Observator nr.2 1972

8/6/2019 Observator nr.2 1972

1/35


2/35

Planlegg feriereisen BestiU plass n a Europa,Afrika, Arnerika, Asiaer blant reisemalcne

~ C i 3 ~ t se b ' / o : r.. ';., : . . . , _ - - -

Oslo- Univevsitetss~~tret, Blinderh, 08103, tlf. 4Bergen - Pa':r:kvn.l,tlf. 233190 I,[rondheim () NTH, tlf. 30100 !As - 1430 As, tlf , 1120 I

k IL _ -; O -; ;; l l iM . .~~" iO~Ii_ I l! l_a; ;15 ! ", ", Ii i~_ i ii ii ii " .f !_._i ! l~""_"""_"""_i ih_ i iU~l ii !.~o!~; "~ii ," ;o""~~i i l! " "" i5" :" "" "" " __ " ~ C~

Nr. 2 9.ars 1972

REDAKSJONArne IndsethElizabeth NygaardFinn-Egil ElsterKari Strset

Horverak (ansv. )Postadresse:Universitetet iOslo,Sosialkonomisk In st itutt ,Bok s 1095, Blindern,OSLO 3.TIL: 46 68 00 1. 8162~kal utkomme 7 ganger p. a.Arsabonnement kr. 20.-Bankkonto nr. 60. 94. 30. 66933Postgirokonto nr. 208852Redaksjonen avsluttet 12. mars.F'rist for innlegg til nestenumrne r: 5. april.Trykket hos ReprografiskIndustri A/S, N. Vollgt. 8.Utr.itt med stett e fraKulturstyret iStudent-salnskipnaden.

INNHOLD SIDE:EEC-kampen naRedaksjoneltAttest fra FarmandKritikk av bladetINSTITUTTET

2

6Per Meinich om lukking 7Sos. k, makt og samfunn 10Hvem blir ansatt ved sosi-alek onorni sk institutt 12EECNoen synspunkter pa enrnonetcer og konomiskunion i EF 15EEC truer arb. plassene 19EKSAMENSBESV ARELSEM/KOMMENTAtt 21REAKSJONER PA FORHIGENUMMER3trykprosent 50 32Makromodeller ogplanlegging 35II Sosial boligpo liikkk ? 11- flere eksempler 39Kommentar til forrigenummer 42Svar pa d. o. 44

L


3/35

enstr-eik , en str-eik som mot E:E~(;melrom arasatt.eJ

o'.raJ'"31o.e, rvlen

flel~e rna!stancle-reIVIeD rn,ar'-

st(;rkest~delel' ut PTO~

f or ITJote:n-gangsfort~t

2

Uni-

Obs 2

D JONEl1.Etter de sonderinger vi hal' gjort OID hv o r da n det frste nurrirn e r e t avob s e r vat 0I' h ar bl itt rriotta tt , hal' vi funnet ut at folk s to r t sett e r

rned den Iorm det hal' fatt. Selvflgelig er de t Erarnkorn mc t endel rnishagsytringer, rn e n pa den arin en side c g sa en del r o s , Heldig-vis Val" det rne s t av det sis te.Vi v i.l her prve og SUn'11TIere opp de viktigste tingene det er bl itt pekt

og korrrrn e rne d noen kornrri e nta r c r og s jc l k r itikk.,Den k.r i.tikk en SorTI oftest e r blitt r eis t , e r hvorfor det i.kk e star n oen avn under a rt.ikl ene , e ll.e r rrie r Det bu r d.e iallfall s t.at t n.av nunder de a r tik.l.ene SOITl skrivesi jeg-forrn. For a ta det siste fprsLVi iat nih' a rtik ierie s k r iv e s i jeg-fonn, b e r de o gs a under-

. For f r arn t id.a vi de b lide t. Men a rtikl cr forfattet a.v en avjonens rned.lcrnrn er , bli heller ikke i frarn tida undertegnet. Ladette veer e viht lille bidrag til kampen rrio t k.jendis e r ie t .

Mange av a r t ik.l e n e i forrige nurrirn e r val' skrevet a v folk utenfor redak-s jo n en , En del av dis s e ville ikke ha na.vn et sitt under. Av forskjelligegrunner firmer vi a rnatte respektere dette. For at dis s e artiklenefrarntida ikke skal forveksles rn ed redaksjonens egne, vii vi setteinitialer under dis s e ,Vi at alle ka.n si seg fo rnovd rn ed den retningslinja sorn her e rtrukket opp, s l ik at vi slipper rn e r diskusjon OUI dette i og for seguinteressante terna .Heldigvis hal' det korrrrn e t rrrer konstruktiv kr iikk enn dette. En delav a r tikle ne i forrige nurrrrn e r val' skrevet nettopp r'ne d henblikk pa afa kornrn e nt.a r c r , og dette hal' vi ogsa oppna dd , SeerLi g hal' artikkelenltSosial boligpolitikk? Et eks t t vakt inter e s s e , noe vi o g s a hapetden ville idet dett e er et viktig tern a , Jeg hal' funnet det

s va r e n e et arin e t s ted ibladet, da n oe n av feil-rekk e uheldigeEllers e r det a s e a t Observa.tor leses i

iF'Lna ns depa r t.e rn ente t., At de ogsa finrter detTI'latte k.ornrn or.t er e det Born star i Obs e r-v a t o r , er det ingen s orn ermer for enn vi r edaksjonen. F'o rt.s ett rn ed de t:En del .0 eke a.rnens cpp ge.ve r ira 2. Vi

avo ck s a rn c n s oppgav e r id.et f orr nurn me r e t , rri e n

3


4/35

Obs

en her ~ e r at vi r r x e n e r det e r 1,

eksarn en ikonoD1i, valgte vi a trykkesorn iant sted ihest, Det er a.lts a ikk eprosenten vi vel ge r a dette, sje.lrneri underordna grunn.

hvord an en ek s arn e n a r te rave n

opp den rne s t aktu cIle ,bare grunn av den store strv'k-OIn dette- e r en rnedv i k encle , '

Soro. eruniversitetet. For at de skal fa et

For a for ts e tt.e denne tankegangen: I de neste 5 nurrrm er ene ville vi hatrykt et iullstendig se tt oppgaver f'ra Z, cksarn en, om vi haddekunnet best.errrm e over dis s e nurnm e r ene . Det kan vi des sver r e ikke,men kanskje den neste redak s jone n rrierk .er seg dette nske.Merkelig nok ha r ikke sa mange reagert over at vi hal' Ior and r et for-s ida , Vi tolker dette s lik at EEC-motstandel'ne e r i sto r t fler ta.l l painstituttet,Til slu tt noen korrrme nt.a r e r til den surrnagete kritikken, Sam et eksempeltr vkk e r vi den kritikken en kunne lese i "Farmandil nr , 10. Slik k r itikkbryr vi oss ikke orn , Men det vis er rnye av reaksjonens lave politiskeniv,a at den aldri kornrn er rned konstruktiv kritikk , rrien alltid henfallertil sure opps tat ,Belt til slutt: Vi hal' fatt bevilget penger til en ny skrivemaskin. F'r aog med dette nurrirn e r et er derfor den tekniske standarcle n iObservatorytterligere forbedret. Vi hape r de r e rnerk.er det,

4

Observator z.a:

lTEnseuummen erStudentgruppen iNorske Sosia lekonorners Fore

1 I 1 , " 1 g har e t fagri ds sk rif t scm het er Observator. Deter sin 9, argang fai t ihendene p a en k likk Suff er- marxist-Icriinistene. Hvo r stor andel av dagen ssosia lekonomiske student". pi! Blindem sorn sogner

ikke , men den pagaende nyc

" " " " ' M " l ' l " politiske arbei-". Vi er alleenige

pen mot EEC for oss det viktigs t idag.Forevrig, inneholder nr. I ikke annet anti EF~ Panwmd

s toff enn. noen fa overf ladiske s iagord. Der imotnummeret fyH av syt. ove r s tudent enes vanskel igekar:Det er for i ite undervisn ing i marxist isk ekonomi

ved Universitetet. E n artikkel klager over stryk -proseeten, sorn var 5096 ved L avdeling hesten197 L leter efter arsaker og fin-ner feilen - ikke hos atudentene - men hos lserer

ga oppgaver sorn stod tilstrekkeligpensume t og som bar e var g jennomgan i

forelesninger tii og megct sent isernesteret. slikat endel p a de! tidspl.mh hadde begynt a..Teorien 0111 de kompa ra tive f or tr inn i utenriks-hande len hadde de f air rc stc her t am idet hele tat t,p:istar artikkelforfatteren.E ll ers e r s tudent ene opp tat t av s ine darlige 'ekono-

miske v i l l . ; ; ; i r . idet de ikke far Jane mere ennkr. ! '060,~ pr. rnnd. i fc lge "den fas tsat te dikta tori skclanerammafor studiearet. Slik opprorende utnyning av studentenc avlerrasende t irader av denne art :

"Sa l enge s ta ten e r en k l as se s, monopol k api-ta lens , undert rykk ingsappa ra t. v ii den pa ny ogpa ny fremrne forslag som vii eke utbytting.r as jona li se ri ng og under tr ykking av a ll e and re

klasser. S a lenge bestar,rna vi med de mid le r vihar framstet

men vi ikke med dette hindrestaten iii r ett e s tadig nye ang rep mot 05S. A vin-ne kampen mot staten kan v'l bare gjere ved illknuse monopol kapi ta lens s ta t, og v te re iiopprette arbeiderktasscns s ta t. Lenin s ier:. .. osv. OS".)]

0 1 7 ,((BE-med ipropagandal sg , b ti med i'studie-

sirkter imarxisrnen-Ieninismen - Mae-tse-tungsbli med iaglig studentfront, rned i

arbeiderkomireen mot EEC ogdyrt id .

(--The New Yorker)

En representant IraObs e r-va to r s r eda.ks jon s ettmed Farrnands yne,

5


5/35

Observator

a etOb eerva to r ha.r skiftet for rn , F'r a a vaere et upolitisk koseblad er detblitt poLit.i sk or gan med, i redaksjonen, forskjellige rdesjatter'inger. Dette til glede for noen, til ergr c l s e for andre. Igr.unnener' det rar t det ikke hay skjedd flZi1'.Jegkan ikke s e noe galt iat Observator blander seg ipoli ikk en, del-tar iEEC-debatten osv ; , salenge redaksjonen samtidig klarer a skjo t ..te Observato r s mer tradisjonelle oppgaver

og rn ot sin

For a gjre en li enpropagandaen.Detbr ikke veer e ndvendig aalle nmlige og umulige politiske

slagord og forunderlig spr ak-Detteer n oe de tv s t.o r e s student-

og kv a .Irn av allerede. Klisjeene e r siIikke gidder a e dern Lengcr . Alt sa vir ke r de slovend e

al1e1'ede i sitt f1'ste rrurrrrn er hal ' forsyndetDog slangpa.m pcnce virkelig vi

a v f r e l s t e , b o rDen nar l cn g r

pa s ta r II b e s ta av folk rn ed ulikee r ingen av a r tik l e ne signer t. Be tv r

er enig i al t s orn s kr ive s ? Sannsynlig-vis ikk e - spander en signatur under a r t.ik.le ne , S2. vet en hvernen e ruenig/ enig med.Sosialkonorniens politiske. funksjon er et ernne sorn iLiten grad ergjenstand for almen diskusjon ved instituttet. Jegsynes d e rfo r det .erpositivt at slike problemstillinger ta e s 0PP i Ob s e r va t o r , som f.eks ..i artikkelen om rnak r ockonorn isk pianiegging i forrige rrurrrrn er , Fierea r tikler 0=dette errme vi vaere mitt nske til den nye redaksjonen.

Peter Gullestad.

6

D' ik k ing av SV og deI'~vilke ro b l c rn o r rnener e IU. , ",rn e d sos alkonorni v iI le a e ?Situasjonen idag er at de t he r sk e r et rnisfo r hol.d rnetLorn antall12I'fH'e, korrto rpl a.ss, audatori er OSY. den en e side, og antall stud-enter ved instituttet pa den arinen . Dette hal' frst og f'rern s t skapt

for ved instituttet. til-av kvalifi.serte Ieer er e er en flaskehals, noe sorn visesved at vi i lengre tid hal' hatt en ubesatte l.ck.to r a te r . Dette

er et problern sorn ikke k.an lses ved kte bevilgni.nger.Tror De at en lukking av SV vil bet at rnyndighetenebenytter seg av de t t e il ik k e a e k.e evilgningeneov e r h o d e t, sLik det Leks. hal' s k j e d d pa m e d ia in ?Nei det hal' liten tr o pa, Selv ette r at adgangsregulering er inn-frt vil SV - befinne s eg i en meget va,nskeli~ siua s jon, ogde tte vil det vaere mulig a dokum ent e r e over-for royndi ghetene ; ~or-vrig er det ikkerildig at det ikk c har funnet s te d noen .k~1ngl be-vilgningene til de adg an g s r e gul e r te s tudie r . Ved Det rnedlsl~ske ..fakultet ved Urtiv er s i .te tet iOslo hal' f. eks. antall v rte n skap lige s tfl-linger ck t fra 146 i 1963 til 297 i 1972. Pa,den ~nnen ~ide vil det :~lv-sagt veer eie n ev re grense for hvo r mye Urriv er s i.tete t 1Oslo kan fa 1bevilgninger. For d et frste e r det et s pe r srrifi] orn hvor store l'essurs-e r rnv ndighe te ne vil sats e i utdannelsessektoren. For det,annet e r d etet s pe r s rnal om hvordan myndighetene nsker a fordele di s e r e s s ur s e nepi; de enkelte utdannelsesinstitusjoner,. ... ,Et annet aspekt v ed op ptak s r e gul e r in g e r at man l hov e r c grau e nn 1dag kan bli i stand til asile ut s ak a.It e "drop outs", dv s . s tude nt ers orn ikke e r i stand til a gjennomfre s tudie.t pa til fred ss t .il.lende rna te .Det er mange personlige t.r agecli e r s orn nettopp hal' sin bak g r unn iatstudenter hal' ka s te t bort ar av sitt liv pil. et studium de i.kk e hal' dendvendige forutsetninger for il.k.lar e , Adg ang sr egul er ing ber fungeres l ik at de so= hal' forutsetninger til a bli gode fag folk slipper gjennom.ViI k l' a vet om e t vis s ta n t a 11 poe n g til ex am e n art i -u rn fungere sIik?Det e r her s po r s rn aLorn en forholdsvis "mild" adgangsbegrensning ,med en oppt.ak s gr cri s e pa 55-59 poen~ t~l artiu~. Det ~r god g~unn uia anta at et slik t opptaksystem bare 1 s jcl.dn e tif'eIl e VII fre ti ute-stengning av folk s orn kunne ha blitt gode s osial okonorne r . I e~ ut-r-edrri.n g av Age So r sve e n (se memo av 11. sept. 1966) e r de t vis t at de

7


6/35

kandidatersorn ihene 1955.-65 oppnadde 2. 55 eller bedr e til embets-eksarnen rnins t har oppnadd Mtf , ihovedkarakter tila r t iurn , Av denneutredningen fremgardet vider.e at kandidater med 50 poeng ellerrrrindre til artiumba.re i.ett ene t ilfel.le har greid a oppna laud tilsosialkonomisk embetseksamen. en arm.eri utredning (se memo avZ3.mars 1966) hal' Erling Sverdrup Andersen vist at en adgangs-begrensning til det juridiske s tudiurn baser t pa artiurnspoeng vil gi enlavere "drop out"-prosent enn apent studiurri . Det ser der fo r ut til atartiurnspoeng ogsa kan veer e til hjelp niL, en ska.I skille ut de pers onersorn ikke har soerlig gode forutsetninger for a fulIf'ore det sosialko-nom.iske studiurn pa en tilfredsstillende mate. Likevel ma det a brukear!iuHls -loeng ,:le~e sorn kriterium. oppfattes som en nodl csn.ing.lvlalet rna veer e a f'inne e t mer ela s tisk svs tern sorn gir folk rn edsva.k ar tiurn en ny rnulighet til. a bli opptatt hvis de pa annen lYlate kandoku.mentere godefaglige forutsetninger for aklJnne g jcrinorrife r estudiet eks . ved gode eksamensresultater ved forb er edende pr evci matematikk e11e1'filosofi. )Lukking a v Universitetet v iI apenbart bety ktlig kon t r oLl, og i den forbindelse hal' jo tankenet "foIkevalgt rad" i s t e d e t for Kollegiet v eer tfTre.Hlme .. Sex De d e t s o rn en nskelig utviklingLln Lv e r+s! ets relative autonorni svekkes?

stat-Ol'll

at

Nei,det gjr je.g ikke. Universitetet ber ha selvbestemrnelse innen-for visse g rense r c i.mon det e r kl ar t at rnyndighetene be r be s terrirnehvor, s tor del av sarnfunn ets samlede r e s su r s er sam skal ga til Uni-vel' Bitetet,Er k r d s on ved Universitetet i Osl' i dag et resultatav en bevisst p oLi t ikk f r a myndighetenes side, e11erer den et resu1tat av mangel pa ressurser?Jeg t r or det sis te er hovedar saken, Universiteter utbygges andres teder i landet, og distriktshyskolene utbygges ogsa sterkt . Myndig-hetene rna selvsagt ogsa vurdere utdanningssektoren rnot andre sek-torer i konomien. Sam tidligere nevnt hal' vi her pa SV ogsa storeproblemer sam ikke automatisk ville Io ses selv om bevilgn ingenekte.F r.a en k e 1t e hold e r de the v d eta t den b r e v av s t e rn _ning s o rn Fakultetsradet nylig gjennomfrte er regle-mentsstridig og d e rLo r ik k e k a n aksepteres. Hva e rDeres rnening om dette? -Savidt jeg hal' fo r s tatt strider ikke brevavsternningen mot reglementet.jfr. Universitetslovens 9 2.1edd. Det e r kla r t at det hadde veer tbedre om saken hadde blitt behandlet pa fakul te tsr ad.srnatct . Mtetsom skulle behandle sa.ken ble blokkert av en del s tu.denter , slik atbehandlingen ble umuliggjort. Dette er altsa en ndlsning.8

Obser.va.tor 2/72

Hal' den n e viktige s a k e n v eer t grundig nok be h a n d l e tpa in s t Lt u t t v n iv a og blant s t u d e n t en e fT avgjrelsenble fattet?

diskutert i ar, ogsa pade.enkeltee med behandlingen av fakultetets ut-

byggingskornite. Ogs a ira studentene ha r det i lpet av denne tidenkornrn et utt.al el ser sam uttrykker der es synspunkt idenne saken.Reg j e r In ge n rn e n e r Norge b e r ga inn i EEC, og idisse landene er den statlige ko n t r oLl rn e d u n iv r a i>t e t e n e langt sterkere e n n i N'orge. Tror De de t ern o e n s a rn rn e n h c n g m e I Lom myndighetenes vilje tila fa s t r I'e k 0n tr011 rne (1 Un iv e r sit e ten e , 0g nor s kEEC "'rnedlemskap?Jeg er klar over at enkelte grupp er pr ever a framstille adgan.gsregu-leringen sam et "EEC-forberedende t il tak.", rrien det kan Jeg rkk eveer e enig i.Personlig rnener jeg det ikke er noen direkte forbindelseher.

9


7/35

Ob s e r v at o r 2

Det viktig a bite rn erke at de t andre i.kk e irik.lude r e rearn funrrs fo r-rn e r , rn e n bare !ilkonolniskeirincn d.et svstern - f. eks: rriorn s el l er ikke rnorns ,

Derrned er var rarrrme sa.tt, "\li adrninistr eres ut fret detsysterna ~ vi Leeres handler

s a r n m e b a n e v i selv om r r o e n ~ ~ r i. n n t a a u t o r t-teer e roller. . . ik,ke noe hender.Irin enf'or det giUe svstem kan vis orn s tud erit e r vee re m e dha.r Hoe Born kallessnev re 01T1T2d.:1et

Vi

som

seg revisjorie r.. Inst.ituttra~et kornrn er sarrirneri 1-2. ganger i 5sernest.ere t , hovedsakelig for a sette opp budsjett - og s tud.iepl au forn e ste se r n e s t e r ,Vid er e hal' vi eteller besd,ende av ins tltut tr ade ts fo r-rn ann , toto tj cn este m erm og to '

fo r de l e r til e nhv e r tid drifts.,.,

rnidl erie og den ielles vitenskapelige assistan se (an~anuenser og viten-skape Lige as sis tent.c r) rnellom de aktuelle forskningsp1'osjekter ogarbeidsoppga ve r- og hal' for vrig an svar etfo r al.le administrativefunksjoner innen Instituttet sorn ikke etter dette r cglernent er tillagtInstituttradet." Styr et kornrn er sarrirnen 4-5 ganger i s erri ester et.For stYl'ernedlernmer sorn deltar isaksbehandlinger gjelder sammer egler som for saksbehandling iLnstiuttradet,Dv s . s tud entr epres en-tantene hal' ogsa her meget beg1'enset stemrnerett.Det store pr oblerne t - slik det alltid hal' fortonet se.g , er : Skal vi be-nv tte den lille innflytelsen vi hal', i interne avgjrelser J e11er ska l vila adrninistrasjonen sei.le sin egen s je , og berry tte tid og krefter pabed1'e mater? En kornbinasjon synes a veer e det beste j det er a.l ltidno e vi kan gjre innen svs t.erne t., Leks. kjempe mot iorverring.Det store farernornentet er Irnidl ert.id orn man blir overbevist om atdet larseg gj1'e a foraridre systernet innenfra. Da hal' rnari akseptertsysternets spilleregler og er flgelig ndt til a . handlepa systemetsegne pr ernisser _ Ulan handler,tenker og lever en-dilTIensjonalt 80mMa rcuse sa genialt hal' uttrykt det.

t. o ,

11


8/35

StiR.l OMI 11Ved instituttet ha r de t siden 1969 dv s , i sna r t 3 ar; - s tat t 4ledige stillinger s orn universitetslektorer. Hvorfor? ViI ingen hastillingen? Eller er det instituttets egen skyld at stillingene ikke erbesatt? Narvi tar opp dette s pe r s rnale t om. hVeITI s orn blir a.nsa tt s ornfo r s k er e og Leer e r e v ed So sial ako norn isk Institutt, =a.v1 vee r e kl a rover a! dette ha r betydning langtutover instituttet, siBrlig fordi deforskmngsoppgaver so= blir tatt opp ved instituttet kan vaere viktigefor den pr ak tiske konomiske politikken so= myndighetene iNorgefr~r. Jeg er imidlertid ikke i stand tilher a gi noen he lhetl ig vur >dermg av anset!eIsespo:itikken ved instituttet va r t, og ska l derforneye meg rned a peke pa en del punkter sorn peker i en meget uheldigr e trn rrg ,Fire ledige lektorater.Sorn nev.nt: er det ledig fire stillinger so= universitetslektor, ogdis s e stllhngene ble frst lyst ledig i juni 1969; Bare en av dissestillingene ble be satt , rrien Ivar 0stby sorn Ti.kk stillingen, ha r over-hodet ikke vist seg her pa instituttet siden ari s ettel se n den 1. august1970! (Dette kan en im.i dl er tid ikke la ste ins t.i tut tl ede l s en for. )De tre andre stillingene e r blitt utlyst rn ed (u)jevne rn clLorn r orn siden1969 og skal na kunngjres ledige pa nytt. Det er ikke sikkert at mu-lighetene for a fa dem besatt er ket rned arene.Ko=petanse-kravene.Arsakene synes i frste r e kk e a ligge i kraveneo= s ak a lt "fagligkornpe tans e" SOHl stilles til skerne. For a. bli an satt =a en nemligvaere "fagl. ig k:alifis ert"l hvilket s er ut til a bety: "ha gjort en origi-nal for skrririg sinns a ts ogprodusert etvis s t antallvitenskapelige ar-beider". Andre ting,. s orn sok er ne s edaring og prak sis (innenfor e ll e rutenfor instituttet) fra d et fagfelt stillingen. skaldekke .. eller s oke r nespedag?giske evner. til skriftlig og muntlig fr arn s t il l i ng , tillegges naer-rnes t mgen betydmng.Resultatene av disse rigorse "vitenskapelige"kravene kan ikk e studentene v eer e tjent rn ed,Ek sempl e t Tryggve Spildrejorde belyser dette. Han ha r i 8 ar veer tansatt iden pengepolitiske avdeling iNorges Bank, rrien ble likevelfunnet ukvalifisert til et lektorat ipenge- og f i.rrans lecr e fo rdi "hansproduksjon de sistearene ikke inneholder noen original forsknings-Inn s at s ". H.ans erfaringfra arbeidet i Norges Bank bleikke tillagtnoen be tydn i ng . Hvordan en person i fulldagsstilling kan forventes a12

sarn tidi g pr o du s e r e "originale forskningsverker" er en gate. Det serd.e r rn ed ut til at bare de so= a.ll e r ede er ansatt i en forskerstilling(f'. eks. sam stipendiat eller vito ass.) og sam derfor hal' tid til a driverned produksjon av slike a r boid er , kan bli ansatt ihgre fors k e r=stillinger,Pa et Ineti.tutt rads mcrte i fjor he st tr akk Tore Lindholt fr-arn en del ek-s dir ekt e rnotstridende vurdering fra de utvalgene sorn blirnedsatt fOJ: a vurdere s ek.e r e til ved instituttet.bl irricd satt spe sieIt for hv er be s ta r d.er fo r av

sorie r fr a gang til .) Ganske fa nta stisk bli rber crnzn et f'ordi ereket tilhans a r be id e r e r

1D.8 t .i .tut.t l ede Lsensha r ogsa frt rned seg atn a .

e " ira de SOlJ:l. arrs ett.e e,ins titut te ta.Etter k r a.v fra s tud.ent e ne J v e d tok iXIS t.itutt-

til kcl.Iok.vicl.edcrne i ~e~hevesi 1972. (Denne blir ut-val" at kollokvielederne s ku l l ekollokviene iproduks jon s teori

bedr e og for nye s tud.ente ne , et+e r et sorrre kuj.Leutarbeides i sarnarbo id rned fo.celeser en, Hi.l de Boje ,Dette er sa blitt vriddtil at i KcCHUl'.Vi 2.stud ent er -ka.nventes a . ha

. Kr av cne ble der ette r til: Ikk.eenri 2. ite o r et.is k j2lkonorni L avd.og Ikkeenn 2.50 for hele L avd, Resultatet v ar at bare to av s ek.e r ne kunnegodtas. Men dis s e ble satt til 4. s ern , studenterkunne al tsa brukes til 2. s e ro.. -rmde r v is mrrga til tro s s at Hereav dern tidligere hadde vaert kollokvieledere under den galTIleDe r rne d blir kollokviegruppene k.jor t etter garnm.el ordning (sorn bleavvist rned 19 rn ot 12 s terrrrn er iins tiut tr ade t}, rn ed ensidig teruingav fi.nes ser iFrisch's laerebok og ingen lnnsf~rhyelse for lede~ne.Hva skjer nar en. professor gar av?Professor Johan Vogt gikk av for a ld er s g r e ns e n 1/1 1971. Samtidigbie de t opprettet et nytt professorat ved instituttet. De to professorat-ene er blitt lyst ledige ITIed en "passe lang" s ok.na d sfr i.st , det er blittoppnevnt et utvaig so= skal gi inns tilling til stillingene og d et er ut -nevnt en 3-4 andre personer so= skal avgi uttalelser 0= s ok er rie .Etter at utvalget ha r gjort ferdig sin innstilling, skal den behandies

13


9/35


10/35

Ob s c r v ato r 2

EF'S FORM FOR INTEGRASJON.Den pkonorniske integrasjoni EF tar s ikt e a alle r c s t r iks jo.n-e r vare- 02: tj enc s te s tr er.crrie r . ar be idsk r af't- og kapitalbevegelseriorn r ado t og fje~'ne all forskjellsbehandling pa ut.cv e l s e av pr iva t fore-taksvirksornhet.Iden utstrekning politiske organer s ka.l tilrettelegge og regul.ere ko-nornisk vi ks orrrh e t e r de t pa en rekke fetter EF-organene og ikkedenasjonale myndigheter sorn skal sta for den politisk-konomiske s tv >ring.Pa de ornrade r nasjonale myndigheter fortsat t sk a.l s ta for regulering-en av konomisk vi ks orrrhe t , v i.l ant all frihetsgrader for valg av na-sjonale virkemidler begrenses idet de underlegges en bibetingelse omat vi ke.rnid le r SOlT1 skaper konkurransevridninger, ikk e skal benyttes.VIRKNINGER FOR MULIGHETENE TIL REALISERINGAV HOVEDMAL I NORSK 0KONOMISK POLITIKK.EFsysternet i.nn ebee r e r at beslutninger om hvordan og til hva produk-s jons r e s s u r s e n e skal br uk e s , i hyere grad e rm tilfellet er iNorgeblir bestemt av privatkonmniske lnnssomhetskalkyler pa grunnlagav den verdsetting va r e r og tjen es te r far gjennom kjp og salg pa .ma r-k.e de t .EF-systemets sterke be toning av privat ..konon:liske lnnssornhetsvur_deringer og rrrar k ed srrieka nisrrien som den fremste dr ivk r aft i styringav r e s su rs b r uk e n er ba s er t pa tradisjonell teori 01::" at fri markeds-tilpasning vil srge for en effektiv produksjon i overensstemrnelsern ed fo r b r uk e r ne s int e r e s s e r . M'a r kedsrn ek.arri srrie n er under visseforutsetninger og innenfor vis s e grenser en rrie k.a.nisrne s orri automa-tisk srger for effektiv ressursanvendelse. Bad'e erfaring og kt teo-retisk i.nns ik t de sis te 30 - 40 ar har vis t at rnarkedsrnekanismen vir-ker mindre bra pa noen orn rad er for konornisk vi ks orrrhet,De orn r ad e r hvor prismekanismen ikk e a uto rn a tisk s o r g er for en sam-furm s okorrorrri sk e Ife kti vd.i sporie r ing av 're s su r s eno- og fordeling av go-deneer i s ti.kk.ords f'o r rn :

1. rn ak r oek.onorn isk e bala.ns epro blern e r :disponering av samlet arbeidskrafttilgang slik at fullsys- .selsetting sikres uten a flges .ayen vedyarende .hey p r is-s_tigningba.l anse r i.ng .av sarnletsparing/inyestering og inv es te ri.n-.genes sarnmensetting,ba.l.a nse i utenr iks konomienriktig f~rdeling rnel.lorri samlet p r iv a t og.samiet offentligkonsum

2. inntektsfordelingsproblemer:deriinntektsfordeling - bade d en vp e r soril ige og den funk-sjonelle sornis lcape s irnarkedet' e r skjevere enn den po-'Li tis k aks eptable

16

3. geografisk fordeling av omhet;4. situasjoner h vo r noen fa foretak fih en dorn i.ner errde stillingi rnar k ed et:

situasjoner med s to r usikkerhet:da vil en fa en tendens til at pr i.va.tcikoriorn isk e kalkvlerund e r vu r d er e r framtidige forhold og investeringer rn e dseer lig lang levetid blir mindre enn de optimale strrel-ser;

s arn Iunn sekonorrri sk r a s jorie ll ressursdisponering na r pri-va teikono rnis ke kostnader erforskjellig ira de samfunns-konomiske kostnader

5,

6.

organer rned rnakt til ai

vi.l en union v e er ebetydning ska.pet . Det er s

at EF etterhvert sorn den rno ne teer e og konomiske uni.on ,etablereseffektivt vil kunne l os e en del balanse- konjunktu r e-'og valutaprob~e~mel'. Pa noen av de andre orn r a d erie hvor markeds::nefamsmen n:;:akorrigeres gjennom sentral s tv r in g , er det va_nskellg a se at en erfek-tiv realisering av rna l s e tn in g cn e vi veer e rnut ig uten ' J e t det blir tatt 1bruk konkurransevridende vir k ern id l e r .

malsetninger sorn liten pr is s tign irrgogbalansert regional utvikling kan neppe r e al ise r e s ~lten. .' 2:v s eLe.k.tv e .vi r-kern id l er , (Jfr. Skaril and= r a.ppc r t.ens av snrtt orn k,:mkurran-sevridninger, distriktsutbygging og teor ien fo~ Phi.qips.-kurv"pshE;l~g-genhet,,) Mulighetsomradet for br uk .av ~elektlVe v1rj.


11/35

'Fa!Jbeve.!JeL.sen h 1 abade . c!Ji..sk "9 olr'!}iI'1isatom,te de. i(refter som . s 4 t i S , . J fo ~ a~O'.,t oss.

18

3. geografisk fordeling av konornisk v ij-k s orn h e t:4. endorninerende stillingitua.sjorie rirria rkedet:5. situasjoner rned stor usikkerhet:

da vi en f < ' i en tendens tiLat p r i.vate koriorn iske k.aIkvlerund e rvu rd e r e r fr-arn t.idige fo rhol d og investeringer rnedsaerlig lang levetid bl.i r e enn de opt.irria l e s te r r cl-.

no en

s er :6. sarnfu nns okonorn isk r a s jorie ll r e ss u r s dispo nc r irrg nar p r i

va t.ako norn is ke k o stna.d.e r e r fo rs kje ll ig fra de samfunns-konorniske ko stnad.e r i

For a l.es e slike p r obl ern e r kreves po litis'k e organer rn ed rria.kt aregulere ,l->~.onol'niskvj_Tksornhet.I s te rkt inte gr erte konorniervil en kononj_isk uniorrv eereLern er av grunnleggendeat EF etterhvert SOITl rnonetcereeffektivt vi .I kunne le se en del balanse- konjunktur,-ogvalutaproble-1TIer. Pa noen av de andre orri r a d erie hvor rrra r ke ds fn.eka.n is rn en Hlakorrigeres gjennorn s ent ra l styring,er d et vanskeliga se at en effek-tiv realisering av malsetningene vi v eer e muligutenat det blir tatt ib r uk konkurransevridende virkernidl e r .Se nt r ale malsetninger sorn liten prisstigningsysselsettingog ba.la.ris e r t regional utvikling k a.n n epp e r e a lis e r es .ut.eri Oruk;iv"se,..lektive vir k ern irll e r . '. (Jfr. Skanland-rapportensavsl).itt,om koriku.rr-arr-sevr idn irige r , distriktsutbygging og teor ien fo r iPh il.lipscku rvons belig-genheL ) .Mu ligh e tso rn r adet for b ruk av s eI'ek ti.ve v~rkemidlervilimid-lertidtflriskrenkes na r en palegge,r hibetingelser Q ~" at ki?nkur;ra,l{,se-v r i.dend e vir ke rn id l e r ikke skalbenyttes. Dette begi'enseg: ogsa l"Ylulig-hetene 101' efJektive l e s n.in ge r pa milj- og n a tu r v e r r rs p r o'bl.e rne r ,KONKLUSJONInnenEF Le gge s det s t'o r r e vekt pa a gjennornfre o r tod ok s e'kono-rnisk e tit.akfo r a fr~.l1.Lmektkonkurranse og ckt rn obi.l i.te t pa vcp:,e-og faktorrnarkedeneenna .rade bot pa en del probl ern er hvor r;narkeds-rn eka.nis rn en ikk e gil' cnjs arn funns ak.on orrri sk r a sjo neLl lsning.Noenav ~i~se prob~erner er fattigdomsp:.-oblerner, inntelcts Iors kjc l Ie r slurn-daun el.s e r ;fraflyttingspr6blerner pressomracieproblerp.er og fo'r u r eri nin gcr , .Hvis vir kn in ge n e for Norge ved fulHEF-m,edlernskap vu.r >d er.e s ut ira EF-organenes vilje og evne ttl a . utov ejen s tvr i.ng a" denkonorniske virk sorrrh e te n i overensternmelse rn e d' den verdipriori-tering det n or s k e. f61khar, e r .de t vanskelig a korrirrie ut enorri denkonklusjon at,NORGE IKKE B0R ELI MEDLEMAv EF!

Ole Jtgep Mo r kve d17


12/35

rnoriopo.llcons erne 1'"Det er ihovedsak ka.pita.listene Born blir viet s te r st oppm.erksomhet i

annet avsnitt handler ogsa orn at sentralisfor de jobben og rnaat

fondrefornl.en avsk.al gi fordelermedlemsskapet. IOg hviIken industri er ? J6, dette er som i.kke lengervi.l klare a ta opp konku rr-ansenrried ve st-rty ske og andre rnoriopolcr,og hvis ar beider e rnis te r jobben og bli tvunget til a fl.vtte, EEC-kom.-misjonen firine r ikk.e en gangnoen grunn til a benekte at en hel r ekkearbeidere i soker Ianda v il, rnist.e jobben ved et eventue Lt medlemskap!Den set" pa s.orn heldig, og viI fremme derine utviklinga gjennom"feUesskapssolidariteten pa de t sosia.le ornr adet!'. Kommisjonen eria11fa11eer-li g, mens di ek.ter Kollenborg er en Iegne r .De sosialdemokratiske lederne har sdgt seg rried hud og har til deninternas jonale storkapitalen. Hele Tys s edalen gikk mot direktrKollenborgs pas tande r , og 13. mars gikk de til str eik mot EEC-poli_tikk.en. Medlemskap i EEC trygger ikke arbeidsplassene, men setterdern i fare.La oss vise Bratteli hvor folket star iEEC-sprsmalet. 1. maiha r vimulighet til a r ette et slag mot Brattelis lgner, ved at Samorg. togetiOslo denne gang blir bestaende kun av rnusikk-korps, mens anti-EEC-togene bli kraftige rnanifestasjoner.

t .,

20

2

BE Ll\Jceringskon.omi. Hesten 1971.Av Jan F'r eder ik Qvigstad.Karakter 2.. 35

C)P'PGA.\!ETE:E(ST.G e o v e r s i k o v e v s e n t a l e u t v k L i n g s r r e k k in ee r+ i gsstrul


13/35

Obs

(ii) Under sekundcernaeringene grupperes de vareproduserende ncering-er SOUl Indu str i, bygg og anlegg og b ergv e r k . Be r gv er k e r et gren s e -tilfelle og blirof'te g ruppe r t under p r i.mrcr ncc.rin gc.ne da rn al.rn utvinnesdirekte fra na.tu r en, Grunnen til at jeg grupperer det under sekundcer-naeringene, er at det ipr oduk sjonsrria ten hal' mange f el.lc s tr ekk mediridu s tr i,Sj cfa r t plasserer jeg ogsa i denne gruppe, da den i va r t landspiller s arnrrre r oIl e so= utviklet teknologisk industri spiller iandre land.(iii) Under terticernceringene grupperes de tjenesteytende naeringene.2. 2,So= miHpa de forskjellige neer inge ne s utvikling kan vi . eks.se pa (i) sys s els ettingen(ii) br uttop rodukt et(iii) andel av eksporten(i) Hvis vi se r pa hvorledes sysselsettingen hal' utv ik.le t seg i de trenceringene i Norge og iandre land som ogsa gj ermorn ga r s arn rn e ko-nomiske vek s tp r o s e s s , se r det ut sorn vi har flgende "lov" sorn vistpa figuren:

andel avtotal sys-selsetting

te rticerneeringene

s ekundaerneeringene

_ primcernaeringene~ -L ~

tidNorge idag

(ii) Vi kan grovt inndele veksten i tr e p e r i.od e r ;Periode 1:Sekundaer- og tertiaernaeringenes relative andel av sysselsettingen vok-s er pa bekostning av primeerneeringene.Periode 2:Sekundeernaeringenes andel av sysselsettingen holder seg noenlundekonstant pa rndt 400/0. Tertiaerneeringe.nes andel vokser pa bekost-ning av pr irrieer neer inge ne .22

Periode 3:PI' im eer - og sekundcernaeringenes andel synker. Terticernaeringenesandel fortsetter a vok s e ,Norge ha r i etterkrigstiden opplevd periode 2, og man t r or na at vistar ved inngangen tilperiode 3.2.3.For a fo r kl a r e denne utviklingen skal vi 5e pa flgende enkle modell:(i) Vi ha r et lukket samfunn rn e d konstante relative p r is er , Vi reg-ner rne d at den to ta l e sysselsetting holder seg konstant lik N.

( 1) N=N1+N2+N3(2) Xl + Xz + :;; ANea:t(3) x = BNl:leyt1 I

Xl r Xz x3lEI(4) C ! Xl + +N L N .J

(ii) Ligning 1 sie r at den totale sysselsettingen er fordelt pa 3 5ektor-er. Ni (i ::; 1, 3) er funksjoner a.v tiden.Ligning 2 e r en produktfunksjon. Elastisiteten av pr oduk trunk sjon enrn..h.p. tiden e r a Born sie r hvorledes inntekten vokser. Er a: star,vii landets inntekts kning '1cere s tor.Ligning 3 er produktfunksjonen for neering 1. ~ kan vi talke so= ar beidskraftens praduktivitet i naeringen, y sam hvorledes teknikkenerid r es i neeringen.Ligning 4 er en ettersprselsfunksjan for neering l's produkt. El ..k a.nvi tolke sa= neering l's Engelelastisitet.(iii) Lsning av modellen gir:

N I 1 .Nl'= i3 (a E I - Y )11';';01' N1 . l' 1Nl er neeririg S r e a t iv e tilvekst sys sels ettingen.2.4.

(i)Vi te nk e r ass fprst at noer ing 1 e r pr i.rn eer nee.ringene , Ern pir iske un-d e r s ok e I s e r ha r vist at engelelastisiteten for prirneerneeringenes pro-dukter er og rnirid r e enn 1. (IlEngelt; lov") Sarn tidig hal' teknifiseringsgraden, y, v eer t s to r , I jo rdb r-uk , fiske og skogbruk ha r rnan i

grad substituert ar b eidsk rs.ft rn ed moderne rria s ki nc r . slik at led-det (CiE1.. ) ha r veer t negativt etter krigen.

23


14/35

Obs

Vi tenker o s s sa at neer i.ng 1 e r sekundcernaeringene I s ekundee rnaeringene hal' ogs a teknifiseringsgraden veer t s tor , men samtidig hal'engelelastisiteten for sekundaernceringene v eer t s tc r r e enn fornaeringene, s l ik at leddet (aE} - ' Y ' l hal' v eer t svakt positivi, nre r rrul.l .(iii) For te r t .ieer rreer-ka.n vi sa tolke sorningene har y veer t liten. I skolen f. eks , en vis s grad gaover til a udiov is u el l e hjelpemidler, men d eRan k un i liten grad sub s t i-tu e r e Le e r e r ne , Engelelastisiteten for ter tieerneer ingenes p roduk tc z- ogt.je ne s te r e r sveer t hy, unntatt for posten lnnet husa r bei .d , Dette e rirn idl er t id kun en liten und e r gr upp e , s lik at leddet (aEl - yJ bl ir s te r ktpositivt.(iv) Resultatene kan samles flgende tabell:

nOlEl Y (aEI -y)!! ;1II PrimaeI' liten star negativ![Sekundae1' star star naer nullr! Te r tiser s tor liten pos itivI!

(v) Figuren til hyre er hentet f r a"Historisk Statistikk 1968" side 30og viser endringen av naeringenesrelative sysselsettingsandeL

%t 100I

Seku.nd eer neer ingene6 0

Primaerneeringene 80

Te rieer neer ingene40

20

2.5,Nar d et gjelder utviklingen av naeringenes bruttoprodukt regne r manmed noenlunde sa.rnrne utvikling sorn for sysselsettingen. Man regnerrrn idte rtid rn ed at s elcundeer ncer mgc ne s vii beholde sin

3 selv omelat ive andel av24

sysselsettingsandelen synker ~p,g.a. naeringens rnul ighet for a utnyttete kn ikk en.Jordbruk, sk o gb r uk og fiskes relative andel av bruttonasjonalproduk-tet sank f1'a,13.4%i 1946 til. 7.50/0 i.1966 ,(HistoriskStatistikk 1968':side 94 - 95) mens Leks. varehandel kte sin relative andel f r a 14.40/0til 18.50/0. Iridu s tr ie n s relative andel av bruttonasjonalproduktet holdtseg naerkonstant.Den sankv sav i.dt ira 24,8%i 1946 til 24.00/0 i 1966.DEL II.3. Arsaken til distriktsproblemene.Jeg vi frst fo r kl a r e hva jeg rrien e r med dis tr ik tspr obl ern og deretterkort gi en cv e r s ik t over hv a distriktsproblemene egentlig b e s t.a r i,fr jeg Bel' nee r rne r e pa arsaken til distiktsproblemene.1.,_L_ Definis jon av dis tr ik t ,Ma n k an definere dis tr ikt s orn et geografisk av g r c n s e t orn r ad e sornf.eks. kommune, fylke e Il e r Larid sde l ,En annen rn ate a dele land e t inn pa e r : grisgrendte s tr ok kontra2 ornrad e r , Jeg velger den siste inndelingsmaten fordiern pi is ko und e rs ak e l s e r av flytningene i Norge e tt.e r krigen, vis er atde fleste rnenne sk e r flytter innen den enkelte kommune og fylke, irade spr edt crn r a d e r inri til tetts ted.et .

som veden slik flytningsorn Idi6triktsproble~er".

3.2.Fr je over til a sepa hv a sorn e r arsakentil dis~edisriktsprob-Lern ene , vil jeg gi en kor t ov e r s ikt over hva problemene k orik r e t be-star i,(i) 0konomiske p r o'blem cr .Staten og komrnunene s e r det s orn en sosial ITlalsetning a gi alle iNorgeen ofentlig rn in st .ese rv ic e i f'or rn av vann, vei, elektrisitet, skol e osv ,Dette ka.ll e s grunnlagsinvesteringer, og ute i. de grisgrendte orrir aden.ee r det en undo r op tirn a.l utnyttelse av disse investeringene.Nih folk flytter f r a u.tkan torn r ad e t , faller noe av s katt eg r unnl a get forkommunen bort, og det blir enda vanskeligere a gi de sorn e r igjenoffentlig sarnfunnsservice like linje rn e d det s orn tilbys ide tettbyg-de orri ra de r ,(ii) Samtidig e r de t en oveingene i de orrir adene .og kl.oakk

utnyttelse av gru~nnlagsi:nvester-Det se r ut SOHl utgiftene til v an n , v ei

Leks, iOslo.25


15/35


16/35

2,

Viser P2t enbedrift SOIl'l har~nV'i fo r ut s e tte r at en a r b e id s k r aft er den s arrrrn e arb e idsk r a f t,i. A s orn i_B og atf:zjlgende tab en vi s e r hv o r rnye arbeid SOlTl skal til for avis s t produkt ibedr iften , eye etVi fo ru ts ett e r atarbeid sorn skal. 2)

h o r r r i v ea.nn en bedr ift

Begge bediifter -'B-eggeJ)edrifterplasseres i.A plasseres iB

Bedrift nr, 80000 arsverk 81000 arsverkBedrift nr , 2 52000 50000I II

132000 131 000arril et II II

Bedrift nr , 1 vil fE e ste r s t om. dentotaJt e r d.et rne s t lerm sorn t OD,} rr.ari s e r e s iA, For landetserte bedrif't nr, 1 . iB.For 3 , konkretisere ekso g a t b e dr i t n 2, ekr eves roer ar be id hvisb e s k r e v e t i a v s nitt e r . e 3.2.

tenke os s at A ""Oslo og B;:;GoIsarnfurmsser-vice, Gr unne.n til at dets e r e s iA og ikke iB, har

deforB. So:rn'IirkelYlidler

og ?iv~-anleggF'o r a ere

indust r ielt15'10,

har her staten bl.. a. L'istriktenes

fl ere arsaker til at b ed r iftene harblitt s e r tOP ikke: ::J - gre nt o strk se et

I B e r.En bedriftsherre s k a l b e s te.rnrn e seg for b:\101' han s ka l pl a s s e r ebeor iften sin og a.lte r na t.iv e r e r gitt ta.b el.len.

PlasseI' ' I'Lr ri e l orm Bedr Iftleders fortjene steB 10 kr. 175000 kr ,A 12 kr. 125000kr.B 12 kr. 80000kr.

28

Hvi s b ed riften .A__ D13_ arbeide rne s orn er' ar eid sle seS pr efe ra.ri.s e r- t,,?:nIcer vi ass sa tt opp i

Bedritene s e r e s iL B

BA

12 kr,2. 10 kr,

12 kr,.Arbeiderne vil hell er arbeide i B til 10 k r . t irn en enn i A for 12 k r .for di:I) i a bo 13 tedet2) Lcv eorr.k os e r lav e r ehUE i B, og i A er det

hal' vokst oppB enri i A, Arbeiderne har Leks.

Innf o r c s de t en Larid s orn Ia.t.te ncte tariff'avta le orn 12kr, timen, s e r viav tabellen at bedriftsherren vi] pl a s s e r e b ed riften i A, Dette kunnerrian unngatt hvis Yna.n suosidic r te arbeidskraften i B rried 2, kr. tirn en

e k s 0 v e d a v a r b e ids r a r id e le n a v

Selv uten ta r iff av tale eller rried ta:fj_favtaleog subsikke s ik.ke rt bedriftsherren ville lokalis e r detJ:,edriftsher-ren kan veer ea r be id al....l'a:ftellrifte n : sere bed~

ov er en vis sl' uten for st


17/35

Observator 2/72

(vi) Bedriftene iNorge er gjennomgaende srna . 600/0 av bedrifteneh~: feerr e enn 100 sysselsatte. (Tilsvarende for Sverige: 400/0.) Bed-r ift sster r elsen skulle derfor iog for seg ikke veere noen hirid r i.n c forat bedr~tene ble Ioka liser t rnindre steder. En ulcrrrpc er at e~ helbefolknmgs gruppe blir avhengig av en enkelt bedrifts e.ksis t.e ns . Mabedriften staris e, har ar bei.derne ingen alternative arbeidsplasser.Et sarnfuI:n ivekst forarsaker , : - t rioen bedrifter blir ulnnsomme, ognyeta.bl.er irrge r av andre. En s lik vekstprosess vil gli lettere hvisnoen bedrift e r va r sarn l et pa litt ster re stedcr . Hvis en bedr ift blened.lagt, kunne arbeiderne skaffes nye arbeidsplasser i en annen eks-pand~rende bedrift pa stedet. Dette kan veere arsaken til at rnangebedr.Iftsherrer og politikere f'i rmer det nskelig rued en viss konsen-tr as jori av bosetningen ilit storr e steder, den sakeLte "desentrali-ser te sentralisering". Dette inneboerer at befolkningen iFinmnarkflytter til Harnmerfest , folk pa Vestl.andet til Bergen, Flora, Kristian-sund osv.(vii) Man a.nser da gjerne at problemene rned en sl ik konsentrasjonavhenger av hastigheten av en slik flytning.(viii) Man rna ga ut i fra at politikerne iNorge stort sett hal' veer t klarover hvi.Ik e pr oblerner SOIn flger av en slik utvi.kl.nc vi ha r hatt frarntil idag. Nar man da ikke hal' l est distriktsproblem~ne k.an d-et"te Lskyldes:

1)det er manglende ,enighet om rnalsetningene. Skal man gaInn for ,konserverlng av et bosettirrg srnanster , desentralisertsentrabsering, .el.ler skal hele befolkningen bo iOslo-regioneL'l?2) det er manglende politisk vilje til a ta effektive virkemid-

Le r ibruk, f. eks. etableringskontroll.3) politikerne kan rnene at effektive virkern.i.d.l er ska.per nyeog ster re problerner pa andre felter enn de problerner del.e s e r .

Selv om.det i de forskjellige langtidsprograrr sorri er blitt frarnl agtetter k.rigen, e~ bl itt uttalt at man tillegger bevaringen av bosetnings-rncnst.er et en VISS vekt , er detnok en uutalt miHsetning hos de flestepolitiske partier a fa en sl ik desentr alise r t sentralisering sorn hal'veert frerrrherskende frem til i dag. I al le fall har flere av statensvirkerrridl er idistriktspolitikken sorn flytn.ingsbidrag, tilskudd vedsarnrn errs La irig av to bondegarder, omskoleringstiltak osv. bidratt til enslik utvikling. Stortinget hal' OgS3,utpekt flere vekstserrtr a , ett ihverlan~sdel. og.flere prevesentra i et forsok pa a lede bedriftenes plas-sermg ti disse sentra og ikke ensidig til Osioregionen. Det statenhal' nsket er til en viss grad a regulere hastigheten av en s lik utvikling.( i : ; , ; : ) Man kan .ikI::ese pa noen. utvikling som "naturlig". Ser man imidlertidpa: 1) en utvikl.ing uten statlige umgrep! og 2) en utvik1ing rned de stat-lige sorn hal' veert foreta tt, skulle man tro at utviklingen harblitt ,en, rn er desentralisert retning rned de statlige inngrepBorn er bl.itt foretatt enn den hadde blitt uten statlige inngrep.

30

ervator 2/72

Jan F red r ik Q v i g s tad s k om men tare til 0p p g a v en .Oppgaven la sentralt i pensum. Vanskeligheten 18..derfor ikke i a"finne pa" stoff, men a faordnet rnornentene pa en fornuftig mate.Selv om je~ laget en disposisjon pa forha.nd, korn det mange punktertil under skriv in.gen. Oversikt og klar rnalsett irrg for oppgaven fikk eni grunnen etter at den val' ferdig. Besvarelsen e r derfor etter minmening noe springende og ikke str arn t nok bygget opp.

kommentor ti I oppqoven:

F'orrnaLet rned faget nceringsokonorri ie r a gi konkret kunnskap pa enrekk.e felter, og en ska.l prve a belysede enkelte neeringer s proble-mer rned utgangspunkt i kononlisk teori. Det skal legges vekt pa aH'tf rarn sarnspillet mellom noeringene.Kandidaten har pa en utrnerkct mate le st den "teoretiske del"av opp-gaven. Han trekker fram sentrale modeller, resonnernenter og mo-menter sorri tar sikte pa a belyse de saka.lte dis tr iktspr obleroer .Kunnskapene er me get ornfattende.Han ve.lger en vid behandling av distriktsproblemene, og det synesjeg er all right.Etter min mening legger han noe lite vekt pa a presentere den faktiskeutvikling. Balansen ioppgaven erderfor ikke helt god. Han kunnebe-nyttet det s t.atistiske mater ialet noe mer.Selveframstillingen er grei,Det e r fa uklarheter, selv om han kunneveer t fyldigere pa enkelte punkter, Han hal' f. eks, ikke vist lsningeniden forrnelle modellen han benytter.Ellers kan jo sensorene "more seg" litt rned a polemisere irnargen.En slik polemisering er fristende nar en ser en slik pastand: "Mangese r det sorn en egenverdi a kunne bo pa landet hvor de hal' bodd helesitt liv".Det kan da veere naturlig a sprre: "ViI ogsa de sornikke hal' bodd palandet i hele sitt l iv se det som en egenverdi?"

Jon Eid

31


18/35

EN rr

Obse r va tor ha.dd.e j_ forrige rrurrrrn er en redaksjonell kornrn ont a.r tile k s arn e n s r e s u . l ta t e n e v e d 1 . ) 2 \ k o n o r n i s k a v s n it , D a h a . d d eeks arn en, -'IiI

korrirn entar . Defor star fOT rnin egen :regning, og rep res errter ere ll e r eksarnenskornrnisjonens s vn , Det e r grunnfo r h old , siden det ikke e r vanlig at l eer e rn e offentligoppgavene og sensu r r e s ul tat.ene ved en avJagt ck sarn en ,De tLe r p r e sis e r e s iderme forbindelse at ved s e n sure n bl.irkand id.a.tenc s pr'estctsjoner bcd srrit i. r eIa sjon til hva xoar, kan forventeav dern rned hensyn til kurm ska per og Inns ikt pa de forskjellige felter.Fa derme bli ek sarne ns konk r e te innhold i.kke ~aves errtl ig, bare de leste viktigsts iden enk el te

henfo r e r segEl de mer s en t r a.le de le r a.v Det e r der-for ogs uf r uk tbart ci legge ,opp til en diskusforstand e r "ve.ns k c Ii g" og "Let te" eksarri ensoppgave r . For detek sarn en o.g s e ns ur skal t.jerie , e r en oppgave god, iden utstrekning den

Hm1ig - ved ien sarrrv itighe tsfull og forsvarlig bedorrirri e l.se -sk ile rn el l orn og be s va r e l s er, dv s , iden grad den gjrde t rnulig a rankere kandidatene,

Nar det gjelder s eLve strykprosenten, kan lett bli enig om at denva r ved sis te eksarn en , selv orn je g. for del.bve rken v i.l k.a.Ileden "usedvanlig" eller "forbausende" hoy , Av 98 som fulLforte ek-sarrre'n.jst r ok sorn .kjerit 38 av. eksarnenskandidatene, hviIk.e.t represen-te r er en s t.r vkp r o s e nt pa 38,8; Det va r vi.d.e.re 22 av de oppmeldtekandidater sOIn ikk e ful.lfc r te eks arri en , og jeg .har .Ior s ta tt de t slik atdet val' bare rneget fa av dis s e Born tr akk seg under eksamen. Man k.anderforikke regne rneddisse 22 k.andid.a ten e mar en ska.lberegne stryk-prosenten, SQITl dor fo r heller i.kke blir 50prosent.Det for hold at det ble gitt he1e 25 s tr ykk a r ak te r e r i mikro og 19 i rna.kr oer ikk e uten vider-e en ind ik a s jon pa at det val' "noegalt" med teori-oppgaven e ved siste eksamen. Det e r for det frst", vanlig at de t blirgitt fl e s t strykkarakterer i teor.ifagene. En nae!'mer'eunderskelseaveksamensresultatene viser d e s su ten at av de 38 SOHl s tr ck var de tkun 18 kandidater s orn s tr ck i bare ett fag. Se r en s pes ie.lt pa te o r I -resultatene f irm er en at av de 25 sorri s t.rok irn ik r o val' det bare 9 s ornha.dd.e et gjennomsnitt stan var be dr e enn 3. 15 ide vrige 3 fag. Avde 19 s orn s tr ok i rn ak r o val' det bare 4 kandidater sorn tilsvarendeha.dd e et ide va r be dr e enn 3, 15jhv i.lket en kari tiLlate seg uten32

"

Observator 2./72

a Se lv OID. dis s e .a lte r na rivehve r and r e, blir at

T Obs e r va to r s

OIYl s e l.veerdet vanskeliginntrykk at t.eor ien

star s eer lig s e nt.r-al ipensuITlo T 'v e rt in o t e rirnikroteorien SOlT1 e r blitt s te r k e st utv id et ide s erie r 3.1'"t ilbu ds t.eorien rna na sies a ha fatt en re1ativt dekning ipen surn-.Lit.te ra tu r en , Siden det val' u.ndertegnede sorn for e l e s t orri teor ienfor lcons urne ntena tHpasning for de som val' oppe til ek sarn en sisteh os t ihenhold til studieplanen, rri a de t OgS3. vaere ti11att a ko r r i.ge r eden pa s ta nd atendel av eksamenssprsmaJenelikun val' gjen,nomgattfo.r el es n.inge r.; og dettil og rrie d sent i serrres te r e t!", Arbeidstilbuds-t.eor ien blegjennomgatt imidtenav oktob e r , hvi.ik et nia sie s a veer esa midt isernesteret som vel rnul i.g. Bare 2 de d.el spe.rsrn dl. SOmble gitt tileksamen, e r ikkeatt opp se l ve pc ns-urni.i.tte.r atur en ,men pa forelesningene ble de t gitt en pr e sis henvisningtil lite r a tu rIrv or dis s e s po r-s rnal val' diskute rtnc:errnp.re. Det ber der n e s t papek esat d- e t ikke,e1' uvanlig,atdet i eksamensoppgaver formuleresdelsprs-mal som ikke ek s pl isitt er behandlet hverken i forelesninger eHeripensumlitteraturen. Slike s p or sm a.l harden fordeI at de gir en godp r ov e eksarnenskandidatens evne til selvstendig behandling av deteo r ikunns kap e r og den analysernetodikk de sk al ha ervervet gjennom.sine s tud ie r .

s

Nar det gjelde1' makrooppgaven., e r det likeledes vanskelig a' Irms e atden var lite p ensu mrc.l e va.nt . Her viIje g irn idl.e r-tid for st fa innskyteat ba.de opphevelsen av muntlig ek s arn cn og det s te r kt fo rbedr ede mate-rriatiske etu dent.e r

33


19/35

en e hovedsaklig en (ndvendig) p r o v e pa kandidatenes evne til rnodell-formulering og modelhnanipulering. Idag kan en regne med at s tud en-tene gjenno:mgaende behersker dette felt, og derfor konsentrere segrner OlYla teste studentenes f'or s ta e l s e av konolYliske begreper og avden konolYliske teori SOlYl ligger til grunn for den enkelte :modell. Deneksa:mensoppgave SOlYlble gitt i rrrak r o eko norm sk teori er etter minrnen irig vel egnet for dette f'or rn a l . Idetfrste spor sm al ble kandidat-enes evner sorn rnod e.Llbygge r e satt pa p r ev e , I det andre spor srn a.lbl e deres Io r s ta.e l se av innholdet i konolYliske begreper underskt.Det kan bare karakteriseres SOlYlen fundamental m is for sta.el se na rObservators redaksjon hevder at det er ndvendig a kunne "velferds-teori for annen avdeling" for a, kunne diskutere "i hvilken grad endring-er i strrelsen pa nasjonalproduktet kan antas a gi uttrykk for endring-er i levestandarden (e11er ve Ife r dsn.iv a.e t] i et sarri funn!", Fra teorienfor konsulYlentens tilpasning skulle kandidaten veer e vel kjent medhvilkefaktorer SOlYlkan antas a pavirke det enkelte individs nvtteniv a, Forvrig vil relevante stikkord sorri konsum og sparing, yrkesaktivitet ogfritid, inntektsfordeling og forbruksstruktur, forurensning og rrnl jo-sprs:maJ, bosettingsendringer, etc. veer e kjent bade fra selve pensumog fra den offentlige debatt om lwnornisk-politiske spors rna.l , Medhensyn til det tredje spo r srn.al i oppgaveteksten sa skulle det besvareskort. Dette skulle indikere at spa r erna.l.et frst og fr e rn s t val' rn en tSODl en p r cv e pa bredden av studentenes kunnskaper, og det burde vaereklartav selve for-rrrule r in ge n at rn a n ikke ville stryke orn man ikke kun-ne sva r e pa dette.Det skulle for ov r ig veere innlysende at en verken i konomisk teor ie11er andre fag kan begrense eksamensoppgavene til slike spo r s rna lsorn ien e11er annen for:m - hal' veer t gitt ved tidligere anledninger.Min konklusjon blir derfor at studentenes rnan'glende fagkunnskaper ogikke eksam.ensoppgavene i seg selv val' arsaken til de svake eksamens-resultatene siste semester. Kanidatene ble belnnet etter sin ims a t spa sarrirn e mate SODl tidligere kull. For kanidatenes eget vedkommendefar en de r fo r h;eipe at siste a ern es te r s eksamensresultater ikke e r etuttrykk for hva de pa sitt bestekan p r e st.er e . Iden utstrekningeksamensresuitate~e val' "usedvanlig" svake, er det v i.de r e a hap'e atde navcerende og fremtidige s tud ent e r trekker de riktige konklusjonerav d ern .

I klassesanlfunnet star hv e r t enkelt menneske i enbestemt klassemessig stilling" og det fins ikke eneneste tarik.evs orri ikke hal' klassestelYlpel.

Mao Tse-tung

34

MAKROG Pl NlEGGING

Med undertiUelen "Planlegging for hvem?" bringer OBSERVATORnr. 1 - 1972 en artikkel om "Makro-konomisk planlegging", Jegoppfatter dette som et forsk pa a kritisere dels opplegget av spesial-faget makro-konomisk planlegging ved Sosialkonomisk Institutt ,dels den f'akt iske bruk av makro-konomiske planleggingsmodellerinorsk statsadministrasjon. Ut fra mine egne erfaringer iFinans-departementet og fra den bruk vi hal' gjort av spesielt MSG-modellen,vil jeg knytte noen merknader til OBSERVATORs betraktninger.La meg da frst peke pa at artikkelens Ior-f'att.e r hevder et langt merteknokratisk syn enn det man vil finne iLeks. FinansdepartementetsPlanleggingsavdeling. Saledes sies det i artikkelen: "Etter at det erstilt opp mal settinger- for strrelsen av de viktigste nasjonalregn-skapspostene for et bestemt aI', br den makro-konomiske planleg-ging ga ut pa a vurdere alternative sett av virkemidler for a oppnadenne malsettinga. Den konomiske malsettinga er det de politiskeorganer som rna stille, men etterat denne er fastlagt, blir det kono-menes oppgave a velge det sett av virkemidler sam oppfyller dennemalsettinga best mulig".Jeg kan vsere enig iat denne idealiserte beskrivelsen av konomenesoppgaver ikke passer spesielt godt pa virkeligheten. Men jeg vil sam-tidig hevde at en slik arbeidsdeling neppe lar seg gjennomfre, og atden heller ikke er nskelig. Yare politiske myndigheter kan ikke god-ta en slik ekspertkonstruert tvangstrye. Selv om det iplanleggings-modeller kan vser-e fruktbart a ski11e mellom variable sam r epr-e sen-terer h~nfoldsvis mal sett inger- og virkemidler, rna politikerne insi-stere pa a vurdere den helhetslsning som er f'or-e alatt ,


20/35

Det er' kar-akt eristisk for nor skekonomisk at denne i starinnenfor enejpolitiske innhold iene bor i sll7jrre sekro-enn sam tekriok rat iske forvaltningsorganer,skjer ut fr a en po1itisk styring, ms. vrereselv-sagt , En annen sak er at kan gi lite ut redning og presentasjonav alternative planer. Jeg Iikevel ta for gitt at departementene ifrste rekke skal utrede Regjeringens politiske opplegg. Dei: vi damangler er inst i tu sjone r med tilsvarende kompetanse, hvor alterna-tive opplegg kan bli vurdert.

IOBSERV ATORs med bruk av mo-muligheter til aat planIeggings-

og inntekta-eIastisitei:er.ar-t ikke l hevdes det frst og f'r-ern st V32re et ank e--Ior-utsett es sorn senf-atferd, Men

et

?f_H)

storehvorkar-akt er;

av hvordan rnodellene bruk es,vi.lledsnde. Det er en rrieget naiv opp-sorn

V32re til denfastlegges, og fremstpolitisk program.kan blitolket deter-

ornjegsam arbeidera tenk o segDeUe r n a urrek-artikkelforfaU erens

"lVIak r-ookonorni sk - planlegging for hvem P" somnummer av OBSER.VATOH val' skr-evet av Hc r-ve.r ak.

37


21/35

PLANLEGGINGSA VDELINGENiFINANSDEPARTEMENTET

avdelings studenterIu varighet,

kanav ca.

e: rutgangspunkt for

sialoppgaver,er kr. 2522,80

En om skl'iftligog vitnemal til

F'inansdepartementet,mars 1972.

av

Oslo I,

Na:rmere opplysninger ved henven-delss til byrasjef Odd Solbraa, tlf, 119723,TiItredelse sa snart 80m mulig,

SOSIAt BOLIGPOLITIKK?flere eksempler. ov bi0rn skogstad eomoJ eg er blitt bedt OITl a gi en korrirnentar til artikkelen under denne titteliforrige rrurrrrner av "Observator".Iinntektsbeskatningen har en idag to hovedfor-rrier 6rbeskatningavboligen. Den ene form skjer pa grunnlag av regnskap over inntekter -inkludert at anslag for verdieniav egen leilighet - og utgifter sasornrenter, vedlikehold, kornrnuriaLe avgifter o,a. Overskuddet regnes SOITlinntektog kornrner til beskatning pa vanlig mate.Denne form er pabudt der hvor en boligeier hal' leieinntekter fordideler av hus et er utleid til andre og den er val gf'rifor andre eiere avselvstendig bolig.

andre forrnen er den sakal.te prosentlikningog det er denne formanonyme artikkeliorfatterbygger sine beregninger p2LDet er dadenne forrn somer den dominerende blant eiere av egne boligerHensikten med denne form for boligbeskatning hal' veer t a for-beskatningen for de fleste ved a trekkc den dir ekte inn i selvan-givelsen. Fa utgiftssiden kan det bare oppf'eres utgifter til renter og painntektssiden skal det oppf'ores en inntekt sorn er ment a skulle svareved egen bolig, Inntektssiden er bestemt a skulle vaereel.ler 3 prosent (derav navnet prosentlikning) av boligens liknings-Da disse satser ble bestemt, val' rcnte.n.iva og likningsverdi -igjen orrrtr ent svarer til iskattetak st - sl ik at for de fleste ga balan-eIl er sma overskudd , for en del nyere boliger , under skudd, Denvi na er 0PP i,hal' sammenheng rned at rente og prisnivakt uten at prosentsatser og taksering hal' fulgt rned i tilsvarende

empelet hal' forIatte ren gjort den fei a uteglemme inntekts-for selveieren, person A, Han opplyser at vedkommende tar100 000 kr ved kjcip av egen bolig. og dessuteri hal' en del. Likningsansettelsen/skattetakstene ligger idag piI fra 40prosent av boligenes faktiske verdi. La oss anta at A hal' enrned en likningsverdi pa 100 000 kr og bor i et fylke sorn brulcerentsatsen 2.5. Han rna da fre opp en inntekt pa 2 500 kr for d.enneNedenfor hal' jeg satt opp en tabell for de to eksemplpersoneneog dessuten for mel' realistiske eksempler hentet fra denskelsen Statistisk Sentr a.lbyr a hal' gjennornfl't orn "Finansier-av nye boliger 1968". De marginalsatser sorn er valgt under Aer de sarnrne Born ble brukt iar tikke len. unde r str eker at de

ov e r de t s or n e r v a r i l ig r n e d f o r s e r gelsc s bv r d e , ITI.en s o rr iv e k s e r n -et de jo greie nok,39


22/35

Ob se r vato r 2/72 ~ ! "" """E ~- m ra i im" _rn"" "" r~" JJW .. nw " ,, ",.,,,,a ~ W ~~ - _!!r"" ! I" "_~ )_" i1 ! ~" < > x j"" m.n i ,> " rui 5; o O " ~~ 5; =_: ~" 9: 1i ra a"I"W f m" ~""s) < f }) RI

Inntekt 30 000

Fra nye boliger i 1968B Gj. snt.Leie.tak er

enn37 000 37 000 70 60040 '/ 0 40 ,/ 0 65 ,/ 04.018 417 8 5001 000 165 3 5005 700 5 260 10 900

Person

60 00060 '/ 06 800

Mar ginalskattRenterSkattereduksjon/sub sidiurn

4 0 ' / 02 700

2 580 1 080Boutgift 10 280 9 953Det er her gjort anslag for inntektsberegningen pa grunnlag av liknings-ans ettels en s0= nevnt ovenfor, for selveierne.Det e r kanskje en selvflge a nevne det, moen de r s orn vi ikke haddehatt et p.r ogr e s s ivt inntektsskattesystem sa hadde fordelene ved rente-fradraget for Ian til bolig blitt atskillig likere fordelt. F. eks. om allehadde hatt rna r gina.Lska tt pa 4 0 ' / 0 . Na er det heldigvisikke aktuell po-litikk, rn en .v ed en_ kritikk av systemet rna en veere kl a r over ulike for-de l e r avlike fradrag skyldes u.l ike rnarginalskatteprosenter. Sprs-rnal e t blir ikke sa rrrv e a kritisere de fordeler folk rned hyere inn--tekter her fa_r, men a kritis er e den uthuling sta.t ens inntektsutjevnings-

s orn finner s ted , Eller om rria.n vii: kritisere om inntektsfor-delingen ipr aks i:s ikke gar langt nok, og at de spesielle ordninger for bolig-beskatningen J.1


23/35

Obs e r v ato r z

KOMMEN TA R T IL FORRJGE NUMMERfro A st".Redaksjonen hal' i sitt frste nurrirn e r tatt opp 1ere viktige sake rsom kan egne seg for debatt i Observator. Jeg hal' imidlertidlikevel en del kritiske korrrrnenta.rer spesiel t til den form argurnent-asjonen i bladet na har fatt.Lederen gjorde greit rede for redaksjonens po1itiske 1inje i EEC-spor smalet og andre sper sm al for dem s orn ikke hadde skjonthva den gikk ut pa etter a ha sett forsiden. En klar venstre-politiskprofil for redaksjonen behver imidlertid ikke veere noen hindringfor et Observator s orn leses med interesse av fl er tallet avstudentene. Det viste bl , a. Carl-Erik Schulz do. han val' r cdak terhos ten 1968. Men visse krav til saklighet og evne til a se andr'essynspunkter ber Elan likevel kunne forlange.Et fo rhold SOEl irriterte Eleg en del, val' at alle artikler SOEl til-synelatende val' skrevet av redaksjonsn'ledlemrner, val' usignerte.Dette er en helt ny og etter rnin mening uheldig praksis , Redaksjonenuttaler ogsa om seg selv at den ikke nodvendipvis st,~.r sarnlet bakall e a rtikler i Observator. Fa bakgrunnav dette kornrner den nyepraksis i et rner kelig lys. F'Ler e av artiklene skrevet i jeg-form uten at det gikk fr arn hvem dette (diss "jeg" val'.Jeg skal i det neerrnest f01gende korrrrnenter e- en a rtikkel om"sosia1 boligpolit.ikk". Siden ar tikkelfor Iattc ren ikke orn ta l er segselv sorn a.nnet erin "je g", vi jeg kalle ham "jeg". (Jeg hal' sattartikkelforfatterens "jeg" i gaseyne for at ikke 1eserne skaI blialt for Ior vir r ctv )"Jeg" tok i ar tik.kelen sikte po. a vise en konklusjon som jeg i hoved-sak tr or er riktig, nernlig at dagens boligpolitikk, seerlig boligbeskat-ningen, favoriserer dern sam bygger eget hus i forhold til demosornkjcper innskuddsleilighet. "Jeg"blir imidlertid sa ivrig etter a viseden konklusjon han eller hun skal vise, at han hal' utelatt et Dar av deviktigste utgifts korriponentene for oerson A (han 80m. bygger eget hus) ,For det for ste blir den sorn.bebor eget hus tilskrevet en i.nntekt 2lYdette,siden han slipper utgifter til husleie. I prinsippet skulle detteti.l svare hva en eventuell husleie ville ha veer t , ipraksis settes den likZ. 5,/0 av skattetaksten, Denne beregnede husleie blir i mange tilfelleSV2rtlav , og det finnes gode argurnent er for a heve bade prosent-satsen og skattetaksten. Taksten ligger i de fleste tilfelle langt undersalgsverdien.

42

Observator 2/72" " " ; ; . ;_ . ' ' '' ' '' a>' ' ' '' ' _ '' ' ' '' ' '' ' '' . . .. ' " ' '' ' . ' '' ' ' '_ _ - ' ' '' " ' '' . ' ' . ' . '' ' '' ' ' _ _ ' ' '~ ' ' '' ' ' '' ' . .. . .' ' _ " ., " ' '' ' ' ", . ,. . . _ ' " '_ . ." ,, , , q , ,, . . ., ,, , , ,. , , ,, , ,, , , ,, , _ " _ _ ~ " " " ~ ~ _ . _ , ~ " " " " " ' . _ _ ~ ~

IIJeg" forut setter at AlaneI' 100 000 kr . og hal' Ilendel egen kapita.L".Hvis han i det hele tatt skal fa bygd noe hus , r n a han minst ha 50-100 000 kr , iegenkapital/og det tyder pa at det ikke Ennes sa mangepersorier av typen A i Norge. Dersorn huset hal' kostet 150-200 000kL, vil jeg forsiktig ansl a skattetaksten til minst 100000 kr.~ ogdette skulle gi en beregnet husleie pa 2500 kr , (1 t illegg til dette korrr-mer eventuel1e utgifter til reparasjoner og vedlikehold). Av disse2500 k r , betaler A 60 ' /0 skatt sl ik at han L'h 1500 kr . ekstra i utgiftertil ska tt , Dette belcpet burde utvil sornt veer t med i Iljegllls beregning.Videre kan det hevdes at renten av egenkapitalen burde tas med. Enegenkapital pa 50-100 000 kr. vil etter en rente pa 4,/0 P. a. gi et rente-tap pa 2000-4000 kr , pr. ar. Dette er en alternativkostnad r dvs, eninntekt A gar glipp av fordihan bygger hus. Hva er Iljegll's begrunnelsefor ikke a to.med disse kostnadskpmponentene i sin beregning?I det ellevte aret kornrne r det videre ofte inn eiendomsskatt for A. mendenne betyr sa vidt jeg vet ikke sa_mye som de andre momentene jeghar nevnt.Min hensikt rned denne diskusjonene av Iljegll's innlegg er ikke a mot-bevise hans konklusjon, men a oppfordre til litt mer kritisk holdningtil beregninger SOIDskal vise folks levevik.ar . Skal slike beregningerha noe for seg.be r de veere sa godt funderte at de ikke pa grunn avuteiatelser uten videre kan a.vvises av relativt velorienterte lesere ,Et annet forhold ved 0b s el 'vat 0l' ivaI' s orn jeg og tror de fleste2. avdelingsstudenter tar avstand ira, er at en bare tar for segeksamensbesvarelser fra 1.avdeling konor1'lisk avsnitt. En skrerrrrnendehy strykprosent i makro og mikro er ikke noe a rgurncnt for ogsa apresentere oppgaver i neeringskonomi og sosia.lleer e del' strykprosen-tene ikke val' unormalt h0ye. I stedet kunne en brakt i det minste enoppgave fro. 2. avde lirig , f. eks. fro. et av de vaigfrie fag konometri,bedrifts konomi eller internasjonal okonorrri,Jeg tror det er en utbredt oppfatning at 0b s e r vat 0 l' i sin formber veere et fagtidsskrift og ikke et agitasjonsorgan for marxist-leninistene. Valget av emner Ia i siste nurrirner innenfor den r-arn.rnejeg rnerier 0b s e l'vat 0l' ber ha , men behandlingen av emnene val'i likhet rned vitsetegningene vel agitatorisk etter min smak, Jegtror mange studenter hal' vanskelig for a kjenne igjen den virkelig-hetsbeskrivelse 0b s e l ' vat 0 r na presenterer fra sin egen 0PP-levelse av virkeligheten. Derimot kjenner nok de fleste beskrivelsenigjenfra organer somKlassekampen, Felles Kamp, Inte-essekamp ITl.f1.

43


24/35

Observator 2/72

s r til FidjestelLa meg bare sidett . nl dni .0> _' e InHe nlrrgsvis' In ti bvator s Leser s, e t- inte res s, t' d' t _.' .: gen_lng e1'. edr e enn at Obser-slik FidJ'es''''ls lelr I d: kVlbtarc?pp, s2erhg, nih innleggene,k ')u , .iov e "a. esta.r- av 1'0 tr k ti 1 '",onkrete forslag. VU " "ns IU 'IV .zrltlkK ogFor det for s te (og dette er. noen svakheter ved artikkelen I.tnner f,or bladets original bie lever(til'val' at det oppstod en akutt ssorn va.r lovt OSS.a vse re

e.

burdo vcertnled-i

oyvind horverak

44

Ob s e r v ato r 2

Sorn nevnt i forrige rrurrirn er vi.l vi to. for os s l.nnsoppgjret ihv er tnurnrner dette sernester et , Sist tak vi opp hvordari LO-ledelsen hal'forradt den lnnskampende er satt til a lede, og pekte pa at den eriestemuligheten for a kunne en effektiv lnnskamp val' at arbeidernes jzil tok Ledelsen.Idette riurnrn er et vil vi 5e pa lnnsutviklinga iNorge iperioden 1960-69i lys av tall vi f'inner ioffentlig norsk statistikk. Hensikten med ar trk-kelener ikke a benekte e11er prcve a. til.bake.vise at det har funnet steden lnnsstigning idenne per iodcn, Vi vil preve a finne a.rsakene til atdenne Lenris ekriinga er bli t mulig, og se den, i sammenheng rne d en del.interessante cs tor r e.lser.Det lnnsbegrepet vi vil se pa er timelnna til arbeiderei be r gver-kogmdu stri,definert i sarnsvar rn ed rio rsk statistikk. Til sIutt iartikkelenvil vi se pa. et a.nnet Ierinsbegrep. den disponible realinntekta, dvs. detarbeideren hal' igjen ette r at skatt og avgift til folketrygda er trukketfra b ruttolerma og eventuelle trygder lagt til.For a fa et bilde av den lnnsutviklinga sorn hal' skjedd iperioden servi pa flgende tabell. Den viser time1nna i industri og bergverk iabsolutte tall og den reelle lnnsstigning i perioden ved hjelp av enindeks sorn viser defl ater t timefortjeneste (1959::100).AI' 1960 1961 1962 1963 19641965 1966 1967 1968 1969 1970Time1nn 6,456,92 7,57 7,96 8,419,179,6510,3911,2212,2813,76

104 109 113 116 116 120 125 129ndeks 134 143 144Vi ser at den gjennomsnittlige bru tto timelanna hal' steget rned 40prosentpoeng eIler litt over 38'10 fro. 1960 til 1970. Men ved siden avdette kan vi lese en rekke inte ressant e ting ut av tab ellen. Fordetfor ste, lnnsoppgjret i 1962 val' det dar ligste som har veer t i heleperioden, idet lnningene bare steg rned 3 prosentpoeng i tariffperioden1962-64, mot ei gjennomsnittlig kning pa 9 prosentpoeng. For de tandre ser vi at fra 1969 til 1970 val' lnnstigninga under 1%. Nar via ttpSt il vet at skattetrykket kte sterkt i denne perioden, forstar vihvern sorn tjente pa "skattereformeni For det tredje se r vi at tirDe-lnna steg sterkt f'ra 1968-69, noe sorn henger sarnrnen rned at~1. juli 1968 ble arbeidstid.a sa t.t ned fra 45 timer.i uka ti142, 5 timeriuka, Ukelnna steg naturligvis ikke pa. langt riee r tilsvarende, og de r rned heller ikke lnnskostnadene for bedriftene. (Senere skal vi s.e atdenne Lorin s ble mer enn kompensert gjennor.o den sterko

45


25/35

Observator 2/72

produktivitetskninga SODl fant sted i sa rn rne periode.)Hva kan sa arsakene VCBre tiI denne lnnsstigninga? Er det sa enkeltSODl at arbeidskjperne har overiatt store deler av sin profitt til arbeid-erne? Naturligvis er det ikke dette s orn e r grunnen.Vi vet fra Marx' konoDliske teori at for arbeideren deler arbeidsdagenseg i to. Den ene delen av arbeidsdagen produserer han for a opprett-h.ol d e seg s je l og sin familie, rrie ns kapitalisten tilegner seg det hanproduserer resten av arbeidsdagen.Pr-obl ern e t SODl reiser seg for kapitalisten 11ar arbeiderne krever hy-ere Lorm, er a kunne innfri dette kravet sa langt SODl rrrul ig uten at hansegen profitt r o r es , Vi vet at dette pr obl ern e t kan han lc se pa to rna te r ,alt etter hvilken strategisk stilling han hal' i rna r k ed et,Den enkleste rna ten vi VCBre a velte lenn sokn in g a direkte over i prisenepa det ferdige produktet, rnen dette avh enpe r av ODl kapitalisten erd orri i .ner ende i rna r-k ed e t , Den andre rnat en er naturligvis a ke arbeid-er n e s produktivitet, slik at kapitalisten far flere va r er a selge enri fe r ,og sa Iedes skaffe penger til a betale arbeiderne hyere lnninger. INorge er det grunn til a tro at det er gjennom. en korrib i.n a s jo n av disseto rnatene at en lnnskning bli gjort rrrulig,Na r vi he1e tida husker pa at arbeideren produserer en del av da zenfor seg sjol , og resten av dagen for kapitalisten, se r vi ogsa fl;ende:ODl ei Ipnnskning blir muliggjort pa de mihene SODl er skissert her,er det alltid kapitalisten s?m tjener rrie s t ,I det tilfellethvor h el e lnns kni nga velte s over pa pris ene, viI tHsyne-latende bade arbeideren og kap ia lis ten tjene ,padette. Men ei prishevingvil SOHl regel sla ut i et hcye r e pr is niva . Id et arbeiderne sorn regelk.ori surn e r e r hele lcrma, mens kapitalistensparer en del, viI kapital-isten helt sikkert tjene pa ei prisheving, rn e ns a r beider en e r avhengigav at Lerma stiger s tc rk er e enn pr isn iva e t ,Men det e r ikke dette tilfellet SOTYle r rn e s t aktuelt. De fleste lnns-kninger gjres mulig fordi produktiviteten kes. Naskyldes ei knigav produktiviteten to ting. Det ene e r r'ne r rn od e r ne produksjonsutstyr,de t andre er ei ha r d e r e fysisk og psykisk utbytting av arbeiderne. ODlvi sorn e t mal for produktiviteten i ei neer ing betraktet bruttoproduktetpro tim.everk, ville vi fa et mal som ka n si oss noe om de Dr;duktivi-.te t.se ndr ingc r vs orn skyldes begge de to produksjonsfaktorel{e arbeidogkapital. For a fa et Yl"lal for hvor rrrye arbeidskraftas produktivitet ha rendret seg,kan en se pa stor r els en av nettoproduktet Pl'. timeverk.Vi regner al tsa SODl ornir ea.l.kapi.tal on ti Io r e r produktet en verdi lkkapitalslitet. Siden avskrivningsreglene iNorge er s v-e r t gunstige settfra kapitalens svn spunk t , fa.i l e r iallfall ikke de tte rn al e t uheldig ut forkapitalen.

46

2

Vi vilna se hvordan den fysiske og psykiske 1'1tbyttinga av arbeid-eren ibergverk og industri hal' e nd r-et seg i per iod e n 1961~69. Sommal bruker vi en indeks for nettoproduktet i 1961-priser Pl'. tin eve r k ,

61 62 643 65 66 67 68 69Produktivitet: 100103,3108116123,4127,3133,2142,7155

Av tabellen se r vi at kninga iproduktiviteten hal' steget ra s kt ,raskere enn lnnsutvik1inga. Det rne s t grelle ek s ern pl.et e r i tidsroDl-rne t 1962-64 hvo r Lorirra steg 2,5'/0, rnen s produktiviteten elcte rn ed om-lag 12'/0. Ved at arbeiderne arbeidet 12,/0 hardere, fikk de bare ei1nn8 pkning pa 2, 5% .La oss et lite eyeb.likk sepa flgene avproduktivitetsutviklinga f r a enlitt annen synsvinkel. Den tid a r b eiderne rna jobbe for a reprodusereseg s jcl , av ta r etterhvert som produsert rYi~ngde pro tidsenhet ker.Produktivitetskninger, fr arnk.orrrrn e t ved rasJonalisering, nye tek-nologiske pr o s e s e s s er , a.u torn a s jon 06V., pagar kontinuerlig og f o ro rtil at den ndvendige (dvs , ndvendig for atarbeideren skal kunne re-produsere seg s je l og sin farnilie) a r be i d s t.id stadig r e du s e r e s , Narden faktiske eller tota le arbeidstida ikke reduseres .i sa.rnrn e grad, ty-del' dette p,l 1) .at den. tida a.rbe ider ne for a rb eidak jep er-en ro g deuproduktive, ker, og at arbeiderne bestemmerarbeids'dagenslengde.John Stuart Mill sie r isibok "Principles of Political EcohoDlY": "Deter et spe r srn dl ODl alle rrieka.ni sk e oppfi nne.l s er sorrrHi ttiI er gjort, hal'lettet dagens rn eve for noe menneskeligvesen." Det e r ikkebare grunntil a stille et sprsmal ved dette, men mankan trygt sebortfra at dette

tilfelle for arbeiderne, idet hensikten bak anskaffelsen avo rn a.s ki n e r ia.ldr ihal' veer t a lette "dagens Dlye for noe menneskelig vesen", ogspe siel t ikke for arbeiderne. Maskineriet skal ke arbeidets pr oduk.-tivitet, gjre varene billigere, og forkorte den del av arbeidsdagen SODle r ndvendig for arbeideren og forlenge den del av arbeidsdagen s orn hanuten vederlag gil' til kapitalisten.Men.la oss ga tilbake til dagens nor sk e virkelighet,og be l.y s e den veden annen ste r r e ls e SODl hjelper oss til a for s t.a lnnsutviklinga for ar-beiderne pa en r ik tige r c rn at.e . Vi innfo re r na en s ter r el s e vi kan kal-le "utbyttingsraten" av a r be id e rne, dvs. forholdet rrre Llorn nettoproduk-tet (detproduktet arbeiderne ska per ) rn inu s den totale sum som utbeta-

i l cnn til arbeiderne d iv id e r t pa denne surrirn en , For perioden 1960~hal' vi dis se tallene:

19601,5

61 62 631,4 1,3 1,3

65 661,4 1, 3

641,4

671, 3

681,4 691,5a ten

47


26/35

Vi ser al ts a at "utbyttings ra t en " er tilnaerrnet konstant id " " _', _'en e e r ubet d Li D ' nee ~vlngnlno_ib 'd~ ~ Ie 16ge. en sarri rno andel av nettoproduktet tilfaller aIt s ,~oa r ei erne 1 9 9 ~o -' 1960 0 c s c x!, __ ',,'" In 1 rri noen s tu s s o r over at dette e r t il f e l ,Le s tc en produktlvlteten hal' vokst s te r k c r e enn l en na k de t e1nat ]' , ,_ 'r, - --p - , ,ornmer c tt.e, ~r_lgvls av at I~e1'e ar b e id e r s er sysselsatt i bergverk 0 industri i1;6. , enn I 1960 , 1: < or hver enke l t a r b e ide r betyr de tt e at d:n tida hana r beid er for kapltahsten og de upr odukriv, hal' n


27/35


28/35

Observator 2

Begrepet populisrne er rried ett kti 1 S. ' ~.. a oue t , , aerlig e tter at eigrupDesorn kalLe r seg "urnt g ra s" har besluttet a s t ille til valg iDN


29/35

Observator 2/72

~et er ~n kjent sak at det e r mangel pa r e oioria l ba1anse dvs balI bos e tt in g 0 k . k kti . , . anse. ~ - g ._ono~lS a tivitet mellom landsdeler og regioner, iN~r_ge 1dag. Bel01kmng~n?g den konorniske aktivitet konsentrerestett s tede r og bye r , scerhg I sentrale s tr o k av \2lstlandet, med Oslo-omradet sorn det desiderte sent.rurri,

denne utje vn -

irnid.lel" 'tid en rekk e avvik f-..,.~:! .- ' . V :::t { en Ideelle rnodell.de t ikll: fin.ner steel en au.to:rnatiskopps tar uHkheter. Sae]'er ekster.ne fordeler

Me n eko:nol'1:1_ien haddeulikb.etexle bare veertville VB2]:" den sa~


30/35

Observator 2/72

populism ensekonomis eDenne artikkelserien som be sta r av tre deler pr viet de konomir:kesynspunktene til populistene slik de Kommer til uttrykk iIitt er a-turen (Br-ox, Sset r a , PAG iBergen). Vi viI underske bade grunnlagetdvs, metoden og en del sentrale konklusjoner idisse konomiskesynspunktene. Dette betyr ikke at konomien skilles pa abstrakt visf'ra den politiske linje til populistene. Bare en vitenskapelig ekonorrriskanalyse og dermed klasseanalyse k an sikre enpolitisk bevegelse ensikker basis en riktig politisk strategi og takt ikk , Dett e er var-tmarxist-leninistiske utgangspunkt, Populi stene vi l formelt vser-eenige med oss idette. Nar de trekker sine politiske konldusjoner sagjr de det utf'r-a en underskelse av de materielle forholda. Dei: bl ir-derfor- viktig a etterspore forskjellen melJ.om. den marxistiske og denpopulistiske konomiske teor-ien. Dei: flgende ariel' seg derfor langtpa vei som en sammenligning av disse to teor iene pa en del punkter.Vi kan ta utgangspunkt ihva popuIistene sjl sier om sitt forhold tilmarxismen og dermed til en materialistisk historieoppfatning. ForSset r a e r marxismen 11 ein vitskapeleg mate a sja samfunnet pa"', OgVl.dere: "Mar'xi srnen er ein k r-it isk metode, og innafor samfunnsana-lysen er han aIle andre metodar over Iegen". (Populismen i nor sksosialisme, s,72). Detle hres jo lovende ut , Slike utsagn finner viogsa hos en rekke andre populister - og vel og merke i de seinereara da marxismen er blitt mote ivisse radikaJe k r ets ar-, I 1965.dapopulisten attar Brox skreiv si bok om. Nord'~Norge. val' cletikke sapopulser-t a hylle Mar-x, Vi. leter de rf'or forgjeves etter positive or-dom rnarxi.smen .i "Eva skjer iNord-Norge?" IVIenS


31/35

Observator 2/72

tisk forst and.Den politiske konomi er ikke en naturvitenskap der forskerne erenige .ornde Objektiv~ fakta, men uenige om hvilke moralske retnings-linjer sorn skal brukes. Populistene har faU det for seg at vitenskap(Leks.politisk konomil er en ting, og politikk og moral noe hei.ltannet. I marxismen er det jo nettopp motsatt: Den politiske linja gil'seg ut fra en vitenskapelig analyse, altsa er det meningslst a sk[lledet beskrivende fradet vurderende.Vi viI ga1itt videre, Mens populi stene reduser~r konomi tilstudietav naturfqrhold (samt fordelinga av "ressursene"), sa er marxismensPoUtioskekor;orniJnteress


32/35

alt0m en pr-oses s ogmen er en ==~~:=:='"for

For a SUn1.XneTe opp setterseg ikke sorn oppgav esamfunn, til . ' andre samfunnsfor-me r. For dern er deta f'inrie ut hvor-dan ressursene best kan anvendes. Dette muliggjresved at de foretar et "valg" etter en eller annen "ver-dipr ior-it er-ing",Populistene for-tar ikke en vitenskapelig analyse av vaxt konomiskesy st ern, de beveger seg bare "overflata" av s arnfunn et , og r e su l-tat et av en slik analyse blir at innskrenker seg til a moralisereover det.Sjl om populistene sier de vil forta en mar-xistisk analyse, strekkerdessverre ikke viljen ti, Dessuten skor-t e r det OgS2. pa for-st aal sen avviktige deler av den mar-xist iske t eor-ien, og scerlig da Mar-x.' ve rdr-lrer-e, Sce1'lig kommer de ut a nar de sier at mar-xi srnen legiti-merer produksjon av "BosiaH seppe l", lVIarxismen er en vit ensk ap-elig analyse, ~gitimerer ikke noe som he l st. Marx hensikt vara avdekke, ikke a legitimere.Ogsa forstaelsen av at arbeid er det eneste 130mskaper verdi, hal'ga.tt populistene hus f'or-bi, For dem hal' en ting verdi bare det finslite nok av den.I denne artikkelen er det pekt pa noen svakheter ved det teoretiskegrunnlaget til populismen .. I den neste artikkelen vil utfylle dennekr-it ikk en.. sa:::rIig vil vi. ta opp hvordan populi stene oppfatter kapital-begr epet. Den siste artikkelen vil besta. av kr-it.ikk av popul ist eriepa konkrete punkter, belyst ,

Samfunnets rikdommer skapes av a r b eid e r n e ,b e n d e n e og de a r b e id n d e intel1ektuelle. Hvisd eta I' s k j e b n e n i sine e g n e hen del', f 1g e re nmar xis tis k- Ie ni nis tis k 1in j e a gin n t a l' en ak t ivholdning i lsningen av problemene i stedet fora u n n gad em, fin s d e t in ge n v an s k eli gh e t e rverden en ikke kan overvinne.

Mao Tse-tung

58

Observator Z

t.idlige r e anl edrringe r hal' vi br ukt spal tepl.as s.i 0 b se Y.'l,a tortil presentere vart uvekslings tiLbud, Etter denmf?rrnasJon,s- .kampanje med flygebladel', stands ogplakatel' sorri v~hal' .drevet 1den s t.iden, a.nta r vi imidler tid at det skulle ha gatt opp for defleste av studentene at et slikt tilbud foreligger. Denne karrrpa nje nhadde til hensikt a stirn.uler e flereuv sos. k. studentene til ;')..okeet praktik.antopphold. Vi:b:t institutt er det eneste av ~e laerestede.neilandet hvor det drives AIESEC-a.rbeid, om. hal' svikteride sekrring ,Deter sa.ledesun gcn gnmn til a legge pa at den sittende AI.E;SEC-komite hal' lagt spesi ell vekt pa a kartlegge a.:rsakene til dette og hva11i kunne gjre for a s tirrruler e inte r essen.

iAIESEC jevnt over hele aret, rned a opprettholdeog internasjonale , skaffe praktikantjobber ibedr ift.er , ta imot og sokna.der student er , sor geav jobber og studenter sarn.t a forber ede og a.vvik.le etfor utenlandske prak.tikarrter iOslo. For de flestes orn ikke eller hal' vrert rried ikorni.e ena arbe id, {ortonerseg sorn en anonyr:n SOlTIbare inoenSQ5knadsfristen Icbruar dukk.er n.ed fr a

, J . " .r,'"",,' co et a s j e -.Det s k u t l e v e e r eat AIESEC-kmniteene seIv a.Ldihar nsket ~ skape_ Likevel fler vi at det eksister er et slags konlr.nunik-gap. Fa lengre s iktIcan dette rnotvi kes ved at e.nfO:'skeraflere av studentene ornkr ing AIESEC sorn orgarn sas jon g.jermornstudiea ret , ved at en ar rarigcrer inform.asjonsmter, sern iriar erSom en frste spede begynnelse pa en slik linje for seke r vi i var-a_ar r angere et to-dagers seminal' .over problen:tstillinger

til bedriftel's maJsett inger og planlegging .. Det kan ie nevnes at AIESEC-kOIYliteer i fler e land kjrer til-ganske ambis ise seminarprogram.lTIer, bI: a.. rned paneldi~kusjonsorn industiens Ioruren sninger , .bed.rif'tledel s en s stil.Ii.ngog

sarnfunne t, ITt. Ill.det na enri matte forholde peg rned komrnunikasjons gapAIESEC-komite og s.os k. -studenter, s.a hal' detda.Lle falllike mange soker e sorri ifjor. Irite r e s sant e r det at

1/3 av de ial t 19 sokere nsker enpraktikantjobb.i et sosia.lis tiskI det dette gar i trykken, pa_gar.utvekslingskongressen iVest-og forhaperrtlig k.larer yare representanter del' a skaffe gode-tildern sorn hal' sokt .

59


33/35

Observator 2/72

VAREVERDIEN i , SUIJEKTIVE L L E R

N

men forog derm ed kteet marked frst s ene r e et gener e ltdet hele tatt , En vr irrrrne1av uavhengigesin spe atal itet mtesp& markedet. Produkt-mot hverandre.aetteil 11k hver andr e d besterrat.e propor-, for a gil over idet private kons um , Transaksjonennvor y enhe~er av yare b utveks Ies mot x enheter av yare a,er f'e r stog f'r erns t kJer:-netegnet ved at to forsk~lige br'uks gjen stande r ibvtte t aette a .~:!hverandre. (dersorn bruksgjenstandene val' identiske ,vine bytte t bare veer e et torn t spill, og rniste sin rnening). Ved a60

bet r ak.te det totale forbruk.etheIl.er ikke det rnarginaleden fallende marba r he t og avPrisbestemrnelsen fo rutsrioe kvalitativt Likt , et pr ineipprnar ginalis tiskc som isin

radu sere s til noefelles,st ikk rnotsatt e av detgar ut f r a ulikheter,

I stedet for a fora.nkre sosialkonomien i psykol.ogienybl ir de.t namulig a gi en objektiv teor ifor verdidannelsen. Den er motsigelses-full for divirkeligheten selv er det , I bytteforholdet settes en bestemtmengde av en va r esor t lik en gitt mengde av en annen va.r esor-t. Noeer ba.de likt og ulikt noeannet, Abstraherer vi fra bruksve rdi erie sforskjellighet ser vi at varene bare kan veere like for s.avidt sorn debegge e r ~dukter av menneskelig arbeid! og ikke menneskelig a.rbeidien spesiell form sam f. eks , jordbruk, snekkerarbeid, sveising etc.,men menneskelig arbeid rett og sLett , abstrakt menneskelig arbeid. ,va r e r , den kva.l itct sorn al.l.e k.ari r eduser es til,er alt saav a veer e "strknet"menneskelig arbeid, absrakt

Nar denne fellesbasis frst er funrie t, gis densorn va r erie byttes rriot hver a.ndr e i av seg seIv , Sa.rnrnemenneskelig arbeidbyttes rnot sarrirne kvantum Inenneskelig arb eid.

males i tid. Den ar be id st ida sorn ska.l til for a produsere etkvanturn av en gitt yare, er selv sagt a\rhengig av produksjons-I produs cnt eries dyktighet og arbeidsintensiteten. lVIenbe-

vi sarnfunne t innenfor et becterrrtj kor tere tidsrorn vil al.leste rr elsene veer e gjennomsnittlig be s temt, og flgelig hal' viobjektivt mal foryareverdien e.

er ikkede t frst produseres et gitt kvanturn sorn sa pa rnarkedet farsin verdi sorn om produksjonen harmed tekrrikk a gjre, ogmed ck onorni,Som enhver a.nn en yare er ogsa gullet etDet far funksjon sorn vcr drrnal fordi al.le andre var er settesDet blir den alrnene ekvivalent. 1 kg gull hal' sarrrrne verdi

10 torin jern utelukkende fordi de fordrex sarnrn e mengde arbeidSlik ser vi at utviklingen av pen.gekOnOD'lien flgerav va.rebvtt et som griper orri seg, I stedet for a be-en var es bytteverdi i r-elasjo n til alle andre var er og de r ett.ersa.rnrne operasjonen for de rester ende varerie, uttrvkker enbytteverdi ved at den sett es lik en bestemt varesort SOElsorn almen ekvivalent. En vares pris e r den pr opor s jongitt kvanturn av varen byttes ut mot et bestemt kvarrturn avEkvi va.lentvaren sorn er pengevaren, er ogsa et pro~ar bc id, I det s a rrifurin s r n e s lik det lcvanturri. side 41,

61


34/35

bok IdmIys sial"k

Ei bok s orn det e r all grunn til a lese, e r Trond .Tohann ess e.ns "Skelyspa s.o si .Lok.o.no.rn ien, utgitt pa forlaget NY DAG i se r ien Elan Studie Plus,Boka utgjr d et frste virkelig grundige fo rs ok e t [la, gjennom en rn a r x -is tis k analyse, a pavise begrensningene ved den b or rlige konornieIlrepresentert ved bl . a. Knut Wicksell, Ra gna r Fr is Trygve Haa.ve lmoog Leif Johansen. Saerlig anbefales denne boka for sosialkonomistu-den te r , idet den 2vs l ere.r det inntrykk en lett kan fa av at den teo r ienvi Ieer er e r en objektiv sannhet, uavhengig av den kapitalistiske s a.rnfurin s>fo r rn ,Utga~.gspunktet for En s l ik analyse d e fin.e r e r T ~ J. ihovedsak s orn !IDete r val' at det karakteristiske tr e kk ved rr.od e r ne s o sial.olcon orn iikke sa rnye ligger idet Iak turn at den unnlater a bef atte seg med ulikesp e r s r n a.l SQTn i og for seg er av s to r vik tighe t , - en sl ik holdning skullel ikeve l bl i en politisk urnu Ligh e t - rn e n at det kritikkverdige frst opp-tr e r idet sosil ckonorni en faktisk tar spo r sm dl.ene opp til vurdering."Den er a It s d fo r rn a l for k.unn alca p , rrie n det s orn rn a n i og gjennorn denfar k.je nrrs k a.p til, e r ikke selve den kapitalistiske produksjonsordningen,rnen den ideologien SOlYl ornfa.tt e r denherskende klassen," (Georg Lu-cacs) En kr itikk av borgerlig sosia.lck onorri ima derior i f e r s te r ekk ebefatte seg med den rnat en p r o bl e rn e n e behandles pa, betingelsene fordenne framgangSl'll.aten.1Ut f r a dette angrep"punktet bygger T. J. 0PP bok a., sorn ihovedsak fal-ler i tre del e r . Den irste gil' en innfring in oe n av rn a r xismen s 6en-trale begreper, s orn br-uk.cs iden andre delen av boka hv o r for fa tt e re nangriper va r c "borger1igkonomiske koryfeer" konkr e te punkt e r .Den siste del en er en idehistorisk analyse, hv o r det gies en s veer t kort-fattet fr a m s ti lin g av de konomiske teoriene axztv ikl ing f r a de t 17. a1'-hund r e og fr arn til idag.Hove dvekt.en iden. fyjrste del en legges den rr.a te ria.l iat isk e historie-

og Marx /E ve r d ileer-e . Det vi for e a.l tfor a grundigd.i s s e t e r n a e n e i e n k o r t b o k a r r m e . I d e l s e , rrie n j e g k o r t n e v n .e

Den 1 ' 1 '1 " ' .t e 1 ' i a listi k e stiller to krav til en viten,ska-rn et.ode , En kan ik.ke vu rd e r e den

rnaten ut fra dens bevissth et ern e jons-rn a teriel l e ba sis: og d crig jermorn

2. I\L:ll" s tude r e rdet veseD_tlige ira de t uvese:n_t~h istor ie , el l e r r ett e r e

sarnfunn arn es siger

IJe:a rnat.c r ia.lis tiske"Til k r itikk av den

er surnrn er t OIJP av lvla:rx

Det e r ikkoc; r.:Cler;.neskenesbevis~"thet Born bc~3ti~;~trnYieI;der es '~:il'I:7,jreL5e) rrien det e r oro-ve ndt dere s t i.Ivse r el ee B07LTt b8L3.tern_:c0.,er

ju-ciendoI"11Sforh.o:Ld S(/T/l. de hittil

\T::~11e 'V ,9:2:Ct ()"C,/eTf.l ;2i


35/35

C)b,servato:r Z

har sterk tilknytning til v e r dida.nrre Ls en , og he vde r at det e r I).0,ye sanl_r n e L l o r n e n v a r e s v e r d i o g d e n s g r e n s e n y t t e . F o r a t e n v a r e

ska l ha no en grens , det irrrid.l er tid veer e pa val' en,sier Wicks el l . Dette er nok iog for seg r ikt ig , men hv o r d ari be s terrr-rn e r grensenytten en v a re s bytteverdi? Det er klart at g1'ensen

Observator nr.2 1972

Documents

Transcript of Observator nr.2 1972