NOU 2020: 14 - Regjeringen.no · 2020. 12. 2. · 2020 NOU 2020: 14 5 Ny barnelov Til deg som er...

NOUNy barnelovTil barnets beste

Norges offentlige utredninger 2020: 14

1. Tjenester til personer med autismespekter-forstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom

Helse- og omsorgsdepartementet

2. Fremtidige kompetansebehov III Kunnskapsdepartementet

3. Ny lov om universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet

4. Straffelovrådets utredning nr. 1 Justis- og beredskapsdepartementet

5. Likhet for loven Justis- og beredskapsdepartementet

6. Frie og hemmelige valg Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7. Verdier og ansvar Finansdepartementet

8. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 Arbeids- og sosialdepartementet

9. Blindsonen Arbeids- og sosialdepartementet

10. Straffelovrådets utredning nr. 2 Justis- og beredskapsdepartementet

11. Den tredje statsmakt Justis- og beredskapsdepartementet

12. Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn Nærings-ogfiskeridepartementetog Kommunal- og moderniseringsdepartementet

13. Private aktører i velferdsstaten Nærings-ogfiskeridepartementet

14. Ny barnelov Barne- og familiedepartementet

Norges offentlige utredninger 2020

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Teknisk redaksjon

NOU Norges offentlige utredninger 2020: 14

Ny barnelovTil barnets beste

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. desember 2018.Avgitt til Barne- og familiedepartementet 4. desember 2020.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonTeknisk redaksjon

Oslo 2020

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1461-2

07 Media AS

Til Barne- og familiedepartementet

Ved kongelig resolusjon 7. desember 2018 ble det oppnevnt et lovutvalg til årevidere barneloven.

Utvalget legger med dette frem sin utredning og forslag til ny lov om barnog foreldre (barneloven). Utredningen er enstemmig hvor ikke annet fremgår.

Oslo 4. desember 2020

Torstein Frantzen Leder

Nadia Ansar Geir Kjell Andersland Lena R. L. Bendiksen

Marius Emberland Anne Marie Selvaag Kjell Erik Lommerud

Hanne Sverdrup Dahl

Kirsten Kolstad KvaløSekretariatsleder

Pernille Borud

Amanda Maeder Sanyang

Live Husan

Christine Scharff

4 NOU 2020: 14 2020Ny barnelov


Til deg som er barn

Denne boken handler om en lov som gjelder iNorge, som heter barneloven. Hvis vi skal si helenavnet på loven, sier vi Lov om barn og foreldre,men vi kan også si barneloven.

Barneloven er en lov som handler om noendeler av livet til barn. Den handler ikke om altsom skjer i barns liv. For eksempel er det andrelover som handler om barnehage, skole, hva somskjer når barn blir syke, og mange andre ting.Men barneloven handler om noen viktige ting ibarns liv. Den handler aller mest om barn og for-eldre.

Barneloven handler for eksempel om hvordanman finner ut hvem som er foreldrene til et barn.Den handler også om hva foreldrene kanbestemme om barna sine. Loven sier også at forel-drene må høre på barna før de bestemmer overting som gjelder barna. Barneloven har ogsåmange regler som sier noe om hva som skjer nårforeldrene ikke bor sammen. Noen barn har for-eldre som aldri har bodd sammen, mens andrebarn opplever at foreldrene deres ikke vil væresammen mer, og flytter fra hverandre. Da må for-eldrene bli enige om hvor mye barnet skal bosammen med hver av dem. Noen ganger blir deikke enige, og da kan det hende at de må dra til endomstol. I en domstol jobber det mange som erdommere, og som kan bestemme hvordan detskal være etter at foreldrene har flyttet fra hver-andre.

Vi som har skrevet denne boken, er en gruppepå åtte voksne som er eksperter på forskjelligeting som handler om barn. De som bestemmer iNorge, spurte oss om vi kunne finne ut hva som

var bra med barneloven, og hva som kan blibedre. Vi har funnet ut at vi synes at det er myemed barneloven som er bra, men at det også ernoen ting som kan bli bedre. Derfor har vi laget etforslag til en helt ny barnelov.

Selv om vi er eksperter, så er vi ikke barn selv,så vi er ikke eksperter på hvordan det er å værebarn i dag. Det er bare barn som er eksperter påhvordan det er å være barn. Når vi skulle skrivedenne boken, spurte vi noen barn om de kunne gioss noen råd om hva som er viktig for barn i en nybarnelov. Men vi skulle ønske at vi kunne fått rådfra mange, mange flere barn! Derfor håper vi atdu som er barn, kan gi noen råd til de som skalbestemme, hvis du mener noe om det som står iloven.

Nå skal de som bestemmer i Norge – Regje-ringen og Stortinget – finne ut om de synes at vihar laget et godt forslag til en ny barnelov. Menfør de bestemmer det, skal de høre på mange sommener forskjellige ting om barneloven. Vi håperogså at de vil snakke med noen barn. Uansett såmener vi at det er viktig at du som er barn, vet atdu kan si noe om hva du synes om forslaget vårt.Kanskje du kan spørre en voksen om hvordan dukan ta kontakt med de som bestemmer sånn at dukan si hva du mener. Denne boken er litt lang,men hvis du blar om på neste side så kan du se atvi har laget et sammendrag som er spesielt forbarn. Her kan du se litt mer om hva denne bokenhandler om, og hva vi foreslår.

Hilsen Torstein, Nadia, Geir Kjell, Anne Marie,Kjell Erik, Lena, Marius og Hanne.


Sammendrag for barn

Vi i barnelovutvalget har skrevet ganske myetekst. Det er fordi vi har tenkt veldig mye på detingene som denne loven handler om, og vi vil visefrem alle argumentene for de forskjellige tingenevi mener.

Vi har delt denne boken inn i kapitler. Heltbakerst, i kapittel 20, finner du vårt forslag til enny barnelov. Barneloven er på nynorsk. I kapitlenesom kommer før det, forklarer vi hva vi menermed de forskjellige tingene vi foreslår, og vi for-klarer hvorfor vi foreslår det. Alle andre kapitlerenn kapittel 20 er på bokmål.

Vi som er de åtte ekspertene i barnelovutval-get, er ikke enige om alt. Vi har diskutert mye oglært av hverandre underveis, men noen steder harvi ikke blitt enige, og da står det om hvem sommener hva.

I kapittel 1 finner du et litt lengre sammendragenn dette. Det kan være et fint sted å starte hvisdu vil vite mer om hva vi skriver om og foreslår.

Kapittel 2 handler om hvordan vi har jobbetmed denne boken. Her skriver vi også om hvor-dan vi gjorde det da vi ba om råd fra barn og ungefør vi skulle lage ny lov.

I kapittel 3 har vi skrevet litt om hvordan det erå være barn i Norge i dag. Før vi skulle skrive enny barnelov, måtte vi vite litt om barn i Norge, ogderfor har vi samlet masse informasjon om dether. Det er mange som har forsket på forskjelligeting som handler om barn, for eksempel hvordanbarn har det på skolen og hvordan barn brukersosiale medier.

I kapittel 4 har vi skrevet om barnelovens his-torie. Det har vært forskjellige lover som likner påden barneloven vi har i dag i ganske mange år. Idette kapitlet skriver vi om hvordan det var igamle dager og helt frem til i dag.

Kapittel 5 handler om menneskerettigheter.Både barn og voksne har menneskerettigheter, ogbarn har noen ekstra rettigheter som gjelder barefor dem, som står i et dokument som heter barne-konvensjonen. Vi har ikke lov til å foreslå noe somgjør at det blir brudd på menneskerettigheter, der-for skriver vi om hvilke menneskerettigheter somgjelder for barn og foreldre her.

Kapittel 6 handler om hvordan vi synes atloven skal se ut, blant annet hvordan vi ønsker ådele opp loven i forskjellige kapitler. Her forklarervi også noen ord som betyr noe spesielt i barnelo-ven.

I kapittel 7 skriver vi om hva som skal være detaller første som står i loven. Ofte begynner vi jomed å lese fra begynnelsen, og derfor synes vi det

er viktig å tenke nøye gjennom hva som kommerførst. Vi synes at noen viktige ting om barn skalkomme aller først i loven.

I kapittel 8 skriver vi om barns egne mennes-kerettigheter. Vi skriver her om hvordan vi synesbarneloven skal være sånn at den blir enda bedrefor barns menneskerettigheter. For eksempelsynes vi det er viktig at det står i loven at alle barnsom har en mening, får si meningen sin, og visynes det må stå tydelig i loven at det ikke er lovtil å slå barn. Vi synes også det er viktig at for-eldre tenker seg om før de legger ut bilder avbarna sine på for eksempel sosiale medier, fordidet står i barnekonvensjonen at barn har rett tilnoe som heter privatliv. Derfor har vi skrevet littom det.

Kapittel 9 handler om hvem som er foreldrenetil et barn, og hvordan man finner ut av det. I dealler fleste tilfellene vet vi jo det, men ikke alltid.For eksempel kan en lege ta en test for å se omnoen er i slekt. Vi vet også at barn som vokser oppi Norge i dag har ulike familier. Noen har enmamma og en pappa, noen har bare en mammaeller bare en pappa, og noen har to mammaer ellerto pappaer. Vi synes det er viktig at alle barn ogforeldre har det bra uansett hvordan familienderes er. Derfor prøver vi å ha mange av desamme reglene for alle familier.

I kapittel 10 skriver vi om noe som heter forel-dreansvar. Det er ikke alle som er foreldre somhar foreldreansvar, men de fleste har det. For-eldre kan ha foreldreansvar selv om de ikke borsammen med barna sine. Noen barn har enmamma eller pappa som de kanskje bare trefferen gang i uken, men som likevel har foreldrean-svar. Den som har foreldreansvar, må passe på atbarnet sitt har det bra, at barnet får mat og klær,men også omsorg og kjærlighet. Vi synes kjærlig-het er så viktig for barn at det bør stå i loven, så vihar skrevet et forslag om det. De som har forel-dreansvaret, kan bestemme ganske mye overbarna sine, men de må også la barna få lov til å simeningen sin om det de skal bestemme. De måsørge for at barna får lov til å bestemme mer ogmer jo eldre de blir, sånn at barn blir vant til åbestemme i sitt eget liv.

Kapittel 11 handler om hvor barn skal bo hvisforeldrene ikke lenger vil bo sammen. Foreldrenekan bestemme hvor barnet skal bo mest, etter atde har snakket med barnet om hvor barnet helstvil bo. Noen foreldre og barn synes det er best atbarnet bor akkurat like mye hos hver av forel-drene, slik at barnet for eksempel er en uke hosden ene og så en uke hos den andre. Noen barnog foreldre synes det kan bli litt stress, og vil hel-


ler ha det sånn at barnet bor mest hos den ene for-elderen, men drar til den andre av og til. Hvis for-eldrene ikke blir enige om hvordan det skal være,må de få en dommer som jobber i en domstol til åbestemme det. I kapittel 15 skriver vi mer om hvasom skjer når dommeren skal bestemme. I kapit-tel 11 er vi ekspertene litt uenige om noen ting nårdet gjelder hva vi skal foreslå. Fem av oss synes atdet skal være sånn at når domstolen skalbestemme hvor barnet skal bo, skal dommerenofte kunne bestemme at barnet skal bo ganskemye hos hver av foreldrene. Dette kalles delt fastbosted. Tre av oss er uenige med de andre, ogsynes at hvis foreldrene er veldig uenige sånn aten dommer må bestemme, så er det i de fleste til-fellene best at barnet bor mest hos den ene forel-deren.

Kapittel 12 handler om noe som kalles sam-vær. Samvær betyr å være sammen. I denne lovenskriver vi samvær når vi mener den tiden barneter sammen med en forelder som barnet ikke borhos. Når foreldre flytter fra hverandre, eller hvisde aldri har bodd sammen, er det viktig å passe påat barnet får være sammen med begge foreldrenesine. Foreldrene kan lage en avtale om samvær,for eksempel at barnet skal bo mesteparten avtiden hos den ene, men at barnet skal bo hos denandre annenhver helg. Noen ganger blir ikke for-eldrene enige om samvær heller, og da må dom-meren i domstolen bestemme hvor mye samværdet skal være. Vi synes at de fleste reglene omsamvær som gjelder i dag er ganske bra, men viforeslår noen nye også. For eksempel synes vi atnoen andre enn foreldrene også skal kunnespørre domstolen om å få samvær med et barn,men bare hvis de har vært veldig mye sammenmed dette barnet.

I kapittel 13 skriver vi om at begge foreldrenemå bruke av pengene sine for å sørge for at barnethar mat, klær og andre ting som er nødvendige.Hvis foreldrene ikke bor sammen, må den ene for-elderen betale noe som heter barnebidrag til densom barnet bor mest sammen med, sånn at detblir rettferdig mellom foreldrene. Noen synes atde betaler for mye i barnebidrag, og andre synesat de får for lite betalt av den andre. Vi synes deter vanskelig å lage regler om dette som gjør at alleblir fornøyde, og vi foreslår ikke noen storeendringer fra sånn det er i dag.

Kapittel 14 handler om hvordan det er i Norgenår foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skalbo og hvor mye det skal være sammen med hverav foreldrene. De som spurte oss om vi kunneskrive denne boken, sa til oss at vi måtte finne uthvordan vi kunne gjøre det slik at foreldrene

oftere blir enige og ikke må gå til domstolen. Desynes det er best hvis foreldrene klarer å blienige. Det mener vi også. Derfor synes vi at forel-drene skal være mer på noe som heter familie-vernkontor. Der møter de en mekler. Meklerenkan mye om de spørsmålene som foreldrene måbli enige om når de flytter fra hverandre. Vi fore-slår at mekleren også bør snakke med barnet for åfå vite hva barnet mener. Mekleren kan hjelpe for-eldrene til å bli mer enige. Da kan det hende at deslipper å gå til domstolen for å få en dommer til åbestemme.

Kapittel 15 handler om reglene som gjeldernår foreldrene ikke blir enige og må gå til domsto-len for å bestemme. Det er mange forskjelligeregler i loven om dette. For eksempel må domme-ren av og til be en sakkyndig, en ekspert på barnog familier, om å snakke med foreldrene og bar-net for å finne litt mer ut av hvordan de har det. Viforeslår noen regler som skal gjøre at det går fort-ere å finne ut hvordan det skal være. Samtidig erdet viktig at man bruker nok tid på å finne ut hvasom er best for barnet. Noe vi er ekstra opptatt av,er at barn som har en mening om hvor han ellerhun vil bo og hvor mye samvær det skal være, harmuligheten til å si meningen sin til dommeren. Vivil at det skal stå tydelig i loven at dommeren måhøre på barnet. Noen ganger kan dommerensnakke med barnet selv, mens andre ganger erdet en annen person som snakker med barnet også forteller til dommeren hva barnet sa. Selv ombarn skal få si sin mening om saken, så er detdommeren som bestemmer til slutt. Noen gangerbestemmer dommeren seg for det samme sombarnet mente, mens andre ganger bestemmerdommeren noe annet enn det barnet sa. Det eruansett aldri barnet sitt ansvar hva dommerenbestemte til slutt.

Kapittel 16 handler om saker der enten barneteller foreldrene bor eller har bodd i et annet land.Noen har en mamma eller pappa som bor i utlan-det, mens barnet selv bor i Norge sammen medden andre forelderen. I andre tilfeller er det kan-skje barnet og en forelder som bor i utlandet, også er det en forelder som bor i Norge. Det er noenspesielle regler om dette. For eksempel må forel-drene noen ganger gå til en domstol i utlandet istedet for en domstol i Norge, hvis foreldrene eruenige om hvor et barn skal bo.

I kapittel 17 skriver vi om aldersgrenser somgjelder for barn frem til de blir 18 år. Det er veldigmange forskjellige aldersgrenser som gjelder forbarn. De står i mange forskjellige lover. Foreksempel kan barn som har fylt 15 år, bestemmeom de skal melde seg inn i en organisasjon, men


når de er yngre enn 15, må de spørre foreldreneom lov. Når barn skal få hjelp til noe som handlerom fysisk eller psykisk helse, for eksempel av enlege, sykepleier eller helsesykepleier, kan de selvbestemme dette når de har blitt 16 år. Men i noentilfeller kan de bestemme om helsen sin når dehar blitt 12 år. Vi tror at det kan være litt forvir-rende for barn at det er så mange ulike alders-grenser som det er vanskelig å huske på. Derfortror vi det kanskje er lurt at det ikke er så mangeforskjellige aldersgrenser, men at man heller prø-ver å samle dem. Et av forslagene våre er at vimener at barn selv skal kunne melde seg inn og utav foreninger når de er blitt 12 år. Vi har ikke lagetså mange nye forslag om aldersgrenser, for visynes at da burde man først også snakke mednoen andre eksperter enn oss. Vi synes derfor atnoen burde tenke litt mer på dette.

I kapittel 18 skriver vi litt om hva vi tror at deforskjellige forslagene vi har kommet med, kom-mer til å koste for Norge. Når vi lager en ny lovmå vi alltid sjekke at Norge har nok penger til detsom loven innebærer. Vi foreslår jo for eksempelat foreldrene skal være mer på det som heter fami-

lievernkontoret, der de møter en mekler som kanhjelpe dem med å bli enige om avtaler for barnet.Det er gratis for foreldrene, men staten må betaleblant annet lønn til meklere, og da koster dette littekstra penger. Men siden vi foreslår at foreldreneskal komme tilbake flere ganger til familievern-kontoret for å bli enige, tror vi at flere av dem fak-tisk blir enige, og at de derfor ikke trenger å dratil domstolen for å få en dommer til å bestemme.Da sparer vi litt penger i domstolene også, så kan-skje trenger vi ikke å bruke mer penger på sånnesaker enn det vi gjør i dag.

I kapittel 19 forteller vi litt mer om de forskjel-lige delene av loven, og hva vi mener med forskjel-lige ord som står i loven. En lov er delt inn i noesom heter paragrafer. Hver paragraf har sitt egettall, som står bak et lite merke som heter paragraf-tegn, som ser sånn ut: §. I kapittel 19 skriver vialtså små tekster om hver av paragrafene.

I kapittel 20 kommer selve forslaget vårt til nybarnelov. Lovforslaget er delt inn i mange paragra-fer. Det er også delt inn i kapitler og deler, og detkan være lurt å se på navnene på kapitlene for å sehva som står de ulike stedene.

Innhold

1 Sammendrag av kapitlene i utredningen ................................ 15

2 Mandat, sammensetning og arbeidsmetode ............................. 24

2.1 Utvalgsmandat til arbeidet med ny barnelov ..................................... 24

2.2 Utvalgets forståelse av mandatet .. 282.3 Utvalgets arbeid ............................. 282.3.1 Innledning ....................................... 282.3.2 Møter ............................................... 292.3.3 Kunnskapsgrunnlaget .................... 292.3.4 Innhenting av innspill .................... 302.3.5 Barn og unges medvirkning

i utredningen .................................. 312.3.6 Ekstern utredning .......................... 332.3.7 Klart lovspråk ................................. 34

3 Barneloven i vår tid .................... 353.1 Innledning ....................................... 353.2 Endringer i familien og

i samfunnet ..................................... 353.2.1 Endringer i familien – nye familie-

strukturer og samlivsformer ......... 353.2.2 Et mer likestilt samfunn og

mangfoldig samfunn ...................... 383.2.3 Barns rett til omsorg og

beskyttelse ...................................... 393.3 Endrede foreldreroller ................... 403.4 Barnets rolle og synet på barn ...... 413.5 Dagens barn og unge ..................... 433.5.1 Innledning ....................................... 433.5.2 Barn og ungdom i dag – hvordan

har de det? ....................................... 433.5.3 Innvandring og

internasjonalisering ........................ 443.5.4 Økende sosial ulikhet .................... 453.5.5 Barn med utviklingshemning og

barn med funksjonshemning ........ 463.5.6 Barn og unge med samisk bak-

grunn og nasjonal minoritets-bakgrunn ......................................... 47

3.5.7 Barn og unges fritid ....................... 483.5.8 Dagens oppvekst er digital ............ 49

4 Historikk og rettsutvikling ....... 504.1 Innledning ....................................... 504.2 Fra total foreldremyndighet og

farsautoritet mot styrkede rettigheter for barn og kvinner (1687–1915) .................................... 50

4.3 De Castbergske barnelover (1915–1956) ................................... 51

4.4 Nye lover – fortsatt skille mellom barn i og utenfor ekteskap (1956–1981) ................................... 52

4.5 Ny felles barnelov (1981) .............. 534.6 Endringer i barneloven frem til

i dag (1981–2020) .......................... 54

5 Menneskerettslige og andre overordnede rammer ................ 58

5.1 Innledning ...................................... 585.2 Barnets menneskerettslige stilling 595.2.1 Grunnloven § 104 ........................... 595.2.2 FNs barnekonvensjon ................... 615.3 Noen andre menneskerettslige

krav .................................................. 645.3.1 Grunnloven § 102 og EMK

artikkel 8: Retten til privat- og familieliv .......................................... 64

5.3.2 Rettergangsgarantier ..................... 665.3.3 EMK P7 artikkel 5 om likhet

mellom ektefeller ........................... 66

6 Rammene for loven – struktur og språk ....................... 67

6.1 Innledning ...................................... 676.2 Lovens struktur .............................. 686.3 Forholdet mellom lov og forskrift 696.4 Lovens språk .................................. 696.5 Begreper som benyttes i loven og

i utredningen .................................. 706.5.1 Innledning ...................................... 706.5.2 Barn ................................................. 706.5.3 Barnebidrag og bidrag .................. 716.5.4 Delt fast bosted .............................. 716.5.5 Flytting ............................................ 716.5.6 Foreldreansvar ............................... 716.5.7 Foreldreskap .................................. 716.5.8 Foreldretvist ................................... 716.5.9 Samvær ........................................... 726.5.10 Samværshindring .......................... 72

7 Formål, virkeområde og regulering av grunnleggende prinsipper ..................................... 73

7.1 Innledning ...................................... 737.2 Gjeldende rett ................................ 737.3 Noen tidligere vurderinger ........... 737.4 Noen sammenlignbare lover ........ 747.5 Hvordan er dette løst i nordisk

lovgivning? ...................................... 75

7.6 Utvalgets vurdering ....................... 767.6.1 Formålsparagraf ............................. 767.6.2 Særlig om virkeområde ................. 777.6.3 Særlig om grunnleggende

prinsipper ........................................ 77

8 Barns rettigheter etter barneloven .................................... 79

8.1 Innledning ....................................... 798.2 Barneloven og barns rettigheter .. 808.2.1 Kort om gjeldende rett .................. 808.2.2 Historisk oversyn ........................... 808.3 Barns rettigheter i nordiske lands

lover ................................................. 828.3.1 Sverige ............................................. 828.3.2 Danmark ......................................... 828.3.3 Finland ............................................. 828.3.4 Island ............................................... 838.4 Utvalgets vurdering av noen

overordnede spørsmål ................... 838.4.1 Innledning ....................................... 838.4.2 En helhetlig barnerettighetslov? .. 838.4.3 Systematisk plassering av barns

rettigheter i barneloven ................. 848.4.4 Vurdering av barns rettigheter

i utredningen .................................. 868.5 De enkelte rettighetene og

prinsippene ..................................... 868.5.1 Prinsippet om barnets beste ......... 868.5.2 Prinsippet om barnets rett til å si

sin mening og å bli hørt ................. 908.5.3 Prinsippet om barnets rett til

ikke-diskriminering ........................ 948.5.4 Prinsippet om retten til liv og

optimal utvikling ............................. 968.5.5 Barnets rett til omsorg og

beskyttelse ...................................... 988.5.6 Barns rett til familieliv ................... 1038.5.7 Rett til personvern og privatliv ...... 1048.5.8 Rettigheter knyttet til fastsetting

av foreldreskap mv. ........................ 1098.5.9 Retten til språklig, kulturell og

religiøs identitet .............................. 1108.5.10 Retten til organisasjonsfrihet ........ 1118.6 Spørsmålet om ratifikasjon av

barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll ............................. 112

8.6.1 Innledning ....................................... 1128.6.2 Hva forpliktelsen går ut på ............ 1128.6.3 Den norske debatten og

posisjonen så langt ......................... 1138.6.4 Andre lands vurderinger og

tilslutninger ..................................... 1148.6.5 Utvalgets vurdering ....................... 114

9 Foreldreskap ................................ 1179.1 Innledning ...................................... 1179.1.1 Hva er foreldreskap? ..................... 1179.1.2 Mandat og avgrensninger ............. 1179.1.3 Verdimessige utgangspunkter ..... 1189.1.4 Terminologi .................................... 1199.2 Menneskerettslige rammer .......... 1209.2.1 Innledning ...................................... 1209.2.2 Barnekonvensjonen artikkel 7

og 8 .................................................. 1209.2.3 Den europeiske menneskeretts-

konvensjonen (EMK) artikkel 8 ... 1219.2.4 Forbud mot diskriminering .......... 1229.3 Morskap .......................................... 1249.3.1 Gjeldende rett ................................ 1249.3.2 Nordisk rett .................................... 1249.3.3 Utvalgets vurderinger ................... 1249.4 Farskap ........................................... 1259.4.1 Gjeldende rett ................................ 1259.4.2 Nordisk rett .................................... 1269.4.3 Utvalgets vurderinger ................... 1279.5 Medmorskap .................................. 1289.5.1 Gjeldende rett ................................ 1289.5.2 Nordisk rett .................................... 1299.5.3 Utvalgets vurderinger ................... 1309.6 Endring av foreldreskap ............... 1339.6.1 Gjeldende rett ................................ 1339.6.2 Nordisk rett .................................... 1349.6.3 Utvalgets vurderinger ................... 1359.7 Retten til kunnskap om biologisk

opphav ............................................. 1379.7.1 Gjeldende rett ................................ 1379.7.2 Utvalgets vurderinger ................... 1379.8 Det offentliges ansvar for å fast-

sette foreldreskap .......................... 1399.8.1 Gjeldende rett ................................ 1399.8.2 Utvalgets vurderinger ................... 1419.9 Saksbehandlingen i foreldre-

skapssaker ...................................... 1459.9.1 Gjeldende rett ................................ 1459.9.2 Utvalgets vurderinger ................... 1489.10 Andre slektskapssaker enn

farskapssaker ................................. 1549.10.1 Gjeldende rett ................................ 1549.10.2 Utvalgets vurderinger ................... 155

10 Foreldreansvar for barn ........... 15710.1 Innledning ...................................... 15710.2 Hvem skal ha foreldreansvaret? ... 15710.2.1 Innledning ...................................... 15710.2.2 Gjeldende rett ................................ 15710.2.3 Nordisk rett .................................... 16110.2.4 Utvalgets vurderinger ................... 16310.3 Innholdet i foreldreansvaret ......... 165

10.3.1 Innledning ....................................... 16510.3.2 Gjeldende rett ................................. 16510.3.3 Menneskerettslige rammer .......... 16910.3.4 Nordisk rett ..................................... 17110.3.5 Utvalgets vurderinger .................... 17210.4 Verger for barn – forholdet

mellom barneloven og vergemåls-loven ................................................ 182

10.4.1 Innledning ....................................... 18210.4.2 Gjeldende rett ................................. 18210.4.3 Nordisk rett ..................................... 18510.4.4 Tidligere vurderinger .................... 18510.4.5 Utvalgets vurdering ....................... 187

11 Fast bosted ................................... 19111.1 Innledning ....................................... 19111.2 Begrepene «fast bosted» og

«delt bosted» ................................... 19111.2.1 Innledning ....................................... 19111.2.2 Utvalgets vurdering ....................... 19111.3 Hvor skal barnet bo etter et

samlivsbrudd – lovens utgangs-punkt ................................................ 192

11.3.1 Gjeldende rett ................................. 19211.3.2 Nordisk rett ..................................... 19511.3.3 Forskning på delt fast bosted ........ 19511.3.4 Utvalgets vurdering ....................... 19811.4 Bostedsmyndigheten –

beslutninger som kan tas av den barnet bor sammen med ............... 202

11.4.1 Gjeldende rett ................................. 20211.4.2 Nordisk rett ..................................... 20311.4.3 Utvalgets vurderinger .................... 204

12 Samvær .......................................... 20812.1 Innledning ....................................... 20812.2 Samværets omfang ......................... 20812.2.1 Gjeldende rett ................................. 20812.2.2 Nordisk rett ..................................... 20912.2.3 Menneskerettslige rammer .......... 21012.2.4 Utvalgets vurdering ....................... 21312.3 Nærmere om når det ikke skal

være samvær ................................... 21512.3.1 Gjeldende rett ................................. 21512.3.2 Menneskerettslige rammer .......... 21812.3.3 Utvalgets vurdering ....................... 21912.4 Samvær under tilsyn av offentlig

oppnevnt person ............................. 21912.4.1 Gjeldende rett ................................. 21912.4.2 Nordisk rett ..................................... 22112.4.3 Menneskerettslige rammer .......... 22312.4.4 Utvalgets vurdering ....................... 22312.5 Gjennomføring av samvær ............ 22412.5.1 Gjeldende rett ................................. 22412.5.2 Utvalgets vurdering ....................... 225

12.6 Rettigheter og plikter for den som har samvær med barnet ........ 225

12.6.1 Gjeldende rett ................................ 22512.6.2 Utvalgets vurderinger ................... 22612.7 Samværshindring .......................... 22612.7.1 Innledning ...................................... 22612.7.2 Gjeldende rett ................................ 22612.7.3 Utvalgte tidligere vurderinger ...... 22712.7.4 Nordisk rett .................................... 22912.7.5 Menneskerettslige rammer .......... 23012.7.6 Utvalgets vurderinger ................... 23012.8 Samværsrett for og med andre

enn foreldrene ................................ 23112.8.1 Innledning ...................................... 23112.8.2 Gjeldende rett ................................ 23112.8.3 Tidligere vurderinger .................... 23212.8.4 Nordisk rett .................................... 23312.8.5 Menneskerettslige rammer .......... 23412.8.6 Utvalgets vurdering ....................... 236

13 Forsørgelse av barn ................... 23913.1 Innledning ...................................... 23913.2 Menneskerettslige rammer .......... 23913.3 Gjeldende rett ................................ 24113.3.1 Overordnet om bidragssystemet ... 24113.3.2 Barnelovens regler om

foreldrenes forsørgeransvar ......... 24113.3.3 Bidragsforskudd ............................ 24813.4 Historikk ......................................... 24913.4.1 Rettslig regulering av foreldrenes

forsørgeransvar før bidrags-reformen av 2003 ........................... 249

13.4.2 Bidragsreformen av 2003 .............. 24913.4.3 Evaluering av bidragsreformen

av 2003 ............................................ 25013.4.4 Etter evalueringen av bidrags-

reformen 2003 ................................ 25013.4.5 Bidragsforskudd ............................ 25113.5 Tall og statistikk om barnebidrag

og bidragsforskudd ....................... 25113.5.1 Utviklingen i det offentlige

systemet .......................................... 25113.5.2 Satser og inntektsgrenser for

bidragsforskudd ............................. 25213.6 Rapport fra SIFO – vurdering av

kostnadsnivået på barnets fast-satte forbruksutgifter .................... 253

13.6.1 Innledning ...................................... 25313.6.2 Utfordringer ................................... 25313.6.3 Samværsfradrag ............................. 25413.7 Nordisk rett .................................... 25513.7.1 Innledning ...................................... 25513.7.2 Danmark ......................................... 25513.7.3 Sverige ............................................ 25513.7.4 Finland ............................................ 256

13.7.5 Island ............................................... 25713.8 Utvalgets vurderinger .................... 25713.8.1 Utgangspunkter .............................. 25713.8.2 Terminologi og språk .................... 25713.8.3 Utmåling av barnebidrag ............... 25813.8.4 Endring av barnebidrag –

12 prosent-regelen .......................... 26013.8.5 Bidrag etter fylte 18 år ................... 26013.8.6 Private avtaler fremfor offentlig

fastsettelse ...................................... 26113.8.7 Gebyr ............................................... 26213.8.8 Domstolsbehandling av barne-

bidrag .............................................. 26213.8.9 Vurdering av forskudds-

ordningen ........................................ 262

14 Overordnet om foreldretvister og tilgrensende lov- og reform-prosesser ....................................... 264

14.1 Innledning ....................................... 26414.2 Tall og statistikk om foreldre-

tvister ............................................... 26414.2.1 Antall barn som hvert år berøres

av foreldres brudd .......................... 26414.2.2 Antall saker til mekling .................. 26514.2.3 Avtaleinngåelse etter mekling ...... 26614.2.4 Saker som behandles i retten ....... 26614.3 Kort om tidligere systemer og

reformer for foreldretvistsaker ..... 26814.3.1 Rettstilstanden 1981–2003 ............ 26814.3.2 Barnefordelingsprosessutvalget

fra 1998 og oppfølging gjennom lovendringer i 2003 ........................ 269

14.4 Nordisk rett ..................................... 27014.4.1 Sverige ............................................. 27014.4.2 Danmark ......................................... 27114.4.3 Finland ............................................. 27114.4.4 Island ............................................... 27214.5 Tilgrensende lov- og reform-

prosesser av betydning for foreldretvister ................................. 273

14.5.1 Innledning ....................................... 27314.5.2 Særdomstolsutvalget ..................... 27314.5.3 Familievernutvalget ....................... 27514.5.4 Rettshjelpsutvalget ......................... 27614.6 Utvalgets vurderinger .................... 27614.6.1 Utvalgets overordnede vurdering

av systemet for behandling av foreldretvister ................................. 276

14.6.2 Utvalgets vurdering av endringer i meklingsordningen og forslagene til særdomstolsutvalget og familie-vernutvalget .................................... 277

14.6.3 Utvalgets vurdering av rettshjelps-ordningen og forslagene i NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) ........................... 278

14.6.4 Utvalgets vurdering av over-ordnede føringer for domstols-behandlingen av foreldretvister ... 280

14.6.5 Særlig om dobbeltsporsaker ........ 281

15 Barnelovens regler om saks-behandling i foreldretvister ..... 284

15.1 Innledning ...................................... 28415.2 Hensynet til barnets beste og

andre innledende bestemmelser .. 28415.2.1 Gjeldende rett ................................ 28415.2.2 Utvalgets vurderinger ................... 28515.3 Mekling ........................................... 28615.3.1 Gjeldende rett ................................ 28615.3.2 Utvalgets vurdering ....................... 28815.4 Vedtak om tvangskraft for avtaler

mellom foreldrene ......................... 29015.4.1 Gjeldende rett ................................ 29015.4.2 Nordisk rett .................................... 29115.4.3 Utvalgets vurdering ....................... 29115.5 Prosessforutsetninger mv. ............ 29215.5.1 Gjeldende rett ................................ 29215.5.2 Nordisk rett .................................... 29315.5.3 Utvalgets vurdering ....................... 29315.6 Midlertidig avgjørelse ................... 29315.6.1 Gjeldende rett ................................ 29315.6.2 Nordisk rett .................................... 29415.6.3 Utvalgets vurdering ....................... 29415.7 Saksbehandling for retten ............ 29515.7.1 Gjeldende rett ................................ 29515.7.2 Nordisk rett .................................... 29715.7.3 Utvalgets vurderinger ................... 29815.8 Endring av avtaler og avgjørelser

i foreldretvister mv. ....................... 30115.8.1 Gjeldende rett ................................ 30115.8.2 Nordisk rett .................................... 30115.8.3 Utvalgets vurdering ....................... 30215.9 Saksbehandling i saker om

foreldreansvar etter dødsfall ......... 30215.9.1 Gjeldende rett ................................ 30215.9.2 Utvalgets vurderinger ................... 30315.10 Tvangsfullbyrdelse ........................ 30415.10.1 Gjeldende rett ................................ 30415.10.2 Nordisk rett .................................... 30415.10.3 Utvalgets vurdering ....................... 30615.11 Barnets rett til å bli hørt som

saksbehandlingsregel ................... 30715.11.1 Innledning ...................................... 307

15.11.2 Menneskerettslige rammer .......... 30715.11.3 Gjeldende rett ................................. 30815.11.4 Nordisk rett ..................................... 31015.11.5 Utvalgets vurderinger .................... 31115.12 Barnets partsrettigheter ................ 31515.12.1 Innledning ....................................... 31515.12.2 Gjeldende rett ................................. 31515.12.3 Utvalgets vurderinger .................... 315

16 Særlig om saker med tilknytning til utlandet ............... 318

16.1 Innledning ....................................... 31816.2 Begrepet «vanlig bosted» .............. 31916.2.1 Gjeldende rett ................................. 31916.2.2 Utvalgets vurdering ....................... 32116.3 Foreldreskap ................................... 32216.3.1 Innledning ....................................... 32216.3.2 Internasjonale reguleringer .......... 32216.3.3 Jurisdiksjon ..................................... 32216.3.4 Lovvalg ............................................ 32416.3.5 Anerkjennelse ................................. 32616.4 Foreldreansvar, fast bosted og

samvær ............................................ 32816.4.1 Innledning ....................................... 32816.4.2 Internasjonale konvensjoner ......... 32816.4.3 Jurisdiksjon ..................................... 32916.4.4 Lovvalg ............................................ 33416.4.5 Anerkjennelse og fullbyrding ........ 33516.5 Bidrag .............................................. 33716.5.1 Innledning ....................................... 33716.5.2 Internasjonale reguleringer .......... 33716.5.3 Jurisdiksjon ..................................... 33716.5.4 Lovvalg ............................................ 33816.5.5 Anerkjennelse og fullbyrding ........ 33816.5.6 Enkelte saksbehandlingsregler

som ikke foreslås videreført i lovforslaget ................................... 339

16.6 Noen særlige spørsmål .................. 33916.6.1 Ingen avtalefrihet om

jurisdiksjon ...................................... 339

16.6.2 Tidspunkt for jurisdiksjons-vurderingen .................................... 339

16.6.3 Litispendens ................................... 33916.7 Ordre public ................................... 33916.7.1 Gjeldende rett ................................ 33916.7.2 Utvalgets vurdering ....................... 340

17 Aldersgrenser .............................. 34117.1 Innledning ...................................... 34117.2 Selvbestemmelse ........................... 34117.2.1 Innledning ...................................... 34117.2.2 Gjeldende rett ................................ 34217.2.3 Tidligere vurderinger .................... 34617.2.4 Vurderinger i pågående lov-

endringsprosesser og andre utredninger ..................................... 349

17.2.5 Menneskerettslige rammer .......... 35117.2.6 Nordisk rett .................................... 35217.2.7 Utvalgets vurderinger ................... 35317.3 Medbestemmelse .......................... 36317.3.1 Innledning ...................................... 36317.3.2 Gjeldende rett ................................ 36317.3.3 Menneskerettslige rammer .......... 36517.3.4 Nordisk rett .................................... 36617.3.5 Utvalgets vurderinger ................... 366

18 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 368

19 Merknader til de enkelte lov-bestemmelsene ........................... 371

20 Lovforslag ..................................... 410

Referanser ...................................................... 428

Litteratur og rapporter ................................ 439

Digitale vedlegg:1 Råd fra barn og unge til barnelovutvalget. Forandringsfabrikken 2020.2 Barnekostnader. En systematisk vurdering av barns kostnader i referansebudsjettet for beregning av

barnebidrag. SIFO 2020.

NOU 2020: 14 15Ny barnelov Kapittel 1

Kapittel 1

Sammendrag av kapitlene i utredningen

Mandat, sammensetning og arbeidsmetode (kapittel 2)

Barnelovutvalget ble oppnevnt i statsråd 7. desem-ber 2018. I sin forståelse av mandatet legger utval-get til grunn at hovedoppgaven er å gi en helhetligny barnelov. Lovens forhold til menneskerettighe-tene forstås også som en gjennomgående pro-blemstilling. Når det gjelder mandatpunktet om ågi en samlet vurdering av aldersgrenser for barnsrett til med- og selvbestemmelse, tolker utvalgetdette som en overordnet gjennomgang. Av kapasi-tetshensyn har utvalget ikke utformet forslag tilforskrifter tilhørende barneloven, men foreslår påenkelte områder hva som bør reguleres i hen-holdsvis forskrift og lov.

Utvalget startet arbeidet 1. mars 2019 ogavholdt sitt første møte 12. mars samme år. Utval-get har møttes i alt 16 ganger. Blant annet harutvalget møttes på seminar i Bergen, der temaetvar forholdet mellom domstol og familievernet iforeldretvister. Utvalget har også vært på studie-reise til Danmark med besøk til Social- og Inden-rigsministeriet, familieretten i Glostrup og Fami-lieretshuset i København.

På det første møtet besluttet utvalget at barnog unge skulle få medvirke til utredningen. Barnssynspunkter er både en folkerettslig forpliktelseog av stor verdi for utredningen. Forandringsfa-brikken sa ja til å gjennomføre oppdraget for utval-get, med en avgrensning til spørsmål om barnserfaringer fra å ha vært berørt av en foreldretvist,enten på meklingsstadiet eller som en sak somhar gått til domstolene. Avgrensningen ble gjortav tids- og rekrutteringshensyn. Innspillene frabarna er samlet i en rapport inntatt som digitaltvedlegg til denne utredningen.

Utvalget har, i tillegg til rapporten fra Forand-ringsfabrikken, innhentet et eksternt bidrag fraStatens institutt for forbruksforskning (SIFO). Imandatet er utvalget bedt om å vurdere om kost-nadsnivået som ligger til grunn for beregningenav barnebidragets størrelse, gir et godt bilde avhva barn i ulike aldersklasser koster. SIFOs

bidrag er inntatt som digitalt vedlegg til utrednin-gen.

Mandatet gir føringer på at klarspråk skalvære et virkemiddel for å få en pedagogisk, tids-riktig og tilgjengelig lov. Utvalget har samarbeidetmed Språkrådet for å nå målet om en språklig til-gjengelig lov.

Barneloven i vår tid (kapittel 3)

I kapittel 3 beskrives endringer i samfunnet og ifamilien og konsekvensene disse har for barn,unge og foreldrene deres.

Familien har endret seg over tid, ogendringene har kommet til uttrykk på ulike måter.I dag er foreldre eldre når de får barn, barn harfærre søsken enn tidligere, og stadig færre for-eldre er gift. Antallet barn som lever i nye familie-konstellasjoner, er etter hvert blitt stort, ogmange lever i delte familier. På grunn av økt gjen-nomsnittlig levealder blir det stadig flere bestefor-eldre, og barn får ha besteforeldrene sine lengerenn før.

Samfunnet har på mange områder dreid i enmer likestilt retning. Mødre har lønnet arbeid, ogfedre tar del i omsorgen for barna. Samfunnet erdessuten mer mangfoldig enn tidligere – barn kanvokse opp med to mødre, to fedre eller ha en forel-der som tilhører kategorien LHBTIQ. Samtidighar samfunnsutviklingen ført til at barn har flereomsorgs- og beskyttelsesbehov.

Siden 1950- og 1960-årene har særlig foreldre-nes rolle endret seg stort. Grensene for hva slagskontroll foreldre kan utøve over egne barn, erendret. Moderne foreldreskap knyttes også tilansvar for barnets selvutvikling.

De aller fleste barna som vokser opp i Norge,har en god barndom, men familiens økonomi ogutdanning har betydning for barnas muligheter.Barn i dag vokser opp med nye digitale hjelpemid-ler som er i stadig endring, og som kan medførenye problemstillinger, for eksempel knyttet til per-sonvern.

16 NOU 2020: 14Kapittel 1 Ny barnelov

Historikk og rettsutvikling (kapittel 4)

Regler om foreldre og barn har eksistert i mangehundre år i Norge. Etter Kong Christian DenFemtis Norske Lov fra midten av 1600-tallet bleopprør mot foreldreautoriteten strengt straffet.Bestemmelsene var i bruk også på 1800-tallet,mens det på samme tid var adgang for foreldre tilå mishandle barna sine. Barn født av foreldre somikke var gift, hadde få rettigheter, og i tilleggmøtte de moralsk fordømmelse.

Stortingets vedtakelse av de Castbergske bar-nelover i 1915 skulle sikre levekårene til og trygg-het for barn født utenfor ekteskap. Norge var detførste landet i verden som innførte arverettsliglikestilling for disse barna, selv om det fortsatt varulike lover for barn født innenfor og utenfor ekte-skap. Lovene ga regler om foreldreskap, foreldre-ansvar og om underholdsplikten. Forarbeideneadresserte det urettferdige i at kvinnen satt igjenmed plikten og byrdene, mens mannen var fritattsitt naturlige ansvar. Et viktig mål var også å fast-slå ethvert barns selvstendige rett til å kjennebegge foreldrene sine.

I 1956 ble det vedtatt to nye barnelover, frem-deles med ulike regler for barn født av gifte ogugifte foreldre. Lovene hadde også regler om sam-værsrett der foreldrene ikke lever sammen.

Ny felles barnelov, som gjaldt alle barn, blevedtatt i 1981. Utvalget som hadde utredet forsla-get til ny lov, hadde som mål at reglene om retts-forholdet mellom barn og foreldre ikke skulle tahensyn til foreldrenes ekteskapelige status. Detønsket farskap fastsatt ved erkjennelse eller dom,og det foreslo en terminologisk endring fra «forel-dremakt» til «foreldreansvar». Utvalget foreslo atforeldrene skulle ha felles foreldreansvar når delever sammen, ikke kun ved ekteskap. Med noenunntak fremmet regjeringen lovforslaget slik detvar utformet.

Etter ikrafttredelsen i 1982 er loven endret enrekke ganger. Blant endringene er innføring avsamværsrett for foreldre som aldri har boddsammen med barnet, styrking av felles foreldrean-svar og forenklet domstolsbehandling ved DNA-test. I 2003 ble bidragsreglene reformert, sammeår som Norge inkorporerte barnekonvensjonen. Ide påfølgende årene fulgte flere til dels omfat-tende endringer, blant dem tiltak for å beskyttebarn mot overgrep, styrket medbestemmelsesrettfor barn og gjennomføringen av Haagkonvensjo-nen 1996.

Menneskerettslige og andre overordnede rammer (kapittel 5)

Mandatet peker på at det er behov for å se meroverordnet på barns rettigheter og forholdet mel-lom menneskerettigheter, internasjonale konven-sjoner og reglene i barneloven. Rettskildebildet erogså endret siden barnelovens vedtakelse, somvist til i mandatet. I kapittel 5 om menneskeretts-lige og andre overordnede rammer utdypes bar-nets menneskerettslige stilling etter blant annetGrunnloven, FNs barnekonvensjon og den euro-peiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Kapitlet gir en oversikt over Grunnloven § 104om barnets beste som et grunnleggende hensyn.

Videre følger en oversikt over relevantebestemmelser i FNs barnekonvensjon, blantannet de fire artiklene i konvensjonen som giruttrykk for generelle prinsipper. Kapitlet pekerellers på andre bestemmelser i konvensjonen somhar særlig betydning for barneloven.

Også andre menneskerettslige krav spiller innved utredningen av ny barnelov, og kapitlet identi-fiserer og forklarer disse. EMK artikkel 8 er enramme for lovgivers regulering av flere sider avforholdet mellom barnet på den ene siden og for-eldre eller andre omsorgspersoner på den andresiden.

Rammene for loven – struktur og språk (kapittel 6)

Mandatet legger føringer på lovens struktur ogspråk, og det belyser behovet for en helhetligspråklig og strukturell gjennomgang av barnelo-ven.

Dagens barnelov er delvis bygget etter en kro-nologisk tankegang, der lovens begynnelse sam-svarer med den første hendelsen i barnets liv, fød-selen. Paragrafene som følger, regulerer det somvidere skjer i et barns liv.

Utvalget har vurdert ulike innfallsvinkler forstrukturen til den nye loven, og har valgt å holdefast ved dagens struktur med noen endringer. Ennyvinning er lovforslagets organisering av loven iulike deler. Loven skal etter forslaget nummere-res kapittelvis (med bindestrek).

Overordnet er utvalgets inntrykk at forholdetmellom regler i lov og forskrift for det meste erfordelt på en egnet måte, men med et unntak:Etter utvalgets syn er det behov for en større gjen-nomgang på området som gjelder forsørgelse avbarn.

Klarspråk skal ifølge mandatet være et virke-middel for å få en pedagogisk, tidsriktig og tilgjen-gelig lov. Utvalget ønsker at loven skal kunne


leses av alle, men en del juridiske termer er nyt-tige i en lov. Typisk sivilprosessuelle uttrykk, foreksempel «hovudforhandling», vil utvalget derforbeholde. Utvalget er enig i mandatets premiss omat gjeldende lov tidvis er skrevet i konservativtnynorsk, og har derfor valgt ord som er mer til-gjengelige i lovforslaget. Utvalget har også gått forbokmålsnære varianter en del steder, for eksem-pel «ledd» i stedet for «stykke». Utvalget har fåttbistand fra Språkrådet i arbeidet med utformingav lovteksten på nynorsk.

En liste over viktige ord og uttrykk er tatt inn islutten av kapittel 6.

Formål, virkeområde og regulering av grunnleggende prinsipper (kapittel 7)

I mandatet bes utvalget om å vurdere hvordangrunnleggende prinsipper kan komme tydeligeretil uttrykk i loven.

Utvalget ønsker ikke å gi en tradisjonell for-målsbestemmelse i barneloven. Mens det forandre lover kan være lettere å definere ett konkretformål, er det ikke like opplagt hvordan man kandefinere ett slikt formål for barneloven: Barnelo-ven har flere ulike grunnleggende formål og opp-gaver. Utvalget foreslår at loven skal åpne med enbestemmelse som formulerer prinsippet om bar-nets beste, se nærmere i kapittel 8.

Utvalget har vurdert om deler av barnevernlo-vens formålsparagraf bør speiles i barnelovensinnledende bestemmelse, men har kommet til atden mest naturlige adressaten for en formuleringom kjærlighet er barnets foreldre. Ordet er derforinkludert i kapitlet om foreldreansvar, se nær-mere i kapittel 10. For alle barn er det sentralt åoppleve kjærlighet, men det er samtidig forskjel-ler mellom barnevernloven og barneloven. Deprofesjonelle aktørene etter barneloven er ikketjenesteutøvere på samme måte som barneverns-arbeidere.

Loven har i dag ingen bestemmelse om sakligvirkeområde, og utvalget foreslår heller ikke enslik bestemmelse. Videre er det etter utvalgetssyn ikke behov for å regulere hvem loven gjelderfor, gjennom en definisjon av barn som personerunder 18 år. Enkelte særregler i loven gjelderbarn over denne alderen, og gjennom bestemmel-sen om foreldreansvarets opphør ved fylte 18 årfølger det forutsetningsvis at foreldretvist ikkekan reises etter at barnet har fylt 18. Utvalget fore-slår heller ingen særskilt bestemmelse om lovensgeografiske virkeområde.

Spørsmålet om hvordan grunnleggende prin-sipper kan komme tydeligere til uttrykk i loven,

har utvalget sett i sammenheng med hvordangrunnleggende menneskerettigheter kan reflekte-res i loven. Den nærmere drøftelsen fremgår avkapittel 8.

Utvalget har særskilt vurdert om loven bør giuttrykk for prinsippet om likestilt foreldreskap.Barnets beste skal være den overordnede rette-snoren for handlinger og avgjørelser etter loven,og det er dermed unaturlig at likestilt foreldre-skap løftes opp som et annet grunnleggende hen-syn. Prinsippet om likestilt foreldreskap ivaretasderfor av de konkrete bestemmelsene i loven hel-ler enn å være en rettesnor for vurderinger i sakeretter loven.

Barns rettigheter etter barneloven (kapittel 8)

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere ombarns rettigheter er tilstrekkelig reflektert i bar-neloven.

Utvalget går ikke inn for en helhetlig barneret-tighetslov og ønsker dermed ikke å utvide virke-området til barneloven sammenlignet med i dag.Utvalget har merket seg at det kan være vanskeligå navigere i ulike rettigheter i de ulike lovverkenesom gjelder barn. Imidlertid legger utvalget tilgrunn at implementeringen av barns menneske-rettigheter skal følge sektorprinsippet, som i dag.For at barns menneskerettigheter skal virkelig-gjøres, må tjenesteytere være kjent med dem. Deter derfor et poeng at viktige prinsipper som bar-nets beste er nedfelt i ulike lover.

Barns rettigheter i barneloven skal etter utval-gets forslag følge de ulike kapitlene der de hørerhjemme, men det er likevel behov for at noen sen-trale rettigheter for barn løftes frem og gis en mergenerell anvendelse enn i dag. Utvalget foreslårderfor et innledende kapittel som formulerer noensentrale rettighetsbestemmelser for barn. Kapitletvil kunne tydeliggjøre at lovgiver velger en rettig-hetsbasert tilnærming på dette området. Utval-gets ambisjon er at de innledende bestemmelsenei loven virker sammen med konkrete rettighets-og pliktbestemmelser og på denne måten styrkerbarns rettigheter etter barneloven.

Utvalget foreslår å ta inn en innledende fane-bestemmelse om prinsippet om barnets beste tidligi loven. I tillegg bør prinsippet tas inn enkelteandre steder i loven, der det kan konkretiseresetter behov. Barnets beste er et av grunnprinsip-pene i barnekonvensjonen, og det er inntatt iGrunnloven. Forslaget vil klargjøre prinsippetsgenerelle betydning for alle lovens bestemmelserog samtidig ha en pedagogisk effekt overfor demsom ikke jevnlig bruker barneloven.


Utvalget mener at retten til å bli hørt skal løftesfrem i et innledende kapittel. Utvalget har sett hentil løsningene i barnevernloven og pågående lov-prosesser knyttet til loven og mener at en slik løs-ning sender et sterkt signal til både foreldre ogdomstoler om at rettigheten er grunnleggende ogufravikelig. Videre foreslår utvalget at retten til åbli hørt også bør komme tydelig frem andre ste-der i loven, slik at det går klart frem at rettighetenbåde gjelder innad i familien og i foreldretvisterfor domstolene.

Når det gjelder prinsippet om barnets rett tilikke-diskriminering, har utvalget delt seg i et fler-tall og et mindretall i spørsmålet om det er behovfor en ikke-diskrimineringsbestemmelse i barne-loven. Flertallet mener det ikke er behov for enslik bestemmelse og viser blant annet til at prin-sippet står på egne ben i menneskerettigheteneog diskrimineringsloven. Flertallet ønsker hellerikke en fanebestemmelse om retten til liv, overle-velse og utvikling.

Utvalget foreslår en felles bestemmelse omretten til omsorg og retten til beskyttelse mot vold,som vil være en tolkningsfaktor for alle bestem-melsene i loven på samme måte som de andrebestemmelsene i det innledende kapitlet. Utvalgetforeslår også en innledende fanebestemmelse ombarns rett til familieliv. Retten danner en bak-grunn for mange av lovens bestemmelser og er etav de viktigste utgangspunktene for barneloven.

Barn har rett til personvern og privatliv, ogutvalget foreslår en rettslig nyvinning i barnelo-ven gjennom en bestemmelse i foreldreansvarska-pitlet om visse sider ved barns rett til personvernog privatliv og forholdet til foreldrenes samtykke-kompetanse. Utvalget ønsker økt bevissthet ombarnets selvstendige rett til vern om sitt privatliv.

Utvalget har vurdert og kommet frem til at detikke bør innføres bestemmelser om rettigheterknyttet til fastsetting av foreldreskap og barnets retttil språklig, kulturell og religiøs identitet i detgrunnleggende rettighetskapitlet.

Når det gjelder retten til organisasjonsfrihet,foreslår utvalget å beholde en bestemmelse iloven som gir uttrykk for aldersgrensen for nårbarnet overtar samtykkekompetansen til inn- ogutmelding i foreninger. Denne plasseres i kapitletom foreldreansvar, som i dag.

Utvalget knytter også noen kommentarer tilspørsmålet om ratifikasjon av barnekonvensjonenstredje tilleggsprotokoll, som etablerer en individuellklagemekanisme for barn knyttet til konvensjo-nens rettigheter. Utvalget deler seg i to like storefraksjoner, der den ene fraksjonen tar til orde forat denne tilleggsprotokollen bør ratifiseres av

Norge nå, mens den andre fraksjonen mener atdet i utgangspunktet faller utenfor utvalgets man-dat å mene noe om dette, og heller ikke på bak-grunn av informasjonen som foreligger nå, tilrå-der en slik tilslutning.

Foreldreskap (kapittel 9)

I kapitlet gjennomgår utvalget reglene for rettsligforeldreskap. Utvalget avgrenser mot spørsmå-lene om adopsjon. Hva gjelder de nyligeendringene i bioteknologiloven, som ble vedtattsent i utvalgets arbeid og dels uten lovforbere-delse av lovforslagene i departementet, har utval-get så langt råd er, forsøkt å fange opp deendringene som påvirker reglene om foreldre-skap. Utvalget anbefaler imidlertid at forholdetmellom regelverkene blir gjenstand for særskiltutredning.

Utvalgets primære standpunkt er at barnelo-vens terminologi bør være kjønnsnøytral slik atbenevnelsene «mor», «far» og «medmor» ikkebenyttes i loven. I tillegg til ønsket om å inkluderealle former for familier er det viktig for utvalget ågå lenger i likestilling mellom heterofile og homo-file par som kan bli foreldre etter loven. Av kapasi-tetshensyn har utvalget likevel ikke gjennomførtden kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lov-utkastet, men utvalget har forsøkt å bruke felles-betegnelser som erstatning for ordene «mor»,«far» og «medmor» der det er mulig.

I bestemmelsen om morskap vises det til«den» som føder barnet, og ikke «kvinnen», ogslik inkluderes også juridiske menn som føderbarn.

For etablering av farskap foreslår utvalget i allhovedsak å videreføre gjeldende rett. Farskap kanetableres ved erklæring eller med grunnlag ipater est-regelen, som skaper trygghet og omsorgfra begynnelsen av. En nyvinning er utvalgets for-slag om et nytt grunnlag for etablering av forel-dreskap, der samtykke til assistert befruktningkan etablere foreldreskap for far og medmor.

Utvalget har foretatt en vurdering av vilkårenefor medmorskap og er kommet til at de skal vide-reføres. Den viktigste grunnen til å beholdedagens vilkår er at de bidrar til å hindre konfliktmellom medmor og den som har bidratt med sæd,om hvem som er forelder. Derigjennom sikres sta-bilitet i barnets liv. Dagens prosedyrer for fastset-telse av medmorskap bør derimot ikke viderefø-res, men forenkles, slik at dagens søknadsprosessutgår. Utvalget har lagt vekt på å finne enklere løs-ninger for foreldrene, der utgangspunktet er atmedmorskap skal fastsettes så raskt som mulig og


legges til grunn i fødselsmeldingen, der forhol-dene rundt barnets tilblivelse er tilstrekkeligklare.

Hva gjelder endring av farskap og medmor-skap, foreslår utvalget å gjeninnføre tidsfristenefor endring av farskap og medmorskap for retten.Utvalget foreslår å videreføre reglene for frivilligendring av farskap.

Et samlet utvalg ønsker å videreføre barnetsadgang til å skaffe seg kunnskap om sitt biolo-giske opphav uten at det endrer foreldreskapet.Utvalget har imidlertid delt seg i et flertall og etmindretall i spørsmålet om dagens 18-årsgrensefor å få slik kunnskap skal opprettholdes, der etflertall viderefører 18-årsgrensen, mens etmindretall ønsker at aldersgrensen settes til 15 år.

Der foreldreskapet ikke er kjent, har detoffentlige et ansvar for å fastsette dette for barnet.Utvalget ønsker å videreføre det offentliges plikttil fastsetting eller klargjøring med noen forenklin-ger av ord og uttrykk.

Utvalget foreslår en utvidelse av saksbehand-lingskapitlet for foreldreskapssaker, slik at detgjelder generelt for foreldreskapssaker, og ikkebare farskap og medmorskap som i dag. De flesteav saksbehandlingsreglene videreføres omtrentsom i dag, men utvalget foreslår noen forenklin-ger, og foreslår å ikke videreføre enkelte bestem-melser som i dag har liten betydning. Når det gjel-der spørsmål om adgangen til å innhente biolo-gisk materiale som tidligere er tatt av en person itilfeller der han er død eller er umulig å oppdrive,har utvalget delt seg i et flertall og mindretall.Flertallet mener at det er nødvendig å innføre ettillegg i loven som innebærer at det ikke kan inn-hentes slikt materiale der andre lover uttrykkeligstenger for det. Spørsmålet aktualiseres der sliktbiologisk materiale finnes i et register, for eksem-pel politiregistret, og innhenting kan bidra til åavklare foreldreskap.

Reglene om andre slektskapssaker ennfarskapssaker omhandler morskapssaker og kon-statering av fjernere slektskap. Utvalget foreslårat morskapssakene som er nært tilknyttet dematerielle reglene i barneloven, fortsatt følger avloven, men slik at de følger av kapitlet om saksbe-handlingsregler av foreldreskapssaker generelt.For den andre sakstypen har utvalget vurdert omde bør reguleres i annen lov, men kommet til atbarneloven er mest egnet av de lovene som fin-nes.

Foreldreansvar for barn (kapittel 10)

Utvalget går inn for å videreføre utgangspunktetom at foreldreansvaret skal være felles i de tilfel-lene der foreldrene er gift eller samboende nårbarnet blir født.

Videre går utvalget inn for å endre utgangs-punktet om felles foreldreansvar i de tilfellene derforeldrene verken var gift eller bodde sammenved barnets fødsel. Flertallet ønsker en regel til-svarende den som gjaldt frem til 1. januar 2020,som innebærer at utgangspunktet er at moren idisse tilfellene får foreldreansvaret alene.

Utvalget ønsker å videreføre utgangspunktetom avtalefrihet ved samlivsbrudd.

Når det gjelder utgangspunktene fra rettsprak-sis, som innebærer at det skal særlige grunner tilfor at foreldre som har levd sammen tidligere,ikke skal få felles foreldreansvar i sak om foreldre-ansvar for domstolen, støtter utvalget opp omdette. Utvalget foreslår at utgangspunktet synlig-gjøres i lovens ordlyd ved at loven gir uttrykk forat felles foreldreansvar er utgangspunktet medmindre særlige grunner taler mot felles foreldre-ansvar.

Utvalget foreslår ikke materielle endringer ide nylig gjennomgåtte reglene om foreldreansvaretter dødsfall.

I hovedsak viderefører utvalget reglene ominnholdet i foreldreansvaret både når det gjelderomsorgsplikten under foreldreansvaret og rettenog plikten til å treffe avgjørelser. Imidlertid fore-slås en viktig materiell endring når det gjelderavgjørelsesretten og -plikten: Flertallet går inn forat avgjørelser om flytting innad i landet skal liggeunder foreldreansvaret. Endringen er nærmereomtalt i kapittel 11. Videre ønsker utvalget å vide-reføre plikten foreldre med foreldreansvar har tilå inkludere barnet i beslutninger som tas påvegne av det. Prinsippet er både en sentral men-neskerett og en nødvendig forutsetning for enoppdragelse med respekt for barnets egenverdi.

Avslutningsvis i kapitlet knytter utvalget noenkommentarer til forholdet mellom vergemålslo-ven og barneloven.

Fast bosted (kapittel 11)

Utvalget har merket seg at det er en del forvirringknyttet til begrepet delt bosted. Etter utvalgetssyn er det behov for en klargjøring. En forutset-ning for delt bosted bør være at barnet bor minsten tredjedel av tiden hos hver forelder. Videreforeslår utvalget at man går over fra å benyttebegrepet «delt bosted» til å benytte begrepet «delt


fast bosted», fordi det er nærmere knyttet opp motbegrepet man bruker om bostedsspørsmålet:«fast bosted».

Utvalget har gjort en vurdering av kunnskaps-status i spørsmålet om bruken av delt fast bostedfor barn, og flertallet understreker at forskningenverken gir grunnlag for å slå fast at delt bosted erskadelig for barn, at delt fast bosted er best forbarn, eller at ordningen virker konfliktreduse-rende.

Avtalefrihet skal fremdeles være utgangspunk-tet – det skal være opp til foreldrene å avtale hvembarnet skal bo fast hos, etter å ha lyttet til barnetog lagt vekt på hva det har å si.

Et samlet utvalg ønsker å opprettholde rettensadgang til å idømme delt fast bosted, men når detgjelder de nærmere vilkårene, har utvalget deltseg i et flertall og et mindretall. Flertallet går innfor ikke å videreføre barneloven § 36 annet leddannet punktum om at det må foreligge særligegrunner for at det kan bestemmes delt fast bostedhvis foreldrene ikke er enige om hvor barnet skalbo. Med dette ønsker flertallet en endring i ter-skelen, noe som kan innebære at flere barn fårdelt fast bosted etter rettens avgjørelse.

Når det gjelder bostedsforelderens avgjørelses-kompetanse, foreslår utvalget i hovedsak å videre-føre innholdet i reglene om hvilke avgjørelsersom kan tas av den barnet bor fast sammen med.Et flertall foreslår imidlertid at loven endres slikat det hører under foreldreansvaret å avgjøre hvori landet barnet skal bo. Det vil si at en foreldersom har fast bosted alene, ikke lenger på egenhånd kan beslutte å flytte innenlands dersom deter felles foreldreansvar. Det sentrale for flertalleter at retten bør avgjøre spørsmålet dersom forel-drene ikke blir enige om flyttingen, og etter fler-tallets syn fremmer det også hensynet til likestiltforeldreskap.

Utvalget går inn for at foreldre skal kunnereise sak om flytting med barnet innad i landet, påsamme måte som det i dag er mulig å reise sakom flytting ut av landet. Utvalget er opptatt av atden foreslåtte endringen ikke skal føre til at det erfærre barn som har foreldre med felles foreldre-ansvar, og dette gjør det nødvendig å innføre enadgang til å prøve flyttespørsmålet.

Samvær (kapittel 12)

I mandatet bes utvalget om å utrede noen særligespørsmål om samvær, og de skal ses i lys av våreinternasjonale forpliktelser. Utvalget drøfter for-holdet til menneskerettighetene gjennomgående iteksten.

Utvalget mener at samværsretten gjelderfysiske møter, men at det samtidig bør væreadgang til å beslutte annen form for kontakt i ensak som gjelder samvær. Gjeldende lovs definisjonav «vanlig samværsrett» bør etter utvalgets synutgå, idet utvalget ikke ønsker å signalisere atsamværet skal følge en statisk ordning. Utvalgetønsker heller ikke en videreføring av momentlis-ten i någjeldende § 43 annet ledd, blant annet for åoppnå en mer åpen vurdering i en samværsavtaleeller -avgjørelse.

Terskelen for å nekte samvær bør etter utval-gets vurdering ligge på samme nivå som i dag,men utvalget mener at Høyesteretts beskrivelseav terskelen, «ganske tungtveiende grunner»,ikke samsvarer godt med EMDs krav; «veryexceptional circumstances».

Utvalget vil beholde de to kategoriene offent-lig tilsyn som dagens lov har, men foreslår en ter-minologisk endring. Det pekes også på flere for-hold som utvalget ikke har hatt kapasitet til åutrede nærmere, men der det kan være behov foren større gjennomgang.

I 2019 fikk utvalget et tillegg til mandatet, hvordet følger at regjeringen vil utrede forslag tilstrengere reaksjoner ved samværshindring. Fler-tallet er kommet til at verken trekk i barnebidrageller tvangshenting bør være tilgjengelige virke-midler der den ene forelderen hindrer samvær.Derimot mener utvalget det bør være mulig åilegge en form for støtte ved gjennomføringen avsamværet, og foreslår en bestemmelse om dette itvangsfullbyrdelsesreglene. Et mindretall menerat fysisk avhenting bør være tilgjengelig somtvangsmiddel også ved samværshindring.

Utvalget har særlig sett på spørsmålet om sam-vær med andre enn foreldrene. Ifølge mandatetskal spørsmål knyttet til barns samvær med foreksempel søsken, steforeldre, besteforeldre medvidere, vurderes særskilt. Et samlet utvalg menerat kretsen av personer som kan kreve samværmed barnet, bør utvides sammenlignet meddagens ordning, men utvalget har delt seg i et fler-tall og mindretall når det gjelder hvor vid en slikpersonkrets bør være.

Forsørgelse av barn (kapittel 13)

Utvalget vurderer i kapittel 13 reglene om forsør-gelse av barn, nærmere bestemt regelverket ombarnebidrag. Utvalgets overordnede vurdering erat gjeldende regelverk i hovedsak fungerer godt,og mange av bestemmelsene i lovens kapittel ombarnebidrag foreslås videreført uten materielleendringer. Utvalget foreslår imidlertid endringer i


en rekke ord og uttrykk i lovens begreper ibidragskapitlet, for å legge lovens ordlyd tettereopp mot dagligtale.

Utvalget foreslår også noen materielleendringer i lov og forskrift. Når det gjelder utmå-ling av barnebidrag, knytter utvalget noen kom-mentarer til kostnadsnivået på bakgrunn av deneksterne utredningen fra SIFO som er bestilt avutvalget, og som ligger som digitalt vedlegg tilutredningen. Utvalget foreslår også å endrereglene om at bidragsmottaker alltid skal dekkeminst en sjettedel av underholdskostnaden, ogregelen om at barnebidrag ikke skal overstige 25prosent av bruttoinntekten før samværsfradrag.Utvalget foreslår også at samværsfradraget skalberegnes dag for dag, fremfor etter klasser slikdet gjøres i dag. Videre foreslår utvalget at det veddelt fast bosted skal beregnes bidrag på sammemåte som ved fast bosted og tilsvarende samvær.

Utvalget foreslår også endringer i adgangen tilå få endret et avtalt eller fastsatt bidrag, fra dengjeldende regelen om 12 prosent endring, til atdet kan fastsettes nytt bidrag en gang hvert år,eller oftere om nytt beregnet bidrag medfører enendring på mer enn 15 prosent. Utvalget foreslårogså endringer i regelen om bidrag etter fylte 18år, som etter utvalgets syn bør løpe automatisk ogikke etter ny fastsettelse eller avtale.

Utvalget knytter også noen kommentarer tilmålsettingen om at flere skal avtale bidrag privat.Utvalget foreslår blant annet å sette ned gebyret iendringssaker. Utvalget foreslår også å ikke vide-reføre adgangen til førstegangsfastsettelse avbidrag gjennom domstolsbehandling, men slik atoffentlig fastsettelse kun skal foretas av arbeids-og velferdsetaten. Utvalget knytter også noenkommentarer til ordningen med bidragsforskuddog dagens nivå på dette forskuddet, sett i forholdtil ordningen med barnepensjon når en ellerbegge av foreldrene er døde.

Overordnet om foreldretvister og tilgrensende lov- og reformprosesser (kapittel 14)

I mandatet er utvalget blant annet bedt om å vur-dere hvordan rettslige reguleringer kan legge tilrette for konfliktløsning på et tidlig stadium. Kapit-tel 14 gir en oversikt over statistikk om foreldre-tvister, både når det gjelder antall barn som berø-res av brudd mellom foreldrene, saker sommekles i familievernet og saker som behandles iretten. Også tilgrensende lov- og reformprosesserav betydning for foreldretvister gjennomgås.Utvalget gir en kort oversikt over relevante for-

slag fremsatt av særdomstolsutvalget, familievern-utvalget og rettshjelpsutvalget.

Dagens system for behandling av foreldretvis-ter bør etter utvalgets syn stort sett videreføres.Utvalget støtter familievernutvalgets anbefalingerom krav om økt antall meklingstimer før meklings-attest utstedes. Samtidig verken kan eller skal alleforeldretvister finne sin løsning utenfor domstol-ene.

Når det gjelder rettshjelpsutvalgets forslag erdette utvalget enig i at reglene om rettshjelp børutformes på en måte som gir både parter og advo-kater insentiver til å komme til enighet på lavestmulig nivå. Videre mener utvalget at rettshjelpsut-valgets forslag om mindre tid til hovedforhandlingi barnevernssaker og innstramming i vitneførse-len har tilsvarende relevans for foreldretvistsaker.

Utvalget har delt seg i to like store fraksjoner ispørsmålet om utvalget nærmere skal vurderedobbeltsporsakene, det vil si tilfeller der detsamme barnet er involvert både i en foreldretvistog en sak om tvang etter barnevernloven. Mensden første fraksjonen ikke ønsker å gå nærmereinn i vurderingen, ønsker den andre fraksjonen åforeslå endringer i dagens ordning i dobbeltspor-sakene. Denne fraksjonen støtter forslaget om enutvidet kompetanse til fylkesnemndene slik at defår myndighet til å overføre barnets faste bostedfra den ene forelderen til den andre.

Barnelovens regler om saksbehandling i foreldre-tvister (kapittel 15)

Utvalget har vurdert om en bestemmelse om bar-nets beste i saksbehandlingskapitlet bør gi enoppregning av momenter i en barnets beste-vur-dering, men kommet til at det ikke vil treffe likegodt på de ulike sakstypene. I tillegg kan den tafokuset vekk fra en konkret og individuell vurde-ring av barnet.

Når det gjelder meklingsordningen, foreslårutvalget vesentlige endringer. Foreldre somønsker å gå til retten med en foreldretvist, skaletter forslaget møte til seks timers obligatoriskmekling, i motsetning til dagens ene time. Barnskal gis en selvstendig rett til å bli hørt når en saker på meklingsstadiet, uavhengig av foreldrenessamtykke. Det skal føres referat fra samtalen, ogreferatet skal på visse vilkår videreformidles tilretten. En annen nyvinning er forslaget om initia-tivrett for barn: barnet skal kunne be familievern-kontoret om å kalle inn foreldrene til ny foreldre-samtale dersom det ønsker endringer i for eksem-pel en etablert samværsordning.


Utvalget ønsker å videreføre ordningen medfylkesmannens adgang til å gi avtaler tvangskraft.Ettersom ordningen etter utvalgets oppfatningbrukes sjelden, bør den etter utvalgets syn pro-moteres, for eksempel ved at meklerens oppgaveom å opplyse partene om en slik adgang, tydelig-gjøres.

I hovedsak vil utvalget videreføre reglene omhva foreldrene kan reise sak om, med det tilleggat foreldre også kan reise sak om flytting innen-lands. Nytt er at andre enn barnets foreldre påvisse vilkår kan reise sak om samvær, se nærmerei kapittel 12.

Fordi det noen ganger er nødvendig med enrask avklaring i en foreldretvist og en flyttesak,ønsker utvalget å videreføre adgangen til å treffemidlertidig avgjørelse. Utvalget foreslår å innføreen bestemmelse om at krav om midlertidig avgjø-relse så langt det er mulig skal avgjøres innen fireuker.

Utgangspunktet når en sak behandles for ret-ten, skal etter utvalgets forslag være at sakenavgjøres ved hovedforhandling. Der saken eregnet for videre mekling, skal mekling somhovedregel skje i regi av familievernkontoret.Utvalget foreslår en egen planmøtebestemmelse ibarneloven, og retten må straks etter tilsvar plan-legge saksgangen i samråd med partene. Andregrep utvalget gjør, er å skille ut bestemmelsen omsakkyndige og bestemmelsen om barnets advokateller representant fra rettens virkemidler etterdagens § 61.

Utvalget har vurdert om det bør innføresbegrensninger i partenes mulighet til å reiseendringssak, for eksempel at det må gå en viss tidfør man kan reise ny sak om et spørsmål som alle-rede har vært behandlet av retten. Utvalget harlandet på at det ikke er ønskelig.

Reglene om tvangsfullbyrdelse fungerer etterutvalgets syn i hovedsak godt, og dagens reglerom tvangsbot og tvangsfullbyrdelse ved hentingav barnet foreslås videreført. Som etter gjeldenderett skal tvangshenting kun benyttes for å gjen-nomføre barnets faste bosted. Som et nytt virke-middel for å tvangsfullbyrde både fast bosted ogsamvær, foreslår utvalget at det kan utpekes enperson til å bistå i overgangen mellom hjemmene.

Utvalget har delt seg i to like store fraksjoner ispørsmålet om det skal settes en aldersangivelsefor når barnet senest skal høres som en del avsaksbehandlingen i en foreldretvist. Videre harutvalget foretatt en vurdering av om retten til å blihørt er unntaksfri, hvem som skal høre barnet og

vekten av barnets synspunkter og hvordan de skalfremgå av avgjørelsen.

Det foreslås ingen endringer i lovens utgangs-punkter om hvem som er part i foreldretvister.

Særlig om saker med tilknytning til utlandet (kapittel 16)

I kapittel 16 gjennomgås reglene for når en sakkan behandles av norske domstoler, når norsk rettkommer til anvendelse og i hvilke tilfeller en uten-landsk avgjørelse gjelder her i landet. Bostedsbe-grepet er viktig i denne sammenhengen, fordi detofte har betydning for disse spørsmålene. Utval-get mener bruken av begrepet «vanlig bosted»bør videreføres.

Utvalget foreslår å videreføre reglene for juris-diksjon, med noen språklige endringer, forreglene om foreldreskap. Når det gjelder lovvalg,mener utvalget blant annet at anvendelsesområ-det for barnelovens regler om lovbestemt forel-dreskap bør lovfestes. Etter utvalget syn bør lovenåpne for å anerkjenne foreldreskap, det vil si atogså utenlandske morskap skal kunne anerkjen-nes her i landet. Forslaget gjelder både morskapsom følger direkte av et annet lands rett, og mor-skap som er fastsatt i utlandet.

Videre i kapitlet gjennomgås sentrale konven-sjoner for spørsmål om foreldreansvar, fast bostedog samvær. Utvalget har vurdert jurisdiksjonsre-glene for midlertidige avgjørelser, jurisdiksjonsom følge av overenskomst med annen stat, juris-diksjon etter ulovlig barnebortføring og nødjuris-diksjon. Utvalget foreslår å innføre en særregelfor jurisdiksjon etter ulovlig bortføring. Når detgjelder lovvalg i foreldretvistsaker, foreslår utval-get i hovedsak en videreføring av gjeldende rett,men også noen endringer. For anerkjennelse ogfullbyrding av utenlandske foreldretvistsaker fore-slår utvalget at gjeldende rett skal videreføres.Samtidig peker utvalget på sider ved dagens regel-verk om anerkjennelse av utenlandske avgjørelserom foreldreansvar som kan være problematiske.

For de internasjonalprivatrettslige reglene ombidrag foreslår utvalget stort sett å videreføre gjel-dende rett, men enkelte bestemmelser i dagenslov foreslås tatt ut på grunn av dobbeltregulering.

Utvalget har vurdert det ulovfestede ordrepublic-forbeholdet, og foreslår at prinsippet lovfes-tes i barneloven. Formålet er både å gjøre lovenmer pedagogisk samt å gjøre barnelovens kapittelom internasjonal privatrett mest mulig uttøm-mende.


Aldersgrenser (kapittel 17)

Ifølge mandatet skal utvalget foreta en samletgjennomgang av aldersgrenser og barnets rett tilmedvirkning, selvbestemmelse og til å bli hørtetter både barneloven og andre relevante lover.

I kapittel 17 gir utvalget noen overordnedeføringer, men foreslår ikke nye, harmoniserteregler på detaljnivå.

Når det gjelder barnets selvbestemmelse,mener utvalget at reglene i utgangspunktet børfølge faste aldersgrenser. Samtidig kan det værerom for individuelle vurderinger i spørsmålet omsamtykkekompetansen. Utvalget har vurdert omaldersgrensene for selvbestemmelse i større gradbør harmoniseres, slik at de samles på ulikealderstrinn. Et mindretall foreslår harmoniseringav enkelte lovbestemmelser, mens flertallet ikke isærlig grad ønsker å foreslå endringer i særlovgiv-ningen på nåværende tidspunkt, av hensyn tildette utvalgets kapasitet og kompetanse. Et sam-let utvalg mener det kunne være praktisk å samlealdersgrensene rundt færre alderstrinn. Utvalgetønsker ikke å ta inn aldersgrenser om med- ogselvbestemmelsesrett fra særlov og inn i barnelo-ven, og det foreslås heller ingen samlelov omaldersgrenser for barns selvbestemmelsesrett.

Utvalget mener at prinsippet om barnets grad-vise selvbestemmelsesrett har en viktig funksjon ibarneloven. Forslaget i lovutkastet synliggjør atforeldrenes bestemmelsesrett opphører nårbestemmelser i særlov gir barnet selvbestemmel-sesrett. Utvalget drøfter særlig aldersgrensene forselvbestemmelse ved inn- og utmelding iforeninger og personvernrettslig myndighetsal-der.

Et samlet utvalg mener barns medvirkning måstyrkes på alle samfunnsområder, og utvalget erenstemmig kommet til at generelle medvirknings-bestemmelser i lovverket bør være uten alders-grenser. For medvirkningsbestemmelser knyttettil saksbehandlingen har utvalget delt seg i to frak-sjoner i spørsmålet om disse bør ha aldersgrenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 18)

Endringer i loven kan ha konsekvenser for bådeprivate og for det offentlige. På grunn av utvalgetsressurssituasjon har det ikke vært mulig å regneut konkrete kostnader knyttet til forslaget, menutvalget peker likevel på forslag som kan medføreinnsparinger eller merkostnader.


Kapittel 2

Mandat, sammensetning og arbeidsmetode

2.1 Utvalgsmandat til arbeidet med ny barnelov

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 7. desember 2018.Utvalget ble gitt følgende mandat:

Innledning

Det følger av regjeringens politiske plattform(Jeløya-plattformen) at regjeringen vil:

Sette ned et utvalg for å gjennomgå barnsrettigheter, spesielt i et internasjonalt perspek-tiv.

Sette ned et utvalg som skal gjennomgå ogmodernisere barneloven. Utvalget skal blantannet vurdere betydningen av bidragssys-temets utforming for likestilt foreldreskap ogmed utgangspunkt i barns beste vurdere hvor-dan foreldre kan sikres like rettigheter somomsorgspersoner.

Barns rettigheter og foreldres rettigheterog plikter bør vurderes samlet slik at helheteni arbeidet med å utvikle en ny barnelov sikres.Punktene i Jeløya-plattformen følges derforopp av samme utvalg. Barneloven inneholderregler om foreldreskap (farskap og morskap),foreldreansvar, samværsrett, foreldremekling,saksbehandling av foreldretvister og foreldresunderholdsplikt for barna sine. Loven skal iva-reta viktige hensyn som forholdet mellom barnog foreldre, barnets beste og likestilling mel-lom foreldre som omsorgspersoner og forsør-gere.

Dagens barnelov ble vedtatt i 1981. Etterikrafttredelsen 1. januar 1982 er det foretatt enrekke endringer i loven. Familie- og samlivs-mønstre har endret seg mye siden loven blevedtatt, og foreldre har blitt mer likestilte i for-eldrerollen. Det har også vært økt oppmerk-somhet mot å styrke barnets selvstendige stil-ling og rett til medvirkning, og å gi barn bedrebeskyttelse mot vold og overgrep. Disseutviklingstrekkene gjenspeiles i barnelovenetter lovendringer. Blant de mest omfattende

endringene er endringene av 1997 om styrkingav felles foreldreansvar både for ugifte foreldreog foreldre som har skilt lag, bidragsreformenav 2003 (vedtatt i 2001) med overgangen fra enprosentmodell til en kostnadsmodell ogendringene i sakbehandlingsreglene i forel-dretvister vedtatt i 2003. I 2014 ble det videregjort endringer i reglene om samvær under til-syn og i saksbehandlingsreglene i barnelovenfor å sikre barn bedre beskyttelse mot vold ogovergrep.

Behovet for revisjon

En god barnelov må sikre rettsikkerheten mel-lom foreldre og barn, i forholdet mellom forel-drene og i forholdet mellom foreldre/barn ogde ulike instansene som er involvert i sakeneetter barneloven. Barnets beste skal være etoverordnet hensyn, både ved saksbehandlin-gen og ved avgjørelser etter loven.

Barneloven angår store deler av befolknin-gen, og er ofte tema i det offentlige ordskiftet.Regelverket bør derfor være lett å kommuni-sere utad, og lett å forstå for brukere og profe-sjonelle. Lovendringene som er gjennomførtsiden loven ble vedtatt i 1981, spesielt ved destore refomene, har bidratt til dette. Deler avloven framstår imidlertid likevel som noe frag-mentert, og språket er tidvis konservativnynorsk som kan være vanskelig å forstå. Deter derfor behov for en helhetlig språklig ogstrukturell gjennomgang av barneloven.

Rettskildebildet har endret seg siden bar-neloven ble vedtatt, og menneskerettigheterog internasjonale konvensjoner har blitt mersentrale i utviklingen og tolkningen av norskrett. Utviklingen er til dels blitt fulgt opp gjen-nom endringer i barneloven, men fortsatt erdet uløste spørsmål og derfor behov for å semer overordnet på barns rettigheter og forhol-det mellom menneskerettigheter, internasjo-nale konvensjoner og reglene i barneloven.


Det er viktig at regelverket oppmuntrer tilomsorg fra begge foreldrene. Foreldre er bådeforsørgere og omsorgspersoner, og skal værelikestilte i disse rollene. Dette er utgangspunk-tet for hvordan reglene om barnebidrag erutformet. Hovedhensynet ved utformingen avbarnebidragsordningen er at barnets behov forforsørgelse skal ivaretas, samtidig som for-eldre sikres like rettigheter og plikter somomsorgspersoner. Der de ulike hensynenekrysser hverandre, skal hensynet til barnet gåforan. Det er behov for å se på om regelverketivaretar disse hensynene på en god måte.

Målsettingen med ny lov

Foreldrene skal være likestilte som foreldre,omsorgspersoner og forsørgere i den nyeloven, men hensynet til barnets beste skal alltidvære avgjørende. Det følger av Jeløya-plattfor-men at barns rettigheter skal styrkes og at hen-synet til barns beste skal legges til grunn.

Den nye barneloven må oppfylle kravenesom følger av internasjonale konvensjoner ogmenneskerettighetene, særlig barnekonven-sjonen (BK) og den europeiske menneske-rettskonvensjon (EMK). De forpliktelser somfølger av menneskerettighetene skal ivaretasog gjennomgående reflekteres i loven.

Loven skal utformes i et klart og godtspråk, og være informativ og brukervennlig foralle grupper i samfunnet.

Enkelte sentrale spørsmål utvalget skal vurdere

Utvalget skal foreta en språklig og strukturellgjennomgang av loven og vurdere forenklin-ger. Begrepsbruken bør gjennomgås. Utvalgetskal vurdere hva som vil være et hensiktsmes-sig detaljnivå i regelverket. Utvalget skal vur-dere hva som bør stå i henholdsvis lov og for-skrift. Utvalget skal legge fram utkast til ny bar-nelov med forskrifter.

Lovutvalget skal foreta en helhetlig gjen-nomgang

NOU 2020: 14 - Regjeringen.no · 2020. 12. 2. · 2020 NOU 2020: 14 5 Ny barnelov Til deg som er...

Documents

Transcript of NOU 2020: 14 - Regjeringen.no · 2020. 12. 2. · 2020 NOU 2020: 14 5 Ny barnelov Til deg som er...