Startsamtale

Koordinerande eining (ansvarsgrupper + Individuelle planar)

Rask psykisk helsehjelp

Klasseleiing – TSK / RESPEKT

Marte Meo – opplæring og behandling

Trygg start

Mobbeprogram Nivå 1

Universelle

tiltak

Gjeld alle i

aldersgruppa

Nivå 2

Selektive

tiltak

Retta mot

grupper med

risiko

Nivå 3

Indikative

tiltak

v/høyrisiko

eller kjente

vanskar

COS (Circle of security)

Angstmeistringskurs

Rettleiarteam

Helse Barnevern PPT/skule/bh Støttetiltak

Skule Barnehage

Nivå-trekanten

Forklaring

Bakgrunn

Raud tråd

COS (Circle of security) Zippys venner

De Utrolige Årene - Dinosaurskole

Helseopplysning og foreldrerettleiing

Helse

EPDS kartlegging

Audit / TWEAK

Barnevern Helse PPT/skule/bh

Drøftingsteam for barnehage

Konsultasjonsteam for vald og overgrep

Tverrfagleg team for skule (ikkje alle skular)

Kjernegrupper

Trygg start

Styrking av familiar

EPDS støttesamtaler

Opplæringspakke barnehage

Handlingsrettleiar

Motiverande Intervju (MI)

ASQ/ASQ-SE

SLT – samarbeid

Marte Meo

COS (Circle of security)

De Utrolige Årene

DUÅ - foreldreprogram

Foreldrerettleiing

Samspelsgruppe

TRYGG I FJELL - kunne – ville – våge – stoppe mobbing

ca 5%

ca 15%

ca 80%

Folkehelse

Gode oppvekstkår

Opplysningsarbeid

Screening

Foreldrerådgiving

Utgreiing

Behandling

Rehabilitering

Habilitering

Koordinering (evt. IP)

Miljøterapi

Foreldreoppfølging

Tidleg intervensjon

Kartlegging

Behandling

Familiefokus

Temagrupper

Nivå 3

Indikative

tiltak

v/høyrisiko

eller kjente

vanskar

Nivå 2

Selektive

tiltak

Retta mot

grupper med

risiko

Nivå 1

Universelle

tiltak

Gjeld alle i

aldersgruppa

Denne modellen er utvikla med utgangspunkt i Lier-modellen frå Lier kommune.

Modellen vart nytta i framstillingar knytt til Modellkommuneprosjektet og

KS-nettverk om «Samhandling for utsette barn/unge - 0 til 18 år».

Modellen gir ei oversikt over tverrfagleg samarbeid innanfor målgruppene, samt nokre av

dei kartleggingsverktøya som er implementert under Modellkommuneprosjektet.

Mål for modellkommuneprosjektet er «tidleg intervensjon og langsiktig oppfølging av

sårbare barn (0 til 6 år) og familiar – som lever med psykisk sjuke foreldre og/eller

foreldre med rusmisbruk».

Modellen gir ikkje ei oversikt over kjerneoppgåver eller oppgåver som ligg berre til ei

verksemd.

Forklaring til modellen

Tiltak som er starta i modellkommuneprosjektet er markert med blått i modellen.

Historikk:

2006: Etablering av «Psykisk helseteam». Tverretatleg, med klart mandat for å sikre

samhandling. Fokus på å sikra gode tiltak for barn og unge gjennom heile oppveksten.

Aksept og entusiasme, felles visjon og mål; satsing på psykisk helse blant barn og unge.

Raske avgjerdsprosessar, semje om å sjå til forsking. Kultur for samarbeid.

2007: Start på Modellkommuneforsøket, tiltaksbasert samhandling; for å forstå ulik kultur må

vi jobbe saman i saker.

2008: Oppstart av Modellbarnehage; 2 barnehagar utvikla tiltak, modellar for samarbeid med

fleire instansar rundt målgruppa.

2010: Tverretatleg kompetanseheving: EPDS, MI, Marte Meo, COS og Care Index.

Parallelt med tverretatlege tiltak, har kulturen for samhandling og «mellomromskompetansen»

blitt styrka

2014: samhandlingsteamet etablert. 15 ulike tenester representert. Målgruppe 0 – 100 år,

med hovudvekt på barn, unge og unge vaksne. Vidareføring av målsettinga for Psykisk

helseteam

Aktuelt:

Kommunen har etablert sterk kultur for samhandling rundt målgruppa.

Det er etablert høg kompetanse på kartlegging og screening i målgruppa,

på foreldrerettleiing og på det å møta og forstå sårbare barn.

Fjellmodellen er ei oversikt over det vi har av tverretatlege samhandlingstiltak i dag.

Modellkommuneforsøket vart avslutta i 2014.

Kultur og struktur for samhandling

Kartleggingsverktøy

AUDIT er eit screeningsverktøy for å identifisere problemfyld bruk av alkohol dei

siste 12 mnd

http://www.snakkomrus.no/audit/index.html

TWEAK er ei kartlegging og samtale rundt gravide sin alkoholbruk.

http://www.snakkomrus.no/tweak/index.html

I Fjell blir AUDIT/ TWEAK-kartlegging og samtale gjort hos alle kvinner ved første

svangerskapskontroll.

Audit / TWEAK

ASQ (Ages & Stages Questionnaires) og ASQ-SE (Ages & Stages Questionnaires-

Social Emotional) er foreldreutfylte skjema for screening av barns utvikling

Tre utviklingslinjer gjer kartlegginga aktuell; vi fokuserer meir på tidleg intervensjon og

har auka fokus på fleire tilstandar som kan oppdagast tidleg og der spesifikke tiltak er utvikla.

Dessutan endrast synet på småbarnsforeldre som passive mottakarar av hjelpetiltak frå

ekspertar innafor helsevesenet, til å sjå dei som aktive partnarar i både vurdering, utforming

og iverksetting av tiltak.

http://www.r-bup.no/CMS/cmspublish.nsf/pages/asq

I Fjell brukast ASQ og ASQ-SE målretta ved ulike alderstrinn, og rutinemessig på premature

barn på fastsette tidspunkt. Kartlegginga blir ofte gjort i samband med tilvisingar til

andre instansar, t.d. PPT.

Brukarar: helsesøstre

ASQ/ASQ-SE

Kartleggingsverktøy og støttesamtale

Edinburgh-metoden er systematisk bruk av screeningverktøyet Edinburgh Postnatal

Depression Scale (EPDS) og oppfølging av dei med moderate plager, gjennom støttesamtaler

etter screening. Tiltaket er eit førebyggjande tiltak som har som mål å førebyggja depresjon

hos mødre, samt å redusera risikoen for negative konsekvensar av mors depresjon i forhold

til barnet. Tiltaket er tilpassa helsesøstre og jordmødre i kommunale tenester og

spesialisthelsetenesta. Edinburgh-metoden inneheld inntil fire samtaler. Målgruppa for

tiltaket er alle gravide og barselkvinner

Ein høg eller lav score kan ikkje avgjera om ei kvinne er deprimert eller ikkje,

eller differensiera mellom ulike psykiske vanskar, og screening med EPDS kan aldri

erstatta den kliniske vurderinga som alltid skal følgja umiddelbart etter EPDS-utfyllinga

http://uit.no/ungsinn/startside/artikkel?p_document_id=298242 (artikkel på ungsinn.uit.no)

I Fjell blir EPDS brukt ovafor alle kvinner i svangerskapets 28. uke,

samt når barnet er 6 veker gammalt, og elles ved vurdert behov både gjennom svangerskaps-

kontroller og i helsestasjonsprogrammet. Støttesamtaler vert tilbydd dei som treng det, og

dei som blir vurdert til å ha behov av ytterligare hjelp blir tilvist til fastlege (og evt vidare til andre

instansar)

EPDS

Forsterka helsestasjonstilbod med jordmor og helsesøster

Tilbyr gravide og foreldre individuell oppfølging med rettleiing og hyppige konsultasjonar

gjennom heile svangerskapet, og i sped- og småbarnsperioden ved behov.

Eit tverrfagleg team som gjev konsultasjon og hjelp vidare i hjelpeapparatet

Målgruppe:

• Gravide

• Sped- og småbarnsforeldre som slit med psykiske vanskar

• Dei som har eit rusproblem eller er i ein sårbar situasjon

Deltakarar: jordmor, helsesøster, kommunepsykolog, psykiatrisk sjukepleiar,

barnevernspedagog og sosionom frå NAV

Koordineringsansvar: helsestasjon

https://www.fjell.kommune.no/PageFiles/9288/tryggStartSmabarnsloser4_plakat.pdf

Trygg start

Samspelsgruppe for mor og barn, når mor har vanskelege kjensler etter fødsel

Deltakarar: helsesøster, fysioterapeut, kommunepsykolog

Koordineringsansvar: kommunepsykolog

Samspelsgruppe for mor og barn

Motiverande samtale er det norske namnet på metoden Motivational Interviewing

som ofte blir forkorta til MI. Metoden er ei målretta og klientsentrert samtaleform som

kan brukast når ein ønskjer å byggje opp ein klients indre motivasjon til endring.

http://korusbergen.no/mi/

I Fjell har ca 90 % av helsestasjonstilsette og alle tilsette i barneverntenesta fått opplæring

i kommunikasjonsmetoden MI. I tillegg har ein god del av dei kommunetilsette i NAV fått same

opplæring. Samtalemetodikken blir brukt i det daglege virke, og spesielt til brukarar som

ønskjer eller treng endring i livet sitt.

Fire av dei tilsette på helsestasjonane deltar i regionalt nettverk i regi av Bergensklinikkane.

Ei tilsett (jordmor) har vidareutdanning på høgskulenivå i MI-metodikk, og ho er og tilsett

i Trygg Start.

MI blir halde «varmt» i helsestasjonstenesta med jamnlege øvingar og internundervisning

på personalmøter.

Motiverande Intervju (MI)

Helsestasjonen gir helseopplysning og foreldrerettleiing om temaene rusmidlar og

psykisk helse på fastsette konsultasjonar gjennom helsestasjonsprogrammet.

I tillegg blir det det jamnleg samtala om familiesituasjon og forhold som kan verka inn på den

psykososiale situasjonen til barnet og familien:

• Heimebesøk: samtale om bruk av rusmidlar. Brosjyren «Alkoholvaner» blir delt ut

(Brosjyren s.47 i prosedyrehandboka)

• 6. vekers konsultasjon: samtale om mors psykiske helse. EPDS blir tilbydd alle mødre ved

denne konsultasjonen. Støttesamtaler blir tilbydd dei som treng det (etter

Edinburgh-modellen)

• 3 mnd konsultasjon: samtale om psykisk helse

• 8 mnd konsultasjon: samtale om barns tilknytning

• 10 mnd konsultasjon: samtale om barns tilknytning og samtale om bruk av rusmidlar

(brosjyre)

• 2 års konsultasjon: samtale om barnets psykiske helse, sjølvstendet og tilknytning

• 4 års konsultasjon: samtale om bruk av rusmidlar

Helseopplysning / foreldrerettleiing

Circle of security (COS) er eit førebyggings- og behandlingsprogram for å hjelpa

omsorgspersonar å knytte seg til barn, og å kunne sjå, tolka og møta barns behov

på ein god måte

MÅL: førebyggja og betra tilknytningsvanskar mellom barn og omsorgspersonar,

betre forståing av barns behov, og gjennom det auka og betra omsorg for barn,

hjelpa barn med å regulera følelsar, auka mentaliseringsevna hos omsorgs-

personar

- tilbod om opplæring til personale i barnehagar

- tilbod til foreldre

- byggjer på lang tids forsking og teori om tilknytning, samt teori om objektrelasjon,

familiesystem og nevrovitskap

- utvikla i USA, av Kent Hoffman, Glen Cooper og Bert Powell

- evidensbasert program

- 7 – 8 samlingar a 1 ½ time

- kombinasjon av videoklipp, samtale, erfaringsutveksling, refleksjon og å prøva

teorien ut i praksis

Deltakarar: rettleiarteam for barnehage og skule, kommunepsykologar,

barneverntenesta, helsestasjon

COS (Circle of security)

Foreldreprogram som førebyggjer åtferdsproblem hos barn (utvikla av Carolyn W.

Stratton, USA

MÅL: styrka foreldreferdigheiter, for å auka barns sosiale ferdigheiter, emosjonelle regulering

og motivasjon for læring

- 14 samlingar a 2 timar, 1 g pr veke

- Foreldre lærer å bruka ros for oppmuntra barn til samarbeid, og korleis bruka positive

oppsedingsstrategiar som reglar, rutinar og effektiv grensesetting for å førebyggja

åtferdsproblem

- Går gjennom tema som positiv relasjonsbygging gjennom leik, korleis rosa, motivera og

belønne barnet, det å vera i forkant av problem, korleis bruka ignorering og konsekvensar

i oppsedinga og korleis redusera negativ åtferd og fremja samarbeid og problemløysing

Deltakarar: kommunepsykolog, helsesøster

Koordineringsansvar: kommunepsykolog

De Utrolige Årene - foreldreprogram

Opplæring til personale i barnehage; forelesingar og litteratur om tilknytningsteori,

korleis barn utviklar tilknytningsmønster, korleis hjernen utviklar seg hos små barn

og kva som påverkar denne utviklinga, ulike typar omsorgssvikt, konsekvensar av

omsorgssvikt, arbeid med foreldre.

Mål: bli betre på tidleg identifisering og hjelp til sårbare barn og familiar, spesielt

familiar der foreldre lever med psykisk sjukdom og / eller rusproblem

- heile forelesingsdagar, oppfølging i mindre grupper mellom dag-samlingane

- gir meir kunnskap og større tryggleik i møte med foreldre og barn som strevar

- gir pedagogen meir «ballast» før startsamtala og gjer at det blir enklare å skilja ut

saker som treng å bli drøfta anonymt

Deltakarar: Barneverntenesta, helsestasjon, rettleiarteam og PPT

Koordineringsansvar: Rettleiarteamet

Opplæringspakken

Startsamtale med foreldre til alle nye barn i barnehagen, og på 1. trinn i skulen

MÅL: å få vite mest mogleg om barnet sitt liv fram til barnehagestart; om livet i familien,

om oppseding i heimen, om fysisk og psykisk helse hos foreldre og barn, evt

erfaringar med rus og / eller vald

- fortrinnsvis pedagogisk leiar / kontaktlærar som kallar inn og gjennomfører samtala

- vil foregå før oppstart eller i løpet av den første tida i barnehagen og skulen

- det er opp til foreldra kva dei ønskjer å svara på, snakka om

- informasjonsskriv om samtala går ut til foreldra saman med annan informasjon dei får

i samband med oppstart

- det er utarbeidd ein felles mal for samtala, inndelt i tema med fleire spørsmål under

- vi har og ein «rettleiar»; eit skriv som skal brukast i førebuing, gjennomføring og i

arbeidet med barnet og familien, etter samtala

- pedagogane får opplæring og innføring i bruk av samtalemalen og «rettleiaren»

- Det er utarbeidd eit supplement til startsamtala, til bruk ved mottak av foreldre med

innvandrar- og flyktningebakgrunn

Koordineringsansvar opplæring / evaluering: rettleiarteam for barnehage og skule

Startsamtale

Team som består av 5 stillingar; 1 barnevernspedagog, 4 førskolelærarar. Fast

samarbeid med helsesøster for barnehagar

Mål: gi barn i barnehage i Fjell kommune gode høve for trivsel og utvikling ved å

styrka kompetansen til personalet

- alle barnehagar i Fjell; private og kommunale, kan bruka rettleiarteamet

- kompetanse innan spesialpedagogikk, barnevern og rettleiing

- tilbyr rettleiing til personalet, inviterer til fagleg refleksjon

- skal vera ei støtte for personalet, samt arbeida for felles forståing og felles

haldningar til barn

- tar imot bestilling frå barnehagane og gir rettleiing til personalet på konkrete

utfordringar

- personalet og rettleiarar lagar ei felles målsetting for oppdraget, samt ei samarbeids-

avtale

- «kvaliteten i det daglege samspelet mellom menneske i barnehagen er ein av dei

viktigaste føresetnadene for barns utvikling og læring» (Rammeplan for barnehagar)

- ein stor del arbeid på systemnivå og samarbeid på tvers av fag og etatar i ulike pro-

sjekt

Rettleiarteam for barnehage

Tverrfagleg team som møter personale i barnehagar der dei reflekterer og gir råd i

drøftingar ved bekymring rundt enkeltbarn. Drøftingar kan skje anonymt, med samtykke

frå foreldre, eller med foreldra tilstades

MÅL: tidleg identifisering og hjelp til sårbare barn og familiar

- tilbod til den enkelte barnehage 6 gonger pr år; møte på Fjell rådhus – barnehagane

melder seg på etter behov

- modell: reflekterande team

- drøfting av bekymring rundt enkeltbarn (ikkje mistanke om vald, overgrep)

Deltakarar: kommunepsykolog, PPT, barneverntenesta, rettleiarteam, helsesøster

Koordineringsansvar: rettleiarteam

Drøftingsteam for barnehage

Opplæringsprogram til førskulebarn i barnehage (del av De utrolige årene»)

MÅL: å styrka barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, styrka barnas sjølvbilde

og oppleving av meistring

- barna øver på å kjenna igjen og forstå følelsar hos seg sjølv og andre, ta andre sitt

perspektiv, utvikla betre ferdigheiter i høve til problemløysing og konflikthandtering,

samt sinnemeistring og sjølvkontroll

- øver på sosiale ferdigheiter som å lytta og venta, ta kvar sin tur, bli einige, stilla

spørsmål, dela, hjelpa, samarbeida og å gi kvarandre kompliment

- 2 x 1 timar pr veke over eitt år

- heimelekser for barna

Deltakarar: helsesøster for barnehagar, rettleiarteam for barnehagar, pedagogisk

konsulent hos barnehagesjefen, personale frå 16 barnehagar

Koordineringsansvar: pedagogisk konsulent hos barnehagesjefen

De Utrolige Årene - Dinosaurskole

Kompetansehevingsprogram for personalet i barnehagane som mellom anna skal

bidra til å førebyggja åtferdsvanskar hos barn (utvikla av Carolyn W. Stratton, USA).

Programmet er implementert i dei fleste barnehagane i Fjell

MÅL: styrka samarbeid mellom barnehage og heim / foreldre, auka personalet si

evne til å leia grupper og auka barna sin sosiale kompetanse

- opplæring til heile personalet i den enkelte barnehage, 6 heile opplæringsdagar

- TEMA: relasjonsbygging til barn og foreldre, den proaktive vaksne, bruk av beløn-

ning for å motivera barn, ignorering av negativ åtferd, bruk av konsekvensar

og korleis læra barn om problemløysing

- eit evidensbasert program, som er forska på både i USA og Norge

- Link til kommunen sin informasjon om DUÅ

Deltakarar: rettleiarteam, helsesøster for barnehagar, pedagogisk konsulent hos

barnehagesjefen

Koordineringsansvar: rettleiarteam

De Utrolige Årene - i barnehagane

Program for betre klasseleiing i skulane

TSK - Tydeleg, Støttande og førebudd Klasseleiing:

Mål: lærarar og elevar skal oppleva meistring og glede i klasserommet og at

elevane skal få auka motivasjon til samarbeid og innsats

- TSK byggjer på Assertive Discipline (amerikansk / britisk metode)

- bygge gode relasjonar mellom lærar og elev

- støtta og forsterka meistring, vera tydeleg på forventningar til elevane

- handtera utfordrande åtferd, betre arbeidsro, tryggleik og læringsmiljø, laga gode

rutinar for krevjande situasjonar

- kurs for lærarar og assistentar blir sett opp 1 g pr år

RESPEKT:

Mål: målbar endring i elevåtferd gjennom å utvikla lærarane og leiinga sin

handlingskompetanse

• skuleutviklingsprogram frå UiS som blir brukt i kommunale ungdomsskular i Fjell

- 3 primære innsatsområde; mobbing, konsentrasjon, disiplin

- 4 sekundære innsatsområde; skulk, rasisme, vald, negativ gjengdanning

- forankring, opplæring, oppfølging, rettleiing og forsking over 2 ½ år

- TEMA: god skulestart, klasseleiing, konsentrasjon og disiplin, mobbing, skule - heim

samarbeid, skulesamfunnet, sårbare elevar, tunge åtferdsproblem og intervensjonar.

Klasseleiing – TSK og RESPEKT

TRYGG I FJELL vart starta som 5 årig prosjekt i 2014

for å intensivera arbeidet mot mobbing i kommunen.

Målsettinga for TRYGG I FJELL er å førebygge og å

redusere omfanget av mobbing generelt i Fjell kommune

– og å sikre at mobbing blir avdekka og handtert godt av

alle som er i relasjon til barn og unge.

Det er mellom anna etablert ein tryggifjell-modell og gjennomført

omfattande kompetanseheving i barnehage, skule og frivillig sektor.

Det er etablert eit beredskapsteam som kan bistå skular, barnehagar og føresette.

WWW.TRYGGIFJELL.NO

https://www.facebook.com/tryggifjell/

TRYGG I FJELL

Zippys venner er eit førebyggjande program som skal læra barn å meistra dagleglivets

utfordringar på ein betre måte – levert i Norge av Voksne for barn (link til heimeside)

MÅL: gi barna reiskap til å identifisera og snakka om kjensler og utforska måtar å

handtera kjenslene

- obligatorisk i alle 1.klassar i Fjell kommune, vidareføring frå 2. – 4. klasse

- 6 modular, 24 timar

- stimulerer til samspel og dialog, og barna deler opplevingar og erfaringar

- teikning, rollespel, leik og samtale

- lærarane får opplæring i programmet i forkant og rettleiing undervegs

- detaljert lærar-rettleiing

Deltakarar: skule, PPT, skulehelseteneste, kommunepsykolog

Koordineringsansvar: kommunepsykolog

Zippys venner

Angstbehandling i gruppe for barn og ungdom

Kurs for barn (Friends)

- Grupper med plass til inntil 10 deltakarar

- 12 samlingar a 1,5 time, vekentleg

- Foreldrekurset er 2 kveldar a 3timar + siste 15 minuttar på kvar gruppesamling

Kurs for ungdom (Våg og Chilled)

- Interkommunalt forskningsprosjekt 2014 -2016 i samarbeid med RKBU Vest

- Finansiert av Regionalt forskningsfond Vest

- Grupper med plass til inntil 8

- Chilled 10 samlingar a 1,5time

- Våg – 5 samlingar a 45min til 1,5 time

Deltakarar: Helsesøstre og kommunepsykolog

Koordineringsansvar: kommunepsykolog

Meistringskurs for barn og unge med angst

Marte Meo er ein behandlingsmetode som i hovudsak har vore brukt for å styrke og

utvikle samspelet mellom foreldre og barn, men som også vert nytta meir generelt for å

styrke samspelet mellom vaksne og barn. Nyttar videofilming av samspel.

Marte Meo = Av eigen kraft

- 2-årig opplæring

- i Fjell kommune har vi brei satsing på denne kompetansen innan rettleiarteam for

barnehage, helsestasjon, barneverntenesta, PPT og kommunepsykologane

- rettleiarteamet brukar metoden i rettleiing til personale, i oppdrag som handlar om

samspels-, språk- og atferdsvanskar hos barn

- helsesøster gir konsultasjon og rettleiing til foreldre som strevar med å forstå og møta

barnet på ein god måte

- Barneverntenesta, kommunepsykologane og PPT kan gi tilbod om Marte Meo som

del av konsultasjon, behandling og anna oppfølging

- Marte Meo blir gjerne gitt i kombinasjon med COS

Marte Meo – opplæring og behandling

Eit forum der ein kan drøfta saker før dei går så langt at ein tenkjer at det må meldast

til barneverntenesta. Eit tverretatleg team som skal gi råd og rettleiing i saker der det

er mistanke om at eit barn kan vera utsett for: vald, vitne til vald, seksuelle overgrep,

kjønnslemlesting, tvangsgifte. Etter modell frå RVTS vest.

Konsultasjonsteamet er interkommunalt med Sund og Øygarden.

- alle som har ei bekymring for at barn / unge kan vera utsett for vald og / eller

overgrep, kan venda seg til teamet for hjelp – anten dei er privatpersonar som

foreldre, naboar eller andre, eller det er personar som gjennom sitt yrke / frivillig

arbeid får ei bekymring

- modell: reflekterande team

- faglege refleksjonar rundt konsekvensar for barn som blir utsett for vald eller

overgrep

- teamet gir rettleiing og råd for det vidare arbeidet for å sikra at barnet får rett hjelp

til rett tid

- teamet har faste møter ein gong i månaden; møtetider blir lagt ut på Fjell kommune

sine nettsider.

Teamet har årleg kurs til tilsette som jobbar med barn og unge, knytt til avdekkande samtalar

og handtering av barn utsett for vald/SO.

Deltakarar: kommunepsykolog, rettleiarteam for barnehage og skule, helsesøster,

barneverntenesta, BUP, PPT

Koordineringsansvar: barneverntenesta

Konsultasjonsteam for vald og overgrep

Team som består av to stillingar; ein førskulelærar med vidareutdanning i familieterapi og

ein barnevernspedagog med vidareutdanning i rettleiing. Teamet er ein del av Gangstø

ressurssenter og har kontor i rådhuset.

Mål: Vera eit lavterskel tilbod for skular som treng hjelp til tilrettelegging for elevar som

strevar med utfordrande åtferd.

- alle barneskulane i Fjell; private og kommunale, kan bruka rettleiarteamet

- skulen sende bestilling til rettleiarteamet etter å ha drøfta saka med PPT

- kort responstid

- tilbyr støtte og rettleiing til personalet i skulen i utfordrande saker

- kompetanseheving til personalet

- rettleiarteamet har og kontakt med foreldre og elevar ved behov

- ein stor del arbeid på systemnivå og samarbeid på tvers av fag og etatar i ulike

prosjekt

Rettleiarteam for skule

Dei tre ungdomsskulane og eit par av barneskulane har regelmessige møter i

tverrfagleg team, der bekymringssaker på skulen kan drøftast anonymt eller etter

samtykke

Deltakarar: Skulen, skulehelsetenesta, PP-tenesta og barneverntenesta.

Koordineringsansvar: spesialpedagogisk koordinator og rektor ved den enkelte skule

Tverrfagleg team for skule

Dei to ungdomsskulane nyttar kjernegrupper i arbeidet med risikoutsett

ungdom. Dette er tverrfaglege grupper som ved bekymring for rus/kriminalitet osv.

tidleg møter ungdommen og dei føresette for å drøfte korleis ein kan hjelpe den unge.

Deltakarar: skule, barneverntenesta, politi, helsesøster / lege

Koordineringsansvar: leiinga ved den enkelte skule

Tverrfagleg team for skule og Kjernegrupper skal hausten 2017 erstattast med

Drøftings-møter for skule, etter same modell som på barnehagesektoren.

Samarbeid mellom skule, barnevern, skulehelsetenesta, kommunepsykolog, PPT

Kjernegrupper

Oppretta i 2016

Forankra hos skulesjefen

Tverrfagleg med representantar frå PPT, kommunepsykolog og rett-

leiarteam for skule

Tilvisingsskjema på nett

Konsultasjonar og samtaler med barnet

Målet er å hindra utvikling av alvorleg skulevegring med tidleg

tverrfagleg innstas

Koordinator: rettleiarteam for skule

Skulevegringsteamet

2-årig prosjekt, ut 2018

Målgruppa er ungdom i alderen 14 – 23 år, som står utafor eller står i fare for å hamne

utafor skule eller arbeid

Målet er å leggja til rette for meir samordna tilbod og tettare oppfølging av ungdom i ein

vanskeleg livssituasjon.

Målet er og å styrka skuletilknytning, trivsel og meistring for ungdomen. Gjennom det kan

vi bidra til betre skuleprestasjonar og auka gjennomføring av vidaregåande opplæring

Koordinatoren skal losa ungdommane til å kunna nyttiggjera seg av dei tiltaka som vi

allereie har i kommunen

Ungdomskoordinator

SLT = Samordningsmodell for Lokale, førebyggjande Tiltak mot rus og kriminalitet

MÅL: førebyggje ungdomskriminalitet.

• 4 møter i året kor etatar som jobbar med ungdom møter ungdomsskulane i kommunen

• Utvekslar erfaringar, kommande arrangement, vakthald, rutinar etc. SLT kontakten kallar

inn

• SLT kontakten i Fjell møter 4 gonger i året med SLT kontaktane frå Sund, Øygarden og

Askøy

• Felles kriminalitetsførebygging – politiet kallar inn til dette møtet

• SLT kontakten møter i politirådet 2 gonger pr. år - orientering om status i kommunane

• Sjå på Kriminalitetsførebyggjande tiltak i framtid/organisering interkommunalt

Deltakarar: Gangstø ressurssenter, kommunal psykiatriteneste, barnevern, politi,

ungdomsklubbar, MOT, vektarar, Base Camp, vidaregåande skule, OT-PPT, m.fl.

SLT-koordinator: ungdomskoordinator

SLT – samarbeid

Elektronisk handlingsrettleiar for barnehagar i Fjell

- Skal ligge på Fjell kommune sine nett-sider, tilgjengeleg for alle barnehagar

- Ved bekymring rundt eit barn, kan barnehagen gå inn i rettleiaren og finna ut kor dei

skal

venda seg, kven dei skal kontakta, ved ulike typar bekymring

- Laga etter ein modell frå Askøy kommune

Koordineringsansvar: rettleiarteam

Lenke til handlingsrettleiar.

Handlingsrettleiar

Koordinerande eining (KE) er eit lovpålagt organ som i Fjell er leia av leiar

for ergo-fysioterapitenesta. KE består i tillegg av leiar frå Støttetiltak for

funksjonshemma, PPT, psykiatritenesta, barneverntenesta, NAV/kommune,

omsorgstenesta/bustad.

KE behandlar søknadar om IP, fordeler personleg koordinator, driv opplæring og har eit

overordna fokus på brukarar med store og samansette vanskar innanfor habiliterings- og

rehabiliterings-feltet.

Frå 2015 er Koordinerande eining ein del av Samhandlingsteamet.

Koordinerande eining

Lavterskeltilbod til vaksne over 18 år med depresjon- og angstlidingar av lett til moderat grad,

evt med søvnproblem i tillegg.

- byggjer på britisk modell; IAPT, Improving Access to Psychological Therapies

- rettleiing til sjølvhjelp og kognitiv terapi

- trappetrinnsmodell; kan t.d. starta med rettleiing rundt sjølvhjelp, så gå vidare med

tlf-konsultasjon, så kurs i angst- eller depresjonsmeistring og så til slutt tradisjonell

psykoterapi / samtaleterapi – kortvarig

- ved behov for meir langvarig terapi; tilvising vidare

- hjelpa blir gitt av eit tverrfagleg team, alle med minimum 3-årig høgskule innan helse- og

sosialfag, 1 psykolog i teamet

- gratis tilbod

- treng ikkje tilvising frå lege, men oppmodar til samarbeid med fastlegen undervegs

- samarbeid med andre tenester; fastlege, andre kommunale instansar, spesialisthelse-

tenesta, NAV, arbeidsgjevar

Koordineringsansvar: psykiatrisk team og kommunepsykolog

Kontakt: www.fjell.kommune.no/rph

Rask psykisk helsehjelp