Naturviteren nr. 3 - 2009. Pensjon

NATURVITERENTeMA:

• NyTTIG å vITe I SIDe 12 I• SjeKK FRAMTIDA DI! I SIDe 16 I• LURT å SPARe? I SIDe 17 I• SIGBjØRN johNSeN SKRIveR I SKRåBLIKK I SIDe 18 I

I TeMA I NyheTeR I MeDLeMSSToFF I FASTe SPALTeR I

I Et tIDSSkrIFt UtgItt av natUrvItErnE I nr.3 I 2009 I

PeNSjoN

LEDER

SIDE 2 I NATURVITEREN I 03 I 2007 I

En trygg alDErDoM

NATURVITEREN

FINN RoAR BRUUNLeder

tidsskrift for naturviterneForsidebilde: yvonne Holthnaturviteren, 67. årgang, 2009ISSn 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 osloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:Eva alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til Fagpressens forskrifter

Trykk: Flisa trykkeri aS

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: produksjon@fl isatrykkeri.no

Stillings- og forretningsannonser:Erlend vold Enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:Se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2009naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-Siste side etter avtale.per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

avtales det annonsering i to utgivelser eller fl ere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

Stillingsannonse: kr 3.500,-alle priser er uten mva.

Vi ønsker oss alle en trygg alderdom med god helse, god økonomi og muligheter til selvrealisering. Vi oppfor-drer alle medlemmer til å realisere seg selv og leve sunt slik at man beholder helsa. Når det gjelder økonomi harNaturviterne en langt meraktiv rolle. Vi arbeider for å sikre opptjente rettigheter og gjøre det mer attraktivt å ta lang utdannelse. Kravet om pensjonspoeng for studie-tiden er sentralt og viktig for oss.

I årets tariffoppgjør var fram-tidig tjenestepensjon i stat og kommune det sentrale tema. Grunnlaget var lagt i stortingsforliket om pensjonder man bl.a. ble enige om å videreføre AFP-ordningen ogbruttoprinsippet i offentlig

tjenestepensjon. Det var jo positivt, og ble også resultateti forhandlingene i vår. På nedsiden ble man enige om levealderjustering og indek-sering. Levealderjusteringbetyr at du må jobbe lengerfor å oppnå samme pensjonom ditt årskull er sunt og friskt og lever litt lenger. Indeksering betyr at pen-sjonsutbetalingene vil bli oppjustert i takt med lønns-stigningen minus 0,75 %. Opptjente pensjonsrettig-heter i stat og kommune er med andre ord nedjustert med tilbakevirkende kraft. Dette gjelder for de under 50 år.

Mulighetene til å stå lenger i jobb og få høyere pensjon ble det ikke enighet om. Dette ville vært en stor fordel

for enkelte med kort opp-tjeningstid eller de med ønske om å jobbe lengre ellerved siden av pensjonen. Innkortingsreglene beholdeslike rigide som i dag. De under 50 år må være forbe-redt på at pensjon også vil komme opp som et tema i framtiden. Vi får håpe at vi da fortsatt har økonomisk handlingsrom.

Framtiden er vanskelig å spå.Det er derimot sikkert at ethvert regnskap må balan-seres før eller siden, enten det dreier seg om pensjo-nens størrelse eller inn-betalinger i form av skatt, trygdeavgift og pensjonsinn-skudd. Trygghet for pensjon får man ved å opprettholde Norges konkurransekraft, sikre arbeidsplassene og sørge for at statens utgifter ikke løper løpsk. Det er også en trygghet for medlem-mene i Naturviterne å vite at fagforeningene jobber for å beholde opparbeidede ret-tigheter også i framtiden.

«Vi arbeider for å sikre opptjente rettigheter og gjøre det mer

attraktivt å ta lang utdannelse»

I 03 I 2009 I NATURvITeReN I SIDE 3

I NyheTeR

Side 4 I Møteplassen

Side 5 I Møteplass for ledere

Side 6 I Fotokonkurranse

Side 8 I Fra Naturviternes Karrieredager

Side 22 I Notiser

Side 23 I Geir svarer Hva gjør jeg med resten av ferien?

I MeDLeMSSIDeR

Side 19-21 I STUDeNTSIDeR

Side 24 I TILSeTTINGeR

Side 25 I Nye MeDLeMMeR

Side 26 I RUNDe åR

Side 27 I hveM eR hveM

Side 28 I KURS oG KoNFeRANSeR

INNHOLD

I TeMA

Pensjonen vårFramtidige pensjonsutbetalinger bør ikke være gjenstand for selvstudium alene. Som medlem av Naturviterne kan du søke råd hos eksperter.

Side 10-11 I Medlemmene mener

Side 12-15 I De nye pensjonsreglene

Side 16 I Sjekk pensjonen din i en fei!

Side 17 I Spare selv til pensjonen? Side 18 I Skråblikk Ved Sigbjørn Johnsen

Side 12

Side 20

Side 18 Side 5

verv en kollega!DU vInnEr gavEkort HvEr gang!Kjenner du noen som burde bli medlem av Naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no

Etter oppfordring fra mange medlemmer, har Naturviterne nå opprettet sin egen ”facebook” - du fi nner den på natur-viterforum.ning.com. Hensikten er at dette skal være et sosialt nettverk for akademikere med naturvitenskapeligutdanning og interesse for digitale medier og IKT.

På naturviterforum.ning.com skal man bli kjent med hver-andre, diskutere fag og dele informasjon. Mange debatter er allerede i gang både innen de ulike faggruppene og på tvers av dem. Gå inn på siden og ta en kikk! En del med-lemmer ligger inne med bilder av seg selv, det er alltid greit å ha et ansikt å forholde seg til når man skal ta kontakt med noen, men det er selvfølgelig høyst frivillig hvorvidt man vil publisere bilde eller ikke.

Meninger om mangt og mye? Savner du noen å diskutere med? Nå går klimadebatten for fullt på naturviterforum.ning.com, bli med og gi ditt besyv i saken. Kanskje du har behov for å lufte litt frustrasjon eller optimisme i forbindelse med Stortingsvalget og partienes iver etter å være miljøvenn-lige for tiden? Denne siden blir hva medlemmene gjør den til - her kan du diskutere, stille spørsmål, utveksle bilder og opprette egne grupper.

Ta en titt på naturviterforum.ning.com og logg deg inn som medlem du også!

MøtEplaSSEn


TeKST: Eva alnES HoltEFoTo: torBjørn HUnDErE

Ledernettverket i Naturviterne er godt etablert som en møteplass med temavise samlinger for ledere med personalan-svar. Gjennom ledernettverket får de fag-lig påfyll tilpasset rollens spesielle behov og ikke minst muligheter for erfarings-utveksling med andre som er i liknende situasjon som en selv. Deltakerne får et nettverk som de kan bruke i hverdagen i etterkant av samlingene.

– Det er viktig å fokusere på lederne våre, både for deres egen del og for miljøetog trivselen på arbeidsplassene. Et godt lederskap betyr mye, fastslår Skaug. – Vi i Naturviterne sentralt kan gi rådgivning i forhold til fakta om arbeidslivet, om rettigheter og bestemmelser og også om det spesifi kt ledermessige.

Om lag 400 av de 5200 medlemmene i Naturviterne er ledere – for alt fra små avdelinger til store konsern. – Vi opple-ver at lederne har behov som skiller seg litt fra de andre medlemmene våre. De kan søke råd om alt hos oss, men i van-skelige tider med ofte store omstillinger på arbeidsplassene, blir lederrollen spe-sielt utfordrende. Da kan det være godt å vite at man kan søke veiledning hos en fagforening med bred erfaring fra ar-beidslivet og mye kunnskap om ledelse.

– Vi ser at naturviterkompetansen kan brukes til mye og at den er like godt egnet til lederskap som andre studieretninger.Medlemmer som lurer på om de egner seg som ledere eller som allerede er ledere og ønsker svar på en del spørsmål i tilknytning til hvordan de fungerer i rollen, kan ha stor nytte av Naturviternes karrieretest. Dette tilbudet kan fortelle

mye om hva man passer til eller om man passer til det man gjør. Karrieretesten er selvfølgelig myntet på alle våre medlem-mer – ikke bare på dem som ansporer til eller er ledere. Merete Skaug understreker at Naturvi-terne ikke er opptatt av at alle medlem-mene skal være sjefer: – Ikke alle har lyst til det eller egner seg til det og det er helt greit. Vi har 5200 medlemmer og samtlige er like viktige. Naturviterne har derfor et godt tilbud både til ledere og ansatte, sier hun.

«Vi har 5200 medlemmer og alle

er like viktige»

Møteplass for ledere– Å være leder er ofte en ensom jobb. Vi er opptatt av å tilby lederne i Naturviterne et nettverk og faglig påfyll, sier generalsekretær Merete Skaug.

SIDE 6 I NATURvITeReN I 03 I 2009 I

Stor fotokonkurranse:

Fokuser på menneske(r) i det du tolker som en jobbsituasjon for en naturviter. Gå tett på eller langt unna. Du bestemmer selv. Det er bildets evne til å formidle tema vi vil bedømme.

Vinn et digitalt speilrefl ekskamera!Juryen vil kåre en hovedvinner som får et digitalt speilrefl eks-kamera i premie. Medlemmene vil få stemme frem sitt favoritt-bilde på nettsiden. Fotografen bak medlemmenes favoritt mottaret Universal gavekort på kr. 1.000,- Utvalgte bilder vil også bli ut-stilt på Naturviterforum 11. og 12. november på Sundvolden hotell.

SLIK DeLTAR DU:• Send dine bilder på e-post til [email protected]

• Bildene må være høyoppløselige

• Husk å skrive navnet, og angi hva bildet forestiller (f.eks. naturforvalter på befaring, molekylærbiolog som utvikler nye legemidler, e.l.)

KoNKURRANSeNS ReGLeR:1. Deltakerne kan delta med bilder de selv har fotografert. Foto- grafen har ansvar for å sørge for at personer på bildene har samtykket til at bildene offentliggjøres på måten som er beskrevet ovenfor. Ved fotografering av barn må foreldrene samtykke på barnets vegne inntil barnet er 15 år.

2. Naturviterne vil forbeholde seg retten til å benytte bildene for publisering på nettside, i brosjyre eller i tidsskriftet Naturviterne.

3. Naturviterne vil kreditere de bildene som brukes med opphavsmannens navn.

4. Kun medlemmer av Naturviterne kan delta i fotokonkurransen.

Vi ønsker alle bidrag tilsendt innen 1. oktober

Vi utfordrer alle medlemmer til å delta i vår store fotokonkurranse. Ta bilder av din tolkningav en naturviter på jobb! Vinneren mottar et digitalt speilrefl ekskamera i premie.

Foto

: Ø

ivin

d H

aug

vinn et digitalt speilrefl ekskamera!

natUrvItEr pÅ joBB


Foto

: Ø

ivin

d H

aug


Redselen for andre menneskers oppfatning av en selv og for vårt skjøre selvbilde var tema for psykolog og konfl iktbehandler Jan A. Andersens innlegg på Naturviternes karrieresamling i juni.Foredraget inneholdt mange tankevekkere som for eksempel: ”Ord er ikke farlige, hvordan du mottar dem er ditt eget ansvar. Det fi nnes ikke krenkende ord, bare mennesker som lar seg krenke”. Andersen oppfordret oss til å gjøre som Sokrates; riste av oss uforskammet oppførsel fra andre og opptre bedre selv. Vi har selv ansvar for oss selv og hvor hardt vi lar ting gå innover oss. Vi får et bedre liv dersom vi ikke lar oss fornærme eller såre av folk som ikke vil oss vel. Vi liker sjelden dem heller, så løsningen blir å unngå dem eller gi blaffen i hva de sier hvis kritikken ikke er relevant.

– Vi i Naturviterne er opptatt av hvordan medlemmene våre har det på jobb, ikke bare lønnsmessig, men også av miljø og trivsel, selvhevdelse og selvinnfl ytelse, sa generalsekretær Merete Skaug da hun ønsket deltakerne velkommen til Naturviternes Karrieredager på Gabelshus Hotel i Oslo.

Karrieredagene ble innledet av E24s kommentator Elin Ørjasæ-ter som la vekt på at alle selv er ansvarlig for sin egen karriere. – Ta ansvaret selv for hvordan du har det på jobben og vær sjef over din egen arbeidssituasjon, ikke offer, oppfordret hun og trakk fram Ingvild Yssen og Gerd Liv Valla som eksempler på to som slåss om å ha offerrollen. – Men Yssen gjorde i allfall ett veldig klokt trekk, hun prøvde å fi nne seg en ny jobb. – Mistrives du sterkt på jobben, må du gjøre noe med det.

Oppsigelsesvernet er så sterkt så det er sjelden man risikerer å miste jobben ved å si ifra om det som er vanskelig. Dersom problemet ikke lar seg løse og du har det fælt, har du i realiteten bare ett valg og det er å slutte.

Å slutte behøver ikke være så dramatisk som vi tror, sa Ørjasæter og pekte på at enhver har ansvar for sin egen trivsel: – Ingenting skjer hvis vi bare skylder på andre, så slutt med det! oppfordret hun og viste igjen til Valla-saken: – Husk at enhver konfl ikt begynner med at noen fraskriver seg ansvaret. Hvis begge parter erkjenner et problem og tar ansvar for å løse det, så blir det ingen konfl ikt.

Ikke gjør som Valla og Yssen og mange andre: Ikke slåss om offerrollen, men ta ansvaret selv for hvordan du har det på job-ben - vær sjef over din egen arbeidssituasjon, ikke offer.

FRA NATURvITeRNeS KARRIeReDAGeR I oSLo:

– ta styringen selv!Hvor mange er redde for å stå fram i en forsamling? spurte psykologen et femtitalls fremmøtte på Naturviternes Karrieredager i Oslo. Over halvparten rakte opp hånden. – Hvor mange av dere er blitt buet ut noen gang? var neste spørsmål. Denne gangen var alle hendene nede.

«Nordmenn er konfl iktsky og unnvikende. Kvinnene har

en tendens til å velge en ukledelig offerrolle som ikke

fører dem noen steder.»Elin Ørjasæter, kommentator for nettavisen E24,

på Naturviternes Karrieredager.

Foto: Scanstock

pEnSjonEn vÅr


TEMA

Pensjonen angår oss alle. Likevel er regelverket så komplisert at de fl este gir opp å undersøke om vi får det vi har krav på eller hva vi eventuelt kan gjøre for å øke utbetalingene. En undersøkelse Storebrand utførte blant sine forsikringstakere avslørte at 80 prosent ikke kunne svare på hvor mye de får i pensjon i prosent av lønn. Pensjonsreformen har ikke gjort regnestykket enklere. Vi har satt søkelyset på pensjonsendringene i dette nummeret av Naturviteren og håper å gi svar på en del spørsmål. Men som det blir sagt i denne utgaven: Framtidige pensjonsutbetalinger bør ikke være gjenstand for selvstudium alene. Som medlem av Naturviterne kan du søke råd hos eksperter – gjør det hvis du er i tvil!

pEnSjonEn vÅr

Foto

: Sca

nst

ock


TEMA: pENsjONEN DIN

hva tenker medlemmene om sin fremtidige pensjon? vi har spurt noen av dem.

gruppelivsforsikret g jennom naturviterneIngeborg Dahl har ikke undersøkt hva hun får i pensjon ennå – det er som hun sier fremdeles noen år fram i tid. Hun har imidlertid sørget for åtegne en uførepensjonsavtale i tillegg til gruppe-livsforsikringen gjennom Naturviterne.

– En tid var jeg inne på en ordning jeg tror ble kalt ”forsikret sparing” , forteller hun. – Denne viste seg ikke å være særlig gunstig for mitt vedkommende, men sikkert for forsikrings-selskapet. Jeg sa opp denne avtalen og plasserte pengene et annet sted i stedet.

PLANLeGGeR DU å Gå Av TIDLIGeRe eLLeR ”STå LØPeT

UT” SoM DeT heTeR? – Foreløpig ser jeg for meg at jeg søker om en AFP-avtale ved 62-63 årsalder. Noen kolleger har gått inn på en ordning med 20 prosent eller 40 prosent AFP i første omgang. Det kan jo være en aktuell løsning i stedet for å slutte helt. Det avhenger av egen helse, forhold på arbeidsplassen og selvfølgelig økonomi.

eR DU oPPTATT Av PeNSjoNSSPØRSMåL? – Selvfølgelig er jeg som alle andre opptatt av at pensjonen skal være til å leve av. Muligheten for å inngå egen pensjonsspareord-ning ble som nevnt droppet, men det bør være mulig å planlegge økonomien slik at en ikke møter alderdommen med høye faste utgifter og høyt forbruk, sier Ingeborg Dahl.

Håper det går bra!Hun har bare vært ute i arbeidslivet halvannet år og den unge kvinnen er naturligvis ikke så veldig opptatt av pensjonisttilværelsen ennå. – Men jeg er opptatt av å ha mulighet til å kunne gå av når jeg føler for det, uten at jeg trenger bekymre meg for økonomien, sier hun. – Natur-viternes karrieredager i sommer var i så måte svært interessante.

Nina Brenne forhørte seg derfor litt om pensjonsordningene da hun fi kk tilbud om å forlenge vikariatet sitt, siden vikarer og andre som engasjeres for kortere tid enn et år ikke opptas i tjenestepensjonsordningen. – Da fi kk jeg vite at ved forlengelse av arbeidskontrakten utover ett år, ble jeg opptatt med virkning fra tiltredelsen, opplyser hun.

INGeBoRG DAhL (57), landskapsarkitekt, Drammen kommune

NINA BReNNe (29), landskapsarkitekt, Friluftsetaten, Oslo kommune

«Jeg håper jeg kan stå løpet ut» Terje Domaas.


TEMA: pENsjONEN DIN

Nina Brenne deltok på Naturviternes Karrieredager for en tid tilbake. – Her fi kk jeg høre om pensjonsreformen fra Hans Jørgen Sommerfelt. De tankene jeg gjorde meg da, var at pen-sjonsordningen som er forhandlet fram høres ut som en gunstig avtale, samt at vi også fi kk forklart innholdet i de mange, og for meg ukjente begrepene, som blir brukt når det gjelder pensjon. Jeg håper at Naturviterne fortsatt vil jobbe for at studenter skal få opptjening i ny folketrygd på lik linje med arbeidsledige og folk med ulønnet permisjon.

optimistisk, men litt usikkerArbeidsgiveren min har egne pensjonsordnin-ger for de ansatte og disse er jeg godt fornøyd med. Ordningene for en tidligpensjon – AFP-ordningen – kunne imidlertid vært bedre, jeg synes man bør kunne tjene mer enn 15 000 kroner per år før det blir reduksjon i pensjons-beløpet, sier Svein Helge Harbo.

Harbo har vært ansatt i Norges Bondelag i 28 år og planlegger å gå av noen år før fylte 67. – Etter et såpass langt engasjement med til dels hektiske arbeidsdager ser jeg fram til en noe roligere tid for meg selv der jeg i større grad enn nå vil styre min egen tid og hva jeg vil engasjere meg i, sier han. Harbo legger til at han føler han ikke i samme grad som før kan yte det samme overfor sin arbeidsgiver. – Ut fra vurderinger jeg gjør meg i dag vil jeg derfor ved cirka 62 år be om avløsning i min nåværende jobb. Jeg kan svært gjerne ha en noe redusert stilling – 60-

80 prosent – der jeg er avløst fra lederansvaret som er knyttet til stillingen min i dag. Etter å ha jobbet så lenge for samme arbeidsgiver, regner jeg med at Bondelaget er åpne for å fi nne frem til en akseptabel løsning.

hAR DU TeGNeT TILLeGGSPeNSjoN?Nei, jeg antar at den ordinære pensjonen og ordningen via arbeidsgiveren min vil være tilfredsstillende, sier Harbo som likevel medgir at omleggingen av pensjonsvilkårene har skapt en del usikkerhet hos ham med tanke på hvordan disse endringene vil slå ut i forhold til egen lommebok. – Jeg føler at jeg ikke har full oversikt lenger, sier han. – Heldigvis skal alle ansatte på jobben få et tilbud om et seniorkurs det året en fyller 61 år. Jeg regner med å få mer inngående og fyldig informasjon om hva pensjonsreformen innebærer der.

regner med rimelig bra pensjonTerje Domaas har jobbet i offentlig virksomhet med pensjonsavtaler hele sitt yrkesaktive liv. – Jeg har ikke vært særlig opptatt av innholdet i disse avtalene, medgir han.

Domaas har ingen planer om å trappe ned før oppnådd pensjons-alder. – Jeg håper jeg holder meg i form til å stå løpet ut, sier han. Han regner med at han vil gå av med det han anser som en ”rimelig bra” pensjon og har ikke sett noe behov for å tegne pri-vat pensjonsforsikring. Han har fulgt med på debatten i media, men ikke satt seg inn i detaljene, forteller han. Derfor kjenner han ikke til innholdet i de punktene det er uenighet om.

SveIN heLGe hARBo (60), organisasjonssjef, Rogaland Bondelag, privat sektor TeRje DoMAAS,

rådgiver, miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag


TEMA: pENsjONEN DIN

DE nyE pEnSjonSrEglEnE

Pensjonsreformen skal sikre en bærekraftig folketrygd for fremtiden. Utfordringen har vært å begrense de økte, fremtidige kostnadene som kommer av at vi lever lenger og jobber kortere. Dreiningen mot mer innskuddsbasert pensjon fører til at den enkelte får større ansvar for å sikre sin egen økonomiske situasjon. Her får du en oversikt over de viktigste endringene. Du finner mer utfyllende informasjon på www.naturviterne.no

«Jeg vil oppfordre alle nyutdannede å sjekke nøye hva slags pensjonsordninger

arbeidsplassen kan tilby og styre unna steder med dårlige ordninger eller

med minimumsordninger.»

Ole Jakob Knudsen, assisterende generalsekretær Naturviterne.



TEMA: pENsjONEN DIN

TeKST: Eva alnES HoltEFoTo: ScanStockKILDe: ole jakob knudsen, assisterende generalsekretær naturviterne og geir Waage aurdal, advokat naturviterne.

FoLKeTRyGDeNDe nye reglene for folketrygden trer i kraft 1.1.2011. Alle blir omfattet av den nye folketrygden. Fra og med 2011 tjener man årlig opp tilsvarende 1,35 prosent av inntekten, opptil 7,1 G, til folketrygden. Beløpet blir satt inn på et fond for hver enkelt. Den opptjente folketrygden blir fordelt på de årene man antar at du kommer til å leve, altså i forhold til statistisk levealder for ditt års-kull. Folketrygden er livsvarig, og blir utbetalt av NAV.

«Kvinner og akademikere er grupper som statistisk lever lengre enn gjennomsnittet av befolkningen, slik at den samlede pensjonsutbetalingen for disse gruppene blir høyere enn for gjennomsnittet. SSB sine tall viser imidlertid at kvinner er på vei til å ta etter det som tradisjonelt har vært dårlige vaner hos menn – nemlig røyking og alkoholforbruk, så det er tegn til at forskjellene i levealder mellom kvinner og menn kan bli mindre.»

Ole Jakob Knudsen i Naturviterne.

Er du født før 1953, får du folketrygd etter gammel utregning. Fol-ketrygden krever 40 års opptjening, og pensjonen blir beregnet utfra gjennomsnittet av de 20 beste årene.

Er du født mellom 1953 og 1963 er du havnet i ”overgangsal-deren” og vil ha noen deler av betingelsene knyttet til gammel ordning, noen til ny. Finn mer ut av dette ved å gå inn på nett-siden til Naturviterne. Alle som er født i 1963 og senere får pensjonene sin fullt ut regulert av den nye folketrygden. Man opptjener pensjon tilsvarende 1,35 prosent av skattbar inntekt hvert år. Pensjons-utbetalingene vil bli oppjustert i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst minus 0,75 prosent

Du får pensjonsuttelling under utdanning dersom du alle-rede har vært i jobb og du har ulønnet permisjon mens du utdanner deg videre. De som tar utdanning før jobb, får ikke pensjonsopptjening mens de studerer.

En noe betenkt Ole Jakob Knudsen (til høyre), leder for Akademikerne Kommune og assisterende generalsekretær i Naturviterne, haster inn til tarifforhandlingsmøte med arbeidsminister Dag Terje Andersen. Til venstre for Knudsen ser vi Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet og Arne Johannessen, leder for Politiets Fellesforbund.

Sjekkliste:

Få oversikt over hva slags ordninger du har. Er du omfattet av

aFp-ordningen eller ikke? 40 prosent av arbeidstagerne er ikke det.

Sjekk hvilket nivå du har på tjenestepensjonen hos arbeidsgiver.

Får du 66 prosent (inkludert folketrygden) og det er opptjening

frem til 67 år, selv om man går av 62 år, er du godt sikret!

Har du fripoliser fra tidligere arbeidsgivere? Samle disse i ett

selskap og sjekk avkastninger og kostnader.

kilde : Dagens næringsliv


TEMA: pENsjONEN DIN

«Naturviterne og akademikerne har kjempet for pensjonsopptjening under studier, men det har man ikke fått gjennomslag for. Framtidige studenter taper mange års opptjening til folke-trygden mens de studerer.»

Ole Jakob Knudsen.

AFP (AvTALeFeSTeT PeNSjoN)Fra 2011 trer nye AFP-ordninger i kraft. AFP omfatter cirka halve arbeidsstokken i privat sektor, alle offentlig ansatte og innebærer at man kan gå av med ekstra pensjon fra fylte 62 år. Det er stor forskjell på privat og offentlig sektor hva gjel-der AFP. I privat sektor kan en ta ut AFP, og samtidig jobbe så mye en ønsker uten at pensjonen blir avkortet. I offentlig sektor viderefører en i hovedtrekk den gamle ordningen, og toleransebeløpet på 15.000 kroner videreføres.

LevealderjusteringDet offentlige sparer høye beløp på dette nye prinsippet med

levealderjustering, som kort sagt går ut på at du må jobbe

lenger for å få samme pensjon. Hvert årskull får fastsatt sin

forventede levealder av Statistisk Sentralbyrå ved fylte 61 år,

og pensjonen blir fordelt på forventede leveår. For hvert tiende

årskull som kommer, regner man med en økning i levealder på

1 år, det tilsvarer 8 måneder lenger i jobb. De som i dag er i

30-årene må regne med å jobbe tre år lenger enn de som

går av med pensjon nå.

Naturviternes mann Ole Jakob Knudsen (Akademikerne), Gunn Orlan-der (YS), forhandlingsleder for KS Per Kristian Sundnes, Jan Davidsen (LO) og Helga Hjetland fra UNIO under forhandlingsstart for årets lønnsoppgjør for alle landets kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra Oslo. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX


TEMA: pENsjONEN DIN

Naturviterne legger til grunn at levalderjusteringen kun skal gjelde opptjente rettigheter etter 1. januar 2011 for dem som har over 15 år igjen til pensjonering.

Alle skal ha mulighet til å oppnå en pensjon som tilnærmet gir samme ytelser som etter gammelt regelverk. Man gis an-ledning til å kompensere for levealderjustering ved å stå i stillingen utover 67 år. Hvor lenge man må jobbe etter å ha fylt 67 år er avhengig av forholdstallet for hvert enkelt årskull. Generelt kan man si at jo yngre man er i dag, desto lengre må man arbeide utover fylte 67 år for å kompensere for levealderjusteringen. Pensjon under utbetaling reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. I prinsippet vil dette si at pensjon under utbetaling i den nye tjenestepensjonsordningen reguleres svakere enn i dagens ordning.

«Kvinner kan bli taperne på den nye tjenestepensjonen fordi de har kort opptjeningstid på grunn av omsorgs- arbeid eller fordi de befinner seg i yrker hvor belastnings- skadene er så store at de sjelden står løpet ut. Også kvinner i lederstillinger har vanligvis kortere opptjeningstid enn menn fordi det fremdeles er slik at de tar hovedansvaret

hjemme og er ute av yrkeslivet eller jobber deltid i perioder.»

Ole Jakob Knudsen i Naturviterne.

Fra du er 62 til 64 kan du, i offentlig sektor, få folketrygdbereg-net AFP med 20 400 kroner i AFP-tillegg - forutsatt at du ikke har inntekt over 15000 kroner. Her er det ikke snakk om noe levealderjustering. Fra fylte 65 år kan du gå av med tjenestepen-sjonsberegnet AFP som garanterer 66 prosent av sluttlønn ved fratreden. Heller ikke denne tjenesten skal levealderjusteres. Kravet til maks inntekt på 15000 kroner gjelder også her.

TjeNeSTePeNSjoNMedlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år i 2011, får en individuell garanti som sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Dette gjelder de som er født i 1958 eller tidligere. Alle som går av før 2026 slipper med andre ord å få sin tjenes-tepensjon levealderjustert.

De som er yngre enn 1958-kullet blir levealderjustert og vil måtte stå noe lenger i arbeid for å være sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

AFP i offentlig vs. privat sektor

oFFeNTLIG SeKToR

• gammel ordning fortsetter. Det vil si at du i årene fra 62 til og

med 64 får utbetalt aFp-pensjon tilsvarende det beløpet du

har opparbeidet deg i folketrygden, samt et aFp-tillegg hver

måned.

• Fra 65 år øker utbetalingen. Da får du aFp-pensjon

tilsvarende 66 % av sluttlønn hvis du har 30 års opptjening.

• ved 67 år vil det blir foretatt en samordning som kan føre

til små endringer i beløpet.

PRIvAT SeKToR

• aFp vil bli utbetalt som et livsvarig påslag på vanlig

alderspensjon og du kan jobbe så mye du vil ved siden

av uten at pensjonen blir avkortet.

• påslaget er en bestemt sum som skal fordeles utover alle

leveår fra fylte 62 år. Desto lenger du venter med å ta det

ut, desto mer får du utbetalt pr. år.

• velger du ny ordning og er født i 1948 eller senere får du

full utbetaling av aFp-påslaget.

• Årskullene fra 1944 til 1947 kan få ny aFp-ordning, men

får kun utbetalt en bestemt prosentdel av det nye aFp-

påslaget. Sjekk på nav.no eller reg jeringen.no.

• tar du ut aFp før 1. januar 2011 havner du på gammel

ordning. kilde: Bergens tidende


TEMA: pENsjONEN DIN

TeKST: ErlEnD volD EngEt Skomaker Andersen forble trofast mot sin lest gjennom et langt yrkesliv. I dag er det annerledes. Vi er mer mobile, og det er vanlig å bytte arbeidsgiver. Dermed er sjansene gode for at du vil ha opptjent tjenestepensjon hos fl ere enn ei pensjonskasse ved oppnådd pen-sjonsalder. Kanskje har du i tillegg hatt

privat pensjonssparing gjennom et for-sikringsselskap.

Pensjonen er lønna di når pensjonstil-værelsen tar til, men hittil har det ikke vært lett å ha oversikt over hva du har opptjent, og hvorfra. Derfor lanserte NAV nylig nettjenesten Din pensjon. Her kan alle beregne egen pensjon, sjekke egen pen-sjonsopptjening og søke om alderspensjon.

SjEkk pEnSjonEn DIn I En FEI!

Du er bare et tastetrykk unna å fi nne ut hva framtida di bringer i form av pensjonsutbetalinger. NAV og Norsk Pensjon AS har laget en foreløpig utregning for deg, så nøyaktig det lar seg gjøre ut fra de opplysninger de har til rådighet.

Pensjonskalkulatoren på Din pensjon er markedets mest nøyaktige og komplette kalkulator for pensjonsberegning, og gir deg mulighet til å se hvordan ulike inntekt vil slå ut på pensjonen.

Den er etablert sammen med Norsk Pensjon AS og benytter informasjon direkte fra databasene til NAV og de største pensjonsleverandørene i Norge.

– Dermed vil den gi hver enkelt mu-lighet til å få ei samla oversikt over egen alderspensjon, sier direktør Hilde Olsen i NAV til nav.no. Det er viktig å huske på at den kun gjør foreløpige beregninger om egen pen-sjon, men nå er det ingen grunn til ikke å følge med lenger.

Slik sjekker du din pensjon steg

for steg!

Du trenger: pc med internettilgang

og pinkodene fra Skatteetaten.

Steg 1. gå inn på www.nav.no/dinpensjon.

Steg 2. logg inn med pinkodene fra

Skatteetaten eller med engangskode.

Steg 3. nettsida MinID åpnes. registrer

deg og logg deg inn på Din pensjon.

Har du ikke pinkodene, kan du logge på ved

hjelp av personnummer og engangskoder.

Disse fåes fra navs kundesenter. alter-

nativet gir begrenset funksjonalitet.

LeS MeR:

Din pensjon: www.nav.no/dinpensjon

norsk pensjon: www.norskpensjon.no


«Pensjonskalkulator på Din pensjon er markedets mest nøyaktige og komplette kalkulator for pensjonsberegning»

Foto: Scanstock


TEMA: pENsjONEN DIN

IPA og OTPMyndighetene ønsker å stimulere til privat

pensjonssparing. De har derfor lansert

IPA (Individuell pensjonsspareavtale) og

oTP (obligatorisk tjenestepensjon).

Ipa er en individuell pensjonsspareavtale

alle i privat, offentlig og kommunal sektor

kan tegne. Du kan begynne å spare når

du vil, maksimumsbeløpet per år er 15 000

kroner og du får trukket fra 28 prosent av

det du sparer på skatten. ”Ulempen” er at

du må betale fram til at du er fylt 67 år og

at du risikerer høy skatt på pensjonsutbe-

talingene dine når den tid kommer. De fleste

betaler 31 prosent skatt av pensjonen,

men har du en høy pensjon kan du risikere

å måtte betale hele 48 prosent skatt.

otp (obligatorisk tjenestepensjon) g jelder

for bedrifter og selvstendig næringsdri-

vende. også ved denne spareformen får

man skattelette.

TeKST oG FoTo: Eva alnES HoltE

Naturviterne nyter godt av medlemstilbu-dene fra DnB NOR hvor selskapet Vital står for forsikringsbiten. Per Tore Gjennestad har jobbet med forsikring i 25 år og fortel-ler at det stadig dukker opp noe nytt. - Det er vanskelig å gi generelle råd, sier han. – Hvilken ordning man skal gå inn for, eller om man i det hele tatt skal tegne en privat pensjonsspareavtale, avhenger av mange individuelle forhold - hvorvidt man vil “stå løpet ut” til 67, hvorvidt man er mest interessert i å spare skatt mens man er i arbeid eller av å få høyest mulig

utbetaling som pensjonist. Noen ønsker produkter med en stor grad av trygghet, andre er villige til å “gamble” med løs-ninger som er mer utsatte for svingnin-ger i avkastning. For mange vil det være viktig å spare til pensjonen på egenhånd – mens andre vil nøye seg med det de har opptjent via jobben. Langt de fleste av naturviterne jobber i stat og kommune, resten befinner seg i privat sektor. Noen ganske få er selvstendig næringsdrivende. Det sier seg selv at behovene er forskjellig avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i, poengterer Gjennestad.

- vI KAN hjeLPe DeG!Den siste tids debatt rundt pensjonsrefor-men, har gjort menigmann om mulig enda mer usikker på hva de bør velge og hva de bør holde seg unna. – Vi har pensjonsråd-givere som er godt skolerte og kan svare på de fleste spørsmål. Kontakt oss på 04700 eller oppsøk våre banklokaler eller forsi-kringskontorer, råder Gjennestad. – Før du snakker med oss er det lurt å ha klarlagt hvilke goder du allerede har via jobben din. Dersom bedriften du jobber i allerede har en pensjonsavtale med Vital, vil dette være synlig på nettbanken i DnB NOR, i Postbanken eller i Vitals personportal.

Ta kontakt: – Ring oss på 04700 dersom du har spørsmål angående pensjonssparing, opp-fordrer kundeansvarlig Per Tore Gjennestad.

SparE SElv tIl pEnSjonEn?– Er det noe som ikke er egnet for selvstudium, så er det de forskjellige pensjonsordningene. Medlemmene i Naturviterne bør i stedet søke råd hos rådgiverne i Vital og DnB NOR. Vi kan Akademikeravtalen og kjenner godt til naturviternes situasjon, sier kundeansvarlig Per Tore Gjennestad.


TEMA: pENsjONEN DIN

sKRåBLIKKTeKST: SIgBjørn joHnSEn

Sigbjørn Johnsen (1950) , fylkesmann i Hedmark, er tidligere statsråd for Arbeiderpartiet. Johnsen var fi nansminister mellom 1990 og 1996 og har jobbet mye politisk med pensjonsspørsmål.

«Det går ikke an å betale mindre og kreve å få mer»

Sigbjørn Johnsen (1950) , fylkesmann i Hedmark, er tidligere statsråd for Arbeiderpartiet. Johnsen var fi nansminister mellom 1990 og 1996 og har jobbet mye politisk med pensjonsspørsmål.

Er DEt SÅ vanSkElIg Da…?

JEG HAR MANGE ganger fått høre at dette med pensjon er vanskelig å forstå. Selv-sagt er det å være aktuar og pensjonsekspert et fag. Og dertil også å lage vanske-lige regnestykker og prøve å forklare kompliserte sam-menhenger.

Men er det egentlig så van-skelig da? I tidligere tider vardet et ord som sa: ”Lykkelig er den mann som har mangebarn”. Var det tilfelle, kunnedu være viss på at noen villeta seg av deg når du ble gam-mel og ikke lenger kunne sørge for eget utkomme. Jegregner uten videre med at dette utsagnet også gjaldt for den kvinnelige delen av befolkningen. I tidligere tider var det altså forventet at generasjonene skulle ta seg av hverandre gjennomlivets ulike faser. Dette skulleskje innenfor storfamiliens fi re vegger. I mange land i verden er dette fortsatt slik. Det skjer først og fremst i

land der de offentlige vel-ferdsordninger er lite eller dårlig utbygd.

Vår felles velferd bygger på nøyaktig det samme prin-sippet. Den bygger på en ”kontrakt” mellom genera-sjonene. Vi har alle ulike behov gjennom livsløpet, samtidig som vi også stilleropp for hverandre slik at disse behovene kan dekkes. Derfor skal vi i dag med glede betale vår skatt slik at våre egne og naboens barn kan få plass i barnehagen og slik at de kan få en god skole. I morgen skal de betale for vår pensjon og omsorgen for den eldre generasjonen. Så vil det alltid være en dis-kusjon om hvor mye vi skal betale og hvor mye vi skal få. Likevel går det ikke an å betale mindre og kreve å få mer. Alle våre oljepenger får oss kanskje til å tro det.

Denne generasjonskontrak-ten vil alltid være under et

visst politisk press, rett og slett fordi det er ulikt syn på hvor mye penger som skal gå gjennom de offentlige kasser. Det tyngste presset kommer imidlertid fra det vi kaller den demografi ske utviklingen. Det vil si hvor-dan sammensettingen av befolkninger blir i årene framover. Nasjonen har ikke lenger så mange barn som vi pleide å ha. Samtidig blir vi mange fl ere eldre rett og slett fordi vi lever lenger enn tidligere. Det blir med andre ord relativt fl ere som skal ha og færre som skal betale.

Et annet bilde vi kan bruke er å se hvor mye mindre tid vi bruker i arbeidslivet i for-hold til tidligere. Så har den teknologiske og økonomiske utviklingen gjort at produk-sjonen blir mer verdt, men det går ikke å sette sin lit til at dette kan gå i all framtid.

”Aukt og spara kan lenge vara, men sus og dus gjer aude

hus,” er et annet godt ordtak. Pensjonsreformens grunn-tanke er dermed ganskeenkel – vi må arbeide mer og vi må spare for å klare framtidas økonomiske løft og for å passe på genera-sjonskontrakten. Det fi nnes egentlig ingen annen vei. Jo, vi kan lage fl ere barn. Det vil likevel ta bortimot 25 år før disse nyfødte kommer i arbeid. I mellomtida må vi passe på arbeidskraften vår og på pengene vi har i Pen-sjonsfondet (tidligere Olje-fondet). Denne formuen vil stadig vokse seg større, men vår største formue er alle vi som bor i dette landet. Det er vår arbeidsevne, vår kunn-skap, vår vilje og evne til å passe på generasjonskontrak-ten som uansett vil avgjøre hvordan framtida blir.


Anette ambassadør:

- Føler meg trygg og verdsatt

Anette Vefferstad (24) tar master ved fysiologi ved universitetet i Oslo, men har også tid til å promotere Naturvterne:

– Jeg ble Naturviter-ambassadør fordi jeg hadde lyst på litt or-ganisasjonserfaring, forklarer hun. - Jeg synes det er morsomt å kunne arrangere ulike aktiviteter på studiestedet. I Naturvit-erne føler jeg meg trygg og verdsatt, samtidig får jeg et verdi-

fullt nettverk av naturvitere over hele landet.

– Hvorfor meldte du deg inn i Naturviterne?– Jeg meldte meg inn i Naturvit-erne fordi det er en fagforening med verdier jeg synes er viktige. Her kan jeg få faglig input, inn-blikk i hvilke jobbmuligheter min utdanning gir meg, og hjelp

i jobbsøkerprosessen. Interessant medlemsblad og gratis pc eller ulykkesforsikring er medlemstil-bud jeg er godt fornøyd med.

Magnus Aashammer Gjennestad (22) hartegnet uføreforsik-ring. – Skulle det skje en ulykke og jeg ble hundre prosent ufør, får jeg 1,5 million kro-ner utbetalt fra for-sikringen. For denne sikkerheten betaler jeg en ølekvivalent i måneden – det er det verdt!

Magnus studerer tilmaster i nanotekno-logi (sivilingenør) på NTNU i Trondheim. – Som student får man ingenting der-som man blir rammet av en ulykke og ufør. En uføreforsikring via Naturviterne er så billig at jeg ikke merker at jeg har den en gang, sier han.

Den unge studenten har fått forsikring inn med morsmelken så å si. Faren hans er kundeansvarlig i Vital/DnBNor (se intervjuside 17) og det har vært mye snakk om forsikringer hjemme. Magnus synes det er fi nt at han har tegnet forsikring og også at han er innmeldt i Naturviterne:

– Jeg meldte meg inn nettopp fordi jeg gjennom medlemskapet kunne få et godt tilbud på uføreforsikring som jeg uansett hadde planlagt å tegne. I tillegg har Naturviterne en tydelig miljøprofi l, noe som gjorde at jeg valgte dem framfor andre fagforeninger.

Har du tenkt noe på å tegne pensjonsforsikring også?– Jeg går ut fra at jeg en gang i framtida vil måtte begynne med privat pensjonssparing, men akkurat nå mens jeg lever på lån og stipend passer ikke sparing helt inn i min økono-miske situasjon. Jeg vil også vente til jeg har sett an hva slagspensjonsordning jeg vil få hos en fremtidig arbeidsgiver før jeg eventuelt bestemmer meg for en privat avtale.

Diskuterer dere studenter hva dere vil få i pensjon?– Jeg vet ikke hva alle de andre gjør, men det er iallfall ikke noe hett samtaleemne i kantina….

Har tegnet uføreforsikring via Naturviterne:

Sikkerheten til en halvliter i måneden!Magnus Aashammer Gjennestad (22) hartegnet uføreforsik-ring. – Skulle det skje en ulykke og jeg ble hundre prosent ufør, får jeg 1,5 million kro-ner utbetalt fra for-sikringen. For denne sikkerheten betaler jeg en ølekvivalent i måneden – det er det verdt!

Magnus studerer tilmaster i nanotekno-logi (sivilingenør) på NTNU i Trondheim. – Som student får man ingenting der-

Har tegnet uføreforsikring via Naturviterne:

Sikkerheten til en halvliter i måneden!

Vi vil bli fl ere!jo fl ere som er medlem av naturviterne, jo sterkere blir

foreningen og jo større g jennomslag kan vi få i saker som

angår medlemmene, også studentmedlemmene. kjenner

du en medstudent som ikke er medlem, kan du fortelle

vedkommende at naturviterne nå tilbyr gratis medlemskap

ut året og mulighet til å delta i trekning av en el-sykkel og

seks boksjekker til en verdi av kr 500.

vi minner om medlemsfordelene som er:Et faglig og sosialt nettvert ved ditt studiested•

gratis pc- eller ulykkesforsikring•

gratis jobbsøkerkurs•

tilgang til personlig karrieretest•

gratis juridisk hjelp når du trenger det•

gratis medlemsblad; naturviterne•

Meget gunstige forsikrings- og lånetilbud i DnBnor•


NATURVITER-sTUDENTER

Hvordan fi kk du sommerjobben?1.

Var jobben relevant til studiene dine?2.

Hvilke erfaringer har dere gjort dere om 3. arbeidslivet?

Har dere hatt det bra sosialt på jobben?4.

Vil dere søke samme jobb neste år?5.

Noen uventede positive eller negative 6. erfaringer knyttet til jobben?

Tips til medstudenter på sommerjobbjakt?7.

Gleder dere dere til å ta fatt på studiene igjen?8.

Hva er motto for neste semester?9.

Sommeren er over og det er bare å kaste seg over bøkene igjen, forhå-

pentligvis med en liten slump penger på kontoen etter årets sommerjobb.

Naturviteren har stilt studentene Torvald og Hilde følgende spørsmål om hva

arbeidserfaringen har gitt dem:

Hvordan fi kk du sommerjobben?1.

Var jobben relevant til studiene dine?2.

Hvilke erfaringer har dere gjort dere om 3. arbeidslivet?

Hva Har

SoMMErjoBBEn

BEtyDD For DEg? Foto: Scanstock


«Jeg håper at Naturviterne fortsatt vil jobbe for at studenter skal få opptjening i ny folketrygd på lik linje med arbeidsledige og folk med ulønnet permisjon.» Nina Brenne i intervju side 10

Hilde Linnerud, studerer til master i matvitenskap

ved UMB og har hatt sommerjobb på Eurofins Norsk

Matanalyse – en bedrift som tar mikrobiologiske

tester på alle mulige matvarer fra ulike kunder.

1 – Gjennom et vikarbyrå som fant cv-en min på Finn.no. Det første intervjuet med vikarbyrået gikk greit, de sendte alle papirene mine til Eurofins og så var jeg til intervju der – dagen etter fikk jeg svar om at jobben var min!

2 – Ja veldig, særlig siden jeg har så mye lab på skolen. En slik jobb er meget relevant i forhold til attester når jeg er ferdig med studiene og skal begynne i fast arbeid. Erfaring og kunnskap fra medielab har også stor betydning.

3 Det som er annerledes i forhold til skole er at det er ingen dager som blir helt like. Det er alltid nye arbeidsoppgaver og opplæring. Det har ikke vært så mange a-ha opplevelser ennå. Det eneste var at jeg fikk endel hovedansvar etter bare en uke på jobben.

4 Jeg trivdes veldig i jobben. To andre studenter fra UMB jobbet sammen med de andre faste ansatte. Det å jobbe med andre studenter er veldig greit, og man får et mer ungdommelig miljø.

5 Jeg kommer til å fortsette i jobben som deltidsansatt ut-over høsten og helt til neste sommer. Kan hende jeg holder meg der ut neste sommer også.

6 Jeg har ingen negativ erfaring, men opplevde det som svært positivt å få hovedansvar for medielaben i tre uker. Jeg måtte lære opp andre ansatte i ulike maskiner. Det var veldig gøy etter kun en uke på jobb faktisk å kunne lære bort ting til de fast ansatte!

7 Legg ut cv-en på flere ulike internettsteder som Finn.no, Manpower osv. Det fikk meg på mange intervjuer, men det var til slutt et vikarbyrå som tok kontakt med meg. Det gjelder å være åpen og å sende ut søknader i god tid før sommeren. Finn også ut når du kan jobbe og når du skal ha ferie før du går på intervju. Da ser de at du er struktu-rert og kan legge litt planer. Det gjelder også å ha gode referanser og vitnemål/karakterutskrift hvis du søker job-ber hvor studiene kan gi deg en fordel.

8 Jeg gleder meg til å begynne på femte året og bli ferdig med masteren. Det har vært fire lange år med mye mor-som studieerfaring, og det skal nok bli det til høsten også, men da jobber jeg mye mer enn jeg har gjort ved siden av studiene til nå.

9 Det aner jeg ikke. Klare jobb og skole på en gang og sam-tidig ha tid til venner, kanskje. Det er viktig at jobb ikke tar over for skolen. Utdanningen må gå foran alt annet nå når jeg nærmer meg slutten.

Torvald Egeland, studerer til master i biologi ved

Universitetet i Tromsø og er leder for studentstyret i

Naturviterne . Har hatt sommerjobb på et forskings-

prosjekt på tamrein i regi av NINA.

1 Eg blei tipsa av min veileder om jobben, samtidig som han la inn eit godt ord om meg hos prosjektlederen for det for-skingsprosjektet eg jobbar for.

2 Den er absolutt relevant til den utdannelsen eg tar. Eg får eit innblikk i korleis eit større forskingsprosjekt er bygd opp og korleis forskarane gjør ting. I tillegg lærer eg mye når eg er ute og jobbar med reineigarane.

3 Har jo hatt andre sommarjobbar tidligare så sjølve ar-beidslivet har ikkje gitt meg någen a-ha-opplevelser. Men det er veldig lærerikt å jobbe på eit prosjekt som jobbar tett saman med næringen i form av reineigarane.

4 Eg trives veldig godt i sommarjobben. I og med at mye av tida går med til å være tilgjengelig og klar til å reise ut i felt så får eg tid til å jobbe med min masteroppgåve. Når eg i tillegg får være ute i naturen og jobbe med reinsamane så kan det jo ikkje bli betre.

5 Neste sommar er eg ferdigutdanna så då er eg først og fremst ute etter fast jobb. Dersom det er muligheter for å få fast jobb der så vil eg absolutt vurdere det eller eit kor-tare engasjement om ein fast jobb lar vente på seg

6 Eg har utelukkende positive erfaringar fra jobben.

7 Min erfaring er at den beste måten å få ein relevant som-marjobb er å ta initiativ sjølv og kontakte dei ulike for-skingsmiljøa ved ditt studiested. I tillegg til å finne mulige sommarjobbar så er det også nyttig å vite kva dei ulike for-skarane drive med når ein skal finne ut ka ein vil skrive om i masteroppen.

8 I og med at eg er ferdig med alle faga i mastergraden min, og skal bruke det siste året til å jobbe med masteroppgåva så blir dette eit litt annleis studieår og dermed eit spennande studieår. I tillegg så er det jo alltid kjekt å treffe kjentfolk og ikkje minst bli kjent med dei nye studentene.

9 Mitt motto må bli å jobbe jevnt og trutt med oppgåva og ikkje minst ha det kjekt i det som sannsynligvis blir mitt siste studieår.

«Det var veldig gøy etter kun en uke på jobb faktisk å kunne lære bort ting til de fast ansatte!»


Mot til å håpeDette er tittelen på Barack Obamas bok av 2006, utgitt på norsk i 2008, på Versal Forlag.

Boka som har undertittelen “Tanker om å gjenerobre den amerikanske drømmen”, kan varmt anbefales til alle som ønsker å vite mer om hvordan en stor statsmann tenker. Den kan kjøpes eller lånes på biblioteket. Vi som i den amerikanske presidentvalgkampen stadig hørte Obamas “Change” kan i boka lese hva han mente med dette utsagn.

Barack Obama var allerede en erfaren senatspolitiker da han skrev boka. Der gir han sine synspunkter på republikanere og demokrater, verdier, grunnloven, politikk, mulighetene, tro, rasespørsmål, verden bortenfor våre grenser og familien - synspunkter du bør unne deg å lese. For våre medlemmer er ikke minst Obamas synspunkter på klimaspørsmålene viktige.

Bjørn Nome, tidligere fagsjef i NaFo (Naturviterne)

«Mistrives du på jobben, må du gjøre noe med

det! Risikoen er sjelden så stor som du tror!»Elin Ørjasæter, kommentator for nettavisen E24,

på Naturviternes Karrieredager.

Et medlem på tråden:

Hei, hvordan går det?

Naturviteren ringer fra tid til annen opp et medlem for å høre hvordan det står til. I dag traff vi på Snorre Vaagland (29), som jobber iStatens Vegvesen, Oslo, og

også er tillitsvalgt for Naturviterne RegionØst. Vaagland er utdannet naturforvalter og har studert ved NTNU. Hva holder du på med i dag, da?– Akkurat nå sitter jeg og vurderer anbud på ett konsulentopp-drag vi har utlyst. Vi har fått inn sju anbud og det som slår meg er de store prisforskjellene – det spriker med femti prosent fra det laveste til det høyeste.

Er ikke dette veldig tørr og kjedelig lektyre?– Faktisk ikke. Jeg synes de er fl inke til å komme til poenget og å skrive kort og konsist.

Hva er det dere legger vekt på ved anbudene?– Halvparten pris og halvparten totalkompetanse.

Trives du i jobben din?– Ja, det gjør jeg. Her får jeg brukt meg selv og det jeg har lært og kollegene er veldig hyggelige. Jeg har vært ansatt i to år og jobben går først og fremst ut på miljøoppfølging i forhold til nye vegprosjekter og også støykartlegging. Det siste er et nytt fagfelt for meg. Jeg synes jeg har en drømmejobb selv om dette er en ingeniøretat uten så mange fra Naturviterne. Men problemstill-inger knyttet til natur og miljø blir stadig viktigere og jeg opp-lever at vi naturvitere blir mer hørt enn tidligere – det er bra!

Se opp for den

grønne boble!

Bunnen er snart nådd i fi nanskrisen – iallfall i

Danmark som fi kk krisen litt før oss. nå melder det

danske trendanalyseinstituttet om ny opptur for

økonomien, før boblen ig jen sprekker. og boblen

som kommer denne gang er grønn. Den grønne

revolusjon blir markedsført som redningen, og som

den nye næringsveien som skal skape nye virksom-

heter, arbeidsplasser og få fart på økonomien.

Men, advarer analyseinstituttet, det meste av den

grønne revolusjonen vil være statsstøttet og

dermed ikke økonomisk bærekraftig.


GEIR sVARER

Det er gjort endringer i ferieloven. Fra og med i år gjelder nye regler for avvikling av ferie man ikke får tatt ut. Den viktigste endringen er at en har fjernet muligheten til å få manglende avviklet ferie økonomisk kompensert. Etter feri-eloven skal det nå skje en automatisk overføring av ferie der ferie «i strid med lovens bestemmelser» ikke er avviklet. Loven tydeliggjør også at både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt til å sørge for at avvikling av ferie skjer i løpet av ferieåret. Med automatisk overføring menes det at ferien nå i utgangs-punktet ikke lenger kan anses som bortfalt ved årsskiftet. Feriedagene som ikke er avviklet plusses på neste års ferie. Dette betyr igjen at man ikke lenger kan kreve utestående feriepenger utbetalt i januar, slik systemet var etter den gamle loven. I bedrifter hvor feriepengene utbetales samlet til alle uavhengig av når ferien faktisk avvikles (typisk i juni måned), vil arbeidstaker ikke lenger ha et lønnskrav for den arbeidstid som er jobbet “for mye” på slutten av året. Det gjelder andre regler dersom avvikling av ferie er forhindret av sykdom, foreldrepermisjon eller arbeidskamp.

Det settes ingen grenser for hvor mange dager som kan bli automatisk overført, og over hvor mange år overføringen kan skje. Dette medfører at en kan bygge seg opp en stor mengde feriedager. Begrunnelsen for de nye reglene er at arbeidsgiver skal få et incitament til å pålegge sine ansatte å ta ut ferie, for å unngå at en samler opp ferie over år. Imi-dlertid kan en frykte at dette vil ha motsatt effekt – mange arbeidsgivere vil nok være fornøyd med å slippe å betale, og heller satse på at det blir tid til at den ansatte kan ta en lang ferie en gang i fremtiden. Det blir derfor, i større grad enn tidligere, en oppgave for den enkelte arbeidstaker å se til at han får tatt ferien.

Endringene i ferieloven får ingen virkning på den allerede eksisterende adgangen til å overføre ferie. Dvs. at det fortsatt

er mulig for arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale at inntil 12 virkedager av ferien overføres til påfølgende ferieår. Nå kan en spørre seg om hvorfor en skal forholde seg til en maksgrense på 12 dagers overføring, når mer enn dette kan overføres automatisk bare ved å forholde seg passiv. Her er det imidlertid viktig å huske på at den automatiske over-føringsregelen regulerer virkningene av et lovbrudd, mens å avtale inntil 12 dagers overføring er den lovlige måten å få overført ferie på. I denne anledning kan det også nevnes at dersom arbeids-giver kan sies å være ansvarlig for at ferie ikke er avviklet i strid med loven, kan han/hun holdes erstatningsansvarlig etter ferielovens §14. Det kan med andre ord medføre en viss risiko for en arbeidsgiver å sitte passivt og se på at ferie overføres automatisk i stedet for evt. å pålegge arbeidstak-eren å ta ut ferie.

En annen endring i ferieloven er at skjæringstidspunktet for retten til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år er en-dret. Før lovendringen var det bare de arbeidstakerne som fylte 60 år før 1. september i ferieåret som fi kk en ekstra ferieuke. Lovendringen innebærer at alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret får en ekstra uke ferie.

Advokat Geir Waage Aurdal svarer på spørsmål fra leserne.

Hva g jør jeg med resten av ferien?

Et medlem spør: Jeg rekker ikke å få tatt ut all ferien jeg har rett til. Hvordan kan jeg få dette kompensert?

«Med automatisk overføringmenes det at ferien nå i

utgangspunktet ikke lenger kan anses som

bortfalt ved årsskiftet.»


TILsETTINGER

Rune Landsem (UMB, 2008) er ansatt som avdelingsingeniør i Statens legemiddelverk.

Karl Gjermund S. Damli er ansatt som fylkesskogmester hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Børge Steinmo johnsen (UMB, 2006) er ansatt som over-ingeniør i Statens vegvesen.

Ingvar Selmer-olsen (UMB, 1986) er ansatt som avdelingsdirektør ved Senter for husdyrforsøk ved UMB.

ellen Marie Sørumgård Syse (UMB, 2003) er ansatt som jordbrukssjef i Dovre kommune.

Martin G. hanssen (NTNU, 2008) er ansatt som første-konsulent hos Fylkesmannen i Finnmark.

Mette Wanvik (UMB, 1994) er ansatt som førstekonsulent i Stjørdal kommune.

helen haaland (UMB, 1989) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Mona Ranvik (UMB, 2005) er ansatt som landskapsarkitekt hos Bar Bakke AS.

Brit Melting (NTNU, 1997) er ansatt som rådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Anna S. Båtnes (NTNU, 2008) er ansatt som stipendiat på NTNU.

håkon Slutaas (NTNU, 2008) er ansatt som rådgiver i Gjemnes kommune.

ellen Synnøve Paust (UMB, 2007) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Aust-Agder.

Øyvind Skogstad (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland.

Bernt Østnor (UMB, 1999) er ansatt som planlegger i Bokn kommune.

Kristin Nordli (UMB, 1988) er ansatt i Miljøverndepar-tementet.

Dag Lennart Nielsen (UiO, 2009) er ansatt som undervisnings- konsulent hos Fetsund Lenser.

Sigrun Rødset er ansatt som rådgiver i Landbruks- og matdepartementet.

Marius Nilsen er ansatt som seniorrådgiver i Sparebank 1 Nord-Norge.

Per Gunnar johnsen (UMB, 1992) er ansatt som rådmann i Lødingen kommune.

Øystein jorde (UMB, 2002) er ansatt som fagkonsulent på Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.

julie Bugge (UiT, 2009) er ansatt som marinbiolog hos Aquatic AS.

Irene Andreassen (NTNU, 2009) er ansatt som daglig leder ved Nordland nasjonal-parksenter AS.

Alf erik Røyrvik (UMB, 2009) er ansatt som utmarkskon-sulent i Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA.

julie orvik Kollstrøm (UiT, 2009) er ansatt som natur-forvalter i Alta kommune.

Annika ekmark er ansatt som forretningsutvikler hos Mole Genetics AS.

Silja Meier (UiO, 2008) er ansatt som stipendiat ved Rikshospitalet.

Lars Daling er ansatt som rådmann i Mosvik kommune.

Ingunn Brøndbo Moss (UMB, 2000) er ansatt som rådgiver i Sør-Odal kommune.

Norun R. Bell (NTNU, 2008) er ansatt som rådgiver i Statens forurensningstilsyn.

Gaute Myren (UMB, 2001) er ansatt som rådgiver i Frukt- og bærrådgivingen Øst.

Agnethe erland (UMB, 2009) er ansatt som landbrukskonsulent i Tysvær kommune.

hans jørgen Aase (UMB, 1999) er ansatt som landbruksråd-giver i Notodden kommune.

hartvig velund (UMB, 2009) er ansatt som trainee i Green Resources AS.

heidi Ryen (UMB, 2007) er ansatt som stipendiat på UMB.

Kristine Sørlie er ansatt som informasjonssjef på Norsk Fjellmuseum.

Tone Løvold er ansatt som seniorrådgiver hos Stiftelsen Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø.


NYEMEDLEMMER

oRDINæRe MeDLeMMeR:

Berit Karlsen, Seniorrådgiver, Enebakk

Narve Brattenborg, Rådgiver, Fjell

åsne Brattåker håheim, Fagkonsulent,

Ål

Britt johanne Østby, Førstekonsulent,

Skiptvet

Siri Warland, Landskapsarkitekt,

Stavanger

Anne Pernille Riisnæs, Juridisk rådgiver,

Bekkestua

Brita Buan, Fagkonsulent, Sparbu

Sidsel Trønsdal, Rådgiver, Inderøy

Ingvild Svorkmo espelien, Lektor,

Trondheim

Marit Lykken, Saksbehandler, Hemsedal

jan henrik Dahl, Miljøvernrådgiver,

Trondheim

Kathrine elisabeth Karbøl, Rådgiver, Oslo

Mona Bakke Svarstad, Rådgiver, Måløy

Asle johan Bergseth Konnerth,

Skogbruksleder, Vistdal

Bente Rønning, Seniorrådgiver, Trondheim

oddbjørn Rønning, Produksjonsleder, Hell

Astrid helene Karlsen, Markedsmedar-

beider, Oslo

Simen Bredvold, Skogbruksleder,

Gjesåsen

Stig Bang-Andersen, Spesialkonsulent,

Bergen

Gunhild Borgersen, Forskningstekniker,

Oslo

Stein egil Granli, Helse- og

miljøkonsulent, Maura

jostein Reiten, Fagkonsulent, Åndalsnes

Katrine hauglund, Rådgiver, Oslo

enisa Saracevic, Førstekonsulent, Førde

Inge hafstad, Rådgiver, Verdal

jan Sigurd haugen, Rådgiver, Leikanger

Asgeir Føllesdal Svendsen, Fagsjef, Hvam

Geir håkon olsen, Rådgiver, Rognan

Solrunn hol, Rådgiver, Malmefjorden

Mette Feten Graneng, Rådgiver,

Lysøysundet

Anita Stevnebø, Rådgiver, Steinstø

Maria Folkvord, Prosjektleder, Trondheim

elin Thorbjørnsen, Rådgiver, Rissa

Lene Berge, Overingeniør, Tønsberg

Kari helga viken, Fagsjef, Frosta

Ingeborg Storbæk, Lektor, Ådalsbruk

Morten elgaaen, Naturoppsyn, Vinje

heidi Kjennbakken, Stipendiat, Bergen

Ingrid Falkflaug Misund, Rådgiver, Oslo

Anne Saltrø Polden, HMS-konsulent,

Surnadal

Wenche Anita Bergum, Arbeidssøker,

Brøstadbotn

Morten vegelbo, Miljørådgiver, Langhus

Annette Pettersen Thorvik, Landbruks-

konsulent, Leka

Irene Teigen Paulsen, Ernæringsfysiolog,

Mysen

Magnus Ness, Rådgiver, Trondheim

Gørli elida Bruun Andersen,

Fagkonsulent, Tønsberg

Asgeir Kvalvåg Blixgård, Førstekonsulent,

Førde

Stian Stiansen, Styrmann, Froland

Per Christian Rålm, Seniorrådgiver,

Trollåsen

Randi Thomsen, Landskapsarkitekt, Fister

Carina Ulsund, Avdelingsingeniør, Bodø

åsmund Tysse, Rådgiver, Oslo

Ida Schoultz, Researcher, Oslo

vegard Næss, Rådgiver, Hundvåg

Irene Fosså, Avlskonsulent, Skreia

Kirsti Margrethe haave, 4H-konsulent,

Malvik

Andreas Bostad Thaule, Skogbrukssjef,

Stranda

Ingunn holøymoen, Miljøvernrådgiver,

Tufsingdal

Kristin Sandven, Byggesaksbehandler,

Notodden

åsmund Galde, Fjelloppsyn, Lom

Dagfinn Lorgen, Forvaltningssjef,

Lillestrøm

Kristian Sivertsen, Utmarkskonsulent,

Mo i Rana

Zoya Lagunova, Stipendiat, Oslo

Roman Generalov, Stipendiat, Oslo

Karin Westrum, Første-inspektør,

Sandefjord

Roar Kristian hunstad, Park- og

friområdeforvalter, Oslo

Synnøve Steien Bakken, Fagkonsulent,

Folldal

Silje Ramsvatn, Stipendiat, Vollen

haldor Buan Grendstad, Rådgiver, Klæbu

heidi Rasmussen Gulbjørnrud, Clinical

Research Associate, Hosle

heidi jordahl, Rådgiver, Gjemnes

Morten Aas, Daglig leder, Drevsjø

Ann Kristin Lunde, GIS-medarbeider,

Porsgrunn

Gunnar evja, Skogbruksplanlegger, Evje

eva Skagestad Størdal, Senior

prosjektleder, Fåberg

Ioana Ghercu Busch, Parkforvalter,

Sandnes

hilde Mari Loftsgård, Saksbehandler,

Rødberg

Arne handal, Stipendiat, Trondheim

STUDeNTeR:

Agdestein, Torun – NTNU

Austad, Tor Martin – NTNU

Berntsen, Johan Henrik H. – NTNU

Fredriksen, Anja Hennie Halmøy – NTNU

Grave, Anlaug Haukvik – NTNU

Hallerud, Charlotte – NTNU

Jensen, Invil Nortier – NTNU

Kornstad, Christer Hansen – UMB

Kvammen, Anved – HiNT

Libach, Lars Rolstad – NTNU

Lundmark, Silje Thoresen – UMB

Simonsen, Jonathan – UiO

Sjøskog, Maja – UiT

Sperre, Linda Fiskerstrand – UMB

Sæther, Geir Henrik Sund – UMB

Våset, Frida Sandvik – NTNU

Winther, Åse Sofie – NTNU

VI ØNSKER VELKOMMEN !


pERsON

ALIA

50 åR 14. sept Anne Nesbakken, 9520 Guovdageaidnu 18. sept john Inge johnsen, 4150 Rennesøy 19. sept Petter Nyeng, 7046 Trondheim 21. sept jarle Nordengen, 2850 Lena 28. sept Stine Wohl Sem, 0760 Oslo 30. sept Terje Abrahamsen, 2640 Vinstra 01. okt Per Amund Aarstad, 2100 Skarnes 06. okt Stig-Arne Andreassen, 9800 Vadsø 07. okt Kari hagelia olstad, 4865 Åmli 08. okt helena von Bergen, 1606 Fredrikstad 08. okt hildegunn harboe, 4342 Undheim 11. okt Per Kristoffersen, 3746 Skien 13. okt Per Kristian Austbø, 4070 Randaberg 15. okt Sverre Gjølstad, 1580 Rygge 15. okt håvard Steinshamn, 6630 Tingvoll 21. okt Frode Toven, 0587 Oslo 23. okt olav Frederik Renslo, 4865 Åmli 28. okt odd Kristian Selboe, 7320 Fannrem 28. okt Kristin Wadsten, 6084 Larsnes 03. nov Ulf Lucasen, 6416 Molde

60 åR 10. sept Terje Øen, 4353 Klepp Stasjon 15. sept jan Arve Gjøvik, 7340 Oppdal 15. sept Steinar harr, 2214 Kongsvinger 17. sept Frode Brunvoll, 1476 Rasta 20. sept Grete Sildnes, 7760 Snåsa 01. okt Dagfinn Claudius, 2609 Lillehammer 06. okt Rune Lotsberg, 6800 Førde 07. okt Anton Rikstad, 7725 Steinkjer

70 åR 03. okt helge Gjelle, 0956 Oslo 07. okt Anders Fretheim, 2630 Ringebu 09. okt Christian evald Klemetsen, 7340 Oppdal 23. okt Dag Lenvik, 1430 Ås

75 åR 28. sept Per Brekken, 7724 Steinkjer 05. okt Tor Munthe, 1430 Ås 26. okt Brynjar Brattg jerd, 7670 Inderøy

80 åR 17. sept erling Toft, 5281 Valestrandsfossen 03. okt Rune Bruflot, 5251 Søreidgrend

85 åR 10. okt ola Birger vagnild, 7288 Soknedal 19. okt Lars hidle, 4640 Søgne

VI GRATULERER!

RUNDE åR


Neste nummer av Naturviteren sendes ut 4. november og skal handle om arbeidsmiljø.

NESTE NUMMER

navn Medlemsnummer

Eksamensår/utdanningssted Studieretning personnummer

tidligere privatadresse postnummer poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

ny privatadresse postnummer poststed telefon Fra dato

ny arbeidsgiver Fra dato

arbeidsgivers adresse postnummer poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – kommunal – privat

Stillingstittel

Endring av verv E-post

HVEM ER HVEM

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRING

NATURvITeRNe I keysersgate 5, 0165 oslo I tlf: 22 03 34 00 I Faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I E-post [email protected] I

Leder: FInn roar BrUUn

Dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

Generalsekretær: MErEtE SkaUg


Assisterende generalsekretær: olE jakoB knUDSEn


Informasjonssjef: torBjørn HUnDErE


Seniorrådgiver: HanS jørgEn SoMMErFElt


Advokat: gEIr WaagE aUrDal


Organisasjonsrådgiver: anE FoSSUM


Rådgiver: rogEr MatBErg


Regnskapssjef: MarIt StrøM nIkø


Adm.konsulent: tonE aaMoDt


Adm.sekretær: HIlDE nESHEIM


Ansvarlig redaktør: Eva alnES HoltE


Annonseselger: ErlEnD volD EngEt

tlf: 971 13 858 I [email protected]

Vis hvem du er!

Naturviternes t-skjorte “med hjerte for bærekraft” kan bestilles på www.naturviterne.no.

T-skjortene finnes i fargene beige, sort og turkis. Damemodellene leveres i størrelse M/38, L/40 og XL/42 - det rapporteres at størrelsene er små! Herre-modellene (unisex) finnes i størrelsene M, L og XL. Beregnet leveringstid er inntil 2 uker.

KURs OG KONFERANsER

NATURVITERQUIZEN1. Hvorfor veier vi seks ganger mer på jorda enn på månen?

2. De bor i hus, lever et familieliv og er renholdsarbeidere,

men ikke mennesker. Hva slags vesener er dette?

3. Hvorfor blir fl odhesten aldri solbrent enda den står ute

i sola hele dagen?

4. Hvor har 150 innsjøer g jemt seg bort?

5. Hvorfor blir man glad av å synge?

Svar :1. Fordi tyngdekraften er seks ganger sterkere på jorda enn på månen.2. tanglopper.3. Fordi svetten til fl odhesten utvikler mikroskopiske partikler som sprer sollyset og absorberer skadelige ultrafi olette stråler.4. Under isen i antarktis.5. Fordi mengden av oksytocin i kroppen øker mens mengden kortisol minker.

kilde: nysgjerrigper.no

Nytt på nettetBesøk Naturviternes nettside som med sine daglige oppdaterin-ger forteller deg siste nytt og inviterer til medlemstreff, kurser og konferanser. Via naturviterne.no kan du også delta på brennhete debatter med kolleger som er opptatt av det samme som deg selv. www.naturviterne.no

Returadresse:naturviternekeysersgate 50165 oslo

B-BLAD

9. og 10. september

NeTTveRKSSAMLING FoR NyUTDANNeDe Sted: Quality Hotel 33, Oslo

15. september

MeDLeMSMØTe: PeNSjoN FRA A TIL å Sted: Oslo

16. og 17. september

jUS I ARBeIDSLIveT Sted: Quality Airport Hotel, Gardermoen

22. og 23. september

vIDeReGåeNDe KURS I FoRhANDLINGeR Sted: Arena Hotell, Lillestrøm

22. september

MeDLeMSMØTe: PeNSjoN FRA A TIL å Sted: Vadsø

24. september

KURS I PReSeNTASjoNSTeKNIKK Sted: Universitetet i Oslo

5. og 6. oktober

SAMLING FoR STIPeNDIATeRSted: Bårdshaug Herregård, Orkanger

6. oktober

KURS I PReSeNTASjoNSTeKNIKK Sted: Universitetet i Tromsø

8. oktober

MeDLeMSMØTe: PeNSjoN FRA A TIL å Sted: Molde

14. oktober

MeDLeMSMØTe oG KURS FoR STUDeNTeR Sted: NTNU

20. oktober

joBBSØKeRKURSSted: Universitetet i Tromsø

27. oktober

MeDLeMSMØTe: PeNSjoN FRA A TIL å Sted: Steinkjer

11.- 12. november

NATURvITeRFoRUM 2009Sted: Sundvolden Hotell, Hole kommune

25. november

MeDLeMSMØTe: PeNSjoN FRA A TIL å Sted: Skien

For mer informasjon se oversikten Kurs og Arrangement på

www.naturviterne.no

Naturviteren nr. 3 - 2009. Pensjon

Documents

Transcript of Naturviteren nr. 3 - 2009. Pensjon