Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
-
Upload
einar-lunga -
Category
Documents
-
view
750 -
download
4
description
Transcript of Om 'Menneskelig variasjon' som perspektiv i arbeid med mennesker (Foredrag 2013)
Menneskelig variasjon og individualitet
som utfordring i psykiatrisk behandling
Innledning mars 2012
Menneskelig variasjon:
• Hva er menneskelig variasjon, hvorfor finnes den, og hva slags betydning har variasjonen for våre liv ?
• Moderne genetiske/atferdsgenetisk baserte syn på grunnlaget for forskjellene mellom mennesker - atferdsgenetisk diversitet
• En annerledes måte å forstå og være til hjelp for atypiske og særpregete mennnesker
• Den medisinske sykdoms, patologi og dysfungerings-modellens svakheter – nevrologisk diversitet - ’Diamanter i hjernen’ - om naturlig variasjon i nevrologiske og nevropsykologiske undersøkelser og funn
• Menneskelig variasjon i samfunnet - sosiale roller, sossial ulikhet, favorisering og disfavorisering
Menneskelig vaiabilitet/forskjeller:
• ’Vi er alle forskjellige’: • Hvor ulike er vi, hvorfor er vi ulike,
hva betyr det for oss og samfunnet?
• Variasjon og forskjell- Individualitet og særpreg
• Å være unik, enestående versus å være som de andre, en av massen
• Biologi-arv versus samfunn og sosialisering
Ulike sider ved variasjon
• Genetisk individualitet: genetisk unike individer
• Biochemical Individuality• Nutritional Individuality• Nevrologisk individualitet• Psykologisk individualitet:
evnemønster, personlighetsprofil, resiliens og motstandsdyktighet, særegenheter og idiosynkrasier
I en satirisk novelle fra 1972 ('Harrison Bergeron') skriver forfatteren Kurt Vonnegut:
• 'Året var 2081, og alle var endelig blitt like. De var ikke bare like for Gud og Loven. De var like på alle tenkelige måter. Ingen var smartere enn noen andre. Ingen hadde bedre utseende. Ingen var sterkere eller raskere enn noen andre'.
Hva innebærer det å være et enkeltmenneske ?
• Alle mennesker er unike, ingen mennesker er like: hvorfor, hvordan ?
• Selvopplevelse av individualitet, ’den individuelle sannhet’
• Fra genetikk til eneståenhet - særpreg• Livsløp, livshistorer: biografier,
psykobiografier, patografier, autopatografier
• ”Variografi” - fra genetisk påvirket særpreg til livsløp
'Si meg ikke hva slags sykdom personen har, men hva slags
person sykdommen har '
Sosialantropologen C. Kluckhohn og sosialpsykologen H. Murray - • pekte på at hver enkelt av oss på
samme tid er
• – lik alle andre mennesker• - lik noen andre mennesker• - lik ingen andre mennesker
Individ:
• Uttrykket 'individ' betyr enkeltvesen eller enkeltperson, det som ikke kan deles opp; in dividuum
• Andre beslektede begreper: • privathet, diversitet, den enkelte,
særpreg, egenartet, unik, idiografisk, idiosynkratisk, singularitet
Individualitet: et komplekst begrep
• Filosofiske språk; 'individ' er en oversettelse av det greske uttrykket 'atomon' som er det som er udelelig
• Individualitet betyr det som er numerisk enkeltstående, som kan utpekes og identifiseres som noe spesielt og enestående blant alle andre ting.
• I språket finnes singulære termer som egennavn, påpekende pronomen, og kjennetegn som vi bruker for å identifisere individuelle objekter ved hjelp av.
‘Narcissus’ og hans speilbilde………………..
1-41-98
• ' individuelle behov er knyttet til den enkelte og innebærer at individuelle forskjeller i interesser og personlighet må tillegges stor vekt i tjenesteytingen'
• 1-41-98 om retten til å være seg selv også når man trenger hjelp og behandling
• 'Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv.
• Dette innebærer også en rett til å være annerledes. • Utformingen av tjenester kan ikke ha som siktemål å
gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en 'normal' framtreden.
• Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest.
• Siktemålet må være å gi gode livsbetingelser på tjenestemottakerens egne premisser.'
Lik behandling,favorisering og disfavorisering…….
Av-individualisering:
• Sosiologen Goffmann (1961) beskrev i sin bok om 'Totale institusjoner' for 40 år siden avindividualisering som en følge av –
• standardisering, • ‘lik behandling’ • berøvelse og begrensning av
roller og uttrykksmuligheter
”Våg å være forskjellig”
Marshall 1967 - dikt
Behov for å være unik:Måling av individualitets-motivasjon
Sammenligning med andre:
• Hvor like og ulike er vi ?• ”Uniqueness wheel” – • sammenlign deg med andre, med
venner og venninner – • hva slags følger har ulike grader
av forskjell og likhet i ens sosiale nettverk ?
Diagnoser: Løfte og fare
HOWARD GARDNERS BOK OM ‘EKSTRAORDINÆRE MENTALITETER. PORTRETTER AV EKSEPSJONELLE INDIVIDER OG EN UNDERSØKELSE AV VÅR EKSTRAORDINÆRITET’ (1997)
• HAN RETTER OPPMERKSOMHETEN MOT MANGFOLDET AV STORE OG SMÅ FORSKJELLER MELLOM MENNESKER, OG SÆRLIG MOT MENNESKER SOM BLIR HUSKET OG SETTER SPOR ETTER SEG.
• GARDNER HEVDER AT VÅRE GENERELLE TEORIER OM MENNESKELIGE FORHOLD IKKE VIL VÆRE DEKKENDE DERSOM VI IKKE GREIER Å FORSTÅ DET UVANLIGE, DEN EKSENTRISKE, AUTISTISKE, SCHIZOFRENE. HAN SKRIVER AT:
• ‘FØR ELLER SENERE (-) MÅ FORSKERNE KONFRONTERE SEG MED FORSKJELLENE MELLOM MENNESKER. DET ER IKKE TIL Å KOMME UTENOM AT DISSE FORSKJELLENE SLÅR OSS I ANSIKTET, NOEN GANGER ENDOG OVER FROKOSTBORDET ELLER I SOVEROMMET. VIDERE ER DET TILFELLE AT GANSKE MYE KAN LÆRES GJENNOM Å FOKUSERE PÅ INTRA-ARTSLIG VARIASJON. FORSKJELLER I FERDIGHETER, VANER, IDEER, OG ASPIRASJONER ER NOEN GANGER VOLDSOMME, OG DET KAN HEVDES AT DET BARE ER MULIG Å SNAKKE PÅ EN PÅLITELIG MÅTE OM MENNESKETS SITUASJON ETTER AT MAN HAR UTFORSKET DENS EKSTREME VARIASJONER’ (1997, S.31).
Hva er nevrodiversitet? ‘Nevromangfold handler om sammenkobling av to ulike ideer
1) At folk naturlig og normalt er neurologisk forskjellige eller annerledes. Noen av disse naturlige, normale forskjeller blir betegnet som "unormale", "lidelser", "syndromer" eller andre verdiladete etiketter som kommer i veien for vår evne til å forstå ulike undergrupper av menneskelig nevrologi.
2) Mennesker er i seg selv verdifulle, i all deres mangfold.
Hva er det med – ODD NEDRUM
?
• HAN ER ‘DEN EIENDOMMELIGSTE OG ORIGINALESTE ELEV JEG I DET HELE TATT HAR HATT’
. • HAN OMTALES SOM;
• ‘ET FØLSOMT OG MEGET SÆRPREGET BARN -, MED EN SÆRPREGETHET SOM GJØR SEG SÅ STERKT GJELDENDE AT HAN HAR VANSKELIG FOR Å FINNE FORHOLD TIL DE ANDRE BARNA I KLASSEN. PÅ MANGE MÅTER ER HAN EN ENSOM FUGL, MEN PÅ GRUNN AV SINE STERKE OG ALLSIDIGE INTERESSER HAR HAN ALLIKEVEL LETT FOR Å SLUTTE SEG TIL MENNESKER. ALL HANS EIENDOMMELIGHET SER UT TIL Å STAMME FRA MEGET DYPE LAG I SJELEN. MAN VIL GJØRE VEL I Å BÆRE OVER MED NOKSÅ MEGET ‘BESYNDERLIGHET’ FRA HANS SIDE”
FORFATTEREN JENS BJØRNEBO HEVDET MED OVERBEVISNING AT STANDARD OG NORMALE MENNESKER BÅDE ER OVERVURDERTE OG OVERVURDERER SEG SELV. DE ER SÅ ABSOLUTT IKKE ALENE OM Å BIDRA MED VIKTIGE TING TIL MENNESKEHETEN.
• ‘HVA VILLE I DET STORE OG HELE HA BLITT TIL AV VÅRT ELSKEDE, STINKENDE, SKJØNNE EUROPA UTEN VÅRE NARKOMANE, DRANKERE, HOMOSEKSUELLE, TUBERKULØSE, SINNSYKE, SYPHILITIKERE, SEMGEVÆTERE, KRIMINELLE, OG EPILEPTIKERE ? HELE VÅR KULTUR ER SKAPT AV FORBRYTERE, VANVITTIGE OG PASIENTER’.
Per Solvang. Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. Oslo: Aschehoug, 2002, 202 sider
• Fengslende bok om ’annerledesheten’ som sosiologisk og personlig fenomen.
• Konstruksjonistisk perspektiv: vi skaper oss selv med utgangspunkt i sosiokulturelle arenaer og påvirkninger.
• Skisse til en teori om menneskelig forskjellighet og variasjon. En ny dynamikk i spenningsfeltet mellom avvik og normalitet i moderne samfunn
Medfødteendogenetendenser
LynneGemytt
Temperament
Person-lighets-mønster
Karakter-trekk og selv-
skapendeholdninger
Viktige faser og faktorer i personlighetsutviklingen
Miljø:påvirkninger og seleksjonseffekter med dannelse av effektive omgivelser
Lunga-patologi nov.2001 49
BLEULERS MODELL: LATENT SCHIZOFRENI SOM NORMALT MENNESKELIG TREKK
• I SIN LÆREBOK OM ’DEMENTIA PRAECOX ELLER GRUPPEN AV SCHIZOFRENIER’ FRA 1911 HEVDER BLEULER AT -
• ”DET FINNES NOE SLIKT SOM EN LATENT SCHIZOFRENI, OG JEG TROR NESTEN AT DET ER DEN HYPPIGST FOREKOMMENDE FORMEN SELV OM DEN MINST OFTE KOMMER I BEHANDLING…ALLE SYMPTOMENE OG SYMPTOMKOMBINASJONENE SOM KAN FINNES I DEN FULLT UTVIKLETE SYKDOMMEN KAN VISE SEG HER IN NUCE”.
• BLEULER HEVDER AT SELV HOS SUNNE MENNESKER FINNES DET NOE SOM LIGNER PÅ EN DISPOSISJON I RETNING AV ET SCHIZOFRENT PSYKISK LIV. EN SLIK DISPOSISJON ER KANSKJE EN NORMAL DEL AV MENNESKENATUREN.
GENETISKE PERSPEKTIVER PÅ SCHIZOFRENI
• WATT (1984) HEVDER AT• “DET FINNES IKKE EN MONOLITTISK
SCHIZOFREN FORSTYRRELSE SOM FØLGER PREDIKERBARE REGLER FOR GENETISK OVERFØRING (-) DET MAN STUDERER ER ‘GRADER AV SCHIZOFRENITET’ ELLER SCHIZOFREN SÅRBARHET HOS ULIKE MENNESKER.”
Beck, UlrichJoint Author: Beck, Ulrich• Individualization: Instituitionalized
Individualism and Its Social and Political Consequences
Individualitet i det moderne
I moderne samfunn skjer det en oppvurdering av det individuelle, en avstandardisering av livsstiler og mønstre
Den tyske sosiologen Ulrich Beck har gjort begrepet individualisering til et nøkkelbegrep i sin 'biografiske samfunnsanalyse'
• Den positive vurdering av individualitet er ifølge Beck et moderne fenomen
• Gjennom hele historien har individualitet blitt likestilt med avvik, tåpelighet, syndig – og blitt forstått på en nedsettende måte.
Beck: 1997, s.113
" Stilt overfor de nye føringene, må man derimot selv gjøre noe, bli aktiv, oppfinnsom og smart, utvikle ideer, være raskere,smidigere,mer kreativ, for å vinne fram i konkurransen - og det ikke bare en gang, men hele tiden, hver dag. Alle og enhver blir aktører, konstruktører, sjonglører, iscenesettere av sin biografi, sin identitet, men også av sine sosiale bånd og nettverk"
Per Solvang. Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. Oslo: Aschehoug, 2002, 202 sider
• Fengslende bok om ’annerledesheten’ som sosiologisk og personlig fenomen.
• Konstruksjonistisk perspektiv: vi skaper oss selv med utgangspunkt i sosiokulturelle arenaer og påvirkninger.
• Skisse til en teori om menneskelig forskjellighet og variasjon. En ny dynamikk i spenningsfeltet mellom avvik og normalitet i moderne samfunn
Om å lære seg som helsearbeider til å oppdage, forstå og forholde seg faglig og menneskelig til pasientens individualitet• Gjennomsnitt, gruppe, bås, standarder, likhets-, stereotypier
• Individuelle forskjeller og særpreg som ressurs og utfordring
• Egen individualitet og særpreg – hvor godt kjenner du den ?
Lunga-patologi nov.2001 59
Schizofreniogmenneskelig variasjon
Lunga-patologi nov.2001 60
Kretschmer (1925) - et menneskelig variasjons-perspektiv på psykose-tilstander
Vi kan aldri komme fram til en riktig forståelse av endogene psykoser når vi betrakter dem som adskilte sykdomsenheter, og løsriver dem fra deres naturlige arvelige sammenhenger, for å presse dem innenfor grensene til et klinisk system.
Når vi betrakter endogene psykoser ut fra en større biologisk referanseramme er de intet annet enn markerte aksentueringer av normale temperamentstyper
Lunga-patologi nov.2001 61
Darwin hevdet i 'Artenes opprinnelse' (1859) at 'ingen antar at alle individer av samme art er støpt i nøyaktig samme form‘ =variasjon:
• I evolusjonssammenheng er individuell variabilitet av den største betydning, og utgjør selve råstoffet for evolusjonære forandringer.
• Individuell variabilitet finnes hos mennesker i de fleste viktige egenskaper.
• Variasjonsmodellen går ut fra at det finnes spesifiserbare variasjonsdimensjoner i menneskelig emosjonell og kognitiv fungering, og at det blant enkeltindivider i en populasjon finnes systematiske mønstre av variasjon i disse dimensjonene som ligger til grunn for individuelle forskjeller.
• Denne variasjonen i grunnleggende psykologiske dimensjoner underligger både forskjeller mellom normale individer, og er samtidig underlaget for fremkomsten av funksjonsmåter og trekk som vi
oppfatter som forstyrret, avvikende og sykelige.
Lunga-patologi nov.2001 62
Crow: Schizofreni som pris noen av oss betaler for å være menneske
• Diathesis eller utsatthet for schizofreni synes å være forbundet med bestemte særtrekk i personers evne til sosial bånddannelse, deltaking og samspill.
• De trekkene som oftest er nevnt i forbindelse med schizofren diathesis er følgende:
• Territoralitet, • Mindre sosialt
samspillsvolum, • Toleranse for lave
stimuleringsnivåer, • Mer oppfinnsomhet, • Evne til årvåkenhet i
lange perioder,• Evne til å stå utenfor, • Sosial distansering,
Mellompersonlig skjerming, Å holde tilbake en bit individualitet,
• Grad av sosial engasjering
Lunga-patologi nov.2001 63
Schizofreni-spektrum forstyrrelser og menneskelig variasjon
• Schizofreni-spektrum forstyrrelser som uttrykk for menneskelig variasjon: et mer positivt syn på den psykose-utsatte schizofrene psyken, dens fordelaktige og positive egenskaper for menneskeheten og enkeltmennesker
• Kan det være fordeler ved å være atypisk - positive kompensatoriske fordeler, begrepet om den schizofrene kreditten - områder av bedre og sterkere fungering sammenlignet med standard-mentale folk
• Fra variasjon til behandling: Hva innebærer variasjonsmodellen for måten vi behandler folk som trenger hjelp:
• Adaptiv referanseramme, variasjons-basert miljøutforming, biografisk åpenhet og optimalisering, den beste utgaven av seg selv, optimaliseringsprinsipper