ons ptutr ning #70 A A A A A prosjekter... · 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......

#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet

Side 1 av 48

Konseptutredning

#70 ELEKTRONISK DATAFANGST TIL PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET

Organisasjon Navn Dato Versjons nr.

Nasjonal IKT HF Konseptutredning elektronisk datafangst til

pasientsikkerhetsprogrammet

30.11.2018 1.0

Prosjektnummer: Saksnummer:

70 94/18 B

Behandlet dato: Behandlet av:

23.11.2018 Porteføljestyret Nasjonal IKT HF


Side 2 av 48

Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG ............................................................................................................................................................ 5

2 INNLEDNING ................................................................................................................................................................ 7

2.1 ENDRINGSHISTORIKK ............................................................................................................................................................ 7 2.2 OMFANG OG AVGRENSNINGER ............................................................................................................................................... 7 2.3 DELTAKERE I ARBEIDET .......................................................................................................................................................... 7 2.4 BEGREPER OG DEFINISJONER .................................................................................................................................................. 9

3 BAKGRUNNSINFORMASJON ...................................................................................................................................... 11

3.1 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET........................................................................................................................................ 11 3.2 BAKGRUNN FOR PROSJEKT ‘ELEKTRONISK DATAFANGST’ ............................................................................................................ 12 3.3 KARTLEGGING VED PROSJEKTSTART ELEKTRONISK DATAFANGST................................................................................................... 13

3.3.1 Overordnet kartlegging ....................................................................................................................................... 13 3.3.2 Dagens utfordringer ............................................................................................................................................ 14 3.3.3 Samstemming av legemiddellister ...................................................................................................................... 15 Samstemming av legemiddellister .................................................................................................................................... 15

3.4 BESKRIVELSE AV RELEVANTE SYSTEMER OG LØSNINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN ....................................................................... 16 3.4.1 Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer ............................................................................... 16 3.4.2 Prokom-skjema i DIPS ......................................................................................................................................... 18 3.4.3 Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive......................................................................................................... 18 3.4.4 Veiledende behandlingsplaner i DIPS .................................................................................................................. 19 3.4.5 Elektroniske kurveløsninger ................................................................................................................................ 20 3.4.6 Elektroniske tavler og andre visningssystemer ................................................................................................... 20 3.4.7 Operasjonsplanleggingssystemer ....................................................................................................................... 21 3.4.8 Excel-modellen .................................................................................................................................................... 21 3.4.9 Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon ................................................................................ 22 3.4.10 Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder ......................................................................... 23

4 TEKNISKE MÅLBILDER ................................................................................................................................................ 25

4.1 INNLEDNING ..................................................................................................................................................................... 25 4.2 KORTSIKTIG MÅLBILDE ........................................................................................................................................................ 25

4.2.1 Innledning ........................................................................................................................................................... 25 4.2.2 Prokom-skjema ................................................................................................................................................... 25 4.2.3 Veiledende behandlingsplan ............................................................................................................................... 26 4.2.4 Brukerdefinerte skjema ....................................................................................................................................... 26 4.2.5 Excel-modellen .................................................................................................................................................... 27 4.2.6 Elektroniske kurver .............................................................................................................................................. 27 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......................................................................................................................... 27 4.2.8 Separate visningssystem ('tavleløsninger') ......................................................................................................... 27 4.2.9 Analyse og presentasjon av data ........................................................................................................................ 28 4.2.10 Systemer for tekstanalyse ................................................................................................................................... 28

4.3 LANGSIKTIG MÅLBILDE ........................................................................................................................................................ 28 4.3.1 Innledning ........................................................................................................................................................... 28 4.3.2 DIPS Arena og system for elektroniske kurver .................................................................................................... 29 4.3.3 Helseplattformen ................................................................................................................................................ 29 4.3.4 Oppsummering langsiktig målbilde .................................................................................................................... 30

4.4 OPPSUMMERING TEKNISKE MÅLBILDER .................................................................................................................................. 30 5 DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI ........................................................................ 31

6 ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN ................................................................................................................ 32

7 GJENNOMFØRINGSKONSEPTER ................................................................................................................................. 32

7.1 INNLEDNING ..................................................................................................................................................................... 32 7.2 ALTERNATIV 0: DAGENS LEVERANSEMODELL ........................................................................................................................... 33 7.3 ALTERNATIV 1: REGIONAL LEVERANSEMODELL ........................................................................................................................ 35 7.4 ALTERNATIV 2: INTERREGIONAL KOORDINERING ...................................................................................................................... 37 7.5 ALTERNATIV 3: INTERREGIONAL OPPFØLGING .......................................................................................................................... 38


Side 3 av 48

7.6 OPPSUMMERING OG ANBEFALT GJENNOMFØRINGSKONSEPT ...................................................................................................... 40 8 LITTERATURLISTE ....................................................................................................................................................... 43

9 VEDLEGG ................................................................................................................................................................... 44


Side 4 av 48

Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar 2018 ............................................ 14 Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt .............................................................................. 15

Figur 3: System og løsningsoversikt .......................................................................................................... 24 Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde .................................................. 31 Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell .......................................................................................... 34 Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse ................................................................................................... 36

Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering ....................................................................................... 37 Figur 8: Alternativ 3 Interregional oppfølging .......................................................................................... 39

Figur 9: Vurdering av alternative gjennomføringskonsepter..................................................................... 40

Figur 10: Oppsummering av forkastede gjennomføringskonsepter........................................................... 41

Figur 11: Anbefalt gjennomføringskonsept............................................................................................... 42

Figur 12: Forventet måloppnåelse Helse Sør-Øst RHF............................................................................. 45

Figur 13: Forventet måloppnåelse Helse Vest RHF.................................................................................. 46

Figur 14: Forventet måloppnåelse Helse Nord RHF................................................................................. 47

Figur 15: Forventet måloppnåelse Helse Midt-Norge RHF...................................................................... 48

https://nasjonalikt.sharepoint.com/sites/p/Elektronisk%20datafangst%20Pasientsikkerhetsprogrammet/Dokumenter/10%20Konsept%20rapport/Konseptutredningsrapport%2070%20Elektronisk%20datafangst%20pasientsikkerhetsprogrammet_v0.76.docx#_Toc521928413

https://nasjonalikt.sharepoint.com/sites/p/Elektronisk%20datafangst%20Pasientsikkerhetsprogrammet/Dokumenter/10%20Konsept%20rapport/Konseptutredningsrapport%2070%20Elektronisk%20datafangst%20pasientsikkerhetsprogrammet_v0.76.docx#_Toc521928415


Side 5 av 48

1 SAMMENDRAG Bakgrunn og kartlegging

Pasientsikkerhetskampanjen og Pasientsikkerhetsprogrammet har hatt sitt virke siden 2011.

Pasientsikkerhetsprogrammet har identifisert konkrete kunnskapsbaserte forbedringstiltak på et utvalg av

innsatsområder for alle deler av helsetjenesten. For spesialisthelsetjenesten er det per april 2018 definert

tretten relevante innsatsområder hvorav tre er valgfrie. Innenfor hvert innsatsområde er det definert tiltak

og måleindikatorer for oppfølging av tiltakene.

Arbeid med pasientsikkerhet er prioritert for helseregionene og nevnes eksplisitt i de årlige

oppdragsdokumenter. I dag er utbredelse og innføring av tiltak og målinger for innsatsområdene i

spesialisthelsetjenesten lavere enn ønsket. Helseregionene har i dag lav grad av elektronisk datafangst, og

arbeidet med manuelt å registrere og sammenstille data oppfattes som svært ressurskrevende. De fleste

helseforetakene melder derfor at de ikke har hatt kapasitet til å følge opp tiltak og målinger for alle

relevante innsatsområder. Denne konseptutredningen har fått i oppgave å utrede tekniske løsninger for

elektronisk datafangst. Nytten av elektronisk datafangst er sterkt avhengig av blant annet tydelige

definisjoner av variabler og visning av resultater. Det ble derfor nødvendig for arbeidsgruppen å vurdere

behov for videre arbeid med variabeldefinisjoner og visning av resultater. Kliniske variabler er

nødvendige forutsetninger for prosjektet og bruk av terminologi er derfor dukket opp som et relevant

tema.

Utredningens forutsetninger er at det skal etableres datafangst innen to år for alle måleindikatorer

innenfor eksisterende systemportefølje. Forutsetningene er presisert av prosjektstyret til utredelse av

tekniske konsepter på kort sikt innen 2020, og lang sikt innen 2025. Det er gjennomført en kartlegging av

dagens tekniske løsninger som benyttes i arbeid med pasientsikkerhet. Det er utarbeidet

gjennomføringskonsepter for anbefalt kortsiktig teknisk målbilde.

Anbefalinger for videre prosjektarbeid (frem mot 2020)

Prosjektet anbefaler på kort sikt å gjøre en felles vurdering av utvalgte løsninger for elektronisk

datafangst i EPJ (veiledende behandlingsplaner og Prokom-skjema), elektronisk kurve og ferdigutviklede

funksjoner i EPJ. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene for valg mellom overnevnte

løsninger suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er potensial for ressursbesparelser og

kompetanseoverføring ved utarbeidelse av felles anbefalinger, tekniske målbilder, databasespørringer,

rapporter på tvers av helseregionene, samt rapporter for klinikere og ledere nær pasienten.

For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke

definisjoner av variablene og gjøre en prioritering av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke

situasjoner og prosesser det skal gjøres registreringer for, definering av selve variablene, inkludert bruk

av informasjonsstandarder, kodeverk og terminologier. Prosjektgruppen anbefaler at definisjoner

utarbeides i et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge ved

Helseplattformen og helseregionene. Variablene må uansett oppdateres i forbindelse med konfigurering

av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i forbindelse med gjennomføring av planfasen

for ‘Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet’.

Det anbefales nå å etablere en planfase som et interregionalt IKT-prosjekt i regi av Nasjonalt IKT. Det

anbefales videre at arbeidet organiseres i arbeidspakker, en for hver av de anbefalte leveransene

beskrevet i kapitel 6. Arbeidspakkene vil ledes av ulike aktører. Det interregionale IKT-prosjektet vil

gjøre en felles vurdering av identifiserte løsningskonsepter, med en påfølgende oppfølging av de

regionale kliniske IKT-program for implementering. En koordinert IKT-støtte har vist seg avgjørende for

at alle helseforetak skal få rapporter vedrørende pasientsikkerhet, og er sannsynligvis eneste måte å sikre

felles definisjoner og sammenlignbare data for Pasientsikkerhetsprogrammet interregionalt. Konseptet


Side 6 av 48

vurderes å ha god utnyttelse av teknisk kompetanse ved at kompetansen er samlet i ett prosjekt, og kan

gjenbrukes på tvers av regioner og løsninger. Ved å samle leveransene i et prosjekt legges det til rette for

mest effektiv ressursbruk, reduksjon i parallelt arbeid, en styrt måloppnåelse, standardisering og økt

mulighet for at samme dataelementer benyttes ved måling og presentasjon på tvers av organisatoriske

enheter.

Forutsetninger langsiktig arbeid (frem mot 2025)

På lang sikt forutsettes det at de regionale kliniske programmenes pågående aktiviteter for elektroniske

pasientjournaler (EPJ) og kurvesystemer gjennomføres som planlagt. Leveranse av tredje generasjon EPJ

er forsinket i noen regioner. Basert på historiske erfaringer opplever Pasientsikkerhetsprogrammet det

utfordrende å få prioritet i regionale IKT-program. For å sikre implementering av tiltak fra

Pasientsikkerhetsprogrammet bør IKT-behovene i større grad inkluderes i de regionale IKT-

programmene fremover. Kodeverket SNOMED CT bør innføres nasjonalt. Det forutsettes at

struktureringen av EPJ legger til grunn de arbeidsprosessene som allerede er etablert gjennom

implementering av de nasjonale tiltakspakkene. De regionale Pasientsikkerhetsprogrammene opplever

risiko for utsettelse av denne type strukturering.

Anbefalte begrensinger i neste prosjektfase, planfase

Forbedring av legemiddelsikkerhet er et høyt prioritert område. Prosjektgruppen oppfatter

legemiddelsamstemming som det mest utfordrende innsatsområdet. For å redusere legemiddelfeil må en

fjerne manuelle dobbeltregistreringer. Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, da

legemiddelopplysninger i dag lagres blant annet i kurve, EPJ, fastlegesystem og ulike kommunale EPJ

(institusjoner og hjemmesykepleie). Ny løsning 'Pasientens legemiddelliste' som utvikles ved

Direktoratet for e-helse kan forbedre situasjonen noe, men gir antakelig ikke tilstrekkelig forbedring i

pasientsikkerheten. Det antas at man ikke oppnår tilstrekkelig pasientsikkerhet i

legemiddelsamstemmingen før alle aktører i sektoren arbeider i felles system for legemiddelhåndtering,

samt benytter lukket legemiddelsløyfe. Det anbefales derfor ikke videre aktiviteter for registrering av

legemiddelsamstemming i dette prosjektet. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i

regionenes elektroniske kurver eller i EPJ.

Videre vurdering av visningssystem (for eksempel Imatis uten integrasjon med EPJ), vurdering av

tekstanalyse, brukerdefinerte skjema eller Excel anbefales ikke da de blant annet medfører

dobbeltregistrering for helsepersonell. Prosjektet anbefaler at det ikke prioriteres tid og ressurser på en

felles vurdering av løsninger i innsatsområder ‘behandling av hjerneslag’ og ‘trygg kirurgi’ nå, da dette

er forholdsvis godt dekket elektronisk mange steder. Disse innsatsområdene kan være aktuelle å starte

med i arbeidet rundt etablering av spesifikke definisjoner av variablene.


Side 7 av 48

2 INNLEDNING

2.1 Endringshistorikk

Versjon Endringer Dato Forfatter

0.66 Innspill fra prosjektgruppen før prosjektmøte 27.4.18 Jarle og Jon

0.67 Deler av innspill fra prosjektmøte 6 4.5.18 Jarle og Jon

0.68 Deler av innspill fra prosjektmøte 7 8.5.18 Jarle og Jon

0.70 Notat for oversending til Styringsgruppen 11.5.18 Jarle og Jon

0.71 Innspill fra prosjektgruppen til oppdaterte

konklusjoner og oppsummering

20.6.18 Ørjan, Line og Bente

0.72 Oppdatering av rapport i henhold til konklusjoner og

innspill fra prosjektgruppen, språkredigeringer


0.73 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør-

Øst RHF, Helse Midt-Norge, Helse Vest og

språkredigeringer

12.7.18 Ørjan og Bente

0.74 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Vest,

Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge, Helse

Sør-Øst, Helsedirektoratet og språkredigeringer

3.8.18 Ørjan og Bente

0.75 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør-

Øst, Helse Midt-Norge

6.8.18 Bente

0.76 Oppdateringer etter innspill fra Helse Midt-Norge,

Helse Sør-Øst, Helse Nord


0.77 Oppdatering etter innspill fra Helse Vest og

språkredigeringer

15.8.18 Bente, Line og Ørjan

0.90 Språkredigeringer, innspill fra Helse Midt-Norge og

Helse Sør-Øst

22.8.18.

30.9.18

Ørjan, Bente

1.0 Redigert etter innspill fra porteføljestyret og leder for

styringsgruppen. Godkjent rapport.

30.11.18 Ørjan, Bente

2.2 Omfang og avgrensninger

Denne studien ser kun på IKT-løsninger for datafangst og visning av resultater for å understøtte

helseforetakenes behov i deres arbeid med Pasientsikkerhetsprogrammet. Studien har ikke gjort

fullstendige vurderinger av eksisterende løsninger eller full kartlegging av relevante arbeidsprosesser i

helseforetakene. Prosjekt gir en anbefaling for hvilke løsninger en på kort sikt bør arbeide videre med og

hvordan en bør organisere arbeidet for å lykkes ved videre samarbeid.

2.3 Deltakere i arbeidet

Datainnsamlingen har blitt gjennomført ved forespørsler til regionale programledere i

Pasientsikkerhetsprogrammet, møter med ressurspersoner på enkelte helseforetak og arbeid internt i

prosjektgruppen. Prosjektgruppen har hatt fire heldags arbeidsmøter, flere telefonmøter og utsending av

høringer. Gruppen har arbeidet med dagens situasjon, gjennomgang av løsningsalternativer og

overordnet vurdering av forslag til gjennomføringskonsepter. Etter siste møte i styringsgruppen er


Side 8 av 48

prosjektrapporten hovedsakelig bearbeidet av administrasjonen i Nasjonal IKT HF ut fra innspill gitt i

høringsrunder og behov for språkredigeringer.

Prosjektgruppen ønsker å rette en spesiell takk til leder for styringsgruppen Anita Schumacher for god

dialog og oppfølging underveis.

Prosjektgruppen har bestått av:

Navn Organisasjon Funksjon

Ørjan Bye Nasjonal IKT HF Porteføljeansvarlig, prosjektleder

Jon Jensen Ekstern Prosjektleder første fase

Ulf Jarle Buerstad Ekstern Prosjektarkitekt første fase

Marie Brudvik Akershus universitetssykehus,

Helse Sør-Øst

Pasientsikkerhetsprogrammet

Gro Sævil Haldorsen Helse Sør-Øst Regional programleder

Pasientsikkerhetsprogram

William Lysgård Helse Nord-Trøndelag, Helse

Midt-Norge

Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram

Kathrin Enebakk Helse Møre og Romsdal,

Helse Midt-Norge


Simone Wiezer Hemit, Helse Midt-Norge Virksomhetsarkitekt

Benedikte D.

Stoknes

Nordlandssykehuset, Helse

Nord


Elisabeth Huseby Helse Fonna, Helse Vest Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram

/Ass. regional programleder

Pasientsikkerhetsprogram

Carol Perez Romay Helsedirektoratet Sekretariatsmedlem

Bente S. Nedrebø Nasjonal IKT HF Leder Fagforum for klinisk IKT

Line Andreassen

Sæle

Nasjonal IKT HF Kvalitetsansvarlig arkitektur

Lars Ivar Mehlum Nasjonal IKT HF Legemiddelsamstemming, Fagforum for klinisk

IKT


Side 9 av 48

2.4 Begreper og definisjoner

Arketyper Kliniske informasjonsmodeller utarbeidet av domeneeksperter. Se også

https://kilden.sykehusene.no/display/KLIM/Arketyper

EPJ Elektronisk pasientjournal (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten er

DIPS Classic, DocuLive og DIPS Arena og disse omtales som EPJ selv om alle

system med pasientopplysninger egentlig er en del av ‘samlet EPJ’).

Beslutningsstøtte IKT-funksjonalitet som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap

med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning,

pleie og behandling av den enkelte pasient (Helsedirektoratet, 2014). Brukerdefinerte

skjema

‘Skjema’ som lokal administrator kan utforme i DIPS-database, spesifiseres med

ulike felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan

inneholde strukturerte data og felter med fritekst.

Elektronisk

datafangst

Registrering av data om pasient i et EPJ-system (uten bruk av papir) på en slik

måte at data kan gjenbrukes til rapporter i for eksempel

Pasientsikkerhetsprogrammet.

Forbedringsteam Tverrfaglig team som arbeider med implementering av

pasientsikkerhetsprogrammets tiltak i en enhet (sengepost, akuttmottak eller

lignende). Det er et krav at teamet settes sammen av personell som til daglig

jobber sammen og med de samme pasientene.

ICNP International Classification of Nursing Practice. Standardisert terminologi som

støtter sykepleieprosessen.

Innsatsområder Pasientsikkerhetsprogrammet er delt i ulike innsatsområde. Bakgrunn for valg av

innsatsområde er tilgjengelig her

http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-

pasientsikkerhetsprogrammet/valg-av-innsatsomr%C3%A5der

Kodeverk En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende

begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller

klassifikasjonen (Helsedirektoratet 2014, volven.no).

Kurve Elektronisk medikamentoversikt med muligheter for registrering og visuell

fremvisning av kliniske observasjoner på en tidslinje (eksempel på kurvesystem i

spesialisthelsetjenestene er MetaVision og Meona).

‘Normal

arbeidsprosess’

Oppdragsgiver har presisert at data skal registreres så tett som mulig inn i de

normale arbeidsprosessene. ‘Normal arbeidsprosess’ er tolket som arbeidsprosess

for ordinær journaldokumentasjon, og registrering av data til

Pasientsikkerhetsprogram uten dobbeltregistrering av pasientinformasjon.

PAS Pasientadministrativt system (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten

er DIPS Classic, HIS90 og DIPS Arena.).

Prokom-skjema ‘Skjema’ i EPJ som kan bestilles fra tredjepartsleverandør, spesifiseres med ulike

felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan inneholde

strukturerte data og felter med fritekst.

Prosesstøtte IKT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av

pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling.

Skjema En blankett med rubrikker til å fylle ut (volven.no).

SNOMED CT Systemized Nomenclature for Medicine –Clinical Terms. Helsefaglig terminologi

som representerer et system av begreper. Internasjonal ontologibasert klinisk

terminologi med formålet detaljert registrering av pasientopplysninger i

elektronisk pasientjournal (Direktoratet for e-helse, 2018).

Strukturert journal Informasjon i journal lagret på en kategoriserbar og standardisert måte for ulike

typer gjenbruk og rapportering.

https://kilden.sykehusene.no/display/KLIM/Arketyper


Side 10 av 48

Terminologi Systematisert samling av ord og uttrykk for en bestemt vitenskap. Betegnelse på

et forråd av ord, uttrykk, klassifikasjoner og koder som er spesifikke for et

bestemt fagområde (Direktoratet for e-helse, 2018).

Veiledende

behandlingsplaner

En veiledende behandlingsplan er en predefiner oversikt over sannsynlige

sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak.


Side 11 av 48

3 BAKGRUNNSINFORMASJON

3.1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhetsprogrammet er et femårig program (2014-2018) med oppdrag fra Helse- og

omsorgsdepartementet. Programmet er en videreføring av arbeidet som ble startet under

pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013) og ble mars 2018 lagt inn under den nyopprettede Avdeling for

kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.

Pasientsikkerhetsprogrammet har tre hovedmål:

• bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

• redusere pasientskader

• forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Det er tallfestet flere resultatmål1 som søkes oppnådd innen utgangen av 2018. Eksempler på resultatmål

er:

• redusere pasientskader med 25% i forhold til 2012-nivå

• bedre pasientsikkerhetskulturen. Det er satt et mål om at minst 70% av enheter rapporterer om

modent teamarbeidsklima og minst 60% av enheter rapporterer om modent sikkerhetsklima.

Tiltakene programmet har igangsatt er:

Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

For å lykkes med forbedringsarbeid har det vært jobbet med mål om at samtlige yrkesgrupper og

nivåer i helsetjenesten skal ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk og ledelse av

arbeid med pasientsikkerhet. Programmet har utarbeidet metodikk og verktøy, samt gjennomført

kursing og etablert læringsnettverk for forbedringsarbeidet. I spesialisthelsetjenesten er det

etablert en organisering med regionale- og lokale programledere som jobber overordnet med

pasientsikkerhet. Ansvarlig for forbedringsarbeidet er linjeleder på de relevante poster og

avdeling, og arbeidet utføres ofte av et forbedringsteam som har fått kursing i gjeldende metodikk

og verktøy av Pasientsikkerhetsprogrammet.

Redusere pasientskader

Norske fagmiljøer har etter en bred og gjentagende gjennomgang og prioritering av eksisterende

initiativ i helsetjenesten 16 innsatsområder (per april 2018). Innsatsområdene er valgt og

revideres på bakgrunn av utvalgte kriterier, som potensial for forbedring, at det finnes tiltak som

er evidensbaserte effektive, og om det eksisterer gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene.

Av innsatsområdene er det i dag tretten innsatsområder som er relevante for

spesialisthelsetjenesten, hvor av ti er obligatoriske og tre er valgfrie.

For hvert innsatsområde er det beskrevet hvordan forbedringsarbeidet kan utføres med

prosessbeskrivelser og forslag til tiltak. I tillegg er det definert et sett med måleindikatorer per

innsatsområde, og som er prosess- eller resultatindikatorer. Forbedringsteamene er de som ofte

identifiserer og reviderer aktiviteter og systemer, etablerer arbeidsrutiner og følger opp

endringene i måleindikatorene over tid.

1 Pasientsikkerhetsprogrammet, 2017 http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-

pasientsikkerhetsprogrammet/_attachment/4302?_download=false&_ts=15c112c5f35

http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/_attachment/4302?_download=false&_ts=15c112c5f35



Side 12 av 48

Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT).

Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et

grunnlag for forbedring over tid.

I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for de ulike innsatsområdene til

programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier ikke noe

om effektene av innsatsen.

Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

I samarbeid med kampanjen og programmet undersøkte samtlige av helseforetakene

pasientsikkerhetskulturen i 2012 og i 2014. Hensikten var å iverksette målrettede tiltak der det var

behov.

Pasientsikkerhetsprogrammets virketid er ut 2018, men arbeid med pasientsikkerhet vil fortsette også

etter programmets slutt. Det er per april 2018 uavklart hvordan dette arbeidet i fremtiden vil bli

organisert. I denne rapporten tas det ikke stilling til den fremtidige organiseringen av arbeidet med

pasientsikkerhet, men det forutsettes at det vil være en interregional organisering som beslutter de

overordnede føringene. Det forventes også at nødvendige strukturer for regional og lokal ledelse

videreføres. Videre i dokumentet beskrives Pasientsikkerhetsprogrammet eller tilsvarende

organiseringene ut fra hvordan de er organisert i 2018:

• Programmets styringsgruppe vedtar alle sentrale beslutninger i programmet. Styringsgruppen er

bredt sammensatt, og ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog. Programmets sekretariat er plassert i

Helsedirektoratet og er organisert som en enhet som rapporterer til styringsgruppen. Sekretariatet

er ansvarlig for utvikling og daglig drift av programmet.

• Regionale og lokale programledere påser regionalt og lokal koordinering, innføring og

oppfølging.

• Linjeleder har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av det lokale forbedringsarbeidet for

hver avdeling gjennom forbedringsteamenes arbeid.

3.2 Bakgrunn for prosjekt ‘Elektronisk datafangst’

I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det tydeliggjort et krav om arbeid med

pasientsikkerhet.

I dag er innføring av pasientsikkerhetstiltak lavere enn målsettingen gitt i oppdragsdokumentet.

Helseregionene har i tillegg utfordringer med elektronisk datafangst og mange manuelle arbeidsprosesser

for måling av tiltak. Arbeidet med å registrere og vise resultater er svært resurskrevende. Som en følge av

dette ble det i møte (13.3.2017) mellom Helsedirektøren og de fire administrerende direktørene i de

regionale helseforetakene, besluttet å igangsette et prosjekt for å bistå Pasientsikkerhetsprogrammet med

å etablere elektronisk datafangst og visning av resultater. I prosjektmandatet er det definert et sett med

føringer og mål for prosjektet. Forenklet kan disse oppsummeres som:

• Elektronisk datafangst av måleindikatordata bør foreligge for alle innsatsområder.

• Innen to år skal data fra alle måleindikatorer leveres ved hjelp av elektronisk datafangst.

• Løsninger for elektronisk datafangst skal først og fremst bygge på eksisterende IKT-plattform.

• Ledere for forbedringsarbeidet, overordnede ledere skal ha tilgang til styringsdata fra

måleindikatorene og forbedringsteamene skal ha tilgang til egne data.

Prosjektstyret har spesifisert at målbildet for elektronisk datafangst skal deles i to, kort sikt (innen 2020)

og lang sikt (innen 2025). I tillegg har prosjektstyret presisert at data skal registreres og presenteres så

tett som mulig inn i de normale arbeidsprosessene og relevante pasientforløp. ‘Normal arbeidsprosess’


Side 13 av 48

oppfatter prosjektgruppen gjelder arbeidsprosess for journaldokumentasjon, og at registrering av data til

Pasientsikkerhetsprogram gjøres uten dobbeltregistrering.

3.3 Kartlegging ved prosjektstart Elektronisk datafangst

3.3.1 Overordnet kartlegging

Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT).

Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et grunnlag

for forbedring over tid. I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for innsatsområder

til det nasjonale programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier

ikke noe om effektene av innsatsen.

Før oppstart av dette prosjektet for elektronisk datafangst, ble det sendt ut en forespørsel til alle

helseregionene om dagens status for implementering av innsatsområdene, samt hvordan

måleindikatorene registreres i dag. I forespørselen ble respondentene bedt om å svare på følgende

spørsmål:

1. Rapporteres det videre til pasientsikkerhetsprogrammet på dette tiltaksområdet?

2. Registres de spesifikke variablene knyttet til dette tiltaksområdet i eksisterende klinisk

kjernesystem? I så tilfelle hvilket?

3. Rapporteres data fra tiltaksområdet manuelt eller elektronisk til pasientsikkerhetsprogrammet?

4. Be om å få oversendt eventuelle skjemaer som benyttes i dag. Ev kort beskrivelse av teknisk

løsning dersom dette finnes (prokom, andre?).

I forespørselen ble det ikke klart definert hva som lå i begrepet ‘elektronisk rapportering’. Dette medførte

at det var et stort spenn i de innrapporterte dataene. Ved kvalitetssikring av svarene med de regionale

programlederne, viste det seg at de aller fleste tolket uttrykket ‘elektronisk rapportering’ som elektronisk

lagring, selv om innmating og uttrekk ble utført manuelt. Tilbakemeldingene gir ingen informasjon om

hvilke verktøy som benyttes for visning av resultater og bearbeidelse av dataene fra elektronisk

datafangst. Her spriker alternativene fra penn og papir, via manuell inntasting i

Pasientsikkerhetsprogrammets Extranet, til regionale datavarehusløsninger.

En visuell oversikt over grovkartleggingen som ble utført vises i figur 1 under.

Fargene i figuren beskrives som følger:

Ingen, eller kun få avdelinger på institusjonen har elektronisk datafangst hvor innsatsområdet er

relevant.

Elektronisk datafangst utføres på deler av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant, ofte med

dobbeltregistrering.

Elektronisk datafangst utføres på over 50% av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant.

Planer for elektronisk måling for hele helseforetak eksisterer.

Ikke relevant innsatsområde for aktuelt helseforetak.

Innføring av innsatsområde er ikke obligatorisk.


Side 14 av 48

Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar 2018

For de områdene som ble rapportert som grønne og gule finnes det et mindre utvalg av systemer og

løsninger for elektronisk datafangst som kan ha potensiale for gjenbruk på tvers av helseregioner.

Følgende eksisterende løsninger er i konseptfasen vurdert som aktuelle for datafangst for innsatsområder

på kort sikt:

• elektronisk pasientjournal, herunder DIPS, DocuLive og PAS

o Prokom

o DIPS veiledende behandlingsplan

o brukerdefinerte skjema

• elektronisk kurve

• digitale visningssystemer

• Excel

I tillegg til listen over kommer spesialløsninger som kun gir elektronisk datafangst for et innsatsområde,

for eksempel operasjonsplanleggingssystemer. Innsatsområdet ‘trygg kirurgi’ er ifølge denne

grovkartlegging (figur 1) godt dekket elektronisk mange steder.

Systemene og løsningene blir nærmere beskrevet i kapittel 3.4.

3.3.2 Dagens utfordringer

Det er mange utfordringer relatert til å gjennomføre elektronisk datafangst. Det er i dag et veldig

fragmentert bilde av systemer og løsninger. Mange registreringsrutiner er manuelle, ligger utenfor

normal arbeidsflyt og medfører ofte mye dobbeltregistreringer og ekstraarbeid. Helsepersonell må i dag

logge seg inn i flere ulike systemer og det er en del inkonsistente data i ulike system. De fleste data som

er lagret i systemene i dag er ustrukturerte, noe som gjør det veldig krevende å trekke ut data for

gjenbruk. I figuren under (figur 2) vises hvordan arbeids- og informasjonsflyten fungerer i dag. Venstre

del av figuren illustrerer at det i dag er mange manuelle arbeidsprosesser for å hente ut data til bruk i

forbedringsarbeidet og arbeid med pasientsikkerhet. I kun et fåtall systemer er det i dag mulig å gjøre

elektronisk datafangst. I mange av systemene er det ikke mulig å gjøre elektronisk datafangst, eller det

må gjøres manuelt (markert med STOP-skilt). Den viktigste grunnen til at datafangsten må utføres

manuelt er som nevnt at tilgjengelige data er ustrukturerte.

Samstemming av

legemiddellister

Forebygging av

urinveis-infeksjoner

Forebygging av

selvmord

Forebygging av fall i

helseinstitusjoner

Forebygging av

trykksår

Forebygging av

underernæring

Forebygging av

infeksjon ved SVK

Forebygging av

overdosedødsfallTrygg kirurgi

Behandling av

hjerneslag

Tidlig oppdagelse

av sepsis

Tidlig oppdagelse av

forverret tilstand

Trygg

utskrivning

Helse Nord- Finnmarkssykehuset

- Helgelandssykehuset

- Nordlandssykehuset

- Unniversitetssykehuset Nord-Norge

Helse Midt- Helse Møre og Romsdal HF

- Helse Nord-Trønderlag HF

- St. Olav Hospital HF

Helse Vest- Helse Bergen

- Helse Fonna

- Helse Førde

- Helse Stavanger

* Betanien Sykehus

* Haraldsplass diakonale sykehus

* Haugesund sanitetsforenings sevmatismesykehuset AS

* NKH Olaviken alderspsykiatriske sykehus

* NKS jæren distriktpsykiatriske senter AS

* Solli Distriktpsykiatirske senter

* Voss Distrisktpsykiatriske senter

Helse Sør-Øst- Akershus universitstssykehus

- Oslo Universitetssykehus

- Sunnås sykehus

- Sykehuset i Vestfold

- Sykehuset Innlandet

- Sykehuset Telemark

- Sykehuset Østfold

- Sørlandet sykehus

- Vestre Viken

* Betanien Hospotal

* Diakonhjemmet sykehus

* Lovisenberg Diakonale Sykehus

* Martina Hansen Hospital

* Revmatismesykehuset


Side 15 av 48

Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt

I et langsiktig målbilde hvor elektroniske kurver og nye systemer for PAS/EPJ er implementert og tatt i

bruk er automatisk elektronisk datafangst mulig. Arbeids- og informasjonsflyten er da slik den er

illustrert til høyre i figuren over (figur 2).

I de fleste forbedringsprosjektene til Pasientsikkerhetsprogrammet lagres informasjonen elektronisk. Selv

om det i normal arbeidsflyt benyttes papirbaserte skjema for utfylling, så overføres endelig versjon av

skjemaet til elektronisk form. Dette blir eksempelvis gjort ved at en helsesekretær manuelt taster inn data

fra papirskjema, eller at papirskjema skannes og lagres som vedlegg til elektroniske pasientjournalen.

Arbeidet med å hente inn data er tungvint, og medfører merarbeid i form av blant annet

dobbeltregistreringer og manuelle rutiner for uttrekk av data. I tillegg er det tidkrevende å registrere data

i systemer for bearbeiding av måledataene. Dette har medført at det har blitt innført egne rutiner og

løsninger for bearbeiding av informasjon og presentasjon av resultatene.

3.3.3 Samstemming av legemiddellister

Samstemming av legemiddellister

Uriktig forskriving, administrasjon av eller samhandling om legemidler regnes internasjonalt som en av

de hyppigste årsakene til pasientskade hos eldre pasienter. Meldeordningens statistikk viser at over 1 av 4

meldinger er legemiddelrelaterte hendelser.

Av alle innsatsområdene som Pasientsikkerhetsprogrammet omfatter per april 2018, er samstemming av

legemiddellister det som av prosjektgruppen (for elektronisk datafangst til pasientsikkerhetsprogrammet)

oppfattes som det mest utfordrende å forbedre. Data som er grunnlaget for samstemmingen kommer fra

flere ulike system både i og utenfor sykehus. Det er manglende systemstøtte for å sikre god kvalitet i

samstemmingen, og arbeidsprosessen for klinikere som skal samstemme legemidler er tungvint og

tidkrevende. For innsatsområdet blir det i dag bare målt om det er gjennomført samstemming, men

kvaliteten av samstemmingen blir ikke målt.

For å få en bedre forståelse av utfordringen innen dette innsatsområde ble det gjennomført et eget

arbeidsmøte. Det ble avdekket sprik i hvordan oppgaven med samstemming ble tolket og hvordan

c Datavarehus(LIS)

Rapportering og styring,HF/virksomhet

Tavlemøter

Manuelle systemer

Relevante systemer i spesialisthelse-

tjenesten

Prokom(og tilsvarende skjemaer)

Uttrekk i Excel

Datafangst Datasammenstilling


Side 16 av 48

samstemming ble målt i helseregionene. Blant de viktigste punktene fra arbeidsmøtet var at informasjon

om samstemming av legemiddellister måtte følge pasienten. Det ble også påpekt at det var viktig å skille

mellom samstemming av legemiddellister og gjennomgang av legemiddellister. Samstemming er å sikre

at det i så stor grad som mulig er overensstemmelse mellom legemiddellistene i primær-/

spesialisthelsetjenesten og hvilke legemidler pasienten faktisk bruker. Det er utførelsen av dette som er

måleindikatoren fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Legemiddelgjennomgang er når en kliniker sammen

med pasienten går grundig gjennom legemiddellisten for å vurdere om den medikamentelle behandlingen

er indisert og korrekt. Legemiddelgjennomgang en systematisk vurdering av pasientens legemidler for å

sikre hensiktsmessig behandling og forebygge pasientskader. Legemiddelgjennomganger skal baseres på

en samstemt legemiddelliste fra aktuelt behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.

Legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team med

sykepleier og / eller farmasøyt. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddel-

behandling.

Fra prosjektgruppens side ble dette understreket ved å påpeke at hensikten med prosjektet er å sikre

elektronisk datafangst for innsatsområdenes måleindikatorer. Det vil si at det skal sikres at IKT

understøtter automatisk uttrekk/rapportering om at samstemming er utført. Å sikre kvaliteten i de data

som ligger til grunn for målinger ligger ikke under prosjektets mandat. Vesentlig bedring av kvalitet i

legemiddelsamstemming forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og

endringer i systemportefølje. Vurdering av ‘Pasientens legemiddelliste’ som utvikles ved Direktoratet for

e-helse er at den bare vil gi begrenset nytte (referer her også til Strategiråd Nasjonal IKT sak 27/18 møte

den 25.4.2018). Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, heller enn separate system for

både sykehuskurve og EPJ, hos fastleger, kommunale institusjoner og hjemmesykepleie.

I Helse Vest har de i Pasientsikkerhetsprogrammet gjennomført et regionalt prosjekt for Legemiddel-

sikkerhet. Der er det besluttet at samstemming av legemiddellister skal gjøres i elektronisk kurve og det

er utviklet en egen funksjonalitet for dette. Helse Nord har gjennomført et regionalt prosjekt for avklaring

av regionale rutiner for legemiddelsamstemming. Ferdig medio vår 2018. Målet har vært å bedre

legemiddelsamstemmingen, og ikke minst å bedre informasjonsflyten vedrørende pasientens

legemiddelliste mellom de som er involvert i behandlingen av pasienten. Helse Vest arbeider også med

sjekklister for ‘Trygg legemiddelbruk’. ‘Sjekkliste ved innleggelse’ og ‘Sjekkliste ved utskrivning’

planlegges pilotert høsten 2018.

Konklusjon:

Dagens dobbeltregistreringer av legemidler er ressurskrevende. Det er utfordrende å oppnå vesentlig

bedring i kvalitet på legemiddelbehandling når en sprer informasjon om legemidler til en pasient i flere

system som skal samstemmes. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i regionens

elektroniske kurver, subsidiært (eventuelt) i EPJ. Vesentlig bedring av kvalitet i legemiddelsamstemming

forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og endringer i systemportefølje, så

det anbefales derfor ikke videre felles interregionale aktiviteter her.

3.4 Beskrivelse av relevante systemer og løsninger i spesialisthelsetjenesten

3.4.1 Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer

I spesialisthelsetjenesten benyttes to hovedsystemer for elektronisk pasientjournal (EPJ). Det er DIPS og

DocuLive.

DIPS Classic


Side 17 av 48

DIPS Classic benyttes som EPJ i helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. DIPS

benyttes også som løsning for pasientadministrative system (PAS) i de tre helseregionene. I Helse Vest

og Helse Sør-Øst benyttes også DIPS i de ideelle foretakene.

En av de store utfordringene i DIPS Classic er at noen av de viktige opplysningene, som sykepleier-

dokumentasjonen og behandlingsplaner, lagres ustrukturert i felter for fritekst2. Når informasjonen er

lagret i fritekst blir det vanskeligere å hente ut enkelte variabler slik at de kan benyttes på andre områder,

som evalueringer for pasientsikkerhet.

DIPS Arena

DIPS Arena er den neste generasjon av DIPS. Denne erstatter DIPS Classic. DIPS Arena er i dag i bruk

med enkeltmoduler ved Helse Stavanger, Helse Nord, Lovisenberg, Olafia Klinikken og legevakten på

Oslo Universitetssykehus.

DIPS satset tidlig på arketyper og OpenEHR-rammeverket som grunnlag for strukturert journal i DIPS

Arena. Ved å følge åpne standarder som OpenEHR-arketyper tilrettelegges det for semantisk

interoperabilitet, som understøtter at dataene kan utveksles med andre systemer. Strukturering av data vil

tilrettelegge for automatiske uttrekk av data, slik at data kan gjenbrukes for eksempel til målinger for

pasientsikkerhet.

Ved Helse Stavanger er det tatt i bruk DIPS Arena liste ‘Trygg Pleie’ ved tre avdelinger. Listen dekker

enkelte måleindikatorer for blant annet innsatsområdene:

• forebygging av fall i helseinstitusjoner

• forebygging av underernæring

• forebygging av trykksår

Registering av dataene i modulen ligger som en naturlig del av normal arbeidsflyt.

DIPS Arena har liten grad av beslutningsstøtte som en del av den nåværende installasjonen. Det blir

oppfattet som en svakhet i løsningen i forhold til arbeidet for pasientsikkerhet. Prosjektet har ikke fått

svar på når dette kan forventes som en del av Arena.

Erfaring fra pilotbrukere viser at det er krevende å skifte mellom DIPS Classic og Arena for å løse

arbeidsoppgavene. Selv om flere av modulene i Arena blir oppgitt å være klare, har helseregionene valgt

å utsette innføringen av DIPS Arena. De vil vente til en så stor del av DIPS Arena er ferdig utviklet, at

DIPS Arena fullt ut kan erstatte DIPS Classic. Det antas at arbeidet med å skifte ut DIPS Classic med

Arena starter i løpet av 2019.

DocuLive

Helse Midt-Norge benytter DocuLive EPR som elektronisk pasientjournal, og systemet omtales i denne

rapporten som ‘DocuLive’.

Det finnes et utvalg med screeningskjemaer hvor det kan gjøres elektronisk datafangst via

rapportgeneratoren i DocuLive. Disse skjemaene er til en viss grad innenfor normal arbeidsflyt, og det

finnes noe beslutningsstøtte i skjemaløsningen. Skjemaene er regionale. En utfordring med disse

skjemaene er at algoritmen for uttrekk av data fra skjemaene er spesiallaget for sykehus og tilpasset lokal

arbeidsprosess.

2Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, 2017

https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-

ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-helsestyre%2011.12.17.pdf

https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-helsestyre%2011.12.17.pdf



Side 18 av 48

DocuLive er i dag et produkt som ikke blir videreutviklet av produsenten. DocuLive som produkt og

plattform for EPJ er planlagt erstattet av Helseplattformen3 i Helse Midt-Norge. Det er derfor vanskelig å

få innført de endringer og tilpasninger i DocuLive/HIS90 som er nødvendige for å få på plass den

ønskede elektroniske datafangsten.

HIS90

HIS90 er systemet som Helse Midt-Norge benytter som PAS. De få muligheter som Helse Midt-Norge

sitter på for endringer i PAS/EPJ er brukt opp i forhold til eksisterende myndighetskrav.

3.4.2 Prokom-skjema i DIPS

Helse Vest har utviklet et Prokom-skjema4 ‘Trygg pleie’ for å imøtekomme noen måleindikatorer som er

definert i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Skjemaet benyttes til screening av pasienter og dekker følgende tre innsatsområder:




Skjemaet for ‘Trygg pleie’ er også tatt i bruk i deler av Helse Nord og enkelte helseforetak i Helse Sør-

Øst.

Skjemaet hentes opp fra verktøylinja i DIPS. Når skjemaet lukkes lagres dataene fra skjema tilbake i

DIPS-databasen. Dataene fra Prokom-skjemaet blir lagret i et strukturert format, noe som muliggjør

automatisk uttrekk av de data som lagres via skjemaet. En av de største utfordringene med Prokom-

skjemaet ‘Trygg pleie’, er at det har vist seg vanskelig å hente ut dataene igjen. Data fra ett skjema lagres

binært i et databasefelt som et ‘BLOB’5. Til nå er det kun Helse Vest som har klart å hente ut og

sammenstille disse dataene. Data som lagres i Prokom-skjema i DIPS Classic kan ikke gjenbrukes eller

kopieres til nye skjema. Det er også en svakhet at en del av registreringene som lagres i Prokom-skjemaet

er duplikate opplysninger med det som skal skrives i pleieplanen (dobbeltregistrering). Det er ingen

støtte for å følge opp pasienten i Prokom-skjemaet ut fra screeningen.

Prokom-skjemaer kan utformes som oversiktlige og lettforståelige, slik at de oppfattes som nokså

brukervennlige. Akershus Universitetssykehus har laget skjema med NEWS-score, der en kan registrere

data med pasientstatus for flere ulike tidspunkt. Det er også mulig å få forhåndsutfylling av blant annet

demografiske data som allerede ligger i DIPS i Prokom-skjemaet.

Det er enkelt å gjøre endring av felter i Prokom-skjema, slik at man kan imøtekomme lokale ønsker og

preferanser for utforming av skjema. Nye varianter av skjemaet lagres imidlertid som helt nye versjoner

som det må lages oppdaterte, separate rapportuttrekk for.

3.4.3 Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive

Brukerdefinerte skjema kan utvikles for å dekke et spesifikt behov for registreringsfelter inne i

eksisterende elektronisk pasientjournal. De kan utvikles av helseforetaket selv eller det kan kjøpes som

3 Se http://www.helseplattformen.no/ for mer informasjon. 4 Prokom er ikke bare ett skjema, men en serie med skjema opprettet av Sem og Stenersen. For mer informasjon, se

www.prokom.no 5 Binary Large OBject (BLOB) er en samling binære data lagret som en enkelt enhet i et databasebehandlingssystem

http://www.helseplattformen.no/

http://www.prokom.no/


Side 19 av 48

en tjeneste fra journalleverandør. Data fra brukerdefinerte skjema lagres i databasen til elektronisk

pasientjournal i et strukturert format. Det er derfor mulig å gjøre uttrekk av informasjonen i

brukerdefinerte skjema så lenge strukturen i dataformatet er kjent. Et ferdig utarbeidet skjema er i stor

grad selvforklarende og krever lite opplæring Det er mulig å få forhåndsutfylt informasjon i skjemaet

med data som allerede ligger i elektronisk pasientjournal.

Et skjema utviklet ved et foretak kan fritt benyttes ved andre foretak uten ekstra kostnader.

Brukerdefinerte skjema har vært forsøkt benyttet ved flere helseforetak, men per april 2018 er det kun

Lovisenberg diakonale sykehus som benytter slike skjema i særlig grad.

En utfordring med brukerdefinerte skjema er at disse er vanskelig å utvikle. Brukergrensesnittet er lite

intuitivt, og i de fleste tilfeller er utviklingen av skjemaene kjøpt som en tjeneste fra EPJ-leverandør.

Endringer av brukerdefinerte skjema er også en utfordring, da revisjonene blir nye versjoner av skjemaet,

og rapportene fra skjemaene må oppdateres Det har vist seg vanskelig å få produsentene til å prioritere

utvikling av disse skjemaene. DIPS ønsker å benytte ressursene til utvikling av funksjonalitet i DIPS

Arena, fremfor midlertidige løsninger som brukerdefinerte skjema. Cerner har stanset all videreutvikling

av DocuLive, og produktet er ikke lenger i salg til nye kunder.

Det er ingen overordnet kontroll på hvordan skjemaene utformes, slik at det er fullt ut mulig å lagre

inkonsistent informasjon i brukerdefinerte skjema. Som for Prokom-skjemaet ligger heller ikke

brukerdefinerte skjema innenfor normal arbeidsflyt.

3.4.4 Veiledende behandlingsplaner i DIPS

Veiledende behandlingsplan i DIPS Classic, er en oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/

problemer, mål og relevante sykepleietiltak/forordninger for en pasient. Dette er en av grunnstrukturene i

dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen, og et hjelpemiddel for å kvalitetssikre sykepleien og

forenkle dokumentasjonsarbeidet.

Veiledende behandlingsplaner skal være kunnskapsbaserte, de skal inneholde forskningsbasert eller

dokumentert erfaringsbasert kunnskap, samt perspektiv for brukermedvirkning.

Akershus Universitetssykehus Ortopedisk klinikk har tilpasset veiledende behandlingsplan til å omhandle

relevante tiltak definert i innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet6. Akershus Universitets-

sykehus har utviklet en løsning med automatisert uttrekk, analyse og fremstilling av data fra veiledende

behandlingsplan. Løsningen dekker inn målingene i følgende av tiltakspakkene i

Pasientsikkerhetsprogrammet:




• forebygging av urinveisinfeksjoner

I DIPS veiledende behandlingsplan ligger forhåndsdefinerte standardtekster. Denne typen data kan kalles

‘semistrukturert’, og gjør det enklere å gjøre uttrekk av data fordi det kan søkes etter og filtreres på

forhåndsdefinerte tekster og fraser. Det har blitt utviklet gode analyser og visninger i Akershus

Universitetssykehus datavarehusløsning ved hjelp av QlikLis. Analysene oppdateres daglig, og benyttes

direkte tilbake i det kontinuerlige forbedringsarbeidet på avdelingene.

6 Akershus Universitetssykehus, 2018 https://www.ahus.no/nyheter/-na-far-vi-til-noe-som-mange-sykehus-strever-med

https://www.ahus.no/nyheter/-na-far-vi-til-noe-som-mange-sykehus-strever-med


Side 20 av 48

En av fordelene med DIPS veiledende behandlingsplan er at all registrering inngår i brukerens normale

arbeidsflyt. Skjemaene kan konfigureres lokalt, noe som medfører en fleksibilitet med tanke på utvikling

og endringer. En generell tilbakemelding fra brukere av DIPS veiledende behandlingsplan er at

brukervennligheten i løsningen bør videreutvikles av DIPS ASA.

3.4.5 Elektroniske kurveløsninger

Begrepet kurve brukes om strukturert dokumentasjon for å støtte planlegging, observasjon og målinger

av behandlingen av enkeltpasienter. Kurveløsninger og PAS/EPJ er de viktigste systemene for

dokumentasjon av pasientbehandling. Innføring av elektroniske kurver som regionale installasjoner7 er i

gang i de tre helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. Mens Helse Nord og Helse Sør-

Øst har valgt å innføre MetaVision, har Helse Vest valgt Meona som løsning. For Helse Midt-Norge vil

kurve være en del av Helseplattformen. Datafangst fra elektronisk kurve vurderes relevant å vurdere for

enkelte av måleindikatorene for følgende innsatsområder:

• samstemming av legemiddellister

• tidlig oppdagelse av forverret tilstand

• tidlig oppdagelse av sepsis


• forebygging av infeksjon ved SVK



• trygg kirurgi

Meona er i bruk i alle helseforetak i Helse Vest første halvår 2018, og påfølgende innføring av

spesialkurver planlegges ferdigstilt i løpet av 2019. I Helse Nord vil de første avdelingene ved

Nordlandssykehuset og ved Universitetssykehuset Nord-Norge etter planen ta i bruk elektronisk kurve i

løpet av første halvår 2019. Helse Sør-Øst har innført MetaVision ved Sykehuset i Østfold, Oslo

Universitetssykehus og Akershus universitetssykehus8. Det er forventet at alle helseforetak i Helse Sør-

Øst har tatt i bruk MetaVision i løpet av våren 2020. Ved Sykehuset i Vestfold har de implementert en

løsning for elektronisk kurve, men dette er en lokal installasjon.

Det har vært noen utfordringer med å integrere de valgte løsninger for elektronisk kurve med

eksisterende PAS/EPJ. Dette medfører at data som er felles for både elektronisk kurve og PAS/EPJ ikke

har noen definert master, og det er fare for avvik i data. Det meldes også om at det er vanskelig å få

tilgang til nødvendige ressurser for tilpasninger i de regionale kurveløsningene for å understøtte

elektronisk datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet.

3.4.6 Elektroniske tavler og andre visningssystemer

Elektroniske visningssystemer skal hente sine data fra eksisterende PAS/ EPJ, sammenstille disse i et

skjermbilde tilpasset brukeren og de oppgavene som skal utføres. Eksempler på slike løsninger er Imatis

tavler og Nimble-appen. DIPS leverer også en tavleløsning, samt en mobilapp som begge er tilknyttet

DIPS Arena.

7 Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, 2017

https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-

ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-helsestyre%2011.12.17.pdf 8. Helse Sør-Øst, 2016 https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2016/20161215/103-

2016%20Saksframlegg%20-%20Innf%C3%B8ring%20av%20elektronisk%20kurve-

%20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf



https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2016/20161215/103-2016%20Saksframlegg%20-%20Innf%C3%B8ring%20av%20elektronisk%20kurve-%20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf




Side 21 av 48

En av de store utfordringene med de frittstående visningsverktøyene er integrasjonen mot

bakenforliggende systemer. Det har vist seg utfordrende å få uttrekk av data fra PAS/EPJ for å utnytte

disse. I tillegg har det vært svært vanskelig å overføre de endringer som utføres i de frittstående

visningsverktøyene tilbake til PAS/EPJ. Dette har medført dobbeltregistreringer for å få informasjonen

tilbake i PAS/EPJ, i tillegg til at det har ført til avvikende informasjon i de forskjellige løsningene.

3.4.7 Operasjonsplanleggingssystemer

Det innsatsområdet som har kommet lengst innen digitalisering og mulighet til elektronisk datafangst, er

trygg kirurgi. Her finnes i dag et sett med spesialistsystemer som fungerer tilfredsstillende og innenfor

arbeidsflyt. Det er fire operasjonsplanleggingssystemer i bruk i sektoren. Dette er:

DIPS Operasjonsplanlegger

DIPS Operasjonsplanlegger er en integrert modul i DIPS. Systemet benyttes i dag av Helse Nord,

Helse Sør-Øst og deler av Helse Vest (Helse Fonna og Helse Førde).

Orbit

Orbit er et operasjonsplanleggingssystem levert av EVRY, og benyttes ved Haukeland

Universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus.

ORPlan

ORPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem av Helse Stavanger.

OPPlan

OPPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem som benyttes av Helse Midt-Norge.

De nevnte operasjonssystemener dekker i varierende grad behovet for elektronisk datafangst av

måleindikatorene innenfor trygg kirurgi. Registrering av variabler i disse systemene fungerer forholdsvis

tilfredsstillende ved at arbeidsprosessene ligger innenfor normal arbeidsflyt.

3.4.8 Excel-modellen

I sitt forbedringsarbeid har Sykehuset i Vestfold utviklet en lokal databaseløsning med visning i Excel

for oppfølging av pasienter. Løsningen dekker flere av måleindikatorene i innsatsområdene definert i

Pasientsikkerhetsprogrammet:


• samstemming av legemiddellister




• forebygging av infeksjon ved SVK


Excel-modellen benyttes i daglige, tverrfaglige risikomøter hvor det oppdateres informasjon per pasient

for alle relevante måleindikatorer som er med i modellen. Det kan gjøres uttrekk fra Excel-modellen som

kan benyttes til ‘drill-down’ for å få opp bilde for hver sengepost eller enkelt team.

Excel-modellen er enkel å forholde seg til for brukere og dekker mange innsatsområder som er relevante.

Men det også ulemper knyttet til løsningen. Den største ulempen er sannsynligvis knyttet til sikkerhet.

Excel-modellen benyttes for å visualisere resultater fra en frittstående database. Data legges manuelt inn i

Excel, for så å bli lagret i den frittstående databasen. Det er ingen integrasjon mot eksisterende

elektroniske pasientjournaler. Excel-modellen ligger også utenfor normal arbeidsflyt.


Side 22 av 48

3.4.9 Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon

Extranet er en webbasert database der deltagere i Pasientsikkerhetsprogrammet kan registrere og følge

resultater av forbedringstiltak. Databasen er kun tilgjengelig for registrerte brukere.

Alle helseforetak har i dag et datavarehus og et system for visning av styringsinformasjon for ledelsen

(ledelsesinformasjonssystem). Noen regioner har felles datavarehus for ledelsesinformasjon og klinisk

informasjon, mens andre helseforetak har delt dette i to datavarehus. I dette dokumentet omtales

datavarehus og ledelsesinformasjonssystem som én løsning, og skiller ikke på om klinisk informasjon

ligger i et eget klinisk datavarehus eller ikke.

Selv om forskjellige leverandører benyttes til ledelsesinformasjonssystem i forskjellige regioner og

helseforetak/sykehus er mye av funksjonaliteten og mulighetene som ligger i dem den samme. Ved å

hente ut informasjon fra spesialistsystemene til et datavarehus kan denne komme bedre til nytte. Ved å

benytte et kjent grensesnitt for mottak av informasjon, kan dette enklere implementeres for nye

spesialistsystemer.

I forbedringsarbeidet benyttes funksjonalitet for statistisk prosesskontroll (SPC). Ved å definere

visninger som kan brukes i daglige rutiner, på post/avdeling i et helseforetak, kan informasjonen benyttes

direkte i forbedringsarbeidet. Ledelsesinformasjonssystemene har mulighet for SPC men det er ikke

ensbetydende med at alle de indentifiserte systemene har støtte for SPC. Det forventes likevel at en på

minste enhet kan analysere data på samme måte som i dag utføres i Pasientsikkerhetsprogrammets

Extranet. Det er da en forutsetning at dette kan gjøres i ledelsesinformasjonssystemene. Extranet er etter

hvert blitt gammelt og er i ferd med å fases ut. Det er også frivillig å gjøre registreringer i Extranet, samt

at dette er manuelt arbeid.

En utfordring ved bruken av datavarehus som verktøy for analyse og presentasjon, ligger i den

informasjonen det er mulig å ‘mate’ et slikt system med. Det er i dag begrenset med strukturerte data i

EPJ. For å øke mengden strukturerte data, kan verktøy for tekstgjenkjenning benyttes. I dag omtales ofte

slik teknologi som Robotics Process Automation (RPA)/regelbasert prosessautomatisering. Dette er

spesialtilpassede systemer som bidrar til å omgjøre ustrukturerte til strukturerte data, og som på den

måten øker den datamengden som kan overføres og utnyttes i et datavarehus. En enklere utgave av

regelbasert prosessautomatisering er tekstanalyse. Tekstanalyse er som navnet tilsier enkel analyse av

definert tekst. Ved å utvide ‘ordforrådet’ til tekstanalyseverktøyet, kan dette benyttes til å gjøre

kontinuerlige vurderinger av journaler i stedet for stikkprøvene som den mest benyttes til i dag. En slik

løsning kan dermed øke datamengden og -kvaliteten som danner grunnlaget for målinger i forbindelse

med pasientsikkerhet. Prosjektet anser foreløpig dette som ‘umoden’ teknologi og det er usikkert når en

kan planlegge med slike løsninger.

Det er også en utfordring ved dagens datavarehusverktøy og styringssystemer at de ikke er en integrert

del av PAS/EPJ. Det betyr vanskelig tilgang for klinikere som skal ha et tett forhold til disse målingene.

Disse verktøyene er tradisjonelt mest brukt til oppfølging av aktivitet og økonomi, i mindre grad forhold

knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må ikke bare bli god til å fange data, men vi må også bli god til

å bringe målinger og konklusjoner fra de data vi fanger tilbake til de som skal forbedre

pasientsikkerheten i tråd med metodikk for kontinuerlig forbedring og kvalitetstenking.


Side 23 av 48

3.4.10 Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder

I tabellen under har prosjektet ‘grovt oppsummert’ hvordan dagens systemer og løsninger dekker de forskjellige innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet.

Det er også sett på noen fordeler og ulemper ved disse systemene og løsningene, samt utbredelse for disse. Denne foreløpige vurderingen er ikke fullstendig og

bør lages mer konsistent i videre prosjektfaser. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er for

eksempel ikke vurdert i hvor stor grad de ulike løsningene understøtter tverrfaglig samarbeid.

Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse DIPS Classic

Ustrukturerte data Kun enkelte måleindikatorer Systemet er erstattet av nytt produkt (DIPS Arena)

Skal fases ut, blir ikke vedlikeholdt av leverandør fremover

Ikke aktuelt

DIPS Arena Strukturert datalagring basert på OpenEHR Modulær oppbygging

Ikke ferdig utviklet Kun noen få frittstående installasjoner Ikke besluttet innført i Helse Sør-Øst

Kompetanse for datahenting må være tilstede. Leverandør må forstå og prioritere utvikling av funksjonalitet

Ikke besluttet innført i Helse Sør-Øst. Tilgjengelige funksjoner, uklare utviklings- og leveranseplaner fra leverandør Mangler integrasjoner mot de øvrige systemer med legemiddelinformasjon

Uavklart innføringsplan per helse region

DocuLive Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av underernæring

Uttrekk via rapportgenerator I normal arbeidsflyt Kan vise utvikling over tid i brukerdefinerte skjema

Ustrukturerte data Kun enkelte måleindikatorer Systemet er avviklet hos leverandør

Kompetanse for å trekke ut eksisterende data Mulighet for å utvikle nye innsatsområder

Manglende kompetanse for rapport generator

Ikke aktuelt. Skal fases ut.

Elektronisk kurve Meona

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Samstemming av legemiddellister Tidlig oppdagelse av sepsis Forebygging av underernæring Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Trygg kirurgi

Strukturerte data I arbeidsflyt Under implementering i Helse Vest

Utfordring med uttrekk av data. Ikke ferdig utviklet Problemer med tilgang til ressurser

Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger

Uavklart ressursbehov. Ikke tilgang til nødvendig kompetanse

Kun Helse Vest


Side 24 av 48

Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse Elektronisk kurve MetaVision

Legemiddel, forverret tilstand, sepsis, ernæring SVK, trykksår, UVI, trygg kirurgi

Strukturerte data I arbeidsflyt Nær pasienten

Utfordring med risikovurderinger Brukergrensesnittet for løsning

Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger

Uavklart tilgang til nødvendig kompetanse

Helse Sør-Øst: Under innføring på Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Østfold og Akershus universitetssykehus. Helse Nord: under innføring

Prokom-skjema (DIPS Classic)

Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning

Utfordring med uttrekk av data Ny versjon endrer datastrukturen Kun for prosessmål Noe duplisering av data Ikke innenfor normal arbeidsflyt Ikke gjenbruk av skjema

Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema

Kun Helse Vest har klart elektronisk datafangst Tilgang til historiske data ved endringer i skjema Kompetanse i regionene

Uttrekk kan etableres i alle helseregioner med DIPS Løsning for å hente ut og sammenstille data må utvides, utarbeides og overføres til flere regioner

Veiledende behandlingsplaner (DIPS Classic)

Forebygging av underernæring Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner

Semistrukturerte data Innenfor normal arbeidsflyt

Lite brukervennlig/intuitiv Ikke mulighet for endring Forutsetter bestemt arbeidsflyt for sykepleierdokumentasjonen Forutsetter gitt arbeidsrutine

Forutsetter aktivt bruk av veiledende behandlingsplan

Endring av kultur og arbeidsprosess. Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena

Innføring hos andre helseforetak vil kreve vesentlige endringer i lokale arbeidsprosesser, kulturendring og opplæring

Brukerdefinerte skjema

Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning

Vanskelig å sammenstille data. Noe duplisering av data. Vesentlige utfordringer med DIPS skjemaene

Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema

Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena

Varierende erfaring tilsier at utforming av denne løsningen er komplisert.

Visningsverktøy Ikke aktuelt Svært konfigurerbare Kan lage nye datafelter

Utfordring med integrasjon til PAS/EPJ og kurve Noe duplisering av data

Integrasjon mot PAS/EPJ og kurve

Mangler integrasjon mot PAS/EPJ og kurve

Etablering av løsninger for å lagre data tilbake til master for gjenbruk ikke planlagt tilstrekkelig.

Excel-modellen Enkelt brukergrensesnitt Dekker mange innsatsområder Enkel å lage visning av resultater

Ikke innenfor normal arbeidsflyt Dobbeltregistreringer Uavklart sikkerhetsbilde

Sikkerhetsutfordringer og manglende støtte for skalering.

Innføring hos andre helseforetak lite aktuelt på grunn av sikkerhetsutfordringer og dobbeltregistrering

Figur 3: System og løsningsoversikt


Side 25 av 48

4 TEKNISKE MÅLBILDER

4.1 Innledning

Dette kapittelet skisserer to målbilder for automatisk datafangst av måleindikatorer for

Pasientsikkerhetsprogrammet, et kortsiktig og et langsiktig målbilde. Det kortsiktige ser frem til 2020,

mens det langsiktige målbilde ser frem til 2025. Hovedfokus i konseptutredningen er på det kortsiktige

målbilde.

4.2 Kortsiktig målbilde

4.2.1 Innledning

I arbeidet med kartleggingen av eksisterende løsninger har prosjektet innhentet en oversikt over de

viktigste løsningene som inngår i det kliniske arbeidet med pasienter. Det er kun overordnet kartlagt i

hvilken grad data som lagres i systemene er strukturerte, og i hvilken grad det i dag benyttes elektronisk

datafangst av de data som lagres. Prosjektet anbefaler tiltak og organisering (figur 9 side 39) som kan gi

gevinst for flest mulig innsatsområder for flest mulig helseforetak, med minst mulig ressurser. Hovedmål

for prosjektet er å bedre pasientsikkerhet ved å gi støtte til arbeidet med pasientsikkerhet.

Dersom man ikke fokuserer på å løse de utfordringene som eksisterer med dagens systemer og løsninger,

er det lite som tyder på at målsetningen om mer og bedre målinger i forbindelse med pasientsikkerhet vil

bedre seg. Det er mange gode intensjoner og prosesser som er innført, men det mangler systemstøtte for

elektronisk datafangst og visning av resultater. Prosjektet vil videre i dette kapittelet se på hvilke

kortsiktige muligheter som finnes for å utvide bruken av disse utover de helseforetak hvor de i dag er i

bruk. I tillegg vurdere om løsningene kan utvides til å inkludere andre innsatsområder.

I kapittel 3 er det identifisert løsninger hvor det i dag er elektronisk datafangst. Prosjektet vurderer noen

av løsningene som aktuelle innenfor det kortsiktige tekniske målbilde. De øvrige systemer og løsninger

som beskrives i kapittel 3 har ikke potensiale for videre vurdering eller utbredelse.

Sammenstilling av data og presentasjon av resultatet gjøres i dag hovedsakelig på to måter. Det gjøres

noen steder direkte i løsningen, som ved nevnte bruk av Excel-modellen ved Sykehuset i Vestfold. Andre

steder blir data overført til datavarehus. Her bearbeides dataene, og presenteres. Dette gjelder for

eksempel Prokom-skjema i Helse Vest, veiledende behandlingsplaner og brukerdefinerte skjema i Helse

Sør-Øst.

4.2.2 Prokom-skjema

Prokom-skjema er i dag i bruk i alle regioner som benytter DIPS. Siden det er opplevd som vanskelig å

gjøre uttrekk av disse dataene, har Helse Bergen kompetanse som kan være ønskelig å få nytte av flere

steder. Foretak i Helse Sør-Øst har også manglet rettigheter til å ta ut lignende rapporter.

Det er enkelt å gjøre endringer i og lage nye Prokom-skjemaer. Ved Akershus Universitetssykehus har de

også laget et Prokom-skjema som inkluderer NEWS-score for pasienter, der det er mulig å gjøre flere

registreringer/målinger for en pasient på ett parameter i samme skjema.

Med bakgrunn i ovenstående, ser prosjektet på Prokom-skjema som et verktøy som er egnet til videre

utbredelse på kort sikt. Prosjektet har gjort en grovkartlegging av hvilke andre innsatsområder hvor


Side 26 av 48

Prokom-skjemaet på kort sikt kan benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer men dette anbefales

kvalitetssikret i planleggingsfasen. De innsatsområdene prosjektet foreløpig har identifisert:

• forebygging av selvmord (sjekklister)

• forebygging av overdosedødsfall (sjekklister)


• tidlig oppdagelse av sepsis


• trygg utskrivning

Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic og DIPS

Arena, og eventuelt hvilke variabler som bør registreres.

4.2.3 Veiledende behandlingsplan

DIPS veiledende behandlingsplan er en løsning utviklet ved Akershus universitetssykehus (Ahus) for

uttrekk av data fra DIPS, bearbeidelse av dataene og presentering av resultatene. Hovedårsaken til at

denne fungerer så bra, er at blant andre Ahus tok i bruk DIPS veiledende behandlingsplaner funksjonen

allerede ved innføringen av DIPS. Dette har medført at arbeidsprosessene er tilpasset arbeidet med denne

DIPS funksjonaliteten. Ettersom denne utnytter en standardfunksjonalitet i DIPS, er den i utgangspunktet

godt egnet for utbredelse til alle andre DIPS enheter. Utfordringen er at ikke alle regioner benytter den

semistrukturerte modulen i DIPS for veiledende behandlingsplan. De steder hvor denne funksjonaliteten

ikke benyttes må arbeidsprosessene for sykepleiedokumentasjonen legges om, noe som kan være en tung

prosess i seg selv. I tillegg har funksjonaliteten i DIPS noe lav brukervennlighet, brukere kan oppfatte

funksjonene som noe tungvinte å benytte og det er behov for å innarbeide terminologi for

sykepleiepraksis9.

Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og

eventuelt hvilke variabler som bør registreres.

4.2.4 Brukerdefinerte skjema

Det er i dag kun begrenset bruk av brukerdefinerte skjema. De har vist seg vanskelig å utvikle og

revidere og er foreløpig ikke tilgjengelig i DIPS Arena. Ettersom utviklingen av brukerdefinerte skjema

utføres i DIPS Classic eller i DocuLive, har det vært utfordrende å få leverandøren til å videreutvikle

løsningen. Data fra skjemaet som lagres tilbake i databasen til henholdsvis DIPS og DocuLive er i et

strukturert format. Dette har muliggjort automatisk uttrekk av måledata for bruk i arbeid med

pasientsikkerhet og til styring for ledelsen.

Med bakgrunn i ovenstående, ser ikke prosjektet på brukerdefinerte skjema som et verktøy som er egnet

til videre utbredelse til andre helseforetak på kort sikt, som et alternativ til Prokom-skjemaet. Prosjektet

har ikke gjort en vurdering av hvilke innsatsområder hvor brukerdefinerte skjema på kort sikt kan

benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer.

9 Direktoratet for e-helse, 2018.


Side 27 av 48

Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av Excel.

Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler som

bør registreres.

Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena, og eventuelt

hvilke variabler som bør registreres.

Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en videre vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i DIPS Classic,

DocuLive eller DIPS Arena.

4.2.5 Excel-modellen

Excel-modellen utviklet ved Sykehuset i Vestfold er omfattende sett ut fra arbeidet med pasientsikkerhet

og omfatter flere måleindikatorer for mange av innsatsområdene som er relevante for Sykehuset i

Vestfold. Modellen er enkel å tilpasse, men ligger helt utenfor normal arbeidsflyt. At den i tillegg

benytter en frittstående database til lagring av data blir av prosjektet ansett som en sikkerhetsrisiko, selv

om dataene som lagres i stor grad er anonymiserte. Som nevnt tidligere, er det heller ikke mulig å

overføre data fra Excel-modellen til bakenforliggende PAS/EPJ.

Med bakgrunn i dette, oppfatter prosjektgruppen løsningen som et avlastende tiltak og ikke som en

fremtidsrettet løsning, selv om den i seg selv vil være enkel å innføre på andre helseforetak både i og

utenfor regionen.

4.2.6 Elektroniske kurver

Elektroniske kurver (MetaVision, Meona, Helseplattformen) kan konfigureres regionalt og vurderes som

gode verktøy for registrering av strukturerte data. De blir et sentralt arbeidsverktøy for klinikere og

vurderes slik som en del av normal arbeidsflyt.

4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena

Det er ikke avklart om alle helseregionene som bruker DIPS Classic skal konvertere til DIPS Arena.

Siden denne forutsetningen er lagt i noen regioner, og enkelte helseforetak piloterer DIPS Arena moduler

parallelt med bruk av DIPS Classic blir nok en slik kombinasjon vurdert for flere. Det er utviklet en egen

modul for Pasientsikkerhetsprogrammet i DIPS Arena, men det er uavklart hvordan denne skal fungere i

parallell med veiledende behandlingsplaner og øvrig journaldokumentasjon.

4.2.8 Separate visningssystem ('tavleløsninger')

Prosjektgruppen ser at eksisterende visningssystem som Imatis mangler integrasjon mot PAS/EPJ og

bruk av disse systemene innebærer dobbeltregistrering av helseopplysninger. Regionene har ikke oppgitt

noen tidsplan for når eventuelle integrasjoner vil foreligge og hvilke data som eventuelt skal overføres.

Integrasjonsressurser er allerede allokert til oppgaver som er høyere prioritert.


Side 28 av 48

Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk datafangst lagres og presenteres i lokale eller regionale

datavarehusløsninger. Det bør sikres rapporter som helsepersonell og ledere nær pasienten kan benytte i

forbedringsarbeidet i klinikken.

Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med tekstanalyse i elektronisk datafangst for pasientsikkerhet.

Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke har

integrasjon mot EPJ eller kurve.

4.2.9 Analyse og presentasjon av data

Prosjektgruppen anbefaler at alle helseregioner og helseforetak vurderer muligheten til å lagre data fra

elektronisk datafangst i sin datavarehusløsning.

Ved å lagre data fra elektronisk datafangst i datavarehuset, kan det gjøres nytte av eksisterende

informasjon av blant organisasjonsstruktur og tilganger. Prosjektet har behov for at det er lokal kunnskap

om utvikling, tilpassing og bruk av datavarehusene i helseregionene og helseforetakene som kan utnyttes

for å lage analyser og visninger av de måledata som lagres. I tillegg er kunnskapen om statistisk

prosesskontroll og bruk av denne metoden i forbedringsarbeid helt nødvendig. Da kan det i samarbeid

med klinikere defineres visninger som disse kan bruke i sin daglige arbeidsflyt og i arbeidet med

pasientsikkerhet. I arbeidet med pasientsikkerhet er det etterspurt rapporter som klinikere og ledere nær

pasientene kan benytte, og dette bør derfor sikres i videre prosjektarbeid.

4.2.10 Systemer for tekstanalyse

Noen få systemer for tekstanalyse er i bruk i helseregionene. Prosjektet har i begrenset grad vurdert

bruken og sett på mulighetene for at dette kunne utvides til å hente ut parametere vedrørende

pasientsikkerhet. Arbeidet med å sette opp og hente ut teksten sett i rett kontekst, sees i denne

sammenhengen på som til dels kompleks, og ikke aktuell innenfor kortsiktig målbilde.

4.3 Langsiktig målbilde

4.3.1 Innledning

Det langsiktige målbilde tar for seg arbeidet med pasientsikkerhet i perioden fra 2020 til 2025.

Vi forutsetter at arbeidet med de store prosjektene i helseregionene gjennomføres. Disse er innføringen

av DIPS Arena med strukturert journal, innføringen av elektroniske kurver, samt innføringen av

Helseplattformen i Helse Midt-Norge.


Side 29 av 48

4.3.2 DIPS Arena og system for elektroniske kurver

DIPS Arena blir oppgitt å være tredje generasjon Gartners modell elektronisk pasientjournal10. DIPS

Arena skal avløse DIPS Classic, som er en andre generasjon elektronisk pasientjournal. Leveranse av

DIPS Arena er forsinket. DIPS Arena er i første rekke en ny klient som bygger på og kan benytte samme

database som DIPS Classic. Arena har en modulbasert arkitektur. Dette gjør at DIPS Arena kan erstatte

DIPS Classic stegvis etter hvert som moduler i Arena blir ferdig utviklet.

DIPS Arena benytter OpenEHR for arketyper og strukturering av data.

Prosjektet har ikke fått tilgang til DIPS ASA sine utviklingsplaner. Det er uavklart hvor stor del av

journalinnhold som blir strukturert, hvilke funksjoner som leveres (for eksempel beslutningsstøtte) og

hvordan for eksempel brukerdefinerte skjema eller veiledende behandlingsplaner blir støttet i DIPS

Arena. Det er ikke gjort beslutning om oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena i alle regioner.

Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst arbeider alle med innføring av elektroniske medikamentkurver.

4.3.3 Helseplattformen

Helseplattformen skal implementeres i Helse Midt-Norge. Dette er et regionalt utprøvingsprogram for

det nasjonale målbilde om en nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- og

brukeradministrasjon (beskrevet i Én innbygger – én journal11). Helseplattformen vil derfor være en

regional løsning for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helseopplysninger skal følge

pasienten, slik at helsepersonell har tilgang til opplysninger uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått

helsehjelp.

Det er definert ni mål for Helseplattformen:

1. Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader

2. Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis

(beslutningsstøtte)

3. Innbyggerne i Midt-Norge får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke

eget behandlingsforløp

4. Bedre samhandling i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

5. Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon

6. Økt effektivitet og bedre ressursbruk

7. Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift

8. Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger

9. Tilfredsstille nasjonale krav og standarder

10. Mulighet til å bo lengre i egen bolig

11. Helhetlig vurdering av pasientens behov og funksjonsevne skal redusere den enkeltes

behov for offentlig tjenesteyting

Videre er det ventet at Helseplattformen skal hjelpe innbyggerne til å leve selvstendig i sine egne hjem,

og dermed redusere behovet for kommunale og statlige institusjoner. Dette innebærer å utvikle generiske

behandlingsforløp som er basert på innbyggerens funksjonsnivå, tidlig innsats og hverdagsmestring.

10 Gartner, 2014

https://www.regjeringen.no/contentassets/355890dd2872413b838066702dcdad88/gartner_survey_ehr_suppliers_systems_nor

wegian_market.pdf 11 Direktoratet for e-helse, 2018 https://ehelse.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/20/Veikart%20for%20realiseringen%20av%20m%C3

%A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/355890dd2872413b838066702dcdad88/gartner_survey_ehr_suppliers_systems_norwegian_market.pdf


https://ehelse.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/20/Veikart%20for%20realiseringen%20av%20m%C3%A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf



Side 30 av 48

4.3.4 Oppsummering langsiktig målbilde

De regionale IKT-selskapene forventer at innføringen av DIPS Arena, Helseplattformen og elektroniske

kurver løser utfordringene med registrering og uthenting av strukturerte kliniske data. Prosjektgruppen

har ikke fått tilgang til tidfestede planer for leveranse av strukturert journal med bruk av SNOMED CT.

Regionene har ikke noen konkrete planer knyttet til samordning av variabler med terminologiene

SNOMED CT eller ICNP, men deltar i arbeid som Direktoratet for e-helse leder. Prosjektet har behov for

mer struktur som det arbeides med i prosjektene EIEJ og NKL (Én innbygger – én journal og Nasjonal

Kommunal Løsning) og standardisert begrepsbruk i EPJ slik som det arbeides med i PKT (Program

kodeverk og terminologi) og FIA (Felles infrastruktur), men her er foreløpig ikke etablert planer som

påvirker de variablene som Pasientsikkerhetsprogrammet trenger. HDP (Helsedataprogrammet) har også

behov for strukturerte data, men de prioriterer nok data vedrørende behandlingseffekter mens

Pasientsikkerhetsprogrammet arbeider med forebygging av skader.

Videre anbefaler prosjektet å lagre data som hentes ut via elektronisk datafangst i regionale datavarehus.

4.4 Oppsummering tekniske målbilder

Prosjektet har i det kortsiktige målbilde vurdert hva som er realistisk å få til gitt prosjektets rammer,

tilgangen til ressurser og potensiale i eksisterende løsninger. Det er tatt høyde for at det ikke skal gripes

inn i eksisterende arbeidsprosesser, samt å utvide bruk av løsninger som ligger så tett opp til normal

arbeidsflyt som mulig.

Figur 4 viser anbefalingene som foreligger i det kortsiktige målbildet.

Løsninger Anbefalinger

DIPS Prokom-skjema Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre

vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic

og DIPS Arena, og eventuelle variabler som bør

registreres.

Veiledende behandlingsplan Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre

vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i

EPJ, eventuelle variabler som bør registreres og

eventuelt Helseplattformen etter nærmere avklaring

med Helse Midt-Norge.

Brukerdefinerte skjema Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en felles videre

vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i EPJ.

Analyse og presentasjon av data Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk

datafangst lagres og presenteres i lokale eller

regionale datavarehusløsninger. Det bør sikres

rapporter som helsepersonell og ledere nær

pasienten kan benytte i forbedringsarbeidet i

klinikken.


Side 31 av 48

Systemer for tekstanalyse Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med

tekstanalyse i elektronisk datafangst for

pasientsikkerhet.

Elektronisk kurve Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering

rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke

variabler som bør registreres.

Excel Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre

vurderinger rundt bruk av Excel.

DIPS Arena modul ‘Trygg pleie’ Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering av

DIPS Arena modulen, og eventuelle variabler som

bør registreres.

Separate visningssystem Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre

vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke

har integrasjon mot EPJ eller kurve.

Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde

Når prosjektet ser på dagens utvikling innen de regionale IKT-plattformene observeres mange viktige

aktiviteter. Hovedaktivitetene i de regionale kliniske programmene er:

• innføring av Helseplattformen

• innføring av elektroniske kurver

• oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena

Dette er store prosjekter som er ventet å ta flere år å sluttføre.

I det langsiktige målbildet har prosjektet satt som premiss at de tre viktige aktivitetene i de regionale

kliniske programmene blir gjennomført i henhold til plan. Det foreligger imidlertid ingen avklarte planer

for implementering av kodeverk.

5 DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI

For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke

definisjoner av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke situasjoner og prosesser det skal gjøres

registreringer for, definering av selve variablene inkludert bruk av informasjonsstandarder, kodeverk og

terminologier. Dette arbeidet bør gjøres av Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og de regionale

helseforetakene i tett samarbeid. Helse Midt-Norge RHF presiser også viktigheten av å komme tidlig i

gang med dette arbeidet for planlegging av konfigurasjon av Helseplattformen. Variablene må uansett

oppdateres i forbindelse med konfigurering av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i

forbindelse med gjennomføring av planfasen for elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet.

Nasjonalt e-helse styre har gjort en delbeslutning for å ta i bruk SNOMED CT som felles, nasjonal terminologi. Det vil si at variablene sannsynligvis må bygges opp med utgangspunkt i koder i

SNOMED CT. Helseplattformen får en sentral rolle i oversetting av SNOMED CT til norsk og det blir

derfor viktig å samordne videre arbeid med variabler for Pasientsikkerhetsprogram med dette


Side 32 av 48

oversettelsesarbeidet. Prosjektet anbefaler å starte med oversetting av innsatsområder ‘behandling av

hjerneslag’ og ‘trygg kirurgi’, siden disse ansees til å være mest modne.

Sykepleieprosessen støttes av ICNP som kan brukes sammen med SNOMED CT. ICNP og SNOMED

CT samarbeider om utvikling av felles mappingtabeller mellom sykepleiepraksis og SNOMED CT.

Prosjektet har også fått uformell informasjon om at Direktoratet for e-helse (prosjekt

Helseanalyseplattformen) også arbeider med et sentralt ‘innrapporteringsnav’ som bør knyttes inn mot

videre rapporteringsløsninger for Pasientsikkerhetsprogrammet. Dette arbeidet er i en tidlig

planleggingsfase og behov for koordinering med videre prosjektfaser i ‘Elektronisk datafangst fra

Pasientsikkerhetsprogrammet’ bør vurderes i planfasen.

6 ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN Planfase for IKT-prosjektet ‘Elektronisk datafangst Pasientsikkerhetsprogrammet’ bør følgelig som

minimum arbeide med følgende leveranser:

• Prosjektet bør i neste fase samarbeide tett med Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og

Helse Midt-Norge ved Helseplattformen for å oppdatere variablene som brukes i arbeid med

pasientsikkerhet. Variablene bør bygges opp med utgangspunkt i koder i SNOMED CT.

• Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av Prokom-skjema i EPJ, og eventuelle variabler

som bør registreres.

• Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og

eventuelle variabler som bør registreres.

• Prosjektet bør utarbeide en vurdering rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler

som bør registreres.

• Prosjektet bør utarbeide en felles vurdering av DIPS Arena modulen ‘Trygg pleie’, og eventuelle

variabler som bør registreres.

• Prosjektet bør utarbeide gjenbrukbare ‘templates’/prototyper for rapporter fra løsninger som det

skal etableres elektronisk datafangst fra. Dette for å sikre rapporter til lokale helsearbeidere og

ledere som arbeider med forbedringer i kliniske avdelinger.

• Prosjektet må utarbeide en plan for videre prosjektarbeid i gjennomføringsfasen.

7 GJENNOMFØRINGSKONSEPTER

7.1 Innledning

Det er identifisert tre konkrete gjennomføringskonsepter utover 0-alternativet.

Konseptene som er utarbeidet vurderes som relevante for alle helseregionene. Men de regionale

ulikhetene som finnes vedrørende innføring av Helseplattform, tidsplan for innføring av kurver og DIPS

Arena vil påvirke regional måloppnåelse.


Side 33 av 48

Konseptene som beskrives her har varierende grad av ansvar for standardisering og regionalisering av

teknisk målbilde (beskrevet i kapittel 4). Men det blir viktig å etablere samarbeid mellom ulike aktører

for å oppnå målbilde. De regionale deltakerne fra Pasientsikkerhetsprogrammet og Helsedirektoratet har

ansvaret for det pasientsikkerhetsfaglige, setter premissene for dataelementene som hentes ut og bistår til

at løsningene tas i bruk.

I mandatet for konseptfasen og i arbeidene med gjennomføringskonseptene er det identifisert seks behov

som må dekkes i plan- og gjennomføringsfasene. Disse behovene benyttes til å beskrive fordeler og

ulemper ved de ulike gjennomføringskonseptene og til evaluering av disse. De seks identifiserte behov

er:

• Erfarings-/løsningsoverføring i helseregionen: Behov for å videreutvikle tekniske løsninger som

kan gjenbrukes av flere helseregioner og helseforetak/sykehus på en strukturert og planlagt måte.

I tillegg til utveksling av informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som

måleindikatorer og dermed sikre enhetlig/sammenlignbare data.

• Erfarings-/løsningsoverføring mellom helseregionene: Behov for strukturer å utveksle

informasjon om tekniske løsninger på tvers av helseregionene i tillegg til utveksling av

informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som måleindikatorer og dermed sikre

enhetlig/sammenlignbare data.

• Styrt kortsiktig måloppnåelse: Helhetlig plan for kortsiktig måloppnåelse, oppdatering av

variabler ved hjelp av SNOMED CT, videreutvikling av dagens tekniske løsninger og

gjennomføring av utrulling av disse tekniske løsningene.

• Styrt langsiktig måloppnåelse: En plan for langsiktig måloppnåelse og forankring av dette med

relevante regionale IKT-programmer/fora for utvikling av relevant løsninger.

• Tilføring av IT kompetanse: Behov for å tilføre dedikert teknisk kompetanse til arbeid med

pasientsikkerhet som sparringspartner for å kunne identifisere de kortsiktige og langsiktige

løsninger.

• Organisering: Redusere uønsket variasjon mellom helseforetak for å sikre riktig tilbud og hindre

overforbruk, underforbruk og unødig ressursbruk12. Dette er også en forutsetning for at

resultatdataen kan aggregeres og sammenlignes på et interregionlt nivå.

7.2 Alternativ 0: Dagens leveransemodell

Beskrivelse av gjennomføringskonseptet

I dette konseptet gjøres det ingen endringer i dagens leveransemodell. Det vil si at alle

helseforetak/helseregioner selv må gjennomføre tiltak beskrevet i kapitel 6. De tekniske behov

identifiseres av lokale ressurser/ initiativtaker og endringene bestilles fortløpende. Det er i

utgangspunktet ingen regional eller nasjonal koordinert plan for realisering av de tekniske målbildene for

arbeid med pasientsikkerhet.

For lokale applikasjoner bestiller lokal programleder/initiativtaker endringer og har ansvar for oppfølging

av bestillingene. For regionale applikasjoner koordineres bestillingene på tvers av relevante helseforetak.

Den regional IKT-leverandør og lokale tekniske ressurser bistår i varierende grad med

systemkompetanse.

Oppgaver i planfase

Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor

ingen planfase.

Oppgaver i gjennomføringsfase

12 Meld. St. 34 (2015-2016)


Side 34 av 48

Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor

ingen gjennomføringsfase.

Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell

Erfaringsoverføring internt i helseregionene

Arbeidet utføres som i dag og det må forventes liten grad av gjenbruk av løsninger, som i dag. På samme

måte må kompetanseoverføringen om tekniske løsninger mellom helseregioner og helseforetak forventes

på samme nivå som i dag. Det er ingen planlagt/strukturert overføring av oppsett og erfaringer med

gjennomføring på tvers av helseforetak utover de ‘gode historiene’ som presenteres i enkeltfora eller ved

konkret forespørsel. Dagens organisering gir mulighet for korte beslutningsveier og utvikling av lokale

spesialtilpassinger. Dette kan virke mot sin hensikt ved at de tekniske løsningene er mindre egnet for

overføring til andre helseregioner eller sykehus. I tillegg kan dette vanskeliggjøre en standardisering av

måleindikatorene. Helseforetakene er lite forberedt på et fremtidig krav om sammenlignbarhet på tvers

av organisatoriske enheter. Helseforetak kan ta i bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av

journal og rapportering vedrørende pasientsikkerhet.

Erfaringsoverføring mellom helseregionene

I begrenset grad formidles erfaringer og tekniske løsninger på tvers av helseregionene. Dette forutsetter

at informasjon etterspørres. Medlemmer i Pasientsikkerhetsprogrammet har regelmessige møter men det

er ingen møtested for å diskutere tilpasninger av IKT-løsninger og tekniske behov. Helseforetak kan ta i

bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende

pasientsikkerhet.

Styrt kortsiktig måloppnåelse

Det finnes ingen overordnet regional plan eller aktiviteter for videreutvikling og utrulling av tekniske

løsninger til helseforetak for å oppnå et felles kortsiktig målbilde. Ansvaret ligger på hvert sykehus og

har ingen overordnet styring. Dette kan bety at flere aktører kan jobbe med å innføre SNOMED CT og

videreutvikle løsninger for de samme innsatsområder uten at dette er kjent for de andre aktørene.

Styrt langsiktig måloppnåelse

Det finnes ingen enhetlig, langsiktig plan for måloppnåelse i Pasientsikkerhetsprogrammet. Innspill til

utvikling av de kliniske løsningene kommer via enkelt innspill og aktiviteter, og det er ingen styrt

oppfølging og strukturert aktivitet for å forankre innspillene igjennom de ulike prosjekters

prioriteringsprosesser. Dette gir en usikkerhet rundt hvilke innspill som blir prioritert og utviklet, samt

når funksjonaliteten forventes å være tilgjengelig i de fremtidige kliniske plattformene.

Tilføring av IT kompetanse


Side 35 av 48

Teknisk kompetanse er i liten grad tilgjengelig for å bistå med løsninger for elektronisk datafangst,

identifisere nye muligheter eller andre IKT-tiltak som støtter pasientsikkerhet. I dagens leveransemodell

benyttes det teknisk kompetanse kun for å (videre)utvikle pasientsikkerhetsrelaterte løsninger etter

bestilling.

Organisering

Dagens leveransemodell gir ingen støtte for å redusere variasjon mellom helseforetak eller for

aggregering av resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.

7.3 Alternativ 1: Regional leveransemodell


Som et supplement til pasientsikkerhetsarbeidet som pågår i regionene etableres det et regionalt IKT-

prosjekt per helseregion. Prosjektene har hver for seg ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak og

oppgaver identifisert i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektene skal også utarbeide en

regional plan for realiseringen av tiltakene. Prosjektene må derfor samarbeide tett med regionale og

lokale pasientsikkerhetsressurser og vil være en sparringspartner ved tekniske spørsmål. For å sikre

kompetanseoverføring internt i og på tvers av helseregionene bør IKT-prosjektene involveres i etablerte

pasientsikkerhetsfora.

Det bør vurderes om de regionale IKT-prosjektene skal organiseres under de eksisterende kliniske

programmene eller om de skal være frittstående. Ved organisering under de regionale kliniske

programmene (RKL/HELIKS/FIKS/Helseplattformen) vil en via programstrukturen ha tilgang til

virksomhets- og løsningsarkitekter, samt være omfattet av samme beslutningsstruktur. Ved å være

organisert som frittstående prosjekt vil tilgangen til ressurser være vanskeligere. Ved et frittstående

prosjekt er det en økt risiko for at beslutninger tatt utenfor programmets linje blir avvikende fra

programmets beslutninger, og dermed vanskeligere realiserbart for det frittstående prosjektet.

Oppgaver i planfase

Hvert av de regionale IKT-prosjektene har ansvar for å vurdere de identifiserte tiltak og oppgaver

identifisert i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektene skal også utarbeide en regional

plan for realiseringen av tiltakene.

Oppgaver i gjennomføringsfase

IKT-prosjektene har ansvar for å planlegge og gjennomføre leveransene av de identifiserte tiltak i den

overnevnte regionale planen.


Side 36 av 48

Erfaringsoverføring internt i helseregionene

Konseptet muliggjør dedikerte ressurser for kompetansebygging på tvers av helseforetak og overføring

av teknisk kunnskap på tvers av organisatoriske enheter internt i helseregionen.


I tillegg til dagens fora for erfaringsoverføring vil det være mulig å få til en lik IKT-prosjektorganisering

på tvers av helseregionene. Det vil forenkle overføring av teknisk kunnskap og øke erfaringsutveksling

på tvers av helseregionene via de kliniske programmene og arbeidet med pasientsikkerhet innenfor

etablerte regionale strukturer. Erfaringsmessig har det vært utfordrende med et slikt samarbeid for

gjenbruk av løsninger vedrørende pasientsikkerhet på tvers av helseregionene. Helseregioner kan ta i

bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende

pasientsikkerhet.


Leveranseansvaret for den tekniske planen og tiltakene for målbildeoppnåelse er i dette konseptet

plassert på de regionale IKT-prosjektene. Et regionalt ansvar vil kunne gi en bedre regional

måloppnåelse enn 0-alternativet der hvert enkelt helseforetak selv finner sine lokale løsninger. De ulike

regionene kan likevel for eksempel ta i bruk SNOMED CT på ulike måter.


De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk og klinisk kompetanse som kan følge opp

virksomhets- og løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene

ser muligheter for å prioritere en slik ressursallokering nå.


De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk kompetanse som kan følge opp virksomhets- og

løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene ser muligheter for

å prioritere en slik ressursallokering nå.

Organisering

Gjennomføringskonseptet etablerer ikke et formalisert samarbeid mellom helseregionene. Det har derfor

begrensninger for å understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Parallelt/ duplisert arbeid vil

Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse


Side 37 av 48

fortsette. Det vil også kunne være til hinder for sammenligning og aggregering av resultatene fra

måleindikatorene på et interregionalt nivå.

7.4 Alternativ 2: Interregional koordinering


For å styrke dagens arbeid med pasientsikkerhet (eller organisasjonen som erstatter programmet)

videreføres et interregionalt IKT-prosjekt. Prosjektet har ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak

og oppgaver i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’ for å understøtte det regionale arbeidet med

pasientsikkerhet. Gjennom dette arbeidet vil det legges grunnlag for å dele kompetanse som mangler i

flere helseregioner, spare ressurser ved samarbeid, redusere variasjon i resultatdata mellom helseforetak

og klargjøre aggregering til interregionalt nivå.

IKT-prosjektet har en koordineringsrolle og ansvaret for utarbeidelse av anbefalinger og ‘god praksis’ for

å tilrettelegge for elektronisk datafangst vedrørende pasientsikkerhet i helseregionene. Prosjektet har ikke

ansvar for realisering og innføring av IKT-funksjoner.

Planfase

Det interregionale IKT-prosjektet vil ha ansvaret for å utarbeide leveranser beskrevet i kapittel 6

‘Anbefalte leveranser fra planfasen’.

Gjennomføringsfase

Prosjektet vil koordinere og bistå regionale aktiviteter med kompetanse for å etterleve anbefalingene

utarbeidet av det interregionale prosjektet, og realisering av identifiserte tiltak for å dekke lokale og

regionale behov. Det må vurderes om IKT-prosjektet skal rapportere på fremdrift og innføring av

anbefalte tiltak i helseregionene.

Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering

Erfaringsoverføring i helseregionene

IKT-prosjektet samarbeider med de regionale kliniske program. De regionale programmene arbeider for

samordning av løsninger i egen region.


Det interregionale IKT-prosjektet vil forbedre og forenkle erfaringsutveksling på tvers av helseregionene.

Dette kan blant annet gjøres ved å gjenbruke kompetanse på tvers av regioner, noe som ikke er gjort i


Side 38 av 48

dagens leveransemodell. Basert på historiske erfaringer opplever regionale programledere det

utfordrende å få prioritert elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet i regionale IKT-program.


Ansvar for leveranser beskrevet i kapitel 6 er i dette konseptet plassert på det interregionale IKT-

prosjektene. Et interregionalt ansvar vil kunne gi en bedre måloppnåelse enn alternativ 1 – regional

leveransemodell, der hver enkelt helseregion selv finner sine løsninger og koblinger til kodeverket

SNOMED CT.

Ansvaret for defineringen av tiltak for måloppnåelse vil fortsatt være regional/per helseforetak. Dette

konseptet sikrer ikke etableringen av regionale/lokale plan- og gjennomføringsprosjekter, noe som gir

usikkerhet rundt måloppnåelse.


Det interregionale IKT-prosjektet bemannes med kompetanse som kan koordinere virksomhets- og

løsningsarkitekter i de ulike regionale kliniske programmene.


Teknisk kompetanse tilføres interregionalt. Dette er kompetanse som de regionale og lokale

pasientsikkerhetsressurser kan benytte for erfarings- og kompetansebygging. Dette

gjennomføringskonseptet muliggjør gjenbruk av spesialkompetanse på tvers av flere helseregioner.

Organisering

Gjennomføringskonseptet har mulighet til å formalisere samarbeid mellom helseregionene og dermed

understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Organiseringen tilrettelegger også for reduksjon av

duplisert arbeid. Det blir mulig å aggregere resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.

Utfordring med gjennomføringskonseptet er at det er usikkerhet rundt planlegging og gjennomføring av

tiltakene regionalt da dette ligger utenfor prosjektets ansvarsområde.

7.5 Alternativ 3: Interregional oppfølging


For å styrke arbeidet med pasientsikkerhet videreføres et interregionalt IKT-prosjekt. Prosjektet har

ansvar for å utføre de identifiserte tiltak og oppgaver beskrevet i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra

planfasen’. Det innebærer ansvar for utarbeidelse av anbefalinger, ‘god praksis’ for elektronisk

datafangst, og etablering av samarbeid for å oppdatere variablene som brukes for å dokumentere

pasientsikkerhet. Gjennom dette arbeidet vil det legges grunnlag for å dele kompetanse som mangler i

flere helseregioner, spare ressurser ved samarbeid, redusere parallelt arbeid og variasjon i resultatdata

mellom helseforetak, samt klargjøre aggregering til interregionalt nivå.

IKT-prosjektet har en koordineringsrolle. Prosjektet vil i samarbeid med regionale kliniske program ha

ansvaret for å utarbeide interregionalt planverk for realiseringen av tiltak i hvert helseforetak, samt

oppfølging/rapportering vedrørende implementering.

Planfase

Det interregionale IKT-prosjektet vil ha ansvaret for å utarbeide leveranser som beskrevet i kapittel 6

‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektet vil i samarbeid med regionale kliniske program ha

ansvaret for å utarbeide interregionalt planverk for realiseringen av tiltak i hvert helseforetak, samt

oppfølging/rapportering vedrørende implementering.


Side 39 av 48

Gjennomføringsfase

Det interregionale IKT-prosjektet har ansvar for å koordinere og følge opp planer og leveranser.

Innføringsprosjekter og -aktiviteter må detaljplanlegges og styres i regional regi. IKT-prosjektet vil

parallelt ha en sentral rolle med å sikre overføring av erfaringer og løsninger for elektronisk datafangst,

samt visning av resultater på tvers av helseregionene.

Erfaringsoverføring i helseregionene

Det interregionale IKT-prosjektet samarbeider med de regionale IKT-programmene. De regionale

programmene arbeider for samordning av løsninger i egen region.


Det interregionale IKT-prosjektet vil forbedre og forenkle erfaringsutveksling på tvers av helseregionene.

Dette kan blant annet gjøres ved å gjenbruke kompetanse på tvers av regioner, noe som ikke er gjort i

dagens leveransemodell.


Ansvar for leveranser beskrevet i kapitel 6 er i dette konseptet plassert på det interregionale IKT-

prosjektet. Et interregionalt ansvar vil kunne gi en bedre måloppnåelse enn alternativ 1 – regional

leveransemodell, der hver enkelt helseregion selv finner sine løsninger. Ansvaret for

implementeringstiltak vil fortsatt være regional/per helseforetak. Dette konseptet støtter etableringen av

regionale/lokale plan- og gjennomføringsprosjekter, noe som reduserer usikkerhet rundt måloppnåelse.


Det interregionale IKT-prosjektet bemannes med kompetanse som kan følge opp virksomhets- og

løsningsarkitekter i de ulike regionale kliniske programmene.


Teknisk kompetanse tilføres interregionalt. Dette er kompetanse som de regionale og lokale

pasientsikkerhetsressurser kan benytte for erfarings- og kompetansebygging. Dette

gjennomføringskonseptet muliggjør gjenbruk av spesialkompetanse på tvers av flere helseregioner.

Organisering

Gjennomføringskonseptet har mulighet til å formalisere samarbeid mellom helseregionene og dermed

understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Organiseringen tilrettelegger også for reduksjon av

duplisert arbeid. Det blir mulig å aggregere resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.

Utfordring med gjennomføringskonseptet er at det er usikkerhet rundt planlegging og gjennomføring av

Figur 8: Alternativ 3 Interregional oppfølging


Side 40 av 48

tiltakene regionalt da dette ligger utenfor prosjektets ansvarsområde. Det er lavere usikkerhet rundt

faktisk realisering og innføring av tiltakene regionalt/lokalt da det blir tettere oppfølging.

7.6 Oppsummering og anbefalt gjennomføringskonsept

De alternative gjennomføringskonseptene er alle vurdert og beskrevet ut fra de samme kriterier. Under er

en oppsummering av denne vurderingen.

Konsepter

Vurderingskriterier

Alternativ 0:

Dagens

leveransemodell

Alternativ 1:

Regional

leveransemodell

Alternativ 2:

Interregional

koordinering

Alternativ 3:

Interregional

oppfølging

Erfarings-/løsnings

overføring i

helseregionen13

Erfarings-/løsnings

overføring mellom

helseregionene

Styrt kortsiktig

måloppnåelse14

Styrt langsiktig

måloppnåelse

Tilføring av IT

kompetanse

Organisering

Figur 9: Vurdering av alternative gjennomføringskonsepter

13 For alternativ 0 forventes det ulik erfaringsoverføring på tvers av helseregionene grunnet ulik grad løsningsstandardisering i

helseregionene. 14 For alternativ 1 er forventes det ulik kortsiktig måloppnåelse på tvers av regionene grunnet ulik grad av

løsningsstandardisering i regionene.

Høyest positiv oppnåelse av kriteriet Noe oppnåelse av kriteriet

Liten eller ingen oppnåelse av kriteriet


Side 41 av 48

Med utgangspunkt i figuren over velger prosjektgruppen å forkaste tre alternativer med følgende

hovedbegrunnelser:

Konsepter Begrunnelse

Alternativ 0: Dagens leveransemodell • Til nå har ikke Pasientsikkerhetsprogrammet og

regionene/helseforetakene klart å etablere nødvendige

tekniske løsninger for automatisk datafangst og visning.

Dette alternativet har ingen nye tiltak for å oppnå de

nødvendige tekniske målbilder, kun ‘mer av samme’.

• Alternativet gir ingen enhetlig felles styring og plan for

å identifisere nye og fremtidige løsninger, noe som gjør

det vanskelig å jobbe aktivt med å følge opp identifiserte

utviklingsbehov og prioritering av behovene i de

regionale kliniske løsningene.

• Det tilføres ikke mer teknisk eller klinisk kompetanse og

dermed ingen avlastning for dette identifiserte

problemet.

• Parallelt arbeid fortsetter Alternativet legger ikke til

rette for redusert ressursbruk

• Lite standardisering eller aggregering/sammenlignbare

data. En del helseforetak og regioner kan ta i bruk

SNOMED CT på ulike måter for rapportering

vedrørende pasientsikkerhet.

Alternativ 1: Regional leveransemodell • Ved å organisere prosjektene regionalt vil parallelt

arbeid fortsette.

• Bruker ikke begrensede tekniske ressurser på beste

måte.

• Ulike helseregioner kan ta i bruk SNOMED CT på ulik

måte. Konseptet legger kun i begrenset grad til rette for

aggregering av resultater regionalt eller interregionalt.

• Flere helseregioner mangler idag kompetanse for å ta i

bruk ulike funksjoner og uforme spørringer og

rapporter. Det er derfor usikkerhet rundt måloppnåelse.

• Helseregioner kan ta i bruk SNOMED CT på ulike

måter ved strukturering av journal og rapportering

vedrørende pasientsikkerhet.

Alternativ 2: Interregional

koordinering • Ansvaret for å implementere lokale tiltak ligger utenfor

prosjektet. Det interregionale IKT-prosjektet har ikke

noe ansvar for oppfølging av gjennomføring og

implementering i helseregionene. Det er derfor

usikkerhet rundt måloppnåelse. Basert på historiske

erfaringer oppleves det utfordrende å få prioritert

elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet i

regionale IKT-program.

Figur 10: Oppsummering av forkastede gjennomføringskonsepter


Side 42 av 48

Anbefalt alternativ

En videreføring av interregionalt prosjekt for Elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet bør

prioriteters, fordi helseregionene trenger elektronisk datafangst for å understøtte pasientsikkerhet og

trygge tjenester.

Alternativ 3: ‘Interregional oppfølging’ anbefales da dette konseptet vurderes å gi størst sannsynlighet

for oppnåelse av kortsiktig og langsiktig målbilde gjennom å ta ansvaret for interregionale leveranser av

‘god praksis’, standardisert bruk av kodeverk og anbefalinger som beskrevet i kapittel 6. Deretter vil det

interregionale prosjektet sikre en koordinert interregional plan for implementering av de identifiserte

tiltakene, og en tett oppfølging av implementering og realisering av disse.

Figur 11: Anbefalt gjennomføringskonsept

Konseptet gjør det mulig å sammenligne resultater regionalt og interregionalt, og det støtter målet om

redusert uønsket variasjon. Det sikrer effektiv ressursbruk, reduksjon i parallelt arbeid, deling av

kompetanse, gjenbruk av eksisterende og nye løsninger. Samordning av teknisk kompetanse gjøres best

ved at kompetansen er samlet i ett prosjekt, og kan gjenbrukes på tvers av regioner og løsninger. En

reduserer mye pågående parallelt arbeid med å finne ulike løsninger (beskrevet i kapitel 3). Prosjektet

inneholder også dedikert teknisk kompetanse som flere regioner har manglet for å sikre at arbeid med

pasientsikkerhet blir ivaretatt.

Det er også stort potensial for ressursbesparelser og kompetanseoverføring ved utarbeidelse av felles

gjenbrukbare databasespørringer, rapporter på tvers av helseregionene, samt rapporter for klinikere og

ledere ‘nær’ pasienten. Ved å samle leveransene i et prosjekt oppnås også en styrt måloppnåelse,

standardisering og økt mulighet for at samme dataelementer blir målt og presentert på tvers av

organisatoriske enheter.


Side 43 av 48

8 LITTERATURLISTE

Akershus Universitetssykehus. Nå får vi til noe som mange sykehus strever med. 2018. Tilgjengelig fra:


Direktoratet for e-helse. Kodeverk tilgjengelig p.t. 2018 fra: www.volven.no

Direktoratet for e-helse. Konseptbeskrivelse. Terminologi i EPJ. Mai 2018. Program for kodeverk og

terminologi.

Direktoratet for e-helse. Terminologi for sykepleiepraksis. Oslo, 2018. Tilgjengelig fra:

https://ehelse.no/publikasjoner/terminologi-for-sykepleiepraksis

Direktoratet for e-helse. Veikart for realiseringen av målbildet for Én innbygger –én journal. 2018.

Tilgjengelig fra:

https://ehelse.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/20/Veikart%20for%20realiseringen%20av%20m%C3

%A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf

Gartner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market. 2014. Tilgjengelig fra:

https://www.regjeringen.no/contentassets/355890dd2872413b838066702dcdad88/gartner_survey_ehr_su

ppliers_systems_norwegian_market.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. 2016.

Tilgjengelig fra:

https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2016-

2017/inns-201617-057s/?all=true

Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. FELLES PLAN Neste generasjon PAS/EPJ.

2017. Tilgjengelig fra https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-

ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-

helsestyre%2011.12.17.pdf

Helse Sør-Øst RHF. Innføring av elektronisk kurve- og medikasjonsløsning – status og videre planer.

2015. Tilgjengelig fra:

https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2016/20161215/103-

2016%20Saksframlegg%20-%20Innf%C3%B8ring%20av%20elektronisk%20kurve-

%20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf

Helsedirektoratet. Beslutningsstøtte. Oslo, 2014. Tilgjengelig fra:

https://www.nsf.no/Content/1527347/Beslutningsst%C3%B8tte%20rapport%202014_v1%200%20(2).pd

f

Nasjonal IKT tiltak 48. Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring. 2014. Tilgjengelig fra:

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2048%20Sluttrapport%20

Klinisk%20dokumentasjon%20for%20oversikt%20og%20læring.pdf

Nasjonal IKT tiltak 50. Kunnskapsbasert pasientplanlegging. 2014. Tilgjengelig fra:

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2050%20-

%20Kunnskapsbasert%20pasientplanlegging%20-%20sluttrapport.pdf


http://www.volven.no/

https://ehelse.no/publikasjoner/terminologi-for-sykepleiepraksis





https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2016-2017/inns-201617-057s/?all=true

https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2016-2017/inns-201617-057s/?all=true







https://www.nsf.no/Content/1527347/Beslutningsst%C3%B8tte%20rapport%202014_v1%200%20(2).pdf

https://www.nsf.no/Content/1527347/Beslutningsst%C3%B8tte%20rapport%202014_v1%200%20(2).pdf

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2048%20Sluttrapport%20Klinisk%20dokumentasjon%20for%20oversikt%20og%20læring.pdf

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2048%20Sluttrapport%20Klinisk%20dokumentasjon%20for%20oversikt%20og%20læring.pdf

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2050%20-%20Kunnskapsbasert%20pasientplanlegging%20-%20sluttrapport.pdf

https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2050%20-%20Kunnskapsbasert%20pasientplanlegging%20-%20sluttrapport.pdf


Side 44 av 48

Pasientsikkerhetsprogrammet. Om oss. Tilgjengelig fra:

http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhetsprogrammet. Strategi 2014-2018. 2017. Tilgjengelig fra:

http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-

pasientsikkerhetsprogrammet/_attachment/4302?_download=false&_ts=15c112c5f35

9 VEDLEGG Målbilde oversikt

Gitt disse forutsetningene er det utformet en oversikt per region for målbildene på kort og lang sikt med

en fargekode per måleindikator. Det er ikke synliggjort behov for sammenlignbare data mellom

helseregionene.

Fargekodene beskrives som:

Ingen, eller kun få helseforetak/sykehus i helseregionen har elektronisk datafangst hvor

innsatsområdet er relevant.

Elektronisk datafangst utføres på flere helseforetak/sykehus i helseregionen hvor innsatsområdet

er relevant.

Elektronisk datafangst utføres på over 50% av helseforetak/sykehus i helseregionen hvor

innsatsområdet er relevant. Planer for elektronisk måling for alle helseforetak/sykehus eksisterer.

Disse gjengir i hvilken grad det gjøres elektronisk datafangst for hver av måleindikatorene innen hver

helseregion.

http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet




Side 45 av 48

Helse Sør-Øst

Figur 12: Forventet måloppnåelse Helse Sør-Øst RHF

Tiltakspakke Måleindikator Kort sikt (<2020) Lang sikt (<2025)04.01 Andel nye pasienter hvor det er dokumentert

utført samstemming av legemiddelliste

04.02 Andel pasienter hvor det er dokumentert utført

samstemming av legemiddelliste ved utskrivelse

04.03 Evaluering av legemiddelsamstemming og

kvalitet på legemiddelavsnittet i epikrise ved

utskrivelse

05.01a Andel pasienter med aktuelt og relevant behov

for blærekateter

05.01b Antall dager mellom hver urinveisinfeksjon

Forebygging av selvmord 11.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient

06.01a Antall dager mellom hvert fall (med og uten

skade)

06.01b Antall dager mellom hvert fall med skade

06.02a Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko

06.03a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor

en legemiddelgjennomgang er gjennomført


tverrfaglig utredning er vurdert

09.01 Antall dager mellom hvert trykksår

09.02 Andel pasienter som vurderes for

trykksårsrisiko ved innleggelse

09.03 Andel risikopasienter som får undersøkt huden

morgen og kveld

09.04 Andel risikopasienter som har fått individuell

behandlingsplan

14.01a Andel pasienter som har hatt stabil vekt

14.02a Andel pasienter som er risikovurdert

14.03a Andel pasienter som har fått opprettet og

iverksatt en ernæringsplan

07.01 Andel SVK-innleggelser hvor samtlige

sjekklistepunkter er fulgt

07.02a Andel pasienter med aktuelt og relevant

behov/indikasjon for SVK

Forebygging av overdosedødsfall 10.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient

13.01b Tid fra ankomst til antibiotika er gitt - per

pasient

13.02 Tid fra A til B - minutter per pasient

12.01 Utrykning av hjertestanseteamet

12.02 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS

12.03 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS og hvor

overvåkningsfrekvens og respons er i henhold til

NEWS-anbefaling

12.04 Responstid for MIG/MIT (mobil

intensivgruppe/team)

15.01a Pasientenes opplevelse av utskrivning

15.02a Bruk av sjekkliste

02.01 Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og

postoperative sårinfeksjoner

02.02 Riktig hårfjerning

02.03 Forhindre hypotermi

02.04 Antibiotikaprofylakse

03.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient

03.02 Antall pasienter med akutt hjerneslag

behandlet i slagenhet under oppholdet

03.03 Antall pasienter med akutt hjerneslag innlat på

sykehus innen 4 timer fra symptomdebut

Forebygging av underernæring

Tidlig oppdagelse av sepsis

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Forebygging av urinveis-infeksjoner


Behandling av hjerneslag

Forebygging av infeksjon ved SVK

Forebygging av trykksår

Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Trygg kirurgi

Trygg utskrivning


Side 46 av 48

Helse Vest

Figur 13: Forventet måloppnåelse Helse Vest RHF







utskrivelse


for blærekateter




skade)











morgen og kveld


behandlingsplan











pasient






NEWS-anbefaling















Trygg kirurgi




Trygg utskrivning








Side 47 av 48

Helse Nord

Figur 14: Forventet måloppnåelse Helse Nord RHF







utskrivelse


for blærekateter




skade)











morgen og kveld


behandlingsplan











pasient






NEWS-anbefaling





















Trygg kirurgi




Trygg utskrivning


Side 48 av 48

Helse Midt-Norge

Figur 15: Forventet måloppnåelse Helse Midt-Norge RHF







utskrivelse


for blærekateter




skade)











morgen og kveld


behandlingsplan











pasient






NEWS-anbefaling















Trygg kirurgi




Trygg utskrivning







ons ptutr ning #70 A A A A A prosjekter... · 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......

Documents

Transcript of ons ptutr ning #70 A A A A A prosjekter... · 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......