Litteraturhistorie Barokken og opplysningstiden

Kompetansemål

• Drøft det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden (via realismen til i dag)

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne

litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Renessansen «Begråtelsen». Mantegna, 1490

Renessansen - mennesket i sentrum

• 1300-1500-tallet

• ordet betyr gjenfødelse

• Renessanse (innen kunst og arkitektur)

• Humanisme (innen tenkning og filosofi)

• Forutsetninger

• - kirken mistet sin anseelse og makt pga splittelse og moralsk forfall

• - økonomisk oppgangstid - nye oppdagelser, trang til utforske verden

Særtrekk ved renessansen

• Tilbake til antikkens idealer

• Menneskesyn:

• «Mennesket målestokk for alle ting» (Protagoras)

• individualismen - enkelt mennesket i sentrum - mulig å gjøre individuell karriere - mulig å rykke ut av det samnfunnslaget en var født inn i

• Et mål å skaffe seg kunnskap om verden og og mennesket -

• Forutsetning for vitenskaplig tenkemåte

• i kunsten utforskes mennesket - studerer perspektiver og proposjoner

• ikke brudd med kristendommen, men nytt fokus på menneskets evner og frihet

• studier av tekster på grunnspråkene «Til kildene» - opprør mot pavekirken

• Reformasjonen: Luther legger vekt på enkelt menneskets valg (frelse ved tro alene - ikke bare ved å tilhøre kirken)

• Jeg-bevissthet i litteraturen; middelaldermennesket opplevde seg selv som en del av et fellesskap - nå en ny bevisshet om jeg-et

• Stiltrekk: enkle og rene linjer

Barokken «Den tvilende Thomas», Carravaggio, 1602

Barokken

• 1600-tallet

• reaksjon på renessansen (men viderefører kunnskapsidealet)

• Forutsetninger - katolsk motrefromasjon for å gjeninnføre kirkens autoritet - innføring av eneveldet

• Særtrekk - autoritetstro -fyrste/konge all makt og autoritet - kongen hylles i diktningen - diktningen er oftest religiøs - hyllest til Gud, kristne dogmer i sentrum - mye salmediktning

• Stiltrekk - sterke kontraster, lys-mørke, livet-døden, synd-renhet, mennesket-Gud - sterke bilder («Åpne dine øyners flod», «døde oss oss i hælen går») - svulstige formuleringer - bibel allusjoner - gjentakelser - sammenlikninger - fast form (rim og rytme)

• Barokken som stilperiode ebber ut i begynnesen av 1700-tallet innenfor de fleste kunstarter. I kulturlivet og åndslivet kommer renessansens ideer og idealer sterkt tilbake. Kritikken mot religion og religion dukker opp på ny.

Klassisismen Ulefos hovedgård - Norge

Klassisisme

• 1700-tallet - reaksjon på barokkens dyrking av de store følelsene og de sterke virkemidlene

• enekhet, klarhet, orden og beherskelse

• antikkens greske og romerske kultur ble beundret og kopiert

• brukte disse som mal for god og dårlig kunst

• debatt mellom to «grupperinger» - de som mente at de gamle idealen ikke lot seg overgå eller kopiere - de «moderne» som mente at den nye litteraturen kunne bygge på de antikke verkene og utvikle seg videre (jfr. opplysningstidens idealer)

Opplysningstiden

• trodde på fornuft - at det nyttet å kjempe for framskrittet

• mennesket er grunnleggende like - på tvers av religion, nasjonale og sosiale grenser, alle fortjener de samme grunnleggende rettighetene

• frihet, likhet og brorskap

• tiden for viktigheten av skolegang, aviser, tidskrifter, leksikon og andre bøker

Det moderne prosjekt

• Navnet på en lang prosess i vestlig kultur og samfunn fra 1500-tallet og helt fram til i dag

• Også kalt modernitet

• Moderne: fra latin - nylig

• Moderne brukt i posistiv mening. Å være moderne = å følge med i tiden

• Endringer fra 1500-tallet til i dag, men at verden stadig forandrer seg til noe bedre er en hovedide innenfor det moderne prosjekt

Definisjon: «Det moderne prosjekt»

• "Det moderne prosjekt" kan være en betegnelse på en generell prosess som har foregått i vesten siden 1500-1600-tallet hvor boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og en begynnende kapitalisme bidro til å forme et helt nytt tenkesett eller verdensbilde. (Kilde: no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt

• Det moderne prosjektet dreier seg i all hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysning og fremskrittet (Kilde: http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm)

Framskritt og fornuft

• Troen på framskritt og at verden går framover fikk for alvor tak fra slutten av 1600-tallet

• de moderne mot de gamle

• De moderne: kunnskapen øker, en må se kritisk på det gamle og avsløre fordommer og nedarvede løgner.

• Ideen om framskritt får større kraft utover på 1700-tallet. Det har sammenheng med:

• ny naturvitenskap og teknologi

• boktrykkerkunsten (fra 1400-tallet)

• urbanisering

• industrialisering

• begynnende kapitalistisk økonomi

• mindre makt til kirken og religion

• flere kan delta i samfunnsdebatten

• Tillit til fornuften, søken etter sannhet, tro på endring og framskritt.

Menneskerettigheter

• Filosofen John Locke var en viktig forløper for det moderne prosjekt

• fremmet tanker om folkestyre og naturrett. Understreker likestillingstanken

• Den amerikanske selvstendighetserklæringen fra 1776

• Menneskerettighetserklæringen fra den franske revolusjon i 1789

• Alt dette er helt nytt - det moderne - og viktig skritt i «det moderne prosjekt»

Viktige filosofer, forfattere

• Locke - statens viktigste oppgave var å sikre den enkeltes rettigheter

• Voltaire - kritikk av kirke og samfunn - « flammen over Europa»

• Copernicus, Galilei og Newton (vitensakpsmenn - nytt verdensbilde)

• Descartes - «kunnskap må bevises bit for bit» - rasjonalisme

• Rousseau - «antimoderne»

• Molier, Holberg - viktige forfattere i perioden

Indirekte kritikk

• På 1700-tallet var det mange steder streng sensur

• Kritikken måtte være indirekte og skjult

• Skrev ofte oppdiktede reiseskildringer, der hovedpersonenen kommer til mange salgs fantasiland

• landene har samfunnssystem og skikker en kjenner seg igjen i

• systemene blir latterliggjort og parodiert

Tekster fra perioden som vi skal jobbe med:

• Salmediktning fra barokken (Kingo, Engelbretsdotter og Dass)

• Satire og science fiction fra 1700-tallet (Holberg)

• Det norsk selskap (Wessel)

• Satire mot sensur (internasjonal litteratur - Swift, Holberg, Voltaire)