FRA HEDNING TIL KRISTEN a"

L. J . DANBOLT

Misjonens oppgave er i g i ti1 hedningene for i opplate deres oyne, s i de kan vende seg fra mmke ti1 lys og fra Satans makt ti1 Gud, forat de kan f i syndenes forlatelse og arvelodd hlant dem som er helliget ved troen p i Jesus Kristus (Ap. Gj. 26, 17 f.). Denne formulering er en gjengivelse av Herrens egne ord ti1 Paulus. Og apostelen tilfoyer at han har viert lydig mot denne ordre og forkynt for hedningene at de skulle omvende seg og komme tilhake ti1 Gud og gjere gjerninger sorn er omvendelsen verdige (v. 20) .

Fra merke ti1 lys, fra Satans makt ti1 Gud, fra synd ti1 til- givelse, fra arvelos ti1 arvelodd, - kort sagt: f ra hedning ti1 krisfen.

Det er ikke meningen her i skildre en psykologisk utvikling fra aprimitiv mentalitetw over nomvendelsens psykologiw fram ti1 liristenlivets struktur blant nyomvendte hedninger. De tomme- tykke boker om disse emnerl har for meg tapt sin interesse, bort- sett fra de prohlemer magien som menneskelig fenomen stiller oss overfor. Det jeg i denne artikkel har stillet meg som oppgave er i forsoke B la Guds ord hjelpe oss ti1 en rett forstielse av hedningen, katekumenen og den kristne.

1. Hedningen er et menneske som enda ikke er nidd av Guds

ord. Han har ikke hmt fottrinnene av dem som forkynner fred, som bmer godt budskap (Es. 52, 7: Rom 10, 15). Vi kan kalle ham mennesket f0r Guds 0rd.l

Hva er Skriftens syn p i det av Guds ord enni uherorte men- neske?

Noen samlet teoretisk utredning om dette emne finner vi selv- sagt ikke. De hellige Guds menn hadde annet B bestille enn B skrive avhandlinger. De forkynte frelsens evangelium. Men nBr vi lytter ti1 deres forkynnelse, f i r vi en r&ke opplysninger om denne sak. Bare av det ene verset av Panlus' tale for kong Agrippa (Ap. gj. 26, 18) kan vi sBledes se at hedningenes eyne er lukket, at de er i mclrke, under Satans makt, i sin synd og uten arvelodd, uten helligelse og uten tro. Og i Efes. 2, hvor apostelen minner de hedningekristne om den store forskjell mel- lom fer og nd, leser vi om hedningene at de er dede i sine over- tredelser og synder, vandrer i synd under denne verdens lep, s t i r under hevdingen over luftens makter, den Bnd som er virk- som i vantroens barn, vandrer i kjods lyst, gjm kjodets og tan- kenes vilje, er av naturen vredens barn osv . . . for bare i nevne det som er sagt i kapitlets tre ferste vers.

I de misjonsforedrag jeg har hart (og holdt) kommer de enlpiriske ting mest fram: den faktiske hedning og det faktiske hedenskap med alt det faele og forferdelige som merkets makt og Satans tyranni trellbinder og nedverdiger menneskeue under. Og dette er riktig nok, ja mangt og meget er verre enn en misjonzr orker i berette. Men det er ikke alt l Leser en oppmerk- somt gjennom den ufmste misjonshistoriew, Apostlenes gjer- ninger, ser en snart at det er noe mere B si om hedningene. Gud uiste meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller went, erklzrer Peter (Ap. Gj. 10, 28). 0 g Paulus taler om at hedningene, i likhet med oss kristne, er Guds z t t (AD Gj. 17, 29) .

Vi vil forsclke B samle det Skriften sier om hedningenes status i tre teser:

For det ferste: Hedningen er et menneske, skapt au Gud, i Guds 6ilde og liknelse, han oppholdes au Gud og star under Guds styrende hand. Han herer med ti1 den familie av ett blod som Gud lot bo over hele jorderike, og som Gud har satt faste tider og grenseskjell for, forat de skulle lete etter Gud, om de dog kunne fele og finne ham, enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss (Ap. Gj. 17, 26 f . ) . Han er, som det ferste men- neske Adam, en levende sjel (1. Kor. 15, 45), og baerer sin stam-

70

fars bilde. Det er i Gud han lever, rerer seg og er' ti1 (Ap. Gj. 17, 28). Tross alle Satans forstyrrelser, styrer Gud folkenes skjebne, idet han bierer over med vankundighetens tider (Ap. Gj. 17, 29 f . ) . Det var meningen at Adams barn i lydighet, tro og benn skulle ta imot av Gud, og under sin seken og famlen etter sannheten, finne noe av det som digger Bpent for demw: hans usynlige vesen, evige kraft og guddommelighet (Rom 1, 19 f.).

Kanskje vi i denne sammenheng skal peke p i de mange ting som ogsh blant hedninger vitner om at Skaperen har satt sitt merke ph menneskets panne. Jeg nevner barneoynenes og barne- smilets lykkelige troskyldighet, midt i et ellers fordervet milje. Jeg minner om mors kjadighet og venners uselviske tjeneste for familie, fosterbrsdre og folkestamme. Der er latent idealismc selv hos de verste. Men enhver misjonier vil vel sierlig nevne barna, for de minner mest om Guds gode skaperhhnd, mens de voksne og gamle mere og mere bzerer preg av at syndens sold er ded.

For det annet: Hedningen herer ti1 den menneskeslekt innen hvilken Ordet er blitt kj@d og har tatt bolig (Joh. 1, 14). Kirke- faderen Irenieus sier i sitt hovedverk <Mot kjetterienew at der~ ferste Adam ble tatt av muld og dannet ved Guds ord, og spsr: hvorfor ble ikke ogsh den annen Adam tatt av muld, men av jomfru Maria? Og han svarer: for at det ikke skulle bli en annen skapning (slekt) som fremstod, men den selvsamme skapning, for at mennesket ved sin likhet med Sennen, skulle bli Faderen d ~ r e b a r t . ~ Kristus kom ikke som et lesrevet individ, men gikk ved sin kjedsphgelse inn i Adamsetten, og gjenopprettet ved sin lydighet ph treet4 hva den ferste Adam forspilte ved sin uly- dighet ved treet (Efes. 1, 10; Rom. 5, 12 ff . ) . Han naglet skyld- brevet ti1 korset, (Kol. 2, 14 f . ) , og ble en soning for vBre synder, dog ikke bare for vhre, men for hele verdens (1 Joh. 2, 2) . Der- med er ogs% hver eneste hedning en sjel for hvem Jesus er ded (1. Kor. 8, 11). Nhr misjonieren stBr overfor en hedning, stBr han ansikt ti1 ansikt med et medmenneske, skapt i Guds bilde, og med en bror som har rett ti1 B fB del i frelsens arv.

For det tredje: Hedningen er fattig, i fangenskap, blind og undertrykt (Luk. 4,18; Es. 42,7). Den som gjer synd, er syndens

. trek og hedningen treller under ham som er en iegner og mann- draper fra hegynnelsen, innbruddstyven som kom for a stjele og ~nyrde og edelegge (Joh. 8, 34 og 10, 10). Hedningen er havnet i den tilstand som dogmatikerne kaller status corruptionis, for- dcrvclsesstanden. Adam og hans zett er kommet inn under syn- dens makt, i trelldom, fangenskap, merke og under dodsdon~. aLoven legger nlennesket synden ti1 last son1 noe hvormed det har forbrudt sitt liva (Irenaeus). Dedens krefter er virksomme, derfor folger suit og nod, sykdom og lidelser, ufred og ubarm- hjertighet, i hedenskapest spor. Men nettopp siledes setter Gud grenser for ondskapen. Selv den verste tyrann m8 ti1 sist gi opp, straIIens ris henger over hodene pB alle ugudelige. Guds vrede fra himmelen Bpenbarer seg over all ugudelighet og urettferdig- het hos menesker, derfor overga Gud dem ti1 skammelige lyster (Rom. 1, 18 f f ) .

Den situasjon som er antydet red ovenstBende tre teser, kan kanskje anskueliggjmes ved et bilde. En 6-irs gutt falt ned fra en mur, p8 hodet i en steinreys. Det hle lange sykehusopphold, men han kom fra det med livet. Legene sier imidlertid at han aldri vil komme ut over 8-irstrinnet i utvikling.

Hva tapte han ved denne ulykke? Han tapte hele sin fremtid, sin utdannelse, han tapte matematikk og spr%k, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, musikk osv. Han tapte de f han ikke enda hadde.

h4en foreldrene hiper fremdeles. Kanskje legevitenskapen vil fravriste naturen enda noen hemmeligheter, son1 kan bli gutten ti1 gagn, og gjengi ham den tapte utgangsstilling?

Adams fall var en slik katastrofe. Han tapte bestemmelsen, det gudsbilde han skulle ha vunnet ved stadig % ta imot av Gud, i lydighet, tro og bmn. For han var skapt ti1 Guds bilde og lik- nelse. Men s% hoyi har Gud elsket verden, d. v. s. den falne og korrupte Adams-atten, at han ga sin Senn, den enbBrne, forat hver den som tror p i ham ikke skal fortapes. Kristus er Guds bilde og liknelse. I hans s8r er legedom. Vi gjenvinner i Kristus

det vi tapte i Adam. Liksom synden kom inn i verden ved ett menneske, og dnden ved synden, og deden sbledes trengte gjen- nom ti1 alle mennesker, fordi de syndet alle, shledes kom liv- sens rettferdiggjerelse for alle rnennesker ved den enes rettfer- dige gjerning (Rom 5, 12 ff.).

Gnd har altsB ikke oppgitt Adamsslekten. Han elsket verden sB hoyt at han ga sin sonn, den enbbme. Og i tidens fylde salnlet han alt ti1 ett i Ham (Efes. 1, 10).

Da Peer Gynt sto overfor dommen over sitt usle liv, spurte han fortvilet:

Hvor var jeg meg selv, som den hele, den sande -? hvor var jeg, med Guds stempel ph min pande -7

Og Solveig svarer:

I min tro, i mitt haab, i min kjarlighed.

Slik er det med a~nennesket fer Guds ordw. Alt ruineres, alt forspilles. Gudshildet er odelagt, bestemmelsen tapt. Det kan ikke komnie ut over det aalderstrinnetw sotn kalles menneskets lodd: en gang b do, og deretter dom. Hedningene er, sorn Au- gustin sier, en afortapelsens massep.

Dog nei! Bestemmeisen er gjemt hos Gnd ved Jesus Kristus. I lians tro, i hans hhp, i hans kjserlighet.

Derfor er hedningen forst og fremst et menneske som venter pd frelsen i Kristus. Eller rettere sagt: Kristus venter pd d fd iese ham ut au syndens makt og Safans bdnd. For legernidlet ti1 fornyelse av utgangsstillingen stbr ti1 disposisjon: vitnesbyrdet om Guds nddes evangeiium (Ap. Gj. 20, 24).

NBr Guds ord nhr hedningens ore og sinn, hlir han en Guds katekumen. Han er ikke lenger et menneske f0r Guds ord, men et menneske under Guds ord. Hvor meget denne forandring kan konstateres psykologisk hos mennesket, er et annet spersmbl. Det som er skjedd, er at Guds ord har nbdd fram, frelsens bnd-

skap er begynt A bli proklamert. Det Jesus hvisket sine disipler i met, skulle jo forkynnes pi3 takene (Matt. 10, 2 7 ) .

Hvis en n?t fester sin oppmerksomhet ved mennesket og dets psykologi, kommer en straks inn i et ulwselig dilemma. Guds ord vekker nemlig ambivalente reaksjoner. Ordet om korset er et anstwt for jwder og en dsrskap for grekere. Sarntidig er det noe ved evangeliet som virker filtalende pS hedningcne. Allticl engasjerer det, drar og frasteter pa samme tid, setter splid i felelsesliv, forstand og vilje. Hvordan Ban et uomvendt men- neske omvende seg? Hvordan kan et ugjeufedt menneske s&e Gud? Hvordan kan den dede gripe livet? blS ikke resultatet bli at hedningen med matematisk sikkerhet forkaster evangeliet?

Alle tilknytningspunkt-teorier 6 beveger seg ])A denne linje: mennesket og Gud star mot hverandre. Men det rililige er at Gud og Satan star mot hverandre, - og kampen star om men- neskct. Stralrs Guds sannhet forkynnes der lflgneren hadde ridet grunnen alene, er det sl%tt en bresje i logn-muren. Straks Kristi seier pa korset er forkynt, har Satans maktstilling f i t t sitt ferste stet.

Guds ord kommer ikke alene, men ued menigheten (Efes. 3, 10). En forkynnelse pr. radio eller grammofon ville neppe hety noe i et samfunn hvor det ingen kristne var, Irenzus kaller Ordet og Anden for Faderens to hender,6 ved hvilke han skapte verden og frelser menneskene. ICristus og menigheten horer sam- men. Det er ued menigheten evangeliet om Kristi uransakelige rikdom forkynnes for hedningene (Efes. 3, 8-10), og dermed ogsA for rnaktene og myndighetene under himmelen.

Ratekumenen er derfor ikke hare et menneske som har hmt Guds ord, men han er ogsa et menneske som er omsluttet av Iwistne menneskers forbann, innesluttet i kirkens tro, h&p og kjaerlighet. Det er ikke for ingenting alle misjonzrer kan vitne om hva forbmnen hetyr i misjonsarbeidet. Ved den skjer noe som kan samnlenliknes med induksjonen i elektrisitetslfe- ren.

De farste som vinnes, er gjerne slike son1 kommer i tjeneste hos misjonaren, eller blir opptatt i hans hjem som aadoptiv-

barnu. De blir innringet av forbenn, de far hore Guds ord hver dag, det er ved menigheten, menigheten i mis jon~rens hns, det hlir forlrynt dem om Guds uransakelige rikdom.

Naturligvis reiser ogsB her det naturlige menneske seg ti1 kamp og motstand. Det er den gamle Adams vesen B st& Gud imot. Men sB er det ogsB Guds vesen B vaere Gud, Skapereu, son1 for- holder seg skapende og givende ti1 dern h m vil frelse, ved sine ato henderu: Ordet, soin skaper hva det nevner, og Den hellige dnd med skapermakt. NBr den forenede motstand fra Satan og fra det trellbundne menneske kan brytes ned, er det fordi Gud er Gud.

Jeg has her tillatt meg B kalle det menneske ti1 hvem Guds ord has nBdd fram, for en katekumen. Det er ikke vanlig sprBk- bruk. Jeg hurde kanskje heller si: en slags katekumen. I hvert fall - n8r Gud ved sitt ord has fBt t en hedning i tale, er han ikke lenger noen vaskeekte hedning. Gud er begynt ?I arheide med ham, ti1 frelse eller ti1 forherdelse. Han er kommetinn i kirkens forgird, han har fBtt impnlsen i retning av dapen. Om Lydia s t i r det a t *Herren opplot hennes hjerte, sB hun ga akt pa det som ble talt av Panlusu (Ap. Gj. 16, 1 4 ) . Gud hadde alle- rede gjort h e m e ti1 en katekumen.

Da gjelder det for misjonaeren B fB personlig kontakt med en sBdan og f B ham innregistrert i den birkelige institnsjon som heter kateknmenatet, m.a.0. fB ham innlemniet i en dBpsltlasse. Er kirken u~lder forfalgelse, blir dBpsundervisningen et dlegalt>> arbeid, og menigheten mB gardere seg mot spioner og provoka- torer. Menigheten i Jerusalem frylrtet for den nyomvendte Sanlus, og det var derfor vanskelig for ham B f B kontakt ined de tro- ende (Ap. Gj. 9, 26) . Men Barnabas tok seg av ham og introdu- serte ham i menigheten. Og han uar allerede dept! Hvor meget mere mB ikke doren inn i dipsklassen under slike forhold be- voktes! Hvor misjonsarbeidet derimot kan drives Bpent, vil det tvertom hli naturlig B markere opptagelsen i dBpsklassen ved en liten seremoni i menighetens forsamling, ved hvillren menig- heten blir minnet om sitt ansvar og den uye disippel om sitt.

NB er han blitt en innskreven katekumen, Han orieuteres om

75

sine plikter: dBpsundervisningen, gudstjenesten, oppforselen og bmnen. Han skal lzre, og han skal laere h holde alt det Herren har befalt. Han skal tilholdes h vende seg f m morke ti1 lys og fra Satans niakt ti1 Gud. Hall skal formanes ti1 sann omven- delse og leoende tro pB Kristus.

I dhpsklassene skjer de store frafall. For det farste er natur- folkene Me vant ti1 Bndelige anstrengelser, og ikke sarlig ut- holdende. De gar trett, og etter en tid gidder de ikke mere. Og for det annet er det fmst i dbpsklassen de for alvor fhr greie pb hva det koster h felge Jesus. Mange faller fra og vender til- hake ti1 market. Det er et Guds under at andre fortsetter, og i sin tid nBr fram ti1 depp.fonten.'

I<ateknmenens tro er den frelsessokende fro. Allerede i Det norske misjonsselskaps ga~nle misjon~rinstruks 5 4 koin~ner dette Idart fram: aDaaben maa ikke udsaettes for lznge, idet man som Betingelse for dens Meddelelse vil kraeve, hva der alene er dens Frugt: den maa heller ikke for hurtig meddeles hverken uden forudgaaende tilborlig Undervisning eller uden forudgaaende Vidnesbyrd om alvorlig Bod og Tro.ss

Hva er ti1 hinder for at jeg kan bli dopt? spurte mannen fra Etiopia (Ap. Gj. 8, 36). Sh spor ogsa vase clBpslaerlinger i dag. Svaret kan hare gis etter undervisning og personlig sjelesorg. I Den norske kirkes alterbok star det om voksnes dap at apresten skal prave vedkommendes kundskap og bekjendelse, og efter om- staendigheterne give ham den undervisning og aandelige veiled- ning ban ~naat te trznge for at bli skiliket ti1 a t mottage den hellige daap ti1 velsignelse.n9 Betingelsen for voksendhpen er altsh to tin#: lrunnskap og frelsessokende fro. Kunnskapen er det lett B fB greie p i (examen catecheticum). Vitnesbyrd om frelsessc~kende tro er vanskeligere B konstatere. Vi mennesker mB holde oss ti1 de ytre tegn, for vi kjenner ikke hjertene. PB misjonsmarben er de nattverdherettigede nlenighetslemmer med- ansvarlige for a t katekumenen far stotte og hjelp av kristne venner, og at hans oppfmsel hlir iakttatt og rett bedomt. De ytre tegn pB hot og sokende tro er vesentlig disse: en redelig kamp for B realisere lgdigheten mot de ti bud, redelig bruk av det ene

76

nidemiddel som s t i r ti1 katekumenens disposisjon: Guds ord, og en virkelig tilslutning ti1 menigheten, det samfunn som er satt ti1 B <<fe Jesu lama (Joh. 21, 15 ff.).

Da etiopieren var dapt, dro han sin vei med glede (Ap. Gj. 8, 39). Nan var blitt en kristen.

Noen skildring av kristenstanden skal ikke gis her. Det ligger utenfor emnet. Bare noen f i ting skal nevnes.

Voltsendipen gir adgang ti1 nattverdbordet, s i overgangen fra katekumen ti1 kristen betyr delaktighet i de hellige sakramenter. Som katekumen hadde han bare ordets naden~iddel; som kristen har han bade ordet, dApen og nuttuerden.

Og alt dette har han i menigheten. Den hellige Bnd kaller, sam- ler og helliggjnr den hele kristne menighet y& jorden og holder den fast hos Jesus i den rette, ene tro. I denne kristne menighet gir han meg og alle troende hver dag full forlatelse for vire synder, og pB den ytterste dag oil han opprekke meg og alle dode, og gi meg og alle som tror p i Kristus et evig liv.

Ettersom doden er kommet ved et menneske (Adam), s i er og de d0des oppstandelse kommet ved et menneske (Kristus) ; for liksom alle dar i Adam, s i skal bg alle levendegjsres i Kris- tus (1 Kor. 15, 21 f.). Liksom Adams ulydighet spredtes over hele jorden med sykdom, n0d og dOd i sitt folge, siledes skal Kristi lydighet, ordet om korset, spredes ti1 verdens ende, med legedom, fred og liv f sitt folge. For en mann som Irenseus (omkr. Br 180) og for hele den fsrste tids rettroende kristne var kirken misjon, menigheten sto ikke stille, men var p i marsj, fremover, videre, ti1 alle Adams barn. For det mennesket tapte i Adam, er gjenvunnet i Kristus. Derfor md Kristus forkynnes for alle men- nesker son1 Gud har skaptl Og forkynnelsen m i skje ved menig- heten, - s5 Gud f i r virke med sine ato henderw: Ordet og dnden; vi kan og si: Kristus og kirken (menigheten). For menighet og misjon er samrne sak.

N 0 T E R

'Cfr. L. LBvy-Bruhl: La MentalitB Primitive, 4. utg. 1925, og samme: L'Ame Primitive, 2. utg. 1927; Raoul Allier: La Psychologie de la Conversion chez les peuples non-civilisis, bd. I og 11, 1925, og samrne: Le Non-Civilisi: et nous, 1927.

Cfr. Gustaf Wingren: Manniskan och inkarnationen enligt Irenaeus, 1947, og samme: Predikan, 1949, som bruker uttrykket ananniskan fare predikanr.

3 Irenaeus om den zegle Christendom. Udvalgte Steder af forste og auden Bog, s a d hele tredie og fjerde Bog af 0venn;evntes Vzerk mod Kjaetterne, fordanskede . . . af P. W. Christensen, Kj0bh. 1854, s. 120. Om Iiiodets Opstandelse og det evige Liv af Biskop IrenEus, fordansket ved Nik. Fred. Sev. Grundtvig, Kjhh. 1855, s. 58.

I r ensus kommer ofte tilbake ti1 parallellismen mellom ulydigheten ved treet og lydigheten pS treet, se f , eks. Grundtvigs oversettelse s. 61: . . . nden Forladclsc, som Hcrren gav, da han udslellede Haand- skriften i vort Gjelds-Brev, og naglcde det ti1 Korset, for at, ligesom det var ved T r z e t , vi blev Guds Skyldnere, vi ogsaa ved Trreet skal faae Gjelden eftergivet.~

Sc den instruktive artikkcl av Fog: Problemet Tilknytningspunkter, Nordisk Alissions-Tidsskrift 1950 s. 29 f f ; cfr. Leiv Aalen: Guds ord og den menneskclige tilknytning som dogmatisk problem, Tidsskrift for Teologi og Kirke 1953 s. 129 f f samt Hendrik Kracrner: The Chris- tian Message in a Non-Christian World 1938, s. 284 f f .

V e f . eks. Grundtv. overs, s. 13, 21 ow., cfr. min art. i Luth. Rirke- tid. 1954, s. 148-152.

'Sc ns rmere om katekumenatet Einar Amdahl: Diipsproblemet p i misjonsmarken i Nordisk Missions-Tidsskrift 1945 s. 177 f f ; Bindslev i samme tidsskrift 1942 s. 42 ff ; og for oldkirkens vedkommende Bjarne Skard: Kartagiske skoledager, Oslo 1947.

Instruks, 1858, i H. E. Sommerfeldt: Den Norske Zulumission, 1865. s. 349.

S. 98.