Organ for Sandvikens Bataljon – Stiftet 17. mai 1857 39. årg.Nr. 2. Desember 2009

God Jul!

1957 fanen dukket opp etter 19 år. Frantz H. Dueland og Kjell Lervik holder fanen. Se side 13

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 20092

Terminliste våren 2010, GamlekareneDato Tema Ansvarlig

Lørdag 2. januar Nyttårstreff Einar Walle

Fredag 15. januar Åpent hus Gunnar Spjeld

Fredag 29. januar Åpent hus Edmund Tangseth

Fredag 12. februar Åpent hus Kjell Lervik

Fredag 26. februar Åpent hus Rolf Rasmussen

Fredag 12. mars Årsmøte Einar Walle

Fredag 26. mars Åpent hus Reidar Skare

Fredag 9. april Åpent hus Edmund Tangseth

Fredag 23. april Åpent hus Frantz Dueland

Tirsdag 4. mai Bedugging Edmund Tangseth

Lørdag 15. mai Buekorpsenes dag Rolf Rasmussen

Fredag 28. mai Åpent hus Kjell Lervik

Onsdag 2. juni Fisketur Gunnar Spjeld

Fredag 11. juni Åpent hus Reidar Skare

Fredag 25. juni Åpent hus Einar Walle

Åpent hus starter kl 19.30

Damegarden avholdt sin årlige utlodning mandag 26. oktober 2009.

I overkant av 40 mennesker av begge kjønn og alle aldre hadde møtt opp i 2. etasje i buekorpshuset som for anledningen fremsto nymalt og innbydende. Rundt i lokalet var opphengt hjemme strikkede gensere, duker og andre resultater av Dame­gardens flittige hender. Etter en kort velkomsttale startet åresalget. Rolf (Dolla) Rasmussen var innleid fra Husstyret for å lede trekningen.

Trekningen foregikk i flere omganger med nytt åresalg i mellom. Da de fremmøtte hadde foretatt flere dypdykk i sine lommebøker startet loddsalget. Også dette foregikk i flere omganger med ytterligere dypdykk i etterhvert slunkne lommebøker. Så var det tid for å trekke gevinster fra forhåndssalget. Her viste det seg at damene hadde vært ekstra flinke med å nå frem til folk som vanligvis ikke møter opp på selve utlodnings­dagen.

Vinnerne ble:Juleduk: Charlotte FlygansværBilde 1: Frøydis SkjerpingBilde 2: Willi E. JohannesenGenser: Inger B. HansenDuk: Siri Fosse2 Klokkestrenger: Raymond SveriDuk: Willi HovlandKvilteløper: John EideGenser: John EideJakke: Inger UndresethRød genser: Kari Anne Eliasen

Påskedøper: Gro Olderøy2 små bilder: Regina KaspersenBarnegenser: Mathilde TraavikVinhøne: Egil OlsenGenser: Celina BerentsenGenser: Siri FosseBarnegenser: Kirsten Øyen

Endelig var det tid for å trekke gevin­sten på inngangsbilletten. Vinneren dro avgåre med en flott fruktkurv.

Damegardens utlodning

Erna Skare selger årer til gjestene.

Damegarden har møter siste mandag i måneden kl. 19.00 i Huset. Første møte 25. januar.

Kontakt:Berit Flygansvær913 13 073.

3SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

Redaksjonelt

Hvordan skal jeg denne julen innlede mine ringe betraktninger og tanker? Det er blitt noen ord siden jeg første gang skrev denne spalten. Etter hvert som en blir eldre (det er i hvert fall min opp­

levelse av tid) kommer begivenheter og høytider bare tettere og tettere på hverandre. Slik er det også med den store høytiden som ligger foran oss, julen. Som gutt erindrer jeg at tidsrommet mellom to juler opplevdes som en evighet. Kanskje opplevde jeg høytidene sterkere den gang – eller kanskje opplevelsene og gleden var annerledes? For det er nemlig ikke slik at jul og høytid ikke betyr så mye for meg nå – opplevelsen er fortsatt sterk og god! Og slik har vel de fleste av oss det.

Slik er det også med buekorps­jubileer og andre buekorpsfeiringer. De kommer stadig «oftere» på oss jo eldre vi blir – og kanskje setter vi også mer pris på disse begivenhetene jo flere gråe hår vi har...

Er du kjære buekorpsgutt klar over at det er gått fire år siden sist Buekorp­senes Dag ble feiret. Allerede 15. mai er det på tide å finne frem finstasen, medaljer og plassere skalken på hodet. Da arrangeres nemlig buekorpsenes olympiade i vår kjære by!

Selvsagt skjer det også mye lokalt. Les terminlisten nøye! Ja, klipp den ut og heng den på kjøleskapet hvis du mener det er nødvendig! Nyttårsstreff, bedugging av Treet, fisketur m.m. er opplevelser du må få med deg. Du kan også gå inn på vår nettside (www.sandvikensbataljon.no) for å mer informa­sjon om disse arrangementene.

I dette nummeret av Sandviksgutten fortsetter Anders Haaland sin svært så interessante artikkelserie om Sandviksbukten og om virksomheten omkring denne. Kjell Lervik har tatt et dypdykk i våre arkiver for å finne ut litt mer om den etter hvert så omtalte Stoltzekleiven. For å si det slik – det er mer informasjon om denne kleiven enn det vi finner å lese i aviser og på nett. Det har også skjedd og skjer mer her enn et slitsomt trappeløp en gang i året. I dette nummeret starter vi opp en artikkelserie om Stoltzekleiven. Vi innleder med Foreningens bestrebelser på å finne et passende navn.

Ellers finner du stoff fra det som Bataljonen holder på med, høstmøtereferat, Damegardens utlodning og mye mer….. Vi ønsker dere alleEN RIKTIG GOD JULOG ET GODT NYTT ÅR!

I redaksjonen:Edmund TangsethTlf.: 55 24 37 76Mob.: 906 51 889E-post: eta43@online.no

Kjell LervikTlf.: 55 25 82 32Mob.: 900 32 287E-post: lervikkj@online.no

Formann Sandviksguttenes foreningReidar SkareBlindheimsvei 22,5131 NyborgTelefon: 55 18 05 89;Mobil: 920 33 413E-post: reidarskare@hotmail.com

Leder DamegardenBerit FlygansværMob.: 913 13 073E-post: berit.fly@hotmail.com

Kontaktperson Sandviken Kulturhistoriske foreningEyvind HartvedtTlf.: 90 55 87 90E-post: eyvind@hjemme.no

Bladets adresse:Grensegrenden 15036 Bergen

Hjemmeside internett:www.sandvikensbataljon.no

Bankkontonr.:3624.51.25040

Sats og trykk:Bodoniwww.bodoni.no

SANDVIKS­GUTTEN

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 20094

Listen over offiserer 2010Sjef – Stian Waage1. komp. sjef – Eirik Hartvedt2. komp. sjef – Fredrik Eldholm2. løytnant – Thomas Kyrkjebø4. løytnant – August K. FranckeFanebærer – Jørgen RuusTambur – Remy Winciansen1. faneoff. – Robin Storevik3. faneoff. – Henrik Kleven I rådet er i tillegg til offiserene innvalgt følgende sivile rådsmedlemmer:Tore WaageEyvind HartvedtTorgeir HellandBjørn Arne Winciansen Følgende oppgaver er fordelt:Idrettsoffiser: Remy WinciansenMaterialforvaltere: Fredrik Eldholm, Thomas Kyrkjebø og August K. FranckeIT og hjemmeside: Eirik HartvedtKasserer: Eyvind Hartvedt (sivilt rådsmedlem)Bladkontakt: Stian Waage Viktige begivenheter i 201015. mai – Buekorpsenes dag29. mai – Skansens Bataljon markerer 150­års jubileum (stiftelsesdag er 22. mai)

Sjefens hjørneHei alle sammen!

Jeg er nå på min femte sesong som sjef, og står på som aldri før! Med årets innholdsrike sesong var det vanske­lig å si nei til et år til. 2010­sesongen begynner 10. mars. Utenom store dager som fellesoppvisning, idrettsdag og 17. mai er det i år tid for Buekorpsenes dag og Skansens Bataljons 150 års jubileum. Jeg skal gå foran det fineste korpset i by’n på Buekorpsenes dag og skal endelig få holde en skikkelig gratulasjonstale på Skansen. Det er noe jeg virkelig ser frem til. Og jeg trives godt som sjef for den flotte gjengen vi er i Sandvikens.

Men før vi tar fatt på marsjering og eksersis skal vi samles innimellom med forsjellige aktiviteter. Tidligere i høst var vi på Peppes Pizza og på kino. Siste samling før jul var det fakkeltog. Det har vært godt oppmøte og alle ser ut til å kose seg. Etter jul er det som vanlig juletrefest! Denne avholdes 10. januar kl 18.00 i huset. Jeg vil oppfordre alle til å ta med seg venner og familie! Der er også planlagt et rebusløp i strøket og en hyttetur til Sandvikshytten. Mer informasjon om disse arrangementene kommer.

Rådet med sine kjente og kjære medlemmer er i full gang men planlegging av den kommende sesongen og slagergjengen øver og trener på sine ferdigheter. Det er mange unge lovende slagere på treningene. Forsett med god innsats gutter! Første slagertrening etter jul er man­dag 4. januar, etter det går det slag i slag frem mot sesong­start. I rådet er vi gamle gode gjengen med hyggelige greie ungdommer og med et par nye veldig lovende fjes. Som alltid har vi god hjelp i våre sivile rådsmedlemmer!

Verving blir det selvfølgelig etter jul. Som alltid har jeg et mål om at enda flere skal begynne. De siste årene har vi holdt oss på et medlemstall på rundt 35 gutter. I år må vi virkelig satse på å få større og ikke minst flere pelotonger. Å igjen marsjere igjennom Sandvikens gater med to fullstendige kompanier er en drøm for meg som sjef. Hvis alle er med, får med seg kompiser, er med på skoler og sprer ordet om hvor gøy vi har det i Sandvikens er vi plutselig mange flere. Med god innsats er vi igjen et korps med fire pelotonger. Men likevel er det aller vik­tigste for meg at vi er et stilig korps. Et flott korps med finest uniformering og best marsjering. Med trening og finjustering er vi som alltid klar for Bergens gater. Ikke minst er det viktig for meg at de som går i korpset trives.

Jeg håper at alle de aktive vil fortsette og at alle er med og engasjerer seg i miljøet rundt korpset! Aktive, foreldre, gamlekarer, damegarden og alle andre i og rundt korpset. Vi skal ha mye gøy fremover mot sommeren, og alle er selvfølgelig hjertelig velkommen i Sandvikens Bataljon! Er det noe dere lurer på så er det bare til å ta kontakt.

Jeg vil ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Med vennlig julesjefshilsen Stian Waage

Thomas KyrkjebøEirik Torp Hartvedt Fredrik Eldholm

August K. Francke Robin StorevikJørgen Ruus

5SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

FakkeltogetSøndag 6. desember 2009 gikk det årlige fakkeltoget av stabelen.

Fakkeltoget er en påminnelse til folk i Sandviken om at det nærmer seg jul. Dette er etter hvert blitt en tradisjon og i år hadde et 40 talls mennesker samlet seg for å gå den (nest) største runden i strøket. Guttene stilte med

trommer men uten uniform på det som ofte kan bli en kald fornøyelse på denne årstiden.

I år var det en kald vind men oppholdsvær. Utenfor Huset tente offiserene fakler og delte dem ut til korpsgutter, mødre, fedre og andre som ville delta. Kl. 17.25 blåste sjefen Stian Waage til oppstilling. Etter noen formanende ord om forsiktighet med flammene avmarsjerte deltakerne til lyden av buekorps­trommer. Fakkeltoget gikk via Kirkegaten, Formannsvei, Uren, Amalie Skrams vei, Ekrengaten og tilbake til Grensegrenden. Her hadde Damegarden fyrt i peisen og dekket bordene. Så ble det servert varm sjokolade og kaker.

Foreløpig termin-liste korpsetSlagerne starter sesongen med slagertrening hver mandag fra 4. januar. Møt opp i Huset kl. 18.00.

Juletrefest søndag 10. januar kl. 18.00 i Huset.

Korpset for øvrig starter onsdag 10. mars kl. 18.00. Det blir fremmøte på Sandvikstorget onsdager kl. 18.00 og søndager kl. 17.00 unntatt i skoleferier.

Følg med på nettsidene sand­vikensbataljon.no =>Korpset =>Terminliste for flere detaljer.

Minneord til Ragnar de LangeDet er bare noen måneder siden vi fikk det triste budskap at hans kone Bjørg var gått bort. Med Ragnars bortgang har vi mistet to trofaste deltagerne i miljøet omkring Sandvikens Bataljon og buekorpshuset. Sammen med sin kone Bjørg var han en viktig støttespiller for korpset hvor guttene Geir og Rune deltok.

I sin ungdom var han en ivrig idrettsmann. Særlig gjorde han det bra i langrenn og skiskyting om vinteren og fotball i den lyse årstid. Han var dessuten en ivrig turgåer som visste å benytte de bergenske byfjell.

Vi i Sandviksguttenes forening minnes Ragnar de Lange som en usedvanlig trivelig og jovial kar. Inntil han mistet førligheten for noen år siden var han en av de faste gjes­tene i buekorpshuset når foreningen hadde sine møter. Vi lyser fred over hans minne.

Ca. 40 personer stilte opp på årets Fakkeltog som gikk av stabelen 6. desember.

Raggen slik vi husker ham.

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 20096

15 medlemmer til stede.Møtet avsluttet kl. 20:30. Referent Kjell Lervik. 1. Referat fra høstmøtet 2008Godkjent 2. Orientering fra styret ved formann Reidar SkareSe vedlegg. 3. Regnskap 2007På grunn av kassererens fall fra stige rett før årsmøtet 13. mars 2009 rakk man ikke å få ferdig revisjonsrapporten. Denne ble derfor fremlagt nå. Det var ingen merknader til regnskapet. Det ble innskjerpet at de som har vakt i Huset overholder reglene for oppgjør og føring av kassadagbok. Dette går nå stort sett greit.

4. Orientering fra HusstyretDet er utført maling av taket og peismuren i første etasje. Andre etasje har fått et strøk på veggene og to strøk i tak og på listverk. Vinduene i første etasje er reparert.

Det er også utført rydding og forefallende vedlikehold i og omkring Huset i forkant av 4. mai.

5. Orientering fra HyttestyretDriften av Sandvikshytten har siden årsmøtet vært stabil. Økonomi og overleveringsrutinene er lagt om. Dette er en medvirkende årsak til at vi har holdt åpningstidene på alle planlagte søndager. Besøket har i høst vært lavt, antakelig på grunn av dårlig vær.

Det har vært utført dugnad på tilbygget på bislaget og grøfting av avløp. På bislaget utvendig gjenstår nå bare vind skjeiene. Malerarbeidet er på det nærmeste fullført. Innvendig gjenstår gulvplater og vegg­gjennomføring mot det gamle bislaget.

Utenfor hytten er materialer ryddet på plass og under tak. Stein Ove (Steinik) Natland, Fredrik (Fedda) Helgesen og sist men ikke minst Kjell Helgesen har vært særlig aktive i arbeidet med tilbygget. Malerarbeidet er i hovedsak utført av Jan O. Larsen.

Den gamle peisen trenger å skiftes ut. Hytteformannen har fått tak i en peis maken til den som står der nå. Vi har vært i kontakt med Byfjellsforvalteren i forbindelse med at vi trenger helikopter for å få transportert opp den nye peisen. Vi håper på å få dette i orden før vinteren.

7. EventueltPå møtet ble det opplyst om rekefesten som går av stabe­len fredag 13. november. Kjell Lervik orienterte om bil­dene på veggene i 2. etasje som ble tatt ned i forbindelse med malerarbeidet. Styret har besluttet å erstatte disse med kopier. Vi overleverer originalene til Billedsamlingen på Universitetet. De vil skanne originalene og gi forenin­

gen en digital kopi. Foreningen vil så bearbeide kopiene og henge disse opp igjen enten i sine gamle rammer eller kjøpe nye der dette er nødvendig. Foreningen har bedt om at rådet bidrar økonomisk ved at vi splitter regningen. Rådet er bedt om å bidra med inntil kr. 3000. Til slutt to meldinger, en dårlig og en gledelig. Natt til lørdag 24/10 fant vi statuen Sandviks gutten veltet. Kommunen har siden satt den på plass og forsterket festet. Gladmeldingen er at 1957 fanen er kommet til rette etter 19 år. Den ble funnet i en anonym postpakke plassert utenfor inngangsdøren til Huset 20/10. Vi regner med at artikkelen som sto i BT 31/5­07 hvor vi etterlyste fanen omsider fikk den angrende synder til å gjøre opp for seg.

Kjell Lervik Edmund TangsethSign. Sign.

Vedlegg: Rapport fra styret høst 2009Styret har siden Årsmøtet mars 2009 avholdt 11 åpne hus og 6 styremøter

I tillegg kommer følgende aktiviteter og hendelser:

28. april: Byvandring. Skjenkesteder i Sandviken. Mer enn 60 betalende deltakere.

1. mai: Deltakelse på Dræggeguttenes dugnad. Vi reparerte en steintrapp på stien til Sandvikshytten.

2. mai: Ryddedugnad utenfor Huset, ved statuen Sandviksgutten og på Sandvikstorget.

4. mai: Bedugging av nytt tre. Bedugger Jørn Vinje, blomster til madam Felle ved Hjørdis Dueland og blomster på statuen Sandviksgutten ved Frantz H. (Franne) Dueland.

17. mai: Flaggheising på Sandviksfløyen. 68 deltagere markerte at Sandviksfløyen var 130 år, Stoltzekleiven 70 år og gjerdet rundt Pilen 60 år.

3. juni: Fisketur til Hauglandsosen, 16 deltakere.25. juni: Dugnad på Julius Olsens grav. Maling av

jernstakitt. Vi ble ikke helt ferdig men Berit Flygansvær fra Damegarden var oppe noen dager senere og fullførte.

29. august: Deltagelse på dugnad i Sandvikshytten.2. september: Betalt telledugnad på bensinstasjon i

Åsane. 8 mann brukte 2 timer.6. September: Sandviksdagene. Deltagelse ved

avdukingen av minneplaketten på sjøfartsmonumentet i Sandviksparken.

24. oktober: Sandviksgutten funnet veltet. Etter å ha kontaktet kommunen fikk vi denne satt på plass med mer solid forankring.

30. oktober: Fanen fra 1957 kommer til rette etter å ha vært borte siden 1990.

Referat fra Høstmøte i Sandviksguttenes forening 30/10-2009 kl 19:00 i Huset

7SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

15. mai 2010 er det klart for Bue­korpsenes dag. Alle de bergenske buekorps og deres gamlekarer stiller. Det er bestemt at det denne gangen skal feires på Torgallmen ningen. Det har dels sin årsak i at det på Fest­plassen er arbeid med vikingskipet som forberedelse til 17. mai, men også at noen mener det blir mer intimt på Torgallmenningen. Vi i Sandvikens er i gang med å plukke ut dommere til slager­ og fanebærer­konkurransen. Til alle gamle slagere: det blir slagertrening utover våren. Følg med på nettsidene! Til alle gamle karer og Sandvikspatrioter:

Merk av 15. mai 2010 i kalenderen!

Fra Buekorpsenes dag 2002. Foto: Eyvind Hartvedt

Buekorpsenes dag 15. mai 2010

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte – din Grasrotmottaker.

Vi oppfordrer deg til å støtte korpset!Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine – Lotto, Tipping og Joker for eksempel – og samtidig gi noe mer

til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flex). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din – du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no.

Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:

1. Hos Kommisjonær: Opplys til kommisjonæren at du vil støtte Sandvikens Bataljon (ja, vi er registrert i Brønnøysund).

2. SMS: GRASROTANDELEN 983686559 til 2020 (tjenesten er gratis).3. Internett: grasrotandelen.no eller norsk­tipping.no.4. Norsk Tipping Mobilspill.

På sidene til grasrotandelen kan du sjekke statusen til Sandvikens Bataljon. Det holder å skrive «Sandvikens b», da dukker korpset opp.

Sist vi sjekket (14. desember 2009) hadde vi opparbeidet 21.183 kroner. Dermed ligger vi på 4. plass blant korpsene i Bergen (etter Laksevåg, Mathismarken og Nordnæs). Stå på folkens! Fortell det til alle du kjenner!

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 20098

Da sjøhusene i Sandviken ble oppført, var de økonomisk sett helt ut sjørettede: all gods­

transport gikk sjøveien og i noen grad også persontrafikken, med robåt. De knyttet ikke an til en tversgående åre, som Brygge­ og Strandsidegårdene og gjorde det mot henholdsvis bryggen/kaien i front og Strandgaten i bakkant. Skute­viken og Sandviken sør for Sandvikstorget fikk først veiutløsning med anlegget av en forbindelsesvei fra Bontelabo rundt 1900 til Skutevikstorget, og med Sjøgaten mellom Skutevikstorget og Sandvikstorget anlagt 1910–25. Dog fungerte den gamle Sandviksveien (Den trondhjemske post­vei) som en slags «ikke­kommersiell» sjø­gate på de to strekningene Stoltzenesset – Nilssenbanens mesterhus og Strandens grend – Storemøllen. Men denne veien hadde ikke noen av de forretningsfunk­sjoner som kjennetegnet Strandgaten. Derimot fantes det et stort antall skjenke­steder og vertshus langs denne veien, rettet mot strømmen av bønder fra ytre Sandviken og Åsane på bytur, sjøfolk fra båter som hadde losse­ og lasteopphold i Sandviksbukten og bydelens egen stokk av pakkhus­ og reperslagerarbeidere. Rundt 1800 var hele 10 gjestgiverier i drift i Sandviken, og mellom 1760 og 1877 er det registrert en samlet beholdning på 20 gjestgiverier og skjenkesteder.

Om vi ser bort fra selve sjøhusrekken er det egentlig slående hvor luftig bebyg­gelsesmønsteret var i Sandviken før 1870, ja selv i 1910. Grendene var rett nok hver seg relativt tettbygde, men de var stort sett både atskilt fra hverandre av åpne marker og hager, og de fleste steder også adskilt fra sjøhusrekken. I Skuteviksbukten lå langt de fleste sjøhusene mot ubebygde fjellvegger eller bratte skråninger, og det samme gjaldt strekningen fra Rothaugsnesset til og med Småmøllen, mellom Stoltzenesset og Ludes mesterhus, og fra Måseskjæret til

Strandens grend. De fleste andre steder var det mindre skråninger og/eller åpne marker mellom boligene og sjøhusene. Bare noen få steder var avstanden så liten mellom boliger og/eller andre nærings­bygg og sjøhusene at situasjonen kunne betegnes som strøkbrannfarlig. Dette gjaldt ved vestre del av Fjæregrenden mot Sandviksboder nr 10–14 og på strek­ningen mellom mesterhusene til Lude og Nilsen, hvor både bolighus og reperbaner kom nær sjøhusene. I Skuteviken gav torget en rimelig bred brannsone mellom de i seg selv spredte sjøhusene i front og den store og tette boliggrenden i bakkant.

Når det gjelder selve sjøhusrekken, så må det ha gitt betydelig beskyttelse mot strøkbranner at så mange av pakkhusene lå ute i sjøen, eller i det minste hadde vann på to eller tre sider, og at det nord for Måseskjæret var en del åpne land­strekninger mellom bodgruppene.

Den naturlige åpne sonen mellom boliggrender og sjøhus kommer til uttrykk i det forhold at man rundt 1900 klarte å regulere inn en sjøgate med 16 meters bredde på hele strekningen Skuteviken – Storemøllen som bare krevde ekspropriasjon av et fåtall boliger og sjøhus.

Det samlet sett spredte og luftige bebyggelsesmønsteret i Skuteviken –Sandviken på l800­tallet var i seg selv en faktor som dempet brannfaren. Gitt en viss tetthet i grunnstrukturen sier det seg selv at faren for strøkbrann øker med en bebyggelses sammenhengende størrelse: Faren for at brann skal oppstå i et enkelt hus er den samme i et stort og et lite strøk, men i et stort strøk øker antall potensielle individuelle brannkilder med antall hus, og faren for en strøkbrann blir tilsvarende større. (For at en strøkbrann skulle oppstå, var det ikke nok med et branntilløp og en tett bebyggelse, men som regel trengtes også kraftig vind til å spre ilden trass i forsøk på å bekjempe den.) Særlig på Stranden inngikk sjøhus­rekken i en tett bebyggelse som omfattet hele halvøyen og deler av sentrum. Også Bryggen var flere ganger blitt rammet av branner som oppsto i tilstøtende strøk, mens naturlige hindringer holdt Skute­viken – Sandviken utenfor rekkevidde av selv de største bybranner.

Det er også grunn til å anta at den individuelle «branndisiplinen» var større i små strøk bestående av primært selveierhus enn i større bystrøk med gjennomgående større hus og innslag av

Sandviken kulturhistoriske forening

Artikkelen er forfattet av Anders Haaland og trykket i Fiskeri historisk årbok 2003. Artikkelen i Årboken er rikt illustrert og kan kjøpes på Fiskerimuseet. Vårt utdrag er en del av samarbeidet mellom SKF og Sgf.

Fjæregrenden/Rosesmuggrenden i 1760-årene. Kartrekonstruksjon på basis av branntaksten av 1766 og Aad Gjelles kart fra 1819. Husene kan ha vært enda mindre i 1766 enn vist på kartet. Kristian Bjerknes, Gamle Bergen Årbok 1956

Sjøhusbyen Bergen, og Sandviksboder som del av denne

9SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

leieboere: I Stavanger kom en ekspert­komité etter en analyse av brannstati­stikken for 1865–1902 frem til at man der hadde det prosentvis laveste branntap av landets 12 største byer, og fant hoved­forklaringen i befolkningens «moralske» egenskaper, dvs. påpasselighet, som igjen hadde med byens usedvanlig høye grad av boligselveie å gjøre. Kristian Bjerknes hevder at det stort sett var «en fattig befolkning som slo seg ned i Sandviken». Om tomtene i Fjæregrenden sier han at det overveiende antall «hadde denne minimale størrelse, og selv om bygnin­gene var små og beskjedne dekket de nesten hele grunnens areal».

Men uansett forklaringer er det en kjensgjerning at Skuteviken–Sandviken helt unngikk strøkbranner siden utbyg­gingen startet på 1600­tallet. Den største kjente brannen inntraff faktisk så seint som i 1936, i Tran­Martens bodkompleks nr 75c, dvs. i bygninger som på grunn av tranproduksjonen må antas å ha vært mer enn vanlig brannfarlige.

Dette betød blant annet at innsla­get av gammel bebyggelse må ha vært betydelig i 1900, og ennå i 1955, da den store kommunalt initierte raserings­prosessen startet og hele rekken nr 26–64 ble rasert i løpet av få år. Vi har sett at det ved århundreskiftet bare var reist tre murgårder i den gamle bodrekken og at en tre–fire eldre boder må ha blitt erstat­tet av nye reisverksboder lengst sørvest i Skuteviken i 1890­årene. På dette tidspunkt kan heller ikke den innvendige

modernisering med eliminering av skil­levegger ha berørt særlig mange sjøhus.

Nettopp fordi så mye var rasert i bykjernen må Skuteviken – Sandviken ennå i 1950­årene ha vært noe av et byg­nings­ og kultur­ historisk skattkammer. I dag er det således vemodig å lese Kris­tian Bjerknes’ artikkel fra 1956 om Det gamle Sandviken med Rosegrenden. Her sier han at det da fremdeles var bevart en del eksempler på de fargerike dekora­sjoner som i sin tid «ga et festlig innslag i disse nøkterne bruksbygninger, hvor svalgangene gjerne var dekorert med rankeornamentikk eller landskapsbilder», rett nok mye av det slitt og avbleket, men fargesterke der de hadde vært beskyttet av bordvegger. Og viktigst: «I Bergen må det på denne tiden (før 1800) ha eksistert mengder av slike dekorasjoner i bolighus, i salgsboder og i bygninger hvor folk kom sammen til arbeide eller fest. Praktisk talt alt strøk med i de store bybrannene, og Sandviksbodene er nå temmelig alene om å vise denne siden ved 1600­ og 1700­ tallets rom­utsmykking. Det vises her til en bok nylig utgitt av Marco Trebbi om dette tema: Edens hage duftet tørrfisk. Veggmalerier i Bergen, 1 (2004).

Med Bjerknes’ ord var sjøbodene «nøkterne bruksbygninger (...), enkle i sin planløsning og byggemåte». Elin Thorsnes har vist de mest vanlige plan­typene og beskrevet konstruksjonsmåten i sin artikkel, en typologi som må ha hatt relevans for hele den lange bygningsrek­ken. Det fantes ekstravagante avvik fra

de vanlige grunnplanene, som Wallems store firfløyete Sandviksbod nr. 73a med symmetrisk planløsning og innvendig lysgård. Bygningenes format og utfor­ming kunne variere en god del, men innenfor visse rammer. Grunnflaten var som regel firkantet og rettvinklet, men en fant både kvadrater, brede og temmelig smale rektangler og trapeser, med stør­relser hvor forskjellen mellom største og minste enhet kunne være som 1:10 eller mer. Sjøhusenes etasjetall var både én, to og tre (+ loft), med tre som den mest utbredte høyden rundt 1900. Relativt bratt saltak var den helt dominerende takformen, men helvalm var ikke sjelden og det fantes sågar et fåtall mansardtak. Sjøhusene kunne ha ulik grad av utsmyk­king i form av svungne taklinjer, forseg­gjorte kister og profilert listverk.

De varierende formater og ytre former til tross og selv om den innbyrdes strukturering av bygningsmassen var langt mindre stram enn på Bryggen og Stranden, blir likevel hovedinntrykket i et noe større perspektiv regelmessighet også i Skuteviken – Sandviken: Det dreiet seg om en svær mengde kubiske enheter med spisse tak med noenlunde samme vinkel, som de aller fleste var utstyrt med flere vindearker. Det bidro ytterligere til et enhetlig inntrykk at alle hus var reist i tre og kledd med liggende panel, og at takene stort sett hadde røde teglpanner. Bebyggelsen fikk et visst vertikalt preg gjennom radene med døråpninger, gjerne tre rader på hver langside, med tre dører i høyden – fire der en vindeark kom på toppen. Det at alle bygningene steg opp fra samme grunnflate – én bolverkshøyde over vannspeilet – og at tre var den hyp­pigste etasjehøyden, bandt hele rekken til en rimelig fast horisontal topplinje.

Sandviksveien nr 55 i 1920-årene. Her hadde det siden midten av 1700-tallet vært drevet både vinhus, gjestgiveri og vertshus. Skipper Lars Evje med familie drev det som verts hus i 40 år, med kongelig privilegium side 1786. O. Sehumann Olsen, Billedsamlingen UBB

Brannen på Tran-Martens’ eiendom Sandviksboder 75c i 1936. Vi ser to sjødampsprøyter i aksjon. På tomten ble det året etter reist et teknisk avansert fabrikkanlegg for raffinering av tran og andre marine oljer. Stein Thowsens Bergens-samling

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 200910

Den jevne tettheten i husrekken og de få «huller» av nevneverdig størrelse gjorde dette til den kanskje mektigste og mest karakteristiske linje i hele byens bebyggelsesmønster sett utenfra .

Det gav ekstra vekt at linjen strakk seg rimelig sammenhengende i en svakt bølget bueform over hele to kilometers lengde, og at den fikk dybdevirkning gjennom de tre holmene bebygd på samme måte og rekkens egen dybde mel­lom Småmøllen og Stoltzenesset. Et kjent motiv hvor tverr rekken nr 33–30 er fotografert med Kristiansholms nordside som bakgrunn, gir formelig en allusjon til kanalbyen Venezia!

Sjøhusrekken utgjorde frontlinjen – «pallisaden» – foran et bakenforliggende kulturlandskap som ennå i 1890­årene hadde sitt historiske, førindustrielle preg i behold: Det meste av den lange lien opp mot den bratte fjellsiden var jordbruks­land, dvs, åpen engmark, med lange steingjerder og spredte pakter gårder. Innimellom alle disse lyste de 10–11 lyststedene med hageanlegg og alleer opp, fra Christinegårds storslåtte anlegg lengst oppe i sør, og på en synkende landskapslinje mot nord Hoffmannsgård, Fryden lund, Brødretomten, Christine­borg, Ditlevsengen, Skansehaugen og Store Sandviken. Mellom Christineborg/Brødre tomten og sjøhusrekken lå Måse­skjæret og Krohnstedet nær strandflaten.

De tre repslagermester­husene til Lude, Bruland og Nilssen og det til Ellerhusen ved Sandvikskirken samt hovedhuset på Elsesro kom i format og utstrekning i klasse med lyststedene. Det samme gjorde de største skjenkestedene

som Sandviksveien nr 55 ved Stoltze­nesset og det doble anlegget med kjegle­bane til Møllersalen like ved Brulands mesterhus.

Nærmest bak sjøhusrekken lå de tette, men uregelmessige boliggrendene Skute­vikens grend, Fjæregrenden – Fæster­grenden – Grensegrenden, Grunnen – Pyttergrenden – Frydenlundsbakken, den lille grenden foran de tre reper­banene til Lude, Bruland og Nilssen, og til sist Strandens grend.

Sandviken­kjenner og kulturhistori­ker Christopher Harris forestiller seg i sin store artikkel om bydelens reperbaner, med henvisning til lyststedene, mester­husene og grendenes mange perler av små bolighus, «hvor vakkert dette strøket må ha vært på denne tiden (...). Intet sted på Vestlandet kunne vise frem så mange vakre bolighus, og man må ikke være født i Sandviken for å utrope dette området til noe helt spesielt.»

Sjøhusenes ofte frie beliggenhet ute i vannet, kronglete komplekser av naust, sjøhus og andre uthus og den delvis åpne strandlinjen dannet mange spennende fjærer hvor det fantes spredte naust og vrimlet av småbåter. Enkelte steder som ved Grunnen og Berte Bjellandsfjæren foran Ludebanen nådde boligbebyg­gelsen helt frem til sjøkanten og skapte derved ekstra liv i det fra før mangfoldige havnemiljøet.

De to gamle mølleanleggene inngikk i selve sjøhusrekken, men skilte seg samtidig ut ved spesielle hygningsmes­sige former og konstruksjoner som store vannrenner og møllehjul. Sjøhusrekken

lå for så vidt dels infiltret i og dels like ved både disse møllene og de to andre historisk viktige grupper av næringsbygg i det førindustrielle, sjørettede Sand viken, nemlig reperbanene og skips verftene. I tillegg til den fysiske nærheten var det en viss kausal sammenheng mellom disse næringene innbyrdes og fiske eksporten:

Mølledriften var dypest sett en motsvarighet til byens eldgamle rolle som eksporthavn for det vesten­ og nordenfjelske. Den del av fisker­Norge som lå nord for Rogaland var avhengig av importert korn. Bergensmøllene malte mel til både bakerne som forsynte byens innbyggere og den voksende flåten med bakverk, til de bondehandlerne som betjente fiskerbøndene i de to Bergenhus­ amtene, og ikke minst til de mange nordlandshandlerne.

Bergens store skipsfartsnæring var i sin tur bygd opp med basis i eksporten av fiskevarer og importen av korn, kolonial­varer, salt og en mengde andre nødven­dighets­ og luksusvarer.

En råvare som ble innført i stigende mengder på 1700­ og 1800­tallet var hamp fra Baltikum og Russland. Byens raskt voksende seilskipsflåte trengte uhorvelige mengder tauverk, kilome­tervis bare til ett rimelig stort fartøy, og dessuten trengte de stadig flere og mer produktive fiskerne garn og tråd til sine fiskeredskaper: Det ble et stigende marked for repslagerprodukter.

Endelig trengte handelsflåten verft til nybygg, reparasjoner og vedlikehold.

► Fortsettes i neste nummer.

Repslagermester Brulands nøst med mansardtak ved Stoltzenesset, 1912. Sandviksbod nr 58 bak til venstre, Se også bildene s. 264 og 311. AB. Wilse, Norsk Folkemuseum

Vinterstemning ved Fjæregrenden, 1920-årene. Sandviksboder nr 9/10 til venstre og nr 12/13—14 til høyre. O. Schumann Olsen, Billedsamlingen – UBB

11SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

NavnevalgetFra gammelt av kalte man i Sand­viken stien opp til Sandviksfløyen for Ræveskårstien eller på folkelig Ravaskarstien.

Styret i Sandviksguttenes foren­ing ba på høstmøtet i 1937 Gerhard Stoltz som var regnet som den mest kompetente i foreningen på dette området om å komme opp med et noe mer spiselig navn. Stien var nå under arbeid og Stoltz som på dette tidspunkt var rektor på Katedralsko­len svarte. Hans svarbrev dukket opp i bunke brevkopier som vi ikke hadde oppdaget før. Svarbrevet er datert 7. oktober 1937. Skrivet er sirlig arkiv­ført og merket

«Stoltzekleiven» av formann Breder Gundersen:

Til Sandviksguttenes Forening v. FormannenHrr kjöbmann Breder Gundersen.

Paa siste möte i den ærede Forening bad man mig «tenke paa» et navn for den stien som Sandviksgutter bygger op til Fløien fra Stoltze­gaarden, og jeg tillater mig i den anledning at bemerke fölgende:

Det kunde kanskje ligge nær at feste et gammelt kjent personnavn til stien slik som vi har Bergestöen, Brulandsbryggen, Ludebryg­gen og flere, men dette vil efter min opfatning komme til at virke tungt og fordringsfullt, og om en tid vil navnet være glemt og derfor uten betydning. Man kunde tenke paa at sette stiens navn i forbindelse med et eller annet stedsnavn som Sandviken, Frydenlund, Uren eller Fjeldet og föie ordet «sti» eller «kleiv» eller lignende til. Men ogsaa da vilde vi faa et tungt ubekvemt navn — som dessuten lett vilde kunne misforstaaes eller forveksles med andre eksisterende navn (Sandvikslien, Fryden­lundsveien, Fjeldveien m. fl.) Jeg har derfor tenkt at man muligens kunde benytte et navn fra det fjeldparti som stien gaar igjennem fra Frydenlunds utmark eller «skoven» og opover «urene» frem til «Sadlen» og videre gjennem «skaret» til Flöien, og da forekommer det mig at «Sadlen» vilde være det beste og det mest betegnende. Dette var navnet (uttalt Salen) paa det lange svagt stigende parti av fjeldet fra den

elektriske stolpen hvor nu stien slutter og helt op til den övre kammen av fjeldet – slik som det sees fra Sandviken.

Navnet vil da ogsaa staa i god overens­stemmelse med navne som Heien og Uren paa nærliggende gatepartier. Skulde dette navn synes for kort og fremmed, var det jo en mulighet for at lave noget i likhet med Trappestien i Munkebot­ten og si f.eks. Flöistien, men der mener jeg atter at forveksling vilde ligge altfor nær, idet folk vilde tro stien förte til Byflöien. For den ærede Foren­ing ligger det kanskje ikke saa fjernt at ville önske örnen bevaret, og da kunde man velge Örnestien eller Örnekleiven1, men for min del er jeg blitt staaende ved at et enkelt kort og usammensatt navn i lengden vilde være det greieste.

ÆrbödigstBergen 7. oktober 1937. G. Stoltz

Gerhard Stoltz var født i Sandviken i Bergen 30. mai 1874 som sønn av kjøpmann Gerhard Stoltz og Emma Wesenberg. Farens slekt var i sin tid kommet fra Hannover og Hol­land, mens morens slekt stammet fra Mecklenburg. Gerhard Stoltz ble i 1942 utnevnt til æresmedlem i Sand­viksguttenes forening.

Han døde i Bergen 7. februar 1962, nær 88 år gammel.

Som kjent endte foreningen opp med å anbefale navnet Stoltzeklei­ven etter Stoltzegården (egentlig het gården Frydenlund) der stien opp­rinnelig startet.

1 Ørnen henspiller på Ørnereiret ovenfor Fjellveien hvor guttene som startet korpset hadde sitt tilholds­sted. Ørnemotivet finner man på korpsets eldste fane fra 1859 og i korpsets høyeste utmerkelse Ørneorden (red. anm.).

StoltzekleivenI noen nummer av Sandviks gutten vil vi sette fokus på Stoltze kleiven. De fleste av oss vet en god del om denne bratte kleiven som går fra Fjellveien til Sandviksfjellet. Topptrente idretts utøvere eller mer eller mindre veltrente mosjonister har fått kjenne melkesyren eller blodsmaken i munnen etter å ha kjempet seg opp 800 høye og glatte trappetrinn mer enn 300 meter over Fjellveien. Men som gutter og jenter fra Sandviken gjorde vi ikke turen lang opp til Pilen. Dette var nærmest en dagligdags aktivitet for mange av oss. Det var jo i den bratte kleiven vi bygget våre gran bar - hytter. På Storevatnet gikk vi på skøyter når isen lå blank og fin. Eller vi gikk opp Stolzekleiven når vi skulle til Sandvikshytten. Kjell Lervik har gjort et dypdykk i våre arkiver for å finne ut litt mer om den etter hvert så omtalte Stoltze kleiven. For å si det slik – det fins mer informasjon om denne kleiven enn det vi finner å lese i aviser eller på nett. Det har skjedd, og det skjer mer her enn et slitsomt trappeløp en gang i året. Vi innleder denne artikkelserien med Sandviksguttenes forenings bestrebelser på å finne et passende navn på denne etter hvert så berømte stien opp til Sandviksfjellet …

Man behøver ikke doktorgraden i anatomi for å forstå det tidligere navnet på Stoltzekleiven. Foto: KL

Gerhard Stoltz. Æres-medlem i Sandviks-guttenes forening.

Foto: Billedsamlingen Gamle Bergen (utsnitt).

► Fortsettes i neste nummer.

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 200912

Oppussing av buekorpshusetHuset i Grensegrenden må fra tid til annen gjennomgå en ansiktsløfting. I løpet av sommeren ble peisestuen malt. I høst var det møtelokalet i 2 etasje som sto for tur. I løpet av 4 dager i oktober ble bildene tatt ned og vegger, tak og lister fikk to strøk med hardt tiltrengt maling. En dugnads­gjeng gikk løs med vannbasert på vegger og tak mens listene fikk oljemaling.

Bildene på veggene er til dels unike minner fra korpsets tidlige historie, det eldste fra landturen i 1894. Disse er nå brakt til Universitetets billedsamling hvor de vil bli skan­net og oppbevart. Tilbake får vi digitale kopier som vil bli printet ut, satt inn i de gamle rammene der det er hensikts­messig og hengt opp igjen på sin opprinnelige plass.

Natt til lørdag 24. oktober hørte naboer bråk og spetakkel i parken nedenfor Sandvikskirken. Da det lysnet viste det seg at statuen Sandviksgutten var veltet. I første omgang var det lite vi kunne gjøre fordi armeringsjernet i sokkelen som holdt statuen på rett kjøl var bøyd. Foreningen tok kontakt med kommunen for å få hjelp heise den tunge statuen på plass. I mellomtiden utstyrte vi statuen med en plakat som fortalte at vi arbeidet med saken. Helgen etter var statuen på plass med en mer solid festeanordning.

Det gikk ikke mange dagene før det på ny var gjort hær­verk. Denne gangen var ansiktet på Sandviksgutten griset til med et hvitt stoff. Det viste seg heldigvis at stoffet lot seg vaske av med såpevann og børste. Vi har ikke råd til dusør slik som med pepperkakehusene, men vi skulle gjerne vite hva som ligger bak en slik oppførsel.

Vandaler på ferde i Sandviksparken

Fra venstre: Hussjefen Rolf (Dolla) Rasmussen, Reidar Skare, Geir de Lange og Dag Nilsen.

Statuen tilgriset.

Sandviksgutten veltet.

13SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

1957 fanen ble anskaffet til korpsets 100 års jubileum. Den er lik 1927 fanen, men Sandvigen et blitt til Sandviken og Batalion er blitt til Bataljon. Det vil si; bokstaven «J» er litt spesiell. Den ser nærmest ut som en «L» skrevet opp/ned. Denne fanen var tilsynelatende gått tapt. På buekorpsenes dag i 1990 forsvant fanen i et ubevoktet øyeblikk på Møhlenpris idrettsbane. Det gikk senere rykter om at fanen var blitt observert, båret av en ungdom i spissen for en forsamling av lystige, unge menn på Nygårdshøyden. I forbindelse med 150 års jubileet anskaffet Sandviksguttenes forening en kopi basert på 1977 fanen. I 2007 kontaktet vi Bergens Tidende (Lotte Schønfelder) som skrev en artikkel om den manglende fanen.

30. oktober 2009 åpnet vi en anonym postpakke som sto på trappen utenfor buekorpshuset i Grensegrenden 1. Der lå fanen pent sammenpakket. Hvor fanen har vært i mellomtiden blir selvfølgelig bare spekulasjoner. Vi har likevel en teori om at Lotte Schønfelders artikkel i

BT mai 2007 var det som fikk den etterhvert angrende synder til å lette sin samvittighet. 1957 fanen er i lik­het med de fleste av de gamle fanene i ganske dårlig forfatning. Når det nærmer seg Buekorpsenes dag vil vi vurdere om vi skal gi buekorps­interesserte den siste mulighet til å se fanen i friluft. Ellers håper vi at vi en

gang i fremtiden kan få stille den ut sammen med de andre gamle fanene på et buekorpsmuseum som er stort nok til å romme en slik utstilling. I mellomtiden kan de som er interes­sert lese om alle fanene til Sandvikens Bataljon på våre nettsider (www.sandvikensbataljon.no => Bataljonen => Fanene).

1957 fanen kom til rette etter 19 år

Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da vi pakket opp den anonyme postpakken.

Terje Thommasen med 1957 fanen på 130 års jubileet i 1977 før korpset får overlevert den nye fanen.

SANDVIKSGUTTEN NR. 2 200914

La det ikke være tvilSandviksguttene handler hos

HELLEVEIENv/Terje Sivertsen

Søre Øyjorden 75 – 5035 Bergen– SandvikenTlf. 55 33 01 44

15SANDVIKSGUTTEN NR. 2 2009

CaJa Dame

DIN DAME- OG HERREFRISØR – SANDVIKEN

55 25 85 85

JAN O. LARSEN A/SMALERMESTER

Ved Fløibanen, i Åsane Senter og i Exhibition

Årets

julegave

til alle

buekorps­

interesserte!

Markens Bataljon 1859 – 2009

www.bodoni.no FORLAG

Herved ønsker jeg etårsabonnementpå bladet SandviksguttenNavn ........................................................................................................................................................................................

Adresse ..................................................................................................................................................................................

Poststed .................................................................................................................................................................................

Send ingen penger – vi sender giro: kr 40,– pr. nr. + portoAdr.: Grensegrenden 1, 5036 BERGEN

Avdukingen av minneplaketten på HavblikkstatuenSom vi skrev om i vårt sommernummer av Sandviksgutten har Sandviksguttenes forening vært med i forberedelsene til avdukingen av en plakett på statuen i Sandviksparken. I alt er det avholdt 5 arbeidsmøter i Huset hvor man har diskutert gjennomføringen.

Foruten initiativtaker Kåre Ritland har også Jan Reidar Rasmussen fra Sandvikens Kulturhistoriske Forening, korp­set representert ved sjefen Stian Waage og presten i Sandviks­kirken, Sverre Langeland, deltatt. Motivet, tre sjømenn som sammen speider ut mot havet, var opprinnelig laget som et utkast til Sjømannsmonumentet i 1937 av Johannes Iden. Som kjent var det Dyre Vaa som vant konkurransen i 1938. Dette er det store monumentet som i dag er å se på Torgalmenningen. Johannes Idens utkast ble har derimot satt på lager.

Så ville skjebnen at Johannes Iden etter et opphold i Nederland høsten 1939 tok hyre på en båt for å «jobbe seg hjem». Han mønstret på som messegutt på J. Ludwig Mowinckels skip Ronda i Antwerpen. Dette var et stort skip på 8425 dwt bygget 1937. Fra Sjømennenes minnehall sakser vi:

Ronda var det første norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig, onsdag 13. september 1939. Under reise fra Antwerpen til Kristiansand ble hun minesprengt utenfor Terschelling, Holland. Den gikk trolig på minst tre miner og sank i løpet av to minutter. Situasjonen var slik at det var umulig å få livbåter på vannet. De som kunne, reddet seg opp i en travaljebåt som fløt opp. Normalt har en travaljebåt kun plass til 10 personer, men det ble plukket opp ytterligere 10 fra vannet. De 20 overlevende lå og satt i denne båten i 58 timer i regn og styggvær inntil de ble tatt opp av italiensk båt og brakt inn til Vliessingen. Ronda hadde 39 personer om bord, sju var passasjerer. 16 av besetningen og to passasjerer omkom.

Blant disse var Johannes Iden.

Søndag 6. september var avslutningen på Sandviksdagene 2009. Umiddelbart etter minnegudstjenesten i kirken, ble plaketten avduket. Det viste seg at det fantes 3 overlevende etter forliset og en av disse, Finn Krudsby (se bildet), var til stede under minne høytidligheten. På slutten av seremonien grep han ordet og fortalte at han var rørt over opplevelsen denne dagen og at han sammen med forliset alltid ville huske det.

Etter seremonien dro Krudsby sammen med andre innbudte gjester til Buekorpshuset hvor det vanket kaffe og vafler.

Finn Krudsby var en av de som ble reddet under forliset. Her ved monumentet med den nye plaketten.

Avduking: Initiativtaker Kåre Ritland og formann i Sandviksguttenes forening Reidar Skare avduker minneplaketten.