Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn

Kjersti Stundal 6.05.11

Ledelse for læring i et Ledelse for læring i et digitalt samfunndigitalt samfunn

Hvordan utvikle en digitalt Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende kompetent skole og en lærende

organisasjon?organisasjon?

Vi skaper varig lærelyst


Mål for sesjonen

• Skoleleder er sentral• Helhetlig skoleutvikling• Fagdidaktisk IKT-

kompetanse• Organisasjonslæring

• Erfaringsdeling


Nasjonale mål og ambisjonerProgram for digital kompetanse 2004-20081. 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur

og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.

2. 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.

3. 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.

4. 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.


Nasjonale mål og ambisjoner

St.meld. nr. 44 (2008-2009) Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans:

1. Møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder

2. Forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende


ITU Monitor 2009

www.iktsenteret.no


Status

• Store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og mål

• Ansvaret for å integrere den femte grunnleggende ferdigheten ligger hos skolelederne

• Læreren er den viktigste faktoren i elevers læring


Vår månelanding

• Mål: Videreutvikle en god praksis, der IKT er en naturlig og integrert del av læringsarbeidet

• Et fyrtårn for digital kompetanse i regionen

• Organisatorisk og pedagogisk fokus

lærende organisasjon

kompetanseutvikling i praksis


Hvor er vi – Hvor vil vi?

• Prosess nedenfra og opp – hvor trykker skoen?• Involvering – alle er med• Hva er god praksis?• Eksternt kompetansemiljø

• Verktøy:– Ståstedsanalyse (www.skoleporten.utdanningsdirektoratet.no)– Bred vurdering (elever, lærere, foresatte, andre

samarbeidspartnere) av skolens praksis– Glansbilde på god praksis – Kartlegging av lærernes fagdidaktiske IKT-kompetanse

Alle må kjenne en felles forpliktelse for prosjektet

DETTE SKAPER TRYKK!

Foto: Gjerstad skole


Organisasjonsanalysen

Synliggjorde en viktig utfordring • Personalet følte at de i for stor grad hadde fokus

på for mange ting - kenguruskole• Tidsklemme!

Funnene fra analysen la viktig premisser i det videre utviklingsarbeidet• Veivalg for å bli en lærende skole• Veivalg for å bli et digitalt kompetent personale


Skolelederen er ansvarlig for implementering og pedagogisk bruk av IKT i skolen. Skoleledere må forstå hvordan ny teknologi kan utfordre kunnskapssyn og særtrekk ved organisasjonen.

(Erstad, 2005)



Skoleledelse i et helhetlig perspektiv

•Ledelse-for-læring kompetanse

•Systemutvikler

•sentralt!

•lærende organisasjon

•Støttespiller

= prosjektveileder

•Inspirator


Organisasjonslæring Den lærende organisasjon (Peter M. Senge)

• Kultur som verdsetter kontinuerlig læring, både individuelt og i fellesskap, og som fokuserer på kreativitet og utvikling

• Helhetlig systemperspektiv – Våre handlinger skaper vår virkelighet – helhetlig ansvar– Kan ikke skylde på ”systemet” eller utenforliggende ting– Mange ulike forklaringer på enhver kompleks situasjon, og flere

kan være ”riktige”, men i hvilken grad de er hensiktsmessige, vil variere

• Fem disipliner for å utvikle lærende organisasjoner– Systemtenkning– Personlig mestring– Mentale modeller– Felles visjoner– Teamlæring

(Senge, 2006)


Å være på vei

• Glansbildet– Felles visjon → felles mål og retning

• Strategiplan

• Milepælsplan (med feiring!)– Gå i takt– Klasseromspraksis– Mestring– Refleksjonsprosess → organisasjonslæring


IKT-plan

Foto: Rune Stokmo, Kristin Jarmund Arkitekter

http://plusmood.com/wp-content/uploads/2009/10/Gjerdrum-Secondary-School_Kristin-Jarmund_plusMOOD-4.JPG

http://www.facebook.com/photo.php?pid=2977942&id=98122057203

http://www.gjerdrum.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=3365&Category.ID=8749


KS

• IKT-forum

• Fagråd for IKT i

grunnopplæringen

• Publikasjoner og veiledere

Foto: KS

http://portal.dgi.no/Citrix/AccessPlatform/site/default.aspx


Handlingsrom for læring• Tid og ressurser• Felles prosjektuker• Effektiviserende

strukturer og prosedyrer• ”Middle-out ledelse”

Det som har stressa oss veldig mye, det stresser vel ganske mye lærere tror jeg, at du blir liksom fykende fra den ene tingen til den andre, og føler at du, du får egentlig aldri tid til å få gjort noe skikkelig (intervju med lærer).

Rektor var tydelig på at han så det som sin plikt å prioritere og si nei til noe av det som ble pålagt utenfra. ”Jeg får heller ta kjeften etterpå”, som han sa.


Å lære sammen

• Teamet er grunnstrukturen i en lærende organisasjon

• Praksisfellesskap

• Formell og uformell læring, refleksjon, erfaringsdeling og samarbeid

• Det som læres jevnes ut og blir felleseie

• Gruppeferdighet

(Senge, 2006)


Ringstadbekk-krysset

• Nyttig og enkelt refleksjonsverktøy

• Positiv vinkling og vurdering

Hva var bra? Hvorfor?

Hva kan bli bedre? Hvordan?


Rektor i en lærende posisjon

• Endringsagent • Manglende kunnskap → tap av legitimitet?• God rollemodell for læring• Bruke kompetansemiljø

Jeg blir nødt til å være med og dra lasset. Jeg blir nødt til å være med og kunne sette meg inn i det som personalet står midt oppe i. Jeg må forstå dem. Jeg må kunne sette meg inn i at en lærer i fjerde klasse, han har ikke bare datamaskinen å tenke på (intervju med rektor).


Hva mener vi egentlig?

“Teachers adopt new media if they can use them in accordance with their

existing beliefs and practices.” (Veen, 1993)

• Ulike mentale modeller• Elevene som aktive kunnskapsprodusenter• Bryte vante forestillinger om læring og undervisning



(Engelien & Stundal, 2010)


Å kunne ta i bruk

Kompetansehevingsstrategi

Å kunne lage selv

Å kunne etterspørre


Kompetansehevingsstrategi

•Kompetanseheving i praksis

•Små, konkrete praksisfellesskap (team)

•Skape rom for gode fagdidaktiske diskusjoner

•Løfte frem ulike praksissituasjoner

•Tilpasset opplæring når det gjelder egen teknologisk kompetanse

•Stabilt pedagogisk og teknologisk støtteapparat

(Ertmer, 2005)


Personlig oppfølging i praksis

• Oppleves konkret og nyttig

• Faglig kontekst• Personlig veiledning og

oppfølging• It’s learning som

kommunikasjonsverktøy• Nærhet mellom

kompetansemiljø og skole



Læring i organisasjonen

• arbeidet har relevans, og erfaringene kan anvendes direkte inn i klasserommet

• arbeidet skaper et engasjement som motiverer til videre innsats

• arbeidet styrker følelsen av et kollegium som skaper noe sammen

• arbeidet skaper større trygghet som muliggjør ny praksis og god erfaringsdeling

• arbeidet knyttes til læringssløyfer, noe som gjør situasjonen overkommelig


Konsekvenser for skoleutvikling

• Ledelse-for-læring-kompetanse hos skoleledelsen

• Et helhetlig perspektiv• Et felles handlingsrom• Kompetanseutvikling i egen praksis


LitteraturBolstad, B., & Bonde, E. (2001). Moderne pedagogikk: teori og praksis ved Ringstabekk skole. Oslo:

UniversitetsforlagetEngelien, K. & Stundal, K. (2010). Et digitalt sprang! I M. Ekholm, T. Lund & K. Roald (Red.).

Skoleutvikling i praksis. Universitetsforlaget Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen: en innføring. Oslo: UniversitetsforlagetErtmer, P. (2005). Teacher pedagogical beliefs: The final frontier in our quest for technology

integration? Educational Technology Research and Development, 53(4), 25-39 KD (2008-2009). St.meld.nr. 44 Utdanningslinja Koehler, M. J., & Mishra, P. (2008). Introducing Technological Pedagogical Knowledge. I AACTE

(Ed.), The Handbook of Technological Pedagogical Content Knowledge for Educators (pp. 3-29). New York: Routledge/Taylor & Francis Group for the American Association of Colleges of Teacher Education

Møller, J., Sivesind, K., Aas, M., & Skedsmo, G. (2006). Skolelederundersøkelsen 2005: om arbeidsforhold, evalueringspraksis og ledelse i skolen. Oslo: UiO/ILS

Nonaka, I., & Takeutchi, H. (1995). The knowledge-creating company. New York: Oxford University Press

Senge, P. M. (2006). The Fifth Discipline: The art & practice of the learning organization (2 ed.). New York: Random House Business Books

Stundal, K. (2008). Ledelse for læring i et digital samfunn. Universitetet i Oslo, Oslo.UFD (2004). Program for digital kompetanse 2004-2008Veen, W. (1993). The Role of Beliefs in the Use of Information Technology: implications for teacher

education, or teaching the right thing at the right time. Technology, Pedagogy and Education, 2(2), 139-153

Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn

Investor Relations

Transcript of Nkul 2011_Ledelse for læring i et digitalt samfunn