- Mangold-planer

må lages pa nytt

Samferdselsdepartementet og Næringsog Energidepartementet fraskriver segansvaret for bevaringav biologisk mangfold. Deiplanene børreturneres. Det menerNaturvernforbundet.Direktoratet for naturforvaltning kritiserer ogsa planene.

N&M Buflet(nJens Petter Toldnæs ogSignySvendsen

I loringsiristen for koiiini&’nta—rer til departementenes delpla—ner til en nasjonal h;indlings—plan tor biologisk ining1old garut torsdw i denne uken. Det er.lelplanene fra Næri ns— ogencr.idepartementet( NOE) ogSa ni ferd sel sde parte mentet(SD) som lar mest kr1 ikk fraNat urvernforbundet (NNV) ogDirektoratet for Naturt orvilt—

ning (DN). 1en ogsi delpla—nene I ra Landbruksdepirte—niuntet og ForNvarsdeparteiTiun—tet er sa svake at de br sendestilbake, mener NNV.

— NOLs delpian bærer pregav at det ikke er gjort noe tor

søk pa en helhetlig og samletvurdering. De enkelte lagavdelingene har tydeligvis sendt innsne ‘parate innspill som verken har blitt redigurt eller vartjenstand tor kvalitetskontrollfra sentral ledelse.

- TjenesteForsommelseDet er særlig Næringsavdelin—gen og Olje- og gassavdelingen Som har gjort en slett jobb.Disse avdelingene manglerbade malsettingerog forslag tilhandling. Og dermed er ikke(lette en liandlingspian, mener I redri k Thei sen, fae kon —

sulent i NNV.— I tillegg gar mange avde

linger utrolig langt i a Iraskri—ve seg ansvaret for mil jøutviklingen pa eget arsvarsoinrade.Olje- oggassavdelingen harloreksempel en helt egen orNtael—se av virkeligheten, der petro—leumssektorens mulige virkninger pa biologisk mangfolda skri es som uinteressante.Jeg vurderer det (lit hen at detteeren grov ijenesteforsommelsefra NOEs side i og med at detikke har oppfylt den oppga’enregjeringen har palagt depar—tei i ie ntet.

1-leller ikke SDs delplan oppty lIer kravene foren handlings—

plan, mener Theisen.— Departenientet sier at det

ikke ønsker a bruke overordnede transport— og mi Ijøpolitiskevirkemidler. Delplinen leggerdermed opp til begrense sarnkrdselssektorens irkemiddelbruk til a omfatte planlegging,utb’,gging og drilt og holderoverordnede plmer. programmer og politikk utenfor.

- Bryter biokonvensjonen— Departementet hrv ter dermedbade konvensjonen om biodi—versitet og stortingsmeldingenom regjeringens opplølging avverdenskommnisjonens rapport.sier Theisen.

— Jeg leser (Ieparlementetsdelplan som en total politiskansvarstraskrivelse. Herer manbare opptatt av h’or veien skallegges, oe diskuterer (R erho—det ikke om hvorvidt det ermmljomessig forsvarlig at veienfaktisk bygges.

Det er selvsagt fint at departementet er opptatt av aminske naturi nngrepene narveiene først skal bygges, mendet faktum at sma og store inngrep ødslcgger det biologiskemangfoldet berøres ikke. Lihel ler berøres sam i nenhengenmellom det biologiske mang—

toldet og økningen i transportomtanget og økt forurensning.Detersterktkritikkverdig. slutter Theisen.

Lik kritikk Fru DNDirektoratet for naturforvali—ning (DN) har i sin høringsut—talelse rettet temmelig likelydende kritikk mot NOE og Samfe rdse I sdepartemen tet.

— Vi mener at Samferdsels—departementets delplan er brapa det lokale plan. men det erkritikkverdig atde ikke berørerdenoerordnedetrahkkpolitikken, sier Ciunn Paulsen vedDN.

Ogsa direktoratet etterlyseren analyse av hvilke effekterplanene har pii nasjonalt niva.

— Nar det gjelder NOE etter-lyser vi. som NNV, en samletplan. Slik den mi foreligger erden uoversiktelig, sier Paulsentil N&M Bulletin.

Statssekretær Gisle Handeland i Samfti’dselsdepariementet ønsker derimot ikke a korn—mnentere kritikken som reises iht tri ngsu ttal el sene.

- Først etter at vi har mottattalle høringsutlalelsene og serdem i sammenheng, vil ‘i ga utmed en offentlig kommentar,sier Handeland.

ozonimport ra FU?

Norge støttet ikke krav om C02-kUtt side 4

- Sletting av U-landsgjeld gir ikke bedre miljø

_____ ____

side 7

Svenskene starter eget miljoond på borsen

____

side 8

Nr. 17 • 16. september • 1994 • 6. årgang

Må Norge tillate side 3

2 • N&M Bulletin Nr 17. 16. september • 1994 Nr 17. 16. september • W94 N&M Bulletin • 3

Karen Jolianne BaalsrudMedlem avqenteknologinemda

Det norske lovverket om bruken av bioteknologi er na stortsett pa plass. Det skiller seg fratilsvarende lovverk i de flesteandre land ved Li stille krav tilat genteknologisk virksomhetskal ha sa,,iii,i,z,a,iessk’ nile

verdi og i’ære egnet til d/re,n—nu’ en bærekraflig utvikling.

Slik har internasjonale miljø- og solidaritetsi nteresser lenge ønsket a vurdere bruken avmange slags teknologiske ny

inninger.Sagt pa en annen mate: Ved

siden av de tradisjonelle kravene om god nok sikkerhet, kvalitet og (‘flc’kflvitet, som er dekravene næringslivet stort settselv vil stille til sine produkter.er det nødvendig a vurdere samILinnets behov, det vil si sosialeog ôkonoiniske konsekvensersed a ta produktet i bruk.

Formuleringene er flotte. Detejenstar Li se hva disse kravenevil bety i praktisk forvaltning.Mens deler av næringslivet synes at et hvert tiltak som det ermulig a tjene penger pa mabetraktes som samfunnsnyttigog bærekraftig, vil natur- ogrniljøinteressene stille helt andre typer krav.

I andre land er man ogsispente pa hvordan det norskelovverket vil bli brukt, og hvilke praktiske konsekvenser detvil la. Men med økende grad avforpliktende internasjonaltsamarbeid er det klart at vi kanikke være alene om a sla antonen. Di5rfor er det viktig hvaEU sier. I kommisjonens nyhctsbrev om bioteknologi. bRISnr. 2 1991, leser vi:

«EU-kommisjonens hvite-bok om vekst, konkurransedyktighet og sysselsetting ansermoderne bioteknologi som etav omradene med störst poten—sial for nyskaping og vekst.»

...»Fellesskapet ma .ære

apent for Li revurdere reguleringen av genteknologi slik aten kan fa utnyttet potensialetnar det gjelder sysselsetting.investeringer og vekst.» Detslas samtidig noksa kategoriskfast at den frykten som har værtfor at genmodifiserte organismer skulle ha uønskede effakter pa helse og miljø. har værtubegrunnet. (Vil fagfolk værelike raske med a trekke en sabastant konklusjon?) I leke- ogmiljøinteresser skal selvfølgelig ivaretas, men «en ma ogsata hensyn til den lovreguleringog fi)rvaltning som nyttes hoshovedkonkurrentene, særligUSA.»

Ikke noeom brekruFtSom en praktisk oppfølgingtoreslar kommisjonen at de toEU-direktivene om bruk avgenmodiliserte organisiner farenkles. blant annet ved at fare-klassene far forskjellige typerorganismer omdefineres og aten ikke lenger skiller mellomkravene til forskningsvirksomhet og kommersiell produksjon.

Genteknologien kiln by paviktige nyvinninger for mennesker og miljø. Bedre industrielle prosesser og medisinskdiagnostikk kan være eksempler pa det. Men i EU-forvaltningen er det rene ord for pengene: Vekst, konkurranseevneog sysselsettmg er malet — ikkeet ord om samfiinnsmessig nyttei’erdi eller ba’rekrajt pa lengre sikt. Derfor vil sprøytemiddelresistens og landbrukskjemi far overproduksjonslandeny i Europa være mye viktigeresatsingsomrader enn koleravaksine til Ilomrammete i Afrika.

Lykke til. lille Norge. i irbeidet med Li pavirke verden.Eller ma vi moderere uttrykkene i var nye genteknologilovetter EU-direktivene alleredefør vi har fatt anledmng til abruke dem?

N&M BulletinJon K. Berg

Bade Norge og EU har vedtattaforhy bruken av ny KFK innenutgangen av i ar. Norge har i

tillegg forbud mot import avbrukt KFK, noe EU ikke har.Ventelig vil det finnes storemengder brukt KFK pa markedet i mange ar framover. Denne gassen kan brukes om igjeni kuldeanlegg. Det er fare for atall denne KFK-gassen til sluttvil lekke ut til atomsfæren ogforarsake svekkelse av ozonlaget. Naturvernforhundet harderfor krevd at den brukte KFKgassen dras inn fra markedetog ødelegges pa miljø-forsvarlig vis.

Hittil har det ikke kommet

I høst skal norskemyndigheter inn i enny kamp med EU om åfå beholde strengereregler for merking avkreft- og allergifremkallende kjemikalierinnenfor E0S-avtalen.

N&M BulletinJon Knut Berg

I E0S-avtalen fikk Norge overgangsordning pa en del miljøomrLider der \ i hadde strengereregler enn EU. Det gjaldt spesielt kjemikalieoniradet. Overgangsordningen skulle gjeldetil I. januar 1995, og nå holdernorske ekspertene pa med a

noen søknader til Statens forurensningstilsyn (SFT) om a faimportere brukt KFK til Norge. Men myndighetene regnermed at slike søknader vil komme etter at KFK-forbudet trer ikraft. -

I strid medRomutruktuten?I E0S-avtalen likk Norge lovtil å beholde vare nasjonale regler om ozonreduserende stoffer. Men dette skal ifølge avtalen opp til ny vurdering i 1995.Da kan spørsmalet om importa brukt KFK komme opp. Detma da vurderes om et norskimportforbud er i strid med re-

forberede forhandlingene omnye E0S-regler. Ekspertenekartlegger hvilke forskjellersom gjenstLir mellom Norge ogEU pa de aktuelle omradene.Norges maI er a opprettholde

Lindre er det klassifisering ogmerking av allergifremkallende stoffer. Norge hLtr klassilisert flere stoffer som allergifreriikallende enn EU. I mot-

glene om den frie ‘aret1yten.Samme urderingen ma fare-tas hvis Norge sier ja til medlemskap. ifølge kilder i miljølorvaltningen.

Det er godt mulig at et irnportforhud vil oppfattes som Li

være i strid med Romatraktaten om det indre markedet. Medet forbud vil et importert produkt diskrimineres til fordelfor et norsk. Etter I 995 er detnemlig fortsatt lovlig Li etter—fylle med brukt KFK i kuldeanlegg i Norge — pa ubestemt tid.

Men uavhengig Li vart forhold til EU. er det mulig atnorske myndigheter ønsker Li

gi tillatelse til import av bruktKFK, for å hjelpe kuldeindustrien i en o ergangslase framtil fullstendig utfasing av KFKbruken.

BrunnsiukkingHaloner, som brukes i brannslukkingsapparater, er et annetstoff som er meget aggressivtmot ozonlaget. Fra I. januar iar ble det forbudt å importerebade ny og brukt halon til Norge. Fra 1995 blir det ogsa far-budt a etterfylle med brukt halongass.

setning til Norge tillater dessuten EU direkte testing av produkter med hensyn til allergifare. Ifølge regjeringens bli-melding fØrerdette til utilstrekkelig merking av allergifarenved enkelte produkter i EU.

Overgang sommedlemForskjellene i merking av kjemikaler var ogsa temaer i medlemskapsforhandlingene mellom Norge og EU. Her fikkNorge fire ars unntaksbestemmelser fra det tidspunktet vieventuelt trer inn i EU.

Et medlemskap vil selvsagtavløse E0S-avtalen. og vi kLinhypotetisk sett komme i den

EU har ogsa forbud mot produksjon og import av halonerfra i ar, men har ingen frist fornar etterfylling skLil være forbudt. Det norske forbudet motimport av brukt halongass erantakelig uproblematisk i forholdet til EU, fordi bade norskog utenlandsk halon blir forbudt.

HKFKeret stoff som brukessom erstatning for KFK i blantannet kuldeanlegg. HKFK bidrarogsa til svekkelsen av ozonlaget, om enn i langt mindregrad enn KFK. Norges politikkpa dette omradet er a følge EUsmål ibrendelig utfasing, det vilsannynligvis si i 2014. Menhvis Norge skulle Ønske Li gåfortere fram, kan vi fLi problemer bade innnfor EØS-avtalenog som EU-medlem. Danmarkhar nemlig vedtatt a forby stoffit fra 2002, men har blitt anklaget av EU-kommisjonen fori bryte reglene om det indremarkedet. Muligens kommersaken opp for EU-domstolen.Dette viser at det er usikkertom Norge i framtiden vil hamulighet til a innføre strengerekrav til ozonreduserende stoffer enn EU.

situasjonen at vi far mer vidtrekkende unntak fra EUs kjemikalieregler som medlem enngjennom E0S-avtLilen. Det erimidlertid lite sannsynlig, fordi i forhandlingene om nyeE0S-regler vil de to parteneetter alt a dømme skjele til detsom ble oppnadd i medlemskapsavtalen.

Naur&Mi1jø

UhIei1!1INorges Naturvernforbundnsv. rédaktor: Jon Knut Berg

Gjestekommentar

Norge somforegangsland

Red. sekr: Ole P. PedersenPostboks 2113 Grünerlokka0505 OsloBankgiro: 1720.05.00717Postgiro: 0803 5094602E-pOSt:naturvern@oslonett.noTelefon:2271 5520

Telefax: 22 71 56 40Annonser tlf: 2271 92 20Annonser fax: 2271 9238Produksjon: Gan Grafisk.Trykket pa Cyclus, 100prosent resirkulert papir.Neste N&M Bulletin kommer30. september1994.

Må tillate

N&M Bulletin • 54 • N&M Bulletin Nr 17. 16. september • 1994 Nr 17. 16. september • 1994

Norge støttet ikkeTyskland og Danmarks forslag om åskjerpe klimaavtalenunder forhandlingenei Geneve. Greenpeacekritiserer Norge kraftig. Innen den nesteuken kommer enstatusrapport fraregjeringen om norskklimapolitikk.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Under lorhandlingene i Geneve la bade Tyskland og Danmark ut fØlere for i sette fremforslag lori skjerpe klimaavta—len. Følerne fikk ikke noe stØt-le a Norge i den piifØlgendedebatten. il Ølge mil jØ ernorga—

nisasjonene som var til stedepa kon feransen

I sitt hovedinnlegg la Norgespesiell vekt pa «joiflt imple—mentation» — fel les gjennom—føring (JI) av klimatiltak.

Ikke muliguten Il?K,ire Brvn i Utenriksdepartementet konkl tidene i praksismed at det er umulig i la til enCO-protokoll liten Jl.

It seems absolutel3 esseilti—al that eriteria for burden sha—ring are introduced”, heter deti den skriftlige ersjonen avBryns innlegg.

—- Del ser ikke ut til a vierenoen motstand lenger mot at ilblir pro d ut i mindre skala.sier Reinhold Pape i det svenske forsurningssekretariatet.

Men Pape stusser pi at Norge mi I iemsti lier seg som en adrivkref lene i arbeidet for enforbedretklimakonvensjon veddet forrige forhandlingsmotet.

Nei Fra Australia— Det er mulig miljøbev egelsenikke har latt med seg de riktigeopplysningene. men dette harikke vært ‘.art inntrykk, sier

han.Etter at lorhandhngsrunden

var over la Australia frem tallsom viser at landet ikke klarera oppfylle kli maavtalen. somkrever stabilisering av CO—ut—slippene ha 1990 til 2000.Australia har et av de hoyesteCO—ulsl i pp i eiden p innbygger. og utslippene vil okemed sju prosent fra 1990 iii2000. hvis landet ikke setter iverk nye tiltak raskt.

LeveringsFristInnen 21 . september skal ogsaI 8 av de første 30 landene somunderskrev avtalen levere enstatusrapport om sitt klimaar—beid til konvensjonens sekretariat i Geneve. Bare England,Canada og Danmark har levertsine rapporter.

— Danmark leverte sin rap—poit under Jorhandlingsmøtettor to uker siden, og det ser Lit

som om dc fleste leverer rett foreller etter at fristen har gatt ut.sier Michael Williams ved klimasekretariatet til N&M Bul—letin.

DanmarkredusererI fclge Danmarks nasjonalplanskal CO-Litslippene vare sjuprosent lavere i I 998 enn i1990. Ulrik Torp i den danskeMiljostyrelsen sierat Danmarker mer ambisiøst enn dette.

— Vi har som neil Li redusereutslippene med 20 prosent fra1990 til 2005. For andre klimagasser enn CO skal vi stahili

sere Litsi ippene fra I 990 til2000. akkurat slik klimaavta—len krever, forteller Torp. Menverken Danmark eller andreland fremmet noen forslag oma skjerpe klimaavtalen underforhandlingene i Geneve ny

Kanskje kommerNorgeTorp vil ikke uttale seg om deter uheldig at sa fa land oppfyller fristen for a levere inn sinerapporter.

— Ting tar tid, og de tar oftelengre tid enn man tror, menerTorp.

I Norge har arbeidet med enhandlingsplan for klima pLi—gatt i flere ar. Den skulle værtlagt fram i april, men ble trukket tilbake. Na sirkulerer den iregjeringskvartalet, mellompolitikere og toppbyrakrater iflere departement.

Lnderdirektør i Mil 0’ cmdepartementet. I-lav ard Tore—sen, bekrefter overfor \&MBulletin at Norge kommer til a1ev eie en «beskrivelse av norskpolitikk fram til mi» til klima—sekretariatet.

— Man ma skille mellomdette og en handlingspian. somtar for seg I ramtiden. Dette bliren mer deskriptiv del, og ikkefinsliping av pohcy, sier Tore—sen.

Toresen kan ikke si noe omnar denne rapporten blir offentliggjort. Sannsynligvisskjer det etter at den er levertklimasekretariatet i Sveits.

N&M BulletinSignySvendsen

Nordsjøavtalen krev er en reduksjon av nitrogenutslippenepa 50 prosent fra 1985 til 1995.Norge har ikke klart malet fremtil mi, men setter igang tiltak

Kinas kornbehov er nåså stort at det er i ferdmed å overgå verdenssamlede eksportvolum.— Den drastiske nedgangen i Kinas evne tilå brødfø seg selv skyldes at industrialiseringen skaper et økendebehov for både matvarer og landarealer, sierlederen for Worldwatch Institute, LesterR. Brown.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

Aldri tidligere i historien harinntektene til sa mange mennnesker økt sLi raskt. økningenfører til at folk med lave inntekter gar fra en ensformig.stivelsesbasert ernæring til endiett som omfatter mer kjøtt,

for a oppfylle disse kravene.En rekke kommuner i Nord—

sjøoinradet vil derfor blitt pa—lagt a bygge nitrogenrenseanlegg som skal være i drift iutgangen av 1998. Staten girspesielle tilskudd til disse anleggene, men mange kommuner mener staten bør dekke merav kostnadene og at fristen erfor kort. KS har derfor bedt omet mØte mccl MD for a diskuteresi tuas jo ne n.

— For mange kommuner betyr dette investeringer i 100millioners-klassen samtidigsom man er redd for dagsbøterdersom tidsfristen ikke holder,sier Per Espeli i KS i en kommentar.

Budsjett-sak-- Hvorvidt det blir økte tilskudd til kommunene, er ensak som vil bli behandlet i forbindelse med budsjettet for1995. Men det er mulig torkommunene a hente inn penger gjennom Økte kommunale

melk og egg. Dette skaper etenormt kornbehov.

A produsere et kilo Iærkrekjøtt krever ti kilo korn. Forsvin og storfe gar det med henholdsv is fire og sju kilo kornper kilo produsert kjøtt. I tillegg til det vanlige kostholdetøker ogsa Ølforbruket, noe somkrever 370.000 tonn korn dersom hver voksne kineser økerinntaket med en flaske i aret.

Vann og arealTall fra Worldwatch Institutegir en pekepinn pa hva somskjer i et tett befolket land etteren industrial isering. I Japanhar de kornproduserende arealminsket med 52 prosent. ForTaivvan og Sør Korea er tallenehenholdsvis 35 og 12 prosent.Samtlige av disse landene matte importere over 60 prosent avsitt kornforbruk i 1993.

avgifter og lan i Kommunal—banken, sier radgiver MagnyEggestad i MD.

Paleggene til den enkeltekommune i Nordsjøomradet ergitt som folge av en tiltaksana—lyse utfort av SFT, mens det varfylkesmennene som fordelterensekvotene til kommunene.

— SFT har funnet fram til deomradene der nitrogenrensinger mest kostnadseffektivt — dervi fttr mest mulig rensing forpengene som investeres. Ut ifradette har v i fordelt rensekvotene pa f ylkesniva, og fylkesmen—nene skal deretter fordele kvolene pa kommunene. Det kansikkert fØles urettferdig for dekommunene som vil bli piilagta bygge renseanlegg, men deter nettopp derfor staten ytertilskudd. Tre anlegg er mm under bygging. men vi har ennaikke tatt stilling til 1w ilke tiltaksom vil settes iverk overfor dekommunene som ikke overholder tidsfristen. sier Sigurd Tre-moen i SFT.

Selv om erneringsstandarden ikke øker, vil Kinas behovfor a importere korn økeenormt. Stadig mnerdyrket markgar med til utbygginger. Samtidig har industriens vannbehov ført til at grunnvannsnivaet har sunket over store omrader, noe som gar ut over matvareproduksjonen.

økt importbehovI følge Worldvvatch Institutekan Kina i løpet av kort tid fobehov’ for a importere over 200millionertonn korn. Siden 1980har kornmengeden pa verdensmarkedet ligget pa omkring 200millioner tonn. Dette v il troligminke i de kommende tiarene,fordi de kornproduserende nusjonene selv trenger mer korn.

Vil overvåke skipStorbritannla foreslårnå at det på alle skipinstalleres en brikkesom kan gi myndighetene på land informasjon om navn, posisjonog rute.

I dag vises skip pa radarskjer—mene bare som sma prikker.Hvis et skip forsarsaker alvonlig oljesøl. er

6 • N&M Bulletin Nr 17. 16. september • 1994 Nr 17. 16. september • 1994 N&M Bulletin • 7

Takk forstøtten!

L]Thor’s Kemiske FabrikkerNob.I ind...trr

‘_t

& HYDROHAGEBRUK

Bæreposer og plastfolier aviniljovennlig polyeten

Dårlig inneklima er dyrtbåde for samfunnet ogarbeidsgivere. Antalletpersoner med allergiplager stiger faretruende, og det er tre ganger så mange som dørav astma-anfall hvert årenn i trafikkulykker.Arbeidstilsynet tardisse signalene alvorlig,og setter inneklimaprobelamtikken i fokusneste år.

N&M Bulletin

______

SignySvendsen

— Statistisk Sentralbyrås undersøkelse om arheidsmiljø ‘ i-ser at 25 prosent av de spurtegir inneklimaet pa sin arbeidsplass stryk-karakter. Folk klager pa støv og sigarettrøyk, ogplages av tØrr hals, tørre Øyne,tett nese og hodepine. Nar ‘ivet at darlig luft, støv og for høyinnetemperatur fører til slvhet og nedsatt ytelse blant deansatte, er det innlysende at detlønner seg Økonomisk å gjørenoe med problemet. ECONanalyse har lagt fram tall somviser at darlig inneklirna førertil 25 prosent ytelsereduksjon,

Naturvernforbundet iHordaland (NVH) anklagerfylkesmannen iHordaland, HåkonRandal, for å holdetilbake viktig informasjon om ved det planlagte veiprosjektet«Treka ntsambandet»mellom Sveio, Stord ogBømlo.

N&M BulletinJon K. Berg

len uttalelse til de berØrte kom

munenc har Randal valgt ikketi vektiegge innsigelser fra sin

mens det kun koster en prosentav arlige personalkostnader ti

skaffu bedre innemiljø. Arheidsmiljøloven krever et fulltforsvarlig arheidsrniljø, og deter derfor naturlig at Arheidstil—synet følger opp.

Det sa den nytilsatte direktøren i Arbeidstilsynet, ivarLeveraas, da han la fram planene for inneklima-kampanjen.

TiltakBak kampanjen står forutenArheidstilsynet Statens Helse-tilsyn, Statens bygningstekniske etat og kommunene. Tiltakene som er planlagt iverksatter mange, og omfatter blantannet å skjerpe behandling ogkontroll av klimaforhold i nybygg og rehabiliterte bygninger. Samtidig skal det informeres bedre - og da spesielt overfor aktørene i byggebransjenog byggeiere. Det vil bli satsetekstra innenfor bransjene vaskerier og reriserier. avløp ogrenovasjon, bygg og anlegg ogi visse deler av landbruket. Itillegg skal det finnes frem tilbygg der inneklimaet er upaklagelig, og la disse stå somgode eksempler til etterfølge.

— Arheidstilsynets egne lo

egen miljøvernavdeling. Miljøvernavdelingen foreslo andreløsninger for trekantsamhandet enn det Vegdirektoratetgikk inn for.

NVH mener at fvlkesmannen har plikt til enten å hakeinn synpunktene fra miljøvernavdelingen i sin uttalselse.eller i ta det med som vedlegg.Denne plikten skal etter NVHsmening være nedfelt i et brevsom Miljøverndepartementet(MD) sendte til fylkesmennenei l9’l.

NVH har oversendt sine anklager til Stortingets energi-og mniljçikomité, Administra

kaler holder ikke mnal i så henseende, sa ett av tiltakene vihar satt opp i kampanjen er abedre forholdene i egne lokaler, sa prosjektleder Frode Vatne.

aurnl3arn i harnehager og skole-bygg omfåttes idag ikke avArbeidsmi Ijøloven. men Kommunalhelsetjenesteloven ma tasi bruk får a skaffe disse et bedreinneklima. Ifolge førstekonsulent Lena Skogeng i StatensHelsetilsyn, vil derfor arbeidetmed å tilpasse forskriftene tilden nye kommuneloven, vekt-legge barnas behov.

— Vi har allerede kartlagtforholdene i skole og barnehager. men vi vil nå gjØre noeaktivt for ti sette iverk tiltak. Iaret som kommer vil vi ogsaintensivere forskningen påsammenhengen mellom inne-klima og helse, sa Skogeng.

Statens Helsetilsyn har enstund hatt en inneklimatelefonder folk kan ringe for å få tipsom innemiljø, og hjelp til blantannet ti få kartiagt forholdene iegen bolig.

sjonsdepartementetog MD.Fylkesmann Håkon Randal

mener at NVH fullstendig harmistet fotfestet i denne saken.Han sier til N&M Bulletin athan har oppfylt plikten somNVH sikter til, ved at han token tidligere uttalelse fra miljøvernavdelingen med som ved-legg til sin innstilling til hovedplanen. Den nye uttalelsenfra miljøvernavdelingene mener han derimot er et interntnotat, og at det ved et arbeidsuhell ble kjent utenfor Fylkes-mannens dører. MD har sa langtikke behandlet anklagen fraNVH.

— Sletting av u-landenesgjeld vil ikke utenvidere føre til bedremiljøforvaltning slikmiljøvernere oftehevder. Lånegivernemå stille klare krav tiløkonomiske og sosialereformer og til miljø-forvaltning til land somsøker slik ettergivelse.Først da vil ettergivelseav gjeld resultere ibedre ressurs- ogmiljøforvaltning.

N&M BulletinSignySvendsen

Det hevder sosialøkonom SteinHansen overfor N&M l3ulle-tin. Under tittelen «Sletting avu-landsejelda — et virkeinidelfor cfftktiv mil joforvaltning?»holdt Hansen sitt foredrag som

— Miljørapporten Naturvernforbundet levertetil lOC i 1992 begynnernå å få gjennomslag.Slik oppsummerer OlavMyrholt i ProsjektMiljøvennlig OL forrigeukes IOC-kongress.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Mens Norges nye medlem avden internasjonale olympiskekomiteen (IOC), Gerhard Heiberg. poengterte miljø i sinetaler foran valget, gjorde degamle menn ogsa noen ‘vedtaksom fremmer mniljøets plass ifremtidige olympiske leker.

« •Miljøkonsekvenser skal sære en permanent faktor i vurderingen av arenaene.

•IOC ser ut til a få i gang etsamarbeid med FNs miljøprogram. UNEP, med en ansatt i UNEP som skal arbeide med idrett og miljø. Lille-

innledning pa u-landsseminaret arrangert blant annet avSenter for utvikling og miljø(SUM).

MotsattkonklusjonHansens konklusjon var at detikke er noen automatikk mellom sletting av u-landsgjeld ogen bedre miljøforaltning. Dette er nærmest en motsatt konklusjon enn den blant annetmiljøskribenten og sosiologenSusan George og Brundtlandrapporten har fremholdt. Deres hovedtese er at u-landenevil forvalte miljø og naturressurser pa en mer hærekraftigmnate om gjeldsbyrden er lettere. Arsaken skal være at behoet for eksportinntekter til åfinansiere eksport blir mindrenar gjeldsbvrden synker, ogdermed letter presset pa ressur

hammer-OLs SigrnundHaugsja er aktuell kandidat.

•IOC lager retningslinjer foridrett og miljø. Disse vil væregjeldende for søkerbyene.Myrholt skal selv arbeidemed dette punktet.

•Miljøet skal komme inn i detolympiske charter.

•Det skal arrangeres en miljø-og idrettskonferanse i regia’s UNEP og IOC. Den blirsannsynligvis pa Lillehammen 1995.

Gjenbruks-ØL— Miljøbiten i det olympiskecharteret er generell, men ap-ner sannsynligvis ogsa for åbruke OL-anlegg i andre land.Hvis svenskene skal arrangereOL, kan de da for eksempelbruke bob- og akebanen i Norge. Dermed far i litt OL-gjenbruk.

Naturvernforbundets OL-prosjekt, som ledes ti’ Myrholt, er i a slutningstasen.

sene.— Vi kan jo tenke OSS en

gjeldstynget privatperson somtar sin private gjeld slettet overnatten. Dersom det ikke knyttes miljøspesifikke vilkår tilslettingen av gjelden, vil dettesannsynligvis resultere i Øktforbruk i form av flere sydenturer og liknende og dermed igjenøkt press på natur og miljø. Detlinnes flere parallelle eksempler i nyere historie pti at detsammeskjer når land får frigittkapital som tidligere hadde gåtttil kreditorene.

— I Brasil har vi sett at presset på Amazonas har økt etterat landet fikk bedret Økonomi.Mange mente at fattigdommenvar arsak til hogging av regn-skogen, men disse inngrepeneer små sett i forhold til de storeinngrepene som for eksempelutbygging av vannkraften og

Myrholt mener miljøprosesseni IOC na er så godt i gang atNaturvernforbundet kan forlate arenaen.

— Det er interessant ti se hvormye vekt man legger pa miljø idag i forhold til før Lillehammer-OL. Vi har vært redde forat det skulle ende opp i bareprat. Men miljøets rolle er blittinstitusjonalisert.

Myrholt tror andre landsmniljøvernorganisasjoner stårsterkere overfor søkerbyene etter arbeidet som er gjort påLillehammer.

— Søkerbyene har fått et forhold til de frivillige organisasjonene, mener han.

Myrholt skal selv være medog evaluere miljøprofilen til

8 • N&M Bulletin Ni 17. 16. september • 1994 Nr 17. 16. september • 1994 N&M Bulletin • 9

Takk forstøtten!

NSB PersontrafikkSalgsområde Bergen

Strømgt. 45015 Bergen

Sveriges største frittstående fondsforvalter,Banco Fonder, starter iløpet av få uker SvenskMiljöfond. Aksjefondetvil basere seg på de 30børsnoterte selskapenesom er best egnet til åmøte den strukturforandring en økendemiljøbevissthet vil føretil. Fagsjef Bjørn Sveeni NHO stiller seg sværtpositiv til tiltaket.

N&M BuI!etinJens Petter Toldnæs

DEBA7TSteinar Lem, Framtiden ivåre hender

Miljøvernminister ThorbjørnBerntsen skriver i sin gjestekommentar i herværende, utmerkede Bulletin at jeg under-graver folks handlingsviljc ogunderkjenner deres makt somforbrukere. (Han menervel ikke«handlevilje»?) Grunnen er atjeg i min bok «Den tause krigen» — som vesentlig er et kanonskudd mot regjeringenBrundtlands vekstpolitikk —

hevder at miljøbevegelsen erfor engasjert i de grønne smatingene. Berntsen antyder fliktisk at slike pastander er engrunn til synkende medlemstall i miljøbevegelsen. Helt treffende er denne analysen neppe— Framtiden i vare hender hadde i Ijor oppgang i medlemstallet.

All forandring kommer nedenfra, skriver l3erntsen videre,og ‘ iser til arbeiderbevegelsen.Er det derfor regjeringen føreren ynkelig miljø- og solidaritetspolitikk — lordi den venterpa at tolket skal marsjere for—an? Arbeicierbevegel sen dreviallfall med politikk. Hvis densom en hovedstratcgi haddeoppfordret lolk til aga sammen

Aksjefondet vil basere seg pLtde 30 børsnoterte selskap sombest er egnet til i møte denstrukturforandring en økendemiljøbevissthet vil fØre til.

Utvelgelsen, som blir fi)retatt av miljøorganisasjonen DetNaturliga Steget, foregar ettertre hovedprinsipper. Det blirvurdert hvor mye naturressurser den enkelte bedrift forbruker, men i tillegg legges detvekt pa om dette er passet inn i

en kretsløpstankegang. De to

andre hovedkravene baserer segpa hvordan den enkelte hedri ftsprodukter og produksjon til-

pa dugnadsbasis for i gjøre bo-og arbeidsrniljøene til fattig—folk triveligere, og opptordretden enkelte arheider til a selgesin arbeidskraft dyrere, villemye av den politiske kraftenfordampet. Arbeiderbe’vegelsentenkte stort.

Smi ting bør Li litt oppmerksomhet. Store ting bør tastor oppmerksomhet. Og sam

menhengen ma formidles. Deter problematisk hvis f.eks. Miljøheirne\ ernet— som øker medlemstallet, lett nok nar det ergratis — ifølge oppslag i Aftenposten nettopp, ikke snakkerom de store sporsmalene. Fivortor da resirkulere osv? Etter tiar med det, er kanskje energiforbruket økt med over 20 prosent. Sant kan gi handlingslammelse.

Berntsen tror pa forbrukermakt. Det blir lett a individualisere et politisk problem — istedet forJbrhud og økte priserpa produkter i skal ha mindrea, ma lorbrukerne shiss i enjungel av arer. Og en tingnytter ial hall ikke: A gi folkhOy ere lønn, og si be dem senke totallorbruket av miljøgrun—ner. Men vi ma ned i total forbruk. I dag tror mange at vi kankjøpe oss grønt inn i et mi Ij—sam funn.

fredsti lier miljokravene, oghvor framtidsrettet bedriften er.

Må Følges oppFlott at miljøvernet smitter ut

til andre samfunnssegmenterenn aktivister, bynikrater ogrniljøingeniØrer, sier fagsjefi3jørn Sveen i NFIO.

— Like viktig er det at kapitalinteressentene blir hjulpettilrniljøbevissthet og handling,slik barn er blitt gjennomI3lekkulf og forbrukere gjennom Svanen. 1-Ivis ikke det følges opp kan det bli en hopp.

Miljøhevegelsen trengermanglold. Men etter mitt synhar det politisk bekvemmehverdagsmi ljçtvernet Litt forstor oppmerksomhet. Det børbedrives, men ikke som hovedstrategi. Og det ma bedrives paen male som ikke skaper inntrykk av at det er pa den arenaen kampen star.

NHO roser svenskniiIjoond

Takk for støtten!

NSB BaneRegion Øst

RINGot1AiJrET

Postboks 4584 Gnm 4602 K,lsliansand S

Bergen trykk as

NSB BaneRegion vest

TUDORøAK AS IIElektronikk

RIT Clektrnrilkk A.SSmedsonge-> 4Pes,nnks 541360 NLSI3RLITel. 663813 70Fn> 66 98 13 71

En upolitisk miljøvernminister?

NSB BaneRegion sØr

FØRST MED DELOKALE NYHETENE!

NSB BaneRegion nord

Akershus Lillestrøm

ROMERIKES BLAD Tif. 638181 90Avd.kontoi Jessheim lif. 63 9700 10

idsvolI lif. 63 96 23 90Ames lif. 63 91 0440Bjorkelangen lit 63 85 60 10Lørenskog lif. 67 97 20 00

R

0

6.

I

NORD

La oss snakke om det!28. november skal du sijA eller NEI til norsk medlemskap i Den europeiske union. Så L oss snakke om detinnboidet i Maastricbt-traktaten og oppbyggingen av EUsystemet. Det beste grunnlagetfor etjA eller NEI er bredkunnskap. Hos Senterpartietfår du:

DENTR ASLAOAVEIEN 10POSTBOKS 226,3251 LARV><Telefon (034)85115 -85207Telefon (034)85 870Bank9,,> 6276.05.14719

EU vurderer PCPpå nyttEU-kommisjonen skal pånytt vurdere om Tysklandskal få ha strengere reglerfor bruk av giftstoffet PCPenn resten av unionen, melder Reuter.

Tyskland har tidligerefått lov til å beholde strengere regler, en avgjørelsesom ble avvist av Europadomstolen i mai.

VestAgderEnergiverk

ANNONSEPLASS?

RING2271 9220

Ny redaktørJon Knut Berg er ansatt somny redaktør i Naturverntbrbundet. Signy Svendsen harsluttet som journalist i Natur & Miljø. Hun erstattesav Jens PetterToldnæs, somkommer fra jobb som redaktør i Blekkulf.

Traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap(Roma- traktaten)/Traktaten om Den europeiske union(Maastiicht- traktaten) - 164s. Gratis.

Cl Senterpartiets EU-hndbok. 264 s. Kr 100,-

Cl Oversikt over EF, EU og EØS (studiehefte). 142 s. Kr 60,-

Cl Best n.r det selger — en kritikk av EU-systemet 24 s. Gratis.

Folkeavstemningen endrer ingentingpå Stortingetssammensetning, det kan duførstgjsre ved valget i 1997.Likevel har mange utvist stor interessefor Senterpartietsalternativ. Så la oss snakke om det også! Hos Senterpartietfår du.

Cl Senterpartiets program 1993-1997. Lokalt ansvar — gLobaltsamaif)eid (nynorsk/bokmål). 42s. Gratis.

Cl Senterpartiets ideologiske utfordringer (studiehte). 130s.Kr90,-

2a takk, 6estilier:

Navn-

Adresse-

Postnrlsted

4 Send bestillingen til: Senterpartiets Hovedorg.,Pb. 6734 St. Olavs p1., 0130 Oslo.

Vi tenker miljø -

og vektiegger miljøvennlig drift avvåre 30 kantiner og serveringssteder

for studentene i Oslo

5TUDlNTKAFÉENI *3Boks V4 BLn.lem, 0314 Oslo

10 • N&M Bulletin Fir 17. 16. september • 1994 N&M Bulletin • 11Nr 17. 16. september • 1994

NARVIKINGENIØRHØGSKOLE

HELLIK TEIGEN A/sfra9*Jern og metallforretning

Gjennvinning avbilvrak, hvitevarer,

datautstyr og alle andre

‘i

Skiftbensin!Spar miljøet.

TEXACO

typer stål og metaller.

Vår nye bensin forurenser vesentligmindre enn konkurrentene.Be om dokumentasjon på våre stasjoner.

I

HELuK TEIGEN ASPosTBoKs 2, L0EsM0vEIEN i

3301 H0KKsuND

Tif: 32 75 36 22 • Fax: 32 75 44 84

Sjøstjerner, Asteroidea, klasse av pigghuder

som har flat, stjerneformet eller l’emkantet

kropp mcd sugefotter på undersiden av

armene. Munnen sitter midt på undersiden

og fører inn til en sekkformet mage. De

fleste sjøstjerner er rovdyr som lever av

skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av

artene har så stor regenerasjonsevne at de

kan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. I

norske tårvann finnes ca. 40 av ca. 2000 arter.

Sjøstjerner, sjøpinnsvin og kråkeboller tarpulsen på havmiljøet ved å fungere som etslags miljøtermo meter. Der de finnes erdet sunne omgivelser.

Vi som har vårt virke i tilknytning tilhavet forstår hvor viktig det er å ta vare pådet miljøet som er grobunn for alt liv.

NORGES REDERIFORBUNDPostboks 1452 Vika, 0116 Oslo.

Telefon: 22 41 60 80. Telefax: 22 41 50 21.

Akershus fylkeskommunesmiljøvernpris 1994Akershus fylkeskommune skal dele ut sin miljøvernpris for1994, og ønsker å motta forslag på egnete kandidater.Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, lag og foreninger, bedrifter, kommuner eller offentlige etater som hargjort en spesielt verdifull innsats for natur- og miljøvern ilokalmiljøet, kommunen eller i fylket.

Akershus fylkeskommunes miljøvernpris består av et litografi og et stipend på kr 10.000,- for enkeltpersoner og kr30.0O0 for lag, foreninger og bedrifter mv.

• Skriftlig forslag på kandidater med begrunnelsemå være postlagt senest 15. oktober 1994.Forslag sendes til:

Fylkesrådmannen i Akershus,Schweigaards gate 4, 0185 Oslo.

FellesorganisasjonEnFO

Energiforsynin9ens lci,l,,n,,rilbord: (‘ 11)1 00Ickt.,k, (‘7 1191 10\l: 1 u0 Nr,, ngp.rL,VoIl’vr,,,l3 i {lhyç)1’. ho!,, 7, 1 l2 I

——.—

-

‘JaAodd’o&peisç6Je5u!usol

6oioue.spoe5ÇC1eçA!N