NYE RETNINGSLINJER FOR SVANGERSKAPSDIABETES nr 1_2018_lab.pdf · 18 19 FRA LABEN FRA LABEN HVILKE...
1
19 18 FRA LABEN FRA LABEN HVILKE VERDIER VISER SVANGERSKAPSDIABETES OG DIABETES SVANGERSKAPSDIABETES: Fastende blodglukose: ≥ 5,3 mmol/l til og med 6,9 mmol/l eller 2-timers verdi: ≥ 9,0 mmol/l til og med 11,0 mmol/l DIABETES : Fastende blodglukose: ≥ 7,0 mmol/l eller 2-timers verdi: ≥ 11,1 mmol/l Svangerskapsdiabetes er ofte bare en del av en mer kompleks tilstand der flere år med uheldig livsstil, fedme, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet inngår. Diabetes, svangerskapsdiabetes og fedme hos gravide gir økt risiko for å overføre diabetes og fedme til neste generasjon. Barnets fremtidige helse påvirkes ikke bare av genene, men også av det metabolske miljøet som fosteret eksponeres for i mors liv. I 2017 kom det nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Målet er å sikre den gravide kvinnen god svangerskapsomsorg. Av Heidi Hansen, bioingeniør/ Laboratoriekonsulent Noklus Buskerud Helsesekretæren treffer den gravide kvinnen flere ganger i løpet av svanger- skapet. Husk å bruke mulighetene til å gi informasjon om fysisk aktivitet og sunt kosthold i tillegg til laboratorieundersø- kelsene. Dersom man er usikker på noe, enten prøver som tas eller vurdering av den gravide, bør det være lav terskel for å ta kontakt for å rådføre seg med spesia- listhelsetjenesten. HVA ER SVANGERSKAPSDIABETES? Svangerskapsdiabetes har tidligere vært definert som hyperglykemi som oppstår eller diagnostiseres under svangerskapet, og ble ansett som en sykdom relatert til graviditeten. I dag anses svangerskaps- diabetes ikke primært som en sykdom, men heller som en tilstand som oppstår i svangerskapet. Tilstanden skyldes vanligvis en kom- binasjon av insulinresistens og redusert evne til økt insulinproduksjon. Den fysiologiske økningen i insulinresistens starter hos alle gravide i andre trimester. I siste halvdel av svangerskapet er insu- linresistensen 40-60 % høyere enn ut- gangsverdien hos alle gravide på grunn av virkninger av hormoner fra placenta. Det antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok nærings- stoffer også i situasjoner med mangelfullt næringsinntak hos mor. Overvektige kvinner vil ha økt insu- linresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresisten- sen varierer også mellom etniske grup- per. Kvinner som ikke kan øke insulinut- skillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes. Det er kjent at både diabetes og svangerskapsdiabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn. I senere tid er det også blitt klart at risikoen ved fedme kan være like stor. Data fra Medisinsk fødselsregister (2014) viser at på landsbasis hadde ca 1 av 3 gravide overvekt eller fedme ved svangerskapets begynnelse. Kombinasjo- nen av fedme og svangerskapsdiabetes mer enn dobler risikoen for svanger- skaps- og fødselskomplikasjoner enn om den gravide bare har en av tilstandene. Både fedme og diabetes er selvstendige risikofaktorer for høy fødselsvekt og svangerskapsforgiſtning, og effekten ved å ha begge faktorene er additiv (Catalano P, 2012). Fra 2000 til 2014 har det vært mer enn en firedobling av svangerskapsdiabetes i Norge. Økning i forekomsten av svan- gerskapsdiabetes er sannsynlig en følge av livsstilsendringer de siste årene hvor flere er blitt overvektige. Forekomsten av svangerskapsdiabetes i Norge er omtrent 10 % etter de nye grensene fra WHO, i enkelte etniske grupper er det 20% svangerskapsdiabetes. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har 7 ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet enn kvinner som har vært gravide uten å få svangerskapsdiabe- tes (Bellamy L, 2009). FØRSTE TRIMESTER Det anbefales å måle HbA1c inntil uke 16 hos følgende grupper fordi de har for- høyet risiko for å ha uoppdaget diabetes/ glukoseintoleranse eller for å utvikle tidlig svangerskapsdiabetes. • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa, spesielt Asia og Afrika. • Høy BMI: BMI >30 kg/m2 • Alle med førstegradsslektning med diabetes og/eller der den gravide har fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand. • For flergangsfødende med tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjo- ner. Tolking av resultatene HbA1c ≥ 6,5 % indikerer at kvinnen har diabetes og hun må henvises til oppføl- ging ved svangerskapspoliklinikk. HbA1c 5,9 – 6,5 % er verdier som indikerer høy risiko for svangerskapsdia- betes. Kvinnene henvises til oppfølging, livss- tilsråd og opplæring i egenmålinger av blodsukker ved svangerskapspoliklinikk, men henvises tilbake til primærhelse- tjenesten hvis tilfredsstillende blodsuk- kernivå oppnås (fastende < 5,3 og < 6,7 mmol/l to timer etter måltid). For dem som fortsetter med egenmålinger i primærhelsetjenesten er glukosebelast- ning ved 24-28 uker ikke nødvendig. De som ikke har fortsatt med egenmålinger bør ta glukosebelastning ved 24-28 uker, eventuelt gjenoppta egenmålingene. HbA1c < 5,9 %. Ta glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28 hvis kriteriene under er til stede. HbA1c er uegnet til bruk på gravide etter uke 16, det er flere årsaker til det, blant annet økt blodvolum og endret Hb- konsentrasjon. ANDRE OG TREDJE TRIMESTER Det anbefales å gjøre glukosebelastning mellom svangerskapsuke 24-28. For kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 foreslås det å gjøre glukose- belastning og ikke HbA1c. • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa, spesielt Asia og Afrika. • BMI >25 kg/m² før kvinnen ble gravid. • Alder: >25 år og førstegangsfødende. >40 år for flergangsfødende uten andre risikofaktorer, f. eks. uten tidligere svangerskapsdiabetes eller fedme. • Alle med førstegradsslektninger med diabetes og/eller der den gravide har fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand. • For flergangsfødende: Gravide med tidligere svangerskaps- og fødselskom- plikasjoner. Glukosebelastning og hvordan man skal gå frem vil bli nøye omtalt i neste ut- gave av «Helsesekretæren» siden dette er en viktig laboratorieundersøkelse innen svangerskapsdiabetes. Følg Noklus’ anbe- falinger for gjennomføring av prosedyren og prøvehåndtering. Det har kommet en pasientveileder for glukosebelastning som finnes på «Min side» på Noklus.no. Kvinner med påvist diabetes skal ikke ta glukosebelastning og glukosebelast- ning utsettes dersom: – kvinnen har fått steroider siste 2 uker – kvinnen har feber over 38C 0 – kvinnen har akutt sykdom eller syk- domsfølelse. Kvinner som er fedmeopererte (ven- trikkel/tarm): Glukosebelastningen er usikker. Det foreslås at kvinnen lærer å måle blodglukose før og etter måltider (2 timer). Kvinner som får påvist svært høye verdier ved glukosebelastning, (fastende > 7,5 mmol/l, 2-timers verdi > 14 mmol/l , event. HbA1c > 8 %) skal vurderes av lege samme dag. Ved kostregulert svangerskapsdiabetes må den gravide regne med å måle blod- glukose 4 ganger pr døgn. VED UKE 36 Ved uke 36 skal alle gravide med svan- gerskapsdiabetes vurderes ved svanger- skapspoliklinikken. ETTER FØDSELEN Ved svangerskapsdiabetes normalise- res vanligvis blodglukoseverdiene etter svangerskapet. Men det foreslås at HbA1c måles ca. 4 mnd. etter fødselen og deret- ter HbA1c en gang i året. Helsedirektoratet mener det er nød- vendig å heve kompetanse hos helseper- sonell slik at praksis blir i tråd med da- gens kunnskap om svangerskapsomsorg. Faglige retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende, men er styrende for de valg som tas. Ved å følge oppdaterte retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom fagpersonell velger løsninger som avviker fra de faglige retningslinje- ne, bør dette dokumentere med begrun- nelser for hvorfor man valgte å gjøre det på en annen måte. Referanser: Nasjonale faglig retningslinje for Svangerskapsdiabetes, Helsedirektoratet 2017: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ svangerskapsdiabetes http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk- gynekologisk-forening NYE RETNINGSLINJER FOR SVANGERSKAPSDIABETES I dag anses svangerskapsdiabetes ikke primært som en sykdom, men heller som en tilstand som oppstår i svangerskapet. Barnets fremtidige helse påvirkes ikke bare av genene, men også av det metabolske miljøet som fosteret ekspnetes for i mors liv.
Transcript of NYE RETNINGSLINJER FOR SVANGERSKAPSDIABETES nr 1_2018_lab.pdf · 18 19 FRA LABEN FRA LABEN HVILKE...
1918
FRA LABEN FRA LABEN
HVILKE VERDIER VISER SVANGERSKAPSDIABETES OG DIABETESSVANGERSKAPSDIABETES: Fastende blodglukose: ≥ 5,3 mmol/l til og med 6,9 mmol/l eller 2-timers verdi: ≥ 9,0 mmol/l til og med 11,0 mmol/lDIABETES : Fastende blodglukose: ≥ 7,0 mmol/l eller 2-timers verdi: ≥ 11,1 mmol/lSvangerskapsdiabetes er ofte bare en del av en mer kompleks tilstand der flere år med uheldig livsstil, fedme, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet inngår. Diabetes, svangerskapsdiabetes og fedme hos gravide gir økt risiko for å overføre diabetes og fedme til neste generasjon. Barnets fremtidige helse påvirkes ikke bare av genene, men også av det metabolske miljøet som fosteret eksponeres for i mors liv.
I 2017 kom det nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Målet er å sikre den gravide kvinnen god svangerskapsomsorg. Av Heidi Hansen, bioingeniør/ Laboratoriekonsulent Noklus Buskerud
Helsesekretæren treffer den gravide kvinnen flere ganger i løpet av svanger-skapet. Husk å bruke mulighetene til å gi informasjon om fysisk aktivitet og sunt kosthold i tillegg til laboratorieundersø-kelsene. Dersom man er usikker på noe, enten prøver som tas eller vurdering av den gravide, bør det være lav terskel for å ta kontakt for å rådføre seg med spesia-listhelsetjenesten.
HVA ER SVANGERSKAPSDIABETES?Svangerskapsdiabetes har tidligere vært definert som hyperglykemi som oppstår eller diagnostiseres under svangerskapet,
og ble ansett som en sykdom relatert til graviditeten. I dag anses svangerskaps-diabetes ikke primært som en sykdom, men heller som en tilstand som oppstår i svangerskapet.
Tilstanden skyldes vanligvis en kom-binasjon av insulinresistens og redusert evne til økt insulinproduksjon. Den fysiologiske økningen i insulinresistens starter hos alle gravide i andre trimester. I siste halvdel av svangerskapet er insu-linresistensen 40-60 % høyere enn ut-gangsverdien hos alle gravide på grunn
av virkninger av hormoner fra placenta. Det antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok nærings-stoffer også i situasjoner med mangelfullt næringsinntak hos mor.
Overvektige kvinner vil ha økt insu-linresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresisten-sen varierer også mellom etniske grup-per. Kvinner som ikke kan øke insulinut-skillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes.
Det er kjent at både diabetes og svangerskapsdiabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn. I senere tid er det også blitt klart at risikoen ved fedme kan være like stor.
Data fra Medisinsk fødselsregister (2014) viser at på landsbasis hadde ca 1 av 3 gravide overvekt eller fedme ved svangerskapets begynnelse. Kombinasjo-nen av fedme og svangerskapsdiabetes mer enn dobler risikoen for svanger-skaps- og fødselskomplikasjoner enn om den gravide bare har en av tilstandene.
Både fedme og diabetes er selvstendige risikofaktorer for høy fødselsvekt og svangerskapsforgiftning, og effekten ved å ha begge faktorene er additiv (Catalano P, 2012).
Fra 2000 til 2014 har det vært mer enn en firedobling av svangerskapsdiabetes i Norge. Økning i forekomsten av svan-gerskapsdiabetes er sannsynlig en følge av livsstilsendringer de siste årene hvor flere er blitt overvektige. Forekomsten av svangerskapsdiabetes i Norge er omtrent 10 % etter de nye grensene fra WHO, i enkelte etniske grupper er det 20% svangerskapsdiabetes. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har 7 ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet enn kvinner som har vært gravide uten å få svangerskapsdiabe-tes (Bellamy L, 2009).
FØRSTE TRIMESTER Det anbefales å måle HbA1c inntil uke 16 hos følgende grupper fordi de har for-høyet risiko for å ha uoppdaget diabetes/glukoseintoleranse eller for å utvikle tidlig svangerskapsdiabetes. • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra
land utenfor Europa, spesielt Asia og Afrika.
• Høy BMI: BMI >30 kg/m2 • Alle med førstegradsslektning med
diabetes og/eller der den gravide har fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand.
• For flergangsfødende med tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjo-ner.
Tolking av resultateneHbA1c ≥ 6,5 % indikerer at kvinnen har diabetes og hun må henvises til oppføl-ging ved svangerskapspoliklinikk.
HbA1c 5,9 – 6,5 % er verdier som indikerer høy risiko for svangerskapsdia-betes. Kvinnene henvises til oppfølging, livss-tilsråd og opplæring i egenmålinger av blodsukker ved svangerskapspoliklinikk, men henvises tilbake til primærhelse-tjenesten hvis tilfredsstillende blodsuk-kernivå oppnås (fastende < 5,3 og < 6,7 mmol/l to timer etter måltid). For dem som fortsetter med egenmålinger i primærhelsetjenesten er glukosebelast-ning ved 24-28 uker ikke nødvendig. De som ikke har fortsatt med egenmålinger bør ta glukosebelastning ved 24-28 uker, eventuelt gjenoppta egenmålingene.
HbA1c < 5,9 %. Ta glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28 hvis kriteriene under er til stede.
HbA1c er uegnet til bruk på gravide etter uke 16, det er flere årsaker til det, blant annet økt blodvolum og endret Hb-konsentrasjon.
ANDRE OG TREDJE TRIMESTERDet anbefales å gjøre glukosebelastning mellom svangerskapsuke 24-28. For
kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 foreslås det å gjøre glukose-belastning og ikke HbA1c. • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra
land utenfor Europa, spesielt Asia og Afrika.
• BMI >25 kg/m² før kvinnen ble gravid.• Alder:
>25 år og førstegangsfødende. >40 år for flergangsfødende uten andre risikofaktorer, f. eks. uten tidligere svangerskapsdiabetes eller fedme.
• Alle med førstegradsslektninger med diabetes og/eller der den gravide har fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand.
• For flergangsfødende: Gravide med tidligere svangerskaps- og fødselskom-plikasjoner.Glukosebelastning og hvordan man
skal gå frem vil bli nøye omtalt i neste ut-gave av «Helsesekretæren» siden dette er en viktig laboratorieundersøkelse innen svangerskapsdiabetes. Følg Noklus’ anbe-falinger for gjennomføring av prosedyren og prøvehåndtering. Det har kommet en pasientveileder for glukosebelastning som finnes på «Min side» på Noklus.no.
Kvinner med påvist diabetes skal ikke ta glukosebelastning og glukosebelast-ning utsettes dersom: – kvinnen har fått steroider siste 2 uker – kvinnen har feber over 38C0 – kvinnen har akutt sykdom eller syk-domsfølelse.
Kvinner som er fedmeopererte (ven-trikkel/tarm): Glukosebelastningen er usikker. Det foreslås at kvinnen lærer å måle blodglukose før og etter måltider (2 timer).
Kvinner som får påvist svært høye verdier ved glukosebelastning, (fastende > 7,5 mmol/l, 2-timers verdi > 14 mmol/l , event. HbA1c > 8 %) skal vurderes av lege samme dag.
Ved kostregulert svangerskapsdiabetes må den gravide regne med å måle blod-glukose 4 ganger pr døgn.
VED UKE 36Ved uke 36 skal alle gravide med svan-gerskapsdiabetes vurderes ved svanger-skapspoliklinikken.
ETTER FØDSELENVed svangerskapsdiabetes normalise-res vanligvis blodglukoseverdiene etter svangerskapet. Men det foreslås at HbA1c måles ca. 4 mnd. etter fødselen og deret-ter HbA1c en gang i året.
Helsedirektoratet mener det er nød-vendig å heve kompetanse hos helseper-sonell slik at praksis blir i tråd med da-gens kunnskap om svangerskapsomsorg. Faglige retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende, men er styrende for de valg som tas. Ved å følge oppdaterte retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom fagpersonell velger løsninger som avviker fra de faglige retningslinje-ne, bør dette dokumentere med begrun-nelser for hvorfor man valgte å gjøre det på en annen måte.
Referanser: Nasjonale faglig retningslinje for Svangerskapsdiabetes, Helsedirektoratet 2017: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabeteshttp://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening
NYE RETNINGSLINJER FOR SVANGERSKAPSDIABETES
I dag anses svangerskapsdiabetes ikke primært som en sykdom, men heller som en tilstand som oppstår i svangerskapet.
Barnets fremtidige helse påvirkes ikke bare av genene, men også av det metabolske miljøet som fosteret ekspnetes for i mors liv.
