Nattåpent oktober mo i rana

Åpent til 23

VELKOMMEN TIL MO I RANA TORSDAG 23. OKTOBER

2 NATTÅPENT 23. OKTOBER 2014

LYST HELE KVELDENLYST KAN HANDLE OM så mangt; lyst til å bo på Helgeland, lyst til å shoppe eller gjøre noe helt annet. Her tenker jeg først og fremt på å lyse opp Mo i Rana.

Idéen om å gjøre Mo i Rana til en vinterlysby startet med at næringsaktører for et par år siden investerte i belysning blant annet i en rekke av trærne rundt i sentrum. Lysene ble tent i forbindelse med nattåpent i slutten av november

gjennom de mørkeste månedene, fram til etter Vinterlysfestivalen og til sola var tilbake.

En ny tanke er å tenne lysene i trærne i begynnelsen av november, fordi det allerede nå er mørkt om kveldene. Like hyggelig er det å fortelle at Sparebank1 Nord-Norge blir med og støtter opp om vinterlysbyen. Det gir mulighet til

vil også andre aktører bidra. Slik kan vinterlysbyen i sum bli til bra byutvikling.

EN LEVENDE BY. Handelstanden arrangerer nattåpent

få shoppe og møtes i byen utenom vanlig åpningstid. Det er god service for oss som ikke rekker å handle i en hektisk hverdag. Samtidig er det bra for verdiskapingen

en rekke nisjebutikker har utvidet åpningstiden og byr på

julegavehandelen. Ha en trivelig torsdagskveld, både dere som skal på jobb og dere som skal handle.

DEN OFFISIELLE ÅPNINGENmest sannsynlig lørdag 22. november. Et viktig grep for å knytte kysten og innlandet tettere sammen. Les saken på side 26 og 27.

Lysende hilsen fra

Trine Rimerdaglig leder i Ranaregionen Næringsforening

En ny tanke er å tenne lysene allerede i begynnelsen av november. Trine Rimer

Denne avisa er utgitt i samarbeid mellom Ranaregionen Nærings-forening, bransjegruppe handel og Rana Blad.Trykk: Nr1 Trykk, Mosjøen

Distribusjon: 22. oktober med Rana Blad og digitalt på ranablad.no

Tekst/bilder: Mye i Media

Redaksjonell design: David André Erichsen, www.daesign.no

Forsidefoto: Shutterstock/montasje

Banksjef Hans-Petter Skjæran ønsker liv og varme i et sentrum der folk kan møtes under vinterlyset.

SKAPE TRIVSEL OG BOLYST. – Det er høst og mørkt. Belysning i sen-

mørketida og adventstida. Pengene er øremerket belysning, men om det går til smålys eller lysskulpturer kan Ranaregionen Næringsforening selv få bestemme, sier Skjæran.

Sparebank 1 Nord-Norge vil bidra til å skape trivsel.

– Vi vil gjerne bidra i arbeidet med forskjønnelse av sentrum. Forskjøn-nelse av sentrum er gjerne et spleise-lag mellom private aktører og kom-munen for å skape bolyst og glede for store og små, sier han.

Skjæran vil bidra til at folk føler en stolthet for en by med liv og aktivi-teter.

og ønsker et sterkt forankret næring-sliv. Det er viktig for banken som har både privatkunder og bedriftskunder, sier han.

GIR NYE I MØRKEHandelsstanden har allerede fylt trærne med tusenvis av små lyspunkter i sentrum. Nå har også SpareBank 1 Nord-Norge gitt 100.000 kroner til Ranaregionen Næringsforenings arbeid for belysning i sentrum.

3NATTÅPENT 23. OKTOBER 2014

TENTE IDEEN. Det var Ranaregionen Næringsforening som tente ideen om å lyse opp sentrum av Mo i Rana i mørketida. I et spleiselag med næring-slivet i Rana har de skapt et koseligere handelssentrum. Lysene skal etter planen tennes 1. november.

– Vi ønsker at Mo skal utvikle seg som handelsby og at folk skal handle lokalt. Derfor er det viktig for oss å støtte næringsforeningas arbeid. Vi tenker langsiktig og tror et livlig og koselig sentrum kan bidra til å skape bolyst, stolthet og glede i kommunen.

Dersom folk ikke ønsker å bo her vil det heller ikke være behov for bank, sier Skjæran.

Han tror Mo har et potensial for forbedring, men under-streker at det allerede skjer mye positivt i forbindelse med sjø-fronten, omleggingen

og Havmannaksen som binder gågaten med blant annet

Byporten. – Jeg skulle gjerne

småbutikker i sen-trum, og mindre kontorer. Det ligger et potensial for å skape

et varmere og livligere sentrum, og for å få

dette til må både private aktører og kommunen bidra,

sier Skjæran.

VINTERLYS . – Det er et spesielt lys fra industriparken i Mo i Rana. Det gir en spesiell belysning og en spesiell atmosfære. Vi går inn i mørketida, men vi skal fokusere på lysets kraft, sier han og legger til.

– Ideen med vinterlysbyen er et godt initiativ som vil komme befolkningen i Mo i Rana til gode.

Vinterlysene skal være tent til over Vinterlysfestivalen som arrangeres 7. til 13. februar.

LYSPUNKTER TIDA

GIR LYS: Banksjef Hans-Petter Skjæran ved Sparebank 1 Nord-Norge, gir 100.000 kroner til belysning av vinterlysbyen. FOTO: RAMI ABOOD SKONSENG/MYE I MEDIA

Vi ønsker at Mo skal

utvikle seg som handelsby

Hans-Petter Skjæran


iHus åpner dørene for lokale kunstnere

nattåpent. Første kunstner med hedersplass på veggen er kunstneren

hun var fjorten år. Hun er født på Hemnesberget, men regner seg som helgelending. Hun har kommet ut av tellingen og vet ikke hvor mange kun-stverk hun har lagret i hjemmet, men har mange godbiter å vise fram når iHus rydder plass på veggene. Nå skal lokale kunstnere løftes frem.

NY GIV. akryl og trykk.

– Jeg liker design og derfor tittet jeg inn hit, sier hun.

kunne tenke seg å selge noen kun-stverk via iHus, noe hun umiddelbart syntes hørtes morsomt ut.

igjen, sier hun.

verkskolen og på privat malerskole

malingen på hylla noen år grunnet hus og hjem.

– Etter at ungene ble store tilbrakte

med på ulike kurs i Sverige, fortell-

fellesutstillinger og egne utstillinger i regi av Rana kunstforening.

ET VERDIFULLT TILBUD. henter mye inspirasjon fra naturens lys og farger.

– En del av mine malerier har et

moderne uttrykk som passer til det moderne interiøret på iHus, sier hun.

tror konseptet vil slå an i Mo i Rana. – Vi har et mangfold av kunstnere

håndverk, men mange mangler en kanal for å få vist seg frem. Det vil vi gjøre noe med. Jeg er overentusiastisk og klarer nesten ikke vente til åpnin-gen, sier Bjørnbak.

serte plakater på nettet, noe som har blitt mer og mer populært med årene.

– Jeg ønsker å tilby mine kunder noe unikt, med kunstnere som har forankring i Nord-Norge. Bilder som er laget med sjel er noe helt eget. Mangfoldet i uttrykk til de forskjellige kunstnerne er spennende og opplagene til hver enkelt vil være få, sier hun.

Bjørnbak er opptatt av byut-vikling i Rana og tror galleriet kan være et verdifullt tilbud for lokale kunstnere.

ET BREDT SPEKTER. Andre kunstnere som vil få galleriplass er blant annet Grete Langseth og Patrick

– Vi har et stort areal på iHus. Vi har allerede Carl Hansen & Sønn som viser håndverkskunst med blant annet

verdensklassen. Billedkunst har alltid vært, og er fortsatt en berikelse i det

totale inntrykket i interiørverden, sier hun.

Bjørnbak tar gjerne i mot henvendelser fra

kunstnere som ønsker utstilling i galleriet.

– Vi er i oppstartsfasen, og prøver oss litt frem i forhold til antall kunstnere og antall

bilder. Jeg ser for meg et bredt spekter

av utstillere på sikt og variasjon i forskjellige

kunstnere. I første fase prøver vi med noen få kunstnere, og så

vil vi kanskje utvide etter hvert, sier Bjørnbak.

GALLERI: Daglig leder Karine Bjørnbak åpner dørene for å lage plass til lokale kunstnere. Først ut er Greta Kreutzer. FOTO: RAMI ABOOD SKONSENG/ MYE I MEDIA

ÅPNER GALLERI

Jeg liker design og

derfor tittet jeg inn hitGreta Kreutzer

NATTÅPENT 23. OKTOBER 2014 5


Velstelte hender og negler er et blikkfang og i følge negledesigner Malin Lundh har ranværingene blitt mer vågale.

Lundh er daglig leder ved negle-salongen Wo-Man.

å ta vare på neglene sine. De har også blitt mer vågale i forhold til farger og negledesign, sier Lundh.

Wo-Man tilbyr manikyr, kunstnegler og gelish.

– Manikyr er vanlig stell av negler, noe som også er inkludert ved bestill-ing av kunstnegler og gelish. Kunst-negler er negler man støper med sine egne negler og gelish er en ny

neglelakk som sitter i minst to uker, sier Lundh.

JULA NÆRMER SEG. Neglelakk-fargene går etter hvert i retning av burgunderfarger. Den røde klassikeren går aldri av moten.

– Mange ønsker enten helt naturlige negler eller litt mer rockete negler. Enkelte ønsker også to farger på en negl hvor fargen deles på midten, sier hun.

Hun er opptatt av velstelte hender

og steller neglebånd, negler og hender, men tilbyr også fotpleie, voksing, permanent make-up og spraytanning.

– Vi begynner å nærme oss jule-bordsesongen og allerede nå ønsker kundene spray-tanning for å bli brune og freshe, sier Lundh.

TIPS OG RÅD. – Hendene er synlige til enhver tid, og man trenger ikke nødvendigvis å ha lange negler for å holde dem velstelte, sier Lundh.

Som hjemmebehandlin-gen anbefaler hun å gni litt

olivenolje på hendene for å unngå at huden tørker

nå som været har blitt kaldere.

litt og stelle litt.

velstelte negler og det er ikke så

mye som skal til. Det er viktig å ta

vare på hendene og

på hendene. Kundene har blitt

enn før. Det er artig, sier Lundh.

– HAR BLITT MER VÅGALESTELLER:

Ranværingene

til å ta vare på neglene sine

Malin Lundh

FOT

O: R

AM

I AB

OO

D S

KO

NSE

NG

/M

YE

I M

ED

IA

velstelte negler.

Malin Lundh


Da Bente Fagerthun oppdaget at møbelselgeren hun nettopp hadde ansatt også var barista, måtte butikken hennes selvsagt ha en egen kaffebar.

Hun ansatte Lotte Hagen som mø-belselger til sitt nye butikkonsept «Bo». Da Lotte var på plass på laget, viste det seg at hun ikke bare hadde kval-

interiørselger, men også som barista.– Vi hadde ideen om en egen in-

teriørkrok i butikken. Da vi ble klar over at vi hadde vår egen barista, måtte vi selvsagt ha en egen kaffebar også, sier Fagerthun.

BØNNER FRA VEVELSTAD. febønnene som brukes til kaffen er hentet fra kaffebrenneriet på Forvik Handelssted, og barista Hagen lover at det er en kresen kaffegane som kan

stille seg bak anbefaling av produktet, som både kan nytes mens man er på besøk i butikken, eller medbringes som «coffe on the go».

Innehaver Fagerthun kan imidlertid ikke gå god for smaken. Innehaveren av butikken med egen kaffebar og ba-rista, drikker nemlig selv ikke kaffe.

– Men jeg er skikkelig god på te. Og ikke minst sjokolade, ler Fa-gerthun, og viser til at både te, kalde drikker og noe søtt og bite i også er å

MANNEPARKERING. Noe av tanken bak interiørkroken var å skape et miljø der man får enda bedre kontakt med kundene.

ANSATTE MØBELSELGER – FIKK SIN EGEN

BARISTA

Er håret tørt og elektrisk? Frisør Anita Aastrøm ved Folk og Røvere gir gode råd for pleie og stell.

– Det er ikke bare én frisyre som er

korte frisyrer, lang bob eller langt hår. Det er stor variasjon i frisyrene, sier Aastrøm.

TRENGER FUKTIGHET. Mange ønsker en tung lugg om høsten.

– Det er noe som går igjen hver

er så opptatt av å få sol i pannen, sier Aastrøm.

På fargefronten ønsker mange å bli en nyanse mørkere i håret, mens de mest vågale ønsker knæsje farger i lilla, grønt og blått.

– De duse pastellfargene har også vært moderne en stund, og vil fortsatt være det fremover. Det kan være veldig tøft med en kort frisyre

Aastrøm. Hun anbefaler å gi håret en god kur.

– Etter sommeren er håret tørt og det merkes spesielt når det begynner å bli kaldt ute. Da er det greit å få klippet tuppene litt i tillegg til at man kurer håret jevnlig, sier Aastrøm.

og frisøren anbefaler Moist Repair og Moroccan Oil som i tillegg gjør håret glattere uten at det blir tungt.

FINT OG NATURLIG. Mens en-kelte forklarer ønsket klipp, velger andre vise et bilde av ønsket klipp eller farge.

– Dette skjer spesielt når kunden

genyanser. Ombre er en trend som har holdt lenge og som vil fortsette i tiden fremover.

Mange ønsker fremdeles langt hår og Folk og Røvere har fått inn et nytt merke hair-extension som heter Hairtalk.

– Det er tape-hår vi har veldig gode erfaringer med. Mange ønsker langt hår, og andre ønsker et

naturlig resultat, sier hun.

Det er oppfordringen fra butikkeier Heidi Saue ved Fransa. Høsten byr på oversized strikk og delikat tilbehør.

mye strikk. Alt fra store gensere til lange cardigans og ponchoer. Grått er den store høstfargen, men også lilla, petrol og burgundfarger. Det selger som hakka møkk, sier Saue.

NORSK DESIGN. Alt er lov og Saue understreker at kundene skal få gå i hva de vil. Butikken tilbyr et rikt utvalg høstmoter fra Fransa,

tine Vikse som er en norsk designer. – Når det gjelder ytterklær har vi

både vide og fasongsydde modeller. Vi har en del ulljakker og skinnfrakker

jakker fra SØS Jensen. Det er ikke så mange kroppsnære fasonger på høstmotene, bortsett fra kjolene og dressjakkene som er formsydd. Vi har fått inn mange kjoler som kan brukes både til hverdags og til fest, og de sitter som støpt uansett kroppsform, sier Saue.

Hun ønsker at kundene skal in-spireres av dagens motebilde, uten å kopiere det.

– Man skal kunne variere litt. Vi som jobber i butikken er veiledere og vi prøver å være gode på det. Vi

Det er viktigere at kunden kler plaggene enn at det er i vinden, sier Saue.

ØNSKER VEILEDNING. – Mål-

mellom 30 og 60 år, men klærne våre har ingen aldersgrense på merkelappen, sier Saue.

Fransa satser på å være gode på blant annet bukser.

– Vi har et rikt utvalg fra Frans og Dranella i tillegg til Blink Jeans og Lee som også treffer vår yngre kundegruppe, sier Saue.

Buksene må passe både rompe, lår og mage.

– Jeg har inntrykk av at kundene ønsker veiledning når de kommer inn i butikken, sier hun.

Nå nærmer det seg julebord-sesong og Fransa satser på rødt, glitter og stas.

skal pynte seg. Fransa selger Hjerter og Bud to Rose-smykker og der ser vi at trenden er å bruke mye rosegull og bronse. Gjerne i kombinasjon med litt lær. Det er

KLIPP:Folk og Røvere gir kundene god veiledning i tillegg til klipp og farge.

NY SVEIS PÅ FOLK OG RØVERE

LA DEG INSPIRERE!

MOTERIKTIG: Line Hansen (t.v) og Stina Mari Bohlin gir råd og veiledning til sine kunder på Fransa.

NATTÅPENT 23. OKTOBER 2014 23

– Første lørdagen etter at vi hadde åpnet kaffebaren, den var nesten litt

tilbakemeldinger, sier Lotte Hagen.

skape et miljø og en egen stemn-ing. Man kan sette seg ned i interiørkroken og slappe av med en kaffe, eller man kan nyte kaffen mens man rusler rundt i butikken, sier Fa-gerthun.

Både Fagerthun og Hagen har registrert at server-ingstilbudet også er

«manneparkering».– Men det kommer

faktisk en del menn hit for å handle også, smiler de to.

KJEDEFRI. Bo, som åpnet dørene

seg i de samme lokalene som der

man tidligere fant Home & Cottage, på Byporten.

Fagerthun var daglig leder da man drev som et franchiseforetak under Home & Cottage, og hun er

daglig leder for Bo. Og begge butikkene drev med salg av

møbler og interiør. Det nye butikkonseptet, som

eies av HHO Grup-pen, er imidlertid

ikke kjedestyrt. Valget om å stå på egne ben ble tatt da Home & Cottage avviklet

franchisedelen av virksomheten, og

bestemte at man kun skal drive egne butikker.– Det er mer arbeid å stå

på egne bein, men det er samtidig langt mer inspirerende.

Vi har fått en mer krevende, men langt artigere arbeidsdag, sier Bente Fagerthun.

BAR I BUTIKKEN: Daglig leder Bente Fagerthun og barista Lotte Hagen

FOTO: RAMI ABOOD SKONSENG/ MYE I MEDIA

Man kan nyte kaffen mens man

rusler rundt i butikken

Bente Fagerthun

Leder for Olympiatop-pen Nord, Trine Lise Andersen, uttalte etter fjorårets rulleski-NM på Skillevollen, at ikke engang Tromsø kan måle seg med Mo i Rana når det kommer til vinteran-legg. Nå skal næringsliv-et få smake på mulighe-tene.

Skillevollen Idrettspark er Ranas eneste skianlegg. Her legges store arrangement som trekker tusenvis av mennesker og gir mediedekning langt utover kommunegrensen.

23. Oktober legger Rana-regionen Næringsforening næringslivslunsjen til Skillevollen Idrettspark for å få informasjon om parkens framtidsplaner og hvordan næringslivet kan bruke Skillevollen til ulike arrangement og omdøm-mebygging.

SATSER PÅ STORE ARRANGE-MENT. Idrettsparken er bygget og vedlikeholdt takket være dugnads-gjengen med leder for Skillevollen

Hovedbygningen åpnet i 1988 og det er per dags dato en samlet bygningsmasse på 1.265 m2 . Både hovedbygget og alpinanlegget ble bygget i løpet av 1,5 år. Et par hun-dre personer deltok på dugnads-

til arbeidsgjengen.Skillevollen Idrettsanlegg har

stått bak arrangementer som har dratt tusenvis av tilreisende til byen. Sist ute var NM Rulleskiskyting i 2013 og Junior NM i 2014.

– Vi satser på å arrangere store arrangement fordi det er økonomi i det og fordi vi er gode på det.

på vinter- og sommerarrangement har vært utelukkende positive, sier Braaten.

Allerede neste år er det planlagt bygging av ishall på Skillevollen og Braaten håper idrettsparken kan få være vertskap for ytterligere norg-escuper og europacuper.

– Vi har store mengder bygning-smasse på Skillevollen og her ligger

det et ubrukt potensial, spesielt på sommertid, sier han.

IDÉDUGNAD. – Nærings-foreningen legger lunsjen til Skillevollen Idrettspark for å presentere anlegget, men vel så viktig for å få fram

potensialet anlegget har og disku-tere hvordan det kan videreutvikles,

(bildet).Formålet er at næringsliv,

kommune samt frivillige i lag og foreninger kan tenke bredt og dele idéer både for å tiltrekke seg ar-rangementer til regionen og hvilke funksjoner Skillevollen kan ivareta.

– Jeg tror det er god timing nå som Rana kommune skal i gang med tiltaksdelen til strategiske næringsplan (SNP). Blant annet skal det utarbeides en samlet strategi for reiseliv, opplevelse- og kul-turnæringene i regionen, sier Rimer.

STRATEGISK NÆRINGSPLAN. Majken Hauknes (bil-det) i Rana Ut-viklingsselskap forteller at en videreutvikling av Skillevollen Idrettspark kan knyttes til minst

Eksempelvis vil forbedring av infra-struktur og transport ha stor betyd-ning for idrettslagene som søker om større arrangement. På større arrangement er det et stort potensi-al i å spille på lag med næringslivet for å få aktivitet i sentrum og enda mer besøk til Skillevollen.

– Skillevollen Idrettspark er et anlegg som resten av Nord-Norge misunner oss, og som er viktig for befolkningen, men som også betyr mye for hvordan de som besøker Mo i Rana oppfatter byen vår. Når det gjelder å rekruttere nye ranværinger og arbeidskraft til Rana, er Skillevollen viktig for blant annet barne- og ungdomsidretten, sier Hauknes.

STORT POTENSIAL

Første lørdagen etter at vi hadde åpnet kaffebaren, den var nesten litt rørendeLotte Hagen

MØTE: RNF legger næringslivslunsjen til Skillevollen Idrettspark.


Det åpner for tettere samhandling mellom kyst og innland.– Jeg tror de handlende vil oppleve en ny hverdag, hvor de i praksis kan oppleve nesten hele Helgeland som

Andresen daglig leder i Alstahaug Næringsforening. Hans kollega i

Rimer, er enig.– Med mer moderne infrastruktur

og kommunegrenser som blir mindre tydelige, tror jeg pendlingen vil gå begge veier og gi gode muligheter for mer handel både for kyst og innland. Slik kan næringslivet utfylle hverandre og folket knyttes tettere sammen, sier Rimer.

NORD-NORGES LENGSTE. Det de to næringsforeningslederne snakker om,

fem år etter at første spadetak ble tatt, i januar 2010, er det nå bare noen få uker igjen til Nord-Norges leng-ste veitunnel – 10,7 kilometer – kan tas i bruk. Prosjektleder hos Statens vegvesen, Bjørn Brodtkorb, håper at tunnelåpninga kan skje før den første luka i adventskalenderen skal åpnes.

– Vi satser på å kunne åpne før desember, sier Brodtkorb, etter at man nylig måtte innse at man ikke rakk den opprinnelige kjøreplanen som la opp til åpning 1. november.

standen mellom Sandnessjøen og Mo i Rana med 30 kilometer. For tunge kjøretøyer som nå ikke kan kjøre dagens fylkesvei gjennom Drevja, blir veien mellom de to byene hele 46 kilometer kortere.

– VÆRE GODE SAM-MEN. Denne ned-kortingen vil knytte kysten, med Sand-nessjøen som senter, og innlandet med Mo i Rana som senter, tettere sam-men. Det tror både

– Dette vil være til stor gavn og nytte for oss alle. Og så er det bare å vise

hverandre at vi kan være gode sam-men, sier Andresen. Han tror at byene

hverandre.– Jeg tror at det vil bli handelslek-

tunnelenåpner. Jeg tror vi alle kommer til se en helt annen

kommunikasjonsverden på Helgeland etter åp-

ninga. Dette gjelder i særdeleshet mellom regionssentreneMo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen, sier

Andresen.

tror bedre infrastruktur vil styrke bade Mo og Sand-

nessjøen.

forbindelse mellom fv. 17 og E6 vil

ÅPNER ET HELT NYTT

HELGELAND

Dette vil være til stor

gavn og nytte for oss alle

Sverre Knut Andresen

SAMFERDSEL


kerheten på Helgeland, og korte ned reisetiden for mange. Næringslivet er avhengig av effektiv infrastruktur for å komme raskt fram med varer og tjenester, sier Rimer.

FRAMSNAKKING. Rimer understrek-er at selv om tunnelen gjør avstandene kortere, så er ikke dette alene det som vil avgjøre hvordan folk vil bruke re-gionen og hvordan handelsmønsteret vil utvikle seg.

– Her spiller mange faktorer inn. Det handler om hvordan handelstilbudene utvikler seg; fra åpningstider i butik-kene, kulturtilbud og kollektivtransport, til måten vi framsnakker hverandre og samhandler på, påpeker Rimer.

Lederen for Ranaregionen Nærings-forening påpeker også at Rana har et utgangspunkt for å kunne styrkes

ytterligere som handelssenter.– Her er den største befolkningskon-

sentrasjonen på Helgeland, og Rana er i sin størrelse og næringsstruktur et regionsenter. Det gjør at Mo i Rana til-trekker seg en rekke handelsaktiviteter og butikker som ikke nødvendigvis tilfaller de andre sentrene. Eksem-pel på disse er Biltema, Hennes og

Ohlsson og Jula. Det kan se ut som at Mo i Rana har nådd en størrelse som gjør byen attraktiv for etablering av handelsvirksomhet, og at dette styrker byen som regionalt handelssenter, sier Rimer, som påpeker at også Sandness-jøen er et naturlig senter for samling av tjenester og handel.

– Her jobbes det både med nye hotelltilbud og nytt kulturhus, som vil gi byen ny aktivitet og giv til handelen,

BOMPENGESATSENE KAN BLI LAVERE1,9 milliarder kroner har den kostet, tunnelen som vil knytte ytre og indre Helgeland tettere sammen. Omlag 25 prosent av dette skal brukerne betale, med bompenger.

På en kjøretur fra Mo til Sandness-jøen vil man passere to bomstas-joner; en i Drevja noen kilometer

utenfor tunnelen på Sommerset i Leirfjorden. Passeringa i Drevja vil koste 27 kroner for personbil-er, mens prisen for passering av bomstasjonen i Leirfjorden er satt til 85 kroner. En kjøretur tur-retur Sandnessjøen-Mo med personbil blir å koste 224 kroner. Har man autopass-avtale, får man 20 prosent rabatt.

kroner i Leirfjorden og 54 kroner i Drevja.

Satsene kan imidlertid komme til

nelen er et av tretten prosjekt som

er med på ei liste over prosjekt som skal med i det regjeringen kaller en bompengereform. Denne ble presentert i sommer.

– Vi vil blant annet redusere antall bompengeselskap, effektiv-

skostnader og innføre en rentekom-pensasjonsordning. I påvente av at disse endringene kommer på plass legger Samferdselsdepartementet opp til en overgangsordning for bomprosjekt som er vedtatt av Stortinget, men som ennå ikke er satt i verk, uttalte samferdselsminis-

– Vi ønsker at bomtakstene skal

som vil legges til grunn for bransjen, og da åpner vi for å redusere takster

Hos Statens vegvesen har man imidlertid ikke hørt noe etter dette. Så inntil videre blir takstene urørt.

– Vi har ikke hørt mer enn akkurat dette, og har ikke mottatt noe som gir grunnlag for å endre bompengesatsene. Får vi beskjed om det, da nedjusterer vi selvsagt

prosjektleder, Bjørn Brodtkorp.

Dersom fergesambandet Hemnesberget-Leirvika legges ned som følge av Toventunnelen, bør dette kompenseres.

Dette mener daglig leder i Rana-

Rimer (bildet).– Med mange daglige anløp

transporterer Aldra gods og folk fram og tilbake mellom Hemnes-berget og Leirvika raskt og trygt. Om ferga legges ned, rammes infrastrukturen i Hemnes og

– Det koster 12 millioner i året å drifte ferga, penger som er planlagt

skjer, bør en del av potten fra drif-ten av ferga legges igjen på Hem-nesberget og i Bardal, Leirvika og

hele regionen, sier Rimer.

Nedlegging av fergesam-bandet er i ut-gangspunktet vedtatt og lagt inn som en del

tunnelen. I Hemnes er man opprørt over dette, blant annet ettersom brukerne av sambandet vil få en betydelig omvei etter en nedleg-gelse. Det har også skapt sterke reaksjoner at Hemnes kommune ikke var høringspart I planprosessen

nedlegging av ferga var en del av pakken.

En egen aksjonsgruppe, Aksjonsgruppa for bevaring Hemnesferga, kjemper fortsatt for fergesambandet.

– BØR FÅ FERGE-KOMPENSASJON

FOT

O: J

AN

FR

ED

RIK

ELI

ASS

EN

, STA

TE

NS

VE

GV

ESE

N

KORTERE:

FOTO: JAN FREDRIK ELIASSEN, STATENS VEGVESEN

Velkommen til Nattåpent i Mo i Rana torsdag 23. oktober.

ÅPENT TIL 23

AMFI MO I RANA:MeyerCafeenLifeMX-SPORTNarvesenKosmetikk/BagoramaZjoosWagner/SavoyTante AugustaArkEuroskoRingo5th AVENUE!SolidTil bordsJack & JonesVero ModaMestergullPrixGull og SølvSkin TonicVitaPias Helsekostb-youngShoedayDitt ApotekKitchenStormbergTelenorbutikkenNorliG-SportFotohuset

SENTRUM:Skoringen

Garn & TekstilLinettBjarne HallFransaUrmaker MonsenApotek 1, SmørøyetSmåtrollBare Barn

VIKA:Botn Elektro

BYPORTEN:BO, Byporten Møbel

Nattåpent oktober mo i rana

Documents

Transcript of Nattåpent oktober mo i rana