Om å ta vare på vårefølelser, ønsker og behovmed visdom og kjærlighet.

Psykologspesialist Andreas Aamodt JDPS Solvang ved Sørlandet sykehus HF og Institutt for Affektteori og Psykoterapi (IATP).I samarbeid med erfaringskonsulent ”Frøya”

Hvordan kan vi leve sunne, gode og meningsfulle liv til glede for oss alle?

(Et traumebevisst perspektiv med mye Solskinnspsykologi, Andreas Aamodt J 2017-20)

Robert Stolorow

Jeffrey Young

Paul Gilbert

Om å fokusere på følelser, ønsker og behov i psykologi

Jeffrey Young

Paul Gilbert

Det er et stort og positivt fokus på dette innen faglig anerkjente kunnskaps- og evidensbaserte behandlingsmetoder for psykiske lidelser, samt i selvutviklingsmetoder som gir helse og livskvalitetSe senere plansjer og referanser til behandlingsmetoder for mer om dette!

Robert Stolorow

Vi har behov for å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov for å leve gode og meningsfulle liv J

§ Vi kan ellers utvikle et usunt skille mellom et såkalt ”sosialt idealselv,”

§ Idealselvet kan gjøre at vi ikke føler oss gode nok som vi er. Det kan bli til en fasade, til en maske vi bærer fordi vi ønsker å bli likt og akseptert

§ Bak masken kan vanskelige følelser, samt utilfredsstilte ønsker og behov, føre til både fysiske og psykiske lidelser

§ Jo mer problemer vi har med våre følelser, ønsker og behov, jo sykere blir vi L.

§ Alt vondt og vanskelig kan bli bedre med lys og varme

og et ”privat aktuelt selv,” - som får lite medfølelse, forståelse og omsorg

Så enkelt er det å forstå psykisk helse J

4 Onsdag 29. mai 2013| Nyheter |

PSYKISK HELSE LENE SKOGSTRØM

Forskerne har fulgt 370 pasi-enter gjennom behandlingen. De dårligste pasientene had-de best resultat av psykote-rapi, viser resultatene.

Psykoterapi? Er det ikke like vir-kningsfullt å ta noen gode sam-taler med en nær venn? Kritiske røster har i årenes løp sådd tvil om psykoterapi som behandlings-form. Den er dyr, og ofte langvarig. De aller fleste studier som har på-vist effekt, gjelder korttidsbehand-ling av pasienter med lettere psy-kiske problemer.

Men det viser seg at nettopp pa-sienter med alvorlige sykdomsbil-der har best nytte av psykoterapi, og endrer seg mest. Det viser tall fra et forskningsprosjekt som har pågått over flere år.

– Vi har funnet at dårlige pasien-ter med høyt symptomtrykk ved starten av behandlingen ble like bra etter endt behandling som pa-sienter med mildere symptomer. De alvorligst syke hadde med an-dre ord en større effekt av behand-lingen – men det krevde flere tera-pitimer, sier Jon Trygve Monsen,

professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo,

Pasientene som var med i pro-sjektet hadde hele spekteret av psykiske lidelser, med unntak av psykose og alvorlig narkotika- el-ler alkoholavhengighet.

Nok tid avgjørendeDet var lenge en vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøene at psykoterapi ikke virker for pasien-ter med alvorlige lidelser – som for eksempel personlighetsforstyrrel-ser, tunge depresjoner eller angst. Men det var før man i de senere år begynte å forske på dette.

– Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå re-sultater. Noen av pasientene slut-tet før behandlingen var fullført, og uten at terapeuten var enig i det. De viste minimal bedring av symptomene til tross for at mange av dem hadde hatt over 20 timer terapi, sier Monsen.

– Hva slags tilbud pasienter får ved psykiatriske poliklinikker, va-rierer nok sterkt. Jeg har hørt at noen klinikker har satt en strikt grense på hvor mange timer hver pasient kan få. De fleste er veldig presset, og tilbudet er underdi-mensjonert. Det kan nok tenkes at pasientene som ble fulgt i dette

Blir folk egentlig friskere av å gå i psykoterapi – og hvor lenge må man holde på for å få effekt?

De sykeste !år mest ut av terapi

En 32 år gammel mann ble natt til i går pågrepet i Skien, mistenkt for å ha ranet en bensinstasjon kort tid før.

– Det var en person som hadde truet betjeningen på stedet. Gjerningsmannen hadde verbalt truet med våpen, sier operasjonsleder Jan Olaf Jansen i Telemark politidistrikt. (NTB)

SKIEN

Tatt for ran

JOHN HULTGREN – Det er uakseptabelt at kundene ikke føler seg godt behandlet, sier styrelederen i Ruter. Etter noen dager med storm rundt kollektivselskapet Ru-ter fant styreleder Bernt Stil-luf Karlsen det i går kveld nødvendig å fortelle at det vil komme endringer.

For deg som kollektivkun-de vil endringene bli slik:

!Du må registrere reisekor-tet ditt hver gang du reiser.

!Kontrollørene vil ikke lenger gripe snikere på el-ler på vei ut av trikk, T-bane og buss, men på vei inn.

!Det blir langt flere steder du kan registrere/validere reisekortet.

!Ruter og Trafikanten slås sammen så passasjerer med spørsmål har ett sted å hen-vende seg.Endringene kommer etter reportasjer i Aftenposten som har vist svakheter ved Ruters billettsystem. Disset har medført at kunder som tror de har betalt for et må-nedskort, og som tror de har validert dette riktig, likevel er blitt tatt for sniking og ilagt gebyr.

Årsaken til dette er at kun-den har prøvd å aktivere et månedskort før det forrige månedskortet var utløpt. Da startes ikke det nye måneds-kortet.

– Vi kan i hvert fall ikke ha det sånn som det er nå. Det er uakseptabelt at kundene føler de får dårlig kunde-behandling, at Ruter ikke svarer og er arrogante, sier Karlsen.

Han mener at nettopp det at kundene registrerer seg, altså validerer reisekortet ved hver reise, er nøkkelen til å få et bedre system. Han ser for seg at de fleste vil ha billetten på mobiltelefonen.

– Siden alle greier å løfte opp mobilen, og alle nesten har den i hånden hele tiden, så er det ikke noen kraftan-strengelse å registrere seg når man gå om bord. Det er som et sesongabonnement på teateret, du viser frem se-songbilletten din. Man må registrere at man har betalt, sier Karlsen.

KOLLEKTIVTRANSPORT

Ruter varsler endringer

Onsdag 29. mai 2013 5| Nyheter |

Fakta

Slik har de jobbet �X Fire forskergrupper har gått sammen om å studere «prosess og utfall i psykoterapi». �X Prosjektet omfatter åtte sentre med tilsammen 370 pasienter fordelt på 89 psykoterapeuter. Blant dem er det både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter.�X Halvparten hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer.�X Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100–200 timer.�X 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut.�X De !este møtte terapeuten en til to ganger i uken.

Slik bedret symptomene seg �X Tallene viser prosentfordelingen av symptomer hos de 318 pasientene som fullførte psykoterapien, ved start og etter endt behandling (i parentes):�X Depresjoner, endringer i stemningsleie: 50 (21).�X Angst: 65 (31).�X Somatiske symptomer, smerter osv. 26 (9).�X Spiseforstyrrelser 7 (4).�X Rusproblemer 3 (2).

prosjektet har fått mer tid enn det som er vanlig.

Monsen mener likevel at fors-kningsresultatene holder mål:

– Dette er ikke kontrollerte stu-dier som oppfyller strenge krav til måten terapien har foregått på. Men det er første gang man har fått en bred kartlegging av be-handler-hverdagen i klinikkene, og hvordan det går over tid med pasientene som har fått psykote-rapi.

Liten oversikt over tidsbruk – Alle voksne pasienter innenfor psykisk helsevern får en eller an-nen form for psykoterapi. Men hvor mange timer de enkelte pa-sientene får, og hvordan dette er fordelt på diagnoser, har vi dess-verre ikke full oversikt over, sier Karin Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Fra og med i år har Norsk pa-sientregister begynt å registrere mer detaljerte aktivitetsdata for poliklinisk behandling i blant an-net psykisk helsevern.

– Vi trenger studier som viser resultat av psykoterapi-behand-ling, og vi ser frem til en publise-ring av disse forskningsfunnene, sier hun.lene@aftenposten.no

Hun er befridd fra selvhatetLENE SKOGSTRØMKristiansand Cecilie Eriksen (36) ville sannsynligvis!ha levd hele livet som en tungt medisinert, svært psykisk syk pasient. Men så traff hun psykolog Andreas Aamodt.

For Cecilie Eriksen fra Kristi-ansand begynte problemene da hun var 16. En stemme i ho-det hennes fortalte henne uav-brutt at hun var ond. En djevel. Ikke noe verdt. For å straffe seg selv og blidgjøre stemmen, be-gynte hun å sulte seg.

Hun ble lagt inn ett år på sy-kehus for anoreksi og tvangs-matet med sonde.

– Da jeg spiste og la på meg, var jeg «frisk». Det behand-lerne ikke forsto, var at stem-mens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste. Jeg begyn-te med selvskading og selv-mordsforsøk som 19-åring, sier Cecilie Eriksen.

Med rolig og nøktern stem-me forteller hun om alle de fæle årene, med flere langva-rige akutt- og tvangsinnleg-gelser.

– Jeg møtte flere flotte be-handlere, men det ble aldri tid nok til at terapien hjalp. Og noen terapeuter gjorde dess-verre tingene verre for meg. Jeg følte at de var på lag med stemmen, sier Eriksen.

PersonlighetsforstyrrelseHun presiserer at hun aldri har vært psykotisk og hatt hal-lusinasjoner. Men den indre, intense stemmen var som en ekstremutgave av den vi alle kan ha iblant, som forteller at vi ikke er gode nok. Hoved-diagnosen hennes, borderli-ne personlighetsforstyrrelse, går for å være vanskelig å be-handle.

Men psykolog Andreas Aamodt så annerledes på det.

– De første gangene jeg traff ham, i 2000, var jeg veldig luk-ket. Jeg ville jo ikke at han skul-le forstå hvor slem og ond jeg var. Men han ga seg ikke, og sa om igjen og om igjen: Du har rett til å leve. Du er verdt noe. Og til slutt, etter lang tid, føl-te jeg at han hadde gitt meg nok motargumenter til å ham-le opp med stemmen, sånn at det ble balanse. Fra da av ble jeg bedre.

Øvde på å akseptere følelser– Cecilie forsøkte å fortrenge følelsene sine, sier psykolog Andreas Aamodt. – Vi øvde

på å kjenne igjen følelser som glede, redsel, skam og sinne. Og på å akseptere, forstå og ut-trykke dem. Samtidig trappet hun ned på medisiner.

Eriksen forteller at det viktigste var at hun følte at Aamodt virkelig brydde seg om hvordan det gikk, og var på hennes side.

– Jeg var altfor syk til at An-dreas alene kunne hjelpe meg med sin tildelte en time i uken, og det ble en bitter kamp for at jeg skulle få mer hjelp. Ven-depunktet ble da Solvang DPS var villig til å gi meg en lang-tidsplass samtidig som jeg fikk behandling hos Andreas.

Også mens hun gikk i terapi hos Aamodt forsøkte Cecilie Eriksen å ta sitt eget liv flere ganger.

Terapi i "ere årPsykologen brukte fire-fem år på terapien med Eriksen.

– Det er kolossalt vanskelig å nå frem til pasienter som er så fulle av skyldfølelse og selv-forakt, og som har store pro-blemer med å uttrykke følel-ser. Man må være veldig aktiv som terapeut. Pasienter med personlighetsforstyrrelse later ofte som det går bedre enn det gjør – og terapeuten vil gjer-ne tro dem. Man må orke å bli med inn i deres private bun-kers, der det er kaldt, mørkt og ufyselig, og gi dem lys og varme.

Han har behandlet flere pa-sienter med alvorlige person-lighetsforstyrrelser som Erik-sen, med godt resultat.

– I en presset poliklinikk-hverdag er det dessverre van-skelig å skape rom for god psy-koterapeutisk behandling for personer med slike langvari-ge lidelser, men det har vært arbeidet mye med å styrke behandlingstilbudet til dis-se pasientene her ved Sørlan-dets sykehus. Samfunnsøko-nomisk sett er det absolutt lønnsomt, sier han.

I dag er Cecilie Eriksen helt frisk, jobber i halv stilling som sekretær ved Birkelid lærings-senter for innvandrere, samti-dig som hun forteller om sine erfaringer som psykisk syk til skoleklasser og helseperso-nell. Hun giftet seg for seks år siden og har en liten datter, Maren, på ett år.

– Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mu-lig, ville jeg fortsatt vært tungt medisinert, ute av stand til å leve et fullverdig liv, slitt med selvhatet og selvmordstanke-ne.

Les merFredag kan du lese mer om forskning på hva som skjer mellom pasient og terapeut i terapirommet, og forskjellen på gode og dårlige terapiforløp.

m Det behandlerne ikke forsto, var at stemmens makt over

meg, kaoset, økte når jeg spisteCecilie Eriksen

I mange år gikk Cecilie Eriksen inn og ut av psykiatriske sy-kehus, med diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse og "ere selvmordsforsøk. Tera-pien hos psykolog Andreas Aamodt gjorde at hun til slutt ble frisk – men det tok tid. FOTO: REIDAR KOLLSTAD

Hvordan får vi psykiske lidelser?n Jo mer problemer vi har med våre følelser, ønsker

og behov, jo sykere blir vi L (fysisk og psykisk) n Teori, forskning og erfaring viser at problemer

med integrering og regulering av følelser, ønsker og behov kan gi psykiske lidelser

n Følelsene kan være uklare og forårsake stress, somatiseringslidelser, angst og angstlidelser, depressive lidelser, manier, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk, psykoser, schizofreni og mye annet

n Symptomer kan forstås som følelsesreaksjoner, og bør integreres med gode ønsker og behov J

«Frøyas» erfaringer med langvarige og svært alvorlige psykiske lidelser

§ Langvarige og alvorlige psykoser med bisarre vrang-forestillinger og visuelle og auditive hallusinasjoner

§ Dissosiativ identitetsforstyrrelse med en rekke forskjellige identiteter. Dissosiative tilstander med sterk utagering

§ Omtrent 6 års behandling i psykiatriske sengeposter§ Til fare for seg selv og andre. Tung medisinering§ Hundrevis av dokumenterte tilfeller med beltelegging

og tvangsmedisinering. Sondeforing for å få ernæring§ Oppstart av traume- og affektbevisst omsorg og behandling§ Hva var egentlig problemet? Var det noen løsning å finne?§ Frøya forteller hva som viste seg å være problemet ... § Tre år senere: Et positivt fokus på å forstå og håndtere

følelser, ønsker og behov. Ingen psykiske lidelser J

Se senere plansjer med

mer om Frøya

Gode ønsker J

- med visdom og kjærlighet?

Visdom og kjærlighet gir lys og varme JØnsker vi å være her med lys og varme?

Visdom og kjærlighet gir gode og meningsfulle liv

Ønsker vi å løse opp i problemer, og tilfredsstille grunnleggende behov?Ønsker vi å forstå og være til hjelpfor oss selv og de vi bryr oss om?

Hva ønsker folk flest?Hva ønsker de vise?

Vi som er her med lys og varme Viser at vi er glade i oss akkurat som vi er, i alt som skjer JØnsker rolig, varmt og vennlig å forstå og være oss til hjelpVet at livet kan være hardt og vondt og vanskelig iblant Gir oss medfølelse, forståelse, støtte og oppmuntring JVet at det er utallige årsaker til at alt er som det er, og at derfor ingenting dypest sett er vår skyld J

Forstår og tilgir alle feil og tabber som vi gjør JVil aldri kritisere oss, men søker løsninger JØnsker å forstå og være til hjelp med å løse opp

Ønsker å hjelpe oss med å forstå og mestre våre følelser,ønsker og behov,

Har en varm humor J Lys og varme symboliserer visdom og kjærlighetMed lys og varme overvinner vi mørke og kulde J

og med å lære og gjøre noe godt ut av alt Ji problemer,

og til å leve gode og meningsfulle liv

Behov vi har forTAKAVA GUM J

T – Trygghet (en trygg og god base)A – Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser)K – Kjærlighet (trygge og gode relasjoner med omsorg og forståelse)A – Anerkjennelse (ros og respekt fra andre og oss selv)V – Variasjon (nye opplevelser og nye erfaringer)A – Avgrensning (avkobling og avslapning)

G – Godhet mot oss selv og andreU – Utvikling (erfaringer, refleksjon og læring)M - Mening (visdom, kjærlighet og visjoner viser vei)

Når vi får tilfredsstilt våre behov får vi gode og meningsfulle liv JDet er viktig å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov

Med lys og varme kan vi tilfredsstille våre behovPsykologspesialist Andreas Aamodt J 2008-18

Erfaringskonsulent ”Frøya” deler noen av sine erfaringer med hvordan hun fokuserte på å arbeide med å bli sunn og frisk.Hun sier mye klokt om psykiske lidelser, følelser, ønsker og behov basert på ekstreme erfaringer

Se de øvrige plansjene for mer om dette JHun brukte også flere av de tidligere plansjene under behandlingen

www.handle-kraft.no

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Howard Bath, ”The Three Pilars of Trauma informed Care”.

Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008

Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, på skolen, og ellers i samfunnet, kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Dette kan gjøres ved å gi omsorg som baserer seg på de følgende tre grunnpilarer:

1. Trygghet2. Relasjon 3. Følelsesregulering (affektregulering)

Det siste tiåret har brakt med seg en betydelig større forståelse for hvordan traumer kan virke inn på barn og unge. Dette har igjen ført til et større fokus på hvordan traumerelaterte tilstander kan behandles. Mye ny litteratur beskriver forskjellig tilnærminger til terapi for traumatiserte mennesker (for eksempel: Greenwald, 2005; Kinniburgh, Blaustein, Spinazzola, & van der Kolk, 2005; Perry, 2006). Denne nyere litteraturen formidler et inntrykk av at det er nødvendig med avanserte terapeutiske ferdigheter og årelang trening for å kunne være til god hjelp for mennesker med traumerelaterte tilstander. Det formidles lite i den forskningsbaserte og kliniske litteraturen at mye av helbredelsesprosessene kan skje i situasjoner som ikke direkte er kliniske. Greenwald (2005), for eksempel, observerer imidlertid at foreldre, helsesøstre, lærere, veiledere, fritidsledere, omsorgsarbeidere og andre kan komme i posisjoner som kan hjelpe barn og voksne til å heles (s. 37). Det er også noe evidens som tyder på at traumebevisste miljøer som gir rom for heling og vekst er en nødvendig forutsetning for at en mer spesialisert traumeterapi skal kunne ha effekt for traumatiserte unge mennesker. Det kan til og med argumenteres for at slike miljøer er det aller viktigste for å få til en god terapeutisk utvikling.

Komplekse traumer

Mange unge mennesker som er i kontakt med barnevern, sosiallærere, helsesøstre, psykisk helsearbeidere, spesialpedagoger, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) og kriminalomsorgen har blitt traumatisert i deres tidlige år. Litteraturen skiller mellom type 1 (akutte traumer), som er et resultat av enkeltstående overveldende hendelser, og type 2 (utviklings- eller relasjonstraumer), som er et resultat av langvarig utsettelse for traumatiserende situasjoner. Bessel van der Kolk (2005) beskriver komplekse traumer som ”opplevelsen av multiple, kroniske og langvarige, utviklingshemmende traumatiske hendelser, som oftest er av en mellommenneskeligtype ... og tidlig i livet” (s. 402). Kinniburgh og medarbeidere (2005) forklarer at både når det gjelder opplevelsen og effekten av traumer vil ”det å bli utsatt for komplekse mellommenneskelige traumer være kvalitativt forskjellig fra akutte traumer” (s. 430).

Hva kan folk flest gjøre for å være til hjelp?Gi følelses-, ønske- og behovsbevisst omsorg J

Artikkel oversatt av meg for RVTS Sør.Howard Bath er barneombud i Australia og har vært på hagefest hjemme hos meg.Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2009

Artikkelen fortsetter og dreier seg om omsorg for alle som sliter med noe

Traumebevisst omsorg og behandling

NB: De uthevede setningene i øvelsene er de samme som på Solskinnskortet J og i Meditasjons- og refleksjonsøvelsene 1

Vil du leve et godt og meningsfullt liv? Om å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov med visdom og kjærlighet 1Fokus- og refleksjonsøvelsene i dette skrivet kan hjelpe oss til å få bedre helse og livskvalitet. De fremmer positiv selvutvikling til glede for oss selv og andre. Øvelsene kan hjelpe oss til å forstå og mestre egne og andres følelser, ønsker og behov med mer visdom og kjærlighet. Øvelsene kan også hjelpe oss med å løse opp i problemer, og til å tilfredsstille gode ønsker og behov J Kroppsfølelser og følelser er signaler som forteller oss hvordan vi har det i forhold til våre ønsker og behov. Forholdet vi har til dette er avgjørende for hvordan vi har det, og for hvordan vi tenker og handler. Teori, forskning og erfaring viser at forståelse og mestring av våre følelser, ønsker og behov fremmer helse og livskvalitet. Psykoterapi fokusert på dette kan helbrede psykiske lidelser. Øvelsene under kan hjelpe oss til å fokusere positivt for å finne visdom, kjærlighet, mot, styrke, helse og livskvalitet i hverdagen. Vi kan bruke øvelsene i daglig situasjoner for å fokusere positivt på å leve gode og meningsfulle liv. Øvelsene kan bli gode vaner til glede og nytte for oss alle J 1 - For å fokusere positivt kan vi i alle slags situasjoner puste rolig gjennom nesen med magen

og si ”Jeg puster rolig med magen mens jeg smiler varmt til meg selv og det som berører meg. Jeg er her med lys og varme J.” Vi bruker en beroligende pusterytme og fokuserer på å møte oss selv og andre med lys og varme, det vil si med mest mulig visdom og kjærlighet. Vi sier ”Rolig, varmt og vennlig møter og håndterer jeg det som skjer.”

2 - For å forstå og mestre det som berører oss kan vi si ”Med lys og varme reflekterer jeg over noe som berører meg.” Vi kan så meditere og observere opplevelser , inkludert tanker og følelser. Når det er naturlig kan vi reflektere videre for å utforske dette. Vi spør oss selv ”Hva føler jeg på?” 2 Og deretter "Hva kan følelsene fortelle meg?" Følelser aktiveres automatisk når noe berører oss i forhold til våre ønsker og behov. Vi spør ”Hva er mine ønsker og behov?” Vi spør deretter "Hva kan være bra med dette?" Et slikt positivt fokus kan føre til gode handlinger som løser opp i problemer og tilfredsstiller behov. Vi spør ”Hva kan jeg lære og gjøre med dette?” For å finne hjelp og støtte hos gode mennesker, eller i noe annet godt, spør vi ”Hvor kan jeg finne hjelp og støtte? J"

3 - For å fokusere positivt er det også bra å lage gode vaner hvor vi varmt og vennlig spør ”Hva kan jeg være glad og takknemlig for?” Og ”Hva er mine viktigste ønsker og behov?” For å fokusere positivt på visdom og kjærlighet, kan vi så ofte vi ønsker si ”Jeg møter meg selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet”

NB: På neste side står det mye mer om visdom og kjærlighet, og om hva vi alle har behov for. Det viktigste er å møte det vonde med noe godt, og å gjøre noe godt for å få det godt. Dette kan vi gjøre ved å bruke øvelsene til å møte oss selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet i alt, og til å fokusere positivt på å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov. Øvelsene kan brukes i hverdagen til å fokusere på å bruke visdom og kjærlighet til å leve gode og meningsfulle liv. Hvis vi lager gode vaner med å bruke øvelsene fokuserer vi positivt på å være mer tilstede for oss selv og andre med lys og varme. Når noe er vanskelig kan det være til god hjelp hvis vi rolig, varmt og vennlig går gjennom øvelsene for å bearbeide og løse opp i dette. Det er ellers viktig å uttrykke og dele følelsesmessige opplevelser på gode måter for å ha det godt sosialt. Når vi har problemer kan det være bra å søke gode mennesker som kan gi medfølelse, forståelse, hjelp og støtte. Hvis vi blir flinkere til å dele opplevelser, får vi bedre relasjoner.

1 Dette skrivet bygger på faglig anerkjent kunnskaps- og evidensbasert psykologi som kan helbrede psykiske lidelser, samt fremme mot, styrke, helse og livskvalitet for alle. Skrivet er blant mye annet basert på affektbevissthets- og medfølelsesfokusert terapi (nyere kognitiv adferdsterapi) integrert i psykologspesialist Andreas Aamodts J Solskinnspsykologi (www.solskinnspsykologi.no). Øvelsene er på et Solskinnskort som kan fås av Aamodt J 2 Det som berører oss aktiverer kroppsfølelser som velbehag, varme, tretthet, spenninger, smerte, sult, tørst, sekslyst osv. Det kan også aktivere draiv- og prestasjonsfølelsene: Interesse og stolthet. Beroligelses- og relasjonsfølelsene: Kjærlighet, glede og tristhet. Samt trussel- og selvbeskyttelsesfølelsene: Redsel (uro, stress og bekymring), sinne, forakt, avsky, skamfølelse (flauhet og utilstrekkelighet), skyldfølelse, misunnelse og sjalusi: Vi kan også føle overraskelse. Aamodt har mange plansjer og skriv som handler om hvordan følelsene kan forstås og mestres best mulig.

2

Hvordan kan vi bruke visdom og kjærlighet for å leve gode og meningsfulle liv? Lys og varme symboliserer visdom og kjærlighet. Dette er verdier og kvaliteter som fremmer gode og meningsfulle liv. Med lys og varme kan vi også overvinne alt vondt og vanskelig. Det er derfor viktig å fokusere på visdom og kjærlighet. Når vi fokuserer på å være her med lys og varme, trener vi faktisk også inn en vis og varm versjon av oss selv. Når vi er her med lys og varme viser vi at vi er glade i oss akkurat som vi er, så godt vi kan J. Vi ønsker da rolig, varmt og vennlig å forstå og være oss til hjelp. Vi vet at livet kan være hardt og vondt og vanskelig iblant, og vi møter oss i alt med medfølelse, forståelse, støtte og oppmuntring. Vi vet at det er utallige årsaker til at alt er som det er, og at derfor ingenting dypest sett er vår skyld. Når vi er tilstede med lys og varme forstår og tilgir vi alle feil og tabber som vi gjør. Vi vil aldri kritisere oss for noe, men søker løsninger. Når vi er tilstede med lys og varme ønsker vi å være til hjelp med å løse opp i problemer, og med å lære og gjøre noe godt ut av alt. Vi ønsker å hjelpe oss alle til å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov, og til å leve gode og meningsfulle liv. Med lys og varme har vi en varm humor J

Fokus er hokus pokus: Øvelsene kan hjelpe oss til å fokusere positivt på å leve gode og menings-fulle liv. De hjelper oss dessuten til å identifisere oss med en vis og varm versjon av oss selv, og vil derfor føre til en positiv selvutvikling. Vi bruker kroppen til å støtte oss selv når vi puster rolig med magen og smiler varmt og vennlig til oss selv og det som berører oss. Når vi sier ”Jeg er her med lys og varme” fokuserer vi på å være tilstede med mest mulig visdom og kjærlighet. Vi kan finne støtte og oppmuntring med å si "Med lys og varme overvinner vi mørke og kulde." Vi kan si ”Må kjærligheten omfavne oss-, og visdommen vise oss vei” for å fokusere positivt. Vi kan alle ha havnet i situasjoner, eller utviklet negative tanker og vaner, som må endres for at vi skal få det bedre. Ved hjelp av refleksjonsspørsmålene kan vi finne ut hvordan vi kan få det bedre. Moralske spørsmål kan løses ved å spørre ”Hva ville visdommen og kjærligheten gjort?” 3 Refleksjonsspørsmålene i øvelsene kan hjelpe oss til å løse opp i alle plager og problemer. Det kan være til god hjelp hvis vi rolig, varmt og vennlig skriver ned noen av de beste svarene vi finner når vi reflekterer over spørsmålene i øvelsene, og å snakke med andre om dette.

Alle plager og problemer kan bli til nye muligheter, og det finnes alltid løsninger. Vi kan søke selvhjelp på internett og i bøker. På www.solskinnspsykologi.no kan vi lære mer om alt dette. Det er ellers bra å søke gode mennesker vi kan snakke med for å få hjelp og støtte. Vi kan kontakte lege og søke behandling hvis vi trenger det. Medisiner kan også være til hjelp.

Hvordan kan vi være til best mulig hjelp og støtte for andre? Vi kan fokusere på å møte andre med visdom og kjærlighet, med lys og varme.

1 - Vi kan hjelpe og støtte andre ved å møte dem med ro, varme og vennlighet. Når vi vil hjelpe noen som strever med noe, kan vi si at vi ønsker å forstå og være til hjelp.

2 - Vi hjelper godt ved å lytte rolig, varmt og vennlig til andres problemer. Medfølelse, forståelse, støtte og oppmuntring er alltid bra. Vi hjelper godt hvis vi snakker varmt og vennlig med dem om det de strever med, med fokus på deres følelser, ønsker og behov.

3 - Vi hjelper enda mer hvis vi bidrar til å løse opp i problemer, og hjelper andre til å lære og gjøre noe godt ut av det som skjer. Hvis vi kan hjelpe andre med å forstå og mestre deres følelser, ønsker og behov, og til å leve gode og meningsfulle liv, hjelper vi dem kjempegodt J

Vi er til stor hjelp hvis vi møter oss selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet. Solskinns-kortet kan hjelpe oss til å holde fokus på dette. Med lys og varme overvinner vi mørke og kulde J

Med gode ønsker fra psykologspesialist Andreas Aamodt J 2020 3.1 Visdom og kjærlighet gir mot, styrke, helse og livskvalitet til oss alle J

3 Solskinnkortet oppsummerer sentrale aspekter ved visdommen og kjærligheten, i tillegg til øvelsene J Våre psykologiske behov er organisert i akronymet TAKAVA GUM som står for: Trygghet (en trygg og god base), Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser), Kjærlighet (trygge og gode relasjoner med forståelse og omsorg), Anerkjennelse (ros og respekt fra andre og oss selv), Variasjon (utforsking og nye opplevelser), Avgrensning (avkobling og avslapning), Godhet mot oss selv og andre (visdom og kjærlighet), Utvikling (opplevelser, refleksjon og læring) og Mening (visdom, kjærlighet og visjoner viser vei). Jo mer vi går på akkord med våre følelser, ønsker og behov, jo flere plager og problemer får vi. Jo bedre vi forstår og mestrer dette, jo mer mot, styrke, helse og livskvalitet får vi J

Se forrige plansje for hvordan du kan bruke Solskinnskortet JDet kan hjelpe oss til å fokusere på å bruke visdom og kjærlighet i hver-dagen. Kortet kan også brukes som meditasjons- og refleksjonsøvelser for å løse opp i problemer og til-fredsstille gode ønsker og behov

Noe av det viktige er å identifisere oss med en vis og varm versjon av oss selv i hverdagen slik at vi kan møte oss selv ogandre med mer lys og varme. Dettefremmer helse og livskvalitet J

Meditasjons- og refleksjonsøvelser Vi fokuserer positivt med visdom og kjærlighet Initialer og dato: _________________ Jeg puster rolig med magen mens jeg smiler varmt til meg selv og det som berører meg. Jeg er her med lys og varme. Rolig, varmt og vennlig møter og håndterer jeg det som skjer (Vi begynner med en beroligende pusterytme og bruker litt tid på å fokusere positivt på å møte oss selv med visdom og kjærlighet)

Med lys og varme reflekterer jeg over noe som berører meg. Hva føler jeg på? 1 (Vi fokuserer rolig, varmt og vennlig på opplevelser vi kommer på, samt følelser som aktiveres relatert til dette)

Hva kan følelsene fortelle meg? (Følelser kan fortelle oss mye om oss selv og det som skjer)

Hva er mine ønsker og behov? 2 (Det er viktig å fokusere på gode ønsker og behov)

Hva kan være bra med dette? (Med lys og varme kan vi finne noe godt i alt)

Hva kan jeg lære og gjøre med det?

Hvor kan jeg finne hjelp og støtte? J (Gode menneske, noe annet godt, internett eller andre ressurser) Jeg møter meg selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet (Vi fokuserer på å møte oss selv og andre med mest mulig lys og varme: Se baksiden av Solskinnskortet)

Hva kan jeg være glad og takknemlig for? (Det er viktig å fokusere på det som allerede er bra) Hva er mine viktigste ønsker og behov? (Jo bedre vi vet hva som er viktigst i livene våre, jo bedre er det) Med gode ønsker til oss alle: Må kjærligheten omfavne oss-, Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2020 (v1.0) og visdom, mot og styrke vise vei J NB: Vi kan også bruke Solskinnskortet og blanke ark til øvelsene

1 - Vi kan føle kroppsfølelser. Vi kan ellers føle ”draiv-” og prestasjonsfølelsene: Interesse og stolthet. Beroligelses- og relasjonsfølelsene: Kjærlighet, glede og tristhet. Trussel- og selvbeskyttelsesfølelsene: Redsel (stress, bekymring og angst), sinne, forakt, avsky, skamfølelse (flauhet, avvisning og utilstrekkelighet), skyldfølelse, misunnelse og sjalusi. Samt: Overraskelse. Det finnes mange ord for grunnfølelsene. Vi kan bruke de ordene som vi liker best. 2 - Vi har behov for TAKAVA GUM: Trygghet, Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser), Kjærlighet (trygge og gode relasjoner), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot oss selv og andre, Utvikling og Mening.

(Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt J. Vi kan fokusere på å møte oss selv og andre med visdom og kjærlighet, og vi kan reflektere over hvordan vi kan løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov)

Om å mestre press og stress Et høyt tempo kan være stressende. Prestasjons- og forventningspress fører ofte til stress. Plager og problemer, samt utilfredsstilte ønsker og behov, gir oss mye følelsesmessig stress. Noe stress er bra og gjør oss sterkere, men for mye stress er uheldig. I lengden kan det føre til fysiske og psykiske lidelser, og redusere livskvaliteten. Det er viktig å fokusere på å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov for å mestre press og stress, og for å leve gode liv.

Gode råd som kan hjelpe oss med å forstå og mestre press og stress J 1 - Bruk en beroligende pusterytme. Vi kan puste rolig med magen mens vi smiler varmt og vennlig til oss selv og det som berører oss. Vi kan senke farten og ta det mer med ro J 2 - Lær deg noen metoder for å forstå og mestre dine følelser, ønsker og behov. Fokus- og refleksjonsøvelsene fra Solskinnspsykologien kan ved hjelp av visdom og kjærlighet hjelpe oss til å redusere stress og fremme mot, styrke, helse og livskvalitet. Solskinnskortet kan være til god hjelp i dette. Det hjelper oss til å løse opp i problemer, og tilfredsstille gode ønsker og behov. 3 - Ta pustepauser og slapp av. Vi kan slappe av mens vi lar tanker og følelser komme og gå. 4 - Prioriter og planlegg for å få kontroll. Det er bra å reflektere over hva som er våre viktigste problemer, ønsker og behov. Vi kan skrive ned hva vi kan gjøre for å få oversikt og kontroll. 5 - Løs opp i stressende problemer. Solskinnskortet kan hjelpe oss godt med dette. 6 - Fokuser på ønsker og behov i dagliglivet. Vi må gjøre noe godt for å få det godt J 7 - Avgrens deg. Vi har alle behov for avgrensning og perioder med avkobling og avslapning. Vi må iblant si nei til noe for å avlaste oss og skjerme oss mot press og stress. Jo mer vi går på akkord med våre egne behov og begrensninger, jo mer følelsesmessig stress vil vi oppleve. 8 - Søvn og hvile er viktig. Vi trenger tid til å sove og hvile, samt meditere hvis vi vil. 9 - Gjør en ting om gangen. Vi kan ta ”pustepauser” mellom oppgaver for å slappe litt av. 10 - Snakk med noen om det som plager deg. Medfølelse, forståelse og støtte hjelper mot alt. 11 - Overveldes du av stress på jobb? Det er bra å reflektere over hva som stresser oss, og hva vi kan gjøre med det. Vi kan be om samtaler for å fokusere på dette. Vi kan gjerne si at vi ønsker å finne gode løsninger og gjøre arbeidet godt. Det er bra å snakke vennlig og positivt om dette. 12 - Fordel oppgavene. Dette gjelder både på jobben og hjemme. Er det andre som kan utføre oppgavene som må gjøres? Kan oppgavene fordeles bedre? Sannsynligvis er svaret ja. 13 - Senk ambisjonene hvis du må. Vi er alle gode nok og verd å være glad i akkurat som vi er. 14 - Beveg deg. Det er bra å være fysisk aktive hver dag. Det er bra å gjøre noe vi liker, og lage gode vaner ut av det. Fysisk trening, rolige fysiske øvelser, turgåing og lignende er svært bra. 15 - Spis og drikk noe beroligende. Vi kan søke sunn mat og drikke som virker beroligende. 16 - Begrens inntak av kunstig stimulans. Vi bør kanskje begrense inntaket av kaffe og være forsiktige med alkohol. Beroligende medikamenter bør kun brukes i samarbeid med lege. 17 - Ta en velfortjent ferie. Vi trenger iblant flere ukers avkobling for å stresse ned. 18 - Bruk ferien fornuftig. Det kan være bra å bryte med rutiner og hverdagsvaner iblant. Vi kan ta pauser fra mobiltelefon og internett, og bruke ferier til avkobling og avstressing.

Ved varig stress kan vi løse opp i dette ved å puste med magen mens vi rolig, varmt og vennlig søker svar på refleksjonsspørsmålene fra Solskinnskortet: -Hva kjenner og føler jeg nå? -Hvorfor føler jeg det? -Hva er mine ønsker og behov? -Hva kan jeg gjøre og lære av dette? (sjekk rådene over). -Hvor kan jeg få hjelp og støtte? Og, til slutt: -Hva kan jeg være glad og takknemlig for?

Solskinnspsykologien har flere øvelser vi kan bruke for å redusere stress og få det bra J Hilsen psykologspesialist Andreas Aamodt J 2009-19 ( www.solskinnspsykologi.no )

Takk for nå, og lykke til videre

Fokus på forståelse og omsorg for følelser, ønsker og behov med visdom og kjærlighet, gir mot, styrke, helse og livskvalitet JMed gode ønsker, hilsen psykologspesialist Andreas Aamodt J 2020

Med lys og varme overvinner vi mørke og kulde Lys = Visdom og forståelseVarme = Kjærlighet og omsorg

Det viktigste er å møte oss selv og andre med mestmulig visdom og kjærlighet, med varm forståelse ogomsorg. Hvis vi fokusere på å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov er det topp Hva kan vi gjøre og lære av dette? Bruke noe av det?

Mer begrunnelse for denne selv-utviklings- og behandlingsmetodenn Den baseres på en godt fundert integrasjon av faglig

anerkjente kunnskaps- og evidensbaserte behandlings-metoder, som har god effekt på psykiske lidelser J

n Den baseres på solid teori, forskning og erfaring, og er i full harmoni med bedringsforskningen innen psykisk helse

n Den fremmer visdom og kjærlighet, samt mot, styrke, helse og livskvalitet J

n Den kan hjelpe oss til å leve bedre og mer meningsfulle livn Psykoterapi basert på denne metoden kan via forskning og

erfaring vise til svært gode behandlingsresultater for de fleste psykiske lidelser (f.eks.: Monsen & Monsen, 1999; Aamodt, 2005a; Solbakken, 2011 & Skogstrøm, 2013)1

n Den er rimelig enkel og logisk sammenhengenden Den kan integreres i andre behandlingsmetodern 1) De beste jeg kjenner til når det gjelder behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser (Aamodt, 2005a)

Begrunnelse for metoden (fortsatt)

n Metoden kaster lys over hva som er viktig for et godt liv, og hva som er sentralt i de fleste psykiske forstyrrelser

n Den kan tilpasses alle former for psykiske problemer og lidelser (fra lettere hverdagsproblemer til de mest alvorlige og kompliserte former for psykiske lidelser)

n Den inkluderer biologi, psykologi, filosofi og etikkn Metoden er i overensstemmelse med sentrale eksistens-

filosofiske idealer, samt ikke minst med god etikk og moraln Visdom og kjærlighet er sentralt i all livsfilosofi (det ligger i ordet)

n Visdom og kjærlighet er kjernen i all god etikk og moral (Wilber, Patten, Leonard & Morelli, 2008)

n Metoden fremmer emosjonell og sosial intelligensn Jeg har hatt mange alvorlig lidende pasienter som har blitt

både modige, sterke, sunne og friske med god livskvalitet. Mange ønsker at jeg skal spre lys og varme i mørket og kulden via veiledning, undervisning, fagutvikling osv J

«Frøyas» erfaringer§ Frøya er anonymisert i disse plansjene§ Hun bidrar på konferansen fordi hun ønsker

å bringe håp og optimisme i psykisk helsearbeid§ Hun viser og forklarer hvordan det kan være mulig for

mennesker med blant annet langvarige og svært alvorlige psykoser og dissosiative lidelser å bli sunne og friske ved å fokusere på å forstå og mestre følelser, ønsker og behov

§ Hun sluttet med medisiner og behandling. Hun tok en god utdannelse, skaffet seg en god jobb og et godt sosialt liv J

§ Frøya har erfart at det er svært viktig at vi lærer oss å ta vare på våre følelser, ønsker og behov for å leve gode liv

§ Frøya ønsker å inspirere alle som driver med psykisk helse-arbeid til å fokusere på dette både i forhold til seg selv, og i forhold til de menneskene de vil forstå og hjelpe

Hjernen forholder seg til følelser, ønsker og behov hele tiden

Thalamus (signalsentral)Det limbiske system (følelser, ønsker og behov)

Hjernestammen (drifter og fysiske behov)

Amygdala (bl.a. trussel-og selvbeskyttelsesfølelser)

Hippocampus (hukommelse med mer)

Ordene i parantes viser til noen av funksjonene de forskjellige delene av hjernen har. Alt er her forenklet, og alt er i samspill med alt

La oss fokusere på åå forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov

Prefrontal korteks (forståelse og mestring av følelser, ønsker og behov)

Noen få utvalgte referanser Aamodt, A. (2005a). Om å forstå og behandle personer med alvorlige Personlighetsforstyrrelser: Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på å

legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser. Del en. Skriftlig arbeid til spesialiseringen i klinisk psykologi. Oslo: NPF.Aamodt, A., Liverød, S., Walle, S., Tobiassen, K. & Øksendal Haaland, V. (2006). Fra en resignert pessimisme til en godt begrunnet optimisme:

Utvikling av forståelse og behandlingstilbud for personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser og traumerelaterte psykiske lidelser. SSHF.Aamodt, A. (2010). Understanding and treating people with severe mental disorders.

The Affect Consciousness Model (DVD). Philadelphia: The Tomkins Institute.Aamodt, A (2010-16). Traumebevisst omsorg og behandling. Kristiansand: RVTS Sør & Sørlandet sykehus HF.Aamodt, A. (2011b). Forståelse og behandling av de mest alvorlig lidende og behandlingstrengende allmennpsykiatriske pasientene

Sørlandet sykehus har behandlingsansvar for. Høringsuttalelse. Kristiansand: RVTS Sør & Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A. (2012c). Affektbevisst behandling. Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF Aamodt, A. (2015). Affect Integration, Mental Health, and Affect Conscious Psychotherapy.

The Wright Institute, Berkeley, California USA. Available PP presentation.Aamodt, A., Monsen, J. T. & Solbakken, O. A. (2015). Affect integration, mental health, and mental health care: A study of how affects can be

experienced, managed, and expressed among patients with borderline personality disorders and a normal reference sample. Kristiansand/ Oslo: Protocol for Proposed Doctoral Study - Sørlandet sykehus HF & Univerisitetet i Oslo.

Binder, P. E, Hjeltnes, A. & Schanche, E. (2013). Emosjonene inntar psykoterapifeltet. Tidsskrift for norsk psykologforening. 8, 738-739.Covey, S. R. (1989). The 7 habits of highly effective people. New York: Simon & Schuster.Gilbert, P. (2010). Compassion Focused Therapy. The CBT Distinctive Features Series. London: RoutledgeGilbert, P. & Choden (2013). Mindful Compassion. Using the power of mindfulness and compassion to transform our lives. London: Robinson

Logg deg inn på: https://compassionatemind.co.uk/individuals for å lære mer om Paul Gilbert og medarbeideres fokus på medfølelseKarterud, S. (2013). Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT). Tidsskrift for norsk psykologforening, 8, 759-764.Kelly, V. C. (2009). A primer of affect psychology. Philadelphia: The Tomkins Institute (Se www.tomkins.org for å lære mer om følelser)Monsen, J. T., & Monsen, K. (1999). Affects and affect consciousness: A psychotherapy model integrating Silvan Tomkin’s affect- and script theory

within the framework of self psychology. I Goldberg, A. (Red.), Progress in self psychology, vol 15. Hillsdale: The analytic press.Monsen, J. T., Aamodt, A., Fosse, G. K., Hoffart, A., Øksendal Haaland, V., Tobiassen, K. M., Launes, G., Vigmostad Eriksen, C., Solbakken, O. A. &

Sandvik Hansen, R. (2011). Personlighetsforstyrrelser–langvarige psykiske lidelser: Etablering av behandlingstilbud I Aust- og Vest Agder 2012-2014. Kristiansand og Oslo: Rådet for psykisk helse / Extrastiftelsen.

Nathanson, D. N. (1992). Shame and pride: Affect, sex, and the birth of the self. New York: W.W. Norton & Company.Skogstrøm. L. (2013). De sykeste får mest ut av terapi. Oslo: Aftenposten 28.mai. (Artikkel om et stort psykoterapiforskningsprosjekt med forsknings-

leder Monsen, erfaringskonsulent Eriksen og terapeut Aamodt): https://www.aftenposten.no/norge/i/8mBvG/De-sykeste-far-mest-ut-av-terapiSolbakken, O. A. (2011). Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy: Conceptual issues, construct validity, and the prediction of

change. Oslo: Department of Psychology, University of Oslo.Stolorow, R. D. (2007). Trauma and human existence: Autobiographical, psychoanalytic and philosophical reflections. New York: The Analytic Press.Stolorow, R. D., Atwood, G. & Orange, D. (2002). Worlds of experience: Interweaving philosophical and clinical dimensions in psychoanalysis. New

York: Basic Books.Tomkins, S. S. (1995). Exploring Affect: The selected writings of Silvan. S. Tomkins. Cambridge: Cambridge University Press.Wilber, K., Patten, T., Leonard, A. & Morelli, M. (2008). Integral Life Practice: A 21st- Century Blueprint for physical health, emotional balance,

mental clarity, and spiritual awakening. Boston & London: Integral BooksYoung, J. E., Klosko, J. S., & Weishaar, M. E. (2003). Schema Therapy: A practioner’s guide. New York: The Guilford Press.

Logg deg inn på www.solskinnspsykologi.no for å lære mer om alt dette J