Storebror ser deg!

FRA FORLAGET

For f kontakt med vre lesere gir vi ut PAX-REVY, eninformasjonsbulletin om forlaget og om nye utgivelser. Ved &henvende deg til PAX FORLAG, Postboks 100, Skyen , Oslo 2,kan du f gratisabonnement p PAX-REVY.Vi nsker ogs at kommunikasjonen skal g begge veier. Skrivtil oss. Kom gjerne med konstruktiv kritikk, med kommentarertil utgivelsespolitikken eller med forslag til nye titler

John E. Andersson og Erling Borgen

STOREBROR SER DEG!

En kartlegging av overvkingspolitiet iNorge og NATOs hemmelige kupp=planer

PAX FORLAG A/S OSLO

I kommisjon for Danmark: Borgens forlag

Omslag av Bjrn Roggenbihl 1973 John E. Andersson og Erling BorgenISBN 82-530-0506-7

Trykt i Drammen Aksjetrykkeri A.s

Innhold

Forord 7Prolog 13USA-kupp i hele verden 17Beredskapslover mot kommunister 27

Overvkingspolitiet i Norge 37

McConnel-planen 57

Green Berets-sentra i Norge 63

En avslrende debatt 69

Kupp og infiltrasjon i NATO-regi 77Er overvkingen underlagt NATO 87

Mellbye-utvalget 99

Skremmende fra Aulie-utvalget 111

Kartlegging av overvkingspolitiet 117

Etterord 123

Forord

Den fremmede etterretningstjeneste legger n stadigstrre vekt p spre falske opplysninger om de na-sjonale overvkingstjenester i de landene de arbeideri mot, for forske miskreditere dem i befolkningensyne og s mistillit til dem og dermed forhindre at dekan f gjort et effektivt arbeid. Vi har i enkelte tilfelleogs merket dette i Norge. Det ser vi vesentlig ved destadige kampanjer samtidig eller noenlunde samtidig i de forskjellige landene, som vi f.eks. ved en anledningfikk merke en bestemt kampanje som ble satt i gangi de fleste land i Skandinavia og som utvilsomt harvrt sentralt dirigert.

(Asbjrn Bryhn, tidligere sjef for overvkingspolitiet).

Denne boken er ikke et forsk p gi et fyldest-gjrende bilde av forholdet mellom de avslrte hem-melige NATO-planer rettet mot ytre og indre fien-der og vr overvkingstjeneste.

Vi finner det hyst sannsynlig at f eller kan-skje ingen norske statsborgere kjenner dette tilbunns. Bortsett da fra de statsrder som m havrt med p gi NATO visse fullmakter en gang i50- eller i 60-rene.

I forbindelse med Ingeborg Lygren-saken i 1965skrev Dagbladet: Det str redsel omkring overv-kingspolitiet. Det er politiet som arbeider lydlst, somikke har plikt til svare noen, som har rett til lyve, rett til forvrenge for landets skyld.

I denne boken m forfatterne i vesentlig grad nyeseg med stille sprsml eller komme med nr-liggende konklusjoner p bakgrunn av foreliggendefakta.

Det er umulig helt trenge igjennom det flett-verk av hele lgner og halve sannheter som omgivdette uvesenet.

Det er en mur av taushet omkring alt.Skal det orienteres om overvkingstjenesten i sin

alminnelighet br opplysningene komme fra Justis-departementet, heter det i Mellbye-utvalgets inn-stilling.

Forfatterne skrev likefullt brev til sjefen for poli-tiets overvkingstjeneste, Gunnar Haarstad, og ba omet intervju. Til svar fikk vi flgende sure telefonopp-ringning:

Det er politiinspektr Haarstad som ringer. Jegkan ikke gi et intervju med noen om dette. DersomDe leser Mellbye-utvalgets innstilling vil De skjnnehvorfor.

- Asbjrn Bryhn ga i sin tid intervjuer til Aften-posten og Verdens Gang samt radio og fjernsyn. Erretningslinjene blitt tilstrammet?

Jeg kan ikke si noe mer enn jeg har sagt.S prvde vi tidligere justisminister Egil Endresen.

Og fra justisministerens kontor fikk vi flgende svar-brev: Jeg har mottatt Deres brev av 24. november

9

1970. De saker De nsker et intervju med meg omer for tiden til behandling i Stortinget, og jeg finnerdet da ikke korrekt uttale meg om disse forhold ipresseintervjuer.

S kom regjeringsskiftet vren 1971 og med detkanskje en friere holdning omkring disse tingeneoverfor pressen.

Oddvar Berrefjord ble justisminister. Han var bareenda tausere og svarte verken p konkrete sprsmlfra Orientering eller fra Sosialistisk Folkepartis Sen-tralstyre til tross for gjentatte brev, telefonopp-ringninger og avisartikler.

Petter Korens (Kr.F.) inntreden i dette departe-ment gir heller ingen utpreget grunn til optimismenr det gjelder penhet og debatt.

Vi har alts hittil ikke ftt noe svar fra de an-svarlige og demokratisk valgte myndigheter.

Derfor har vi mttet klare oss med grave i stor-tingsdokumenter, avisutklipp fra innen- og uten-landske aviser og tidsskrifter, samtaler med perso-ner som vet et eller annet, avsluttede og avbruttetelefonsamtaler med lavere tjenestemenn i Justisde-partementet og ufrivillige bommerter fra of-fentlige tjenestemenn. I s mte har Asbjrn Bryhnvrt oss til stor hjelp og inspirasjon under dette ar-beidet.

P denne mten har vi forskt sette sammenbitene i dette puslespillet. Sett sammenhengen mel-lom vrt NATO-medlemskap og vre hemmelige NATO-planer, vr overvking, Aulie-utvalgets innstilling,vre beredskapsplaner og lover. Og vi stiller sprs-mlet: Kan et Hellas-kupp skje her?

I Hellas foregikk arrestasjonene etter lister somallerede var satt opp fr kuppet. Er det slike pro-skripsjonslister de hemmelige kartotekene i virke-ligheten er? Ligger de klar til bruk i pkommendetilfelle slik at man p forhnd kan vite hvemsom har det rette nasjonale sinnelag.

I hvilken grad er vr overvkingstjeneste under-lagt USA og NATO-kontroll?

Er det sant at vi sikrer vr selvstendighet og

10

uavhengighet ved akseptere en sikkerhetstjenesteog en overvkingstjeneste som arbeider i det skjulte,og med de betenkeligheter og de problemer dettefrer med seg, som det heter i Mellbye-utvalgetsinnstilling.

Skal vi fortsatt la overvkingstjenestens menn fjobbe i fred?

11

Prolog

Greske landsmenn, i lang tid har vi sammen vrtvitne til en forbrytelse mot samfunnet og nasjonen.Partiene har oppfrt seg skruppellst og skjendig.Den slette framferd dagspressen har gjort seg skyldigi, det metodiske angrep mot vre institusjoner, deresopplsning, parlamentets nedverdigelse, bakvaskel-sen av alt, lammelsen av statsmaskineriet og denfullstendige mangel p forstelse for vr ungdomsbrennende problemer, den drlige behandling av vrestudenter, det moralske forfallet, forvirringen oguklarheten, det hemmelige og pne samarbeid medde nedbrytende elementer og endelig de samvittig-hetslse demagogenes strm av oppviglende slagord alt dette har forstyrret freden i landet og skaptklima for anarki og kaos. Ingen annen vei til redningsto tilbake enn vr hrs maktinngrep

Etter en lang dag i angst og spenning holdt dennye statsministeren, den tidligere hyesterettsdom-meren, Konstantin Kollias, 21. april 1967 om kveldendenne radiotalen til det greske folk hvor han rett-ferdiggjorde de militres maktovertagelse.

Vi nsker ikke gatens parlament, pbelens herre-dmme og anarki. Vi str sammen, og nr grekereer forenet, utretter de undere. Riktignok er det fort-satt noen f forrdere, demagoger, hensynslse op-portunister og profesjonelle anarkister blant oss. Regjeringen krever fullkommen disiplin overfor sta-ten. En disiplin som eksisterer i alle siviliserte land.For virkelig frihet er det bare der hvor det er klarelover, og hvor den enes frihet ikke undergraver denandres.

Regjeringen advarer meget bestemt mot enhvermotstand, uansett hvor denne mtte komme fra, motdet nasjonale reformarbeid. Den vil ikke bli tolerert ogyeblikkelig sltt ned med alle midler som str tilrdighet. Lenge leve NASJONEN! Lenge leve KON-GEN! Lenge leve det evige HELLAS!

Det var klar og velkjent tale. Hitler, Mussolini ogFranco hadde tidligere gitt uttrykk for lignende tan-ker. N sto Hellas for tur. For det greske folk marker-te Kollias' ord slutten p en lang, svart dag. Klokka

15

var skrudd tilbake, og grekernes hp om frihet varknust. Hellas gikk gjennom en ny skjebnetime.

Midnatt den 21. april 1967 begynte tungt bevpne-de styrker sette seg i bevegelse fra hrens leirer iutkanten av Athen. De gikk mot hovedstaden. Styr-kene var ledet av en tidligere nestkommanderende iden greske etterretningstjenesten, n oberst i artil-leriet, Georg Papadoupolos. Henimot klokka ett slut-tet stridsvogner fulgt av vpnede soldater seg tilPapadoupolos' styrker. Panseravdelingen sto underkommando av sjefen for panservpenets skole- ogvingsavdeling ved Athen, brigader Stylianos Pat-takos.

Klokka ett rykket de inn i Athen sentrum og inn-tok telefon og telekommunikasjoner. Alle ordinretelefonforbindelser ble stengt. Andre militravdelin-ger okkuperte kringkastningsbygningen, og strids-vogner rykket fram foran slottet, parlamentet og ho-tell Hilton. Innfartsveiene til Athen ble blokkert, ogall trafikk forbudt. Framrykningen skjedde med ma-tematisk presisjon. Klokka 03.00 ble flyplassen inn-tatt, og grensene lukket. Samtidig begynte masse-arrestasjonene av politiske motstandere. Klokka 05.00om morgenen var de fleste av operasjonene over. Demilitre hadde igjen full kontroll over landet.(Arne Treholt: Marketakis og juntaen, Cappelen).

Kan det skje i Norge?

16

USA-kupp i hele verden

Er det tenkelig at USA kan gjre Hellas-kupp ogs iNorge? Vi vet i hvert fall at det eksisterer en detaljertplan for hvordan USA/NATO kan gripe inn dersomkrisetilstander (d.v.s. fare for sosialistisk makt-overtakelse) skulle inntreffe i Norge eller i noe annetNATO-land.

For forst hvorfor USA har utarbeidet kupp-planer for medlemslandene i Atlanterhavspakten mman kjenne til amerikanernes politiske og kono-miske mlsettinger. USA vil befeste og utvide sittherredmme over stater og ressurser. S lenge folke-ne umlende godtar denne politikken skjer alt i de-mokratiets navn. I det yeblikk en nasjon ikke lengervil la seg dominere og utbytte av amerikansk kapi-tal, forsker USA med alle midler styrte det sit-tende regimet. Det skjer enten gjennom interven-sjoner eller kupp satt i scene av den amerikanskeetterretningstjenesten, CIA. NATO-partnerne m nta seg tid til studere den rekke av statskupp ellerforsk p kupp USA har ftt i stand. Det er nrmestutrolig at offentligheten og pressen i NATO-landeneikke frykter liknende tilstander hos seg enda de vet,eller i alle fall burde vite, at tilsvarende planer eksi-sterer for hvert enkelt land i alliansen, og at opposi-sjonen er registrert i hemmelige kartoteker som ogsCIA etter all sannsynlighet har adgang til. Det gr enlinje fra det feilsltte forsket franske generaler gjor-de i Algerie april 1961 som hadde til hensikt styrte deGaulle og med USA's hjelp f en sterk og pro-ameri-kansk regjering, via det planlagte kuppet i Italia somble avlyst i siste yeblikk til det lyktes innfre dik-taturet i Hellas i april 1967. Men kuppene og kupp-forskene i Europa m sees i sammenheng med ameri-kansk politikk andre steder i verden.

Det finnes en rekke eksempler p kupp som entener planlagt eller satt i verk av CIA.

I 1953 ledet og gjennomfrte CIA et kupp i Persia.Statsminister Mosadeq ble frst avsatt og derettermyrdet. Den nye statssjefen, Zahedi var en gammelnazist. Mosadeq hadde frt en konsekvent nasjona-liseringspolitikk. Allerede tre dager etter at han til-

19

trdte som statsminister nasjonaliserte han mil-liard-foretaket Anglo-Iranian Oil Company som vareid av britene. Men reaksjonen fra utlandet komraskt. Den iranske oljen som til da hadde skaffetlandet det meste av dets utenlandske valuta, ble nboikottet i Vesten, og det amerikanske Utenriksde-partementet fikk hindret Persia i inng uavhen-gige avtaler med amerikanske selskaper. Og 19. au-gust 1953 ble Mosadeq styrtet. CIA-sjefen som sto forkuppet ble senere government realations directori Washington og visepresident for Gulf Oil Corpora-tion. Iran mottok militrhjelp fra USA til en verdiav 500 mill. dollar. Det meste av belpet gikk med til finansiere en iransk hr p 20 000 mann.

Guatemala var regne som en fydalstat da presi-dent Jacobo Arbenz Guzmans overtok regjeringsmak-ten i 1951. Rundt to prosent av befolkningen eide 70prosent av all jord. Det amerikanske selskapet Uni-ted Fruit Company var hovedaksjonr i landets jern-bane og eide og drev store plantasjer over uendeligmange kvadratkilometer jord. Arbenz allierte seg medfagforeningene og kommunistene i landet for fopp lnningene og p annen mte bedre de sosialekrene. Det var mer enn amerikanerne kunne tle.Til tross for at Arbenz var valgt p demokratiskvis, (han fikk 267 000 av i alt 370 000 avgitte stem-mer) var begrunnelsen for velte presidenten atinternasjonal kommunisme hadde ftt en politiskbase i den amerikanske innflytelsesfren. Men ame-rikanernes egne oppgaver viser at selv i 1954 da par-tiet var p sitt sterkeste hadde det bare mellom 3 og4 000 tilhengere i et land med tre millioner inn-byggere. Det hadde bare fire av 56 mandater i na-sjonalforsamlingen. Ingen av medlemmene i Arbenzsin regjering var kommunister.

Arbenz gikk ikke bare inn for f lnningeneopp. Han satte ogs i verk en jordreform som fikkkonsekvenser for United Fruit Company. Han ekspro-prierte 295 000 acres udyrket jord som tilhrte sel-skapet. Disse omrdene l ved Stillehavskysten. Ar-benz forberedte seg ogs p ekspropriere 173 000

20

acres ved Stillehavskysten. Ogs disse omrdene til-hrte United Fruit Company. Men amerikanerne varhverken fornyd med erstatningen som ble tilbudteller de skremmende perspektiver som l, i at landetselv var i ferd med ta hnd over sine egne natur-rikdommer. I boka si hevder Guatemalas neste pre-sident, Fuentes, at han mens han oppholdt seg i eksili El Salvador i begynnelsen av 1954 oppskte entidligere direktr for United Fruit Company sam-men med to CIA-agenter. De sa de ville hjelpehan med styrte Arbenz dersom Fuentes til gjen-gjeld favoriserte United Fruit. 18. juni 1954 gikk enstyrke som var trenet av CIA over grensen fra Nica-ragua. Etter tolv dgn var Arbenz styrtet. Fra 1960har CIA benyttet Guatemala som treningsbase forkontrarevolusjonre styrker.

Hendingene i Persia og Guatamala kan st somklassiske eksempler p hvordan og hvorfor CIA ar-beider. Men i stedet for gjre nye rede for andreintervensjoner og kupp-forsk rundt om i verden somaksjonen i Colombia i 1948, operasjonene fra Formosaetter kommunistenes seier i Kina, kupp-forsket iCosta Rica 1956, landgangen i Libanon 1958, inter-vensjonen i Indonesia i 1958 og planleggingen soml til grunn av nedslaktingen av 1 mill. kommunistersamme sted i 1965, krigfringen i Vietnam etterfranskmennenes nederlag i 1954, infiltrasjonen i Laosi perioden 196064, landgangen i Libanon 1958, detmislykte invasjonsforsket p Cuba 1961, interven-sjonen i Den dominikanske republikken 1965 og stats-kuppet i Brasil ret fr og en rekke andre kupp ogforsk p kupp, skal vi gi et eksempel p hvor meto-disk og vitenskapelig CIA gr frem for demme oppfor folkereisninger.

I 1965 ble det avslrt at amerikanerne hadde etmystisk forskningsprosjekt gende i Chile. Det haddekodenavnet Prosjekt Camelot. Brev fra prosjektetsledelse til utvalgte forskere avslrte hva det heledreide seg om:

Prosjekt Camelot er en underskelse med det for-ml bestemme muligheten for utvikle en ge-

21

nerell modell for sosiale systemer som ville gjre detmulig forutsi og pvirke politisk viktige aspekterved sosial endring i verdens utviklingsland . . . .

Prosjektet er planlagt som en tre til fire rs opp-gave med omkring halvannen million dollar rlig somkonomisk grunnlag. Det finansieres av hren og for-svarsdepartementet, og vil bli utfrt i samarbeid medandre regjeringskontorer.

Den amerikanske hr har en viktig oppgave i depositive og konstruktive aspekter ved nasjonalopp-byggingen, s vel som et ansvar for assistere venn-ligsinnede regjeringer i behandlingen av opprrspro-blemer. En annen viktig faktor er forstelsen phyeste hold i forsvaret for det faktum at forholdsvislite er kjent med stor grad av sikkerhet om desosiale prosesser som m forsts om en skal kunnebehandle opprrsproblemer effektivt. Innenfor hrenanerkjennes behovet for forbedre den generelleinnsikten i sosiale endringsprosesser, dersom hrenskal kunne oppfylle sine forpliktelser i den ameri-kanske regjerings fullstendige anti-opprns pro-gram. Av stor betydning her er en serie rapporternylig utarbeidet om nasjonale sikkerhetsproblemer ogde mulige bidrag som samfunnsvitenskapen kan gi til lse disse problemene.

Mlet var hindre opprr ved fjerne rsakene tildem. Og forskningen skulle hjelpe til med forutsirsakene. Det var the Special Operations ResearchOrganisation som utfrte denne forskningen. In-stitusjonen str til tjeneste med oppdrag for hren,og forskningen i Chile ble nye forberedt av en spe-siell komite av forskere som anbefalte studier i enrekke land i Latin-Amerika, Egypt, Iran, Tyrkia,Midt-sten, Korea, Indonesia, Malaysia, Thailand,Det fjerne sten, Nigeria, Hellas og Frankrike. Etterat bl.a. nordmannen Johan Galtung hadde avslrthvem som sto bak prosjektet og hvilke mlsetningerdet hadde, vknet bde den amerikanske og denchilenske opinionen og Prosjekt Camelot i Chileble lagt ned. Men vi har ingen garanti for at detikke er i gang liknende forskning andre steder.

22

Den amerikanske senatoren Wayne Morse regnermed at USA blander seg inn i rundt 40 lands indreforhold under pskudd av sosiale forskningsprogram-mer. Det blir utarbeidet omfattende dokumenter omforholdene i de enkelte land ved utnytte forbindel-sene mellom amerikanske og europeiske universiteter.

Det finnes et klart og konsekvent mnster i USA'soppdemningspolitikk. Dette har srlig gitt seg utslagi utviklingen av de nye counter-insurgency vpnenefra begynnelsen av 60-tallet og frem til i dag. Coun-ter-insurgency, eller vpnene mot oppstander i formav militre styrker og materiell kte voldsomt nett-opp frst i dette tiret. President Kennedy kunne i1963 opplyse at disse styrkene var kt med 600 pro-sent p de tre rene han til da hadde sittet sompresident. Alt i 1964 fikk Counter-insurgency Program500 millioner dollar, og da er utgiftene i Vietnamikke medregnet. I ledelsen for programmet sittersjefen for generalstaben, viseforsvarsministeren, le-deren for utenlandshjelpen, CIA-sjefen, sjefen forden amerikanske informasjonstjenesten og en repre-sentant for staben i Det hvite hus. Programmet somtar sikte p sl ned oppstander er delt opp i to av-delinger. En militr og en sivil. Det finnes trenings-leire i bl.a. USA og i Forbundsrepublikken. Undervis-ningen er allsidig. Det blir gitt opplring i taktikkfor kunne sl ned militre oppstander, enkelte kullgjennomgr kurs der de lrer hvordan de skal vinnesympati, og politistyrker utdannes for mestre for-holdene i forskjellige land. De vil bli satt inn i enkrisesituasjon. Agenter utdannes for infiltrere po-litiske grupper som kan true sittende regimer, ogUtenriksdepartementet har et eget kursopplegg fortjenestemenn og ledende diplomater. Det str medandre ord et velsmurt apparat klart dersom en avkupp-planene realiseres. Men et vellykket kupp kre-ver kontakt og samarbeid med tilsvarende organisa-sjoner i de enkelte land. Vi vil pvise at overv-kingspolitiet i Norge er en slik organisasjon. Ogsfor Norge finnes det en kupp-plan. Men den lar segbare gjennomfre dersom man vet hvem som er

23

motstanderne. Til dette arbeidet trengs ikke ameri-kanske agenter. Overvkingspolitiet forsker etterbeste evne gjre jobben alene. S deler man hellerp materialet.

USA's politikk er lik NATO's politikk, og det varingen overraskelse at det etter hvert kom for en dagat kuppet i Hellas ble gjennomfrt nettopp etter enNATO-plan den skalte Prometheus-planen.

Den frste varianten av denne planen ble utarbei-det med amerikansk hjelp allerede i 1960, i for-bindelse med at Hellas ble medlem av NATO. Planenble senere revidert p NATO-konferansen i 1964, for-teller Andreas Papandreou til journalisten Arne Tre-holt i dennes bok Marketakis og juntaen (Cappe-len 1969).

Under oberstens maktovertakelse handlet de for-skjellige militravdelingene etter ordre fra sjefenfor hren, generalmajor Gregor Spandidakis og Pen-tagon. Det var CIA som ga Papadoupolos klarsignal.I vedleggene til Prometheus var det lister overhvilke opposisjonsledere og venstreorienterte politi-kere som skulle arresteres i frste, andre og tredjeomgang. Den forteller i detalj hvordan de forskjelligenkkelpersonene i de vpnede styrker skal forholdeseg, hvem som skal rykke ut og innta strategisk vik-tige punkter i hovedstaden og andre store byer nrdet bestemte kodesignalet for Prometheus gr. (SeArne Treholts bok: Marketakis og juntaen, Cappe-len 1969. Treholt bygger p kilder knyttet til dengreske etterretningstjenesten KYP og den ameri-kanske CIA).

CIA-agenten Papadoupolos fikk adgang til Pro-metheus-planen i slutten av 1966. CIA s i han enstttespiller som kunne skape stabilitet i landet.

Selv den kjente journalisten C. L. Sulzberger i NewYork Times la i sine artikler ikke skjul p at det varaksjonsplanen Prometheus som ble brukt underkuppet i Hellas. Det var etter kartotekkort fra NATO,CIA og den greske generalstaben kuppmakerne komp sporet av og arresterte tusenvis intellektuelle, po-litikere, og fagforeningsfolk. Dette blir ogs bekreftet

24

i den store borgerlige avisen Stampa i Italia. Hellerikke her legges det skjul p hvilken rolle den ameri-kanske etterretningstjenesten spilte fr og underkuppet.

1. mai 1967 avslrte den italienske ukeavisenExpresso flere detaljer om de tekniske forbere-delsene bak kuppet: Treningssenteret for oppstan-den var panservogns- og tanktroppenes skole Guda.Eliteavdelingene her hadde ftt sin utdannelse i Vest-Tyskland eller USA. Der lrte de statskuppets tek-nikk, og deres profesjonelle utdannelse viste seg vre virkelig velsignelsesrik.

Operasjon Prometheus var som man ser nye for-beredt. Den ble gjennomfrt med fullkommen pre-sisjon helt fra oppmarsjen om morgenen da strids-vogner besatte strategiske punkter og offisielle byg-ninger. Adressebkene med folk som skulle arreste-res eller p annet vis uskadeliggjres l klar. CIA ut-nyttet den hemmelige NATO-planen til fullkom-menhet, i samarbeidet med de greske quislingene.Juntaen har hele tiden hevdet at den slo til for komme et venstrekupp i forkjpet. Det foreligger ikkenoe materiale som kan rettferdiggjre denne pstan-den. Sentrumsunionen og EDA, Georg og AndreasPapandreou var sikre p vinne valget som skulleha funnet sted 28. mai. Utenlandske journalister somoppholdt seg i Athen i tiden fr kuppet har fortaltom de inngende valgunderskelsene som CIA fore-tok i ukene fr valget. Risikoen for republikk ellerkanskje ogs nytralitet slo den amerikanske regje-ringen med panikk. Etter kuppet var den fornydmed tingenes tilstand. En smilende general Spandi-dakis kunne fortelle at han p NATO's ministerrds-mte i Paris hadde mtt forstelse bde hos denamerikanske forsvarsministeren McNamara og gene-ralsekretren i NATO, Manilo Brosio. Om NATO-stra-tegien sa Spandidakis: Sprsmlet om forsterkeNATO's flanker interesserer fremfor alt Hellas, ettersom det yter dekning for sine alliertes flanke. I dettesprsmlet ble det utvist full forstelse for oss, ogdisse planene vil bli satt ut i livet i nr framtid. Dette

25

vil bli gjort ved at man forsterkerer de lokale styrke-ne, og ved at det ytes fullstendig og gjensidig inngrepfra de alliertes side i tilfelle av eventuelle angrep.

Men hva har denne kupp- og infiltrasjonsoversik-ten gjre med Norge? Noe slikt kan umulig skje ivrt land. Innblanding utenfra? Utelukket!

Vi er et fritt, selvstndigt, udeleligt og uafhnde-ligt Rige, som det heter i Grunnloven fra 1814.

I vrt land fattes alle avgjrelser ved flertallsbe-slutninger i full offentlighet. Norge er en retts-stat. Her er det godt leve.

Det sier i hvert fall de ansvarlige myndigheter.Er det utelukket at et Hellas-kupp kan skje i Norge?

Kunne det ikke tenkes at den innenrikspolitiskesituasjonen i vrt land ble s vanskelig for makt-haverne at man mtte gripe inn for opprettholdero og orden? For bevare det bestende.

Dersom et flertall av det norske folk nsket endre vr forsvars- og utenrikspolitikk f.eks. villeutenlandske og hjemlige NATO-generaler sitte rolig se p en slik utvikling?

I hvilken grad eksisterer hemmelige militre pla-ner for gripe inn her i Norge p samme mtesom i Hellas?

Er det sammenheng mellom slike militre planer ogvrt sivile overvkingsapparat?

Hvem blir regnet som mulig sikkerhetstrusel.Hvem er militrplanene og overvkingsapparatet ret-tet mot?

26

Beredskapslover mot kommunister

Bedriftsklubben ved Heger Plastics A/S samlet til mteden 2. oktober 1950 vil uttale sin skarpeste fordmmelseover de unntakslover som odeltingsproposisjon nr. 78 be-buder.

Det er forstemmende og i hy grad urovekkende se at landets regjering i dag, bare fem r etter atQuisling forlot arenaen, akter innfre rettstilstandersom gjr enhver fri meningsytring i skrift og tale til enstraffbar handling og innebrer at enhver som bare mis-tenkes for ha en annen oppfatning enn den til en-hver sittende regjering, kan settes i konsentrasjonsleiruten lov og dom.

Det vakte stor oppsikt da tidligere justisminister JensHaugland i 1970 ga ut boken: Juntaen ut av NATO(Samlaget).

Han gjorde det helt klart med bred kildehen-visning at kuppet i Hellas ble gjennomfrt etteren NATO-plan. Han bekreftet bare det mange altlenge hadde hevdet. Og lignende kupplaner finst i allevestlege land, sa Haugland, som i et intervju i Orien-tering (nr. 4070) presiserte dette:

Det er beredskapsplaner han sikter til. Disse kantas i bruk i tilfelle krise- eller krigssituasjon og errettet mot ytre eller indre fiender som vil styrtelandets lovlige Regjering.

Hva disse norske beredskapsplanene inneholder vetvi ikke. Vi m nye oss med gjette. Men vi har nokav indisier bygge p. Frst og fremst vre egneberedskapslover som ble vedtatt i 1950. Derfor er engjennomgelse av disse ndvendig.

I 1949 gikk Norge inn i NATO.ret etter vedtok Stortinget tross voldsomme

protester fra hele landet Lov av 15 desember1950 om srlige rdgjerder under krig, krigsfare el-ler liknende forhold.

Disse beredskapslovene gir Regjeringen rett til dersom den selv finner det ndvendig innfre dik-taturtilstander.

Og Norge var ikke det eneste landet innenforNATO som utarbeidet slike lover. Omtrent samtidigmed oss vedtok Italia en lov om skjerpede tiltak motanti-militr og konomisk sabotasje og andre rd-gjerder med henblikk p landets sikkerhet. Belgiavedtok liknende planer.

Og den 28. august 1950 tre dager etter at for-slagene til norske beredskapslover var vedtatt vedtok den amerikanske kongressen de beryktede lo-vene om u-amerikansk virksomhet. Med disse lo-vene startet for alvor heksejakten p kommunisterog folk som kunne antas ha kommunistiske sym-patier.

I Odeltingsdebatten omkring beredskapslovene, saNils Hnsvald det slik: Problemet var f laget en

29

lov som kunne bli et effektivt redskap i myndighete-nes hender under krig og annen alvorlig krisesitua-sjon, som med andre ord kunne vre et viktig leddi vr sivile beredskap, men samtidig hadde en slikform og et innhold at den kunne aksepteres av defleste. (Stortingets forhandlinger, 150, Bind 98: For-handlinger i Odelstinget).

Da lovforslaget ble lagt fram hsten 1950, ble demtt med en massiv protest.

Flgende sitater klargjr hvorfor. Vi siterer fraOdelstingsproposisjon 78 og 79 1950.

I kapitel 1 i Ot.prp. nr. 78 str det flgende omVilkrene for lovens anvendelse:

Bestemmelsene i denne lov kommer til anvendelsenr riket er i krig. Nr krig truer kan Kongen medsamtykke av Stortinget bestemme at loven eller de-ler av den skal f anvendelse i hele landet eller inrmere bestemte distrikter. Det samme gjelder nrrikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare som fl-ge av pgende eller truende fiendtligheter mellomfremmede stater eller av andre grunner. Er Stortin-get ikke samlet, og kan det ikke sammenkalles medtilstrekkelig hurtighet, kan slik bestemmelse treffesav Kongen (Ot.prp. nr. 78,1950 s. 10).

Lovutkastets kapitel IV inneholdt bestemmelser omen srskilt forrderidomstol, denne skulle bare be-handle saker som krigsforrderi nr flgende tre vil-kr var tilstede:

1. Det ville bli nedlagt pstand om ddsstraff.2. Den mistenkte var grepet p fersk gjerning eller

for vrig under omstendigheter som ikke syntes lev-ne tvil om hans straffeskyld.

3. Det var ndvendig av hensyn til Rikets sikker-het at den skyldige ble straffet uten opphold. Med-lemmene av forrderidomstolen skulle oppnevnesblant landets embedsdommere, i den enkelte sakskulle retten settes med fem medlemmer. Sakens be-handling mtte ikke vare mer enn 48 timer fra be-gynnelsen av hovedforhandlingen. Nr straffesakenble realitetsbehandlet, kunne bare dommen g ut pett av to: ddsstraff, hertil krevdes enstemmighet,

30

eller frifinnelse for tiltalte ved forrderidomstol, det-te siste innebar ikke endelig frifinnelse for det for-hold som var grunnlaget for tiltalen, ny straffesakkunne eventuelt fremmes ved de vanlige domstoler.Forrderidomstolens avgjrelser skulle vre endelige.

Kapitel V heter Sikringstiltak: Nr politiet finner at det er skjellig grunn til

mistenke noen for ha foretatt eller vre i ferdmed foreta eller forberede noen overtredelse, kanhan av politiet pgripes og holdes i forvaring i inntil30 dager uten at straffeprosesslovkomiteens reglerkommer til anvendelse. (Alts fengsling uten lov ogdom. Vr kommentar).

Vedkommende departement kan bestemme at for-varingen skal vedvare ogs utover denne frist . . . .

(Ot.prp. 78,1950. s. 13).Kapitel VI heter Kontroll med trykte skrifter m.v.Vi siterer:Kongen kan utferdige bestemmelser og treffe and-

re tiltak for hindre at det i trykt skrift, gjennomkringkasting eller p annen mte i eller utenfor riketblir offentliggjort noe som kan skade forsvaret ellerrikets forhold til fremmed stat eller true rikets indreog ytre sikkerhet. Kongen kan sledes:

1. utferdige forbud mot offentliggjring av opp-lysninger eller meddelelser av bestemt art og omtaleav nrmere gitte emner,

2. iverksette kontrolltiltak for hindre at det utgiseller innfres skrifter av innhold som nevnt i frstepunkt . . . .

De vrige kapitlene i lovforslaget inneholder bl.a.at militre myndigheter kan gis kommando over sivile

omrder,at behandlingen av straffesaker ikke kan ankes fra

lagmannsretten,at staten kan tvangsinndrive lsre og eiendom,at arbeidskraft kan utskrives til militre og sivile

forml ogat Regjeringa i krig kan handle uten Storting (El-

verumsfullmakt).Odelstingsproposisjon nr. 79:

31

Denne proposisjonen inneholder forslag til endrin-ger i den borgerlige straffelovens kapitel 8: Forbry-telser mot Statens selvstendighet og sikkerhet ogkapitel 9: Forbrytelser mot Norges Statsforfatningog Statsoverhoved.

86. Med fengsel fra tre r inntil livstid ellermed dden straffes den som i krigstid eller med enkrig hvori Norge deltar for ye, rettstridig . . . .

4. oppfordrer eller tilskynder til, er med p beslut-ning om eller deltar i en ulovlig lock-out, streik ellerboikott, som er egnet til svekke Norges motstands-evne

5. opphisser eller forleder til trolshet, driver pro-pagandavirksomhet for fienden, eller utbrer uriktigeeller villedende opplysninger som er egnet til svekkefolkets motstandsvilje

6. stifter, gr inn i, deltar aktivt i eller knomisksttte av betydning til parti eller organisasjon somvirker til fordel for fienden eller som medvirker her-til. Var det straffbare forhold av underordned be-tydning, kan straffen settes under 3 r. P sammemte straffes den som foretar slik handling mot enstat som er i forbund med Norge eller som deltari krig mot en felles fiende . . . .

86 a. Den som grovt uaktsomt forgr seg somnevnt i 86 straffes med hefte eller fengsel i inntil5 r.

94. Den som inngr forbund med en eller flereandre forml utfre noe i 86 nevnte for-brytelse, straffes med hefte eller fengsel i inntil10 r.

(Ot.prp. 79,1950, s. 52).25. august la alts Regjeringen Gerhardsen fram

disse forslagene som ble mottatt med stor forferdelseav det norske folk. Storting og Regjering mottok over100 protestresolusjoner fra foreninger og mter samtprotester fra over 10.000 enkeltpersoner.

Folk skjnte hvem disse lovene var rettet mot.Og Aftenposten la heller ikke skjul p det. I en

lederartikkel i 1950 heter det: Det er kommunis-tenes forakt for de grunnleggende menneskerettighe-

32

tene som har gjort sprsmlet om beredskapsloveraktuelt. Hvis kommunistene hadde anerkjent det frieord og rettsstatens forutsetninger, hadde verden i dagvrt en annen, og Regjeringen Gerhardsen ville sik-kert ikke kommet i tanker om foresl noen be-redskapslov.

Stortingsmann J. Mller Warmedahl sa det slik:Kommunistenes virksomhet innskrenker seg nem-

lig ikke til st-Europa. Ogs her i landet har vihemmelige kommunister, utdannet i Moskva. Nestenlike farlig som denne gruppen er de som sympatiserermed kommunistene.

(Aftenposten 11/101950. Referat fra et mte omunntakslovene).

Og Vrt Land skrev at lovforslaget er en advarselmot kommunister og andre svake sjeler som innla-ter seg p denslags. (Gjengitt i Friheten 31/81950).

Var bakgrunnen for at man nsket slike bered-skapslover finne i NATO-drftinger?

nsket USA og NATO slike planer innen det enkeltemedlemsland?

Friheten 2/101950 gjengir en pressemelding fraUnited Press der det heter: London (UP) Underforhandlingen om det vest-europeiske forsvaret ogp A-paktens siste mter, har en etter hva opp-lyses p velunderrettet hold drftet sprsmlet om registrere alle kommunister og eventuelle femte-kolonister i de vest-europeiske demokratier.

Og justisminister O. C. Gundersen sa igjen og igjenat det var strategiske og utenrikspolitiske rsakersom ligger til grunn for beredskapslovene.

(Bl.a. mte i Oslo Sakfrerforening, gjengitt i Ja-cob Friis:

Jus og politikk i ordskiftet om beredskapslove-ne, Arbeiderbladet 16/101950).

Protestaksjonene frte til at lovutkastet ble omar-beidet og vedtatt i en helt annen form enn Ot.prp. 78og 79. Storting og Regjering skjnte at dette var nd-vendig for f unntakslover i det hele tatt.

Nils Hnsvald sa det slik: Da justisnemnda hadde33

diskutert loven i en del mter og en hadde sondertstemningen i partigruppene, ble en klar over at detkunne bli vanskelig oppn tilstrekkelig flertall foren innstilling basert p proposisjonen. St. forh., bind8: Forhandlinger i Odelstinget, s. 504).

Lsningen kom da John Lyng (H) la fram et for-slag der man skulle fjerne kapitlene om Forrderi-domstol, Sikringstiltak og Kontroll med trykteskrifter m.v.

P den mten kunne man f lurt vedtaket igjen-nom.

Lsningen (forandringene i lovutkastet, vr kom-mentar) gr ut p at reglene om en forrderidom-stol og om kontroll med trykte skrifter gr ut, ogat det p det nvrende tidspunkt ikke vedtas lovreg-ler om disse sprsml. Heri ligger dog ikke at entar avstand fra at et tiltak av denne art settes i verknr situasjonen gjr det ndvendig. Det er statsmyn-dighetenes plikt til enhver tid vre forberedt pat vrt land nr som helst kan stilles overfor krig ogkrisesituasjoner og ha sine forholdsregler klare. Enforutsetter at forslag og tiltak blir forberedt p enslik mte at de kan settes i verk hvis situasjonen kre-ver det, og at Regjeringen orienterer de administra-tive tjenestemenn om forberedelsene i den utstrek-ning det anses ndvendig.

Og den 15. desember var all behandling avsluttetog lovene vedtatt midlertidig.

I 1954 vedtok Stortinget at lovene skulle f plass iNorges lover.

I et intervju med Orientering 33 1970 ble uni-versitetslektor cand. jur. Ingeborg Wilberg spurt omloven kan misbrukes.

Og hun svarer: Det kan den. Faren er at man jo ikke vet

hva som kan eller vil skje med hjemmel i denneloven. En annen fare som foreligger er at vre bered-skapsplaner er integrert i andre lands beredskaps-planer som gjr at Stortinget har for liten reellmakt.

34

Vre beredskapslover bringer tankene vre til detsom skjedde i Hellas 21. april 1967.

Kuppet i Hellas ble gjennomfrt meget raskt ogeffektivt. Arrestasjoner av tusener skjedde etter dethemmelige politiets arkiver. To av Hellas-kuppets le-dere, Papadoupolos og Makarezos var tidligere of-fiserer i KYP, det greske etterretningsvesen som varbygd opp av CIA og som ikke var annet enn under-avdeling.

Har ogs Norge sitt CIA som systematisk byggeropp kartoteker hvor borgere som er motstandere avnorsk innen og utenrikspolitikk havner?

Kartoteker som kan bli et effektivt redskap i hen-dene p dem som mtte nske gjennomfre etHellas-kupp i Norge?

(Deler av dette kapitlet er bygd p et heftesom Kampanjen Norge ut av NATO har utgitt).

35

Overvkingspolitiet i Norge

Overvkingspolitiet har psts det utviklet seg til bli et tankepoliti som har sett som sin vesentligsteoppgave holde venstreorienterte, kommunistiske ogandre EEC- og NATO-motstandere under oppsikt.(Melltaye-utvalgets innstilling).

Norge har i likhet med de andre NATO-landene sittsivile overvkingspoliti. Dette arbeider svel alene som i etterforskende samarbeid med det militreetterretningsvesen.

Formlet med overvkingstjenestens innsamling ogregistrering av materiale er forhindre og eventueltklarlegge ulovlig virksomhet som kan true statenssikkerhet og m p vanlig politimessig grunnlag,kunne registrere og arkivere opplysninger av betyd-ning for dette arbeid. Hvis overvkingstjenesten ikkeskulle ha slik adgang, ville man i en gitt situasjonkunne risikere ikke ha de opplysninger som manburde ha, heter det i St. meld. nr. 89-1969/70).

Siden det her verken er presisert hva det siktestil med ulovlig virksomhet eller hva man menermed en gitt situasjon, er en nrmere gransking avovervkingspolitiets metoder og praksis ndvendig.

Hva forteller overvkingspolitiets virksomhet framtil i dag om institusjonens arbeidskriterier?

Hvem er farlige for landets sikkerhets? Hvem ret-ter hysj-hysj-apparatet seg mot?

Overvkingen tok til i 1947, og alt da var detkommunister som var i skelyset. Og med NATO-medlemskapet to r senere mtte denne virksomhe-ten naturlig nok utvides. Motstandere av norsk NATO-medlemskap i det hele tatt kritikere av offisiellnorsk utenrikspolitikk var indre fiender sommtte passes p. Alle som var mot den nye kursenskulle kartlegges enten de ble kalt kommunister, so-sialdemokrater eller pasifister. Redaktr CharlieJansson i DNA-avisen Demokraten, Fredrikstad for-teller f.eks. p lederplass 8. mai 1972: Lokalt vet vibl.a. at under den mest opphissede mccarthyismen herhjemme ble det fotografert gjennom nkkelhulletp Folkets Hus.

Representanten Strmdahl (A) kunne fortelle fl-gende i en stortingsdebatt:

En person skal ha ftt sitt navn i kartoteket overpotensielle landssvikere fordi hans sster en gang itiden abonnerte p Friheten, en annen fordi han tok

39

del i streikeaksjoner i 30-ra (Stortingets for-handlinger 1952, bind 7B, s. 320).

I den kalde krigens verste periode i Norge fra1949 og utover ndde overvkingsinfiltrasjonenlangt inn i den organiserte arbeiderbevegelse. Midtunder debatten om forslagene til beredskapslover,den 29. september 1950, vedtok Norsk Sjmannsfor-bunds landsmte at kommunister ikke kunne blitillitsmenn i forbundet.

Det fantes K-symp-kartoteker p samorganisa-sjonskontorer, og det fantes sted utspionering avmter ikke bare kommunistpartiets.

Som Finn Gustavsen skrev p lederplass i Orien-tering (nr. 27 1963):

Disse forhold m sees i sammenheng med at vihar beredskapslover i Norge som gir myndighetenerett til vurdere om krig truer for deretter vedhjelp av beredskapslovene omdanne rettssamfun-net til et helt eller delvis diktatur med internerings-leire, ddsstraff etter standrettsprinsipper, kneblingav ytringsfriheten o.s.v.

Og det var Arbeiderpartiets ledere som frte an ikommunistjakten og overvkingshysteriet. En gjen-nomgelse av Hkon Lies, Einar Gerhardsens og and-re DNA-lederes virksomhet viser til fulle hvordanDNA fra 1949 og i stadig strre utstrekning framtil i dag har sveket sitt opprinnelige idgrunnlag.

Vi siterer fra Gerhardsens bermte og beryktedeKrkery-tale i 1949:

Det som kan true det norske folks frihet og de-mokrati, det er den fare som Det norske kommu-nistparti til enhver tid representerer. Den viktigsteoppgaven i kampen for Norges selvstendighet, fordemokratiet og rettssikkerheten er redusere Kom-munistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mu-lig.

ret etter la alts Arbeiderparti-regjeringen fremsitt forslag til beredskapslover.

Og Hkon Lie, Arbeiderpartiets mektige general-sekretr gjennom mange r, er ikke mindre inter-essant i denne sammenheng. Denne mannen har vir-

40

kelig lpt amerikanernes rend i Norge. Og han harftt grundig opplring og god sttte.

Allerede under krigen beskte han USA og komder i god kontakt med fanatiske anti-kommunister.

I Atlantic City deltok han i spesialkurs for inn-piskere som skulle bekjempe kommunistene innenfagbevegelsen.

Mest kjent er kanskje hans bokutgivelse: Ka-derpartiet. En bok der Hkon Lie avslrte kommu-nistiske dekkorganisasjoner i Norge. Blant dem:Utenrikspolitisk studentgruppe, Ungdommens Selv-byggerlag og De tuberkelses hjelpeforening, stadigiflge Hkon Lie.

Han fikk hjelp og sttte av Rand Corporation tildenne boken. Rand Corporation er i dag et av defirmaene som tjener mest p amerikanernes folke-mord i Vietnam. Rand samarbeider likeledes med CIA,f.eks. om satellitt-spionasjen og tidligere om utstyrtil U 2 som ble tvunget ned over Sovjet i 1960.

Hkon Lie hadde generelt et godt samarbeid medanti-kommunistiske krefter bde ute og hjemme.

I 1955 fikk en av Orienterings tilhengere fra Nord-Trndelag, Finn Auestad greie p at han sto i over-vkingspolitiets arkiver som K-symp. Han gikk retttil Hkon Lie som igjen henvendte seg til AsbjrnBryhn.

Og Asbjrn Bryhn skrev ned flgende attest:Under henvisning til personlig konferanse i dag

skal jeg f bekrefte flgende:P grunnlag av en meddelelse fra 1950 om at De

skulle vre kommunistsympatisr, ble det i 1951 fore-tatt en underskelse av Deres forhold for bringep det rene hva som l til grunn for opplysningen.

Resultatet av vr underskelse var at De var an-sett som en lojal norsk borger, som utfrte et effek-tivt arbeid innenfor DNA, og at det ikke var grunnlagfor antagelsen om at De ville motarbeide norske na-sjonale interesser. Siden den tid har Deres navn ikkeforekommet i meldinger til denne avdeling.

A. S. Bryhn, politiinspektr

41

Det er helt klart at denne politiske kartleggingensystematisk er blitt utvidet. Telefoner er blitt avlyt-tet, brev pnet. Etter at faktiske hendinger haddeavslrt dette, kom det 19. august 1960 en kongelig reso-lusjon fra Regjeringen som ga politiet fullmakt isrlig ptrengende tilfelle foreta slik kontrolluten rettens beslutning.

Det f rettslig tillatelse til telefonavlytting erfor vrig en ren formalitet og betraktes av rettensom rene rutinesaker.

Det er Byretten i de strste byene som gir grntlys for avlytting.

I Oslo gr f.eks. dette viktige ansvaret p rund-gang blant Byrettens dommere.

Og den dommeren som bestyrer overvkingskon-toret gir politiet avlyttingstillatelse for ca. ett rom gangen.

Mer problematisk er det ikke. Og det er helt pdet rene at f.eks. de tredve bndopptagerne p Vic-toria Terrasse brukes flittig.

22. april 1964 interpellerte Finn Gustavsen justis-minister O. C. Gundersen om overvkningspolitietsvirksomhet. Til og med hvert politikammer, ja, ogslensmannskontorene har en eller flere ansatte, somarbeider med spesialoppdrag fra det hemmelige poli-tiets ledelse i Oslo, sa Gustavsen bl.a. O. C. Gunder-sen, mannen som hadde frt vre beredskapslover ipennen svarte bl.a.: Med hensyn til registeret: Detforeligger ingen registrering av politiske meningerog alminnelig politisk aktivitet ved politiet. Det fore-ligger ingen registrering av EEC-motstandere, an-ti-NATO-folk o.s.v. Enten visste ikke justisministe-ren, eller s ly han bevisst.

ret fr hadde nemlig lederen for politiets over-vkningstjeneste, Asbjrn Bryhn, uttalt flgende iintervju i Verdens Gang:

Vi trenger publikums bistand i den store kampenom menneskesinnene som raser omkring oss i dag.Goebbels metoder, hevder Bryhn, blir primitivt di-lettanteri sammenlignet med stblokklandenes subtilespill i vre dager.

42

Dette er krig. Den uhyggeligste form for krig.Den gjelder nemlig ikke bare ditt liv, men ogs dinsjel. Vi er for tiden utsatt for en voldsom sjarmof-fensiv p alle samfunnslivets fronter. Den har bareet eneste ml, bryte ned vr motstand, deleggevr forsvarsvilje. Derfor gjelder det for dem f kon-takter p alle omrder, ske selskapelige forbindelserover alt, snakke seg hyggelig inn p oss, s vi lang-somt og sikkert pdyttes synspunkter som er i stridmed vre interesser for eksempel f folk til protestere mot fellesmarkedet, som vel egentlig barestblokkens land har noe frykte av.

Politiinspektren satt likhetstegn mellom kom-munistsympatisr og det motarbeide landets in-teresser. Bryhn mener at motstandere av norskmedlemskap i EEC motarbeider norske interesser. Detvar alts slike synspunkter overvkningstjenestensleder la til grunn for sitt arbeid.

I 1966 intervjuet Dagbladet byrsjef Backer i Ju-stisdepartementet. Bladet spurte Backer om det varhjemmel for en politisk kartotekfring i overvk-ingspolitiet. Byrsjefen svarte med vise til Kgl.res. av 19. august 1960 som fastsetter bestemmelserom post-, telegram og telefonkontroll. Han uttalersom sin mening at overvkingspolitiet kan somandre avdelinger ha sine arkiver.

Vi har allerede nevnt et par konkrete eksempler phvem som kommer i overvkingspolitiets arkiver. Herer noen andre:

I 1964 ble en lrer fra Bergen p vrparten plut-selig innkalt til politiforhr av Bryhns folk. Hvorfor?I 1945 hadde han som norsk offiser, etter oppdragfra Regjeringen, trdt i kontakt med en russisk for-bindelsesoffiser for ordne med utveksling av tys-kernes russiske fanger i Nord-Norge. Alts var hankommunist! Mer intelligent var Asbjrn Bryhn ikke.

I 1963 skjedde flgende interessante episode i Nar-vik:

43

Fru N. N., forretningskvinne, aktivt med i poli-tikk i byen, hadde den 21. mai en underlig opp-levelse som hun i et brev for vrig delvis opplest iStortinget av Finn Gustavsen selv beskriver slik:I dag fikk vi bevis for at telefonen vr er av-lyttet. Det hendte slik: Vi skulle ringe ut i byen,lftet av rret, og skulle alts bare ha ftt sum-metonen. Men i stedet ble vi ikke kvitt en sam-tale som surret og gikk i den andre enden. Stor varvr forblffelse da vi oppdaget at stemmene i denandre enden var vre egne. Vi fulgte interessert medi tre telefonsamtaler som familiens medlemmer had-de hatt i gr, den fjerde samtalen var en timelangpassiar jeg hadde med . . . . om valg, nominasjono.s.v. Da fk jeg opp p politikammeret i bil og bort-frte en politimann fra fremmedpolitiet for ha etvitne. Han fikk ikke tid til si amen fr han var hernede og fikk presentert telefonrret hvor min samtalefremdeles var i full gang. Han kjente igjen min stem-me og til dels ogs . . . . stemme yeblikkelig.

Fru N. N. anmeldte Telegrafverket for ulovlig te-lefonavlytting. Hun hadde jo hndfaste bevis. Politi-mesteren i Narvik satte politibetjent Egil Fronth psaken. Det var interessant i og for seg. Det var nemligdenne mannen som hadde hrt telefonsamtalenehjemme hos fru N. N. Politibetjent Fronth bevitneti sakspapirene at han selv hadde hrt samtaleneog hadde gjenkjent stemmen til fru N. N. og denhun hadde snakket med. Det er p den bakgrunn hystmerkverdig at saken av politimesteren i Narvik blehenlagt p.g.a. bevisets stilling.

I 1965 fikk en 20 r gammel norsk sjgutt en varmmottakelse av amerikansk politi. Skipet han arbeidetp, ble mtt i rom sj av en patruljebt og geleidetinn under land. Gutten ble strengt bevoktet om bordav vpnet politi og ble sendt tilbake til Norge. Hanvar unsket i USA.

Dagbladet kunne i historiens anledning fortelle at

44

gutten var p barneleir i Tsjekkoslovakia i 1958.Faren var kommunist kjempet for Norges sak un-der krigen.

Sjguttens sak er ikke enestende. Andre sjfolkkan fortelle om liknende epsioder.

Navn og adresse, takk, sa en politimann. Jegnektet imidlertid svare fr jeg fikk greie p hvajeg var siktet for. Det interessante kom imidlertid dadet viste seg at politiet kjente bde navn og fdsels-dato. Det er lrer Arnulv Aarebrot, medlem av Gref-sen/Kjelss SF i Oslo, som forteller denne historien.

P vei hjem fra en lovlig Vietnam-demonstra-sjon ble plutselig fortauet sperret av to politimenn.

Kan du bli med og avgi forklaring? sa den enepolitimannen. Mitt inntrykk var at dette var enordre, og jeg fulgte med. Frst gikk turen til Vika-politistasjon. Der forsvant de to som hadde braktmeg dit. Da jeg spurte de andre tilstedevrende poli-timennen hvorfor jeg var innbrakt, var det ingensom visste det. Etter en time ble jeg overfrt tilVictoria Terrasse for forhres.

P Victoria Terrasse slapp jeg under bevokt-ning inn veien der man trolig frer inn forbrytere,og jeg flte ogs at jeg ble behandlet som forbryter.Flere ganger ble jeg spurt om jeg hadde deltatt idemonstrasjoner.

Utallige ganger siden 1945, svarte jeg. Det var n de spurte om navnet og adressen

min, men det var ingen grunn for dem til sprreom det. Det visste de. Fra en lapp leste en politimannopp navn og fdselsdato og spurte om det var kor-rekt.

Frst da forhret startet fikk jeg skikkelig forelagtmeg hva saken gjaldt. De hadde et avisbilde fra denulovlige demonstrasjonen p Drammensveien 8. mai,som de viste meg, og de mente av dette kunne seat det var jeg som hadde sparket en politimann iansiktet.

Det var selvsagt ikke meg p bildet. Dette for-

45

klarte jeg politiet samtidig som jeg kunne fortellenyaktig hva jeg foretok meg p det aktuelle tids-punktet 8. mai. Og etter tre timer fikk jeg g uten noen unnskyldning, forteller Aarebrot.

Aarebrot fortalte sin historie anonymt til Arbeider-bladet som p den bakgrunn stilte politiet enkeltesprsml. Politifullmektig Kre Lohne sier i et inter-vju (12/6 1970) at lreren m selv ha oppgitt navnog fdselsdato.

Vi har ingen grunn til tro at Aarebrot oghans 15 r gamle datter som var med hele tiden lyver.

Det er ogs to helt ferske eksempler p overvk-ingspolitiets virksomhet. Eksempler som i sannhetanskueliggjr dette systemet.

Hsten 1972 kom militrnektersaken mot redak-sjonssekretr Arne Andersen opp i Fredrikstad By-rett. Andersen ville bli strket fra de militre rul-ler bl.a. p bakgrunn av Norges NATO-medlemskap.

I forbindelse med rettsaken ble det arrangert enlpeseddelaksjon. Overvkingspolitiet reagerte mo-mentant. De startet etterforskning omkring bakgrun-nen for aksjonen. Flere personer ble bl.a. avhrt avpolitiet i sakens anledning.

Politimesteren i Fredrikstad forsvarte sine hand-linger med at han ville finne ut hvem som egentligsto bak disse lpesedlene. Om det var krefter uten-fra som sto bak og styrte.

Alts: Politietterforskning i en militrnekterak-sjon. Bde militrnekting og lpeseddelaksjoner erfullt tillatt i flge norsk lov.

En kanskje enda mer interessant sak var den s-kalte Somby-saken. Her samarbeidet overvkings-politiet og den militre etterretningstjenesten intimti en regelrett klappjakt p militrnekteren ArthurSomby i Vest-Finnmark.

Den 15. desember 1971 satte Somby inn en annon-

46

se i Finnmark Dagblad der han tilbd seg hjelpeandre som vurderte nekte militrtjeneste. RolfNilsen var navnet p en av personene som besvarteannonsen. Det var dette navnet Forsvaret bruktefor finne ut hva slags informasjon Somby ga ut.

I en intemmelding datert 3. januar 1972 fra major Knudsen ved Finnmark Landforsvar (FLF)til 1. bet. Nrum ved politimesterens kontor i Vest-Finnmark, Hammerfest, heter det bl.a.:

. . . . Vi (FLF) sendte inn en anmodning om hjelp.Svardokumentene vedlegges til din orientering.

Rolf Nilsen var alts navnet FLF opererte underfor lure militrnekteren til gi fra seg informa-sjon og opplysninger om sin kampanje. Allerede 18.desember 1971 alts bare tre dager etter annonseni Finnmark Dagblad fr Rolf Nilsen sitt svarfra Somby.

yeblikkelig blir de rette instanser orientert. Visiterer fra internmeldingen:

FKN/Bod (Forsvarskommando Nord-Norge avd. Bod, vr komment.) og pol. i Bod er orien-tert. Ta en titt p papirene om de skulle vre avinteresse og returner dem ved leilighet.

Meldingen fra majoren til 1.-betjenten slutter kol-legialt slik: Godt nytt r til deg og dine!

Og saken ruller videre. Bl.a. blir den tatt opp iForsvarets Overkommando.

I et lengre FORTROLIG stemplet brev fra Finn-mark Landforsvar til Politimesteren i Vest-Finnmarkdatert 5. april 1972, heter det bl.a.:

Saken har vrt til behandling bde i Forsvars-kommando Nord-Norge og i Forsvarets Overkom-mando som ser saken i en strre sammenheng oger oppmerksom p den skade en slik landsomfat-tende aksjon kan f for vrt forsvarsberedskap.Forsvarets Overkommando har i skriv av 21. februard.. bedt om Politimesteren i Vest-Finnmarks vur-dering av Somby-saken og om forholdet er straff-bart.

Brevet som var undertegnet av major og stasjons-sjef Kjell Armyr samt major F. Knudsen sier videre:

47

Resultatet av Politimesteren i Vest-Finnmarksvurdering ble gitt muntlig av 1. betjent Nrumunder et besk ved FLF for en tid tilbake. S vidterindres mente Politimesteren at saken l p gren-sen og at en forelpig burde unng reise til-tale for ikke risikere en frifinnelse med de konse-kvenser dette kunne f for fremtidige potensiellemilitrnektere .

Kommentarer burde vre undvendige.Helt til slutt i dette FORTROLIGE brevet heter

det:FLF antar imidlertid at dette br suppleres med

en noe fyldigere redegjrelse fra eksperthold og berom en skriftlig vurdering som i sin tid kan sendesForsvarets Overkommando.

At en person setter inn en annonse og tilbyr hjelptil potensielle militrnektere blir alts gjenstandfor etterforskning og behandling gjennom i hvertfall fem mneder i Forsvarets Overkommando. For-svarskommando Nord-Norge, Finnmark Landforsvarog politikamrene i Bod og Hammerfest (Vest-Finn-mark).

Ukeavisen Orientering stilte i sakens anledningtre sprsml til de ansvarlige myndigheter (nr.40-72):

1) Hva er bakgrunnen for at militrnekting som iflge loven er tillatt i Norge er gjenstandfor etterforskning?

2) Er det vanlig at det militre etterretnings-vesenet tar i bruk Rinnan-metoder med negativekontakter, falske navn og lgnaktige brev i sinklappjakt p militrnektere?

3) Er denne kontakten mellom etterretningsvesen-et og overvkingspolitiet vanlig praksis i saker avdenne art?

Det har hittil (skrevet i desember -72) ikke kom-met noe svar p sprsmlene.

Justisminister Petter Koren (kr.f.) er i hvert fallikke interessert i ta opp denne saken. Han kommed flgende interessante og avslrende uttalelsetil Orientering (nr. 41 -72):48

Jeg vil ikke uttale meg om en slik konkret sakbare p grunnlag av et avisoppslag. Jeg vil se enredegjrelse fra vedkommende etat frst.

Vil De ta noe initiativ for innhente noen slikredegjrelse?

Nei, jeg tror ikke det, sa Koren fra KristeligFolkeparti.

Vi synes de nevnte historier anskueliggjr hvemsom blir overvket, og hvem som dermed er landetsindre fiender.

Asbjrn Bryhns avskjedsintervju med Aftenposten10/7 -66 viser dette ytterligere:

Kommunistpartiet kjemper med ryggen mot veg-gen for sin eksistens. I dag m det vre klart at manbeskjeftiger seg mindre med NKP som problem hososs enn f.eks. i 1946. En stlig stormakt m ogsndvendigvis ta hensyn til denne utvikling. Den mfinne fram til en annen form for masseinstrumentsom erstatning for det som er gtt tapt. Hvilke nyemasseinstrumenter Bryhn tenkte p kom aldri klartfrem.

Det er helt p det rene at progressive norskeborgere kommer i overvkingspolitiets arkiver.

Det finnes agenter fra hysj-hysj-politiet tilstedeved demonstrasjoner fotograferer, observerer ogpasser p.

Vi har det fra offisielle kilder. I Morgenposten (27.oktober 1970) forteller politiadjutant Ole Dahl: Vihar bde uniformert og sivil overvking ved demon-strasjoner. Det er vr oppgave srge for at det ikkeoppstr noen form for problemer, sier Dahl.

Morgenposten: Hva brukes billedmaterialet frademonstrasjonene til?

Det er en intern sak.Justisminister Oddvar Berrefjord har ogs bekref-

tet dette.I et intervju i DNA-avisen Demokraten, 12/6-71

spr avisen justisministeren: I enkelte Oslo-aviserble det for en tid siden sltt opp at politiagenterfotograferte under et demonstrasjonstog.

Berrefjord: Jeg tror ikke det har forekommet.49

men derimot har jeg hrt at det motsatte har skjedd.Og dette kan bare bety en ting: Det motsatte av at

politiagenter fotograferer demonstranter, er at de-monstranter fotografere politiagenter. Alts er over-vkingsagenter tilstede p lovlige, politiske demon-strasjoner.

I november 1971 ble overvkingspolitiets metoderfor alvor avslrt i Danmark. De metodene som blebenyttet for f opplysninger om venstre-politiskegrupperinger i denne skalte Bertil Lange-saken ermeget avslrende.

Saken var i korthet som flger:En mann tok inn p Hotel Astoria i Kbenhavn un-

der navnet Bertil Lange fra Drammen. Hans virkeligenavn var L. Holst Jensen. Yrke: Kriminalbetjent idet danske overvkingspolitiet.

Slik begynte Politiken sin avslring om overv-kingsskandalen i Danmark hsten 1971.

I avisen ble det avslrt hvordan politiets overv-kingstjeneste kunne bruke store belp p skaffe segopplysninger om den politiske venstrefly i landet.Et medlem av SUP (Trotskist-bevegelse) ble invitertp luksus-tur til Holland og tilbudt penger for gietterretningspolitiet opplysninger om venstreflyen.Og det er mye som tyder p at det var NATO og CIAsom var de egentlige oppdragsgivere.

Det hele startet 1. juli da venstre-aktivisten Kas-per Neergaard mottok gjenparten av et brev fra SUP.Det inneholdt opplysninger om noen intriger som vari gang mot Neergaard. Det var vedlagt en notis:

Kre Kasper. Dette vil sikkert interessere dig, enven.

Den 18. august kl. 9.00 ringte en venn til KasperNeergaard. De kunne mtes hvis han straks gikk hjem-mefra og mot en bestemt plass i Kbenhavn.

Jeg gikk fordi jeg trodde det var en av vreegne, sa Neergaard til Politiken. Men det var detalts ikke. Mannen sa han hadde likt noe av det jeg50

hadde skrevet og hevdet han var representant fordet svenske magasinet Text och bild. Han og hansvenn ville gjerne at jeg skulle hjelpe dem med enspesiell oppgave: samle bakgrunnsmateriale omvenstrebevegelsen.

De skal bli godt betalt. Det har De fortjent et-ter den drlige behandlingen Deres organisasjon hargitt Dem etter stort arbeid gjennom 1012 r, skalmannen ha sagt.

Videre mte ble avtalt samme kveld. Ta ingenmed Dem, si ikke noe ora dette til noen.

Den kvelden ble Neergaard plukket s raskt oppav en bil at hans medbrakte fotograf ikke rakk fotografere.

P Globetrotter Hotell i Kastrup ble Neergaardderetter presentert for Text och bilds andre ut-sendte medarbeider.

I de flgende dager ble Neergaard oppringt noenganger. Det ble flere Hotell-mter og midt i sep-tember foreslo de to representantene for Text ochbild at man skulle ta en utenlandstur for kunnesnakke i fred og ro.

To dager senere fikk han en flybillett til Amster-dam.

P dette tidspunkt hadde Neergaard forlengst un-derrettet sin egen organisasjon som ogs var megetinteressert i f brakt de to mennenes virkeligeidentitet p det rene. Man hadde forlengst skjnt atdet ikke dreide seg om Text og bilds representanter.

I Amsterdam ble Kasper Neergaard presentert foren plan som gikk ut p at han skulle skaffe helekorrespondansen mellom SUP i Danmark og den 4.internasjonale i Bryssel.

Det kan bekreftes at den ene av mennene henteten pakke utenfor SUF's kontorer. Rundt omkringsto nemlig en 6-7 venstre-fly-folk. Mannen flyktetmed pakken som inneholdt blankt papir. Betalingenhadde Neergaard ftt p forhnd: 500 kroner.

Detaljene i dette kuppet ble avtalt i et mte pHotel Astoria i Kbenhavn. Her skrev en av menneneseg inn som Bertil Lange fra Drammen.

51

52

Det ble avtalt at Kasper Neergaard den 9. oktoberkl. 14.00 skulle avlevere pakken med korrespon-dansen utenfor SUF-kontoret.

N fant SUF det for godt sl til. Man hadde in-gen mistanke om at det var det danske etterret-ningspolitiet som sto bak. Man trodde det var repre-sentanter for den svenske Barbro-gruppen, en privatovervkingsorganisasjon.

Og man aktet gripe agenten i det han skullekomme for hente pakken med de blanke arkene og deretter overlate ham til politiet. Mannen komimidlertid tre minutter for tidlig.

Da han flte seg avslrt, hoppet han raskt inn i endrosje, kjrte noen kvartaler i denne og endte i enprivatbil.

Det var nummeret p denne bilen som avslrte atdet var etterretningspolitiet som sto bak.

Saken vakte naturligvis stor oppsikt i Danmark.Det er ikke hver dag man fr anskueliggjort etter-retningstjenestens arbeidsmetoder p en s fortref-felig mte.

Men det er mye som tyder p at det danske etter-retningspolitiet hadde andre oppdragsgivere atNATO og CIA sto bak.

Etterretningstjenestens folk ba meg skaffe enmasse opplysninger som utelukkende kan ha betyd-ning for det internasjonale samarbeide etterretnings-tjenestene imellom, sa Kasper Neergaard til Infor-mation. Etterretningsfolkene tilbd ogs betaleNeergaard om han klarte bli valgt som delegat forDanmark til den 4. internationale. Politiet ville betalereise og opphold pluss omkostninger mot f opp-lysninger om kongressens resultater og arbeide.

Information spr: Dette initiativ rejser imidlertiddet sprgsml, hvilken interesse det lokale danskeefterretningsvsen kan have i at f opplysningerfra en international kongres af denne art.

NATO og evt. CIA ville vre nrmere til at inter-essere sig for oplysninger af denne karakter.

Bruker ogs norske overvkingsagenter slike ar-

beidsmetoder m/ bestikkelser, oppfordring til tyveri0.1.?

Somby-saken forteller i hvert fall om noe uvan-lige arbeidsmetoder.

Hva sier hysj-hysj-tjenestens arbeidsinstruks vedtatt i 1959 om arbeidsmuligheter og metoder?

Vi har n skt vise eksempler p hvem som ergjenstand for overvking. Og mnsteret er konse-kvent fra Finn Auestad-saken i 1955 til ArthurSomby-saken i 1972.

Personer man mistenker for vre eller somer motstandere av norsk offisiell utenrikspolitikkskal plasseres i arkivene.

I Overvkingssentralen p Victoria Terrasse opp-bevares etter all sannsynlighet opplysninger om fra2- 400000 norske borgere.

I den arkivseksjonen overvkingspolitiet selv kallerSakarkivet er det etter det man har grunn til tro opplysninger om nrmere 10 000 kvinner og menn.

Da Arne Kielland antydet tallet 10 000 i stortings-debatten om overvkingspolitiet 27. april 1972, bledette ikke tilbakevist.

Dette er det spesielle arkivet for de som mot-arbeider og er uenige i norsk utenrikspolitikk EEC-motstandere, militrnektere m.v.

Om dette arkivet sier Mellbye-utvalgets innstillingbl.a.: Et slikt arkiv er ndvendig hvis overvkings-tjenesten skal klare sine oppgaver. Arbeidet med overvke den virksomhet som kan true statens sik-kerhet, er nemlig et puslespill som gjr det nd-vendig innhente opplysninger fra mange forskjel-lige hold og gjennom lengre tid. Skal det innsamledemateriale kunne utnyttes, m det ogs kunne re-gistreres og arkiveres for senere bruk.

I det skalte Sikkerhetsarkivet finnes det etterall sannsynlighet mellom 2 og 400 000 arkivkort pnorske borgere.

I Danmark, et NATO-land det er nrliggende sammenligne oss med, har justisministeren innrm-met at dette arkivet inneholder opplysninger om et

53

seks-sifret antall personer. Og i 1964 antydet danskeaviser at tallet l p nr 400 000.

I dette arkivet er det i utpreget grad opplysningerom folk som behandler sikkerhetsgraderte dokumen-ter f.eks. forsvars- og utenrikspolitiske planer. Herfinnes det opplysninger om familire forhold, orga-nisasjonsforhold, konomi, sykdommer m.v.

Det var bl.a. Sikkerhetsarkivet davrende stats-minister Per Borten siktet til da han 14. januar 1966bl.a. uttalte flgende i en stortingsdebatt:

Som flge av de oppgaver og plikter som er p-lagt overvkingstjenesten, vil man der f arkivertopplysninger om et betydelig (vr uth.) antall per-soner, dels som flge av denne tjenestegrens arbeidfor forebygge og motvirke forbrytelser mot riketssikkerhet, dels som flge av det store antall rutine-pregede sikkerhetsunderskelser som overvkings-politiet foretar.

Statsministeren tilfyde at hovedmengden av dis-se saker gjelder personer som i sin tjenste skal be-handle sikkerhetsgraderte dokumenter. Man mttevre klar over at den bruk som blir gjort av opp-lysninger innhentet ved sikkerhetsunderskelser, kanf stor betydning for enkeltindividers karriere ogframtid.

Alts: Hundretusener av norske borgere er regist-rert av overvkingspolitiet i Norge.

Har navn, politiske sympatier, familieforhold osv.nedtegnet i arkivene p Victoria Terrasse til bruki pkommende tilfelle.

Dette lyder skremmende nok. Langt verre blir detnr overvkingspolitiets arkiver etter alt dmmestilles til disposisjon for NATO.

Opplysninger som har kommet forfatterne i hendetyder p at denne militralliansen fr de informasjo-ner den nsker fra Victoria Terrasse.

Hvis dette er riktig: Hvem er det som bak ryggen pdet norske folk har gitt slike fullmakter, tillatt dette?

Tidligere statsminister Per Borten er blant de per-soner som synes overvkingstilstandene i dette lan-det er for ille.

54

Da han ble utnevnt til statsminister, ble hanintervjuet i Orientering (nr. 33 1965). Et av sprs-mlene dreide seg om overvkingspolitiet, og Bortensvarte bl.a.: Det m etableres parlamentarisk kon-troll. Man kan ikke la det svive lenger. I sin frstenyttrstale sa statsministeren: Vi vet at det er landhvor det hemmelige politi er blitt et viktig redskap iden indre maktkamp.

Borten var blitt sint. Han hadde nemlig selv, somEEC-skeptiker erfart overvkingspolitiets metoderp nrt hold. Og alt dette kom som litt av et sjokkp han, forteller kilder vi har grunn til feste lit til.

Borten srget egenhendig for f sparket AsbjrnBryhn og bebudet offentlig gransking av forholdene.

Et utvalg til vurdere forskjellige sider ved denforebyggende sikkerhetstjeneste ble nedsatt medhyesterettsadvokat J. C. Mellbye som formann. And-re medlemmer var: Stortingsrepresentantene EinarStavang og John Austrheim.

Utvalget ble nedsatt 28. januar, og dets innstillingble levert 12. mai 1967.

Men bare deler av denne ble gjort offentlig tilgjen-gelig. Denne populrutgaven inneholdt iflge for-ordet alle de deler av innstillingen som manhar funnet kunne offentliggjre. (Hva ellersskulle en offentlig utgave inneholde?)

Og viktige deler av den er fremdeles fem r et-ter hemmelige.

55

McConnel-planen

Eksisterer det ogs i Norge lister over u-plitelige po-litikere som kan arresteres p mistanke? Foreligger detnoen som helst mulighet for at militre operasjonspla-ner kan anvendes mot staten selv. Disse og flere lig-nende sprsml m besvares av Regjeringen snarest. Slenge sprsmlene ikke besvares, vil pstandene i dembare vokse i sannsynlighet.(Dagbladet p lederplass 188/9-1970).

Fire mneder etter at Mellbye-utvalget leverte sininnstilling, like fr julen 1967, mottok ukeavisenOrientering en konvolutt, poststemplet Roma.

Hvem som hadde sendt brevet vet enn ingen. Meninnholdet var likefullt uhyggelig.

Avisen hadde mottatt topp-hemmlige NATO-pla-ner. Planer som bekreftet det mange hadde hevdet omkuppet i Hellas, at det var et NATO-kupp.

Orientering offentliggjorde store deler av planen isitt julenummer samme r.

Fotostatkopiene hadde titelen USCICEUR nr.1001 (US-plan). I utenlandsk presse gr de undernavnet McOonnel-planen. Den ble utarbeidet av USA'sgeneralstab i 1962 og skulle tjene som retningslin-jer for en regulr amerikansk besettelse av med-lemsland i NATO. Det er mange teorier om hvordanplanen kom p avveier, men ingen av dem er be-vist. Om ektheten av planene hersker det ingen tvil.For hvert av NATO-landene foreligger det en stra-tegi for innstallering av sterke regimer der deninnenrikspolitiske situasjonen ikke er gunstig settmed USA's yne. En avtale om iverksettelse av pla-nen kan skje enten med landets utenriksminister el-ler med en hvilken som helst representant for de lo-kale myndighetene. (Kuppmakeme ville blitt mttmed en gjallende latter fra divisjonssjefene hvis dehadde gjort bruk av sine egne navn 21. april iste-den for NATO-lsenet, sa den avsatte statsminis-ter Panajotis Kanallopoulos etter oberstenes kupp iHellas. Lsenet var Prometheus).

Planen innebrer ogs at dersom militrstaben iPentagon finner ut at landets egen regjering ikkekan treffe de ndvendige tiltak, kan de selv ettereget skjnn g til aksjon i den utstrekning de finnerdet ndvendig. Vi siterer fra dokumentene: I til-felle av indre uro som materielt kan influere p USA-styrkenes oppgave eller deres sikkerhet, s som vp-net opprr eller omfattende motstand, skal regjerin-gen i . . . . anstrenge seg for undertrykke slik uroved hjelp av sine egne ressurser. Men hvis disse tiltakskulle vise seg vre utilstrekkelige, eller dersom re-

59

gjeringen i . . . . ikke er i stand til effektivt slned slik uro i tide, kan US-styrkene g til slik aksjonsom US-verstkommanderende anser som ndvendig,enten det skjer p egen hnd eller i samarbeid medregjeringen i vedkommende land.

I praksis vil dette si at Atlanterhavspakten sometter den offisielle propagandaen skulle bygge pfrivillige forpliktelser, fr en annen karakter straksde enkelte land nekter flge de amerikanske ordre-ne. Sitat ovenfor er hentet fra Appendix 3 to AnnexN Civil Affairs, STATUS OF FORCES AGEEEMENTder det ogs heter: USA-styrkene skal ha rett til okkupere ethvert omrde eller enhver bekvemme-lighet som anses for ndvendig for at de kan full-fre sin oppgave og for trygge deres sikkerhet, sliksom bestemt av verstkommanderende for de amer-ikanske styrker, og de skal ha rett til innstallereslikt utstyr som de bestemmer er ndvendig for fullfre disse oppgavene. Alt her sls det fast at amer-ikanerne vil kunne benytte kjernefysiske vpen der-som de finner det ndvendig, men for at det ikkeskal vre noen tvil om hva som menes, har avtalenen paragraf s der det heter: Regjeringen igir USA-styrkene tillatelse til ta med seg kjerne-fysiske vpen i . . . . og til stasjonere dem pslike plasser som blir ansett for vre ndvendige.Nr en slik avtale er inngtt, faller grunnlaget forregjeringens atom- og basepolitikk vekk.

Og denne avtalen omfatter alle medlemsland iNATO. Det er satt opp en prioriteringsliste. Norge strsom nr. 1, Hellas som nr. 2. Deretter flger Tyrkia,Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia,Luxemburg og Danmark. I tillegg til den generelleplanen foreligger det planer for hvert enkelt land.Den greske Plan Prometheus som l til grunn formilitrkuppet i Hellas, er ikke enestende. I general-stabene i samtlige NATO-land finnes det liknendeplaner for mte en krisesituasjon, enten den nskyldes ytre press eller indre uro. I Hellas var detantakelsen om en radikal valgseier som satte ap-paratet i gang. Under regjeringskrisen i Italia som-60

meren 1964 holdt en liknende plan p bli satt iverk. Den ble avslrt av ukeavisen Espresso og erikke blitt tilbakevist. Ogs Orienteringa avslringerstr fast.

Orienterings offentliggjrelse av Mc. Connel-pla-nen vakte stor oppsikt i fransk, belgisk og vest-tyskpresse.

Det ble i Vest-Tyskland reist tiltale mot magasinetKonkret fordi det hadde offentliggjort militreplaner. I mai 1968 ble saken tatt opp i det belgiskeparlamentet. Og det ble bred debatt om sammen-hengen mellom McConnel-planen og Hellas-kuppet ien rekke vest-europeiske land.

Men ansvarlige norske myndigheter valgte for-tie Orienterings avslringer.

61

Green Berets-sentra i Norge

Men nye og uhyggelige dokumenter dukket opp. Enstor gul konvolutt poststemplet Roma l i brev-kassen juni 1969. Den inneholdt en detaljert beskri-velse om hvordan kjernefysiske, kjemiske og biolo-giske vpen skal brukes i bde Vest- og st-Europa.Ogs denne gangen var det hemmelige NATO-doku-menter med anonym avsender. I et vedlagt brev heterdet bl.a.: Min venn var spesielt urolig over det fak-tum at amerikanerne kunne anvende atomvpen, kje-miske og biologiske vpen uten at den amerikanskekongressen eller presidenten har godkjent det i for-veien. For tillatelsen til anvende disse flger auto-matisk nr vpnene utleveres til disse spesialstyrker.Mlene som skal delegges bestemmes av styrkenesrespektive sjefer. Med andre ord, sa min venn, sberor millioner av menneskers liv eller dd p enhndfull amerikanske offiserers beslutning.

Vennen var den vest-tyske generalmajoren ognestkommanderende for etterretningstjenesten Bun-desnachrichtdienst, Horst Wendland. Ikke lang tid iforveien hadde han begtt selvmord under mystiskeomstendigheter. Wendland hadde formidlet viderehemmelige planer med sikte p gjennomfre ulikeformer for ukonvensjonell krigfring i hele Europa.Denne formen for krig skulle sttte opp om denregulre krigfringen som USA i en krisesituasjonvil fre med NATO-styrker i Europa. Dokumentet,COMSOTFE OPLAN nr. 101, er p 33 maskinskrev-ne sider. Det gr fram av planen at den ved siden avde nevnte vpen skal opprettes spesialstyrke-enhe-ter (green berets) som skal trenge inn p fiendtligomrde. Srlige gerilja-avdelinger vil bli dannet.Bl.a. forutsettes det at det bygges fire stttepunkter iNorge for ukonvensjonell krigfring under ledelseav amerikanske spesialstyrker. (I nrheten av Laks-elv, Bardu, Kjevik og Gardermoen flyplasser). Doku-mentene viser tydelig at NATO-landenes egne styrkerskal bist amerikanerne ved bruk av atomvpen. Di-rektivene viser at den norske reservasjonen i atom-vpensprsmlet ikke tas srlig alvorlig i USA.

Det var ikke bare Orientering som fikk de hemme-

65

lige planene i posten. I Vest-Tyskland ble dokumen-tene kjent gjennom ukemagasinet Stern, i Englandble de offentliggjort i Sanity og i Italia i ABC. Detble bekreftet overfor Stern av en amerikansk militrtalsmann at dokumentene var ekte og at bare 20personer hadde mottatt dem. Men det ble samtidiggjort klart at Wendland ikke kunne ha kjent tilplanen fordi han ikke hadde noe gjre med infor-masjon fra de amerikanske militre styrkene. Man-dag 25/81969 meldte Associated Press fra Hamburgat den amerikanske etterretningstjenesten CIA ogden militre kontraspionasjen n febrilsk leter etteren lekkasje eller en hytstende forrder i Washing-ton eller i det amerikanske hovedkvarteret i Stutt-gart. Det amerikanske hovedkvarteret i Heidelbergville ikke uttale seg om saken. En stabssjersjant, somblir gitt navnet Attardi, ble arrestert og dmt tiltre rs fengsel. (NTB-melding fra Stuttgart 27/8-1969).

Det er av mindre betydning om det var Wendlandeller Attardi som sto for lekkasjen. OPLAN nr. 101representerer en viderefring av McConnel-planen.USA's allierte skal forberede seg p delta i ukon-vensjonelle krigsoperasjoner. Det skal (eller er) opp-rettes hovedkvarter for organisere koordineringenmellom de amerikanske spesialstyrkene og maritimog luftbren sttte. De ukonvensjonelle styrkene eri aktivitet i de fleste europeiske land selv i fredstid.Bevis for dette finnes i en liste over spesialavdelin-gene som allerede er opprettet. Den omfatter bdeland i stblokken og nytrale stater som sterrike,Sverige og Finland foruten NATO-landene. Gerilja-styrker, hver ikke p under 1500 mann, bygges oppi hvert operasjonsomrde. Sabotrutdanningen fore-gr i et ukjent antall leire i Forbundsrepublikken. Derlres hjemmeverns-troppene opp til nrkamp, vpen-bruk, framstilling av tidsinnstilte eksplosiver o.l.Spredning av rykter, undergravingsvirksomhet og sa-botasje hrer ogs med til utdannelsen.

I fredstid blir det dannet nasjonale spesialstyrkerog baser der geriljatreningen foregr. Alt fr krigener brutt ut virker disse avdelingene som om de var i

66

kamp. De amerikanske militrmanvrene i Spaniavar en prve p hvordan styrkene ville virke dersomdet skulle komme til en oppstand mot Franco-regi-met. I Spania ble aksjonen gjennomfrt med sttteav regimet. Det var tross alt bare en velse. Mende har sin parallell i Plan Prometheus i Hellas somble gjennomfrt i fullt alvor og Plan ES i Italia somholdt p bli satt i verk sommeren 1964.

Disse kreftene skai slippes ls i to tilfelle: Somhjelp til den regulre krigfringen der hensiktener oppn strst mulig deleggelse av liv og ma-terielle verdier for bringe kaos i omrder USAnsker okkupere. Da spiller ABC-vpnene den strs-te rollen. Det andre formlet er sl ned folkereis-ninger som ikke tjener USA's interesser. I begge til-felle vil man rekruttere folk som er beredt til stilleseg under amerikansk kommando. P en D-dag skaloperasjonene settes i verk. Det er en nyaktig be-skrivelse av opptrappingene i operasjonene, og frem-for alt er det angitt hvor de skal begynne. Omrdetrundt Istanbul i Tyrkia er angitt for undergravings-virksomhet. I Sovjet er grensene mot Romania,Iran og Ungarn nevnt i planene som srlig egnet.Det er opprettet 101 stttepunkter i Europa, 20 iSovjet, 8 i Polen, 6 i DDR, 6 i Tsjekkoslovakia, 6 iRomania, 2 i Ungarn, 3 i Bulgaria og 3 i Jugoslavia.I NATO-landene fordeler de seg slik: 4 i Vest-Tysk-land, 8 i Frankrike, 5 i Italia, 1 i Belgia. 1 i Neder-land, 1 i Luxemburg, 2 i Hellas, 3 i Tyrkia, 1 i Dan-mark og hele 4 i Norge. De norske stttepunktene inrheten av flyplassene i Bardu, Kjevik, Lakselv ogGardermoen ligger i temmelig utilgjengelig fjell- ogskogsterreng. De er nye angitt i dokumentene. En-heter fra de amerikanske spesialstyrkene vil bli slup-pet ned i nrheten av disse stttepunktene. Rundtseg skal de deretter bygge opp innenlandske gerilja-styrker. Man regner med ha 3000 nordmenn medseg i slike enheter etter 6 mneder.

OPLAN 101 er en videreutvikling og et supple-ment til NATO-kupp-planene. Men man m g ut

67

ifra at det eksisterer en rekke planer som ikke harlekket ut. Innstallering og bruk av atomvpen haren sentral plass i planene som er skissert. I tillegger den uhyggelige hndboken Nuclear Yield Requi-rements blitt kjent gjennom Stern (nr. 6, 1970).SACEUR, som er den allierte overkommandoen i Eu-ropa, sender hvert r sine nskeml for atombom-beml til den strategiske flykommandoen i Omaha,Nebraska. Her blir forslagene innarbeidet i de opera-sjonsplanene som allerede foreligger. Hndboka sam-menfatter de data som er ndvendige for tilin-tegjre mlene. Det er utpekt over tusen atombom-beml i Europa. De ligger bde i NATO-land, nytra-le stater og selvsagt ogs st-Europa. Hyere USA-offiserer har overfor bladet bekreftet at mlene erekte.

68

En avslrende debatt

Nordkommandoen p Kolss forskte i februar 1968 dementere opplysningene om de hemmelige NATO-planene. I februar 1968 tok en rekke aviser inn et inn-legg fra informasjonssjef Claus G. M. Koren derhan totalt avviste pstanden om kupp-planer. Detble i innlegget ikke bestridt at dokumentene varautentiske, men Koren psto at de dreiet seg omnoe annet enn forberedelse til kupp. I svaret fraKolss heter det bl.a.: Kan man overhodet fore-stille seg at man f.eks. p Kolss kunne legge planerom kupp mot folkeflertallet i Norge eller Danmarkuten at dette kom norske og danske myndigheterfor re, og kan noen f seg til tro at norske ogdanske myndigheter ville medvirke til en slik virk-somhet? En slik virksomhet ville for Norges vedkom-mende vre regulrt forrderi og ville utvilsomtbringe de ansvarlige statsrder for Riksrett uten par-don.

Koren gr ikke inn p realitetene i dokumentenesom ble offentliggjort i 1967. Dessuten ser det utsom om de ansvarlige politiske myndighetene ikkehar vrt informert om amerikanske planer. Hva dehyere militre sjefene visste og vet er en annenting.

13. juni 1968 diskuterte Stortinget sprsmlet omfortsatt medlemskap i NATO. I et innlegg fra FinnGustavsen ble forsvarsministeren spurt om kupp-planene. Davrende forsvarsminister Grieg Tide-mand uttalte: Jeg vil bare ha sagt klart fra atnorske myndigheter ikke har vrt forelagt de offent-liggjorte dokumenter, og at det ikke eksisterer slikeplaner som Orientering har psttt. Men tonen bleetter hvert noe spakere. Da Stortinget 17. juni 1968diskuterte hovedretningslinjene for Forsvarets Orga-nisasjon uttalte Grieg Tidemand seg mindre kate-gorisk: Ut fra de foreliggende omstendigheter mjeg g ut fra at dokumentene ikke er autentiske inn-til det motsatte blir klarlagt. I og med at hr. Gustav-sen har tatt saken opp i Stortinget burde det nvre mulig f den belyst p ansvarlig plan. I detsamme innlegget uttrykte forsvarsministeren hp om

71

at Gustavsen var interessert i f forholdene omkringdisse dokumentene oppklart, og at han ville bidratil at dette kan skje.

Gustavsen og andre var interessert i f sakenbelyst p ansvarlig plan. 21. juni 1968 ble fotostat-kopier av dokument lagt p forsvarsminister OttoGrieg Tidemands skrivebord. Og der ble de liggende(dersom de ikke ble oversendt andre ansvarlige myn-digheter.) Noe svar fra Forsvarsdepartementet komikke. Fra n av og fram til 21. mai 1970 da Stortingetdrftet Samarbeidet i NATO 1969 var Grieg Tide-mand taus om planene han selv hadde bedt om fse. En rekke pne brev til forsvarsministeren i Orien-tering og andre aviser ble ikke besvart. I juni 1968hadde han uttalt at jeg m g ut ifra at dokumen-tene ikke er autentiske inntil det motsatt blir klar-lagt. Tidemand hadde hatt god tid til klarleggedette sprsmlet. Situasjonen var og er den at doku-mentene framstr som ekte til det motsatte er blittbevist.

21. mai drftet Stortinget Samarbeidet i NATO1969). I en replikk til statsrd Otto Grieg Tidemandsa Arne Kielland: Det er en viktig sak jeg vil taopp med forsvarsministeren. Han ble i juni 1968 kon-frontert med dokumentet om den skalte McCon-nel-planen fra den amerikanske generalstaben. Denble kjent i vrt land gjennom et strre oppslag i sistenummer av Orientering i 1967 og fulgt opp i Stortin-get av hr. Finn Gustavsen i juni 1968. Dokumentetom denne planen, som var hemmeligstemplet, rpteat det foreligger planer for amerikansk intervensjondersom krisetilstander skulle oppst i et NATO-land,og at USA enten alene eller sammen med den lovligeregjering s fikk gripe inn. Norge var prioritert somnr. 1 i denne planen, Hellas som nr. 2,

Andreas Papandreou har senere erklrt at han me-ner det foreligger slike planer for flere land ennHellas, der han fikk fle dem p kroppen.

Forsvarsministeren uttalte i Stortinget 17. juni 1968flgende:

I og med at hr. Gustavsen har tatt saken opp i

72

Stortinget, burde den n vre mulig f den belystp ansvarlig plan.

Jeg synes hvet burde vre inne til, nr vi skaldiskutere bde Hellas og NATO snart to r etter atvi fikk dette svaret, sprre om forsvarsministerenhar ftt belyst dette forholdet p ansvarlig hold.

Grieg Tidemand svarte meget kort. Lik sine kolle-ger p Kolss gikk han ikke inn p realiteten i Kiel-lands sprsml, men nyde seg med si. Jeg er fors vidt glad for at hr. Arne Kielland tok opp dettesprsmlet, da jeg som bekjent skal g over i enannen stilling innenfor regjeringen. Jeg vil bare kortsi at det foreligger ingen slike planer hvor Norgefigurerer. Jeg vil ogs si at slike pstander er uan-svarlige.

Grieg Tidemand hadde brukt to r p kunne sito setninger om planene. Hvorfor hadde han ikkesvart fr? Ogs Kielland synes svaret var svrt kortog han ba om en bredere vurdering. Grieg Tidemand:Det er riktig som hr. Kielland sier, at dette er etmeget stort felt. Vi kjenner til fra utredninger at detsirkulerer og sirkuleres den slags dokumenter somprovokasjoner rundt omkring. Det har vrt under-skelser i det amerikanske senat som klart og tyde-lig har vist at den slags forekommer. Jeg skal imid-lertid ta saken opp med min etterflger, og s frman komme tilbake hvis man finner det nd-vendig og si mer om dette.

I sin kommentarspalte i Dagbladet 11/6-1970 skrevBerge Furre om statsrdens svar bl.a.: Grieg Tide-mand nektar alts slett ikkje for at dokumentetvar ekte. Han kallar det ein provokasjon men einprovokasjon treng ikkje vera eit falsum. Han avviserat slike planer ligg fre men ikkje at slike planarlg fre. Visse fylgjer har vel Hellas-kuppet ftt. Et-ter dette merkelege svaret str kravet om full opp-klaring enda sterkere enn fr. Kva slags planar frvre allierte er det Forsvarsdepartementet vil lyna?Kva slags tingingar har Utenriksdepartementet elleranna hveleg styremakt frt om desse sprsmla?

Furre krevde at Grieg Tidemands etterflger, Hel-

73

lesen, mtte komme med en oppklaring. 13/6 tok Mor-genbladet for seg Purres artikkel. Major Christensenvar bekymret for helt andre ting: Vrt problem erikke at vi er NATO- og eller USA-dominert vrtproblem er hvor raskt og hvor massiv NATO-stttevi kan f i en alvorlig situasjon.

Debatten om de hemmelige planene kom i gangfor alvor frst etter at Sosialistisk Folkeparti haddeholdt sin pressekonferanse tirsdag 15/91970. Bak-grunnen var tidligere justisminister Hauglands bokJuntaen ut av NATO (Samlaget), der han hevderat kuppet i Hellas ble gjennomfrt etter en hemmeligNATO-plan: Demokratiet i Hellas vart avskaffa et-ter ein plan som heitte Prometheus. Dette var einkupp-plan som styresmaktene i Hellas som NATO-medlem skulle setje i verk nr det vart fare for takfr aust, eller stor fare for kommunistisk maktover-taking i landet. Liknande kupp-planar finst i allevestlege land.

Formannen i justiskomiteen forteller ogs om hvor-dan det fantes lister over folk i nkkelstillinger somsammen med suspekte politikere skulle arresteres ihenhold til Prometheus-planen.

Sndag 6. september hadde landsstyret i Sosialis-tisk Folkeparti p bakgrunn av de hemmelige plane-ne og Hauglands opplysninger vedtatt flgende re-solusjon: De norske styresmaktene har ikkje kunnaavkrefta at NATO har utarbeidd hemmelege kupp-planar ogs for vrt land dersom det norske folkskulle velja andre vegar enn dei USA og NATO yns-kjer. Sosialistisk Folkeparti krev at regjeringa setned ein kommisjon med brei samansetting for granske pstandene om liknande planer, for Noreg.Denne granskinga m offentleggjerast i sin heilskapog s sngt rd er.

Sosialistisk Folkeparti krev samstundes at Mellbye-utvalets si innstilling om sikkerhetspolitiet og regi-streringa av folks politiske meiningar n vrt of-fentleggjort i sin heilskap.

Vi krev vidare at dei framlegg ora adgang til te-lefonavlytting og annan overvking som straffelov-

74

prosesskomiteen har lagt fram, ikkje blir sett i verk.15/9 innkalte SP til pressekonferanse og samme dag

ble vedtaket fra landsstyret overrakt statsministerBorten av en delegasjon fra partiet. Borten lovte referere saken i regjeringen, og at de departementenesom punktene i resolusjonen hrer inn under, villearbeide videre med saken. Delegasjonen hadde inn-trykk at saken ville f en ansvarlig behandling. Menallerede samme dag som statsministeren hadde mot-tatt uttalelsen benektet forsvarsminister Hellesen atdet eksisterer kupp-planer for Norge. Maken til hur-tig saksbehandling som den Forsvarsdepartementetforetok denne ettermiddagen kjenner vi ingen pa-ralleller til.

Hellesen svarte p samme vis som hansforgjenger hadde gitt i mai (Det finne ingenslike planer hvor Norge figurerer. Jeg vil ogs siat slike pstander er uansvarlige). Hellesen la tilat Norge helt fra starten hadde vrt informert omhva som hadde funnet sted innenfor NATO. Han sakategorisk: Slike planer er ingen realitet for Norge,og det foreligger ikke slike planer for andre land.

Hvordan i all verden kan Hellesen vite noe om pla-nene for andre land? Det svekker ogs hans utsagnnr det gjelder Norge. Hellesen sa videre at denne sa-ken hadde blitt grundig underskt av Regjeringenetter at Gustavsen hadde tatt den opp. Det ble fore-tatt en meget grundig underskelse, og saken bleforelagt for de land som angivelig skulle ha forfattetplanene. Overfor oss ble det frt sannhetsbevis for atde var falske. Dette er en beklagelig tendens i deninternasjonale maktkamp, sa Hellesen. Han synes detvar ufattelig at en tidligere justisminister brakte enslik misforstelse videre.

Til Arbeiderbladet sa Jens Haugland: Hellesenkan ikke benekte at det foreligger en beredskapsplan.Om han kaller den en beredskapsplan eller en kupp-plan blir et rent filologisk sprsml (vr understrek-ning).

Norsk presse kunne ikke fortie den hittil siste ak-ten i kupp-plansaken. Men de fleste avisene tok

75

Hellesens dementi for god fisk vel vitende om at det ivisse situasjoner er en statsrds polikt lyve (Sitertetter Per Borten). Men Dagbladet skrev redaksjonelt18/9-1970 bl.a.: Vi har ikke sagt at dokumentene erfalske. Vi fler oss ikke engan