Om innhald i lærarutdanning og kvalitet i fag: Musikk – mulighetenes fag. Didaktiske praksiser, musiske mål og vice versa (musiske praksisar og didaktiske mål). Et eksempel på utvikling av integrerte fagemne ved Høgskolen i Bergen Innleiing: To små historier om musikkoppleving Musikk kan

- ta deg med på reiser du ikkje får erfare i det verkelege livet - gi erfaring, innsikt og forståelse du ikkje oppnår på andre måtar -

dvs. gjennom estetiske og kunstnariske kanalar - gi opplevingar ein aldri gløymer og som ein vil reflektere over og søke resten av livet

(indre motivasjon) Musikkopplevinga er uforutsigbar, men ikkje forutsetningslaus

- kjem som frukt av hardt arbeid - som følgje av kunnskap, innsikt, kompetanse og ferdigheiter - som følgje av fordjuping – gjerne hos både utøvar og mottakar

Musikkutdanninga skal bidra til å utdanne både kompetente musikarar (kunstnarar), lærarar og til sjuande og sist også eit kompetent publikum. MÅLET MED MUSIKKFAGLEG DIDAKTISK PRAKSIS ER

FAGLEG FORDJUPING AV BETYDNING = KVALITET I FAG

Føresetnader for å lykkast:

- Gode lærarar på alle nivå! - Gode musikklærarar må også vere gode musikarar - kunne skape samspel og musikkopplevingar i klasserommet

Lærarar utan fagkompetanse vil aldri kunne gjere (den) jobben - heller ikkje i begynnaropplæringa (jfr. ”tidleg innsats”)

Norsk skole er diverre full av lærarar som ”underviser” i musikk utan musikkfagkompetanse

- i språkfag ville vi aldri sleppe til lærarar som ikkje kan gjere språkleg greie for seg – eller som i rekning bare meistrar 2 av dei 4 rekningsartane

- i musikkfaget er dette ikkje uvanleg. Tvert imot!

Eg har sjølv vore ute og intervjua lærarar på 1. - 4. trinn som utan blygsel proklamerer og ler godt av at dei er ”heilt hjelpelause” i faget

- sånn kan vi ikkje ha det – faget er for viktig til det! - vi kastar bort tida - vi tilslører verdien av faget - vi forspiller muligheitene som ligg i faget!

Kva betyr det at MUSIKK ER ”MULIGHETENES FAG”?

GOOGLER vi forsking på musikk, så finn vi uavgrensa med treff – som t.d.

”Musikktimer gjør skoleelever gladere” (fredag 18. oktober 2013) I en sammenlikningsstudie utført flere steder i Finland, målte forskerne kvaliteten på skolelivet hos over tusen elever med og uten forlengede musikktimer. Resultatene var svært forskjellige for de med og de uten utvidet musikktilbud. Elevene som fikk lengre musikktimer, skåret høyere på skolelivskvalitet, selvtillit og syn på egne oppnåelser i skolen, enn barna uten ekstra musikktimer.

”Korsang utskiller kjærlighetshormon” – forsking viser at korsang er like sunt for hjarta som pusteøvingar i yoga

”Musikk er medisin” Musikk kan beskytte mot sykdom, smerte, angst og stress - viser ny forskning.

”Behagelig musikk kan virke smertelindrende” på gikt- og kreftpasienter. Forklaringen er at musikken distraherer hjernen.

”Musikkterapi blir brukt i psykiatrien”, i barnevernet, i kriminalomsorgen

I ein tale sa tidl. utanriksminister Jonas Gahr Støre noko om musikk som

reidskap i utenrikspolitisk arbeid:

Jeg tenker i den sammenheng på at musikk er et universelt språk, et felles globalt

uttrykksmiddel. Gjennom musikk kan alle kulturer møtes,... , mennesker med

musikkinteresser snakker flytende med hverandre. Det handler om å lytte, oppleve og lære.

Samtidig skaper musikken møteplasser, - noe vi trenger i internasjonal sammenheng, ... hvor

vi kan vise respekt og forståelse for hverandres uttrykksformer, og hvor vi kan finne felles

ståsted, en felles lyttepost bokstavelig talt.

Jeg ønsker ... ikke at musikk – som utenrikspolitisk virkemiddel – skal oppleves som et

”redskap”, som ”kakepynt” ”dessert” . Musikk kan vise noe som andre

kommunikasjonsformer ikke kan vise. .......

Å nå ut til barn og unge er derfor svært viktig, enten det handler om vann, mat, medisiner

eller musikk.

På dette grunnlaget er det legitimt å hevde at musikk

BØR ha ein naturleg PLASS I LÆRARUTDANNINGA OG vere BLANT dei SENTRALE FAGA i skolen.

Opplæringslova bygger på eit breidt kunnskapssyn – Den norske grunnskolen er bygget på prinsippet om faglig mangfold. Opplæringslovens formålsparagraf bygger på dette breie verdigrunnlaget. Opplæringens mål er ”å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.” (LK-06 Generell del)

Lærarutdanninga sitt innhald skal bidra til dette Det må gjenspeglast i fagdidaktikken og gjennom kvalitet i faga!

HER ER DET STORE UTFORDRINGAR NÅ FOR TIDA både i forhold til - den såkalla ”arbeidsdelinga” mellom utdanningsinstitusjonane, som har resultert i at dei pedagogiske utdanningane er blitt skåre til beinet når det gjeld utøvande disiplinar – vi har blitt frårøva sjølve kjernen i faget p.g.a - den gjeldande finansieringsmodellen i høgare utdanning - og den nye GLU- strukturen – vanskeleg å få plass til dei små faga

Dette – saman med måten vi har formulert ”Grunnleggande ferdigheiter” i LK-06 (og PISAundersøkelsene) ser ut til å medføre ei kvalitativ dreining av tyngdepunktet i undervisninga fra den faglige bredde som opplæringsloven bygger på, til noen ganske få og prestisjetunge fag. Dei Grunnleggande ferdigheitene, som skal sikre føresetnadene for vidare utvikling og læring manglar ein grunnleggande føresetnad / ferdigheit: evnen til å engasjere seg sanseleg og emosjonelt – å kunne orientere seg estetisk – lytte – LÆRING FORUTSET emosjonelt engasjement - innlevelse og deltaking

Ein kan kunne uttrykke seg munnleg, skriftleg, lese, rekne og bruke dig. Verktøy – og likevel faktisk både forstå og lære veldig lite. Grethe Melby – BT 09.02.14: ... Å føle, eller å sanse, er en vesentlig del av de kongnitive prosesser som oppstår i et menneske som lærer. ... Det krever nemlig øvelse skal man ha en evne til rike sanseerfaringer og enda mere øvelse skal man kunne knytte disse erfaringene til abstrakt kunnskap. .... En side av saken er foredlingen av evnen til å sanse og reflektere over verden. Det er sagt at mennesket aldri lærer meir og meir intensivt enn kva vi gjer i alderen frå 0 – 2 år. Dette skjer utan å meistre ”dei grunnleggande ferdigheitene”! Korleis er det vi lærer den perioden? Gjennom sansar og i relasjonar / interaksjon.... Og dette meiner vi det er noen særlige MULIGHEITER til i musikkfaget. Derfor tittelen - Musikk – mulighetenes fag. Didaktiske praksiser, musiske mål og vice versa (musiske praksisar - fagdidaktiske mål) På HIB arbeider vi nå med å ta inn musiske arbeidsmåtar som EIT STYRKANDE ELEMENT FOR ENGASJEMENT OG LÆRING Studiet kallar vi ”MUSISK GRUNNSKOLELÆRARUTDANNING” som blir ei vidareføring av den tradisjonelle ”Musikklinja” og altså i utgangspunktet er EIT TILBOD FOR MUSIKK-STUDENTAR Sentrale mål for studiet er å utdanne

- høyt kvalifiserte musikklærere på alle skolens trinn

- lærere med spesialkompetanse i musisk pedagogikk, tverrfaglig arbeid og varierte

læringsformer i sentrale skolefag

- lærere som er godt kvalifiserte for samarbeid med kulturskole og det frivillige kulturliv

– gjerne i kombinerte stillingar

- læararar som har trening i å oppdage, verdsette og bruke det unike og mangfoldige i

et flerkulturelt skolemiljø -

bl.a. ut frå eit samarbeid med prosjektet FARGESPILL

KONKRET BETYR DET AT

Fire seksjoner – musikk, norsk, matematikk og pedagogikk - ønsker å gå i inn i tett

tverrfaglig samarbeid gjennom hele GLUM-løpet. (GRUNNSKOLELÆRER MED MUSIKK)

MUSIKK er regifag

Læringsutbyttet i fagene musikk, norsk, matematikk og PEL skal oppfylles i henhold til

GLU-reformen.

Musikkfaget og musiske metoder nyttes i PEL-faget for å gjøre det mer praktisk og

handlingsorientert, der det er mulig og tjenlig.

Fagene er tenkt å ha gjensidig innvirkning på hverandre og nokre emne blir undervist

integrert og tverrfagleg

Musiske metoder skal styre lærernes tilnærming til eget fagstoff i norsk og matematikk,

og de didaktiske praksisene vil være gjenstand for diskusjon, utprøving og refleksjon

også resten av semesteret.

Det «musiske» er i seg selv et tverrfaglig begrep - som betyr å se og forstå heile mennesket. I tillegg bygger den musiske plan for oppdragelsen på et antropologisk menneskesyn med stor vekt på det kroppslige, kreative og sanselige. Det handler om interaksjon og dialog, involvering og skapende tilstedeværelse i eget liv. Musisk grunnskolelærerutdanning ønsker å utdanne lærere som utvikler evnen hos elevene til å tenke og handle kreativt og styrker gleden ved å lære gjennom aktiv deltaking i læringsprosessene. Estetiske opplevelser er veier til erfaring og læring. Slike opplevelser ligger som en grunnleggende mulighet i faga, og det er denne muligheten vi ønsker skal gjennomsyre undervisningen – i alle fag. MÅLET I MUSIKKFAGLEG DIDAKTISK PRAKSIS ER FØRST OG FREMST

– MUSIKALSKE MÅL --------- DELTAKELSE - INNLEVELSE OG UTFOLDELSE

MEN UNDERVEGS – I DEN MUSIKALSKE DIDAKTISKE PRAKSISEN – HAR VI FORSKINGSMESSIG DOKUMENTASJON FOR Å SEIE AT VI

SAMTIDIG ARBEIDER MED ANDRE FAGLEGE PRAKSISER OG

ANDRE FAGLEGE OG DIDAKTISKE MÅL FOR OPPLÆRNINGA OG UTDANNINGA

OECD-rapporten ART FOR ART’S SAKE slår på bakgrunn av å samanhalde ei mengde studiar om Reviewing Education and the Arts Project (REAP) fast at

- Musikkutdanning styrker IQ ( intelligenskvotienten ) - Styrkar Akademisk yteevne - Utviklar fonologiske ferdigheiter - evnen til å høyre tale i støyande miljø - musikkutdanning kan legge til rette for betre læring av fremandspråk . - Det er minst to mekanismer som spiller inn som kan forklare disse resultater. At - musikk kan betre verbale ferdigheter ( inkludert lesing , skriving ,

og læring av fremmedspråk ) via sin tilrettelegging av auditive ferdigheter . - og at musikk kan stimulere IQ og skoleprestasjoner fordi musikkutdanning er en skole

–aktig aktivitet og således kan trene skoleaktige egenskaper som konsentrasjon og lesing av notasjon, som i sin tur igjen vil kunne heve IQ .

Det er ingen bevis (ennå) på at musikkutdanning har noen kausal påvirkning på høgare skår i matematikk, selv om musikk har en underliggende matematisk struktur.

REAP-studia seier likevel at det kan vere kausale positive samanhenger mellom nokre former for musikk- og matematikkformer når det gjeld utbyte, men det trengs meir forsking her for å trekke endelege konklusjonar. Til dømes viser ein studie effekt av integrert matematikk- og musikkutdanning på både musikalske og matematiske ferdigheter. Det interessante er ikke så mye antagelsen om at musikkutdanning kan ha overføringsverdi til matematikkferdigheter, men at en spesiell type integrert pedagogikk kan aksellerere både matematikk- og musikklæring. Denne studien testet både utfall i matematikk og i musikk, mens mange stidier bare tester matematikkutfall. OECD-rapporten konkluderer med at det er ”OPTIMISTISKE INDISIER” som bør følgjast opp med vidare forsking Rapporten foreslår:

Undersøke overføringsverdien ved å spørre om læring i en kunstform ikkje resulterer i høgare prestasjon i andre fag, men i staden om det gjer det lettare å lære i det overførte domenet

Utforske om bruk av kunst som inngangsport til akademiske fag er spesielt nyttig for visse typer studenter. For eksempel

er det mulig at musikk fungerer som en god inngangsport for matematikk, for de studentene som har vansker i matematikk, men som er sterke i musikk

er det mulig at dyslektiske barn kan bli hjulpet av musikk siden musikk forbedrer fonologiske ferdigheter

som kanskje autistiske barn kan bli hjulpet av teatertrening siden teatertrening forbedrer aller former for sosiale ferdigheter (spesielt som å forstå andres mentale tilstander)

å studere den relative effekten av ulike typer pedagogikk, vurderinger og læreplaner ved å fremme ulike typer av læringsutbytte i kunst og

muligens samtidig se på utviklingen av mentale ferdigheter og vaner som kan overføres fra kunstens område til andre domener.

Art for Art’s Sake samler godt dokumentert forskning (bevis) på dette området, og oppsummerer det vi vet (og ikke vet) . Rapporten bidrar til å klargjøre kvifor kunstfagleg utdanning bør være ein integrert del av alle barns utdanning . Rapporten hevder at den viktigste begrunnelsen for kunstfaglig utdanning heilt klart er sjølve tilegnelsen av kunstneriske ferdigheter – de gjeldende prioriterte målsetting for kunstfaglig utdanning i læreplanene for OECD-landene. Rapporten seier vidare at Kunstutdanning har betydning fordi folk opplært i kunst spiller en betydelig rolle i innovasjonsprosessene i OECD-landene. Til syvende og sist - kunst er en viktig del av menneskets arv og hva som gjør oss til mennesker, og det er vanskelig å forestille seg en utdanning for bedre liv uten kunstfaglig utdanning . Difor treng GRUNNSKOLEN DEI BESTE MUSIKKLÆRARANE

- fordi vi i grunnskolen møter alle norske barn og unge, - jenter og gutar, etnisk norske og innvandrarar - på tvers av evner eller miljømessige faktorar - på tvers av kulturell, sosial, politisk og religiøs bakgrunn.

GRUNNSKOLELÆRARUTDANNINGA må vere attraktiv nok til å tiltrekke seg dei beste lærarkandidatane – som står i kø på andre institusjonar som tilbyr kvalitativt god musikkutdanning (dei blir som oftast likevel lærarar, men ikkje i grunnskolen) Med ukvalifiserte eller bare middels kvalifiserte lærarar ... KASTAR VI BORT TIDA ... ... FORSPILLER MULIGHETENE ... i mulighetenes fag! Avslutning Eg vil slutte av med eit sitat av musikar og grunnleggar av Fargespill-konseptet, Ole Hamre som rører ved det grunnleggande i all læring ... i all pedagogikk ... ... i alle fag ... ”... i den kommunikasjonsformen jeg har hatt som yrke, handler alt om å optimalisere den emosjonelle erfaringsutvekslingen gjennom den typen lyd som vi har gitt navnet musikk. Det er det som gir musikken berettigelse. Den må virke, ellers kaster vi bort tiden vår. Det er dette som er det eneste relevante kvalitetskriteriet i kunst – om det virker, om det berører deg eller ikke. Ingen berøring, ingen verdi.” Trondheim 12. 02. 2014 Aslaug Furholt HiB

Utkast til modeller for

Musisk grunnskolelærerutdanning

Alternativ 1

ÅR FAG

4.

Alternativ 3

Overgang til master i musikkpedagogikk (2 år, 120 sp)

Alternativ 2

Skolerelatert fag (30 sp)

f.eks. et musikkemne *

Et valgfritt fag (30 sp)

Alternativ 1

Et valgfritt fag (60 sp)

3. Musikk (15 sp) PELMUS (15 sp) GLU 1-7: matematikk (30 sp)

GLU 5-10: norsk 2 (30 sp)

2. Musikk (15 sp) PELMUS (15 sp) GLU 1-7: norsk 1 (30 sp)

GLU 5-10: norsk 1 (30 sp)

1. Musikk (30 sp) PELMUS (30 sp)

Studentene i alle modellene i pilotprosjektet vil tilfredsstille gjeldene krav til fagkompetanse

i GLU-utdanningene. I denne første modellen (Alternativ 1) vil studentene få 60 sp musikk og

60 sp PEL i løpet av de tre første årene. GLU 1-7 studentene vil få 30 sp norsk i sitt andre

studieår og 30 sp matematikk i sitt tredje studieår, mens GLU 5-10 studentene vil få 60 sp

norsk fordelt over andre og tredje studieår. Alle studentene vil ha mulighet til å søke seg

direkte over på Master i musikkpedagogikk (HiB) etter tredje studieår. Alternativt kan de ta

et fjerde år der de velger fag på lik linje med våre ordinære studenter. I fagvalget fjerde

studieår tar vi sikte på å tilby 30 sp påbygning i musikk dersom det er tilstrekkelig interesse

for dette (studenter kan da altså velge å få totalt 90 sp musikk etter fire år).

Alternativ 2

5.

år

Master 2. år:

Masteroppgave 60 sp.

4.

år

Master 1. år:

30 sp Musikkped. teori og praksis

15 sp Kunstnerisk arbeid med

elever i grunnskolen

15 sp Vitenskapsteori og ak.

skriving

Mulig

sømløs

overgang

til

master,

bachelor

inkludert

GLU:

Velge et 60sp fag

og avslutte etter 4.

år.

3.

år

15 sp

musikk

15 sp PELMUS*

Bacheloroppgave

kobles til

praksisfeltet og

musikkfaget

= klasse-

samhørig

het

Alternativ 1:

15 sp norsk 1,

emne 2 og 15 sp

matematikk 1,

emne 2

Alternativ 2:

30 sp norsk 2 eller

matematikk 2

2.

år

15 sp

musikk

15 sp PELMUS* 15 sp norsk 1,

emne 1 og 15 sp

matematikk 1

emne 1

30 sp norsk 1 eller

matematikk 1

1.

år

30 sp

musikk

30 sp PELMUS*

Modellen bygger på

Ordinær GLU-modell, og gir alternativt mulighet for sømløs overgang til master i

musikkpedagogikk i 4. studieår.

Større vekt på bruk av musikk og ”musisk pedagogikk” inn mot store skolefag som norsk

og/eller matematikk, utvida praksis og tydelig profesjonsretting, kvalifisering for

kombinerte stillinger. Forslaget åpner for et bredere sambruk av fag- og

instrumentallærere innenfor Griegakademisamarbeidet.

Opptaksprøver.

Alternativ 3

Konkretisert skisse over en mulig utforming av fag og emner i MUGLU

Altenativ modell: Forsøk med fag og studiepoeng i «Musisk grunnskolelærerutdanning»:

Musikkpedagogikk

master med vekt på

teoretisk/akademisk

fordypning - pedagogisk

forskings og

utviklingarbeid

Musikkpedagogikk master med vekt på

Musikkfaglig (kunsterisk) egenutvikling og

praktisk didaktikk (klasseromsretta)

Eksempelvis Barne- og

ungdomslitteratur

master

5. år Masterfordypning A

60 sp masteroppgave

(tradisjonell HIB-variant)

Masterfordypning B

60 sp masterarbeid

45 eller 30 sp skriftlig masteroppgave

15 eller 30 sp musikkdidaktisk praksisprosjekt

knytta til masteroppgaven

Masterfordypning C

Alternativ master

med PELMUS-plattform

4. år Musikkpedagogikk

masterfag 60 sp

15 sp Kunstnerisk

formidling

musikk/drama

(Jfr. f.eks. ”Produksjon

for sal og scene”)

45 sp musikkpedagogisk

teori

Musikk i skole 3 -

10 (15) sp kunsterisk og didaktisk

egenutvikling og formidling

10 (15) sp kunstnerisk og didaktisk virksomhet

i praksis

40 (30) sp musikkpedagogisk teori/PELMUS

Valgfag 1 (90 sp –

evnetuelt 1. år i

alternativ master),

valgfag 2 (60) eller

valgfag 3 (30)

Mulig fordypning i et

skolefag til og eventuelt

avslutte etter 4. år (trad.

GLU-innretting).

3. år Musikk i skole 2 – 15 sp

10sp musikkfag + 5

tverrfaglig

Det flerkulturelle

Digitale medier

↓

PELMUS 15 sp

bacheloroppgave

knytta til pedagogisk praksis (utvida praksis)

(Ideelt sett forprosjekt for masterfordypning

og –oppgave)

Emne 3: (GBMUSP312): Utvikling av lærerens

profesjonelle rolle og identitet

Emne 4: (GBMUSP412): Bacheloroppgave

↓

Valgfag 1 påbygg 30 (60)

sp

for å oppnå 5-10

kompetanse

Alternativt valgfag 1 og

2 - 15(30)+15(30) for å

oppnå

1-7 kompetanse

25 sp fag 1 + 5 sp

tverrfaglig

↓

Tverrfagleg prosjekt med PELMUS-innretting – MUSIKK/VALGFAG1/valgfag 2/PELMUS – gjerne

knytta til praksis ved for eksempel to sammenhengende praksisforberedende fag/temauker etter

avtale og samarbeid med praksisskolene. EVENTUELT TRINNINNRETTING 1. – 7. ELLER 5. – 10. (13)

2. år Musikk i skole 2 – 15 sp

10sp musikkfag +5 sp

tverrfaglig ?

Instrument 1

PELMUS – 10 sp (+5)

(vårsemester)

Emne 4:

(GBMUSP412):

PELMUS 5 sp (+10)

Emne 2:

(GBMUSP210):

Elevenes læring og

Valgfag 1 – 30 sp

(25 +5 tverrfagl.):

NO eller MATTE 30 sp

Trinninnretta

Instrument 2

(akkompagnement)

Musikkteknologi

Bandinstrument

Kor

Vitenskapsteori og

forskningsmetode

Akademisk skriving

Vitenskaps-teori

Utvikling i et musisk

perspektiv

Tverrfaglig - Musikk

som regifag

Valgmoduler

Tverrfagleg prosjekt MUSIKK/VALGFAG /PELMUS – musikk som regifag.

Prosjekt - ideelt sett knytta til praksis ved for eksempel fag/temauker i samarbeid med

praksisskolene

Eksempel på tema: Skapande arbeid - språk, tekst og kommunikasjon i og gjennom musikk

Eksempel på trinninnretting: 1. – 7: Begynneropplæring . 5. – 10. (13): Barne- og ungdomskultur

1. år Musikk i skole 1 - 30 sp

Basiskunnskap (-fag)

Instrument 1 (hovedinstrument)

Klasseromsinstrument

Sang og stemmebruk

Dans og bevegelse

...

Ped&Musikk/PELMUS 30 sp

Emne 1: (GBMUSP110): Den musiske læreren

Lærerrollen og læreren som klasseleder

Læreren som muntlig formidler

Musiske metoder – varierte læringsformer –

læring i interaksjon og samspill

Modellen bygger på prinsippet om

5-årig integrert masterløp, men med mulighet til å avslutte etter 4. år eller velge andre

fag i 4. året.

Samlet klasse (trinn 1-10/13) med valgmoduler rettet mot 1.-7. og 5. -10. (13) trinn

gjennom hele studieløpet og fleksible valg av fordypning i masterarbeidet (alternativ

måte å løse trinninnrettingsproblematikken på).

Større vekt på bruk av musikk og ”musisk pedagogikk” inn mot store skolefag som norsk

og/eller matematikk, utvida praksis og tydelig profesjonsretting, kvalifisering for

kombinerte stillinger. Forslaget åpner for et bredere sambruk av fag- og

instrumentallærere innenfor Griegakademisamarbeidet.

Mulig opptak av eksterne søkere til master i musikkpedagogikk.

Opptaksprøver.