Oversikt over personer med tilknytning til arkivene ved ... · Web viewBildet er hentet fra...

Click here to load reader

  • date post

    24-Apr-2018
  • Category

    Documents

  • view

    252
  • download

    15

Embed Size (px)

Transcript of Oversikt over personer med tilknytning til arkivene ved ... · Web viewBildet er hentet fra...

Oversikt over personer med tilknytning til arkivene ved Naturhistorisk museum.

Denne oversikten skal sette personene som er nevnt i, eller er opphavspersoner til, arkivmaterialet som befinner seg ved Naturhistorisk museum i den rette historiske sammenhengen.

Oversikt over personer med tilknytning til arkivene ved Naturhistorisk museum.1

Botanikk4

Axel Blytt4

Matthias Blytt8

Ove Dahl12

Haaken H Gran15

Jens Holmboe18

Dagny Tande Lid23

Johannes Lid25

Bernt Arne Lynge29

Rolf Nordhagen31

Simen Oscar Fredrik Omang34

Hanna Resvoll-Holmsen36

Fredrik Christian Schbeler38

Johan Siebke41

Christen Smith43

Sren Christian Sommerfelt45

Nordal Wille47

Geologi/Paleontologi56

Geologisk museum56

Johan Aschehoug Kir58

Thomas Barth59

Waldemar Christofer Brgger61

Jens Esmark83

Victor Moritz Goldschmidt85

Anatol Heintz89

Natascha Heintz91

Gunnar Henningsmoen93

Balthazar Keilhau94

Theodor Kjerulf96

Hans Henrik Reusch98

Ivan Th Rosenqvist100

Halvor Rosendahl103

Jakob Schetelig104

Nils Spjeldns106

Leif Strmer110

Zoologi112

Emily Arnesen113

Emil Toni Barca115

Edvard K Barth116

Robert Collett118

Laurits Martin Esmark122

Yngvar Hagen124

Johan Huus127

Fritz Jensen128

Nils Knaben129

Johan Koren130

Carl Lumholtz132

Thomas Georg Mnster135

Paul Lyning136

Leif R Natvig137

Nils Johan Teodor Odhner139

Jens Rathke140

Georg Ossian Sars142

Thor Hiorth Schyen145

Johan Heinrich Spalckhawer Siebke147

Peter M. Stuwitz148

Carl Stp-Bowitz149

Sigvart Thorkelsen150

Alf Wollebk152

BotanikkAxel Blytt

Axel Blytt, Axel Gudbrand Blytt, fdt 19. mai 1843, fdested Christiania, dd 18. juli 1898, ddssted Kristiania. Botaniker og geolog. Foreldre: Professor Matthias Numsen Blytt (17891862) og Ambrosia Henriksen (18221900). Gift 17.4.1885 i Bergen med Valborg Wingaard (23.12.18621918), datter av kjpmann, konsul Hans August Wingaard (183673; snn av Oluf Petersen Wingaard, 181267) og Kaja Margrethe Ibsen (f. 1842).

Bildet er hentet fra universitetshistorisk fotobase MUV_8587

Forfatter: Knut Fgri

Axel Blytt lanserte en omstridt teori om sammenhengen mellom de ulike plantetypers utbredelse i ulike deler av landet og klimavekslinger etter istiden.

Blytt var fdt inn i det akademiske, nrmere bestemt naturvitenskapelige, milj ved universitetet i Christiania. Etter examen artium 1860 og et avbrutt medisinsk studium gikk han 1862 helt over til botanikken, og fulgte det flgende r med i salget da farens store, private herbarium ble innkjpt av staten og dannet det reelle grunnlaget for Botanisk museum. Han ble universitetsstipendiat i botanikk 1873 og ekstraordinr professor 1880.

Vitenskapelig bestod det et intimt fellesskap mellom far og snn. Blytt fortsatte farens tradisjon med utforsking av forskjellige deler av Norge ved lange sommerreiser, fra 1863 p egen hnd, oftest alene, rvisst og landsdekkende fra Srlandet til Finnmark. Sogn viet han hele tre somrer (1864, 1865 og 1867). Det er rimelig tro at det tydelige mnster i vegetasjonsfordelingen som han fant langs Sognefjorden, ble utgangspunkt for hans senere synoptiske synspunkter.

1869 publiserte Blytt sin redegjrelse for arbeidet i Sogn, men ellers var hans litterre arbeid i disse rene frst og fremst viet bind 2 og 3 av farens Norges Flora, som han fikk utgitt 1874 og 1876, etter en svrt omfattende revisjon og innfring av det nye materiale som han selv hadde brakt inn. Frst deretter kom hans Forsg til en Theorie.

I motsetning til faren vokste Axel Blytt opp i et norsk botanisk milj. Bare p n tur (187778) tilbrakte han lengre tid ved utenlandske universiteter for perfeksjonere seg i planteanatomi og mykologi, emner som var svrt tynt dekket i Norge. De mange og viktige kontakter han fikk utad, oppndde han frst og fremst ved sine vitenskapelige publikasjoner og de livlige kontroverser omkring dem.

Som vitenskapsmann skilte Blytt seg fra faren frst og fremst ved den vekt han la p det kausale. Mens Matthias Blytt registrerte hvor plantene vokste, stilte snnen sprsmlet om hvorfor de vokste akkurat der. Det grunnleggende problem som Blytt skte belyse i sin forskning ble dette: Hvorfor er Norges plantevekst fordelt slik den er? I virkeligheten var dette en fortsettelse av farens arbeid, men ut fra en mer avansert synsvinkel. 1876 publiserte han (som tidsskriftartikkel) sitt mest kjente arbeid, Forsg til en Theorie om Indvandringen af Norges Flora under vexlende regnfulde og trre Tider. Den vakte slik oppsikt langt ut over Nordens grenser at den allerede samme r utkom som selvstendig bok i engelsk oversettelse. En rekke av tidens kjente naturforskere anmeldte, kommenterte og diskuterte boken og dens teser. Dens problemstilling forble et hovedproblem i norsk botanikk og kvartrgeologi i mer enn 100 r, og frst i vre dager kan man si at det er kommet til en avklaring.

Blytt fant at plantene i Norge fordelte seg i distinkte grupper: n gruppe hrte til i de sommervarme strk stp, en annen i de fuktige vestp, noen fantes over hele landet, andre bare i den srlige delen eller i den nordlige, og ogs fjellplantene viste forskjellige utbredelsesmnstre. Floraelementer kalte han disse gruppene, og selv om de representerer ganske sterke generaliseringer, er floraelementene blitt grunnstammen i diskusjonen om forstelsen av vr planteverdens utbredelse.

For forklare floraelementenes fordeling la Blytt hovedvekten p fuktighetsforholdene, og postulerte en syklisk veksling mellom fuktige og trre klimaperioder etter istiden. Siden de aller fleste plantene ikke kunne ha overlevd i Norden under istiden, mtte de ha vandret inn senere, og alt ettersom de var vandret inn under trre eller fuktige perioder, fordelte de seg tilsvarende.

Blytt la opp til et bredt scenario, der den jomfruelige jordbunnen som istidens breer hadde etterlatt seg i Norge, litt etter litt ble erobret av innvandrende plantegrupper, floraelementer. Frst kom de tlsomme fjellplantene, det arktiske element. De neste som kom, var de alminnelige artene, de som finnes mer eller mindre jevnt fordelt over hele landet det subarktiske element. Under en varm-trr periode var det s de boreale artenes tur til vandre inn og bre seg p stlandet. I den etterflgende periode innvandret fuktighetselskende arter som ikke tlte kalde vintrer det atlantiske floraelement, som er utbredt langs kysten. Deretter fulgte et nytt, subborealt, svrt varmekjrt element vesentlig omkring Oslofjorden, og til slutt et subatlantisk element, som det oppriktig talt aldri ble noen skikk p.

Floraelementenes navn ble ogs overfrt til de tilsvarende tidsrom, slik at man ogs internasjonalt bruker betegnelsene boreal, atlantisk osv. for de ulike tidsavsnitt etter istiden. Det smukke skjema, som iallfall brakte orden i vre planters utbredelse, vakte strid nr det gjaldt forklare denne utbredelsen. Den internasjonale diskusjon flammet opp ganske raskt, og meningene var ytterst delte.

Resten av sitt liv arbeidet Blytt trutt videre med alminneliggjre sin teori. Han trakk inn argumenter ogs fra andre omrder enn den rene plantegeografi. Han tok opp den gamle danske tradisjon med grave seg ned gjennom myrer og registrere vegetasjonens endring for den tid myren hadde besttt. Han trakk inn landets hevning etter istiden. Han fant ogs noen kalktuffdannelser i Gudbrandsdalen, der fossilene i tuffen viste hva som hadde vokst der i de forskjellige perioder. Overalt mente han kunne finne bevis for sine oppfatninger.

Bakgrunnen for Blytts avhandling av 1876 var plantenes utbredelse i Norge. I den internasjonale diskusjonen som fulgte var dette problem lite interessant. Det som fenget, var Blytts id om at det hadde vrt et vekslende klima siden istiden, ikke en jevn klimaforbedring. Ogs for Blytt selv forskjv interessetyngdepunktet seg, og hans diskusjon ble mer klimarettet, som den europeiske diskusjon var det.

Sterkest var motsetningene i Sverige, hvor det var to skilte leirer. (Plante-)geografen Gunnar Andersson hevdet med stor styrke at det siden istiden bare hadde vrt en jevn varmeutvikling frem til et maksimum, etterfulgt av en viss tilbakegang. kologen Rutger Sernander hevdet med like stor styrke den blyttske oppfatning om et vekslende klima. Ved den store styrkeprven under geologkongressen i Stockholm 1909 var det Sernanders oppfatning som ble akseptert, og teorien har siden den gang gtt under navnet BlyttSernanders klimavekslingsteori.

I Norge hadde Blytt sterke forsvarere i Ove Dahl og Hanna Resvoll Holmsen blant botanikerne. P den andre siden stod bl.a. N. F. Wille og hans (og Gunnar Anderssons) elev Jens Holmboe.

Striden dabbet av etter hvert, men kom igjen i forandret utgave, ikke minst gjennom Rolf Nordhagens diskusjon av det arktiske floraelement: Hadde det ogs innvandret, eller hadde det eller en del av det overlevd istiden p isfrie partier? P dette punkt hadde Blytt vrt ganske forsiktig i sine konklusjoner. I dag kan vi se at mye av dette hadde vrt en strid om pavens skjegg. 1800-tallets kunnskaper om klimautvikling o.l. var for skjematiske, og forestillingen om floraelementene som kom marsjerende inn, var umiskjennelig preget av tidens tyske, militre tankegang. Plantene reagerer individuelt, hver av dem har sin egen historie, og moderne funn viser at mange av dem kom til landet lenge fr de etter Blytts oppfatning skulle ha vrt her. Og klimautviklingen hadde ganske visst et forlp omtrent slik Blytt oppfattet den, men for det frste med mange smvariasjoner, ikke bare de store, glatte blgene Blytt for