NOU 2007: 17 - Lovdata · nestepensjon. Som annet trinn i pensjonsreformen fremmet Regjeringen...

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 17

Departementenes servicesenterInformasjonsforvaltning

Oslo 2007

Individuell pensjonsordningUtredning nr. 18 fra Banklovkommisjonen

Utredning fra Banklovkommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april 1990. Avgitt til Finansdepartementet 19. desember 2007.

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0947-2

Lobo Media AS

Til Finansdepartementet

Banklovkommisjonen legger med dette frem sin Utredning nr. 18, NOU2007: 17 Individuell pensjonsordning, med utkast til ny lov om individu-elle pensjonsavtaler.

I brev av 15. mai 2007 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonenå utarbeide utkast til lovgivning om ny skattebegunstiget individuell pen-sjonsordning. Bakgrunnen for mandatet var et pensjonsforlik i Stortingetav 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Sen-terpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Utkastet til lov om individuelle pensjonsavtaler innebærer at alle perso-ner over 18 år, uavhengig av arbeidstilknytning, kan inngå individuell pen-sjonsavtale i form av innskuddspensjonsavtale eller pensjonsforsikringsav-tale innenfor rammene for fradrag i skattepliktig inntekt til enhver tid.Avtalen skal sikre alderspensjon og kan tilbys av bank, livsforsikringssel-skap, pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Lovutkastet åpner for at avtalen i tillegg til alderspensjon kan omfatteuføre- og/eller etterlatteytelser. Det er også åpnet for at pensjonskapita-len knyttet til individuelle pensjonsavtaler i en rekke tilfeller kan samord-nes med andre pensjonsrettiger som kunden har. Dette vil gi kundenbedre oversikt over sine samlede pensjonsrettigheter og åpner for effek-tivisering av forvaltningen og administrasjonen av pensjonsrettighetene.

I samsvar med det som er lagt til grunn i mandatet, har Banklovkom-misjonen ikke vurdert skattespørsmål.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig med unntak av ettpunkt.

Oslo, 19. desember 2007

Erling Selvigleder

Olav Breck Ottar Dalsøren Sverre Dyrhaug

Anne Nesheim Egeberg Kjersti Elvestad Eystein Gjelsvik

Arnhild Dordi Gjønnes Øivind Fegth Knutsen Øystein Løining

Anne-Lise Løfsgaard Per Melsom Solveig Nordkvist

Astrid Nyberget Erling G. Rikheim Marius Ryel

Rolf A. Skomsvold Kristin Skrede Per Anders Stalheim

Liv Synnøve Taraldsrud Bente Øverli

Lise Ljungmann(hovedsekretær)

Kari LærumJørgen Keiserud

Innhold

0 Sammendrag ..................................... 70.1 Sammendrag ....................................... 70.1.1 Innledning ........................................... 70.1.2 Bakgrunnen for arbeidet ................... 70.1.3 Banklovkommisjonens vurderinger

og forslag ............................................. 70.2 Summary ............................................. 90.2.1 Introduction ........................................ 90.2.2 The background to the legislative

work ..................................................... 90.2.3 The Banking Law Commission’s

assessments and proposals ............... 90.3 Banklovkommisjonens

sammensetning .................................. 11

1 Oppdraget .......................................... 121.1 Kort om pensjonssystemet ................ 121.1.1 Hovedelementene i pensjonssystemet

og utviklingen av disse ...................... 121.1.2 Skattefavorisering .............................. 131.1.3 Pensjonsreformen .............................. 141.2 Oppdraget ........................................... 151.3 Opplegg for utredningen .................. 16

Del I Kollektive pensjonsordninger i hovedtrekk ......................................... 19

2 Obligatorisk tjenestepensjon ........ 21

3 Kollektive ytelsesordninger .......... 223.1 Private ytelsesordninger

(foretakspensjonsloven) ................... 223.2 Kommunale ytelsesordninger ........... 233.3 Statlige ytelsesordninger ................... 243.4 Medlemsinnskudd (finansiering

eller kollektiv tilleggssparing) .......... 253.5 Fripoliserettigheter mv. utgått fra

kollektivordninger .............................. 25

4 Innskuddspensjonsordninger ...... 274.1 Innskuddspensjonsordninger .......... 274.2 Innskuddspensjonsordninger med

arbeidstakerkontoer ........................... 284.3 Kollektiv tilleggsinnbetaling ............ 294.4 Pensjonskapitalbevis .......................... 29

Del II Individuelle pensjonsavtaler ......... 31

5 IPA-ordningen i hovedtrekk ....... 335.1 Skattereglene ...................................... 335.2 Kravene til utformingen av IPA ........ 33

5.3 Opphør av skattebegunstigelse og overgangsregler ................................. 34

5.4 Omfanget av IPA ................................ 35

Del III Ny ordning for individuell pensjon 37

6 En ny ordning for individuelle pensjonsavtaler ................................ 39

6.1 Generelle utgangspunkt .................... 396.2 Sentrale trekk i lovutkastet ............... 406.2.1 Typer av avtaler .................................. 406.2.2 Pensjonsinstitusjoner ......................... 416.2.3 Fleksibilitet i pensjonsalder .............. 426.2.4 Samordning av pensjonsrettigheter . 436.2.5 Bruk av hovedprinsipper i

innskuddspensjonsloven ................. 446.2.6 Ytelser ................................................. 456.3 Særlig om innskuddspensjonsavtaler 496.3.1 Alminnelige regler ............................. 496.3.2 Samordning med andre pensjons-

rettigheter ........................................... 526.4 Særlig om pensjonsforsikringsavtaler 536.4.1 Alminnelige regler ............................. 536.4.2 Samordning av pensjonsrettigheter . 556.5 Øvrige forhold .................................... 556.5.1 Forvaltning av pensjonskapital ......... 556.5.2 Flytting ............................................... 566.5.3 Informasjon til kunden og

kontoføring ......................................... 56

7 Individuelle pensjonsavtaler knyttet til kollektivordninger ....... 58

7.1 Kan individuelle pensjonsavtaler knyttes til kollektivordninger? .......... 58

7.2 Regler for individuelle pensjonsavtaler tilknyttet kollektivordninger .............................. 60

8 Forholdet til eksisterende IPA-kontrakter ................................. 61

8.1 Endringene i skattelovgivningen ...... 618.2 Pensjonsrettslige forhold .................. 628.3 Behovet for avklaring av

pensjonsrettslige spørsmål ................ 63

9 Administrative og økonomiske konsekvenser ................................... 68

9.1 Innledning ........................................... 689.2 Administrative og økonomiske

konsekvenser for det offentlige ........ 69

9.3 Administrative og økonomiske konsekvenser for det private ............ 69

9.3.1 Konsekvenser for kundene ............... 699.3.2 Konsekvenser for institusjonene ...... 70

10 Merknader til de enkelte bestemmelser ................................... 71

11 Lov om individuelle pensjonsavtaler ............................... 92

Vedlegg1 St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert

nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9 ........ 1012 Forskrift til utfylling og

gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 ....................... 103

3 Banklovkommisjonens tidligere utredninger ......................... 109

NOU 2007: 17 7Individuell pensjonsordning Kapittel 0

Kapittel 0

Sammendrag

0.1 Sammendrag

0.1.1 InnledningBanklovkommisjonens Utredning nr. 18 Individuellpensjonsordning inneholder forslag til ny ordningfor skattestimulerte individuelle pensjonsordnin-ger. Utredningen omfatter utkast til egen lov omindividuelle pensjonsavtaler.

I mandatet av 15. mai 2007 fra Finansdeparte-mentet ble Banklovkommisjonen gitt en frist tilutgangen av februar 2008 med å fremlegge sinutredning. Mandatet er inntatt i avsnitt 1.2 neden-for. Banklovkommisjonen har prioritert arbeidethøyt slik at utredningen kan legges frem forFinansdepartementet i god tid før denne fristenløper ut, og slik at en lov eventuelt kan tre i kraft såtidlig som mulig i 2008.

For å få et best mulig grunnlag for sin behand-ling og vurdering av hvordan et regelverk for en nyordning for individuelle pensjonsavtaler bør utfor-mes, har Banklovkommisjonen overlatt det forbere-dende arbeid til en arbeidsgruppe bestående avblant annet representanter fra de store pensjonsin-stitusjonene, Finansnæringens Hovedorganisa-sjon, Landsorganisasjonen og NæringslivetsHovedorganisasjon.

0.1.2 Bakgrunnen for arbeidetVed forskrift ble det i 1997 etablert en ordning medindividuelle pensjonsavtaler etter skatteloven(IPA) som erstattet tidligere regler om egen pen-sjonsforsikring som også var skattestimulert, senedenfor kapittel 5. Fra og med 12. mai 2006 harimidlertid Stortinget vedtatt å avvikle skattefavori-seringen av nye innskudd til IPA-kontrakter.Begrunnelsen for avviklingen av skattefavoriserin-gen var blant annet innføringen av obligatorisk tje-nestepensjon som sikrer de aller fleste en mulighetfor supplerende oppsparing til pensjonsavtaler somer skattebegunstiget. Det ble også vist til at det forselvstendige næringsdrivende er gitt adgang til åetablere tjenestepensjonsordning i samsvar medminstekravene i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon. Obligatorisk tjenestepensjon og de skattesti-

mulerte kollektive pensjonsordningene er beskre-vet nedenfor i kapittel 2 til 4.

I Innst. S. nr. 195 (2004-2005) la Stortinget tilgrunn at en reform av folketrygden skulle gjen-nomføres i tre trinn. Det første trinnet innebarblant annet gjennomføringen av obligatorisk tje-nestepensjon. Som annet trinn i pensjonsreformenfremmet Regjeringen St.meld. nr. 5 (2006-2007)Opptjening og uttak av alderspensjon i folketryg-den. I forbindelse med behandlingen av dennestortingsmeldingen ble det 21. mars 2007 inngåttet forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven-streparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folke-parti og Venstre som blant annet innebar at regje-ringspartiene skulle fremme forslag om en ny ord-ning med skattestimulerte individuelle pensjonsav-taler med virkning fra 2008.

I St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonal-budsjett 2007 har regjeringspartiene beskrevetnærmere hvordan arbeidet med ny ordning forindividuelle pensjonsavtaler vil organiseres. Detble lagt opp til at Banklovkommisjonen skulle gis ioppdrag å fremme et utkast til lovgivning om indi-viduelle pensjonsavtaler. Finansdepartementet latil grunn at den nye pensjonsordningen skal foran-kres i ny lovgivning, og at det skal gis et årlig fra-drag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger(inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner tilden nye individuelle pensjonsordningen. Bakgrun-nen for Banklovkommisjonens mandat og de nær-mere skattemessige forutsetninger som er lagt tilgrunn for en ny ordning for individuelle pensjons-avtaler er nærmere beskrevet i kapittel 1 i utred-ningen her.

0.1.3 Banklovkommisjonens vurderinger og forslag

Banklovkommisjonen har valgt å fremme utkastettil lovgivning for en ny ordning om individuellepensjonsavtaler som utkast til egen lov om indivi-duelle pensjonsavtaler. Lovutkastet fastsetter min-stekrav til hvordan en individuell pensjonsavtalemå utformes for at innskudd eller premie skalkunne komme til fradrag i kundens skattepliktigeinntekt og for øvrig underlegges en skattemessig

8 NOU 2007: 17Kapittel 0 Individuell pensjonsordning

fordelaktig behandling i den utstrekning som skat-tereglene til enhver tid tillater. Hovedprinsippeneog hovedpunktene i loven er drøftet nærmere ikapittel 6 i utredningen.

Banklovkommisjonen har lagt vekt på å gjørelovutkastet så enkelt som mulig, samtidig som detskal være så robust at det tåler endringer i de skat-temessige rammene. I samsvar med mandatet erdet, hvor mulig, lagt opp til de samme løsningersom er valgt i innskuddspensjonsloven og foretaks-pensjonsloven.

Lovutkastet gir alle personer over 18 år rett til åinngå avtale om individuell pensjonsavtale uavhen-gig av arbeidstilknytning. Individuelle pensjonsav-taler kan inngås i form av innskuddspensjonsavta-ler eller pensjonsforsikringsavtaler. Innskuddspen-sjonsavtaler kan i utgangspunktet tilbys av banker,livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og for-valtningsselskap for verdipapirfond. De alminne-lige virksomhetsreglene vil gi rammene for hvor-dan den enkelte type institusjon kan utforme pro-duktet de ønsker å tilby, herunder hvilke ytelserinstitusjonen kan tilby. Videre vil konsesjonen forden enkelte institusjon være avgjørende for ominstitusjonen kan tilby individuelle pensjonsavtalerog eventuelt hvordan produktet kan utformes. Pen-sjonsforsikringsavtaler kan bare tilbys av livsforsik-ringsselskaper.

Størrelsen på innskudd eller premie vil bero pårammene for rett til fradrag i skattepliktig inntekt iskattelovgivningen til enhver tid. I samsvar medforutsetningene som er lagt til grunn i St.meld. nr.2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007, erdet i lovutkastet lagt til grunn at kunden ikke haradgang til å foreta ytterligere årlig innbetaling tilpensjonsavtalen med beskattede midler.

Pensjonsavtalen må gi kunden rett til alders-pensjon, men kan også omfatte forsikringer somdekker innskuddsfritak eller premiefritak ved ufør-het, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser,etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institu-sjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsik-ringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med etlivsforsikringsselskap.

I samsvar med det som gjelder i innskuddspen-sjonsloven og foretakspensjonsloven, er pensjons-alderen satt til 67 år med mindre høyere pensjons-alder avtales. Dersom kunden er medlem av en tje-nestepensjonsordning der vedkommende erunderlagt en særaldersgrense, vil denne særal-dersgrensen også kunne brukes i den individuellepensjonsavtalen. Banklovkommisjonen har samti-dig lagt vekt på at kunden skal kunne tilpasse utbe-talingen av alderspensjonen slik at det dekker ved-kommendes behov best mulig. Det er åpnet for at

det kan avtales at kunden kan kreve utbetaling avalderspensjonen før nådd pensjonsalder i en delsituasjoner. Det er også foreslått regler som girkunden mulighet til å utskyte utbetalingen avalderspensjonen helt eller delvis ved nådd pen-sjonsalder til et senere tidspunkt. Minste utbeta-lingstid for alderspensjonen er satt til fylte 77 åreller i minst 10 år dersom det er avtalt en høyerepensjonsalder enn 67 år.

Dersom kunden dør før pensjonskapitalen i eninnskuddspensjonsavtale er kommet til utbetaling,foreslår Banklovkommisjonens flertall at pensjons-kapitalen skal benyttes til barnepensjon eller tiletterlattepensjon til ektefelle, registrert partnereller samboer etter reglene i innskuddspensjonslo-ven § 7-4. Et mindretall mener at pensjonskapitalenskal benyttes til pensjon til navngitt begunstiget isamsvar med reglene i forsikringsavtaleloven § 15-2. Det vises til avsnitt 6.3.1.

I mange tilfeller vil kunden ha individuelle pen-sjonsrettigheter fra andre pensjonsavtaler ellerpensjonsordninger. For Banklovkommisjonen hardet vært viktig å se på i hvilken grad det er mulig åsamordne pensjonsrettighetene i individuelle pen-sjonsavtaler etter lovutkastet her med andre indivi-duelle pensjonsrettigheter. Dette vil kunne åpnefor en effektivisering av forvaltning og administra-sjon av de samlede pensjonsrettighetene og der-med en bedre kostnadseffektivitet.

Etter innføringen av obligatorisk tjenestepen-sjon vil de aller fleste arbeidstakere være omfattetav en tjenestepensjonsordning. Dette medfører atmange av de som vil kunne tegne individuelle pen-sjonsavtaler allerede er medlem av en fondsbaserttjenestepensjonsordning. Banklovkommisjonen harderfor funnet det hensiktsmessig at det åpnes forat en individuell pensjonsavtale kan knyttes til tje-nestepensjonsordningen der dette er mulig. Dettevil muliggjøre en rasjonell samordning av oppbyg-ging og forvaltning av pensjonskapital, utbetalingav pensjonsytelser og bidra til å gi kunden en bedreoversikt over samlede pensjonsrettigheter tilenhver tid. Det bør også kunne gi rasjonaliserings-gevinster og kostnadsreduksjoner. Det vises forøvrig til kapittel 7 i utredningen.

Banklovkommisjonen har også sett på hva somkan gjøres med de eksisterende individuelle pen-sjonsavtalene etter forskrift til skatteloven § 6-47(IPA). Banklovkommisjonen har sett det som enfordel om man i stor grad kan sanere denne porte-føljen så raskt som mulig slik at institusjonene ikkemå forvalte og administrere en stor portefølje avavbrutte kontrakter. Det vises til kapittel 8 i utred-ningen.


I utredningens kapittel 9 er det sett på de admi-nistrative og økonomiske konsekvensene av engjennomføring av lovutkastet. Etter Banklovkom-misjonens vurdering vil en slik gjennomføringkreve begrensede ressurser fra både myndighete-nes og institusjonenes side.

0.2 Summary

0.2.1 IntroductionThe Banking Law Commission’s Report no. 18,«Individual Pension Schemes», contains proposalsfor a new system of tax-stimulated individual pen-sion schemes. The report includes a draft for a newAct on individual pension agreements.

In the terms of reference of 15 May 2007 fromthe Ministry of Finance the Banking Law Commis-sion was given a deadline of until the end of Febru-ary 2008 to submit its report. The terms of refe-rence are included in Section 1.2 below. The Bank-ing Law Commission has given a high priority tothe work so that the report can be submitted to theMinistry of Finance in good time before this dead-line expires and so that any new legislation canenter into force as early as possible in 2008.

In order to achieve the best possible basis forits consideration and evaluation of how regulationsfor a new arrangement for individual pension agre-ements should be designed, the Banking Law Com-mission delegated the preparatory work to a wor-king party consisting inter alia of representativesfrom the big pension institutions, the NorwegianFinancial Services Association (FNH), the Norwe-gian Confederation of Trade Unions (LO) and theConfederation of Norwegian Enterprise (NHO).

0.2.2 The background to the legislative work In 1997 a system was established, by statutoryregulations, of individual pension agreementsunder the Tax Act (Norwegian acronym IPA),which replaced earlier rules on own pension insu-rance policies that were also fiscally stimulated,see below Chapter 5. From 12 May 2006 the Stor-ting (the Norwegian Parliament) decided to dis-continue the fiscal incentives for new contributionsto IPA contracts. The reason for the discontinua-tion of the fiscal incentives was, among otherthings, the introduction of an obligatory servicepension that secures almost everyone an opportu-nity for supplementary saving in pension agre-ements that have fiscal incentives. It was also notedthat the self-employed had been allowed to create

service pension schemes in conformity with theminimum requirements in the Act on ObligatoryService Pensions. The obligatory service pensionand the tax-stimulated collective pension schemesare described below in Chapters 2 to 4.

In Recommendation to the Storting No. 195(2004-2005), the Storting decided that a reform ofthe national insurance system should be imple-mented in three stages. The first phase involvesthe implementation of the obligatory service pen-sion. As the second phase of the pension reformthe Government presented Report to the StortingNo. 5 (2006-2007), «Earning and Withdrawal ofOld-Age Pension in the National Insurance Sys-tem». In connection with the consideration ofReport to the Storting No. 5 (2006-2007), on 21March 2007 a parliamentary agreement was madebetween the Labour Party, the Conservatives, theSocialist Left, the Christian People’s Party, theCentre Party and the Liberals that meant that thegoverning parties should submit proposals for anew scheme with tax-stimulated individual pensionagreements with effect from 2008.

In Report to the Storting No. 2 (2006-2007),«Revised National Budget 2007» the governingparties described in more detail how the work on anew scheme for individual pension agreementswould be organised. The Banking Law Commis-sion was to be charged with drafting draft legisla-tion on individual pension agreements. TheMinistry of Finance required that the new pensionscheme was to be anchored in new legislation, andthat an annual deduction from ordinary incomeshould be conceded for annual contributions(including costs) of up to NOK 15,000 for the newindividual pension scheme. The reason for theBanking Law Commission’s terms of referenceand the detailed fiscal assumptions underlying thenew scheme for individual pension agreements aredescribed in greater detail in Chapter 1 of thisreport.

0.2.3 The Banking Law Commission’s assessments and proposals

The Banking Law Commission has chosen to pre-sent the draft legislation for a new scheme for indi-vidual pension agreements as a draft for a separateAct on Individual Pension Agreements. The draftact stipulates minimum requirements for how anindividual pension agreement must be formulatedif contributions or premiums are to be deductiblefrom the customer’s taxable income and otherwisegiven a fiscally favourable treatment, inasmuch asthe tax rules in force at any given time permit. The


main principles and the main points of the Act arediscussed further in Chapter 6 of the report.

The Banking Law Commission has emphasisedmaking the draft legislation as simple as possible atthe same time as it is robust enough to toleratechanges in the fiscal frameworks. In conformitywith the terms of reference it follows, where possi-ble, the same solutions chosen for the DefinedContribution Pensions Act and the Defined BenefitPensions Act.

The draft legislation gives all persons over 18years the right to sign an individual pension agre-ement independently of work affiliation. Individualpension agreements may be made in the form ofdefined-contribution pension agreements or pen-sion insurance agreements. In principle, defined-contribution pension agreements can be offered bylife assurance companies, banks, pension compa-nies and management companies for securitiesfunds. The ordinary rules governing such institu-tions and enterprises will constitute the frameworkfor how the individual type of institution maydesign the product they wish to sell, includingwhat services the institution can offer. Moreover,the concession for the individual institution will bedecisive for whether the institution can offer indivi-dual pension agreements and, if so, how it can bedesigned. Pension insurance agreements may onlybe offered by life assurance companies.

The size of the contribution or premium willdepend on the framework for the right todeduction in taxable income in the tax legislation atany given time. In conformity with the precondi-tions enshrined in Report to the Storting No. 2(2006-2007) «Revised National Budget 2007», thedraft legislation rules that the customer is not per-mitted to make further annual contributions to thepension agreement with taxed monies.

The pension agreement must give the custo-mer the right to an old-age pension, but may alsoembrace insurance policies that cover contribu-tions exemption or premium exemption in theevent of disability, the right to disability pension orother disability benefits, survivor’s pension andchildren’s pension. If the institution itself does nothave the right to offer such insurance policies, theymay be specially made via an agreement with a lifeassurance company.

In conformity with what applies in the DefinedContribution and Defined benefit Pension Acts, thepensionable age is set at 67 unless a higher pensionage is agreed. If the customer is a member of a ser-vice pension scheme in which he or she is subjectto a special age limit, this special age limit can alsobe used in the individual pension agreement. At

the same time, the Banking Law Commission hasemphasised that the customer should be able toadapt the disbursement of an old-age pension sothat it meets his or hers needs in an optimal man-ner. Provision has been proposed for agreementsto be made allowing the customer, in a number ofsituations, to demand disbursement of the old-agepension before reaching pensionable age. Ruleshave also been proposed that enable the customerto defer the disbursement of an old-age pensionwholly or partially on reaching pensionable age toa later date. The minimum disbursement time forthe old-age pension is until the 77th birthday or forat least ten years if a pensionable age higher than67 has been agreed.

In many cases the customer will have individualpension rights from other pension agreements orpension schemes. For the Banking Law Commis-sion, it has been important to look at the degree towhich it has been important to coordinate the pen-sion rights in individual pension agreements underthis draft legislation with other individual pensionrights. This will allow a rationalisation of the mana-gement and administration of the overall pensionrights and thereby achieve better cost-effective-ness.

After the introduction of the obligatory servicepension, the great majority of employees will becovered by a service pension scheme. This meansthat many of those who will be able to subscribe toindividual pension agreements will already bemembers of a fundsbased service pension scheme.The Banking Law Commission has therefore foundit expedient that it’s made possible for an individualpension agreement to be linked to a service pen-sion scheme wherever possible. This will enable arational coordination of the structure and manage-ment of pension capital, disbursement of pensionbenefits and contribute to giving the customer abetter overview of total pension rights at any giventime. It should also yield rationalisation benefitsand cost reductions, see Chapter 7 of the report.

The Banking Law Commission has also lookedat what can be done with the existing individualpension agreements under the Regulations to Sec-tion 6-47 of the Tax Act (IPA). The Banking LawCommission regards it as an advantage if this port-folio can largely be cleaned up as quickly as possi-ble, so that the institutions do not have to manageand administrate a big portfolio of interrupted con-tracts, see Chapter 8 of the report.

Chapter 9 of the report looks at the administra-tive and financial consequences of implementingthe draft legislation. In the Banking Law Commis-sion’s opinion, such an implementation will


demand only limited resources on the part of boththe authorities and the institutions.

0.3 Banklovkommisjonens sammen-setning

Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denneutredningen følgende 21 medlemmer:– Professor dr. juris Erling Selvig, leder

(Universitetet i Oslo)– Avdelingsdirektør Olav Breck

(Sparebankforeningen i Norge)– Banksjef Ottar Dalsøren

(Sparebanken Sogn og Fjordane/Finansfor-bundet)

– Direktør Sverre Dyrhaug(Finansnæringens Hovedorganisasjon)

– Rådgiver Anne Nesheim Egeberg(Forbrukerrådet)

– Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Kredittilsynet)

– Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)

– Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)

– Advokat Øivind Fegth Knutsen (Advokatfirmaet Fegth Knutsen & Co. DA)

– Administrerende direktør Anne-Lise Løfsgaard(Finansieringsselskapenes forening)

– Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)

– Direktør Per Melsom, Oslo– Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist

(Handels- og Servicenæringens Hovedorgani-sasjon)

– Seniorrådgiver Astrid Nyberget(Konkurransetilsynet)

– Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)

– Direktør Marius Ryel(Norges Bank)

– Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Norske Pensjonskassers Forening)

– Advokat Kristin Skrede(DnB NOR ASA)

– Seniorrådgiver Per Anders Stalheim (Barne- og likestillingsdepartementet)

– Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud (Oslo Tingrett)

– Seksjonssjef Bente Øverli(Forbrukerombudet)

Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:– Seniorrådgiver Lise Ljungmann Haugen,

hovedsekretær(Kredittilsynet)

– Seniorrådgiver Kristin Schjønsby Kværnø(Kredittilsynet) til 21. september 2007

– Førstekonsulent Jørgen Keiserud fra 15. august 2007

– Bankrådgiver Kari Lærum(Norges Bank)


Kapittel 1

Oppdraget

1.1 Kort om pensjonssystemet

1.1.1 Hovedelementene i pensjonssystemet og utviklingen av disse

Det norske pensjonssystemet er basert på trehovedelementer. I bunnen ligger folketrygdensom er kjernen i det samlede pensjonssystemet ogsom virker som basis for andre pensjonsordninger.Folketrygden sikrer så å si alle i Norge en grunn-sikring i form av ulike ytelser knyttet til arbeidsle-dighet, sykdom og alderdom. En rekke av ytelsenefra folketrygden er uavhengig av arbeidstilknyt-ning. Utover denne grunnsikringen gir folketryg-den en viss tilleggssikring, avhengig av inntektsgi-vende arbeid som man har hatt frem til et eventueltuføretidspunkt eller pensjonsalder. Vilkårene forrett til de ulike ytelsene følger av folketrygdloven.I forhold til pensjonssystemet som helhet er detsærlig alderspensjonen og til en viss grad uføre-ytelsene i folketrygden som er av interesse.

Dagens alderspensjon i folketrygden er nær-mere beskrevet i avsnitt 3.2.1 i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folke-trygden. For å få rett til alderspensjon fra folke-trygden må en ha fylt 67 år og ha minst tre årsbotid i Norge etter fylte 16 år (trygdetid). Alders-pensjonen fra folketrygden består av tre elemen-ter: Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg.Grunnpensjonen er uavhengig av inntekten somyrkesaktiv. For å få full grunnpensjon kreves det 40års trygdetid. Pensjonen avkortes proporsjonaltom trygdetiden er kortere. For enslige utgjørgrunnpensjonen grunnbeløpet i folketrygden (G).For personer som lever sammen med ektefellesom også mottar pensjon fra folketrygden utgjørden 0,85 G. Tilleggspensjonen opptjenes på grunn-lag av pensjonsgivende inntekt og regnes av de 20årene hvor man har hatt høyest inntekt. Særtilleg-get gis til de som har lav opptjening i folketrygdenog avkortes krone for krone mot tilleggspensjo-nen.

Finansieringen av folketrygden skjer ved over-føring fra statsbudsjettet og ved at de som hararbeidsinntekt innbetaler en viss andel av lønn iform av trygdeavgift.

Siden 2001 har det vært arbeidet med enreform av folketrygden på bakgrunn av at pen-sjonssystemet står overfor store og økende utfor-dringer som følge av en svakere vekst i den yrkes-aktive delen av befolkningen, høyere gjennom-snittlige pensjoner og stigende levealder. Arbeidetmed denne reformen har ikke bare omfattet folke-trygden, men berører hele det samlede pensjons-systemet. De relevante deler av reformen fordenne utredningen beskrives nærmere nedenfor iavsnitt 1.1.3.

Det andre hovedelementet i pensjonssystemeter tjenestepensjonsordninger som etableres i til-knytning til arbeidsforhold. Tjenestepensjonsord-ningene er en felles betegnelse på ulike ordningerder det opparbeides rett til alderspensjon gjennomarbeidsforholdet. Innenfor det offentlige følger detav lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasseat ansatte i Staten med en arbeidstid utover et visstminimumsnivå skal omfattes av pensjonsordnin-gen i Statens Pensjonskasse. For kommunaltansatte fastsetter Hovedtariffavtalen for kommunalsektor at disse skal omfattes av en kommunal pen-sjonsordning etablert av den enkelte kommuneenten i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse.De kommunale pensjonsordningene er nærmereregulert i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringssel-skaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.(forsikringsloven) kapittel 10. Både lov om StatensPensjonskasse og Hovedtariffavtalen for kommu-nal sektor stiller krav til hvilke ytelser disse pen-sjonsordningene skal sikre, størrelse på ytelsene,krav på utbetaling mv.

For privat sektor var det frem til 2006 opp tilden enkelte arbeidsgiver om det skulle etableresen tjenestepensjonsordning for foretakets ansatteeller ikke. Tradisjonelt har slike private tjeneste-pensjonsordninger vært etablert som forsikrings-ordninger der arbeidstakerne har vært sikret enfastsatt ytelse ved pensjonsalder, inkludert etberegnet beløp for hva den enkelte arbeidstakerkommer til å få utbetalt fra folketrygden ved pen-sjonsalder. Ut i fra dette har premien som foretaketskal betale for å sikre arbeidstakerne de årlige opp-tjente pensjonsrettigheter, blitt beregnet. Slikeytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger (fore-


takspensjonsordninger) er i dag regulert i lov 24.mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspen-sjonsloven). Ved lov 24. november 2000 nr. 81 ominnskuddspensjon i arbeidsforhold (innskudds-pensjonsloven) ble det også åpnet for etablering avprivate tjenestepensjonsordninger i form av inn-skuddspensjonsordninger. I en innskuddspen-sjonsordning er det fastsatt i regelverket for pen-sjonsordningen hvilket beløp arbeidsgiver skalinnbetale til pensjonsordningen hvert år, jf. inn-skuddspensjonsloven § 5-1 første ledd. Hvilkenalderspensjon dette vil gi for den enkelte arbeidsta-ker, vil bero på antall innskudd som foretas, inn-skuddenes størrelse og avkastningen på de innbe-talte beløp frem til pensjonsalder. Fra og med 2006ble det innført krav om obligatorisk tjenestepen-sjon for alle ansatte som oppfyller visse minstekravtil arbeidstid og lignende, jf. lov 21. desember 2005nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon. Selv ommange arbeidstakere hadde rett til supplerendealderspensjon gjennom arbeidsforholdet som følgeav at arbeidsgiver på frivillig basis hadde etablerttjenestepensjonsordning for sine ansatte, vil kravettil obligatorisk tjenestepensjon innebære at langtflere etter hvert vil opparbeide seg rett til supple-rende alderspensjon gjennom arbeidsforholdet.Dette vil bidra til en levestandardsikring i alder-dommen utover folketrygdens ytelser. Reglene omobligatorisk tjenestepensjon og de kollektive pen-sjonsordningene er beskrevet nærmere nedenfor ikapitlene 2 til 4. Den skattemessige behandlingenav tjenestepensjonsordningene er beskrevet ned-enfor i avsnitt 1.1.2.

Det siste elementet i pensjonssystemet er indi-viduelle pensjonsordninger som den enkelte etab-lerer for å sikre seg inntekter når de går av ved pen-sjonsalder eller taper arbeidsinntekt som følge avuførhet. Dette er sparing som skjer uavhengig avarbeidstilknytning og som innebærer en ytterli-gere standardsikring av inntekt etter pensjonsal-der utover folketrygden og eventuell tjenestepen-sjonsordning for de som er omfattet av en slik ord-ning. Individuell oppsparing til pensjonsalder kanskje på en rekke ulike måter, men som følge avskattereglene har dette i betydelig grad skjeddgjennom individuelle pensjonsavtaler, individuellelivrenter eller andre typer pensjonsforsikringer.Ordningen med individuelle pensjonsavtaler (IPA)ble etablert ved forskrift 25. september 1997 nr.1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skattelo-ven og erstattet tidligere regler om egen pensjons-forsikring. Reglene ble senere inntatt i forskrift 19.november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomfø-ring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47 (se vedlegg 2). Reglene er beskrevet nærmere

nedenfor i kapittel 5. Livrenter er i medhold avskattereglene (skatteloven § 5-41), kontrakter somer underlagt krav til forsikringstid og utbetalings-tid. Den totale forsikringstiden må være minst tolvår, hvorav utbetalingstiden må være minst seks år.Innbetalingene kan enten skje ved et engangsbe-løp eller ved terminvise innbetalinger. Den skatte-messige behandlingen av IPA og livrenter erbeskrevet nærmere nedenfor i avsnitt 1.1.2.

Undersøkelser foretatt av Statistisk sentralbyråsom er gjengitt i St.meld. nr. 5 (2006-2007) side 37,viser at 63 prosent av inntektene til alderspensjo-nistene i 2005 kom fra folketrygden, 17 prosentkom fra tjenestepensjonsordninger. Resten (20prosent) kom fra kapitalinntekter, yrkesinntekterog andre inntekter (herunder utbetalinger fra indi-viduelle pensjonsavtaler og livrenter).

1.1.2 SkattefavoriseringFrem til vedtakelsen av lov om obligatorisk tjenes-tepensjon var etableringen av tjenestepensjonsord-ninger for private foretak, som nevnt ovenfor, opptil den enkelte arbeidsgiver. Gjennom skatte-reglene har imidlertid myndighetene forsøkt å sti-mulere etableringen av slike ordninger. Skattere-glene har åpnet for at tilskudd til pensjonsordnin-gene i form av innbetalt premie eller innskudd fraarbeidsgiver kan trekkes fra i foretakets skatteplik-tige inntekt, jf. skatteloven § 6-46. Tilsvarende kantilskudd fra arbeidstaker til pensjonsordningenkomme til fradrag i arbeidstakerens skattepliktigeinntekt, dersom regelverket for pensjonsordnin-gen har fastsatt at arbeidstakerne skal yte slikt til-skudd, se skatteloven § 6-47 og nedenfor avsnitt 3.4og 4.3. Fradrag i skattepliktig inntekt er også gittfor tilskudd fra arbeidstakerne til offentlige pen-sjonsordninger. Oppspart premiereserve eller pen-sjonskapital for den enkelte arbeidstaker i tjeneste-pensjonsordningen har ikke vært gjenstand for for-muesbeskatning. Ved utbetaling beskattespensjonen som alminnelig inntekt.

Forutsetningen for at innbetalinger til tjeneste-pensjonsordningen skal underlegges ovennevnteskatteregler er at tjenestepensjonsordningen opp-fyller visse minstekrav. Disse kravene til utformingav tjenestepensjonsordningen i privat sektor følgeri dag av foretakspensjonsloven og innskuddspen-sjonsloven. Slike regler og skattestimulering avetablering av tjenestepensjonsordninger var imid-lertid ikke noe nytt ved vedtakelse av foretakspen-sjonsloven. Tidligere var ytelsesbaserte tjeneste-pensjonsordninger regulert i forskrift fra 1968.

Myndighetene har også søkt å stimulere etable-ring av individuelle kontrakter som innebærer en


oppsparing til alderspensjon. For individuelle pen-sjonsavtaler har skattestimuleringen skjedd ved atinnbetalingene til IPA har vært fradragsberettigetog åpnet for årlig fradrag på inntil 40 000 kroner iden alminnelige inntekt. Man har heller ikke betaltformuesskatt på den oppsparte pensjonskapitalen iopptjeningstiden. Utbetalinger ble beskattet somalminnelig inntekt. For individuelle livrenter varavkastningen på kapitalen fritatt for inntektsskatt ioppsparingstiden. Ved utbetaling ble avkastningenbeskattet med 28 prosent og midlene var fritatt forformueskatt. Forutsetningen var at kontraktenevar utformet i samsvar med de reglene som gjaldtfor IPA, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26.mars 1999 nr. 14 § 6-47, og for livrenter, jf. sammeforskrift § 5-41.

Fra og med 12. mai 2006 har Stortinget vedtattå avvikle skattefavoriseringen av nye innskudd tilIPA, og Regjeringen har gjennomført dette ved for-skrift 2. februar 2007 nr. 126 fra og med inn-tektsåret 2007. Det samme gjelder for individuellefortsettelsesforsikringer som skattemessig harvært behandlet på samme måte som IPA-kontrak-ter. Det ble fastsatt særskilte overgangsregler forkontrakter inngått før 12. mai 2006, se nedenforavsnitt 5.3. Formueskattefavoriseringen av indivi-duelle og kollektive livrenter er avviklet fra og medinntektsåret 2007. Begrunnelsen for avviklingen avskattefavoriseringen var blant annet innføringen avobligatorisk tjenestepensjon som sikrer de allerfleste en mulighet for supplerende oppsparing tilpensjonsalder som er skattebegunstiget. Det bleogså vist til at det for selvstendig næringsdrivendeer gitt adgang til å etablere tjenestepensjonsord-ning i samsvar med minstekravene i lov om obliga-torisk tjenestepensjon, se nedenfor kapittel 2.

1.1.3 PensjonsreformenSom nevnt ovenfor i avsnitt 1.1.1, har det siden2001 vært arbeidet med en reform av folketrygden.Dette har også hatt følger for pensjonssystemet forøvrig. Regjeringen Stoltenberg I nedsatte 30. mars2001 en pensjonskommisjon. Pensjonskommisjo-nen fikk i mandat å utrede hovedmål og prinsipperfor en reform av det samlede pensjonssystemet.Pensjonskommisjonen la frem sin sluttrapport ijanuar 2004, NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd– Bærekraftig pensjon i framtida. Med grunnlag irapporten ble St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjons-reform – trygghet for pensjonene fremlagt for Stor-tinget. Stortinget fattet i mai 2005 vedtak omhovedprinsippene for en pensjonsreform, se ved-

tak av 26. mai 2005 nr. 354 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Det ble lagt til grunn at pensjonsreformenskulle gjennomføres i tre trinn. Det første trinnetinnebar at Regjeringen skulle gjennomføre detpensjonsforliket man var kommet frem til i Stortin-get. Dette innebar blant annet at Regjeringenskulle fremme forslag om obligatorisk tjenestepen-sjon. Slikt forslag ble fremmet for Stortinget høs-ten 2005 og gjennomført ved lov 21. desember2005 nr. 125 om obligatorisk tjenestepensjon medvirkning fra 2006.

Som annet trinn i pensjonsreformen fremmetRegjeringen i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjeningog uttak av alderspensjon i folketrygden, forslag tilen ny modell for opptjening og uttak av alderspen-sjon i folketrygden som fundament i det samledepensjonssystemet. I Stortingsmeldingen side 13flg. har Regjeringen blant annet lagt til grunn atpensjonssystemet skal være oversiktlig og pen-sjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Regjerin-gen mener at enkelhet og forståelighet i pensjons-systemet er en forutsetning for å kunne fatte velbe-grunnede beslutninger om pensjoneringstids-punkt og behovet for egen sparing til pensjonsalde-ren. Dessuten vil enkelheten bidra til at denenkelte kan beregne hvor mye en får utbetalt i pen-sjon under ulike forutsetninger.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.5 (2006-2007) ble det 21. mars 2007 inngått et forlikmellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven-stre. Ett av punktene i dette forliket var blant annetat regjeringspartiene vil innføre en ny ordning medskattestimulert individuelle pensjonsavtaler medvirkning fra 2008. Nærmere redegjørelse fra regje-ringspartiene om arbeidet med å innføre en slikordning ble gitt i punkt 3.9 i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 (se vedlegg1). Finansdepartementet skriver i Revidert nasjo-nalbudsjett 2007 at de vil følge opp flertallets merk-nad i forliket ved å gi et lovutredningsoppdrag tilBanklovkommisjonen med stram tidsfrist. Finans-departementet legger videre opp til å følge oppBanklovkommisjonens utredning ved å fremleggelovforslag for Stortinget tidlig på høsten 2008, slikat ordningen skal kunne benyttes fra og med inn-tektsåret 2008. For å kunne klare dette, settes fris-ten for avlevering av Banklovkommisjonens utred-ning til utgangen av februar 2008. Utredningen vilderetter bli sendt på én måneds høring (utgangenav mars 2008). Lovproposisjonen vil bli fremmetinnen utgangen av september 2008. Finansdepar-tementet antar da at Stortinget vil kunne vedta denaktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008.


Når det gjelder utformingen av ny individuellpensjonsordning, uttaler Finansdepartementet føl-gende:

«Det legges videre opp til at den nye individu-elle pensjonsordningen skal forankres i ny lov-givning, ev. i kombinasjon med endringer i lovom foretakspensjon og lov om innskuddspen-sjon.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inn-tekt for årlige innbetalinger (inkludert kostna-der) på inntil 15 000 kroner til den nye individu-elle pensjonsordningen. Siden innestående erfritatt for formuesskatt, kan det heller ikke inn-betales et høyere beløp enn et beløp som,sammen med kostnader, ligger innenfor fra-dragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skatt-legges ikke løpende, men først ved utbetalingav pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytel-ser fra ordningen vil være skattepliktige somalminnelig inntekt og som personinntekt. Pen-sjonsytelsene inngår dermed i grunnlaget fortrygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlagetfor toppskatt. Det legges videre opp til at inne-stående midler i ordningen skal være unntattfra formuesskatt.

Det fremgår av det ovenstående at skattere-glene for den nye ordningen, slik stortingsfler-tallet også har lagt til grunn, vil være de sammesom for individuelle pensjonsavtaler etter skat-teloven (IPA) slik de var før avviklingen av fra-dragsretten for innbetaling til slike avtaler. Pro-venyvirkningen av en ny ordning med skattesti-mulert individuell pensjonssparing med årligesparebeløp på inntil 15 000 kroner, er anslått til500 mill. kroner på årsbasis, jf. Finansdeparte-mentets brev til Stortingets arbeids- og sosial-komite 26. mars 2007.»

Finansdepartementet uttaler avslutningsvisunder dette punktet i St.meld. nr. 2 (2006-2007)Revidert nasjonalbudsjett 2007 at det – når alle lov-endringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksi-bel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, ogregelverket om særaldersgrenser mv. er på plass ide offentlige tjenestepensjonslover – legges opp tilå gi Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konse-kvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov ominnskuddspensjon, lov om obligatorisk tjeneste-pensjon og i lovgivningen om individuell pensjons-ordning.

Tredje trinn i pensjonsreformen med utkast tillovgivning om ny alderspensjon er forventet å blifremlagt rundt årsskiftet 2007/2008.

1.2 Oppdraget

I brev av 15. mai 2007 til Banklovkommisjonenskriver Finansdepartementet følgende:

«I tilknytning til arbeidet med St.meld. nr. 5(2006-2007) er Arbeiderpartiet, SosialistiskVenstreparti, Senterpartiet, Høyre, KristeligFolkeparti og Venstre blitt enige om et pen-sjonsforlik, jf. avtale mellom disse partiene av21. mars 2007, slik det er redegjort for iInnst.S.nr.168 (2006-2007). Det vises for øvrigtil stortingsvedtak 23. april 2007 i samsvar medinnstillingen.

I tilknytning til den del av avtalen som gjel-der etablering av en ny individuell pensjonsord-ning, uttales det bl.a. i innstillingen:

«Flertallet viser videre til at regjeringsparti-ene som en del av det nye pensjonsforliket harforpliktet seg til å innføre en ny ordning medskattestimulert individuell pensjonssparingmed årlig sparebeløp på inntil 15 000 kronermed virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått21. mars 2007. Flertallet vil understreke at detved utformingen av den nye ordningen skal leg-ges til grunn at skattereglene skal være desamme som for den tidligere IPA-ordningen.Videre skal alle [kunne] benytte seg av ordnin-gen, uavhengig av arbeidsforhold. Flertallet vilogså presisere at ordningen skal åpne for etmangfold av tilbydere.» (Banklovkommisjo-nens rettelse.)

Departementet ber Banklovkommisjonenutarbeide utkast til lovgivning om ny skattebe-gunstiget individuell pensjonsordning i trådmed uttalelsene i den ovennevnte innstilling.Ordningen skal kunne benyttes av alle, uavhen-gig av om de er i arbeid eller ikke.

Banklovkommisjonen skal ikke vurdereskattespørsmål.

Banklovkommisjonen skal ved utarbeidel-sen av utkastet legge til grunn at alderspensjonskal være en obligatorisk ytelse i en slik ny,individuell skattebegunstiget pensjonsordning.Banklovkommisjonen bes vurdere om ogsåpremiefritak ved uførhet, uførepensjon ogetterlattepensjon skal kunne inngå i en slik ord-ning, og i tilfellet foreslå nærmere bestemmel-ser om dette.

Ved utforming av utkast til lovbestemmel-ser bes Banklovkommisjonen i størst muligutstrekning legge til grunn at vilkårene forutbetaling av ytelsene, herunder kravene tilutbetalingsperiodens lengde, og utbetalingspe-riodens start, skal være de samme som for detilsvarende ytelsene etter foretaks- og inn-skuddspensjonsloven.

For å legge til rette for best mulig konkur-ranse om tegning av avtaler om ny, individuellskattebegunstiget pensjonsordning bes Bank-


lovkommisjonen legge til grunn at avtale omslik ordning skal kunne tegnes i livsforsikrings-selskap, i bank og i forvaltningsselskap for ver-dipapirfond, samt eventuelt også pensjons-kasse i den grad en individuell kontrakt kanknyttes opp mot tjenestepensjonsordningersom tilfredsstiller kravene i lov om foretakspen-sjon og lov om innskuddspensjon, jf. nedenfor.Banklovkommisjonen bes videre vurdere omde generelle flyttebestemmelser er tilstrekke-lig til å sikre rettighetshaver lett adgang til åflytte kontrakten mellom ulike tilbydere, for åsikre at konkurransen om avtalene vedvarer.

Det må særskilt vurderes om en individuellordning må baseres på en egen separat kon-trakt, eller om det kan åpnes for å knytte denindividuelle kontrakten opp mot medlemskap ien fondsbasert kollektiv tjenestepensjonsord-ning, slik at kostnader til den individuelle ord-ningen kan begrenses.

Det skal ikke etableres premiefond ellerinnskuddsfond i tilknytning av ordningen.

Det bes vurdert om det skal gis adgang til, iden grad kontraktspartene ønsker det og pri-vatrettslige bindinger, for eksempel i forhold tiltredjeperson, i kontrakten ikke er til hinder, ominnestående på nåværende IPA-kontrakter skalkunne konverteres over til innestående på enny kontrakt som oppfyller reglene i den lovgiv-ning som foreslås for ny individuell ordning.

For øvrig vises til nærmere omtale i Revi-dert nasjonalbudsjett 2007, som er lagt fram idag.

Det bes om at utredningen foreligger innenutgangen av februar 2008.»

Når det i mandatet uttales at «Banklovkommi-sjonen skal ikke vurdere skattespørsmål», forstårBanklovkommisjonen det slik at kommisjonensoppgave er å vurdere hvordan en ordning medindividuelle pensjonsavtaler kan utformes og deprinsipielle sidene ved dette. Banklovkommisjonenmå således vurdere hvilken utforming av ordnin-gen som er mest praktisk og hensiktsmessig bådeinnenfor den skattemessige ramme som nå er fast-satt og dersom de skattemessige rammer skulleendre seg i fremtiden. Dette for å påse at forslagettil ny ordning med individuell pensjon gis en sårobust utforming som mulig, og at ordningen kanfungere over tid uten at det oppstår behov forstørre endringer, selv om de skattemessige forut-setninger endres.

1.3 Opplegg for utredningen

Fra 2006 ble det innført obligatorisk tjenestepen-sjon som innebærer at de aller fleste gjennomarbeidsforholdet vil opparbeide seg rett til supple-

rende alderspensjon i tillegg til folketrygden. Etterinnføringen av obligatorisk tjenestepensjon harrundt 600 000 arbeidstakere fått tjenestepensjons-ordning gjennom arbeidsforholdet. I tillegg kom-mer alle de private arbeidstakerne som også forutfor dette hadde tjenestepensjonsordninger etablertav arbeidsgiver, samt alle arbeidstakere i offentligsektor som har hatt tjenestepensjonsordninger i enårrekke. Så sant en arbeidstaker har en arbeidstidutover de minstekrav som er fastsatt, vil vedkom-mende opparbeide seg rett til supplerende alders-pensjon. Gjennom endringer i innskuddspensjons-loven er også selvstendig næringsdrivende gittadgang til å etablere tjenestepensjonsordningersom tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjeneste-pensjon. De som faller utenfor de kollektive tjenes-tepensjonsordningsordningene, er de som harsvært lave stillingsandeler, studenter og pensjonis-ter.

Siden gruppen av de som ikke har noen formfor oppsparing av pensjon utover folketrygden ersåpass begrenset etter innføringen av obligatorisktjenestepensjon, vil en viktig målgruppe for en ord-ning med individuell pensjon være de som alleredeer medlemmer av kollektive tjenestepensjonsord-ninger gjennom sitt arbeidsforhold. Mange avdisse har kollektive tjenestepensjonsordningersom er basert på minstekravene i lov om obligato-risk tjenestepensjon. For mange vil ytterligere pen-sjonsopptjening på individuell basis derfor væreaktuelt. Dette gjør at en ordning med individuellepensjonsavtaler bør tilpasses og ses på bakgrunnav obligatorisk tjenestepensjon. Det vises til man-datet inntatt i avsnitt 1.2 over, der Banklovkommi-sjonen ved utarbeidelsen av utkastet til lovbestem-melser, i størst mulig grad er bedt om å legge tilgrunn at vilkårene for utbetaling av ytelsene, her-under kravene til utbetalingsperiodens lengde ogutbetalingsperiodens start, skal være de sammesom for de tilsvarende ytelsene etter foretaks- oginnskuddspensjonsloven. Det er gitt en kortbeskrivelse av obligatorisk tjenestepensjonsord-ning nedenfor i kapittel 2, og de ulike kollektive tje-nestepensjonsordningene i kapittel 3 og 4.

I tillegg kommer det forhold at en ny ordningmed individuell pensjon også må dekke de som fal-ler utenfor de kollektive tjenestepensjonsordnin-gene eller som av ulike grunner ikke velger å etab-lere en kollektiv pensjonsordning, selv om lovgiv-ningen åpner adgang til dette. Det kan også tenkesat enkelte ønsker en individuell pensjonsavtale –uavhengig av, og i en annen form enn – den kollek-tive tjenestepensjonsordningen de er medlem av.

Når det gjelder utformingen av en ny ordningmed individuell pensjon, vil dette også bli berørt av


den nye fleksibiliteten med hensyn til pensjonsal-der og startidspunktet for alderspensjon som ervedtatt gjennomført i ny folketrygd. Dette reiseren rekke spørsmål, særlig i forhold til ytelsesba-serte pensjonsordninger, herunder de tradisjo-nelle IPA-forsikringene som bygger på forutsetnin-ger om at pensjonsalderen inntrer ved en gitt alderog at alderspensjonen løper fra dette tidspunktet.Finansdepartementet har i sitt brev til Banklov-kommisjonen forutsatt at Banklovkommisjonen vilbli gitt et nytt mandat vedrørende tilpasning avforetakspensjonsloven, innskuddspensjonslovenog bestemmelser om individuelle pensjonsavtaler

til de nye folketrygdreglene. Imidlertid forutsettesden nye folketrygden gjennomført innen ikke sålang tid, og nye forsikringsavtaler som vanskeliglar seg tilpasse folketrygdens fleksibilitet i alders-pensjonen kan da skape ytterligere stivhet i syste-met. Dette vil kunne øke det generelle problemetmed samkjøring av ytelsesordninger og det nye fol-ketrygdsystemet, noe som bør hensyntas ommulig ved vurderingen av en ny individuell pen-sjonsordning og en eventuell adgang til å konver-tere gamle IPA-kontrakter til nye avtaler om indivi-duell pensjon.

Del IKollektive pensjonsordninger i hovedtrekk


Kapittel 2

Obligatorisk tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble sanksjo-nert 21. desember 2005 (lov 2005/124) og trådte ikraft 1. januar 2006. Innføringen av obligatorisk tje-nestepensjon var en del av trinn én i Pensjonsrefor-men.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon stiller kravom at foretak med arbeidstakere i sin tjeneste skaletablere tjenestepensjonsordning for sine ansatte.Kostnadene og premien eller innskuddet i tjeneste-pensjonsordningen skal i utgangspunktet finansi-eres av arbeidsgiver, men det kan i regelverket forpensjonsordningen fastsettes at arbeidstakerneskal innbetale en andel av premien eller et tilskuddtil pensjonsordningen, se nærmere om dette ned-enfor i avsnitt 3.4. Tjenestepensjonsordningen somskal etableres, må tilfredsstille visse minstekravsom fastsettes i loven, men utover dette er detarbeidsgiver som fastsetter regelverket for ordnin-gen og derigjennom hvilke ytelser ordningen skalsikre.

Plikten til å etablere obligatorisk tjenestepen-sjonsordning gjelder alle foretak som har minst topersoner som begge har en arbeidstid og lønn somutgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst énarbeidstaker uten eierinteresser i foretaket somhar en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75prosent eller mer av full stilling, eller personer iforetaket som hver har en arbeidstid og lønn somutgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som tilsammen utfører arbeid som tilsvarer minst to års-verk, i sin tjeneste, jf. lov om obligatorisk tjeneste-pensjon § 1. Loven gjelder ikke for foretak som ihenhold til lov eller tariffavtale for statlige ellerkommunalt ansatte allerede har etablert tjeneste-pensjonsordning.

Alle ansatte i foretak med en stillingsandel på 20prosent eller mer av full stilling vil ha krav på å væreomfattet av en tjenestepensjonsordning som til-fredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon,jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 2. Det vilderfor bare være ansatte med svært lave stillings-andeler eller personer som leies inn av foretaketsom selvstendig næringsdrivende, som vil falleutenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning.

Medlemmene av en obligatorisk tjenestepen-sjonsordning sikres alderspensjon som forutsettes

å være et tillegg til folketrygdens alderspensjon. Itillegg skal en obligatorisk tjenestepensjonsord-ning omfatte innskudds- eller premiefritak veduførhet. Dette innebærer at det i tilfelle av uførhetfortsatt vil skje en oppsparing eller oppbygging avkapital til senere utbetaling i form av alderspen-sjon. Når det gjelder størrelsen på oppsparing tilalderspensjon, fastsetter lov om obligatorisk tje-nestepensjon §§ 4 og 5 minstekrav avhengig av ompensjonsordningen etableres i form av en pen-sjonsordning med innskuddspensjon eller en pen-sjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon. Ien innskuddspensjonsordning skal foretaket inn-betale et innskudd hvert år som utgjør minst 2 pro-sent av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkeltemedlem mottar fra foretaket. For ytelsesbasertforetakspensjon avhenger minstekravet av pen-sjonsplanens utbetalingstid. Dersom utbetalingsti-den er 10 år, skal en klart overveiende del avarbeidstakerne sikres en alderspensjon som minsttilsvarer alderspensjonen fra en pensjonsordningmed innskuddspensjon som oppfyller minstekra-vene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4. Harordningen en lengre utbetalingstid enn 10 år, skaldenne merverdien vektlegges ved sammenlignin-gen av foretakspensjonsordningen mot en inn-skuddspensjonsordning etter minstekravene i § 4.Det er gitt nærmere regler om sammenligningen iforskrift til loven.

I henhold til forskrift 30. juni 2006 nr. 870 ominnskuddspensjonsordninger som skal oppfylleminstekravene i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon § 7, er det arbeidsgiver som har finansierings-ansvaret for ordningen. I tillegg til innskuddet fordet enkelte medlem av innskuddspensjonsordnin-gen skal arbeidsgiver dekke pensjonsleverandø-rens vederlag for administrasjon av pensjonsord-ningen, herunder vederlag for forvaltning av pen-sjonskapitalen. I tillegg kommer vederlag for for-sikring av innskuddsfritak ved uførhet. Dersomarbeidstakerne i henhold til innskuddsplanen kanfastsette plasseringen av pensjonskapitalen som eroppspart for vedkommende, kan vederlag for end-ring av sammensetningen av investeringsporteføl-jen tilordnet vedkommendes alderspensjonskontobelastes denne arbeidstakeren.


Kapittel 3

Kollektive ytelsesordninger

3.1 Private ytelsesordninger (foretakspensjonsloven)

Virksomheten i norske livsforsikringsselskaper ogpensjonskasser var frem til innføringen av obligato-risk tjenestepensjon dominert av kollektive pen-sjonsordninger med ytelsesbasert tjenestepensjon(også benevnt pensjonsordninger med kontrakts-fastsatte ytelser), og da særlig foretakspensjons-ordninger eller tilsvarende kommunale pensjons-ordninger.

Private ytelsesordninger er regulert i lov 24.mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon. Tidligere varde private ytelsesordningene regulert i forskrift.

At pensjonsordningen er ytelsesbasert innebæ-rer at det i pensjonsplanen fastsettes hva medlem-met skal få utbetalt i alderspensjon dersom ved-kommende blir i stillingen til pensjonsalder.Alderspensjonen fra pensjonsordningen kommer itillegg til ytelsene fra folketrygden til enhver tid.Det vanlige er at alderspensjonens størrelse fast-settes i prosent av lønnen som arbeidstaker harved fratredelsestidspunktet (sluttlønnsprinsippet),hensett til arbeidstakerens tjenestetid ved nåddpensjonsalder. Størrelsen av pensjonen beregnesuavhengig av hvilken avkastning pensjonsinstitu-sjonen måtte ha oppnådd ved forvaltningen av pen-sjonskapitalen i årene frem til pensjonsalder. Fulleytelser fra pensjonsordningen fastsettes normaltmed henblikk på at samlet alderspensjon fra folke-trygden og pensjonsordningen skal komme til åutgjøre en angitt del (normalt i området 60-70 pro-sent) av arbeidstakerens lønn. Dette forutsetter entjenestetid på minst 30 år eller lengre om dette erfastsatt i pensjonsordningens regelverk (maksi-malt 40 år). Pensjonen fra folketrygden som leggestil grunn i disse tilfellene, er en beregnet folke-trygd og ikke den faktiske folketrygd som kom-mer til utbetaling for den enkelte arbeidstaker. Til-knytningen til folketrygden skaper, selv om detbrukes beregnet folketrygd, en avhengighet til fol-ketrygdsystemet hva gjelder oppstart av utbeta-lingstidspunkt, utbetalingstid mv.

Tradisjonelt har de fleste ytelsespensjonsord-ninger i tillegg til alderspensjon også sikretpremiefritak ved uførhet, uførepensjon og etterlat-

tepensjon. I de senere år har imidlertid dette ytel-sesmønsteret endret seg. Mange arbeidsgiverehar ved etablering av eller endring av foretakspen-sjonsordning, valgt å bare sikre alderspensjon ogpremiefritak ved uførhet gjennom tjenestepen-sjonsordningen, mens uførepensjon og etterlatte-pensjon er blitt sikret ved ettårige gruppelivsord-ninger og lignende. Dette medfører blant annet atuføre- og etterlattesikring faller bort dersom med-lemmet slutter i foretaket før nådd pensjonsalder.

Pensjonsrettighetene for det enkelte medlemopptjent etter hvert år beregnes ut fra den lønnvedkommende har på beregningstidspunktet. Års-premien foretaket skal innbetale forutsetter såle-des at vedkommendes lønn forblir den sammefrem til pensjonsalder. Sluttlønnsprinsippet, det vilsi beregning av pensjonsytelsene i forhold til lønnpå fratredelsestidspunktet, medfører at foretaket –i tillegg til vanlig årspremie for rett til pensjon opp-tjent i vedkommende år – må foreta ytterligere inn-betalinger (reguleringspremie) i etterfølgende åretter hvert som verdien av pensjonsretten opptjentved ett års tjenestetid øker med lønnsutviklingen.Dette skyldes at tidligere års premier er beregnetut fra de lønnsnivå som da forelå, og derfor ikke ertilstrekkelig til fullt ut å sikre den økning i retten tilpensjon som en lønnsforhøyelse i seg selv fører til.Denne reguleringspremien skaper sammen medmulige endringer i det forsikringstekniske bereg-ningsgrunnlaget en redusert forutberegnelighetfor arbeidsgiver hva gjelder hvor mye en foretaks-pensjonsordning vil koste over tid.

Det følger av foretakspensjonsloven § 9-2 førsteledd at premien som arbeidsgiver betaler til enytelsesbasert foretakspensjonsordning skal væretilstrekkelig til også å dekke kostnadene etterberegningsgrunnlaget i tillegg til den premie sometter beregningsgrunnlaget for ordningen er nød-vendig for å sikre den rett til pensjon som medlem-mene opptjener i løpet av året. I tillegg vil totalkost-nadene ved pensjonsordningen for arbeidsgiverogså omfatte premie for uførepensjon og etterlatte-pensjon dersom pensjonsordningen omfatterdette. Foretakspensjonsordningene er således iutgangspunktet arbeidsgiverfinansiert. Det kanimidlertid avtales at arbeidstakerne skal yte til-


skudd til pensjonsordningen, se nærmere om dettenedenfor i avsnitt 3.4.

For ytelsesbaserte pensjonsordninger har dethittil vært vanlig at den oppsparte kapitalen i pen-sjonsordningen underlegges fellesforvaltning medkapitalen fra andre pensjonsordninger. Det er livs-forsikringsselskapet eller pensjonskassen som –innenfor rammen av kapitalforvaltningsregelver-ket fastsatt i medhold av forsikringsloven – avgjør ihvilke eiendeler kapitalen til enhver tid skal plasse-res. Foretakspensjonsloven § 11-1 åpner imidlertidfor avtaler mellom foretaket (arbeidsgiveren) ogforsikringsselskapet eller pensjonskassen om atkapitalen skal forvaltes som egen investeringspor-tefølje med investeringsvalg for foretaket. Arbeids-giveren vil da kunne bestemme sammensetningenav porteføljen til enhver tid innenfor de rammersom er avtalt med pensjonsinstitusjonen. Normaltvil arbeidsgiveren kunne velge mellom en del stan-dardporteføljer som pensjonsinstitusjonen harutarbeidet. Risikoen for avkastningsresultatet, detvil si at oppnådd avkastning hvert år er minst likestor som forutsatt i beregningsgrunnlaget, ligger idisse tilfellene hos arbeidsgiveren når annet ikkeer avtalt. Dette kommer til uttrykk i foretakspen-sjonsloven § 11-1 fjerde ledd som pålegger arbeids-giveren å innbetale differansen mellom avkastnin-gen som er forutsatt i beregningsgrunnlaget ogdet faktisk oppnådde resultat, dersom resultatetikke når opp i den beregningsrente som ligger tilgrunn for premieberegningen. Slik innbetaling erpåkrevd for at arbeidstakernes rett til pensjon skalvære fondsbasert fullt ut til enhver tid. Innbetalin-gen kan enten skje ved overføringer fra premiefon-det for pensjonsordningen eller ved innbetaling fraforetaket. Dersom arbeidsgiver et år ikke er i standtil å dekke denne differansen, vil pensjonsinstitu-sjonen ha et subsidiært ansvar overfor de forsik-rede arbeidstakerne og må selv dekke det beløparbeidsgiveren skulle ha innbetalt. Avkastningsom overstiger det som er forutsatt i beregnings-grunnlaget, skal i henhold til foretakspensjonslo-ven § 11-1 tredje ledd overføres til premiefondeteller pensjonistenes overskuddsfond.

Alderspensjonen i foretakspensjonsordningerutbetales enten som en livsvarig ytelse eller i minst10 år, jf. foretakspensjonsloven § 5-1. Det vanligehittil har vært at ytelsene i foretakspensjonsordnin-ger har vært livsvarige. Pensjonsalder kan ikke set-tes lavere enn 67 år med mindre det foreligger sær-lig hjemmel for dette i forskrift for angjeldendeyrke, jf. foretakspensjonsloven § 4-1.

I foretakspensjonsloven finnes det ogsåbestemmelser som åpner for etablering av tjeneste-pensjonsordninger med engangsbetalt alderspen-

sjon. Dette er innskuddsbaserte pensjonsordnin-ger, utformet med særlig henblikk på alderspen-sjon. Slike ordninger kan imidlertid også omfatteuførepensjon og etterlattepensjon etter reglene iforetakspensjonsloven kapittel 6 og 7 eller andretyper uføre- og etterlattedekninger på samme måtesom for innskuddspensjonsordninger etter inn-skuddspensjonsloven. Engangsbetalt alderspen-sjon er kollektiv livsforsikring og kan bare, i likhetmed de ytelsesbaserte foretakspensjonsordnin-gene, etableres i livsforsikringsselskap eller pen-sjonskasse.

Innskuddet i en engangsbetalt alderspensjons-ordning fastsettes i en innskuddspremieplan somskal utformes etter reglene i innskuddspensjonslo-ven om innskuddsplan. Hovedregelen er at inn-skuddspremien for den enkelte arbeidstaker og allavkastning ved forvaltningen av pensjonskapitalenskal tilføres premiereserven og benyttes somengangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene.Arbeidstakers opptjente pensjon vil til enhver tidutgjøre summen av de pensjonsrettigheter arbeids-takeren har ervervet ved de årlig innbetalte inn-skuddspremier og de forhøyelser av opptjente ret-tigheter som tilført avkastning har gitt grunnlagfor. Størrelsen på pensjonsytelsene som denenkelte arbeidstaker vil få utbetalt ved pensjonsal-der, vil avhenge av pensjonskapitalen oppnådd vedforvaltning i årene frem til pensjonsalder. I tilleggtil innskuddet etter innskuddspremieplanen skalarbeidsgiver dekke kostnadene ved pensjonsord-ningen, jf. foretakspensjonsloven § 9-6 tredje ledd.

3.2 Kommunale ytelsesordninger

I grunntrekkene har de kommunale pensjonsord-ningene svært mye til felles med ytelsesbaserteforetakspensjonsordninger. De kommunale pen-sjonsordningene er regulert i forsikringslovenkapittel 10. Det spesielle med de kommunale pen-sjonsordningene er at Hovedtariffavtalen for kom-munal sektor inneholder en rekke krav til utfor-mingen av de kommunale pensjonsordningene. Deviktigste kravene er:– pensjonsrettighetene skal være omfattet av

overføringsavtale med Statens Pensjonskasse,noe som praktisk sett blant annet betyr at depensjonsrettigheter som skal kunne opptjenesunder de kommunale pensjonsordningene, i altvesentlig vil måtte være de samme som i Sta-tens Pensjonskasse,

– alle pensjonsrettigheter skal være «forsikrings-messig dekket» i et livsforsikringsselskap eller ien kommunal pensjonskasse, det vil si pen-


sjonsrettighetene skal – etter hvert som de opp-tjenes – sikres ved forsikringstekniske avset-ninger i pensjonsinstitusjonen,

– finansieringssystemet for kommunale pen-sjonsordninger skal være «kjønnsnøytralt» ogfor øvrig utformes slik at det «ikke virker utstø-tende på eldre arbeidstakere», og

– bytte av pensjonsleverandør ved flytting av enpensjonsordning kan bare gjennomføres i sam-svar med de krav til fremgangsmåte som erfastsatt i avtalen.

Kommunale arbeidsgivere som er bundet avHovedtariffavtalen i kommunal sektor er rettsligforpliktet til å etablere og opprettholde en pen-sjonsordning i samsvar med de krav avtalen fast-setter enten i egen kommunal pensjonskasse elleri et livsforsikringsselskap. Det vises til den nær-mere beskrivelse av kommunale pensjonsordnin-ger som er gitt i kapittel 2 til 6 i NOU 2003: 11 Kon-kurranse i kollektiv livsforsikring.

Hvilke ytelser en kommunal pensjonsordningskal sikre, følger av Hovedtariffavtalen for kommu-nal sektor og vedtekter for tjenestepensjonsord-ning som er inntatt som vedlegg til Hovedtariffav-talen. Foruten alderspensjon, uførepensjon ogetterlattepensjon mv. omfatter dette også en delytelser hvor det ikke kan forutberegnes en årspre-mie på vanlig måte. Dette gjelder blant annet G-regulering av pensjoner under utbetaling. Detbetales da inn en reguleringspremie på det tids-punktet oppreguleringen skjer. I tillegg kommerandre ytelser som ikke kan premiesettes på for-hånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Pre-mien beregnes og betales da på tidspunktet når for-sikringstilfellet inntrer. Dette innbærer en trede-ling av premien som arbeidsgiver i kommunal sek-tor skal betale, i ordinær årspremie, regulerings-premie og engangspremie.

I kommunale pensjonsordninger skal medlem-mene garanteres en samlet alders-/uførepensjonpå minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fullopptjening. Til forskjell fra foretakspensjonsord-ninger skal det ikke anvendes en beregnet folke-trygd ved beregning av pensjonen som skal utbeta-les, men det er den faktisk utbetalte folketrygdenfor vedkommende som skal hensyntas.

Midlene knyttet til en kommunal pensjonsord-ning forvaltes i samsvar med de regler om kapital-forvaltning som gjelder for livsforsikringsselskapog pensjonskasser til enhver tid, jf. forsikringslo-ven § 10-13. I forsikringsloven § 10-15 er det imid-lertid åpnet for at midlene kan forvaltes som enkollektiv investeringsportefølje.

Aldersgrensen i kommunale pensjonsordnin-ger er i utgangspunktet 70 år, men det er gitt rett tilalderspensjon fra fylte 67 år eller fylte 65 år om ved-kommende har minst 10 års tjenestetid etter fylte50 år. Det er også visse særlige regler som kan girett til tidligere fratreden med rett til alderspen-sjon. Alderspensjonen er livsvarig.

Det er et krav om at kommunale pensjonsord-ninger skal være tilsluttet Overføringsavtalen medStatens Pensjonskasse. Overføringsavtalen inne-bærer blant annet at arbeidstaker som har værtmedlem av flere kommunale eller statlige pen-sjonsordninger, får pensjon som om arbeidstake-ren i samlet tjenestetid har vært medlem av én ogsamme ordning. Overføringsavtalen innebærervidere forenklet utbetaling av pensjoner. Blantannet får arbeidstakeren utbetalt hele sin pensjonfra siste arbeidsgiver ut fra den samlede tjenestetidvedkommende har hos samtlige kommunale ogstatlige arbeidsgivere basert på sluttlønnen vedfratredelsestidspunktet hos siste arbeidsgiver.Pensjonsordningen som foretar utbetalingen avden samlede pensjonen har rett til refusjon fra dekommunale og statlige pensjonsordninger hvorarbeidstakeren tidligere var ansatt, i samsvar medde pensjonsrettighetene vedkommende tjente oppi hver av dem.

3.3 Statlige ytelsesordninger

Statsansatte1 skal i henhold til lov 28. juli 1949 nr.26 om Statens Pensjonskasse være medlem av Sta-tens Pensjonskasse forutsatt at de innehar en stil-ling utover et visst minstenivå, jf. lovens kapittel 2.Grunntrekkene i Statens Pensjonskasses pen-sjonsordning kan på samme måte som kommunalepensjonsordninger sammenlignes med grunnkra-vene i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.Ytelsesspekteret er imidlertid som i kommunalepensjonsordninger og er lovfastsatt i lov om Sta-tens Pensjonskasse. Ytelsesspekteret inneholderen del ytelser som ikke er vanlige i private tjeneste-pensjonsordninger. Pensjonsalderen er fra fylte 67år eller tidligere etter visse særlige regler i loven.Alderspensjonen er livsvarig.

Et viktig særtrekk ved Statens Pensjonskasseer imidlertid finansieringen. De kommunale pen-sjonsordningene er fondsbaserte på samme måtesom private tjenestepensjonsordninger, det vil si

1 Etter lov om Statens Pensjonskasse § 5 annet ledd kandepartementet bestemme at også arbeidstakere i en virk-somhet utenfor statstjeneste skal være medlemmer i Sta-tens Pensjonskasse. Denne adgangen er benyttet i en rekketilfeller.


med gradvis oppbygging av pensjonskapital viaårlige premieinnbetalinger i yrkesaktive år. StatensPensjonskasses forpliktelser derimot er sikret vedstatens ansvar og finansieres ved tilførsel av stat-lige midler etter hvert som utbetaling skjer. Hellerikke innbetalinger i form av pliktige innskudd fraarbeidstakerne fondsbaseres i Statens Pensjons-kasse (se nedenfor i avsnitt 3.4).

3.4 Medlemsinnskudd (finansiering eller kollektiv tilleggssparing)

I henhold til foretakspensjonsloven § 9-4 kan det ipensjonsplanen for foretakspensjonsordningenfastsettes at arbeidstakerne skal betale tilskudd tilpensjonsordningen i form av en del av premien.Dette tilskuddet kan ikke settes høyere enn 4 pro-sent av lønn, og maksimalt 50 prosent av den pre-mie uten omkostninger som skal betales forarbeidstakeren. Dersom det er fastsatt i pensjons-planen at arbeidstakerne skal yte et slik tilskudd,må dette trekkes i lønn hos alle de aktive medlem-mene av pensjonsordningene. Det dreier seg såle-des om et kollektivt tilskudd til finansiering av fore-takspensjonsordningen og ikke om tilleggsspa-ring.

I kommunale pensjonsordninger og i StatensPensjonskasse betaler også medlemmene inn-skudd til pensjonsordningen. For kommunale pen-sjonsordninger følger det av Hovedtariffavtalen atdet skal betales et medlemsinnskudd på 2 prosentav pensjonsgrunnlaget. Tilsvarende følger av lovom Statens Pensjonskasse § 16. Også for de offent-lige ordningene dreier medlemsinnskuddet segom kollektivt tilskudd til finansieringen av ordnin-gene og ikke om tilleggssparing til pensjon formedlemmene.

3.5 Fripoliserettigheter mv. utgått fra kollektivordninger

Når en arbeidstaker slutter i et foretak med fore-takspensjonsordning uten rett til straks begyn-nende pensjon, opphører vedkommendes medlem-skap i pensjonsordningen, jf. foretakspensjonslo-ven § 4-6. Vedkommende har da krav på atpensjonsinstitusjonen utsteder en fripolise somsikrer vedkommende rett til pensjon og tilhørendepremiereserve med mindre vedkommende harvært medlem av foretakspensjonsordningen i min-dre enn 12 måneder. Premiereserven beregnes pågrunnlag av det beregningsgrunnlag som forsik-

ringsselskapet eller pensjonskassen anvender påfratredelsestidspunktet.

Fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellominnehaveren av fripolisen og livsforsikringsselska-pet eller pensjonskassen, jf. lovens § 4-9. Midleneknyttet til en fripolise kan derfor også overføres tilet annet livsforsikringsselskap, enten til en annenforetakspensjonsordning der tidligere tjenestetidmedregnes eller som en individuell kontrakt. Desenere år har det ikke vært vanlig at foretakspen-sjonsordninger åpner for medregning av tjeneste-tid fra andre foretakspensjonsordninger som manhar vært medlem av tidligere.

Foretakspensjonsloven § 4-15 åpner for sam-menslåing av flere fripoliser utstedt av samme pen-sjonsinstitusjon. Dersom fripolisene som skal slåssammen gir ulike rettigheter, skal det foretasomregning av alderspensjon på grunnlag avpremiereservene på omregningstidspunktet. I for-skrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars2000 nr. 16 om foretakspensjon §§ 2-1 og 2-2 er detgitt utfyllende regler om sammenslåing av fripoli-ser. Forsikringsavtaleloven § 19-7 stiller krav om atet medlem ved uttreden av en kollektiv livsforsik-ring, skal ha rett til å fortsette forsikringsforholdetmed individuell premieberegning uten å gi nye hel-seopplysninger (fortsettelsesforsikring). Foretaks-pensjonsloven § 4-9 annet ledd forutsetter at slikfortsettelsesforsikring skal tegnes på samme vilkårsom fripolisen, men forsikringen kan utvides til åomfatte uførepensjon og etterlattepensjon etterforetakspensjonslovens regler. Tidligere var ogsåinnbetalinger til fortsettelsesforsikringer etterforetakspensjonsloven § 4-9 skattebegunstiget påsamme måte som innbetalinger til IPA. Også detteble opphevet fra inntektsåret 2007.

I kommunale pensjonsordninger utstedes detikke fripoliser som i foretakspensjonsordninger.Midler knyttet til fratrådte medlemmers pensjons-rettigheter forblir i pensjonsordningen som såkaltoppsatte pensjonsrettigheter. I stedet utstedes etpensjonsbevis fra pensjonsinstitusjonen sombekrefter vedkommendes rett til pensjon i henholdtil forsikringsloven § 10-16. I henhold til Hovedta-riffavtalen i kommunal sektor er oppsatte rettighe-ter gjenstand for regulering i henhold til endrin-gene i folketrygdens grunnbeløp. Dersom ved-kommende på et senere tidspunkt blir medlem aven ny kommunal pensjonsordning som omfattes avOverføringsavtalen, vil tidligere tjenestetid med-regnes i den nye pensjonsordningen.

Hovedtariffavtalen har videre gjort gjeldendeforsikringsavtaleloven § 19-7 om rett til fortsettel-sesforsikring for kommunale pensjonsordninger.Skattebegunstigelsen i skatteloven § 6-47 bokstav


d var imidlertid bare knyttet til fortsettelsesforsik-ringer/-avtaler etter foretakspensjonsloven § 4-9og innskuddspensjonsloven § 6-5. Hvilken praksissom ble fulgt knyttet til skattebegunstigelse avfortsettelsesforsikringer knyttet til kommunalepensjonsordninger, er uklar. Uansett antas det atopphevelsen av skattebegunstigelsen for fortsettel-sesforsikringer etter foretakspensjonsloven § 4-9også vil føre til at det ikke vil bli gitt skattebegun-stigelse for tilsvarende avtaler knyttet til kommu-nale pensjonsordninger.

Siden det i Statens Pensjonskasse ikke skjer enfondering av midlene, men den drives på «pay-as-you-go»-basis, er det heller ikke i Statens Pensjons-kasse aktuelt å utstede noen fripolise. Også her fårvedkommende en oppsatt rettighet som kommertil utbetaling ved pensjonsalder, jf. lov om StatensPensjonskasse § 24. Det foreligger ingen regler omfortsettelsesforsikring knyttet til Statens Pensjons-kasse.


Kapittel 4

Innskuddspensjonsordninger

4.1 Innskuddspensjonsordninger

Skattestimulerte innskuddsbaserte tjenestepen-sjonsordninger ble innført ved lov 24. november2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold(innskuddspensjonsloven).

En innskuddspensjonsordning kan enten etab-leres med et forsikringselement i form av risiko-dekninger eller en garantert avkastning, eller somen ren (kollektiv) pensjonsspareavtale uten forsik-ringselement. Av lov om obligatorisk tjenestepen-sjon følger det imidlertid at en innskuddspensjons-ordning må sikre medlemmene innskuddsfritakved uførhet. Dersom pensjonsordningen skal etab-leres hos en pensjonsleverandør som ikke er forsi-kringsselskap, må innskuddsfritaket sikres i et livs-eller skadeforsikringsselskap i form av en særskiltavtale. Innskuddspensjonsordninger med forsi-kringselement kan etableres i livsforsikringssel-skap eller pensjonskasse. Innskuddspensjonsord-ninger i form av pensjonsspareavtale kan etableresi pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak, bankeller forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. inn-skuddspensjonsloven § 2-2.

En innskuddspensjonsordning har til hovedfor-mål å sikre medlemmene alderspensjon. I tilleggkommer kravet i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon om sikring av innskuddsfritak ved uførhetenten som en del av tjenestepensjonsavtalen eller iform av en særskilt avtale. Innskuddspensjonslo-ven § 2-4 åpner imidlertid for at det kan knyttes ufø-repensjon og etterlattepensjon til pensjonsordnin-gen etter reglene i foretakspensjonsloven kapittel 6og 7 eller ved andre uføre- og etterlattedekninger.

Innskuddspensjonsordningen etableres avarbeidsgiver, og i en innskuddsplan fastsettes dethvor stort årlig innskudd arbeidsgiver skal innbe-tale for arbeidstakerne, normalt en bestemt pro-sent av lønn i innskuddsåret. Ved lønnsforhøyelsevil årsinnskuddet dermed øke i beløp, men arbeids-giver plikter ikke å betale inn tilleggsinnskudd somfølge av at innskuddet for tidligere tjenesteår harvært lavere. Størrelsen på alderspensjonen i eninnskuddspensjonsordning vil bero på hvor storpensjonskapital som den enkelte har oppnådd vedpensjonsalder. Pensjonskapitalen vil være bestemt

av størrelsen på de innskudd som er betalt hvert år,antall år innskudd er innbetalt (tjenestetid) og ikkeminst hvilken avkastning som blir tilført pensjons-kapitalen år om annet, jf. innskuddspensjonsloven§ 1-2 bokstav k, jf. § 6-2.

Med hjemmel i innskuddspensjonsloven er deti forskrift fastsatt maksimalgrenser for hvor stortdet årlige innskuddet for medlemmene kan være.Minstekrav til innskudd følger av lov om obligato-risk tjenestepensjon, og er som nevnt ovenfor satttil 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

For innskuddspensjonsordninger hvor det iregelverket for pensjonsordningen er fastsatt atpensjonskapitalen skal konverteres til forsikringved nådd pensjonsalder, fastsetter innskuddspen-sjonsloven § 5-3 annet ledd at det skal anvendeshøyere innskudd for kvinner enn for menn, slik atden årlige pensjon ved konvertering av innskud-dene ventes å bli uavhengig av medlemmets kjønn.Denne bestemmelsen har sin bakgrunn i at kvin-ner statistisk sett lever lengre enn menn.

Av foretakspensjonsloven §§ 9-2 og 9-6 følgerdet både for ytelsesbaserte foretakspensjonsord-ninger og engangsbetalte alderspensjonsordnin-ger at arbeidsgiver skal dekke kostnadene etterberegningsgrunnlaget for pensjonsordningen i til-legg til premien eller innskuddet i pensjonsordnin-gen. Noen tilsvarende bestemmelse er ikke tatt inni innskuddspensjonsloven. Det mest vanlige harderfor vært at kostnadene i innskuddspensjons-ordninger har vært dekket innenfor rammen av detinnskudd som er fastsatt i regelverket for pensjons-ordningen, eller av tilført avkastning. Loven erimidlertid ikke til hinder for at det i innskuddspla-nen fastsettes at foretaket skal dekke kostnadene itillegg til fastsatte innskudd. Dersom en inn-skuddspensjonsordning bare oppfyller minstekra-vene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, følgerdet av sistnevnte lov § 4 tredje ledd at kostnadeneved administrasjon av pensjonsordningen skal dek-kes av foretaket i tillegg til innskuddet. Det visesellers til kapittel 2 over.

Det er arbeidstaker, og ikke arbeidsgiver, sombærer risikoen for hvor stor avkastning pensjonsin-stitusjonen oppnår ved forvaltning av pensjonska-


pitalen til enhver tid, og dermed hvor stor pen-sjonskapitalen blir.

De alminnelige kapitalforvaltningsreglene fast-satt i medhold av virksomhetsreglene for de ulikeleverandørene, gjelder som hovedregel også for inn-skuddsbaserte pensjonsordninger, det vil si forengangsbetalt alderspensjon og innskuddspen-sjonsordninger (alminnelig forvaltning). I foretaks-pensjonsloven §§ 11-1a flg. og innskuddspensjonslo-ven §§ 3-2a flg. er det imidlertid åpnet for ulike for-mer for forvaltning i særskilte investeringsporteføl-jer av kapital knyttet til innskuddsbaserte pensjons-ordninger. Det skilles mellom kollektivtinvesteringsvalg der foretaket (arbeidsgiver) harinvesteringsvalget og individuelt investeringsvalgfor den enkelte arbeidstaker, hver med egen pen-sjonskonto. Ordningen er i begge tilfeller at kapital-forvaltningen skjer på de forsikredes risiko nårannet ikke er avtalt. Samtidig tilføres all kapitalav-kastning til pensjonskapitalen. Avkastning og tapved forvaltningen av investeringsporteføljen(e) til-ordnes den enkelte portefølje og, i tilfelle av kollek-tiv investeringsportefølje, fordeles mellom medlem-mene etter opptjent pensjonskapital.

Ved kollektiv investeringsportefølje åpner bådeforetakspensjonsloven § 11-1a tredje ledd og inn-skuddspensjonsloven § 3-2a tredje ledd for at por-teføljen kan deles i ulike delporteføljer. Utskillin-gen i forskjellige delporteføljer skal skje i forholdtil medlemmenes alder eller antall år igjen til pen-sjonsalder. Dersom ikke annet er fastsatt i regel-verket for pensjonsordningen, har foretaket enplikt til å inngå avtale med pensjonsinstitusjonenom at opptjent pensjonskapital for alle medlemmermed sju år eller færre igjen til pensjonsalder, skalforvaltes som en egen investeringsportefølje.Denne bestemmelsen er begrunnet i at et fall i por-teføljens verdi de siste årene før pensjonsalder kanfå store konsekvenser for hvilken pensjon somkommer til utbetaling.

Ved individuelt investeringsvalg etter foretaks-pensjonsloven § 11-2 og innskuddspensjonsloven §3-3 opprettes det en egen alderspensjonskonto forhver arbeidstaker i pensjonsordningen medengangsbetalt alderspensjon eller innskuddspen-sjonsordningen. Innskuddspensjonsordningermed egen alderspensjonskonto er beskrevet nær-mere nedenfor i avsnitt 4.2.

Både i tilknytning til kollektive investeringspor-teføljer og individuelt investeringsvalg kan det teg-nes særskilt avtale om avkastningsgaranti. Foreta-ket eller den enkelte arbeidstaker kan såledesredusere sin risiko knyttet til kapitalforvaltningenav pensjonsordningens midler eller pensjonskon-toen. Pensjonsinstitusjonen vil, og skal, imidlertid

kreve særskilt godtgjørelse for å stille en slikavkastningsgaranti, jf. innskuddspensjonsloven §3-4 femte ledd.

Ved nådd pensjonsalder på 67 år skal det i hen-hold til pensjonsordningens regelverk utstedes etpensjonskapitalbevis som enten konverteres tilpensjonsspareavtale med utbetaling av årlige ytel-ser i minst 10 år, eller til pensjonsforsikring –basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsik-ringsselskap eller pensjonskasse – med årlige ytel-ser over en utbetalingstid på minst 10 år. I regelver-ket for innskuddspensjonsordningen skal det fast-settes om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperi-oden skal forvaltes i spareavtale eller konverterestil pensjonsforsikringsavtale, jf. innskuddspen-sjonsloven § 7-4 første ledd.

Innskuddspensjonsloven § 7-4 fastsetter at pen-sjonskapitalen til et medlem av en pensjonsspare-avtale som dør før pensjonsalder, skal benyttes tilbarnepensjon og ektefellepensjon. Etter hvert somet medlem av en spareavtale etter innskuddspen-sjonsloven bygger opp en pensjonskapital, vil detderfor i denne kapitalen ligge en form for sikringav de etterlatte. Dersom medlemmet ikke etterla-ter seg barn eller ektefelle med rett til ektefellepen-sjon, skal kapitalen utbetales som et engangsbeløptil dødsboet. Dette i motsetning til forsikringsba-serte kollektivordninger der det er vanlig at pen-sjonskapitalen ikke kommer til utbetaling somfølge av at et medlem dør før pensjonsalder. Dennekapitalen fordeles i stedet på kollektivet i form aven forhåndsberegnet redusert premieinnbetaling(såkalt dødelighetsarv).

4.2 Innskuddspensjonsordninger med arbeidstakerkontoer

Som nevnt ovenfor kan forvaltningen i en inn-skuddspensjonsordning skje ved individuelt inves-teringsvalg for den enkelte arbeidstaker, jf. inn-skuddspensjonsloven § 3-3. Tilsvarende gjelder forengangsbetalt alderspensjon etter foretakspen-sjonsloven § 11-2. Det enkelte medlem tildeles heren pensjonskonto med den pensjonskapital som erbygget opp eller blir bygget opp etter hvert for ved-kommende. Hver pensjonskonto tilordnes en egeninvesteringsportefølje som arbeidstakeren (konto-haveren) kan bestemme sammensetningen avinnenfor de rammer som er fastsatt i regelverketfor pensjonsordningen. Investeringsvalget forarbeidstakeren vil normalt bestå mellom ulikestandardporteføljer som pensjonsleverandørenhar satt sammen. Disse vil ofte være sortert etterrisikoprofil, for eksempel høy, middels og lav


risiko. Dette gir arbeidstakeren mulighet til å til-passe investeringsporteføljen blant annet etterhvor lang tid vedkommende har igjen til pensjons-alder. Av forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om inn-skuddspensjonsordninger som skal oppfylle min-stekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon §3, følger at det i avtale mellom arbeidsgiveren ogpensjonsleverandøren skal fastsettes hvilken sam-mensetning investeringsporteføljen, som skalknyttes til medlemmenes pensjonskontoer, skalha. Arbeidstakerne har deretter rett til å endredette ved å velge mellom ulike investeringsporte-føljer for forvaltningen av midler tilsvarende egenalderspensjonskapital.

Avkastningen på investeringsporteføljen tilfø-res pensjonskontoen, samtidig som arbeidstake-ren må bære risikoen for at verdien av investe-ringsporteføljen kan bli redusert. Siden hverenkelt arbeidstaker i en slik pensjonsordning harindividuelt investeringsvalg, vil en slik ordningnormalt bli dyrere å forvalte enn innskuddspen-sjonsordning med kollektivt investeringsvalg.Etter forskriftens § 7 bærer arbeidsgiveren kostna-dene med innskuddspensjonsordningen. Gjør enarbeidstaker bruk av sin rett til å endre sammen-setningen av den investeringsporteføljen som erblitt tilordnet egen alderspensjonskonto, skalarbeidstakeren dekke pensjonsleverandørens ved-erlag for selve utførelsen av investeringsvalget.Vederlaget belastes arbeidstakerens pensjons-konto eller dekkes direkte av arbeidstakeren.

4.3 Kollektiv tilleggsinnbetaling

Ved lov 10. juni 2005 nr. 45 ble det gjort endringeri innskuddspensjonsloven §§ 5-1 og 5-6 som inne-bar en åpning for at det i innskuddsplanen kan fast-settes at medlemmene skal betale innskudd til pen-sjonsordningen. Tilskuddet fra medlemmene kanfor hvert medlem ikke settes høyere enn 4 prosentav medlemmets lønn, og kan heller ikke overstigeinnskuddet som foretaket innbetaler for detenkelte medlem i henhold til innskuddplanen.

I foretakspensjonsordningene innebærer til-skuddet fra arbeidstakerne at de selv betaler enandel av premien og dermed en del av den premiensom arbeidsgiver ellers etter pensjonsplanenskulle ha dekket, se ovenfor avsnitt 3.4. Tilskuddetfra arbeidstakerne medfører ikke en økning avytelsene som skal utbetales ved pensjonsalder ihenhold til pensjonsplanen og innebærer dermedingen tilleggssparing for medlemmene.

Når det i innskuddsplanen for en innskudds-pensjonsordning fastsettes at medlemmene skal

innbetale innskudd til pensjonsordningen, vil dettederimot innebære en tilleggssparing utover detinnskudd som arbeidsgiver etter innskuddsplanener forpliktet til å innbetale. Dersom det er tatt innbestemmelse om arbeidstakertilskudd i inn-skuddsplanen, må alle arbeidstakerne innbetale etslikt tilskudd og i den størrelsesorden som inn-skuddsplanen fastsetter. Det dreier seg slikt settom en kollektiv tilleggssparing. Den enkeltearbeidstaker kan ikke droppe dette tilskuddet ellervelge å betale et større eller lavere beløp inn til pen-sjonsordningen.

I forarbeidene til lovendringen der det bleåpnet for arbeidstakertilskudd i innskuddspen-sjonsordninger (Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) avsnitt7.4.3), uttalte Finansdepartementet blant annet føl-gende:

«Departementet legger vekt på at pensjonsord-ninger etter innskuddspensjonsloven er kollek-tive pensjonsordninger. Overlates beslutningenom det skal foretas innskudd, og eventuelt ogsåinnskuddets størrelse, til det enkelte medlemvil ordningen i større grad fremstå som en indi-viduell pensjonsordning. En slik frivillighet vilfor øvrig heller ikke være i tråd med prinsip-pene for arbeidstakerbidrag i lov om foretaks-pensjon. Frivillige innskudd vil videre reise pro-blemstillinger blant annet knyttet til prinsippersom i dag er lovfestet, herunder forholdsmes-sighetsprinsippet, som ikke er drøftet i hørings-brevet. Departementet mener på dette grunn-lag at bestemmelser om innskudd fra arbeidsta-ker skal fastsettes av foretaket i ordningensregelverk og gjelde på lik linje for samtligemedlemmer. Det vil således ikke være anled-ning for foretaket til å overlate slike spørsmål tildet enkelte medlem.»

Selv om departementet i sine uttalelser leggertil grunn at det er opp til arbeidsgiver å avgjøregjennom fastsettelse av regelverket for pensjons-ordningen om det skal innbetales tilskudd fraarbeidstakerne eller ikke, legger Banklovkommi-sjonen til grunn at det i tråd med vanlig sedvaneinnenfor arbeidsretten, vil være vanlig å ta dettespørsmålet opp med representanter for arbeidsta-kerne i forkant av fastsettelse av regelverket forinnskuddspensjonsordningen, særlig i tilfellerhvor det dreier seg om foretak av en viss størrelse.

4.4 Pensjonskapitalbevis

Som nevnt ovenfor i avsnitt 4.1, skal det ved nåddpensjonsalder utstedes et pensjonskapitalbevis tilarbeidstakeren. Det samme skal skje dersom


arbeidstakeren slutter i stillingen før nådd pen-sjonsalder.

Pensjonskapitalbeviset omfatter den pensjons-kapital som vedkommende har opptjent gjennominnskudd og tilført avkastning frem til fratredelses-tidspunktet, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bok-stav k og l, jf. § 6-2. Pensjonskapitalbeviset utgjør eteget rettsforhold mellom arbeidstakeren og pen-sjonsleverandøren som utsteder det. Resultatet avmedlemskapet i en innskuddspensjonsordningkonverteres således til en ny avtale i form av eteget rettsforhold mellom den fratrådte arbeidsta-ker og pensjonsleverandøren. Siden pensjonskapi-talbeviset utgjør et eget rettsforhold, skal midleneforvaltes uavhengig av midlene i den pensjonsord-ning som pensjonskapitalbeviset er utgått fra. Kapi-talen kan enten forvaltes ved en alderspensjons-konto med investeringsvalg for innehaveren ellerved alminnelig forvaltning hos pensjonsleverandø-ren.

Innehaveren av pensjonskapitalbeviset står fritttil å flytte det til andre pensjonsleverandører, jf. inn-skuddspensjonsloven § 6-3.

Innskuddspensjonsloven § 6-4 åpner også for aten arbeidstaker som har flere ulike pensjonskapi-talbevis i samme institusjon, kan få disse slåttsammen til én alderspensjonskonto og få utstedt etnytt pensjonskapitalbevis. Det er en forutsetning

for slik sammenslåing at det ikke er en blanding avpensjonskapitalbevis som skal forvaltes som spare-avtale og pensjonskapitalbevis som skal konverte-res til forsikring ved pensjonsalder. Sammenslåingkan bidra til lavere forvaltningskostnader enn vedforvaltning av flere kontoer. Arbeidstakeren haretter innskuddspensjonsloven § 6-5 rett til å fort-sette å betale årlige innskudd til alderspensjons-kontoen dersom vedkommende ikke er blitt med-lem av en ny tjenestepensjonsordning som følge avnytt arbeidsforhold. Innbetalinger i henhold tilslike fortsettelsesavtaler var skattebegunstigetetter skatteloven § 6-47 bokstav d. Denne skattebe-gunstigelsen ble imidlertid opphevet ved lov 15.desember 2006 nr. 81 samtidig med opphevelsenav skattebegunstigelsen for IPA.

Ved utstedelse av pensjonskapitalbevis kanpensjonsleverandøren kreve at innehaveren avbeviset dekker vederlaget for administrasjonenetter egen pristariff, dersom forvaltningen av detskal skje ved særskilt investeringsportefølje medinvesteringsvalg. Dersom forvaltningen skjer vedalminnelig forvaltning, skal det knyttes administra-sjonsreserve til pensjonskapitalbeviset til dekningav fremtidige forvaltningskostnader, jf. forskrift 30.juni 2007 nr. 870 om innskuddspensjonsordningersom skal oppfylle minstekravene i lov om obligato-risk tjenestepensjon § 7 siste ledd.

Del IIIndividuelle pensjonsavtaler


Kapittel 5

IPA-ordningen i hovedtrekk

5.1 Skattereglene

Som det fremgår ovenfor i avsnitt 1.1.1, ble ordnin-gen med individuelle pensjonsavtaler (IPA) etab-lert ved forskrift 25. september 1997 nr. 1023 omindividuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.Reguleringen av og skattestimulering av egen pen-sjonssparing strekker seg imidlertid mye lengretilbake. Ved kongelig resolusjon 28. juni 1968 bledet etablert regler om egen pensjonsforsikring(EPES). Dette var pensjonsforsikringsavtaler somkunne etableres i livsforsikringsselskaper og somkunne sikre alderspensjon med eller uten garanti,ektefellepensjon, pensjon til fraskilt ektefelle, bar-nepensjon, uførepensjon og premiefritak ved ufør-het. Alderspensjon med garanti innebar at kapita-len kom til utbetaling til ektefelle, barn eller begun-stiget dersom forsikrede døde før pensjonsaldereller før utløpet av garantiperioden. Dersom detikke var oppnevnt begunstiget, ble kapitalverdienutbetalt til dødsboet. Reglene av 1968 ble erstattetav forskrift 4. desember 1992 nr. 886 om egen pen-sjonsforsikring etter skatteloven. Også dette varpensjonsforsikringsavtaler. Etter forskriften kunneavtalen sikre alderspensjon uten garanti, ektefelle-pensjon, barnepensjon, livsarvingspensjon, uføre-pensjon, premiefritak ved uførhet og eventueltsamboerpensjon. Ordningen med EPES ble avvik-let fra og med året 1998 og erstattet av IPA. Tall fraStatistisk sentralbyrå inntatt i NOU 1998: 1 Utkasttil lov om foretakspensjon avsnitt 3.4.3 viser at sam-lede innbetalinger under EPES i 1995 var påanslagsvis 1 248 mill. kroner og det var 169 000personer med EPES-fradrag. Tall fra NorgesForsikringsforbund viste at premiereserven til-knyttet EPES-forsikringer og livrenter var på tilsammen 54 mrd. kroner ved utgangen av 1995. Detforelå ikke tall som viste premiereserven for EPES-forsikringer alene.

IPA-forskriften og andre forskrifter ble fra 1.januar 2000 erstattet av en samleforskrift til skatte-loven av 19. november 1999 nr. 1158 der den tidli-gere IPA-forskriftens bestemmelser ble tatt inn i§ 6-47 Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pen-sjonsordninger.

Av skatteloven § 6-47 følger det at det gis fra-drag for trygdedes tilskudd til offentlig pensjons-ordning i arbeidsforhold, foretakspensjonsord-ning, innskuddspensjonsordning samt premie tilfrivillig syke- og ulykkesforsikring etablert vedtariff- eller arbeidsavtale. Frem til og med 11. mai2006 ble det også gitt fradrag i skattepliktig inntektfor premier, innskudd og tilskudd til premiefondunder individuelle pensjonsavtaler. Fradragetkunne ikke overstige 40 000 kroner. Skattefavorise-ringen i skatteloven av IPA ble opphevet vedendringslov 15. desember 2006 nr. 81. Det sammegjaldt skattefavorisering av fortsettelsesforsikrin-ger knyttet til fripoliser utstedt i henhold til fore-takspensjonsloven og pensjonskapitalbevis utstedti henhold til innskuddspensjonsloven. Begrensnin-gen på 40 000 kroner gjaldt samlet fradrag for IPAog fortsettelsesforsikringer.

5.2 Kravene til utformingen av IPA

IPA-avtale kan inngås enten som pensjonsforsik-ringsavtale i et livsforsikringsselskap eller pen-sjonsspareavtale i bank, livsforsikringsselskapeller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Enforutsetning for at en pensjonsspareavtale kan inn-gås med et livsforsikringsselskap, er at avtaleninneholder en årlig garantert avkastning av forval-tet kapital fra forsikringsselskapets side. Etter for-skriftens § 6-47-27 blir pensjonsspareavtaler medslik garanti regnet som kapitaliseringsproduktsom kan inngås med livsforsikringsselskap i sam-svar med forskrift 18. september 1995 nr. 797 ominndeling av forsikringsklasser som grunnlag forkonsesjonstildeling.

Innbetalingen av premie til en pensjonsforsik-ringsavtale eller innskudd i en pensjonsspareavtalekan enten skje ved engangsbeløp eller ved termin-vise innbetalinger. Av de opphevede skattereglenefulgte det imidlertid at det ikke kunne gis fradrag iden alminnelige inntekt for mer enn 40 000 kronerpr. år. Innenfor fradragsrammen for inntektsfra-drag kunne det for pensjonsforsikringsavtaler ogsåforetas innbetalinger til premiefond til dekning avårets premie.


En avtale om IPA må gi rett til alderspensjon.Foruten alderspensjon kan en pensjonsforsikrings-avtale også omfatte etterlatteytelser i form av pen-sjoner til ektefelle, registrert partner eller sam-boer, barnepensjon til rettighetshavers barn under21 år eller livsarvingspensjon til etterlatt livsar-ving. Pensjonsforsikringsavtalen kan også omfatteuførepensjon til rettighetshaveren og/eller premie-fritak ved uførhet. En pensjonsspareavtale kan foru-ten alderspensjon, sikre etterlattepensjon til ekte-felle, registrert partner og samboer, samt livsar-vingspensjon. Dersom en pensjonsspareavtaleikke inneholder en navngitt begunstiget innenforgruppen ektefelle, registrert partner, samboereller livsarving, blir gjenværende pensjonsformueved rettighetshavers død utbetalt som et engangs-beløp til dødsboet. Tilsvarende bestemmelse fin-nes ikke for pensjonsforsikringsavtaler.

Verken pensjonsforsikringsavtaler eller pen-sjonsspareavtaler kan gjenkjøpes eller pantsettes.

Tilskudd innbetalt under individuelle pensjons-avtaler skal forvaltes etter de kapitalforvaltnings-regler som gjelder for den aktuelle institusjon. Iforvaltningsselskap for verdipapirfond og fonds-forsikringsselskaper kan derfor avtalene underleg-ges investeringsvalg.

Av forskriftens § 6-47 del II følger det at alders-pensjonen i en IPA skal utbetales i årlige termineri minst 10 år fra avtalt pensjonsalder. Pensjonsalde-ren er fra 64 år med mindre høyere pensjonsalderer avtalt. Utbetalingen skal opphøre ved avtalt opp-hørsalder eller ved rettighetshavers død. I en pen-sjonsspareavtale eller pensjonsforsikringsavtalesom ikke gir rett til uførepensjon, kan det avtales atalderspensjonen skal begynne å løpe inntil 5 år førpensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvis avtalt pen-sjonsalder er satt høyere enn 67 år, dersom rettig-hetshaveren blir tilstått sykepenger, attføringspen-ger eller uførepensjon fra folketrygden på grunn-lag av en antatt uføregrad på minst 75 prosent.

Ytelsesperioden på minst 10 år kan etter for-skriftens § 6-47-8 fravikes dersom kapitalen ikke ertilstrekkelig til å sikre en årlig pensjonsytelse påminst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp.Ytelsesperioden kan da omgjøres til det størsteantall år som er nødvendig for at ytelsen skulleutgjøre minst 10 prosent av grunnbeløpet.

Pensjonskapitalen tilknyttet avtale på alders-pensjonstidspunktet skal omregnes til terminviseutbetalinger. De terminvise utbetalingene skal skjeminst én gang i året. I pensjonsforsikringsavtalerhvor ytelsen er garantert av forsikringsselskapet,skal ytelsen utgjøre det beløp som er avtalt i pen-sjonsforsikringsavtalen. I pensjonsspareavtaler ogi pensjonsforsikringsavtaler der pensjonsytelsene

ikke er garantert, skal den terminvise utbetalingikke utgjøre et større beløp enn avtalens verdi påutbetalingstidspunktet dividert på gjenståendeantall terminer, inklusive den aktuelle termin, jf.forskriftens §§ 6-47-18 og 6-47-24.

5.3 Opphør av skattebegunstigelse og overgangsregler

Avviklingen av fradraget i skattepliktig inntekt forIPA innebærer at innbetalingene ikke kan kommetil fradrag i den alminnelige inntekt. Ved opphøretav fradraget i skattepliktig inntekt for IPA fra ogmed 12. mai 2006, ble det fastsatt en del overgangs-regler, jf. samleforskriften §§ 6-47-30 til 6-47-32.Overgangsreglene gjelder for IPA-kontrakter inn-gått før 12. mai 2006. I overgangsreglene forutset-tes det at rettighetshaveren vil avslutte sin kon-trakt som følge av skattelovsendringene. Over-gangsreglene er gjennomgått nærmere nedenfor ikapittel 8.

Overgangsreglene gir rettighetshaver mulig-het til å få innestående midler utbetalt. Retten til åfå utbetalt samlet verdi av innestående midler (forpensjonsforsikringsavtaler flytteverdien) gjelderindividuelle pensjonsavtaler som etter kontout-skriften pr. 31. desember 2006 ikke hadde en verdipå mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.Dersom flytteverdien til en pensjonsforsikringsav-tale er på mer enn halvparten av folketrygdensgrunnbeløp, skal det gjøres et fradrag i de forsik-ringstekniske avsetninger som står i forhold tilendringen av risiko. I denne sammenhengen kanforsikringsselskapet kreve at rettighetshaverenfremlegger legeerklæring.

Det er opp til rettighetshaveren om vedkom-mende vil benytte adgangen til utbetaling av mid-lene. Dersom man har hatt en pensjonsforsikrings-avtale, åpner overgangsreglene også for at rettig-hetshaveren skal ha rett til å inngå en ny pensjons-forsikringsavtale etter forskrift til skatteloven § 6-47 uten å fremlegge nye helseopplysninger, menpå tilsvarende vilkår og rett til samme ytelser somi den eksisterende pensjonsforsikringsavtalen. Enslik videreføring vil imidlertid innebære at det ikkegis rett til fradrag for innbetalinger i skattepliktiginntekt.

Både for kundens rett til å kreve utbetaling avinnestående midler og for kundens rett til videre-føring ved å inngå en ny pensjonsforsikringsavtalei samsvar med IPA-reglene, gir overgangsreglene isamleforskriften kunden en frist til 31. desember2010 med å gi institusjonen melding. Betydningenav dette er nærmere drøftet nedenfor i kapittel 8.


Dersom rettighetshaveren verken benytteradgangen til å kreve utbetaling av midlene eller ret-ten til å tegne ny pensjonsforsikringsavtale, vil deneksisterende IPA-kontrakten avbrytes. Det vises tilavsnitt 8.2 nedenfor.

5.4 Omfanget av IPA

Finansnæringens Hovedorganisasjon har ført sta-tistikker og utarbeidet tall for utbredelsen av IPA.Tallene omfatter samlede tall for hvilken kapitalsom er knyttet til disse produktene i de ulike insti-tusjonene som er medlem av FinansnæringensHovedorganisasjon, se nedenfor tabell 5.1. Tallenefor IPA omfatter både premie og tilskudd til pen-sjonsforsikringsavtaler og pensjonsspareavtalerinngått av livsforsikringsselskaper. Kapitalise-ringsprodukter er spareavtaler tegnet i livsfor-

sikringsselskap med avtalt årlig avkastning ogårlige ytelser. Disse produktene har ikke dødelig-hetsarv. Kapitaliseringsproduktene inngår i IPA.

Tabell 5.1 viser at kapitaliseringsproduktenegenerelt sett ikke har hatt noen stor utbredelse.Salget av slike produkter har vært svært begren-set. Tallene i tabell 5.1 omfatter fripoliser som erblitt overført til IPA. I 2006 utgjorde dette ca.64 000 avtaler, mens det i 2005 utgjorde ca. 40 000avtaler. Fripoliser overført til IPA er også noe avårsaken til at antallet avtaler har økt, selv om bruttoforfalt premie og nytegnet premie har falt i sammeperiode.

Finansnæringens Hovedorganisasjon har opp-lyst at ved utgangen av 2006 hadde banker en for-valtningskapital på 709 mill. kroner knyttet til IPA,forvaltningsselskap for verdipapirfond hadde 820mill. kroner og forsikringsselskapene hadde65 570 mill. kroner.

*Tall i 1000 NOKKilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon

Tabell 5.1 IPA og kapitaliseringsprodukt

Brutto forfalt premie* 2006 2005 2004

IPA 1 479 339 1 620 976 1 562 099Kapitaliseringsprodukt 42 860 49 538 44 572

Nytegnet premie* 2006 2005 2004

IPA 275 703 394 573 382 808Kapitaliseringsprodukt 2 017 6 312 18 214

Antall avtaler 2006 2005 2004

IPA 649 528 638 743 559 423Kapitaliseringsprodukt 5 064 4 946 4 615

Del IIINy ordning for individuell pensjon


Kapittel 6

En ny ordning for individuelle pensjonsavtaler

6.1 Generelle utgangspunkt

Banklovkommisjonens mandat og rammene forutkastet til ny lovgivning om individuelle pensjons-avtaler er basert på de skattemessige forutsetnin-ger som fremgår i Revidert nasjonalbudsjett 2007punkt 3.9. Dette innebærer blant annet følgendehovedpunkter: – årlig sparebeløp skal være på inntil 15 000 kro-

ner med virkning fra 2008,– det skal ikke kunne innbetales større beløp i

innskudd eller premie, inkludert kostnader,enn det grensen for fradrag i skattepliktig inn-tekt tillater,

– avkastning på innestående midler skatteleggesikke løpende, men først ved utbetaling av ytel-sene,

– innestående midler i ordningen skal være unn-tatt for formuesskatt, og

– alle løpende ytelser fra ordningen vil være skat-tepliktige som alminnelig inntekt og sompersoninntekt.

Når det gjelder innholdet og utformingen av utkasttil regulering av en ny ordning for individuell pen-sjon, fastsetter mandatet av 15. mai 2007, inntattovenfor i avsnitt 1.2, også en del krav og forutset-ninger. Disse er som følger: – alderspensjon skal være en obligatorisk ytelse,– alle skal kunne etablere avtale om individuell

pensjon, uavhengig av arbeidsforhold,– avtale om individuell pensjon skal kunne teg-

nes i livsforsikringsselskap, i bank og i forvalt-ningsselskap for verdipapirfond,

– vilkårene for utbetaling av ytelsene, herunderkravene til utbetalingsperiodens lengde, og ut-betalingsperiodens start, skal i størst mulig ut-strekning være de samme som for de tilsvaren-de ytelsene i foretakspensjonsloven og inn-skuddspensjonsloven, og

– det skal ikke kunne etableres premiefond ellerinnskuddsfond i tilknytning til ordningen.

Videre er det i samleforskrift til skatteloven § 6-47gitt overgangsregler med tidsfrister i forhold til tid-ligere IPA-kontrakter. Dette gjelder blant annet ret-

tighetshavers rett til å kreve utbetaling av innbetaltkapital eller inngå ny individuell avtale i henhold tilden nye lovgivningen. Disse overgangsreglene erlagt til grunn ved utarbeidelsen av de nærmerereglene i en ny lovgivning om individuell pensjon,se nedenfor kapittel 8.

I forbindelse med vurdering av spørsmål vedrø-rende gjennomføring og ikraftsetting av en ny ord-ning med individuell pensjon, har Banklovkommi-sjonen vurdert mulige regler som åpner for en sam-ordning av rettigheter etter individuelle pensjons-avtaler med pensjonsrettigheter som utspringer avandre individuelle eller kollektive pensjonsordnin-ger, herunder pensjonskapitalbevis, fripoliser ogandre opptjente pensjonsrettigheter. Spørsmåletom samordning oppstår også i forhold til rettighe-ter grunnet på avtaler som inngår i de tidligere IPA-porteføljene. Slik samordning vil i tilfelle gi denenkelte bedre oversikt over sine samlede pensjons-rettigheter. Dessuten vil en unngå videreføring aven del av en meget omfattende bestand av ikkeaktive avtaler og dermed oppnå kostnadsreduksjo-ner for pensjonsleverandører og kunder, selv omdet tas hensyn til at kostnadene for slike kontraktersom regel er lavere enn for kontrakter under inn-betaling.

En ny lovgivning om individuell pensjon kanlovteknisk utformes og plasseres på ulike måter.En mulighet vil være å plassere bestemmelsene iinnskuddspensjonsloven og foretakspensjonslo-ven, eventuelt å innarbeide reglene i et eget kapit-tel i forsikringsloven. En annen mulighet vil være åutarbeide utkast til en egen ny lov om individuellepensjonsavtaler. Banklovkommisjonen oppfattermandatet slik at den sistnevnte fremgangsmåtenskal legges til grunn. Utredningens konklusjonerer således reflektert i et utkast til ny lov om indivi-duelle pensjonsavtaler. Denne fremgangsmåtenfremtrer også som den mest hensiktsmessige, delsfordi det er betydelig forskjell mellom de kollektiveog individuelle pensjonsordninger, og dels fordi denye individuelle pensjonsproduktene ikke bareskal kunne leveres av livsforsikringsselskaper,men også av andre typer av pensjonsinstitusjoner.Lovutkastet fra Banklovkommisjonen, inntatt ned-


enfor i kapittel 11, er derfor utformet som et utkasttil lov om individuelle pensjonsavtaler.

I de videre vurderinger bruker Banklovkommi-sjonen begrepet individuell pensjonsavtale som etsamlebegrep for både rene spareavtaler, her beteg-net som innskuddspensjonsavtaler, og pensjonsfor-sikringsavtaler. Disse begrepene er også klargjorti lovutkastet § 1-1, se nedenfor kapittel 11.

6.2 Sentrale trekk i lovutkastet

6.2.1 Typer av avtalerFør fastsettelsen av IPA-forskriften i 1997 var defleste individuelle pensjonsavtaler tegnet i livsfor-sikringsselskaper, se foran avsnitt 5.1. Dette varvanlige pensjonsforsikringer med premier og avta-lefestede ytelser beregnet ut fra biometrisk risiko.IPA-forskriften åpner imidlertid også for inngåelseav pensjonsavtaler uten forsikringselement, samtfor forvaltning av pensjonskapitalen i egne investe-ringsporteføljer med investeringsvalg. Dette harført til tegning av pensjonsavtaler i fondsfor-sikringsselskaper (med forsikringselement) og tiltegning av pensjonsspareavtaler i banker og verdi-papirfond, som i realiteten er innskudds- eller pen-sjonskapitalspareavtaler. Under slike avtaler erpensjonsytelsene ikke avtalefestet og heller ikkeknyttet til biometrisk risiko. Ytelsene ved nåddpensjonsalder vil bero på størrelsen av kundensinnbetalinger og den avkastning av pensjonskapitalsom er oppnådd frem til pensjonsalderen. I senereår har nytegningen av IPA-kontrakter hatt et for-holdsmessig stort innslag av pensjonsspareavtaler,men det er likevel grunn til å anta at den vesentlig-ste del av eksisterende IPA-porteføljer er inngåttsom pensjonsforsikringsavtaler. Mange av pen-sjonsforsikringsavtalene er også tegnet med inves-teringsvalg for den enkelte kunde, det vil si utengarantert pensjonsytelse.

Også det kollektive pensjonsmarkedet har i desenere år fått et vesentlig større innslag av inn-skuddsbaserte ordninger. I privat sektor har lovenom obligatorisk tjenestepensjon forsterket dennetrenden. I antall er innskuddspensjonsordningenenå klart i flertall, men fortsatt har ytelsesbasertepensjonsordninger, målt etter kapital og pensjons-ytelser, klart størst praktisk betydning for arbeids-takere både i privat og i offentlig sektor. I privatsektor har det imidlertid i atskillig utstrekningskjedd forenkling av de hittil dominerende pen-sjonsordninger med ytelsesbasert foretakspen-sjon, blant annet med større innslag av risikoforsik-ringer når det gjelder uføre- og etterlattedekninger

(det vil si forsikringer uten oppbygging av kapitaleller såkalt fripoliserett).

Banklovkommisjonen antar at den økende inter-essen for innskuddsbasert pensjon også vil gjøreseg gjeldende i forhold til den nye ordningen forindividuelle pensjonsavtaler. En må regne med atinnskuddspensjonsavtaler vil få et betydelig størreomfang enn hittil, kanskje også få vesentlig størrepraktisk betydning enn pensjonsforsikringsavtaler.Innskuddspensjonsavtaler åpner for betydeligstørre fleksibilitet enn pensjonsforsikringsavtaler,blant annet når det gjelder variasjoner i årlige inn-skudd i oppsparingsperioden og tilpasning av utbe-talingsperioden til utbetaling av andre pensjons-ytelser. Behovet for individuelle variasjoner liggersåledes også bak økningen i de senere år av livsfor-sikringsselskapenes salg av såkalte kontobaserteindividuelle produkter. Kunden gis her anledningtil å variere innskuddet fra år til år, og til å trekkeden årlige premien for tilknyttede risikodekningerfra oppspart kapital til enhver tid.

På denne bakgrunn har det vært reist spørsmålom det er grunn til å videreføre adgangen til åtegne individuelle pensjonsforsikringsavtaler, derstørrelsen på pensjonsytelsene er fastsatt i avtalenog årlig premie fastsatt ut i fra dette. Det er anførtat regelverket for nye individuelle pensjonsavtalervil bli vesentlig enklere og omfatte færre bestem-melser dersom det bare omfatter individuelle inn-skuddspensjonsavtaler. Banklovkommisjonen erkommet til at det fortsatt bør legges vesentlig vektpå valgfrihet, også på det individuelle pensjonsom-rådet. De enkelte kunder vil alt etter sin livssitua-sjon og øvrige pensjonsrettigheter ha ulike behovnår det gjelder pensjonsoppsparing, og en ny indi-viduell pensjonsordning bør derfor videreføreadgangen til valg av produkt og leverandør ut fraegne behov. Gjennom pensjonsforsikringsavtalenevil blant annet kunden kunne sikre livsvarige ytel-ser. En kan heller ikke se at avgjørende hensynskulle tilsi at kundenes adgang til å velge om enindividuell pensjonsavtale skal etableres som inn-skuddspensjonsavtale eller som pensjonsforsik-ringsavtale, bør undergis begrensninger. Banklov-kommisjonen har derfor kommet til at mulighetenfor å tegne pensjonsforsikringsavtaler innenfor etskatteregime for individuelle pensjonsavtaler børvidereføres. Banklovkommisjonen er imidlertidenig i at det også bør legges vekt på at regelverketfor individuelle pensjonsavtaler vil fremtre somoversiktlig og er lett tilgjengelig. I samsvar meddette er lovutkastet nedenfor i kapittel 11 derforutformet slik at det – i tillegg til visse generellebestemmelser – er utarbeidet særlige regler for


henholdsvis innskuddspensjonsavtaler og pen-sjonsforsikringsavtaler.

En sentral føring for denne utredningen er aten ny lovgivning om individuelle pensjonsavtalerskal gi alle personer – uavhengig av arbeidstilknyt-ning – adgang til å etablere slike avtaler. Det erlikevel grunn til å vente at den klart største grup-pen av personer som vil gjøre bruk av en ny indivi-duell pensjonsordning med rett til fradrag i skatte-pliktig inntekt, vil være personer som er yrkesak-tive. På bakgrunn av at innskudd til eller premie tilindividuelle pensjonsavtaler vil gi fradrag i skatte-pliktig inntekt, vil det være personer med inntektsom vil se størst fordel ved å inngå slike avtaler.

Etter gjennomføringen av lov om obligatorisktjenestepensjon vil samtlige arbeidstakere i privatsektor være omfattet av en kollektiv tjenestepen-sjonsordning, og det er også åpnet for at selvsten-dig næringsdrivende skal kunne etablere tjeneste-pensjonsordning. Disse gruppene vil venteligutgjøre en meget stor del av markedet for individu-elle pensjonsavtaler. I tillegg kommer arbeidsta-kere som omfattes av de fondsbaserte pensjons-ordninger i kommunal sektor. Ut fra ønske om atindividuelle pensjonsavtaler skal kunne etableresmed så lave kostnader som mulig for kunden, harderfor Banklovkommisjonen også sett på om detbør åpnes for at slike avtaler blir knyttet til kollek-tive pensjonsordninger. En slik samordning avkundens individuelle pensjonsavtale med den pen-sjonsopptjening som kunden allerede har i tjenes-tepensjonsordningen vedkommende er medlemav, synes å kunne gi en del rasjonaliseringsgevin-ster. I forhold til statlige arbeidstakere som omfat-tes av den statlige, ikke fondsbaserte, pensjonsord-ning, er imidlertid rent lovtekniske og pensjons-rettlige forhold til hinder for en slik løsning, ogdenne gruppen vil derfor i alle tilfelle være henvisttil å benytte frittstående individuelle pensjonsavta-ler. Disse spørsmål er nærmere vurdert nedenfor ikapittel 7.

6.2.2 PensjonsinstitusjonerI mandatet fra Finansdepartementet (foran i avsnitt1.2) heter det blant annet at:

«For å legge til rette for best mulig konkur-ranse om tegning av avtaler om ny, individuellskattebegunstiget pensjonsordning bes Bank-lovkommisjonen legge til grunn at avtale omslik ordning skal kunne tegnes i livsforsikrings-selskap, i bank, og i forvaltningsselskap for ver-dipapirfond, samt eventuelt også pensjons-kasse i den grad en individuell kontrakt kanknyttes opp mot tjenestepensjonsordninger

som tilfredsstiller kravene i lov om foretakspen-sjon og lov om innskuddspensjon, ...»

Banklovkommisjonen legger dette til grunn. Ihvilken utstrekning de ulike typer av pensjonsinsti-tusjoner skal kunne tilby produkter som er hen-holdsvis pensjonsforsikringsavtale eller inn-skuddspensjonsavtale må imidlertid bestemmes utfra de lovreglene som fastlegger virksomhetsområ-det for livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak,banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond,jf. lovutkastet § 1-2. En individuell pensjonsforsik-ringsavtale kan således bare inngås av livsforsik-ringsselskap, og i tilfelle av pensjonskasse med til-latelse til å drive slik virksomhet, jf. forsikrings-loven §§ 1-3 første ledd og 1-4 annet ledd, jf. § 7-3annet ledd. Videre kan en innskuddspensjons-avtale overtas av banker, innskuddspensjonsfore-tak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og i til-felle av pensjonskasse som har tillatelse til å drivevirksomhet uten forsikringselement. Om individu-elle innskuddspensjonsavtaler kan overtas av livs-forsikringsselskap eller i tilfelle av pensjonskassemed tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet,beror på om det er knyttet tilstrekkelig forsikrings-element til innskuddspensjonsavtalene, jf. forskrifttil forsikringsloven (livsforsikring mv.) § 1-2 hvordet blant annet fremgår at innskuddsfritak veduførhet skal regnes som tilstrekkelig forsikrings-element.

Spørsmålet om livsforsikringsselskaper kanoverta tjenestepensjonsordninger etter innskudds-pensjonsloven og andre innskuddspensjonsavtalerer utførlig omtalt i Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) side99-102. I bemerkningene fra Kredittilsynet somrefereres i forkant av den sammenfatning Finans-departementet gir i odelstingsproposisjonen, utta-les det blant annet (side 100-101):

«Kredittilsynet har ... lagt til grunn at inn-skuddspensjon uten avkastningsgaranti hvordet er fastsatt at pensjonskapitalen skal konver-teres til spareprodukt ved pensjonsalder, ikkeer et forsikringsprodukt, og derfor ikke kan for-valtes i livsforsikringsselskaper.

...Etter Kredittilsynets oppfatning er det like-

vel mulig å tenke seg en viss liberalisering avde norske regler hva angår kravet til forsi-kringsinnhold for produkter i henhold til lovom innskuddspensjon i arbeidsforhold, ... Manbør kunne legge opp til en praktisering medklare likhetstrekk med det som gjelder i flereandre europeiske land. Dette kan konkret gjø-res ved at man aksepterer alminnelig kapitalfor-valtning i perioden før pensjonsalder, men hvordet skjer en overføring til livrente [pensjonsfor-


sikring] ved oppnådd pensjonsalder. Dette vil iså fall være forsikringsprodukter etter klasse-forskriften § 1 klassene I og III.» (Hakeparente-sen er tilføyd her.)

I Finansdepartementets sammenfatning iOt.prp. nr. 74 uttales det videre (side 102):

«Finansdepartementet finner, bl.a. i lys avBanklovkommisjonens vurderinger og i lys avinnspillene fra FNH, grunn til å påpeke at detogså bør være rom for hensiktsmessighetsvur-deringer når det skal avgjøres om et konkretprodukt, og særlig ved vurderingen av kollek-tive tjenestepensjonsprodukter, skal anses åinneholde tilstrekkelig forsikringselement.Finansdepartementet antar for eksempel at i til-feller der innskuddspensjon har tilknyttetavtale om uførepensjon, ektefellepensjon og/eller innskuddsfritak ved uførhet, vil være hen-siktsmessig at både pensjonskapital og midlersom sikrer tilleggsytelsene, kan forvaltes i detsamme livsforsikringsselskap, uavhengig avom det er fastsatt at alderspensjonskapitalenskal forvaltes som spareprodukt etter pensjons-alder. Finansdepartementet legger med dettetil grunn at et innskuddspensjonsprodukt medinvesteringsvalg som også har innskuddsfritakved uførhet, vil kunne anses å inneholde til-strekkelig forsikringselement til å være et livs-forsikringsprodukt.»

I innskuddspensjonsloven § 7-3 er det fastsattkrav om at det i regelverket for en tjenestepen-sjonsordning etter innskuddspensjonsloven skalfastsettes at pensjonskapitalen i utbetalingsperio-den enten skal forvaltes i spareavtale eller skalkonverteres til forsikring basert på forutsetningerom dødelighet i livsforsikringsselskap eller pen-sjonskasse. Regelverksbestemmelsen vil i beggetilfeller være bindende for innehavere av pensjons-kapitalbevis utstedt i henhold til innskuddspen-sjonsordningen til de enkelte arbeidstakere vednådd pensjonsalder. I Finansdepartementets sam-menfatning tas det ikke uttrykkelig standpunkt tilom det i tilfeller hvor innskuddsfritak ved uførhetikke gjelder, vil foreligge tilstrekkelig forsikrings-element når det i regelverket for innskuddspen-sjonsordningen er fastsatt at pensjonskapitalen iutbetalingsperioden skal forvaltes i henhold tilpensjonsforsikringsavtale. Banklovkommisjonenantar at dette vil være tilfellet. Fra KommunalLandspensjonskasse har Banklovkommisjonen fåttopplyst at individuelle innskuddspensjonsavtaleruten innskuddsfritak ved uførhet som avtalefast-setter at pensjonskapitalen i utbetalingsperiodenskal forvaltes i henhold til pensjonsforsikringsav-tale, vil være et pensjonsprodukt som passer godt

for medlemmene av de kommunale pensjonsord-ningene som alle omfatter uførepensjon, herunderinnskuddfritak ved uførhet. Banklovkommisjonenantar at et slikt produkt også vil være velegnet formedlemmer av andre ytelsesbaserte tjenestepen-sjonsordninger i andre livsforsikringsselskaper.

Banklovkommisjonen viser til Finansdeparte-mentets oppfatning hvoretter det bør være «romfor hensiktsmessighetsvurderinger» ved vurderin-gen av hva som vil være tilstrekkelig forsikrings-element, og til at Finansdepartementet – i motset-ning til Kredittilsynet – i denne sammenhengsynes å legge mindre vekt på den ordning som gjel-der for forvaltning av alderspensjonskapitalen ioppsparingsperioden. Ut i fra Finansdepartemen-tets generelle synspunkter og eksempler på hvasom vil være tilstrekkelig forsikringselement,mener Banklovkommisjonen at forskrift til forsik-ringsloven (livsforsikring mv.) § 1-2 må tolkes slikat det vil være knyttet tilstrekkelig forsikringsele-ment til et innskuddspensjonsprodukt så lenge deti selve regelverket eller pensjonsavtalen er klartfastsatt at pensjonskapitalen i utbetalingsperiodenskal forvaltes i pensjonsforsikringsavtale, her-under kapitaliseringprodukt. Banklovkommisjonenlegger denne tolkningen av forskrift til forsikrings-loven (livsforsikring mv.) § 1-2 til grunn for utred-ningen her, og forutsetter følgelig at slike inn-skuddsprodukter kan tegnes i livsforsikringssel-skaper. Slike innskuddsprodukter vil for øvrig ogsåkunne tegnes i pensjonsinstitusjoner som ikke kandrive livsforsikring, men konverteringen av alders-pensjonskapitalen til pensjonsforsikring i utbeta-lingsperioden vil i så fall måtte skje ved avtale medet livsforsikringsselskap.

6.2.3 Fleksibilitet i pensjonsalderI mandatet, som er inntatt i avsnitt 1.2 ovenfor, harFinansdepartementet bedt om at Banklovkommi-sjonen i så stor grad som mulig legger til grunn atvilkårene for utbetaling av ytelsene, herunder kra-vene til utbetalingsperiodens lengde, og utbeta-lingsperiodens start, skal være de samme som forde tilsvarende ytelsene etter innskuddspensjonslo-ven og foretakspensjonsloven.

Både i innskuddspensjonsloven og foretaks-pensjonsloven er det fastsatt at pensjonsordningenikke kan fastsette en lavere pensjonsalder enn 67år med mindre det er fastsatt særlige aldersgren-ser i forskrift, jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 ogforetakspensjonsloven § 4-1. Utbetalingstiden foralderspensjonen skal videre være på minst 10 år frapensjonsalder, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 ogforetakspensjonsloven § 5-1. I stedet for at ytelsen


opphører etter 10 år, kan det i regelverket for tje-nestepensjonsordningen fastsettes av pensjons-ytelsen skal settes ned etter 10 år eller senere.Dette er begrunnet i at behovet for inntekt ut overalderspensjonen fra folketrygden, normalt vil værestørst de første årene etter pensjonsalder. De flesteer mer aktive den første perioden etter pensjonsal-der enn senere. Både innskuddspensjonsloven ogforetakspensjonsloven åpner for at en arbeidstakerkan utsette utbetaling av alderspensjon i denutstrekning vedkommende mottar lønn, jf. inn-skuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd ogforetakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd.

Siden mange obligatoriske tjenestepensjons-ordninger er basert på minstekravene i pensjonslo-vene, vil mange alderspensjonister etter hvert opp-leve å få til dels betydelig lavere inntekt fra det tids-punktet de fyller 77 år, som følge av at alderspen-sjonen fra tjenestepensjonsordningen opphører ogde da bare vil få pensjon fra folketrygden. Meddette som bakgrunn er Banklovkommisjonen avden oppfatning at reglene om pensjonsalder ogutbetaling av alderspensjon for individuelle pen-sjonsavtaler bør ta utgangspunkt i tilsvarendebestemmelser som i pensjonslovene. Det bør imid-lertid samtidig bygges inn en fleksibilitet som gjørat den enkelte kan tilpasse utbetalingene slik at dekan unngå for store svingninger i inntekten sompensjonist.

For det første bør det kunne avtales en høyerepensjonsalder enn 67 år, dersom man ønsker dette.Det kan for eksempel tenkes at en person som ermedlem av en tjenestepensjonsordning med opp-hørende ytelser ved fylte 77 år, ønsker at utbetalin-gene fra den individuelle pensjonsavtalen skalstarte ved 77 år. Det bør videre være mulig å kunneavtale at pensjonsutbetalingene skal være økendefra for eksempel 77 år for å kompensere for eventu-elt redusert alderspensjon fra tjenestepensjonsord-ningen.

For mange vil livssituasjonen kunne endre segfra man inngår pensjonsavtalen og frem til pen-sjonsalder. Det er derfor et klart behov for at indi-viduelle pensjonsavtaler både kan endres hva gjel-der avtalt pensjonsalder og utbetaling av pensjons-kapitalen. I lovutkastet er det derfor lagt opp til atkunden innenfor de rammer som loven fastsetterkan gjøre endringer i avtalen frem til nådd pen-sjonsalder. Det er også lagt opp til at det ved nåddpensjonsalder kan gjøres avtale om helt eller delvisutskyting av pensjonsutbetalingen. Kunden kan foreksempel da være fortsatt i arbeid. For innskudds-pensjonsavtaler er disse reglene koblet til regule-ringen av pensjonskapitalbevis med rett til straksbegynnende pensjon og bestemmelsene om utbe-

taling i denne sammenheng, se nedenfor avsnitt6.3.1. For pensjonsforsikringsavtaler vil endringerav pensjonsalder og utbetaling av alderspensjoneni forhold til det som tidligere er avtalt, medførebehov for omregning av ytelsene der man blantannet tar hensyn til endret risiko. Se nedenforavsnitt 6.4.1.

Ved inngåelse av den individuelle pensjonsavta-len kan det også avtales at kunden, i en del situasjo-ner som er nærmere angitt i lovutkastet, kan kreveat pensjonskapitalen skal komme til utbetaling førpensjonsalder. Nedenfor i avsnitt 6.3.1 og 6.4.1 erde nærmere reglene om dette beskrevet. Samletsett bør dette gi kundene gode muligheter til å til-passe bruken av pensjonskapitalen til sitt behov, ogmuligheter for institusjonene til å tilby kundene deprodukter som de ønsker.

6.2.4 Samordning av pensjonsrettigheterGjennom sin arbeidskarriere vil en person oftevære medlem av flere tjenestepensjonsordningersom følge av skifte av arbeidssted. Dette vil føre tilat vedkommende vil opparbeide seg pensjonsret-tigheter i de ulike tjenestepensjonsordningene.Ved avslutning av et arbeidsforhold før nådd pen-sjonsalder vil det utstedes fripolise eller pensjons-kapitalbevis som omfatter de pensjonsrettighetenesom er opptjent frem til det tidspunktet. I tillegg vilvedkommende normalt ha pensjonsrettigheter iden tjenestepensjonsordning vedkommende ermedlem av ved nådd pensjonsalder.

På individuelt grunnlag kan vedkommende hategnet en IPA-kontrakt i samsvar med reglene imedhold av skatteloven § 6-47. Som følge av avvik-lingen av blant annet retten til fradrag i skatteplik-tig inntekt for disse kontraktene, kan vedkom-mende i stedet ønske å tegne en avtale i samsvarmed lov om individuelle pensjonsavtaler som fore-slås her.

Dette gir pensjonsrettigheter knyttet til enrekke kontrakts- og avtaleforhold, noe som gjørdet vanskelig for den enkelte rettighetshaver åholde oversikt over hvilke pensjonsrettigheter ved-kommende har før de kommer til utbetaling. Detvil være vanskelig å se hva disse pensjonsrettighe-tene vil gi i samlet inntekt ved nådd pensjonsalderog hva som er den samlede kostnad knyttet tildisse kontraktsforholdene. Det vil videre gi enrekke enkeltutbetalinger når ytelsene kommer tilutbetaling. For institusjonene innebærer dette atde har, og får, en stor mengde enkeltkontrakter åforholde seg til. Dette gir en lite rasjonell admini-strasjon og vanskeligere og mindre effektiv forvalt-ning av kapitalen. Dette resulterer selvfølgelig i for-


holdsvis høye administrasjonskostnader som måbetales av kunden.

Banklovkommisjonen har sett det som en fordelom det er mulig å samle noen av disse pensjonsret-tighetene til en konsolidert ytelse, og på dennemåten få sanert så mange enkeltkontrakter, somikke er aktive i form av inn- eller utbetalinger, sommulig. Banklovkommisjonen har vurdert mulighe-ten for å slå sammen pensjonsrettigheter i individu-elle pensjonsavtaler med andre individuelle pen-sjonsrettigheter som for eksempel fripoliser ogpensjonskapitalbevis. Detaljene rundt dette er nær-mere vurdert nedenfor i avsnitt 6.3.2 og 6.4.2.Banklovkommisjonen har videre sett på om det ermulig å slå sammen pensjonsrettigheter fra indivi-duelle pensjonsavtaler med rettigheter fra kollek-tive tjenestepensjonsordninger, og har kommet tilat det også i disse tilfellene er mulig å gjøre en goddel for å samordne pensjonsrettighetene, se neden-for i kapittel 7. Til slutt har Banklovkommisjonenogså sett det som en fordel om pensjonsrettigheterog pensjonskapital fra avbrutte IPA-kontrakter kansamordnes med andre pensjonsrettigheter. Pådenne måten vil man kunne unngå at institusjo-nene må forvalte en stor mengde avbrutte IPA-kon-trakter. Dette er nærmere vurdert nedenfor i kapit-tel 8.

Det er lagt til grunn at en sammenslåing av pen-sjonsrettigheter både kan være aktuelt før nåddpensjonsalder og i forbindelse med utbetalingspe-rioden. Banklovkommisjonen har forsøkt å etablereprinsipper for sammenslåing som gir mulighet tilsamordning og sanering av enkeltavtaler i beggesituasjoner.

6.2.5 Bruk av hovedprinsipper i innskudds-pensjonsloven

Innenfor pensjonslovgivningen er foretakspen-sjonsloven og innskuddspensjonsloven de nyesteog mest moderne, og innskuddspensjonsloven erogså et viktig grunnlag for lov om obligatorisk tje-nestepensjon. Den åpner videre for at både livsfor-sikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og for-valtningsselskap for verdipapirfond kan levere inn-skuddspensjonsordninger og således konkurrereinnenfor det samme marked. Videre har interes-sen for innskuddsbasert pensjon vært økende i desenere år (foran avsnitt 6.2.1). Det er derfor natur-lig å vurdere om en ved utformingen av en ny indi-viduell pensjonsordning kan ta utgangspunkt i deprinsipper som ligger til grunn for regelverket iinnskuddspensjonsloven. Mange av de sentralespørsmål knyttet til kollektive tjenestepensjons-ordninger er spørsmål som også må vurderes vedregulering av individuelle pensjonsavtaler.

For det første vil prinsippet i innskuddspen-sjonsloven om at flere ulike finansinstitusjoner skalkunne tilby innskuddsbaserte pensjonsproduktervære viktig også i forhold til individuelle avtaler.Dette skaper grunnlag for bedre konkurranse imarkedet og større valgfrihet for kundene. Etterinnskuddspensjonsloven er også retten til alders-pensjon det sentrale element i pensjonsordningen,men det er senere etablert en ordning som sikrerat kravet til innskuddsfritak ved uførhet i lov omobligatorisk tjenestepensjon kan tilfredsstilles.Dessuten er det adgang til, på frivillig basis, åknytte forsikringer som gir rett til uførepensjon ogetterlattepensjon til en innskuddspensjonsordning.I innskuddspensjonsloven er det også etablertregler om utbetaling av pensjonsytelser som det ernaturlig å se på ved vurderingen av tilsvarendebestemmelser for individuelle pensjonsavtaler. Detsamme gjelder i forhold til innskuddspensjonslo-vens regler om utstedelse og bruk av pensjonska-pitalbevis i de tilfeller medlemskap i pensjonsord-ningen opphører før eller ved inntrådt pensjonsal-der. Disse reglene omhandler også sammenslåingav pensjonskapitalbevis fra ulike pensjonsordnin-ger.

Banklovkommisjonen er etter dette kommet tilat regelverket for individuelle innskuddspensjons-avtaler så vidt mulig bør utformes i samsvar medde prinsipper som ligger til grunn for regelverket iinnskuddspensjonsloven, se lovutkastet kapittel 2.At kollektiv innskuddspensjon er arbeidsgiverfi-nansiert, er ikke til hinder for at reglene omarbeidstakernes pensjonsrettigheter legges tilgrunn ved utformingen av reglene om kundenspensjonsrettigheter i henhold til individuelle inn-skuddspensjonsavtaler. Generelt sett vil det væreen fordel at lovreglene om innskuddsbaserte pen-sjonsrettigheter i hovedsak vil være de samme,uavhengig av om rettighetene utspringer av en kol-lektiv eller en individuell pensjonsordning.

Pensjonsforsikringsavtalene er prinsipielt settsvært forskjellige fra innskuddspensjonsavtaler.De viktigste forskjeller har sammenheng med avta-leforholdets tilknytning til biometrisk risiko og for-sikringstekniske prinsipper. Kundens tilskudd –premien – er således beregnet ut fra de avtalefes-tede ytelser og den biometriske risiko som denenkelte kunde representerer, og retten til alders-pensjon med tilhørende pensjonskapital (premie-reserve) faller bort ved kundens død, uavhengigav om dødsfallet inntrer før eller etter nådd pen-sjonsalder. Pensjonsforsikringsavtalen kan imid-lertid også bygges ut og omfatte forsikring som girrett til etterlatteytelser eller i tilfelle rett til uføre-pensjon.


En annen forskjell er at individuelle pensjons-forsikringsavtaler omfattes av reglene i forsikrings-avtaleloven del B om livsforsikring. Dette har sær-lig betydning i forhold til reglene om inngåelse ogavbrudd av livsforsikringsavtaler, men har mindrebetydning i forhold til de rammer for individuellepensjonsforsikringsavtaler som må fastlegges i lov-givningen for en ny individuell pensjonsordningmed rett til skattefradrag. Dette gjelder blant annetkrav til pensjonsalder og utbetaling av pensjonsy-telser, se lovutkastet §§ 3-2 til 3-4. På slike områdermå det – slik Banklovkommisjonen ser det – leggesvekt på å ha så vidt mulig like regler for pensjons-forsikringsavtaler og innskuddspensjonsavtaler.

6.2.6 YtelserMandatet stiller krav om at en ordning med indivi-duelle pensjonsavtaler skal sikre alderspensjon tilkunden. Banklovkommisjonen har vurdert om detogså skal kreves, eller på frivillig basis skal kunnesikres, flere ytelser i forbindelse med en individuellpensjonsavtale. I mandatet fra Finansdepartemen-tet stilles det krav om at den nye individuelle pen-sjonsordningen alltid skal gi rett til alderspensjon.De spørsmål som her skal drøftes er for det førsteom det skal stilles krav om at individuelle pensjons-avtaler i tillegg til alderspensjonen, skal omfatteforsikring av innskuddsfritak eller premiefritakved uførhet (punkt 1), for det andre om det skalkunne inngås individuelle pensjonsavtaler somogså gir rett til andre ytelser enn alderspensjon,det vil si uføre- og etterlatteytelser (punkt 2), forut-satt at samlet tilskudd fra kunden ikke vil overstigeden fastsatte grense for fradrag i skattepliktig inn-tekt. Det er videre sett på hva som skal skje medpensjonskapitalen dersom kunden dør før denkommer til utbetaling (punkt 3).

1) Forsikring som dekker innskudds- eller pre-miefritak ved uførhet kan være en ren risikoforsik-ring basert på en ettårig forsikringsperiode som vilbli fornyet årlig med mindre kunden eller selska-pet avbryter forsikringen, eller det kan være en for-sikring med utjevnet premie der premien er lik årfor år. Innskudds- og premiefritak skal sikre fort-satt innbetaling av innskudd eller premie etter pen-sjonsavtalen, selv om kunden blir ufør og dermedhelt eller delvis mister sin vanlige arbeidsinntekt.Kunden vil dermed motta alderpensjon etter avtaleved pensjonsalder selv om uførheten har medførtat innbetaling av innskudd og premie ikke harskjedd etter avtalen. Uten innskudds- eller premie-fritak ville innbetalingene i henhold til pensjonsav-talen høyst sannsynlig bortfalt og resultatet villevært redusert alderspensjon. I lov om obligatorisk

tjenestepensjon er det stilt krav om at en tjeneste-pensjonsordning skal sikre innskudds- ellerpremiefritak ved uførhet. I NOU 2005: 15 Obligato-risk tjenestepensjon side 124 ble det vist til blantannet beregninger av kostnadene ved innføring avet krav om en slik ytelse. Det ble lagt til grunn atkostnadsnivået for innskuddsfritak ved uførhet ikollektive pensjonsordninger var beskjedent sett iforhold til den vesentlige økning i sosial sikkerhetsom slike risikodekninger gir. Etter foretakspen-sjonsloven § 6-7 første ledd annet punktum er detet krav om at uførepensjonen også skal omfatteinnskudds- eller premiefritak.

Også i forhold til individuell pensjon vil et kravom innskudds- og premiefritak ved uførhet kunneutgjøre en viktig sosial sikkerhet, selv om bådeytelser fra folketrygden, samt i svært mange tilfel-ler alderspensjon fra tjenestepensjonsordning, vilkomme i tillegg til ytelser fra en individuell pen-sjonsavtale. I tillegg kommer at loven om obligato-risk tjenestepensjon har ført til at innskudds- ogpremiefritak er velkjent for de store kundegrup-pene som omfattes av en tjenestepensjonsordning.Det vil derfor kunne ligge en forventning om atogså individuelle pensjonsavtaler som er skattesti-mulert, skal omfatte innskudds- eller premiefritak.Særlig vil dette gjelde dersom en individuell pen-sjonsavtale etableres som en påbygning på en kol-lektiv tjenestepensjonsordning. En likhet i ytel-sene vil i en slik sammenheng kunne være viktig.

Når det særskilt gjelder innskuddspensjonsav-taler, vil et krav om at pensjonsavtalen må omfatterisikoytelsen innskuddsfritak, kunne være kompli-serende for andre pensjonsleverandører enn livs-forsikringsselskaper. Lovforslaget her forutsetterat individuelle pensjonsavtaler i form av innskudds-pensjonsavtale skal kunne tegnes av pensjonsfore-tak, banker og forvaltningsselskap for verdipapir-fond, samt livsforsikringsselskaper. Innskuddsfri-tak er imidlertid et risikoprodukt som bare kanleveres av livs- eller skadeforsikringsselskap. Pen-sjonsinstitusjonene som ikke har adgang til å driveforsikringsvirksomhet, vil derfor måtte skaffe risi-kodekning av innskuddsfritak ved særskilt forsik-ring i et forsikringsselskap på samme måte somved obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Tidli-gere kunne en slik risikodekning bare leveres avlivsforsikringsselskap. Ved vedtakelse av forskrift30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven ble det i §1-5 åpnet for at også skadeforsikringsselskaperkan overta forsikringer knyttet til uførerisiko, hvordet er avtalt at det «i en periode på inntil fire år skalutbetales årlige innskuddsfritak/premiefritak.»Dette innebærer at innskuddsfritaket både kan


leveres av livsforsikringsselskap og skadeforsi-kringsselskap.

Dersom innskuddsfritaket gjøres obligatorisk,må en pensjonsleverandør som ikke er forsikrings-selskap, skaffe særskilt forsikring for innskuddsfri-tak ved avtale med et forsikringsselskap. Dette kantenkes å medføre at en del pensjonsleverandørersom ellers ville konkurrert i dette markedet, vilvelge å ikke tilby individuelle pensjonsavtaler. Etkrav om obligatorisk innskudds- eller premiefritakkan således komme til å begrense antallet konkur-rerende leverandører i dette markedet.

En mindre vidtgående løsning vil kunne være åbegrense kravet om at individuelle pensjonsavtalerskal omfatte innskudds- eller premiefritak til inn-skuddspensjonsavtaler som inngås av kunde somer medlem av en kollektiv tjenestepensjonsord-ning, og som kunden velger å inngå i tilknytning tilinnskuddspensjonsordningen etter det oppleggsom omtales nedenfor i kapittel 7. I de tilfeller hvoravtalen inngås på rent individuelt grunnlag, vil detvære opp til pensjonsleverandøren om de vil tilbyinnskudds- eller premiefritak, og opp til kundenom de ønsker at pensjonsavtalen skal omfatte slikforsikring.

Banklovkommisjonen legger vekt på at inn-skuddspensjonsavtaler bør være et enkelt og flek-sibelt produkt som er lett tilgjengelig for kunderflest. Det bør derfor være opp til kundene å velgeom avtalen skal omfatte innskudds- eller premiefri-tak når avtalen inngås på rent individuelt grunnlag.For å sikre flest mulig aktører på markedet menerBanklovkommisjonen videre at pensjonsleverandø-rene av individuelle pensjonsavtaler ikke bør væreforpliktet til å tilby innskudds- eller premiefritak.

I de tilfeller hvor en innskuddspensjonsavtaleinngås i tilknytning til en tjenestepensjonsordning,slik det åpnes for i lovutkastet kapittel 4, bør detimidlertid etter Banklovkommisjonens vurdering ivisse tilfelle kreves at også den individuelle pen-sjonsavtalen skal omfatte forsikring av innskudds-fritak ved uførhet. I forhold til ytelsesbaserte tje-nestepensjonsordninger har det hittil vært vanligat disse har omfattet uførepensjon. Uførepensjo-nen har også dekket premiefritak ved uførhet. Deytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene girderfor normalt medlemmene en god sikring veduførhet. Banklovkommisjonen kan ikke se at det erbehov for å kreve innskuddsfritak i disse tilfellenefor den individuelle pensjonsoppsparingen somkommer i tillegg til ytelsene fra en ytelsesbaserttjenestepensjonsordning i henhold til de reglenesom er foreslått i lovutkastet kapittel 4, se nedenforavsnitt 7.1.

For det tilfellet at individuelle pensjonsavtalertilknyttes tjenestepensjonsordninger i form av inn-skuddspensjonsordninger er Banklovkommisjonenav en annen oppfatning. For innskuddspensjons-ordninger, herunder mange som er basert på min-stekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon,er det ikke like vanlig at disse også omfatter uføre-pensjon som gir arbeidstakerne en god sikring veduførhet. Normalt omfatter de bare innskuddsfritakved uførhet som kreves i lov om obligatorisk tje-nestepensjon. Ved tegning av individuelle pen-sjonsavtaler i tilknytning til en innskuddspensjons-ordning som vedkommende er medlem av, vil kun-den derfor lett gå ut fra at retten til alderspensjon iinnskuddspensjonsordningen og etter den indivi-duelle pensjonsavtalen vil stå i samme stilling i til-felle av uførhet. I disse tilfeller vil også pensjonsle-verandøren av innskuddspensjonsordningen habygget opp et system for innskudds- eller premie-fritak, enten ved at de tegner denne risikoen selveller ved at de har inngått en avtale med et forsik-ringsselskap. Det vil derfor være forholdsvisenkelt å la de individuelle innskuddspensjonsavta-lene som tegnes i tilknytning til innskuddspen-sjonsordninger omfatte innskuddsfritak.

Når det gjelder kostnadene ved innskudds- ogpremiefritak har Finansnæringens Hovedorganisa-sjon (FNH) nedenfor i tabell 6.1 foretatt beregnin-ger av hva premien vil være på et rent individueltberegningsgrunnlag for en kvinne for innskudds-fritak gitt en årlig innskuddsramme på 15 000 kro-ner uten tillegg i premien for eventuelt sviktendehelse.

Tabell 6.1 viser at særlig for personer som nær-mer seg pensjonsalder vil et krav om at en individu-ell innskuddspensjonsavtale må inneholde inn-skudds- eller premiefritak, innebære en ikke ube-tydelig årlig risikopremie når premien beregnes pårent individuelt grunnlag.

Til sammenligning har Banklovkommisjonenfått opplyst fra NHO at deres erfaringer i forbin-delse med Storebrand-NHO ordningen, også kaltNHO Tjenestepensjon, er at kostnadene i forbin-delse med premien for innskuddsfritak var pårundt 5 prosent av innskuddet. Dersom lønnen erpå 4,2 G, vil årlig minsteinnskudd i samsvar med

Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon

Tabell 6.1 Beregnet årlig premie for innskuddsfritak avhengig av alder for en kvinne – gitt en innskuddsramme på kr 15 000 pr. år. (Beløp i kroner)

Alder 30 år 40 år 50 år 60 år

Premie 640 1 795 3 793 4 295


kravene til obligatorisk tjenestepensjonsordning,være på rundt 5 500 kroner. Dette gir en årlig gjen-nomsnittspremie for innskuddsfritaket på mellom250 og 300 kroner avhengig av kjønn og alder påmedlemmene. Dette innebærer at den kollektivepremien for innskuddsfritak vil være langt lavereenn den rent individuelt beregnede premien for til-svarende forsikring.

Administrasjonskostnadene ved innskuddsfri-tak for innskuddspensjonsavtaler knyttet til tjenes-tepensjonsordning med innskuddpensjon, vil sann-synligvis være noe høyere enn kostnadene ved inn-skudds- og premiefritak knyttet til obligatorisketjenestepensjonsordninger. Selve inngåelsen avden individuelle pensjonsavtalen vil være frivilligfra den enkelte kundes side, og dette medførergenerelt et behov for pensjonsleverandøren til åforeta en nærmere vurdering av den potensiellekundens helse mv. for å begrense «seleksjonsrisi-koen». Samtidig vil det her bare dreie seg om plikttil å tegne innskuddsfritak ved individuelle pen-sjonsordninger som knyttes til innskuddspensjons-ordninger som vedkommende er medlem av. Dettevil kunne begrense behovet for helseopplysninger.Ovennevnte tall viser at det er grunnlag for å regnemed at kostnadene ved innskuddsfritak ved indivi-duelle pensjonsavtaler tilknyttet innskuddspen-sjonsordninger, vil ligge lavere enn ved ren indivi-duell tariffering.

Selv om kravet om at individuelle pensjonsavta-ler skal omfatte innskuddsfritak begrenses til avta-ler som knyttes til innskuddspensjonsordninger isamsvar med reglene i lovutkastet kapittel 4, vilikke dette kunne gjennomføres uten visse unntak.Personer som allerede er uføre eller har sviktendehelse på avtaletidspunktet, vil normalt ikke kunnefå en slik risikodekning. Uten en unntaksregel forslike tilfeller vil personer med sviktende helse fåsærlige fordeler ved å inngå individuelle pensjons-avtaler i tilknytning til innskuddspensjonsordnin-ger. Kunden vil også i slike tilfeller ha en adgang tilå knytte innskuddspensjonsavtalen til innskudds-pensjonsordning, men pensjonsavtalen må da ikkeomfatte innskuddsfritak.

2) Et annet spørsmål er om kunder som ut fraegne behov ønsker det, skal ha adgang til å inngåindividuelle pensjonsavtaler som også omfatter for-sikringer som gir rett til uføreytelser og etterlatte-ytelser. Individuelle pensjonsforsikringsavtaler harhittil i stor grad omfattet slike ytelser, og det harogså vært adgang til å knytte slike forsikringer tilpensjonsspareavtaler, jf. IPA-reglene. Videre åpnerbåde foretakspensjonsloven og innskuddspen-sjonsloven for at det kan sikres uførepensjon ogetterlattepensjon i tilknytning til foretakspensjons-

ordninger eller innskuddspensjonsordninger. Forinnskuddspensjonsordninger skjer dette ved at detkan tegnes tilleggsforsikring for uføre- og etterlat-teytelser i samsvar med foretakspensjonsloven,eller ved tegning av andre risikoforsikringer i formav for eksempel gruppelivsforsikringer.

Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon er detikke noe krav om at tjenestepensjonsordningerskal omfatte uføre- eller etterlatteytelser, se oven-for kapittel 2. Tidligere var det vanlig at tjeneste-pensjonsordningene, som den gang var ytelsesba-serte pensjonsordninger, sikret medlemmenebåde uførepensjon og etterlattepensjon i tillegg tilalderspensjon. I de senere år er det blitt vanligereat både foretakspensjonsordninger og innskudds-pensjonsordninger bare sikrer medlemmenealderspensjon og innskudds- og premiefritak veduførhet, eventuelt også andre uføreytelser. I dengrad foretaket sikrer arbeidstakerne uføre- ogetterlatteytelser skjer dette nå ofte i form av ett-årige risikodekninger, som innebærer at sikringenbortfaller idet arbeidstakeren slutter i foretaket.Innskuddspensjonsordninger gir imidlertid visserettigheter til de etterlatte ved arbeidstakerensdød, forut for eller etter nådd pensjonsalder. I såfall skal opptjent alderspensjonskapital i førsterekke benyttes til barnepensjon og i tilfelle ektefel-lepensjon, se innskuddspensjonsloven § 7-4 ogovenfor avsnitt 4.1. Verdien for de etterlatte avdenne ordningen viser seg først og fremst i tilfellerhvor avdøde har vært medlem av pensjonsordnin-gen i en del år slik at det er bygget opp en alders-pensjonskapital av noen størrelse. For yngre per-soner som har vært et begrenset antall år i arbeids-livet, vil imidlertid ytelser fra folketrygden væreklart viktigst når det gjelder sikring mot uførheteller død.

Ut fra dette mener Banklovkommisjonen at kun-der som inngår individuelle pensjonsavtaler, fort-satt bør ha adgang til å la avtalen omfatte forsikrin-ger som gir rett til uføreytelser eller ytelser til deetterlatte. Slike forsikringer kan ha karakter avpensjonsforsikring med opptjening av fripoliseretteller av kostnadsmessig gunstigere risikoforsik-ring som gir rett til ytelser ved uførhet i en fastsattperiode, og som ikke gir rett til opptjening av fripo-lise. Kostnadene ved slike forsikringer kan selv-sagt få virkning for hvor stor alderspensjonskapitalsom etter hvert blir bygget opp, men adgangen tilå inkludere andre ytelser enn alderspensjon vilgjøre det mulig for den enkelte kunde å få tilpassetsine pensjonsavtaler ut fra egne behov til enhvertid. For en person i ung alder kan det være viktig atavtalen omfatter årlige risikoytelser ved uførheteller død, mens personer som nærmer seg pen-


sjonsalderen heller vil foretrekke å anvende helerammen for fradrag i skattepliktig inntekt til sik-ring av alderspensjon. De rammer som vil bli fast-satt for den nye individuelle pensjonsordningen, til-sier også at uføre- og etterlatteytelser bør kunneutformes med henblikk på at de nok vil ha karakterav tiltrengt «førstehjelp» for en tidsbegrenset peri-ode etter at uførhet oppstår eller kunden dør. Årligrisikoforsikring med rett til utbetaling av årligeytelser for et fastsatt antall år vil derfor være etgodt alternativ i tillegg til vanlig pensjonsforsikringsom gir rett til uførepensjon så lenge uførhetenbestår og/eller etterlattepensjon så lenge denetterlatte ektefelle, registrert partner eller sam-boer lever. Lovutkastet er utformet i samsvar meddette. Utkastets regler vil ikke få betydning for devanlige ettårige risikoforsikringer som ved uførheteller død gir rett til utbetaling i form av engangsbe-løp, og som skattemessig behandles på en annenmåte enn årlige utbetalinger av ytelser.

Risikoforsikringer som gir rett til årlige uføre-eller etterlatteytelser i et fastsatt antall år utoverinnskuddsfritak, må tegnes i livsforsikringsselska-per. De nærmere vilkår for uføre- og etterlatteytel-ser må, på vanlig måte, avtales og fastsettes innen-for de rammer som den nye lovgivningen for øvrigfastsetter.

Adgangen til å inngå individuelle pensjonsavta-ler som omfatter uføre- og etterlattedekninger måundergis visse begrensninger som følge av dengrense for fradrag i skattepliktig inntekt som ven-tes fastsatt som en del av den nye ordningen forindividuelle pensjonsavtaler. Det er et ufravikeligkrav at slike avtaler skal gi rett til alderspensjon, ogskal dette kravet bli reelt må det settes en grensefor hvor stor del av fradragsbeløpet premiene foruføre- og etterlattedekninger skal kunne utgjøre.Banklovkommisjonen foreslår at minst en tredjedelav kundens samlede årlige innbetaling i henhold tilpensjonsavtalen skal benyttes til oppbygging avalderspensjon.

3) Forsikringsavtaleloven som gjelder for indi-viduelle pensjonsforsikringsavtaler, inneholder etforholdsvis komplisert system hvoretter forsik-ringstakeren ved gjenkallelig eller ugjenkalleligoppnevnelse av begunstiget kan utpeke den ellerde personer som skal ha rett til å motta utbetalin-gene i henhold til forsikringen dersom forsikrings-takeren dør, se lovens kapittel 15. Dette er bestem-melser som vil ha størst betydning ved utbetalingav engangsbeløp ved forsikringstakerens død,men vil også gjelde i forhold til utbetaling av etter-lattepensjoner. Oppnevnelsen av begunstiget kantilbakekalles av forsikringstakeren med mindreden – etter avtale med den begunstigede – er gjort

endelig (ugjenkallelig). Forsikringsavtaleloven girnærmere regler for fremgangsmåten ved oppnev-nelse av begunstiget og eventuelle senere endrin-ger, samt en del tolkningsregler vedrørende opp-nevnelse. Disse reglene er forholdsvis omstende-lige. I praksis har begunstigelsesreglene reist enrekke kompliserte spørsmål.

Lovgivningen om foretakspensjon og inn-skuddspensjon bygger på et annet system. Ordnin-gen er der at loven selv angir hvem som i tilfelle harrett til etterlatteytelser, se foretakspensjonsloven§§ 7-1, 7-3, 7-7 og 7-8. På samme måte fastsetter inn-skuddspensjonsloven § 7-4 at alderspensjonskapi-talen ved medlemmets død skal benyttes til barne-pensjon til barn under 21 år som medlemmet for-sørget og i tilfelle til pensjon til ektefelle, samboereller registrert partner. Dersom pensjonskapitalenoverstiger det som er nødvendig for å sikre slikbarnepensjon eller i tilfelle ytelser til andre etter-latte, skal gjenværende pensjonskapital utbetalesdødsboet i form av et engangsbeløp. Disponerin-gen av beløpet vil da følge arvelovens vanligeregler om arveoppgjør, herunder reglene om arvetter testament.

Banklovkommisjonens flertall er av den oppfat-ning at en lov om individuelle pensjonsavtaler prin-sipielt bør bygge videre på de ordninger som inn-skuddspensjonsloven og foretakspensjonsloveninneholder på dette området, og at man bør forlateforsikringsavtalelovens forholdsvis komplisertesystem med oppnevning av gjenkallelige og ugjen-kallelige begunstigede som har vært en del av dettidligere IPA-regelverket. Denne tilnærmingsmå-ten vil gi enkle regler som ved forsikringstakerensdød sikrer kundens nærmeste familie de rettighe-ter pensjonsavtalen gir, noe som er rimelig når deter tale om midler opptjent med fradrag i skatteplik-tig inntekt, se lovutkastet §§ 2-8, 3-7 og 3-8. Detteopplegget er også i samsvar med anmodningen imandatet om at vilkårene for utbetaling i størstmulig utstrekning skal være i samsvar med detsom gjelder for tilsvarende ytelser i innskuddspen-sjonsloven og foretakspensjonsloven.

For innskuddspensjonsavtaler har Banklov-kommisjonens flertall således utformet lovutkastet isamsvar med reglene i innskuddspensjonsloven§ 7-4, som inneholder regler om forvaltning avkapitalen i utbetalingsperioden og beregningen avpensjonsytelsene. Disse reglene om anvendelse avpensjonskapitalen ved kundens død, vil bare gjeldefor innskuddspensjonsavtaler. For pensjonsforsik-ringsavtaler vil det være biometrisk risiko og døde-lighetsarv knyttet til avtalene, og ved forsikrings-takerens død vil retten til pensjonskapitalen fallebort og kapitalen tilfalle forsikringskollektivet.


Dette gjelder også om kunden velger å konvertereen innskuddspensjonsavtale til pensjonsforsik-ringsavtale i utbetalingstiden, se nedenfor avsnitt6.3.1. Sikring av de etterlatte kan derfor i slike til-felle bare skje dersom pensjonsforsikringsavtalenetter sitt innhold også gir rett til utbetaling av ytel-ser til barn eller andre etterlatte. For pensjonsforsik-ringsavtaler er de nærmere regler om etterlatte-ytelser tatt inn i lovutkastet §§ 3-7 og 3-8 som byg-ger på reglene i foretakspensjonsloven kapittel 7.

Et mindretall, medlemmene Breck, Dalsøren,Dyrhaug, Løfsgaard, Skomsvold, Skrede og Øverli,påpeker at bruken av utbetalingsreglene ved død iinnskuddspensjonsloven gir en helt annen forde-ling av midlene ved død enn etter IPA-regelverketog forsikringsavtaleloven. Etter IPA-regelverket ogforsikringsavtaleloven kan den enkelte selvbestemme hvem som skal være begunstiget veddød innenfor visse rammer. Dersom det ikke eroppgitt navngitt begunstiget blir kapitalen utbetalttil dødsboet. Det følger av reglene om utbetalingved død i innskuddspensjonsloven at fraskilt ekte-felles rett til utbetaling skal følge reglene iekteskapsloven dersom det ikke finnes barn under21 år etter avdøde. Ved de fleste dødsfall vil dettypisk ikke være barn under 21 år, siden de flestedødsfall skjer i rimelig høy alder. Etter regelen iekteskapsloven vil det kunne oppstå situasjonerder fraskilt ektefelle får hele eller en ganske stordel av pensjonskapitalen, selv om avdøde har værtgift på ny eller har en samboer på dødsfallstids-punktet.

Disse medlemmene mener at ved en frivillig indi-viduell pensjonsavtale må det fortsatt være muligfor den som betaler innskudd å velge begunstiget.Dersom denne muligheten ikke opprettholdes vildet sannsynligvis føre til at færre gamle IPA-kon-trakter konverteres til nye avtaler enn ellers.

Disse medlemmene foreslår derfor en annenutforming av lovutkastet § 2-8 annet ledd enn fler-tallet.

6.3 Særlig om innskuddspensjons-avtaler

6.3.1 Alminnelige reglerEn innskuddspensjonsavtale fastsetter størrelsenpå de innskudd som skal betales inn til oppbyggingav alderspensjonskapital. Pensjonsytelsene somkommer til utbetaling i henhold til en slik avtale vilbero på pensjonskapitalens størrelse ved pensjons-alder. Det vil si at kundens innskudd og den avkast-ning som er oppnådd på forvaltning av innskud-

dene i løpet av årene frem til nådd pensjonsalder,vil være avgjørende for størrelsen på pensjonsytel-sene.

Innskuddspensjonsavtaler kan inngås med livs-forsikringsselskap, pensjonsforetak, bank og for-valtningsselskap for verdipapirfond, se ovenforavsnitt 6.2.2. Det er ikke knyttet biometrisk risikotil alderspensjonskapitalen, og retten til utbetalingfra pensjonsinstitusjonen faller ikke bort ved kun-dens død, jf. lovutkastet § 2-8. Dette gjelder ogsåinnskuddspensjonsavtaler med forsikringselementi livsforsikringsselskaper, for eksempel med forsik-ringselement i form av innskuddsfritak ved ufør-het. Som innskuddspensjonsavtaler regnes såledesogså kapitaliseringsprodukter i livsforsikringssel-skap der det ikke er knyttet noen dødelighetsarv tilproduktet. Dette er produkter som omfattes av for-skrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i for-sikringsklasser som grunnlag for konsesjonstilde-ling § 1 VI «kapitaliseringsprodukter». For å unngåmisforståelse er dette presisert i lovutkastet.

Innskuddspensjonsavtaler atskiller seg påvesentlige punkter fra pensjonsforsikringsavtaler,blant annet fordi det er knyttet biometrisk risiko tilrettighetene etter pensjonsforsikringsavtaler. Lov-utkastet er derfor utformet slik at det foreslås sær-skilte regler for hver av de to typene avtaler.Reglene for innskuddspensjonsavtalene er inntatt ilovutkastet kapittel 2, se nedenfor kapittel 11. Vedutformingen av utkastet til lovregler er det tatt hen-syn til at forsikringsavtaleloven ikke gjelder for inn-skuddspensjonsavtaler. For pensjonsforsikringsav-taler finnes det regler i forsikringsavtaleloven bådehva gjelder formkrav, opplysningsplikter, krav tilavtalenes innhold osv., og loven inneholder ogsåregler om avbrudd mv. av pensjonsforsikringsavta-lene i innbetalingsperioden. Lovgivningen innehol-der imidlertid ikke tilsvarende regler for inn-skuddspensjonsavtaler. For kollektive innskudds-pensjonsordninger er det derfor gitt nærmereregler i forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskudds-pensjonsordninger som skal oppfylle minstekra-vene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For-skriften har blant annet regler om innholdet i regel-verket for pensjonsordningen og fastsettelse avpristariffer mv. Banklovkommisjonen foreslår atdette systemet i hovedsak følges opp i regelverketfor innskuddspensjonsavtaler etter den nye lovenom individuelle pensjonsavtaler.

Det foreslås for det første at det inntas krav iloven om at innskuddspensjonsavtalen skal inngåsskriftlig, samt minstekrav til innholdet i avtalen.Innskuddspensjonsavtaler må minst angi hvilkeytelser den skal omfatte og hvilke innskudd kun-den forplikter seg til å betale, samt i tilfelle premie


knyttet til innskuddsfritak eller andre risikoytelsersom knyttes til innskuddspensjonsavtalen. Forsik-ringsselskapet vil i medhold av forsikringslovenkunne ha adgang til å endre premien for inn-skuddsfritak, noe det i tilfelle må opplyses om iavtalen.

Kundens plikt til innbetaling av innskudd skaletter lovutkastet fastsettes i en innskuddsplan somangir hvilke årlige innbetalinger kunden skalforeta. Etter Banklovkommisjonens oppfatning erdet en grunnleggende tanke ved etablering av etsystem for skattestimulerte individuelle pensjons-avtaler, at ordningen skal stimulere til årlig og lang-siktig oppsparing av kapital til bruk ved pensjonsal-der. Årlige innbetalinger er også det system som ervalgt i innskuddspensjonsloven. Selv om manønsker å stimulere til årlig og langsiktig oppspa-ring vil det imidlertid kunne oppstå uforutsette for-hold i kundens økonomi som kan gjøre det vanske-lig å følge opp innskuddsplanen. Det er derforbehov for å bygge inn fleksibilitet i lovgivningen pådette punkt. Det foreslås at dette gjøres på tre ulikemåter. For det første foreslås det at det tas inn entilsvarende bestemmelse som i innskuddspen-sjonsloven § 5-1 annet ledd som åpner for at det iinnskuddsplanen kan fastsettes at innskuddet kanvariere med 25 prosent høyere eller lavere beløpenn det som er fastsatt i innskuddsplanen, uten atdette krever endring av innskuddsplanen. Forut-setningen for at det kan innbetales høyere beløpenn opprinnelig angitt i innskuddsplanen, vil selv-følgelig være at dette beløpet fortsatt ligger innen-for rammen for fradrag i den skattepliktige inntekt.Videre vil kunden kunne kreve endring av inn-skuddsplanen slik at planen er tilpasset de midlerkunden har tilgjengelig til dette formål. Banklov-kommisjonen ser videre at det kan være behov forat kunden kan la være å innbetale innskudd til inn-skuddspensjonsavtalen i en periode uten at dettemedfører at innskuddspensjonsavtalen går til opp-hør og det må utstedes pensjonskapitalbevis. Detforeslås at dette skal kunne skje ved at kunden girinstitusjonen melding om at det ikke vil bli innbe-talt innskudd i en bestemt periode. Dersom det erknyttet forsikringer til innskuddspensjonsavtalen,må risikopremien for disse fortsatt innbetales.

For de aller fleste kunder vil det være vanskeligå vite størrelsen på de pensjonsytelser som avtalenvil kunne resultere i ved nådd pensjonsalder. Sam-tidig er dette vesentlig informasjon for kunden,både ved avtaleslutningen og vurdert i forhold tilhva kunden vil ha av inntekt ved nådd pensjonsal-der. Det foreslås derfor at institusjonen skal gi kun-den eksempler på hva ulike innskuddsnivå vilkunne gi i antatt pensjonskapital ved pensjonsal-

der. Dette vil selvfølgelig bero på hvilke forutset-ninger man gjør for avkastning i perioden, menBanklovkommisjonen mener likevel at slike eksem-pler vil kunne gi kunden viktig informasjon. Forut-setningene for eksemplene må imidlertid gjøresklart for kunden, se også nedenfor avsnitt 6.5.3.

I innskuddspensjonsavtalen bør institusjonenvidere opplyse hvilke vederlag og kostnader somkreves knyttet til administrasjon av avtalen og for-valtning av pensjonskapitalen. I lovutkastet angisnærmere krav til hvilke opplysninger om dettesom skal inntas i avtalen, utformet i samsvar medtilsvarende regler i forskrift 30. juni 2006 nr. 870om innskuddspensjonsordninger som skal opp-fylle minstekravene i lov om obligatorisk tjeneste-pensjon § 5. Kostnader knyttet til årets innskuddog årlig administrasjon av pensjonsavtalen vilomfattes av rammen for fradrag i skattepliktig inn-tekt. Årlige kostnader knyttet til forvaltning av denpensjonskapitalen som er oppbygd gjennom tidli-gere års innskudd og tilført avkastning i tidligereår, vil derimot ikke omfattes av fradragsrammen iskattepliktig inntekt. Etter hvert som pensjonska-pitalen øker over årene, vil denne type årlige for-valtningskostnader kunne utgjøre beløp som – hvisde skulle dekkes innenfor fradragsrammen – villeredusere mulighetene til skattestimulerte pen-sjonsavtaler. Disse kostnadene vil fremgå som fra-dragsposter i kontoutskriften og reelt komme tilfradrag i årlig bruttoavkastning, se nedenforavsnitt 6.5.3. Det er imidlertid viktig at disse kost-nadene gjøres synlig for kunden i innskuddspen-sjonsavtalen slik at nettoavkastningen fremgår.Når det gjelder nærmere avtale for hvordan pen-sjonskapitalen skal forvaltes, vises det til drøftel-sene nedenfor i avsnitt 6.5.1.

Vesentlige elementer i en individuell inn-skuddspensjonsavtale vil være når pensjonskapita-len kan komme til utbetaling og hvordan denneutbetalingen skal skje. Det vises til drøftelseneforan i avsnitt 6.2.3. I tråd med anmodningen i man-datet om at vilkårene for utbetaling av ytelser, her-under utbetalingsperiodens lengde og utbetalings-periodens start, i størst mulig utstrekning skalvære de samme som for tilsvarende ytelser etterforetakspensjonsloven og innskuddspensjonslo-ven, har Banklovkommisjonen valgt å legge tilgrunn en laveste pensjonsalder på 67 år i inn-skuddspensjonsavtaler, det vil si den samme som inåværende folketrygd. Av hensyn til de somønsker å stå lengre i arbeidslivet, bør høyere pen-sjonsalder kunne avtales. Innenfor en del yrker erdet i lovregulerte tjenestepensjonsordninger etab-lert særlige alderspensjonsgrenser, som innebæ-rer at arbeidstakerne i disse yrkene kan gå av med


rett til alderspensjon på et tidligere tidspunkt enn67 år. For å skape samsvar mellom pensjonsalde-ren i den tjenestepensjonsordning kunden er med-lem av og den individuelle pensjonsavtalen, fore-slås det en adgang til å avtale at pensjonsalderenskal være den samme som i tjenestepensjonsord-ningen, og den foreslåtte regel omfatter også til-felle hvor pensjonsalderen i tjenestepensjonsord-ningen vil være bestemt av regler om særalders-grenser. Forutsetningen er at kunden er medlemav en lovregulert tjenestepensjonsordning, det vilsi privat tjenestepensjonsordning etablert innenforreglene fastsatt i foretakspensjonsloven eller inn-skuddspensjonsloven, kommunal tjenestepen-sjonsordning som omfattes av forsikringslovenkapittel 10, eller tjenestepensjonsordning somomfattes av Statens Pensjonskasse enten i med-hold av lov om Statens Pensjonskasse eller annensærskilt lovgivning. Det samme gjelder andre tje-nestepensjonsordninger som er særskilt regulert ilov, for eksempel sykepleierordningen. Dersomkunden senere slutter i sin stilling og dette medfø-rer bortfall av særaldersgrensen, foreslås det at nypensjonsalder må fastsettes ved avtale på grunnlagav de alminnelige regler om pensjonsalder i tjenes-tepensjonsordningen.

Når det gjelder bruk av alderspensjonskapitalpå utbetalingstidspunktet, foreslår Banklovkommi-sjonen at man følger prinsippet i innskuddspen-sjonsloven om utstedelse av pensjonskapitalbevismed rett til straks begynnende alderspensjon. Sys-temet med utstedelse av pensjonskapitalbevis erdet samme som i innskuddspensjonsloven. Detteinnebærer blant annet at kunden vil kunne velgemellom forvaltning av pensjonskapitalen i pen-sjonsforsikringsavtale eller spareavtale i utbeta-lingstiden. En pensjonsforsikringsavtale skal i til-felle inngås i samsvar med reglene om pensjonsfor-sikringsavtaler i lovutkastet kapittel 3.

For å ta hensyn til de som avslutter sitt arbeids-forhold før vanlig pensjonsalder, for eksempel ihenhold til AFP-avtale, foreslår Banklovkommisjo-nen at kunden skal ha en rett til å kreve utstedelseav pensjonskapitalbevis med rett til straks begyn-nende pensjon fra fylte 62 år. Et slikt uttak før pen-sjonsalder er imidlertid avhengig av at vedkom-mende avslutter sitt arbeidsforhold før nådd pen-sjonsalder. For å ta hensyn til en eventuell innfø-ring av fleksibel pensjonsalder i folketrygden, fore-slås det videre at kunden skal ha rett til å kreveutstedelse av pensjonskapitalbeviset før fylte 67 årdersom kunden da har rett til alderspensjon fra fol-ketrygden.

Dersom innskuddspensjonsavtalen ikke omfat-ter forsikring av uføreytelser utover innskuddsfri-

taket ved uførhet, vil en kunde kunne ha behov fortilgang til den oppsparte pensjonskapitalen dersomhan blir ufør før nådd pensjonsalder. Vanligvis vilen slik situasjon omgående også få alvorlige økono-miske virkninger for kunden. Det er da et spørsmålom det bør åpnes adgang for en omgjøring av pen-sjonskapitalen til pensjonskapitalbevis slik atdenne kan komme til utbetaling under uførheten.Dette vil kunne gi kundene en vesentlig sosial sik-kerhet hvis uførhet oppstår og vedkommende helteller i vesentlig grad mister arbeidsinntekt. Bank-lovkommisjonen mener at en slik ordning vil kunnegi en betydelig økning i den enkeltes sosiale sik-kerhet i tilfelle uførhet, og foreslår derfor at kun-der som blir uføre, og som får rett til uføreytelserfra folketrygden, skal kunne kreve at institusjonenutsteder pensjonskapitalbevis ut fra den pensjons-kapital som er opptjent frem til dette tidspunktet.Kravet om at vedkommende skal ha rett til uføre-ytelser fra folketrygden innebærer at det må fore-ligge en uførhet på mer enn 50 prosent. Pensjons-kapitalbeviset skal gi rett til årlig ytelse som fast-settes i samsvar med den uføregraden som forelig-ger, og utbetaling skal skje så lenge vedkommendehar rett til uføreytelser fra folketrygden og så lengepensjonskapitalen rekker. Det vises til lovutkastet§ 2-5 annet ledd. Eventuell gjenværende kapitalskal anvendes til alderspensjon. Kapital som even-tuelt bygges opp ved innbetalinger som følge avinnskuddsfritak ved uførhet skal imidlertid anven-des til ny alderspensjonskapital.

Adgangen til å anvende muligheten i lovutkas-tet § 2-5 annet ledd vil bare gjelde dersom inn-skuddspensjonsavtalen ikke omfatter forsikring avuføreytelser. Dersom avtalen omfatter slike ytelservil kunden allerede ha den nødvendige sosiale sik-kerhet ved de risikoytelsene som vil komme tilutbetaling i medhold av forsikringen.

I foretakspensjonsloven og innskuddspensjons-loven er minste utbetalingstid for alderspensjons-kapitalen satt til 10 år. Ved en pensjonsalder på 67år vil dette si at alderspensjonen skal løpe til 77 år.Dersom pensjonsalderen er lavere enn 67 år i over-ensstemmelse med særaldersgrenser medfører en10 års utbetalingstid at alderspensjonen vil opp-høre før 77 år, kanskje så tidlig som 70 år forenkelte stillinger. Etter Banklovkommisjonens vur-dering vil dette være uheldig i forhold til en indivi-duell pensjonsavtale. Banklovkommisjonen foreslårderfor i lovutkastet at alderspensjonen skal utbeta-les minst frem til kunden fyller 77 år. Dette vil forde aller fleste innebære en utbetalingstid på minst10 år i samsvar med det som gjelder i foretakspen-sjonsloven og innskuddspensjonsloven. For desom har en lavere pensjonsalder i samsvar med en


særaldersgrense i en tjenestepensjonsordning, oghar valgt å bruke denne også i den individuellepensjonsavtalen, vil dette derimot innebære en len-gre utbetalingstid. Dette må legges til grunn vedberegningen av størrelsen av de årlige pensjons-ytelser, men det kan avtales at pensjonsytelsen skalsettes ned etter 10 år eller senere. Det foreslåsogså unntak for tilfeller der den oppbygde pen-sjonskapitalen er liten og medfører at de årligeutbetalinger vil bli mindre enn 20 prosent av folke-trygdens grunnbeløp. Utgangpunktet for dissereglene er at for mange vil behovet for inntektervære størst i den første perioden som alderspensjo-nist.

Som nevnt foran i avsnitt 6.2.3 er Banklovkom-misjonen av den oppfatning at kunden bør kunnebruke den individuelle pensjonsavtalen til å sikreseg at det ikke blir for store svingninger i inntektensom pensjonist. Det foreslås derfor i lovutkastet atdet kan avtales en høyere pensjonsalder enn 67 år,dersom kunden ønsker dette. Ved nådd pensjonsal-der kan det videre avtales at utbetalingene skalutskytes helt eller delvis til et senere tidspunkt.Dette innebærer at kunden kan velge å la alders-pensjonen komme til utbetaling på et tidspunkt dafor eksempel utbetalingene fra en tjenestepen-sjonsordning opphører, eller at utbetalingene økerfra det samme tidspunktet. Etter Banklovkommisjo-nens vurdering skaper dette en viktig fleksibilitetfor kunden samtidig som det kan bidra til at flerevelger å stå lengre i arbeid, dersom dette er enmulighet.

Dersom kunden dør før nådd pensjonsalder,foreslås det at pensjonskapitalen skal komme tilutbetaling i form av barnepensjon eller i tilfellepensjon til ektefelle, samboer eller registrert part-ner i samsvar med det som gjelder for innskudds-pensjonsordninger. Lovutkastet bygger her på opp-legget i innskuddspensjonsloven § 7-4. Dersomkunden ikke etterlater seg barn, ektefelle, regis-trert partner eller samboer, skal kapitalen utbeta-les til dødsboet i form av et engangsbeløp. Kundenhar i slike tilfeller, i samsvar med arvelovens almin-nelige regler, adgang til å regulere forholdet rundtfordelingen av pensjonskapitalen ved testament.Se omtale ovenfor i avsnitt 6.2.6.

Dersom kunden ikke lenger finner å kunnevidereføre avtalen eller ikke betaler inn innskuddsom avtalt, avbrytes innskuddspensjonsavtalen.Melder kunden fra om at vedkommende ønsker åavbryte avtaleforholdet eller ikke innbetaler detforfalte innskudd tross varsel om innbetaling frainstitusjonen, skal pensjonskapitalbevis utstedes.Systemet med pensjonskapitalbevis er også her detsamme som i innskuddspensjonsloven. Dersom

det også er knyttet livsforsikringer til innskudds-pensjonsavtalen, vil det måtte utstedes forsikrings-bevis etter forsikringsavtalelovens regler, medmindre forsikringene er rene risikoforsikringer.Det foreslås at de samme systemer for varsling omforfalt innbetaling som er brukt i forsikringsavtale-loven § 14-2 anvendes i loven her. Pensjonskapital-beviset som utstedes ved avbrudd av innskuddspa-reavtalen vil gi rett til utbetaling etter de generelleregler om utbetaling av pensjon.

6.3.2 Samordning med andre pensjons-rettigheter

I avsnitt 6.2.4 gir Banklovkommisjonen uttrykk forat det vil være en fordel om en kundes pensjonsret-tigheter samles til en konsolidert ytelse der detteer mulig. Kundens pensjonsrettslige situasjon pådet tidspunkt pensjonskapitalbevis med rett tilstraks begynnende alderspensjon kan krevesutstedt, kan variere en god del. Pensjonskapitalbe-vis utgjør et eget rettsforhold mellom pensjonsin-stitusjonen og innehaveren av pensjonskapitalbevi-set, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2, men det villikevel som regel være en fordel for kunden å fåkonsolidert sine pensjonsrettigheter under deulike avtalene.

Dersom en arbeidstaker har pensjonskapitalbe-vis fra flere innskuddspensjonsordninger åpnerinnskuddspensjonsloven § 6-4 for at en arbeidsta-ker kan kreve at pensjonskapital knyttet til flerealderspensjonskontoer i samme pensjonsinstitu-sjon kan bli slått sammen og at nytt pensjonskapi-talbevis utstedes, og dette gjelder også etter flyt-ting av pensjonskapitalbevis fra en institusjon til enannen for å få til slik sammenslåing. Disse reglenegjelder imidlertid ikke i forhold til pensjonskapital-bevis som etter regelverket for tjenestepensjons-ordningen skal forvaltes som pensjonsforsikring iutbetalingstiden.

Ut fra dette mener Banklovkommisjonen at enkunde normalt bør kunne kreve at pensjonskapital-bevis med rett til straks begynnende alderspensjonutstedt under den nye individuelle pensjonsordnin-gen, slås sammen med kundens øvrige pensjons-kapitalbevis med rett til utbetaling av alderspen-sjon, uavhengig av om disse har sitt grunnlag i enindividuell innskuddspensjonsavtale eller i en inn-skuddspensjonsordning. Som påpekt ovenfor iavsnitt 6.2.4 vil slik samordning – eller sanering avantallet enkeltkontrakter – kunne gi kostnadsbe-sparelser både for kunder og institusjoner ved atsamlet alderspensjonskapital blir underlagt fellesforvaltning og ved at det foretas samlet utbetalingav pensjonsytelsen til kunden. Dette gjelder uav-


hengig av om kunden deretter inngår avtale om atdet nye pensjonskapitalbeviset for samlet pen-sjonskapital i utbetalingstiden skal forvaltes i hen-hold til spareavtale eller pensjonsforsikringsavtale,jf. lovutkastet § 2-6 annet ledd. En slik sammenslå-ing av pensjonskapitalbevis vil imidlertid ikkekunne omfatte pensjonskapitalbevis utstedt underen innskuddspensjonsordning med regelverk somfastsetter at pensjonskapitalbevis i utbetalingsti-den skal konverteres til pensjonsforsikring, jf. inn-skuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b.Slike pensjonskapitalbevis kan bare benyttes påden måte regelverket for innskuddspensjonsord-ningen angir. Har imidlertid kunden en pensjons-forsikringsavtale etablert i samsvar med slikbestemmelse i regelverket, kan det likevel foretassamordning av pensjonsrettigheter ved at kundenbenytter et annet pensjonskapitalbevis somengangspremie for tillegg til alderspensjonen etterdenne pensjonsforsikringsavtalen, jf. lovutkastet§ 2-6 tredje ledd. Forsikringstekniske forhold til-sier imidlertid at en slik utvidelse av pensjonsfor-sikringsforholdet er betinget av samtykke fra livs-forsikringsselskapet.

Det kan videre tenkes at kunden har fripoliseutgått fra en ytelsesbasert foretakspensjonsord-ning som vedkommende tidligere har vært med-lem av. En fripolise er, på samme måte som pen-sjonskapitalbevis, et individuelt rettsforhold mel-lom fripoliseinnehaveren og livsforsikringsselska-pet. En samordning av pensjonsrettigheter kan hertenkes skje ved at kunden gis adgang til å benyttepensjonskapitalbevis utstedt i henhold til lov-reglene for den nye individuelle pensjonsordnin-gen som engangspremie for tillegg til alderspen-sjonen etter fripolisen, det vil si til å kjøpe segalderspensjonsytelser på samme grunnlag som fri-polisen. Etter Banklovkommisjonens oppfatningbør det være mulig for kunden å anvende pensjons-kapitalbevis som omfattes av reglene i lovutkastet§§ 2-5 og 2-6 i tillegg til alderpensjonsytelsen etteren fripolise. Dette følger i og for seg allerede avhovedregelen i lovutkastet § 2-6 første ledd, hvoret-ter kunden kan bestemme at pensjonskapitalbevi-set i utbetalingsperioden skal forvaltes som pen-sjonsforsikringsavtale fordi det der ikke stilles sær-skilte krav til innholdet av forsikringsavtalen. Enslik utvidelse av fripolisen vil imidlertid forutsettesamtykke fra pensjonsinstitusjonen som harutstedt fripolisen, og dermed også en avklaring avhvilket vederlag selskapet vil betinge seg, jf. utkas-tet § 2-6 tredje ledd.

Det kan videre oppstå spørsmål om kundenskal kunne anvende pensjonskapitalbeviset utstedtpå grunnlag av den individuelle innskuddspen-

sjonsavtalen som engangspremie for tillegg tilalderspensjonsytelse fra en ytelsesbasert tjeneste-pensjonsordning. Slike alderspensjonsytelser erikke et helt eget rettsforhold mellom medlemmetog livsforsikringsselskapet, løsrevet fra kollektiv-avtalen, og står derfor i en noe annen stilling ennretten til alderspensjon i henhold til en fripolise.Etter foretakspensjonsloven § 8-5 annet ledd skalsåledes overskudd på premiereserve knyttet tilpensjoner under utbetaling tilføres pensjonistenesoverskuddsfond. Overskuddsfondet skal benyttestil engangspremie for tillegg til de alderspensjonersom utbetales under tjenestepensjonsordningen.Tillegget skal beregnes med utgangspunkt i denpensjon som det enkelte medlem har rett til, jf.foretakspensjonsloven § 5-10. Disse forhold skaperkomplikasjoner og gjør det vanskelig å få gjennom-ført samordning av rettigheter etter individuelle ogkollektive pensjonsavtaler. Tilsvarende gjelder iforhold til pensjonsrettigheter som utspringer avkommunale pensjonsordninger der arbeidsgiverer forpliktet til å G-regulere den løpende alderspen-sjonen både for tidligere medlemmer av pensjons-ordningen og for de som er medlemmer av pen-sjonsordningen helt frem til pensjonsalder. Bank-lovkommisjonen har derfor kommet til at det ikkenå bør åpnes adgang til bruk av pensjonskapitalbe-vis utgått fra individuelle innskuddspensjonsavta-ler til å sikre økte ytelser fra de kollektive ytelses-baserte pensjonsordningene. Et livsforsikringssel-skap kan imidlertid etter avtale med kunden sam-ordne selve utbetalingene av pensjonsytelser fra enindividuell pensjonsavtale og alderspensjonsytel-sen fra den ytelsesbaserte tjenestepensjonsordnin-gen.

6.4 Særlig om pensjonsforsikrings-avtaler

6.4.1 Alminnelige reglerEn pensjonsforsikringsavtale kjennetegnes av atpensjonskapital ikke vil komme til utbetaling der-som kunden dør, verken i form av årlige utbetalin-ger, etterlattepensjoner eller ved engangsutbeta-ling til dødsboet. Ved kundens død bortfaller rettentil pensjonskapitalen. Denne kapitalen vil i stedetkomme forsikringskollektivet til gode i form avdødelighetsarv. Motstykket er at livsforsikringssel-skapet ut fra tilgjengelig statistikk foretar en bereg-ning av omfanget av de forsikringsforpliktelsersom vil falle bort som følge av at forsikrede perso-ner dør, og på forhånd gjør et visst fradrag i denpremie som ellers skulle vært innbetalt for de for-sikringer det gjelder.


Som nevnt ovenfor i avsnitt 6.3.1 er individuellelivsforsikringsavtaler underlagt reglene i forsik-ringsavtaleloven Del B. Det er derfor ikke behovfor i en lov om en ny individuell pensjonsordning åomhandle forhold vedrørende pensjonsforsik-ringsavtaler som allerede er dekket av forsikrings-avtalelovens regler. For pensjonsforsikringsavtalerinneholder derfor lovutkastet kapittel 3 først ogfremst bestemmelser som kommer i tillegg til eller– i enkelte tilfelle – avviker fra reglene i forsikrings-avtaleloven. På denne bakgrunn begrenser utkas-tet seg til å kreve at pensjonsforsikringsavtalenskal angi hvilke ytelser som skal omfattes og vilkå-rene for utbetaling, samt hvilke premier og veder-lag for tjenester som kunden skal betale. I pen-sjonsforsikringsavtaler uten investeringsvalg, vilalderspensjonsytelsene være kontraktsfastsatte utfra det premieberegningsgrunnlag som livsforsi-kringsselskapet benytter. Dersom pensjonskapita-len skal forvaltes i egen investeringsportefølje medinvesteringsvalg for kunden i perioden frem tilutbetaling, vil derimot årlige alderspensjonsytelserberegnes ut fra den verdi investeringsporteføljen –pensjonskapitalen – har på det tidspunkt utbetalingskal skje. Etter lovutkastet § 3-4 skal da ytelsespe-riodens lengde bestemmes ut fra samme reglersom de som er foreslått for beregningen av pen-sjonsytelsene i henhold til innskuddspensjonsavta-ler, se foran i avsnitt 6.3.1.

Når det gjelder regulering av pensjonsalder ogutbetaling av pensjonsytelser, foreslås det tilsva-rende regler som for innskuddspensjonsavtaler, jf.lovutkastet §§ 3-2, 3-3 og 3-4 og drøftelsene ovenfori avsnitt 6.2.3 og 6.3.1. Det foreslås på samme måtesom for innskuddspensjonsavtaler, at alderspen-sjon skal kunne kreves utbetalt fra fylte 62 år. Islike tilfeller kan det avtales at pensjonen skal set-tes ned fra fylte 67 år, men ikke med mer enn 50prosent. Kunden skal videre ha rett til utbetalingfra det tidspunkt vedkommende har rett til alders-pensjon fra folketrygden. Alderspensjonen skalsom utgangspunkt utbetales som en livsvarigytelse, men det kan avtales at den skal opphøre vedfylte 77 år. På samme måte som for innskuddspen-sjonsavtaler kan det i stedet for opphør avtales atpensjonsytelsen i stedet skal bli lavere etter 10 åreller senere. Dersom kunden ønsker at alderspen-sjonen skal utbetales på et senere tidspunkt, kandet i avtalen fastsettes en høyere pensjonsalderenn 67 år, eller kunden kan ved nådd pensjonsalderbe om at utbetaling utsettes helt eller delvis til etsenere tidspunkt.

På samme måte som for innskuddspensjonsav-taler foreslås det også at det gjøres unntak for detilfeller hvor årlige pensjonsytelser blir mindre enn

20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I disse til-fellene kan ytelsesperioden reduseres til årlig pen-sjonsytelse blir om lag 20 prosent av grunnbeløpet.

I tillegg til alderspensjon kan pensjonsforsik-ringsavtalen omfatte premiefritak ved uførhet. Detvises til drøftelsene ovenfor i avsnitt 6.2.6. Det kanogså knyttes uføreytelser til pensjonsforsikrings-avtalen. På samme måte som i foretakspensjons-loven foreslås det at uførepensjon kan komme tilutbetaling ved en uføregrad på 20 prosent ellermer, jf. foretakspensjonsloven § 6-1 første ledd.Uførepensjonen skal svare til alderspensjonen ellerutgjøre en fastsatt årlig ytelse som er nærmereangitt i avtalen, for eksempel et bestemt årlig beløpeller en del av alderspensjonen eller av kundenslønn på uføretidspunktet. Uføreytelsene utbetales isamsvar med uføregraden så lenge uføregradenoppfyller vilkåret for uførepensjon, men ikke len-gre enn til kunden får rett til alderspensjon, jf. lov-utkastet § 3-6

Forsikring som dekker rett til uførepensjonmedfører betydelige kostnader. Det foreslås derforat også en pensjonsforsikringsavtale skal kunneomfatte uføredekning i form av årlig forsikring avrisiko for uførhet i et livsforsikringsselskap. Påsamme måte som for innskuddspensjonsavtalerforeslås det at risikoforsikringen skal begrenses tiluføreytelser for et fastsatt antall år, se lovutkastet §3-6 tredje ledd. De nærmere vilkårene for risiko-dekningen ved uførhet må fastsettes på vanligmåte i den enkelte avtale innenfor lovens rammer.Som for innskuddspensjonsavtaler er utkastetsregler her uten virkning for ettårige risikoforsik-ringer ved uførhet som gir rett til utbetaling i formav engangsbeløp. Det vises til avsnitt 6.3.1 ovenfor.

Som for innskuddspensjonsavtaler bør kundenkunne velge å la pensjonsforsikringsavtalenomfatte etterlattepensjon til ektefelle, registrertpartner eller samboer eller barnepensjon, se oven-for avsnitt 6.2.6. Siden oppbygd pensjonskapital itilknytning til pensjonsforsikringsavtaler ikkekommer til utbetaling til de etterlatte ved kundensdød, på samme måte som ved innskuddspensjons-avtaler, vil muligheten for å kunne sikre de etter-latte i form av etterlattepensjon innenfor den fast-satte skatteramme til enhver tid kunne være avbetydning for mange kunder. Det følger imidlertidav lovutkastet § 1-3 første ledd at minst en tredjedelav det årlige tilskudd fra kunden skal gå til oppbyg-ging av alderspensjonskapital.

Det er ikke behov for å ta inn særlige regler omavbrudd i tilknytning til pensjonsforsikringsavtalerda dette er regulert i forsikringsavtaleloven. I til-felle endringer av pensjonsalder, ytelser eller lig-nende er det imidlertid tatt inn en bestemmelse i


lovutkastet om forsikringsteknisk omregning avpensjonsytelser, se lovutkastet § 3-9, sml. foretaks-pensjonsloven § 4-15 og forskrift 19. november1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. avskatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23.

6.4.2 Samordning av pensjonsrettigheterPå det tidspunkt en individuell pensjonsforsik-ringsavtale gir kunden rett til utbetaling av alders-pensjon, kan forholdet være at kunden også harrett til utbetaling av alderspensjon i henhold tilannen individuell pensjonsforsikringsavtale. Detkan imidlertid også dreie seg om pensjonsrettighe-ter i henhold til en fripolise kunden har fra tidligeremedlemskap i ytelsesbasert tjenestepensjonsord-ning, eller en individuell pensjonsforsikringsavtaleinngått ved konvertering av pensjonskapitalbevisfra innskuddspensjonsordning i samsvar med inn-skuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b. Islike tilfeller vil det, som nevnt ovenfor i avsnitt6.2.4, etter Banklovkommisjonens oppfatning væreen fordel om slike pensjonsrettigheter kan samord-nes.

Banklovkommisjonen mener at loven bør åpneadgang til å foreta en sammenslåing av rettighe-tene etter slike individuelle pensjonsforsikringsav-taler, se lovutkastet § 3-10. Det må imidlertid i sliketilfeller foretas en forsikringsteknisk omregning avsamlet alderspensjon på grunnlag av premiereser-vene for retten til alderspensjon i henhold til deavtaler som sammenslås. Prinsipielt vil dette væreen omregningsordning som motsvarer den somdet er lagt opp til i reglene i foretakspensjonsloven§ 4-15 om sammenslåing av fripoliser og i ombereg-ningsreglene i forskrift 19. november 1999 nr. 1158til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23 og som ligger tilgrunn for lovutkastet § 3-9, se foran i avsnitt 6.4.1.Hovedsynspunktene er her at forsikringstekniskkontantverdi skal være den samme før og etteromregningen, og at det ved omregningen skalkunne tas hensyn til endret risiko som følge av end-ring i beregningsmessige forutsetninger. I forholdtil den nye individuelle pensjonsordningen oppstårsærlige problemer i tilfelle hvor det knytter segulike utbetalingsperioder til de pensjonsforsik-ringsrettigheter som slås sammen. I lovutkastet§ 3-10 annet ledd foreslås det at det i så fall skal leg-ges til grunn at alderspensjonen minst skal løpe tilfylte 77 år, men ikke i noe tilfelle opphøre før utlø-pet av den korteste av utbetalingsperiodene etterde avtaler som sammenslåingen gjelder. Nåromregningen er foretatt, skal institusjonen utstede

nytt pensjonsforsikringsbevis på grunnlag av kun-dens samlede rettigheter.

Denne retten til sammenslåing gjelder iutgangspunktet både før nådd pensjonsalder ognår fripolisen og pensjonsforsikringsavtalen girrett til utbetaling på det tidspunktet krav om sam-menslåing fremsettes. Det antas at adgangen tilsammenslåing i slike tilfelle vil ha størst betydningved nådd pensjonsalder eller når avtalene er kom-met til utbetaling. Dersom pensjonsforsikringsav-talen blir avbrutt, kan imidlertid kunden ha en for-del av å få pensjonsforsikringsavtalen slått sammenmed fripolisen så fort som mulig. Dette vil kunne gien mer effektiv administrasjon av de opptjente pen-sjonsrettighetene.

Banklovkommisjonen mener at det nå ikke børåpnes adgang til å slå sammen rettigheter etterindividuelle pensjonsforsikringsavtaler med pen-sjonsrettigheter i henhold til ytelsesbaserte pen-sjonsordninger. Det vises for så vidt til bemerknin-gene foran i avsnitt 6.3.2.

6.5 Øvrige forhold

6.5.1 Forvaltning av pensjonskapitalHvordan pensjonskapitalen knyttet til en individu-ell pensjonsavtale skal forvaltes, vil bero på avtalenmellom kunden og pensjonsinstitusjonen. Pen-sjonsinstitusjonen må påse at avtalen ligger innen-for de alminnelige rammer og regler for kapitalfor-valtning som institusjonen er underlagt. For øvrigvil avtalen kunne endres.

For pensjonsforsikringsavtaler vil pensjonsytel-sene være kontraktsfastsatt med mindre det er inn-gått avtale om forvaltning av pensjonskapitalen iegen investeringsportefølje med investeringsvalg.De to hovedmodellene for forvaltning som vil væreaktuelle for slike individuelle avtaler er:– alminnelig forvaltning, det vil si etter de regler

for kapitalforvaltning som gjelder for pensjons-institusjonen, og

– forvaltning som særskilt investeringsporteføljeknyttet til egen pensjonskonto og med rett til in-vesteringsvalg for kunden, jf. lovutkastet § 3-1tredje ledd.

For innskuddspensjonsavtaler blir pensjonsytel-sene bestemt av innbetalte innskudd og oppnåddavkastning. Avkastningen ved forvaltningen avpensjonskapitalen i årene frem til nådd pensjonsal-der vil da ha meget stor betydning for størrelsen avpensjonsytelsene som kan komme til utbetaling. Isamsvar med dette er det i lovutkastet § 2-2 femteledd foreslått at det i avtalen skal angis om institu-


sjonen påtar seg ansvar for hvilken avkastning somoppnås og i tilfelle størrelsen av den avkastnings-rente som skal gjelde. Banklovkommisjonen forut-setter at en garantert rente kan avgrenses i tid, foreksempel til en periode av år, og at annen rentesatsi tilfelle kan benyttes i senere perioder.

Ved alminnelig forvaltning er det vanlig at pen-sjonsinstitusjonen gir en viss garanti for det årligeresultatet av kapitalforvaltningen (avkastningsga-ranti). Pensjonskapitalen blir da forvaltet av pen-sjonsinstitusjonen sammen med kapital knyttet tilandre pensjonsavtaler. Den samlede avkastningfordeles årlig mellom avtalene etter størrelsen påpensjonskapitalen knyttet til de enkelte avtaler.

Skal pensjonskapitalen forvaltes i særskiltinvesteringsportefølje vil kunden selv kunne velgehvordan kapitalen skal plasseres og hvilken risikovedkommende ønsker å ta. Normalt vil kundenkunne velge mellom ulike forhåndsdefinerte por-teføljer med en forhåndsdefinert risikoprofil. Et fri-ere valg av plassering av kapitalen vil ventelig gikostnader som er uforholdsmessig høye i forholdtil den oppsparte kapital som kan oppnås innenforde skattemessige rammer som er satt. Det antasderfor at investeringsvalg knyttet til individuellepensjonsavtaler i stor grad vil bli basert på desamme porteføljene og system for investeringsvalgsom pensjonsinstitusjonene har bygget opp i for-bindelse med innskuddspensjonsordninger. Dettevil bidra til å holde kostnadene ved særskilt inves-teringsportefølje for individuelle pensjonsavtalernede på et så lavt nivå som mulig.

Kunden vil ved særskilt investeringsporteføljeselv ha risikoen for verdifall i investeringsporteføl-jen i løpet av et år, og dermed for utviklingen avpensjonskapitalens størrelse. Ved avtale med pen-sjonsinstitusjonen kan det knyttes en viss avkast-ningsgaranti til porteføljen dersom pensjonsinsti-tusjonen innenfor de alminnelige virksomhets-reglene kan stille slik garanti. Slik garanti måkunden betale særskilt vederlag for, jf. forsikrings-loven § 9-3 annet ledd bokstav c.

6.5.2 Flytting I forsikringsloven kapittel 11 er det fastsatt reglerom flytting mellom pensjonsinstitusjoner av blantannet foretakspensjonsordninger, innskuddspen-sjonsordninger og individuelle pensjonsavtaler, jf.forsikringsloven § 11-1. Regelen er gitt anvendelsefor både forsikringsselskap, pensjonsforetak, ban-ker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

De nærmere regler for flytting av individuellepensjonsavtaler er fastsatt i forsikringsloven § 11-14. Denne bestemmelsen er tilpasset det tidligere

IPA-systemet og individuelle livrenteforsikringer. Iforholdet til utkastet her til ny individuell pensjons-ordning vil en del av bestemmelsene i forsikrings-loven § 11-14 ikke kunne komme til anvendelse.Dette gjelder blant annet fjerde ledd om bruk av ogtilføring av midler til premiefond og femte ledd omunderretning til begunstigede. I forhold til de nyeindividuelle pensjonsavtalene er bestemmelsen iforsikringsloven § 11-13 om flytting av fripolise ogpensjonskapitalbevis bedre tilpasset den nye pen-sjonsordningen. Flytting har i forhold til den tidli-gere pensjonsinstitusjonen samme virkning somavbrudd av pensjonsavtalen. Banklovkommisjonenforeslår at reglene om flytting i forsikringsloven §11-13 gis tilsvarende anvendelse for de nye indivi-duelle pensjonsavtalene, både hva gjelder pen-sjonsforsikringsavtaler og innskuddspensjonsavta-ler. Hva gjelder flytting av pensjonsforsikringsavta-ler er det imidlertid behov for at forsikringsloven §11-14 sjette ledd om seleksjonsfradrag også kom-mer til anvendelse. Lovutkastet § 1-5 reflektererderfor dette.

Dersom tilknyttede risikoytelser tegnes somsærskilt livsforsikringsavtale i form av en ren risi-koforsikring med en forsikringstid på høyst ett årer ikke flyttereglene i forsikringsloven kapittel 11godt tilpasset for disse. Flyttereglene i forsikrings-avtaleloven § 12-3 som gir forsikringstaker rett til åsi opp en ulykkes- eller sykeforsikring for flyttingav forsikringen til annet selskap med en oppsigel-sesfrist på minst én måned, vil være bedre tilpassetfor risikoforsikringer av den type som det her ersnakk om. Banklovkommisjonen foreslår derfor atforsikringsavtaleloven § 12-3 gis anvendelse pådisse forsikringene.

I forsikringslovens regler om flytting og flytte-retten i forsikringsavtaleloven er det fastsatt ulikeoppsigelsesfrister. I forsikringsloven er oppsigel-sesfristen to måneder, mens den er på én måned iforsikringsavtaleloven. For å skape likhet mellomoppsigelsesfristene som gjelder for individuellepensjonsavtaler uavhengig om forsikringen er teg-net som pensjonsforsikring eller som risikoforsik-ring med en forsikringstid på høyst ett år, foreslåsdet at oppsigelsesfristen for individuelle pensjons-avtaler settes til én måned. Dette vil legge forhol-dene best til rette for konkurranse mellom de ulikeaktørene i markedet for individuell pensjon, samti-dig som det sikrer lettest mulig gjennomføring avflyttingen.

6.5.3 Informasjon til kunden og kontoføringForsikringsavtaleloven Del B om personforsikrin-ger inneholder en rekke bestemmelser om hvilken


informasjon selskapet skal gi til sine kunder oghvilke opplysninger som skal være inntatt i forsik-ringsavtalen. Disse reglene gjelder imidlertid bareforsikringsselskaper og avtaler som faller innunder forsikringsavtaleloven. Gjeldende lovgiv-ning for andre pensjonsinstitusjoner inneholderikke tilsvarende regler. For kollektive innskudds-pensjonsordninger er slike regler tatt inn i forskrift30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordnin-ger som skal oppfylle minstekravene i lov om obli-gatorisk tjenestepensjon. Det er derfor behov for åinnta regler om pensjonsinstitusjonens informa-sjonsplikt i utkastet til lov om individuelle pen-sjonsavtaler, slik at kunden sikres en viss minstein-formasjon uavhengig av hvilken pensjonsinstitu-sjon vedkommende velger.

For å sikre dokumentasjon på at den nødven-dige informasjon er gitt kunden, foreslår Banklov-kommisjonen at pensjonsinstitusjonen skal gi kun-den opplysninger skriftlig før pensjonsavtalen inn-gås (se lovutkastet § 1-6). Banklovkommisjonen harlagt til grunn at det er av stor betydning at kundenfår informasjon om følgende:– opplysninger om binding av pensjonskapitalen

i avtaleperioden,– hvilke pensjonsytelser avtalen omfatter,– reglene for utbetaling av ytelser, og– skattereglene som gjelder for pensjonsavtalen.

Denne informasjonsplikten kommer i tillegg til deninformasjonen som skal inntas i avtalen, og som erdrøftet ovenfor i avsnitt 6.3.1 og 6.4.1.

Når det gjelder informasjon mens avtalen løper,vil det sentrale her være opplysninger om utviklin-gen av pensjonskapitalen. Det foreslås derfor at pen-sjonsinstitusjonen pålegges en plikt til å føre kontofor hver enkelt pensjonsavtale som viser utviklingenav kontoen med hensyn til innbetalinger i form avinnskudd/premie, avkastning, vederlag for dekningav risiko og kostnader til administrasjon av pen-sjonsavtalen og forvaltning av pensjonskapitalen.Forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspen-sjonsordninger som skal oppfylle minstekravene ilov om obligatorisk tjenestepensjon § 8 påleggerlivsforsikringsselskapene å sende ut en kontout-skrift til kundene hvert år. En tilsvarende plikt fore-slås gjort gjeldende for alle leverandører av indivi-duelle pensjonsavtaler (se lovutkastet § 1-7). Det harimidlertid vært mulig å gjøre bestemmelsene noeenklere enn det som følger av forskrift 30. juni 2006nr. 869 til forsikringsloven § 8-1.

Etter Banklovkommisjonens vurdering er detogså viktig at kontoutskriften gir kunden informa-sjon som gjør at kunden har et grunnlag for å vur-dere hvilke inntekter vedkommende vil kunne fåved nådd pensjonsalder. Det forelås derfor at kon-toutskriften skal vedlegges oppdatert informasjonover utviklingen av alderspensjonskapitalen ogpensjonsytelsene gitt ulike forutsetninger medhensyn til fremtidige innskudds- og premienivå ogberegningsforutsetninger. Slik informasjon vilkunne gi kunden grunnlag for å vurdere effektivi-teten i pensjonsoppsparingen og forholdet mellompensjonsoppsparing og inntektsutvikling.


Kapittel 7

Individuelle pensjonsavtaler knyttet til kollektivordninger

7.1 Kan individuelle pensjonsavtaler knyttes til kollektivordninger?

Det er foran i avsnitt 6.2.1 påpekt at en meget stordel av de personer som må ventes å gjøre bruk avden nye individuelle pensjonsordningen, alleredevil være medlemmer av en kollektiv tjenestepen-sjonsordning. Etter gjennomføringen av lov omobligatorisk tjenestepensjon gjelder dette samtligearbeidstakere i privat sektor, samt selvstendignæringsdrivende som ved endringer i foretakspen-sjonsloven og innskuddspensjonsloven er gittanledning til å etablere slik pensjonsordning. I til-legg kommer arbeidstakere som omfattes av defondsbaserte pensjonsordninger i kommunal sek-tor. Disse gruppene vil ventelig utgjøre en megetstor del av markedet for individuelle pensjonsavta-ler. For slike grupper vil pensjonsrettighetene etterindividuelle pensjonsavtaler komme i tillegg tilpensjonsrettighetene etter tjenestepensjonsord-ningen. Dette aktualiserer spørsmålet om det børåpnes for at personer som er medlemmer av sliketjenestepensjonsordninger, kan inngå individuellpensjonsavtale i tilknytning til tjenestepensjons-ordningen. Dette vil i tilfelle muliggjøre en rasjo-nell samordning når det gjelder så vel oppbyggingog forvaltning av pensjonskapital, som utbetalingav pensjonsytelser i henhold til de individuelle pen-sjonsavtalene og tjenestepensjonsordningen.Dette vil dessuten bidra til at kundene får bedreoversikt over samlede pensjonsrettigheter tilenhver tid.

Dette spørsmålet vil imidlertid ikke være aktu-elt for den store gruppen av statlige og andreoffentlige ansatte som er medlemmer av StatensPensjonskasse. Statens Pensjonskasse er ikke enfondsbasert pensjonsordning. Den nye individu-elle pensjonsordningen derimot vil, på sammemåte som andre tjenestepensjonsordninger ennStatens Pensjonskasse, være fondsbaserte pen-sjonsordninger, det vil si at pensjonsrettighetenesikres ved oppbygging av en pensjonskapital gjen-nom innbetalinger i løpet av den enkeltes yrkesak-tive periode som, etter nådd pensjonsalder, sikrerog benyttes til utbetaling av pensjonsytelser. Lov-tekniske og pensjonsrettslige forhold må følgelig

antas å være til hinder for slik samordning innenforrammen av Statens Pensjonskasse. I alle tilfelle vildet være en krevende lovteknisk oppgave åutforme de regelverksendringer når det gjelderStatens Pensjonskasse, som i tilfelle vil værepåkrevd for å muliggjøre tilknytning av individuellepensjonsavtaler. Banklovkommisjonen kan ikke seat det innenfor den tidsramme som er gitt for utred-ningen, vil være mulig å utrede de spørsmål somher måtte oppstå. En legger derfor til grunn atgruppen av statlige og andre offentlig ansatte somer medlemmer av Statens Pensjonskasse vil værehenvist til å gjøre bruk av den nye individuelle pen-sjonsordningen ved inngåelse av frittstående indi-viduelle pensjonsavtaler.

Banklovkommisjonen legger stor vekt på atkostnadsnivået ved pensjonsavtaler i samsvar medden nye individuelle pensjonsordningen skal bli sålavt som mulig, noe som vil være til fordel, ikkebare for kundene, men også for pensjonsinstitusjo-nene og samfunnet for øvrig. Kostnadsnivået i detindividuelle pensjonsmarked må nødvendigvis blien god del høyere enn kostnadsnivået i kollektiv-markedet, noe også erfaringene viser. Det dreierseg her om håndtering av et meget betydelig antallenkeltkontrakter som hver for seg er små i forholdtil en pensjonsinstitusjons samlede virksomhet,men som likevel hver for seg krever forholdsvisbetydelig administrativ ressursinnsats fra pen-sjonsinstitusjonens side. Dette gjelder både vedselve avtaleslutningen og i innbetalings- og utbeta-lingsperioden. Det er imidlertid grunn til å anta atdet ville kunne oppnås en del rasjonaliseringsge-vinster – og kostnadsreduksjoner – dersom indivi-duelle pensjonsavtaler kunne knyttes til den kol-lektive pensjonsordning som kundene allerede ermedlemmer av. Selv om det må fastholdes at deindividuelle pensjonsavtalene prinsipielt utgjør eteget rettsforhold i forhold til tjenestepensjonsord-ningen vil en, sett fra pensjonsinstitusjonens side,kunne oppnå visse stordriftsfordeler ved slik sam-ordning. Områder som her utpeker seg, omfatterden løpende kommunikasjon mellom kunde oginstitusjon, herunder kontoutskrifter, kapitalfor-valtningen og samordning av utbetaling av pen-sjonsytelser.


Forholdene burde ligge vel til rette for slik sam-ordning i tilfelle hvor kunder som er medlem av entjenestepensjonsordning etter innskuddspensjons-loven, ønsker å inngå innskuddspensjonsavtale.Det vil således også være mulig å slå sammen pen-sjonskapitalen etter de pensjonskapitalbevisenesom utstedes, slik at samlet pensjonskapital under-gis felles forvaltning i utbetalingsperioden, jf. lov-utkastet § 4-3 annet ledd, jf. § 2-6 annet ledd. Det vilogså være mulig å benytte pensjonskapitalbevis ihenhold til en innskuddspensjonsavtale somengangspremie for tillegg til ytelser i henhold tilpensjonsforsikringsavtale inngått ved konverte-ring av pensjonskapitalbevis utstedt av innskudds-pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 4-3 annet ledd,jf. § 2-6 tredje ledd. Se om disse forhold i bemerk-ningene i avsnitt 6.3.2.

Det vil ikke være like enkelt å oppnå tilsva-rende samordningsfordeler dersom kunder som ermedlemmer av ytelsesbaserte tjenestepensjons-ordninger ønsker å inngå individuell pensjonsfor-sikringsavtale. Ytelsesbaserte tjenestepensjons-ordninger er til dels forsikringsteknisk kompli-serte produkter og er heller ikke standardiserte isamme grad som innskuddspensjonsordningene,blant annet fordi det er en god del variasjoner nårdet gjelder dekningsområde og beregningsgrunn-lag. Individuelle pensjonsforsikringsavtaler, medegne ytelsesspekter og beregningsgrunnlag, larseg ikke så lett innpasse innenfor et slikt system,og Banklovkommisjonen mener derfor at det ikkeer behov for særlige regler for tilfelle hvor individu-elle pensjonsforsikringsavtaler knyttes til en ytel-sesbasert tjenestepensjonsordning. Derimot vildet være fullt mulig å knytte medlemmenes indivi-duelle innskuddspensjonsavtaler til en ytelsesba-sert tjenestepensjonsordning, jf. lovutkastet § 4-1.Ved nådd pensjonsalder vil det i så fall bli utstedtpensjonskapitalbevis som på vanlig måte kan for-valtes i utbetalingsperioden som spareavtale ellerkonverteres til pensjonsforsikring. I så fall vil detvære mulig å oppnå samordningsgevinster i hoved-sak på samme måte som ved tilknytning av inn-skuddspensjonsavtaler til en innskuddspensjons-ordning, og også disse tilfellene vil være omfattetav lovutkastet § 4-3 annet ledd som gir reglene i §2-6 annet og tredje ledd tilsvarende anvendelse.Reglene i foretakspensjonsloven § 8-5, jf. § 5-10, omdisponeringen av overskudd av den del av pen-sjonsordningens midler som er premiereserve forløpende pensjoner, er imidlertid til hinder for atpensjonskapitalbeviset benyttes som engangspre-mie for tillegg til ytelsene fra tjenestepensjonsord-ningen, se foran i avsnitt 6.3.2. Dette er imidlertidikke til hinder for samordning av utbetalingene av

ytelsene fra tjenestepensjonsordningen og denindividuelle pensjonsordningen, uavhengig av ompensjonskapitalen forvaltes i spareavtale eller erkonvertert til pensjonsforsikringsavtale, jf. lovut-kastet § 4-3 tredje ledd.

Individuelle innskuddspensjonsavtaler somknyttes til en kollektiv innskuddspensjonsordningbør etter Banklovkommisjonens oppfatning omfatteforsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Dette erdet redegjort for foran i avsnitt 6.2.6, hvor det blantannet er vist til at det dermed oppnås parallellitetmed det krav til innskudds- og premiefritak veduførhet som følger av lov om obligatorisk tjeneste-pensjon. Ved kollektive ytelsesbaserte tjenestepen-sjonsordninger vil det normalt allerede ligge engod uføredekning i form av uførepensjon som ogsåomfatter premiefritak ved uførhet. Banklovkommi-sjonen har ikke sett at det i slike tilfeller er behovfor å knytte innskuddsfritak til individuell oppspa-ring av pensjon som knyttes til en ytelsesbasert tje-nestepensjonsordning.

For å kunne gi mulighet for å redusere kostna-dene knyttet til tegning av innskuddsfritak knyttettil den individuelle pensjonsavtalen hvor dette kre-ves, foreslår Banklovkommisjonen at institusjonenegis adgang til å ta forbehold som nevnt i forsik-ringsavtaleloven § 19-10 første punktum, i stedetfor å foreta en helsevurdering av kunden. Forsik-ringsavtaleloven § 19-10 første punktum fastsetterat et forsikringsselskap ved inngåelse av en kollek-tiv avtale kan ta forbehold om at selskapet ikke eransvarlig for arbeidsuførhet som inntrer innen toår etter at selskapets ansvar begynte å løpe, og somskyldes sykdom som medlemmet hadde på dettetidspunktet og som det må antas at medlemmetkjente til. Etter Banklovkommisjonens vurderingbør forsikringsselskapet ha adgang til å ta tilsva-rende forbehold ved innskuddsfritak knyttet tilindividuelle pensjonsavtaler. Dette vil gi forsik-ringsselskapet mulighet til å inngå avtaler uten åmåtte foreta en helsevurdering.

En kunde bør etter Banklovkommisjonens opp-fatning ikke ha adgang til å knytte individuell inn-skuddspensjonsavtale til en kollektiv tjenestepen-sjonsordning dersom denne er etablert i en institu-sjon hvis virksomhet er begrenset til kollektivepensjonsordninger. Denne begrensningen vilkunne få betydning i forhold til pensjonskasser, jf.forsikringsloven § 7-1. En rekke pensjonskasser –særlig mindre pensjonskasser – vil ut fra egne vur-deringer begrense sin virksomhet på denne måten.Det følger imidlertid av forsikringsloven § 7-1tredje ledd at en pensjonskasse med tillatelse til ådrive virksomhet som regnes som livsforsikring vilkunne overta visse individuelle avtaler i tilknytning


til medlemmene i tjenestepensjonsordning etab-lert i pensjonskassen, men det kan i tillatelsenvære fastsatt vilkår som begrenser denne adgan-gen, jf. forsikringsloven § 7-3 annet ledd. I samsvarmed hovedregelen i lovutkastet § 1-2 annet ledd vilet slikt vilkår kunne være til hinder for at pensjons-kassen overtar individuelle pensjonsforsikringsav-taler eller innskuddspensjonsavtaler som omfatterforsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Pen-sjonskasser med tillatelse til å overta tjenestepen-sjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, detvil si uten forsikringselement, vil derimot som til-knyttet virksomhet kunne overta individuelle inn-skuddspensjonsavtaler uten forsikring av inn-skuddsfritak ved uførhet på samme måte som ban-ker og forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf.forsikringsloven § 7-1 tredje ledd første punktum,jf. § 1-4 tredje ledd.

7.2 Regler for individuelle pensjons-avtaler tilknyttet kollektiv-ordninger

Individuelle innskuddspensjonsavtaler knyttet tilkollektive tjenestepensjonsordninger vil prinsipieltutgjøre egne rettsforhold som vil være undergittde alminnelige reglene for innskuddspensjonsavta-ler i lovutkastet, med mindre annet er særskilt fast-satt, jf. lovutkastet § 4-1 tredje ledd. I samsvar meddette skal pensjonsinstitusjonen føre egen kontofor innskuddspensjonsavtalen, jf. lovutkastet § 4-2annet ledd, og kunden skal kunne flytte pensjons-avtalen til annen institusjon, jf. lovutkastet § 4-4 før-ste ledd. En forutsetning for at det vil være mulig åoppnå samordningsgevinster er imidlertid blantannet at pensjonskapitalen forvaltes sammen med

tjenestepensjonsordningens midler, jf. lovutkastet§ 4-2 første ledd, og kontoutskrift og annen kom-munikasjon mellom institusjonen og kunden tilpas-ses de rutiner som benyttes i forhold til tjeneste-pensjonsordningen, jf. lovutkastet § 4-2 annet ledd.Det er også søkt å utforme lovutkastet slik at det vilkunne foretas samordning av utbetalingen av pen-sjonsytelser, se lovutkastet § 4-3 som er nærmereomtalt foran i avsnitt 7.1.

I utkastet § 4-2 er det lagt til grunn at kunden vilmåtte svare vederlag for kapitalforvaltning ogandre tjenester som institusjonen yter, men barefor så vidt vederlag for slike tjenester ikke alleredeer inkludert i det vederlag institusjonen mottar frapensjonsordningen. Banklovkommisjonen leggertil grunn at det er de ekstra kostnadene som skaldekkes av kunden. Beregningen av vederlaget vilderfor kunne variere alt etter hvilke rutiner sombenyttes av den enkelte institusjon i forhold til tje-nestepensjonsordningen og hvilke stordriftsforde-ler som vil kunne oppnås, for eksempel når det gjel-der kapitalforvaltningen og i kommunikasjonenmed kunden som medlem av pensjonsordningen.

Banklovkommisjonen antar at det er behov foren særlig regel om individuelle innskuddspen-sjonsavtalers stilling ved flytting av tjenestepen-sjonsordningen. En har kommet til at innskudds-pensjonsavtalene i så fall bør behandles etter deregler i forsikringsloven § 11-11 som angir i hvil-ken utstrekning flytting av tjenestepensjonsord-ning også skal innebære flytting av individuellepensjonsrettigheter som er knyttet til tjenestepen-sjonsordningen. Ved flytting av tjenestepensjons-ordninger i privat sektor innebærer dette at inn-skuddspensjonsavtalene ikke følger med, medmindre den enkelte kunde krever det etter reglenei lovutkastet § 1-5.


Kapittel 8

Forholdet til eksisterende IPA-kontrakter

8.1 Endringene i skattelovgivningen

Stortinget har vedtatt å avvikle skattefavoriserin-gen av nye innskudd til individuelle pensjonsavta-ler (IPA) med virkning fra og med 12. mai 2006 (seogså avsnitt 1.1.2). Dette ble varslet i St.meld. nr. 2(2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006, ogderetter gjennomført ved endring av skatteloven §6-47 og ved endringer i forskrift til skatteloven vedforskrift 2. februar 2007 nr. 126 med virkning forinntektsåret 2007. Tilsvarende endringer ble gjortfor individuelle fortsettelsesforsikringer, som skat-temessig har vært behandlet på samme måte somIPA-kontrakter.

Skattelovsendringene innebærer at retten tilfradrag i skattepliktig inntekt for tilskudd til IPA-kontrakter ble opphevet med virkning fra og med12. mai 2006, slik at innbetalinger på eksisterendekontrakter fra og med dette tidspunkt ikke vil girett til fradrag i skattepliktig inntekt. Samtidig bledet gitt en overgangsregel til skatteloven § 4-2annet ledd hvoretter det ved fastsettelsen av skatte-pliktig formue skulle gjøres unntak for «rettigheteri henhold til avtale om individuell pensjonsforsik-ring eller pensjonsspareavtale etter skatteloven(IPA), når avtalen er inngått før 12. mai 2006». Omdenne bestemmelsen, som er gitt virkning fra ogmed inntektsåret 2007, heter det i Innst. O. nr. 10(2006-2007) side 11-12:

«Departementet forslår at det gis en over-gangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd omat rettigheter knyttet til fripoliser som erutstedt ved avviklingen av eksisterende IPA-kontrakter skal være unntatt fra formuesskatt.Formuesskattefritaket vil dermed fortsattgjelde for allerede inngåtte IPA-avtaler. Dersomskattyter inngår ny kontrakt på tilsvarende vil-kår etter forslaget til overgangsregel til skatte-loven § 6-47 første ledd bokstav c, vil kun nypensjonsforsikring være skattepliktig formue.»

Behandlingen av eksisterende pensjonsavtaleretter skatteloven (IPA) er utførlig omtalt av Finans-departementet i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) side 50,hvor det uttales:

«I St.meld. nr. 2 (2005-2006) er det varslet ateksisterende IPA-kontrakter videreføres ettersamme regler som i dag, men uten fradragsrett.Det innebærer at eksisterende kontrakter fort-satt skal være unntatt for skatt på opptjentavkastning og formue, mens utbetalinger skatt-legges som pensjonsinntekt. ...

Etter departementets syn er det ønskelig at desom har IPA-kontrakter skal kunne fortsette spa-ringen på samme type kontrakter som de har.Samtidig vil dagens regler for beskatning avutbetalinger fra IPA lede til dobbeltbeskatningav innbetalinger det ikke er gitt fradrag for. Enulik beskatning av utbetalinger alt etter somden stammer fra innbetalinger det er gitt fra-drag for eller ikke, vil være komplisert. Av skat-tetekniske grunner foreslår departementet derforen overgangsregel der eksisterende IPA-kontrak-ter avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, ogat det utstedes en fripolise. Samtidig gis forsik-ringstakerne en rett til å tegne en ny kontrakt påsamme vilkår uten at det foretas noen ny helse-vurdering. I forbindelse med et slikt opphør avden eksisterende kontrakten og inngåelse aven ny kontrakt, kan det påløpe kostnader.Departementet foreslår at kundens eventuelleutgift til etablering av en ny kontrakt begrensespå samme måte som for flytting av individuelllivsforsikring eller pensjonsforsikring i forskrifttil forsikringsloven § 11-3. Dette innebærer atkundens gebyr for inngåelse av ny kontraktbegrenses til 200 kroner. Departementet fore-slår at selskapene må varsle kundene om rettentil å tegne ny forsikring, og at retten til å tegneny forsikring må benyttes innen 31. juli 2007.Det vises til forslag til overgangsregler og end-ring av skatteloven § 12-2 bokstav c.

Kravene i skattelovforskriften § 6-47 vil blividereført for fripolisene som utstedes i forbin-delse med opphevelsen av fradragsretten forinnbetalinger til IPA. Når det gjelder nye kon-trakter som avløser eksisterende IPA-kontrakter,må disse inngås på samme vilkår som den IPA-kontrakten den avløser. Det vil imidlertid ikkevære knyttet skattefavorisering til disse kontrak-tene. Etter departementets vurdering tilsierdette at det ikke bør gjelde særskilte skatte-messige vilkår for disse kontraktene etter inn-gåelsen. Dette innebærer blant annet at skatte-


reglene ikke vil være til hinder for gjenkjøpeller endringer av disse kontraktene....

Når det vedtas en omlegging av beskatnin-gen av IPA, kan det være mange som relativtnylig har opprettet IPA-kontrakter. For disse vilverdien av innestående på IPA-kontrakten værebegrenset. Samtidig vil det kunne være mangeår til midlene kommer til utbetaling. Midlenevil normalt være bundet til forsikringstakerener 64 år, og skal deretter normalt utbetales overminst 10 år. Dette kan virke lite hensiktsmes-sig. For å begrense ulempene ved avviklingenav skattefavoriseringen av IPA foreslår departe-mentet derfor at skattereglene endres slik at deikke er til hinder for at eksisterende IPA-kon-trakter med en gjenkjøpsverdi på under 2 G kangjenkjøpes. Forsikringstakeren vil ha fått fra-drag for innbetalinger på ordningen. Det fore-slås derfor at utbetalinger ved slik gjenkjøpbeskattes som pensjonsinntekt. Det vises til for-slag til overgangsregler.

I tillegg til premie kan forsikringstakerenogså ha fått fradrag for innbetalinger til premi-efond. Premiefondet skal benyttes til hel ellerdelvis dekning av premie. Det forslås at premi-efondet overføres til ordningen og inngår i fri-polisen.» (Uthevelser tilføyd her).

Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til forsla-get til endring av skatteloven § 6-47, men med unn-tak av Finansdepartementets forslag til overgangs-regler for IPA-kontrakter. Flertallet viste til at etsenere pensjonsforlik i Stortinget også kunneomfatte etablering av ny privat individuell pen-sjonssparing med skattefradrag, og til at «Retten tilå spare i IPA-polisar ... blir vidareført utan skatte-fordelar i 2007». På denne bakgrunn uttalte flertal-let:

«Med desse utsiktene til ei mogleg framtidig,individuell ordning finn fleirtalet at overgangs-reglane bør utformast i lys av dette. I staden forei lovfesting av dei overgangsreglane om poli-seopphøyr, fripolisar og gjenkjøp etc. som ligg ilovutkastet i proposisjonen, foreslår flertalet atdepartementet får fullmakt til å gi slike over-gangsreglar i forskrift. Departementet kan dåtilpasse innhaldet i slike reglar og iverksetjingaav dei til avklaringa av ei mogleg framtidig spa-reordning. ...

Overgangsregel ved oppheving av skattelova§ 6-47 første ledd bokstav c skal lyde:

’Departementet kan gi forskrift om opphørav individuelle pensjonsavtaler etter skattelo-ven, og om at selskapet skal sørge for at detutstedes en fripolise som sikrer forsikringsta-keren opptjente rettigheter etter avtalen. I for-skriften kan forsikringstakeren gis rett til åtegne ny avtale uten å gi nye helseopplysninger,

og størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fast-settes. I forskriften kan det også gis bestem-melser om gjenkjøp».

Dette er senere fulgt opp av departementet vedto nye overgangsregler i forskrift til skatteloven§ 6-47, fastsatt ved forskrift 2. februar 2007 nr. 126.Den ene bestemmelsen er § 6-47-31 som gir reglerom «Utbetaling av innestående midler», og denandre – § 6-47-32 – gir regler om «Rett til å inngå nyforsikringsavtale» (Uthevelser tilføyd her).

8.2 Pensjonsrettslige forhold

Forskrift til skatteloven § 6-47-31 gjelder IPA-kon-trakter inngått før 12. mai 2006, og forutsetter atrettighetshaveren vil avslutte sin kontrakt somfølge av skattelovsendringene. Adgangen til i så fallå kreve utbetaling av samlet verdi av midlene knyt-tet til IPA-kontrakter (for pensjonsforsikringsavta-ler flytteverdien), gjelder bare individuelle pen-sjonsavtaler som etter kontoutskriften pr. 31.desember 2006 ikke har en verdi på mer enn 1,5ganger folketrygdens grunnbeløp. I Finansdepar-tementets forslag til overgangsregler (som ikkeble vedtatt av Stortinget) var det forutsatt at rettentil utbetaling gjaldt midler knyttet til pensjonsfor-sikringen pr. 12. mai 2006, og at krav måtte frem-settes innen 31. juli 2007, se Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) side 190. Dersom flytteverdien til en pen-sjonsforsikringsavtale er på mer enn halvparten avfolketrygdens grunnbeløp, har imidlertid institu-sjonen adgang til ved utbetalingen å gjøre et fra-drag i de forsikringstekniske avsetninger som ståri forhold til endringen av risiko, og i denne sam-menhengen kan forsikringsselskapet kreve at ret-tighetshaveren fremlegger legeerklæring. Det erimidlertid opp til rettighetshaveren om vedkom-mende vil benytte adgangen til å få IPA-kontraktenavsluttet og midlene utbetalt. Et krav om utbetalingmå fremsettes skriftlig innen 31. desember 2010.Retten til utbetaling etter § 6-47-31 gjelder bådeindividuelle pensjonsforsikringsavtaler og indivi-duelle pensjonsspareavtaler.

Alternativt kan rettighetshaveren etter en IPA-pensjonsforsikringsavtale videreføre IPA-sparin-gen ved å foreta innbetalinger etter 12. mai 2006uten å få fradrag i skattepliktig inntekt, jf. Finans-departementets bemerkninger i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) gjengitt foran i avsnitt 8.1. Som det fremgårav bemerkninger der, krever imidlertid skattetek-niske hensyn at rettighetshaver som vil videreførepensjonssparingen, må inngå «ny avtale på tilsva-rende vilkår og med rett til samme ytelser som den


eksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten å ginye helseopplysninger». Finansdepartementet harsenere i forskriftens § 6-47-32 gitt nærmere reglerom retten til å inngå ny pensjonsforsikringsavtalepå slike vilkår, og der er det fastsatt at rettighetsha-veren i så fall må ha gitt melding til forsikringssel-skapet innen 31. desember 2010.

Kravet om inngåelse av ny avtale innebærer atdet vil bli etablert et skille som muliggjør forskjel-lig skattemessig behandling av eksisterende IPA-kontrakter og den pensjonssparing som videre-føres på grunnlag av slike nye kontrakter. Detfremgår av overgangsregelen til skatteloven § 4-2annet ledd, gjengitt foran i avsnitt 8.1, at den kapitalsom opparbeides ved innbetalinger under slike nyeavtaler heller ikke vil være unntatt fra formues-beskatning, men etter reglene om ikraftsetting avskattelovsendringene gjelder dette nye avtaler omfortsatt pensjonssparing inngått etter 5. oktober2006. For øvrig trer endringen av skatteloven § 4-2annet ledd i kraft med virkning for inntekståret2007. Midler knyttet til en eksisterende IPA-kon-trakt pr. 31. desember 2006 vil således være unntattfra formuesbeskatning for inntektsåret 2006, uav-hengig av om innbetaling av premie for 2006 erforetatt før eller etter 12. mai 2006 og således ominnbetalingen gir rett til inntektsfradrag eller ikkei 2006.

Banklovkommisjonen viser til at forskriftens § 6-47-32 ikke entydig angir at bestemmelsen gjelderen videreføring av pensjonssparing på grunnlag aven IPA-pensjonsforsikringsavtale, men på nyttskattemessig grunnlag. Med utgangspunkt ibemerkningene i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007), gjengittforan avsnitt 8.1, legger en imidlertid til grunn at §6-47-32 må tolkes med denne begrensning. Detfremgår heller ikke av bestemmelsen – slik som avdepartementets bemerkninger i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) – at eksisterende IPA-kontrakter forutsettesavsluttet ved utstedelse av fripolise, og at den nyeavtale således nærmest har karakter av en videre-føring eller påbygging på denne, men på nytt skat-temessig grunnlag. I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) vardessuten adgangen til å inngå ny pensjonsforsik-ringsavtale for videreføring av pensjonssparing pågrunnlag av IPA-kontrakten, betinget av at rettig-hetshaveren ga forsikringsselskapet meldinginnen 31. juli 2007, ikke 31. desember 2010 somsenere fastsatt i § 6-47-32. Det kan reises spørsmålom ikke denne bestemmelsen og fristen der – sliksom flertallet i finanskomiteen forutsatte (foranavsnitt 8.1) – bør vurderes tilpasset til den nye indi-viduelle pensjonsordningen, særlig det forhold atden nye ordningen skal være vedtatt og satt i krafti løpet av 2008 med virkning for inntektsåret 2008.

Dersom rettighetshaveren verken benytteradgangen til utbetaling etter forskriftens § 6-47-31eller retten til å inngå ny forsikringsavtale etter § 6-47-32, kan rettighetshaveren i og for seg gjøre brukav sin rett etter forsikringsavtaleloven § 12-3 til nårsom helst å avbryte avtalen. Dersom rettighetsha-veren ganske enkelt stopper videre innbetaling, vilkontrakten kunne bringes til opphør etter reglenei forsikringsavtaleloven §§ 14-2 og 14-3. I begge til-feller vil rettighetshaveren ha allerede opptjenterettigheter i behold og rett til utbetaling av pensjonved nådd pensjonsalder. I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)forutsetter Finansdepartementet at livsforsikrings-selskapet i så fall skal utstede forsikringsbevis(«fripolise») for opptjente rettigheter. I denne sam-menheng bør det merkes at reglene i forsikrings-avtaleloven § 12-5, jf. § 12-10, og §§ 14-2 og 14-3 omgjenkjøp ikke vil gjelde for IPA-kontrakter, jf. for-skrift til skatteloven § 6-47-7 første ledd hvorettermidler knyttet til individuelle pensjonsavtaler barekan utbetales som pensjonsytelser. Banklovkommi-sjonen viser til at tilsvarende spørsmål også oppståri forhold til eksisterende individuelle pensjonsspa-reavtaler, det vil si spørsmål om avbrudd og i til-felle utstedelse av pensjonskapitalbevis for opp-spart pensjonskapital som følge av endringene iskattelovgivningen.

8.3 Behovet for avklaring av pensjons-rettslige spørsmål

Etter Banklovkommisjonens oppfatning er detbehov for en samlet avklaring av de pensjonsretts-lige spørsmål som oppstår i forbindelse med end-ringene av den skattemessige behandling av indivi-duelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) somnå er vedtatt. Enkelte av disse spørsmålene eromhandlet i de overgangsregler som er inntatt iforskrift til skatteloven §§ 6-47-30 til 6-47-32, menen antar at det vil være behov for et noe mer utfør-lig regelverk, blant annet for å klarlegge forholdetmellom rettigheter etter eksisterende IPA-kontrak-ter og avtaler som omfattes av den nye individuellepensjonsordningen og det regelverk som inngår idet lovutkastet som fremlegges i utredningen her.En må også regne med at et betydelig antall av IPA-kontraktene bringes til opphør i situasjoner somikke omfattes av reglene om utbetaling av midlerog inngåelse av ny forsikringsavtale i forskriftens§§ 6-47-31 og 6-47-32. I slike tilfeller oppstår detspørsmål blant annet om samordning med andrepensjonsrettigheter som tilkommer de enkeltekunder, jf. de generelle synspunkter foran i avsnitt6.2.4. En viser i denne sammenheng til at Finans-


departementet i oppdraget til Banklovkommisjo-nen, gjengitt foran i avsnitt 1.2, uttaler:

«Det bes vurdert om det skal gis adgang til, iden grad kontraktspartene ønsker det og pri-vatrettslige bindinger, for eksempel i forhold tiltredjeperson, i kontrakten ikke er til hinder, ominnestående på nåværende IPA-kontrakter skalkunne konverteres over til innestående på enny kontrakt som oppfyller reglene i den lovgiv-ning som foreslås for ny individuell ordning.»

Ut fra dette og bemerkningen foran i avsnitt 8.2mener Banklovkommisjonen at det nå foreligger etbehov for mer utførlige pensjonsrettslige reglerom håndteringen av eksisterende individuelle pen-sjonsavtaler som omfattes av forskrift til skattelo-ven § 6-47 og som endringene i skattelovgivningenfår virkning for, se lovutkastet kapittel 5. I dennesammenheng viser Banklovkommisjonen til at for-skriftens §§ 6-47-30 til 6-47-32 ble fastsatt før det varinngått pensjonsforlik i Stortinget som omfattetetablering av en ny individuell pensjonsordningmed skattegunstig behandling, samt til at oppleg-get for og det videre arbeid med en slik individuellpensjonsordning først ble konkretisert i Revidertnasjonalbudsjett 2007 (se foran i avsnitt 1.1.3 og1.2). Banklovkommisjonen viser videre til at flertal-let i finanskomiteen ikke sluttet seg til de over-gangsregler som Finansdepartementet opprinne-lig hadde knyttet til forslaget om å opphevebestemmelsen i skatteloven § 6-47 første ledd bok-stav c om fradrag i skattepliktig inntekt for innbeta-linger i henhold til IPA-kontrakter. Flertalletbemerket i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) at departe-mentet i stedet burde gis fullmakt til å fastsetteovergangsregler fordi «Departementet kan då til-passe innhaldet av slike reglar og iverksetjinga avdei til avklaringa av ei mogeleg framtidig spareord-ning» (foran avsnitt 8.1).

Banklovkommisjonen legger etter dette tilgrunn at det er behov for fornyet vurdering av depensjonsrettslige forhold knyttet til eksisterendeIPA-kontrakter oppstått som følge av endringene iskattelovgivningen, og på bakgrunn av at lovgiv-ningen om den nye individuelle pensjonsordnin-gen vil være på plass og satt i verk i 2008. EtterBanklovkommisjonens oppfatning bør de pensjons-rettslige reglene reflektere følgende prinsipper:

1) Rettighetshaveren etter en individuell pen-sjonsavtale etter skatteloven (IPA) bør ha rett til åfå utbetalt samlet verdi av midler knyttet til denenkelte pensjonsavtale etter de regler som er fast-satt i forskrift til skatteloven § 6-47-31. Dennebestemmelsen er et unntak fra forskriftens § 6-47-7første ledd, og bør derfor fortsatt være inntatt som

en overgangsregel i forskriften. Bestemmelsen vilgjelde både IPA-pensjonsforsikringsavtaler og IPA-pensjonsspareavtaler, og gir rett til utbetaling der-som midlene knyttet til kontrakten ikke utgjordemer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløpetter kontoutskrift pr. 31. desember 2006.

Fristen for å fremme krav etter § 6-47-31 er satttil 31. desember 2010. Som det fremgår av Finans-departementets bemerkninger i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007), gjengitt foran i avsnitt 8.1, er hovedpoengetmed en slik bestemmelse å få redusert mengdenav eksisterende individuelle pensjonsavtaler somdet er knyttet begrensede midler til. Dette er i sam-svar med synspunktene foran i avsnitt 6.2.4, hvordet særlig er pekt på kostnadene ved å adminis-trere et stort antall mindre individuelle pensjons-rettigheter. I lovutkastet her er det derfor vist tiladgangen i overgangsreglene i forskriften hva gjel-der retten til å kreve midler knyttet til eksisterendeIPA-kontrakter utbetalt, jf. lovutkastet § 5-1 tredjeledd.

2) Banklovkommisjonen viser til Finansdeparte-mentets bemerkninger i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007),gjengitt foran i avsnitt 8.1, hvor det blant annet utta-les:

«Av skattetekniske grunner foreslår departe-mentet derfor en overgangsregel der eksiste-rende IPA-kontrakter avsluttes med hensyn tilnye innbetalinger, og at det utstedes en fripo-lise. Samtidig gis forsikringstakerne en rett til åtegne en ny kontrakt på samme vilkår uten atdet foretas noen ny helsevurdering.»

Som nevnt foran i avsnitt 8.2 er dette synspunktikke kommet til uttrykk i hittil vedtatte overgangs-regler, og det fremgår heller ikke av uttalelsen atdet samme i tilfelle burde gjelde for individuellepensjonsspareavtaler. Banklovkommisjonen menerat det hovedsynspunkt som departementet her giruttrykk for når det gjelder virkningene for eksiste-rende IPA-kontrakter av endringene i skattelovgiv-ningen, bør komme klart til uttrykk i lovtekst. Detvil være av vesentlig betydning for kunder medIPA-kontrakter som ikke har rett til å velge ellerikke velger å få utbetalt midlene knyttet til slikekontrakter etter reglene i forskriftens § 6-47-31, å fåreflektert sine opptjente pensjonsrettigheter i etdokument utstedt av pensjonsinstitusjonen. Depar-tementets hovedsynspunkt er dessuten direkteknyttet sammen med retten til fortsatt pensjons-sparing ved inngåelse av en ny avtale uten sær-skilte skattefordeler som forskriftens § 6-47-32omhandler, se foran i avsnitt 8.2. Det samlede opp-legg fra departementets side vil derfor også frem-tre i avklaret form dersom hovedregelen om at


eksisterende IPA-kontrakter skal anses avsluttetved iverksetting av endringene i skattelovgivnin-gen og at opptjente pensjonsrettigheter på opp-hørstidspunktet skal fastlegges i forsikringsbeviseller pensjonskapitalbevis utstedt av institusjo-nene, se lovutkastet § 5-2. En bemerker at uttryk-ket «fripolise» er et begrep som er så vidt nærtknyttet til regelverket for ytelsesbaserte tjeneste-pensjonsordninger, at uttrykket «forsikringsbevis»som benyttet i forsikringsavtaleloven vil være merdekkende i denne sammenheng.

Med utgangspunkt i forskrift til skatteloven § 6-47-31 om utbetaling av midler knyttet til IPA-kon-trakter, antar Banklovkommisjonen at regelen børvære at forsikringsbevis og pensjonskapitalbevisblir utstedt på grunnlag av kontoutskrift pr. 31.desember 2006, uavhengig av om innbetalinger iløpet av 2006 har skjedd før eller etter 12. mai 2006og vil gi rett til inntektsfradrag eller ikke, jf.bemerkningene om ikraftsetting av skatteloven §4-2 annet ledd om formuesbeskatningen foran iavsnitt 8.2. Det bør i loven også komme klart tiluttrykk at slike forsikringsbevis og pensjonskapi-talbevis som hovedregel skal være undergittreglene i forskrift til skatteloven § 6-47, se lovutkas-tet § 5-1 annet ledd. Det bør imidlertid ikke være tilhinder for en adgang til samordning av slike forsik-ringsbevis eller pensjonskapitalbevis med pen-sjonsrettigheter undergitt et tilsvarende skattere-gime, for eksempel fripoliser eller pensjonskapital-bevis utstedt under kollektive tjenestepensjonsord-ninger, eller rettigheter etter den nye individuelleordningen, se lovutkastet §§ 5-4 til 5-6.

3) Banklovkommisjonen mener at adgangen tilå videreføre pensjonsinnbetaling på grunnlag aveksisterende IPA-kontrakter, men uten skattefor-deler, bør gjøres betinget av at det inngås ny avtalemed pensjonsinstitusjonen med de samme vilkårog ytelser, men uten at det må gis nye helseopplys-ninger, jf. forskrift til skatteloven § 6-47-32. Dermedetableres det avtalemessig et klart skattemessigskille mellom allerede opparbeidede pensjonsret-tigheter og de rettigheter som opparbeides underden nye avtalen. I samsvar med lovutkastet § 5-2bør den nye avtalen derfor knyttes til pensjonsinn-betaling etter 31. desember 2006, se lovutkastet §5-3. Videre bør det være et vilkår for å inngå nyavtale at kunden gir skriftlig melding om inngåelseav ny avtale og påtar seg å betale tilskudd for 2008.

I forhold til pensjonsinstitusjonene er detbehov for i tilfelle å gjøre den periode med usikker-het som skattelovsendringene medfører, når detgjelder det videre avtaleforløp mellom kunde oginstitusjon, så kort som mulig. Særlig gjelder dettei forhold til tidligere pensjonsforsikringsavtaler

fordi kunden er gitt rett til å inngå ny avtale uten ågi nye helseopplysninger, noe som kan innebæreen særlig seleksjonsrisiko. Banklovkommisjonenmener at gjennomføringen i 2008 av en ny individu-ell pensjonsordning med skattefordel vil gi kun-dene de nødvendige holdepunkter for å ta stand-punkt til om retten til å inngå ny avtale på sammevilkår som eksisterende IPA-kontrakt, men utenskattefordeler, skal benyttes eller ikke. I forskrift tilskatteloven § 6-47-32 er retten til å inngå ny avtalegjort betinget av at kunden har gitt melding omdette innen 31. desember 2010, det vil si densamme frist som i § 6-47-31. I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslo Finansdepartementet vesentlig kor-tere frister for reglene i §§ 6-47-31 og 6-47-32, og atbegge skulle settes til 31. juli 2007. Bestemmelsenei §§ 6-47-31 og 6-47-32 ble vedtatt før det var avklartom – og i tilfelle på hvilket tidspunkt – en ny indivi-duell pensjonsordning ville bli etablert. Det er nåklart at dette vil skje i 2008. Det bør videre særligtas hensyn til den betydelige seleksjonsrisiko somen meget lang frist vil innbære. Inngåelsen av dennye avtalen skal kunne skje uten at det skal gis nyehelseopplysninger. Dette medfører ikke at institu-sjonen ikke vil kunne ta hensyn til endringer i hel-sesituasjonen til kunden i perioden fra endringenav beskatningsreglene i mai 2006 og fram til fristen31. desember 2010. Siden IPA-kontrakten kan væreinngått en rekke år tilbake, medfører dette videreat institusjonen kan måtte basere seg på helsevur-deringer som kan ligge mange år forut for tids-punktet for endring av skattereglene i 2006. Bank-lovkommisjonen foreslår derfor at retten til å inngåny avtale om fortsatt pensjonsinnbetaling uten nyhelsevurdering gjøres betinget av at kunden girpensjonsinstitusjonen melding om dette innen 31.desember 2008 og påtar seg å betale tilskudd for2008. Etter Banklovkommisjonens vurdering vildette gi kunden tilstrekkelig tid til å områ seg. Endel kunder – men langt fra alle – har nok i samsvarmed råd fra pensjonsinstitusjonene foretatt beta-ling av tilskudd etter 12. mai 2006 eller senere. Avhensyn til kunder som allerede har betalt tilskuddsom helt eller delvis gjelder 2007 eller 2008, fore-slås det at slik betaling skal anses som melding omny avtale, med mindre kunden innen utgangen av2008 gir melding om at den individuelle pensjons-avtalen avbrytes.

Virkningen av at kunden ikke gir melding ominngåelse av ny avtale innen 31. desember 2008 børvære at den individuelle IPA-kontrakten ansesavbrutt av kunden. Etter dette tidspunkt vil detikke være adgang til å foreta innbetaling av til-skudd i henhold til avtalen.


Medlemmene Løining og Rikheim, bemerker atdet i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonal-budsjett 2006 ble varslet at skattefavoriseringen avtilskudd til individuell pensjonsordning ville bliforeslått avviklet, slik at det ikke ville bli gitt inn-tektsfradrag for innbetalinger fra og med 12. mai2006. Lovregler i tråd med dette ble etter vedtak iStortinget sanksjonert 15. desember 2006. Lov-reglene trådte i kraft straks. Departementet fikkdelegert kompetanse til å gi overgangsregler.Finanskomiteen ba, samtidig med at lovreglene blevedtatt, om at det i overgangsreglene ble tatt hen-syn til en mulig fremtidig skattefavorisert individu-ell pensjonsordning.

Finansdepartementet fastsatte overgangs-regler i forskrift 2. februar 2007. Det ble blantannet fastsatt at rettighetshaver etter en pensjons-forsikringsavtale frem til 31. desember 2010 skalha rett til å inngå ny avtale på tilsvarende vilkår ogmed rett til samme ytelser som den eksisterendepensjonsforsikringsavtalen, uten å gi nye helseopp-lysninger.

I pressemelding fra Finansdepartementet 2.februar 2007 står det blant annet følgende:

«IPAFradragsretten for innskudd til individuelle

pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) og fort-settelsesforsikringer/fortsatt pensjonssparingble opphevet fra og med 12. mai 2006. Finans-departementet har i dag fastsatt forskrift omovergangsregler for opphevingen av fradrags-retten.

Overgangsregler gir rettighetshaverenetter en IPA-kontrakt rett til å få utbetalt mid-lene dersom innestående midler på kontraktenutgjorde mindre enn 1,5 ganger folketrygdensgrunnbeløp (G) 31. desember 2006, dvs. 94 338kroner. IPA-kontrakten vil da bli avsluttet.Utbetalingene fra IPA-kontrakter beskattessom pensjonsinntekt. Det innebærer at utbeta-lingen er skattepliktig som alminnelig inntektog som personinntekt, men at det betales tryg-deavgift etter lav sats.

Videre gir overgangsreglene rettighetsha-verne etter pensjonsforsikringsavtaler rett til åinngå ny avtale på tilsvarende vilkår og med retttil samme ytelser som den eksisterende pen-sjonsforsikringsavtalen uten å gi nye helseopp-lysninger.

De som vil benytte seg av adgangen til å fåutbetalt innestående midler på IPA-kontraktereller inngå ny avtale på tilsvarende vilkår, måsende skriftlig melding om dette til selskapetinnen 31. desember 2010.

Det er gitt tilsvarende overgangsregler forfortsettelsesforsikring/fortsatt pensjonssparing

i henhold til foretakspensjonsloven og inn-skuddspensjonsloven.»

I tilknytning til behandlingen av St.meld. nr. 5(2006-2007) inngikk Arbeiderpartiet, SosialistiskVenstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folke-parti og Venstre et pensjonsforlik 21. mars 2007.Som en del av denne avtalen har regjeringsparti-ene forpliktet seg til å foreslå en ny ordning medskattestimulert individuell pensjonsordning. Deter denne avtalen mellom de politiske partiene, utta-lelsene om dette i Innst. S. nr. 168 (2006-2007) ogStortingets vedtak 23. april 2007 som ligger tilgrunn for mandatet fra Finansdepartementet fordenne utredningen. Det vises for øvrig til omtale iSt.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbud-sjett 2007, se ovenfor i avsnitt 1.1.3.

Medlemmene Løining og Rikheim viser til dette,og til at Finansdepartementet på denne bakgrunnmå vurdere nærmere forslaget om å korte inn fris-ten for adgang til å inngå ny avtale uten ny helse-vurdering fra utgangen av 2010 til utgangen av2008.

4) Forsikringsbevis og pensjonskapitalbevisutstedt for rettigheter opptjent under eksisterendeIPA-kontrakter, jf. lovutkastet § 5-2, bør uavhengigav reglene i forskrift til skatteloven § 6-47 kunnesamordnes med andre individuelle pensjonsrettig-heter som det er knyttet tilsvarende skattefordelertil. Behovet for en konsolidering av frittståendepensjonsrettigheter som tilkommer samme kundeer klart nok, og en sanering av antallet vil kunneinnebære betydelige kostnadsbesparelser for bådekunder og pensjonsinstitusjoner. Som nevnt oven-for har Finansdepartementet spesielt bedt om atdette spørsmålet blir vurdert i forbindelse med lov-arbeidet (se ovenfor i avsnitt 1.2 og 6.2.4). Banklov-kommisjonen har foran i avsnitt 6.3.2 og 6.4.2 rede-gjort for de spørsmål som særlig knytter seg tilpensjonsrettigheter i henhold til avtaler som omfat-tes av den nye individuelle pensjonsordningen.Med utgangspunkt i disse reglene har en i lovut-kastet §§ 5-4 til 5-6 foreslått tilsvarende regler forsamordning av forsikringsbevis og pensjonskapi-talbevis utstedt på grunnlag av eksisterende IPA-kontrakter, og andre individuelle pensjonsrettighe-ter utgått fra kollektive tjenestepensjonsordninger(utkastet § 5-4) eller med innskuddspensjonsavta-ler (utkastet § 5-5) og pensjonsforsikringsavtaler(utkastet § 5-6) inngått i henhold til den nye indivi-duelle pensjonsordningen.

5) Banklovkommisjonen har lagt til grunn at detvil være viktig for kunder med eksisterende avtalerinngått etter IPA-reglene (forskrift 19. november1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av


skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47) å få infor-masjon om hvilke muligheter som foreligger forutbetaling av kapitalen, rett til utstedelse av pen-sjonskapitalbevis, eventuelt videreføring av opp-sparing etter IPA-reglene ved å inngå en ny avtaleog retten til sammenslåing av rettigheter medandre pensjonsrettigheter eller ny individuell pen-sjonsavtale etter lovutkastet her. Slik informasjon

bør gis så snart som mulig slik at kundene får tid tilå vurdere hva som vil være mest lønnsomt for demi god tid før 31. desember 2008. Det foreslås derforat institusjonene gis en plikt til å gi kundene slikinformasjon innen tre måneder etter ikrafttredelseav lov om individuelle pensjonsavtaler, jf. lovutkas-tet § 5-7.


Kapittel 9

Administrative og økonomiske konsekvenser

9.1 Innledning

I denne utredningen fremmer Banklovkommisjo-nen utkast til ny lov om individuelle pensjonsavta-ler. Utkastet fastsetter minstekrav til hvordan enindividuell pensjonsavtale må utformes for at inn-skudd eller premie skal kunne komme til fradrag ikundens skattepliktige inntekt i den utstrekningskattereglene tillater dette.

Lovutkastet gir alle personer over 18 år rett til åinngå avtale om individuell pensjon uavhengig avarbeidstilknytning. Både de som allerede er med-lem av en tjenestepensjonsordning gjennom sittarbeidsforhold og de som ikke er medlem av sliktjenestepensjonsordning, vil etter lovutkastetkunne inngå avtale om individuell pensjon.

Lovutkastet åpner for at individuelle pensjons-avtaler kan inngås i form av innskuddspensjonsav-taler eller pensjonsforsikringsavtaler. Innskudds-pensjonsavtaler kan i utgangspunktet tilbys av livs-forsikringsselskaper, banker, pensjonsforetak ogforvaltningsselskap for verdipapirfond. De almin-nelige virksomhetsreglene vil gi rammene forhvordan den enkelte type institusjon kan utformeproduktet de ønsker å tilby, herunder hvilke ytel-ser institusjonen kan tilby. Videre vil konsesjonenfor den enkelte institusjon være avgjørende forutformingen av produktet. Pensjonsforsikringsav-taler kan bare tilbys av livsforsikringsselskaper.

Størrelsen på innskudd eller premie vil bero pårammene for rett til fradrag i skattepliktig inntekt iskattelovgivningen til enhver tid. I samsvar medforutsetningene lagt til grunn i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9, erdet i lovutkastet lagt til grunn at kunden ikke haradgang til å foreta ytterligere årlig innbetaling tilpensjonsavtalen med beskattede midler.

Pensjonsavtalen må gi kunden rett til alders-pensjon, men kan også omfatte forsikringer somdekker innskuddsfritak eller premiefritak ved ufør-het, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser,etterlattepensjon og barnepensjon. Dersom institu-sjonen selv ikke har adgang til å tilby slike forsik-ringer, kan disse tegnes særskilt ved avtale med etlivsforsikringsselskap. Innskuddsfritak kan også

tegnes ved særskilt avtale med et skadeforsikrings-selskap.

I samsvar med det som gjelder i innskudds- ogforetakspensjonslovene er pensjonsalderen satt til67 år med mindre høyere pensjonsalder avtales.For en del stillinger og yrker er det i tjenestepen-sjonsordningene fastsatt særaldersgrenser. For åsikre den samme fleksibilitet i de individuelle pen-sjonsavtalene er det åpnet for at den samme særal-dersgrense som et medlem har i en tjenestepen-sjonsordning, kan avtales brukt i den individuellepensjonsavtalen. Det åpnes også for at det kan avta-les at kunden kan kreve utbetaling av alderspen-sjon før nådd pensjonsalder i en del situasjoner.Når det gjelder utbetaling av pensjonene byggerman i stor grad på prinsippene i innskuddspen-sjonsloven. Ved pensjonsalder skal det for inn-skuddspensjonsavtaler utstedes et pensjonskapi-talbevis, som enten kan forvaltes som spareavtale iutbetalingstiden eller konverteres til pensjonsfor-sikringsavtale. En pensjonsforsikringsavtale for-valtes også som pensjonsforsikringsavtale i utbeta-lingstiden. Det er også foreslått regler som gir kun-den mulighet til å utskyte utbetalingen av alders-pensjonen helt eller delvis ved nådd pensjonsalder.

Siden mange av de som vil kunne tegne indivi-duelle pensjonsavtaler allerede vil være medlem aven fondsbasert tjenestepensjonsordning, harBanklovkommisjonen funnet det hensiktsmessig atdet åpnes for at en individuell pensjonsavtale kanknyttes til tjenestepensjonsordning der dette ermulig. Dette vil muliggjøre en rasjonell samord-ning av så vel oppbygging og forvaltning av pen-sjonskapital, utbetaling av pensjonsytelser og bidratil å gi kundene en bedre oversikt over samledepensjonsrettigheter til enhver tid. Forhåpentligvisvil det også kunne gi rasjonaliseringsgevinster ogkostnadsreduksjoner.

Banklovkommisjonen har også sett på hva somkan gjøres med de eksisterende individuelle pen-sjonsavtalene etter forskrift til skatteloven § 6-47.Banklovkommisjonen har sett det som en fordel omman i stor grad kunne sanere denne porteføljen såraskt som mulig slik at institusjonene ikke må for-valte og administrere en stor portefølje av avbruttekontrakter. Det samme gjelder muligheten for å slå


sammen pensjonsrettigheter i individuelle pen-sjonsavtaler med andre pensjonsrettigheter kun-den kan ha.

9.2 Administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige

Banklovkommisjonen har ved utarbeidelse av for-slaget til lov om individuelle pensjonsavtaler lagtvekt på å utarbeide et så enkelt regelverk sommulig, samtidig som det er såpass robust at detikke er behov for endringer selv om det gjøres end-ringer i skatteregler mv. Det er også lagt vekt på åbruke elementer fra pensjonslovgivningen forøvrig som allerede er kjent for lovgiver, forvalt-ning, institusjoner og kunder. Viktige prinsipperfra for eksempel innskuddspensjonsloven er der-for brukt ved utarbeidelsen av lovutkastet. Detteskulle redusere behovet for å bruke ressurser hosmyndighetene til å sette seg inn i lovverket.

Det er i lovutkastet § 1-1 annet ledd tatt inn enhjemmel for Kongen til å gi forskrifter til utfyllingog gjennomføring av loven. Banklovkommisjonenhar imidlertid lagt vekt på at lovutkastet er så full-stendig at loven kan settes i verk uten at det førstvil være behov for å utarbeide utfyllende regler iforskrift. Det kan ikke utelukkes at det vil kunneoppstå behov for regler i forskrift på et senere tids-punkt, men på nåværende tidspunkt kan ikkeBanklovkommisjonen se at det foreligger et sliktbehov. Dette bør således ikke legge beslag på res-surser hos myndighetene i den nærmeste fremtid.

Banklovkommisjonen har heller ikke sett at detforeligger behov for å foreta endringer i andrelover eller forskrifter enn det som fremgår av lovut-kastet kapittel 6. Gjennomføringen av disse endrin-gene bør kreve begrensede ressurser hos myndig-hetene.

Når det gjelder de skattemessige virkningeneav innføringen av individuelle pensjonsavtaler medrett til fradrag i skattepliktig inntekt, er det gjort envurdering av dette i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revi-dert nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9. Det fremgårder at provenyvirkningene av en ny ordning medskattestimulert individuell pensjonsordning medårlige sparebeløp på inntil 15 000 kroner anslagsvisvil være på 500 mill. kroner på årsbasis. En nær-mere vurdering av de skattemessige sidene av etforslag til lov om individuelle pensjonsavtaler lig-ger utenfor Banklovkommisjonens mandat å vur-dere. Det vises til mandatet inntatt i avsnitt 1.2ovenfor, der det fremkommer at Banklovkommi-sjonen ikke skal vurdere skattespørsmål.

Kredittilsynet har tilsyn med den virksomhetsom pensjonsinstitusjonene driver. Kredittilsynethar tidligere forvaltet regelverket om individuellepensjonsavtaler (IPA) etter forskrift til skatteloven§ 6-47. Kredittilsynet besitter allerede tilstrekkeligkompetanse til å utføre de arbeidsoppgaver som vilmedfølge en innføring av en ny lov. Det antas at enny lov om individuelle pensjonsavtaler ikke på siktvil legge beslag på større ressurser i Kredittilsynetenn det IPA-regelverket gjorde. I en innføringsfasevil det imidlertid kreve en begrenset økning i res-surser hos tilsynet som følge av produktmeldingerog lignende.

9.3 Administrative og økonomiske konsekvenser for det private

9.3.1 Konsekvenser for kundeneEn gjennomføring av utkastet til lov om individu-elle pensjonsavtaler, vil innebære en mulighet forenkeltpersoner til selv å bidra til økt inntekt etternådd pensjonsalder uten å måtte bruke beskattedemidler til dette. Selv om rammene for skattefradra-get som er lagt til grunn i forliket i Stortinget 21.mars 2007 er begrenset til 15 000 kroner, vil detteøke den enkeltes mulighet til selv å bidra til sosialsikkerhet etter nådd pensjonsalder. Fleksibilitetensom er lagt til grunn i lovutkastet ved at kundenkan la avtalen også omfatte uføreytelser og etterlat-teytelser i tillegg til alderspensjon, vil også bidra tilen mulighet for økt sosial sikkerhet i oppsparings-perioden. Muligheten for endring av innskudds-pensjonsplanen og en mulighet for å betale inn 25prosent høyere eller lavere innskudd enn det somer avtalt i innskuddsplanen, innebærer også enfleksibilitet for kunden i forhold til innbetalinger deenkelte år. Innbetalingene kan på denne måtenkunne tilpasses dersom særlige forhold oppstår ikundens inntektssituasjon.

For de som ikke er medlem av en tjenestepen-sjonsordning, vil individuell pensjonsavtale væreden eneste skattestimulerte muligheten til stan-dardsikring etter nådd pensjonsalder utover detsom folketrygden gir. Selv om denne gruppen etterinnføringen av obligatorisk tjenestepensjon ogåpningen for at selvstendige næringsdrivende kantegne tjenestepensjonsordninger i samsvar medminstekravene i obligatorisk tjenestepensjon erlangt mindre enn tidligere, vil de individuelle pen-sjonsavtalene være av stor betydning for dennegruppen.

For de med tjenestepensjonsordninger vilmuligheten til å knytte innskuddspensjonsavtale til


tjenestepensjonsordningen man er medlem av,kunne bidra til kostnadsgevinst og en bedre over-sikt over samlede pensjonsrettigheter til enhvertid. Det vil også kunne føles enklere for denenkelte å tegne en slik avtale, fordi avtalen i dissetilfellene kobles til noe kjent. Kunden vil kunne fåsamlet informasjon om sine pensjonsrettigheter ogutbetalingene kan skje samlet i én ytelse.

Kapittel 5 i lovutkastet fastsetter særlige reglerfor individuelle pensjonsavtaler (IPA) som er etab-lert i samsvar med forskrift til skatteloven § 6-47 før12. mai 2006 og under fortsatt innbetaling på dettetidspunkt. Målet for Banklovkommisjonen meddisse reglene har vært å gi kundene mulighet til åtilpasse situasjonen ut i fra hva som vil være bestfor den enkelte. I lovutkastet § 5-3 første ledd er detåpnet for at en kunde kan tegne ny pensjonsavtalei samsvar med reglene i forskrift 19. november1999 nr. 1158 til ufylling og gjennomføring mv. avskatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47 og pådenne måten videreføre innbetalinger med beskat-tede midler. Dette vil muligens kunne lønne seg forde med få år igjen til pensjonsalder. Dersom kun-den ikke kan eller ønsker å videreføre innbetalin-gene til IPA-kontrakten med beskattede midler, måavtalen avbrytes. Lovutkastet åpner i disse tilfel-lene for at pensjonskapitalen knyttet til IPA-kon-trakten kan slås sammen med og inngå i pensjons-kapitalen knyttet til en ny individuell pensjonsav-tale, jf. lovutkastet §§ 5-3 og 5-4. Dette vil gi kundenfærre avtaler å holde oversikt over. Ved utbetalingved nådd pensjonsalder vil det også gi en samletytelse i stedet for flere. Kostnadene knyttet til for-valtning av midlene og administrasjon av utbetalin-ger og lignende vil også kunne reduseres. Detsamme gjelder mulighetene for sammenslåingmed andre individuelle pensjonsrettigheter somfølger av lovutkastet §§ 2-6, 3-10 og 4-3.

9.3.2 Konsekvenser for institusjoneneDersom en institusjon ønsker å tilby et nytt pro-dukt, vil det alltid være kostnader knyttet til utvik-lingen av produktet før det kan komme i salg. Insti-tusjonen må velge hvordan produktet skal utfor-mes innenfor de rammer som lovgivningenfastsetter, basert på hva de mener kundene vil ha.Det må utarbeides avtalevilkår, pristariffer, samtIT-systemer. I tillegg må det utarbeides produkt-meldinger til myndighetene, markedsføringsmate-riell, og medarbeidere må gis skolering i hva detnye produktet er. Mange institusjoner vil imidler-tid allerede ha etablerte IT-systemer mv. for IPA-kontraktene. Banklovkommisjonen legger til grunn

at mange av disse systemene vil kunne justeres ogbrukes som basis for de individuelle pensjonsavta-lene etter lovutkastet her. Det antas derfor at insti-tusjonenes bruk av ressurser knyttet til individu-elle pensjonsavtaler, vil kunne være mindre enndet som normalt gjelder ved helt nye pensjonspro-dukter.

Det har fra enkelte institusjoners side værtanført at den rammen for fradrag i skattepliktiginntekt som er lagt til grunn i forliket i Stortinget21. mars 2007 og i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revi-dert nasjonalbudsjett 2007 avsnitt 3.9 på 15 000kroner, er så begrenset at disse kontraktene vilvære lite attraktive å tegne for kundene. Kostna-dene og den likviditetsmessige ulempe ved å avståfra kapitalen frem til pensjonsalder, vil bli forholds-vis høye i forhold til den skattemessige fordelensom oppnås. Det legges til grunn at de skattemes-sige rammene vil kunne endres over tid, og at insti-tusjonene derfor kan ha en fordel av å etablere sys-temer for å kunne tilby å selge individuelle pen-sjonsavtaler allerede ved ikrafttredelsen av lovenselv om de skulle være av den oppfatning at pro-duktet ikke vil være særlig attraktivt for kundenepå nåværende tidspunkt.

Muligheten for å tilknytte individuelle pen-sjonsavtaler til kollektive tjenestepensjonsordnin-ger i samsvar med bestemmelsene i lovutkastetkapittel 4, gir institusjonene som også tilbyr tjenes-tepensjonsordninger, en mulighet til å rette sinmarkedsføring direkte mot kjente kundegrupper.Institusjonene vil her allerede sitte med mye infor-masjon knyttet til arbeidstakerne i foretaket ogarbeidstakerne vil være kjent med institusjonenesom pensjonsleverandør. Dette gir en mulighet forå tilpasse og forenkle markedsføringen for eksem-pel gjennom arbeidsgiver, i tillegg til at informa-sjon til kundene kan samordnes med informasjonsom skal gis i henhold til innskuddspensjonsloveneller foretakspensjonsloven.

Videre vil muligheten for sammenslåing avpensjonskapitalen knyttet til IPA-kontrakter som eravbrutt og andre pensjonsrettigheter, gi institusjo-nene mulighet for administrative og økonomiskebesparelser. Sammenslåing av pensjonsrettighetervil bidra til at den samlede kapital som forvaltesblir større og dermed vil forvaltningen kunneeffektiviseres. Fordelen ved dette vil kunne opp-veie ulemper man ser ved at rammen for fradrag iskattepliktig inntekt er såpass begrenset. Sammen-slåing vil kunne bidra til sanering av et stort antallenkeltkontrakter som ikke er under løpende inn-betaling.


Kapittel 10

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til utkast til lov om individuelle pensjonsavtalerUtkastet til lov om individuelle pensjonsavtaler

fastsetter hvilke krav som individuelle pensjonsav-taler, i form av innskuddspensjonsavtaler eller pen-sjonsforsikringsavtaler, må tilfredsstille for å gi retttil fradrag i skattepliktig inntekt og for øvrig en for-delaktig skattemessig behandling etter skattelo-vens bestemmelser.

Banklovkommisjonen har funnet det mest hen-siktsmessig at bestemmelsene gis som en egen lov.Det vises til drøftelsene i alminnelige motiveravsnitt 6.1. En rekke av bestemmelsene i lovenbygger på hovedprinsipper som er lagt til grunn iinnskuddspensjonsloven, se alminnelige motiveravsnitt 6.2.5. I en del tilfeller har det videre værthensiktsmessig å bygge på de samme prinsippersom for individuelle pensjonsavtaler (IPA) i for-skrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999nr. 14 § 6-47. I merknadene til de enkelte bestem-melser i kapitlet her, er det forsøkt angitt når prin-sipper fra denne forskriften eller innskuddspen-sjonsloven er anvendt. Selv om formuleringene erde samme kan det imidlertid være enkelte forskjel-ler i hvordan bestemmelsene skal forstås.

Utkastet til lov om individuelle pensjonsavtalerer delt inn i fem kapitler – alminnelige bestemmel-ser, særlige bestemmelser om individuelle inn-skuddspensjonsavtaler, særlige bestemmelser omindividuelle pensjonsforsikringsavtaler, pensjons-avtale knyttet til tjenestepensjonsordning og sær-lige regler for individuelle pensjonsavtaler etterforskrift til skatteloven § 6-47.

Merknadene til de enkelte bestemmelsene ikapitlet her må ses i sammenheng med Banklov-kommisjonens drøftelser og vurderinger foran i dealminnelige motiver kapittel 6 til 8.

Til kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

Til § 1-1. VirkeområdeFørste ledd angir lovutkastets virkeområde. Lovut-kastet gjelder individuelle avtaler med innskudds-pensjon, senere i lovutkastet benevnt som individu-elle innskuddspensjonsavtaler, og avtaler om pen-sjonsforsikring, senere i lovutkastet benevnt som

individuelle pensjonsforsikringsavtaler. Som fellesbetegnelse på disse to avtaletypene bruker lovut-kastet individuelle pensjonsavtaler. I lovutkastet §2-1 første ledd er skillet mellom innskuddspen-sjonsavtale og pensjonsforsikringsavtale nærmeretrukket opp. Det vises til merknadene under til lov-utkastet § 2-1 første ledd og § 3-1 første ledd. Detvises også til vurderingene i alminnelige motiveravsnitt 6.2.1. En individuell pensjonsavtale inngåsmellom en pensjonsinstitusjon, senere i lovutkas-tet benevnt som institusjon og en person, senere ilovutkastet benevnt som kunden. Hvilke pensjons-institusjoner som kan tilby slike avtaler følger avlovutkastet § 1-2 annet ledd. Når det gjelder hvilkepersoner som kan inngå slike avtaler er dette regu-lert nærmere i lovutkastet § 1-2 første ledd. Semerknader til disse bestemmelsene nedenforunder § 1-2.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til å gi forskriftom utfylling, gjennomføring og avgrensning avlovens bestemmelser. Banklovkommisjonen harikke under utarbeidelse av lovutkastet sett områ-der som det er særskilt behov for å forskriftsregu-lere før eventuell ikrafttredelse av lovutkastet. Detvises til drøftelsene i alminnelige motiver avsnitt9.2 om administrative og økonomiske konsekven-ser for det offentlige.

Til § 1-2. Hvem kan inngå pensjonsavtalerAv første ledd følger det at en person må være fylt18 år for å kunne inngå en individuell pensjonsav-tale. Dette utelukker ikke at kunden anvender full-mektig ved inngåelsen av avtalen. Rettsforholdetvil imidlertid etableres mellom institusjonen ogrettighetshaveren etter kontrakten og det er dennesom vil ha rett til fradraget i skattepliktig inntekt.Foreldre kan således ikke inngå innskuddspen-sjonsavtale på vegne av et mindreårig barn.

Annet ledd fastsetter hvilke institusjoner somkan inngå en individuell pensjonsavtale. Både ban-ker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak ogforvaltningsselskap for verdipapirfond kan iutgangspunktet tilby slike avtaler. Det er imidlertiden forutsetning at de alminnelige virksomhetsre-gler i lov eller forskrift, samt konsesjonen for den


enkelte institusjon åpner for at institusjonen kantilby et slikt produkt. For at innskuddspensjonsfo-retak skal kunne tilby individuelle pensjonsavtalerkreves det en endring i forsikringsloven §§ 1-5 og8-1, da virksomhetsområdet for innskuddspen-sjonsforetakene i dag er begrenset til kollektiveinnskuddspensjonsordninger. Banker, innskudds-pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdi-papirfond kan bare inngå innskuddspensjonsavta-ler, da disse institusjonene ikke har adgang til åtilby forsikringer. Innskuddspensjonsavtaler kanogså tilbys av livsforsikringsselskaper dersom sel-skapets produkt omfatter forsikringselement.

Når det gjelder spørsmål om hvilke forsikrings-element som innskuddspensjonsavtalen må inne-holde for at produktet skal kunne tilbys av et livs-forsikringsselskap, vises det til drøftelsene i almin-nelige motiver avsnitt 6.2.2.

Videre vises det til alminnelige motiver avsnitt7.1, hva gjelder pensjonskassers adgang til å knytteindividuelle pensjonsavtaler til en kollektiv tjenes-tepensjonsordning i samsvar med bestemmelsenei lovutkastet kapittel 4.

Pensjonsforsikringsavtaler kan bare tilbys avlivsforsikringsselskaper og eventuelt pensjonskas-ser. Skadeforsikringsselskaper er ikke nevnt i opp-regningen av institusjoner som kan overta indivi-duelle avtaler, da skadeforsikringsselskaper ikkekan tilby individuelle pensjonsavtaler, men barekan overta ettårige risikodekninger av innskudds-fritak tilknyttet individuelle pensjonsavtaler inngåtti annen institusjon.

Dersom institusjonen har hovedsete i et annetland kreves det at institusjonen er gitt tillatelse til ådrive virksomhet i Norge, eller slik det fremgår itredje ledd at institusjonen har sitt hovedsete og til-latelse til å drive virksomhet som kredittinstitu-sjon, livsforsikringsselskap, pensjonsforetak ellerforvaltningsselskap for verdipapirfond i annet landinnenfor EØS. «Filial etablert her i riket av» er satti hakeparentes i lovteksten fordi det er vedtatt nyeregler om utenlandske institusjoners adgang til åtilby skattestimulerte produkter, men disse erennå ikke trådt i kraft i påvente av at man får påplass en kontrollordning.

Til § 1-3. Krav til pensjonsytelser mv.§ 1-3 inneholder minstekravene som individuellepensjonsavtaler må oppfylle for å falle innenforrammen av skattereglene.

Etter første ledd første punktum er det et krav atpensjonsavtalen gir kunden rett til alderspensjon.Dette innebærer at avtalen ikke bare kan omfatteuføreytelser eller etterlatteytelser. Etter første ledd

annet punktum er det et krav at minst en tredjedelav samlet årlig innskudd, premie eller tilskudd frakunden skal benyttes til oppbygging av alderspen-sjonen. Det er således en tredjedel av det totale til-skuddet til pensjonsavtalen inkludert kostnader,som skal anvendes til oppbygging av alderspen-sjon. Innskudd eller premie utover dette kananvendes til premie knyttet til risiko for uførheteller til etterlatteytelser ved død. Det vises til dealminnelige motiver avsnitt 6.2.6.

Av annet ledd første punktum følger det at avta-len kan omfatte forsikringsdekning av innskudds-eller premiefritak ved uførhet, dersom kundenønsker dette. Innskudds- eller premiefritaket inne-bærer at pensjonskapitalen vil bli tilført innskuddeller premie i samsvar med det som er fastsatt ipensjonsavtalen frem til pensjonsalder, selv omkunden blir ufør og derfor ikke lenger innbetalerinnskudd eller premie i samsvar med det som eravtalt. En slik ytelse kan bare tilbys av livsforsi-kringsselskap, pensjonskasse eller skadeforsi-kringsselskap, jf. forskrift til forsikringsloven § 1-5.Dersom en bank, innskuddspensjonsforetak ellerforvaltningsselskap for verdipapirforetak ønsker åknytte en slik forsikring til sitt innskuddspensjons-produkt, må det skje etter særskilt avtale med etlivsforsikringsselskap eller skadeforsikringssel-skap. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt6.2.6.

Dersom innskuddspensjonsavtalen i henholdtil adgangen i lovutkastet kapittel 4, knyttes til entjenestepensjonsordning i form av innskuddspen-sjonsordning, følger det av annet ledd annet punk-tum at innskuddspensjonsavtale knyttet til inn-skuddspensjonsordning skal omfatte innskuddsfri-tak, jf. lovutkastet § 4-1 annet ledd. Innskuddsfrita-ket vil i disse tilfellene ikke være frivillig fra kun-dens side. Det vises til merknadene til lovutkastet§ 4-1 annet ledd nedenfor. Det vises videre til dealminnelige motiver avsnitt 6.2.6 og 7.1.

Innenfor skattereglene kan videre en pensjons-avtale i henhold til tredje ledd omfatte forsikringersom gir rett til uførepensjon eller andre uføreytel-ser dersom kunden ønsker dette. Uførepensjon vildet være snakk om hvor kunden oppsparer seg enrett til uførepensjon etter hvert som forsikringenløper. Dette innebærer at retten til uførepensjonikke bortfaller med en gang man slutter å innbetalepremie til dekning av uførerisikoen. Ved andreuføreytelser kan det derimot være snakk om ett-årige risikodekninger hvor dekningen bortfalleretter ett år, med mindre forsikringen forlenges vednye premieinnbetalinger. Slike forsikringer medrett til uførepensjon eller andre uføreytelser kanbare tegnes i livsforsikringsselskap. Tilsvarende


gjelder for pensjon til ektefelle, registrert partnereller samboer, samt barnepensjon. Enkelte ram-mer for uføreytelsene og etterlatteytelsene er gitt ilovutkastet §§ 3-6 til 3-8, jf. § 2-10 første ledd. Sekommentarer til disse bestemmelsene nedenfor.Lovutkastet stiller ikke særskilte krav til hvordanuføre- eller etterlattedekningen skal utformesinnenfor disse rammene. De nærmere vilkårenefor disse ytelsene må fastsettes på vanlig måte iavtalen. Som nevnt i de alminnelige motivene berø-rer ikke lovutkastet vanlige ettårige risikoforsikrin-ger som ved uførhet eller død gir rett til utbetalingi form av engangsbeløp. Se alminnelige motiveravsnitt 6.2.6.

I fjerde ledd er omfanget av innbetaling til enindividuell pensjonsavtale begrenset til det beløpsom etter skattereglene til enhver tid gir rett til fra-drag i skattepliktig inntekt. Kunden har såledesikke adgang til å påta seg ytterligere årlige inn-skudd eller premieinnbetalinger med beskattedemidler. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt6.1. Det vises videre til forslag til ny bokstav f i § 6-47 første ledd i skatteloven i lovutkastet her § 6-2første ledd. Se merknader til denne bestemmelsennedenfor.

Til § 1-4. PensjonskapitalenI første ledd skilles det mellom pensjonskapital ogalderspensjonskapital. Dette er nødvendig for åskille mellom pensjonskapital knyttet til en inn-skuddspensjonsavtale og kapital knyttet til eventu-elle tilknyttede forsikringsytelser, samt for pen-sjonsforsikringsavtaler å skille mellom premiere-serve knyttet til ulike ytelser, for eksempel tilalderspensjon og til uførepensjon. Første punktumgir en definisjon av kundens pensjonskapital.Annet punktum angir hva som er alderspensjonska-pital av pensjonskapitalen som er definert i førstepunktum.

Annet ledd er til hinder for at pensjonskapitalenkan utbetales i form av engangsytelser med min-dre det er gitt særskilte bestemmelser i loven hereller forskrift gitt i medhold av loven her, jf. lovut-kastet § 1-1 annet ledd. Hovedregelen er at utbeta-ling av pensjonskapitalen skal skje i form av årligepensjonsytelser. Dette har sin bakgrunn i skatte-reglene. Det vises for øvrig til de nærmere regleneom utbetaling i §§ 2-7, 3-3 og 3-4 og de alminneligemotiver avsnitt 6.2.3, 6.3.1 og 6.4.1.

På tilsvarende måte som for IPA-kontraktene(forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999nr. 14 § 6-47-7) er det i tredje ledd første punktumfastsatt at pensjonskapitalen og retten til utbetaling

av ytelser i henhold til en individuell pensjonsav-tale ikke kan overdras eller pantsettes. Etter annetpunktum kan den heller ikke gjenkjøpes. Formåleter å bevare kapitalen til det den er ment for, nemligå sikre kunden inntekter ved nådd pensjonsalder,uførhet eller til etterlatte.

Fjerde ledd første punktum fastsetter at det hel-ler ikke kan skje motregning i pensjonskapitalen. Iannet punktum er det gjort et unntak fra motreg-ningsforbudet, ved at det åpnes for at det kan skjemotregning med krav som utspringer av pensjons-kapitalen. Dette kan for eksempel være kostnaderknyttet til administrasjon og forvaltning av kapita-len. Også dette er i samsvar med det som er fastsattfor IPA-kontraktene (se forskrift 19. november1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. avskatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-7 annetledd).

Til § 1-5. FlytterettFørste ledd første punktum gir kunden en rett til åflytte pensjonsavtalen med tilhørende midler til enannen institusjon som kan tilby slik pensjonsavtale.Dette er i overensstemmelse med hva som gjelderfor andre pensjonsprodukter og forsikringer. Detteer viktig for å sikre konkurransen i markedet.Annet punktum gir flyttereglene for fripoliser ogpensjonskapitalbevis i forsikringsloven § 11-13 til-svarende anvendelse. Banklovkommisjonen menerat disse flyttereglene passer bedre for individuellepensjonsavtaler, enn de mer kompliserte bestem-melsene i forsikringsloven § 11-14 for IPA-kontrak-ter og individuelle livrenteforsikringer. Likevel slikat reglene om seleksjonsfradrag i forsikringsloven§ 11-14 sjette ledd er gitt tilsvarende anvendelse.Oppsigelsesfristen i forsikringslovens regler ersatt til to måneder, se forsikringsloven § 11-13annet ledd, jf. § 11-5 første ledd. Ved individuellepensjonsavtaler er Banklovkommisjonen av denoppfatning at en oppsigelsesfrist på én månedburde være tilstrekkelig. Dette vil også skape sam-svar med oppsigelsesfristen som vil gjelde for sær-skilte forsikringer etter annet ledd. Se merknadertil dette rett nedenfor. Det vises til de alminneligemotiver avsnitt 6.5.2.

Annet ledd gjelder særskilte forsikringer somnevnt i lovutkastet § 2-10, jf. §§ 3-5 til 3-8, som eromfattet av pensjonsavtalen. Dette vil være livsfor-sikringer til dekning av innskudds- eller premiefri-tak ved uførhet, uføre- eller etterlatteytelser, somikke inngår i en pensjonsforsikringsavtale, her-under rene risikoforsikringer. Første punktum fast-setter at flytteretten også gjelder for slike forsikrin-ger. Dreier det seg om rene risikoforsikringer med


forsikringstid på høyst ett år, gir annet punktumflyttereglene i forsikringsavtaleloven § 12-3 tilsva-rende anvendelse. Flyttereglene i forsikringsavta-leloven § 12-3 gjelder i utgangspunktet for ulykkes-og sykeforsikringer tegnet i skadeforsikringssel-skaper. Det vises til alminnelige motiver avsnitt6.5.2.

Til § 1-6. Institusjonens informasjonspliktInformasjonsplikten i denne paragrafen vil kommei tillegg til informasjonsplikt som følger av annenlovgivning og som den enkelte institusjon er under-lagt. I forsikringsavtalen og forskrift gitt i medholdav forsikringsavtaleloven Del B er det allerede gittforholdsvis omfattende bestemmelser om informa-sjonsplikt. Paragrafen her vil derfor trolig få størstpraktisk betydning for institusjoner som ikke alle-rede omfattes av informasjonsplikten som følger avforsikringsavtaleloven. Se alminnelige motiveravsnitt 6.5.3.

Første ledd stiller nærmere krav til hvilkeninformasjon institusjonen skal gi kunden før pen-sjonsavtalen inngås. Etter første punktum skal insti-tusjonen gi kunden skriftlige opplysninger om bin-dingen av pensjonskapitalen i avtaleperioden, jf.lovutkastet § 1-4, hvilke pensjonsytelser avtalenomfatter, jf. lovutkastet § 1-3, og reglene om utbeta-ling av ytelsene, se lovutkastet §§ 2-5 til 2-8 og §§ 3-3 til 3-8. I henhold til annet punktum skal institusjo-nen videre gi kunden oppdatert informasjon om deskattereglene som vil bli gjort gjeldende for pen-sjonsavtaler av denne type. Dette omfatter bådeskattereglene som gjelder i oppsparingsperiodenog skattereglene i utbetalingsperioden. Slik infor-masjon er viktig fordi den skattemessige behand-lingen av slike avtaler ofte vil være en viktig moti-vasjonsgrunn for å inngå avtalen.

Mens avtalen løper følger det av annet ledd før-ste punktum at institusjonen årlig skal gi kundeninformasjon i form av en kontoutskrift. Hvilkeninformasjon kontoutskriften skal inneholde følgerav lovutkastet § 1-7. Se merknader nedenfor til § 1-7. Annet punktum stiller krav om at kontoutskriftenskal vedlegges oppdatert informasjon over utvik-lingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytel-sene under ulike innskudds- og premienivåer ogberegningsforutsetninger. Forutsetningene sominstitusjonen gjør bruk av ved disse beregningenemå gjøres klart for kunden.

Av tredje ledd følger det at informasjon etter før-ste og annet ledd som hovedregel skal gis pånorsk. Dersom kunden ber om det kan imidlertidinformasjonen gis på et annet språk. Kunden har

imidlertid ikke krav på å få informasjonen på etannet språk enn norsk.

Til § 1-7. KontoføringFørste ledd fastsetter at institusjonen skal førekonto for hver pensjonsavtale. Plikten til hvert år åsende ut kontoutskrift følger av lovutkastet § 1-6annet ledd. Se merknader til denne bestemmelsenovenfor. Første ledd inneholder en liste over hvakontoføringen og kontoutskriften minst skal inne-holde av opplysninger. Listen er basert på tilsva-rende regler i forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kon-toføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsik-ring § 5 (kontoføringsforskriften) som er gjortgjeldende for livsforsikring ved forskrift 30. juni2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring) § 8-1. I forhold til kravene i kontoføringsforskriften hardet imidlertid vært mulig å forenkle listen betrak-telig både for innskuddspensjonsavtaler og for pen-sjonsforsikringsavtaler. Dette innebærer atbestemmelsene om kontoføring i lovutkastet § 1-7trer i stedet for kontoføringsforskriften i forsikringhva gjelder kontrakter som ellers hadde værtomfattet av denne forskriften. Listen mangler infor-masjon om hvilke pensjonsytelser som man vil få.For innskuddspensjonsavtaler og pensjonsforsik-ringsavtaler med investeringsvalg vil dette værevanskelig å kunne gi, da pensjonsytelsene vil væreavhengig av avkastning frem til utbetalingstids-punktet. For pensjonsforsikringsavtaler er detregler om slik informasjon i forsikringsavtaleloven.Det vises til alminnelige motiver avsnitt 6.5.3.

I annet ledd første punktum er institusjonen gitten frist på tre måneder etter utløpet av året til åsende ut kontoutskriften. For pensjonsforsikrings-avtaler er likevel fristen satt til fem måneder etterutløpet av året, jf. annet punktum. Dette er nødven-dig fordi årsregnskapet må ferdigstilles før slikeopplysninger kan gis på grunn av overskuddsdelin-gen i forsikring. Det vises til alminnelige motiveravsnitt 6.5.3.

Til § 1-8. LigningsforholdFørste ledd fastsetter at det skal fremgå av avtalevil-kårene, kvitteringer for innskudd eller premie ogmeldinger til ligningsmyndighetene at dokumen-tene gjelder pensjonsavtaler som er etablert i hen-hold til lovutkastet her. Av annet ledd fremgår detvidere at det er institusjonene som er ansvarlig forriktigheten av opplysningene i disse dokumentene.Lovutkastet er i samsvar med reglene for IPA-kon-trakter, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av


26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-9. De samme prinsipperer fulgt ved andre skattestimulerte pensjonsord-ninger, jf. innskuddspensjonsloven § 2-8 og fore-takspensjonsloven § 2-6.

Til kapittel 2. Individuelle innskuddspensjonsavtalerKapittel 2 i lovutkastet inneholder særlige reglerfor individuelle innskuddspensjonsavtaler. Dissereglene kommer i tillegg til de generelle reglene ilovutkastet kapittel 1. Fordi gjeldende lovgivningikke inneholder regler for krav til utforming og inn-hold i innskuddspensjonsavtaler tilsvarende forsik-ringsavtalelovens regler, er det behov for å ta innslike regler i loven her. Tilsvarende er gjort for kol-lektiv innskuddspensjon i forskrift 30. juni 2006 nr.870 om innskuddspensjonsordninger som skaloppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tje-nestepensjon. Det vises til de alminnelige motiveravsnitt 6.3.1.

Til § 2-1. InnskuddspensjonsavtalenFørste ledd første punktum stiller krav om at inn-skuddspensjonsavtalen må inngås skriftlig. Tilsva-rende krav til skriftlighet følger for pensjonsforsik-ringsavtalene av forsikringsavtaleloven. Annetpunktum presiserer skillet mellom innskuddspen-sjonsavtaler og pensjonsforsikringer, jf. lovutkastet§ 1-1 første ledd. Selv om en innskuddspensjonsav-tale tegnes i et livsforsikringsselskap og derforinneholder et forsikringselement, er avtalen å ansesom en innskuddspensjonsavtale. Hva dette forsi-kringselementet kan være er drøftet nærmere ialminnelige motiver avsnitt 6.2.2. Banklovkommi-sjonen har valgt å presisere at også kapitaliserings-produkter som tegnes i livsforsikringsselskap hvorretten til utbetaling av pensjonskapitalen ikke fallerbort ved kundens død, regnes som innskuddspen-sjonsavtale og ikke pensjonsforsikringsavtale.Dette markerer klart forskjellen til lovutkastet § 3-1. Det er avtaler hvor det er knyttet dødelighetsarvtil pensjonskapitalen som vil anses som pensjons-forsikringsavtaler, se merknadene til lovutkastet §3-1 nedenfor, samt alminnelige motiver avsnitt6.3.1.

Annet ledd gir generelle krav om hvilke opplys-ninger som skal gis i avtalen. Mer detaljerte kravfølger av lovutkastet § 2-2. Tilsvarende bestemmel-ser er for pensjonsforsikringsavtaler fastsatt i § 3-1annet ledd med mindre kravene til opplysningerallerede følger av forsikringsavtaleloven. Det visestil alminnelige motiver avsnitt 6.3.1. Avtalen skalangi hvilke pensjonsytelser som omfattes. Ram-mene for hvilke pensjonsytelser som en inn-

skuddspensjonsavtale skal, og kan, omfatte følgerav lovutkastet § 1-3. Når det gjelder vilkårene forutbetaling vises det til lovutkastet §§ 2-5 til 2-10.Avtalen skal videre angi kundens og institusjonensadgang til å endre avtalen. Det vises til lovutkastet§ 2-2 annet ledd der kunden er gitt en rett til åendre innskuddspensjonsplanen, se merknader tildenne bestemmelsen nedenfor. Institusjonensadgang til å endre avtalen kan være begrenset avalminnelige avtalerettslige regler, virksomhetslov-givningen for den aktuelle institusjon eller særskiltavtalelovgivning, for eksempel forsikringsavtalelo-ven. Avtalen skal opplyse om kundens rett til åflytte etter lovutkastet § 1-7, samt kundens rett til åsi opp avtalen, jf. lovutkastet § 2-3, samt regler omdette i forsikringsavtaleloven § 12-3.

Tredje ledd forutsetter at en innskuddspen-sjonsavtale kan inneholde forsikring som dekkerinnskuddsfritak ved uførhet uten at avtalen blir åanse som en pensjonsforsikringsavtale av dennegrunn. Det vises til merknadene til kapittel 2 oven-for og de alminnelige motiver avsnitt 6.2.2 og 6.3.1.Tredje ledd krever at avtalen skal angi hvilke insti-tusjoner som er ansvarlig for dekning av forsikringom innskuddsfritak eller andre særskilte forsikrin-ger som er omfattet av innskuddspensjonsavtalen,dersom institusjonen som inngår avtalen ikke selver ansvarlig for disse forsikringene. Det vises tillovutkastet §§ 2-9 og 2-10 og merknader til disseparagrafene nedenfor. Bestemmelsen er i samsvarmed hva som er gjort gjeldende for innskuddspen-sjonsordninger i forskrift 30. juni 2006 nr. 870 ominnskuddspensjonsordninger som skal oppfylleminstekravene i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon § 4 tredje ledd.

I fjerde ledd er det fastsatt at institusjonen måinngå særskilt avtale med kunden, dersom det skalkunne kreve eget gebyr for inngåelsen av avtalen.Denne bestemmelsen sier ingenting om hvilkenadgang institusjonen har til å kreve slikt gebyr,men regulerer kun det forhold at dette må avtalessærskilt med kunden og kan ikke inngå som stan-dardvilkår i en avtale. Se også forskrift 30. juni 2006nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skaloppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tje-nestepensjon § 5 fjerde ledd.

Til § 2-2. Krav til innskuddspensjonsavtalenFørste ledd første punktum krever at innskuddspen-sjonsavtalen skal inneholde en innskuddsplan somfastsetter hvilke innskudd kunden skal foreta tiloppbygging av alderspensjonskapital og i tilfelle tildekning av premie for innskuddsfritak og andresærskilte forsikringer dersom avtalen også omfat-


ter dette. Innskuddspensjonsavtalen skal værebasert på årlige innskudd fra kunden, men det gisi annet ledd et visst rom for fleksibilitet hva gjeldervariasjon i innskuddenes størrelse og eventueltopphold i innbetalingen av innskudd for en peri-ode. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt6.3.1.

Første ledd annet punktum krever at institusjo-nen skal utarbeide og gi kunden representativeeksempler på ulike innskuddsnivåer og antattalderspensjonskapital ved nådd pensjonsalder.Dette innebærer at det skal gis eksempler på hvainnskudd av ulik størrelse og ulike sannsynligeavkastningsnivåer vil kunne gi i pensjonskapitalved pensjonsalder. Dette vil kunne gi kunden etgrunnlag for å vurdere hva avtalen vil kunne gi ialderspensjon ved nådd pensjonsalder og såledeslønnsomheten i avtalen for kunden. Det vises tilden nærmere drøftelsen av dette i de alminneligemotiver avsnitt 6.3.1.

Annet ledd første punktum krever at kundenskal kunne endre innskuddsplanen ved melding tilinstitusjonen. Dette gir kunden en mulighet til å til-passe innskuddet for eksempel ved endringer i inn-tekt og lignende.

I annet punktum er det bygd inn en ytterligerefleksibilitet som ikke krever endring av innskudds-planen. På samme måte som for innskuddspen-sjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 5-1annet ledd, er det lagt opp til at kunden for detenkelte år kan innbetale innskudd som er 25 pro-sent høyere eller lavere enn det som er avtalt i inn-skuddsplanen. Forutsetningen er at innskuddetuansett er innenfor rammen av det skattereglenetillater, jf. lovutkastet § 1-3 fjerde ledd. Det vises tilde alminnelige motiver avsnitt 6.3.1.

Kunden kan videre etter tredje punktum vedmelding til institusjonen unnlate å innbetale inn-skudd til innskuddspensjonsavtalen for en periode.Dette innebærer at innbetaling av innskudd somskulle ha skjedd i medhold av innskuddsplanensuspenderes. Kunden vil etter utløpet av periodenigjen kunne gjenoppta innbetalingene av innskuddi samsvar med innskuddsplanen. Av skattemessigegrunner vil det ikke være mulig for kunden på etsenere tidspunkt å ta igjen de innbetalingene somikke skjedde i den perioden der adgangen i tredjepunktum er benyttet. Adgangen til å suspendereinnbetalingen av innskudd for en periode omfatterikke forsikringspremier. Disse må dekkes kontinu-erlig ved årlige innbetalinger dersom ikke forsik-ringsdekningen skal opphøre. Det er ikke adgangtil å trekke risikopremien fra den oppbygde pen-sjonskapitalen.

Dersom innskuddspensjonsavtalen omfattersærskilt forsikring som gir rett til innskuddsfritakved uførhet, jf. lovutkastet § 1-3 annet ledd, ellersærskilt forsikring som gir rett til uførepensjon,andre uføreytelser, etterlattepensjon eller barne-pensjon, jf. lovutkastet § 1-3 tredje ledd, skal det ihenhold til tredje ledd fremgå av avtalen om dennepremien vil bli trukket fra i det årlige innskuddsom fremgår av innskuddsplanen (se første ledd)eller skal betales særskilt. Dersom premien skalbetales særskilt og således komme i tillegg til inn-skuddet til alderspensjon, må det samlede beløpholdes innenfor rammen for fradrag i skattepliktiginntekt til enhver tid, jf. lovutkastet § 1-3 fjerdeledd.

Fjerde ledd fastsetter krav som innebærer atkostnader og vederlag knyttet til innskuddspen-sjonsavtalen skal synliggjøres for kunden. Detteskal skje ved at avtalen angir hvilke vederlag somkreves og størrelsen på disse. Etter første punktumskal institusjonens vederlag for administrasjon avavtalen og forvaltning av alderspensjonskapitalenangis. Det samme gjelder vederlag for administra-sjon og forvaltning av særskilte forsikringer somomfattes av avtalen, jf. § 1-3 annet og tredje ledd.Annet punktum angir nærmere hva vederlag forforvaltning av alderspensjonskapitalen skalomfatte. Bestemmelsen svarer til § 5 tredje ledd iforskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspen-sjonsordninger som skal oppfylle minstekravene ilov om obligatorisk tjenestepensjon, og innebærerat også godtgjørelse som dekkes ved avregning iavkastning på den forvaltede kapital skal gjøressynlig for kunden. Dette gjelder uansett om det erinstitusjonen selv som forestår forvaltningen ellerom institusjonen har valgt å bruke ekstern kapital-forvalter.

Dersom institusjonen allerede har tatt segbetalt for forvaltningen av alderspensjonskapitalenfølger det av tredje punktum at godtgjørelse avreg-net mot avkastningen skal tilføres alderspensjons-kapitalen ved at institusjonen regnskapsfører belø-pet som avkastning. Institusjonen kan således ikketa mer betalt for forvaltningen av pensjonskapita-len enn det som er angitt i avtalen, selv om detteskjer ved fratrekk i overskudd. Det vises til dealminnelige motiver avsnitt 6.3.1.

Etter mønster fra obligatorisk tjenestepensjonskilles det mellom ansvar for avkastning og avkast-ningsgaranti, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 ominnskuddspensjonsordninger som skal oppfylleminstekravene i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon § 5 annet ledd. Avkastningsgaranti gjelderuavhengig av vanlige renteterminer og lignende,mens ansvar for avkastning gjelder for eksempel


beregningsrente og bankkontorente. Femte leddførste punktum gjelder ansvar for avkastning. Inn-skuddspensjonsavtalen skal angi om institusjonenpåtar seg ansvar for hvilken avkastning som bliroppnådd ved forvaltningen, og i tilfelle størrelsenav den avkastningsrente som skal gjelde for avta-len. Rammene for institusjonens ansvar for avkast-ning følger av de generelle virksomhetsreglene forde ulike institusjonene. Av annet punktum følgerdet at eventuell avkastning på forvaltning utoverdet som overstiger oppgitt rentesats også skal tilfø-res til alderspensjonskapitalen. Det vises til dealminnelige motiver avsnitt 6.3.1.

Sjette ledd første punktum angir hvilke opplys-ninger som avtalen skal inneholde dersom pen-sjonskapitalen skal forvaltes i egen investerings-portefølje. Hva «egen investeringsportefølje» erfremgår av innskuddspensjonsloven § 3-3 førsteledd. «Investeringsportefølje» er videre anvendtbåde i foretakspensjonsloven kapittel 11 og forsik-ringsloven kapittel 9. Banklovkommisjonen harikke sett behov for å forklare dette begrepet nær-mere i lovutkastet her.

Etter annet punktum skal det i avtalen opplysesom institusjonen gir særskilt avkastningsgarantiog vederlaget for dette skal fremgå. Det avhengerav de alminnelige virksomhetsreglene for de ulikeinstitusjonene om de har adgang til å avgi særskiltavkastningsgaranti eller ikke.

Til § 2-3. Innskuddspensjonsavtalen avbrytes av kundenFørste ledd gjelder tilfeller hvor kunden ikke finnerå kunne eller vil videreføre avtalen. Etter førstepunktum kan kunden når som helst gi institusjonenmelding om at vedkommende vil avbryte inn-skuddspensjonsavtalen. Dette er i samsvar med til-svarende rett i forsikringsavtaleloven § 12-3 førsteledd.

Annet punktum gjelder de tilfeller hvor kundenikke uttrykkelig melder fra om at vedkommendeønsker å avbryte avtalen, men hvor innskudd ikkeinnbetales i samsvar med det som er avtalt i inn-skuddsplanen etter § 2-2 første ledd eller hvor kun-den ikke har gitt melding om at det ikke vil bli inn-betalt innskudd for en bestemt periode, jf. lovutkas-tet § 2-2 annet ledd tredje punktum. Bestemmelseni annet punktum er basert på systemet i forsik-ringsavtaleloven §§ 14-2 og 14-3 der det skilles mel-lom betalingsvarsel før forfall og særskilt varseletter at fristen for innbetaling er oversittet. Bank-lovkommisjonen har funnet det hensiktsmessig åkunne bruke dette systemet også for innskudds-pensjonsavtaler, men det har vært mulig å forenkle

det noe i forhold til det som er gjort gjeldende i for-sikringsavtaleloven.

Ved avbrudd av avtalen vil man ikke lenger haen avtale som faller inn under skatteregimet forindividuelle pensjonsavtaler. Etter tredje punktumskal det da utstedes et pensjonskapitalbevis for denopptjente pensjonskapitalen etter reglene i inn-skuddspensjonsloven § 6-2. For å synliggjøre at detfortsatt vil påløpe kostnader for administrasjon ogforvaltning av den oppsparte pensjonskapitalen,skal dette i henhold til fjerde punktum angis i pen-sjonskapitalbeviset.

Annet ledd åpner for en sammenslåing av pen-sjonskapitalbevis utstedt etter første ledd tredjepunktum med innskuddspensjonsavtale kundenhar. Sammenslåingen skjer ved at pensjonskapita-len knyttet til pensjonskapitalbeviset overføres tilalderspensjonskapitalen knyttet til innskuddspen-sjonsavtalen. Det vil således være snakk om sam-menslåing før nådd pensjonsalder. En kunde somikke finner økonomisk grunnlag for å fortsette inn-betaling av innskudd til en innskuddspensjonsav-tale, vil for eksempel en del år senere kunne finnedet riktig å på ny inngå en innskuddspensjonsav-tale i samme institusjon eller en annen institusjonenn den som utstedet pensjonskapitalbeviset. Islike tilfeller vil det være praktisk og ressursbespa-rende å kunne slå sammen pensjonskapitalen slikat den kan forvaltes samlet. Sammenslåingen kaneventuelt skje etter forutgående flytting. Når detgjelder sammenslåing av pensjonskapitalbevismed rett til straks begynnende alderspensjon erdette regulert i lovutkastet § 2-6. Det vises til almin-nelige motiver avsnitt 6.2.4.

Dersom det er knyttet særskilte forsikringer tilinnskuddspensjonsavtalen, jf. lovutkastet § 1-3annet og tredje ledd, vil også disse avbrytes der-som innskuddspensjonsavtalen avbrytes etter før-ste ledd, jf. tredje ledd første punktum. For disse for-sikringene vil i tillegg reglene om avbrudd av forsi-kringsavtale og manglende premiebetaling i forsi-kringsavtaleloven §§ 12-3 og 12-5, samt §§ 14-2 og14-3 komme til anvendelse, jf. annet punktum. Detvises for øvrig til de alminnelige motivene avsnitt6.3.1.

Til § 2-4. PensjonsalderFørste ledd første punktum fastsetter at pensjonsal-deren for innskuddspensjonsavtaler er 67 år. Detkan i utgangspunktet ikke avtales lavere pensjons-alder med mindre det åpnes for det i loven her, jf.annet ledd. Etter annet punktum kan det avtales enhøyere pensjonsalder. Muligheten for å avtale høy-ere aldersgrense ivaretar prinsippet i Pensjonsre-


formen, St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsre-form – trygghet for pensjonene, avsnitt 3.6, om åivareta muligheter for å bli stående lengre i arbeid.Det vises til alminnelige motiver avsnitt 6.2.3.

I de ulike tjenestepensjonsordningene er detfastsatt regler om særaldersgrenser for ulikeyrkesgrupper. For å ivareta den fleksibilitet i pen-sjonsalderen som disse særaldersgrensene gir,fastsettes det i annet ledd første punktum at det kanavtales i innskuddspensjonsavtalen at pensjonsal-deren skal være den samme som i lovregulertoffentlig eller privat tjenestepensjonsordning somkunden er medlem i. Lovregulert tjenestepen-sjonsordning omfatter pensjonsordninger etterforetakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven,forsikringsloven kapittel 10 (kommunale pensjons-ordninger) og statlige pensjonsordninger. Detvises til de alminnelige motivene avsnitt 6.3.1.Siden særaldersgrensene er knyttet til særskilteyrker og stillinger, vil skifte av stilling eller arbeids-giver kunne medføre at man ikke lenger har rett tilå gjøre bruk av en særaldersgrense. Annet punk-tum fastsetter at det da skal avtales ny pensjonsal-der i innskuddspensjonsavtalen. Hvilken pensjons-alder som da kan avtales følger av rammene i lovenher, jf. første ledd.

Tredje ledd åpner for endring av den avtalte pen-sjonsalder. Forutsetningen er selvfølgelig at pen-sjonsalderen hele tiden ligger innenfor rammene iloven.

Til § 2-5. PensjonskapitalbevisNår kunden når pensjonsalderen som er avtalt ihenhold til lovutkastet § 2-4, skal institusjonen ihenhold til første ledd første punktum utstede pen-sjonskapitalbevis med rett til straks begynnendepensjon. Dette er det samme systemet som erbrukt i innskuddspensjonsloven og det henvisesderfor også i lovutkastet til innskuddspensjonslo-ven § 7-2. Det vises til de alminnelige motiveneavsnitt 6.3.1.

For å unngå at det blir nødvendig å endrelovens bestemmelser om pensjonsalder dersomdet innføres fleksibel pensjonsalder i folketrygden,åpner annet punktum for at pensjonskapitalbeviskan kreves utstedt fra det tidspunkt kunden harrett til alderspensjon fra folketrygden. Dette inne-bærer ingen forutsetninger om at det faktisk innfø-res fleksibel alderspensjon fra folketrygden slikdet foreligger forslag om. Det vises til de alminne-lige motivene avsnitt 6.3.1.

Selv om utgangspunktet er at pensjonskapital-bevis med rett til straks begynnende pensjon førstskal utstedes ved nådd pensjonsalder, åpnes det i

annet ledd for at det kan avtales at kunden kankreve at slikt pensjonskapitalbevis utstedes på ettidligere tidspunkt. Dette innebærer at mulighetenfor tidligere utstedelse må avtales i avtalevilkårene,men kunden avgjør selv om denne muligheten skalbenyttes eller ikke. Etter første punktum kan detavtales at kunden kan kreve pensjonskapitalbevisutstedt fra vedkommende fyller 62 år. Dersom avta-len åpner for dette kan det også avtales at ytelsenskal settes ned ved fylte 67 år, likevel ikke med merenn 50 prosent, jf. annet punktum. 62 år svarer tildet tidligste tidspunktet man kan gå av med AFP.Også i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfyl-ling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26.mars 1999 nr. 14 § 6-47-12 fjerde ledd første punk-tum er det for IPA-kontrakter åpnet for uttak avpensjonen på et tidligere tidspunkt. Det anvendesder en regel om at pensjonen kan tas ut inntil femår før pensjonsalder. En slik regel vil imidlertidikke være hensiktsmessig ved bruk av særalders-grenser, idet utbetalingstidspunktet vil kunne blialtfor tidlig. Det vises til de alminnelige motiveravsnitt 6.2.3 og 6.3.1.

Tredje ledd gjelder kun for innskuddspensjons-avtaler som ikke omfatter forsikring som gir rett tiluførepensjon etter lovutkastet § 3-6, jf. § 1-3 tredjeledd. Første punktum åpner for at kunden kankreve utstedelse av pensjonskapitalbevis med retttil straks begynnende pensjon, dersom kunden førpensjonsalder har fått rett til uføreytelser fra folke-trygden. Uføreytelser fra folketrygden forutsetterat vedkommende har en uføregrad på 50 prosenteller mer. Uføreytelser fra folketrygden omfatterher både tidsbegrenset uførestønad og uførepen-sjon. Denne adgangen er i samsvar med det som erfastsatt for IPA i forskrift 19. november 1999 nr.1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skattelo-ven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-14 første leddannet punktum. Pensjonskapitalbevis som utste-des i henhold til denne adgangen skal etter annetpunktum forvaltes i henhold til egen spareavtale.På bakgrunn av kundens helsesituasjon vil mulig-heten for å inngå pensjonsforsikringsavtale i ste-det, høyst sannsynlig være helt stengt. Av tredjepunktum følger det at årlig ytelse i disse tilfelleneskal tilpasses til uføregraden og fastsettes etterreglene i § 2-7 første ledd annet punktum og femteledd så langt de passer. Se merknader til § 2-7 ned-enfor. Utbetaling skal bare skje så lenge kundenhar rett til uføreytelser fra folketrygden. Det visestil de alminnelige motivene avsnitt 6.3.1. Dersomkunden ikke lenger har rett til uføreytelser fra fol-ketrygden eller kunden når den avtalte pensjonsal-der etter § 2-4, skal gjenværende pensjonskapital


etter tredje punktum utbetales etter reglene omalderpensjon, jf. lovutkastet § 2-7.

Til § 2-6. Bruk av pensjonskapitalbevisBestemmelsene i § 2-6 gir uttømmende regler forhvordan kapital knyttet til pensjonskapitalbevismed rett til straks begynnende alderspensjon kandisponeres.

Etter første ledd skal pensjonskapitalbevis medrett til straks begynnende alderspensjon etter lov-utkastet § 2-5 første ledd, forvaltes som egen spare-avtale. Kunden kan imidlertid velge å konverterepensjonskapitalbeviset til en pensjonsforsikrings-avtale etter reglene i lovutkastet kapittel 3. Videreer det i annet og tredje ledd gitt bestemmelser somgir adgang til å samordne pensjonskapitalbevisetmed andre pensjonsrettigheter.

For å sikre hensiktsmessig forvaltning og sam-let utbetaling av alderspensjon åpner annet ledd før-ste punktum for at pensjonskapitalbevis med rett tilstraks begynnende alderspensjon kan slåssammen med annet pensjonskapitalbevis, se almin-nelige motiver avsnitt 6.2.4. Sistnevnte pensjonska-pitalbevis må gi kunden rett til utbetaling av alders-pensjon, enten med rett til straks begynnendealderspensjon eller med rett til alderspensjon derutbetalingen allerede er påbegynt. Et slikt pen-sjonskapitalbevis kan enten være utstedt ettermedlemskap i en innskuddspensjonsordning, for-utsatt at pensjonskapitalbeviset skal forvaltes somspareavtale (se tredje punktum), eller pensjonska-pitalbeviset kan være utstedt i medhold av reglenei lovutkastet her, jf. § 2-3. Sammenslåing kan even-tuelt skje etter flytting av pensjonskapitalbevisetfra annen institusjon, jf. lovutkastet § 1-5. Dersomkunden krever sammenslåing av pensjonskapital-bevis, skal institusjonen i medhold av annet punk-tum utstede et nytt pensjonskapitalbevis for densamlede pensjonskapitalen. Dette pensjonskapital-beviset skal i samsvar med første ledd forvaltes ihenhold til egen spareavtale eller konverteres tilpensjonsforsikringsavtale om kunden ønskerdette.

Innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bok-stav b åpner for at det i regelverket for en inn-skuddspensjonsordning kan fastsettes at pensjons-kapitalbevis utstedt etter innskuddspensjonsloven§ 7-2 skal konverteres til pensjonsforsikring i utbe-talingsperioden. Tredje punktum sier uttrykkelig atslikt pensjonskapitalbevis ikke omfattes av rettentil sammenslåing i annet ledd. Slike tilfeller regule-res i tredje ledd første punktum. Det vises til dealminnelige motiver avsnitt 6.3.2.

Tredje ledd første punktum åpner for at pen-sjonskapitalbevis som omfattes av § 2-6 kan benyt-tes til engangspremie for tillegg til alderspensjons-ytelsene i en pensjonsforsikringsavtale inngått vedkonvertering av pensjonskapitalbevis til forsikringetter innskuddspensjonsloven § 7-3 første leddbokstav b. En slik bruk av pensjonskapitalbevisetforutsetter samtykke fra livsforsikringsselskapet.Etter annet punktum kan pensjonskapitalbevisetanvendes på tilsvarende måte som engangspremiefor tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til fri-polise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsord-ning. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt6.3.2.

Til § 2-7. Pensjonsytelsenes størrelse. UtbetalingsperiodeParagrafen angir hvordan utbetaling av alderspen-sjonen skal skje når kapitalen forvaltes i henhold tilspareavtale. Dersom pensjonskapitalen er konver-tert til pensjonsforsikringsavtale følger reglene av§ 3-3. Paragrafen bygger på tilsvarende bestemmel-ser i innskuddspensjonsloven og foretakspensjons-loven, samt regler fastsatt for IPA i forskrift 19.november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomfø-ring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47. Formålet med bestemmelsene er å gi kundenfleksibilitet til å tilpasse alderspensjonsytelsene tilsitt behov, samtidig som det sikres at alderspensjo-nen innebærer en reell erstatning for tapt arbeids-inntekt ved nådd pensjonsalder, se alminneligemotiver avsnitt 6.2.3.

Første ledd første punktum fastsetter at alders-pensjonen skal løpe til fylte 77 år. Dersom det eravtalt en høyere pensjonsalder skal alderspensjo-nen uansett minst løpe i 10 år. Minstekravet på 10år er også gjort gjeldende i innskuddspensjonslo-ven § 7-3 annet ledd, foretakspensjonsloven § 5-1første ledd og forskrift 19. november 1999 nr. 1158til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-12 fjerde ledd førstepunktum.

I henhold til annet punktum kan det avtales atpensjonsytelsen skal reduseres etter ti år ellersenere, i stedet for å opphøre. Dette er i samsvarmed foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd annetpunktum og innskuddspensjonsloven § 7-3 tredjeledd.

Annet ledd første punktum fastsetter at alders-pensjonen i et enkelt år skal fastsettes med sikte påat alderpensjonen ikke skal utgjøre en større del avpensjonskapitalen enn dette året utgjør av gjenvæ-rende utbetalingsperiode. Fordi det vil tilkommeavkastning på kapitalen også i løpet av utbetalings-


tiden vil det ikke være mulig å få nøyaktig like utbe-talingsbeløp hvert år. Formuleringen i dennebestemmelsen er valgt for at institusjonen skalkunne ta hensyn til at det tilkommer en avkastningpå kapitalen i utbetalingsperioden. Bestemmelsenbygger på samme prinsipp som i innskuddspen-sjonsloven § 7-3 tredje ledd annet punktum og for-skrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999nr. 14 § 6-47-5 tredje ledd og § 6-47-24 annet ledd,men har fått en litt annen utforming. Annet punk-tum modifiserer utgangspunktet i første ledd vedat det kan tas hensyn til avtale om nedsettelse avytelser hvor lovutkastet her åpner for dette, jf. før-ste ledd, § 2-5 annet ledd og eventuelt tredje ogfjerde ledd i paragrafen her.

Tredje ledd svarer til innskuddspensjonsloven §7-2 annet ledd og innebærer at kunden kan velge åutsette utbetaling av alderspensjonskapitalen der-som vedkommende fortsetter å arbeide etter nåddpensjonsalder. Dette for å tilrettelegge forholdenefor kunder som velger å lengre stå i arbeid. Etterførste punktum kan kunden kreve at det ikke skalutbetales pensjon i den utstrekning vedkommendemottar lønn. Annet punktum klargjør at den pensjo-nen som ikke utbetales i henhold til første punk-tum blir værende i pensjonskapitalen og forvaltes ihenhold til spareavtalen, jf. § 2-6 første ledd.

Fjerde ledd åpner for at kunden ved nådd pen-sjonsalder, jf. §§ 2-4 og 2-5, kan kreve at utbetalin-gen av alderspensjonen utskytes til et senere tids-punkt helt eller delvis. Første punktum gjelder hvorutbetalingen utskytes til et senere tidspunkt i sinhelhet. Annet punktum gjelder hvor utbetalingenbare delvis utskytes slik at alderspensjonen i denførste perioden utgjør en lavere ytelse enn densiste delen av utbetalingsperioden. Tredje punktumsvarer til tredje ledd annet punktum. Siden utbeta-lingen fra en tjenestepensjonsordning kan væreopphørende eller reduseres etter ti år, vil kundenved å utskyte utbetalingen kunne tilpasse utbeta-lingen slik at vedkommende oppnår en jevneresamlet inntekt som pensjonist enn det som ellerskunne vært tilfelle.

I femte ledd er det gjort unntak fra kravet om enutbetalingstid til fylte 77 år etter første ledd, for til-feller hvor pensjonskapitalen bare vil gi en årligpensjon på mindre enn 20 prosent av folketryg-dens grunnbeløp (G). Utbetalingstiden kan da set-tes til det antall år som vil gi en årlig pensjon på omlag 20 prosent av G. Tilsvarende bestemmelse ergitt i innskuddspensjonsloven § 7-3 tredje leddfjerde punktum.

Sjette ledd åpner for at avtale om opphørstids-punktet for, utbetaling eller nedsettelse av alders-

pensjonen kan endres. Også endringsavtalen måholde seg innenfor lovens rammer.

Det vises til de alminnelige motivene avsnitt6.2.3 og 6.3.1.

Til § 2-8. Kunden dørParagrafen gir regler for hva som skal skje medpensjonskapitalen dersom kunden dør. Banklov-kommisjonens flertall foreslår at paragrafen utfor-mes slik at begunstigelsesreglene i forsikringsav-taleloven §§ 15-2 flg. ikke kommer til anvendelse.Et mindretall ønsker at begunstigelsesreglene iforsikringsavtaleloven skal komme til anvendelse.Det vises til merknadene nedenfor til annet ledd.Det vises videre til de alminnelige motivene avsnitt6.2.6.

Første ledd fastsetter at retten til oppspartalderspensjonskapital ikke bortfaller dersom kun-den dør før pensjonsalder eller i utbetalingstiden.Dette er i motsetning til ved pensjonsforsikringsav-taler, jf. lovutkastet § 3-3 første ledd. Pensjonskapi-talen skal i slike tilfeller anvendes i samsvar medparagrafens annet og tredje ledd.

Annet ledd gjelder i de tilfeller hvor kunden dørfør pensjonskapitalen har kommet til utbetaling.Banklovkommisjonens flertall foreslår i disse tilfel-lene at pensjonskapitalen skal benyttes i samsvarmed reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4, jf. før-ste punktum. Dette innebærer at pensjonskapitalenførst skal anvendes til barnepensjon til barn under21 år. Dersom kunden ikke har barn med rett tilslik pensjon eller dersom pensjonskapitalen over-stiger det som er nødvendig til å sikre barnepen-sjon, skal kapitalen anvendes til pensjon til ekte-felle, registrert partner eller samboer. Barnepen-sjonen og pensjonen til ektefelle, registrert partnereller samboer kan enten utbetales i form av spare-avtale eller konverteres til forsikring i livsforsi-kringsselskap. Tilsvarende gjelder etter annetpunktum for pensjonskapitalbevis med rett tilstraks begynnende pensjon og som forvaltes somspareavtale, jf. lovutkastet § 2-6 første ledd.

Dersom kunden verken etterlater seg barn,ektefelle, registrert partner eller samboer med retttil pensjon etter annet ledd eller pensjonskapitalenoverstiger det som er nødvendig for å sikre slikpensjon, skal pensjonskapitalen utbetales somengangsbeløp til dødsboet, jf. tredje ledd. Tilsva-rende gjelder i innskuddspensjonsloven § 7-4fjerde ledd.

Et mindretall, medlemmene Breck, Dalsøren,Dyrhaug, Løfsgaard, Skomsvold, Skrede og Øverli,foreslår en annen utforming av annet ledd førstepunktum. De foreslår at pensjonskapitalen skal


benyttes til pensjon til navngitt begunstiget i sam-svar med reglene i forsikringsavtaleloven § 15-2 oglovutkastet §§ 3-7 og 3-8. Etter annet punktum skalpensjonskapitalen utbetales til dødsboet dersomdet ikke er utpekt en begunstiget i innskuddspen-sjonsavtalen. Tredje ledd som er foreslått av Bank-lovkommisjonens flertall bortfaller i mindretalletsutkast til § 2-8.

Til § 2-9. Innskuddsfritak ved uførhetParagrafen fastsetter når innskuddsfritak ved ufør-het begynner å løpe dersom innskuddspensjonsav-talen omfatter denne ytelsen, jf. lovutkastet § 1-3annet ledd.

Etter første ledd første punktum begynner inn-skuddsfritaket å løpe dersom kunden blir ufør meden uføregrad på minst 20 prosent. Annet punktumfastsetter at uføregraden skal beregnes i samsvarmed reglene i foretakspensjonsloven § 6-2.Bestemmelsene i første ledd er i samsvar med lovom obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd før-ste og annet punktum

Etter annet ledd løper innskuddsfritaket sålenge kunden har en uførhet med en uføregrad på20 prosent eller mer, eller frem til avtalt pensjonsal-der. Ved pensjonsalder vil alderspensjonen kommetil utbetaling. Annet ledd er i samsvar med lov omobligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd tredjepunktum.

I de alminnelige avtalevilkårene vil det på van-lig måte måtte inntas nærmere betingelser for nårretten til innskuddsfritak oppstår. Det vises til dealminnelige motiver avsnitt 6.2.6.

Til § 2-10. Særskilte forsikringerLovutkastet § 1-3 tredje ledd fastsetter at inn-skuddspensjonsavtalen kan omfatte forsikringersom gir rett til uførepensjon eller andre uføreytel-ser, etterlattepensjon og barnepensjon. Dersomdette avtales følger det av første ledd av ytelseneskal utformes i overensstemmelse med lovutkastet§§ 3-6 til 3-8. Det vises til merknadene til dissebestemmelsene nedenfor. Det vises videre til dealminnelige motiver avsnitt 6.2.6.

Annet ledd krever at premien for hver forsik-ring som nevnt i annet ledd skal angis særskilt iavtalen. Det vises til lovutkastet § 2-2 tredje ledd.

Til kapittel 3. Individuelle pensjonsforsikringsavtalerKapittel 3 i lovutkastet inneholder særlige reglerfor individuelle pensjonsavtaler som etableres sompensjonsforsikringsavtaler. Bestemmelsene i

kapittel 3 kommer i tillegg til de generelle reglenei kapittel 1. Pensjonsforsikringsavtaler er, somandre personforsikringsavtaler, undergitt reglene iforsikringsavtaleloven Del B. Dette gjør at det ikapittel 3 ikke er behov for å gjenta krav som alle-rede følger av forsikringsavtaleloven Del B. Detvises til alminnelige motiver 6.4.1. I noen tilfeller erbestemmelsene likelydende med det som gjelderfor innskuddspensjonsavtaler i lovutkastet kapittel2. Av hensyn til lesbarhet og tilgjengelighet erbestemmelsene gjentatt i kapittel 3 i stedet for bareå henvise til kapittel 2. I merknadene her er det idisse tilfellene tatt inn en henvisning til merkna-dene til tilsvarende bestemmelser i kapittel 2.

Til § 3-1. PensjonsforsikringsavtaleFørste ledd første punktum sier uttrykkelig atreglene i forsikringsavtaleloven Del B gjelder medmindre noe annet er sagt uttrykkelig i lovutkastet.Dette gjør som nevnt i merknadene innledningsvistil kapittel 3, at man slipper å gjenta en del av dekrav som allerede følger av forsikringsavtaleloven.Dette gjelder blant annet generelle formkrav ogkrav til utforming av avtalen. Det vises til de almin-nelige motiver avsnitt 6.4.1.

Av annet punktum følger det at institusjonenmå inngå særskilt avtale med kunden for å kunnekreve eget gebyr for inngåelsen av kontrakten. Detvises til merknadene ovenfor til den likelydendebestemmelsen i § 2-1 fjerde ledd.

Annet ledd stiller en del krav til opplysningersom en pensjonsforsikringsavtale skal inneholde.Disse kommer i tillegg til de krav som allerede føl-ger av forsikringsavtaleloven Del B, jf. første ledd.Pensjonsforsikringsavtalen skal angi hvilke ytelsersom omfattes av avtalen, jf. § 1-3, og vilkårene forutbetaling av disse ytelsene, jf. §§ 3-3 til 3-8. Der-som pensjonskapitalen er underlagt særskilt inves-teringsportefølje, se tredje ledd, eller størrelsen påytelsene ikke er garantert, vil angivelsen av størrel-sen på alderspensjonen måtte tilpasses dette. I til-legg skal avtalen opplyse om hvilke premier kun-den skal betale og hvilke vederlag for tjenestersom påløper. Dette er viktige opplysninger for atkunden skal kunne ha en mulighet til å sammen-ligne prisene fra ulike leverandører.

Tredje ledd gir lovutkastet § 2-2 sjette ledd til-svarende anvendelse dersom pensjonskapitalen ihenhold til pensjonsforsikringsavtalen skal forval-tes i særskilt investeringsportefølje. Det vises tilmerknadene foran til § 2-2 sjette ledd.

Av fjerde ledd fremkommer det at dersom pen-sjonsforsikringsavtalen opphører før pensjonsal-der er nådd, skal institusjonen utstede et pensjons-


bevis til kunden som omfatter rett til pensjon og til-hørende pensjonskapital. Pensjonsbeviset skalogså angi de vederlag for tjenester som kunden vilvære ansvarlig for. Dette vil blant annet være ved-erlag for forvaltning av kapitalen. Pensjonskapital-beviset utstedt etter denne bestemmelsen må ikkeforveksles med fripoliser som utstedes ved fratre-den før pensjonsalder i ytelsesbasert tjenestepen-sjonsordning.

Til § 3-2. PensjonsalderParagrafen er likelydende med § 2-4. Det vises der-for til merknadene ovenfor til denne paragrafen.

Til § 3-3. Alderspensjon§ 3-3 kommer til anvendelse på pensjonsforsik-ringsavtaler der livsforsikringsselskapet garante-rer for ytelsene. Dersom livsforsikringsselskapetikke har gitt en slik ytelsesgaranti eller pensjons-forsikringsavtalen fastsetter at pensjonskapitalenskal forvaltes som egen investeringsportefølje,kommer § 3-4 til anvendelse i stedet.

Pensjonsforsikringsavtaler som omfattes avbestemmelsene i lovutkastet kapittel 3, vil ha døde-lighetsarv. Dette innebærer at retten til alderspen-sjon med tilhørende premiereserve faller bort der-som kunden dør før tidligste tidspunkt som alders-pensjonen kan kreves utbetalt, jf. første ledd. Frahvilke tidspunkt alderspensjonen kan kreves utbe-talt følger av annet ledd. Premiereserven knyttet tilalderspensjon kan således ikke anvendes til pen-sjon til kundens etterlatte dersom denne dør. Dettemarkerer forskjellen til innskuddspensjonsavtaler.Pensjonskapitalen vil ved kundens død gå inn i livs-forsikringsselskapets generelle risikoreserve.Denne generelle risikoreserven anvendes blantannet til avsetninger til etterlattepensjon for deavtaler som omfatter slike ytelser. Kravet om døde-lighetsarv i første ledd innebærer at kapitalise-ringsprodukter i livsforsikringsselskap hvor rettentil utbetaling av pensjonskapitalen ikke faller bortved kundens død, regnes som innskuddspensjons-avtale og ikke pensjonsforsikringsavtale, jf. lovut-kastet § 2-1 første ledd annet punktum. Det vises tilde alminnelige motiver avsnitt 6.4.1.

Annet ledd første punktum fastslår at alderspen-sjonen skal ytes fra fastsatt pensjonsalder, jf. § 3-2.I annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerdeledd gjøres det unntak fra utgangspunktet i annetledd første punktum.

For å unngå at det blir nødvendig å endrelovens bestemmelser om pensjonsalder dersomdet innføres fleksibel pensjonsalder i folketrygden,

åpner annet punktum for at kunden kan kreve atalderspensjonen skal utbetales fra det tidspunktsom kunden har rett til alderspensjon fra folketryg-den. Dette innebærer ingen forutsetninger om atdet faktisk innføres fleksibel alderspensjon i folke-trygden som vil gi rett til tidligere utbetaling avalderspensjon. Lovutkastet kan iverksettes uten atfleksibel pensjonsalder er innført i folketrygden.Bestemmelsen svarer til lovutkastet § 2-5 førsteledd annet punktum. Det vises til de alminneligemotivene avsnitt 6.4.1.

Etter tredje punktum kan det avtales at kundenkan kreve å få alderspensjon utbetalt fra fylte 62 år.Denne bestemmelsen svarer til lovutkastet § 2-5annet ledd. Det vises til merknader til dennebestemmelsen ovenfor.

Tredje ledd svarer til lovutkastet § 2-7 tredjeledd. Det vises til merknadene til denne bestem-melsen ovenfor.

Fjerde ledd svarer til lovutkastet § 2-7 fjerdeledd. Det vises til merknadene til denne bestem-melsen ovenfor.

Femte ledd første punktum angir opphørstids-punktet for ytelsen. I utgangspunktet løper ytelsentil kunden dør. Det vil si som en livsvarig ytelse.Det kan likevel avtales at ytelsen skal være opphø-rende. Annet og tredje punktum svarer til § 2-7 før-ste ledd. Det vil si at det kan avtales at alderspen-sjonen skal løpe til fylte 77 år, eller i minst ti år der-som det er avtalt en høyere pensjonsalder enn 67år. Som alternativ kan det avtales at ytelsene skalsettes ned ved fylte 77 år. Det vises til merknadenetil § 2-7 første ledd ovenfor.

Sjette ledd svarer til lovutkastet § 2-7 femte ledd.Det vises til merknadene til denne bestemmelsenovenfor.

På samme måte som lovutkastet § 2-7 fjerdeledd, åpner syvende ledd for at avtale om opphørs-tidspunktet for eller nedsettelse av alderspensjo-nen kan endres. Endringsavtalen må også holdeseg innenfor lovens rammer. Reglene om omreg-ning av alderspensjonen ved slike endringer følgerav lovutkastet § 3-9. Se kommentarer til dennebestemmelsen nedenfor.

Det vises til de alminnelige motivene avsnitt6.4.1.

Til § 3-4. Alderspensjon uten ytelsesgaranti§ 3-4 kommer til anvendelse på forsikringsavtalerder alderspensjonen ikke er garantert fralivsforsikringsselskapets side. Dette vil gjelde derpensjonsforsikringsavtalen fastsetter at pensjons-kapitalen skal forvaltes i egen investeringsporte-


følje eller der størrelsen av pensjonsytelsene ikkeer garantert av institusjonen.

Etter første ledd skal imidlertid reglene i § 3-3om utbetalingstid mv. også gjelde for disse kon-traktene. Det vises til merknadene til § 3-3 ovenfor.

Etter annet ledd første punktum skal pensjoneni et enkelt år i disse tilfellene fastsettes med siktepå at alderspensjonen ikke skal utgjøre en størredel av alderspensjonskapitalen enn dette åretutgjør i gjenværende utbetalingsperiode. Tilsva-rende bestemmelse følger av lovutkastet § 2-7annet ledd første punktum. Det vises til merkna-dene til denne bestemmelsen foran. Annet punk-tum svarer til lovutkastet § 2-7 annet ledd annetpunktum. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen foran.

Til § 3-5. Premiefritak ved uførhet§ 3-5 er likelydende med § 2-9. Det vises til merkna-dene til denne paragrafen foran, samt alminneligemotiver avsnitt 6.2.

Til § 3-6. UføreytelserEtter lovutkastet § 1-3 tredje ledd kan en individu-ell pensjonsavtale omfatte forsikringer som gir retttil uførepensjon eller andre uføreytelser. § 3-6 girnærmere regler for de tilfeller hvor en pensjonsfor-sikringsavtale omfatter uførepensjon eller andreuføreytelser. § 2-10 første ledd har gitt § 3-6 tilsva-rende anvendelse der en innskuddspensjonsavtaleogså skal omfatte forsikring med rett til uførepen-sjon eller andre uføreytelser.

Etter første ledd første punktum skal pensjons-forsikringsavtalen gi kunden rett til uførepensjonved en uføregrad på 20 prosent eller mer. Etterannet punktum kan det kreves en uføregrad påminst 50 prosent. Dette innebærer at det kan avta-les at uførepensjonen skal begynne å løpe ved enuføregrad mellom 20 og 50 prosent. Uførepensjo-nen skal være i samsvar med kundens uføregrad tilenhver tid. Når det gjelder beregning av uføregra-den følger det av tredje punktum at reglene i fore-takspensjonsloven § 6-2 skal anvendes. Det tilsva-rende er lagt til grunn i lovutkastet §§ 2-9 og 3-5 ominnskuddsfritak og premiefritak ved uførhet. Kra-vene i loven for rett til uførepensjon er i hovedsakde samme som gjelder i forskrift 19. november1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. avskatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-19, menbestemmelsen er gitt en noe annen utforming.

Når det gjelder de nærmere vilkårene for rett tiluførepensjon, vil disse måtte fastsettes i avtalevil-kårene på vanlig måte.

Når det gjelder uførepensjonens størrelse fast-settes det i annet ledd første punktum at full uføre-pensjon skal tilsvare alderspensjonen ved nåddpensjonsalder, eller en fastsatt årlig ytelse. Særligved pensjonsforsikringsavtaler med egen investe-ringsportefølje vil det være praktisk å angi uføre-pensjonens størrelse ved en årlig ytelse, da alders-pensjonens størrelse vil være uavklart før pen-sjonsalderen er nådd. Uførepensjonen skal etterannet punktum uansett opphøre når kunden får retttil alderspensjon. Kundens behov for inntekt somuførepensjonen er ment å dekke, vil da bli dekketav alderspensjonen i stedet.

I stedet for at sikringen mot uførhet tegnes somen rett til uførepensjon, kan man etter tredje ledd istedet velge å la sikringen mot uførhet skje ved teg-ning av årlig forsikring av risiko for uførhet. Slikeforsikringer trenger ikke å sikre kunden uføreytel-ser helt frem til pensjonsalder, men kan værebegrenset til årlige uføreytelser for et fastsatt antallår. Banklovkommisjonen har valgt å ta inn en slikadgang for å gjøre muligheten for en tilpasning avuføredekningen så rimelig som mulig. Det vises tilde alminnelige motiver avsnitt 6.2.

Tredje ledd er uten betydning i forhold til risi-koforsikringer som bare gir rett til utbetaling avengangsbeløp.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt6.2.6.

Til § 3-7. EtterlattepensjonEtter lovutkastet § 1-3 tredje ledd kan en individu-ell pensjonsavtale omfatte forsikringer som gir retttil etterlattepensjon. § 3-7 gir nærmere regler for detilfeller hvor en pensjonsforsikringsavtale omfatteretterlattepensjon til ektefelle, registrert partnereller samboer. § 2-10 første ledd har gitt § 3-7 tilsva-rende anvendelse der en innskuddspensjonsavtaleogså skal omfatte forsikring med rett til etterlatte-pensjon. «Etterlattepensjon» brukes her av prak-tiske grunner på pensjon til ektefelle, registrertpartner eller samboer. Dette må således holdesatskilt fra pensjon til etterlatte barn, jf. lovutkastet§ 3-8.

Første ledd første punktum sier uttrykkelig at enpensjonsforsikringsavtale kan omfatte etterlatte-pensjon til ektefelle, registrert partner eller sam-boer. De nærmere vilkårene for etterlattepensjonvil på vanlig måte måtte følge av avtalevilkårene.Hvem som er kundens ektefelle eller registrertepartner vil være forholdsvis lett å dokumentere.Når det gjelder spørsmålet om hva som skal til forat man anses som samboere kan dette reise tvil.


«Samboer» er derfor nærmere definert i tredjeledd.

Når det gjelder størrelsen på etterlattepensjo-nen fastsettes det i første ledd annet punktum atetterlattepensjonen kan fastsettes som en del avkundens alderspensjon eller som en fastsatt årligytelse. Som for uførepensjon etter lovutkastet § 3-6,antas det særlig å være praktisk å angi etterlatte-pensjonen som en fastsatt årlig ytelse dersom pen-sjonskapitalen er underlagt egen investeringspor-tefølje. Alderspensjonens størrelse vil da være uav-klart frem til pensjonsalder er nådd.

I utgangspunktet skal etterlattepensjonen løpefra kundens død til den etterlatte dør, jf. annet leddførste punktum. Etter annet ledd annet punktumkan det imidlertid i pensjonsforsikringsavtalenavtales at etterlattepensjonen skal være opphø-rende. Pensjonen skal da utbetales i minst ti år,eller minst frem til den etterlatte fyller 77 år, der-som dette er mer enn ti år til. Det vises til de almin-nelige motiver avsnitt 6.2.6.

Annet ledd tredje punktum gir § 3-3 sjette leddtilsvarende anvendelse, noe som innebærer at detkan aksepteres en kortere utbetalingstid for etter-lattepensjon enn angitt i første og annet punktum,dersom pensjonskapitalen ikke er tilstrekkelig til åsikre en årlig ytelse på 20 prosent av folketrygdensgrunnbeløp.

I tredje ledd er det fastsatt hva som menes med«samboer» i loven her, jf. første ledd første punk-tum. Definisjonen er identisk med definisjonen iinnskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav o og fore-takspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav f. Detteinnebærer at tolkningspraksis og retningslinjeranvendt i forhold til disse bestemmelsene i pen-sjonslovene også vil kunne være relevant i forholdtil loven her.

Til § 3-8. BarnepensjonEtter lovutkastet § 1-3 tredje ledd kan en individu-ell pensjonsavtale omfatte forsikringer som gir retttil barnepensjon. § 3-8 gir nærmere regler for de til-feller hvor en pensjonsforsikringsavtale omfatterbarnepensjon. § 2-10 første ledd har gitt § 3-8 tilsva-rende anvendelse der en innskuddspensjonsavtaleogså skal omfatte forsikring med rett til barnepen-sjon.

Etter samme mønster som i § 3-7 sies det i førsteledd første punktum uttrykkelig at en pensjonsforsi-kringsavtale kan omfatte barnepensjon til barnsom kunden ved sin død pliktet å forsørge eller for-sørget. Forsørgelsesansvaret er nærmere regulerti lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 30. Avannet punktum fremgår det at det ikke bare er bio-

logiske eller adopterte barn som regnes som kun-dens barn i loven her, men også stebarn og foster-barn som kunden forsørget. Dette er i samsvarmed det som er lagt til grunn i innskuddspensjons-loven § 1-2 bokstav a og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav d.

Annet ledd krever at størrelsen eller beregnin-gen av årlig barnepensjon skal angis nærmere iavtalevilkårene. Det er ikke et krav at barnepensjo-nen skal stå i et visst forhold til alderspensjonen.Dette i motsetning til barnepensjonen i foretaks-pensjonsloven § 7-1 tredje ledd, der barnepensjo-nen skal fastsettes som en del av medlemmetsalderspensjon eller lønn ved medlemmets død.

Etter tredje ledd første punktum skal barnepen-sjonen løpe for hvert enkelt barn fra kunden dørfrem til barnet dør eller fyller 21 år. Dette samsva-rer med hva som er gjort gjeldende i foretakspen-sjonsloven § 7-1 annet ledd første punktum. I fore-takspensjonsloven er det imidlertid lagt til grunn atbarnepensjonen skal løpe utover fylte 21 år dersombarnet er ufør. Det samme er gjort i forskrift 19.november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomfø-ring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-16. En slik forlengelse ved uførhet er det ikkeåpnet for i lovutkastet her. Tredje ledd annet punk-tum gir § 3-3 fjerde ledd tilsvarende anvendelse påsamme måte som § 3-7 annet ledd tredje punktum.Se merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Etter fjerde ledd kan det avtales at barnepensjo-nen bare skal ytes i et fastsatt antall år, selv omdette vil innebære en kortere utbetalingstid enndet som følger av tredje ledd. Dette vil kunne redu-sere premien for barnepensjon i tilknytning til indi-viduelle pensjonsavtaler, og dermed medføre atflere kanskje tar seg råd til å tegne slik forsikring.Se også lovutkastet § 3-6 tredje ledd.

Det vises for øvrig til de alminnelige motiveravsnitt 6.2.6.

Til § 3-9. Forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelserLovutkastet § 3-2 annet og tredje ledd og § 3-3annet, tredje, femte og syvende ledd åpner for atdet kan avtales endring av pensjonsforsikringsavta-len med hensyn til pensjonsalder, tidspunktet forutbetaling, utbetalingsperiode, størrelsen på ytel-sene eller opphørstidspunkt. Det må da skje en for-sikringsteknisk omregning av alderspensjonsytel-sen. Første ledd første punktum krever da at livsfor-sikringsselskapets beregningsgrunnlag påendringstidspunktet skal anvendes. Det vises tilforsikringsloven § 9-3. Annet punktum åpner for atlivsforsikringsselskapet også kan ta hensyn til


endret risiko som følge av endret pensjonsalder,utbetalingsperiode eller ytelsenes størrelse vedomregningen. Ved lavere pensjonsalder vil foreksempel risikoen for uførhet reduseres.

Annet ledd legger til grunn at samlet forsik-ringsteknisk kontantverdi skal være den sammefør og etter omregningen. Dette innebærer at manikke vurderer verdien av de forskjellige ytelsene,men ser på den samlede kontantverdien. Det visestil tilsvarende bestemmelse i foretakspensjons-loven § 4-15 annet ledd annet punktum.

Til § 3-10. Sammenslåing med fripolisePå samme måte som for pensjonskapitalbevis somforvaltes som egen spareavtale i § 2-6 annet ogtredje ledd, har Banklovkommisjonen vurdert omdet gjennom sammenslåing av ulike pensjonsret-tigheter kan sikres en mer rasjonell behandling avpensjonsforsikringsavtaler i utbetalingstiden. Detvises til alminnelige motiver avsnitt 6.2.4 og 6.4.2.

Første ledd første punktum åpner for at kundenkan kreve sammenslåing av pensjonsforsikringsav-talen og fripolise utgått fra ytelsesbasert tjeneste-pensjonsordning med tilhørende midler. Dennebestemmelsen antas å få størst betydning når kun-den har nådd pensjonsalder og pensjonsytelseneskal komme til utbetaling. Det kan imidlertid ten-kes at pensjonsforsikringsavtalen er avbrutt avkunden i oppsparingsperioden. I slike tilfeller vildet være en fordel for kunden å få slått sammenpensjonsforsikringsavtalen med fripolisen så snartsom mulig. En samlet forvaltning vil være merkostnadseffektiv enn en separat forvaltning av deto avtalene. Siden det her dreier seg om sammen-slåing av to pensjonsforsikringsavtaler som er etab-lert i samme livsforsikringsselskap, kan ikke Bank-lovkommisjonen se at det er behov for at livsforsi-kringsselskapet skal måtte samtykke til en sliksammenslåing når det er et ønske fra kunden. Livs-forsikringsselskapet vil her ha risiko knyttet til per-sonen i begge kontraktsforhold. Henvisningen iannet ledd tredje punktum til § 3-9 innebærer atlivsforsikringsselskapet kan ta hensyn til forskjell irisiko knyttet til de ulike kontraktsforholdene.Dette i motsetning til tilfeller hvor pensjonskapitalknyttet til en innskuddspensjonsavtale skal kunneanvendes til kjøp av tilleggsytelser i en forsikrings-avtale, jf. § 2-6 tredje ledd.

Sammenslåing av premiereserve knyttet tilpensjonsforsikringsavtalen og fripolisen medførerbehov for omregning av alderspensjonen, jf. annetledd første punktum. Etter annet punktum skal detved omregningen legges til grunn at alderspensjo-nen minst skal løpe til kunden fyller 77 år. Dersom

utbetalingstiden både i pensjonsforsikringsavtalenog fripolisen er lengre enn 77 år, kan den kortesteutbetalingsperioden i pensjonsforsikringsavtaleneller fripolisen anvendes. For øvrig skal bestem-melsene i lovutkastet § 3-9 gjelde tilsvarende, jf.tredje punktum. Dette innebærer at det er bereg-ningsgrunnlaget på omregningstidspunktet somskal anvendes ved sammenslåingen. Det vises forøvrig til merknadene til § 3-9 ovenfor.

Til kapittel 4. Pensjonsavtale knyttet til tjenestepensjonsordningKapittel 4 fastsetter regler for i hvilket omfang oghvordan individuelle pensjonsavtaler kan tegnes itilknytning til en tjenestepensjonsordning somkunden er medlem av. Etter innføringen av obliga-torisk tjenestepensjon er samtlige arbeidstakere iprivat og offentlig sektor omfattet av en tjeneste-pensjonsordning. Videre er det åpnet for at selv-stendig næringsdrivende kan etablere kollektivetjenestepensjonsordninger. Banklovkommisjonener av den oppfatning at en samordning av en indivi-duell pensjonsavtale med pensjonsrettigheter i entjenestepensjonsordning, vil gi rasjonaliseringsge-vinster der en slik sammenslåing er mulig. Det vilogså kunne gi kunden en bedre oversikt over sinesamlede pensjonsrettigheter. Det vises til de almin-nelige motiver avsnitt 6.2.4 og kapittel 7.

Selv om en individuell pensjonsavtale knyttestil en tjenestepensjonsordning i samsvar med denadgang som lovutkastet § 4-1 åpner for, vil den indi-viduelle pensjonsavtalen fortsatt utgjøre et separatrettsforhold mellom institusjonen og kunden.Dette reflekteres i lovutkastet §§ 4-2 til 4-4 hva gjel-der forvaltning av kapitalen, disponering av pen-sjonskapitalen og flytting.

Til § 4-1. Innskuddspensjonsavtale tilknyttet kollektivordningFørste ledd første punktum fastsetter at en kundesom er medlem av en kollektiv tjenestepensjons-ordning kan inngå en individuell innskuddspen-sjonsavtale med tilknytning til pensjonsordningen.Hva som menes med en kollektiv tjenestepensjons-ordning fremgår av annet punktum, se kommentarrett nedenfor. Lovutkastet åpner bare for at det kanknyttes individuelle innskuddspensjonsavtaler til entjenestepensjonsordning. Det vil være forsikrings-teknisk forholdsvis komplisert å skulle tilpasseytelsesspekteret og beregningsgrunnlaget i enindividuell pensjonsforsikringsavtale til en inn-skuddspensjonsordning eller en ytelsesbasert tje-nestepensjonsordning. Det er derfor ikke åpnet for


at pensjonsforsikringsavtaler kan knyttes til tjenes-tepensjonsordninger. Det vises til alminneligemotiver avsnitt 7.1.

Forutsetningen for at det skal kunne tegnes enindividuell innskuddspensjonsavtale i tilknytningtil en tjenestepensjonsordning, er at institusjonensom har tegnet tjenestepensjonsordninger, i sam-svar med virksomhetsreglene og konsesjonen, kantilby individuelle innskuddspensjonsavtaler. Detvises til drøftelsene i alminnelige motiver avsnitt7.1.

Annet punktum definerer hva som regnes somkollektiv tjenestepensjonsordning i denne sam-menheng. Dette vil være innskuddspensjonsord-ninger etter reglene i innskuddspensjonsloven,ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger ogengangsbetalte alderspensjonsordninger etterreglene i foretakspensjonsloven og kommunalepensjonsordninger etter reglene i forsikringslovenkapittel 10. Disse er alle fonderte tjenestepensjons-ordninger. Siden tjenestepensjonsordningene forstatlige ansatte i Statens Pensjonskasse ikke er fon-derte, vil det ikke være mulig å etablere individu-elle innskuddspensjonsavtaler i tilknytning tildisse. Det vises til drøftelsene i alminnelige moti-ver avsnitt 7.1. Som kollektiv tjenestepensjonsord-ning regnes også tjenestepensjonsordning etablertav selvstendig næringsdrivende.

Dersom tjenestepensjonsordningen er en inn-skuddspensjonsordning, krever annet ledd førstepunktum at individuelle innskuddspensjonsavtalersom knyttes til denne, skal omfatte innskuddsfritakved uførhet. Det vises til de alminnelige motiveravsnitt 6.2.6 og lovutkastet § 1-3 annet ledd annetpunktum. For personer som allerede er arbeids-uføre eller har sviktende helse på tidspunktet fortegning av den individuelle innskuddspensjons-avtalen, vil det ikke være mulig å få tegnet en slikforsikring. I annet punktum er det derfor gjort unn-tak for slike tilfeller. Dette samsvarer med det somer gjort for innskudds- og premiefritak knyttet tilobligatoriske tjenestepensjonsordninger. Det visestil foretakspensjonsloven § 3-8 og uttalelser iOt.prp. nr. 10 (2005-2006) side 38 spalte 1.

For å sikre at tegningen av innskuddsfritakknyttet til den individuelle innskuddspensjonsavta-len blir så kostnadseffektiv som mulig, åpnes det itredje punktum for at institusjonen som påtar segforsikringen av innskuddsfritaket – i stedet for åforeta en helsevurdering av kunden – kan velge åta forbehold mot uførhet som inntreffer innen to årog der uførheten skyldes sykdom som kundenhadde på tegningstidspunktet og som kunden måantas å ha kjent til på det tidspunktet, jf. forsik-ringsavtaleloven § 19-10 første punktum.

Tredje ledd fastsetter at reglene i lovutkastetkapittel 1 og 2 også vil gjelde for innskuddspen-sjonsavtaler som tegnes i tilknytning til en tjeneste-pensjonsordning i samsvar med adgangen i førsteledd, med mindre det i §§ 4-2 til 4-4 fastsettes sær-skilte regler.

Til § 4-2. Kapitalforvaltning. Egen pensjonskontoFørste ledd første punktum fastsetter at pensjonska-pitalen knyttet til innskuddspensjonsavtalen skalforvaltes sammen med kundens kapital knyttet tiltjenestepensjonsordningen. Dette innebærer ikkeat kapitalen må forvaltes med den samme investe-ringsprofil, men at den må forvaltes innenfor detsamme investeringsunivers som institusjonen til-byr for tjenestepensjonsordningen. Dette er viktigfor at det skal være mulig å oppnå de rasjonalise-ringsgevinster som en tilknytning til tjenestepen-sjonsordningen gir mulighet for. Dersom kundenikke lenger ønsker at pensjonskapitalen knyttet tilinnskuddspensjonsavtalen skal forvaltes sammenmed kapitalen i tjenestepensjonsordningen, vil til-knytningsavtalen kunne sies opp og separat inn-skuddspensjonsavtale kan tegnes med institusjo-nen. Alternativt kan innskuddspensjonsavtalenflyttes til en annen institusjon.

Siden innskuddspensjonsavtalen er et særskiltrettsforhold mellom kunden og institusjonen, føl-ger det av annet punktum at kunden skal dekkevederlag for kapitalforvaltning knyttet til inn-skuddspensjonsavtalen. Forutsetningen er at insti-tusjonen ikke allerede har krevd vederlag for dettefra foretaket som har tegnet tjenestepensjonsord-ningen. Lovutkastet er ikke til hinder for at enarbeidsgiver kan velge å påta seg disse kostnadenei en avtale med institusjonen. Eventuelle skatte-rettslige sider ved en slik avtale har ikke Banklov-kommisjonen vurdert nærmere.

For at det skal være mulig å skille ut kostna-dene knyttet til den individuelle innskuddspen-sjonsavtalen, skal det føres egen konto for midleneknyttet til innskuddspensjonsavtalen, jf. annet leddførste punktum. Dette innebærer at regnskapsførin-gen skal skille mellom kapital knyttet til inn-skuddspensjonsavtalen og kapital som kunden haroppspart i tjenestepensjonsordningen. Når detgjelder kontoutskriften som skal sendes ut i hen-hold til lovutkastet § 1-7, åpner annet punktum forat denne kan innarbeides som en del av den års-oppgave som institusjonen skal sende ut i samsvarmed reglene for tjenestepensjonsordningen. Detteinnebærer at opplysningene som nevnt i lovutkas-tet § 1-7 må fremkomme klart av årsoppgaven, menat dette ikke må sendes ut som et helt separat


dokument. Tredje punktum gjelder vederlag foradministrasjon av innskuddspensjonsavtalen. Detåpnes for at institusjonen kan kreve et gebyr fordette. De nærmere reglene om dette kan gis avKongen, jf. fjerde punktum.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.

Til § 4-3. Bruk av alderspensjonskapitalenI samsvar med hva som gjelder for innskuddspen-sjonsavtaler, skal det utstedes pensjonskapitalbe-vis for alderspensjonskapitalen ved nådd pensjons-alder, jf. første ledd første punktum. De nærmerereglene om utstedelse av pensjonskapitalbevismed rett til straks begynnende alderspensjon erfastsatt i lovutkastet § 2-5. På samme måte som forinnskuddspensjonsavtaler uten tilknytning til entjenestepensjonsordning, skal pensjonskapitalen ihenhold til annet punktum forvaltes i henhold til enspareavtale eller i en pensjonsforsikringsavtale, jf.lovutkastet § 2-6 første ledd.

For å sikre en så rasjonell forvaltning av avtalensom mulig også i utbetalingsfasen, åpnes det iannet og tredje ledd for en samordning med andrepensjonsrettigheter. Systemet for samordning føl-ger her de samme prinsipper som er foreslått forinnskuddspensjonsavtaler og pensjonsforsikrings-avtaler foran. Det vises til de alminnelige motiveravsnitt 6.2.4, 6.3.2 og 6.4.2.

I henhold til annet ledd kan pensjonskapitalbe-viset etter første ledd slås sammen med andre pen-sjonskapitalbevis på samme måte som det er fore-slått i lovutkastet § 2-6 annet og tredje ledd. Dettekan således være pensjonskapitalbevis knyttet tilinnskuddspensjonsordningen som den individu-elle innskuddspensjonsavtalen har vært knyttet tiletter § 4-1 første ledd. Det samme gjelder adgan-gen i § 2-6 tredje ledd til å benytte pensjonskapita-len som engangspremie for tillegg til alderspen-sjon i henhold til pensjonsforsikringsavtale eller fri-polise. Det vises til merknadene til disse bestem-melsene ovenfor, samt alminnelige motiver avsnitt6.3.2 og 7.2.

Når det gjelder samordning med pensjonsytel-ser fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning,det vil si en ytelsesbasert foretakspensjonsordningeller en kommunal pensjonsordning, vil det av for-sikringstekniske grunner være vanskelig å brukepensjonskapitalen som engangspremie til å kjøpeseg tilleggsytelser til alderspensjonen fra tjeneste-pensjonsordningen i slike tilfeller. I stedet åpnertredje ledd for at kunden kan kreve at utbetalingenav pensjonsytelsene fra de ulike ordningene skalsamordnes så vidt mulig. Det vises til de alminne-lige motiver avsnitt 6.4.2 og 7.2.

Til § 4-4. FlyttingFørste ledd sier uttrykkelig at kunden har en indivi-duell flytterett i samsvar med reglene i lovutkastet§ 1-5, knyttet til pensjonskapitalen i innskuddspen-sjonsavtalen selv om denne er inngått i tilknytningtil en tjenestepensjonsordning i henhold til adgan-gen i § 4-1 første ledd.

Dersom tjenestepensjonsordningen som inn-skuddspensjonsavtalen er inngått i tilknytning tilflyttes til en annen institusjon, er det et spørsmålom innskuddspensjonsavtalen skal følge med påflyttingen eller ikke. Annet ledd innebærer at inn-skuddspensjonsavtalen ikke følger med på en slikflytting, med mindre kunden selv krever det i sam-svar med flytteadgangen i lovutkastet § 1-5. Detvises til de alminnelige motiver avsnitt 6.5.5 og 7.2.

Til kapittel 5. Særlige regler for individuelle pensjonsavtaler etter forskrift til skatteloven § 6-47Skattefavoriseringen av nye innskudd til individu-elle pensjonsavtaler (IPA) ble vedtatt avviklet medvirkning fra 12. mai 2006. Det er redegjort nær-mere for dette vedtaket og de pensjonsrettsligekonsekvensene av dette i alminnelige motiverkapittel 8. I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26.mars 1999 nr. 14 §§ 6-47-30 til 6-47-32 er det fastsattenkelte overgangsregler, men disse dekker ikkealle de spørsmål som oppstår i forhold til bortfalletat skattefavoriseringen av eksisterende IPA-kon-trakter. Lovutkastet kapittel 5 har som målsetningå gi en samlet avklaring av de pensjonsrettsligespørsmål som oppstår i forbindelse med endrin-gene av den skattemessige behandlingen av dissekontraktene.

Til § 5-1. VirkeområdeFørste ledd gir bestemmelsene i lovutkastet kapittel5 anvendelse på IPA-kontrakter som er inngått før12. mai 2006 og hvor kunden på dette tidspunktetfortsatt etter avtalen hadde plikt til å foreta innbe-talinger av premier og innskudd. Dersom det ikkeforelå innbetalingsplikt på dette tidspunktet, villeenten kontrakten være ferdigbetalt, under utbeta-ling eller avbrutt.

For at kunden skal sikres dokumentasjon påpensjonsrettighetene opptjent i en IPA-kontraktskal det i henhold til lovutkastet § 5-2 utstedes etpensjonskapitalbevis eller et forsikringsbevis forsamlet verdi av de midler som er knyttet til avtalen.Det vises til merknadene til denne paragrafennedenfor. Annet ledd konstaterer at slike pensjons-kapitalbevis og forsikringsbevis fortsatt skal være


underlagt reglene i forskrift 19. november 1999 nr.1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skattelo-ven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47. Bestemmelsenei lovutkastet her vil ikke komme til anvendelse pådisse dokumentene med mindre adgangen i §§ 5-3til 5-6 om retten til å inngå nye avtaler eller samord-ning av pensjonsrettigheter benyttes.

Tredje ledd sier uttrykkelig at lovutkastet herikke berører kundens rett til å kreve pensjonskapi-talen utbetalt i henhold til forskrift 19. november1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. avskatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-31.Denne retten er begrenset til pensjonsforsikrings-avtaler og pensjonsspareavtaler der midlene knyt-tet til kontrakten ikke utgjorde mer enn 1,5 gangerfolketrygdens grunnbeløp etter kontoutskrift pr.31. desember 2006. Fristen for å kreve slik utbeta-ling er i nevnte forskrift satt til 31. desember 2010.

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 8.3punkt 1).

Til § 5-2. Utstedelse av forsikringsbevis og pensjonskapitalbevisOpphevingen av skattefavoriseringene av IPA-kon-traktene innebærer at de skal avsluttes med hen-syn til nye innbetalinger. Første ledd første punktumkrever derfor at det skal utstedes et pensjonskapi-talbevis for pensjonsspareavtaler og et forsikrings-bevis for pensjonsforsikringsavtaler, som bevis forden samlede verdi av de midler som er knyttet tilavtalen pr. 31. desember 2006. Hvilke midler detteutgjør vil følge av kontoutskriften for avtalen pådette tidspunkt. Tidspunktet 31. desember 2006 ervalgt som skjæringspunkt i overgangsreglene i for-skrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999nr. 14 § 6-47. De nærmere reglene for pensjons-kapitalbevis når en innskuddspensjonsavtaleavbrytes av kunden før nådd pensjonsalder følgerav lovutkastet § 2-3 første ledd, og tilsvarende avlovutkastet av § 3-1 fjerde ledd om en pensjonsfor-sikringsavtale avbrytes av kunden. Det vises tilmerknadene til disse bestemmelsene ovenfor.

På bakgrunn av at tilskudd til IPA-kontrakterinnbetalt etter 31. desember 2006 skal undergis enannen skattemessig behandling enn tilskudd førdette tidspunktet, kreves det i annet punktum atpensjonskapitalbeviset eller forsikringsbeviset i til-felle skal angi tilskudd innbetalt etter 31. desember2006. Det er en god del kunder som har valgt å fort-sette innbetaling til sine IPA-kontrakter til nyttregelverk er endelig avklart. Dette vil derfor væreen viktig tilleggsopplysning for disse kundene.

Dersom det har vært knyttet særskilte forsik-ringer til pensjonsspareavtale, følger det av annetledd første punktum at det da skal utstedes et forsi-kringsbevis for disse i samsvar med reglene i før-ste ledd. Annet punktum gjør unntak fra førstepunktum. I stedet for forsikringsbevis som omfat-ter de særskilte forsikringene, kan kunden kreve atdet utstedes et pensjonskapitalbevis etter førsteledd som omfatter den samlede verdi av midleneknyttet til pensjonsspareavtalen inkludert verdienav forsikringene. Det er en forutsetning for et sliktsamlet pensjonskapitalbevis at det ikke har skjedden ugjenkallelig oppnevning av begunstiget i sam-svar med forsikringsavtaleloven § 15-2 annet ledd.Et slikt samlet pensjonskapitalbevis vil innebære atdet må skje en omregning av forsikringsytelsene isamsvar med lovutkastet § 3-9, jf. tredje punktum.

Det vises til alminnelige motiver avsnitt 8.3punkt 2).

Til § 5-3. Rett til å inngå ny avtaleFørste ledd første punktum åpner for at en kundekan kreve å få videreføre pensjonssparingen etterreglene i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av26. mars 1999 nr. 14 § 6-47, men da med innbetalingmed beskattede midler. Dette må skje ved at detinngås en ny avtale på tilsvarende vilkår medsamme ytelser som i eksisterende IPA-avtale oguten at det må gis nye helseopplysninger, jf. for-skrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999nr. 14 § 6-47-32. Et slikt skille mellom allerede opp-arbeidede rettigheter og nye innbetalinger er vik-tig av skattemessige grunner. Det legges til grunnat inngåelse av en ny avtale på tilsvarende vilkårikke innebærer at kontrakten også skal anses somen ny avtale i forhold til reglene i forsikringslovenmed tilhørende forskrifter. De nye kontrakteneinngått etter paragrafen her vil kunne underleggesde gamle reglene om overskuddsdeling i forsik-ringsvirksomhetsreglene.

Banklovkommisjonen foreslår at fristen for åkreve inngåelsen av en ny avtale settes til 31.desember 2008, jf. annet punktum. Dette forutset-ter at en lov om individuelle pensjonsavtaler vedtasav Stortinget i løpet av vårsesjonen 2008. Adgan-gen til å inngå en ny avtale i samsvar med eksiste-rende IPA-regler, men uten skattefavorisering, for-utsetter også at det skjer en innbetaling av premieeller innskudd med forfall i 2008. Dette kan tenkeså være en fordel for kunder som kun har kort tidigjen til pensjonsalder, som har inngått avtale omgaranti for investeringsvalg eller hvor ytelsessam-


mensetningen er viktig for kunden. MedlemmeneLøining og Rikheim har i de alminnelige motiveravsnitt 8.3 punkt 3) tatt forbehold om at Finansde-partementet må vurdere en endring av den fristsom er satt i overgangsreglene i forskrift 19.november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomfø-ring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-32 nærmere.

Av tredje punktum følger det at institusjon sommottar melding fra kunden i samsvar med annetpunktum, skal varsle kunden om at innbetalt pre-mie og innskudd ikke gir rett til fradrag etter skat-teloven. Dette for å være sikker på at det ikke opp-står noen misforståelser i forbindelse med tegnin-gen av den nye avtalen.

Annet ledd fastsetter at dersom en kunde innbe-taler premie eller innskudd i henhold til eksiste-rende IPA-avtale som helt eller delvis gjelder for2007 eller 2008, skal dette regnes som melding isamsvar med første ledd. Kunden slipper da åsende særskilt melding om videreføring til institu-sjonen. Dersom kunden på tross av innbetaling i2007 eller 2008, ikke ønsker å inngå ny avtale i sam-svar med første ledd, må kunden underrette insti-tusjonen om dette innen 31. desember 2008.

Dersom det ikke inngås ny avtale i samsvarmed første eller annet ledd, skal pensjonsavtalenanses som avbrutt, jf. tredje ledd første punktum.For å unngå pensjonsrettslige og skatterettsligeproblemer kan det ikke foretas innbetalinger tilden avbrutte avtalen etter at fristen for å inngå nyavtale er utløpt 31. desember 2008, jf. annet punk-tum.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 8.3punkt 3).

Til § 5-4. Samordning av pensjonsrettigheterParagrafen bygger på de samme prinsipper forsamordning av pensjonsrettigheter som er beskre-vet på generelt grunnlag i alminnelige motiveravsnitt 6.2.4, for innskuddspensjonsavtaler avsnitt6.3.2 og pensjonsforsikringsavtaler avsnitt 6.4.2.Det vises også til avsnitt 7.2 i de alminnelige moti-ver. Paragrafen regulerer i hvilken utstrekningpensjonskapitalbevis og forsikringsbevis utstedtmed grunnlag i en IPA-kontrakt som avbrytes, jf.lovutkastet § 5-2, kan slås sammen med andre indi-viduelle pensjonsrettigheter som kunden har. Før-ste ledd gjelder sammenslåing av pensjonskapital-bevis med andre individuelle pensjonsrettigheter.Annet ledd gjelder forsikringsbevis og mulig-hetene for samordning med andre pensjonsrettig-heter.

Første ledd første punktum åpner for at kundenkan kreve at pensjonskapitalbeviset skal slåssammen med annen innskuddspensjonsavtale førnådd pensjonsalder i samsvar med reglene i lovut-kastet § 2-3 annet ledd. Pensjonskapitalbeviset kanvidere kreves slått sammen med pensjonskapital-bevis med rett til straks begynnende alderspensjoni samsvar med lovutkastet § 2-6 annet ledd. Detteinnebærer at sammenslåing kan skje både medpensjonskapitalbevis utgått fra en innskuddspen-sjonsordning hvor det er fastsatt at pensjonskapita-len i utbetalingstiden skal forvaltes i spareavtale ogpensjonskapitalbevis fra annen innskuddspen-sjonsavtale ved nådd pensjonsalder.

Etter annet punktum kan pensjonskapitalbevi-set også anvendes som engangspremie for tilleggtil alderspensjonsytelse etter fripolise utgått fraytelsesbasert tjenestepensjonsordning. Dette for-utsetter imidlertid at forsikringsselskapet samtyk-ker til dette. Det er ikke noe krav om at fripolisener kommet til utbetaling før sammenslåing kanskje.

Annet ledd første punktum åpner for at et forsik-ringsbevis utgått fra en IPA-kontrakt i samsvarmed bestemmelsene i lovutkastet § 5-2, kan slåssammen med fripolise utgått fra ytelsesbasert tje-nestepensjonsordning. Omregning skal skje i sam-svar med bestemmelsene i lovutkastet § 3-10, sometter annet punktum er gitt tilsvarende anvendelseher.

Tredje ledd innebærer at pensjonskapitalbevisog forsikringsbevis etter § 5-2 ikke kan anvendes tilsammenslåing med annen innskuddspensjonsav-tale, pensjonskapitalbevis eller fripolise i samsvarmed første eller annet ledd i paragrafen her, der-som kunden velger å slå sammen pensjonskapital-beviset eller forsikringsbeviset med en ny individu-ell innskuddspensjonsavtale eller pensjonsforsik-ringsavtale etter loven her, jf. lovutkastet §§ 5-5 og5-6.


Til § 5-5. Ny individuell innskuddspensjonsavtale etter loven herParagrafen gjelder i de tilfeller hvor en kunde harvalgt å avbryte sin IPA-kontrakt, og har inngått inn-skuddspensjonsavtale i samsvar med lovutkastether. Når det gjelder vurderingen av sammenslåingav pensjonsrettigheter på generell basis vises dettil alminnelige motiver avsnitt 6.2.4. Det vises ogsåtil alminnelige motiver avsnitt 6.3.2 og 6.4.2 somgjelder adgangen til sammenslåing av midler knyt-


tet til individuelle pensjonsavtaler etter loven her,jf. §§ 2-3 annet ledd, 2-6 og 3-10.

Etter første ledd første punktum kan kundenkreve at pensjonskapital knyttet til pensjonskapital-bevis etter § 5-2 skal slås sammen med pensjonska-pital knyttet til ny innskuddspensjonsavtale etterlovutkastet her. Om nødvendig kan slik sammen-slåing skje etter flytting, jf. annet punktum.

Dersom kunden tidligere hadde særskilte for-sikringer knyttet til innskuddsspareavtalen etterIPA-reglene (forskrift 19. november 1999 nr. 1158til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av26. mars 1999 nr. 14 § 6-47), vil det være utstedt etforsikringsbevis etter § 5-2 annet ledd. Midleneknyttet til rettigheter etter forsikringsbeviset, kanetter annet ledd slås sammen med pensjonskapita-len knyttet til den nye innskuddspensjonsavtalenetter lovutkastet her. Det kreves ikke at de skalvidereføres som forsikringsytelser, men midlenekan inngå i pensjonskapitalen. Dette krever sam-tykke fra forsikringsselskapet som har utstedt for-sikringsbeviset.


Til § 5-6. Ny individuell pensjonsforsikringsavtale etter loven herParagrafen gjelder tilfeller hvor kunden haravbrutt sin IPA-kontrakt og tegnet en ny pensjons-forsikringsavtale i samsvar med lovutkastet her.

Dersom kunden tidligere hadde en pensjons-forsikringsavtale tegnet i samsvar med IPA-reglene, vil det være utstedt et forsikringsbevisetter § 5-2. Første ledd første punktum åpner for atforsikringsbeviset skal slås sammen med og inngåi pensjonskapitalen knyttet til den nye pensjonsfor-sikringsavtalen. Annet punktum åpner for at detsamme kan skje om kunden tidligere har hatt eninnskuddspensjonsavtale etter IPA-reglene og deter utstedt pensjonskapitalbevis etter reglene i § 5-2. Forutsetningen er da at forsikringsselskapetsamtykker til en slik sammenslåing.

Sammenslåing med en pensjonsforsikringsav-tale forutsetter en ny beregning av ytelsene. Annetledd første punktum fastsetter at opptjent pensjonetter sammenslåingen skal beregnes etter bereg-ningsgrunnlaget for den nye pensjonsforsikrings-avtalen inngått etter reglene i lovutkastet her. Omnødvendig kan sammenslåing skje etter flytting, jf.annet punktum. Omberegningsreglene i § 3-9 ergitt tilsvarende anvendelse.

Til § 5-7. Institusjonenes informasjonspliktBanklovkommisjonen har i alminnelige motiveravsnitt 8.3 punkt 5) lagt til grunn at det vil være vik-tig for kunder med eksisterende avtaler inngåttetter IPA-reglene (forskrift 19. november 1999 nr.1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skattelo-ven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47) å få informasjonom hvilke muligheter de vil ha etter lovutkastetkapittel 5.

Første ledd fastsetter derfor at institusjonensom har tegnet IPA-kontrakten som omfattes avlovutkastet § 5-1, skal gi kunden informasjon om demuligheter kunden har etter lovutkastet §§ 5-1tredje ledd, 5-2 og 5-3. Informasjonen skal gis innentre måneder etter at loven er trådt i kraft.

Annet ledd fastsetter at kunden også skal orien-teres om rett til sammenslåing med andre pen-sjonsrettigheter etter lovutkastet §§ 5-4 til 5-6.

Til kapittel 6. Ikrafttreden. Overgangsregler

Til § 6-1. Ikrafttreden. OvergangsreglerI første ledd foreslås det at loven trer i kraft straks.Banklovkommisjonen har ikke sett at det er behovfor å gi nærmere regler i forskrift før loven trer ikraft. Det er derfor ikke i lovutkastet tatt forbeholdom at Kongen kan bestemme et annet tidspunkt forikrafttredelse.

I annet ledd gis Kongen hjemmel til å fastsetteovergangsregler. I forskrift 19. november 1999 nr.1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skattelo-ven av 26. mars 1999 nr. 14 §§ 6-47-30 til 6-47-32 erdet allerede gitt en del overgangsregler for de somhadde individuelle pensjonsavtaler (IPA) inngåttfør 12. mai 2006. Selv om Banklovkommisjonenikke har sett at det er behov for ytterligere over-gangsregler utover det som følger av ovennevnteforskrift og bestemmelsene som er foreslått i kapit-tel 5 i lovutkastet, har Banklovkommisjonen, somen sikkerhetsforanstaltning, funnet det riktig å tainn en adgang for Kongen til å fastsette overgangs-regler.

Til § 6-2. Endringer i andre loverDa adgangen til å kreve fradrag i skattepliktig inn-tekt for betalt innskudd og premie til IPA-kontrak-ter ble opphevet fra og med inntektsåret 2007 vedlov 15. desember 2006 nr. 81, ble skatteloven § 6-47endret. For at innskudd og premie til individuellepensjonsavtaler etter lovutkastet her skal kommetil fradrag i skattepliktig inntekt, må det tas inn enadgang til dette i skatteloven § 6-47. Banklovkom-misjonen foreslår at dette skjer ved at det tas inn enny bokstav f i § 6-47 første ledd, se første ledd.


I foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd tredjepunktum åpnes det for at opptjent premiereserveknyttet til alderspensjon på mindre enn 50 prosentav G, kan kreves overført til annen foretakspen-sjonsordning, fortsettelsesforsikring eller individu-ell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven(IPA). Det vil ikke bli utstedt fripolise for så litenpremiereserve. Adgangen til overføring til fortset-telsesforsikring og pensjonsforsikringsavtale etterIPA-reglene bør opprettholdes for de tilfeller enkunde har valgt å videreføre disse avtalene medbeskattede midler, jf. lovutkastet § 5-3. Bestemmel-sen foreslås imidlertid utbygd slik at overføring avpremiereserven også kan skje til individuell pen-sjonsavtale etter lovutkastet her, jf. annet ledd.

Dette omfatter både innskuddspensjonsavtale ogpensjonsforsikringsavtale.

I merknadene til § 1-2 annet ledd ovenfor er detnevnt at det er behov for å gjøre endringer i forsi-kringsloven §§ 1-5 og 8-1 for at innskuddspensjons-foretak skal kunne tilby individuelle pensjonsavta-ler. Virksomhetsområdet for innskuddspensjonsfo-retakene er i dag begrenset til kollektive inn-skuddspensjonsordninger. I lovutkastet § 6-2 tredjeledd er det foreslått endringer i forsikringsloven §1-5 og i fjerde ledd er det foreslått endringer i forsi-kringsloven § 8-1, som innebærer at innskuddspen-sjonsforetakenes virksomhet kan omfatte individu-elle pensjonsavtaler uten forsikringselement, detvil si individuelle innskuddspensjonsavtaler utenforsikringselement.


Kapittel 11

Lov om individuelle pensjonsavtaler

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser§ 1-1. Virkeområde mv.(1) Loven gjelder avtaler om individuell innskudds-

pensjon eller individuell pensjonsforsikring(pensjonsavtaler) som er inngått mellom enpensjonsinnretning (institusjonen) og en per-son (kunden).

(2) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler tilutfylling, gjennomføring og avgrensning av be-stemmelsene i loven her.

§ 1-2. Hvem kan inngå pensjonsavtaler (1) Pensjonsavtale kan inngås av personer som har

fylt 18 år.(2) Pensjonsavtale kan inngås med institusjon som

her i riket har tillatelse til å drive virksomhetsom bank, livsforsikringsselskap, pensjonsfore-tak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond,med mindre annet følger av bestemmelse gitt ieller i medhold av lov.

(3) Pensjonsavtale kan også inngås med [filial eta-blert her i riket av] kredittinstitusjon, livsforsi-kringsselskap, pensjonsforetak eller forvalt-ningsselskap for verdipapirfond som har ho-vedsete i annen stat innenfor Det europeiskeøkonomiske samarbeidsområdet, og som derhar tillatelse til å drive slik virksomhet.

§ 1-3. Krav til pensjonsytelser mv.(1) Pensjonsavtalen skal gi kunden rett til alders-

pensjon i samsvar med bestemmelsene i lovenher. Minst en tredjedel av samlet årlig inn-skudd, premie og annet tilskudd fra kundenskal benyttes til oppbygging av alderspensjon.

(2) Avtalen kan omfatte forsikring som gir kundesom blir ufør med en uføregrad på minst 20 pro-sent, rett til innskuddsfritak eller premiefritak isamsvar med uføregraden. Innskuddspen-sjonsavtale knyttet til tjenestepensjonsordningmed innskuddspensjon skal gi rett til inn-skuddsfritak etter reglene i § 4-1 annet ledd.

(3) Avtalen kan også omfatte forsikringer som girrett til uførepensjon eller andre uføreytelser, et-

terlattepensjon og barnepensjon for så vidt ret-ten til slike ytelser ikke er i strid med bestem-melsene i loven her.

(4) Det kan ikke foretas innbetaling av innskudd,premie eller annet tilskudd som ikke vil gi retttil fradrag i skattepliktig inntekt.

§ 1-4. Pensjonskapitalen(1) En kundes pensjonskapital omfatter de midler

som til enhver tid er knyttet til en pensjonsavta-le som følge av innbetalinger av innskudd ellerpremie fra kunden, samt den avkastning institu-sjonen har tilført pensjonskapitalen. Alderspen-sjonskapitalen omfatter midler knyttet til kun-dens rett til alderspensjon.

(2) Pensjonskapital knyttet til pensjonsavtale kanikke utbetales av institusjonen på annen måteenn som årlige pensjonsytelser, med mindreannet følger av bestemmelser gitt i eller i med-hold av loven her.

(3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling avytelser i henhold til pensjonsavtale kan ikkeoverdras eller pantsettes av kunden eller på an-nen måte benyttes til dekning av kundens kre-ditorer. Kundens rettigheter etter pensjonsav-talen kan heller ikke gjenkjøpes av institusjo-nen.

(4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår ipensjonskapitalen. Ved utbetaling av ytelser kandet likevel foretas motregning med krav som ut-springer av pensjonsavtalen (konnekse krav).

§ 1-5. Flytterett(1) Kunden kan flytte pensjonsavtalen med tilhø-

rende midler til annen institusjon. Reglene i for-sikringsloven §§ 11-13 og 11-14 sjette ledd gjel-der tilsvarende, likevel slik at avtalen kan siesopp med én måneds varsel.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvaren-de ved flytting av særskilt livsforsikringsavtalesom er omfattet av pensjonsavtalen. Ved flyt-ting av livsforsikringsavtale som er ren risiko-forsikring med en forsikringstid på høyst ett år,gjelder reglene i forsikringsavtaleloven § 12-3.


§ 1-6. Institusjonens informasjonsplikt(1) Institusjonen skal før pensjonsavtale inngås,

skriftlig gi kunden opplysninger om binding avpensjonskapitalen i avtaleperioden og om hvil-ke pensjonsytelser avtalen omfatter, samt omreglene for utbetaling av ytelser. Institusjonenskal også oppdatere opplysninger om de skatte-regler som vil bli gjort gjeldende for pensjons-avtaler.

(2) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontout-skrift etter reglene i § 1-7. Kontoutskriften ved-legges oppdatert informasjon over utviklingenav alderspensjonskapitalen og pensjonsytelse-ne under ulike innskudds- og premienivåer ogberegningsforutsetninger.

(3) Opplysningen skal gis på norsk, men kan, nårkunden ber om det, gis på annet språk.

§ 1-7. Kontoføring(1) Institusjonen skal føre konto for hver pensjons-

avtale som for hvert år minst angir– årets innskudd eller premie,– årets vederlag for dekning av henholdsvis

risiko, administrasjon av pensjonsavtalenog forvaltning av pensjonskapitalen, her-under vederlag avregnet i avkastning vedforvaltning av pensjonskapitalen,

– årets avkastning av pensjonskapitalen, her-under avkastning benyttet til å dekke veder-lag som nevnt,

– årets avkastning, herunder overskudd, til-ordnet pensjonskapitalen,

– alderspensjonskapital opptjent i løpet avåret og samlet alderspensjonskapital vedutgangen av året, og

– pensjonskapital knyttet til uføre-, etterlatte-og barnepensjoner.

(2) Kontoutskrift skal være utsendt innen tre må-neder etter utløpet av året. For pensjonsforsi-kringsavtaler med rett til overskudd er fristenfem måneder.

§ 1-8. Ligningsforhold (1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer

for innbetalt innskudd, premie eller annet til-skudd og meldinger til ligningsmyndigheteneat dokumentene gjelder pensjonsavtale etter lo-ven her.

(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger islike dokumenter er riktige.

Kapittel 2. Individuelle innskuddspensjonsavtaler§ 2-1. Innskuddspensjonsavtalen(1) Innskuddspensjonsavtale skal inngås skriftlig.

Som innskuddspensjonsavtale regnes her ogsåinnskuddspensjonsavtale med tilknyttet forsi-kringselement, herunder kapitaliseringspro-dukter hvoretter retten til utbetaling av ytelserikke faller bort ved kundens død.

(2) Avtalen skal angi hvilke pensjonsytelser somomfattes og vilkår for utbetaling, samt hvilkeregler som skal gjelde for kundens og institu-sjonens adgang til å endre, flytte eller si opp av-talen i avtaleperioden.

(3) Skal institusjonen ikke selv overta forsikringsom dekker innskuddsfritak ved uførhet eller itilfelle andre forsikringer som omfattes av pen-sjonsavtalen, skal det i avtalen også angis hvil-ken institusjon som skal overta slik forsikring.

(4) Institusjonen kan ikke kreve eget gebyr for inn-gåelsen av kontrakten, med mindre dette ersærskilt avtalt med den enkelte kunde.

§ 2-2. Krav til innskuddspensjonsavtalen(1) Avtalen skal inneholde en innskuddsplan som

fastsetter hvilke innskudd kunden skal foreta tiloppbygging av alderspensjonskapital og i tilfel-le til dekning av premie for innskuddsfritak ogandre særskilte forsikringer. Før innskuddspla-nen fastsettes, skal institusjonen gi kunden re-presentative eksempler på ulike innskuddsni-våer og antatt alderspensjonskapital ved nåddpensjonsalder.

(2) Kunden kan endre innskuddsplanen ved mel-ding til institusjonen. Uten å endre innskudds-planen kan kunden for det enkelte år innbetaleet innskudd som er 25 prosent høyere eller la-vere enn det innskudd innskuddsplanen angir.Kunden kan også gi institusjonen melding omat innskudd etter innskuddsplanen ikke vil bliinnbetalt for en bestemt periode angitt i meldin-gen.

(3) Omfatter avtalen særskilt forsikring som nevnti § 1-3 annet eller tredje ledd, skal det fremgå avavtalen om årlig premie skal dekkes av kun-dens årlige innskudd eller betales særskilt.

(4) Avtalen skal også fastsette institusjonens veder-lag for administrasjon av avtalen og forvaltnin-gen av alderspensjonskapitalen, samt i tilfellevederlag for særskilt forsikring som omfattesav avtalen. Fastsatt vederlag for forvaltning avalderspensjonskapitalen omfatter også dengodtgjørelse for kapitalforvaltning hos institu-


sjonen eller annen kapitalforvalter, herundertegningsprovisjoner, som blir avregnet mot av-kastningen ved forvaltning av alderspensjons-kapitalen, herunder midler plassert direkte el-ler indirekte i andeler i verdipapirfond eller an-nen investeringsportefølje. Institusjonen skalsørge for at også avregnede beløp blir tilordnetsom avkastning av alderspensjonskapitalen.

(5) Avtalen skal angi om institusjonen påtar seg an-svar for hvilken avkastning som blir oppnåddved forvaltningen av alderspensjonskapitalen,og i tilfelle størrelsen av den avkastningsrentesom skal gjelde for avtalen. Avkastning tilord-nes alderspensjonskapitalen selv om den over-stiger oppgitt rentesats.

(6) Skal pensjonskapitalen forvaltes i egen investe-ringsportefølje, skal avtalen angi hvordan por-teføljen skal sammensettes, kundens rett til åendre sammensetningen og i tilfelle særskilterammer og andre vilkår for valgretten. Særskiltavkastningsgaranti fra institusjonen og vederla-get for denne skal angis.

§ 2-3. Innskuddspensjonsavtalen avbrytes av kunden(1) Kunden kan ved melding til institusjonen når

som helst avbryte innskuddspensjonsavtalen.Har kunden ikke innbetalt forfalt innskuddinnen tre måneder etter at institusjonen harsendt varsel om innbetaling av innskudd somer forfalt, skal innskuddspensjonsavtalen ansesavbrutt av kunden, med mindre kunden har gittinstitusjonen melding som nevnt i § 2-2 annetledd tredje punktum. Ved avbrudd av inn-skuddspensjonsavtalen, skal institusjonen ut-stede pensjonskapitalbevis etter reglene i inn-skuddspensjonsloven § 6-2. Pensjonskapitalbe-viset skal angi de vederlag for tjenester somkunden deretter er ansvarlig for.

(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjons-kapitalbevis utstedt etter første ledd, kan over-føres til en annen innskuddspensjonsavtalesom kunden har og inngå i alderspensjonskapi-talen knyttet til denne avtalen.

(3) Avbrudd av innskuddspensjonsavtalen medfø-rer også avbrudd av særskilte forsikringer somer omfattet av avtalen. For øvrig gjelder forsik-ringsavtalelovens regler om avbrudd av forsik-ringsavtale og manglende premiebetaling.

§ 2-4. Pensjonsalder(1) Pensjonsalderen er 67 år. Det kan i pensjons-

avtalen fastsettes en høyere pensjonsalder.

(2) For kunde som er medlem av lovregulert of-fentlig eller privat tjenestepensjonsordning,kan det fastsettes samme pensjonsalder somkundens pensjonsalder i tjenestepensjonsord-ningen. Ny pensjonsalder skal fastsettes der-som kunden ikke lenger fyller vilkårene for denfastsatte pensjonsalder eller opphører å væremedlem av tjenestepensjonsordningen.

(3) Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hin-der for at avtale om pensjonsalderen senere en-dres.

§ 2-5. Pensjonskapitalbevis(1) Når kunden har nådd pensjonsalderen, skal in-

stitusjonen utstede pensjonskapitalbevis etterinnskuddspensjonsloven § 7-2 med rett tilstraks begynnende alderspensjon. Kunden kanlikevel kreve at slikt pensjonskapitalbevis utste-des på det tidspunkt kunden har rett til alders-pensjon fra folketrygden.

(2) Det kan avtales at kunden kan kreve at sliktpensjonskapitalbevis utstedes før fastsatt pen-sjonsalder, likevel ikke tidligere enn fra fylte 62år. I så fall kan det også avtales at pensjonsytel-sen skal settes ned ved fylte 67 år, men ikkemed mer enn 50 prosent.

(3) Har kunden før nådd pensjonsalder fått rett tiluføreytelser fra folketrygden, kan kunden kre-ve at institusjonen utsteder pensjonskapitalbe-vis med rett til straks begynnende pensjon somomfatter pensjonskapitalen på utstedelsestids-punktet, med mindre pensjonsavtalen omfatterforsikring av uføreytelser som nevnt i § 3-6.Pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i henholdtil egen spareavtale. Årlig ytelse fastsettes isamsvar med uføregraden og etter reglene i § 2-7 første ledd annet punktum og femte ledd sålangt de passer, og utbetales så lenge kundenhar rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjen-værende pensjonskapital utbetales etter regle-ne om utbetaling av alderspensjon.

§ 2-6. Bruk av pensjonskapitalbevis(1) I utbetalingsperioden skal pensjonskapitalbe-

vis utstedt etter § 2-5 første eller annet ledd for-valtes i henhold til egen spareavtale, med min-dre kunden velger å inngå pensjonsforsikrings-avtale i samsvar med bestemmelsene i kapittel3, eller annet følger av annet eller tredje ledd.

(2) Pensjonskapitalbevis med rett til straks begyn-nende alderspensjon kan, i tilfelle etter flytting,slås sammen med annet pensjonskapitalbevissom gir kunden rett til utbetaling av alderspen-


sjon. Ved sammenslåing skal institusjonen ut-stede nytt pensjonskapitalbevis for samlet al-derspensjonskapital som i utbetalingsperiodenforvaltes i samsvar med bestemmelsene i førsteledd. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikkepensjonskapitalbevis utstedt etter innskudds-pensjonsloven § 7-2 når det i regelverket forinnskuddspensjonsordningen er fastsatt at pen-sjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skalkonverteres til pensjonsforsikring.

(3) Har kunden pensjonsforsikringsavtale inngåttved konvertering av pensjonskapitalbevis tilforsikring etter innskuddspensjonsloven § 7-3første ledd bokstav b, kan kunden med samtyk-ke fra livsforsikringsselskapet benytte pen-sjonskapitalbeviset som engangspremie for til-legg til alderspensjonsytelsen i henhold til pen-sjonsforsikringsavtalen. Tilsvarende gjelderdersom kunden har fripolise utgått fra ytelses-basert tjenestepensjonsordning.

§ 2-7. Pensjonsytelsenes størrelse. Utbetalingsperiode(1) Skal pensjonskapitalen forvaltes i henhold til

spareavtale, skal alderspensjonen utbetales fradet tidspunkt kunden har rett til pensjon og tilkunden har fylt 77 år, men i alle tilfelle i minst10 år. Det kan likevel avtales at pensjonsytelsenskal settes ned etter 10 år eller senere.

(2) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes medsikte på at den ikke skal utgjøre en større del avpensjonskapitalen enn dette året utgjør av dengjenværende utbetalingsperioden. Ved fastset-telsen av årlig pensjonsytelse kan det tas hen-syn til avtale om nedsettelse av pensjonsytelsensom nevnt i første ledd og § 2-5 annet ledd, samtforhold som nevnt i tredje og fjerde ledd.

(3) Kunde som etter nådd pensjonsalder fortsattmottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal ut-betales i den utstrekning kunden mottar lønn.Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pen-sjonskapitalen.

(4) Kunden kan kreve at alderspensjon etter førsteledd skal utbetales først fra et fastsatt tidspunktetter at kunden har rett til pensjon. Kunden kanogså kreve at den årlige pensjonsytelse i denførste del av utbetalingsperioden og for et fast-satt antall år bare skal utgjøre en mindre del avpensjonsytelsen beregnet etter annet ledd.Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pen-sjonskapitalen.

(5) Blir årlig pensjonsytelse mindre enn 20 prosentav folketrygdens grunnbeløp, kan ytelsesperio-den settes ned til det antall hele år som vil gi år-

lig pensjonsytelse på om lag 20 prosent avgrunnbeløpet.

(6) Paragrafen her er ikke til hinder for at fastset-telse av tidspunktet for opphør, utbetaling ellernedsettelse av alderspensjonen senere endres.

§ 2-8. Kunden dør(1) Retten til alderspensjonskapitalen faller ikke

bort ved kundens død. (2) Ved kundens død skal pensjonskapital som for-

valtes i henhold til innskuddspensjonsavtale,benyttes til barnepensjon eller i tilfelle etterlat-tepensjon til ektefelle, registrert partner ellersamboer etter reglene i innskuddspensjons-loven § 7-4. Det samme gjelder pensjonskapitali henhold til pensjonskapitalbevis utstedt etter§ 2-5 første eller annet ledd og forvaltet i hen-hold til spareavtale.

(3) Pensjonskapital som ikke disponeres etter an-net ledd, utbetales som engangsbeløp til døds-boet.

§ 2-9. Innskuddsfritak ved uførhet(1) Omfatter avtalen rett til innskuddsfritak ved

uførhet, har kunde som blir ufør med en uføre-grad på minst 20 prosent, rett til innskuddsfri-tak i samsvar med uføregraden. Uføregradenberegnes etter reglene i foretakspensjonsloven§ 6-2.

(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregradener 20 prosent eller mer, men ikke lenger enn tilkunden får rett til utbetaling av alderspensjon.

Boks 11.1

Forslag fra mindretall (Breck, Dalsøren, Dyr-haug, Løfsgaard, Skrede, Skomsvold ogØverli):§ 2-8 annet ledd skal lyde:(2) Ved kundens død skal pensjonskapital

som forvaltes i henhold til innskuddspen-sjonsavtale, benyttes til pensjon til navn-gitt begunstiget, jf. forsikringsavtaleloven§ 15-2 og §§ 3-7 og 3-8 her. Dersom inn-skuddspensjonsavtalen ikke inneholdernavngitt begunstiget skal pensjonskapita-len utbetales til dødsboet. Det sammegjelder pensjonskapital i henhold til pen-sjonskapitalbevis etter § 2-5 første ogannet ledd og forvaltet i henhold til spare-avtale.


§ 2-10. Særskilte forsikringer(1) Skal innskuddspensjonsavtale også omfatte for-

sikring med rett til uførepensjon eller andreuføreytelser eller rett til etterlattepensjon ellerbarnepensjon, gjelder §§ 3-6 til 3-8 tilsvarende.

(2) Blir det knyttet slike forsikringer til innskudds-pensjonsavtale, skal premien for hver forsik-ring angis særskilt.

Kapittel 3. Individuelle pensjonsforsikringsavtaler§ 3-1. Pensjonsforsikringsavtale(1) Pensjonsforsikringsavtale inngås i samsvar

med og er undergitt reglene i forsikringsavtale-loven Del B for så vidt annet ikke følger av lo-ven her. Institusjonen kan ikke kreve eget ge-byr for inngåelsen av kontrakten, med mindredette er særskilt avtalt med den enkelte kunde.

(2) Pensjonsforsikringsavtalen skal angi hvilkeytelser som omfattes og vilkårene for utbeta-ling, samt hvilke premier og vederlag for tjenes-ter kunden skal betale.

(3) Skal pensjonskapitalen forvaltes i særskilt in-vesteringsportefølje, gjelder § 2-2 sjette ledd til-svarende.

(4) Opphører pensjonsforsikringsavtalen, skal in-stitusjonen utstede et pensjonsbevis som angirkundens rett til opptjent pensjon og tilhørendepensjonskapital på opphørstidspunktet, samtde vederlag for tjenester kunden deretter er an-svarlig for.

§ 3-2. Pensjonsalder(1) Pensjonsalderen er 67 år. Det kan i pensjonsav-

talen fastsettes en høyere pensjonsalder.(2) For kunde som er medlem av lovregulert of-

fentlig eller privat tjenestepensjonsordning,kan det fastsettes samme pensjonsalder somkundens pensjonsalder i tjenestepensjonsord-ningen. Ny pensjonsalder skal fastsettes der-som kunden ikke lenger fyller vilkårene for denfastsatte pensjonsalder eller opphører å væremedlem av tjenestepensjonsordningen.

(3) Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hin-der for at avtale om pensjonsalderen senere en-dres.

§ 3-3. Alderspensjon(1) Retten til alderspensjon med tilhørende premi-

ereserve faller bort ved kundens død.

(2) Alderspensjon skal ytes fra fastsatt pensjonsal-der. Kunden kan kreve at alderspensjon skalubetales fra det tidspunkt kunden har rett til al-derspensjon fra folketrygden. Det kan avtalesat alderspensjon utbetales før fastsatt pensjons-alder, men ikke tidligere enn fra fylte 62 år. I såfall kan det også avtales at pensjonsytelsen skalsettes ned ved fylte 67 år, men ikke med merenn 50 prosent.

(3) Kunde som etter nådd pensjonsalder fortsattmottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal ut-betales i den utstrekning kunden mottar lønn.Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pen-sjonskapitalen (premiereserven).

(4) Kunden kan kreve at alderspensjon skal utbeta-les først fra et fastsatt tidspunkt etter at kundenhar rett til pensjon. Kunden kan også kreve atden årlige pensjonsytelse i den første del av ut-betalingsperioden og for et fastsatt antall årbare skal utgjøre en mindre del av pensjonsytel-sen. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende ipensjonskapitalen (premiereserven).

(5) Utbetaling av alderspensjon opphører når kun-den dør. Det kan likevel avtales at utbetaling avalderspensjonen skal opphøre når kunden harfylt 77 år, men ikke i noe tilfelle før alderspen-sjon har vært utbetalt i 10 år. Det kan avtales atpensjonsytelsen skal settes ned etter 10 år ellersenere.

(6) Er årlig pensjonsytelse mindre enn 20 prosentav folketrygdens grunnbeløp, kan ytelsesperio-den settes ned til det antall hele år som vil gi år-lig pensjonsytelse på om lag 20 prosent avgrunnbeløpet.

(7) Ved endring av tidspunktet for utbetaling, stør-relsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperiodeneller opphørstidspunktet, gjelder reglene i § 3-9.

§ 3-4. Alderspensjon uten ytelsesgaranti(1) Fastsetter pensjonsforsikringsavtalen at pen-

sjonskapitalen skal forvaltes i egen investe-ringsportefølje eller at størrelsen av pensjons-ytelsene ikke er garantert av institusjonen, gjel-der bestemmelsene i § 3-3 tilsvarende.

(2) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes medsikte på at den ikke skal utgjøre en større del avpensjonskapitalen enn dette året utgjør av dengjenværende utbetalingsperioden. Ved fastset-telsen av årlig pensjonsytelse kan det tas hen-syn til avtale om nedsettelse av pensjonsytelsensom nevnt i § 3-3 annet og femte ledd, samt for-hold som nevnt i § 3-3 tredje og fjerde ledd.


§ 3-5. Premiefritak ved uførhet(1) Omfatter avtalen rett til premiefritak ved ufør-

het, har kunde som blir ufør med en uføregradpå minst 20 prosent, rett til premiefritak i sam-svar med uføregraden. Uføregraden beregnesetter reglene i foretakspensjonsloven § 6-2.

(2) Premiefritaket løper så lenge uføregraden er 20prosent eller mer, men ikke lenger enn til kun-den får rett til utbetaling av alderspensjon.

§ 3-6. Uføreytelser(1) Omfatter pensjonsforsikringsavtalen uførepen-

sjon, har kunde med en uføregrad på 20 pro-sent eller mer rett til uførepensjon i samsvarmed uføregraden til enhver tid. Det kan settessom vilkår at uføregraden er minst 50 prosent.Uføregraden beregnes etter reglene i foretaks-pensjonsloven § 6-2.

(2) Uførepensjonen skal tilsvare den alderspensjonkunden ville ha rett til ved nådd pensjonsaldereller en fastsatt årlig ytelse. Retten til uførepen-sjon opphører i alle tilfelle når kunden får rett tilalderspensjon.

(3) En pensjonsforsikringsavtale som ikke omfat-ter rett til uførepensjon, kan i stedet omfatte år-lig forsikring av risiko for uførhet med rett til ut-betaling av årlige uføreytelser for et fastsatt an-tall år.

§ 3-7. Etterlattepensjon(1) Pensjonsforsikringsavtalen kan omfatte etter-

lattepensjon til ektefelle, registrert partner ellersamboer. Etterlattepensjonen fastsettes som endel av kundens alderspensjon eller som en fast-satt årlig ytelse.

(2) Etterlattepensjonen løper fra kundens død ogtil den etterlattes død. Det kan avtales at etter-lattepensjonen skal opphøre når det er utbetaltpensjon i 10 år, men ikke i noe tilfelle før den et-terlatte har fylt 77 år. § 3-3 sjette ledd gjelder til-svarende.

(3) Med samboer forstås hera) person som kunden har felles bolig og felles

barn med, b) person som kunden lever sammen med i

ekteskaps- eller partnerskapslignende for-hold når det godtgjøres at forholdet harbestått uavbrutt i de siste fem år før kun-dens død, og det ikke forelå forhold somville hindre at lovlig ekteskap eller regis-trert partnerskap ble inngått.

§ 3-8. Barnepensjon(1) Pensjonsforsikringsavtalen kan gi rett til barne-

pensjon til barn som kunden ved sin død pliktet

å forsørge eller forsørget. Som barn regnes herkundens barn, herunder stebarn og fosterbarn.

(2) Avtalen skal inneholde bestemmelser om stør-relsen eller beregningen av årlig barnepensjon.

(3) Barnepensjonen løper fra kundens død og opp-hører ved barnets død, likevel senest når bar-net fyller 21 år. § 3-3 sjette ledd gjelder tilsva-rende.

(4) Det kan avtales at barnepensjon bare skal ytes iet fastsatt antall år.

§ 3-9. Forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelser(1) Foretas det endring av pensjonsalderen, tids-

punktet for utbetaling, størrelsen av pensjons-ytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstids-punktet, skal alderspensjonsytelsen omregnespå forsikringsteknisk grunnlag ved anvendel-sen av det beregningsrunnlag som gjelder forforsikringen på endringstidspunktet. Ved om-beregningen kan det tas hensyn til endring avrisiko som følge av endret pensjonsalder, utbe-talingsperiode eller ytelsenes størrelse.

(2) Samlet forsikringsteknisk kontantverdi skalvære den samme før og etter omregningen.

§ 3-10. Sammenslåing med fripolise(1) Har kunden fripolise utgått fra ytelsesbasert tje-

nestepensjonsordning, kan kunden, i tilfelle et-ter flytting, kreve sammenslåing av pensjons-forsikringsavtalen og fripolisen med tilhørendemidler.

(2) Institusjonen skal foreta omregning av alders-pensjon på grunnlag av premiereservene for al-derspensjon på omregningstidspunktet. Harpensjonsforsikringsavtalen og fripolisen ulikeutbetalingsperioder, skal det ved omregningenlegges til grunn at alderspensjonen minst skalløpe inntil kunden har fylt 77 år, men ikke i noetilfelle opphøre før utløpet av den korteste av ut-betalingsperiodene. For øvrig gjelder bestem-melsene i § 3-9 tilsvarende ved omberegningen.

Kapittel 4. Pensjonsavtale knyttet til tjenestepensjonsordning

§ 4-1. Innskuddspensjonsavtale tilknyttet kollektivordning(1) Medlem av en kollektiv tjenestepensjonsord-

ning kan ved avtale med pensjonsinstitusjoneninngå individuell innskuddspensjonsavtale et-ter loven her med tilknytning til pensjonsord-ningen, med mindre institusjonens virksomheter begrenset til kollektive pensjonsordninger.


Som tjenestepensjonsordning regnes her pen-sjonsordning etter innskuddspensjonsloven el-ler foretakspensjonsloven, samt kommunalepensjonsordninger som omfattes av forsik-ringsloven kapittel 10.

(2) Innskuddspensjonsavtale som er knyttet til tje-nestepensjonsordning med innskuddspensjon,skal omfatte rett til innskuddsfritak ved uførhetsom nevnt i § 1-3 annet ledd. Dette er likevelikke til hinder for at et forsikringsselskap, ut fraopplysninger om at kunden ikke er arbeidsføreller om helsetilstanden for øvrig, avslår å forsi-kre innskuddsfritak ved uførhet. I forsikring avinnskuddsfritak ved uførhet kan forsikringssel-skapet ta forbehold som nevnt i forsikringsavta-leloven § 19-10 første punktum, med mindreselskapet har foretatt helsevurdering før avtale-inngåelsen.

(3) Reglene i loven her gjelder tilsvarende for inn-skuddspensjonsavtalen med mindre annet ersærskilt fastsatt i §§ 4-2 til 4-4.

§ 4-2. Kapitalforvaltning. Egen pensjonskonto(1) Pensjonskapital knyttet til innskuddspensjons-

avtalen forvaltes av institusjonen sammen medden kapital som er knyttet til tjenestepensjons-ordningen. Er det ikke avtalt at institusjonensvederlag for kapitalforvaltningen skal belastestjenestepensjonsordningen, skal kunden dekkesin forholdsmessige andel av vederlaget til in-stitusjonen.

(2) Institusjonen skal føre særskilt konto for midlerknyttet til hver innskuddspensjonsavtale. Kon-toutskrift etter § 1-7 kan medtas som del av denoppgave over opptjent pensjon som institusjo-nen hvert år skal sende til medlemmene av tje-nestepensjonsordningen. Institusjonen kan be-laste medlemmet et gebyr for administrasjon avinnskuddspensjonsavtalen. Kongen kan gi nær-mere regler om gebyrer.

§ 4-3. Bruk av alderspensjonskapitalen(1) Pensjonskapitalbevis for alderspensjonskapital

knyttet til innskuddspensjonsavtalen som girrett til straks begynnende alderspensjon, utste-des av institusjonen etter reglene i § 2-5. I utbe-talingsperioden kan pensjonskapitalbeviset for-valtes i henhold til spareavtale eller pensjons-forsikringsavtale etter reglene i § 2-6 førsteledd, med mindre annet følger av annet ellertredje ledd i paragrafen her.

(2) Reglene i § 2-6 annet og tredje ledd gjelder til-svarende for kundens rett til å kreve at pen-

sjonskapitalbevis etter første ledd slås sammenmed andre pensjonskapitalbevis, eller benyttessom engangspremie for tillegg til alderspen-sjon i henhold til pensjonsforsikringsavtale el-ler fripolise som nevnt i § 2-6 tredje ledd.

(3) Har kunden rett til utbetaling av alderspensjonfra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, ogskal livsforsikringsselskapet, i tilfelle etter flyt-ting, også forvalte pensjonskapitalbevis etterførste ledd i henhold til spareavtale eller pen-sjonsforsikringsavtale, kan kunden kreve atlivsforsikringsselskapet så vidt mulig samord-ner utbetalingen av pensjonsytelsene.

§ 4-4. Flytting(1) Bestemmelsene om flytting av pensjonsavtale i

§ 1-5 gjelder også innskuddspensjonsavtaleknyttet til kollektiv tjenestepensjonsordning et-ter reglene i § 4-1.

(2) Ved flytting av kollektiv tjenestepensjonsord-ning etter reglene i forsikringsloven kapittel 11,gjelder forsikringsloven § 11-11 tilsvarende iforhold til innskuddspensjonsavtaler knyttet tilpensjonsordningen etter reglene i § 4-1.

Kapittel 5. Særlige regler for individuelle pensjonsavtaler etter forskrift til skatteloven § 6-47§ 5-1. Virkeområde(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder indivi-

duelle pensjonsavtaler som omfattes av for-skrift til skatteloven § 6-47 (IPA), og hvor kun-den 12. mai 2006 etter avtalen fortsatt haddeplikt til å foreta innbetalinger av premie ellerinnskudd.

(2) Forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis ut-stedt etter § 5-2 er undergitt reglene i forskrifttil skatteloven § 6-47 når annet ikke følger av§§ 5-3 til 5-6.

(3) Bestemmelsene i dette kapittel begrenser ikkeen kundes rett til å kreve samlet verdi av midlerknyttet til slike individuelle pensjonsavtalersom omfattes av første ledd, utbetalt i henholdtil forskrift til skatteloven § 6-47-31.

§ 5-2. Utstedelse av forsikringsbevis og pensjonskapitalbevis(1) Institusjon som har inngått individuelle pen-

sjonsavtaler, skal for hver pensjonsavtale utste-de pensjonskapitalbevis etter § 2-3 første leddeller forsikringsbevis etter § 3-1 fjerde ledd somomfatter samlet verdi av midler knyttet til avta-


len i henhold til kontoutskriften pr. 31. desem-ber 2006. Dokumentet skal i tilfelle angi til-skudd innbetalt av kunden etter dette tids-punkt.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvaren-de for forsikringer knyttet til pensjonsspareav-taler. Kunden kan likevel kreve at institusjonenutsteder et pensjonskapitalbevis som sikrerkunden den samlede verdi på opphørstidspunk-tet av midler knyttet til pensjonsspareavtalenmed tilknyttede forsikringer, med mindre detfor tilknyttet forsikring er foretatt endelig opp-nevnelse av begunstiget som nevnt i forsik-ringsavtaleloven § 15-2 annet ledd. I så fall gjel-der § 3-9 tilsvarende.

§ 5-3. Rett til å inngå ny avtale(1) Kunde som etter 31. desember 2006 vil fortset-

te innbetaling til pensjon som fastsatt i en indi-viduell pensjonsavtale, har rett til å inngå ny av-tale på tilsvarende vilkår og med samme ytelsersom den individuelle pensjonsavtalen, og i tilfel-le uten å gi nye helseopplysninger. Kunde somvil inngå ny avtale må gi institusjonen skriftligmelding om dette innen 31. desember 2008, ogpåta seg å betale premie eller innskudd medforfall i 2008. Institusjon som mottar slik mel-ding, skal uten opphold gi kunden varsel om atinnbetalt premie og innskudd ikke gir rett tilfradrag i skattepliktig inntekt, eller grunnlagfor formuesfritak, etter skatteloven.

(2) Betaling av premie eller innskudd som helt el-ler delvis gjelder 2007 eller 2008, regnes hersom melding om inngåelse av ny avtale etterførste ledd, med mindre kunden innen 31. de-sember 2008 har underrettet institusjonen omat den individuelle pensjonsavtalen skal avbry-tes.

(3) En individuell pensjonsavtale anses som av-brutt av kunden dersom det ikke er inngått nyavtale om fortsatt innbetaling til pensjon etterreglene i første og annet ledd. Etter 31. desem-ber 2008 kan det ikke foretas innbetaling av til-skudd til individuell pensjonsavtale som er av-brutt eller anses avbrutt av kunden.

§ 5-4. Samordning av pensjonsrettigheter(1) Pensjonskapitalbevis utstedt etter § 5-2 kan dis-

poneres av kunden etter reglene i § 2-3 annetledd eller § 2-6 annet ledd. Har kunden fripoliseutgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsord-ning, kan pensjonskapitalbeviset, i tilfelle etterflytting, med samtykke fra forsikringsselskapet

benyttes som engangspremie for tillegg til al-derspensjonsytelsen i henhold til fripolisen.

(2) Kunden kan kreve at forsikringsbevis utstedtetter § 5-2, blir slått sammen med fripolise ut-gått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning.Reglene i § 3-10 gjelder tilsvarende.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelderikke pensjonskapitalbevis og forsikringsbevissom disponeres av kunden etter reglene i §§ 5-5 eller 5-6.

§ 5-5. Ny individuell innskuddspensjonsavtale etter loven her(1) Kunde som har inngått ny avtale om individuell

innskuddspensjonsavtale etter loven her, kankreve at pensjonskapital i henhold til pensjons-kapitalbevis utstedt etter § 5-2 slås sammenmed og inngår i pensjonskapitalen knyttet tilden nye innskuddspensjonsavtalen. Regleneom flytting i § 1-5 første ledd gjelder tilsvaren-de.

(2) Kunden kan med samtykke fra forsikringssel-skap som har utstedt forsikringsbevis etter § 5-2 annet ledd, kreve at midler knyttet til rettighe-ter etter forsikringsbeviset slås sammen medog inngår i pensjonskapitalen knyttet til dennye avtalen.

§ 5-6. Ny individuell pensjonsforsikringsavtale etter loven her(1) Kunde som har inngått ny pensjonsforsikrings-

avtale etter loven her, kan kreve at pensjonska-pital i henhold til forsikringsbevis utstedt etter§ 5-2 slås sammen med og inngår i pensjonska-pitalen knyttet til den nye pensjonsforsikrings-avtalen. Det samme gjelder pensjonskapitalknyttet til pensjonskapitalbevis utstedt etter § 5-2 dersom forsikringsselskapet samtykker.

(2) Opptjent pensjon etter sammenslåingen etterførste ledd beregnes etter beregningsgrunnla-get for den nye pensjonsforsikringsavtalen.Reglene om flytting i § 1-5 første ledd og regle-ne om omberegning i § 3-9 gjelder i tilfelle til-svarende.

(3) Sammenslåing etter første ledd kan ikke skjedersom det for rettighetene etter forsikringsbe-viset er foretatt endelig oppnevnelse av begun-stiget som nevnt i forsikringsavtaleloven § 15-2annet ledd.

§ 5-7. Institusjonenes informasjonsplikt(1) Innen tre måneder etter at loven her er trådt i

kraft, skal institusjonene ha gitt kundene med


individuelle pensjonsavtaler som omfattes av §5-1, opplysninger med angivelse av de fristersom er fastsatt, om– kundens rett til å kreve utbetaling etter § 5-

1 tredje ledd,– kundens rett til pensjonskapitalbevis og for-

sikringsbevis etter § 5-2, og– kundens rett til å inngå ny avtale etter § 5-3.

(2) Kundene skal også orienteres om at rettigheteretter individuelle pensjonsavtaler i visse tilfellerkan samordnes med andre individuelle pen-sjonsrettigheter som kunden måtte ha, jf. §§ 5-4 til 5-6.

Kapittel 6. Ikrafttreden. Overgangsregler§ 6-1. Ikrafttreden. Overgangsregler(1) Loven trer i kraft straks.(2) Kongen kan fastsette overgangsregler.

§ 6-2. Endring i andre lover(1) Skatteloven § 6-47 første ledd ny bokstav f skal

lyde:«f. innskudd, premie og annet tilskudd i hen-hold til individuell pensjonsavtale som er inn-gått i samsvar med lov xx/yy 2008 nr. zz om in-dividuelle pensjonsavtaler. Samlet fradrag kanikke overstige 15 000 kroner. Det kan ikke inn-betales tilskudd i henhold til slik avtale med etbeløp som overstiger rammen for høyeste inn-tektsfradrag.»

(2) Foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd tredjepunktum skal lyde:«Er opptjent premiereserve knyttet til alders-pensjon mindre enn 50 prosent av folketryg-dens grunnbeløp, har medlemmet likevel barerett til at premiereserven blir overført til annenforetakspensjonsordning, fortsettelsesforsik-ring, individuell pensjonsforsikringsavtale etterskatteloven (IPA) eller individuell pensjonsavta-le omfattet av lov xx.y 2008 nr. zz.»

(3) Forsikringsloven § 1-5 første punktum skal ly-de:«Innskuddspensjonsforetak kan bare overtakollektive pensjonsordninger og andre pen-sjonsforpliktelser uten forsikringselement.»

(4) Forsikringsloven § 8-1 skal lyde:

«§ 8-1. InnskuddspensjonsforetakEt innskuddspensjonsforetak er et aksjesel-skap med virksomhet basert på kollektiv inn-skuddspensjon uten forsikringselement. Virk-somheten kan også omfatte individuelle pensjons-avtaler uten forsikringselement, herunderpensjonsavtaler i samsvar med lov xx/yy 2008 nr.zz om individuelle pensjonsavtaler.

Virksomheten kan omfatte virksomhet som na-turlig henger sammen med virksomhet som nevnti første ledd (tilknyttet virksomhet). Som tilknyt-tet virksomhet regnes utstedelse av pensjonskapi-talbevis og inngåelse av fortsatt pensjonsspareav-tale i henhold til reglene i innskuddspensjonslo-ven eller loven om individuelle pensjonsavtaler.»

NOU 2007: 17 101Individuell pensjonsordning Vedlegg 1

Vedlegg 1

St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Tilråding fra Finansdepartementet av 15. mai 2007, godkjent i

statsråd samme dag (Regjeringen Stoltenberg II)

3 Den økonomiske politikken

3.9 Ny individuell pensjonsordning21. mars 2007 inngikk de tre regjeringspartiene ogHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre en avtaleom et pensjonsforlik. Som en del av dette forliketvar det enighet om å opprette en ny individuell pen-sjonsordning. Det vises til Innst. S. nr. 168 (2006 –2007) og til stortingsvedtak 23. april 2007 i samsvarmed innstillingen.

Finansdepartementet vil følge opp flertalletsmerknad om å etablere en slik ny ordning ved å giet lovutredningsoppdrag til Banklovkommisjonenmed stram tidsfrist. Det vises til de relevante utta-lelser i innstillingen, inntatt i det mandat som i dager gitt til Banklovkommisjonen, og som er gjengittnedenfor. Det legges opp til å følge opp Banklov-kommisjonens utredning ved å fremlegge lovfor-slag for Stortinget tidlig på høsten 2008, slik at ord-ningen skal kunne benyttes fra og med inn-tektsåret 2008.

Det legges videre opp til at den nye individuellepensjonsordningen skal forankres i ny lovgivning,ev. i kombinasjon med endringer i lov om foretaks-pensjon og lov om innskuddspensjon.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntektfor årlige innbetalinger (inkludert kostnader) påinntil 15 000 kroner til den nye individuelle pen-sjonsordningen. Siden innestående er fritatt for for-muesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyerebeløp enn et beløp som, sammen med kostnader,ligger innenfor fradragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skattleg-ges ikke løpende, men først ved utbetaling av pen-sjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fraordningen vil være skattepliktige som alminneliginntekt og som personinntekt. Pensjonsytelseneinngår dermed i grunnlaget for trygdeavgift, menmed lav sats, og i grunnlaget for toppskatt. Det leg-ges videre opp til at innestående midler i ordnin-gen skal være unntatt fra formuesskatt.

Det fremgår av det ovenstående at skatte-reglene for den nye ordningen, slik stortingsfler-tallet også har lagt til grunn, vil være de samme

som for individuelle pensjonsavtaler etter skattelo-ven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsret-ten for innbetaling til slike avtaler. Provenyvirknin-gen av en ny ordning med skattestimulert individu-ell pensjonssparing med årlige sparebeløp på inntil15 000 kroner, er anslått til 500 mill. kroner på års-basis, jf. Finansdepartementets brev til Stortingetsarbeids- og sosialkomite 26. mars 2007.

I lys av det ovenstående har Finansdeparte-mentet i dag gitt følgende mandat til Banklovkom-misjonen:

«Utredning av ny lov om individuell pensjons-ordning

I tilknytning til arbeidet med St.meld. nr. 5(2006 – 2007) er Arbeiderpartiet, SosialistiskVenstreparti, Senterpartiet, Høyre, KristeligFolkeparti og Venstre blitt enige om et pen-sjonsforlik, jf. avtale mellom disse partiene av21. mars 2007, slik det er redegjort for i Innst.S. nr. 168 (2006 – 2007). Det vises for øvrig tilstortingsvedtak 23. april 2007 i samsvar medinnstillingen.

I tilknytning til den del av avtalen som gjel-der etablering av en ny individuell pensjonsord-ning, uttales det bl.a. i innstillingen:

«Flertallet viser videre til at regjeringsparti-ene som en del av det nye pensjonsforliket harforpliktet seg til å innføre en ny ordning medskattestimulert individuell pensjonssparingmed årlig sparebeløp på inntil 15 000 kronermed virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått21. mars 2007. Flertallet vil understreke at detved utformingen av den nye ordningen skal leg-ges til grunn at skattereglene skal være desamme som for den tidligere IPA-ordningen.Videre skal alle benytte seg av ordningen, uav-hengig av arbeidsforhold. Flertallet vil ogsåpresisere at ordningen skal åpne for et mang-fold av tilbydere.»

Departementet ber Banklovkommisjonen utar-beide utkast til lovgivning om ny skattebegunstigetindividuell pensjonsordning i tråd med uttalelsenei den ovennevnte innstilling. Ordningen skalkunne benyttes av alle, uavhengig av om de er i

102 NOU 2007: 17Vedlegg 1 Individuell pensjonsordning

arbeid eller ikke. Banklovkommisjonen skal ikkevurdere skattespørsmål.

Banklovkommisjonen skal ved utarbeidelsenav utkastet legge til grunn at alderspensjon skalvære en obligatorisk ytelse i en slik ny, individuellskattebegunstiget pensjonsordning. Banklovkom-misjonen bes vurdere om også premiefritak veduførhet, uførepensjon og etterlattepensjon skalkunne inngå i en slik ordning, og i tilfellet foreslånærmere bestemmelser om dette.

Ved utforming av utkast til lovbestemmelserbes Banklovkommisjonen i størst mulig utstrek-ning legge til grunn at vilkårene for utbetaling avytelsene, herunder kravene til utbetalingsperio-dens lengde, og utbetalingsperiodens start, skalvære de samme som for de tilsvarende ytelseneetter foretaks- og innskuddspensjonsloven.

For å legge til rette for best mulig konkurranseom tegning av avtaler om ny, individuell skattebe-gunstiget pensjonsordning bes Banklovkommisjo-nen legge til grunn at avtale om slik ordning skalkunne tegnes i livsforsikringsselskap, i bank og iforvaltningsselskap for verdipapirfond, samt even-tuelt også pensjonskasse i den grad en individuellkontrakt kan knyttes opp mot tjenestepensjonsord-ninger som tilfredsstiller kravene i lov om foretaks-pensjon og lov om innskuddspensjon, jf. nedenfor.Banklovkommisjonen bes videre vurdere om degenerelle flyttebestemmelser er tilstrekkelig til åsikre rettighetshaver lett adgang til å flytte kon-trakten mellom ulike tilbydere, for å sikre at kon-kurransen om avtalene vedvarer.

Det må særskilt vurderes om en individuellordning må baseres på en egen separat kontrakt,eller om det kan åpnes for å knytte den individuellekontrakten opp mot medlemskap i en fondsbasert

kollektiv tjenestepensjonsordning, slik at kostna-der til den individuelle ordningen kan begrenses.

Det skal ikke etableres premiefond eller inn-skuddsfond i tilknytning til ordningen.

Det bes vurdert om det skal gis adgang til, i dengrad kontraktspartene ønsker det og privatretts-lige bindinger, for eksempel i forhold til tredjeper-son, i kontrakten ikke er til hinder, om inneståendepå nåværende IPA-kontrakter skal kunne konver-teres over til innestående på en ny kontrakt somoppfyller reglene i den lovgivning som foreslås forny individuell ordning.

For øvrig vises til nærmere omtale i Revidertnasjonalbudsjett 2007, som er lagt fram i dag.

Det bes om at utredningen foreligger innenutgangen av februar 2008.

Det legges som nevnt opp til en meget stramtidsplan. Banklovkommisjonen har fått tidsfrist tilutgangen av februar 2008 med å fremme sitt lovut-kast. Deretter vil utredningen bli sendt på énmåneds høring (utgangen av mars 2008). Lovpro-posisjonen vil bli fremmet innen utgangen av sep-tember 2008. Det antas da at Stortinget vil kunnevedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober2008.

Departementet vil for øvrig opplyse om at det –når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspen-sjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) ervedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv.er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover –legges opp til å gi Banklovkommisjonen i oppdragå foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretaks-pensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obliga-torisk tjenestepensjon og i lovgivningen om indivi-duell pensjonsordning.


Vedlegg 2

Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

§ 6-47. Trygdedes tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger Individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) I. Alminnelige bestemmelser om IPA § 6-47-1. Anvendelsesområde for bestemmelsene om IPA Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift gjelderindividuelle pensjonsavtaler etter skatteloven(IPA). Slike avtaler kan bare inngås som pensjons-forsikringsavtale eller pensjonsspareavtale etterdisse bestemmelsene.

§ 6-47-2. Definisjoner I § 6-47 i denne forskrift betyr: a) rettighetshaver: Den avtalepart som erverver en

rett til ytelser etter pensjonsavtalen. b) begunstiget: Annen person enn rettighetshaver,

som etter pensjonsavtalen skal motta ytelser. c) samboer:

– Person som rettighetshaveren har felles bo-lig og felles barn med, eller

– person som rettighetshaveren leversammen med i ekteskapslignende ellerpartnerskapslignende forhold når det godt-gjøres at forholdet har bestått uavbrutt i defem siste år før inngåelsen av pensjonsavta-len, og det ikke foreligger forhold som er tilhinder for at lovlig ekteskap eller registrertpartnerskap inngås.

d) registrert partner: Partner som er registrert ihenhold til partnerskapsloven.

§ 6-47-3. Pensjonsforsikringsavtale (1) Pensjonsforsikringsavtale kan bare inngås med

selskap som har tillatelse til å drive livsforsik-ringsvirksomhet etter forsikringsvirksomhets-loven § 2-1 og § 2-4 første ledd, og filial i Norgeav livsforsikringsselskap med hovedsete i an-nen stat som omfattes av Det europeiske øko-nomiske samarbeidsområde.

(2) Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngå-else av pensjonsforsikringsavtale. Denne be-

grensningen gjelder likevel ikke i den utstrek-ning det foretas innbetaling i samsvar med skat-teloven § 5-40 tredje ledd siste punktum.

(3) Pensjonsforsikringsavtale skal gi rett til ytelsersom nevnt i § 6-47 del II (alderspensjon), og kangi rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III (pen-sjoner til begunstigede) og § 6-47-19 (uførepen-sjon) og § 6-47-20. Rettighetshaver som har in-dividuell pensjonsavtale som gir rett til ytelseretter § 6-47 del II, kan likevel tegne pensjonsfor-sikringsavtale som bare gir rett til ytelser somnevnt i § 6-47 del III og § 6-47-19 og § 6-47-20.

(4) Kredittilsynet kan godkjenne at pensjonsforsi-kringsavtale inngås med pensjonskasse når til-latelse til å tegne individuelle pensjonsforsi-kringsavtaler er gitt før 25. september 1997.

§ 6-47-4. Pensjonsspareavtale (1) Pensjonsspareavtale kan bare inngås med sel-

skap som har tillatelse til å drive: a) bankvirksomhet etter sparebankloven § 2

første eller fjerde ledd, b) bankvirksomhet etter forretningsbanklo-

ven § 8 første eller annet ledd, c) livsforsikringsvirksomhet etter forsikrings-

virksomhetsloven § 2-1 og § 2-4 første ledd,eller

d) verdipapirfondsforvaltning etter verdipapir-fondloven § 1-3 fjerde ledd og § 2-2.

(2) Pensjonsspareavtale kan også inngås med filiali Norge av foretak med hovedsete i annen statsom omfattes av Det europeiske økonomiskesamarbeidsområde og som driver tilsvarendevirksomhet som nevnt i første ledd.

(3) Rettighetshaver må være minst 18 år ved inngå-else av pensjonsspareavtale. Denne begrens-ningen gjelder likevel ikke i den utstrekningdet foretas innbetaling i samsvar med skattelo-ven § 5-40 tredje ledd siste punktum.

(4) Pensjonsspareavtale skal gi rett til ytelser somnevnt i § 6-47 del II, og kan gi rett til ytelser somnevnt i § 6-47-15 (etterlattepensjon) og § 6-47-17(livsarvingspensjon).


§ 6-47-5. Kontinuitet i avtalte rettigheter (1) Rett til ytelser skal avtales i forbindelse med av-

taleinngåelsen og kan ikke omgjøres med min-dre annet følger av § 6-47. Som rett til ytelseregnes ikke avtale om hvordan kapitalen skalforvaltes eller avtale om avkastningsgaranti.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også der-som midlene tilknyttet en individuell pensjons-avtale overføres til annet selskap, jf. § 6-47-25 ogforskrift av 27. november 1991 nr. 757 om rett tiloverføring av oppsamlede midler knyttet til kol-lektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsik-ring.

(3) Dersom ikke annet er fastsatt i denne forskrift,i lov eller i medhold av lov, skal utbetalt beløpfor ytelser som nevnt i denne forskrift for hvertår i hele utbetalingsperioden være minst likestort som foregående år.

§ 6-47-6. Oppnevning av begunstiget mv. (1) Rettighetshaver kan i pensjonsforsikringsavta-

le oppnevne begunstiget i samsvar med be-stemmelsene i § 6-47 del III. Rettighetshaverkan i pensjonsspareavtale oppnevne begunsti-get i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-15og § 6-47-17. Den eller de personer som er be-gunstiget, skal navngis i pensjonsavtalen. Enbegunstigets rett til ytelser kan gjøres betingetav at annen begunstigets rett til ytelser harbortfalt (subsidiær oppnevning).

(2) Bestemmelsen i § 6-47-5 er ikke til hinder for atoppnevning av begunstiget og begunstigedesrett til ytelser kan omgjøres. For pensjonsspa-reavtaler gjelder forsikringsavtaleloven § 15-2tilsvarende.

(3) Dersom en pensjonsspareavtale ikke innehol-der navngitt begunstiget, skal gjenværendepensjonsformue ved rettighetshavers død utbe-tales som et engangsbeløp til boet. Bestemmel-sen gjelder tilsvarende hvis navngitte begunsti-gede ikke lenger er i live.

§ 6-47-7. Binding, motregning, pantsettelse og omstøtelse av pensjonsmidler (1) Midler som er innbetalt i tilknytning til en indi-

viduell pensjonsavtale, kan ikke utbetales tilrettighetshaver på annen måte enn som ytelseri henhold til § 6-47 del II og IV. Det samme gjel-der avkastning opptjent på slike midler. Indivi-duell pensjonsavtale kan ikke gjenkjøpes.

(2) Motregning kan ikke skje i midler som er inn-betalt i tilknytning til en individuell pensjonsav-tale. Det kan likevel motregnes i pensjonsutbe-

talinger med krav som springer ut av sammerettsforhold (konnekse krav).

(3) Et pengekrav etter en individuell pensjonsavta-le kan ikke pantsettes.

(4) Forsikringsavtaleloven § 16-2 om omstøtelse avpremiebetaling gjelder tilsvarende for midlerinnbetalt i tilknytning til en individuell pen-sjonsavtale.

§ 6-47-8. Unntak fra minstekravet til ytelsesperiodens lengde Dersom årlig pensjonsytelse fra et selskap til ret-tighetshaver eller en begunstiget er mindre enn 10prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan ytelses-perioden omgjøres til det største antall hele år somer nødvendig for at den årlige ytelse skal utgjøreminst 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp.Dersom vedkommende mottar ytelser etter flereindividuelle pensjonsavtaler i selskapet, skal alledisse medregnes ved beregning av den årlige ytel-sen etter første punktum.

§ 6-47-9. Dokumentasjon Betegnelsen «Individuell pensjonsavtale etter skat-teloven» skal påføres forsikringsbeviset eller doku-mentet for pensjonsspareavtalen. Samme beteg-nelse skal fremgå av kvittering og årsoppgave tilrettighetshaveren og på meldinger (innberetnin-ger) som sendes skattemyndighetene. Selskapetskal bekrefte i avtaledokumentet at innskudd, pre-mie og tilskudd til premiefond er i samsvar medbestemmelsene i § 6-47.

§ 6-47-10. Krav til informasjon (1) Selskapet skal gi rettighetshaver opplysninger

om reglene om binding av pensjonsmidlene ikontraktstiden og opplysninger om retten til åoverføre midler til annet selskap.

(2) Informasjon som selskapet skal gi i henhold tilførste ledd, skal gis til rettighetshaver senest iforbindelse med inngåelse av avtalen. Opplys-ningene skal gis skriftlig på norsk. Opplysnin-gene kan gis på et annet språk når rettighetsha-ver ber om det.

§ 6-47-11. Formuesskatt Midler i individuelle pensjonsavtaler etter skattelo-ven er fritatt fra formuesbeskatning, jf. skatteloven§ 4-2 annet ledd. Dette gjelder likevel ikke for mid-ler plassert i premiefond.


II. Alderspensjon § 6-47-12. Hovedregel om alderspensjon (1) Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt

pensjonsalder, og som opphører når rettighets-haver når avtalt opphørsalder eller dør.

(2) Pensjonsalderen er 64 år med mindre høyerepensjonsalder er avtalt.

(3) For rettighetshaver som ved tegningen er med-lem av lovfestet tjenestepensjonsordning i stil-ling som for vedkommende medfører laverepensjonsalder enn aldersgrensen etter annetledd, kan det avtales samme pensjonsalder somgjelder i tjenestepensjonsordningen. Tilsvaren-de gjelder for rettighetshaver som er medlemav privat tjenestepensjonsordning etter skatte-loven eller kommunal pensjonsordning. Innbe-taling under pensjonsavtale med slik laverepensjonsalder er fradragsberettiget så lengevedkommende er medlem av pensjonsordnin-ger som nevnt.

(4) Ytelsesperioden skal være minst ti år fra avtaltpensjonsalder. Er det avtalt lavere pensjonsal-der enn 67 år, kan det avtales at pensjonsbelø-pet skal settes ned ved fylte 67 år, men ikkemed mer enn 50 prosent.

(5) Bestemmelsene i § 6-47-5 er ikke til hinder forat avtalt pensjonsalder og opphørsalder kan en-dres.

§ 6-47-13. Lavere pensjonsalder for særskilte yrker (1) For følgende yrkesgrupper kan det avtales pen-

sjonsalder som angitt nedenfor: a) Flypiloter - pensjonsalder 55 år b) Dykkere - pensjonsalder 55 år c) Flybesetningsmedlemmer, unntatt piloter -

pensjonsalder 60 år d) Yrkessjåfører - pensjonsalder 62 år

(2) Lavere pensjonsalder som nevnt i første leddkan anvendes for rettighetshaver som på avtale-inngåelsestidspunktet har yrke som nevnt. Inn-betaling under pensjonsavtale med slik laverepensjonsalder er fradragsberettiget så lengevedkommende har yrke som nevnt.

§ 6-47-14. Avtale om fremskutt utbetaling i pensjonsavtale som ikke gir rett til uførepensjon mv. (1) I pensjonsspareavtale kan det avtales at utbeta-

lingen av alderspensjon kan begynne inntil femår før pensjonsalderen, eller fra fylte 62 år hvispensjonsalderen er høyere enn 67 år. Det sam-me gjelder pensjonsforsikringsavtale som ikke

gir rett til uførepensjon, eller hvor uførepensjo-nen er avtalt å opphøre før den avtalte pensjons-alder. Det er et vilkår for slik avtale om frem-skutt utbetaling at rettighetshaver tilstås syke-penger, attføringspenger eller uførepensjon frafolketrygden, og at uføregraden i folketrygdenmå antas å være minst 75 prosent.

(2) Når pensjonsavtalen gir rett til uførepensjonsom er lavere enn alderspensjonen, gjelder før-ste ledd tilsvarende for den del av alderspensjo-nen som overstiger uførepensjonen.

III. Pensjoner til begunstigede § 6-47-15. Etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer (1) Etterlattepensjon til ektefelle er ytelser som til-

stås fra rettighetshavers død, og som opphørersenest ved ektefelles eller fraskilt ektefellesdød.

(2) Etterlattepensjon til ektefelle skal ha en ytelses-periode på minst ti år etter rettighetshaversdød. Det kan likevel avtales at slik pensjon skalopphøre når etterlatt ektefelle har fylt 77 år.

(3) Samboer og registrert partner likestilles medektefelle etter bestemmelsene i denne para-graf.

§ 6-47-16. Barnepensjon Barnepensjon er ytelser som tilstås rettighetsha-vers etterlatte barn, stebarn eller fosterbarn fra ret-tighetshavers død, og som opphører ved barnetsdød, likevel senest når barnet fyller 21 år. Det kanavtales at pensjon fortsatt skal utbetales også etterdette tidspunkt til barn som har blitt ervervsufør,men ikke utover den perioden ervervsuførhetenvarer.

§ 6-47-17. Livsarvingspensjon (1) Livsarvingspensjon er ytelser som tilstås etter-

latt livsarving, og som opphører senest vedlivsarvings død.

(2) Livsarvingspensjon skal ha en ytelsesperiodepå minst ti år etter rettighetshavers død.

IV. Særregler for pensjonsforsikringsavtale

§ 6-47-18. Ytelser (1) Pensjonsforsikringsavtale skal fastsette den el-

ler de ytelser som skal utbetales. (2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperio-

den, skal den terminvise utbetaling ikke utgjø-re et større beløp enn avtalens verdi på utbeta-


lingstidspunktet dividert på gjenstående antallterminer, inklusive den aktuelle termin. Vedberegning av gjenværende utbetalingsperiodefor alderspensjonen kan det tas utgangspunkt iat alderspensjonen skal løpe i det minimum an-tall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.Er det avtalt at alderspensjonen skal settes nedfra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn tildette ved beregning av største terminvise utbe-taling.

§ 6-47-19. Uførepensjon Uførepensjon er ytelser som tilstås rettighetshaverved inntrådt ervervsuførhet og som opphørersenest når alderspensjonen skal begynne å løpe.Uførepensjon ytes i forhold til graden av ervervs-uførhet, men slik at det kan ytes pensjon først nåruføregraden utgjør 25 prosent eller mer. Ved minst50 prosent ervervsuførhet skal pensjonen ytesetter samme grad som i folketrygden, men slik atdenne grad kan fravikes når særlige grunner tilsierdet.

§ 6-47-20. Premiefritak Pensjonsforsikringsavtale kan inneholde avtale ompremiefritak. Premiefritak er forsikring som med-fører at premien blir dekket av selskapet etter til-svarende regler som for uførepensjon.

§ 6-47-21. Premiefond (1) Midler i premiefond kan bare nyttes til hel eller

delvis dekning av årets premie, med mindre an-net følger av bestemmelsene i denne paragraf.

(2) Hvis det er midler i premiefondet og rettighets-haver tilstås uførepensjon fra folketrygden pågrunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet,kan det avtales at innestående midler utbetalessom uførepensjon etter en fast plan, i den ut-strekning premiefondet er mer enn tilstrekke-lig til å dekke premie for den gjenstående del avrettighetshavers forpliktelser, og i tilfelle medanvendelse av selskapets beregningsgrunnlag.Slik uførepensjon kan ikke settes høyere enn al-derspensjonen.

(3) Hvis det er midler i premiefondet når rettig-hetshaver når pensjonsalder, skal midlene be-nyttes til økning av ytelser som nevnt i § 6-47del II, III og IV. Ytelsene skal beregnes etter enfast plan, og med anvendelse av selskapets for-sikringstekniske beregningsgrunnlag.

(4) Hvis det er midler i premiefondet ved rettig-hetshavers død, og pensjonsforsikringsavtalen

gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skalmidlene anvendes til forholdsmessig økning avdisse ytelsene. Dersom pensjonsforsikringsav-talen ikke gir rett til ytelser som nevnt i § 6-47del III, skal midlene likevel anvendes til slikeytelser, i følgende prioritetsrekkefølge: a) Ytelser som nevnt i § 6-47-15 dersom rettig-

hetshaver har etterlatt ektefelle, registrertpartner eller samboer.

b) Ytelser som nevnt i § 6-47-16 dersom rettig-hetshaver har etterlatt barn, stebarn ellerfosterbarn under 21 år.

c) Ytelser som nevnt i § 6-47-17 dersom rettig-hetshaver har annen etterlatt livsarving.

Hvis rettighetshaver ikke har etterlatte som ereller kunne ha vært sikret ytelser som nevnt i § 6-47 del III, skal midlene i premiefondet behandlespå samme måte som forsikringsmidler for øvrig.

§ 6-47-22. Opphør av premiebetaling Når forfalt premie ikke lenger betales og hellerikke kan dekkes av premiefond, reduseres forsik-ringens ytelser til de ytelsene som er fullt betalt.

§ 6-47-23. Forsikringsteknisk omregning av pensjon ved avtaleendring Ved endring av pensjonsforsikringsavtale somnevnt i § 6-47-6 annet ledd, § 6-47-12 femte ledd og§ 6-47-14, skal pensjonen omregnes på forsikrings-teknisk grunnlag og med anvendelse av bereg-ningsgrunnlaget som gjelder for forsikringen. Vedslik avtaleendring kan forsikringsselskapetberegne et fradrag i de forsikringstekniske avset-ningene som står i forhold til endring i risiko. Somgrunnlag for slik beregning kan selskapet kreve atdet framlegges legeerklæring på tidspunktet foravtaleendring.

V. Særregler for pensjonsspareavtale

§ 6-47-24. Terminbeløp (1) Alderspensjon og ytelser som nevnt i § 6-47 del

III skal utbetales i terminer av høyst ett års va-righet.

(2) Er ikke ytelsene garanterte i utbetalingsperio-den, skal den terminvise utbetaling ikke utgjø-re et større beløp enn avtalens verdi på utbeta-lingstidspunktet dividert på gjenstående antallterminer, inklusive den aktuelle termin. Vedberegning av gjenværende utbetalingsperiodefor alderspensjonen kan det tas utgangspunkt iat alderspensjonen skal løpe i det minimum an-


tall år som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.Er det avtalt at alderspensjonen skal settes nedfra fylte 67 år, jf. § 6-47-12, kan det tas hensyn tildette ved beregning av største terminvise utbe-taling.

§ 6-47-25. Flytterett Pensjonsspareavtale skal gi rettighetshaver rett tilå kreve oppsparte midler under pensjonsspareav-talen overført til annet selskap som nevnt i § 6-47-4.

§ 6-47-26. (Opphevet ved forskrift 27 juni 2003 nr. 874).

§ 6-47-27. Pensjonsspareavtale med livsforsikringsselskap Forsikring inngått i henhold til forskrift av 18. sep-tember 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklas-ser som grunnlag for konsesjonstildeling § 1 punktVI (kapitaliseringsprodukter), regnes som pen-sjonsspareavtale inngått med livsforsikringssel-skap.

§ 6-47-28. Utfyllende informasjonskrav for bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond (1) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond

som nevnt i § 6-47-4, skal gi følgende opplysnin-ger til rettighetshaver ved avtaleinngåelse: a) Beskrivelse av hvilke ytelser avtalen omfat-

ter og vilkårene som må være oppfylt for atytelsene skal komme til utbetaling.

b) Hvilken rett rettighetshaver har til å endreavtalens innhold i kontraktstiden, herundernår og hvordan rettighetshaver kan brukedenne retten.

c) Betingelser for oppsigelse av avtalen, her-under betingelser for oppsigelse med siktepå overføring av midler til et annet selskap.

d) En kort redegjørelse for de skattereglenesom gjelder for pensjonsavtalen.

(2) Bank og forvaltningsselskap for verdipapirfondskal hvert år sende rettighetshaver utskrift avkontoen for pensjonsspareavtalen.

VI. Avsluttende bestemmelser om IPA

§ 6-47-29. Overgangsregler (1) Alderspensjon med garanti som er tegnet i

medhold av den tidligere forskrift av 28. juni1968 nr. 9391 om egen pensjonsforsikring ihenhold til skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 § 3,

og som er behandlet i samsvar med tidligereforskrift av 4. desember 1992 nr. 886 om egenpensjonsforsikring etter skatteloven § 10 annetledd c, kan følge avtalte vilkår for så vidt gjelderadgangen til garanterte utbetalinger. Dette gjel-der bare dersom vilkårene oppfyller kravene itidligere forskrift av 28. juni 1968 nr. 9391. Forøvrig skal slike kontrakter behandles i samsvarmed bestemmelsene i denne forskrift § 6-47.

(2) For egen pensjonsforsikring etter skattelovenmed årlig premiebetaling som er tegnet i sam-svar med tidligere gjeldende bestemmelser, ogsom det er innbetalt premie for knyttet til inn-tektsåret 1996 eller tidligere, gis det bare inn-tektsfradrag for innbetaling av innskudd, pre-mie eller tilskudd til premiefond når pensjons-avtalen i sin helhet er i samsvar medbestemmelsene i denne forskrift § 6-47, jf. skat-teloven § 6-47 c.

VII. Overgangsregler ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c 0 Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inn-tektsåret 2007).

§ 6-47-30. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav c Bestemmelsene i § 6-47 i denne forskrift om indivi-duelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) skalgjelde videre for avtaler inngått før 12. mai 2006,etter opphevelsen av skatteloven § 6-47 bokstav c.

§ 6-47-31. Utbetaling av innestående midler (1) Rettighetshaver etter en individuell pensjonsav-

tale skal ha rett til å få samlet verdi av innestå-ende midler utbetalt, dersom disse midlene et-ter kontoutskrift pr. 31. desember 2006 ikke ut-gjorde mer enn 1,5 ganger folketrygdensgrunnbeløp (G). For en pensjonsforsikringsav-tale er den samlede verdien av inneståendemidler samlet verdi/flytteverdi ved utgangenav året, ajourført på utbetalingstidspunktet, jf.forskrift 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring ogkontoutskrift § 5 (post 13).

(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet foren pensjonsforsikringsavtale utgjør mer ennhalvparten av G, kan selskapet beregne et fra-drag i de forsikringstekniske avsetningene somstår i forhold til endring i risiko. Som grunnlagfor slik beregning kan selskapet kreve at detfremlegges legeerklæring. Selskapet skal ori-entere rettighetshaver skriftlig om det vil kreve


fradrag og grunnlaget for fradraget. Videre skalselskapet opplyse hva innestående verdi vedaktuell utbetalingsdato er og hvor stort fradra-get er samme dato, før rettighetshaver tar ende-lig standpunkt til om retten til utbetaling skalbenyttes.

(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse ret-tighetshaveren skriftlig om retten til å kreve ut-betaling etter første ledd. Rettighetshaver somvil benytte adgangen til utbetaling, må sendeskriftlig melding om dette til selskapet innen31. desember 2010.

§ 6-47-32. Rett til å inngå ny forsikringsavtale (1) Rettighetshaver etter en pensjonsforsikringsav-

tale skal ha rett til å inngå ny avtale på tilsvaren-de vilkår og med rett til samme ytelser som deneksisterende pensjonsforsikringsavtalen uten ågi nye helseopplysninger. Gebyr ved etableringav ny avtale kan ikke settes høyere enn maksi-malt tillatt gebyr ved flytting av individuell livs-forsikringsavtale.

(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til åinngå ny avtale etter første ledd, må sendeskriftlig melding om dette til selskapet innen31. desember 2010. Dersom denne retten be-nyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling påden opprinnelige avtalen.

VIII. Overgangsregler ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d 0 Tilføyd ved forskrift 2 feb 2007 nr. 126 (fom inn-tektsåret 2007).

§ 6-47-40. Overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 bokstav d (1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettel-

sesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9eller avtale om fortsatt pensjonssparing etterlov om innskuddspensjon § 6-5 første ledd, skalha rett til å få samlede innestående midler utbe-talt dersom disse midlene etter kontoutskriftpr. 31. desember 2006 ikke utgjorde mer enn

1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Foren avtale om fortsettelsesforsikring er den sam-lede verdien av innestående midler samlet ver-di/flytteverdi ved utgangen av året, ajourført påutbetalingstidspunktet, jf. forskrift 26. mai 1995nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift § 5(post 13).

(2) Dersom verdien på utbetalingstidspunktet foren avtale om fortsettelsesforsikring utgjør merenn halvparten av G, kan selskapet beregne etfradrag i de forsikringstekniske avsetningenesom står i forhold til endring i risiko. Somgrunnlag for slik beregning kan selskapet kre-ve at det fremlegges legeerklæring. Selskapetskal orientere rettighetshaver skriftlig om detvil kreve fradrag og grunnlaget for fradraget.Videre skal selskapet opplyse hva inneståendeverdi ved aktuell utbetalingsdato er og hvorstort fradraget er samme dato, før rettighetsha-ver tar endelig standpunkt til om retten til utbe-taling skal benyttes.

(3) Selskapet skal innen 30. juni 2007 opplyse ret-tighetshaveren skriftlig om retten til å kreve ut-betaling. Rettighetshaver som vil benytte ad-gangen til utbetaling etter første ledd, må sen-de skriftlig melding om dette til selskapet innen31. desember 2010.

§ 6-47-41. Rett til å inngå ny forsikringsavtale (1) Rettighetshaver etter en avtale om fortsettel-

sesforsikring skal ha rett til å inngå ny avtale påtilsvarende vilkår og med rett til samme ytelsersom den eksisterende forsikringsavtalen uten ågi nye helseopplysninger. Gebyr ved etableringav ny avtale kan ikke settes høyere enn maksi-malt tillatt gebyr ved flytting av individuell livs-forsikringsavtale.

(2) Rettighetshaver som vil benytte adgangen til åinngå ny avtale etter første ledd, må sendeskriftlig melding om dette til selskapet innen31. desember 2010. Dersom denne retten be-nyttes, er det ikke tillatt å foreta innbetaling påden opprinnelige avtalen.


Vedlegg 3

Banklovkommisjonens tidligere utredninger

1 NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag

NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag(Utredning nr. 1) ble avgitt til Justisdepartementet15. desember 1994.

Utredningen behandlet regler om sentrale kon-traktstyper som finansinstitusjoner og lignendeforetak, herunder statsbanker, tilbyr publikum.

Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finans-avtaleloven) ble vedtatt 25. juni 1999. Loven trådtei kraft 1. juli 2000. Loven har regler om innskudds-konto, betalingsoppdrag, låneavtaler og kausjoner,samt om megler-, agent- og rådgivningsoppdrag påfinanssektorens område.

Banklovkommisjonen foreslo ingen begrensnin-ger i långiverens adgang til å overdra fordringer. Ifinansavtaleloven § 45 ble det imidlertid fastsatt atfordringer bare kan overdras til andre foretak ennfinansinstitusjoner dersom låntakeren gir sam-tykke til overdragelsen. Flertallet i Justiskomiteenønsket å beskytte låntakeren ytterligere og ønsketen vurdering av en regel som ga låntakeren anled-ning til å kjøpe fordringen på seg selv, om den blefremsatt for salg av långiveren (Innst. O. nr. 84(1998-99)). Stortinget vedtok å be Regjeringen omå komme raskt tilbake til Stortinget med forslagsom åpnet for at låntakeren fikk forkjøpsrett nårfordringen ble overdratt. Justisdepartementet baBanklovkommisjonen utrede spørsmålet. Dette blegjort i NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av for-dringer m.v. som er omtalt nedenfor under punkt 5i dette vedlegg.

2 NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig admi-nistrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Utredningnr. 2) ble avgitt til Finansdepartementet 28. novem-ber 1995. I utredningen ble det foreslått regler ombetalings- og soliditetssvikt i finansinstitusjoner,samt om offentlig administrasjon av banker og for-sikringsselskaper mv.

Lov om sikringsordninger for banker og offent-lig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner blevedtatt 6. desember 1996 (banksikringsloven) ogtrådte i kraft 1. januar 1997.

Kommisjonens forslag til regler om forsikrings-selskapers garantiordning ble ikke ferdigbehand-let av departementet i forbindelse med ovennevntelov.

Enkelte av bestemmelsene i sikringsfondslo-ven om betalings- og soliditetsvansker og omoffentlig administrasjon (kapittel 3 og 4), må ses isammenheng med de regler som foreslås i NOU1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4) omoppløsning og avvikling av finansforetak (lovutkas-tet kapittel 9). Hvilke av disse regelverk som for-melt vil bli gjort gjeldende i en konkret situasjon vilblant annet avhenge av om finansforetaket er i enøkonomisk krise eller om man bare ønsker å avvi-kle foretakets virksomhet. I NOU 1998: 14 foreslåsdet at enkelte av bestemmelsene i banksikringslo-ven skal gjelde så langt de passer ved avviklingetter finansforetaksloven.

Stortingets granskningskommisjon for bank-krisen (Smith-kommisjonen) omtaler rettsregleneom krisehåndtering, herunder gjeldende banksi-kringslov, i kapittel 8.2 i sin rapport av 29. juni 1998.

3 NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v.

NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v. (Utredningnr. 3) ble avgitt til Finansdepartementet 11. novem-ber 1996. Utredningen inneholdt forslag til lov ombetalingssystemer m.v. med motiver. Forslagetomhandlet systemer basert på felles regler foravregning, oppgjør og overføring av betalingermellom banker (interbanksystemer). Interbank-systemene utgjør de organiserte ordninger mel-lom bankene som er nødvendige for å gjennomførebetalinger mellom bankene og deres kunder.Videre omhandlet lovforslaget de systemer som låtil grunn for de enkelte betalingstjenester sominstitusjonene tilbyr kundene når overføringenbygger på betalingskort eller annen form for selv-stendig brukerlegitimasjon. Lovforslaget omfattet


også betalingssystemer som ikke er knyttet til kun-dekonti i banker og finansieringsforetak.

Lov om betalingssystemer (betalingssystemlo-ven mv.) ble vedtatt 17. desember 1999. Loventrådte i kraft 14. april 2000. Loven behandler inter-banksystemer og systemer for betalingstjenesterfor overføring av penger fra eller mellom kunde-konti i banker og finansieringsforetak. Systemerfor betaling som ikke er knyttet til kundekonti ibanker eller finansieringsforetak omfattes ikke avloven.

4 NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4)ble avgitt til Finansdepartementet 18. august 1998.Utredningen har vært på høring og er til behand-ling i departementet. Enkelte forslag er alleredevedtatt ved endringer av finansieringsvirksomhets-loven, sparebankloven og forretningsbankloven.

Utredningen inneholder forslag til ny felles lov-givning for banker, forsikringsselskaper og andrefinansforetak. Det foreslås regler om etablering,konsesjonsbehandling, organisering mv. av finans-foretak og finanskonsern, samt eier- og kapitalfor-hold. Kommisjonens lovforslag er i hovedsakenstemmig.

Gjeldende lovbestemmelser om finansinstitu-sjoner er nedfelt i fire lover - sparebankloven, for-retningsbankloven, finansieringsvirksomhetslo-ven og forsikringsvirksomhetsloven. Kommisjo-nens lovforslag innebærer en stor grad av samord-ning og forenkling av disse lovene, som gjør lovver-ket lettere tilgjengelig og mer brukervennlig.Kommisjonen har i tillegg samordnet regelverketmed den nye aksjelovgivningen og lovforslagetoppfyller de krav som EØS-regelverket stiller påfinansområdet.

Kommisjonen har, i samsvar med mandatet, påflere områder innarbeidet i lovforslaget sentralebestemmelser som i dag er gitt ved forskrift. Dettegjelder blant annet de forskrifter som regulerermarkedsadgangen for kredittinstitusjoner ogforsikringsselskaper innenfor EØS, samt reglerom ansvarlig kapital og kapitaldekning.

Kommisjonen foreslo en forenkling av organ-strukturen i finansforetak ved at det ikke lengerskulle være et lovpålagt krav å ha representantskapog kontrollkomité. Kommisjonen mente at de opp-gaver som disse organene har i dag ville bli ivare-tatt gjennom kommisjonens samlede forslag tilregler om organisering.

Det ble foreslått regler som klargjør denadgang ulike samvirkelag og enkelte andre institu-

sjoner enn banker skulle ha til å drive særlige typerav innskuddsvirksomhet.

Kommisjonen har lagt til grunn at gjeldendeeierbegrensningsregel på 10 prosent i finansinsti-tusjoner ligger fast, og foreslo at kjøpsrett til eier-andel her skal regnes som eierandel. Kommisjonenhar imidlertid vært opptatt av at regelverket ikkeskal stenge for nødvendige strukturendringer ogmarkedstilpasninger innen finansnæringen i årenefremover. På denne bakgrunn foreslo kommisjonenblant annet regler om at det ikke skulle være etabsolutt krav om heleie av konsernselskaper, menat det i forbindelse med et oppkjøp kunne gis kon-sesjon ved en eierandel, medregnet forhåndsak-septer, ned til to tredjedeler.

Kommisjonen foreslo videre at det som ledd i enstrategisk samarbeidsavtale mellom to finansinsti-tusjoner (finansforetak) kunne gis tillatelse til atden ene finansinstitusjonen kunne eie inntil 30 pro-sent av den andre institusjonen. Ved lov 17. desem-ber 1999 nr. 96 ble finansieringsvirksomhetsloven§ 2-2 nr. 10 endret slik at finansinstitusjoner, ettertillatelse fra Kongen, kan ha eierandeler svarendetil inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stem-mene i en annen finansinstitusjon som et ledd i enstrategisk samarbeidsavtale.

Det ble foreslått en videreføring av gjeldendebestemmelser om krysseie i finansinstitusjoner.

Det ble videre foreslått at sparebanker skullekunne omdannes til aksjeselskap eller allmennak-sjeselskap. Flertallets forslag ble fulgt opp avFinansdepartementet i Ot.prp. nr. 59 (2001-2002).Stortinget vedtok 11. juni 2002 endringer i spare-bankloven, forretningsbankloven og finansierings-virksomhetsloven som gir sparebanker adgang tilå omdanne seg til aksjeselskaper eller allmennak-sjeselskaper. Endringsloven ble sanksjonert avKongen i statsråd 21. juni 2002. Sparebanker kan, itråd med kommisjonens forslag, bare omdannesetter den såkalte stiftelsesmodellen, jf. finan-sieringsvirksomhetsloven § 2-19 annet ledd bok-stav b. Dette innebærer at aksjene i banken, medunntak av de som tilfaller grunnfondsbeviseierne,etter omdannelsen eies av stiftelsen. For å unngåen uhensiktsmessig eierstruktur åpnes det for kon-tantutbetaling til mindre grunnfondsbeviseiere. Sålenge stiftelsen eier 10 prosent eller mer, så kanbanken benytte ordet «spare» eller «sparebank» isitt firma. Så lenge stiftelsen eier 10 prosent ellermer, skal banken fortsatt være medlem av Spare-bankenes sikringsfond. Faller eierandelen under10 prosent skal banken være medlem av Forret-ningsbankenes sikringsfond.

Kommisjonen foreslo også i Utredning nr. 4 atselveiende finansinstitusjoner gjennom avtale


kunne etablere konserngruppe som ble ledet av etfelles konsernstyre. Bakgrunnen for forslaget varsøknad fra Gjensidige og Sparebanken NOR om åetablere et felles blandet finanskonsern. Ved lov 4.juni 1999 nr. 36 ble forslaget fulgt opp ved at finans-institusjonsloven ble endret slik at sparebank oggjensidig forsikringsselskap kan inngå avtale om åopprette en konserngruppe gjennom at foretakenegis felles styre (konsernstyre). Med virkning fra 1.januar 2003 er sparebanker gitt anledning til åomdannes til aksjeselskap eller allmennaksjesel-skap, jf. lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer i lov10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet ogfinansinstitusjoner.

Det skal nevnes at spørsmålet om eierbegrens-ning og eierkontroll i finansinstitusjoner ble nær-mere utredet i NOU 2002: 3 Eierbegrensning ogeierkontroll i finansinstitusjoner (Selvig-utvalget).Selvig-utvalget foreslo at gjeldende eierbegrens-ningsregler erstattes med et skjønnsbasert systembasert på den modell for kontroll med eierforhol-dene i finansforetak som EØS-direktiver innenfinansområdet bygger på. Dette ble fulgt opp iOt.prp. nr. 50 (2002-2003), Innst. O. nr. 88 (2002-2003) og Besl. O. nr. 88 (2002-2003). Lov 20. juni2003 nr. 42 Om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjonerog i enkelte andre lover (eierkontroll i finansinsti-tusjoner) ble vedtatt 20. juni 2003. Loven trådte ikraft fra 1. januar 2004.

5 NOU 1999: 31 Oppkjøp og inn-driving av fordringer m.v.

NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av fordringerm.v. (Utredning nr. 5) ble avgitt til Justisdeparte-mentet 18. november 1999. Utredningen inneholdtforslag til lovgivning som skulle gjelde for oppkjøpog inndriving av forfalte fordringer, særlig mislig-holdte lånefordringer kjøpt opp til betydelig under-kurs.

Kommisjonen foreslo at virksomhet mederverv og inndriving av forfalte krav skulle utløsekrav om inkassobevilling og at Kredittilsynetskulle ha tilsyn med slik virksomhet. Det ble ogsåforeslått nye regler i inkassoloven som satte gren-ser for hvor stor egeninteresse innkreverne kunneha i at inndrivingen lykkes. Kommisjonen fremmetvidere et forslag om innføring av et foretaksrettetbevillingssystem for all inndrivingsvirksomhet,med unntak av advokaters fremmedinkasso.

Kommisjonen ble av Justisdepartementet bedtom å utarbeide et lovforslag som ga skyldneren for-kjøpsrett ved overdragelse av fordringen. I kommi-

sjonen var det ulike syn på i hvilken utstrekninginnføring av en forkjøpsrett vil bidra til å styrke stil-lingen til låntakere flest, og i hvilken utstrekningdet vil være behov for forkjøpsrett ved siden av deforeslåtte endringer i inkassoloven, som det underalle omstendigheter ble antatt å være behov for.

Kommisjonens forslag ble delvis fulgt opp i lovom endringer i inkassoloven av 16. mars 2001 nr. 8.Endringene i inkassoloven trådte i kraft 1. januar2002. Lovens øvrige forarbeider er Ot.prp. nr. 26(2000-2001), Innst. O. nr. 47 og Besl. O. nr. 61. Iloven utvides definisjonen av inkassovirksomhet tilogså å omfatte oppkjøp av forfalte pengekrav ogegen inndriving av disse. Slik virksomhet er der-med underlagt krav om inkassobevilling og virk-somheten underlagt Kredittilsynets tilsyn. Det bleinnført inkassobevilling for foretak i stedet for per-sonlig inkassobevilling. I lov 20. desember 2002 nr.106 ble det innført en klagenemnd for inkassosa-ker ved et nytt kapittel VII i inkassoloven: Nemnds-behandling av tvister i inkassosaker. Forarbeiderer Ot.prp. nr. 115 (2001-2002), Innst. O nr. 20 (2002-2003) og Besl. O nr. 40 (2002-2003). Det ble ogsåvurdert om det bør fastsettes nye sanksjoner motbrudd på god inkassoskikk. Disse forslagene hartil formål å bedre skyldnerens rettsstilling. Videreforeslo Justisdepartementet en reduksjon av mak-simalsatsen for skyldnerens erstatningsplikt forutenrettslige inndrivingskostnader og regler omopplysningsplikt overfor skyldneren om dennesadgang til å søke gjeldsordning ved overdragelseav fordringer. Ved Kongelig resolusjon 1. februar2002 ble inkassoforskriften endret med virkningfra 1. mars 2002. Endringen gikk blant annet ut påat grunnsatsen – «inkassosatsen» - ble redusert fra670 kroner til 520 kroner.

6 NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet

NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet(Utredning nr. 6) ble avgitt til Finansdepartemen-tet 29. juni 2001. Lovforslaget bygger videre på lov-forslaget fremmet i Kommisjonens fjerde utred-ning, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.

Utredning nr. 6 inneholder forslag til ny felleslovgivning for banker, forsikringsselskaper ogandre finansforetak. Det foreslås regler om organi-sering av virksomheten, herunder utkontrakteringav tjenester, verdipapirisering, likviditet, plasse-ringsgrenser, pantesikrede obligasjoner, produkt-pakker og behandling av kundeopplysninger.

I utredningen behandles enkelte alminneligeregler for finansforetaks virksomhet. Kommisjonen


foreslår blant annet at det innføres en bestemmelseom god forretningsskikk for finansforetak. Videreforeslår kommisjonen regler om finansforetaksopplysningsplikt overfor kunder og bruk av opp-lysninger om kunder, herunder regler om konfi-densialitet og taushetsplikt.

Kommisjonen beskriver og vurderer spørsmålsom bortsetting av tjenester (outsourcing) og fore-slår regler for slik bortsetting. Kommisjonen fore-slår at finansforetak pålegges en meldeplikt til Kre-dittilsynet før de utkontrakterer deler av den kon-sesjonspliktige virksomheten og/eller funksjonersom påvirker utførelsen av denne virksomheten.

Det foreslås å gi banker, forsikringsselskaperog kredittforetak adgang til verdipapirisering. Ver-dipapirisering innebærer at fordringsmasser avulike slag selges til et foretak hvis virksomhet erbegrenset til å eie fordringene og til å finansiereervervet gjennom utstedelse av obligasjoner.

Kommisjonen foreslår videre at et kredittfore-tak skal kunne ta opp obligasjonslån sikret medporteføljepant (pantesikrede obligasjoner). I flereEU-land er det gitt særskilte lovbestemmelser somgjør slike obligasjoner til særlig sikre investerings-objekter. Kommisjonen foreslår bestemmelser somgjør det mulig for norske kredittforetak å utstedeslike obligasjoner.

Kommisjonen foreslår endringer i bankers likvi-ditetskrav slik at man som hovedregel går bort fradagens ordning med kvantitative likviditetskrav ogerstatter dette med kvalitative krav. Tilsyn føresgjennom løpetidsrapportering. Reglene om likvidi-tet gjelder for alle finansforetak.

Kommisjonens forslag er delvis fulgt opp i lov 13.desember 2002 nr. 77 om endringer i finansierings-virksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirise-ring og obligasjoner med særskilt sikkerhet). End-ringene trådte i kraft 1. januar 2004. Øvrige lovforar-beider er Ot.prp. nr. 104 (2001-2002), Innst. O. nr. 11(2002-2003), Besl. O. nr. 7 (2002-2003), Besl. L. nr. 1(2002-2003) og Besl. O. nr. 16 (2002-2003).

Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (lov 26.mars 2004 nr. 17) § 1 litra d kommer til anvendelsepå spesialforetak opprettet i forbindelse med verdi-papirisering ved lov 29. juni 2007 nr. 75 som vil trei kraft 1. november 2007. Dette vil føre til endringeri lov 10. juni 1988 nr. 40 kap. 2 V.

7 NOU 2001: 24 Ny livsforsikrings-lovgivning

NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning (Utred-ning nr. 7) ble avgitt til Finansdepartementet 29.juni 2001.

I Utredning nr. 7 behandler kommisjonen livs-forsikringslovgivningen med hovedvekt på kollek-tiv pensjonsforsikring. I utredningen legger kom-misjonen frem forslag til et nytt regelsett for regu-lering av livsforsikringsselskapers virksomhet.Regelforslaget er basert på nye prinsipper for regu-lering av forholdet mellom kunde og forsikrings-selskap. Kommisjonen foreslår at bestemmelsenetas inn som et nytt kapittel 8a i lov 10. juni 1988 nr.39 om forsikringsvirksomhet. Formålet medreglene er å øke forutberegnelighet og oversiktlig-het for forsikringskundene. I utredningen behand-les også et begrenset antall spørsmål som direkteangår individuell livsforsikring.

Forslaget fra Banklovkommisjonen har som for-mål å legge til rette for klarere skiller mellom deforsikredes og selskapenes egne midler, klarerefordeling av risiko mellom kunde og selskap, ogmer oversiktlig prising av livsforsikringsproduk-ter. Dette er igjen viktig for konkurransen i livsfor-sikringsmarkedet.

Etter lovforslaget skal forsikringsselskapetfastsette priser og kreve inn betaling fra sine kun-der på forhånd. Prisene skal inneholde et fortjenes-teelement og det skal ikke være adgang for selska-pet til å få en viss andel av et forsikringstekniskoverskudd i ettertid. For fripoliser og lignendeforeslås det en modell som innebærer at selskapetskal ha adgang til å ta inntil 20 prosent av overskud-det fra avkastningen av kundemidlene.

Dagens krav om at fondsforsikring må drives iegne selskaper foreslås opphevet. Reglene om til-leggsavsetninger foreslås videreført. Tilleggsav-setningene foreslås også knyttet sterkere til denenkelte kontrakt. Fordi overskuddsdeling somhovedregel foreslås avviklet, vil tilleggsavsetnin-gene som hovedregel bli fullt ut kundefinansiert.Ordningen med kursreserve for finansielleomløpsmidler foreslås videreført, men det foreslåsat kursreserven ikke lenger skal være kundefor-delt.

Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) Om lov om endringeri forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsik-ringsvirksomhet) ble godkjent i statsråd 28. mai2004.

Banklovkommisjonen har, i samsvar med tilråd-ningene fra Konkurranseflateutvalget, foreslått enprinsipiell omlegging av pris- og fortjenestestruk-turen innenfor livsforsikringsvirksomhet. Departe-mentet følger i proposisjonen opp denne prinsipi-elle omleggingen. Lovforslaget er justert noe i for-hold til Banklovkommisjonens utkast for å imøte-komme innspill fra forskjellige høringsinstanser.Departementet foreslår at eksisterende individu-elle livsforsikringskontrakter uten investerings-


valg kan beholdes i samme selskap, forutsatt at deskilles ut i egen portefølje med eget regnskap.

Grensen for hvor store tilleggsavsetninger sel-skapene kan ha, foreslås utvidet, og det legges opptil at det i forskrift gis adgang til mer fleksibel opp-bygging av tilleggsavsetninger for den enkeltekontrakt. Detaljeringsgraden i lovforslaget er noeredusert i forhold til Banklovkommisjonens utkasttil lovtekst. Det er lagt opp til noe større bruk avforskrifter.

I tillegg legges det frem forslag til lovendringsom presiserer kravet om at det skal foretas egnet-hetsvurdering av styre og ledelse i selskapet når detsøkes om konsesjon til å starte forsikringsselskap,og forslag til en hjemmel til å gi nærmere regler omtakseringstjenester i skadeforsikringselskaper.

Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) er behandlet avfinanskomiteen i Innst. O. nr. 4 (2004-2005). Det erikke gjort noen endringer i forhold til lovforslageti proposisjonen.

Forslaget er gjennomført ved lov om endring ilov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsik-ringsloven). Loven trådte i kraft 1. juli 2006.

8 NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II

NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II(Utredning nr. 8) ble avgitt til Finansdepartemen-tet 27. juni 2002.

I Utredning nr. 8 behandler kommisjonenutbytte og konsernbidrag, finansforetaks eie avaksjer, andeler og fast eiendom, kredittforetaksadgang til å eie bank eller forsikringsselskap, tvis-teløsningsordninger, tilsynsmyndighetenes kom-petanse vis-à-vis finansforetakene, nasjonale ogovernasjonale tilsynsmyndigheter, fjernsalg avfinansielle tjenester og tiltak mot hvitvasking avpenger. Lovforslaget bygger på lovforslag fremmeti NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. og NOU 2001:23 Finansforetakenes virksomhet, og må ses i sam-menheng med disse utredningene. Forslaget erfulgt opp i Ot.prp. nr. 50 (2002-2003). Se ellersovenfor under omtale av Utredning nr. 4, NOU1998: 14 Finansforetak m.v.

9 NOU 2002: 21 Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler

NOU 2002: 21 Oppsigelse mv. av forsikringsavtaler(Utredning nr. 9) ble avgitt til Justisdepartementet18. desember 2002.

I Utredning nr. 9 foreslår kommisjonen en revi-sjon av reglene om fornyelse og oppsigelse avandre forsikringsavtaler enn livsforsikringsavtaler.Forslagene omfatter skadeforsikring, sykeforsik-ring og ulykkesforsikring.

Det foreslås at forsikringstakeren i forsikrings-tiden skal kunne flytte forsikringen fra ett selskaptil et annet. Videre foreslås en endring av fristenefor å unnlate å fornye forsikringen ved utløpet avforsikringstiden, og en plikt for forsikringsselska-pet til å informere forsikringstakeren om reglenefor å unnlate fornyelse. Hensikten med forslageneer å styrke forsikringstakerens stilling og hindreinnelåsningsmekanismer som er uheldige for kon-kurransen i forsikringsmarkedet.

Kommisjonen har ikke sett behov for å endrereglene om forsikringstakerens rett til oppsigelseav livsforsikringsavtaler. Kommisjonen foreslår atregelrevisjonen blant annet skjer ved en endring avforsikringsavtalelovens kapitler 3 og 12. Ot.prp. nr.29 (2004-2005), Innst. O. nr. 65 (2004-2005) ogBesl. O. nr. 60 (2004-2005) er forarbeider til lov 29.april 2005 nr. 22 som vil gjøre endringer i lov 16.juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automa-tisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.).Loven trådte i kraft 1. januar 2006.

10 NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring

Banklovkommisjonens Utredning nr. 10, NOU2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring, bleavgitt til Finansdepartementet 5. mars 2003. Utred-ningen er delt i to deler som begge omfatter emne-områder av sentral betydning for konkurransefor-holdene i markedet for kollektiv pensjonssparing.

Den første delen inneholder utkast til ny lovgiv-ning om kommunale pensjonsordninger tilpassetbehovet for ryddige konkurranseforhold i detkommunale markedssegmentet. Kommisjonenslovutkast vil gjøre det mulig for samtlige livsforsik-ringsselskaper å markedsføre kommunale pen-sjonsprodukter som imøtekommer de krav sometter Arbeidsrettens dom av 8. oktober 2002 følgerav den dagjeldende Hovedtariffavtale i kommunalsektor. Det forutsettes at de dispensasjoner fragjeldende lov om forsikringsvirksomhet som ermeddelt ulike selskaper, skal bortfalle.

Den andre delen av utredningen inneholder etlovutkast med et samlet regelverk om flytting avlivsforsikrings- og pensjonskontrakter. Lovutkastetviderefører prinsippet om alminnelig flytterett i lovom forsikringsvirksomhet § 7-8. I denne delen avutredningen har kommisjonen lagt vesentlig vekt


på forenkling, opprydding og modernisering av dedetaljerte og omfattende forskrifter som i dag gjel-der på området. Lovutkastet omfatter flytting av såvel private som kommunale pensjonsordninger.

Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov om endringeri lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhetmv. (kommunale pensjonsordninger mv.) ble god-kjent i statsråd 24. oktober 2003, med et lovforslagsom med mindre endringer svarte til Banklovkom-misjonens forslag. I forsikringsvirksomhetslovenble det ved lov av 19. desember 2003 nr. 121 vedtattet nytt kapittel 8b. Kommunale pensjonsordningerog et nytt kapittel 8c. Flytting. Loven trådte i kraft1. januar 2004.

11 NOU 2003: 28 Kjønns- og alders-nøytralitet i kollektive pensjons-ordninger

Banklovkommisjonen la den 28. oktober 2003 fremsin Utredning nr. 11, NOU 2003: 28 Kjønns- ogaldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger.Utredningen inneholder forslag til endringer i for-sikringsvirksomhetsloven som åpner for at livsfor-sikringsselskaper kan etablere fellesordninger forå sikre kjønns- og aldersnøytralitet i ytelsesbaserteforetakspensjonsordninger som inngår i fellesord-ningen. Kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsord-ninger med innskuddspensjon og engangsbetaltforetakspensjon er ivaretatt ved de endringer somble foretatt i innskuddspensjonsloven og lov omforetakspensjon ved lov 13. desember 2002 nr. 75.

Forslaget sørger for at fellesordningen for pre-mieberegning som helhet sikres en premie som ertilstrekkelig til å dekke de rettigheter som samtligemedlemmer av pensjonsordningene i en fellesord-ning opptjener i løpet av året. Det samlede premie-volum til en fellesordning skal etter forslaget forde-les mellom pensjonsordningene etter kjønns- ogaldersnøytrale kriterier. Forslaget er basert på detsamme system og de samme lovtekniske løsningersom Banklovkommisjonen foreslo for kommunalepensjonsordninger i NOU 2003: 11 Konkurranse ikollektiv livsforsikring. I sin behandling har Bank-lovkommisjonen lagt vekt på å finne løsninger somer prøvet i praksis og som vil kunne fungere på enforutberegnelig måte dersom markedet velger å tadem i bruk.

Ot.prp. nr. 52 (2005-2006) Om lov om endringeri forsikringsloven (utlikning i fellesordninger forpremieberegning) med Innst. O. nr. 72 og Besl. O.nr. 80 ble sanksjonert i statsråd 30. juni 2006. Nyttkapittel 10A Fellesordning for premieberegningfor pensjonsordninger med ytelsesbasert foretaks-

pensjon ble innarbeidet i lov 10. juni nr. 44 om for-sikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virk-somhet mv. (forsikringsloven), og trådte i kraft 1.juli 2006.

12 NOU 2004: 24 Pensjonskasselov-givning. Konsolidert forsikringslov

Banklovkommisjonen legger med dette frem sinUtredning nr. 12, NOU 2004: 24 Pensjonskasselov-givning. Konsolidert forsikringslov. Utredningener delt i to deler.

Den første delen inneholder forslag til endrin-ger i forsikringsvirksomhetsloven som innebærerat det tas inn bestemmelser om pensjonskasser ogom pensjonskassers virksomhet i loven. Lovforsla-get gjennomfører EUs pensjonskassedirektiv(2003/41/EF) i norsk rett. Ved utarbeidelsen avlovforslaget har Banklovkommisjonen lagt vekt påat pensjonskassene skal kunne operere innenforde samme rammebetingelsene som er foreslått forlivsforsikringsselskaper i Innst. O. nr. 4 (2004-2005). Lovforslaget åpner for interkommunale pen-sjonskasser og felles pensjonskasser for foretakmed pensjonsordning som inngår i samme felles-ordning for premieberegning under forutsetningav at Banklovkommisjonens lovforslag i Utredningnr. 11, NOU 2003: 28, gjennomføres. Det åpnesogså for at foreninger for selvstendig næringsdri-vende kan etablere felles pensjonskasse for sinemedlemmer og deres arbeidstakere.

Banklovkommisjonen foreslår også at det åpnesfor etablering av egne innskuddspensjonsforetaksom kan tilby innskuddspensjonsordninger utenforsikringselement, hvor arbeidstakernes pen-sjonsrettigheter er sikret i samsvar med kravene iEUs pensjonskassedirektiv. Dette vil etter Banklov-kommisjonens vurdering også sikre konkurranseninnenfor dette segmentet av pensjonsmarkedet.

Den andre delen av utredningen inneholderforslag til en redaksjonell opprydding av forsik-ringsvirksomhetsloven. Forslaget omfatter de end-ringer i forsikringsvirksomhetsloven som er fore-slått i Innst. O. nr. 4 (2004-2005), i Banklovkommi-sjonens utredning nr. 11, NOU 2003: 28, og forsla-get til bestemmelser om pensjonskasser i den før-ste delen av utredningen her. En konsolidertforsikringslov vil sikre oversiktlighet i forsikrings-lovgivningen på en bedre måte enn det som vilvære tilfelle i gjeldende forsikringsvirksomhetslov,dersom de foreslåtte endringer i loven gjennom-føres.

Banklovkommisjonens lovforslag er med unntakav to punkter enstemmig.


Finansdepartementet fulgte opp forslaget iOt.prp. nr. 68 (2004-2005) som inneholdt to deler:A. Om lov om forsikringsselskaper, pensjonsfore-tak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven), ogB. Om lov om endringer i lov 24. november 2000 nr.81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (inn-skuddspensjonsloven) og i andre lover. Den blefulgt opp i Innst. O. nr. 92 (2004-2005), Besl. O. nr.84 (2004-2005) og Besl. O. nr. 85 (2004-2005). Dettemedførte at forsikringsvirksomhetsloven bleavløst av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringssel-skaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.(forsikringsloven). Loven trådte i kraft 1. juli 2006,men med unntak for lovens kapittel 7 og 9 som treri kraft 1. januar 2008.

13 NOU 2005: 15 Obligatorisk tjeneste-pensjon

Banklovkommisjonen la den 1. juli 2005 frem sinUtredning nr. 13, NOU 2005: 15 Obligatorisk tje-nestepensjon med utkast til en egen lov om obliga-torisk tjenestepensjon.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pen-sjonene, vedtok Stortinget den 26. mai 2005 at detskal innføres obligatorisk tjenestepensjon iarbeidsforhold, og at disse ordningene skal utfor-mes innenfor foretakspensjonsloven og innskudds-pensjonsloven (pensjonslovene). Stortinget forut-satte at nødvendig lovgivning skulle være vedtattog satt i kraft 1. januar 2006. På denne bakgrunn gaFinansdepartementet i brev av 27. mai 2005 Bank-lovkommisjonen i oppdrag å fremlegge en utred-ning med tilhørende utkast til lovgivning om obli-gatorisk tjenestepensjon innen 1. juli 2005.

Lovutkastet er utformet i samsvar med de førin-ger Stortinget ga i sitt vedtak 26. mai 2005 og deføringer Finansdepartementet ga i sitt oppdrag tilBanklovkommisjonen. Etter utkastet skal foretaksom i dag ikke har pensjonsordning for sinearbeidstakere, ha plikt til å opprette en pensjons-ordning i henhold til foretakspensjonsloven ellerinnskuddspensjonsloven som sikrer arbeidsta-kerne alderspensjon i tillegg til ytelsene fra eksis-terende folketrygd. De foretak som allerede haretablert tjenestepensjonsordninger i henhold tilforetakspensjonsloven eller innskuddspensjonslo-ven, vil ikke berøres av plikten forutsatt at pen-sjonsordningen allerede gir alderspensjon som erlikeverdig med, eller bedre enn, alderspensjonetter minstekravene. På bakgrunn av at verkenforetakspensjonsloven eller innskuddspensjonslo-ven stiller krav til størrelsen på alderspensjonsytel-

sene, har det vært et sentralt spørsmål i Banklov-kommisjonens arbeid og i et utkast til lov om obliga-torisk tjenestepensjon å konkretisere hvilke mini-mumsstandarder for alderspensjonsytelser sombør lovfestes. I denne forbindelse har Banklovkom-misjonen fått utarbeidet omfattende beregningersom utgjør en del av utredningen.

Kommisjonens lovforslag er enstemmig.Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligato-

risk tjenestepensjon ble godkjent i statsråd 21.desember 2005. Videre forarbeider er Innst. O. nr.17 (2005-2006) og Besl. O. nr. 19 (2005-2006). Lovom obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1.januar 2006.

14 NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser

Banklovkommisjonen la frem sin Utredning nr. 14,NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser, med utkast tilendringer i forsikringsloven, 2. mai 2006. I forbin-delse med behandlingen av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) om forsikringsloven og endringer i inn-skuddspensjonsloven, traff Stortinget et anmod-ningsvedtak hvor Regjeringen ble bedt om å leggefrem lovforslag om fellespensjonskasse for flereprivate foretak etter mønster av en interkommunalpensjonskasse. På denne bakgrunn ba Finansde-partementet i brev av 26. august 2005 Banklovkom-misjonen utrede spørsmålet, herunder lovforslag,om fellespensjonskasse for flere private foretakinnen 1. mai 2006. I sitt lovforslag foreslår Banklov-kommisjonen endringer i forsikringsloven kapittel7 som innebærer at det åpnes for at flere uavhen-gige foretak kan gå sammen om å etablere en fel-lespensjonskasse for foretakenes pensjonsordnin-ger. Samarbeidet mellom foretakene og såledesetableringen av en fellespensjonskasse, vil værebasert på en samarbeidsavtale som omfattes av alleforetakene som inngår i fellespensjonskassen. Deter videre forslått en del særlige regler vedrørendeutforming av vedtektene, fellespensjonskassensøverste organ og særlige forhold knyttet til endrin-ger i samarbeidet som ligger til grunn for felles-pensjonskassen. Banklovkommisjonen har ikkesett behov for at det gjøres endringer i annen lov-givning enn forsikringsloven kapittel 7. Banklov-kommisjonens forslag er med unntak av ett punktenstemmig.

Finansdepartementet fulgte opp Banklovkom-misjonens forslag i Ot.prp. nr. 43 (2006-2007) Omlov om endringer i forsikringsloven (fellespen-sjonskasser). Videre forarbeider er Innst. O. nr. 68(2006-2007) og Besl. O. nr. 81 (2006-2007). Bestem-melsene om fellespensjonskasser ble sanksjonert i


statsråd 15. juni 2007. Reglene inngår i kapittel 7 iforsikringsloven og gjelder fra 1. juli 2007.

15 NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss

Banklovkommisjonen la den 8. september 2006frem sin Utredning nr. 15, NOU 2006: 17 Kredittfo-reninger som konsernspiss, med utkast til endrin-ger i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a omfinanskonsern.

I brev av 18. april 2006 ba FinansdepartementetBanklovkommisjonen utrede og vurdere spørsmålknyttet til kredittforetaket Landkreditt og en kon-serngruppe med konsernlignende tilknytning mel-lom foreningen Landkreditt og andre finansforetak(herunder bank). Banklovkommisjonen ble bedtom å utarbeide utkast til lovendringer som i tilfellevil legge forholdene til rette for slik konserndan-nelse.

I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonenendringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel2a som innebærer at det åpnes for at kredittfore-ninger kan etableres som morselskap i et finans-konsern, i form av en eierforening som etter sinevedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn åforvalte sine eierinteresser i foretakene som inn-går i finanskonsernet. Eierforeningen vil i et sliktkonsern være et rent holdingsselskap uten opera-tiv finansieringsvirksomhet. Et slikt holdingssel-skap har hittil bare kunnet etableres i form av etaksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Banklov-kommisjonen har ikke sett at det er behov for at detgjøres endringer i annen lovgivning enn finan-sieringsvirksomhetsloven kapittel 2a.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.Finansdepartementet fulgte opp Banklovkom-

misjonens forslag i Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) Omlov om endringer i finansieringsvirksomhetslovenog enkelte andre lover (kredittforening som kon-sernspiss mv.). Videre forarbeider er Innst. O. nr.67 (2006-2007) og Besl. O. nr. 80 (2006-2007). Lovnr. 30 ble sanksjonert i statsråd 15. juni 2007 oginnebærer endringer i finansieringsvirksomhetslo-ven kapittel 2a. Loven trådte i kraft 1. juli 2007.

16 NOU 2007: 1 Meglerprovisjon i forsikring

Banklovkommisjonen la frem sin Utredning nr. 16,NOU 2007: 1 Meglerprovisjoner i forsikring, medutkast til ny § 5-2a i forsikringsformidlingsloven ogny § 6-9 i forsikringsloven den 16. januar 2007.

I brev av 4. april 2006 ba FinansdepartementetBanklovkommisjonen utarbeide forslag til lovbe-stemmelser som setter forbud mot at forsikrings-meglere mottar provisjoner fra forsikringsselska-pene. Departementet ba i brevet om at Banklov-kommisjonens forslag ble fremlagt innen 31. okto-ber 2006. Ved brev av 13. oktober 2006 ga Finans-departementet utsettelse av fristen til å levereutredningen til den 31. desember 2006.

I sitt lovforslag foreslår Banklovkommisjonen atet forbud mot meglerprovisjoner i forsikring gjen-nomføres ved at det tas inn en bestemmelse iforsikringsformidlingsloven som sier at forsik-ringsmeglingsforetak som driver virksomhet her iriket ikke har adgang til å motta provisjon ellerannet vederlag for forsikringsformidlingen fraforsikringsselskapet. Det foreslås videre at det iforsikringsloven tas inn en bestemmelse om atforsikringsselskap ikke har adgang til å betale pro-visjon eller annet vederlag til forsikringsmeglere ianledning formidling av en kontrakt. På bakgrunnav internasjonale forhold foreslås det at det gjøresunntak fra forbudet for enkelte forsikringsområdersom er av utpreget internasjonal karakter. Dettegjelder blant annet deler av sjø- og energiforsik-ringsområdet. Banklovkommisjonen har ikke settat en innføring av et slikt forbud mot provisjonermedfører behov for at det gjøres endringer i annenlovgivning.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.Utredningen er til behandling i Finansdeparte-

mentet.

17 NOU 2007: 5 Frarådningsplikt i kredittkjøp

Banklovkommisjonen la den 29. mai 2007 frem sinUtredning nr. 17, NOU 2007: 5 Frarådningsplikt ikredittkjøp, med utkast til ny § 4 tredje ledd og ny§ 5 annet og tredje ledd i kredittkjøploven.

I brev av 18. oktober 2006 ba Finansdeparte-mentet i samråd med Justisdepartementet, Bank-lovkommisjonen om å utrede spørsmålet om frarå-dingsplikt i kredittkjøp. Bakgrunnen for mandatetvar at Stortinget 2. desember 2004 ba Regjeringenfremme forslag til lovendringer som pålegger utlå-ner frarådningsplikt etter mønster av finansavtale-loven § 47, også ved relevante former for utlån somreguleres av kredittkjøploven.

Banklovkommisjonen foreslår i denne utrednin-gen endringer i kredittkjøploven som innebærer atkredittyter og selger pålegges en frarådningsplikt ikredittsituasjoner som omfattes av kredittkjøplo-ven. Frarådningsplikten innebærer at i tilfeller


hvor kredittyter eller selger må anta at forbruke-rens økonomiske evne eller andre forhold på den-nes side tilsier at forbrukeren bør overveie å avståfra kredittkjøpet eller å gjennomføre kredittkjøpet,skal forbrukeren skriftlig underrettes om dette før

kredittkjøp inngås eller salgstingen overgis forbru-keren.

Banklovkommisjonens forslag er enstemmig.Utredningen er til behandling i Justis- og politi-

departementet.

NOU 2007: 17 - Lovdata · nestepensjon. Som annet trinn i pensjonsreformen fremmet Regjeringen...

Documents

Transcript of NOU 2007: 17 - Lovdata · nestepensjon. Som annet trinn i pensjonsreformen fremmet Regjeringen...