Ostrakon volum 4

OstrakonOstrakonOstrakon Norsk egyptologisk selskaps bulletin Norsk egyptologisk selskaps bulletin Norsk egyptologisk selskaps bulletin

Volum 4, vår 2012

www.egyptologi.no

Mumiedatabasen IMPACT - Mellom Nilen og Rødehavet - Sørgeritualer

Volum 4, vår 2012

Innhold

2. Fra leder og redaksjon

3. Store norske leksikon: en ny kunnskapsarena for Norsk egyptologisk selskap? Anders Bettum

8. Oversikt over aktiviteter høsten 2012

9. Egyptisk lørdag, Universitetsmuseet i Bergen

11. Undervisning ved UiO og UiB høsten 2012

13. Norsk egyptologisk selskaps reise til London

23. Mellom Nilen og Rødehavet, et kulturland-skap i endring Gidske Andersen, Knut Krzywinski, Richard H. Pierce

35. Se opp for IMPACT! Anne Håbu

39. Akk og ve! Sorgens rituelle kraft Pål Steiner

Forsidebilde: Terrakottamodell av en sørgekone i nå i Louvre (E 2747). Kilde Wikimedia commons.

2

Velkommen til fjerde nummer av Ostrakon!

Vi er igjen glade for å kunne tilby et spennen-

de nummer som viser bredden i fagfeltet. I dette

nummeret får vi høre mer om databaser for mu-

mieforskning, om østørkenens biologi og levekår,

om oppdatering av egyptologifeltet i Store norske

leksikon, og om sørgekoner. Flere av bidragene

ble presentert på fjordårets årssymposium.

Redaksjonen har med dette nummeret blitt

enige om å akseptere noe lengre artikler enn tid-

ligere, delvis fordi det er blitt fremmet et ønske

om det, men også fordi vi på denne måten kan

nærme oss de magiske 50 sidene per nummer

som gjør det mulig å søke om tidsskriftsstøtte hos

Norsk kulturråd. Vi håper også dette vil inspirere

medlemmer og venner av NES til å publisere sine

tekster hos oss.

Deadline for neste nummer er 1. oktober. Vi

tar imot bidrag av alle slag; for eksempel artikler,

bokanmeldelser, reisebrev og leserkommentarer.

Redaksjonen takker for alle bidrag.

God lesning,

Jane Skjoldli & Pål Steiner

[email protected]

Fra lederen

Fra redaksjonen

Volum 4, vår 2012

Kjære alle.

Sumaren er her, og Norsk egyptologisk

selskap lever i beste velgåande. I Oslo meldte

mange si interesse for kurs i egyptisk språk og

religion, og i Bergen har ein hatt sedvanlige

innslag av diverse karakter. Egyptisk laurdag

ved Universitetsmuseet i Bergen må trekkjast

fram som eit spesielt vellukka arrangement.

Dessutan arrangerte NES ekskursjon til

London i mars, der ein besøkte diverse

smalingar. Viktigast av alt var nok besøk og

dialog med «storebror» Egypt Exploration

Society, og går det slik NES ynskjer, er det

ikkje lenge til EES arrangerer studiedag i

Noreg.

Til sist vil eg ynskje Egypt lykke til med val og vegen vidare!

God sumar til alle!

Reinert Skumsnes

3

Volum 4, vår 2012

Store norske leksikon:

en ny kunnskapsarena for Norsk egyptologisk selskap?

Av Anders Bettum

4

I januar i år ble jeg kontaktet av Marte Ericsson

Ryste, som er redaktør for SNL med ansvar for

bl.a. fagportalen Historie. Hun kunne fortelle

at SNL var i gang med en storstilt omorganise-

ring av leksikonet, som bl.a. inkluderte en kva-

litetssikring av artiklene fra den gamle papirut-

gaven før relanseringen av nettleksikonet nå i

2012. Jeg tok umiddelbart på meg oppdraget.

Som 16-åring gjorde jeg mitt livs så langt

største investering. Jeg hadde arvet noen peng-

er etter min oldemor, og Store norske leksikon

hadde en kampanje på det som skulle vise seg å

bli den nest siste utgaven av papirleksikonet.

Hele verket utgjorde 16 bind, inklusiv et nøk-

kelbind. I tillegg skulle jeg få et ettbinds leksi-

kon på kjøpet, dersom jeg bare undertegnet

kontrakten som forpliktet meg til å kjøpe de

øvrige 16 bindene. De flotte skinninnbundne

bøkene med gullsnitt var umulige å motstå, og

jeg undertegnet kontrakten. Arvepengene var

borte, isteden fikk jeg tilsendt en stor pappeske

fra Kunnskapsforlaget en gang i måneden, med

rykende ferske leksikonbind rett fra trykkeriet.

Det var en stor avgjørelse som jeg aldri angret

på.

Da jeg noen år senere begynte å interessere

meg for Det gamle Egypt var Store norske lek-

sikon et selvfølgelig sted å starte. Jeg hadde al-

lerede lest noen skjønnlitterære bøker av typen

«historisk fiksjon» (Pauline Gedge), og ville un-

dersøke nærmere hva som var «historie» og

hva som var «fiksjon» i disse bøkene. Det var

teologen Hans M. Barstad som hadde skrevet

de fleste leksikonartiklene om Det gamle Egypt

og Mesopotamia. Det er det fortsatt.

Nye tider

Kunnskapsforlagets papirleksikon står stadig

på hedersplassen i bokhylla hjemme i stua,

Volum 4, vår 2012

Norsk egyptologisk selskap var fra begynnelsen av tenkt å være en faglig res-

surs for alle som måtte interessere seg for Det gamle Egypt her til lands. Vi

startet veldig tidlig med en diskusjon om hvordan fagbegreper og person- og

stedsnavn burde skrives på norsk, og kom godt i gang med å etablere en

norsk standard for navn på guder og konger. Mange av oss har også diskutert

den åpenbare mangelen på oppdatert norsk faglitteratur om egyptologi, uten

å finne et naturlig forum for en kvalitetshevning på dette området. Det nye,

nettbaserte Store norske leksikon står nå fram som en mulighet med mange

fordeler.

men det begynner å bli lenge siden sist jeg slo

opp noe i det. Wikipedia har for lengst overtatt

som lettvint kilde til faktakunnskap, og disku-

sjonene rundt leksikonets framtid har rast i

norske medier (gå for eksempel til

www.forskning.no og søk på «leksikon»). Det

nye nettleksikonet ligner Wikipedia i format,

med den forskjell at 300 betalte fagpersoner

kvalitetssikrer alle endringsforslag som kom-

mer inn fra publikum. Det som ikke slipper

gjennom sensuren i selve artikkelteksten kan

imidlertid tas med som en diskusjon i et eget

kommentarfelt under hver artikkel. Til forskjell

fra papirutgaven er det ikke lenger noen be-

grensninger på hvor mye stoff hvert fagområde

kan inneholde. Hyper-medie formatet legger

imidlertid noen andre føringer, for eksempel

ønsker man heller flere kortere artikler lenket

sammen enn én lang, det er ønskelig med en

flatere struktur i overskrifts-hierarkiet, og det

oppfordres til en mer utstrakt bruk av bilder,

referanser og lenker både internt i leksikonet

og til andre nettsteder.

I dag har fagområdet Det gamle Egypt 146

artikler, med alt fra flere sider lange

«hovedartikler» om styresett, litteratur eller

religion til korte tekstsnutter hvor oppslagsor-

det defineres med en setning eller to. Etter at

jeg overtok som fagansvarlig har jeg jobbet

mest med å få oversikt og omorganisere de ek-

sisterende artiklene, samt luke ut feil og innar-

beide standarder for datering, skrivemåter, osv.

Det er både litt vemodig og samtidig veldig til-

fredsstillende å gå løs på Barstads gamle artik-

ler, som begynner å bli ganske så utdaterte og

dessuten vitner om en kristen teologisk tilnær-

ming til den gammelegyptiske religionen som

ikke lenger er akseptabel. Men det er ikke bare

Barstad som har bidratt. Her ligger også artik-

ler fra den gamle klassisk filologen Leiv

Amundsen og store navn fra religionsvitenska-

pen som Herman Ludin Janssen, Sigurd Hjelde

og Saphinaz-Amal Naguib.

Norsk egyptologisk selskap som mini-

redaksjon for fagområdet ‘Det gamle

Egypt’

146 artikler høres kanskje mye ut, men når man

begynner å utforske sidene oppdager man

snart at fagfeltet er ganske dårlig dekket. Det er

begrenset hvor mye kapasitet jeg selv har til å

skrive nye leksikonartikler, og det er opplagt at

flere skribenter må involveres dersom en 3000

år lang historie og 200 år med faghistorie skal

dekkes på en brukbar måte. I møte med Marte

Ericsson Ryste luftet jeg idéen om å bruke NES

aktivt som en slags «mini-redaksjon» for Det

gamle Egypt, noe hun var positiv til.

Flere NES-medlemmer har allerede blitt

spurt om å skrive leksikonartikler om deres

respektive fagfelt og fått status som medlem-

mer i mini-redaksjonen. Blant de som har tak-

ket ja er Henrik Torkveen, Kjersti Rønaasen og

Volum 4, vår 2012

6

Reinert Skumsnes. Oppfordringen om å bidra

går imidlertid ut til alle. Gå til http://snl.no/,

opprett en brukerkonto, og sett i gang. Nøl

ikke med å sende inn forbedringsforslag der-

som du har en spesiell forkjærlighet for en be-

stemt farao, epoke, gud, tekst, monument, geo-

grafisk sted eller egyptolog, og ikke er helt for-

nøyd med det som står i leksikonet i dag. Et

«forbedringsforslag» kan være alt fra å rette

opp en skrivefeil til en fullstendig omskrivning

av den eksisterende artikkelen. Man kan også

sende inn forslag til nye artikler eller proble-

matisere «faktakunnskapen» ved å starte dis-

kusjoner i kommentarfeltet under artiklene.

Forbedringsforslag og forslag til nye artikler vil

bli redigert av undertegnede, og legges så fort-

løpende ut på sidene.

Honorert publisering

For unge akademikere som vil opp og frem her

i verden kan det være avgjørende å vise til pub-

likasjon av fagstoff. Selv populærvitenskapelige

artikler kan være vanskelig å få publisert, sær-

lig innen et så lite fagfelt som egyptologi hvor

det er så få publiseringskanaler. Publisering på

for eksempel Wikipedia er lite attraktivt fordi

det er så anonymt, og fordi det en har skrevet

neppe overlever uka før det har blitt skrevet

over av noen andre. Til forskjell fra mange and-

re nettleksikon kommer forfatterens navn ty-

delig fram på SNL. Dersom man har redigert

mer enn 30 % av en artikkel, blir man ført opp

som medforfatter. Eksistensen av en fagansvar-

lig sørger også for at bidragene har en mye

lenger levetid enn på Wikipedia. Det er også

svært tilfredsstillende å se bidraget på «trykk»

nærmest umiddelbart etter innsending, og

oppleve at det blir lest, redigert, kommentert

og diskutert «live» fra dag én. SNL har inklu-

dert morsomme funksjoner som «Hva skjer i

leksikonet nå» på forsiden, hvor du kan følge

den kontinuerlige aktiviteten i leksikonet. Man

kårer også «ukas artikkel», som en gulrot for

forfattere av nye artikler. Nevnte jeg at redak-

sjonsmedlemmene blir honorert? –De som bi-

drar i vår egyptologiske «mini-redaksjon» vil

bli honorert med kr 434,67 pr. 1000 endrede

tegn, med et tak på 20 000 tegn. Honoraret ut-

betales på slutten av året. Er man aktiv på side-

ne får man altså publisert i en av landets vik-

tigste kunnskapskanaler, man får umiddelbar

respons og mottar et julegratiale på opp imot

9000 kroner. En bedre «deal» er det vanskelig å

få som norsk egyptolog!

Jeg har kost meg veldig med denne jobben

de månedene jeg har drevet med det. Mye kan

gjøres i sofaen hjemme på kveldstid med lapto-

pen i fanget, som å lese artikler eller kommen-

tarer og rette opplagte feil. Så langt har det

vært sparsommelig med faglige bidrag på side-

ne andre enn mine egne, noe som for så vidt

har passet godt i startfasen. Nå er det imidler-

tid klart for litt mer «action» på sidene. Først

ut er Kjersti Rønaasens nye artikkel om Ma’at,

Volum 4, vår 2012

7

som publiseres så snart Norsk nettleksikons

nye web-profil er klar. Jeg håper så mange som

mulig fra NES-miljøet vil bidra, både som for-

fattere, kritikere og lesere.

Min visjon for fagområdet Det gamle Egypt

på SNL er at det det skal bli en grundig, oppda-

tert og autorativ kilde for faktakunnskaper om

Det gamle Egypt, til glede for skoleelever og -

lærere, journalister og alle de som vil sjekke

hvor mye Pauline Gedge eller Wilbur Smith

egentlig vet om egyptisk historie. Jeg kan også

se for meg at gode SNL artikler kunne vært tatt

i bruk i undervisningen ved universitetene i

Bergen og Oslo. Studentene finner uansett

fram til slike kilder, og nå har vi mulighet til å

gi dem et skikkelig innhold. Like viktig er nett-

stedets potensielle funksjon som levende fo-

rum for alle egyptologi-interesserte i Norge.

Sist men ikke minst ønsker jeg meg en artikkel-

samling som reflekterer norsk egyptologisk

forskning og faghistorie.

Ønsker du å delta i mini-redaksjonen for

fagområdet Det gamle Egypt på Store norske

leksikon? Skriv til [email protected].

Volum 4, vår 2012

Store norske leksikon er drevet av prosjektet

Norsk nettleksikon. Norsk nettleksikon er star-

tet av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen, og job-

ber for spredning av kunnskap på Internett.

Norsk nettleksikon overtok driften av Store

norske leksikon fra Kunnskapsforlaget i oktober

2010.

Fra Om Store norske leksikon. (18.04.2012) i Store nors-

ke leksikon. Hentet fra hjemmesiden.

http://snl.no/Om%20Store%20norske%20leksikon

8

Volum 4, vår 2012

Bilder: 1. Petrie @EES, 2. Egypt-samlingen, KHM i Oslo 3. Shali-fortet i Siwa, av willytronics / Wikimedia commons , 3. Stillbilde fra Prinsen av Egypt

August: Bergen (Ad-Fontes).

«Petrie, the Man Who Discovered Egypt» Vi viser BBC dokumentaren fra 2012 om den berømte arkeologen Flinders Petrie. Fil-men er produsert i samarbeid med Egypt Exploration Society, og forteller historien bak mannen som utviklet de første vitenskaplige kronologier for Egypt og Levanten, og som gikk mot strømmen i sin søken etter egypternes hverdagsliv i en tid da arkeologer flest var på skattejakt.

20. September: Oslo, KHM

Under arrangementet Henrik Bull inviterer: vennskap vin og viten, en kulturell kveld i historisk museum vil Anders Bettum snakke om sin avhandling, Liv død og gjenoppstandelse. «Religiøs symbolikk i den lagvise oppbygningen av egyptiske mumier». September: Bergen

Siri kleppe forteller om Isis i faraoisk tid og i antikken.

Oktober, Bergen

Synnøve Thue forteller om byer og urbanisering i Egypt og omegn.

Deler av programmet for høsten er under planlegging. Både i Oslo og Bergen tilbys det un-

dervisning i Egyptisk språk ved universitetene; mellomegyptisk ved UiO og koptisk ved

UiB (se side 12-13). I Bergen holdes klubbkvelder hver måned med filmer og foredrag. Følg

med på nettsidene og Facebook-gruppen for oppdatert informasjon, endringer kan fore-

komme.

Desember, Bergen.

Vi viser animasjonsfilmen Prinsen av Egypt, med en kort innledning om synet på Egypt i bibelske kilder av Jane Skjoldli.

November, Bergen

Årsmøtet vil arrangeres i Bergen i november, i Universitetsmuseets kulturhistoriske sam-linger. Har du lyst til å bidra? Meld din interesse på våre Facebook-sider eller til [email protected]!

Program for høsten 2012

http://www.egyptologi.no

http://www.facebook.com/pages/Norsk-Egyptologisk-Selskap/122900994500265

9

Volum 4, vår 2012

Egyptisk lørdag på Universitetsmuseet i Bergen

For tredje år på rad inviterte Universitetsmuseet i Bergen til egyptisk temadag. Den 14. april var De

kulturhistoriske samlinger fulle av Egypt-relaterte aktiviteter for store og små. Ved tidligere egyp-

tiske dager har enkeltmedlemmer av NES blitt invitert til å holde korte foredrag for de besøkende.

Nytt av årets arrangement et tettere samarbeid mellom NES og universitetsmuseet, hvor lokallaget

i Bergen var med på planlegging og gjennomførelse av dagen. Et tettere samarbeid mellom NES og

museet tjener begge; museet kan gi sine besøkende et faglig sterkt tilbud, og NES får mulighet til å

nå ut til et større publikum.

Årets egyptiske lørdag hadde et delt program for

barn og voksne. På den måten kunne voksne la

barna delta i egyptiske eventyr om de faglige inn-

leggene ble for lange. For barna var det høytles-

ning av egyptiske myter og eventyr, samt et skred-

dersydd Osiris-mysterie hvor barna fikk lage et

Osiris-bed fylt med bomull og frø. Som vanlig

gjennomførte man også de avsluttende ritende for

mumifisering av en fisk, som over de foregående

40 dagene hadde blitt tørket ut i et bad av salt. Vi-

dar Edland og Lisa Vanvikaas, som viste og forklar-

te mumifiseringsprosessen for publikum, har også bygget en nydelig kopi av en av samlingens mu-

miekister for fiskens videre reise. Mumifiseringen er et fengende skue både for store og små, inspi-

rert av et lignende opplegg utført jevnlig med kyllinger ved kulturhistorisk museum i Oslo.

Hovedbidragene fra NES var en stand i lobbyen og tre foredrag. Foredragene vi holder her er po-

pulærvitenskaplige. Vi tok sikte på å lokke frem en dypere interesse og engasjement for det gamle

Egypt hos de besøkende med engasjerende og eggende tema. Vidar Edland snakket om pyramider,

Reinert Skumsnes om klær og Pål Steiner om fest og lek i det gamle Egypt. Foredragene ble godt

mottatt, og vi håper vi med dette har gitt grobunn for spirende interesse hos alle som var til stede.

Etter fordragene var det duket til mat fra Egypt og omegn i Krypten, museets stemningsrike kjeller.

Som tidligere år hadde publikumsavdelingen laget et utvalg av lekre egyptiske småretter. Vi takker

for samarbeidet og gleder oss til egyptisk lørdag neste år!

Engasjerte barn lager Osiris—bed formet som Osiris’ oppstykkede kropps-deler, blant annet et øye og en hånd.

10

Volum 4, vår 2012

Tekst: Pål Steiner

Bilder: Eli Kristine Økland Hausken

Over: Vidar Edland viser stolt frem fisken som ble mumifisert for anledningen.

Under: Pål Steiner forteller ivrige deltakere om fest og lek i det gamle Egypt

Over: Vidar Edland og Lisa Olivia Vanvikaas viser og forklarer hvor-dan de gamle egypterne utførte mumifisering .

Under: Bordet er dekket med deilig mat fra Egypt og omegn!

11

Undervisning ved Universitetet i Oslo høsten 2012

Våren 2012 har vært et spennende semester for egyptologi-interesserte i Oslo, med undervisning i i

både religion og språk. Overraskende nok ble det rekordoppslutning på begge kursene, noe jeg har

beskrevet i detalj annetsteds.

Dessverre kan vi ikke forvente at egyptologien får like stor plass til høsten. REL 2270 - Midtøstens

religioner i gammel tid tilbys bare annethvert vårsemester, og blir følgelig ikke aktuelt igjen før i

2014. Når det gjelder språk, søkte vi instituttet om å få bruke Henrik Torkveen som timelærer for et

20 studiepoengs kurs i gammelegyptiske hieroglyfer på bachelor nivå (REL 3181). Dessverre fikk

søknaden avslag. Jeg kan imidlertid bruke av min egen undervisningstid neste semester og holde

kurset selv. Det blir selvfølgelig ikke det samme uten Henrik, men jeg synes vi skylder de entusias-

tiske studentene vi har hatt dette semesteret en mulighet til å ta eksamen. Jeg regner med at kurset

vil bli organisert som en lesegruppe hvor vi møtes en gang i uka og går gjennom utvalgte tekster i

fellesskap. Fokus vil da ligge mer på religionshistorie og filologisk metode enn på grammatikk.

En morsom konsekvens av vårens oppslutning rundt egyptologien i Oslo er at Senter for Islam- og

Midtøstenstudier har fått øynene opp for oldtiden. Senteret har foreslått å vie en av sine fredags-

seminarer til dette temaet. Datoen for seminaret er enda ikke bestemt, men det blir neppe før til

høsten.

Anders Bettum

Volum 4, vår 2012

Hieroglyfer fra Seti 1. grav, (AN228263001 ) © The Trustees of the British Museum

http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/senter/islam-og-midtostenstudier/aktuelt/saker/2012/oldtidsstudier.html

12

Volum 4, vår 2012

Undervisning ved Universitetet i Bergen høsten 2012

€N€KOYCDq) €CBO - --

€TMNTPMNKHM€ VIL D U lÆRE KOPTISKf

H osten 2012 vil det bli underviSi i koptisk

ved rdigionsvitcoskap (AHKR). Koptisk

representerer den siste &sen av det egyptiske

sprlk, da hieroglyfisk skrift var pl \Id ut av

bruk, og van e En rundt år 300-1000 evt.

Spd ket gjØT bruk av del grc::skc alfabetet med linebokstavCI" fra dcmotisk egyptisk.

Vi skal fokusen:: på dialekten Sahidisk, som

hadde Slorst litterært nedslagsfelt.

Det v:ar spesielt de kristne som gjorde bruk

av koptisk, og språket er fremdde5 li turgisk

språk i den koptiske kirken. Viktige tidlige

skrifter, som Thomasevangdiet, Eordigger

kun i sin hdhc:t p5 koptisk, sammen mal

e n rekke kj c: n c rskc: tekster En Nag

H ammacli biblioteket, som Johannes '

hemmelige bok og Filipscvangdiet. Vi

besitte r agsa sentrale tekste r innen

Manikc:isrnc n og d e t cgy pli s kc

klostervesenet.

......... , .... "'.- ...... "' .... , .... " .... ~·,y.""r' ' ... v.~,....,...., ... 'Y .... , ... , """ .. .... ~\ .. ,,.~ ... , •• -r;"'" """''-'I'''~,""", t'~", ......... n""''fTO' ,"'fli , r <' -..... ~' ...... n'--r">d\ .......

I r .... '_ ' ... " ... . ~~:->.,,;.~y.., ... ~ .... ~~ .:.

..... . (. T-.\. " (U· ~N Nt',.. ., .... no lrY(tl>N

....... _ ....... ~C"_>m_'""!~"-

.;&. ... .-............... _ · • .o.l~<1'rNoOo-!.I "''''-QC ,nv.-.....: _ ..... · .... _nno:uø...e- rY.

.,J..t(' ~~""'CU"'",",,''''''''·'~ .,.. rtn.-... n .. r-o{' n_"""h? ..... · V" .. "'1Wf'UfI .. <I"t'"f_"'~""""''''''f ~ .. ~ ..... tOT_-'_ .. _ ... (.Ol"! TfIC'f"uof"'l~..,...,.., Of ....... r

• tVf ..................... A.f

Koptisk bor va:re av in tc:rc:sse for alle som er opptatt

av egyptisk språk, bibelen, tidlig kristendom og antikken

generelt.

HTIP:j / J.M P/KOPTISK FAGETS NETTSIDE

[email protected] RETT EVENTUELLE SPØRSMÅL PÅ E- POST TIL FAGANSVARLIG

http://j.mp/koptisk

mailto:[email protected]

13

Det var lagt opp til et tett program av aktivite-

ter. Mandag 26. mai møttes seks NES medlem-

mer på trappen til British museum for første

post, som var et besøk ved museets hovedsam-

ling. Med vår bakgrunn fra forskjellige egypto-

logiske felt, arkeologi, historie og religionshis-

torie, kunne vi dra nytte av hverandres spesiali-

seringer. Besøket ble derfor svært lærerikt for

alle. Synnøve loset oss gjennom samlingen og

gav oss innholdsrik bakgrunnsinformasjon om

hvordan samlingen ble til. Pål fortalte om my-

Volum 4, vår 2012

Norsk egyptologisk selskaps reise til London

Guppen samlet foran inngangsdøren til magasisnene på British Muse-um. Fra høyre: Jane, Siris, Frode, Synnøve, Pål og Reinert. Norsk egyptologisk selskap har lenge

ønsket å arrangere ekskursjoner til

byer med viktige egyptologiske sa-

mlinger. I år passet det svært godt å

reise på en første tur til London, da

Synnøve Thue studerer til sin mas-

tergrad ved University College Lon-

don (UCL). Hun introduserte NES for

fagmiljøet i byen. I reisefølget var

Frode Lyngbø, Jane Skjoldli, Pål Stei-

ner, Reinert Skumsnes, og Siri M.

Kleppe.

14

Volum 4, vår 2012

Siri og hennes mor, Randi leter gjennom skuffer på Petrie museum of Egyptian archaeology.

15

ter på Shabakasteinen, og Reinert tok for seg

kunsthistorie som dateringskriterium. Siri var

på kontinuerlig jakt etter Isis som hun skrev

bacheloroppgave om i samme semester.

Etter lunsj var det tid for å spasere til vår

storebror, Egypt Exploration Society, sitt ho-

vedkontor. Kontoret ligger bare noen kvartaler

unna, i en liten idyllisk sidegate med tidligere

industrihus omgjort til moderne private boli-

ger. Vi ble møtt av en svært gjestfri Chris

Naunton, som for kort tid siden be ansatt som

direktør for selskapet. Han gav oss et foredrag

om selskapets historie, nåværende aktiviteter

og satsingsområder. Naunton hadde akkurat

vendt tilbake fra inspeksjon i de ulike utgrav-

ningslokalitetene som EES driver, og gav oss

full oppdatering. Spesielt interessant var Angus

Grahams arbeid i Luxor, som indikerer at The-

ben under Amonhotep III gjennomgikk store

endringer. Byens nye planløsning kan til og

med ha vært forbilde for Akhenatons nye ho-

vedstad Amarna noen år senere. Vi ble ellers

vist rundt i lokalet, og ikke minst i det omfat-

tende biblioteket. Det ble diskutert mulighete-

ne for å samarbeide om en EES studiedag i Ber-

gen. Dagen ble avsuttet med god mat og drikke

i fargerike Soho.

Volum 4, vår 2012

Bilder til venstre: University College London. Lunsj i parken utenfor UCLs arkeologiske institutt. Skuff med smykker og skuff med shabtier på Petrie museum of egyptian archaeology.

Bilder til høyre: Synnøve, Frode og Jane i Petrie-museet. Besøk ved utstillingen for levantinsk arkeologi UCL, arkeologisk institutt.

16

Volum 4, vår 2012

17

Volum 4, vår 2012

Tidlig tirsdag morgen gav Synnøve omvis-

ning på UCL, og vi besøkte biblioteket og det

arkeologiske institutt, som også har en fin sam-

ling av arkeologisk materiale. Inne på campus

ligger også Petrie-museet som vi fikk ha for oss

selv hele formiddagen. Vi ble tatt i mot av Tra-

cey Golding, som gav oss en omvising og en

introduksjon til Flinders Petrie, og til samling-

ens innhold og historie. Ellers fikk vi frie tøyler

til å studere samlingen i detalj, med fri adgang

til skuffer og skap. I motsetning til British Mu-

seum er hele Petrie-samlingen tilgjengelig i ut-

stillingslokalet. Den inneholder funn gjort av

legendariske Petrie, og består i hovedsak av

hverdagslige gjenstander. Ved siden av store

mengder keramikk, var samlingen av klesplagg

særlig oppsiktsvekkende, og spesielt inntrykk

gjorde en hvit tunika innvevd med gulltråd fra

Det gamle riket. Svettemerker i drakten gav en

særlig følelse av nærhet, til tross for de 4500 år

som har gått siden plagget ble brukt.

Neste post på programmet var av flere sett

på som turens høydepunkt. Tilbake på British

Museum, denne gang for å besøke selve sam-

lingen som er lagret i magasinene, ble vi tatt i

mot av Derek Welsby som er kurator for den

nubiske samlingen. Welsby tok oss med forbi

bibliotek og studieplasser, og inn i det første

magasinet, som var en stor hall hvor organisk

materiale lagres. Her oppbevares enorme

mengder kister som står stablet i hyller, og

Bilder over: Gruppen samlet utenfor UCL arkeologisk institutt.

Under: NES utforsker levantinsk keramikk på arkeologisk institutt.

Bilder til på neste side:

Øverst: Besøk hos Egypt Exploration Society. Direktøren Chris Naunton forteller om selskapets historie og pågående prosjekt.

Under: Jane, Frode og Pål studerer keramikk i Petrie museet.

18

Volum 4, vår 2012

19

skap fulle av statuer og møbler av tre. Vi besøk-

te så magasinet for keramikk og deretter ett for

papyrus, hvor vi vikk se nærmere på den be-

rømte matematiske Rhind-papyrusen. Det var

særlig spennende da Welsby tok oss med til

laboratoriet hvor hans egne funn fra Sudan

forskes på. Til forskjell fra Egypt er det fremde-

les unntaksvis mulig å ta med gjenstander ut

fra Sudan. I laboratoriet hadde de ellers flere

hundre menneskelige levninger som akkurat

hadde blitt fraktet ut fra Sudan, og vi fikk en

lærerik introduksjon om forskningen. Hans

kollegaer undersøkte der og da en kropp. Nok

en gang skapte klær engasjement, og vi sparket

i gang en aldri så liten diskusjon om den dødes

sosiale tilhørighet og levekår. Besøket ved mu-

seet ble avsluttet i kjelleren hvor tyngre gjen-

stander oppbevares. Der står det rader av Sakh-

met-statuer, steler og fragmenter fra monu-

menter. Vi fikk se (og høre) nærmere på stein-

gongonger og bergkunst fra Sudan. Under hele

besøket ble vi oppfordret til å vende tilbake til

samlingen for å studere og forske på de store

mengdene av upublisert materiale, en anled-

ning som NES medlemmer ikke bør la gå fra

seg.

Turen var svært vellykket og gav mersmak!

Volum 4, vår 2012

Bilder, Øverst: Reisefølget foran inngangen til British Museum. Midten: Reinert undersøker titler på en falsk dør. Underst: Siri og Jane studerer malerier fra Nebamuns grav. Bilder på neste side, øverst: Synnøve forteller om samlingens historie. Neste side, under: Pål forteller myten om soløyet foran Amonhotep 3.s Sakhmetstatuer.

20

Volum 4, vår 2012

21

Current Research in Egyptology 2012

I tilknytning til Londonturen passet noen på å få

med seg konferansen Current Research in Egypto-

logy. Dette er en årlig konferanse for unge fremad-

stormende egyptologer, som i år ble holdt i Bir-

mingham. Det var omkring 60 foredragholdere for-

delt over tre dager som tematisk dekker de fleste

felt i faget. Pål Steiner og Reinert Skumsnes holdt

innlegg om henholdsvis amarnatidens ikonoklasme

og dronningers rolle i Det gamle riket. Sistnevnte

vil du kunne lese mer om i neste nummer av Ostra-

kon.

Slike konferanser er en viktig arena for nettvers-

bygging og for å holde seg oppdatert på forskings-

fonten. Det var mange interessante bidrag, men på

ingen måte avskrekkende. Norge hevder seg bra.

Kjekt var det også å kjent med vår danske kollega

Rune Olsen som i sitt bidrag utdypet om rollen til

medjayene.

Av foredragene vil vi trekke frem blant annet

Ken Griffith som med støtte fra Egypt Exploration

fond rekonstruerer dødeboksfragmenter i sentids-

graven til Karakhamon i Asasif. For hvert fragment

som graves frem søker Griffith etter ord i Thesaurus

Linguae Aegyptiae, og kan med dette verktøyet på

få sekunder identifisere hvilket kapittel fra dødebo-

ken fragmentet stammer fra. Daniel Soliman pre-

senterte Leidens forskning på symboler og identi-

tesmerker på ostraka i Deir el Medina. Sist, men

ikke minst var det interessant å høre Tony Leahy

som presenterte sitt livsverk om øverstepresten i

Heliopolis.

Volum 4, vår 2012

Bilder, over: Pål i Petrie museum, Reinert i British Museum.

Neste side: Reinert vandrer i Petrie museet.

http://aaew.bbaw.de/tla/index.html

http://aaew.bbaw.de/tla/index.html

22

Volum 4, vår 2012

23

I det som engang het Etbai, landområdet mellom Nilen og Rødehavet i Egypt

og Sudan, har de lokale Bejastammene formet og holdt i hevd et kulturland-

skap over tusener av år. Her finnes mange kulturminner som vitner om de

pastorale nomadenes - først kalt Medjay, så Blemmyes, nå Beja – og deres in-

teraksjoner med omliggende kulturer, først de egyptiske kongedømmer, men

ikke minst grekerne og romerne. Ytre faktorer har endret seg, men hele tiden

har det vært en stabil kjerne av landskapsskjøtsel og ressursutnyttelse knyttet

til den nomadiske livsførselen. Sentralt i denne tilpassingen til det tørre land-

skap er bruken av naturressursene, spesielt akasietreet. Hva skjer med dette

landskapet når menneskene som har formet det i stadig større grad forsvin-

ner eller endrer sin bruk?

Mellom Nilen og Rødehavet,

et kulturlandskap i endring

Gidske L. Andersen,

Uni Miljø, Uni Research

Knut Krzywinski,

Institutt for Biologi,

UiB & Uni Miljø, Uni Research

Richard H. Pierce,

Professor emeritus UiB

Volum 4, vår 2012

Fig. 1. Facsimile i EES sin samling ‘birds in Acacia’ fra graven til Khnumhotep II i Beni Hasan. Malt i 1891 av M W Blackden. © Egypt Exploration society.

24

Volum 4, vår 2012

Figur 2: Kart over Etbai med omtrentlig stammeinndeling (stammeinndeling modifisert etter Manger, 1989).

, ,

o 62,5125 250 375 500

~~~_~-~ __ "'''''''liiiiliiiiliiii~''''''~i Kilometers

Projection: Geographie Datum: WGS84

1\1

A

{:? Sleder nevnt i tekslen

Nilen

r--I '----

D D

Internasjonale grenser

Omstridt område

Stamme territorium omtrentlige grenser

25

Etbai

Det østlige Sahara tilhører verdens største, tør-

reste og varmeste ørken. Ordet ørken, (desert)

har sin opprinnelse i det latinske desertum og

indikerer absolutt fravær av mennesker: De

fleste assosierer ørken med uendelige uberørte

og ugjestmilde områder av sand og sanddyner.

Men det meste av Sahara er grus og fjellørken.

Begrepet kulturlandskap indikerer dessuten et

landskap formet av menneskers bruk og skjøt-

sel gjennom lang tid. Umiddelbart høres det

derfor ut som en selvmotsigelse å snakke om

ørkenen som et kulturlandskap, men ørkenen

er et mangfoldig biomiljø og langt fra ubebodd.

Etbai ligger i fjellene øst for Nilen i et ørken-

landskap som er frodigere enn områdene vest

for Nilen (den vestlige ørken; figur 2). Det skyl-

des blant annet at fuktig luft fra Rødehavet fra

tid til annen presses opp over fjellene og skaper

dugg og oreografisk nedbør. Rødehavsfjellene

strekker seg gjennom hele Etbai, fra Eritrea i

sør til nord i Egypt, og skaper med sine opp til

2000 m høye fjell og dype daler lokale fuktig-

hetsgradienter. Under regnstormer kan de tør-

re elvedalene eller wadi’ene, drenere så mye

vann at de flommer og i sjeldnere tilfeller druk-

ner folk og dyr. Selv sjeldne men mindre flom-

mer resulterer i lokal fuktighet og wadiene liv-

nærer permanent en overraskende mengde

trær, hovedsakelig akasietrær (figur 3).

I dette området lever ulike grupper av pasto-

rale Beja nomadestammer: i sør Beni Amer,

Hadendowa, Amar Ar, Bisharin og lengst nord

Ababda (se figur 1). Disse har streifet omkring i

dette landskapet i flere tusen år - og Macaza

lengst nord, i flere hundre år. Gjennom sin

bruk og skjøtsel av naturressursene har de for-

met det som i dag kan karakteriseres som et

kulturlandskap.

Et kulturlandskap blir til

Det tar tid å forme et kulturlandskap. I et regi-

onalt perspektiv er det indikasjoner på at den

nomadiske pastoralismen utviklet seg allerede

for 5500 år siden, da Sahara tørket ut etter en

Volum 4, vår 2012

26

ca. 5000 år lang, fuktigere periode, også omtalt

som det grønne Sahara. Fra denne tiden er det

funn etter det som muligens er den første se-

songavhengige bevegelsen med tamme dyr i

Acacus-fjellene i Libya. En rekke arkeologiske

og arkeobotaniske undersøkelse i den vestlige

ørken viser hvordan savannelandskapet gradvis

tørket ut og etterlot i vest noen få områder

med permanent vegetasjon. Selv om det er få

undersøkelser i øst som fokuserer på den fukti-

ge holocen-perioden, vitner blant annet funn

fra Sodemein Cave og Tree Shelter i det nordli-

ge Etbai om menneskelig aktivitet og dyrehold

i et langt frodigere miljø. Det er grunn til å tro

at savannevegetasjonen i Etbai strakk seg et

godt stykke lengre nord enn i den vestlige ør-

ken på denne tiden.

Med tørken trakk vegetasjonen seg sammen

i de mest gunstige dalene og fuktkrevende ar-

ter forsvant sammen med gress og annen un-

dervegetasjon. Tettheten av busker og trær

minket til slik den er i dag med fra noen ti- til

hundre-meter mellom enkelttrær. Større områ-

der måtte nå til for å livnære samme mengde

dyr. Store nedbørshendelser ble nå sjeldnere og

selv om gress og urter er foretrukket som beite,

krevde det etter hvert stor innsats og tilbake-

legging av lange distanser for å få tilgang til

det. Trærne derimot er der hele tiden og repre-

senterte en stabil ressurs. Det er derfor enkelt å

forstå at trærne ble den essensielle ressursen i

de lange, tørre periodene som er regelen i dette

ørkenlandskapet.

Mens den vestlige ørken ikke lenger egner

seg for en pastoral nomadisme, er naturforhol-

dene i Etbai fortsatt godt egnet. Et av de få per-

manente sporene dette levesett etterlater seg

gjennom tidene er gravkulturen. Dessuten gir

også enkelte historiske kilder oss en idé om

hvem det var som streifet i dette området den

gangen. De tidligste kildene nevner gruppen

Medjay, et pastoralt folk som assosieres med

den såkalte Pannegravkulturen. Mens man tid-

ligere kun kjente disse gravene fra Nildalen er

det nå klart at langt de fleste finnes spredd i

ørkenområdene i Etbai. De fleste pannegravene

Volum 4, vår 2012

27

er små og uanselige steinringer men det finnes

overgangsformer til de mer dominerende sylin-

derformete gravene som kjennetegner den

gresk-romerske perioden (figur 4). Ørkenfolke-

ne kalles i denne perioden for Blemmyer og

står både i opposisjon til og samhandler med

Nildalens folk. I denne perioden trekker de el-

lers spredte nomadiske gruppene noen ganger

sammen og skaper tettsteder, driver gruver og

kontrollerer karavanerutene. Blemmyene vide-

refører den gamle egyptiske religion og benyt-

ter templer i fjellene. Men vi kjenner også til at

de hadde avtale med og fikk ta med seg gude-

statuer til årlige religiøse festligheter. Blem-

myenes gravkultur ser ut til å vare helt inn i

den islamske perioden.

Vårt innblikk i fortiden starter med nåtiden.

Observasjoner i dagens Etbai gir oss et ramme-

verk for å pusle sammen bitene fra en fragmen-

tert fortid til en plausibel, om enn mangelfull

tankemodell. Dagens tilgjengelige opplysning-

er, både skriftlige og arkeologiske, så vel som

de vi kan tenke oss til gjennom sammenlignba-

re etnografiske studier, kan med rimelighet tol-

kes dithen at dagens befolkning i Etbai deler en

mange tusen år lang felles historie og kultur-

arv. Dette gjelder så vel livsstil og økonomi

som forhold til «naboer» i Nildalen.

Vi forestiller oss at disse folkegruppene had-

Volum 4, vår 2012

Figur 4: Akerataheil - den områdespesifikke sylinderformete gravtypen som kjennetegner Blemmyenes gravskikk i den gresk-romerske perioden.

Bilde på foregående sider: Figur 3: Et typisk wadi landskap med aka-sietrær, fra Wadi Diib nord i Etbai (se Figur 2 for lokalisering).

28

de en lignende pastoral økonomi, muligens

først basert på kveg og senere på hold av sauer,

geiter og kameler, hele tiden tilpasset en grad-

vis uttørking av landskapet. Vi forestiller oss at

deres sosiale relasjoner har vært tuftet på

grunnleggende slektskapsnettverk, formet og

utviklet gjennom møter som mante frem grup-

peidentiteter som var funksjonelle på flere ni-

våer. Disse identitetene viser seg i skriftlige kil-

der som merkelapper, ofte vanskelige å feste til

spesielle arkeologiske rester. Uten strengt re-

sonnement og tilfeldige funn ville vi ikke ha

kunnet hevde at disse merkelappene virkelig

ble brukt av ørkenboerne selv og at de ikke var

kunstige og skapt av utenforstående.

En forbindelse mellom Beja, Buja og Blem-

my virker sikker, selv om vi ikke kan være sik-

ker på at gruppene de henviser til var på sam-

me nivå, som for eksempel slekt, stamme, alli-

anse eller sammenslutning. Sammenhengen

med Medjay er fortsatt ikke fullt så sikker men

alle fire gruppene er trygt forankret i Etbai.

Det er således sterke indikasjoner på at det

har vært en kulturell kontinuitet i Etbai i flere

tusen år, i et naturmiljø som har tilbydd til-

strekkelig naturressurser til å opprettholde et

nomadisk levesett. Over tid har dette formet

dagens kulturlandskap.

Skjøtsel gjennom hele livet fra frø til

frukt

Trær generelt og akasietreet spesielt er en

svært viktig komponent både i ørkenens øko-

system og i det nomadiske levesettet (se tekst-

boks). Dette gjenspeiles i utsagn som «når det

siste treet forsvinner kommer jordens under-

gang», eller «Akasie kan leve uten regn. Uten

akasietrær vil det ikke være noe liv i ørkenen.

Ingen vil være i ørkenen da.». Ørkenens folk

høster ikke bare godene som trærne byr, det er

lange tradisjoner for en aktiv skjøtsel. Allerede

i Det egyptiske nye rike (1600 fvt.) finnes det

illustrasjoner som viser hvordan trær blir skjøt-

tet gjennom beitebruk, risting med gjetersta-

ven og styving – akkurat slik vi fremdeles ser

det i dagens Etbai (figur 5). I sin enkleste form

består gjetingen kun av å føre dyrene rundt i

landskapet mens de beiter litt her og der på det

som finnes av busker og trær, og i sjeldnere til-

feller gress og urter. Men i de tørreste periode-

ne er vegetasjonen begrenset og gjeterstaven

brukes da til å riste greiner slik at blader,

blomster eller belger faller ned (figur 4). Belge-

ne er det mest verdsatte fôret og blir høstet,

lagret og spesielt gitt til ungdyrene.

En annen mer omfattende form for høsting

av fôr er å klatre opp i treet og hogge av grener

av en viss størrelse som ikke er tilgjengelige ne-

denfra (figur 5). Slik styving av treet gjøres van-

ligvis med jevne mellomrom, men ikke oftere

Volum 4, vår 2012

29

Volum 4, vår 2012

Figur 5: Skjøtsel gjennom tusener av år. Øverst: Skjøtsel av trær i Det egyptiske nye rike (ca. 1600 f.v.t.). Nederst: De samme skjøtselsformene - beiting, risting og styving - praktiseres den dag i dag.

Acacia tortilis: Acacia tortilis er det mest utbredte og dominerende treet i hele Etbai. Disse

akasietrærne skaffer mennesker og dyr skygge, brensel, fôr og materiell til redskaper og byg-

ging. Men aller viktigst er at de er tilstede når ingenting annet kan gro. Med lange røtter, dypt

plantet i fuktige jordlag overlever trærne mange år uten nedbør. I kortere perioder kaster de

bladene, men størstedelen av året er treet grønt, og dyrene kan forsyne seg av treets viktige

fôrprodukter – bladene, knoppene, blomstene og belgene. Sammen med disse godsakene og en

deilig svalende skygge i et ellers hett landskap blir treet et tiltrekkende landemerke for tamme

og ville dyr. Strøfall på bakken og gjødsel fra dyrene forbedrer jorden under treet og holder på

natteduggen. Trærne er en viktig forressurs for ville og tamme dyr og nærings- og vannforhold

skaper positive ringvirkninger på flere næringsnivåer. Enkeltstående trær blir derfor ofte med

god grunn sett på som små øyer av biodiversitet.

30

enn annethvert år, og i enkelte områder kun på

en viss tid av året. Frekvensen må ikke være

hyppigere enn at treet bærer frukt mellom hver

gang; det vil si annethvert år eller sjeldnere.

Trær som ser ut til å tørke ut blir også

«behandlet» med styving. Oftest kommer det

nye, grønne skudd og kronen fornyes. Noen

sier at hvis treet ikke styves blir det for topp-

tungt og kan velte i sterk vind eller under en

flom, og i verste fall dø. Styving er derfor ikke

bare en aktiv skjøtselsform for å høste fôr, men

også for å forynge og forlenge treets levetid.

Skjøtsel av treet starter allerede i de tidligste

livsstadiene. Frø fra husdyrgjødsel spirer best

og siden frøplantene er svært sårbare, ikke bare

for tørken, men også for beite og nedtramping

blir de tatt vare på. Å miste det ene eller de få

grønne skuddene som sikrer vekst av røttene

slik at treet kan få jevnere eller stabil tilgang til

vann kan være dødsstøtet for det lille treet.

Derfor kan man se frøplanter/ungtrær som er

inngjerdet med steiner, kanskje med noen tor-

nete greiner på toppen for å hindre beite.

Senere beskytter smågreiner hovedstammen

mot ringbarking ved gnaging av spesielt bei-

tende esler og harer. Når ungtreet har blitt så

høyt at beitepress nedenfra minker er neste

skjøtselsfase «omskjæring» (figur 6). Alle side-

greiner på nedre delen av stammen blir fjernet

for at: «treets hovedstamme skal styrkes og gi

treet bedre vekst». Slik blir treet formet av

skjøtsel og bruk. Et velskjøttet tre er slik flora-

en beskriver det med en eller to hovedstammer

som er fri for smågrener opp til der kronen

starter. Kronen er ofte klart definert med en

nedre grenhøyde som er bestemt av hvor høyt

opp kamelen selv kan nå de grønne bladene.

Hvis treet styves ofte er ikke alltid kronen vel-

definert, men bare en duskete ansamling av

nye grønne grener (se også figur 5). Stopper

skjøtselen opp er det synlig på lang avstand

(figur 7).

Det brennes i ørkenen

Produksjon av trekull basert på de spredte

trærne har vært sett på som den viktigste faren

for ressursene og livsgrunnlaget til den noma-

diske befolkningen. Det er imidlertid flere må-

ter å lage trekull og ikke alle er like ille. I for-

bindelse med styvingen blir grenene liggende

igjen å tørke på bakken mens bladene raskt blir

spist. Grenene er en viktig brenselsressurs for

husholdningen, og kan enten brukes som de er

eller brennes til trekull som lettere kan fraktes.

Trekull er spesielt aktuelt fra de større grenene.

Den eldste metoden for å produsere trekull er

sannsynligvis nettopp den som i Sudan kalles

ferkabas på det lokale Beja språket. Tørr ved

samles og settes fyr på i et bål. Når forbren-

ningen er kommet passelig langt blir den stop-

pet ved å rake trekullbiter ut av bålet til avkjø-

ling eller ved å legge på sand.

I områdene med god kontakt og kommuni-

Volum 4, vår 2012

31

kasjon til byer, og dermed et nesten umettelig

kommersielt marked for trekull, er andre og

mer effektive metoder i bruk. Den vanligste av

disse blir kalt kamina (caminus på latin betyr

ovn), og ble sannsynligvis introdusert til områ-

det av romerne. For romerne var Etbai svært

viktig for gjennomgående handelsruter og som

kilde for verdifulle bergarter som granitt og

porfyr, metaller som gull og kobber, og edelste-

ner som smaragd/beryll. I forbindelse med dis-

se aktivitetene var store mengder energi på-

krevd, til alt fra å koke mat, til bad, og til smed-

og gruve-arbeider. De romerske enhetene had-

de egne smeder og trekullbrennere. Studier av

trekullfunn fra romerske installasjoner indike-

rer at kullet ble produsert ved kamina. Meto-

den og forberedelsene er teknisk mer krevende

enn ferkabas, men utbytte er større og veden

kan være i større biter og trenger heller ikke

være (helt) tørr. En siste metode som først ble

observert i 2011 kalles deeb og er en videreut-

vikling av kamina-metoden, men i motsetning

til denne er deeb en permanent grop og kan

brukes flere ganger. Det blir da lettere og lage

kull og flere trær kan hugges og brennes.

Et kulturlandskap i endring

Bejaene i Etbai har aldri levd helt isolert eller

utelukkende av sine dyr, men har til en hver tid

samhandlet med folk utenfra. Det nomadiske

levesettet er fleksibelt og har alltid utnyttet de

mulighetene som fantes. De drev tidvis jord-

bruk i Nildalen eller i innlandsdeltaer som

Gash og Tokar. De var soldater for dem som

Volum 4, vår 2012

Figur 6: «Omskjæring» av det unge treet, for å styrke det, øke veksten og gi det en ønsket form optimal for senere bruk.

32

ville betale for deres sverd eller var

«gjestearbeidere» slik som i dag i havnen i Port

Sudan.

I dag er Etbai i endring og spesielt i den

egyptiske delen preges utviklingen av moderni-

sering, sedentarisering og innflytelse fra en sta-

dig økende turisme, der de i dag også finner

noe arbeid. Blant Ababda i nord har folk flest

bosatt seg enten i byene langs kysten eller Nil-

dalen. Kun få Abadi-familier driver fortsatt

med dyrehold i fjellene og de beveger seg lite,

men det er likevel ikke kommet så langt som

blant Macaza som lever nord for Ababda (se

figur 2) der det nå ikke er noen familier igjen i

fjellene. Noen få er å finne langs kystslettene

og lever av turisme. I motsetning til Beja-

stammene og Ababda kom Macaza hit fra Saudi

bare for noen hundre år siden. Deres avhengig-

het til trærne er tydeligvis mindre enn Bejaenes

og de har nå helt sluttet med sitt tradisjonelle

levesett. Dette bærer trærne preg av (se figur

7). Myndighetene og maktapparatet legger byr-

der til et allerede vanskelig levesett for Ababda

og Bishari i Egypt. Militæret er sterkt tilstede

og ser knapt at de er gjester i et gammelt kul-

turlandskap. To store nasjonalparker er oppret-

tet men siden miljømyndighetene synes å ha

misforstått menneskets rolle i dette landskapet

er det lagt restriksjoner på den tradisjonelle

bruken av trær. Ikke bare nomadene men også

trærne og landskapet som sådan lider under

denne mangel på kunnskap.

Volum 4, vår 2012

Figur 7: Slik ser treet ut etter at skjøtselen har stoppet opp.

33

Figur 8: Allerede på 60-tallet tok Corona satellitten bilder med ca. 2 meters oppløsning og sammen med kartlegging i felt ca. 40 år senere er det tydelig hvilke trær som har forsvunnet i perioden. I dette tilfellet viser bildene 2 lokaliteter med stor negativ endring (se Figur 1 for lokalisering). De svarte prikkene i bildet fra Abu Ghusun viser trær utenfor lokaliteten (avgrenset av stiplet linje). .

Volum 4, vår 2012

Historiske miljødata fra den kalde krigen: Frigitte, høyoppløselige «spion»- bilder fra den ame-

rikanske CORONA-satellitten, som opererte mellom 1965 og 1972, har vist seg å være en verdi-

full kilde til å studere miljøkonsekvenser av de endringsprosessene, klimatiske og sosio-

kulturelle, som har pågått i Etbai de siste 40-50 årene. Siden kortlevde urter og gress kommer

og forsvinner igjen i forbindelse med nedbør, er det nettopp endringer i populasjoner av tørke-

tålende trær som er den beste indikatoren på langtidsendringer i landskapet. Studier viser at

trærne blir flere hundre år gamle og vi vet også at forholdene for etablering av nye trær opp-

står ytterst sjeldent og er en flaskehals. På CORONA bildene kan vi se enkelttrær, og sammen

med kartlegging av trærne i felt, gjerne supplert med data fra andre satellittbilder tilgjengelig

via f.eks. Google Earth, kan analyser i geografiske informasjonssystemer (GIS) gi et godt bilde

av hva som har skjedd de siste ca. 50 årene. Studier i den egyptiske delen av Etbai viser at ho-

vedtrenden er en sterk reduksjon i antall trær (figur 8). På de fleste av de undersøkte lokalite-

tene i perioden 1965-2003 overgår antallet døde trær langt antallet nye trær. Dette kan skyldes

menneskelig aktivitet eller klima. Mye tyder på at klima ikke har skylden.

34

I Sudan derimot kan man fremdeles finne

tradisjonell nomadisk pastoralisme i langt stør-

re grad, men antallet tradisjonelle nomader i

fjellene reduseres kraftig fra år til år. Selv om

tørke oftest blir nevnt som en grunn til at folk

gir opp den nomadiske driften, kan det virke

som at sosio-økonomiske faktorer som margi-

nalisering, fattigdom, urbanisering og globali-

sering er bakenforliggende og langt viktigere

årsaker. Selvsagt må disse sees opp i mot det

klimatiske bakteppe der lange tørker og stor

variabilitet er normalt og gjør det vanskelig å

skille normal klimatisk variasjon fra endring.

Det er derfor høyst usikkert om man kan spore

noen klimatisk endring. Når eldgamle teknik-

ker for å leve med og i gjentatte og lange tørre

perioder forsvinner, blir det også vanskelig å

leve under slike klimatiske forhold. Med da-

gens utvikling vil det nomadiske levesett sann-

synligvis forsvinne også fra denne delen av Et-

bai, og det vil påvirke kulturlandskapet og mil-

jøet på lang sikt.

Akasietrærne vil neppe helt forsvinne men

trærne og landskapet vil gradvis endre karakter

ved at det eldgamle levesett i ørkenlandskapet

forsvinner. Og kanskje er vi snart, for første

gang på flere tusen år, tilbake til et ørkenland-

skap i ordets opprinnelig forstand – et land-

skap tomt og ubeboelig for mennesker

Anbefalt litteratur:

Andersen, G. L., 2007, Long-term dynamics of

wadi trees in a hyper-arid cultural landscape,

Universitet i Bergen, Bergen.

Barnard, H. & K. Duistermaat (red.), i trykk,

The History of the Peoples of the Eastern Desert,

Cotsen Institute of Archaeology.

Hobbs, J. J., 1989, Bedouin life in the Egyptian

wilderness. University of Texas Press, Austin,

Texas.

Krzywinski, K. & R. H. Pierce (red.), 2001, De-

serting the desert a threatened cultural land-

scape between the Nile and the sea, Alvheim og

Eide Akademisk Forlag, Bergen.

Murray, G. W., 1967, Dare Me to the Desert, Al-

len & Unwin, London.

Sidebotham, S., M. Hense & H. M. Nouwens.

2008, The Red Land: The Illustrated Archae-

ology of Egypt's Eastern Desert, The American

University in Cairo Press, Kairo.

Tregenza, L. A. 2004, The Red Sea Mountains of

Egypt and Egyptian Years, The American Uni-

versity in Cairo Press, Kairo.

Volum 4, vår 2012

35

SE OPP FOR IMPACT! Av Anne Håbu

I juli 2011 mottok Kulturhistorisk museums direk-

tør et brev fra Western Ontario University i Ca-

nada, med spørsmål om museet ønsket å delta på

et prosjekt ved navn IMPACT: Radiological

Mummy Database. Saken ble videreformidlet til

meg med et ønske om at jeg kunne se på prosjek-

tet og vurdere om det var av interesse. Grunnen

til dette er at jeg i 2003 undersøkte og konserver-

Volum 4, vår 2012

Kulturhistorisk museum bidrar

med scan og røntgenbilder av en

av sine egyptiske mumier i den

verdensomspennende mumieda-

tabasen IMPACT. Denne nyoppret-

tede databasen har til hensikt å

samle alle radiografiske opptak av

mumier for sikker bevaring og

tilgjengeliggjøring for forskning

innen feltet.

Figur 1. Kvinnemumien “Nofret” slik den er utstilt i Kulturhistorisk

museum i dag. Mumiemasken som er plassert på hodet tilhører ikke

mumien originalt, men ble funnet oppi kisten sammen med denne da den

kom til Norge i 1889. Foto: Kulturhistorisk museum.

36

te en mumie i forbindelse med utstillingen

«Mumien lever! Evig liv i det gamle Egypt», og

dermed opparbeidet noe kompetanse innen

feltet. Prosjektet så interessant ut, og jeg anbe-

falte at vi skulle bidra.

Hva er IMPACT?

IMPACT står for Internet-based Mummy Pictu-

re Archiving Communication Technology, og

går ut på at alle institusjoner som har i sin be-

sittelse røntgen eller CT-scan av mumier skal

kunne legge dem inn i en sentral database. IM-

PACT, som drifter databasen, vil sørge for sik-

ker oppbevaring og forvaltning av dette billed-

materialet. Hensikten med prosjektet er ifølge

nettsiden deres som følger:

“The IMPACT Radiological Mummy Database

is a large-scale, multi-institutional collabora-

tive research project devoted to the scientific

study of mummified remains, and the mummi-

fication traditions that produced them,

through non-destructive medical imaging

technologies.

IMPACT focuses on the body, made artifact

through cultural or natural intervention, in

bioarchaeology, epidemiology, and social ar-

chaeology studies of past human societies and

their genetic and cultural descendants.”

IMPACT er plassert ved University of Western

Ontario, Department of Anthropology og

består av to databaser:

PACs database som består av radiologiske

data, dvs. CT-scan og røntgen. Her er store

datamengder lagret på serveren, brukeren kan

se en grafisk representasjon uten å måtte laste

ned store mengder originale data. Dette sparer

brukeren for spesialisert programvare eller å

måtte ha stor lagringskapasitet, samtidig blir

også dataene og bidragsyterens opphavsrett

(intellectual property rights) beskyttet. Denne

databasen er tilgjengelig for forskere som har

fått innvilget søknad om et vitenskapelig

forskningsprosjekt av IMPACTs forskningsko-

mité.

Context database der informasjon samles

vedrørende mumienes proveniens, datering,

mumifiseringsdetaljer, metriske- og non-

metriske tester, skader, restaureringer og asso-

sierte artefakter. Denne databasen er tilgjenge-

lig for alle.

Komiteen som vurderer søknadene om bruk

av PACs database består av representanter fra

University of Western Ontario, Quinnipiac

University, Canadian Museum of Civilization

og St. Luke’s Mid America Heart Institute.

Kulturhistorisk museums bidrag

Ved Kulturhistorisk museum har vi to egyptis-

ke mumier, Dismutenibtes og en kvinnemumie

Volum 4, vår 2012

37

uten identitet, som vi kaller «Nofret». I 2003

ble «Nofret» røntgenfotografert og CT-scannet

som en del av konserverings- og dokumenta-

sjonsprosessen i forbindelse med at den skulle

stilles ut. Vi har nå digitalisert CT-scannene og

røntgenbildene som da ble tatt. CT-scannene

skulle i utgangspunktet være digitaliserte, men

en teknisk feil da opptakene ble gjort førte til

at vi kun har røntgenbilder av hvert opptak, ca.

450 i alt. Disse opptakene ble digitalisert i de-

sember 2011, og er oversendt IMPACT, sammen

med skriftlig dokumentasjon av mumien, som

røntgenrapporten, katalogtekst fra utstillingen

samt relevante deler av en artikkel skrevet av J.

Lieblein i 1890, i forbindelse med den første

undersøkelsen.1

Det er et mål at museets andre egyptiske

mumie, prestedatteren Dismutenibtes, også

skal undersøkes, dokumenteres og konserveres.

Det samme gjelder en peruansk mumie i muse-

ets eie. Denne mumien har i motsetning til de

Figur 2. Tverrsnitt av “Nofrets” hodeskalle. Merk hvordan bihulen

på venstre side er åpnet for påfylling av flytende harpiks,

sannsynligvis i to omganger. R på bilde står for right, altså mumiens

høyre side. Opptak: Sentrum Røntgeninstitutt.

Volum 4, vår 2012

38

to egyptiske mumiene aldri vært åpnet. Dette

vil da heller ikke være nødvendig med dagens

teknologi, den kan undersøkes på en ikke-

destruktiv måte ved hjelp av røntgen og CT-

scan. Alle fremtidige data fra disse mumiene vil

bli oversendt IMPACT.

Hva vil IMPACT bety?

Når store mengder data og billedmateriale av

mumier blir samlet og tilgjengeliggjort sikres

forskere en unik mulighet til å skaffe en over-

sikt over og dessuten bedrive komparativ forsk-

ning innen feltet. En felles database vil også

forenkle samarbeid mellom forskere på tvers av

institusjoner og landegrenser. En annen årsak

til at IMPACT er av stor verdi er at databasen

prøver å samle alle gamle radiografiske opptak

av mumier, og derved sørge for at de ikke går

tapt. Mumier har blitt røntgenfotografert i om-

trent hundre år, og mange museer innehar eld-

re billedmateriale som er lite kjent.

Det er liten tvil om at IMPACT representerer et

stort steg fremover innen den grenen av egyp-

tologi som involverer forskning på mumier.

Men en database blir ikke større enn den

mengde informasjon som legges inn i den. Der-

som alle museer og forskningsinstitusjoner på

et internasjonalt plan tar ansvar for å bygge

opp disse databasene ved å bidra, vil de ulike

fagmiljøene kunne få et enestående verktøy til

bruk i forskningen. Forhåpentligvis vil IMPACT

kunne komme til nytte innen det norske fag-

miljøet også, og det er å håpe at Kulturhistorisk

museums bidrag vil være med på å åpne noen

porter i den forbindelse.

1. Takk til Henrik Torkveen som har oversatt denne teksten

på en utmerket måte.

Referanser

Lieblein, Jens 1890, “Om en af H.M. Kongen til

det etnografiske Musæum skjænket ægyptisk

Mumie” Forhandlinger (Det Norske videnskaps-

akademi) Bind nr: 1890 no. 5.

http://www.impactdb.uwo.ca

Anne Håbu

Konservator NKF-N

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Volum 4, vår 2012

http://www.impactdb.uwo.ca/IMPACTdb/Index.html

39

Akk og ve! Sorgens rituelle kraft

Volum 4, vår 2012

Reinert Skumsnes

Et sentralt konsept i det egyptiske begravelsesritualet var den dødes transfigurasjon, som

skulle gjøre det mulig for den døde å blant annet vandre fritt ut fra gravkammeret til dags-

lyset. Ritualet opprettholdt livet, og var en forutsetning for en vedvarende kontakt med

levende slektninger. Til tross for dette var overgangsritualet inn i døden preget av kvin-

ners sørgeriter (fig. 1), hvor sørgesanger fremmet en skjebne som sto i diametral kontrast

til ritualets formål. Her beskrives et dystert alternativt verdensbilde, med svært negative

skildringer av døden. Hvorfor inkorporerte egypterne slike dystre skjebner i sine ritualer

og i sin kunst?

Av Pål Steiner

40

Sørgeritualer

Sørgekoner har alltid hatt en sentral plass i

egyptisk religion. Små terrakottafigurer som

sannsynligvis forestiller sørgekoner ble plassert

i graver allerede i predynastisk tid, en praksis

som man også finner igjen i den romerske peri-

oden (tekstboks, s. 45). Det er imidlertid først

og fremst i graver fra overgangen mellom det

18. og 19. Dynasti vi finner bilder og tekster som

skildrer sørgeritualer. I gravscener ser vi hvor-

dan sørgende kvinner, og av og til menn, jamrer

og bærer seg samtidig som prestene utfører sine

ritualer. Under munnåpningsritualet som blir

utført foran graven får vi innblikk i denne dyna-

mikken som utspiller seg mellom de sørgende

og prestene (fig. 2). Vi kan med stor sikkerhet

fastslå at bildene skildrer ritualer som faktisk

ble utført. Den rituelle praksisen blir beskrevet

også i ikke-rituelle tekster, som for eksempel i

en harpesang sunget under gravfester.

Du har sett disse begravelsesprestene kledd i

sine panterskinn. De heller libasjoner på bak-

ken. Deres brød er offerbrød. Sangerinnene er i

tårer (når) deres mumier stilles opp fremfor Ra

og deres mennesker er i jammer. (Fra Neferho-

teps grav, TT50, Hari 1985: pl. 27)

Her får vi også et lite innblikk i hvem som del-

tar. Prester utfører ritualer. Sangere gråter,

mens den avdødes mennesker jamrer. Sistnevn-

te er sannsynligvis slekt og venner. Prestene og

sørgesangerne er derimot profesjonelle aktører

i denne sammenhengen. Men hva betyr det

egentlig at man sørger ved en begravelse? Vi

kan anta at de følelsesmessige utbruddene er

utrykk for virkelig sorgfølelse, men samtidig vet

vi hvordan menneskers utløp for sorg, sørging,

er nedfelt i tradisjoner. I Egypt, i oldtiden som i

dag, kan sørging være ritualisert adferd som

dirigeres av profesjonelle gråtekoner. Jeg har

nylig utforsket denne tematikken fra et kompa-

rativt perspektiv i en artikkel i Khaos (Steiner

2012), og vil her se nærmere på sørgeritenes

plass i egyptiske begravelsesritualer. Hvorfor gis

de sørgende så stor plass i ritualene? For å

komme nærmere et svar skal vi først se på hva

bildene av sørgende kommuniserer til dem som

gjester graven, deretter skal vi se nærmere på

hva sørgekonene kommuniserer til de øvre ritu-

aldeltagerne.

Sørgeritualenes visuelle kommunikasjon

Deltagelse i en begravelse er et uttrykk for til-

hørighet til den avdøde. Derfor er hvem og hvor

mange som deltar et uttrykk for den avdødes

plass i samfunnet. I tillegg tyder enkelte tekster

på at dette synliggjorde hvor godt likt en per-

son var. Med tanke på at det neste steget den

døde tok etter bisettelsen var reisen i det hinsi-

dige, mot domstolen foran Osiris, kan det godt

tenkes at de sørgende utgjorde en klar de-

monstrasjon på den dødes gode livsførsel. De

Volum 4, vår 2012

Figur 1. Sørgekoner i Ramoses grav i Theben (TT 55), Dynasti 18. Gruppen av sørgende står ved veien hvor gravfølget passerer. Her gråter barn, unge piker, og en eldre dame. Foto. The Yorck Project: 10.000 Meisterwerke der Malerei, 2002. Wikimedia Commons.

41

med både bilder og tekst i flere graver i Theben,

men er kanskje best bevart i Neferhoteps grav

(fig.3). En tydelig sosial struktur kommer til

syne i bildet av bisettelsen. Ved inngangen til

graven er mumien stilt opp på høykant og tre

prester utfører et offer og renselsesritual. En

kvinne, den dødes kone Meritra, omfavner mu-

miekisten. To tjenestepiker kneler ved offerga-

vene. Lenger unna mumien, bak presten som

heller ut libasjoner, opptrer en forsamling sør-

gende kvinner og menn i en kaotisk klynge. Det

er blitt antatt at alle i forsamlingen er profesjo-

nelle sørgende (Wickett 2010: 145), men det er

mer trolig at gruppen består av slekt, venner og

naboer av den døde. Innad i denne forsamling-

en er kjønn ikke en faktor. Tvert imot ser det ut

til at slike klynger skaper sosialt samhold, inti-

mitet og likhet mellom forskjellige mennesker,

kvinner og menn, eldre og yngre (jf. fig. 1-3).

Volum 4, vår 2012

sørgende kunne således underbygge den dødes

mulighet å ende opp med vektskålene i balan-

se. En slik kobling mellom sørging og moral

kan vi gjenkjenne i en didaktisk tekst, også den

fra Det nye riket. Her står en formaning:

Du skal ikke overse dine «naboer» (på) dagene

av deres nød, dersom (du vil at) de skal omgi

deg i [ditt øyeblikk?] . Du skal ikke feire din

fest uten dine «naboer», dersom (du vil at) de

skal omgi deg med jammer på dagen for begra-

velsen. (Hagen 2005: 136)

Ordet som her er oversatt som naboer» (sAHw),

impliserer ofte et avhengighetsforhold og lar

seg derfor gjerne bedre oversette med det eng-

elske «dependants». Det er altså ansatte i hus-

holdingen og tilsvarende som jamrer omkring

den døde. I selve sørgesangen, som vi snart vil

se nærmere på, omtales den døde som «en som

var rik på mennesker», og det er nettopp dette

poenget bildet her formidler.

Slike beskrivelser stemmer godt overens

Figur 2. Amenemopets bisettelse, Theben (TT41), overgangen mellom Dynasti 18-19. Over: Munnåpningsritual. Under: Statueprosesjon. Fra Assmann 1991, pl. 40.

42

Antropologer omtaler slike grupper som sorg-

fellesskap.

To kvinner bak forsamlingen i Neferhoteps

scene skiller seg imidlertid ut med sine stiliser-

te positurer. Det er sannsynlig at disse to er ri-

tuelle eksperter som leder forsamlingen inn i

sorg. Deres sang, som er gjengitt under, skaper

en dyster ramme av lidelse som omkranser for-

samlingen. Det er betegnende at kvinnene her

titulert «respondenter» (wSbwt), som i overset-

telse samsvarer med den moderne tittelen gitt

andrestemmen i moderne sørgeritualer i Luxor

(jf. Wickett 2010: 27).

Lengst bak, plassert ved elvebredden, men

allikevel del av den samme sørgescenen, er en

forsamling sørgekvinner med jenter og sped-

barn. Deres korte sang er stort sett ødelagt,

men det som kan leses gir oss en pekepinn på

hvem de er.

Den som gråter for deg er en ungjente som ikke har

en mor. …

Veklage er på hennes armer.

Hennes beskytter sover.

Volum 4, vår 2012

Figur 4. Sørgende kvinner og barn med spedbarn i fatler ved elvebred-den. Fra Khaemhats grav i Theben (TT57), sent i Dynasti 18. ©Schott-Archiv (Ägyptologie der Universität Trier), nr. 1975.

Kvinner og barn med spedbarn.

Flokk sørgende, både menn og kvinner. Ledet av to ”respondenter” lengst til venstre.

Prest utfører renselse. To tjenerinner sørger.

Neferhoteps kone Meritra omfavner mumien foran graven.

Figur 3. Nefrerhoteps bisettelse (TT49), sent i Dynasti 18. Satt sammen fra Davies 1933, pl. 23-24.

43

Her er det en annen klasse av personer som

kommer til orde. Disse kvinnene ser ikke ut til

å være del av familien, men har allikevel et for-

hold til den avdøde som de omtaler som be-

skytter (fig. 4). Sett i sammenheng med den øv-

rige gruppen av sørgende ser vi hvordan fysisk

avstand fra den døde fungerer som markør for

sosial nærhet. I bildet beveger vi oss fra enken,

via storfamilien, til profesjonelle sørgekoner, og

lengst bort til andre i samfunnet. At også fattige

foreldreløse sørger over Neferhotep er et reto-

risk grep i bildenes visuelle kommunikasjon,

men også i ritualets kommunikasjon, forutsatt

at bildene forestiller tilnærmet virkelige ritua-

ler. På denne måten fremstilles Neferhotep som

filantrop; alle sørger for Neferhotep. Dette er en

alternativ måte å kommunisere den dødes livs-

førsel og moralitet, noe som ellers ble formidlet

i selvbiografiske inskripsjoner. I slike biografier

omtaler den døde seg selv i standardiserte ter-

mer: «Jeg har gitt brød til de sultne, klær til de

nakne. Jeg har forsørget mine brødre» (Hayes

1947), eller mer ekstravagant, «Jeg er visselig en

støtte for de gamle, en amme for barn, en som

snakker på vegne av foreldreløse, og et varmt

skjul for den som er kald i Theben» (Simpson

1974: pl. 14).

Vi ser altså hvor viktig det er å ikke bare stu-

dere ritualet som et ritual, men også som bilder

av et ritual. Bildene i graven er kommunikasjon

om den døde fra den døde. Ritualet underbyg-

ger den dødes eksemplariske livsførsel, med det

resultat at han kommer inn i det hinsidige hvor

han dømmes i positiv favør og får en plass i

evigheten. I tillegg formidler det bildet av ritua-

let det samme for besøkende ved graven, som

må tenkes å ville utføre offerkult for ham på

grunn av hans kommuniserte verdighet. Visuell

retorikk kan altså forklare tilstedeværelsen av

de forskjellige grupperingene som deltar i ritua-

let. Vi kan omtale dette som ritualets ytre reto-

rikk. Ritualet har imidlertid også en tilsvarende

retorikk som blir kommunisert i deltagernes

adferd og i sørgesangenes tekst.

Sørgesangenes tematikk: Mellom klage og

anklage

I begravelsesritualet for Neferhotep vises hvor-

dan hans kone, Meritra, omfavner mumiekisten

foran graven mens prestene utfører sine ritua-

ler. Meritra har ansiktet tett opp til mumiens

maske, nærmest i et kyss. Nedtegnet over hen-

ne er hennes hjerteskjærende veklage til sin av-

døde mann:

Jeg er din søster Meritra.

Å, du store person!

Ikke forlat Meritra!

Er din tilstand god, far?

Er det virkelig bra at du skilles fra meg?

Hvorfor gjør du dette?

Skal jeg vandre alene?

Men, se! Skal jeg følge etter deg?

Å, han som elsket å prate med meg!

Du er stille!

Du snakker ikke!

Volum 4, vår 2012

44

Sørgekoner hadde også en plass blant gravgods. Terrakot-

tafigurer av sørgende er funnet til alle tider. Fra predynas-

tisk tid har vi figurer av kvinner, tilsynelatende med fugle-

hoder. Ettersom Isis som sørgekone omtales som glente,

kan figurene forestille henne. Figurene holder armene i

været, og er kledd i et hvitt skjørt, akkurat slik som sør-

gekoner. I senere tider har figurene form som jamrende

kvinner, som oftest med en hånd til hodet (jf. forsiden).

1. Predynastisk figur. Brooklyn Museum. (07.447.505 ),. 2 . Peli-

zaeus museet (5467) romersk tid. 3-4: Første mellomtid,

KMKG - MRAH (E.7119B). 5. Bahariya-oasen, grav 54, romersk

tid. Foto: Kenneth Garrett.

Ettersom tekstene er nedtegnet i nyegyptisk

språkdrakt, istedenfor mellomegyptisk som er

vanlig i gravinskripsjoner, får tekstene en

muntlig karakter. Meritras ord, ansikt til ansikt

med den døde, beveger seg fra personlig tiltale,

nærmest som om hun forventer å bli gjenkjent

av ham, over til anklagende (virtuelle) spørs-

mål, som om dette er noe den døde selv har

valgt. Det skapes en aura av tilstedeværelse og

spontan dialog mellom den døde og de etterlat-

te. Mot slutten går ordene over i resignasjon,

når hun bekrefter mumiens livløshet. Samtidig

som dette pågår, utfører prestene livgivende

ritualer, men effekten av disse er ikke synlig for

Meritra. En lignende resignasjon kan gjenkjen-

nes hos de to kvinnene som sitter på knærne

ved offerbordet foran mumien. Deres ytringer

er korte:

Vår hyrde har blitt tatt bort fra oss.

Han forlater sine tjenere.

Den store forsamlingen av sørgende naboer og

venner ledes, som vi har sett, av to kvinner.

Tittelen «sangere» som ellers er brukt om de

som leder sørgeritualet viser oss at tekstene ble

sunget. Tittelen «respondenter» som er brukt

her indikerer at sangen er antifonisk, hvor de to

synger vekselvise ytringer, enten med hverand-

re eller med enken. Respondentene synger på

vegne av de øvrige sørgende, og har med sik-

kerhet som oppgave å fremskynde sorg hos for-

samlingen gjennom dystre skildringer. Her er

det tale om relativt formaliserte sørgesanger,

Volum 4, vår 2012

45

som mangler den intimiteten som vi gjenkjen-

ner i Meritras ord.

Ytring av respondentene:

Jammer! Jammer!

Intakt! Intakt! Intakt! Intakt!

Veklage uten ende!

Akk, for et tap!

Den gode hyrde går mot evighetens land.

Du har blitt båret bort!

Han som var rik på mennesker.

Du er i landet som elsker ensomhet!

Han som elsket å strekke beina for å gå.

Er hemmet, bundet, murt inne!

Han som var rik på fine linklær,

som elsket klær.

Ligger i gårsdagens forkastete klær!

Sangen bygger på motsetninger, og skal forstås

som en vekselsang mellom respondentene. Til-

svarende antifon struktur er typisk for sørge-

sanger i flere kulturer, og er et karakteristisk

trekk i sørgesanger av Isis og Neftys fra gresk-

romersk tid. Selv om de to respondentene ikke

identifiseres direkte med gudinnene her, er det-

te et tolkningsnivå som må ha vært påtakelig

for deltagerne. Teksten er følelsesmessig ladet,

men intonasjon og kroppslig fremførelse spiller

med sikkerhet en like stor rolle som selve orde-

ne. Denne siden av ritualene er ikke synlig i

gamle gravmalerier, men etnologer har kunnet

observere hvordan dyktige sørgekoner på et

øyeblikk kan bringe tilhørere (og etnologer) inn

i en dyp sorgtilstand. Sørgekonenes dramatiske

fremførelse styrer i praksis deltagernes sorg, og

deres formål er nettopp å bringe de andre sør-

gende til tårer (Gamliel 2010: 80). Det blir sagt

at en skikkelig sørgekone i dagens Egypt skal

kunne få stein til å gråte, forteller Wickett

(2010: 107).

Sangens tekst vektlegger motsetningen mel-

lom hvem den døde var i livet og hans nåvæ-

rende tilstand. Som Meritras ord står også res-

pondentenes sang i kontrast til munnåpningsri-

tualet som prestene utfører, noe Lüddeckens

(1943: 114) også bemerket i sin studie av denne

sørgesangen. Det eneste positivt ladete ytringen

i sangene er det fire ganger gjentatte ordet

«intakt» (aD), som synes å henspille på mumi-

ens legemlige intakthet, og som er et gjennom-

gangselement i sørgesanger. Men ordet kan

også bety oppstykket. Sørgesangene fokuserer

altså på de negative sidene av døden i motset-

ning til det som man normalt antar er ritualets

formål og gravens funksjon, nemlig å sikre den

døde et godt etterliv. Meritra står tett opp til

sin manns mumie mens hun leter etter livstegn

og kaster ut spørsmål som aldri vil bli besvart.

Den døde er urørlig og stille. Kontrastene kom-

mer enda sterkere frem i respondentenes sang.

Her beskrives dødsriket som «landet som elsker

ensomhet», mens den døde i sin tilstand som

mumie er «hemmet, bundet og murt inne».

Utover det 19. Dynasti kan man finne tilsva-

rende dystre beskrivelser av etterlivet. Få steder

skildres den dødes skjebne så uhyggelig som i

Volum 4, vår 2012

46

graven til Nefersekheru i Zawyet Sultan. En sce-

ne i denne graven viser den dødes mumie som

ligger utstrakt på en båre (fig. 5). Ved siden av

mumien sitter den dødes kone Mutnofret i to(!)

bilder, en på hver side av kisten. Hun sitter på

kne og holder en hånd foran ansiktet. Med til

venstre i bildet er også to glente-prestinner og

andre sørgende kvinner. Som i Neferhoteps bi-

settelse, hvor sørgekoner og Meritra synger

vekselvis, så har vi også her en vekselsang mel-

lom enken Mutnofret og klagekonene.

Mutnofret sier:

Kapteinen har gått ned i stillhet.

Den våkne er falt i søvn.

Natten er søvnløs.

Han er trett hver dag.

Klagekonene (lit. kvinnene som sitter) sier:

Huset i vest er dypt og mørkt.

Ingen dør, ingen vindu, er i det.

Ingen solskinn til å lyse opp.

Ingen nordavind til å roe hjertet.

Solen står ikke opp deri.

De vil ligge stille hver dag ,

fordi mørket er også om dagen.(?)

Akk og ve! Intakt!

Måtte den gode få innånde luft!

Mutnofret sier:

Den høylytte er stille. Han snakker ikke.

Den selvbevisste er ubevisst.

Den ordrappe(?) er en som sover;

som legges (i ro) for evigheten. Å!

(Klagekonene sier):

Akk og ve!

Å! Det som sengen som er under deg gjør,

det har din amme gjort.(?)

Måtte hun vende deg rundt og vekke (deg)

(fra) din søvn så du våkner og hører min

stemme!

Bortrøvet er hyrden til evighetens land,

uendelighetens by.

Bortgjemt er de som er i Vest og vond er

deres tilstand.

Hvor holdt tilbake er (ikke) han som har

vandret hen til dem.

Han kan ikke fortelle om sin tilstand.

Han hviler på sin ensomme plass.

Evigheten tilbringer han i mørke.

(Osing 1992: 54-57, pl. 36)

Volum 4, vår 2012

Figur 5. Mutnofret sørger over sin mann Nefersekheru i hans grav i Zawyet Sultan. Utklipp fra Osing 1992: 54-57, pl. 36.

47

De negative betegnelsene som her løftes frem,

kan deles i to: 1. enkens personlige karakteris-

tikker av den døde som stille, sovende og trett.

2. klagekonenes negative beskrivelse av under-

verdenen. Tilsynelatende negerer enkens klage

dermed forestillinger om en vellykket overgang

til etterlivet, hvor munnåpningsritualet skulle

bringe tilbake den dødes livskraft, taleevne og

bevegelsesevne. I tillegg synes klagekonene å

negere positive forestillinger om underverde-

nen.

Hvorfor så dystert?

Det dystre og utradisjonelle bildet av døden

som sørgesangene formidler er aldri blitt til-

fredsstillende forklart. Ettersom det 18. dynasti

var en kosmopolitisk periode, så er en tenkelig

teori at den dystre underverdenen var resultat

av innflytelse fra andre kulturer i det østlige

Middelhavet, som alle var preget av tilsvarende

Hades-lignende forestillinger. Komparative stu-

dier av sørgeriter antyder også at slike ritualer

er fleksible nok til å formidle alternative religiø-

se verdensbilder, slik som kan være tilfellet her

(Steiner 2012). Avslutningsvis vil jeg imidlertid

argumentere for at den dystre død var integrert

i egyptisk kosmologi og et nødvendig element i

gravritualene.

Dystre beskrivelser av underverdenen har

fellestrekk med andre middelhavskulturer. I

egyptiske kilder finnes det imidlertid lite sam-

menligningsgrunnlag; men tekstene står ikke

alene. I Dødeboken, kapittel 175, ankommer

den døde, identifisert med Osiris, til dødsriket

hvor han møter skaperguden Atum. Den døde

er forundret over denne plassen han har kom-

met til, og innleder en dialog med Atum.

Det som Osiris sier til Atum:

Hvorfor skal jeg reise gjennom ørkenen i det

stille land? Den har ikke vann. Den har ikke

vind. Det som finnes der er kun et veldig dyp, et

veldig mørke, <og en veldig uendelighet>.

(Atum:) Man lever der med ro i hjertet.

(Osiris:) I tillegg kan man ikke oppnå seksuell

nytelse der. …

(Atum:) Du skal ha millioner av millioner; en

lang tid på millioner <av år>. Deretter skal jeg

ødelegge alt som jeg har skapt. Denne jord skal

vende tilbake i Nun, i det uendelige flodvannet

akkurat som i sin urtilstand. (Men) jeg er den

som skal bli igjen, sammen med Osiris, ...

(Etter p.Cha, kap. 175, 11-22)

Det dødeboken kapittel 175 viser oss er at et

dystert dødsrike ikke var helt fremmed for

Volum 4, vår 2012

Figur 6. Fotende av Mumiedeksel på kisten til Iy-Neferti. Hvor man normalt finner Isis og Neftys er døtrene som klagekoner. En av dem sier: «ikke forlat (meg)!» Foto: Allen, J. P. (2005). The art of medicine in ancient Egypt. Nr. 9. (Takk til Anders Bettum for bildet).

48

egyptisk kosmologi. Det er derfor ikke nødven-

dig å lese klagesangenes innhold som utrykk for

personlige følelser som overstyrer tradisjonelle

egyptiske dødsforestillinger, slik for eksempel

Assmann (2005: 122-3) tolker sangene. Ser man

nærmere på den narrative strukturen i kapittel

175, så ser vi at beskrivelsen av en dyster under-

verden knyttes til en omvelting av kosmos og

retur til urtilstanden, med en ny påfølgende

skapelse.

Dette sammenfaller også med rituelle tekster

fra gresk-romersk tid, hvor vi har klagesanger

sunget i tempelritualer av prestinner i rollene

som Isis og Neftys som helbreder Osiris. Selv

om gudinnene ikke nevnes med navn i Mut-

nofrets sang har man her valgt å vise to bilder

av Mutnofret, noe som tyder på at hun kropps-

liggjør begge gudinnene i ritualet. Det sentrale

spørsmålet blir imidlertid hva hun oppnår med

å fremme et dystert bilde av døden. Forklaring-

en kan være at anti-kosmologisk tematikk var

et rituelt virkemiddel som tok sikte på å bringe

den døde og de deltagende inn i liminalfasen;

inn i mytisk urtid. Klagesang har kraft til å snu

verden på hodet, bringe kosmos tilbake til sin

urtilstand, for så å starte det hele på nytt og

derigjennom gi nytt liv til den døde. Elementer

i sørgesanger av Isis og Neftys fra ptolemeisk

tid viser nettopp hvordan kosmos nullstilles,

som i dette gjengitte utdraget:

Jeg er en kvinne som er virksom for sin bror.

Din hustru av din (egen) mor.

Måtte du komme ilende til meg!

Jeg lengter etter å se ditt ansikt,

for det er så lenge siden jeg har sett ditt ansikt.

Mørket har lagt seg over oss og er i mitt ansikt,

til tross for at Ra er i himmelen.

Himmelen har blitt ett med jorden,

og jorden har blitt skyggelagt i dag.

Mitt hjerte brenner,

fordi du uberettiget har separert (deg).

Mitt hjerte brenner,

fordi du har snudd ryggen til meg;

Selv om du ikke har kunnet finne ondt hos meg.

Opphakket er de to regioner, veiene er forvillet,

mens jeg leter fordi jeg lengter etter å se deg.

Jeg er som en by uten festning,

for jeg er bekymret over hvorvidt du elsker meg.

Kom! Vær ikke alene! Vær ikke borte!

Se! Din sønn, Horus, skal drive Seth til slakthu-

set. (Etter Faulkner 1933: linje. 6.27-7.13)

Tilstanden som de to gudinnene skildrer kan vi

også kjenne igjen i en annen rituell tekst fra

Sentiden, hvor det fortelles at kaos brøt ut i ver-

den idet Osiris døde.

Volum 4, vår 2012

Figur 7. Isis og Neftys sørger mens Anubis balsamerer Bennanitu. Fra Bennanitus grav i Bahariya-oasen, gresk-romersk tid. Foto: ©Henk Bril.

49

Han angrep Osiris i Nedit under et tre på dag

17 av den første måneden i oversvømmelsesårs-

tiden. Det var da den store udåden mot ham

ble innledet; da ble han kastet i vannet.

Så kom Nun (urvannet) og lå seg over ham

(Osiris). Han kom for å berge hans skjulte

skikkelse, og han lukket ham inn i sitt indre.

Så hørte Ra dette og kom ilende.

Shu og Tefnut gråt voldsomt og de sa:

Hvilken udåd! Hvilken urett! … Sorg!

Man skal si dette om nattet før dagen blir til.

Da vil sorg bli ropt ut i himmelen og det vil bli

klaget på jorden. Guder og gudinner vil holde

sine hender til hodet (i sorg). Jorden vil bli ett

med himmelen. Solen vil mørkne på sin plass,

og vil ikke lenger komme frem. Månen vil ikke

røre seg. Underhimmelen vil være skjult. Him-

melen vil være ødelagt. Landet vil være bruk-

ket, og Nilstrømmen vil ikke lenger flyte mot

nord. Syd, nord, vest og øst vil være i kaos. Alt

man skal høre er klage og gråt. Ba-ånder skal

forbli i sine huler. Guder og gudinner, mennes-

ker, de åndeliggjorte (Axw), de døde, små og

store dyr skal gråte voldsomt.

(Etter Herbin 1988)

Klage som rituelt virkemiddel

Det kan altså hevdes at sørgesangene spiller på

forbildet fra Osirismytologien; men hvorfor?

Sørgesangene er ikke bare en beskrivelse av

denne dødstilstanden som den døde, eller Osi-

ris, befinner seg i før ritualene er gjennomført.

Den rituelle effekten av klagen er gudenes opp-

merksomhet. Veklage er altså et virkemiddel

som kan benyttes for å få oppmerksomhet og

hjelp fra høyere makter, det være seg guder el-

ler den døde selv.

Klagens gjennomslagskraft vekkes imidlertid

ved å beskrive den dødes tilstand som noe som

truer kosmisk balanse; noe som best gjøres ved

å assosiere den rituelle situasjon med et mytisk

forbilde. Gråt og sørgesang er også med på å

skape en liminaltilstand, og bringe kosmos til-

bake til sin urtilstand. Denne funksjonen lar seg

best underbygge dersom man ser på sorgens

rolle i helbredelsesformularer. I magi er inver-

sjons-retorikk et virkemiddel som kan brukes

for å overtale gudene til handling og for å

bringe verden tilbake til en urtilstand hvor man

kan trekke på urtidens krefter for eksempel for

å helbrede. Derfor kan det sies i en formular

som skal fremskynde fødsel at dersom kvinnen,

som er identifisert med Isis, ikke føder i tide, så

vil jord og himmel opphøre å eksistere

(Borghouts 1978: 40, 70). Men klageropene er i

magiske tekster ikke kun en reaksjon, men også

et virkemiddel. I helbredelsesmagi for skorpi-

onstikk er det gudinnene Isis, Neftys og Selkis

som påkalles, og samles rundt den lidende, som

er identifisert med Horus:

Så kom Neftys gråtende; Hennes hyl gjennom-

strømmet papyrusmarsken

Selket sa: Hva? Hva? Hvem er det som virker

mot sønnen Horus?

Isis! Be du mot himmelen, så vil Ras mannskap

komme til å stoppe opp. Ras båt vil ikke seile

Volum 4, vår 2012

50

videre så lenge Horus ligger på sin side.

Da sendte Isis sin stemme mot himmelen, og

hun skrek mot båten av millioner (av guder),

slik at solen (Aton) fortøyde overfor henne

uten å bevege seg fra sitt sted. (Etter Sander-

Hansen 1956: kol. 206-7)

Igjen påkaller altså veklage guder som vil assis-

tere, og det gjøres gjennom å stanse universets

gang. Effekten av klageropet blir at solbåten

stopper, og guden Thot som er styrmann, kom-

mer for å hjelpe barnet. Thot sier «Frykt ikke!

Frykt ikke! Guddommelige Isis. Neftys, lag ikke

jammer! Jeg har kommet fra himmelen med li-

vets pust for å helbrede barnet for hans

mor» (Sander-Hansen 1956: kol. 219-20). Sam-

menlignet med en annen scene fra Neferhoteps

bisettelse, når gravfølget krysser Nilen på vei

mot graven, så kan vi faktisk se at styrmannen

av fergen som frakter kisten omtales som Thot,

og at dette også er en rolle som spilles av lese-

presten under munnåpningsritualet.

Konklusjon

Når vi stiller spørsmålet hvorfor veklage,

selvbegredelse og dystre skildringer av den dø-

des skjebne inkorporeres i ritualer, og blir evig-

gjort i gravmalerier eller som klagende terra-

kottafigurer i gravkammeret, så kan altså et

svar ligge i klagens kraft som en form for bønn.

Sangenes tekster, de sørgendes antall, sammen-

setning og selvbegredende adferd underbygger

hvor ille det er å miste den avdøde, og viser

dermed for de det skulle angå hvor høyt elsket

den avdøde var. Som et ritualretorisk grep er

disse faktorene rettet mot guder som snart skal

dømme den døde. Samtidig henvender bildene

seg til gjenlevende gravkultens utøvere som vi-

suell retorikk, ganske sikkert for å fremme kul-

tisk engasjement.

Litteratur

Assmann, Jan. Das Grab des Amenemope, TT 41, Mainz, 1991.

Assmann, Jan. Death and Salvation in Ancient Egypt. N.Y., 2005.

Borghouts, J. F. Ancient Egyptian magical texts. Leiden: 1978.

Davies, Norman de Garies. The Tomb of Nefer-hotep at Thebes PMMA. N.Y., 1933.

Faulkner, Raymond O. The Papyrus Bremnser-Rhind (BM 10188). Brussel: Bibliotheca Aegyptiaca III, 1933.

Gamliel, Tova. «Performed Weeping: Drama and Emotional Management in Women's Wailing.» The Drama Re-view 54, no. 2 (2010): 70-90.

Hagen, Fredrik. «”The Prohibitions”: A New Kingdom Didac-tic Text.» JEA 91 (2005): 125-64.

Hari, Robert. La tombe thébaine du père divin Neferhotep (TT50). Genova, 1985.

Hayes, William C. «Horemkha'uef of Nekhen and His Trip to It-Towe.» JEA 33 (1947): 3-11.

Herbin, François-René. «Les premières pages du papyrus Salt 825.» BIFAO 88 (1988): 95-112.

Lüddeckens, Erich. «Untersuchungen über religiösen Gehalt, Sprache und Form der ägyptischen Totenklagen.» MDAIK, no. 11 (1943): 1-188.

Osing, Jürgen. Das Grab des Nefersecheru in Zawyet Sultan, Ar-chäologische Veröffentlichungen. Mainz: von Zabern, 1992.

Sander-Hansen, C. E. Die Texte der Metternichstele, Analecta Aegyptiaca. København, 1956.

Simpson, William Kelly. The terrace of the great god at Abydos : the offering chapels of dynasties 12 and 13, The Pennsyl-vania-Yale expedition to Egypt. New Haven, 1974.

Steiner, Pål. «Ritual og motritual: Veklage som en (kvinnelig) rituell genre.» CHAOS 57 (2012).

Wickett, Elizabeth. For the living and the dead : the funerary la-ments of upper Egypt, ancient and modern. London, 2010.

Volum 4, vår 2012

51

Ostrakon Volum 4, vår 2012

www.egyptologi.no

Norsk egyptologisk selskap er en ideell forening med formål å fremme kunnskap om det gamle

Egypt og de tilgrensende oldtidssivilisasjoner. Selskapet er landsdekkende, men er særlig til-

knyttet fagmiljøene og de egyptiske samlingene i Norge. Norsk egyptologisk selskap har som

særlig formål å bygge opp allmenn interesse og faglig virksomhet innen egyptologi, samt å knytte

kontakter mellom studenter, profesjonelle og andre med det gamle Egypt som interesseområde.

Vil du bli medlem?

Logg inn på nettside www. egyptologi.no

Der finner du påmeldingsskjema og annen informasjon.

NES-Styret 2012

Leder, Reinert Skumsnes

Nestleder, Henrik Torkveen

Sekretær og informasjonsansvarlig, Synnøve Thue

Kasserer, Pål Steiner

1. Vara, Lisa Vanvikaas

2. Vara, Anders Bettum

Kontakt: [email protected]

Redaktører for dette nummeret av Ostrakon er Jane Skjoldli og Pål Steiner

Kontakt / bidrag: [email protected]

Deadline for neste nummer av Ostrakon er 1. oktober

Ostrakon

Utgitt av Norsk egyptologisk selskap

ISSN 1893-5303



http://www.facebook.com/pages/Norsk-Egyptologisk-Selskap/122900994500265

Ostrakon volum 4

Documents

Transcript of Ostrakon volum 4