ThornsNaturvern

.1nformasjonsbIad fra Troms Naturvern — februar 1978

,4/ 0’

TromsV — —

—

K HA FTO TBYGG INC

KvNNcEN?hv innholdet:Kraftbehov og krafttilgang.Energi fra et naturvernsynspunkt.Iiraftutbygging og det gode samfunn.Arsmetet 1978.

3

Dette inforinasjonsbladet fra Troms Natutvern er

sendt ut til aile husstandene i Kvenangen og til

aile medlemmene i Troms Naturvern. Informasjons—

bladet har denne gangen konsentrert seg am den

planiagte vannkraftutbyggingen i Kvnangen kommune

Derfor er da ogs bladet sendt Ut til aile i

kommunen.

Troms Naturvern har et lokallag i Kvanangen

- Kvenangen Naturverniag — og skal i samrd med

dette arrangere et .pent foikemøte otu den plan—

lagte vannkraftutbyggingen iØrag 4. mars 1978.

Vi vii p& foikemøtet f iagt fram de forskjeiiige

syn pa denne utbyggingen og har bl.a. innbudt

Kvnagen kommune, Norges Reindriftssamers Lands—

forening og Fiskerikonsulenten for Nordiand og

Troms i tiliegg til kraftutbyggingsifltereSSefle,

til inniede til diskusjon.

Hvorfor denne interessen fra Troms Naturvern for

Kvnangefl ?

Fordi Troms Naturvern na mener at en bør stanse

app a tenke seg mer oia fØr en bygger Ut noen avde siste større vassdragene i Troms. Veksten i

energiforbruket kan ikke ienger ga pa bekostning

av urørt natur og natur som bl.a. høstes av rein—

driftsneringen.

Vi haper p god deitakeise pa foikemOtet. For de

som er spesielt interessert Vii vi samme heig

arrangere et seminar pa temaet vannkraftutbygging.

R EDA KSJONEN

FOR MA NNEN.

r Vassdrag er verdifulle ogs i fritt fallVerneinteresser, jordvern som overordnet prinsipp,respekt for lokalsamfunnene — dette er noen av de for—hold som var fremme i debatten foran siste Stortingsvalg.

Hvor vanskeiig disse hoidninger bar for n. fram, servi nâr regjeringen ni foresl&r at Gaularvassdraget skalbygges Ut etter det mest omfattende aiternativ. Deter fortsatt utkanter son skal beskattes hardt for sineverdier for a holde storsamfunnet i gang med sitt enormeerzergiforbruk tii fortausoppvarming og lysrekiame bl.a.

Og enn. vet vi at Gaularvássdraget fuilt utbygd ikke eravgjOrende i energiforsyningen hverken pa kort eilerlang sikt.

I vArt.fylke er to av vâre vassdrag under konsesjorisutredning. Regjeringen har besluttet en redusert utbygging av Aita-vassdraget i Finnmark og skal senereta standpunkt tii utbygging av Kvnagsvassdraget.Tautrekkingen er allerede i gang om dette.

La oss samie oss on fâ vernet dette vassdraget som isin navrende form er et stort aktivum for folket iKvanangen - liksom Tennevikvassdraget er det for folketi Skn1and.

Vi vii verne Kvenangsvassdraget og Tennevikvassdraget.

Nils 0. Ka.sen.

2

Informasjonsblad fra Troms Naturverntitgitt av Troms Naturvern, Redakson og uttegning:

postboks 48, Age SkØeiv,

9210 Andselv. Sigmund Spjelkavik.

Trykt hos Økonoxni-Trykk, Bodø. Oppiag 2000.

Til Leserene:

11

av: Kjell Myhre, Burfjord.

Igi?n har industrisamfunnet Norge tenkt A utvikie sagiitt, dennegangen ved nok etgrAdig innhogg i de siste restervi har av urørt fjellvidde — omrAdene mellom indre Kvenangenog Mattisdalen i Alta. Troms}Craftforsyning Ønsker etter oppdrag av Trons Fylkestin A byggeUt vannkraftressursene i detteonrAdet, noe som vii gi 300 mu.kWh. i Aret. Dette er pA sainmestørrelse soin aniegget i Skibotn,men med den store forskjeilenat en i Kvnangen mA foreta langtsØrre inngrep i naturen medoverfOring av vann belt fraMattiselva i KAfjord i Alta.

En skal merke seg at en even—tuell utbygging ikke vii gi noeserlig mer kraft ann det somble lovt Ferrosiliciumverket iFinnfjordbotn, bare for A bergeen hAndfull arbeidspiasser. Detteer igjen et eksempel pA stor—industriens uakseptabie grAdighet nAr det gjelder energi pr.arbeidsplass. PA landsbasis viiutbyggingen utgj Ore mindre ennet haivt Ars Okning i det generelie forbruk.

Selvsagt vii kraftutbyggerneogsA her bygge “skAnsomt’ Ut,denne floskelen er nA utvannetslik at de burde skaxnme seg vedA bruke den. Det skuiie baremangle om de skulle rasere helelandskapet vedsteintipper,demninger, anieggsveier og tOrreeiveieier. Dette har vi nok avi Kvnangen fra fOr, og den son

ikke mener at en krafturbygginçOdelegger landskapet bOr ta entur langs anleggsveien fraKvanangsbotn til Cuoitkatjavre.

Her er ikke engang ryddetskikkeiig opp etter mer enn15 Ar. Ved denne utbyggingenbie to av elvene i Kvanangsbotfltorrlagt — Abbujokka og NienIinaikojokka. Skal nA ogsA den gjenvarende Kvriangseiva fOres itunnel vii indre Kvanangen sonnaturperle vre en sage blot.Med et hovedmagasin pA 10 kmflere denuiinger og nilevis medanieggsveier synes ikke dennepAstanden A vre for drOy.

Ved en utbygging vii KvenangselvafA reduEert sin vannfOring medca. 2/3 og vilsAledes bli Øde—lagt som iakselv. En vii pApekeat det er bygd laksetrapp ieiva og at en nA her begynt Aregistrere oppgang av fisk.Ky nangseiva korniner fra Badda—javre inne pA Kvnangavidda.Dette omrAdet er karakterisertsom noe av det beste vi har ilandet for sportsfiske av. hi.a. fiskerikonsuienten for Nord—land og Troxus — Tor C. Heggberget.

Reguieringer her inne vii Ode—legge omrAdet. Kvnangse1varenner gemnom den srde1esvakre Nordbotndalen o er lakseførende fra Storfossen og ned,-Ca. 10 km. Redusert vannføringmed 2/3 vii pAvirke vegetasjofleni dalen. OverfOrthnge av vann fmMattisdaien vii redusere vanfl—foringen i defoe med 15% noe

en mA anta vii. skade ogsA denneelva son fiske-ely. OgsA Badderely vii miste halvparten av sinvannfOring.. En skal sAledes varefuilt kiar over at en kraftut—bygging i dette omrAdet viiOdelegge noe av den mest urOrteog eattrajctive natur vi ham igjen

Trenger vi sA denne kraften sonde gjenvarende vassdrag i Kvan—angen representerer ? Det koinmerab pA øynene son ser. En vivii pApeke at ailerede i dageksportere Kvanangen store xneng—der kraft, og seiv fra et naturvernssynspunkt var det naturligat nos av vannkraftressursene

( i kommunen bie utnyttet da vArtmoderne samfunn er bygget pAenergiforbruk. At Sperstad—komiteen pA den annen. side ikkef inner noen av kommunens vass—drag verneverdige fAr en til Atviie PA on komiteen overhodethar vart her.

Da kvanangen ikke har rAstofferson trenger store energimengdertii videreforediing, vii en vedkraftutbygging ikke etabiereflare arbeidsplasser uten Aforeta etabieringer son ikke ernaturlige. Men A adelegge floeav koimnunens natur for A fAfiere mennesker hit son trengernettopp denne naturen son etvesentlig del av sitt kultu—behov er for meg et tanke—kors. Vi bOr helier vare gladfor at kommunen er sA grisgrendtog oversiktlig som den er, slikat vi unngAr de utvekster ogprohiener son tettsteder ogstØrre befolkningskonsentasjoner

j fOrer ned seg. Jag vii hevde.‘. at sett Ut fra lokalsamfunnet

bør Kvenangen si ;klart neitii videre kraftutbygging innenfor kommunens grenser, hvis enda ikke tanker i ganie konvensjonelle baner.

OgsA reindriftssamene vedgAr atsamfunnet trenger energi ogderes organisasjoner har godtatten utbygging av Aitaeiva, mnrnotaatt sag enhver utbygging avSkai4i og Kvanangen, da dissevii medføre langt stØrre skaderfor reindriften, og det snakerav dbbbelnioral oAr storsanfunnet pA den ene siden sier atninioritetene mA beskyttes,samtidig son iivsgrunniaget forsamene biir forringet med detene inngrepet etter det andre.Det gAr ikke an A oppretthoideen iivsform ved erstatninger.Ved en reguirtng i Kvenangenvii 108 familier med over 22tusen rein bli berOrt. Enregner med at 37 familiar, ned108 medlemner og 10 000 rein,mimA slutte med reindrift.somDette er intet nindre ann enkjempeskamdaie nAr det samtidigsnakkes om et sanfunn i Okolo—gisk iikevekt, og en vet at detkun er reiddrift son kan nyttig—gjOre de beiteressursene viher her.

Ressursutvaiget for Finnmarks—vidda har ogsA bedt on at detikke blir behandiet fier konsesjonssOknader on vassdragsregu—ieringersom berØrer UtvaigetsmandatomrAde, fØr utvalget haravsluttet sitt arbeid og avgittsin innstiiling, og nevnersariig Skaidi og Kvanangen.aturvernforkjempere bOr passe

pA at sA ikke skjer, at nensmans et utvaig.nedsatt av stor—tinget kanskje tiirAr fredninav enkeite vassdrag ut fra etheihetssyn, sA fAr Statskraf t—verkene og Troms Kraftforsyningi meilontiden konsejon forutbygging av hvert sitt yassdrag.Det har hendt fØr at den hOyrehAnd ikke vet hva den venstregjOr.

4

Kraftutbygging og del godesamfunn

NATIIR 00 UNODOMNatur og Ungdom star tilsiuttetNorges Naturvernforbund og erNorges eneste landsomfattendeungdomsorganisasjon som harnatur— og miljøvern somhovedoppgave.

Natur og Ungdom grunner sittarbeid pa äktive lokale grupperog enkeltmedlemmer. Lokalforeningene engasjerer seq iforskjeliige saker alt etterlokale forhold, interesser ogmedlemmenes alder.Natur og Ungdom har hvert âret arsteina, for 1977 og 1978landbruk og fiske. Dette ervalgt bi.a. fordi fiskeressursene i dag er truet badeav rovfiske og o1evirksomhet.Jordbruket i utkantene harproblemer fordi det satses prasjonalisering og store eriheter.NU arbeider ogsa mye medenergisaker. Vi gr inn forat veksten i forbruket av energii Norge skal reduseres. Davii en videre vannkraftutbygging eller bygging av atom—kraftverk vre unødvendig.

Energi franaturvern

synspunkt

For gi det hele en litt uvan—hg inniedning: Jeg er forholdsvis optimistisk n&r det gjeiderenergisituasjonen. Muligheteneer store og mange. Det vesentligeav de tekniske problemene erlØst. Jeg er optimistisk nár jegser:—Veritas—senteret med varme—pumpe basert pa varme hentetfra Osiofjorden.

—Det nye administrasjons—senteret til F.Selmer i Oslobasert pi oppvarming fra lys,mennesker og avfallsvarme fradatamaskiner.

—Antahl soloppvarmede hus iverden fordobles omtrent hvertha1vr. (Forøvrig en kolossaleksponensiehl vekst.)

—Sterk Økende motstand mot atom—kraftutbygging over hele verden.Og stadig større problemer foratomkraftutbyggjngsprogrenover hele verden.

Norge er energimessig i enserstilling internasjonalt sett.Denne stillingen ma dog ikkeutnyttes i hovmod til en fortsatt sterk Økning i energibruken.En slik stilling tilsier velsnarere et serlig stort ansvaroverfor de son er langt bortebade i tid 09 rom. Og uansettkan vi ikke tillate oss hovmod,— det er og ma settes grenserfor Økningen i energibruken.

6Det er vel kjent at va.r levemate i dag har ført med seqmange sykdozmiier sosialmed sinerepsykologer 09 samfunnsforskerehevder har sin grunn i v&r sam—funnsstruktur son er preget avsentraliserjng og stordrift.Det er derfor gledelig at ledendepoiitikere na slâr til lyd foret kvahitativt bedre samfunn.Vi vil i arene fremover f& langtid til fridtid 09 større anledfling til a bruke var retur ennma. Men Inangehen pa urørte om—rader begynner a gjOre seggjeldene Det er allerede rap-

7portert om btenkelig stor sli—tasje p& vare nasjonalparker.Det er eninghet om a begrensevar Økonomiske vekst, 09 at vibegynner a fã smatt on urørtnatur. Den naive myten on atFinnmarksvidda er endelØs bOrajlives en gang for alle. Vi kantrygt 9a Ut fra at urØrte fjell—vidder vi] f en enorm verdi—stigning i son kommer. EtsentEalt ledd i a bygge opp folke—helsen er A f folk tii a brukevar natur, men de frrestekan vel tenke seq fjelltur tilden steinrken det vil bli etteren kraftutbygging

et

1wOV Karl Georg I-Jøyer

4

Men det er elementer avmisme:

—Nar jeg fra NVE far tilsendtet møteprogram med drosje tversgjennom Oslo.

-Nr jeg rundt on i nye boligerser den Økende bruken av energikrevende tørkeskap, sam brukesistedenfor sal- 909 vindtørkjngav tøy (som forøvrig ikke bhirregnet med son energiforbruk).

-Nar jeg ser boliger i OlsoomrAdet med ehektrisk oppvarmetbadebasseng, elektrisk oppvarmet oppkjørsel for snøsmelting09 med et effektforbruk pa15—20kw.

-Nar jeg ser vart luksusforbruki dag i forhold til en eksponensiehl økning i ressursutappin-.

gem, en global nødsituasjon ogen tihspisset kriseutvikling.

Natur og Ungdom har i dag ca70 lokallag med over 4500 medlemmer over hele landet.I Troms er organisasjonen isterk framgang, og det er mA5 lokahlag, Nordreisa, Skjervøy,TromsØ, SØreisa og Lenvik.

De son er interesserte iNatur og Ungdom ken kontakteTROMS ND, v/Astrid Strøm,Nordreisa Videregaende skole,9080 STORSLETT.

Dette foredraget ble holdt avKarl G. Høyer pA vegne av NNVpA et ELI/NVE—kurs i Energijournahistikk, lO.okt.l977.

9Noen ord om slike grenser:

1. Natur og miljO setter grenser.Bide lokalt og globalt vii vistøte mot grenser for energi—bruken. I global sammenheng gfrdet først og fremst p& mulighetene for forstyrrelse av varme—balansen med mulige uoverskueligefØlger for kline- og tempera-turforhold.Utnytting av vannkraf ten harikke slike konsekvenser, menen fortsatt Økende olefdrbren—ning og utnytting av varmekraftpi fossil- eller uran—basis bardet.Vi vet pi langt ner nok on disselangsiktige konsekvensene, mende fleste er enige on at siikegrenser finnes og at det for alldel ikke er noe vi mi ekaperinentere med. Forsiktighet børvisas. Vi mi for all del ikkevige engang i nrme ossdisse grensene.Ogs& lokalt vii vi støte anmot slike grenser. Her vet vimer om de Økologiske konsekven—sene. For varmekraftverk erdisse vesentlig knyttet tilproblemene med at ca 2/3 avenergien gir ut son avfailsvarmemed kjølevannet. (Dette selvsagtforuten den rekke av spesielleproblemer son først og fremster knyttet til bruken av atomkraft ).Probiemene i vannkraft sammen—heng er vesentlig knyttet tilat vannet her en rekke alternative anvendelsesomrider enn dati gi strøm og at vannet ervesentlig i at belt Økologiskkretsløp.

Ved stadig Økende vannkraftutbygging, vil vi f stOrreØkologiske konsekvenser ennfør og skjerpete konflikter iforhd.ld til alternative anvendelsesomrider for vannet.

La meg her skyte inn at jegikke kan se at fordelen medvare norsk i irene framover erstore mengder billig strØm,- men mulighetene vi har tilkontakt og bruk av det frie,mangfoldige biologiske miijø.

Denne ‘ressursen”, hvis visørger for i verne om den, viibli virt største aktivum iirene framover.

2. Et annet forhold er detson gir pi dynamikken utviklingen. Ved for eksempel ensikalt moderat vekst pi 3,3 %pr. ir vii de neste 16 ir gilike store forandringer oglike stort ressursuttak son deforegiende 40 ir med caninevekst. Med en slik gitt veketvii aitsi forandringene deneste 40 ir vare 5 ganger—større enn forandringene desiste 40 ir. En slik dynamikkkan lure oss stygt.

Ved en slik utvikling skjerendringene fort, og vil stadigskje fortere og det mi seesmange ti—ir frarnover natavgjOrelser skal tas pi vitalespørsml. Men dette ville kreveguddommeligeoversikt og utsyn.

nir man arbeider seg fram—over etter trendframskrivingog prognosetenking forblir enrekke av de langsiktige mulighetene sivel som konsekven—sene usynhige, — inntil mankolliderer med virkeligheten,og det kan bli lite hyggelig.

Et lite eksempel:Det er kjOrt dataprogranmer forden framtidige. utviklingen avoljeprisene i Norg. Et avresuitatene gir Ut at bensinprisen vil kunne bli 12 kronerliteren alierede i 1982. Hvisdette i det hele tatt er ensannsynlig utvikling, skuliedet vre klart at det riktigeikke er i satse videre piprivatbilismen og øket cljeforbruk, men snarlig og Øktsatsing pi kollektivtransportog alternativt brensel.

3. Et tredje forhald gir pisammenhengen nellom Økendeenergiforbruk og økende velferd.Er det her snakk on en absoiuttog kiar parallell sanunenheng?

En niiiestokk her er forholdetmeilomøkonomisk vekst og økandeenergiforbruk. Energien sontrengs i dag for i produsere enenhet BNP varierer mer enn 100—ganger avhengig av hva siagsvare eller tjeneste son blirprodusert, og siden BNP ogsiknapt er noen milestokk pisosial velferd, — hvorfor i allverden mi da energi og velferdmarsjere list sammen for alitid.De mi da hailer ikke det. Dettevii vere halt avhengig avinnholdet i den Økonomiskeveksten og hvorden den organiseres.Dette er en av konkius-ionene i

. Ford Foundation-studjen (EPP):den Økonomiske vekaten ogØkningen i energiforbruket kankopies fra hverandre. De er ikkesiamesiske tviliinger. Dette kangjøres ved i legge mer vektpi en vekst i 4gsom virkeligtelier istedenfor i ting cornkan telies.

I virt samfunn mi dessuten engrensenytte—betraktning gjelde:Dat vii vera gradvis avtakendegrensenytte ved Økende energi—forbruk. Vi vii fi forholdsvismindre og mindre igjen forenergiinnsatsen. Og kvaiiteten(det som teller) pi grense—nytten vil i sag seiv vere tvilson; og jo mar tvilsomme de er,fordeiene vi erobrer, jo mindreher vi igjen tii i veie oppfor de Økende uiempene.

Det er 4gen klar samnenhengmellon økende energiforbrukog Økende velferd. Det er der

‘-‘ derinot en kiar sammenheng:

—meliom mengdene av forurens—finger og avfailsproblerner09 Økende energiproduksjon,09

—mellon den tiltakende nedbrytingen av biologisk mangfold og Økende energiproduksjon, og

—meliom økende energiproduksjonog vir ressurslØsing og luksusforbruk (corn pi aile miter eruforsvarlig overfor de fattigei dag 09 de sam kommer etüeross)

Virt prinsipielie syn pi energi—utbyggingen skulle vere kjent:Vi gir inn for en gradvis avtrapping av veks ten i eriergibru—ken henimot en stabiiiseringinnen 1990. Dette synet stirfast. Jag skai her utdype 09nyansere dette synet noe.

La meg først sli fast en delprinsipper sam mi gjeide forenergibruken:1. Det mi utvikles en hoidning

til naturen 09 vir biosferebasert pi harmoni istedetfor beseiring. Pdenne mitenfir vi akseptert utgangspunktet: at mennesket er endel av naturen.

2. Bet mi utvikles en identjfikasjon med framtidensgenerasjoner: vire etter—kommere. Hver generasjon kanikke fortsette som on den erden siste.

3. Bet mi utvikles en identifikasjon med U-iandene:-vire naboer. Be rike landeneken ikke fortsette son orn deer de eneste.

4. En etikk for bruken av materielle ressurser rni utvikles09 mi innebere en livsstiison er tiipasset kommendeperioder med knapphet. Dettevii kreve en produksjons—teknologi basert pi minimalbruk av ressurser og langlevetid pi produktene istedetfor produksjonsprosesserbasert pi rnaksimalt utbytte.Vi mi utvikle stoithet i ispare og bevare istedet fori i forbruke og kaste. Jagskal se nermere pi energi—bruken i Norge i lys av dettesiste prinsippet.

Vi ken deie dat i to:

A. Utvikiingen av alternativkretsløpenergi. Større vektpi bruken av kretsløpenergii motsetning til lagerenergi.

B. EnergiØkonomisering.økonornisering 09 husholdningmed energibruken.

¶

I

I

A.Først noon ord om utviklingenav alternativ kretsløpenergi.La meg understreke at jegvirkelig er teknologioptimistnr dot gjelder niulghetene.Vannkraf ten er slikenergi.Dette er i og for seg gunstig

-.i norsk saxnmenheng. Menutbyggingen bogynner nâ a gut over alle rimelige grenser,og har kiare konsekvenser oginnskrenkninger for vanrietsnaturlige kretsløp. Dot misnarlig settes en grense for denden videre vannkraftutbyggingen.

La meg ogsá si om den alternative energien et dot egentligikke er snakk am alternativeri betydningen floe nytt oguprøvet. Vi har meget langdriftserfaring med bade sola ogvinden og det har. i ârtusenervert utviklet tekmologi forhOste denne energien. For125 ar siden var dot omkring6,5 million vindmøller barei USA. Do produserte nesten1,5 milliarder hk med arbeid,- likeverdig med 10-12 millionertonn kull. En tid brakte 50 000vindmøller radiosendinger tilfjerne deler av USA.

Det er do andre energikildene,fØrst og fremst konvensjonellatomkraft og breedere, som erdo nye og tildels uprøvete. Fordisse or bade ressursgrunnlaget,levetiden og sikkerhetsspØrsmalenemalene høyst usikre. Do sákaltealternativene ikke nye, - do eri aller høyeste grad ‘gamle’.

Nar dotte er sagt, ma jegunderstreke atd isse alterna—tivene ikke or moe sesam—sesamløsninger. De vii ikke kunnetilsvare den kolassale energi—mengden son ken genereres iatomkraftverk. Hver for seg viido sansynligvis kunne bidra medforholdsvis lite i forhold tilden totalo energiproduksjonen.Og de er for all del ikke montsam moe et alternativ tiln&vrende vannkraftverk, mensom et tillegg til. Men ainletvil alternatjvene sal, vindog bøigekraft kunne boty on

del•. 9, — bruken av den oneutelukker ikke bruken av denandre.

La meg so litt spesielt pa. sol—energimulighetene. Vi skalikke ha aitfor store illusjoneron rnuligheterze i Norge, - doer ikke spesië1tgode, - mende or der. Sa.vidt jog kanvurdere ma. vi ikke begynne atenke pa solvforsynte solhus iNorge. Men et visst tilskuddkan vi snakke on. Teknologienor der. Dot er i dot vesentligesnakk om prioritering ogkamalisering av ressurser.

Veien ga.r da ikke om konsentrering av solenergien foromdannelse til elektrisitet,men ved direkte bruk for on—danneise til lavgradig verne.Ved bygging av solkoilektorervii vi i bygminger kunne fa.et tilskudd til romoppvarmingog til oppvarming av varmtvann. Utfra de data vi harskulle detvre Inulig med ettilskudd pa. 5—8000 kWh pr.&r for en boli.g -â SØr- ogØstlandet. Dette kan trossalt dreie seg on over 25 % avoppvarmingsbudsjettet for enslik boiig.

pa. sikten from til 1990, ogspesielt pa. moo lengre sikt,kam bruken av soiceller bii enmulighet. Disse or forsa.vidti bruk i dag (son drivmiddel iraketter). Solceller or ceilorfor direkte omdannelse av sol—energi til elektrisitet. Door kompakte,iett transportable,uten bevegeligo deler, men idag utillatolig dyre. FØlgerde dorimot sainme kostnadsut—viklingen som transistorer isin tid, vii kostnadene kunnebli akseptable pa sikten 1990og deretter.

I tiilegg vii siik utnyttingav solenergien kommer eventueltutnytting av vind- og bOlgoenergi.

B. Energiøkonomisering.

Den første og enkleste voien a.ga, og don veien vi delvis gâri dag, or a. minke de unødvendigevarmelokkasjene i bygninger og i industrien. Dettogâr pa. tiltak son bedret isobring, 3—glass isolervinduer,varmogjenvinning osv. Mulighetene or forholdsvis mango og

ê inmsparingspotensiabet forhoidsvis start.

- Dot er mulig a redusereventilasjonstapene med 50-60 % og nytte Ca. 65 % avvarmtvannets energiinnhold

‘ med varmegjenvinner. Medforsterket isolasjon og 3-glass isolervinduer kenenergibehovot reduseres tilCa. 12 000 kwh/ar for enbolig. Dette er en besparelsepa. omtrent 50 %.

Det tidIiere nevnte eksemplot med. administrasjonsbygget til F. Selmer sombaserer oppvarmingen paporsonvarme, varme fra lysog avfallsvarme fra data—maskiner visor ogsâ noe avmulighetene.

— I tillegg koxnmer besparels—one i industrien. For a.bruke lEA som sannhetsvitnesa. skulle mulighetene vareserlig store i Norge. IfØigeon IEA—oversikt sa. brukernorsk troforedling 3 gangersa. mye son do nest effektivelEA-land. Sta.lproduksjonenbruker 35 % mer. Cementproduksjonen 28 % nor ogaluminiuxnsproduksjonen 68 %nor (enn i USA pa. 1. piass).

sa over til on bitt annen formfor energiøkonomisering, — oglangt den viktigste. Det grunnleggende spørsma.l vi ma. stuber om do energiforinene (elek—trisitet og olje) vi bruker blirbrukt til do riktige oppgavene.Vi ser ikke her pa a redusereonergibehovot ved a. reduserevarmelekkasjone, men pa. spOrs—

ma.lot om do riktige energiformono blir brukt til doriktige oppgavene. Vi ma.koinme over til a. definersbehovet for energi (og energiform) i forhold til dot minimumav energi som trongs for a Ut—føre de aktuelle oppgavene.Dot er na.r vi angriper problemene pa. denne ma.ten do virkeligbetydelige Økonomiseringsmulighetene vii koinme fram.

En a.rsak til at noon er sa.entusiastiske for atomkraft ogvarmekraft i dot hebe or at dogâr Ut fra at dot onesteproduktet - elektrisiteten -er et grunnieggende og udiskutabelt gode. Men bak en siikantakelse iigger egentlig etubesvart spørsma.i: hva or dotegentlig elektrisk strØm erbra til? Dot or langtfra gittat elektrisitet er bra til alt,— snarere tvertimot. Verdienav elektrisitet avhenger avdon oppgaven den skal utfØreog don prosessen den blir brukti.

Vi kan si at elektrisitet i detvosontlige er bra til:

— drive eboktronotoror— mange industrielle prosesser- belysning— drive varmepuinper

Derimot or elektrisitet ikkebra til:

— direkte oppvarming av vanntil vanlig bruk

— direkte oppvarining av ronog bygninger.

Dette siste or kanskjo moe avden most storstiite sløsingennod onergi vi i historien hersett. Dot er snakk on, vedvarmekraftverk, energieffek—tivitetor pa. 1—3 % (effektivitetotter termodynamikkens 2. by).Dot or en storstilt sløsingfordi en meget høyverdig onorgi—form (elektrisitet) blir brukttil forma.l som bare krever lay—vordige energiformer. Dotvesentlige av onergikvaliteten

i0 II

>

12 ‘3

inneholdt i elektrisitet grtapt under selve omvandlingentil varme uten & g)Øre noenytte.

Varmepumpen er en teknologisom kan brukes til & utfOredisse oppgavene vesentlig mereffektivt. Denne teknologiener for hânden i dag. Denbaserer seg p et 150 rgammelt prinsipp (termodynamikkens 2. by). Det varkanskje n pa tide at detteprinsippet kom til anvendelse.Mulighetene for bruk av varme—pumper synes v&regode iNorge. Vi har store varmemengder magasinert i fjordenevâre og en stor del av bosettingen langs kysten. Detfinnes ogsâ andre muligheterenn varmepumpen for p& en slikmate gjøre ener.gibruken mereffektiv. For eksempel vedbruke avfailsvarme fra industri—elle prosesser til oppvarmingav vann og bygninger. Moved—tanken er at nar det er snakkom oppgaver som bare kreverlavverdig energi, sa m& vi seoss om etter og bruke energi—former som kan gi slik lay—verdig energi med minimum tapav energikvalitet.

Hvor vi skal skape temperatur—forske11er pa noen titailgrader (varmtvann, romoppvarming),ma vi møte behovet med energi—former hvis potensial er titails eller hundreder grader.Med varmekraftverk er poten—sialet tusener elier hundretusener (atom) grader. Det vidriver med i dag, og srligved bygging av varmekraftverk,blir som & skre smør medmotorsag. Innenfor andresektorer enn energiplanleggingblir dette betrãktet somsløsing.

Teoretiske analyser indikererat tekniske løsninger pa langsikt kan øke energieffektenmed en faktor p& 3—4 i USA

(vel og merke USA). En amen—kansk analyse wiser at med barede tekniske lOsningene som kansl& ut fØr &rhundreskiftet kanenergieffektiviteten omtrentfordobles. Sannsynligvis iikke noe industrielt land idag kan en tilleggsforsyningav elektnisitet fra varmekraftverk bli brukt med fordel somkan rettferdiggjøre de høyekostnadene i penger og brensel.Dette m& ogs& gelde for Norgesom jo har en srlig høyelektrisitetsandel i forholdtil andre land.

Sluttbruken av energi som .1virkelig behØver elektrisiteter i alle tilfelle meget be—grenset.

La meg til slutt si noen ordom atomkraften i en slikSammenheng. Bruken av atom—kraft er en slags termodyna—mik voldtekt. Bruken avatomkraft for den noks&vanlige oppgaven det er a kokevann for dampproduksjon (alts&i et varmekraftverk) bun som& g& p& fluejakt, ikke medkanoner, men med nøytronbomben.Able problemene med atomkraftener unOdvendige fordi atomkraf teni seg selv er overflødig.

— En utfiatning og stabilisening av veksten i energiproduksjonen innen 1990 erfuilt realistisk.

— Dette kan gjennomfØres p&elektrisitetssiden innenfor rammen av allerede god—kj ente vannkraftutbyggingsprosj ekter.

— Dette forutsetter en vissutbygging av solerlergi,eventuelt utbygging avvind- og bølgeenergi.

— Oct forutsetter ogsâ Utstrakt energiøkonomisening.

— Bruk av atornkraft en unØd—vendig og overflØdig

- Ogs& andre typer varmekraft—verk en unødveridig•

- Men eventuelt kan det bliaktuelt & bygge floe fjernvarme p& oljebasis.

OPPSUMMERING

Lesestoff:Til Karl Georg Høyer’s artikkel fulgte en littera

tunliste for de som er interessert:

1. Menneskeheten wed skilleveien. Romakiubbens

2. rapport. Cappelen, Oslo 1975.

2. Energiens E1edJhet. Barry Commoner,

GrØndahl & SØn, Oslo 1977.

3. Energy and Equity. Ivan Illich,

Calder and Boyars, London 1974.

4. A Time To Choose - America’s Energy Future,

Ford Foundation Energy Policy Projekt,

Ballinger, USA 1974.

5. Soft Energy Paths - Toward a Durable Peace,

Amory B. Lovins, Ballinger, USA 1977.

Disse .bøkene g&r p& energi og energiforbruk generelt.

For de som en spesielt opptatt av vannkraftutbygging

og. forskjeilige sider wed slike inngrep i naturen,

kan vi anbefale TrornsØ Museums smâskrift ‘OTTAR

nr. 92—93. Vassdragsreguleringer son miljøforstyrrende

inngrep”. Dette nummer av “Ottar’ son bare koster

kr. 7,—, kan en f& kjøpt ved & henvende seg til

Tromsø Museum.

HUSK Arsmtet 1978

S-iIS)

-Ii:

LI-i‘ISS-I

4)

--I0

S-i

LaS43

1)5IS)

‘IS

COL

aPd

C1)5

_4C’l

()a)

S-ii-i

IS)0

S-ill-I

L)

:a)

‘0o

‘i-iI

WId

a)

‘0a)

a)as

4I

C-i4

-)5-i

CIS

41

I)54

)r-l

(Or—

ICO

IdCo

(IS(0

CC)‘-I1:54

HO

CaIi

Eh1O‘0

4/

16 c__- ‘7

Kraftbehovkrafttilgangav:

og1985. En prognose foraiminnelig forsyning etterRegjeringens intensjoner gir

Tabeli nr. 1

Alternative prognoser for(milliarder kwh).

alt. A i tabellen og etterfylkenes egne oppgaver alt. B(tabeli nr.i).

fastkraftforbruket i TWh

Det er iett a se etterpâ hvordan utvikiingen var, langtvanskeligere er det med rimeliggrad av sannsyniighet forutsefremtiden, dette gjeider ogsaeiektrisitetsforbruket. Astille prognose er serlig van—skelig i dag, det er mange for-hold son pavirker utvikiingeni rene fremover. P nrt holdhar vi den stadig truende Økonomiske krisen sam kan fâ virk—finger annet omfang enn detvi i dag ser. Tidsperspektivetfor krisen er uviss, langtids—virkninger etter en sterk kon—junkturnedgang er vanskelig .bedØmme o.s.v. Pa den annenside kan det hende at visseneringer blir lite berØrt, ogtil og med ekapanderer.

EiektrisitetsfOrbruket viivariere i takt med frentidenssamfunnsaktiviteter og andeleneiektrisiteten vil innta i datsamlede energiforbruk. I ârenefremover vii forbruksutviklingenogsa vere pavirkat av den plan—iagte energiøkonomiseringen,og av forbrukerenes reaksjonerpa den samfunnsdebatt sonpagar on dette tema.

Prognoser vii matte bygge pautvikiingen slik den har vrtsammenholdt med forventetaktivitet. Stikkord er vekst ifoiketali, endringer i boset—ningsstruktur og neringsviikir,genereli og spesialle samfunns—vekst. I et samfunn son vartmed stadig utvikling og forandring ml prognoser korrigeresofte. Det sier sag seiv at joienger inn i fremtiden prognosengIr jo stØrre biir usikkerheten.P1 tross av dette er prognoserdet viktigste hjeipemiddèl forI pianlegge den nødvendigekraftoppdekning i fremtiden.

For hale iandet bygger prop-inosene seg app fra det enkeltekraftlag tii fyiker og derfratil I omfatte hela landet, enkoordinering son NVE forestIr.

VIren 1976 la NVE f ran progmoser for kraftforbruket fremtil 1990.

NIr dat gjeider den kraftintensive industri iegges tilgrunn det Stortinget fastiaved behandiing av St.meld.nr. 100 (1973—74) frem til

A. Reutz, adm. direktør I Troms Kraftforsyning’ f Alternativ A Aiternativ B1976 1980 1985 1990 1976 1980 1985 1990

Kraftintensivindustri 27 31 34 34 27 31 34 34

Alminneligforsyning 45 50 60 70 45 55 69 84

Sum forbruki TWh 72 81 94 104 72 86 103 118

Tabell nr. 2.

Klarlagt fastkrafttilgang:

Ar 1980

Balansen blir slik:

Alternativ A

Alterriatjv B

85 TWh

1985 1990

Ar 1980

91 TTh 92TWh

1985 1990

+ 4 TWh - 3 TWh - 12 TWh

-lTwh -l2TWh -26TWh

Utviklingen fran til i dagfølger i hovedtrekk aiternativB for den alminnelige for—syning, mens den kraftintensiveindustri har konjunktursviktog derfor mindre forbruk ennprognosetallet angir. Ut—viklingen frem til 1985, viiom industrien bruker sin andel,gi underdekning, sfremt detikke lykkes dempe forbrukettiistrekkeiig gjennom sparing.Veksten halt frein til 1990vii bii avhengig av utbygningstakten bade i vannkraft- ogvarmekraftsektoren, spørsimflsom dat m tas stilling til ilØpet av de n&rmeste r.

Etter denne landsoversiktenken man se n&rmere p for—holdene i vr egen landsdel.

Bet er ingen innenlandsfor—bindelse mellon landsdelenregnet fra Nord-Saiten tilVaranger og kraftiinjenettetsønnenfor, og omrâdet m

derfor i første omgang vurderesisolert.

Den gennomgende 132 kV kraft—linje fra Skjomen til Skogfossgjør det mulig saxnkjørekraftverkene innenfor detteoinrdet corn benevnes Region 4innenfor iandets sarnJcjørings—organisasjon.

I regionen er det 22 kraftproduserende selskaper, derNVE-Statskraftverkene og TromsKraftforsyning er de stØrste.

Prognosene for kraftforbruket Lbygger sag opp fylkesvis oginngâr son en del av det totalelands forbruk slik som omtaitforan.

Saxnkjøringen har stilt prognosetallene sanmen for region4 og utgjør en del av alt. Bforan.

Som man ser er Situasjonn iRegion 4 mØrkere ann foriandet son helhet, selv om datskuile iykkes oppn mindrevekst son følge av sparing ogenergiøkonornisering.

I tabellene foran som viserkrafttilgangen, er pgAendeutbygginger i Melkefoss og Ski-

Oppdekning av det stadig økerideunderskudd kan skje med Utbygging innenfor regionen ogkrafttilfØrsel utenfra.

botn medregnet. Det er videresøkt om konsesjon p følgendeutbygginger:

40

70

Kraftintensivindustri 265

Aiminnel igforsyning

Til Aita—Kautokeino-planen ermerke at en utbygging begrensettil hovedelva har liten magasinkapasitet, og vii derfor giomlag 1/3 av angitt rsproduksjonson fastkraft, regnet p vanligmate.

I tillegg til de nevnte vassdragpagar det undersøkeiser fieresteder i regionen, bi.a. Tang

2. Krafttilforsel utenfra

132 kV forbindelsen fraSovjetunionen til Kirkeneskan etter avtaien yte 20 MW(20.000 kW), og gir et til—skudd pa 80-120 GWh ârlig iFinninark.

nesland i Kvenangen. Det vurderesogsa bygging av varmekraftverki øst-Finnmark.

Tar man i betraktning den langetiden konsesjonsbehandlingentar, er det urealistisk & regnemed tilstrekkelig oppdekning avegne kraftkiider i 80-ârene idet hele. Bet er derfor nødvendig

føre kraft utenfra inn iregionen.

132 kV linjen fra det svenskestamlinjenettet tii Narvikbruices for krafttransporteri begge retninger, men harkapasitetsbegrensnjnger somreduserer nytteverdien settinn i 80-4rene.

18 ‘9

1. Utbygging innenfor regionen

Alta-Kautokeino, Finnmark 690 GWh .rsproduksjon.

Skaidivassdraget,

Sildvik,

Sørfjord,

Sagfossen,

Slonkaj avre,

Tabell nr. 3.

Prognose for Region 4 i GWh (Millioner kWh.)

1976 1980

120 “ fast kraft i ret.

Nordland 220

210 “

1985 1990

265 265 265

3729 4590 5808 7236

Sum forbruk 3994 GWh 4855 GWh 6073 GWh 7501 GWh

Klariagtfastkrafttiigang 3817 GWh 4467 GWh 4467 GWh 4467 GWh

Balansen biirslik: — 177 GWh — 388 GWh — 1606 GWh — 3034 GWh

1

Helt pA slutten av 1977 bledet enighet mellom Norge ogSverige am bygging av 400 kVlinje fra Ritsem i NordSverige inn i Ofoten.. Denskal bygges videre nordovertil Storsteinnes i Balsfjord.Det synes i dag mulig A kunnetransportere kraft overgrensen not siutten av1980.En vesentlig andel av kraftenskal brukes i Troms og Finn—mark, og mA derfar føresvidere fra Ofoten til Bais—fjord pA 400 kV linjen. PAgrunn av tiden det tar medkonsesjonsbehandiingen erdet uvisst nlr linjen i sinhele iengde kan vare ferdig,men neppe før 1983. Imellorntjden mA man søkemidlertidige iøsninger forA dempe ulemper sam ventesfor eiektrisitetsforsyningen,sarlig i TromsøomrAdet ognordover.

Til 400 kV linje over grensener det knyttet avtale onkraftievering i 8 Ar fra SydNorge gjennom Sverige tilNord—Norge. Forutsetningenfor A kunne utnytte avtalenmaksimalt er derfor at deter tilstrekkeiig disponibelkraft til slik transport iSyd-Norge, og da vii man pAdet meste fA 1200 GWIi i Aretover grensen i nard. NAravtaletiden er ute, bØr entiisvarende linje fra Ofotentil Rana vre i drift.. DafØrst vii hele landet vresaxnkjørt inneniands og detvii kunne fres kraft nordaverfra de vannkraftrike Saltenog Rana-distriktene.

GAr man tilsiu€t tilbake tilden siste baiansetabelien,vii konklusjonen vere med deforutstninger sam er iagttil grunn, at vi aiierede erinne i en underskuddsperiodesom forverrer seg inntil Skihotnkoinmer i drift, forhApentligvisved Arsskiftet 1979/80. PAtross av dette vii 1980 vareet Ar med underdekning.Dersom utviklingen fortsattblir som skissert, og krafttransporten fra syd ikke blirredusert som følge av kraftmangei, vii det deretter blibaianse mellon behov og tilgangfrem til 1983/84 og sA meiderlunderskuddet sep igjen. Deter tvilsomt on kraftbehovet sonda viser seg, selv om det blirmindre enn prognosetailene,ken dekkes pA annen mAte ennved utbygging i regionen opkrafttiiførsel fra Salten—Ranadistriktet nAr det blir aktueit.

Ser man kraftdekningen innenhvert fylke for seg, fremtrerføigende biliede:

I Nordiand regnet fra NordSalten i syd er det omtrentbalanse i 1980 og derettermoderat Økende underdekning.I Trans er det et mindre under—skudd i 1980, Økende tii Ca.25 % i 1985. Finnmark derimoter ailerede i dag i stortunderskudd og det stiger tilCa. 50 % mat midten av 80-tailet.Ser man dette i sarnmenheng medkraftproduksjon og —transport,vii utbygging i Finnmark ogNord—Troms vre sriig gunstiaBelt tydelig biir dette am ei$ser slike utbygginger sonalternativ til viderføring av400 kV kraftiinje fra Balsfjordgjennom Nord—Troms inn i Finn—mark.

er lagt til Kaasen gArd, Burfjordi Kvnangen, lørdag 4. mars1978, ki. 19.00

Saksiiste:

1. Apning.

2. Hilsener.

3. yelp av møteieder og sekretr.

4. Dagsorden.

5. Framlegging av eventueileresolusjonsforslag ellerforsiag til uttalelser.

6. Aret son gikk. Arsmeldingarefereres.

7. Økonomien. Regnskapsutdrag.

8. Vedtektsendringer.

9. Valg:A. FormanriB. 4 styremedlemmerC. 5 vararepresentanterD. 2 revisorerE. Valgnemnd, 3 repr. m/

varamennF. 2 utsendinger til lands

møtet i Norges Natur—vernforbund.

G. Forsiag til eventueltmedlen av Landsstyret.

9. Debatt on og godkjenning avresolusjoner og uttaleiser.

°. Eventuelt.

1978

VALGNEMNDAS FORSLAG TIL VALGENE

I TROMS NATURVERN 1978.

1. Styret:

Formann: Nils 0. Kaasen (gjv)

PA vaig:

Sigmund SpjeikavikKjeli V. AndersenThorleif HagensenAge SkØelv (repr. for NU)

Forsiag:

Sigmund Spjeikavik (gjv)Ragnhiid EnoksenHans PrestbakmoRepr. for NTJ: Gunnar Stra

(er valgt av ND)

LVaramefln:

Ernst Eliingsenøyvind StenvoiiErik SchilbredBrede NorderudVaramann NU: Elm Kr. Eriksen

(er vaigt av NU)

2. Revisarer:

Terje DahiMagnus Elvevoli

3. Representanter tii representantskapsmøtet i NorgesNaturvernforbund:

Fornanrienøyvind StenvoliSissel Eriksen (vararepr.)

4. Valgnemnd:

Sissel EriksenBjØrn OissØnøyvind Stenvoll

20 21

ARSMOTETVa Ig

ici HUSKEKOFI 5K

ArsmeldingStyret har fra 11. mars 1977 be—

stâtt av:

Nils 0. Kaasen, M1se1v, form.

Thorleif Hagenseri, MAlselv,

nestformann

AsbjØrn Elvevold, Hardu,keL’

Sigmund Spjelkavik, TromsØ, sekr.

Torild Hanem, Harstad, styremedl.

Kjell V. Andersen, Kvnangen,

styremedlem

Age Skøelv, Sørreisa, styreinec1.

(Repr. NU)

Varamenn:

1. Hans Prestbakmo, Tromsø

2. Ernst Ellingsen, Finnsnes

3. Erik Schilbred, TromsØ.

4. Brede Norderud, Harstad

5. Sissel Eriksen, Øverbygd

Medlemstall:

Troms Naturvern hadde i 1977 956

medlemmer + 9 livsvarige medlem—

mer. De fleste kommuner ± Troms

har betalt kontingent i 1977,man

Tromsø kommune som den strste

kommunen i Troms har fortsatt ik—

ke betalt.

Arbeidetistet:

Styret har hatt 6 styremøter1/

tillegg til ársmøtet og protokol—

lert 35 saker. Av viktigere sa—

ker nevner vi oljeaksjon i Nord,

fylkesplanmelding, Kvnangen

Alta—utbygging, statsstøtten til

NNV, kraftoverfØringslifljer, hyt—

teomrder, møte med de politiske

partier foran Stortingsvalget,

energiseminar, TennèVassdraget

og en rekke fredningsforslag.

Det er dessuten drøf tat en rek

ke forhold under referatsaker.

Til representantskapet p Elve—

rum møtte Torild Hanem, Kjell V.

Andersen og Chr. Andersen.

Arsmøtet.

ArsmOtet ble holdt i Tromsø, og

styret hadde lagt opp til en

presentasjon av vre muligheter

for energisparing.

Selve rsmØtet ble avviklet

greitt. Ved valgene ble AsbjØim

Elvevold, Bardu gjenvalgt, mans

Torild Hanem, Harstad og Age

SkØelv4 Sørreisa ble valgt som

nye. Age Ske1v representerer

“Natur og Ungdom’.

Oat ble vedtatt en resolusjonom

oh evirksomheten.

Et forsiag til r.esolusjon om hyt

tebygging i Rostadalen ble over

sendt styret til behandhing.

KraftoverfØjer.

Troms Naturvern bar gitt uttry)k

for at de store overføringslin

jerm& sees i en større sammen—

-eng slik at det hele kan virke

mer planmessig for kraftforsyn

ingen i fylket. Av linjer i em—

ning kjenner en til 380 (V-lin

Ofoten—Balsfjord og eventuell

videreføring til Finnmark, 09

linjene Skibotri-Balsfjord og

Storsteinnes—Meistervik. Troms

Naturvern bar uttrykt sin skep

sis til trasé valget for de to

fØrste hinjene.

2

Sfil “1Tennevi1&vaSsdr9etiSkn1and.

Tennevikvassdraget i Skn1and

har hatt styrets oppmerksomhet

siden SØr—Troms-E1 . forsyning

har sØkt on konsesjon. Troms

Naturvern bar sendt brev og kre—

vet at ahle aider ved utbyggin

gen.a1 undersøkes og analyse—

res. Det er 5 r igjen av det

midlertidige yarn for vassdragd

men Troms Naturvern mener at d

her mA bli tale om et yang vein

Saken følges opp av styret.

Naturvern og de politiske part—

ier.

_____ ______________

Troms Naturvern inviterte de

fremste kandidater til Stortin —

valget til debattmøte i Tromsø

foran Stortingsvalget. Invitasjonen var sendt ut pA vArparten

09 mØtet var i slutten av augist

For Troms Naturvern var det en

skuffelse at bare at par av de

fremste listekandidatene møtte.Debatten ble derfor svrt halt

ende fordi det bar liten hensikt

A stille spørsmAl om vernesaker

til personer son sto i halt ufor—

pliktende forhold til sakene.

Fra partiene mØtte:

HØyre Cato Grøtte.

ArbeiderpPer G. Olsen

Senterp. —Mortem Furunes

Venstre —N .0. Kaasen

D.n.F. -Olaf Jakobsen

N.K.P. Reidar Jakobsen.

S.V. Stein Ytreberg.

22

IVedtektsendringerStyret vil fremme forslag tilendring av § 5 (Styret) ivedtektene.

NAverende § 5:UStyret bestAr av forrnann, vara—formann og 5 medlemmer med 5varamenn. Natur og Ungdom ikretsen skal ha en representanti styret.

Styrets formann velges for ettAr. Varaformanneri velges av09 innen styret, 3 av styre—medlemmene og alle varamenneneuttrer hvert Ar. Loddtrekningnyttes nâr flere bar ukfunksjonstid.

Styret er beslutningsdyktignAr formannen eller varafor—mannen og minst 3 styremed—lemmer er tilstede. Vedstemmelikhet gjør fornannens/varaformanriens stemme utslaget.

Formanflen (sasmen med at styre—medlem) eller to styremed—lemmer forplikter foreningen.

Styret kalles sammen sA oftefornannen eller minst 3 avstynemedlemmene f inner detnødvendig.

Styret representerer foreningenog fatter alle beslutningersom ikke etter vedtektene ertillagt &rsmøtet. Det ansetterforeningenes funksjonmrer 09besteinmer dares arbeidsvilkAr.

Over forhandlingene føresprotokoll

Forslag til endringer:

Foran siste ledd tilfOyes:

“Til A stA for den løpendevirksornhet i foreningen mellomstyremØtene opprettor styretet arbeidsutvalg”.

siste ledd:

“Over styrets og arbeidsut—valgets forhandlinger føresprotokoll. Protokollavskriftsendes aile styremedlemmer”.

24 25

Vindmøiier er mulig desen—traiisere og vii ikke nødevendigvis gi store enheter som viiskjemme iandskapet. Prisen eri dag for høy p.g.a. smi antaiienheter. Vindkraft er ikke etspesielt godt aiternativ i ei.—produksjonen. Men det er muligI utnytte vindkrafta enkeitesteder.

Hofseth mente at bØigeenergienkunne utnyttes. Fiere metoderfimnes, men det er et dyrtaiternativ foreiøbig. Det ervanskeiig I si moe om framtidafor bøigekraftverkene.

Soienergien eksperimenteresdet en del med. Hofseth arbeidetsjØl bi.a. med det. Soienergier allikevel mest aktueii sydpl.Solenergi omvandlet til eiektriskenergi vii gi dyr eiektrisitet,men utviklingen p1 dette feitvii p1 sikt kunne gjøre denneelektrisitetsproduksjonen billigere.

Energiforbruket:

NIr en snakker om energiforbrukml en ta med aiie faktorene.Byplaniegging kan vare vel siviktig son justering av biifor—gas sere.Nettoenergiutbytte er av interesse i energibudsjettsammenheng.

Hofseth kom deretter inn p1energiflyten i Norge. Den energien som strømmer gjennom Norgeer 2,5 ganger større enn detsom offisieit oppgis.

Hofseth siuttet med A stiilespørsmliet: hva glr den energiensom i dag produseres til ? Kandet enkelte individ gjøre noei denne sammenhengen?

hoidt av magister Paul Hofseth p1 Tromsø Museum.

Hofseth hadde butt bedt om &snakke om: “Hva kan den enkeitegjøre for I spare energi ?‘Han hadde egentlig iiten trop1 hva den enkelte isoiert kun—ne gjøre, derimot kan flere tilsammen fI spart floe.

Hofseth kom i sitt foredrag innp1 prognosene og mente at enher hadde en sammenbianding avhva som kan komme til I skjeog hva en bør kunne fI til Iskje. At Økingen i energiforbruket bar sammenfalt medØkingen i bruttonasjonalproduktet (BNP) er ikke noe somnødvendigvis vii fortsette.

Energisparing er ikke moe somskal skje ved en nedtrappingav forbruket i dag, men ved enutfiating av energiforbruket.Forskjelien meilom I-land ogU-land tilsier at Økingen ienergiforbruket ml skje iU—landene.

Hofseth kom her inn p1 hvorenergiforbruket er stOrst iglobal sammenheng og nevnte atall olje fra Nordsjen bare viikunne dekke Europas forbruk iCa. 8 Ir. økningen i energiforbruket i de industrialisertelendene kan ikke fortsette ilang tid framover. Det finnesØvre grenser for hvor mye energisom kan brukes.

Hvilke botemidier har en 51 tildisposisjon? Her trakk Hofsethbl.a. inn effektivisering avutnytting. F.eks. kan en stordel av energien fra et varme—kraftverk brukes direkte somvarme.

Andre energikilder:

Jordvarme er etterHofséth’smening, lite reaiistisk dersomen skal bruke den direkte oppstrømmende varmen. Det erteknisk mulig I bore ned tiivarmere deler av jordskorpa,men dettte vii bli dyrt.

Mediemsbiad.

Styret bar gjentagne gangerdrøf—

tet medlemsbiad for Troms Natur—

vern, men her hittil veket til

bake for dette av Økonomiske

grunner. Styret Ønsker I fI

orientert Troms Naturverns med—

lemmer bedre enn det nI biir

gjort og saken vii sikkert og—

sI ha det nye styrets oppmerk

Vedtektsendr4.

___________

Styret er nI spredt over hele

fylket, og det er meget dyrt I

samie hele styret. P1 møte i

januar besluttet styret & ved

tektsfeste et arbeidsutvalg.

Etter undersøkelser i Norges

Naturvernforbund f inner vi at

vi vii fremme et siikt forsiag.

Arbeidsdeiing meliom styre og

arbeidsutvalg fIr man drøfte s somhet.

frem til ettersom man vinner er—

faring.

Referat fra ârsmOteforedraget 1977

A

IIiLiTTSFIVICF a/s

Trcnise

Folkemøte iKVJENANOEN

-

TEMA: Da er det greitNy kraftutbygging i kommunen? med en reser e...

Lardag den 4. mars kI. 1500, p KaasenGrd,

/ \

$EMINfturvern

skal helga 4. og 5. mars arrangereet seminar p Kaasen Gird i Burfjord, med de

forskjeilige sidene ved vannkraftutbygging som‘)““— /tema. Vi vii pi seminaret gi inn pi bi.a. kraftbehov, ‘ f/i

prognoser og alternative energikilder, kraftutbygging 0og reindriftsnringen, kraftutbygging og lokal

samfunnet, forskjellige negative virkninger av kraft

utbygging pi det biologiske miijø, muligheten

for klimaendringer ( isdannelse ) i lokale omrider, etc..•

Seminaret vii starte kl. 0930 pi lørdag og.vii da V r jobb er a hjelpeyare til ki. 1400. Ri. 1500 vii foikemØtet overta,

___

M. den’men seminaret vii fortsette pi søndag til ca. kl.1500.Narmere oppiysninger om program, inniedere o.i., kan

en fi ved i sende inn slippen neder.-st pi 0sida. Vi hiper pi mange naturverninteresserte deltakere

og at de son vii delta snarest gir oss beskjed. — din økonomiske rdgiver

NAVN

ADRESSE

Ønsker nermere informasjon...I

Vii delta pi seminaret

Slippen sendes i dag til Sigmund Spjelkavik, Toinasjordvegen 233,9020 Tromsdaien.

I0

IRETUR TIL:

TROMS NATURVERN,

postboks 48,

9210 ANDSELV.

2;

C’,

‘PA