OPPDAGELSESFERD Hvaler... · jeger som finner byttet sitt ved hjelp av luktesans og følsomhet....

OPPDAGELSESFERDUNDER HAVOVERFLATEN I NASJONALPARKENE KOSTERHAVET OG YTRE HVALER

Grenselos

HAVET HAR INGEN GRENSER

Rød brennmanet – én av mange korsfarere i det grenseløse havet i Kosterhavet og Ytre Hvaler

Kosterhavet og Ytre Hvaler er de første nasjonalparkene i Sverige og Norge som verner naturen under havoverflaten. Tilfeldigvis ligger de ved siden av hverandre. Til sammen utgjør de et stort hav- og skjærgårdsområde på nærmere 800 kvadrat-kilometer med et uvanlig rikt havmiljø. Bølger og strømmer er i konstant bevegelse over grensen, sel og makrell svømmer på kryss og tvers, og på havbunnen får tangskog og sjøgressenger vokse fritt. Velkommen til spennende opplevelser i grenseland!

E

E

E

Kos

ter

sten

Käb

b-

linga

rna

Lers

kär

Kun

gbäc

kSäcken

Häl

le-

stra

nd

Str

ömst

ad

Käl

lvik

S.

Häl

lsö

N.

Lån

gön

S.

Lån

gön

N. H

älls

ö

Ödd

ö

Tjä

rnö

Sal

tö

Run

dö

Ros

sö

Ram

söU

rsho

lmen

Mör

holm

en

St.

Soc

kna Ram

sö-

kalv

en

Grisbådarna

Gal

tö

Res

ö

Kal

vön

Hav

sten

s-su

nd

Tros

sö

Uls

holm

en

Sol

usth

olm

en

San

näs

Hav

sten

Tjä

llesk

är

Juth

olm

en

Bur

holm

en

Sal

thol

men

Arh

olm

en

Bis

sen

Tju

r-pa

nnan

Gre

bbe

-st

ad

Tor-

grim

men

St.

Sna

rt

Spiran

Persgrund

en

Seg

elsk

ären

Vitl

ing-

brot

tet

Bredgrund

en

Ram

skär

Lind

ön

Koc

khol

men

Daf

tön

NO

RG

E

SV

ER

IGE

Sø

ndre

San

døy

Nor

dre

San

døy

Sø

ndre

Sø

ster

Nor

dre

S

øst

er

Str

uten

Skj

elho

lmen

Sin

glø

ya

Kirk

øy

Asm

alø

y

Spj

ærø

y

Skj

ærh

alde

n

Ves

terø

y

Fred

rikst

ad

Laue

r

Tis

ler

Hei

a

Her

føl

Nor

d-ko

ster

St.

Dra

mm

enK

lövn

inga

rna

Torb

jørn

skjæ

r

Skj

ersr

ibba

Ake

røya

Rø

dshu

e

Sto

resa

nd

Kol

lerib

ba

Sto

re

Fla

teko

llen

Kus

kjæ

r Sto

ribba

Aln

e

Skagerrak

Syd

-ko

ster

10

215

176 17

6 E6

77

229

27

247

212

19

3

9

5

7

121

12

3

11

114

12

29

106

225

12

189

13

178

128

15

7

220

244

448

462

458

249

9

5

7

11

12

34

56

7 km

0

KOST

ERFJ

ORDEN

Dynekilen

Skagerrak

Fjell-

knausene

Nordre

Storegrunn

Sønd

reStoregrunn

Sin

gle

fjord

en

Kve

rnsk

jær

Kob

ber-

nagl

er

Vik

er

Utg

årds

kile

n

Kje

llvik

a

Gut

torm

svau

en

Kuv

auenF

reda

gshø

let

Bra

ttest

ø

Son

e de

r ha

vbun

nen

vern

es

Rik

sgre

nse

Nas

jona

lpar

ks-

gren

seH

astig

hets

-be

gren

snin

gH

ensy

ns-

områ

de

Sjø

dyp F

yr

Vei

0 -

20 m

20 -

60

m60

- 1

00 m

100

- 20

0 m

200

- 25

0 m

300

- 40

0 m

400

- 50

0 m

Info

rmas

jon

Son

e m

ed

ferd

sels

forb

ud -

fugl

Son

e m

ed

ferd

sels

forb

ud -

sel

FA

RLE

D

UTEN

FA

RT

SB

EG

R

ENSNING

Ent

rée

Marin

forskning

Nasjonalpark-

senter

KO

ST

ER

HA

VE

TS

NA

TIO

NA

LP

AR

K

YT

RE

HV

AL

ER

NA

SJ

ON

AL

PA

RK

Akvarier

Norge

Danmark

Sverige

Kosterhavet

Ytre Hvaler

Under havoverflaten i nasjonalpark-ene skjuler det seg et rikt og vari-ert undervannslandskap: Stupende bergvegger og dype daler, mørke leirbunner, tangskoger og rev, grunne viker og smale sund. Varia-sjonen i miljøer og økosystemer kombinert med vannets høye salt-innhold danner livsgrunnlaget for en uvanlig rik fauna og flora. Med over seks tusen forskjellige marine alger og havdyr er Kosterhavet Sver-iges mest artsrike havområde. Sett i et norsk perspektiv er også Hvaler-området spesielt. Det er nemlig uvan-lig med så mange forskjellige arter og naturtyper samlet på ett sted, og her finnes kanskje Atlanterhavets største innenskjærs kaldtvannskorallrev.

EN FLIK AV STORHAVETNorskerenna løper langs kysten i Sør-Norge og fører ut i Atlanterhavet. Via denne er Koster-havet og Ytre Hvaler forbundet med de dype havbunnene i verdenshavene.

ARTSRIKE LANDSKAP

Under havoverflaten bølger alger og tang i tette skoger. De trives i den sterke og salte vannstrømmen ytterst i skjærgården.

Lærkorallen ”dødningehånd” kan ha ulike former. Fargen varierer, men ofte er den oransje. Småfiskene du ser her, er bergnebber.

I nasjonalparkene kan du finne mange merkelige og uvanlige svamper. Noen arter inneholder stoffer som kan brukes i legemidler, eller som hindrer begroing på båter.

MØRKE og SALTE DYP

Mange av dyphavsdyrene i Koster-havet og Ytre Hvaler nasjonalparker lever i det dramatiske undervanns-landskapet med sprekker på havbun-nen og dypbassenger som fører ut til Atlanterhavets havbunner. Ved oppgrunninger og i trange passasjer blir det dannet sterke strømmer. De holder klippene frie for sedimenter og utgjør selve livsgrunnlaget for svamper, armføttinger og koraller.

Beskyttende fargepraktAnemoner, koraller og mange an-dre dyphavsdyr lyser vakkert i røde farger, men bare når vi retter stråle-kasterne mot dem. Egentlig har de en mørk gråsort farge som beskytter dem mot angrep fra fisker og andre rovdyr. Årsaken til dette er at det eneste lyset som når ned til dypene der dyrene lever, det grønne lyset, absorberes helt av røde pigmenter. Ettersom dyrene ikke reflekterer noe lys, ser de mørke ut.

Havets kompostPå havbunner dypere enn 30 meter er det mørket som råder. Her kan ingen planter leve, bare dyr. Mange av dem har festet seg til underlaget og siler føden sin ved hjelp av fang-armer og fine filtre. På over hund-re meters dyp graver børstemarker, slangestjerner og kråkeboller i de bløte sedimentene. De livnærer seg av døde dyr og plantedeler som fall-er ned på havbunnen.

Nasjonalparkenes dypeste havbunner:

• Kosterhavet: 247 m• Ytre Hvaler: 462 m

I akvariene på Lovén-centret Tjärnö kan du se mange dyphavsdyr

Bergvegger som stuper rett ned i dypet, skaper artsrike miljøer med mange uvanlige svamper, anemoner og skjell. De filtrerer plankton og partikler fra vannet som strøm-mer forbi. Vannstrøm-men forhindrer også dyrene fra å bli dekket av slam.

Hornkoraller (t. v.) er nesledyr. I toppen sitter en merkelig slangestjerne. Den fanger reker og andre smådyr med bitte små gripeklør som finnes på alle armene. De store kjempefilskjel-lene (t. h.) kan bli et par desimeter lange. Den hvite ”ballen” er en kålrabisvamp.

Piperenser (t. v.) og sylindersjørose er nesledyr som er i slekt med koraller og maneter. De står ofte stille med foten festet i sedimentet, men de kan også bevege seg sakte fremover. De er følsomme mot ytre påvirkninger og kan lett skades av ankere og fiskeredskaper som slepes langs havbunnen.

Sjøkreps lever i utgravde huler på bløtbunnen. Sjøkreps har god luktesans og finner både mat og partner ved hjelp av luktesansen. Lukte-organet sitter på små hår på antennene.

MYLDRENDE KORALLREV

Korallrev utgjør havets mest artsrike miljø. I Kosterhavet og Ytre Hvaler nasjonalparker er det hittil oppdaget seksten levende rev med øyekoral-len Lophelia pertusa. I Sekken nord for Strömstad finnes Sveriges eneste levende korallrev. Det store revet ved Tisler er over én kilometer langt og et par hundre meter bredt. På det grunneste ligger revet cirka 70 meter

Korallrev kan bli veldig gamle. Revene i Kosterhavet og Ytre Hvaler begynte å ta form for cirka 8 000 år siden

under havoverflaten. I motsetning til sine tropiske slektninger kan øyeko-rallen leve i mørket, og du vil derfor finne den dypt under havoverflaten der saltinnholdet er stabilt og høyt nok. På og rundt revet lever hund-revis av arter av anemoner, slange-stjerner, kreps, svamper, hydroider og andre havdyr. Der er det også rikelig med fisk.

Ved revene samles fisker av ulike slag, og her finner de både mat og gjemme-steder. Isskaten på bildet er fotografert ved Tislerrevet, men er nå blitt en sjelden gjest i våre kystvann.

Mangebørste-marken Sige oliveri er bare funnet på rev med øyekoraller. Den er et par centimeter lang og er en effektiv jeger som finner byttet sitt ved hjelp av luktesans og følsomhet.

Påfuglmarkens(t. v.) tentakler danner en tett krone rundt munnen og kan få en diameter på ti centimeter. Sjøliljen (t. h.) fanger plankton og andre småpar-tikler med utstrekte armer.

Koralldyrene lever inni de hvite rørene av kalk. Med tentak-lene sine fanger de smådyr og plankton. Øyekorallen vokser langsomt, bare noen millimeter per år, og det kan ta flere hund-re år før et rev er bygd opp. Til høyre ligger en kålrabi-svamp. På bildet kan du også se noen sjøliljer.

Blåstål fødes som hunndyr,

men skifter kjønn når den blir eldre. Han-

nen er vakker og blå og kalles også ”blåstråle”.

Fra Torbjørnskjær i nordvest til Segelskären i sør strekker det seg et grunt og kupert havområde gjen-nom begge nasjonalparkene. Her er det mange farlige grunner og under-vannsrev. Hele området er svært ut-satt for bølger og strømmer fra Ytre Skagerrak. Det gjør at saltinnholdet i vannet er høyt tross nærheten til land og tilstrømningen av ferskvann fra Glomma og andre elver. Her var det tidligere fint å drive sportsfiske på hai og rokke. På de grunne ren-

skurte klippebunnene vok-

ser frodige algebelter. Det finnes meterhøye skoger med tare der fisk, hummer og taskekrabbe holder til. I små fordypninger på havbunnen samles skjellsand. De kraftige be-vegelsene i havet gjør at underlaget aldri ligger helt stille, og det er bare noen få typer alger og dyr som klarer å leve der.

Kamskjellet har små øyne som

sitter på kapperanden, og det oppfatter mørke og lys. Det kan svømme ved å ”klappe sammen”

skallene.

Tare er store brunalger

som vokser i salt og friskt vann. De

inneholder alginater som er stoffer som

blant annet gjør iskremen myk.

Sjøstjernen bender opp skallet på store skjell med

armene sine. Én mil-limeters åpning er det den

trenger for å få magen inn i skjellet slik at den

kan spise.

Taskekrabben er ikke redd for lange

turer. Hunnkrabben kan vandre i over ti mil på

havbunnen.

BRENNINGER og TARE

Tare er store brunalger

som vokser i salt og friskt vann. De

inneholder alginater som er stoffer som

blant annet gjør iskremen myk.

I

I den ytre skjærgården dykker steinkobber etter fisk blant tang og tare, og sjansen for å se sel er stor. Holmer og skjær er viktige kasteplasser der ungene fødes og dier. Vis derfor respekt for sonene med ferdselsforbud.

Kråkebollens tagger beskytter den mot fisker og sultne fiender. De brukes også som føtter når kråkebollen beveger seg sakte over havbunnen. Kråke-bollen tilhører gruppen pigghuder og er i slekt med sjøstjerner og sjøpølser.

I viker og sund i skjærgården er havbun-nen myk av leire og sand. Her er det ofte flotte badesteder. Nede i sedimentene lever mange skjell, snegler, småkreps og børstemarker. De grunne bløtbunnene

Frem med snorkelen!

er svært produktive og utgjør viktige oppvekstområder for flatfisker som rød-spette. Her livnærer også ender, silender og andre sjøfugler seg.

Eremitt-krepsen har ikke

eget skall og finner husly i tomme sneg-lehus. Når krepsen

vokser, bytter den til større sneglehus.

Hjerteskjellets tomme skall skylles

ofte opp på land. Levende skjell ligger nedgravd på sandbunnen. Se om du

finner skjellets små, runde pusteåpninger!

Bergkutling-hannen lokker hunner til å legge egg under

tomme skjell. Etterpå holder han vakt til

yngelen er klekket.

Knivskjellet er en nordamerikansk

innvandrer.

Den elegante strandreken

lever blant alger nær stranden. Den fyker

bakover som en rakett når den blir

skremt.

BADEVIKER og ÅLEGRESS

UNDERVANNSENGER

Her og der kan du få øye på lange, smale smaragdgrønne blader som ligger og flyter i vannet. Det er åle-gress. Ålegress er sjøgress som kan danne store undervannsenger. Om vinteren visner engene, og de kan variere sterkt i størrelse fra år til år. Ålegressengenes beskyttende miljø trekker til seg en rekke smådyr og fisker. De er dessuten viktige næringsområder for blant annet småtorsk og ål.

Ålegressjørosen er en sjøanemone. Den sitter på bladene og fanger små matpartikler med sine lange tentakler

Nakensnegle

Nasjonalparker opprettes for å verne og bevare store sammenhen-gende naturområder for naturens egen skyld, men også for at det skal være mulig å oppleve vakker natur. Både Kosterhavet og Ytre Hvalernasjonalparker ligger i populære friluftsområder. Her bedrives det også et viktig yrkesfiske. For å be-vare verdifulle arter og økosystem-er, gjelder særskilte bestemmelser i visse områder. Ved å overholde disse bidrar du til at også fremtidige gene-rasjoner får nyte godt av den helt enestående hav- og skjærgårdsnatur-en i Kosterhavet og Ytre Hvaler!

OppsynForholdene i havmiljøene under-søkes regelmessig Da kan man se hvordan arter og naturtyper utvikler

seg, oppdage endringer og eventuelt iverksette tiltak.

Husk dette!I nasjonalparkene er du gjest på naturens vilkår. Ta hensyn til planter og dyr og respekter andre besøkendes behov for stillhet og ro. Ta med deg søpla hjem eller kast den i søppelbøt-ter der disse finnes. Det gjelder særskilte bestemmelser for båtliv med blant annet farts-begrensninger i visse områder. For å vite mer om hvilke regler som gjelder, se informasjon i de respektive nasjonalparkene.

VERN og FORVALTNING

Europeisk østers er en delikatesse som finnes mange steder i nasjonal-parkene. Husk at det er forbudt for besøkende å plukke østers i Kosterhavet.

Det pågår rekefiske i Kosterhavet og Ytre Hvaler nasjonalparker, men med visse begrensninger. I soner der havbunnen er vernet, er det forbudt å ankre opp, bruke bunntrål eller andre redskaper som kan skade havbunnen.

Hummer fiskes i både Sverige og Norge. Ved Kvernskjær mellom Kirkeøy og Asmaløy ligger det et reservat der hummeren er fredet.

The County Governor of ØstfoldEUROPEISKA UNIONENEuropeiske regionale utviklingsfond

Fylkesmannen i Østfold

Kosterhavet og Ytre Hvaler er de første nasjonalparkene i Skandi-navia som retter søkelyset på naturen under havoverflaten. Koster-havet ligger nord i Bohuslän i Sverige, mens Ytre Hvaler ligger i Østfold fylke i Norge. Til sammen utgjør de to nasjonalparkene et stort hav- og skjærgårdsområde med et rikt mangfold av havmiljøer og marine arter. I nasjonalparkene finnes det flere steder med be-søksinformasjon. Ytre Hvaler nasjonalparksenter finner du på Skjærhalden. I Kosterhavet er det planlagt å opprette et tilsvarende senter på Koster. I egnede områder vil særskilte led for snorkling bli merket under havoverflaten. Velkommen til å bade, snorkle og dykke i nasjonalparkenes salte undervannsverden!

Mer informasjon

Nasjonalparkene Kosterhavet og Ytre Hvaler har lokale forvaltningsorganer der staten, kommuner, yrkesfiskere, velforeninger og andre interessenter er representert.

Fylkesmannen i Østfold Tlf. + 47 69 24 70 00

Kosterhavsförvaltningen, Länsstyrelsen i Västra Götaland Tlf. + 46 31 60 50 00, vakttelefon: + 46 526 200 03

SkjærgårdstjenestenTlf. + 47 99 88 59 52, + 47 480 73 476

Statens naturoppsyn (SNO)Tlf. + 47 73 58 05 00

Tjärnö Akvarium, Lovéncentret/Göteborgs universitet, Strömstad

Tlf. + 46 526 686 00

Ytre Hvaler nasjonalparksenter, Skjærhalden Tlf. + 47 69 37 50 00, + 47 908 58 703

www.kosterhavet.sewww.ytrehvaler.no

Produksjon: S. Liljenström / M. Kvarnbäck. Grafisk formgivning: Karin Björk. Kart: Hans Sjögren. Illustrasjoner: Maj Persson og Hans Sjögren. Foto: Martin Almqvist, David Börjesson, Lisbeth Jonsson, Jan Karlsson, Per Klaesson, Lars-Ove Loo, Tomas Lundälv, Sven-Gunnar Lunneryd, Per Moksnes, Christer Olofsson, Fredrik Pleijel, Wenche Strand, Oversettelse: Mette l. Gudevold. Trykk: Responstryck 2010, 40 000 eks.

OPPDAGELSESFERD Hvaler... · jeger som finner byttet sitt ved hjelp av luktesans og følsomhet....

Documents

Transcript of OPPDAGELSESFERD Hvaler... · jeger som finner byttet sitt ved hjelp av luktesans og følsomhet....