NOU 2020: 17 - Regjeringen.no...1. Tjenester til personer med autismespekter-forstyrrelser og til...

NOUVarslede drap?Partnerdrapsutvalgets utredning

Norges offentlige utredninger 2020: 17

1. Tjenester til personer med autismespekter-forstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom

Helse- og omsorgsdepartementet

2. Fremtidige kompetansebehov III Kunnskapsdepartementet

3. Ny lov om universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet

4. Straffelovrådets utredning nr. 1 Justis- og beredskapsdepartementet

5. Likhet for loven Justis- og beredskapsdepartementet

6. Frie og hemmelige valg Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7. Verdier og ansvar Finansdepartementet

8. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 Arbeids- og sosialdepartementet

9. Blindsonen Arbeids- og sosialdepartementet

10. Straffelovrådets utredning nr. 2 Justis- og beredskapsdepartementet

11. Den tredje statsmakt Justis- og beredskapsdepartementet

12. Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn Nærings-ogfiskeridepartementetog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

13. Private aktører i velferdsstaten Nærings-ogfiskeridepartementet

14. Ny barnelov Barne- og familiedepartementet

15. Det handler om Norge Kommunal- og moderniseringsdepartementet

16. Levekår i byer Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

17. Varslede drap? Justis- og beredskapsdepartementet

Norges offentlige utredninger 2020

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Teknisk redaksjon

NOU Norges offentlige utredninger 2020: 17

Varslede drap?Partnerdrapsutvalgets utredning

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. oktober 2018.Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 15. desember 2020.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonTeknisk redaksjon

Oslo 2020

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1467-4

07 Media AS

Til Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen oppnevnte Partnerdrapsutvalget ved kongelig resolusjon 12. okto-ber 2018. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå saker om drap der gjerningsper-sonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidratil å forebygge slike drap i fremtiden. Utvalget avgir med dette sin utredning.Utredningen er enstemmig.

Oslo, 15. desember 2020

Ragnhild Helene Hennum (leder)

Kristine Lindebjerg Eikemo Heidi Marie Engvold Klaus Melf

Henning Mohaupt Eilif Torgeir Norvang Fakhra Salimi

Bjørn Kristian Soknes Solveig Karin Bø Vatnar Tove Hægg Versland

Stine Gahre(sekretariatsleder)

Emilie Hulthin

Lene Nilsen

4 NOU 2020: 17 2020Varslede drap?

Innhold

Del I Utvalgets mandat, arbeidsform og sammendrag ........................... 11

1 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid ........................................ 13

1.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget ....................................... 13

1.2 Utvalgets mandat ............................ 131.3 Utvalgets forståelse og

avgrensning av mandatet ............... 141.4 Arbeidsform og møtevirksomhet .. 151.4.1 Forsinket tilgang til partnerdraps-

saker ................................................ 151.4.2 Utvalgsmøter .................................. 151.4.3 Møter med organisasjoner, fag-

personer og privatpersoner ........... 151.4.4 Deltakelse på seminarer og

konferanser ..................................... 161.5 Utvalgets samlede kunnskaps-

grunnlag .......................................... 161.6 Begrepsavklaring ........................... 161.7 Utredningens oppbygning ............. 18

2 Sammendrag ................................ 192.1 Norsk sammendrag ....................... 192.1.1 Innledning ....................................... 192.1.2 Om partnerdrap – rettslige

utgangspunkter, forskning og faktorer som kan bidra til forhøyet risiko (del 2) ................................... 19

2.1.3 Virkemidler for å forebygge partnervold og partnerdrap (del 3) 19

2.1.4 Gjennomgang av partnerdraps-saker (del 4) .................................... 20

2.1.5 Utvalgets anbefalinger (del 5) ...... 222.2 Nordsamisk sammendrag/

Sámegiel čoahkkáigeassu ............. 262.2.1 Álggahus ......................................... 262.2.2 Guimmešgoddimiid birra –

rievttálaš vuolggasajit, bealit mat sáhttet dagahit stuorát riskka, ja dutkan (2. oassi) ............................. 26

2.2.3 Váikkuhangaskaoamit eastadit guimmešveahkaválddi ja guimmešgoddimiid (3. oassi) ....... 26

2.2.4 Guimmešgoddináššiid geahčadeapmi (4. oassi) ................ 27

2.2.5 Lávdegotti ávžžuhusat (5. oassi) ... 292.3 Summary in English ...................... 332.3.1 Introduction .................................... 33

2.3.2 About intimate partner homicide – legal principles, research, and factors that can contribute to increased risk (part 2) ................... 34

2.3.3 Measures to prevent intimate partner violence and partner homicide (part 3) ........................... 34

2.3.4 Review of intimate partner homicide cases (part 4) ................. 35

2.3.5 The Committee’s recommendations (part 5) ............ 37

Del II Om partnerdrap – rettslige utgangspunkter, forskning og faktorer som kan bidra til forhøyet risiko ............................. 43

3 Forebygging av partnerdrap – noen rettslige utgangspunkter 45

3.1 Innledning ...................................... 453.2 Norsk lovgivning ........................... 453.2.1 Drap ................................................ 453.2.2 Partnervold og mishandling

i nære relasjoner ............................ 463.2.3 Plikt til å forebygge kjønnsbasert

vold og annen kriminalitet ............ 473.3 FNs bærekraftsmål ........................ 473.4 Menneskerettslige forpliktelser ... 483.4.1 Retten til liv ..................................... 483.4.2 Retten til frihet fra tortur,

umenneskelig eller nedverdigende behandling ........... 48

3.4.3 Retten til privat- og familieliv ........ 483.4.4 Likhetsprinsippet og ikke-

diskrimineringsprinsippet ............ 503.4.5 FNs kvinnekonvensjon .................. 503.4.6 Istanbulkonvensjonen ................... 50

4 Partnerdrap – kjennetegn, omfang og faktorer som kan bidra til forhøyet risiko ............. 52

4.1 Innledning ...................................... 524.2 Kjennetegn ved partnerdrap ......... 534.2.1 «Typiske» partnerdrap .................. 534.2.2 Motiv ............................................... 544.2.3 Straffeutmåling ............................... 544.3 Oversiktstall over drap og

partnerdrap ..................................... 554.3.1 Oversiktstall over drap og

partnerdrap i Norge ....................... 55

4.3.2 Oversiktstall over drap og partnerdrap i et internasjonalt perspektiv ........................................ 57

4.4 Faktorer som kan bidra til forhøyet risiko for partnerdrap ..... 58

4.4.1 Innledning ....................................... 584.4.2 Tidligere partnervold ..................... 594.4.3 Statsborgerskap .............................. 594.4.4 Arbeid og økonomi ........................ 604.4.5 Tidligere kriminalitet ..................... 604.4.6 Rus ................................................... 604.4.7 Psykiske lidelser ............................ 614.4.8 Samlivsbrudd .................................. 614.5 Kontakt med hjelpeapparatet og

privatpersoner før partnerdrapet .. 614.5.1 Gjerningspersonenes kontakt

med hjelpeapparatet ....................... 614.5.2 Ofrenes kontakt med hjelpe-

apparatet .......................................... 614.5.3 Gjerningspersonenes og ofrenes

kontakt med privatpersoner .......... 624.5.4 Kontakt mellom privatpersonene

og hjelpeapparatet .......................... 624.5.5 Særlig om de etterlattes erfaringer 62

5 Perspektiver på partnervold og partnerdrap ............................. 63

5.1 Innledning ....................................... 635.2 Sosiokulturelle teorier ................... 635.2.1 Om perspektivet ............................. 635.2.2 Et utvalg sosiokulturelle teorier ... 635.3 Individteorier .................................. 645.3.1 Om perspektivet ............................. 645.3.2 Et utvalg individteorier .................. 645.4 Interaksjonelt perspektiv ............... 655.4.1 Om perspektivet ............................. 655.4.2 Et utvalg interaksjonelle modeller 665.5 Utvalgets vurdering av

perspektiver på partnervold og partnerdrap ..................................... 66

6 Utredninger, forskningsbidrag og rapporter av betydning for utvalgets arbeid ........................... 67

6.1 Innledning ....................................... 676.2 Offentlige utredninger ................... 676.2.1 Rasmussenutvalget ........................ 676.2.2 Kvinnevoldsutvalget ....................... 676.2.3 Olsenutvalget .................................. 686.2.4 Barnevoldsutvalget ........................ 686.3 Nasjonal forskning om drap .......... 696.3.1 Forskning om drap og psykisk

sykdom ............................................ 696.3.2 Forskning om gjerningspersoner .. 69

6.3.3 Forskning om drap-selvdrap i nære relasjoner ............................ 70

6.3.4 Forskning om drap på barn .......... 706.4 Et utvalg av nasjonal forskning

og rapporter om vold i nære relasjoner ........................................ 71

6.4.1 Omfang og frekvens ...................... 716.4.2 Vold i oppveksten .......................... 726.4.3 Partnervold ..................................... 736.4.4 Menn som utøver partnervold ...... 756.4.5 Vold og overgrep i samiske

samfunn .......................................... 76

Del III Virkemidler for å forebygge partnervold og partnerdrap ..... 79

7 Hjelpeapparatets fore-byggende virkemidler mot partnervold og partnerdrap ..... 81

7.1 Innledning ...................................... 817.2 Politi og rettsvesen ........................ 827.2.1 Politiets og påtalemyndighetens

rolle og ansvar for å forebygge partnervold og partnerdrap .......... 82

7.2.2 Overordnet om politietatens virkemidler i saker om partner-vold .................................................. 82

7.2.3 Risikovurdering og risiko-håndtering ...................................... 84

7.2.4 Pågripelse og varetektsfengsling .. 857.2.5 Besøksforbud ................................. 867.2.6 Mobil voldsalarm ........................... 877.2.7 Kontaktforbud med elektronisk

kontroll (omvendt voldsalarm) .... 887.2.8 Adressesperre ................................ 897.2.9 Fiktiv identitet ................................ 897.3 Helse- og omsorgstjenesten ......... 907.3.1 Helse- og omsorgstjenestens

rolle i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap .......... 90

7.3.2 Forebygging av partnervold og partnerdrap som en del av helse- og omsorgstjenestens alminnelige oppgaver ......................................... 90

7.3.3 Helse- og omsorgstjenestens virkemidler i arbeidet med å forebygge partnerdrap ............... 92

7.3.4 Voldsforebyggende arbeid i den ikke-offentlige helse- og omsorgs-tjenesten ......................................... 93

7.4 Krisesenter ..................................... 947.4.1 Om krisesentertilbudet ................. 947.4.2 Krisesentrenes virksomhet .......... 957.5 Barnevern ....................................... 96

7.5.1 Barnevernets rolle i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap ..................................... 96

7.5.2 Barnevernets hovedoppgave og virkemidler i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap ..................................... 97

7.5.3 Nærmere om kravene til barne-vernets arbeid ................................. 97

7.6 Familievern ..................................... 997.6.1 Om familievernet ............................ 997.6.2 Familievernets kjerneoppgaver .... 997.6.3 Nærmere om familievernets

forebyggende arbeid ...................... 1007.7 NAV og den kommunale sosial-

tjenesten .......................................... 1007.7.1 NAV-kontortjenestens rolle

i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap ........... 100

7.7.2 NAV-kontorenes virkemidler i voldsforebyggende arbeid ........... 101

8 Taushetsplikt og informasjons-utveksling i hjelpeapparatet ..... 103

8.1 Innledning ....................................... 1038.1.1 Reglenes betydning for fore-

bygging av partnervold og partnerdrap ..................................... 103

8.1.2 Begreper ......................................... 1038.1.3 Forholdet mellom forvaltnings-

loven og særlovgivningen .............. 1038.1.4 Forholdet mellom taushetsplikt,

opplysningsrett og opplysnings-plikt .................................................. 104

8.2 Kort om erfaringer med regel-verket ............................................... 105

8.3 Avvergeplikt og opplysningsplikt .. 1058.3.1 Innledning ....................................... 1058.3.2 Avvergeplikt .................................... 1068.3.3 Opplysningsplikt til barnevern-

tjenesten .......................................... 1098.3.4 Helsepersonells plikt til å varsle

nødetater ......................................... 1108.4 Forvaltningsmessig taushetsplikt .. 1118.4.1 Hva er taushetsbelagt? ................... 1118.4.2 Hvem har taushetsplikt? ................ 1118.5 Begrensninger i forvaltnings-

messig taushetsplikt – opplysningsrett ............................... 112

8.5.1 Innledning ....................................... 1128.5.2 Unntak der det ikke er behov for

beskyttelse ...................................... 1128.5.3 Unntak der private eller offentlige

interesser tilsier det ....................... 113

8.6 Yrkesmessig taushetsplikt for politiet og påtalemyndigheten ...... 115

8.6.1 Hva er taushetsbelagt? .................. 1158.6.2 Hvem har taushetsplikt? ............... 1168.6.3 Begrensninger i taushetsplikt

etter politiregisterloven – opplysningsrett .............................. 116

8.7 Yrkesmessig taushetsplikt for helsepersonell ................................ 117

8.7.1 Hva er taushetsbelagt? .................. 1178.7.2 Hvem har taushetsplikt? ............... 1188.7.3 Begrensninger i taushetsplikt

etter helsepersonelloven – opplysningsrett .............................. 118

8.8 Deling av opplysninger mellom organer som er underlagt forskjellige taushetspliktsregler ... 119

Del IV Gjennomgang av partner-drapssaker .................................... 121

9 Metode for uttrekk og gjennomgang av saker ............... 123

9.1 Innledning ...................................... 1239.2 Tilgangsloven ................................. 1239.3 Uttrekk av partnerdrapssaker ...... 1239.3.1 Kriterier .......................................... 1239.3.2 Saksuttrekk .................................... 1249.4 Gjennomgang av partnerdraps-

sakene ............................................. 1249.5 Utvalgets vurdering av metoden .. 125

10 Deskriptive trekk ved de gjennomgåtte partnerdraps-sakene ........................................... 126

10.1 Innledning ...................................... 12610.2 Straffesaksdokumentene .............. 12610.3 Sosiodemografiske forhold ........... 12710.4 Vold i nære relasjoner og annen

vold .................................................. 12810.5 Karakteristika ved drapene .......... 12910.6 Kliniske forhold ............................. 130

11 Partnervold og andre faktorer som bidro til å forhøye risikoen for partnerdrap ........... 131

11.1 Innledning ...................................... 13111.2 Partnervold ..................................... 13111.3 Levekårsutfordringer .................... 13211.4 Kjønn ............................................... 13211.5 Maktubalanse og avhengighets-

mekanismer .................................... 13211.5.1 Innledning ...................................... 13211.5.2 Former for maktubalanse og

avhengighet .................................... 132

11.6 Utfordringer med å forebygge komplekse saker ............................ 133

11.6.1 Innledning ....................................... 13311.6.2 Vegring for å motta hjelp ............... 13311.6.3 «Usynlige» levekårsproblemer ..... 13311.6.4 «Uverdige ofre» og utypiske

gjerningspersoner .......................... 13311.6.5 Utvanning av risikoen .................... 13411.6.6 Oppsummering ............................... 134

12 Hjelpeapparatets håndtering av partnerdrapssakene .............. 135

12.1 Innledning ....................................... 13512.2 Kort oversikt over kontakten med

hjelpeapparatet ............................... 13512.3 Politi og rettsvesen ......................... 13612.3.1 Om kontakten ................................. 13612.3.2 Særlig om sakene hvor det ikke

var relevant kontakt med politiet .. 13712.3.3 Om politiets håndtering av sakene 13712.3.4 Informasjonsutveksling ................. 13812.3.5 Utfordringer .................................... 13812.4 Helse- og omsorgstjenesten .......... 14212.4.1 Om kontakten ................................. 14212.4.2 Om helsetjenestens håndtering

av sakene ......................................... 14412.4.3 Informasjonsutveksling ................. 14712.4.4 Utfordringer .................................... 14712.5 Krisesenter ...................................... 15212.5.1 Om kontakten ................................. 15212.5.2 Om tilbudet offeret mottok ........... 15312.5.3 Informasjonsutveksling ................. 15412.5.4 Utfordringer .................................... 15412.6 Barnevern ........................................ 15712.6.1 Om kontakten ................................. 15712.6.2 Om sakene hvor det ikke var

kontakt med barneverntjenesten .. 15712.6.3 Om barneverntjenestens

håndtering av sakene ..................... 15812.6.4 Utfordringer .................................... 15912.7 Familievern ..................................... 16312.7.1 Om kontakten ................................. 16312.7.2 Om tilbudet ..................................... 16312.7.3 Informasjonsutveksling ................. 16412.7.4 Utfordringer .................................... 16412.8 NAV og sosialtjenesten .................. 16512.8.1 Relevans og dokumentasjon ......... 16512.8.2 Om kontakten ................................. 16512.9 Asylmottak, flyktningetjenesten

og voksenopplæring ....................... 16612.9.1 Innledning ....................................... 16612.9.2 Asylmottak ...................................... 16612.9.3 Flyktningetjenesten ....................... 16712.9.4 Voksenopplæring ........................... 16712.9.5 Utfordringer .................................... 168

12.10 Skole og barnehage ....................... 17012.10.1 Innledning ...................................... 17012.10.2 Om kontakten ................................ 17012.10.3 Bekymringsmelding til barne-

verntjenesten og annen informasjonsutveksling ................. 171

12.10.4 Utfordringer ................................... 17112.11 Advokat ........................................... 17112.11.1 Innledning ...................................... 17112.11.2 Om kontakten ................................ 17212.11.3 Nærmere om kontakten med

advokat hvor vold var et tema ...... 17212.11.4 Utfordringer ................................... 172

13 Privatpersoner og andre som ikke er en del av det offentlige hjelpeapparatet ......... 174

13.1 Privatpersoner ................................ 17413.1.1 Innledning ...................................... 17413.1.2 Om kontakten ................................ 17413.1.3 Privatpersoners kunnskap og

mistanke om vold i nære relasjoner ........................................ 175

13.1.4 Hva kontakten med privat-personer ledet til ............................ 176

13.1.5 Utfordringer ................................... 17613.2 Religiøse og kulturelle miljøer

og institusjoner .............................. 17813.2.1 Om kontakten ................................ 17813.2.2 Utfordringer ................................... 17813.3 Private stiftelser og frivillige

organisasjoner ................................ 17913.3.1 Om kontakten ................................ 17913.3.2 Utfordringer ................................... 179

14 Gjennomgående utfordringer i partnerdrapssakene ................ 180

14.1 Innledning ...................................... 18014.2 Kunnskap og kompetanse

i hjelpeapparatet ............................. 18014.2.1 Innledning ...................................... 18014.2.2 Partnervold ..................................... 18014.2.3 Andre faktorer som kan bidra til

forhøyet risiko, risikovurdering og risikohåndtering ....................... 181

14.2.4 Kommunikasjon ............................. 18114.2.5 Kulturforståelse og kultur-

sensitivitet ....................................... 18114.2.6 Relevant regelverk ......................... 18214.2.7 Relevante hjelpetilbud ................... 18214.3 Kommunikasjon og tillit mellom

brukere og hjelpeapparatet ........... 18314.3.1 Innledning ...................................... 18314.3.2 Kunnskap om og tillit til hjelpe-

apparatet ......................................... 183

14.3.3 Tolking ............................................ 18414.3.4 Andre kommunikasjons-

utfordringer .................................... 18414.4 Regler, retningslinjer og

anbefalinger .................................... 18514.4.1 Innledning ....................................... 18514.4.2 Manglende etterlevelse av

regelverk og anbefalinger ............. 18614.4.3 Mangel på rettslig bindende

regler ............................................... 18614.5 Organisering, rutiner og

profesjonalitet ................................. 18714.5.1 Innledning ....................................... 18714.5.2 Aleneansvar .................................... 18714.5.3 Passivitet i hjelpeapparatet ............ 18714.5.4 Rutiner ............................................. 18814.5.5 Journalføring og dokumentasjon .. 18814.5.6 Profesjonalitet ................................. 18814.6 Informasjonsutveksling,

samarbeid og samordning ............. 18914.6.1 Innledning ....................................... 18914.6.2 Manglende informasjons-

utveksling ........................................ 18914.6.3 Samordning og samarbeid ............ 190

Del V Utvalgets anbefalinger ............... 191

15 Om utvalgets anbefalinger ........ 193

16 Generelle anbefalinger .............. 19416.1 Tydeliggjøring av lederansvar

og målrettet tilsyn .......................... 19416.2 Dreining fra anbefalinger til

lovfestede plikter ............................ 19516.3 Alle må tilbys alenesamtaler med

hjelpeapparatet ............................... 19516.4 Økt bruk av kvalifisert tolk ............ 19516.5 Bedre kollega- og lederstøtte ........ 19716.6 Bedre dokumentasjonsrutiner ...... 19716.7 Styrking av forskning om vold

i nære relasjoner ............................. 19716.8 Kompetanseløft i hjelpeapparatet .. 19816.8.1 Tiltak ................................................ 19816.8.2 Nærmere om kompetansebehovet 19916.9 Informasjonskampanjer og

nettressurser ................................... 19916.10 Nasjonal forebyggingsstrategi

mot partnervold og partnerdrap ... 20016.11 Økt kompetanse på reglene om

informasjonsutveksling .................. 20116.12 Plikt for kommunene om å ha

handlingsplan mot vold i nære relasjoner ........................................ 202

16.13 Plikt for kommunene til å etablere tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell ...... 202

16.14 Beskyttelse av den voldsutsatte forelderen ved barns samvær med voldsutøver ............................ 203

17 Anbefalinger rettet mot politi og andre instanser i hjelpe-apparatet ....................................... 205

17.1 Politiet og påtalemyndigheten ...... 20517.1.1 Reell prioritering av arbeidet mot

partnervold og partnerdrap .......... 20517.1.2 Økt bruk av kontaktforbud med

elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ..................................... 206

17.1.3 Styrking av politiets risiko-vurdering og risikohåndtering ..... 207

17.1.4 Spesialiserte enheter med påtalejurister .................................. 209

17.2 Helse- og omsorgstjenesten ......... 20917.2.1 Kompetanseløft i helsetjenesten .. 20917.2.2 Plikt til å utrede og å risiko-

vurdere i saker om vold i nære relasjoner ........................................ 210

17.2.3 Styrking av det spesialiserte behandlingstilbudet til volds-utøvere ............................................ 211

17.2.4 Bedre tilgjengelighet i tilbudet om psykisk helsehjelp ................... 211

17.3 Krisesenter ..................................... 21317.3.1 Tydeliggjøring av kommunenes

ansvar for krisesentertilbudet ...... 21317.3.2 Styrking av arbeidet for et like-

verdig krisesentertilbud ................ 21317.3.3 Informasjonskampanje .................. 21417.3.4 Kompetansekrav til krisesenter-

ansatte ............................................. 21517.3.5 Plikt til å tilby alle brukere

å utarbeide en sikkerhetsplan ...... 21517.3.6 Fagkontakter .................................. 21617.4 Barnevern ....................................... 21617.4.1 Kompetanseløft i barnevern-

tjenesten ......................................... 21617.4.2 Etterlevelse av avvergeplikten

i saker om vold i nære relasjoner mot voksne ..................................... 217

17.5 Familievern ..................................... 21817.6 NAV og sosialtjenesten ................. 21817.7 Asylmottak, flyktningetjenesten

og voksenopplæring ...................... 21917.7.1 Kompetanseløft i alle tre

tjenestene ....................................... 219

17.7.2 Særlig om asylmottak .................... 22017.7.3 Særlig om voksenopplæring

(introduksjonsprogram) ................ 22117.8 Skole og barnehage ....................... 22217.9 Advokat ........................................... 222

18 Permanent partnerdraps-kommisjon .................................... 223

18.1 Anbefaling ....................................... 22318.2 Norske faste undersøkelses-

ordninger ........................................ 22418.2.1 Statens havarikommisjon .............. 22418.2.2 Statens undersøkelseskommisjon

for helse- og omsorgstjenesten ..... 22418.3 Andre lands ordninger for

gjennomgang av partnerdraps-saker ................................................ 225

18.3.1 Innledning ....................................... 22518.3.2 Sverige ............................................. 22518.3.3 Storbritannia ................................... 22618.3.4 Canada ............................................. 22718.4 Behovet for en permanent

partnerdrapskommisjon ................ 227

18.5 Nærmere om utvalgets anbefaling ....................................... 229

18.5.1 Kommisjonens kunnskaps-grunnlag ......................................... 229

18.5.2 Kommisjonens mandat ................. 22918.5.3 Organisering .................................. 22918.5.4 Evaluering ...................................... 230

19 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 231

19.1 Innledning ...................................... 23119.2 Anbefalinger som ikke krever

ny virksomhet ................................ 23119.3 Anbefalinger som krever ny

virksomhet ...................................... 232

Referanseliste ................................................ 233

Vedlegg1 Kodebok til bruk for

Partnerdrapsutvalget ..................... 249

Del IUtvalgets mandat, arbeidsform og sammendrag

NOU 2020: 17 13Varslede drap? Kapittel 1

Kapittel 1

Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon12. oktober 2018 for å «gjennomgå saker meddrap der gjerningspersonen er daværende ellertidligere partner».

Utvalget ble oppnevnt med følgende sammen-setning:– Ragnhild Helene Hennum, professor i retts-

vitenskap ved Universitetet i Oslo, Oslo (leder)– Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat og

embetsleder i Trøndelag statsadvokatembeter,Trondheim

– Kristine Lindebjerg Eikemo, politioverbetjent,koordinator for trusselutsatte og SARA-koordi-nator ved Vest politidistrikt, Bergen

– Solveig Karin Bø Vatnar, psykologspesialist vedOslo Universitetssykehus og professor vedHøgskolen i Molde, Tønsberg

– Heidi Marie Engvold, seniorrådgiver vedKripos, Oslo

– Fakhra Salimi, leder for MiRA Ressurssenterfor kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo

– Henning Mohaupt, phd. og psykologspesialist istiftelsen Alternativ til vold (ATV), Stavanger

– Eilif Torgeir Norvang, pensjonist og tidligereleder Regionalt samisk kompetansesenter(RESAK), Karasjok

– Tove Hægg Versland, faglig leder ved stiftelsenVest-Agder Krisesenter/stiftelsen SørlandetKrisesenter, Kristiansand

– Klaus Melf, kommuneoverlege, Fusa/Bjørna-fjorden

Utvalgets sekretariat har bestått av seniorrådgiverStine Gahre (sekretariatsleder) og førstekonsu-lent/rådgiver Emilie Hulthin. SeniorrådgiverLene Nilsen var en del av sekretariatet fra1. september 2020 til 30. november 2020.

1.2 Utvalgets mandat

Utvalget fikk ved oppnevning følgende mandat:

«Bakgrunn

Regjeringen fremla høsten 2016 Prop. 12 S(2016–2017) Opptrappingsplan mot vold ogovergrep (2017–2021). Opptrappingsplanenhar som mål å redusere forekomsten av vold inære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen avbarn utsatt for vold og overgrep. Planen harhovedfokus på vold og overgrep mot barn ogunge, og innsatsen er rettet mot forebygging,samarbeid og samordning, kompetanse ogkunnskap, individuelt tilpasset hjelpe- ogbehandlingstilbud og rettssikkerhet i volds- ogovergrepssaker.

I opptrappingsplanen framgår det at regje-ringen vil «nedsette en gruppe/kommisjonsom skal gjennomgå et utvalg av partnerdraps-saker». Stortingets anmodningsvedtak nr. 625,25. april 2017, har tilsvarende ordlyd: «Stortin-get ber regjeringen nedsette en gruppe/kom-misjon som skal gjennomgå et utvalg av part-nerdrapssaker». Hensikten er å avdekke even-tuell svikt og utfordringer i det offentlige tje-nesteapparatets håndtering av sakene i forkantav drapene, og identifisere tiltak som kan bidratil at partnerdrap kan forebygges og forhin-dres. Dersom systemet svikter, er det viktig åforstå hvorfor, og at det skisseres løsninger tilhvordan partnerdrap kan forbygges og forhin-dres i framtida.

Utvalgets oppgaver

Gjennomgang av enkeltsaker

Utvalget skal gjennomgå saker med drap dergjerningspersonen er daværende eller tidli-gere partner.

Hensikten er å avdekke om, i hvilken gradog eventuelt på hvilken måte det har forekom-met svikt i det offentlige tjenesteapparats hånd-

14 NOU 2020: 17Kapittel 1 Varslede drap?

tering i forkant av disse sakene. Utvalget skalgi anbefalinger som kan bidra til at fremtidigetilfeller forebygges og forhindres.

Mulige eksempler på systemsvikt kan væremanglende eller mangelfull samhandling ellerkommunikasjon mellom tjenester, mangelfulltregelverk, svak forståelse av eksisterenderegelverk, manglende kunnskap, organisa-sjonskultur, at essensielle tjenester eller sam-ordningsmekanismer er fraværende, ellerandre forhold. Utvalget skal blant annet se påhvordan svikt kan oppstå i og mellom ulike eta-ter, sektorer og nivåer.

Det tas sikte på å fremme et lovforslag for ågi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opp-lysninger til utvalget og utvalgets sekretariat. Iforbindelse med lovforslaget vil det bli foretatten nærmere avgrensning av hvilke saker utval-get skal kunne vurdere, hvilke taushetsbelagteopplysninger som skal kunne innhentes frahvilke tjenester/etater, og hvordan taushetsbe-lagt informasjon skal behandles.

Gjennomgang av kunnskapsgrunnlag

I tillegg til å vurdere saker og i den forbindelsesaksdokumenter fra relevante tjenester, skalutvalget benytte seg av andre kilder til kunn-skap, for eksempel: • Relevant forskning i Norge og internasjo-

nalt • Arbeider fra beslektede utvalg og ekspert-

grupper • Informasjon om relevante tjenester i Norge

og andre land

I tillegg til skriftlige kilder, kan utvalget inn-hente informasjon gjennom intervjuer.

Utvalget kan bestille delutredninger fraforskningsmiljøer eller andre fagmiljøer.

Rettslig ansvar

Det inngår ikke i utvalgets arbeid å ta stilling tilstraffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbin-delse med hendelsene.

I situasjoner hvor ansvarsforholdet tilenkeltpersoner blir direkte eller indirekteberørt, skal utvalgets gjennomgang være isamsvar med de regler og prinsipper som erlagt til grunn i Justis- og beredskapsdeparte-mentets rundskriv G-4875 Regler for gran-skingskommisjoner.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekven-sene av foreslåtte tiltak skal – så langt det erhensiktsmessig og innenfor tidsfristen forutvalgets arbeid – utredes i samsvar medreglene i utredningsinstruksen.

Tidsavgrensning og rapport

Utvalget skal levere en NOU innen utgangenav september 2019, med åpning for forlengelsetil mars 2020.

Rapporten vil oppsummere funn og erfarin-ger fra sakene utvalget har gransket samt øvrigkunnskapsgrunnlag, og skal inneholde anbefa-linger om hvordan tjenesteapparatets håndte-ring kan forbedres og eventuelle øvrige rele-vante tiltak, samt skissere behov for eventuellelovendringer.

Utvalget kan også rapportere viktige funnunderveis i sitt arbeid, dersom det er hensikts-messig.»

1.3 Utvalgets forståelse og avgrensning av mandatet

Formålet med Partnerdrapsutvalgets arbeid harvært å anbefale tiltak som kan bidra til å fore-bygge partnerdrap i fremtiden. Utvalgets oppgavehar, i henhold til mandatet, vært todelt. Den førstedelen av oppgaven har vært å gjennomgå et utvalgpartnerdrapssaker for å avdekke om, og eventuelti hvilken grad og på hvilken måte, hjelpeapparatetsviktet i håndteringen av sakene før drapet. Denandre delen av oppgaven har vært å anbefale tiltaksom kan bidra til at fremtidige partnerdrap forhin-dres.

Partnerdrap er drap på nåværende eller tidli-gere partner. Partner kan være ektefelle, samboereller registrert partner, eller skilt, separert ellertidligere samboer.1 Drap i nære relasjoner omfat-ter flere typer drap enn partnerdrap. Det kan foreksempel være foreldre som dreper barn, barnsom dreper foreldre og drap på personer i ulikeformer for bofellesskap. I tillegg viser internasjo-nal forskning at flere personer hvert år begår selv-drap som følge av vold i nære relasjoner.2 Utvalgethar avgrenset mot andre typer drap enn partner-drap, og mot selvdrap som følge av vold i nære

1 Kripos (2019).2 Se for eksempel Devries og Seguin (2013) og MacIsaac,

Bugeja og Jelinek (2017).


relasjoner. Utvalget har også avgrenset mot drap ikjæresteforhold, i forhold hvor bare den ene par-ten ønsker et kjæresteforhold, og mot tilfellerhvor en person ber en annen om å ta livet av nåvæ-rende eller tidligere partner. Dette er i tråd medmandatet og Kripos’ definisjon av partnerdrap, sepunkt 1.6.

Ethvert partnerdrap er en tragedie for deberørte. Offeret blir frarøvet livet sitt, og barn,familie, venner og bekjente blir overlatt til storsorg. Sorgen over å ha mistet noen i et partner-drap er noe de færreste av oss kan leve seg inn i.Barn mister ikke bare én omsorgsperson ved dra-pet – de mister ofte også relasjonen til denomsorgspersonen som har drept den andre. Etpartnerdrap vil dessuten være svært ødeleggendefor gjerningspersonen og dennes familie. Utvalgethar avgrenset mot å utrede de personlige konse-kvensene av partnerdrap. Omkostningene for deberørte har likevel dannet et bakteppe for utval-gets arbeid. Det er ikke mulig å undersøke part-nerdrap uten å ta innover seg de store menneske-lige omkostningene som er knyttet til dem.

Utvalget har foretatt en kvalitativ gjennom-gang av 19 partnerdrapssaker, se mer om utval-gets metode for uttrekk og gjennomgang av sakeri kapittel 9. Dette utgjør en liten andel av de 76partnerdrapene som ble begått det siste tiåret(2010–2019).3 Antall saker utgjør en begrensningved denne utredningen. Det kan være aspekterved partnerdrapssaker og hjelpeapparatets hånd-tering av slike saker før drapet, som de gjennom-gåtte sakene ikke har gitt grunnlag for å vurdere.Saksgjennomgangen har imidlertid gitt grunnlagfor å konstatere flere gjennomgående utfordrin-ger i hjelpeapparatets håndtering av sakene førdrapet. Saksgjennomgangen har også vist atsakene er svært forskjellige, og en kvalitativ gjen-nomgang av 19 enkeltsaker er ikke tilstrekkeligfor å konstatere gjennomgående systemsvikt ipoliti og annet hjelpeapparat. En slik vurderingkrever en gjennomgang av et betydelig størreantall saker, og bruk av en annen metode.

Utvalget finner grunn til å understreke atutvalget ikke har tatt stilling til strafferettsligeeller sivilrettslige skyld- eller ansvarsforhold i for-bindelse med de gjennomgåtte sakene. Dette er itråd med mandatet. Utvalget har heller ikke for-søkt å avdekke mangelfulle eller feilaktige vurde-ringer eller handlinger på individnivå i hjelpeappa-ratets håndtering av sakene før drapet. Utvalgethar dermed verken påtatt seg en etterforsker-,påtale- eller dommerrolle.

1.4 Arbeidsform og møtevirksomhet

1.4.1 Forsinket tilgang til partnerdrapssaker

Det fremgår av utvalgets mandat at «[u]tvalgetskal levere en NOU innen utgangen av september2019, med åpning for forlengelse til mars 2020.» Iløpet av funksjonstiden ble fristen forlenget til 30.november 2020. Bakgrunnen for dette var at utval-get fikk tilgang til straffesaksdokumentene i part-nerdrapssakene mer enn ett år etter at utvalget bleoppnevnt. Partnerdrapsutvalget er i mandatet bedtom å gjennomgå drapssaker. De aller fleste doku-mentene i en straffesak inneholder taushetsbe-lagte opplysninger.4 For at utvalget skulle kunnegjennomføre sitt arbeid i henhold til mandatet, vardet nødvendig å fremme et lovforslag som opphe-vet taushetsplikten for de aktuelle opplysningene.Ferdigstillelse av lovarbeidet tok lenger tid enndepartementet først antok. Lov om informasjonstil-gang m.m. for Partnerdrapsutvalget ble sanksjo-nert 29. november 2019, og utvalget fikk tilgang tilde aktuelle straffesaksdokumentene 11. desem-ber 2019. For å oppfylle mandatet, ble det derfornødvendig å forlenge utvalgets funksjonstid.

1.4.2 Utvalgsmøter

Utvalget har gjennomført til sammen 13 utvalgs-møter. Det første møtet ble avholdt 30. november2018 og det siste møtet ble avholdt 22. og 23. okto-ber 2020. I 2019 avholdt utvalget seks møter, her-under fem endagsmøter og ett todagersmøte.Utvalget avlyste flere utvalgsmøter i 2019 ipåvente av å få tilgang til straffesaksdokumenter ipartnerdrapssakene, se punkt 1.4.1.

I 2020 avholdt utvalget seks møter, herunderett digitalt halvdagsmøte, ett endagsmøte og firetodagersmøter. Covid-19-utbruddet medførte atutvalget måtte avlyse flere møter i 2020.

Alle de fysiske utvalgsmøtene ble avholdt iOslo. Ett utvalgsmøte ble avholdt i MiRA-Sente-rets5 lokaler.

1.4.3 Møter med organisasjoner, fagpersoner og privatpersoner

Utvalget har hatt møte med Kripos’ seksjon forpersonvern om tilgang til og behandling av taus-hetsbelagte opplysninger, med professor ved Poli-tihøgskolen Morten Holmboe om avvergeplikten,

3 Kripos, personlig henvendelse, oktober 2020.

4 Jf. blant annet offentleglova § 2 fjerde ledd tredje punktumog politiregisterloven § 23. Se også Riksadvokaten (2017).

5 Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.


med MiRA-Senteret om senterets erfaringer fraarbeidet med voldsutsatte kvinner med minori-tetsbakgrunn, og med dr.polit. i kriminologi JaneDullum om hennes arbeid med en evaluering avkontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendtvoldsalarm). I forbindelse med utvalgets delta-kelse på European Conference on Domestic Vio-lence, gjennomførte utvalget møte med den inter-nasjonale forskergruppen på drap i nære relasjo-ner, og med representanter fra Socialstyrelsen iSverige som arbeider med utredning av partner-drap og visse andre typer drap, se punkt 1.4.4.

Videre har utvalgsmedlem Solveig Karin BøVatnar presentert sin partnerdrapsforskning gjen-nomført ved OUS, utvalgsmedlem Kristine Linde-bjerg Eikemo har presentert voldsrisikovurde-ringsverktøyet SARA og hvordan politiet utførerrisikovurderinger i partnervoldssaker, og utvalgs-medlem Bjørn Kristian Soknes har holdt en innfø-ring i hvordan straffesaker er oppbygd, og hvor-dan straffesaksdokumenter bør gjennomgås.

Utvalget har også hatt møte med to privatper-soner som er etterlatte etter partnerdrap. Møtenega utvalget viktige innspill om de personlige kon-sekvensene av partnerdrap, og om hvordan etter-latte opplevde at hjelpeapparatet håndterte sakenebåde før og etter drapet. De to etterlatte kontaktetselv utvalget med ønske om å dele sine erfaringer.

Covid-19-utbruddet begrenset utvalgets mulig-het til å gjennomføre møter med tjenester i hjel-peapparatet, organisasjoner eller fagpersoneretter utvalgets saksgjennomgang.

1.4.4 Deltakelse på seminarer og konferanser

Flere utvalgsmedlemmer og sekretariatet deltokpå Nasjonal konferanse om å forebygge vold inære relasjoner 22. mai 2019 i Oslo. Flere utvalgs-medlemmer og sekretariatet deltok også på Euro-pean Conference on Domestic Violence 1.–4. sep-tember 2019 i Oslo. Sekretariatet har i tillegg del-tatt på flere seminarer og presentasjoner i regi avNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS) og andre aktører.

1.5 Utvalgets samlede kunnskapsgrunnlag

Hovedgrunnlaget for utvalgets arbeid har, i sam-svar med mandatet, vært en gjennomgang av straf-fesaksdokumentene i 19 saker om partnerdrap.Både utvalget og sekretariatet (Stine Gahre ogEmilie Hulthin) har hatt tilgang til saksmaterialet.

Lene Nilsen var en del av sekretariatet fra 1. sep-tember 2020 til 30. november 2020, og har ikke hatttilgang til materialet. Utvalget har videre sett hentil forskning om partnerdrap, partnervold og vold iandre nære relasjoner. Vatnar mfl. sin forskningom partnerdrap i Norge har vært særlig sentral forutvalgets arbeid, se boks 4.1 i punkt 4.1. I detteforskningsprosjektet ble samtlige rettskraftigepartnerdrapssaker fra 1990 til 2012 gjennomgått,og funnene fra studien har vært et viktig utgangs-punkt for utvalgets kvalitative saksgjennomgang.Utvalget har også sett hen til arbeid fra beslektedeutvalg og ekspertgrupper, og informasjon om rele-vante tjenester i Norge og i andre land. Endelig harutvalgsmedlemmenes egen kompetanse og erfa-ring vært viktige bidrag til utredningen.

1.6 Begrepsavklaring

I dette punktet vil utvalget forklare enkelte begre-per som brukes i denne utredningen.

Begrepet «vold» defineres svært ulikt avhengigav hvem som bruker begrepet og hvilken kontekstdet brukes i. Straffelovens bestemmelser om vold i§§ 271–274 omfatter bare fysisk vold. Straffeloven§ 271 om kroppskrenkelse angir strafferettensnedre grense for voldsutøvelse. Bestemmelsenrammer handlinger som er «en kraftanvendelsemot en annens legeme».6 Straffelovens bestem-melser om mishandling i nære relasjoner i §§ 282og 283 rammer også psykisk og seksuell vold, sepunkt 3.2.2. Opphavspersonene til risikovurde-ringsverktøyet SARA definerer vold som «faktisk,forsøk på, eller trussel om fysisk skade på enannen person».7 I andre sammenhenger brukesenda videre voldsdefinisjoner. Utvalget har lagt envid forståelse av voldsbegrepet til grunn, og dethar ikke vært nødvendig å skille mellom definisjo-nene, eller å velge én definisjon fremfor en annen.

Med «vold i nære relasjoner» mener utvalget«alle handlingar med fysisk, seksuell, psykiskeller økonomisk vald som vert utøvd i familieneller i nære relasjonar, eller mellom tidlegare ellernoverande ektefellar eller partnarar, uavhengig avom valdsutøvaren har eller tidlegare har hatt fellesbustad med offeret». Utvalget har med dette lagtIstanbulkonvensjonens definisjon til grunn.8

6 Matningsdal (2020) note 1732 med videre henvisninger. 7 Kropp og Hart (2015). 8 Se Europarådets konvensjon for forebygging og bekjem-

pelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istan-bulkonvensjonen) artikkel 3. Norge har ratifisert Istanbul-konvensjonen og er derfor bundet av denne definisjonen,se også punkt 3.4.6.


Med «partnervold» mener utvalget vold somutøves mot en nåværende eller tidligere ektefelle,samboer eller registrert partner. Partnervold ram-mer både kvinner og menn. Det er imidlertid kvin-ner som oftest rammes av alvorlig partnervold.9

Utvalget har for enkelhets skyld brukt begrepene«voldsutsatt» og «voldsutøver» om personer somhenholdsvis utsettes for, og utøver, vold.

Med «partnerdrap» mener utvalget drap pågifte, skilte, separerte, samboere og tidligere sam-boere. Registrerte partnere omfattes også av defi-nisjonen.10 Det kreves ikke at samboerskapet erregistrert i folkeregisteret. Utvalget har med dettetatt utgangspunkt i Kripos’ definisjon.11 Kripos’definisjon omfatter handlinger som regnes somdrap etter straffeloven § 275 og den nå opphevedestraffeloven 1902 § 233, se punkt 3.2.1. Definisjo-nen omfatter verken uaktsom forvoldelse av død,kroppskrenkelse eller kroppsskade med døden tilfølge, jf. henholdsvis straffeloven §§ 281, 272 og274.12

Med «drap-selvdrap» eller «drap med påføl-gende suicid» menes de tilfellene hvor gjernings-personen tar sitt eget liv kort tid etter partnerdra-pet. Utvalget har lagt til grunn at selvdrapet måvære en del av den samme handlingen som part-nerdrapet, og skje innen 24 timer, for å regnessom et drap-selvdrap.13 Utvalget har ikke gjen-nomgått noen drap-selvdrap saker.

Med «offer» menes den som utsettes for part-nerdrap. Voldsoffererstatningsutvalget uttaler iNOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsoffe-rerstatning at offerbegrepet kan oppleves stigmati-serende og støtende for den enkelte.14 Partner-drapsutvalget har likevel valgt å bruke begrepetoffer. Det har sammenheng med at drap er denmest alvorlige straffbare handlingen en personkan utsettes for. Dette budskapet bør, etter utval-gets syn, understrekes, ikke underdrives. I tillegg

er terminologien «offer» og «gjerningsperson»innarbeidet i norsk draps- og partnerdrapsforsk-ning, på samme måte som «perpetrator» og«victim» er innarbeidet i internasjonal forskning.

Med «gjerningsperson» mener utvalget densom har begått et partnerdrap. Vedkommende måsom hovedregel være dømt for drapet. Unntaksvisvil imidlertid også personer som klart kan utpe-kes som gjerningsperson, men som er død førrettskraftig dom foreligger, også kunne regnessom gjerningsperson. Dette er for eksempel aktu-elt i saker om drap-selvdrap.

Med «etterlatte» mener utvalget offerets nær-stående, for eksempel barn, ny partner, foreldreeller andre som har hatt foreldreansvar for offe-ret, søsken, besteforeldre, verge eller andre somhar stått offeret nær.15 Med «pårørende» menerutvalget personer som har stått gjerningsperso-nen tilsvarende nær.

Med «straffesaksdokumenter» mener utval-get «sakens dokumenter» i en straffesak, slikdette forstås i straffeprosessloven § 242, jf. politi-registerforskriften § 25-1. Det foreligger omfat-tende rettspraksis og litteratur som nærmere defi-nerer innholdet av begrepet.16 Det gis en nær-mere beskrivelse av innholdet i straffesaksdoku-mentene som utvalget har gjennomgått i kapittel9.

Med «det offentlige hjelpeapparatet» eller«hjelpeapparatet» mener utvalget både statlige,kommunale og private aktører som utfører opp-gaver på vegne av stat eller kommune. Detteinkluderer blant annet politiog påtalemyndighet,helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, krise-sentre og barne- og familievern. I dagligtale er detikke vanlig å omtale politiet som en del av hjel-peapparatet. I denne utredningen er imidlertidpolitiet begrepsmessig inkludert i «hjelpeappara-tet». Utvalget bruker vekselsvis «politi og annethjelpeapparat, «politi og andre instanser i hjel-peapparatet», eller bare «hjelpeapparatet». Tilsva-rende omtales helse- og omsorgstjenesten i dag-ligtale ofte som behandlingsapparatet. Helsetje-nesten er imidlertid i denne utredningen ogsåbegrepsmessig inkludert i «hjelpeapparatet».

Med «bruker» mener utvalget de personenesom politi og andre instanser i hjelpeapparatet harkontakt med. De ulike instansene omtaler dissepersonene med forskjellige benevnelser. Politietbruker for eksempel ofte «publikum», «voldsut-satt», «fornærmede», «mistenkte» eller «tiltalte».

9 Thoresen og Hjemdal (2014) s. 17.10 Med partnerskap menes at to personer av samme kjønn er

registrert som partnere i henhold til partnerskapsloven.Partnerskapsloven ble opphevet i 2009. Da ble det samtidiggjort en endring i ekteskapsloven § 1 som gir adgang til åinngå ekteskap for personer av samme kjønn, og det blegitt adgang for registrerte partnere til å omregistrere part-nerskapet til ekteskap, jf. ekteskapsloven § 95 siste ledd.Det er, ifølge Kripos, ingen registrerte partnerdrap i dennekategorien. (Kripos, personlig henvendelse, november2020.)

11 Kripos (2019).12 Denne definisjonen av partnerdrap er snevrere enn det

som følger av lov om informasjonstilgang m.m. for Partner-drapsutvalget § 2, se kapittel 9.

13 Se Dobash og Dobash (2015) og Vatnar, Friestad og Bjør-kly (2019b).

14 NOU 2016: 9 s. 72.

15 Sml. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.16 Se Bjerke, Keiserud og Sæther (2011) s. 889–892 med

videre henvisninger.


Helse- og omsorgstjenesten bruker som regel«pasient», mens barneverntjenesten ofte bruker«foreldre», «mor» og «far». NAV og sosialtje-nesten omtaler tjenestemottakerne som «bru-kere», mens krisesentrene bruker både «voldsut-satt», «voldsutøver» og «bruker». Å skille mellomde ulike benevnelsene for «bruker» ville gitt enomstendelig fremstilling. For enkelthets skyld harutvalget derfor gjennomgående valgt å benytte«bruker».

1.7 Utredningens oppbygning

I del 2 gis det en innføring i hva vi allerede vet ompartnerdrap, herunder omfanget av partnerdrap,kjennetegn ved partnerdrap og faktorer som kanbidra til en forhøyet risiko for partnerdrap. I

samme del følger også en oversikt over utrednin-ger, forskningsbidrag og rapporter av betydningfor utvalgets arbeid, og en oversikt over ulike per-spektiver på årsaker til partnervold og partner-drap.

I del 3 gis en oversikt over hjelpeapparatetsforebyggende virkemidler mot partnervold ogpartnerdrap. Denne delen inkluderer også enoversikt over regelverket for taushetsplikt oginformasjonsutveksling.

I del 4 gis en presentasjon av utvalgets metodefor uttrekk og gjennomgang av saker. Deretter føl-ger en gjennomgang av deskriptive trekk ved degjennomgåtte sakene, og en gjennomgang avutvalgets funn med hensyn til hjelpeapparatetshåndtering av sakene før drapene og utfordrin-gene ved håndteringen.

I del 5 fremsetter utvalget sine anbefalinger.


Kapittel 2

Sammendrag

2.1 Norsk sammendrag

2.1.1 Innledning

Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap iNorge. Det er 231 personer som ifølge Kripos harblitt drept av sin daværende eller tidligere partnerde siste 30 årene (1990–2019). I noen saker vardet flere ofre, og til sammen har partnerdrap idenne perioden kostet 259 personer livet. Blantdisse var det 24 mindreårige eller voksne barn.

Partnerdrapsutvalgets oppgave etter mandatethar vært å gjennomgå partnerdrapssaker for å«avdekke om, og eventuelt i hvilken grad og påhvilken måte det offentlige hjelpeapparatet harsviktet i forebyggingen av drapene». Formåletmed utvalgets arbeid har vært å anbefale tiltaksom kan bidra til å forebygge partnerdrap i fremti-den.

Utvalget har gjennomgått straffesaksdoku-mentene i 19 partnerdrapssaker. Gjennomgangenviste at de fleste partnerdrapene skjedde etter etteller flere forvarsler. Det var partnervold før dra-pet i alle de 19 sakene, og mange av ofrene oggjerningspersonene hadde flere levekårsutfor-dringer. Politi og andre instanser i hjelpeapparatetiverksatte ikke tidsnok forebyggende tiltak somkunne redusert risikoen for alvorlig partnervoldog partnerdrap. Dette til tross for at politi og annethjelpeapparat har en rekke slike tiltak tilgjengelig.Etter utvalgets syn, viste saksgjennomgangen atdet finnes et potensial i hjelpeapparatet for å fore-bygge partnerdrap.

2.1.2 Om partnerdrap – rettslige utgangspunkter, forskning og faktorer som kan bidra til forhøyet risiko (del 2)

Partnerdrap er den mest alvorlige formen for part-nervold, og ofre for partnerdrap blir som regelogså utsatt for partnervold før drapet. Norskemyndigheter er gjennom internasjonale mennes-kerettigheter rettslig forpliktet til å beskytte bor-

gerne mot både partnervold og partnerdrap. For-pliktelsen innebærer blant annet å straffeforfølgevold og drap, og å iverksette forebyggende tiltak.Vold og drap rammes av den norske straffeloven. Itillegg kan det fra norsk lovgivning utledes engenerell plikt til å forebygge kriminalitet, og enspesiell plikt til å forebygge kjønnsbasert vold. Sekapittel 3 om rettslige utgangspunkter for fore-bygging.

Gjennom norsk og internasjonal forskning vetvi allerede en god del om partnerdrap. Vi kjennerblant annet til en del sentrale kjennetegn vedofrene og gjerningspersonene, og en del faktorersom kan bidra til å gi forhøyet risiko for partner-drap. Norsk forskning på partnerdrap begått i peri-oden 1990–2012 fant at 72 prosent av ofrene og 79prosent av gjerningspersonene var i kontakt medhjelpeapparatet før drapet. Politi og annet hjelpeap-parat registrerte partnervold i 71 prosent avsakene. Ifølge forskningen, rammer partnerdrapsosialt skjevt, og marginaliserte grupper er mestutsatt for å begå, og for å bli utsatt for, partnerdrap.Med dette menes at både ofrene og gjerningsper-sonene ofte hadde en rekke livsutfordringer somrusproblemer, psykiske helseplager, tidligere kri-minalitet og svak tilknytning til arbeidslivet.Forskningen om partnerdrap er for øvrig fortsattrelativt begrenset. Forskningen om partnervoldog vold i nære relasjoner er derimot sværtomfangsrik. Det har gjennom forskning blantannet blitt utviklet flere teorier om årsaker til part-nervold og partnerdrap. Utvalget gjennomgår etutvalg av utredninger, forskningsbidrag og rappor-ter som er relevant for utvalgets arbeid i kapittel 5og 6.

2.1.3 Virkemidler for å forebygge partnervold og partnerdrap (del 3)

Hjelpeapparatet har en rekke virkemidler tilgjen-gelig for å forebygge partnervold og partnerdrap.Med «hjelpeapparat» mener utvalget blant annetpolitiet, helse- og omsorgstjenesten, NAV og sosi-altjenesten, krisesentrene og barne- og familiever-


net. Flere instanser har mulighet til å iverksettemålrettede virkemidler overfor personer i situa-sjoner med forhøyet risiko for alvorlig partner-vold og partnerdrap. Politiet kan for eksempelilegge en voldsutøver besøksforbud, og krisesen-trene kan tilby et beskyttet botilbud for voldsut-satte. Helse- og omsorgstjenesten kan på sin sidetilby for eksempel behandling for rusavhengighetog psykiske lidelser, eller tilby voldsutøvere hjelpfor sinnemestring og alternativer til vold. Utvalgetgjennomgår i kapittel 7 de virkemidlene som, etterutvalgets syn, er de mest relevante i arbeidet medå forebygge partnervold og partnerdrap. I fore-byggingsarbeid er også samarbeid på tvers avinstanser og etater et viktig virkemiddel. Alleoffentlige instanser som er i kontakt med befolk-ningen har en viktig rolle i avdekking av vold inære relasjoner eller andre bekymringsverdigeforhold. Det er viktig at slike forhold blir videre-formidlet til instanser som kan iverksette forebyg-gende virkemidler og tiltak.

Opplysninger om faktorer som kan bidra til åøke risikoen for alvorlig partnervold og partner-drap, vil som regel være omfattet av taushetsplik-ten. Dette gjelder for eksempel opplysninger omen persons psykiske helse, tidligere kriminaliteteller rusproblemer. Det finnes imidlertid mangeog viktige unntak fra taushetsplikten. For arbeidetmed forebygging av partnervold og partnerdraper avvergeplikten særlig viktig. Hovedtrekkene idet rettslige rammeverket for tverrfaglig samar-beid gjennomgås i kapittel 8.

2.1.4 Gjennomgang av partnerdrapssaker (del 4)

Partnerdrapsutvalget har foretatt en kvalitativgjennomgang av straffesaksdokumentene i 19partnerdrapssaker. I tråd med utvalgets mandatog de rettslige rammene for arbeidet som følgerav lov om informasjonstilgang m.m. for Partner-drapsutvalget, foretok utvalget et saksuttrekkbasert på følgende tre kriterier:– Offer og gjerningsperson var enten gift, sam-

boere, skilt/separert eller tidligere samboere.– Offer og/eller gjerningsperson hadde hatt kon-

takt med hjelpeapparatet før drapet.– Saken var rettskraftig avgjort eller henlagt da

saksuttrekket ble foretatt.

Utvalgets metode for saksuttrekk og saksgjen-nomgang er beskrevet i kapittel 9.

Alle de aktuelle parforholdene var mellom enkvinne og en mann, og offeret var en kvinne i 15av de 19 sakene. Paret hadde enten felles barn,

særkullsbarn, eller begge deler, i alle sakene. Ielleve saker var barn til stede da drapet ble begått,og i seks av disse var barn øyenvitne til drapet.Parene var gift eller samboende på drapstidspunk-tet i 15 saker, og tidligere gift eller samboende ifire saker. I 16 saker var det enten snakket om,planlagt eller gjennomført samlivsbrudd før dra-pet. Det var totalt ni ofre og elleve gjerningsperso-ner med norsk statsborgerskap på drapstidspunk-tet. Sakenes deskriptive trekk er presentert ikapittel 10.

De gjennomgåtte sakene var preget av varia-sjon. Saksgjennomgangen viste imidlertid at allepartnerdrapene skjedde i en kontekst hvor parfor-holdet var preget av partnervold, og hvor offer oggjerningsperson hadde flere livsutfordringer, sekapittel 11. Partnervold og opphopning av leve-kårsutfordringer var dermed de tydeligste trek-kene ved de gjennomgåtte sakene.

Utvalget registrerte all kontakt som offer oggjerningsperson hadde med hjelpeapparatet førdrapet. Saksgjennomgangen viste at offeret og/eller gjerningspersonen hadde mest kontakt medpolitiet, fastlege og andre deler av helse- ogomsorgstjenesten før drapet. I mange saker vardet også opplysninger om kontakt med barne-verntjenesten, skole, barnehage og familievernet.I noen saker var det opplysninger om kontakt medkrisesenter, NAV, sosialtjenesten, asylmottak,flyktningetjenesten, voksenopplæring og advokat.Kontakten med hjelpeapparatet, og hjelpeappara-tets håndtering av sakene, er beskrevet i kapittel12. Fremstillingen inneholder både en deskriptivbeskrivelse og en kvalitativ vurdering av utfor-dringene ved kontakten og håndteringen avsakene.

Familievold var et tema i kontakten med politiog annet hjelpeapparat i 15 saker. I de øvrigesakene handlet kontakten om ulike levekårsutfor-dringer. Kontakten med hjelpeapparatet kunne hadannet grunnlag for å forebygge ytterligere part-nervold og partnerdrap i alle sakene.

Offeret og/eller gjerningspersonen var også ikontakt med privatpersoner og andre som ikke eren del av det offentlige hjelpeapparatet, herunderfamiliemedlemmer, venner og bekjente, religiøseog kulturelle miljøer og institusjoner, og privatestiftelser og frivillige organisasjoner. En oppsum-mering av kontakten med private personer ogaktører finnes i kapittel 13.

Til tross for stor variasjon, var det en rekkeutfordringer ved kontakten med hjelpeapparatetog ved hjelpeapparatets håndtering av sakene. Defem gjennomgående utfordringene, beskrevet ikapittel 14, handler om:


– Kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet.– Kommunikasjon og tillit mellom bruker og

hjelpeapparat.– Regler, retningslinjer og anbefalinger-– Organisering, rutiner og profesjonalitet.– Informasjonsutveksling, samarbeid og samord-

ning.

Kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet

Kunnskap og kompetanse er, etter utvalgets syn,en grunnleggende forutsetning for forebyggendearbeid. I sakene fremkom en rekke eksempler påmangelfull kunnskap og kompetanse om vold inære relasjoner og andre faktorer som kan bidratil forhøyet risiko for partnerdrap. Det var særligutfordringer knyttet til kunnskap om risikovurde-ring og risikohåndtering, kommunikasjon, kultur-forståelse, relevant regelverk og relevant hjelpetil-bud. Utvalget så også flere eksempler på at politiog annet hjelpeapparat undervurderte risikoen isaken, og at hjelpeapparatet ikke iverksatte fore-byggende tiltak til tross for at de involverte befantseg i situasjoner med høy risiko for alvorlig part-nervold og partnerdrap. Saksgjennomgangenetterlot et inntrykk av at opphopningen av leve-kårsutfordringer bidro til at risikoen ble «utvan-net», i stedet for at levekårsutfordringene ble opp-fattet som faktorer som bidro til forhøyet risiko.Det var også flere eksempler på at politi og annethjelpeapparat brøt reglene for håndtering avsakene på deres område, eller tilsynelatende ikkekjente regelverket godt nok.

Kommunikasjon og tillit mellom bruker og hjelpeap-parat

Forebygging forutsetter god kommunikasjon mel-lom bruker og hjelpeapparat. God kommunika-sjon krever interkulturell kompetanse hos hjelpe-apparatet, og at brukeren har tillit til hjelpeappara-tet. Utvalget registrerte flere utfordringer vedkommunikasjonen mellom hjelpeapparat og bru-ker som bidro til at vold ikke ble avdekket, og atrisikoen for ytterligere vold ikke ble vurdert ellerhåndtert. I mange saker ble det for eksempel ikkebrukt kvalifisert tolk til tross for at det var behovfor dette. Mange saker etterlot også et inntrykk avat det var en strukturell eller kulturell avstandmellom hjelpeapparat og bruker, og at hjelpeappa-ratet ikke tilpasset seg brukerens forutsetningerog livssituasjon. Dette kom blant annet til uttrykkved at politi og annet hjelpeapparat brukte et avan-sert fagspråk i møte med brukerne, eller ved athjelpeapparatet i kommunikasjonen ikke tok

høyde for hvilken situasjon eller tilstand brukerenvar i. Opplysninger i sakene viste også at mangeav ofrene og gjerningspersonene hadde begrensetkunnskap om, og liten tillit til, hjelpeapparatet.

Regler, retningslinjer og anbefalinger

Forebygging av partnervold og partnerdrap forut-setter at politi og andre instanser i hjelpeapparatetbåde har og etterlever regler, retningslinjer oganbefalinger for arbeidet. Saksgjennomgangenviste mange eksempler på at retningslinjer oganbefalinger ikke ble fulgt. Dette kan ha hatt sam-menheng med tids- og ressursknapphet i instan-sene. I en travel hverdag med knappe ressurservil lovfestede oppgaver ofte prioriteres fremforandre viktige oppgaver. Utvalget registrerte imid-lertid også brudd på rettslig bindende regler, foreksempel opplysningsplikten til barneverntje-nesten. I noen tilfeller syntes det også som ominstansenes utilstrekkelige håndtering av sakenfør drapet hadde sammenheng med at det man-glet regler, retningslinjer eller anbefalinger omhvordan en håndterer slike saker.

Organisering, rutiner og profesjonalitet

Forebygging av partnervold og partnerdrap kre-ver at tilgjengelige virkemidler og tiltak tas i brukgjennom aktive handlinger fra hjelpeapparatet.Dette krever igjen at politi og annet hjelpeapparatorganiserer arbeidet på en god måte, at hjelpeap-paratet både har og etterlever rutiner og at hjel-peapparatet ellers opptrer profesjonelt. Saksgjen-nomgangen viste flere eksempler på en passivholdning hos hjelpeapparatet i håndteringen avsakene. Det syntes i en del tilfeller som om hjel-peapparatet avventet situasjonen til den eskalerteog ble verre. Saksgjennomgangen viste også atansatte manglet leder- og kollegastøtte i krevendesaker, og at journalføring og dokumentasjon isakene ofte var mangelfull.

Informasjonsutveksling, samarbeid og samordning

Informasjonsutveksling, samarbeid og samord-ning mellom tjenestene er en forutsetning for etstrukturert, effektivt og treffende forebyggingsar-beid. Sakene etterlot et inntrykk av at samarbeidog samordning i liten grad var en integrert del avvirksomheten i instansene. Der slikt samarbeidforekom, syntes dette å være knyttet til enkeltper-soners initiativ, eller basert på tilfeldigheter. Utval-get registrerte svært få eksempler på tverrfagligesamarbeidsmøter før drapet til tross for at de


fleste ofrene og gjerningspersonene var i kontaktmed flere instanser og levde lenge med partner-vold og andre levekårsutfordringer. Dette bidro tilat flere instanser hadde bruddstykker av informa-sjon om offeret og/eller gjerningspersonen sinsituasjon, uten at noen hadde et helhetlig bildesom ga grunnlag for å iverksette forebyggende til-tak.

2.1.5 Utvalgets anbefalinger (del 5)

2.1.5.1 Om utvalgets anbefalinger

Partnerdrapsutvalget anbefaler i denne utrednin-gen totalt 70 tiltak for å forebygge partnerdrap.Utvalget anbefaler at regjeringen følger opp alletiltakene. På bakgrunn av at det forekom partner-vold før partnerdrapet i alle sakene utvalget gjen-nomgikk, dreier utvalgets anbefalinger seg i storgrad om avdekking, risikovurdering og risiko-håndtering av partnervold. De fleste anbefalin-gene skal sikre at politi og annet hjelpeapparattidsnok tar i bruk forebyggende virkemidler og til-tak som allerede er tilgjengelig. Utvalget anbefa-ler også noen nye tiltak.

Utvalget anbefaler 30 generelle tiltak som errettet mot alle instansene i hjelpeapparatet, sekapittel 16. Utvalget anbefaler også 39 tiltak rettetmot politi og andre instanser i hjelpeapparatet, sekapittel 17. Tiltakene rettet mot instansene må sesi sammenheng med de generelle tiltakene. Utval-get anbefaler i tillegg at det opprettes en nasjonalpermanent partnerdrapskommisjon, se kapittel18.

2.1.5.2 Generelle anbefalinger

Permanent partnerdrapskommisjon

Utvalget anbefaler at det opprettes en nasjonalpermanent kommisjon som skal gjennomgå sakerom partnerdrap. Formålet med kommisjonensarbeid bør være læring av feil og videre utviklingav arbeidet med å forebygge alvorlig partnervoldog partnerdrap. Partnerdrapskommisjonen børvære administrativt tilknyttet Justis- og bered-skapsdepartementet. Det er svært viktig at kom-misjonen er uavhengig – både i organisasjonsformog arbeid. Utvalget foreslår at en slik kommisjonopprettes som en seksårig prøveordning.

Tydeliggjøring av lederansvar og målrettet tilsyn

Det er et lederansvar å sørge for at politi og annethjelpeapparat benytter eksisterende forebyg-

gende virkemidler og tiltak mot partnervold ogpartnerdrap. Utvalget anbefaler at dette lederan-svaret tydeliggjøres, og at de ulike instansenesforebyggende arbeid gjøres til et prioritertområde hos relevante tilsynsmyndigheter.

Dreining fra anbefalinger til lovfestede plikter

For å bidra til at eksisterende forebyggende virke-midler og tiltak benyttes av politi og annet hjel-peapparat, anbefaler utvalget at en del tiltak ogoppgaver som nå er forankret i retningslinjer oganbefalinger, lovfestes og gjøres rettslig bindende.

Alle må tilbys alenesamtaler med hjelpeapparatet

For å sikre den fortrolighet som skal til for åavdekke partnervold og andre faktorer som kanbidra til forhøyet risiko for partnerdrap, anbefalerutvalget at politi og annet hjelpeapparat rutine-messig tilbyr alle brukere alenesamtaler.

Økt bruk av kvalifisert tolk

Utvalget anbefaler at forslag til tolkelov vedtas ogimplementeres i politiet og andre deler av hjel-peapparatet. Utvalget anbefaler i tillegg at det inn-føres et påbud om å bruke kvalifisert tolk i allesaker med mistanke eller kunnskap om vold inære relasjoner, og hvor hjelpeapparatet og bru-keren har forskjellig talespråk. I tillegg menerutvalget at det må innføres et forbud mot å la fami-liemedlemmer eller andre nærstående fungeresom tolk. Utvalget mener at unntak bare bør gjø-res i en nødsituasjon eller når andre sterke grun-ner tilsier det.

Bedre kollega- og lederstøtte

For å heve kvaliteten på arbeidet, anbefaler utval-get at det må sikres bedre kollega- og lederstøtte ipolitiet og andre deler av hjelpeapparatet. Dette vilblant annet kunne bidra til å korrigere og nyan-sere den enkeltes vurderinger i saker om vold inære relasjoner, og til å lette byrden som påhvilerden enkelte medarbeider.

Bedre dokumentasjonsrutiner

For å oppnå et mer profesjonelt og systematiskarbeid i saker om vold i nære relasjoner, anbefalerutvalget at det utvikles bedre rutiner for å etter-leve krav til dokumentasjon i politi og annet hjel-peapparat. Dokumentasjonen må blant annet inne-


holde de risikovurderingene som er gjennomførtog eventuelle iverksatte tiltak.

Styrking av forskning om vold i nære relasjoner

Arbeidet med å forebygge partnervold og partner-drap krever en kontinuerlig oppdatering av rele-vant kunnskap. For å styrke forskning om vold inære relasjoner, anbefaler utvalget at det oppret-tes et tematisk program om vold i nære relasjoneri regi av Norges forskningsråd.

Kompetanseløft i hjelpeapparatet

Ansatte i politi og annet hjelpeapparat må settes istand til å avdekke, risikovurdere og håndtererisiko for partnervold og partnerdrap. Utvalgetanbefaler at det gjennomføres et kompetanseløftved blant annet å innarbeide og å sikre implemen-tering av kunnskapskrav om vold i nære relasjo-ner, risikovurdering, risikohåndtering, kommuni-kasjon, kultursensitivitet og samhandling i rele-vante rammeplaner.

Informasjonskampanjer og nettressurser

Utvalget anbefaler at det jevnlig gjennomføres til-passede nasjonale informasjonskampanjer omvold i nære relasjoner, partnerdrap, hjelpetilbud,varslingsplikt og avvergeplikt. Utvalget anbefalerat nasjonalt tilgjengelige nettressurser, telefonlin-jer og chat som gir informasjon om vold og over-grep og om mulighet for rask hjelp, styrkes oggjøres bedre kjent.

Nasjonal forebyggingsstrategi mot partnervold og partnerdrap

For å sikre et bedre samarbeid innen voldsfore-bygging, bedre mål- og resultatoppnåelse ogbedre utnyttelse av fellesskapets økonomiske res-surser, anbefaler utvalget at det utvikles en nasjo-nal forebyggingsstrategi for en samordnet innsatsmot partnervold og partnerdrap.

Økt kompetanse på reglene om informasjons-utveksling

For å sikre at politi og annet hjelpeapparat brukerdet handlingsrommet som reglene om informa-sjonsutveksling gir, anbefaler utvalget blant annetat alle relevante instanser gjennomfører etterut-danningskurs for sine ansatte i regelverket omtaushetsplikt og informasjonsutveksling.

Plikt for kommunene om å ha handlingsplan mot vold i nære relasjoner

For å sikre tilstrekkelig samarbeid mellom tjenes-tene om forebygging av partnervold og partner-drap, anbefaler utvalget at det innføres en plikt forkommunene om å ha handlingsplaner mot vold inære relasjoner.

Plikt for kommunene til å etablere tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell

For å heve kvaliteten i politiet og de andre instan-senes samordnede arbeid med saker om vold inære relasjoner, anbefaler utvalget at kommunenepålegges en plikt til å etablere en tverrfaglig ogtverretatlig samarbeidsmodell for vurdering oghåndtering av slike saker. Det må være opp til denenkelte kommune, eventuelt i samarbeid medandre kommuner, å utarbeide en modell som eregnet for lokale forhold og behov.

Beskyttelse av den voldsutsatte forelderen ved barns samvær med voldsutøver

Utvalget anbefaler at beskyttelse av voldsutsattforelder må sikres i tilfeller hvor felles barn harsamvær med voldsutøvende forelder. Det børogså utredes om barnelovas regler om samvær itilstrekkelig grad ivaretar hensynet til å beskytteen voldsutsatt forelder.

2.1.5.3 Anbefalinger rettet mot politi og andre instanser i hjelpeapparatet

Politi- og påtalemyndigheten

Politi og påtalemyndigheten har en svært viktigrolle i arbeidet med å forebygge partnervold ogpartnerdrap. Etaten har en rekke virkemidler ogtiltak til rådighet, og virksomheten er i storutstrekning regulert av regler, instrukser ogskriftlige rutiner. Til tross for dette registrerteutvalget flere eksempler på at politiog påtalemyn-dighet ikke handlet i tråd med gjeldende regel-verk. Utvalgets anbefalinger rettet mot politi- ogpåtalemyndighet dreier seg derfor i stor grad omå sikre bruk av allerede tilgjengelige tiltak. De før-ste anbefalingene dreier seg om å tydeliggjøre detansvaret ledelsen for politiog påtalemyndighethar for at gjeldende regelverk etterleves. Utvalgetanbefaler følgende tiltak:– Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsde-

partementet til Politidirektoratet bør inneholde


tydelige føringer for å sikre at vold i nære rela-sjoner følges opp av politiet.

– Disponeringsskrivet fra Politidirektoratet tilpolitidistriktene bør inneholde konkrete resul-tatkrav knyttet til bruk av risikovurderings-verktøy og beskyttelsestiltak.

– Politidirektoratet bør som en del av styringsdi-alogen rapportere til Justis- og beredskapsde-partementet på antall gjennomførte risikovur-deringer og på bruken av beskyttelsestiltak isaker om vold i nære relasjoner.

– Det må sikres økt bruk av kontaktforbud medelektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) derdet er relevant.

– Det bør innføres en lovfestet plikt for politiet tilå bruke en oppdatert utgave av risikovurde-ringsverktøyet SARA i alle partnervoldssakersom er anmeldt etter straffeloven §§ 282 og283.

– Det må sikres at alle politidistriktene har et til-strekkelig antall SARA-koordinatorer.

– Det må undersøkes om mistenkte/siktede hartilgang til skytevåpen i alle saker om mishand-ling i nære relasjoner.

– Det må undersøkes om mistenkte/siktede hartidligere voldshistorikk i alle saker om mis-handling i nære relasjoner.

– Politi og påtalemyndighet bør pålegges å iverk-sette forebyggende tiltak i alle saker om part-nervold med høy risiko.

– Politiet bør pålegges å gjennomføre motiva-sjonssamtale med mistenkte/siktede i allesaker om partnervold med høy risiko.

– Det må sikres at samtlige politidistrikt haregne påtalejurister med god kunnskap om oginnsikt i vold i nære relasjoner.

Helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgstjenesten kommer i nær kon-takt med mennesker som har blitt, eller kan stå ifare for å bli, voldsutøver eller voldsutsatt. Det varen rekke eksempler i utvalgets saksgjennomgangsom viste at det finnes et ubenyttet forebyggings-potensial, blant annet knyttet til at vold i nære rela-sjoner ikke ble avdekket og at risiko for alvorligpartnervold og partnerdrap ikke ble fanget oppeller håndtert. Utvalgets anbefalinger rettet mothelse- og omsorgstjenesten skal bidra til å settetjenesten bedre i stand til å avdekke og håndtererisiko for alvorlig partnervold og partnerdrap, oggjøre voldsforebyggende helsetjenester mer til-gjengelige for brukere som lever med slik risiko.Utvalget anbefaler følgende tiltak:

– Det bør utvikles etterutdanningskurs for for-skjellige grupper helsepersonell om vold inære relasjoner, risikovurdering, risikohåndte-ring, kommunikasjon, kultursensitivitet ogsamhandling. Det bør utredes nærmere omhelsepersonell i flere deler av helsetjenestenbør pålegges en plikt til å gjennomføre slikekurs.

– Helsepersonell bør pålegges en lovfestet plikttil å utrede vold i nære relasjoner der det fore-ligger mistanke om slik vold.

– Helsepersonell bør pålegges en lovfestet plikttil å gjennomføre en faglig og skriftligrisikovurdering der det foreligger kunnskapom vold i nære relasjoner.

– Det spesialiserte behandlingstilbudet til perso-ner som utøver partnervold bør styrkes.

– Det bør etableres et lavterskeltilbud for raskbehandling av psykiske helseplager i alle kom-muner.

– Det bør arbeides systematisk for å rekrutterehelsepersonell med minoritetsbakgrunn, sær-lig innen psykisk helsearbeid.

– Tilbudet til flyktninger og asylsøkere med psy-kiske helseplager bør gjøres mer tilgjengelig.

Krisesenter

Krisesentrene tilbyr et beskyttet botilbud til volds-utsatte, gir støtte, råd og veiledning gjennom dag-tilbudet og en døgnåpen telefonlinje, og tilbyr opp-følging i en reetableringsfase. Det var kontaktmed krisesenter i få av de gjennomgåtte sakene,og dette er, etter utvalgets syn, et viktig funn i segselv. Utvalget så eksempler på at det ikke vardokumentert at krisesentrene hadde tilbudt tref-fende informasjon om beskyttelsestiltak eller opp-følgingssamtaler ved voldsutsattes hjemreise. Detvar heller ingen opplysninger i sakene om at detvar utarbeidet sikkerhetsplan. Utvalgets anbefalin-ger er ment å styrke krisesentertilbudet, blantannet ved å sikre et likeverdig og godt krisesen-tertilbud som kan benyttes av alle voldsutsatte.Utvalget anbefaler følgende tiltak:– Kommunenes ansvar for å sikre gjennomføring

og finansiering av krisesentertilbudet må tyde-liggjøres i krisesenterlova.

– Kommunenes ansvar for å sikre et likeverdigkrisesentertilbud for alle voldsutsatte må tyde-liggjøres i krisesenterlova, og være et prioritertinnsatsområde i kommunale handlingsplanermot vold i nære relasjoner.

– Fylkesmennene må føre målrettet tilsyn med atkommunene sikrer et likeverdig krisesentertil-bud av god kvalitet.


– Spredning av informasjon om krisesentertilbu-det må være et prioritert innsatsområde i kom-munale handlingsplaner mot vold i nære rela-sjoner.

– Det bør utredes å innføre en bemanningsnormfor krisesentrene.

– Det må stilles formelle kompetansekrav til kri-sesenteransatte.

– Det må stilles formelle krav til relevant etter-og videreutdanning av krisesenteransatte.

– Krisesentrene må pålegges en lovfestet plikt tilå tilby alle brukere å utarbeide en sikkerhets-plan. Dersom brukere ikke ønsker en slik plan,må krisesenteret dokumentere at tilbudet ergitt.

– Det må gjennomføres en landsdekkende infor-masjonskampanje for å informere om krisesen-tertilbudet.

– Det bør vurderes en formalisert ordning medutnevning av fagkontakter i andre samarbei-dende instanser for å sikre effektivt samarbeidmellom krisesentrene og andre deler av hjel-peapparatet. Kommunene må påse at fagkon-takter utnevnes.

Barnevern

Barnevernet har virkemidler som gir barnevern-tjenesten en unik tilgang på informasjon om, oginnsikt i, familieforhold. Barneverntjenesten varen av de instansene som gjerningsperson og offerhadde mest kontakt med før drapet, og utvalget såen rekke utfordringer i barneverntjenestensarbeid med sakene. Utvalgets anbefalinger hand-ler om kompetansehevning og om å sikre at bar-neverntjenesten alltid varsler politiet i henhold tilavvergeplikten. Utvalget anbefaler følgende tiltak:– Kompetanse på vold i nære relasjoner, partner-

drap, risikovurdering og risikohåndtering måinkluderes i kvalitets- og kompetanseløftet i dekommunale barneverntjenestene (2017–2024).

– Ledelsen for barneverntjenesten må sikre atavvergeplikten i straffeloven § 196 etterlevesder hvor tjenesten har kunnskap om vold inære relasjoner mot voksne.

Familievern

Familievernet har gjennom sine møter med fami-lier og par mulighet til å forebygge konflikter ogproblemer i parforholdet, og til å avdekke og fore-bygge partnervold. I de få sakene hvor det varopplysninger om kontakten med offer/gjernings-person syntes det som om familievernet ikke i til-strekkelig grad oppfattet risikoen i sakene, og at

dette ledet til mangelfull håndtering. Anbefalin-gene handler om kompetanseheving og fagutvik-ling. Utvalget foreslår følgende tiltak:– Veilederen om familieverntjenestens arbeid

mot vold i nære relasjoner må implementeresved alle familievernkontor.

– Arbeidet med nasjonal fagutvikling av familie-verntjenestens arbeid med vold i nære relasjo-ner må videreføres og forankres i forsknings-basert kunnskap, og spisskompetansemiljøet(SKM-vold) og de regionale ressursmiljøene ifamilieverntjenesten må videreføres.

NAV og sosialtjenesten

Mange av gjerningspersonene og ofrene var i kon-takt med NAV eller den kommunale sosialtje-nesten før drapet. Sakene viste også at en storandel av de voldsutsatte ble værende i parforhol-det med voldsutøver til tross for at den voldsut-satte hadde uttrykt et ønske om brudd. Utvalgetsanbefalinger handler om å sikre voldsutsatte enreell mulighet til å forlate voldsutøver gjennom åtilby alternative botilbud og økonomisk støtte ogrådgivning. Utvalget anbefaler følgende tiltak:– Alle kommuner må sikre at det finnes over-

gangsboliger eller andre egnede midlertidigebotilbud for voldsutsatte.

– NAV-kontorene bør prioritere personer som erutsatt for vold i nære relasjoner ved å tilby øko-nomisk støtte og økonomisk rådgivning i et«hurtigspor».

Asylmottak, flyktningetjenesten og voksenopplæring

Ansatte i asylmottak, flyktningetjenesten og vok-senopplæringen har ofte daglig kontakt med men-nesker i sårbare, krevende og i noen tilfeller mar-ginaliserte livssituasjoner, og det var en rekkeeksempler på tett kontakt i sakene. Utvalget sålikevel flere eksempler på at instansene ikkeavdekket vold i nære relasjoner til tross for atansatte syntes å merke seg bekymringsverdigeforhold. Det var også eksempel på at ansatte gafeilaktig juridisk råd til brukerne. Utvalgets anbe-falinger dreier seg i hovedsak om kompetansehe-ving, kontroll med driften og tilbud til beboere påasylmottak. Utvalget anbefaler følgende tiltak:– Det bør opprettes et etterutdanningstilbud til

ansatte i asylmottak, flyktningetjenesten ogvoksenopplæringen (introduksjonsprogram)om vold i nære relasjoner, risikovurdering, risi-kohåndtering, kommunikasjon, kultursensitivi-tet og samhandling.


– Asylmottakenes oppfølging av retningslinjerog rutiner for arbeid mot vold i nære relasjonerbør være et prioritert område i Utlendingsdi-rektoratets kontroll med driften av mottakene.

– Tilbudet Dialoggrupper om vold til menn sombor på asylmottak bør videreføres. Det børogså utvikles et tilsvarende tilbud tilpassetkvinnelige beboere.

– Det bør utarbeides en veileder for arbeid medavdekking og håndtering av vold i nære relasjo-ner for de ansatte ved voksenopplæringen(introduksjonsprogram).

– Det må innhentes kunnskap om hvordan intro-duksjonsprogrammene oppfyller læreplanmå-let om å formidle kunnskap til elevene om voldi familien.

2.2 Nordsamisk sammendrag/Sámegiel čoahkkáigeassu

2.2.1 Álggahus

Guimmešgoddimat dagahit njealjádas oasi buotgoddimiin Norggas. 231 olbmo leat Kriposadieđuid mielde gottáhallan guoibmái maŋimuš 30jagi (1990–2019). Muhtun áššiin leat eanet jábmit,ja oktiibuot lea guimmešgoddimat heakkahuhttán259 olbmo dán áigodagas. Dáid loguide gullet 24vuolleahkásaš máná dahje stuorra mánát.

Guimmešgoddinlávdegotti bargu leamandáhta mielde leamaš geahčadit guimmešgod-dináššiid «almmustahttit, ja vejolaččat man mud-dui ja man láhkai almmolaš veahkkeapparáhta leabeahttán eastadit goddimiid.» Lávdegotti bargguulbmil lea ávžžuhit doaibmabijuid mat sáhttet eas-tadit guimmešgoddimiid boahtteáiggis.

Lávdegoddi lea geahčadan 19 guimmešgod-dinášši ráŋggáštusáššedokumeanttaid. Geahčade-apmi čájehii ahte eanaš guimmešgoddimat dáhpá-huvve ovtta dahje eanet áitimiid maŋŋá. Lei guim-mešveahkaválddálašvuohta ovdal goddima buot19 áššis, ja olu jábmiin ja vearredahkkiin ledjemáŋggat birgejupmehástalusat. Politiijat ja earáveahkkeapparáhtat eai álggahan doarvái áiggileastadeaddji doaibmabijuid mat livčče sáhttánunnidit duođalaš guimmešveahkaválddi ja guim-mešgoddima riskka. Dát dáhpáhuvai vaikko vea-hkkeapparáhtas leat olu dákkár doaibmabijut. Láv-degotti oainnu mielde čájehuvvo áššegeahčade-apmi ahte gávdno potentiála eastadit guimmeš-goddimiid.

2.2.2 Guimmešgoddimiid birra – rievttálaš vuolggasajit, bealit mat sáhttet dagahit stuorát riskka, ja dutkan (2. oassi)

Guimmešgoddin lea guimmešveahkaválddiduođaleamos boađus, ja guimmešgoddimagillájeaddjit dábálaččat maiddái vásihit guim-mešveahkaválddi ovdal goddima. Norggaeiseválddit leat riikkaidgaskasaš olmmošvuoi-gatvuođaid bokte rievttálaččat geatnegahttonsuodjalit ássiid sihke guimmešveahkaválddi jaguimmešgoddima vuostá. Geatnegahttinmearkkaša earret eará ráŋggáštit veahkaválddi jagoddima ja álggahit eastadeaddji doaibmabijuid.Veahkaváldái ja goddimii guoská norgga ráŋggáš-tusláhka. Dasa lassin lea norgga lága vuođul oppa-laš geatnegasvuohta eastadit rihkolašvuođa, jaerenoamáš geatnegasvuohta eastadit sohkabe-alvuđot veahkaválddi. Geahča 3. kapihttala easta-deami rievttálaš vuolggasajiid birra.

Norgga ja riikkaidgaskasaš dutkama boktediehtit mii jo olu guimmešveahkaválddi ja guim-mešgoddimiid birra. Mii dovdat earret eará jáb-miid ja vearredahkkiid muhtun dehálaš dovdome-arkkaid ja muhtun beliid mat sáhttet dagahitstuorát guimmešgoddinriskka. Norgga guimmeš-goddindutkamis mii lei áigodagas 1990–2012,gávnnahuvvui ahte 70 proseantta jábmiin ja 80proseantta vearredahkkiin lei váldán oktavuođaveahkkeapparáhtain ovdal goddima. Veahkkeap-paráhta registrerii guimmešveahkaválddi 70 pro-seantta áššiin. Dutkama mielde leat guimmešgod-dimat sosiálalaččat botnjut, ja marginaliserejuvvonjoavkkuin lea stuorámus várra goddit guimmiid jagottáhallat guimmiide. Dáinna oaivvilduvvo ahtesihke jábmiin ja vearredahkkiin dávjá ledje máŋg-gat hástalusat eallimis nugo gárrenmirkovát-tisvuođat, psyhkalaš váttut, ovddeš vearredagut jahárve dietnasis. Dutkan guimmešgoddimiid birralea muđui ain oalle unnán. Dutkan guimmešvea-hkaválddi ja veahkaválddi birra lagaš oktavuođainlea ges hui stuoris. Dutkamis leat čuožžilan oluteoriijat dasa mat sáhttet leat sivvan guimmešvea-hkaváldái ja guimmešgoddimii. Lávdegoddi gea-hčada 5. ja 6. kapihttaliin muhtun guorahallamiid,dutkanbargguid ja raporttaid mat leat áigeguovdi-lat lávdegotti bargui.

2.2.3 Váikkuhangaskaoamit eastadit guimmešveahkaválddi ja guimmešgoddimiid (3. oassi)

Veahkkeapparáhtas leat olu váikkuhangaskaoa-mit eastadit guimmešveahkaválddi ja guimmeš-


goddimiid. «Veahkkeapparáhtain» lávdegoddioaivvilda earret eará politiijaid, dearvvašvuođa- jafuollabálvalus, NAV- ja sosiálabálvalus, krii-saguovddážat ja mánáid- ja bearašsuodjalus. Oluásahusain lea vejolašvuohta álggahit ulbmillašváikkuhangaskaomiid olbmuid hárr

NOU 2020: 17 - Regjeringen.no...1. Tjenester til personer med autismespekter-forstyrrelser og til...

Documents

Transcript of NOU 2020: 17 - Regjeringen.no...1. Tjenester til personer med autismespekter-forstyrrelser og til...