NMT 4/2013

Norsk Militært TidsskriftUtgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 183 nr. 4 2013 Kr. 63,-

SVEND ARNE HOKSTADTrenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren?side20

9 7 7 0 0 2 9 2 0 2 9 0 7

0 4

RET

UR

UKE

08 INTERPRESS NORGE

GURO LIENDet norske mentor-oppdraget – menings-fylt, men krevendeside 14

P. NARUM OG S. DIESENForsvarets utvikling – planer og realiteterside 4

2

www.nor-miltids.com

Norsk Militært Tidsskrift skal ved selv-stendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier.

Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback

Redaksjonsmedarbeider:Flaggkommandør Hans Christian Helseth

Tollbugt. 10, 0152 OsloTlf: 23 09 57 83Tlf: 959 10 595 (privat) e-mail: [email protected]

Produksjon:Grafisk produksjon og annonser:Cox Bergen ASTrykk: Scanner Grafisk AS

Abonnement: Henvendelser om abonnement:Intendant: Kommandør Tom Egil LilletvedtTlf. 92 04 80 67 (mobil)e-mail: [email protected]: 7874 05 96410Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring.

Tidsskriftet har 4 – 6 utgivelser i året. Abonnementspris:Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,-Pris løssalg pr. nummer: kr. 63,-Årspris utland: kr. 400,-IBAN: NO46 7874 05 96410BIC: DNBANOKKXXX

Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift:Oberstløytnant Vidar Vik (leder)Oberstløytnant Egil DaltveitKommunikasjonssjef Anne-Lise HammerKommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Håvard KlevbergOberstløytnant Tor Arne BerntsenOberstløytnant Ingvar SelandForsker Iver Johansen Dekan Karl Erik HaugStabssjef Jan Erik Torp

Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære SamfundISSN 0029-2028

GRUNNLAGT 1830

Utgitt fra 1831INNHOLD

NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT

Manuskripter til Norsk Militært TidsskriftNorsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være publisert.

Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektro-nisk form. Manus skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/Tiff/jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler.

Manus skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 – 4 linjer. Telefonnummer og e-mailadresse skal også fremgå på manus, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv.

Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i frem-sendte manus. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form.

• Redaktørensspalte s. 3

• PaulNarumogSverreDiesen Forsvarets utvikling – planer og realiteterng s. 4

• NMTnotiser s. 11

• GuroLien Det norske mentoroppdraget – meningsfylt, men krevende s. 14

• SvendArneHokstad Trenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren? s. 20

• InformasjontilmedlemmeneiOMS s. 25

• OleHenrikGjeruldsen Debatten omkring “den militære revolusjonen” s. 30

• ØyvindØsterud Strategiske vilkår for counterinsurgency Striden om doktrinene s. 38

• NMTdebatt s. 44

• NMTbøker Mellom fred og krig – Norsk militær krisehåndtering Krigens vitenskap – en innføring i militærteori Strategisk suksess? Destination NATO s. 46

3N o r s k M i l i t æ r t T i d s s k r i f t - n r . 4 - 2 0 1 3

REDAKTØRENS SPALTE

Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT?For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler:1831-1975: ”Norsk militærhistorisk bibliografi”. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til 1975. Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler.1831-1979: Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ord-net tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene 1975-1979 som ikke dekkes av ”Norsk militærhistorisk bibliografi”. 1980- NORART: www.nb.no/baser/norart Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT .1994- Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: http://forsvaretsmuseer.no/nor/Forsvarsmuseet Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne.Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett.

Kontakt:Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festningTlf.: 23 09 33 18/23 09 38 47E-post: [email protected] av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet.

Det foreliggende nummer av NMT spenner både vidt og bredt. Vi skal til Afghanistan for å se på erfaringene med det norske mentorprogrammet der, og vi skal analysere fransk opprørsbekjempelse i Algerie. Vi gjør også et byks i historien, og belyser den militære revolusjonen som fant sted i Europa på 1600-tallet. Bladet inneholder i tillegg en artikkel om den moder-ne offisersutdannelsens karakter og utfordringer. Vi får også første artikkel i en serie på to som belyser kompleksiteten i moderne forsvarsplanlegging og de politiskøkonomiske irrganger strukturutviklingen gjerne havner i.

Forsidebildet er fra Malangen kystfort på Senja som skal ha kostet 250 millioner. Det ble åpnet i juni 2001, og vedtatt nedlagt 105 minutter senere. Det var flere grunner til beslutningen både om å bygge fortet, og å legge det ned, men det illustrerer hvor komplisert og ikke minst kostbar militær strukturutvikling kan være. Foto: Maria Holm Simonsen, Troms Folkeblad.

4

Forsvarets utvikling – planer og realiteter

AV PAUL NARUM OG SVERRE DIESEN

I en artikkel i to deler tar Paul Narum og Sverre Diesen for seg de helt sentrale spørsmålene knyttet til budsjettutvikling, kostnads-vekst og forsvarsevne, med utgangspunkt i langtidsplanene for perioden 1999 – 2012. Med henvisning til at fireårsplanene nærmest helt konsekvent ikke har greid å forutse og beskrive Forsvarets utvikling på lengre sikt, drøfter de årsakene til dette, hvilke følger det har hatt for forsvarsstruktur og forsvarsevne, og hvilke konse-kvenser det bør få for måten Forsvaret driver langtidsplanlegging på. I artikkelens første del, som foreligger her, tar de for seg sam-menhengen mellom forsvarsstruktur, budsjettutvikling og kost-nadsutvikling i perioden. Konsekvensene av denne utviklingen for forsvarsevnen og hvordan erfaringene bør påvirke langtidsplanleg-gingen blir belyst i del II, som kommer i neste nr av NMT.

Dr techn Paul Narum er tid-ligere administrerende direk-tør ved Forsvarets forskningsinstitutt og general (R) Sverre Diesen er tidligere forsvarssjef.

Del I – Utvikling av forsvarsstruk-turen i perioden 1999 - 2012Med tre til fire års mellomrom har regjeringen til nå presentert overord-nede langtidsplaner for utviklingen av Forsvaret for Stortinget. Med få og små unntak har disse fått en bred for-ankring i Stortinget og vært styrende for utviklingen i de påfølgende årene, uavhengig av eventuelle regjerings-skifter i perioden. Det er åpenbart at forsvarsplanleggingen krever lang-siktighet, og selv om tidsperspektivet for langtidsplanene er fire år, har de derfor til nå bygget på forsvarsstu-dier med et 20-års perspektiv fra for-svarssjefen. Begrunnelsen for dette er at Forsvarets hovedmateriell som et gjennomsnitt har en levetid på ca 20 år før materiellet må gjenanskaffes eller oppgraderes. 20 år er med andre

ord tidsperspektivet for store investe-ringer i forsvarssektoren.

Det samme gjelder på personel-lområdet, fordi vi i Norge ikke har den adgangen til å pensjonere offiserer etter hvert som de slutter å avansere, som er vanlig i andre lands forsvar. Det betyr at planleggingen må ta hen-syn til stivheten i en personellstruktur som er styrt av en fast pensjonsal-der og ikke kan justeres fortløpende i takt med skiftende kompetansebe-hov. Selv om langtidsplanene gjelder for fire år, inneholder de derfor også avsnitt av typen «langsiktige utfor-dringer og forutsetninger». En nær-mere beskrivelse av det norske lang-tidsplansystemet finnes i innlednin-gen til Stortingsprop 73 S (2011-2012).

I denne artikkelen tar vi for oss utviklingen av Forsvaret i perioden


I en hel generasjon etter andre verdenskrig var den materielle delen av Norges forsvarsevne i stor grad basert på andres penger. Bildet viser den amerikanskfinansierte fregatten KNM Oslo under en øvelse i 1971.

fra 1999 og frem til i dag,1 og under-søker i hvilken grad den kan betraktes som et resultat av de fire langtids-planene som har vært styrende for perioden: Stortingsmelding nummer 22 (1997 – 1998) for perioden 1999 – 2002, Stortingsproposisjon nummer 45 (2000-2001) for perioden 2002 – 2005, St.prp. Nr. 42 (2003 – 2004) for perioden 2005 – 2008 og St.prp. nr. 48 (2007 – 2008) for perioden 2009 - 2012. Vi gjør det ved å se på hvordan de operative kapasitetene i Forsvaret slik de er beskrevet i de enkelte pla-nene har utviklet seg over tid. Det er ikke gjort noen vurdering av kvalite-ten eller den reelle operative status til de enkelte komponentene utover det som er sagt i stortingsdokumen-tene. I noen tilfeller har de ikke gitt en fullstendig beskrivelse av struk-turen, supplerende opplysninger er da hentet fra Forsvarsdepartementets brosjyre «Fakta om Forsvaret» for de respektive årene. I de tilfellene hvor langtidsplanen har blitt endret som et resultat av stortingsbehandlingen er det de endrede planene som er benyttet og ikke planene i de respek-tive dokumentene fra regjeringen. For

helhetens skyld, og fordi inngangs-verdiene for den inneværende plan-perioden representerer avslutningen av den tidsperioden vi behandler er også strukturen som beskrevet i Prop 73 S (2011-2012) tatt med.

HærenUtviklingen i Hærens operative kapa-siteter gjennom perioden er vist i Figur 1.

I Stortingsmelding nummer 22 (1997-98) som var langtidsplanen for perioden 1999-2002 ble det fastslått at Hæren skulle bestå av 6. divisjon med divisjonstropper og 3 divisjons-brigader, 3 selvstendige brigader og 20 selvstendige bataljoner. Det meste av dette var mobiliseringsstyrker. Frem til 2006 skulle det gis prioritet til 6. divisjon og en av de selvstendige brigadene. Det ble antatt at det rundt

Figur 1. Utviklingen i Hærens operative struktur fra 1999 til 2012

6

I planen for 2002 til 2005 ble Sjøforsvarets operative struktur kraftig redusert.

2006 var mulig med en reduksjon av antall brigader og en restrukturering av territorielle styrker. Det sies også i meldingen at «i år 2018 vil Hæren være noe mindre enn den er i dag», uten at denne mulige reduksjonen kvantifiseres nærmere. I grovt betyr dette at man i 1998 antok at hærstruk-turen skulle videreføres på ubestemt tid. Detter er illustrert i figur 1 ved de sorte horisontale linjene som viser volumet på hærstrukturen i følge pla-nen fra 1998.

Allerede ved neste korsvei skul-le dette vise seg å ikke være mulig og hærstrukturen ble nær halvert i Stortingsproposisjon nummer 45 (2000-2001) som dekket perioden 2002 til 2005. Denne reduksjonen kom ikke som en planlagt reduksjon i den perioden en nettopp var ferdig med, men viste seg tvingende nød-vendig av ressurshensyn ved utarbei-delsen av den nye langtidsplanen. I teksten til denne langtidsmeldingen var ingen spor av at en så for seg ytter-ligere reduksjoner og den røde linjen som viser volumet på hærstrukturen i følge langtidsplanen for 2002 – 2005 er da også horisontal. Reduksjonen av Hæren fortsatte imidlertid utover på 2000-tallet ved at volumet ble redu-sert i hver ny langtidsmelding.

SjøforsvaretUtviklingen i Sjøforsvarets operative struktur i perioden er vist i figur 2. Totalt var det ved starten av planpe-rioden 1999-2003 53 større fartøyer i tillegg til Kystartilleriets anlegg. I følge planen skulle seks Storm-klasse MTBer og seks undervannsbåter av Kobben-klassen fases ut i løpet av

perioden eller i begynnelsen av neste periode. De fire fregattene av Oslo-klassen var planlagt erstattet med seks nye fregatter med helikoptre.

I planen for 2002 til 2005 ble Sjøforsvarets operative struktur kraf-tig redusert. Først og fremst ved at kystartilleriet ble nedlagt og at mine-leggerne og landgangsfartøyene ble faset ut. I tillegg ble antall nye fregat-ter redusert fra seks til fem og antall mine-jakt/sveip fartøyer redusert fra ti til åtte. Evnen til strid i kystsonen ble styrket ved at Kystjegerkommandoen med stridsbåter og missiler ble eta-blert på grunnlag av enheter i det nedlagte Kystartilleriet. Det ble også foreslått å nedlegge MTB-våpnet, men det ble endret under stortings-behandlingen og de fjorten Hauk-klassen MTBer ble beholdt og utvik-lingen av Skjold-klassen videreført. Hauk-klassen skulle oppdateres med sikte på levetid fram til 2015.

I langtidsplanen for 2004 til 2008 ble antall minejaktfartøyer ytterligere redusert til seks og sjøminene ble avhendet. Det ble også besluttet at MTB Hauk skulle fases ut parallelt med at Skjold-klassen ble innført. Osloklassen fregatter skulle som tid-ligere planlagt utfases parallelt med at de fem nye fregattene med NH90 helikoptre ble innført.

Ved inngangen av langtidsplanen for 2008 til 2012 var innføringen av de nye fregattene og MTBene med de tilhørende missilene og helikoptrene forsinket. Samtidig var tidsplanen for avhendingen av de gamle fartøyene beholdt eller forsert og det siste far-tøyet ble tatt ut av tjeneste i 2008.

Det ble ikke angitt noen tidsplan for innfasingen av de nye fartøyene, men de står listet i tabellen «Sjøforsvarets operative kapasiteter» og det er der-for antatt at de var planlagt innført i perioden. Ved utgangen av 2012 var alle fartøyene leverte og de første sky-tingene av NSM fra fartøyene gjen-nomført, men NH90 manglet fortsatt. Det sies i meldingen ikke noe konkret om den operative status til fartøyene bortsett fra at «Innfasingen av Fridtjof Nansen- og Skjoldklassen med til-hørende oppnåelse av full operativ kapasitet, samt andre fartøysoppgra-deringer, fortsetter.»

LuftforsvaretUtviklingen i Luftforsvarets operative struktur er vist i figur 3.

I 1999 var planen å erstatte de

femten F-5 kampflyene og tapte F-16 med nye kampfly med bedre luft-luft- og luft-bakke-kapasitet i løpet av perioden 1999 – 2002. På lengre sikt (etter 2006) ble anskaffelse av stridshelikoptre vurdert som aktuelt. Det ble ellers ikke planlagt med større endringer i strukturen. På sikt plan-legges utskiftningen av F-16 i perio-den 2015 – 2020.

Ved inngangen til planperio-den 2002 – 2005 var prosjektet for å anskaffe nye kampfly kansellert og F-5 var faset ut. Det kraftig redu-serte kampflyvåpenet ble videreført med 48 F-16 i tre skvadroner i til-legg til ti «ekstrafly». Basestrukturen ble endret og redusert ved at fire hovedbaser og åtte deployeringsba-ser ble til to hovedflystasjoner, fire flystasjoner og seks mobflystasjoner.


Videre ble tre lette transportfly og L-70 kanonluftvern tatt ut av struktu-ren. Utskiftningen av F-16 planlegges nå gjennomført i perioden etter 2010. I Figur 8.1 i proposisjonen «illustra-sjon av ulike finansieringsmodeller på lang sikt» er anskaffelsen lagt til perioden 2012 til 2017. Anskaffelse av stridshelikoptre anses nå ikke lengre aktuelt, i alle fall ikke innenfor plan-perioden.

Ved inngangen til neste planpe-riode var luftvernsystemet NALLADS allerede tatt ut av strukturen. Luftvernet ble ytterligere redusert ved at fire av de seks NASAMS batteri-ene ble faset ut. I løpet av perioden ble det planlagt med innfasing av i alt 14 NH 90 helikoptre til fregattene og kystvakten. De eksisterende seks Lynx helikoptrene ble planlagt utfaset og det ble planlagt med at de tolv

Sea King redningshelikoptrene skulle erstattes i perioden.

I tråd med forrige langtidsplan sies det nå at ny kampflykapasitet må være operativ senest i 2018. I løpet av perioden ble det så besluttet å anskaffe fire C-130J transportfly til erstatning for de eksisterende seks C-130H.

I neste langtidsplan, for perioden 2008 – 2012, ble det konstatert at de fjorten NH-90 helikoptrene var ytter-ligere forsiktet og ikke ville bli en del av strukturen før i løpet av planpe-rioden 2008 - 20012. De tolv Sea King redningshelikoptrene var forutsatt erstattet med nye helikoptre i forrige periode. Det skjedde ikke, men en mulig fornyelse er ikke lengre nevnt. Det ble foretatt en mindre reduksjon i basestrukturen, men ellers medfør-

te denne planen ingen endringer i Luftforsvaret.

I langtidsplanen for 2013 – 2016 er nå kampflyanskaffelsen redusert til 42 + 6 fly og lagt til perioden 2017 til 2024. De 48 kampflyene pluss de 9 «ekstraflyene» organisert i 3 skvadro-ner i forrige periode har nå blitt til 57 fly i to skvadroner. Det sies ingenting i meldingen om hva som er realite-ten bak denne endringen. De fjorten NH-90 var fortsatt ikke ankommet. Antall hovedflystasjoner er redusert fra to til en.

Budsjettutviklingen i perioden Alle langtidsplanene i perioden har hatt egne avsnitt som omhandler budsjettforutsetningene både for de enkelte planperiodene og på lengre

Figur 2. Utviklingen i Sjøforsvarets operative struktur fra 1999 til 2012

Figur 3. Utviklingen i Luftforsvarets operative struktur fra 1999 til 2012

8

sikt. Forutsetningene på kort sikt er svært konkrete mens forutsetningene utover planperioden naturligvis er mer skissemessige. Vi vil ikke ta for oss budsjetter og forutsetninger gjen-nom hele perioden som er behandlet i denne artikkelen, men bare se på forutsetningene i langtidsmeldingen for 1999 – 2002 og hvordan budsjet-tene i 1999 og 2012 er i forhold til disse.

I langtidsmeldingen for 1999 – 2002 er det i avsnitt 6.5.3 gjort vur-deringer av hva budsjettene på sikt må være for å videreføre strukturen. Det sies her at dersom politikken i meldingen skal videreføres krever det en årlig reell vekst i budsjettene på 0,5 %. Dette var forutsatt å komme i tillegg til de annonserte ekstrabe-vilgningene til fregatt- og kampflyan-skaffelsene i perioden 2002 til 2006. Kampflyanskaffelsen ble kansellert, men det ble tilleggsbevilgninger til fregattene.

Forsvarsbudsjettet for 1999 var på 23,929 mrd kr, mens det for 2012 er på 40,563 mrd kr. I nominelle kroner har det derfor vært en økning på 70 %. Det sier imidlertid mindre om utvik-lingen i kjøpekraften til budsjettet, og dette skyldes to forhold. For det første har det vært foretatt flere endringer i hvordan budsjettet settes opp. Den største enkeltendringen av denne typen var overgangen til bruttobud-sjettering av Forsvarsbygg fra og med 2011. Dette ga en økning i budsjettet for 2011 på 3,448 mrd kr. uten noen medfølgende kjøpekraftsøkning. For det andre har pengeverdien sunket i perioden. Det har vært positiv infla-sjon hvert eneste år og det har vært

en reallønnsøkning med tilhørende økning i kostnadene på arbeidskraft. I Stortingsproposisjon 73 (2011 – 2012) er vist utviklingen i saldert forsvars-budsjett fra 1990 til 2012. Denne er gjengitt i figur 4.

I følge dette har budsjettet målt i «2012-kroner, kompensert for særskilt kostnadsvekst i forsvarssektoren», økt fra omkring 34,0mrd kr i 1999 til 36,5mrd kr i 2012. En årlig realvekst på 0,5 % som var forutsatt i langtids-planen for 1999 – 2002 vil i henhold til figur 4 svare til en økning i budsjet-tet på omkring 2,0mrd kr. i løpet av perioden 1999 til 2012. Sammenligner vi med figur 4 og tar med et anslag på tilleggsbevilgningene til fregattene ser vi at økningen ligger noe under det forutsatte, men ikke mye.

Kostnadsutviklingen i forsvarssektorenBudsjettutviklingen slik den frem-kommer i figur 4 er dermed omtrent som forutsatt i planene fra 1999. Samtidig er det et faktum at forsvars-strukturen har blitt betydelig redu-sert utover det som var planene på samme tid. Et mål på denne ikke planlagte reduksjonen er differansen mellom den strekede sorte linjen og den heltrukkete røde for året 2012 i figurene 1 – 3 ovenfor.

Det er flere mulige forklaringer på misforholdet mellom den tilsynela-tende oppfyllelsen av budsjettforut-setningene og den manglende opp-fyllelse av strukturmålene. Noen av disse er:

- det kan skyldes at man i beregnin-gene som ligger bak figur 4 ikke fullt ut har fanget opp den kost-nadsveksten man har hatt på drift av og investering i moderne for-svarsmateriell

- det kan være at budsjettet i 1999 ikke var tilstrekkelig til å betale for drift og nyinvesteringer i det for-svaret man da hadde og at vi nå er i bedre balanse, det vil si at vi trekker med oss et opprinnelig etterslep

- det kan være at det var «stordrifts-fordeler» assosiert med 1999-struk-turen som vi ikke nyter fordeler av i den mye mindre 2012-strukturen

- det kan være at støttestrukturen ikke løpende har blitt tilpasset den reduserte operative strukturen

- det kan være at kostnader knyttet til internasjonale operasjoner som ikke tilleggsbevilges har medført en svekkelse av den forutsatte res-sursinnsatsen

- det kan være at strukturen i 2012 er av bedre kvalitet, element for element, enn strukturen i 1999 og at kostnadsøkningen skyldes dette.

I realiteten blir årsaken å finne i en kombinasjon av disse faktorene.

Det er et faktum at militært materi-ell over lang tid har hatt en svært høy prisvekst. For eksempel har prisen per kampfly steget med 6,7 % per år ut over økningen i konsumprisindek-sen (KPI) dersom vi ser på perioden 1940 til 2010. Det betyr at målt i det som vanligvis betegnes som «faste priser» (det vil si en fast pengeverdi) har prisen på kampfly nær 10-doblet seg fra vi fikk våre F-16 til i dag. For noen typer materiell (for eksempel luftovervåkningsradarer) har prisøk-

Figur 4. Utviklingen i sal-derte forsvarsbudsjetter målt i 2012-kroner, kompensert for særskilt kostnadsvekst i forsvarssektoren, (korrigert for bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra og med 2011).


ningen vært enda større, mens den for andre (for eksempel stridsvogner) har vært mindre. Men for nær alle kategorier militært materiell er det en betydelig enhetskostnadsvekst som innebærer at gjenanskaffelsesverdien av hele Forsvarets materiellpark for-dobles i faste kroner ca hvert tyvende år. Omtrent hvert tyvende år må vi med andre ord sette inn dobbelt så mye kjøpekraft, dersom Forsvaret skal både moderniseres kvalitativt og opprettholdes på samme størrelse. Tilsvarende er det en kostnadsøkning ut over veksten i konsumprisindek-sen (KPI) for drift av militært mate-riell. Basert blant annet på dette har Forsvarets forskningsinstitutt bereg-net utviklingen i forsvarsbudsjettets kjøpekraft i perioden 1960 til 2012, se figur 5.2

I følge dette har kjøpekraften falt

med omkring 10 mrd kr fra 1999 til 2012. Det betyr at det mangler 10 mrd kr på 2012-budsjettet i forhold til planforutsetningene fra 1998 om et budsjett med uforandret kjøpekraft. Merk at vi da snakker om budsjet-tets kjøpekraft målt i antall enheter som kan anskaffes og driftes. I del II av denne artikkelen skal vi komme tilbake til hvorfor dette ikke nødven-digvis representerer en tilsvarende reduksjon av forsvarsevnen.

Langtidsmeldingen for 1999 – 2002 inneholder også en figur (Figur 6.4 i meldingen) som gir et anslag på forsvarsbudsjettets andel av brutto-nasjonalproduktet. Der ser vi at ande-len i 1999 var på 2.1 % og man forut-satte en jamn nedtrapping til omkring 1,8 % i 2012. Forsvarsbudsjettets andel av bruttonasjonalproduktet er

i dag 12,0 mrd kr under denne forut-setningen fra 1998.

Det har i ettertid blitt klart at selv om budsjettforutsetningene fra 1999 var blitt oppfylt, ville ikke det være tilstrekkelig til å opprettholde den strukturen vi da hadde. Den tidligere refererte formuleringen «i år 2018 vil Hæren være noe mindre enn den er i dag» tyder på at dette også til dels var klart for forfatterne av lang-tidsmeldingen 1999-2002, selv om formuleringen «noe mindre» om en reduksjon på mellom 80 og 90 % alle-rede i 2012 synes «noe konservativ». Nedskjæringene som ble introdusert ved inngangen til hver ny langtidspe-riode er relativt sett mindre på slutten av den perioden som behandles her enn på begynnelsen. Det sannsynlig-gjør at ubalansen er mindre nå. På den annen side har perioden fra 2005 til i dag vært preget av store forsinkel-ser i innføringen av nye systemer: fre-gatter, MTBer og NH90 helikoptre, og vi har kanskje ikke sett konsekvensen av full drift av disse systemene ennå.

Reduksjonene har i hovedsak skjedd ved at antall enheter av hver type; brigader, kampfly osv er blitt redusert. Kystartilleriet og sjømine-våpenet er eksempler på de svært få strukturkomponenter som er blitt fjernet helt. At kompetanse må opp-rettholdes over stor bredde selv om volumet reduseres har vært medvir-kende både til reduserte stordrifts-fordeler og til at det har vært van-skelig å redusere støttestrukturen. Støttestrukturen er med andre ord ikke skalerbar i samme forhold som kampstrukturen, fordi støttestruk-turens størrelse bestemmes mer av

kampstrukturens bredde enn av dens dybde – av antall ulike kapasiteter i strukturen mer enn av antall enheter av hver kapasitet eller materielltype.

Etter forfatternes oppfatning er det denne økonomiske underdekningen som er den viktigste årsaken til at vi nå har en så mye mindre forsvars-struktur enn hva vi hadde og som vi planla videreført i 1998. De andre faktorene som er listet gir også et bidrag til forklaringen, men hver for seg er disse mindre og vanskeligere å kvantifisere.

Konklusjon – struktur-utviklingen 1999 – 2012 Det har i perioden 1999 til 2012 vært en kraftig reduksjon i den operative strukturen i Forsvaret. Først og fremst gjelder det den mobiliseringsbaserte delen av hærstrukturen, men det har også vært store reduksjoner i andre deler av strukturen. Disse endringene har i liten grad vært planlagt utover fireårsperspektivet for hver enkelt langtidsplan, selv om det er allment anerkjent at utviklingen av Forsvaret mest optimalt skjer i et mye lengre tidsperspektiv.

Hovedårsaken til at det er blitt slik er at budsjettene løpende har vist seg ikke å være tilstrekkelige til å vedli-keholde og drifte den til enhver tid eksisterende struktur. Gapet mellom mål og midler er delvis blitt lukket ved hjelp av strukturreduksjoner intro-dusert i hver ny langtidsplan. Men så har gapet igjen åpnet seg over tid og har måttet lukkes ved neste korsvei med nye reduksjoner. Det er dermed en ubestridelig realitet at evnen til å

Figur 5. Utviklingen av forsvarsbudsjettets kjøpekraft i perioden 1960 - 2010

10

planlegge strukturutviklingen utover fireårsperioden ikke har vært spesielt god, og at forsvarsstrukturen har min-ket i volum langt raskere enn planene skulle tilsi. Stortinget har konsekvent besluttet et større forsvar enn det på sikt har vist seg å være økonomisk grunnlag for, og det har ført til store feilinvesteringer i materiell, infra-struktur og kompetanse/personell. Eksempler er modernisering av en klasse MTBer3 kort tid før de ble faset

ut og etableringen av Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger og to lands-delskommandoer i 2002, med sam-ling av hele det operative komman-doapparatet i Bodø bare syv år senere.

Dette gjør det nødvendig å stille to grunnleggende spørsmål:

- Hvor alvorlig er den ikke langsiktig styrte reduksjonen av Forsvarets volum for forsvarsevnen?

- Hva er årsaken til at planleggingen ikke har evnet å styre utviklingen mer presist, og – tatt i betraktning de økonomiske konsekvensene – hvilke følger bør dette få for måten å drive forsvarsplanlegging på?

Disse spørsmålene vil vi prøve å besvare i del II av denne artikkelen.

1 Denne perioden er valgt fordi den omfatter omstillingen av Forsvaret etter den kalde krigen, fra det ble erkjent at det forelå en alvorlig «dobbel ubalanse», dvs en ubalanse mellom så vel økonomi og struktur som mellom struktur og oppgaver. Perioden før 1999 er preget av så store avvik mellom planer og realiteter at den ikke er metodisk sammenlignbar med den planlegging som har vært drevet siden.

2 For dokumentasjon av prisutviklingen på militært materiell og kjøpekraftutviklingen for forsvarsbudsjettet, se bl a Johansen, P. K., & Berg-Knutsen, E. (2006). Enhetskostnadsvekst i Forsvaret. FFI-rapport 2006/00900;

Kvalvik, S. R., & Johansen, P. K. (2008). Enhetskostnadsvekst på forsvarsinvesteringer (EKV-I). FFI-rapport 2008/01129; Gulichsen, S., Johansen, P. K., & Pedersen, K. R. (2011). Realkostnadsvekst i offentlig sektor – Teoretisk fundament og konsekvenser for Forsvarets langtidsplanlegging. FFI-rapport 2010/01630.

3 HAUK-klassen

Velkommen til spesielle møte- og selskapslokaler i historisk bygg. Denne oasen midt i Oslo sentrum gir en fin ramme til ethvert arrangement. Hele huset kan leies ut under ett, eller lokaler kan leies sepa-rat. Den store festsalen er ideell for møter av internasjonal karakter og til representasjon, men flere rom i forskjellige størrelser gir mange valgmuligheter.

Vertinne: Ann Mari Wang-Johannessen.Henvendelse om leie av lokaler og valg av menyer rettes til daglig leder på tlf 22 42 12 12. Fax 22 42 03 80.

Mailadresser: [email protected]

Oslo Miltære Samfunds selskapslokaler - www.selskaper.no

Det har i ettertid blitt klart at selv om budsjett-forutsetningene fra 1999 var blitt oppfylt, ville ikke det være tilstrekkelig til å opprettholde den strukturen vi da hadde.


NMT NOTISER

Nye tankfly for US Air Force satt i produksjonUSA har den desidert største tankflyflåten i verden med over 400 firemotors flymaskiner av typen KC-135 Stratotanker, i tillegg til en rekke andre modeller som KC-10 Extender (59 flymaskiner) og et lavere antall ombygde maskiner som KC-130 Hercules og fly fra den amerikanske mari-nen. KC-135 har spilt og spiller en avgjørende rolle i alle konfliktene som USA og NATO har deltatt i etter den kalde krigens slutt. USAs kapasitet og overlegenhet på dette området gjør at landet i praksis bestemmer om alliansen skal gå til militær aksjon, sist vist ved aksjonen over Libya våren 2011. Selv om de fleste kampoppdragene ble utført av de øvrige allierte var det støtten fra USAs tankflyflåte som gjorde dette mulig.Tankfly er med andre ord avgjørende for en stormakt og er en av de faktorene som gjør at USA kan klassifiseres som den eneste supermakten i verden. Landet har langt flere tankfly enn alle andre nasjoner til sammen. KC-135 har imidlertid vært i tjeneste i over 50 år. Flyet ble bygget med Boeing 707, som også var en kommersiell suksess, som utgangspunkt. Som et ledd i fornyingen av flåten har USA nå satt i gang produksjon av nye tankfly, med betegnelsen KC-46, denne gangen basert på Boeings modell 767.Det innebærer mange fordeler å modifisere sivile flymas-kiner til militær bruk. Skrog, motorer og avionikk kan i stor grad benyttes uten kostnadsdrivende modifikasjoner eller risiko. Boeing vant kontrakten om å bygge 179 flymaskiner i konkurranse med det europeiske firmaet EADS som ville benytte A330 Airbus som grunnmodell. Det var nærmest utenkelig både politisk og sikkerhetsmessig at en slik kontrakt skulle gå til utlandet og man kunne kanskje stille spørsmål om hvor åpen konkurransen egentlig var. Boeing kunne vise til at de hadde levert tankfly basert på 767 til både Italia og Japan, men det viktigste var ganske sikkert at produksjonen av et slikt enormt og viktig prosjekt, anslått til om lag 40 milliarder US $, forble i hjemlandet.Det er lagt ned mye arbeid i å redusere risikoen for både overskridelser og forsinkelser. Utviklingskostnadene er nedfelt i en fastpriskontrakt. Mye av utstyret om bord, inkludert selve etterfyllingen av drivstoff, er basert på kjente tekniske løsninger. Da det er solgt over tusen kom-mersielle modeller av 767 allerede, vil USAF kunne få kvalifisert støtte fra sivile operatører verden over dersom det skulle kreves.Det finnes to helt forskjellige systemer for etterfylling av jetfuel, som begge er utbredt over hele den vestlige verden. Dette har tradisjonelt lagt en hindring i veien for optimal utnyttelse av alle tilgjengelige tankfly, men KC-46 er utrustet til å benytte begge systemene. Maksimal nyt-telast er ca. 118 tusen liter, rundt 95 tonn. Flyene er nå satt i produksjon og forventes i operativ tjeneste i 2017, med 15 maskiner levert i året. I mellomtiden vil de eldre modellene av Stratotanker og Extender fortsatt utgjøre et av USAs sterkeste militære fortrinn.(Kilde: US Air Force, JDW, NMT)

Flåtekappløpeti Østen fortsetterDa den japanske marinen sjøsatte Izumo, et hangarskip for helikoptre, vakte det berettiget oppsikt fordi dette er det største marinefartøyet de har bygget siden Andre ver-denskrig. Med en tonnasje på 27 tusen tonn fullt utrustet, og et flydekk på 248 meter, er Izumo betydelig større enn for eksempel britenes gamle hangarskip av Invincible klassen (dekket på disse var kun 208 meter langt), men overskygges selvsagt fullstendig av amerikanernes Nimitz klasse, som har et deplasement som er nesten fire ganger så stort.Fartøyet kan operere opp til 14 helikoptre, primært i anti-ubåtrollen. Det kan også ta med seg om lag 450 soldater og lettere kjøretøy, som kan landsettes ved hjelp av tran-sporthelikoptre. Dette vil være uunnværlig dersom det blir nødvendig å besette øyene Japan strides med Kina eller Sør-Korea om. Med katastrofer som Fukushima og tsu-namien i 2011 friskt i minne vil slike fartøyer også kunne spille en viktig rolle i tilfelle naturkatastrofer.Som forventet kom det en kraftig fordømmelse av sjøset-tingen fra Kina, som hevdet at Japan hadde skylden for det maritime kappløpet som finner sted i regionen. Kina har imidlertid selv et hangarskip under sjøprøver og ytterli-gere to under bygging. Disse er over dobbelt så store som Izumo og har katapult og landingsutstyr for konvensjo-nelle fly, noe som de japanske fartøyene mangler.Den japanske marinen har ytterligere et fartøy av samme klasse under bygging. Dette kommer i tillegg til to noe mindre fartøyer (Hyuga klassen) som allerede er i tjeneste og som kan operere opp til elleve helikoptre hver. Flere store landgangsfartøyer kompletterer bildet og gir Japan en respektabel kapasitet innen amfibiske operasjoner. Det eneste som mangler er konvensjonelle hangarskip.Det har derfor blitt spekulert mye i om de nye fartøyene er i stand til å operere for eksempel F-35B som kan ta av og lande vertikalt. For å svare på dette måtte man ha adgang til opplysninger om selve konstruksjonen av flydekket, vektbegrensninger, nøyaktige mål på heisene om bord og selve hangaren. De japanske myndighetene hevder at en slik mulighet ikke er vurdert. Det ville også stride mot konstitusjonen i landet, som forbyr alle angrepskapasite-ter, slik som hangarskip. Under statsminister Shinzo Abe har Japan imidlertid begynt å bevege seg mot en endring i grunnloven. Å knytte Izumo til Abes utenrikspolitikk har likevel liten hensikt siden fartøyene ble planlagt i en periode da den langt mer pasifistiske opposisjonen hadde regjeringsmakten.(Kilde: AFP, JDW, Wikipedia)

12

Spesialtilpasning | Kjøl & Frys | ISO | Sprengstoff | Lager | Brakker | Brukte | Vekselbeholdere

www.bns.no

LEVERANDØRERTIL DET NORSKE

FORSVAR

Elajo Installasjon AS utfører alletyper elektroinstallasjoner

* Adgangskontroll* Sikkerhet-alarm* Tele-Data-Fiber* Elektro* Internkontroll

elsjekk-termografering* Service

Lørenveien 68 - Telefon 23 12 86 50 - Telefaks 23 12 86 60 - www.elajo.no

Storbyens elektriker

LEVERANDØRERTIL


LEVERANDØRERTIL DET NORSKEFORSVAR

www.tine.no

2

Kleven Florø ASTlf. 57 74 68 00

www.klevenmaritime.no

WWWbedriftssystemer.no

TEMPESTRUGGEDDatautstyr

Vi har avtale med FORSVARET

Peter Møllers v. 12, Boks 184 Økern, 0510 OsloTlf: 23 40 03 10 · Fax: 22 71 33 30Brynsengv. 2, 0667 Oslo, PB 184, Økern 0510 Oslo, Tlf. 23 40 03 10 Fax 97 21 99 68

LEVERANDØRERTIL DET NORSKE FORSVAR

vinjes.no72 900 900Se mer

om oss på...

NORSK FLYTTEFORBUND

[email protected]

Tillit i over 120 år...TRANSPORT AS

- Siden 1889 -

From Defence to Medical equipmentand everything in between.

Your EMS partner www.kitron.com

14

AV GURO LIEN

Etter rundt seks år med militær rådgiving i Afghanistan har norsk personell høstet mange lærdommer. Forsvarets forskningsinsti-tutt (FFI) har systematisert, analysert og dokumentert disse erfa-ringene, og denne artikkelen oppsummerer hovedfunnene.1 Målet er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

Guro Lien er forsker ved Forsvarets forskningsinsti-tutt (FFI) og har en mas-tergrad i Sammenliknende politikk fra Universitet i Bergen og London School of Economics. Hun forsker på internasjonale ope-rasjoner, og da spesielt militær assistanse og sik-kerhetssektorreform.

Det norske mentoroppdraget – meningsfylt, men krevende

Regulære militære styrker bidrar i dag i økende grad med militære rådgivningsoppdrag. Tidligere var denne type oppdrag stort sett for-beholdt spesialstyrkene. Norge har bidratt med såkalte Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) i Afghanistan fra 2006 til 2012, hoved-sakelig bestående av offiserer fra Hæren, for å mentorere den afghan-ske hæren på korps-, brigade- og bataljonsnivå. Oppdraget har med-ført nye utfordringer for Forsvaret, men det har også gitt nye muligheter. Rådgivnings¬oppdrag krever nemlig en annen type soldat enn militære kampoppdrag. Modenhet, personlige egenskaper og alder er viktige egen-skaper, i tillegg til evne til å vekke tillit og en genuin interesse for andre kulturer.

Men tjeneste i OMLT har også gitt et betydelig antall norske offi-serer solid kompetanse og verdifulle erfaringer innen militær rådgiving. Nærmest uten unntak rapporterer OMLT-offiserene om svært positive erfaringer og nyttig operativ trening. I en rapport fra Nupi beskrives tjenes-ten som en ”profesjonell berikelse”.2

Offiserene får brukt sin erfaring, og tjenesten krever både gode fysiske

ferdigheter, evne til selvstendige vur-deringer og gode samarbeidsevner. Oppdraget beskrives som svært kre-vende, men også svært meningsfylt.

Likevel er OMLT-oppdraget relativt ukjent for en del i Forsvaret. Dette har blant annet ført til vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig perso-nell. I tillegg er det også en gjengs oppfatning at OMLT-offiserene har vært instruktører, og at de først og fremst har trent opp afghanske solda-ter i leir. Dette bildet stemmer dårlig med den virkeligheten som beskri-ves av de som tjenestegjorde i OMLT. Offiserene deltok i mange komplekse operasjoner, og det ble stilt store krav til deres individuelle soldatferdighe-ter.

Et annerledes oppdragMilitær rådgiving og assistanse handler om å utvikle og forbedre sikkerhets¬styrker ved hjelp av uten-landsk støtte. Militære rådgivere kan operere på egenhånd, i små team eller som hele avdelinger. Stater som velger å sende ut militære rådgivere kan være motivert av en rekke forhold som modernisering, statsbygging, stabilisering, styrking av handelsfor-


bindelser eller ideologisk og politisk påvirking. Militær rådgiving og assis-tanse har også vært drevet av et ønske om profitt, ved at en rekke private selskaper tilbyr tjenester på området. De siste årene har militær rådgiving og assistanse blitt brukt som ledd i en exit-strategi i langvarige operasjoner i Irak og Afghanistan. Ved å bygge opp lokale kapasiteter i nasjonale militære styrker og i politiet kan de internasjo-nale styrkene gradvis trekke seg ut.

I mai 2012 ble en exit-strategi for Afghanistan vedtatt på Nato-toppmøtet i Chicago. Men selv om de aller fleste utenlandske styrkene skal ut innen slutten av 2014, ble det på samme møte besluttet å øke innsatsen innen militær rådgiving og assistanse. Afghanske styrker over-tok kommandoen over alle skarpe oppdrag (combat missions) i midten av 2013. Det første norske OMLT-et deployerte til Mazar-e Sharif i oktober 2006, som del av et multi¬nasjonalt OMLT for å mentorere en afghansk brigade. På det meste var seks ulike nasjoner deployert i samme OMLT, og norske offiserer har mentorert

sammen med blant andre Sverige, Finland, Tyskland, Kroatia, Albania og Makedonia på ulike tidspunkt. Det siste OMLT-et på brigadenivå redeployerte fra Afghanistan i august 2012. I januar 2009 deployerte det før-ste norske OMLT-et på bataljonsnivå. Dette teamet besto kun av norske offiserer, og støttet en afghansk batal-jon under trening og operasjoner. I juli 2011 ble dette oppdraget overtatt av latviske styrker.

Norge har også hatt mentorer på korpsnivå fra 2006. Fra januar 2010 til januar 2012 har vi hatt 2–3 men-torer ved Afghan National Army (ANA) Engineer School i Mazar-e Sharif. Disse har drevet mentorering av ledelse og stab ved skolen, i til-legg til utdanning samt opplæring av afghanske instruktører. Norge har også bidratt med fem mentorer ved Sambandsskolen i Kabul. I tillegg har spesialstyrkene mentorert afghansk spesialpoliti i Kabul, og fra 1. april 2012 mentorerer offiserer fra Hærens jegerkommando den afghanske spe-sialpolitienheten Crisis Response Unit Task Force 24.3 Norge har også deltatt

i et politimentorteam som del av en nordisk/latvisk enhet fra 2013.4

“Combat training is combat”Konseptet for OMLT beskriver i hovedsak fire spesifiserte oppdrag. 5

For det første, skal OMLT veilede, trene, rådgi og mentorere enheter fra ANA i samsvar med Natos planer. For det andre skal OMLT gi råd og under-støtte planlegging, gjennomføring og evaluering av sikkerhetsoperasjoner. For det tredje skal OMLT være liai-sonledd mellom ANA og Isaf-styrker, spesielt med tanke på koordinering av felles operasjoner. For det fjerde skal OMLT-offiserene følge sine ANA-enheter under operasjoner i felt.

Mange forbinder nok OMLT med det første oppdraget, altså knyttet til øvings- og treningsrollen. Det har nok også vært en gjengs oppfatning i Forsvaret at mentorene først og fremst var instruktører. Imidlertid var virkeligheten for OMLT-offiserene en ganske annen. Den afghanske hæren skiller nemlig ikke mellom trening på operasjoner og gjennomføring av operasjoner på samme måte som i

Norske soldater trener og deltar i en afghansk operasjon i Meymaneh i 2010. (Foto: Lars Kroken, Forsvarets mediesenter).

16

Norge. Det var nok heller slik at tre-ning ble gjennomført ved å utføre operasjoner. Den amerikanske offi-seren Owen West, som tjenestegjorde som mentor i Irak i 2006–2007, mener mentorrollen ofte blir misforstått.6

Han skildrer en hverdag preget av hyppige operasjoner, daglige trefnin-ger med fienden og et uklart etterret-ningsbilde, og hevder at “combat trai-ning is combat”. Rådgiveren må være villig til å ta risiko og kjempe side om side med sine kolleger.

Personell som tjenestegjorde i OMLT deltok i svært mange skarpe operasjoner, og dette krevde svært gode soldatferdigheter. I følge en artikkel i VG deltok ett av OMLT-laget på 49 operasjoner og 52 skuddveks-linger.7 Det er ikke rom for usikkerhet når kampsituasjoner oppstår i felt, så for å være en god mentor må en også være en god soldat. Selv om mentore-ne i utgangspunktet ikke skulle delta som aktivt stridende, er dette vanske-lig å unngå i praksis siden motstan-deren ikke skiller mellom “stridende” og “rådgivende”. Vestlige mentorer ble sett på som “high value targets,” og bare det å forflytte seg mellom to ulike leire i Afghanistan kunne derfor være farlig.

RekrutteringsutfordringerRekruttering av offiserer til OMLT-oppdraget i Afghanistan har vært van-skelig i hele perioden fra 2006 til 2012. 8

Det blir pekt på flere årsaker til dette, blant annet at oppdraget var lite kjent i Forsvaret for øvrig. Noen nevner også på at det var lite karrieremessig uttelling for å tjenestegjøre i OMLT. I tillegg var det få å ta av, på grunn

av oppdragets særegne karakter. Bidraget var også såpass lite at det var sårbart for ubesatte nøkkelstillin-ger. Denne problematikken blir også tatt opp i Ombudsmannsnemnda for Forsvarets rapport fra befaring i Afghanistan 2010. Rapporten framhe-ver at oppdraget krever såpass spesi-elle ferdigheter og lang erfaring at det “belaster i stor grad styrkene hjemme i Norge ved at dette dreier seg om høyt kvalifiserte, sentrale og erfarent nøkkelpersonell”.9 Det er derfor svært viktig å starte tidlig med rekruttering, og å fokusere på seleksjon av rådgi-vere.

I en rekke studier av militær rådgi-ving blir det framhevet at seleksjon av mentorer er avgjørende for at oppdra-get skal lykkes.10 Ikke alle offiserer er egnet til å utføre mentoroppdrag, og gode kampsoldater kan være mindre egnet som militære rådgivere. I følge John H. Cushman, som tjenestegjorde som militær rådgiver i Vietnam i 1972, er det en fordel med en “unmilitary philosophical or reflective bent”.11

Enkelte hevder at mentorering helst bør utføres av offiserer med tidligere erfaring innen mentorering eller vei-ledning. I de norske OMLT-bidragene var det flere av offiserene som tje-nestegjorde i mer enn én kontingent. David L. Shelton, tidligere U.S. Army rådgiver til El Salvador på 1990-tallet, har skrevet at:

Every advisor is placed in the dif-ficult position of trying to influence the behavior of others over whom he has no authority, causing them to do things that may be foreign to their nature and habit, while at the same time attempting to interpret, imple-ment, and respond to criticisms of

U.S. political decisions over which he has no input or control.12

“Lost in translation”Et gjennomgående tema i erfarings-rapportene fra OMLT på brigadenivå er utfordringer knyttet til multinasjo-nalitet.13 Alle landene har ulike dok-triner, rutiner og utstyr, noe som gjør felles mentorering svært utfordrende. I tillegg har enkelte nasjoner egne bestemmelser (caveats) som legger begrensninger på hva offiserene kan gjøre og delta på. Mentorlaget skal ideelt sett fungere som én enhet, og når variasjoner innad i mentorlaget må avstemmes blir dette svært van-skelig. En mer alvorlig konsekvens av multinasjonale bidrag er at det kan medføre fare for eget perso-nell hvis det oppstår hendelser eller stridshandlinger. I slike tilfeller er det avgjørende å kunne reagere raskt og effektivt, og god kommunikasjon mentorene i mellom er svært viktig.

Mentoreringen skjer ikke kun mel-lom mentor og ANA-offiser, men i et trekantforhold hvor tolken spiller en viktig rolle. Tolkene må kunne de militærfaglige uttrykkene på begge språk, ellers blir det mange feiltol-kinger og misforståelser. I tillegg må de norske offiserene sørge for at tol-ken forstår det de sier, og det krever gode engelskkunnskaper. Forholdet mellom mentor og tolk er viktig også på det mellommenneskelige planet. Tolkene fungerer som kulturelle råd-givere, og hjelper blant annet nor-ske soldater med å komme i kontakt med lokalbefolkningen. De er derfor svært viktige for oppdraget. Både tol-kene og deres familie utsettes også for risiko og represalier fordi de arbei-

Det ultimate marerittet for soldater gjennom alle tider har vært at fien-den befinner seg inne i egen leier. I Afghanistan har “Green-on-blue”, det vil si at afghanske soldater åpner ild mot sine vestlige mentorer, vært en betydelig utfordring. (Foto: Outlook Afghanistan)


der for internasjonale styrker. I rap-porten fra Ombudsmannsnemnda for Forsvarets befaring i Afghanistan 2011 står det blant annet at tolkene er særlig utsatt for identifisering fordi de er med i felt sammen med de nor-ske soldatene. Dette utsetter dem for ekstra stor risiko i etterkant av opp-draget.14

Personellet får opplæring i bruk av tolk forut for deployering, men det har likevel vært tilfeller av “lost in translation”. Dette kan begrense utbyttet av mentoreringen for ANA-offiserene. Jevnt over har dette likevel ikke vært et stort problem for de nor-ske offiserene. Det har vært en langt større utfordring å delta i et multina-sjonalt bidrag med tidvis mange ulike nasjoner.

“Green-on-blue”-trusselenDet har vært flere tilfeller av “green-on-blue”-angrep i Afghanistan, hvor afghanske soldater har åpnet ild mot vestlige mentorer. Koalisjonen har mistet 126 soldater fra 2008 til 2012 som følge av angrep fra afghan-ske soldater, og i 2012 sto “green-on-blue”-angrep for nesten 16 prosent av alle koalisjonstap.15 Selv om norske offiserer ikke har blitt direkte rammet av slike angrep, har det skapt usikker-het. Et av de siste OMLT-bidragene rapporterte at faren for “green-on-blue”-angrep påvirket oppdraget, blant annet gjennom pålegg om å bruke skuddsikker vest inne i leir og strengere krav til vakthold.

Imidlertid har dette vært et langt større problem i Afghan Local Police (ALP), som også trenes av Isaf, og i

andre provinser enn Faryab (spesi-elt Helmand og Kandahar). ALP ble etablert i juli 2010, og har av general Petraeus blitt kalt “community watch with AK-47s”.16 Styrken er i realite-ten ikke en politistyrke, men beskri-ves som en paramilitær milits med begrenset myndighet.17 ALP er lokalt rekruttert og forankret, og har lite lojalitet til den sentrale regjeringen. Det har vært store problemer med sikkerhetsklarering (vetting), over-grep mot sivilbefolkningen og angrep på koalisjonssoldater i ALP. I septem-ber 2012 ble mentoreringen av ALP midlertidig stanset på grunn av flere angrep på koalisjonssoldater, og det ble igangsatt et arbeid for å bedre sik-kerhetsklareringen av ALP-soldatene.

Det er hovedsakelig to årsaker til at afghanske soldater og politimenn åpner ild mot vestlige mentorer. Enkelte hendelser skyldes infiltrasjon fra Taliban, som ønsker å ramme vest-lige mål i Afghanistan. Denne type angrep er det vanskelig å beskytte seg mot, annet enn gjennom en så god seleksjon og oppfølging som mulig. Andre hendelser skyldes manglende tillit, uenigheter og misforståelser mellom mentorer og afghanere, hvor afghanske offiserer føler seg alvorlig støtt eller fornærmet av mentoren. Denne type risiko er det enklere å gjøre noe med, ved å sikre en grundig seleksjon av mentorer som er egnet for denne type oppdrag, samt å gi disse opplæring i kulturforståelse.

ANAs utvikling i periodenAsia Foundation gjennomfører årli-ge undersøkelser i Afghanistan som måler befolkningens holdninger på

en rekke områder.18 Respondentene blir blant annet spurt om hvordan de vurderer ANAs kvalitet og evne til å gjennomføre operasjoner på egen hånd. I tillegg har FFI fulgt utvik-lingen i Faryab provins siden 2010 ved å gjennomføre spørreunder-søkelser blant befolkningen der.19

Befolkningen er jevnt over positiv til ANAs ytelse og kvalitet i området. På spørsmål som omhandler ANAs pro-fesjonalitet, bidrag til økt sikkerhet og selvstendighet, er svarene positive. På den annen side er trenden negativ, og det er en synkende andel av Faryabs befolkning som mener ANA er ærlig og rettferdig (fra 94 prosent til 88 pro-sent) og bidrar til økt sikkerhet (fra 95 prosent til 79 prosent). Imidlertid kan det se ut som trenden er i ferd med å snu, siden de to siste målingene (oktober 2012 og april 2013) igjen viser en positiv utvikling.20

På spørsmålet om ANA trenger støtte fra utenlandske styrker har andelen som mener ANA ikke tren-ger støtte, økt jevnt fra 2009 (fra 34 prosent til 53 prosent), men tallene viser en liten nedgang fra april 2011 til april 2013 (fra 61 prosent til 53 prosent). Dette kan ha sammenheng med økt opprørsaktivitet og den kraf-tige økningen i antall angrep fra anti-statlige aktører som også rammer sivilbefolkningen. Isaf og ANAs man-glende evne til å avverge angrep kan gi befolkningen et negativt inntrykk av ANA. Det er likevel svært mange som har et positivt inntrykk av den afghanske hærens kvalitet og ytelse i Faryab, og det at en økende andel mener ANA kan operere selvstendig er et positivt tegn i forkant av norsk tilbaketrekning.

Selv om Forsvarets engasjement i Afghanistan er på hell, kan etter-

spørselen etter militære rådgivere fortsatt være betydelig andre ste-

der i verden. (Foto: US Army).

18

Kortere, mindre ressurskrevende militære bidrag er en trend i tiden.

Et annet spørsmål som er stilt er “hvem sørger for sikkerheten i ditt område?”. Til dette svarer rundt 60 prosent Afghan National Police (ANP). Andelen som mener ANA sør-ger for sikkerheten, har blitt redusert fra 29 prosent i 2010 til 10 prosent i 2013. Dette kan ha sammenheng med at ANP har vært mer synlige i regionen og har mer kontakt med lokalbefolkningen enn det ANA har hatt. ANP er også lokalt rekruttert og forankret, i motsetning til ANA som ofte deployerer i andre områder enn der soldatene kommer fra. ANA har konsentrert sin innsats spesielt på problemområder i Faryab, mens poli-tiet har operert i hele området, også der hvor forholdene er bedre. Dette kan forklare hvorfor det er såpass få som ser disse som den primæ-re sikkerhetsaktøren. Det har vært en markant nedgang i andelen som mener de internasjonale styrkene er hovedaktøren for å sørge for sikker-het i området (fra 11 prosent i 2010 til 1 prosent i 2013). Dette er for så vidt en positiv utvikling, i og med at Isaf er i ferd med å trekke seg ut og overlater mer og mer ansvar til ANSF. ANA har ledet de fleste operasjoner fra 2010–2011 og til i dag.

“En fantastisk fagmilitær og kulturell opplevelse” Offiserene som har tjenestegjort i OMLT, er svært positive når det gjel-der de personlige erfaringene fra tjenesten. Oppdraget blir beskrevet som svært krevende, men også svært meningsfylt. Tjenesten stiller store krav til offiserenes fysiske ferdighe-ter og evne til samarbeid. Respekt

for den afghanske kulturen blir også framhevet, og evnen til å oppnå tillit, spesielt gjennom å vise faglig dyktig-het, blir beskrevet som svært viktig. I tillegg krever tjenesten fleksibilitet, mot, ydmykhet og god dømmekraft. OMLT-offiserene blir sett på som rol-lemodeller, og de må selv avveie når de skal være mentorer, styrkemulti-plikatorer som aktivt stridende, eller ivareta egen sikkerhet. Gjennom å demonstrere vilje og evne til strid har de norske offiserene oppnådd respekt og anseelse. Som en av OMLT-offiserene beskriver: “Det å være mentor i en afghansk bataljon er også en fantastisk fagmilitær og kulturell opplevelse.”

Disse funnene bekreftes også i andre studier.21 I intervjuer har OMLT-offiserer rapportert at de kul-turelle utfordringene med å leve og operere så tett med afghanske solda-ter var håndterbare, og betegnet sam-arbeidet som svært bra. Offiserene så på oppdraget som svært meningsfylt, og de opplevde at oppgaven de var gitt var gjenkjennbar i forhold til det de er trent i å utføre: “i en hverdag med høy trussel og hyppige stridssi-tuasjoner utfører de et militært opp-drag i overensstemmelse med deres identitet som offiser”.22 De frustra-sjonene som oppsto var derfor også enklere for offiserene å takle, spesi-elt sammenliknet med de mer uklare og utypiske oppgavene som offiserer kan ha i humanitære, fredsbyggende operasjoner. I tillegg fikk offiserene stridserfaring og de fikk testet seg selv profesjonelt og mentalt.

Veien videreNorge bidrar i dag med stabsoffiserer og politirådgivere til den nyopprette-de FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Skulle det bli aktuelt å utvide det nor-ske bidraget, kan det også bli aktuelt å deployere militære rådgivere. Norske offiserer som tjenestegjorde i OMLT har opparbeidet seg verdifulle erfa-ringer, som kan komme til nytte også i senere oppdrag. For eksempel vil de kunne bidra under planleggingen og oppsettingen av et slikt rådgivingsbi-drag, samt med opplæring av framti-dige rådgivere.

Militær rådgiving blir stadig mer aktuelt ettersom stadig flere land reduserer sine forsvarsbudsjetter, men fortsatt ønsker å bidra i interna-sjonale operasjoner. Kortere, mindre ressurskrevende militære bidrag er en trend i tiden. Militære rådgivingsopp-drag framstår derfor som et attraktivt alternativ, fordi de krever færre offi-serer over et kortere tidsrom enn mer regulære stabiliseringsoperasjoner.

I tillegg kan slike rådgivingsopp-drag gi god effekt i operasjonsområ-det. Mentorene fungerer på mange måter som styrkemultiplikatorer, og kapasitetsbygging av lokale styrker er en langsiktig strategi. I tillegg kan militær rådgiving fungere som en exit-strategi i langvarige og komplek-se operasjoner. Kapasitetsbygging kan også virke forebyggende, ved at lokale styrker blir satt i stand til å håndtere kriser eller beskytte sivilbe-folkningen før situasjoner eskalerer.


Militær rådgiving kan fungere som en exit-strategi i langvarige og komplekse operasjoner.

1 Lien, Guro. Militær rådgivning og assistanse – erfaringer fra norske OMLT i Afghanistan 2006–2012. FFI-rapport 2013/00678. BEGRENSET.

2 Hansen, Vegard Valther, Helge Lurås og Trine Nikolaisen. 2012. Etter beste evne – om Forsvaret og deres afghanske partnere. NUPI-rapport Security in Practice 2:2012. s. 15.

3 Forsvarets mediesenter. 2012. Forsvaret i Afghanistan. Status andre halvår 2012. www.forsvaret.no.4 Ibid.5 Hokstad, Svend Arne, Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole. Erfaringer med utvikling, oppsetting og gjennomføring av Norges

første Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) for den Afghanske hæren på bataljonsnivå. Foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 15. februar. 2010. http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010-02-15_Hokstad.html

6 West, Owen. 2012. The Snake Eaters. An unlikely Band of Brothers and the Battle for the Soul of Iraq. New York: Free Press.7 VG Nettavisen. “Norskledet styrke drepte 150 opprørere”. Publisert 09.12.10. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.

php?artid=10012410 Se også: Aftenposten nettavisen. “2010: Under ild nesten hver dag.” Publisert 17.8.2010. http://www.aften-posten.no/nyheter/iriks/2010-Under-ild-nesten-hver-dag-5340127.html

8 Hokstad, Svend Arne, Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole. Erfaringer med utvikling, oppsetting og gjennomføring av Norges første Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) for den Afghanske hæren på bataljonsnivå. Foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 15. februar. 2010. http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010-02-15_Hokstad.html

9 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Nemndas befaring i Afghanistan 2010. http://www.ombudsmann.no/befaring-i-afghanis-tan-2010

10 Kelly, Terrence K., Nora Bensahel og Olga Oliker. 2011. Security Force Assistance in Afghanistan: identifying lessons for future efforts. RAND Corporation, Arroyo Center. Haug, Jan Erik. 2009. The Operational Mentoring and Liaison Team Program as a Model for Assisting the Development of an Effective Afghan National Army. U.S. Army Command and General Staff College. Fort Leavenworth, Kansas. Stoker, Donald. 2008. Military Advising and Assistance. From mercenaries to privatization, 1815–2007. New York: Routledge.

11 Ramsey III, Robert D. 2006. Advice for Advisors: Suggestions and Observations from Lawrence to the Present. Combat Studies Institute Press, Fort Leavenworth, Kansas.

12 Ibid, s. 65.13 Røkke, Siri Prestbakmo. Kapasitetsbygging i Afghanistan – slik norske ISAF-soldater ser det. Masteroppgave, Høgskulen i Volda.

http://brage.bibsys.no/hvo/retrieve/703/roekke_master.pdf.14 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Nemndas befaring i Afghanistan 2011. http://www.ombudsmann.no/befaring-i-afghanis-

tan15 The Long War Journal, www.longwarjournal.org.16 Gen. David H. Petraeus. Hearing to Receive Testimony on the Situation in Afghanistan. U.S. Senate, Committee on Armed

Services, Washington D.C. Tirsdag 15. mars 2011.17 Human Rights Watch. 2011. “Just don’t call it a militia.” Impunity, Militias and the Afghan Local Police. www.hrw.org 18 The Asia Foundation 2011. Afghanistan in 2011. A Survey of the Afghan People. www.asiafoundation.org. 19 FFI har jevnlig publisert resultatene fra spørreundersøkelsene. Den siste undersøkelsen er: Nordli, David og Elin Marthinussen. A

new beginning – Faryab Survey in post-ISAF climate. FFI-rapport 2013/01487.20 Nordli, David og Elin Marthinussen. A new beginning – Faryab Survey in post-ISAF climate. FFI-rapport 2013/01487.21 Krekvik, Ola. 2011. Forsvarets samvirke med afghanske styrker. Dilemmaer og utfordringer. Oslo Files on Defence and Security,

Desember 2011. Oslo: Institutt for forsvars¬studier (IFS). Hansen, Vegard Valther, Helge Lurås og Trine Nikolaisen. 2012. Etter beste evne – om Forsvaret og deres afghanske partnere. NUPI-rapport Security in Practice 2:2012.

22 Krekvik, Ola. 2011. Forsvarets samvirke med afghanske styrker. Dilemmaer og utfordringer. Oslo Files on Defence and Security, desember 2011. Oslo: Institutt for forsvars¬studier (IFS). s. 56.

20

AV SVEND ARNE HOKSTAD

I vårt kunnskapssamfunn er det ingen som stiller spørsmål ved den militære utdanningens eksistens, men hvordan denne utdan-ningen bør være er det langt større uenighet om. I denne artik-kelen belyser forfatteren ulike aspekter ved Krigsskolens utdan-ningsfilosofi. Oberstløytnant Svend

Arne Hokstad er sjef Utdanningsseksjonen ved Krigsskolen.Foto: Lars Kroken

Trenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren?

Stortingsmeldingen som legger grunnlaget for kompetansereformen i forsvarsektoren ble for en tid tilbake lansert med brask og bram. Etter å ha lest den kan man sitte igjen med et inntrykk av at den militærfaglige kompetansen yrkesoffiserene tradi-sjonelt har representert, nå er mindre etterspurt, ja sågar irrelevant, etter-som behovet for denne kompetansen knapt kommuniseres i meldingen. Videre er det, i det minste på indre linjer i Hæren, en velkjent «rivali-sering» mellom det som forenklet kan kalles «teoretikere» og «prakti-kere». «Teoretikeren» er som oftest krigsskoleutdannet og kategoriseres som generalist, mens praktikeren er spesialist og har som regel bygd sin ekspertise gjennom erfaring fra praksis etter grunnleggende utdan-ning. Det vi tradisjonelt forbinder med yrkesoffiseren kan man gjerne si er det samme som en generalist. Stortingsmeldingen bruker begre-pene generalist og spesialist som et skille mellom bredde- og dybdekom-petanse.

Framtidsretting av kompetanse innebærer nødvendigvis at det må foretas endringer både med tanke på hva som er relevant og ikke minst hvordan kompetansen skal utvikles. Stortingsmeldingen påpeker at et stadig større innslag av komplisert

og kompetansekrevende teknologi krever økt vekting av dybdekompe-tanse. Det poengteres at den mili-tære profesjon er unik fordi den skal løse sine oppgaver både i fred, krise og krig. Videre fastslås det at evnen til planlegging og gjennomføring av operasjoner er kjernen i den mili-tære profesjonen. At generalister og spesialister i større grad må utfylle hverandre og bidra i en verdikjede for å nå felles mål framholdes som viktig.1 I dette ligger det et gjensidig avhengighetsforhold mellom disse to personellkategoriene, men også at kompetansebehovet mellom dem er forskjellig. Hva som er relevant kom-petanse for en yrkesoffiser må derfor nødvendigvis utledes fra andre fakto-rer enn hva som er bestemmende for spesialistenes.

Det er nok riktig at framtidas for-svar er både mer teknologisk og gene-relt mer kompetansekrevende enn hva som var tilfellet tidligere. Man må imidlertid ha klart for seg at bruken av teknologi, så vel ny som bestå-ende, i hovedsak er utledet gjennom profesjonens utøvelse og oppdrags-løsning. Selv om noen vil hevde at det er en pågående Revolution in Military Affairs (RMA) drevet av informasjons-teknologi, må likevel bruk og tilpass-ning ses i rammen av profesjonens


Trenger vi den krigsskoleutdannede yrkesoffiseren?virkefelt. Det er en forskjell på å utsty-re mannen og å bemanne utstyret.

Hæren beskrives ofte som et sys-tem av systemer. Det er åpenbart at «noen» må ha helhet og kontekst som sitt perspektiv for å se ut over mer enn det som kreves av den tekniske komponenten. Jeg vil derfor advare mot å tro at framtidas kompetansebe-hov kan løses med dybdekompetanse alene. Helheten er noe mer enn sum-men av de forskjellige spesialfeltenes kompetanse. Etter mitt syn er det en «jernlov» som knytter dybde- og breddekompetanse sammen. Når yrkets arbeidskrav tilsier et økt behov for dybdekompetanse, blir bredde-kompetanse et middel for å sikre at spesialisert kompetanse er relevant både i form, innhold og ikke minst i anvendelse. I framtidas forsvar er det yrkesoffiseren som skal være garantisten for at dyp og spesialisert kompetanse kommer til rett anven-delse. Dette poenget er etter mitt syn underkommunisert i den nevnte Stortingsmeldingen.

Livslang læringKrigsskolen er et profesjonsstudium som skal kvalifisere for en livslang karriere i Hæren og Forsvaret. Sett i lys av at det neste utdanningsnivået er Videregående offisersutdanning (VOU), som normalt ikke inntrer før 15-20 etter krigsskoleutdanningen, er det viktig at utdanningen dimensjo-neres med dette perspektivet for øye.

I forbindelse med Krigsskolens omlegging av utdanningen ble en rekke sentrale ressurspersoner, både i og utenfor Hæren, intervjuet med tanke på hvilken kompetanse krigs-skoleutdanningen bør inneholde og

vektlegge. Om man oppsummerer deres syn kan man si at fundamentet minimum må bestå av; en solid leder-utdanning, en fundamental forståelse av krig, en forståelse av profesjonen og dens rolle i samfunnet, forståel-se av konteksten som yrket utøves i, god nok forståelse av stridsteknikk på lavere nivå og gode nok egenfer-digheter i stridsteknikk og soldatfer-digheter. 2

Det er således ikke nok å utdanne offiserer som bare har god forstå-else for helhet og kontekst. De må i tillegg ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor stridsteknikk og enkeltmannsdisipliner. Dette for å kunne lede med troverdighet og effekt, og for selv å kunne overleve i det miljøet som de skal jobbe i. At Hæren innfører en spesialistordning får nødvendigvis betydning for yrkes-offiserens kompetanse. De troppssje-fene som uteksamineres i framtida vil ha et langt mer erfarent befalskorps i sine tropper enn det som var tilfel-let tidligere. Vi kan derfor fastslå at framtidas offiserer må ha det både «i hodet» og «i fingrene».

For å tilpasse Statens voldsapparat til en ny konflikt må offiseren være i stand til å utøve situasjonstilpasset skjønn. Dette skjønnet omsettes til taktisk-praktisk handling og bygger foruten erfaring i stor grad på viten-skapelig kunnskap.

För akademikeren känns prakti-kerns frågor banala medan praktike-ren känner akademikerns perspektiv irrelevanta.3 Teori og praksis blir i tråd med dette sitatet ofte framstilt som motpoler. Så lenge jeg kan huske har det vært «en etablert sannhet»

at Krigsskolen utdanner overakade-miserte teoretikere med utilstrekke-lige praktiske ferdigheter. Dette er en påstand som er like urimelig som den er feil.

Yrkesoffiserens praksisarena er der hvor Hæren til enhver tid løser sine oppdrag. Offiserens kompetanse må derfor være i samsvar med de behov som Hæren har. Det sentrale spørs-målet blir derfor; hva skal en offiser gjøre?

No matter how clearly one thinks, it is impossible to anticipate precisely the character of future conflict. The key is not to be so far off the mark that it becomes impossible to adjust once that character is revealed.4

I følge den nylig utgitte boka Krigens vitenskap,5 skal man når man utdanner og trener framtidas offiserer legge noen gjennomtenkte prinsip-per til grunn. Man vet sjelden hva framtida bringer eller hva de mili-tære styrkene eventuelt kan bli satt til å gjøre. Ved å basere seg på gjen-nomtenkte teorier og gjennom å være historisk bevisst kan man imidlertid i det minste forberede seg så godt som man kan.

En dannelsesreiseKonfliktenes karakter endrer seg stadig og det er alminnelig enighet om at situasjoner der militærmakt i framtida skal anvendes ikke vil være eksistensielle utfordringer.6 Det betyr at begrunnelsen for bruken av mili-tærmakt i seg selv er komplisert, og vil kreve omfattende intellektuell analyse i grenselandet mellom uten-rikspolitikk og militærpolitiske pro-blemstillinger. Videre vil det kreves

Clausewitz fastslo for nesten 200 år siden at bruken av fysisk makt

ikke på noen måte utelukker intelligen-

sens medvirkning. Det er ingen grunn til å tro at det har endret

seg særlig siden da.

22

en svært god forståelse av hva man har av militære ressurser som faktisk kan brukes og hva man kan forven-te å oppnå med disse. Ytterligere er det nok slik at de diskusjoner hvor håndteringen av komplekse konflik-ter behandles, foregår på et høyt nivå og i stor grad føres av personell med solid akademisk utdannelse og hvor det forventes og kreves at offiserer som deltar i diskusjonene ”henger med”. Utviklingen av slik kompetan-se bør starte allerede på Krigsskolen.7 En offiser som skal løse sitt opp-drag må derfor forstå både kontekst, oppdrag, hensikt og mål, og denne forståelse må bygge på relevant og gyldig kunnskap. Det er bare på den måten at offiseren kan fylle sin rolle på alle de nivåer en offiser skal gjøre sin gjerning.

Ved Krigsskolen betrakter vi utdanningen som en dannelsesreise hvor utviklingen av de framtidige offiserenes karakter tillegges særlig vekt. Vi legger stor vekt på den huma-nistiske tradisjon, at krig i hovedsak er en menneskelig aktivitet snarere enn bygget på naturvitenskapelige

lovmessigheter. Forholdet mellom Staten, offiseren og krigen står sen-tralt i utviklingen av profesjonskom-petanse.

Til den militære profesjon er det knyttet bestemte forventninger blant annet til at yrkesutøvelsen skal være forankret i teori og tilgjengelig kunn-skap innenfor feltet der profesjonen utøves og at praksis samsvarer med samfunnets forventninger til pro-fesjonsutøvelsen. Utdanningen må derfor være relevant, ha stor over-føringsverdi og ha en åpenbar nyt-teverdi for de oppgavene kadettene senere vil møte som offiserer.

Utdanningens gjensidig forster-kende bærebjelker er derfor:• kunnskap knyttet til profesjons-

utøvelsens praktiske side (krigens anatomi og grunnleggende sol-datferdigheter)

• kunnskap knyttet til utvikling avviten («kunnskapshavet»)8

Krigsskolen er opptatt av at begge disse kunnskapskategoriene i sin formidling til kadettene forankres i og relateres til offiserens praksisfelt. Skolen ønsker at kunnskapen skal virke informerende, perspektiveren-de, sosialiserende og utviklende for en variert og kompleks utøvelse av den militære profesjon. Krigsskolen tror ikke at god kvalitet og høy rele-vans i en militær profesjonsutdan-ning kan realiseres gjennom en utdanning som bare handler om pro-fesjonens praktiske forhold.9

Innen profesjoner er det van-lig å se beklagelser over at teori og praksis ikke er godt nok integrert.10

Krigsskolen vektlegger at kadettenes

læring skjer som en vekselvirkning mellom teoretisk læring og delta-kelse på forskjellige praksisarenaer. Militær tenkning dreier seg om å beskrive og forstå militær aktivitet, så vel praktiske forhold som teoretiske. Følgelig må militære tenkere utvikles med dette for øye. Krigsskolen legger til grunn at framtidas offiserer skal ha et godt fundament både når det gjelder bærende militære ferdigheter innen den praktiske sfære og innen mer teoretiske sider ved bruken av militærmakt.

Både livet og offisers- profesjonen er tverrfagligMilitær utdanning skal ha en fag-sammensetning som skal ivareta Forsvarets behov.11 Krigsskolen møter dette kravet ved å legge opp til en tverrfaglig utdanning som tar utgangspunkt i profesjonens standar-der, eller litt mer svulstig sagt krigens krav. Det vil derfor si at ingen enkelt-fag eller disipliner blir undervist for sin egen del, men de blir integrert på en måte som fremmer det kadettene må kunne for å bli dugelige offise-rer. Krigsskolen legger mer vekt på hva kadettene lærer framfor hva de har vært undervist i. Læringsutbyttet måles opp mot profesjonsrelevante arbeidskrav av både praktisk og teo-retisk art. Utdanningsprogrammene er følgelig lagt opp på en måte som kobler teori og praksis i en såkalt ”praksissyntese” mot de arbeidskrav som offiserer stilles overfor.

Skolen legger vekt på profesjons-didaktikk, det vil si at profesjonens praktiske innhold og den framti-dige virkelighet offiserer skal virke under legges til grunn for de teo-rier og modeller som undervisnin-

Moderne offiserer må kunne spille på mange strenger. Det må utdanningen ta hensyn til. Foto: Forsvaret.

Ved Krigsskolen betrakter vi utdanningen som en dannelsesreise.


gen baseres på. Dels har dette sitt utgangspunkt i at Krigsskolen skal bidra til offisersdannelse, som byg-ger på at profesjonens oppgaver skal smelte sammen med kunnskap som gir reflektert profesjonsutøvelse, og dels fordi at forståelsen for begrepene teori og praksis i stor grad blir førende for et pedagogisk ståsted og undervis-ningspraksis.12

Teori er grunnlaget for praksis, som derigjennom gir utvidet kunnskap. Teoretisk kunnskap betraktes følgelig som en viktig forutsetning for profe-sjonell praksis, som igjen gir grunnlag for utvikling av teori. Antakelsen er at kunnskap ervervet gjennom utdan-ning nokså direkte kan overføres til yrkespraksis, der den vedlikeholdes og videreutvikles i et profesjonelt fel-lesskap.13

Teorier er imidlertid neppe direkte overførbare til praktiske situasjoner, da de i form er abstraksjoner. Siden de sjelden henvender seg til et spesifikt felt, men heller søker å omfatte det generelle ved å virke opplysende, gi et rasjonale for et fenomen eller tilby forklaringsmodeller, må de tilpasses «virkeligheten». Man vet eksempelvis at slik teoretisk innsikt bidrar til møn-stergjenkjenning som grunnlag for beslutningstaking. En ikke uvesent-lig oppgave for offiserer.14 Teoretisk forståelse blir derfor et mål i seg selv, men ikke et mål i instrumentell for-stand, da slike kart aldri vil stemme overens med terrenget de gir seg ut på å beskrive.15

Krigsskolen skal følgelig ikke bli tyngre på håndverk enn det den allerede er. Samtidig skal heller ikke Krigsskolen bli en ren akademisk høy-

skole uten et sterkt praktisk innslag. I tråd med profesjonsteori danner vitenskapelig kunnskap fundamen-tet for en profesjon.16 Spørsmålet er imidlertid om man er seg den bevisst eller ikke. Håndverkeren eller spesia-listen om du vil, får ting til å virke uten nødvendigvis å ha innsikt i den teore-tiske bakgrunnen for det han gjør. Vedkommendes kompetanse bygger i større grad på praktisk erfaring enn på forståelsen av teori. Offiserene deri-mot må både kunne håndverket i til-strekkelig grad, skjønne det teoretiske grunnlaget for praksisen, samt forstå rammene det blir utført i. En pro-fesjonsutdanning som splitter teori og praksis riskikerer å etablere en organisering av kunnskap som enten neglisjerer praktisk erfaring eller som nedgraderer etablert kunnskap til noe som ikke hører til i en praktisk profe-sjon. Ingen av delene må kunne sies å være en «vinnerformel».

Informert skjønnProfesjonens kunnskapsgrunnlag bygger derfor på vitenskapelig kunn-skap. Dette grunnlaget utgjør selve basisen for profesjonell skjønns-utøvelse og profesjonell autono-mi. Argumentet i sin tid for å gjøre Krigsskolen om til en høyskole hvi-ler følgelig ikke på det som noen hevder, «å teoretisere og akademi-sere» utdanningen bort fra det rele-vante, men snarere det motsatte. Stortingsmeldingen presiserer at evnen til å ta i bruk kunnskap, se nye løsninger og kombinere kunnskap på nye måter er avgjørende for de opp-gavene som forsvarssektoren skal løse i dag og for at den skal utvikle seg og kunne møte fremtidens utfordrin-ger.17 Dette sammenfaller også med universitets- og høyskolesystemets

vitenskapelige krav til profesjonsut-danninger. Akkreditering er et kvali-tetssikringssystem som skal påse at den militære utdanningen holder et dokumenterbart kvalitativt nivå som tilfredsstiller lovpålagte krav.18 All den tid Krigsskolen skal være en profe-sjonsutdanning, må den også være en del av dette kvalitetssystemet. Det viktige er imidlertid at Forsvaret sik-res så oppdatert og så relevant kom-petanse som det trenger for å løse nåtidas og framtidas utfordringer og oppdrag til det beste for samfunnet.

Hendelse og refleksjon gir erfaring, mens hendelse uten refleksjon er kun en opplevelse, og gir i seg selv ingen mening eller læring. John Dewey til-skrives begrepet ”learning by doing”. Han skrev egentlig ”learn to do by knowing, learn to know by doing”.19 Å gjøre og å vite henger derfor sammen, og er begge grunnlag for læring. Krigsskolen legger med grunnlag i dette begrepsparet stor vekt på pro-fesjonsnærhet gjennom en balanse mellom teori og praksis, både i klas-serommet og ved praksisperioder ute i «praksisfeltet».

Dette betyr at den militære pro-fesjonsutdanningen ikke kan være reint teoretisk. Krigens krav er praksis, men teori vil bidra til å forberede den enkelte på krigens krav. Den militære profesjonsutdanningen bygger derfor på en vekselvirkning mellom denne praksisen og teorien. Denne veksel-virkningen hviler på to bein. På den ene siden skal man omsette handling til teori hvor hensikten er å utvikle den vitenskapelige kunnskapen som profesjonen bygger på. Dette gjelder både det å moderere eksisterende viten, foreslå å ta bort eller introdu-

Hva er egentlig krigens krav? Bildet viser gar-

dister på øvelse (Foto: Thomas Iversen/HMKG)

24

sere nye faglige kunnskapselementer. Med andre ord gå veien fra gjøre til vite.

Det handler imidlertid like mye om hvordan man gjør abstrakte prinsip-per om til handling, hvor hensikten med er å oppnå ønsket effekt med de til enhver tid tilgjengelige midler på et hvert nivå. Utøvelsen av informert skjønn er en sentral del av det å gå veien fra vite til gjøre.

Undervisningen i taktikk finner eksempelvis sin form på bakgrunn av en doktrine hvor prinsipper og handlingsregler utledes. Disse hand-lingsreglene kan imidlertid ikke følges blindt, men må tvert i mot tilpasses relevante oppdrag og situasjoner. På den måten blir teorien gjort anvende-lig og relevant nettopp fordi anven-delsen er godt forankret i profesjo-nens kjerneoppgaver.

KonklusjonDet som er relevant for profesjonen i dag er ikke nødvendigvis relevant

i morgen eller i en helt annen kon-tekst. Av den grunn kan gyldighet av erfaringsbasert kunnskap forstås som vedvarende tverrfaglige dialoger som på en systematisk og metodisk måte behandler erfaringenes betyd-ning for utdanning og praksis. Slike kontinuerlige prosesser er viktige dersom Krigsskolen skal bidra til for-nying og videreutvikling av militær praksis gjennom sine uteksaminerte kadetter.

Når denne typen kompetanse er bærende for profesjonsutøvelsen, må den samtidig synliggjøres i utdannin-gen. Rammene og formen på utdan-ningen blir derfor like viktig som hva det faktisk undervises i. Det må med andre ord skapes en kultur og et miljø der kadettenes karakter blir vekt-lagt. Krigsskolen retter sin utdanning hovedsakelig mot å utvikle kadette-nes evne til å løse oppdrag. Denne evnen hviler på kadettenes person-lige-, sosiale- og faglige kompetanse. Disse kompetansene er ikke isolerte, men ses i sammenheng. Summen av kadettenes kompetanse forenes i

det vi kaller oppdragsløsningskompe-tanse. Offiserens evne og dugelighet til å løse oppdrag i den situasjonen han eller hun er i og med de styr-ker og ressurser som er til rådighet. Utviklingen tar utgangspunkt i offise-ren som leder og hvilken innvirkning egen atferd har på mennesker rundt en. Gjennom personlig oppfølging og muligheter til å få prøvd seg på utal-lige praktiske arenaer, blir kadetten bevisst egne sterke og svake sider i forskjellige situasjoner.

Hærens suksess både i omstilling og i operasjoner ute kan nok tilskrives mange faktorer. Jeg vil likevel hevde at en av viktigste faktorene har vært offiserenes dugelighet og kompe-tanse. Krigsskolen skal påse at dette gjør seg gjeldende også i framtida. Bevissthet mellom bredde- og dyb-dekunnskap er, som jeg har vist, nød-vendig. Når det kniper skal den profe-sjonelle kunne stå fram som leder for en bredde av militære virkemidler og være kompetent til det nettopp fordi offiserer har slik bevissthet som sin horisont.

1 Forsvarsdepartementet: Melding til Stortinget nr. 14; Kompetanse for en ny tid. (Oslo: Regjeringen, 2013)2 Halsne, S: Offiserer for fremtiden – Profesjonsutfordringer og kompetansekrav (Oslo: Krigsskolen, 2011) 3 Lysander, Per og Josefson, Ingela. Berättelse och kunskap, (Huddinge: Södertörns högskola, 2006)4 MoD: JDP 04 Understanding (London:GOV.UK, 2010) 5 Høiback, H og Ydstebø, P (red) : Krigens vitenskap (Oslo: Abstrakt forlag AS, 2012)6 Tradisjonell krig mellom stater kan selvsagt fortsatt tenkes å finne sted, f.eks. i Asia.7 Generalløytnant Arne Dalhaug, Commandant NDC i en kommentar til artikkelutkastet i en epost datert 20. mai 20138 Kunnskap basert på etablerte vitenskapelige fag og elementer. 9 Skaug, R et al: Avklaring og tydeliggjøring av forholdet mellom teori og praksis. (Oslo: Krigsskolen, 2011) 10 Grimen, H: Profesjon og kunnskap. Profesjonsstudier (Oslo:Universitetsforlaget, 2008)11 Forsvarsdepartementet: Melding til Stortinget nr. 14; Kompetanse for en ny tid. (Oslo: Regjeringen,2013)12 Kristiansen, S: Forholdet mellom teori og praksis. (Oslo: KS, 2011)13 Dette kalles den hermeneutiske sirkel (aktiv eksperimentering – konkret erfaring – reflekterende observasjon – abstrakt begreps-

dannelse) ref. flere teoretikere/filosofer som Martin Heidegger, Hans-Georg Gadamer og Jürgen Habermas14 Klein, G: Sources of Power; how people make decisions (Massachusetts: MIT, 1999)15 Kristiansen, S: Forholdet mellom teori og praksis.(Oslo: KS, 2011)16 Molander, A og Terum L (red) Profesjonsstudier. (Oslo: Kunnskapsforlaget, 2008)17 Forsvarsdepartementet: Melding til Stortinget nr. 14; Kompetanse for en ny tid. (Oslo: Regjeringen,2013)18 Kunnskapsdepartementet: Lov om universiteter og høyskoler (Oslo: Lovdata, 2005)19 Dewey, John. Applied psychology. 1889.

Hva er egentlig krigens krav? Bildet viser portugisiske soldater i Pristina 2006.


INFORMASJON TIL MEDLEMMER OMS

Oslo Militære Samfund www.oslomilsamfund.no

Direksjonen i Oslo Militære SamfundFormann: Kommandørkaptein Iren IsfeldtTlf: 92 60 32 57 e-mail: [email protected] og [email protected]

Intendant: Kommandør Tom Egil LilletvedtTlf. 92 04 80 67 (mobil)e-mail: [email protected]

MEDLEMSKAPHenvendelse om medlemskap og kontingent kan gjøres over internett (www.oslomilsamfund.no) eller ved å kontakte intendanten.

Kontigenter OMS:•MedlemmerbosattiOslo-området,kr660,-pr.år.•Subalterneogpensjonisterkr540,-pr.år.•MedlemmerbosattutenforOslo-områdetkr360,-pr.år.•Kadetterkr.60,-pr.år.

Adresse:Oslo Militære SamfundMyntgaten 3, 0151 Oslo

Vi har stilt klokka til vintertid og det er mørkt ute. Det stun-dar mot nok eit årsskifte, men før det er det mange interessante foredrag og trivelege kveldar i Samfundsbygninga i Myntgata 3. Det er hyggeleg å få tilbakemel-ding om at programmet er godt sett saman. Ikkje så bra er det at vi innimellom får beskjed om at det er vanskeleg å høyre det som blir sagt på talarstolen når ein sit i Storsalen. Det har også vore teknikar for å justere på systemet, men eg er litt uviss på om det vart bra etter det. Fortel gjerne kva du opplever.

Fredag 25. oktober arrangerte vi haustsoiré. Men kvar var du? Vi var berre 25 der, og det er ikkje vel-dig mange. Du som ikkje var der, kva skal til for at du vil delta på

eit slikt arrangement? Eller kvifor vil du ikkje delta? Det er særdeles ynskjeleg at de som medlemmar fortel oss dette slik at vi kan til-passe våre tilbod til dine ynskjer og behov. Ta gjerne kontakt med meg, eller nokon andre i direk-sjonen. I denne utgåva av NMT vil du finne invitasjon til fram-tidige arrangement som juletre-fest, nyttårsball, stiftingsmiddag og generalforsamling. Eg vonar å sjå riktig mange av dykk på desse tilstelningane. Husk å melde deg på til intendanten! Program for våren finn du også. Følg med på heimesidene våre for å få med deg eventuelle endringar.

På vegne av direksjonen og meg sjølv ynskjer eg alle ein fortsatt interessant og spennande haust i OMS, og om ikkje lenge ei fred-

fylt julehelg og eit godt nytt år til dykk alle.

Iren IsfeldtFormann OMS

Formannen har ordet

26


JULETREFEST i OMS!Direksjonen i Oslo Militære Samfund har den glede å invitere medlemmene

med barn og barnebarn til juletrefest.

Torsdag 2. januar 2014 fra kl 17:00 til kl 20:00 i OMS lokaler i Myntgaten 3

Det blir program med leker, sang, underholdning og gang rundt juletreet. Vi tror at julenissen også i år vil glede oss med et besøk.

Barna får pølser, boller, brus og godteposer. De voksne serveres kaker og kaffe. Forfriskninger kan forøvrig kjøpes.

Pris kr 100,- pr deltaker som betales ved ankomst.

Påmelding til intendanten innen 27. desember på svarslipp, eller epost til [email protected] Ved påmelding oppgi navn,

samt hvor mange barn og voksne som kommer.Vel møtt til en hyggelig juletrefest i tradisjonsrike lokaler.

Direksjonen

Svarslipp Påmelding juletrefest OMS 2. januar 2014. NB! Skriv tydeligSendes Oslo Militære Samfund v/Intendanten, Myntgaten 3, 0151 Oslo

"

"

NYTTÅRSBALLOslo Militære Samfund har den glede å invitere medlemmene med familie og venner til nyttårsball.

Lørdag 11. januar 2014 kl 18:30 i vår bygning i Myntgaten 3.

(Aperitiff serveres fra kl 18:30, og vi går til bords ca kl 19:00)

En velsmakende meny og ditto vinliste vil De finne på våre nettsider, www.oslomilsamfund.no

Kuvertpris er kr 1000,- for medlemmer og deres ledsagere, kr 1200,- for øvrige gjester De som medlem ønsker å invitere. Antrekk: Galla.

Deltakelse betales på forhånd til OMS-konto 1600.40.57574 innen 20. desember 2013.Påmelding skjer ved vedlagte svarslipp til:

Oslo Militære Samfund v/Intendanten, Myntgaten 3, 0151 Oslo,eller pr epost: [email protected] innen 20. desember 2013.

Vennlig hilsenIren Isfeldt, kommandørkaptein, formann OMS

Svarslipp Jeg ønsker å delta på Oslo Militære Samfunds nyttårsball, lørdag 11. januar 2014, kl.18:30

Navn: ..........................................................................................Antall barn ..................... Antall voksne .......................

Adresse: ............................................................................................................................... Tlf.: .......................................

Grad/Tittel: ...................................... Navn: ................................................................. Ledsager ......................................

Telefon nr.: ..........................................................................................................................................................................

Gjester:




Kontonummer ved eventuelle refusjoner: .......................................................................................................................



Svarslipp Påmelding juletrefest OMS 2. januar 2014. NB! Skriv tydeligSendes Oslo Militære Samfund v/Intendanten, Myntgaten 3, 0151 Oslo


189-års stiftelsesmiddagOslo Militære Samfund har den glede å invitere medlemmene til feiring

av Samfundets 189-års stiftelsesdag fredag 28. februar 2014 kl 19.00 i Myntgaten 3.

Feiringen av vår stiftelsesdag, der en rekke inviterte gjester, og høstens og vårens foredragsholdere deltar, skjer på tradisjonelt vis

med festmiddag i den store salen. En velsmakende meny og tilhørende vinliste vil De finne på våre nettsider www.oslomilsamfund.no så snart menyen er fastsatt i samarbeid

med restauratør. Middagen etterfølges av mocca avec. Direksjonen håper spesielt at mange av våre nye medlemmer har anledning til å delta.

Antrekk: Messdress II, mørk uniform (uten gallautstyr), smoking. Kuvertpris er kr. 600,-, som innbetales på forhånd til OMS-konto 1600.40.57574.

Påmelding skjer ved svarslipp til Oslo Militære Samfund v/Intendanten, Myntgaten 3, 0151 Oslo

eller pr epost til [email protected] innen 15. februar 2014.

Vennlig hilsenIren Isfeldt

kommandørkapteinformann OMS

Svarslipp

Jeg ønsker å delta på Oslo Militære Samfunds stiftelsesmiddag, fredag 28. februar 2014 kl 19:00

Grad/Tittel ..............................................................Navn .................................................................................................

Telefonnummer ......................................................Epost ................................................................................................

Kontonummer ved eventuelle refusjoner .......................................................................................................................

Nærmere informasjon om stiftelsesmiddagen fås ved henvendelse til intendanten, kommandør Tom Egil Lilletvedt - epost: [email protected]

"

GENERALFORSAMLINGInnkalling til generalforsamling mandag 31. mars 2014.

I samsvar med OMS lover § 7 innkalles det til generalforsamling i vår bygning i Myntgaten 3, Mandag 31. mars 2014.Generalforsamlingen avholdes umiddelbart etter foredraget, ca kl 19.15.Saksliste:1. Årsberetning for Oslo Militære Samfund og Norsk Militært Tidsskrift 20132. Reviderte årsregnskaper for 2013 for OMS og NMT3. Valg av tillitsmenn a. Direksjonsmedlemmer og varamedlemmer b. Representantskapsmedlemmer og varamedlemmer c. Revisor d. Valgkomité4. Medlemskontingent for 20145. Forslag til endring av Lov for Oslo Militære Samfund

Forslag som ønskes behandlet skal være innsendt til Direksjonen innen 1. mars 2013.Årsberetning og regnskap vil ikke bli trykket i NMT, men bli lagt ut i OMS fra 10. mars 2014, samt gjøres tilgjengelig på våre nettsider: www.oslomilsamfund.no

28

Program Oslo Militære Samfund - Våren 2014

Torsdag 2. januarJuletrefest, påmelding til intendanten innen 18. desember 2013.

Mandag 6. januarForsvarsministeren:Forsvarsminister Ine Eriksen Søreides nyttårsforedragForsvarsministeren redegjør for Forsvarets situasjon, med spesiell vekt på utfordringene knyttet til operativ tilgjen-gelighet.

Lørdag 11. januarOMS nyttårsball, påmelding til intendanten innen 18. desember 2013.

Mandag 13. januarForsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen:Forsvarssjefens årlige foredrag.

Mandag 20. januarGeneralmajor John Steineger, tidligere sjef Forsvarets sanitet:Norsk krigskirurgi i dagTi år med kamphandlinger i Afghanistan har betydd store utfordringer for norsk krigskirurgi, men har også gitt ver-difull erfaring. Hvor står norsk krigskirurgi som følge av dette i dag?

Mandag 27. januarAktuelt temaForedragsholder og tema bestemmes senere ut fra det dagsaktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske bilde.

Mandag 3. februar (seksa kl. 1645.)Debattmøte med innledere: Håkon Lunde Saxi (IFS) og FD IKjønnsnøytral verneplikt – politisk symbolhandling eller reelt rekrutteringstiltak?Fra å være en politisk ikke-sak har spørsmålet om verne-plikt for kvinner i løpet av kort tid blitt programfestet av praktisk talt alle partier. Vil dette få noen praktisk betyd-ning, eller er det et rent symbolvedtak?

Mandag 10. februarRiksantikvar Jørn Holme:Forsvaret som samfunnsbygger i NorgeForedraget belyser hvilken betydning Forsvaret har hatt som samfunnsbygger i Norge gjennom snart 400 år.

Mandag 17. februarForedragsholder og tema bestemmes senere ut fra det dagsaktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske bilde.

Mandag 24. februarSACEUR/DSACEUR (foredragsholder ikke avklart):NATO 3.0 – deterrence and collective defence in Europe todayEtter toppmøtet i Chicago i 2010 retter NATO på nytt blik-ket mot sitt kjerneområde i Europa og sine opprinnelige oppgaver. Men hva betyr kollektivt forsvar og sikkerhet i et Europa uten Sovjetunionen og en felles eksistensiell trussel?

Fredag 28. februarStiftelsesmiddag OMS, påmelding til intendanten innen 21. februar 2014.

Mandag 3. marsGeneralløytnant Kjell Grandhagen, sjef Etterretningstjenesten:Etterretningstjenestens årlige situasjonsvurdering

Mandag 10. marsKommandørkaptein Arnstein Lund, Forsvarets musikkinspektør:Militærmusikk – anakronisme eller tidsmessig ambassadør for Forsvaret?Militære musikkorps har eksistert nesten like lenge som det har eksistert militære organisasjoner overhodet. Har militærmusikken fortsatt en berettigelse, og hvilken funk-sjon skal den i så fall ha?

Mandag 17. mars (seksa kl. 1645)Diskusjonsaften: Luftvern i tre dimensjoner

Mandag 24. mars (tentativ dato)General (ret) Sir David Richards, tidligere britisk forsvarssjefNATO without the US – the future of a European defence capabilityDen nylig avgåtte britiske forsvarssjef og tidligere sjef for ISAF (2005-06) gir sin vurdering av hvilke utfordringer de europeiske allierte står overfor i årene fremover med hensyn til å utvikle en militær kapasitet som er uavhengig av USA.

Mandag 31. mars Brigader Karl Egil Hanevik, nåværende (nov. 2013) sjef Forsvarsstaben/Spesialoperasjonsavdelingen:Norske spesialstyrker i støpeskjeen – hva innebærer reformene?Stortinget vedtok den 17. juni 2013 en endret organise-ring av norske spesialstyrker, der driftsenheten Forsvarets Spesialstyrker (FS) skal etableres. Vi orienteres om status for endringene og om framtiden for norske spesialstyrker. Seksa kl. 1645, påmelding til intendanten innen lunsj fre-dag 28. mars 2014.Generalforsamling etter foredraget.

Mandag 7. aprilPolitidirektør Odd Reidar Humlegård:Halvannet år etter Gjørv-kommisjonen – hva har skjedd?

Mandag 28. aprilForskningsleder Terje Holm, Forsvarsmuseet:1814 – Grunnloven, krigen, soldatenFamilieaftenHvorfor gikk operasjonene under dette felttoget så mye dårligere enn de gjorde bare seks år tidligere, under krigen i 1808? Kunne vi, dersom krigen hadde fått et annet utfall, fått vår fulle selvstendighet allerede i 1814? Og hvordan opplevde soldatene krigen? Forskningsleder Terje Holm ved Forsvarsmuseet er en av våre fremste eksperter på de militære begivenhetene i 1814 og gir i dette foredraget noen av svarene.

Om ikke annet er opplyst er frist for påmelding til seksa kl 1200 fredag før foredraget. Endringer i programmet finner du på www.oslomilsamfund.no.


Universitetet i Bergen har derfor utviklet en mastergrad i demo-kratibygging som gir spesial-kompetanse på dette området.

Graden består av fire emner på 15 studiepoeng hver og en selvstendig oppgave på 30 stu-diepoeng.

Våren 2014 starter følgende kurs:

• Internasjonal valgobservasjon • Politisk kartlegging i felt / Felt- metodikk

Undervisningen består av helge- samlinger gjennom semesteret.

Målgruppe:

Personer som ønsker en dypere kunnskap om ulike temaer innen-for feltet demokratibygging og demokratiassistanse.

Mer informasjon finner du på: uib.no/evu

DEMOKRATIBYGGING - MASTERGRAD

ETTER- OG VIDEREUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Demokratisering og demokratibygging står sentralt på den internasjonale agenda. Demokratibygging i bred forstand er sentral i kampen mot terror og for å bygge fredelige samfunn hvor innbyggernes stemme blir hørt gjennom deltakelse i demo-kratiske prosesser.

Cox er en av Norges sterkeste aktører innen redaksjonell kommunikasjon og design. Vi har kontorer i Bergen, Oslo, København og Stockholm og jobber med flere av Skandinavias største merkenavn.

www.cox.no

Magasin

RÅDgiVning

Design

web

foto

: Jan

Lill

eham

re

30

Michael Roberts’ teori om den militære revolusjonen 1560-1660Militariseringen i Europa på 1500- og 1600-tallet har påkalt oppmerksom-het fra mange historikere i de siste årtiene. I januar 1955 holdt den bri-tiske historikeren Michael Roberts et foredrag ved The Queen´s University of Belfast, hvor han lanserte begre-pet “den militære revolusjonen” for å beskrive en utvikling i Europa, som han plasserte i tidsrommet 1560-1660.2 Roberts var spesialist på svensk historie. Mange år senere førte dette foredraget til en av de mest omfattende debattene i europeisk tidlig nytids historieskriving de siste 35 årene, nemlig debatten omkring “den militære revolusjonen”.3

Jeg vil først redegjøre for de viktig-ste synspunktene i Roberts´ foredrag, og deretter skal vi se på noen av de viktigste debattantenes synspunkter. Til slutt vil jeg si litt om mine egne synspunkter på debatten.

La oss se nærmere på Roberts´ teori om den militære revolusjonen

1560-1660. Han hevdet at det var forandringer i militær taktikk som endret staten og samfunnet. Sentralt i Roberts teori var de taktiske reforme-ne som den nederlandske hærføreren Maurits av Oranien (1567-1625), også kalt Maurits av Nassau, introduserte i den nederlandske hæren i 1590-årene, og som ble videreutviklet av Gustav 2. Adolf (1594-1632) da han forbedret den svenske hæren i 1610-20-årene. Istedenfor de store brede firkantede hærformasjonene til span-jolene, kalt tercio, eller de mer uregel-messige hærformasjonene til sveit-serne, delte Maurits av Oranien og Gustav 2. Adolf sine styrker i mange mindre enheter på to eller tre linjer, slik at man kunne utnytte alle typer våpen på slagmarken.

Den spanske hærformasjonen kunne telle opp til 3000 mann og bestod i hovedsak av fotfolk bevæp-net med en pike (et inntil seks meter langt spyd) og med musketérer, det vil si skyttere, på flankene. Soldatene som var i midten av en slik stor og kompakt hærformasjon hadde ikke behov for så mye eksersis, og han

Debatten omkring “den militære revolusjonen”

AV OLE HENRIK GJERULDSEN

Det har lenge vært diskutert i ulike kretser om militærmaktens utvikling og eventuelle brå kast og revolusjoner. I denne artik-kelen skal vi stifte nærmere bekjentskap med den mest interes-sante av disse diskusjonene. På 1500- og 1600-tallet skjedde det en voldsom militarisering i Europa. Militærvesen og krig spilte en viktig rolle i statenes utvikling. Det resultert i en kraftig militær-oppbygging og skatteopptrapping, som førte til fremveksten av moderne skatte- og militærstater. 1

Ole Henrik Gjeruldsen har en doktorgrad i historie og disputere på avhand-lingen Den norske hæren 1660-79 – utskrivning og organisering. Han har tid-ligere vært engasjert som forsker ved Forsvarsmuseet og har skrevet bøkene Hæren og eneveldet i Norge 1660-1675 (2000) og Defensjonsskipsordningen i Norge 1630-1704 (2002).


trengte ikke å være så dyktig. Dersom pikeneren bøyde sin pike i korrekt linje, kunne han støtte seg til mannen foran ham. Han hadde da gjort det man kunne kreve av ham. Musketéren i hærformasjonen skulle ha gode fer-digheter i å lade, men det ble ikke forventet at han skulle skyte presis i slike store hærformasjoner. De dype hærformasjonene enten det var til hest eller fots hadde et stort behov for store trente korps med offiserer, men soldatene trengte ikke å være så godt trent eller å ha en høy moral, etter som det var vanskelig å løpe ifra når man hadde 15 rader bak seg.

Reformene til Maurits av Oranien, var altså at han brukte små enheter, de kunne være ned til 30 mann, som var grundig eksersert i manøvrer og stilt opp på linjeformasjoner. Det ble også behov for langt flere offiserer til å eksersere soldatene og soldatene ble bedre trent, men måtte også være mer disiplinerte. Maurits av Oranien lanserte sine nye former for drill i 1590-årene under det nederlandske opprøret mot Spania. Den nye for-men for drill økte infanteriets ildkraft og disiplinen på slagmarken. Gustav 2. Adolf kopierte drillen og la enda mer vekt på skytedisiplin. De små enhetene var langt mer fleksible i felten enn de større militære enhe-

tene, og dessuten kom skytevåpnene bedre til sin rett, slik at infanteriets ildkraft økte betraktelig. Kampkraften ble langt bedre utnyttet. I tillegg til bevæpnede infanterister benyt-tet Maurits av Oranien og Gustav 2. Adolf seg av offensivt kavaleri i sine militære operasjoner på slagmarken. Maurits brukte sine nye hærforma-sjoner til forsvar, men Gustav 2. Adolf brukte den nye hærformasjonen også til offensive aksjoner med stor suk-sess. Hæren hans ble utrustet med lett og transportabelt feltartilleri, som kunne støtte infanteri og kavaleri. Dette førte til ytterligere en ny stan-dard med drill og disiplin for den vanlige soldaten.

Som vi har sett, la både Maurits av Oranien og Gustav 2. Adolf vekt på eksersis og drill, fordi dette var nøk-kelen for å oppnå suksess på slagmar-ken. Hæren var ikke lenger som en brutal masse, slik som de sveitsiske hærformasjonene hadde fortont seg. Soldatene var heller ikke individualis-ter lenger, slik som ofte hadde preget middelalderens føydale måte å føre krig på.

Stående hærerSiden Maurits av Oranien trengte tropper som var godt drillet og disi-plinerte, og at all eksersisen kostet

mange penger, ble det ikke lønnsomt å løse opp hærene. Det ble behov for en stående hær og Maurits av Oranien var den første som opprettet en slik hær. Det var langt rimeligere å ha en stående hær enn å sende hjem en leiehær om høsten, for så å leie den inn igjen om våren, slik som tidligere hadde vært vanlig praksis blant statene. Gustav 2. Adolf vide-reutviklet dette ved å ha en stående hær med utskrevne soldater. Den svenske hæren ble den første euro-peiske nasjonale hæren, selv om også den inneholdt betydelige innslag av utenlandske leiesoldater. De svenske soldatene var utskrevne bønder som ble godt eksersert og disiplinert, og den svenske nasjonale hæren viste seg i stand til å håndtere militære tek-nikker mye mer komplekse enn det man hadde sett tidligere. Det viktig-ste poenget her er ikke nødvendigvis at den utskrevne svenske hæren var bedre enn en profesjonell, drillet lei-ehær, men at den var mye billigere. Videre hadde leiesoldatene ofte vist seg ikke å være til å stole på, våp-nene og utstyret deres var ustandar-disert, og de kunne vende seg mot sin egen oppdragsgiver hvis de ikke fikk betaling i tide. Leiehærsystemet var utrolig dyrt, og offiserene gjorde ofte underslag. De stående og dril-lede hærene, som var organisert i

Hva kommer først? En sterk stat eller en sterk militærmakt? Bildet illustrerer slaget ved Fontenoy i 1745, og er malt av Félix Philippoteaux i 1873.

32

mer standardiserte enheter, førte også til at man fikk uniformer utover 1600-tallet. Ifølge Roberts var det bare den svenske og til dels spanske hæren som hadde utskrevne hærer. De andre hærene fortsatte å være leiehærer ut resten av 1600-tallet. Her glemmer Roberts at den norske hæren og til dels den danske hæren bestod av utskrevne bondesoldater.

Gustav 2. Adolf hadde i prinsippet to typer strategier. Den ene var en offensiv strategi, som gikk ut på å til-intetgjøre fiende i slag, og den andre strategien var å erobre ved okkupa-sjon og ved å konsolidere sin stilling med støttepunkter med magasiner, som lå etter hverandre i rekkefølge. Slike revolusjonære strategier var det andre viktige poenget i Roberts´ tese.

Med de nye drillede og disiplinerte soldatene ble det mulig å prøve seg på mer ambisiøse strategier, som for eksempel å gå ut felten med mange hærstyrker samtidig, og å søke avgjø-rende slag uten fare for at uerfarne tropper ville løpe av gårde i redsel. Det var Gustav 2. Adolfs interven-sjon i trettiårskrigen, som viste at slike drillede styrker kunne forføl-ge ambisiøse strategiske målsettin-ger. Roberts understreket at det var Gustav 2. Adolfs seier ved slaget ved Breitenfeld i 1631 og erobringen av tyske områder, som satte denne nye strategien ut i live. Under trettiårskri-gen kom slaget igjen i sentrum.

Den strategiske revolusjonen førte til at hærene vokste sterkt, særlig i første halvdel av 1600-tallet. Michael Roberts hevdet at de sterkt voksende hærene var resultatet av en revolu-sjon i strategi, som ble muliggjort av en revolusjon i taktikk, og som var nødvendig ut fra omstendighetene i trettiårskrigen. Dette fører oss over til den tredje komponenten i teo-rien om den militære revolusjonen, nemlig den voldsomme veksten av krigene og krigføringen i tidsrommet 1560-1660. Den nye strategien krevde langt flere tropper for en suksessfull utøvelse på slagmarken. En stor mili-tærstyrke med fem avdelinger som opererte samtidig ut fra en kompli-sert plan trengte å være større i antall enn en enkelt styrke etter den gamle slagordenen. Roberts viste til at mens Filip 2. av Spania hadde dominert Europa i siste halvdel av 1500-tallet med en hærstyrke på 40 000 mann hadde Ludvig 14.s hærstyrke på slut-ten av 1600-tallet vokst til 400 000 mann. Gustav 2. Adolf hadde i 1632 175 000 mann under seg i sine styr-ker. Så store militære styrker fikk aldri Sverige igjen.

Det fjerde og endelige momentet i Michael Roberts´ teori er at de sterkt voksende hærstyrkene og den omfat-tende krigføringen førte til langt stør-re påkjenninger på samfunnet enn tidligere. Krigens betydelige ødeleg-gelser og sterkt voksende økonomiske kostnader samt større administrative utfordringer, ble en stor byrde og et stort problem for sivilbefolkningen og deres herskere mer enn noen gang tidligere. Skattene økte drastisk og det ble behov for et mer velutviklet og fungerende administrativt appa-

rat, som kunne utskrive og inndrive skatter og organisere store militære utskrivninger. Det ble behov for et sterkere statsapparat, ofte med den konsekvensen at kongemakten i jak-ten på skatteinntektene omgikk sten-denes representasjon og satte til side deres gamle privilegier. Staten ble opptatt av å få militært monopol, og på denne måten ble det langt enklere å få gjennomført skatteutskrivninger og andre krav til folket. Den sentra-liserte, byråkratiserte og ofte enevel-dige staten vokste på bekostning av de andre samfunnsmaktene.

Roberts la også vekt på andre faktorer som utviklingen av militær utdannelse og militære akademier, tydeliggjøring av lover for krigføring og at det kom en enorm litteratur om krig og krigsstudier, men de essensi-elle komponentene i Roberts´ teori var taktikk, strategi, hærens voksende størrelse, og den store betydningen det fikk for hele samfunnet rundt.

Parkers kritikk av den militære revolusjonenRoberts´ teori stod nærmest uan-fektet i 20 år og ble akseptert langt utenfor militærhistorikernes rekker. Det var først i 1976 at en ung bri-tisk historiker, Geoffrey Parker, stilte spørsmål om periodiseringen av den militære revolusjonen i artikkelen The ”Military Revolution, 1560-1660” – A Myth?.4 Parker aksepterte Roberts´ idé om at man i tidlig nytid så en rask vekst i størrelsen på hærene, men han anså ikke infanteridrill som den avgjørende faktoren og årene 1590-1630 som den avgjørende perioden for forandring. Parker viste til at det

Gustav 2. Adolf er den eneste skandinav som har satt større spor etter seg i den inter-nasjonale militærhis-torien.


Den sentraliserte, byråkratiserte og ofte eneveldige staten vokste på bekostning av de andre samfunnsmaktene.

hadde forekommet viktige reformer innen infanteridrill før Maurits av Oraniens tid, og at allerede i 1530-årene fungerte det spanske infante-riet godt og fleksibelt i felten, og det var godt drillet. Parker så flere av de taktiske innovasjonene allerede hos de spanske tercios i første halvdel av 1500-tallet, og at den spanske hæren var en hær med imponerende militær effektivitet. Videre stilte Parker seg tvilende til at den nye militær tek-nologien, som svenskene tok i bruk var så mye bedre enn spanjolenes og habsburgernes, og han viste til at i slaget ved Nördlingen i 1634 kjempet den keiserlige arméen på tradisjonell måte, det vil si med hærformasjoner som den spanske tercioen, og sven-skene med den nye militære linjær taktikken. Likevel slo den keiserlige arméen den svenske hæren grundig, og Sverige ble tvunget til å oppgi alle sine erobringer i Syd-Tyskland.

Parker anså Roberts´ fastset-telse av året 1560 som begynnelsen på den militære revolusjonen som uheldig. Geoffrey Parker påpekte at mange av de utviklingstrekkene som Michael Roberts beskrev karakteri-serte også krigføringen i renessansens Italia. Parker viste til at det fantes stående profesjonelle hærer, regulært mønstret, organisert i små enheter i standard størrelse med uniformerte rustninger og noen ganger også uni-former i mange italienske stater på 1400-tallet.

Parker anså endringene som opp-stod innenfor befestningskunsten i Italia i årene 1450-1520, med de nye festningsverkene, trace italienne, som en viktig årsaksfaktor for de raskt vok-

sende hærene. Trace italienne gikk ut på konstruere befestningsverk omgitt av lave tykke murer brutt av firkan-tede bastioner. Disse fortifikasjonene stod seg langt bedre mot tungt artil-leriangrep enn de høye murene til middelalderfestningene. De nye fest-ningsverkene forandret den militære strategien, og førte til en drastisk end-ring av sammensetningen av hær-styrkene. Man trengte et stort antall infanterister for å kunne erobre en by som var befestet med bastioner. Befestede byer måtte beleires og sul-tes ut til overgivelse. De kunne ikke bli erobret med tradisjonelle metoder for angrep og artilleri. Hæren vokste som følge av det nye befestningssys-temet, og statene måtte forholde seg til hvordan man skulle makte å holde på de store hærene. Ifølge Parker bestod tidlig nytids krigføring mer av beleiringer enn av slag, og at kamper mellom menn med skytevåpen i skyt-tegravene var mer vanlig enn store sammenstøt med sabler og lanser på slagmarken.

Ifølge Geoffrey Parker var den militære revolusjonen en prosess som hadde røtter så langt tilbake som 1430-årenes Italia, men at det var perioden 1530-1710 at forandringene virkelig skjedde. Han påpekte at den voldsomme veksten i hærstørrelsen begynte omkring 1530 og fortsatte frem til 1710.

Parker understreket også viktig-heten av fremveksten av et finansielt nettverk, som utviklet seg i løpet av 1600-tallet i Nederland, England og Frankrike, for å kunne finansiere kri-gene og de enorme hærene.

I 1988 utga Geoffrey Parker boken The Military Revolution. Military innovation and the rise of the West 1500-1800, hvor han integrerte den militære revolusjonen i et global-historisk perspektiv.5 Til tross for at bokens tittel gir inntrykk av at den militære revolusjonen hadde strukket seg over 300 år, la han hovedvekten på perioden mellom 1530 og slutten av 1600-tallet, det vil si en utvidelse av Roberts´ kjerneperiode. Her var veksten i hærenes størrelse, overgang til stående styrker og sammenhen-gen med fremveksten av de enevel-dige statene fremdeles viktige temaer. Parker påpekte at utviklingen av over-legen skipsteknologi og bruk av store skip på 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet hadde gitt europeerne et militært overtak til sjøs som dan-net grunnlaget for Vestens dominans over den utenomeuropeiske verden. Han understreket også bruk av store skip, det voksende infanteriet med skytevåpen og de nye festningene, trace italienne, som kom på 1500-tal-let gjorde det mulig for europeerne å gjøre det meste ut av sine ressur-ser for å gjøre motstand mot angrep utenfra, særlig islamsk ekspansjon, og for deretter ekspandere globalt. Selv om Parker hadde innvendinger mot Roberts´ teori, var han i de store hovedtrekkene enig med ham.6 Men Geoffrey Parkers innvendinger, satte i gang en debatt omkring den militære revolusjonen.

Flere historikere har kommet med innspill til debatten omkring den militære revolusjonen i løpet av 1980-90-årene og begynnelsen av 2000-tal-let. Mye av debatten har dreid seg om når var det hæren vokste kraftig?; når

34

Rogers syns følgelig at begrepet den militære revolusjonen ikke er helt passende.

var det de forskjellige militære refor-mene oppstod og spredte seg?; hvor viktig var beleiringen og trace italien-ne; viktigheten av forandringer innen teknologien brukt som historiske for-klaringer, og hvor raskt må en endring skje for å kvalifisere til betegnelsen revolusjon?7 Det vil bli for omfatten-de å omtale alle debattantenes syns-punkter, så jeg vil bare trekke frem noen av de viktigste debattantene.

Rogers kritikk av den militære revolusjonenMiddelalderhistorikeren Clifford J. Rogers hevdet i sin artikkel Military Revolutions of the Hundred Years War at det i Europa i perioden 1300-1800 ikke bare skjedde en militær revolu-sjon, men flere.8 Rogers hevder at de mest omfattende revolusjonene innen europeisk krigføring skjedde i de to århundrene før 1500, omtrent i perioden for Hundreårskrigen 1337-1453. Han hevder at det først skjedde en infanterirevolusjon på 1300-tallet, da vanlige sveitsiske pikenerer, hel-lebardister og engelske bueskyttere overrumplet det aristokratiske kava-leriets flere århundrers dominans på slagmarken. Deretter viser Rogers til at det skjedde en artillerirevolu-sjon, som han tidfester til perioden 1420-30-årene, da artilleriet overtok århundrers gammeldagse krigføring. Det ble da vanlig å benytte kanoner til å beskyte festninger, og han viser til at frem til 1420-årene kunne det ta seks til syv måneders beleiring før en festning falt, og da skyldtes det ofte matmangel, men det endret seg i 1420-årene, da byer ble beskutt i åtte til ti dager før de overgav seg. Artillerirevolusjonen overvant den

defensive beleiringskrigføringen, og Rogers viser til at dette førte til sam-ling av Spania og Frankrike under sentrale myndigheter. Etter artilleri-revolusjonen var fullført cirka 1450, ble det slik at forsvar måtte bli forsvar ute på slagmarken. Rogers hevder videre at artillerirevolusjonen favori-serte de større statene og sentraliserte regjeringer, for bare disse hadde res-surser til å ha stående hærer.

Deretter påpeker Rogers at det fan-tes en tredje revolusjon, som han kal-ler Artillery Fortress Revolution, altså en artilleri festningsrevolusjon, som var basert på trace italienne som kom rundt 1520. På dette tidspunket falt antall slag igjen, fordi man da på nytt måtte bruke mye tid og ressurser på å ta en festning.

Den fjerde revolusjonen som Rogers ser var det som Roberts hadde understreket i sin teori, altså drill, utvikling av et militært byråkrati og at hærene vokste i størrelse.

Rogers avslutter sitt essay med at det altså ikke er snakk om en revolu-sjonær forandring, men en hel serie med revolusjoner som skapte den vestlige militære overlegenheten på 1700-tallet. Clifford J. Rogers mener at den militære utviklingen i Europa ikke var en gradvis utvikling, men at det var en utvikling med brudd, det vil si at enkelte ganger foregikk det en rask forandring for deretter at det tok lang tid før det skjedde en ny stor endring. Den etterfølgende perioden kunne være preget av å være nesten statisk. Rogers viser til for eksempel at man hadde hatt kanoner i cirka 100 år før den dramatisk forandret den

europeiske måten å føre krig på. Han kaller denne utviklingen punctuated equilibrium evolution, det vil si at utviklingen foregår i korte perioder med rask utvikling, altså en punkt-vis evolusjon. Rogers syns følgelig at begrepet den militære revolusjonen ikke er helt passende, siden den mili-tære utviklingen i Europa i senmid-delalderen og tidlig nytid foregikk over så lang tid og også gradvis.

Parrot og Lynns kritikk av den militære revolusjonenAndre historikere har stilt seg kritiske til Roberts og Parkers vektlegging av de militære teknologiske endringene som årsaksforklaring til den militære revolusjonen. David A. Parrott har for eksempel påpekt at det ikke først og fremst var de tekniske og teknolo-giske faktorene som førte til at man fikk store hærer i Europa på 1600-tal-let, men at det var politisk makt og utviklingen av logistikken, som var de viktigste årsaksfaktorene til at man fikk en slik utvikling.9 Videre har John Lynn stilt seg skeptisk til Parkers vektlegging av nye teknikker innen trace italienne, det vil si den itali-enske befestningskunsten. Lynn har vektlagt veksten av befolkningen og velstanden i Europa som de viktigste årsaksforklaringene på at man fikk de store hærene på 1500- og 1600-tal-let.10

Blacks kritikk av den militære revolusjonenMilitærhistorikeren Jeremy Black har utvidet kronologien for Roberts og Parkers militære revolusjon.11 Black mener at han ikke kan finne noen vik-


Black forfekter at en rask militær vekst i tidlig nytids Europa kommer fra politiske fremfor militære faktorer.

tige forandringer innen krigføringen i Roberts´ ”århundre” (1560-1660). Isteden påpekte Black at det i tidlig nytid hadde vært to perioder hvor for-andringene hadde vært så radikale at man kan kalle dem ”militære revolu-sjoner”. Det var i perioden 1470-1530 med utviklingen av skytevåpen og befestninger og 1660-1720, hvor man fikk en voldsom økning i størrelsen på de stående hærene og marineflåtene til Europas stormakter. Videre var det i perioden 1660-1720 hvor flintlåsen med bajonett erstattet luntelås og piker, og man tok i bruk linjetaktikk i de europeiske marinene. Foruten om periodene 1470-1530 og 1660-1720, ser han en revolusjonerende endring under de franske revolusjonskrigene 1792-1815, men dette skyldtes det store antallet soldater ikke taktikk.

Black forfekter at en rask militær vekst i tidlig nytids Europa kommer fra politiske fremfor militære faktorer. Han baserer sine argumenter på den dramatiske ekspansjonen til Ludvig 14.s hær og flåte. Det var den økte statsmakten, i Frankrikes og mange andre europeiske lands tilfeller, ene-veldet som var forutsetningen for en militær revolusjon i tidsrommet 1660-1720. Dessuten skjedde det viktige forbedringer av militær- og marinevesenet, spesielt hvordan hær og marinestyrken ble trent, utstyrt, betalt og kontrollert av sine regjerin-ger. Black så politiske endringer, kom-promisser og samarbeid mellom her-skere og sosiale eliter som hovedårsa-ken til de store forandringene innen militærvesenet i denne perioden.

I tidsrommet 1660-1720 var det ikke bare veksten i hærenes stør-

relse, som var viktig, men det var i disse tiårene at europeiske styrker begynte å fordrive utenomeuropeiske styrker og utvide det europeiske her-redømmet til lands. I flere hundre år hadde ottomanske styrker okku-pert og opprettholdt et kontinuerlig press på områdene i Sydøst-Europa. De beleiret Wien for siste gang i 1683. Deretter gjennomførte den østerrik-ske hæren flere felttog hvor de sys-tematisk fordrev ottomanene tilbake til Balkan. På 1700-tallet fortsatte denne ekspansjonen utenfor Europa. Russland utvidet sine grenser sørover på bekostning av det ottomanske og persiske riket. I India beseiret britiske styrker innfødte styrker i regelrette slag, hvor begge brukte skytevåpen. I Syd-Amerika befestet spanjolene sitt herredømme, og de innfødte i Nord-Amerika ble fordrevet av europeiske koloniseringsprosesser. Black kritise-rer også tidlig nytids historikere, med unntak av Parker, for å ha oversett betydningen av Europa i konflikt i den øvrige delen av verden.

Mine synspunkter på debatten omkring den militære revolusjonenSom vi har sett av denne gjennomgan-gen av debatten omkring den militæ-re revolusjonen, har flere historikere utvidet Michael Roberts´ ”århundre” kronologisk, slik at vi snakker om en periode på cirka 500 år, fra 1300-1800. Jeg syns personlig det ikke blir riktig å kalle dette for en revolusjon, etter som det er en betegnelse på en endringsprosess, som riktignok er grunnleggende, men som i utgangs-punktet foregår i et meget kort tids-rom. Selv om man har et begrep som

den industrielle revolusjon, som går over et lengre tidsrom, kanskje 100 år, vil det når det gjelder den militære utviklingen i Europa i tidlig nytid bli et for langt tidsrom. Selv om Parker og Black har påpekt det globalhisto-riske perspektivet, hvor viktig det enn er, er det ikke sentralt for denne inn-føringen, som konsentrerer seg om utviklingen i Europa. Det er nok mer riktig å snakke om en evolusjon, det dreier seg ofte om en ujevn utvikling, og som vi har sett påpekte Rogers at det var en punktvis utvikling.

Likevel er det noe spesielt ved 1600-tallet; hærene i de fleste stater av en viss størrelse vokste, og det ble eta-blert stående hærer. Det er altså ikke riktig å utelukke Roberts´ ”århundre”, som Black gjør. Statsmakten økte sin makt, og adelen oppgav sin motstand mot kongemakten. Staten får militært monopol, og det blir en sammenheng mellom disse prosessene og overgan-gen til eneveldet.

Hvor revolusjonerende var effekten av de moderne bajonettene, som ga soldatene både ild- og støtkraft?

36

1 Ø. Rian, Norges plass i oldenborgmonarkiet sett i lys av militærhistorien, i Terje H. Holm og Knut Arstad (red.), Kriger og konger. Et streiftog i Nordens miltærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680. Forsvarsmuseets småskrift nr. 16, Oslo 1997: 49; O.H. Gjeruldsen, Hæren og eneveldet i Norge 1660-1675. Forsvarsmuseets småskrift nr. 20, Oslo 2000: 16-17.

2 Foredraget ble trykt året etter, se M. Roberts, The Military Revolution, 1560-1660, Belfast 1956. Foredraget er også trykt i sin hel-het i Clifford J. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995: 13-35.

3 For oversikt over debatten, se C.J. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995.

4 G. Parker, The ”Military Revolution, 1560-1660” – A Myth?, i C.J. Rogers (ed.), The MilitaryRevolution Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe. Boulder – Oxford 1995a: 37-54.

5 G. Parker, The Military Revolution. Military innovation and the rise of the West 1500-1800, 2. utg. Cambridge 2002.6 Parker 1995a: 37-54; G. Parker, In Defense of the Military Revolution, i C.F. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate. Readings

on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995b: 337-365; Parker 2002.7 Rogers 1995, J. Black, European Warfare 1660-1815, New Haven and London 1994, se spesielt s. 3-15; J. Glete, War and the State

in Early Modern Europe. Spain, the Dutch republic and Sweden as Fiscal-Military States, 1500-1660, London and New York 2002: 45-47.

8 C.F. Rogers, The Military Revolutions of the Hundred Years War, i C.F. Rogers (ed.), The Military Revolutions Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995: 55-93.

9 D.A. Parrott, Strategy and Tactics in the Thirty Years´ War: The “Military Revolution”, i C.F. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995: 227-251.

10 J. Lynn, The trace italienne and the Growth of Armies: The French Case, i C.F. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe. Boulder – Oxford 1995: 117-147.

11 J. Black, A Military Revolution? Military Change and European Society 1550-1800, Basingstoke 1991; Black 1994: 3-15; J. Black, A Military Revolution? A 1660-1792 Perspective, i C.J. Rogers (ed.), The Military Revolution Debate. Readings on the Military Transformation of Early Modern Europe, Boulder – Oxford 1995: 95-114; Glete 2002: 46

I dette perspektivet er den skan-dinaviske maktstatens utvikling i særlig annen halvdel av 1600-tallet

av interesse. Den kraftige militære oppbyggingen og skatteopptrappin-gen, som foregikk på 1600-tallet, førte

til fremveksten av sterke militær- og skattestater.

Prisoppgaver NMT og FHSNorsk Militært Tidsskrift og Forsvarets høgskole vil minne om årets prisoppgaver: Norsk Militært Tidsskrifts prisoppgave og advokat og major Eivind Eckboes legat.

Internettsidene www.nor-miltids.com og www.fhs.mil.no gjengir statuttene, gir nærmere opplysninger om mulige emnevalg og frist for innsendelse.

Likevel er det noe spesielt ved 1600-tallet.


ELECTRONICON AS

Holbergskaien 5004 BERGEN, NORWAY

Tlf:+47) 55 30 76 60

web: www.electronicon.no

Main task - Data distribution - Data collection, translation and merging - Conversion between Analog and digital - Simulation and Algorithms

Applications - Distribution Systems - Sensor Simulation - Data collection Systems

Data interface solutions from Electronicon AS Problem

- Interfacing between old and new systems - Small series - Integration to existing systems

Electronicon AS can offer: - Small to large solutions - Modular design - A cost effective solution for small series

Ring 64 83 55 00

www.obwiik.no

Instant ShelterBruksområderForlegning

Messer

Verksted

Lager

Selskap

38

I vestlig militær planlegging har COIN vært omstridt og gjennomgått kon-junktursvingninger, ups and downs. Den nye amerikanske doktrinen som ble offentliggjort i desember 2006 – Field manual 3-24. Counterinsurgency – uttrykte en høykonjunktur basert på noen ferske erfaringer fra Irak og med forhåpninger for intervensjonen i Afghanistan. Senere er det gått ned-over. Irak var bare en ytterst betinget suksess; Afghanistan en fiasko. Det har forsterket debatten om grunnla-get for COIN. Var taktikken for dårlig eller var den strategiske konteksten uegnet – operative feilgrep eller mis-sion impossible?

Hvorfor ny doktrine?FM 3-24 ble til som et opprør mot den dominerende amerikanske militær-doktrinen og har møtt mye motstand. 2

Etter Vietnamkrigen falt COIN i vanry som veien til en langvarig hengemyr før nederlaget. Weinberger-doktrinen av 1984 summerte opp lærdommen fra Vietnam, forsterket av inntrykket fra terrorangrepet mot de amerikan-ske marinebrakkene ved flyplassen i Beirut i 1983. Kampstyrker skulle bare

Strategiske vilkår for counterinsurgency Striden om doktrinene

AV ØYVIND ØSTERUD

Opprørsbekjempelse – counterinsurgency (COIN) – er en kombina-sjon av sivile og militære virkemidler på taktisk nivå.1 Den videre strategiske sammenhengen avgjør hvorvidt disse virkemidlene er effektive. Mye av den aktuelle debatten om opprørsbekjempelse dreier seg om disse betingelsene. Når kan opprørsbekjempelse lykkes? Hva er de politiske og strategiske betingelsene? Var betingelsene til stede i Vietnam på 1960-tallet og har de vært det i Irak eller Afghanistan det siste tiåret?

ØyvindØsteruder professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har vært professor II ved Forsvarets høgskole.

FM 3-24 fikk nærmest legendestatus da den ble gitt ut i 2006. Dens møte med både virkeligheten og kritiske lesere ble likevel ganske tøff.


Strategiske vilkår for counterinsurgency Striden om doktrinene

settes inn dersom vitale nasjonale interesser sto på spill, målet skulle være å vinne etter klare politiske kri-terier og forutsetningen var en rime-lig grad av ryggdekning i Kongressen og opinionen. Den ideelle formen for krigføring på fremmede kontinenter ville enten være ved hjelp av regio-nale alliansepartnere eller som luft-krig med minimale tap. Den første Gulfkrigen ble ført med det klare mål å tvinge irakiske styrker tilbake fra Kuwait. Innsatsen var hurtige panser-divisjoner over ørkenlandskap med fly- og rakettstøtte. Det var dette som ble kalt shock and awe da det nye angrepet mot Irak ble gjennomført våren 2003. Den irakiske hæren ble nedkjempet i løpet av noen korte uker. Invasjonen i Afghanistan hal-vannet år tidligere skjedde i større grad gjennom lokale allierte i kam-pen mot Taliban-regimet, i første fase med begrenset innsats av utenland-ske bakkestyrker.

Den konvensjonelle krigføringen i Irak og Afghanistan skapte ingen varig orden. Det politiske målet for inter-vensjonene hadde vært grovt urealis-tisk. Regimeendringene ble utgangs-punkt for sammensatte opprør med et mangfold av uoversiktlige aktører. Opprøret krevde en helt annen inn-sats på bakken; det førte til at målet for den internasjonale operasjonen stadig forskjøv seg; det innebar at skillet mellom venn og fiende ble mer flytende, med overganger mellom nasjonale styrker og opprørere; og det kompliserte både forholdet mellom alliansepartnere i NATO og forholdet til hjemlig og internasjonal opinion. NATO-relasjonene og forholdet til

opinionen var i utgangspunktet mest utfordrende i Irak, men det oppsto også atskillig krigsslitasje over man-gelen på fremgang i Afghanistan. Opprøret ble snarere forsterket og spredde seg geografisk framover mot 2009-2010.

Det var disse erfaringene som blåste nytt liv i counterinsurgency – et forsøk på å isolere opprøret fra de brede folkegruppene, snu stem-ningen lokalt, bygge opp tjenester, tillit og institusjoner som gradvis kunne gi en stabil samfunnsorden. Kaplan bygger mye av sin historie om FM 3-24 rundt David Petraeus. Han hadde erfaring fra Haiti og Irak og endte som øverstkommanderende i Afghanistan etter general McChrystal i siste fase av den siste offensiven i det sørlige Afghanistan. I arbeidet for den nye antiopprørsdoktrinen i 2006 trakk han veksler på arbeider av soldier-scholars som John Nagl og australske David Kilcullen. Begge del-tok aktivt i arbeidet med FM 3-24 og Kilcullen ble en av Petraeus’ nære militærrådgivere i Afghanistan. Nagl hadde analysert den britiske krigfø-ringen i Malaya og den amerikanske i Vietnam. En av konklusjonene var at britenes suksess og amerikaner-nes nederlag skyldtes at britene var organisert på en måte som ga større muligheter til å tilpasse seg og lære av erfaring nedenfra.3 Kilcullen skrev på grunnlag av opprørssituasjonen i Afghanistan og Irak i 2006-2008, men trakk også veksler på erfaringer fra Indonesia, Øst-Timor og andresteder. 4

Galula og guerre révolutionnaireEt mer oppsiktsvekkende innslag i FM 3-24 var bruken av analysene til franske David Galula fra midten av 1960-årene.5 Galula var offiser, hadde tjenestegjort ved den franske ambas-saden i Kina og ledet militære opp-renskninger i Kabylia under Algerie-krigen i 1950-årene. Han snudde Mao Tse Tungs revolusjonære folkekrig på hodet og tok det inn som lærdom i bekjempelsen av opprørsbevegelser. Hovedpoenget var at opprørsbekjem-pelsens mål var å vinne befolkningens støtte. Det måtte skje gjennom tilret-telagt psykologisk krigføring, tilbud om sikkerhet, utbygging av sosiale tjenester, atskillelse og nedkjemping av opprøret. I Galulas fremstilling for-utsetter effektiv opprørsbekjempelse et slags væpnet sosialt arbeid, selv om han understreker at sivile organer på litt sikt måtte overta de sivilt pregede oppgavene.

Galula utga begge hovedarbeidene i USA, på amerikansk, under et stu-dieopphold tidlig i 1960-årene. De kom til å spille en viss rolle i taktiske overveielser under Vietnam-krigen. Nagl og Petraeus skrev et felles forord til Counterinsurgency Warfare da den ble utgitt på nytt i 2006, som ledd i forberedelsen av FM 3-24. Boka kom for første gang på fransk i 2008 med forord av Petraeus.6 Som analytiker var han nokså ukjent i Frankrike. I den amerikanske debatten rundt FM 3-24 ble han dyrket som den lille krigens og opprørsbekjempelsens Clausewitz.7

Selv om man skulle få sine tanker publisert, har man ingen garantier om hvor-

dan de senere blir brukt og oppfattet. At David Galula

skulle få et navn på det tidlige 2000-tallet ville ha

overrasket ganske mange, ham selv inkludert.

40

Galula skrev om opprørsbekjem-pelse på en annen måte enn sine franske samtidige. Roger Trinquier, som hadde en lang mer fremtredende plass i den franske hæren enn Galula, la større vekt på ytre påvirkninger bak nasjonale oppstander, både fra Sovjetunionen og Kina.8 Han hadde også en atskillig røffere fremstilling av metodene, med mindre tro på sosialt arbeid og lavere sperre mot hard-hendte forhør. Dermed passet han dårligere inn i de amerikanske COIN-forestillingene om winning hearts and minds med beskyttelse og støtte.

Det er flere grunner til at Galula var så anvendelig både i 1960-åene og førti år senere. Han hadde først og fremst et taktisk sikte som kunne fremstilles i enkle sentenser om å vinne befolkningens støtte; han skrev om de taktiske metodene uten å blan-de inn Algerie-krigens overordnede sammenheng som kamp mot kolo-nifrigjøring og hærens tross mot den politiske ledelsen i Frankrike; og han holdt seg unna de fire generalenes opprør mot de Gaulle i 1961, forsøket på statskupp i Frankrike og dannelsen av en kamporganisasjon for det fran-ske Algerie. Han reiste til USA og ble soldier-scholar. Etter fredsslutningen i Evian i 1962 var Galula og contre-insurrection blitt nokså irrelevant for det franske forsvaret, med kald krig, avskrekking og force de frappe. Derimot var han i større grad relevant i USA, med et økende militært enga-sjement i Vietnam.

Nøkkelen til Galulas posthume suksess som inspirator for ameri-kansk COIN, er å overse den sam-menhengen han inngikk i. Galulas

taktiske sentenser var et ledd i fransk guerre révolutionnaire. Frankrike var nedkjempet av Viet Minh i Indokina i 1954. Viet Minh kjempet på tilnærmet samme måte som Maos folkekrig, og med kinesisk støtte. Det franske trau-met var tapet for en kommunistisk oppstand, og perspektivet av kald krig ble også lagt over Algerie-krigen. Den startet som en direkte følge av neder-laget ved Dien Bien Phu.

Det var USA som overtok der Frankrike måtte slippe, etter delingen av Indokina. Vietnam-krigen ble en etterfølgerkrig, stadig mot Viet Minh og deres allierte i Sør-Vietnam. Den franske hær opplevde Dien Bien Phu som et sviende nederlag, unødven-dig om politikerne i Paris hadde stått fast. I Algerie ble det atskillig verre. Guerre révolutionnaire var krig mot kommunismen, dels i skikkelse av den nasjonale frigjøringsfronten som hadde østmaktene i ryggen, og dels i skikkelse av kommunistpartiet i Frankrike som kunne tenkes å selge ut Algerie. Slik ble hæren en politisk institusjon, stadig på vakt mot nye tegn på ettergivenhet fra de svake politikerne under den 4. republikk.

Ved mistanke om en mulig forhandlingsløsning i Algerie-spørsmålet, knyttet til et av de sta-dige franske regjeringsskiftene, gjor-de det franske Algerie opprør med hærens støtte våren 1958. General de Gaulle ble påkalt som Frankrikes red-ningsmann, men det viste seg snart at også han var upålitelig i Algerie-spørsmålet. Da det var åpenbart at han gikk inn for forhandlinger med sikte på algerisk uavhengighet, for-søkte deler av hæren å gjære stats-kupp i Paris, under ledelse av fire

opprørsgeneraler. Større deler av hæren støttet likevel republikken, og opprøret ble slått ned. Det gikk under jorden som en hemmelig opprørs-bevegelse, OAS, med flere av Galulas kolleger som aktive medlemmer.

Hærens egne metoder bidro til å diskreditere Algerie-krigen. Det var stadige demonstrasjoner og politisk uro i Frankrike over tortur, deporte-ringer og overgrep mot sivile i kam-pen mot uavhengighetsbevegelsen. Det endte med at betydelige deler av hæren trosset sin egen regjering. Den franske hæren tapte i Algerie fordi krigen gikk på tvers av en ugjenkal-lelig bølge av avkolonisering, og fordi selve krigføringen – effektiv på egne premisser – underminerte nødven-dig støtte både i verdensopinionen og i Frankrike selv. På et vis kan det sies at hæren vant politisk, men tapte militært. På den annen side kan det innvendes at å tape politisk er å tape. Hæren falt for eget grep da den for-søkte å etablere seg som overordnet politisk institusjon.

Betydningen av dette er at ingen taktisk kløkt, ingen Galula og ingen counterinsurgency, kunne ha for-hindret dette nederlaget. Krigen var tapt fordi opprørsbekjempelsen fant sted innen en overordnet strategisk ramme som talte det franske Algerie imot. Dette reflekterer ikke Galula over. Men hvor effektiv var egentlig hans taktikk i Kabylia?

En fransk forsker, Grégor Mathias, har nærmest fotfulgt Galula i krigsar-kivene, med vekt på forholdet mellom hans taktiske oppskrifter og hva han faktisk gjorde og oppnådde.9 Etter en

Nøkkelen til Galulas posthume suksess som inspirator for amerikansk COIN, er å overse den sammenhengen han inngikk i.


nitid gjennomgang, konkluderer han med at Galulas punkt om beroligelse og støtte til sivilbefolkningen lyktes; at militær tilstedeværelse og ned-kjemping av opprørsgrupper lyktes på kort sikt, men mislyktes på lang sikt (de kom tilbake); at valg av pålite-lige støttespillere i offentlige stillinger var en fiasko; og at teoriens krav til troppekonsentrasjon og organise-ring av en nasjonal bevegelse utenfor FLN lå utenfor Galulas rekkevidde.10

Galula og hans doktrine var en blan-det suksess også på hjemmebane.

Galula i Mosul og HelmandPetraeus og 101st Airborne Division anvendte klassisk COIN i Mosul-området i 2003-2004, med vekt på sikkerhet og stabilitet, målrettede militæroperasjoner, økonomiske til-tak og tilrettelegging av lokalvalg. Det var en kortvarig og geografisk begren-set suksess. Mer strategiske grep fra den amerikanske ledelsen, med Paul Bremer i spissen, underminerte effek-tive tiltak. Bremer ledet Coalition Provisional Authority til sommeren 2004 og styrte i realiteten Irak. De største strategiske feilgrepene var tro-lig å oppløse den irakiske hæren og nekte medlemmer av Baath-partiet offentlig tjeneste. Det sendte hun-dretusener av trenede og bevæpnede menn ut i arbeidsløshet og inn i opp-rørsgruppene. Igjen var det mangel på sammenheng mellom politiske mål, overordnet strategi og taktikk i opprørsbekjempelsen. Petraeus gjen-åpnet for eksempel universitetet i Mosul som var blitt stengt som følge av Bremers tiltak. 11

Testtilfellet for Galula og COIN ble likevel Afghanistan. Øverstkommanderende McChrystal,etterfulgt av Petraeus med Kilcullen som en av de sentrale rådgiverne, hadde FM 3-24 som grunnlag for ope-rasjonene i det sørlige Afghanistan i 2009-2010. De ville beskytte sivilbe-folkningen, støtte regjeringens forsøk på å bygge opp sin nasjonale og lokale legitimitet, og samordne aksjonene med afghanske sikkerhetsstyrker. Dette mislyktes.12 Truslene mot sivil-befolkningen skyldtes et mangfold av uregjerlige grupperinger; ikke bare politiske opprørere, men kriminelle, narkotikahandlere, lokalt politi og korrupte tjenestemenn. De sivil-mili-tære oppgavene var uoverkommelige for soldater på kortvarige oppdrag med begrenset tidshorisont, dårlige kunnskaper om kulturen og språket og uten pålitelige allierte å spille på. På noen området kom intervensjons-styrken opp i uløselige dilemmaer, som når inntekter fra valmueåk-rene finansierte både opprørere og en korrupt regjering, samtidig som lokale småbønder var helt avhen-gige av inntektene fra en voksende narkotikaproduksjon.I denne situa-sjonen ble COINs mantra om win-ning hearts and minds et fullstendig parodisk mål.

Det var heller ikke mulig å skape en ansvarlig regjering som makt kunne overføres til, fordi regjeringen selv var helt uavhengig av støtte fra egen befolkning. Den styrte i en ren-teniststat der 90 % av statsinntek-tene kom fra utenlandsk bistand, og var dermed ikke avhengig av å bytte sikkerhet og offentlige tjenester mot skatteinntekter. 13

På den annen side hadde regjerin-gen et politisk behov for å distansere seg fra den utenlandske intervensjo-nen, nettopp fordi den var helt avhen-gig av amerikansk støtte. President Karzai har i en viss forstand ledet en marionettregjering innført utenfra, men har samtidig markert seg som konsekvent uenig i den amerikan-ske politikken. Han har hevdet at det afghanske problemet har vært ekstre-misme over grensen fra Pakistan, og at løsningen ligger i Islamabad. USA har stått fast på at problemet er langt mer sammensatt, at det er et betyde-lig lokalt opprør innad i Afghanistan, og at det pakistanske grenseproble-met er en del av denne sammensatte utfordringen.

Summen av dette er at helt grunn-leggende forutsetninger for opprørs-bekjempelse bryter sammen fordi det ikke er noen innenlandsk alliert med tilnærmet legitimitet å overføre makt til.

Også som lokal taktikk var COIN vanskeligere for Petraeus i Afghanistan enn det hadde vært for Galula i Kabylia. Avstandene var større, språk- og kulturkunnskapene dårligere og mannskapene relativt mer fåtallige. Franskmennene lyk-tes også med effektiv grensekontroll mot Tunis og Marokko, og de gjen-nomførte folkeforflytninger, befolk-ningskontroll og brutale forhør i stort omfang. De tapte paradoksalt nok fordi effektiviteten i metodene styr-ket frigjøringsbevegelsen politisk og skapte motstand mot krigføringen både i Frankrike og internasjonalt. I Afghanistan var opprøret mer uover-

Det kan jo hende at man på politisk nivå har et

klart bilde av hva man ønsker med en militær

operasjon, men hvordan dette i så fall skal omset-

tes i praktiske militære handlinger kan like fullt være et åpent spørsmål.

Bildet viser daværende forsvarsminister Espen

Barth Eide på besøk i Afghanistan i 2012. Foto: Stian Lysberg

Solum, Forsvaret.

42

siktlig og regjeringen uten selvstendig plattform.

Hvorfor lyktes britene i Malaya?Bak FM 3-24 lå det også andre erfa-ringer enn den sviktende parallellen med Algerie-krigen. John Nagl hadde skrevet doktoravhandling og utgitt bok der han sammenlignet britenes opprørsbekjempelse i Malaya med amerikanernes i Vietnam.14 Han hev-det at britene i større grad hadde en militær organisering som gjorde det mulig å tilpasse kampformene under-veis og lære av erfaring nedenfra. Men samtidig er det åpenbart at britene sto overfor en langt enklere utfor-dring. Det kommunistiske opprøret i Malaya hadde støtte i en avgren-set del av den kinesiske minoritets-befolkningen. Det var derfor langt enklere å isolere opprørsgruppene. Britene lovte sine malayiske allierte å gjennomføre full nasjonal uavhengig-het, og de fikk dermed en nasjonal partner med betydelig oppslutning å overføre makt til. Likevel måtte de gjennomføre hardhendte folkeforflyt-ninger for å skille sivilbefolkningen fra opprørerne, i et omfang som ville vært umulig etter at internasjonale massemedier kom tettere opp i krigs-situasjonene. Vietnamkrigen var ver-dens første fjernsynsoverførte krig, og dette skapte de internasjonale og amerikanske opinionskampene mot den. My Lai-affæren ble et eksempel på hvor uakseptabelt overgrep mot sivile var og hvor vanskelig det var å skjule hvis det hadde et visst omfang. Dette vilkåret er forsterket i alle sene-re internasjonale operasjoner. Emile Simpson gjør utvidelsen av krigenes strategic audience til et hovedpoeng i sin detaljerte og erfaringsbaserte fremstilling av War from the Ground Up.15

COIN-kritikk på krigs- historisk grunnlagDen mest konsekvente og grundigst argumenterte kritikken av opprørsbe-kjempelse etter Irak og Afghanistan er skrevet av krigshistorikeren Douglas Porch.16 Han går tilbake til opp-rør under den franske revolusjon, Napoleons-krigene og de senere kolonikrigene og analyserer de vil-kårene som gjorde de små krigene effektive. Hovedinnvendingen mot moderne counterinsurgency er illu-sjonen om at taktisk kløkt kan vinne befolkningen og krigen på tross av umulige strategiske omgivelser. Evne til å lære i felt er ikke det samme som å vinne krigen. Britene hadde suksess i Malaya fordi de kunne stille seg på den uimotståelige avkoloniseringens side. Frankrike tapte av samme grunn i Algerie, slik USA tapte i Vietnam. De sto for posisjoner som var historisk umulige, samtidig som de kjempet på måter som skapte motstand i det Emile Simpson kaller the global audi-ence.

Porch polemiserer mot Galula og de amerikanske COINdinistas bud-skap om at COIN lykkes hvis den ikke forkludres av konvensjonelle soldater og blir falt i ryggen av utålmodige politikere og folkeopinionen hjemme. Han hevder at dette er å snu saken på hodet. I Algerie bidro den franske hæren til å forære FLN seieren ved å forsterke motstanden blant sivil-befolkningen og til sist trosse sin egen regjering. I Vietnam ble en mili-tær seier – nedkjempingen av Tet-offensiven våren 1968 – et vendepunkt fordi det skapte en bølge av krigs-motstand i USA og internasjonalt. Samtidig skal det svært mye til at en utenlandsk intervensjon blir populær blant lokalbefolkningen. «Small wars are long, dirty affairs fought most

often in remote places among peo-ples little inclined to see the arrival of Western forces as liberation”.17 COIN som kamptaktikk krever også et enga-sjement av store bakkestyrker som gjerne øker tapstallene og forkorter den perioden intervensjonslandenes opinion og regjeringer aksepterer operasjonen. Divergerende tidshori-sont og ulik toleranse for tap er blant begrepskjennetegnene ved asymme-trisk krigføring. «Bevæpnet sosialt arbeid» blir ofte en kostnadskrevende hengemyr.

COIN i Irak og Afghanistan har i tillegg til undervurdering av strate-giske vilkår, hatt en betydelig taktisk utfordring. Den består i uoversiktlige kommandoforhold når private kon-traktører har en rekke sentrale opp-gaver knyttet til eskorte, vakthold og etterretning. I Irak oversteg personell fra private firmaer langt de statlige intervensjonsstyrkene med mer enn 180 000 personer fra kommersielle sikkerhetsfirmaer. Det er vanskelig å vite presist hva dette betød for opp-rørsbekjempelsen, men daværende firma Blackwater var innblandet i en skyteepisode som bidro til å for-sterke opprøret i Irak i september 2007. Generelt vil økende bruk av pri-vate kontraktører kunne bidra til mer uoversiktlige kommandoforhold og delegitimering av utenlandske inter-vensjonsstyrker. 18

Mange små kriger er det umulig å vinne uansett hvor kløktig taktikk som utformes. Opprørere og styrker som driver COIN, utkjemper ikke den samme krigen. Det er langt enklere å skape kaos enn å opprette og sta-bilisere et ordnet samfunn. Vestlige militære er i transitt, med kortvarige opphold; de har kort tidshorisont, lav toleranse for tap og er sårbare for opinionssvingninger hjemme og

Mange små kriger er det umulig å vinne uansett hvor kløktig taktikk som utformes.


internasjonalt. Dette er grunnene til at de stadig mislykkes.

Konklusjon: I mangel av ClausewitzClausewitz understreket at klare poli-tiske mål og en identifiserbar fien-de er forutsetninger for en effektiv krigsstrategi. Disse forutsetningene er brutt i mange av krigene etter den kalde krigen. Den franske strategiek-sperten Alain Joxe går så langt som til å hevde at bruddet med Clausewitz og mangelen på klare politiske mål forklarer de gjentatte militære neder-

lagene i internasjonale og amerikan-ske ekspedisjonskriger på 1990- og 2000-tallet.19 Utenlandsoperasjonene er ofte gjenstand for mission creep med skiftende målsettinger; skillet mellom venn og fiende er ofte fly-tende og uklart. I situasjoner hvor «endless sub-groups fight for diffe-rent reasons» er både overordnede strategier og operasjonelle løsninger stilt på prøver der det er lite å hente i manualer som bygger på folkekrigen og de revolusjonære krigene i 1950- og 60-årene. 20

COIN er i krise etter de mislykkede erfaringene i Afghanistan, slik tilfel-let også var i kjølvannet av Vietnam-krigen. Det betyr ikke at enhver form for opprørsbekjempelse er umulig, men det betyr at den strategiske og politiske konteksten har avgjørende betydning for hvordan taktiske grep virker. Det er dette som er lessons learned både fra koloniavviklings-krigene under den kalde krigen og krigene under statssammenbrudd og statlig legitimitetssvikt etterpå.

1 Språkbruken kan diskuteres, men jeg bruker norsk opprørsbekjempelse, engelsk-amerikansk counterinsurgency og forkortel-sen COIN som synonymer her. En diskusjon av counterinsurgency i tretten ulike kriger gjennom det siste hundreåret gir Daniel Marston & Carter Malkasian, red., Counterinsurgency in Modern Warfare, Osprey, Oxford 2008. Henning-A. Frantzen diskuterer militærteori og irregulær krigføring i kapitlet «Irregulære kriger» i Harald Høiback og Palle Ydstebø, red., Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Abstrakt forlag, Oslo 2012. Jfr. også Øyvind Østerud, «Strategi og irregulær krigføring», i Sverre Diesen, red., Strategi, Universitetsforlaget, Oslo 2012.

2 Fred Kaplan forteller innsidehistorien om tilblivelsen i The Insurgents. David Petraeus and the plot to change the American way of war, Simon & Schuster, New York 2013.

3 Nagl hentet tittelen på sin bok fra det berømte sitatet av T.E. Lawrence, Learning to Eat Soup with a Knife. Counterinsurgency Lessons from Malaya and Vietnam, The University of Chicago Press, Chicago 2005.

4 Kilcullen, The Accidental Guerrilla. Fighting small wars in the midst of a big one, Hurst & Co., London 2009. Han hadde skre-vet flere artikler om samme emne i forkant av arbeidet med FM 3-24. Se også David H. Ucko, The New Counterinsurgency Era. Transforming the U.S. Military for Modern Wars, Georgetown University Press, Washington DC 2009.

5 Galula, Pacification in Algeria 1956-1958, Rand Corp., Washington D.C. 1963, offentliggjort 2006; Galula, Counterinsurgency Warfare: Theory and Practice, Praeger, Westport 1964/2006.

6 Galula, Contre-Insurrection. Théorie et pratique, Economica, Paris 2008.7 Se Ann Marlowe, David Galula: His Life and Intellectual Context, Strategic Studies Institute Monograph, 2010. Galula døde i

1968.8 Trinquier ble også utgitt på amerikansk, Modern Warfare. A French View of Counterinsurgency, U.S. Army Command and

General Staff College, Fort Leavenworth, Kansas 1985. Se en nyere fransk analyse av Galulas forhold til sine franske samtidige og hans særpreg som inspirator for amerikansk COIN: Bertrand Valeyra et Alexandre Guerin, De Galula a Petraeus. L’Heritage Francais de la Pensee Americaine de la Contre-insurrection, Cahier de la recherche doctrinale, Centre de Doctrine d’Emploi des Forces, Ministère de la Défense, Paris 2009.

9 Mathias, Galula in Algeria. Counterinsurgency Practice versus Theory, Praeger, Santa Barbara 2011.10 S.st. s.9611 Se Kaplan 2013 for flere detaljer om mangelen på samordning.12 Jfr. en oppsummerende fremstilling av tidligere øverstkommanderende og senere amerikansk ambassadør i Afghanistan Karl W.

Eikenberry, «The Limits of Counterinsurgency Doctrine in Afghanistan. The Other Side of the COIN», Foreign Affairs, September/October 2013, s.59-74.

13 Se Astri Suhrke, Eksperimentet Afghanistan, Spartacus, Oslo 2011.14 Nagl, ref. ovenfor.15 Simpson, War from the Ground Up. Twenty-First-Century Combat as Politics, Hurst & CO. London 2012. 16 Porch, Counterinsurgency. Exposing Myths of the New Way of War, Cambridge University Press, Cambridge 2013. Blant mange

store arbeider har Porch skrevet både den franske Fremmedlegionens og de franske hemmelige tjenestenes historie.17 S.st., s.32718 Se Wendy Brown i «The New U.S. Army/Marine Corps Counterinsurgency Field Manual as Political Science and Political Praxis»,

Review Symposium I Perspectives on Politics, Vol.6/No.2, June 2008, s.354-357.19 Joxe, Les guerres de l’empire global, La Découverte, Paris 2012, s. 185.20 Simpson, s.st., s.75f.

COIN er i krise etter de mislykkede erfaringene i Afghanistan.

44

NMT DEBATT

Major Eskil Amdals artikkel ”Om fly-støy og store overskrifter. Beretningen om et fly”, i NMT 3/2013, er interes-sant lesning, men allikevel et slag i løse luften fordi Amdal ikke forhol-der seg til de tre viktigste ankepunk-tene mot valget av kampflyet F-35: Kostnader som vil smadre forsvars-budsjettene, flyets begrensninger i norsk sammenheng, og om småsta-ten Norge vil klare å utnytte F-35s unektelig sterke sider. Men aller først:

DebattskikkAmdal skriver, uten dokumentasjon, om ”tendensiøse og ofte direkte feil-aktige påstander, servert av selvopp-nevnte forsvarseksperter i media. Agendaen er tydeligvis å svartmale innkjøpet mest mulig.”, supplert av redaktør Harald Høiback på leder-plass med ”spekulasjoner, sensa-sjonsmakeri og grunnløs synsing”. Sånt skal etter god debatt- og pres-seskikk ha klar adresse. Man skal kon-frontere den man angriper. Amdal nevner bare NRKs ”Brennpunkt”, som hadde sine åpenbare svakheter. Dette skal ikke andre måtte hefte for ved at alle aktører skjæres over én kam gjennom generell anonymisering og bare vage hentydninger til ”lands-dekkende aviser”. Jeg har stått for 80 prosent av kritikken i ”landsdekkende aviser” og kommentarer skal rettes til meg. Videre har jeg tilsvarsrett.

KostnadeneDa valget av F-35 ble kunngjort 20. november 2008, ved daværende stats-minister Jens Stoltenberg, ble det lagt frem kalkyler, utarbeidet under poli-tisk ledelse av daværende statssekre-tær Espen Barth Eide, som ikke hadde hold i virkeligheten. Dette burde ha

resultert i gransking, og ansvar burde ha blitt gjort gjeldende. Dette står fast, selv om dagens kalkyler synes å være rimelig realistiske, om enn fremdeles for optimistiske. Det som derimot ikke er realistisk i dag, er at man ikke anviser hvor pengene skal tas, gjennom flyenes levetid frem til 2050-60.

De mest realistiske kalkylene for småstaters del som foreligger i dag, er den kanadiske totalkostnadsrammen på CAD 45,8 milliarder, 2012 verdi, for 65 fly fra anskaffelse og levetiden ut, og den nederlandske på € 15,3 milliar-der, 2013 verdi, for 37 fly over samme tidsrom. Den kanadiske kalkylen er utarbeidet av KPMG etter at kamp-flysaken ble tatt ut av forsvarsdepar-tementets hender. Moderat justert for høyere grunninvesteringer hos oss, og for høyere personellutgifter, skulle kanadiernes ramme indikere at de norske totalkostnadene vil passe 200 milliarder kroner, 2013 verdi, ved anskaffelse av ca. 45 fly. Tilsvarende indikerer den nederlandske rammen at ved anskaffelse av 45 fly vil våre totalkostnader ligge godt over 150 milliarder kroner, mens de planlagte 56 flyene vil få en totalkostnad på over 190 milliarder, 2013 verdi.

Den nederlandske rammen er således klart mest optimistisk, og mest på linje med vår. Men den kana-diske er utarbeidet av en uavhen-gig instans, og det vil være ønske-tenkning å avfeie den. Under enhver omstendighet vil kostnadene bli dre-pende for Forsvarets øvrige ledd. På Farnborough 2012 la Saab frem kal-kyler som viste at Gripen NG (Next Generation) vil kunne flys for 4700 dollar per time. Jeg har ikke sett noen internasjonalt anerkjent ekspertise som har sådd tvil om dette. Tidligere i sommer sa sjef U.S. Air Force, gene-ral Mark Welsh, at kostnadene for en

flytime med F-35A (flyvåpnets og vår versjon) vil bli minst 32.000 dollar. Andre fly ligger mellom disse ytter-punktene, med Boeing Super Hornet som den formodentlig billigste og Eurofighter Typhoon trolig som den dyreste. Det ville være opplysende om vi nå fikk utarbeidet fire gjennomar-beidede forsvarsstrukturer, basert på hvor mye som blir til overs til resten av Forsvaret ved anskaffelse av hen-holdsvis F-35, Typhoon, Super Hornet og Gripen.

BegrensningerGenerelt har Amdal trolig mye rett i sin beskrivelse av F-35. Men han går alt for lett over den norske kon-teksten. Tre eksempler, som ikke er uttømmende behandlet her, kan belyse det:

Internasjonale kommentatorer mener at F-35 har problematisk kort rekkevidde. Det er lett å se for seg et krise-scenario såpass langt nord i våre interesse- og ansvarsområder at F-35 i overvåkingsrolle bare vil kunne oppholde seg over åstedet i kanskje 20 minutter, mens en Global Hawk drone i U.S. Navy’s Triton versjon lett vil kunne patruljere i 20 timer. For en motpart vil det bli enkelt å spille kortene slik at vår kapasitet til å holde kampfly over åstedet blir uttømt, spe-sielt fordi det handler om bemannede fly som normalt vil operere to og to. Vi har våre P-3C Orion, men når de går ut vil F-35-flåtens kostnader gjøre det mer enn vanskelig å erstatte dem med noe som ligner på U.S. Navy’s BAMS (Broad Area Maritime Surveillance) konsept, med både Orion etterfølge-ren P-8 Poseidon og Triton. Hva vi kan klare å finansiere gjenstår å se.

Selv Lockheed Martins reklame-avdeling påstår ikke at F-35 har ekte supercruise (evne til å fly superso-nisk uten bruk av etterbrenner). I

F-35 – det riktige flyet?AV JOHN BERG, MAJOR (R), FORSVARSANALYTIKER


fremtiden vil russiske fly med super-cruise kunne spille oss sjakk matt og demonstrere eierskap til vårt nære luftrom, ved å tvinge våre F-35 til stadig å bruke etterbrenner slik at de svir drivstoff og raskt må tilbake til basen. Igjen; vår kapasitet til å holde kampfly oppe vil bli uttømt. Den for-holdsvis bekvemme situasjonen vi har og har hatt, der F-16 og før det F-104G Starfighter har markert vår likeverdighet ved å fly ut og inspisere russisk flyaktivitet i dette luftrommet, vil være historie.

Det alvorligste ankepunktet er at F-35s kostnader har fremtvunget en konsentrasjon om bare én kampfly-base, med begrensede muligheter til å flytte flyets tunge og kostbare støt-teapparat til alternative baser. Dette har jeg fremholdt i årevis uten å få svar, inntil tidligere forsvarssjef, gene-ral Sverre Diesen, tok tråden opp i en Civita-rapport og i Aftenposten medio september. Diesen påpeker til Aftenposten at vi bare har luftvern til én base, mens realiteten er at mot ballistiske missiler har vi ikke luftvern overhodet. I verste fall vil vår evne til å operere med kampfly kunne slås ut i et angreps første time.

Småstaten NorgeDet virker noe underlig at Amdal ikke mer inngående relaterer sin beskri-velse av F-35 til vår situasjon som småstat. Han skriver at flyet vil gi oss kapasiteter som i U.S. Air Force ligger i fly som JSTARS, Rivet Joint, Prowler, Hawkeye og AWACS. Gjennom NATO har Norge en del tilgang på spesi-elt AWACS. Viktigere er at tross USAs egne anskaffelsesplaner for F-35, vur-derer amerikanerne neste generasjon JSTARS, Rivet Joint og kanskje AWACS i ett og samme fly, mens EK-flyet Prowler, en versjon av Vietnamkrigens

Grumman A-6 Intruder, allerede erstattes med Growler, en versjon av Super Hornet. For Norges del burde spørsmålet være om vi ikke vil oppnå mer fleksibel og utholdende overvå-kings-, SIGINT- og EK-kapasitet ved å fordele småstatens knappe ressur-ser på et billigere kampfly, sammen med forskjelligartede droner og del-takelse i BAMS, kanskje fly lignende USAs MC-12 og svenskenes Erieye mini-AWACS, og sensorer på ubåter og andre fartøyer.

Småstaten Norge nærmer seg et komplisert og sammensatt konflikt-potensiale i nord, med flere nasjoner som aktører, sammen med interna-sjonale næringsinteresser med veks-lende etikk og organisert kriminalitet. Dessverre planlegger vi å binde ufor-holdsmessig mye av midlene våre til kampfly først, og vurdere behovene for å møte fremtiden i nord etterpå. Et eksempel er ubåter. Vi vil nok få råd til meget gode fartøyer, men kanskje bare fire, i verste fall tre. Vi vil ikke få råd til de kapasiteter som ligger i det internasjonalt mest ambisiøse pro-sjektet i dag, det australske Sea1000. Det synes å være opplest og vedtatt at kampfly vil være småstatens viktigste ressurs, med ubåter som den nest viktigste. Men situasjonen kan lett bli at ubåter, med stealth, utholdenhet, sensorkapasitet, våpen, og ubeman-nede (og bemannede) undervanns-farkoster burde være småstatens aller viktigste kort.

KontraterrorKampflykostnadene vil frata oss plan-leggingsrom når nye situasjoner opp-står. Et eksempel er kravene til kon-traterror støtte til politiet etter 22. juli. Ut over kjøreavstand handler dette om helikoptre. Vi står foran utskif-ting av Sea King redningshelikoptrene

med, slik planene står per i dag, 16 Merlin eller Super Puma, med opsjon på ytterligere seks. Videre foreligger en perspektivplan for erstatning av våre 18 Bell 412SP, anskaffet i 1986-90. Men disse planene er ikke behovsba-serte, de er avgrenset av hva det er mulig å få til under press fra kampfly-kostnadene.

Dette tydeliggjøres av behovet for å kunne møte et raskt og vold-somt, men tids- og områdeavgrenset, angrep i nord, slik general Diesen har beskrevet dette. Skulle et slikt angrep komme, for å sette Norge på plass, vil det ramme der vi er svake. Det blir et spørsmål om avstander, og 2. Bataljon, for ikke å si Panserbataljonen, vil ikke ha mulighet til å nå frem i tide langs vei. Hvorfor diskuterer vi ikke behovet for i det aller minste en sterk luftmo-bil kompanigruppe i nord, med nød-vendig helikopterkapasitet? Skyldes tausheten at alle vet at pengene vil gå til kampfly?

Det riktige flyet?Amerikanernes egen debatt er klar: F-35 utvikles for supermaktens eget behov for storstilte angrepsoperasjo-ner inn over godt forsvart område. Her skal F-35 støttes av superjage-ren F-22 og alle flybårne kapasite-ter supermakten kan mønstre. Dette handler om støtte vi ikke vil kunne yte til våre F-35 i nasjonal sammenheng; og om en operasjonsform der våre behov er marginale.

Men allikevel skal vi betale for F-35s supermaktskapasiteter, gjen-nom levetiden frem til 2050-60. På bekostning av Forsvarets øvrige kapa-siteter. Dette er ”the bottom line” i kampflysaken.

46

NMT BØKER

Tormod Heier og Anders Kjølberg (red)

Mellom fred og krig – Norsk militær krisehåndteringUniversitetsforlaget, Oslo 2013

ANMELDT AV GULLOW GJESETH

Boka er en artikkelsamling med for-fattere i hovedsak fra Forsvarets høg-skolemiljø. Den er delt i to hoved-deler. Den første delen tar for seg hva krisehåndtering er, det militære instrumentet, hvem som «eier» kri-sen, og beroligelse og avskrekking i en krise. Den andre delen tar for seg den kapasitet forskjellige deler av Forsvaret har for å kunne bidra i en krisesituasjon, i tillegg to artikler om prinsipper for krisekommunikasjon og om doktriner for norsk krisehånd-tering.

Sentralt i boka står Tormod Heiers to artikler om beroligelse og avskrek-king i krisehåndtering og spørsmå-let om sivil kontroll i en krisesitua-sjon. Heiers første anliggende er om begrepene avskrekking og beroligelse, begreper fra den kalde krigen, fort-satt har sin gyldighet. Heier finner at begrepene fortsatt er gyldighet, men reiser spørsmål ved om ikke avskrekking relativt sett har vokst på bekostning av beroligelse. Han påpeker at på 1990-tallet ble vesent-lige begrensninger på alliert virk-somhet i Finnmark opphevet. Han burde også ha pekt på at samtidig ble den største militære installasjon i Finnmark, Garnisonen i Porsanger, nedlagt. Resultatet ble et redusert norsk nærvær, men en økt mulighet for alliert nærvær. Moderniseringen av Sjøforsvaret, endringen av opp-dragsprofilen for jagerflyvåpenet, samt den planlagte F-35 anskaffelsen, er uten tvil en ny vektlegging av nor-ske alternativer i den retning Heier påpeker. Sverre Diesen peker da også på i sin artikkel om alliert involvering, at det kreves evne til å holde konflik-ten «varm» – «som igjen vil forutsette evne til å projisere våpenvirkningen til det området eller de punkter hvor

han velger å krenke norsk territoriell integritet – alternativt mot de punk-ter utenfor norsk territorium hvorfra han projiserer våpenvirkningen mot norsk område.»

Hvem eier krisen? Dette disku-terer Kjell Inge Bjerga og Magnus Håkenstad med utgangspunkt i 22.juli- dramaet. Var myndighetene for raske med å fastslå at det ikke dreide seg om en sikkerhetspolitisk hendelse, men en nasjonal terrorhen-ding? Dette er et vesentlig, men lite påaktet spørsmål i diskusjonen som kom etter 22. juli. Departementene er i betydelig grad egne «hertugdøm-mer» som kjemper om autonomi på sine områder. I nord kan det også lett bli et spørsmål om ansvarsfor-hold og myndighet, noe som Sigrid S. Engebretsen-Skaret klart beviser i sin artikkel om Elektron-saken og Bjørnøya-operasjonen. Det er tyde-lig at politiet mener at maktutøvelse burde skje på et lavere nivå enn det Forsvaret ville, og at dette vil ha følger for den videre utviklingen når pro-blemer oppstår. For russerne kan det være vanskelig alltid å skille mellom når Kystvakten er marine og når de er politi. Norsk kystvakt er organisert på en enkel, effektiv og økonomisk måte, men her kan det være et problem knyttet til persepsjon fra den annen side. Det er heller ikke nødvendigvis de som får telefonen først som skal ha det videre ansvar, her må det styring til over departementsnivå. Her kan det være lett å falle ned på Forsvaret, som har et effektivt landsomfattende kommando- og sambandssystem, samt muligheter til å presentere et situasjonsbilde. Dette kan imidlertid føre til at Forsvaret kan få et for sterkt fotavtrykk – også der det ikke er nød-vendig.

Nå er det langt fra sikkert at myn-dighetet vil bruke det militære sys-temet innledningsvis. Etter at boka ble skrevet er det kommet forslag til en ny politiorganisasjon Den fore-slår kun én politimester for Nord-Norge og vedkommende vil kunne rå over betydelige ressurser. Fra norsk side er det en opplagt fordel at den ikke er av sikkerhetspolitisk art, den bør «desikkerhetiseres» for å bruke Kristian Åtlands term fra boka. Det vil si at norske myndigheter søker å gjøre den mer til et juridisk spørsmål enn til et sikkerhetspolitisk. Ny politiorga-nisasjon kan legge forholdene mer til rette for det enn tidligere.

Kommando- og kontroll-aspekte-ne ved krisehåndtering blir berørt av en rekke av forfatterne. Dette er også hovedpoenget til Tormod Heier. Han påpeker at en krisen er et politisk spørsmål og dermed er kontrollen et sivilt politisk anliggende. Heier viser i sin avsluttende artikkel at dette er langt fra enkelt. Hvor langt nede i det militære system vil egentlig den


politiske ledelse gå? Med detaljkon-troll følger et detaljansvar, et ansvar som er så direkte at det er vanskelig å komme ifra i ettertid. Det styrende element vil sannsynligvis være tids-faktoren. Når Jacob Børresen i sitt kapittel kritiserer FD for i forbindelse med 22. juli-situasjonen å gå direkte på Forsvarets avdelinger i stedet for via FOH, kan det vel skylles frykten for ikke å reagere raskt nok. Uaktet all verdens sambandsmidler fører avstanden mellom Reitan og Oslo til at den personlige kontakten mellom beslutningstagere, operativ utfører og kontrollør ikke kan bli direkte. Det kan snarere lede til at en mer direkte kommunikasjon – mellom Oslo og de lokale militære aktører. Ingen av forfatterne reiser spørsmål ved om den militære kommandoordning i dag er mer tilpasset en krig enn en krisehåndtering, slik krisehåndtering drøftes i boka.

Harald Høiback tar for seg spørs-målet om en doktrine for norsk krise-håndtering. Først slår han fast at dok-triner er en koordineringsmekanisme og er mer bestandig enn konkrete ordrer. Her er han inne på det sen-trale ved doktriners vesen. Doktriner blir av mange sett på som ensretting, men som Høiback viser er det nød-vendig at deltagerne i en krise har en felles referanseramme for dermed å kunne handle raskt og samstemt. Han har også noen gode råd til beslut-ningstakerne i en krise, nemlig: Bruk tiden, ikke motsatt. Krisehåndtering er kommunikasjon, finn meningen. Husk å handle før krisen skjer.

Nettopp kommunikasjon er emnet for Ola Bøe-Hansens artikkel om prinsipper for kommunikasjon. Artikkelen gir en god generell over-sikt over temaet, men det kunne ha vært ønskelig med en nærmere drøf-ting av utfordringene som vil oppstå ved å forklare Norges posisjoner i en krise for et internasjonalt publikum. Dersom konflikten bunner i strid om økonomiske rettigheter er det ikke sikkert at internasjonal opinion er på norsk side. Det konfliktskye Europa ville kanskje være mest opptatt av at

Norge gir etter, våre «trekkrettigheter» kan være langt mindre enn vi tror.

Håkon Lunde Saxi skriver om land-militær krisehåndtering. Han hevder at «Landforsvarets fokus på å invol-vere NATO så raskt som mulig øker risikoen for unødvendig og utilsiktet opptrapping av krisen fra norsk side». Bortsett fra at landforsvaret neppe er en egen aktør overfor NATO, kan påstanden være riktig ut fra at over-føring av landstyrker vil ta lengst tid, mens overføring av flystyrker vil gå hurtigst. Her er det intet nytt fra den kalde krigens tid. De militære «tyng-delover» er de samme.

Landstyrkenes oppgave i en krise hvor selve landterritoriet ikke er berørt, innebærer å deployere dit regjeringen ønsker, og å ha høy beredskap for å utføre nye oppdrag på kortes mulig tid. En ting er imid-lertid klart, og til forskjell fra de andre forsvarsgrener: landforsvaret har i en krise ingen kapasitet til å prosjektere makt utenfor eget territorium; dens avskrekkende evne er kun bundet til hva den kan gjøre på eget territorium. Tidsaspektet er den andre avgjørende faktor. Tiden det tar å redeployere landstyrker fører til at avgjørelser som blir utsatt ikke kan tas senere, her er det såkalte «window of oportunity» ofte svært kort. Mangel på landstyrker i Finnmark gjør at regjeringen i nes-ten enhver sikkerhetspolitisk krise må ta avgjørelse om overføring av hær-styrker eller ikke. Valget kan lett bli mellom å ta risikoen med at en tidlig overføring kan bli oppfattet som en eskalering, eller å utsette avgjørelsen med den faren at deployeringen ikke lenger er relevant tidsmessig. Hva man vil overføre er en del av samme vurdering, og som i virkeligheten ikke er annet enn en politisk risikovurde-ring. Målet er at tiltakene skal være en del av krisehåndteringen.

Saxi er bekymret for at hærstyrker i Finnmark kan virke provoserende med at «En for foroverlent «snubletrå-tenkning» i landforsvaret kan skape unødvendige episoder som igjen kan føre til en uønsket opptrapping av krisen». Det er vanskelig å følge Saxi

her da det innebærer at landforsva-rets deltagelse i en krisehåndtering blir betraktet som langt vanskeligere enn situasjonen på sjøen og i luften. På land er det ikke noen tvil om hvor grensen går. Her må det skilles mel-lom to forskjellige situasjoner. På den ene siden oppgaven som grensevakt, og på den annen side situasjonen hvor en motstander står langt inne på norsk territorium.

Grenseepisoder vil kunne fore-komme og Saxi viser til situasjonen på grensen i 1968. Uforsiktighet eller dumskap kan føre til skyteepi-soder på grensen i en krise. Klare og enkle engasjementsregler er det viktigste middelet, og som jeg antar er en del av grensevaktens instruks-verk. Lærdommene, ikke minst fra FN tjeneste, har kanskje gitt Hærens offiserer kunnskaper og erfaring nettopp i deeskalering av konflik-ter. Skyteepisode på landegrensen er neppe verre enn om det samme skjer i luften eller til sjøs. Oppgavene som grensepoliti er noe annet enn strids-oppdrag, ikke minst taktisk og utrust-ningsmessig. Det er viktig å minne om at på 1950-tallet hadde politiet selv ansvaret for bevoktingen av den norsk-russiske grensen.

I en situasjon hvor fiendtlige styr-ker står langt inne i Finnmark er lan-det under angrep, og retten til selv-forsvar, som fastslått i FN pakten, har inntrådt. Den situasjonen ligger utenfor bokas ramme å drøfte.

Klart definerte grenser har betyd-ning på en rekke områder, men ikke minst som klare tegn på overhøyhet og suverenitet. Markering av suve-reniteten har vær gjennomført så lenge Norge har gjort krav på områ-dene. Dette er ikke noe nytt påfunn. Vardøhus har helt siden 1300-tallet hatt en praktisk militær rolle, og der-etter en symbolsk rolle ved å mar-kere norsk land i øst. Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv fikk en lignende oppgave etter den nye grenseavtale med Russland fra 1826. Amtmannen hadde for øvrig foreslått en kanonbåt, men fikk en kirke.

48

Ingen av forfatterne ser ut til å vur-dere om diskusjonen rundt et begren-set angrep på Finnmark på 1960-tallet er relevant i dag. På 1960-tallet var det en diskusjon om overføring av deler av Brigaden i Nord-Norge i en krise i stedet for en permanent garnison, men valget ble permanente hærstyr-ker i Finnmark i tillegg til grense-

vakten. Garnison i Porsanger skulle, sammen med et styrket mobilise-ringsforsvar, ha som oppgave å ta opp en kamp og samtidig markere overfor motstandere og allierte at Finnmark også i militær sammenheng var en del av Norge. Forholdet var jo, som daværende forsvarssjefen admiral Folke Hauger Johannessen bemerket,

at fylket i liten grad syntes identifisert med fellesforsvaret i NATO. Verdien av et permanent nærvær i Finnmark burde ha vært grundigere drøftet.

Avslutningsvis er det grunn til å gratulere forfatterne med boka. Den legger opp til en diskusjon som i høy-este grad er nødvendig i Norge.

NMT BØKER

Strategisk suksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan;Ola Bøe-Hansen, Tormod Heier og Janne Haaland Matlary (red); Universitetsforlaget, Oslo; 2013

ANMELDT AV SVERRE DIESEN

Tre velkjente navn i forsvars- og sik-kerhetspolitisk debatt- og opplys-ningsvirksomhet er ute med en ny antologi om emnet militær strategi og kriterier for vellykket bruk av mili-tærmakt i norsk kontekst. Kan man i ettertid si at konfliktene i Afghanistan og Libya representerer vellykket bruk av militære maktmidler, og hvilke slutninger kan man ut fra dette trek-ke om norske politikeres evne til å anvende militære maktmidler rasjo-nelt?

De mange væpnede konflikter Norge er blitt involvert i etter den kalde krigens slutt har ført til en sterk oppblomstring i interessen for å vinne bedre innsikt i militærmaktens mulig-heter og begrensninger som instru-ment for politikken. Der det tidligere hersket et nokså ensidig normativt perspektiv på militærmakt som noe man i høyden måtte akseptere som et nødvendig onde, er det etter hvert blitt en anseelig norsk litteratur, som belyser militærmaktens instrumen-telle sider. Den interessante dimen-sjon er ikke lenger utelukkende om maktbruk er et onde eller ei, men om hvilke betingelser man må sette for at den skal virke etter sin hensikt. Med denne boken gir derfor de tre redak-tører og øvrige bidragsytere et viktig bidrag til en høyst nødvendig type innsikt. Boken er redigert i tre deler; først en generell innledning der det legges noen premisser for vellykket bruk av militærmakt generelt i vår tid

og deretter en belysing av hvordan norske myndigheter faktisk har greid å oppfylle disse kriteriene.

Utfordringen ved å lage gode anto-logier er å gi bidragsyterne tilstrekke-lig faste rammer til at boken fremstår som en helhet med en gjennomgå-ende rød tråd, og ikke som en løsere sammenstilling av synspunkter på tematikken. Det gjelder ganske sær-lig når man som her samler en rekke virkelige «sluggere» på området, som naturlig nok gjerne vil befatte seg med den side ved spørsmålet som de finner mest interessant. Her har redaktørene lyktes relativt godt, når de beveger seg fra universelle kri-terier for strategisk suksess og over mot de spesifikke norske caser. De to innledningskapitlene til kontre-admiral (R) Jo Gade og komman-dørkaptein Ola Bøe-Hansen om hhv risikoviljens betydning i koalisjons-operasjoner og narrativets rolle i en nasjonal strategi danner likevel ikke et fullstendig sett av universelle for-utsetninger for strategisk suksess i vår tid. Begge belyser sine respektive emner på en utmerket måte, men her hadde det kanskje vært nyttig med ytterligere en bidragsyter til å fylle ut bildet. Ganske særlig hadde det vært ønskelig med en gjennomgang av for-skjellen på stormakter og småstater i denne sammenheng, etter som hva det faktisk er mulig å oppnå rent mili-tært åpenbart har en fundamental påvirkning på hva man må sette som

kriterier for suksess. Man kunne også ønske seg andre momenter inkludert i den innledende delen – for eksem-pel en drøftelse av de prinsipielle forskjeller på en asymmetrisk og en konvensjonell konflikt i denne sam-menheng. Hvilken rolle spiller mili-tærmakt relativt til andre makt- og påvirkningsmidler i disse to hoved-kategoriene av konflikt i vår tid, og hvilke konsekvenser får dette for hva man kan sette som suksesskriterier for maktbruken i hver av dem? Det hadde gitt en bredere og mer fullsten-dig målestokk for strategisk suksess å holde de to norske casene opp mot.

De tre bidragsytere i Afghanistan-delen er alle kritiske til ulike sider


ved norsk strategi i denne konflikten. Professor Øyvind Østerud peker på at hele engasjementets utgangspunkt var et politisk kompromiss innad i regjeringen, noe som i seg selv van-skeliggjør en strategisk helhetstanke på nasjonalt nivå. Når koalisjonen så består av et 40-talls bidragsytende nasjoner som alle har ulikt ambisjons-nivå og ulik grad av forpliktelse, blir en rasjonell strategi på koalisjonsnivå nærmest en umulighet. Det er med andre ord vanskelig å lykkes når det opereres med flere strategiske nivåer i enogsammekonflikt.Østerudsetterderfor fingeren på et meget vesentlig poeng i denne forbindelse, nemlig at det egentlig er helt ulogisk å operere med egne, nasjonale strategier for bidrag i en koalisjonsoperasjon. Når utgangspunktet for vellykket stabili-sering og nasjonsbygging i tillegg er så vanskelig som det er i Afghanistan, blirØsterudskonklusjonatoppgavennærmest ville vært umulig uansett strategi. Hans kapittel inneholder også en del meget relevante poenger med hensyn til farene ved å drive sta-biliseringsoperasjoner og mer aktiv opprørsbekjempelse eller kontra-ter-ror i parallell.

Oberstløytnant Dag Henriksen etterlyser i sitt kapittel en mer kon-sistent militær-strategisk tenkning fra norske myndigheter, med utgangs-punkt i det norske PRT-bidraget i Meymaneh. Her møter vi et av bokens kjernespørsmål, nemlig om Norge som småstat egentlig kan ha en militær-strategisk ambisjon med sine styrkebidrag til internasjona-le operasjoner. Er hensikten med å stille norske bidrag utelukkende det Janne Haaland Matlary i sin innled-ning kaller politisk-strategisk – altså begrunnet i vårt ønske om å ta vår del av ansvaret som et lojalt medlem av alliansen – eller kan vi i tillegg ha en klassisk militær-strategisk ambisjon? Altså en ambisjon om at det norske styrkebidraget må utformes og brukes slik at det får en tellende innflytelse på utfallet av konflikten. Det hadde selvsagt vært ønskelig også for et lite land å kunne ha en slik ambisjon,

og det hadde utvilsomt gjort det mer interessant å analysere hvordan våre styrkebidrag i så fall burde se ut. Det er likevel denne anmelders vurdering at ønskeligheten av dette ikke må forveksles med den faktiske mulig-heten for det. Norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner vil av naturlige årsaker aldri bli annet enn taktiske brikker på det operasjonelle og strategiske sjakkbrett. At det hefter store mangler ved den overgripende koalisjonens strategi kan ikke rokke ved det, eller gjøre det mulig å ha strategiske ambisjoner med et tak-tisk fragment av den samlede styrke. Denne begrensningen er likevel ikke til hinder for at det kan etableres meningsfylte taktiske suksesskriterier for hva vi foretar oss med slike bidrag.

Rittmester Sigbjørn Halsne bely-ser i sitt kapittel kanskje den største svakhet i norske myndigheters forsøk på å formulere en egen norsk stra-tegi for vår deltagelse, i form av den såkalte Faryab-strategien fra 2009. Denne opprettholdt som kjent et rigid skille mellom militær og sivil inn-sats, utover uforpliktende utsagn om behovet for «koordinering». Halsne gir en overbevisende klar og analytisk begrunnelse for hvorfor dette er en umulig forutsetning, både praktisk i operasjonsområdet og institusjo-nelt ved de konsekvenser det får i et nasjonalt byråkrati organisert etter «ansvarsprinsippet». Skal det kunne skapes en helhetlig strategisk effekt av operasjoner langs tre operasjonslinjer – sikkerhet, utvikling og institusjons-bygging – kan ikke de som skal stå for mye av utviklingsarbeidet operere med prinsipielle reservasjoner mot å la seg underordne en helhetlig strate-gi side om side med de militære, som skal sørge for sikkerhet. Anmelderen vil føye til for egen regning at NGOene selvsagt har et resonnement for sitt standpunkt om upartiskhet, men at konsekvensen av dette i så fall må bli at vi erstatter NGOene med kommer-sielle aktører til de samme oppgavene. Det er med andre ord en grunnleg-gende forskjell på humanitær bistand på humanitære premisser og bistand

brukt som våpen i en asymmetrisk væpnet konflikt. Halsne konkluderer meget riktig med at Norge, gitt sin holdning på dette området, eksklu-derer seg selv fra å ta en ledende rolle med strategisk helhetsansvar i denne type konflikt.

I sitt kapittel i del III, om Libya-operasjonen, vender professor Janne Haaland Matlary tilbake til spørs-målet om en egen militær-strategisk tenkning bak norske styrkebidrag, i tillegg til den åpenbare politisk-stra-tegiske. Her gis første en meget god analyse av de strategiske resonne-menter og motiver bak stormaktenes handlemåte, før oppmerksomheten rettes mot norske myndigheters vur-deringer. Regjeringen får anerkjen-nelse, ikke bare for å ha stilt et bidrag som ga Norge meget høy uttelling politisk, men for å ha gjort det så raskt som situasjonen tilsa. Haaland Matlary avviser med andre ord kritik-ken av regjeringens tempo, med hen-visning til at dersom begrunnelsen for å intervenere var å beskytte sivilbe-folkningen i Benghazi mot Gadhafis bødler kunne man ikke drive parla-mentarisk møtevirksomhet og la hen-rettelsene gå sin gang.

Det er likevel grunn til å sette spørsmålstegn ved slutningen om at det norske bidraget spilte en militær-strategisk viktig rolle, og at det derfor synes å være behov for et sterkere innslag også av militær-strategisk tenkning på øverste politiske nivå. At bidragene har en taktisk effekt som gir høy politisk oppmerksomhet og score, er ikke det samme som at de har militær-strategisk verdi eller kan analyseres ut fra et militær-strategisk perspektiv, så lenge et slikt perspektiv per definisjon forutsetter betydning for det militære utfallet av hele kon-flikten. Vi bør med andre ord ikke tillegge de norske kampflyenes effekt en så stor betydning at konfliktens forløp eller utfall kunne blitt et annet uten dem.

Oberstløytnant Tormod Heier tangerer i sitt kapittel samme pro-blemstilling som Dag Henriksen, nemlig om norske politiske myndig-

50

NMT BØKER

heter i tilstrekkelig grad utnytter ver-difulle norske styrkebidrag til å skaffe seg innflytelse over planlegningen av operasjonene på høyere nivå. Bare på den måten kan vi sikre oss at den mili-tære maktbruken bidrar til å fremme det Norge ser som de viktigste politis-ke mål med en militær intervensjon. Anmelderen vil igjen advare mot fore-stillingen om at vi med et vellykket styrkebidrag i Libya har tatt steget opp i stormaktsklassen med hensyn til å påvirke både gjennomføring og utfall av militære intervensjoner. Så viktig og avgjørende var det tross alt ikke, selv om vi i Norge liker å ta til oss ros fra andre. Men Heier stiller altså spørsmålet om vi evner å utnytte høyt vurderte styrkebidrag til å sikre oss at det er samsvar mellom den måten norske styrker brukes på og den realpolitiske norske begrunnelse for å delta. Denne begrunnelsen var i følge Heier først og fremst å styrke FNs autoritet og prestisje, i tråd med FN-linjen i norsk utenrikspolitikk.

Det er utvilsomt riktig at det klippefaste norske krav om et FN-mandat har den konsekvens at når Sikkerhetsrådet først greier å bli enige om en resolusjonstekst, fan-ger bordet. Det som er en nødven-dig forutsetning fremstår da nærmest automatisk også som en tilstrekkelig forutsetning for norsk deltagelse – hva det logisk sett hverken er eller bør være i forhold til maktbrukens mulig-het for faktisk å lykkes. Det siste blir meget klart demonstrert av Heiers påvisning av store mangler i den poli-tiske evne til å formulere en politisk end state som lar seg operasjonalisere militært. Det hjelper altså lite med et FN-mandat eller en annen form for politisk mandat som er «robust», hvis det ikke samtidig er logisk og gjen-nomførbart ut fra militære kriterier. Det er interessant å spørre om man kunne ha «beskyttelse av sivilbefolk-ningen» som politisk målsetting med operasjonen uten samtidig å erkjenne at den praktiske militære konsekvens av dette er å foreta et regimeskifte. Det var det som kjent stor motstand mot, blant annet av frykt for at Russland

og Kina i så fall skulle bli mindre tilbøyelig til å gå med på tilsvaren-de resolusjoner i ettertid og dermed bremse utviklingen mot «en FN-ledet verdensorden». Her savner man kan-skje en problematisering av resonne-mentet med hensyn til to spørsmål: Er en slik verdensorden i det hele tatt noe realistisk mål, og fremmer man eventuelt dette ved å gi de to mest autoritære stormaktene definisjons-makten med hensyn til hva som er legitim militær intervensjon og hva som ikke er? Rubriseringen av det norske FN-sporet som «realpolitikk» avhenger jo av hvor realistisk målet kan sies å være, mer enn av hvor ønskelig det ideelt sett er fra småsta-tens synspunkt.

Heier er også opptatt av at en rekke utviklingstrekk bidrar til å redusere den norske muligheten for å være representert på det operasjonelle nivå under planlegging og gjennomføring av operasjoner, og at dette reduserer vår mulighet for å påvirke operasjo-nene og bruken av norske styrker i en retning som er konsistent med nor-ske interesser. Herunder påpeker han meget riktig at norske myndigheter syntes mer opptatt av at det enkelte norske tokt ikke skulle lede til utilsik-tet skade enn av den større sammen-heng mellom militære operasjoner og politiske mål. Det er utvilsomt et stort behov for at det norske politiske miljø og norsk politisk kultur tilegner seg evnen til å tenke instrumentelt og ikke bare normativt rundt bruk av makt.

Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen gir i sitt kapittel et innblikk i hva politiske beslutninger om norsk militær innsats i internasjonale ope-rasjoner faktisk betyr helt praktisk og konkret for dem som skal sette beslutningene ut i livet. Boken fjerner seg her noe fra sitt egentlige tema om strategiske suksesskriterier. Det er likevel en meget leseverdig avsporing, som i tillegg fungerer godt i forhold til å minne leseren om at i enden av alle resonnementene rundt kausalitet og rasjonalitet er det faktisk noen som må gjøre noe. Ikke bare skal operasjo-

nene gjennomføres på en måte som ivaretar deres formål. Ofte må det skje med betydelige konsekvenser for alt fra dagligdagse forhold til risiko for eget liv.

Oberstløytnant Harald Høibacks epilog inneholder en rekke gode og tankevekkende refleksjoner rundt spørsmålet om krig i det hele tatt har virket etter sin hensikt noen gang. Han problematiserer med andre ord om det finnes noe slikt som et sukses-skriterium for bruk av militærmakt, basert på flere historiske eksempler. Fra dette utleder han at bruk av makt svært ofte har en egen dynamikk der krigen utvikler seg mer ut fra sine egne indre lover enn ut fra sitt poli-tiske formål. I den forbindelse avleg-ger han også en tidligere artikkel av anmelderen en visitt og setter spørs-målstegn ved om det faktisk er slik at for sterke politiske innskrenkninger på maktanvendelsen kan føre til at den berøves evnen til å virke effektivt. Er det ikke heller slik, spør Høiback, at jo færre begrensninger som legges på maktbruken, jo sterkere vil dens inne-bygde, selvforsterkende logikk fjerne den fra dens opprinnelige hensikt og gjøre den irrasjonell og uforutsig-bar? Sannheten ligger vel her et sted midt i mellom. Militærmakt er ikke en lineær størrelse som, i avsky for dens uomtvistelige negative konsekvenser, kan skaleres helt ned til null og likevel beholde en viss effekt. Den må på den annen side holdes innenfor rammer som gjør at de samme negative kon-sekvenser ikke i seg selv tar kontroll over utviklingen, eller får vokse til et onde som er større enn dem makt-bruken i utgangspunktet var ment å forhindre eller fordrive.

Strategisk suksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan er alt i alt et meget verdifullt tilskudd til de senere års bokutgivelser i denne genre, og anbefales alle som ønsker å styrke sin innsikt i problemene knyttet til mili-tærmaktens muligheter og begrens-ninger som politisk instrument for småstaten Norge.


Boken om NATOs arbeid med for-svarsreform i Bosnia-Hercegovina (BiH) gir et interessant innblikk i en prosess som ennå er ukjent for mange. Forfatterne har selv spilt sen-trale roller i reformarbeidet, og kan derfor presentere interessante og nye perspektiver. Samtidig får vi et innblikk i de enorme utfordringene Bosnia-Hercegovina har stått overfor etter krigens slutt i 1995.

Etter at EU tok over den militære operasjonen i 2003, har NATOs hoved-ansvar vært å lede arbeidet med for-svarsreform i BiH. Og det var ikke få utfordringer den tidligere jugoslavis-ke republikken sto overfor. Dayton-avtalen fra 1995 delte landet i to enti-teter, med hver sine forsvarsstyrker. Til sammen hadde de to styrkene over hundre tusen soldater og et stort antall krigsveteraner. Det var tydelig at ingen av entitetene hadde råd til å opprettholde så store forsvarsstyr-ker, men samtidig var mistroen til den andre parten stor. Da bosniske myndigheter i 2001 uttrykte ønske om å søke PfP-medlemskap, gjorde NATO det derfor klart at omfattende reformer måtte til dersom drømmen om euroatlantisk integrasjon skulle bli en realitet.

I Destination NATO får vi vite mer om hvordan denne omfat-tende reformprosessen har fore-gått. Canadiske Rohan Maxwell har vært involvert i NATOs rådgivnings-team helt siden 2003. Sammen med

oberst John Andreas Olsen, som var nestkommanderende ved NATO-hovedkvarteret i Sarajevo fra 2009 til 2012, utgjør han den fremste eksper-tisen på bosnisk forsvarsreform. Forfatterne kan derfor basere seg på empiri som ikke tidligere har vært presentert. De har også intervjuet sentrale aktører, både internasjonale og lokale, som har spilt viktige roller i reformprosessen.

Forfatterne fokuserer på milepæ-lene som har blitt oppnådd etter at den første forsvarsreformkommisjo-nen la fram sitt arbeide i 2003, fram til dagens profesjonelle forsvar som er samlet under ett departement og én forsvarsminister. I bosnisk sam-menheng er dette faktisk unikt, etter-som det politiske systemet fortsatt er fragmentert og delt etter etniske skillelinjer. I dag har det bosniske forsvaret sendt flere bidrag til ISAF-styrken i Afghanistan, og har dermed tatt et viktig steg fra å være mottaker til å bli en bidragsyter til internasjonal sikkerhet. Det er derfor mye lærdom å hente i den bosniske forsvarsre-formprosessen. Erfaringene herfra kan være nyttige å ta med seg når alliansen etter hvert skal ta på seg flere oppdrag innenfor sikkerhets- og forsvarsreform.

Maxwell og Olsen er ikke i tvil om at NATO og PfP-sporet var det eneste riktige for Bosnia-Hercegovina. De argumenterer for at NATOs tilnær-ming, som har fokusert både på kapa-sitetsbygging og profesjonalisering av

det bosniske forsvaret, samt bidratt til en bredere sikkerhetspolitisk debatt blant lokalbefolkningen, har vært av avgjørende betydning. Samtidig er det viktige spørsmål som må løses før NATO vil åpne opp for fullt medlem-skap. Forfatterne er imidlertid opti-mistiske på BiHs vegne, og mener at arbeidet med forsvarsreform må ses i sammenheng med andre pågående reformprosesser. Boken Destination NATO er derfor interessant lesning både for praktikere og teoretikere som skal arbeide med lignende pro-sesser i fremtiden.

Rohan Maxwell & John Andreas Olsen:

Destination NATO. Defence Reform in Bosnia and Herzegovina, 2003–13 RUSI Whitehall Paper 80, 2013

ANMELDT AV INGRID OLSTAD BUSTERUD

[email protected]

SUPPORT IN THE EXTREME KONGSBERG contributes to improved safety, security andperformance in demanding and complex missions. We achieve this through an in-depth knowledge of ourcustomer’s objectives and the needs of the operator, and by meeting their challenges with the right systems,services and technological solutions.

Returadresse:Oslo Militære SamfundMyntgaten 3, 0151 OsloB-Economique

B - Økonomi

NMT 4/2013

Documents

Transcript of NMT 4/2013