Norsk språkhistorie 1900-2010
-
Upload
johan-weltzien -
Category
Education
-
view
34 -
download
1
Transcript of Norsk språkhistorie 1900-2010
Språkhistorie frå 1900 – 2013
• Gjør greie for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1900-tallet
Noreg frå union til nasjon - utviklinga frå 1900 - 2010
Reformene si tid
Kva ståstad dei politiske partia hadde
• Landsmålet blei støtta av Bondepartiet og Venstre
• Rikmålet av Høgre• Samnorsken av DNA (AP)
Utviklingstrekk
• Konsolidering og tilnærming 1900 - 1917• Samnorsktanken veks fram 1938• Språkstrid rundt samnorsktanken 1950-talet• Gode tider for nynorsk på 1960 og 1970 talet• Kulturimperialisme og mange nye ord i
språket frå England og USA• Høgrebølgje og tilbakegang for nynorsken
1907 reforma i Riksmålet• Prinsipp– Skriftspråket skal byggje på norsk tale
• Konsekvens– Språket nærma seg landsmålet
• Praksis– b/d/g ble erstattet av p/t/k • Køb > kjøp
– Substantiv og verb fikk norske bøyningsformer• Kastede > kastet, heste > hester, fader > far
Nokre viktige hendingar
• Riksmålsforbundet 1898• Noregs mållag 1906• Sidemålsstilen innført i 1907• Det norske teateret i 1912
1917 reforma i begge skriftspråka
• Prinsipp– Meir konsekvens og tilnærming
• Konsekvens – Fleire like former og klar fornorsking
• Praksis (døme på endringar)
– aa > å, mænd, dræpe > menn, drepe (BM)– Valgfri -a ending i hunkjønn >jenten /jenta (BM– Hestarne > hestane, sola eller soli, dyrene /dyra– Tak > takk
Venstre sin reform
• Riksmålet skulle "nationaliseres og demokratiseres".
• Landsmålet måtte "moderniseres efter flertallet i bygdemaalene".
• Langsiktig mål: Eitt skriftspråk i Noreg (vekk frå einsidig støtte til to skriftspråk)
• 1938 reforma sterkt politisert
• DNA i regjering og målet var å femne om veljarar frå både by og land
1938 reforma - samnorsktanken
• Prinsipp– Mål om å smelte saman språka + færre val (umogleg)
• Konsekvens– Fekk liten gjennomslagskraft, men var årsaka til
språkstriden på 1950-talet, men viktig for DNA• Praksis – Sidestilling av former, Klammeformer, – -a ending inkjekjønn > epla– Frem > fram, syv > sju, sten > stein, (BM)-a endring i
bestemt form hokjønn (BM/NN)
1950 - talet
• 1951 ny teljemåte• Foreldreaksjonen mot samnorsk i lærebøker• Rikmålsforbundet laga eigne ordbøker• 1952 norsk språknemnd• 1959 læreboknormalen (resultat av norsk
språknemd sitt arbeid)– Ikkje lov å bruke klammeformer
1960 – 2010 • 1964 Vogt-komiteen samnorsktanken lagt daud– Skulle drøfte retninga språka skulle ha
• 1974 norsk språkråd – Skulle sjå på rettskrivinga
• 1981– Rettskriving frå språkrådet som gjekk vekk frå
tilnærmingslina• 1980 >– Nynorsken stadig meir lik BM og BM mindre konservativ
• Samnorsktanken lagt daud av Storinget i 2002
• Kulturimperialisme – Mange framandord blir innførte frå film og TV– England og USA dei viktigaste bidragsytarane– Dataalderen gjer at mange nye ord dukkar opp
• Norvagismer– Låneord får norsk skrivemåte• Service > sørvis• Pub > pøbb
Dei nordiske språkaUtviklingstrekk frå 1800-talet til i dag
Nasjonalisme Europeisk fenomen som spreidde seg
over heile Europa Språket forma menneska og dermed
nasjonen Tyskland, Finland, Island, Italia, Noreg
og Færøyane Land med stabile forhold ikkje like
stort fokus på språket
Finland Finland svensk område 1300 til 1809 med
Stockholm som hovudstad Svenskane måtte gje frå seg Finland til
Russland 1863 finsk skriftspråk innført for å hindre
russisk dominans Skriftspråket basert på austfinsk med
språket i Kalevala som modell Klåre parallellar til Noreg Overklassa konverterte frå svensk til finsk
Sverige og Danmark
Begge landa var prega av stabile politiske forhald
Begge landa hadde allereie etablerte skriftspråk så endring var ikkje naudsynt
Færøyane Prega av den nasjonalromantiske rørsla ute i
Europa Snakka færøysk, men skreiv dansk Stor forskjell mellom språka gjorde det
naudsynt å skifte Språket etablert på bakgrunn av
balladediktninga i landet Vanskeleg for færøyingane å skrive språket
korrekt i dag Purisme utgangspunkt for danninga av
skriftspråket
Island Langt frå Danmark Haldt på norrønt, men var i ferd med
å bli påvirka av dansken Purifisering av språket på 1800-talet
med bakgrunn i nasjonalromantikken Språkrøkting utbreitt på Island i dag
kontor = skrifstofa www = veraldarvefurinntelefon = simi
Samenes historie og kultur
Hovedprinsippet ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.
Ratifisert av Norge i 1990God nettressurs om samene finner dere her.
Definisjon av urfolk
«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
Var samene først?
UtbredelseVanskelig å skille samene
fra andre jegere og sankereikke funnet ulike redskap
som kan støtte teorien om at de kom først
først mot kristen tid kan man finne tegn på egen kultur
tett kontakt med andre folkegrupper
Ulike samiske språk og geografisk utbredelse
ca 30 000 bor i Norge (de fleste i Oslo)
få regnes som nomader i dag og de fleste driver bare delvis med reindrift og fiske
de aller fleste bruker norsk i dagligtalen
noen i Finmark bruker samisk som hovedmål
samisk administrasjonsspråk fra Nord-Trøndelag og nord til Finmark
Historien i nyere tidtamreindrift fra rundt 1600-talletmisjonering av samene tok til på 1700-tallet fikk vandre fritt selv om grenser mellom
landene ble fastlagt på fra midten av 1700-talleti 1852 ble samene fratatt retten til å flytte
mellom grenseneKautokeinoopprøret i 1852 – politisk opprør
knyttet til maktbrukfikk økt selvbildet gjennom presten Læstadiusgudstjenester på samisk
fornorskningspolitikk fra 1850 – 1970del av nasjonsbyggingen – alle skulle snakke
norskfikk ikke bruke eget morsmålslet med å forstå norsk – ble skoletaperemåtte bo på internatskolerlærerne forsto ikke samiskendring på 1970-tallet som følge av ny viten
om læringAltautbyggingen ble en identitetsbygger for
samene og fikk stor betydningSamtinget åpnet i 1989Finmarksloven av 2005samisk språk og kultur inn i læreplanene i
norsk skole