NLA Magasin spesial 2013

LUFTAMBULANSETJENESTEN

Hvert år bidrar vi med 150 millioner kroner til å utvikle og styrke tilbudet til de akutt syke

FORSKNING

Norsk Luftambulanse har Europas største forsknings-miljø på akuttmedisin

MEDLEMSFORDELER

Dagen etter førstehjelps-kurset reddet Solveigmannens liv

Jeg var ikke klar over

medlemmenes ekstra bidrag til å styrke luftambulansetjenesten. Men jeg vet at dette spleiselaget vil vi være med på.

Henning Hoff Wikborg brakk nakken under innspillingen av Tv-serien 71° nord

Et magasin fra stiftElsEnnorsk luftambulansE

april 2013

bli MedleM!

vinn en ToYoTa

auris HYbrid

Hjelp oss å spare livsviktig tid

Erik Kreyberg Normanngeneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

a lt vi gjør, handler om å korte ned tiden når hvert minutt er et livsviktig minutt – kanskje en gang for deg eller for en som står deg nær. Hvert oppdrag er en kamp for å redde liv, en kamp du kan hjelpe til å vinne!

StiftelSen norSk luftambulanSe er en ideell med-lemsorganisasjon. Støtten fra medlemmene gjør det mulig å forske på akuttmedisin, sikre ekstra beredskap med legebiler på alle baser, fornye medisinsk utstyr og være en aktiv pådriver for at akutt syke og skadde pasienter skal få best mulig hjelp – raskt! Dette er ting som ikke er pålagt av staten, men av oss selv. Fordi vi vet at det er den lille forskjellen som kan skille mellom liv og død. I dette magasinet kan du for eksempel lese om Tord som ble diagnostisert ved hjelp av moderne ultralydapparat, et ta-lende eksempel på at forskning gir konkrete resultater. Og du kan lese om Solveig, som gikk på medlemskurset vårt for å lære førstehjelp, og reddet mannen sin dagen etter.

alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på. Vi har satt en høy standard på luftambulanse-tjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterli-gere. Til det trenger vi hjelp. Vi har 720.000 medlemmer. Bli med du også. Det kan brått komme deg til gode.

om luftambulanSetjeneSten: Luftambulansetje-nesten i Norge er offentlig finansiert. Stiftelsens heleide datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et opera-tørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulanse-tjeneste ANS. Norsk Luftambulanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser, Lufttransport AS på tre baser. Stiftelsen Norsk Luftambulanse støtter alle luftambulansebasene og redningshelikopterbasene.

STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE:

Foto: Lars-Erik Vollebæk

Norsk LuFtambuLaNsE magasiN 2013 3

innhold

Ansvarlig utgiver stiFtELsEN Norsk LuFtambuLaNsE Ansvarlig redaktør Erik krEybErg NormaNNRedaktør martE [email protected] Redaksjonssekretær ErLaNd krokEN [email protected]

Design og produksjon teft design asTrykk aller trykk Opplag 50 000ISSN 1503-951X Coverfoto geir anders rybakken ØrslienMedlemsservicetelefon: 64 90 43 00E-post: [email protected]

Norsk Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetalarmtelefon: +47 64 90 99 99

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 drøbaktelefon: 64 90 44 44telefaks: 64 90 44 45www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

de viktige minuttene

Jaktulykken tord skulle få bli med faren sin på jakt. Ett skudd forandret turen til et mareritt.Side 04

livredderne

Alltid klar Hver eneste dag, hele året, hele døgnet venter de på neste utrykning. mann-skapet på basen redder liv og helse.Side 14

luftambulanSetjeneSten

Det store løftet Luftambulansetjenesten dekker hele landet. Våre medlemmer skaper mer trygghet for alle som trenger akutt hjelp.Side 10

medlemSfordel

Livreddende kurs dagen etter at solveig hadde vært på vårt førstehjelpskurs, sluttet mannens hjerte å slå. Hun reddet livet hans.Side 24

medlemSkaP

Derfor er vi medlem! stiftelsen Norsk Luftambulanse har nesten 720.000 medlemmer. Vi har spurt fire av dem hvorfor de er medlem.Side 08

forSkning

Dette forsker vi påstiftelsen Norsk Luftambulanse har Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin. Vi vil redde flere liv.Side 18

4 norsk luftambulanse magasin 2013

Foto

: h

al

lge

ir v

åg

en

es

/sc

an

pix

tord og faren reinhardt er tilbake på jakt etter skyteulykken. tord har redusert syn på høyre øye, men det plager ham ikke.

norsk luftambulanse magasin 2013 5

Et blikk bak kulehullene

Tord rakk bare å se glimtet fra farens våpen før alt ble svart, og den fredelige jaktturen ble et mareritt. Mens unggutten fortsatt lå skuddskadet i lyngen, kunne luftambulansele-gen studere både hjerte og lunger med bærbart ultralydutstyr.

tekst Geir Anders rybAkken Ørslien oG lArs-erik vollebæk

DE VIKTIGE MINUTTENE

tord ble truffet av hagl i overkroppen og ansiktet. Det ble funnet hagl som hadde gått tvers igjennom brystveggen, gjennom lungen og stoppet helt bak mot ryggen. hagl som er der den dag i dag.


D et er sommersol i Sirdals-fjellet, og Tord Djukastein Kulen på 14 år skal endelig få jakte rype med farens hagle. Faren Rein-hardt Kulen (54) har vært jeger i

tretti år, og har alltid satt sikkerhet i første rekke. Nå har de sett en flokk med ryper lande i nærheten. Sammen med resten av jaktlaget går far og sønn manngard mot fuglene.

Tord og faren går ved siden av hverandre. Begge går mot det punktet de har planlagt å møtes og begge er egentlig sikre på hvor de har hverandre. Plutselig skremmer Tord opp en fugl. Han ser faren heve geværet 40 meter unna.

Så ser han et skarpt blink, før alt blir svart. truffet i brystet Meldingen som kommer til lege Nils Petter Oveland og kollegene på luftambulansen er like kort som den er dramatisk. «Person skutt med hagle». Snart er de i lufta med kurs for Sirdal. Seksten minutter senere kretser de over en fortvilt far, en skadet sønn og sterkt pregede jaktkamerater.

Straks Reinhardt hører sønnen sin skrike, forstår han hva som har skjedd.

– Det er umulig å beskrive den følelsen jeg fikk der og da. Jeg slang fra meg hagla og løp, forteller han.

Tord er truffet i høyre del av brystet, på halsen og i ansiktet. Han blør, har vondt og er redd, men bevisst. En av farens kamera-ter løper til nærmeste høydedrag for å finne mobildekning og ringe 113. En annen har erfaring fra brannvesenet og gir førstehjelp.

For Reinhardt er hele situasjonen kaotisk. Hvordan kunne dette skje? Han kjenner panikken nærme seg. Han lener seg ned mot gutten sin i fortvilelse. Spør: Hva gjorde

du der? Du skulle ikke ha vært der?– Hvis det er noe jeg kunne ønske usagt,

så er det akkurat det. Det var nemlig ikke Tord sin feil. Det var jeg som hadde gått feil. Det var mitt ansvar. Det har vi snakket om mange ganger etterpå, forteller faren. tord pusterLuftambulanselegen Nils Petter Oveland set-ter seg ned ved en ung gutt med store smer-ter. Tord blør gjennom klærne, har flere hull i huden der hagl har gått inn. Et øye er skadet. Han puster godt og har normalt blodtrykk, men Oveland ser hvor haglet har truffet og er bekymret for lungene og hjertet.

– Hvis det kommer luft mellom lungen og lungeveggen, kan lungen falle sammen og skape en livstruende tilstand. Det samme gjelder hjertet, sier Oveland.

Der oppe i fjellterrenget undersøker Nils Petter Oveland Tords hjerte og lunger med ultralyd. Hjertet slår normalt og er velfylt, uten blod i hjerteposen. Lungene er også i orden, bortsett fra en liten mengde luft helt øverst på den ene lungen. På vei inn til Stavanger Universitetssykehus melder Oveland fra om skadene, inkludert resulta-tet av ultralydundersøkelsen. Den bittelille mengden luft i brysthulen rapporteres.

– Det er en skade jeg aldri ville ha fanget opp med stetoskopet. Tord skulle i narkose, da er det ekstremt viktig å være klar over slike forhold, forteller Oveland. i spissen for å innfØre ultrAlyd Oveland er en foregangsfigur i bruk av ultralyd utenfor sykehus. Det er tema for hans doktorgradsarbeid. Han har testet ut og etablert kurs for luftambulanseleger i bruk. Han er involvert i et internasjonalt nettverk som forsker på temaet og sammen med flere har han stått i spissen for å innfø-

re bruken av dette i luftambulansetjenesten i Norge.

– Tidligere var dette teknologi som bare kunne brukes på sykehus. Nå kan man undersøke og overvåke pasienten underveis til sykehuset. For Tord var det nyttig at vi kunne utelukke alvorlige indre skader, og samtidig plukke opp en liten luftlomme utenfor lungen som de måtte være opp-merksom på inne på sykehuset, forteller en entusiastisk Oveland. imponert over hjelpen Hjemme på verandaen på Voss har ulyk-ken kommet litt på avstand for både far og sønn. Reinhardt husker ikke detaljer fra det som skjedde etter skuddet. Han husker at helikoptret kom og at han snakket med mannskapet. Han husker også at han gjerne ville følge sønnen til Stavanger. Det fikk han.

– Politiet var veldig flinke og ryddige. Vi var helt ærlige om det som hadde skjedd og de opptrådte veldig profesjonelt, forteller han. Helsevesenet får også svært gode karakterer.

– Det var rett og slett veldig imponerende. Hjelpen kom raskt, på sykehuset ble vi møtt av store ressurser og har blitt fulgt veldig godt opp. Vi har overhodet ingenting å utsette, sier han. tilbAke på jAkt I dag har Tord litt redusert syn på høyre øye, uten at det plager ham. Han har for-lengst vært på jakt igjen, sammen med far. Og nå har han også sin egen hund, som han lenge hadde ønsket seg. Det var slett ingen selvfølge at ønsket skulle innfris. Men etter ulykken var diskusjonen over. En av farens kamerater sa det til Tord, med glimt i øyet: «Hvis du hadde ønsket deg en elefant, så tror jeg nesten du kunne fått det også!»

ultrAlyd i luftAmbulAnsetjenesten

I forbindelse med innføring av ultralyd i luftambulansetjenesten er det etablert og gjennomført tre kurs i Norge for leger i tjenesten. Kurset er gjennomført i samarbeid med et internasjonalt fagmiljø med dan-ske professor Erik Sloth ved Universitetet i Århus i spissen. Ved skader gjennomføres undersøkelsen etter en på forhånd definert protokoll kalt FATE (Focused Assessed Transthoracic Eccocardiogra-phy). Undersøkelsen innebærer at man undersøker hjertet og lunger etter et spesielt definert mønster. I tillegg kan buken undersøkes for å se etter blødninger.


Bykle

Sirdalen

Stavanger sykehusNorsk Luftambulanses base

86kilometer i luftlinje

16minutter

fra Bykle til Sirdalen

pAsienten

Jaktulykke, haglskuddskade

pAsientNavn og alder: Tord Djukastein Kulen, 14 år.Skader: Truffet med hagl på høyre side av brystkassen, på halsen og i øyet.

flytid distAnse utstyr

Hovedsekk, backboard, medika- mentkoffert og ultralydmaskin

mAnnskApLege: Nils Petter Oveland, Stavanger universitetssykehusFlyger: Per Audun StarheimRedningsmann: Lasse Fossedal

oppdrAGet

Tord fikk en hund etter ulykken. Men

hadde han ønsket seg en elefant, så hadde han nok nesten fått det også.

Foto

: l

ar

s-e

rik

vo

ll

eb

æk


Jeg er medlem fordi jeg er opptatt av at også vi langt ute i distriktene skal kunne komme raskt til riktig hjelp om det skjer noe akutt.

NiNa Mette SkeieAlder: 53Bosted: RaulandMedlem siden: 2006

D a mannen min fikk hjertestans, var det takket være informasjonen i medlemsbladet at jeg klarte å sette

i gang med kompresjoner mens vi ventet på luftambulansen. Etter den hendelsen har jeg selvsagt tegnet familiemedlems-skap også!

Nina Mette Skeie driver butikk i Rauland sammen med ektemannen Oddmund. Natt til en første nyttårsdag merket hun at han hadde stått opp igjen av senga, midt på natten. Hun så hvordan han holdt seg for brystet og halsen, og tok affære da han segnet om på gulvet. Hennes iherdige innsats i løpet av en svært krevende halvtime ble belønnet med Livredderprisen 2010.

– Uten artikkelen i Norsk Luftambulan-se magasin hadde jeg vært helt blank. Jeg visste ikke hvor viktig det er å komme i gang med hjertekompresjon umiddelbart. Men jeg visste at flere timer i sykebil ikke er riktig løsning når noe slikt skjer, og er veldig glad for at ambulansehelikopteret kunne hente Oddbjørn. Det tilbudet er mye verdt!

Jeg er medlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fordi jeg fikk så utrolig god hjelp da jeg fikk hjerteinfarkt i fjellet.

JaN-egil læruMAlder: 60 Bosted: PorsgrunnMedlem siden: 2012

D a han nærmet seg toppen av Galdøpiggen 17. august i fjor, forsto kameraten Petter at noe var galt.

Den ellers så energiske kompisen strevde med å holde følge, og var gjennomsvett.

Petter kontaktet breføreren, som fant to leger i et turfølge på vei nedover. De ba fø-reren tilkalle luftambulanse, og 23 minut-ter senere var helikopteret på plass. Før resten av turfølget hadde kommet seg tilbake til hytta, var Jan-Egil ferdig operert på Oslo Universitetssykehus Ullevål.

– Det første jeg gjorde etter at jeg ble ut-skrevet, var å ringe Norsk Luftambulanse og takke for hjelpen – og melde meg inn i stiftelsen deres, forteller Jan Egil.

– Nå ser jeg viktigheten av det dere gjør, og håper bare at dere lykkes i arbeidet med å få etablert en luftambulansebase i Telemark. Både kona og jeg er glade i å gå toppturer her, og vet nå hvor avgjørende et helikopter kan være.

Planen for sommeren 2013 er klar.– Jeg skal tilbake til Galdhøpiggen. Men

denne gangen har jeg tenkt å gå ned igjen helt selv.

Jeg støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse fordi dere gjorde en så himla bra jobb da mannen min og jeg trengte dere!

Maria CappeleN griMSgårdAlder: 31Bosted: StrømmenMedlem siden: 2010

M aria forteller om dagen i Golsjuvet senvinteren 2010. Sammen med kjæ-resten Morten og en felles venn had-

de hun drevet isklatring hele dagen. Morten skulle bare klatre opp og hente noe utstyr. Noen minutter senere ser Maria ham falle tjue meter og lande på knallhard is.

– Han ble alvorlig skadet, med indre blødninger, punkterte lunger og mange brukne ben. I tillegg var vi et sted der det skulle være umulig å lande et helikopter, men dere gjorde det likevel – nede i elva. Jeg opplevde et mannskap som tok så utrolig bra vare på oss og som gjør en fan-tastisk jobb. Slikt må man bare støtte!

Marias egen innsats på stedet snakker hun lite om, men den ble lagt merke til. Hun beholdt roen, hjalp helikopterteamet og gjorde alt riktig underveis. For det ble hun tildelt Livredderprisen 2011.

Selv er hun mest opptatt av at Morten fikk nødvendig hjelp av legen på stedet, og kom seg raskest mulig til sykehus. Det sikret en lykkelig slutt på historien. Fem måneder etter ulykken sto han på start-streken i Birkebeinerrittet, frisk og sterk.

Derfor er jeg medlem!Stiftelsen Norsk Luftambulanse har 720.000 medlemmer som bidrar til trygghet for seg og andre. Man må ikke være medlem for å få hjelp av luftambulansetjenesten, men det er med deres støtte vi kan utvikle tjenesten for å spare livsviktig tid. Vi har spurt fire av dem hvorfor de er medlemmer.


ragNe gJeStruM-larSeNBosted: LarvikAlder: 46Medlem siden: 1989

M ange år etter studietiden stoppet jeg medlemsskapet, siden jeg var med i så mye. Men nå er jeg til-

bake, etter selv å ha opplevd hvor utrolig viktig det er at dere er der når det trengs. En medlemskontingent er et utrolig lite bidrag i forhold til hva det betyr!

Det Ragne opplevde, unner hun ingen andre å gå gjennom. Datteren Aurora ble påkjørt av en bil og livstruende skadet i en akelykke ved Gaustadblikk i romjula 2009. Hun lå tre uker i koma med alvorlig hodeskade. Mistet språk og evnen til å gå og spise selv. Mange og lange måneder med opptrening ventet, i håp om få tilba-ke den gode, gamle Aurora.

Etter ulykken var hun ikke alene om å melde seg inn i Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse. Også besteforeldre og tanter og onkler tegnet medlemsskap på flekken.

– At luftambulansen kom så raskt, var alfa og omega, sier sykepleieren Ragne. Som gleder seg uendelig mye over å fortel-le at det går bra med datteren i dag.

– Aurora er på skolen hver dag, der hun trives og har det godt. Utviklingen går riktig vei på alle måter. Det er et under.

Jeg meldte meg inn da jeg var sykepleierstudent, fordi jeg så viktigheten av arbeidet Norsk Luftambu-lanse gjør på flere plan.

Foto

: F

re

dr

ik N

au

ma

NN

/Fe

lix

Fe

atu

re

s


LUFTAMBULANSETJENESTEN

Ålesund

Bergen

Førde

Sola

Vigra

Rygge

Ørland

Florø

Stavanger

Trondheim

Brønnøysund

Bodø

Tromsø

Dombås

Ål

Arendal

Lørenskog

AmbulAnsehelikopterTromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Lørenskog (2), Ål og Dombås

redningshelikopterLakselv, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge

AmbulAnsefly Kirkenes, Alta (2), Tromsø, Bodø,Brønnøysund, Vigra og Gardermoen (2)

Luftambulansetjenesten i Norge består av legehelikoptre, ambulansefly og rednings-helikoptre. En god beredskap er viktig for tryggheten til alle som kan trenge akutt hjelp.

TeksT mArte rAmborg og erlAnd krokenfoTo fredrik nAumAnn/felix feAtures

Det store fellesløftet

AltaKirkenesLakselv


A lArmen går på luftambu-lansebasen i Arendal. Klokka er tre på ettermiddagen, og en syklist ligger hardt skadet på veien i Farsund, tolv mil unna.

Pilot, redningsmann og lege gjør seg klare. De er i lufta i løpet av minutter. På ulyk-kesstedet er et liv brått forandret, men det trenger ikke ende med tragedie: Riktig hjelp i rett tid er livlina for alle som blir alvorlig skadet eller akutt syke.

gjør redningskjeden sterkere Alt Norsk Luftambulanse gjør, gjøres for at befolkningen skal få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade. Ambisjonen er å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre den bedre på. Det heleide datterselskapet Norsk Luftambu-lanse AS gjennomfører tusenvis av oppdrag hvert år, og har som eneste mål å levere sikker, rask og riktig hjelp til pasientene.

Mye har endret seg fra Norsk Luftambu-lanse innførte legehelikopteret i Norge i 1978 – med én base på Lørenskog, etablert etter initiativ fra legen Jens Moe. Først ti år senere fikk Norge endelig en nasjonal og i hovedsak, offentlig finansiert luftambulansetjeneste.

– Vi har en svært god luftambulansetje-neste i Norge. Men det som er bra i dag, er ikke bra nok i morgen. Vår ambisjon er å bidra til at tjenesten kontinuerlig utvikler seg – til beste for pasienten, fastslår general-sekretær Erik Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

vil redde flere liv Når helikopteret løfter seg mot himmelen i Arendal med kurs for sykkelulykken i Farsund, har de tre ombord de aller beste forutsetninger for å yte optimal hjelp der det trengs. Stiftelsen Norsk Luftambulan-se driver i dag akuttmedisinsk forskning på internasjonalt høyt nivå. Kunnskapen dyrkes aktivt i hele organisasjonen og deles med fagmiljøet i Norge og internasjonalt. I helikopteret på vei mot Farsund sitter en pilot, en redningsmann og en lege – og alle blir kontinuerlig oppdatert gjennom kursing og trening.

Men det er mange som involveres når ulykken skjer. Når syklisten brått rammes denne sommervarme tirsdagsettermidda-gen, blir både forbipasserende og fagfolk

fra de ulike redningsetatene involvert. Det er derfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver en utstrakt virksomhet for å gjøre alle bedre: I tillegg til forskningsvirksom-heten finansierer de 720 000 medlemmene en omfattende førstehjelpsopplæring, kunnskapsheving for ambulansetjenesten, samhandlingskurs for brann-, politi- og helsepersonell, avanserte akuttmedisinske kurs for leger og utplassering av hjertestar-tere. Alt gjøres med mål om å redde flere liv.

utvikler tjenesten videre Noen av medlemmene tror at kontingenten går til selve driften av dagens luftambu-lansetjeneste. Men det er 25 år siden staten bestemte seg for å ta det ansvaret.

– Driften av tjenesten er offentlig finansiert, og det skal vi alle være glad for. En tjeneste av så høy kvalitet, spredt over hele landet, kunne ikke vært finansiert med medlemspenger. Bidraget fra med-lemmene er likevel betydelig: 150 millioner kroner årlig. Det sikrer legebil på alle baser, teknologisk innovasjon og viktig kompetan-seheving, sier Normann. – Vi har hele tiden brukt penger på å utvikle tjenesten videre. Det arbeidet skal vi intensivere de neste årene, og vi ønsker å gjøre det i samarbeid med helseforetakene og myndighetene.

Akutt syke og skAdedeHalvannen time etter at helikopteret forlot basen i Arendal, kommer legehelikopteret tilbake. Pilot og basesjef Svenn Arild Dyvik Østrem er alene. Så snart de fikk pasienten i Farsund til sykehus, ble helikopteret sendt til en alvorlig trafikkulykke i Arendal – like ved basen. Der ble lege Arnfinn Ingvaldsen og redningsmann Jørn Holmestrand igjen på ulykkesstedet, for å følge bilambulansen inn til sykehuset.

Inne på akuttmottaket på Sørlandet sy-kehus, som ligger rett ved siden av luftam-bulansebasen, gjør de seg klar til å ta i mot pasienter.

Noen minutter senere kommer bilen med fulle sirener og blålys. Båren med pasienten trilles inn. Arnfinn og Jørn følger ambulan-sepersonellet inn på mottaket, der de møtes av traumeteamet med leger og sykeplei-ere. Ambulansepersonellet avgir rapport. Hva har skjedd? Hva slags skader har pasienten? Alle må få samme informasjon samtidig før de setter i gang behandlingen.

mer trygghet Klokken nærmer seg seks på ettermid-dagen. Inne på sykehuset kjemper trau-meteamet for å redde livet til pasienten. Luftambulansemannskapet får beskjed om at det er mulig pasienten bør flys til Oslo universitetssykehus, Ullevål for spesial-behandling. En halvtime senere kommer endelig beskjed.

Luftambulanseteamet henter pasienten og triller over til hangaren. Luftambulan-sebasen og Sørlandet sykehus er knyttet sammen med en egen bro. Som en hoved-pulsåre. Pasienten er pakket inn i boble-plast. Båren løftes inn i maskinen. Legen overvåker pasienten hele tiden. Rotorene starter og ferden mot hovedstaden er i gang. Det haster, nok en gang.

Luftambulansebasen i Arendal er et ek-sempel på hvor mye et helikopter kan bety for tryggheten hos innbyggerne. Basen er også en historie om stort lokalt pågangsmot og effektive folkeaksjoner, med dagens redningsmann Jørn Holmestrand som en viktig brikke.

mAnge ildsjeler Det hele startet i 1986. Luftambulansetje-nesten i Norge var fortsatt ikke en offentlig tjeneste, og Sørlandet manglet helikopter-base. Langs den varme kyststripa dobles folketallet hver sommer, når feriefolket inntar landsdelen. Innbyggerne ønsket seg helikopter, men pengene manglet.

Dermed tok den tradisjonelle, norske dug-nadsånden grep: Lokale ildsjeler etablerte et samarbeid med ambulansetjenesten og ansatte i Norsk Luftambulanse for å sikre legehelikopter i sommermånedene.

De ansatte fra Norsk Luftambulanse tak-ket ja til å arbeide gratis, mot at familiene får være med til gratis kost og losji. Behovet var stort: I løpet av ni sommeruker får le-gehelikopteret tretti utrykninger. De neste fire årene drives sommerbasen på Buøya i Arendal på samme måte, mens befolknin-gen utålmodig venter på at den skal bli en fast helårsløsning.

I 1991 ble 33 000 underskrifter levert til de ansvarlige politikerne på Stortinget. I juni samme år når lokalbefolkningen målet sitt: Luftambulansebasen i Arendal ble en helårs prøvebase. 22 år senere jobber Jørn Holmestrand fortsatt samme sted med å redde liv.


FAKTA:Luftambulansetjenesten i Norge

Siden 1988 har luftambulansetjenesten vært en nasjonal og i hoved-sak offentlig finansiert tjeneste. De fire regionale helseforetakene har opprettet Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS for å forvalte kontraktene med fly- og helikopteroperatørene.

Luftambulansetjenesten ANS skal på helseforetakenes vegne sørge for at Norges befolkning får en kostnadseffektiv luftambulansetjeneste som har høy standard, kvalitet og sikkerhet. Ansvaret for den medisin-ske tjenesten ligger hos helseforetakene.

Norge har i dag seks ambulanseflybaser og elleve legehelikopterba-ser. I tillegg inngår Forsvarets redningshelikoptre fra 330-skvadronen i luftambulansetjenesten.

Norsk Luftambulanse AS er den største legehelikopteroperatøren, og flyr på 8 av 11 baser. Medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse styrker tjenesten og akuttmedisin med ca 150 millioner kroner i året. Midlene brukes til å styrke alle baser uavhengig av om basen opereres av Norsk Luftambulanse AS.

Luftambulansebasen i Arendal. Klar for «take-off».

Ildsjel og redningsmann Jørn Holmestrand.

Flyger Svenn-Erik Dybvik

Østrem ser at alt er i orden.

Fra v. flyger Østrem, red-ningsmann Holmestrand

og anestesilege Arnfinn Ingvaldsen. Flyger Østrem over Arendal.


ver eneste dag, hele året, hele døgnet venter de på neste utrykning. Alarmen kan gå når som helst. Mannskapet på en luftambulansebase består av et topptrent mannskap med ett mål for øyet – å redde liv og helse.

LIVREDDERNE

AnestesilegenÅke-erling Andresen (39)Bosted: VikersundBase: Ål

er det et oppdrag du husker spesielt godt?Jeg husker spesielt godt en av de første trafikkulykkene jeg var på. Etter godt sam-arbeid med lokale ressurser fikk vi frigjort pasienten, og brakt henne til sykehus. Heldigvis gikk det bra.

Hvorfor jobber du som luftambulanselege?Det å hjelpe folk ute, der de er, når sykdom og skade rammer, har alltid interessert meg. Det er veldig utfordrende og gir en voldsom variasjon. Jeg jobber også på sykehus.

Hva gir utviklingssenteret for luftambulan-setjenesten på torpomoen i Hallingdal deg?Unik mulighet til å trene sammen med kol-legaer uten å tenke på at alarmen skal gå. Det å trene sammen på tvers av yrkesgrup-pene er utrolig viktig.

RedningsmAnneneinar Brendryen (41)Bosted: HamarBase: Stavanger

er det et oppdrag du husker spesielt godt?Jeg var på vakt 22. juli 2011. Det var helt spesielt og en sterk opplevelse.

Hvorfor jobber du i norsk luftambulanse?Jeg har alltid vært interessert i redning og akuttmedisin. Kombinasjonen av det å fly og det og hjelpe andre i akutt nød er svært givende. Det å jobbe i luftambulansetje-nesten har vært målet mitt lenge.

Hva gir utviklingssenteret for luftambulansetjenesten på torpomoen i Hallingdal deg?Økt kompetanse. Det å trene sammen slik, være sammen og kun konsentrere seg om å trene, er en utrolig flott mulighet. Jeg synes og det er viktig å treffe kollegaer fra de andre basene.

FlygeRenmarius malmo (36)Bor: MossBase: Alle Norsk Luftambulanse sine baser.

er det oppdrag du husker spesielt godt?Jeg husker best de oppdragene hvor odd-sene har vært dårlige for pasienten, men at det likevel går bra. Slike oppdrag hvor vi utgjør en forskjell, husker jeg best.

Hvorfor jobber du i norsk luftambulanse?Jeg har alltid hatt en drøm om å jobbe i luftambulansetjenesten. Det er givende å se at vi utgjør en forskjell for pasientene. Og så er jeg heldig som kan kombinere dette med å gjøre noe av det jeg liker best, nemlig å fly.

Hva gir utviklingssenteret for luftambulan-setjenesten på torpomoen i Hallingdal deg?Det å kunne trene sammen en hel uke uten å tenke på at vi må rykke ut, er helt utrolig. På Torpomoen får vi i tillegg delt erfaringer med mannskap fra alle basene.

TeksT Erland KroKEn FoTo FrEdriK naumann/ FElix FEaturEs


LuftambuLansetjenestens utvikLingssenter på torpomoen i HaLLingdaL

Et senter for kompetanseheving, utvikling og trening for luftambulanse-tjenesten. Senteret inneholder hangar, landings-plass, møterom, utstyr til trening og øving. Operatøruavhengig og brukes av alle yrkesgrupper knyttet til luftambulan-setjenesten. 100 % finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

T oyota Norge har vært hoved-samarbeidspartner med Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden 2006. Målet er å styrke luftambulan-setjenesten og akuttmedisin til

beste for akutt syke og skadde pasienter. I år tar samarbeidet en ny vri. I tillegg til å bidra med penger, gir Toyota bort en tre års leasingavtale på en Auris Hybrid til et heldig medlem. Alle som blir medlem før 30. juni er med i trekningen av bilen. Trekningen vil foregå i løpet av juli. Følg med på www.norskluftambulanse.no for informasjon. – Toyota Norge er en solid og langsiktig

partner. Nå hjelper de oss med en av våre viktigste utfordringer: å verve flere medlem-mer. Det gir oss muligheten til å gjøre mer for dem vi er til for. Vi gleder oss også veldig til å gi bort en bil til et heldig medlem, sier Erik Kreyberg Normann, generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Administrerende direktør i Toyota Norge, Lars Erik Årøy, er glad for å kunne bidra på denne måten.

– Toyota Norge tar samfunnsansvar på al-vor. Vi var tidlig ute med å satse på miljø, og i dag drives 40 prosent av nye biler fra Toyota med hybridteknologi. Når vi skal gi bort en

bil til et nytt medlem i Norsk Luftambulanse, var det naturlig å velge en hybrid, sier Årøy. Samarbeidet med Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse går inn i sitt sjuende år.

– Vi jobber langsiktig med samfunnsan-svarsprosjektene våre. I tillegg til å bidra med midler til formålet, håper vi nå å bidra til et skikkelig medlemsløft, smiler han.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse har om lag 720 000 medlemmer. Med deres støtte drives Europas største forskningsnettverk, utviklingsprosjekter og kompetanseløft.

– Medlemmene bidrar til å redde flere liv. Og vi har plass til flere!, sier Normann.

Som medlem har du medlemsfordeler – og en litt tryggere hverdag

Meld deg på gratis førstehjelpskurs – eller samle 10-15 medlemmer og så kommer vi til dere. Det er lite som skal til for å redde et liv, men du må vite hva!

Få direkte tilgang til lege og sykepleier når du er på reise i utlandet. Vår alarmsentral er døgnåpen og alltid tilgjengelig på telefon. Hvis noe skjer på reisen, kan det være godt å få råd, oversette medisinmerkelap-pen eller hjelp til å få riktig hjelp der du er.

Få sykepleier sendt ut til deg om du havner på sykehus i utlandet. Reiseforsikringen din dekker sykehusoppholdet, men i mange land er sykehusene svært annerledes enn hjemme. Hvis det trengs, sender vi en erfaren sykepleier ut til deg for å hjelpe til.

Toyota Norge tar samfunnsansvar og hjelper Norsk Luftambulanse å verve flere medlemmer. Meld deg inn i Norsk Luftambulanse og du er med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid.

Vinn en ToyoTa auris Hybrid

Meld deg inn!

Trekningen av bilpremien vil foregå i løpet av juli. Bilen leveres ferdig registrert og med vanlig utstyrspakke og vinterhjul. Vinner (heretter kalt bruker) vil bli kontaktet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i juli 2013. Fargevalget er ut fra Toyotas standardfarger. Bilen tas ut gjennom valgfri Toyotaforhandler og kan disponeres av bruker i tre år fra leveransedato og opptil 45.000 kilometer (heretter kalt perioden). Serviceutgifter er dekket i denne perioden. Vanlige driftskostnader slik som drivstoff, forsikring, bompenger og årsavgift dekkes av bruker. Toyota Financial Services er eier av bilen. Bruker kan disponere bilen i perioden i henhold til alminnelige vilkår regulert i standard privatleieavtale med Toyota Financial Services. Ved utløp av perioden skal bruker tilbakelevere bilen til Toyotaforhandler. Vedkommende forhandler og bruker vil sammen ta en gjennomgang av bilen. Er bilen behandlet på en normal måte påløper det ingen utgifter utover nevnte for bruker. Skulle det imidlertid vise seg at bilen har skader og unormal slitasje så står bruker ansvarlig for dette. Det samme gjelder eventuelle overkjørte kilometer og manglende utført service.

denne bilen kan

bli din for Tre år

Toyota Auris Hybrid Bilen har blant annet utstyr som: • Automatgir

• Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Toyota Touch multi- media berøringsskjerm • El. justerbare vinduer

• DAB + digitalradio • LED baklys og kjørelys • Aluminiumsfelger

Trekningen av bilpremien vil foregå i løpet av juli. Bilen leveres ferdig registrert og med vanlig utstyrspakke og vinterhjul. Vinner (heretter kalt bruker) vil bli kontaktet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i juli 2013. Fargevalget er ut fra Toyotas standardfarger. Bilen tas ut gjennom valgfri Toyotaforhandler og kan disponeres av bruker i tre år fra leveransedato og opptil 45.000 kilometer (heretter kalt perioden). Serviceutgifter er dekket i denne perioden. Vanlige driftskostnader slik som drivstoff, forsikring, bompenger og årsavgift dekkes av bruker. Toyota Financial Services er eier av bilen. Bruker kan disponere bilen i perioden i henhold til alminnelige vilkår regulert i standard privatleieavtale med Toyota Financial Services. Ved utløp av perioden skal bruker tilbakelevere bilen til Toyotaforhandler. Vedkommende forhandler og bruker vil sammen ta en gjennomgang av bilen. Er bilen behandlet på en normal måte påløper det ingen utgifter utover nevnte for bruker. Skulle det imidlertid vise seg at bilen har skader og unormal slitasje så står bruker ansvarlig for dette. Det samme gjelder eventuelle overkjørte kilometer og manglende utført service.

(LEASINGAVTALE)

Trekning i starten av juli.


Vi vil bli best på å redde livStiftelsen Norsk Luftambulanse har i dag Europas

største forskningsmiljø innen akuttmedisin. Hver eneste dag jobber 24 forskere med sine doktorgrader innen faget

med ett mål for øyet: Flere liv skal reddes.

FORSKNING

Maren T. ranhoff

l Prehospital diag-nostikk og behand-ling av hjerneslagl Universitetet i Oslo

ThoMas KrisTiansen

l Systemer for over-flytting av traume-pasienter og praksis for aktivering av traumetriagel Universitetet i Oslo

andreas Krüger

l Legebemannet luftambulansetje-neste er en begren-set ressurs. Bruk og ressursutnyttelsel NTNU i Trondheim

nils PeTTer oveland

l Bruk av ultralyd i luftambulanse-tjenesten.l Universitetet i Bergen

Trond nordseTh

l Rytmevariasjoner ved hjertestansl NTNU Trondheim

daniel BerguM

l Bakenforliggende årsaker ved hjerte-stans l NTNU Trondheim

Her er en oversikt over stipendiater i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Forskningen er 100 prosent finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stipendiater kan formelt være tilknyttet et universitet, men ha sitt arbeid og praktisk gjennomføring av arbeidet

andre steder. Her er en oversikt over universitetstilknytning.

deTTe forsKer vi På


hans MorTen lossius

Professor og leder av forskning og ut-vikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Europas største akuttmedisinske forskningsmiljø

– Vår forskning publiseres i anerkjente tidsskrift og våre forskere blir regelmes-sig invitert til faglige konferanser nasjo-nalt og internasjonalt. Forskningen har allerede ført til viktige forbedringer av luftambulansetjenesten, forteller Hans Morten Lossius, professor og leder av forskning og utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse – Forskningen er 100 prosent finansi-ert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Dette er god nok grunn for at jeg anbe-faler alle å bli medlem.

Foto

: l

ar

s-e

rik

vo

ll

eb

æk


leif Kåre rognås

l Avansert hånd-tering av luftveier utenfor sykehusl Århus Universitet – Danmark

rune riMsTad

l Ledelse, beslut-ninger og logistikk ved store ulykkerl Universitetet i Stavanger

helge eiding

l Overføring av intensivpasienterl Universitetet i Oslo

Wenche Torunn MaThiesen

l Hjertestans utenfor sykehusl Universitetet i Stavanger

PrediP sundaraM

l Gjenopplivning etter alvorlig gene-rell nedkjøling.l Universitetet i Tromsø

KrisTen rasMussen

l Bemanningsløs-ninger og pasient-sikkerhet i luftam-bulansen.l Universitetet i Stavanger

JosTein hageMo

l Tidlig diagnostikk av koagulasjons-forstyrrelser etter skaderl Universitetet i Oslo

håKon B. aBrahaMsen

l Menneskelige faktorer i luftam-bulansetjenesten – pasientsikkerhetl Universitetet i Bergen

eirin ellensen

l Nødmeldetje-nesten under lupenl Universitetet i Bergen

esPen fevang

l Avansert hånd-tering av luftveier utenfor sykehusl Universitetet i Stavanger

geir arne sunde

l Rutiner for og effekt av avansert luftveishåndteringl Universitetet i Stavanger

saBina faTTah

l Bedre katastro-fehåndtering – planlegging og rapporteringl Universitetet i Tromsø

chrisTian Waage

l Optimal behand-ling av hodeskaderl Universitetet i Tromsø

eriK sveBerg dieTrichs

l Behandling av generell nedkjøling – effekt av medika-mentell behandlingl Universitetet i Tromsø

BJørn gunnarsson

l Kompliserte fødsler utenfor sykehusl NTNU

ingrid elise T. hoff

l Metode for vur-dering av væske-balanse og beregne blodtapl Universitetet i Oslo

Per KrisTian hyldMo

l Hodeskader og frie luftveierl Universitetet i Stavanger

KrisTin Tønsager

l Dokumentasjon og rapportering av data fra luftambu-lansetjeneste.l Universitetet i Stavanger

FORSKNING

FLERE STIPENDIATER: I tillegg er også Martin Samdal, bruk av luftambulansetjenesten i Norge, UiO, og Anne S Johansen, bruk av luftambulansetjeneste ved store ulykker, UiS, i gang som stipendiater.


Trine sTaff

Tok sin doktorgrad desember 2012

Trafikkulykker under lupen

Trine Staff har forsket på faktorer som har betydning for alvorlig skade og

dødsfall i trafikken.De fleste som omkommer i forbindelse med en trafikkulykke, dør umiddelbart

etter at den er inntruffet. Hvordan kan vi best forebygge? Funn

fra forskning på reelle trafikkulykker har vist seg å få direkte konsekvenser

for utvikling av sikkerhet i biler.

Foto

: F

re

dr

ik N

au

ma

NN

/Fe

lix

Fe

atu

re

s

Som førstemann på skadestedet kan du bidra til å redde liv og å redusere skade.

Sikre-varsle-hjelpe!


førstehjelp

Norsk LuftambuLaNses trafikksikkerhetstips

04

030201

05 06Sørg for at vedkommende puster. Bevisstløse som sitter i bil kan også kveles. Løft hodet opp i en nøytral posisjon og skyv underkjeven frem og lytt etter pust.

Varsle medisinsk nødtelefon 113.Følg deres råd.

Sikre skadestedet ved å sette ut varsel- trekant, helst 150 meter foran ulykkesstedet. Det er viktig at ikke flere biler blir involvert i ulykken.

Ta på deg refleksvesten. Det er viktig at du synes.

Pakk inn den skadde. Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling.

Stopp synlige blødninger med å presse mot såret.

Førstemann på skadestedetDu er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten at du sikrer skadested og varsler, får ikke de profesjonelle livredderne gjort jobben sin. Scan inn koden og se vår

«trafikkulykke»-video direkte på din mobil:

Du kan se alle våre førstehjelps-videoer på www.viktigeminutter.no

Lasse Fossedalredningsmann i norsk luftambulanse as

Lasse FossedaL (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. Han har vært på utallige oppdrag med én oppgave for øye – å redde liv og helse.

«Vi rykker ut til de alvorlige trafikkulykkene. Nesten alltid er ulykken oppdaget og varslet av en tilfeldig sjåfør eller forbipas-serende. Jeg har sett folk hente fram utrolig handlekraft og vilje til å hjelpe i slike situasjoner. Jeg har også sett folk som nesten blir handlingslammet. Dersom alle tenker gjennom muligheten for at det faktisk blir oss som kommer først til ulykken, og lærer de grunnleggende tiltakene vi bør gjøre, er det mye enklere å handle hvis situasjonen skulle oppstå. Kjør forsiktig!.»



M andag 1. oktober i fjor hadde Jan Heg-gedal vært på volleyballtrening som han pleier. Da han kom hjem til huset på Sandsli i Bergen, gikk han og kona Solveig til sengs. Jan la seg til å lese,

og Solveig til å sove. Hun hadde akkurat sovnet da hun våknet av noen rare pustelyder fra ekteman-nen. Hun trodde han snorket og dyttet i ham, men lydene fortsatte, og hun forsto at noe var galt. Da bøyde hun seg over ham og så at øynene hans var vidåpne og fylt av panikk.

– Jeg løp opp til fasttelefonen i stuen og slo 113. Mannen som tok imot telefonen på AMK-sentra-len forsto alvoret. Han var veldig rolig og klar, og sa at jeg måtte starte hjerte-lungeredning.

Ble BlåLydene avtok og Jan pustet ikke lenger. Han begynte å bli blå. Før Solveig kunne begynne hjer-tekompresjon måtte hun løfte ham ut av sengen og ned på gulvet. Jan var tung og livløs.

Omsider kunne hun begynne. 30 kompresjoner og to innblåsinger. Igjen og om igjen. Mannen fra AMK roste og oppmuntret henne i telefonen.

«Vet du hvilken takt du skal bruke?» spurte han.«Ja, 100 i minuttet,» svarte Solveig kontant. Det-

te hadde hun jo lært på Norsk Luftambulanses førstehjelpskurs kvelden i forveien!

De rare pustelydene kom tilbake, og Solveig ble skremt og urolig. Hun fikk problemer med å blåse luft i lungene hans.

Stemmen i telefonen fra AMK ba henne rolig og bestemt om å fortsette. Han forsikret henne om at hjelpen ville være der om et øyeblikk.

– Jeg hadde tusen ting i hodet. Det var kaos. Jeg tenkte hele tiden at jeg ikke måtte få panikk. Så tenkte jeg på barna – at de for all del ikke måtte våk-ne og se dette. Og på Jan, at han ikke måtte dø. «Kom igjen, Jan, Kom igjen, Jan,» sa jeg gang på gang.

Etter drøye ti minutter kom hjelpen i to ambulan-ser og en legebil. En hjertestarter fikk Jans hjerte i gang igjen. Solveig kunne slippe taket – og tårene løs.

Alt rett– Ti minutter uten et hjerte som slår er umulig å overleve. Det Solveig Stensen gjorde var helt essensielt, sier Anders Kroken. Han er ledende redningsmann i Norsk Luftambulanse i Bergen, og var med i teamet som reddet Jan Heggdals liv.

– Hun oppfattet situasjonen riktig, og gjorde alt rett. Innsatsen hennes var livreddende. At hun hadde gått på førstehjelpskurs dagen før, kan ha vært av avgjørende betydning, sier Kroken. Husker ingentingJan, hovedpersonen i dramaet, husker ingenting. Han tror belastningen har vært større for de rundt ham enn for ham selv. Spesielt for Solveig.

Han er for lengst tilbake i jobben som medi-sinsk fysiker ved Haukeland Sykehus, med en hjertestarter montert inn i brystet. Også Solveig jobber på Haukeland, som stråleterapeut. Natt til 2. oktober i fjor fikk de for alvor bekreftet hva ar-beidsplassen deres er god for når krisen rammer.

– Vi ble møtt av profesjonalitet og omsorg i alle ledd. Alt fungerte, rett og slett. Vi håper vi kan benytte denne anledningen til å takke alle som var involvert.

Dagen etter at Solveig Stensen hadde vært på Norsk Luftambulanses første-hjelpskurs, sluttet mannen Jan Heggdals hjerte å slå. Hun reddet livet hans.TeksT siV sÆVerAAs FOTO Helge skODVin

MEDLEMSFORDEL: FØRSTEHJELPSKURS

MedleMsfordeler Som medlem i Norsk Luftam-bulanse bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvikling av den akuttme-disinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. MeDleMsfOrDeler:

Medisinsk rådgivning under utenlandsreise

Alarmsentral 24 timer i døgnet Tilsendt sykepleier hvis du blir alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise Gratis førstehjelpskurs Et nyttig medlemsblad fire

ganger årlig

førstehjelpskursGratis førstehjelpskurs for medlemmer bekjentgjøres i medlemsmagasinet og på nettsidene www.norskluftambulanse.no Bedrifter som har meldt inn sine ansatte kollektivt, har det samme tilbudet, men Norsk Luftambulanse kan også komme til bedriften etter avtale.


solveig stensen reddet livet til mannen Jan da han fikk hjertestans. Hovedpersonen selv husker ingenting fra det som hendte. Døtrene Helene (9) og silje (7) lå og sov da det skjedde. – Jeg tenkte hele tiden at jeg ikke måtte få panikk. så tenkte jeg på barna – at de for all del ikke måtte våkne og se dette. Og på Jan, at han ikke måtte dø, forteller solveig.


11 dagers temareise i Vietnam skulle avsluttes med fire dager sol og ba-ding. Men så begynte Ellen Øvrum

å føle seg dårlig. Kvelden før hjemreisen ble Ellen bekymret. Etter en kort, men ubeha-gelig flytur fra øya Puh Quoc til fastlandet, fremstod resten av hjemturen som uover-kommelig.

– Vi skulle vente noen timer på flyplassen i Saigon. Jeg tenkte at vi kanskje kunne få tak i antibiotika uten resept, forteller ekteman-nen Olve Mulen.

Men først ringte han Norsk Luftambulan-ses alarm- og rådgivningssentral – som alltid har sykepleier og lege tilgjengelig.

På vakt var sykepleier Lina Helle Næss. Hun frarådet å ta noe som helst før de visste sikkert hva som feilte Ellen.

– Selv om antibiotika ofte selges uten

resept i utlandet, bør man ikke ta det uten å ha konsultert lege, understreker Lina. Heldigvis hadde flyplassen egen lege.

En hyggelig kvinnelig lege undersøkte Ellen. Det var en infeksjon og legen foreslo to typer antibiotika.

– Da ringte jeg Norsk Luftambulanse igjen, forteller Olve.

Lina Helle Næss dobbeltsjekket virkestof-fene med lege i Norge og ringte ham opp med beskjed om hvilken de anbefalte.

– Det var godt å ha en fagperson å støtte seg til. Hun ga meg akkurat det jeg trengte for å handle raskt og riktig, sier Olve.

– Jeg hadde betenkeligheter med å ta me-disiner jeg ikke visste noe om, derfor føltes det trygt at Norsk Luftambulanse kvalitets-sikret dem, forteller Ellen selv.

Og turen hjem gikk over all forventning.

Gode råd redder ferienI 2012 har 565 medlemmer fått medisinske råd fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse mens de har vært på reise. Olve Mulen er en av dem.

TeksT Marianne alfsen/felix features FoTo fredrik nauMann/felix features

MEDLEMSFORDEL: MEDISINSK RÅDGIVNING PÅ UTENLANDSREISE

spør oM alt!– Vi vil heller få én telefon for mye enn én gang for lite, sier kommunika-sjonssjef i Norsk Luftambulanse, Siv Tonje Solfjeld.Det trenger nemlig ikke stå om livet før du som medlem kan få gratis medisinsk rådgivning på reise. Bitt av rart innsekt? Fått et sår som ikke ser bra ut? – Ring oss, oppfordrer Solfjeld. – Det som hjemme oppleves upro-blematisk kan fort føles skummelt utenlands. Ofte er en telefonsamtale med en sykepleier nok til å føle seg trygg. Og til å redde ferien, fortsetter hun. Diare, stikk, kløe og sår er det medlemmene oftest har spørsmål om når de ringer, samt råd om hjemreise og hvilke hensyn de bør ta i forbindel-se med sykdom.

olve Mulen nølte ikke med å ringe Norsk Luftambulanse da kona ellen Øvrum ble syk på ferie i Vietnam. – Jeg visste at det ikke måtte stå om livet før vi kunne ringe, for det hadde jeg lest i medlemsbladet, forteller olve.


Reddet av suksess-appVenninnene på 84 år gikk seg vill i Nordmarka. Takket være Norsk Luftambulanses app, ble damene funnet i god behold. – Det var som en trygghetsalarm, mener Evelyn Bøe.

TeksT: erland kroken

2. Mai i fjor legger Evelyn og ven-ninnen Kari, to spreke, voksne damer på 84, ut på det de håper

skal bli en flott skogstur i Nordmarka. Slik blir det ikke.

– Vi har gått oss VillDe bestemmer seg for å ta en annen vei tilbake for å unngå den tunge myra. Og ganske sikre på at de har funnet rett sti, legger de av gårde. Timene går, og plutselig stopper stien. Det begynner å bli mørkt. Evelyn ringer til Kleivstua «Vi har gått oss vill». Klokken er 21 da telefo-nen hennes ringer. Nå kommer hjelp er beskjeden fra Kleivstua. De har ringt poli-tiet. Men hvor er dere? Evelyn forteller hvor de har gått, og prøver å forklare etter beste evne hvordan det ser ut der de står. De står ved et tjern, men det er mange små tjern og myrer i Nordmarka.

norsk luftaMbulanse-appenSå får Evelyn en idé. Hun husker at hennes svigerdatter bare en uke tidlige-re, hadde hjulpet henne å laste ned en såkalt applikasjon, eller app til iPhonen hennes som het «Hjelp 113-GPS» fra Norsk Luftambulanse. Hun klikker på ikonet og ser at kartposisjonen kommer opp. Hun klikker ikke på «113» knappen som og er synlig litt lenger ned i selve telefonbildet. Ingen av dem er alvor-lig skadet eller syke, tenker hun. Kari skriver opp referansen. Så ringer hun politiet og gir dem kartposisjonen.

– Jeg snakket med en svært hyggelig politimann, og da jeg sa jeg kunne gi ham kartposisjonen, var det som om jeg hørte at han senket skuldrene, forteller Evelyn. Klokken 00.30 blir de to venninnene fun-net av frivillige fra Ungdommens Røde Kors. Kartposisjonen hun hadde oppgitt stemte på en prikk, får de vite.

FoTo

Fr

ed

rik

Na

uM

aN

N/F

eL

ix F

eaT

ur

es

Gode råd redder ferien

sCan Med din sMart-telefon! last ned 113-appen Ved å bruke Qr-koden til Venstre.


Reddet under tv-opptakDa Henning Hoff Wikborg pådro

seg nakkebrudd i fjellet under opptakene til 71° nord, var han glad for at transporten

til sykehus gikk luftveien.

TeksT og foTo Geir Anders rybAkken Ørslien

DE VIKTIGE MINUTTENE

H An fAller sAkte frAmover

i den bratte fjellsiden. Idet overkroppen slår i bakken og den tunge ryggsekken plutselig skyves opp langs ryggen hans, hører Henning Hoff Wikborg knekkelyden i

nakken. Sekken hekter seg i bakkanten på skihjelmen og rykker den brutalt oppover. Det føles som om hodet løftes fra skuldrene da hakestroppen brått strammes voldsomt til.

En stråle av smerte jager som et lyn ut gjennom nervebanen i Hennings venstre arm. Den erfarne ski-kjøreren rekker bare å registrere én nattsvart tanke før han låses fast i den kramme snøen med hodet ned: «Nå Henning, nå har du virkelig gjort det».

Senere samme dag ligger 48-åringen på et rom på Åle-sund sykehus og kjenner tårene renne nedover ansiktet.

Friidrett, langrenn, terrengsykling, padling, kiting og telemarkkjøring. Henning Hoff Wikborg har vokst opp med idrett og friluftsliv. Da han setter ned fra toppen på Skårasalen i Sunnmørsalpene denne vårdagen i 2012, er han i sitt ess – som den eldste og mest rutinerte deltake-ren i TV Norge-serien 71° nord.

Innspillingen av episode sju er i gang. De slitne delta-kerne har vært ute siden tidlig morgen, toppen på 1542 meter er nådd i knallvær. Nå venter en bratt nedkjøring mot fjorden, idet været slår om og tåka og duskregnet langsomt kommer sigende oppover dalen under dem.

Ikke alle er like fjellvante som Henning. Det er derfor


han tar en ekstra ryggsekk for å lette børa til en annen. De kjører over et gammelt ras, det er klumper i underlaget, snøen er kram og skiføret tungt. I en krapp sving blir ekstrasekken i den ene hånda hans til en pendel som ikke vil stoppe. Henning dras ut av balanse, og lar seg falle. Men snøen er hardere enn han hadde regnet med. Bråstoppen blir brutal.

Høyt der oppe i fjellsiden går fjernsynste-amet inn i en dramatisk halvtime. Legen i crewet er på plass i løpet av ett minutt. Men det er bratt, dalen er trang og tåka er i ferd med å bli tett der nede. Vil et helikopter klare å ta seg fram hit?

medlemmene finAnsierer leGebilerStiftelsen Norsk Luftambulanse har 720 000 medlemmer i Norge. Mange av dem er fjellfolk som verdsetter beredskapen og tryggheten som legehelikoptrene sørger for. Det er helseforetakene som betaler for driften av selve helikoptertjenesten, mens Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer et solid sikkerhetsnett rundt hele virksom-heten. Takket være de mange medlemmene kan stiftelsen for eksempel finansiere en legebil på alle luftambulansebaser i Norge, inkludert Forsvarets redningshelikopterba-ser. Det trengs i et land der været ofte er for dårlig til at helikopteret kan lette. I fjor hadde disse legebilene på Norsk Luftambulanses baser til sammen 1505 oppdrag, enten når helikopter ikke var et mulig alternativ – eller når noe akutt skjer i basens nærområde. Til sammenlikning hadde legehelikoptrene 7068 oppdrag. Medlemmene finansierer også teknolo-gisk innovasjon og kompetanseutvikling.

redninGsmAnn oG kjentmAnnDa redningsmann Kjetil Leknes setter seg ved siden av flygeren denne ruskete ettermiddagen i april 2012, tenker han på flyforholdene oppe i dalen der Henning nå ligger med nakkekrage og venter på hjelp. Helikopteret letter fra basen i Førde, men kan ikke fly rake veien. Skydekket er tett og lavt, og flygeren tviler på om forholdene er gode nok til å ta seg trygt opp mot Skåra-salen.

Men flyger og redningsmann har et ess i ermet. Ikke nok med at Kjetil er fjellguide ved siden av jobben i luftambulansen, og hadde to turer til Skårasalen uka før. Han er til overmål vokst opp på et gårdsbruk rett over fjorden. Han kjenner dette fjellet inn og ut. Han fikk til og med en telefon fra TV Norge uka før, med spørsmål om å guide på akkurat denne opptaksdagen.

krevende forholdFlygeren ser tåka og terrenget. Forholdene er utfordrende. Men Kjetil vet nøyaktig hvor Henning ligger, og vet at det er en liten flate rett ved siden av. Den rutinerte flygeren og lokalkjente redningsmannen finner fram til stedet Henning har falt og nå passes på av sikkerhetsfolk i tv-teamet.

– Jeg var så utrolig lettet da jeg hørte lyden av rotoren og så helikopteret komme opp av skyene, forteller Henning i dag.

– Og det var svært imponerende å se hvordan de landet.

Flyger Hans Ivar Kubberød setter mas-kinen forsiktig ned i snøen, og blir stående med full gass på rotoren. Det er ikke trygt å sette helikopteret ned med full tyngde. Kje-til og anestesilege Svein Ove Wingsnes, fra Helse Førde, tar seg opp til Henning, og tar

ingen sjanser. De behandler ham som mulig nakkebrudd, selv om førligheten er grei og de ikke ser andre tegn akkurat nå.

– Men jeg visste hva jeg hadde hørt og kjent, forteller Henning.

– Og tanken på å bli slept på båre ned mange hundre høydemeter ned gjennom råtten snø og tett bjørkeskog, den fristet ikke – for å si det mildt.

tårene kommerDe 35 kilometrene inn til Ålesund går unna i løpet av noen få minutter. På sykehuset konstateres brudd i sjuende virvel, med ska-de på nervebanen ut til venstre arm og bein. Men det er først da den evige optimisten Henning får beskjed om at det blir umulig å komme tilbake til 71° nord-gjengen, at tårene kommer. Han elsker konkurranser og eventyr, og han elsker å være ute.

– Den største skuffelsen var ikke at jeg fikk bruddet i nakken. Det var at jeg måtte ut. Jeg var så klar for å være med videre.

meldte inn Alle på jobbenNå er Henning forlengst tilbake i jobben som daglig leder i Drammens og Oplands Turistforening. Fingrene dovner fortsatt bort innimellom, men han er aktiv på både ski og sykkel. Og på jobben har han tegnet bedriftsmedlemsskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Vi som jobber med turer og aktiviteter, er helt avhengig av den beredskapen som finnes. Når vi setter i gang fellesturer i fjellet, er det helt avgjørende å vite at vi har denne tryggheten i bakhånd. Jeg var ikke klar over medlemmenes ekstra bidrag til å styrke luftambulansetjenesten. Men jeg vet at dette spleiselaget vil vi være med på.

Jeg var ikke klar over medlemmenes ekstra bidrag

til å styrke luftambulansetjenesten. Men jeg vet at dette spleiselaget vil vi være med på. Henning Hoff Wikborg


1. eVeNTYRLYsT: Henning pekte seg ut blant mer enn to tusen søkere, og ble med programleder Tom stiansen på tur i 71 grader nord. foto: Matti Bernitz

2. PÅ VeI oPP: Henning bar tungt på vei opp mot skårasalen, og tok i tillegg en annens sekk på vei ned. Da gikk det galt. foto: Matti Bernitz

3. ReDNINgeN: Helikopteret fra førde kom seg gjennom tåkehavet og opp til Henning. Derfra tok det bare minutter før han var på sykehuset i Ålesund. foto: TVNorge

4. gIR seg Ikke: Bruddet i nakkevirvel sju ga Henning et lengre sykehusopphold. Men i april 2013 var han tilbake på skåra-salen som turleder.

5. TURgLeDe: Livet i naturen betyr mye for Henning og familien. Her sammen med sønnene erling, Harald og Magnus.

1

4

2

5

3

32 norsk luftambulanse magasin nr. 1 2013

Toyota Norge tar samfunnsansvar og hjelper Norsk Luftambulanse å verve flere medlemmer. Meld deg inn i Norsk Luftambulanse innen 30. juni og du er med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid.

bli medlem!Vær med i trekningen av en Toyota Auris Hybrid

Ring oss!Medlemsservice på tlf.: 09044

send [email protected] Skriv navn/adresse/når du er født/ og mobilnummeret.

send smsSkriv MEDLEM og send meldingen til 09044. Du vil så få en melding tilbake med ditt navn og adresse. Er dette korrekt, kan du bekrefte at alt er OK i meldingen. Får du en melding om at navnet ditt ikke er funnet – kan du fylle ut navn og adresse, og sende inn i samme melding.

via nettsidenGå inn på nyttmedlem.no – registrer dine data og send inn.

Etter noen dager vil du motta medlemskort og informasjon i posten. Trekningen vil foregå i starten av juli 2013. Følg med på norskluftambulanse.no

Konkurranseregler på side 16 og 17.

denne bilen kan

bli din for tre år

Toyota Auris Hybrid Bilen har blant annet utstyr som: • Automatgir

• Automatisk klimaanlegg • Ryggekamera • Cruise Control • Fjernstyrt dørlås • Toyota Touch multi-

media berøringsskjerm • El. justerbare vinduer • DAB + digitalradio • LED baklys

og kjørelys • Aluminiumsfelger

(LEASINGAVTALE)

NLA Magasin spesial 2013

Documents

Transcript of NLA Magasin spesial 2013