NJs frilanskalkulator – kort innføring

Versjon 1 – 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 1

Beregn dine egne priser basert på NJs lønnsnivå

NJs frilanskalkulator – kort innføring

Norsk Journalistlags frilanskalkulator er et verk-tøy som gjør det lettere for NJ-frilansere å beregne priser på sitt eget arbeid. Kalkulatoren baserer seg på fire hovedingredienser:

1. NJs lønnsstatistikk.2. Den enkelte frilansers egne kostnader som næ-

ringsdrivende eller lønnsmottaker.3. Medgått tid for jobben som skal prises.4. Lønnsnivået hos oppdragsgiveren frilanseren

ønsker å sammenligne seg med.

Noen oppdrag og bestillinger lar seg ikke så lett beregne etter medgått tid. Mange fotografer selger bilder fra eget arkiv, og prisene bør kalkuleres som hos andre bildearkiver ut fra bildets verdi og foto-grafen/arkivets kostnader ved å opparbeide arkivet og holde bildene tilgjengelige. Noen journalister bruker egen tid og egne midler til å utvikle større prosjekter, som de lager flere saker fra – ofte til ulike oppdragsgivere som krever forskjellige vink-linger. Slike saker må prises individuelt.

NJs Frilanskalkulator

NJs lønnsstatistikk er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og gir en detaljert oversikt over gjennomsnittslønn og ansiennitet i en lang rekke mediebedrifter.

Frilanserens kostnader er typisk de samme som de fradragsberettigede kostnadene hver frilanser har for å drive sin egen virksomhet – kostnader som ansatte får dekket av sine arbeidsgivere. Det beste utgangspunktet her er eget regnskap og budsjett.

Medgått tid er tiden frilanseren bruker på å utføre oppdraget, eller burde ha brukt. Mens det f.eks. ikke er rimelig at oppdragsgivere skal be-tale for all tiden en uerfaren frilanser bruker til å sette seg inn i et helt nytt felt, er det også rimelig at en frilanser som har brukt mye egentid på å tilegne seg spesialkompetanse skal ta.

Lønnsnivået hos oppdragsgiveren er en ret-tesnor for hva en frilanser bør tjene etter prinsip-pet om lik lønn for likt arbeid.

NJs frilanskalkulator er et hjelpemiddel som den enkelte NJ-frilanser kan bruke for å beregne sine egne priser slik at de gir en reell lønn på samme nivå som fast ansatte journalister.


Slik brukes frilanskalkulatoren

Frilanskalkulatoren er et regneark i Microsoft Excel-format. Det fungerer både med Mac- og Windows-versjonen av Microsoft Excel, og med noen mindre skjønnhetsfeil dessuten i gratispro-grammet OpenOffice (Mac, Windows, Linux). Regnearket kan leses, men ikke nødvendigvis fyl-les ut, i andre miljøer, som f.eks. Numbers (Mac) og iOs (iPhone/iPod Touch).

Seneste versjon av OpenOffice kan fritt lastes ned her: http://no.openoffice.org/.

Kalkulatoren kan brukes av både næringsdri-vende frilansere og av dem som leverer skattekort og mottar lønnshonorar. Den finnes én versjon for hver av disse gruppene. Skjermbildene i denne dokumentasjonen er hentet fra næringsdrivende-versjonen. Ved siden av å kalkulere pris for en-keltoppdrag basert på medgått tid, kan du bruke kalkulatoren til å beregne din egen timepris. Kalkulatoren kan også benyttes til å beregne prisnivå for oppdrag og bestillinger som ikke lar seg kalkulere etter medgått tid.

Kalkulatoren inneholder hele NJs lønnsstatistikk, som dekker nesten 150 mediebedrifter. NJs fri-

lanskalkulator er basert på NJs erklærte mål om at en frilansjournalist skal tjene det samme som en fast ansatt journalist med sammenlignbar ansien-nitet og kompetanse, som gjør en tilsvarende jobb.

`NJs frilanskalkulator er ingen prisliste. Hver frilanser må forhandle med sine egne opp-dragsgivere på fritt grunnlag, og det fin-nes ingen faste priser som frilansere eller oppdragsgivere er bundet til å følge. Men frilanskalkulatoren kan gjøre det tydelig hva prisen bør være dersom frilanseren skal sitte igjen med samme lønn som en kollega i fast ansettelse. Når vi bruker kalkulatoren vil den også synliggjøre om oppdragsgivere reelt betaler frilansere og fast ansatte på samme nivå.

Men det er også en rekke mediebedrifter som ikke omfattes av NJs lønnsstatistikk i dag. Det gjelder ikke minst fagpresse og nettmedier. For å kalkulere en pris på riktig nivå for disse opp-dragsgiverne, må vi derfor bruke skjønn og hente sammenligningsgrunnlag fra bedrifter som kan sammenlignes.

Hovedprinsippet bak Njs frilanskalku-lator er å beregne honorarer basert på medgått tid. Det første arket «Time-pris» lar deg fylle ut inntektsnivå og re-elle utgifter som gunnlag for timeprisen. Beløpene som er forhåndsutfylt, er bare eksempler og er ment å byttes ut med egne tall.

?@%8)"2%&)*'#0%)"")'%A+6$)-%B'6"A+

+

U3+<5736)*J53++3)5C-./3159).+C-- U3+<5736)*JU3+<5C-./315+C-- V)0--+,<

I36)*J4,<3-.5AE)*-<.+*;

WXY5YYY Z[Y5P\\

C@%!)D%#++%5'.6)+-&)')2+)-)%(-2

#0)'

E'.6)+-

FD3-3.13#3-.D2-

]=Y5^

G?/3+C--.(2).*/)*-<

PY=]5^

_)/3../,63(2).*/)*-<

Y=]5^

U3)6*5#)2.3-173)3<-313501<*J3)

[Z5[XX P]=[5^

F@%!)D%#++%$'.+)&)')2+)-)%B'"#2)

%+='#+26(-2#0)'

G'.+)'

S"3)016,--*-<%/0).

`W5YYY

O2>>0-*/,.D2-5K1+(=5#2)12=5*-13)-3"L

WX5YYY

N,<+*"3),10)%,;*.3)

a5`YY

b,)/36.(C)*-<5K-3".*63)531c'L

Z5YYY

d3<-./,#.(C)*-<

WY5YYY

O2-12)+3*3

][5YYY

O2-12))3/;*.*1,

Z5YYY

4,1,01.1?)

`Y5YYY

d3*.301<*J3)

WY5YYY

N21201.1?)

XY5YYY

d3*.3(2).*/)*-<

P5YYY

_)/3../,63(2).*/)*-<

P5XZY

O,>3),M%efM(2).*/)*-<5#95)3*.3

\5YYY

G?/3,;7)066.(2).*/)*-<

`W5YYY

G0>59)+*<35(,.135-E)*-<.01<*J3)

`a[5[ZY

G0>5C-./3159).+C--5#+0..5#)2.3-173)3<-31352<5/)2-373)3<-313501<*J3)aX]5[aW

H@%!)D%#++%#$$)I<,$-(')'&,')%93)

'%J*,2)'%5'@%B'K

L,2)'

O0).%016,--*-<

Z

N3)*3

`Z

I3;3<3+*<35!3++*<6,<3)

[=Z

G?/62>=5*-/+'5.?/357,)-

a

g6>*-*.1),.D2-

`P

G,+<=5>,)/36.(C)*-<=5#+,-+3<<*-<=5.#3//=50(,/10)3)7,)35D2773)]Y

G0>5*//3M(,/10)3)7,)356,<3)5(2)5()*+,-.3)3

PYa

4#3)5'#6

MNC

/)')2+#+2%,>%93)5'#6%<.'%+='#+2

6*'#>)+*)%<'#",+6)')

http://no.openoffice.org/


Hva inneholder regnearket?

Når du åpner NJs frilanskalkualtor første gang, ser du siden «Velkommen til NJs frilanskalkulator for [næringsdrivende/lønnsmottakere]». Nederst i vinduet ser du flere faner som gir deg tilgang til andre sider i kalkulatoren:

1. Timepris. Dette er ho-vedsiden for å beregne ti-mepris for en enkelt jobb eller for din virksomhet. Timeprisen vil variere med hvilken mediebedrift som velges, samt de egne kostnadene som frilanse-ren legger inn. Det tas også hensyn til at fri-lanseren ikke kan fakturere like mange timer som en fast ansatt får betalt for, siden vi selv må dekke administrasjon, ferie og fravær.

2. Stykkpris. På denne si-den beregnes priser på arkivstoff, arkivsalg av stillbilder og videoklipp, samt andre saker som ikke lar seg kalkulere med medgått tid. Også disse priskalkylene er basert på valgt inntektsnivå og kostnader fra det forrige arket, men viser en prisskala som reflekterer forskjellen på små og store saker, ulik verdi på bilder, og ulik bruk. Frilanseren vurderer selv den enkelte jobben og setter sin pris basert på den foreslåtte skalaen.

3. Utlegg. På denne siden kan vi føre spesifiserte utlegg vi har hatt i for-bindelse med et oppdrag.

4. Sammendrag. Denne siden kan brukes til å kalkulere en enkelt jobb som baseres på timepris og/eller utfylt stykkpris-skjema. Utleggene du har ført opp tas også med, og siden kan skrives ut som underlag..

5. Bedrifter. På denne si-den skal du ikke fylle ut noe, det er forhåndsutfylt med NJs lønnsstatistikk med åpne tall oppgitt av bedriftene selv.

Ved første øyekast kan det virke som Frilanskal-kulatoren krever mye utfylling og tallarbeid, nes-ten som en selvangivelse. Heldigvis er den mye enklere enn den ser ut til.

De fleste tallene fyller du ut bare én gang – det er dine egne utgifter, som ligger til grunn for å be-regne din egen timepris. Senere fyller du typisk ut bare noen ganske få felter. Alle summer beregnes automatisk, og overføres automatisk til de andre sidene hvis resultatene brukes i flere beregninger.

NJs frilanskalkualtor er delt inn i flere ark for utfylling og informasjon. Det anbefales å fylle ut dine egne tall og lage en mal til eget bruk.

?@%8)"2%&)*'#0%)"")'%A+6$)-%B'6"A+

+

U3+<5736)*J53++3)5C-./3159).+C-- U3+<5736)*JU3+<5C-./315+C-- V)0--+,<

I36)*J4,<3-.5AE)*-<.+*;

WXY5YYY Z[Y5P\\

C@%!)D%#++%5'.6)+-&)')2+)-)%(-2

#0)'

E'.6)+-

FD3-3.13#3-.D2-

]=Y5^

G?/3+C--.(2).*/)*-<

PY=]5^

_)/3../,63(2).*/)*-<

Y=]5^

U3)6*5#)2.3-173)3<-313501<*J3)

[Z5[XX P]=[5^

F@%!)D%#++%$'.+)&)')2+)-)%B'"#2)

%+='#+26(-2#0)'

G'.+)'

S"3)016,--*-<%/0).

`W5YYY

O2>>0-*/,.D2-5K1+(=5#2)12=5*-13)-3"L

WX5YYY

N,<+*"3),10)%,;*.3)

a5`YY

b,)/36.(C)*-<5K-3".*63)531c'L

Z5YYY

d3<-./,#.(C)*-<

WY5YYY

O2-12)+3*3

][5YYY

O2-12))3/;*.*1,

Z5YYY

4,1,01.1?)

`Y5YYY

d3*.301<*J3)

WY5YYY

N21201.1?)

XY5YYY

d3*.3(2).*/)*-<

P5YYY

_)/3../,63(2).*/)*-<

P5XZY

O,>3),M%efM(2).*/)*-<5#95)3*.3

\5YYY

G?/3,;7)066.(2).*/)*-<

`W5YYY

G0>59)+*<35(,.135-E)*-<.01<*J3)

`a[5[ZY

G0>5C-./3159).+C--5#+0..5#)2.3-173)3<-31352<5/)2-373)3<-313501<*J3)aX]5[aW

H@%!)D%#++%#$$)I<,$-(')'&,')%93)

'%J*,2)'%5'@%B'K

L,2)'

O0).%016,--*-<

Z

N3)*3

`Z

I3;3<3+*<35!3++*<6,<3)

[=Z

G?/62>=5*-/+'5.?/357,)-

a

g6>*-*.1),.D2-

`P

G,+<=5>,)/36.(C)*-<=5#+,-+3<<*-<=5.#3//=50(,/10)3)7,)35D2773)]Y

G0>5*//3M(,/10)3)7,)356,<3)5(2)5()*+,-.3)3

PYa

4#3)5'#6

MNC

/)')2+#+2%,>%93)5'#6%<.'%+='#+2

6*'#>)+*)%<'#",+6)')

?@%4'7$-)%3)*#)'%I%&#"*)'

O',%I%9"%J$'K!-7$$5'#6

P+-,""E'#6

h--.*63PYYY5M5`WYY

Y

h--.*63PYYY5M5`WYY

Y

h--.*63PYYY5M5`WYY

Y

N2).*63P\YY5M5`[YY

Y

U*<-3"3)52<5(,.1501.1?)P\YY5M5]]YY

Y

G0>51)?/135>36*3)

Y

C@%:)D3)*#)'%I%&#"*)'QR)&I48

O',%I%9"%J$'K!-7$$5'#6

P+-,""E'#6

G8++7*+63)aYY5M5PaYY

Y


Y


Y

U*632/+*##5Ki37MFULP\YY5M5W\YY

Y

G0>5-3">36*3)

Y

F@%OS)'+67+%I%&#"*)'Q>#*).6+(D)'

O',%I%9"%J$'K!-7$$5'#6

P+-,""E'#6


Y


Y

U*632.-0"3)]]YY5M5\[YY

Y

G0>5j3)-.?-

Y

H@%4)$6-)'O',%I%9"%J$'K

!-7$$5'#6P+-,""

E'#6

O2)13)35,)8/+3)`XYY5M5\[YY

Y

O2)13)35,)8/+3)`XYY5M5\[YY

Y

O2)13)35,)8/+3)`XYY5M5\[YY

Y

e2)1)3"3)%(3,10)3%)3#2)1,.D3) [\YY5M5Pa`YY

Y

e2)1)3"3)%(3,10)3%)3#2)1,.D3) [\YY5M5Pa`YY

Y

G0>513/.13)

Y

G0>5.1?//#)*.73)3<-*-<

Y

T@%U>)+-()"")%9"")22%)"")'%',&,D

Y

!,3")-%&)"A5%J(-)+%3>,K

Y

!-7$$5'#6&)')2+#+2%<.'%+='#+26*

'#>)+*)%<'#",+6)')

V55*',2

/#",2 L,-. 4)$6-

/)"A5 P+-,"" !(3

P 4)2.D3

` e,)/3)*-<

W I2>#3-<3)

] ODC)3<261<DC)3+.3

Z N3)<3

X 4*3"

\ @213++

[ I3.#*.-*-<

aPYPPP`PWP]PZPXP\P[Pa`Y`P```W`]`Z`X`\`[`aWYWPW`WWW]WZWXW\W[Wa]Y]P]`]W

!(3

WXWW

1-")22

Nr Navn An

tall

Ansiennitet

Minstelønn

Perso

nlig 2llegg

S2llin

gs2llegg

Ulem

pe

Opphavsre

9Foto2llegg

Lokalko

ntor2llegg

Over2d

Grunnlag

1 ABC Startsiden12 1,8 486 080

0 0 34 178 0 0 0 4 354 520 258

2 Adresseavisen90 26,3 292 947 183 396 11 951 2 078 13 777 3 586 600 34 994 490 972

3 A:enbladet Mul?media 37 14,5 273 159 173 535 8 865 27 251 10 450 0 270 20 288 483 080

4 A:enposten218 26,2 294 222 196 597 21 067 21 346 2 794 1 465 0 15 883 533 232

5 A:enposten Mul?media 36 12,5 268 699 167 559 25 932 14 955 0 1 982 0 14 520 477 145

6 Agderposten30 21,6 284 790 101 530 16 714 29 569 3 825 5 270 148 42 700 432 751

7 Akershus Amts?dende

6 18,3 281 392 80 486 7 083 9 942 2 725 10 623 0 20 100 378 903

8 Aktuell8 18,8 283 313 132 855

0 0 5 250 0 0 3 314 416 168

9 Allers Familie-‐Journal79 20,4 284 960 159 317 13 391 0 0 316 0 10 867 457 668

10 Altaposten11 13,2 271 093 55 380 3 636 7 830 3 182 7 485 0 42 946 337 939

11 Arbeidets ReJ7 20,3 280 418 34 995 1 429 13 965 2 283 0 0 18 093 330 807

12 Askøyværingen3 8,3 259 508 21 725 0 15 363 3 333 10 000 0 29 002 296 596

13 Aust Agder Blad3 22,7 290 508 26 257 6 333 34 900 7 331 5 423 0 72 377 357 998

14 Avisa Nordland29 23,2 289 835 58 279 14 586 19 044 0 15 935 1 310 39 759 383 054

15 Avisenes nyhetsbyrå

18 21,9 286 906 74 989 16 722 15 527 2 159 4 287 1 333 22 686 395 477

16 Bergens Tidende165 22,1 286 426 162 630 20 304 32 650 6 561 0 945 31 092 502 955

17 Bergensavisen37 16,7 277 355 30 701 10 269 54 207 2 234 2 443 0 37 145 372 532

18 Bladet Vesterålen

8 13,4 270 300 42 139 4 125 16 039 2 125 8 500 4 500 59 267 337 103

19 Bonnier Media II5 1,4 246 825 107 503

0 0 0 0 0 6 900 354 328

20 Brønnøysunds Avis

6 17,8 281 208 31 083 8 000 16 460 0 14 355 0 36 291 336 751

21 Buds?kka56 18,8 280 159 177 313

0 13 305 3 280 3 220 214 13 616 470 991

22 Bygdeposten7 16,3 277 446 42 555 2 000 2 612 4 304 9 107 4 213 14 555 328 826

23 Dagens Næringsliv

101 16,1 276 103 264 876 1 797 13 369 9 560 842 7 269 61 809 563 414

24 Dagsavisen45 21,9 287 058 86 075 10 889 25 881 6 296 272 0 8 643 409 903

25 Demokraten7 22,9 288 946 36 741 15 278 14 921 10 094 8 475 0 33 955 355 886

26 Drammens Tidende36 23,4 288 549 114 204 8 282 29 576 3 834 2 938 0 25 358 440 611

27 Driva4 18,5 281 625 73 818 2 750 21 562 0 0 0 27 583 379 755

28 Døves Media5 18,2 279 905 95 170 4 000 0 4 106 4 000 4 000 18 667 383 075

29 Egmont Serieforlaget16 17,6 278 563 163 583

0 0 0 0 0 0 442 146

30 Eidsvold Ullensaker Blad

13 19,6 279 371 43 192 7 692 19 888 0 23 633 0 22 484 350 143

31 Europower AS3 8,7 261 508 234 942

0 0 0 0 0 0 496 450

32 Fanaposten6 9,2 261 600 27 388 9 167 12 825 1 228 3 733 0 34 838 310 980

33 Farsunds Avis10 16,8 278 135 27 743 432 41 991 2 117 16 847 500 37 830 348 801

34 Finnmarken8 15,4 274 781 16 125 7 250 17 220 1 865 5 556 1 125 37 629 316 501

35 Firda22 19,0 281 920 51 651 5 673 15 140 3 140 6 458 2 432 24 118 356 816

36 Firdaposten7 23,0 287 718 24 549 17 253 16 151 4 156 8 575 786 12 525 346 457

37 Fiskaren8 30,3 298 350 94 407 2 500 3 481 6 913 4 744 5 938 11 601 404 676

38 FjordabladetBedri 10,3 262 875 38 487 6 500 19 980 3 000 8 000 0 76 801 327 842

39 Fjordenes Tidende

4 14,5 273 500 37 125 23 875 0 4 250 10 083 0 73 495 334 500

40 Fjordingen3 30,0 303 008 48 470 6 721 15 098 0 8 319 0 33 922 373 297

41 Forbruker.no14 11,1 266 118 179 357 29 539 4 626 0 4 659 0 1 267 479 640

42 Forskning.no6 13,5 271 292 117 239

0 0 302 0 0 0 388 531

43 Fosna-‐Folket4 12,5 269 375 36 584 4 500 0 2 000 7 000 3 000 28 049 313 459

44 Fredriksstad Blad48 23,8 289 748 88 849 14 006 25 771 2 278 3 826 0 26 857 418 374

!"#$%&'$()*&+($,-"-,

!"#$%&&$'&('))$*+",$-.$/',$',0"%-"($1*+"2,%3$45678

9%))"::$;<,$.)"+2"=,<3"&( 9%+",

9%))"::$;<,$>?")-3',0"%-

8

9%))"::$;<,$/"):"',0"%-

8

@?",*-

8

!.+$*))"::$;<,$.)"+2"

8

!"#$%&&$ABC

D"% 8

./#*0#$%&'$()*&+($,-"-,

1

.)2334("'%$($,-"-,

9,E>("$+"-%",$F$0%)-",

8

$$$!"#$%&&$ABC$;<,$(,E>("$+"-%",$F$0%)-",D"% 8

D"#+"-%",$F$0%)-",

8

$$$!"#$%&&$ABC$;<,$&"#+"-%",$F$0%)-",D"% 8

GH",&3E&$F$0%)-",

8

$$$!"#$%&&$ABC$;<,$I",&3E&$F$0%)-",D"% 8

9">3(",

8

$$$!"#$%&&$ABC$;<,$(">3(",

D"% 8

9%))"::

8

$$$!"#$%&&$ABC$2J$*))"::K,'0'#

D"% 8

./#*')2334("'%$($,-"-,

1

5)6$,,

L()"::

8

!"#$%&&$ABC

D"% 8

./#*/)6$,,

1

789:($,-'3&4

!.+$0")M2$.("&$+?'

8

!.+$+?'

8

!;)&6)

1

<44=(&,''4$'">3&'?;-*:*'&##$-=(&,


Bedrifter – NJs lønnsstatistikk

Før vi begynner å bruke kalkulatoren, skal vi se litt på lønnsstatistikken.

Her er bedriftene ordnet alfabetisk etter navn, slik at aviser, uke- og fagpresse, nettmedier og etermedier er blandet. Det kan leses mye ut av statistikken, som blir oppdatert hvert år. Derfor vil også NJs frilanskalkulator revideres hvert år når lønnsstatistikken oppdateres.

De to kolonnene vi spesielt bør være oppmerk-somme på, er sirklet inn på figuren ovenfor. Det er kolonnene Ansiennitet og Grunnlag.

Ansiennitet viser gjennomsnittlig ansiennitet for de medarbeiderne i bedften som statistikken omfatter. En del av lønnssforskjellene henger sammen med ansiennitet. Som frilansere bør vi ta hensyn til vår egen yrkeserfaring og kompe-tanse når vi skal kalkulere en pris som tilsvarer lønnen hos fast ansatte. Det er rimelig å justere våre egne krav opp når ansienniteten i bedriften ligger lavere enn det vår egen kompetanse og er-faring tilsier, og omvendt.

Grunnlag. Denne kolonnen viser grunnlaget for lønnsnivået i hver bedrift, som i korthet er fast-lønn pluss faste tillegg. Det er disse tallene kal-kulatoren benytter. Her er alle tall gjennomsnitt, og grunnlaget holder tillegg som overtid utenom.

Hele NJs lønnsstatistikk er publisert på http://www.nj.no/statistikk/ og kan lastes ned der.

NJs frilanskalkulator fungerer slik at når du vel-ger en bestemt bedrift, skal du med et normalt ar-beidsår på full tid sitte igjen med det samme som en fast ansatt med gjennomsnittlig lønnsgrunnlag i denne bedriften – etter at du har trukket fra alle driftskostnader. Fordi frilansere driver en liten bedrift (det gjelder i praksis også lønnsfrilansere som må dekke driftskostnadene selv).

Kalkulatoren tar altså utgangspunkt i fulltidsar-beid – både når det gjelder lønnsgrunnlaget fra den enkelte bedrift og hvor mye en frilanser må jobbe for å oppnå samme inntekt. Dette er inn-tekt før skatt – men kalkulatoren tar høyde for at frilanseren må dekke høyere satser for syke- og trygdeavgift enn våre fast ansatte kolleger.

Det innebærer at en frilanser som jobber overtid (mer enn ca. 7,5 timer/dag og 36,5 timer/uke) uten å avspasere, samlet bør kunne tjene mer, og en frilanser som tar seg mer fri enn normale ferie- og fridager, må vente å tjene mindre. Samtidig bør frilansere som tar timebaserte oppdrag på kvel-der og helger kompensere for ulempe og beregne høyere timehonorar når oppdragsgiver bestemmer når oppdraget skal utføres.

Nr Navn

Antall

Ansiennitet

Minstelønn

Personlig 2llegg

S2llings2llegg

Ulempe

Opphavsre9

Foto2llegg

Lokalkontor2llegg

Over2d

Grunnlag

1 ABC Startsiden 12 1,8 486 080 0 0 34 178 0 0 0 4 354 520 2582 Adresseavisen 90 26,3 292 947 183 396 11 951 2 078 13 777 3 586 600 34 994 490 9723 A:enbladet Mul?media 37 14,5 273 159 173 535 8 865 27 251 10 450 0 270 20 288 483 0804 A:enposten 218 26,2 294 222 196 597 21 067 21 346 2 794 1 465 0 15 883 533 2325 A:enposten Mul?media 36 12,5 268 699 167 559 25 932 14 955 0 1 982 0 14 520 477 1456 Agderposten 30 21,6 284 790 101 530 16 714 29 569 3 825 5 270 148 42 700 432 7517 Akershus Amts?dende 6 18,3 281 392 80 486 7 083 9 942 2 725 10 623 0 20 100 378 9038 Aktuell 8 18,8 283 313 132 855 0 0 5 250 0 0 3 314 416 1689 Allers Familie-‐Journal 79 20,4 284 960 159 317 13 391 0 0 316 0 10 867 457 66810 Altaposten 11 13,2 271 093 55 380 3 636 7 830 3 182 7 485 0 42 946 337 93911 Arbeidets ReJ 7 20,3 280 418 34 995 1 429 13 965 2 283 0 0 18 093 330 80712 Askøyværingen 3 8,3 259 508 21 725 0 15 363 3 333 10 000 0 29 002 296 59613 Aust Agder Blad 3 22,7 290 508 26 257 6 333 34 900 7 331 5 423 0 72 377 357 99814 Avisa Nordland 29 23,2 289 835 58 279 14 586 19 044 0 15 935 1 310 39 759 383 05415 Avisenes nyhetsbyrå 18 21,9 286 906 74 989 16 722 15 527 2 159 4 287 1 333 22 686 395 47716 Bergens Tidende 165 22,1 286 426 162 630 20 304 32 650 6 561 0 945 31 092 502 95517 Bergensavisen 37 16,7 277 355 30 701 10 269 54 207 2 234 2 443 0 37 145 372 53218 Bladet Vesterålen 8 13,4 270 300 42 139 4 125 16 039 2 125 8 500 4 500 59 267 337 10319 Bonnier Media II 5 1,4 246 825 107 503 0 0 0 0 0 6 900 354 32820 Brønnøysunds Avis 6 17,8 281 208 31 083 8 000 16 460 0 14 355 0 36 291 336 75121 Buds?kka 56 18,8 280 159 177 313 0 13 305 3 280 3 220 214 13 616 470 99122 Bygdeposten 7 16,3 277 446 42 555 2 000 2 612 4 304 9 107 4 213 14 555 328 82623 Dagens Næringsliv 101 16,1 276 103 264 876 1 797 13 369 9 560 842 7 269 61 809 563 41424 Dagsavisen 45 21,9 287 058 86 075 10 889 25 881 6 296 272 0 8 643 409 90325 Demokraten 7 22,9 288 946 36 741 15 278 14 921 10 094 8 475 0 33 955 355 88626 Drammens Tidende 36 23,4 288 549 114 204 8 282 29 576 3 834 2 938 0 25 358 440 61127 Driva 4 18,5 281 625 73 818 2 750 21 562 0 0 0 27 583 379 75528 Døves Media 5 18,2 279 905 95 170 4 000 0 4 106 4 000 4 000 18 667 383 07529 Egmont Serieforlaget 16 17,6 278 563 163 583 0 0 0 0 0 0 442 14630 Eidsvold Ullensaker Blad 13 19,6 279 371 43 192 7 692 19 888 0 23 633 0 22 484 350 14331 Europower AS 3 8,7 261 508 234 942 0 0 0 0 0 0 496 45032 Fanaposten 6 9,2 261 600 27 388 9 167 12 825 1 228 3 733 0 34 838 310 98033 Farsunds Avis 10 16,8 278 135 27 743 432 41 991 2 117 16 847 500 37 830 348 80134 Finnmarken 8 15,4 274 781 16 125 7 250 17 220 1 865 5 556 1 125 37 629 316 50135 Firda 22 19,0 281 920 51 651 5 673 15 140 3 140 6 458 2 432 24 118 356 81636 Firdaposten 7 23,0 287 718 24 549 17 253 16 151 4 156 8 575 786 12 525 346 45737 Fiskaren 8 30,3 298 350 94 407 2 500 3 481 6 913 4 744 5 938 11 601 404 67638 Fjordabladet Bedri 10,3 262 875 38 487 6 500 19 980 3 000 8 000 0 76 801 327 84239 Fjordenes Tidende 4 14,5 273 500 37 125 23 875 0 4 250 10 083 0 73 495 334 50040 Fjordingen 3 30,0 303 008 48 470 6 721 15 098 0 8 319 0 33 922 373 29741 Forbruker.no 14 11,1 266 118 179 357 29 539 4 626 0 4 659 0 1 267 479 64042 Forskning.no 6 13,5 271 292 117 239 0 0 302 0 0 0 388 53143 Fosna-‐Folket 4 12,5 269 375 36 584 4 500 0 2 000 7 000 3 000 28 049 313 45944 Fredriksstad Blad 48 23,8 289 748 88 849 14 006 25 771 2 278 3 826 0 26 857 418 374

http://www.nj.no/statistikk/

http://www.nj.no/statistikk/


Timepris

Dette er det mest omfattende skjemaet i kalkulatoren, men det meste av skjemaet kan du fylle ut én gang. Her kan du nemlig legge inn dine egne utgifter, og slik kalkulere en timepris som gjelder for deg, din driftsmåte og dine behov. Du kan også legge

inn tall for hvor mye tid du bruker på adminis-trasjon, kompetansebygging, salg, markedsføring, planlegging osv. – tid du ikke kan fakturere.

Det er ingen ting i veien for å kalkulere en time-pris her, og så bruke denne timeprisen for alle job-ber du gjør – uansett oppdragsgiver. Vær likevel oppmerksom på at om du benytter en høy timepris for en jobb du leverer til en redaksjon som betaler sine egne ansatte lavt, må du regne med å måtte argumentere veldig godt eller levere ekstra høy verdi for å bli enig med bedriften om honoraret.

`Timeprisen du beregner med NJs frilanskal-kulator er ikke direkte sammenlignbar med timelønnen til en ansatt. På samme måte som arbeidsgiveren dekker en rekke kost-nader for de ansatte på toppen av lønn og feriepenger, dekker en frilanser sine egne kostnader. Som regel også feriepengene.

Hovedprinsippet bak Njs frilanskalkulator er å beregne honorarer basert på medgått tid. Det første arket «Time-pris» lar deg fylle ut inntektsnivå og reelle utgifter som gunnlag for timeprisen.


1. Velg bedrift eller ønsket årslønn

Klikk i det hvite feltet (alle felt du selv kan fylle ut er hvite) under Velg bedrift eller ønsket årslønn, så kommer det til syne en dobbeltpil på høyre side av feltet. Du får opp en rullemeny med to valg: Bedrift eller Ønsket årslønn. Valget du gjør her, bestemmer om kalkulatoren bruker lønnsgrunnlaget i en bestemt bedrift eller det be-løpet du setter inn som din ønskede årslønn når beregningene foretas.

Klikker du i det hvite feltet under Velg bedrift, kommer det til syne en dobbeltpil her også. Når du klikker på denne, får du opp en lang rulleme-ny der du kan velge bedrift alfabetisk. Du kan også se et gult felt med hjelpetekst mens du har markøren i det hvite feltet, dette hjelpefeltet kan du flytte på som du vil (se illustrasjon til høyre).

Har du valgt Bedrift i venstre kolonne, vil grunn-lagslønnen fra denne bedriften komme fram i feltet Grunnlag til høyre. Hvis du derimot har valgt Ønsket årslønn, må du fylle ut et beløp i det hvite feltet under Velg ønsket lønn. Som ønsket lønn kan du f.eks. bruke den årslønnen du mener du etter utdannelse, kompetanse og praksis burde hatt om du var ansatt, før skatt, men etter dine driftskostnader. Du bør være oppmerksom på at det sannsynligvis krever bedre argumentasjon å forhandle fram honorarer basert på en lønn du selv ønsker, enn å ta utgangspunkt i en bedrifts lønnsgrunnlag, hvis lønnsgrunnlaget er lavere.

Du kan ha både fylle ut et ønsket årslønssbeløp og velge en bedrift, men bare en av delene blir brukt i kalkulatoren.

I det gule feltet til høyre får du opp grunnlaget fra bransjelønnen til den bedriften du har valgt. Finner du ikke bedriften i menyen, velg gjerne en bedrift det er naturlig å sammenligne med. NJ vil jobbe for å utvide lønnsstatistikken med flere bedrifter i tiden som kommer, men dette krever samarbeid med bedriftene det gjelder. Du kan også selv spesifisere ønsket årslønn, og sammen-ligne hvilke bedrifter som betaler på dette nivået.

Tallet i det gule feltet under Grunnlag er grunn-laget for alle lønnsavhengige beregninger i kal-kulatoren.

I henhold til prinsippet om lik lønn for likt arbeid er det rimelig å ta utgangspunkt i lønnsnivået til journalister som er ansatt i mediebedrifter. Du kan benytte en mediebe-drift du jobber mye for, eller et lønnsnivå som er riktig i forhold til dine kvalifikasjoner og hvilke medier du selger dine tjenester til. Dette nivået danner grunnlag for pro-sentberegnete utgifter som sykelønnsforsikring osv.

© Norsk Journalistlag NJs frilanskalkulator - side 7

2. Sett inn prosentberegnete utgifter

Del 2 av skjemaet inneholder utgifter som regnes i prosent av lønn. I skjemaet er det forhåndsutfylt gjengs satser for tjenestepensjon, sykelønn og yr-kesskadeforskring for en næringsdrivende, hhv. en lønnsfrilanser. Du kan føre opp egne utgifter og/eller endre prosenten hvis dette ikke passer for deg.

Tjenestepensjon er premie til tjenestepensjonsavtaler som alle ansatte har rett til i dag. Frilansere må selv ordne med dette, og selv be-tale premien. Fire prosent premie av lønn er vanlig i mediebransjen, og normalt

må også lønnsfrilansere dekke dette selv.

Sykelønn er tilleggspremie for å oppnå samme rettighe-ter under sykdom som en an-satt. Ansatte har som kjent rett til full lønn under syk-dom fra første dag, og betaler for det over skatteseddelen i tillegg til at arbeidsgiver betaler sin del. For næringsdrivende frilansjour-nalister er tilleggspremien 10,4 % av sykepenge-grunnlaget (lønn) for 100 % lønn fra første sykedag. For lønnsfrilansere er samme tilleggspremie 3 %.

Yrkesskadeforsikring er frivillig for frilansere, men obligatorisk for ansatte (betalt av arbeidsgi-ver). Næringsdrivende og (lønns-)frilansere kan melde seg inn i en frivillig for-sikringsordning, og premien er for tiden 0,4 % av forven-tet årsinntekt (eller det næ-ringsdrivende tar ut i lønn). Premien reguleres hvert år, og er basert på at ordningen skal være selvfinansierende.

Legg merke til hjelpeteksten til dette feltet. Du skal sette dette beløpet til null dersom du fører opp et beløp under Yrkesskadeforsikring i linje 26 under pkt. 3, kroneberegnete utgifter.

` Ikke alle frilansere tar seg råd til å betale til-leggspremie for sykelønn, tjenestepensjon eller yrkesskadeforsikring. Disse postene er med for å beregne en reell timepris som også dekker disse tilleggspremiene, slik at frilansere er dekket på samme måte som sine ansatte kolleger.

Sum utgifter for frilansere pluss lønn for ansatte er et kronebeløp som regnes ut fra samlede pre-mier av lønn (forhåndsutfylt 14,8 % for nærings-drivende, og 7,4 % for lønnsfrilansere).


3. Sett inn kroneberegnete utgifter

Tallene under denne delen bør du selv sette inn slik at de gir uttrykk for dine reelle utgif-ter som frilanser. Det er ikke sikkert du har alle disse utgiftene i dag, men til en priskal-kyle er det viktig å ta med alle de utgiftene du med rimelighet vil ha i din drift, for å drive profesjonelt og med trygghet for både deg og oppdragsgivere.

Du kan like gjerne bruke ditt eget budsjett for i år, som regnskapstallene fra i fjor. Tallene vil naturlig nok være en del forskjellige for næringsdrivende og lønnsfrilansere. Tallene for Regnskapsføring og Sykeavbruddsforsikring er bare med for de næringsdrivende.

Det er mange grunner til å ta høyde for så vel kurs og utdanning som forsikringer og markedsføring – kostnader som påløper for enhver kompetanse-bedrift som ønsker å drive seriøst. Noen ganger får vi dekket enkelte kostnader av oppdragsgive-re i tillegg til honoraret. Da skal vi ikke før dem her. Noen frilansjournalister/fotografer har også kommersielle oppdrag utenfor redaksjonelle sam-menhenger. Kostnader som er spesielt knyttet til slike oppdrag faller ikke innenfor NJs frilanskal-kulators område.

Beløpene som er forhåndsutfylt, er på ingen måte de endelige. De er satt der som en indikator på kostnader mange frilansere har, men de vil vari-ere til dels mye fra person til person. Se de gule

informasjonsrutene som kommer opp når du klik-ker inni ett av de hvite feltene for kronebeløp.

Etterutdanning/kurs. Alle journalister trenger fag-lig påfyll, og de fleste av oss bruker både tid og penger på å oppdatere kunnskap og lære nytt. Frilansere må betale mye av dette selv, men noen av oss får i blant dekket en del i form av sti-pender. Det er bare det du betaler selv, som skal med i kalkulatoren.

Kommunikasjon er alle utgifter vi har i yrket til te-letjenester, porto, internett-bruk o.l. Husk også å ta med kostnader som påløper ek-stra når du er på yrkesreise. Både faste avgifter og sam-taletid/bruk skal med, men selvsagt ikke den bruken som er privat.


Faglitteratur/aviser er nødvendig i den grad de er relevante for å få utført job-ben. Mange frilansere har spesialkompentanse om ett eller flere fagområder og

trenger å holde seg ajour og lære nytt. Det er ri-melig å kalkulere inn kostnader som du normalt ville få dekket av arbeidsgiver som ansatt, eller fått tilgang til gjennom jobben.

Markedsføring. Utgifter til markedsføring, egen-reklame osv. kan dreie seg om ditt eget nettsted, visittkort, deltakelse i sammenhenger du treffer oppdragsgivere m.m.

Regnskapsføring. Her va-rierer kostnadene mye. Fø-rer du regnskap selv, har du likevel utgifter til materiell, programvare el.l. Om du har en ekstern regnskapsfører, vet du i hvert fall hva kost-nadene er. Lønnsfrilansere

fører ikke regnskap, men bruker tid til å admi-nistrere sine papirer likevel.

Kontorleie. Leier du kontor utenfor hjemmet, tar du med både husleie og andre direk-te kostnader som strøm/data/renhold etc. som ikke kom-mer med under andre pos-ter. Har du hjemmekontor, bør du kalkulere inn hva det reelt koster deg på samme måte. Nødvendige kontormøbler og -utstyr er også driftskostnader.

Kontorrekvisita. Du har utgifter til toner/blekk på skriveren, papir, permer, skrivesaker og notatblokker. Og sikkert en del annet du trenger i yrket, som ingen andre betaler for deg.

Datautstyr. Beløpene vil variere, men her er det nok mange frilansere som har en god del kostna-der. Ikke bare datamaskiner, men tilbehør, lagringsmedi-er, skanner/skriver osv. Det er fornuftig å fordele større investeringer over tre år, slik vi gjerne gjør i regnskapet.

Reiseutgifter. I denne sam-menhengen er det bare reise-utgifter i yrkessammenheng som du ikke får dekket av oppdragsgiver som skal med. Ikke glem utgifter til over-natting, diett og de mange småutgiftene som bompenger, parkering eller tips der det er naturlig.

Fotoutstyr. Kanskje er det-te den posten som varierer mest. Noen fotograferer ikke i det hele tatt, andre har fo-tografering som hovedvirk-somhet, og dermed betydelige kostnader til utstyr og vedlikehold hvert år.

Reiseforsikring. Her har vi tatt med årspremien for NJs forsikringsordning for fri-lansere. Korriger med dine egne tall.

Yrkesskadeforsikring. Også her har vi satt opp pre-mien til NJs yrkesskadefor-sikring, som er en fast sum årlig. NB! Bruker du denne posten, stryker du yrkesska-deforsikring under prosent-

beregnete utgifter (pkt. 2).

Kamera-/PC-forsikring på reise. Vanlig reise-forsikring har som regel dårlig dekning for verdi-saker som kamera- og datautstyr, særlig om det brukes i jobb. Også her vil beløpet variere mye, alt etter hvor stort behov du har og hvor kostbart utstyr du trenger å forsikre. Med reise menes også korte turer, dagsturer osv. der utstyret må være forsikret.

Sykeavbruddsforsikring. Selv om du har full tilleggs-forsikring gjennom NAV for 100 % sykelønn fra 1. dag (se under pkt. 2), dekker ikke det de kostnadene som frem-deles løper mens du er syk – som forsikringer, kontorlokaler m.m. Vi har gått ut fra NJs forsikringstilbud til frilansere i det premiebeløpet som er tatt med her.

Andre forsikringer? Har du andre forsikringer i yrkessammenheng, kan du bruke de siste linjene og fylle ut ditt eget beløp.


4. Ikke-fakturerbare timer

Mens en ansatt får betalt for hver time, hver uke hele året (feriepengene inkludert) av arbeidsgi-ver, får en frilanser bare betalt for arbeidet hun/han kan fakturere. Når du er på kurs, har ferie, 17. mai og andre bevegelige helligdager tjener du normalt ikke penger som frilanser. Det samme gjelder når du er syk, men med full tilleggspre-mie for sykeforsikring får du dekket lønnsdelen. Løpende driftskostnader får du likevel ikke dek-ket. Må du la være å jobbe pga. syke barn, får du heller ingenting, og må ta kostnaden selv.

De timene en frilanser legger ned i nødvendig ad-ministrasjon lar seg ikke fakturere, heller ikke når vi promoterer oss selv, kontakter mulige opp-dragsgivere, planlegger arbeidet, produserer sa-ker som ingen vil kjøpe eller som blir beskåret av oppdragsgiver etc. Selv om alt dette arbeidet er nødvendig å utføre, er det inntektsmessig dødtid for frilanseren.

`Derfor kan en frilanser bare ta betalt for en del av tiden hun/han jobber, mens den som er ansatt får betalt for alle timer man er på jobb – samt når man har avtalemessig fri, som i ferier og ved barns sykdom.

I skjemaets punkt 4. setter vi inn de antall dager i løpet av ett år vi reelt ikke kan fakturere, men likevel er på arbeid. Særlig postene administrasjon og salg, markedsføring osv. vil variere en del. Den som har få, faste oppdragsgivere, vil som regel ha mer tid å fakturere enn den som pleier forholdet til mange kunder.

Lønnsfrilansere vil normalt ha de samme typer ikke-fakturerbare timer, men som regel færre timer som går med til administrasjon, markeds-føring o.l.

Husk å ta med ferie, som for de aller fleste journa-lister er avtalefestet til fem fulle uker (25 dager). De bevegelige helligdagene finner du i kalenderen hvert år, og posten «sykdom, inkl. syke barn» er hentet fra SSB som et gjennomsnittstall.

Lønnsfrilansere som får dekket feriepenger helt eller delvis fra oppdragsgivere (noen av dem som jobber for MBL-bedrifter har rett til dette), skal trekke fra de betalte feriedagene. Tilsvarende gjelder lønnsfrilansere som avtalemessig får lønn under sykdom og bevegelige helligdager, f.eks. når de går i vaktordninger.

Timepris

Når alle tallene ovenfor er fylt ut, har kalkulatoren de nødvendige opplysningene for å beregne time-pris. Timeprisen danner grunnlaget for beregning av stykkpriser og kan benyttes på arket «Sam-mendrag» for å kalkulere underlag for en hel jobb.

`Vi kan bruke kalkulatoren til å regne ut vår egen faste timepris. Da velger vi den medi-ebedriften vi mener best reflekterer det lønnsnivået vi vil sammenligne oss med fra listen over bedrifter. Feltet «Timepris» vil vise nødvendig timepris for å oppnå samme lønn.


Stykkpris

Prisfastsettelse for arkivstoff og bilder fastsettes skjønnsmessig, og fotografen/journalis-ten må ha en viss teft for hva tilbud og etterspørsel gir av prisnivå. Men prisene må også stå i forhold til innsatsen, kvaliteten på stoffet, og verdien bildene eller stoffet har for ut-giveren som kjøper rettighetene til å bruke dem. Eksklusivitet betinger en høyere pris, det samme gjør rett til å bruke bilder eller tekst i flere sammenhenger.

En frilanser har enerett til sine egne jobber, og kan fastsette prisen på selvstendig grunnlag. Men sam-tidig har kundene like selvstendig rett til å si nei.

Dette skjemaet brukes til å beregne priser på ar-kivstoff, salg av bilder og videofilmer fra eget arkiv, samt mer komplekse jobber som ikke på en enkel måte lar seg beregne direkte etter medgått tid.

Bilder til trykte medier

Først opp har vi arkivbilder for trykte medier. Dette er en stor gruppe, og kan romme alt fra enkeltbilder til en lokalavis til en samling bilder der fotografen har dekket en begivenhet på eget initiativ og deretter selger bildene til én eller flere redaksjoner. Eller det kan være en fotograf som har bygget opp et bildearkiv med temaer eller bildekategorier som er spesielt interessante for bestemte lesergrupper.

Helt spesielle bilder med unik verdi lar seg ikke beregne ut fra tallmessige kriterier, der bør pri-sen forhandles i hvert enkelt tilfelle.

I disse beregningene tas det utgangspunkt i ti-meprisen vi allerede har regnet ut. Det beregnes ikke en fast pris, men en fleksibel prisskala som kan sammenliknes med hvordan bildebyråene fastsetter sine priser, med noen forskjeller:

1. Prisforslagene varierer med timeprisen for å reflektere ulikheter i det prisnivået som de forskjellige mediebedriftene har økonomi til å betale – på bakgrunn av lønnsgrunnlaget.

2. Det er færre kriterier, fordi dette ikke er en prisliste for bestillere, men et grunnlag for å kalkulere egne priser. De fleksible prisskala-ene rommer både mindre og større bilder, så vel som enkeltbilder og større leveringer.

3. For trykte medier skilles det mellom innsider og forsidebilder, samt fast utstyr som vignet-ter osv. der bildet nødvendigvis skal brukes mange ganger. Av praktiske grunner er det flere linjer til innsider. Det gir mulighet til å prise flere bilder til ulikt prisnivå, f.eks. når du både har avtalt en enspalter og en helside i samme levering.

Fra-til-skalaene gir altså en indikasjon på et gjengs prisnivå, men fotografen må selv velge sin pris med skalaen som et forslag, og skrive dem inn i feltet Stykkpris. Det er bare fotografen som kan bestemme hvilken pris hun/han er villig til å selge bildene for.

Ved å skrive inn antall bilder av hver kategori beregnes en pris for disse bildene, og en sum for hele gruppen samlet. Hvis beregningen bare gjel-der ett bilde, må du spesifisere det med tallet 1, ellers kommer det ingen sum fram.


Bilder til nettmedier

Denne delen brukes akkurat som forrige del, men prisskalaen er i tråd med markedet litt lavere for stillbilder på nett enn i trykte medier, og vi har også med videoklipp til artikler og web-TV. Det

er her snakk om enkle, løsrevne klipp, ikke ferdig redigerte programmer. Leverer du ferdige program-mer eller programinnslag, anbefales å beregne jobben basert på medgått tid.

Fjernsyn

Fjernsynsbilder og -videoklipp fylles ut på samme måte som for nettmedier, men her er prisskalaene markedsmessig på et høyere nivå for videosnutter. Igjen er det viktig å understreke at vi snakker om enkle opptak, typisk slike som tas med stillbilde-utstyr, og ikke ferdig redigerte programmer eller innslag med profesjonelt videoutstyr.

Vi har valgt å ikke ta med stykkprisberegning for radioprogrammer og -innslag. Slike jobber bør prisberegnes individuelt etter medgått tid, på samme måte som TV-programmer og -innslag.


Tekster

Tekststoffet kalkulatoren behandler her, kan være av ganske uensartet karakter. Derfor vil også pris-skalaene bli ganske brede, og mye av prissettingen vil være opp til skjønnsmessig vurdering. Det er tatt utgangspunkt i både tidligere frilanssatser og erfaringer fra mange frilansere i markedet.

Kortere artikler. Små enkeltsaker og andre korte artkler, der flere enkeltsaker kan benyttes til å beregne en samlet pris for saker som hører sammen. Husk at skalaen justeres med mediebe-

driften som er valgt, og at skalaen er ment å gi rom for prissetting avhengig av om saken er mer eller mindre omfattende.

Portretter/feature/reportasjer. Dette er en samlekategori for alt annet enn enkeltsaker og andre korte artikler. Prisskalaen er ganske vid, og reflekterer spennvidden av stofftyper. Større artikler med hovedreportasje og mindre saker kan f.eks. prisberegnes ved å kombinere denne kate-gorien med en eller flere saker fra Kortere artikler.

Summering og tillegg/rabatt

Summen av stykkpriser beregnes automatisk fra de postene som er ført opp ovenfor. Her er også plass til å fylle ut prosenttillegg, f.eks. for rett til gjenbruk/flerbruk.

Slik fyller du ut tillegg eller rabatt: I det største hvite feltet skriver du hva tillegget eller rabatten gjelder. Du bør vurdere å kreve tillegg for ulemper som følge av at oppdragsgiver har be-stemt ubekvem arbeidstid, for eksklusiv bruksrett og flerbruk. Frilansjournalistene/NJ anbefaler som hovedregel at det alltid tas betalt for flerbruk/gjenbruk og anbefaler minimum 50 % tillegg for hver gangs bruk. Husk at tillegg alltid bør være avtalt på forhånd.

I det lille hvite feltet skriver du inn tillegget eller rabatten i prosent. Et positivt tall vil automatisk gi teksten Tillegg (i prosent) i det røde feltet til venstre, et negativt tall vi automatisk sette Ra-batt (i prosent) i det samme feltet.

Det er ikke mulig å ta med både tillegg og rabatt på samme ark. Hvis du må føre opp både tillegg og rabatter, bør det heller gjøres på regningen/fakturaen. Eventuelle tillegg til timebasert avreg-ning kan føres opp separat på siden Sammendrag.

Summen som vises nederst gjelder alle poster satt inn på denne siden, og er ikke inkludert evt. mer-verdiavgift. Mva. kan evt. beregnes på Sammen-drag-siden (bare for næringsdrivende frilansere).


Utlegg

Dette skjemaet er i sin helhet beregnet på å føre utlegg i forbindelse med en jobb. Husk at utlegg bør være avtalt med oppdragsgiver på forhånd, det er vanskelig å få forståelse for utlegg etter at en jobb allerede er bestilt, uten at utleggene er forhåndsklarert.

Du står selvsagt fritt til å bruke kalkulatoren mer utfyllende, f.eks. ved å regne ut totalkostnadene for en jobb inklusive dine faste kostnader og utlegg, medgått tid m.m., og så på fritt grunnlag bruke dette som basis for å sette en pris til en eller flere oppdragsgivere. Du kan også bruke kalkulatoren til en såkalt etterkalkyle – å kalkulere hva jobben egentlig burde koste, og sammenholde det med hva du faktisk klarte å selge den for.

Utlegg kan være reisekostnader, men også alle andre utlegg som er direkte relatert til oppdraget – f.eks. bevertning av et intervjuobjekt. Du kan bruke de tomme linjene til å fylle ut andre typer utlegg enn dem vi har satt inn allerede. Jobbrela-

terte utlegg du ikke kan fakturere oppdragsgiver kan du føre i regnskapet til fradrag, og la inngå i grunnlaget for honorarberegning blant de kro-nebaserte kostnadene.

Satser for kjøregodtgjørelse og diett varierer mye, men en god del bedrifter velger å følge statens satser. Vi har valgt å ikke føre de såkalte Statens satser inn i kalkulatoren. Disse oppdateres ikke i takt med kalkulatoren og er likevel lett tilgjenge-lige på nett i oppdatert utgave:

Statens reiseregulativ innenlands (med kjøregodt-gjørelse) finner du ved å klikke her.

Statens diettsatser for reiser innenlands (kost-godtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her.

Statens diettsatser for reiser utenlands (kost-godtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her.

Summen av utlegg

Når du har ført alle utleggene, summeres de au-tomatisk nederst på skjemaet. Denne summen

overføres også automatisk til den neste siden i regnearkdokumentet – Sammendrag.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/saravtale-for-reiser-innenlands-for-stat.html?id=508474

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/saravtale-for-reiser-innenlands-for-stat.html?id=508474

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/kostgodtgjorelse-og-nattillegg.html?id=438637

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/kostgodtgjorelse-og-nattillegg.html?id=438637

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2009/utenlandsregulativet.html?id=438645

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2009/utenlandsregulativet.html?id=438645


Oppdragsspesifikasjon/sammendrag

Den neste siden i kalkulatoren gir et sammen-drag av timebaserte oppdrag, stykkprisbaserte og utlegg, og gir mulighet for å sette opp en full spesifikasjon av et konkret oppdrag, som du kan bruke for dokumentasjon eller underlag for en fak-

tura om du vil. Summene fra de foregående sidene blir automatisk overført til denne siden. Hvis du er mva-registrert og leverer oppdrag det skal be-regnes mva. på, kan du også spesifisere dette her.

Timebasert avregning og beregning av eventuelle tillegg

På timeprissiden beregnet vi timeprisen. Nå kan vi bruke den timeprisen til å beregne verdien av en hel jobb. Skriv inn antall timer du har utført i dette oppdraget, så summeres total timebasert lønn. Hvis det er avtalt tillegg for ulempe, kan du også legge inn dette. Da skriver du inn det avtalte tillegget i prosent og antall timer for hver type

tillegg. Skriv bare prosenten, selve prosenttegnet kommer automatisk.

Hvis jobben skal momsbelegges, setter du ”JA” i MVA-feltet, så regnes merverdiavgiften automa-tisk ut (bare næringsdrivende).


Stykkpriser

Her fyller vi ut alle tallene på skjemaet på siden Stykkpriser, og får resultatet opp her. Hvis vi ikke har ført noe på den siden, kommer det ikke

opp noe beløp her. For hver av kategoriene kan du med kalkulatoren for næringsdrivende velge å sette inn mva, som i så fall beregnes automatisk.

Utlegg

Avtalte utlegg fylles ut på regnearket «Utlegg» som er et eget ark i dokumentet. På samme måte som arkivstoff og bilder kommer summen av ut-legg automatisk opp her. Næringsdrivende som

fakturerer mva., skal normalt legge mva. også på utlegg de viderefakturerer. Det gjøres automatisk ved å velge JA i det hvite feltet.

Totalsum og eventuelt merverdiavregning

Dette er en ren summeringspost, der alle pos-ter på denne siden beregnes inn i totalsummen. I kalkulatoren for næringsdrivende er det med et felt for MVA-regnskap. Dette er også en ren

summeringsfunksjon og beregnet mva. kommer automatisk opp.

NJs frilanskalkulator – kort innføring

Documents

Transcript of NJs frilanskalkulator – kort innføring