Museale og arkivale praksiser

Konferanse Universitetet i Oslo, 29.-30. november, 2012

Mu

se

al

e o

g a

rk

iva

le

pr

ak

sis

er

1

Velkommen til konferanse

Norsk kulturråd har i en årrekke arbeidet for å styrke museenes forskningsoppdrag. I de siste årene er også arkivene blitt innlemmet i denne satsningen gjennom prosjektet Forskning om museer og arkiv (FoMA). Konferansen Museale arkivale praksiser springer ut av den satsningen og markerer også en slutt for FoMA. FoMA hadde høye ambisjoner på museum- og arkivforskningens vegne. Målet med prosjektet varå bidra til å styrke forskning ved museer og arkiv. Ambisjonen var å komme i dialog med den museumsfaglige forskningen som finner sted i forskersamfunnet forøvrig ved å gi tilskudd til frikjøp for ansatte i sektoren. Sentralt i satningen var at tilskuddsmottakerne måtte samarbeide med andre forskningsmiljøer og at arbeidet skulle resultere i vitenskapelig publisering.

Terskelen er høy for å få antatt et forskningsarbeid i en vitenskapelig publikasjon. Arbeidet må underlegges fagfellevurdering ofte av eksterne fagpersoner. Det er også en økende tendens til displinoverskridelse. Etablerte disipliner som har forsynt museene og arkivene med kompetanse, er i ferd med å endres. Samtidig ser nye displiner som museologi og arkivistikk dagens lys. Det betyr at dagens museum- og arkivforskning må være i dialog med et større forskersamfunn nasjonalt og internasjonalt.

Kulturrådet er glad for at avslutningen for FoMA-satsningen markeres med en forskningskonferanse i samarbeid med Universitetet i Oslo. Ambisjonen om å styrke forskningsinnsatsen i museum- og arkivsektoren kan i dagens situasjon bare la seg realisere gjennom den typen samarbeid. Det er også svært gledelig at så mange forskere på tvers av institusjoner og disipliner har meldte inn bidrag til konferansen. Den store interessen viser at det er behov for en egen forskningskonferanse for denne sektoren.

FoMA-satsningen er nå over, det er nå opp til et samlet forskersamfunn å føre stafettpinnen videre. Det er å håpe at denne konferansen ikke bare markerer slutten på et prosjekt, men også begynnelsen på en langsktig styrking av museums- og arkivfaglig forskning.

På vegne av arrangementskomiteen Odd Are Beraak (styreleder for FoMA og professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo)

2

Call for papers

Forskning om museer og arkiv har i de siste tiårene fått fornyet aktualitet. Karakteristisk for dagens studier er at de favner hele bredden av museene og arkivenes arbeidsfelt, fra at artefakter og arkivalier innlemmes i samlingene til de tas i bruk i forskning og formidling. Nye blikk er også rettet på museer og arkiv som kunnskapsinstitusjoner, deres samfunnsrolle og historie.

Senter for museumsstudie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Sosialantropologisk institutt og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk kulturråd, inviterer fagfeller fra institutter og institusjoner til konferanse hvor kritiske og kreative blikk rettes på museale og arkivale praksiser. Bredden i denne forskningen er utgangspunkt for at vi ønsker å samle perspektiver og personer fra ulike miljøer til faglige diskusjoner. Vi spør: Hva er status for dagens forskning nasjonalt og internasjonalt, hva forskes det på, av hvem, hvor og hvordan?

3

Program 29. november 08:30 Morgenkaffe og registering (Georg Sverdrups hus, Blindern) 09:15 Kulturrådet ønsker velkommen v/direktør Anne Aasheim

Espen Sommer Eide: The Sound of The Dead Language Åpning av konferansen ved professor Odd Are Berkaak

09:45 Samuel Alberti: Research in Museum: Building and Crossing Disciplines 10:30 Pause 10:45 Verne Harris: Archivation and the Work of Memory Institutions 11:30 Lunsj 13:00 Parallellsesjoner (se eget program) 17:00 17:15

Slutt på Blindern Buss til Kulturhistorisk museum

17:40 Velkommen Kukturhistorisk museum 17:45 Rane Willerslev: Nye visjoner for koplingen videnskab og museum 19:00 Buffet 21:30 Slutt for dagen

30. november 9:15 Sigrid Lien & Hilde Nielssen:

Museumsfortellinger: Tale og taushet i kulturhistoriske utstillinger 10:00 Pause 10:30 Parallellsesjoner (eget program) 12:00 Lunsj 13:00 Parallellsesjoner fortsetter (se eget program) 15:00 Farvel

4

Keynote speakers

SAMUEL ALBERTI

Samuel Alberti, is Director of Museums and Archives at the Royal College of Surgeons of England, which includes the renowned Hunterian Museum. He is interested in museums as sites for research; in the ethics of human remains; and more generally in the past, present and future of medical and natural history collections. His books include Nature and Culture: Objects, Disciplines and the Manchester Museum (2009), The Afterlives of Animals: A Museum Menagerie (2011) and Morbid Curiosities: Medical Museums in Nineteenth-Century Britain (2011).

VERNE HARRIS

Verne Harris, is Head of Memory Programming at the Nelson Mandela Centre of Memory, Verne Harris has been Mandela’s archivist since 2004. He is an honorary research associate with the University of Cape Town, participated in a range of structures which transformed South Africa’s apartheid archival landscape, including the Truth and Reconciliation Commission, and is a former Deputy Director of the National Archives. Widely published, he is probably best-known for leading the editorial team on the best-seller Nelson Mandela: Conversations with Myself. He is the recipient of archival publication awards from Australia, Canada and South Africa, and both his novels were short-listed for South Africa’s M-Net Book Prize. He has served on the Boards of the Ahmed Kathrada Foundation, the Freedom of Expression Institute, and the South African History Archive.

SIGRID LIEN

Sigrid Lien, er professor i kunsthistorie ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Hun underviser og forsker i moderne og samtidig kunst og visuell kultur, med fotografi og i den senere tid også museumsstudier, som spesialfelt. Lien har sittet i ledelse for flere nordiske forskernettverk og sitter også i redaksjonsrådet for det internasjonale tidsskriftet Photography and Culture. I samarbeid med Peter Larsen skrev hun i 2007 den Brageprisnominerte, Norsk fotohistorie. Frå daguerretopi til digitalisering og Kunsten å lese bilder (2008). I 2009 publiserte hun Lengselens bilder som er det første bidrag til forskningen om det såkalte Amerikafotografiet, og i 2010, i samarbeid med Caroline Serck-Hanssen, Talende bilder. Fra 2009 har Lien i samarbeid med Hilde Nielssen, deltatt i det europeiske forskningsprosjektet PhotoClec som undersøker kolonialt fotografi i museumsutstillinger. Forskningen i den norske delen av dette prosjektet som er finansiert av HERA (sammenslutningen av europeiske forskningsråd) vil munne ut i en bokutgivelse på Samlaget våren 2013 under tittelen Museumsforteljingar: minne og tagnad i kulturhistoriske utstillingar. Dette prosjektet ble i 2011 tildelt Nynorsk Fagbokpris.

5

HILDE NIELSSEN

Hilde Nielssen, er sosialantropolog og forsker ved Universitetet i Bergen. Nielssens forskningspublikasjoner omfatter tema som religion, ritualteori og åndebesettelse på Madagaskar til misjonærers etnografiske praksis, museer og kolonial kultur. Hun har blant annet publisert monografien Ritual Imagination. A Study of Spirit Possession among the Betsimisaraka in Eastern Madagascar (Brill 2011) og antologien Protestant Missions and Local Encounters in the Nineteenth and Twentieth Centuries. Unto the Ends of the World, som hun redigerte sammen med Inger Marie Okkenhaug & Karina Hestad Skeie (Brill 2011). Nielssen har også erfaring fra utstillingsproduksjon ved Universitetsmuseet i Bergen og Bymuseet i Bergen. Fra 2010 har Nielssen i samarbeid med Sigrid Lien deltatt i det europeiske forskningsprosjektet PhotoClec som undersøker kolonialt fotografi i museumsutstillinger. Forskningen i den norske delen av dette prosjektet som er finansiert av HERA (sammenslutningen av europeiske forskningsråd) vil munne ut i en bokutgivelse på Samlaget våren 2013 under tittelen Museumsforteljingar: minne og tagnad i kulturhistoriske utstillingar. Dette prosjektet ble i 2011 tildelt Nynorsk Fagbokpris.

RANE WILLERSLEV

Rane Willerslev, er professor og fra 2011 direktør for Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Willerslev fikk sin mastergrad fra Manchester University (1996) og senere sin doktorgrad fra Cambride University (2003). I 2006 fikk han ”Young Elite researcher Award” av det danske frie forskningsrådet, og ga i 2010 Malinowski Memorial Lecture. Willerslev har publisert bøker og artikler innen flere sjangre. Boken Soul Hunters (2007) omhandler jaktpraksiser og animisme blant Sibirsk urbefolkning og mer populærvitenskapelige verker som På flugt i Siberien (2010).

ESPEN SOMMER EIDE

Espen Sommer Eide er kunstner og musiker, bosatt i Bergen. Han står bak en rekke utgivelser innen elektronisk musikk med prosjektene “Phonophani” og “Alog”. De siste årene har Eide også presentert kunstverk og installasjoner i ulike sammenhenger – bl.a. Nordlysfestivalen, Borealisfestivalen, Henie Onstad Kunstsenter, Manifesta 7 biennalen og Norsk Teknisk Museum. I 2009 utviklet han en permanent utsmykning for Skoltesamisk museum i Neiden – med utgangspunkt i opprettelsen av et arkiv over skoltesamisk språk.

MU

SEALE OG

ARK

IVALE PR

AKSISER

– PAR

ALLELLSESJON

ER

29. november 2012

13.00

13.30

14.00

14.30

15.0015.30

16.00

16.30

17.00

SE

SJO

N 1:

UT

ST

ILL

ING

ER

Jens Thiis og N

ordenfjeldske kunstindustrim

useum som

aktør i den E

uropeiske utstillingsreformIngrid H

alland

Fra H

annover til Moss.

Det abstrakte kabinett og dets

gyldighet i dagC

amilla G

jendem

Kunstneriske undersøkelser av

museale praksiser

Ragnhild D

annevig

Kom

parative studier av basis-utstillinger ved norske kunst- og kunstindustrim

useer. B

irgitte Sauge

Afternoon tea

Astrup i utstilling

Tove K

årstad Haugsbø

På sporet av stedet. An artistic

research project within exhibition

design concerning spatial and social experienceA

nne Lise B

othner-By

Blikkfang. L

illehamm

er K

unstmuseum

ser på sine sam

linger og sitt byggJaneke M

eyer Utne

Slutt på B

lindern

SE

SS

ION

2: A

GE

NT

AN

D A

RE

NA

Theorizing dem

ocratiztion of heri-tageC

ecilia Rodéhn

The M

useum as A

gent in Contem

-porary A

rtH

enrik v. Achen

Question of Selection, P

reservation, R

esearch and Audience E

xpectations in N

ord-Troms M

useum: C

hallenges for P

hotography Collections in N

or-w

egian Regional M

useums

Marthe F

jellestad

Historical P

hotography as Storytellers C

hristine Snekkenes

Afternoon tea

The M

useum as arena for celebrations

–“epitomizing the am

biguous reality of cultural difference” – w

hile exercising letting go of control? (T

itle inspired by James C

lifford)T

one Cecilie Sim

ensen Karlgård

Exhibition E

thics: Com

plex, chal-lenging, w

ortwhile. N

orsk utstilling om

tabubelagte emner – kom

pleks, utfordrende og givende K

athrin Pabst

Arkivbeskrivelse i N

orge 1622- 2003T

orkel Thim

e E

nd of day one at Blindern

SE

SS

ION

3: T

HE

PO

LIT

ICS

OF

A

RC

HIV

ING

We decide w

ho you are! Client bio-

graphies and identity construction in poor com

mission dom

icile filesG

udmund V

alderhaug

The H

istory of Leprosy as C

ultural H

eritage. Hansen´s D

isease Muse-

ums in the E

ra of Reconciliation

Sigurd S

andmo

What is kept in the A

rchives? A

ppraisal practices in the Sw

edish archives 1980-2010 S

amuel E

dquist P

reservation of Private A

rchives -from

collecting by coincidence to a m

ore Reasearch - based C

ollecion og R

ecords and other Docum

entation?E

llen Røsjø

Afternoon tea

SE

SJO

N 4: M

US

EU

M S

OM

K

AM

PS

ON

E

Museet som

kampsone. Forhandlin-

ger og reforhandlinger om kunst

Jorunn Haakestad

Iscenesettelse av museale norm

er og konvensjoner; kunstprosjektet Ø

ymuseet på A

ndøya av Raffael

Rheinsberg

Aslaug V

aa

Museum

skataloger som ”ekspert-

vitner” over museets aktiviteter og

praksiserJanne W

erner Olsrud

Slutt på B

lindern

SE

SJO

N 5:

INS

TIT

US

JON

OG

E

KS

PE

RT

ISE

I

Museum

og ekspertise M

arit Anne H

auan

Utstilling - H

va slags kunnskap?H

enrik Treim

o

“Afghanistan – den gjem

te his-torien” U

tstillingsproduksjon som

læringsprosess

Arnfinn S

tendahl Rokne

Hårta svannakei (ekte

gull):Taternes smykketradisjoner i

nåtid og fortidC

aroline Serck-H

anssen

Afternoon tea

«What», er sexologi en vitenskap?

Stine K

ühle-Hansen

Te, kaffe og dannelsens materialitet

i 1700-tallets Norge

Kari T

elste

Epistem

ologi og praksis T

erje Brattli &

M

orten Steff

ensen

Slutt på B

lindern

SE

SS

ION

6: RE

PR

ES

EN

-T

AT

ION

: CO

NF

LIC

T A

ND

C

OO

PE

RA

TIO

N

Indigenous comm

unities, acti-vism

, and new challenges for

museum

s practiceM

arzina Varutti

To the right of the left: New

ma-

terial on the Norw

egian discus-sion of D

emocratic K

ampuchea

Andreas van der E

ynden

Minorities representing

majority´s cultural heritage

Sigurd N

ielsen

Sam

ple archives as appraisal m

ethod. The case of the S

wedish

country police R

eine Rydén

Afternoon tea

MU

SEALE OG

ARK

IVALE PR

AKSISER

– PAR

ALLELLSESJON

ER

30. november 2012

10.30

11.00

11.30

12.0013.00

13.30

14.00

14.30

15.00

SE

SJO

N 4:

MU

SE

UM

SO

M

KA

MP

SO

NE

Eit Folkem

useum vert fødd

Aage E

ngesæter

En fylkesom

fattende m

useumsinstitusjon i en

hensiktsmessig struktur.

Forbundsmuseet i A

kershusK

ari Am

undsen

Vi kaller det ”dokum

enta-sjon” M

obiltelefoner, digitale fortellinger og store rom

i m

armor

Nina B

ratland

Lunsj

SE

SS

ION

7: MU

SE

UM

S

AN

D E

DU

CA

TIO

N

Seeds of E

mpathy: C

hildren´s cultural understanding and sense of citizenship at Tropen M

useum Junior, A

msterdam

Rossella R

agazzi T

he local museum

in the global villageInsa M

üller T

he Garden of S

tairs. An

Artistic research project com

bi-ning active, spatial and social experience in educational geology installationA

nne Birkeland

Lunsj

Den barnlige vendingen i

museene. F

ra stille rom til rom

for barnH

ege Storm

ark

Fra gjenstand til kunnskap

Helene M

øllevik

Fra m

onter til menneske. E

t form

idlingsprosjekt ved Norsk

Maritim

t Museum

Mette Irene D

ahl & T

erje P

lankeH

vordan fant vi det ut? Forskningsbasert form

idling av eldre steinalder ved K

ulturhis-torisk m

useum.

Anja M

ansrud

SE

SJO

N 8: D

IAL

OG

, S

AM

HA

ND

LIN

G,

KO

NF

LIK

T

Konflikt, sam

handling, har-m

oni? Bilder av en pluralis-

tisk fortid på museum

Grete S

wensen

Når den andre trår fram

gjennom

arkival praksisG

rete Gunn B

ergstrøm

Utenfor helsevesenet -

et museum

sprosjekt om

papirløse E

llen Lange

Lunsj

Museum

som dialog-

institusjoner. Behøver vi en

dialogdefinisjon? G

uro Jørgensen M

useum som

dialog- institusjonerH

anna Mellem

sether

Universitetssam

linger i en digital verdenS

usan Matland &

Espen

Uleberg

I Munchs verden – K

unst-m

useet som m

ultimodal

læringsarena.

Anne Q

vale & P

almyre

Pierroux

Frukt og farvel

SE

SJO

N 8: S

AM

LIN

G

OG

FO

RT

EL

LIN

G

Sjøfolkenes ting og m

useers sam

ling – hvilke historier fram

trer? A

nne Tove A

ustbø

Sjøfolks arbeidskår Norsk

Maritim

t Museum

s utstillinger – m

ed redernes perspektiv?E

lisabeth Koren

Medvitne val eller tilfeldige

handlingar?M

ari Husbø

Frukt og farvel

SE

SJO

N 9:

MA

TE

RIA

LIS

ER

ING

Dress, P

lace and Heritage

Bjørn S

verre Hol H

augen

Lantern slides from

China:

Provenance and publication

Gustav S

teensland

A m

ultiple monster

Lise C

amilla R

uud

Lunsj

Hestepisken - m

aterielle relasjonshistorier A

nita Maurstad

Naturens ting

Eli K

ristine Økland H

aus-ken

Fra gjenstand til historiefor-

teller – og tilbake? Skisser til

en krusbiografiT

homas M

ichal Walle

Cultivating nature – C

on-struction and Interpretation of A

nimals and L

andscape at Z

oological Museum

in Oslo

Elise M

athilde Lund

Frukt og fravel

SE

SJO

N 10: A

UT

OR

I-T

ET

OG

EK

SP

ER

TIS

E

Utøvelse av m

useumsrollen,

representasjon og performa-

tivitet i utstillingsprosjektet Vonde m

innerO

lav Ham

ran D

et spekulative arkivetM

arit Paasche

Lydrom

i endringH

ans Philip E

inarsen

Lunsj

Hverdagsliv i arkivet:

Om

kunstnettverket Fluxus

i kunstinstitusjonenC

aroline Ugelstad

Norges dokum

entarv – en analytisk tilnæ

rming

Anne-B

irgith Mørkved-

Rom

merud

Sam

tid på museum

: Forståelse og fortolkningL

ise Em

ile Talleraas

Frukt og farvel

SE

SJO

N 11:

INS

TIT

US

JON

ER

OG

E

KS

PE

RT

ISE

IIN

ytte og dannelse. Om

etableringen av et norsk tek-nisk m

useum (1904-1959)

Ketil G

jølme A

ndersen D

rømm

en om ett m

useum.

Etableringen av U

llensaker M

useumK

atja Nicolaysen

On the fringes of the

machine: E

xperimentation in

museum

s and the production of by-productsP

eter Bjerregaard

Lunsj

Å kuratere en G

runnlovs-jubileum

sutstilling L

ill-Ann C

hepstow-L

usty &

Svein H

. Gullbekk

Om

en tegning av Erik W

e-renskiold og dens relasjon til m

otiver av Edvard M

unchN

ina Denny N

ess

Skript som

begrep i publi-kum

sundersøkelser i kunst-m

useers basisutstillinger. D

ag Solhjell

Frukt og farvel

Frukt og farvel

8

Abstrakt (ordnet etter program i sesjonene) Sesjon 1: Utstillinger Tid: 29. november 13.00-17.00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Inger Johanne Lyngø

Abstrakt:

Jens Thiis og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum som aktører i den europeiske utstillingsreformen

Ingrid Halland Molde kunstforening Epost: ingridhalland@gmail.com Jens Thiis (1870–1942) var direktør ved Nordenfjeldske kunstindustrimusen fra 1895-1908. Thiis transformerte det lille kunstindustrimuseet i Trondheim til et moderne totalkunstverk og i europeiske fagkretser ble museumsarrangementet karakterisert som et av verdens mest vellykkede. Som en av Europas første – avviste Thiis det gjeldende systematiske utstillingsarrangementet hvor gjenstander ble gruppert ut ifra materiale og teknikk. Det systematiske utstillingsprinsippet hadde fordret relativt høy bakgrunnskunnskap og det var ekspertene som fikk mest ut av museumsbesøket. Thiis rekonstruerte gjenstandenes opprinnelige omgivelser og presenterte de kunstindustrielle gjenstandene i totale miljøskildringer. For Thiis var ikke ekspertene den prioriterte publikumsgruppen, men det generelle publikum. Ideene som viste seg gjennom arrangementet av Nordenfjeldske kunstindustrimuseum viste seg også i andre typer museer og i andre deler av datidens visuelle kultur. I årene rundt forrige århundreskiftet ble samlingene i både kunstmuseer, naturhistoriske museer, etnografiske museer og de nyopprettede folkemuseene omordnet slik at gjenstandenes opprinnelige kontekst ble rekonstruert. I fagkretser ble disse omordningene beskrevet som en utstillingsreform. De nye museumsarrangementene iscenesatte underholdende og didaktiske miljøer hvor publikum skulle omsluttes av en helhetlig opplevelse. Opptakten til utstillingsreformen kan sees i sammenheng med opprettelsen av nye typer kommersielle institusjoner – som vokskabinetter, dioramaer, verdensutstillinger og panoramaer – hvor visuell underholdning og attraktive gjenstandsarrangement stod sentralt.

9

Fra Hannover til Moss. Det abstrakte kabinettet og dets gyldighet i dag Camilla Gjendem konservator NMF Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum Epost: camgje@ostfoldmuseene.no Utstillingen Funkis i Moss. Modernistisk arkitektur i et modernistisk utstillingsrom åpnet i Moss by- og industrimuseum høsten 2010. Utstillingsrommet har fått betegnelsen Arkitekturkabinettet, og er en overføring av en utstillingsform fra et kunstmuseum i Tyskland under Weimarrepublikken til et kulturhistorisk museum i Norge anno 2010. Hensikten med oppføringen av Arkitekturkabinettet i Moss har vært å presentere og transformere den tyske museumsdirektøren Alexander Dorners og den russiske kunstneren og arkitekten El Lissitzkys utstillingskonsept Das abstrakte Kabinett fra 1927 i Landesmuseum Hannover. Den interaktive og tidsåndbaserte utstillingsfilosofien i Det abstrakte kabinettet ble i samtiden sett på som grense- og genreoverskridende. Kabinettet vakte internasjonal debatt straks det ble åpnet. Rekonstruksjoner av kabinettet og flere studier av Alexander Doners teorier og El Lissitzkys romkonstruksjoner er gjort i de senere årene. Gjennom en presentasjon av Arkitekturkabinettet vil det bli synliggjort hvordan og hvorfor Alexander Dorner og El Lissitzky er blitt brukt i Moss. Prosjektet berører spørsmålet om hva som skjer ved endring av opphavskontekst, og om transformasjon og tilpasning av historiske utstillingsmåter kan gi mening i nyskapende og interaktive utstillinger på tvers av museumskategorier.

10

Kunstneriske undersøkelser av museale praksiser

Ragnhild D. Dannevig Museum for Universitets- og Vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo Epost: ragnhild_dannevig@hotmail.com I de siste årene har Norsk kulturråd oppfordret til samarbeid mellom kunstfeltet og kulturarvfeltet med prosjekter som ”Hva er det med arkiv” (2012) og ”Museale forstyrrelser” (2007-2009). I pilotprosjektet ”Museale forstyrrelser” inviterte Norsk Kulturråd til samarbeid mellom kulturhistoriske museer og samtidskunstnere. I min masteroppgave ”Vennligst forstyrr! Museale forstyrrelser på Valdres Folkemuseum” (2012 museologi) undersøkte jeg hva samtidskunst kan gjøre med et kulturhistorisk museum og hva museet kan gjøre med kunsten. I 2012 ble det utlyst midler til prosjektet ”Hva er det med arkiv” der kunstnere og kuratorer inviteres til å lage kunstprosjekter i arkiver. Med dette prosjektet og i ”Museale forstyrrelser” var hensikten at kunstnere skulle belyse arkivenes og museenes praksis. Hva ligger det i oppfordringen til kunstnere til å ”forstyrre” museer og arkiver? Kunstens rolle i et museum eller et arkiv forstås som en måte å stille spørsmål til disse institusjonene og skape økt bevissthet innad i institusjonene. Blikket utenfra kan også tolkes som en samtidsorientering eller et ønske om fornyelse. Basert på diskusjonene i masteroppgaven vil jeg snakke om kunst og kunstnere i relasjon til museale praksiser.

11

Komparativ studie av basisutstillinger ved norske kunst- og kunstindustrimuseer

Brigitte Sauge Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Epost: anne.qvale@nasjonalmuseet.no

Innlegget presenterer forskningsprosjektet “Komparativ studie av basisutstillinger ved norske kunst- og kunstindustrimuseer”: metode, forskningsdesign og noen hovedfunn. Prosjektet sammenlikner 19 basisutstillinger ved norske kunst- og kunstindustrimuseer. Det er ledd i samarbeidet i det nasjonale nettverket av kunstmuseer og ledes av Nasjonalmuseet for kunst. Prosjektet utføres av ansatte ved sju museumsinstitusjoner. Medlemmene i forskergruppen er Birgitte Sauge (prosjektleder), Anne Qvale, Dag Solhjell, Jorunn Haakestad og Frank Falch.

Prosjektet studerer basisutstillinger, deres kunsthistoriske innhold og forhold til museets samlinger, deres arkitektoniske strukturer og design, samt didaktiske ressurser. Ett forskningsspørsmål er hvilke narrativer utstillingene representerer, slik de fremstår for publikum. Et annet er om det fremtrer noen typiske forskjeller og likheter som kan gi grunnlag for å utvikle en typologi av basisutstillinger.

Internasjonal forskningslitteratur viser en stor bredde i tilnærming til teori og metode for beskrivelse, analyse og tolkning av kunstutstillinger, basert på ulike akademiske tradisjoner (f.ex. Aure, Illeris, Ôrtegren 2009; Bal 2007; Ferguson 1996; Gade 2006; Hirvi-Ijäs 2007; Klonk 2009; Troelsen 2005). Prosjektet omfatter en unik metodeutvikling med hensyn til samtidige, samlingsbaserte basisutstillinger. Prosjektet har overføringsverdi til studier av andre typer utstillinger og dets resultater vil legge til rette for forskning på formidling og publikum, og for forskningsbasert utvikling av nye utstillinger. Flyttes utstillinger

12

Astrup i utstilling Tove Kårstad Haugsbø Ph.D.-student Bergen Kunstmuseum/Universitetet i Bergen Epost: tove.haugsbo@kunstmuseene.no

Astrup-utstillingen var en stor oplevelse (…) Folk stod i kø i trappene for å komme seg inn og i salene besvimte damer i trengselen.

Sigurd Willoch, 1928. Nikolai Astrup (1880-1928) debuterte på vårutstillinga til Christiania Kunstforening i 1901. Sidan har kunsten hans vore vist i fleire suksessfulle monografiske utstillingar og gruppeutstillingar, både i norske og internasjonale kontekstar. Seinast i fjor opna Bergen Kunstmuseum ei ny permanent Astrup-utstilling, som var kuratert av Line Daatland og meg sjølv. Målet vårt var å tematisere Astrup klårare enn det som var gjort tidlegare, synleggjere inspirasjon og forankring i lokale, nasjonale og internasjonale kontekstar, samt vise breidda av teknikkar og motiv. Den nasjonale forteljinga tredde raskt fram som eit viktig perspektiv, men også som ein problematisk og avgrensande masternarrativ. Dette gjorde meg nyfiken på dominansen av det nasjonale i tidlegare Astrup-utstillingar. Problemfeltet har sidan vakse og ”utstillingsforteljingar” er no eit sentralt kapittel i doktorgradsarbeidet mitt om Astrup. Innlegget vil fokusere på to monografiske Astrup-utstillingar frå 1905 og 2005, der eg vil rette merksemda mot utstillingsforteljingane og problematisere det nasjonale med utgangspunkt i eigen erfaring frå Astrup-utstillinga ved Bergen Kunstmuseum.

13

”Spor på stedet” An artistic research project within exhibition design concerning spatial and social experience Annelise Bothner-By Research Fellow Departement of Design. Oslo National Academy of the Arts. Epost: AnneBoth@khio.no This artistic research project, within the theme of exhibition design, explore architectural choreography of the visitors in an educational exhibition. The project was developed with Oslo Museum, for the ‘Museumsnettverket for minoriteter og kulturelt mangfold’, and opened in April 2012. The exhibition portrays eight individuals with minority backgrounds that have made an impact in their local community. An objective of the spatial design process was to explore perception of space, the visitors spatial awareness and the potential narrative that lays in our bodies' continuous dialog with the world. Further the concern was how the architecture choreograph for encounters with the other visitors in the space, and whether these encounters have potential to enhance the exhibitions narrative.

An explorative design process included development of design methods with full-scale mock-ups in a spatial laboratory, involving dance and design students. The result is an exhibition lay-out were the visitor actively must search for information about the portrayed individuals. The spatial dimensions of the exhibition elements intermediate spaces address the individual’s territorial borders, and meeting between visitors are thus hopefully a subtle part of the experience of an exhibition addressing relationships between people.

14

Blikkfang. Lillehammer Kunstmuseum ser på sin samling og sitt bygg Janeke Meyer Utne Konservator Lillehammer Kunstmuseum Epost: Janeke.Meyer.Utne@lillehammeartmuseum.no Hva er et kunstmuseum og hva kjennetegner Lillehammer Kunstmuseum (LKM) til forskjell fra andre kunstmuseer? Et museum defineres som ”en permanent, ikke-kommersiell institusjon som samler, bevarer, forsker og formidler”, men hvor objektiv og nøytral er egentlig denne virksomheten? Utstillingen ble utformet med utgangpunkt i antagelsen om at all produksjon av kunnskap er produksjon av makt. Noen av de spørsmålene vi stilte oss var følgende: Hva kjennetegner bygget og hvordan påvirker bygget erfaringen av kunsten? Hvordan er samlingen etablert og hvordan skjer tilveksten? Hvordan forvaltes, presenteres og formidles samlingen? For hvilket publikum monteres en utstilling og hvordan oppleves ulike strategier for montering? Gjennom 10 tema fordelt på museets 11 saler ble bygg, samling og museal praksis belyst. Ved å studere LKMs samling, museal praksis og egen bygning undersøkte vi hvordan fortellingen om en samling og et museum formes og formidles, med det siktemål å synliggjøre vår virksomhet for publikum. Det ble publisert tre bøker til utstillingen, henholdsvis om Snøhetta-arkitekturen, landskapskunsten i samlingen og en guide til samlingen. Power Point-presentasjonen er utformet som en vandring gjennom utstillingens ulike saler og temaer.

15

Sesjon 2: Agent and arena Tid: 29. november 13.00 -17.00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Peter Bjerregaard

Abstracts:

Theorizing democratization of heritage

Cecilia Rodéhn Centre for Gender Research Uppsala University Email: Cecilia.rodehn@abm.uu.se This text seeks to analyse the ways the concept ‘democratisation of museums’ is articulated in a selected body of literature. Democratisation of heritage is complicated to explain and is often addressed in polemic to old (i.e. colonial) values. Researches have acknowledged that democratisation is complex and intertwined with past and present political powers that are at the same time rejected and affirmed. This complexity is, however, often overlooked when writing about and defining democratisation of museums. Definitions often involve new and equal representations of social memory, diversity of society and neglected groups; representing community- and national values; challenging the political environment and encourage critical thinking. I have identified that scholars adhered to a universal definition and a Eurocentric canon when writing about the democratisation of museums. I will attempt in this text to deconstruct the articulations and the positions that the literature assume. I seek to provoke a reassessment on how scholars use the term democratisation of museums and its consequences.

16

The Museum as Agent in Contemporary Art

Henrik v. Achen, Dir. Prof. Universitetsmuseet i Bergen, UiB Email: henrik.achen@bm.uib.no Most museums seem to regard it their task to collect or purchase what is already in existence, thus documenting the history of objects.

Yet, could it me a task for a museum not only to collect what accidentally exists, but to contribute to the production of objects not yet in existence? What if a museum understood a part of its own practice as something like a midwife, providing a frame work for artistic production, or conditions supporting and promoting a certain culture? Could a museum act as an agent in current art and culture instead of passively reflect their development? Does it, then, make sense to talk about a ‘pro active’ collection practice – where a one would be concerned with future products, with sustaining and secure the survival of certain cultural practices outside the museum itself?

Should the museum institution actively contribute to the creation of culture, thus interfering with the life and development of such contemporary phenomena as for instance art? Is it a legitimate function of public museums to commission works of art, acting as patrons of art and culture, or, should we limit ourselves to document their history?

17

Questions of Selection, Preservation, Research and Audience Expectations in Nord-Troms Museum: Challenges for Photography Collections in Norwegian Regional Museums Marthe Fjellestad Curator of Photography at Nord-Troms Museum (NTRM) Email: photomarthe@gmail.com

In this paper I address questions that arise from one regional museum’s remit to manage, document, disseminate and research the area’s cultural history and heritage and the institution’s meeting with its audience. The paper is based on recent experiences pertaining to Nord-Troms Museum’s photography collection.

NTRM regularly receive requests to include specific photographic material in its collection. Museum resources including staff hours and physical and digital storage space are scarce, prompting the museum to ask several questions. Which photographs should we collect and preserve, and why? What material has relevance for researchers today and tomorrow? Which photographs can we realistically store, restore and make available to wider audiences? Are originals more valuable than reproductions, and to whom? What does “original” mean? Can we realistically produce well-founded research based on our material alongside expanding these collections?

In our meeting with often enthusiastic audience members, with an interest in general or family history but little or no knowledge of museum practices, audience expectations and museum policies are often experienced as binary opposites. How can we bridge the gap, perceived or real, between museums and audiences? Here, I suggest ways to further research, collaboration and alternative modes of collecting and disseminating “old photographs”.

18

Historical Photography as Storytellers

Christine Snekkenes MA Museology University of Oslo Email: csnekkenes@gmail.com Historical photography have long played a minor part in cultural history museums, being categorized as unquestioned sources and often only being used as evidence on how parts of the history has occurred. This presentation will look further in to what role historical photographs play in museums, especially represented through International Slavery Museum in Liverpool’s display of the two photographs; ”The barefoot corpse of Laura Nelson” and ”The burning corpse of William Brown”. Both examples are parts of the analysis in my master thesis ”Museets (re)presentasjon av traume: et oppgjør med slaverihistorien” (2012: "The museums (re)presentation of trauma: A settlement with the history of slavery.") The pictures are both part of a collection of postcards collected by James Allen and John Littlefield between the years 2001-2005, and portray lynched Afro-Americans in the period 1980-1911. The horrible actions represented are the main focus of the International Slavery Museums storytelling. However, the pictures display various different stories, depending on the viewer’s perception when looking at the photographs, the victims’ role in the picture, the observers in the photography, and the photographer himself. This presentation analyses the stories of the two photographs in question, as well as the stories, which the museum is reluctant to reveal.

19

The Museum as arena for celebrations – “Epitomizing the ambiguous reality of ‘cultural’ difference” – While exercising letting go of control? (Title inspired by James Clifford)

Tone Cecilie Simensen Karlgård Museum of Cultural History, Univ. of Oslo Email: tonecsi@khm.uio.no Why is the celebration of the international day of the Roma people on April 8. taking place in the Museum of Cultural History, UiO? Maybe the absence of objects from the Roma in the museums collections is a good reason?

The museum as “Contact Zone” – experiences, challenges and values of using the museum as an arena for intercultural dialogue will be shared and discussed in this presentation of participatory practices.

Within a museum that keeps classic ethnographic collections, and is in itself an icon of the modern nation state, happenings that strengthen the awareness about the museum as a public place that belongs to and welcomes all, is enriching. The national Independence Day in DR Congo, the traditional Japanese Hanami day, The Day of the Dead in Mexico and the international day of the Roma – these and other events are celebrated internationally - as well as in the Museum of Cultural History in Oslo. Through cooperation over several years with the communities, these celebrations may be tools for dissolving boundaries, and valuable contributions to achieve a more diverse and inclusive society. Or is this way beyond the power of the museum?

20

Utstillinger om tabubelagte emner - kompleks, utfordrende og givende

Kathrin Pabst Vest-Agder-museet Epost: k.pabst@vestagdermuseet.no Kulturhistoriske museer har et samfunnsoppdrag som bl.a. oppfordrer til å ta opp følsomme, samfunnsrelevante tema som folk flest ikke vil snakke om, eller kjenner til. Publikumet skal bli utfordret til å reflektere, diskutere og resonnere seg frem til nye synspunkter, ny kunnskap og helst nye holdninger. En av de mest effektive måtene å sette i gang slike prosesser, er bruken av personlige beretninger som berører og vekker følelser.

Å formidle subjektive sannheter kan være vanskelig for museer som tradisjonelt sett ønsker å formidle verifiserbare, objektive sannheter; noe også publikumet forventer. I tillegg har man lite erfaring med de nye arbeidsprosessene og formidlingsformene som slike utstillinger krever.

Hvilke moralske utfordringer møter museumsansatte som lager utstillinger om tabubelagte eller kontroversielle tema, og hvordan bør disse utfordringer håndteres? Hvordan kan man bruke personlige beretninger i slike utstillinger, og hva slags reaksjoner bør man være forberedt på?

Dette er hovedspørsmålene i en doktorgradsavhandling som for tiden skrives ved Universitetet i Agder. Her ble syv utstillinger i inn- og utlandet nærmere studert og analysert, og resultatet av dette arbeidet danner grunnlaget for innlegget.

21

Arkivbeskrivelse i Norge 1622-2003 Torkel Thime Førstearkivar, Statsarkivet i Stavanger Epost:toth@arkivverket.no

Arkivbeskrivelser er brukernes viktigste verktøy for å finne frem i og forstå arkivene, og en grunnleggende arbeidsoppgave. Beskrivelsenes utforming er i stor grad styrende for hvordan og i hvilken utstrekning arkivene blir brukt. Det finnes imidlertid ingen samlet historisk fremstilling om emnet i Norge og vi vet lite om norske og skandinaviske forhold. En analyse av norsk arkivbeskrivelseshistorie vil gi verdifulle bidrag til forståelsen av arkivbeskrivelsenes tilkomst, funksjon og rolle og et nyttig grunnlag for videre metodeutvikling. Fremstillingen konsentrerer seg om perioden 1622-2003. Akershusregisteret av 1622 var den første arkivkatalog som ble laget i Norge. Kravspesifikasjon for Asta5, som er dagens standardverktøy for arkivbeskrivelse, var ferdig i 2003. Dette er således to viktige milepeler i norsk arkivhistorie. Analysen gjennomføres langs tre akser: praksis, teori/metode og standarder. Kan man spore et teoretisk grunnlag og en gjennomtenkt metodikk for den praksis som har vært utøvd? Var praksis ulik i depotinstitusjonene? Kan vi se stor variasjon mellom arkivarene innenfor samme institusjon eller ble det utarbeidet maler som standardiserte arbeidet? Hva har styrt arbeidet? Hvilke impulser mottok man fra andre land? I hvilken grad påvirket teknologiske, samfunns- og brukermessige endringer arkivbeskrivelsene? Hvilke bruksbehov skulle de tjene, og hvilke brukere hadde man i tankene?

22

Session 3: The Politics of Archiving Time: 29. november 13:00 -15:00 Sted: Georgs Sverdrups hus Blindern Chair: Marit Hosar

Abstracts:

We decide who you are! Client biographies and identity construction in poor commission domicile files Gudmund Valderhaug Oslo University College Email: gudmund.valderhaug@gmail.com Archives are often referred to as sources for personal and social identities. According to Cook (1997), the principal societal mission of archival institutions should be centred on offering citizens «a sense of identity, locality, history, culture, and personal and collective memory». However, the archival records that should form be basis of this mission represent a selective and biased documentary memory; the archival identities of individuals and societal groups may be deficient and fragmentary, marked by prejudice and cynical execution of power, or in many cases non-existent. In my research project “Archival identities – inclusions and exclusion”, of which this papers is a part, I want to explore how historical records creation regimes have contributed to the construction of social identities and connected these to individuals, and how such archival identities may contribute to identity construction today.

The poor commission domicile files are a client-biographical archival genre. As Mikael Eivergaard has pointed out, the purpose of such biographies is to find out when, why and how an individual has ended up as a client; the examinations “have in fact one common basic question: who is the investigated?” The anwers to this question will always be dependent on the purpose of the investigation, institutional premises and the investigator’s personal opinions. In his analyses of the rhetoric in current child care records, Engebretsnn (2007) refers to Bakhtin’s three variables that contribute to the shaping of an utterance: the object of the discourse, the immediate addressee and the superaddressee. In my case, the institutional premises may represent the superaddressee, Foucault’s “regime of truth”, and the encounter between the poor commission and the client is an encounter between the power and “the other” (jf Järvinen og Mortensen 2002).

My paper is based on deconstructive readings of domicile files from four municipalities, and I want to explore how the identity construction was done and how it developed, which categories were used and possible differences between the individual municipalities. Concluding, I will discuss if – and how – such archival identities may influence identity construction today.

23

The History of Leprosy as Cultural Heritage.- Hansen´s Disease Museums in the Era of Reconciliation Sigurd Sandmo Bergen City Museum, The Leprosy Museum Email: sigsan@bymuseet.no The last couple of decades, a number of leprosy related museums have been established. In spite of the variation in size, professional curating and funding, they still have in common the historical artefacts, the concept of an exhibition, and usually the historical grounds of a heritage site. Generally they also relate to a process of reconciliation in some sense or another: They represent rooms for reflection where one can look back on the disease as a personal and collective experience, and they are public spaces where different groups can meet, discuss and reflect upon the silencing, the stigma and the wrongs of the past. Hence, their exhibitions are closely linked to the changing notions of the disease in general, and usually to the developing discourse of leprosy, dignity and human rights issues in particular. This paper discusses some aspects of the exhibitions found in leprosy museums in Japan, Taiwan and Norway. The paper argues that the language of exhibitions is an ambiguous language, where different aspects of the history of leprosy, modern welfare policies, as well as the often complex self-understanding of leprosy communities, sometimes collide. Furthermore, it points at how the leprosy museums make use of narrative strategies known from several different exhibition genres, such as museums those on certain minority cultures, but also from museums of war crimes, discrimination and of other so-called “negative heritage” themes. By examining how the leprosy museums interact with established conventions within the world of museums, we can also broaden our understanding of the ever changing and ambiguous perceptions of the itself, as a medical, social and political phenomenon.

24

What is kept in the Archives? Appraisal practises in Swedish archives 1980–2010

Samuel Edquist Docent i historia och forskare i arkivvetenskap Institutionen för ABM, Uppsala universitet Email: samuel.edquist@abm.uu.se I will discuss some initial findings from the recently started research project, which aims at investigating appraisal practises in Swedish archives 1980–2010. It stands in the conjunction between archival science and the research on heritage and memory processes. The archival system has a tremendous role in shaping the source material for future generations. But what archival material has been kept, why, and for whom? That will hopefully highlight in what ways actual appraisal practises are influenced by overall societal ideas on heritage and memory. The relative importance of legal and institutional frameworks is also analysed, thanks to a comparative approach where appraisal in the state, the municipal and the non-public sector are all examined. The Swedish Archives Act emphasises that the “research interest” has to be accounted for when deciding what to preserve, and it adds that the official archives are part of the “national heritage”. How is this implemented in actual appraisal practises? In what ways differ archives in the non-public sector, where the freedom is wider both to destroy records and to pursue documentary activities that border on the role of museums? Vad bevaras i arkiven? Informationsvärdering, gallring och bevarande i svenska arkiv 1980–2010 Arkivväsendets betydelse för att forma vår tids kulturarv för framtiden är något som ofta betonas. Men hur går det till i praktiken, och vilka val görs på vägen? Jag kommer att presentera mitt nyligen påbörjade forskningsprojekt om den problematiken. I projektet ska analysera av hur man resonerat i svenska arkiv under de senaste 30 åren när man bestämt vad som ska bevaras och vad som ska förstöras – gallras. Varför bevarar man, och för vem? Jag tänker både studera offentlig sektor (stat och kommun) och enskild sektor (förenings- och näringslivsarkiv), för att utröna likheter och skillnader dem emellan. Den offentliga sektorn är starkt reglerad av offentlighetsprincipen och arkivlagen, vilket innebär att varje beslut om gallring av allmänna handlingar ytterst måste sanktioneras av arkivmyndigheter (Riksarkivet på statlig nivå). Samtidigt betonar arkivlagen att man måste beakta ”forskningens intresse” när man väljer vad som ska bevaras, och det slås fast att myndighetsarkiven är en del av det ”nationella kulturarvet”. Men hur tolkas detta vid de faktiska besluten om bevarande eller gallring? Och på vilka sätt utmärker sig de enskilda arkiven, där det finns en helt annan frihet såväl att förstöra handlingar som att bedriva en mer aktivt bevarande arkivverksamhet?

25

Preservation of Private Archives – From Collection by Coincidence to a more Research-based Collection of Records and other Documentation? Ellen Røsjø Oslo byarkiv Email: ellen.rosjo@kul.oslo.kommune.no

Bevaring av privatarkiv - fra slump til forskningsbasert innsamling av arkiv og annen dokumentasjon?

Mitt forskningsprosjekt Majoritets- og minoritetsperspektiv i arkivbevaring om hva som fins i offentlige arkiver og i privatarkiver om nye minoriteter forteller hva vi går glipp av dersom vi bare systematisk tar vare på det offentliges arkiver.

Teoretikere som Booms og Samuels har foreslått metoder for å få en bedre samfunnsdokumentasjon. Samuels har påpekt behovet for forskning og planer for samfunnssektordokumentasjon uten å bli ”hørt” i særlig grad i arkivfagmiljøet.

Arkivsektorens muligheter vil øke med bredere digitalisering, digital kommunikasjon og aktiv formidling: web 2.0 åpner for større grad av brukermedvirkning - også i forhold til bevaring. Vil vi få større mulighet til å realisere Derridas ord: ”Ingen politisk makt uten kontroll over arkivet eller hukommelsen. Effektiv demokratisering kan alltid måles ved dette vesentlige kriteriet: deltakelsen i og tilgangen til arkivet, dets oppbygning, og dets fortolkning.” (Derrida 1995 s. 15)

Vi trenger en nasjonal arkivpolitikk for å utvikle virkemidler for at arkivsektoren kan ivareta sin rolle i å være aktive samfunnsinstitusjoner som sørger for helhetlig samfunnsdokumentasjon, driver forskningsbasert formidling og kommuniserer med brukere for å sikre bedre registrering og bevaring av arkivmateriale.

26

Sesjon 4: Museum som kampsone Tid: 29. november 15:30 -17:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Brita Brenna

Abstrakt:

Museet som kampsone. Forhandlinger og reforhandlinger om kunst

Jorunn Haakestad Forskningsleder Kunstmuseene i Bergen Epost: Jorunn.haakestd@kunstmuseene.no Forskningstemaet mitt er konsentrert om konstruksjon og dekonstruksjon av en museumssamling. Mitt case er General Munthes kinesiske samling. Største delen av samlingen befinner seg på Vestlandske Kunstindustrimuseum, nå en del av Kunstmuseene i Bergen. Deler av generalens samling ble solgt i USA, til Los Angeles Museum of Art and Science (LACMA). Da jeg i mars i fjor besøkte museet for å gjennomgå samlingen og finne spor etter vurdering av den, viste det seg at hele samlingen var fjernet fra museet. Den var solgt. Under mitt korte besøk der var heller ikke katalogkort å oppdrive.

Mitt forskningstema er å oppspore, undersøke og analysere de tekster, dokumenter, protokoller- eventuelt mangel på dokumenter - og spor som peker på begrunnelsene for å fjerne og slik dekonstruere en museumssamling.

Bakgrunn: Kort tid etter Peter Ankers avgang som direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum overtok jeg direktørrollen. Ett par år tidligere hadde jeg avsluttet mitt doktorgradsarbeid og gledet meg nå til å ta fatt på mitt spesiale: offentlig kunst, kunsthåndverk og de teoretisk interessante mekanismene som etablerer, reetablerer og vedlikeholder statusgrensene i kunstverdenen. Vel på plass i direktørstolen gikk det opp for meg at det var andre oppgaver som ble forventet av lederen for museet. Kinasamlingen var direktørens ansvar. Slik var det og slik hadde det vært i nær 100 år. 4000 gjenstander fra en periode på 2500 år i et enormt land, langt borte og med et språk jeg ikke forsto, skulle nå bli mitt ansvar og på et vis - mitt spesiale.

Munthes kinesiske samling i USA: General Munthes Kina-samling er nå vakkert montert etter en utvidelse av Permanenten i 1990. Nymonteringen av museets rike kinesiske avdeling er Permanentens stolthet. Det var derfor en noe sjokkartet opplevelse da jeg i år 2000 ble gjort oppmerksom på en artikkel i det Hong Kong baserte tidsskriftet Orientations. Der kunne jeg lese at den brave generalens samling ble stemplet som falsk, den hadde vært en ulykke for Los Angeles County Museum of Art and Science (LACMA ). Og nå - etter forfatterne beskrivelse - befant den tvilsomme samlingen seg i Bergen, på Vestlandske Kunstindustrimuseum.

27

Artikkelen i Orientations beskriver Munthes kinesiske samling i generelle vendinger. Og omtalen gjelder først og fremst den delen av generalens samling som var tilbudt for salg i USA, så lagret på Scripps College i USA og som siden havnet på museet i Bergen. Men hva med de gjenstandene LACMA kjøpte den gangen i 1920 – årene. Hva er status for samlingen på de 122 gjenstandene LACMA kjøpte? Dette var blant de spørsmål jeg hadde i 2011 da jeg etter avtale med konservator og med støtte fra ABMU, besøkte LA. Besøket var svært overraskende – og - nedslående. Ikke en gjenstand fra Munthesamlingen var å oppdrive. Heller ikke var det mulig å finne kataloger over gjenstandene som var solgt. Dette var svært overraskende, også for konservatoren. Den asiatiske avdelingen ved museet lå nede. Konservator var nyansatt og ny avdelingsleder var ennå ikke tiltrådt.

Spørsmålet er om dette er den hele og fulle sannhet? Kan det finnes opplysninger om samlingens demontering andre steder, i andre kontekster, i andre arkiv?

Hvis fakta er teoriavhengig kan noe usikkerhet kan være sunt, uvitenhet kan være skadelig!

28

Iscenesettelse av museale normer og konvensjoner; kunstprosjektet Øymuseet på Andøya av Raffael Rheinsberg Aslaug Vaa Kunsthistoriker Epost: aaslaug@hotmail.com Hva er det som gjør at kunstprosjektet Øymuseet (1992), et av verkene i Skulpturlandskap Nordland, får oss til å reise spørsmål ved museumsinstitusjonens grenser og rammer? Når verket betraktes fra en slik synsvinkel, leses det i et institusjonskritisk perspektiv. Siden museumsinstitusjonen og kunsten har det til felles at de kommuniserer med et publikum, vil foredraget ta utgangspunkt i kommentarer og holdninger til Øymuseet blant et utvalg informanter som er bosatt på Andøya. På hvilke måter mener de at installasjonen Øymuseet reiser spørsmål ved museale normer og konvensjoner, og hvordan kan disse utsagnene fortolkes gjennom nedslag i museumshistorien og kunstteorien? Kommentarene og teoriene disse kan gjøres meningsfulle i, vitner utvilsomt om at vi omgir oss med såvel et flertydig museums- som kunstbegrep. Foredragsholderen hadde som fylkeskultursjef i Nordland det overordnede ansvaret for igangsettingen og gjennomføringen av Skulpturlandskap Nordland (1988-1998) og den regionale museumspolitikken (1986- 2008). Foredraget er derfor i seg selv en kommentar til den kulturelt konstruerte dikotomien mellom praksis og teori, mellom forvaltning og estetikk, og derfor også mellom nærhet og avstand til kunst- og museumsistitusjonen.

29

Museumskataloger som ”ekspertvitner” over museets aktiviteter og praksiser» Janne Werner Olsrud MA i Museologi, UiO Epost: janneolsrud@hotmail.com En historie har alltid flere sider og flere perspektiver, det samme gjelder en museologisk tilnærming til et museums historie. En utfordring med å skulle undersøke historien er at kilder til forståelse av den og våre studieobjekters (uavhengig av om dette studieobjektet er en institusjon, en person eller en samling) samtid er en broket samling av kildemateriale. For oss som ønsker å undersøke historien er det sentralt å finne den type kildemateriale som kan kaste lys over de problemstillingene vi ønsker å finne svar på. Gjennom mitt arbeid med min masteroppgave undersøkte jeg et kildemateriale som bestod innbydelsestekster til museumsetableringer, beretninger om tilvekst til museer, museumskataloger, brev og protokoller. Gjennom dette arbeidet kom jeg frem til at museumskataloger og tilvekstkataloger kunne brukes som «ekspertvitner» over overraskende mange aspekter av et museums praksiser. Gjennom eksempler hentet fra min masteroppgave i museologi: «Gjenstandskategorier som historieforteller – perspektiver på et museums historie» vil jeg vise og diskutere hvilken type informasjon man kan finne og hvilke muligheter som ligger i å studere og analysere innholdet i museumskataloger. Dette med fokus på og eksempler fra museumspraksis på 1800-tallet hvor Kristiansand Museum (nå Agder Naturmuseum) er benyttet som case.

30

Sesjon 5: Institusjon og ekspertise I

Tid: 29. november 13:00 -17:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Olav Hamran

Abstract:

Museer og ekspertise Marit Anne Hauan Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø Epost: marit.hauan@uit.no Utgangspunktet for mine perspektiv på museum og ekspertise er en overordnet ide om at museene som mode II institusjoner. Med begrepet Mode II refereres til Gibbons et al (1994) som på 1990-tallet fokuserte det de kalte "den nye kunnskapsproduksjon". Karakteristisk her er et perspektiv på ekspertise der forskere ikke alene er de som produserer kunnskap, men der omgivelsene bidrar med både kunnskap og erfaring. Kunnskapsproduksjon er problemfokuserende, tverrfaglig og kontekstuell. Dette er interessante rammer å tenke museer inn i. Museer har mange typer kontakt med omgivelsene, også som forskningsinstitusjon. Museer er og har lenge vært forskningsinstitusjoner der forskere har hatt mer og nærere kontakt med allmennheten enn hva som er vanlig i andre forskningsinstitusjoner. Det å gripe tak i dette som særtrekk, men også som utviklingslinje og problematisere faglige utfordringer som hvem som er eksperter, hvilken dialog har de med publikum, vil være både faglig utviklende for museumsforskere, samt bringe forskningen om forskningens rolle i samfunnet et skritt videre.

31

Utstilling – hva slags kunnskap

Henrik Treimo Norsk Teknisk Museum Epost: Henrik.treimo@tekniskmusuem.no Museets spesiale er å tenke om og via gjenstander for å kommunisere med publikum i form av fysiske utstillinger. Tenkning gjennom og med gjenstander og det fysiske rom baseres på en kronglete og uforutsigbar prosess som tidvis kan likne ordinær forskning. Utstillingen er produktet av denne prosessen, slik en bok eller artikkel vil være produktet av en annen forskningsprosess. Man kan si at utstillinger er museenes publikasjoner, men det er ikke gitt hva noe sånt betyr.

Med utgangspunkt i arbeidet med utstillingen Mind gap, en utstilling om hjerneforskning (Teknisk Museum, 2011-2012), ønsker jeg å utforske og diskutere hva slags kunnskap som produseres i kraft av utstillinger.

Et vesentlig aspekt, er at objektene hefter ved det endelige resultatet når det gjelder en utstilling, på en helt annen måte enn det gjør når resultatet er en tekst. Hvordan virker denne materialiteten inn på kunnskapsproduksjonen? Et annet aspekt handler om det å (sam)arbeide mot et tredimensjonalt uttrykk som skal oppleves av et bredt sammensatt publikum, sammenliknet med det å arbeide mot en vitenskapelig artikkel eller bok. Hvordan kunnskapen blir kommunisert og lest, er også en del av bildet her.

32

”Afghanistan – den gjemte historien”. Utstillingsproduksjon som læringsprosess Arnfinn Stendahl Rokne NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for formidling Epost: arnfinn.rokne@ntnu.no

Sommaren 2012 viste NTNU Vitenskapsmuseet utstillinga «Afghanistan – Den gjemte historien». Utstillinga av Afghanske nasjonalskattar hadde svært høg verdi både historisk og økonomisk og førte til at både museumsbygget og organisasjonen måtte klargjerast for å kunne jobbe på eit internasjonalt høgt museumsfagleg nivå. Å ta i mot ei høgt profilert internasjonal vandreutstilling er ei stor utfordring for eit museum. Produksjon og drift av utstillinga utfordrar strukturane i organisasjonen, praksisar og strategiske målsettingar. I prosjekt der mange ulike ekspertiser må jobbe tverrfaglig utfordras disiplinane sin ulike praksisar. I prosessen ligg det potensialer for konflikt, men også for læring. Som universitetsmuseum ser me på oss sjølv som ein læringsinstitusjon. Det innebær også eigen læring, slik at alle prosjekt museet sett i gang skal gjennomførast med tanke på læringsutbytte for den enkelte og for organisasjonen.

Innlegget vil fokusere på organisering av prosjektet med tanke på læringsutbytte og kompetanseheving for organisasjonen.

33

Hårta svannakei (ekte gull): Taternes smykketradisjoner i nåtid og fortid

Caroline Serck-Hanssen Førstekonservator avd. Glomdalsmuseet – Hedmark Fylkesmuseum Epost: caroline.serck.hanssen@glomdalsmuseet.no

Mye av det som har blitt skrevet om taterne / romanifolket fokuserer på den mørke historien; om stigmatisering og det norske storsamfunnets overgrep. Som en følge av dette havner de positive fortellingene dessverre lett i skyggen. Folket selv har gitt klart utrykk for at de gjennom Glomdalsmuseets arbeid primært ønsker å formidle de verdifulle sidene ved tater / romanikulturen. I tråd med denne målsettingen har jeg valgt å ta for meg deres særpregete smykkekultur, som signaliserer nettopp stolthet og identitet.

Både menn og kvinner bærer prangende ringer og halskjeder i gull. Disse er i mange tilfeller spesiallaget, og med en karakteristisk utforming. Mye tyder på at smykkene fungerer som identitetsmarkører innad i gruppen, og at de bidrar til å fremheve deres bakgrunn som tatere / romanifolk. Eksempelvis er utbredelsen av hestemotiver tegn som peker på de reisendes tradisjonelle livsstil, der håndtering og salg av hester sto sentralt. Gamle smykketradisjoner blir dessuten i noen grad revitalisert.

Dokumentasjonsprosjektet er basert på intervjuer med et utvalg tatere om betydning og bruk av deres smykker og historikken bak. Med utgangspunkt i Glomdalsmuseets samling, samt fotografier og skriftlige kilder, vil jeg dessuten diskutere smykkenes plass i den tradisjonelle taterkulturen (frem til midten av 1900-tallet).

34

”What” - er sexologi en vitenskap?

Stine Kühle-Hansen masterstudent i museologi, IKOS, UiO/ daglig leder av Amoroteket Epost: post@amoroteket.no Hva vet museenes om vitenskapen sexologi og de sexologiske fagnettverkene i Norge og Norden? Museene aktualiserer i noen grad kjønn, seksualitet og kroppskulturer, men de kunne oftere tatt rollen som motvekt til de useriøse aktørene ellers i samfunnet. Hvilke muligheter har museene for å kvalitetssikre sine utstillinger med temaer om kjønn og seksualitet? Foredraget er i første rekke en appell til at vitenskapen sexologi må settes på kartet i museumsverden. Denne vitenskapen må som alle andre vitenskaper også synligjøres i arkiver, biblioteker og utstillinger. Seksualitet er i følge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens sexologiforening (WAS) integrert i menneskets personlighet, i menneskenes liv, i yrker, i politikk og i kulturen. Seksualiteten følger oss fra «vugge til grav» på ulike måter. Det er allikevel få ting som er så myteomspunnet, så tabubelagt og usynliggjort som seksualiteten. I Norge er vi så heldige at vi har tilgang til seriøs forskning om psykisk og fysisk seksuell helse, omfattende sexologisk faglitteratur og fagfolk med kompetanse innen sexologi. Hvordan bruker museene disse ressursene i dag? Hvordan kan norske museer få mer tilgang til dem?

35

Te, kaffe og dannelsens materialitet i 1700-tallets Norge

Kari Telste Forskningskoordinator/seksjonsleder Norsk etnologisk granskning, Norsk Folkemuseum Epost: Kari.Telste@norskfolkemuseum.no I sine samlinger har Norsk Folkemuseum et te- og kaffeservise i hvitt porselen med rød blomsterdekor og dobbeltmonogrammet MJ SC i gull. Serviset er produsert i Kina og ble antagelig spesialbestilt i gave til bryllupet mellom Sara Chrystie (1736-1773) og Morten Juell (1734-1797) i 1759. Med utgangspunkt i dette serviset vil jeg undersøke hvordan verdenshandelen virket inn i hverdagslivet til folk i Christiania og andre norske småbyer.

Nye drikker som te, kaffe og sjokolade, servert i eksklusive serviser i kinesisk porselen, var fra begynnelsen av 1700-tallet eksotiske og ettertraktede forbruksvarer. Serviset kan dermed ses som en inngang til å belyse hvordan transnasjonale møter og kulturelle utvekslinger endret både materiell kultur og sosiale omgangsformer i Norge. Nye forbruksvarer skapte nye erfaringer og nye begreper om dannelse som måtte integreres og tilpasses egen kultur. I denne prosessen ble det skapt nye kulturelle betydninger, og forholdet mellom mennesker og ting ble omformet.

36

Epistemologi og praksis Refleksjoner rundt fremtidige forskningsperspektiv i museologien Terje Brattli Postdoc i museologi, NTNU Vitenskapsmuseet Epost: terje.brattli@ntnu.no & Morten Steffensen Formidlingssjef, NTNU Vitenskapsmuseet Epost: morten.steffensen@ntnu.no I dette bidraget reflekteres det over hvordan kunnskap produseres og formidles innenfor universitetsmuseenes komplekse organisasjonsstruktur og nettverk.

Utgangspunktet er at denne kunnskapsproduksjonen har som forutsetning at fortid og nåtid, natur og samfunn og objekt og subjekt er absolutt adskilte størrelser. Dette får konsekvenser for hva vi har kunnskap om og hvordan. Praksisfelt som forskning, formidling og samling forståes gjerne som adskilte virksomheter. Vårt perspektiv er imidlertid at det i relasjoner mellom disse praksisfeltene er mulig å observere hvordan disse er sammenfiltret og føyet inn i hverandre, samtidig som at det er gjennom disse praksisene at kunnskapen blir sortert i forhold til dikotomiene. Dette doble forholdet mellom epistemologi og praksis krever en særegen analytisk tilnærming til fenomenene tid, natur og objekt som grunnlag for de kunnskaper som universitetsmuseene produserer og formidler.

37

Session 6: Representation: Conflict and Cooperation Tid: 29. november 13:00-15:00 Sted: Georg Sverdrups Hus, Blindern Ordstyrer: Thomas M. Walle

Abstracts:

Indigenous communities, activism, and new challenges for museum practice

Marzia Varutti Post. Doc. Centre for Museum Studies, IKOS, UiO Email: Marzia.varutti@ikos.uio.no What happens when indigenous activists use museum objects in their demonstrations? What are the implications of this trend for museum practice?

All around the world, increasingly, indigenous activists engage museums and their collections in demands for social justice. Indigenous activism is a prominent arena in which indigenous cultural heritage is being deployed and, in the process, re-appropriated, re-contextualized and re-interpreted. How do museums respond to such processes?

This paper will begin to tackle these broad and complex questions through the case study of Taiwan.

In Taiwan, museums and indigenous activists are currently fully involved in the definition of indigenous identities. Taiwan’s relatively late (1996) turn to democracy meant that only recently the expression of indigenous identities and indigenous mobilization became possible. This has resulted in ongoing, contested indigenous claims to obtain official recognition by the Taiwanese government (the 14th indigenous group was officially recognized in 2008, and several others are seeking recognition). Indigenous cultural heritage is central to the political recognition of indigenous groups. In this context, the representation of indigenous cultures – both within and outside museums – is charged with political significance.

On the basis of preliminary data and insights (this research project is still in its initial phases), I will comparatively examine how museums and indigenous communities (including activists) in Taiwan engage with the multiple meanings of indigenous cultural heritage objects. In so doing, the paper aims to draw attention on the polysemy of museum objects, and to critically engage with the potential of museum practices and representations to produce, crystallize, transform, validate, or subvert public understandings of living communities.

38

To the Right of the Left: New Material on the Norwegian discussion of Democratic Kampuchea Andreas van der Eynden Independent researcher Email: andreasvde@gmail.com

In 1978 there was a hearing in Oslo regarding suspicions of genocide in Cambodia under the Khmer Rouge – suspicions that have later been confirmed and documented extensively. The documentation of the hearing has not, until now, been available for review. The hearing disappeared off the radar in the discussion of the Cambodian genocide; the hearing was initiated by right-wing politicians, criticized and countered by the left wing, and ultimately the discussion was abandoned on both wings; on the left due to the genocide becoming an established fact, on the right due to Vietnam's occupation of Cambodia.

The opening and distribution of these archives presents new information regarding the political landscape in Norway in 1978 and gives insight into the different political factions' attitudes towards Democratic Kampuchea and Southeast-Asian politics. This presentation aims to give an overview of the process leading to the current work being undertaken in the archives, as well as to provide some thoughts on the information presented therein. The relation between historical material from a substantially different time in terms of information flow and political discourse and present-day ethnographic knowledge of Cambodia and the genocide are also discussed.

39

Minorities representing majority’s cultural heritage A possible long term strategy for Glomdalsmuseet?

Sigurd Nielsen Glomdalsmuseet – Hedmark Fylkesmuseum Email:sigurd.nielsen@glomdalsmuseet.no While museums have a long history of representing so called remote cultures and the others, there has been an increased critical awareness in the field of the ethics concerning the imperialist connotations around these practices. Several institutions and exhibitions can refer to good examples of self-reflexive strategies. Some have even been based on this principle, such as The Rautenstrauch-Joest-Museum, Kulturen der Welt in Köln, but few have gone further than letting the culture in question influence how they are being portrayed through models of cooperation and audience participartion. Norwegian folk museums such as Glomdalsmuseet, was built in a time of nation building, underlining the hardships and ways of traditional farming. As this may be seen as a construction of a Norwegian narrative, excluding multicultural perspectives that are so present in our society, isn’t it time to actively invite ‘the others’ to comment on this representation of Norway? The presentation considers if and how a strategy to educate and employ minority groups to represent the Norwegian heritage may work.

The aim of the strategy is twofold:

1. Increase the number of audience-serving staff-members with minority background, particularly those performing guided tours.

2. Add a multicultural dimension in the narratives of Norwegian local history (mainly early farming practices and the practices of manual labour) through active use of staff members’s competence as immigrants who is traditionally understood as “alien” to this culture.

The aims will be addressed by the following strategies:

1. Offering competence building courses targeted towards persons with minority background. The course will offer introductions to Norwegian local history with in-depth studies of the open-air museum, tutor-based self-studies, as well as practical sessions of practicing the guided tours with feedback from tutors and students.

2. The course aims to encourage qualified students to apply for a number of advertised part-time jobs at the museum each year.

With such a strategy the museum faces a number of issues of interest within the field of museum politics. The following three will be addressed more fully in the presentation:

• What historical values may be added through minorities reflecting on and sharing the local history of their new home? In what way can their foreign references be included in the narratives used in the guided tour?

• An underlying goal of the strategy is the inclusion and integration of minorities in the public work of the museum by making them experts on local Norwegian history, but is this in the interest of minorities themselves?

• Can the proposed strategy work to positively build Glomdalsmuseet’s profile and reputation? What is the wow-effect of minorities representing majority culture?

40

Sample archives as appraisal method. The case of the Swedish country police Reine Rydén Dept. of ALM Uppsala University Email: reine.ryden@abm.uu.se At many archival institutions appraisal has been combined with some kind of type sampling. These methods aim at giving an accurate picture of office routines and types of cases at the records creator. Where there are several local authorities performing similar functions sample archives may be the chosen option. Records from a few selected authorities are almost totally preserved, while in the other archives nearly all records are discarded. The method has been criticized since it presupposes that researchers are more interested in authorities themselves than in individuals mentioned in the files.

The sample archive method was used in the case of the Swedish country police (landsfiskaler) that existed 1918–1964. The Swedish National Archives issued regulations about the appraisal of these records in 1958 and 1969. This project investigates how the regulations were applied and how research potentials were affected. Preliminary results indicate that the regional depositories that received the records followed the rules only to a certain extent. As a consequence there are large variations in the number of sample archives and the amount of records preserved. Hence, conclusions about appraisal practices require not only examination of central regulations, but also studies of the implementation.

41

Sesjon 4: Museums som kampsone (fortsettelse) Tid: 30. november 10:30 -12:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern, seminarrom Ordstyrer: Brita Brenna

Abstrakt:

Eit folkemuseum vert fødd

Aage Engesæter De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum Epost: aage.engeseter@misf.museum.no Innlegget er ein del av forskingsprosjektet ”Medvitne val eller tilfeldige handlingar?”, Prosjektet analyserer verksemda ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, med særleg vekt på kva verdiar, premissar og interesser som ligg til grunn for innsamling- og formidlingsarbeidet. Denne artikkelen tek føre seg grunnleggingsfasen for De Heibergske Samlinger i åra frå ca. 1900 til 1913. Hovudmålet er å sjå kva ideologisk grunnlag museet hadde, korleis innsamlingsprofilen var, og korleis det var formidla. Andre artiklar i prosjektet vil analysera om kulturen som vart skapt i oppstartåra har påverka museumsdrifta seinare. Museet starta som ei privatsamling av den konservative «bygdearistokraten» Gert Falch Heiberg. Han heldt fram med å styra museet då det vart offentleg, og hans personlege interesser forma i stor grad museumsverksemda. Museet vart offentleg gjennom ein allianse mellom høgre- og riksmålsmannen Heiberg og sjølvmedvitne representantar for bondesamfunnet, sterkt knytte til norskdom, målreising og partiet Venstre. Det var konfliktfylt, utan at det ser ut til å ha vore usemje om museet sin praksis. Innsamlingspraksisen dei første åra la stor vekt på førindustrielle arbeidsreiskap, inkludert mykje knytt til kvinnesfæren. Både klede og tekstilar og gjenstandar knytt til fjord- og kystkultur vart viktige dokumentasjonsområde heilt frå starten.

42

En fylkesomfattende museumsinstitusjon i en hensiktsmessige museumsstruktur. Forbundsmuseet i Akershus Kari Amundsen Akershusmuseet Epost: kari.amundsen@akershusmuseet.no

”Kunnskap er makt” - en velkjent ”sannhet” som fikk konsekvenser i den nyetablerte museumsstrukturen i Akershus. Sentralisert fagkompetanse ble en truende maktfaktor mot veletablert lokal kulturell kompetanse.

Akershus fylke hadde i mange ti-år lent seg på nasjonale institusjoner i Oslo for å dekke befolkningens museumstilbud. I 1979 vedtok fylket å etablere et nytt museum for å gi lokale museer faglige tjenester. Kulturverninstitusjonene ble samlet i Akershus Kulturvernråd, et likeverdig og demokratisk styringsorganorgan. Tiltakene kom som resultat av statens omorganisering av forvaltningsstrukturen på 1970-tallet, der fylkeskonservatorene fikk ansvar for museenes.

Forbundsmuseet i Akershus ble en museumsmodell til eksempel for andre museer og museumstjenester, men hvordan fungerte museet i den nyskapende museumsstrukturen i Akershus? Problemstillinger rundt dette belyses gjennom analyse av elementene i museumsstrukturen, samspillet mellom dem og resultatene av arbeidet gjennom 20 år. Analysen har både et museologisk perspektiv og maktperspektiv. Maktperspektivet er velprøvd i samfunnsfaglige disipliner, men i forhold til museer det lite utprøvd. Makt kan defineres som en egenskap ved relasjoner mellom aktører. Akershusmodellen var en styringsstruktur og dermed en arena for maktutøvelse. Det handlet både om legitim makt i konflikt mellom ulike aktører med tillagt myndighet, men med uavklarte grenseoppganger, men også om den makten som ligger i faglig kompetanse.

43

Vi kaller det ”dokumentasjon” Mobiltelefoner, digitale fortellinger og store rom i marmor

Nina Bratland Telemuseet Epost: Nina.Bratland@telemuseet.no

Jeg vil presentere en pågående, empirisk undersøkelse av begrepet dokumentasjon. Interessen tar utgangspunkt i begrepets betydning innenfor ulike typer museumsarbeid, og hvordan disse betydningene grenser til andre fag og praksiser. Som eksempler bruker jeg tre prosjekter, under utvikling ved Telemuseet: 1 Mobiltelefonen – en personlig historie Mobiltelefonen er en gjenstand for kommunikasjon som er nært knyttet til enkeltpersoners liv. Den er en verdifull kilde til studier av samtidskultur, og i magasinet tar telefonene forholdsvis liten plass. Vi har derfor valgt å gå bort fra museets generelle, prosjektbaserte inntaksregler og utarbeider egne inntaksrutiner for gjenstandsgruppen. 2 Fort fram – digitalt fortalt Våren 2012 har skoleelever kommet til museet for å lage digitale fortellinger. De kombinerer egne bilder med materiale fra museets samlinger. Dette er et pilotprosjekt der vi ønsker å teste nye måter å bruke gjenstander og arkivmateriale på. 3 Kongens gate 21 - fotografert Telegrafverket i Oslo fikk nytt tilholdssted i 1924. Da flyttet ca 1000 mennesker inn i Norges tredje største bygg. I 2012 flytter det meste av televirksomhet ut av huset og Telemuseets fotograf tar bilder av interiøret, før andre flytter inn.

44

Session 7: Museums and Education Tid: 30. november 10:30 -15:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Marit Anne Hauan

Abstracts:

SEEDS of EMPATHY: children’s cultural understanding and sense of citizenship at Tropen Museum Junior, Amsterdam

Rossella Ragazzi Associate professor in Cultural Sciences, Tromsø University Museum Tromsø University, Norway Email: rossella.ragazzi@uit.no Tropen Museum Junior (founded in 1975 as part of the Tropen Museum) was awarded this year the prize Children’s Museum Award, as the pioneer, at the international level, of this type of museums. Since more than thirty years, the exhibitions are here designed thanks to longstanding anthropological and artistic research combined with collaborative practices in specific cultural arenas. The latter are connected with the Netherlands by post-colonial bounds, new forms of citizenship, new migratory waves and intercultural exchanges. Tropen jr. became in this way a greenhouse for the exploration of diversity and sameness, for at least two generations of Dutch children. A very tight collaboration with educational agencies made the project a solid complementary tool for schools that are in permanent dialogue with the Tropen Jr. through interactive educational websites.

My paper explores the original concept of these exhibitions, the enhancement of empathy, embodiment of socio-cultural practices, the way in which children become active users of a museum and perform while learning about other cultures. The paper was built up through study trips at each new exhibition over a period of ten years. Crucial in this study is participatory observation, analysis of archives (visual and textual), interviews with agents and performers, users and curators, in a privileged dialogue with the chief curator and “burning soul” of this pedagogical “laboratory”: Lisbet Ruben.

45

The local museum in the global village

Insa Müller Stipendiat, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Email: insa.muller@ntnu.no

The paper will be a part of my on-going ph.d.-project. Using the establishment of a cultural centre at Frøya, a Norwegian island which currently undergoes dramatic demographic changes, as case, the project investigates the following question: How do migration and new information and communication technologies alter perceptions of local history and the roles of local history museums?

Drawing on ‘new museology’s’ claim that museums have to be relevant for their surrounding communities, and supported by Lynda Kelly’s argument that the manifold links back to their communities account for the value of local museums (Kelly 2006), qualitative interviews are conducted in order to learn more about local citizens’ perceptions of and expectations towards local history museums. In this paper I will present first results from these interviews.

46

The garden of stairs An artistic research project combining active, spatial and social experience in educational geology installation

Anne Birkeland Senior Lecturer, Department of Exhibitions and Public Services The Natural History Museum University of Oslo Email: anne.birkeland@nhm.uio.no & Annelise Bothner-By Research Fellow, Departement of Design. Oslo National Academy of the Arts Email: AnneBoth@khio.no The Garden of Stairs’ (Trappebakkehagen) was launched in the Botanical Gardens of the Natural History museum, summer 2011 as part of the museums educational programme developed for the University of Oslo’s 200 years anniversary. The project was concerned with exploring social and spatial experience in exhibitions combined with bodily experiences of geology.

The theme of the educational programme, ‘Forskerspiren”, is geological research, fieldwork and landscape. The project is inspired by Maurice Merleau-Pontys body-centred phenomenology, thus concerned with the body as kinetic experience and the activation of pre-realized knowledge are important themes. The second aim was to explore how the spatial design can mediate for relations between people in the exhibition space, and how these encounters relate to, and enrich the theme of the exhibition. The result of an explorative design process was the open installation Garden of stairs, among other elements, consisting of a hill with steps of stairs in a continuous mode of transformation, co-creation and re-creation. The project has resulted in new ways of engaging the school, engaging the visitor and new use of the botanical garden as museum space.

47

Den barnlige vendingen i museene - Fra stille rom til rom for barn

Hege Stormark Leder/konservator Norsk barnemuseum, Stavanger Museum Epost: Hege.stormark@stavanger.museum.no De fleste museene i Norge skriver at de har barn og unge som hovedmålgruppe i formidlingsstrategien. Sånn har det ikke alltid vært. Når kan denne oppmerksomheten om barn, som jeg vil kalle den barnlige vendingen i museene, tidfestes? Hvordan kommer det til uttrykk og hva skyldes denne dreiningen?

Jeg vil undersøke hvordan barnets plass i museene har endret seg fra tiden før folkemuseenes inntog mot slutten av 1800-tallet til i dag, med vekt på siste halvdel av 1900-tallet. Undersøkelsen vil i hovedsak handle om kulturhistoriske museer og utstillingsvirksomhet. Hva menes med en museumsutstilling for barn? Refleksjoner rundt produksjonsprosessen, utfordringer i utstillingsmediet og forståelsene av mottakerne, kan være et utstillingsfaglig innspill når nye utstillinger rettet mot barn skal planlegges.

To forhold som kan belyse den barnlige vendingen er endringer i museenes samfunnsroller og endringer i forestillinger om barn. Jeg vil se på hvilke diskusjoner som er ført om barn og museer i politiske dokument og i bladet Museumsnytt, fra bladet første gang kom ut i 1951 til i dag. Videre vil jeg belyse den barnlige vendingen i museene ved hjelp av ulike forståelser og teorier om barn og barndom.

I diskusjonen om utstillingsmediet og hva som menes med en utstilling for barn vil jeg bruke egne erfaringer, fra et kulturhistorisk museum, og intervju med fire museumsansatte om det å lage utstilling.

48

Fra gjenstand til kunnskap

Helene Møllevik NTNU Epost: helene.mollevik@sverresborg.no Et museum har mange viktige samfunnsoppgaver og roller, og en av dem er å formidle kunnskap. I dag har museene utviklet seg til å formidle kunnskap rundt gjenstander der de tidligere var institusjoner som oppbevarte og viste fram gjenstander. Denne endringen har manifestert seg i begrepet museumsformidling og ført til en ny forståelse av museets rolle og funksjon. Mange museer i Norge er dyktige og flinke formidlere av både kunnskap og har klart å følge samfunnsutviklingen. Det gjenstår imidlertid å kartlegge hvordan fagfeltet kan forstås og beskrives. Foredraget mitt kommer til å diskutere to sentrale spørsmål: Eksisterer det et faglig fundament på tvers av institusjonene med felles forståelser og definisjoner for formidlingsarbeidet slik det praktiseres i dag? Eller har fagfeltet utviklet seg på flyktig vis i ulike retninger? Bakgrunnen for min studie er en empirisk analyse av museumsfagfeltet der jeg også har plassert fagfeltet i et didaktisk perspektiv. Per i dag viser studien min at begrepet museumsformidling ikke er tilstrekkelig forankret i fagmiljøet, og derfor er hensikten med studien å beskrive fagfeltet i et nytt perspektiv og forhåpentligvis bidra til å utvide forståelsen og heve kompetansen på området.

49

Man or Machine? Investigating Museum Dialogues Mette Irene Dahl Email: metteirenedahl@yahoo.no & Terje Planke Norsk Folkemuseum Email: Terje.planke@norskfolkemuseum.no Many Norwegian museums are in a process of renewal. Iconic buildings and expensive exhibitions are a recognized way to make a statement in the museum world. But what happens after the ribbon has been cut and the champagne drunk? Exhibitions are rarely reviewed, visitor studies are rarely conducted and certainly not published.

To learn how museum visitors relate to exhibitions and how they use them, we chose to examine the effect of the new exhibition The Ship (2010) at the Norwegian Maritime Museum. This exhibition is a lavish display of model boats and other museum objects circling a pool. A number of digital screens and interactive spots communicate the theme.

As then head of education and senior curator at the museum, we initiated a research project starting with a visitor study. We then asked what could be done to build a bridge of communication between the exhibition theme and our visitors. A live exhibition in the form of a professional boat building work shop were a 1595 vessel was reconstructed, a children’s boat building work shop and a cross curricular interactive school program gave us the empery to discuss different types of museum dialogues.

The presentation will be given in Norwegian with English subtitles

50

Hvordan fant vi det ut? Forskningsbasert formidling av eldre steinalder ved Kulturhistorisk museum Anja Mansrud Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Epost: anja.mansrud@khm.uio.no Fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk Museum har hatt en rekke store arkeologiske forvaltningsundersøkelser av boplasser fra eldre steinalder, men resultatene fra disse er i liten grad synliggjort i utstillingssammenheng. Basisutstillingen for eldre steinalder ved KHM henvender seg primært til barn, og brukes aktivt ved formidling til skoleklasser på 1-4. klassetrinn. Utstillingen er vanskelig tilgjengelig for et voksent publikum. Monterne er lavt plassert og følges av lite veiledende tekst. For en forskningsbasert museumsinstitusjon er det også ønskelig å skape midlertidige, mer eksperimentelle utstillinger som kan formidle kunnskap om den eldste forhistorien på en måte som fenger både barn, det generelle publikum og arkeologistudenter. Hvordan kan dette gjøres? I dette bidraget vil jeg presentere et utstillingsprosjekt basert på nyoppdagede funn fra boplasser som er mellom 8-9000 år gamle. Gjennom innovativ design, nye medier og aktiv engasjering av publikum vil utstillingen tilnærme seg forhistorisk steinalderkultur gjennom å fokusere på teknologi i et biografisk perspektiv. I et slikt perspektiv vektlegges det forhistoriske avfallsmaterialet og den kontekst det inngår i, fremfor ferdigproduserte gjenstander. Fremfor å vise ‘hva vi har funnet’ vil utstillingen ta utgangspunkt i den arkeologiske tolkningsprosessen: ‘hvordan finner vi det ut’?

51

Sesjon 8: Dialog, samhandling, konflikt Tid: 30. november 10:30 -15:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer:

Abstrakt:

Konflikt, samhandling, harmoni? Bilder av en pluralistisk fortid på museum

Grete Swensen Seniorforsker, PhD etnologi, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Epost: grete.swensen@niku.no

Hvordan kan en pluralistisk, mangfoldig og til en viss grad kontroversiell og omdiskutert fortid formidles gjennom lokale og regionale museer? Ny forskningsbasert kunnskap viser at både norske og samiske grupper har utnyttet visse landskapsområder parallelt gjennom århundrer i deler av Midt-Norge, spesielt i kommunene Rendalen og Engerdal. Ved å ta utgangspunkt i en sammenligning av utstillinger i to kulturhistoriske museer i regionen, rettes søkelyset mot hvordan sørsamisk og norrøn kulturhistorie blir presentert og formidlet, med vektlegging av koblingen mellom de etniske historiefortellingene. Mange kulturhistoriske museene ble etablert i tråd med nasjonsbyggingens ideer og deler av dem bærer fortsatt preg av det. I denne presentasjonen blir det tatt utgangspunkt i følgende synspunkter hos Logan (2010): «Det fins situasjoner der kulturarv er «delt» mellom ulike etniske og sosio-økonomiske grupper. Det medfører at ulike grupper krever rett til de samme stedene, gjenstandene og noen gang til og med erfaringsbaserte kunnskaper som del av sin kulturarv». I arbeidet med å analysere de to museumsutstillingene stiller jeg følgende spørsmål: Har overføringer av en samtidig konflikttankegang (inkludering/ ekskludering) overhode noen relevans for å forstå kulturmøter i fortidas sørsamiske og norrøne grenselandskap? Hvilke bilder av en pluralistisk fortid er det vi møter i dagens museer i regionen?

52

Når “den andre” trår fram gjennom arkival praksis Grete Gunn Bergstrøm Sámi Arkiiva/ Samisk arkiv Epost: greber@arkivverket.no

En nasjonal dokumentasjonprakis er i demokratiske samfunnsdannelser knyttet til rettsstatlige prinsipper og ivaretakelse av menneskerettigheter. Studier har vist at dokumentproduksjon og arkivdanningspraksiser også kan bidra til marginaliseringsprosesser for urfolk og etniske grupper. Et alternativ ville være at en reell kulturell og sosial inklusjon som medlem av det politiske fellesskapet gjenspeiles i dokumenttilfanget og arkivinstitusjonenes håndteringer av dokumentene.

Dannelse til samfunnsborger er et ideal i vestlige samfunns selvforståelse. Studier av etniske minoritetsgruppers inntreden i offentlig arkivproduksjon viser at det å ha sin historie, kultur og virksomhet dokumentert i offentlige arkiver er viktig for medlemmenes selvoppfattelse som likeverdige borgere i det overordnete politiske fellesskapet. Innen fagfeltene reindriftsrett og samisk historie har framfinning av dokumentasjon fra offentlige arkiver styrker minoriteters og urfolks rettigheter i ettertid, nærmest på tross av det datidige formålet for myndightesutøvernes dokumentproduksjon.

Jeg har valgt ut dokumenter fra offentlige arkiver og problematiserer dokumenttilfang og håndtering av disse. Jeg spør: Kan arkival praksis ha skapt en tradisjon for å fortolke samer som den fremmede andre? Hvordan kan det bidra til å forstå et samisk begrep om statsborgerskap?

Eksempler presenteres i form av case-studier og er åpne for diskusjon.

53

Utenfor helsevesenet – et museumsprosjekt om papirløse

Ellen Lange Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum Epost: Ellen.Lange@tekniskmuseum.no Nasjonalt medisinsk museum arbeider med å samle inn gjenstander og annen materiell kulturarv som dokumenterer Helsesenter for papirløse migranter, som ble etablert i Oslo i 2009.

Senteret drives av Kirkens bymisjon og Røde Kors og har vært gjenstand for politisk diskusjon, ikke minst før det åpnet. Norge var det 3. siste landet i Europa som fikk et slikt senter. Innen utgangen av 2011 hadde det vært 950 pasienter innom senteret. Det bor mellom 5000 og 18 000 mennesker uten oppholdstillatelse i Norge.

Vi ser på senterets arbeid som noe av det mest interessante som pågår i Helse-Norge. Å dokumentere og rapportere fra dette arbeidet anser vi som en naturlig og viktig oppgave for museet og dens samlingsutvikling. Materialet vil registreres i museets tilgjengelige databaser, og den skal analyseres og formidles.

Men hva skal vi samle inn? Innlegget vil handle om hvilke valg som må foretas på veien gjennom inntak, dokumentasjon, registrering, magasinering og formidling. På hvilken måte er det mulig å tingliggjøre aktuelle problemstillinger i samfunnet ved hjelp av museal metodikk? Hvordan kan dette helsesenterets praksis, gjennom tilbud til folk som har falt utenfor og som ikke fanges opp av andre, bidra til å undersøke bruken av kategorier som ”oss” vs ”dem”?

Innlegget vil vise og diskutere eksempler fra prosjektet.

54

Museum som dialoginstitusjon. Behøver vi en dialog-definisjon?

Guro Jørgensen NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for formidling Epost: guro.jorgensen@vm.ntnu.no

I siste halvdel av 1990-tallet ble begrepet dialoginstitusjon innført på museumsfeltet i Norge, som en beskrivelse av museenes samfunnsrolle. Museene skulle ikke lenger bare formidle kunnskap, men bidra til folks nysgjerrighet, utvide forståelseshorisonter, stimulere til undring og overraske og utfordre hvert enkelt menneske følelsesmessig og intellektuelt.

Nesten 20 år etterpå er fremdeles dialog hyppig brukt i sammenhenger der relasjonen mellom museum og samfunn omtales. Men hva innebærer dette ordet, egentlig? Vil et museum nødvendigvis bedre sin stilling som dialoginstitusjon ved å satse på kortere utstillingstekster som folk gidder å lese; eller bli mer aktivt og synlig på internett; eller utvide aktivitetstilbudet for barn; eller lansere mange kunnskapsblogger; eller ansette flere guider; eller lage spill for smarttelefoner; eller ha flere biologiekskursjoner for publikum?

I dette innlegget vil jeg se nærmere på hvordan dialogbegrepet blir definert i museumsbransjens politiske grunnlagsdokumenter, samt hos noen sentrale teoretikere. Er det mulig å nærme seg kriterier for å bedømme museenes velvillige innsats som dialogpartnere for folk flest?

55

Museum som dialoginstitusjon

Hanna Mellemsether Trøndelag folkemuseum, MIST Epost: hanna.mellemsether@mist.museum.no Begrepet dialog brukes av de fleste museene i dag, og i myndighetenes styringsdokumenter går det fram at museene skal være dialoginstitusjoner. Men hva menes med begrepet dialog i de ulike sammenhengene? Har museumsfeltet en felles forståelse av begrepet?

I museene brukes begrepet om både publikumsundersøkelser, samtaler med informanter og interaktive utstillinger. Myndighetenes forståelse av begrepet kommer ikke klart fram i dokumentene hvor museumsdialog og dialoginstitusjon brukes. (jfr flere St.meld.) Et viktig spørsmål underveis i arbeidet var også å forene tanken på en åpen dialog med museenes rolle som troverdige samfunnsaktører.

I 2011 gjennomførte vi et prosjekt med dialog i praksis i forbindelse med planarbeid for en av avdelingene på Trøndelag Folkemuseum. Dialogbegrepet diskuteres ut fra teorier fra blant andre Habermas og Freire, og operasjonaliseres gjennom ulike typer dialogdesign. I arbeidet avdekkes svakheter ved dialogbegrepet, men også styrker som gjør det til et meningsfylt redskap i arbeid innenfor museenes kjerneoppgaver, som f.eks. planarbeid.

56

Universitetssamlinger i en digital verden

Susan Matland Kulturhistorisk Museum, Universitet i Oslo Epost: susan.matland@khm.uio.no & Espen Uleberg Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Epost: espen.uleberg@khm.uio.no

De norske arkeologiske universitetsmuseene har en lang tradisjon når det gjelder publisering av gjenstandskatalogene. Denne tradisjonen videreføres i dag ved at alle universitetsmuseenes kulturhistoriske samlinger er blitt digitalt tilgjengelige gjennom samarbeidet i MUSIT(www.musit.no). Nå katalogiseres gjenstandene ved universitetsmuseene direkte i de felles databaseløsningene. Det er gjennom beskrivelse, fotografi og geografisk plassering av gjenstandene (www.unimus.no) at vi åpner helt nye muligheter for formidling og forskning både på gjenstandene i samlingene og samlingenes framvekst.

Med de store mengdene digitalt tilgjengelig materiale kan en raskere prøve ut hypoteser og studere nye sammenstillinger. Samtidig er det alltid viktig å huske at dette er en digital gjengivelse av papirarkivene med de feil og mangler som finnes i alle arkiv. Et av målene med databasearbeid er en kontinuerlig forbedring og oppdatering av informasjonen i basene – kvalitetsheving gjennom bruk.

Et av resultatene i MUSIT er felles innganger til universitetsmuseenes samlinger på nett. Gjennom disse felles nettsidene er det mulig å lage app'er og flere websider som viser samlingene i forhold til utstillingsrom, geografiske områder og bestemte tema. Denne presentasjonen vil også gi en gjennomgang av de ulike komponentene og eksempel på hvordan en kan sitte på ett sted og lage store landsdekkende materialoversikter.

57

I Munchs verden - kunstmuseet som multimodal læringsarena - Et forskningssamarbeid mellom Nasjonalmuseet og InterMedia, UiO Anne Qvale Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design Epost: anne.qvale@nasjonalmuseet.no & Palmyre Pierroux InterMedia, University of Oslo Epost: palmyre.pierroux@uv.uio.no

Sosiale og digitale medier blir i økende grad introdusert i kunstmuseer ved siden av tradisjonelle formidlingsressurser som veggtekster, etiketter, brosjyrer og lydguider. Design og bruk av multimodale undervisningsverktøy er dermed blitt en del av en større diskurs knyttet til det komplekse forholdet mellom tekst, kunstverk, rom og besøkendes deltagelse og meningsdannelse. I samarbeidsprosjektet ’Munch og Multimodalitet’ har fageksperter ved Nasjonalmuseet sammen med forskere på InterMedia, Universitetet i Oslo undersøkt forhold mellom multimodale tekster, interaksjon og besøkende gjennom eksperimentering med innovative undervisningsverktøy på Nasjonalgalleriet. Det finnes store, ubenyttede ressurser når det gjelder formidling av Munch og hans verk, i bøker, utstillingskataloger, skjønnlitterære tekster, nettbaserte databaser, musikk og video/film. Men vi vet fremdeles for lite om hvordan disse kan designes for digital formidling i museets fysiske rom og i meningsfulle dialoger med de utstilte kunstverk. Vi presenterer vårt samarbeid i NFR-prosjektet CONTACT, hvor unge mennesker (15-21 år) er en spesielle målgruppe. Nasjonalmuseet står midt i prosessen med utvikling av nytt museumsbygg på Vestbanen, og vi diskuterer forskningens relevans for både eksisterende og fremtidige utstillings- og undervisningspraksiser.

58

Sesjon 9: Materialiseringer Tid: 30. november 10:30 -15:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Christian Sørhaug Abstract:

Dress, Place and Heritage

Bjørn Sverre Hol Haugen Konservator NMF, Hedmark museum/PhD-kandidat IKOS, Universitetet i Oslo Email: Bjorn.Sverre.Hol.Haugen@domkirkeodden.no

In Nordic museums, there is a tradition of showing historical dress as attached to regions. When revitalized as national dresses, the relation between dress and place also is inevitable. In the present paper I ask from where this connection between historic dress and region originates. Through written texts and pictures from the late 18th century, I present how dress practices in a part of eastern Norway are described. My aim is to put under scrutiny what the authors and artists saw, what they perhaps expected to see, and what they might not have seen. Did they expect to find regionally differentiated dress practices everywhere, and if so, what could possibly have given them that expectation?

When dress practices are connected to places and regions, it also touches upon the dimensions of space. I put forward the argument, that when space is turned into places, it also interferes with questions of heritage and identity. Consequently, my final question is how those expressions from 18th century have affected the understanding of historical dress in Norway.

59

Lantern slides from China: provenance and publication Gustav Steensland Chief Archivist, PhD Institution: Mission Archives, School of Mission and Theology, Stavanger, Norway Email: gustav.steensland@mhs.no The Mission Archives (see http://www.mhs.no/arkiv) is a partner in the International Mission Photography Archive (IMPA), which has a joint collection available online at http://usc.edu/impa/.Recently, the Mission Archives was informed by the IMPA secretariat at the University of Southern California about a grant from the National Endowment for the Humanities in the USA (see http://www.neh.gov/). The part of the grant allocated to the Mission Archives will partly be used for the preparation of about 1400 lantern slides from China for publication on IMPA. The existence of the slides is related to the work of the Norwegian Mission Society in Hunan province of China 1902-1951. The Mission Archives has an extensive amount of material from Hunan, both in terms of organizational and personal collections. A section of the material is in Chinese, including printed material and handwritten documents. The archival material will be a source for the metadata research related to the lantern slides.The proposed paper will discuss two issues. Firstly, it will deal with the provenance of the slides and relevant metadata available in the Mission Archives. Secondly, there is a need to reflect on cultural and formal issues regarding the publication of the slides on the IMPA web site.

60

A multiple monster

Lise Camilla Ruud PhD-kandidat IKOS, Universitetet i Oslo Email: l.c.ruud@ikos.uio.no

In 1795, in the Spanish village Rueda, Maria Miguel y Alonso gave birth to “two girls intimately united from the waist and up, in such a way that the head, breast, and abdomen of the two of them form one complete bust with four ears, and from the waist and down the limbs are separated, having four thighs, legs, and feet.” Immediately after birth, the midwife understood that it was about to die and she baptized the creature. The priest Bernardo Ximeno arrived shortly after the time of death, and what he saw fascinated him deeply. Due to his interests in science and his privileged position as village priest, Ximeno was not only able to see things differently than others he also had the power to enact the monster as he thought best. The malformed baby came to form part of the collections of el Real Gabinete de Historia Natural in Madrid. How did it transform into a museum object? When archival sources point in different directions (the monster belonged within religious, political, and scientific practices – on local and national levels) the idea of multiple objects offers a fruitful way to understand the coming into being of a museum object.

61

Hestepisken - materielle relasjonshistorier

Anita Maurstad Tromsø Museum, Universitet i Tromsø Epost: anita.maurstad@uit.no Hestepisken er en gjenstand med interessant utsagnskraft. Den inngår i relasjoner mellom dyr og menneske. I noen slike relasjoner kan den få hesten til å gå villig fram uten å være i fysisk kontakt med den. I andre sammenhenger kan pisken mykt berøre hestekroppen og få hesten til å lyde rytterens ønsker. I atter andre relasjoner gir den ryttere som slår hesten, og ryttere som angrer etterpå. Dette paper kombinerer innsikt fra to forskningsfelt; materialitet og relasjoner mellom dyr og mennesker. Gjennom et performativt perspektiv på pisken og dens relasjoner vises hvordan pisker, hester og ryttere gjøres i ulike praksiser. Analysen representerer en museal forstyrrelse. Den springer ut av et museologisk blikk på gjenstander og materialitet. Framstillingen bidrar i forståelsen omkring å se gjenstander som relasjonelle, og til kunnskap om forholdet mellom dyr og mennesker, men den er utradisjonell som museumsfortelling. Forstyrrelsen er viktig fordi den viser at museal ekspertise om materialitet kan bidra på viktige forsknings- og aktivitetsfelt – også felt som ikke tradisjonelt er museale, som vår omgang med dyr. Utfordringen for museene er å finne måter å formidle materielle relasjonshistorier.

62

Den naturlige gjenstand Eli Kristine Økland Hausken PhD-kandidat Bergen Museum, Universitetet i Bergen Epost: Eli.Hausken@um.uib.no ”Eksotisk dyresamling” ved Universitetsmuseet i Bergen er en av museets eldste utstillinger, og står i en fredningsprosess. Bak håndlagede glass i dunkle montre står dyr fra hele verden mer eller mindre systematisk oppstilt. Fra riksantikvaren har museet fått beskjed om utstillingen skal fredes som et uttrykk for 1800-tallets formidlingsform og det har blitt presisert at det er utstillingens stemning som skal fredes. Utstillingen, som tidligere har blitt betegnet av museet selv som en naturvitenskapelig utstilling, vil nå også bli en historisk utstilling. Et tverrfaglig universitetsmuseum skal i tiden fremover ta stilling til hva som utgjør en stemning. Paperet vil ta utgangspunkt i feltarbeid utført ved Universitetsmuseet i 2012 og jeg ønsker å diskutere hvilke endringer som skjer i utstillingens fortelling som følge av de diskusjoner og valg som blir gjort av museets ansatte i forkant av fredningsprosessen. Jeg vil også diskutere naturviterens forhold til museale gjenstander, for hva skjer med gjenstandsforståelsen når en naturvitenskapelig utstilling blir omformet til en historisk utstilling? Vil naturviternes og kulturhistorikernes gjenstandsforståelse bli utfordret og eventuelt endre seg i denne prosessen?

63

Fra gjenstand til historieforteller – og tilbake? Skisser til en krus-biografi Thomas Michael Walle Førstekonservator Norsk Folkemuseum Epost: thomas.walle@norskfolkemuseum.no I arbeidet med et krus i museets samling, har jeg blitt interessert i de museale praksisene knyttet til inntak av kruset, kategoriseringen som følger av ulike katalogiseringssystemer, og hvordan kruset inngår i nye sammenhenger grunnet museets endrete fortolkning av sitt mandat. Kruset er produsert i Pakistan og kom til Norge som følge av arbeidsinnvandringen på 1970-tallet, som gave fra en ansatt til dennes sjef. Kruset er imidlertid basert på en tysk modell, og er produsert på en fabrikk reist for tyske bistandsmidler på 1960-tallet. Hva forteller kruset? Hvilke museal kontekster inngår det i? Nærmer vi oss kruset som materielt objekt trekker det i andre retninger enn hvis vi fokuserer på fortellingene som følger kruset. Krusets materialitet knyttet til form, dekor, produksjonsmåte og råstoff gir andre innsikter enn når vi ser kruset som en aktør som virker i kraft av sin materialitet. Fortellingene endrer seg også som resultat av nye perspektiver og interesser. Jeg vil i innlegget fokusere på krusets «museale liv», men trekker også veksler på et bredere fundert forskningsprosjekt jeg for tiden holder på med i tilknytning til kruset. English: From artifact to storyteller – and back? Outline of a mug-biography I will focus on the museologic practices related to the inclusion of a mug in the museum’s collection, the changing systems of classification, and how the mug’s position in the collection is affected by changes in how the museum interprets its mandate. The mug is manufactured in Pakistan, and came to Norway as a result of labour migration in the 1970s. It is based on a German model, produced at a factory established on German development funds in the 1960s. What does the mug tell us? In what museologic contexts can it be placed? Approaching the mug as a material object takes us in a direction other than when focusing on the mug as storyteller. The material qualities related to its shape, decor and mode of production give other insights than when seeing the mug as an actant operating by way of its materiality. As a result of new perspectives and interests, the story of the mug changes. I will focus on the mug’s life at the museum, but will also draw on a broader furnished research project that I am undertaking.

64

Cultivating nature – construction and interpretation of animals and landscapes at the Zoological museum in Oslo Elise Matilde Lund Nasjonalbiblioteket Epost: elise.matilde@gmail.com Inspired by Donna Haraway and a post-constructivist history of science, I wish to explore the making of animals and landscapes in one of the exhibitions at the Zoological museum in Oslo. The exhibition was made in the 1970s and is still a part of the permanent displays. Walking upwards on a tilting floor and following a narrative line, visitors are presented with the Norwegian flora and fauna through habitat dioramas, an exhibition technique with its roots in the esthetic and technological development of taxidermy in the nineteenth century. Stating that natural history displays are neither timeless nor neutral, I will explain the circumstances under which the exhibition was made. Political, cultural and social influences are visible in the diorama constructions and I want to show how different interpretations of nature are an integrated part of the exhibition’s expression.

65

Sesjon 10: Autoritet og ekspertise Tid: 30. november 10:30-14:30 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Odd Are Berkaak

Abstrakt:

Utøvelse av museumsrollen, representasjon og performativitet i utstillingsprosjektet Vonde Minner

Olav Hamran Nasjonalt medisinsk museum/Norsk Teknisk Museum Epost: Olav.Hamran@tekniskmuseum.no 17. oktober 2008 åpnet utstullingen Vonde minner fra Grefsen Barnesanatorium 1951-54 på Nasjonalt medisinsk museum /Norsk Teknisk Museum. Utstillingens hovedelement var en film som Einar Måseide og Arild Sømo i deres gjensyn med Grefsen barnesanatorium (nå Sanatoriet barnehage), der de var innlagt i hhv 20 og 15 måneder for tuberkulose tidlig på 1950-tallet. I desember 2008 utga museet katalogen Sanatoriebarn, som presenterte 13 menneskers erfaringer fra opphold på tuberkulosesanatorium.

Prosjektet vakte stor oppmerksomheten i offentligheten. Dette ikke minst pga Aftenposten, som dekket saken gjentatte ganger. Første gang i førstesideoppslaget 16. Oktober. Tittelen her var ”Historien om barna på sanatoriene” Ordene tvangsforing, jerndisiplin, misbruk, sannheten og overgrep var uthevet på forsiden.

I dette paperet forsøker vi å ta nærmere rede på hva vi tenkte (og tenker nå) utstillingen handlet om, hva vi vurderte som (de eventuelle) kontroversielle eller utfordrende aspektene ved den, og da særlig hvordan vi vurderte problemer og mulige løsninger knyttet til representativitetsproblematikk og museets avsenderrolle. Hva var det egentlig vi gjorde? Hvorfor? Hva ble konsekvensene – for oss selv, resepsjonen, de involverte bidragsyterne og ”utstillingsobjektene”?

66

Det spekulative arkivet

Marit Paasche Forskningsleder ved Videokunstarkivet Epost: mpaasche@c2i.net

Tidlig på syttitallet beskrev Michel Foucault ”arkivet” som en form for lov eller system som styrer tilsynekomsten av ytringer som unike hendelser. Arkivet er også, i følge Foucault, det som bestemmer at disse ytringene ikke hoper seg opp i en uformelig masse. Et arkiv kan slik betraktes som et system som danner og omdanner ytringer, og det vil alltid påvirke og konstituere en bestemt verdensanskuelse. Arkiveringspraksis har dermed stor definisjonsmakt. Dette er spesielt interessant i relasjon til videokunst, fordi arkivering her berører et felt som i stor grad kjennetegnes av interdisiplinaritet, både når det gjelder teknikk og kontekst.

Det kan også være nødvendig å rette søkelyset mot den ideologien som omfavner selve begrepet arkiv i dag. Nina Wenhart har argumentert for at hele mediekunstsektoren hjemsøkes av ideen om forfall, noe hun mener brødfør alt fra akademikere til Microsoft til opphavsrettighetsforkjempere. Hun tar til orde for en mer spekulativ arkivering der tanken om tilbakeføring og oppbevaring av en opprinnelig form utfordres. Bør vi tenke arkivpraksis på nytt? Bør man slutte å tenke et verk som avsluttet og ferdig idet det stilles ut? Og i hvor stor grad bør arkivet som ”rom” gå fra stillstand til bevegelse?

67

Lydrom i endring Hans Philip Einarsen PhD-kandidat, Oslo Museum, Universitetet i Oslo Epost: hpe@oslomuseum.no Er lyd viktig i en migrasjonsprosess? Daglig vandrer vi ut og inn av ulike lydrom, og på lik linje med det synlige kan også lydomgivelsene fortelle oss noe om kulturelle og sosiale samfunnsendringer, moderniserings- og globaliseringsprosesser. I dette prosjektet studerer jeg lyd som et sosialt fenomen, og undersøker hvordan vi benytter lyd, som en sans blant flere, for å knytte oss til fellesskap/kollektiver og konstruere identiteter og minneprosesser. Hvilken rolle spiller lyd i kulturelle endringsprosesser? Er lyd en betydningsfull ingrediens i konstruksjonen av identitet og forskjell, kontinuitet og brudd, tradisjon og fornyelse?

Migrasjons- og globaliseringsprosesser er trolig noen av de viktigste årsakene til forandringer i det auditive landskapet i den senere tid. Ved at folk reiser, bringes også viktige lydelementer fra sted til sted og blander seg med nye lydelementer. Andre lyder og klanger er bundet til steder og reiser kun med individenes minner. Med byområdet Grønland som utgangspunkt undersøker jeg relasjonen mellom individet og dets lydomgivelser, og hvordan lyd kan bidra til å definere sted. Prosjektet er en del av mitt doktorgradsarbeid, og er knyttet til det tverrvitenskapelige forskningsprosjektet vår tids lydrom (UiO).

68

Hverdagsliv i arkivet: Om kunstnettverket Fluxus i kunstinstitusjonene

Caroline Ugelstad Sjefkonservator Henie Onstad Kunstsenter Epost: carline.ugelstad@hok.no Fluxus er kjent som et internasjonalt nettverk av kunstnere i USA, Øst- og Vest Europa, samt Japan. Gruppen oppstod på begynnelsen av 1960-tallet. Forsøket på å forkaste tradisjonelle verkskategorier gjennom bruken av et ”lavt” eller hverdagslig materiale, har gjort Fluxus til en utfordring for den overordnete kunsthistorieskrivningen. Gruppen har lenge befunnet seg på utsiden av den offentlige kunsthistorieskrivningen, og har fortsatt å eksitere som en av de mest komplekse og undervurderte kunstneriske bevegelsene fra 1960-tallet. I tråd med nyere historieskrivning har dette endret seg. Fluxus representerer i dag andre verdier enn for få år siden og det institusjonelle blikket på bevegelsen har blitt oppvurdert. Fluxus har i dag gjort sitt inntog på kunstscenen, parallelt med at 1960-tallet generelt har stått i fokus de senere årene. Paperet vil se nærmere på denne virkningshistorien med utgangspunkt i Fluxus sin spesielle ”arkiv karakter” og vektleggingen av et ”hverdagslig” materiale. Utgangspunktet for paperet er et PhD prosjekt som gjennomføres på Universitetet i Oslo og er knyttet til Fluxus arkivet på Henie Onstad Kunstsenter, samt forvaltningsarbeidet som fortiden gjøres på dette og andre internasjonale Fluxus arkiver.

69

Norges dokumentarv – en analytisk tilnærming Anne-Birgith Mørkved-Rommerud Masterstudent i sosialantropologi, NTNU Epost: annebim@stud.ntnu.no Kan et prosjekt som Norges Dokumentarv være en kilde eller bidra til en diskurs om kulturarv; hva er kulturarv, hva kan det defineres som, hvorfor får noe status som kulturarv, men en annen ting ikke? Er dette en prosess som stadig pågår eller gjør man bruk av en definisjon som allerede eksisterer? Hva ønsker man å formidle om norsk identitet og om institusjonens identitet? Dette er noen av problemstillingene jeg jobber ut fra. Jeg har intervjuet informanter om deres opplevelser av for eksempel selve arbeidsprosessen, om hva slags dokumenter man har ønsket å fremme gjennom prosjektet og hvilke tanker de har gjort seg om prosjektets formål og eventuelle følger for sin institusjon og sin egen yrkesgruppe. Mitt bidrag i denne sammenheng, er å si noe om hvordan kulturarvbegrepet forvaltes i en større norsk arkivinstitusjon, i relasjon til eget materiale og hvordan og hvorfor man ønsker å formidle dette gjennom et prosjekt med lokal, nasjonal og global forankring.

70

Samtid på museum: Forståelse og fortolkning

Lise Emilie Talleraas Prosjektleder Samtidskoden, fil.dr. museologi Samtidsnett/Lillehammer Museum, Maihaugen. Epost: lise.talleraas@online.no Hva forstås med samtid i de kulturhistoriske museene og hvilke tradisjoner bygger samtidsdokumentasjonen på? Hvilke spørsmål og tema er det man har søkt å belyse og hvilke teorier og metoder har man forankret arbeidet i? Samtidsnett (1995) er museenes nasjonale nettverk for arbeid med samtidsdokumentasjon. Siden oppstarten har nettverket gjennomført en rekke prosjekter, hvorav Dokument 2000 (2000-2004) og Jakten på den tapte samtid (2006-2009) framstår som de sentrale. Nettverket deltar også i det nordiske samtidsnettverket, NORSAM og deres prosjekter. Temaet Samtid på museum: Forståelse og Fortolkning inngår som en del av Samtidsnetts nåværende prosjekt Samtidskoden (2011-2013). Prosjektet er en felles satsing for å drøfte og modeller og kriterier for museenes arbeid med samtid. Presentasjonen henter sine eksempler fra de perspektiver og tema som er brakt på bane av museene i Samtidsnett. Prosjektene Dokument 2000 og Jakten på den tapte samtid presenteres spesielt og sees i lys av viktige museumspolitiske debatter i samme tidsrom. Sentrale spørsmål som drøftes er hvordan begrepet samtid defineres og forstås. Dernest hvilke tema museene har funnet interessant å bringe på bane og hvordan de er presentert innenfor en museal fortolkningsramme. Spørsmål med fornyet aktualitet i museenes dokumentasjon og musealisering av vår egen tid, og retrospektivt et bidrag til museenes egen historie.

71

Sesjon 11: Institusjon og ekspertise II Tid: 30. november 10:30 -15:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Liv Ramskjær

Abstrakt:

Nytte og dannelse: Om etableringen av et norsk teknisk museum (1904-1959)

Ketil Gjølme Andersen Norsk Teknisk Museum Epost: Ketil.Andersen@tekniskmuseum.no Paperet tar for seg ”teknikkens musealisering” med utgangspunkt i etableringen av et teknisk museum i Norge. Det første initiativet til etableringen av museet ble tatt i 1904, men først etter 55 år, i 1959, kunne museet flyttet i eget hus på Etterstad i Oslo. Hvordan utviklet museumskonseptet seg i denne perioden? Hvilke begrunnelser og legitimeringsstrategier ble brukt, og hvilke institusjonelle allianser ble etablert rundt prosjektet? Et undertiggende tema er teknikkens forhold til kulturen, eller rettere sagt hvordan musealiseringsprosessen preges av at teknikken ikke uten videre anerkjennes som kultur. En inngang til besvarelsen av disse spørsmålene vil være å lese utstillingene som ble laget i perioden for å undersøke hvilke fortellinger om teknikk og kultur som her kommer til uttrykk.

72

Drømmen om ETT museum – Etableringen av Ullensaker museum

Katja Nicolaysen Akershusmuseet avd. Ullensaker museum Epost: katkatja.nicolaysen@akershusmuseet.no

Ideen om et museum i Ullensaker ble sådd i 1925. Det skulle vise seg at å etablere et museum i Ullensaker ikke bare kunne følge en trend i samfunnet for museumsetableringer på begynnelsen av 1900-tallet. Derimot kom det til syne en rekke ulike krefter om både hvor og hva dette museet skulle være. Det som etter mange utredninger og mye arbeid til slutt skulle være utløsende for museumsetableringen var beslutningen om en hovedflyplass i kommunen. Først i 2005 åpnet Ullensaker museum. Kreftene som påvirket prosessen igjennom alle disse årene kan deles inn i to hovedkategorier: De lokale aktørene og de profesjonelle aktørene. Kreftene har variert over tid. I siste avgjørende fase ble næringsaktørene, en undergruppe av de profesjonelle aktørene, de som tilslutt forløste museumsideen. Det kan drøftes hvilke av kreftene som har den reelle makt, makt da sett som evnen til å få noe til å skje. Michael Foucault fremhever betydningen av makt som en forutsetning for å danne et subjekt. Det betyr at det kan brukes også til å befeste posisjoner. Hvem som hadde den faktiske makten i etableringen av Ullensaker museum er kanskje ikke så opplagt.

Ullensaker museum havnet tilslutt på militærhistorisk grunn på Gardermoen, der samferdselshistorie også står sterkt som tema. Samtidig ble det besluttet at Ullensaker bygdesamling skulle flyttes inn i dette museet. Sosiologen Michael Foucault bruker begrepet heterotopi om spesielle steder som kan skille dem fra verden utenfor. Kulturhistoriker Anne Eriksen påpeker at museet har den egenskapen at alle tenkelige steder i kulturen kan bringes dit, settes opp mot hverandre, bestrides og diskuteres. Det skulle vise seg at å sette disse historiene også førte til kollisjon av ulike oppfatninger av hva som var Ullensakers identitet, den mer rurale historien eller den militære historien med sitt urbane preg.

73

On the fringes of the machine: experimentation in museums and the production of by-product Peter Bjerregaard Museum of Cultural History, University of Oslo peter.bjerregaard@khm.uio.no

In the late 1960s William Sturtevant asked the troubling question whether anthropology actually needed museums? While anthropology could add knowledge and collections to museums it seemed, at that time at least, hard to see what the museum could possibly add to anthropology.

In recent years, an increasing attention to experimentation has, however, suggested a new role for museums as a particular kind of research site. But what is actually entailed in the concept of experimentation as applied in this context and what kind of knowledge does such experimentation aim for?

This paper will take its departure in a number of design experiments carried out within the research project ‘Death, Materiality and the Origin of Time’ at Museum of Cultural History in Oslo. Bringing archaeologists, anthropologists, designers, photographers, conservators and other museums staff together these experiments aim to turn the museum into a space for knowledge-in-the-making, where researchers and audiences alike are challenged on their tacit knowledge. In describing and critically evaluating these experiments the paper will reflect on the concept of museum experimentation in more general terms.

74

Å kuratere en Grunnlovsjubileumsutstilling Lill-Ann Chepstow-Lusty kurator Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Epost: l.a.chepstow-lusty@khm.uio.no & Svein H Gullbekk Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Epost: s.h.gullbekk@khm.uio.no I et globalt perspektiv er grunnlovsjubileer en blodstenkt historie full av politiske kamper, revolusjoner og militær maktbruk. Å skrive konstitusjonenes globale historie vil nødvendigvis innebære berøring med menneskehetens mørke sider. Å skrive Eidsvoldsgrunnlovens historie fra et norsk perspektiv er forbundet med hyllest og begeistring. Skal Grunnlovsjubileet 2014 være en feiring uten rom for kritiske blikk på et privilegert samfunn som troner i tetsjiktet på alle lykke- og levekårsbarometre. Identiteten som nordmenn er sterkt knyttet til Grunnloven, like fullt finnes det aspekter ved grunnlovens historie som er langt fra uproblematiske. Det er nok å nevne kvinner, jøder og jesuitter. Skader man den norske identitetsfølelsen ved å trekke opp en dialog ispedd ubehageligheter. Vil annen- og tredjegenerasjons nordmenn tåle kritiske blikk på norskheten de nylig har kjempet for å bli en del av. Å sette feiring i spill med museumsbesøkende gjennom glassmontre skaper utfordringer som vanskelig lar seg løse med enkle midler. Hvordan skal man utnytte museumsutstillingen som arena for å ta feire konstitusjonen uten å bli knesatt av norsk selvgodhet og nasjonalisme.

75

Om en tegning av Erik Werenskiold og dens relasjon til motiver av Edvard Munch

Nina Denney Ness Nasjonalmuseet Epost: nina.ness@nasjonalmuseet.no

I en pennetegning av Erik Werenskiold datert 1904, med tittel Ma og Thinka, sitter en kvinne med blekt, martret ansikt ved siden av en sengeliggende pike. Skikkelsene som begge er preget av fortvilelse, er tett plassert opp til oss betraktere som på en scene. Piken stirrer tomt foran seg, vendt mot veggen. Mens kvinnen, strengt frontalt stilt, ser vekk med tomme hender maktesløst plassert i fanget. På veggen bak strekker kvinnens slagskygge seg mot piken, mørk og større enn dem begge.

Det kan hevdes at tegningen viser slektskap til Munchs billedverden hva gjelder både form og tematikk. Er dette i så tilfelle et sammentreff, eller et utslag av påvirkning? Kan Werenskiold ha vært influert av Munch da han produserte bildet? Det at vi ikke forventer nære likheter mellom disse kunstnerne, medfører at eventuelle likhetstrekk oppleves som interessante. Werenskiold og Munch forbindes med motsatte kunstnertemperamenter; Werenskiold med sindig naturalisme og Munch med ekspressiv symbolisme. Jeg vil likevel argumentere for at Werenskiold i sitt arbeid med illustrasjonen bevisst/ubevisst var påvirket av Munchs motiver, spesielt hva gjelder Syk pike, Vår, Pubertet og Ved Dødssengen.

76

Skript som begrep i publikumsundersøkelser i kunstmuseers basisutstillinger

Dag Solhjell Kunstsosiolog dr. philos Frittstående forsker Epost: dsolhjel@online.no

I det komparative prosjektet med basisutstillinger som Nasjonalmuseet satte i gang i 2010 er 19 forskjellige basisutstillinger beskrevet, analysert og sammenlignet med et verktøy som er spesielt utviklet for prosjektet. Noen resultater vil bli presentert på konferansen i paperet ”Komparativ studie av basisutstillinger i ved norske kunst- og kunstindustrimuseer”. Dette paperet vil se nærmere på om prosjektet kan gi grunnlag for en komparativ studie av publikums bruk av slike utstillinger.

Den metodiske utfordringen er at publikums bruk av utstillingene må beskrives, analyseres og sammenlignes med de samme kategorier som utstillingene beskrives. Det sentrale begrepet i en slik tilnærming vil være skript, den erfarte utstilling. Skriptet fremstår når utstillingen er tatt i bruk av publikum, og har to deler: det kuratoriske skript og publikums skript. Det komparative basisutstillingsprosjektet har utviklet et analytisk verktøy for å beskrive, analysere og sammenligne det kuratoriske skript. Paperet vil drøfte om deler av det kan tas i bruk for å beskrive, analysere og sammenligne også publikums skript. Det kan i så fall gi grunnlag for studier av sammenhenger mellom begge deler av den erfarte utstilling.

77

Sesjon 12: Samling og fortelling Tid: 30. november 13:00 -15:00 Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern Ordstyrer: Randi Ertesvåg

Abstrakt:

Sjøfolkenes ting og museenes samlinger – hvilke historier framtrer?

Anne Tove Austbø Stavanger maritime museum – MUST Epost: anne.tove.austboe@museumstavanger.no I forbindelse med et dokumentasjonsprosjekt om norske sjøfolks historie tar denne presentasjonen opp følgende spørsmål: Hvordan er sjøfolkenes historie dokumentert i museenes samlinger? Hvilke typer museumsgjenstander kan knyttes til sjøfolks liv? Hvilke gjenstander har kommet til museene, hvordan har innsamlingspraksis vært, og hvordan har museene forstått og håndtert dette materialet? Kan et nytt blikk på de eldste museumsamlingene gi økt innsikt om framstillingen av norsk sjøfartshistorie? I så fall, hvordan kan denne kunnskapen bidra til å definere museenes innsamlingspraksis og planer i dag?

Presentasjonen bygger på og viderefører artikkelen ”Sjøfolks medbrakte gjenstander – en problematisk museumskategori?” i Tidsskrift for kulturforskning (1/2012 ). Her diskuteres sjøfolkenes rolle som sentrale aktører for oppbyggingen av norsk museumsvesen i en tid da synet på vitenskap var annerledes enn i dag. Konklusjonen er at selv om samlingene utfordrer museenes selvforståelse, har de fortsatt potensial til å utfordre sjøfartsmuseenes tradisjonelle historiefortellinger.

Kan de danne grunnlag for å behandle ny tema i norske sjøfartsmuseer, som sjøfolks kulturmøter i fremmede havner, forhold knyttet til kjønn og klasse, og ikke minst kontakten mellom sjøfolk og deres familier?

78

Sjøfolks arbeidskår i Norsk Maritimt Museum’s utstillinger –med redernes perspektiv? Elisabeth Solvang Koren førstekonservator Norsk Maritimt Museum, Epost: Elisabeth.S.Koren@marmuseum.no Hvordan blir sjøfolks arbeidskår presentert i utstillingene ved Norsk Maritimt Museum? Innlegget analyserer to objekter som har hatt en sentral plass i utstillingen siden 1974: en mannskapsruff og den såkalte Balao-lugaren. Mannskapsruffen viser innkvarteringen om bord en seilskute i 1870-årene. Norsk Sjømannsforbund har bekostet restaurering og oppføring av den i utstillingen. Balao-lugaren (fra 1974) stammer fra et forsøksprosjekt der hele mannskapet skulle få like lugarer av høy standard. Lugaren er finansiert av A/S Bulkhandling i Oslo.

Det diskuteres hvilke faglige perspektiver som har vært styrende for formidlingen av sjøfartshistorien; har museet forstått skipsfarten ”nedenfra” eller ”ovenfra”? Hvorfor ble disse objektene innlemmet i samlingen og hvordan har de blitt formidlet til publikum? Finansieringen av de to objektene spiller en rolle: har trang økonomi og avhengighet av gaver og privat støtte styrt formidlingen?

Bakgrunnen for analysen er de konfliktene mellom sjøfolk og redere som har preget arbeids-livet i utenriksflåten. Kampene har først og fremst handlet om arbeidsforhold og økonomiske goder. Men konfliktene har også handlet om troverdighet, status og sympati. Siden museets presentasjon nettopp gir status til en tolkning av forhold mellom mannskap og reder, har aktører utenfor museet interesser i museets presentasjon av sjøfartshistorien.

Innlegget bygger på museets publikasjoner, korrespondansearkiv og intervju med tidligere ansatte.

79

Medvitne val eller tilfeldige handlingar

Mari Husabø De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum Epost: marihusabo@gmail.com Innlegget er ein del av forskingsprosjektet ”Medvitne val eller tilfeldige handlingar?”, Prosjektet analyserer verksemda ved De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, med særleg vekt på kva verdiar, premissar og interesser som ligg til grunn for innsamling- og formidlingsarbeidet. Denne artikkelen tek føre seg innsamlings- og formidlingsverksemd ved De Heibergske Samlinger i driftsåra 2005 – 2012. Museet er vorte ei konsolidert eining i Musea i Sogn og Fjordane. Politiske styringssignal, og økonomiske løyvingar knytt til desse, legg retningsliner for verksemda ved museet.

Styringssignala synest oftare å forsterka eksisterande prosessar ved museet enn å påverka vegval i innsamling- og formidlingsarbeidet direkte. Viktigare er dei ulike tradisjonane ved museet. Ideologisk samanfall mellom dei tilsette og dei sterke tradisjonane ved museet gjer at ’Hus og heim’ framleis er det største satsingsområdet, medan andre område vert forbigått. Vegvala vert ofte forklart av dei tilsette som umedvitne, men er heller resultatet av ein klår samlingsideologi. At tradisjonar i stor grad påverkar innsamling- og formidlingsarbeid er ikkje eintydig negativt. Meir refleksjon kring dette hjå dei tilsette kan gi meir medvit kring val og bortval og eventuelle alternative vegar i framtida.

80

Kulturrådet Grev Wedels plass 1 og 9 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo

Tlf: +47 21 04 58 00

post@kulturradet.nowww.kulturradet.no

Mu

se

al

e o

g a

rk

iva

le

pr

ak

sis

er