Norsk Vannbulletin nr 1 Mars 2015

Norges beste drikkevann

2

Friluftslivets år 2015

4

Nye Norsk Vann rapporter

16-17

Drift av ledningsnett

25-27

2 bulletin 1-2015

Konkurransen Norges beste drikkevann

NRV – hele Norges «smaks prøve» vannbehandlingsanlegg!

|�Av Kjell Jacobsen, NKF

Nedre Romerike vannverk IKS har deltatt i drikkevannskonkurransen mange ganger. Flere ganger har vannverket oppnådd hederlig omtale. Vannverket har store ambisjoner i forbindelse med Drikkevannkonkurransen 2016.

Driftssjef drikkevann – Markus Raw cliffe – i sammen med kolleger for-teller at de ofte har faglige besøk av personer som vil studerer de omfatten-de forbedringene vannverket har gjen-nomgått de siste årene.

DrikkevannkonkurransenI år vil Nedre Romerike vannverk IKS delta og prøve å kvalifisere seg til fina-len gjennom deltakelse på VA-dagene Innlandet – 10.-11. november på Hafjell. Med inntak fra Glomma vil vannverket delta i klassen overflatevannkilder.

Abonnenter med nasjonale merkevarerMarkus Rawcliffe forteller videre: «Med abonnenter som Coca Cola, Ringnes og Arcus sier vi med stolthet at nær sagt alle i Norge har en eller flere ganger smakt på vannet vårt. Disse abonnen-tene er også våre største vannforbruke-re og har et høyt krav til vann kvalitet. Kvalitetsforbedring er noe vi kontinuer-lig arbeider med »

Fint bransjetiltakAlle er samstemte om at Drikkevann-konkurransen er et veldig godt tiltak for bransjen og gleder seg til semifinalen på Hafjell i november.

Norges beste drikkevann 2016

Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening

beste drikkevann 2016

Konkurransen gjennomføres i to klasser og to faser:

LUKT og SMAK

--

ranteres av stadige prøver, laboratoriekontrol-

-

Arrangører

Påmelding, konkurranseregler og informasjon:

Arrangører

Klare for semifinale i drikkevannskonkurransen 2016 på VA-dagene Innlandet 11.-12. november 2015 med egne drikkevannflasker. Fra venstre Driftssjef Markus Rawcliffe, Anders Haarklou drifts-operatør/lærling, Petter Lindgren Arbeidsleder og Atle Hermansen driftsoperatør.

3bulletin 1-2015

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk-vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletinog publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 11. mai 2015. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no

ISSN 1890-8705 (trykt utgave)ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV I N N H O L D E T

3bulletin 1-2015

direktørens hjørneToril Hofshagendirektør i Norsk Vann

Norsk Vanns prosjektsystem blir gjerne kalt vannbransjens verktøykasse. Det er per i dag utgitt mer enn 200 rapporter og veiledninger. Det vil i sum si mer enn 10.000 sider med kunnskapsgrunnlag, erfaringsutveksling og anbefalinger til nytte for alle som jobber i vannbransjen. Rapportene handler om alt fra UV-behandling av drikkevann til miljøgifter i slam, fra overvannshåndtering til utfor-ming av kommunale gebyrforskrifter. Det produseres i gjennomsnitt ca. 10 nye rapporter og veiledninger i året, som blir sendt ut til dere som deltar i prosjektsys-temet. I tillegg blir det gjennomført enkelte andre prosjekter, som resulterer i produk-ter som erfaringsdatabaser, kursmateriell, videoer mv. Noen av de ferskeste verktøy-ene fra prosjektsystemet er omtalt på side 16-17. Eksempelvis en rapport om stikkled-ninger, som behandler viktige problemstil-linger og løsninger for det utvendige led-ningsnettet som huseierne selv eier. Dere som deltar i prosjektsystemet og dermed finansierer arbeidet, kan fritt laste ned rapporter og andre verktøy fra Norsk Vanns hjemmesider når dere trenger dem. Andre kan kjøpe rapportene gjennom VA-

Kjære leser

Toril Hofshagendirektør i Norsk Vann

5Bærekraft i vannbransjen

6Trainee VANN

8 Nye rekrutteringsfilmer

11Norsk juniorvannpris

12Norsk Vanns

kommunikasjonsnettverk

14Hvorfor er Bergen

på Facebook?

29Service av minirenseanlegg

30-31Midgardsormen

32-33Utskifting av vannmålere

33Sommerjobb

34-35Tømming av sandfang svikter

40 Driftsassistansene i full fart

bokhandelen på www.norskvann.no. Det vil variere fra person til person og organi-sasjon til organisasjon hvilke verktøy som til enhver tid er mest aktuelle. Men i sum bør alle som jobber i vannbransjen finne «sine» verktøy i den samlede porteføljen. Hensikten er at man skal finne det man trenger, når man trenger det, gjennom søkefunksjonen på hjemmesidene. Norsk Vanns prosjektsystem er en viktig bærebjelke for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling på vannområdet. På andre samfunnsområder kan staten ta et hovedansvar for utarbeidelse av kunn-skapsgrunnlag og anbefalinger, jf. Vegdi-rektoratets håndbøker. Vi skulle gjerne sett at statlige myndigheter hadde større økonomiske ressurser til kunnskapsutvik-ling og veiledningsmateriell på vannbran-sjens område, noe Norsk Vann forsøker å påvirke til i vår dialog med myndigheter og politikere. En stor styrke ved Norsk Vanns prosjekt-system er at det er totalt brukerstyrt. Del-takerne i prosjektsystemet kan foreslå pro-sjekter, mene noe om prioriteringen av prosjekter og delta i styrings- og referan-segrupper for det enkelte prosjekt for å få

verktøyet slik man ønsker. Et eget pro-sjektutvalg har et særlig ansvar for å bidra i prioriteringen og innstillingen overfor Norsk Vanns styre, som fatter endelig beslutning. De best kvalifiserte rådgiver-miljøene bidrar tungt til sluttresultatet som engasjerte utredere i prosjektgjen-nomføringen. Norsk Vanns styre vedtok i januar hvilke nye prosjekter som skal få midler i 2015. Prosjektene spenner vidt i tema, fra betong rør og kummer til brannvann, fra kildesporing av fekal forurensning i drikke-vannskilder til instrumentering av avløps-nett og overløp. Du kan lese mer om pro-sjektene på side 15. I tillegg er alle pro-sjektbeskrivelsene tilgjengelige på Norsk Vanns hjemmesider. 2015 er det siste året av en 4-årig pro-gramperiode i Norsk Vanns prosjektsys-tem. Styret i Norsk Vann har igangsatt en utredningsprosess om hva som skal være satsinger i prosjektsystemet fra 2016. I løpet av våren vil et forslag bli sendt alle deltakerne i prosjektsystemet på høring, før styret ferdigstiller sin anbefaling til års-møtet. Sett av 1.-2. september til å delta på Norsk Vanns Årskonferanse i Kristiansand, der årsmøtet skal behandle fremtidige satsin-ger i prosjektsystemet og andre viktige saker! Norsk Vanns prosjektsystem er vannbransjens felles verktøykasse for å kunne produsere gode vann- og avløps-tjenester. Det hadde ikke vært helt den samme bransjen uten.

Midtgards-ormen

Foto

: Osl

o VA

V

4 bulletin 1-2015

livet. Vi ser kanskje rennende vann på tur, vi drikker fra vannkilder, vi fisker, padler, ror, bader. I naturen og i konteksten av friluftslivet har vi en god arena for å øke vår bevissthet rundt viktigheten av vann.

Norsk Vann er samarbeidspartner med Friluftslivets år 2015, hvor vi står sammen for å synliggjøre viktig-heten av naturen for å sikre både fri-luftslivets gleder og rent drikkevann.

Derfor arrangeres Friluftslivets år 2015 Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en del av Nasjonal strategi for et aktivt fri-luftsliv som Klima- og miljødeparte-mentet (KLD) presenterte i august 2013. Friluftslivets år har tidligere blitt arrangert i 1993 og i 2005.

Hva er målet for FÅ15? Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om fri-luftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Priori-terte målgrupper er barn, unge og barnefamilier. Samtidig er det et mål å nå hele befolkningen. Friluftsliv i nærmiljøet, fritidsfiske og kulturmin-ner i naturen som opplevelsesverdi skal gis særlig oppmerksomhet gjen-nom året.

Hvem er arrangørene av FÅ15? Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet pro-sjektleder for FÅ15. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisa-sjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjen-nomføring av året. Norsk Friluftsliv ble stiftet i 1989 og er en paraply-organisasjon for 15 store friluftslivs-organisasjoner i landet med over 722 000 medlemskap og 4600

lokale lag og foreninger. Norsk Fri-luftsliv sitt formål er å fremme det naturvennlige friluftslivet og alle-mannsretten, og styrke medlemsor-ganisasjonenes arbeid med å gjøre friluftsliv tilgjengelig for folk flest.

VANN + FRILUFTSLIV = SANTVann er grunnleggende for alt leven-de liv, for mennesket og naturen. I naturen og i friluftslivet er vi tettere på vannet enn vi er i andre arenaer av

Ønsker samarbeid med vannbransjen

Velkommen til Friluftslivets år 2015|�Av Tonje Refseth, fungerende prosjektleder Friluftslivets år 2015

I 2015 skal det mest inkluderende og effektfulle Frilufts-livets år noensinne gå av stabelen! Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Friluftslivets år 2015 skal være en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året gir en unik mulighet til å vise frem bredden av friluftslivet, og gi hele folket eierskap til naturen. H.K.H. Kronprins Haakon har takket ja til å være høy beskytter for markeringsåret, han representerer en foreldregenerasjon det er viktig å nå, og er en meget god representant for aktive turgåere.

Finn ditt arrangement på friluftslivetsår.no

Forslag til tiltak og aktiviteter i regi av vannbransjen• Drikkevannskilder på tur – hvilke kan man drikke fra i nærområder?• Drikkevannsmarsjen med fokus på bevisstgjøring og fakta om drikke-

vannskilder• Friluftslivsstand ved sentrale drikkevann/bekker med informasjon, og

drikkevannsprøve på flasker (Turvann?) (kanskje bål og bålkaffe?)• Gjennomføre åpen dag på vannverket med turstier/orientering om

drikkevannskilder• Mobilisere ansatte i kommunen/selskapet til å delta i aktivitetskam-

panjen: NÅ ER DET DIN TUR! • Ta en #nattinaturen ved ditt favorittvann • Iverksette egne tiltak i pressen, sosiale media og nettsider

Forslag til lokale aktører dere kan kontakte for samarbeid• Norsk Friluftsliv sine organisasjoner lokalt slik som Turistforeningen,

Speiderne, Orienteringsforbundet, etc. Se gjerne http://www.friluftslivetsar.no/medlemsorganisajoner/ for alle 15.

• Andre samarbeidspartnere av Friluftslivets år 2015• Friluftsrådenes Landsforbund, 20 interkommunale friluftsråd,

www.friluftsrad.no.• Forum for natur og friluftsliv, finnes en koordinator for hvert fylke,

www.fnf-nett.no

5bulletin 1-2015

Store fordelerHaarr mener vannbransjen kan oppnå store fordeler ved å jobbe målrettet for en langsiktig, bærekraf-tig forvaltning av VA-tjenestene med hensyn på økonomi, miljø og brukere. Bærekraft som ny strategisk platt-form bør kunne bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvaltning av anlegg og infrastruktur.VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene, understreket Haarr i sitt innlegg under Kursdagene i Trondheim.

Påstanden kom fra VA-rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann under Kursdage-ne i Trondheim.– Det er viktig å løfte blikket og se på mulighetene for de gode løsningene for framtidens tjenester innen bran-sjen, sa Haarr, med 21 års fartstid også i praktisk VA-arbeid ved VEAS.

Haarr slo fast at bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen sammen med en god gjennomfø-ringsstrategi vil kunne gi vannbran-sjen flere positive ringvirkninger.Norsk Vann skal bruke tiden fram til 2018 med å utvikle sin plan for bære-kraft. Norsk Vann ønsker å gå i dialog med relevante bransjeorganisasjoner for å fremme en god plan. Dermed blir leverandører, entreprenører, utdanningsinstitusjoner og egne medlemmer, det vil si norske kom-muner og ledningseiere, invitert til å komme med sine innspill.

Haarr mener en strategi for bære-kraft vil bedre bransjens omdømme og føre til økt synlighet. Den vil også tiltrekke kompetanse og fremme rekruttering til bransjen, som beteg-nes som svært viktig. At oljebransjen nå sliter kan være vannbransjens redning når det gjelder rekruttering av dyktige fagfolk.

Institutt for vann og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim opplever rekord-interesse for sine studier. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener norsk vannbransje trenger 30 nye sivilingeniører, 40 ingeniører og 220 driftsoperatører årlig de neste årene. Dette er tall Norsk Vann også mener er svært relevant.

Haarr mener vannbransjen kan oppnå store fordeler ved å jobbe målrettet for en langsiktig, bærekraf-tig forvaltning av VA-tjenestene med hensyn på økonomi, miljø og brukere, og han støtter seg til en ny rapport fra Norsk Vann som har tatt for seg nettopp bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene.

«Bærekraft som ny strategisk platt-form for vannbransjen kan bidra til å sikre en fornuftig, langsiktig forvalt-ning av anlegg og infrastruktur. En større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nyten-king og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. En felles forståelse for begrepet bære-kraft, samt en brukervennlig og rele-vant definisjon av dette, er en viktig forutsetning for en samlet bærekraf-tig vannbransje i Norge», heter det blant annet i forprosjektet til planen som altså skal være klar i 2018. Rap-porten foreslår flere konkrete tiltak for å fremme en mer bærekraftig VA, blant annet etablering av en nasjonal bærekraftstrategi. Bærekraft som ny strategisk plattform i vannbransjen vil sammen med en god gjennom-føringsstrategi kunne gi flere positive ringvirkninger:

– Trenger felles forståelse for bærekraft i vannbransjen|�Av Odd Borgestrand, frilansjournalist

– Mangelen på en felles forståelse for begrepet bærekraft er et hinder for en større bevissthet og større fokus på vann- og avløpstjenestene i Norge.

Bærekraft som ny strategisk plattform i vann-bransjen vil sammen med en god gjennomfø-ringsstrategi kunne gi flere positive ringvirknin-ger mener rådgiver Arne Haarr i Norsk Vann.

Foto

: Odd

Bor

gest

rand

.

• Bedre omdømme og økt synlighet • Tiltrekke kompetanse – fremme rekruttering til bransjen• Øke forståelsen for bransjens rolle og betydning – motivere behovet

for investeringer• Hjelpe vannbransjen i møte med klimamessige utfordringer• Resultere i nytenking og innovasjon• Effektivisere VA-virksomheten• Øke kvaliteten på tjenestene

6 bulletin 1-2015

Nervøsiteten forsvant imidlertid raskt og det var så vidt ønsket velkommen før kandidater og bedrifter hadde en super dialog og minglingen var et positivt faktum.

Kandidatene ble delt inn i to grupper, der en gruppe hadde intervju mens den andre hadde gruppeoppgave. Etter lunsj byttet gruppene. Intervju-et hadde begrenset tid, så det ble gått rett på sak og holdt en tett dia-log mellom intervjuere (2 personer fra ulike bedrifter) og kandidaten. For mange var dette det første skikkelige jobbintervjuet og alle fikk en positiv opplevelse; både av måten intervjuet ble gjennomført på og det høye kvali-tetsnivået som kandidatene holdt.

Gruppeoppgaven var utarbeidet for å se hvordan kandidatene jobber i team. Hver gruppe fikk utlevert en stor boks lego med felles oppgave om å bygge et slott på 20min. Imid-lertid fikk hver gruppedeltager i til-legg en individuell oppgave som ved-kommende skulle ivareta på best mulig måte. Utfordringen var at man ikke kunne bruke verbalt språk. På forhånd hadde vi arrangører trodd at det skulle bli en utfordrende oppgave der vi ville oppleve noe frustrasjon, og at resultatet sannsynligvis ville bli et ufullendt byggverk. Så feil kan en altså ta. De to gruppene jobbet utmerket sammen og kunne fremvis to flotte byggeprosjekt, med grønne tak, blomster, interiør og terrasse. De raskeste var ferdige på 10 minut-ter- til overraskelse for både seg selv og arrangørene. Det var spennende å

Alle som søkte Trainee VANN ble vurdert av bedriftene som deltar i ordningen for kull 1. Bedriftene pluk-ket ut aktuelle kandidater og disse ble så invitert til en karrieredag der bedrifter og kandidater møttes til dyst og faglig passiar. Ordningens aller første karrieredag gikk av stabe-len torsdag 29. januar, med 6 bedrif-ter og 13 kandidater. Bedriftene som er med fra start er Hias IKS, Isiflo (Raufoss Water & Gas), Elverum

kommune, Norconsult, Oslo kommu-ne og Norsk Vann, i tillegg til at Kir-kens Nødhjelp er inne og tilbyr uten-landsmuligheter. Kandidatene kom-mer fra hele landet, og har både bac-helor, master og litt arbeidserfaring bak seg.

Tett programDet var en gjeng med smånervøse kandidater som møtte i foajeen til Oslo VAV (som var dagens vert).

Trainee VANN – en karrieredag til nytte og glede|�Av Ingrid Holøyen Skjærbakken og Yngve Wold, Norsk Vann

Trainee VANN hadde et gledelig antall kandidater å velge mellom da det ble invitert til karrieredag for bedrifter og kandidater. Kandidatene skulle inter-vjues, det skulle mingles og utveksles informasjon- samt at kandidatene måtte gjennom en gruppeoppgave der det skulle bygges legoslott – uten verbal kommunikasjon

Ivrig kontakt mellom bedrifter og kandidater.

7bulletin 1-2015

ben fortsatte utover kvelden. Hver bedrift la frem sin evaluering av kan-didatene – med den bredden bedrif-tene har er det flere ulike ønsker, behov og målsettinger som skal iva-retas. Det ble en spennende drakamp og evaluering hvor vi tilslutt endte på 3 traineeløp. Hver trainee skal som kjent innom tre ulike bedrifter i sitt 18mnd traineeløp og får dermed prøvd en spennende bredde i Norsk Vannbransje. I skrivende stund har alle tre av traineer takket ja til sine traineeløp- og vi gleder oss til høsten.

ha en slik type samarbeidsoppgave, både kreativt, lekende og utfordren-de. Imidlertid synes medlemsbedrif-tene at vi godt kan ha en oppgave hvor man skal ta del i det verbale språket- en tilbakemelding vi skal ta med oss til neste karrieredag.

BestemmelseEtter at karrieredagen var gjennom-ført var det fortsatt spente kandida-ter som gikk ut i sola, avventende på hvilke valg bedriftene ville ta. Vi hadde lovet kandidatene en tilbake-melding allerede dagen etter, så job-

Traineekandidatene jobber ivrig med gruppeoppgave. Innfelt bilde viser resultatet av gruppe-oppgavene- med grønne tak og spesialdesignet innbo.

Traineer og bedrifter samlet.

Elever ved Kila skole i Harstad har skrevet femrader-dikt i engelsktimene, og selvfølgelig blitt belønnet med drikkeflasker fra Norsk Vann.

8 bulletin 1-2015

Den norske vannbransjen har de siste to årene jobbet sammen om et omdømmeprosjekt, med støtte fra Innovasjon Norge. Formålet er både å øke bransjens interne stolthet, og omgivelsenes kjennskap til og kunn-skap om oss.

Som et ledd i dette arbeidet, lanserer nå samarbeidspartnerne Norsk Vann, Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge en fler-årig rekrutteringssatsing. Målet er å få flere unge mennesker i alderen 16 til 20 år til å få øynene opp for de mange spennende vannjobbene som finnes og hvilke utdanninger som er de mest relevante for en karriere i bransjen.

Vi har i denne forbindelse utviklet nettsiden www.jobbmedvann.no som inneholder informasjon om bransjen, yrkesmulighetene og utdanningsval-gene. På nettsiden ligger også nye fil-mer som viser noen av de mange spennende jobbmulighetene. Enten man vil jobbe internasjonalt eller med å løse nasjonale miljø- og drik-kevannsutfordringer, er vi en bransje som har mye å tilby til morgenda-gens arbeidskraft.

Vi håper du som jobber i vann-bransjen kan bidra til publisitet om rekrutteringssatsingen, nettsiden og filmene. Du kan eksempelvis legge ut filmer og lenke til www.jobbmed-vann.no på egen organisasjon sin hjemmeside, bruke filmer og nett-

Snurr film! – og rekrutter ung-dommer til vannfaglig utdanning|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Som del av vannbransjens felles omdømmesatsing ble den nye rekrutte-ringssiden www.jobbmedvann.no lansert 26. februar. På denne siden ligger det bl.a. nye filmer som viser hvor spennende det er å jobbe i vannbransjen. Bli med på å spre det glade budskap!

sider overfor ungdom på anleggs-besøk, skolebesøk og utdannings-messer, spre informasjon og filmer gjennom sosiale medier med videre.

Vann – framtidens yrke!

Fire profiler fra vannbransjenDet er i alt produsert én hovedfilm, fire delfilmer samt åtte videosnutter i denne omdømmesatsingen. Hovedfilmen bygger på de fire delfilmene, som viser hvor spennende og viktige jobber vannbransjen kan tilby. Det er valgt å bruke gode rollemodeller fra vannbransjen som profiler og inter-vjuobjekter i de fire delfilmene, og de fortjener en stor takk for at de var så sporty og stilte opp, og på en flott måte viser hvor spennende og viktige jobber vannbransjen har å tilby.

Vann er drikkevann: Viser vannbransjens viktige oppgave med å skaffe rent og trygt drikkevann til alle og de nasjonale utfordringene i dette arbeidet, herunder fornyelse av led-ningsnettet. Kari R. Aasebø fra Oslo kommune, VAV er profi-len i denne delfilmen.

Vann er miljø: Viser vannbransjen som miljøaktør, med ren-sing av avløpsvann og bruk av ressursene i avløpet til pro-duksjon av biogass som drivstoff for å få begrenset klima-gassutslippene. Kristine Akervold fra Bergen kommune er profilen i denne delfilmen.

Vann er business: Viser vannbransjen som teknologiutvikler og markedsaktør, der kompetanse på vannteknologi kan bru-kes til å løse utfordringene i andre bransjer som akvakultur. Andreas Brunstad fra Krüger Kaldnes er profilen i denne del-filmen.

Vann er fattigdomsbekjempelse: Viser de krevende globale utfordringene på vannområdet og de spennende internasjo-nale jobbmulighetene norsk vannkompetanse vil ha. Amir Reza Ali Mohammadi fra beredskapsgruppen til Kirkens Nødhjelp er profilen i denne delfilmen.

9bulletin 1-2015

Kompetansesjef i Maskinentreprenø-renes Forbund, Fred Arild Gyldenås, inviterer ungdom til å sikre seg en spennende og god jobb i bransjen. Hvert år har MEFs medlemsbedrifter behov for inntil 150 nye ADK-rørleg-gere. Ungdom med pågangsmot og teknisk interesse er hjertelig velkom-men til oss, sier Gyldenås.

Intelligente løsningerSivilingeniørTom A. Karlsen i råd-giverselskapet Cowi har arbeidet med dette fagområdet i hele sin yrkesaktive karriere. Han slår i filmen fast at morgendagens anleggsrør-legger møter store utfordringer. – Bransjen har ikke lyktes i sine bestrebelser på å levere gode varer til sine kunder. Det er alt for mange og store lekkasjer i et forfallent led-ningsnett. Det er garantert mye jobb til mange anleggsrørleggere i årene som kommer, men det er gode og motiverte fagarbeidere som må gjøre den jobben, understreker Karlsen. Han tror framtidas ledningsnett blir det han betegner som et «intelligent ledningssystem» som krever intelli-gente rørleggere og anleggsledere.

Du kan se filmen og alle intervjuene på filmens aktører på nettsidene til Norsk Vann, MEF og Rør-entreprenørene Norge samt på www.adk- kurs.no.

Filmens hovedperson heter Henning Karlsen. Han er utdannet anleggsrør-legger med det såkalte ADK1-sertifi-katet og arbeider til daglig i Råde Graveservice AS. ADK-sertifikatet viser at operatøren har gjennomgått et 110 timers kurs i bygging og kvali-tetssikring av VA ledningsnett ved et landets 16 ADK-læresteder.

Henning Karlsen er opptatt av kvali-tet i sitt daglige arbeid. Med sitt lune vesen utstråler han en yrkesstolthet som gjør ham til en god ambassadør for vordende anleggsrørleggere. Karl-sen mener det både er kjedelig og helt unødvendig å gjøre jobben to ganger. – Det er vi i grøfta som er nøkkelper-sonellet, og skal norsk ledningsnett holde i 100 år kan vi ikke tillate oss slurv i hverdagen, sier han.

Faglig ballastDirektør i Norsk Vann, Toril Hofsha-gen, mener ADK ordningen er en kjempeviktig ordning for å sikre kom-petanse og for at de som jobber i bransjen skal få en bekreftelse på at de har den faglige ballasten som er nødvendig. Norsk Vann oppfordrer alle norske kommuner eller lednings-eiere til å stille et minimumskrav om at minst én i grøftelaget skal ha serti-fikat for anlegg, drift og kontroll, ADK-sertifikatet. Med ADK1-sertifi-kat kan en fagarbeider legge både hovedledninger og stikkledninger for vann og avløp i alle dimensjoner og alle tiltaksklasser.

I filmen sier Hofshagen at vannbran-sjen trenger fokus på kompetanse.

– Det er en komplisert tjeneste vi utfører på vann- og avløpsområdet. Rørleggerne skal forholde seg til kre-vende grunnforhold og krevende materialteknologi. Vi trenger kompe-tanse i alle ledd. Vann- og avløpstje-nestene er viktig for at samfunnet skal fungere. Det er kritisk infrastruk-tur, og Norge som samfunn ville ikke fungert uten denne infrastrukturen, sier hun.

Kompetanse gir trygghetLars Wermskog er seksjonsleder for vanndistribusjon i Oslo kommune og er også leder for det nasjonale ADK-rådet. Her sitter representanter fra Norsk Vann, Maskinentreprenørenes Forbund, Rørentreprenørene Norge, kommunene og landets 16 ADK-læresteder. Han understreker betyd-ningen av å utdanne rørleggere som vet hva de driver med.– Kompetanse og trygghet i arbeidet gir gode vann- og avløpsanlegg. Vi vil ikke ha lekkasjer og kloakk som flyter i gatene, sier han.– Min visjon er å gjøre gode rørlegge-re enda bedre, sier Wermskog i fil-men.

Vil ha unge med pågangsmotØvrige bidragsytere i filmen er daglig leder i Råde Graveservice, Terje Andersen, som understreker at hans firma er opptatt av å bygge kompe-tanse blant sine medarbeidere. Oddgeir Tobiassen, som er fagsjef i Rørentreprenørene Norge, tar selv-kritikk på at hans forbund har hatt størst fokus på innvendig rørlegger-arbeid, men at fokuset nå også skal rettes mot utvendig ledningsnett.

Film om ADK-utdanningen:

Anleggsrørleggere søkes!|�Av Odd Borgestrand, frilansjournalist

Norge trenger flere anleggsrørleggere som vil være med å fornye og bygge ut et godt fungerende ledningsnett med minst 100 års levetid. Derfor har Norsk Vann gått i allianse med Maskinentreprenørenes Forbund og Rør-entreprenørene Norge i produksjon av rekrutteringsfilmen «Kompetanse i grøfta», som er distribuert til en rekke skoler rundt om i landet.

10 bulletin 1-2015

egenskaper og bruksområder. Betin-gelser for bruk og drift/service blir også bedre belyst. For Norsk Vann har det særlig vært viktig at doku-mentene blir tydelige på dimensjone-rende vannmengder, prøvetakings-punkt og slamtømming/slamtømme-frekvens. I tillegg til at det i framtiden vil fremgå at testprosedyren i NS-EN 12566-3 simulerer en typisk belast-ning for helårsbolig og er lite egnet til å dokumentere egnethet for bruk ved ujevn belastning, slik som er typisk for fritidsbebyggelse.

Mer entydig praksis, smidigere saksbehandling og økt vannkvalitetDette prosjektet anser vi som et vik-tig arbeid for kommunale saksbe-handlere. Dette vil øke sjansen for at saksbehandler får den informasjonen den trenger for å vurdere søknad om utslippstillatelse og for å sette nød-vendige vilkår i tillatelser. Vi håper huseiere og leverandører vil oppleve at kommunene får en mer entydig praksis og en smidigere saksbehand-ling. Sist men ikke minst er tydelige og informative godkjenningsdoku-menter viktig for å oppnå god vann-kvalitet i vannforekomstene.

I tillegg til at den enkelte leverandør dekker en del av kostnadene knyttet til vurderinger og utstedelse av revi-derte godkjenningsdokumenter, støt-ter Norsk Vann dette viktige arbeidet med 50000,-. SINTEF Byggforsk bidrar inn i spleiselaget med en bety-delig egeninnsats.

BakgrunnFor saksbehandlere rundt om i kom-munene har godkjenningsordningen for minirenseanlegg vært en utfor-dring siden den ble innført i 2010. Det har vært stor usikkerhet og del-vis manglende tillitt til ordningen. Dette har medført en del variasjon i saksbehandling rundt om, til frustra-sjon for saksbehandlere, huseiere og leverandører av anleggene. SINTEF Byggforsk setter nå inn ressurser for å gjøre noe med dette. Et godkjen-ningsdokument er gyldig i 5 år. Nor-malt revideres disse godkjenningsdo-kumentene i forbindelse med ny god-kjenning etter endt 5 års periode. Et av tiltakene SINTEF gjennomfører er en gjennomgang og forbedring av alle godkjenningsdokumenter. For å forhindre at det skal gå 5 år til alle

dokumenter er gjennomgått etter ordinær revisjon, gjør SINTEF Bygg-forsk nå en ekstra innsats med samt-lige godkjenningsdokumenter i løpet av første kvartal 2015.

Informative og tydelige godkjen-ningsdokumentBakgrunnen er å bedre nytteverdien av godkjenningsordningen, spesielt med tanke på kommunene. I tillegg er det viktig å ta tak i de aspekter knyttet til feilfunksjon, samt man-glende oppnåelse av rensekrav i praktisk drift, som direkte eller indi-rekte kan relateres til godkjennings-ordningen. Dokumentene vil få tyde-ligere og mer informasjon. Det legges vekt på likelydende formulering og begrepsbruk. Det blir bedre beskri-velse av det enkelte produktet, dets

Hvordan gi den kommunale saksbehandleren bedre verktøy og en bedre hverdag?

Viktig informasjonsarbeid om minirenseanlegg|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Ny godkjenningsordning for minirenseanlegg ble innført i 2010. Det har vært en del misnøye og utfordringer med ordningen for våre medlemmer helt siden da. Nå tar SINTEF Byggforsk viktige grep for å få denne ordningen til å fungere bedre. Norsk Vann berømmer tiltaket og støtter arbeidet øko-nomisk.

Foto

: Nor

sk V

ann

11bulletin 1-2015

Norsk Juniorvannpris er en forsker-pris til unge forskere som ønsker å lære mer om vann og miljø. Prisen sikter seg inn mot elever og studen-ter i alderen 16-20 år, og muliggjør det å undersøke ditt nærmiljø – sett med vannøyne.

Juniorvannprisen har i flere år hatt ulikt antall deltagende skoler og elev-er, men oppgavene som blir levert inn har hatt et høyt forskningsfaglig nivå. Emnene er viktige og bredden stor, slik at det er viktig å holde pri-sen levende, selv om det til tider er få deltagende prosjekter.

Norsk Hydrologiråd, Norsk Vannfore-ning og Norsk Vann har derfor inn-gått et nytt samarbeid rundt Junior-vannprisen med målsetting om å øke deltagelse og interesse. Vi satser friskt mot våren og tips til emner det kan fordypes seg i!

Ny giv for Norsk Juniorvannpris|�Av Ingrid Holøyen Skjærbakken , Norsk Vann

Norsk Juniorvannpris har i ti år vært et positivt talerør for unge forskere innen vann. Nå er det imidlertid tid for å revurdere tidligere jobb og tenke nytt. Norsk Hydrologiråd, Norsk Vannforening og Norsk Vann er derfor i full gang med å gi prisen en ny giv og en spennende fremtid!

Disse skal bidra til å drive Norsk Juniorvannpris i fremtiden: Lars Hem (Leder av Juryen, Norsk Vannforening), Linda Malm Schmidt (leder av Juniorvannprisen, Frogn kommune, representant for Norsk Vann), Live Semb Vestgarden (Jurymedlem, Norsk Hydrologiråd), Anne Haugum (Jurymedlem, Norsk Hydrologiråd). Årets finalister er to lag fra Ski ungdomsskole og ett lag fra Tynset ungsomsskole, årets finale går av stabelen i Oslo 23. mars.

Foto

: Nor

sk V

ann

Elever ved Kila skole i Harstad har skrevet femrader-dikt i engelsktimene, og selvfølgelig blitt belønnet med drikkeflasker fra Norsk Vann.

12 bulletin 1-2015

enhetene to ganger årlig til nettverk-streff. Det var totalt 47 deltagere på treffet, og i tillegg til to hovedinnled-ninger arbeidet deltagerne gruppevis med tre utvalgte refleksjonsoppga-ver. Innlederne på dette nettverks-treffet var Eva Willstrand fra Nordisk kommunikasjon som holdt foredrag om «planlegg din kommunikasjon – hvordan nå målene» og Karin Tengby fra Svensk Røde Kors som fortalte om hvordan de har jobbet med krise-kommunikasjon etter avsløringen om grovt bedrageri hos en ansatt i 2009. Refleksjonsoppgavene og gruppedis-kusjonene berørte disse to temaene.

Kristina Melander fra Svenskt Vatten arrangerte treffet, og viste hvordan de svenske kommunene jobbet med aktiviteter under Verdens toalettdag i fjor, og hvilke kampanjer Mitt Vatten skal arrangere i 2015.

FacebookGjennom arbeidet i arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har Norsk Vann etablert et kommunika-sjonsforum på Facebook. Forumet er tiltenkt de hos våre andelseiere som jobber med kommunikasjon, infor-masjon eller kundeservice. Pr. mars i år er det 56 medlemmer i forumet. Vi ønsker betraktelig flere inn i vårt nettforum. I kommunikasjonsforumet kan du komme i kontakt med likesin-nede over hele Norge. Her kan du stille spørsmål, dele gode kampanjer og lignende. Vi vil legge opp til et forum som er aktivt, og som alle fin-ner nyttig i sitt daglige arbeid. En

Kommunikasjonsnettverk i Svenskt VattenVår søsterorganisasjon Svenskt Vat-ten har etablert et tre-årig prosjekt kalt «Mitt Vatten». Prosjektet skal øke satsingen på kommunikasjon hos medlemmene i Svenskt Vatten. På samme måte har Norsk Vann en to-årig arbeidsgruppe for kommunika-sjon og synlighet. Norsk Vann var til stede på nettverkstreffet i Mitt Vat-

ten i Stockholm i november 2014. Formålet med besøket var å bygge gode relasjoner med kommunika-sjonsrådgiverne i vår søsterorganisa-sjon, og for å se hvordan nettverks-treffet fungerer.

Gjennom prosjektet Mitt Vatten samles medlemmenes medarbeidere som jobber med kommunikasjon og informasjon for blant annet VA-

Kommunikasjon, informasjon og kundeservice

Bli med i Norsk Vanns kommunikasjonsnettverk|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Gjennom arbeid i arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet og inspira-sjon fra Svenskt Vatten, har gjort at vi lanserer vårt eget kommunikasjons-nettverk. Dette skal være et eget nettverk for de som jobber med kommuni-kasjon, informasjon og kundeservice blant våre andelseiere.

Thomas Langeland Jørgensen på besøk hos Kristina Melander og Anders Finnson i Svenskt Vatten.

13bulletin 1-2015

Nettverkstreff i oktoberArbeidsgruppa og sekretariatet har bestemt at Norsk Vann også skal invitere til eget nettverkstreff for kommunikatørene blant medlemme-ne. Arbeidet med gjennomføring, tid og sted, samt program er så vidt påbegynt. Det er bestemt at nett-verkstreffet skal foregå i oktober. Vi ser ikke bort fra at det kan arrangeres samtidig som fagtreffet i oktober. Har du innspill til aktuelle tema på et slikt treff, ta kontakt med sekretaria-tet på Hamar.

Bli med i kommunikasjonsnettverketØnsker du å bli medlem i vårt kom-munikasjonsnettverk, finn oss på Facebook (Norsk Vanns kommunika-sjonsforum – lukket gruppe) eller send epost til tlj@norskvann.no. Norsk Vann holder i disse dager på å oppdatere medlemsdatabasen, og vil gjerne ha informasjon om kontakt-personene på kommunikasjon hos medlemmene.

kilde til informasjon, deling av pro-blemstillinger og input for gode tips.

Vi har valgt Facebook som plattform for forumet fordi vi mener det er det enkleste verktøyet som er gratis å bruke, og de fleste som jobber med kommunikasjon er i dag på Facebook. Dette sosiale mediet er fortsatt det mest brukte i Norge.

|�Av Jonny Ødegård, Norconsult

Norsk Vanns kommunikasjonsforum på Facebook.

Nettverkstreff gjennom prosjektet Mitt Vatten.

Ny metodikk og verktøy for sanerings- og hovedplaner skal redusere vedlike holdsetterslepet på ledningsnettet. Et bredt utvalg av partnere innen VA-bransjen har gått sammen for å lage bedre og mer effektive sanerings-planer. DiVA er et av få prosjekter innen VA som får midler gjennom B IA-programmet til Forskningsrådet.

Det har de siste årene vært fokus på at norske kommuner står ovenfor et stort vedlikeholdsetterslep på sine vann- og avløpsanlegg. Investeringer i milliardklassen er nødvendig de neste årene for å sikre en forsvarlig standard på drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Dette betyr sann-synligvis behov for både mer penger og mer arbeidskraft enn vi har tilgjen-gelig innenfor vann og avløpssekto-ren i Norge. Det er derfor behov for å finne nye, smartere og mer effektive,

metoder og verktøy. Som et resultat av dette ble DiVA-prosjektet startet opp i 2012. Dette prosjektet har som mål å utvikle et digitalt verktøy for utarbeidelse av hovedplaner og sane-ringsplaner basert på beste tilgjenge-lige praksis (utviklet av Norske og internasjonale forskningsmiljøer). Denne type forvaltningsstøtte, med alt nødvendig verktøy samlet på ett sted, som resulterer i velbegrunnede og bærekraftige tiltak, representerer noe helt nytt i saneringsplansam-

menheng. DiVA-prosjektet får midler av Forskningsrådet gjennom BIA- programmet, Brukerstyrt innova-sjonsarena. Her er nåløyet trangt for å få tildeling av midler. Et bredt utvalg av partnere er med i prosjektet, dette inkluderer rådgivere, kommuner, rør-leverandører og entreprenørbransjen. NTNU og SINTEF utfører forsknings-arbeid for prosjektet. Det er planlagt at DiVA-produktet skal bli tilgjengelig i markedet i løpet av 2017.

Saneringsplaner

Nasjonal dugnad for bedre ledningsnett

14 bulletin 1-2015

våre følgere er viktigere. Aller vik-tigst er rekkevidde på innlegg. Vi har også satt oss interne mål for hvor ofte vi skal publisere innlegg og hvil-ke typer innlegg vi skal publisere.

Hva med beredskap og kriseinformasjon?I tilfeller der det vil være behov for å nå mange, har vi varsling på SMS og telefon og andre kanaler for å nå fram. Er det krisesituasjoner som må nå enda flere eller krever tettere informasjonsoppfølging, vil Bergen kommunes Facebook-side være en mye mer effektiv kanal. De når flere og har tettere kontakter i tradisjonel-le media.

Hvordan «få det til» på Facebook?Først og fremst; skaff deg kunnskap om hva Facebook er. I Bergen kom-mune har vi utarbeidet retningslinjer for sosiale media, og det er generelt viktig å sette seg inn i både skrevne og uskrevne regler for adferd i sosiale media. Gå på kurs, les og lær av andre som er gode på Facebook. Så må du lage en strategi, og sette langsiktige mål. Det er viktig å være tilstede og aktiv, men å nøye vurdere hvilke innlegg som skal legges ut. Du mister lett følgere dersom du bom-barderer med uinteressante innlegg. Bruk Facebooks analyseverktøy til å se hvilke av innleggene dine som får best respons.

Vi i Bergen er bare i startgropen og har lenge igjen for å kunne fullt ut vurdere verdien i forhold til våre mål. Men vi tror vi er inne på noe og oppfordrer alle til å følge oss på www.facebook.no/bergenvann.

www.facebook.no/bergenvann er etatens Facebook-side, der vi ønsker å skape bevissthet rundt vann- og miljøspørsmål. Da vi tok i bruk Face-book høsten 2013, var det hovedsa-kelig et ledd i rekrutteringssatsingen og vårt arbeid med omdømme.

Hvordan nå flere?Ved å analysere trafikk på vår hjem-meside, www.bergenvann.no, kunne vi se at folk hovedsakelig bruker denne siden til å finne søknadsskje-ma, regelverk og annen «nøktern» informasjon som de trengte for å få utført en handling eller gjennomført et tiltak. Artikler og kampanjesider ble lite besøkt, til og med våre flotte skolesider hadde laber oppslutning.

Vi trengte en kanal der vi aktivt kunne nå ut til befolkningen.

Om ikke vi skryter av oss, hvem andre skal gjøre det?Vi ville skape en kommunikasjonska-nal der vi kunne kommunisere det spennende og viktige arbeidet vi gjør samtidig som vi fikk en ekstra kanal for våre holdningskampanjer. For om ikke vi forteller om det, hvem gjør det da? Med Facebook har vi nå mulig-heten til å rette budskapene våre til utvalgte målgrupper og vi kan kjøre kampanjer der vi kan telle hvor mange som er nådd. Og selv om vi ikke har 10 000 følgere, så har vi inn-legg som er sett av over 10 000. Og disse 10 000 er igjen plukket ut etter interesse, geografisk tilhørighet, yrke eller studieretning. Facebook vet mye, og det kan vi benytte i målrettet kommunikasjon.

Lag en strategi og sett mål!Facebook-siden er forankret i vår Kommunikasjonsstrategi 2015-2018, og vi har satt oss konkrete mål for Facebook-siden. Suksesskriteriene våre måles til dels i antall følgere, men aktivitet og engasjement blant

Hvorfor er vi på Facebook?|�Av Gunn Eklund Breisnes, kommunikasjonsrådgiver, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

I det daglige måles Vann- og avløpsetaten mot måldokumenter. Kommunikasjonen vår skal bygge spesielt opp under tre av disse målene.: 1) Omdømme: Vann- og avløpsetaten skal ha et godt omdømme. 2) Rekruttering: Vi skal rekruttere og beholde kvalifiserte folk i alle stillinger. 3) Holdningsskapende arbeid: vi skal gjennomføre et antall prioriterte kampanjer.

vtook

H kIntfnif b k /b Vi k l d i k i

Mer enn tre millioner nordmenn er på Face-book, og ca. 2,4 millioner sjekker Facebook daglig. 2,9 millioner er aktive i måneden. Facebook er altså ikke bare et sosialt medium, men et nettverk og en stor del av manges hverdag. 70 % av alle internettbrukere i Norge og det største segmentet er brukere i alderen 25 – 34 år, etterfulgt av 35 -44 år.

(Norsk mediebarometer 2014)

15bulletin 1-2015

Økonomiske rammerNorsk Vann forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2015. Av dette budsjetteres ca 0,5 mill kroner til administrasjon av prosjektsys-temet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2014 ble det bundet opp 0,5 mill av 2015-midle-ne. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2015 er da ca 8,5 mill kroner.

Høring og prioriteringsprosessenForslag til prosjektprioritering ble lagt ut på norskvann.no og sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 01.12.14. På bakgrunn av de innsendte kommen-tarene utarbeidet direktøren sitt forslag til inn-stilling til Prosjektutvalget.

Prosjektutvalget behandlet prosjektprioriterin-gen i et møte i januar, og den endelige priorite-ringen ble deretter vedtatt Norsk Vanns styre. pr, som ble nedfelt og følger etter direktørens inn-stilling til PU. I etterkant av PU-møtet har direk-tøren lagt til «Direktørens innstilling til styret».

KategorierProsjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • Gjennomføres i 2015 • Utsettes til ny vurdering i 2016 • Avslås

Siden 2015 er siste året med nåværende sat-singsområder, vil prosjekter som havner i kate-gorien «utsettes til ny vurdering i 2016» være med som et underlag i arbeidet med å utforme nye satsingsområder for neste prosjektperiode. De av prosjektforslagene som kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert på nytt for 2016 innenfor aktuelt område. Prosjektforslag som ikke kommer innenfor nye satsingsområder, blir vurdert innenfor «åpen klasse», forutsatt at ordningen med åpen klasse blir videreført fra 2016.

Det er kom inn mange interessante prosjektforslag for 2015. Ved prioriterin-gen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsom-rådene i prosjektsystemet, om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18 og hvor mye det haster å gjennomføre prosjektet.

|�Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Prosjektsystemet i Norsk Vann

Vedtatte prosjekter for 2015

Disse prosjektene ble prioritert for 2015

A: Sikkerhet og beredskap Gjennomføres

A-11 Vann til brannslokking og sprinkleranlegg kr 700 000

A-13 Veiledning i bruk av betongrør og kummer kr 750 000

A-14 Beredskapsøvelser innen VA – gjennomføring og forslag til dreiebøker for ulike hendelser og scenarier (summen går inn i prosjekt A-8 Ros og beredskap)

kr 200 000

A-15 Kildesporing av fekal forurensing i drikkevann kr 260 000

SUM: kr 1 910 000

B: Rekruttering

B-10 Utvikling av video-snutter for bruk i kurs og andre formål – etappe 2

kr 325 000

B-11 Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)

kr 500 000

B-13 Trainee Vann kr 500 000

B-15 Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler kr 500 000

SUM: kr 1 825 000

C: Bærekraftig VA

C-18 Utredninger til offentlig utvalg kr 360 000

C-19 Instrumentering av avløpsnett og overløp kr 1 100 000

C-20 Grunne ledninger og trykkavløp kr 800 000

C-24 Etablering av nasjonal bærekraftstrategi kr 930 000

SUM: kr 3 190 000

Åpen klasse

D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter

kr 200 000

D-9-15 Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet kr 400 000

D-16 Revisjon rapport 164 «Veil for UV-desinfeksjon» kr 400 000

D-18 Eierskap til stikkledninger kr 575 000

SUM: kr 1 575 000

16 bulletin 1-2015

Rapporten omhandler sammensetning av slam/biofilm på vannled-ningsnett med hovedvekt på mikrobiologi, herunder vurdering av risi-ko for helseskadelige stoffer. Rapporten bygger i stor grad på littera-turstudier, men det er også omtalt resultater fra slamprøver som er tatt før, under og etter spyling, i kommuner som har deltatt i prosjek-tet.

Begroing på ulike ledningsmaterialer, effekt av kloreringspraksis, fjer-ning av NOM og biofilm, og i hvilken grad vannbehandlingen har betydning for dannelsen av biofilm på distribusjonsnettet, er forhold som er omhandlet i rapporten.

Rapporten bør være til god hjelp for de som vil sette seg inn i de til dels kompliserte mekanismene som kan virke inn, sammenlignet med utfordringer på eget vannledningsnett.

Hvor langt kommunen skal gå vedrørende eierskap til stikkledninger har delvis bakgrunn i at Stavanger kommune har overtatt ansvaret for private stikkledninger i offentlig vei. Det er også vist eksempler fra andre kommuner vedrørende praktisering av grensesnitt, opprydning i eldre forhold og etablering av nye avtaler.

Mye av lekkasjene på nettet skjer fra stikkledningene, og løsninger for å bedre dette kan ha sammenheng med både grensesnitt og tekniske løsninger. Nye løsninger med tilkobling i kum og rør-i-rør system, er blant tiltak som kanskje kan bedre forholdene?

Rapporten tar også for seg eierforhold til felles stikkledninger og ret-tigheter til å ha stikkledninger liggende på annens grunn.

Hvordan håndtere biofilm i vannledninger?

Hvordan få et bedre stikkledningsnett?

|�Av Trond Andersen, Norsk Vann

|�Av Trond Andersen, Norsk Vann

Rapport 206, Biostabilitet i ledningsnett, beskriver dannelse av bio-film og hvordan en bør håndtere dette ut fra driftsmessige forhold.

Rapport 207, «Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming», tar opp den aktuelle problematikken om hvor grensesnittet mellom offentlig og privat bør gå, og i tillegg omhandles nye løsninger for hvordan stikklednings-systemer bør utføres for å redusere lekkasjer og bedre driftssikkerheten.

207 2014

RapportNorsk Vann

Stikkledninger – ansvar og teknisk utforming

Innvendig i PE-rør. Hem, L. J. (2003): Biostabilitet i drikke-vannsledninger. Aquateam-rapport 03-032.

Råvann til venstre, koagulert, sedimentert og filtrert vann til høyre, etter 160 dager kontinuerlig drift.Hem, L. J. (2013). Natural Organic Matter removal to prevent adverse effects of re-growth in networks in Oslo. Report no. PREPARED 2013.021, EU 7 FP.N

YE N

ORS

K VA

NN

RA

PPO

RTER

17bulletin 1-2015

Rapporten inneholder en del sjekklister, og er delt opp i. – forberedende fase – planleggingsfase – gjennomføringsfase– avslutningsfase

Det er særlig sett på forhold ved planlegging og utførelse som erfaringsmessig medfører mangler og svikt i kvaliteten:– forutsetningene for prosjektet– administrative rutiner for prosjektgjennomføringen– grunnlagsmaterialet for prosjektet– planleggingen og de valgte løsninger– utførelsen

Norsk Vanns forrige selvkostveiledning fra 2008 har vært i flittig bruk av kommuner og VA-selskap i deres arbeid for en hensiktsmessig og ensartet økonomi-styring, herunder selvkostberegninger, regnskap og rapportering. For å sikre at veiledningen er i samsvar Kommunal- og moderniseringsdepartementets nye selvkostretningslinjer (H-3/2014), nye dommer og tolk-ninger fra statlige myndigheter har Norsk Vann revidert og utvidet selvkostveiledningen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets selvkost retningslinjer, som forelå i ny versjon med ikrafttredelse fra januar 2015, er den viktigste premis-sen for denne revideringen. Veiledningen utdyper hvor-dan de generelle retningslinjene for kommunale beta-lingstjenester skal anvendes i vann- og avløpssektoren. Den kompletterer Norsk Vanns rapport 179/2011 «Vei-

Sjekkliste for prosjektgjennomføring

Oppdatert og utvidet selvkostveiledning

|�Av Trond Andersen, Norsk Vann

|�Av Elin Riise, Norsk Vann

Rapport 208, «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg», gir veiledning og råd for gjennomføring av et prosjekt, for derved å bidra til best mulig kvalitet på led-ningsnettet. Alle faser ved gjennomføringen er med, og rapporten vil være nyttig for bl.a. prosjektledere og prosjekterende med ulik erfaringsbakgrunn.

Norsk Vanns nye selvkostveiledning gir råd for hvordan kommuner og vann- og avløpsselskap kan finansiere sine tjenester basert på selvkostprinsippet. Vei-ledningen drøfter blant annet hvilke kriterier som bør legges til grunn når kom-muner og selskap skal vurdere hva som kan anses som «nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren».

– kontroll, herunder kon-troll i planleggingen, mottak av materialer på byggeplass og utførelse

– avslutningen av pro-sjektet, herunder til-fredsstillende sluttdo-kumentasjon

-

påse

208 2014

RapportNorsk Vann

Sikring av kvalitet på ledningsanlegg

ledning i utarbeidelse av kommunale gebyr-forskrifter for vann og avløp», som omhand-ler hvordan gebyrene skal fordeles riktig og rettferdig mellom abonnentene.

Målet med veiledningen er å hjelpe kommuner og selskap til å praktise-re selvkostregelverket for sektoren på en hensiktsmes-sig måte innenfor de rammene som er gitt som finan-sieringsregime for sektorens nødvendige kostnader og langsiktige perspektiv mht. utbygging av infrastruktur.

en og selskap til å praktise-for sektoren på en hensiktsmes-

210 2015

RapportNorsk Vann

Veiledning for praktisering av selvkost i vann- og avløpssektoren

18 bulletin 1-2015

Handlingsplan om miljø -gifter på gang|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

I Stortingets behandling av representantforslag om miljø-gifter, ble det flertall for å be Regjeringen utarbeide en handlingsplan om miljøgifter. Klima- og miljøminister Sundtoft lovte handlingsplanen klar før påske. Norsk Vann har dialog med miljø- og helsemyndighetene om innholdet i handlingsplanen, herunder om legemidler på avveie.

Stortinget sluttbehandlet 3. februar to representantforslag om miljøgifter, som Norsk Vann har engasjert seg i gjennom deltakelse på Stortingets høring 16. desember samt annen politisk kontakt frem til endelig vedtak.

Representantforslaget om handlingsplan om miljøgifter fikk flertall i Stortinget, med følgende vedtak:• Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for

en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.

• Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig inter-nasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-reguler-te giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I til-legg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft lovte under Stortings-debatten at en nasjonal handlingsplan vil foreligge allerede før påske. Norsk Vann har gitt innspill til Klima- og miljøde-partementets arbeid med handlingsplanen i et møte med departementet 27. februar.

Energi- og miljøkomiteens innstilling inneholdt et tredje for-slag til vedtak som omhandlet legemidler spesifikt:«Stortinget ber regjeringen om å inkludere innsamling av ubrukte legemidler som en del av en handlingsplan for en giftfri hverdag.» Det ble debatt i Stortinget om hvorvidt man-glende innsamling av legemidler var et problem eller ikke, og i sluttvoteringen ble det dessverre ikke flertall for dette ved-taket. Norsk Vann har i møte med Helse- og omsorgsdepar-tementet 18. mars belyst utfordringene med legemidler på avveie, jf. både handlingsplanen om miljøgifter og en stor-tingsmelding om legemidler som er under utarbeidelse.

RAMMEBETINGELSERStatsbudsjettet 2015:

15 mill. kr mer til vannforvaltning|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

I saldert statsbudsjett for 2015 ble det bevilget 15 mill. kr ekstra til arbeidet med helhetlig vannfor-valtning. Det er fortsatt behov for å styrke vann-satsingen over statsbudsjettet.

Norsk Vann har i Stortingets høringer av statsbud-sjettet for 2015 påpekt behovet for økte midler på vannområdet. I endelig budsjett ble det bevilget 15 mill. kr ekstra til arbeidet med helhetlig vannforvalt-ning i tillegg til økningen på 7 mill. som lå i forslaget. Dette er en forsiktig start på en nødvendig opptrap-ping i årene fremover, dersom Norge skal kunne inn-fri forpliktelsene i EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften.

Når det gjelder Norsk Vanns innspill til budsjettet på områder som drikkevann, klimatilpasning og bio-gass, tyder flere av komitemerknadene på at det kan være grunn til å forvente at vannet vil kunne få en tydeligere plass i statsbudsjettet fremover. Norsk Vann vil fortsette påvirkningsarbeidet både inn mot revidert budsjett for 2015 og statsbudsjettet for 2016.

19bulletin 1-2015

KS med viktig vedtak om vann og avløp|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hovedstyret i KS behandlet på sitt møte før jul en sak om status for vann og avløp i kommunesektoren. Vedtaket innebærer viktige ambisjoner på vann- og avløpsområdet, og KS og Norsk Vann sam-arbeider om oppfølgingen.

KS og Norsk Vann har et godt samarbeid på vann- og avløpsområdet, til beste for felles medlemmer. I møte i hovedstyret i KS før jul ble det fattet et vedtak som Norsk Vann ser som en viktig milepæl i samar-beidet.

Vedtak i sak 14/88 Status for vann og avløp i kommunesektoren:KS slår fast at det er stort behov for økt kunnskap og innsats for å håndtere effektene på vann og avløp av et klima i endring. Som en følge av dette mener KS at staten bør:• Få fortgang i digitalisering av kartverk til bruk i overvannshåndtering

i byer og tettsteder• Forsterke og videreutvikle statlige incentivordninger for energieffek-

tivisering og -produksjon i tilknytning til VA-infrastruktur• Sikre bedre og mer avklarte rammebetingelser for sikkerhets- og

beredskapsarbeidet på drikkevannsområdet• Vurdere mva-fritak for infrastrukturinvesteringer innen VA-området KS vil:• Gå i dialog med staten om hvordan utdanningstilbudet innenfor

VA-området kan målrettes for å sikre bedre rekruttering• Søke samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere om å markedsfø-

re VA-bransjen som en spennende bransje å satse på for unge som skal velge utdanning

KS oppfordrer medlemmene til:• Å etablere og utvide ordninger som kan sikre en sterkere rekrutte-

ring til VA-sektoren• Å gjennomgå planarbeidet på vann- og avløpsområdet for å sikre en

fornyelsestakt på vann- og avløpsledninger som er i tråd med an befalingene fra Norsk Vann

• Å delta i den årlige tilstandsvurderingen for de kommunale VA- tjenestene

Norsk Vann og KS har avtalt hvordan organisasjonene i samarbeid skal følge opp hovedstyrets vedtak på egnet måte.

Folkehelsemelding med ambisjoner på drikkevannsområdet

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Folkehelsemeldingen ble lagt frem 27. mars og inneholder ambisjoner på drikkevannsområdet innenfor protokoll om vann og helse. Norsk Vann vil følge opp Stortingets behandling av meldingen.

Helse- og omsorgsdepartementet la 27. mars 2015 frem for statsråd Meld. St. nr. 19 (2014-2015) Folke-helsemeldingen - Mestring og muligheter.

Norsk Vann har gitt innspill til departementets arbeid med Folkehelsemeldingen og er glad for å se at drikkevann har fått en mer sentral plass i meldin-gen enn i de foregående folkehelsemeldinger. Status og behov på drikkevannsområdet er bl.a. omtalt i kap. 6.4 Nasjonale mål for trygt drikkevann. Regjeringen har satt som mål bl.a. å:• Følge opp de norske målene fastsatt under

Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse

• Gjennomgå lovgivningen på drikkevannsområdet for å møte framtidens utfordringer

• Utvikle Kommunehelsa statistikkbank for å gi bedre status om kommunenes drikkevann

Norsk Vann vil følge opp Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen, i tråd med de innspill vi også har gitt til departementets arbeid med meldingen (jf. omtale i Bulletin 4/2014).

20 bulletin 1-2015

Interkommunale vann- og avløps-selskaper må ha egnede rammevilkårNorsk Vann har avgitt høringsuttalelse til forslag til end-ringer i lov om interkommunale selskaper. I uttalelsen pekes det på at endringsforslaget vil ha uheldige konse-kvenser for vann- og avløpsselskapene, eierkommunene samt vann- og avløpskundene. Norsk Vann anbefaler at loven forbeholdes selskaper som ikke driver virksomhet av forretningsmessig karakter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i lov om interkommunale sel-skaper (IKS-loven). Departementet foreslår at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset delta-keransvar. Videre vil man åpne for at interkommunale sel-skaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås også nye regler om selskapskapitalen, regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort, samt å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital.

Norsk Vann har opplevd stort engasjement blant medlem-mene i denne høringssaken og takker for alle gode innspill til Norsk Vanns uttalelse. Norsk Vanns hovedbudskap er følgende:

«Vann og avløp er en naturlig og lovregulert kommunal mono-polvirksomhet som leverer tjenester av allmenn betydning til selvkost til husstander og næringsliv. Vann- og avløpstjeneste-ne følger ikke alltid kommunegrensene og må i mange tilfeller løses regionalt.

Konsekvensene av forslaget til endringer i lov om interkommu-nale selskap er mangelfullt utredet. De foreslåtte endringene vil få som konsekvens at selskaper på selvkostområdet, som vann- og avløpsselskapene, får dårligere lånevilkår. Det vil føre til økt gebyr for innbyggerne og næringslivet i de kommunene som har organisert vann- og avløpstjenesten i interkommunale sel-skap. Dersom selskapene, for å hindre økte lånekostnader, skal gå vegen om kommunale garantier for hvert låneopptak, gir det økte administrative kostnader og økt usikkerhet for gjennomfø-ring av investeringsbudsjetter. Forutsigbarhet for langsiktige investeringer er særlig viktig ut fra behovet for tilpasning til kli-maendringene, som vil prege investeringsbehovet på vann- og avløpsområdet fremover.

Det fremstår som uhensiktsmessig å endre rammebetingelsene for kommuner som har valgt å løse disse tjenestene i fellesskap, med den konsekvens at kommunene enten må øke gebyrene til husstandene, flytte tjenestene tilbake til hver enkelt kommune

Høringsuttalelser Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

eller innhente garanti fra hver enkelt kommune per låneopp-tak. Vi anbefaler at departementet i stedet begrenser hvilken type virksomhet som kan organiseres etter IKS-loven. I den grad selskapene driver virksomhet av forretningsmessig karakter, bør virksomheten skilles ut i et eget AS.»

Bekymret for oppfølging av regelverket om prioriterte stoffer Miljødirektoratet har hatt på høring forslag til endrin-ger i vannforskriften som følge av endring i EU-direkti-vet om prioriterte stoffer under vanndirektivet og en EU-beslutning om interkalibrerte grenseverdier.

I Norsk Vanns høringsuttalelse av 25. februar anerkjen-ner Norsk Vann at Norge er forpliktet til å gjennomføre de foreslåtte endringene i vannforskriften, men er bekymret for hvordan regelverket skal følges opp i prak-sis. Det er et stort behov for mer kunnskap på området og for å supplere med egnet veiledningsmateriell, som operasjonaliserer regelverket og sikrer en mest mulig enhetlig, effektiv og kompetent forvaltning i vannregio-nene og kommunene. Norsk Vann understreker det vikti-ge prinsippet om at miljøgifter må stoppes ved kilden og viser til iverksatt arbeid med en handlingsplan om miljø-gifter.

21bulletin 1-2015

Brannforskrift uten vann!

DSB har hatt på høring forslag til ny forskrift om brannforebygging. Norsk Vann støtter forskriftens tilnærming med tydeligere ansvarsplassering for de ulike aktørene og større frihet til å finne gode lokale løsninger. Det bør imidlertid innarbeides bestem-melser om ansvar for levering av vann til brannslok-king og sprinkleranlegg.

Gjeldende forskrift har detaljerte, og til dels meget uklare, bestemmelser om kommunenes forpliktelser til å levere vann til brannslokking og sprinkleranlegg. Dette har ført til mange og uheldige diskusjoner både med kommunalt brannvesen og private utbyggere.

I foreliggende forslag til ny forskrift om brannforebyg-ging er det lagt vekt på å tydeliggjøre ansvaret for de ulike aktørene (virksomheter, kommuner, osv) bl.a. ved at pliktsubjektene er uttrykkelig nevnt i overskrif-ten til hver bestemmelse. Det er også åpnet for at aktørene får større frihet til å etablere systemer og finne løsninger innenfor forskriftens rammer. Norsk Vann støtter denne tilnærmingen, men mener det er uheldig at forskriften ikke inneholder noen bestem-melser om ansvar for levering av vann til brannslok-king og sprinkleranlegg. Plan- og bygningsloven med forskrifter har riktignok bestemmelser som tilsvarer bestemmelsene i gjeldende brannforskrift, men disse gjelder bare nye bygg og tiltak på eksisterende bygg.

Norsk Vann foreslår at Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskap innarbeider klare bestemmelser om de ulike aktørenes (eier, bruker og kommune) plik-ter til å skaffe vann til slokking og sprinkleranlegg. Dette regelverket bør utvikles i nært samarbeid med aktuelle aktører og det bør kunne fravikes i plan eller utbyggingsavtaler. I neste runde bør dette føre til en revisjon av veiledningen til TEK 10 slik at regelverket framstår harmonisert.

Endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelserNærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag om endring i lov om offentlige anskaffelser og til hørende forskrifter på høring. Dette er et ledd i den norske gjen-nomføringen av tre nye anskaffelsesdirektiver som ble ved-tatt i EU for et år siden. Norsk Vann vil avgi uttalelse og ønsker innspill fra våre medlemmer innen 1. juni.

For et år siden vedtok EU tre nye direktiver om offentlige anskaffelser for å bidra til økt fleksibilitet, reduserte adminis-trative byrder og mer rettslig klarhet. I tillegg ønsket EU å øke muligheten til å ivareta andre samfunnshensyn som miljø, sosiale hensyn, innovasjon og letter til gang til offentlige kon-trakter for små og mellomstor bedrifter. Departementets for-slag til gjennomføring av direktivene er nå sendt ut på høring. I vår høringsuttalelse vil Norsk Vann ha fokus på:• at kommunale VA-virksomheter igjen bør bli omfattet av

forsyningsforskriften, slik at den særnorske ordningen som ble innført i 2005 hvor de er plassert i klassisk sektor opp-heves

• at oversettelsen fra engelsk ivaretar både vann og avløp der det er korrekt og med presise norske begreper

Norsk Vann ønsker innspill fra våre medlemmer om andre forhold vi bør ta opp i vår uttalelse innen 1. juni 2015.

Høring Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser

Foto

: Yng

ve W

old,

Nor

sk V

ann

22 bulletin 1-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

22 bubulllletetinin 11-22010155LE

VER

AN

DØ

RG

UID

EPowel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal

forvaltning samt entreprenørsektoren

Powel AS

Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00

powel.com

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Goodtech Environment AS

Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60

goodtech.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og natur ressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern;

Energi og miljøteknologi

Høgskolen i Telemark

Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00

hit.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Basal AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo

basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Universitetet for Miljø- og biovitenskap

Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00

umb.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

Norges geologiske undersøkelse

Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim

ngu.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Aprova AS

Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099

aprova.no

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett

beslutning på rett rør til rett tid

Breivoll Inspection Technologies AS

Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12

www.breivoll.no

Bransje organisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare-

og informasjonslogistikk

VA- og VVS produsentene VVP

Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966

www.vavvs.no

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også

PE-produkter som kummer og veibarrierer.

ØPD Group AS

Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10

opd.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med

tilhørende servicetjenester.

Nessco AS

Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00

nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor

og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam COWI AS

Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00

www.aquateam.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder

innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS

Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600

pamline.no

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor:

Vannforsyning – Vannressursforvaltning – AvløpTransportsystemer – Overvannshåndtering

Norconsult AS

Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00

norconsult.no

23bulletin 1-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

23bubulllletetinin 11-22010155

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløps-

og industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS

Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60

salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og

brannbekjempelse i det norske markedet

AVK Norge AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99

avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Xepto AS

Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00

xepto.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene,

interkommunalt samarbeid, styreverv

Kinei AS

Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720

kinei.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes

posisjon og konkurransekraft i markedet

Smart Water Cluster

swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og

våre prosjekter på multiconsult.no

Multiconsult

Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00

multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann,

avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

DHI AS

Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64

dhigroup.com

T R O N D H E I M

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no

hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass,

kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS

6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00

pipelife.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Breivika Tekniske Fagskole

Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00

nettfagskolen.no

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet

som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Norsk Wavin AS

Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00

wavin.no

Nye rør uten graving eller riving

Olimb

Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00

olimb.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandørav frostsikre vann og avløpssystemerOver 40 års erfaring med utvikling og

produksjon i Ringebu kommune.

Isoterm AS

Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400

isoterm.no

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet

for å støtte rettferdig fakturering.

Kamstrup AS

Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52

kamstrup.com

24 bulletin 1-2015

Et hovedpoeng i arbeidet med nytt gra-vereglement er å avklare rettig heter og ansvar mellom de 3 partene: Vegeier, eier av dyp infrastruktur (vann og avløp) og eier av grunn infrastruktur (kabler).

NS 3070 Komiteen som arbeider med Norsk Standard for avstandskrav og kostnads-fordeling for ledninger i grunnen har nå avsluttet sitt arbeid med ledningsplas-sering i vegtverrsnittet. Neste trinn er en Norsk Standard for kostnadsforde-ling. Dette arbeidet er påbegynt. Vann- og avløpsinteressene er godt represen-tert i komiteen.

Interdepartemental arbeidsgruppeKommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet har opp-nevnt en arbeidsgruppe som skal bidra til å «forenkle og samordne gravearbei-der». Den mest interessante del av gruppens mandat er å vurdere om det bør være et ansvarlig samordningsde-partement for gravearbeider i veggrunn.

Arbeidsgruppens mandat er bl.a. å gi innspill til arbeidet i «Samarbeidsfo-rum for ledninger i grunnen» (se nedenfor). Det kan være å bidra med synspunkter på regelverksendringer, prosjektforslag, standardforslag og veiledningsforslag, etc som følger av arbeidet i samarbeidsforumet. Arbeidsgruppen skal også foreslå prosjekter og utredninger innen fag-området samt spre informasjon om temaet gjennom artikler og foredrag. I tråd med Norsk Vanns vedtekter har arbeidsgruppen en «levetid» på 2 år. Den er nå halvveis i sin funksjons-tid.

Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG)Forumet startet i sin tid under navnet «Grøftekameratene» og har utviklet seg til et omfattende nettverk med

deltakelse fra flere departementer, representanter for veieiere, entrepre-nører og de fleste aktører med ansvar for ledninger i grunnen. Forumet har ingen beslutningsmyndighet, men har klart å sette samordning på dags-orden og bidratt til bedre kommuni-kasjon mellom aktørene. Forumet har bl. a. oppnevnt en arbeidsgruppe som skal kartlegge omfanget av gra-veskader. Forslag til tiltak og proses-ser for å redusere antall graveskader og kabelbrudd vil bli lagt fram våren 2015.

Felles gravereglement for kommuneneVegforum for byer og tettsteder (VBT) har tatt initiativ til å utarbeide et felles gravereglement for kommu-nene. Et høringsutkast ble før jul «slaktet» av ledningseierne og VBT har nå invitert til en bredere prosess hvor representanter for ledningseier-ne får delta i utformingen av regle-mentet. Det tas sikte på at et høringsutkast skal foreligge høsten 2015.

Ledninger i grunnen

Spagetti–western eller full kontroll? |�Av Einar Melheim, Norsk Vann

Det pågår nå arbeid på flere fronter for bedre samordning av ledninger i grunnen. Norsk Vann har en egen arbeidsgruppe på dette temaet. Gruppen gir nyttig medlemsforankring av Norsk Vanns arbeid på området.

I andre deler av verden er det behov for sam-ordning av ledninger i luften.

Foto

: Jon

Erik

sen

Samferdselsminister Solvik Olsen deltok 19.3. på første møte i arbeidsgruppen for felles graveregle-ment for kommunene.

25bulletin 1-2015

på tvers av det etablerte VA-GIS sys-tem og de ny-tilførte lag. For eksem-pel, hvor mange meter ledning finnes i en gitt forbruks- eller trykksone?Videre har løsningen gitt mulighet for å linke direkte til både dokumenta-sjon og online data. Dette uavhengig av om en sitter på PC løsninger, eller benytter de tilhørende web og mobi-le løsninger.

Online løsningen brukes nå aktivt av mange, eksempelvis GVDs lekkasje-søkere og kommunenes utefolk.

Datakvalitet er viktigFor å støtte opp om den felles løsning for VA-GIS, som er etablert for GVD regionen, og som generell plattform for utveksling av erfaringer, er det i regi av GVD etablert en arbeidsgrup-pe som består av VA-GIS medarbei-derne fra kommunene. Arbeidet til denne gruppen viste tidlig det er en jobb å gjøre for å øke kvaliteten på kommunens kartverk, både i form av å korrigere feil i VA-GIS systemene, og for å tilføre mere innhold enn det tradisjonelle. Årsakene til manglene er mange, og til dels historiske, ut fra de til enhver tid rådende muligheter.

Mulighetene i GIS programvaren har utviklet seg over tidModellering av hydrauliske systemer og lekkasjekontroll er eksempler på oppgaver som forutsetter nye data i VA-GIS systemet. Dataflyten fra råd-givere, entreprenører og oppmålings-

Godt Vann Drammensregionen (GVD) har etablert et felles system for geografisk informasjon (GIS) for sine medlemskommuner og Glitre-vannverket. Systemet baserer seg på kommunens VA-ledningsnett.

Alle kommunene bruker i dag Gemini VA fra Powel til sin forvaltning av ledningsnettet. Dette har den felles GIS løsningen ikke endret på. GVD forvalter således ikke den del av VA-GIS systemene som kommunene har liggende i Gemini VA. Eneste unntak er de ledninger og anlegg som eies av Glitrevannverket.

GIS verktøyet som benyttes er en ESRI ArcGIS Serverløsning med tilhø-rende PC-desktop og online løsninger for WEB og mobiltelefoner/tabletts.

Praktisk bruk av dataFor de kommunene som Glitre-vannverket har direkte fiberforbindel-se til, importeres data fra Gemini VA til ArcGIS plattformen på daglig basis. Til denne overføring benyttes verktøyet FME fra Safe Software. For de øvrige kommunene skjer oppdate-ringen etter behov, men forøvrig etter samme prinsipp.

Selv om forvaltningen av lednings-nett og anlegg gjøres av kommunene, muliggjør ArcGIS løsningen at det kan tilføres merverdi på mange områder. Nye tema som for eksem-pel trykk- og forbrukssoner, husvann-målere, kundepunkter, befolknings-data, værstasjoner, nedbørfelter og signalkabler kan legges inn som full-verdige lag. Dette muliggjør analyser

Forvaltning og drift av ledningsnettet

God kartfestet informasjon er helt nødvendig |�Av René Astad Dupont, Godt Vann Drammensregionen og medlem av Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen

Økt bruk av nye løsninger innen GIS vil øke kvaliteteten av dagens GIS systemer og bringe systemene ut til flere brukere. Nye SOSI 4.5 for led-ninger vil sammen med ny teknologi innen innmåling forenkle prosessen med innsamling av data. Nye krav fra myndighetene vil gi bedre samord-ning mellom parter som har interesser i grunnen.

Online data direkte fra WEB løsningen.u

26 bulletin 1-2015

sen kan lastes ned Fra GVD’s web-sider eller fra de fleste av kommunens websider. Gode kontrakter kan være et annet tiltak. Likevel er det flere for-hold som medfører at dette ofte ikke er tilstrekkelig. En forbedring av data-flyten mellom rådgiver, entreprenør og landmålere kan være en farbar vei frem.

Filformatene bør forbedresI dag bruker VA bransjen primært to filformater som input i våre GIS syste-mer; KOF filer og SOSI 4.1 prikk-for-mat filer. KOF filer er i hovedsak rene koordinatfiler for innmålte punkter. En enkelt objektkode kan bidra med litt bedre informasjon. SOSI 4.1 prikk for-matet har begrensning i antall objek-ter som kan spesifiseres og mengde egenskapsdata som kan leveres i for-hold til mengden av objekter og egen-skapsdata vi etter hvert kan lagre i våre VA-GIS systemer.

SOSI 4.5 med et rikere innhold av objekter og egenskaper er klar fra Sta-tens Kartverks side, men foreløpig ikke veldig mye brukt av aktørene i bransjen.

firma til kommunens VA-GIS syste-mer er ofte problematisk og mangel-full. I utgangspunktet var VA-GIS systemene digitale versjoner av papirkart. Sett med dagens øyne var det således kun begrensede mulig-heter for å registrere egenskaper og korrekte sammenhenger i lednings-nettet. Disse mulighetene har utvi-klet seg over tid, men ikke alle kom-muner har tatt disse i bruk.

Lekkasjekontroll og modellering Lekkasjekontrollens viktigste verktøy i det daglige arbeide er VA-GIS sys-temene. Uten nøyaktig innmålte led-ninger og uten å kunne se egenska-per som dimensjon, materiale, alder og eier, har de en særdeles vanskelig jobb. Som følge av dette er det behov for å registrere alle ledninger, også private, noe det ikke tidligere har vært tradisjon for i kommunene. Flere kommuner er nå i gang med denne jobben. Hydraulisk modelle-ring, krever informasjon om korrekt sammenheng i detalj, og komplett

informasjon om blant annet lednin-gers dimensjon, materiale og alder. Etter god og systematisk jobb i kom-munene, er det i dag betydelig mer og mere korrekt informasjon på disse områder enn tidligere.

Samordning av Ledninger i Grunn Samordning er et tema som blir mer og mer aktuelt etter hvert som flere og flere aktører har anlegg liggende i grunnen. Gode kart over hva som lig-ger i bakken er derfor av avgjørende betydning for samordningen. Det er prosesser i gang som forhåpentlig vil medføre at det etter hvert blir stilt krav om at vi vet hvor alle ledninger ligger.

Dataflyt fra rådgiver til GIS kartet i kommuneneGVD har betydelige utfordringer med overlevering av «as built tegninger» og innmålingsdata fra ferdigstilte anleggsprosjekter. Ofte kommer teg-ningene lenge etter at et prosjekt er ferdigstilt, hvis de kommer, og kvali-teten er ofte varierende. Utarbeidel-sen av felles instruks for innmåling er et tiltak som GVD har gjort i et for-søk på forbedring. Innmålingsinstruk-

GVD online på WEB

Geodatabase

GVD på PC

GVD online på android

GVDs Geodatabase

GVD på GNSS

Også i boliggater er det behov for samordning og innmåling.

27bulletin 1-2015

Godt Vann Drammensregionen (GVD) er et samarbeid mellom Glitre-vannverket og kommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande Svelvik og Øvre Eiker. Samarbeidet er forankret i en felles hovedplan for vann og avløp fra 2010. Hovedplanens viktigste fokus er reduksjon i «Vann på avveie» Noen prosjekter som springer ut av dette samarbeidet er: Lekkasjekontroll, Vannmålere til alle, Felles VA-norm og felles gebyrregler og avtalevilkår. Et felles GIS for VA ledninger og anlegg er en viktig støttefunksjon for ovenstående aktiviteter.

Veisektoren langt frammeSer vi på hva som gjøres på veisekto-ren er det åpenbart at man der er kommet mye lengre i forhold til å ta i bruk nye SOSI standarder og ny tek-nologi for å forbedre og forenkle dataflyten fra rådgivernes CAD teg-ninger til byggherrens GIS systemer. Noen av disse metoder og teknologi-er bør vi også kunne ta i bruk i VA-bransjen.

Tiltak i GVDFølgende tiltak er gjennomført i GVD:• Kartlegging av status/kvalitet av

kommunens VA-GIS systemer.• Dugnads-arbeider for å rydde opp i

sammenhenger og registrere man-glende egenskaper.

• Felles VA-GIS norm, som setter mål for hvilke objekter og hvilke egenskaper som skal registreres i VA-GIS systemene. Da kravene i normen går litt videre enn det som er teknisk mulig med dagens Gemini VA, er normen foreløpig mer et utrykk for et mål å strekke seg enn et absolutt krav

• Ansettelse av en Gemini VA med-arbeider i GVD, som kan supporte-re et utvalg av de mindre kommu-nene og Glitrevannverket med for-valtning av ledningsnettet.

Videre vurderer GVD å anskaffe utstyr for oppmåling som er koblet direkte mot våre GIS databaser. Dette vil gjøre oss i stand til å måle inn enkeltobjekter og registrere egen-skaper i felt, som så lagres direkte i VA-GIS databasen uten noen form for mellomlagring. Løsningen mulig-gjøres ved å legge inn relevante data-modeller i oppmålingsutstyret. På litt lengere sikt vil vi stille krav til ekster-ne landmålere og entreprenører som jobber med større prosjekter for Gli-trevannverket om at de leverer data på et format som enkelt kan integre-res direkte i våre VA-GIS systemer, uten manuelt arbeide som en del av prosessen. Det vil trolig ikke være relevant med direkte registrering i

GVDs Geodatabase. I stedet vil vi kreve at data leveres i henhold til den nye SISI 4.5 standard

BA-nettverket viser veiDet er interessant å følge med på det arbeidet som BA-nettverket (se BA-nettverket.no) gjør for å skape inte-grasjon og bedre dataflyt mellom profesjoner og bransjer. BA-nettver-ket var blant annet prosjektledere for Statens kartverks arbeid med den nye SOSI 4.5 standard for infrastruk-

tur og jobber nå med å designe de innmålingsinstrukser og produktspe-sifikasjoner som er en nødvendig for-lengelse av selve standarden. Dette for at vi realistisk og enkelt kan stille krav om leveranser som tilfredsstiller våre krav i fremtiden.

28 bulletin 1-2015

mer av Hold Norge Rent. Både små og store bedrifter, organisasjoner, virk-somheter og foreninger kan bli med-lemmer av Hold Norge Rent for å bidra til at Norge blir et søppelfritt land. Som medlem av Hold Norge Rent er du med og bidrar til:• Frivillige ryddeaksjoner over hele

landet• Opprydding av farlig avfall i naturen,

langs strender og på havbunnen• Holdningskampanjer mot forsøpling• Et økt samfunnsengasjement i kam-

pen mot forsøpling

Se Hold Norge Rents nettsider for mer informasjon: www.holdnorgerent.no

– Dette er et miljøproblem som sær-lig angår vannbransjen, som har som fremste samfunnsoppgave å sikre gode vann- og avløpstjenester, sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge og styreleder i Hold Norge Rent.

Hold Norge Rent er en uavhengig for-ening som engasjerer frivillige til opprydning av søppel og farlig avfall i norsk natur, og for å forebygge for-søpling. Hold Norge Rent gir bistand til kommuner og kommunale selska-per og alle som vil arrangere lokale ryddeaksjoner i strandsonen over hele Norge, både langs kysten og rundt innsjøer.

Strandryddedagen er en dugnad som engasjerer ryddere over hele Norge, antall frivillige har økt fra 2000 i 2011 da den første strandryddedagen ble arrangert, til mer enn 12000 i 2014. – Året strandryddedag, Strandrydde-dagen 2015, vil bli arrangert 9. mai. Vi venter rekordstort oppmøte, sier Nancy Strand

Enkelte steder i Nord-Norge vil lokale avfallsselskaper arrangere strandryd-ding senere utover sommeren.

Nancy Strand oppfordrer flere vann- og avløpsselskaper til å bli medlem-

Marin forsøpling angår vannbransjen

Marin forsøpling er et stort miljøproblem. Havet, kysten og innsjøer tilføres store mengder menneskeskapt avfall, seks millioner tonn søppel og skrot går i havet hvert år. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer blir værendende i miljøet i hundrevis av år. De gjør skade på både marin fauna og mennesker. Plast brytes ned til mikropartikler som blir tatt opp i næringskjeden.

|�Av Hold Norge RentFo

to B

o Ei

de

29bulletin 1-2015

dukket opp i utarbeidelsen, som vi ønsket synspunkter på. Forslag til rapporteringsdata finner du påwww.norskvann.no.

Kommunen trenger bedre data for å avgjøre om anlegget fungerer etter hensikten og i samsvar med utslipp-stillatelsen. Leverandørene har behov for effektivitet og større forutsigbarhet i rapporteringen, slik at de slipper ulike krav til data i de ulike kommune-ne. Målet er å enes om hvilke data som skal inngå i årlig rapportering fra leverandør til kommune. Vi vil jobbe for å få sentrale myndigheter til å ta dette i bruk i sitt veiledningsmateriell til kommunene. For de anleggene som ikke fungerer på service foreslås det å sende inn en utvidet rapportering.

Arbeidet er en del av Norsk Vanns prosjekt «ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse» og ble prioritert av styringsgruppa i dette prosjektet allerede ved oppstart i 2013. I tillegg har vi fått innspill til dette arbeidet fra vannområdet PURA. Vannområdene Haldenvass-draget, Morsa, Øyeren og Glomma sør har jobbet med dette temaet sammen med Avløp Norge og tabel-len imed forslag til rapporteringsdata er en videreføring av det gode arbei-det som er gjort der.

Det legges opp til at den enkelte leverandør og den enkelte kommune forholder seg til de datasystemene de har i dag. Dette gjelder også de vannområdene som samler inn data fra sine kommuner. Dataene utveks-les ved hjelp av csv-filer, som de fles-te databaser kan eksportere/impor-tere.

Avløp Norge og Norsk Vann har i fel-lesskap og sendt forslaget ut på høring. Fristen for innspill og kom-mentarer til forslaget var 25. mars. Nedenfor er noen stikkord som har

Rapportering av data

Service av minirenseanlegg

Det er krav om at det skal sendes en årlig rapport om service på minirense-anlegg fra leverandør til kommunen. Det er imidlertid ikke gitt noen føringer for hva en slik rapport skal inneholde. Det er dermed opp til den enkelte kommune og sette krav til hva rapporteringen skal omfatte. Avløp Norge og Norsk Vann ønsker å bli enige om en standard for hvilke data som skal rapporteres. Vi har i fellesskap kommet fram til et forslag som har vært på høring. Vi har fått inn bra med tilbakemeldinger og vil jobbe videre med dette i fellesskap med Avløp Norge.

• Er de foreslåtte dataene tilstrekkelige for kommunen til å ta stilling til om anleggene fungerer tilfredsstillende og i samsvar med utslippstillatelsen?

• Er de foreslåtte dataene for ambisiøse for kommunene. Klarer kommunene å innfri forventningene til videre bruk av dataene?

• Er de foreslåtte dataene overkommelige for leverandørene?• Er det ulike målemetoder og usikkerhet rundt hvordan målinger bør gjøres, eller

hvordan resultater skal tolkes, slik at vi bør bli enige om kriterier for hvordan dette skal gjøres?

• Hvor mye veiledning/forklaring ønskes til de ulike punktene?• Hvilket behov for uthenting av statistikk har kommunen utover kulepunktene ned-

enfor:• ta ut oversikt over alle minirenseanlegg det er utført service på i løpet av året, per

leverandør• oversikt over alle minirenseanlegg der det har vært avvik ved service • er det hensiktsmessig med løpende rapportering etter hver service istedenfor års-

rapportering (men med rapportering minimum 1 gang pr. år, senest 15. februar)?

tter idè fra www.avloppsguiden.se

Som

e

ps-

m

ang av

r som

gjøre

set!

sjon

en infor-

ørende

mmunen

Spør også

ste årene.

yndig til hjelp

ele anlegget

Noen tips til deg som

skal kjøpe hus med

privat vann– og/eller

avløpsløsning

Hus i Vanndal til salgs: Totalrenovert sjarmerende

villa med 3 soverom i barnevennlig strøk. Stor,

NB! Ubrukelig drikkevann og dårlig

avløpsløsning + kr. 200 000 – 300 000,-

Har du egen BRØNN?

Informasjon om private drikkevannskilder

huseiers ansvar!alitet!beitedyr

!

e forsvarlig

rmasjon

else

kt med -

mmunen

sommmedd/ellee

ng

talrenovert sja

nevennlig strøk

kevann og dåkevann og då

. 200 000–30

Oppgradering

/nytt anlegg

trengs

Forbedring

trengs

OK

Til deg med privat

Er ditt avløp grønt, gult eller rødt?

Vet du om ditt avløpsanlegg fungerer

godt, om det trenger vedlikehold eller

må byttes ut? Dersom du har et rødt

eller gult avløp bør du få hjelp av fag-

folk til å rette opp feil eller mangler.

Eller du må rett og slett bygge et nytt

anlegg for ikke å forurense.

?

HaHaarr duBBBRRRØN

masjon om private drik

ngg

ng

rivat

eller rødt?

gg fungerer

ikehold elle

har et rødt

hjelp av fa

er mangler

bygge et n

se.

Foto

: O

le L

ien,

Nor

sk V

ann

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt?

Informasjon til huseiere med private avløpsrenseanlegg

kker

30 bulletin 1-2015

sing. Rørtunellen har kapasitet til å transportere store vannmengder for-årsaket av økte nedbørmengder og – intensitet. Regnvannsutslipp til elva og fjorden fra 35 overløp vil nå bli borte.

Ulike tekniske metoderMidgardsormen er gjennomført som 8 delprosjekter. Hvert delprosjekt omfattet ulike geografiske etapper og innebar ulike tekniske metoder. Langs Akerselva ovenfor Vaterland er kulverten etablert i åpen grøft, delvis i elveleiet. Det er benyttet grøftefrie metoder på delstrekninger. Her er det gjennomført habitatforbedrende tiltak og bygd en laksetrapp. Ved istandsettingen er det lagt vekt på å ruste opp gangstier og grøntanlegg. Fra Vaterland til Gamlebyen, inklu-dert kryssing av sporområdet på Oslo S, er det brukt ulike grøftefrie metoder i løsmasser mellom etabler-te trykke- og mottakssjakter. Mest brukte metode er mikrotunnelering med åpen front. Det innebærer at en liten gravemaskin plassert inne i røret graver massen ut i fronten sam-tidig som røret presses framover. Fra Gamlebyen til Bekkelaget rensean-legg er det sprengt en «konvensjo-nell» fjelltunnel med tverrsnitt på 37m3. Denne tjener også som for-drøyningsbasseng for utjevning av tilførselen til renseanlegget ved store vannføringer, og kan fordrøye 70 000m3. På Bekkelaget renseanlegg er det blant annet bygget et nytt inn-taksarrangement, med en ny stor pumpestasjon og et nytt overløp med utslipp på 50 meters dyp.

Økt rensekapasitetUtvidelse av Bekkelaget renseanlegg er påbegynt for å kunne ta imot økte avløpsmengder fra den raskt økende befolkningen i Oslo. Kapasiteten ved anlegget skal økes fra 270 000 pe til 490 000 pe, Utvidelsen er i hoved-sak en dobling av eksisterende

Prosjektet har fått navn etter ormen som levde i havet og omkranset ver-den i den norrøne mytologien. Den moderne Midgardsormen følger Akerselva nedover før den krysser under sporområdet på Oslo S og smetter inn i Ekebergåsen i Gamle-byen og leverer fra seg alle «varene» i Bekkelaget renseanlegg. Den samler også med seg avløpsvann fra områ-dene ved Jernbanetorget, Bjørvika og Sørenga. På grunn av mye foruren-sing er også tørrværsavrenningen i et lokalt vassdrag (Hovinbekken) knyt-tet til tunnelen.

Lokale miljømålDe store investeringene i prosjektet er forankret i bystyrets vedtak om

«Fjordbyen Oslo» fra 2008. Fjordby-en er navnet på prosjektet hvor Oslo kommune skal frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsret-tet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning. Fjordbyen Oslo sine ambisjoner om å redusere forurens-ningen i fjorden går mye lenger enn fylkesmannens krav.

Motorveg for avløpsvannHensikten med Midgardsormen er å samle alle tilførsler av spillvann og forurenset overvann i nedslagsfeltet og gi dette vannet en forsvarlig ren-

Midgardsormen i Oslo

«Det vi ikke ser – har vi godt av»|�Av Einar Melheim, Norsk Vann

Rørtunnellene i Midgardsormen-prosjektet skal ta unna både spillvann og overvann fra østre deler av Oslo sentrum og hindre at dette renner ut i Akerselva, havnebassenget og Oslofjorden. Anlegget ble offisielt åpnet 15. desember 2014.

Komplisert anleggsområde langs Akerselva.

31bulletin 1-2015

anlegg med samme renseprosess basert på aktiv slam metoden. Kost-nadsrammen er ca. 2,7 milliarder NOK, og anlegget skal være ferdig i 2020. De 2 første årene vil medgå til store fjellarbeider, det skal sprenges ut ca. 460 000 m3 fjell.

Bedre vannkvalitet i fjorden Midgardsormen ble gradvis satt i drift gjennom våren 2014. Målinger sommeren 2014 indikerer at vann-kvaliteten i Bjørvika og Sørenga alle-rede er markant forbedret. Vann-og avløpsetaten i Oslo er derfor godt fornøyd med at Fjordbyens intensjo-ner om at indre havnebasseng kan benyttes til bading og rekreasjonsak-tiviter er innfridd.

En stor miljøinvesteringNorsk Vann Bulletin har stilt følgende spørsmål til avdelingsdirektør Sigurd Grande i VAV:

De fleste byer skifter ut gamle felles-anlegg med separatanlegg for spillvann og overvann i bykjernen. Hvorfor gjør Oslo det motsatte?Vår erfaring fra samarbeidet med mange Europeiske byer gjennom store EU prosjekter, er at mange ten-ker/arbeider tilsvarende som oss. Full separering er et langsiktig mål, for Oslo sin del fram mot år 2100. Vi starter videreutvikling av separerin-gen i ytterområdene, og arbeider oss inn mot sentrumskjernen, hvor det er mest komplisert å gjennomføre dette. Her er også overvannet sterkt urbanisert, og vi trenger gode løsnin-ger for behandling av dette før vi separerer fullt. Men i mange år fram-over må vi fortsatt bruke og forbedre fellessystemene, særlig i bykjernen.

Hva er begrunnelsen for, og kost/nytte av, å ta en hel bekk inn i avløps-systemet?Vi tar tørrværsavrenningen for Hovinbekken inn i Midgardsormen. Men ved nedbør vil denne gå i over-

løp. Begrunnelsen er at denne bekken er sterkt forurenset, og vil svekke vår mulighet til å innfri miljømålene for Fjordbyen. På sikt, når vi har fått ryd-det opp i avløpsforholdene langs bekken, vil den sikkert bli koblet fra. Men dette ligger flere år fram i tid.

Vil Bekkelaget renseanlegg ha en reell mulighet til å rense de store vann-mengdene som kommer ved intense regnskyll, eller vil utslippet bare flyttes til et annet sted i fjorden?Det er klart at ved intense langvarige regnskyll, og når fordrøynings-volumet i Midgards ormen er brukt opp, så vil det bli overløp. Men dette er flyttet fra mange småoverløp i overflaten i sentrum, til et overløp utenfor sentrum på Bekkelaget. Midgardsormen-overløpet ligger på 50 meters dyp, overløpsvannet går gjennom rister, og siden det tas fra toppen av sumpen, er det «dekan-tert». Det er således en vesentlig bedre miljømessig situasjon for fjor-den enn tidligere.

Hvordan vurderes driftskostnadene i denne tunnelen i forhold til et mer kon-vensjonelt avløpssystem? Etter at Midgardsormen kom i drift har vi lagt ned 8 pumpestasjoner i Oslo sentrum, og vi regner med nettobesparelser på drift. Men det vesentlige ved prosjektet er altså miljøeffekten for fjorden.

Vil et så stort tverrsnitt være utsatt for tilslamming i perioder med tørrværs-avrenning? Ja, vi opplever det, og jobber nå med å finne ut hvordan vi skal håndtere dette.

Store dimensjoner. Byråd Guri Melby og direktør Per Kristiansen inne i «ormen» ved åpningen 15. des 2014.

Vannmiljø ved Akerselva etter fullført anlegg.

32 bulletin 1-2015

Hvordan står det til med utskifting av gamle vannmålere i kommune Norge?Jeg har tidligere arbeidet i Drammen kommune og Moss kommune og de har allerede innarbeidet rutiner for utskifting av gamle vannmålere. Årsaken til at eldre vannmålere bør skiftes ut er at målenøyaktigheten vanligvis synker med årene.

Målet for Drammen kommune har vært å skifte ut vannmålerne hvert 8 år. Hvert år skiftes ca 1200 vannmå-lere. Fra 2007 er det installert vann-målere med volumetrisk måleprin-sipp (ringstempelmålere) som har en antatt lengre «levetid». Kommunen vil begynne med stikkprøvetesting av disse målere etter ca 10 års utset-tingstid for å bedømme nødvendig utskiftingsfrekvens for slike. Forde-len med å benytte ringstempelmålere er at de har et meget lavt startpunkt, noe som gjør de vel egnet til å regis-trere veldig lavt forbruk og rennende toalett m.m. De kan installeres i nes-ten alle montasjeposisjoner og har lengre utsettingstid enn tradisjonelle vingehjulsmålere.

Moss kommune skifter ut vannmåle-re hvert 8. år. Hvert år skifter de ut mellom 800-900 vannmålere. Moss kommune har startet med å installe-re fjernavleste vannmålere. Fjernav-leste vannmålere trenger ikke skiftes ut så ofte (hvert 15 år). Ofte er vann-målere utilgjengelige og vanskelig plassert, noe som gjør vannmålerav-lesning vanskelig. De fjernavleste vannmålerne sender ut måledata digitalt og gir brukeren selv mulighet til å lese av forbruket. De kan monte-res i enkeltstående hus, blokker,

borettslag, kontorer, skoler, fabrikker, hytter, fritidshus og utleieboliger etc.

I 2014 skiftet Frogn kommune ut ca. 140 vannmålere fra 1989 (hushold-ningsvannmålere og næringsmålere). Frogn kommune benytter vingehjuls-målere (hastighetsmålere). Fordeler med vingehjulsmålere er at de kan leveres både som kaldtvanns- og varmtvannsmålere. Dette har vært den mest vanlige vannmålertypen som har vært mest benyttet som husvannmåler.

Det ble i 2004 bestemt at alle abon-nenter i Ås kommune skulle ha vann-målere. Pga. nøyaktighet og utskif-tingsfrekvens installeres det kun vannmålere med volumetrisk måle-prinsipp (ringstempelmålere), nøyak-tighetsklasse C. Målerne skal skiftes ut hvert 15 år.

Fremdriftsplan for utskifting av gamle vannmålere for Frogn og Ås kommuneSom et ledd i kvalitetssikringen har Frogn kommune og Ås kommune nå satt i gang prosessen med utskifting av gamle vannmålere. Frogn kommu-ne har som mål å skifte ut 200 gamle vannmålere i året og Ås kommune har som mål å skifte ut 100 vann-målere i året de første 2-3 årene og deretter 300 vannmålere i året.

Utskifting av gamle vannmålere|�Av Linda Malm Schmidt, Frogn kommune

Prosessen med utskifting av eldre vannmålere varierer fra kommune til kommune. Større kommuner har flere ressurser og har kommet lengre i pro-sessen vannmålerutskiftingen. I denne artikkelen har jeg tatt for meg kom-munene Drammen, Moss, Ås og Frogn. Kommunene benytter i tillegg for-skjellige typer vannmålere.

Bakgrunn: Vann- og avløpsgebyrer som abonnentene betaler er alltid basert på forbruk. Forbru-ket blir enten målt i vannmåler eller det blir stipulert med basis i bruksarealet i boligen. Hvis eiendommer blir fakturert for stipulert forbruk basert på boligstørrelse så tas det altså ikke hensyn til antall personer i boli-genheten.

• Alternativ 1: Stipulert forbruk (bruks-areal)

• Alternativ 2: Målt forbruk

For å betale forbruk etter korrekt mengde forbrukt vann er det derfor hensiktsmessig å installere vannmåler. Kommunene kan ikke tjene penger på vann- og avløpsgebyr slik at det de tar inn, skal kun dekke drift, vedlikehold og investeringer, inklusive ren-ter og avdrag.

Litt fakta om de ulike kommuneneDrammen kommune:Antall innbyggere: 66 0000 (pr. 01.01.14)Totalt antall vannmålere: 20 100Antall vannmålere eldre enn 10 år: 300

33bulletin 1-2015

Sommerjobb

Vannbransjen trenger dyktige studenter|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann tilbyr alle medlemmer å annonsere sine sommerjobber på våre hjemmesider. Samtidig oppfordrer vi alle studenter om å begynne å søke sommerjobber nå!

I begynnelsen av mars lå det åtte stil-lingsannonser for sommerjobber ute på vår hjemmeside. Ønsker din kommune å annonsere, send informasjon til Norsk Vann og vi vil legge ut stillingsannonsen.

Studentene er tidlig ute, og det må vi også være om vi vil ha hjelp til somme-ren. Begynn derfor nå med å tenke på mulige oppgaver. Lurer du hva slags oppgaver du kan tilby? Bruk kreativite-ten og se på arbeidsoppgaver som har ligget lenge og som kan gjøres enten man har lang eller kort utdannelse. Tenk også på at oppgavene skal være spen-nende og utfordrende, og kanskje friste for en karriere innen vannfaget!

Moss kommuneAntall innbyggere: 30 988 (pr 01.01.12)Totalt antall vannmålere: ca. 7000

Frogn kommuneAntall innbyggere: ca. 15 000 innbyggereTotalt antall vannmålere: 4994Antall vannmålere eldre enn 10 år: 3533

Ås kommuneAntall innbyggere: 18 163 (pr. 01.07.14)Totalt antall vannmålere: 5421Antall vannmålere eldre enn 10 år: 3426

Artikkel:I en artikkel i Smaalenene den 30.04.09 informerte Eidsberg kommune at de skulle skifte ut ca. 1000 (disse vannmålerne var da mellom 25-30 år eller mer) gamle vann-målere. I denne artikkelen ble det informert om at mange kommuner bytter vannmålere hvert 10 år.

34 bulletin 1-2015

bildekk,utslipp av eksos,oljesøl,bidrag fra bremsebelegg, motordeler m.m.. Viktige faktorer for hvilke veiområder som bidrar mest vil være døgntrafikkmengde(ÅDT),hastighet,start/stopp av kjøretøyer etc.

Tømming av sandfang er undervurdert og neglisjertKommunene har installert sandfang i et stort antall, og disse kan fungere utmerket hvis de blir driftet riktig. Sandfang som ikke tømmes, gir økte driftsproblem med sedimentering i avløpsnettet,slitasje og redusert kapasitet på ledningsanlegg samt forurensningsutslipp via overvanns-ledninger og overløp. Undersøkelser viser at sandfang fjerner omtrent 50% av miljøgifter og skadelige stof-fer hvis de tømmes ofte nok , da mil-jøgiftene i stor grad er knyttet til det partikulære materialet. Dette forut-

Behov for økt statlig og kommunal innsats på reduksjon av miljøgifterEUs rammedirektiv som er imple-mentert i Norge gjennom vannfor-skriften har skjerpet kravene til vann-kvalitet. Målet om god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene krever en god kollektiv innsats fra stat og kommuner på å redusere mil-jøgifter og andre skadelige stoffer til vannmiljøet, spesielt i byer og tett-steder hvor utfordringene er størst.Undersøkelser viser at avrenning fra tette flater i urbane områder frem-står som en av de aller viktigste til-førselsveiene av tungmetaller og

enkelte organiske miljøgifter til vann-miljøet. Utslipp av skadelige stoffer som miljøgifter til vannmiljø, må i størst mulig grad begrenses.

Veiarealene er den viktigste kilden Beregninger av tilførsler fra tette fla-ter har som hovedkonklusjon at veia-realene for de fleste stoffene er den mest betydningsfulle kilden for til-førsler til fjorden. For byområder anslås det at omkring halvparten av overvannet som tilføres avløpsnettet, kommer fra veg. Typiske kilder for tungmetaller og PAH vil være: Slita-sje fra veidekke,slitasje fra

Tømming av sandfang i kommunale veger svikter|�Av Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Resultatene fra Fylkesmannens undersøkelse i Akershus og Oslo om kom-munale sandfang viser at kun 1 kommune av 16 som svarte på undersøkel-sen, tømmer sandfangene tilfredsstillende. Manglende tømming kan føre til at utslipp av tungmetaller og PAH fra kommunale veier til vannforekom-stene fordobles.

Svar på Fylkesmannens sandfangundersøkelse høsten 2014. Kommunale sandfang knyttet til overvannsledninger.

Kommune Antall sandfang før overvannsledning

Antall sandfang av disse som tømmes årlig

Foreligger det skriftlige rutiner for tømming

Hvis ja-fungerer disse godt eller dårlig

Kommune 1 219 ca. 50 nei

Kommune 2 ca. 2500 ca. 100 nei

Kommune 3 65 ? 65 nei

Kommune 4 284 40 ja godt

Kommune 5 827 ca. 25 Ja dårlig

Kommune 6 1605* ca. 200 Ja godt

Kommune 7 1297 ca. 100 nei

Kommune 8 327 ca. 10 ja dårlig

Kommune 9 ca. 1800 25 nei

Kommune 10 ca. 3000* ca. 50-100 nei

Kommune 11** 3400 2150 ja godt

Kommune 12 300 100 ja godt

Kommune 13 600 200 nei

Kommune 14 445 Etter behov nei

Kommune 15 2830 5-10 nei

Kommune 16 25.000-26.000 ca. 1500 ja -

* Ledningskartverket er ufullstendig om sluk er tilknyttet overvannsledning eller fellesledning. ** Bærum kommune

35bulletin 1-2015

som resipientmyndighet for foruren-set overvann anbefale at sandfang tømmes minst en gang i året. Spesi-elt blir tømming av sandfang tilknyt-tet overvannsledninger som går til sårbar resipient viktig. Fylkesman-nen vurderer å gjenta undersøkelsen om 2-3 år.

Referanser:– NIVA rapport 2013: Sammenstil-

ling av data om miljøgifttilførsler til Indre Oslofjord og forekomster av miljøgifter i sedimenter.

– Mosevoll,Gunnar og Lindholm,Oddvar .Rapport 1986«Sandfang i avløpsledninger fra gater og veier»

– Lindholm,Oddvar: Norsk Vannfore-ning 19 januar 2015: «Forurens-ningstilførsler fra veg og betydnin-gen av å tømme sandfang ».

sandfang fra kommunale veier. Tabel-len på forrige side er basert på inn-hentede opplysninger fra Akershus-kommuner og Oslo. Vi har valgt å anonymisere kommunene.

Sandfangene bør tømmes årlig!Kommunens avløpsvirksomhet kan sette krav om å tømme sandfang, som eier og drift av ledningsanlegg og renseanlegg, med hjemmel i foru-rensningsforskriftens § 15A-4. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil

setter at sandfangene tømmes før de er oppfylt, som tilsvarer ca. 20 cm under utløpsstussen.

Resultater fra Fylkesmannens sandfangundersøkelse i 2014.Kommuneundersøkelsen høsten 2014 viste at kun Bærum kommune kan sies å ha et tilfredstillende sys-tem for tømming av sandfang av de 16 av 23 kommuner som svarte på vår henvendelse. Få kommuner har skriftlige rutiner for tømming av

36 bulletin 1-2015

Vi intervjuer:

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom?Jeg jobbet med en sak for å informe-re politikere om status for kommu-nens nye vannbehandlingsanlegg. Samtidig jobbet jeg med kontrakter knyttet til to store forskningsprosjek-ter som vi har fått midler til fra det regionale forskningsfondet for å gjennomføre. Prosjekter som forhå-pentligvis kan få betydning for langt flere enn oss i Ullensaker.

Hva er din bakgrunn i Vannbransjen?Jeg har vært tilknyttet vannbransjen fra 1978 da jeg gikk ut av NTH-sko-len, og har vært tilknyttet statlige og kommunale virksomheter, jobbet som konsulent i tillegg til 13 år som avdelingssjef for vann, avløp og vannmiljø ved Oslo Lufthavn.

Hva brenner du mest for faglig akkurat nå?I og med at vi denne sommeren skal starte byggearbeidene for et helt nytt vannbehandlingsanlegg fra en helt ny vannkilde, har dette prosjektet

hovedfokus. I tillegg er jeg opptatt av samarbeid mellom kommunene for å skape bedre fagmiljøer, og mere robuste forsyningsenheter uavhengig av fremtidig kommunestruktur.

Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i Vannbransjen?Tålmodighet. Vi arbeider langsiktig, og med anlegg som har en ekstremt høy faktisk levealder er dette kanskje nødvendig.

Hva mener du er det viktigste gre-pet Vannbransjen må ta for å bedre rekrutteringen?For å bedre rekrutteringen må vi sørge for å heve statusen. Dette må skje langsiktig. For å oppnå dette må kompetansen øke, og et av tiltakene for å oppnå dette er å sørge for at kompetansen både hos bestillere og utførere blir likeverdige. Bedre og bredere fagmiljøer kan bidra til dette. Det sitter i dag mange dyktige men-nesker i vannbransjen som dessverre ikke får utnyttet sine kunnskaper fordi tiden deres spises opp av ikke-faglige gjøremål. Det er også viktig å

PRO

FILE

N Hvem: Jostein Skjefstad

Yrke: Avdelingsleder VA-Utbygging

Alder: 62 står det i passet, men jeg tror det er feil

Sivil status: Gift

Aktuell som: Ansvarlig for utbygging av større VA-prosjekter i landets hurtigst voksende kommune

starte tidlig for å få den oppvoksende generasjonen til å fokuserer på rent og godt vann så tidlig som mulig.

Hvordan benytter du/dere norsk-vann.no og Norsk Vann bulletin?Vi benytter Norsk Vann til å holde oss faglig oppdatert gjennom bruk av rapport og deltagelse på Norsk Vanns arrangementer. Norsk Vann Bulletin leses av de fleste ansatte, og etter siste bulletin fikk vi fart på ansettelse av kandidater til sommer-jobb hos oss. Dette er jo også et godt tiltak i rekrutteringsøyemed.

Hvis Vannbransjen i Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk?Vi skal bygge et nytt og stort vann-behandlingsanlegg til ca 100.000 personer, og dette kan vi vise fram om et par år.

Ved Gardermoen avløpsrenseanlegg renser vi forurenset overvann fra den nye hovedflyplassen, og skal nå bygge et pilotanlegg for videregåen-

37bulletin 1-2015

de rensing. Vi har akkurat fått krav om 98 % fosforrensing, og fors-kningsmidler for å utvikle teknologi som kan gjøre dette så kostnadsef-fektivt som mulig.

Renset vann fra Gardermoen rense-anlegg benyttes nå som energikilde for oppvarming og kjøling av den nye flyplassterminalen.

Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp?Jeg synger i kor, men aller helst tar jeg meg en tur ut i marka med eller uten ski.

Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med?Jeg skulle gjerne gått en tur med en av mine første leder, Cornelis Smits. En hederskar og entusiastisk fag-mann som dessverre har gått bort. Han gjorde mye for vannmiljøet så vel lokalt som nasjonalt, og vi ville fått god tid til å oppsummere vann-bransjens utvikling på Romerike de siste 40 årene.

Hvilke bok leser du nå?«100-åringen som klatret ut av vin-duet og forvant». Den gir meg inspi-rasjon til å holde på med faget i 40 år til. Men jeg tror jeg heller vil reise rundt på dresin og se på vann og avløpsanlegg framfor å sprenge folk og fe i hytt og pine. Og atomvåpen er jo heller ikke særlig gunstig for miljø-et.

Norsk Vanns Årskonferanse Bli med til Kristiansand 1. og 2. september!

Programmet for årskonferansen er under utarbeidelse nå, men vi byr på spennende tema som:• Hvordan møter vannbransjen fremtiden?• Sikkerhet i vannbransjen• Klima og bærekraft• Teknologi og innovasjon• Lokale befaringer

Hold av dagene, vent på endelig program og deretter meld deg på årets happening!

38 bulletin 1-2015

vent, men ønsket å få på plass et benchmarkingssystem. I 2005 fikk således SINTEF i oppdrag å lage for-slag til en nasjonal målestokkonkur-ranse (benchmarking) hvor hoved-målsettingen var å få økt åpenhet om VA-sektoren og å styrke incentivene til effektiv forvaltning av vann- og avløpsvirksomheten. Etter regjerings-skiftet høsten 2005 ble imidlertid disse planene stanset. I stedet ønsket Kommunal- og regionaldepartemen-tet å stimulere til frivillig benchmar-king gjennom økonomisk støtte.

Utvikling og nytt verktøy fra 2009Som arbeidsverktøy ble det lenge benyttet excel regneark. Med økende antall kommuner og stadig større datamengde ble det etter hvert behov for et mer rasjonelt og sikrere IT-verktøy. Etter søknad fikk Norsk Vann i 2007-2008 tildelt 1,02 mill. kr i støtte fra Kommunal- og regional-departementet til videreutvikling av benchmarkingssystemet. Norsk Vann inngikk samarbeid med KS og Kom-muneforlaget om videreutvikling og IT-drift, og et nytt verktøy kalt bedre-VA, ble tatt i bruk i 2009.

Målet med videreutviklingen var: • Kommunene skulle få et verktøy til

hjelp med å oppnå riktig standard og kostnadseffektive VA-tjenester

• Systemet skulle dokumentere og synliggjøre VA-resultatene i kom-munene for å styrke omdømmet hos brukerne og i samfunnet gene-relt

• Måle- og vurderingssystemet skul-le kunne brukes på ulikt ambisjons-nivå og slik sett være nyttig både små og store kommuner

Behov for nøkkeltall som styringsverktøyOrganisering og effektivisering i VA-sektoren var blant temaene i Norsk Vann (daværende NORVAR) på midten av 1990-tallet, herunder blant annet nøkkeltall og sammenlik-ning. I 1997 gjennomførte Norsk Vann et forprosjekt om dataflyt i VA-sektoren. Året etter ble det utarbei-det en kravspesifikasjon for aktuelle data og nøkkeltall til bruk for anlegg-seiernes resultatrapportering av egen virksomhet og for dokumentasjon av myndighetskrav. De påfølgende årene ble det gjennomført flere splei-selagsprosjekter for uttesting av bruk og videre utvikling av nøkkeltall/resultatindikatorer som styringsverk-tøy, herunder fastsetting av vurde-ringskriterier for tjenestekvalitet. Etter hvert fikk man utviklet en modell for resultatmåling og sam-menlikning av kommunenes VA-tje-nester, også kalt benchmarking.

Utvikling i samarbeid med interesserte kommunerNorsk Vanns medlemskommuner ble invitert til å delta i utviklingsprosjek-tene, og arbeidet foregikk i nært samarbeid med de deltakende kom-munene. I utviklingsarbeidet ble det lagt vekt på i størst mulig grad å benytte de samme data som kom-munene rapporterte til KOSTRA og Vannverksregisteret. Det ble også gitt innspill til Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet med sikte på å få KOSTRA og Vannverksregisteret til å bli mest mulig formålstjenlig for kommunene. Etter hvert ble det også etablert en ordning med import av data fra KOSTRA og Vannverksregis-

teret til Norsk Vanns system slik at deltakende kommunene slapp å rap-portere de samme data mer enn én gang. Videre ble det satt fokus på regnskapsføring og selvkostbereg-ning med sikte på å oppnå lik praksis. For relevant sammenlikning av kost-nader er det avgjørende at alle regn-skapsfører etter de samme prinsip-per.

Årlig tilstandsvurdering fra 2003Fra 2003 ble det kjørt årlige prosjek-ter med resultatmåling og bench-marking. 17 kommuner deltok den gangen, i hovedsak større kommuner. Senere har deltakelsen økt jevnt, og i 2014 deltok 77 små og store kom-muner som til sammen representerer 60 % av landets befolkning. Fra 2009 ble betegnelsen benchmarking byttet ut med ordet «tilstandsvurde-ring» ettersom man mente at dette ga et bedre uttrykk for hva prosjektet gikk ut på.

Staten med søkelys på effektivitet i sektorenI 2003 ble det fra statens side satt søkelys på effektiviteten i VA-sekto-ren ved at Stortinget ba regjeringen om å vurdere behovet for å bedre kommunenes incentiver til å forvalte VA-anleggene ut fra hensynet til til-strekkelig kvalitet, høy leveringssik-kerhet og samfunnsøkonomisk riktig pris på tjenestene. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartemen-tet utredet SINTEF mulighetene for etablering av et nytt finansierings-system og en nasjonal benchmar-kingsordning for VA-sektoren. Departementet valgte å sette end-ring av finansieringssystemet på

18 år med utvikling av nøkkeltall og tilstandsvurdering av kommunale vanntjenester|�Av Ole Lien, prosjektleder i Norsk Vann fram til 31.12.2014

39bulletin 1-2015

• Systemet skulle bygges opp slik at det senere kunne videreutvikles til også å omfatte modu-ler for kommunale og interkommunale VA-sel-skap

Videreutvikling og bruk av verktøyet bedreVANN fra 2015Etter fire år med bedreVA var det igjen behov for en videreutvikling av systemet med både tillegg i innhold og oppgradering av IT-verktøyet. Nå ønsket også de interkommunale VA-selskapene en egen modul for å kunne dra direkte nytte av systemet. Etter gjennomføring av forprosjekt, behandling i styringsgruppen for bedreVA og Norsk Vanns styre ble videreutviklingen gjen-nomført i 2014. Det nye systemet, som har fått navnet bedreVANN, tas i bruk fra 2015. Samtidig opphørte samarbeidet med KS og Kommunefor-laget om bedreVA.

Norsk Vann

InformasjonResultater 2013

Tilstandsvurdering av kommunalevann– og avløpstjenester

www.bedreva.no

Foto: Nina Østergaard

Stor takk til Ole LienOle Lien ble pensjonist ved årsskiftet, etter å ha vært ansatt som prosjektleder og rådgiver i Norsk Vann siden 1. april 1997. I disse årene har Ole iva-retatt en rekke funksjoner, oppgaver og ansvar i Norsk Vann. Ole har bl.a. vært hovedansvarlig for avløpsområdet, for utvikling av benchmarkings-systemet bedreVANN og vært Norsk Vanns kon-taktperson for driftsassistansene. Vi vil savne Ole som en god kollega i Norsk Vann, og ønsker Ole alt godt i sin nye tilværelse som pensjonist!

Nytt om Norsk VannFo

to: N

orsk

Van

nOle er en aktiv frilufts-mann og ble gjort stas på av kollegaene på et jule-

arrangement i skogen.

40 bulletin 1-2015

inn i lag der de konkurrerte i bygging av bevegelige vannrenner for å fylle vann i en beholder, det skulle hugges i is slik at man fikk frigjort trebiter som så skulle settes sammen til et ord, og man skulle fylle et rør med vann (ved å løpe med fulle vann-glass)- for å få en hul beholder til å flyte slik at man fikk vite om quiz-svaret var riktig.

Stemningen var høy hele tiden og vi fikk igjen erfart hvor moro det er å leke med vann. Deltagerne fikk med seg tips om hvordan man med enkle midler kan lage vannmoro lokalt; skal vi øke rekrutteringen til vannbransjen må vi alle ut og gjøre oss synlige. Og vann er moro for barn i alle aldre! Siden hele bransjen må bidra til økt rekruttering ble Driftsassistansene utfordret til å gjennomføre noen vanntiltak lokalt. Det blir spennende neste år å høre hva de har gjort!

Driftsassistansene møter fulltallig opp på den årlige samlingen- der de selv gir innspill til tema og innhold. I år var vi innom rekrutteringsløs-ninger som fagbrev kjemi-prosess (det er lagt et godt grunnlag på Hed-marken), vi fikk frisket opp kunnskap om VA-Miljøblad og selvkostveilede-

ren, og vi fikk en innføring i det nye regelverket rundt brannvann.

Dessuten er det på gang en storsat-sing rundt Drikkevannskonkurransen, der alle landets driftsassistanser tar inn konkurransen i sine lokale arran-gement.

Som sosialfaglig tilsnitt på årets arrangement dro alle deltagerne ut på Operasjon Vann med Hamar Naturskole. Naturskolen er flinke til å lage et pedagogisk opplegg for barn og unge, med fokus på naturens pro-dukter og miljøet. Dette må vi kunne bruke i rekrutteringsøyemed lokalt! Naturskolen hadde derfor laget noen spennende oppgaver som vi måtte bryne oss på. Her ble det laget turbi-ner av poteter, og sett hvordan man kan bygge enkle vannrenner hvor barn, unge og voksne kan teste teori og praksis. Deltagerne ble også delt

Driftsassistansene i full fart

|�Av Ingrid Holøyen Skjærbakken , Norsk Vann

Driftsassistansene hadde i januar sin årlige fagsamling på Hamar. Det var full fart fra første stund, med et tettpakket program. Som vanlig har vi en faglig tur ut- i år gikk denne til Operasjon Vann sammen med Hamar Naturskole.

Så enkelt kan man lage en vannrenne, og med pumpe kan vannet brukes opp igjen.

så enkelt kan en turbin lages!

Foto

: Nor

sk V

ann

41bulletin 1-2015

Montelius fra Svenskt Vatten presen-terte den svenske «hållbarhetsindek-sen» (bærekraftindeks). Hållbarhets-indeksen er et overgripende verktøy for analyse, beslutningsgrunnlag og kommunikasjon av bærekraftige vanntjenester. Indeksen definerer bærekraft som ressurser, miljø og tje-nester for brukerne.

Arne Haarr i Norsk Vann fortalte om Norsk Vanns arbeid med en nasjonal bærekraftstrategi. Dette arbeidet er i startgropa, og denne konferansen er en av flere viktige premissleveran-dører. Norsk Vann ferdigstilte i 2014 et forprosjekt om bærekraft. Vi må se bærekraft i et samfunnsutviklings-perspektiv gjennom lavutslippssam-funnet, karbon-avtrykk, energinøy-tralitet og energipositivitet. Forpro-sjektet påpekte blant annet at det er liten etterspørsel etter bærekraft i bransjen og at temaet avhenger av personlig engasjement. Dagen ble avsluttet med en paneldebatt om bærekraft og spørsmål fra salen.

Omdømmesatsing – hvor går vi nå?Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, startet dagen med en liten bil-ledkavalkade om alt det som skjedde rundt i Norge i forbindelse med TV-aksjonen 2014. Norsk Vann hadde et godt samarbeid med Kirkens Nød-hjelp og TV-aksjonen med vann som tema. Deretter ble det gitt en status på arbeidet i omdømmeprosjektet som vannbransjen står sammen om. I den forbindelse ble det filmpremie-re på fire rekrutteringsfilmer som prosjektet har laget i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Senter for livslang læring. Filmene ble publi-sert 26. februar på jobbmedvann.no. Filmene retter seg inn mot rekrutte-ring av studenter i forkant av søk-nadsfristen til Samordna Opptak 15. april. Filmene har fire hovedbudskap; det globale, det norske, det grønne og det næringsrettede.

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kom-munikasjon og synlighet har nå arbeidet i ett år. Gruppa utarbeider et årshjul for kommunikasjon og synlig-het som medlemmene i Norsk Vann vil få tilbud om å benytte. Thomas Langeland Jørgensen fra sekretaria-tet presenterte kort årshjulet, før medlemmer i gruppa Merete Mau-land (Trondheim kommune) og Sigrid Teige Øye (Bergen kommune) presenterte hvordan de har benyttet seg av årshjulet og verktøykassen som følger med lokalt. BedreVA blir i 2015 til bedreVANN, og det ble gitt informasjon om denne endringspro-sessen samt et innspill fra Terje Lille-tvedt i Kristiansand kommune om hvordan de bruker resultatene fra bedreVANN i sitt arbeid spesielt opp

mot administrativt og politisk leder-nivå i kommunen.

BærekraftstrategiDagen ble avsluttet med å drøfte hvordan vannbransjen skal jobbe med bærekraft. Det ble gitt innled-ninger av Geir Baustad i Stjørdal kommune om hvordan de benytter bærekraft ved anskaffelser. Fokusom-råder i arbeidet er kvalitet, økonomi/levetid, miljø og det sosiale aspektet. Nils Bøhn fra Norges Skogeierfor-bund bidro med kunnskap om hvor-dan skognæringen begynte å jobbe med bærekraft og sertifisering. Næringen hadde vært preget av kon-flikt mellom skogbruk og miljø, og på 90-tallet begynte arbeidet med et bransjeprosjekt som ble kalt «Leven-de skog». Utgangen av prosjektet ble at skognæringen ble pålagt doku-mentasjon og sertifisering for drift.

Ove Sanna i Kemira snakket om hvordan leverandørene jobber med bærekraft, og viste frem flere pro-sjekter fra selskapets arbeid. Magnus

Fagtreff februar

Omdømme og bærekraft|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Norsk Vann satte omdømmebygging og en bærekraftig vannbransje på agendaen under Fagtreffukas første dag på Gardermoen. Ca. 70 personer deltok. Samfunnsutviklingskomiteen var arrangør.

Foto

: Yng

ve W

old,

Nor

sk V

ann

42 bulletin 1-2015

Hva er vann?– Vann er helse – rene hender kan redde livet ditt– Vann er natur – økosystemene ligger ved hjertet av vannets globale kretsløp– Vann er urbanisering – hver uke flytter en million mennesker til byer– Vann er industri – det brukes mer vann til å lage en bil enn å fylle et svømmebasseng– Vann er energi – vann og energi er uatskillelige venner– Vann er mat – for å lage to biffer trenger du 15.000 liter vann– Vann er likhet – hver dag bruker kvinner 200 millioner timer på å bære vann

Vann og bærekraftig utviklingI over 20 år har FN markert Verdens Vanndag over hele verden. Hvert år fast-settes et spesielt tema for markeringen. I år setter FN fokus på vann og bære-kraftig utvikling. Vannets betydning for helse, natur, urbanisering, industri, energi, mat og likhet er årets budskap. Vannet er kjernen i en bærekraftig utvikling. Vannressursene, og alt det vannet gir oss, bidrar til å redusere fattig-dom, gi økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. Vannet bidrar til forbe-dringer for mennesker over hele kloden i alt fra mat- og energisikkerhet til helse for mennesker og natur.

Verdens Vanndag 2015 er et samarbeid mellom UN Water, UNDP, Unicef, WorldWater, SIWI, Cap-Net, WaterAid, Global Water Partnership, University of Miami, International Institute for Sustainable Development og World Youth Parliament for Water.

Nyttige tips til aktiviteterArbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har utarbeidet en verktøykas-se som medlemmene lokalt kan benytte seg av for å markere Verdens Vann-dag. Flere av dere gjorde nettopp det, og det er bra. Vi la ut tips og råd til ulike aktiviteter, mal for kronikk som flere har benyttet seg av og en inspirasjons-brosjyre. I år har vi også samarbeidet med Kirkens Nødhjelp om arrangemen-tet #h2our hvor vi har tatt sosiale medier i bruk for å markedsføre dagen. Invitasjonen gikk ut på å ikke bruke vann hjemme mellom kl. 16 – 18 på vann-dagen. Flere gjorde det, og publiserte bilder fra dette på Facebook, Twitter og Instagram under emneknaggen #h2our. Dette er et arrangement vi ønsker å fortsette med i årene som kommer.

Lær mer om Verdens Vanndag:www.unwater.org/worldwaterdaywww.fn.no/tema/vann www.norskvann.no (Under Kompetanse/Kommunikasjonsmateriell/Verktøykasse finner du gode tips)www.vannkunnskap.no

Verdens Vanndag 22. mars

Bærekraftig utvikling|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Verdens Vanndag feires 22. mars hvert år. I 1993 vedtok FNs generalfor-samling å opprette denne dagen i kjølvannet av Rio-konferansen om miljø og utvikling året før. Temaet for årets vanndag er vann og bærekraftig utvik-ling. Norsk Vann takker alle som har bidratt til å gjøre dagen kjent med lokale arrangement, bruk av kronikker i lokalpressen og sosiale medier.

WORLDWATERDAY 2015WATER AND SUSTAINABLE DEVELOPMENT

22 MARCH

water is energyWater and energy are inseparable friends.

© Stocksolutions

#WaterIs Energy

water is equalityEvery day women spend million of hours carrying water.

© Gnomeandi

#WaterIs Equality

Alle

bild

ene

er h

ente

t fra

UN

Wor

ld W

ater

Day

43bulletin 1-2015

Nyheter fra VA/Miljø-bladDet har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Borehull». Bladet er utarbeidet av Asplan Viak i Drammen ved Ellen Margrethe Jahren Randa. Under høringsrunden har bl.a. aktører fra SSTT kommet med nyttige kommentarer.Følgende VA/Miljø-blader er under revisjon:• Blad nr. 17, Prosedyre for valg av vannbehandling• Blad 18, Korrosjonskontroll• Blad 19, Korrosjonskontroll vannglass• Blad nr. 49, Konstruerte vårmarksfiltre• Blad nr. 59, Lukket infiltrasjonsanlegg

Nyheter fra Norsk VA-norm:7 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm:• Eidfjord kommune• Finnøy kommune• Bjugn kommune• Meldal kommune• Solund kommune• Svelvik kommune• Skaun kommune

Med disse teller vi 162 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no). Eidfjord kommune har knyttet seg til samarbeidsprosjektet om felles VA-norm i Hardangerregionen.

I Sunnfjord har 7 kommuner, ved hjelp av Driftsassistansen i Sogn og Fjordane utarbeidet en Felles VA-norm basert på malen til Norsk VA-norm:• Fjaler kommune• Førde kommune• Gaular kommune• Hyllestad kommune• Jølster kommune• Naustdal kommune• Solund kommune.

Av disse er Solund kommune den første som har tegnet abonnement på Norsk VA-norm.

NYTT OMNYTT OM VA/Miljø-blad og VA-normVA/Miljø-blad og VA-norm |�Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

44 bulletin 1-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

2 3

Narvik VAR deltok i år i Barnas Kostymetog un-der Vinterfestuka med maskoten Blobb. Den skapte stor oppstandelse blant både barn og voksne. To andre Blobber delte ut vannflasker til alle barna da de ankom Lokstallen et-ter kostymetoget.

Foto: Rune Dahl.

Markerte seg under Vinterfestuka

Hvert år i forbindelse med den Internasjonale Vanndagen den 22.mars så arrangerer Narvik VAR omvisning på Narvik Vannbehandlingsanlegg for alle 5 klassingen i byen. I etterkant av omvisningen avholdes det en konkurranse, og det kåres en vinnerklasse som får dra med klassen å spise på Peppes. I år var det 5.klassen på Montessoriskolen som vant.  

Foto: Rune Dahl

Den internasjonale vanndagen

«Blobben» – en populær vanndråpe i Narvik

45bulletin 1-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

bulletin 1-2015

G Venkatesh er en 42 år gammel forsker med indisk bakgrunn som bor i Trondheim. Han har mastergrader fra India, Singapore og Tyskland før doktorgrad i industriell økologi fra NTNU. Han er i dag tilknyttet Institutt for Vann og Miljøteknikk ved NTNU. Venkatesh er også frilans skribent for ulike magasiner i flere land. Han sier at han gjennom sitt forfatterskap ønsker å bidra til en global utvikling basert på et helhetlig vitenskapelig grunnlag som inklu-derer både sosioøkonomisk, miljømessig og åndelig tilnærming.

Diktsamlingen «Water for all & other poems» inneholder 35 dikt med innhold relatert til vann. Mellom diktene har for-fatteren satt inn sider kalt «points of pon-der». Dette er sitater til ettertanke om vann fra kjente og ukjente personer. Boka representerer en helhetlig, om enn utradi-sjonell, tilnærming til det store globale spørsmålet om hvordan vi skal ta vare på verdens vannressurser. Den indiske vann-forskeren Bharat R Sharma skriver bl.a. i forordet at der verken lovgivning, interna-sjonale konferanser, lærebøker eller akade-misk forskning har lykkes med å få institu-sjoner og befolkning til å forstå viktigheten av en bærekraftig forvaltning av verdens vannressurser, kan følsom poesi være en effektiv kommunikasjonsform som direkte berører hjerte og hode.

På sin egen vare måte tvinger Venkantesh leseren til å ta stilling til essensielle spørs-mål som spenner fra daglig bruk av vann til global forvaltning av vannressursene. Det skinner tydelig gjennom at han er bekymret for den mangel på respekt for begrensede vannressurser den vestlige kultur representer. I diktet «Hungy men in well-lit huts» omtales kraftutbyggere som tørrlegger elveleier og ødelegger grunn-laget for fiske og landbruk nedstrøms. Deretter tilbyr kraftutbyggeren naboene å kjøpe både kraft og mat, – hvis de bare

INGENIØRMELHEIMSBOKHJØRNE

betaler. I «More than just water is lost» synligjør forfatteren konsekvensene av lekkasjer fra vannledningsnettet. Diktet har en spesiell brodd mot vannverkseiere som aksepterer stor utlekking.

Boka er skrevet på engelsk. Ikke alle diktene er like lett tilgjengelig for oss som kun har lest skoleengelsk noen år. Jeg håper derfor at det finnes en person der ute med stort engasje-ment for vann og til-strekkelig kompetan-se innen poesi og språk som ser en mulighet til å gjen-dikte Venkantesh’ mange gullkorn til norsk. Dette bud-skapet om klok og intelligent bruk av vann, den mest kritiske ressurs for framtiden, fortje-ner å nå ut til mange.

G Venkatesh

Water for all & other poems

diktene gelig for est n år. at det der gasje-til-

tan-

n-’ l

g v

r

Ett av diktene i boka.

46 bulletin 1-2015

Årets innovasjonskonferanse satte søkelys på «Vann – den nye oljen». Men hva skal til for å komme dit? Hvilke forskningsbehov har verden der ute? Og hvilke utfordringer har vi her i Norge? Forskningsbehovene er identifisert internasjonalt – hvordan kan vi gå inn i disse med et norsk utgangpunkt? Hvor er det synergier og like utfordringer, som kan danne grunnlag for økt aktivitet i Norge?

VAnnforsk initierte våren 2014 en diskusjon om behovet for styrking av samarbeidet mellom sluttbrukere (kommuner og kommunale selska-per) i FoU og teknologiutvikling. En sluttbrukergruppe ble etablert med mandat om å se på løsninger for å styrke samarbeidet. Aquateam-COWI ved Bjarne Paulsrud ble enga-sjert til å utarbeide en rapport hvor ulike samarbeidsformer diskuteres. Rapporten presenteres i møtet, med påfølgende diskusjon. Diskusjonen vil være med å danne grunnlaget for sluttbrukergruppas endelige anbefaling.

VAnnforsk avholder den formelle delen av årsmøtet før lunsj.

Vann skal bli den nye oljen

Hvilke forskningsbehov ser VAnnforsk?|�Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann

VAnnforsk årsmøte avholdes mandag 27. april. Det faglige seminaret setter søkelys på forskningsbehovene internasjonalt – hvordan kan vi gå inn i disse med et norsk utgangpunkt? Hvor er det synergier og like utfordringer, som kan danne grunnlag for økt aktivitet i Norge? Vi tar også for oss hvordan kommuner innen vannbransjen best kan samarbeide om FoU og teknologi-utvikling.

Kontaktperson: Kjetil Furuberg, VAnnforsk, kjetil.furuberg@norskvann.no, tlf. 915 35 005

Program for årsmøte og seminaret finner du på vannforsk.no

Sted: Hotell Opera, Dronning Eufemias gate 4, Oslo (rett ved Oslo S.)

Tid: Mandag 27. april 2015, kl. 10:00 – 15:30. Årsmøtet formelle del avsluttes 11:30. Lunsj til 12:15 med påfølgende faglig seminar.

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangements-tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre-utdanningskurs.

Kursoversikten oppdate-res på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene.

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements-oversikten på norskvann.no.

ARRA

NG

EMEN

TSOV

ERSIKT�

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge,Tlf. 464 42 615

sissel.lovas@norskvann.no

Aktuelle kurs og arrangementer2015

Fordypningskurs

Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger

Innføring i vann og avløp

HMS ved avløpsanlegg

Bransjenorm for avløpsslam

På e-læringskursene er det løpende påmelding.For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 23, 34 og 39 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 19, 34 og 39 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 35, 43 og 48 Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49 Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 45 og 51 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 40, 46 og 50 Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

Fagtreffuke i Norsk Vann

20. - 21. oktober Gardermoen

Årskonferansen i Norsk Vann

1. - 2. september Kristiansand

Andre arrangmenter

05. - 06. mai VA-yngre seminar. Lillehammer

09. - 11. juni Vannforsyningsdagene. Trondheim

4. - 6. november NORDIWA – Nordisk avløpskonferanse, Bergen

25. - 26. november Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanse organisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og drifts assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95��% av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Foto

: Osl

o VA

V