NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata › static › lovtidend › ltavd1 › hele-1-2012...27. jan....

Nr. 3 – 2012 Side 339–533

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 3 Utgitt 22. mars 2012

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2012 Jan. 27. Lov nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) ....................................................................... 339 Jan. 27. Lov nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven).............................................. 349 Jan. 27. Lov nr. 11 om endr. i energiloven og i enkelte andre lover ..................................................... 349 Jan. 27. Endr. i vedtak 20. januar 2012 nr. 37 om ikrafttredelse av lov 20. januar 2012 nr. 5 om

endringer i utlendingsloven m.m. (høring av barn mv.) (Nr. 69)............................................. 449 Jan. 27. Ikrafttr. av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) (Nr. 71) ............... 452 Jan. 27. Ikrafttr. av lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven)

(Nr. 72) .................................................................................................................................... 452 Feb. 3. Deleg. av Kongens forskriftskompetanse etter domstolloven § 163a og § 197a til Justis- og

beredskapsdepartementet (Nr. 119) ......................................................................................... 526 Feb. 3. Deleg. av Kongens myndighet etter universitets- og høyskoleloven § 7–2 (Nr. 126).............. 530

Forskrifter 2011 Juni 15. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate (Nr. 1531) .......................... 353

2012 Jan. 1. Forskrift om nye og endrede oppdelinger i tolltariffen (Nr. 59) .............................................. 358 Jan. 12. Forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMS-togframføringsforskriften)

(Nr. 63) .................................................................................................................................... 415 Jan. 16. Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i

NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2012 (Nr. 76) .................................................................................................................................... 455

Jan. 19. Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) (Nr. 77) ............ 456 Jan 19. Forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn med innretninger

til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Nr. 82) .......................................................................... 468 Jan. 20. Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i

plante- og honningproduksjon (Nr. 83).................................................................................... 470 Jan. 20. Forskrift om klagenemnd for fly- og jernbanepassasjerer (transportklagenemndforskriften)

(Nr. 84) .................................................................................................................................... 474 Jan. 20. Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn

alkohol m.m. (Nr. 85) .............................................................................................................. 480 Jan. 20. Forskrift om kvoter og kvotefaktor i fisket etter lodde i Barentshavet i 2012 (Nr. 87)............ 481 Jan. 27. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse

grupper medlemmer for året 2012 (Nr. 73).............................................................................. 452 Jan. 27. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2012 for misjonærer mv. som er opptatt i

folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2–8 (Nr. 98) ..................................................... 486 Jan. 27. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2012 for arbeidstakere utsendt til Norge fra

Amerikas forente stater og Canada (Nr. 99) ............................................................................ 487 Jan. 30. Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av sel i Vesterisen og Østisen i

2012 (Nr. 108).......................................................................................................................... 489 Feb. 1. Forskrift om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker (Nr. 111) ................................ 491 Feb. 1. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg

(Nr. 116) .................................................................................................................................. 494 Feb. 1. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten

dispensasjon (Nr. 117) ............................................................................................................. 515 Feb. 6. Forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2012 (Nr. 127) ......... 530 Feb. 8. Forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr (Nr. 129) .......... 531

Endringsforskrifter 2010 Nov. 24. Endr. i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud (Nr. 1917)....................................... 352 2011 Okt. 26. Endr. i forskrift om kontroll av maritim tjeneste (Nr. 1527).................................................... 352

Des. 7. Endr. i forskrifter om sjømannspensjonering (Nr. 1528) ......................................................... 352 Des. 22. Endr. i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål (Nr. 1529)........ 353

2012 Jan. 9. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 60) ........................................... 358 Jan. 10. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 62) .................................... 411 Jan. 12. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene (Nr. 64) ........................... 441 Jan. 12. Endr. i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister og i forskrift om

registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (Nr. 74).................................. 453 Jan. 16. Endr. i forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk (Nr. 65) ................... 444 Jan. 16. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og

fakturering av nettjenester (Nr. 75).......................................................................................... 454 Jan. 17. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og

fangstfartøy (Nr. 66) ................................................................................................................ 445 Jan. 17. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i

Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 67) ........................................................................................................... 447

Jan. 17. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann (Nr. 68) ...................................................................... 448

Jan. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 (Nr. 78)..................................... 466 Jan. 19. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske

og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard (Nr. 79) .................................................................... 467 Jan. 19. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i

Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 80) ....................................................................................... 467

Jan. 19. Endr. i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann (Nr. 81) ...................................................................... 468

Jan. 20. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 (Nr. 86) ............... 481 Jan. 23. Endr. i forskrift om satellittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i

Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 88) .................................................................................................................................... 481

Jan. 23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 (Nr. 89)..................................... 482 Jan. 24. Endr. i forskrift om målenheter og måling (Nr. 91) ................................................................. 483 Jan. 24. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 92) ............................................................. 483 Jan. 24. Endr. i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere

med nedsatt arbeidsevne (Nr. 93) ............................................................................................ 484 Jan. 25. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 94) ........... 484 Jan. 25. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og

fangstfartøy (Nr. 95) ................................................................................................................ 484 Jan. 25. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 96) ............................................................ 485 Jan. 25. Endr. i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. (Nr. 104) ........... 487 Jan. 26. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 97).................................................................................. 486 Jan. 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i

2011–2012 (Nr. 105)................................................................................................................ 488 Jan. 27. Endr. i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv.

(tapsforskriften) (Nr. 70).......................................................................................................... 449 Jan. 27. Endr. i forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak (Nr. 100) ........................ 487 Jan. 27. Endr. i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan

Mayen i 2011–2012 (Nr. 106).................................................................................................. 488 Jan. 27. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 107).............................................. 488 Jan. 27. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i

2011–2012 (Nr. 114)................................................................................................................ 493 Jan. 27. Endr. i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan

Mayen i 2011–2012 (Nr. 115).................................................................................................. 494 Jan. 31. Endr. i forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet (Nr. 110).................................................... 490 Feb. 1. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 112)........................................... 491 Feb. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges

økonomiske sone i 2012 (Nr. 113)........................................................................................... 493 Feb. 3. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven

(skattebetalingsforskriften) (Nr. 118)....................................................................................... 526 Feb. 3. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 123) .................................................... 527

Feb. 3. Endr. i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 (Nr. 124).................................................................................................. 530

Feb. 7. Endr. i forskrift om godskriving av høyere utdanning (Nr. 128) ............................................. 531 Diverse 2012 Jan. 9. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisninger i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere

mv., forskrift om eiendomsmegling og forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften) (Nr. 61) ..................................................................................................... 410

Jan. 24. Opph. av instruks om prøvetaking, håndtering, bedømmelse og tiltak med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) for storfe, småfe og hjortedyr (Nr. 90) .......... 482

Jan. 31. Opph. av forskrifter II (Nr. 109) .............................................................................................. 490 Feb. 3. Endring av navn på Kunsthøgskolen i Bergen til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (Nr.

125) .......................................................................................................................................... 530 Rettelser Nr. 10/2011 s. 1419 (i forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens

kulturhistoriske eiendommer) .................................................................................................. 533 Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ......................................................................... 4. omslagsside

27. jan. Lov nr. 9 2012 Norsk Lovtidend339

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 22. mars 2012 Nr. 3

27. jan. Lov nr. 9 2012

Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Prop.134 L (2010–2011), Innst.91 L (2011–2012), Lovvedtak 36 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. januar 2012. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Følgende lov oppheves: Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. 2 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Definisjoner I denne lov menes med:

a) arbeidstaker: enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister.

b) arbeidsgiver: enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. c) fagforening: enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å

vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. d) arbeidsgiverforening: enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til

formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. e) tariffavtale: en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og

lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. f) streik: hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter

for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.

g) lockout: hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte. Som ledd i en lockout regnes også når de utestengte arbeidstakerne søkes hindret i å få annet arbeid.

h) plassoppsigelse: oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout. i) rettstvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales

gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale. j) interessetvist: tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av

fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.

§ 2. Opplysningsplikt Fagforening og arbeidsgiverforening eller sammenslutning av slike skal når departementet eller riksmekleren

krever det, gi opplysninger om foreningens eller sammenslutningens organisasjon, medlemsforhold mv. En sammenslutning av foreninger plikter å gi slike opplysninger også om sine underavdelinger.

Kapittel 2. Tariffavtaler

§ 3. Forhandlinger om inngåelse av tariffavtale Fagforening, arbeidsgiver, arbeidsgiverforening eller sammenslutning av slike kan fremsette krav om

forhandlinger med sikte på å inngå eller revidere en tariffavtale. Dersom motparten ikke møter til forhandlinger eller


forhandlingene ikke fører til inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale, kan streik eller lockout iverksettes når de vilkår som fremgår av §§ 18 og 25 er oppfylt.

§ 4. Tariffavtalens form og innhold En tariffavtale skal opprettes skriftlig og bør inneholde bestemmelser om ikrafttredelsestidspunkt, varighet og

oppsigelsesfrist.

§ 5. Tariffavtalens varighet og oppsigelse (1) Med mindre annet er fastsatt, gjelder tariffavtalen i tre år regnet fra den dag den ble underskrevet. (2) Oppsigelse av tariffavtale skal gjøres skriftlig og senest tre måneder før avtalen utløper, med mindre annen oppsigelsesfrist er fastsatt. (3) Blir en tariffavtale ikke sagt opp innen fristen, forlenges den med ett år.

§ 6. Tariffavtalens ufravikelighet Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.

§ 7. Virkning av utmeldelse av fagforening eller arbeidsgiverforening Et medlem eller en underavdeling av en fagforening eller arbeidsgiverforening blir ikke ved utmeldelse eller

eksklusjon fri for sine forpliktelser etter de tariffavtaler som gjelder for foreningen ved uttredelsen.

§ 8. Fredsplikt (1) Rettstvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. (2) Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt. (3) Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd.

§ 9. Erstatningsansvar for brudd på tariffavtale mv. (1) Har medlemmer av en fagforening eller arbeidsgiverforening brutt en tariffavtale, er foreningen og vedkommende medlemmer erstatningsansvarlige. Foreningens ansvar inntrer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forholdet. En arbeidsgiver, arbeidsgiverforening, fagforening eller deres medlemmer er også erstatningsansvarlige for ulovlig streik, lockout eller annen arbeidskamp, jf. § 8 andre ledd. Andre punktum i bestemmelsen her gjelder tilsvarende. (2) Erstatningsansvaret etter første ledd første og tredje punktum gjelder tilsvarende for andre arbeidstakere som deltar i den tariffstridige eller ulovlige streiken.

§ 10. Fastsettelse av erstatning for brudd på tariffavtale mv. Erstatning for brudd på tariffavtale eller ulovlig streik eller lockout skal av retten fastsettes under hensyn til

skadens størrelse, skadevolderens skyld og økonomiske bæreevne, skadelidtes forhold og omstendighetene for øvrig. Ved særlig formildende omstendigheter kan erstatningen falle helt bort.

Kapittel 3. Mekling

§ 11. Meklere (1) Kongen oppnevner for tre år av gangen en fast mekler for hele riket (riksmekleren) og en eller flere faste meklere for de enkelte meklingskretser (kretsmeklere). Meklingskretsene fastsettes av Kongen. (2) Kongen kan etter innstilling fra riksmekleren oppnevne særskilte meklere for begrensede tidsrom eller for enkelte tilfeller, samt fast stedfortreder for riksmekleren. (3) Meklerne må oppfylle vilkårene i § 36 første ledd.

§ 12. Meklingsinstitusjonens oppgaver og organisering (1) Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. (2) Riksmekleren leder meklingsinstitusjonen og er de øvrige meklernes overordnede. (3) Riksmekleren kan overlate meklingen i en sak til en kretsmekler eller en særskilt mekler. Riksmekleren kan selv overta meklingen i saker som hører under kretsmeklerne.

§ 13. Meklerløfte Ingen må gjøre tjeneste som mekler før de har avlagt skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle

sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven § 60.

§ 14. Inhabilitet (1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 flg. gjelder tilsvarende for meklerne så langt de passer. (2) Anser riksmekleren seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til departementet. Er departementet enig i at riksmekleren ikke bør behandle tvisten, overlates behandlingen av saken til en annen oppnevnt mekler. (3) Anser en annen mekler seg for inhabil i en tvist, meldes dette snarest mulig til riksmekleren. Riksmekleren kan enten selv overta behandlingen av tvisten eller overlate den til en annen oppnevnt mekler.


§ 15. Plassoppsigelse (1) Plassoppsigelse som ledd i interessetvist skal gis skriftlig. Oppsigelsesfristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt ved tariffavtale eller annen skriftlig avtale. (2) Plassoppsigelse for den enkelte arbeidstaker gis av arbeidstakeren selv eller dennes fagforening overfor arbeidsgiver, eller av den enkelte arbeidsgiver overfor den enkelte arbeidstaker. (3) Der dette følger av tariffavtale, kan hver av partene gi plassoppsigelse for sine medlemmer til den annen part (kollektiv plassoppsigelse).

§ 16. Melding til riksmekleren (1) Når det gis plassoppsigelse i interessetvist, skal det samtidig gis skriftlig melding om dette til riksmekleren. (2) Meldingen skal inneholde: a) kopi av plassoppsigelsen, b) redegjørelse for hva tvisten gjelder, c) opplysninger om ved hvilke bedrifter plassoppsigelse foretas og hvor mange arbeidstakere ved hver bedrift

plassoppsigelsen omfatter, d) opplysninger om når plassoppsigelsesfristen løper ut, e) opplysninger om hvorvidt forhandlinger mellom partene er åpnet og i tilfelle om de fremdeles pågår eller er

avbrutt. (3) Pågår forhandlinger når melding om plassoppsigelse sendes, skal melding om senere avbrytelse av forhandlingene på samme måte sendes til riksmekleren. (4) Meldingen sendes av den fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som har foretatt plassoppsigelsen. Er den aktuelle fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening medlem i en organisasjon med innstillingsrett etter § 39, sendes meldingen om plassoppsigelse til riksmekleren gjennom denne organisasjonen. (5) Meldinger til riksmekleren etter denne paragraf sendes samtidig i kopi til motparten.

§ 17. Hvem som omfattes av streik eller lockout Streik eller lockout iverksettes for samtlige arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelsen, med mindre partene

er enige om noe annet.

§ 18. Tidspunkt for iverksettelse av streik eller lockout Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne

er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17.

§ 19. Midlertidig forbud mot arbeidsstans (1) Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet. (2) Blir plassoppsigelsen utvidet, skal riksmekleren på tilsvarende vilkår forby streik eller lockout som følger av utvidelsen. (3) Forbudet sendes til den forening som har sendt eller skulle ha sendt meldingen om plassoppsigelsen. Kopi av melding om forbud skal sendes til motparten. (4) For å være bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren innen utløpet av to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. (5) Hvis det nedlegges forbud mot streik eller lockout i tvist hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av slike er part, kan riksmekleren samtidig bestemme at de frister som følger av tjenestetvistloven § 14 tredje ledd og § 17 første og andre ledd skal gjelde for meklingen. (6) Riksmekleren kan overlate til en annen oppnevnt mekler å forby streik eller lockout.

§ 20. Innkalling til mekling (1) Hvis det er nedlagt forbud mot streik eller lockout etter § 19, skal riksmekleren eller mekleren som saken er overdratt til, straks iverksette mekling. (2) Hvis forbud mot streik eller lockout ikke er nedlagt, kan riksmekleren eller en kretsmekler av eget tiltak eller etter begjæring av en part likevel iverksette mekling i en tvist. (3) Hvis riksmekleren eller en kretsmekler mener det er hensiktsmessig, kan det innkalles til mekling etter reglene i dette kapittel selv om det ikke er gitt plassoppsigelse etter § 15. (4) Mekleren fastsetter tid og sted for meklingen. Meklingsmøte kan også holdes utenfor meklingskretsen. Partene innkalles på den måte mekleren finner hensiktsmessig.

§ 21. Parter og partsrepresentanter Partene kan møte selv og ved fullmektig. Rådgivere kan også møte. Om partenes plikt til å møte til mekling

gjelder reglene i § 51 tilsvarende så langt de passer.

§ 22. Innhenting av opplysninger (1) Mekleren skal innhente alle opplysninger som er nødvendige for å behandle tvisten. (2) Ved innhenting av opplysninger har mekleren myndighet som nevnt i § 48 så langt det passer.


§ 23. Taushetsplikt (1) Meklingsmøtene skal holdes for lukkede dører. (2) Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring. (3) Taushetsplikten gjelder ikke ved forklaringer for Arbeidsretten. (4) Mekleren har ikke vitneplikt for Arbeidsretten om forhold fremkommet under meklingen.

§ 24. Møtebok (1) I møteboken føres inn tid og sted for meklingsmøtet og meklerens, partenes og partsrepresentantenes navn. Møteboken skal angi de bevis som er gjennomgått og meklingens gang i korthet. (2) Resultatet av meklingen oppsummeres. Har mekleren lagt frem et endelig forslag til løsning av tvisten, skal forslaget føres inn i møteboken uavhengig av utfallet av meklingen. Eventuell frist etter § 26 første ledd for når et avstemningsresultat skal foreligge, skal gjengis.

§ 25. Meklingens avslutning (1) Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet når det har gått ti dager etter at forbudet mot streik eller lockout ble nedlagt etter § 19 første ledd. Dette gjelder ikke hvis vedkommende part ved fravær eller på annen måte ikke har medvirket til meklingen. (2) Meklingen skal avsluttes senest fire dager etter at krav om avslutning er fremsatt. (3) Kommer forlik i stand, skal tariffavtale i overensstemmelse med dette opprettes i samarbeid med mekleren. Tariffavtalen undertegnes av partene eller deres representanter.

§ 26. Avstemning over meklingsforslag (1) Dersom det skal stemmes over et meklingsforslag, skal mekleren i samråd med partene sette frist for når avstemningsresultatet skal foreligge. (2) Avstemningen skal bare gjelde meklingsforslaget som det foreligger fra mekleren. Avstemningen skal være hemmelig og skriftlig med rene ja- eller nei-stemmer.

§ 27. Melding om avstemningsresultat (1) Partene skal gi riksmekleren skriftlig melding om hvorvidt meklingsforslaget er vedtatt eller forkastet. (2) Forkastes forslaget, skal meldingen gi opplysninger om antallet stemmer for og imot forslaget og om antallet stemmeberettigede. Dersom avstemningsresultatet ikke foreligger innen fristen, anses meklingsforslaget som vedtatt. (3) Ingen deler av avstemningsresultatet må offentliggjøres før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.

§ 28. Iverksettelse av streik eller lockout når meklingsforslaget forkastes Dersom meklingsforslaget forkastes og varsel om plassoppsigelse etter § 15 fortsatt gjelder, kan plassoppsigelsen

iverksettes med fire dagers varsel mellom partene. Partene kan i tariffavtale avtale kortere frist.

§ 29. Senere vedtakelse av et meklingsforslag Vil noen av partene vedta meklerens forslag til løsning av tvisten etter at meklingen er avsluttet, kan erklæring

om dette sendes til vedkommende mekler. Mekleren sender kopi av erklæringen til motparten. Godkjenner også denne parten forslaget, innkaller mekleren partene til et møte for opprettelse av tariffavtale.

§ 30. Gjenopptakelse av mekling (1) Partene kan i fellesskap kreve en avsluttet mekling gjenopptatt. (2) Riksmekleren og mekleren som har behandlet saken kan når som helst gjenoppta meklingen. (3) Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal mekleren som har behandlet saken, gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten. Er et meklingsforslag til behandling hos partene, skal mekleren vente til behandlingen er avsluttet. (4) Om partenes plikt til å møte til mekling gjelder reglene i § 51 tilsvarende.

§ 31. Klage Vedtak etter dette kapitlet truffet av riksmekleren eller annen mekler oppnevnt etter loven, kan ikke påklages.

§ 32. Partenes kostnader Partene bærer hver sine kostnader med meklingen, med mindre annet er avtalt.

Kapittel 4. Arbeidsretten

§ 33. Arbeidsrettens sete og domsmyndighet (1) Arbeidsretten har sete i Oslo. (2) Arbeidsretten skal behandle rettstvister som er omhandlet i § 1 bokstav i og tvister om det foreligger brudd på § 8 første ledd. Retten behandler videre tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene om interessetvister i § 8 andre ledd og tvister som omhandlet i § 9 om erstatningsansvar for brudd på tariffavtale mv. (3) Arbeidsretten skal likevel ikke behandle tvister som er omhandlet i § 9 når saken utelukkende er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre ledd. Tvister som knytter seg til tariffavtaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av lov om


allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg. Arbeidsretten skal heller ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap eller SCE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak. (4) Partene kan vedta privat voldgift om de tvister som er nevnt i § 8 første ledd og § 9.

§ 34. Krav som bygger på individuelle arbeidsavtaler (1) I en sak om en tariffavtale kan også inndras krav som utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet etter arbeidsavtalen vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken. (2) Har Arbeidsretten i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale, gjelder denne forståelsen også for enhver arbeidsavtale som bygger på tariffavtalen.

§ 35. Søksmål som gjelder en tariffavtale (1) Er en tariffavtale sluttet mellom en fagforening, dens underavdelinger og medlemmer på den ene side og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, dens underavdelinger og medlemmer på den annen side, er det bare den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening eller den enkeltstående arbeidsgiver som har søksmålsrett. (2) Den overordnede fagforening eller arbeidsgiverforening kan likevel overdra sin søksmålsrett til en underavdeling som har undertegnet tariffavtalen. Det skal gis skriftlig melding om overdragelsen til Arbeidsretten og tariffmotparten. Overdragelsen kan begrenses til en enkelt tvist eller gis virkning for hele tariffperioden. I sistnevnte tilfelle kan vedkommende underavdeling saksøkes direkte og alene av den annen søksmålsberettigede part i tariffavtalen. (3) Medlem eller underavdeling som ikke har søksmålsrett etter første ledd, kan ikke opptre som partshjelper med mindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke. (4) Vil en part nedlegge påstand mot navngitte medlemmer av en forening, skal disse stevnes ved siden av foreningen. Tilsvarende gjelder om det skal nedlegges påstand mot andre navngitte personer, jf. § 9 andre ledd.

§ 36. Krav til Arbeidsrettens dommere (1) Dommere i Arbeidsretten må være norske statsborgere som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. De må ikke være medlem av styret i en fagforening eller arbeidsgiverforening eller være fast ansatt i en slik forening. (2) Rettens fagdommere skal i tillegg oppfylle de krav som gjelder for høyesterettsdommere. (3) En fagdommer i Arbeidsretten må søke departementet om godkjenning for sidegjøremål i slike tilfeller som fremgår av domstolloven § 121c. Departementet fører register over fagdommernes sidegjøremål i samsvar med domstolloven § 121e. En fagdommer skal melde fra om sidegjøremål snarest mulig, og senest innen en måned etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Departementet bestemmer hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det.

§ 37. Arbeidsrettens organisering. Oppnevning og utnevning av dommere mv. (1) De faste dommere i Arbeidsretten er tre fagdommere, hvorav en leder og en nestleder, og fire andre dommere. (2) De tre fagdommerne er embetsmenn. De øvrige fire dommerne og minst to varadommere for hver av rettens sju dommere oppnevnes av Kongen for tre år. De fire dommerne med varadommere oppnevnes etter innstilling, jf. § 39. (3) Departementet kan gi permisjoner, frita og oppnevne dommere og varadommere i Arbeidsretten i oppnevningsperioden. Gjelder permisjonen eller fritaket en dommer eller en varadommer som er oppnevnt etter innstilling, jf. § 39, skal vedkommende organisasjon gis adgang til å innstille på nytt.

§ 38. Arbeidsrettens sammensetning i den enkelte sak (1) I den enkelte sak settes Arbeidsretten med sju dommere. Som hovedregel tilkalles to faste fagdommere og en varadommer for fagdommerne. Videre tilkalles fire dommere oppnevnt etter innstilling etter § 39. Varadommer som er oppnevnt etter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke er fulgt ved oppnevningen av de faste dommerne, skal i saker som gjelder denne foreningen eller dens medlemmer likevel tilkalles i stedet for den dommer vedkommende er varadommere for. (2) Hvis en dommer under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger enn en uke, oppnevnes stedfortreder etter § 41. (3) De dommere som har begynt hovedforhandlingen av en sak, skal føre saken til ende selv om deres tjenestetid løper ut under behandlingen av saken.

§ 39. Innstillingsretten (1) Arbeidsgiverforening som omfatter minst 100 arbeidsgivere som til sammen sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere, samt fagforening som har minst 10 000 arbeidstakere som medlemmer, kan hver for seg fremsette forslag til to dommere med varadommere. De som foreslås, må ha sagt seg villige til å motta vervet. (2) Blant dem som er foreslått, oppnevnes to dommere med varadommere fra hver side. Er det innkommet konkurrerende forslag fra forskjellige fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger, skal de faste dommerne fra hver


side oppnevnes blant dem som er foreslått av den fagforening og den arbeidsgiverforening som har flest medlemmer innenfor lovens område. (3) Er ikke innstilling kommet inn til departementet innen en fastsatt frist, skjer oppnevningen uten innstilling.

§ 40. Inhabilitet (1) Reglene om inhabilitet i domstolloven §§ 106 og 107 gjelder tilsvarende for dommere i Arbeidsretten. Når andre særlige omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til en dommers habilitet, skal dommeren vike sete. Spørsmål om inhabilitet kan reises av dommerne og partene. Domstolloven § 113 gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Retten avgjør ved kjennelse om noen skal utelukkes som inhabil. Reises spørsmål om å utelukke en innstilt dommer forut for hovedforhandlingen hvor saken skal behandles, treffer rettens tre fagdommere avgjørelsen ved kjennelse. (3) Reises spørsmål om å utelukke en av Arbeidsrettens fagdommere, skal Arbeidsrettens leder innkalle en varadommer for å delta i avgjørelsen av spørsmålet.

§ 41. Stedfortreder for en dommer som er inhabil eller har forfall (1) Hvis alle rettens fagdommere er inhabile eller har forfall, oppnevner departementet stedfortreder for rettens leder. (2) Hvis det kan ventes fremsatt en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer som er oppnevnt etter innstilling, og rettens leder eller saksforberedende dommer antar innsigelsen kan bli godkjent av retten, skal varadommer tilkalles. (3) Hvis en dommer er inhabil eller har forfall, skal det tilkalles en varadommer i den rekkefølge oppnevningen viser. For en dommer som er oppnevnt etter innstilling, skal varadommer fra samme forening likevel tilkalles før andre varadommere.

§ 42. Rettens forhandlingsdyktighet Retten er forhandlings- eller beslutningsdyktig når alle dommere eller varadommere som skal behandle saken er

til stede. Ved avgjørelsen av inhabilitetsspørsmål gjelder § 40.

§ 43. Dommerløfte Ingen må gjøre tjeneste som dommer i Arbeidsretten før de har avlagt skriftlig forsikring om at de

samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til departementet. Kongen fastsetter hvordan den skal lyde, jf. domstolloven § 60.

§ 44. Partsrepresentanter og prosessfullmektiger (1) En part kan møte selv eller ved prosessfullmektig. (2) En part kan møte med inntil tre personer i tillegg til en eller flere prosessfullmektiger. (3) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig. (4) En prosessfullmakt må være uinnskrenket. (5) For øvrig gjelder bestemmelsene i tvisteloven kapittel 2 om parter, prosessdyktighet og stedfortredere og kapittel 3 om prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere tilsvarende så langt de passer.

§ 45. Forberedelsen av saken (1) Saken bringes inn for Arbeidsretten ved skriftlig stevning. Blir stevningen sendt som papirdokument, skal det sendes så mange eksemplarer at dommerne i saken og saksøkte kan få hvert sitt eksemplar. (2) Stevningen skal inneholde: a) navn og adresse på parter og prosessfullmektiger, b) en fremstilling av saken og de krav som gjøres gjeldende, c) en påstand som angir det domsresultat saksøker krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for saksøkerens krav, e) oppgave over de bevis som vil bli ført, hvordan de tenkes skaffet til veie, og hva saksøkeren akter å godtgjøre

ved dem, f) oppgave over de bevis saksøkeren ønsker fremskaffet av motparten eller ved rettens hjelp, g) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, h) saksøkerens syn på den videre behandling av saken. (3) Er det mangler ved stevningen, skal saksøkeren snarest mulig gjøres oppmerksom på dem og forklares hvordan de bør rettes. (4) Med stevningen skal sendes protokoll fra de forhandlinger som er ført mellom partene om tvisten, eller bevis for at saksøkeren har forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, skal saksøkeren gjøres oppmerksom på at retten ikke kan ta saken under behandling. (5) Når stevningen er i orden, sendes den uten opphold til saksøkte. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, til å inngi skriftlig tilsvar. I tilsvaret skal saksøkte fremsette sine bemerkninger til stevningen, eventuelle innsigelser mot at retten behandler saken, nevne de krav som saksøkte vil reise, gi bevisoppgaver svarende til dem som er nevnt under andre ledd bokstav e og f, samt angi saksøktes syn på den videre behandling av saken. Første ledd gjelder tilsvarende.


(6) Saksforberedende dommer fastsetter tid og sted for hovedforhandlingen, som skal holdes snarest mulig, men tidligst 48 timer etter at innkallingen er bekreftet mottatt av partene. Hovedforhandlingen skal påbegynnes senest seks måneder etter at vilkårene i femte ledd første punktum er oppfylt, med mindre særlige grunner taler for at det brukes lengre tid til saksforberedelsen. Fristen starter å løpe når stevningen er forkynt for motparten. Hovedforhandlingen kan holdes utenfor rettens faste sete. (7) Er arrest gjort for å sikre et erstatningskrav hvis avgjørelse hører under Arbeidsretten, må sak om erstatningskravet reises innen seks dager.

§ 46. Partshjelp (1) Partshjelp kan tillates for a) den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og b) arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som har et slikt behov begrunnet i sine medlemmers rettsstilling. (2) Partshjelp må erklæres i prosesskriv senest fire uker før hovedforhandlingen. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget for partshjelpen, og meddeles partene med frist for å bestride partshjelpen. Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse. Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter etter tredje ledd. (3) Partshjelperen trer inn i saken slik den står. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger på vegne av parten. Prosesshandlingene må ikke stride mot partens prosesshandlinger.

§ 47. Forening av saker til felles behandling Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning av retten, kan forenes

til felles behandling og til felles avgjørelse.

§ 48. Saksbehandlingen (1) Retten skal sørge for at saken blir fullt opplyst. (2) Retten skal på ethvert trinn av saken vurdere muligheten for å få tvisten løst i minnelighet ved å oppfordre partene til å finne en utenrettslig løsning. Plikten etter første punktum gjelder ikke dersom sakens karakter eller forholdene for øvrig taler mot en slik løsning. (3) Saksforberedelsen og hovedforhandlingen styres av en av rettens fagdommere. (4) Saken behandles og bevisene føres på den måte som retten finner passende. Hovedforhandlingen skal være muntlig, med mindre begge parter samtykker i skriftlig behandling og retten finner det ubetenkelig. Tvisteloven § 9–13 om styringen av hovedforhandlingen og § 9–14 andre ledd om muntlig hovedforhandling gjelder tilsvarende så langt de passer. (5) Retten kan innhente forklaringer av parter, sakkyndige og enhver annen hvis forklaring kan være av betydning for saken. Tvisteloven § 22–9 om bevisfritak for belastende personopplysninger gjelder tilsvarende så langt den passer. Det kan ikke føres bevis med opplysninger fra meklere om det som har fremkommet under meklingen. (6) Retten kan pålegge enhver å fremlegge dokumenter, forretningsbøker og andre bevis som vedkommende har rådighet over. Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis, samt å legge frem en oversikt over dette. (7) Retten kan foreta befaring og bevisundersøkelse enten selv eller ved ett eller flere av sine medlemmer eller ved oppnevnte sakkyndige. (8) Arbeidsretten kan kreve bevisopptak ved tingretten. Tvisteloven § 21–11 om bevisopptak, § 21–13 om bevisføringen i saker som behandles skriftlig og bestemmelsene i kapittel 27 om bevisopptak i rettssak gjelder tilsvarende så langt de passer. (9) Tvisteloven § 16–4 om utsettelse av hovedforhandlingen gjelder tilsvarende så langt den passer. (10) En part som vil ha gyldig fravær ved et rettsmøte, kan kreve at møtet omberammes. Det samme gjelder når en partsrepresentant eller prosessfullmektig vil ha gyldig fravær og det vil innebære vesentlig ulempe at en annen møter i stedet. Rettens leder eller saksforberedende dommer kan ellers omberamme rettsmøter når det er nødvendig for å sikre forsvarlig behandling eller hvis tungtveiende grunner ellers taler for det. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for rask, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. Ved omberammelse skal det så vidt mulig fastsettes ny tid for rettsmøtet.

§ 49. Stansing av saken (1) Saksforberedende dommer kan stanse en sak på begjæring fra en part dersom utfallet helt eller delvis avhenger av et rettsforhold som vil bli bindende avgjort i en annen sak. Saken kan også stanses dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det skal legges vekt på behovet for hurtig, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling. (2) Avgjørelse om stansing treffes ved kjennelse av saksforberedende dommer. Virkningen av stansing inntrer når kjennelsen er avsagt. Saken bringes i gang igjen når behandlingen kan fortsette. (3) Partene kan avtale stansing av en sak i minst tre måneder. Avtalen får virkning når retten har mottatt den. Saksforberedende dommer bringer saken i gang igjen på begjæring fra en part. Samme sak kan stanses ved avtale mellom partene flere ganger. En sak som er stanset etter avtale mellom partene, heves når den har vært stanset i til sammen to år.


(4) Tvisteloven § 16–15 om virkning av stansing og § 16–16 om stansing etter loven gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 50. Fravær for parter, partsrepresentanter og prosessfullmektiger (1) Hvis en part, partsrepresentant eller prosessfullmektig ikke møter, og det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, skal saken utsettes. Tvisteloven § 13–4 om gyldig fravær gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Dersom saksøker ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, skal saken avvises. (3) Dersom saksøkte ikke møter uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, og saksøkeren møter, kan denne kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så langt det er mulig behandles som om den fraværende part hadde vært til stede. (4) Hvis ingen part møter, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at noen av dem har gyldig fravær, skal saken heves.

§ 51. Møteplikt for vitner, parter og sakkyndige (1) Enhver som bor eller oppholder seg i Norge, plikter etter innkalling fra retten å møte som vitne for Arbeidsretten. Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte for Arbeidsretten eller ved fjernavhør. Tvisteloven § 21–10 om fjernavhør gjelder tilsvarende så langt den passer. (2) Om partenes plikt til å møte personlig etter særlig pålegg gjelder de samme regler som for vitner etter første ledd. (3) Enhver som plikter å vitne i saken, er etter oppnevning av retten pliktig til å gjøre tjeneste som sakkyndig.

§ 52. Innkalling av vitner, parter og sakkyndige (1) Vitner, sakkyndige og andre skal om mulig innkalles med én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner og sakkyndige som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe. (2) Parter skal innkalles med minst 48 timers varsel.

§ 53. Godtgjøring for vitner og sakkyndige (1) Vitner som retten har innkalt og oppnevnte sakkyndige har krav på godtgjøring etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv. (2) Retten kan bestemme at også vitner som fremstilles av partene og sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal ha slik godtgjøring.

§ 54. Offentlighet og innsynsrett (1) Rettsmøtene er offentlige hvis ikke retten bestemmer noe annet. Dørene skal lukkes når forhandlingene omfatter forretnings- eller foreningshemmeligheter eller annet som ikke uvedkommende bør få kunnskap om. (2) Enhver som har vært til stede under forhandlinger for lukkede dører, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under forhandlingene, hvis ikke retten tillater offentliggjøring. (3) Bestemmelsene i tvisteloven kapittel 14 om offentlighet og innsynsrett gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 55. Rettsbok (1) I rettsboken føres inn tid og sted for rettsmøtet, navnene på dommere, protokollfører, parter, partsrepresentanter, prosessfullmektiger, vitner og sakkyndige. (2) Rettsboken skal angi de bevis som er gjennomgått og forhandlingenes gang skal gjengis i korthet. Påstander og innsigelser skal føres inn fullstendig eller vedlegges. På samme måte skal alle rettens avgjørelser og forlik som sluttes mellom partene, føres inn.

§ 56. Rettens avgjørelser (1) Rettens avgjørelser treffes med stemmeflertall. (2) Dom skal avsies snarest mulig etter at saksbehandlingen er avsluttet, og senest fire uker etter avslutning av hovedforhandling. Når saken er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å overholde fristen, kan domsavsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skal årsaken oppgis i dommen. (3) Tvisteloven § 19–4 første til tredje ledd om avsigelse og § 19–5 om underretning om avgjørelsen gjelder så langt de passer. (4) Retten kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelser eller lignende klare feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Slik retting kan retten foreta av eget tiltak eller på begjæring av en part. Den dommer som ledet forhandlingene, kan foreta rettelsene dersom det ikke er tvil om hvordan de skal utføres. Beslutning om retting skal tilføyes avgjørelsen slik at det fremgår hva som er rettet. Partene skal underrettes straks. (5) Saksstyrende kjennelser og andre beslutninger kan retten omgjøre når omgjøringen ikke er uforholdsmessig tyngende for en part som har innrettet seg etter avgjørelsen. Tvisteloven § 19–10 fjerde ledd om omgjøring gjelder tilsvarende så langt den passer.


§ 57. Rettsforlik (1) Det kan inngås rettsforlik under hovedforhandlingen. Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer. Har forliket ikke bestemmelser om sakskostnader, skal retten på begjæring fra partene avgjøre spørsmålet etter skjønn. Tvisteloven § 19–11 tredje ledd om rettens kontroll med forliket gjelder tilsvarende. (2) Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom av Arbeidsretten. (3) Spørsmål om et rettsforliks gyldighet kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned.

§ 58. Anke (1) Kjennelse som avviser en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesteretts ankeutvalg. Ankefristen er en måned. (2) Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar etter §§ 60 og 62. (3) Anken må erklæres straks hvis vedkommende er til stede i retten, og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått meddelelse om avgjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken. Anken har oppsettende virkning for den som anker. (4) Retten sender uten opphold ankeerklæringen med de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høyesteretts ankeutvalg. Retten, den ankende og andre som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Påberopes kjensgjerninger som ikke tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennom retten. (5) Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke omfattes av første og andre ledd er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer. En dom kan likevel ankes til Høyesteretts ankeutvalg til oppheving på det grunnlag at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. Fristen for slik anke er en måned.

§ 59. Sakskostnader (1) Som hovedregel tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten. (2) Arbeidsretten kan i særlige tilfeller pålegge en av partene eller begge å dekke statens utgifter til en rettssak etter denne lov. (3) Når særlige grunner taler for det, kan retten tilkjenne en part som har vunnet en sak for Arbeidsretten, erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også vunnet dersom motpartens sak blir avvist eller hevet. (4) Heves saken som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene, avgjøres spørsmålet om sakskostnader etter rettens skjønn, dersom en av partene krever det.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 60. Fornærmelig oppførsel mv. (1) Den som i et møte for Arbeidsretten fornærmer retten eller noen som møter for den, forstyrrer møtet, krenker rettens verdighet eller ikke lyder påbud fra retten eller fagdommeren som styrer saken, kan utvises og ilegges bøter. Den som skriver noe usømmelig eller fornærmelig i et prosesskriv, kan ilegges bot. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved saksbehandling for meklingsinstitusjonen.

§ 61. Brudd på taushetsplikt mv. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikten etter § 23 eller § 54 andre ledd, straffes med bot

etter straffeloven § 121. På samme måte straffes den som overtrer § 22 andre ledd ved å videreformidle opplysninger som mekleren innhenter under meklingen, § 26 andre ledd ved å videreformidle opplysninger om avstemningen over meklingsforslaget og § 27 tredje ledd ved å videreformidle avstemningsresultatet før riksmekleren har kunngjort hovedresultatet.

§ 62. Fravær mv. (1) Hvis et vitne eller noen som ellers har fått særlig pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig fravær, ikke i tide melder forfall eller uten tillatelse forlater møtet før det er slutt, kan vedkommende ilegges bot og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som er pådratt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. (2) Uteblir vedkommende etter ny innkalling eller oppfordring til å møte, kan det enda en gang ilegges bot og omkostningsansvar. (3) Som ugyldig fravær regnes også at noen uten gyldig grunn nekter å påta seg oppgaven som sakkyndig, at en sakkyndig forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi vedkommende møter beruset. (4) Nekter noen uten gyldig grunn å forklare seg eller avlegge forsikring, kan vedkommende ved kjennelse under saken ilegges bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger som nektelsen har forårsaket. Vedkommende kan ikke ilegges slik straff og slikt omkostningsansvar mer enn to ganger i samme sak. (5) Hvis noen ikke etterkommer pålegg om å fremlegge et dokument eller fremvise, forelegge eller gi adgang til en ting eller å etterse og gjøre utdrag av et dokument eller lignende, regnes det som å nekte å forklare seg.

§ 63. Ansvar for anke For åpenbart grunnløs anke kan Høyesteretts ankeutvalg ilegge bøter og omkostningsansvar.


Kapittel 6. Ikraftsetting og endringer i andre lover

§ 64. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 5. mai 1927 nr. 1 om

arbeidstvister.

§ 65. Endringer i andre lover

1. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal «riksmeglingsmannen», «Riksmeglingsmannen» og «Riksmeklingsmannen» endres til «riksmekleren» og «riksmeglingsmannens kontor» endres til «riksmeklerens kontor»:

§ 11 andre ledd, § 14 første og tredje ledd, § 15 første ledd, § 17 fjerde ledd, § 27 andre ledd, § 27a andre ledd og § 28 andre og fjerde ledd.

I § 15 skal betegnelsen «meglingsmann» endres til «mekler».

§ 15 andre ledd første punktum skal lyde: Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd.

§ 15 tredje ledd skal lyde: Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i

arbeidstvistloven §§ 13 og 14.

§ 16 skal lyde: Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22,

23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.

§ 18 andre ledd skal lyde: For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt

de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.

§ 18 tredje ledd oppheves.

§ 19 skal lyde: Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.

§ 23 tredje ledd skal lyde: Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 25 første ledd skal lyde: Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning:

1. Arbeidsrettens tre fagdommere 2. Fire dommere som oppnevnes av Kongen.

To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.

§ 25 tredje ledd skal lyde: For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34–38 og §§ 40–63 til anvendelse så langt de passer.

§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde: For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.

I § 26 a første ledd skal «formannen i Rikslønnsnemnda» endres til «Rikslønnsnemndas leder».

I § 27 a andre ledd skal «kretsmeklingsmann» endres til «kretsmekler».

2. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 15–17 lyde:

§ 15–17. Oppsigelse ved arbeidskonflikt Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke ved oppsigelse etter arbeidstvistloven § 15 eller tjenestetvistloven §

22.


27. jan. Lov nr. 10 2012

Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) Prop.134 L (2010–2011), Innst.91 L (2011–2012), Lovvedtak 37 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. januar 2012. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Følgende lov oppheves: Lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister.

§ 1. Rikslønnsnemnd Rikslønnsnemnda har sete i Oslo.

§ 2. Saker som behandles av Rikslønnsnemnda (1) Blir en interessetvist etter arbeidstvistloven § 1 bokstav j ikke løst ved mekling, kan partene i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda. (2) En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

§ 3. Rikslønnsnemndas sammensetning (1) Rikslønnsnemnda skal ha en leder og åtte andre medlemmer. (2) Rikslønnsnemndas leder og fire medlemmer med personlige varamedlemmer blir oppnevnt av Kongen for tre år. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser. (3) Partene i den enkelte tvist utpeker i tillegg to medlemmer hver. (4) I saker etter tjenestetvistloven § 26 og § 26 a settes nemnda med en leder og seks andre medlemmer. Partene i den enkelte tvist utpeker ett medlem hver. (5) Hvis en part ikke utpeker sine medlemmer innen den frist lederen har satt, blir medlemmene oppnevnt av departementet. (6) Med partenes samtykke kan lederen i Rikslønnsnemnda avgjøre at nemnda i en tvist blir satt med tre medlemmer. Partene i tvisten utpeker ett medlem hver. Nemnda ledes av lederen eller ett av de andre faste medlemmene som ikke representerer partsinteresser. (7) Medlemmer som ikke representerer arbeidstaker- eller arbeidsgiverinteresser, må fylle kravene i arbeidstvistloven § 36 første ledd og § 40.

§ 4. Avstemning (1) Rikslønnsnemndas avgjørelser treffes ved stemmeflertall. (2) Nemndas faste medlemmer som ikke representerer partsinteresser, har stemmerett. (3) I tillegg har ett av medlemmene som er utpekt fra hver av partene i den enkelte tvist, stemmerett. Partene skal oppgi hvem dette er ved utpekingen. Dette medlem kan med samtykke av det faste medlem for vedkommende partsinteresse overføre sin stemmerett til dette medlemmet.

§ 5. Saksbehandling Arbeidstvistloven kapittel 4 gjelder tilsvarende så langt det passer.

§ 6. Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 19. desember 1952

nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister.

27. jan. Lov nr. 11 2012

Lov om endringer i energiloven og i enkelte andre lover Prop.112 L (2010–2011), Innst.140 L (2011–2012), Lovvedtak 34 (2011–2012). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. desember 2011 og 9. januar 2012. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall m.v. 2 Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer. 3 Lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). 4 Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 5 Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.

I I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.

gjøres følgende endringer:

§ 8–2 første ledd annet punktum oppheves.


§ 9–1 skal lyde:

§ 9–1. (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) består av de enheter som eier eller driver anlegg eller annet

som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme. Beredskapsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO.

Alle enheter i KBO skal sørge for at virksomheten er innrettet på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig for å ivareta ansvar og oppgaver etter dette kapittelet.

Beredskapsmyndigheten skal samordne beredskapsarbeid og utpeke den samlede ledelse i KBO. I ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning eller

fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, kan KBO pålegges oppgaver og plikter. Det samme gjelder i ekstraordinære situasjoner hvor skade eller hindring som nevnt i første punktum har oppstått.

Beredskapsmyndigheten kan under beredskap og i krig underlegge kraftforsyningen KBO. Kraftforsyningen plikter å følge de pålegg som gis og gjennomføre de tiltak som kreves.

§ 9–2 skal lyde:

§ 9–2. (Beredskapstiltak) Den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller system som er eller kan bli av vesentlig betydning for

produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, håndtere og begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9–1 fjerde eller femte ledd og for å gjenopprette normal situasjon.

Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om beredskapstiltak for å forebygge, håndtere eller begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner som nevnt i § 9–1 fjerde eller femte ledd eller for å gjenopprette normal situasjon. Beredskapstiltak kan pålegges den som eier eller driver anlegg eller systemer som nevnt i første ledd. Beredskapstiltak kan gjelde for eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som nevnt i første ledd.

Vedtak om beredskapstiltak kan blant annet omfatte krav til organisering, planlegging, forebygging, sikkerhets- eller sikringstiltak, utførelse, gjennomføring, gjenopprettingsevne, ledelse eller drift. Beredskapsmyndigheten kan treffe vedtak om at drift i ekstraordinære situasjoner og gjennomføring av tiltak etter dette kapittel skal kunne skje fra norsk territorium.

Den som pålegges beredskapstiltak plikter å gjennomføre tiltaket for egen regning og risiko. Når det anses nødvendig kan beredskapsmyndigheten uten hensyn til tidligere pålegg treffe vedtak om at nye

eller endrede beredskapstiltak skal settes i verk.

§ 9–3 skal lyde:

§ 9–3. (Informasjonssikkerhet) Alle enheter i KBO skal vurdere sikkerheten ved all behandling av informasjon om kraftforsyningen. Enhetene

skal kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den. Det skal etableres effektiv avskjerming og beskyttelse av sensitiv informasjon.

Enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet i kraftforsyningen og om taushetsplikten.

§ 9–4 skal lyde:

§ 9–4. (Delegering mv.) Beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med beredskap til KBO eller

enheter som inngår i KBO. Forvaltningsloven kapittel II om ugildhet gjelder ikke for saker som behandles av KBO. Saker skal uansett

forberedes og avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling.

§ 9–5 skal lyde:

§ 9–5. (Meldeplikt og rett til adgang) Beredskapsmyndigheten kan i forskrift fastsette krav om å melde igangsetting av arbeid for å bygge eller endre

anlegg eller systemer som nevnt i § 9–2 første ledd. Alle som omfattes av dette kapittelet, plikter å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og

lignende mot gyldig legitimasjon. Det samme gjelder adgang for politiet og militære myndigheter når dette har sammenheng med forberedelse til og gjennomføring av væpnet sikring.


§ 9–6 skal lyde:

§ 9–6. (Gebyr til dekning av utgifter) Beredskapsmyndigheten kan kreve gebyr fra enheter i KBO til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens

arbeid med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes på eiere og brukere av de anlegg dette kapittelet omfatter.

§ 10–1 tredje ledd første punktum skal lyde: Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi departementet de opplysninger som er nødvendige for utøvelse av

myndighet etter denne lov.

II I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall m.v. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

«Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.»

§ 36 syvende ledd skal lyde: Gjelder det erverv av aksjer eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall av en slik størrelse som

nevnt i § 1 annet ledd, uten at det for disse er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av en i konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år.

III I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer gjøres følgende endring:

§ 10 nr. 3 annet ledd annet punktum skal lyde: Søknad om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall skal innvilges så fremt

reguleringsanleggets eier oppfyller vilkårene i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. § 2 første ledd.

IV I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endringer:

§ 12 siste ledd skal lyde: Om beverdammer gjelder reglene i naturmangfoldloven § 18.

§ 19 annet ledd tredje punktum skal lyde: Hvis det for et elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh ikke er gitt konsesjon etter lov 14.

desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv., fastsettes konsesjonsavgifter etter reglene i dennes § 2 tredje ledd nr. 13.

§ 20 første ledd bokstav a skal lyde: a) må ha tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7 annet ledd eller § 10;

§ 20 første ledd bokstav c skal lyde: c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter naturmangfoldloven eller utføres som skjøtselstiltak etter

naturmangfoldloven;

§ 20 første ledd bokstav d skal lyde: d) Er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven; eller

§ 24 annet ledd første punktum skal lyde: Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 12–10 første ledd første

og annet punktum, annet og tredje ledd, jf. § 5–2.

§ 29 annet ledd første punktum skal lyde: Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til å variere vannstanden eller vannføringen, skal sendes på

høring etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven § 12–10 første ledd første og annet punktum, annet og tredje ledd, jf. § 5–2.

V I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. skal § 2 annet

ledd nr. 1 lyde:

1. som er konsesjonspliktige eller som krever vedtak etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. kapittel I,

7. des. Nr. 1528 2011 Norsk Lovtidend352

VI Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

24. nov. Nr. 1917 2010

Forskrift om endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Buskerud Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Buskerud 24. november 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 9. desember 2008 nr. 1391 om eksamen ved Høgskolen i Buskerud gjøres følgende endring:

Ny § 27A skal lyde:

§ 27A. Saksgang ved mistanke om fusk Ved mistanke om fusk innkaller studiestedsadministrasjonen til en samtale med studenten. Til stede skal være en

person fra studiestedsadministrasjonen og en fra studieseksjonen, samt fagperson dersom dette er nødvendig for sakens opplysning. Studenten kan la seg ledsage av en fullmektig. Fra møtet skrives et notat med samtlige tilstedeværendes underskrift, som siden skal følge saken.

Studenten bes på møtet levere en skriftlig redegjørelse innen en nærmere angitt frist. Deretter avgjør studie- og forskningsseksjonen om mistanken skal legges frem for klagenemnda. Hvis mistanken frafalles orienteres studenten om dette.

Dersom det reises sak for klagenemnda skal studenten oversendes alle sakspapirer. Studenten har videre rett til å redegjøre seg skriftlig og muntlig for klagenemnda. Klagenemnda fatter endelig vedtak fra høyskolens side i saken.

Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging har studenten rett til bistand fra advokat på høyskolens regning.

II Endringen trer i kraft straks.

26. okt. Nr. 1527 2011

Forskrift om endring i forskrift om kontroll av maritim tjeneste Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 26. oktober 2011 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 16 annet ledd bokstav g, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 25. november 1988 nr. 940 om kontroll av maritim tjeneste gjøres følgende endringer:

§ 7 slettes.

§ 8 til § 13 omnummereres til § 7 til § 12.

II Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. november 2011.

7. des. Nr. 1528 2011

Forskrift om endring i forskrifter om sjømannspensjonering Hjemmel: Fastsatt av styret i Pensjonstrygden for sjømenn 7. desember 2011 med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 9 nr. 1. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrifter 15. november 2000 nr. 1274 om sjømannspensjonering gjøres følgende endringer:

Nytt annet–fjerde ledd i § 5–1 skal lyde: Andre stillinger som har minst samme tarifferte hyre som elektriker eller radiooperatør skal omfattes av gruppe 1

uavhengig av hvilken type skip eller innretning de tilhører. I tvilstilfeller avtaler rederiet med arbeidstaker i hvilken gruppe stillingen skal plasseres. Ytelser fra Pensjonstrygden utbetales i samsvar med hvilken stillingsgruppe avgiften er innbetalt for

15. juni Nr. 1531 2011 Norsk Lovtidend353

§ 5–1 bokstav d) annet ledd i forskriften oppheves.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2012.

22. des. Nr. 1529 2011

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. desember 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering ved fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann § 6a. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 20. desember 2010 nr. 1786 om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål gjøres

følgende endringer:

§ 3 (endret) skal lyde: Uten hinder av påbudet i § 2 kan fartøy ved bruk av redskap som oppfyller kravene til utforming slik disse

fremgår av forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 11, fiske uten sorteringsrist i tidsrommet fra og med 1. januar til og med 30. april i et område i Norges økonomiske sone avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 70° 00′ Ø 14° 00′ 2. N 70° 00′ Ø 18° 00′ 3. N 72° 30′ Ø 18° 00′ 4. N 72° 30′ Ø 14° 00′.

§ 4 oppheves.

II Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

15. juni Nr. 1531 2011

Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Staffeldtsgate 15. juni 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder for alle studier og emner ved Høgskolen i Staffeldtsgate, og den omfatter eksamener, prøver,

vurdering av praksis og annen vurdering ved Høgskolen når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse.

§ 2. Definisjoner 1. Loven

I denne sammenheng lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. 2. Studieløp/studieprogram

Flerårig studium som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. 3. Studieplan

Plan som gir en nærmere beskrivelse av mål, innhold og organisering av det enkelte studium ved Høgskolen.

4. Fag-/emnebeskrivelse Oversikt over innhold, omfang, mål, vurderingsformer o.l. av et fag/emne som inngår på vitnemål eller

karakterutskrift. 5. Emne

Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. 6. Emnegruppe

Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet.

7. Studiepoeng Omfanget av et fag eller emne i Høgskolens studieplaner måles i studiepoeng.


60 studiepoeng tilsvarer ett fullt studieår for heltidsstudenter. 8. Eksamen eller deleksamen

Prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet.

9. Intern prøving Prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid eller andre krav som må være godkjent som bestått eksamen før

studenten kan gå opp til eksamen i et emne, men der resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter. 10. Student

Person som gjennom opptak i henhold til lovens § 3–6 og § 3–7, er tatt opp til studier ved Høgskolen og har betalt semesteravgift.

11. Privatist Person som går opp til eksamen etter lovens § 3–10 uten å være tatt opp ved studiet.

12. Eksamenskandidat Student eller privatist som går opp til eksamen.

13. Utdanningsplan Avtale mellom den enkelte student og Høgskolen som skal sikre et forpliktende forhold mellom studenten

og Høgskolen. Utdanningsplanen viser til de lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom student og høgskole, og

gir informasjon om det faglige innholdet og oppbyggingen av studiet. 15. Gyldig fravær

Sykdom dokumentert med legeattest eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. 16. Beslutningsmyndighet

I saker der beslutningsmyndighet er lagt til Høgskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den han gir fullmakt. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv, kan myndigheten ikke delegeres til lavere nivå.

§ 3. Studietilbud og grader 1. Teologi og ledelse (TL) er et 3-årig studieprogram av 180 studiepoengs omfang. Fullført studieprogram med

godkjent resultat gir rett til graden bachelor i Teologi og ledelse. 2. Musikk, menighet og ledelse (MML) er et 3-årig studieprogram av 180 studiepoengs omfang. Gjennomført

studieprogram med godkjent resultat gir rett til graden bachelor i Musikk, menighet og ledelse. Det tilbys et fjerde påbygningsår som er en musikkfaglig påbygning/videreutdanning tilsvarende 60 studiepoeng. Studieprogrammet MML med påbygningsår er godkjent som en utøvende musikkutdanning.

3. Emnegruppen Jødisk-kristne studier er et selvstendig studium som gir 30 studiepoeng. 4. Årsstudium i kristendom er et selvstendig studium som gir 60 studiepoeng.

§ 4. Opptak 1. For opptak og rangering til studiene gjelder generelt de regler som er fastsatt av departementet i forskrift 31.

januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og i endringer av denne. 2. For opptak til studieprogrammet Musikk, menighet og ledelse (MML) kreves bestått praktisk og teoretisk

opptaksprøve, jf. departementets forskrift § 4–9. Studieplanene kan gi utfyllende regler om opptakskrav, herunder eventuelle faglige minstekrav.

3. Ved opptak skal det tilstrebes tilnærmet balanse mellom kjønnene. Det underrepresenterte kjønn kan gis en kvote på 2/5 av plassene; jf. departementets forskrift § 7–1.

4. Styret selv fastsetter antall studieplasser. 5. Søknad om opptak skal sendes Høgskolen i Staffeldtsgate via ordnet Samordnet Opptak innen 15. april hvis

ikke annet fastsettes av styret.

§ 5. Permisjon 1. Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett kommende semester, skal innen fristen

for bekreftelse av utdanningsplanen gi melding til Høgskolen om fraværet. Melding gis på den måten Høgskolen bestemmer.

2. Ved fravær inntil to semestre innvilges permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding i rett tid.

3. Ved fravær på mer enn to semestre, skal studenten sende skriftlig begrunnet søknad om permisjon. 4. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon etter lovens § 4–5. Varsel om permisjon må gis

innen 3 måneder før permisjonen starter.

§ 6. Studierett. Tap av studierett 1. Studieretten gjelder det studieprogram eller emne/emnegruppe som studenten er tatt opp til. Studierett

innebærer rett til deltakelse i undervisning i samsvar med studieplan/emnebeskrivelse og rett til å gjennomføre eksamen i henhold til den vurderingsform som er fastsatt. Videre gir det rett til utdanningsplan, veiledning, praksisopplæring og bruk av andre ressurser ved Høgskolen.

2. Høgskolen kan innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, så fremt studentene sikres plass ved alternative emner slik at de kan fullføre studiet på normert tid.


3. Høgskolen kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet.

4. Høgskolen kan vedta regler om påbudt frammøte ved studiestart, herunder om registrering, gyldig forfall, frammøte til obligatorisk undervisning, mv.

5. Studieretten kan tapes dersom studenten unnlater å registrere seg, opprette utdanningsplan, møte til obligatorisk undervisning, søke permisjon eller overføring av studieplassen til et senere år eller semester. Vedtak om tap av studierett gjøres av Høgskolen.

§ 7. Adgang til eksamen 1. Studenter som er tatt opp til et studium, fag eller emne ved Høgskolen og som har oppfylt arbeidskravene som

er satt i studieplanene samt betalt semesteravgift, har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet, faget eller emnet.

2. Studenter som er tatt opp til et studium av ett års varighet (60 sp.) eller mer, skal godkjenne individuell utdanningsplan for å ha rett til å framstille seg til eksamen.

3. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler (lovens § 3–10). Høgskolen avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd.

4. Det er ikke anledning til å framstille seg til eksamen, inklusive ny eksamen, i samme fag/emne mer enn tre ganger. I særlige tilfeller kan styret gi dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk.

Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. 5. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden én gang til. 6. Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i faget/emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det

pensum som er fastsatt i fag-/emnebeskrivelsen. Høgskolen kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Dersom det arrangeres ny eksamen, er det også adgang for studenter som ønsker å forbedre sitt eksamensresultat. I de utdanninger hvor videre deltakelse i studiet er avhengig av bestått eksamen i fag/emne, har studenter som ikke har bestått eksamen, rett til å gå opp til ny eksamen.

7. En student kan beholde studieplassen i 50 % tid utover normert studietid eller det som er avtalt gjennom individuell utdanningsplan ifølge lovens § 4–2, dog minst ett år.

Høgskolen kan etter søknad fra studenten gjøre unntak fra denne bestemmelsen. 8. Når en student ikke fullfører studiet/faget/emnet innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort

vesentlige endringer i studieplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende.

9. For emner som opphører, gjelder følgende særordning: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én utsatt/ny eksamen i et emne fremdeles gjenstår studenter med ikke bestått eller gyldig fravær, kan det etter søknad avholdes en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal avholdes innen ett år etter siste ordinære eksamen. Styret eller det organ det delegerer det til kan dispensere fra dette dersom en student med gyldig fravær ikke har fått anledning/mulighet til å framstille seg til ovennevnte eksamen.

§ 8. Oppmelding til eksamen, annullering av oppmelding 1. Høgskolen fastsetter hvilke fag/emner i et ordinært studieforløp som skal ha kollektiv oppmelding. Dette skal

framgå av studieplaner. 2. I fag/emner hvor oppmelding ikke skjer kollektivt, er studenten selv ansvarlig for å melde seg opp på fastsatt

skjema innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. 3. Annullering av eksamensoppmelding må skje skriftlig og være skolen i hende senest to uker før eksamen i

vedkommende fag. Studenter som trekker seg etter angitt frist eller ikke møter, regnes for å ha fremstilt seg til eksamen dersom gyldig fravær ikke foreligger. Eventuelt gyldig fravær skal være dokumentert og være levert/poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

4. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen og om oppmeldingsfrister. 5. Privatister skal betale semesteravgift og eksamensavgift i samsvar med vedtak av styret selv og innen fastsatt

frist. Privatister blir meldt til eksamen når semesteravgift og eksamensavgift er betalt.

§ 9. Hjelpemidler Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener fastsettes av Høgskolen og skal være kunngjort i god

tid før eksamen. Det skal fremgå av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. Det tillates ikke bruk av elektronisk utstyr (PC, mobiltelefon eller lignende) som kan opprette samband eller på

annet vis kan kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen.

§ 10. Eksamen under særlige vilkår 1. Studenter som av medisinske eller andre grunner nevnt i denne paragraf har behov for særordninger i

forbindelse med eksamen, må søke Høgskolen om dette innen 1. oktober i høstsemesteret og 1. mars i vårsemesteret. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen.


Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette.

2. Det kan innvilges inntil 25 % (maksimum 1 time) utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen når behov for dette er dokumentert. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 48 timers utvidelse av tiden inklusive eventuell lørdag og helligdag.

3. Høgskolen kan fastsette at enkelte eksamener kan foregå på engelsk. 4. Det kan gis tillatelse til at alternative eksamensformer kan benyttes for studenter som på grunn av varige

lidelser eller funksjonshemninger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. 5. Studenter med dysleksi eller andre lese/skriveproblemer kan etter ønske få vedlagt sine besvarelser en attest

som bekrefter dette. 6. I særlige tilfeller kan andre ordninger innvilges etter søknad så langt det er praktisk gjennomførlig.

§ 11. Vurderingsform 1. Følgende vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon:

– skriftlig prøve med tilsyn – hjemmeoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, essay eller lignende – muntlig prøve eller presentasjon – praktiske prøver og arbeider – praksis – framsyninger/framføringer, f.eks. konserter – mappevurdering – løpende vurdering – prosjekt-/seminararbeid eller rapport.

Eksamen kan arrangeres individuelt eller i grupper. Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan

inngå i en mappe. Skriftlig skoleeksamen kan ikke inngå i mappe. Det fastsettes én felles karakter for alle beståtte arbeider som inngår i en mappe. Hvis ikke alle arbeidene skal inngå i grunnlaget for fastsetting av karakter, skal det framgå av emnebeskrivelsen hvordan utvelgelsen av tellende arbeider skal skje.

2. Vurderingsformen skal framgå av studieplan. 3. Vurderingsuttrykk er gradert karakter eller bestått/ikke bestått.

Beskrivelse av de graderte karakterene:

Symbol Betegnelse Beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av

selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til

selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste

områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 4. I fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, regnes gjennomsnittkarakteren

ut ved hjelp av følgende tallverdier: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Karakteren F har ingen tallverdi. Det benyttes vanlige avrundingsregler.

Alle delprøver må være vurdert til bestått (A–E) for at det kan gis samlet karakter i emnet. 5. Resultatet fra en eksamen kunngjøres ved oppslag på skolens intranett.

Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved ev. muntlig beskjed om eksamensresultat.

§ 12. Evaluering av vurderingsordningen Ekstern evaluering av vurderingsordningen, jf. lovens § 3–9, kan gjennomføres for deler av et

studium/studieprogram eller for ett eller flere studium/studieprogram samlet. Det skal gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningen innen alle studier og studieprogram minimum hvert 5. år.

Styret fastsetter nærmere retningslinjer for ekstern evaluering av vurderingsordningen der dette også sees i sammenheng med rutiner i kvalitetssikringssystemet.

§ 13. Gjennomføring av eksamen

Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen 1. Eksamenskandidatene skal møte i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen tar til. Eksamenskandidater

som kommer for sent, kan få adgang til eksamen dersom det kan bringes på det rene at ingen


eksamenskandidater i det aktuelle eksamensemnet har forlatt sitt eksamenslokale eller at eksamensoppgaven kan være gjort kjent på annen måte.

2. Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste.

3. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. 4. Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen. 5. Studenter som trekker seg under eksamen på grunn av sykdom eller annen tvingende grunn, må

levere/poststemple dokumentasjon så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen.

Gjennomføring av muntlig eksamen 1. Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen. 2. Eksamenskandidatene kan gis anledning til å forberede seg på et bestemt tema på forhånd. Forberedelse kan

skje med eller uten hjelpemidler. 3. Individuell muntlig eksamen skal normalt ikke vare lenger enn 45 min. 4. Dersom muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppa

eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting.

Gjennomføring av vurderingsmappe og andre vurderingsformer Det henvises til retningslinjer fastsatt i studieplan.

§ 14. Sensur 1. Høgskolen oppnevner sensorer. 2. Det skal benyttes enten intern og ekstern sensor eller to interne sensorer til bedømmelsen av

eksamenskandidater. 3. Høgskolen oppnevner en klagekommisjon når konkrete behov oppstår. 4. Den eksterne sensor kan ikke være tilsatt ved eller ha undervisningsoppdrag ved Høgskolen eller i regi av

Høgskolen i det studieåret eksamenen holdes. 5. Ved valg av sensorer skal minst ett av følgende krav tilfredsstilles:

– tilsettingsforhold som høgskolelektor-/amanuensis eller høyere på en statlig høgskole universitet eller privat høgskole med eksamensrett i de aktuelle fag

– ha dokumentert relevant vitenskapelig kompetanse på samme nivå – ha erfaring som sensor i tilsvarende fag ved universitet/statlig høgskole – gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag.

6. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny og utsatt eksamen i samme fag/emne.

7. Ved sensureringen skal kommisjonen så langt mulig søke å bli enige om karakterfastsettelsen. Dersom slik enighet ikke oppnås, skal en 3. sensor trekkes inn.

8. Frist/dato for sensur av skriftlige eksamener er 3 uker etter avlagt eksamen hvis ikke særlige grunner i enkelttilfelle taler for noe annet. Dette må det i så fall opplyses om til studentene innen sensurfristens utløp.

For praktiske og muntlige eksamener blir sensur kunngjort når alle kandidatene har avlagt eksamen. 9. Studentene skal informeres om når sensur faller samtidig med at tidspunkt for eksamen blir kunngjort.

§ 15. Fusk 1. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller intern prøving regnes bl.a.:

– å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen – å presentere andres arbeid som sitt eget – å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger – å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved intern prøving eller ved på uriktig grunnlag å ha

fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter – å benytte ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper – å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.

2. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller intern prøving er påbegynt. Eksamen eller intern prøving anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er utlevert eller problemformulering godkjent.

3. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller intern prøving, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøvingen.

4. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lovens § 4–7 og § 4–8.

§ 16. Vitnemål og karakterutskrift Høgskolen utsteder vitnemål for fullført grad eller yrkesutdanning. For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Det kan gis hovedkarakter for studieprogram. Dersom det gis hovedkarakter, skal det framgå av studieplanen

hvordan denne fastsettes.

9. jan. Nr. 60 2012 Norsk Lovtidend358

§ 17. Fritak 1. Søknader om fritak for eksamen eller prøve etter loven § 3–5 avgjøres av Høgskolen. 2. Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper.

§ 18. Dispensasjon Styret kan gi dispensasjon fra forskriften.

§ 19. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 1. april 2009 nr. 1017 om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate.

1. jan. Nr. 59 2012

Forskrift om nye og endrede oppdelinger i tolltariffen Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 1. januar 2012 med hjemmel i stortingsvedtak 24. november 2011 nr. 1158 om toll for budsjettåret 2012 (kap. 5511 post 70 og 71), jf. delegeringsvedtak 14. januar 2010 nr. 21. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

For å lese tolltariffen 2012, se her: Tolltariffen gjelder fra 1. januar 2012 til 31. desember 2012.

9. jan. Nr. 60 2012

Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 9. januar 2012 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 9, § 32 og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 21, § 23, § 24, § 25 og § 39, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849, delegeringsvedtak 1. desember 1998 nr. 4532, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591 og delegeringsvedtak 25. juni 2007 nr. 719. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF endret ved direktiv 98/85/EF, direktiv 2002/75/EF, direktiv 2002/84/EF, direktiv 2008/67/EF, direktiv 2009/26/EF og direktiv 2010/68/EU). Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 16 andre ledd nytt femte punktum skal lyde: Utstyr oppført i vedlegg A som «Nytt produkt 2011», produsert før 10. desember 2011 i henhold til

typegodkjenningsprosedyrer som gjaldt ikke senere enn 9. desember 2011, kan frem til 9. desember 2013 markedsføres og anbringes om bord.

II Forskriften her trer i kraft straks.

Vedlegg A skal lyde:1

A. Utstyr som det finnes detaljerte prøvingsstandarder for i internasjonale dokumenter

Kommentarer som gjelder for hele vedlegg A a. Generelt: I tillegg til prøvingsstandardene som uttrykkelig er nevnt i vedlegg A, er det i de relevante IMO-

konvensjonene og tilhørende resolusjoner og sirkulærer fastsatt visse bestemmelser som skal etterprøves ved typeprøvingen (typegodkjenningen) i henhold til modulene for samsvarsvurdering i vedlegg B til forskriften her.

b. Kolonne 1: For utstyr som i kolonne 1 er angitt med «Ex. A.2/x.y» (x.y representerer to tall separert med punktum), vises det til § 16 i forskriften her vedrørende salg og anbringelse om bord av utstyr produsert før 10. desember 2011.

c. Kolonne 2: For utstyr som er merket «Nytt produkt 2011» eller «Ex. A.2/x.y» i vedlegget her, vises det til § 16 i forskriften her vedrørende salg og anbringelse om bord av utstyr i en overgangsfase.

d. Kolonne 3: Når det vises til at produktet er «flyttet til A.2 x.y» (x.y representerer to tall separert med punktum), medfører dette at det ikke kreves rattmerking av disse produktene, fordi det ikke foreligger internasjonale prøvingsstandarder. Når internasjonale prøvingsstandarder er utarbeidet for produktet, vil det igjen bli ført opp på listen og det vil da være krav til rattmerking av produktet.

e. Kolonne 3: Når det vises til at produktet er «slettet», medfører dette at krav til rattmerking for dette produkt opphører.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/sf-20120101-0059-01-01.pdf


f. Kolonne 5: Hvor det er referert til en IMO-resolusjon (Res.), kommer kun prøvingsstandardene inntatt i vedlegg(ene) til resolusjonen til anvendelse.

g. Kolonne 5: Det er de til en hver tid gjeldende internasjonale konvensjoner og prøvingsstandarder som kommer til anvendelse. Av hensyn til korrekt identifisering av relevante standarder, skal testrapporter, samsvarssertifikater og samsvarserklæringer identifisere den anvendte prøvingsstandarden og dens versjon.

h. Kolonne 5: Hvor to sett internasjonale prøvingsstandarder er oppført, adskilt med ordet «eller», oppfyller hvert sett samtlige prøvingskrav for å dekke IMOs prestasjonsnormer. Prøving i henhold til det ene settet er tilstrekkelig for å vise overensstemmelse med kravene som fremgår av de internasjonale instrumentene. Hvor standarder er separert med komma «,», skal alle angitte referanser legges til grunn.

i. Kolonne 6: Hvor bokstaven «H» er angitt, betyr dette samsvarsmodul H samt EU-sertifikat for designundersøkelse.

j. Krav inntatt i vedlegget her, kan ikke påberopes som fritaksgrunn for utstyrsinstallasjoner påkrevet i henhold til internasjonale konvensjoner (SOLAS/MARPOL) inntatt i gjeldende norsk rett»

1 Vedlegg A er en foreløpig uoffisiell norsk oversettelse av vedlegg A.1 til Kommisjonsdirektiv 2010/68/EF.

1. Redningsutstyr

Merknader som gjelder avsnitt 1 – Redningsutstyr Kolonne 4: IMO MSC/Circ. 980 får anvendelse unntatt i de tilfeller der det er erstattet av de særlige

dokumentene nevnt i kolonne 4. Nr. Betegnelse SOLAS 74-

regel der det kreves

«typegodkjenning»

Gjeldende SOLAS 74-regler samt relevante IMO-resolusjoner og

-rundskriv

Prøvings-standarder

Moduler for samsvars-vurdering

1 2 3 4 5 6 A.1/1.1 Livbøyer – Reg. III/4,

– Reg. X/3. – Reg. III/7, Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

– IMO-res. MSC.81(70).

B + D B + E B + F

A.1/1.2 Markeringslys for redningsutstyr: a) for redningsfarkoster og mann-over-bord-båter, b) for livbøyer, c) for redningsvester.

– Reg. III/4, – Reg. X/3.

– Reg. III/7, – Reg. III/22, – Reg. III/26, – Reg. III/32, – Reg. III/32, – Reg. III/34, – IMO-rest. MSC.36(63)–(1994 HSC-regelverk) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) II, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

– IMO-res. MSC.81(70)

B + D B + E B + F

A.1//1.3 Selvaktiviserende røyksignaler for livbøyer

– Reg. III/4, – Reg. X/3,

– Reg. III/7, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II,


B + D B + E B + F


Nr. Betegnelse SOLAS 74-regel der det

kreves «typegodkjenning»


-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

A.1/1.4 Redningsvester – Reg. III//4, – Reg. X/3,

– Reg. III/7, – Reg. III/22, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 922.


B + D B + E B + F

A.1/1.5 Redningsdrakter og beskyttelsesdrakter som ikke er klassifisert som redningsvester: – isolerte eller ikke isolerte


– Reg. III/7, – Reg. III/22, – Reg. III/32, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F

A.1/1.6 Redningsdrakter og beskyttelsesdrakter klassifisert som redningsvester: – isolerte eller ikke isolerte


– Reg. III/7, – Reg. III/22, – Reg. III/32, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97((73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F

A.1/1.7 Varmebeskyttelses-utstyr


– Reg. III/22, – Reg. III/32, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/1.8 Fallskjermlys

(pyrotekniske) – Reg. III/4, – Reg. X/3,

– Reg. III/6, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, III, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F

A.1/1.9 Håndbluss (pyrotekniske)


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, III, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F

A.1/1.10 Flytende røyksignaler (pyrotekniske)


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, III.


B + D B + E B + F

A.1/1.11 Linekastende-apparater


– Reg. III/18, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VII, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F

A.1/1.12 Oppblåsbare redningsflåter


– Reg. III/13, – Reg. III/21, – Reg. III/26, – Reg. III/31, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811.


B + D B + E B + F

A.1/1.13 Stive redningsflåter – Reg. III/4, – Reg. X/3,

– Reg. III/21, – Reg. III/26, – Reg. III/31, – Reg. III/34,

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC/rundskr.

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811.

1006.

A.1/1.14 Redningsflåter som retter seg opp automatisk


– Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1, – IMO MSC/rundskr. 811.

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1.

B + D B + E B + F

A.1/1.15 Overdekkede vendbare redningsflåter


– Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1, – IMO MSC/rundskr. 811.

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1.

B + D B + E B + F

A.1//1.16 Friflyt-innretninger for redningsflåter (hydrostatiske utløserenheter)


– Reg. III/13, – Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811.

– IMO-res. MSC.81((70).

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/1.17 Livbåter – Reg. III/4,

– Reg. X/3, – Reg. III/21, – Reg. III/31, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC /rundskr. 1006.

B + D B + F G

A.1/1.18 Stive mann-over-bord-båter


– Reg. III/21, – Reg. III/31, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + F G

A.1/1.19 Oppblåste mann-over-bord-båter


– Reg. III/21, – Reg. III/31, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

– IMO-res. MSC.81(70), – ISO 15372 (2000).

B + D B + F G

A.1/1.20 Hurtige mann-over-bord-båter

– Reg. III/4, – Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, V, – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1, – IMO MSC/rundskr. 1016, – IMO MSC/rundskr. 1094.

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC/rundskr. 1006, – ISO 15372 (2000).

B + D B + F G

A.1/1.21 Utsettings-innretninger med taljeløpere (daviter)


– Reg. III/23, – Reg. III/33, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI,


B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,

A.1/1.22 Friflyt-utsettingsinnretninger for redningsfarkoster

Flyttet til A.2/1.3

A.1/1.23 Frittfall-utsettingsinnretninger for livbåter


– Reg. III/16, – Reg. III/23, – Reg. III/33, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F G

A.1/1.24 Utsettings-innretninger for redningsflåter (daviter)


– Reg. III/12, – Reg. III/16, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8,


B + D B + E B + F G

A.1/1.25 Utsettings-innretninger for hurtige mann-over-bord-båter (daviter)

– Reg. III/4, – Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO MSC/rundskr. 809, innbefattet tillegg 1.


B + D B + E B + F G

A.1/1.26 Utløserenheter for a) livbåter og mann-over-bord-båter og b) redningsflåter som settes ut med en eller flere taljeløpere


– Reg. III/16, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.


B + D B + E B + F

A.1/1.27 Skipsevakuerings-systemer (MES)


– Reg. III/15, – Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res.


B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.

A.1/1.28 Redningsutstyr – Reg. III/4, – Reg. X/3,

– Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.


B + D B + F

A.1/1.29 Se merknad b) i dette vedlegg A.1

Innskipningsleidere – Reg. III/4, – Reg. III/11, – Reg. X/3,

– Reg. III/11, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– IMO-res. MSC.81(70), – ISO 5489 (2008).

B + D B + F

A.1/1.30 Lysreflekterende materialer


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.

– IMO-res. A.658(16).

B + D B + E B + F

A.1/1.31 Toveis VHF-radiotelefonapparater for redningsfarkoster

Flyttet til A.1/5.17 og A.1/5.18

A.1/1.32 9 GHz radartransponder (SART)

Flyttet til A.2/4.18

A.1/1.33 Radarreflektor for livbåter og mann-over-bord-båter


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, – IMO-res. MSC.164(78).

– EN ISO 8729 (1998).

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/1.34 Kompass for livbåter

og mann-over-bord-båter


A.1/1.35 Bærbare brannslokkings-apparater for livbåter og mann-over-bord-båter


A.1/1.36 Framdriftsmaskineri for livbåter/mann-over-bord-båter


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) IV, V,


B + D B + E B + F

A.1/1.37 Framdriftsmaskineri for mann-over-bord-båter – utenbordsmotor


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) V.


B + D B + E B + F

A.1/1.38 Lyskastere til bruk i livbåter og mann-over-bord-båter


– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.


B + D B + E B + F

A.1/1.39 Åpne vendbare redningsflåter


– IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, vedlegg 10, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, – IMO-res. MSC.36(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, vedlegg 11.

– IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, vedlegg 10, – IMO-res. MSC.36(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, vedlegg 11.

B + D B + F

A.1/1.40 Mekanisk losheis Flyttet til A.1/4.48 A.1/1.41 Vinsjer for

redningsfarkoster og mann-over-bord-båter


– Reg. III/16, – Reg. III/17, – Reg. III/23, – Reg. III/24, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.


B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/1.42 Losleider Flyttet til A.1/4.49 A.1/1.43 Nytt produkt 2011

Stive/oppblåste mann-over-bord-båter


– Reg. III/21, – Reg. III/31, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.

– IMO-res. MSC.81(70), – IMO MSC/rundskr. 1006. – ISO 15372 (2000)

B + D B + F G

2. Hindring av havforurensning Nr. Betegnelse MARPOL

73/78-regel der det kreves «typegodkjenning»

Gjeldende MARPOL 73/78-regler samt relevante IMO-resolusjoner og

-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1//2.1 Oljefiltreringsutstyr

(for et oljeinnhold i spillvannet på høyst 15 ppm)

Vedlegg I reg. 14.

Vedlegg I reg. 14, – IMO MEPC.1/rundskr. 643.

– IMO-res. MEPC.107(49), – IMO MEPC.1/rundskr. 643.

B + D B + E B + F

A.1/2.2 Detektorer for grensen mellom olje og vann

Vedlegg I reg. 32.

Vedlegg I reg. 32. – IMO-res. MEPC.5(XIII).

B + D B + E B + F

A.1/2.3 Oljeinnholdsmålere Vedlegg I reg. 14.

Vedlegg I reg. 14, – IMO M EPC.1/rundskr. 643.

– IMO-res. MEPC.107(49), – IMO MEPC.1/rundskr. 643.

B + D B + E B + F

A.1/2.4 Behandlingsenheter som skal settes på eksisterende olje-vannsepareringsutstyr (for et oljeinnhold i spillvannet på høyst 15 ppm)

Bevisst ikke utfylt

A.1/2.5 Overvåkings- og kontrollsystem for oljeutslipp fra oljetankskip

Vedlegg I reg. 31.

Vedlegg I reg. 31. – IMO-res. MEPC.108((49).

B + D B + E B + F

A.1/2.6 Kloakkrenseanlegg Vedlegg IV reg. 9.

Vedlegg IV reg. 9. – IMO-res. MEPC.159(55).

B + D B + E B + F

A.1/2.7 Forbrenningsanlegg om bord

Vedlegg VI reg. 16.

Vedlegg VI reg. 16. – IMO-res. MEPC.76(40).

B + D B + E B + F G


Nr. Betegnelse MARPOL 73/78-regel der

det kreves «typegodkjenning»

Gjeldende MARPOL 73/78-regler samt relevante IMO-resolusjoner og

-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/2.8 Se merknad b) i dette vedlegg A.1

Innretninger om bord til overvåkning og registrering av NOx

Vedlegg VI reg. 13, – Teknisk regelverk for NOx, – IMO-res. MEPC. 177(58).

Vedlegg VI reg. 13, – Teknisk regelverk for NOx, – IMO-res. MEPC.177(58), – IMO MEPC.1/rundskr. 638.

– IMO-res. MEPC.103(49), – IMO-res. MEPC.177(58).

B + D B + E B + F G

A.1//2.9 Se merknad b) i dette vedlegg A.1

Andre teknologiske metoder til å begrense SOx -utslipp

Vedlegg VI reg. 14.

Vedlegg VI reg. 14. – IMO-res. MEPC.170(57)

B + D B + E B + F G

3. Brannvernutstyr Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/3.1 Underste

dekkskledning – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/6, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/4, – Reg. II–2/6, – IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 2 og 6 eller vedlegg 2, – IMO MSC/rundskr. 1102, – IMO MSC/rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.2 Bærbare brannslokkings-apparater

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 4,

– Reg. II–2/4, – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/19, – Reg. II–2/20, – IMO-res. A.951(23), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 4, – IMO MSC/rundskr. 1239, – IMO MSC/rundskr. 1275.

– EN 3–6 (1995), innbefattet A.1 (1999), – EN 3–7 (2004), innbefattet A.1 (2007), – EN 3–8 (2006), innbefattet AC (2007), – EN 3–9 (2006), innbefattet AC (2007).

B + D B + E B + F

A.1/3.3 Brannmannsutstyr: vernetøy (tøy for nærkontakt med ild)

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res.

Vernetøy for brannmannskap – Ytelseskrav til vernetøy for brannslokking:

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 av 2000) 3, MSC.97(73)–(HSC-

regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3,

– EN 469 (2005), innbefattet A1 (2006) og AC (2006). Vernetøy for brannvesen – Prøvingsmetoder og krav til reflekterende klær for spesialisert brannbekjempelse: – EN 1486 (2007). Vernetøy for brannmannskap – Vernetøy med reflekterende ytterside: – ISO 15538 (2001).

A.1/3.4 Brannmannsutstyr: støvler


– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97((73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3,

– EN ISO 20344 (2004), innbefattet A1 (2007) og AC (2005). – EN ISO 20345 (2004), innbefattet A1 (2007) og AC (2007).

B + D B + E B + F

A.1/3.5 Brannmannsutstyr: hansker


– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3,

– EN 659 (2003), innbefattet A1 (2008),

B + D B + E B + F

A.1/3.6 Brannmannsutstyr: hjelm



– EN 443 (2008). B + D B + E B + F

A.1/3.7 Bærbart pusteapparat med trykkluft Merk: Ved ulykker med farlig gods kreves en maske med overtrykk.


– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7,

– EN 136 (1998), innbefattet AC (2003), – EN 137 (2006).

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3,

A.1/3.8 Pusteapparat med tilførselsslange for trykkluft

– Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7. Merk: Dette utstyret er beregnet bare på hurtiggående fartøyer bygd i henhold til bestemmelsene i HSC-regelverket av 1994.

– IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7.

– EN 14593–1 (2005), – EN 14593–2 (2005), innbefattet AC (2005), – EN 14594 (2005).

B + D B + E B + F

A.1/3.9 Systemkomponenter til sprinkleranlegg for rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner tilsvarende dem som er nevnt i SOLAS 74 regel II–2/12 (bare dyser og deres ytelse) (Dette utstyret omfatter dyser til fastmonterte sprinkleranlegg for hurtiggående fartøyer.)

– Reg. II–2/7, – Reg. II–2/10, – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.98((73)–(FSS-regelverket av 2000) 8,

– Reg. II–2/7, – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.44(65), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 912.

– IMO-res. A.800(19).

B + D B + E B + F

A.1//3.10 Se merknad b) i dette vedlegg A.1

Dyser til fastmontert vannforstøvnings-system til brannslokking i maskinrom og lastepumperom

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 7,

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 7,

– IMO MSC/rundskr. 1165 vedlegg A.

B + D B + E B + F

A.1/3.11 Skiller i klasse «A» og «B», brannmotstand a) Skiller i klasse «A», b) Skiller i klasse «B».

Klasse «A»: – Reg. II–2/3.2. Klasse «B»: – Reg. II–2/3.4.

– Reg. II–2/9 og Klasse «A»: – Reg. II–2/3.2. Klasse «B»: – Reg. II–2/3.4.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3 og vedlegg 2, – IMO MSC /rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.12 Innretninger som skal hindre flammer i å spre seg til lastetankene i oljetankskip

– Reg. II–2/4, – Reg. II–2/16.

– Reg. II–2/4, – Reg. II–2/16.

– EN 12874 (2001), – ISO 15364 (2007), – IMO MSC

B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 /rundskr. 677.

A.1/3.13 Ikke-brennbare materialer

– Reg. II–2/3, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/3, – Reg. II–2/5, – Reg. II–2//9, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 1, – IMO MSC/rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.14 Andre materialer enn stål til rør som skal gå gjennom skiller i klasse «A» eller «B»

Oppført under A.1/3.26 og A.1/3.27

A.1/3.15 Andre materialer enn stål til rør som transporterer olje eller brennolje a) rør og tilbehør, b) ventiler, c) bøyelige rørsammensetninger.

– Reg. II–2/4, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/4, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, 10, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, 10, – IMO MSC /rundskr. 1120.

– IMO-res. A.753(18), – ISO 15540 (1999), innbefattet rettelse 1 (1999), – ISO 15541 (1999).

B + D B + E B + F

A.1/3.16 Branndører – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3, – IMO MSC /rundskr. 1120, – IMO MSC.1/rundskr. 1273.

B + D B + E B + F

A.1/3.17 Systemkomponenter til betjeningssystemer for branndører Merk: Når uttrykket «systemkompon-enter» er brukt i kolonne 2, kan det bety at en enkelt komponent, en gruppe komponenter eller hele systemet må prøves for å kontrollere om de internasjonale kravene er oppfylt.

– Reg. II–2/9, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/9, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 4,

B + D B + E B + F

A.1/3.18 Overflate- og gulvdeknings-materialer med lav flamme-spredningsevne a) finér til pynt

– Reg. II–2/3, – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/6, – Reg. II–2/9, – Reg. X/3.

– Reg. II–2//3, – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/6, – Reg. II–2/9, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 2 og 5 eller vedlegg 2, – IMO

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 b) malingssystemer, c) gulvbelegg, d) rørisolasjon, e) klebemidler brukt ved bygging av skiller i klasse «A», «B» og «C», f) brennbare gjennomføringer.

regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO MSC/rundskr. 1120.

MSC/rundskr. 1120, – ISO 1716 (2002). Merk: Når overflatematerialet skal ha en brennverdi som ikke overstiger en bestemt øvre grense, skal dette måles i samsvar med ISO 1716.

A.1/3.19 Forheng, gardiner og andre opphengte tekstiler

– Reg. II–2/3, – Reg. II–2/9, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/3, – Reg. II–2/9, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 7, – IMO MSC/rundskr. 1102, – IMO MSC/rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.20 Polstrede møbler – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/9, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/3, – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/9, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.


B + D B + E B + F

A.1/3.21 Sengeutstyr – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/9, – Reg. X/3.



B + D B + E B + F

A.1/3.22 Brannspjeld – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3, – IMO MSC /rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.23 Ikke-brennbare gjennomføringer i skiller i klasse «A»


A.1/3.24 Gjennomføringer for elektriske kabler i skiller i klasse «A»


A.1/3.25 Brannsikrede vinduer – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9, – IMO-res. B + D





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 og lysventiler i klasse «A» og «B»

– IMO MSC/rundskr. 847, – IMO MSC /rundskr. 1120.

MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3, – IMO MSC/rundskr. 1120, – IMO MSC.1/rundskr. 1203.

B + E B + F

A.1/3.26 Gjennomføringer i skiller i klasse «A» a) gjennomføringer av elektriske kabler, b) gjennomføringer av rør, kanaler, sjakter osv.

– Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9, – IMO MSC.1/rundskr. 1276.

– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3, – IMO MSC /rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.27 Gjennomføringer i skiller i klasse «B» a) gjennomføringer av elektriske kabler, b) gjennomføringer av rør, kanaler, sjakter osv.

– Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 3, – IMO MSC/rundskr. 1120.

B + D B + E B + F

A.1/3.28 Sprinkleranlegg (begrenset til sprinklerdyser) (Dette utstyret omfatter dyser til fastmonterte sprinkleranlegg for hurtiggående fartøyer.)

– Reg. II–2/7, – Reg. II–2/10, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.44(65), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 912.

– ISO 6182–1 (2004), eller – EN 12259–1 (1999), innbefattet A1 (2001), A2 (2004) og A3 (2006).

B + D B + E B + F

A.1/3.29 Brannslanger – Reg. II–2/10, – Reg. X/3.


– EN 14540 (2004) innbefattet A.1 (2007).

B + D B + E B + F

A.1//3.30 Bærbart oksygenanalyse- og gassdeteksjonsutstyr

– Reg. II–2/4, – Reg. VI/3.

– Reg. II–2/4, – Reg. VI/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 15,

– EN 60945 (2002), – IEC 60092–504 (2001), – IEC 60533 (1999), og for: a) kategori 1: (sikkert område): – EN 50104 (2002), innbefattet A.1 (2004) oksygen,

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – EN 60079–29–1 (2007). b) kategori 2: (omgivelser med eksplosjonsfarlig gass): – EN 50104 (2002), innbefattet A.1 (2004) oksygen, – EN 60079–29–1 (2007), – IEC 60079–0 (2007), – IEC 60079–1 (2007) – IEC 60079–10 (2002), – IEC 60079–11 (2006), – IEC 60079–15 (2005), – IEC 60079–26 (2006).

A.1/3.31 Dyser til fastmonterte sprinkleranlegg for hurtiggående fartøyer

Slettet, ettersom utstyret er omfattet av A.1/3.9 og A.1/3.28

A.1/3.32 Brannhemmende materialer (unntatt møbler) til hurtiggående fartøyer

– Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– IMO-res. MSC.61((67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 10,

B + D B + E B + F

A.1/3.33 Brannhemmende materialer til møbler for hurtiggående fartøyer



B + D B + E B + F

A.1/3.34 Brannsikre skiller for hurtiggående fartøyer



B + D B + E B + F

A.1/3.35 Branndører på hurtiggående fartøyer



B + D B + E B + F

A.1/3.36 Brannspjeld på hurtiggående fartøyer

– Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-


B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 regelverket av 2000) 7, – IMO MSC/rundskr. 1120.

A.1/3.37 Gjennomføringer i brannhemmende skiller på hurtiggående fartøyer a) gjennomføringer av elektriske kabler, b) gjennomføringer av rør, kanaler, sjakter osv.



B + D B + E B + F

A.1/3.38 Bærbare brannslokkingsapparater for livbåter og mann-over-bord-båter


– Reg. III/34, – IMO-res. A.951(23), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, V, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.

– EN 3–6 (1995), innbefattet A1 (1999), – EN 3–7 (2004), innbefattet A1 (2007), – EN 3–8 (2006), innbefattet AC (2007),

B + D B + E B + F

A.1/3.39 Dyser til likeverdige fastmonterte brannslokkingsanlegg med gass for maskinrom og lastepumperom

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 7,

– IMO MSC/rundskr. 1165.

B + D B + E B + F

A.1/3.40 Lavt plasserte belysningssystemer (bare komponenter)

– Reg. II–2/13, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 11,

– Reg. II–2/13, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 11,

– IMO-res. A.752(18), eller – ISO 15370 (2001).

B + D B + E B + F

A.1/3.41 Pusteutstyr til nødevakuering

– Reg. II–2//13. – Reg. II–2/13, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3, – IMO MSC /rundskr. 849.

– EN 402 (2003), – EN 1146 (2005), – EN 13794 (2002), – ISO 23269–1 (2008).

B + D B + E B + F

A.1/3.42 Systemkomponenter til nøytralgassystemer

– Reg. II–2/4. – Reg. II–2/4, – IMO-res. A.567(14), – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 15, – IMO MSC/rundskr. 353, – IMO MSC/rundskr. 387, – IMO MSC/rundskr. 485, – IMO MSC/rundskr.

– IMO MSC/rundskr. 353, – IMO MSC/rundskr. 387, – IMO MSC/rundskr. 450 rev.1, – IMO MSC/rundskr. 485,

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 731, – IMO MSC/rundskr. 1120.


A.1/3.43 Dyser til brannslokkingsanlegg (manuelle eller automatiske) for frityrstekeapparater

– Reg. II–2/1, – Reg. II–2/10, – Reg. X/3.


– ISO 15371 (2009).

B + D B + E B + F

A.1/3.44 Brannmannsutstyr – redningsline

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 3,


– IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 1, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 3,

B + D B + E B + F

A.1/3.45 Systemkomponenter (slokkemiddel, ventiler og dyser) til likeverdige fastmonterte brannslokkingsanlegg med gass for maskinrom og lastepumperom

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 5,

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 5, – IMO MSC/rundskr. 848, – IMO MSC.1/rundskr. 1317.

– IMO MSC/rundskr. 848, – IMO MSC.1/rundskr. 1317.

B + D B + E B + F

A.1/3.46 Systemkomponenter til likeverdige fastmonterte brannslokkingsanlegg med gass for maskinrom (aerosolsystemer)


– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98((73)–(FSS-regelverket av 2000) 5, – IMO MSC .1/rundskr. 1317.

– IMO MSC.1/rundskr. 1270.

B + D B + E B + F

A.1/3.47 Konsentrat til fastmonterte brannslokkingsanlegg med høyekspanderende skum for maskinrom og lastepumperom.

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 6, – IMO MSC.1/rundskr. 1239.


B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 Merk: Det fastmonterte brannslokkingsanlegget med høyekspanderende skum for maskinrom og lastepumperom (herunder anlegg som bruker inneluften i rommet for å oppfylle sin funksjon) må prøves med det godkjente konsentratet og vurderes som tilfredsstillende av administrasjonen

A.1/3.48 Systemkomponenter til fastmonterte, vannbaserte brannslokkingsanlegg til bruk i maskinrom i kategori «A» (dyser og driftsprøvinger)

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3.


– IMO MSC/rundskr. 913, – IMO MSC .1/rundskr. 1276.

B + D B + E B + F


Dyser til fastmonterte vannbaserte brannslokkingsanlegg i roro-rom og spesiallasterom som tilsvarer dem som er omhandlet i resolusjon A.123(V)

– Reg. II–2/19, – Reg. II–2/20, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 7,

– Reg. II–2/19, – Reg. II–2/20, – IMO-res. A.123(V), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 7,


B + D B + E B + F

A.1/3.50 Vernetøy som er motstandsdyktig mot kjemisk angrep

Flyttet til A.2/3.9

A.1/3.51 Fastmonterte brannvarslings- og alarmanlegg for kontrollstasjoner, arbeidsrom, rom i innredningen, lugarbalkonger, maskinrom og ubemannede maskinrom


– Reg. II–2/7, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 9, – IMO MSC .1/rundskr. 1242.

Kontroll- og signalutstyr. Elektriske installasjoner om bord i skip: – EN 54–2 (1997), innbefattet AC (1999) og A1 (2006). Strømforsyningsutstyr: – EN 54–4 (1997), innbefattet AC (1999), A1 (2002) og A2 (2006).

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 Varmedetektorer – punktdetektorer: – EN 54–5 (2000), innbefattet A1 (2002). Røykdetektorer – punktdetektorer basert på lysspredning, lystransmisjon eller ionisering: – EN 54–7 (2000), innbefattet A1(2002) og A2(2006). Flammedetektorer – punktdetektorer: – EN 54–10 (2002), innbefattet A1 (2005). Manuelle brannmeldere: – EN 54–11 (2001), innbefattet A1 (2005). Samt, dersom det er relevant, elektriske og elektroniske installasjoner om bord i skip: – IEC 60092–504 (2001), – IEC 60533 (1999).

A.1/3.52 Faste og bærbare brannslokkings-apparater


– Reg. II–2/4, – Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 4.

– EN 1866 (2005), – EN 1866–1 (2007), eller – ISO 11601 (2008).

B + D B + E B + F

A.1/3.53 Alarmgivere – Reg. II–2/7, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98((73)–(FSS-regelverket) 9.

– Reg. II–2/7, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7,

Akustiske alarmgivere – EN 54–3 (2001), innbefattet A1 (2002) og A2 (2006). – IEC 60092–504 (2001),

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 9.

– IEC 60533 (1999).

A.1/3.54 Fastmontert oksygenanalyse- og gassdeteksjonsutstyr

– Reg. II–2/4, – Reg. VI/3.

– Reg. II–2/4, – Reg. VI/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 15.

– EN 60945 (2002), – IEC 60092–504 (2001), – IEC 60533 (1999), og for: a) kategori 4 (sikkert område): – EN 50104 (2002), innbefattet A.1 (2004) oksygen. b) kategori 3 (omgivelser med eksplosjonsfarlig gass): – EN 50104 (2002), innbefattet A.1 (2004) oksygen, – EN 60079–29–1 (2007).

B + D B + E B + F


Kombinerte strålerør (tåkespreder/stråle)

– Reg. II–2/10, – Reg. X/3.


– EN 15182–1 (2007), – EN 15182–3 (2007).

B + D B + E B + F


Brannslanger (på trommel)

– Reg. II–2/10, – Reg. X//3.

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– EN 671–1 (2001), innbefattet AC (2002).

B + D B + E B + F


Systemkomponenter til brannslokkingsanlegg med mediumekspansjonsskum – faste skumslokkingsanlegg for tankskip

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10.8.1, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC.1/rundskr. 1239, – IMO MSC.1/rundskr. 1276.


B + D B + E B + F


Systemkomponenter til brannslokkingsanlegg med mediumekspansjonsskum for maskinrom og beskyttelse av tankskipsdekk

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2//10, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 6, 14, – IMO MSC.1/rundskr. 1239, – IMO MSC.1/rundskr. 1276.


B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/3.59 Se merknad b) i dette vedlegg A.1

Ekspansjonsskum til fastmonterte brannslokkingsanlegg for kjemikalietankskip

– IMO-res. MSC.4(48)–(IBC-regelverket).

– IMO-res. MSC.4(48)–(IBC-regelverket).

– IMO MSC/rundskr. 553, – IMO MSC.1/rundskr. 1312.

B + D B + E B + F


Dyser til fastmonterte vannforstøvningssystemer til brannslokking på lugarbalkonger

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 7.


B + D B + E B + F


Brannslokkingsanlegg som bruker inneluft for å produsere høyekspanderende skum til beskyttelse av maskinrom og lastepumperom. Merk: Brannslokkingsanlegg som bruker inneluft for å produsere høyekspanderende skum til beskyttelse av maskinrom og lastepumperom, må prøves med det godkjente konsentratet og vurderes som tilfredsstillende av administrasjonen

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 6.


B + D B + E B + F

4. Navigasjonsutstyr

Merknader som gjelder avsnitt 4 – Navigasjonsutstyr Kolonne 5: Når det vises til EN 61162-serien eller IEC 61162-serien, skal utstyrets spesifikasjon tas i betraktning

for å fastslå hvilken standard i EN 61162- eller IEC 61162-serien som gjelder. Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/4.1 Magnetkompass – Reg. V/18. – Reg. V/19,

– IMO-res. A.382(X), – IMO-res. A.694(17).

– ISO 1069 (1973), – ISO 25862 (2009), – EN 60945 (2002), eller – ISO 1069 (1973),

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – ISO 25862 (2009), – IEC 60945 (2002).

A.1/4.2 Magnetisk kursindikator (THD)

– Reg. V/18, – Reg. V/19, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.116(73), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien; – ISO 22090–2 (2004), innbefattet rettelse 2005, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien; – ISO 22090–2 (2004), innbefattet rettelse 2005, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.3 Gyrokompass – Reg. V/18. – Reg. V/19, – IMO-res. A.424(XI), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN ISO 8728 (1998), – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – ISO 8728 (1997), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.4 Radarutstyr Flyttet til A.1/4.34, A.1/4.35 og A.1/4.36 A.1/4.5 Automatisk

radarplotteanlegg (ARPA)


A.1/4.6 Ekkolodd – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.224(VII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.74(69) vedlegg 4, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13,

– ISO 9875 (2001), innbefattet ISOs tekniske rettelse 1:2006, – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.191((79).

– ISO 9875 (2000), innbefattet ISOs tekniske rettelse 1: 2006, – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1/4.7 Måleutstyr for hastighet og distanse (SDME)

– Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694((17), – IMO-res. A.824(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.96(72), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61023 (2007), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61023 (2007), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.8 Indikator for rorvinkel, propellhastighet og -stigning

Flyttet til A.1/4.20, A.1/4.21 og A.1/4.22


Indikator for svinghastighet


– Reg. V/19, – IMO-res. A.526(13), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – ISO 20672 (2007), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – ISO 20672 (2007), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1//4.10 Radiopeileapparat Slettet A.1/4.11 Loran C-utstyr – Reg. V/18,

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.818(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– EN 60945 (2002), – EN 61075 (1993), – EN 61162-

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61075 (1991), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1/4.12 Chayka-utstyr – Reg. V/18, – Reg. X//3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. A.818 (19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61075 (1993), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61075 (1991), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.13 Decca navigasjonsutstyr

Slettet

A.1/4.14 GPS-utstyr – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.112(73), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61108–1 (2003), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–1 (2003), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1//4.15 GLONASS-utstyr – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13,

– EN 60945 (2002), – EN 61108–2 (1998), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008),

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– IMO-res. MSC.113(73), – IMO-res. MSC.191((79).

eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–2 (1998), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1/4.16 Selvstyringsanlegg (HCS)

– Reg. V/18. – Reg. V/19, – IMO-res. A.342(IX), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.64(67) vedlegg 3, – IMO-res. MSC.191(79).

– ISO 11674 (2006), – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – ISO 11674 (2006), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.17 Mekanisk losheis Flyttet til A.1/1.40 A.1/4.18 9 GHz

radartransponder (SART)

– Reg. III/4, – Reg. IV/14, – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. III/6, – Reg. IV/7, – IMO-res. A.530(13), – IMO-res. A.802(19), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, 14, – ITU-R M.628–3(11/93).

– EN 60945 (2002), – EN 61097–1 (2007), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61097–1 (2007).

B + D B + E B + F G

A.1/4.19 Radarutstyr for hurtiggående fartøyer

Flyttet til A.1//4.37


Indikator for rorvinkel


– Reg. V/19, – IMO-res. A.526(13), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – ISO 20673 (2007), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002),

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – IEC 61162-serien, – ISO 20673 (2007), – IEC 62288 utg.1.0(2008).


Indikator for omdreiningshastighet


– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).


B + D B + E B + F G


Stigningsindikator – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).


B + D B + E B + F G

A.1/4.23 Kompass for livbåter og mann-over-bord-båter

– Reg. III/4, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. III/34, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) IV, V, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, 13.

– ISO 25862 (2009).

B + D B + E B + F G

A.1/4.24 Automatisk radarplotteanlegg (ARPA) til hurtiggående fartøyer






-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/4.25 Automatisk

sporingsanlegg (ATA)


A.1/4.26 Automatisk sporingsanlegg (ATA) for hurtiggående fartøyer


A.1/4.27 Elektronisk plotteanlegg (EPA)


A.1/4.28 Integrert brosystem Flyttet til A.2/4.30 A.1/4.29 Ferdskriver (VDR) – Reg. V/18,


– Reg. V/20, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. A.861 (20), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – IEC 61996–1 (2007–11), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61996–1 (2007–11), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.30 Elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS) med backup, og visningssystem for rastersjøkart (RCDS)


– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.817(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.232(82), – IMO SN.1/rundskr. 266. [ECDIS-backup og RCDS er bare relevante når denne funksjonaliteten inngår i ECDIS. Det skal angis i sertifikatet for modul B om prøvingen har omfattet disse funksjonene.]

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 61174 (2008), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61174 (2008), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.31 Gyrokompass for hurtiggående fartøyer

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av

– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.821(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13,

– ISO 16328 (2001), – EN 60945 (2002), – EN 61162-

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191((79).

serien, – EN 62288 (2008), eller – ISO 16328 (2001), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1/4.32 Universelt automatisk identifikasjonssystem (AIS)


– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.74(69), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79), – ITU-R M. 1371–3(2007). Merk: ITU-R M. 1371–3(2007/00) vedlegg 3 får anvendelse bare i samsvar med kravene i IMO-res. MSC.74(69).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 61993–2 (2001), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61993–2 (2001), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.33 Sporingskontroll-system (fungerer når fartøyets hastighet ligger mellom minste styrefart og 30 knop)

– Reg. V/18. – Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.74(69), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62065 (2002), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62065 (2002), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.34 Radarutstyr CAT 1 – Reg. V/18. – Reg. V/19. – IMO-res. A.278(VIII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.823(19), – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.192(79),

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), – EN 62388 (2008),

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – ITU-R M. 628–3(11/93), – ITU-R M. 1177–3(06/03).

eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008). – IEC 62388 utg.1.0(2007).

A.1/4.35 Radarutstyr CAT 2 – Reg. V//18. – Reg. V/19, – IMO- res. A.278(VIII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.192(79), – ITU-R M. 628–3(11/93), – ITU-R M. 1177–3(06/03).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), – EN 62388 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008). – IEC 62388 utg.1.0(2007).

B + D B + E B + F G

A.1/4.36 Radarutstyr CAT 3 – Reg. V/18. – Reg. V/19, – IMO- res. A.278(VIII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.192(79), – ITU-R M. 628–3(11/93), – ITU-R M. 1177–3(06/03).


B + D B + E B + F G

A.1/4.37 Radarutstyr for hurtiggående fartøyer (CAT 1H, CAT 2H og CAT 3H)

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– IMO-res. A.278(VIII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.820(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.192(79),

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), – EN 62388 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien,

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – ITU-R M. 628–3(11/93), – ITU-R M. 1177–3(06/03).

– IEC 62288 utg.1.0(2008). – IEC 62388 utg.1.0(2007).

A.1/4.38 Radarutstyr godkjent for bruk med sjøkart, dvs.: a) CAT 1 godkjent for bruk med sjøkart, b) CAT 2 godkjent for bruk med sjøkart, c) CAT 1 for hurtiggående fartøyer, godkjent for bruk med sjøkart, d) CAT 2 for hurtiggående fartøyer, godkjent for bruk med sjøkart,

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97((73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– IMO-res. A.278(VIII), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.820(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79), – IMO-res. MSC.192(79), – ITU-R M. 628–3(11/93), – ITU-R M. 1177–3(06/03).


B + D B + E B + F G

A.1/4.39 Radarreflektor – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.164(78).

– EN ISO 8729 (1998), – EN 60945 (2002), eller – ISO 8729 (1997), – IEC 60945 (2002).

B + D B + E B + F G

A.1/4.40 Selvstyringsanlegg for hurtiggående fartøyer


– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.822(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.191(79).

– ISO 16329 (2003), – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – ISO 16329 (2003), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.41 GNSS-kursindikator (THD)

– Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res.

– ISO 22090–3 (2004), – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien,

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.116(73), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 62288 (2008), eller – ISO 22090–3 (2004), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1/4.42 Lyskaster for hurtiggående fartøyer

– Reg. X/3, – IMO- res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– ISO 17884 (2004), – EN 60945 (2002), eller – ISO 17884 (2004), – IEC 60945 (2002).

B + D B + E B + F G

A.1/4.43 Nattsynutstyr for hurtiggående fartøyer


– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.94(72), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– ISO 16273 (2003), – EN 60945 (2002), eller – ISO 16273 (2003), – IEC 60945 (2002).

B + D B + E B + F G

A.1/4.44 Mottaker for differensielle korreksjonssignaler for DGPS- og DGLONASS-utstyr


– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.114(73).

– EN 60945 (2002), – IEC 61108–4 (2004), – EN 61162-serien, eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–4 (2004), – IEC 61162-serien;

B + D B + E B + F G


Kartmateriell for skipsradar

Slettet, ettersom utstyret er omfattet av A.1/4.38

A.1/4.46 Gyroskopisk kursindikator (THD)

– Reg. V/18. – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–

Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– ISO 22090–1 (2002), innbefattet rettelse 1 (2005), – EN 60945

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 (HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.116(73), – IMO-res. MSC.191(79).

(2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – ISO 22090–1 (2002), innbefattet rettelse 1 (2005), – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

A.1./4.47 Forenklet ferdskriver (S-VDR)

– Reg. V/20. – Reg. V/20, – IMO-res. A.694((17), – IMO-res. MSC.163(78), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 61996–2 (2008), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61996–2 (2007), – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.48 Mekanisk losheis – Reg. V/23. – Reg. V/23, – IMO-res. A.889(21), – IMO MSC/rundskr. 773.

– IMO-res. A.889(21),

B + D B + E B + F

A.1/4.49 Losleider – Reg. V/23, – Reg. X/3.

– Reg. V/23, – IMO-res. A.889(21), – IMO MSC/rundskr. 773.

– IMO-res. A.889(21), – ISO 799 (2004).

B + D B + E B + F G


DGPS-utstyr – Reg. V//18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.114(73), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61108–1 (2003), – EN 61108–4 (2004), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–1 (2003), – IEC 61108–4

B + D B + E B + F G





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 (2004), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).


DGLONASS-utstyr – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.114(73), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61108–2 (1998), – EN 61108–4 (2004), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–2 (1998), – IEC 61108–4 (2004), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0(2008).

B + D B + E B + F G

A.1/4.52 tidligere A.2/4.4

Dagslys-signallampe – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.95(72), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– EN 60945 (2002), – ISO 25861 (2007), eller – IEC 60945 (2002), – ISO 25861 (2007).

B + D B + E B + F

5. Radiokommunikasjonsutstyr

Merknader som gjelder avsnitt 5 – Radiokommunikasjonsutstyr Kolonne 5: I tilfelle av motstridende krav mellom IMO MSC//rundskr. 862 og standardene for produktprøving,

skal kravene i IMO MSC/rundskr. 862 ha forrang. Når det vises til EN 61162-serien eller IEC 61162-serien, skal utstyrets spesifikasjon tas i betraktning for å fastslå

hvilken standard i EN 61162- eller IEC 61162-serien som gjelder.




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/5.1 VHF-radioanlegg

som kan sende og – Reg. IV/14, – Reg. X/3,

– Reg. IV/7, – Reg. X/3,

– ETSI EN 300162–1 V1.4.1

B + D B + E





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 motta DSC og radiotelefoni

– IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– IMO-res. A.385(X), – IMO-res. A.524(13), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.803(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.489–2 (10/95), – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M.541–9 (05/04), – ITU-R M.689–2 (11/93).

(2006–05), – ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI EN 300828 V1.1.1 (1998–03), – ETSI EN 301925 V1.2.1 (2006–12), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–7 (1996), – EN 61162-serien, – IMO MSC/rundskr. 862.

B + F

A.1/5.2 VHF-DSC-vaktmottaker

– Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– Reg. IV/7, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.803(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.489–2 (10/95), – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M.541–9 (05/04).

– ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI EN 300828 V1.1.1 (1998–03), – ETSI EN 301033 V1.2.1 (2005–05), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–8 (1998).

B + D B + E B + F

A.1/5.3 NAVTEX-mottaker – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– Reg. IV/7, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO-res. MSC.148(77), IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.540–2 (06/90),

– ETSI EN 300065–1 V1.2.1 (2009–01), – ETSI EN 301011 V1.1.1 (1998–09), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–6 (2005–12).

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – ITU-R M.625–3 (10/95).

A.1/5.4 EGC-mottaker – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– Reg. IV/7, – Reg. X/3, – IMO-res. A.570(14), – IMO-res. A.664(16), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO COMSAR-rundskr. 32.

– ETSI ETS 300460 utg.1 (1996–05), – ETSI ETS 300460/A1 (1997–11), – ETSI EN 300829 V1.1.1 (1998–03), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–4 (1994).

B + D B + E B + F

A.1/5.5 HF-radioutstyr for mottak av sikkerhets-informasjon til sjøs (MSI) (HF-NBDP-mottaker)

– Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14,

– Reg. IV/7, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.699(17), – IMO-res. A.700(17), – IMO-res. A.806(19), – IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.491–1 (07/86), – ITU-R M.492–6 (10/95), – ITU-R M.540–2 (06/90), – ITU-R M.625–3 (10/95), – ITU-R M.688 (06/90).

– ETSI ETS 300067 utg.1 (1990–11), – ETSI ETS 300067/A1 utg.1 (1993–10), – EN 60945 (2002), – EN 61162-serien.

B + D B + E B + F

A.1/5.6 406 MHz nødradiopeilesender (COSPAS-SARSAT)


– Reg. IV/7, – Reg. X/3, – IMO-res. A.662(16), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.696(17), – IMO-res. A.810(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, – IMO COMSAR-rundskr. 32,

– ETSI EN 300066 V 1.3.1 (2001–01), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–2 (2008), – IMO MSC/rundskr. 862. Merk: IMO MSC/rundskr. 862 gjelder bare for den valgfrie fjernaktiveringsinnretningen, ikke for

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 – ITU-R M.633–3 (05/04), – ITU-R M.690–1 (10/95).

selve nødradiopeilesenderen.

A.1/5.7 L-bånd-nødradiopeilesender (INMARSAT)

Slettet

A.1/5.8 2182 kHz vaktmottaker

Slettet

A.1/5.9 Alarmsignalgenerator for radiotelefon

Slettet

A.1/5.10 MF-radioanlegg som kan sende og motta DSC og radiotelefoni Merk: I henhold til vedtak i IMO og ITU får kravene til alarmsignalgenerator for radiotelefon og sending på H3E ikke lenger anvendelse i prøvingsstandardene.


– Reg. IV/9, – Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.804(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97((73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M.541–9 (05/04).

– ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI ETS 300373–1 V1.2.1 (2002–10), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–9 (1997), – EN 61162-serien, – IMO MSC/rundskr. 862.

B + D B + E B + F

A.1/5.11 MF-DSC-vaktmottaker


– Reg. IV/9, – Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.804(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M.541–9 (05/04), – ITU-R M.1173 (10/95).

– ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI EN 301033 V1.2.1 (2005–05), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–8 (1998).

B + D B + E B + F

A.1/5.12 INMARSAT-B skipsjordstasjon

– Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–

– Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.570(14), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.808(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res.

– EN 60945 (2002), – IEC 61097–10 (1999), – IMO MSC/rundskr. 862.

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 (HSC-regelverket av 2000) 14.

MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, – IMO COMSAR-rundskr. 32.

A.1/5.13 INMARSAT-C skipsjordstasjon


– Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.570((14), – IMO-res. A.664 (16) (gjelder bare dersom INMARSAT-C-skipsjordstasjonen har EGC-funksjoner), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.807(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, – IMO COMSAR-rundskr. 32.

– ETSI ETS 300460 utg.1 (1996–05), – ETSI ETS 300460/A1 (1997–11), – ETSI EN 300829 V1.1.1 (1998–03), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–4 (2007), – EN 61162-serien, – IMO MSC/rundskr. 862.

B + D B + E B + F

A.1/5.14 MF/HF- radioanlegg som kan sende og motta DSC, NBDP og radiotelefoni Merk: I henhold til vedtak i IMO og ITU får kravene til alarmsignalgenerator for radiotelefon og sending på A3H ikke lenger anvendelse i prøvingsstandardene.


– Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.806(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.476–5 (10/95), – ITU-R M.491–1 (07/86), – ITU-R M.492–6 (10/95), – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M.541–9 (05/04), – ITU-R M.625–3 (10/95), – ITU-R M.1173 (10/95).

– ETSI ETS 300067 utg.1 (1990–11), – ETSI ETS 300067/A1 utg.1 (1993–10), – ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI EN 300373–1 V1.2.1 (2002–10), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–9 (1997), – EN 61162-serien, – IMO MSC/rundskr. 862.

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.1/5.15 MF/HF-DSC-

vaktmottaker – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– Reg. IV/10, – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.806(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.493–12 (03/07), – ITU-R M. 541–9(05/04).

– ETSI EN 300338 V1.2.1 (1999–04), – ETSI EN 301033 V1.2.1 (2005–05), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–8 (1998).

B + D B + E B + F

A.1/5.16 Toveis VHF-radiotelefonapparat for kommunikasjon med luftfartøyer

Flyttet til A.2/5.8

A.1/5.17 Bærbart toveis VHF-radiotelefonapparat for redningsfarkoster

– Reg. IV//14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

– Reg. III/6, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.809(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, 14, – IMO-res. MSC.149(77), – ITU-R M.489–2 (10/95).

– ETSI EN 300225 V1.4.1 (2004–12), – EN 300828 V1.1.1 (1998–03), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–12 (1996).

B + D B + E B + F

A.1/5.18 Fastmontert toveis VHF-radiotelefonapparat for redningsfarkoster


– Reg. III/6, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.809(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8, 14, – ITU-R M.489–2 (10/95).

– ETSI EN 301466 V1.2.1 (2001–01), – EN 60945 (2002), – IEC 61097–12 (1996).

B + D B + E B + F

A1/5.19 INMARSAT-F skipsjordstasjon

– Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res.

– Reg. IV/10, – IMO-res. A.570 (14), – IMO-res. A.808 (19), – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res.

– EN 60945 (2002), – IEC 61097–13 (2003), – IMO MSC/rundskr. 862.

B + D B + E B + F





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14.

MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, – IMO COMSAR-rundskr. 32.

6. Utstyr som kreves etter COLREG 72 Nr. Betegnelse COLREG 72-



Gjeldende COLREG 72-regler samt relevante

IMO-resolusjoner og -rundskriv



A.1/6.1 Navigasjonslys – COLREG vedlegg I/14.

– COLREG vedlegg I/14, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.253(83).

– EN 14744 (2005), innbefattet AC (2006), – EN 60945 (2002), eller – EN 14744 (2005), innbefattet AC (2006), – IEC 60945 (2002).

B + D B + E B + F G

7. Sikkerhetsutstyr for bulkskip

Ingen artikler i vedlegg A.1.

8. Utstyr i henhold til SOLAS kapittel II–1: Konstruksjon – oppdeling og stabilitet, maskineri og elektriske anlegg Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



A.1/8.1 (Nytt produkt 2011)

Vannstandsalarmer – IMO-res. MSC.188(79), – IMO MSC.1/rundskr. 1291.

– Reg. II–1/22–1, – Reg. II–1/23–3, – Reg. XII/12, – IMO-res. MSC.188(79), – IMO MSC.1/rundskr. 1291.

– IEC 60092–0504 (2001), – IEC 60529 (2001), – IMO-res. MSC.188((79), – IMO MSC.1/rundskr. 1291.

B + D B + E B + F

Vedlegg A.2. Utstyr som det ikke finnes detaljerte prøvingsstandarder for i internasjonale dokumenter

1. Redningsutstyr Kolonne 4: IMO MSC/rundskr. 980 får anvendelse unntatt i de tilfeller der det er erstattet av de særlige

dokumentene nevnt i kolonne 4.





-rundskriv



A.2/1.1 Radarreflektor for redningsflåter

– Reg. III/4, – Reg. III/34, – Reg. X/3.

– IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket).

A.2/1.2 Materialer for redningsdrakter

Bevisst ikke utfylt

A.2//1.3 Friflyt-utsettingsinnretninger for redningsfarkoster

– Reg. III/4, – Reg. III/34,

– Reg. III/13, – Reg. III/16, – Reg. III/26, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket) I, IV, VI, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 8.

A.2/1.4 Innskipningsleidere Flyttet til A.1/1.29 A.2/1.5 Personvarslings-

system og generelt nødalarmsystem (Når det brukes som brannalarm-innretning, får A.1//3.53 anvendelse.)

– Reg. III/6, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.48(66)–(LSA-regelverket), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO MSC/rundskr. 808.

2. Hindring av havforurensning Nr. Betegnelse MARPOL

73/78-regel der det kreves «typegodkjenning»

Gjeldende MARPOL 73/78-regler samt relevante IMO-

resolusjoner og -rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/2.1 Innretninger om bord

til overvåkning og registrering av NOx

Flyttet til A.1/2.8

1 2 3 4 5 6 A.2/2.2 Eksosrensesystemer

om bord Vedlegg VI reg. 13, Vedlegg VI reg. 14.

Vedlegg VI reg. 13, Vedlegg VI reg. 14.

IMO-res. MEPC.170 (57).

A.2//2.3 Andre likeverdige metoder til å redusere NOx -utslipp om bord

Vedlegg VI reg. 13.

Vedlegg VI reg. 13.

A.2/2.4 Andre teknologiske metoder til å begrense SOx -utslipp

Flyttet til A.1/2.9


3. Brannvernutstyr Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/3.1 Faste og bærbare

brannslokkingsapparater


A.2/3.2 Dyser til fastmonterte vannforstøvnings-systemer til brannslokking i spesiallasterom, roro-lasterom, roro-rom og bildekk


A.2/3.3 Kaldstart av aggregater (startinnretninger)

Flyttet til A.2/8.1

A.2/3.4 Kombinerte strålerør (tåkespreder/stråle)


A.2/3.5 Fastmonterte brannvarslings- og alarmanlegg for kontrollstasjoner, arbeidsrom, rom i innredningen, maskinrom og ubemannede maskinrom


A.2/3.6 Røykdetektorer Flyttet til A.1/3.51 A.2/3.7 Varmedetektorer Flyttet til A.1/3.51 A.2/3.8 Elektrisk

sikkerhetslampe – Reg. II–2/10, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket).

– Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 3.

– IEC-publikasjon 79.

A.2/3.9 Vernetøy som er motstandsdyktig mot kjemisk angrep

– Reg. II–2/19. – Reg. II–2/19, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7.

– EN 943–1 (2002), – EN 943–1 (2002), innbefattet AC (2005), – EN 943–2 (2002), – EN ISO 6529 (2001), – EN ISO 6530 (2005), – EN 14605 (2005), – IMO MSC/rundskr. 1120.

A.2/3.10 Lavt plasserte belysningssystemer


A.2/3.11 Dyser til fastmontert Flyttet til A.1/3.10





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 vannforstøvnings-system til brannslokking i maskinrom

A.2/3.12 Likeverdige fastmonterte brannslokkingsanlegg med gass for maskinrom og lastepumperom


A.2/3.13 Pusteapparat med tilførselsslange for trykkluft (hurtiggående fartøyer)

Strøket

A.2/3.14 Brannslanger (på trommel)


A.2/3.15 Systemkomponenter til røykdeteksjonsanlegg med prøvetaking

– Reg. II–2/7, – Reg. II–2/19, – Reg. II–2/20, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 10.

– Reg. II–2/7, – Reg. II–2/19, – Reg. II–2/20, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 10.

– IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 10.

A.2/3.16 Flammedetektorer Flyttet til A.1/3.51 A.2/3.17 Manuelle

brannmeldere Flyttet til A.1//3.51

A.2/3.18 Alarmgivere Flyttet til A.1/3.53 A.2/3.19 Systemkomponenter

til fastmonterte, vannbaserte brannslokkingsanlegg til bruk i maskinrom i kategori «A»


A.2/3.20 Polstrede møbler Flyttet til A.1/3.20 A.2/3.21 Systemkomponenter

til brannslokkingsanlegg i lagerrom for maling og brennbare væsker

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO- res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket), – IMO MSC.1/rundskr. 1239.

A.2/3.22 Systemkomponenter til fastmonterte brannslokkingsanlegg i avtrekkskanaler fra bysser

– Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9.

A.2/3.23 Systemkomponenter til brannslokkingsanlegg på helikopterdekk


– EN 13565–1 (2003), innbefattet A1 (2007).

A.2/3.24 Bærbare skumposter – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/20, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/10, – Reg. II–2/20, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res.





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket av 2000) 4, – IMO MSC .1/rundskr. 1239.

A.2/3.25 Skiller i klasse C – Reg. II–2/3. – Reg. II–2/3. – IMO-res. A.653(16), – IMO-res. A.799(19), – IMO-res. MSC.61(67)–(FTP-regelverket), vedlegg 1 del 1 og 5 eller vedlegg 2, – ISO 1716 (2002).

A.2/3.26 Systemer for gassformig brensel til husholdningsformål (komponenter)


A.2/3.27 Systemkomponenter til fastmonterte brannslokkingsanlegg med gass (CO2 )

– Reg. II–2/5, – Reg. II–2/10, – Reg. X/3.

– Reg. II–2/5, – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/20, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)–(FSS-regelverket) 7.

– EN 12094–1 (2003), – EN 12094–2 (2003), – EN 12094–3 (2003), – EN 12094–4 (2004), – EN 12094–5 (2006), – EN 12094–6 (2006), – EN 12094–7 (2000), innbefattet A1 (2005), – EN 12094–8 (2006), – EN 12094–10 (2003), – EN 12094–11 (2003), – EN 12094–13 (2001), innbefattet AC (2002), – EN 12094–16 (2003).

A.2/3.28 Systemkomponenter til brannslokkingsanlegg med mediumekspansjonsskum – faste skumslokkingsanlegg for tankskip






-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/3.29 Systemkomponenter

til brannslokkingsanlegg med mediumekspansjonsskum for maskinrom og beskyttelse av tankskipsdekk


A.2/3.30 Ekspansjonsskum til fastmonterte brannslokkingsanlegg for kjemikalietankskip


A.2/3.31 Håndbetjent vannforstøvnings-system

– Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO-res. A.800(19).

A.2/3.32 (nytt)

Brannslokkings-anlegg med tørt kjemisk pulver

– Reg. II–2/1. – Reg. II–2/1, Internasjonalt regelverk for bygging og utrustning av skip som transporterer farlige kjemikalier i bulk: Kapittel 11.

4. Navigasjonsutstyr

Merknader som gjelder avsnitt 4 – Navigasjonsutstyr Kolonne 3 og 4: Henvisninger til SOLAS kapittel V skal forstås som henvisninger til SOLAS 1974, som er

endret ved resolusjon MSC.73, som trådte i kraft 1. juli 2002. Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/4.1 Gyrokompass for

hurtiggående fartøyer Flyttet til A.1/4.31

A.2/4.2 Selvstyringsanlegg for hurtiggående fartøyer (tidligere autopilot)


A.2/4.3 GNSS-kursindikator (THD)


A.2/4.4 Dagslys-signallampe Flyttet til A.1/4.52 A.2/4.5 Lyskaster for

hurtiggående fartøyer Flyttet til A.1/4.42

A.2/4.6 Nattsynutstyr for hurtiggående fartøyer


A.2/4.7 Sporingskontroll-system


A.2/4.8 Elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS)






-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/4.9 Backup for

elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS)


A.2/4.10 Visningssystem for rastersjøkart (RCDS)


A.2/4.11 Kombinert GPS/GLONASS-utstyr

– Reg. V//18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.74(69), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61108–1 (2003), – EN 61108–2 (1998), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61108–1 (2003), – IEC 61108–2 (1998), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.12 DGPS, DGLONASS-utstyr

Flyttet til A.1/4.44, A.1/4.50 og A.1/4.51

A.2/4.13 Gyrokompass for hurtiggående fartøyer


A.2/4.14 Ferdskriver (VDR) Flyttet til A.1/4.29 A.2/4.15 Integrert

navigasjonssystem – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.86(70), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 61924 (2006), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61924 (2006), – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.16 Integrert brosystem Bevisst ikke utfylt A.2/4.17 Radarmålforsterker – Reg. V/18,

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.164(78), – ITU-R M 1176 (10/95).

– EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

A.2/4.18 Lydmottaksanlegg – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.86(70), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien;

A.2/4.19 Magnetkompass for hurtiggående fartøyer

– Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– IMO-res. A.382(X), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– ISO 1069 (1973), – ISO 25862 (2009), – EN 60945 (2002), eller – ISO 1069 (1973), – ISO 25862 (2009), – IEC 60945 (2002).

A.2/4.20 Sporingskontroll-system for hurtiggående fartøyer

– Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.21 Kartmateriell for skipsradar


A.2/4.22 Gyroskopisk kursindikator (THD)


A.2/4.23 Magnetisk kursindikator (THD)

Flyttet til A.1/4.2

A.2/4.24 Indikator for skyvkraft

– Reg. V//18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994),

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.191(79).

(2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.25 Indikatorer for skyvkraft, stigning og tilstand for sidepropell

– Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36((63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO-res. MSC.191(79).


A.2/4.26 Indikator for svinghastighet

Flyttet til A.1/4.9

A.2//4.27 Indikator for rorvinkel


A.2/4.28 Indikator for omdreiningshastighet


A.2/4.29 Stigningsindikator Flyttet til A.1/4.22 A.2/4.30 Integrert brosystem – Reg. V/18,


– Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 15, – IMO-res. MSC.64(67), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 15, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 61209 (1999), – EN 62288 (2008), eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 61209 (1999), – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.31 Peileapparat – Reg. V/18. – Reg. V/19. – EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).

A.2/4.32 Brovaktalarm (BNWAS)

– IMO-res. A.694(17), – IMO- res. MSC.128(75), – IMO MSC/rundskr. 982, – IMO-res. MSC.191(79).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, – EN 62288 (2008),





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg.1.0 (2008).

A.2/4.33 Sporingskontroll-system (fungerer når fartøyets hastighet er 30 knop eller høyere)

– Reg. V/18. – Reg. V/19, – IMO-res. A.694 (17).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien. eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien.

A.2/4.34 Utstyr med mulighet for langtrekkende identifikasjon og sporing (LRIT)

– Reg. V/19, – Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.813(19), – IMO-res. MSC.202(81), – IMO-res. MSC.211(81), – IMO-res. MSC.263(84), – IMO MSC.1/rundskr. 1307.


A.2/4.35 Galileo-mottaker – Reg. V/18, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13.

– Reg. V//19, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.813(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 13, – IMO-res. MSC.233(82), – IMO-res. MSC.191(79).


A.2/4.36 AIS SART-utstyr – Reg. III/4, – Reg. IV/14.

– Reg. III/6, – Reg. IV/7, – IMO-res. MSC.246(83), – IMO-res. MSC.247(83), – IMO-res. MSC.256(84).

– EN 60945 (2002), – EN 61162-serien, eller – IEC 60945 (2002), – IEC 61162-serien.


5. Radiokommunikasjonsutstyr Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/5.1 VHF-

nødradiopeilesender – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg.IV/8, – IMO-res. A.662(16), – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. A.805(19), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – ITU-R M.489–2 (10/95), – ITU-R M.693 (06/90).

– EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).

A.2/5.2 Reservekraftkilde for radio

– Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. IV/13, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), IMO COMSAR-rundskr. 16, IMO COMSAR-rundskr. 32.

– EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).

A.2/5.3 INMARSAT-F skipsjordstasjon


A.2/5.4 Nødpanel – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. IV/6, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO MSC/rundskr. 862, IMO COMSAR-rundskr. 32.

– EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).

A.2/5.5 Nødalarmpanel – Reg. IV/14, – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).

– Reg. IV/6, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000), – IMO MSC/rundskr. 862, IMO COMSAR-rundskr. 32.

– EN 60945 (2002), eller – IEC 60945 (2002).

A.2/5.6 L-bånd-nødradiopeilesender (INMARSAT)

Bevisst ikke utfylt





-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/5.7 Alarmeringssystem

for fartøysikkerhet – Reg. XI–2/6,

– IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.147(77), – IMO MSC/rundskr. 1072.


1 2 3 4 5 6 A.2/5.8 tidligere A.1/5.16

Toveis VHF-radiotelefonapparat for kommunikasjon med luftfartøyer


– Reg. IV/7, – IMO-res. A.694(17), – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000) 14, – IMO-res. MSC.80 (70), IMO COMSAR-rundskr. 32, – ICAO-konvensjonen vedlegg 10, radioreglementet.

– ETSI EN 301688 V1.1.1 (2000–07), – EN 60945 (2002).

6. Utstyr som kreves etter COLREG 72 Nr. Betegnelse COLREG 72-







1 2 3 4 5 6 A.2/6.1 Navigasjonslys Flyttet til A.1/6.1 A.2/6.2 Lydsignalapparater – COLREG 72

vedlegg III/3. – COLREG 72 vedlegg III/3. – IMO-res. A.694(17).

– EN 60945 (2002), – Fløyter – COLREG 72 Vedlegg III/1 (Ytelse), – Klokker eller gonger – COLREG 72 Vedlegg III/2 (Ytelse), eller – IEC 60945 (2002), – Fløyter – COLREG 72 Vedlegg III/1 (Ytelse), – Klokker eller gonger –


Nr. Betegnelse COLREG 72-regel der det






1 2 3 4 5 6 COLREG 72 Vedlegg III/2 (Ytelse).

7. Sikkerhetsutstyr for bulkskip Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/7.1 Lastmåler – Reg. XII/11, –

Res. fra SOLAS-konferansen i 1997 5.

– Reg. XII/11, – Res. fra SOLAS-konferansen i 1997 5.


A.2/7.2 Vannstandsalarmer på bulkskip

Strøket

8. Utstyr i henhold til SOLAS kapittel II–1 Nr. Betegnelse SOLAS 74-




-rundskriv



1 2 3 4 5 6 A.2/8.1 tidligere A.2/3.3

Kaldstart av aggregater (startinnretninger)

– Reg. II–1/44, – Reg. X/3.

– Reg. II–1/44, – IMO-res. MSC.36(63)–(HSC-regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.97(73)–(HSC-regelverket av 2000).»

9. jan. Nr. 61 2012

Meddelelse om tilføyelse av EØS-henvisninger i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere mv., forskrift om eiendomsmegling og forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften) Hjemmel: Meddelelse fra Finansdepartementet 9. januar 2012, jf. forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere mv., forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling og forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer (revisorforskriften). Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

EØS-henvisning for forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere mv. og forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling, endres slik:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011).

EØS-henvisning for forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer (revisorforskriften) endres slik:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 89/48/EØF som endret ved direktiv 2001/19/EF), (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008,


forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg IX nr. 19a (direktiv 94/19/EF) og vedlegg XXII nr. 10f (direktiv 2006/43/EF).

10. jan. Nr. 62 2012

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 10. januar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 15 og § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere gjøres følgende endringer:

Uttrykket «vedlegg 5» skal endres til «vedlegg 5A» i følgende bestemmelser: 1. § 7 annet ledd d) 2. § 19 første ledd 3. § 21 første ledd 4. § 24 første ledd 5. § 32 annet ledd

§ 7 annet ledd bokstav f) skal lyde: f) virksomheter som mottar poteter eller uvaskede grønnsaker med rot, for sortering, pakking, vasking eller

industriell bearbeiding.

§ 17 tredje ledd første punktum skal lyde: Ved import av brukte maskiner og redskaper som skal benyttes i jord-, skog- eller hagebruk, og brukt

tomemballasje som skal benyttes til planter og plantedeler, skal det foreligge attestasjon om at disse er rengjort og eventuelt desinfisert, og er fri for jord, planterester og smitte av planteskadegjørere.

§ 19 første ledd skal lyde: Sendinger som inneholder planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 5, skal ved innførsel være fulgt

av et sunnhetssertifikat i original eller et reeksportsertifikat i original.

§ 20 skal lyde:

§ 20. Krav til sunnhetssertifikat og reeksportsertifikat Sertifikatet skal være utstedt av eksportlandets offisielle planteinspeksjonstjeneste som på grunnlag av egnede

offisielle undersøkelser har konstatert at de varene som omfattes av sertifikatet, er fri for planteskadegjørere i henhold til vedlegg 1 og 2, tilfredsstiller de krav som fremgår av vedlegg 4A og er i samsvar med andre innførselskrav etter forskriften her. Sertifikatet skal være utstedt tidligst 14 dager før avsendelse.

Sertifikatet skal være i samsvar med modellene angitt i vedlegg 5B eller vedlegg 5C. Det skal være utarbeidet og utfylt på norsk, svensk, dansk eller engelsk og skal være fullstendig utfylt med maskinskrift eller blokkbokstaver. Rettelser må ikke forekomme med mindre det klart fremgår at disse er foretatt av vedkommende lands planteinspeksjonstjeneste. Plantenes vitenskapelige navn, sendingens innhold og kvantum skal spesifiseres i sertifikatet eller i en vedheftet, bekreftet fortegnelse.

Med mindre annet følger av fjerde ledd skal en sending være fulgt av a) et sunnhetssertifikat utstedt i sendingens opprinnelsesland eller b) et reeksportsertifikat dersom avsenderlandet ikke er sendingens opprinnelsesland. Reeksportsertifikatet skal

være fulgt av sunnhetssertifikatet fra opprinnelseslandet i original eller bekreftet kopi, samt eventuelle tidligere reeksportsertifikater.

For sendinger der kravene i vedlegg 4A kan oppfylles andre steder enn i opprinnelseslandet eller for sendinger som ikke omfattes av vedlegg 4A, kan sunnhetssertifikatet utstedes i avsenderlandet. Opprinnelseslandet skal i slike tilfeller framgå av sunnhetssertifikatet.

For sendinger omfattet av vedlegg 4A, der det i vedlegget er oppført alternative krav i punkter som er relevante for sendingen, skal det i sunnhetssertifikatet angis hvilket alternativ som er oppfylt.

Vedlegg 2, «Sopper», punkt 4 oppheves.

Vedlegg 4A punkt 15.1 skal lyde: 15.1 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av

følgende arter av Prunus L. (prunus), med opprinnelse i land der Plum pox potyvirus forekommer – Prunus armeniaca L. (aprikos) – Prunus avium L. (søtkirsebær) – Prunus blireiana Andre

Uten at det strider mot forbud og krav i vedlegg 3 punkt 4 og vedlegg 4A punkt 10 og 11: Det er offisielt konstatert at a) plantematerialet, unntatt det som er dyrket fra frø, stammer i direkte linje fra materiale som har blitt vedlikeholdt under forhold som er egnet til å hindre infeksjon, og som i de siste tre avsluttede vekstperioder har


– Prunus brigantina Vill. – Prunus cerasifera Ehrh. (myrobalanplomme) – Prunus cerasus L. (surkirsebær) – Prunus cistena Hansen – Prunus curdica Fenzl et Fritsch. (– Zander) – Prunus domestica L. spp. domestica (Borkh) Schneid. (vanlig plomme) – Prunus domestica L. spp. insititia (L.) C.K. Schneid. (krekeplomme) – Prunus domestica L. spp. italica (Borkh.) Gams – Prunus dulcis (Mill.) D.A. Webb (ekte mandel)– Prunus glandulosa hunb. ex Murr. – Prunus holosericea Batal – Prunus hortulana L.H. Bailey – Prunus japonica Thunb. ex Murr. – Prunus mandshurica (Maxim.) Koehne – Prunus maritima Marsh. – Prunus mume Sieb. et Zucc. – Prunus nigra Ait. – Prunus persica (L.) Batsch (fersken) – Prunus salicina L. (salicinaplomme – Prunus sibirica L. – Prunus simonii Carr. – Prunus spinosa L. (slåpetorn) – Prunus tomentosa Thunb. ex Murr. – Prunus triloba Lindl. (rosemandel) andre arter av Prunus L. (prunus) som er mottakelige for Plum pox potyvirus

gjennomgått minst én offisiell undersøkelse for Plum pox potyvirus ved bruk av egnede indikatorer eller tilsvarende metoder, og som ved disse undersøkelsene har vist seg å være fri for denne planteskadegjøreren, og b) symptomer på Plum pox potyvirus ikke er observert på planter på produksjonsstedet eller på mottagelige planter i dets umiddelbare nærhet siden begynnelsen av de siste tre avsluttede vekstperiodene, og c) planter på produksjonsstedet som har vist symptom på-sykdom forårsaket av andre virus eller andre viruslignende patogener, er blitt fjernet.

Vedlegg 4A punkt 18. 3 skal lyde: 18.3 Knoller av Solanum tuberosum L. (potet) Uten at det strider mot forbud og krav i vedlegg 3 punkt 8

og vedlegg 4A punkt 18.1 og 18.2: Det er offisielt konstatert at knollene har opprinnelse: a) i et land som er kjent å være fri for Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (Spieckerman & Kotthoff) Davis et al., eller b) på et produksjonssted som er kontrollert i den siste vekstsesongen, og hvor det er offisielt konstatert at produksjonsstedet er fritt for Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (Spieckerman & Kotthoff) Davis et al., enten ved at skadegjøreren aldri har vært kjent å forekomme på stedet, eller ved at produksjonsstedet etter påvisning av skadegjøreren har vært underlagt et offentlig saneringsprogram og offentlig etterkontroll for Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (Spieckerman & Kotthoff) Davis et al.

Vedlegg 4A punkt 34 og 35 skal lyde: 34 Frø av slektene Triticum L. (hvete), Secale L.

(rug) og x Triticosecale fra Afghanistan, India, Irak, Iran, Mexico, Nepal, Pakistan, Sør-Afrika og USA der Tilletia indica Mitra forekommer

Det er offisielt konstatert at frøet har opprinnelse i et område hvor Tilletia indica Mitra er kjent å ikke forekomme. Navnet på området skal være nevnt på sunnhetssertifikatet som følger sendingen.


35

Korn til mat og fôr av slektene Triticum L. (hvete), Secale L. (rug) og x Triticosecale fra Afghanistan, India, Irak, Iran, Mexico, Nepal, Pakistan, Sør-Afrika og USA der Tilletia indica Mitra forekommer

Det er offisielt konstatert at a) kornet har opprinnelse i et område hvor Tilletia indica Mitra er kjent å ikke forekomme. Navnet på området skal være nevnt på sunnhetssertifikatet, eller b) det ikke er observert symptomer på Tilletia indica Mitra på planter på produksjonsstedet i løpet av deres siste fullstendige vekstsesong, og at representative prøver av kornet som er tatt ved høstingstidspunktet og før sending, er testet og funnet fri for Tilletia indica Mitra. Det siste skal være nevnt på sunnhetssertifikatet som «testet og funnet fri for Tilletia indica Mitra».

Vedlegg 4B punkt 4 skal lyde:

4 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av følgende arter av Prunus L. (prunus): – Prunus armeniaca L. (aprikos) – Prunus avium L. (søtkirsebær) – Prunus blireiana Andre – Prunus brigantina Vill. – Prunus cerasifera Ehrh. (myrobalanplomme) – Prunus cerasus L. (surkirsebær) – Prunus cistena Hansen – Prunus curdica Fenzl et Fritsch. – Prunus domestica L. spp. domestica (Borkh) Schneid. (vanlig plomme) – Prunus domestica L. spp. insititia (L.) C.K. Schneid. (krekeplomme) – Prunus domestica L. spp. italica (Borkh.) Gams – Prunus dulcis (Mill.) D.A. Webb (ekte mandel)– Prunus glandulosa Thunb. ex Murr. – Prunus holosericea Batal. – Prunu hortulana L.H. Bailey – Prunus japonica Thunb. ex Murr – Prunus mandshurica (Maxim.) Koehne – Prunus maritima Marsh. – Prunus mume Sieb. et Zucc. – Prunus nigra Ait. – Prunus persica (L.) Batsch (fersken) – Prunus salicina L. (salicinaplomme) – Prunus sibirica L. – Prunus simonii Carr. – Prunus spinosa L. (slåpetorn) – Prunus tomentosa Thunb. ex Murr. – Prunus triloba Lindl. (rosemandel) – andre arter av Prunus L. (prunus) som er mottakelige for Plum pox potyvirus

Det er offisielt konstatert at a) plantematerialet kommer fra områder som er kjent å være fri for Plum pox potyvirus (sharkavirus), eller b) plantematerialet (unntatt det som er dyrket fra frø), stammer i direkte linje fra materiale som har blitt vedlikeholdt under forhold som er egnet til å hindre infeksjon, og som i de siste tre avsluttede vekstperiodene har gjennomgått minst én offisiell undersøkelse for Plum pox potyvirus (sharkavirus) ved bruk av egnede indikatorer eller tilsvarende metoder, og som ved disse undersøkelsene har vist seg å være fri for denne planteskadegjøreren, og symptomer på Plum pox potyvirus (sharkavirus) ikke er observert på planter på produksjonsstedet eller på mottagelige planter i dets umiddelbare nærhet siden begynnelsen av de siste tre avsluttede vekstperiodene, og c) planter på produksjonsstedet som har vist symptomer på sykdom forårsaket av andre virus eller

Vedlegg 5 blir nytt vedlegg 5A.

Tittelen på vedlegg 5A skal lyde:


Vedlegg 5A. Planter og andre smittebærende emner som ved innførsel skal være fulgt av sunnhetssertifikat

Vedlegg 5A punkt 2 skal lyde: 2 Pollen for pollinering og friske greiner av: Amelanchier Medik. (søtmispel) Aronia Medik. (surbær) Choenomeles Lindl. (eldkvede) Cotoneaster Medik. (mispel) Crataegus L. (hagtorn) X Crataemespilus E.G. Camus Cydonia Mill. (kvede) Eriobotrya Lindl. Malus Mill. (eple) Mespilus L. (ekte mispel) Photinia Lindl. Pyracantha M.J. Roem (ildtorn) Pyrus L. (pære) Sorbus L. (rogn, asal)

Stranvaesia Lindl. (stranvaesia)

Vedlegg 5A punkt 3.2 skal lyde: 3.2 Frø og korn av: Triticum L. (hvete) Secale L. (rug) x Triticosecale

med opprinnelse i Afghanistan, India, Irak, Iran, Mexico, Nepal, Pakistan, Sør-Afrika og USA

Vedlegg 5A punkt 8 og 9 skal lyde: 8 Tre, inkludert tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt treemballasje omfattet av

krav i vedlegg 4A punkt 1.2) dersom det: a) helt eller delvis er framstilt av en av følgende ordener eller slekter: Castanea Mill. (ekte kastanje), med opprinnelse i ikke-europeiske land Coniferales (bartrær), med opprinnelse i ikke-europeiske land og Portugal Populus L. (poppel), med opprinnelse i ikke-europeiske land Quercus L. (eik), med opprinnelse i ikke-europeiske land og b) svarer til en av følgende varenummer i Tolltariffen:

440110 Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende 440121 Tre i form av fliser eller spon, av bartrær (Coniferales) 440122 Tre i form av fliser eller spon, av lauvtrær 440130 Tre i form av sagflis og treavfall, men ikke agglomerert til briketter, pelleter eller liknende

former 440320 Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, unntatt det

som er behandlet med maling, beis, kreosot eller liknende impregneringsmiddel, av bartrær (Coniferales)

440391 Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, unntatt det som er behandlet med maling, beis, kreosot eller liknende impregneringsmiddel, av eik (Quercus spp.)

440399 Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret, unntatt det som er behandlet med maling, beis, kreosot eller liknende impregneringsmiddel, av annet enn bartrær (Coniferales), tropiske tresorter, eik (Quercus spp.) og bøk (Fagus spp.)

440410 Kløyvde stokker, stolper og staurer, spissede, men ikke saget i lengderetningen, av bartrær (Coniferales)

440420 Kløyvde stokker; stolper og staurer, spissede, men ikke saget i lengderetningen, av lauvtrær 440610 Jernbane- og sporvegssviller av tre, uimpregnerte 440710 Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller

fingerskjøtt, av tykkelse over 6 mm av bartrær (Coniferales). Særlig bjelker, planker, bord og lekter

440791 Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller fingerskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av eik (Quercus spp.). Særlig bjelker, planker, bord og lekter


440799 Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller fingerskjøtt, av tykkelse over 6 mm, av annet enn bartrær (Coniferales), tropiske tresorter, eik (Quercus spp.) og bøk (Fagus spp.). Særlig bjelker, planker, bord og lekter

441510 Kasser, esker, sprinkelkasser, dunker og liknende emballasje av tre, kabeltromler av tre 441520 Lastepaller, kassepaller og andre paller av tre, pallekarmer 44160010 Fat, tønner, kar, baljer, og annet bøkkerarbeid, samt deler dertil av tre, herunder tønnestaver,

av eik (Quercus spp.) 94060010 Prefabrikkerte bolighus av tre 94060029 Prefabrikkerte hytter, koier og brakker av tre 9 Jord, dyrkingsmedium, jorddekkings- og jordforbedringsmidler som består helt eller delvis av: Jord Plantedeler Torv1 Bark Kompost Organisk gjødsel 1 Unntatt fra sertifikatkravet er ublandet torv med opprinnelse i europeiske land.

Nytt vedlegg 5B skal lyde:

Vedlegg 5B. Modell for sunnhetssertifikat i henhold til den internasjonale plantevernkonvensjonen, IPPC

For å lese vedlegg 5B se her:

Nytt vedlegg 5C skal lyde:

Vedlegg 5C. Modell for sunnhetssertifikat for reeksport i henhold til den internasjonale plantevernkonvensjonen, IPPC

For å lese vedlegg 5C se her:

Vedlegg 10

Definisjonen av «dyrkingsland» oppheves.

Følgende ny definisjon settes inn etter definisjonen av «omsetning» Opprinnelsesland: Det land hvor plantene eller plantedelene er dyrket.

Følgende ny definisjon settes inn først i listen over definisjoner Europeiske land: Land tilhørende det geografiske Europa, inkludert Spitsbergen, Jan

Mayen, Kanariøyene, Madeira, Azorene, Kypros, Malta, Russland vest for 60 grader øst, men ikke Tyrkia, Aserbajdsjan, Kazakstan og Georgia.

II Denne forskrift trer i kraft 1. februar 2012.

12. jan. Nr. 63 2012

Forskrift om togframføring på ERTMS-strekninger (ERTMS-togframføringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 12. januar 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4 og § 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.





I. Generelt

§ 1–1. Virkeområde Forskriften gjelder for de deler av det nasjonale jernbanenettet som er utrustet med ERTMS. Forskriften gjelder likevel ikke der annet følger av TSI OPE CR.

§ 1–2. Formål Togframføring, skifting og arbeid i spor skal gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig slik at jernbaneulykker,

alvorlige jernbanehendelser og jernbanehendelser unngås så langt det med rimelighet er gjennomførbart.

§ 1–3. Kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur Ved kjøring av tog i forbindelse med drift av jernbaneinfrastruktur, gjelder bestemmelsene for jernbaneforetak i

denne forskrift tilsvarende.

II. Definisjoner

§ 1–4. Generelle definisjoner I forskriften her menes med:

a) jernbaneinfrastruktur: trasé, over- og underbygning, banestrømforsyning, kontaktledningsanlegg, signalanlegg og telekommunikasjonsanlegg,

b) infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen eller deler av denne som angitt i direktiv 91/440/EØF artikkel 3; dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemer for jernbaneinfrastrukturen. Infrastrukturforvalters oppgaver på et nett eller en del av et nett kan tildeles forskjellige organer eller foretak,

c) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og bidrar til å ivareta sikkerheten for kjøring av tog og skifting,

d) jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak hvis hovedvirksomhet er transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften,

e) jernbanevirksomhet: virksomhet som driver gods- og persontransport, jernbaneinfrastruktur og/eller trafikkstyring,

f) togframføring: de aktiviteter og tiltak som i tillegg til eller sammen med kjøringen, bidrar til at toget kommer sikkert fram,

g) ERTMS: standardisert teknisk system for signalering og trafikkstyring som består av ETCS og GSM-R (klasse A-systemer),

h) ETCS: standardisert europeisk togkontrollsystem, i) GSM-R: Radiokommunikasjonssystem som brukes som togradio og til å utveksle informasjon mellom

ombordutrustningen og faste installasjoner i jernbaneinfrastrukturen, j) togvei: spor som er bestemt for det enkelte togs kjøring på en stasjon og/eller på linjen, k) skiftevei: det eller de spor eller den delen av spor som er bestemt for det enkelte skifts kjøring, l) banestrekning: stasjoner og linjen, m) togradio: et system for radiokommunikasjon med identifikasjon ved tognummer i forbindelse med

togframføring, n) signal: de fastsatte førerpanelsignal, lyssignal, skilt, stolper, flagg, tegn og lyder som brukes ved togframføring

og ved skifting, o) sikthastighet: den største hastigheten et tog kan ha for å stoppe på halvparten av den oversiktlige foranliggende

strekningen, høyst 40 km/t, p) TSI OPE CR: Vedlegget til forskrift 25. april 2008 nr. 412 om gjennomføring av vedtak 2006/920/EF av 11.

august 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «drift og trafikkstyring» i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog (TSI-drift og trafikkstyring),

q) sikringsanlegg: den delen av signalanlegget som sikrer at det bare kan vises kjørsignal til en togvei for ett tog om gangen. Sikringsanlegget registrerer om det er kontroll på sporvekslene, om det er kjøretøy i sporet og i sikringssonene for tog i motsatt kjøreretning m.m.

§ 1–5. Definisjoner vedrørende linjen I forskriften her menes med:

a) linjen: banestrekningen mellom to stasjoner, b) hovedspor: spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog, c) sidespor: alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting, d) holdeplass: sted på linjen hvor tog kan stoppe for av- og/eller påstigning av passasjerer, e) blokkstrekning: strekning mellom to stoppskilt, to stedsskilt eller mellom stoppskilt og stedsskilt, f) enkeltsporet strekning: banestrekning med ett hovedspor mellom stasjonene, g) dobbeltsporet strekning: banestrekning med to hovedspor mellom stasjonene.


§ 1–6. Definisjoner vedrørende stasjoner I forskriften her menes med:

a) stasjon: område innenfor angitte stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning, b) stasjonsgrense: grensen mellom stasjonen og linjen markert ved stoppskilt for innkjøring, c) togspor: spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog.

§ 1–7. Definisjoner vedrørende kjøretøy I forskriften her menes med:

a) kjøretøy: jernbanekjøretøy som kjører på egne hjul på jernbanelinjer, med eller uten egen trekkraft, b) trekkraftkjøretøy: kjøretøy med trekkraft, herunder lokomotiv, motorvognsett, skinnetraktor og

arbeidsmaskiner, c) hjelpelokomotiv: trekkraftkjøretøy bakerst i tog som bidrar til togets trekkraft, d) tog: trekkraftkjøretøy, med eller uten vogner, som er gitt et tognummer i en rute og som skal kjøres fra et

bestemt utgangssted til et bestemt ankomststed, e) godstog: tog som kjøres for transport av gods, samt nødvendig personell som har tilsyn med godset, f) persontog: tog som kjøres for transport av passasjerer eller for transport av både passasjerer og gods, g) arbeidstog: tog som kjøres for å utføre arbeid i spor, h) hjelpetog: tog som kjøres for å hente et tog som er blitt stående på linjen, i) skift: kjøretøy som flyttes under skifting, j) skifting: flytting av kjøretøy uten togdata i ombordutrustningen på en stasjon eller på et sidespor og eventuelt

på deler av et hovedspor som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på et sidespor, k) bremseprosent: angivelse av et togs samlede bremsede vekt i prosent av togets bruttovekt, l) bremsetabell: tabell som for gitte krav til bremselengde og bremsegruppe, angir sammenhengen mellom

linjens bestemmende fall i promille, togets hastighet i km/t og nødvendig bremseprosent, m) førerpanel: utstyr til kommunikasjon mellom ombordutrustningen og føreren.

§ 1–8. Definisjoner vedrørende sporveksler I forskriften her menes med:

a) sporveksel: innretning som gjør det mulig å kjøre fra et spor til et annet, b) avledende sporveksel: sporveksel som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, c) sporsperre: innretning som hindrer kjøretøy i å komme inn på et bestemt spor, d) middel: det punktet kjøretøy må stå innenfor på spor som møter eller krysser et annet spor, slik at kjøretøy kan

kjøre på det andre sporet.

Kapittel 2. Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon

I. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen, utfyllende bestemmelser og dokumentasjon til personell

§ 2–1. Beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide en beskrivelse av jernbaneinfrastrukturen som skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Beskrivelsen skal utgis på norsk. Beskrivelsen skal minst omfatte de samme forhold som jernbaneforetakene skal beskrive i strekningsboken. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring av jernbaneinfrastrukturen. 3. Infrastrukturforvalter skal ha et system som sikrer at informasjon om endringer er entydig og oversiktlig. 4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar driftsoperative korttidsendringer som har betydning for kjøringen av toget. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretningen kan gis muntlig over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om rutiner for utsendelse og bekreftelse av slike endringer. § 2–2. Utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og skifting på jernbaneinfrastrukturen 1. Infrastrukturforvalter skal utarbeide nødvendige utfyllende bestemmelser om kjøring av tog og om skifting på jernbaneinfrastrukturen. Bestemmelsene skal utgis på norsk. Bestemmelsene skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene. Jernbaneforetakene skal følge de utfyllende bestemmelsene som fremgår av de nødvendige avtaler inngått i henhold til forskrift 5. februar 2003 nr. 135 om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (fordelingsforskriften) § 8–1. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene skriftlig eller elektronisk om enhver permanent eller midlertidig endring i de utfyllende bestemmelsene for kjøring av tog og for skifting på jernbaneinfrastrukturen.

§ 2–3. Dokumentasjon til personell hos jernbaneforetak 1. Jernbaneforetaket skal sørge for at føreren har all den dokumentasjon som kreves for kjøring av tog og for skifting. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner for de banestrekninger som skal trafikkeres og for kjøretøyene som skal benyttes.


2. Jernbaneforetaket skal sørge for at annet personell som har tilknytning til togframføringen, har den nødvendige dokumentasjon som kreves for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dokumentasjonen må omfatte alle bestemmelser og prosedyrer som er nødvendig for drift under normale forhold, ved uregelmessigheter og i nødsituasjoner. Dokumentasjonen skal sammenstilles tilsvarende førerens regelbok etter § 2–4.

§ 2–4. Førerens regelbok Jernbaneforetaket skal sammenstille en regelbok for føreren som minst skal dekke følgende forhold:

a) personlig sikkerhet, b) signalering og trafikkstyring, c) togdrift, herunder ved uregelmessigheter, d) trekkraftkjøretøy og andre kjøretøy, e) beredskap ved jernbaneulykker og jernbanehendelser, f) kommunikasjon og g) fastsatte blanketter.

§ 2–5. Strekningsbok Jernbaneforetaket skal på grunnlag av beskrivelsen av jernbaneinfrastrukturen sammenstille en strekningsbok.

Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte. Strekningsboken skal minst omfatte: a) generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av

spor, spesielle opplysninger for jernbaneinfrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes,

b) angivelse av stigning og fall på strekningen og c) detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, holdeplasser, tunneler angitt med kilometer,

lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer.

II. Ruter for tog

§ 2–6. Ruter for tog 1. Det skal foreligge en rute for å kjøre et tog. Ruter for tog skal gis skriftlig eller elektronisk til jernbaneforetakene av infrastrukturforvalter. Rutene skal være oversiktlige og entydige. Ruten skal minst omfatte: a) togets identifikasjon (type transport, tognummer og jernbaneforetak), b) strekningen toget skal kjøre, c) hvilke dager eller hvilket tidsrom toget skal kjøre, d) hvor toget skal stoppe og hva slags stopp, e) tidspunkt for ankomst og/eller avgang der persontog eller godstog har stopp, f) tidspunkt for passering av referansepunkter og g) hvilket spor toget skal kjøre på stasjonene ved behov. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette jernbaneforetakene om enhver endring i rutene. 3. Jernbaneforetaket skal sørge for at relevant personell har ruten for kjøringen av toget. 4. Infrastrukturforvalter skal utarbeide prosedyrer som sikrer at relevant personell hos jernbaneforetakene mottar korttidsendringer i ruten. Underretning om endring skal være skriftlig eller elektronisk. Underretningen kan gis over togradio når det oppstår særlige forhold som innebærer at underretningen ikke kan gis skriftlig. Underretning om sporendring kan unnlates dersom det ikke har sikkerhetsmessig betydning for kjøringen av toget.

III. Kommunikasjon

§ 2–7. Mottak av ordrer, tillatelser, underretninger og signaler 1. Muntlige ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen samt ved skifting og arbeid i spor anses ikke som mottatt før hele, eller det vesentlige innholdet, er gjentatt av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen. Tilsvarende gjelder for signaler som formidles muntlig. 2. Skriftlige eller elektroniske ordrer, tillatelser og underretninger i forbindelse med togframføringen anses ikke som mottatt før de er kvittert for av den som skal motta ordren, tillatelsen eller underretningen.

§ 2–8. Skriftlig eller elektronisk kommunikasjon Ved all skriftlig eller elektronisk kommunikasjon fra toglederen til føreren eller den ombordansvarlige, skal det

brukes faste formularer. Formularene skal fastsettes av infrastrukturforvalter.

§ 2–9. Muntlig kommunikasjon 1. Ved muntlig kommunikasjon mellom føreren og toglederen skal det benyttes togradio. 2. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal føreren oppgi: a) funksjon og b) tognummer uttrykt ved ett og ett siffer. 3. Ved muntlig kommunikasjon gjennom togradio skal toglederen oppgi: a) funksjon og


b) stasjon eller strekning. 4. Ved muntlig kommunikasjon fra toglederen til føreren gjennom togradio, der ordren, tillatelsen eller underretningen skal skrives ned, skal føreren bruke faste formularer. Formularene skal minst inneholde informasjonen som fremgår av vedlegg 1. Tillatelsen eller underretningen kan gis skriftlig til fører. 5. Ved kommunikasjon gjennom togradio der fører skal oppgi posisjon, skal føreren oppgi informasjonen på signalet, der bokstaver skal uttales ved bruk av det fonetiske alfabetet og tall skal uttrykkes med ett og ett siffer.

§ 2–10. Arbeidsspråk Infrastrukturforvalters arbeidsspråk skal være norsk.

Kapittel 3. Skifting

I. Generelt

§ 3–1. Skifting 1. Skifting utføres for å sette sammen kjøretøy, for å flytte kjøretøy inne på et spor, for å flytte kjøretøy fra et spor til et annet spor eller for å sette fra seg kjøretøy. 2. Skifting kan utføres på stasjoner, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor. Dersom det i forbindelse med skifting er nødvendig å kjøre skiftet utenfor stasjonsgrensen, skal det foreligge en særskilt tillatelse fra togleder om å skifte utenfor stasjonsgrensen eventuelt skal dette kjøres som tog i henhold til bestemmelser om kjøring av tog i forskriften her. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting som beskrevet i kapittel 2, herunder når flere skal skifte på et område samtidig og eventuelle krav til hvem som skal være skifteleder. Infrastrukturforvalter skal utarbeide bruks- og betjeningsbeskrivelser samt beskrivelser av tekniske barrierer mellom tog og skift m.m. 4. Jernbaneforetaket skal fastsette nærmere bestemmelser om skifting av kjøretøyene som benyttes, herunder bruk av skiftebevegelser, ansvar og oppgaver for personell som deltar i skiftingen, kontroll av kjøretøyene og bruk av bremser.

§ 3–2. Skifting med radiostyrt skiftelokomotiv Når det skiftes med radiostyrt skiftelokomotiv, gjelder bestemmelsene for signalgiver tilsvarende for føreren så

langt de passer.

§ 3–3. Tillatelse til skifting 1. Det skal innhentes tillatelse fra infrastrukturforvalter før skifting kan starte. 2. Når skiftelederen skal innhente tillatelse til skifting ved å ringe toglederen, skal skiftelederen oppgi funksjon, togets nummer og hvor det bes om tillatelse til skifting. Toglederen skal bekrefte hvor det er gitt tillatelse til å skifte.

§ 3–4. Ledelse av skifting 1. Skifting skal ledes av en skifteleder. Skiftelederen skal påse at sikkerheten ivaretas under skiftingen. 2. Føreren er skifteleder.

§ 3–5. Kommunikasjonssystem 1. Ved kommunikasjon mellom togleder og skifteleder skal det brukes togradio. 2. Dersom det brukes et eget kommunikasjonssystem (skifteradio) mellom de som deltar i skiftingen, skal dette ha funksjoner som gjør at kommunikasjonen kun kan foregå mellom de som deltar i skiftingen.

§ 3–6. Skiftebevegelser 1. Skifting kan utføres på følgende måter: a) vogner som er tilkoblet trekkraftkjøretøy skyves eller trekkes, b) vogner som ikke er tilkoblet trekkraftkjøretøy ruller ved hjelp av egen tyngde ved at de slippes (slipping),

skyves i gang av trekkraftkjøretøy (renn), fires ved at håndbremser betjenes (firing) eller trekkes ved bruk av skiftetau.

2. Slipping og renn skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 10 ‰, eller der vognen kan komme ut i slikt fall. Firing skal ikke foretas på spor som ligger i fall over 18 ‰. Ved firing må vognene være sammenkoblet og ikke ha mer enn totalt 10 aksler.

§ 3–7. Skifting på stasjon Ved skifting på stasjon skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn i togveien for et tog.

II. Utførelse av skifting

§ 3–8. Signalgiving og kontroll av skifteveien 1. Skift skal ikke settes i bevegelse før signalgiveren har gitt signal 10A eller 10B «Kjør fram» eller signal 11A eller 11B «Bakk». Signalgiveren eller føreren skal ha skifteveien under oppsikt. Dersom det ikke brukes


skifteradio, skal signalgiveren være synlig for føreren. Brukes det skifteradio skal det tydelig fremgå hvem signalene gis til. 2. Signalgiveren skal kontrollere at sporvekslene ligger riktig før skiftet kjører over disse. Dersom føreren er foran i skiftet skal føreren kontrollere dette. 3. Dersom det ikke er signalgiver til å gi signal som nevnt i første ledd, skal fører være foran i skiftet i kjøreretningen.

§ 3–9. Hastighet 1. Hastigheten under skifting skal tilpasses signalgivingen og forholdene for øvrig, og skal ikke overskride 40 km/t. 2. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 5 km/t når kjøretøy går i butt. 3. Hastigheten under skifting skal ikke overskride 30 km/t når skiftelokomotivet radiostyres.

§ 3–10. Bruk av bremser 1. Et skift skal til enhver tid ha tilstrekkelig bremsekraft til å kunne stoppes i største fall på skifteområdet. 2. For å bremse et skift skal trekkraftkjøretøyets brems, vognenes trykkluftbrems eller betjent(e) håndbrems(er) brukes. For å bremse vogner som rennes eller slippes, kan bremsesko eller bremseanordning i sporet brukes. 3. Innkoblet trykkluftbrems eller betjente håndbremser på vogner skal kontrolleres før skiftet flyttes. 4. Skift som kan komme i bevegelse i fall ut på linjen, skal ha betjent håndbrems eller virksom trykkluftbrems på ytterste vogn eller betjent trekkraftkjøretøy mot fallet.

§ 3–11. Igjensetting av skift 1. Skift kan settes igjen i et togspor eller et hovedspor (igjensetting). Skiftebetjening skal bevokte bremsingen ved ytterste ende i fallretningen. 2. Skiftet skal sikres med håndbremser, parkeringsbremser og/eller bremsesko før trekkraftkjøretøyet kobles fra slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse. Skift uten trekkraftkjøretøy skal ikke igjensettes i fall over 18 ‰. 3. Skiftet kan likevel stå i inntil 40 minutter uten bevoktning hvis skiftet er en trykkluftbremset togstamme eller del av togstamme og denne har en bremseprosent for trykkluftbremsen på minst 40. I slike tilfeller skal trykkluftbremsen tilsettes ved at en koblingskran åpnes og beholdes i åpen stilling.

§ 3–12. Hensetting av skift 1. Skift som skal settes bort for ubestemt tid (hensetting), skal settes innenfor sporsperre, avledende sporveksel eller på skifteområde innenfor middel for nabospor. 2. Skift som hensettes skal sikres med håndbrems, parkeringsbrems og/eller bremsesko slik at skiftet ikke kan komme i bevegelse.

§ 3–13. Skifting over planoverganger Ved skifting over planoverganger skal planovergangen sikres i den grad det er nødvendig for å ivareta

sikkerheten for de veifarende.

§ 3–14. Feil på jernbaneinfrastrukturen eller kjøretøy Personell som deltar i skiftingen, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på jernbaneinfrastruktur,

tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

§ 3–15. Systemnødbrems Dersom skiftet blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre

videre etter at skiftet har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi skiftets posisjon.

IV. Avslutning av skifting

§ 3–16. Avslutning av skifting Når skiftelederen skal underrette toglederen om at skiftingen er avsluttet, skal skiftelederen oppgi funksjon,

togets nummer og hvor det er skiftet.

Kapittel 4. Klargjøring av tog

I. Krav til jernbaneforetak

§ 4–1. Lasting av vogner Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om lasting av vogner som ivaretar krav til:

a) avsporingssikkerhet, b) profilbegrensninger, c) aksellast og d) lastsikring.


§ 4–2. Sammenkobling av kjøretøy Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om sammenkobling av kjøretøy som ivaretar krav til funksjonsdyktige

grensesnitt mellom kjøretøy som skal kobles sammen. Funksjonsdyktige grensesnitt skal kunne overføre: a) trekk- og trykkrefter i togets lengderetning, b) signaler for automatisk virkende bremsesystemer, c) signaler for funksjonsprøving av bremser og andre sentralt styrte systemer, d) informasjoner om tilstand til sentralt styrte tekniske systemer og e) energi mellom enheter ved krav om dette.

§ 4–3. Beskrivelse av teknisk funksjonsdyktighet Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om teknisk funksjonsdyktighet for kjøretøy. Bestemmelsene skal minst

omfatte: a) aksellast, b) tomvekt, c) lengde over buffere, d) profil, e) bremsesystemer med inndeling, f) hastighet, g) begrensninger for hvor i toget kjøretøy kan plasseres og h) begrensninger for hvilke strekninger kjøretøy kan brukes på.

§ 4–4. Opplysninger om tog 1. Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser som ivaretar krav til opplysninger om tog som infrastrukturforvalter krever for å kunne kjøre toget. 2. Opplysningene skal omfatte: a) identifisering av toget, b) identiteten til det jernbaneforetaket som har ansvaret for toget, c) togets faktiske lengde, d) om et tog transporterer passasjerer eller dyr til tross for at en slik transport ikke er planlagt, e) alle driftsmessige begrensninger (lasteprofil, hastighetsbegrensninger osv.) med angivelse av aktuelle kjøretøy, f) opplysninger som infrastrukturforvalter krever for å transportere farlig gods. 3. Jernbaneforetaket skal sørge for at opplysningene nevnt i annet ledd er tilgjengelige for infrastrukturforvalter før togets avgang. 4. Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalter om alle endringer av togets egenskaper som vil kunne påvirke togets yteevne, eller alle endringer som kan påvirke togets evne til å benytte det tildelte ruteleiet.

§ 4–5. Funksjonstesting og kontroll Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser om funksjonstesting og kontroll av kjøretøy og togs funksjoner som

angår kjøring og stansing av tog, og av øvrige tekniske systemer på kjøretøyet som kreves utført for å sikre at de fungerer i overensstemmelse med de krav som stilles.

II. Spesielle bestemmelser om bremser

§ 4–6. Gjennomgående automatisk bremsesystem 1. Kjøretøyene i toget skal være koblet til det gjennomgående automatiske bremsesystemet. Dette gjelder likevel ikke ved kjøring av tog med hjelpelokomotiv som ikke er tilkoblet toget. 2. Den automatiske bremsen skal være virksom på første og siste kjøretøy i toget. 3. Hvis toget utilsiktet deles, skal de atskilte delene automatisk bringes til stopp ved maksimal aktivering av bremsene.

§ 4–7. Vogner med håndbrems eller parkeringsbrems Det skal være tilstrekkelig antall vogner med håndbrems eller parkeringsbrems til at toget kan fastholdes i største

stigning eller fall på den banestrekningen toget skal kjøre. Bremsesko eller lignende kan nyttes i stedet for håndbrems eller parkeringsbrems.

§ 4–8. Når funksjonstesting av bremser (bremseprøving) skal foretas 1. Fullstendig bremseprøve skal foretas: a) når vogner er skiftet sammen og trekkraftkjøretøyet er koblet til, b) minst en gang i døgnet eller etter et opphold på 2 timer, eventuelt etter opphold på mer enn 1 time ved

temperatur lavere enn –15 °C eller c) på vogner som settes inn i toget underveis. 2. Gjennomslagsprøve skal foretas når: a) annen førerbremseventil eller førerbremseanlegg skal brukes, b) hovedledningen har vært stengt og åpnet foran siste vogn, c) kjøretøy er koblet fra eller til, d) førerbremseanlegg legges i nøddrift eller


e) bremseprøve er foretatt med stasjonært bremseprøveanlegg. 3. Forenklet prosedyre kan erstatte bremseprøve etter: a) til- eller frakopling av ekstra trekkraftkjøretøy, b) frakopling av vogner eller trekkraftkjøretøy i slutten av toget eller c) bytte av førerrom på motorvognsett uten togdiagnosesystem.

§ 4–9. Bremseprøving 1. Bremseprøvene skal omfatte alle bremsesystemer som brukes til driftsbremsing og nødbremsing av toget. 2. Ved bremseprøving skal trykkluftbremsen prøves med en trykksenking i hovedledningen på maksimalt 0,5 bar. 3. Ved fullstendig bremseprøve i tog med trykkluftbremser skal tettheten i bremsesystemet kontrolleres ved at ettermatingen til togets hovedledning stenges. Det skal kontrolleres at trykket i hovedledningen ikke reduseres med mer enn 0,5 bar i løpet av ett minutt, eventuelt 0,7 bar i løpet av ett minutt ved temperaturer lavere enn –15 °C. Etter at trykket igjen er stabilisert på 5 bar, skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på samtlige vogner med innkoblet brems. 4. Ved gjennomslagsprøve i tog med trykkluftbremser skal det kontrolleres at bremsene tilsetter og løser på siste vogn i toget. Ved temperaturer lavere enn –15 °C skal det også kontrolleres at alle bremsene i toget er løse etter prøven. Jernbaneforetaket kan fastsette bestemmelser om at gjennomslagsprøve kan foretas på første vogn bak bruddstedet når dette er tilstrekkelig for å fastslå trykkluftbremsenes funksjonsdyktighet.

Kapittel 5. Trafikkstyring

§ 5–1. Trafikkstyring 1. Det skal være en togleder som har det øverste operative ansvaret for å overvåke og lede togframføringen. 2. Trafikkstyringen utføres av toglederen. 3. Infrastrukturforvalter kan bestemme at en annen enn togleder kan utføre oppgaver som er tillagt togleder. Toglederens ansvar kan ikke overføres til en annen. 4. I forbindelse med trafikkstyringsopplæring kan en person under opplæring til togledertjeneste utføre trafikkstyring under oppsyn av togleder.

§ 5–2. Rekvirering av kjøretøy i en nødssituasjon eller ved driftsstans I tilfeller der infrastrukturforvalter rekvirerer kjøretøy i henhold til fordelingsforskriften § 9–2 annet ledd, skal

det jernbaneforetaket som er i en nødsituasjon eller har driftsstans, være ansvarlig for kjøringen av toget i henhold til jernbanelovgivningen, med mindre det er avtalt mellom de berørte jernbaneforetakene at det rekvirerte jernbaneforetaket skal være ansvarlig. Det jernbaneforetaket som har ansvaret for kjøringen av toget, skal ha lisens og sikkerhetssertifikat for vedkommende strekning og type transport. Kjøretøy som rekvireres, skal ha tillatelse til å tas i bruk på vedkommende strekning.

§ 5–3. Toglederens adgang til å fravike bestemmelser i forskriften 1. Toglederen kan i enkeltsituasjoner fravike bestemmelser i denne forskriften i den grad det er absolutt nødvendig og det ikke innebærer en økt risiko. 2. Infrastrukturforvalter skal registrere alle tilfeller der slik fravikelse skjer og rapportere disse månedlig til Statens jernbanetilsyn.

§ 5–4. Krav til trafikkstyring 1. Før kjøretillatelse gis skal togveien være klar. Med klar togvei menes at togveien er fri for kjøretøy eller annen hindring i og ved sporet og at sporveksler i togveien ligger i riktig stilling og er sikret for toget. 2. Toglederen kan gi tillatelse til at et tog kan kjøre inn på et spor der det står andre kjøretøy og ut på en blokkstrekning der det står et tog som skal hentes.

§ 5–5. Tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet 1. Når togleder gir tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, skal kjøretillatelsen gis ved bruk av formular 07. 2. Før togleder gir tillatelse til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, skal togleder: – sjekke at alle betingelser for ruten er oppfylt – sjekke alle restriksjoner og/eller instruksjoner som er nødvendig og inkludere dem i tillatelsen – sjekke midlertidig nedsatt hastigheter lavere enn tillatt hastighet og inkludere dem dersom fører ikke er

informert på annen måte.

§ 5–6. Krav til bestemmelser om trafikkstyring Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om trafikkstyring, herunder underretning til jernbaneforetak ved

forsinkelser, rapportering av togets posisjon, kommunikasjon, sikring av togvei og hvordan sikre at det ikke kan vises kjørsignal til togspor/blokkstrekning.


§ 5–7. Nødsituasjon 1. Hvis togleder mottar varsel om nødsituasjon, skal det gis nødstoppordre til tog og/eller sendes ut nødanrop i togradioen for den aktuelle strekningen. I tillegg skal det vurderes om det er nødvendig å koble ut kontaktledningsanlegget. 2. Ved oppstart av tog etter en nødsituasjon der togleder har brukt nødstoppordre for å stoppe toget, skal togleder gi kjøretillatelse ved bruk av formular 02 i henhold til § 7–18. 3. Hvis det er restriksjoner for kjøringen etter en nødsituasjon der togleder ikke har brukt nødstoppordre for å stoppe et tog, skal togleder gi tillatelse til videre kjøring ved bruk av formular 05.

Kapittel 6. Kjøring av tog

I. Generelt

§ 6–1. Fører av tog Føreren har ansvaret for at toget kjøres sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til ruten for toget, hastighet,

signaler i førerpanel og skilt, togets bremseevne m.m. Føreren skal kjøre toget fra forreste førerrom.

§ 6–2. Spesielle bestemmelser om kjøring av tog 1. I forbindelse med føreropplæring kan en person under opplæring kjøre trekkraftkjøretøyet under oppsyn av fører. 2. Ved kjøring av kjøretøy for vedlikehold av jernbaneinfrastruktur, kjøring av museumstog, prøvekjøring og kjøring i forbindelse med berging, kan en annen enn føreren unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra samme førerrom dersom føreren av toget ikke har kompetanse til å kjøre dette trekkraftkjøretøyet. 3. Ved skyving av tog skal en signalgiver gi nødvendige signaler til føreren. 4. Ved kjøring i forbindelse med berging der ekstra trekkraftkjøretøy kobles foran i toget, kan en annen enn fører unntaksvis kjøre trekkraftkjøretøyet fra forreste førerrom.

§ 6–3. Ombordpersonell i persontog 1. I persontog skal det være en ombordansvarlig i tillegg til føreren. Ombordansvarlig skal ivareta passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning, om bord i toget, ved evakuering m.m. 2. Det skal i tillegg til ombordansvarlig være annet ombordpersonell når dette er nødvendig for å ivareta passasjerenes sikkerhet. 3. Det skal være ombordpersonell i alle togsett dersom det ikke er overgangsmulighet mellom togsettene. Der det er overgangsmulighet mellom vognene, kan hver enkelt av ombordpersonellet ikke ha ansvaret for mer enn fem personvogner som er åpne for passasjerer.

§ 6–4. Krav om bestemmelser om kjøring av tog Jernbaneforetaket skal fastsette bestemmelser om kjøring av tog, herunder bestemmelser om bemanning av

persontog, varsling av passasjerer før avgang, avgangsprosedyre, kommunikasjon mellom fører og ombordpersonell, adgang til førerrom, bruk og kontroll av bremser m.m. Bestemmelsene om bruk og kontroll av bremser skal sikre at toget kan stanses ved alle adhesjonsforhold.

II. Før kjøring

§ 6–5. Før kjøring av tog 1. Før kjøring av tog fra det stedet der toget er klargjort, skal føreren minst kontrollere at: a) opplysninger om togets sammensetting foreligger og at bremseprøve er utført, b) sikkerhetsbremseapparatet er koblet inn og prøvet, c) riktige data er registrert i ombordutrustningen, d) togets nummer er registrert i togradiosystemet. 2. Før toget kjører, skal føreren og den ombordansvarlige informere hverandre om forhold av betydning for togframføringen.

§ 6–6. Oppstart uten kjent posisjon i systemet 1. Hvis toget må starte opp uten kjent posisjon i systemet, har fører et særlig ansvar for kjøringen. Før toget kan kjøre skal fører oppgi togets posisjon og motta kjøretillatelse fra togleder ved bruk av formular 07. 2. Tillatelse til å kjøre med særlig ansvar gjelder til neste stoppskilt. 3. Ved kjøring uten kjent posisjon i systemet skal føreren kjøre med sikthastighet. Dersom fører får forespørsel i førerpanelet om å bekrefte fritt spor fra toget fram til stoppskilt eller stedsskilt, kan fører bekrefte fritt spor og kjøre videre med angitt hastighet.

III. Under kjøring

§ 6–7. Sikring av tog på stasjon Føreren skal sikre tog som står på en stasjon, slik at toget ikke kan komme i utilsiktet bevegelse.


§ 6–8. Kjøring av tog 1. For å kjøre toget må føreren ha mottatt kjøretillatelse på en av følgende måter: a) i førerpanelet b) eller ved muntlig tillatelse fra togleder til å starte opp uten kjent posisjon i systemet, til å passere et sluttpunkt

for kjøretillatelse eller til å fortsette etter en systemnødbrems. 2. Før persontog kjører skal eventuell av- og påstigning være avsluttet, dører skal være lukket og fjernstyrte dører som kan sperres, skal være sperret.

§ 6–9. Nødanrop 1. Hvis det oppstår en nødsituasjon der andre tog må varsles umiddelbart, skal fører sende nødanrop i togradioen. 2. Alle førere som mottar nødanrop i togradio skal straks redusere togets hastighet til sikthastighet. 3. Fører skal motta tillatelse fra togleder før toget kan gjenoppta normal kjørehastighet.

§ 6–10. Generelle bestemmelser om hastighet 1. Togets største tillatte hastighet er begrenset av: a) hastigheten som vises i førerpanelet, b) spesielle restriksjoner gitt i forskriften her og c) spesielle restriksjoner gitt av infrastrukturforvalter. 2. Føreren skal likevel sette ned hastigheten når forholdene tilsier det. Det skal særlig tas hensyn til værforhold og sporets tilstand, herunder glatte skinner, sikt til signaler m.m.

§ 6–11. Spesielle bestemmelser om hastighet Hastighet for tog er begrenset til 40 km/t:

a) ved skyving av kjøretøy i tog og b) når føreren og vedkommende som betjener toget fra et annet førerrom, ikke kan kommunisere ved bruk av

togradio eller annet kommunikasjonssystem.

§ 6–12. Kontroll av trykkluftbremser under kjøring 1. Føreren skal ved kjøring av tog med trykkluftbremser, kontrollere at trykket i togets hovedledning holdes på 5 bar når bremsene ikke er tilsatt og at hovedluftbeholdertrykk ikke synker under tillatt verdi for kjøretøyet. 2. Føreren skal prøvebremse toget etter utgangsstasjon eller stasjon hvor det er foretatt endringer i togets sammensetting. Før kjøring utover lengre fall, før kjøring inn i buttspor mv. skal det foretas ny prøvebremsing for å kontrollere togets bremsekraft. 3. Føreren skal minst en gang i timen foreta en prøvebremsing med den automatiske trykkluftbremsen dersom toget bremses med andre bremsesystemer. 4. Føreren skal bremse så ofte som mulig når det er løssnø langs og i sporet for å holde bremsestell og bremseklosser eller skivebremser frie for snø og is. Hastighetsregulering med nettbrems eller motstandsbrems skal ikke foretas med mindre kjøretøyet er utstyrt med avisingsbrems.

Kapittel 7. Uregelmessigheter og feil

I. Generelt

§ 7–1. Førerens og ombordpersonellets plikter ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy 1. Føreren skal varsle toglederen ved uregelmessigheter og feil på jernbaneinfrastrukturen med mindre annet er bestemt i forskriften her. 2. Føreren og den ombordansvarlige skal varsle toglederen dersom det oppdages feil eller uregelmessigheter i nærheten av spor og dette kan ha innvirkning på kjøring av tog eller være en fare for sikkerheten med mindre annet er bestemt i forskriften her. 3. Føreren skal varsle toglederen ved feil og uregelmessigheter på kjøretøy som får betydning for togenes kjøring. 4. Føreren skal varsle toglederen når et tog har stoppet og ikke kommer videre ved egen hjelp. Føreren skal oppgi togets lengde og togets posisjon angitt ved antall kilometer og antall hundre meter i henhold til jernbaneinfrastrukturens skilting.

5. Føreren av persontog som på grunn av feil har stoppet på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt, skal i tillegg underrette toglederen dersom det er dører i toget som ikke er sperret.

6. Dersom føreren eller ombordpersonellet oppdager feil på et annet kjøretøy som har betydning for sikkerheten, skal toglederen straks varsles om dette. 7. Når bremsene tilsettes på dobbeltsporet strekning, på stasjon eller der hvor flere hovedspor løper parallelt uten at føreren vet årsaken, skal føreren sende nødanrop via togradioen dersom avsporing ikke kan utelukkes.

§ 7–2. Toglederens plikter ved feil på jernbaneinfrastruktur eller kjøretøy 1. Toglederen skal underrette førerne om feil på jernbaneinfrastrukturen og eventuelt om nedsatt hastighet før togene kjører inn på vedkommende stasjon eller blokkstrekning.


2. Når toglederen har mottatt underretning om at et persontog har stoppet utenfor plattform og dørene ikke er sperret, skal toglederen underrette førerne i tog som skal kjøre i nabosporet, om å kjøre med sikthastighet. 3. Når toglederen har mottatt underretning om at linjen eller togspor er ufarbart, skal toglederen sperre berørt blokkstrekning eller togspor.

§ 7–3. Av- og påstigning utenfor plattform der passasjerene må krysse spor 1. Når det på grunn av feil må foretas av- og påstigning utenfor plattform, og passasjerene må krysse spor, skal føreren ha tillatelse fra toglederen før av- og påstigning kan foretas. 2. Vedkommende spor må være sperret av toglederen før det kan gis tillatelse til av- og påstigning. 3. Togleder skal ha mottatt bekreftelse fra føreren om at passasjerene har kommet ut av sporet før sperringen oppheves.

§ 7–4. Arbeid på kjøretøy i sporet Når arbeid på kjøretøy utføres i sporet, skal personen som er på stedet sørge for at sporet og eventuelt nabospor er

sikret, slik at det ikke kan kjøres tog eller skift på sporene. Infrastrukturforvalter skal gi utfyllende bestemmelser om hvordan slik sikring kan oppnås.

II. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse

§ 7–5. Tillatelse forbi sluttpunkt for kjøretillatelse 1. Toglederen kan gi føreren tillatelse til å kjøre forbi et sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse. 2. Før toglederen gir tillatelse som nevnt i første ledd, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Før tillatelse gis for kjøring ut fra en stasjon, skal togleder i tillegg kontrollere hvor første tog i motsatt kjøreretning og siste tog som kjørte over strekningen, befinner seg.

§ 7–6. Innhenting av tillatelse 1. Når føreren skal innhente tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren motta kjøretillatelse fra togleder ved bruk av formular 01. Fører skal oppgi togets posisjon. 2. Tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, kan gis over togradio. 3. Når føreren mottar tillatelsen over togradio skal føreren benytte skriftlig ordre/tillatelse 01.

§ 7–7. Tillatelsens form, og innhold 1. Når togleder gir tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal tillatelsen gis ved bruk av formular 01. 2. På dobbeltsporet strekning, der det er mulig å kjøre over til det andre hovedsporet, skal det angis hvilket hovedspor tillatelsen gjelder for. 3. Ved kjøring inn på en stasjon, skal det angis hvilket spor tillatelsen gjelder for når det ikke er opplyst i ruten hvilket spor toget skal kjøre eller dersom det foretas sporendring.

§ 7–8. Hvor langt tillatelsen gjelder Tillatelsen til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse gjelder til neste

stoppskilt.

§ 7–9. Hastighet 1. Når det er gitt tillatelse til å kjøre forbi sluttpunkt for kjøretillatelse når systemet ikke gir kjøretillatelse, skal føreren kjøre med sikthastighet. Føreren skal stoppe foran sporvekselen hvis den ikke ligger i riktig stilling. Hastigheten over sporvekselen skal ikke overstige 10 km/t med mindre sporvekselen er sikret. 2. Dersom togleder kan fastslå at sporet er fritt, kan det gis tillatelse til å kjøre med høyere hastighet enn sikthastighet. 3. Dersom fører får forespørsel i førerpanelet om å bekrefte fritt spor fra toget fram til stoppskilt eller stedsskilt, kan fører bekrefte fritt spor og kjøre videre med angitt hastighet.

§ 7–10. Kjøring inn på et spor med andre kjøretøy Tog kan få tillatelse til å kjøre inn på spor med andre kjøretøy dersom det er nødvendig å dele plattform, spor

eller skjøte tog på en stasjon. Førerne skal informeres dersom kjøringen ikke er i henhold til ruten.

§ 7–11. Tilbakekall av kjøretillatelse Kjøretillatelser kan trekkes tilbake av togleder når trafikken skal endres. Infrastrukturforvalter kan bestemme i

hvilke tilfeller tog må stå stille. Dersom tog skal stå stille før kjøretillatelse tilbakekalles, skal togleder gi ordre ved bruk av formular 03 om at toget skal fortsette å stå stille før kjøretillatelse tas tilbake. Togleder skal gi tillatelse ved bruk av formular 04 når ny kjøretillatelse er gitt.


III. Uregelmessigheter og feil

§ 7–12. Spenningsløs kontaktledning Dersom kontaktledningen blir spenningløs, skal føreren straks redusere togets hastighet til sikthastighet.

§ 7–13. Systemnødbrems 1. Dersom toget blir systemnødbremset skal fører kontakte toglederen. Når toglederen gir tillatelse til å kjøre videre etter at toget har blitt systemnødbremset, skal togleder bruke formular 02. Fører skal oppgi togets posisjon. 2. Før toglederen gir tillatelse til å starte etter systemnødbrems, skal toglederen kartlegge årsaken, fastslå togets posisjon og kontrollere at det ikke er noe i togveien som kan hindre togets kjøring. Dersom togleder kan fastslå at sporet er fritt, kan toget kjøre med høyere hastighet enn sikthastighet. 3. Dersom det oppstår kommunikasjonsfeil i prosessen skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til § 7–5 til § 7–9.

§ 7–14. Andre systemfeil Dersom fører får oppgitt balisefeil i førerpanelet eller toget ikke har ETCS-radiokommunikasjon, skal fører

kontakte togleder. Hvis ikke ny kjøretillatelse mottas skal togleder gi tillatelse ved bruk av formular 01 i henhold til § 7–5 til § 7–9.

§ 7–15. Frontlys som ikke fungerer Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre og med

hvilken hastighet toget kan kjøre, dersom det oppdages at frontlyset ikke fungerer etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

§ 7–16. Feil på togets togradio Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller toget kan kjøre videre, dersom det

oppstår feil på togets togradio etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

§ 7–17. Feil på togfløyten Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvilken hastighet toget kan kjøre videre med,

dersom det oppdages feil på togfløyten etter at toget har kjørt fra første stasjon angitt i ruten.

III. Andre feil og uregelmessigheter

§ 7–18. Hjelpetog 1. Dersom et tog har stoppet på linjen og det er behov for hjelpetog for å komme videre, skal toglederen sperre strekningen og gi rute for hjelpetoget. 2. Togleder skal underrette føreren om hvor hjelpetoget kommer fra. Føreren eller ombordpersonellet i toget som skal hentes, skal vise signal 1A eller 1B «Stopp» minst 200 meter fra toget i den retningen hvor hjelpetoget kommer fra. Dersom det ikke er ombordpersonell i toget, kan det unnlates å vise signal 1A eller 1B «Stopp». 3. Føreren i toget som skal hentes, skal underrette toglederen hvorvidt det vises signal 1A eller 1B «Stopp» og toglederen skal underrette føreren av hjelpetoget om dette. 4. Føreren av hjelpetoget skal kjøre med sikthastighet på den blokkstrekningen toget som skal hentes står. 5. Togleder skal trekke tilbake kjøretillatelse for toget som står på linjen ved å bruke formular 03. Føreren skal ikke flytte toget før tillatelse fra toglederen er innhentet ved bruk av formular 04.

§ 7–19. Brann i tog 1. Ved brann i toget skal toget stoppes umiddelbart. Dersom toget er inne i en tunnel, skal fører om mulig kjøre toget ut av tunnelen. Føreren av persontog skal om mulig, ikke stoppe toget på steder hvor det er vanskelig å evakuere passasjerene som på broer, skjæringer m.m. 2. Steder der fører skal unngå å stoppe toget skal indikeres i førerpanelet.

§ 7–20. Kjøring i stigning og gjennom snøhindring Føreren kan kjøre toget tilbake en kortere strekning for å komme opp en stigning eller gjennom en snøhindring

når føreren vurderer det som forsvarlig. Føreren skal innhente tillatelse fra toglederen. I persontog skal en signalgiver gi de nødvendige signaler til føreren.

§ 7–21. Bakking av tog i nødssituasjon Infrastrukturforvalter kan gi bestemmelser om bakking av tog i nødssituasjon.

Kapittel 8. Arbeid i spor

I. Generelt

§ 8–1. Tillatelse til arbeid 1. Det skal innhentes tillatelse til arbeid i spor før arbeidet kan starte. Dette omfatter også arbeid i nærheten av spor dersom arbeidet kan medføre at tog eller skift ikke kan kjøre forbi arbeidsstedet uten at det oppstår fare. 2. Tillatelse til arbeid i spor gis av toglederen.


§ 8–2. Arbeid i spor 1. Arbeid i spor kan utføres på følgende måter: a) ved disponering av strekning for arbeid, b) ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog og c) ved å opprette anleggsområde. 2. Ved disponering av strekning for arbeid er det ikke tillatt å bruke andre kjøretøy enn skinne-/veimaskin og traller. Ved disponering av strekning for arbeid skal strekningen mellom to nabostasjoner, sidespor eller spor på stasjon sperres for arbeidet. 3. Ved disponering av strekning for kjøring av arbeidstog skal det fremgå av ruten hvor kjøringen starter og slutter, samt hvordan kjøringen skal foregå. Arbeidstoget kan kjøre inn på/ut fra stasjonene i tiden strekningen disponeres. Bestemmelsene for kjøring av tog skal følges. 4. Ved arbeid på anleggsområde kan kjøretøy benyttes. Anleggsområde etableres ved at en strekning mellom to definerte punkter sperres. Grensen for anleggsområde kan etableres ved stoppskilt eller stedsskilt.

§ 8–3. Hovedsikkerhetsvakt og lokal sikkerhetsvakt 1. Ved disponering av strekning for arbeid i spor og ved opprettelse av anleggsområde skal det oppnevnes en hovedsikkerhetsvakt. Hovedsikkerhetsvakten skal ha kontakt med toglederen og eventuelle lokale sikkerhetsvakter. 2. Hovedsikkerhetsvakten skal utveksle informasjon med lederen for elsikkerhet om forhold som vedrører sikkerheten under arbeidet. 3. Når det arbeides flere steder samtidig, skal det i tillegg til hovedsikkerhetsvakt oppnevnes en lokal sikkerhetsvakt for hvert arbeidssted. Hovedsikkerhetsvakt kan i tillegg være lokal sikkerhetsvakt for ett av arbeidsstedene.

§ 8–4. Krav til kommunikasjonssystem Det skal brukes togradio ved kommunikasjon mellom toglederen og hovedsikkerhetsvakten.

§ 8–5. Krav om bestemmelser om arbeid i spor Infrastrukturforvalter skal fastsette bestemmelser om arbeid i spor, herunder bestemmelser om sikring av

arbeidssted, kjøring innenfor et anleggsområde, arbeid på flere arbeidssteder, arbeider som forutsetter at man beveger seg til fots, kommunikasjon mellom hovedsikkerhetsvakten og den som kjører og kommunikasjonen mellom hovedsikkerhetsvakten og de lokale sikkerhetsvaktene.

§ 8–6. Underretning om disponering av strekning for arbeid og anleggsområde 1. Ved disponering av strekning for arbeid og anleggsområde skal infrastrukturforvalter underrette berørte jernbaneforetak. Underretningen skal minst omfatte: a) når det skal arbeides, b) hvilken strekning det skal arbeides på, c) hvilket hovedspor det skal arbeides i når det er flere hovedspor og d) eventuelle begrensninger i hastigheten til tog i andre spor. 2. Infrastrukturforvalter skal underrette berørte jernbaneforetak om enhver endring. 3. Jernbaneforetaket og infrastrukturforvalter skal sørge for at eget relevant personell har underretningen og enhver endring til denne. 4. Underretning er likevel ikke nødvendig ved mindre arbeider i spor som ikke vil være til hinder for tog og hvor det ikke benyttes kjøretøy.

§ 8–7. Feil på jernbaneinfrastruktur og kjøretøy Personell som deltar i arbeid i spor, skal straks varsle toglederen dersom det oppdages feil på

jernbaneinfrastruktur, tog eller skift som kan ha betydning for sikkerheten.

II. Disponering av strekning for arbeid

§ 8–8. Tillatelse til disponering av strekning for arbeid 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til disponering av strekning for arbeid fra toglederen. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og hovedsikkerhetsvakten skal sikre arbeidsstedet. 3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for. 4. Ved visitasjon og kontroll kan hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet etter at tillatelse til arbeid i spor er gitt.

§ 8–9. Opphevelse av sperring etter disponering av strekning for arbeid 1. Etter at arbeid i spor er avsluttet, skal hovedsikkerhetsvakten fjerne sikringen av arbeidsstedet og underrette toglederen om at sporet er klart for tog. 2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og oppheve sperringen.


III. Arbeid innenfor et anleggsområde

§ 8–10. Tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde 1. Hovedsikkerhetsvakten skal innhente tillatelse til arbeid innenfor et anleggsområde fra toglederen. 2. Før toglederen gir tillatelsen, skal toglederen sperre vedkommende spor eller strekning, og anleggsområdet skal sikres slik at kjøretøy ikke utilsiktet kjører ut fra anleggsområdet. 3. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning tillatelsen er gitt for.

§ 8–11. Kjøring inn på og ut fra anleggsområdet 1. Toglederen kan tillate kjøring inn på et anleggsområde etter at hovedsikkerhetsvakten har gitt tillatelse til dette. 2. Den som kjører trekkraftkjøretøyet skal innhente tillatelse fra toglederen før det kjøres ut fra anleggsområdet og skal i tillegg underrette hovedsikkerhetsvakten. 3. Infrastrukturforvalter skal fastsette nærmere bestemmelser om hvordan tillatelse til kjøring inn på og ut fra anleggsområde skal gis.

§ 8–12. Opphevelse av sperring etter arbeid innenfor et anleggsområde 1. Etter at arbeidet innenfor et anleggsområde er avsluttet og spor eller strekning er klar for tog, skal hovedsikkerhetsvakten underrette toglederen om at spor eller strekning er klar for tog. 2. Toglederen skal bekrefte hvilke spor eller hvilken strekning som er klar for tog og kan oppheve sperringen.

Kapittel 9. Signaler

I. Generelle bestemmelser

§ 9–1. Bruk av signaler 1. Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i forskriften her. Signaler til føreren skal gis i førerpanelet, hvis ikke annet fremgår av forskriften her. 2. Ved skifting, ved klargjøring av tog, ved drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen og på godsterminal kan det i tillegg brukes andre signaler som er fastsatt av infrastrukturforvalter på vedkommende spor. På anleggsområde gjelder de signaler infrastrukturforvalter bestemmer. 3. Jernbaneforetak skal fastsette signaler til bruk etter stopp for av- og påstigning. 4. Dersom det mottas signaler med ulik betydning, skal det mest restriktive signalet følges. Dersom det mottatte signalet er utydelig eller tvetydig, skal tog eller skift stoppe og forholdet undersøkes. 5. Ved bruk av håndsignaler skal signalgiveren plassere seg slik at den signalet er ment for, kan oppfatte signalet.

§ 9–2. Nødsignal Enhver bevegelse med signal hurtig fram og tilbake på tvers av sporet er et nødsignal og betyr stopp.

§ 9–3. Plassering av signaler 1. Faste signaler som skal gjelde for en bestemt kjøreretning, skal plasseres til høyre i kjøreretningen eller over sporet. 2. Faste signaler kan likevel plasseres på venstre side i kjøreretningen for toget dersom det ikke kan misforstås hvilket spor signalet gjelder for og dette medfører at signalet blir mer synlig. 3. Signaler som gjelder for kjøring på venstre hovedspor på dobbeltsporet strekning, skal plasseres til venstre i kjøreretningen eller over sporet.

§ 9–4. Signaler som ikke er i bruk Lyssignaler som ikke er i bruk, skal være slukket, tildekket eller vendt bort fra sporet. Dette gjelder likevel ikke

ved prøving av signaler.

§ 9–5. Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper Skilt og orienteringsstolper skal være lysreflekterende.

II. Signaler i førerpanelet

§ 9–6. Signal om kjøretillatelse

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Eksempel:

E1

Kjøretillatelse Fører skal ikke kjøre med høyere hastighet enn det som er angitt med grå strek. I dette eksempelet er største hastighet 160 km/t og togets hastighet 138 km/t.


Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning

§ 9–7. Signaler om endret hastighet

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Første varsling

Eksempel:

E2

Første varsel om redusert hastighet

Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Første varsel er med hvit strek. Søylen til venstre indikerer avstanden til stedet der hastigheten skal være 100 km/t (målavstanden). I dette eksemplet er målavstanden 1134 m.

Andre varsling

Eksempel:

E3

Andre varsel om redusert hastighet

Føreren skal redusere hastigheten. I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 100 km/t innen målavstanden. Andre varsel er med gul strek.

Eksempel:

E4

Overskredet hastighet

Fører skal redusere hastigheten. I dette eksempelet skal hastigheten reduseres til 30 km/t innen målavstanden. Overskredet hastighet vises med oransje strek. I eksemplet er tillatt hastighet 50 km//t, kjørehastighet 67 km/t, løsehastigheten 30 km/t og hastighet ved sluttpunktet 0 km/t. Søylen til venstre indikerer målavstanden. Løsehastighet er den hastigheten som systemet tillater toget å kjøre mot et sluttpunkt for kjøretillatelse uten å foreta et automatisk bremseinngrep.


Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Eksempel:

E5

Bremseinngrep

Fører skal redusere hastigheten. Systemet har foretatt automatisk bremseinngrep. Dette indikeres med rød farge. I dette eksempelet reduserer systemet hastigheten til 30 km/t.

§ 9–8. Signaler for muntlig kjøretillatelse

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Blinkende

E6

Varsel om kjøring med særlig ansvar

Fører skal bekrefte varsel om kjøring med særlig ansvar etter å ha mottatt muntlig tillatelse i henhold til § 6–6.

E7

Kjøring med særlig ansvar

Fører kan kjøre med særlig ansvar i henhold til mottatt muntlig kjøretillatelse.

E8

Muntlig kjøretillatelse mottatt

Fører kan kjøre toget i henhold til § 6–6 og underkapittel II i kapittel 7.

§ 9–9. Signaler om systemnødbrems


E9

Systemnødbrems

Tog eller skift har blitt systemnødbremset.

Blinkende

E10

Varsel om å løse ut systemnødbrems

Fører skal bekrefte varsel om å løse ut systemnødbrems.

E11

Løs ut systemnødbrems

Fører kan løse ut systemnødbrems i henhold til § 3–15 eller § 7–13, og skal kontakte togleder.


§ 9–10. Signaler om systemnivå


E12

Varsel om nivå 2

Toget nærmer seg strekning med ERTMS-nivå 2.

Blinkende

E13

Bekreft nivå 2

Fører skal bekrefte overgang til strekning med ERTMS-nivå 2.

E14

Nivå 2

Toget kjører på strekning med ERTMS-nivå 2.

E15

Varsel om nivå STM

Toget nærmer seg slutten på ERTMS-utrustet strekning.

E16

Bekreft nivå STM

Fører skal bekrefte overgang til strekning uten ERTMS-utrustning.

§ 9–11. Signaler for ulike systemmodi


E17

Kjøring med full overvåking

Toget er fullstendig overvåket i systemet. Fører skal forholde seg til hastigheten angitt i kjøretillatelsen.

Blinkende:

E18

Varsel om kjøring med sikthastighet

Fører skal bekrefte varsel om å kjøre med sikthastighet.

E19

Kjøring med sikthastighet

Fører skal kjøre med sikthastighet. Det kan være hindringer i sporet.

Blinkende

E20

Varsel om skiftemodus

Varsel om overgang til skiftemodus.

E21

Skiftemodus

Trekkraftkjøretøyet er i skiftemodus.

§ 9–12. Bekreftelse på fritt spor


E22

Bekreft fritt spor

Fører kan bekrefte at sporet er fritt fram til neste stoppskilt eller stedsskilt, og kjøre i henhold til § 6–6 eller § 7–9.


§ 9–13. Signaler om kontaktledning


E23

Varsel om senking av strømavtaker

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne.

E24

Senket strømavtaker

Strømavtaker skal være senket.

E25

Heving av strømavtaker

Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne.

E26

Varsel om død seksjon

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal kobles ut.

E27

Utkobling i død seksjon

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet.

E28

Innkobling etter død seksjon

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn.

§ 9–14. Signaler om å unngå stans


E29

Varsel om å unngå stans

Varsel til fører om å unngå å stanse.

E30

Unngå stans

Fører skal unngå å stanse.

§ 9–15. Signaler om radiokommunikasjon


E31

Ingen radiokontakt

Toget har ikke radioforbindelse.

E32

Feil ved radiokommunikasjon

Det er feil på ETCS-radiokommunikasjonen.


§ 9–16. Systemfeilsignal


E33

Systemfeil

Det er feil på ETCS-systemet. Toget skal stoppes umiddelbart.

III. Signaler langs linjen

§ 9–17. Stedsskilt

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvit pil på sort bunn der pilen

peker mot sporet signalet gjelder for.

Eksempel:

E34 Stedsskilt

Viser hvor på linjen et sluttpunkt for kjøretillatelse gitt i førerpanelet er.

§ 9–18. Stoppskilt

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gul og hvit pil på blå bunn, der pilen peker mot sporet signalet

gjelder for.

Eksempel

E35 Stoppskilt

Viser hvor på linjen sluttpunkt for kjøretillatelse gitt ved muntlig kjøretillatelse eller i førerpanelet er.

§ 9–19. Orienteringssignaler 1. Signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass», skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran planovergang, holdeplass m.m. der infrastrukturforvalter bestemmer. 2. Signal 67E «Orienteringssignal dagtid» kan plasseres under signal 67A «Orienteringssignal», 67B «Orienteringssignal for planovergang», 67C «Orienteringssignal for holdeplass» og 67D «Orienteringssignal for planovergang og holdeplass». 3.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult kvadratisk skilt med bred

sort kant. Eksempel:

Signal 67A «Orienteringssignal»

Fører skal gi signal 83 «Tog kommer».

Gult kvadratisk skilt med bred Signal 67B Fører skal gi signal 83 «Tog


Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning sort kant og sort vannrett strek

Eksempel:

«Orienteringssignal for planovergang» kommer».

Gult kvadratisk skilt med bred sort kant og sort loddrett strek

Eksempel:

Signal 67C «Orienteringssignal for holdeplass»


Gult kvadratisk skilt med bred sort kant, sort vannrett og sort

loddrett strek Eksempel:

Signal 67D «Orienteringssignal for planovergang og

holdeplass»


Rektangulært skilt som er diagonalt delt i et gult felt og et

sort felt Eksempel

Signal 67E «Orienteringssignal dagtid»

Fører skal unnlate å gi signal 83 «Tog kommer» mellom kl. 22.00 og 06.00.

§ 9–20. Jordet seksjon 1. Signal 65A «Jordet seksjon» skal plasseres foran seksjon av kontaktledningen som er spenningsløs og jordet. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Sort kvadratisk skilt med hvitt

vannrett felt. Eksempel:

Signal 65A «Jordet seksjon»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kun kjøre forbi signalet dersom jordingsbryteren for vedkommende spor er koblet inn.

§ 9–21. Varselsignal for kontaktledningssignal 1. Signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal» skal plasseres ca. 500 meter foran signal 65C «Utkobling foran død seksjon» eller signal 65E «Senking av strømavtaker». Dette gjelder likevel ikke foran signal 65E «Senking av strømavtaker» der det er tilstrekkelig avstand fra stedet signalet er synlig for toget til stedet der toget skal senke strømavtakeren. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker og sort

kant. Eksempel:

Signal 65B «Varselsignal for kontaktledningssignal»

Signalet varsler om utkobling foran død seksjon eller senking av strømavtaker.


§ 9–22. Utkobling foran død seksjon 1. Signal 65C «Utkobling foran død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran spenningsløs seksjon som ikke er jordet. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med to sorte loddrette streker med en

sort vannrett strek under og sort kant.

Eksempel:

Signal 65C «Utkobling foran død seksjon»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal være utkoblet før signalet passeres.

§ 9–23. Innkobling etter død seksjon 1. Signal 65D «Innkobling etter død seksjon» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter spenningsløs seksjon som ikke er jordet. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort kantet U og sort kant.

Eksempel:

Signal 65D «Innkobling etter død seksjon»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker kan kobles inn når signalet er passert.

§ 9–24. Senking av strømavtaker 1. Signal 65E «Senking av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand foran sted der trekkraftkjøretøy må senke strømavtakeren. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Hvitt kvadratisk skilt med sort

vannrett strek og sort kant. Eksempel:

Signal 65E «Senking av strømavtaker»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal senke denne før signalet.

§ 9–25. Heving av strømavtaker 1. Signal 65F «Heving av strømavtaker» skal plasseres i tilstrekkelig avstand etter der strømavtaker kan heves. 2.


loddrett strek og sort kant. Eksempel:

Signal 65F «Heving av strømavtaker» Trekkraftkjøretøy med senket strømavtaker kan heve denne.

§ 9–26. Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy 1. Signal 65G «Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy» skal plasseres ved grensen mellom spor med kontaktledning og spor uten kontaktledning eller spor som ikke har kjørbar kontaktledning.


2.


ring og sort kant. Eksempel:

Signal 65G «Stopp for elektrisk trekkraftkjøretøy»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker skal stoppe foran signalet.

§ 9–27. Identifikasjonsskilt Stedsskilt og stoppskilt skal merkes med rektangulært identifikasjonsskilt med sort skrift på hvit bunn.

Infrastrukturforvalter skal fastsette et system for identifisering.

§ 9–28. Orienteringsstolper 1. Orienteringsstolper skal plasseres på det stedet stolpen markerer. 2. Signal 64B «Seksjoneringsstolpe» skal ved seksjonering av kontaktledningen plasseres foran stedsskilt eller stoppskilt. 3.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning 2 meter høy stolpe med sorte og hvite felter av 0,2 meters lengde

og med sort toppfelt. Eksempel:

Signal 64A «Grensestolpe»

Grense for skiftelengde utenfor ytterste sporveksel eller middel mellom spor.

2 meter høy stolpe med røde og reflekterende hvite felter av 0,5

meters lengde og med rødt toppfelt.

Eksempel:

Signal 64B «Seksjoneringsstolpe»

Trekkraftkjøretøy med hevet strømavtaker som skal stoppe, skal stoppe foran stolpen.

§ 9–29. Toglengdeskilt 1. Signal 74 «Toglengdeskilt» kan plasseres ved plattform for å angi hvor persontog skal stoppe for av- og påstigning. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Gult rektangulært skilt med

sorte tall. Utforming og størrelse på skiltene kan variere.

Eksempel:

Signal 74 «Toglengdeskilt»

Tog med lengde som angitt på signalet som stopper for av- og påstigning, skal stoppe foran signalet.

§ 9–30. Kilometerskilt 1. Banestrekningen skal merkes med signal 75A «Kilometerskilt» for minst hver 500 meter. 2.


sorte tall. Utforming og Signal 75A

«Kilometerskilt» Angir punkter langs banen i kilometer og antall hundre meter


Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning størrelse på skiltet kan variere.

Eksempel:

i henhold til infrastrukturforvalters inndeling av banestrekningen. I eksempelet angir tallet 17 antall kilometer og tallet 5 antall hundre meter. Ved brudd i kilometermerking (kjedebrudd) er det to kilometerangivelser på skiltet.

§ 9–31. Signal for heving og senking av sporrenser


spiss opp.

Eksempel:

Signal 75C «Hev»

Hev sporrenser.

Gult rektangulært skilt med spiss ned. Eksempel:

Signal 75D «Senk»

Sporrenser kan senkes.

IV. Håndsignaler og bruk av radiokommunikasjon

§ 9–32. Bruk av dagsignaler og nattsignaler Nattsignal skal brukes når dagsignal ikke kan ses tydelig.

§ 9–33. Signal «Stopp» på linjen 1. Signal 1A eller 1B «Stopp» skal vises minst 800 meter til begge sider for farepunktet dersom annet ikke er bestemt i forskriften her. Avstanden skal økes når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig bremseavstand, herunder i fall, ved dårlige adhesjonsforhold, eller når signalet ikke er synlig på 150 meter. 2.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Dagsignal:

Rødt signalflagg vist på tvers av sporet.

Eksempel:

Signal 1A «Stopp»

Toget skal stoppe hurtigst mulig.

Nattsignal: Rødt lys fra signallampe.

Eksempel:

Signal 1B «Stopp»

Toget skal stoppe hurtigst mulig.

§ 9–34. Signal «Stopp» for skift 1. Signal 1K, 1L, 1A eller 1B «Stopp» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signalet kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Stopp». 3.


Signalgivers armer som holdes Signal 1K «Stopp»

Skift skal stoppe.


Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning vannrett på tvers av sporet.

Eksempel:

Fra rullende materiell som er i bevegelse, kan signalet gis med en arm.

Nattsignal: Hvitt lys som beveges fram og

tilbake på tvers av sporet. Eksempel:

Signal 1L «Stopp»

Skift skal stoppe.

Dagsignal: Rødt signalflagg som holdes

stille.

Eksempel:

Signal 1A «Stopp»

Skift skal stoppe.

Nattsignal: Rødt lys fra signallampe som

holdes stille. Eksempel:

Signal 1B «Stopp»

Skift skal stoppe.

§ 9–35. Signal «Sakte» for skift 1. Signal 2C eller 2D «Sakte» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 2C eller 2D «Sakte», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Sakte». 3.


Signalgivers arm som beveges gjentatte ganger opp og ned.

Eksempel:

Signal 2C «Sakte»

Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.

Nattsignal: Hvitt blinkende lys fra

signallampe. Eksempel:

Signal 2D «Sakte»

Skiftets hastighet skal reduseres så lenge signalet gis. Når signaleringen opphører, skal hastigheten være uendret til neste signal gis.

§ 9–36. Signal «Kjør fram» for skift 1. Signal 10A eller 10B «Kjør fram» gis av personell som deltar i skiftingen.


2. I stedet for å vise signal 10A eller 10B «Kjør fram», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjons brukes følgende ordlyd: «Kjør fram», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal trekke skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. 3.


Signalgivers arm som føres i sirkel på tvers av linjen, med

sirkelens øvre del ut fra skiftet. Eksempel:

Signal 10A «Kjør fram»

Skift skal kjøre fra signalgiver.

Nattsignal: Hvitt fast lys som føres i sirkel

på tvers av linjen, med sirkelens øvre del ut fra skiftet.

Eksempel:

Signal 10B «Kjør fram»

Skift skal kjøre fra signalgiver.

§ 9–37. Signal «Bakk» for skift 1. Signal 11A eller 11B «Bakk» gis av personell som deltar i skiftingen. 2. I stedet for å vise signal 11A eller 11B «Bakk», kan signalet gis muntlig. Ved muntlig kommunikasjon brukes følgende ordlyd: «Kom bak», som betyr at trekkraftkjøretøyet skal skyve skiftet. Det kan i tillegg angis omtrentlig lengde i meter eller vognlengder for skiftebevegelsen og kjøreretningen. Skal vognene rennes, brukes følgende ordlyd: «Renn». 3.


Signalgivers arm som beveges i sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot

skiftet. Eksempel:

Signal 11A «Bakk»

Skift skal kjøre mot signalgiver. Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».

Nattsignal: Hvitt lys fra som beveges i

sirkel på tvers av linjen med sirkelens øvre del inn mot

skiftet. Eksempel:

Signal 11B «Bakk»

Skift skal kjøre mot signalgiver. Gis signalet med hurtig bevegelse, betyr signalet «Renn».


V. Togsignaler

§ 9–38. Frontlys 1. Signal 90 «Frontlys» skal vises fra trekkraftkjøretøy forrest i tog. Trekkraftkjøretøy kan under skifting på stasjon bruke bare to nedre lamper med hvitt lys, både foran og bak. 2. For tog som ikke kan dempe frontlyset, kan de øvre eller nedre lamper slukkes ved behov for demping av frontlyset. 3. Ved skyving av vogner, skal signal 90 «Frontlys», signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» vises. 4.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning Ett eller flere øvre hvite lys og

to nedre hvite lys. Eksempel:

Signal 90 «Frontlys»

Signalet angir togets front.

§ 9–39. Baklys og sluttsignal 1. Toget skal vise signal 91 «Baklys», signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» bakerst. 2. Har toget hjelpelokomotiv, skal signal 95A «Sluttsignal» eller signal 95B «Sluttsignalskilt» i tillegg vises på siste vogn. 3.

Signal Signalnummer og signalnavn Signalbetydning To røde eller ett rødt lys.

Eksempel:

Signal 91 «Baklys»

Signalet angir togets ende.

Et rødt lys bakover. Eksempel sett bakfra:

Signal 95A «Sluttsignal»


Et hvitt lys forover. Eksempel sett forfra:

Signal 95A «Sluttsignal»


Rektangulært lysreflekterende skilt med gult og rødt felt.

Eksempel:

Signal 95B «Sluttsignalskilt»


Rektangulært lysreflekterende skilt med hvite og røde felter.

Eksempel:

Signal 95C «Sluttsignalskilt»



VI. Signaler med togfløyte

§ 9–40. Kort og langt støt i togfløyten 1. Kort støt i togfløyten skal ha 1–1 1/2 sekunds varighet. 2. Langt støt i togfløyten skal ha 2–3 sekunders varighet.

§ 9–41. Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» 1. Signal 80 «Gi akt» og «Oppfattet» gis med et kort støt i togfløyten. 2. Signalet gis: a) for å vekke oppmerksomheten til signalgiver eller vaktmannskap, b) ved igangsetting etter tilfeldig stopp, c) som svar på signal 1A og 1B «Stopp», d) som svar på signal som ikke straks kan følges.

§ 9–42. Signal 83 «Tog kommer» 1. Signal 83 «Tog kommer» gis med ett langt støt i togfløyten. 2. Signalet skal gis ved orienteringssignaler, når føreren finner det nødvendig og når det for øvrig er bestemt i forskriften her.

§ 9–43. Signal 86 «Alarm, faresignal» 1. Signal 86 «Alarm, faresignal» gis med en rekke korte støt. 2. Signalet kan gis når tog skal stoppes hurtigst mulig, det er nødvendig å tilkalle hjelp eller for å gjøre oppmerksom på fare.

Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser

§ 10–1. Unntak Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige forhold tilsier

det.

§ 10–2. Tillatelse til bruk av signaler for framføring av tog Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gi infrastrukturforvalter tillatelse til å ta i bruk signaler for

togframføring som ikke er regulert i forskriften her, dersom særlige forhold tilsier det.

§ 10–3. Endringer i andre forskrifter I forskrift 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften)

gjøres følgende endring: – Nytt annet punktum i § 1–1 første ledd skal lyde: Forskriften gjelder likevel ikke for strekninger som er

utrustet med ERTMS.

§ 10–4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg I

For å lese vedlegg I se her:

12. jan. Nr. 64 2012

Forskrift om endring i forskrift om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 12. januar 2012 med hjemmel i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 4–1 tredje ledd og § 8–1 første ledd, lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 34 fjerde og femte ledd, lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 22 femte ledd, lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 8–1 tredje ledd, lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 144, lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret § 2 annet ledd og lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet § 16. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 16. desember 2003 nr. 1551 om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene gjøres følgende

endringer:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Gebyr for registrering, tinglysing og innsendelse til Løsøreregisteret For tinglysing, registrering eller anmerkning i Løsøreregisteret betales gebyr etter andre ledd, med mindre annet

følger av fjerde ledd. For følgende tjenester betales et gebyr på kroner 1426:

a) tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/sf-20120112-0063-v1-01-01.pdf


b) registrering i Løsøreregisteret av avtale om salgspant i motorvogn (herunder avtale som etter § 3–22 i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant likestilles med salgspantavtale)

c) registrering av avtale om factoring d) registrering av særskilt melding om det beløp, eller det høyeste beløp, som panteretten skal sikre i avtale om

factoring jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 4–10 inngått før 1. januar 1992 e) andre dokumenter som ønskes tinglyst, anmerket eller registrert i registeret.

For registrering i Løsøreregisteret av panterett i driftstilbehør som var tinglyst i grunnboken før ikrafttredelsen av lov 1. juni 2001 nr. 28 om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover, betales ikke gebyr.

Det skal ikke betales gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning av: a) Bevis for at en heftelse er falt bort, eller for at den berettigede samtykker i at den slettes b) melding som skifteretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven c) avgjørelse om at noen er satt under vergemål eller opphevelse av vergemål d) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning e) transaksjoner i medhold av gjeldsordningen.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Gebyr for innsendelse til Foretaksregisteret Ved innsendelse på papir og elektronisk innsendelse som ikke skjer via Altinn betales gebyr etter følgende satser:

a) For registrering av selskap hvor alle eller enkelte deltakere har begrenset ansvar, kroner 6 580 b) for registrering av andre foretak, kroner 2 742 c) for utstedelse av kunngjøring etter foretaksregisterloven § 6–2 femte ledd, kroner 2 742 d) for utstedelse av kunngjøring om kreditorvarsel, kroner 2 742 e) for utstedelse av kunngjøring om fusjonsplan, fisjonsplan og flytteplan, kroner 2 742 f) for utstedelse av kunngjøring for andre med hjemmel i særlovgivning, kroner 2 742.

Ved elektronisk innsendelse via Altinn betales gebyr etter følgende satser: a) for registrering av selskap hvor alle eller enkelte deltakere har begrenset ansvar, kroner 5 485 b) for registrering av andre foretak, kroner 2 193 c) for utstedelse av kunngjøring etter foretaksregisterloven § 6–2 femte ledd, kroner 2 193 d) for utstedelse av kunngjøring om kreditorvarsel, kroner 2 742 e) for utstedelse av kunngjøring om fusjonsplan, fisjonsplan og flytteplan, kroner 2 742.

Registrering av melding om oppløsning og sletting er likevel gebyrfri.

Kapittel 3 skal lyde:

Kapittel 3. Gebyrer/priser for avgivelse av informasjon

§ 7. Informasjon fra Løsøreregisteret Alle kan bestille utskrift av det som er registrert på entydig betegnet person eller foretak, eller særskilt angitt

motorvogn. Utskriften kan begrenses til særskilte heftelsestyper. Utskrift av enkeltheftelser kan bestilles med dagboknummerserien som identifikasjon.

På utskrifter identifiseres personer ved fødselsnummer og foretak ved organisasjonsnummer, når bestillingen identifiserer dette.

For følgende informasjon på papir eller i elektronisk form fra Løsøreregisteret betales gebyr på kroner 165: a) særskilt pantattest b) annen attestert registerutskrift som gjelder Løsøreregisteret. Det betales ett gebyr for hver registerenhet

utskriften omfatter c) oppgave over dagbokførte dokumenter eller visse grupper av slike d) attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument som gis av tinglysings- eller registreringsmyndighet.

For særskilt pantattest nevnt i tredje ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 81 når bestilling skjer via registerførers nettbaserte bestillingsløsning.

Gjelder oppgaven som nevnt i tredje ledd, bokstav c) tinglysinger, registreringer eller anmerkninger som omfatter dokumenter dagbokført i mer enn en kalendermåned, skal det betales kroner 165 for hver påbegynt kalendermåned.

Kopi av gjeldsordningsavtale kan kun rekvireres av namsretten, namsmenn, skyldner og hans ektefelle, kreditorer, andre parter og offentlig myndighet.

På utskrifter fra Løsøreregisteret som inneholder opplysninger om ektepakter, gis bare opplysning om ektepakter tinglyst etter Løsøreregisterets ikrafttreden 1. januar 1981. Utskrift av ektepakt tinglyst før dette tidsrom må begjæres særskilt.

§ 7a. Særregler for informasjon om utleggstrekk og «intet til utlegg» fra Løsøreregisteret Opplysninger om utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg» kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner,

inkassobyråer, kredittopplysningsbyråer, samt offentlige myndigheter med taushetsplikt etter forvaltningsloven eller annen lov, jf. tinglysingsloven § 34a tredje ledd.


Registerføreren fastsetter i samråd med departementet priser for utlevering av opplysninger om utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg». Prisene skal ikke overstige det som behøves for dekning av kostnader knyttet til registrering av disse utleggsforretningene og kostnader ved tilrettelegging og avgivelse av informasjonen.

§ 8. Informasjon fra Enhetsregisteret Enheten det bestilles opplysninger om, må identifiseres på en sikker og entydig måte. Dette gjelder likevel ikke

bestilling av oversikt over enheter som er registrert med en eller flere nærmere angitte opplysninger. For informasjon på papir eller i elektronisk form fra Enhetsregisteret skal det betales gebyr etter følgende satser:

a) for ordinær utskrift, kroner 109. Dette gjelder ikke utskrifter som avgis i tilknytning til en melding b) for spesialutskrifter, kroner 165 c) for sammenstilling av opplysninger om en persons tilknytning til næringsvirksomhet (rolleoversikt), kroner

165. For ordinær utskrift nevnt i annet ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 81 når bestilling skjer via

registerførers nettbaserte bestillingsløsning, og for rolleoversikt etter annet ledd bokstav c), der også levering skjer elektronisk, kroner 54.

Med ordinær utskrift menes utskrift som avgis etter en bestilling som kun har enhetens organisasjonsnummer som angivelse av utskriftens innhold. Med de begrensninger som følger av enhetsregisterloven § 22, skal en slik utskrift inneholde alle opplysninger registrert på enheten på tidspunktet bestillingen effektueres.

Med spesialutskrift menes utskrift på en enkelt enhet som avgis uten tilknytning til melding og som ikke omfattes av denne bestemmelsens tredje ledd.

Personen det bestilles en rolleoversikt på må identifiseres med navn, adresse og fullstendig fødselsnummer (11 siffer), og eventuelt organisasjonsnummer for enheter registrert i Enhetsregisteret.

Det skal ikke betales gebyr for utskrift som bestiller har krav på etter lov 14. april 2000 nr. 31 (personopplysningsloven) § 18.

Tilknyttede registre, domstolene og politi- og påtalemyndigheten skal få opplysninger fra Enhetsregisteret gebyrfritt. Det samme gjelder øvrige offentlige virksomheter som for staten foretar: a) fastsettelse og utligning av skatter og avgifter b) innfordring c) kontroll av finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

Registerfører kan sette nærmere vilkår for hvordan avgivelsen skal skje og hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelig etter denne bestemmelses sjuende ledd.

§ 9. Informasjon fra Foretaksregisteret Alle har ved henvendelse rett til å gjøre seg kjent med innholdet i de innsendte dokumenter ved å få utskrifter

etter reglene i denne forskrift. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer. For informasjon i skriftlig eller elektronisk form skal det betales gebyr etter følgende satser:

a) for ordinær firmaattest som begjæres utstedt av Foretaksregisteret uten tilknytning til melding, kroner 165 b) for andre typer særskilt bestilt registerutskrift om et foretak, betales et minstegebyr på kroner 384, og deretter

kroner 54 per melding som er grunnlag for utskriften. Det betales likevel ikke gebyr for opplysning om et identifisert foretak er innført i Foretaksregisteret eller ikke. Videre betales ikke gebyr for opplysning om at et tidligere innført foretak er slettet

c) for kopi av godkjent meldingsblankett, selskapsavtaler, vedtekter og andre vedlegg som følger melding til Foretaksregisteret, for hver bestilte melding kroner 219

d) for opplysninger om hva som tidligere var registrert om et foretak i handelsregistrene, kroner 384. For utskrift nevnt i annet ledd, bokstav a), betales gebyr på kroner 81 når bestilling skjer via registerførers

nettbaserte bestillingsløsning.

§ 10. Informasjon fra Regnskapsregisteret For informasjon i skriftlig eller elektronisk form skal det betales gebyr etter følgende satser:

a) for kopi av årsregnskap med revisjonsberetning med ordinær post, kroner 219 b) for kopi av årsregnskap lastet ned fra Internett, kroner 54.

§ 11. Informasjon fra Konkursregisteret For hver utskrift til andre enn offentlig myndighet, bostyrer og den opplysningene gjelder, betales et gebyr på

kroner 165.

§ 12. Informasjon fra Oppgaveregisteret Ved bestilling av opplysninger om hvilke oppgaveplikter en bestemt næringsdrivende er underlagt, må

vedkommende identifiseres med organisasjonsnummer. Gjelder opplysningene en gruppe oppgavepliktige, må gruppen avgrenses etter gitte kriterier som f.eks. organisasjonsform, næringskode og antall ansatte.


Kapittel 4 skal lyde:

Kapittel 4. Særskilte informasjonstjenester

§ 13. Generelt Brønnøysundregistrene kan etter avtale levere særskilte informasjonstjenester utover det som fremgår av kapittel

3, eksempelvis delkopier av registre, bestandsoversikter, adgang til direkteoppkobling for storbrukere, mv. Registerfører fastsetter i samråd med departementet priser for de særskilte informasjonstjenester som til enhver

tid er tilgjengelige. Prisene skal baseres på et prinsipp om dekning av kostnader knyttet til tilrettelegging og avgivelse av informasjonen.

Registerfører kan på særskilte vilkår gi gratis tilgang til registerinformasjon uten vederlag for forskning, mv.

§ 14. Særskilte informasjonstjenester fra Løsøreregisteret Ved søking i registeret benyttes fødselsnummer, foretaksnavn, organisasjonsnummer, registreringsnummer for

motorkjøretøy eller dagboknummer. Advokater, banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, inkassoselskaper, kredittopplysningsforetak, namsmyndighet kan gis adgang til også å benytte personnavn som søkekriterium.

Kredittopplysningsforetak som har konsesjon for sin virksomhet, kan abonnere på periodiske utskrifter i elektronisk form som omfatter følgende dokumenttyper: a) tvangsforretninger, b) frivillige pantsettelser etter panteloven § 3–4, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 3–14, § 3–17 og § 3–22, c) factoringavtaler, d) meldinger om åpning av konkurs eller akkordforhandling, e) åpning av gjeldsforhandling og frivillig og tvungen gjeldsordning.

§ 15. Særskilte informasjonstjenester fra Enhetsregisteret For liste med bestandsoversikt i Enhetsregisteret skal det betales gebyr på kroner 1 pr. enhet listen omfatter.

Listen kan bare inneholde opplysninger som enhver har innsynsrett i etter enhetsregisterloven § 22 annet ledd. Liste som nevnt i første ledd kan for offentlige myndigheter utvides til også å inneholde opplysninger registrert i

henhold til enhetsregisterloven § 6 første ledd. For en slik utvidet liste betales kroner 8 pr. enhet listen omfatter.

§ 16. Særskilte informasjonstjenester fra Foretaksregisteret For papirliste med bestandsoversikt i Foretaksregisteret skal det betales gebyr på kroner 1 pr. foretak listen

omfatter. For papirliste med oversikt over nymeldinger/endringer og slettinger i Foretaksregisteret i løpet av en

kalendermåned, betales kroner 1 pr. melding listen omfatter.

§ 17. Særskilte informasjonstjenester fra Frivillighetsregisteret Registerfører fastsetter i samråd med departementet priser for de særskilte informasjonstjenester som til enhver

tid er tilgjengelige. Prisene skal baseres på et prinsipp om dekning av kostnader knyttet til tilrettelegging og avgivelse av informasjonen.

Registerfører kan på særskilte vilkår gi gratis tilgang til registerinformasjon for forskning, mv.

II Endringene trer i kraft 23. januar 2012.

16. jan. Nr. 65 2012

Forskrift om endring i forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 16. januar 2012 med hjemmel i lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 7 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 39. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk gjøres følgende endring:

§ 3 annet ledd (endret) skal lyde: Med landing menes i denne forskrift alle tilfeller der fisk losses fra fiskefartøy, herunder overført fra et fartøy til

et annet. Med landing menes også videre lossing av fisk fra fartøy som transporterer fisk, så som kjøperfartøy, transportfartøy, produksjonsfartøy med videre. Med landing menes også opptak av fisk fra lås/steng samt opptak direkte fra annet fartøys fiskeredskap til transportfartøy, produksjonsfartøy med videre dersom dette er tillatt. Umiddelbar sløying av bunnfisk inngår som en del av landingen.

II Denne forskrift trer i kraft straks.


17. jan. Nr. 66 2012

Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressurser (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 22. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og

fangstfartøy gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd (endret) skal lyde: Norske fiske- og fangstfartøy som omfattes av § 7 skal ha posisjonsrapporteringsutstyr om bord som tilfredsstiller

kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr.

§ 5 tredje ledd (nytt) skal lyde: Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av

Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.

§ 5 tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 11 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 10 skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket

starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke.

§ 11 andre ledd dataelementene PD, PT, LA, LO og AC (endret) skal lyde: Dataelement Kode Påkrevd/Valgfrit

t Forklaring

Dato PD P Dato for fiskestart i UTC (ÅÅÅÅMMDD). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt dato for første omlasting.

Tid PT P Antatt tidspunkt for fiskestart i UTC (TTMM). Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt tidspunkt for første omlasting.

Posisjon bredde LA P Antatt posisjon bredde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon bredde for første omlasting. N/SGGDD (WGS–84).

Posisjon lengde LO P Antatt posisjon lengde for fiskestart. Fartøy som kun skal drive omlasting skal angi antatt posisjon lengde for første omlasting. E/WGGGDD (WGS–84).

Fiskeriaktivitet AC P Se vedlegg 5.

§ 12 andre ledd (endret) skal lyde: Meldingen skal sendes uavhengig av om fartøyet har fisket siden forrige melding. Meldingen skal også sendes

når Fiskeridirektoratet eller Kystvakten krever det, ved inspeksjon på sjø, før melding om havneanløp er sendt eller før fartøyet går inn i internasjonalt farvann eller annet lands sone. Etter at fisket er avsluttet og melding om havneanløp er sendt opphører plikten til å sende melding om fangst.

§ 12 tredje ledd dataelementene QI, AC og FO (endret) skal lyde:

Blokk A Dataelement

Kode Påkrevd/Valgfritt

Forklaring

Fiskeritillatelse QI P Se vedlegg 5. Dersom det fiskes på flere fiskeritillatelser innenfor et døgn skal det sendes separate meldinger om fangst (DCA).

Fiskeriaktivitet AC P Fartøyets hovedaktivitet. Se vedlegg 6.


Blokk B Dataelement

Kode Påkrevd/Valgfritt

Forklaring

Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn.

§ 15 første ledd (endret) skal lyde: Norske fiske- og fangstfartøy som foretar omlasting i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, i internasjonalt

farvann og i andre lands soner er omfattet av reglene i dette kapittel. Med omlasting forstås enhver overføring av fangst på havet fra et fartøy til et annet fartøy, herunder også føring til og fra lås, steng mv.

§ 16 andre ledd (nytt) skal lyde: Uten hinder av første ledd kan fartøy som nevnt i § 15 som skal avgi fangst ved at fangsten lås- eller stengsettes

sende melding om omlasting til Fiskeridirektoratet senest 2 timer før omlastingen påbegynnes. Dette gjelder også dersom det skal gjennomføres en omlasting mellom norske fartøy for tilvirkning på det mottakende fartøy.

§ 16 andre og tredje ledd blir dermed tredje og fjerde ledd.

Vedlegg 5 (nytt) skal lyde:

Vedlegg 5. Fiskeritillatelse (QI)

Fartøyets fiskeritillatelse Kode Definisjon

1 Ordinær kvote 2 Forskningskvote 3 Skolekvote 4 Agnkvote 5 Annet 6 Slumpfiskkvote 7 Leiefartøykvote


Vedlegg 6. Fiskeriaktivitet (AC)

Fartøyets hovedfiskeriaktivitet Kode Definisjon Forklaring

FIS Fiske FIS skal anvendes når det er gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.

REL Fangst relokalisering REL skal anvendes av det fartøy som pumper om bord fangst fra sjøen fisket av et annet fartøy. Det skal sendes en egen DCA melding dersom det er pumpet fra et annet fartøys redskap.

SCR Vitenskapelig forskning SCR skal anvendes av fartøy som driver vitenskapelig forskning innenfor døgnet det rapporteres for.

STE Stimer STE skal anvendes dersom fartøyet ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor døgnet det rapporteres for.

TRX Omlasting TRX skal anvendes av fartøy som tar del i omlasting innenfor døgnet det rapporteres for, og som for øvrig ikke har gjennomført fiskeoperasjoner innenfor dette døgnet.

SET Setting av redskap SET skal anvendes av fartøy som fisker med garn eller line i Norges økonomiske sone og territorialfarvann, og som kun skal sette redskap innenfor døgnet det rapporteres for.



17. jan. Nr. 67 2012

Forskrift om endring i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. januar 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 20. august 1993 nr. 813, lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 8 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen § 16. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i

Den europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 2 og som er gitt tillatelse til å fiske i norske farvann, skal tidligst 12 timer og senest 1 time

før innseiling i sonen sende melding om fiskestart (COE). Fartøy som er gitt tillatelse til å fiske i Norges økonomiske sone nord for 62° N skal tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i sonen påbegynnes sende melding om fiskestart. Fartøy som bistår fiskeflåten skal sende melding om fiskestart hver gang det går inn i sonen. Denne meldingen skal ikke sendes når fartøyet går inn i sonen fra territorialfarvannet. Fartøyet kan ikke påbegynne fiske i norske farvann før denne meldingen er godkjent (ACK) av Fiskeridirektoratet i henhold til § 12 i denne forskrift.

§ 6 fjerde ledd dataelementene ZO, GS, FO (endret) og ME (nytt) skal lyde:

Blokk B Dataelement

Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring

Startsone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2.

Redskapsspesifikasjon GS PD 1 = enkeltrål, 2 = dobbeltrål, 3 = trippeltrål. 4 = mer enn tre tråler PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med trål.

Maskevidde ME PD Minste maskevidde på redskap i millimeter (mm). Påkrevd dersom det fiskes med trål, not eller garn.

Innsats FO PD Antall krok eller totallengde garn (meter) samlet per døgn. PD: påkrevd dersom fartøyet fisker med line eller garn.

§ 8 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 2, skal uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 2

timer før anløp til norsk havn. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke.

§ 10 første ledd (endret) skal lyde: Når fisket er avsluttet skal fartøy som nevnt i § 2 sende melding om avslutning av fiske. Denne meldingen skal

sendes senest før utseiling av Norges økonomiske sone eller fiskerisonen ved Jan Mayen. Dersom fartøyet skal fremstilles for kontroll skal melding om avslutning av fiske sendes senest før ankomst kontrollpunktet eller -området, eller før fartøyet fremstilles for kontroll. Denne meldingen skal ikke sendes når fartøyet går inn i territorialfarvannet.

§ 12 andre ledd (nytt) skal lyde: Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av

Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.


§ 12 andre ledd blir tredje ledd.


Vedlegg 2. Forklaring til angivelse av soner (ZO) Følgende områder/soner med tilhørende koder benyttes for dataelementet ZO:

Sone Kode Norges økonomiske sone NOR Fiskevernsonen ved Svalbard XSV Fiskerisonen ved Jan Mayen XJM Skagerrak XSK EU-sonen XEU Russisk sone RUS Grønlandsk sone GRL Færøysk sone FRO Islandsk sone ISL NEAFC-området XNE NAFO-området XNW CCAMLR-området XCA

II Denne forskrift trer i kraft straks, med unntak av det nye dataelementet ME i § 6 fjerde ledd som trer i kraft fra og

med 1. juni 2012.

17. jan. Nr. 68 2012

Forskrift om endring i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. januar 2012 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, jf. forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 30. august 2010 nr. 1230 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen i Svalbards territorialfarvann § 20. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 30. august 2010 nr. 1230 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og

fangst i Svalbards territorialfarvann gjøres følgende endringer:

§ 4 Krav til rapportering (endret) skal lyde: Fartøy omfattet av denne forskrift skal sende meldingene angitt i § 5 til § 11 til Fiskeridirektoratet. Meldingene

skal være autentisert på en måte som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Meldingene skal sendes til Fiskeridirektoratet på en av følgende måter: a) per telefaks til Fiskeridirektoratet, eller b) elektronisk via flaggstatens kontrollsenter (FMC).

Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jf. første ledd, i løpet av samme fisketur i Svalbards territorialfarvann.

Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet fungerer tilfredsstillende før fisket i fiskevernsonen ved Svalbard påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet.

§ 6 tredje ledd dataelementet ZO (endret) skal lyde:

Blokk B Dataelement

Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring

Startsone ZO P Sone der fiskeoperasjonen starter (LT, LG) (ISO alfa-3). Se vedlegg 2.

§ 11 andre ledd dataelementet ZO (endret) skal lyde: Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring Sone ZO PD Sone der fangsten er tatt (ISO alfa-3). Se vedlegg 2.


Dataelement Kode Påkrevd/Valgfritt Forklaring PD: påkrevd dersom det rapporteres manuelt

§ 13 første og andre ledd (endret) skal lyde: Elektroniske meldinger sendt i henhold til denne forskrift til Fiskeridirektoratet vil automatisk bli bekreftet med

en returmelding med meldingsidentifikasjonen RET. Dersom meldingen er mottatt uten feil vil returmeldingen angi meldingsstatus ACK (godkjent). Dersom meldingen er mottatt med feil vil returmeldingen angi meldingsstatus NAK (ikke godkjent). Dersom den elektroniske meldingen ikke bekreftes med returmelding eller returmeldingen angir meldingsstatus NAK (ikke godkjent) må fartøyet sende meldingen på nytt til Fiskeridirektoratet via flaggstatens kontrollsenter. Den elektroniske meldingen anses ikke som mottatt av Fiskeridirektoratet før meldingen er bekreftet mottatt av Fiskeridirektoratet med returmelding som angir meldingsstatus ACK (godkjent).

Dersom returmeldingen angir meldingsstatus ACK innebærer dette en bekreftelse på at meldingen er mottatt av Fiskeridirektoratet, og at format og obligatoriske felt i meldingen er kontrollert og godkjent. Meldingsstatus ACK betyr ikke at meldingen for øvrig er kontrollert i forhold til om den er i samsvar med regelverket og de faktiske forhold.


Vedlegg 2. Forklaring til angivelse av soner (ZO) Følgende områder/soner med tilhørende koder benyttes for dataelementet ZO:

Sone Kode Norges økonomiske sone NOR Fiskevernsonen ved Svalbard XSV Fiskerisonen ved Jan Mayen XJM Skagerrak XSK EU-sonen XEU Russisk sone RUS Grønlandsk sone GRL Færøysk sone FRO Islandsk sone ISL NEAFC-området XNE NAFO-området XNW CCAMLR-området XCA


27. jan. Nr. 69 2012

Vedtak om endring i vedtak 20. januar 2012 nr. 37 om ikrafttredelse av lov 20. januar 2012 nr. 5 om endringer i utlendingsloven m.m. (høring av barn mv.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. januar 2012 med hjemmel i lov 20. januar 2012 nr. 5 om endringer i utlendingsloven m.m. (høring av barn mv.) del IV. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Endringene i utlendingsloven § 28 og § 30, fastsatt i endringslov 20. januar 2012 nr. 5, settes ikke i kraft 1. februar 2012.

27. jan. Nr. 70 2012

Forskrift om endring i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. januar 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 33 nr. 1 og § 43 og lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) § 35. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

I I forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. gjøres følgende endringer:

§ 2–1 skal lyde:


Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd skal det legges vekt på alle omstendighetene omkring det foreliggende forhold og på eventuelle tidligere forhold, jf. § 2–9. Det skal også legges vekt på den virkning tap av føreretten antas å ville få for innehaveren, jf. § 1–3.

§ 3–1 overskrift skal lyde:

§ 3–1. Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a, jf. forskrift om faste grenser

§ 3–1 skal lyde: Ileggelse av straff for føring av motorvogn med konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller bedøvende

middel i blodet til og med 0,5 promille eller tilsvarende eller til og med 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal normalt ikke medføre tap av førerett, med mindre føreren har føreretten på prøve eller det foreligger skjerpende omstendigheter.

Tap av førerett bør fastsettes til minst 6 måneder dersom a) det ilegges straff for føring av motorvogn med slik konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller

bedøvende middel som nevnt i første ledd for førere som har føreretten på prøve, eller b) det foreligger skjerpende omstendigheter som dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, fartsovertredelser og

uaktsomme forbikjøringer.


§ 3–2. Vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd – overtredelse som nevnt i vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav b og c og andre særlig skjerpende omstendigheter

§ 3–2 nr. 1 skal lyde: 1. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til

og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften Når person med førerett blir ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over

0,5 til og med 0,8 promille eller over 0,25 til og med 0,4 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 12 til 18 måneder. Ved skjerpende omstendigheter som meget lang kjørestrekning, trafikkuhell mv. fastsettes tapsperioden for mer enn 18 måneder.

§ 3–2 nr. 2 skal lyde: 2. Føring av motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til og med 2,0 promille eller over 0,4 til

og med 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,8 til

og med 0,9 promille eller over 0,4 til og med 0,45 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tapsperioden fastsettes fra 18 til 20 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 0,9 til og med 1,1 promille eller over 0,45 til og med 0,55 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tapsperioden fastsettes fra 20 til 22 måneder. Er alkoholkonsentrasjonen i blodet over 1,1 til og med 1,2 promille eller over 0,55 til og med 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften, skal tap av føreretten fastsettes fra 22 til 24 måneder. Ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller over 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tap av føreretten fastsettes til minst 2 år.

§ 3–2 ny nr. 3 skal lyde: 3. Føring av motorvogn under påvirkning av annet berusende eller bedøvende middel, jf. forskrift om faste

grenser Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende

eller bedøvende middel svarende til over 0,5 promille til og med 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes fra 12 til 24 måneder. Tapsperioden fastsettes så langt mulig i samsvar med tapsperioden fastsatt for tilsvarende alkoholkonsentrasjon i nr. 1 eller 2.

Er person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel svarende til over 1,2 promille, skal tap av førerett fastsettes for minst 2 år.

§ 3–2 ny nr. 4 skal lyde: 4. Føring av motorvogn i påvirket tilstand – skjerpende omstendigheter

Tap av førerett skal fastsettes fra 2 til 5 år ved skjerpende omstendigheter som betydelige trafikkuhell, særlig høye konsentrasjoner av alkohol eller av annet berusende eller bedøvende middel over 2 promille i blodet eller tilsvarende eller over 1,0 milligram per liter luft i utåndingsluften, kjøring over meget lange strekninger, bilbrukstyveri i tilknytning til forseelsen mv. Ved alvorlig skadefølge bør tap av førerett fastsettes fra 3 til 5 år eller for alltid. Ved dødsfølge fastsettes tapsperioden til å gjelde for alltid, med mindre helt spesielle omstendigheter tilsier kortere tapsperiode.


§ 3–4 nr. 1 første og annet ledd skal lyde: Tapsperioden fastsettes til 6 måneder når begge kjøringer i påvirket tilstand er foretatt med en

alkoholkonsentrasjon til og med 0,5 promille i blodet eller til og med 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, og det ikke foreligger skjerpende omstendigheter etter § 3–1 annet ledd bokstav b.

Var alkoholkonsentrasjonen i blodet over 0,5 promille, eller over 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften i forbindelse med den foregående overtredelsen og til og med 0,5 promille eller til og med 0,25 milligram per liter luft ved den siste overtredelsen, bør tap av førerett fastsettes til minst 1 år. Ved vurderingen vektlegges grovheten i begge tilfellene og den tid som gikk fra forrige ileggelse av straff til siste overtredelse.

§ 3–4 nr. 2 skal lyde: Blir person med førerett ilagt straff for å ha ført motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5

promille, eller over 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften, og han tidligere er ilagt straff etter vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a, skal fastsettelsen av tap av førerett ta utgangspunkt i hva som isolert sett er vanlig tapsperiode for den siste overtredelsen, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 annet ledd. Den foregående overtredelsen tas i betraktning som en skjerpende omstendighet, slik at tapsperioden fastsettes for lengre tid enn ellers ved første gangs overtredelse.

Unntaksvis kan det unnlates å ta den tidligere overtredelsen i betraktning som skjerpende omstendighet dersom alkoholkonsentrasjonen var svært lav og det ikke ble fastsatt tap av førerett.

§ 3–4 nytt nr. 3 skal lyde: 3. Begge, tidligere eller siste kjøring foretatt under påvirkning av annet berusende eller bedøvende middel enn

alkohol, jf. forskrift om faste grenser Bestemmelsene i nr. 1 og 2 får også anvendelse for person ilagt straff for gjentatt kjøring under påvirkning

av annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol med tilsvarende konsentrasjon som angitt alkoholkonsentrasjon.

§ 3–6 skal lyde:

§ 3–6. Samtidig pådømmelse av brudd på vegtrafikkloven § 22 og § 22b Blir person med førerett ilagt straff for brudd på avholdspliktreglene i tillegg til kjøring i påvirket tilstand i

tjenestetiden, bør tapsperioden fastsettes for lengre tid enn om straffen bare gjelder kjøring i påvirket tilstand.


Etterfølgende nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel – vegtrafikkloven § 22 annet ledd

§ 3–7 tredje punktum skal lyde: I skjerpende retning legges det videre vekt på om vedkommende forsto at det ville bli politietterforskning som

følge av kjøringen og om det etterfølgende inntak av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må antas å være foretatt med sikte på bevisforspillelse.

§ 3–12 annet punktum skal lyde: Det skal også legges vekt på om føringen fant sted med lav konsentrasjon av alkohol eller annet berusende eller

bedøvende middel og over kort kjørestrekning.

§ 8–4 skal lyde: Den som mister føreretten på grunn av brudd på trafikale adferdsregler i prøveperioden, må avlegge full

førerprøve uten hensyn til tapsperiodens lengde, jf. førerkortforskriften § 4–2 annet ledd.

§ 10–1 ny nr. 1 skal lyde: 1. Tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag ved alkoholkonsentrasjon i blodet under

0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften under 0,25 milligram per liter luft eller tilsvarende konsentrasjoner av annet berusende eller bedøvende middel

Blir innehaver av kjøreseddel ilagt straff for å ha kjørt motorvogn utenfor tjeneste med en alkoholkonsentrasjon i blodet under 0,5 promille eller en alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften under 0,25 milligram per liter luft eller tilsvarende konsentrasjoner av annet berusende eller bedøvende middel, og han har tapt føreretten i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 1, skal tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag fastsettes for et noe lengre tidsrom enn for tap av føreretten.

Blir innehaver av kjøreseddel ilagt straff som nevnt i første ledd, og kjøringen har funnet sted i tjeneste, skal tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag fastsettes for minst 6 måneder, selv om det ikke blir fastsatt tap av førerett. Unntaksvis kan fastsettelse av tap av retten til å føre motorvogn mot vederlag unnlates, dersom helt spesielle omstendigheter tilsier dette. Ved fastsettelsen av tapsperioden bør legges vekt på om alkoholkonsentrasjonen i blodet var ned mot 0,2 promille eller ned mot 0,1 milligram per liter luft i utåndingsluften da tjenestekjøringen ble påbegynt og vedkommende på kort varsel var blitt innkalt til tjeneste.


§ 10–1 nr. 2 skal lyde: 2. Tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag ved alkoholkonsentrasjon i blodet over

0,5 promille, eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 milligram per liter luft eller tilsvarende konsentrasjoner av annet berusende eller bedøvende middel

Når det er fastsatt tap av førerett på grunn av kjøring av motorvogn i påvirket tilstand med en alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 promille eller over 0,25 milligram per liter luft i utåndingsluften eller tilsvarende konsentrasjoner av annet berusende eller bedøvende middel, bør det fastsettes tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for et noe lengre tidsrom enn for tap av føreretten.

II Ikraftsetting

Endringene gjelder fra 1. februar 2012.

27. jan. Nr. 71 2012

Ikrafttredelse av lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. januar 2012 med hjemmel i lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 64. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Loven trer i kraft fra 1. mars 2012.

27. jan. Nr. 72 2012

Ikrafttredelse av lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. januar 2012 med hjemmel i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) § 6. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

Loven trer i kraft fra 1. mars 2012.

27. jan. Nr. 73 2012

Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2012 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. januar 2012 med hjemmel i stortingsvedtak 24. november 2011, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23–2, § 23–3 og § 23–4. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2012 kl. 15.40.

§ 1. Personkrets Denne forskriften omfatter personer som er medlem i trygden etter lov om folketrygd § 2–1 til § 2–6 med inntekt

som ikke er skattepliktig til Norge etter de ordinære skattelover og skattevedtak, eller etter lov om skatt til Svalbard, samt medlem i trygden etter lov om folketrygd § 2–7 og § 2–8 og utsendt arbeidstaker som er medlem i trygden etter konvensjon inngått etter lov om folketrygd § 1–3.

§ 2. Avgiftsgrunnlag a) For rettigheter etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 i lov om folketrygd skal avgift fastsettes i prosent av inntekt som

nevnt i skatteloven § 12–2. Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 39 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn

25 prosent av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner. b) For rettigheter etter kapitlene 4, 6, 7, 10, 11 til 13 og 15 til 20 i lov om folketrygd skal avgiften fastsettes i

prosent av pensjonsgivende inntekt, jf. lov om folketrygd § 3–15 første ledd. Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 39 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn

25 prosent av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner. c) Når en person etter søknad er opptatt i folketrygdens pensjonsdel med hjemmel i § 2–7 og § 2–8 og samtidig

betaler trygdeavgift i Norge av personinntekt som nevnt i skatteloven § 12–2 bokstav f og g, skal differansen mellom den fulle avgiften og avgiften for slik personinntekt og tilskudd fra staten innkreves av Arbeids- og velferdsetaten.

§ 3. Avgiftssatser a) Pliktig medlem i trygden etter lov om folketrygd § 2–1 til § 2–5, herunder utsendte arbeidstakere som er

medlem i trygden etter avtale i medhold av lovens § 1–3, med inntekt som ikke er skattepliktig til Norge etter de ordinære skattelover eller skattevedtak, eller lov om skatt til Svalbard, svarer ordinær trygdeavgift.

b) For sjømenn som er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, med unntak av personer som er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet


ombord, og er medlem i trygden etter lov om folketrygd § 2–6, betaler arbeidsgiveren en fast sats på kr 363 pr. måned uten hensyn til antall tjenestedager i måneden.

c) Medlem i trygden etter lov om folketrygd § 2–7 og § 2–8 betaler trygdeavgift for de rettigheter medlemskapet omfatter.

Avgiften som innbetales til trygdemyndighetene fastsettes til følgende prosentsatser: Avgiftsgrunnlag

Etter § 2 a) Etter § 2 b) Sykestønad mv. Pensjon mv. Ulike typetilfeller Uten

sykepenger Tillegg for sykepenger

Tillegg for begrenset rett til sykepenger*

Uten yrkes-skadetrygd

Tillegg for yrkes-

skadetrygd 1 2a 2b 3 4 Medlemmet er

ikke skattepliktig i

Norge

Arbeidsgiver plikter ikke å betale arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift

**

9,1

6,8

4,7

0,0

2,3

0,0

23,6

16,7

0,2

0,0

Medlemmet erskattepliktig i

Norge

ORDINÆR TRYGDEAVGIFT BETALES IKKE SAMMEN MED SKATTEN Arbeidsgiver plikter ikke å betale arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift

7,0

4,7

4,7

0,0

2,3

0,0

10,0

3,1

0,2

0,0

Medlemmet erskattepliktig i

Norge

ORDINÆR TRYGDAVGIFT BETALES SAMMEN MED SKATTEN Arbeidsgiver plikter ikke å betale arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift

2,3

0,0

4,7

0,0

2,3

0,0

6,9

0,0

0,2

0,0

* Gjelder for begrenset rett til sykepenger mv. i utlandet etter lov om folketrygd § 8–9 annet ledd. ** Omfatter også personer som ikke skattelignes i Norge etter bestemmelse i en skatteavtale.

§ 4. Misjonærer og visse andre grupper Departementet kan fastsette avgifter på grunnlag av de avgiftssatser som er fastsatt for annen ervervsinntekt enn

lønnsinntekt, selv om vedkommende må anses som arbeidstaker.

§ 5. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften og kan foreta

justeringer i de fastsatte regler og avgifter, herunder også gi særregler for medlemmer med lønnsinntekt opptjent på fremmed stats kontinentalsokkel og utsendte arbeidstakere som delvis er omfattet av folketrygdloven i medhold av gjensidighetsavtaler.

§ 6. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2012. Fra samme dag oppheves forskrift 28. januar

2011 nr. 96 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2011.

12. jan. Nr. 74 2012

Forskrift om endring i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister og i forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 12. januar 2012 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 16. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister gjøres følgende endringer:


Ny § 7e skal lyde:

Forbud mot registrering Skip som er oppført på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy som har tatt del i ulovlig,

urapportert eller uregulert fiske, samt fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b, og som er oppført på Fiskeridirektoratets liste over slike fartøy, kan ikke registreres i Norsk Ordinært Skipsregister.

Ny § 23a skal lyde: Sletting av skip

Dersom skip registrert i norsk ordinært skipsregister blir oppført på liste som nevnt i § 7e, kan registerføreren slette skipet fra registeret.

Før sletting foretas skal rederiet ha fått et skriftlig pålegg om å bringe forholdet i orden innen en bestemt frist. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.

Skipsregistrene og klageinstansen for registreringsvedtak behandler kun saker knyttet til registreringsvilkår, og ikke berettigelsen av at skipet er registrert på liste som nevnt i § 7e.

II I forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) gjøres følgende

endringer:

Ny § 8e skal lyde:

Forbud mot registrering Skip som er oppført på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy som har tatt del i ulovlig,

urapportert eller uregulert fiske, samt fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b, og som er oppført på Fiskeridirektoratets liste over slike fartøy, kan ikke registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister.

§ 24 tredje ledd skal lyde: Dersom skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister blir oppført på liste som nevnt i § 8e, kan

registerføreren slette skipet fra registeret.

§ 24 nytt fjerde ledd skal lyde: Skipsregistrene og klageinstansen for registreringsvedtak behandler kun saker knyttet til registreringsvilkår, og

ikke berettigelsen av at skipet er registrert på liste som nevnt i § 8e.

§ 24 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.

III Ikraftsetting

Endringene trer i kraft 1. februar 2012.

16. jan. Nr. 75 2012

Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 16. januar 2012 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1 bokstav i, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og

fakturering av nettjenester gjøres følgende endringer:

§ 4–2 skal lyde:

§ 4–2. Funksjonskrav AMS skal:

a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter,

b) ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder,

c) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere, d) sikre at lagrede data ikke går tapt ved spenningsavbrudd,


e) kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, unntatt trafomålte anlegg, f) kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal, g) gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og h) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad i særlige tilfeller gi dispensasjon fra enkelte funksjonskrav.

§ 4–7 nytt siste ledd skal lyde: Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere

AMS.

II Endringene trer i kraft 20. januar 2012. Samtidig gjøres følgende endringer i forskrift 24. juni 2011 nr. 726 om

endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester:

§ 4–2 oppheves.

Del II skal lyde: Endringene trer i kraft 1. juli 2011, med unntak av ny § 4–1 og nye § 4–3 til § 4–6 som trer i kraft 1. januar 2017, og ny § 4–8 som trer i kraft 1. januar 2014.

16. jan. Nr. 76 2012

Forskrift om regulering av fisket etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen stats jurisdiksjon, og i Grønlands økonomiske sone i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 16. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 16, § 36 annet ledd og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2000 nr. 1670. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

§ 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder fiske etter uer i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området utenfor noen

stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone.

§ 2. Forbud Det er forbudt å fiske og levere uer med norske fartøy i ICES' statistikkområder XII og XIV og i NAFO-området

utenfor noen stats jurisdiksjon og i Grønlands økonomiske sone.

§ 3. Kvote Uten hensyn til forbudet i § 2 kan det fiskes inntil 400 tonn bunnlevende uer i Grønlands økonomiske sone. Fra 10. mai 2012 kan det fiskes inntil 4232 tonn pelagisk uer (Sebastes Mentella) innenfor et område avgrenset

av følgende koordinater: 1. 64° 45′ N og 28° 30′ W 2. 62° 50′ N og 25° 45′ W 3. 61° 55′ N og 26° 45′ W 4. 61° 00′ N og 26° 30′ W 5. 59° 00′ N og 30° 00′ W 6. 59° 00′ N og 34° 00′ W 7. 61° 30′ N og 34° 00′ W 8. 62° 50′ N og 36° 00′ W og herfra til posisjon nr. 1.

Fra samme tidspunkt kan det av kvoten på 4232 tonn pelagisk uer fiskes inntil 3000 tonn pelagisk uer i Grønlands økonomiske sone eller i området som angitt i annet ledd. Ved fiske i Grønlands økonomiske sone kan fisket bare foregå i det området som ligger innenfor området som beskrevet i annet ledd.

Bare trålfartøy og konvensjonelle fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 2. desember 2011 nr. 1178 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2012 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske på kvotene av uer.

§ 4. Redskap Det er forbudt å bruke redskap med maskevidde mindre enn 100 mm.

§ 5. Rapportering Det skal rapporteres i samsvar med forskrift 30. juni 1999 nr. 1499 om registrering og rapportering ved fiske i

farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. Ved fiske i området angitt i § 3 skal det sendes daglige fangstmeldinger (CAT). Slike fangstmeldinger skal

inneholde fangst tatt siden forrige melding og skal sendes etter at dagens fiskeoperasjon er avsluttet og senest innen kl. 1200 UTC påfølgende dag. Fiskedybde skal registreres ved fangst i angjeldende område.


§ 6. Omregningsfaktor Ved beregning av kvantum rund vekt fra sløyd og hodekappet uer, inkludert såkalt «japankutt» skal det ved

kvoteavregning og kontroll anvendes omregningsfaktor 1,70.

§ 7. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet tatt.

§ 8. Straff og inndragning Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2012.

19. jan. Nr. 77 2012

Forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Post- og teletilsynet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6–2, jf. funksjonsfordelingsvedtak 4. juli 2003 nr. 881. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cr (vedtak 2005/50/EF), nr. 5cs (vedtak 2005/513/EF, endret ved vedtak 2007/90/EF), nr. 5ct (vedtak 2005/928/EF, endret ved vedtak 2008/673/EF), nr. 5cv (vedtak 2007/98/EF), nr. 5cw (vedtak 2007/131/EF, endret ved vedtak 2009/343/EU), nr. 5cz (vedtak 2006/771/EF, endret ved vedtak 2008/432/EF og vedtak 2009/381/EF), nr. 5cza (vedtak 2006/804/EF), nr. 5czc (vedtak 2008/294/EF), nr. 5czf (vedtak 2008/671/EF) og nr. 5czg (vedtak 2010/166/EU). Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1. Stedlig virkeområde Forskriften gjelder ikke for frekvenser i området 2 GHz–32 GHz i det geografiske området innenfor en radius av

20 km fra Ny-Ålesund sentrum.

§ 2. Definisjoner (1) Sendetid: den tiden en radiosender er aktiv, uttrykt i prosent av en time. (2) Maksimal okkupert båndbredde: den båndbredden som inneholder 99 prosent av signalets gjennomsnittseffekt. (3) Kanalseparasjon: avstand mellom senterfrekvensene i to nabokanaler.

§ 3. Forstyrrelser Frekvensbruk etter forskriften er ikke beskyttet mot forstyrrelser fra annen lovlig bruk av frekvenser.

Frekvensbruk etter forskriften skal innrettes slik at den ikke reduserer kvaliteten på tjenester som opereres i medhold av individuelle frekvenstillatelser.

§ 4. Frekvensbruk under 9 kHz og over 400 GHz Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspektret under 9 kHz og over 400 GHz tillates brukt.

Kap. II. Frekvensbruk som må registreres

§ 5. 64–66 GHz Frekvensbåndet 64–66 GHz kan tas i bruk til punkt-til-punkt radiolinje og punkt-til-multipunkt radioaksess etter

at radiosambandet er registrert. Alle samband skal registreres hos Post- og teletilsynet. Registreringsskjema finnes på Post- og teletilsynets hjemmeside. Nye samband skal ikke forstyrre eksisterende samband i båndet som allerede er registrert og satt i drift. Det skal betales årlig gebyr etter forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet.

Kap. III. Utstyr for kortdistansekommunikasjon

§ 6. Snorløse telefoner Frekvensbåndet 1880–1900 MHz tillates brukt til digitale, snorløse telefoner (DECT) (Digital Enhanced Cordless

Telecommunications) slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 301 406.

§ 7. Måleravlesning (1) Frekvensbåndene 169,4000–169,4375 MHz og 169,4625–169,4750 MHz tillates brukt til måleravlesning som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 10 prosent. (2) Senterfrekvensene 444,675 MHz, 444,700 MHz og 444,725 MHz tillates brukt til måleravlesning som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Maksimal tillatt okkupert båndbredde er 25 kHz. Sendetid er mindre enn 20 prosent.


§ 8. Diverse utstyr for kortdistansekommunikasjon (1) Frekvensbåndet 26,957–27,283 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. (2) Frekvensbåndet 40,660–40,700 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. (3) Frekvensbåndet 138,20–138,45 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 1 prosent, med mindre «lytt før tale-mekanisme» (LBT) (Listen before talk) som beskrevet i standarden EN 300 220 benyttes. (4) Frekvensbåndet 433,050–434,790 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 10 prosent, med mindre «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN 300 220 benyttes. (5) Frekvensbåndet 433,050–434,790 MHz kan brukes som beskrevet i standarden EN 300 220 med maksimal tillatt utstrålt effekt 1 mW e.r.p. For signaler med båndbredde større enn 250 kHz skal den spektrale effekttettheten være mindre enn –13 dBm/10 kHz. (6) Frekvensbåndet 434,040–434,790 MHz kan brukes som beskrevet i standarden EN 300 220 med maksimal tillatt utstrålt effekt 10 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. For okkuperte båndbredder på mer enn 25 kHz gjelder en begrensning i sendetid på 10 prosent. (7) Frekvensbåndet 863–865 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 0,1 prosent. Sendetiden kan overskride 0,1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. (8) Frekvensbåndet 865–868 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 1 prosent. Sendetiden kan overskride 1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. (9) Frekvensbåndet 868,000–868,600 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 1 prosent. Sendetiden kan overskride 1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. (10) Frekvensbåndet 868,600–868,700 MHz tillates brukt som én kanal til dataoverføring. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 1 prosent. (11) Frekvensbåndet 868,700–869,200 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 0,1 prosent. Sendetiden kan overskride 0,1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. (12) Frekvensbåndet 869,300–869,400 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Kanalseparasjon er 25 kHz. (13) Frekvensbåndet 869,400–869,650 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Maksimal sendetid er mindre enn 10 prosent. Sendetiden kan overskride 10 prosent dersom 'lytt før tale-mekanisme' benyttes slik som beskrevet i standarden EN 300 220. Frekvensbåndet tillates også brukt som én kanal til høyhastighets datatransmisjon. (14) Frekvensbåndet 869,700–870,000 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 5 mW e.r.p. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. dersom sendetid er mindre enn 1 prosent. Sendetiden kan likevel overskride 1 prosent dersom det benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. (15) Frekvensbåndet 2400,0–2483,5 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.i.r.p. (16) Frekvensbåndet 5725–5875 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.i.r.p. (17) Frekvensbåndene 24,00–24,25 GHz, 61,0–61,5 GHz, 122–123 GHz og 244–246 GHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.i.r.p.

§ 9. Radiobasert identifikasjonsutstyr (1) Frekvensbåndet 865–868 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) (Radio-frequency identification) som beskrevet i standarden EN 302 208. (2) Frekvensbåndet 2446–2454 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN 300 440. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.i.r.p. Ved bruk innendørs er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W dersom frekvenshopping benyttes og tiden senderen er aktiv ikke overskrider 10 prosent i en periode på 200 millisekunder.

§ 10. FM-sendere med lav effekt Frekvensbåndet 87,5–108,0 MHz tillates brukt til trådløst lydutstyr slik frekvensbruken er beskrevet i standarden

EN 301 357. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 50 nW e.r.p.

Kap. IV. Dataoverføring

§ 11. Trådløse nettverk (1) Frekvensbåndet 2400,0–2483,5 MHz tillates brukt til dataoverføring med frekvenshopping (FHSS) (frequency-hopping spread spectrum) som interferensreduserende tiltak som beskrevet i standarden EN 300 328.


Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.i.r.p. og 100 mW per 100 kHz e.i.r.p. spektral effekttetthet. For andre spredt-spektrumsteknikker enn FHSS, er maksimal tillatt spektral effekttetthet 10 mW/MHz e.i.r.p. (2) Frekvensbåndet 5150–5350 MHz tillates brukt til innendørs dataoverføring med maksimal tillatt utstrålt effekt på 200 mW e.i.r.p. slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 301 893. Ved annen bruk enn innendørs bruk er den gjennomsnittlige spektrale effekttetthet i frekvensbåndet 5150–5350 MHz begrenset til 10 mW/MHz e.i.r.p. i ethvert 1 MHz-område. Trådløse aksessystemer (WAS) (Wireless Access Systems) og radiobaserte lokalnett (RLAN) (Radio Local Area Networks) som opererer i frekvensbåndet 5250–5350 MHz, skal implementere sendeeffektstyring (TPC) (Transmit Power Control) som gir en gjennomsnittlig dempning på minst 3 dB i forhold til maksimalt tillatt utstrålt effekt. Dersom sendeeffektstyring ikke er i bruk, er maksimal tillatt utstrålt effekt 3 dB lavere enn det som følger av første og andre punktum. Radioutstyret skal benytte dynamisk frekvensvalg (DFS) (Dynamic Frequency Selection) som beskrevet i standarden EN 301 893. (3) Frekvensbåndet 5470–5725 MHz tillates brukt til dataoverføring med maksimal tillatt utstrålt effekt på 1 W e.i.r.p. Maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet skal ikke overskride 50 mW/MHz e.i.r.p. i noe bånd på 1 MHz. Trådløse aksessystemer (WAS) og radiobaserte lokalnett (RLAN) som opererer i frekvensbåndet 5470–5725 MHz, skal implementere sendeeffektstyring (TPC) som gir en gjennomsnittlig dempning på minst 3 dB i forhold til maksimal tillatt utstrålt effekt. Dersom sendeeffektstyring ikke er i bruk, er maksimal tillatt utstrålt effekt og spektral effekttetthet 3 dB lavere enn det som følger av første og andre punktum. Radioutstyret skal benytte dynamisk frekvensvalg (DFS) som beskrevet i standarden EN 301 893. (4) Frekvensbåndene 5725–5795 MHz og 5815–5850 MHz tillates brukt til dataoverføring med maksimal tillatt utstrålt effekt på 4 W e.i.r.p. Maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet skal ikke overskride 200 mW/MHz e.i.r.p. i noe bånd på 1 MHz. Radioutstyret skal implementere dynamisk frekvensvalg (DFS) som beskrevet i standarden EN 302 502. Radioutstyret skal ha sendeeffektstyring (TPC) som gir en gjennomsnittlig dempning på minst 3 dB. Dersom sendeeffektstyring ikke er i bruk, er maksimal tillatt utstrålt effekt og spektral effekttetthet 3 dB lavere enn det som følger av første og andre punktum. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige –122,5 dBW/m2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz med mindre noe annet følger av koordineringsavtale. (5) Frekvensbåndet 17,1–17,3 GHz tillates brukt til trådløs dataoverføring med maksimal tillatt utstrålt effekt på 100 mW e.i.r.p. (6) Frekvensbåndet 57–66 GHz tillates brukt til innendørs trådløs dataoverføring med maksimal tillatt gjennomsnittlig effekt på 40 dBm e.i.r.p. som beskrevet i standarden EN 302 567. Maksimal tillatt spektral effekttetthet er 13 dBm/MHz. Bruk gjennom fast utendørsinstallasjon tillates ikke.

§ 12. Radiolinje Frekvensbåndene 5725–5795 MHz og 5815–5850 MHz tillates brukt til punkt-til-punkt radiolinje med maksimal

tillatt utstrålt effekt 200 W e.i.r.p. Maksimal tillatt effekt tilført antenne er 1 W. Maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet skal ikke overskride 10 W/MHz e.i.r.p. i noe bånd på 1 MHz. Begrepet punkt-til-punkt radiolinje ekskluderer alle former for punkt-til-multipunkt, rundstrålende systemer og sendere som sender samme informasjon plassert på samme sted (sektorering). Radioutstyret skal implementere dynamisk frekvensvalg (DFS) som beskrevet i standarden EN 302 502. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige –122,5 dBW/m2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz inntil noe annet følger av koordineringsavtale.

§ 13. Intelligent transportsystem (1) Frekvensbåndet 5875–5905 MHz tillates brukt til intelligent transportsystem (ITS). Maksimal spektral effekttetthet er 23 dBm/MHz e.i.r.p. og maksimal tillatt utstrålt effekt er 33 dBm e.i.r.p. Det skal benyttes sendeeffektstyring som minst gir et reguleringsområde på 30 dB. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 571. (2) Frekvensbåndet 63–64 GHz tillates brukt til intelligent transportsystem. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 686. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dBm e.i.r.p.

Kap. V. Trådløst lyd- og bildeutstyr

§ 14. Trådløse mikrofoner (1) Følgende frekvensbånd tillates brukt til trådløse mikrofoner: a) 41,0–43,6 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. b) Ledige frekvenser i 510–790 MHz i henhold til spesifikasjoner gitt i internettjenesten som tilbys av

frekvensmyndigheten. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 50 mW e.r.p. c) 800–820 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 20 mW e.r.p. Det tillates ikke bruk i henhold til denne

bestemmelsen etter 31. desember 2013. d) 823–832 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 50 mW e.r.p. e) 1785–1800 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 20 mW e.i.r.p. For bruk som er begrenset til kroppsbåret

mikrofon er maksimal tillatt utstrålt effekt 50 mW e.i.r.p. (2) Frekvensbåndene i bokstavene a, c og e tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 422. Amplitudemodulasjon tillates ikke.


§ 15. Hjelpeutstyr for hørselshemmede Frekvensbåndet 169,4–174,0 MHz tillates brukt til hjelpeutstyr for hørselshemmede. Maksimalt tillatt utstrålt

effekt er 10 mW e.r.p. Maksimalt okkupert båndbredde per kanal er 50 kHz. Frekvensene tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 422.

§ 16. Trådløst lydutstyr (1) Frekvensbåndet 863–865 MHz tillates brukt til trådløst lydutstyr. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 301 357. (2) Frekvensbåndet 864,8–865,0 MHz tillates brukt til analogt taleutstyr. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Kanalseparasjon er 50 kHz. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220.

§ 17. Mobile videolinker Senterfrekvensene 2327 MHz og 2390 MHz tillates brukt til mobil videolink med maksimal tillatt utstrålt effekt 2

W e.i.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 8 MHz.

Kap. VI. Induktive systemer

§ 18. Induktive systemer (1) Frekvensbåndene 9–90 kHz og 119–135 kHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 72 dBμA/m i en avstand på 10 m, avtagende 3 dB per oktav fra 30 kHz. (2) Frekvensbåndene 90–119 kHz, 135–140 kHz, 6765–6795 kHz, 13,553–13,567 MHz og 26,957–27,283 MHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dBμA/m i en avstand på 10 m. (3) Frekvensbåndet 140,0–148,5 kHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 37,7 dBμA/m i en avstand på 10 m. (4) Frekvensbåndet 148,5 kHz–5000,0 kHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er –15 dBμA/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder inntil 10 kHz. Maksimal feltstyrke er –5 dBμA/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder over 10 kHz. (5) Frekvensbåndet 400–600 kHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID). Maksimal tillatt feltstyrke er –8 dBμA/m i en avstand på 10 m. (6) Frekvensbåndet 3155–3400 kHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 13,5 dBμA/m i en avstand på 10 m. (7) Frekvensbåndet 5 MHz–30 MHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er –20 dBμA/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder inntil 10 kHz. Maksimal feltstyrke er –5 dBμA/m i en avstand på 10 m for systemer som benytter båndbredder over 10 kHz. (8) Frekvensbåndet 7,4–8,8 MHz og 10,2–11,0 MHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 9 dBμA/m i en avstand på 10 m. (9) Frekvensbåndet 13,553–13,567 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) og elektronisk vareovervåkning (EAS) (Electronic article surveillance) som beskrevet i standarden EN 302 291. Maksimal tillatt feltstyrke er 60 dBμA/m i en avstand på 10 m.

Kap. VII. Medisinsk anvendelse

§ 19. Medisinske implantater (1) Frekvensbåndet 9–315 kHz tillates brukt til medisinske implantater som beskrevet i standarden EN 302 195. Maksimal tillatt feltstyrke er 30 dBμA/m i en avstand på 10 meter. Maksimal sendetid er mindre enn 10 prosent. (2) Frekvensbåndet 315–600 kHz tillates brukt til medisinske implantater på dyr som beskrevet i standarden EN 302 536. Maksimal tillatt feltstyrke er –5 dBμA/m i en avstand på 10 meter. Maksimal sendetid er mindre enn 10 prosent. (3) Frekvensbåndet 12,5–20,0 MHz tillates brukt til medisinsk implantat på dyr. Maksimal tillatt feltstyrke er –7dBµA/m målt i en avstand på 10 meter med en båndbredde på 10 kHz. Maksimal sendetid er 10 prosent. Utstyrets transmisjonsmaske er definert som følger: 3 dB båndbredde = 300 kHz, 10 dB båndbredde = 800 kHz og 20 dB båndbredde = 2 MHz. Frekvensene tillates brukt slik som beskrevet i standarden EN 300 330. (4) Frekvensbåndet 30,0–37,5 MHz tillates brukt til medisinske membranimplantater for måling av blodtrykk. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 1 mW e.r.p. Maksimal sendetid er 10 prosent. Frekvensene tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 510. (5) Frekvensbåndet 401–402 MHz og 405–406 MHz tillates brukt til medisinske implantater. Kanalseparasjon er 25 kHz. En sender kan kombinere tilstøtende 25 kHz kanaler for å oppnå maksimal okkupert båndbredde på 100 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 μW e.r.p. Frekvensene tillates brukt som beskrevet i standarden EN 302 537. Som et alternativ til bruk av interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder, tillates maksimal sendetid på 0,1 prosent. (6) Frekvensbåndet 402–405 MHz tillates brukt til medisinske implantater. Kanalseparasjon er 25 kHz. En sender kan kombinere tilstøtende kanaler for å oppnå maksimal okkupert båndbredde på 300 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 μW e.r.p. Det tillates brukt andre interferensreduserende tiltak enn teknikkene som er beskrevet i standarden EN 301 839, herunder bruk av båndbredder på mer enn 300 kHz.


(7) Frekvensbåndet 2483,5–2500,0 MHz tillates brukt til medisinske implantater. Kanalseparasjon er 1 MHz. En sender kan kombinere tilstøtende kanaler på dynamisk basis for båndbredde over 1 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 dBm e.i.r.p. Utstyret må ha implementert interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder eller andre interferensreduserende tiltak som gir tilsvarende beskyttelse. Maksimal sendetid er 10 prosent.

§ 20. Medisinsk telemetri Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt til medisinsk telemetri. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p.

Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. 441,750 MHz 441,775 MHz 441,800 MHz 441,825 MHz 441,850 MHz 441,875 MHz 441,900 MHz 441,925 MHz 441,950 MHz 441,975 MHz

Kap. VIII. Alarmsystemer

§ 21. Diverse alarmsystemer (1) Frekvensbåndet 868,6–868,7 MHz tillates brukt til alarmsystemer som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 1,0 prosent. (2) Frekvensbåndet 869,250–869,300 MHz tillates brukt til alarmsystemer som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 0,1 prosent. (3) Frekvensbåndet 869,300–869,400 MHz tillates brukt til alarmsystemer som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 1,0 prosent. (4) Frekvensbåndet 869,650–869,700 MHz tillates brukt til alarmsystemer som beskrevet i standarden EN 300 220. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 10 prosent.

§ 22. Trygghetsalarm (1) Senterfrekvensene 169,48125 MHz og 169,59375 MHz tillates brukt til trygghetsalarmer. Maksimal okkupert båndbredde er 12,5 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 0,1 prosent. (2) Frekvensbåndet 869,200–869,250 MHz tillates brukt til trygghetsalarm. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 0,1 prosent.

Kap. IX. Utstyr for måling av posisjon, fart og andre egenskaper

§ 23. Utstyr for måling av bevegelse, nivå, posisjon og fart (1) Frekvensbåndet 2400–2483,5 MHz tillates brukt til bevegelsesregistrerende radioutstyr som beskrevet i standarden EN 300 440. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.i.r.p. For radioutstyr med kanalseparasjon på maksimalt 10 MHz er maksimal tillatt utstrålt effekt 500 mW e.i.r.p. (2) Frekvensbåndene 4,5–7,0 GHz, 8,5–10,6 GHz, 24,05–27,00 GHz, 57–64 GHz og 75–85 GHz tillates brukt til måling av nivå i tank som beskrevet i standarden EN 302 372. Maksimal tillatt spektral effekttetthet er –41,3 dBm/MHz e.i.r.p. målt utenfor tanken. I beskyttelsesbåndet 10,6–10,7 GHz skal spektral effekttetthet på utsiden av en lukket tank ikke overstige –60 dBm/MHz e.i.r.p. (3) Frekvensbåndene 9200–9500 MHz, 9500–9975 MHz og 13,4–14,0 GHz tillates brukt til bevegelsesregistrerende radioutstyr som beskrevet i standarden EN 300 440. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.i.r.p. (4) Frekvensbåndene 10,5–10,6 GHz og 24,05–24,25 GHz tillates brukt til bevegelsesregistrerende radioutstyr som beskrevet i standarden EN 300 440. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.i.r.p. (5) Frekvensbåndet 17,1–17,3 GHz tillates brukt til bakkebaserte systemer med en maksimal tillatt utstrålt effekt på 26 dBm e.i.r.p.

§ 24. Differensiell GPS Senterfrekvensene 419,4375 MHz, 419,4625 MHz, 419,5375 MHz og 419,5625 MHz kan tas i bruk til

differensiell GPS. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 W. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. Feltstyrken ved riksgrensen mellom Norge og naboland skal ikke overstige 20 dBμV/m.

§ 25. Kortdistanseradar for kjøretøy (1) Frekvensbåndet 21,65–26,65 GHz tillates brukt til kortdistanseradar for kjøretøy (SRR) (Short Range Radar). For båndet 22,00–26,65 GHz er maksimal spektral effekttetthet 0 dBm/50 MHz e.i.r.p. For frekvensbåndet 21,65–22,00 GHz skal gjennomsnittlig spektral effekttetthet ikke være større enn –61,3 dBm/MHz e.i.r.p. Båndet 24,05–24,25 GHz tillates brukt til smalbåndssending. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 20 dBm e.i.r.p. Dersom sendetid er høyere enn 10 prosent skal effekten maksimalt være –10 dBm e.i.r.p. Kortdistanseutstyr som gir utstrålinger fra 30° og høyere i det horisontale plan skal dempes med minimum 25 dB.


(2) Frekvensbåndet 76–77 GHz tillates brukt til kortdistanseradar for kjøretøy (SRR) slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 301 091. Maksimal tillatt spisseffekt er 55 dBm e.i.r.p. Maksimal tillatt gjennomsnittseffekt er 50 dBm e.i.r.p. Maksimal tillatt gjennomsnittseffekt er 23,5 dBm e.i.r.p. for pulsradar. (3) Frekvensbåndet 77–81 GHz tillates brukt til kortdistanseradar for kjøretøy (SRR). Maksimal tillatt spisseffekt er 55 dBm e.i.r.p. Maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet er –3 dBm/MHz e.i.r.p. Spektral effekttetthet utenfor kjøretøyet skal ikke overstige –9 dBm/MHz e.i.r.p.

§ 26. Aktive radarreflektorer Frekvensbåndene 2900–3100 MHz og 9300–9500 MHz tillates brukt slik frekvensbruken med tekniske

parametere er beskrevet i ITU-R Recommendation M.1176. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 W e.i.r.p.

§ 27. Navigasjonsradar for bruk på fartøy Frekvensbåndene 2900–3100 MHz og 9300–9500 MHz tillates brukt til navigasjonsradar på fartøy.

§ 28. Radar-SART for bruk på fartøy i nød Frekvensbåndet 9200–9500 MHz tillates brukt til Radar-SART på fartøy i nød, slik som beskrevet i ITU-R

Recommendation M.628–4.

§ 29. AIS-SART for bruk på fartøy i nød Frekvensene 161,975 MHz og 162,025 MHz tillates brukt til AIS-SART på fartøy i nød, slik som beskrevet i IEC

61097–14.

§ 30. Peileutstyr (1) Senterfrekvensen 457 kHz tillates brukt til peileutstyr til lokalisering av skredoffer slik som beskrevet i standarden EN 300 718. Maksimal tillatt feltstyrke er 7 dBμA/m ved 10 meters avstand. (2) Senterfrekvensene 142,050 MHz, 142,275 MHz og 142,325 MHz tillates brukt til peileutstyr. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. (3) Frekvensene 155,450 MHz og 155,475 MHz tillates brukt til peileutstyr. Maksimalt tillatt utstrålt effekt er 2 W e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz (4) Frekvensbåndet 169,4000–169,4750 MHz tillates brukt til sporingssystemer slik som beskrevet i standarden EN 300 220. Kanalseparasjon er 12,5 eller 25 kHz. Maksimal okkupert båndbredde på 50 kHz tillates med senterfrekvens 169,4375 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Sendetid er mindre enn 1 prosent.

Kap. X. Ultrabredbånd

§ 31. Ultrabredbåndsutstyr (1) Utstyr for ultrabredbånd (UWB) (Ultra Wideband) tillates brukt som beskrevet i tabellen. Bruken omfatter ikke installasjoner som er montert utendørs eller til utendørs fast antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modelluftfartøy.

Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet

Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. (målt over 50 MHz)

Under 1,6 GHz –90 dBm/MHz –50 dBm 1,6–2,7 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm 2,7–3,4 GHz –70 dBm/MHz –36 dBm 3,4–3,8 GHz –80 dBm/MHz –40 dBm 3,8–4,2 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 4,2–4,8 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 4,8–6 GHz –70 dBm/MHz –30 dBm 6–8,5 GHz –41,3 dBm/MHz 0 dBm 8,5–10,6 GHz –65 dBm/MHz –25 dBm Over 10,6 GHz –85 dBm/MHz –45 dBm (2) Ved bruk av frekvenser til DAA UWB (Detect and Avoid Ultra Wideband) gjelder de tekniske krav som fremkommer av tabellen i første ledd. Alternativt gjelder følgende: a) I frekvensbåndet 3,1–4,8 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –41,3 dBm/MHz

og en maksimal spisseffektverdi på 0 dBm målt over 50 MHz. Dette gjelder ikke «Low Duty Cycle» ultrabredbåndsutstyr (LDC UWB) montert i kjøretøy. Den samlede sendetid for alle sendinger skal ikke overstige 5 prosent for hvert sekund, eller 0,5 prosent for hver time. Den enkelte sendings varighet skal ikke overstige 5 millisekunder.

b) I frekvensbåndene 3,1–4,8 GHz og 8,5–9,0 GHz tillates bruk av DAA UWB-utstyr med en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –41,3 dBm/MHz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dBm målt over 50MHz. Dersom utstyret er installert i kjøretøy må sendeeffektstyring (TPC), som kan redusere utstrålt effekt med 12 dB i forhold til maksimal tillatt utstrålt effekt, være implementert. Dersom sendeeffektstyring (TPC) ikke er implementert, skal maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet ikke overskride –53,3 dBm/MHz e.i.r.p.


(3) I frekvensbåndet 4,2–4,8 GHz tillates ultrabredbåndsutstyr plassert på markedet før 31. desember 2010 å benytte maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –41,3 dBm/MHz e.i.r.p., og maksimal spisseffekt på 0 dBm e.i.r.p. målt over 50 MHz. (4) For ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy eller skinnegående vogner som bruker frekvenser i frekvensområdet 4,2–4,8 GHz og 6,0–8,5 GHz, skal det brukes sendeeffektstyring med et dynamisk område på 12 dB i forhold til den maksimale tillatte utstrålte effekt. Dersom utstyr installert i kjøretøy eller skinnegående tog eller vogner ikke benytter sendeeffektstyring er maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet –53,3 dBm/MHz e.i.r.p.

§ 32. Radaranvendelser for undersøking av grunn og vegger Radaranvendelser for undersøking av grunn og vegger (GPR/WPR) (Ground- and Wall- Probing Radar) tillates

brukt som beskrevet i standarden EN 302 066 og med maksimale tillatte signalnivåer som angitt i tabellen. I tillegg til kravene i tabellen er maksimal tillatt spektral effekttetthet –75 dBm/MHz e.i.r.p. for utstyr som opererer i frekvensbåndene for radionavigasjonssatellittsystem (RNSS-båndene) (Radio navigation satellite services) 1164–1215 MHz og 1599–1610 MHz. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral

effekttetthet for uønsket stråling 30–230 MHz –65 dBm/MHz 230–1000 MHz –60 dBm/MHz 1000–1600 MHz –65 dBm/MHz 1600–3400 MHz –51,3 dBm/MHz 3400–5000 MHz –41,3 dBm/MHz 5000–6000 MHz –51,3 dBm/MHz 6000–12400 MHz –65 dBm/MHz

§ 33. Utstyr til bygningsmaterialanalyse (1) Utstyr til bygningsmaterialanalyse (BMA) (Building Material Analysis) tillates brukt som beskrevet i tabellen. Med utstyr til bygningsmaterialanalyse menes utstyr som benyttes til å detektere objekter inne i en bygningskonstruksjon, eller for å bestemme et bygningsmateriales fysiske egenskaper. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral

effekttetthet Under 1,73 GHz –85 dBm/MHz 1,73–2,2 GHz –65 dBm/MHz 2,2–2,5 GHz –50 dBm/MHz 2,5–2,69 GHz –65 dBm/MHz 2,69–2,7 GHz –55 dBm/MHz 2,7–3,4 GHz –70 dBm/MHz 3,4–4,8 GHz –50 dBm/MHz 4,8–5 GHz –55 dBm/MHz 5–8,5 GHz –50 dBm/MHz Over 8,5 GHz –85 dBm/MHz (2) Utstyr med «lytt før tale-mekanisme», som beskrevet i standarden EN 302 435, kan brukes i frekvensbåndet 1,215–1,730 GHz som vist i tabellen med maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –70 dBm/MHz. (3) Utstyr med «lytt før tale-mekanisme», som beskrevet i standarden EN 302 435 kan brukes i frekvensbåndene 2,50–2,69 GHz og 2,7–3,4 GHz som vist i tabellen i første ledd med en maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –50 dBm/MHz. (4) For å beskytte radioastronomibåndene 2,69–2,7 GHz og 4,8–5 GHz skal total utstrålt spektral effekttetthet være under –65 dBm/MHz dersom utstyr for bygningsmaterialanalyse (BMA) benytter disse frekvensene. (5) Utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN 302 435 tillates brukt som vist i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt

1,215–1,400 GHz Radioposisjoneringstjeneste +8 dBm/MHz 1,61–1,66 GHz Mobile satellittjenester –43 dBm/MHz 2,50–2,69 GHz Landmobile tjenester –50 dBm/MHz 2,7–3,4 GHz Radioposisjoneringstjeneste –7 dBm/MHz For radardeteksjon er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt.


§ 34. Utstyr til materialanalyse (1) Utstyr til materialanalyse som benytter UWB-teknologi tillates brukt som beskrevet i tabellen. Sendetid skal ikke overstige 10 prosent av et sekund. Utstyr til materialanalyse er ustyr som brukes til å lokalisere objekter inne i en struktur, eller for å bestemme et materiales fysiske egenskaper.

Frekvensområde Faste installasjoner Mobile installasjoner Maksimal tillatt

gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet

Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i horisontalplanet (–20° til 30° elevasjon)

Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i horisontalplanet

Under 1,73 GHz –85 dBm/MHz –85 dBm/MHz 1,73–2,20 GHz –65 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,2–2,5 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 2,50–2,69 GHz –65 dBm/MHz –70 dBm/MHz –65 dBm/MHz 2,69–2,70 GHz –55 dBm/MHz –75 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,7–2,9 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 2,9–3,4 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –70 dBm/MHz 3,4–3,8 GHz –50 dBm/MHz –70 dBm/MHz –50 dBm/MHz 3,8–4,8 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 4,8–5 GHz –55 dBm/MHz –75 dBm/MHz –55 dBm//MHz 5,00–5,25 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 5,25–5,35 GHz –50 dBm/MHz – 60 dBm/MHz –60 dBm/MHz 5,35–5,60 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 5,60–5,65 GHz –50 dBm/MHz –65 dBm/MHz –65 dBm/MHz 5,650–5,725 GHz –50 dBm/MHz –60 dBm/MHz –60 dBm/MHz 5,725–8,500 GHz –50 dBm/MHz –50 dBm/MHz 8,5–10,6 GHz –65 dBm/MHz –65 dBm/MHz Over 10,6 GHz –85 dBm/MHz –85 dBm/MHz (2) For frekvensbåndene 2,50–2,69 GHz og 2,9–3,4 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på –50 dBm/MHz dersom utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN 302–498–2 benyttes. (3) For frekvensbåndene 2,69–2,70 GHz og 4,8–5,0 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 10 dB lavere enn maksimal tillatt spektrale effekttetthet. For frekvensbåndet 3,4–3,8 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 5 dB lavere enn maksimal tillatte spektral effekttetthet. (4) Landmobile tjenester og radioposisjoneringstjenester kan bruke frekvenser som beskrevet i tabellen. For å sikre beskyttelse av tjenestene i tabellen, er det definert en maksimal tillatt spisseffektverdi for «lytt før tale-mekanismen» i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt

2,50–2,69 GHz Landmobile tjenester –50 dBm/MHz 2,9–3,4 GHz Radioposisjoneringstjenester –7 dBm/MHz For radardeteksjon er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt.

§ 35. Nivåmålingsradar som benytter ultrabredbåndsteknologi (1) Frekvensbåndene 6,0–8,5 GHz, 24,05–26,50 GHz, 57–64 GHz og 75–85 GHz tillates brukt til nivåmålingsradar som benytter ultrabredbåndsteknologi. Bruken skal være i henhold til tekniske krav oppgitt i tabellen. Utstyrets antenne skal til enhver tid være rettet nedover. Frekvensområde Maksimal tillatt

gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet (dBm/MHz)

Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. (dBm målt over 50 MHz)

Antennes maksimale strålebredde (grader)

Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet for en halvkule (dBm/MHz)

A B C D 6,0–8,5 GHz –33 +7 12 –55 24,05–26,50 GHz –14 +26 12 –41,3 57–64 GHz –2 +35 8 –41,3 75–85 GHz –3 +34 8 –41,3


(2) Gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i hovedstrålen til nivåmålingsradaren er gjennomsnittlig effekt per enhet båndbredde i den retningen der utstrålingen er maksimal. (3) Spisseffekt e.i.r.p. i hovedstrålen er effekten over en båndbredde på 50 MHz målt ved frekvensen med høyest gjennomsnittlig utstrålt effekt. Dersom man måler båndbredden i x MHz, skal nivået oppgitt i tabell i første ledd skaleres ned med en faktor lik 20l og (50/x) dB. (4) Antennens maksimale strålebredde defineres ved –3 dB i forhold til maksimale forsterkning. Tabellen i første ledd angir den totale åpningsvinkelen. Antennens forsterkning ved elevasjonsvinkel over 60 grader i forhold til hovedstråleretningen kan maksimalt være –10 dBi. (5) Den maksimale gjennomsnittlige e.i.r.p. spektrale effekttetthet-grensen for en halvkule rundt nivåmålingsradaren omfatter både antennens sidelober og refleksjoner fra materialet man måler på. Dersom de målte verdiene for installasjonen er i overensstemmelse med grenseverdiene for maksimal gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet og maksimal spisseffekt e.i.r.p. i tabellen i første ledd, vil kravet for maksimal gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet-grense for en halvkule anses for å være innfridd. (6) For å kunne ta i bruk utstyret i henhold til tabellen i første ledd må det være gjennomført interferensreduserende tiltak for å begrense utstråling i alle retninger, uavhengig av installasjonens høyde og reflekterende materiale nedenfor nivåmålingsradaren. En praktisk metode er å implementere automatisk effektkontroll med et dynamisk område på 20 dB. Alternative løsninger som gir tilsvarende interferensreduserende virkning kan også brukes. Interferensreduserende tiltak som automatisk effektkontroll og andre ekvivalente tekniske løsninger er beskrevet i den harmoniserte standarden EN 302 729. (7) Nivåmålingsradar som bruker frekvensene 6,6 GHz, 24 GHz og 75 GHz tillates ikke i en radius på 4 km rundt antenneanlegg for radioastronomi uten individuell tillatelse. Installasjonshøyden for en nivåmålingsradar kan ikke overstige 15 m i en radius fra 4 til 40 km. (8) Tabellen viser grenseverdier for uønsket utstråling fra nivåmålingsradar som benytter ultrabredbåndsteknologi som opererer i frekvensområdet 6,0–8,5 GHz. For nivåmålingsradar som benytter ultrabredbåndsteknologi som opererer i de andre frekvensområdene er grenseverdien for uønsket utstråling minst 20 dB mindre enn verdiene oppgitt i tabellen i første ledd. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig

e.i.r.p. spektral effekttetthet (dBm/MHz)

Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet for en halvkule (dBm/MHz)

Under 1,73 GHz –63 –85 1,73–2,70 GHz –58 –80 2,7–5,0 GHz –48 –70 5–6 GHz –43 –65 8,5–10,6 GHz –43 –65 Over 10,6 GHz –63 –85

Kap. XI. Fjernstyring

§ 36. Fjernstyring (1) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220 til alle typer fjernstyring. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 10 kHz.

26,995 MHz 27,045 MHz 27,095 MHz 27,145 MHz 27,195 MHz 27,255 MHz 40,665 MHz 40,675 MHz 40,685 MHz 40,695 MHz

(2) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220 til fjernstyring av modelluftfartøy. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 10 kHz.

35,000 MHz 35,010 MHz 35,020 MHz 35,030 MHz 35,040 MHz 35,050 MHz 35,060 MHz 35,070 MHz 35,080 MHz 35,090 MHz 35,100 MHz 35,110 MHz 35,120 MHz 35,130 MHz 35,140 MHz 35,150 MHz 35,160 MHz 35,170 MHz 35,180 MHz 35,190 MHz 35,200 MHz 35,210 MHz 35,220 MHz 35,230 MHz 35,240 MHz 35,250 MHz 35,260 MHz 35,270 MHz 35,280 MHz 35,290 MHz 35,300 MHz

(3) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220 til fjernstyring av modellkjøretøy og modellbåter. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 10 kHz.

35,310 MHz 35,320 MHz 35,330 MHz 35,340 MHz 35,350 MHz 35,360 MHz 35,370 MHz 35,380 MHz 35,390 MHz 40,705 MHz 40,715 MHz 40,725 MHz 40,735 MHz 40,745 MHz 40,755 MHz 40,765 MHz 40,775 MHz 40,785 MHz


40,795 MHz (4) Senterfrekvensene 142,400 MHz og 440,700 MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220 til fjernstyring av trafikklys. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. (5) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt som beskrevet i standarden EN 300 220 til fjernstyring av kraner. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz.

440,725 MHz 440,750 MHz 441,325 MHz 441,550 MHz 441,575 MHz 441,600 MHz 441,625 MHz 441,725 MHz

Kap. XII. Satellitterminaler og satellittjordstasjoner

§ 37. Terminaler for overvåking og sporing Terminaler tilknyttet satellittsystemer for overvåking og sporing tillates å bruke frekvensene 148,125–149,900

MHz, 400,100 MHz og 401,620–401,680 MHz.

§ 38. Terminaler for mobile satellittjenester Terminaler for mobile satellittjenester (MSS) (Mobile Satellite Service) tillates å bruke frekvensbåndene 1518–

1544 MHz, 1545–1559 MHz, 1610–1645,5 MHz, 1646,5–1660,5 MHz, 1670–1675 MHz, 1980–2010 MHz, 2170–2200 MHz og 2483,5–2500 MHz.

§ 39. Satellittjordstasjoner Satellittjordstasjoner tillates å bruke frekvensbåndene 10,70–12,75 GHz, 14,00–14,50 GHz og 29,50–30,00 GHz

for faste satellittjenester (FSS) (Fixed Service Satellite). Satellittjordstasjoner tillates også for frekvensbåndene 11,70–12,50 GHz for satellittkringkastingstjenester (BSS) (Broadcasting Satellite Service). Maksimal tillatt utstrålt effekt er 80 dBW e.i.r.p. Bestemmelsen gjelder ikke på Svalbard.

Kap. XIII. Mobilradio, babycall og personsøker

§ 40. Mobilradio (1) Frekvensbåndet 26,960–27,410 MHz med unntak av senterfrekvensene i båndet som fremgår av § 36 første ledd, tillates brukt med kanalseparasjon 10 kHz, og som beskrevet i standardene EN 300 135 og EN 300 433. For mobilradio (PR 27) med vinkelmodulasjon er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W e.r.p., for dobbel sidebåndmodulering er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W e.r.p. (målt som RMS-verdi) og for enkel sidebåndmodulering er maksimal tillatt utstrålt effekt 12 W e.r.p. (målt som maks-envelope-effekt). (2) Senterfrekvensene 444,600 MHz, 444,650 MHz, 444,800 MHz, 444,825 MHz, 444,850 MHz og 444,975 MHz tillates brukt til håndholdt mobilradio (KDR 444) slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 296. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Radioutstyret skal ha integrert antenne. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz. (3) Frekvensbåndet 446,000–446,100 MHz tillates brukt til håndholdt mobilradio (PMR 446). Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. Radioutstyret skal ha integrert antenne. Kanalseparasjon er 12,5 kHz. (4) Frekvensbåndet 446,100–446,200 MHz tillates bruk til håndholdt digital profesjonell mobilradio. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.r.p. og kanalseparasjonen skal være 6,25 kHz eller 12,5 kHz. Radioutstyret skal ha integrert antenne.

§ 41. Babycall (1) Senterfrekvensene 40,710 MHz, 40,720 MHz, 40,730 MHz og 40,740 MHz tillates brukt til babycall. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mW e.r.p. (2) Frekvensbåndet 83,2125–83,3125 MHz tillates brukt til babycall. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mW e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 25 kHz.

§ 42. Sendepunkt for personsøker Senterfrekvensen 449,750 MHz tillates brukt til personsøkersystem. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 5 W e.r.p.

Maksimalt okkupert båndbredde er 25 kHz.

Kap. XIV. Bruk av GSM på fartøy og luftfartøy

§ 43. Bruk av GSM på fartøy i norsk farvann Fartøy kan ta i bruk frekvensene 880–915 MHz, 925–960 MHz, 1710–1785 MHz og 1805–1880 MHz for GSM i

norsk territorialfarvann fra og med 2 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Operatøren av systemet skal ha autorisasjon fra flaggstaten til å operere utstyret. Bruken skal for øvrig være i samsvar med de relevante deler av standarden EN 301 087.

§ 44. Bruk av GSM i luftfartøy i norsk luftterritorium (1) Luftfartøy i norsk luftterritorium kan ta i bruk frekvenser i frekvensbåndene 1710,1–1784,9 og 1805,1–1879,9 MHz (ARFCN2 512–885). Kanaler som er tatt i bruk av sendere på norsk landterritorium kan ikke anvendes


av sendere i luftfartøyet når signalnivået fra sendere i luftfartøyet overstiger verdier angitt i tabellen målt utvendig på luftfartøyet. Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet fra GSM-mobilterminal som sender med effekt 0

dBm (dBm/kanal) 3000 –3,3 4000 –1,1 5000 0,5 6000 1,8 7000 2,9 8000 3,8 (2) Luftfartøy skal i tillegg være utstyrt med nettkontrollenhet som sørger for at GSM-terminalen kun kommuniserer med luftfartøyets basestasjon (picocell) og ikke med bakkenett. Bruken skal være i samsvar med standarden EN 302 480. Signalnivået fra nettkontrollenheten skal videre ikke overstige de verdier som er angitt i tabellen. Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p.-tetthet målt utenfor flyet som skapes av

nettkontrollenheten/flyets basestasjon 460–470 MHz 921–960 MHz 1 805–1 880 MHz 2 110–2 170 MHz dBm/1,25 MHz dBm/200 kHz dBm/200 kHz dBm/3,84 MHz 3000 –17,0 –19,0 –13,0 1,0 4000 –14,5 –16,5 –10,5 3,5 5000 –12,6 –14,5 –8,5 5,4 6000 –11,0 –12,9 –6,9 7,0 7000 –9,6 –11,6 –5,6 8,3 8000 –8,5 –10,5 –4,4 9,5 (3) Operatør av GSM i norskregistrert luftfartøy er ansvarlig for å sende søknad til Post- og teletilsynet om å få utstyret med i «tillatelse til bruk av radioutstyr i luftfartøy».

§ 45. Bruk av GSM i norskregistrerte luftfartøy utenfor norsk luftterritorium Norskregistrerte luftfartøy som flyr utenfor norsk luftterritorium kan ta i bruk GSM-frekvenser på vilkår som

nevnt i § 44. Frekvensbruken skal innrettes slik at den er i samsvar med Norges forpliktelser overfor andre stater. Operatøren av GSM i luftfartøy skal om nødvendig i tillegg innhente tillatelse fra administrasjon i annen stat.

Kap. XV. Jernbanesignalering og vognidentifikasjon

§ 46. Jernbanesignalering og vognidentifikasjon (1) Frekvensen 4234 kHz tillates brukt som Balise/Eurobalise opplink. Maksimal tillatt feltstyrke er 9 dBμA/m i en avstand på 10 meter. Sendetid er mindre enn 1 prosent. Sending kan kun foregå ved mottak av triggersignal fra tog. Frekvensen tillates brukt som beskrevet i standardene EN 300 330 og EN 302 608. (2) Frekvensbåndet 27,090 MHz–27,100 MHz tillates brukt til Balise og Loop/Euroloop slik frekvensbruken er beskrevet i standardene EN 300 330 og EN 302 608. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dBμA/m i en avstand på 10 meter. (3) Frekvensbåndet 2446–2454 MHz tillates brukt til automatisk vognidentifikasjon slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN 300 761. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mW e.i.r.p. Radioutstyret skal kun aktiviseres når tog passerer basestasjon. (4) Frekvensbåndet 7,3 MHz–23,0 MHz tillates brukt til jernbaneformål, og som beskrevet i standarden EN 302 609. Senterfrekvens er 13,547 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er –7 dBμA/m i en avstand på 10 meter. Maksimal feltstyrke er spesifisert i en båndbredde på 10 kHz, gjennomsnittlig fordelt i enhver lengde på 200 meter av sløyfen.

Kap. XVI. Avsluttende bestemmelser

§ 47. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 19. januar 2012. Fra samme dato oppheves forskrift 2. juni 2009 nr. 580 om generelle

tillatelser til bruk av frekvenser.

19. jan. Nr. 78 2012

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 13. desember 2011 nr. 1344 om regulering av fisket etter brisling i 2012 § 8. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.


I I forskrift 13. desember 2011 nr. 1344 om regulering av fisket etter brisling i 2012 gjøres følgende endringer:

§ 4 (endret) skal lyde:

§ 4. Deltakelse i fisket i 2012 og rullering ved deltakelse i 2013 Deltakerordningen iht. trekningslisten for 2012 ved fiske etter brisling i EU-sonen er opphevet fra og med 19.

januar 2012. For at Norges Sildesalgslag skal kunne foreta en hensiktsmessig avvikling, skal fartøy likevel alltid melde

utseiling til laget. Norges Sildesalgslag kan fastsette stopp i utseilingen, så som når kvoten er beregnet oppfisket. Fartøy som har tatt utseiling skal rapportere daglig kl. 1200 til Norges Sildesalgslag om fangst siden siste

melding. Fartøy som har fisket og levert brisling i 2012, vil ikke ha mulighet til å delta ved en eventuell loddtrekning om

deltakelse i fisket etter havbrisling i 2013.

§ 10 annet ledd (endret) skal lyde: § 4 siste ledd gjelder til og med 31. desember 2013.

II Forskriften trer i kraft straks.

19. jan. Nr. 79 2012

Forskrift om endring i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 30. august 2010 nr. 1229 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i fiskevernsonen ved Svalbard § 19. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.


fangst i fiskevernsonen ved Svalbard gjøres følgende endring:

§ 4 andre ledd (endret) skal lyde: Det er ikke adgang til å bytte mellom ulike rapporteringssystem, jf. første ledd, i løpet av samme fisketur i

fiskevernsonen ved Svalbard.


19. jan. Nr. 80 2012

Forskrift om endring i forskrift om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 20. august 1993 nr. 813, lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 8 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen § 16. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering for fartøy som fører flagg fra medlemsstater i

Den Europeiske Union (EU) i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 2, skal uavhengig av om det skal landes fangst, sende melding om havneanløp senest 2

timer før anløp til norsk havn.

§ 9 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy som nevnt i § 2, skal sende melding om havneavgang senest 2 timer etter havneavgang, men før fisket

starter. Meldingen skal sendes uavhengig om fartøyet har landet fangst eller ikke.

19. jan Nr. 82 2012 Norsk Lovtidend468


19. jan. Nr. 81 2012

Forskrift om endring i forskrift om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, jf. forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering ved fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1 og lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 30. august 2010 nr. 1230 om rapportering (posisjon, fangst og aktivitet) og kontroll mv. ved fiske og fangst i Svalbards territorialfarvann § 20. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.


fangst i Svalbards territorialfarvann gjøres følgende endring:

§ 4 tredje ledd (endret) skal lyde: Ansvarshavende om bord på fartøy omfattet av denne forskrift skal forvisse seg om at rapporteringssystemet

fungerer tilfredsstillende før fisket i Svalbards territorialfarvann påbegynnes, herunder at Fiskeridirektoratet kan motta de elektroniske meldingene og at fartøyet får returmeldingen som angir meldingsstatus fra Fiskeridirektoratet.


19. jan Nr. 82 2012

Forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 19. januar 2012 med hjemmel i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker § 2 tredje ledd. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser

§ 1. Formål Forskriften fastsetter Statens jernbanetilsyn v/Park- og tivolitilsynets gebyrer for kostnadene ved saksbehandling

og tilsyn med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger Statens jernbanetilsyns kostnader med saksbehandling eller tilsyn.

§ 2. Fakturerbare oppdrag Førstegangstilsyn skal faktureres etter nedenfor angitte standardsatser. Satsene omfatter tid medgått til

forberedelse, dokumentgjennomgang, besiktelse, rapportering, og utsendelse av nødvendige dokumenter, skilt m.m. Kategori 0 og 10 2 t* + kr 100** Kategori 1 og 11 3 t* + kr 500*** Kategori 2 og 12 4 t* + kr 500 Kategori 3 og 13 5 t* + kr 500 Kategori 4 og 14 6 t* + kr 500 Kategori 5 Faktureres etter medgått tid + kr 500 Kategori 6 6 t* Kategori 7 8 t* Kategori 8 6 t* Kategori 9 6 t*

* Ved større tidsforbruk skal medgått tid legges til grunn. ** Selvklebende oblat = kr 100. *** Metallskilt = kr 500.

Timepris: kr 1 370,–.

§ 3. Årsgebyr Alle innretninger med sikkerhetsmessig godkjenning plikter å betale årsgebyr. Følgende satser gjelder:

Kategori 0 Faste innretninger, herunder hoppeslott, oppblåsbare sklier, hoppeputer, skytebaner kr 2 850,–

19. jan Nr. 82 2012 Norsk Lovtidend469

Kategori 1 Faste innretninger bl.a. beregnet for små barn, med bevegelse langs bakkeplan eller tilnærmet parallelt med dette og med minimal risiko for skade, herunder skinnegående biler og minitog, saktegående kjøretøy, bungytrampoliner, rodeo okser, simulatorer for en person, spøkelseshus, fornøyelseshus, båter, kanoer

kr 3 860,–

Kategori 2 Faste innretninger/karuseller beregnet for større barn, bevegelse langs både horisontal- og vertikalplanet og hvor fall kan medføre risiko for skade, herunder mindre gravitetstårn, liten pendel, parishjul lavere enn 8 m, radiobilbaner, bungykatapult, zip-lines (enkle)/taubaner, høydeparker inntil 9 elementer, mindre vannopplevelser, simulatorer for 2 personer

kr 5 390,–

Kategori 3 Faste innretninger, herunder karuseller med bevegelse i vertikalplanet, mindre berg- og dalbaner, pariserhjul med høyde mellom 8 m og 15 m, middels store gravitetstårn, litt større pendel, simulatorer for flere enn 2 personer, høydeparker med 10 til 49 elementer, zip-lines (multiple), større vannopplevelser

kr 9 150,–

Kategori 4 Faste innretninger, herunder karuseller med bevegelse i flere plan, større berg- og dalbaner, parishjul med høyde > 15 m, store gravitetstårn, større pendel, flyvende teppe, høydeparker med 50 eller flere elementer, katapulting, store vannopplevelser

kr 13 000,–

Kategori 5 Faste innretninger, herunder store berg- og dalbaner (parkmodeller), stor pendel, tømmerrenner, bobaktiviteter

kr 18 900,–

Kategori 6 Vannrutsjeanlegg, herunder anlegg med samlet banelengde ≤ 50 m og fall mellom 2 m og 10 m kr 4 370,–

Kategori 7 Vannrutsjeanlegg, herunder baner med lengde > 5 m og/eller høydeforskjell mellom banens høyeste punkt og vannoverflaten ved utløpet ≥ 10 m. Anlegg med flere baner med utløp i samme basseng/område og samlet lengde > 50 m

kr 6 500,–

Kategori 8 Gokartbaner, herunder innendørs og utendørs gokartbaner med 1 kjørebane. Midlertidige ikke-kommersielle gokartbaner med kjørebane omfattes av kategori 2

kr 8 540,–

Kategori 9 Komplekse gokartbaner, herunder anlegg med flere kjørebaner kr 12 800,–

Kategori 10 Omreisende innretninger, se beskrivelse under kategori 0 kr 2 740,–





Årsgebyr for andre tivoliinnretninger enn det som er nevnt i første ledd kan fastsettes individuelt for det enkelte

anlegg.

§ 4. Årsgebyr for nye innretninger Nye innretninger, brukte som tidligere ikke har hatt sikkerhetsmessig godkjenning, eller brukte hvor det er mer

enn 3 år siden sist gitte sikkerhetsmessige godkjenning, skal underlegges førstegangstilsyn, jf. § 2.

§ 5. Innkreving, forfallsdato og tvangsgrunnlag for utlegg Statens jernbanetilsyn v/Park- og tivolitilsynet skal kreve inn gebyr etter denne forskrift. Forfallsdato er en

måned etter tidspunkt for utstedelse av gebyr. Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.


§ 6. Klage. Reduksjon av gebyr. Individuelt fastsatte gebyr, jf. § 2 siste ledd, kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet. Statens jernbanetilsyn v/Park- og tivolitilsynet kan etter søknad redusere gebyr som anses åpenbart urimelig.

Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. Vedtak etter søknad om redusert gebyr kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet.

§ 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

20. jan. Nr. 83 2012

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 20. januar 2012 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader

i plante- og honningproduksjonen samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2. Om beregningen Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før

skadeåret. For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr og ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.

Til grunn for beregningen legges avlingsmengde i kg. Dersom den aktuelle vekstens avlingsmengde i regnskaper og lignende dokumenteres på annen måte enn i kg, eller hvis det er fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse kan regnes som avlingssvikt, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i dokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner i stedet for avlingsmengde i kg. Foretakets priser og kostnader legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene.

Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.

§ 3. Søknad Søknadsfristene etter bestemmelsene her er:

– 31. oktober for erstatning etter avlingssvikt og ved svikt i honningproduksjonen – 15. juli for tilskudd til utbedring av vinterskader på eng og erstatning for tap av innvintrede bikuber i

produksjon. Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning.

Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning.

Kapittel 2 – Avlingssvikt

§ 4. Generelle regler

Areal Alt jordbruksareal benyttet til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i

arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes. Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper Vekstgruppene under ordningen er:

– grovfôr – korn/oljefrø (korn, oljefrø, erter til modning og engfrø) – frukt – bær – poteter – grønnsaker.

Melding og kontroll Foretaket må inngi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene.


Kommunen skal dokumentere meldedato. Kommunen skal utføre stedlig kontroll på minst 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten når mer enn 50 % av foretakets areal i

vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade,

store nedbørsmengder eller frost.

§ 5. Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten

i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og dernest skadeårets avling i kg. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter første ledd for hver av disse og resultatet summeres.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter de foregående ledd.

§ 6. Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og

beregnes felles. Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. Fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for

sammenlignbare foretak i området – for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase – ved dokumentert omlegging til ny drift – der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår.

§ 7. Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All

avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

§ 8. Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling, gjennomsnittsavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen i FEm pr.

dekar, jf. § 9. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats i kr/FEm.

§ 9. Gjennomsnittsavling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Gjennomsnittsavlingen beregnes på grunnlag av fôrbehovet for foretakets gjennomsnittlige besetning i

treårsperioden, fratrukket grovfôropptak på utmarksbeite og alt annet fôr enn egenprodusert grovfôr. Egenprodusert halm regnes som kjøpt/fått fôr i bestemmelsen her. Gjennomsnittlig besetning beregnes på bakgrunn av opplysninger i søknad om produksjonstilskudd for treårsperioden, jf. § 2. Gjennomsnittsavlingen i FEm deles på gjennomsnittlig grovfôrareal for å fastsette gjennomsnittlig avling i FEm pr. dekar.

Beregningen skjer etter normtall jf. § 20. Fylkesmannen kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig

– for foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase – ved dokumentert omlegging til ny drift.

Fylkesmannen fastsetter i disse tilfeller gjennomsnittsavlingen med utgangspunkt i avlingsnivået for likeverdige foretak i området.

§ 10. Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling beregnes som oppmålt fôrlager tillagt fôring og beite av årets avling. Solgt grovfôr legges til.

Kjøpt og fått grovfôr trekkes fra. Egenprodusert halm regnes som kjøpt/fått fôr i bestemmelsen her. I skadeåret skal bruker og en representant for kommunen måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen

skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Alt fôr på lager skal inngå. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Det beregnes 13 % svinn av oppmålt fôrlager.


Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon og tap av bikuber i produksjon

§ 11. Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Erstatningen er produksjonssvikt pr. bikube i kg multiplisert med fastsatt sats for honning i kr/kg og deretter

antall bikuber i produksjon i skadeåret. Produksjonssvikten beregnes som gjennomsnittsproduksjonen i kg pr. bikube fratrukket 30 % egenrisiko og

deretter skadeårets produksjon i kg pr. bikube. Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert produksjon pr. bikube i kg de siste tre årene. Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen

skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 12. Tap av innvintrede bikuber i produksjon Erstatningen beregnes som antall tapte bikuber i produksjon fratrukket 30 % egenrisiko av totalt antall

innvintrede bikuber i produksjon og deretter multiplisert med fastsatt sats.

§ 13. Melding og kontroll Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi

melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 31. august slik at kommunen kan gjennomføre kontroll.

Ved tap av innvintrede bikuber i produksjon skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold og senest innen 15. mai for at kommunen skal kunne kontrollere vinterskadene før opprydding. Kommunen dokumenterer meldedato.

Kapittel 4 – Beregning tilskudd vinterskadet eng

§ 14. Tilskuddsberegning Innvintret areal er engareal fra søknad om produksjonstilskudd pr. 31. juli året før skadeåret og gjenlegg etablert

året før skadeåret, fratrukket høstpløyd engareal. Innmarksbeite og areal til produksjon av engfrø inngår ikke. Bruker og en representant for kommunen måler opp skadet areal. Ved flekkvise skader kan en skjønnsmessig

skadeprosent legges til grunn. Tilskuddet beregnes som utbedret areal i dekar fratrukket 20 % egenrisiko og deretter multiplisert med fastsatt

sats pr. dekar.

§ 15. Melding og dokumentasjon Foretaket skal gi melding til kommunen om vinterskader på engarealet uten ugrunnet opphold for at kommunen

skal kunne kontrollere vinterskadene før utbedring. Kommunen dokumenterer meldedato. Innkjøp av såfrø til utbedring av arealet skal være dokumentert.

Utbedringsfrist er 15. juni. Når særskilte grunner tilsier det kan fylkesmannen fastsette senere utbedringsfrist for definerte geografiske områder.

Kapittel 5 – Kontroll

§ 16. Kommunens ansvar for kontroll Ved avlingssvikt og ved tap av innvintrede produksjonskuber skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum

10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er

mottatt melding fra. Ved innmeldte vinterskader på eng skal kommunen før utbedring foreta stedlig kontroll av alle foretak det er

mottatt melding fra. Etter utbedring skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene.

Kapittel 6 – Standardiserte satser og normer

§ 17. Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Vekstgruppe: Korn, oljefrø, erter til modning og engfrø

Vekst Sats, kr pr. kgHvete 2,15 Rug/rughvete 1,95 Bygg 1,85 Havre 1,70 Oljefrø 4,60 Erter til modning 2,55 Engfrø 25,80


Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon* Sats: kr 2,15 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats: kr 3,40 pr. FEm * Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy.

Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kgPotet til industri 2,05 Potet til konsum 3,50

Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kgKålrot til konsum 4,50 Hodekål til konsum 3,80 Hodekål til industri 1,80 Blomkål til konsum 9,30 Blomkål til industri 6,05 Brokkoli 14,90 Rosenkål 11,50 Kinakål 7,00 Rødbeter 1,90 Knollselleri 6,15 Purre 10,85 Løk 4,52 Sylteagurk 5,00 Gulrot til konsum 5,90 Gulrot til industri 1,55 Konserveserter 2,50 Bønner 3,85 Salat på friland til konsum 29,75 Salat på friland til industri 15,45 Isbergsalat til konsum 12,20 Isbergsalat til industri 7,80

Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kgEpler 9,65 Pærer 10,20 Plommer 24,35 Moreller 43,25 Kirsebær 26,65

Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kgJordbær 27,10 Bringebær til konsum 39,00 Bringebær til industri 26,35 Solbær 9,80

Honningproduksjon Sats, kr pr. kgHonning 34,15

§ 18. Standardsats for erstatning ved tap av innvintrede bikuber i produksjon For tap av innvintrede bikuber i produksjon er standardsatsen 1500 kroner pr. produksjonskube.

§ 19. Standardsats for tilskudd til vinterskadet eng For vinterskadet eng er standardsatsen 330 kroner pr. dekar utbedret areal.


§ 20. Normer benyttet i erstatning ved avlingssvikt – vekstgruppe grovfôr 1 kg kraftfôrblanding tilsvarer 0,95 FEm i bestemmelsen her.

Fôrverdi for fôrmidler Fôrmiddel kg fôr pr. FEm Fôrmiddel kg fôr pr. FEm Bygg 0,98 Grassurfôr 5,2 Havre 1,05 Rundballer 4,5 Hvete 0,98 Amm. behandlet halm 1,7 Krossa bygg 1,2 Ubehandlet halm 3,8 Graspellets 1,2 Kålrot 8,3 Høy 1,6 Poteter 4,4 Gulrot 6,7

1 liter melk tilsvarer 1,03 kg i forskriften her. I beregningen legges 5 % til dokumentert melkeleveranse for svinn, oppfôring, sjukdom mv.

Fôrbehov til husdyr Dyreslag totalfôr FEm/år totalfôr FEm/dag Formel for totalfôr FEm/dag Grovfôr-

opptak FEm/dag

Hester, tre år og eldre 2555 7 4 Hester under tre år 1825 5 4 Melkekyr 4000 kg: 3792 4000 kg: 10,4 ((kg melk * 0,46) + 1952))

FEm/ 365 dager = FEm/dag 7,5

5000 kg: 4252 5000 kg: 11,6 6000 kg: 4712 6000 kg: 12,9 7000 kg: 5172 7000 kg: 14,2 8000 kg: 5632 8000 kg: 15,4 9000 kg: 6092 9000 kg: 16,7 Ammekyr 2700 7,4 6,8 Øvrige storfe 1825 5,0 3,5 Voksne sauer over ett år 495 1,4 1,2 Sauer under ett år 350 1,0 0,9 Sau som går ute hele året 371 1,0 1,0 Melkegeiter 400 kg: 470 400 kg: 1,3 ((kg melk * 0,40) + 310))

FEm/ 365 dager = FEm/dag 1,0

500 kg: 510 500 kg: 1,4 600 kg: 550 600 kg: 1,5 700 kg: 590 700 kg: 1,6 800 kg: 630 800 kg: 1,7 900 kg: 670 900 kg: 1,8 Ammegeiter 377 1,0 0,9 Bukker og ungdyr medregnet kje

292 0,8 0,7

§ 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar 2012.

20. jan. Nr. 84 2012

Forskrift om klagenemnd for fly- og jernbanepassasjerer (transportklagenemndforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. januar 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10–44, § 10–45, § 10–46, § 10–47 og § 15–4 og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 7c. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.


§ 1–1. Formål Transportklagenemnda skal sikre rimelig, rettferdig og hurtig behandling av tvister mellom passasjerer og

tilbydere av tjenester som faller innenfor nemndas kompetanse. Transportklagenemnda skal bidra til å spre generell kunnskap om passasjerenes rettigheter.


§ 1–2. Organiseringen av transportklagenemnda (1) Transportklagenemnda består av følgende organer: Styret (kapittel 4). Nemnda (kapittel 2). Sekretariatet (kapittel 3). (2) Samferdselsdepartementet utpeker sekretariatet for transportklagenemnda.

§ 1–3. Transportklagenemndas kompetanse Transportklagenemnda har rett og plikt til å behandle tvister mellom passasjerer som klager i medhold av § 1–4

og § 1–5 og foretak som nevnt i § 1–6. Transportklagenemnda kan likevel avvise saker etter reglene i kapittel 6.

§ 1–4. Klagerett for flypassasjerer (1) Enhver passasjer som har rettigheter i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven), forskrifter gitt i medhold av luftfartsloven, avtale om yting av tjenester som faller innenfor luftfartslovgivningens virkeområde, samt andre regler og rettsprinsipper som har betydning for forholdet mellom passasjeren og tjenesteyteren har rett til å klage til transportklagenemnda over antatt brudd på sine rettigheter. Klageretten er ikke avhengig av om passasjeren selv betaler for reisen. (2) Når en tvist har tilknytning til mer enn ett land, avgjør de aktuelle rettighetsreglenes innhold, avtalebestemmelser, internasjonale avtaler og forståelser om verneting eller klagemyndighet, og norsk internasjonal privatrett om nemnda er kompetent. (3) Når en annen enn passasjeren betaler for reisen, avtaler passasjeren og den som betaler seg i mellom hvem som skal opptre som klager.

§ 1–5. Klagerett for jernbanepassasjerer (1) Enhver passasjer som har rettigheter i medhold av jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 og forskrifter gitt i medhold av jernbaneloven, avtale om yting av tjenester som faller innenfor jernbanelovens virkeområde, samt andre regler og rettsprinsipper som har betydning for forholdet mellom passasjeren og tjenesteyteren har rett til å klage til transportklagenemnda over antatt brudd på sine rettigheter. Klageretten er ikke avhengig av om passasjeren selv betaler for reisen. (2) Når en tvist har tilknytning til mer enn ett land, avgjør de aktuelle rettighetsreglenes innhold, avtalebestemmelser, internasjonale avtaler og forståelser om verneting eller klagemyndighet, og norsk internasjonal privatrett om nemnda er kompetent. (3) Når en annen enn passasjeren betaler for reisen, avtaler passasjeren og den som betaler seg i mellom hvem som skal opptre som klager.

§ 1–6. Tjenesteytere som er underlagt klageordningen (1) Ethvert flyselskap som flyr i, til eller fra Norge og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1–4 er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder foretak som driver landingsplass i medhold av luftfartsloven, reisebyråer og øvrige foretak som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1–4. (2) Ethvert jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet i forbindelse med nasjonal eller internasjonal passasjertransport og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1–5 er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder Jernbaneverket, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1–5.

§ 1–7. Svalbard Bestemmelsene i § 1–6 (1) omfatter flygninger til, på og fra Svalbard, og landingsplasser på Svalbard dersom det

følger av virkeområdebestemmelsene i de rettighetsbestemmelsene som brukes som grunnlag for klagen.

§ 1–8. Klagebehandling etter samtykke Transportklagenemnda kan samtykke til at også klager fra andre enn de som er omfattet av § 1–4 og § 1–5 tas

under behandling dersom vedkommende selv betaler et vederlag til nemnda som minst dekker nemndas kostnader til å behandle saken.

§ 1–9. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov 19. mai 2006 nr. 16

om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) gjelder for transportklagenemnda med mindre noe annet følger av denne forskriften.

§ 1–10. Forholdet til voldgiftsavtaler Avtaler om at rettstvister skal løses ved voldgift er ikke til hinder for klage til transportklagenemnda.

§ 1–11. Litispendens Så lenge en tvist er til behandling i transportklagenemnda, kan ikke en part bringe den inn til behandling for de

alminnelige domstolene, jf. luftfartsloven § 10–47 og jernbaneloven § 7c femte ledd.


Kapittel 2. Nemndas organisering

§ 2–1. Nemndas sammensetning (1) Nemnda skal ha fem medlemmer ved behandlingen av den enkelte sak. Av disse skal en være nøytral leder, to medlemmer skal representere passasjerinteressene, og to skal representere tjenesteyterinteressene. Minst en av de sistnevnte skal representere den transportsektor den innklagede tilhører. Ved behandling av klager fra passasjerer med funksjonsnedsettelse skal en av nemndas to medlemmer som representerer passasjerinteressene være en representant for en organisasjon for funksjonshemmede. (2) Lederen av nemnda skal ha juridisk embetseksamen og godkjennes av Samferdselsdepartementet etter forslag fra styret. De øvrige medlemmene skal godkjennes av styret etter forslag fra representative organer. Styret kan utpeke varamedlemmer etter reglene i foregående punktum dersom det er nødvendig.

§ 2–2. Delegering av oppgaver til sekretariatet Nemnda kan bare delegere beslutningsmyndighet i den grad det er uttrykkelig tillatt etter øvrige bestemmelser i

denne forskriften.

§ 2–3. Bistand fra sakkyndige Nemnda kan utpeke sakkyndige for egen regning eller godkjenne sakkyndige valgt og betalt av partene.

Kapittel 3. Sekretariatet

§ 3–1. Organiseringen sekretariatet Transportklagenemnda skal ha et sekretariat som betjenes av egne ansatte eller ved kjøp av tjenester fra ekstern

leverandør.

§ 3–2. Sekretariatets oppgaver (1) Sekretariatet skal forberede saker for nemndsbehandling, utarbeide sakssammendrag og innstilling til vedtak. Sammendraget skal så langt som mulig gi et fyllestgjørende bilde av saksforholdet og partenes anførsler. Sekretariatet skal veilede partene i klageprosessen, herunder gi veiledning i forkant av en eventuell klage. (2) Sekretariatet har ansvar for innkalling til møte i nemnda. (3) Sekretariatet har ansvar for å opprette og drive nemndas side på internett (jf. § 7–1) og å spre generell kunnskap om passasjerenes rettigheter blant tjenesteyterne og passasjerene.

Kapittel 4. Styret

§ 4–1. Styrets sammensetning og arbeidsform (1) Transportklagenemnda skal ha et styre som består av fem medlemmer. En nøytral leder utpekes av Samferdselsdepartementet. To representanter for passasjerinteressene og to representanter for tjenesteyterne utpekes av foreninger eller andre organer som representerer henholdsvis passasjerene og de tjenesteyterne som til enhver tid er underlagt klageordningen etter § 1–6. Forut for utpekingen av tjenesteyternes representanter skal departementet påse at de berørte bransjene og foretakene involveres. Det kan utnevnes varamedlemmer etter reglene foran dersom det er behov for det. (2) Styremedlemmene velges for maksimalt fire år av gangen. (3) Leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som oppgaven krever. (4) Styret er vedtaksført når minst fire representanter er til stede. (5) Hvert medlem har én stemme. Vedtak fattes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme.

§ 4–2. Styrets oppgaver (1) Styret skal påse at nemnda og sekretariatet utfører sine oppgaver i henhold til denne forskriften. Herunder skal styret fastsette retningslinjer for nemndas og sekretariatets virksomhet, og påse at disses oppgaver etter retningslinjene blir utført på en tilfredsstillende måte. (2) Styret skal vurdere fortløpende om nemnda, sekretariatet og styret selv er i stand til å løse sine oppgaver etter forskriften på en tilfredsstillende måte. Styret skal underrette Samferdselsdepartementet skriftlig dersom det mener at det er behov endringer i forskriften eller andre forhold styret selv ikke har myndighet til å endre på. (3) Styret vedtar nemndas, sekretariatets og styrets budsjett, samt gebyrer og godtgjørelser som nevnt i kapittel 8. (4) Transportklagenemndas regnskap skal revideres av revisor utpekt av styret.

Kapittel 5. Saksbehandling, vedtak og dokumentoffentlighet

§ 5–1. Innsendelse av klage – når klagen tidligst kan fremmes (1) Klage skal fremsettes skriftlig til transportklagenemndas sekretariat. (2) Klager må på forhånd ha reklamert skriftlig overfor tjenesteyteren uten at tvisten har løst seg i minnelighet. Kravet gjelder ikke dersom tjenesteyteren ikke har kjent kontaktadresse og heller ikke har lagt til rette for andre måter å klage på som klageren er i stand til å nyttiggjøre seg.


(3) Dersom klageren ikke mottar endelig skriftlig svar fra tjenesteyteren innen fire uker fra klagen er mottatt, kan klageren bringe klagen inn for nemnda. Første punktum gjelder ikke dersom tjenesteyteren innen fire uker gir klageren et midlertidig skriftlig svar om at behandlingen av saken vil ta lengre tid, og i så fall hvor lang tid. Frist etter annet punktum kan ikke settes lenger enn åtte uker. Klageren kan uansett klage til nemnda dersom endelig svar ikke er mottatt innen åtte uker.

§ 5–2. Klagefrist – når klagen senest må fremmes (1) Klager som skal behandles i nemnda må sendes inn senest fire uker etter at klageren har mottatt endelig svar på sin skriftlige reklamasjon til tjenesteyteren. Fristen løper bare dersom svaret gir uttrykk for å være endelig, og dessuten inneholder en skriftlig orientering om adgangen til og fristen for å bringe saken inn for klagenemnda. Mangler en slik skriftlig orientering, må klageren likevel ha sendt saken til nemnda innen seks måneder fra siste brev fra tjenesteyteren ble mottatt. (2) Selv om fristene etter første ledd er løpt ut, skal saken tas under behandling dersom det foreligger særlige grunner.

§ 5–3. Partenes rett til å uttale seg om saken (1) Før saken behandles i nemnda skal partene hatt mulighet til å uttale seg om både faktiske og rettslige sider av saken. (2) Sekretariatet innhenter de nødvendige opplysningene i saken, og forelegger klagen for den innklagede tjenesteyteren. Sekretariatet kan sette en rimelig tidsfrist for tjenesteyterens rett til å uttale seg om foreleggelsen (tilsvar). (3) Dersom partene ikke benytter seg av sin rett til å uttale seg, kan nemnda likevel treffe vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet tidligere i saken.

§ 5–4. Saksbehandlingen ved sekretariatet (1) Sekretariatet skal innta en nøytral og uhildet stilling. (2) Sekretariatet kan sette frem forslag til minnelig ordning i saken, eller legge frem sin vurdering av den på bakgrunn av vedtak som tidligere er truffet i tilsvarende saker. (3) Dersom partene ikke kan akseptere sekretariatets eventuelle forslag, skal sekretariatet forberede saken for behandling i nemnda.

§ 5–5. Saksbehandlingen i nemnda (1) Nemndas behandling skjer for lukkede dører. Saksbehandlingen er skriftlig, og partene har ikke møterett på nemndsmøtene. (2) Nemnda behandler saken på grunnlag av de utsendte saksdokumentene, sakssammendraget og forslaget til vedtak, supplert med originaldokumentene i saken. Dersom den innklagede tjenesteyteren ikke har avgitt tilsvar i saken, kan saken avgjøres på grunnlag av klagerens fremstilling. (3) Nemnda kan beslutte å utsette behandlingen av klagen for å innhente ytterligere informasjon i saken. (4) En representant for sekretariatet skal være til stede på nemndas møter. Representanten for sekretariatet sørger for at det nedtegnes hvem som er til stede, hvilke saker som er til behandling, nemndas vedtak og eventuelle dissenser. (5) Nemnda må være fulltallig for at vedtak skal kunne fattes. Unntak kan gjøres dersom ett av medlemmene i nemnda får uventet forfall og de resterende medlemmene finner det forsvarlig å behandle saken. (6) Nemnda avgjør saken med alminnelig flertall. Lederen har likevel dobbelstemme dersom regelen i femte ledd annet punktum ellers fører til stemmelikhet.

§ 5–6. Nemndas avgjørelse – innhold (1) Nemnda skal avgjøre klagen blant annet på grunnlag av de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, avtalevilkår og relevante internasjonale avtaler. (2) Nemndas avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet. Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig, og hvilke medlemmer som eventuelt er uenige. Mindretallets standpunkt skal begrunnes. (3) Nemnda kan i enkeltsaker, eller på generelt grunnlag, avgi generelle uttalelser som er foranlediget av tilbakevendende problemstillinger i konkrete saker. (4) Nemnda kan i spesielle tilfeller be den innklagede tjenesteyteren om å dekke nødvendige saksomkostninger for klageren. (5) Nemndas avgjørelser skal sendes til partene innen to uker etter nemndsmøtet hvor saken ble behandlet.

§ 5–7. Nemndas avgjørelser – rettslig status og oppfølging (1) Nemndas avgjørelser er rådgivende. (2) Tjenesteyter som kommer til at vedkommende ikke kan etterleve en avgjørelse, skal sende skriftlig redegjørelse som nevnt i luftfartsloven § 10–44 (2) nr. 5 og jernbaneloven § 7c fjerde ledd til nemndas sekretariat. Begrunnelsen skal redegjøre for om standpunktet skyldes uenighet om faktiske eller rettslige forhold, og om hva uenigheten i så fall består i. Nemnda kan be om en utfyllende begrunnelse.


§ 5–8. Delegering av vedtaksmyndighet til sekretariatet (1) Sekretariatets leder kan treffe vedtak i klagesaker hvor det foreligger en fast nemndspraksis eller er truffet vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende saker. I tvilstilfelle skal sekretariatet konferere med nemndas leder. (2) Har sekretariatets leder avgjort klagen, kan klageren likevel kreve klagen lagt frem for nemnda. Slik anmodning må være skriftlig og innlevert til sekretariatet senest tre uker etter at underretning om vedtak er mottatt. Dersom nemndas leder er enig i sekretariatslederens vurdering, og ikke av andre grunner mener at nemnda bør behandle saken, kan lederen beslutte med endelig virkning at saken ikke skal behandles i nemnda.

§ 5–9. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for transportklagenemnda skal bevare taushet om navnet og identiteten til

dem som klager.

Kapittel 6. Avvisning og gjenopptagelse

§ 6–1. Avvisning foretatt av sekretariatets leder Sekretariatets leder kan avvise en klage dersom

a) saken åpenbart faller utenfor nemndas kompetanse etter § 1–3. b) hele eller deler av klagen hører mest naturlig inn under et annet klageorgan, c) klagen åpenbart ikke kan tas til følge, d) saken er til behandling ved de alminnelige domstolene eller er endelig avgjort ved dom, rettsforlik eller

bindende voldgiftsavgjørelse, eller e) saken har tidligere vært behandlet av nemnda, jf. dog § 6–5.

§ 6–2. Avvisning foretatt av nemnda Nemnda kan avvise en klage dersom

a) saken faller utenfor nemndas kompetanse etter § 1–3. b) hele eller deler av klagen hører mest naturlig inn under et annet klageorgan, c) saken er av en slik art at vedtak ikke kan fattes på forsvarlig vis uten at partene avgir muntlig forklaring, d) saken for øvrig reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen eller av andre

grunner ikke egner seg for behandling i nemnda, eller e) saken har tidligere vært behandlet av nemnda, eller er til behandling eller er avgjort av utenlandsk klageorgan,

jf. dog § 6–5.

§ 6–3. Videreformidling av avvist klage Dersom en klage avvises etter reglene i § 6–1 b) eller § 6–2 b) skal nemnda videreformidle klagen til det

kompetente klageorganet dersom dette ikke allerede har mottatt klagen. Oversendelsen skal ledsages av en engelsk oversettelse eller et engelsk sammendrag dersom dette følger av internasjonale regler eller overenskomster.

§ 6–4. Klage over avvisning (1) Har sekretariatets leder avvist klagen, kan klageren likevel kreve at saken legges frem for nemnda. En slik anmodning må være skriftlig og leveres innen tre uker etter at avvisningen er meddelt klageren. (2) Dersom nemndas leder er enig i sekretariatslederens vurdering og heller ikke av andre grunner finner at nemnda bør behandle saken, kan nemndas leder beslutte med endelig virkning at saken skal avvises fra nemnda.

§ 6–5. Formkrav og innsyn ved avvisning (1) Avvisningen skal være skriftlig og inneholde en begrunnelse som gjengir de rettslige betingelsene for avvisning. Avvisning besluttet av sekretariatets leder skal i tillegg inneholde informasjon om adgangen til å påklage avgjørelsen til nemnda. (2) Partene skal gis innsyn i saken selv om den avvises.

§ 6–6. Gjenopptagelse (1) En avsluttet sak kan gjenopptas dersom en av partene fremlegges nye opplysninger som nemndas leder antar ville hatt betydning for utfallet av den tidligere behandlingen dersom de hadde vært kjent. Dette gjelder ikke dersom den part som krever gjenopptagelse kan bebreides for ikke å ha lagt frem opplysningene ved den opprinnelige behandlingen. (2) Avgjørelsen tas av nemndas leder. Lederen kan i tvilstilfeller velge å legge spørsmålet frem for nemnda.

Kapittel 7. Internettside – publiseringer av avgjørelser – informasjon om manglende etterlevelse

§ 7–1. Transportklagenemndas side på Internett (1) Klagenemnda skal ha en egen side på Internett. (2) Alle avgjørelser nemnda fatter skal i sin helhet publiseres på klagenemndas internettside. Unntak gjelder for de delene av avgjørelsen som er taushetsbelagt i lov. Navn på personer som nevnt i § 5–9 skal likevel ikke publiseres med mindre vedkommende selv samtykker. (3) Internettsiden skal inneholde en lenke til denne forskriften, adresser, telefonnummer og annen kontaktinformasjon, retningslinjene som er nevnt i § 4–2 (1) og årsberetningen som er omtalt i § 9–1.


§ 7–2. Informasjon om etterlevelse og statistikk (1) Transportklagenemndas sekretariat skal sørge for at opplysninger som nevnt i § 5–7 (2) gjengis på egnet måte på internettsiden. (2) Transportklagenemnda kan utarbeide lister og statistisk pregede oversikter over hvilke tjenesteytere som ikke har etterlevd nemndas avgjørelser og publisere disse på internettsiden.

Kapittel 8. Finansiering og godtgjørelse

§ 8–1. Fordeling av finansieringskostnader mellom transportsektorene Kostnadene ved etablering og drift av klagenemnda dekkes gjennom kostnadsbaserte gebyrer som beregnes

særskilt for de transportsektorene som er omfattet av klageordningen. Som grunnlag for gebyrene for den enkelte sektor, fordeles først nemndas samlede kostnader, medregnet offentlige avgifter, etter hvor stor andel av kostnadene som kan henføres til den enkelte sektor. Dernest beregnes de respektive gebyrene etter reglene i § 8–2 og § 8–3.

§ 8–2. Finansiering – luftfart (1) Den sektorkostnaden som er beregnet for luftfarten («luftfartskostnaden») etter reglene i § 8–1 dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra flyselskapene etter regelen i annet ledd og fra de foretakene som driver landingsplass etter reglene i tredje ledd. Gebyret beregnes og fastsettes normalt per kalenderår. (2) Gebyr beregnes og innkreves bare for flygninger som gir passasjerene rettigheter overfor flyselskapet (tjenesteyteren) i henhold rettsgrunnlag som nevnt i § 1–4 første ledd. Gebyret som skal betales av flyselskapene for den enkelte flygningen beregnes slik: a) Luftfartskostnaden multipliseres med en faktor som gjenspeiler hvor stor andel av samlet antall klager som er

rettet mot flyselskapene. b) Summen fra a) divideres med forventet antall gebyrpliktige passasjeravganger fra norske lufthavner i

vedkommende kalenderår. c) Summen fra b) multipliseres med antall passasjerer på den aktuelle flygningen. Flygninger på eller fra Svalbard utløser ikke betalingsplikt for flyselskapene, og inngår heller ikke i beregningen etter bokstav c) ovenfor. (3) Gebyret som skal betales av foretak som driver landingsplass fastsettes skjønnsmessig av nemndas styre (jf. § 4–2 (3)) slik at de samlede årlige innbetalingene dekker differansen mellom summene beregnet etter reglene i annet ledd bokstav a) og b). I tillegg skal gebyret dekke kostnadene ved å foreta innkreving etter fjerde ledd. Foretak som driver landingsplass på Svalbard betaler ikke gebyr etter første punktum. (4) De foretakene som driver landingsplass krever inn gebyret fra passasjerene for de flygningene som foretas fra vedkommende foretaks lufthavner, og betaler dette videre til nemndas sekretariat. Nemnden dekker de kostnadene foretakene pådras etter første punktum. Foretakene kan velge å kreve inn gebyret sammen med avgifter hjemlet i luftfartsloven § 7–26, men i så fall skal det fremgå hvor stor del av beløpet som utgjør gebyr etter bestemmelsen her. Foretakene skal sørge for at gebyret holdes regnskapsmessig atskilt fra øvrige inntekter.

§ 8–3. Finansiering – jernbane Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for jernbanen etter reglene i § 8–1, dekkes gjennom et

gebyr som kreves inn fra jernbaneforetakene etter reglene i annet ledd. Gebyret beregnes og fastsettes normalt forskuddsvis for hvert kalenderår.

Gebyr beregnes og innkreves bare for jernbanereiser som gir passasjerene rettigheter overfor jernbaneforetaket (tjenesteyteren) i henhold til rettsgrunnlaget som nevnt i § 1–5 første ledd. Gebyret skal betales av jernbaneforetakene og fastsettes på grunnlag av nemndas budsjett for jernbanesektoren, forholdsmessig fordelt mellom jernbaneforetakene etter antall klageberettigede passasjerer. Jernbaneforetakene plikter å gi slike opplysninger til nemnda.

Nemnda krever inn gebyrer fra jernbaneforetakene i henhold til annet ledd.

§ 8–4. Godkjenning av gebyr Samferdselsdepartementet skal godkjenne gebyr fastsatt av styret etter reglene foran før det kan innkreves.

Styrets forslag for kommende kalenderår må oversendes departementet innen 1. november hvert år.

§ 8–5. Godtgjørelse Styret fastsetter godtgjørelsen til nemndas leder. Styret kan bestemme at også de øvrige nemndsmedlemmene og

styrets leder skal ha godtgjørelse for sitt arbeid.

Kapittel 9. Årsberetning

§ 9–1. Årsberetning Transportklagenemnda skal innen 1. mars hvert år avgi en årsberetning om virksomheten det foregående

kalenderåret. Beretningen skal ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger som umuliggjør at den i sin helhet publiseres i overensstemmelse § 7–1 (3) eller gjøres offentlig på annen måte. Årsberetningen skal inneholde statistikk over antall saker som har vært til behandling, herunder de som er avvist av sekretariatet.


Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 10–1. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. februar 2012. Fra samme tidspunkt

(1) oppheves forskrift 31. oktober 2008 nr. 1168 om klagenemnd for flypassasjerer. (2) gjøres følgende endringer i forskrift 3. september 2010 nr. 1241 om gjennomføring av Europaparlaments- og

rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (jernbanepassasjerrettighetsforskriften): § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 oppheves, men gjelder for klager som Statens jernbanetilsyn plikter å behandle etter § 10–2 (2).

§ 10–2. Overgangsregler mv. (1) Transportklagenemnda starter sin behandling av klager etter § 1–5 fra 1. februar 2012. (2) Nemnda plikter å behandle alle klager som ikke er mottatt av Statens jernbanetilsyn etter tidspunktet fastsatt i

første ledd. Statens jernbanetilsyn plikter å behandle klager det har mottatt før 1. februar 2012.

20. jan. Nr. 85 2012

Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. januar 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 22 sjette ledd. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

§ 1. Virkeområde Forskriften angir faste grenser for når man etter vegtrafikkloven § 22 tredje ledd blir regnet som påvirket av

andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol. Grenseverdiene for slike stoffer følger av kolonnen for straffbarhetsgrense i vedlegg I.

Forskriften angir i vedlegg I også grenseverdier for andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol svarende til 0,5 promille og 1,2 promille jf. vegtrafikkloven § 31 annet ledd bokstav a til c.

Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel brukt i samsvar med behandling foreskrevet av lege jf. vegtrafikkloven § 22 tredje ledd andre punktum.

§ 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar 2012. Forskriften gjelder overtredelser begått etter denne dato.

Vedlegg 1

Stoffer Straffbarhetsgrense (mikromol/liter fullblod)

Grense svarende til 0,5 promille (mikromol/liter fullblod)


Benzodiazepiner og liknende Alprazolam 0,010 0,020 0,050 Diazepam 0,200 0,500 1,200 Fenazepam 0,005 0,015 0,030 Flunitrazepam 0,005 0,010 0,025 Klonazepam 0,004 0,010 0,025 Nitrazepam 0,060 0,150 0,350 Oxazepam 0,600 1,500 3,000 Zolpidem 0,100 0,250 0,600 Zopiklon 0,030 0,060 0,150 Cannabis THC 0,004 0,010 0,030 GHB GHB 100 300 1200 Hallusinogener Ketamin 0,200 0,500 1,200 LSD 0,003 * * Opioider Buprenorfin 0,002 * * Metadon 0,080 * * Morfin 0,030 0,080 0,200 Sentralstimulerende Amfetamin 0,300 * *


Stoffer Straffbarhetsgrense (mikromol/liter fullblod)



Kokain 0,080 * * MDMA 0,250 * * Metamfetamin 0,300 * * * Grenser er ikke fastsatt fordi sammenhengen mellom stoffkonsentrasjon i blodet og ulykkesrisiko/presentasjonsforringelse er svært

variabel eller dårlig dokumentert. Uttalt påvirkning vil for eksempel kunne ses ved lave konsentrasjoner, spesielt noe tid etter større inntak av amfetamin/metamfetamin.

20. jan. Nr. 86 2012

Forskrift om endring i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 12 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1436 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 § 20. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 13. januar 2012 nr. 50 om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2012 gjøres følgende

endringer:

§ 2 (ny) skal lyde:

§ 2. Kvotefaktor for fartøy med ringnottillatelse Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 4–1, skal anvendes

faktor 5,7.

Gjeldende § 2 blir ny § 3.


20. jan. Nr. 87 2012

Forskrift om kvoter og kvotefaktor i fisket etter lodde i Barentshavet i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. januar 2012 med hjemmel i forskrift 5. desember 2011 nr. 1191 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2012 § 6, § 7, § 8 og § 19. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

§ 1. Kvotefaktor for ringnotfartøy Ved beregning av fartøykvote for fartøy med ringnottillatelse skal faktoren 3,73 anvendes.

§ 2. Kvotefaktor for trålfartøy Ved beregning av maksimalkvote for fartøy med loddetråltillatelse skal faktoren 2,68 anvendes.

§ 3. Kvoter for kystfartøy Maksimalkvoten til fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen er fastsatt til 270 tonn. Den garanterte kvoten til fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen er fastsatt til 205 tonn.

§ 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder til og med 31. desember 2012.

23. jan. Nr. 88 2012

Forskrift om endring i forskrift om satellittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone i fiskerisonen ved Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 23. januar 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34 og forskrift 23. mai 1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 16. desember 1999 nr. 1342 om satellittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i

Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer:


§ 1 første ledd (endret) skal lyde: Denne forskriften gjelder for følgende fiskefartøy som oppholder seg i Norges indre farvann, sjøterritorium og

økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen: a) Fiskefartøy over 24 meter største lengde som fører flagg fra Russland, Færøyene, Grønland og Island b) Fiskefartøy over 15 meter største lenge som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union c) Øvrige utenlandske fiskefartøy uavhengig av lengde.

§ 5 første punktum (endret) skal lyde: Dersom det oppstår feil i forbindelse med satellittsporing, slik at Fiskeridirektoratet ikke mottar meldingene som

nevnt i § 2, skal fartøyene minst én gang hver tolvte time sende slik melding via telefaks.

§ 6 første ledd (nytt) skal lyde: Dersom det har oppstått feil ved fartøyets satellittsporingsutstyr slik at kravene i denne forskriften ikke kan

oppfylles, kan ikke fartøyet starte fiske på nytt uten utstyr som tilfredsstiller kravene i § 2 og § 3.

Gjeldende § 6 første og andre ledd blir § 6 andre og tredje ledd.

§ 7 (ny) skal lyde:

§ 7. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser om satellittsporing.

Gjeldende § 7 og § 8 blir § 8 og § 9.

II Denne forskriften trer i kraft straks.

23. jan. Nr. 89 2012

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 23. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 13. desember 2011 nr. 1344 om regulering av fisket etter brisling i 2012 § 8. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 13. desember 2011 nr. 1344 om regulering av fisket etter brisling i 2012, gjøres følgende endringer:

§ 4 overskrift (endret) skal lyde:

§ 4. Deltakelse i fisket

§ 10 (endret) skal lyde: Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2012 og gjelder til og med 31. desember 2012.


24. jan. Nr. 90 2012

Beslutning om opphevelse av instruks om prøvetaking, håndtering, bedømmelse og tiltak med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) for storfe, småfe og hjortedyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. januar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33, jf. forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) § 2 og Mattilsynets alminnelige instruksjonsmyndighet. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I Instruks 13. juli 2005 nr. 822 om prøvetaking, håndtering, bedømmelse og tiltak med hensyn til overførbare

spongiforme encefalopatier (TSE) for storfe, småfe og hjortedyr oppheves.

II Beslutningen trer i kraft straks.


24. jan. Nr. 91 2012

Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 24. januar 2012 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 31. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 6 gjøres følgende endringer:

§ 6–1 tredje ledd skal lyde: Det skal betales gebyr uavhengig av resultatet av kontroll eller søknadsbehandling. Dersom bruker unnlater å

fremstille et måleredskap til pålagt kontroll hos Justervesenet eller på annet sted, skal det betales gebyr på kroner 1850.

§ 6–1 nytt fjerde ledd skal lyde: Dersom størrelsen på et gebyr er svært urimelig tatt i betraktning Justervesenets kostnader ved kontrollen, kan

Justervesenet helt eller delvis frafalle gebyret.

§ 6–2 skal lyde:

§ 6–2. Gebyrer ved kontroll og godkjenning av måleredskaper Det skal betales gebyr for Justervesenets kontroll og godkjenning av måleredskaper under bruk og for

førstegangsgodkjenning og installasjonskontroll av måleredskaper. Følgende gebyrsatser gjelder for kontroll og godkjenning av måleredskaper:

Tabell 11. Gebyrsatser for kontroll og godkjenning av måleredskaper Måleredskap Kapasitet Kontrollgebyr (kr)

Små gjennomstrømningsmålere Opptil 60 l/min 795Mellomstore gjennomstrømningsmålere Fra 60 l/min til 400 l/min 1 560Store gjennomstrømningsmålere Over 400 l/min 5 710Små ikke-automatiske vekter Opptil 500 kg 1 050Mellomstore ikke-automatiske vekter Fra 500 kg til 5 000 kg 2 600Store ikke-automatiske vekter Over 5 000 kg 7 660Taksameter Alle 2 970

For automatiske vekter og flerdimensjonsmålere skal det betales kr 3 450 i kontrollgebyr i tillegg til kr 1 610 per time Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Det skal betales kr 400 per påbegynte kvarter.

For kontroll og godkjenning av måleredskap som ikke er underlagt faste gebyr, skal det betales et gebyr på kr 1 610 per time Justervesenet bruker på kontrollen på stedet. Det skal betales kr 400 per påbegynte kvarter.

§ 6–4 skal lyde:

§ 6–4. Gebyrer ved annen kontroll- og tilsynsaktivitet For kontroll- og tilsynsaktiviteter, herunder behandling av godkjenninger, som ikke omfattes av § 6–2 og som

utføres i Justervesenets lokaler, skal det betales et gebyr på kr 1 300 per time Justervesenet bruker på aktiviteten. Det betales kr 330 per påbegynte kvarter.

For kontroll- og tilsynsaktiviteter, herunder behandling av godkjenninger, som ikke omfattes av § 6–2 og som nødvendiggjør reisevirksomhet, skal det betales et gebyr på kr 3 400 per time Justervesenet bruker på å utføre aktiviteten på kontrollstedet. Det skal betales kr 860 per påbegynte kvarter. Dersom reise- og oppholdsutgifter kan knyttes til en ansvarlig, skal det i tillegg til timegebyret betales nødvendige reise- og oppholdsutgifter etter Statens reiseregulativ.

Dersom reise- og oppholdsutgiftene ikke kan knyttes til en ansvarlig, kan Justervesenet bestemme at det skal betales et gebyr på kr 3 960 per time i stedet for timegebyret som angitt i annet ledd. Det skal i slike tilfeller betales kr 990 per påbegynte kvarter.

II Forskriften trer i kraft 1. februar 2012.

24. jan. Nr. 92 2012

Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 24. januar 2012 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.


I I forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. gjøres følgende endring:

§ 9–6 endres slik: Tilskuddet er i tråd med det alminnelige gruppeunntaket, jf. forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra

notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j, artikkel 40 og 41 i forordning (EF) nr. 800/2008 (EUT L 214, 9.8.2008, side 3).


24. jan. Nr. 93 2012

Forskrift om endring i forskrift om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 24. januar 2012 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 12. desember 2011 nr. 1362 om forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere

med nedsatt arbeidsevne gjøres følgende endringer:

Ny § 7 skal lyde:

§ 7. Støtte etter gruppeunntaksforordningen: Tilskuddet er i tråd med det alminnelige gruppeunntaket, jf. forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra

notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j, artikkel 40 og 41 i forordning (EF) nr. 800/2008 (EUT L 214, 9.8.2008, side 3).

Gjeldende § 7 blir ny § 8.


25. jan. Nr. 94 2012

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 25. januar 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 16, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende

endring:

§ 12–2 første ledd skal lyde: Gebyrets størrelse er kr 35,– pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig

mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.

II Endringen trer i kraft straks.

25. jan. Nr. 95 2012

Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 25. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 45. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og

fangstfartøy gjøres følgende endring:


§ 12 tredje ledd dataelementene CA (endret) og SE, LE, CI, BM, GN og LF (ny) skal lyde:

Blokk B Dataelement

Kode Påkrevd/ Valgfritt

Forklaring

Fangst CA P Total fangst fra denne fiskeoperasjonen fordelt på fiskesort (FAO fiskesortkode) i kilo rund vekt. Parvis angitt. I tillegg skal bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl føres under denne koden fordelt etter antall og art. Liste over sjøpattedyr og sjøfugl finnes på <ref=http://www.fiskeridir.no>www.fiskeridir.no. Dersom dataelementet GE i blokk B er gitt som HAR (harpun) skal det angis en Blokk B for hvert dyr/hver fangstoperasjon.

Kjønn SE PD Ved fangst av dyr av hannkjønn føres 1, dyr av hunnkjønn føres 2. PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun).

Lengde LE PD Dyrets lengde skal føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun).

Omkrets CI PD Dyrets omkrets skal føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun).

Spekkmål BM PD 3 (A, B og C) spekkmål av dyret skal føres i millimeter (mm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun).

Granatnummer GN PD Nummer på granat brukt under fangstoperasjon. PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun).

Lengde på foster LF PD Foster lengde føres i centimeter (cm). PD: påkrevd dersom dataelementet GE i Blokk B er gitt som HAR (harpun) og sjøpattedyret bærer foster.

II Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2013.

25. jan. Nr. 96 2012

Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 25. januar 2012 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435, samt lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a og delegeringsvedtak 6. desember 1996 nr. 1126. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd skal lyde: Grunnkvote utgjør grunnkvote foregående kvoteår, tillagt kjøpt kvote, multiplisert med forholdstall for

grunnkvote på 1,01 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote.

§ 4 annet ledd skal lyde: Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjør grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel

kvote på 1,04 for kumelkkvote og 1,00 for geitemelkkvote. Kvoteåret for kumelk starter 1. mars. Kvoteåret for geitemelk starter 1. januar.

II Endringene trer i kraft 1. mars 2012.


26. jan. Nr. 97 2012

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. januar 2012 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I

I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endring:

§ 3–15–2 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) For defekt motor med redusert eller ingen yteevne skal avgiftsgrunnlaget ikke settes lavere enn motorens opprinnelige motorstyrke.

II

Endringen trer i kraft straks.

27. jan. Nr. 98 2012

Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2012 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2–8 Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 27. januar 2012 med hjemmel i forskrift 27. januar 2012 nr. 73 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2012 § 4 og § 5. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

§ 1. Forskriften her omfatter personer som er sendt av norsk misjonsorganisasjon eller menighet for å drive humanitært eller filantropisk arbeid i utlandet, og som er medlem i trygden i medhold av folketrygdloven § 2–8. I særlige tilfelle kan departementet etter søknad bestemme at medlem i trygden som er sendt ut av annen organisasjon, også skal omfattes av forskriften.

Forskriften får anvendelse uten hensyn til hvor i utlandet arbeidet foregår og uten hensyn til hvilken inntekt som oppebæres under utenlandsoppholdet, men oppholdet må ha en varighet på minst to år. Det er et vilkår at vedkommende misjonsorganisasjon mv. har som formål å drive virksomhet av humanitær eller filantropisk art.

Forskriften gjelder uten hensyn til om vedkommende er skattepliktig til Norge og uten hensyn til om arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift. At en person går inn under forskriften, innebærer ikke at arbeidsgiver er fritatt for å betale arbeidsgiveravgift på grunnlag av lønn eller godtgjørelse som en slik person får under utenlandsoppholdet.

§ 2. For medlem i trygden som nevnt i § 1 fastsettes følgende avgifter til folketrygden for 2012:

a) 4,7 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til stønad etter lovens kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd) og § 14–17 (engangsstønad ved fødsel og adopsjon).

b) 6,3 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til stønad og pensjon etter lovens kapitler 4 (arbeidsløshet), 6 (grunn- og hjelpestønad), 7 (gravferd), 10 (bedring av arbeids-/funksjonsevnen), 11 (arbeidsavklaringspenger mv.), 12 (uførepensjon), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon) og 19 og/eller 20 (alderspensjon).

c) 9,3 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til alle ytelsene under bokstav a) og b).

Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 39 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.

Dersom Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av folketrygdloven § 2–9 annet ledd samtykker i at medlemskapet også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldre- og svangerskapspenger etter kapittel 14 og/eller ytelser ved yrkesskade etter kapittel 13, skal det betales følgende tillegg til de foran fastsatte satser:

d) 1,2 prosent av pensjonsgivende inntekt for sykepenger og foreldre- og svangerskapspenger etter lovens kapittel 8 og 14.

e) 0,2 prosent av pensjonsgivende inntekt for ytelser ved yrkesskade etter lovens kapittel 13.

De her fastsatte avgiftssatser får ikke anvendelse for ervervsinntekt som medlemmet eventuelt har av annen virksomhet enn nevnt i § 1.


§ 3. Dersom medlemmet vil kunne få en lavere avgift i medhold av forskrift 27. januar 2012 nr. 73 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2012, fastsatt ved kongelig resolusjon, skal denne lavere avgift legges til grunn.

§ 4. Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2012. Fra samme dag oppheves forskrift 28. januar 2011 nr. 97 om avgifter til folketrygden for året 2011 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2–8.

27. jan. Nr. 99 2012

Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2012 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 27. januar 2012 med hjemmel i forskrift 27. januar 2012 nr. 73 om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2012 § 5. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

§ 1. Denne forskriften omfatter arbeidstakere i Norge som a) i medhold av artikkel 5 nr. 2 og 8 i avtale 30. november 2001 nr. 2 om sosial trygd mellom Norge og Amerikas

forente stater, eller b) i medhold av artikkel 7 i avtale 12. november 1985 nr. 2 om sosial trygd mellom Norge og Canada og punkt 6

(b) og 9 i denne avtales sluttprotokoll, er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge.

§ 2. Trygdeavgiften fastsettes til lav sats (4,7 prosent) av personinntekt som nevnt i skatteloven § 12–2 bokstav a. Dersom disse inntektene ikke er skattepliktige, fastsettes trygdeavgiften til 6,8 prosent.

§ 3. Dersom det for arbeidstakere nevnt i § 1 foreligger plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23–2 fastsettes denne avgiften til 7,0 prosent. Arbeidsgiveravgiften innkreves av skattemyndighetene.

§ 4. Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2012. Fra samme dag oppheves forskrift 28. januar 2011 nr. 98 om avgifter til folketrygden for året 2011 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada.

27. jan. Nr. 100 2012

Forskrift om endring i forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 27. januar 2012 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 4 og lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 5–7. Kunngjort 31. januar 2012 kl. 14.50.

I I forskrift 25. januar 2008 nr. 67 om rapportering for forsikringsformidlingsforetak gjøres følgende endring:

§ 3 annet ledd skal lyde: Rapporteringsfristen er 1. september (1. halvår) og 15. mars (2. halvår) eller første påfølgende virkedag.

II Endringen trer i kraft 27. januar 2012.

25. jan. Nr. 104 2012

Forskrift om endring i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. Hjemmel: Fastsatt av Norges Bank 25. januar 2012 med hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 19 annet ledd. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 25. februar 2009 nr. 240 om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. gjøres følgende

endringer:

§ 9 nytt sjette ledd skal lyde: Norges Bank kan endre krav til aktiva som godkjennes som sikkerhet for D-lån og F-lån som løper.

Nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.

II Endringene trer i kraft 15. februar 2012.


26. jan. Nr. 105 2012

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 8. juli 2011 nr. 768 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–

2012 gjøres følgende endring:

§ 4 annet ledd (endret) skal lyde: Siste frist for utseiling er 2. februar 2012.


27. jan. Nr. 106 2012

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. januar 2012 med hjemmel i forskrift 8. juli 2011 nr. 768 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 § 7. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 8. juli 2011 nr. 769 om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i

2011–2012 gjøres følgende endring:

§ 1 (endret) skal lyde: Det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote

multiplisert med en faktor fastsatt til 1,29.


27. jan. Nr. 107 2012

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 27. januar 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 21–8. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 7–1 første ledd bokstav e) skal lyde: Klage skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i

byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

§ 7–2 femte ledd skal lyde: For avgjørelse i klagesaker gjelder tidsfristen fra klagen er mottatt fra underinstansen og til vedtak i klagesaken er

sendt.

Overskriften i § 7–3 skal lyde:

Kommunens og klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse

§ 7–3 nytt tredje ledd skal lyde: I klagesaker kan klageinstansen forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen.

I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.

II Forskriften trer i kraft 1. juli 2012.


30. jan. Nr. 108 2012

Forskrift om regulering av og adgang til å delta i fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 30. januar 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 47 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder fangst av sel i Vesterisen og Østisen. Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor

Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder i Grønlands økonomiske sone og Islands økonomiske sone.

Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone.

§ 2. Forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive selfangst i 2012.

§ 3. Vilkår for å delta Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy få tillatelse til å drive selfangst dersom de fyller følgende vilkår:

a) Fartøyet må være registret i merkeregisteret. b) Fartøyet må være egnet og utrustet for å drive selfangst. Fartøyet må ha kapasitet, herunder frysekapasitet og

kapasitet for ombordbehandling, som er egnet til å sikre at råvaren blir utnyttet på en økonomisk hensiktsmessig og tilfredsstillende måte.

c) Fartøyets skipper har deltatt på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2012. Dette gjelder også medlemmer av fartøyets mannskap som ikke deltok på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2011.

d) Det er sendt skriftlig søknad om deltakelse til Fiskeridirektoratet innen en nærmere fastsatt frist. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i bokstav c. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at hele eller deler av mannskapet skal delta på kurs for

selfangere, uavhengig av deltakelse i 2011. Søknad om tillatelse til å delta i fangst av sel kan avslås uten hensyn til om ovennevnte vilkår er oppfylt, dersom

fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning.

Fangsting i Grønlands økonomiske sone, i Islands økonomiske sone og i Russlands økonomiske sone kan bare skje i den utstrekning vedkommende myndighet tillater at norske fartøy fangster sel der, og må skje i henhold til vedkommende myndighets regelverk.

§ 4. Kvoter Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 25 000

ett år og eldre grønlandssel i Vesterisen. Kvoten kan tas i form av ikke-diende dyr. Ved fangst av ikke-diende unger skal to unger tilsvare ett voksent dyr. Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 7000

grønlandssel i Østisen.

§ 5. Definisjoner Med unge forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne. En unge av

grønlandssel i Vesterisen anses som diende før 10. april.

§ 6. Fangstforbud Det er forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel og fangst av hunner i kastelegrene i Vesterisen. Fangsting i Russlands økonomiske sone må skje i henhold til russiske myndigheters regelverk.

§ 7. Fangstperiode Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Vesterisen før 10. april UTC. Fangsten skal være avsluttet 30. juni

UTC.

§ 8. Fordeling av kvoter Fiskeridirektoratet kan fordele kvotene på de deltakende fartøyene.

§ 9. Føring av fangstdagbok Fartøy som deltar i selfangsten skal føre fangstdagbok. Fangstdagbøkene skal umiddelbart etter avsluttet tur

sendes Fiskeridirektoratet.

§ 10. Kontroll Fiskeridirektoratet kan bestemme at fartøyene skal ha inspektør om bord under fangsten. Fartøyene kan også

pålegges å ha med observatør under fangsten.

§ 11. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å

oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten.


§ 12. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i

henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2012.

31. jan. Nr. 109 2012

Forskrift om opphevelse av forskrifter II Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 31. januar 2012 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4a jf. forskrift 22. desember 2005 nr. 1681 om begrensninger i fisket for ikke-manntallsførte fiskere i fiske etter torsk, rognkjeks, makrell og kongekrabbe § 5, lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 5a jf. forskrift 11. oktober 1996 nr. 974 om einingskvoteordning for torsketrålarflåten § 6 andre leden, lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 9, § 33, § 36 og § 38, Fiskeridepartementets bestemmelse 22. april 1970 § 3, Stortingets vedtak 18. desember 1990 om Fiskeridepartementets budsjett, St.prp.nr.1 Tl.08 Om støttetiltak for fiskerinæringa for 1996 og forskrift 5. september 1990 nr. 728 om sluttseddel/bryggeseddel og mottaksjournal § 3, jf. lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 68. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I Forskrift 30. april 1970 nr. 9143 om regler for prøvetaking og kontroll av sildefangster oppheves.

II Forskrift 7. juni 1982 nr. 8723 om retningslinjer for bruk av midler over støtteavtalen mellom staten og Norges

Fiskarlag til tiltak for effektivisering oppheves.

III Forskrift 19. september 1989 nr. 944 om fangstrapportering m.m. for fartøy som kan tilvirke fangst av sild og

makrell oppheves.

IV Forskrift 10. oktober 1989 nr. 1098 om tilsynsmenn og utvalg i saltvannsfiskeriene oppheves.

V Forskrift 18. mars 1991 nr. 154 for investeringstilskudd til bygging av fiskefartøyer med finansieringsvilkår iht.

fiskebåtfinansieringsordningen oppheves.

VI Forskrift 16. februar 1996 nr. 187 for tilskudd til drift av lineegnesentraler oppheves.

VII Forskrift 13. mars 1996 nr. 267 om ikrafttredelse av bestemmelse om mottakers plikt til å ha vekt for veiing av

pelagisk fanget råstoff for konsum oppheves.

VIII Forskrift 6. februar 1997 nr. 106 om samanslåingsregionar innanfor einingskvoteordninga for torsketrålarflåten

oppheves.

IX Forskrift 7. juli 2006 nr. 939 om rapporteringsplikt ved fangst av kongekrabbe for ikke-manntallsførte fiskere

oppheves.

X Denne forskrift trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 110 2012

Forskrift om endring i forskrift om gebyr til Post- og teletilsynet Heimel: Fastsett av Samferdselsdepartementet 31. januar 2012 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1–4, § 11–6, § 12–1 og § 12–2, jf. funksjonsfordelingsvedtak 4. juli 2003 nr. 881. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

1. feb. Nr. 112 2012 Norsk Lovtidend491

I I forskrift 21. februar 2005 nr. 168 om gebyr til Post- og teletilsynet blir det gjort følgjande endring:

§ 17 skal lyde:

§ 17. Gebyr for autorisert verksemd Samla gebyr etter § 14 – § 16 og § 18 skal trekkjast frå beløpet etter § 1 andre ledd nummer 3. Gebyret for kvar

autorisasjon vert då beløpet som følgjer av første punktum, dividert på det samla talet på autorisasjonar.

II Endringa tek til å gjelde frå 1. februar 2012.

1. feb. Nr. 111 2012

Forskrift om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 1. februar 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 9 og lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 9–2a. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

§ 1. Klagenemndens kompetanse Revisor- og regnskapsklagenemnden er klageinstans for vedtak truffet av Finanstilsynet etter lov 15. januar 1999

nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 3–1, § 3–5, § 9–1 og § 9–2 og lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven) § 4, § 6, § 7 og § 8.

Klagenemnden kan i klagesak prøve alle sider av de vedtak som er gjenstand for klage.

§ 2. Sammensetning Klagenemnden skal bestå av fem medlemmer og tre varamedlemmer som oppnevnes av departementet for en

periode på inntil tre år. Nemnden skal ha en leder og en nestleder, utpekt av departementet. Nemnden skal sammensettes slik at den sikres høy juridisk, regnskapsfaglig, revisjonsfaglig og

regnskapsførerfaglig kompetanse. Nemnden kan ikke sammensettes slik at personer som er oppdragsansvarlige revisorer eller regnskapsførere, eller som utfører arbeid for godkjent revisjonsselskap eller regnskapsførerselskap, eller personer selskapet har samarbeidsavtale med, får et flertall av nemndens medlemmer.

Klagenemnden er vedtaksfør dersom minst fire av de innkalte møter.

§ 3. Saksbehandling For klagebehandlingen i nemnden gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI med de endringer og tillegg som

følger av denne paragrafen. Klagenemnden skal avgjøre saken på grunnlag av de saksdokumenter som foreligger når den mottar klagesaken.

Hvis særlige grunner foreligger, kan klagenemnden beslutte å holde muntlig forhandlingsmøte. Klagenemnden bestemmer hvilke deler av saken som skal behandles muntlig.

Klagenemnden kan oppfordre parter og vitner til å forklare seg direkte for klagenemnden. Avgjørelser og beslutninger som gjelder saksforberedelsen i klagenemnden treffes av nemndens leder, eller etter

lederens bemyndigelse, av et av de øvrige medlemmene. Finansdepartementet har omgjøringskompetanse etter forvaltningsloven.

§ 4. Godtgjørelse og dekning av utgifter Departementet fastsetter godtgjørelsen for klagenemndens medlemmer og treffer bestemmelse om nemndens

sekretariat.

§ 5. Ikrafttredelse og overgangsregler Denne forskriften trer i kraft straks. Klager som er kommet inn til behandling til departementet etter 1. juli 2011 overføres klagenemnden til

behandling. Klager som er innkommet departementet før dette tidspunkt behandles og avgjøres av departementet.

1. feb. Nr. 112 2012

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. februar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zb (direktiv 2010/69/EU) og nr. 54zzzzg (direktiv 2010/67/EU). Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer:


EØS-henvisningene skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54z (direktiv 94/35/EF som endret ved direktiv 96/83/EF, direktiv 2003/115/EF og direktiv 2009/163/EU), nr. 54za (direktiv 94/36/EF), nr. 54zb (direktiv 95/2/EF som endret ved direktiv 96/85/EF, direktiv 98/72/EF, direktiv 2001/5/EF, direktiv 2003/52/EF, direktiv 2003/114/EF og direktiv 2010/69/EU), nr. 54zzzy (direktiv 2008/60/EF som endret ved direktiv 2010/37/EU), nr. 54zzzzg (direktiv 2008/84/EF som endret ved direktiv 2009/10/EF og direktiv 2010/67/EU), nr. 54zzzzh (direktiv 2008/128/EF som endret ved direktiv 2011/3/EU), nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 238/2010) og nr. 54zzzzt (forordning (EU) nr. 257/2010).

§ 1 skal lyde:

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1333/2008 mv. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU)

nr. 238/2010) om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54z (direktiv 94/35/EF (som korrigert i OJ L 265, 30.9.1998, s. 35) som endret ved direktiv 96/83/EF (som korrigert i OJ L 104, 22.4.1997, s. 39), direktiv 2003/115/EF og direktiv 2009/163/EU) om søtstoffer i næringsmidler, nr. 54za (direktiv 94/36/EF som korrigert i OJ L 259, 7.10.1994, s. 33 og OJ L 252, 4.10.1996, s. 23) om fargestoffer i næringsmidler og nr. 54zb (direktiv 95/2/EF (som korrigert i OJ L 248, 14.10.1995, s. 60) som endret ved direktiv 96/85/EF, direktiv 98/72/EF (som korrigert i OJ L 307, 17.11.1998, s. 30), direktiv 2001/5/EF, direktiv 2003/52/EF, direktiv 2003/114/EF og direktiv 2010/69/EU) om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn søtstoffer og fargestoffer gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig og i samsvar med bestemmelsene i første ledd.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzy (direktiv 2008/60/EF som endret ved direktiv 2010/37/EU) om renhetskriterier for søtstoffer til næringsmidler, nr. 54zzzzg (direktiv 2008/84/EF som endret ved direktiv 2009/10/EF og direktiv 2010/67/EU) om renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer og nr. 54zzzzh (direktiv 2008/128/EF som endret ved direktiv 2011/3/EU) om renhetskriterier for fargestoffer til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Vedlegg I oppheves.

Etter avsnittet Forordninger i pdf legges det til et nytt avsnitt som skal lyde:

Uoffisielle konsoliderte danske og engelske versjoner av direktivene direktiv 94/35/EF om søtstoffer i næringsmidler, direktiv 94/36/EF om fargestoffer i næringsmidler og direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn søtstoffer og fargestoffer

Nedenfor følger til informasjon og som et hjelpemiddel ved lesing av § 1 annet ledd i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, pdf-filer med danske og engelske konsoliderte versjoner av direktivene direktiv 94/35/EF om søtstoffer i næringsmidler, direktiv 94/36/EF om fargestoffer i næringsmidler og direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn søtstoffer og fargestoffer. Tekstene er ikke EØS-tilpasset. Teksten nedenfor er kun ment til informasjon og er ikke en del av forskriften.

1. juni 2013 vil § 1 annet ledd i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler bli opphevet og hele dette avsnittet vil bli fjernet. Årsaken til dette er at de aktuelle direktivbestemmelsene fra det tidspunktet vil bli erstattet helt og fullt av de nye unionslistene over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008. Endringsforordningene som innfører de nye unionslistene, vil innen 1. juni 2013 bli tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i § 1 første ledd i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Ved lesing av pdf-filene nedenfor, er det viktig å merke seg at direktiv 2006/52/EF om endringer i direktiv 94/35/EF om søtstoffer i næringsmidler og direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, fortsatt ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og dermed heller ikke gjennomført i norsk rett. Dette fremgår ikke av pdf-filene nedenfor, som er konsolidert også med endringene i direktiv 2006/52/EF. Det forventes imidlertid at direktiv 2006/52/EF vil bli tatt inn i og tre i kraft etter EØS-avtaleverket med det første. Så snart det skjer, vil vi gjennomføre endringsdirektivet i norsk rett ved endringer i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, og denne reservasjonen vil bli fjernet.

Det fremgår heller ikke konkret av pdf-filene nedenfor hvilke deler av de tre direktivene som fortsatt gjelder og hvilke deler som allerede er opphevet. Dette reguleres av § 1 første ledd i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler, jf. artikkel 34 første ledd i forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Der fremgår det at det bare er artikkel 2 nr. 1, 2 og 4 i direktiv 94/35/EF og vedlegget til direktivet, artikkel 2 nr. 1–6, 8, 9 og 10 i direktiv 94/36/EF og vedlegg I–V til direktivet og artikkel 2 og 4 i direktiv 95/2/EF og vedlegg I–VI til direktivet som fortsatt gjelder i en overgangsperiode fram til 1. juni 2013.


Uoffisiell konsolidert versjon av direktiv 94/35/EF om søtstoffer i næringsmidler

Trykk her for å lese dansk versjon:

Trykk her for å lese engelsk versjon:

Direktiv 94/36/EF om fargestoffer i næringsmidler



Uoffisiell konsolidert versjon av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn søtstoffer og fargestoffer



II Endringene i punkt I ovenfor trer i kraft straks.

1. feb. Nr. 113 2012

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. februar 2012 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 3. februar 2012 kl. 13.50.

I I forskrift 22. desember 2011 nr. 1501 om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges

økonomiske sone i 2012 gjøres følgende endringer:

§ 3 Kvoter tildelt av Russland (ny) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører grønlandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta tildelt

Grønland fra Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° N: a) 3 975 tonn nordøstarktisk torsk b) 1 125 tonn nordøstarktisk hyse.

Gjeldende § 3 – § 8 blir nye § 4 – § 9.


27. jan. Nr. 114 2012

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.

I I forskrift 8. juli 2011 nr. 768 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–

2012 gjøres følgende endring:

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31994l0035d-k.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31994l0035e-k.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31994l0036d.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31994l0036e.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31995l0002d-k.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/31995l0002e-k.pdf


§ 1 annet ledd (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse fiske inntil 105 276 tonn lodde i

Grønlands fiskerisone nord for 64° 30′ N, i Islands økonomiske sone nord for 64° 30′ N og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Herav kan det fiskes inntil 49 926 tonn lodde i Islands økonomiske sone, og inntil 69 165 tonn lodde i Grønlands fiskerisone.


27. jan. Nr. 115 2012

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. januar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 8. juli 2011 nr. 768 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 § 7. Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.


2011–2012 gjøres følgende endringer:

§ 2 (endret) skal lyde: Det enkelte fartøys fiske i Grønlands fiskerisone og fiskerisonen ved Jan Mayen er begrenset av kvote tilsvarende

fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 2,3. Fisket på denne kvotekomponenten er avgrenset til en ramme på 55 350 tonn.

§ 3 annet ledd (endret) skal lyde: Total fangst i Grønlands fiskerisone og fiskerisonen ved Jan Mayen kan ikke overstige 69 165 tonn.


1. feb. Nr. 116 2012

Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 14 (direktiv 85/3/EØF som endret senest ved direktiv 92/7/EØF og erstattet av direktiv 96/53/EF) og nr. 15a (direktiv 2002/7/EF). Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.

1. Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg, tabell 1

a) Aksellasttabell Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i

etterfølgende tabell 1.

Tabell 1 Tonn

Aksel/akselkombinasjon Akselavstand i m Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Aksellast (frirullende hjul) 10 8 8 6 Aksellast drivaksel 11,51 8 8 6 1,30–1,79 (boggi) 181, 2 14 12 9 Last fra to aksler 1,20–1,29 (boggi) 16 12 12 9 0,80–1,19 15 11,5 11,5 8,5 Under 0,80 10 8 8 6 1,30–1,803 24 19 16 12 Trippelboggi 1,00–1,294 22 18 16 12 Under 1,004 16 12 12 9 1 11,5 t bare på en drivaksel 2 19 t på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver

drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Begge avstander. 4 En eller begge avstander.


b) Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt

etter tabellen under a).

c) Buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a) Aksellasten for slik buss kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, dog ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel.

Boggilasten kan økes med 2 tonn, dog ikke ut over 14 tonn i Bk8 og BkT8 og 19 tonn i Bk10.

2. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg, tabell 2

Kjøretøyvekttabell Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt

kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

Tabell 2 Tonn

Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 50 42 50 40 32 28 Motorvogn med 2 aksler 19 19 16 16 16 12 Motorvogn med 3 aksler 26 26 22 22 20 15 Motorvogn med 4 aksler og flere1, 2,3

minst 5,40 m fra første til siste aksel

og

30 30 26 26 22 16


31 31 27 27 23 17


32 32 28 28 24 18

Slepvogn med 2 aksler 20 20 16 16 16 12 Slepvogn med 3 aksler 28 25 22 22 19 15 Slepvogn med 4 aksler og flere 30 25 28 24 19 17 Påhengsvogn/semitrailer med 1 aksel4 10 10 8 8 8 6 Påhengsvogn/semitrailer med 2 aksler4 18 18 14 14 12 9 Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte hjul der den siste akselen er tvangsstyrt4, 5

20 20 16 16 16 12

Påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler og flere

24 24 19 19 16 12

Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30–1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul4

27 27 22 22 20 15

1 Dersom fotnotene 2 og/eller 3 ikke er oppfylt og/eller avstanden fra første til siste aksel er mindre enn 5,40 m, er tillatt vekt som for 3-

akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller

hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt (medsporende). 4 Sum aksellast. 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres.

(Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.)

3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg

a) Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser (Bk) er oppført i tabell 3a og 3b avhengig av minsteavstanden.

Med minsteavstand forstås avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger.

b) Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet.

Vogntogvekten begrenses eventuelt av tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy.

Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammer som er nevnt foran.


Tabell 3a Tonn

Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Slepvogn1 med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 2 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 39 39 32 32 32 24 3 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 38 38 32 27 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 40 40 32 28 3 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 40 40 38 38 30 24 3,70 og større 46 42 38 38 32 27 3 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 47 42 44 40 32 28 3,70 og større 50 42 44 40 32 28 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 og større 50 42 50 40 32 28 4 aksler og flere 2 aksler1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,69 47 42 43 40 32 28 3,70 og større 50 42 43 40 32 28 3 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 og større 50 42 50 40 32 28 1 Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med

påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b.

Tabell 3b Tonn

Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer

med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

2 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 29 29 24 24 24 18 2 aksler Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 til og med 3,19 34 34 30 30 26 21 3,20 til og med 3,39 35 35 30 30 27,1 21 3,40 til og med 3,69 36 36 30 30 28,3 21 3,70 og større 37 37 30 30 30 21 2 aksler i avstand over 1,79

m, 3 aksler og flere Mindre enn 3,00

1 19 19 16 16 16 12

3,00 til og med 3,39 37 36 35 35 28 23 3,40 til og med 3,69 38 36,8 35 35 28,6 24 3,70 til og med 3,99 39 37,4 35 35 29 24 4,00 til og med 4,29 40 37,9 35 35 29,4 24 4,30 til og med 4,59 41 38,5 35 35 29,8 24 4,60 til og med 4,89 42 39,1 35 35 30,3 24 4,90 til og med 5,29 43 39,7 35 35 30,7 24 5,30 til og med 5,69 46 40,5 35 35 31,4 24 5,70 til og med 6,09 46 41,3 35 35 32 24 6,10 og større 46 42 35 35 32 24 3 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,19 33 33 30 30 26 21 3,20 til og med 3,59 34 34 30 30 26,7 21 3,60 til og med 3,99 35 35 30 30 27,4 21 4,00 til og med 4,39 36 36 30 30 28 21 2 aksler Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,29 37 36 36 36 28 24 3,30 til og med 3,59 38 36,6 36 36 28,4 24 3,60 til og med 3,89 39 37,1 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,09 40 37,7 36 36 29,3 24 4,10 til og med 4,29 41 38,1 36 36 29,6 24 4,30 til og med 4,49 42 38,4 36 36 29,9 24


Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer

med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28

4,50 til og med 4,69 43 38,8 36 36 30,2 24 4,70 til og med 5,19 44 39,2 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 44 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,19 44 41 36 36 32 24 6,20 og større 44 42 36 36 32 24

3 aksler 2 aksler i avstand over 1,79


1 26 26 22 22 20 15

3,00 til og med 3,29 41 39 41 39 30 25 3,30 til og med 3,59 42 39,5 41 39,3 30,4 25,5 3,60 til og med 3,89 43 40 41 39,7 30,8 26 3,90 til og med 4,19 44 40,5 41 40 31,2 26,5 4,20 til og med 4,49 45 41 41 40 31,6 27 4,50 til og med 4,79 46 41,5 41 40 32 27 4,80 til og med 5,09 47 42 41 40 32 27 5,10 til og med 5,39 48 42 41 40 32 27 5,40 til og med 5,69 49 42 41 40 32 27 5,70 og større 50 42 41 40 32 27 4 aksler og flere 1 aksel Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,29 38 36 36 36 28 23 3,30 til og med 3,59 39 36,5 36 36 28,4 23,5 3,60 til og med 3,89 40 37 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,19 41 37,5 36 36 29,3 24 4,20 til og med 4,69 42 38 36 36 29,8 24 4,70 til og med 5,19 42 39 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 42 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,39 42 41 36 36 32 24 6,40 og større 42 42 36 36 32 24 2 aksler Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,39 42 38 42 38 29 25 3,40 til og med 3,79 43 38,8 42 38,7 29,7 25,6 3,80 til og med 4,09 44 39,6 42 39,4 30,4 26,1 4,10 til og med 4,39 45 40,2 42 40 30,9 26,6 4,40 til og med 4,69 46 40,8 42 40 31,5 27 4,70 til og med 4,99 47 41,4 42 40 32 27 5,00 til og med 5,29 48 42 42 40 32 27 5,30 til og med 5,59 49 42 42 40 32 27 5,60 og større 50 42 42 40 32 27 2 aksler i avstand over 1,79


1 32 32 28 28 24 18

3,00 til og med 3,39 46 40 46 40 31 27 3,40 til og med 3,79 48 41,5 47 40 32 27,5 3,80 til og med 4,19 49 42 47 40 32 28 4,20 og større 50 42 47 40 32 28 1 Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m.

4. Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg Offentlige veger har ulike største tillatte lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i riksveglisten i pkt. 6 nedenfor og i veglister for

fylkesveger og kommunale veger.

a) Fra 1. januar 2007 gjelder følgende lengder for enkeltkjøretøy og vogntog: Tillatt lengde i meter

Kjøretøy-/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger Motorvogn, unntatt buss 12 12 12 Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til bruk i 22 m tømmervogntog

12 12 12


Tillatt lengde i meter Kjøretøy-/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19,50 15 12,40 Motorvogn med semitrailer 17,50 15 12,40 Buss med 2 aksler3 13,501 , 2 13,501 , 2 12,40 Buss med 3 aksler eller flere3 151 151 12,40 Leddbuss3 18,75 15 12,40 Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18,75 15 12,40 1 12,40 m for buss som er innrettet for kombinert transport av personer og gods ut over bagasje og som ikke innehar nasjonalt eller

internasjonalt ruteløyve. 2 For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15 m. Dette gjelder til 1. januar 2021. 3 Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som

vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive seksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjører inn i sirkelen (nevnt nedenfor), må ingen del av kjøretøyet gå utenfor dette plan med mer enn 0,60 m.

For kjøretøy/vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder i tillegg følgende: 1. Motorvogner og vogntog, unntatt vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer og

med vogntoglengde mellom 18,75 og 22 m, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius

12,50 og 5,30 m

Semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 m der avstanden fra semitrailerens king-pin til svingsenteret i semitrailerens akselkombinasjon er inntil 8,15 m, anses å oppfylle sporingskravet.

2. Avstand mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs senterlinjen skal ikke overstige:

12 m

3. Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på semitrailerens forende må ikke overstige:

2,04 m

4. For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt minus avstanden mellom motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige:

15,65 m

5. For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse, fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt ikke overstige:

17,15 m

6. For vogntog nevnt i nr. 4 skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn:

3 m

b) Nytt pkt. 7.

c) Største tillatte lengder etter dette pkt., skal måles uten toleranse.

5. Tillatt kjøretøybredde for offentlig veg Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av

offentlig trafikkskilt eller i vegliste. For kjøretøy med skappåbygg – fast eller avtagbart – spesielt utstyrt for transport av gods ved en automatisk

regulert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 m på veger som ellers er tillatt for 2,55 m.

Største tillatte bredder etter dette pkt. skal måles uten toleranse.

6. Vegliste riksveger

Østfold Riksveg nr.

Bruksklasse Maks. totalvekt tonn

Tillatt vogntoglengde meter

Vinter E61 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 50 19,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 50 19,50 E182 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 50 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 50 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden X Fv. 22 Bk10 50 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 50 19,50 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv.

22/Fv. 124 Bk10 50 19,50

111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 50 19,50 1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute:

E6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundparken. <zf> Tillatelsen gjelder bare gods som skal omlastes/samlastes fra/til jernbane eller bil ved Haldenterminalen. 2 Vogntog med totallengde 24 m, kjøretøybredde 2,60 m og totalvekt 60 tonn tillates kjørt ca. 5 km etter følgende rute: E18 Riksgrensen v/Ørje–avkjøring Sletta terminal og retur.

Akershus Riksveg nr.



Vinter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 50 19,50 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 50 19,50 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 50 19,50 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 50 19,50 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 50 19,50 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 50 19,50 2 X Rv. 177 Vormsund bru V–Uvesund–

Oppakermoen Bk10 50 19,50

2 Uvesund–Oppakermoen–Hedmark gr./Dysterud Bk10 50 19,50 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 50 19,50 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 50 19,50 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 50 19,50 35 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 50 19,50 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 50 19,50 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 50 19,50 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 50 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 50 19,50 159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimvn (Robsrudenga) Bk10 50 19,50 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 50 19,50

Oslo Riksveg nr.



Vinter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 50 19,50 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen

(Svartdalstunnelen) Bk10 50 19,50

E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 50 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og

Akershusstranda Bk10 50 19,50

E18 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt.–Sinsenkysset Bk10 50 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 50 19,50 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus

gr./Granfosstunnelen Bk10 50 19,50

159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 50 19,50 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 50 19,50 191

Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til

Terminalområdet) Bk10 50 19,50

Hedmark Riksveg nr.



Vinter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 50 19,50 E6 Arm til Bruminddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 50 19,50 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 50 19,50 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 50 19,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 50 19,50 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 50 19,50 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 19,50 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 50 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 50 19,50 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga

tømmerterminal Bk10 50 19,50

20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Rv. 25

Bk10 50 19,50

25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 50 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 50 19,50 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 50 19,50

Oppland Riksveg nr.



Vinter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 50 19,50 E6 Biri travbane X Fv.–Vingrom X Fv. 250 Bk10 50 19,50 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 50 19,50 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X

Bjørgemogata Bk10 50 19,50

E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag gr./Grønbakken

Bk10 50 19,50

E6 Mesnadalsarm til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 50 19,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 50 19,50 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane

gr./Fossebakken Bk10 50 19,50

E136 Dombås krk. X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 50 19,50 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til

Brustugu Bk10 50 19,50

E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal gr./Bjørnekleiv

Bk10 50 19,50

4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 50 19,50 15 Otta bru X E6–Bismo X Kv. Bk10 50 19,50 15 Bismo X Kv.–Sogn og Fjordane

gr./Oppljostunnelen Bk10 50 19,50

35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 50 19,50 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus gr./Leirsjøen Bk10 50 19,50


Buskerud Riksveg nr.



Vinter E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 50 19,50 E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 50 19,50 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 50 19,50 7 Ve–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 50 19,50 35 Haug (Langebru)–Styggedal X E16 Bk10 50 19,50 35 Nymoen X E16–Hov–Oppland gr. Bk10 50 19,50 52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka–Brakerøya Bk10 50 19,50

Vestfold Riksveg nr.



Vinter E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 50 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 50 19,50 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 50 19,50 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 50 19,50

Telemark Riksveg nr.



Vinter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 E134 Buskerud gr.–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 50 19,50 36 X E18 (Skjelsvik)–X E134 (Seljord) Bk10 50 19,50 41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 50 19,50

Aust-Agder Riksveg nr.



Vinter E18 Telemark grense–Vest-Agder grense Bk10 50 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 50 19,50

Vest-Agder Riksveg nr.



Vinter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 50 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 50 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 420 Aust-Agder gr.–X E18 Bk10 50 19,50 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 50 19,50


Rogaland Riksveg nr.



Vinter E39 Vest-Agder gr./Uran–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 50 19,50 E39 Arsvågen fk.–Hordaland gr./Fjon Bk10 50 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 50 19,50 E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50 13 Hogstadkrossen–Høle X Fv. 508 Omkjøring: Fv.

316 Vatnekrossen–Hommeland og Fv. 508 Hommeland–Høle

T8 50 12,40

13 Høle X Fv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 50 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hjelmeland–Hordaland

gr./Uføreberget Bk10 50 19,50

13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 50 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 50 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50 44 Jernbanevn X Rv. 42–Eigerøyvn X Rv. 502 Bk10 50 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy Hamneterminal Bk10 50 19,50 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 50 19,50 509 Stangeland–Soma X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen øst–Sundekrossen–Kiellandsmyr X

E39 Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50 510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50 518 Nygård x Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50

Hordaland Riksveg nr.



Vinter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss nord X Rv.

13 Bk10 50 19,50

E16 Voss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 50 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16

(Stalheimskleiva) Bk10 50 12,40

E39 Rogaland gr./Fjon–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 50 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Buskerud gr./Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 50 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin X Fv. 7 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 50 19,50 13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 50 19,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og fjordane

gr./Vikafjell Bk10 50 19,50

13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50 13 Arm Skinabergbru X Fv. 123–Håbrua Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 Nøstet X arm Rv. 555–Torget sør X Fv. 585 Bk10 50 19,50 555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 555 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv.

197 Bk10 50 19,50

555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 50 19,50

Sogn og Fjordane Riksveg nr.



Vinter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland

gr./Gudvangen Bk10 50 19,50

E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal gr./Alflotevatnet

Bk10 50 19,50

E39 Oppedal fk.–Lote fk. Bk10 50 19,50 E39 Anda fk.–Lavik fk. Bk10 50 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 50 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 50 19,50 5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 50 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal fk. Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. Bk10 50 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 50 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 50 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50 Møre og Romsdal Riksveg nr.



Vinter Generelt Bk10 50 19,50 E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 19,50 E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50 E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 50 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 50 19,50 E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 50 19,50 70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden–

Bergsøya–Kristiansund Bk10 50 19,50

658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 50 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,50 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 19,50


Sør-Trøndelag Riksveg nr.



Vinter E6 Oppland grense–Nord-Trøndelag grense Bk10 50 19,50 E6 Arm Olav Tryggvassons gr.–Sentralstasjon Bk10 50 19,50 E6 Arm Bakke bru V–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50 E6 Arm Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 50 19,50 E6 Arm Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal grense/Engdalen Bk10 50 19,50 3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 19,50 70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 19,50 706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 50 19,50 706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 50 19,50 706 Sluppen bru X 706–Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 50 19,50 706 Pirbrua V rundkj.–X Båtmannsgata Bk10 50 19,50 706 Havnegata rundkj.–NSB rampe Bk10 50 19,50

Nord-Trøndelag Riksveg nr.



Vinter E6 Sør-Trøndelag grense–Nordland grense Bk10 50 19,50 E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 50 19,50

Nordland Riksveg nr.



Vinter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Troms

gr./Gratangseidet Bk10 50 19,50

E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 50 19,50 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 19,50 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 19,50 E10 Arm Osan fk. Bk10 50 19,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 50 19,50 E12 Tverrånes X E6–Umbuktu riksgrense Bk10 50 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 50 19,50 73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 50 19,50 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 19,50 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 19,50 80 Arm Vågan fk. Bk10 50 19,50 80 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 50 19,50 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 19,50 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50

Troms Riksveg nr.



Vinter E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 50 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 19,50 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland

gr./Higravfjorden Bk10 50 19,50

E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 19,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 19,50 83 Kjeldsundbr V X83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 19,50 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 19,50 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 19,50 862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 50 19,50

Finnmark Riksveg nr.

Bruksklasse Tillatt vogntoglengde meter

Maks. totalvekt tonn

Vinter E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 19,50 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 50 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 19,50 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 50 19,50 92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 50 19,50 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 50 19,50 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 19,50 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 19,50 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 50 19,50

7. Tømmertransport Tømmertransport med motorvogn og slepvogn kan utføres med 22 m vogntoglengde på veg som er merket 22 m i

riksveglisten i pkt. 8 nedenfor og med 19,50* m i veglister for fylkesveger og kommunale veger. Vogntoget må være spesielt innrettet for tømmertransport. Høyden på slepvognen må ikke være mer enn 4 m. Vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer med vogntog lengde mellom 19,50 og 22,00 meter, skal fra

plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 meter og 2,00 meter. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er

ikke massevirke. Returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 22 m er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold

til bestemmelsene her. Ved slik transport av returgods, skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres ved fraktbrev eller lignende.

For transport av tømmer på vogntog innrettet for transport av tømmer mellom 21,5 og 22 meter med minst 7 aksler etter første ledd, tillates en totalvekt på 56 tonn på veg hvor dette er angitt i riksveglisten i pkt. 8 og med 50* i veglister for fylkesveg og kommunale veger. Dette gjelder ikke for vogntog innrettet for transport av tømmer som er kortere enn 21,50 meter uten last og ved transport av returgods.

Tillatte lengder etter dette pkt. skal måles uten toleranse.


8. Vegliste for tømmertransport – riksveger

Østfold Riksveg nr.



Vinter E61 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 56 22 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 56 22 E182 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 56 22 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 56 22 21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 56 22 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 56 22 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 56 22 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv.

22/Fv. 124 Bk10 56 22

111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 56 22 1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute:

E6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundparken. Rv. 21 Svinesundparken–X veg til Helle (Haldenterminalen).

Tillatelsen gjelder bare gods som skal omlastes/samlastes fra/til jernbane eller bil ved Haldenterminalen. 2 Vogntog med totallengde 24 m, kjøretøybredde 2,60 m og totalvekt 60 tonn tillates kjørt ca. 5 km etter følgende rute:

E18 Riksgrensen v/Ørje–avkjøring Sletta terminal og retur.

Akershus Riksveg nr.



Vinter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 56 22 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 56 22 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 56 22 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 56 22 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 56 22 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Vormsund bru V Bk10 56 22 2 X Rv. 177 Vormsund bru V–Uvesund–

Oppakermoen Bk10 56 22

2 Uvesund–Oppakermoen–Hedmark gr./Dysterud Bk10 56 22 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 56 22 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 56 22 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 56 22 35 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 56 22 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 56 22 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 56 22 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 56 22 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 56 22 159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk10 56 22 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 56 22

Oslo Riksveg nr.



Vinter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 56 22 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 56 22 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X Arm E6 Gamlebyen

(Svartdalstunnelen) Bk10 56 22

E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 56 22 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og

Akershusstranda Bk10 56 22

E18 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 50 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 56 22 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus

gr./Granfosstunnelen Bk10 56 22

159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 56 22 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–X Kv. Jernkroken Bk10 56 19,50 163 X Kv. Jernkroken–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 56 22 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 56 19,50 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til

Terminalområdet) Bk10 56 19,50

Hedmark Riksveg nr.



Vinter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 56 22 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 56 22 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 56 22 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 56 22 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 50 22 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 56 22 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 50 22 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 56 22 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 56 22 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga

tømmerterminal Bk10 50 22

20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Rv. 25

Bk10 56 22

25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 56 22 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 56 22 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 56 22

Oppland Riksveg nr.



Vinter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 56 22 E6 Biri travbane X Fv.–Vingrom X Fv. 250 Bk10 50 22 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 56 22 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X

Bjørgemogata Bk10 50 22

E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag gr./Grønbakken

Bk10 56 22

E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 56 22 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 56 22 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane

gr./Fossebakken Bk10 56 22

E136 Dombås krk. X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 56 22 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til

Brustugu Bk10 50 22

E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal gr./Bjørnekleiv

Bk10 56 22


Riksveg nr.



Vinter 4 Akershus gr.//Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 56 22 15 Otta bru X E6–Bismo X Kv. Bk10 56 22 15 Bismo X Kv.–Sogn og Fjordane

gr./Oppljostunnelen Bk10 50 22

35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 56 22 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus gr./Leirsjøen Bk10 56 22

Buskerud Riksveg nr.



Vinter E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 56 22 E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 56 22 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 56 22 7 Ve–Sandaker bru Bk10 56 22 7 Over Sandaker og Sætra bruer Bk10 50 22 7 Over Gulsvik bru Bk10 50 22 7 Gol–Geilo Bk10 50 22 7 Geilo–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 56 22

35 Haug (Langebru)–X Hellefossv. ved Hokksund bru

sør Bk10 56 22

35 Over Hokksund bru–Lerberg Bk10 50 22 35 Lerberg–Vikersund N Bk10 56 22 35 Vikersund–Styggedal X E16 Bk10 50 22 35 X E16/Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 56 22 Fv. 35 Styggedal–Hønefoss sentrum

Fv. 35 Ringerike sykehus–Hov Fv. 35 Veien–Hønefoss samf.hus Omkjøringsveg Hønefoss for 22 m vogntog: E16/Rv. 35 Styggedal–Nymoen–Hov X Fv. 35–Oppland gr.

BK50 50 19,50

52 Gol vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–over Strømsø bru til X

kommunal veg til Holmen kai Bk10 56 22

282 Holmen bru N–Holmen Bru S (Bragernesløpet)1 Bk10 50 22 282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya X Rv. 283 Bk10 56 22 1: totalvekt over 50 tonn: omkjøring via Bangeløkka–Kjellstad.

Vestfold Riksveg nr.



Vinter E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 56 22 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 56 22 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 56 22 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 56 22


Telemark Riksveg nr.



Vinter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 56 22 E134 Buskerud–Hordaland gr. Bk10 56 22 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 56 22 36 X E18 (Moheim)–X Fv. 359 (Bø) Bk10 56 22 36 X Fv. 359 (Bø)–X E134 (Selfjord) Bk10 50 22 41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 56 22

Aust-Agder Riksveg nr.



Vinter E18 Telemark grense–Vest-Agder grense Bk10 56 22 9 Vest-Agder gr.–Rotemo X Fv. 45 Bk10 56 22 9 Rotemo X Fv. 45–Hovden Bk10 50 22 9 Hovden–Telemark grense Bk10 56 22 41 Telemark gr.–– Vest-Agder grense Bk10 56 22 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Lillesand X Fv. 402 Bk10 50 22 420 Lillesand X Fv. 402–Vest-Agder grense Bk10 56 22

Vest-Agder Riksveg nr.



Vinter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 56 22 E39 Kristiansand–Lyngdal Bk10 56 22 E39 Lyngdal–Rogaland gr. Bk10 50 22 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 22 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 22 420 Aust-Agder gr.–X E18 Bk10 50 22 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 50 22

Rogaland Riksveg nr.



Vinter E39 Vest-Agder gr./Uran–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 50 22 E39 Stavanger–Hordaland gr./Fjon Bk10 50 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 50 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 50 19,50 E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 50 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 50 19,50 13 Hogstadkrossen–Ims–Høle X Fv. 508 T8 50 12,40 13 Høle X Fv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 50 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hjelmeland–Hordaland

gr./Uføreberget Bk10 50 19,50

13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 50 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 50 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 50 19,50 44 Jernbanevn X Rv. 42–Jærvn X Rv. 502 Bk10 50 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 50 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 50 19,50 509 Stangeland–Soma X E39 Bk10 50 19,50 509 Sømmevågen øst–Sundekrossen- Kiellandsmyr X

E39 Bk10 50 19,50

509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50 510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 50 19,50 518 Nygård x Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 50 19,50

Hordaland Riksveg nr.



Vinter E16 Sogn og Fjordan gr./Gudvangen–Voss nord X Rv.

13 Bk10 50 19,50

E16 Voss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 60 22 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16

(Stalheimskleiva) Bk10 50 12,40

E39 Rogaland gr./Fjon–Vågsbotn Bk10 50 19,50 E39 Vågsbotn–Knarvik Bk10 60 22 E39 Knarvik–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 50 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 50 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 50 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 50 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50 7 Buskerud gr./Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 50 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 50 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin x Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 50 19,50 13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 60 22 13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 50 19,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og Fjordane

gr./Vikafjell Bk10 50 19,50

13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 50 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50 13 Arm Steinaberg bru X Fv. 123–Håbrua Bk10 50 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50 555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 555 Nøstet X arm Rv. 555–Torget sør X Fv. 585 Bk10 555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 50 19,50 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv.

197 Bk10

555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 50 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 50 19,50

Sogn og Fjordane Riksveg nr.



Vinter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland

gr./Gudvangen Bk10 50 19,50

E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal Bk10 50 19,50


Riksveg nr.



Vinter gr./Alflotevatnet

E39 Oppedal fk.–Lavik fk. Bk10 50 19,50 E39 Anda fk.–Lote fk. Bk10 50 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 50 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 50 19,50 5 Kaupangersenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 50 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal kai Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. X Rv. 13 Bk10 50 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 50 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 50 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 50 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 50 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 50 19,50

Møre og Romsdal Riksveg nr.



Vinter E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 50 22 E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 22 E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 22 E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 50 22 E136 Oppland gr.–Spjelkavik Bk10 50 22 E136 Spjelkavik–Skutvika Bk10 50 19,5 70 Sør-Trøndelag gr.–Sunndalsøra–Tingvoll–

Øygarden–Bergsøya– Kristiansund Bk10 50 22

658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 50 19,5 658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,5 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 50 19,5

Sør-Trøndelag Riksveg nr.



Vinter E6 Oppland grense–Støren X Fv. 30 Bk10 50 22 E6 Støren X Fv. 30–Nord-Trøndelag grense Bk10 56 22 E6 Arm Olav Tryggvassons gr.–Sentralstasjon Bk10 50 19,50 E6 Arm Bakke bru V–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50 E6 Arm Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 50 19,50 E6 Arm Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Forve X Fv. 470 Bk10 56 22 E39 Forve X Fv. 470–Møre og Romsdal

grense/Engdalen Bk10 50 22

3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 50 22 70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 22 706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 50 19,50 706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 50 19,50 706 Sluppen bru X 706–Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 50 19,50 706 Pirbrua V rundkj.–X Båtmannsgata Bk10 50 19,50 706 Havnegata rundkj.–NSB rampe Bk10 50 19,50


Nord-Trøndelag Riksveg nr.



Vinter E6 Sør-Trøndelag gr.–Stjørdal–Skogn–Vekset X Fv.

763 Bk10 56 22

E6 Vekset X Fv. 763–Nordland grense Bk10 50 22 E14 Stjørdal X E6–Hegra Bk10 56 22 E14 Hegra–riksgrense Sverige Bk10 56 22

Nordland Riksveg nr.



Vinter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 50 22 E6 Mo i Rana X E12–Salten verk Bk10 56 22 E6 Salten verk–Troms gr./Gratangseidet Bk10 50 22 E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 50 22 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 50 22 E6 Arm Fauske st. Bk10 50 22 E6 Arm Fauske nord–Fauske godst. X kv. Bk10 50 22 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 22 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 22 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Å parkeringsplass Bk10 50 22 E10 Arm Osan fk. Bk10 50 22 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 50 22 E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 56 22 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 56 22 73 Båfjellmo X E6–riksgrense Krutvatn Bk10 56 22 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 50 22 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 50 22 80 Arm Vågan fk. Bk10 50 22 80 Stormyra X R80–jernbanest–Bodø fk. Bk10 50 22 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 50 22 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 22 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 50 19,50

Troms Riksveg nr.



Vinter E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 22 E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 56 22 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 50 22 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 22 E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 50 22 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland

gr./Higravfjorden Bk10 50 22

E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 50 22 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 50 22 83 Kjeldsundbr. V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 50 22 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 50 22 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 22 862 X E8–Tromsø lufthavn Bk10 56 22


Finnmark Riksveg nr.



Vinter E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 22 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 22 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 50 22 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Vardø ds-kai Bk10 50 22 E75 Arm Vadsø gravplass X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 22 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 50 22 92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 50 22 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 50 22 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 22 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 22 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 22 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 22 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 56 22

9. Særlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Fram til 1. juni 2017 gjelder i tillegg følgende særbestemmelser for modulvogntog:

a) Tillatt aktuell totalvekt for modulvogntog på offentlig veg: Modulvogntog inntil 25,25m kan ha maks 60 tonn når avstanden fra første til siste aksel i vogntoget er minst 19 meter.

b) Tillatte modulvogntog: Tillatte «modulvogntog» på 25,25 meter er sammensatt av kjøretøyer som ikke overstiger EUs dimensjonsgrenser som fastlagt i rådsdirektiv 96/53/EF. De aktuelle modulvogntog er: 1. Bil med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m påkoblet en «dolly» med en semitrailer som ikke har

lengde over 13,61 m. 2. Semitrailervogntog med største lengde 16,5 m påkoblet en påhengsvogn med utvendig lastelengde ikke

over 7,82 m. 3. Semitrailer med vekselbeholder/container med utvendig lengde ikke over 7,82 m påkoblet en semitrailer

som ikke er over 13,61 m. c) Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg:

1. Sum utvendig lasteplanlengde målt bak førerhuset skal ikke overstige 21,43 m. 2. Vogntog skal ikke ha mer enn 2 ledd som vogntogets deler kan dreies om horisontalplanet. 3. Alle kjøretøyer som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser. 4. Vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius: 12,5 og 2 m. 5. Trekking av inntil to tilhengere tillates.

d) Største tillatte lengder etter dette punkt skal måles uten toleranse. e) Farlig gods, i henhold til forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, vil ikke være tillatt å

frakte med modulvogntog.

10. Vegliste riksveger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Listen over strekninger tillatt for modulvogntog kan endres i løpet av året. Oppdaterte strekninger finnes på

Lovdata.no. Fram til 1. juni 2017 kan modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn kjøre på

følgende riksveger:

Vegnr. Detaljer Bruksklasse Maks. totalvekt tonn

Tillatt vogntoglengde i meter

Vinter REGION NORD

Finnmark

E6 Karasjok X Rv. 92–Lakselv kryss X E6/Fv. 98

Bk10 50 25,25




Vinter E6 Varangerbotn X E75–til Hurtigrutekaia i

Kirkenes Bk10 60 25,25

E75 Varangerbotn X E6–Vardø kai Bk10 50 25,25 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Tana Bru X Fv.

98 Bk10 60 25,25

Rv. 92 Riksgrensen Karigasniemi–Karasjok X E6 Bk10 50 25,25 Rv. 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 50 25,25 Rv. 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 60 25,25 Troms E6 Olderbakken X E8/E6–Skibotnterminalen Bk10 60 25,25 E8 Riksgrensen Galgujavri–X Rv. 862 Terjevika Bk10 60 25,25 Rv. 862 X E8–Tromsø lufthavn Bk10 60 25,25 Nordland E6 Tverrånes X E12–X Kv. Industriparkveien Bk10 60 25,25 E12 Riksgrensen Umbukta–Tverrånes X E6 Bk10 60 25,25 Rv.12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 60 25,25 Rv. 73 Båfjellmo (Trofors) X E6–Riksgrense

Krutvatn Bk10 50 25,25

REGION MIDT

Nord-Trøndelag

E6 Sør-Trøndelag grense–Egge rkj. X Fv. 285 Bk10 60 25,25 E14 Stjørdal X E6–Riksgrensen Storlien Bk10 60 25,25 Sør-Trøndelag E6 Klett X E39–via omkjøringsveien–Nord-

Trøndelag grense Bk10 60 25,25

E39 Klett X E6–Bårdshaug X Fv. 710 Bk10 60 25,25 REGION SØR Vest-Agder E18 Kristiansand–Aust-Agder grense Bk10 60 25,25 E39 Kristiansand kai–X E18 Bk10 60 25,25 Aust-Agder E18 Vest-Agder grense–X Harebakken Fv. 410 Bk10 60 25,25 Vestfold E18 Farriseidet X E18/Fv. 303–Buskerud grense Bk10 60 25,25 Rv.19 Undrumsdal X E18–Horten ferje Bk10 60 25,25 Rv. 40 Bommestad X E18–Revet Larvik ferje Bk10 60 25,25 Buskerud E18 Vestfold grense/Skoger sør–Akershus

grense/Lierskogen Bk10 60 25,25

REGION ØST Oslo E6 Akershus gr./Åsland–Akershus gr./Tangerud Bk10 60 25,25 E6 X E6 Sørenga–Svartdalstunnelen–Ryen Bk10 60 25,25 E18 Akershus gr./Lysaker bru–X E6 Sørenga Bk10 60 25,25 E18 X Rv. 190 Sørenga–Bispelokket X Privat veg

(Havnevegen) 60 25,25

Rv. 4 X Rv. 150 Sinsen–Akershus gr./Gjelleråsen

Bk10

Bk10 60 25,25




Vinter Rv. 150 Ulvensplitten X E6–X Rv. 4 Sinsen Bk10 60 25,25 Rv. 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 60 25,25 Rv. 163 Økern vest X Rv. 150–X Kv. Jernkroken Bk10 60 25,25 Rv. 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 60 25,25 Rv. 191 X Rv. 163 Nyland–X E6 Trosterud m/arm til

Alfaset postterminal og Alnabruterminalen Bk10 60 25,25

Akershus E6 Oslo gr./Myrer–Østfold gr./Smørbekk Bk10 60 25,25 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 60 25,25 E16 Kjørbo X E18–X Fv. 616 Bk10 60 25,25 E18 Buskerud gr./Padderudvann–Oslo gr./Lysaker

bru Bk10 60 25,25

E18 Vinterbro X E6–Østfold gr./Brekka Bk10 60 25,25 Rv. 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark

grense/Dysterud Bk10 60 25,25

Rv. 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 60 25,25 Rv. 22 Tangen Nord X Rv. 159–X Kv. Leiravegen Bk10 60 25,25 Rv. 35 Lundbykrysset X E6–Gardermoen flyplass Bk10 60 25,25 Rv. 159 Oslo gr./Robsrudenga–Tangen Nord X Rv. 22 Bk10 60 25,25

Rv. 163 Robsrud Vest X Rv. 159–Postterminalen,

Robsrud Bk10 60 25,25

Hedmark E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 60 25,25 Rv. 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 60 25,25 Rv. 3 Kolomoen X E6–X Rv. 25 Terningmoen Bk10 60 25,25 Rv. 20 Kongsvinger Øst X Rv. 2–Glåmbrua Øst X

Rv. 25 Bk10 50 25,25

Rv. 25 X E6–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 60 25,25 Oppland E6 Hedmark grense/Mjøsbrua–X Fv. 255 Bk10 50 25,25 Rv. 4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua Vest X E6 Bk10 60 25,25 Østfold E6 Akershus gr./Smørbekk–Riksgrensen

v/Svinesund Bk10 60 25,25

E18 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 60 25,25

11. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. januar 2011 nr. 25 om nærmere bestemmelser om

tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg.

1. feb. Nr. 117 2012

Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav b. Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.

1. Dispensasjon for kjøring på offentlig veg – aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger

som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt.


a) Tabell for transport hvor det kreves følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B

Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast 12 10 10 12 10 10 Aksellast Drivaksel 12 10 10 12 10 10 Boggilast 1,30–1,80 21 16 16 21 16 16 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 20 16 16 Trippel- boggilast

1,30–1,801 28 24 23 26 23 20

Trippel- boggilast

1,20–1,292 27 24 23 24 23 20

Trippel- boggilast

Under 1,202 25 22 21 22 21 18

1 Begge avstander. 2 En eller begge avstander.

b) Tabell for transport uten følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B

Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast 11 9 9 11 9 9 Aksellast Drivaksel 121 9 9 121 9 9 Boggilast 1,30–1,80 211 16 16 201 14 14 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 19 14 14 Trippel- boggilast

1,30–1,802 261 22 19 241 19 16

Trippel- boggilast

1,20–1,293 24 22 19 22 19 16

Trippel- boggilast

Under 1,203 22 20 17 20 17 14

1 12 tonn på kun en drivaksel. 2 Begge avstander. 3 En eller begge avstander.

c) Tabellen i bokstav a ovenfor brukes bare ved utstedelse av tidsbegrenset dispensasjon. Ved utstedelse av dispensasjon uten tidsbegrensning, blankettene 219–2 (321) og 219–3 (322), brukes tabellen i bokstav b.

d) Totalvekttabell Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte

akselkombinasjoner. For transporter hvor det kreves følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene

1,6 for veger i Veggruppe A 1,3 for veger i Veggruppe B

For transport av udelbart gods uten følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene 1,3 for veger i Veggruppe A 1,2 for veger i Veggruppe B

De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg. Ved større akselavstand enn 16 m regnes den totalvekten som svarer til 16 m.

Totalvekttabell Bk10 BkT8 Bk8 Bk6

Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5 1,81–2,50 18,2 18,2 18,0 14,5 10,5 2,51–2,60 18,4 18,4 18,0 14,6 10,6 2,61–2,80 18,8 18,8 18,0 14,9 10,9 2,81–3,00 19,3 19,3 18,0 15,2 11,2 3,01–3,20 19,8 19,8 18,0 15,5 11,5 3,21–3,40 20,2 20,2 20,2 15,9 11,9 3,41–3,60 20,7 20,7 20,7 16,2 12,2


Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5

3,61–3,80 21,1 21,1 21,1 16,5 12,5 3,81–4,00 21,6 21,6 21,6 16,8 12,8 4,01–4,20 22,1 22,1 22,1 17,1 13,1 4,21–4,40 22,5 22,5 22,5 17,4 13,4 4,41–4,60 23,0 23,0 23,0 17,7 13,7 4,61–4,80 23,4 23,4 23,4 18,0 14,0 4,81–5,00 23,9 23,9 23,9 18,3 14,3 5,01–5,20 24,4 24,4 24,4 18,6 14,6 5,21–5,40 24,8 24,8 24,8 19,0 15,0 5,41–5,60 25,3 25,3 25,3 19,3 15,3 5,61–5,80 25,7 25,7 25,7 19,6 15,6 5,81–6,00 26,2 26,2 26,2 19,9 15,9 6,01–6,20 26,7 26,7 26,7 20,2 16,2 6,21–6,40 27,1 27,1 27,1 20,5 16,5 6,41–6,60 27,6 27,6 27,6 20,8 16,8 6,61–6,80 28,0 28,0 28,0 21,1 17,1 6,81–7,00 28,5 28,5 28,5 21,4 17,4 7,01–7,20 29,0 28,8 28,8 21,7 17,7 7,21–7,40 29,5 29,1 29,1 22,1 18,1 7,41–7,60 30,0 29,4 29,4 22,4 18,4 7,61–7,80 30,5 29,7 29,7 22,7 18,7 7,81–8,00 31,0 30,0 30,0 23,0 19,0 8,01–8,20 31,5 30,3 30,3 23,3 19,3 8,21–8,40 32,0 30,6 30,6 23,5 19,5 8,41–8,60 32,5 30,9 30,9 23,8 19,8 8,61–8,80 33,0 31,2 31,2 24,0 20,0 8,81–9,00 33,5 31,5 31,5 24,3 20,3 9,01–9,20 34,0 31,8 31,8 24,5 20,5 9,21–9,40 34,5 32,1 32,1 24,8 20,8 9,41–9,60 35,0 32,4 32,4 25,0 21,0 9,61–9,80 35,5 32,7 32,7 25,3 21,3

9,81–10,00 36,0 33,0 33,0 25,5 21,5 10,01–10,20 36,5 33,3 33,3 25,8 21,8 10,21–10,40 37,0 33,6 33,6 26,0 22,0 10,41–10,60 37,5 33,9 33,9 26,3 22,3 10,61–10,80 38,0 34,2 34,2 26,5 22,5 10,81–11,00 38,5 34,5 34,5 26,8 22,8 11,01–11,20 39,0 34,8 34,8 27,0 23,0 11,21–11,40 39,5 35,1 35,1 27,3 23,3 11,41–11,60 40,0 35,4 35,4 27,5 23,5 11,61–11,80 40,5 35,7 35,7 27,8 23,8 11,81–12,00 41,0 36,0 36,0 28,0 24,0 12,01–12,20 41,5 36,3 36,2 28,2 24,2 12,21–12,40 42,0 36,6 36,3 28,4 24,4 12,41–12,60 42,5 36,9 36,5 28,5 24,5 12,61–12,80 43,0 37,2 36,6 28,7 24,7 12,81–13,00 43,5 37,5 36,8 28,9 24,9 13,01–13,20 44,0 37,8 36,9 29,1 25,1 13,21–13,40 44,5 38,1 37,1 29,2 25,2 13,41–13,60 45,0 38,4 37,2 29,4 25,4 13,61–13,80 45,5 38,7 37,4 29,6 25,6 13,81–14,00 46,0 39,0 37,5 29,8 25,8 14,01–14,20 46,5 39,3 37,7 29,9 25,9 14,21–14,40 47,0 39,6 37,8 30,1 26,1 14,41–14,60 47,5 39,9 38,0 30,3 26,3 14,61–14,80 48,0 40,2 38,1 30,5 26,5 14,81–15,00 48,5 40,5 38,3 30,6 26,6 15,01–15,20 49,0 40,8 38,4 30,8 26,8 15,21–15,40 49,5 41,1 38,6 31,0 27,0 15,41–15,60 50,0 41,4 38,7 31,2 27,2


Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter 50 42 39 31,5 27,5

15,61–15,80 50,0 41,7 38,9 31,3 27,3 15,81–16,00 50,0 42,0 39,0 31,5 27,5

e) Flere enn tre etterfølgende aksler Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander 1,20 m eller mer og

av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav d ovenfor.

Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20–1,80 m, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellene i bokstav a–b ovenfor.

2. Større lengde og bredde for offentlig veg enn tillatt etter vedlegg 1

a) Største lengder og bredder for dispensasjon uten tidsbegrensning etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5–6 nr. 1. Gjelder ikke veggruppe IKKE

Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde

m Bredde

m Lengde

m Bredde

m Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator)

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel på semitraileren

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel på semitraileren

20 3,25 17,50 3,00

Motorredskap 14 3,25

b) Største lengder og bredder for kjøring med motorredskap eller transport av ett udelbart kolli uten dispensasjon etter forskrift om bruk av kjøretøy § 5–7. gjelder ikke veggruppe IKKE Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods

Lengde m

Bredde m

Lengde m

Bredde m

Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator)

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel på semitraileren

20 3,25 20 3,00

Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel på semitraileren

20 3,25 17,50 3,00

Motorredskap 14 3,25 Trekkbil med uttrekkbar tilhenger beregnet på transport av langt, udelbart gods

20 2,55 18,75 2,55

Trekkbil med vanlig semitrailer 20 3,25 17,50 2,55 Lastebil med slep- eller påhengsvogn 19,50 3,25 19,50 2,55 Motorvogn 12 3,25 12 2,55

3. Krav til transport med lengde mer enn 2 m over det som er tillatt etter vedlegg 1 og med større bredde enn 2,60 m

a) Følgende generelle krav gjelder: – Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl. 1500–2400, eller fra kl. 0600 lørdag eller hverdag før helligdag

eller offentlig høytidsdag til kl. 2400 søndag, helligdag eller offentlig høytidsdag. Politiet kan i særlig tilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelsene.

– Kjøringen må heller ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl. 0700–0900 eller mellom kl. 1500–1800.

– Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlig tilfelle kan politiet påby kjøring i et annet tidsrom. – Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider når

bredden er over 2,60 m.


b) Når lengden er over 6 m mer enn tillatt etter vedlegg 1, eller bredden er over 3 m, gjelder dessuten følgende: – Transporten skal følges av ledsagerkjøretøy. Antallet fastsettes ved utstedelse av dispensasjon. – Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Til ledsaging kan bare nyttes personbil eller varebil. – Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. – Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på vogntog og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med

bestemmelsene i forskrift om bruk av kjøretøy § 3–4. – Politiet bestemmer om det på grunn av trafikkforholdene, transportens størrelse mv. skal lede eller overvåke

transporten. – Transportøren må kontakte politiet for mulig avtale om politiledsaging.

4. Vegliste riksveger Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller

veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt. Veggruppe IKKE: Veger som det må søkes dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.

Østfold Riks-veg nr.

Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntog-lengde meter

E6 1 Riksgrensen/Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 A 19,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 A 19,50 E182 Riksgrensen/Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 A 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss fk. Bk10 A 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden X Rv. 22 Bk10 A 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 A 19,50 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19,50 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 A 19,50 111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50

Akershus Riks-veg nr.


E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 A 19,50 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 A 19,50 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 A 19,50 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 A 19,50 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 A 19,50 2 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50 2 X Rv. 177 Vormsund bru V–Uvesund–Oppakermoen Bk10 A 19,50 2 Uvesund–Oppakermoen–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 A 19,50 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 A 19,50 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 A 19,50 35 Oppland gr.//Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19,50 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 A 19,50 156 Vinterbro X E6–Stenfelt X E6 Bk10 A 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen nord X Rv. 22 Bk10 A 19,50 159 Arm X R159–X Fv. 352 Solheimsvn (Robsrudenga) Bk10 A 19,50 163 Oslo gr./Tangerud sør–Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 A 19,50


Oslo Riks-veg nr.


E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 A 19,50 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X 190 Gamlebyen (Svartdalstunnelen) Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 A 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Akershusstranda Bk10 A 19,50 E18 Vaterland X Rv. 162–Bispelokket X E18 Bk10 A 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt–Sinsenkysset Bk10 IKKE 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 IKKE 19,50 150 «Ring 3» Hovin X E6–Akershus gr./Granfosstunnelen Bk10 A 19,50 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 A 19,50 162 «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19,50 163 Økern vest X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 190 Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 A 19,50 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19,50 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetvn til Terminalområdet) Bk10 A 19,50

Hedmark Riks-veg nr.


E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 A 19,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50 2 Akershus gr./Dysterud–Riksgrensen/Magnor Bk10 A 19,50 3 Kolomoen X E6–X pv. til Åstdalen Bk10 A 19,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S–X pv. Åsta bru S Bk10 A 19,50 3 X pv. Åsta bru N–X pv. til Estenvollan Bk10 A 19,50 3 X pv. til Estenvollan–X pv. til Bjørkeng Bk10 A 19,50 3 X pv. til Bjørkeng–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 A 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50 20 Kongsvinger øst X Rv. 2–X avkj. Norsenga tømmerterminal Bk10 A 19,50 20 X avkj. Norsenga tømmerterminal–Glåmbrua øst X Rv. 25 Bk10 A 19,50 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 A 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 A 19,50 200 Jaren X Rv. 20–Riksgrensen/Riksåsen Bk10 A 19,50

Oppland Riks-veg nr.


E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–Biri travbane X Fv. Bk10 A 19,50 E6 Biri travbane X Fv. –Vingrom X Fv. 250 Bk10 A 19,50 E6 Vingrom X Fv. 250–Ringebu S X Fv. Brugata Bk10 A 19,50 E6 Ringebu S X Fv. Brugata–Ringebu N X Bjørgemogata Bk10 A 19,50 E6 Ringebu N X Bjørgemogata–Sør-Trøndelag gr./Grønbakken Bk10 A 19,50 E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 A 19,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 A 19,50 E16 Buskerud gr./Begnadalen–Sogn og Fjordane gr./Fossebakken Bk10 A 19,50 E136 Dombås krk. X E6–X kv. til Jora industriområde Bk10 A 19,50 E136 X kv. til Jora industrområde–Joramo/X kv. til Brustugu Bk10 A 19,50 E136 Joramo/X kv. til Brustugu–Møre og Romsdal gr./Bjørnekleiv Bk10 A 19,50


Riks-veg nr.


4 Akershus gr./Varpet–Mjøsbrua vest X E6 Bk10 A 19,50 15 Otta bru X E6–Bismo X kv. Bk10 A 19,50 15 Bismo X kv.–Sogn og Fjordane gr./Oppljostunnelen Bk10 A 19,50 35 Buskerud gr./Eggemoen–Sand X Rv. 4 Bk10 A 19,50 35 Grulikrysset X Rv. 4–Akershus/Leirsjøen Bk10 A 19,50

Buskerud Riks-veg nr.


E16 Akershus gr.–Oppland gr./Begnadalen Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr.- Vestfold gr. Bk10 A 19,50 E134 Bangeløkka- Telemark gr. Bk10 A 19,50 7 Ve–Hordaland gr. Bk10 A 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 A 19,50 35 Haug (Langebru)–X Hellefossvn v/Hokksund bru sør Bk10 A 19,50 35 X Hellefossvn–Hokksund bru–Lerberg Bk10 IKKE 19,50 35 Lerberg–Styggedal/X E16 Bk10 A 19,50 35 Styggedal–X E16–Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 A 19,50 52 Gol Vest–Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–X kommunal veg til Holmen kai Bk10 A 19,50 282 Holmen bru S–Holmen bru N (Bragernesløpet)1 Bk10 IKKE 19,50 282 X rkj. ved Holmen bru–Brakerøya Bk10 A 19,50 1 For totalvekt over 50 tonn: Omkjøring via E18 Motorvegbrua.

Vestfold Riks-veg nr.


E18 Buskerud grense–Solum Telemark grense Bk10 A 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 A 19,50 19 Horten ferje–Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50 40 Revet Larvik ferje–Bommestad X E18 Bk10 A 19,50

Telemark Riks-veg nr.


E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 E134 Buskerud gr.- Hordaland gr. Bk10 A 19,50 9 Aust-Agder gr.–X E134 (Haukeli) Bk10 A 19,50 36 X E18 (Skjelsvik)–X E134 (Seljord) Bk10 A 19,50 41 Aust-Agder gr.–X E134 (Brunkeberg) Bk10 A 19,50


Aust-Agder Riks-veg nr.


E18 Telemark grense–Vest-Agder grense Bk10 A 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 420 Øygardsdalen X Fv. 420–Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50

Vest-Agder Riks-veg nr.


E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 A 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 A 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 420 Aust-Agder gr.–X E18 Bk10 A 19,50 451 Bøenskryss–Kjevik Bk10 A 19,50

Rogaland Riks-veg nr.


Generelt E39 Vest-Agder gr./Uran–Stavanger–Mortavika fk. Bk10 A 19,50 E39 Arsvågen fk–Hordland gr./Fjon Bk10 A 19,50 E39 Hinna X Rv. 510–Boganes X Rv. 44 Bk10 A 19,50 E39 Våland sør X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 A 19,50 E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 A 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 A 19,50 13 Hogstadkrossen–Høle X Fv. 508 T8 IKKE 12,40 13 Høle X Fv. 508–Torgerkrossen X Fv. 513 Bk10 A 19,50 13 Torgerkrossen X Fv. 513–Hordaland gr./Uføreberget Bk10 IKKE 19,50 13 Lauvvik fk.–Oanes fk. Bk10 A 19,50 13 Hjelmeland fk.–Nesvik fk. Bk10 A 19,50 42 Helleland X E39–Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 A 19,50 44 Jernbanevn X Rv. 42–Eigerøyvn X Rv. 502 Bk10 A 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 A 19,50 47 Nygård X Rv. 518–Haugesund X E134 Bk10 A 19,50 47 Nygård X Rv. 47–Husøy hamneterminal Bk10 A 19,50 502 Eie bru X Rv. 44–Egersund ferjeterminal Bk10 A 19,50 509 Stangeland X Rv. 509–Soma X E39 Bk10 A 19,50 509 Sømmevågen øst–SUNDEKROSSEN–Kiellandsmyr X E39 Bk10 A 19,50 509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 A 19,50 510 Sømmevågen øst X Rv. 509–Hinna X E39 Bk10 A 19,50 518 Nygård x Rv. 47–Helganes flyplass Bk10 A 19,50


Hordaland Riks-veg nr.


E16 Sogn og Fjordan gr./Gudvangen–Voss nord X Rv. 13 Bk10 A 19,50 E16 Viss nord X Rv. 13–Vågsbotn X E39 Bk10 A 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 (Stalheimskleiva) Bk10 IKKE 12,40 E39 Rogaland gr./Fjon–Vågsbotn Bk10 A 19,50 E39 Vågsbotn–Knarvik Bk10 A 19,50 E39 Knarvik–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell Bk10 A 19,50 E39 Sandvikvåg fk.–Halhjem fk. Bk10 A 19,50 E39 Meatjønn aust X E39–Skjersholmane fk. Bk10 A 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 A 19,50 7 Buskerud gr./Halne–Brimnes X Rv. 13 Bk10 A 19,50 7 Brimnes fk.–Bruravik fk. Bk10 A 19,50 7 Bruravik fk.–Granvin x Fv. 7 Bk10 A 19,50 7 Brimnes fk.–Brimnes X Rv. 13 Bk10 A 19,50 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50 13 Jøsendal X E134–Brimnes X Rv. 7 Bk10 A 19,50 13 Granvin X Fv. 7–Voss nord X E16 Bk10 A 19,50 13 Vinje X E16–Voss Fjellandsby Bk10 A 19,50 13 Voss Fjellandsby X Rv. 13–Sogn og Fjordane gr./Vikafjell Bk10 IKKE 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik fk. Bk10 A 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 A 19,50 13 Arm Skinabergbru X Rv. 60–Håbrua Bk10 A 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19,50 555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50 555 Nøstet X arm Rv. 555–Torget sør X Fv. 585 Bk10 A 19,50 555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50 555 Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558–Loddefjord N X Fv. 197 Bk10 A 19,50 555 Arm til Sartor terminal Bk10 A 19,50 562 Nøstebryggen fk.–X Rv. 555 Nøstet Bk10 A 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 A 19,50

Sogn og Fjordane Riks-veg nr.


Generelt Bk10 A 19,50 E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland gr./Gudvangen Bk10 A 19,50 E39 Hordaland gr./Jernfjell–Møre og Romsdal gr./Alflotevatnet Bk10 A 19,50 E39 Oppedal fk.–Lote fk. Bk10 A 19,50 E39 Anda fk.–Lavik fk. Bk10 A 19,50 5 Håbakken X E16–Fugleskjærskaia Florø Bk10 A 19,50 5 Fodnes fk.–Manheller fk. Bk10 A 19,50 5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger fk. Bk10 A 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal kai Bk10 A 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes fk. Bk10 IKKE 19,50 13 Vangsnes fk.–Hella fk. Bk10 IKKE 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Måløy sør X Rv. 617 Bk10 A 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 A 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal)–Hella fk. Bk10 A 19,50 616 Måløy nord X Rv. 617–Port Måløy hamn Bk10 A 19,50 617 Måløy sør X Rv. 15–Måløy nord X Rv. 616 Bk10 A 19,50


Møre og Romsdal Riks-veg nr.


Generelt Bk10 A 19,50 E39 Sogn og Fjordane gr.–Folkestad Bk10 A 19,50 E39 Volda fk.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Brastad-Skorgeneset Bk10 A 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 A 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavika Bk10 A 19,50 E136 Spjelkavika–Skutvika Bk10 A 19,50 70 Sør-Trøndelag–Sunndalsøra–Tingvoll–Øygarden–Bergsøya–

Kristiansund Bk10 A 19,50

658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn Bk10 A 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 A 19,50 681 Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 A 19,50

Sør-Trøndelag Riks-veg nr.


E6 Oppland grense–Nord-Trøndelag grense Bk10 A 19,50 E6 Arm Olav Tryggvassons gr.–Sentralstasjon Bk10 A 19,50 E6 Arm Bakke bru V–Brattøra Tollbua Bk10 A 19,50 E6 Arm Sentralstasjon–Gryta X 706 Bk10 A 19,50 E6 Arm Sluppen S–Nidelv bru Ø Bk10 A 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal grense/Engdalen Bk10 A 19,50 3 Hedmark grense–Ulsberg X E6 Bk10 B 19,50 70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 A 19,50 706 Fossestuvegen X F902–Rotvoll rundkj. Bk10 A 19,50 706 Steinberget rundkj.–Ilaparken rundkj. Bk10 A 19,50 706 Sluppen bru X 706–Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 B 19,50 706 Pirbrua V rundkj.–X Båtmannsgata Bk10 A 19,50 706 Havnegata rundkj.–NSB rampe Bk10 A 19,50

Nord-Trøndelag Riks-veg nr.


E6 Sør-Trøndelag grense–Vekset X Fv. 763 Bk10 A 19,50 E6 Vekset X Fv. 763–Nordland grense Bk10 B 19,50 E14 Stjørdal X E6–riksgrense Sverige Bk10 A 19,50

Nordland Riks-veg nr.


E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Mo i Rana X E12 Bk10 A 19,50 E6 Mo i Rana X E12–Rognan Bk10 A 19,50 E6 Rognan–Troms gr./Gratangseidet Bk10 A 19,50 E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X 73 Bk10 A 19,50 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 A 19,50


Riks-veg nr.


E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske nord–Fauske godst X kv. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 A 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell–Kåkern X Fv. 810 Bk10 A 19,50 E10 Kåkern X Fv. 810–Å parkeringsplass Bk10 B 19,50 E10 Arm Osan fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 A 19,50 E12 Tverrånes X E6–Umbukta riksgrense Bk10 A 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 A 19,50 73 Båfjellmo X E6–Hattfjelldal Bk10 A 19,50 73 Hattfjelldal–riksgrense Krutvatn Bk10 B 19,50 77 Storjord X E6–riksgrense Graddis Bk10 A 19,50 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 A 19,50 80 Arm Vågan fk. Bk10 A 19,50 80 Stormyra X R80–jernbanest.–Bodø fk. Bk10 A 19,50 85 Bogvika X E6–Sortland nord Bk10 A 19,50 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 A 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flyplass Bk10 A 19,50

Troms Riks-veg nr.


Generelt Bk10 A 19,50 E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 A 19,50 E8 Riksgrense Galgujavri–Tomasjord X F53 Bk10 A 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen X E8 arm–Tromsdalen X E8 Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Higravfjorden Bk10 A 19,50 E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 A 19,50 83 Kjeldsundbr V X 83–Sama rkj. F867/F83 Bk10 A 19,50 85 Gullesfjordbotn X E10–Nordland gr. Bk10 A 19,50 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 A 19,50 862 X E8–Trømsø lufthavn Bk10 A 19,50

Finnmark Riks-veg nr.


E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 A 19,50 E69 Olderfjord X E6–Honningsvåg fk. Bk10 A 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki–Vardø ds-kai Bk10 A 19,50 E75 Samelandsbrua Bk10 B 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollstasjon Bk10 A 19,50


Riks-veg nr.


92 Riksgrense Karigasniemi–Gievdneguoikka X 93 Bk10 A 19,50 93 Gakori X E6–riksgrense Kivilompolo Bk10 A 19,50 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 A 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 A 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 A 19,50 892 Lakselv kryss X E6/98–Banak flyplass Bk10 A 19,50 893 Nedre neiden X E6–riksgrense Neiden Bk10 A 19,50

5. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. januar 2011 nr. 26 om nærmere vilkår for

dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon.

3. feb. Nr. 118 2012

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. februar 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 1–2 og § 2–7. Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.

I I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven

(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:

§ 1–2–2 bokstavene f til og med m skal lyde: f) sakskostnader tilkjent staten i sivile saker, unntatt sakskostnader knyttet til skatte- og avgiftssaker, g) erstatnings- og regresskrav ved inntreden tilkjent staten ved dom eller i avtale, unntatt erstatnings- eller

regresskrav på skatte- og avgiftsområdet, h) tvangsmulkt etter lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon § 8, i) tvangsmulkt etter finansieringsvirksomhetsloven § 5–2, j) tvangsmulkt etter forsikringsvirksomhetsloven § 16–1 annet ledd, k) tvangsmulkt etter verdipapirhandelloven § 17–1 fjerde ledd, l) overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven § 17–4 og m) vinningsavståelse etter verdipapirhandelloven § 17–2.

II Endringen trer i kraft straks. Endringen omfatter også krav oppstått før ikrafttredelsen.

3. feb. Nr. 119 2012

Delegering av Kongens forskriftskompetanse etter domstolloven § 163a og § 197a til Justis- og beredskapsdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 3. februar 2012 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163a og § 197a. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 7. februar 2012 kl. 14.40.

1. Kongens myndighet til å fastsette forskrifter etter lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 163a delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet. Delegeringen omfatter myndigheten til å endre og oppheve forskrift 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning fastsatt av Kongen.

2. Kongens myndighet til å fastsette forskrifter etter lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 197a delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet. Delegeringen omfatter myndigheten til å endre og oppheve forskrift 25. juni 2010 nr. 977 om elektronisk kommunikasjon med namsmannen i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i saker for forliksrådet fastsatt av Kongen.


3. feb. Nr. 123 2012

Forskrift om endring i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 3. februar 2012 med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1, jf. forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran § 35. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

I I forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran gjøres følgende endringer:

Nye tilføyde hjemler: Rådets gjennomføringsforordning (EU) nr. 54/2012 og rådsforordning (EU) nr. 56/2012.

I vedlegg VIII gjøres følgende tilføyelser, opphevelser og endringer:

Listene i forordningens vedlegg I punkt (I) B, punkt (II) A og B samt punkt (III) B tilføyes.

Enheten i forordningens vedlegg II tas ut.

Begrunnelsene i forordningens vedlegg III endres.

Vedlegg I

I. Persons and entities involved in nuclear or ballistic missiles activities

B. Entities Name Identifying information Reasons Date of

listing 1. Central Bank of Iran (a.k.a.

Central Bank of the Islamic Republic of Iran)

Postal address: Mirdamad Blvd., No. 144, Tehran, Islamic Republic of Iran P.O. Box: 15875/7177 Switchboard: +98 21 299 51 Cable Address: MARKAZBANK Telex: 216 219–22 MZBK IR SWIFT Address: BMJIIRTH Web Site: http://www.cbi.ir E-mail: G.SecDept cbi.ir

Involvement in activities to circumvent sanctions.

23.1.2012

2. Bank Tejarat Postal Address: Taleghani Br. 130, Taleghani Ave. P.O. Box: 11365 – 5416, Tehran Tel.: 88826690 Tlx.: 226641 TJTA IR. Fax: 88893641 Website: http://www.tejaratbank.ir

Bank Tejarat is a State owned bank. It has directly facilitated Iran's nuclear efforts. For example, in 2011, Bank Tejarat facilitated the movement of tens of millions of dollars in an effort to assist the UN designated Atomic Energy Organisation of Iran's ongoing effort to acquire yellowcake uranium. The AEOI is the main Iranian organisation for research and development of nuclear technology, and manages fissile material production programs. Bank Tejarat also has a history of assisting designated Iranian banks in circumventing international sanctions, for example acting in business involving UN designated Shahid Hemmat Industrial Group cover companies. Through its financial services to EU designated Bank Mellat and

23.1.2012

http://www.cbi.ir/

http://www.tejaratbank.ir/


Name Identifying information Reasons Date of listing

Export Development Bank of Iran (EDBI) in the past few years, Bank Tejarat has also supported the activities of subsidiaries and subordinates of the Iran Revolutionary Guard Corps, UN designated Defense Industries Organisation and UN designated MODAFL.

3. Tidewater (a.k.a. Tidewater Middle East Co.)

Postal address: No. 80, Tidewater Building, Vozara Street, Next to Saie Park, Tehran, Iran

Owned or controlled by IRGC 23.1.2012

4. Turbine Engineering Manufacturing (TEM) (a.k.a T.E.M. Co.)

Postal address: Shishesh Mina Street, Karaj Special Road, Tehran, Iran

Used as a front company by designated Iran Aircraft Industries (IACI) for covert procurement activities.

23.1.2012

5. Sad Export Import Company (a.k.a. SAD Import & ExportCompany)

Postal address: Haftom Tir Square, South Mofte Avenue, Tour Line No; 3/1, Tehran, Iran P.O. Box 1584864813 Tehran, Iran

Used as a front company by designated Defence Industries Organization (DIO). Involved in arms transfers to Syria. The company's involvement was also noted in illicit arms transfer aboard M/V Monchegorsk.

23.1.2012

6. Rosmachin Postal address: Haftom Tir Square, South Mofte Avenue, Tour Line No; 3/1, Tehran, Iran P.O. Box 1584864813 Tehran, Iran

Front company of Sad Export Import Company. Involved in illicit arms transfer aboard M/V Monchgorsk.

23.1.2012

II. Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC)

A. Persons Name Identifying information Reasons Date of

listing 1. Ali Ashraf NOURI IRGC Deputy Commander, IRGC

Political Bureau Chief. 23.1.2012

2. Hojatoleslam Ali SAIDI (a.k.a. Hojjat-al-Eslam Ali Saidi or Saeedi)

Representative of the Supreme Leader to the IRGC.

23.1.2012

3. Amir Ali Haji ZADEH (a.k.a. Amir Ali Hajizadeh)

IRGC Air Force Commander, Brigadier General.

23.1.2012


listing 1. Behnam Sahriyari Trading

Company Postal address: Ziba Building, 10th Floor, Northern Sohrevardi Street, Tehran, Iran

Sent two containers of various types of firearms from Iran to Syria in May 2007 in violation of op. 5 of UNSCR 1747(2007).

23.1.2012

III. Islamic Republic of Iran Shipping Lines (IRISL)


listing 1. BIIS Maritime Limited Postal address: 147/1 St.

Lucia, Valletta, Malta Owned or controlled by designated Irano Hind

23.1.2012


Name Identifying information Reasons Date of listing

2. Darya Delalan Sefid Khazar Shipping Company (Iran) (a.k.a. Khazar Sea Shipping Lines or Darya-ye Khazar Shipping Company or Khazar Shipping Co. or KSSL or Daryaye Khazar (Caspian Sea) Co. or Darya-e-khazar shipping Co.)

Postal address: M. KhomeiniSt., Ghazian, Bandar Anzil, Gilan Iran

No. 1, End if Shahid MostafaKhomeini St., Tohid Square, Bandar Anzali, 1711–324, iran

Owned or controlled by IRISL 23.1.2012

Vedlegg II

Entries referred to in Article 1(3)

Syracuse S.L

Vedlegg III

Entries referred to in Article 1(3) Name Identifying information Reasons Date of

Listing 1. Hanseatic Trade Trust &

Shipping (HTTS) GmbH Postal address: Schottweg 7, 22087 Hamburg, Germany; Opp 7th Alley, Zarafshan St., Eivanak St., Qods Township; HTTS GmbH

Controlled by and/or acting on behalf of IRISL. HTTS is registered under the same address as IRISL Europe GmbH in Hamburg, and its principal Dr. Naser Baseni was previously employed with IRISL.

23.1.2012

2. Oasis Freight Agency Postal address: Al Meena Street, Opposite Dubai Ports & Customs, 2nd Floor, Sharaf Building, Dubai UAE; Sharaf Building, 1st Floor, Al Mankhool St., Bur Dubai, P.O. Box 5562, Dubai, United Arab Emirates; Sharaf Building, No. 4, 2nd Floor, Al Meena Road, Opposite Customs, Dubai, United Arab Emirates, Kayed Ahli Building, Jamal Abdul Nasser Road (Parallel to Al Wahda St.), P.O. Box 4840, Sharjah, United Arab Emirates

Acted on behalf of IRISL in the UAE. Has been replaced by Good Luck Shipping Company which is also designated for acting on behalf of IRISL

23.1.2012

II Ny § 19a skal lyde: 1. Forbudet i artikkel 16 skal ikke gjelde for:

a) i) en overføring fra eller gjennom Den iranske sentralbank av mottatte formuesgoder som er frosset

etter datoen for dens listeføring, eller ii) en overføring av formuesgoder til eller gjennom Den iranske sentralbank, der overføringen er

knyttet til en betaling fra en person eller enhet som ikke er listeført i vedlegg VII eller VIII og som forfaller i tilknytning til en konkret kommersiell avtale,

forutsatt at Utenriksdepartementet i den enkelte sak har konstatert at betalingen, hverken direkte eller indirekte, vil bli mottatt av noen annen person eller enhet listeført i vedlegg VII eller VIII; eller


b) en overføring foretatt fra eller gjennom Den iranske sentralbank av frosne formuesgoder for å tilføre likviditet til finansielle institusjoner i Norge for å finansiere handel, forutsatt at overføringen er blitt godkjent av Utenriksdepartementet.

2. Forbudet i artikkel 16 skal ikke hindre at Bank Tejarat, i en periode på to måneder etter ikrafttredelsen av denne forskrift foretar betaling fra formuesgoder som er mottatt og frosset etter datoen for dens listeføring eller mottar betaling etter datoen for ikrafttredelsen av denne forskrift forutsatt at: a) slik betaling forfaller i tilknytning til en konkret kommersiell avtale; og b) Utenriksdepartementet i den enkelte sak, har konstatert at betalingen ikke vil bli mottatt av noen annen

person eller enhet listeført i vedlegg VII eller VIII.

III Forskriften trer i kraft ved kunngjøring.

3. feb. Nr. 124 2012

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av faktor i fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 3. februar 2012 med hjemmel i forskrift 8. juli 2011 nr. 768 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i 2011–2012 § 7. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.


2011–2012 gjøres følgende endring:

§ 1 (endret) skal lyde: Det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone er begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote

multiplisert med en faktor fastsatt til 1,65.


3. feb. Nr. 125 2012

Endring av navn på Kunsthøgskolen i Bergen til Kunst- og designhøgskolen i Bergen Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 3. februar 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 7–2 første ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

Kunsthøgskolen i Bergen endrer navn til Kunst- og designhøgskolen i Bergen, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 7–2 første ledd.

3. feb. Nr. 126 2012

Delegering av Kongens myndighet etter universitets- og høyskoleloven § 7–2 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 3. februar 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven § 7–2 første ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

Delegering av Kongens myndighet etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 7–2 første ledd til Kunnskapsdepartementet.

6. feb. Nr. 127 2012

Forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2012 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 6. februar 2012 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1192 om regulering av fisket etter kolmule i 2012 § 5 og § 11 og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

§ 1. Fartøykvoter for fartøy med kolmuletråltillatelse Kolmuletrålernes fartøykvoter i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen

ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 1 840 tonn. Av den totale kvoteenhet kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet på inntil 1 520 tonn fiskes i EU-sonen.


Fartøyets individuelle kvoter beregnes ved å multiplisere kvoteenheten, eller delkvoteenhetene for de ulike områder, med fartøyets fastsatte faktor i fisket etter kolmule.

§ 2. Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse Ved beregning av maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter

kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard, i internasjonalt farvann og i færøysk sone brukes faktoren 1,00. Av den totale maksimalkvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av faktoren 0,83 fiskes i EU-sonen.

§ 3. Faktisk lastekapasitet Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter kolmule ta om bord og levere fangst

per tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i § 2–7 og § 2–11 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften).

§ 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2012.

7. feb. Nr. 128 2012

Forskrift om endring i forskrift om godskriving av høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. februar 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–5. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

I I forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere utdanning gjøres følgende endring:

§ 1 Virkeområde skal lyde: Forskriften gjelder for institusjoner med virksomhet regulert av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og

høyskoler. Forskriften gir bestemmelser om universiteter og høyskolers godskriving av annen utdanning etter loven § 3–5.

Hjemmelsfeltet skal lyde: Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. april 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–5 femte ledd.


8. feb. Nr. 129 2012

Forskrift om ikke-næringsmessig transport av dyr og transport av sirkusdyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 8. februar 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7, § 11, § 30 og § 34. Kunngjort 10. februar 2012 kl. 14.05.

§ 1. Formål Forskriften skal fremme forsvarlig velferd for dyr under transport.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder transport av dyr som ikke holdes for næringsmessige formål, dersom hensikten med

transporten ikke er næringsmessig, og transporten ikke utføres mot vederlag. Forskriften gjelder også for transport av dyr som skjer i forbindelse med fremvisning i sirkus og andre

omreisende forestillinger. Forskriften gjelder ikke ved transport av syke og skadde dyr i nødssituasjoner. Forskriften gjelder ikke transport av kjæledyr når dyret ledsages av person som oppholder seg i samme rom som

dyret.

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med:

a) Hest: Hest, esel, mulesel og muldyr. b) Transport: På- og avlasting av dyr på et transportmiddel og tiden dyret oppholder seg på transportmiddelet

mellom på- og avlastingen. c) Transportmiddel: kjøretøy, tilhenger, tog, båt, fly og helikopter som nyttes til transport av levende dyr.


§ 4. Kompetanse Sjåfører og andre personer som håndterer dyr under transport, skal ha tilstrekkelig kompetanse til å sikre dyrene

forsvarlig dyrevelferd. I kompetansekravet inngår innsikt i håndtering av dyr i forbindelse med transport, fôring og stell, kjøreadferd og nødvendig hjelp dersom dyr blir skadet.

§ 5. Godkjenning og kontroll av transportmidler til hest Transportmidler som benyttes til transport av hest, skal være godkjent i samsvar med andre eller tredje ledd. Statens vegvesen Regionvegkontoret gir enkeltgodkjenning av transportmidler for hest. For å kunne godkjennes,

må transportmiddelet oppfylle kravene gitt i denne forskriften. Klager på vedtak som er fattet av Statens vegvesen Regionvegkontoret i henhold til denne bestemmelsen, skal behandles av Mattilsynet.

Transportmidler som benyttes til veitransport av hest, kan typegodkjennes. Slik typegodkjenning skal foretas av Statens vegvesen Vegdirektoratet. Typegodkjente transportmidler trenger ikke enkeltgodkjenning i samsvar med andre ledd, men må fremstilles til kontroll minimum hvert tredje år på lik linje med transportmidler med enkeltgodkjenning, i samsvar med fjerde ledd. For å kunne typegodkjennes, må transportmidlet oppfylle kravene gitt i denne forskriften. Klager på vedtak som er fattet av Statens vegvesen Vegdirektoratet i henhold til denne bestemmelsen, skal behandles av Mattilsynet.

Alle godkjente transportmidler iht. andre og tredje ledd skal fremstilles for kontroll hos Statens vegvesen Regionvegkontoret hvert tredje år. Godkjenningen av det aktuelle transportmidlet bortfaller dersom slik kontroll ikke gjennomføres, eller dersom transportmidlet endres slik at forskriftsfestede krav til transportmiddelet ikke lenger er oppfylt.

§ 6. Krav til transportmidler Transportmidlet skal være utformet og innrettet, vedlikeholdt og brukt på en slik måte at dyrene ikke kan komme

til skade, setter seg fast eller påføres andre unødige belastninger. Transportmidlet skal være sikret mot at dyr kan falle ut eller rømme. Transportmidlet skal ha tilstrekkelig ventilasjon og egnet temperatur til å sikre dyrenes velferd, og være egnet for rengjøring.

Gulvarealet og takhøyden skal være tilpasset dyrearten, dyrenes størrelse og antall på den planlagte reisen. Dyrene skal kunne stå oppreist i naturlig stilling med tilstrekkelig plass i lengde og bredde til å kunne stå stabilt uten å bli presset mot veggene eller innredningen. For dyr som naturlig legger seg under transport, skal alle dyrene i det samme transportrommet kunne ligge i naturlig stilling og hvile samtidig.

Gulvet skal være sklisikkert med egnet underlag. Det skal være tilstrekkelig mengde strø eller annet materiale til å holde underlaget tørt og bekvemt.

Transportmidlet skal ha egnet lastelem når det er nødvendig for å sikre forsvarlig på- og avlessing av dyrene. Transportmidler beregnet for dyr skal være tydelig merket med at de inneholder levende dyr.

§ 7. Dyrenes egnethet til transport Dyr som ikke er egnet til å fullføre den planlagte transporten, f.eks. pga. sykdom eller skade, skal ikke

transporteres. Dyr med gevir som er dekket med følsom bast, skal ikke transporteres. Drektige dyr som er 90 % eller mer inne i drektighetsperioden, dyr som har født i løpet av de siste sju dager, og

nyfødte pattedyr med navle som ikke er leget, skal ikke transporteres.

§ 8. Håndtering og binding Dyrene skal håndteres skånsomt. Det er forbudt å bruke utstyr som gir elektrisk støt. Det skal ikke brukes

legemidler for å berolige dyrene under transporten, med mindre det er nødvendig for å sikre dyrenes velferd. Dyr som er fiendtlig innstilt til hverandre eller kan skade hverandre, skal håndteres og transporteres atskilt.

Kjønnsmodne, ukastrerte hanndyr han håndteres og transporteres sammen med hunndyr av samme art bare dersom dyrene er vant til å holdes sammen og ikke viser tegn til brunst.

Ved transport av dyr med horn eller gevir skal det gjennomføres nødvendige tiltak for å hindre at dyrene skader hverandre.

Når dyr må bindes under transport, skal tau eller annet bindsel ikke kunne slites av under normale transportforhold, og ikke gi fare for kvelning eller skade. Dyret skal raskt kunne frigjøres. Bindsel må ikke hindre dyret i å stå i naturlig stilling, holde balansen eller ete og drikke. Dyr som naturlig legger seg under transport, må ikke hindres i dette av bindselet. Dyr skal ikke bindes i horn, gevir eller nesering, og beina på dyret skal ikke bindes sammen.

§ 9. Kontroll, stell og transporttid Sjåføren skal sørge for at dyrene kontrolleres regelmessig og at det gjennomføres nødvendige tiltak for å ivareta

forsvarlig dyrevelferd. Dyr under transport skal med passende intervaller tilbys vann og fôr tilpasset dyrenes art, alder og kondisjon.

Med høyst 8 timers mellomrom skal dyrene tilbys fôr og vann mens transportmidlet står stille i minst én time. Pattedyr som ikke er avvent, skal ha anledning til å die ved behov.

Dyr som blir syke eller kommer til skade under transport, skal skjermes fra andre dyr og gis nødvendig behandling så raskt som mulig.

Transport av dyr skal gjennomføres uten unødvendige forsinkelser.


§ 10. Spesielle krav til transport av hest Transportmidler for hest skal ha tak. Hesten skal ha fritt rom på minst 20 cm over hodet når den står oppreist i

naturlig stilling. Hver hest skal ha lang nok plass til å stå med hode og hals i naturlig stilling uten å berøre bakveggen. Plassen skal være passe bred til at hesten kan stå stødig.

Transportmidler for hest skal ha sidevegger som hesten kan lene seg mot. Når flere hester transporteres i samme rom, skal det være stabile skillevegger mellom hver hest. Dersom vinkelen mellom hestens lengderetning og transportmidlets kjøreretning er mindre enn 30 grader, skal transportmidlet ha egnet bringebom.

Det skal være egen inspeksjons- og nødadgang til dyrerommet. I løpet av transport som varer mer enn 30 timer, skal hester ha minst 8 timers sammenhengende hvilepause på et

annet egnet sted enn i transportmidlet.

§ 11. Spesielle krav til transport av hund og katt For hund og katt skal transportmidlet ha tilstrekkelig ventilasjon som sikrer at dyrene kan ha normal

temperaturregulering. Hunder skal luftes når det er nødvendig og minst hver sjette time.

§ 12. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. dyrevelferdsloven § 30, for å gjennomføre

bestemmelser som er fastsatt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til dyrevelferdsloven § 32 til § 35.

Dersom det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for forhold som gir uforsvarlig dyrevelferd under transport langs vei, kan Statens vegvesen Regionvegkontor holde transporten tilbake inntil Mattilsynet har vurdert saken.

§ 13. Straff Overtredelse av bestemmelser som er fastsatt i eller i medhold av denne forskriften, er straffbart etter

dyrevelferdsloven § 37.

§ 14. Dispensasjon Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil

stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 15. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 10/2011 s. 1419 (i forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer)

Petitteksten skal lyde: For nærmere informasjon om de fredete byggverkene og anleggene vises det til landsverneplanene og vedtaksbrevet av 9. november 2011

som er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmeside: http://www.riksantikvaren.no. Landsverneplanene er ikke en del av forskriften.

____________________________________ Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

http://www.riksantikvaren.no/

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2012-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2005 6 873 Forskrift nr. 441 12009 13 1993 Forskrift nr. 1407 22011 8 1203 Forskrift nr. 849 22011 9 1254 Forskrift nr. 965 22011 10 1419 Forskrift nr. 1088 22011 10 1419 Forskrift nr. 1088 32011 10 1432 Forskrift nr. 1108 22011 13 1899 Forskrift nr. 1348 1

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Norden Verden Abonnement for 2012 koster Avd I kr 1470 kr 2195 kr 3040 Avd. I og II kr 1845 kr 3180 kr 4485

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected] Lobo Media AS, Oslo. 03.2012. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk)

2012103

NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata › static › lovtidend › ltavd1 › hele-1-2012...27. jan....

Documents

Transcript of NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata › static › lovtidend › ltavd1 › hele-1-2012...27. jan....