NGBC og DiBK 2013

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Grønne tider

side 8, 9, 10 og 11

Fra fuktproblematikk i Det gamle testamente til TEK 10. side 18–19

Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet og Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council jobber side om side for et bærekraftig samfunn. side 2–3

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv oktober 2013

Norges første utmerkede koNtorbygg

byggereglergjeNNom 3000 år

– GODE BYGG ER EN FORUTSETNING FOR ET GODT SAMFUNN

STaT & BraNSjE på LaG

2

: Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777 [email protected]: Torgeir Dahltekst/foto: [email protected]

grafisk form: Johnny Thoresenforsidefoto: Kristin Svortetrykk: Mediatrykk, Bergenrepro: JMS, Sverige

+47 69 20 40 20Wellhavens gate 6a | 1530 MossWWW.MarkedsMedia.no

Ønsker du informasjon om bilag fra markedsmedia, kontakt bent mattis omdal.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Sverre Tiltnes, daglig leder i NGBC: [email protected]

Gro Maren Mongstad Karlsen, kommunikasjonssjef i DiBK: [email protected]

2

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv oktober 2013

å satser de sammen med bilaget du holder i hånden og konferanse om den grønne revolusjon på Bygg Reis Deg-messen.

Nye lekekameraterDet er ikke nytt at representanter for stat og bransje danner allianser, men man kunne tro at DiBK og NGBC hadde hver sin agenda – at DIBK skal sørge for at alle følger mini-mumskravene og hopper over lovens list og at NGBC skal klappe de flinkeste guttene og

jentene i klassen på skulderen for utsøkt byg-geri.

Men deres felles budskap er at det er alle byggene midt på skalaen, de mellom helt ok og utmerket, som kan tjene seg selv og sam-funnet på å tenke i nye, bærekraftige baner og bli med på den grønne revolusjonen.

Heve nivået– For å støtte innovasjonen og den grønne revolusjonen som foregår, er bransjen av-hengig av å i det minste starte arbeidet der

myndighetene vil vi skal være og følge myn-dighetenes minimumskrav til nye bygg, sier Sverre Tiltnes.

Minimumskravene blir ivaretatt gjennom byggeteknisk forskrift – TEK

De som velger å breeame (miljøklassifisere med BREEAM-manualen) byggene sine er gjerne de som vil strekke seg litt lenger.

– Det er topp at vi får prosjekter som ligger helt i toppklassen, men for å skape virkelig stor forandring her i samfunnet er vi avhengig av å få med oss alle, uansett

Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council (NGBC) ser lyst på fremtiden for norske høykvalitets miljøbygg.

N


ALLe foTo: KriSiN SvorTe

STAT OG BRANSjE på lAG FOR DE GODE BYGGENE

Endelig ser bran-sjen at det lønner seg å være på hugget og nyska-pende i sine løsninger. Sverre Tiltnes, NGBC

3


Slikt sparer vi en del driftskostnader

på, samtidig som vi skåner miljøet mot

unødvendig energibruk, avslutter pro-

sjektlederen før han går tilbake for å lede

arbeidet med et prosjekt

som vil bli helt

utmerket. Ledelse

BREEAM Helse og innemiljø

Avfall

Arealbruk og økologi

Transport

Vann

Forurensning

Energi

Materialer

NorwegiaN greeN buildiNg CouNCil (NgbC)Norsk forening med i dag 216 markedsledere fra hele bransjen,som jobber for at norske bygg skal bli mer bærekraftige gjennom bruk av klassifiseringsverktøyet BREEAM NOR.

building research establishment environmental assessment method (breeam). Internasjonalt ledende sertifiseringssystem for grønne bygg. Utviklet i Storbritannia på 90tallet.

breeam Nor – BREEAMmanual oversatt og tilpasset norske forhold og norske lover. Eies av NGBC. I samarbeid med BRE Global Ltd, kan NGBC levere tredjepartssertifisering av oppnådd BREEAMNOR klasse.

direktoratet for byggkvalitet (dibk)Direktoratet for byggkvalitet er sentral bygningsmyndighet, mens kommunen er den lokale bygningsmyndigheten. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er den sentrale myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for byggevarer og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan og bygningsloven. I tillegg har etaten ansvar for ByggSøk, den nasjonale løsningen for

elektronisk kommunikasjon i plan og byggesaker. Direktoratet er nasjonalt fagorgan for bygningspolitikk og rådgiver for Kommunal og regionaldepartementet. Vi har 65 ansatte og kontorer i Oslo og på Gjøvik.

breeam-systemetBREEAM er en manual som sikrer en helhetlig, gjennomtenkt og miljøvennlig byggeprosess. Revisorer følger prosjektet og gir bygg og bygde miljøer karakter fra 0–100.

ambisjonsnivå, forklarer Tiltnes.Morten Lie i DIBK er glad bransjen vil

spille ball:– Vi i direktoratet er avhengig av et

godt samarbeid med bransjen. Vi ønsker et aktivt samarbeid med dem som ønsker å gå foran. Vi stimulerer til nyskaping og kompetansespredning i byggenæringen gjennom flere samarbeidsprosjekter.

Hvem leder?På Bygg Reis Deg-messen på Lillestrøm arrangerer Morten Lie og Sverre Tiltnes en felles konferanse og spør: ”Hvem le-der den grønne revolusjonen?”. De øn-sker byggebransjens svar, men hvem mener de selv leder an byggrevolusjo-nen?

– Fram til for noen år siden var det myndighetene, og kun myndighetene, som ledet. Så har det kommet en trend i det å frivililig overoppfylle myndighe-tenes byggtekniske krav og skape virke-lig fremragende, grensesprengende nye bygg. I dag ser bransjen at det lønner seg å være på hugget og nyskapende i sine

løsninger, sier Tiltnes. Det er jo hyggelig at byggene kan fylles opp med fornøyde brukere i dag og i morgen.

Morten Lie legger til:– Det er gledelig å se utviklingen sær-

lig innen næringsbygg. De som leder ut-viklingen er de som har kombinasjonen av rett kompetanse, rette holdninger og evne til samhandling.

Hvorfor kvalitet er viktigByggebransjen kan muligens virke litt for bransjespesifikk for at folk flest skal bry seg. Så hvorfor bør lesere bry seg om byggkvalitet?

– 90 prosent av tida er vi inne, svarer Tiltnes kontant.

Morten Lie utfyller:– Betydningen er så enormt stor.

Vi bor, lever og jobber i bygg. Helsa vår påvirkes av et byggs kvalitet, trivselen påvirkes og klimaet påvirkes.

Tiltnes avslutter:– Og lommeboka påvirkes. Det er dyrt

å bygge og bo dårlig. n

kriterieNe:Designere og utbyggere kan score opp til 100 poeng ut fra 10 kriterier:

Direktoratet er avhengig av et godt samarbeid med bransjen. Morten Lie, DiBK

4

Bygg21 er en statlig satsing for å heve kompetansen i byggenæringa. forskning, utdanning og formidling av kunnskap skal bidra til å heve kvaliteten på prosjek-tene og gjøre bransjen mer produktiv.

atsingen har sin parallell i an-dre 21-programmer iverksatt av regjeringen som Energi 21, Hav 21 og Maritim 21. 21 står for det

21 århundret og samarbeidsprosjektet skal være næringens bygningsstrategi for det 21. århundre.

– Potensialet er enormt, sier styreleder i Bygg21, Petter Eiken. Med mangeårig erfa-ring fra byggebransjen, senest som admi-nistrerende direktør i Skanska, har Eiken blitt engasjert av Direktoratet for byggkvali-tet for å lede Bygg21.

– Det er ingen i bransjen som ikke erkjen-ner at forbedringspotensialet er minst 30 %. Alle er enige om at potensialet er betyde-lig. Det står i avisene om mafiatilstander i byggenæringen. Vi må unngå den type overskrifter, øke selvrespekten og få flere ungdommer til å velge byggenæringa, sier Eiken.

Han forklarer at norsk byggebransje skil-ler seg fra andre ved at det er en egalitær or-ganisasjonsstruktur, med kort vei fra topp til bunn, fra gulvet til styrerommet.

– Med litt klokskap kan vi utvikle en norsk byggenæring som er i verdenstoppen når det gjelder effektivitet og respekt, sier Eiken.

Gode bygg for et bedre samfunnSatsingen ble meldt i fjor vår i Stortingsmel-dingen om bygningspolitikk (Meld. ST. 28 (2011–2012) Gode Bygg for eit betre sam-funn).

Bygg21 jobber nå med tre strategier for å heve kompetansenivået: Forskning og ut-vikling (FoU) og innovasjon, utdanning og kompetanseheving, og formidling av kunn-skap og erfaringer.

Petter Eiken forklarer:– FoU kan handle om å finne innovative

måter å gjennomføre byggeprosjekter på, for eksempel gjennom energieffektivisering

og økt fokus på et byggs livsløp. Satsingen på utdanning handler blant annet om å ska-pe et bedre samarbeid mellom utdannings-institusjonene og bedre interaksjon mellom skolene og næringa. Kunnskapsformidling handler blant annet om å vise fram og dele eksempler på beste praksis, som inspirasjon og rettesnor.

DemonstrasjonsprosjekterBygg21 skal gjennom et antall bredt geo-grafisk spredte demonstrasjonsprosjekter prøve ut og videreutvikle nye metoder for samarbeid og økt produktivitet.

– Jeg tror vi får kø i døra når det gjelder å prioritere mellom prosjekter som har lyst til å bli et demonstrasjonsprosjekt, sier sty-relederen.

Som eksempel på behovet for kompetan-seheving, forteller Eiken om hvordan det gjøres alt for mange akutte løsninger på byggeplasser for å løse uforutsette proble-mer som oppstår.

Det kan for eksempel dreie seg om at man ikke vet hvordan man skal sette inn et vindu på rett vis med tanke på diffusjons-sperre og isolasjon.

– Dette kunne vært unngått om kom-petansenivået og samhandlingsevnen var høyere, forklarer Eiken.

Modell fra utlandetBygg21-satstingen er bygd på modell fra blant annet Storbritannia og Danmark

På 90-tallet stod den britiske byggenæ-ringa foran utfordringer som lignet de den norske byggebransjen i dag ståre overfor. Myndighetene opprettet samarbeidspro-sjektet Construction Excellence som senere ble gjort om til et organ uavhengig av sty-resmaktene. De ble da bindeleddet mellom

KOMpETANSEløFTET bygg21Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvi-kle en kunnskapsbasert byggenæring øke kompetansen og gjennomfø-ringsevnen i alle ledd i næringen.

Bygg21 skal medio 2014 legge frem forslag til tre nasjonale strategier og handlingspla-ner:

• FoU og innovasjon• Utdanning og kompetanseutvikling• Formidling av kunnskap og erfaringer

Bygg21 skal være en pådriver for å skape forståelse og felles bransjekultur for bære-kraftige og kontinuerlige forbedringspro-sesser i byggesektoren.

Bygg21 ledes av et eksternt styre, mens Direktoratet for byggkvalitet har den dag-lige ledelsen og sekretariatet for program-met. Les mer på dibk.no/bygg21

myndighetene og næringa og en møteplass for å utvikle strategier for byggenæringa.

Bedre bestillereByggebransjen peker på utfordringen i at kundene, de som bestiller bygg, må bli bed-re og tydeligere bestillere.

– Næringen klarer ikke å øke effektivite-ten uten at kundene har en sentral rolle i det.

Man må bli dyktigere til å planlegge og designe ferdig før man begynner å bygge. Man starter ikke å bygge en bil før den er ferdig tegna, avslutter Eiken.

n

�

Petter Eiken leder nå Regjeringens sat-sing Bygg21 som skal gjøre byggebran-sjen klar for det 21. århundret. foTo: MorTeN BrAKSTAD

S


Illus

tras

jons

foto

: iSt

ockp

hoto

forutsetning: Gode bygg er en forutsetning for et godt samfunn. Det er konklusjonen i Stortingetsmelding 28 som varsler et kompetanseløft for byggenæringen gjennom samarbeidsprosjektet Bygg21.

5


De jobber i Dronning Eufemias gate 8 i Bjørvika i Oslo. Populært kalt PwC-bygget.

– Vi ønsket at alle ansatte skulle ha til-gang til det beste av bygget, sier direktør Trond Legreid i PwC.

– Derfor ga vi kantine, landskap og mø-terom mest plass og utsikt, sier han.

Som det første bygget som sto ferdig i Barcode i Bjørvika, har glasshuset blitt et kjent signalbygg. Utsikt, fasade, beliggen-het og mye lys bidrar godt til rekrutteringen av nye medarbeidere, og øker trivselsfakto-ren blant dem som allerede jobber her.

– Vi fikk en merkbar nedgang i sykefra-været etter at vi flyttet fra Skøyen og hit i 2007, sier Legreid.

Ønsket optimaliseringSelv om bygget bare er seks år gammelt har det allerede vært gjennom sin første energi- og miljøoppgradering. Braathen Eiendom, som eier tre av de syv kontor-byggene i Barcode, har investert 4,7 mil-lioner i enøktiltak i Dronning Eufemias gate 8. Tiltakene startet sommeren 2012 og byggearbeidene var ferdige et halvt år etter. Resultatet ser ut til å bli en år-lig energibesparelse på rundt 22 prosent. Energimerket er oppgradert fra grønn D til grønn C, som er på nivå med TEK 2007, til tross for at bygget er satt opp etter bygge-forskrifter som er ti år eldre. Investeringen tjenes inn på snaue fire år.

– Vi tenker langsiktig, og har fokus på drift og foredling av byggene våre, sier ad-ministrerende direktør Leif Arne Røsnes i Braathen Eiendom. – Dette handler både om økonomi, samfunnsansvar og om-dømme, sier Røsnes.

Full overvåkningBraathen Eiendom valgte energispesialis-ten Schneider Electric til å gjennomføre

energi- og miljøprosjektet.De har fokusert på varme, kjøling og

elektrisitet, med gjenvinning av restener-gi, behovsstyring og optimalisering av tekniske systemer. Her sørger gjenvin-ningsanlegget for at energien fra luften som skiftes ut, går tilbake inn i varmesys-temet. Også varme fra datarom brukes på nytt. Kjøling av bygget skjer via et felles kjøleanlegg for hele Barcode-rekka, med varmepumper som henter kjøling fra Akerselva. Enøktiltakene innbefatter også real-time fjernovervåkning av hele byg-get, slik at avvik fanges opp og korrige-res umiddelbart. I tillegg utarbeides faste månedsrapporter, samt gjennomføring av kvartalsmøter.

– Vårt mål er å vise at forretningsin-teresser går hånd i hånd med miljø- og

samfunnsinteresser, sier Roy Michalsen, ansvarlig hos Schneider Electric.

Del av en grønn revolusjon De samme faktorene er viktige for rekrut-teringen hos leietakeren.

– Gjennomsnittsalderen på våre med-arbeidere er 31 år, sier direktør Trond Le-greid i PwC.

– På ansettelsesintervjuene spør de oss hva vi gjør på miljø. Svaret er at vi tenker mye på miljø. Vi har kun 22 parkerings-plasser, men kollektivknutepunkter rett utenfor døren. Vi abonnerer på bysykler og har sykkelparkering både ute og inne, sier Legreid.

Han opplever også krav fra egne kun-der.

– De krever at vi er miljøbevisste, og vi setter også krav til våre underleveran-dører. Man velger dem som er sertifisert, sier Legreid.

Det gjelder å følge med i tiden. – De siste årene har vi sett en betydelig

grønn utvikling i bygg- og eiendomsbran-sjen, sier markedssjef Christian Hem-mingsen, Enova.

Han ramser opp nye byggeforskrif-ter, ny standard for passivhus og lav-energihus, energimerkeordningen, og også bransjens egne sertifiseringskrav i BREEAM-NOR, som starten på en grønn revolusjon.

– De som bygger nytt har stort fokus på energismarte løsninger. Det gjør at det blir enda viktigere for byggeiere med ek-sisterende bygg å gjøre tiltak for å nå opp i konkurransen i leiemarkedet, sier Hem-mingsen.

Han mener prosjektet viser at det er et stort potensial i å gjøre bygg mer energief-fektive.

– Braathen Eiendom har vært smarte

som har tatt tak i energisløsingen. Derfor har vi støttet prosjektet med 800 000 kro-ner. Dette er et forbildeprosjekt, sier Hem-mingsen i Enova.

Jobber videreFor Braathen Eiendom er første del av job-ben gjort. Nå står to andre bygg i Barcode for tur.

– Den positive prosessen med PwC-bygget gir oss erfaringer til glede for re-sten av bygningsmassen, sier han.

Det er Oslo S Utvikling AS som står bak byggingen av samtlige bygg i Barcode-området.

– Det er svært positivt at ny gårdeier og leietaker sammen tar et slikt ansvar for å optimalisere driften og energiløsningene, sier viseadministrerende direktør Thor E. Thoeneie.

Et forbildeprosjekt – for bedre miljø og energiøkonomisering

Braathen Eiendom eier fem profilbygg i Oslo. Tre av disse ligger i såkalte Barcode i Bjørvika. Disse er PwC-bygget, Visma-bygget og Deloitte-huset. Braathen Eiendom valgte i 2005 å endre strategi for porteføljen. De har solgt seg ut av 35 bygg, for å konsentrere seg om få større signalbygg. Med færre leietakere kan de fokusere enda sterkere på drift og foredling. Konseptet heter En annen standard.

– Det er ikke så mange steder i Oslo der man kan betrakte operaen i fugleperspek-tiv, sier administrerende direktør Leif Arne Røsnes i Braathen Eiendom. Han mener PwC-bygget har en av Oslos beste belig-genheter. Foto: Lill-Torunn Kilde

Man blir lett i bena og lett i hodet når man stiger ut på glassterrassen i 12. etasje. Under oss svever dagen forbi, med tog, busser og båter. Videre utover strekker fjorden seg mot himmelen. Det er nok en dag på jobben for de 700 ansatte i PwC i Oslo.

Foto: Tommy Normann

Utsikt, fasade, beliggenhet og mye lys bidrar godt til rekrutteringen av nye medarbeidere for PwC, som er leietaker i Dronning Eufemias gate 8 i Bjørvika. Alle foto: Tommy Normann

6

et er knapt to år siden BREEAM NOR-klassif i-seringen for

bygningers miljømessige bærekraft ble etablert av Norwegian Green Build-ing Council (NGBC). På denne korte tiden har klassifiseringssystemet fått en slik posisjon at de fleste nye prosjekter og rehabiliteringer velger å delta i klassifiseringen.

Samtidig finnes det en rekke andre ord-ninger (sertifiseringer, klassifiseringer og merkinger) knyttet til miljø og grønne bygg – både offentlige og private – alle med sine egne krav til dokumentasjon. Vi i Oslo Areal er selv er med på fire ulike ordnin-ger i vårt rehabiliteringsprosjekt i Grense-svingen 7 på Helsfyr i Oslo: BREEAM-NOR, Future Built, Energimerking samt at vi har søkt om og mottar ENOVA-støtte. I tillegg finnes lavenergistandard, passivhusstan-dard, powerhus med flere.

Det er på høy tid at disse ordningene for grønne bygg koordineres og samles. Jeg mener at vi i NGBC med BREEAM- NOR har en unik mulighet til å ta den ledende og ansvarlige posisjonen. Vi må ha som

ambisjon at klassifisering innenfor BREEAM NOR-systemet er tilstrekkelig do-kumentasjonsunderlag også for andre ordninger, og på sikt at andre ordninger blir en del av BREEAM-NOR sitt miljøsertifiseringsverktøy. Ambisiøst? Jovisst, men fullt mulig!

Skjemavelde de luxeI dag har hver enkelt av disse ordningene sine egne søk-

nadsskjemaer og det er i ferd med å bli et skjemavelde uten like.

For å få forhåndsvurdert at Oslo Areal i design-fasen klarer kravet til “Excellent” for rehabiliteringsprosjektet i Grensesvingen har vi utarbeidet og sendt inn 400 sider med dokumentasjon! Hvor mange sider vi har sendt inn i forbindelse med Future Built, Energimerkesystemet og søknad til Enova har jeg ikke tall på. Dette er svært arbeids – og ressurskrevende. Vi må passe på at det er de gode, bærekraftige løsningene som er i fokus, og ikke alt papirarbeidet.

For kompetanse- og ressurskrevende?En annen utfordring er kravene til kon-sulentenes og rådgivernes kompetanse.

Å være ansvarlig for en BREEAM NOR-søknad er særdeles krevende. Mange pro-fesjoner er inkludert i de ni BREEAM NOR–områdene med sine underemner. Her er det virkelig behov for tverrfaglig kompetanse på overordnet nivå, vi må ikke ende opp med en komité av konsulenter som pusler med hvert sitt lille fagområde uten at noen kan helheten. Det er også flott at miljøklas-sifisering engasjerer de nye, unge rådgiver-ne, men vi må passe på at vi også har med oss de tunge seniorrådgiverne med praktisk erfaring.

Både dokumentasjonskravene og råd-giverbehovet er så omfattende at jeg tviler på at små eiere har ressurser til dette. Det samme gjelder dersom man ser at man ikke klarer kravet “Very Good” eller høyere. Det er ingen som vil bli klassifisert som “Pass” eller “Good”. Da dropper man heller klas-sifiseringen. En løsning kan være å lage forenklede vurderinger som leder til disse to klassifiseringene slik at det kan oppnås for bygg som fortjener det. Det vil høyne statusen for disse og redusere terskelen for å delta.

Stort potensialHva så med eksisterende bygg? Det er her vi må ha hovedfokus, da de miljømessige gevinstene naturlig nok vil være størst ved

å forbedre det som allerede står her. Tenk hva vi kunne oppnå dersom alle bygg i lan-det vårt klarte å forbedre seg ett nivå på energimerking. Som praktiker ser jeg derfor frem til BREEAM IN USE som skal lanse-res i disse dager, og håper og tror at den er meget forenklet i forhold til BREEAM NOR i prosjekter. Det er absolutt nødvendig for å få med alle eiendomsbesittere – og det må jo være målet!

BREEAM NOR har vært en formidabel suksess så langt, antagelig fordi systemet er utviklet av og for bransjen, det er ikke noe som er tredd ned over hodet vårt. Dette er et godt eksempel på at bygg – og eien-domsbransjen er innovativ når alle gode krefter drar i samme retning. I tillegg har noen store, tunge leietakere vært med å vise vei – vi i Oslo Areal er så heldige at våre leietakere i Grensesvingen, med Miljødirek-toratet i spissen, er miljøambisiøse både på sine, våre og det offentliges vegne.

Oslo Areal tar miljøutfordringer på alvor, og vi er stolte over å stå bak det første re-habiliteringsbygget som har søkt om nest høyeste rangering – Excellent. Vi vil også fremover legge listen høyt både på nybygg, rehabiliteringer og i eksisterende bygg!

� n

– BrEEaM-NOr Er TILSTrEKKELIG

D


lESS IS MORE

Kro

nik

k

mona ingebrigtsenAdministrerende direktør i Oslo Areal

for mye: Hvor mange sider vi har sendt inn i forbindelse med Future Built, Energimerkesystemet og søknad til Enova har jeg ikke tall på, skriver Mona Ingebrigtsen i denne kronikken om gode intensjoner som kan drukne i skjemavelde. Illustrasjon: Malin Koort / NU Agency

,

GODE RÅD I EN STØRRE SAMMENHENG

I Sweco er 9000 ingeniører og miljøeksperter engasjert i å skape bærekraftige samfunnsløsninger, med viktig betydning for

samfunnets utvikling og menneskers livskvalitet. Som rådgivere setter vi kundens prosjekter inn i en større sammenheng

og får frem helhetsløsninger som ivaretar hensynet til økonomi, mennesker og miljø. Målet er å komme så tidlig inn i

prosjektene som mulig, slik at vi kan skape tverrfaglige gevinster med langsiktig verdi - fra konseptstadiet til driftsfasen.

Hver dag gir oss gode muligheter til å utnytte spisskompetanse og bred erfaring til å være den beste samarbeidspartneren

i det lange løp. Hva kan vi gjøre for deg?

© Harald Øren

© A

rtec

_3S

ekst

i

© CADMAN

www.sweco.no

8

De kubeformede byggene i Schweigaardsgate 21 og 23 har oppnådd karakteren BreeAM Nor excellent som de første i Norge. Bli med på guidet tur i morgendagens kontorbygg.

NORGES FøRSTE UTMERKEDE KONTORBYGG

SB har allerede flyttet inn og Gjen-sidige Forsikring flytter inn i no-vember i år.

Når arbeiderne sykler til jobb og parkerer i sykkelkjelleren, finner de raskt inn-gangen til ”sitt” bygg: NSB går inn den røde døren, Gjensidige inn den blå.

De to byggene er koblet sammen gjennom en toetasjers korridor og henger sammen i

”kjølen”, byggets kjeller som stikker 3 etasjer og 12 meter ned i bakken.

Mellom de to kompakte bygningsmassene er et nytt byrom i ferd med å gjøre seg klart for besøk av forbipasserende.

LysgårdInnenfor hver ”kube” er det en vertikal glas-soverdekket lysgård som gir dagslys til konto-

retasjene. Innenfor begge bygningskroppene er kontoretasjene basert på en U-form, hvor lysgården åpner seg ut mot den ene siden. I de nederste etasjene åpner planene seg ut mot den naturlige adkomstsiden, dvs. mot Schwei-gaards gate og den mellomliggende forplas-sen. Planene lenger opp i bygget ”dreier seg trinnvis ut mot den motsatte retning, mot ut-sikten i syd mot Oslo S, Barcode og havnen.

fakta om prosjektet:

• Byggherre: Rom Eiendom AS

• Prosjektledelse: OEC Gruppen ved OEC Consulting

• Arkitekt: Lund+Slaatto Arkitekter

• Totalentreprenør: Skanska


N

9

NORGES FøRSTE UTMERKEDE KONTORBYGGArkitekt Lise Marie Evertsen og pro-

sjektdirektør Eyvind Skaar, fra henholds-vis Lund+Slaatto Arkitekter og Rom Eiendom, møter oss i byggets resepsjon hvor man, hvis man hører ekstra godt etter, kan høre vannet sildre fra den 45 kvadratmeter store planteveggen. Plan-tene er foreløpig i sin ungdom og veggen kommer til å bugne mer med tiden, men veggen har allerede et viktig budskap: dette bygget er grønt, naturlig og ”gir” til omgivelsene.

Gave til byenMens reguleringen la til rette for en sam-

let bygningsmasse fra Schweigaards gate 17 til 23, ønsket både byggherre og arki-tekter å få til noe mer. De tegnet inn en hage, som et offentlig byrom mellom de to byggene, til glede for byggets brukere og forbipasserende.

– Reguleringen tilsa at vi kunne lage ett sammenhengende bygg. Heldigvis hadde vi en oppdragsgiver i Rom Eien-dom som forstod at her kunne vi gjøre noe bedre, sier Lise Marie Evertsen i Lund+Slaatto Arkitekter.

Når du går oppover i Schweigaards-gate får du i dag luft, lys og utsikt inn til gata gjennom den offentlige hagen som

er anlagt mellom byggene. – Det ville du ikke fått om vi fulgte re-

guleringsplanen, forklarer Evertsen. – Slik gav vi i Rom Eiendom en del

kvadratmeter til byen, men det synes vi gav noen gode rammer for å skape et bygg som gir til byen, forteller Eyvind Skaar.

Det å skape et godt byrom rundt gjør også arbeidsplassen mer attraktiv, forklarer arkitekten.

– Man må ikke se byggene isolert men i sammenheng med resten av byen, sier hun.

NøKKEl- INFORMASjON:• Måloppnåelse for Schweigaards gate 21:

75 poeng (krav 70 poeng)• Måloppnåelse for Schweigaards gate 23:

73 poeng (krav 70 poeng)• Det helhetlige prosjektet på tomten inne-

bærer bygging av to sammenhengende bygg på åtte etasjer, med et felles kjellerareal over tre plan på totalt 32 000 kvm

• Byggene ferdigstilles 2. og 4. kvartal 2013: NSB konsern flyttet inn i juni og Gjensi-dige Forsikring i november i henholdsvis Schweigaardsgate 23 og 21

• Skanska har valgt å organisere byggeplassen som Grønn Byggeplass

• Parkeringsplasser: 41 • Kontorarbeidsplasser: Ca. 1300• Sykkelparkeringsplasser: Totalt 364

Artikkelen fortsetter på neste side «

datastyrt: Planteveggen i resepsjonen i Schweigaardsgate 23 er satt sammen av en mengde små kvadratiske blomsterkassetter som plantene er festet i. Sensorer sørger for å gi et dataprogram informasjon om fukt og lysforhold slik at plantene alltid har sine behov dekket.

gave: Schweigaardsgate 21–23 gir luft og lys til gata de henter sitt navn fra.

På vei: Selv arkitekten må fram med planteg-ningene for å finne veien fram til sykkelgarasjen i kjelleren.


10


beviset: Eyvind Skaar og Lise Marie Evertsen har samarbeidet fra idé til nøkkelovertagelse. Mellom seg har de beviset på at de har skapt noe utenom det vanlige: BREEAM NOR-sertifi-katet med karakteren Excellent.

Med BREEAM har vi fått et verktøy som vi bruker hele tiden, i alle ledd i prosessen. Lise Marie Evertsen

«


11


overrasket: Stephan Arnesen i Rom Eiendom, som også har flyttet inn i Schweigaardsgate 23, ble positivt overrasket over følelsen han får av å være i bygget.– Det er veldig behagelig å oppholde seg her og det slo meg hvor mye lysere det ble, enn jeg trodde. Det virket veldig tett mellom arbeidsplassene på tegningene, men det er blitt et veldig luftig og lunt kontorbygg.

lysgård: Store mengder lys slipper inn i lysgården, men det finmaskede takgitteret sørger for at bygget aldri blir for varmt.

tilrettelagt: Med over 350 sykkelparkeringsplasser og kun et fåtall plasser til bil (alle med strømuttak), legger bygget til rette for miljøvennlig transport til og fra jobben.

«

lys fra oven: Lund+Slaatto arkitekten står i gymsalen i byggets kjeller og studerer hvordan sola lyser opp lokalet gjennom store vinduer i taket/bakken.

Artikkelen fortsetter fra side 8 og 9.

NaturligSkaar og Evertsen har jobbet sammen fra start til slutt og skryter av hverandre mens de viser vei rundt i det diplombelønte byg-get.

– Denne type prosjekt har vi venta lenge på å være med på. Rom Eiendom bestemte at det skulle være et BREEAM-bygg og dermed gjorde vi alt vi kunne for å spare energi, sier arkitekten.

Skaar på sin side forteller om hvordan Lund+Slaatto har designet to bygg som utstråler varige verdier gjennom materi-albruken.

– Granitt på gulvet, eik på veggene, lys fra taket, og grønne planter som renser lufta gir en naturlig, lys og luftig følelse, forklarer prosjektdirektøren.

Bruk av naturlige, solide materialer er for øvrig et parameter for karakterutreg-ning i BREEAM NOR.

– Dette er kvaliteter som står seg uav-hengig av moter og trender. Det er og en del av dette med Breeam at du ikke skal måtte endre materialene etter 10 år, forkla-rer Evertsen.

For å kunne oppnå karakteren Excel-lent, må bygget score over 70 av 100 muli-ge poeng innenfor 10 parametre (se side 2).

EnergigjerrigEn av måtene byggene i Schweigaardsgate 21 + 23 sparer energi på, er gjennom et metallgitter i glasstaket.

– Vanligvis kan man høre en durelyd

når solskjermingsdukene i bygg rulles inn og ut. Men med et gitter plassert på utsi-den av glasstaket, slipper du det, forklarer arkitekt Evertsen.

Energi til kjøling på sommerstid utgjør i de fleste bygg en stor del av det totalte energiforbruket. Med gitteret fant arki-tektene en løsning som bevarer lyset, men samtidig reduserer energibehovet drama-tisk.

Byggets kompakte bygningskropp med doble glassfasader og sensorstyrte møterom, sikrer lavt energiforbruk og er blant tiltakene som gjorde at de sam-let BREEAM-poeng. Totalentreprenøren Skanska sørget for at også byggeprosessen var bærekraftig ved å organisere utbyg-gingen som en ”Grønn Byggeplass”, med blant annet høy grad av kildesortering.

Sentral plassering og tilrettelegging for offentlig transport eller sykling til og fra jobb har også bidratt slik at utbyggerne kunne oppnå totalkarakteren Excellent (den nest høyeste).

– Med BREEAM har vi fått et verktøy som vi bruker hele tiden, i alle ledd i pro-sessen. enten det gjelder planløsning, ma-terialvalg, byggeprosess eller noe annet, sier Evertsen.

– Vi trenger ikke være de som minner om miljøaspektene. Det ligger allerede inne i BREEAM-verktøyet.

n

12


NO

RW

EG

IAN G

REEN BUILDING C

OU

NC

IL

MEDLEM

NO

RW

EG

IAN G

REEN BUILDING C

OU

NC

IL

MEDLEM

Nordic — Office of Architecture er engasjert i en rekke plan- og bygge-prosjekter som utføres med BREEAM-klassifisering, blant annet utvidelse av Oslo Lufthavn og Nord-Eurpoas første sykehusbygning med passivhus-standard, Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Utvidelse av Oslo Lufthavn mot 2017 Trekledning på ny pir

Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital Integrert kunst i Passivhusfasade

vedlikehold og avhending. Blant annet er det forutsatt omfattende bruk av lavkarbonbe-tong og ca. 10.000 m² trekledning på tak og fasader av den nye Pir nord.

Bygget prosjekteres for å oppnå passivhus-standard og miljøklassifisering iht. BREEAM i klassen Excellent.

Det nyåpnede Kunnskapssente-ret ved St. Olavs Hospital i Trond-heim har som første sykehus-

bygg i Nord-Europa blitt prosjektert til passivhusnivå. I forhold til sammenliknbare sykehusprosjekter er energibehovet kuttet med opptil 75 %, med en besparelse på nær 2 mill kilowattimer pr år for dette senteret.

Utvidelsen av Oslo Lufthavn med 140 000 m² har en meget ambisiøs miljøprofil der hovedfokus har vært

å redusere klimagassuslippet over byggets levetid.

Det er prosjektert løsninger som minimerer energibruken i drift (arealeffektivitet, byg-ningsform, klimaskjerm, tetthet, tekniske installasjoner og fornybar energiforsyning). Byggherrens energimål har vært å halvere energibruken i forhold til dagens terminal, men prosjektet har strukket seg enda lenger og til-streber passivhusstandard og et netto energi-behov på 130 kWh/m². Det er valgt materialer som gir lavest mulig utslipp under produksjon,

Alle krav til bygningselementer i Kunnskaps-senteret er skjerpet kraftig, med meget god isolasjon i vindu, vegg og tak, eliminering av kuldebroer og svært god lufttetthet.

Særdeles effektive varmegjenvinningsløsnin-ger og ”intelligent” styring, samt sammenkob-ling av innvendig lysbruk og utvendig solav-skjerming er implementert. Den utvendige solavskjermingen og tette flater i yttervegg er utsmykket i samarbeid mellom kunstner og arkitekt – dette lager et kunstverk av fasaden som dirigeres av sammenhengen mellom sol-påvirkning og byggets energistyringssystem.

Utført i samarbeid med Ratio Arkitekter. Foto: Espen Grønli

Partner i eiendomsutvikling

www.atpa.no

at Plan & arkitektur utvider i oslo og tar på seg plan leggings- og prosjekteringsoppdrag. Vi har erfaring fra mellomstore

og store prosjekter for profesjonelle kunder. Vi verdsetter god prosjekteringsledelse, helhetstenkning og grundighet i prosjekt-

enes tidligfase. med kontorer i oslo, stavanger og tromsø har vi nærhet til prosjekter og kunder i hele landet.

arbeidersamfunnets plass 1n-0181 oslo, tlf.: +47 926 24 667 / 907 00 957

13


rets festival har tittelen Bak den grønne døren – arkitektur og drømmen om bærekraft og varer fra 19. september til 1. desember

2013. Norwegian Green Building Council er en av sponsorene av festivalen.

Gjennom utstillinger, konferanser, debat-ter, konkurranser, publikasjoner og arran-gementer og i ulike formater og medier skal

Oslo arkitekturtriennale (OAT) utfordre ar-kitekturfeltet og øke bevisstheten hos besø-kende og inspirere publikum. Målgruppene er innbyggere og brukere av arkitekturen og byen, fagpersoner, beslutningstakere, internasjonale gjester og media.

19. september åpnet triennalens hoved-utstilling, Bak den grønne døren på DogA Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo. I over ett år har det belgiske kuratorteamet Rotor samlet inn over 600 påstått bære-kraftige objekter fra 200 arkitektkontorer, selskaper og miljøorganisasjoner verden over. Disse utgjør kjernen av ’bærekraftens kuriosakammer’, som vises frem til 1. de-sember.

BærekraftGjennom utstillingen tar Rotor tempera-turen på begrepet ”bærekraft” i arkitek-tur og byutvikling, snart 30 år etter at Brundtland-kommisjonen gjorde det kjent for en hel verden. I stedet for å fokusere på hva som er og ikke er bærekraftig, ønsker Rotor å sette søkelyset på andres oppfatning av begrepet. På utstillingen finner du alt fra presseklipp, material-prøver, modeller, spill, foto, video og pro-totyper – en imponerende samling, som viser hvordan arkitektur, byplanlegging, vitenskapspraksis, forretningsmuligheter og politisk maktspill er flettet sammen under paraplyen bærekraft. Gjennom omvisningsserien ’Grønne historier’ vil utvalgte eksperter (Thomas Hylland Erik-sen, Gunhild Stordalen, Snøhetta, mfl.) velge ut egne favorittobjekter og formidle nye innfallsvinkler til den omfattende bærekraftsamlingen.

SamarbeidI tillegg til hovedutstillingen har OAT sam-arbeidet med en rekke partnere i å utvikle et omfattende program rundt tematikken med over 70 arrangementer som strekker seg over Oslo og Oslo-regionen. Det blir alt fra søndagsutflukter til bærekraftig infra-struktur i Oslo (Blå Grønn By med Oslo ar-kitektforening) til utstillinger om begynnel-sen av den grønne bølgen i design (Far-Out Voices på Nasjonalmuseet – arkitektur) og

folkemøteserier som OATmeal talks, samt en rekke andre konferanser, utstillinger, ut-flukter og seminarer.

OAT ønsker velkommen til en omfatten-de, kritisk og leken reise i bærekraftbegre-pets innflytelse på arkitekturen, våre byer og våre liv.

Festivalen åpnet 19. september og er åpen fram til 1. desember.

For mer info: se www.oslotriennale.com.� n

ARKITEKTURFESTIVAl OM BÆREKRAFT

Hovedutstilling: «Bak den grønne døren» er navnet på utstillingen på DOGA i Oslo, som består av over 600 objekter, alle relatert til bærekraft. Utstillingen er åpen til 1. desember.

rotor: Det belgiske kuratorteamet Rotor står bak «bærekraftens kuriosakammer» som kan ses på DOGA. foTo: roTor

bosco verticale: Den vertikale skogen er et boligprosjekt som ferdigstilles i disse dager, med over 900 trær, busker og planter integrert i byggets fasade. foTo: MArCo GArofALo

å

oslo arkitekturtriennale (oAT) er Nordens største festival om arkitektur og byutvikling og arrangeres hvert tredje år i oslo.

14


Byggevareindustrien har vært positive til en slik utvikling. Produsentene av byggevarer ser nettopp strengere miljøkrav og

nye sertifiseringsmuligheter som en for-retningsmulighet. Foreningen har selv satt i gang et arbeid for å få fram en enkel veiledning om BREEAM Nor, og sammen med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) gjennomført et seminar om nye miljø- og sertifiseringskrav, deriblant BREEAM.

Byggevareindustrien mener at en streng miljøsertifisering som BREEAM kan gi bransjen et konkurransefortrinn. Så vel nasjonalt som internasjonalt stil-les det stadig strengere miljøkrav fra myndighetene, ikke minst til bygg. Etter-som byggsektoren er så stor, blir utslipp og annen miljøskade fra så vel bygging, drift som vedlikehold betydelig. BREEAM er forankret i norske myndigheters am-bisjoner og internasjonalt regelverk, og således en treffsikker sertifisering for å møte fremtidens behov. Det at ordningen baserer seg på eksisterende dokumenta-sjon og/eller merkeordninger blir positivt mottatt. For seriøse aktører dreier det

seg i stor grad om å gjøre det man alle-rede har informasjon om, lett tilgjengelig for dem som er i en «BREEAM NOR- pro-sess» – sier Øyvind Skarholt, daglig leder i Byggevareindustriens Forening

BREEAM synliggjør byggets kvalitets-nivå, og er et verktøy som sikrer at miljø-ambisjonen faktisk er oppfylt. Detaljerte og spesifikke krav gjør at aktørene må kvalitetssikre eget arbeid i mye større grad enn før. Oppnådd klasse bekreftes i et akkreditert og uavhengig sertifikat, og det stilles strenge krav til dokumenta-sjon.

Byggevareprodusentene har selv vært med på å utvikle kravene i BREEAM. En-gasjementet springer også i å utfordre egen kompetanse. Fortidens eller nåti-dens løsninger er ikke gangbare etter de nye kravene – nye må utvikles, og gjen-nom innovasjon kan disse finnes.

I en tid med åpenbare klimaforandrin-ger er det klokt å tenke kvalitet i et livs-løpsperspektiv. Det er en bedre hushol-dering enn å kjøpe billig og påregne stor kostnader til vedlikehold og reparasjoner underveis i livsløpet.

Bryn-Helsfyr-bedriften Bunde-Bygg AS er totalentreprenør i et av Norges mest spennende miljø- og energiprosjekter,

Grensesvingen 7 i samme område.Entreprenørfirmaet bidrar til at Mil-

jødirektoratet skal kunne flytte inn i det første rehabiliteringsprosjektet som blir klassifisert til BREEAM-NOR Excel-lent. Prosjektet er på nærmere 22 000 m2 og skal stå ferdig i desember 2014. Norwegian Green Building Council, som forvalter BREEAM-NOR-klassifiseringen i Norge, er ikke kjent med at det tidli-gere er kontraktsfestet en leieavtale om så høy miljøstandard i et eksisterende bygg. Med dette prosjektet viser Bunde-Bygg AS hva som er mulig å gjøre i gamle bygg, samt hvilke kunnskaper de besit-ter som en regionsledende entreprenør innen bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Akershus.

– Dette er en veiviser for hvordan bygg kan rehabiliteres i fremtiden, sier Jan J. Stordal, avdelingssjef for rehabi-litering i BundeBygg AS.

Videre understreker han at miljø-vennlige bygg blir stadig mer attraktive for leietakere, både av miljøhensyn, men også fordi de har lavere driftskostnader.

ForegangsbyggGrensesvingen 7 er en transformasjon av et eksisterende kontorbygg, og miljømå-lene er høye. FutureBuilt stiller krav om minimum 50 prosent reduksjon av kli-magassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk. Dette skal dokumente-res i et klimagassregnskap.

– Det er mulig å oppnå en så høy mil-jøklassifisering ettersom vi etterisolerer vegger og tak, skifter ut alle vinduer og vindusfelt med nytt glass med bedre iso-lasjonsevne. Vi installerer også et helt nytt klimaanlegg med god gjenvinnings-grad, forklarer Stordal.

Forbildeprosjektet skal også ha høy arkitektonisk kvalitet og bidra til et godt bymiljø. Miljødirektoratet valgte dette bygget for å vise at det går an å bygge miljøvennlig og fremtidsrettet også i el-dre lokaler.

BREEAM kan gi bransjen et konkurransefortrinn

Miljøtransformasjon

– Det klokt å tenke kvalitet i et livsløpsperspektiv, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt. Foto: Bo Mathisen

Grensesvingen 7 – BREEAM-NOR Excellent. Illustrasjon: Kima Arkitektur

På kort tid er BREEAM NOR i ferd med å bli den foretrukne miljøsertifiseringen for bygg og byggeprosesser i Norge.

Forbildeprosjektet Grensesvingen 7 har bevist at det er mulig å utvikle energiklasse A og arkitektur av høy kvalitet i gamle lokaler.

For mer informasjon: www.bundebygg.no

Sammen med Backer Eiendom hadde Multiconsult store ambisjoner – både på vegne av seg selv og miljøet – da de skulle bygge nye kontorer. Disse ambisjonene har gitt banebrytende resultater: Samarbeidet med entreprenørene Tevas og Lars Jønsson har resultert i et brukervennlig passivhus i energiklasse A, som oppfyller BREEAMstandarden Excellent når byggetrinn II står ferdig i 2015.

Selve byggeprosessen er også gjennomført på en miljømessig skånsom måte, med vekt på god avfallshåndtering og optimalt arbeidsmiljø.

Det nye bygget på Nesttunbrekka er det mest miljøvennlige i Bergen noen gang, med et energiforbruk på bare 70 kWh/kvm. Dette er under halvparten av det som er normalt for kontorbygg på denne størrelsen.

Prosjektet har gitt nyttige erfaringer i et marked der stadig flere kjøpere og leietakere stiller høye krav til miljømessig gode løsninger. Det å vise praktiske resultater er samtidig en viktig inspirasjon for andre aktører, og kan bidra til å løfte hele bransjen.

ROM FOR MILJØVENNLIG VIRKSOMHET

16


Skifte av vinduer:Dersom vinduet er produsert mellom 1966 og 1995, inneholder det mest sannsynlig én eller flere miljøgifter. Ikke knus vinduet, men lever det som farlig avfall. Du finner produksjons-året til vinduet stemplet inn i metallisten mellom glassene.

Skifte av inngangs- eller terrassedører:Dører som er produsert før 2003, kan inneholde polyuretanisolasjon som kan gjøre skade på ozonlaget hvis gass fra isolasjonen frigjøres. Hele dører kan leveres som farlig avfall.

Ny garasjeport? Lever den gamle som farlig avfall.Garasjeporter kan også være isolert med polyuretanisolasjon. Finner du et gult og hardt skum når du slår et lite hull i metalloverflaten på porten, er dette et tegn på at porten inneholder det miljøskadelige stoffet og at porten skal leveres som farlig avfall. Mineral-ullisolasjon er ikke farlig avfall.

FugemasseFugemasse produsert fra 1960 til 1990 kan inneholde PCB og klorparafiner. Fugemassen finner du gjerne mellom betong- og murvegger og i dør- og vinduskarmer. PCB og klorparafiner er miljøskadelige stoffer, og leveres som farlig avfall.

råd for riktig avfallshåndtering når du pusser opp eller rehabiliterer

Kilde: Brosjyren Proffe råd om byggavfall, utgitt av NHP-nett-verket 2012. Hele brosjyren kan lastes ned på nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet: dibk.no/tema/avfall

17. oktober lanseres nor-ske BreeAM in-Use inter-national, et enkelt system for å miljøklassifisere eksisterende bygg.In-Use er et klassifiseringssystem for ek-sisterende yrkesbygg. Systemet er et lav-terskel forvaltningsverktøy til bruk for eiere, forvaltere og leietakere med fokus på bærekraft.

Byggets eier og leietakere bruker In-Use selv, og evaluerer fortløpende byggets tilstand, samt kvaliteten i forvaltningen og bruken av bygget. Dette kan gjøres

hver for seg eller samlet. NGBC kan le-vere tredjeparts sertifikat i tråd med eva-luering av ekstern revisor (Assessor).

Norske BREEAM In-Use International omfatter totalt 243 spørsmål fordelt på ni miljøkategorier. Spørsmålene besvares ved hjelp av predefinerte svaralternativ eller forbruksverdier. Poengene tildeles på bakgrunn av hvilket miljønivå som kan dokumenteres. Summen av opp-nådde poeng kvalifiserer for aktuelt klas-sifiseringsnivå. Det finnes totalt 6 nivåer.

BrukervennligSpørsmålssettet er organisert i et bru-kervennlig og intuitivt regneark, og det

kreves kun et kort innføringskurs for å ta i bruk vertøkøyet. Interne ressurser med kjennskap til bygget, forvaltningen eller bruken besvarer og innhenter do-kumentasjon, og benytter systemet som et forvaltningsverktøy for bærekraft. Spørsmålene og resultatene bevisstgjør på hvilke områder man har størst forbe-dringspotensial.

I takt med internasjonal harmonise-ring og krav til brukervennlighet vil hele 2014 bli brukt vil videreutvikling og for-bedring av verktøyet. Brukerne av verk-tøyet må i denne perioden evne å bruke et verktøy i utvikling.

n

breeam in-use er verktøyet som miljøklassifiserer driften og bruket av bygget ditt

slik følger du myndighetenes krav til forvaltning og bruk av byggeiere av bygg er underlagt et omfattende regelverk fra flere myndigheter. Det nettbaserte verktøyet iK-bygg samler kravene fra åtte ulike myndigheter på ett sted, slik at det er enklere å kartlegge tilstan-den og skaderisikoen for kommunale bygninger.

Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Direk-toratet for samfunnssikkerhet og bered-skap (el-sikkerhet og brannsikkerhet), Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Direk-toratet for byggkvalitet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges vass-drags- og energiverk og Utdanningsdirek-toratet har alle regler for bygg. For å hjelpe eiere til å holde oversikt og ivareta regel-verket, har IK-bygg samlet alt regelverk i et felles verktøy.

Verktøyet gir en felles kommunikasjons-plattform for eiere, brukere, forvaltere og tilsynsmyndigheter. Det gjør det også en-klere for myndighetene å føre tilsyn.

– Verktøyet gir også et grunnlag for å drøfte forenklinger i regelverket med de ulike tilsynsmyndighetene, sier Fredrik Horjen i Direktoratet for byggkvalitet.

IK-bygg er utviklet av Norsk Kommu-nalteknisk Forening (NKF) med støtte fra direktoratet gjennom KOBE-programmet. Verktøyet foreligger for bruk på kommu-nale formålsbygg. Direktoratet arbeider med å tilrettelegge IK-bygg for alle eiere, forvaltere og brukere av alle typer bygg der bruken av bygget er underlagt offent-lig regelverk. n

ik-prosjekt: Vennesla bibliotek, tegnet av Helen & Hard arkitekter, er aktiv bruker av IK-bygg. Utbyggerne fikk Statens byggeskikkpris i 2012 og har vært spesielt gode på universell utforming og tilrettelegging. foTo: erieTA ATTALi

Verktøyet kan brukes til å:

• kartlegge tilstanden til bygget• lage vedlikeholdsplan• avklare ansvarsforhold• rapportere til ansvarlig nivå• dokumentere internkontrollen

overfor tilsynsmyndighetene

Les mer på http://kommune.ikbygg.no.

solem : arkitektur er et av de største arkitektfirmaene i Midt-Norge med oppdrag over hele landet. Firmaet har bred kompetanse innen arkitektur, landskap, arealplanlegging og interiør.

Vi har fokus på miljø og bærekraft, og har utviklet flere prosjekter med energiløsninger ut over forskriftskrav. Firmaet har medarbeidere med kompetanse innen BREEAM-NOR.

Vi ønsker å være kompetente samarbeidspartnere for utvikling av nye, kreative arkitektoniske løsninger som svar på miljøutfordringene.

SpareBank 1 SMN sitt nybygg på Steinkjer har et energikonsept som utnytter termisk masse og indirekte dagslys.

17


Neste generasjons vinduer

*U-verdi angir et vindus evne till å isolere og måles i W/m2K. NorDan NTech lavenergi med 2-lags glass har en U-verdi på 1,2 og 3-lags glass en U-verdi på 1,0. NorDan NTech Passiv med 3-lags glass har markedets laveste U-verdi på 0,7 W/m2K.

www.nordan.no

NorDan NTech er markedets best isolerende vinduerDen lave U-verdien* gjør det mulig å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima. Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart.

Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer?

0.70.77077safety

1.01.001001.21.22122

Schneider Electrics hovedkontor «Le Hive» i Paris er det første bygget i verden som ble sertifisert ut fra klassifiseringssystemet BREEAM In Use. Bygget har oppnådd den høyeste karakteren BREEAM In Use Outstanding foTo: SCHNeiDer eLeCTriC

breeam in-use er verktøyet som miljøklassifiserer driften og bruket av bygget ditt

Gode miljøbygg krever riktige løsningerVi kan hjelpe deg å oppnå målene ved å levere riktig solskjerming til dine prosjekter.

BREEAM-NOR er et verktøy for å sikre at miljøet belastes minst mulig gjennom byggets levetid. Valg av riktig solskjerming er en vesentlig bidragsyter til et sunt og energieffektivt bygg. Norge er et krevende land for solskjerming med sine fire årstider, til tider på samme dag. Solskjerming er en del av byggets ”klimafilter” ved at vi kan levere løsninger som endrer seg med det utvendige klimaet dag for dag, time for time.

Riktig solskjerming bidrar på en rekke områder innenfor BREEAM-NOR.

S o lu t i o n S f o r B i o c l i m at i c fa ç a d e S

www.somfy.nowww.lunex.no

18


3. MOSEBOK. KAPITTEL 14, VERS 34-45Fukt i bygninger forårsaker soppdannelse som

igjen påvirker menneskers helse. Hus som var utsatt for fuktangrep ble karaktisert som “urent” og huset skulle rives, uten at man visste årsaken til problemet. Materialene skulle bringes til et annet “urent” sted utenfor byen. Utenfor Jerusalem var navnet på dette stedet Helvete.I Nepal og Afghanistan snakker man at “sjelen har forlatt huset” i fuktskadede bygg. Fuktproblematikk har vært sentralt for byggeregler og forskrifter til alle tider.

1 2a

Ca. 1200 f.Kr.

2b

3

10

13 15

16

17 18

9

5

12

14

67

8

4

11

JESU TIDKeiser Augustus – Født 63 f.Kr – død 14 e.Kr.

Den første romerske keiseren var svært opptatt av kvaliteten på sine bygde omgivelser og uttalte:”Vi, statens styrer, vil at det skal gjøres ende på det uvesen som lenge har skapt avsky fordi man tillater at bygninger ødelegges og derved berøver stadens ærverdige åsyn.(..) Derfor befaler vi at byggverk reist av de gamle ikke vanvyrdes. De politibetjener som ikke griper inn når minnesmerker trues med vold, skal etter at de er pisket bli avhugget hendene.”

UNDER KEISER AUGUSTUSArkitekt Marcus Vitruvius

Pollio skrev verket De Arhcitect-ura libri decem («Ti bøker om arkitektur») - det eldste, kjente verket om arkitektur. Bøkene er skrevet mellom 27 og 23 f.Kr.Boken dekker de fleste aspekter innenfor arkitektur og Vitruvius setter lista for de fleste bygg:Bygninger skal være formåls-tjenlige (funksjonelle), varige og vakre.

Foto: Wikimedia CommonsIllustrasjon: All Tomorrow’s

1100 – Den første bygnings-loven vi fikk i Norge kom

rundt 1100. Den ble kalt ”Bjarkøy-retten” og tok sikte på å minske faren for bybranner i Trondheim.

I 1845 kom det en lov om ”eget bygningsvesen” for

alle byene.

1924 – Nå innføres en Felles lov om bygnings-

vesen for alle byer og tettsteder.

1969 – Første byggteknisk forskrift som gjelder for

hele landet.

1985 – Bygningsloven erstattes av en ny plan- og

bygningslov som var en samlet planleggingslov og med formål om blant annet å forenkle byggesaksbehandlingen.I følge formålsparagrafen (§ 1) er lovens overordnede målsetting å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner

2010 – Ny plan- og bygningslov. Forenkling og effektivisering, bedre kvalitet i byggesaker, uni-

versell utforming og klarere tekniske krav, og mer miljøvennlige bygg er de viktigste elementene i byggesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven.

2010 – Ny byggteknisk forskrift, TEK10, innføres.

Ny krav til radonsperre, energifor-syning og tilgjengelighet for alle.

1827 – I Oslo kom bygnings-loven i 1827, i Bergen i

1830, og i Trondheim i 1845. Lovene kom etter bybranner i alle disse store byene.

I 1624 var det bybrann i Oslo med påfølgende krav

om murhus innenfor bygrensen. Dette var kostbart og de som ikke hadde råd til å bygge i mur, bygget på utsiden av byen. Derfor har vi i dag egne trehusområder i Oslo som Kampen og Vålerenga.

1895 – Norge får sin egen Trappelov! Man skulle ha

to trapper hvis bygget var over tre etasjer. Loven kommer i forbindelse med vår første store byggeboom som startet i 1845 og gikk frem til 1910. Boomen kom på grunn av stor innflytting i forbindelse med industrialiseringen av Oslo.

1965 – Den første bygningsloven som gjelder

for hele landet kommer. Det er en planleggings- og regulerings-lov som gjelder for alle arealer i alle kommuner og omfatter arealdisponeringen i tillegg til bygningsvesen.

Solkongen Ludvig 14. (1638–1715) var blant

annet opptatt av sosial bolig- bygging for å få orden på den synlige elendigheten i landet sitt. Ludvigs bygg- og vedlikeholds-krav inspirerte lederne i London til å lage lignende regler. Den gang var London et ”høl”, i følge Bjørberg – med kloakk, sykdom og elendighet nærmest hvor enn du gikk.

I 1767 kom ”Brannvern-forordning” som en ny

lov, også denne med utgangs-punkt i faren for brann. Skorstein skulle ha brannmur og være adskilt fra treverk i tak og gulv.

I 1818 kommer forslag om en egen bygningslov for

byene. Men den blir ikke ved-tatt etter at den møter innvend-inger om at klima og terreng-forhold var for forskjellige til å sette felles krav og standarder. Loven møtte også motstand mot inngripen i den private eiendomsretten.

Fra 1818 har alle norske bygningslover bygd på prinsipper om:• Brann• Kommunikasjon – fri ferdsel på gater og fri utsikt• Sunnhet – for å hindre fukt og sykdom (tok hensyn til takhøyder og volum• Byggekvalitet – det skulle være varig• Estetikk – det skulle se pent ut

1276 – I Norge fikk vi vår første vedlikeholds-lov i 1276 av Magnus Lagabøte. Vikingkongen

var ivrig på å lage all slags detaljerte lover. Vedlikeholdsloven handlet først og fremst om stav-kirkene. I loven står: ”De bønder som sogner til kirken, plikter å tjærebre kirken hvert 3 år om vinteren”. Dette var for å holde fukt ute. Det var avklart hvem som hadde ansvaret, hvor ofte det skulle gjøres og hvordan. ”Hadde loven vært gjeldende i dag hadde kanskje våre sykehus og offentlig bygg vært i bedre orden”, uttaler vår historieforteller Svein Bjørberg.

1860 – Sunnhetslov trer i kraft. Loven handlet blant annet om utedasser og fukt i kjellere. Den

satte et krav om at ”gulvet i laveste boligetasje skal ligge minst 80 cm over terrenget”. Man visste at jo nærmere du bodde bakken, jo større var risikoen for å dra på seg sykdommer. Kjellerne skulle bestå av minst mulig organisk materiale, samt ha god ventilasjon. Mange av byggene var bygget på treflåter som lå i grunnvannet for å ikke råtne. (i dag er mye grunnvann fjernet og dermed råtner også treflåtene byggene hviler på)

– Fra fuktproblematikk i det gamle testamentet til TEK10

Historien om bygningslovene

01000 f.Kr.

1939–19452. verdenskrig

1347–1351Svartedauden

476Romerrikets fall

Ca

. 79

0–1

100

Vik

ing

tid

en


100

0 e

.Kr.

20

00

e.K

r.

Byggelover er ingen ny oppfinnelse. Helt fra vi bygde våre først hus til i dag har mennesker vært opptatt av innemiljø, bygningskvalitet, estetikk og sikkerhet. Her er noen av høyde-punktene innen byggeregler som har ført oss dit vi er i dag. Fortalt til oss av Svein Bjørberg, professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning på NTNU.

19


3. MOSEBOK. KAPITTEL 14, VERS 34-45Fukt i bygninger forårsaker soppdannelse som

igjen påvirker menneskers helse. Hus som var utsatt for fuktangrep ble karaktisert som “urent” og huset skulle rives, uten at man visste årsaken til problemet. Materialene skulle bringes til et annet “urent” sted utenfor byen. Utenfor Jerusalem var navnet på dette stedet Helvete.I Nepal og Afghanistan snakker man at “sjelen har forlatt huset” i fuktskadede bygg. Fuktproblematikk har vært sentralt for byggeregler og forskrifter til alle tider.

1 2a

Ca. 1200 f.Kr.

2b

3

10

13 15

16

17 18

9

5

12

14

67

8

4

11

JESU TIDKeiser Augustus – Født 63 f.Kr – død 14 e.Kr.

Den første romerske keiseren var svært opptatt av kvaliteten på sine bygde omgivelser og uttalte:”Vi, statens styrer, vil at det skal gjøres ende på det uvesen som lenge har skapt avsky fordi man tillater at bygninger ødelegges og derved berøver stadens ærverdige åsyn.(..) Derfor befaler vi at byggverk reist av de gamle ikke vanvyrdes. De politibetjener som ikke griper inn når minnesmerker trues med vold, skal etter at de er pisket bli avhugget hendene.”

UNDER KEISER AUGUSTUSArkitekt Marcus Vitruvius

Pollio skrev verket De Arhcitect-ura libri decem («Ti bøker om arkitektur») - det eldste, kjente verket om arkitektur. Bøkene er skrevet mellom 27 og 23 f.Kr.Boken dekker de fleste aspekter innenfor arkitektur og Vitruvius setter lista for de fleste bygg:Bygninger skal være formåls-tjenlige (funksjonelle), varige og vakre.

Foto: Wikimedia CommonsIllustrasjon: All Tomorrow’s

1100 – Den første bygnings-loven vi fikk i Norge kom

rundt 1100. Den ble kalt ”Bjarkøy-retten” og tok sikte på å minske faren for bybranner i Trondheim.

I 1845 kom det en lov om ”eget bygningsvesen” for

alle byene.

1924 – Nå innføres en Felles lov om bygnings-

vesen for alle byer og tettsteder.

1969 – Første byggteknisk forskrift som gjelder for

hele landet.

1985 – Bygningsloven erstattes av en ny plan- og

bygningslov som var en samlet planleggingslov og med formål om blant annet å forenkle byggesaksbehandlingen.I følge formålsparagrafen (§ 1) er lovens overordnede målsetting å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner

2010 – Ny plan- og bygningslov. Forenkling og effektivisering, bedre kvalitet i byggesaker, uni-

versell utforming og klarere tekniske krav, og mer miljøvennlige bygg er de viktigste elementene i byggesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven.

2010 – Ny byggteknisk forskrift, TEK10, innføres.

Ny krav til radonsperre, energifor-syning og tilgjengelighet for alle.

1827 – I Oslo kom bygnings-loven i 1827, i Bergen i

1830, og i Trondheim i 1845. Lovene kom etter bybranner i alle disse store byene.

I 1624 var det bybrann i Oslo med påfølgende krav

om murhus innenfor bygrensen. Dette var kostbart og de som ikke hadde råd til å bygge i mur, bygget på utsiden av byen. Derfor har vi i dag egne trehusområder i Oslo som Kampen og Vålerenga.

1895 – Norge får sin egen Trappelov! Man skulle ha

to trapper hvis bygget var over tre etasjer. Loven kommer i forbindelse med vår første store byggeboom som startet i 1845 og gikk frem til 1910. Boomen kom på grunn av stor innflytting i forbindelse med industrialiseringen av Oslo.

1965 – Den første bygningsloven som gjelder

for hele landet kommer. Det er en planleggings- og regulerings-lov som gjelder for alle arealer i alle kommuner og omfatter arealdisponeringen i tillegg til bygningsvesen.

Solkongen Ludvig 14. (1638–1715) var blant

annet opptatt av sosial bolig- bygging for å få orden på den synlige elendigheten i landet sitt. Ludvigs bygg- og vedlikeholds-krav inspirerte lederne i London til å lage lignende regler. Den gang var London et ”høl”, i følge Bjørberg – med kloakk, sykdom og elendighet nærmest hvor enn du gikk.

I 1767 kom ”Brannvern-forordning” som en ny

lov, også denne med utgangs-punkt i faren for brann. Skorstein skulle ha brannmur og være adskilt fra treverk i tak og gulv.

I 1818 kommer forslag om en egen bygningslov for

byene. Men den blir ikke ved-tatt etter at den møter innvend-inger om at klima og terreng-forhold var for forskjellige til å sette felles krav og standarder. Loven møtte også motstand mot inngripen i den private eiendomsretten.

Fra 1818 har alle norske bygningslover bygd på prinsipper om:• Brann• Kommunikasjon – fri ferdsel på gater og fri utsikt• Sunnhet – for å hindre fukt og sykdom (tok hensyn til takhøyder og volum• Byggekvalitet – det skulle være varig• Estetikk – det skulle se pent ut

1276 – I Norge fikk vi vår første vedlikeholds-lov i 1276 av Magnus Lagabøte. Vikingkongen

var ivrig på å lage all slags detaljerte lover. Vedlikeholdsloven handlet først og fremst om stav-kirkene. I loven står: ”De bønder som sogner til kirken, plikter å tjærebre kirken hvert 3 år om vinteren”. Dette var for å holde fukt ute. Det var avklart hvem som hadde ansvaret, hvor ofte det skulle gjøres og hvordan. ”Hadde loven vært gjeldende i dag hadde kanskje våre sykehus og offentlig bygg vært i bedre orden”, uttaler vår historieforteller Svein Bjørberg.

1860 – Sunnhetslov trer i kraft. Loven handlet blant annet om utedasser og fukt i kjellere. Den

satte et krav om at ”gulvet i laveste boligetasje skal ligge minst 80 cm over terrenget”. Man visste at jo nærmere du bodde bakken, jo større var risikoen for å dra på seg sykdommer. Kjellerne skulle bestå av minst mulig organisk materiale, samt ha god ventilasjon. Mange av byggene var bygget på treflåter som lå i grunnvannet for å ikke råtne. (i dag er mye grunnvann fjernet og dermed råtner også treflåtene byggene hviler på)

– Fra fuktproblematikk i det gamle testamentet til TEK10

Historien om bygningslovene

01000 f.Kr.


1347–1351Svartedauden

476Romerrikets fall

Ca

. 79

0–1

100

Vik

ing

tid

en


100

0 e

.Kr.

20

00

e.K

r.

Byggelover er ingen ny oppfinnelse. Helt fra vi bygde våre først hus til i dag har mennesker vært opptatt av innemiljø, bygningskvalitet, estetikk og sikkerhet. Her er noen av høyde-punktene innen byggeregler som har ført oss dit vi er i dag. Fortalt til oss av Svein Bjørberg, professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning på NTNU.

20


Et sted for alt

2.000 – 6.000 kvm kontorlokaler ledig på toppen av miljøriktig nybygg på HasleMed svært god eksponering mot Økernveien og Ring 3 (Økernkrysset) skal vi føre opp et passivhus med BREEAM-sertifisering “Excellent”. Bygget blir over åtte plan, der 8. etg. blir felles kantine med utgang til felles takterrasse, “Krydderhagen”, med utsikt over byen og fjorden. Det ledige arealet utgjør 6.000 kvm fordelt over 5., 6. og 7. etg. Én kontoretasje utgjør 2.000 kvm BTA. Arealeffektivt, miljøvennlig, god eksponering, kollektivknutepunkt (t-bane/buss), tett på hovedveinettet.

Ønskes ytterligere informasjon eller avtale om befaring, kontakt utleiesjef: Christian Geelmuyden, mob. 930 96 855

NB! Brukes kun i størrelser hvor symbolet er større enn 25x25 mm

Les mer: www.haslelinje.no

AF Bygg Oslo: - Bygger for framtiden

På oppdrag fra Höegh eiendom bygger

AF Bygg Oslo kontorbygg på Hasle.

Prosjektene har et sterkt miljøfokus,

noe som skaper verdier for eiere,

brukere og samfunnet.

Aller Bygget

Hasle linje K5A

BREEAM-NOR: Very Good

Energiklasse: B

Frontbygget

Hasle linje K5B

BREEAM-NOR: Excellent

Energiklasse: Passivhus

Bygger fremtidsrettede næringsbygg i miljøklassen

21


Har nå for levering, matter med norske sedumarter.Årsvollveien 213 | 4312 Sandnes | Tlf: 908 45 926 | [email protected] | www.bergknapp.no

DESTIN

O

NYHET!

Brattørkaia 15Byggherre: Brattørkaia 15 ab+16 AS

MiljøbyggetByggherre: KLP eiendom AS

pka ARKITEKTER er et av de største arkitektkontorene nord for Dovre og har prosjektert og gjennomført fra A til Å.

Miljøbygget i Trondheim – ferdigstilt i 2009 som det første og mest energivennelige kontorbygget i Norge med lavenergistandard, et pilot- og forbildebygg for Enova som leietaker.

Brattørkaia 15 i Trondheim – ferdigstilt i 2013 som det første kontorbygget i Norge med passivhus-standard og BREEAM NOR-merke, med Miljødirektoratet som leietaker.

pka ARKITEKTER har i en årrekke hatt fokus på miljø- og ressursvennlig prosjektering – fra idé til virkelighet – og er i dag i front innen dette fagområdet.

www.pka.no

22


I Skattedirektoratets nye lokaler job-bes det hardt for å oppnå passivhus-standard, BREEAM Very Good, og å

tilfredsstille klasse A etter Energilovens nye forskriftskrav. Få næringsbygg har ved rehabilitering oppnådd dette tidligere.

Som en del av denne prosessen har ParkettPartner lagt 2500 m2 parkettgulv som tilfredsstiller disse strenge kravene, og i tillegg arkitektenes kreative uttrykk. Tregulvene som er lagt, er stabile og sli-testerke i form av tykt slitesjikt og utmer-ker seg derfor med en lang levetid.

Kommet for å bliParkettPartner har vært på markedet siden 1997, og er totalleverandør på le-vering og montering av alle typer tre- og parkettgulv. De samarbeider med leve-randører som har lange tradisjoner på levering, basert på en produksjon hvor kvalitet og leveringssikkerhet er av stor betydning. Nå har de nærmere 100 an-satte, med over 70 fast ansatte montører. Med stort fokus på prosjektoppfølging, med et eget avdelingskontor i Oslo som har ført til svært fornøyde kunder.

– Vi skiller oss ut i bransjen. Vi har egne prosjektansatte i stedet for å leie inn underentreprenører. Ved å ha alt i eget hus få vi bedre kontroll på pro-sjektene og våre resultater, understreker Rune Raabe Sørum, daglig leder i Par-kettPartner.

Skreddersydd for det norske klimaetParkettPartner importerer hovedsakelig gulvene sine fra Finland, Tyskland, Ned-erland og Polen. Nord-europeiske pro-dukter er produsert for å tåle det tørre nordiske klimaet bedre.

– Jeg vil spesielt trekke frem HARO – en av verdens ledende produsenter av gulvprodukter. På grunn av den stabile flersjiktskonstruksjonen og den nyska-pende overflatebehandlingen er HARO parkett et moderne og høyteknologisk produkt. Det er stabilt og slitesterkt og utmerker seg med sine kreative og ny-tenkende overflater.

HARO, som ParkettPartner er im-portør av i Norge, er Blå-engel merket i Tyskland, det tilsvarer vårt Svanemerke. De er også verdens eneste 100 % PEFC-sertifiserte gulvprodusent.

– Det er viktig for oss i valg av produk-ter og veien å gå fremover, sier Sørum.

Skattedirektoratet er et lavenergibygg og vil derfor ha et ekstra tørt inneklima. Det gir større fare for oppsprekk i gulv.

– Det betyr at det er ekstremt viktig at fuktigheten i produktet er lav nok, og at balansen mellom sjiktene er riktig, for-klarer spesialisten.

For at Skattedirektoratet skal bli et av

Norges mest miljøvennlige, rehabiliterte kontorbygg i 2013, må alt fra lim til par-kett være sertifisert.

BREEAM er fremtidenTendensen i det norske markedet er ty-delig ved at flere i større grad etterspør sunne og miljøeffektive lokaler. Flere bedrifter ser nå verdien av bærekraf-tige bygg, hvor lavere forbruk og bedret image er de viktigste driverne for å et-terspørre miljøriktige bygg.

– Å investere i bygg som bruker lite energi i dag, vil være fornuftig i fremti-den, sier Sørum, og fortsetter;

– BREEAM-godkjente bygg øker fortjenesten på bygget, gir bedre inne-klima, lavere driftskostnader og høyere salgsverdi på bygget. Vi er veldig stolte av å følge med i tiden og sitte i førersetet. Vi ønsker å være med i denne utviklin-gen, og har produkter som ligger helt i front her, avslutter han.

Kvalitetsgulv for fremtiden

Skattedirektoratets lokaler har 2500 m2 parkettgulv som tilfredsstiller strenge miljøkrav. Foto: ParkettParner

Tenk grønt, det sikrer en bærekraftig og økonomisk fremtid!

Mer informasjon: www.parkettpartner.no

ParkettPartner leverer miljøvennlige kvalitetsgulv til næringsbygg og private.

23


Kontakt:Jan W. Roll - tlf.: 905 33 369 - [email protected] Bent Roar Ekse - tlf.: 934 92 055 - [email protected]

Asker Panorama vil bli et miljøvennlig byggmed Breeam-sertifiseringensom et av de første i landet.

«Excellent»

ASKER PANORAMA vil bli Askers nye signalbygg, selve inngangsportenfra vest når du kommer kjørende på E18 fra Drammen. Bygget utgjør samlet ca 32 000 kvm og gjenværende ledig areal er kun 2 341 kvm. Leies ut fortrinnsvis til en leietager, alternativt fordeles på hhv 1 438 kvm og 903 kvm (1. og 2. etasje). Bygget vil ha en harmonisk blanding av åpne miljøer og cellekontorer, møteplasser og møterom, godt med lys og fokus på trivsel. Det vil bli et fullservicebygg med kaffebar, resepsjon, spiseri, treningsrom med garderobefasiliteter, shuttlebuss og egen vaktmester.

Se mer på: www.askerpanorama.no

Kun 2 341 kvm igjen.

ByggavfallHvert år oppstår godt over én million tonn bygg- og anleggsavfall. Byggavfall er ressurser som bør brukes på nytt (ombrukes), inngå som råvare i ny produksjon (materialgjenvinnes) eller utnyttes i energipro-duksjon (energigjenvinnes).

God sortering av avfall bidrar til økt ombruk og materialgjenvin-ning. EU stiller krav om at 70 prosent av alt byggavfall ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2020.

Bygningsmaterialer i gamle bygninger kan inneholde helse- og mil-jøskadelige stoffer. Kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk er avgjørende for å sikre at miljøs-kadelige stoffer ikke spres til naturen.

InneklimaMugglukt, allergiske reaksjoner, utslett, trøtthet og hodepine er pro-blemer som kan knyttes til dårlig inneluft i bygninger. Inneklimapro-blemer kan oppstå i alle typer bygninger og lokaler – selv i nye og nyrenoverte hus kan man bli syk av inneluften.

Dårlig inneklima kan gjøre bygninger utilgjengelige for mange men-nesker med allergier. Vi har mye kunnskap om hvordan vi skal bygge og vedlikeholde bygninger for å få et godt inneklima. Fortsatt fins det ubesvarte spørsmål om sammenhengen mellom hus og helse, men en god del problemer kan løses med den kunnskapen vi har i dag. For å skape et godt inneklima er det viktig å:

– Velge materialer det er gode erfaringer med– Bygge tørt og velge gode tekniske løsninger– Sørge for god ventilasjon– Sørge for godt og riktig renhold– Unngå forurensninger i innelufta, for eksempel fra tobakksrøyk– Drive forebyggende vedlikehold av bygningen

Energibruk i byggBygninger utgjør ca. 40 prosent av Norges totale energiforbruk. Myndig-hetenes klare ambisjon er at energibruken i bygninger skal reduseres.

Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme nye energikrav på passivhusnivå. Og at kravene i 2020 skal skjerpes ytterligere til nesten-null-nivå i 2020.

VISSTE DU AT …

Illus

tras

jons

foto

: iSt

ockp

hoto

iSto

ckph

oto

24


DNB Næringseiendom AS (DNB NE) er et heleid datter-selskap av DNB Livsforsikring ASA. DNB NE har ansvar for forvaltning og teknisk drift av eiendomsporteføljene for DNB Livsforsikring. Samlet har DNB NE forvaltnings-ansvar for over 1,3 millioner kvadratmeter næringseien-dom i Norge og Sverige. Pr. 31. 6. 2013 forvalter DNB NE eiendomsverdier på totalt 33 mrd. kroner. DNB NE arbeider målrettet og systematisk med energiøkonomiseringstiltak (enøk) i hele sin eiendoms-portefølje. Selskapet har de siste fem årene gjort energi-besparelser på 15 %, som tilsvarer ca. 41,4 GWh.

DNB Næringseiendom ble først i verden med BREEAM In-Use International- sertifisert bygg. Mentorn 1 i Stockholm fikk karakteren «very good» i den nye sertifiseringen som ble lansert i juni i år.

Bygget fra 2009 ligger ved Kungsbron, sentralt i Stockholm, og er på 17460 kvadratmeter, bestående av kontorlokaler og retail på gateplan. Bygget eies av DNB Livsforsikring AS, og forvaltes av Humlegården Fastigheter AB. Bygget fikk karakteren «Very Good» i del 1 &2.

– Mentorn er et bygg som tar seg godt ut, og har en fan-tastisk beliggenhet i Stockholms beste kontordistrikt, sier Gro. K. Boge, administrerende direktør i DNB Nærings-eiendom (DNB NE).

Internasjonalt pilotprosjektI samarbeid med Norwegian Green Building Council har DNB NE deltatt som strategisk partner i pilotprosjektet for lansering av den norske versjonen av BREEAM NOR In Use.

– Her fikk vi mulighet til å gjennomgå spørsmålssettet som ligger til grunn for sertifiseringen, samt komme med våre innspill til den norske versjonen av BREEAM-NOR In-Use, som skal lanseres 17. oktober, sier Boge.

Vil bidra til bærekraftig utviklingDNB Næringseiendom er en av Norges største private eien-domsforvaltere med en forvaltet eiendomsportefølje på to-talt 33 mrd. kroner. Selskapets miljøfilosofi innebærer blant annet at de skal bidra til å redusere den samlede miljø-belastningen fra sine eiendommer. Eksempelvis gjennom redusert energiforbruk og høy sorterings- og gjenvinnings-grad på avfall og bygningsmaterialer.

– Dette sammenfaller godt med hovedinnholdet i BREEAM In-Use. I vår miljøplan har vi derfor satt et mål om å benytte dette miljøklassifiseringsverktøyet når løpen-de drift på våre eiendommer skal klassifiseres. Energi, miljø og kundetilfredshet henger nøye sammen, sier Boge.

Møter kraveneEiendomsselskapet har i dag store institusjonelle europeis-ke investorer i sitt eiendomsfond. Det medfører også krav til miljøsertifiserte bygg.

– Vi starter derfor med å sertifisere alle våre fondsbygg etter BREEAM NOR In–Use, sier Boge.

– Sertifiseringen gir oss en viktig trygghet for at våre in-vesteringer er gjort på bærekraftige og miljøvennlige bygg, og at dette kan dokumenteres. Vår satsing på bygg med høy miljøytelse er et konkurransefortrinn også i investorsam-menheng, sier hun.

Sikter høytSelskapet har også ambisjoner innen sertifisering av energi-ledelse.

– Vår ambisjon er å bli det første eiendomsselskapet som sertifiseres etter ISO 50001 Energiledelse, sier Gro K. Boge i DNB Næringseiendom.

– DNB konsernet ønsker, som Norges største bank, å være et forbilde for bærekraftig verdiskaping, ved å integre-re etikk, miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretnings-driften, sier hun.

DNB Konsernet arbeider nå med å sertifisere seg etter den internasjonale standarden ISO 14001 som er en miljø-styringssertifisering. Sertifiseringen skal innen 2015 gjelde for den norske og internasjonale kontorvirksomheten. DNB Næringseiendom vil sertifisere eiendomsforvaltningen i henhold til ISO 14001 innen 2014.

Første i verden med BREEAM In-Use 2013

Vestbygget i Bjørvika er eid av DNB Scandinavian Property Fund. Forvaltningen gjennomføres av DNB Næringseiendom. Vestbygget er ett av tre bygg som henger sammen, og huser DNB ansatte. – Vestbygget er en investering som gir porteføl-jen i fondet ytterligere et miljøløft, sier Gro. K. Boge, administre-rende direktør i DNB Næringseiendom. – Et bygg med så gode miljøkvaliteter gir økt interesse fra investorer både i Norge og internasjonalt. Bygget skal BREEAM NOR InUseklassifiseres etter to års drift, sier hun. FOtO: DNB

FOTO

: STE

N JA

NSI

N

Se våre ledige eiendommer; www.leietakerdnb.no

Mentorn 1 ved Kungsbron i Stockholm ble verdens første BREEAM In-Use International sertifiserte bygg.

Akerselva Atrium

25


I Østfolds byggenæring satses det på samar-beid mellom forskning og næringsliv. Resul-tatet er at flere FoU-prosjekter med mange aktive aktører er satt i gang. Dette er starten på en utvikling som skal øke innovasjonstakten i bransjen.

Aktørene har samlet seg rundt bærekraftig rehabilitering, og både næringsliv og forsknings-

miljøer blir invitert til et utfordrende samarbeid rundt komplekse problem-stillinger. Til nå har arbeidet vært ret-tet mot den tidlige fasen som skal gi byggherre et godt beslutningsunderlag. Et eksempel er utviklingsarbeidet som er gjennomført for å etablere en BIM av eksisterende bygg som er vist over.

Invitasjonen til deltakelse har vært åpen, og det er ikke uvanlig at konkurrerende bedrifter møtes og angriper komplekse problemstillin-ger sammen. Kjetil Gulbrandsen ved Multiconsult og Høgskolen i Østfold forteller at det er utfordrende å jobbe med slike prosjekter nettopp fordi det gir markedsmuligheter som flere av aktørene er opptatt av.

– Samtidig utvikler man relasjon ene

til hverandre, noe som gjør det lettere å møtes i andre sammenhenger, sier Gulbrandsen.

Prosess som gir gevinsterDet å bygge tillit tar tid, spesielt når man jobber med innovasjon. Sam-arbeidet i Østfold har imidlertid gitt frukter i form av kompetansedeling; ikke minst har næringslivet fått en større interesse for forskning og utvik-ling. Teknologiselskapet Tiny Mesh er blant aktørene som deltar i flere FoU-prosjekter. De har utviklet en trådløs kommunikasjonsteknologi for detaljert måling, styring og overvåking av blant annet energiforbruk og inneklima i bygninger. Ifølge styreleder i selskapet, Rolv Møll Nilsen, finnes det begrenset kunnskap om sammenhenger mellom inneklima og energiforbruk i bygg. Det er også få empiriske tilnærminger til bygningsfysikk, energibalanse og bruksmønstre.

– Vi har jobbet mest med nærings-bygg og skoler og sett på hvordan man kan få gode læringsmiljø, sier Nilsen.

– Ved hjelp av målinger er det mu-lig å lage systematisk historikk over inneklima og energiforbruk i et bygg. Det er en viktig læringsprosess for de som bygger, prosjekterer og drifter byg-get. Vårt mål er at dette skal gi store økonomiske og helsemessige gevinster, fortsetter han.

Positive sideeffekter VRI Østfold står bak satsingen som i tillegg til konkrete resultater også

har bidratt til en rekke positive effek-ter i regionen. Forsknings- og utdan-ningsinstitusjonene har utviklet seg gjennom prosjektet, og Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har utviklet et tet-tere samarbeid. Høgskolelektor Kjetil Gulbrandsen forteller at de nå sam-arbeider om sensur, fagtilbud og rent faglige spørsmål. Næringslivsaktører i Østfold har blitt leid inn for å utvikle kurs ved UMB, og flere studenter har skrevet bachelor- og masteroppgaver knyttet til FoU-prosjektene. De har fått reelle og utfordrende oppgaver med interessante caser, og det er utviklet tettere koblinger mellom næringsliv, forskning og utdanning.

Ambisjoner om smarte byer Østfold satser friskt og skal nå etablere forsknings- og innovasjonsarenaer knyttet til flere byggeprosjekter og byutviklingsprosjekter. Samarbeidet mellom byggenæringen og forsknings-miljøet er en del av en større satsing, og fokuset rettes nå mot utvikling av byene. Det er flere større byutvi-klingsprosjekter i Østfold med høye ambisjoner om utvikling av smarte og bærekraftige løsninger. Dette kre-ver multifaglig og høy kompetanse for å ligge i forkant av utviklingen. Skal Østfold lykkes med å skape de smarte byene, så må de beste miljøene gå sammen om å utvikle ny kunnskap og nye løsninger.

Byggenæringen satser på forskning og innovasjon

3D snitt av St. Olav videregående skole, Sarpsborg (Graphisoft Norge og Handegård Arkitektur)

Utvikling av BIM for eksisterende bygningsmasse er en svært aktuell og kompleks utfordring. Her har næringsliv (arkitekter, rådgivende ingeniører, oppmålingsbedrifter, BIM-ekspertise og forskningsmiljøer) deltatt i arbeidet med å utforme kravene. Resultatene vil bli benyttet til å utvikle metodene videre slik at det skal bli enklere å utvikle BIM-modeller også for rehabiliteringsprosjekter.

VRI står for «virkemidler for regional FoU og innovasjon». Satsingen finansieres av Norges forskningsråd, Fylkes-kommunen og næringslivet i regionen.

VRI Østfold skal øke omfan-get og nivået på næringsrettet FoU. Dette skal gi økt innova-sjonstakt i næringslivet.

VRI Østfold har tre satsingsområder:• VRI Bygg – Bærekraftig

rehabilitering av bygg. • VRI Energi – Teknologi og

energi – grønne løsninger i SMARTe byer

• VRI Helse – Helse-, omsorgs og serviceinnovasjon

VRI satser på etablering av forsknings- og innovasjons-prosjekter tilknyttet reelle prosjekter innen bygg, energi og helse. For en oversikt over aktører som har deltatt i utviklings-arbeidet i VRI-Bygg – se www.vri-ostfold.no

For mer informasjon ta kontakt med Erlend Ystrøm Haartveit - [email protected]

26


www.sintef.no/byggforsk

Tilpasning til et klima i endring SINTEF Byggforsk utvikler teknologi og løsninger for klimatilpasning av eksisterende og framtidige bygg og infrastruktur.

Energieffektivisering og fornybar energiSINTEF Byggforsk utvikler teknologi og løsninger for å effektivisere energibruk i eksisterende og nye bygninger.

Bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur SINTEF Byggforsk

© SIN

TEF Byggforsk

NYTT VERKTøY for bÆrekraftig OMRåDEUTVIKlING

Norge er i ferd med å få sitt eget verktøy for grønn områdeutvikling – BreeAM Communities. oslo Kommune og Norwegian Green Building Council samarbeider om å tilpasse utviklingsverktøyet til norske forhold. – Dette kan bli et verktøy stedsutviklere i hele Norge kan dra nytte av, sier direktør for Plan- og bygningsetaten i oslo, ellen de vibe.

REEAM Communities er navnet på det britiskutviklede verktøyet som sørger for at alle sentrale aspekter av bærekraft blir ivaretatt i utvik-

lingen av nye, eller eksisterende, områder.Interessen for verktøyet er stor; 10 norske

utviklere, 7 kommuner og sentrale rådgiver- og arkitektmiljøer står klare til å delta aktivt i prosessen når BREEAM Communities nå skal tilpasses norske forhold og lover.

Bærekraftig stedsutvikling dreier seg ikke kun om å sørge for at byggene i seg selv er energigjerrige eller at det er nok

grøntområder tilgjengelig for allmennheten. Spørsmål omkring lokaldemokrati og med-virkning, økonomi og næringsliv og hånd-tering av avfall er også sentrale. BREEAM Communities er et helhetlig verktøy som ivaretar alle sentrale hensyn i arbeidet med å skape bærekraftige bydeler og områder.

Et skritt videreDirektør for Plan- og Bygningsetaten i Oslo Kommune, Ellen de Vibe, har satt sin kol-lega Eili Vigestad Berge, prosjektleder av FutureBuilt-prosjektet i Oslo Kommune, på

jobben med å lede arbeidet med å tilpasse BREEAM Communities til norske forhold.

De Vibe forklarer hvorfor Oslo Kommune investerer tid og penger i BREEAM Commu-nities:

– Oslo kommune har høye miljøambi-sjoner og for å nå målsetningen om å være klimanøytral innen 2050 er det avgjørende å ta tak i prosesser som kan redusere by-ens klimagassutslipp. Byer står for 75 % av energiforbruk og 80 % av klimagassutslipp i verden. Gjennom bevisste grep i byplan-leggingen kan Oslo gjøre vesentlige kutt i

klimagassutslipp, sier lederen for Plan- og bygningsetaten.

Et av de første områdene som skal brukes for å teste BREEAM Communities, er Furu-set i Oslo.

– I Bjørvika har vi lenge jobbet med grøn-ne tak. Dette videreutvikler vi i planene for Filipstad og Furuset. På Furuset går vi flere skritt videre i arbeidet med bærekraftig byutvikling. De erfaringer vi gjør oss med forbildeprosjektet Furuset vil spille inn i ar-beidet med innføringen av BREEAM Com-munities i Norge, sier Ellen de Vibe.

fremtidens furuset: Plan- og bygningsetaten er i full gang med å gjøre Furuset til Oslo kommunes forbildeprosjekt for klimavennlig byutvikling. Erfaringene fra dette arbeidet blir viktige når BREEAM Communities skal tilpasses norske forhold. Alle illustrasjoner: A-lab

B

27


Hun ser for seg at byutviklere i hele lan-det kan klimasertifisere nye eller eksisterende områder i tråd med BREEAM Communities-manualen.

Verktøyet er tidligere blitt brukt for å kli-masertifisere prosjekter i England og Sve-rige, sistnevnte med prosjektet Masthusen i Malmø.

Norske forholdEili Vigestad Berge jobber til vanlig med kli-mavennlig arkitektur og byutvikling i forbil-deprogrammet FutureBuilt. Hun er nå sentral i arbeidet med å tilpasse manualen til norske forhold.

– For å få BREEAM Communities til å fun-gere i en norsk setting, er det avgjørende at dette systemet er i linje med hvordan kommu-nens prosesser fungerer. Like viktig er det at private aktører er involvert i tilpasningen av BREEAM Communities. Vi tror et system som er anerkjent og utviklet i samråd mellom of-fentlige og private aktører kan bli et effektivt verktøy for å realisere ambisiøse miljøprosjek-ter, sier Vigestad Berge.

Hennes jobb blir å sørge for en god og in-kluderende prosess i arbeidet med å utvikle verktøyet til norske forhold.

– Det blir viktig for meg å sikre en god dialog og samhandling mellom alle sentrale aktører som er involvert i stedsutvikling – og som er opptatt av å levere godt på miljø. I dette arbeidet inviterer vi ambisiøse aktører som har fokus på miljø til å påvirke og bidra, sier Vigestad Berge.

HamangI Norge er det pågående prosjekter som benyt-ter seg av BREEAM Communities-manualen i Oslo, Bærum, Skien og Bergen.

I Bærum har kommunen allerede startet arbeidet med områderegulering for det gamle industriområdet Hamang som skal konver-teres til en bærekraftig bydel med boliger,

forretninger, kontorer, kulturinstitusjoner og rekreasjonsområder.

I dag går E 16 gjennom området, men vil bli lagt i tunnel, et prosjekt som etter planen skal være ferdig i 2019. Dette vil frigjøre areal som kan benyttes til rekreasjon og grøntområ-der eller utbygging samt bidra til bedre luft og støyforhold i bydelen.

– Hamang inneholder natur- og kulturmin-neverdier som det er viktig for oss å bevare. Vi tror at vi gjennom BREEAM Communities vil få råd og veiledning til hvordan vi kan gjen-nomføre en god planprosess som bidrar til å sikre disse verdiene, forklarer

Kari Hjermann, seniorrådgiver i Plan- og bygningstjenesten i Bærum Kommune

DialogBærum kommune har satt av 500 000,- til sertifiseringsprosjektet og har fått støtte fra Miljøverndepartementet på kr. 300 000. Hjermann forteller at det er mange forskjel-lige grunneiere i planområdet og at de tror BREEAM Communities kan bidra til å skape dialog:

– Vi tror verktøyet kan bidra til en mer ryd-dig og systematisk medvirkningsprosess og således bidra til at konfliktnivået blir mindre. Grunneierne vil også kunne få mer realistisk forventning til utnytting av sitt område, sier Hjermann.

Arbeidet med å tilpasse manualen til nor-ske forhold er i full gang og en ferdig over-satt versjon av manualen forventes å være klar ved utgangen av 2014. - Da har Norge, som et av få land i verden, et solid og effektivt verktøy å bruke i utviklingen av bærekraftige bydeler. Vi har stor tro på at BREEAM Com-munities vil være til hjelp for både utbyggere og kommuner og skape en felles standard for hvordan vi skaper fremtidens sunne, levende og klimavennlige bydeler, avslutter Vigestad Berge.

n

Park over vei: Illustrasjonen viser fremtidens Furuset sett fra luften. Det grønne parkdraget, som er en av flere mulige løsninger, vil da bli liggende som et lokk over motorveien.

Ellen de Vibe

Eili Vigestad Berge

Kari Hjermann

COMMMUNITIESBREEAM Commmunities 2012 Bespoke er en metode for bærekraftig områdeutvikling som omfatter en rekke temaer:

• transport • miljø • forurensning • energi • stedsutvikling • lokaldemokrati og medvirkning • økonomi og næringsliv

BREEAM Communities er aktuelt for framtidsrettede premissleverandører i stat og kommune, eiendomsutviklere og store byggherrer. Utbyggere kan spare penger fordi de kan ta i bruk en helhetlig planleg-gingsmetodikk fra tidlig fase og unngå fordyrende tiltak og prosesser senere.

BREEAM Communities er blant annet egnet når prosjektet: • vil kunne påvirke eksisterende

lokalsamfunn.• vil øke eller endre lokal sysselsetting,

sosial sammensetning eller økologisk verdi.

• inkluderer boliger som øker behovet for lokale helsetjenester, skoler, handlemuligheter eller lignende tjenester.

• er av en slik størrelse at det kan skape muligheter for lokale energiproduksjon, vann og avfallstjenester.

• inkluderer eller tar i bruk nærliggende offentlige områder som beboere og besøkere vil benytte seg av.

• vil påvirke trafikksituasjonen i området og trenger ekstra kapasitet eller ny infrastruktur (eks. gang og sykkelveier, veier, parkering etc.).

Kilde: NGBC og Bygg.no

28


TVERRFAGLIG RÅDGIVNING MED HØY KOMPETANSE TIL BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSMARKEDENE

Vår visjon: «Over forventning!»

www.opak.no

• Energigjerrige kontor- og boligbygg• Innovative og bærekraftige løsninger • Sivilarkitekter med BREEAM AP-godkjenning

Besøk oss på www.bda.no

Brandsberg-Dahls Arkitekter AS er et av Stavangerregionens ledende arkitektkontor innen miljøriktig prosjektering

Husabøryggen bofelleskap. Passivhus i massivt tre for Stavanger kommune 2013.

Dansk entreprenørsuksess formid-ler nytenking og høye miljøkrav til Norske bygg.

Danmarks største entreprenør, MT Højgaard videre-fører selskapets erfaring og faglige kompetanse til Norge. Etter 2 års tilstedeværelse utmerker de seg allerede når det kommer til sertifiseringsordninge-ne; BREEAM, LEED og DGNB. De har også lang er-faring med Passivhus og GreenBuilding til sertifise-ring av energieffektivitet. Kundesjef i MT Højgaard Norge, Thomas Innseth er glad for utviklingen.

– Som ny aktør i det norske markedet ønsker vi å kunne tilføre den kompetansen og erfaringen vi har fra Danmark, innenfor miljø og energi. Danskene har kommet lengre enn oss på energisiden og MT Højgaard har vært med på flere prosjekter som er sertifisert både i BREEAM og DGNB. Vi tror dette

blir viktig kompetanse i fremtiden, og vi ønsker å være blant de som kan jobbe med fremtidsrettede og sertifiserte prosjekter, sier Innseth.

MT Højgaard har oppført 100 nye BREEAM-serti-fiserte boliger i Valby Maskinfabrik. Ved oppførin-gen av utleieboligene har det vært et stort fokus på inneklima og energiløsninger, med kvalitetsmate-rialer som gir lave omkostninger til energi, drift og vedlikehold.

– Dette blir det første boligområdet i Danmark som bygges i lavenergiklasse 2015 og er sertifisert i henhold til BREEAM-modellen, forteller Innseth.

Selskapet har også oppført et nytt hovedkontor for rådgivnings- og revisjonsfirmaet KPMG i Frede-riksberg. I forbindelse med den danske DGNB- stan-darden for bærekraft, ble bygningen sølvsertifisert i mai 2012. Dette er den høyeste utmerkelsen gitt i Danmark på nåværende tidspunkt. Bygningen har også blitt tildelt sertifikatet ”Green Building”, der kravet er at energiforbruket skal være minst 25 pro-sent mindre enn gjeldene lovkrav.

Fokus på bærekraftighet – MT Højgaard bidrar til en bærekraftig utvikling. Vi arbeider kontinuerlig med bærekraftighet og sø-ker hele tiden å utvikle de beste løsninger til våre kunder – både når vi driver prosjektutvikling, byg-ger nytt eller renoverer, sier Innseth.

I alle deres prosjekter tar de hensyn til ressurser, helse og miljø, på lik linje med andre viktige krav og ønsker til bygget. Byggematerialer og bygg blant annet har omfattende konsekvenser for miljøet. De

Bygger for fremtiden

Kontorbygget til KPMG ble sølvsertifisert i mai 2012. Det er også tildelt sertifikatet ”Green Building”.

MT Høygaard Norge AS• En av Nordens ledende

bygge- og anleggsvirksomheter• Prosjektering, oppføring og

renovering av anlegg, broer, boliger og forretningsbygg

• All kompetanse under ett tak• 4700 medarbeidere• Hovedkontor i Danmark • Lokal og landsdekkende• Internasjonale aktiviteter• Ca. 9,7 mrd. kr. i omsetning

i 2012

forskjellige materialene og kompo-nentene har sin egen livssyklus og miljøbelastning.

– Alt i alt bidrar et bygg med store mengder avfall som skal håndteres på en miljømessig akseptabel måte. Når du arbeider med disse sertifise-ringsordningene sammen med oss, sikrer vi at ditt bygg innrettes etter den sertifisering som du ønsker, av-slutter han.

BREEAM-sertifiserte boliger i Valby Maskinfabrik.

29


Bygger for fremtidenÅ bygge med klassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR innebærer å ta bevisste miljøvalg, fra første stund. For Rom Eiendom handler det også om å vise at vi etterlever vår miljøstrategi. Nylig ferdigstilte vi to bygg – de første i Norge som har oppnådd standarden «Excellent».

– I Rom har vi høye miljøambisjoner. Å bruke BREEAM-NOR er å følge opp med handling, og med Excellent som resultat har vi satt en standard for tilsvarende prosjekter, sier prosjekt-direktør Eyvind Skaar i Rom.

– Å bygge miljøvennlig og å lage gode bygg er to sider av samme sak. Å bruke BREEAM-NOR som verktøy innebærer blant annet at vi valgte bærekraftige materialer, sørget for god arealutnyttelse og energieffekti-ve tekniske systemer. Det betød også en kritisk gjennomgang av bygge-metoden og alle detaljene som sikret at vi oppnår varige løsninger. Vi har fått to bygg med gode kvaliteter for de som skal jobbe der, lang levetid og lavest mulig miljøbelastning i pro-sjektperioden, forklarer Skaar.

KvalitetsstempelDe to Excellent-byggene i Schwei-gaards gate 21 og 23 var pilotpro-sjekter i implementeringen av den

internasjonale bransjestandarden til norske forhold. Prosjektdirektøren beskriver prosessen som en lærerik reise. Rom har allerede flyttet inn sammen med NSB, og Gjensidige Forsikring flytter inn i november i år.

– Gjennom våre prosjekter har vi fått ta del i utviklingen av verktøyet i Norge, sier Skaar. Han poengterer at sertifisering fra BREEAM-NOR er et kvalitetsstempel, noe stadig flere leietakere har fått øynene opp for.

– Vår erfaring er at et BREEAM-prosjekt tiltrekker seg gode, miljø-bevisste leietakere, sier han.

Flere BREEAM-prosjekterI dag har Rom fire byggeprosjekter som gjennomføres med BREEAM-NOR som verktøy. Miljøvennlig transport er en av kategoriene pro-sjektene måles på. De fleste eien-dommene i Roms portefølje ligger ved et knutepunkt, eller i nærheten av en jernbanestasjon.

– Det vil komme flere BREEAM-prosjekter. Miljøambisjonen vår ligger fast; vi har som målsetting at våre nybygg skal ha energimerke A og sertifisering som BREEAM Excellent. Vi tar miljøambisjonen vår på alvor, avslutter Skaar.

DEttE ER RoM EiEnDoM AS• Heieid av NSB AS• Hovedkontor i Oslo,

fem regionskontorer• Et av landets ledende

eiendomsselskap• Utvikler kollektivknute-

punkter, stasjoner, boliger og næringseiendommer

• Er aktiv i alle ledd i verdikjeden – fra utvikling og bygging til drift og forvaltning

www.romeiendom.no

Nærhet til Oslo S, gode lys- og luftforhold, dobbel glassfasade, plantevegg inne og sedum-tak ute er noen av kvalitetene ved byggene.

alle foto: terje borud

REDIN

K

30


Folkehelseinstituttet i OsloFolkehelseinstituttet i Oslo

BÆREKRAFTIG ARKITEKTURRATIO arkitekter AS beriker norsk byggetradisjon. Energioptimalisering og visjoner om en menneskelig arkitektur, går hånd i hånd.

Du har kanskje vært innom Rikshospitalet eller St. Olavs Hospital som pårørende eller pasient eller hatt en flott konsertopplevelse i Stavanger Konserthus? Felles for disse byggene er arkitekten. RATIO arkitekter AS har vært arkitekter for de omfattende byggeoppgavene – Rikshospitalet, Stavanger Konserthus og St. Olavs Hospital, sistnevnte delvis som del av Team St.Olav. Bakgrunnen for de vellykkede prosjektene er at arkitekt-kontoret gjennom en årrekke har opparbeidet et sterkt kompetansemiljø, med stor bredde. De har erfaring med ulike prosjekttyper og størrelser – mange med høy grad av kompleksitet. – Vi har engasjerte og dyktige medarbeidere, som utvikler våre prosjekter i teamarbeid. I disse prosessene får vi frem det beste i hver enkelt med-arbeider, forteller Randi Mandt, daglig leder i RATIO arkitekter AS.

Energieffektiv fremtid– Arkitektur er å skape rom for mennesker, de fysiske omgivelsene for menneskers liv, aktivitet og samhandling. I alle våre prosjekter tar vi utgangspunkt i menneskene som skal bebo, bruke og forholde seg til bygningen, forteller Mandt og legger til at dette er en holdning de ivaretar gjennom hele prosjekteringsprosessen. Det krever omsorg for alle ledd, fra det overordnede plangrepet til den lille detaljen, fra skisse til ferdig bygg og ikke minst i kommunikasjon med bruker. RATIO arkitekter AS er opptatt av å ivarteta miljøet. Det er stort fokus på miljøriktig bygging og Ratio har gjennom sine siste prosjekter, opp-arbeidet høy kompetanse på dette området. Vi har tegnet Oslos første passivhus, Nesodden kommunesenter, Kunnskapssenteret ved St.Olavs Hospital og nytt bygg for Nasjonalt folkehelseinstitutt, som har gitt kontoret erfaring fra det enkleste til det mest kompliserte som sykehus og laboratorier. Dette har utfordret alle involverte til å strekke seg lenger – utover egen komfortsone.

– Vi ønsker å bidra til en bedre framtid, ved å skape bygninger med gode energiløsninger, godt inneklima og miljøvennlige materialer. Vi har som mål å være et kompetansemiljø på miljøriktig prosjektering, understreker hun. Byggebransjen må ta sin del av ansvaret for å rette opp balansen og sørge for en bærekraftig utnyttelse av ressurser. Alle har et særlig ansvar for å gi kommende generasjoner en mulighet til å påvirke sitt liv og sin framtid. –Det er vårt ønske å bygge for en framtid som ivaretar miljøet, og som verdsetter estetikk, stedstilpassete løsninger, lys, rom og materialer. Vi vil lage holdbare bygg med lang levetid, godt inneklima og varige materialer. Vi tror på en helhetlig og integrert byggeprosess, avslutter Mandt.

∙ Breeam-revisor.∙ Oslos første passivhus.∙ Kunnskapssenteret St. Olavs Hospital; Nord-Europas første sykehus med passivhusstandard.∙ Nasjonalt Folkehelseinstitutt; Arkitektur preget av høye miljømål med fokus

RATIO arkitekter AS | Drammensveien 130 C1 | N-0277 Oslo | + 47 41 52 11 11 www.ratioark.no

på halvering av CO2-utslipp (beregnet tall: 54%), egen produksjon av energi, både varme og elektrisitet (beregnet tall for levert energi 43 kWh/m2), best mulig inneklima med bruk av teknologiske og passive løsninger som aktivering av termisk masse og faseskiftende materialer, optimering av volum for best utnyttelse av dagslys i alle oppholdsrom.

Ladeveien | enebolig i Oslo

Tangenten | Nesodden kommunesenter

St. Olavs hospital i TrondheimKunnskapssenteret | Team St Olav

Folkehelseinstituttet i Oslo Drammensveien 130


31

en knallhard finale mellom flere in-ternasjonale konkurrenter, kom vår egen norske toalettprodusent seiren-de ut. Til tross for at Jets Vacuum

AS holder til i det lille tettstedet Hareid utenfor Ålesund, betjener de kunder over hele verden. Og i kampens hete sikret Jets Vacuum seg en storkontrakt med de brasilianske arrangørene og FIFA. Der-med vil sunnmørske toaletter spille en viktig rolle for utøvere, funksjonærer og

publikum under fotball-VM i Brasil.– FIFA har satt krav om at det skal være

en maksimumsdistanse på 40 meter fra hver sitteplass til toalettet. Det betyr at det må være relativt mange toaletter tilgjenge-lig på stadion, sier divisjonsleder Bjarte Hauge i Jets™.

Han legger til at det er 12 av selskapets kraftige Vacuumarator™ vakuumpumper, som skal sørge for nok kapasitet til å hånd-tere det folket på stadion etterlater seg.

70 000 tilskuere vil slåss om disse plassene

Divisjonsdirektør Bjarte Hauge i Jets Vacuum AS er fornøyd med å ha verdens største landbaserte vakuum-sanitærinstallasjon, Castelão stadion, på kundelisten. Foto: Jets

Uansett om Norge kommer til fotball-VM i Brasil eller ikke, har vi sikret oss de mest populære sitteplassene – nesten 1000 vannsparende vakuumtoaletter leveres fra Sunnmøre.

Castelão stadion i Fortaleza på Brasils østkyst er fra 70-tallet, og har nærmest blitt bygd opp igjen fra grunnen av i et gigantisk oppussingsprosjekt som tok to år. Med sine små rørdimensjoner er vakuumsystemene fra Jets™ ideelle for slike renoveringsprosjekter.

For mer informasjon: www.jetsgroup.com

Med bare 1 liter vannforbruk per toalett-spyling, gir vakuumsys-temet fra Jets™ 90 % reduksjon av vannmeng-dene som går med.Selv konservative estimater viser at vaku-umtoalettene fra Jets™ gir besparelser i overkant av 500 000 liter fersk-vann per kamp.

Da Castelão stadion stod ferdig var den verdens største landba-serte vakuum-sanitær- installasjon.En ekstra bonus for de 70 000 tilskuerne er at vakuumtoalettene gir mer hygieniske forhold enn tradisjonelle vann-spylende toaletter.

Teknologi i verdensklasseJets™ har gjennom de siste 25 årene utviklet vakuumbaserte sanitærsyste-mer, som reduserer vann- og kloakk-mengder til og fra toaletter med hele 80–90 prosent. Kundene opplever der-med utrolige ressursbesparelser når de tar i bruk teknologi fra Jets™. Også skjerpede miljøkrav har gjort toalet-tene populære, da vakuumsystemer gir store miljøfordeler uavhengig av om avfallet føres til kloakknettet eller til en oppsamlingstank. Lav levetids-kostnad, høy driftssikkerhet og et in-ternasjonalt godt rykte for norsk kva-litet viser seg dessuten nok en gang å være viktige faktorer for å vinne kontrakter.

– Hjertet i systemet er den norskut-viklede og norskproduserte vakuum-pumpen Vacuumarator™, som utfø-rer tre oppgaver samtidig. Den lager vakuum, maler opp avfall og trans-porterer avfallet bort i en og samme operasjon. Dette gir svært lavt ener-giforbruk, samtidig som pumpen er veldig kompakt. Vi leverer den i flere størrelser, og på de største modellene kan flere hundre toaletter kobles til hver pumpe. Vi ser at potensialet for disse produktene er særdeles stort både i Norge og i utlandet, spesielt med tanke på vannsparing. Med vekst i folketall og økende levestandard, vil også kravene til sanitærstandard øke. Med denne veksten følger dessverre høyere vannforbruk – dersom man da ikke bruker våre vakuumsystemer el-ler en annen miljøvennlig sanitærtek-nologi, avslutter Hauge.

I

Foto: portal2014.org.br / Jets

32


www.prodecon.no

Hvis Marmoleum (Forbos linoleum) hadde blitt oppfunnet i dag ville det ha blitt betraktet som en miljørevolusjon. Linoleum ble oppfunnet for 150 år siden og er fortsatt verdens beste miljøgulv.

97 % av Marmoleum består av naturlige råvarer og Marmoleum er svanemerket.Marmoleum er godkjent for et sunt innemiljø og oppfyller de strengeste kravene til emisjoner,inneholder ikke mykgjørere og er det beste valget for en BREEAM NOR sertifisering. Hele 396 design å velge mellom, fra klassiske til moderne.

Verdens mest miljøvennlige gulv

www.forbo-flooring.no

creating better environments

Økt satsning på støy fra energikilder i Norge og Sverige

Rådgivende ingeniører akustikk Bygg | Samferdsel | Industri | Olje & Gass | Energi

Tlf: 24 12 64 40 www.brekkestrand.no

REEAM In-Use er et frivillig miljøklassifiseringssystem som omfatter miljøforhold ved eksis-terende næringsbygg. 17 oktober

lanseres BREEAM In-Use på konferansen Bygg Reis Deg. Verktøyet består av totalt 250 spørsmål man går gjennom på nett. Hensikten har vært å skape et enkelt verk-tøy som eiendomsforvaltere kan ta i bruk uten ekstra kursing eller utdanning.

Roy Frivoll, Forvaltningsdirektør i Av-antor AS, har vært sentral i arbeidet med å tilpasse BREEAM In-Use til norske for-hold, sammen med ni andre aktører som har finansiert utviklingen av arbeidet og stilt pilotprosjekter til rådighet.

– Nå er det klart for lansering. Men det er et levende system og det kommer til å bli tilpasninger underveis. Men det er noe av poenget med systemet, forklarer Frivoll.

Avantor har grønne byggfingre etter å ha jobbet med miljøprosjekter i mange år. De deltok både i stiftelsen av Norwegian Green Building Council, og i utviklingen av BREEAM NOR-manualen. I utviklin-gen av BREEAM In-Use, har de miljøser-tifisert kontorbygget i Nydalen Alle 37. Nå står flere bygg for tur.

– Avantor kommer til å bruke dette som et styringssystem i de porteføljene vi for-valter.

Vi tror verktøyet kan påvirke leieta-kerne til å bli mer miljøopptatt og bruke sine lokaler mer miljøriktig. De som be-nytter seg av BREEAM In-Use kommer til å merke en forretningsmessig opptur når de skal selge bygget videre senere, sier Frivoll.

VaNNDet er 7–9 kategorier som avgjør hvilken karakter man får for sin drift av et bygg.

Blant disse er vann, helse og innemiljø, energibruk og utslipp. (se faktaboks)

I pilotprosjektet ble Frivoll overrasket over systemets vekting av vannbruk, og hvilken rolle bygg med grønne tak kan spille for vannfordrøyning og vannfor-bruk.

– Oslo kommune flommer jevnlig over i sentrum fordi infrastrukturen ikke klarer å håndtere de store nedbørsmengdene. En måte å løse dette på er grønne tak som samler opp vannet. Dessuten kommer

Grønn drift

GRønn EMinEnsE: Roy Frivoll i Avantor AS har årelang erfaring med miljørettede tiltak for næringsbygg.

Det er ikke bare oppføring som avgjør om et bygg oppfører seg pent mot leietagere og miljøet. Nå kommer driftsverktøyet BreeAM in-Use som gjør det enklere å drifte eiendommer på et bærekraftig vis.

B

33


GRønnE tAK: Slik ser de nye byggene på Spikerverkstomten i Nydalen i Oslo ut fra oven, med sedummatter på taket. Både Egmonts hovedkvarter (til venstre i bildet) og boligbygget (til høyre) har blitt kledt med vannoppsamlende vekstmatter.

De som benytter seg av BREEAM IN USE kommer til å merke en forretningsmessig oppside når de skal selge bygget videre senere. Roy Frivoll

kommunen til å gå tom for drikkevann i framtiden og må finne alternative drik-kevannskilder. Også her kan gjenbruk av vann være en løsning, forteller Frivoll.

Grønne tak kan komme til å bli påbudt på nye bygg, men allerede i dag gir det poeng i BREEAM In-Use-boka.

– I utlandet, og i noen norske prosjek-ter, ser man økologisk dyrking av grønn-saker og bikuber på tak. Dette er en type tiltak som kan komme til å gi poeng i en

videreutvikling av BREEAM In-Use-ma-nualen, forklarer forvaltningsdirektøren.

aLLE TYpEr BYGGBREEAM IN USE skal ikke kun brukes på de flotteste miljøbyggene. Det viktigste er å få med bredden i markedet og få folk flest til å satse på miljøsertifisering, sier Frivoll

– Vi i Avantor har alt fra toppsertifi-serte passivhus til eldre verneverdige

bygg som er vanskelige å bygge om. Vi ønsker å bruke BREEAM In-Use på alle disse. For å gjøre noe med C02-forbruket må vi adressere eksisterende bebyggelse, og ikke bare ny-bebyggelse, i mye større grad. Samtidig vil man på et enkelt vis tilegne seg bevissthet og kompetanse på miljøriktig tenkning. Det kommer alle til gode, avslutter forvalteren.

� n

PLUSARKITEKTUR everyday thinking

www.plusarkitektur.no

34


– fleksibel innredning med kretsløpstankegang

Gode rom

Foto: Kjetil Jacobsen, TV Norges lokaler i Nydalen, Oslo

NO

RW

EG

IAN G

REEN BUILDING C

OU

NC

IL

MEDLEM

NO

RW

EG

IAN G

REEN BUILDING C

OU

NC

IL

MEDLEM

Medlem av NGBC siden starten i Norge

Fabrikkbehandlede overflater og ferdig tilpassede materialer fører til renere byggeprosess, redusert avgassing og mindre bruk av sparkel, kapping, pussing og maling på byggeplass. Dette betyr:

• Kildesortering på fabrikk som gir minimalt spill og lite avfall.• Komplette materialleveranser og effektiv logistikk minimaliserer miljøbelastningen

fra transportvirksomhet.• Fleksible Nordiaprodukter er tilpasset BREEAM krav og kan bygges om – og bygges om.• 80-90 % gjennbruk av produktene bidrar til sterkt reduserte avfallsmengder og ressursforbruk.

Snakk med ditt lokale Moelven Nordia avdelingskontor. Moelven Nordia AS. Telefon 06050. [email protected]

35


DET SElVFORSYNTE BYGGETThe Bullit Center i Seattle i USA er frakoblet energi, vann og kloakknettet og bruker 20 % mindre strøm enn et vanlig bygg i samme størrelse. Målet har vært å skape et ”levende” bygg som er økonomisk holdbart og lekkert å se på, uten å kreve mer av sine brukere enn at de tar trappen i stedet for heisen og bytter ut sine stasjonære maskiner med Macbook Air.

Bygget stod klart i april i år og er i ferd med å sertifiseres gjennom den amerikanske sertifiseringsord-ningen Living Building Challenge

(LBC). The Bullit Center er det fjerde bygget som skal sertifiseres gjennom LBC og fore-løpig det desidert største.

EksperimentetDesignprosessen har vart 2 år og kostet ca. 25 % mer enn et lignende ”normalt” bygg.

82 % av dagslyset kommer fra sola, mens resten genereres gjennom taket som er full-stendig dekket med solcellepaneler. For å øke det totale arealet henger taket utover fortauet og ser litt ut som en amerikansk eksaminasjonshatt – den studenter kaster i lufta etter avlagt eksamen.

– Dette har vært et eksperiment for oss. Hvis ingen har overgått oss innen 10 år, har prosjektet mislyktes, sier Brad Kahn, kom-munikasjonssjef for prosjektet og leietager i bygget.

Det er miljøstiftelsen The Bullit Founda-tion og deres leder Steven Hayes som står bak bygget.

Kompost-toalettBrad Kahn jobber for The Bullit Foundation og tror også norske prosjekter kan benytte seg av de samme løsningene som i The Bul-lit Center, men understreker at dette er et bygg designet spesielt for regn- og tåkefulle Seattle.

– All teknologien kan overføres selv om designet av bygget sannsynligvis vil måtte endres dramatisk i et kaldt klima som deres i Norge. Jeg ser for eksempel for meg at vin-duene må være langt mindre i bygg i Norge, sier Kahn.

Seattle har et relativt mildt klima og øn-sket om å lage et bygg som passer i omgivel-sene, både de bygde og de klimatiske, var retningsgivende i designprosessen.

Med komposteringstoaletter, vannrense-system med tilhørende vannmagasin, over-dimensjonerte vinduer og stor takhøyde for å slippe inn ekstra mye lys, og en spesielt CO2-fattig form for betong som fundament, er det vanskelig å sette fingeren på hvordan byggherrene kunne strekke den grønne strikken lengre. Alt av avfall og kloakk sen-des for eksempel videre for å brukes som gjødsel.

KaloribesparendeEt kvotesystem for energibruk gjør at leieta-gerne kan bytte internt i bygget slik at de som har brukt mye energi kan overta kvo-tene til de som har brukt lite.

Stasjonære maskiner er ikke tillatt og lei-etagerne må bruke Macbook Air-maskiner (som bruker mindre strøm enn en 100 watts lyspære. For å hjelpe dem som jobber i byg-get med å gjøre disse endringene og venne seg til å gå i trapp i stedet for å ta heisen, er selve trappepartiet plassert på utsiden av bygget, med utsikt mot Seattles skyline.

For å bli sertifisert som et LBC-bygg må

stoRE vyER: Kommunikasjonssjef Brad Kahn i Groundwork Strategies på taket av The Bullit Center med utsikt til Seattles berømte skyline.

it: Stasjonære maskiner er byttet med Macbook Air.

EnERGitAK: For å få maksimalt stor plass til solcellepaneler, har designerne av bygget hentet inspirasjon fra den amerikanske eksamenshatten.

MiljøtEKnoloGi: Her ses bygets vannrensesystem som filtrerer alt regnvann og sender det ut igjen til byggets brukere.

byggherrene over et år bevise at bygget sva-rer til sertifiseringskravene til drift og ener-gibruk. Et krav er at bygget er fullt utleid og i kontinuerlig drift. The Bullit Foundation

har i dag fylt opp sine lokaler og dokumen-terer dag for dag hvordan bygget sparer mil-jøet for CO2 og sine leietagere for kalorier.

� n


BREEAM i Optimera• Skaper trygghet fra innkjøp via leveranser til dokumentasjon til breeamrevisoren.

• Byggevareselskapet opplever det som sentralt å bli involvert tidlig. Etablerer skred-dersydd produktliste for hvert prosjekt.

• Er på ballen under byggingen og følger produktlisten ved alle leveringer. Setter ut containere med blant annet festemidler iht. listen.

• Lagerfører breeam-poeng-givende produkter for levering påfølgende dag, inklu-dert trelast sertifisert iht. både PEFC og FSC

• Dokumentasjon produseres automa-tisk og fortløpende, slik breeamrevisoren etterspør.

Breeamprosjekter krever ekstra planlegging. – Trekk oss inn tidlig i prosjekteringen, anbefaler breeamansvarlig Morten Collet Thue i Optimera. Selskapet etablerer pro-duktliste for prosjektet og leverer i henhold til denne.

Bruk av riktige byggevarer gir poeng i BREEAM. Optimera har levert til et titalls breeamprosjekter og har opparbeidet seg god kjennskap til kravene.

– Det er ikke bare å plukke rett i fra hylla. En patron feil fugemasse faller i dårlig jord hos breeamrevisoren. Som samarbeidspartner skaper vi trygghet for at riktige produkter finner veien til pro-sjektet, sier Thue, og tilføyer at det meste er på lager.

Poenggivende trelastI august gikk Optimera ut i media med nyheten om at selskapet satser på at all

«Dokumen-tasjon er like viktig som å bruke riktige produkter.» Morten Collet Thue

Trygg samarbeidspartner for breeamprosjekter

Byggevareselskapet Optimera:

– Optimera er en samarbeidspartner som skaper trygghet både under planlegging og underveis for at alle leveranser av byggevarer skal gi breeampoeng som planlagt, sier breeamansvarlig Morten Collet Thue i Optimera. Illustrasjonen viser Stavanger Business park, hvor Optimera var leverandør.

trelast og plateprodukter rettet mot proffkunder over hele landet skal være miljøsertifisert etter begge standardene PEFC og FSC. All trelast som går ut til proffkunder fra logistikklagrene i Oslo og Trondheim er allerede sertifisert og gir poeng i BREEAM.

Optimeras proffselgere har fått opplæ-ring og har opparbeidet seg breeamerfa-ring. Selskapet har etablert søkbare lister iht. de definerte kravene, slik at produk-ter med tilhørende dokumentasjon kan søkes frem av våre ansatte. Optimera har dessuten et stort, internasjonalt nettverk av leverandører å trekke på.

Selskapets kategoriorganisasjon job-ber for å sikre at produktene som kjø-pes inn tilfredsstiller markedskrav som BREEAM og Svanemerket.

Ordrekontor på vakt– Databasen og nettverket representerer en stor styrke for oss som leverandør. Det gjelder ikke minst det krevende innekli-maområdet hvor minimumskrav må møtes for at prosjektet skal kunne klas-sifiseres som excellent eller outstanding, sier Thue.

– I vårt ordresystem blir breeampro-

sjekter merket spesielt. Det medfører at alle våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt i forhold til at riktige produkter brukes på prosjektet. De kan dessuten gi veiledning i forhold til valg av løsninger for å imøtekomme de mil-jøområdene prosjektet har målsatt å ta poeng på.

Også i støtlager på byggeplassOptimera kan levere containere med verktøy og festemidler som støtlager ute på byggeplass.

– I breeamprosjekter vil containeren kun inneholde godkjente kjemiske pro-dukter, sier Thue.

Like viktig som å bruke riktige pro-dukter er å dokumentere at riktige produkter er brukt. Hos Optimera er dokumentasjonsproduksjonen helauto-matisert slik at dokumentasjonen er på plass i det øyeblikket lastebilen forlater logistikksenteret.

BREEAM anvendes nå i større prosjek-ter. Optimera har erfaring fra et titalls slike. Fra entreprenørkunder får selska-pet tilbakemeldinger om at tre av fire prosjekter i 2015 sannsynligvis vil være iht. BREEAM.

Illu

stra

sjon

: Oxi

visu

als

AS

NGBC og DiBK 2013

Documents

Transcript of NGBC og DiBK 2013