NORSK TIDSSKRlFTFOR MISJON 312lXXl Bokmeldinger...men i form av en ny skriftserie: Ny Mission, utgin...
Transcript of NORSK TIDSSKRlFTFOR MISJON 312lXXl Bokmeldinger...men i form av en ny skriftserie: Ny Mission, utgin...
NORSK TIDSSKRlFTFOR MISJON 312lXXl 207
Bokmeldinger)0RN HENRIK OLSEN (red.),Kttltttrkristendom 08 kirke. NyMission nr. 1. Dansk Missionsnidi samarbejde med Unitas ForIag,Valby 1999. 110 sider.
Det var ikke i forrige arhundret,men i arhundret f0r det at Nordisk Missionslidsskrijl sa dagensIys i .Kj0benhavn., som det dengang het. F0rste argang av tidsskriftet var 1890, og utgiveren varden danske prosten J. Vahl - ·under medvirkAing af pra:st Knudsen i Drammen og kyrko-herdenStr0mberg i M0nsteras, Sverige•.AlIerede titteIbIadets sprak markerte altsa at det var et nordiskforetagende. Tidsskriftets historieble lang og rererik. Det nordiskeelementet bIe riktignok etterhvertmer tydelig i navnet enn i gavnet.Sverige og Norge fikk hver sineavleggere, og det nordiske lidsskriftet ble Dansk Missionsradspublikasjon. Nesten hundre argikk det f0r utgiveren foretok enliten navnejustering. Tidsskriftetfremsto pa 1980-tallet som Mission. Nordisk Missionslidsskrifl. Naer imidlertid ogsa den a:raen slutt.Som lidsskrift er den tradisjonsrikepublikasjonen d0d og begravetved dette arhundreskiftet.
Hadde dette vrert tegn pa atmisjonsinteressen og interessen formisjonskunnskap i vart nabolandvar ved a lide samme skjebne, villedet heIe vrert a beklage. Det erikke tilfellet. FIere ling tyder pa at
vi snarere kan si tvert om. En avindikasjonene i sa henseende erden lille boka vi her har Foran oss.Tidsskriftet far nemlig sin etterf0Iger, ikke som et regulrert lidsskrift,men i form av en ny skriftserie:Ny Mission, utgin av Dansk Missionsrad og Unitas ForIag i fellesskap. Redakt0r er den nye misjonsteologen ved K0benhavn Universitet, dr. thea!. ]0rn Henrik Olsen,sam annonserer at skriftserien skalformidle oppsummeringer avmisjonsteologiske studier -som erverd at kommunikere til en bredere kreds end de traditionellelresere af missionsstoff.. NOTMhilser serien hjertelig velkommen.
Seriens f0rste utgiveIse brereraItsa litteIen Kulturkristendom ogkirke og inneholder i aIt atte arlikler. De bringer til torgs tanker omkring kristendommens faktiske stilling i Danmark som i noen tid harvrert gjenstand for en spennendemissioIogisk debatt i vart naboland. AIle forskjeller til tross er varnorske situasjon sa parallell at detsam her formidles, har stor interesse ogsa for oss. Hovedbidrageter en Iengre artikkeI av Hans RaunIversen ved universitetet i K0benhavn: .Kulturkristendom, kirkekristendom og karismatisk kristendom. Kristendomsformernes baggrund og samspiI i foIkekirken•.Raun Iversen, en velrennomertkjenner av dansk og nordisk kirkemark, tar utgangspunkt i hvasosioIogiske unders0kelser haravdekket omkring danskenesforhold til kristendom generelt ogfolkekirken spesielt, og opererer isin analyse med tre kategarier.
208 NQRSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000
·Kulturkristne· er det store flertallsam tilh0rer folkekirken simpelthen sam del av det a v"'re dansk,men som for 0vrig er minimaltinvolvert i dens Bv. -Kirkekristneer de som mer bevisst tar ansvarfor folkekirkens liv og struktur,mens de han kaller .karismatiskekristne· drives til aktiv deltagelseav personlig overbevisning ogengasjement. Iversen er klar overat den trefoldige kategoriseringenkan problematiseres og vrere kontroversiell, ikke minst om en sp0rhva den skal tjene til. Det interessante i var sammenheng er imidlertid at han gj0r kategoriseringentil en ves~ntlig forutsetning forfOfstaelsen av hva det innebrererfor kirken avrere en misjonerendekirke i Danmark. I sa henseendeer bidraget utfordrende ogsa fornorske forhold, hvor det kan synes langt lettere a sla til Iyd forfolkekirken sam apen og inkiuderende, enn sam bekjennende ogmisjonerende.
Jeg kan ikke her presentere ailebokas 0vrige artikler, selv am dekunne fortjent del. La to kommentarer v"'re nok. Henrik H0jlund,sam siden 1993 har gjort tjenestesam sokneprest i Nord-Norge, bruker et hjertesukk am presten fra-et rererikt menneske i sognetoo somoverskrift over sine refleksjoner:.Resten skal han bare gi faen i·.H0jlund stiller sp0rsmaI ved begrepet .kulturkristne·: .Af teologiske og kirkelige grunde er detproblematisk at anvende begrepersom kulturkristne ... og lignendeord, for de giver skin af, at detkommer ud pa det samme alt sam-
men, at vi aile er kristne for Vorherre. Det er vi ikke.· H0jlund haret poeng. Vi kjenner den debatten fra var hjemlige konteksl.
Endelig gir tidligere leder avDansk Missionsrad, presten ogmisjonsviteren Mogens Jensen, etmeget nyttig innspill med tankepa et fomyet spraklig uttrykk forkirkens apostolisitel. I den anglosaksiske verden hac de senerearene uttrykket missional kommettil anvendelse. Det tales og skriyes om "the missional church" somunderstrekning av kirkens essensielle natur som Guds kalte ogsendte folk. Jensen plederer for ata ordet i bruk i dansk konteksl.Spraklig sett kan det importeresuten problemer, og i teologisk/kirkelig sammenheng har det tydeIige paraileiler i ord som diakonal,pastoral o.a. Dermed vil denneviktige siden ved kirkens vesen uttrykkes pa dansk pa en mate samdet hittil har v",rt vanskelig a formulere liketil og greitt, og samdessuten har medf0rt adskilligemisforstaelser. Dansk er ikke fjernere fra noesk enn at Jensens refleksjoner lar seg overf0re 100%!
Alt i aft er Ny Mission nr.1 etvesentlig bidrag til fomyet besinnelse pa hva kirkens missionalekarakter inneba::rer for dagens situasjon i Danmark - og i de oordiske land for 0vrig.
Jan-Martin Berentsen
NQRSK TIDSSKRIFTFOR MISlON 312000 209
jOSTEIN VORMELAND, 0110 Tank.Pioneren fra RDd berregard. Genesis forlag, Oslo 1999.
Hvem var (Niels) ana Tank? lkkemange ville kunne svare pa dettesp0rsmal, men i sa mate delerTank skjebne med en rekke betydelige nordmenn. Det er josteinVormelands fortjeneste at detteinteressante og betydelige livsl0Pigjen blir trukket frem fra allmennglemse!. ana Tank tilh0rte denabsolune overklasse i Norge, badepolitisk og 0konomisk. Han blef0dt pa R0d herregard i Halden iar 1800, S0nnjv den styrtrike statsrad Carsten Tank og den frommeCathrine von Cappelen. CarstenTank. sam var Carsten Ankerss0sters0nn, og hadde mer forbindelse med Christian Fredrik, haddeutvilsomt store politiske ambisjoner for sin S0nn. Men Otto Tankfulgte sin mars familietradisjon, ogknyttet kontakter med herrnhutismen. En rekke brevvekslingerfra 1820-arene, blant annet medjan Th. Kielland og med Tanksfener, j0rgen Wright Cappelen samgikk pa misjonsskolen i Basel, dokumenterer Otto Tanks religi0seutvikling. I 1830 ble Tank opptani br0dremenigheten i Christiania,og han oppgav for godt den 'Iysttil makt', og den politiske 10pebane hans far hadde initiert. Hanf1yttet sa til Christiansfeld, og blesenere gift med pastordatterenMariane Friiauf fra Herrnhut. I1842 ble de sendt av menighelentil den hollandske kolonien Suriname (Nederlansk Guyana). Otto
Tank ble saIedes en av yare f0rstemlsjon",rer. Hans felter j.W.Cappelen har jo fan langt mer 01'1'merksomhet, pa tross av at hanfaktisk aldri reiste ut. Vorme1andforteller levende og godt am anaTanks arbeid i Suriname, menkunne kanskje fors0kt a skildre linmer av hans personlighet. altoTank synes a ha opprenholdt denstrenge. 'tarvelige' livsstil sam preget hans embetsbr0dre hjemme iNorge i 1840-arene, pavirket somde var av det latinske. Han levdesom det folk han var satt til a tjene,og med sin ualminnelig sterke fysikk klarte han del bra. Marianeog en av deres to d0tre d0de enerkart tid av malaria. Kampen for deundertrykte, og for frigivelse avslavene ble en hovedsak for ham,og I 1847 dro han til Holland for asamle midler til misjonen og for abe den hollandske regjering bedre forholdene for slavene iSuriname. Det sirkulrere am slaveriet han utgav i 1848, tilstiletguvern0ren, kongen av Holland,koloniministeren og plantasjeeierne, er et betydelig aktstykke,sam bar frukt i sin tid. Tanks arbeid i Suriname ble na umulig.Men hans minne er hedret ved aten skole i hovedstaden Paramaribo er oppkalt etter ham, samt atdet i 1968 ble reist en statue I byens sentrum, med innskriften 'OttoTank, pleter voor Vrijdom' (frihetens forsvarer). I Amsterdam giftetTank seg med den styrtrike, adeIige og fromme Caroline van derMeulen, og overtok en formue panrermere 70 millioner i dagens
210 NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000
pengeverdi. Etter et lengre opphold hjemme pa R0d herregarddro de til Amerika. Her starter etnytt kapittel for Otto Tank, ogblant norsk-amerikanerne er hansminne bedre bevart enn has oss,Historien er bade spennende oggodt fortalt, og handler om Tanksfors0k pa a grunnlegge et nyttHerrnhut i Amerika, en kristenkommunistisk stat. Han kj0pte tilsammen mer enn 8000 mal landved Fox River i Wisconsin. I dennekolonien var Otto Tank den selvskrevne leder. Men br0drevennene hadde allerede sin pastOf, nemlig..,A. M. Iversen fra Kristiansand, en av de f0fste elevenefra Misjonsskolen i Stavanger. Jegsayner en litt grundigere innf0ringi de norske br0drevennenes historie i Amerika. John Olsen fraFarsund kom jo til Milwaukee allerede i 1846, og stod bak kallelsen av Iversen i 1849. Vormelandkunne gjerne gan inn pa de sosialhistoriske arsaker til at Tanks prosjekt mislyktes. 1848 er revolusjonens ar i Europa. Alternativet tildet europeiske klassesamfunnet,var det amerikanske demokrati,hvor iogen lenger trengte a stamed lua i handa for prest ellerpropriet",r. Tank forstod ikke denorske br0drevennenes frykt forigjen a bli som husmenn underaristokraten og propriet",ren OttoTank. Forholdet mellom Tank ogimmigrantene skar seg, Iversen tokmed seg menigheten til et nyttomrlide, og Tanks dr0m fait i grus.Otto Tank ble boende i Tank Cottage, som velstaende forretnings-
mann og filantrop. Han startet skoler og satset pa vei og jernbanebygging. Han d0de i 1864. Caroline Tank levde til 1891. Dereshjem og en st0rre arkivsamling erna bevart i Heritage Hill State Park.
La meg gjenta at Vormeland hargjort et solid arbeid, og skal hastor takk for a ha f0rt Otto Tankfrem fra den offentlige glemsel.Tank har en selvf01gelig plass inorsk misjonshistorie, men her harhan da heller ikke v",rt ukjent. Idette tidsskrifts f0rste argang(NOTM 1947) finner vi en megetinstruktiv artikkel om Tank, skrevet av Erling Danbolt. Danbolt erogsa hyppig innom Tank i sindoktoravhandling om Misjonstankens gjennombrudd i Norge.Men popul",re fremstillinger harvi ikke hatt f0r na. Jeg har likevelikke noe godt svar pa hvorfor OttoTank aldri ble 'folkeeie', slik samange andre norske misjonrererble. Kanskje skyldes ogsa dettehans aristokratiske bakgrunn, noesom jo skiller ham sterkt fraSkrefsrud.
Her rna jeg tilf0ye min alvorligste anke mot Vormelands prosjekt.Han har ikke helt funnet sinsjanger. Heist burde han tatt hensyn til sin fortellerglede, og lattdette bli en popul",r bok, en 'Historien om Otto Tank'. I stedet harhan fors0kt a skrive en historiskavhandling, med en rekke sitater,henvisninger i fotnoter og en fyldig litteraturliste til slutt. Her harhan dessverre ikke lyktes. Fleresteder s0ker Vormeland un0dvendig mye st0tte fra faglige autorite-
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2(0) 211
ter (sam Sverre Steen) ved a sitere dem i hovedteksten. Bokener forsynt med 194 fotnoter. Normalt vil fotnotenes funksjon i enslik fremstilling vrere a gi leserenn0yaktige kildehenvisninger. MenVormelands henvisninger mangleroftest sidetall, arstall, eller beggedeler. Samtldlg finnes det en rekkesitater i teksten, srerlig fra brev,hvor kilde burde v",rt oppgitt.Notene gir oftest tilfeldlge oppiysninger sam er uten interesse forsaken. Et sitat fra et brev Otto Tankskrev til Jan Theodor Klelland,f01ges f.eks. av en note om tittelen pa Henri~ Steffens doktoravhandling. For 0vrig er beretningenam Tanks utenlandsreise sammenmed Nils Henrik Abel, B.M.Keilhau,N.B.M0I1er og Chr. Boeck spennende. Et annet interessant sparville vel v",re a knytte Steffens viasin fetter Grundtvig til Otto Tanksakademi-planer i Amerika. Forikke a snakke om Steffens egendramatiske omvendelse, og overgang til a bli gammel-Iutherskprest.
Men tilbake til Otto Tanks brevtil Jan Th. Kielland. Mitt sp0rsmalvar hvorfor ikke Vormeland oppgir kilden, sam enten kunne vrereDanbolts avhandling fra 1947, ellerThraps etterlatte papirer, pakke4, Riksarkivet i Oslo, eller mersannsynlig: avskriften av brevene,som ble utgitt I Asker i 1968, ogsom feilaktig, men i likhet medVormeland omtaler Jan Th. Kielland som Theodor Kjelland. Jegsayner dessuten en mer intensbruk av J.W. Cappelens brev til
R0nne, eller Tanks brev til Cappelen. Men her er arkivene troligikke benyttet, og kildene ikkeoppgltt. Jeg vet enna Ikke om Vormeland har benynet avskriften avCappelens brev, som er I farniliens eie, eller om han ikke har lestdem selv. Arsaken kan jo va:re atde fleste av disse sitatene finnes ide mange norsk-amerikanske historiske fremstillinger sam omtalerOtto Tank. Vormeland oppgirnoen av disse i Iitteraturlisten, menogsa her er det flere mangler. Ilitteraturlisten finner vi Th. Blegensutgivelse av Peter Testmans beskrivelse av sitt opphold i Amerika i1838/39. Men denne boken inneholder knapt noe Interessant forVormeland, og er heller ikke sitert i teksten eller fotnotene. Derimot er historien am Otto Tankgodt og grundig beskrevet iBlegens best kjente bok Nonoegian Migration to America I(NAHA, Northfield, Minnesota193]), men denne er ikke oppgltti litteraturlisten, om den da ikkeskjuler seg bak en obskur henvisning til en bok Blegen ikke harskrevet (Nonoegians in America).Vormeland har unders0kt matenalet i Tank Cottage, men det finnesogsa en biografi skrevet avN.C.Lerdahl, samt diverse arkivmateriale om Tank i NAHA's arkiverved St. Olaf College, som ikke erbenyttet. Hjalmar Rued Holandskrev allerede i 1908 om De norske Settlementers historie (note26), men hvorfor ikke oppgi sidehenvisning? Holand er jo benyttetog siteet gjennomgaende I avsnlt-
212 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 31'2(xx)
tet om Tank i Amerika. Nar dethenvises til Danbolt s. 87, hva erdet som siteres? Er del hans avhandling eller hans artikkel? Ellernote 82, hvoe det kun star 'Ettersitat av Danbolt'. Erling Danboltsartikkel i NOrM fra 1947 er jo badegod og instruktiv, og kunne gjerneva:rt brukt mer av Vormeland, ikkeminst for a korrigere litteraturbrukog kildehenvisninger. Mine anf0rsler er dessverre Ikke enkeltstaendeeksempler, men en gjennomgacode tendens.
jeg er klar over at slste del avdenne anmeldelsen kan virkeun0dvendig pedantisk. Bakgrunnen for mitl pirkeri er bokens farord, hvor Vormeland skriver at hanhar benyttet prima:rkilder i USA,ved arkivene i Herrnhut og i K0benhavn. Han har drevet kildestudier i Norge og fatt hjelp av enrekke fagfolk i innland og utland.Det undrer meg at han da ikkehar fatt hjelp, verken av disse eller av Genesis forlag, til enten afjerne det vitenskapelige apparat,eller til a skrive et forsvarlighenvisningsapparat og gi en anvendelig Iitteraturliste. Dersomman leser boken med 0nske om afinne ut mer, og eventuelt forf01getanker og trader videre, faf manlite hjelp. Men dersom man leserboken og helt glemmer noteapparatet, er det en god leseopplevelse som gir innblikk i enspennende person. For nettoppdet skal Vormeland ha stor takk.
Vidar L. Haanes
LINDE BORGEN: Levende ritualer ved lioots og natu1'ens overganger. Med fotografier av Rune Eraker. Gr0ndahl Dreyer. 224 sider.
Mange kristne lever et rituelt kristenliv med andakt og gudstjenestebes0k. Dette er gamle kristne ritualec som hac halt sin bestemte formi lang tid, med fa rituelle endringer. De er plassert innenfor enkristen kulturhistorie og har hentet inspirasjon fra teologiske reformer og kristne vekkelsesbevegelser. Er dette rituelle kristne livet Istand til a engasjere og inspireremennesker i var tid til et andeligliv? Mange vii svare nei pa dettesp0rsmalet. Linde Borgen, forfatteren 3V Levende n'tualer, er en avdemo Hun hac sammen medmange andre noeclmenn s0kt ifiere religioner og kulturer (inklusiv den kristne kulturarv) for afinne rituelle former som kan uttrykke viktige begivenheter ogoverganger. Ritualene og erfanngene med dem presenterer hunover 200 sider med en del fotoillustrasjoner.
Boka representerer et mangfoldav ulike riter, private riter som bareen selv utformer, alt fra en personlig avslutning pa dagen, tilnavnefest og vintersolverv medmange deltakere. Her er ritualerfor den indre reise, den mere krets,for Iivets milepreler og naturenssykluser. Gravt sett kan boka deles opp i ritualer som tar opp arssyklusen og ritualer som behandler livssyklusen. En del av ritualene er skapt med utgangspunkt i
NORSK T1DSSKRIFTFOR MISJON mooo 213
anledninger sam vi vanligvis forbinder med familie, mere venner,h0ytid og kirke. Linde Borgensbidrag er alternatiyer til de kristneritualene eller ritualer som kankombineres med det kirken tilbyr.Her er forslag til bryllups- ogbegravelsritualer, men ogsa heltnye anledninger til a skape et ritual. Kvinners overgangsalder eren slik anledning, den f0rste menstruasjon er en annen. Ritualer forutskrivning fra sykehus og samlivsbrudd er andre.
Boka er kommuniserende, densnakker ikke til et liten gruppeutvalgt men~sker som er opptattav new age eller abonnerer pabladet ·Alternativt nettverk•. Bokahenvender seg til aile som er gladi ritualer og er opptan av a uttrykkeandelig s0ken i rituelle former.Boka er ment som en hjelp til askape en himmel over sin liv ogen dybde i sitt indre. Hennes forstaelse av ritene er at de appellerer og kommuniserer med de dypere lag i vart sinn. Pa tvers ayreligi0se og kulturelle skillelinjerhar menneskene en felles mare akommunisere pa. Borgen menerat et tilbakeblikk pa historien forteller oss at trangen til a ritualiserelivet har fulgt mennesket fra urgammel tid. Hensikten med riteneer a oppna dypere innsikt i sinegen opplevelsesevne.
For en leser som ikke har andre andelige opplevelser og rituelle erfaringer enn det et kristentliv i Norge kan tilby, er det selvsagt mye her som kan virke fremmedartet. Et godt botemiddel mot
at boka skal bli altfor eksotisk, erparallellene hun trekker til kristendommen og var hjemlige religionsrike rituelle tradisjoner. Selv omde fleste av de ritualene som presenteres i h0y grad er personligtilrettelagt, er de ofte inspirert avde kristne h0ytidene i kirkearet.Forfatteren er ogsa opptatt avmytene knyttet til ritualene oghvordan ulike trosretninger haromformet og omtolket dem, ellerhvordan det samme temaet harkommet til utrykk i andre religionero Foruten interessen for kristendammen, presenteres ofte ritualerved viktige overganger i natureneller menneskers liy fra norr0n,samisk og nordindiansk religi0sitet med samme tematiske innhold.
Hvis dette er det f0rste m0temed det nyreligi0se milj0et iNorge, er det lett a bli sIan av hvorenkJe disse ritualene er. De er ogsaforbausende lite fremmedartede.De har til og med elementer somfinnes i en hvilken som heist kirkepa en vanlig gudstjeneste s0ndagformiddag eller en andaktsstund ihjemmet. Tente Iys og Friske blomster er mye brukte gjenstander. Isteden for lysgloben som vi ser imange norske kirker, settes gjerneIysene pa et bord eller pa gulvet.( tillegg forekommer steiner, skjellog perler. I motsetning til de f1estekirker, er deltakeren i de nye ritualene samlet i en ring. Ringener a regne som et n0kkelsymbolfor de rituelle samlingene. Det erviktig at aile kan se hverandre ogv:;ere i kontakt med hverandre. Isteden for a reise seg opp og sene
214 NORSK TlDSSKRIFf FOR MISJON 312000
seg ned og bevege seg rundt ikirkerommet, danser deltakerne idisse nye ritualene iring. Ritualene starter og begynner vanligvismed en enkel ringdans. Fellessang, oftest synging av vokallyder(chanting), er na:rmest fasle innslag, men enkle repeterende sanger med norsk tekst forekommerogsa. Ritualene apner opp for personlig medvirkning der hver og engir noe av seg selv til fellesskapet,eller til det rituelle subjekt som ofteer arsaken til den rituelle samling.De fire himmelretninger og deressymbolske betydning er et tilbakevendende lema. I ritualene finner vi ogs:f uttrykk som vi kjenner fra den kristne tradisjon somb0nn og velsignelse, selv omhvem man sender b0nnene til oghvem som velsigner, sec ut til avrere like varierende som det erantall deltakere i ritualet.
Det er opp til hver enkelt deltaker a fylle ritualene med sin troog religi0Se orientering. Et karakteristisk trekk ved nyreligi0sitetener at andeligheten ikke har noemed bestemte trosforestillingereller religi0se forpliktelser a gj0re,men har blitt et sp0rsmaI om f0lelser og opplevelser. Det religi0seer med andre oed redusert til noeh0yst privat. Dette er et trekk vedVaf tid sam vi sannsynligvis vii semer av i tiden framover. Det er dereligi0se elementene som passerbest til den livssituasjonen manstar oppe i som hentes fram. Felles for menneskene som deltar iBorgens rituelle milj0 er at de trorpa en andelig virkelighet. Hvilken
religion, eller andelig retning manhenter inspirasjon Era, vii varierefra ritual til ritual.
Den som hadde forestillingerom at dette var noe veldig ekspressivt og kreativt tar feil. Jeg blir sIattav hvoe forutsigbare ritualene er,ja sa like og enkle de er i formen.Kanskje er det en fellesmenneskeIig erfaring at hvis en rite skal kunne fungere, sa rna den vrere ganske enkel og forutsigbar? LindeBorgen har ogsa trukket fram noeneksempler pa riter som ikke harva:rt like vellykket. Kritikken hargatt pa at de ikke har va:rt lett adelta i fordi de var for tu nge ogomfattende. Ritualene har rett ogslett slitt ut deltakerne, og en harikke kunnet finne hvile i det somhar skjedd.
Generelt kan en si at kravenetil af0le noe og delta aktivt i dissealternative eller nyreligi0se ritualene er store. Sann sett har de endel fellestrekk med den kristnekarismatiske gudsdyrkelsen. Meningen er at deltakeren skal bliber0rt, fa en opplevelse og kjennepa de dypere lag i seg selv. For etstatskirkemedlem kan det lett oppleves som et krav til prestasjon. Erdet n0dvendigvis slik at en ritefungerer best nar en har store f0Ielsesmessige erfaringer? Dekkerikke ritualene ogsa et behov for akunne hvile i riten, i fellesskapet,i stillheten, i h0ytiden, i kontakten med Gud uten a matte prestere noe eller a vrere sa aktiv?Linde Borgen stiller strenge kravtil inderlighet og setter sann settlikhetstegn mellom rituell aktivi-
NORSK TIDSSKRIJ7f FOR MISlON 312000 215
tet og personlig engasjement. Baregjenom en individuell aktiv innsats kan en fa et utbytte av denrituelle handling. Riktignok kommer hun inn pa at det finnes andre kvaliteter enn det aktive personlige bidraget i ritualet. [ presentasjonen av et vintersolvervsritual, oppsummerer hun: "Skuliejeg fa noe ut av slike ritualer mattejeg forbli apen og talmodig, for aFinne den dypere f0lelse av mening (s. 195)". Dette er muligensen erfaring som hun deler medbenkesliterne i kirken s0ndag formiddag, eller andre som har levdlenge innefo.;, en bestemt religi0stradisjon.
Et annet rekk ved dette rituelleIivet er at ritene er utpreget individualistiske. Dette illustreres godtved de symbolske gjenstandenesom tas i bruk. Objekter som harspesiell betydning for de som deltar, og som en 0nsker adele medandre er et vanlig innslag. Detteforutsetter et eget forhold til gjenstandene vi omgir oss med. Jeg erikke sikker pa om aile ville v3':re istand til a Finne symbolske tingsom uttrykker noe ved en selv ogsom lar seg overf0re til andre, selvikke hvis en fikk god tid pa seg.Borgens forstaelse av gode ritualer er at de rna vrere nrere og personlige, deltakerne skal bidra medmusikk, sang, dikt eUer en historie. Ikke bare er valg av bidrag tildet rituelle fellesskapet individualistisk. Det gjelder ogsa den andelige dimensjonen man s0ker, oghva en matte llmske a legge i ritualene. Det er opp til hver enkelt
a avgj0re om en tUber Kristus, forfedre, udefinerbare eller definerbare andsmakter, objekter som harkrefter i seg eller om en rett ogslett 0nsker a komme i nrerkontakt med sine egne sanser. Det erindividet som bestemmer ritualetsmotiv og adressat.
Mye av utgangspunktet til LindeBorgen for a s0ke i flere religionerskultur og historie, har V3':rt a Finneanledninger og former som tarfolks livssituasjon pa alvor. I fleresammenhenger skriver hun negativt om kirkens ritualer fordi hunopplever at de ikke m0ter folk derde er. Hun kritiserer de kirkeligebegravelsesritene for a vrere alt forkorte. Hun mener at en ikke kanta farvel med et menneske bareved tre salmer og en Bten minnetale fra presten. En knapp halvtime i ett sykehjemskapell og deretter ordner begravelsesbyraet resten, synes hun ikke er et verdigfalVeI. Denne kritikken av den kirkelige gravferd tror jeg ikke huner alene am, ogsa mange som erengasjert i kirken vil stille seg bakhennes kritikk. Like interessant erdet a lese om de ritualene hun harfunnet meningsfylte i kirken, mensom er lite kjent for kirkelig aktive, bl.a. Norges Kristelige Studentforbunds teknomesse, Modum Bads overgangsriter vedhjemreise og Den norske kirkes8. mars-liturgi.
Den svenske religionssosiologen G0ran Gustafsson er av denoppfatning at nyreligi0sitet oftefremstilles som en bevegelse, menat det mer er snakk om en "beve-
216 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312<m
gelse i tiden" enn en organisertbevegelse. Levende ritualer er enmeget god innf0ring i de nyreligi0se str0mningene i Vaf noeskesamtid, slik de kommer til utlykki individers og gruppers praktisering av sin andelighet. Linde Borgen har gode evner til a kommunisere med den tiden hun lever i.Presentasjonen brerer preg av athun er en effacen journalist (redakt0r av tidsskriftet Folkevett).Stoffet presenteres pa en lett ogfortellende mate tillesere uten spesielle forkunnskaper om ritualer ognyreligi0sitet. Dene framstar ikkesom rart 08.eksotisk, men som enoppriktig lengsel etter a leve somet andelig menneske, og finne enmate a uttrykke denne lengselenpa. Dette et behov kirken ma tapa alvor for at en skal kunne m0teden tiden vi lever i. Her trengs det
fra de som jobber med formidlingav kristen tro og kunnskap i f0rste omgang en tenkning omkringhvilket potensiale for religi0s mening som ligger i overgangsritualene. Dernest bevisstgj0ring omkring hva de kirkelige overgangsritualene faktisk gir av religi0smening og berydning for de sombenytter seg av demo De som i tillegg er opptatt av innf0ring av nyekristne ritualer ved markering avviktige hendelser i livet, eller fasene i arets rytrne, skulie fa en deligjen for a lese denne boka, ikkeminst bokas siste kapittel som ertenkt for ritualskapere. Her kan desom 0nsker hjelp til a utvikle kirkelige ritualer ogsa motta tad ogtips til planlegging og gjennomf0ring.
Ida Marie H0eg