NGI MAGASINET 2017-2018 #påsikkergrunn · og Belgia, å utvikle ny kunnskap om mikroplast. En...

#påsikkergrunn NGI MAGASINET 2017-2018

Hvordan unngå dårlige ‘vibber’ SIDE 10

Bæredyktige bøttefundamenterSIDE 12

Stopp for rødt lys!– snøskred på vei!SIDE 20

Rent haver en forutsetning for livSIDE 4

Tungtvannskjelleren på Rjukan gjenskapesSIDE 9

3#påsikkergrunn2 NGI MAGASINET 2017 -2018

Velkommen Rent hav en forutsetning for livEksperimenter i leireHvor trygt er det å lagre farlig avfall i Svalbardgruver? Legendarisk tungtvannskjeller gjenskapesVibrasjoner og vikingskip er et dårlig matchFlytende vindpark leverer strøm til 20 000 husstander Maskinlæring i geoteknisk utviklingFra jord og bor – til lab og løsningGlimt fra NGI - Personer og prosjekterLangøya tilbakeføres som friluftsområdeStopp for rødt lys – snøskred på vei!Tryggere for både innbyggere og utbyggereEVOKED – skreddersydde klimadataResultater fra risikoprosjektet GRAMGeotekniske utfordringer i Bhutan Glimt fra NGI - Personer og prosjekterKostnadsbesparende modeller for havvindutbyggingTrygger boligfelt på kvikkleiregrunn Forlenget liv for den australske plattformen Wandoo BNye LNG-terminaler sikrer Bangladesh energiforsyning NGI støtter Ingeniører Uten Grenser Styrets beretning Født i Norge, men global av natur Regnskap Nøkkeltall

0204060809101213141618202224252628303234353638414243

Innhold

Velkommen til NGI magasinet #påsikkergrunn 2017-2018

Her kan du lese om NGIs spennende prosjekter, litt om året 2017 og om vår nye strategi NGI21 som setter målene for perioden 2018-2021.

NGIs oppgave er å drive og fremme forskning, utvikling og innovasjon innenfor de ingeniørrettede geofagene. Vi skal skape resultater som tas i bruk av samfunnet, og tilby faglig utvikling av våre medarbeidere og bistå med utdanning av nye kandidater gjennom samarbeid med universitetssektoren.

Norge og verden opplever i dag store utfordringer knyttet til befolknings-vekst og behov for mer og sikker infrastruktur, tilpasning til et klima i endring, behov for ren energi, økt tilgang på mineraler og andre res-surser, samt reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøgifter. Disse utfordringene krever inngående geokunnskap og nye geoløsninger. NGI21 – vår strategi for 2018-2021 – tar nettopp utgangspunkt i disse samfunnsutfordringene og NGIs rolle som leverandør av ny kunnskap og nye løsninger knyttet til disse.

NGI er en uavhengig næringsdrivende stiftelse. Vi har hovedkontor i Oslo, kontorer i Trondheim, Stryn, Houston og Perth, samt kunder og samarbeids-partnere i hele verden. Vi har en stolt historie som bidragsyter til den norske samfunnsutviklingen gjennom mer enn 65 år.

Vårt finansielle overskudd investeres i forskning, utvikling og innovasjon (FoUI), kompetanseheving, samt infrastruktur for forskning. Vi har et omfattende geoteknisk laboratorium på Ullevål i Oslo og en stor felt-

undersøkelsesgruppe som dekker hele landet. Vi satser aktivt på materialfor-ståelse gjennom grunnundersøkelser og laboratorietester, prosjektering og beslutningsstøtte gjennom avanserte numeriske beregninger, og verifisering gjennom instrumentering og måling.

NGI har siden tidlig på 90-tallet vokst med mellom 3 og 5 prosent i året, og teller nå ca. 250 fulltidsansatte i Norge. Vi har de siste årene hatt god kjønnsbalanse i vår rekruttering. Vi ønsker og fremmer mangfold, og 35 prosent av våre ansatte har annen nasjonalitet enn norsk. Blant disse er nesten 40 forskjellige nasjonaliteter representert.

Vi prioriterer anvendt forskning og utvikling, og har en tradisjon for å arbeide tett med næringsliv og andre brukere av våre resultater. Våre fag krever erfaring fra praktisk anvendelse i felt og på byggeplass. Det skal være kort vei mellom nye utfordringer og nye løsninger. Hos oss går rådgivning og FoUI hånd i hånd. Vi bruker vår forskning til å levere god rådgivning. Vår FoUI er internasjonalt anerkjent, og vi jobber aktivt for å ivareta vår ledende rolle på utvalgte fagfelt.

NGIs geotekniske ekspertise er etterspurt i store deler av verden – fra Bhutan til Bodø. Fra våre kontorer i Perth, Australia, og Houston, Texas, tilbyr vi kunder og samarbeidspartnere geoteknisk ekspertise, undersøkelser og rådgivning på flere kontinenter. På tilsvarende måte bidrar våre kolleger i Trondheim og Oslo med spesialkom-petanse på prosjekter i inn- og utland.

God lesning!

Lars AndresenAdministrerende direktør

Velkommen!

Utgitt av NGI, 23.04 2018 / Ansvarlig: Nicholas Lundgard Design: NGI / Produksjon: Konsis GrafiskFoto cover, side 6 og 40: Sverre HjørnevikFoto side 9: Ian BrodieFoto side 2, 14 og 38: Ole Walter JacobsenIllustrasjon side 7: Aas Jakobsen Trondheim, s. 11 AART Architects, s. 17: Ørsted, s 33 Nordic - Office of Architecture

54 NGI MAGASINET 2017 -2018 #påsikkergrunn

Rent hav en forutsetning for liv

Vann og hav utgjør de viktigste forutsetningene for biologisk liv på Jorden. Forurensning av vann og hav er en av vår tids største miljøutfordringer.

Havets helsetilstand er en indikator på hvordan vi som mennesker behandler jordkloden. På NGI ønsker vi å bidra til renere hav. Vi deltar i flere forsknings-programmer og internasjonale initiativ som har til hensikt nettopp å hindre forurensning og gi oss et renere hav.

SMART OVERVÅKING AV UTSLIPP

Risiko for utslipp og lekkasjer fra offshore olje- og gassproduksjon er en av de store utfordringene. Med konvensjonell teknologi oppdages ikke lekkasjer tidlig nok, og man er ikke i stand til å følge miljøeffektene av utslipp kontinuerlig.

Kjeller Innovasjon og NGI samarbei-der om ny teknologi som løser disse utfordringene. En ny metode gjør det mulig med online måling og overvåking av hydrokarboner (PAH-komponenter) i vann. Denne løsningen kan bidra til å forhindre katastrofer med store økono-miske og miljømessige konsekvenser.

“Forurensning fortynnes hurtig i havet, noe som gjør at det vi kan måle blir ‘borte’ etter kort tid. For å kunne over-våke utslipp av hydrokarboner over tid, kreves det teknologi som har høy pre-sisjon ved lave konsentrasjoner. Vår nye PAH-sensor muliggjør nettopp online måling og overvåking av hydrokarboner i vann”, sier Espen Eek, prosjektleder og fagansvarlig på området forurensede sedimenter på NGI.

Online overvåkning og målinger gir myndigheter og oljeselskaper mulighet for å sikre kontinuerlig identifikasjon av risiko for oljeutslipp, basert på

sanntidsdata. Dette vil også muliggjøre tidlig varsling og lokalisering av even-tuelle oljelekkasjer.

“Sammen med Kjeller Innovasjon og olje- og gassoperatøren Eni Norge jobber vi sammen om å teste ut metoden og det nye utstyret. Eni Norge er operatør for Goliat, det første produserende oljefeltet i Barentshavet, og ønsker å være helt i tet av den teknologiske utviklingen innen miljøovervåking”, forteller Espen Eek.

MIKROPLAST SOM MAKROPROBLEM

Nyhetsbildet har vært preget av at store mengder plast ender opp i havet, og at mikroplast er blitt en del av kostholdet til fisk, skalldyr og fugler. Stort folkelig engasjement har ført til mye oppmerk-somhet rundt miljøfarene ved mikro-plast, med storstilte ryddeaksjoner og restriksjoner på plastbruk som noen av resultatene.

Mikroplast består av biter som er så små at de ikke ses av det blotte øyet. Solskinn, bakterier, bølger og andre forhold påvirker og forandrer plast-fragmentene over tid. Til sammen gjør disse forvitringsprosessene at mikro-plastbitene blir enda mindre og delvis omgjort til kjemiske fragmenter.

“Forvitringen fører til endringer i måten mikroplast fordeler seg på havoverflaten,

i dybden og på havbunnen. Dermed er den også kommet inn i næringskjeden. Mikroplast kan sette seg fast i gjeller, mage og fordøyelsessystemet, slik at det blir vanskelig for fisken å puste og spise”, sier Hans Peter Arp, seniorspesialist i miljøteknologi på NGI.

Gjennom FoU-prosjektet WEATHER-MIC prøver Hans Peter Arp, sammen med kolleger fra Norge, Sverige, Tyskland og Belgia, å utvikle ny kunnskap om mikroplast. En rekke eksperimenter og laboratorieforsøk skal belyse hvordan mikroplast sprer seg og påvirker verdens hav.

Uansett tilnærming og typen av forskn-ingsprosjekt handler det om å ta vare på havet og vannet vårt i dag, for å sikre livskvaliteten for fremtidige generasjoner i morgen.

FAKTA

• Forskningsprosjektet JPI Oceans (The Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans) ble startet i 2011 som en plattform for strategisk koordinering og integrering. JPI Oceans har deltakere fra 21 land og dekker alle europeiske havområder. Forsknings-samarbeidet tilbyr en samlet, integrert og langsiktig tilnærming til marin og maritim forskning og teknologiutvikling.

• WEATHER-MIC er et av fire forsknings-prosjekter som ble godkjent etter JPI-Oceans’ første utlysning i 2014, for forskning på økologiske virkninger av mikroplast. Prosjektet tar for seg langtidsvirkningene av mikroplast i havet, samt hvordan mikroplast påvirker økosystemer og miljørisiko.

• PAH-sensoren har sitt utspring i IMiRO, som er et strategisk forskningsprosjekt initiert og drevet av NGI, med finansiell støtte av Forskningsrådets FORNY2020.

• NGI har lang erfaring med utvikling av slike overvåkingssystemer og har tidligere laget et system som overvåker gasslekkasjer på sjøbunnen, samt passive prøvetakingsmetoder som kan overvåke konsentrasjonene av organiske miljø-gifter i sedimenter og vann.

“Forurensning fortynnes hurtig i havet, noe som gjør at det vi kan måle blir ‘borte’ etter kort tid”Espen Eek, NGI.


Eksperimenter i leire

Grunnforsterkning med kalksement-peler er mye brukt for bygging av konstruksjoner og veianlegg i områder med bløt leire. NGI har gjennomført et forskningsprosjekt over flere år, der siktemålet er å kartlegge egenskapene til det stabiliserte materialet.

“Dersom vi kan forstå oppførselen til kalksementstabilisert leire enda bedre, kan vi optimalisere bruken av metoden. Dette vil redusere kostnader, særlig i store samferdselsprosjekter der me-toden er mye benyttet. Bruk av kalk og sement gir også et høyt CO2-avtrykk, så dersom vi kan redusere mengden kalk og sement, vil dette gi en positiv miljøpåvirkning”, forklarer Bjørn Kristian Bache som er prosjektingeniør på avde-lingen for geoteknikk og naturfare på NGIs Trondheimskontor.

Bjørn Kristian Bache har jobbet mye med kalksementstabilisering de siste

årene, både som forsker og ute i felt ved E6-utbyggingen mellom Trondheim og Melhus.

EKSPERIMENTER OG FORSØK I SKALA 1:1

NGI har lenge vært interessert i å finne ut mer om hvordan kalksementstabilisert materiale oppfører seg. I samarbeid med Statens vegvesen (SVV) har vi fått unik mulighet for å eksperimentere med ulike metoder i stor skala. Bjørn Kristian har tidligere erfart at det er vanskelig å finne områder der det er mulig å gjøre feltforsøk på kalksementstabilisert leire.

“Heldigvis har Statens vegvesen hatt et stort prosjekt på Klett sør for Trondheim. Her er det store områder med bløt leire og dype kvikkleireforekomster, og vi har fått lov til å eksperimentere med ulike forsøksmetoder og fått fri tilgang til forsøksmateriale. Dette har vært utrolig

verdifullt for oss”, sier Bjørn Kristian.

Prosjektet med forskning på kalk-sementstabilisert leire fortsetter, og to masterstudenter på NTNU jobber med å se på temperatur- og spennings-effekter i det stabiliserte materialet. Det skal også gjøres avanserte forsøk på mineralogi med X-ray diffraction (XRD) og Scanning Electron Microscope (SEM) for å kartlegge mineralogiens betydning for oppnådde egenskaper i kalksement-stabilisert leire.

“I et samarbeid mellom feltavdelingen og laboratoriet på NGI har vi funnet en ny metode for å ta uforstyrrede prøver av kalksementmaterialet, slik at vi har kunnet gjøre avanserte forsøk på prøvene som ble tatt opp. Med bidrag fra våre to masterstudenter fra NTNU håper vi å kunne utvikle metoden enda et steg”, sier Bjørn Kristian Bache.

FAKTA

• Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russ-land, Canada og Alaska under marin grense (havets høyeste nivå etter siste istid).

• Hvis kvikkleire utsettes for belastning eller omrøring som følge av naturlig eller men-neskelig påvirkning, kan gitterstrukturen i leirmassene kollapse og bli flytende. Dette kan føre til omfattende kvikkleireskred.

• Omfattende og dype kvikkleireforekomster gjør anleggsarbeidene ekstra utfordrende ved Klettkrysset lengst sør i Trondheim, der E39 fra Orkanger møter E6.

• Anleggsarbeidene startet april 2016. Kalk-sementstabiliseringen skal pågå til våren 2018.

• 44 000 borehull fylles opp med kalk og sement for å stabilisere grunnen. Hvert hull er inntil 25 m dypt med en diameter på 60

cm. Totalt dekker borhullene et område på 37,5 mål.

• Ca. 2 millioner kubikkmeter masse skal flyttes før veiprosjektet er ferdig.

• Hovedentreprenør er Peab. Rådgivende ingeniør er Aas-Jakobsen Trondheim. NGI har vært rådgivende ingeniør innen geo-teknikk med ansvar for den geotekniske prosjekteringen.

• I anleggsfasen leverer NGI geoteknisk rådgivning, kontroll og oppfølging av an-leggsarbeidene.

• Tidligere har NGI utført omfattende fel-tarbeid, med prøvetaking og kartlegging av grunnforholdene.

• Kostnadsrammen for prosjektet er totalt 2,5 milliarder kroner.

Slik blir det seende ut ved Klett der E6 møter E39, med 14 m høye skjæringer. (Illustrasjon: Aas Jakobsen Trondheim)

“Dersom vi kan forstå oppførselen til kalksement-stabilisert leire enda bedre, kan vi optimalisere bruken av metoden”

Mange steder i Norge består undergrunnen av bløt leire. For å sikre konstruksjoner og veianlegg i slike områder brukes ofte kalksementpeler, som forsterker grunnen. Men hvilke faktorer påvirker massene etter at grunnen er forsterket med kalk og sement? Og hvordan kan vi utvikle metoden til å bli mer miljøvennlig og kostnadseffektiv?

Bjørn Kristian Bache, NGI.


Hvor trygt er det å lagre avfall i nedlagte Svalbardgruver?

På oppdrag for Miljødirektoratet og Sysselmannen på Svalbard utførte NGI en forenklet miljørisikovurdering knyttet til deponering av avfall og farlig (PCB-holdig) avfall i en nedlagt gruve-gang i Trust Arktikugol sine kullgruver i Barentsburg på Svalbard.

Fagpersoner fra NGI var på befaring i gruven og tilgrensende områder i Barentsburg. Med på befaringen var også representanter fra Sysselmannen, Direktoratet for Mineralforvaltning og bergmesteren på Svalbard.

“Prosjektet ligger i skjæringspunktet mellom geologi, gruvedrift, miljøkjemi, glasiologi og klima, og er et godt eksempel på hvordan vi som fagpersoner kan bistå samfunnet til å ta beslutninger av stor betydning for fremtidens miljø”, forteller Andreas Olaus Harstad, som er seniorrådgiver i avdelingen for vann og ressurser på NGI.

UNIKT ARKTISK MILJØ

Prosjektet er det første i sitt slag på Svalbard og bidrar dermed i arbei-det med å sette en standard for avfallshåndtering på øygruppen, der fastlandslovverket ikke gjelder.

“Det statlige russiske selskapet Trust Arktikugol er ansvarlig for gruvedriften i Barentsburg. Til tross for noen språklige utfordringer, har det vært et godt sam-arbeid med russerne. Sysselmannens dyktige russisktolk bidro i høy grad til kon-struktive samtaler. Jeg synes det er ekstra spennende å jobbe på tvers av fag- og landegrenser og er glad for å kunne bidra i et slikt team”, sier Andreas Olaus Harstad.

I utgangspunktet var prosjektet rettet mot miljøaspektene rundt deponerin-gen av ulike typer avfall etter driften i Barentsburg. Det ble tidlig klart at også forhold knyttet til gruvens stabilitet, permafrostens tilstedeværelse, bergets generelle beskaffenhet og fremtidige klimascenarier måtte inkluderes for å ivareta risikoaspektet på en god måte. NGIs faglige bredde kom derfor til sin rett, og leveransen ble utarbeidet i samar-beid med ekspertise på tvers av hele NGI.

Det er utført vurdering av potensiell fremtidig miljørisiko knyttet til eventuell svekkelse av gruvedeponiets naturlige geologiske barriere. Både klimastyrt bortfall av permafrost og en eventuell brann i gruva, er eksempler på hendelser der svekkelse av deponiets integritet og geologiske barrierer kan gi økt fare for spredning av miljøskadelige stoffer.

Resultatet av studien viser at risikoen for dette er lav og at det er trygt å deponere de spesifiserte avfallsfraksjonene og mengdene i den nedlagte gruvegangen i Barentsburg.

SETTER FREMTIDENS STANDARD

NGI fikk i mars 2018 et nytt oppdrag av Miljødirektoratet knyttet til deponering av slagg, aske og gruveavfall i Barents-burg. Avfallsdeponering er også en aktuell problemstilling for den norske bosetningen i og rundt Longyearbyen. NGI har derfor foreslått et prosjekt for Svalbards miljøvernfond for å utrede retningslinjer for miljømessig sikker etablering av avfallsdeponier i lys av klimaendringene.

Parallelt jobber NGI for Store Norske Spitsbergen Kullkompani i forbindelse med opprydningen etter kulldriften i Svea og på Lunckefjell. Dette er et stort prosjekt der NGI kan bidra med sin faglige bredde og erfaring fra Svalbard.

“NGIs innsats og bidrag på Svalbard er med på å sette en standard for utnyt-telsen og sikringen av det unike arktiske miljøet, slik at det blir bevart så godt som mulig i samspill med menneskelig aktivitet”, sier Andreas Olaus Harstad.

Gjenskaper Legendarisk tungtvannskjellerSprengningen av tungt-vannsfabrikken på Vemork i Rjukan er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig. Nå skal tungtvannskjelleren gjenskapes.

Kraftstasjonen på Vemork var verdens største da den ble satt i drift i 1911. Nedenfor fabrikken anla Norsk Hydro en hydrogenfabrikk for gjødselproduksjon, der tungtvann (deuteriumoksid) var et biprodukt. Hydrogenfabrikken hadde lenge vært i søkelyset til britisk etter-retning, siden tungtvann ble betraktet som avgjørende i tyskernes arbeid med å utvikle en atombombe.

En gruppe norske soldater fra Kompani Linge, som var blitt trent i England, gjennomførte i 1943 den etter hvert legendariske Operasjon Gunnerside mot Hydros fabrikk. De sprengte og

ødela utstyret og ferdig tungtvann.“Etter krigen ble hele fabrikken revet. Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork ønsker nå å grave fram og rehabilitere tungtvannskjelleren, og har spurt NGI til råds. Planen er å gjenskape kjelleren, som skal romme utstillinger om tungtvannet og den vellykkede sabotasjeaksjonen”, forteller Paul Sverdrup Cappelen, avdelingsleder for forurensning og arealutvikling på NGI.

EN DEL AV VERDENSARVEN

Rjukan har UNESCO verdensarvstatus på grunn av sin enestående industrihistorie. Det var blant annet her Norsk Hydro ble etablert, basert på Birkeland-Eydes metode for kunstgjødselproduksjon.

“Å grave ut og gjenåpne kjelleren er en lokal jobb, men den bidrar til å fortelle en historie av verdensformat. I vår råd-givning har vi kartlagt forurensninger, gjennomført risikovurdering og utar-beidet tiltaksplaner. Blant annet anbe-faler vi å bygge en sikringsvoll ovenfor

Vemorksjuvet som skal bidra til trygg gjennomføring av prosjektet”, forteller NGIs prosjektingeniør Tarjei Liland.

En utgraving og gjenåpning av tungt-vannskjelleren vil ytterligere forsterke Vemorks status som turistattraksjon i verdensklasse, og sikre fortellingen om den skjebnesvangre natten i februar 1943 for fremtidige generasjoner.

En nedlagt gruvegang i den russiske kullgruven i Barentsburg er aktuell for deponering av vanlig og farlig avfall. Men er det en god eller dårlig idé? Dette er et spørsmål Sysselmannen og Miljødirektoratet har stilt seg.

“En gjenåpning av tungtvanns-kjelleren vil forsterke Vemorks status som turistattraksjon i verdensklasse”Paul Sverdrup Cappelen, NGI.

Foto

: Ian

Bro

die


Vibrasjoner og vikingskip

er en dårlig match

Det er behov for å bygge et moderne museum med kontroll av inneklima for å ivareta museumssamlingene, som er ekstra følsomme for store svingninger i temperatur og luftfuktighet. I tillegg har museet sprengt kapasitet, med nærmere 500 000 besøkende årlig, mens det opprinnelig ble planlagt for 40 000.

“Det er spennende å jobbe med det nye Vikingtidsmuseet fordi vikingskipene og gjenstandene er uerstattelige. De er så ekstremt skjøre. Sikringsarbeidet er derfor ekstra viktig, slik at museums-

samlingene ikke tar skade i forbindelse med anleggsarbeidene”, sier Jenny Langford, som er NGIs prosjektleder for den geotekniske rådgivningen i forbindelse med prosjekteringen av det nye Vikingtidsmuseet.

MED TUNGEN RETT I MUNNEN

Det eksisterende museet skal holdes åpent for publikum i byggeperioden, samtidig som det blir anleggstrafikk på tomten. En rekke andre aktiviteter vil også foregå vegg i vegg med samlingene i anleggsperioden. Grunnforholdene er utfordrende, med bløt leire ned til fjell.

Kalksementpeler stabiliserer grunnen og masser skal graves ut og transporteres bort. I tillegg skal det bores for peler som vil utgjøre fundamenteringen for det nye bygget. NGI har vurdert hvilke vibras-joner disse aktivitetene vil medføre.

“For å kunne vurdere risikoen har vi beregnet hvor store vibrasjonene kom-mer til å bli. I tillegg har vi gjennomført en systematisk risikovurdering for alle anleggsaktiviteter, med vurdering av sannsynlighet for overskridelser av grenseverdier og eventuelle konsekven-ser ved overskridelse av disse. Det

gjelder å holde tungen rett i mun-nen”, forteller Karin Norén-Cosgriff, vibrasjonsekspert på NGI.

MÅ MINIMERE VIBRASJONENE

NGI har brukt ekspertkompetanse på vibrasjonsoverføring i grunnen for å vurdere hvordan vibrasjoner fra anleggsaktivitet vil forplante seg inn til den eksisterende museums-bygningen, hvor den skjøre samlingen står oppbevart. Dessuten er det utført ingeniørgeologiske vurderinger, gjen-nomført grunnundersøkelser inkludert seismikk og måling av vibrasjonsover-føring i grunnen.

“Vi bruker et verktøy for risikoidenti-fisering og analyse som ble utviklet

i det bransjeomfattende Begrens-Skade-prosjektet. NGI ledet risiko-vurderingen som ble gjennomført ved en workshop med alle involverte aktører. Denne viser at det er behov for videre analyser og for vibrasjons-reduserende tiltak”, forklarer Jenny Langford.

Det er identifisert flere anleggsak-tiviteter som kan gi uønsket høye vibrasjoner. I neste fase av prosjektet vil det derfor bli utført nye vurder-inger som inkluderer vibrasjonsre-duserende tiltak, for å sikre en trygg gjennomføring av anleggsarbeidene. For én ting er helt sikkert; vibrasjoner og eldgamle vikingskatter er en veldig dårlig match.

FAKTA

• Rett før jul 2017 leverte Statsbygg og de samar-beidende arkitekter og prosjekteringsgrupper sine forslag til forprosjekt for det nye Vikingtids-museet. Forprosjektet inneholder to delrapporter, én for bygget og uteområdene og én for sikker-het og bevaring.

• Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har ambisjoner om at nytt Vikingtidsmuseum skal bli et museum i verdensklasse. Forutsatt godkjent reguleringsplan og bevilgning til gjennomføring, vil det nye museet kunne åpne for publikum i perioden 2023-2025.

• NGI har samarbeidet tett med Statsbygg, Hjellnes Consult, Brekke & Strand Akustikk og arkitektfirmaet AART, og har så langt bidratt med følgende:

- Levert geotekniske og ingeniørgeologiske vurderinger og utført grunnundersøkelser, inkludert seismikk og måling av vibrasjon-soverføring.

- Beregnet hvor store vibrasjoner som vil oppstå i forbindelse med anleggsarbeider for utgraving av tomt og fundamentering av nytt bygg.

- Gjennomført systematisk risikovurdering for alle anleggsaktiviteter, med vurdering av sannsynlighet for overskridelse av grensever-dier, samt konsekvenser.

- Foreslått tiltak som kan redusere vibrasjonene.

- Prosjektert løsninger for utgraving og funda-mentering av nytt museum. Sentralt for dette arbeidet er kompetanse på vibrasjonsover-føring i grunnen.

“Vikingskipene og gjenstandene er uerstattelige”

Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo inneholder verdens best bevarte vikingskip og mange unike funn fra 800-tallet. Nå skal museet utvides og moderniseres, men hvordan sikre de skjøre og uvurderlige gjenstandene mot uønskede vibrasjoner fra byggingen?

c

c

Jenny Langford, NGI.

Illus

tras

jon:

AA

RT A

rchi

tect

s


Flytende vindpark leverer strøm til 20 000 husstander

Vindparken markerer et viktig skritt videre for hav-vindteknologi, og kan åpne opp attraktive markeder for produksjon av fornybar energi over hele verden.

Verdens første flytende vindpark, Hywind, ble satt i drift utenfor kysten av Skottland i oktober 2017 og leverer strøm til 20 000 husstander i Stor-britannia. Hver av de fem flytende vindturbinene er forankret til havbunnen med tre sugeankere. NGI har analysert grunnforholdene og beregnet dimen-sjoner på ankrene.

“Våre erfaringer fra offshore fundamen-teringsløsninger gjennom mange år har bidratt til å realisere en slik miljøvennlig vindpark til havs. Dette utgjør et viktig skritt i overgangen til ren, fornybar energi, og det gjør meg stolt å være en del av det grønne skiftet”, sier Thomas Langford, direktør for Offshore energi på NGI.

Teknologien med sugeinstallasjon av

offshore konstruksjoner ble videreut-viklet i et samarbeid mellom NGI og Statoil og tatt i bruk kommersielt på 1990-tallet. Sugeankerteknologien har vært brukt til å feste mer enn hundre olje- og gassinstallasjoner, og også vind-kraftturbiner til havs.

BÆREDYKTIGE BØTTEFUNDA-MENTER

Noen av fordelene med sugeankere – sammenlignet med stålpæler – er at de installeres lydløst uten å forstyrre livet i havet, samt at de senere kan fjernes relativt enkelt.

”I dette tilfellet fant vi at bunnforhold-ene egnet seg godt for sugeanker, etter å ha gjennomført detaljerte undersøkel-ser og avanserte laboratorietester fra området der vindparken ble planlagt”, forteller teknisk ekspert Knut Schrøder, som har mange års erfaring med faste og flytende offshoreinstallasjoner.

”Utfordringen er at mye urolig vær og kraftig vind utsetter vindturbinene for enorme krefter. Hovedfordelen med sugeankere er nettopp at de tåler svært

høy belastning samtidig som det er en miljøvennlig løsning. Dette vil være en god løsning også for neste generasjon vindturbiner, som bare vil øke i størrelse og kapasitet”, sier Schrøder.

Hvert anker er formet som en omvendt bøtte som suges ned i den marine leiren ved at vannet pumpes ut og det skapes et undertrykk. Sugeankerene på Hywind vindparken i Skottland er 5 meter i diameter og penetrerer 15 meter ned i sjøbunnen.

Statoil planlegger flere havvindparker ulike steder i verden basert på Hywind-teknologien. Det blir også planlagt flytende vindturbiner for elektrifisering av eksisterende produksjonsplattformer.

FAKTA

• Hywind Scotland ble åpnet av første-minister Nicola Sturgeon og satt i drift i oktober 2017.

• Havvindparken ligger 25 km fra kysten utenfor Peterhead i Aberdeenshire.

• Operatør er Statoil i samarbeid med Masdar.

• Leverer 30MW strøm, som dekker behovet til om lag 20.000 hjem i Storbritannia.

• Består av fem flytende vindturbiner med en total høyde på 253 meter, hvorav 78 meter er under havoverflaten.

• Hver av konstruksjonene er forankret til havbunnen med tre sugeankere. Denne teknologien baserer seg på et samar-beid mellom NGI og Statoil på 1980- og 1990-tallet.

• NGI utførte en rekke avanserte labora-torietester og styrkeberegninger som ligger til grunn for dimensjoneringen av sugeankrene.

• NGIs kontraktspartner har vært Aibel, som har hatt flere oppdrag for Statoil i forbindelse med ferdigstillelse og instal-lasjon av vindparken.

• Den første prototypen av Hywind ble laget i Norge i 2009 på oppdrag fra Statoil.

Maskinlæring i geoteknisk utvikling

Geoteknisk bruk av nye målemetoder kombinert med kunstig intelligens forenkler tidkrevende og kostbart feltarbeid. Forskjellig data kan inte-greres og inngå i kvanti-tative jordmodeller. Metoden gir også mer detaljert informasjon om grunnforholdene.

Maskinlæring og kunstig intelligens er fagfelt som gir datamaskiner mu-ligheten til å «lære» uten at de må programmeres. Prosessene består av algoritmer som registrerer mønstre, som deretter brukes til å forutsi data og kontinuerlig forbedre metoden basert på nye og utfyllende data og informasjon. I 2016 satte NGI ned en intern ekspertgruppe som skulle forske på maskinlæring og kunstig intelligens for geotekniske oppgaver. Gruppen består av medlemmer fra alle fagfelt og avdelinger hos NGI.

“Ideen om maskinlæring er ikke ny. Geoteknikere hzar brukt noen av teknikkene for gjenkjenning av mønstre siden geoteknikkens spede barndom. De siste årene har data-teknologien dramatisk forbedret disse metodene”, forklarer Zhongqiang Liu, seniorrådgiver og fagansvarlig for ‘Machine learning & Big data’ på NGI.

Han er også sentral i den nyoppret-tede ‘Technical Committee (TC309) on Machine Learning and Big Data in Geotechnics’ i ISSMGE (Interna-tional Society for Soil Mechanics and Geotechnical Engineering).

BRUKES OVER HELE VERDEN

NGI har brukt teknikker for maskin-læring i forbindelse med geoteknikk i en rekke oppdrag og bruksområder. Eksempler er optimalisering av modeller som tolker data fra trykksonderinger, og AEM (airborne electromagnetics).

“Maskinlæring innen geoteknikk kan utvikles og brukes på mange ulike områder, som for eksempel grunnundersøkelser og analyse av jordegenskaper, geoteknisk pros-jektering og fundamentering, samt overvåking og feilanalyse”, forklarer Zhongqiang Liu.

NGI har blant annet utviklet en modell basert på maskinlæring for angivelse av jordegenskaper fra Cone Penetration Tests (CPT). Den nåværende tekniske tilnærmingen bruker diagrammer (basert på en eller to funksjoner) for å komme opp med faktorer for å korrelere jordstyrken med CPT-målinger i felt. Fordelen er at den nye modellen vurderer flere funksjoner som ikke er mulig å vise på diagrammer. Resultatet gjør at man kan forutsi jordens egenskaper med bedre nøyaktighet, noe som igjen bidrar til å optimalisere funda-mentdesign.

“Dette utgjør et viktig skritt i overgangen til ren, fornybar energi”Thomas Langford, NGI.


Geoteknikk er et bygningsingeniørfag som handler om nettopp jord og bergs egenskaper i byggeteknisk henseende. Vurdering av stabilitet og styrkeforhold er helt sentralt. Kombinasjonen felt-undersøkelser, laboratorietester og geoteknisk rådgivning med bereg-ninger og prosjektering utgjør derfor en grunnpilar for NGI.

“Alle ledd i verdikjeden er like viktige for våre oppdragsgivere. Derfor har vi bygget opp Norges mest komplette utstyrspark for grunnundersøkelser og et verdensledende laboratorium for jord- og bergprøver”, sier Lars Andresen, adm. dir. i NGI.

Første ledd er undersøkelser i felt. For at oppdragsgiveren skal få riktige råd trenger vi pålitelig informasjon om hva som befinner seg under bakken. Gjennom flere tiår har NGI bygget spis-skompetanse på grunnundersøkelser. Hensynet til kvalitet og pålitelighet er avgjørende for hvilke metoder og utstyr som benyttes i hvert enkelt tilfelle.

NY BORERIGG FOR PRØVETAKING I FAST, HARD GRUNN

Som et supplement til den eksisterende

maskinparken for grunnboring og prøve-taking anskaffet NGI sommeren 2017 en avansert Sonic borerigg. Denne brukes til å bore i faste grunnforhold, som morene-masser, og hente opp sammenhengende prøver fra disse lagene.

Riggen er den første i sitt slag i Norge. Den er blant annet benyttet til grunn-undersøkelser for den nye Ringeriks-banen, miljøprøvetaking av forurenset grunn, samt prøvetaking ned til 12 meter i en fyllingsdam der det var mistanke om lekkasjer.

“Sonic er en metode som bruker vibrasjoner i stedet for en hammer til å penetrere ned i bakken. Med en frekvens på 150 vibrasjoner i sekundet drives borestrengen nedover. Dermed kan vi hente opp representative prøver av stort sett alle typer materialer nede i bakken, men den er aller best egnet i faste, harde grunnforhold”, forklarer Kristoffer Kåsin, som er avdelingsleder for feltundersøkelser i NGI.

Med Sonic boreriggen har NGI blant annet tatt prøver av skifer, morene- materialer og fast sand. Disse materi-alene byr på store utfordringer ved bruk

av konvensjonelle boremetoder, der en hammer utgjør drivkraften.

“Med Sonic-metoden kan vi hente opp en sammenhengende søyle av materi-aler, slik at vi får et enda bedre grunnlag for å analysere grunnforholdene”, fortel-ler Kristoffer Kåsin.

FRA PRØVETAKING TIL PROSJEKTERT LØSNING

Når prøvematerialet har vært gjennom omfattende testing i laboratoriet for å bestemme styrke- og deformasjons-egenskaper, benytter geoteknikere slike data til å vurdere og skape et bilde av grunnforholdene.

Deretter kan geoteknikeren analysere og beregne hvor mye grunnen tåler av belastning, og prosjektere nødvendige grunnarbeider og utforming av funda-menter for planlagte bygg og anlegg. På denne måten får oppdragsgiveren det best tenkelige grunnlaget for å gå videre med sitt byggeprosjekt. Til syvende og sist handler det om at bygninger, vei, jernbane og anleggsvirksomhet funda-menteres på sikker grunn.

Fra jord og bor – til lab og løsning

Hva består grunnen av? Er det trygt å bygge eller drive anleggsvirksomhet? Er det foruren-sninger på byggetomta? En av NGIs hovedoppgaver siden dag én på 1950-tallet har vært å bidra til at bygninger, vei, jernbane og anleggsvirksomhet fundamenteres på sikker grunn.

“Vi har Norges mest komplette utstyrspark for grunnundersøkelser og et verdensledende laboratorium for jord- og bergprøver”Lars Andresen, Adm.dir. NGI.


Spennkraft for fotturister i JotunheimenVed Sognefjellshytta er det bygget en ny, rullestolvennlig gangbro som fører fotturistene over Fantesteinvatnet og inn i Jotunheimen nasjonalpark. NGI har bidratt med ingeniørgeologisk rådgivning og forankringsdesign på strekkbåndbroen, som er dimensjonert for å tåle enorme krefter og spesialdesignet for å passe inn i høyfjellsterrenget.

Stabile designmaster over LysefjordenHøsten 2017 ble det montert tre spesialdesignede høyspent-master ved vindutsatte Øygardstølen, nær Kjerag i Rogaland. NGI bidro med å dimensjonere forankringen og beregne nød-vendig forankringsdybde i berg. NGI har også instrumentert bergankrene, noe som gjør det mulig å overvåke mastenes stabilitet. Mastene ventes å bli en turistattraksjon.

Verden trenger kobberI den sydvestre delen av Polen pumpes restmasser fra kobbergruver og smelteverk inn i den kunstige innsjøen Zelazny Most, som er en av de største gruvedammene i Europa. NGIs prognoser for bevegelser i dammen og analyser av stabiliserende tiltak bidrar til å sikre befolkningen og det omkringliggende miljøet.

Hvordan sikre råvann fra Glomma?Hvordan sikre at befolkningen på Nedre Romerike fortsatt får trygg og stabil drikkevannsforsyning i årene framover? Det var det overordnede formålet da NGI i 2017 ble tilkalt for å inspisere og kartlegge rasfare i den nesten 4 km lange tunnelen for råvann fra Glomma til Nedre Romerike Vannverk IKS. NGI har også gitt råd om sikringstiltak.

Tyrkia bygger verdens lengste hengebroHengebroen over Dardanellerstredet i Tyrkia skal etter planen stå ferdig i 2023 og får verdens lengste brospenn, 2.023 meter, og en samlet lengde på ca 3,8 km. NGI bidro med å tolke dataene fra de geotekniske og geofysiske grunn-undersøkelsene, og leverte designberegninger av ulike fundamentløsninger. Dette viste seg å bli avgjørende for valg av designkonsept for fundamenteringen av broen.

Hva liker du best med å jobbe på NGI?Måten folk behandler hverandre med respekt, og også hvor utviklende det er jobbe her. NGI har lært meg forskjellen mellom å bare ha en jobb og å kunne gjøre en jobb til en karriere.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt? Å kunne stoppe opp og tenke. Det er så lett å bli distrahert av eposter, tekstmeldinger og opp-ringninger. Av og til kan det virke som alt haster. Hvis man derimot klarer å slå av autopilotmodus og heller puste dypt i et par minutter, kan man håndtere en situasjon på en helt annen måte. Det kan virkelig utgjøre en forskjell.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Jeg er en stor tilhenger av dokumentarfilmer og serier, og jeg elsker å pusle med små kunsthånd-verkprosjekter, som å lage egne stearinlys og stoppe om gamle møbler. Jeg går turer med hunden (egentlig er det hunden som går med meg, siden han er veldig stor), på stranden og i naturreservatene vi har i nærheten.

Hva liker du best med å jobbe på NGI?Store anleggsprosjekter, slik som den store sam-ferdselsutbyggingen vi ser i landet nå.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Å finne gode tverrfaglige løsninger med andre dyktige ingeniører fra andre fag. Å formidle gode løsninger til kunden på en måte som gir kunden merverdi.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Allsidig friluftsliv året rundt, bratte fjell, slake vidder, hav og fjord. Med ski, hagle eller fiskestang. Eller nyte god mat og god drikke.

Charlotte Lavin, 25Engelsk/AustralskExecutive Assistant and Business Support Lead, NGI Perth

Alf Kristian Lund, 37NorskFagansvarlig Landfundamentering, NGI Trondheim

NGI’ERN

Hva liker du best med å jobbe på NGI?NGI’erne er flinke til å be om hjelp fra kolleger og til å bidra i krevende prosjekter.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Å levere prosjekter med høy kvalitet og innen tidsfristen er første-prioritet for meg.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Ski, yoga og gruppetimer på treningssenteret.

Shaoli Yang, 47 Kinesisk-norskSenioringeniør, Offshore energi, NGI Oslo

prosjekter i utlandet

146

prosjekter i 2017

Totalt

1124

Foto

: Sta

tnet

t


LANGØYA tilbakeføres som friluftsområde

Siden slutten av 80-tallet har NGI hatt mange oppgaver med geofaglig og miljøfaglig rådgivning på oppdrag fra NOAH. Før Langøya ble etablert som deponi og behandlingsanlegg for avfall, besto Langøya av to store krater som var resultat av 100 års kalksteinsuttak.

“Det opprinnelige kalksteinsbruddet på Langøya egnet seg godt til deponi for farlig avfall, da det er meget tett fjell i hele området. Kalksteinsbruddet ble drevet helt ned til 80 meter under havnivå. Det sto i flere år åpent og innlekking av sjøvann inn i kalksteins-bruddet har vært liten”, forteller Gudny Okkenhaug, fagansvarlig for deponier, avfall og gruver på avdelingen for vann og ressurser på NGI.

GEOTEKNISK OG GEOFAGLIG RÅDGIVER

Gjennom årene har NGI bistått med geol-ogisk kartlegging, prøvetaking og testing,

både i laboratorium og i felt, for å vurdere grunnforholdene med hensyn til tetthet, egnethet som barriere, og stabilitets-egenskaper. I tillegg har NGI bidratt med mer tradisjonell geotekniske rådgivning og anleggsgeoteknikk. NGI har også undersøkt og vurdert deponimassenes egenskaper for styrke, setninger, perme-abilitet, kjemisk stabilitet og utlekking.

Deponiene under havnivå er fylt opp av stabilisert farlig avfall i slurryform. Det opprinnelige avfallet består av avfallssyre fra Kronos’ titan-anlegg i Fredrikstad som blandes med alkalisk flyveaske, og sammen danner de to komponentene en fast ‘avfallsgips’.

“Vi har utarbeidet overvåkingssystem for å verifisere at de deponerte massene ligger trygt og sikkert med minimal spred-ning til ytre miljø. Det er plassert målere for porevann, måling av grunnvann, setninger i massene og utslipp til luft”, sier Gudny Okkenhaug.

TOPPTETTING OG KONSESJONS-ENDRING TIL FRILUFTSOMRÅDE

Deponiet nord på Langøya er fylt opp og blir nå tettet i toppen slik at hele området kan brukes til rekreasjons-område. NGI har designet metoder for utførelse av denne topptettingen for også å sikre minimal nedbørsinntrenging inn i deponiet.

Topptettingen er utformet med robust, tett og naturlig leire. Internasjonalt er bruken av komprimert leire som barri-erer i deponikonstruksjoner en velkjent teknologi. NGI utarbeidet kriterier for

hvilke egenskaper leira skal tilfredsstille for bruk som mineralsk tettesjikt på Langøya.

“For å oppnå et godt sluttresultat på hele topptettingen fant vi at det er avgjørende med god oppfølging – både når det gjelder kontroll av massene og utføring av arbeidet. Prosedyrer for utlegging, komprimering og kontroll ble utarbeidet for å sikre at ønsket kvalitet på det impermeable sjiktet ble oppnådd”, sier Gunvor Baardvik, fagansvarlig anleggsgeoteknikk ved NGI, som har vært sentral i arbeidet med tettesjiktet.

Første del av topptettingen ble ferdig i Nordbruddet på Langøya forsommeren 2017. Dette ble markert med ‘åpen dag’ 26. august 2017, hvor representanter for blant annet kommunen, sentrale myndigheter (Miljøverndepartementet), NOAH og miljøvernorganisasjoner var tilstede.

På Langøya utenfor Holmestrand har NGI gjennom mange år jobbet som rådgiver for NOAHs deponier for behandling av uorganisk farlig avfall,

forurenset jord og sedimenter. Nå avsluttes det ene av to deponier og blir et grønt- og rekreasjonsområde i Oslofjorden.

Det opprinnelige kalksteinsbruddet på Langøya egnet seg godt til deponi for farlig avfall, da det er meget tett fjell i hele området. Kalksteinsbruddet ble drevet helt ned til kote -80 (80 meter under havnivå). Det sto i flere år åpent, og det er ikke registrert inntrengning av sjøvann i kalksteinsbruddet.

u

“Deponerte masser ligger trygt og sikkert”Gudny Okkenhaug, NGI.


STOPP for rødt lys ‑

snøskred på vei!

Fylkesvei 472 i Nordland har en strekning på ca. 1 km hvor det årlig går flere skred. I Sandneslia, rett ovenfor denne strek-ningen, har NGI utviklet og montert et automatisk system for snøskredvarsling. Systemet er basert på geofoner som registrerer rystelser. Geofonsystemet er knyttet til trafikklys som automatisk stopper trafikken når skred blir registrert.

“Vi har så langt ikke hatt skred som har nådd veien, bare småskred som har stoppet lenger opp i lia. Anlegget fun-gerer imidlertid som det skal og har de funksjonene vi har ønsket oss”, forteller overingeniør og ingeniørgeolog Gunne Håland i Vegdirektoratet.

SKREDBANER OVERVÅKES AV GEOFONER

Geofonene registrerer rystelsene som går gjennom bergmassene. Et snøskred på sin vei nedover et eller flere skredløp i fjellsiden vil lage vibrasjoner så lenge skredmassene er i bevegelse. Ytre

påkjenninger som dyretråkk, kastevin-der eller kraftig nedbør kan også lage vibrasjoner, men disse har en annen karakteristikk.

“Hvis systemet registrerer rystelser og vibrasjoner i en periode lenger enn ca. 3 sekunder, vil dette være indikasjon på skred. Da vil systemet sende skredvarsel til trafikklysene på veien nedenfor, sam-tidig som Vegtrafikksentralen i Mosjøen får melding”, sier Yme Asgeir Kvistedal, senioringeniør på avdelingen for Instru-mentering og overvåking på NGI.

LYNRASK VARSLING REDDER LIV

Rødt lys i hver ende av den skredut-satte vegstrekningen hindrer effektivt at biler kjører inn i den skredutsatte sonen. Biler som måtte befinne seg på innsiden, mellom trafikklysene, har god tid til å komme seg ut i skredsikker sone. Registreringen av skred i fjellsiden skjer nemlig svært raskt, basert på trådløse sensornettverk.

Yme Kvistedal i NGI mottar varsler på epost når det utløses skred på et av stedene der han har montert geofoner. Han forteller, som en kuriositet, at han fikk varsel da det var jordskjelv utenfor kysten av Vestlandet i november 2017.

“Det viser hvor følsomme instrumen-tene er for rystelser i grunnen. Selv små snøskred blir registrert og varslet”, forteller Yme.

Hvert år rammes flere veier av snøskred i Norge, noe som i verste fall kan gi store skader og medføre tap av menneskeliv. Avansert teknologi gir nå bilistene

rødt lys når skred blir utløst, slik at de unngår å bli tatt av snømassene.

“Systemet sender skredvarsel til trafikklysene på veien nedenfor”Yme Asgeir Kvistedal, NGI.


InSARTryggere for både innbyggere og utbyggere

Å gjennomføre en større veiutbygging innebærer alltid en viss risiko. Graving, sprengning og rystelser kan føre til setninger og skader på hus. Hvordan overvåker man best mulig disse for-holdene, slik at utbyggerne kan ivareta sitt samfunns-ansvar og grunneierne i nabolaget føle seg trygge?

Ved E18-utbyggingen vest for Oslo tar Statens vegvesen (SVV) for første gang

i bruk satellittmålinger på et større veiprosjekt i Norge. Ved hjelp av InSAR-teknologien blir detaljert informasjon på millimeternivå registrert før, under og etter anleggsarbeidet.

“Med denne innovative metoden vil vi få detaljert kunnskap om bevegelser i grunnen under E18-utbyggingen. Det vil gi større trygghet for innbyggerne at bevegelser som kan gi skader på hus og grunn blir oppdaget tidlig. På sikt håper vi også å kunne spare store beløp”, for-teller Grete Tvedt, prosjektleder i SVV.

Tradisjonelt brukes nivellement av bolter til å avdekke og måle setninger i enkelte punkt. InSAR-dataene kommer som et

viktig supplement til denne metoden og vil gi en mer helhetlig oversikt over setningsutviklingen.

SATELLITTER HOLDER ØYE MED SETNINGER

NGI leverer InSAR-data om E18-utbyg-gingen mellom Lysaker og Ramstadsletta til konsulentselskapet Aas-Jakobsen AS. Satellittinformasjonen bearbeides og tolkes av Aas-Jakobsen sammen med Geovita AS. Hovedformålet er å kartlegge mulige setningsskader underveis.

“Vi har i lengre tid hatt et samarbeid med Airbus, som eier den kommer-sielle TerraSAR-X satellitten”, forteller prosjektleder Regula Frauenfelder, som er

fagansvarlig for fjernanalyse og GIS (Geo-graphical Information Systems) på NGI.

“Det spesielle med InSAR-data for E18-utbyggingen er den høye oppløsningen. Hver pixel i satellittbildet representerer 1 x 1 m. Totalt er det titusener med punkter der vi kan avlese om det skjer setninger i grunnen”, forteller Regula Frauenfelder.

Ved å sammenligne InSAR-data fra før veiutbyggingen med fremtidige InSAR-målinger kan man følge med på hvordan byggeaktivitetene påvirker grunnfor-holdene. Hvis det oppstår setninger underveis, blir det enklere å påvise om årsaken er naturlig eller menneskeskapt.

FAKTA

Hva er InSAR?Interferometrisk SAR (InSAR) brukes til identifisering og måling av størrelse på bevegelser av terrenget, for eksempel skred, innsynkning eller setninger. I 1999 ble det for første gang påvist hvordan radarsatellit-tene kunne brukes til å oppdage beveg-elser i bakken helt ned på millimeternivå. InSAR er en teknikk som bruker forskjeller i radarsignalet mellom bilder tatt på ulike tidspunkt for å identifisere endringer.

“Med denne inno-vative metoden vil vi få detaljert kunnskap om bevegelser i grunnen under E18-utbyggingen”Grete Tvedt, Statens vegvesen.


Klimaendringene har blitt mer og mer merkbare, og påvirker i stigende grad vårt urbane liv. Hva slags informasjon om klima gjør at folk best kan tilpasse seg konsekvensene av klimaendringer?

Det er fremdeles et stort gap mellom klimaforskerne og brukerne, siden eksis-terende klimadata ikke nødvendigvis er anvendelig for forvaltere. Utfordringen er derfor å engasjere og utfordre både brukere og forskere til å lære fra hveran-dre for å kunne lykkes med tosidig utveksling av kunnskap.

FoU-prosjektet EVOKED skal bidra til å etablere klimatjenester som marked i Norge der sluttbrukerne er premiss-leverandører.

“EVOKED skal skreddersy presentasjon av klimadata til den enkelte brukers kunnskap og behov, og dermed øke verdien av data som samles inn om vær, temperatur, havnivå etc. Oppfatningen av risiko og usikkerhet er sentralt. Dette

vil bidra til å identifisere hvilke data eller klimaprognoser som gjør at folk faktisk vil tilpasse seg klimaendringer”, sier Amy Oen, prosjektleder og seniorspesialist på NGI.

LEDER EUROPEISKE FORSKERE

NGI leder det europeiske forskningspros-jektet som utføres i Norge, Sverige, Tysk-land og Nederland. Larvik kommune er en av fem sluttbrukere som blir et sanntids forskningslaboratorium, såkalte ‘Living Labs’, gjennom hele prosjektperioden.

“At sluttbrukerne, som kommuner og fylker, er en aktiv partner er relativt nytt i forskningsprosjekter. Tradisjonelt har forskerne alene definert både behov, innhold og forslag til løsninger. I EVOKED er det de lokale aktører som skal identifisere behovet. I tillegg skal de jobbe sammen med oss forskere for å utvikle kunnskap om strategier for klimaløsninger som oppleves som relevante”, forteller Amy Oen.

EVOKED anvender tverrfaglig forskning og fokuserer på sektorer utsatt for klimaendringer som for eksempel vann og avløp, sivil bered-skap og kystnære virksomheter.

BRED FAGKOMPETANSE

Prosjektteamet har meget variert ekspertise. Eksempler er risikoanalyse og -styring, klimatilpassing av naturfare, og erfaring med å legge til rette for dialog mellom interessenter. Noen part-nere har kompetanse innen offentlig politikk, statsvitenskap og planlegging av arealbruk. Det handler om å forstå brukerens behov, kunne oversette teknisk informasjon til folkelig språk, og å jobbe på tvers av fag-disipliner.

“Vi prøver å få fagfelt til å prate sammen og nærme seg hverandre, og derved tilrettelegge for samhandling. Vi mener dette er en vei å gå for å oppnå innova-tive klimatjenester, som igjen er viktig for risikohåndtering knyttet til klima-endringer”, forteller Amy Oen.

‘Living Labs’ skal brukes som meto-dikk for å takle denne utfordringen. Det tilrettelegges for medvirkning i en definert tidsperiode ved hjelp av flere aktiviteter, som for eksempel seminarer, workshop og intervjuer. Formålet er at EVOKED skal bidra til å etablere klimatjenester som marked i Norge der sluttbrukerne er premissleverandører.

Resultater fra risiko‑prosjektet GRAM

Siden starten i 1953 har NGI drevet med risikorelatert forskning. På sett og vis er hele vår virksomhet bygget på å sikre mennesker og verdier, som jo er selve risikotankegangens kjerne. Risiko som fagdisiplin har de siste knappe 20 år blitt mer og mer frem-tredende, og med forskningspros-jektet GRAM har vi nå systematisert hvordan vi håndterer risiko innen NGIs markedsområder.

“Risiko ble etablert som en egen fagekspertise på NGI i 2012, og året etter så vi behovet for å forankre risiko enda bedre i organisasjonen, samt utvikle risikoverktøy på ulike felt. Med midler fra Norges forskn-ingsråd gjennomførte vi det treårige forskningsprosjektet GRAM som nå har styrket oss i vår streben etter å sikre mennesker og verdier”, sier Bjørn Kalsnes, fagansvarlig risiko og klimabelastning på NGI.

STYRKET RISIKOPROFIL

GRAM-prosjektet skulle muliggjøre en strategi for risikohåndtering innen NGIs markedsområder, styrke både

spiss og bredde i NGIs kompetanse innen vurdering og håndtering av risiko, samt utvikle kunnskap og verktøy som kan bidra til å redusere materielle skader og potensielle tap av menneskeliv.

“Vi har blant annet etablert en egen risikoavdeling (RiSK) innen markeds-området Naturfare på NGI, men er også delaktig i prosjekter med naturlig forankring i andre markedsområder. GRAM har bidratt til å bedre risiko-kompetansen både med hensyn til bruk av probabilistiske metoder, og bruk av annen type risikotenkning for praktiske problemstillinger. Flere verktøy og metoder har blitt utviklet og har funnet praktisk anvendelse i konkrete oppgaver og prosjekter”, forteller Bjørn Kalsnes.

GRAM er et godt eksempel på anvendt forskning som er selve kjernen i NGIs virksomhet, og som understøtter NGIs formålsparagraf om at all forskning og utvikling skal komme både nærings-livet og samfunnet til gode.

EVOKED - skreddersydde klimadata

“Lokalsamfunnets kunnskap og egne forutsetninger danner utgangspunktet for å oversette klimadata på en for-ståelig og praktisk måte til de som skal gjøre lokalt klimatilpasset arbeid. Dette vil gjøre oss alle bedre rustet til å takle klimaendringer både nå og i fremtiden”, sier Amy Oen.

EVOKED er en del av ERA-NET prosjektet (ERA4CS), initiert av ‘JPI Climate’, og finansiert av Norges forskningsråd, samt FORMAS (Sverige), NOW (Nederland), BMBF (Tyskland) og med delfinansiering fra EU (Grant 690462).

“EVOKED skal skreddersy presen-tasjon av klimadata til den enkelte brukers kunnskap og behov”Amy Oen, NGI.

Det treårige FoU-prosjektet GRAM (GeoRisk Assess-ment and Management) har bidratt til å bedre risiko-kompetansen på NGI - både i forhold til bruk av probabilistiske metoder, og til bruk av risikotenkning for praktiske problemstillinger. Resultatene vil være til stor nytte for NGIs oppdragsgivere.


Geotekniske utfordringer i BhutanPå 14 år har Bhutan gått fra å være 30 til 100 prosent elektrifisert. Det fjell-rike landet har begynt å eksportere vannkraft til India, noe som gir Bhutan betydelige inntekter, samti-dig som det reduserer Indias utslipp fra forurensende kraftproduksjon.

Bhutan har tilgang til like store vann-kraftressurser som Norge, men likevel er dette et av verdens fattigste land.

De snakker ikke om BNP, men måler i stedet Brutto Nasjonal Lykke. I nesten 30 år har Norge samarbeidet tett med Bhutan for å utvikle vannkraftressurser og tilrettelegge for langsiktig eksport av fornybar energi til India.

“NGI leverer rådgivningstjenester til to store vannkraftprosjekter i Bhutan i Himalaya. Bhutan er i ferd med å sikre 10 000 MW vannkraft fra et totalt potensial på 30 000 MW i hele landet”, forklarer Rajinder Bhasin, teknisk ekspert hos NGI.

GEOTEKNISKE UTFORDRINGER

Bhutan er et virkelig fjellrikt land, og

det er ingen enkel oppgave å finne ut hvordan man kan bygge infrastruk-turen som trengs for å kunne hente ut de enorme mengdene med vannkraft. Derfor har det oppstått en rekke ut-fordringer i forbindelse med byggingen av vannkraftverkene Punatsangchhu P-I og P-II.

“Begge ligger i vanskelig terreng med komplekse geologiske og geotekniske utfordringer. Bergmassene er ustabile, og det er vanskelig å gjøre nøyaktige målinger”, forklarer Bhasin.

I konstruksjoner under bakken, som kraftstasjoner, og kamre for utskilling av silt og inntakstunneler, kan det oppstå

mange former for ustabilitet. Eksem-pelvis kan steinmasser løsne, havne i klem og splintres.

“Variasjonene i mineralinnhold, sam-mensetning og geomekaniske egen-skaper gjør det vanskelig å forutse hvordan bergmassene kommer til å oppføre seg”, sier Bhasin.

EN VINN-VINN SITUASJON

Bhutan har rikelig med vann, og vannkraft utgjør en viktig del av landets økonomi. Salget av vannkraft står for den største delen av landets bruttonasjonalprodukt. Vannkraft er også den viktigste eksportvaren, og bidrar til rundt 40 prosent av Bhu-tans totale eksport.

“NGI arbeider for vannkraftprosjek-tet Punatsangchhu i Bhutan, gjen-nom Direktoratet for vannressurser i India. Vi gjennomfører ingeniørge-ologiske studier, inkludert karakteri-sering av bergmasser og design av

stabiliserende tiltak i underjordiske konstruksjoner. Arbeidet utføres ved hjelp av numeriske simuleringer”, forklarer Bhasin.

Indias støtte til utviklingen av vannkraftsektoren i Bhutan er utgangspunktet for det økonomiske samarbeidet mellom Bhutan og India og er en bærebjelke i det bilaterale samarbeidet. De to landenes sa-marbeid innen vannkraft fører til at India reduserer kraftunderskuddet ved hjelp av ren kraft fra Bhutan, samtidig som Bhutan får betydelige eksportinntekter.

“Dette er en bærekraftig vinn-vinn situasjon for både Bhutan og India. Jeg er stolt av at NGI kan bidra til utviklingen i begge landene ved hjelp av vår geotekniske ekspertise, samtidig som vi fremmer bruken av ren og miljøvennlig vannkraft til et av verdens mest befolkede land”, sier Rajinder Bhasin.

FAKTA

• Sør-Asias store vannkraftpotensial er samlet rundt Himalaya i de nordlige delene av Nepal, Bhutan og India: Arunachal Pradesh, Sikkim, Uttarakhand og Himachal Pradesh. Å bruke de store vannkraftressursene, spesielt i Nepal og Bhutan, kan være avgjørende for å oppfylle områdets stadig økende kraftbehov på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte.

• Vannkraftsamarbeidet mellom India og Bhutan startet i 1961 da de to landene signerte Jaldhaka-avtalen. Jaldhaka-prosjektet ligger på indisk side av grensen mellom India og Bhutan, i Vest-Bengal.

• Siden slutten av 1980-tallet har Norge bidratt til utviklingen av varslingssystemer for natur-katastrofer, systemer for måling av isbreer og utarbeidelse av en hydrologisk datamodell for landet. Norge har også vært en betydelig bidragsyter i utarbeidelsen av nasjonale planer for bruk av vannressursene i Bhutan. NGI har deltatt som ekspertrådgiver og vært en viktig bidragsyter i mange år. NGI bruker analytiske, empiriske og observasjonsbaserte (instrumentering) metoder for å kontrollere stabiliserende og forsterkende tiltak både over og under bakken.

• Leveransene av rådgivningstjenester til vannkraftverkene Punatsangchhu P-I og P-II skal etter planen fortsette til prosjektene er fullført i 2021.


Sikringstiltak mot snøskred på IslandIsland har de siste 20 årene gjennomført en storstilt utbygging av sikringstiltak mot snøskred. Innen år 2020 skal etter planen alle større, kjente skredfarlige steder være fysisk sikret. NGI har bidratt med risikovurdering og farekartlegging.

Hva bekymret snøskredvarslerne?De vanligste bekymringene hos NGIs snøskredvarslere vinteren 2016-17 var nysnø, vind, oppvarming og regn på snø. Snødybden på Strynefjellet var den største på fem år. Utover våren var det mer snø i Nord-Norge enn vanlig. Varsel med skredfare 4 (nest høyest) ble sendt ut 11 ganger, mot 16 ganger vinteren før.

Offshoreteknologi i BjørvikaDa det nye Munchmuseet i Bjørvika skulle bygges, mente Statens vegvesen det var behov for gode målinger for å se om Bjørvikatunnelen ble utsatt for setninger. NGI fikk oppdraget med å instrumentere senketunnelen og valgte en elektronisk målemetode som opprinnelig ble utviklet for å nivellere og overvåke store konstruksjoner på havbunnen. Etter ett og et halvt år med kontinuerlige målinger viste det seg at både Statens vegvesen og bilistene kan føle seg trygge.

NGI’ERN

Hva liker du best med å jobbe på NGI?Jeg liker arbeidsmiljøet. NGI’ere er veldig dyktige på sine fagfelt, og har fokus på kontinuerlig kom-petanseutvikling og ikke minst kunnskapsdeling. Samtidig setter jeg pris på at alle er med på sosiale arrangementer.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Planlegging av tunneler med komplisert geometri i dårlig grunnforhold og under tett bebyggelse for E6 Manglerudprosjektet i Oslo. Dette krever inten-sivt tverrfaglige samarbeid og er utfordrende med tanke på planlegging av grunnundersøkelser.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Jeg liker å trene og prøve noen nye idretter. Jeg spiller innebandy og klatrer regelmessig, og har prøvd litt crossminton og ishockey i det siste.

Jessica Ka Yi Chiu, 28Hong KongProsjektrådgiver I, Ingeniørgeologi og bergteknikk, NGI Oslo.

Hva liker du best med å jobbe på NGI?God mulighet til å utvide og opprettholde internas-jonalt nettverk. Gode kolleger å rådspørre og dis-kutere med innen mange områder av geoteknikk.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Karakterisering av silt og overkonsoliderte leirer. Det er vanskelig å vurdere prøvekvalitet, samt tolking av in situ forsøk.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Ski, friluftsliv, whisky og barnebarn.

Hva liker du best med å jobbe på NGI?Utfordrende og interessante prosjekter som skal løses sammen med godt kvalifiserte kolleger med ulik alder, erfaring og ferdigheter.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Dataintegrering for farevurdering og utvikling av kvantitative grunnmodeller basert på ofte ufulls-tendige data.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Høre på musikk.

Tom Lunne, 71NorskTeknisk Ekspert, NGI Oslo

Maarten Vanneste, 45BelgiskSeniorrådgiver og fagansvarlig Offshore geohazards , NGI Oslo

NGI’ERN

Hva liker du best med å jobbe på NGI?Den varierte arbeidshverdagen. Jeg får ofte utfordret meg selv, og det dukker stadig opp nye spørsmål og arbeidsoppgaver. Samarbeidet blant kolleger på NGI er veldig godt, og i Trondheim er vi en fin gruppe på 22 personer.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Noen utfordringer i min stilling er at hverdagen kan være vanskelig å planlegge, da man i liten grad vet hvilke oppgaver som dukker opp. I perioder er arbeidsmengden stor, men heldigvis har vi et godt team, og oppgaver løses på en god måte på tvers av avdelingene og kontorene.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Jeg bruker mye tid på mann og mine to jenter på seks og fire år. Jeg prioriterer å bruke tid på familie og venner, som er viktig for meg. Jeg er glad i å være aktiv, og bruker mye av fritiden på turer i naturen, både på ski, sykkel og til fots.

Hva liker du best med å jobbe på NGI?God leder og flotte kolleger er noe av det fine med arbeidsplassen min. Et godt arbeidsmiljø, variasjon på oppgaver, faglige utfordringer og fleksibilitet.

Hva er en kjerneutfordring i ditt nåværende arbeide/prosjekt?Et av prosjektene jeg jobber med på laboratoriet er å implementere nytt datasystem; Keylab. Vi har begynt å bruke det for å registrere prøver, tester og for å bestille nye tester. Nå handler det om å opp-datere regnearkene som skal brukes ved registre-ring av nye tester, gi opplæring til nye brukere og lage manualer. Få bedre flyt på arbeidet og venne seg til de nye funksjonalitetetene.

Hva liker du å gjøre på fritiden?Jeg liker å være sammen med venner og familie. Nå for tiden har min mann og jeg travelt med å være foreldre til vårt første barn, noe som vi har gledet oss veldig til. Vi har brukt en del tid på å finne ut hva vi trenger av utstyr og hvilken tilværelse vi kunne forvente oss som førstegangs-foreldre.

Tone Solem, 34 årNorskProsjektkoordinator NGI Trondheim

Fatma Islekcerci, 35 årNorsk, med foreldre fra TyrkiaLaboratorieingeniør løsmasseNGI Oslo

Studenter vil lære om geofarerGeofaredagen 2017 på NGI rettet oppmerksomheten mot forskning på geofare i Norge og internasjonalt. Geofaredagen er et møtested for studenter, undervisere og alle som jobber med geofarer i Norge. Den store interessen for arrange-mentet lover godt for rekrutteringen av neste generasjon fagfolk innen geofare.

38nasjonaliteter representert

på NGI 69% 31%

NGI Norge

NGI Perth

169

9

9

6

4

4

4

3

3

3

3

2

2

2

2

2

2

19

248

Norge

Sverige

Tyskland

Storbritannia

Kina

Nederland

USA

Danmark

Iran

Italia

Sør-Korea

Frankrike

Irland

Sveits

Tyrkia

Vietnam

Østerrike

Andre1

Totalt

+

4

2

1

1

1

1

1

1

12

Australia

Storbritannia

Frankrike

Indonesia

Irland

Italia

Kina

Spania

Totalt

NGI Houston

5

1

1

1

1

1

10

USA

India

Irak

Iran

Mexico

Sør-Korea

Totalt

1 Andre nasjonaliteter (1 fra hver)Australia, Bangladesh, Belgia, Canada, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Etiopia, India, Irak, Island, Japan, Marokko, New Zealand, Palestina, Russland, Spania, Sri Lanka, Uganda.

Totalt NGI

270 fast ansatte

38 nasjonaliteter

Utdannelse

Menn / Kvinner

86%

26%

PhD

11%

BSc

49%

MSc

Uni


Kostnads- besparende

modeller for

havvindutbygging

Produksjonen av fornybar energi øker hvert år. Sats-ingen på offshore vind-kraft er et viktig steg på veien mot en fremtid uten fossile energikilder. Kost-nadene må imidlertid ned for at offshore vind skal bli konkurransedyktig.

Å øke produksjonen av fornybar energi, og dermed på sikt redusere bruken av fossil brensel, er en av de aller største utfordringene verden står ovenfor i dag. Utnyttelsen av havvind er viktig i denne

sammenhengen, og byggingen av hav-vindparker skyter fart flere steder i både Europa, Asia og USA.

“Vindturbiner til havs konstrueres på ulike måter avhengig av vindforhold, bølgehøyder, havstrømmer, vanndybder og grunnforhold. Det er tids- og kost-nadskrevende å anlegge en hel vindpark med store variasjoner og et stort antall vindturbiner, og det er behov for å redusere kostnadene ved utbygging av vindmølleparker til havs for å gjøre denne energiformen enda mer attrak-tiv”, sier Thomas Langford, direktør for Offshore Energi på NGI.

Forskningsprosjektet REDWIN handler

nettopp om smartere design av fun-damenter for offshore vindturbiner. Målet har vært å utvikle mer nøyaktige modeller og analyseverktøy som rep-resenterer jord og fundament, og som kan benyttes sammen med modeller av hele vindturbinstrukturen i integrerte analyser.

UNDERSTØTTER NÆRINGSLIVETS BEHOV

“Jordens og fundamentets egenskaper har stor betydning for vindturbinenes effektivitet. Når vi sammenligner med måledata fra en eksisterende vindpark, ser vi at de nye modellene er mer nøyaktige – og nettopp det har vært et

viktig mål for prosjektet”, forteller Amir Kaynia som er teknisk ekspert på avde-lingen for Computational Geomechanics (CGM) på NGI.

Med støtte fra Norges forskningsråd bidrar NGI og samarbeidspartnere, NTNU, IFE, Dr Techn Olav Olsen, Statoil og Vattenfall, med kunnskap og forsk-ning til REDWIN-prosjektet som ligger i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt. De nye modellene og verktøyene er der-for svært nyttige for strukturingeniører, hydrodynamikere, prosjekterende ingeniører og utbyggere av vindparker. NGIs forståelse for disse yrkesgruppenes praktiske behov har vært retningsgivende hele veien i prosjektet.

“Vi opplever stor interesse fra både industri- og programutviklere, som ønsker REDWIN modellene implemen-tert i sine programmer. Dette ønsker vi å legge til rette for. Etter hvert kan der-for modellene lastes ned fra prosjektets hjemmeside slik at de kan tas i bruk av flest mulig som er involvert i utbyggin-gen av havvind”, sier Amir Kaynia.

TEKNOLOGIOVERFØRING FRA OLJE OG GASS

NGIs verdensledende ekspertisen innen offshore fundamentering og forankring er resultat av erfaring og mangeårig innsats på forskning og innovasjon. Teknologi som opprinnelig ble oppfun-

net og utviklet til fundamentering av olje- og gassinstallasjoner, har de siste 7-8 år funnet vei til offshore havvind. Senest i forbindelse med etableringen av Statoils flytende havvindpark, Hywind, utenfor kysten av Skottland (se side 12).

“Den økte satsningen på havvindkraft, både i Norge og i resten av verden, vil gi forskningsmiljøer, universiteter og næringsliv en unik mulighet for å understøtte utviklingen av fornybar energi. Forskningsprosjektet REDWIN gjør nettopp det, noe som vil komme både næringslivet og miljøet til gode i fremtiden”, sier Thomas Langford.

“Satsingen på offshore vindkraft er et viktig steg på veien mot en fremtid uten fossile energikilder”

Illus

tras

jon:

Ørs

ted

Amir M. Kaynia, NGI.


Trygger boligfelt på

kvikkleire-grunn

Få eller ingen i verden har så mye erfar-ing med områdestabilitet og geoteknikk som NGI, ikke minst fra steder med kvikkleire, slik man finner på Engelsrud-hagen i Nannestad, nord for Oslo. Om-rådet er et av flere hvor det vil blomstre opp nye boliger med nærhet til blant annet Oslo Lufthavn Gardermoen.

“Geoteknikk i et område med kvikk-leire er utfordrende, og det blir ikke enklere av kjente kvikkleiresoner som ligger like inntil. Her har vi heldigvis en oppdragsgiver som er opptatt av å få jobben utført grundig og riktig”, fortel-ler Kristine Ekseth, prosjektingeniør på avdelingen for Risiko, skredgeoteknikk og klimatilpasning på NGI.

Oppdraget med å bidra til trygg utbyg-ging av boligfeltet på Engelsrudhagen i Nannestad resulterte i at NGI også hentet inn verdensledende eksperter fra Canada.

“I det planlagte og prosjekterte bolig-feltet er det samtidig utfordringer med avrenning og overvann i en trang ravine. Dette kan gi økende erosjon og fare for kvikkleireskred. Derfor trakk vi inn

canadiske BGC Engineering, som er blant de fremste i verden på avanserte hydrologiske beregninger”, forteller Kristine Ekseth.

AVRENNING, EROSJON, SKREDFARE

NGI ble først kontaktet av Mester-gruppen og Norconsult for å bistå med geoteknikk og hydrologi i planleg-gingen av det fremtidige boligfeltet. I tillegg til håndteringen av overvann som kan forårsake kvikkleireskred, gir utfordringer med klimaendringer et såkalt klimapåslag. Det gjør at beregninger og tiltak må ta hensyn til eventuelle uforutsette påvirkninger som store nedbørsmengder og flom.

“Oppdraget er spesielt ved at hydrolo-gisk ekspertise fra Canada har gitt samarbeidsgevinster på tvers av land og kontinenter. Det har også utmerket seg ved at vi må planlegge de hydrolo-giske tiltakene for overvannshåndter-ing sammen med geotekniske tiltak for å sikre den totale områdestabiliteten”, forklarer Kristine Ekseth.

Grunnundersøkelser, kartlegging av områdestabilitet og risikovurdering har

gått hånd i hånd med planlegging av avbøtende tiltak, som motfyllinger og erosjonssikring. En eventuell neste fase vil omfatte detaljerte undersøkelser av områdestabilitet og forslag til sikrings-tiltak. I tillegg må det gjennomføres hydrologisk beregning av avrenning, og dimensjonering av avløpssystem for overvann/flom, samt løsninger for lokal håndtering av overvannet.

Alt sammen for å sikre at fremtidige boliger i et Norge med voksesmerter bygges på trygg og sikker grunn.

Norge har voksesmerter. Nybyggingen fortsetter i randsonene av de større byene. I Nannestad kommune planlegges det å bygge opp imot 1.000 nye boliger.

Men hvordan bygger man på sikker grunn i et område med kvikkleire?

“Hydrologiskekspertise fra Canada har gitt samarbeidsgevinster på tvers av land og kontinenter”Kristine Ekseth, NGI.

Illus

tras

jon:

Nor

dic

- Offi

ce o

f A

rchi

tect

ure


Forlenget liv for den australske plattformen Wandoo B

Australias nordvest-sokkel er en omfat-tende olje- og gassregion. Den har et betydelig antall olje- og gassbrønner, rørledninger, produksjons- og støttean-legg. Store deler av regionen er blant de gass- og oljeområdene i Australia som har størst potensial. Plattformen Wandoo B, som eies og drives av Vermillion Energy, er den første gravitasjonsplattformen som ble installert her, og den ligger ca. 75 km utenfor kysten, på 54 meters vanndyp.

“Hovedmålet med prosjektet var å vur-dere og fastslå plattformens bæreevne og kapasitet, sett i lys av endringer og utvikling i beregningsmetodene siden plattformen ble prosjektert i 1994. Dette for å fastslå muligheter til forlen-gelse av plattformens levetid”, forklarer dr. Noel Boylan, sjefsingeniør og admin-istrerende direktør for NGI Perth.

KONTROLLERER STABILITETEN

Hoveddelen av studiene ble foku-sert på effekten av syklisk belastning på sjøbunnsmaterialene, og det ble utarbeidet en oppdatert vurdering av fundamentets kapasitet ved både metocean (vind, bølger og klima) og seismisk belastning.

“Det var behov for grundige laborato-rietester for å bestemme den sykliske styrken i jorden ved belastningsnivåer som plattformen kan bli utsatt for i fremtiden. Forventet belastning på fundamentet fra bølger og jordskjelv er endret siden den opprinnelige designen, på grunn av endringer i regelverket. Samtidig var de opp-rinnelige laboratorieforsøkene på jordprøver i 1994 utført med et lavere belastningsnivå”, sier Noel Boylan.

NGI var involvert i feltarbeidet hvor det ble tatt jordprøver av de aktuelle lagene i sjøbunnen. Arbeidet ble gjen-nomført mens anlegget var i drift. Geotekniske analyser med oppdatert bølgebelastning og seismisk belast-ning ble gjennomført med oppdaterte jordparametere. Resultatene bidro til å dokumentere en forlengelse for drift av Wandoo B plattformen i minst 20 år.

GODE RESULTATER

Kombinasjonen av NGIs felt- og labora-torieundersøkelser sammenstillet med numeriske analyser, medførte en positiv effekt på plattformens beregnede opp-førsel i fremtiden. Dermed bidro NGIs arbeid til tilfredsstillende dokumentas-jon for godkjenning av forlengelse av levetiden for plattformen.

“NGI Perth har med sine veldokumen-terte tekniske rapporter, store fleksibilitet og gode service i utførelsen av arbeidet levert mer enn forventet. Kvalitetsdata ble levert til avtalt tid og med et ønsket resultat. Vi har full tillit til NGIs evne til å levere geoteknisk veiledning og støtte av ypperste kvalitet. Dette arbeide bidrar til at vi når våre mål og våre krav til Com-pany Performance Standards”, sier Ryan Carty, Operations Manager i Vermillion Oil and Gas Australia.

Nye LNG‑terminaler sikrer Bangladesh energiforsyningBangladesh gjennomfører for tiden en storstilt utbyg-ging av infrastruktur for å sikre landets fremtidige energiforsyning. To ter-minaler for ilandføring av LNG (flytende naturgass) er under bygging, begge med støtte fra Verdensbanken.

Bangladesh har i mange år basert sin energiforsyning på naturgass, i tillegg til kull og atomkraft. For å sikre landets fremtidige energiforsyning er det behov for å kunne importere enda mer flytende naturgass fra land i Midtøsten og Asia.

Til det formålet trengs det terminaler som kan ta imot og lagre naturgassen. NGIs oppdrag går ut på å innhente jord-data og beregne styrkeparametere for dimensjonering av sugeankre, konven-sjonelle ankere, rørledninger og struk-turer på sjøbunnen.

“Sugeankrene sikrer forankringen av en flytende plattform (Floating Storage and Regasification Unit - FSRU) som gjør det mulig for store LNG-skip å losse

noen kilometer fra land. Bakgrunnen er at havnekapasiteten i Chittagong-provinsen tidvis er sprengt, slik at LNG-fartøyene må ligge utenfor og vente på kaiplass”, forklarer Egil Solhjell, geotekni-ker og senioringeniør ved NGI i Oslo.

TIDEVANNSSTRØMMER STANSET GRUNNUNDERSØKELSENE

Solhjell er prosjektleder for NGIs leveranser til den siste av de to LNG-terminalene og jobber i tett samarbeid med flere kolleger på NGI i Oslo og i Houston. Sjøbunnen der LNG-termi-nalene bygges består av leire, sand og siltmaterialer.

“Det er store variasjoner i jordtyper over korte avstander. Dette gjør det krevende å tolke jordprøvene. Slik variasjon er ikke uvanlig nær land, og forholdene på stedet har trolig sam-menheng med avsetninger fra de store elvene i Bangladesh”, forteller Solhjell, som måtte stoppe arbeidene med prøvetaking hver sjette time på grunn av kraftige tidevannsstrømmer.

Sugeankrene må tåle kreftene fra vær, vind og bølger, og ikke minst fra tide-vannsstrømmene, som er ekstra kraftige fordi terminalene ligger nær flere

elveutløp. Terminalene er også dimen-sjonert for å tåle mulige jordskjelv.

Teknologien med sugeinstallasjon av offshorekonstruksjoner ble utviklet i et samarbeid mellom NGI og Statoil og tatt i bruk kommersielt på 1990-tallet. Sugeankerteknologien har vært brukt til å feste mer enn hundre olje- og gas-sinstallasjoner rundt omkring i verden. Hvert anker er formet som en omvendt bøtte som suges ned i den marine leiren ved at vannet pumpes ut og det skapes et undertrykk.

FAKTA

• LNG Liquefied natural gas er flytende natur-gass, som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under -163°C.

• Laboratorieforsøkene ble fordelt mellom de geotekniske laboratoriene i Houston og Oslo. Avanserte statiske og sykliske tester ble gjennomført for å kunne beregne dimensjoner og kapasitet på sugeankrene som holder de flytende lossekonstruk-sjonene på plass.

• Begge terminalene gjør det mulig å losse LNG få kilometer fra land og avlaster dermed havnekapasiteten i Chittagong-provinsen, ved Bengalbukten i Bangladesh.

Plattformen Wandoo B, utenfor nordvestkysten av Australia, kom i operativ produksjon i 1997. Operatøren ønsker å forlenge plattformens godkjente levetid. I den sammenheng fikk NGI oppgaven med å fastslå om jorden under plattformen ville tåle fremtidig syklisk belastning fra både bølger og mulig jordskjelv.

“NGI Perth har levert mer enn forventet”Ryan Carty, Vermillion Oil and Gas Australia.


NGI støtter

Ingeniøreruten grenser

Ingeniører Uten Grenser (IUG) er en interesseorganisasjon som fremmer utvikling gjennom å formidle ingeniør-kompetanse til norske bistands-organisasjoner. NGI har siden januar 2016 hatt en samarbeidsavtale med IUG Norge. Denne avtalen innebærer ikke bare støtte i form av økonomisk finansiering, men også ingeniørkom-petanse gjennom arbeidskraft hvor NGIere i regi av IUG drar ut og støtter bistandsprosjekter.

“NGIs kompetanse dekker alt som innebærer jord, berg og snø og på-virkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. For NGI handler det om å forske og utvikle løsninger for sam-funnet, slik at vi bygger, bor og ferdes på sikker grunn. Dette er nøkkel-kompetanser i bistandsprosjekter hvor rent vann, strøm og infrastruktur ofte står sentralt”, forteller Åse Marit Wist Amdal, NGIs koordinator for IUG-aktiviteter og prosjektingeniør på avdelingen for landfundamentering på NGI.

Spesialistene fra NGI som utfører oppdrag i utlandet, i samarbeid med IUG, får muligheten til å bruke sin tekniske bakgrunn til å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv. Dette styrker også den faglige utviklingen av medarbeiderne og bidrar til kon-tinuerlig kompetanseheving.

ER DET TRYGT Å DRIKKE VANNET I AFRIKA?

I løpet av en våt og regnfull juli i

Uganda i 2017 brukte Mats Kahlström, ansatt i avdelingen for landfunda-mentering i NGI i Oslo, to uker på å utbedre vannressursene for et lokalt barnehjem.

“Da vi kom til Nyenga, en landsby som ligger ca. fire timer med bil fra hoved-staden Kampala, var førsteinntrykket at vannsituasjonen var ganske bra. Området ligger like ved Victoriasjøen og får hvert år mye regn i løpet av to markante regntider. For nærmere 20 år siden hadde samfunnet anlagt naturlige kildebrønner som ga en stabil tilførsel av vann året rundt”, forteller Mats Kahlström.

Mats og hans kolleger inspiserte en grunn brønn som var gravd ut for hånd på eiendommen til barnehjemmet i Nyenga. Den var koblet til både en fall-forsyningstank med en liten solcelle-drevet pumpe og en manuell håndpum-pe. Innledningsvis konkluderte teamet med at tilførselen fra vannkildene var langt større enn det aktuelle behovet.

PROBLEMER MED FORURENSNING

Men da Mats og kollegene begynte å snakke med lokalbefolkningen, ble de klar over at misfarging og forurensn-ing av vannet hadde blitt et problem de senere årene, særlig i perioder med mye regn. Etter å ha inspisert samtlige brønner i området, særlig oppstrøms over kildebrønnene, konkluderte IUG-teamet med at menneskelige inngrep var den sannsynlige årsaken.

“Fjerning av matjord til fremstilling av teglstein, felling av trær og busker og anleggelse av bredere stier bidro til å svekke jordsmonnets evne til å filtrere regnvannet. Dermed ble brønnvannet brunt etter kraftige regnskyll, noe som gjorde at lokalbefolkningen måtte gå lengre for å hente vann hver dag,” sier Mats.

Teamets neste bekymring var knyttet til kvaliteten på vannet. Egnet det seg egentlig som drikkevann? Vannforu-rensning på grunn av ekskrementer var årsak til uro, ettersom dyr streifet fritt i området rundt kildene. Mats og hans kolleger ble fortalt at de fleste kokte vannet før de drakk det, men i løpet av oppholdet observerte Mats mange skoleelever som drakk rett fra brønnen.

“Vår kortsiktige anbefaling var å gjerde inn områdene rundt brønnene, bringe matjord tilbake til områdene der gravevirksomheten hadde foregått og plante ny vegetasjon oppstrøms for brønnene for å hindre erosjon. Videre anbefalte vi å gjennomføre en serie med laboratorietester for å måle vannkvaliteten og observere eventuelle endringer over tid mellom de våte og tørre årstidene. Ved å følge våre anbefalinger vil menneskene på og rundt barnehjemmet i Nyenga få tilgang til bedre og tryggere vann”, forteller Mats.

NGI støtter Ingeniører Uten Grenser Norge (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til norske bistandsorganisasjoner. Det gir merkbar effekt ute i lokalsamfunnene hvor IUG opererer. Det gir også perspektiv, læring og nye opplevelser for den enkelte NGIer som reiser ut.

FAKTA

• Ingeniører Uten Grenser (IUG) fremmer utvikling gjennom å formidle ingeniør-kompetanse til norske bistandsorganisasjoner.

• IUG driver ikke egne bistandsprosjekter, men hjelper andre bistandsorganisas-joner med konkrete oppdrag. Disse oppdragene varierer i omfang og art, og kan innebære alt fra umiddelbar krise-håndtering til langsiktig utviklings-arbeid.

• IUG Norge ble etablert i 2011 og er til-knyttet Ingeniører Uten Grenser globalt, gjennom Engineers Without Borders (EWB)


Styrets beretning 2017VIRKSOMHETENS ART OG HVOR DEN DRIVES

NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt som utfører forskning og utvikling (FoU), samt rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vår aktivitet er rettet mot nasjonale og internasjonale markeder og infrastruktur på land og offshore. NGI er organisert som en privat næringsdrivende stiftelse med hovedkontor i Oslo. NGI har som formål å utvikle FoU resultater og teknologier som tas i bruk av næringsliv og samfunn. NGI har kontor i Trond-heim, en forskningsstasjon i Stryn og to heleide utlandskontorer. Utlandskon-torene er organisert som aksjeselskap. NGI Houston er registrert i Houston, Texas, USA og NGI Perth er registrert i Perth, Australia. Disse selskapene fører egne regnskap.

STRATEGI

NGIs strategi er å levere nasjonal og internasjonalt ledende geofaglig

forskning, utvikling og rådgivning in-nen våre markedsområder: Offshore energi, Bygg, anlegg og samferdsel, Miljøteknologi og Naturfare. Vår FoU skal være samfunnsnyttig og vi søker å utvikle kunnskap og løsninger i sam-spill med kunder og samarbeidspart-nere. I vår virksomhet er FoU og rådgivning integrert og vi søker aktivt å utnytte synergiene mellom disse.

I 2017 ble det utarbeidet ny hoved-strategi “NGI21” for perioden 2018-2021. NGI21 har fire hoved-målområder: (1) Effektivt tverrfaglig samarbeid gjennom “Ett NGI”, (2) “Forskning, utvikling og innovasjon i verdensklasse”, (3) “På bærekraftig grunn” og (4) “Ny teknologi for fremtiden”. Hovedstrategien angir en satsning på større FoU prosjekter fra programmene i EU og Forsknings-rådet, bærekraftige geoløsninger, tilpasning til et klima i endring, off-shore vind og nye løsninger gjennom

digitalisering og andre muliggjørende teknologier.

ØKONOMISK RESULTAT OG FINANSIELLE FORHOLD

Driftsresultatet for 2017 er på 16,7 mill. kr. og ordinært resultat etter skatt er 13,8 mill. kr. Overskuddet ble ført mot annen egenkapital. Bruttoomsetnin-gen i 2017 utgjorde 508 mill. kr., en økning på 61 mill. kr i forhold til 2016. Basisbevilgning fra Forskningsrådet var på 27,3 mill. kr., eller 5,4 % av brutto omsetningen. I tillegg fikk NGI 3 mill. kr. (0,6 % av omsetning) bevilget fra Olje og energidepartementet og forvaltet av NVE for å utøve sitt nasjonale ansvar innenfor snøskred-forskning. De rester-ende 94 % av NGIs omsetning kommer fra oppdragsvirksomhet for privat næringsliv samt det offentlige i Norge og i utlandet. Internasjonale inntekter representerer 26 % av NGIs omsetning. Dette er en økning på 6 % fra 2016.

Det er i regnskapet for 2017 gjort to avsetninger, henholdsvis for en pågående rettsak og for en forventet erstatning for ekspropriert tomt. Rett-saken vil sannsynligvis avgjøres i løpet av 2018, og styret mener avsetning er forsvarlig gitt tilgjengelig informasjon på balansedagen. Estimat for erstat-ning for ekspropriert tomt er basert på den kjennskapen styret og ledelsen har til verdi av tomten. Saken vil sannsyn-ligvis løses i skjønnsrett i løpet av 2019. Det er heftet usikkerhet til utfall av begge sakene.

NGI har en solid egenkapital og lik-viditeten er meget god sett i forhold til finansiell eksponering og risiko. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2017 er satt opp under denne forutsetningen. Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets resultat og balanse ved årsskiftet.

PERSONALE

Det var ved årets utgang 248 fast ansatte på NGI i Norge og det ble utført 247 årsverk i 2017. Utlandskontorene i Houston og Perth har henholdsvis 10 og 12 fast ansatte. Over 85 % av medarbei-derne har universitets- eller høgskole-utdanning. NGI rekrutterer internas-jonalt og av de fast ansatte er 37 % av ikke-norsk opprinnelse fordelt på 38 land. I tillegg mottok NGI 23 gjesteforskere og post-doc stipendiater fra utlandet i 2017. Samlede utgifter til lønn og annen godt-gjørelse, inklusivt feriepenger, overtid, pensjons- og trygdekostnader, beløp seg til 274,8 mill. kr. for ansatte i Norge.NGIs FoU-stipendfond finansierer dok-torgradsutdanning og forskningsopphold for sine faste ansatte etter søknad. I perioden 2004–2017 er totalt 57 sti-pender tildelt. NGIs samlede lønnsut-gifter for ansatte i Norge utgjorde 68,7 % av nettoomsetningen.

NGI STYRE

Pr. mars 2018 (fra venstre):

Steinar Nordal, observatørProfessor - Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU

Lars AndresenAdministrerende direktør, NGI

Per Are Hellebust, styremedlem Regionsdirektør, Statkraft Energi AS, Oslo

Jon Sandnes, styremedlemAdm. direktør, Byggenæringens Lands-forening (BNL)

Vibecke Hverven, styreleder Daglig leder, OBOS Prosjekt AS

Gudny Okkenhaug, ansattvalgt styremedlem Fagansvarlig, NGI

Morten Albjerg Liingaard, styremedlem Lead Principal Specialist, Ørsted

Beate Kvistedal, ansattvalgt styremedlem Master of Marketing Management, NGI

Kari Nygaard, styremedlem Adm. direktør, NILU

Kjetil Brattlien, ansattvalgt styremedlem Siv. ingeniør, NGI


SAMFUNNSANSVAR

NGI bidrar til en kunnskapsbasert bærekraftig utvikling av nærings- og samfunnsliv, blant annet gjennom våre FoU resultater, standardiseringsarbeid, samarbeid med universiteter, samt bistand til myndigheter og berørte ved akutte hendelser. NGI har retningslinjer som omhandler menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrup-sjon. Disse er gitt i NGIs styringssystem.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

NGI prioriterer vern av liv, helse og det ytre miljøet i alle deler av virksomheten og har som mål å ha null skader. Det er styrets oppfatning at NGI har et godt arbeidsmiljø og arbeider bevisst for å ta vare på dette. I 2017 har det totale sykefraværet vært på 2,52 %, hvorav 0,77 % var langtidssykdom hos et fåtall ansatte. Det har vært 2 arbeidsrelat-erte hendelser som medførte fravær i forbindelse med NGIs aktiviteter i 2017. Verne- og miljøarbeidet drives etter arbeidsmiljølovens forutsetninger.

NGI er sertifisert i henhold til ledelses-system for miljø ISO 14001:2015 for forskning og utvikling, rådgivning og tjenester innen geofagene. Vi arbeider

systematisk og målrettet for å eliminere negativ påvirkning av det ytre miljøet som følge av vår virksomhet. Vi tar aktive valg for å oppfylle miljøforplik-telser og vise ansvar for omgivelsene og miljøet. Vi forplikter oss til å identi-fisere, kartlegge og følge opp miljøas-pekter relatert til virksomhetens egne aktiviteter og i våre prosjekter.

LIKESTILLING OG MANGFOLD

Blant NGIs 248 fast ansatte i Norge pr. 31.12.2017 er det 32 % kvinner. Det er 2 kvinner i NGIs linjeledelse på 15 personer og 4 kvinner blant de 8 som utgjør øvre ledergruppe. Blant styrets 9 medlemmer er det 4 kvinner. Mangfold og kjønns-balanse er et mål. Rekrutterings- og per-sonalpolitikken skal sikre like muligheter og rettigheter. NGI tilrettelegger for nedsatt funksjonsevne ved behov. Enhver form for diskriminering strider mot selskapets verdigrunnlag.

KVALITETSSIKRING

NGIs kvalitetsstyringssystem er ser-tifisert i henhold til ISO 9001:2015 for forskning, utvikling og rådgivning innen geofagene. NGI arbeider forebyggende med kvalitets-, arbeids- og miljøstyring. NGIs miljø- og løsmasselaboratorier in-nehar akkrediteringsdokument test 118

og utfører akkrediterte analyser innen akkrediteringsomfanget P12 Kjemisk analyse og P99-4 Geoteknisk prøving. Akkreditering ble første gang innvilget i 1998 av Norsk Akkreditering (NA).

FRAMTIDSUTSIKTER

Markedssituasjonen og ordrereserven ved inngangen til 2018 er god. Det er ventet sterk vekst i investeringer nas-jonalt innenfor særlig samferdsel, men også vekst i investeringer til øvrig bygg, anlegg og olje- og gassvirksomhet. Internasjonalt er det forventet sterk vekst innenfor offshore vind spesielt i Europa og USA, men også etter hvert i Asia. Det er også forventet at olje- og gass-investeringene internasjonalt vil øke i 2018. Dette er områder hvor NGI er godt posisjonert og forventer derfor videre vekst. UTVIKLING AV SOGNSVEIEN 72

NGI eier egen tomt i Sognsveien 72 og det er igangsatt et planarbeid for å utvikle en forsknings- og næringslivscampus på eiendommen. Planene er å legge til rette for økt forskning, utvikling og innovasjon innen geofagene i samarbeid med andre aktører i en campus. Campus er planlagt ferdigstilt i 2022.

Født i Norge, men global av natur

Vi er Norges ledende geotekniske fagmiljø, og er et internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen in-geniørrelaterte geofag. Hvert år får vi rundt 1000 jobbsøknader fra utlandet. 37 prosent av dem som arbeider hos oss nå, kommer fra andre land enn Norge, og representerer nesten 40 ulike nas-jonaliteter. Vi vet at mangfold lønner seg, og mange av medarbeiderne våre er fantastiske ambassadører i hjem-landene sine.

GLOBAL – OG LOKAL

Hos NGI driver vi med anvendt forskning. Det vil si at resultatene våre skal være relevante og tas i bruk av markedet, og skal komme både samfunn og næringsliv til gode. NGI er en internasjonalt etterspurt partner

som driver prosjekt- og forskningsvirk-somhet i mange land over hele verden. Vi er en privat næringsdrivende stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forsknings-stasjon for snøskred på Strynefjellet og kontorer i Houston Texas i USA og Perth i Western Australia.

Fra kontorene våre i Norge og i utlandet har vi et godt grunnlag for å kunne levere geotekniske tjenester. NGI har et aktivt samarbeid med mange av verdens beste universiteter – i Kina, Korea, Australia, Norge, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania og Nord-Amerika.

INTERNASJONAL TEKNISK PROFIL

Gjennom direkte oppdrag for industrien i Norge og i utlandet, sammen med

bevilgninger fra Norges forskningsråd og deltakelse i EUs forskningsprogrammer, driver vi forskning på relevante emner.

NGI har vært en internasjonal arbeids-plass med en solid teknisk profil i mer enn 60 år. Vi har et internasjonalt renommé for å levere høy kvalitet og meget gode resultater. Ved å utvikle og dele vår kunnskap, våre innovasjoner og våre metoder, gir vi bransjen forbedret grunnlag for beslutninger. Vi skal fortsatt være et ledende internasjonalt forskningsinstitutt og være en teknisk arena for ingeniørrelaterte geofag.

NGI skal fortsatt være godt synlig i relevante nasjonale og internasjonale fora, og vi forventer enda større muligheter for internasjonale tiltak og prosjekter i årene som kommer.

I mer enn 60 år har NGI hatt et internasjonalt perspektiv på virksomheten og forskningen vår. NGI er en attraktiv arbeidsplass for arbeidssøkende fra de største universitetene over hele verden.


Omsetning og ansatte

RESULTATREGNSKAP (Tall i 1 000 kroner) 2017 2016 DRIFTSINNTEKTER Offshore energi 157 420 109 731 Miljøteknologi 55 725 64 498Bygg, anlegg og samferdsel 228 667 205 782Naturfare 66 019 66 763SUM DRIFTSINNTEKTER 507 831 446 774

DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader 274 842 261 827Direkte prosjektkostnader 108 232 83 760Andre driftskostnader 97 272 72 131Avskrivninger 10 808 14 817SUM DRIFTSKOSTNADER 491 154 432 536

DRIFTSRESULTAT 16 676 14 238NETTO FINANSINNTEKTER 1 704 1 511BETALBAR SKATT 4 625 4 206RESULTAT 13 755 11 544OVERFØRT TIL ANNEN EGENKAPITAL 13 755 11 544

BALANSE PR. 31. DESEMBER 2017 2016 (1 000 kroner) (%) (1 000 kroner) (%) EIENDELER

ANLEGGSMIDLER Bygninger/driftsmidler 88 513 22 88 538 23Aksjer 667 0 691 0Investering i fond 50 000 12 50 000 13Overfinansiering i ytelsespensjon 10 375 3 6 306 2Utlån 32 507 8 30 055 8SUM ANLEGGSMIDLER 182 062 45 175 590 46

OMLØPSMIDLER Prosjekter i arbeid 39 716 10 44 002 11Kundefordringer 81 397 20 61 526 16Andre fordringer 22 587 5 1 059 0Bankinnskudd 81 625 20 103 248 27SUM OMLØPSMIDLER 225 326 55 209 837 54 SUM EIENDELER 407 388 100 385 426 100

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL Grunnkapital 30 000 7 30 000 8Annen egenkapital 234 983 58 221 228 57SUM EGENKAPITAL 264 983 65 251 228 65 LANGSIKTIG GJELDPensjonsforpliktelser 377 0 377 0

KORTSIKTIG GJELD Leverandører 23 222 6 31 286 8Avsatt skatt, ikke lignet 4 238 1 2 752 1Offentlige trekk og avgifter 29 944 7 28 604 8Påløpt lønn og ferielønn 33 370 8 40 159 10Forskudd fra kunder 51 294 13 31 021 8SUM KORTSIKTIG GJELD 142 068 35 133 821 35

SUM GJELD 142 405 35 134 198 35

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 407 388 100 385 426 100

Regnskap 2017 Nøkkeltall 2017

Kunder

24%

25%

6%

4%

24%

3%Entreprenører

Olje- og energiselskaper

Rådgivende bedrifter

Statlig virksomhet

Fylker og kommuner

Øvrig næringsliv på land

NFR - basisbevilgning

NFR - andre prosjekter

8%

6%

Marked19%

12%

11%

13%

45%

Olje og gass

Bygg, anlegg og samferdsel

Vindenergi

Miljøteknologi

Naturfare

447,0

27,33,030,6

24%

25%

6%

4%

24%

3%8%

6%

19%

12%

11%

13%

45%

447,0

27,33,030,6

Inntekter (Mill. NOK)

Basisbevilgning

Næringsliv/offentlige kunder

Snøskredforskning

Andre NFR-prosjekter

Clients

Market

Offshore Energy

Building, Construction and Transportation

Wind Energy

Environmental Engineering

Natural Hazards

Income (MNOK)

Basic funding (RCN)

Clients from industry and public organizations

Avalanche research

Other RCN-projects

Contractors

Oil, gas and energy companies

Consultants

State agencies

County and local authorities

Other industry on land

RCN basic funding

RCN projects

Kunder

24%

25%

6%

4%

24%

3%Entreprenører

Olje- og energiselskaper

Rådgivende bedrifter

Statlig virksomhet

Fylker og kommuner

Øvrig næringsliv på land

NFR - basisbevilgning

NFR - andre prosjekter

8%

6%

Marked19%

12%

11%

13%

45%

Olje og gass

Bygg, anlegg og samferdsel

Vindenergi

Miljøteknologi

Naturfare

447,0

27,33,030,6

24%

25%

6%

4%

24%

3%8%

6%

19%

12%

11%

13%

45%

447,0

27,33,030,6

Inntekter (Mill. NOK)

Basisbevilgning

Næringsliv/offentlige kunder

Snøskredforskning

Andre NFR-prosjekter

Clients

Market

Offshore Energy

Building, Construction and Transportation

Wind Energy

Environmental Engineering

Natural Hazards

Income (MNOK)

Basic funding (RCN)

Clients from industry and public organizations

Avalanche research

Other RCN-projects

Contractors

Oil, gas and energy companies

Consultants

State agencies

County and local authorities

Other industry on land

RCN basic funding

RCN projects

69% 31%

NGI Norge

NGI Perth

169

9

9

6

4

4

4

3

3

3

3

2

2

2

2

2

2

19

248

Norge

Sverige

Tyskland

Storbritannia

Kina

Nederland

USA

Danmark

Iran

Italia

Sør-Korea

Frankrike

Irland

Sveits

Tyrkia

Vietnam

Østerrike

Andre1

Totalt

+

4

2

1

1

1

1

1

1

12

Australia

Storbritannia

Frankrike

Indonesia

Irland

Italia

Kina

Spania

Totalt

NGI Houston

5

1

1

1

1

1

10

USA

India

Irak

Iran

Mexico

Sør-Korea

Totalt

1 Andre nasjonaliteter (1 fra hver)Australia, Bangladesh, Belgia, Canada, Costa Rica, Ecuador, El Salvador, Etiopia, India, Irak, Island, Japan, Marokko, New Zealand, Palestina, Russland, Spania, Sri Lanka, Uganda.

Totalt NGI

270 fast ansatte

38 nasjonaliteter

Utdannelse

Menn / Kvinner

86%

26%

PhD

11%

BSc

49%

MSc

Uni

100

200

300

400

500

600

Mill

NO

KA

ntal

l ans

atte

20011999 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017

(Mill. NOK)

100

200

300

400

500

MN

OK

Ant

all a

nsat

te

20001998 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

(Mill. NOK)

Mill

NO

K

Ant

all a

nsat

te

Omsetning

Antall ansatte

Postboks 3930 Ullevål Stadion,0806 OsloSognsvn. 72,0855 OsloNorge

NGI Oslo

+47 22 02 30 [email protected]

Postboks 5687 Torgarden,7485 TrondheimHøgskoleringen 9,7034 TrondheimNorge

NGI Trondheim

+47 22 02 30 [email protected]

10615 Shadow Wood Dr,Suite 100,Houston TX 77043USA

NGI Houston

+1 281 752 [email protected]

PO Box 5667, Perth, WA 6831Level 7, 40 St Georges Terrace,Perth, WA 6000

NGI Perth

+61 8 6141 [email protected]

Utg

itt a

v N

GI,

23.0

4 20

18

Siden 1950-tallet har vi på NGI (Norges Geotekniske Institutt) vært hekta på jord, berg og snø. Faktisk så mye at vår geotekniske ekspertise er etterspurt i store deler av verden – fra Bhutan til Bodø.

NGI utvikler samfunnsnyttige løsninger og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder:

Offshore energiBygg, anlegg og samferdselNaturfareMiljøteknologi

NGI er Norges ledende geotekniske fagmiljø og er et internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi er en privat næringsdrivende stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap i resten av verden.

NGI MAGASINET 2017-2018 #påsikkergrunn · og Belgia, å utvikle ny kunnskap om mikroplast. En...

Documents

Transcript of NGI MAGASINET 2017-2018 #påsikkergrunn · og Belgia, å utvikle ny kunnskap om mikroplast. En...