Nr 1-2004

Les ogs: Glem gasskraftverk, sier Christian Gulbrandsen, FOMA Norge asBruk fornybare energimuligheter maksimalt, sier Ken Bird, SolarGen.

Loyola de Palacio: Mer kjernekraft!Nytt finsk kjernekraftverk bifalles av EUs Energikommisjonr

www.voltmag.noMars 2004 nr.1 1 rgang

kraftproduksjon energiteknikkelektro elektroteknikk automatisering

Dokument4 13.10.03 12:13 Side 1

3En epoke er overmen heldigvis kommer det alltid

en ny. Elektro i den form du har kjent i over 10 r er historie fra

vr side. Jeg nsker takke deg som leser for vedvarende interesse og d

eg som annonsr for ha vrt

med gjre Elektro til det velkjente fagtekniske bladet det hele tiden h

ar vrt. Nr det er sagt har jeg

ikke helt tenkt la dere slippe unna enda.

Redaksjonen med utgiver mener det er behov for og et sterkt nske om

at bransjen fortsatt har et fag-

teknisk tidsskrift og det er mange med oss som mener det samme. M

ed dette og litt mer til grunn er

det derfor en glede kunne introdusere vrt nye blad Volt i mars 2004

. Vi hper du vil finne innhol-

det like tungtveiende som navnet.

Ideen bak Volt er enkel: fagstoff presentert p en mte som engasjerer l

eseren, innhold som favner om

alle de ulike nisjene innen bransjen, stort opplag slik at alle som er i br

ansjen mottar bladet og kraftig

distribusjon slik at man med visshet kan si at vi nr ut til de som br n

s ut til.

Selv om Elektro har favnet om det meste i bransjen er det likevel flere

grupper som lenge har flt seg

utenfor eller ikke funnet bladet som det rette medium for seg, det vre

seg s vel annonsrer som

lesere. Mange har ment at Elektro har vrt for vannkraftorientert. Re

nt politisk vil det vre flere

energibrere enn ren vannkraftproduksjon og dette nsker vi sette f

okus p, uten glemme vr

unike posisjon og kompetanse innen ren fornybar vannkraft.

Bransjen har nok av fagblader som setter den politiske agenda i sentru

m. Vi nsker heller vre et

rent fagteknisk magasin som kan omtale hele det brede spekteret av in

teressefelter som den norske

kraftforsyningen bestr av i dag og ikke minst som den vil best av i fr

emtiden.

Alle vre vel 8 000 abonnementer som tidligere har mottatt Elektro vil

motta Volt istedenfor Elektro.

Vi hper selvsagt du nsker fortsette og motta Volt, og har derfor lagt

ved en ferdigutfylt giro hvor

du vil finne navn og abonnementsnummer.

Vi er i sttet og du blir vel med?

Med kraftfull hilsen

Tor BergersenRedaktr

(Se for vrig lenker om mlgrupper, produktomrder, distribusjon og o

pplag p www.voltmag.no)

PRODUKTGRUPPER: PIGG/LP ISOLATORER PORSELENSTTTEISOLATORER PORSELEN EPOXY KOMPOSITT ISOLATORER GLASSISOLATORER FLYMARKRER KERAMISK SVEISEMOTHOLD AVSTANDSHOLDERE/KLEMMER GJENNOMFRINGER FILTERISOLATORER LYSARMATURER SIKRINGSRR

NRMERE TEKNISKE DATA AV ENKELT-PRODUKTER, BESK VR HJEMMESIDE:

WWW.NTP-AS.NO

NORSK TEKNISK PORSELEN ASPB 188 - 1601 FREDRIKSTAD - TLF: 69 38 30 00 - FAX: 69 38 30 30

5Planen i dag var skrive en leder om manglende politisk forst-else for norsk energiforsyning. Politikerenes tafatthet nr det gjelder en langsiktig plan for sikre forbrukerne en miljvennlig og sikker elforsyning. Det er ikke politisk korrekt snakke om vannkraft, gasskraft eller vindkraft for tiden, men alt skal visst bli bedre etter 2010. I mellomtiden er vi s heldige f kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Sverige. Ser vi litt lenger stover er vre naboer finnene i gang med sitt femte kjernekraftverk. Det har jo hele tiden vrt litt sisu i dem. De nye bl lederne innenfor vannkraftproduksjonen er kun opptatt av fortjeneste til sultne eiere/kommuner og kjrer produksjonsutstyret maksimalt og med minimalt vedlikehold. Slik blir det nr konomene rr. Nettselskapene har sagt opp de fleste ansatte og out-sourcet resten til egne datterselskaper. De nye entreprenr-selskapene slss om kontrakter, og erfarne montrer som var lommekjent i sitt eget distrikt sliter med finne en bortgjemt nettstasjon i naboens distrikt. Produksjonsindustrien med stoltheter som NEBB, National Elektro, Elektrisk Bureaa med flere er for lengst ute av landet og igjen str vi med fare for miste en hel generasjon fagfolk. Det hadde vrt nskelig med politikere med visjoner og langtidsplaner for elforsyningen, men det fr vel bli en annen gang. Vi her i Volt vil konsentrere oss om flere aktuelle samlinger under vren, og frst ut er EBL kompetanse med sin rlige produksjonstekniske konferanse som arrangeres 9. 10. mars p Gardermoen. Det blir ikke bare tradisjonell vannkraft, men ogs egen fagsesjon med vindkraft, varmepumper, bioenergi og tidevannsenergi. Maritim Elektroteknisk Forening samles ogs p Garder-moen i tidsrommet 22. 23. mars hvor den 34. konferansen gr av stabelen. Fra programmet kan vi rpe bla informasjon om det nye petroleumstilsynets strategi og virksomhet. Det nye tilsynet vil fokusere p nedstrmsvirksomheten og redusere overvkingen p oljeplattformene, men sikkerheten skal likevel styrkes p sokkelen. Det vil bli en offshoredag og en skipsdag. rsmte i Smkraftforeninga blir avholdt i Bod i tidsrommet 27. 28. april. Her vil bl.a. energiministeren snakke om grnne sertifikat og strategi for ke etablering av smkraftverk. Vi blir finne p disse arrangementene og skal holde dere informert.

Det er tross alt det faglige vi er opptatt av.

Tor Bergersen

Nr. 1, 2004. 1. rgangISSN - 1503-8246

Ansvarlig redaktrTor BergersenEpost: [email protected]: 67 55 95 55Mobiltelefon: 92 02 40 32Mobilfaks: 92 17 21 20

FeatureredaktrNils Ole KarlsenEpost: [email protected]: 98 87 51 73

SalgsansvarligMorten KarlsenEpost: [email protected]

Telefon: 67 55 99 81Mobiltelefon: 92 86 61 89

SpesialmedarbeidereMagne SkltveitRolf Solheim

UtgiverVolt-MediumPostboks 122N-1300 SandvikaTelefon: 67 55 95 55Telefaks: 67 55 95 56Epost: [email protected]

Forside: Us Energikommisjonr Loyola de Palacio

Neste utgaveUke 15, 2004Annonsematr. til V-02Matr. frist 30. mars

Annonsematriell:Epost: [email protected]

FormSidepSide

Forside:Jan Neste Design

TrykkStens Trykkeri AS

CopyrightVolt Medium. Forbud mot ettertrykk.

Samarbeidende foreningerSEF - Maritim Elektroteknisk foreningurl: www.sefkontakt.no

Abonnementrsabonnement kr 485,-Norden kr 495,-. Europa 515,-.Andre verdensdeler 550,-Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke.

Redaksjonsrd:Thore Andersen, NEK

Pl Heine Torp, SES

Per Ivar Wethe, IFE

Terje Thomassen, NTP

Terje Finsrud, Advokat Lovdata

Yngve Aab

Om igjen

s.8 kende interesse for smkraftverk s.10 Planer for 2600 vindmller s.14 Alt innen lin-jemateriell s.16 Norsk vannkraftkompetanse s.24-25 SEF-konferansen s.28-29 Vannkraft-mannen Arne Fougner Trnnes s.32 Spioner i eget land s.34-35 Der solen skinner i natten s.36 Komprimert luft gir energi s.38 Parke-rer tradisjonelle visionsystemer s.40-44 Nye produkter s.45 Bjarne Bergersen har gtt bort s.46 Rundt omkring i verden

s.6-7 Ny finsk kjerne-kraftenhet

s.18-20 Feilhndtering i hyspent fordelings-nett

s.12-13 Reduserer 20-30 prosent av strm-utgiftene

www.voltmag.no

6 Volt 1/2004

Fin 5

Ny finsk kjernekraftenhetFinland er ett av de land som ser kjernekraft som en naturlig del av et brekraftig energi-system. Den finske riksdagen har fastsltt at utbyggingen av kjernekraft er forenlig med samfunnets helhetsinteresser nr klima - og miljml, forsyningssikkerhet, og stabile og konkurransedyktige priser p elektrisk kraft betraktes under ett. Dette ble bekreftet gjennom riksdagsbeslutningen i mai 2002 der regjerin-gens prinsippbeslutning om bygging av et femte kjernekraftverk ble godkjent.

Den finske regjeringen ser ogs kjernekraft som en avgjrende forutsetning for landets klima-strategi, og en ny kjernekraften-het som helt ndvendig for sikre industrien mer kraft. Det nye prosjektet blir Nordens mest avanserte energiprosjekt nr det gjelder tilgang p CO2 - fri energi.Riksdagens beslutning bifalles ogs av EUs Energikommi-sjonr Loyola de Palacio som understreker at EUs fremtidige energiproduksjon m omfatte et betydelig bidrag fra kjernekraft hvis utslippet av klimagasser skal kunne begrenses.

Det nye prosjektetDet er Industrins Kraft AB (TVO) som har fremmet det nye kjernekraftprosjektet. Etter en anbudsinvitasjon hsten 2002, som gikk til fire leverandrsel-skaper: det russiske Atomstroy-export, det franske Framatome

ANP- Siemens, og General Electric og Westinghouse, med pflgende anbudsgransking vren og hsten 2003, ble det i desember 2003 inngtt kontrakt med Framatome ANP-Siemens om bygging av den nye enheten. I januar i r ble byggesknaden oversendt regjeringen. Med ca. ett rs behandlingstid vil byg-getillatelse kunne foreligge innen utgangen av innevrende r. Med byggestart tidlig i 2005 og fire rs byggetid, og med ett rs behandlingstid for sknaden om driftstillatelse, vil det nye anleg-get kunne vre i kommersiell drift i lpet av 2009. Det er liten tvil om at prosjektet flger en meget stram fremdriftsplan.Fin 5 skal bygges i Olkiluoto i Euraminne p den finske vestkysten der TVO allerede har to reaktorer i drift. I Olkiluoto er det allerede et anlegg for mellomlagring av brukt brensel og et bergdeponi for driftsavfall. Her skal ogs deponiet for brukt brensel bygges 500 m nede i grunnfjellet. Dette anlegget skal tas i bruk i 2020 og vil romme alt brukt brensel fra samtlige finske kjernekraftverk. Det nye kjernekraftanlegget er basert p en trykkvannsre-aktor av typen EPR, European Pressurized Water Reactor. EPR er utviklet for europeiske forhold, og er en videreutvik-ling av to konstruksjoner som bygger p velprvd teknikk; de nye N4 anleggene som bygges i Frankrike og de tyske Konvoi anleggene.Det nye anlegget leveres p turnkey kontrakt av Fra-

matome ANP og Siemens til en kostnad p rundt 3 mil-liarder Euro/2003 verdi. Rundt 60 finske selskaper er med p investeringssiden. Disse har tegnet seg for ulike andeler av produksjonskapasiteten. Fortum, for eksempel, har tegnet seg for ca.25 % av produksjonskapasite-ten av det nye anlegget.Det er liten tvil om at Finland har ftt forhandlet frem en svrt god avtale nr det gjelder byg-ging av den nye enheten. Denne vil videre kunne tjene som referanseanlegg for nye kjerne-kraftprosjekter i st-Europa,

Asia, USA og kanskje i flere land Vest-Europa enn Frankrike som har startet planleggingen av et nytt anlegg basert p EPR teknologi.

Finsk klimastrategiByggingen av et nytt kjerne-kraftverk er et viktig ledd i den finske klimastrategien der internasjonale forpliktelser setter klare grenser for hvilke CO2 - utslipp som kan aksepteres. Riksdagen har understreket at i lys av disse forpliktelsene er kjernekraft det mest kostnadsef-fektive alternativet nr det gjel-

Us Energikommisjonr Loyola de Palacio

7Fin 5

Ny finsk kjernekraftenhet

der produksjon av ny basiskraft til stabile og forutsigbare priser. P bakgrunn av dette, og i lys av klimastrategien, var satsing p naturgass aldri noe reelt alternativ. Dette ville medfrt kt import av gass fra Russland. Riksdagen har ogs lagt vekt p at en videre utbygging av kjerne-kraft er en strategisk investering som bidrar til kt selvforsyning, og kt prisstabilitet p kraft. Selv med ny kjernekraft har den finske regjeringen ambisise planer nr det gjelder fornybar energi og effektiv energibruk. P energiomrdet satses det

derfor bredt gjennom en bde - og og ikke en enten - eller politikk som ofte synes vre en strategi i andre nordiske land. Selvsagt finnes det en debatt om kjernekraft i Finland, men de fleste har liten sympati for alternativet, som i dag er kt import av russisk gass. Selv om fornybare energikilder som vindkraft tillegges en viktig rolle i energipolitikken, regnes ikke utbygging av vindkraft som noe serist alternativ til et nytt kjernekraftanlegg nr det gjelder produksjon av ny basis - kraft for industrien.

Et kende kraftbehovFinland har i dag fire kjerne-kraftverk i drift, to i Olkiluoto i Euraminne p vestkysten og to i Loviisa p sydkysten. I 2003 dekket disse reaktorene 26 % av kraftproduksjonen. Med den nye enheten vil kjernekraftan-delen ke til ca. 35 %. Andre viktige kilder er vannkraft, samt kombinert produksjon basert p naturgass, stenkull og innenlandsk biomasse, og kondenskraft (kull). I 2003 anvendte Finland mer kull i kraftforsyningen enn noen gang tidligere.

I de senere r har nettoimpor-ten utgjort en betydelig andel av tilfrselen, ca.15 %. Det meste av importen kommer fra russiske kjernekraftverk.

Mer energi - mindre politikkDen nye enheten beregnes kunne dekke omkring halvpar-ten av Finlands umiddelbare behov for ny produksjonska-pasitet. Resten m dekkes av fornybare energikilder og da i frste rekke biobrensler. Det er interessant se hvordan ny kjernekraft vil understtte bruken av biobrensler ved at den finske skogsindustrien styrkes gjennom tilgang p ny kraft. Videre vil utbygging av kjernekraft ogs styrke anven-delsesmulighetene for torv. Siden torv har hy CO2-faktor, er det helt ndvendig at ny kraft er CO2-fri som kjerne-kraft, vannkraft og biobrensel. Torv er viktig i finsk energi-forsyning pga. tilgangen p brenselmaterialet, leveringssik-kerhet og pris.Finsk energipolitikk demon-strerer alts en enestende sameksistens mellom kjerne-kraft og fornybar energi. Dette i motsetning til situasjonen i enkelte nordiske land der det er skapt et motsetningsforhold mellom kjernekraft og fornybar energi. Den finske beslutningen markerer et brudd med den situasjonen som i flere r har dominert markedet for nye reaktorer i Vest-Europa og USA. Den finske beslutningen kan ogs oppfattes som en pro-vokasjon mot de offisielle argumentene som ofte frem-fres i Sverige, og som gjerne bifalles fra norsk hold om at en avvikling av kjernekraften er en riktig vei g ut i fra hensynet til miljet og en brekraftig utvikling. Selv om det ofte hevdes at klimasprsmlet er strst og viktigst, drives politik-ken i motsatt retning slik at kortsiktige satsinger p fossile brensler tvinger seg p. Med sin beslutning har Finland tatt sitt ansvar for Nordens langsiktige kraftforsyning og for implemen-teringen av Kyoto avtalen.

8 Volt 1/2004

GE Energy (Norway) ASIndustriveien 22, 1920 Srumsand, Tlf 63 82 31 00, fax 63 82 77 13

www.gepower.com/hydro - [email protected]

GE Energy (Norway) ASGsevikveien 6, 2027 Kjeller, Tlf 64 84 40 00, fax 64 84 40 04

www.gepower.com/hydro - [email protected]

GE Hydro

Kraftverkene er fra 2 GWh til 42 GWh og skal bygges i Troms, Nordland, Mre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Tele-mark. -To av anleggene, Bjrgum i Setesdalen og Urlandga ved Mo i Rana, har tillatelse til byg-ging. Vi forventer bygging og idriftsetting i lpet av 2004. De andre anleggene m gjennom bde planlegging og konsesjons-sknad, og har derfor et stykke frem til realisering, sier adminis-trerende direktr i Smkraft AS, Rein Huseb.Det er bred politisk enighet om at bygging av sm kraftverk bde er positivt for energiforsy-ningen og nringsutviklingen i distriktene. OED har laget en strategi, som skal gjre det lettere etablere sm vannkraftverk. -Dette er veldig positivt og betyr at det blir mulig realisere flere kraftverk. Det aller viktigste er innfring av grnne sertifikater

kende interesse for smkraftverkKraftselskapet Smkraft AS inngikk i lpet av ret 2003 i alt 27 nye avtaler med private grunn-eiere om bygging av smkraftverk. Dersom alle kraftverkene blir realisert, vil de samlet st for en produksjon p 425 GWh. Antatt utbyggings-pris er 650 mill kr.

for ny fornybar energi, endring av skatteregler og regler for hjemfall til staten, sier Huseb.Bygging av sm kraftverk er en sknsom utnyttelse av naturres-sursene til en lav kostnad. Omr-dene som berres er begrenset og pvirker ikke andre deler av vassdraget. Det forestas verken regulering av vannfringen eller bygging av vannmagasiner. Inngrepene er reversible. - Sm kraftverk br derfor holdes utenfor den generelle vernede-batten hvor energiforsyning veies opp mot miljvern. Det br vre lokale nringsinteresser, som veies opp mot miljinteressene, mener Huseb.Smkraft AS konkurrerer frst og fremst med lokale energiverk, som vanligvis har operert alene i sine omrder. Eiere av fallrettig-heter har derfor ftt strre valg-muligheter. - Vr erfaring etter dette ret er at vi har utviklet et konsept med hy troverdighet hos private grunneiere. Sam-menlignet med andre aktrer er vi svrt konkurransedyktige, sier Rein Huseb.Kraftselskapet skal investere i, bygge ut og drive smkraftverk i samarbeid med lokale grunnei-ere. Smkrafts ml er bygge ut 2,5 TWh i lpet av 10 r.

10 Volt 1/2004

Postboks A Bygdy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51

www.garre.com

Strmtrafoer for lavspenningsanlegg Standardutvalg: 0,1 - 8000A Utfres i klasse: 0,1 - 0,2S/0,2 - 0,5 - 1 - 3 For mling og vern Trafohus i polycarbonat IEC 600 44-1

Ide-te

am as

. .

Mllene kan om f r st tett i tett langs norskekysten. P landsbasis foreligger planer for tilsammen 2600 vindmller, 1800 bare i Finnmark. Hvis alle planene realiseres, kan de utlse en rsproduksjon av vindkraft p

Planer for 2600 vindmller

En samlet rsproduksjon p 10 TWh kan vre faktum hvis politikerene gr for vindmllene som vil st tett i tett langs hele norskekysten.

mer enn 10 TWh. Planene skal behandles i Norges vassdrags- og energidirektorat, og kan resultere i 2600 vindml-ler langs norskekysten. Kartleg-ginger viser at Finnmark er blant de gunstigste omrdene i hele verden nr det gjelder vindkraft-produksjon. Vinden er stabil, og landskapet velegnet for utbyg-ging. Derfor er det planlagt 1800 vindmller bare her.Flere steder vil imidlertid vind-mlleparker komme i konflikt med bde reindriftsnringen og Forsvaret. Sammen med verneinteresser, kan de sette en stopper for mange av prosjek-tene. Aftenposten har tidligere skrevet at Forsvaret sier nei til flere vindkraftplaner i Finn-mark, fordi vindmller forstyrrer radaranleggene.Flere titalls milliarder kroner m investeres dersom planene skal realiseres. Bare p Varan-gerhalvya, nrmere bestemt Berlevg, Btsfjord og Vard, kan selskapet Varanger Kraft AS komme til investere opp mot syv milliarder kroner i vindkraft. Den ene parken kan omfatte 300 vindmller.

11

- Tilgjengelig

- Montasjevennlig - Driftssikker

- Iso klemmer type TTD for EX Al- og Cu-hengeledning med den revolusjonerende rdeTURBO- Iso klemmer type NTD for overgang blank line til isolert (Al / Cu)brikken- Isolerte sko og skjtehylser type MJPB / MJPT for EX hengeledning

Bestill Sicame produkter hos din lokale grossist.

Necks Electric as

Tlf: 66 99 74 00 Epost: [email protected] Hjemmeside: www.neckselectric.com

Fremtidens installasjonstester Fluke Norge lanserer i disse dager en ny type multifunksjontestere, Fluke 1650-serien. For uten unike brukerfordeler i forhold til eksiste-rende produkter, markerer denne lanseringen starten p en ny kategori i Flukes produkt-utvalg. I utviklingsfasen av 1650-serien, har Fluke spesielt fokusert p hvor forbedringspotensialet ligger i forhold til eksisterende produkter. Sentralt i dette arbeidet har vrt konstruktiv input fra sluttbruker. Resultatet er en komplett, robust og enkel isolasjonstester med lavt bruker-grensesnitt. Testerne i 1650-serien veri-fiserer at elektriske installasjoner i bolig-, forretnings- og industri-bygg er sikre. De kan garantere at fast kabling er sikkert og riktig installert for oppfylle

kravene i NEK 400, IEC 60364 ,HD 384 og alle relevante, lokale standarder. Serien er utstyrt med unik og patentert slyfetest-teknologi som hindrer utlsing av jordfeilbryter under testing. Med sin ergonomiske utforming, lave vekt og polstrede nakke-stropp som frigjr hendene, er Fluke 1650 multifunksjonstester en glede arbeide med. Med brukervennlige kontroller og en stor skjerm med utrolig bred visningsvinkel er den ogs beha-gelig og enkel bruke. Dette er en plattform for en

ny og voksende serie som fore-lpig leveres i tre ulike varianter etter brukers behov. Fluke 1651 er en basis multifunksjonstester ment for rutine tester utfrt av installatrer og elektrikere. Fluke 1652 er utstyrt med noen tilleggfunksjoner, som for eksem-pel testing av utlserstrm og DC-sensitive jordfeilbrytere. For testspesialister anbefales Fluke

1653 som kan skilte med funk-sjoner som innebrygget minne og fasesekvensindikator. Som autorisert distributr av Fluke, er det godt kunne tilby vre kunder dette produktet sier Asbjrn vrebotten hos Bjarne Johnsen Teknisk AS i en kom-mentar, med 1650-serien kan Fluke virkelig ta innersvingen p konkurrentene.

12 Volt 1/2004

Gasskraftverk overfldig

Reduserer 20-30 prosent av strmutgiftene Varmepumper kan redusere bruken av energi til oppvarming i boliger med 35-70 prosent. Basert p dagens strmpriser vil installasjon av varmepumpe gjre at bruker kan spare 20-30 prosent av strmutgiftene, og 40-60 prosent av oppvarmingsutgiftene til rom.

Det samlede behovet for energi til oppvarming av rom i boliger i Norge ligger p ca. 19 TWh per r. (Kilde: Norsk Varmepum-peforening). 35-70 prosent av dette tilsvarer 6,6 13,3 TWh. De planlagte gasskraftverkene p Krst og Kollsnes skal til sammen iflge Naturkraft AS kunne produsere 6 TWh per r. I 2003 var netto import av kraft til Norge 7,7 TWh iflge Statnett SF. Til sammen gir dette i overkant av 13 TWh. Bruk av varmepum-per i boliger gjr alts begge de planlagte gasskraftverkene overfldige, og kan bidra vesent-lig til redusere kraftimporten. I tillegg til det det norske samfun-net derved kan spare, vil instal-lasjon av varmepumper ogs gi den enkelte forbruker vesentlige besparelser i strmregningen over r. I en normal bolig brukes rundt 60-70 prosent av det totale energiforbruket til oppvarming og varmt vann.

Termisk energi Hva er s en varmepumpe? En varmepumpe bestr av n enhet innendrs, innedelen og n enhet utendrs, utedelen. Mellom de to enhetene gr det en lukket rrkrets som inne-holder en gass. Enkelt fortalt fungerer varmepumpen som et omvendt kjleskap. Varme-pumpen utnytter temperaturdif-feransen mellom kjlemediets kokepunkt i utedelen/fordam-

peren som er ca. minus 42C og temperaturen i uteluften, som er varmere. Dermed utnytter man det som kalles termisk energi. Det er denne termiske energien som gir en besparelse i forhold til bruke strmmen direkte til oppvarming gjennom for eksem-pel panelovner. Gevinsten ved instal-lere varmepumpe er derved at strmforbruket til oppvarming gr ned. Bruker varmepumpen 1 kWh (kilowatt-time) strm, kan den gi en gjennomsnittlig opp-varmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved en gitt utetempera-tur. 1 kWh tilfrt varmepumpen, gir alts en effekt p 2,5 kWh varme. Mlt over tid sier at vi at vi har oppndd en effektfaktor, eller varmefaktor p 2,5. Slike varmepumper til bruk i private boliger er basert p det en kaller luft-til-luft-prinsippet, fordi de tar varmen fra uteluf-ten. Hvilken pumpe man br velge avhenger blant annet av strrelsen p arealet som skal varmes opp, men ogs romme-nes utforming og hvordan huset er isolert. De mindre varmepumpemo-dellene er basert p elektro-nisk styring med behovsstyrt avriming, som et kjleskap, mens strre modeller er basert p effektstyring, kalt inverter p fagsprket. Invertermodellene srger for jevn temperatur ved turtallsregulering, det vil si

ke eller redusere hastigheten p kompressoren i utedelen. En varmepumpe gir kt kvalitet p inneklimaet ved at man fr en behagelig, jevn innetemperatur og at den filtrerer bort svevest-vet.

Riktig bruk Det er viktig bruke varme-pumpen riktig, sier Christian Gulbrandsen hos FOMA Norge. Han trekker frem eksempler ved bruk av henholdsvis elektronisk og effektstyrte varmepumper. Med utgangspunkt i boflaten som skal varmes opp, anbe-faler han legge opp til at en elektronisk styrt varmepumpe skal dekke snaut 50 prosent av oppvarmingsbehovet, men ikke

mer. Det gir den beste energiko-nomien og derved den optimale lnnsomheten ved varmepum-pekjpet. Som en tommelfingerregel er det bedre underdimensjonere varmepumpen enn legge opp til at den skal gape over for mye, sier Gulbrandsen. Ellers vil innetemperaturen svinge s mye at varmepumpen sls av og p uforholdsmessig hyppig. Det frer til undig hard slitasje av kompressoren i utedelen. Det gir bde ujevn varme, og frer til at varmepum-pen bruker mer strm, og dette senker flgelig lnnsomheten ved investeringen. Nr det gjelder inverteren, alts den effektstyrte varmepumpen,

13

Gasskraftverk overfldig

Reduserer 20-30 prosent av strmutgiftene

fr man mest ut av investeringen nr man oppnr det optimale balansepunktet mellom effekt og turtall. Et hyt turtall gir selvsagt strre effekt, men hyt turtall frer samtidig til undig hard slitasje p kompressoren ute, og det betyr kortere levetid. I et norsk klima viser mlinger og erfaring at inverteren br dekke opp mot 60 prosent av oppvarmingsbehovet. Da fr utstyret lengre levetid, og det gir den optimale energikonomien i forhold til investeringen.

Penger spartNr vi skal regne ut lnnsom-heten ved installere varme-pumper, er det viktig regne inn innkjpsprisen, og s fordele den

Hvis mange nok installerer varmepumper kan vi unng bygge gasskraftverk, pluss redusere importen av kraft, sier Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmar-kedet hos FOMA Norge.a

utover det antall r varmepum-pen er i funksjon, sier Christian Gulbrandsen. Tre variabler er avgjrende, forteller han: Innkjpsprisinkludertutstyr og montasje Effektfaktor VarmepumpenslevetidBransjen regner 10 r som normal levetid for varmepum-per, og opererer med en rlig effektfaktor p rundt 2,5. Med dagens strmpriser vil derfor en investering p ca. 19.000 kroner, inkludert utstyr og montasje g cirka i null. Derfor har FOMA utviklet varmepumper som er langt bil-ligere, som kan monteres etter gjr-det-selv-prinsippet, og som

er spesiallaget for det nordiske klimaet, forteller Gulbrandsen. Det er skt patent p gjr-det-selv-varmepumpene og det er ingen andre leverandrer som har et lignende system. Vrt system er det eneste som det er forsvarlig at brukerne monterer selv. Alle andre modeller br monteres av fagfolk, ellers kan det forrsake skade p folk eller materiell, understreker Gulbrandsen. De enkelte delene i FOMAs varmepumper leveres derfor som solide, enkle moduler, alts ferdige komponenter, som det er lett sette sammen, og der gassrrene er ferdig vakuu-mert fra fabrikk. Det vil si at utedel, innedel og rr leveres som tre enheter som man setter sammen og monterer selv. Vrt ml ved utviklingen av varmepumpene var gi forbrukerne lnnsomhet p investeringen innen 4-7 r, basert p dagens strmpriser. Det har vi greid, noe ogs tilbakemeldinger fra fornyde kunder forteller oss og det er vi stolte av, sier Gulbrandsen. FOMA leverer tre varme-pumpemodeller hvorav de to minste, FOMA 4000 og FOMA 4300, har elektronisk styring, mens den strste, FOMA 6800, er basert p effektstyring. For nordiske forhold Alle FOMAs modeller er utstyrt med automatisk avstenging ved lave temperaturer og selvregu-lerende og behovstyrt avriming, noe som normalt kun finnes p langt dyrere invertermaski-ner. FOMA har hentet de beste komponentene fra forskjellige japanske kvalitetsmerker. Kom-pressorene kommer fra Sanyo og elektronikken fra Mitsubishi. Maskinene har ogs varmekabel og varmekappe i utedelen for sikre problemfri avriming og hindre at kompressoren fryser.

Norsk fullskalatestFOMA 6800 er som en av f varmepumper p det norske markedet n testet i en norsk fullskalatest, fra -15?C til +10?C. Skal man kjpe varmepumpe br man vre oppmerksom p at andre

merker anbefaler tester utfrt av Eurovent som referanse for effekt og kvalitet. Eurovent utfrer tester kun ned til +7?C, og effektfaktorene kan derfor bli unormalt hye med maski-ner som ikke er tilpasset med varmekabler for nordisk klima. Testen er utviklet for et sydeu-ropeisk klima, og effekten ved lavere temperaturer er derfor ofte beregnede, og ikke mlte verdier. De utetemperaturer der den konomiske effekten av en varmepumpe er strst, er i omrdet -5C til +2C. Testen viser at FOMA 6800 har en effekt p 2,5 ved -5C, stigende til ca. 2,8 ved +2C. Det vil si at nr varmepumpen bruker 1 kWh strm, gir den en oppvarmings-effekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved -5C utetemperatur, og 2,8 kWh ved +2C. Testen er utfrt av Harald Gulbrandsen, faglrer hos Norsk Varmepum-peforening. Nr det gjelder modeller med elektronisk styring beregner bransjen et effekttap i forhold til inver-termodeller p maksimalt 8 prosent. Dette gjr FOMAs varme-pumpe til en god investering for det norske klimaet, for i Oslo er gjennomsnittstemperaturen i fyringssesongen +1,4C, og det er kun 40 dager som er -5C eller kaldere. Dvs. at varme-pumpen dekker fullt ut nesten 200 dagers fyring, avslutter Christian Gulbrandsen, pro-duktsjef for konsumentmarke-det hos FOMA Norge.

14 Volt 1/2004

Rett utenfor Oslo p Sofiemyr holder tre trivelige karer til. Kjennetegnet til de tre karene er at de alle har lang fartstid i norsk energiforsyning. Knut Erik Engholm som arbeidet mange r i Betonmast var den som startet opp Necks Electric AS i Norge. Senere kom Geir Ole Singsdal som hadde vrt i Melby systemet i flere r, og til slutt fikk de med seg Terje Tgard som i mange r var kjent hos Hiness & Hiness AS og i den senere tid Ensto Nor for ikke glemme en kort tur innom Ericsson systemet p Billingstad i Asker.Firmaet er en komplett leveran-dr av linje- og banemateriell og de kan levere systemer for kraftlinjer helt opp til 400kV. Kundene er energiverk, linjeen-treprenrer og Jernbaneverket.

Litt historieModerfirmaet Necks Electric

Alt innen linjemateriell

Tre karer med lang erfaring innen salg- og pro-sjektering av linjemateriell til energisektoren utgjr trioen i Necks Electric AS i Norge

AB i Sverige har sin opprin-nelse fra Linjebyggnad i Stockholm som en komponent-leverandr i tillegg til pro-sjektere, konstruere og bygge kraftlinjer. Det norske selskapet Necks Electric AS ble etablert i Norge i 1992.Linjebyggnad begynte for ca 60 r siden utvikle eget materiell. Produktene ble godt mottatt og man etablerte forretnings-omrdet Materiell. Etter hvert som aktiviteten kte fikk man ogs etablert eksport til en rekke land, blant annet Afrika og Midt sten. I 1986 ble forretningsomrdet Materiell med lager solgt til Necks Invest AB som tidligere var eier av stlprodusenten Necks Verk-stder. Necks Verkstder har senere flyttet til Polen og ble til PolNecks.I 1992 ble salgsfirmaene i Norge og Finland etablert, i til-legg til Polen i 1999. I r 2000

Neck- troikan, fra venstre Knut Erik Engholm, Terje Tgard og Geir Ole Singsda,l kan det meste om linjemateriell.

ble Necks Electric Holding AB etablert for samordning av salgsfirmaene i Sverige, Norge, Finland og Polen. Lang tradi-sjon og kunnskap om elverks-materiell, linjemateriell spesielt, preger aktiviteten i dag.

StagtvinneGeir Ole Singsdal viser en slager av det galvaniserte linje-materiellet, en stagtvinge med rett kile. Dette produktet selger vi i btter og spann av, sier han. Ellers kan han vise til en spesiallegert aluminiums tra-vers produsert hos Alu-Tech p Toten. Traversene leveres opp til 24 kV. Vi er en typisk han-delsbedrift som selger til distri-butrer. Typiske grossistvarer selges gjennom grossist, mens prosjektvarer ofte gr direkte og ikke via grossister. Materiell opp til 24kV gr gjennom gros-sist, mens materiell over 24kV gr ofte direkte til prosjektet. Med PolNecks i Polen er vi i stand til skreddersy spesial-lsninger for kundene nr dette er ndvendig. Singsdal legger ellers vekt p det nre

samarbeid med leverandrer og andre i bransjen som gjr dem i stand til yte det lille ekstra som ofte skal til.

SamarbeidspartnereAv leverandrer til Necks Elec-tric i Norge kan vi nevne;Isoelectric - komposittisolato-rer og overspenningsavledere i silikongummi opp til 500 kV.Saint Gobain La Granja - glas-sisolatorer.Sicamex - materiell til EX og BLX.Alutech - aluminiumstraverser med tilbehr.Ribe - kjedearmaturer, henge- og avspenningsklemmer, vibrasjonsdempere, jernbane-materiell, armaturer for OPGW liner og ADSS kabler, klemmer for koblingsstasjoner.Alcatel - OPGW- og OPPC liner, ADSS kanal/jordkabel og kloakksystemer.ECN - stlaluminiumsliner, legerte liner og ACS liner.Tykoflex - skjtebokser for fiber, kveilerammer for OPGW/ADSS.Pol-Necks - varmforzinkede stl og smidde detaljer.

16 Volt 1/2004

Norsk vannkraftkompetanse En viktig del av norsk kunnskap om vann-kraftutbygging er n dokumentert for et-tertiden. Etter 15 rs arbeid og 17 utgitte bind er den desidert strste fagbokserie om emnet komplett.

Under samletittelen Hydropo-wer Development beskriver bokverket hele prosessen fra planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg. Bokverket kan selge norsk vann-kraftekspertise til utlandet. Under lanseringen ble et komplett sett av bokverket overlevert NVE. F.v. professor nund Killingtveit, NTNU, vassdrags- og energidi-rektr Agnar Aas og direktr Tove Strand, NORAD- Dette bokverket har samlet den unike kompetanse som vi besitter nr det gjelder vannkraftutbyggingens ulike faser, og det var svrt viktig f dokumentert denne kompetansen mens den enn var tilgjenglig, sa formannen i redaksjonskomiteen Einar Broch under lanseringen.

Ulike fagomrderHvert av bindene beskriver de ulike fagomrdene som vann-kraftutbygging omfatter. Et hefte omhandler miljmessige virkninger, et annet handler om landskapsdesign, men de

fleste dreier seg om tekniske temaer som damkonstruksjon, betong- og fjellarbeider, turbiner og overfringslinjer. Enkelte av bkene egner seg ogs som rene oppslagsbker innen vannkraft-utbygging.

Hva vi kanVel 30 forfattere har bidratt til at Hydropower Development er blitt det mest omfattende bokverket om vannkraftut-bygging i Norge. - Hensikten med bokverket har dels vrt bevare kunnskapen om vann-kraftutbygging for ettertiden, men ogs vise hva vi kan og dermed legge til rette for salg av norske varer og tjenester i utlandet. Vannkraftutbyggere har ikke vrt de beste til do-kumentere arbeidet sitt. N som tiden for de store vannkraftut-bygginger er over, synes vi det er viktig at kunnskapen blir tatt vare p, sier Broch. Bokserien er utgitt i samarbeid mellom NTNU/Sintef, nringslivet og offentlige myndigheter, blant annet NVE.

UndervisningBokserien benyttes til un-dervisning bde i Norge og i utviklingsland, og mange av heftene i serien vil bli brukt som lrebker ved universiteter i land Norge samarbeider med. NORAD er en av de konomis-ke stttespillerne til arbeidet, og de forbereder utsendelse av flere sett til blant annet afrikan-ske land.

eBeredskap-energibransjens egen samarbeidslsning for redusert srbarhet med

lavere kostnader. Her kan ditt selskap eksponere seg for energibransjen i en Gule Sider- funksjonalitet.

Sjekk www.eberedskap.no ! for mer informasjon.







A

B

CFra venstre: Kristofer Storruste .- medl. kom. ex. NORCONSULT, Agnar Aas - NVE, Kre Schjetne - medl kom - Statnett, Tove Strand - NORAD, Aanund Killingtveit - medl. kom NTNU, Einar Broch - medl kom NTNU, Morten Srbye - medl. kom GE Energy

17

Vi hjelper Norge...

...med stabil og sikker elforsyning

Nettkontroll AS

Postboks 6, kern

0508 OSLO

Tel. (+47) 22 72 43 43

Fax (+47) 22 72 13 23

Tjenester

Leverer nkkelferdige driftsovervkningsystemer til distribusjonsverk og produksjonsverk.

Leverer nkkelferdige systemer for vannstandsmling, lukestyring og regulering.

Leverer nkkelferdige systemer for hydrologisk og meteorologiske data.

Rdgiving. Prosjektering og konstruksjon. Montasje og instrumentering. Preventivt vedlikehold og service. Utvikling av spesialhardware.

Vi konstruerer og produserer selv kortsystemer. Utvikling av spesialsoftware.

Vrt spesialfelt er programutvikling til:

Windows-NT Mikrokontrollere (embedded systems). Kommunikasjon/protokoller. Leverer instrumentering for overvking av spenningskvalitet.

18 Volt 1/2004

Mange norske elverk har den senere tid vrt svrt travelt opptatt med omfattende skogrydding av linje-traseer. Skikkelig ryddede kraftgater vil nok utvil-somt pvirke feilstatistikken, men det er jo tross alt grenser for hvor brede kraftgater kan vre, - slik at forbigende og mer varige feil nok er noe vi pent m leve med ogs i fremtiden. Erfaring vil vel ogs vise om hvorvidt skippertaks-fjerningen av stttende underskog og de derav snor-rette og mer vindutsatte hogstkantene kanskje frer til frre, men muligens desto mer alvorlige feil? Egil Repvik, Daglig leder NETTseksjonering as

KILE ( = Kompensasjon Ikke Levert Energi) kostnader begynner lpe p etter 3 minutt; - er ikke strmforsyningen til-bake innen da, s skal det alts avregnes kompensasjon etter

NVEs regler for all ikke-levert energi. En av konsekvensene av dette igjen vil kunne bli at store og kostbare kunder vil kunne bli forprioritert ved feilrettinger, fremfor mindre kunder og kanskje spesielt

grisgrendte strk. Uansett br det alts tilstrebes begrense varigheten s mye som mulig og skjerme flest mulig abon-nenter fra strmlshet utover 3 minutt.

Plagsomme GIK-blinkGIK-blink (= Gjen Inn Kopling) i strmforsyningen forrsaket av forskjellige bryterkoplinger blir stadig mer unsket i takt med den enorme teknologiske utviklingen i dagens samfunn; det blir stadig mer data og hyteknologi. Det er under vurdering innfre en form for KILE ogs p disse. Et svrt godt og effektivt hjelpemiddel for unng GIK er spolejording som er godt beskrevet i tidligere nummer av Elektro. Interressant i denne sammen-hengen er det ogs nevne parallellmotstanden, ogs kalt ryggsekken, som faktisk

forenkler arbeidsvilkrene for relevern utover linjenettet. Det kan nok kanskje virke paradoksalt; men det er dog slik at jo flere effektbrytere det blir montert; - jo frre abon-nenter vil bli berrt av slike GIK-blink; har man kun en eneste effektbryter p radialen s blir jo selvsagt alle abonnen-ter berrt av koblinger. FeiltyperFeiltypene varierer selvsagt kraftig utover hele det lang-strakte landet vrt: mellom by, - land, - skog, -fjell og kystomrder, likeledes vil dette variere gjennom tidens lp etter som linjene slites/oppgraderes osv. En gjennom-snitts statistikk forteller oss at omtrent halvparten av alle opptredende feil er forbig-ende, kortvarige jordfeil; disse hndteres alts elegant av spolejording uten noen GIK - blink i forsyningen. Den vrige halvparten som vi skal se nrmere p her, bestr av de mer varige jordfeil og kortslut-ninger/overstrmmer. Spolen har en forventet

Hndteres av

Bedre enn sikringer

Hndteres av

Med eller uten

Hndteres av

Mer varigeForbigende,- kortvarige

Ca 50% av alle feil:

seksjonering nov 2002

vrige/resterende feil:

A) Tidsbasert samordning av kombinasjonen:

Spolejording og effektbryterJordfeiloppstr 0,06S

KILE3minutt

0,7S

0,15S

NETT

Noen betraktninger rundt:

Feilhndtering i hyspent fordelingsnett

Mastemonterte effektbrytere er svrt lettmonterte og utgjr et meget prisgunstig alternativ til bakkemonterte;

19

avklaringstid p ca 0,7 sekund; dersom feilen ikke er borte/eli-minert innen da, s aktiviseres parallellmotstanden etter 1,5 sekund, og det injiseres en ohmsk komponent i syste-met. Denne komponenten vil effektbryterenes relevern omgende og lett fle, for s starte med sine forprogram-merte gjeninnkoblingssykluser.

Noen betraktninger rundt:

Feilhndtering i hyspent fordelingsnett

Mastemonterte effektbrytere er svrt lettmonterte og utgjr et meget prisgunstig alternativ til bakkemonterte;

Viser feilen seg etterhvert vre permanent; - ja s m den effektbryteren som er nrmest mulig feilstedet koble fra uten-forliggende og feilbeheftede nettdel. Jo flere effektbrytere, jo frre berrte abonnenter kan jo hres kanskje litt selv-motsigende men meget effek-tivt ut, men tilfellet er:

A) Relativt hye investerings-kostnader har hittil begrenset noen srlig storstilt utbygging med effektbrytere. Lnnsomhetsberegninger for eventuelle investeringer i linjeeffektbrytere vurderes blandt annet utifra; - antall eventuelt berrte abonnenter, - antall forventede feil, - og selvsagt kostnadene. En inves-teringsbesparelse i strrelsesor-den 40% eller over 80.000 kr pr punkt gjr selvsagt alternati-vet mastemonterte effektbrytere mye mere aktuelt. B) Rent teknisk har det ogs vrt begrensninger i tidsba-serte selektivitetsoppbygginger utover radialer /avgreninger blandt annet p grunn av effektbryternes reaksjons/tilba-kegangstid. Teknisk gir ogs mast-emonterte effektbrytere helt nye muligheter i og med at de kan monteres med innbyrdes tidsselektivitet helt ned til 0,1 sekund. De er videre helt uavhengige av lavspentmating med sin magnetiske aktuator og innebygde batterier, og fungerer sikkert ned til under - 40 grader uten noen form for varmekilde til releet. Kan en ikke ganske enkelt likegodt benytte seg av ordi-nre luftlinjebrytere, - med eller uten lasthoder, - med eller uten fjernstyrte motorbetje-ninger; - disse blir jo vesentlig

rimeligere i anskaffelse enn effektbrytere?I frste hnd ja; en luftlinje-bryter med lasthoder vil ligge i omrdet 25 - 30.000 kr, legg til motordrift med stangbetjening og fjernkontroll s ker prisen med ca 45.000 kr; tilsammen en totalpris i omrdet ca 70-80.000 kr. En teknisk langt mer avan-sert mastemontert effektbryter GVR med innebygd fjernkon-troll ligger prismessig p rundt det dobbelte. Rent driftsmessig er mastemon-terte effektbrytere fullstendig overlegne linjebryterne, de har ingen: - nedisingsproblem, - begrenset levetid p lasthoder, - reaksjonstid p motorbetje-ning, - problem pga stolpeforskyv-ninger, osv. Mye mer utslagsgivende og viktigere er de driftsmes-sige sammenlikningene vi skal se p i eksemplene fra Lillebyradialen under. Uansett hvor det mtte oppst varig feil her, s skal effektbryteren i sekundrsta-sjonen koble ut. Samtidig gr det feilmelding inn til vaktsen-tralen som hurtigst mulig m finne frem til feilstedet (= tid 1), - deretter legge ut nrmeste fjernkontrollerte luftlinjebryter (= tid 2), og s tilslutt legge inn effektbryteren i sekundrsta-sjonen igjen (= tid 3) MERK: Absolutt alle abonnenter har til

SEKUNDRSTASJON

Vannforsyning Lilleby

GVR-C

Sykehus

GVR-B

Ofte feilbeheftet radial

Sagbruk

Grd

NETTseksjoneringjan 2004Hyttefelt GVR-A

Effektbryter

Skogheia

er hermastemonterte effekt-brytere som kan monteresmed innbyrdes tids-selektivitet helt ned til0,10sekund.Typisk pris komplett medinnebygd fjernkontroll

Vaktsentralen:"GVR-A har koplet utfor feil, vennligst sjekkog meld tilbake nrfeilen er funnet"

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

side4.pdf 29-02-04 21:42:54

SEKUNDRSTASJON

Vannforsyning Lilleby

C

Sykehus

B

Sagbruk

Grd

NETTseksjoneringjan 2004Hyttefelt

A

Effektbryter

Skogheia

"Vi har feil et sted ute pradialen og effektbryter isekundr ligger ute, alleabonnenter er uten strm,f lagt ut linjebryter A slik atvi fr tilbake strmmensnarest mulig!"

erluftlinjebrytere medmotorbetjening oglasthoder.Typisk pris inklusivefjernkontroll

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

siste figur.pdf 01-03-04 10:27:37

20 Volt 1/2004

n vrt uten strmforsyning, - vaktsentralen har hatt det tra-velt, - og montro om det ikke forlengst er gtt 3minutt? S tar vi for oss det samme eksempelet, denne gang med mastemonterte effektbrytere: Alle mer og mindre varige feil (overstrm og jordfeil) som mtte oppst utenfor GVR-C vil hndteres av effektbryterne og overhodet ikke berre sekun-

drstasjonens effektbryter og Lilleby; ikke engang GIK prvekoblinger vil merkes her. Vaktsentralen fr kun melding om at GVR-A, -B, eller -C har koplet ut for feil, og gir vakta beskjed om finne feilen og rette denne. Ssnart dette er OK, - ja s kan vaktsentralen igjen fjernkontrollere GVR inn og alt er tilbake til normalen. Hvor mange ble egentlig berrt

av denne feilen? De aller fleste har hittil i alt for stor grad sett kun p inves-teringskostnadene og sammen-liknet luftlinjebrytere rtt mot mastemonterte effektbrytere og ikke sett eller tatt med de enorme fremtidige driftsmes-sige besparelsene rundt KILE og GIK. Fasiten tr vel bli ikke et enten eller, men derimot

et bde og; alts en planlagt samordning mellom fjern-kontrollerte effektbrytere og luflinjebrytere.

KonklusjonMange norske elverk br nok vurdere erstatte eksisterende luftlinjebrytere med effektbry-tere i nkkelpunkt etter helt andre kost/nytteverdiberegnin-ger enn tidligere.

Smkraftverk En stadig kende utbygging av gjerne milj-vennlige smkraftverk ssom vindkraft, vann-kraft, blgekraft og eventuelle andre energifor-mer, fordrer igjen best mulige egnete tekniske tilkoplingslsninger p lav- og p hyspentsi-den som vi skal se nrmere p her.

Hittil har det vrt mest vanlig at smkraftverk kopler seg til nrmeste 22kV linjer via sine private egenbygde linjer, enten via luft eller kabel, og denne pkoblingen skjer gjerne ved bruk av ordinre luftlinjebry-

tere, gjerne fjernstyrte. Gene-ratorvern, kWh mleutstyr og innfasingsutstyr plasseres gjerne i generatorhuset. Med en slik oppbygging vil imidlertid feil og problemer som mtte oppst p de private

SMKRAFTVERK 400V, med innebygde generatorvern

SMKRAFTVERK 690V, med innebygde generatorvern

GVR 2O,2sek

GVR 30,2sek

0,5s 22kV

B

NETTseksjonering feb 2004

Sekundr

Lilleby

Privat linje

Privat linje

Tema SMKRAFTVERK

GVR 10,30s

A

A

CUtkoplingsforlp ved feil i:A: kun radialen GVR 2 eller 3 p 0,2sekund, dvs smkraftverk UTB: frst smkraft GVR 2 og 3 UT, deretter GVR 1 = UT, 0,3sekC: frst smkraft GVR 2 og 3 UT, deretter GVR 1, og tilsist sekundr

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

TEMA smkraft.pdf 29-02-04 21:43:43

linjene derfor kunne rive med seg hele, - eller deler av elverkets linjer. Likele-des er det ogs et problem at smkraftverk vil kunne ligge inne og mate inn mot feilbeheftet og utkoplet linje,- skal det jobbes p hoved-linja m jo elverkets folk vre 100% sikre p at ikke smkraftverk plutse-lig kobler inn, - samt ogs utfordringene med innkop-ling av de enkelte etter at hovedlinja har vrt ute. Den teknisk beste ls-ningen vil vre at elverket har en effektbryter montert p hver enkelt radial; ikke i generatorhuset, men ute i selve tilkoplingspunktet fra smkraftverkene. Det vil selvsagt vre en kjempefor-del med fjernkontroll i dette punktet, samt kWh mling for f mest mulig korrekte avlesninger, dvs uten tapet i privatlinjedelen. Her kommer selvsagt kost/nytteverdiberegninger inn i bildet. Stolpemonterte effektbrytere monteres til omtrent 40% lavere kostnad enn kioskbaserte, og de har dessuten helt andre muligheter for oppdeling med innbyrdes tidsselek-tivitet, faktisk helt ned til 0,1sekund, slik at det kan bygges effektive releplaner med prioriterte utkoplinger ved feil, se skisse.

For spare investe-ringskostnader m effekt-brytermontasjen og utstyret naturligvis gjres mest mulig hensiktsmessig og s rimeligst som mulig. P bildet er en effektbryter montert i en klatrestolpe inne i et spenn p piggisolatorer i E-mast. I kontrollskapet er det foruten et datakontrol-lert overvkingsrele med alle driftsbatterier innebygd. og det er dessuten plass for eventuell fjernkontroll, samt muligheter for kWh mleut-styr.

22 Volt 1/2004

Oppdaterer deg p nyheter p:

www.voltmag.no

24 Volt 1/2004

22. 23. mars

SEF-konferansen rets konferanse flger det samme vellykkede mnster fra de siste rene med 2 dager fordelt p en offshoredag og en skipsdag.

P denne mten kan deltagerne velge hvilke temaer som passer best for den enkeltes interesse og behov og blir derfor mer mlret-tet og rasjonell. Konferansen er den 34. i rekken siden forenin-gen ble stiftet i 1967.Offshore dagen innleder med informasjon om det nye petrole-umstilsynets strategi og virksom-het, det nye tilsynet vil fokusere p nedstrmsvirksomheten og redusere overvkningen p olje-plattformene, men sikkerheten skal likevel styrkes p sokkelen.

Ulike temaKraftoptimalisering og resurs-

utnyttelse p eldre plattformer er et annet tema.Gamle plattformer m effekti-visere for forsvare videre drift med reviderte elektrokonsepter. Enkelte oljefelt sliter med pumpe opp oljen som m tilf-res varme for f den til flyte gjennom rrene. Eksempel fra Kristin feltet belyser problemet. Det meste av produksjo-nen i fremtiden vil foreg via undervannsanlegg som medf-rer en annen mte gjennom-fre instrumenteringen p. Det forskes kontinuerlig p metoder for fjerndrift av vre offshoreanlegg. Dette belyses

av eksempler fra Statoil fors-kningssenter i Trondheim. Det stilles oftere og oftere

sprsml til kvaliteten p strm-nettet og harmonisk sty og sikkerhetsrisiko innen produk-

Program Dag 1 - Mandag 22. mars Tema: Offshore

0900-0930 Registering 0930-0945 Velkommen 0945-1045 Petroleumstilsynet- strategi og virkefelt. Thor Gunnar Dahle, Petroleumstilsynet 1045-1130 Optimal kraftproduksjon p Gullfaks A og C Kjetil Uhlen, SINTEF Energiforskning1130-1215 Elektrisk oppvarming av rr for transport av vske Eksempel fra Kristin-prosjektet Sigmund Hovland, Aker Kvrner Elektro

1215-1315 Lunsj 1315-1400 Offshore undervannsinstrumentering Lars Egil Mathisen, Sicom Trondheim

1400-1450 Fjerndrift av offshoreanlegg Lsninger - eksempler fra Statoils forskningsenter Tom Fedog, Sense Technology 1450-1510 Kaffe 1510-1600 Harmonisk sty og sikkerhetsrisiko innen produksjon og overfring Geir Nordvik, Unitech 1600-1615 Pause 1615-1700 Utviklingen av den elektriske Offshorenorm serien IEC61892 Status - ny organisering av TC18 NK 18, NEK 1715-1815 SEFs Generalforsamling (for medlemmer)

1900 Middag

Program Dag 2 - Tirsdag 23. mars Tema: Skip

0900-1000 Innledning med debatt Utflagging av rederier, hva betyr det for det Maritime

Cluster Per-Bruun, Maritime Cluster

1000-1050 Utslippsfrie skip, fra visjon til virkelighet Kjell Sandaker, Eidesvik 1050-1110 Kaffe

1110-1200 Design av kost- og energieffektive systemer for produksjon, distribusjon og bruk av energi om bord i skip Alf Kre dnanes, ABB

1200-1300 Lunsj

1300-1400 Bruk av frekvensomformere og filter for diselelektriske anlegg Roy Nilsen, Institutt for elkrafteteknikk, NTNU 1400-1415 Kaffe 1415-1500 PRIMAS - Plan for Rational Integration of Maritim Automation Systems 1500-1545 Voyage recorder hvordan utnytte dette for forbedre skipets sikkerhet Kre Hglund, HMA 1545-1600 Avslutning MlgruppeElektro-, automatiserings- og IT personell hos leverandrer, entrepre-nrer, rdgivere, oljeselskap, rederier, serviceselskap, myndigheter, kontrollinstitusjoner og undervisningsinstitusjoner.

Clarion Hotell, Gardermoen, 22-23. mars 2004.www.sef-mar.org/

25

Dykkspoler opp til 630A for 22 kV nettet.

Automatisk regulering med regulator.

Motor direkte p aksling.

Parallellmotstand i oljeisolert eller luftisolert utfrelse.

30 r med gode referanser betyr kvalitet.

Konsulentbistand ved dimensjonering, idriftsettelse og drifting.

Referanser i Norge !

NavitasROALD WAAGE

JORDSLUTNINGSSPOLER

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, [email protected]

22. 23. mars

SEF-konferansen

sjon og overfring er et stadig forkommende tema, som krever bli belyst.

Skipsdagen vil pne med debatt vedrrende utflagging av rederier og hva dette betyr for

utslippsfrie skip blir til virkelig-het. Stadig fokusering p drifts-kostnader fremtvinger ny design av kost- og energieffektive syste-mer for produksjon, distribusjon og bruk av energi om bord i skip. Dieselelektriske anlegg er blitt mer og mer den moderne fremdriftsmetoden for skip. Dette fremtvinger strre krav til frekvensomformer systemer. Med stadig kene automatise-ring av skip er det behov for systemer som kan planlegge og integrere automasjonsystemene. Er PRIMAS lsningen? Konferansen avsluttes med Black Box - voyage recorder for registrere skipets ferd. Er dette lsningen for forbedre skipets sikkerhet.? Konferansen vil vre meget nyttig for alle som er involvert i elektriske leveranser til og drift av offshore og skipsanlegg.

Maritime Cluster. Forurensing av vre kyst-linjer krever at visjonen om

Tlf.: 33 41 30 00 - Fax 33 41 34 01 - www.skagerak-elektro.no

28 Volt 1/2004

Glomma frte med seg store vegger av is og tm-mer. Store naturkrefter var i gang p jordvollene til smbruket Evje p Stai i Stor-Elvdal. Der vok-ste administrerende direktr i Vannkraft st, Arne Fougner Trnnes (57), opp. Bjrnstjerne Bjrnson beskrev omrdet som Norges Rhindal. Utsikten fra Koppangshammeren mot Kop-pangsyene er praktfull.

Nils Ole Karlsen

Her rappet Trnnes og kameratene tmmer under fltingene, gjemte stokkene og bygde oppfinn-somme flter av dem og satte ut p Glomma nr fltingen hadde passert.- Det var nok noen ganske dristige seilaser, smiler vannkraft-mannen. Det kan derfor synes noks naturgitt at det var nettopp vannkraft han mtte jobbe med i sitt yrkesaktive liv. Men egentlig er det ikke helt riktig det heller, for etter artium kom han inn bde p elektro sterkstrm p NTH i Trondheim og Tannlegehyskolen. Tatt i betraktning hans romslige skikkelse og kraftige never kan det kanskje vre enkelte med tannlegeskrekk som er glad for at han ikke valgte det siste.- Far, Sigmund, sa alltid til oss tre barna at vi mtte skaffe oss en utdannelse. Vi hadde hest, fire-fem melkekyr og 30-40 sauer p smbruket. I tillegg drev far i skogen. Det var hardt arbeid. Men jeg ble skolelei etter realskolen og syntes det var mer gildt kline med diesel og traktoren til en on-kel, sier Trnnes. Dessuten var det smtt med penger. Han fikk imid-lertid bo hos en barnls tante som var gift p en grd i Romedal, der en eldre bror oppholdt seg mens hans gikk p gymnas i Hamar. Trnnes fryktet det verste, men ble godt mottatt og er tanten stor takk skyldig for stell og husrom i de tre rene han gikk p reallinjen p Hamar Katedralskole. Deretter ble det NTH. Der traff han kona Anne Lise.- Hun er trnder. Sivilingenirfru-er er Trndelags strste eksportar-tikkel. Kona har vrt svrt tlmo-dig som har gitt jeg meg s mye tid bde til arbeid og tidkrevende verv, og til fritidsinteressene mine.

Og du vet, vi sterdler tviholder p det vi har. Vi tre ssknene har n rundt 100 rs fartstid til sammen med hver vr ektefelle, sier Trnnes. Det forteller oss mye om hvilke holdninger og verdier han og ssknene str for. P et tidspunkt syntes han at matematikk ble en noe trr lrdom og var inne p tanken om studere medisin og bli lege, slik som broren. Ssteren ble for vrig overjordmor. Men han valgte fortsette studiene og spilte hnd-ball p NTHI i fritiden.- Men ikke i eliteserien, understre-ker han.

GudbrandsdlTrnnes dro fra en jobb som avdelingsingenir i NVE-Statkraft-verkene i Oslo til en stilling som daglig leder i Vinstra Kraftsel-skap. Han byttet plass fra n stor elv til en annen: Fra Glomma i sterdalen til Lgen i Gud-brandsdalen. Familien kjpte etter hvert tjenesteboligen til Nedre Vinstra Kraftverk p baksiden ved Harpefoss. Der titter han ned p anlegget daglig. Denne eiendom-men ligger i to kommuner. Huset ligger i Sr-Fron og hagen i Nord-Fron. Det var sommeren 1978 han kom til Vinstra Kraftselskap. Siden har han vrt en godt godtatt gud-brandsdl og siden har han sittet i en lederfunksjon. - Men jeg har ikke tenkt sitte i en slik funksjon s lenge at andre m overtale meg til slutte, sier han fra kontorstolen i lokalene til Vannkraft st i Industrigata i Lillehammer.Kontoret har tegninger i svart-hvitt p veggene, tegninger av daler, fjell og elver. En bl anleggs-hjelm ligger p en hylle. Jovialt og vennlig tar han i mot oss fra

Vannkraftmannen Arne Fougner Trnnes

29

plassen bak et rundt bord bygget i kombinasjon med et skrivebord. Den runde delen virker like stor som en middels landingsplattform for helikopter. Det er prydet av en enkel julestjerne.- Men jeg liker meg mye bedre ute p anleggene enn ved skrivebor-det, sier han.Det er lett tro ham p at han ikke er opptatt av titler. I telefon-katalogen str han fortsatt oppfrt som sivilingenir, ikke administre-rende direktr. Han skaffer seg re-spekt p den mten han oppfrer seg p, ikke p grunn av tittelen. Her er det utvilsomt mange leder-sjeler som har mye lre.Hans nrmeste medarbeidere for-teller at Trnnes er ekte delegeren-de i sin lederstil. Det forutsetter at alle kan jobben sin og er i stand til presentere ett anbefalt forslag til lsninger ikke en rekke alterna-tiver av ulike kvaliteter. Han blir karakterisert som romslig, blid og hyggelig og han utstrler en natur-lig autoritet, bde i skikkelse og mten opptre p. Han nyter stor respekt, men dren inn til kon-toret hans i korridoren til hyre innenfor resepsjonen er alltid pen. Det er lett vre personlig med ham.

Mangler rekrutteringDet er vannkraft som ressurs den fysiske delen av vannkraft som er hans liv. Derfor er han lei seg over den stagnasjon i kom-petanse og rekruttering til faget som har skjedd de siste 10 15 rene her i landet. Og ikke minst den nesten totale forsvinningen av norsk vannkraftindustri et om-rde Norge var helt i verdenstop-pen av for bare noen f r siden. Han illustrerer dette:Som daglig leder i Vinstra Kraftsel-skap var han ansvarlig leder for et utbyggingsprosjekt til 600 mil-lioner kroner i en trers-periode p slutten av tti-tallet. Her ble norskprodusert utstyr benyttet i all utstrekning: Generatorer, transformatorer, turbiner og kon-trollanlegg, for ha nevnt noe. I dag er han leder i styringsgruppen for utbyggingen av vre Otta som omfatter to kraftverk, Framruste og yberget. De eneste norske kontraktene dreier seg om luker produsert i Drammen og traverser til en 132 kV-linje produsert i

rsta. Resten av leverandrene kommer fra 13 forskjellige land i tre verdensdeler! Klarere kan vel ikke utviklingen anskueliggjres. Det er penbart at dette stiller store krav til byggherrene med hensyn til kontrollvirksomheten. De norske leverandrene hadde de god kontakt og samarbeid med.- Det kreves faglig hy kompetan-se av oss som drifter og vedlike-holder kraftverk. Da m kompe-tansen viderefres fra de som har den til nye medarbeidere. Til det kreves det overlapping. Vi mangler rekruttering. Rekruttering av nye folk og viderefring av kompetan-se krever sledes flere ansatte i en periode, alts flere lnninger. se p kraftproduksjon gjennom rene bedriftskonomiske briller med kortsiktige gevinster blir veldig feil. Kraftforsyning er en viktig del av vr infrastruktur. Vi m tenke langsiktig. Vi mangler n et helt tirskull i vrt fag her i landet, sier Trnnes, og viser til manglende rekruttering av vannkraftfolk p nittitallet.

Vannkraftmannen Arne Fougner Trnnes

FAKTAVannkraft stStiftet: 25.11.98. I operativ drift siden 01.01.99.

Eiere av vannkraft st:Opplandskraft DAOppland Energi Produksjon ASVinstra Kraftselskap DALillehammer og Gausdal Ener-giverk ASMesna Kraftselskap DAHedmark Energi Kraft ASHamar-regionen Energiverk Produksjon ASsterdalen Kraftproduksjon AS

Vannkraft st skal drive og vedlikeholde kraftverkene for de tte eierselskapene, i alt 40kraftstasjoner i Dokka Valdres-omrdet, Gudbrandsdalen og sterdalen.

Samlet produksjon p ca. 6 mil-liarder kilowattimer i ret.

Antall ansatte: 200.

Omsetning 2002: 87,3 mill. kr.

Visjon: Vannkraft st skal vre den mest effektive og kompeten-te kraftverksoperatr i Norge.

30 Volt 1/2004

dposSATREF

Enklere og mer effektiv innmling av ledningsnett

Med DPOS-data korrigeres dine GPS-mlinger slik at du oppnr desimeters nyaktighet i sanntid

Spar opptil 70% i utstyrsinvestering Spar tid til forberedelse og i feltarbeid Bedrer muligheten til mle ved lett vegetasjon Kun en GPS-mottaker er ndvendig vi har

basestasjoneneSTATENS KARTVERK

www.satref.no

CVArne Fougner Trnnes

Adresse: 2640 VinstraFdt: 080746 p Stai i Stor-ElvdalFamilieforhold: Gift, to voksne barn, tre barnebarn

Utdannelse:1963 1966: Artium, reallinje, Hamar Katedral-skole1966 1970: NTH, elektro sterkstrm

Praksis:010871 010778: Avdelingsingenir i NVE-Statkraftverkene i Oslo. Teknisk, konomisk og administrativ ledelse av en del av Statskraftverkenes anlegg p st- og srlandet, blant annet landsta-sjonen for likestrmsoverfringen til Danmark.10778 011096: Daglig leder i Vinstra Kraftselskap. Ansvarlig prosjektleder for et utbyggingsprosjekt til 600 millioner kroner i perioden 86 89.011096 010700: Adm. dir. i Hamar-regionen Energiverk (HrE) p Hamar.010700 010601: Konsernsjef i Eidsiva Energi med fortsatt funk-sjon som adm. dir. i HrE.200801 fortsatt: Adm. dir. i Vannkraft st samt daglig leder i Opplandskraft. Leder i styringsgruppen for utbygging av vre Otta.Andre verv n: Styreleder i Glommens og Laagens Brukseier-forening, styremedlem i Vinstra Kraftselskap og Mesna Kraftsel-skap.

Politikerene m stilles til ansvarHvis Arne Trnnes fr det som han nsker s vil han oppgradere alle eldre vannkraftverk i Norge, bygge ut smkraftverk, vre pen for nye kraftutbygginger i sknsom naturvernsmessig sammenheng og bygge et gasskraftverk som kan st kaldt for det meste, men som kan settes i drift nr situasjonen krever det.- N er det p andre vinteren p rad at strmrasjonering blir diskutert her i landet. Og soneutkoblinger! Forbruket er n strre enn kraftproduksjonen vr. Samfunnet vrt er srbart nr det gjelder strm. Om vi ikke helt klarer vre selvforsynte, s m vi likevel srge for dekke behovet. Politikerne m stilles til ansvar for at de ikke vil diskutere hva vi skal gjre i tiden framover i stedet for prate om rasjonering. Dette er alvorlig, sier Trnnes.Noen i kraftbransjen hevder at konomer har jaget de gode, gamle vannkraftfolkene bort og at det prates alt for mye om gass og vindmller. Det var kanskje derfor Trnnes utbrt flgende da vi ringte og foreslo en dag for en samtale, og han sa at tidspunktet ikke passet:- Jeg skal til en underskelse av magen den dagen. Jeg har kanskje for mange markedskonomer i den!- Det trengs 2000 vindmller for oppn en tilsvarende produksjon som vi fr ved oppgradere ek-sisterende vannkraftverk i Norge, sier Trnnes. Og legger til: - Det medfrer kraftig forurensning bde visuelt og lydmessig. I tillegg

m det blse mye! Han hever ikke rsten og frem-bringer ingen undige gestikula-sjoner nr han understreker sine poenger. Det er ikke ndvendig.

JegerenArne Trnnes er dagpendler. Fra Harpefoss til Lillehammer er det tte mil 16 mil tur-retur hver dag langs E6 gjennom Sr-Gud-brandsdalen. Avreise er klokken 06.15 hver morgen. Da hrer han gjerne p P4. I omrdet ved Fvang kjrer han gjennom et av de hardest belastede elgomrder i landet. En gang s han 14 elger ved og p europaveien. Han har vrt nre p elgpkjrsler flere ganger.I sin tid som administrerende direktr i Hamar-regionen Energiverk (HrE) og i tillegg et rs tid som konsernsjef i Eidsiva Energi samtidig, ukependlet han til Hamar.- Det likte jeg drlig. Pendlingen frte til et asosialt familieliv og familien betyr svrt mye for meg, sier Trnnes. Han blir mild i mlet og myk i blikket nr han forteller at de tre barnebarna ga livet en helt ny dimensjon.- Vi har barnebarna litt til lns, kona og jeg. Vi kan bruke tid p dem p en annen mte enn vi gjorde med vre to barn, Sigmund (35) og Hanne (31). Og s er det jo slik at hvis barnebarna blir sure og grinete s kan vi jo bare levere dem tilbake til foreldrene, smiler han.Arne Trnnes er jeger. Rypejakt med fuglehunder har vrt en hobby i mange r. Men i fjor ak-selererte jaktsporten radikalt. Da

jaget en finsk spets en tiur opp i et tre p Finnskogen. Trnnes skjt den. Tiuren. Det var i midten av september. Noen dager fr, den 2. september, felte han sitt livs frste rein. Det skjedde i Ringebufjellet. Og i oktober skjt han sitt livs frste elg ved Vinstravatnet. Og ikke nok med det: 29. juli tok han en storlaks p 10,2 kilo p en dobbeltkroket flue i Orkla! Det var tett opp til hans personlige rekord en laks p 12 kilo som han tok p sluk i Driva i 1971.- Jo, 2003 ble et utrolig jakt- og

fisker, innrmmer han, og fabule-rer litt om jakt i Alaska.Denne vannkraftens nestor i Norge, som ikke vil betegne seg som noen utpreget teknokrat, er glad i naturen og bruker den mye. Vannkraftutnyttelse betrakter han som en naturlig del av naturutnyt-telsen. Han er glad i klassisk musikk og fikk mannssang i blodet fra faren som var kordirigent. Hva han leser akkurat n?Jo, selvsagt: Og bakom synger skogene av Trygve Gulbrandsen.

31

Produktene:- Trinnls regulerbar jordslutningsspole;

spenningsniv 12/ 3 kV til 145/ 3 kVmed ytelse opptil 8000 kVAr

- Automatisk spoleregulator, EFC- Selektiv jordfeilsdetektering, EFD-- Kunstig nullpunkt- Nettstasjonslsning

32 Volt 1/2004

Spioner i eget land

Magne Lein har kommet med en oppsiktsvek-kende bok om radiotelegrafistene i Norge under krigen. Boken tar for seg historien om radioa-gentene og radiosambandet under den andre verdenskrig.Boken omfatter telegrafistene og radioagentene innen bde Kompani Linge, Milorg, Secret Service og XU og dekker ogs de radiotelegrafistene som jobbet for sovjetisk etterretning. Lein har intervjuet alt fra kjente telegrafis-ter som Knut M. Haugland, Claus Helberg og Erik Gjems-Onstad, til mer anonyme motstandsfolk i Secret Service og XU, som alle har hatt langvarig taushetsplikt.

Likevel ikke s nytrale Samarbeidet mellom norsk og svensk etterretningstjeneste under andre verdenskrig viser seg ha vrt av langt strre omfang enn tidligere antatt. Det var ulovlig for utlendinger sende radiomel-dinger fra Sverige, gi tillatelse til det ville vre et brudd p Sveriges nytralitet. Likevel hjalp det svenske etterretningsorganet C-byrn nordmennene med sette opp en radioforbindelse, ADRIAN/ADAM-forbindelsen, mellom Oslo og Stockholm. Det er frste gang Dag Falchenberg, som var den viktigste nordman-nen i dette samarbeidet, uttaler seg om det han var med p.

Kvelds jobbI Frogner/Majorstuen-omr-det foregikk mye illegal sam-bandsaktivitet. Det ble bygget sendermoduler til den skalte Olga-senderen p kjkken-benken i Kirkeveien 108A, det ble bygget Olga-andre enheter i Majorstuveien 15. Alle modulene og komponentene ble etter hvert fraktet med sykkel p bagasjebret-tet opp til Sandakerveien 114, hvor Hvding-fabrikken l og hvor alt endte opp som komplette Olga-sendere. Alt mtte selvsagt foreg etter mrkets frembrudd. Hvding-fabrikkens direktr Salve Staubo var ogs sambands-sjef for Milorgs sentralledelse. Det ble bygd 71 Olgaer og mange skalte Lisbeth-er, en kortbl-gemottager, i kjellerlokalen til Hvding-fabrikken. En av de mest kjente radio-telegrafistene, Rolf Lindegaard, mtte sette igjen radiosenderen da han flyktet etter ha blitt omrin-get, mens han sendte fra loftet p Oslo Lysverker. Senere fikk han beskjed om mte p Vestkant-torvet, og da viste det seg at en annen motstandsmann hadde

Karl Holberg, telegrafist p Secret Service/XU-senderen BURI p Levanger. Han studerte etter krigen til sivilingenir ved Universitetet i Kbenhavn og ble senere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt p Kjeller. Han satt lenge iFagstyret i Den Norske Sivilingenirforening (NIF) og var i en rrekke formann i redaksjonsrdet i Teknisk Ukeblad.

Magne Lein tidligere redaktr i Teknisk Ukeblad, Ingenirnytt og Elektronikk her med sin bok spioner i eget land og en liten samling av sendere.

vrt s frekk at han hadde hentet senderen p loftet og n kunne tilbakelevere den til Lindegaard.

Radioservice WestI Niels Juels gate l det en bedrift som laget og solgte lamper. I bakrommet der ble det ogs laget illegalt sambandsutstyr. Erik Rstad, Snarya, fikk basisopplring i telegrafi i bak-rommet p Wilhelm Dybwads radioforretning Radioservice West i Bygdy All. Senere ble han radiooperatr i Milorg. En annen telegrafist, Dag Falchen-berg, Ryen, tok nesten samtidig praksis for kommende, teknisk utdanning hos Radioservice West, men forteller at han ikke kjente noe til at det foregikk telegrafist-opplring om kveldene p bak-rommet. Falchenberg ble senere ansvarlig for den ultrahemme-lige og hittil tilnrmet ukjente ADRIAN/ADAM-forbindelsen mellom Oslo og Stockholm. Den var sponset av svenskene etter-retningsorgan C-byrn, som bde drev egen produskjon av radio og maskinpistoler, og som var s hemmelig at sikkerhetspolitiet Spo ved i hvert fall to anlednin-

ger arresterte de norske telegrafis-tene som var involvert. Alt dette avdekker Lein i boken. Like ved Vigelandsmuset bor Willy Simonsen., som ble viden bermt under og etter krigen for ha konstruert de alliertes beste, lille kortblgemottager, Sweetheart. Den ble brukt p alle slipplasser i Europa for ta imot de skalte srmeldingene som ble sendt p BBC klokken 18:30 hver dag. I kodet form, av typen: Kanonene spiller Chopin osv., fikk slippmannskapene beskjed om at det og det slippet ville komme, eller ikke komme, til avtalt tid, til den og den slipplassen. Boken inneholder en rekke nye og til dels oppsiktsvekkende opplysninger om virksomheten til disse radioheltene, som mange mener bidro til forkorte krigen. Hitler skal ha vrt s irritert p spionene at han beordret tilfangetagne allierte telegrafister likvidert uten hensyn til interna-sjonale konvensjoner om fanger i krig. Genesis Forlag, 360 sider, 348,- [email protected]

34 Volt 1/2004

Kampen om redusere CO_-utslipp kan bare vinnes ved kombinere flere fornybare energimuligheter og utnytte alle kildene maksimalt, sier Ken Bird administrerende direktr i SolarGen.

Der solen skinner i nattenDet er vanlig med gatebelysning etter skumrin-gen i byer over hele verden. Uten den hadde det vrt vanskelig ta seg frem. Problemet er at strmmen produseres ved brenne fos-sile brennstoffer som slipper ut karbondioksid (CO2) til atmosfren. Dette bidrar til global oppvarming og klimaforandringer.

John Madeley

N har SolarGen Solutions, som er basert i Wales, utviklet en ny lsning for forsyne gatelykter med strm som kommer fra fornybar energi. Den er basert p iden om at nr solen gr ned om kvelden kan kraften fortsatt utnyttes. Gatelykter som er drevet av solenergi og utviklet av det britiske firmaet er n instal-lert i havnebyen Newport. Resultatet vil bli billigere, mer effektiv og miljvennlig strm - og ikke minst en reduksjon i CO2-utslipp.Systemet virker ved bruke et gitter-samlingsfelt, eller et fotovoltaisk anlegg som det blir ogs kalt. Ti lykter drevet av solkraft er allerede p plass. Hver gatelykt er utstyrt med sin egen lampe med en solpanel over den. Kraften fra solen blir da fanget opp og lagret av panelene nr solen

skinner om dagen. Hvert panel har en effekt p 165 W. Kraften frigjres om natten nr gatebelysningen blir sltt p.

Overskuddskraft selgesEventuell overskuddskraft som genereres av systemet selges til innenlandsnettet i Storbritannia slik at den kan brukes av andre kunder. Forbindelsen med nettet er en annen enestende egenskap med systemet.Administrerende direktr Ken Bird p SolarGen sier: Fotovoltaiske anlegg skaper sm mengder med energi som bidrar til forsterke ledninge-nettet i det aktuelle omrdet. Ved innfre lignende tiltak gjennom hele Storbritannia kan energi fres til det lokale nettet og dermed redusere belastningen p det nasjonale nettet og bidra til det totale energibehovet. Teknologien er introdusert for hjelpe Newport-kommune til sende levende data fra lysene direkte til et kontrollrom p kommu-nekontoret. Lysene overvkes for kontrollere hvor mye energi overfres til nettet daglig, ukentlig, mnedlig eller rlig, og hvor mye brukes av hver eneste lykt.

Reduserer CO2 utslippeneSolarGen Solutions er konstruktr og produsent av solkraftprodukter, bl.a. trafikkskiltbelysning, leskur-belysning, skoletrafikksys-temer og vannrensere, samt gatebelysning. Fokuset er p produkter som bruker forny-bar energi. Firmaet betjener et globalt market og har kostnadseffektive lsninger

overalt der det er et behov for energi. Det har det euro-peiske patentet for belysnings-systemer drevet av solenergi som kobles til nettet, og man mener at dette er en kost-nadseffektiv investering for sikre morgendagens energi til dagens priser, samt at det gir et vesentlig bidrag mot motvirke global oppvarming. Kampen om redusere CO2-utslipp kan bare vinnes ved kombinere flere fornybare energimuligheter og utnytte alle kildene maksimalt, sier Ken Bird. Newport-kom-mune demonstrerer at solen-ergi er en meget levedyktig alternativ strmkilde, sier han. Ved bruke denne tek-nologien kan kommunen ogs spille en rolle i forhindre klimaforandringer ved redu-sere de samlede CO2-utslipp. Dersom hvert hus og hver gatelykt i Storbritannia ble drevet av fotoelektrisk energi hadde ikke vi hatt problemer med oppfylle regjeringens ml om produsere 20% av landets strm fra fornybare kilder innen r 2020.Produktene til SolarGen er fullstendig resirkulerbare

og panelene som brukes er CO2-nytral etter seks r. Med andre ord, de mengdene med CO2-en som ble utgitt da panelet ble produsert for seks r siden blir utjevnet etter seks r uten CO2-utslipp. Firmaet har vrt en banebryter innen soldrevet belysning knyttet til nettet p yene som ligger ved vestkysten av Storbritan-nia, der strm produsert av gatebelysningen blir overfrt til det nasjonale nettet.

Ikke batterier eller vedlikeholdSoldrevet gatebelysningn trenger lite eller ingen vedlike-hold. Det er ingen ekstra driftskostnader, og solmodu-lene er robuste og er garantert i 25 r. Den antatte leveral-deren er 60-80 r. En annen klar fordel er at det finnes ingen begrensninger om antall lysenheter som kan kobles til nettet, og man trenger ikke dyrebare batterier for lagre strmmen som produseres. Flere regjeringsorganer i Storbritannia er n opptatt med underske fotovoltaiske anlegg for ke bruken av fornybare energikilder.

35

Der solen skinner i nattenEt firma fra sr-England, Urbis Lighting, har levert lyktene til anlegget i Newport. Urbis produserer hykvalitets produkter og lsninger innen alle typer for utebelysning. Vi forsker inspirere vre kunder til forbedre lysstan-dardene og til bruke mindre energi og kontrollere lysforu-rensning, i flge firmaet. Det er sannsynlig at r 2004 kan bli et av de varmeste rene noensinne registrert, og n at klimaforandringer frer til mer uberegnelige vrforhold i mange land er behovet for takle global oppvarming ytterst viktig. Et soldrevet energisystem kan vre et viktig skritt i kampen om stagge klimaendringer som truer med forvandle verden til et mindre vennlig sted.

Se ogs:http://www.solargen.biz/http://www.urbislighting.com/

36 Volt 1/2004

Komprimert luft gir energi

Wavegen har mottatt 2,1 millioner pund i utviklingssttte fra den britiske re-gjeringen for ut-nytte blgekraft fra en prototype, og firmaet installerte verdens frste kommersielle blgemaskin den svingende vannsylen p ya Islay.

Basi Jefferson

Wavegen ble etablert i 1992 av professor Alan Walls som oppfant Wells-turbinen. Firmaet er basert i Inverness, Skottland, og har vrt banebrytende innen forskning, utvikling og produk-sjon av flere innovative marine kraftsystemer. Firmaet har ogs utviklet en serie med energimo-duler for kunder slik at de kan utnytte de ubegrensede blge-kraftressursene som eksisterer i

Utviklingssjef David Langston fra Wavegen sier: Vi m utvikle teknologien for redusere kraftprisene. Det eneste blgekraftanlegget som fungerer og som overfre kraft til det nasjonale nettet er vrt anlegg p Islay.

kyst- og havmilj. Wavegen har for tiden en voksende gruppe med tekniske forskere som er basert p det skotske hylandet og yene langs vestkysten. Disse er viet til nyskapende forskning og produktutvikling. Firmaet har oppfunnet og etablert teknologi som er bde miljmessig solid og konomisk forsvarlig.Teknolo-gien str i spissen for utnyttelse av denne betydelige ressursen.

Komprimert luft driver turbinenFirmaets energianlegg bruker et kystkammer der sjvan-net strmmer inn og ut p en naturlig mte. Ettersom vannet strmmer inn blir luften i kammeret komprimert og presset gjennom et hull til en turbin slik at denne beveger seg. Ettersom vannet strmmer

ut suges luften tilbake slik at turbin holdes i gang. Turbinen driver en generator som omdan-ner energien til elektrisitet. Wells-turbiner har en enest-ende egenskap som gr ut p at de dreier seg i den samme retningen uansett hvilken vei luften strmmer over skovlene. Dermed fortsetter turbinene dreie seg nr vannet bde stiger og gr ned inni samlingskamme-ret. Turbinen driver generatoren og kraften omdannes til strm.Wavegen har ogs utviklet flere tiltak i forbindelse med kraft-produksjon bde p kystlinjen og i nrheten av den. Utbyg-gingen skal gjennomfres i faser, og kraftproduksjonskapasiteten vil ke for hver fase. Denne trinnvise fremgangsmten er for-delaktig fordi man kan bygge ut betydelig produksjonskapasitet p en mte som kan kontrolleres

ved bruke inntekter som er raskt tilgjengelige, og dette kan hjelpe med prosjektfinansiering.

Ogs utenfor SkotlandWavegen har nylig vrt med p et banebrytende foretak p Fryene om utvikle et blgekraftanlegg inn i en tunnel p en klippe. Denne fryske innretningen skal baseres p dagens svingende vannsyle-teknologi som ble brukt p Islay-anlegget. Det mest viktige nyskapende elementet her vil vre anvendelsen av tunneller som blir skjrt inn i klippene langs strandlinjen for danne kammeret som fanger energien. Konstruksjonen representerer en ny og utfyllende fremgangs-mte innen kystinnretninger som er bde beskjedene og godt beskyttet.Se ogs: www.wavegen.com

DAK-systemet som lynraskt og automatiskutfrer en masse arbeid for deg!

Telefon: 32 73 03 43Telefax: 32 73 60 97 E-mail: [email protected]

www.dapro.no ogs programmer for installasjon og elektronikk

Lnnsom kontakt: www.dapro.no

Exporama Senteret30. 08 1. 09. 2005

Kraftproduksjon

Nye energiformer

Transmisjon og distribusjon

Enk

Kraftomsetning

Offis ie l l messekatalog

w w w.tu.no

2005

www.energi05.no

framtidens...med FOKUS p energiformer

Norske Fagmesser AS, Lillestrmveien 994, 1912 Enebakk

Vi reserverer uforbindtlig .............. kvm standplass

demonstrasjoner ogvisninger

38 Volt 1/2004

Parkerer tradisjonelle visionsystemerBruk av kamera for digital analyse av bilder har blitt et mer og mer populrt innslag i produk-sjonslinjer for identifisering og kvalitetskontroll.

Frst de siste rene har denne avanserte teknologien blitt avmystifisert og gjort folke-lig. Teknologien baserer seg p optikk, lyssetting og avanserte programrutiner. N er det ikke lenger ndvendig med toppek-spertise for realisere denne type prosjekter.DVT er en av verdens ledende produsenter av visionsystemer og har satt seg som ml at vision-systemer skal bli s rimelige produsere at de til og med vil bli et alternativ til vanlige fotocel-ler. Grunnen til at DVT kan sette seg et slikt ml er fordi de har all teknologi innebygd i selve kameraet! Det gjr systemet uav-hengig av ekstern og fordyrende datakraft. Konvensjonelle ls-ninger er basert p CCD kamera, lyskilde og PC med spesialkort for hurtig dataoverfring. Alle nevnte komponenter har DVT integrert i selve kameraet, hvilket de med rette navn kaller en Vision sensor.

Hurtig behandlingFordelen med datakraft ute i kameraet er at man unngr dataoverfring fra Kamera til PC. Data prosesseres med en Power prosessor i selve kameraet som gjr at avgjrelser og tiltak utfres meget hurtig. Produkt-ansvarlig Harald Hals hos Beijer Electronics kan opplyse at han som eksempel p hy hastig-het har installert et kamera hos en norsk kunde som inspiserer

ekstremt hurtig produksjon.Her tas det 140 bilder i se-kundet! Hvert bilde behandles og det tas avgjrelse om kvalite-ten er OK eller ikke.

Kostnadsfritt utviklingsverktyDVT Vision sensorer konfigu-reres med PC programvaren FrameWork som kostnadsfritt distribueres til alle brukere av DVT vision kameraer. Alle senere oppgraderinger er kostnadsfrie. Slik kan du teste om prosjektet lar seg gjennomfre ved noen enkle prveopptak fra et vanlig digitalkamera. Programvaren er meget intuitiv og har et hun-dretalls ulike softsensorer eller kommandoer for analysere en gjenstand. Et eksempel p soft-sensorer er kantdeteksjon, telle antall forekomster i bilde, lese tekst, strekkode etc.

EnkeltBeijer Electronics har mange ek-sempler p Vision prosjekter som er lst med 3-4 timers innsats fra personell med generell kunnskap innen automatisering. Harald forteller at i lpet av et par r har Beijer Electronics over 40 fun-gerende Vision applikasjoner i Norge. Den strste fordelen er at kundene selv str for installasjon og konfigurering av systemet. De kan oppn store gevinster med kunnskapen innomhus. Mange oppdager stadig nye omrder hvor de kan sikre kvaliteten eller

forbedre produksjonsprosessen p en helt ny mte med pen og enkel teknologi. Harald avslutter med at Beijer Electronics sin kompetanse og regelmessige kursvirksomhet gir trygghet for

de kunder som vil inn p et nytt og fremmed omrde.

DVT gjr det igjenN utvides produktprogrammet igjen. Det er kommet kamera-typer som er ekstremt raske. Den nye 550 serien har opp til 8 ganger ytelsen av 540 kameraet.Legend 552C, 8-10 ganger ras-kere enn 542CLegend 554, 8-10 ganger raskere enn 544Legend 554C, 8-10 ganger ras-kere enn 544CDVT har i tillegg utvidet med et kamera Legend 510. Legend 510 SmartImage Sensor CMOS produkt. Dette er et kamera likt 520, men leserne er tatt ut. Det vil si at man ikke kan lese tekst og strekkoder med dette.www.beijer.no

Husk siste nytt p:

www.voltmag.no

40 Volt 1/2004

Nye produkter










A

B

C

Presisjonsmotstander for strmmling

Isabellenhytte i Tyskland lanserer en komplett serie lav ohms pre-sisjonsmotstander. Serien leveres i omrder 1 til 100 mOhm, og kan monteres ved Reflov eller IR. Det kan nevnes at LMX er spesi-elt egnet for servo kontroll, filter kretser og lav kost elektronikk til automobil industrien. Serien leveres i strrelse 1206, 2010 og 2512. Hy puls-energi (opp til 0.1 J), motstands verdi fra 1 mOhm til 100 mOhm, minste interne motstand < 25 K/W og en strm belastende kapasitet p 0.5 til 2 watt er noen av egenskapene. Produktene har en flat og kompakt utforming med induktans. Serien benytter motstandsmateriale Manganin. Manganin har mange fordeler, for eksempel ingen emf i forhold

til kopper (< 1_V/K) og ekstremt god langtidsstabilitet (bedre en 0.5% ved full belastning). I tillegg har Manganin et bruks-omrde fra -40 til +140 C, hvor motstandsverdien nesten ikke forandrer [email protected], tel: 90 96 21 23

Nye installasjonstestere

1650-serien utfrer alle tester som er ndvendige for opp-fylle kravene i EN 60364, den europeiske standarden for faste elektriske installasjoner i byg-ninger, samt de ulike tilsvarende nasjonale standardene. Instrumentet er beregnet p bres i en nakkestropp, og vek-ten (1,17 kg) og enkle bruker-grensesnittet. En integrert test-knapp i proben gjr at verktyet gir enhndstilgang til terminaler som er vanskelige n, og ker sikkerheten ved redusere faren

for komme borti spennings-frende ledninger. En innebygd spenningsindikator forbedrer sikkerheten ytterligere under isolasjonsmotstandstesting. De nye installasjonstesterne har en stor, bakgrunnsbelyst skjerm med bred synsvinkel. Frontpanelmerkingen finnes p fem sprk (engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk) pluss internasjonalt anerkjente grafiske symboler. Instrumentet oppfyller kravene i standardene EN 61557 og VDE 0413 for testutstyr for installasjonstesting.Flere modellerDet finnes tre modeller i serien for testing av spenning, kon-tinuitet, isolasjonsmotstand, slyfeimpedans, kortslutnings-strm og jordfeilbrytere. Modell 1651 tester utlsningstidten i jordfeilbrytere. Modell 1652 har tester i tillegg utlsningsnivet og gjr en automatisk test av jord-feilbryterens ytelse, mens modell 1653 ogs utfrer jordmotstand- og fasesekvensmlinger. I tillegg har denne mest avan-serte modellen et internt minne som kan lagre opptil 500 mlin-

ger for senere oppkalling, pluss en infrard port (IR) for kobling til PC. I kombinasjon med pro-gramvaren FlukeView Forms gjr dette at resultatene kan lagres i minnet og legges inn i tilpassede rapporter.www.fluke.no tlf, 80 01 82 77

Lsninger for effektanalyse

Fluke tilbyr n Modell 43B effektanalysator i tre konfigu-rasjoner. I tillegg til vre en effektanalysator med utvidet frekvensomrde, er Fluke 43B ogs et oscilloskop med 20 MHz bndbredde, et fullstendig funk-sjonelt multimeter og en allsidig logger, alt i ett enkelt verkty. Det brukes til diagnostisere

41

Nye produkter

a-eberle GmbH vinner markedsandeler med sine produkter for regulering av transformatorer og jordslutningsspoler.Som spesialprodusent har de lyttet til brukerne og tatt frem produkter som ligger fremst hva angr utvikling, funksjonalitet, driftssikkerhet og betjeningsvennlighet.Digital utfrelse, kommunikasjon, stort minneverk for datalagring, EMC-testet, nyttige funksjoner og valgfrie innbyggingsmetoder er stikkord.Spesialleverandrer lever av sine spesialprodukter. Derfor m vi vre konkurransedyktige. Ta kontakt og se selv.

NavitasROALD WAAGE a-eberle

Regulering av

Boks 256, 3054 Krokstadelva, +47 328 70 445, +47 957 03 856, [email protected]

REG-D REG-DP

Transformatorer Jordslutningsspoler

og feilske generelle nettkvali-tetsproblemer og utstyrsfeil som utlsning av sikringer, over-oppheting av transformatorer og utbrente motorer. Siden det brukbare omrdet for grunn-frekvensen strekker seg fra 10 til 400 Hz, er modell 43B ideell til bruk innen industri, luftfart, sjfart og jernbane.Fluke 43Basic, Du fr effektana-lyse p et grunnleggende niv med den nye Fluke 43Basic, en fullstendig pakke til rimelig pris, utstyrt med en 200 A AC-strmtang. Fluke 43B, For mer krevende bruksomrder leveres standardutgaven Fluke 43B med en 500 A AC-strmtang, programvaren SW43W Fluke-View, en PM9080 seriell kabel slik at instrumentet kan kobles til en PC, og en brekoffert, modell C120. Og for utvide feilskingskapasiteten i stan-dardutgaven av Fluke 43B enda mer, inneholder pakken en Fluke VPS40 oscilloskopprobe og et Fluke 61 infrardt termometer. Fluke 43Kit, Den tredje konfi-gurasjonen er en pakke for sk etter nettforstyrrelser over lengre tid. Den inneholder en 500 A AC-strmtang, programvaren

FlukeView og PC-kabel, pluss Fluke VR101S spenningslogger, et smart verkty for lagring av opptil 4000 hendelser som fall, stigninger, transienter, brudd og frekvensvariasjoner. Ved kjpe en pakke kan brukerne spare

Nr 1-2004

Documents

Transcript of Nr 1-2004