MØTEINNKALLING¸teinnkalling...av hjerte og lunger, samt taking og tolking av EKG og spirometri,...

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Dato:

MØTEINNKALLING

Utvalg: Programstyret for medisin

Møtested: MH U8.103, Tromsø

Møtedato: 09.12.2015

Tidspunkt: 13:15

Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected] . Vararepresentanter møter etter nærmere

beskjed.

Side�1


Saksliste

Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref.

PS 33/15 Plan og budsjett for PKU og praksis i primærmedisin i

2012- studieplanen

2015/5563

PS 34/15 Revidering av Håndbok for ledere i legeutdanningen 2012/1649

PS 35/15 Utfyllende bestemmelser for Bodø og Finnmark som

undervisningssted for profesjonsstudiet i medisin, UiT

2015/5604

PS 36/15 Reglement for valg av praksisplasser 5. studieår 2015/1374

PS 37/15 Godkjenning av delemnebeskrivelse for 4.9

Akuttmedisin

2012/1638

OS 25/15 Informasjon om Tromsø Medisinske fagutvalg (MFU)

Side�2


Det helsevitenskapelige fakultet

Arkivref: 2015/5563/ELI103

Dato: 03.12.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Programstyret for medisin 09.12.2015 33/15

Plan og budsjett for PKU og praksis i primærmedisin i 2012- studieplanen

Innstilling til vedtak:

1. Programstyret medisin godkjenner vedlagte plan for PKU og praksis i primærmedisin i

2012- studieplanen.

2. Programstyret medisin opprettholder prinsippet om at instituttene selv må dekke

kostander til lektorer. Videre godkjenner programstyret at de foreslått økninger av

honorar for kortpraksis, angitte leiekostnader på legevakt/Samskipnaden og honorar til

vakthavende legevaktslege dekkes av Fellesmedisin i 2016.

Begrunnelse:

Fagenhetsleder for primærmedisin, May- Lill Johansen, har utarbeidet vedlagte plan og

kostnadsoverslag for primærmedisin i 2012- studieplanen (Se vedlegg). Planen viser hvor i

studieplanen det er tenkt PKU og praksis i primærmedisin, samt en beskrivelse av

kortpraksisperiodene.

Kortpraksis:

Er innarbeidet. Økte satser vil til sammen medføre økte kostander på Fellesmedisins budsjett på

145.000,-. Dette foreslås tatt inn for å sikre praksisplasser de kommende år.

PKU 3. & 4.år:

Bruk av legevakta er iverksatt og Fellesmedisin har dekke leiekostnader der. ISM har selv vært

henstilt til å dekke lærerkrefter. Dette prinsippet foreslås videreført. Leiekostnader på legevakt og

fremtidig legekontor hos Samskipnaden vil øke Fellesmedisins budsjett med kr 225.000,- i 2016

og 2017 og videre til 362.000,- fra og med 2018.

5.års praksis: Er innarbeidet og foreslås videreført uten forandring

6.året: Følge legevaktslege på én vakt. Kostanden foreslås tatt inn og vil øke Fellesmedisins

budsjett med kr.116.000,-

Inger Njølstad Elin Holm

Side�3

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

prodekan utdanning medisin

og odontologi

–

[email protected]

77 64 53 51

rådgiver

–

[email protected]

77 64 54 87

–

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Side�4

1

Til Programstyret desember 2015

NY STUDIEPLAN:

Plan for PKU og praksis i primærmedisin

Kortpraksis:

1 år: 2 dagers observasjon på legekontor, «flue på veggen».

2 år: 2 dager på legekontor, observasjon + 2 egne konsultasjoner.

3 år: 2 dager på legekontor, observasjon + 4 egne konsultasjoner.

PKU på Tromsø legevakt 3. år:

Minst 4 PKU gjennom studieåret. Øving på sykehistorie, undersøkelse og journalnotat.

PKU på legekontor 4. år

Minst 4 PKU gjennom studieåret. Intro til diff diagnostikk og beslutningstaking i allmennpraksis, intro

til akutt allmennmedisin og til oppfølging av kronisk syke.

Inntil Universitetslegekontoret står ferdig i jan 2018 foregår disse PKU på Legevakta + ulike

legekontor i Tromsø.

Praksis i primærhelsetjenesten 5. år

8 ukers praksis i primærhelsetjenesten på legekontor og sykehjem i hele Nord-Norge. Beherske

sykehistorie, klinisk undersøkelse og journalnotat. Foreslå tentative diagnoser og foreslå supplerende

undersøkelser. Øve på plan og oppfølging.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring 6. år

Praksis f eks innenfor sykehjem, hjemmetjeneste, helsetjeneste for flyktninger mm: Utredning og

behandling av komplekse problemstillinger i samarbeid med studenter fra andre helseprofesjoner.

Studentdrevne KAD-senger 6. år Mottak, vurdering og behandling av pasienter innlagt i kommunale ø-hjelpssenger i Tromsø.

Eventuelt som TPS i samarbeid med sykepleierstudenter.

Akutt allmennmedisin 6. år Være med vakthavende på Tromsø legevakt og ta imot egne pasienter.

Side�5

2

NY STUDIEPLAN:

Budsjett for PKU og praksis i primærmedisin

Kortpraksis 1. år: Honorar til legekontoret nå 1250 kr, foreslås øket til 1500 kr

Kortpraksis 2. år: Honorar til legekontoret nå 2000 kr, foreslås uendret 2000 kr

Kortpraksis 3. år: Honorar til legekontoret nå 2000 kr, foreslås øket til 3000 kr

PKU 3 år + 4. år (2016 og 2017):

Leie til Tromsø Legevakt for 1 kontor i 9 mnd: 225.000

Lønn + sos kost til lektor i full stilling: 760.000 kroner/år

PKU 3. og 4. år fra 2018

Leie til Tromsø Legevakt for 1/2 kontor i 9 mnd: 112.500

Leie til Studentsamskipnaden for studentkontor pr år: Må forhandles. 250.000?

40 prosent stilling for 5 lektorer: 1,5 mill/år

(disse kan ha PKUer på eget kontor + på legevakta)

5. års praksis:

40.000 i honorar for 8 uker + 15.000 i kontorleie, foreslås uendret

6. år:

Kontraktene med de 6 bylektorene som nå har PKU på 6. året foreslås avsluttet. Dermed spares det

inn minst en 50 prosent stilling som kan brukes til lektor(er) for veiledning av KAD-drift og TPS.

Nytt forslag: Symbolsk honorar til legevaktsleger som har med 6. års studenter på vakt: 1000 kr/vakt

(begrenset oppad til 1 vakt/6. års student).

Side�6

3

Beskrivelse av kortpraksisperiodene: I tillegg til dette har Profkom egne læringsaktiviteter og etterarbeid for alle kortpraksis-periodene.

Kortpraksis 1. året:

Disse to dagene skal brukes til observasjonspraksis. Det forventes ikke at studenten har egne

pasienter. Fokus for praksisperioden er møtet mellom lege og pasient. Studenten skal også få

muligheten til å se hvordan hverdagen er for allmennlegen, og få et innblikk i hvilke problemstillinger

som er vanlige i allmennpraksis.

Kortpraksis 2. året: (skal revideres i vinter)

Intro til allmennmedisinsk sykehistorie, undersøkelse og journalnotat. Studenten skal følge

fastlegens vanlige arbeid og observere konsultasjoner. Videre er det ønskelig at de får delta i

enkle undersøkelser der dette er aktuelt.

Studentene bør få mulighet til å ha to egne konsultasjoner under veiledning av

praksisveileder. For eksempel kan man sette av tid til dette mot slutten av dagen.

Studentene har gjennomgått undersøkelser av muskel/skjelett, øye, ØNH og nevrologi før

praksisperioden, og kan særlig øve på disse der det er naturlig.

Kortpraksis 3. året:

Øving på sykehistorie, undersøkelse og journalnotat.

Vi oppfordrer til at studentene får ha konsultasjoner med minst fire egne pasienter, gjerne

med problemstillinger knyttet til høstens undervisning: respirasjon, sirkulasjon og

nyrefunksjon Dette kan gjøres ved at legen observerer studentens konsultasjon, hjelper til

når det trengs og gir tilbakemelding til studenten etterpå. En annen mulighet er å la

studenten starte konsultasjonen alene, og så kommer legen inn etter hvert. En tredje

mulighet er å la to studenter ha konsultasjoner sammen, og så gå inn og veilede dem mellom

egne pasienter. Studentene kan også gjerne øve på ferdigheter som BT-måling, auskultasjon

av hjerte og lunger, samt taking og tolking av EKG og spirometri, urin-stix og CRP, når dette

passer.

2. des. 2015 May-Lill Johansen, fagenhetsleder primærmedisin

Side�7



Arkivref: 2012/1649/ENI001

Dato: 04.12.2015

SAKSFRAMLEGG

Revidering av Håndbok for ledere i legeutdanningen


«Programstyret godkjenner «Håndbok for ledere i legeutdanningen i Tromsø» med de endringer

som framkom i møte».

Begrunnelse:

Håndboken ble første gang gitt ut i februar 2014 og revideres årlig. 2016-utgaven blir således den

3.utgaven. Det er forholdsvis små endinger som er foretatt. Det er stort sett oppdateringer av

faktainformasjon og noen avsnitt er stokket om. Forordet skal oppdateres av Studieplansjefen.

Studieplanutvalget har ønsket en mer utfyllende mal for evalueringsrapport for emner og

delemner. Dette vil bli behandlet av SPU 15.12. og vil bli tatt inn.

Dokumentet legges frem med «spor endringer.

Inger Njølstad

Prodekan utdanning medisin og odontologi

–

Eilif J. Nilssen

prosjektkoordinator


Side�8

Side 1 av 65

Håndbok for ledere ved legeutdanningen iTromsø


Utgave februar 20165

20156

Side�9

Håndbok for ledere ved legeutdanningen i Tromsø

Side 2 av 65

Delemneledere

Oppdatert pr 6.2.2015 Interntlf. Mobil

Delemner og delemneledere

MED-1501, Medisin og odontologi år 1 (50 stp)Emneleder: Karen Kristine Sørensen, IMB [email protected] 44685

Delemne 1.1: HEL-FEL, Felleskurs Helsefakultetet Fak [email protected] 44 781 951 06 332

Delemne 1.2: Introduksjon til medisin og odontologistudiet IMB [email protected] 44 685

Delemne 1.3: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB [email protected] 45 368

Delemne 1.4: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 IMB [email protected] 46 486 993 72 997

Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft IMB [email protected] 49 253

Delemne 1.6: Infeksjon og inflammasjon IMB [email protected] 46 201 916 74 135

Emneleder: Maja-Lisa Løchen, ISM [email protected] 44840 ### ## #

Delemne 2.1: VITEN ISM [email protected] 44 840 991 63 281

Delemne 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk IMB [email protected] 25 183

Delemne 2.3: Klinisk undersøkelsesmetodikk IKM [email protected] 994 03 860

Delemne 2.4: Bevegelse IMB [email protected] 27 221 415 79 210

Delemne 2.5: Valgfri fordypning 1 ISM [email protected] 952 07 196

Delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1 IKM [email protected] 26 826

Delemne 2.7: Allmennmedisin ISM [email protected] 23 375

Delemne 2.8: Mentale funksjoner 1 IKM [email protected] 901 79 401

Emneleder: Ellen Brodin, IKM [email protected]

Delemne 3.1: Klinisk undersøkelsesmetodikk 2 IKM [email protected] 994 03 860

Delemne 3.2: Respirasjon 2 IKM [email protected] 26 835

Delemne 3.3: Sirkulasjon 2 IKM [email protected]

Delemne 3.4: Nyrefunksjon 2 IKM [email protected] 28 391

Delemne 3.5: Blod, immunforsvar og infeksjoner IKM [email protected] 25 105 414 72 374

Delemne 3.6: Endokrine funksjoner IKM [email protected] 26 974 952 71 300

Delemne 3.7: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM [email protected] 45 481

MED-2520, International semester (30 stp)

Emneleder: Trond Flægstad, IKM [email protected] 26337

Delemne 4.1: Medical Genetics IKM [email protected] 45420

Delemne 4.2: Paediatric IKM [email protected] 26337

Delemne 4.3: Obstetrics and Gynaecology IKM [email protected] 26432

Delemne 4.4: Global health ISM [email protected] 46407

Delemne 4.5: Valgfri fordypning 2 Fak [email protected] 952 07 196

MED-2521, Medisin år 4, vår (30stp)Emneleder: May-Lill Johansen, ISM [email protected] 46937 ### ## #

Delemne 4.7: Sanser og Nervesystem 2 IKM [email protected] 46 418

Delemne 4.6: Hud IKM [email protected] 26 541

Delemne 4.8: Mentale funksjoner 2 IKM [email protected] 27 803 901 79 401

Delemne 4.9: Akuttmedisin IKM [email protected] 26 208 993 77 910

Delemne 4.10: Primærmedisin ISM [email protected] 23 341 957 69 476

MED-3501, SykehuspraksisMED-3502, Kommunehelsepraksis

MED-3950, Masteroppgave (20 stp)MED-3600, Medisin år 6 (60 stp)

Programstyret har 4.12.15 (PM 41–14) oppnevnt en felles komite for 5. og 6. studieår med

Ellen B. Pedersen, ISM som leder

Langsgående t

em

a:

Vit

enskapelig k

om

peta

nse (

VIT

KO

M),

leder

Fin

n E

gil S

kje

ldesta

d,

ISM

,

finn.e

.skje

ldesta

d@

uit

.no

tlf:

952 0

7 1

96

Langsgående t

em

a:

Pro

fesjo

nell k

om

peta

nse (

PR

OFK

OM

), leder

Unni R

ingberg

, IS

M,

unni.ri

ngberg

@uit

.no t

lf:

44 8

34

MED-2501, Medisin år 2 (60stp)


Side�10


Side 3 av 65

Oppdatert pr 4.12.2015 Interntlf. Mobil

Delemner og delemneledere

MED-1501, Medisin og odontologi år 1 (50 stp)Emneleder: Karen Kristine Sørensen, IMB [email protected] 44 685

Delemne 1.1: HEL-FEL, Felleskurs Helsefakultetet IMB [email protected] 44 781 951 06 332

Delemne 1.2: Introduksjon til medisin og odontologistudiet IMB [email protected] 44 685

Delemne 1.3: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB [email protected] 45 368

Delemne 1.4: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 IMB [email protected] 46 486 993 72 997

Delemne 1.5: Gener, celleproliferasjon og kreft IMB [email protected] 49 253

Delemne 1.6: Infeksjon og inflammasjon IMB [email protected] 26 312 977 13 935

Emneleder: Maja-Lisa Løchen, ISM [email protected] 44 840 991 63 281

Delemne 2.1: VITEN ISM [email protected] 44 840 991 63 281

Delemne 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk IMB [email protected] 25 183

Delemne 2.3: Klinisk undersøkelsesmetodikk IKM [email protected] 994 03 860

Delemne 2.4: Bevegelse IMB [email protected] 27 221 415 79 210


Delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1 IKM [email protected] 26 826

Delemne 2.7: Allmennmedisin ISM [email protected] 23 375

Delemne 2.8: Mentale funksjoner 1 IKM [email protected] 901 79 401

Emneleder: Jan-Magnus Kvamme [email protected] 411 03 779

Delemne 3.1: Klinisk undersøkelsesmetodikk 2 IKM [email protected] 994 03 860

Delemne 3.2: Respirasjon 2 IKM [email protected] 26 835

Delemne 3.3: Sirkulasjon 2 IKM [email protected]

Delemne 3.4: Nyrefunksjon 2 IKM [email protected]

Delemne 3.5: Blod, immunforsvar og infeksjoner IKM [email protected] 25 105 414 72 374

Delemne 3.6: Endokrine funksjoner IKM [email protected] 26 974 952 71 300

Delemne 3.7: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM [email protected] 45 481

MED-2520, International semester (30 stp)

Emneleder: Trond Flægstad, IKM [email protected] 26337

Delemne 4.1: Medical Genetics IKM [email protected] 45420

Delemne 4.2: Paediatric IKM [email protected] 26337

Delemne 4.3: Obstetrics and Gynaecology IKM [email protected] 26432

Delemne 4.4: Global health ISM [email protected] 46407


MED-2521, Medisin år 4, vår (30stp)Emneleder: May-Lill Johansen, ISM [email protected] 46937 922 89 267

Delemne 4.6: Sanser og Nervesystem 2 IKM [email protected] 46 418

Delemne 4.7: Hud IKM [email protected] 26 541

Delemne 4.8: Mentale funksjoner 2 IKM [email protected] 27 803 901 79 401

Delemne 4.9: Akuttmedisin IKM [email protected] 26 208 993 77 910

Delemne 4.10: Primærmedisin ISM [email protected] 23 341 957 69 476

MED-350x, Sykehuspraksis, (27 stp)Emneleder: Rolv-Ole Lindsetmo, IKM [email protected] 26 649

MED-3502, Praksis i primærhelsetjenesten, (13 stp)Emneleder: May-Lill Johansen, ISM [email protected] 46 937 922 89 267

MED-3950, Masteroppgave (20 stp)Emneleder: Finn Egil Skjeldestad, ISM [email protected] 952 07 196

MED-3600, Medisin år 6 (60 stp)Emneleder: Henrik Schirmer, IKM [email protected]

Langsgående t

em

a:

Vitenskapelig k

om

peta

nse (

VIT

KO

M),

leder

Fin

n E

gil S

kje

ldesta

d, IS

M,

finn.e

.skje

ldesta

d@

uit.n

o tlf:

952 0

7 1

96

Langsgående t

em

a:

Pro

fesjo

nell k

om

peta

nse (

PRO

FKO

M),

leder

Unni Rin

gberg

, IS

M, u

nni.ringberg

@uit

.no t

lf:

44 8

34



Side�11


Side 4 av 65

Delemneledere.............................................................................................................................................. 2

INNLEDNING .............................................................................................................................................. 54

LEGEUTDANNING OG STUDIEPLAN – HVOR ER VI I ARBEIDET? .............................................................75

PROSJEKTORGANISERINGEN .................................................................................................................... 97Tidslinje for hvert år fra 2012 til og med 2018 ...............................................................................................97

ROLLER OG ANSVAR I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET ...................................................................... 98Fakultetsstyret og dekan:...........................................................................................................................108Styringsgruppen for prosjektperioden (2012 - 2018):.................................................................................... 108Prodekan utdanning medisin og odontologi:.................................................................................................108Programstyret for medisin: .........................................................................................................................108Institutt v/instituttleder:.............................................................................................................................119Studieplansjef (prosjektleder):.................................................................................................................... 119Prosjektkoordinator: ..................................................................................................................................119Studieplanutvalg/SPU:................................................................................................................................119Emneleder: ............................................................................................................................................. 1110Rollebeskrivelse Emneleder ...................................................................................................................... 1210Emnekomité: .......................................................................................................................................... 1210Eksamenskommisjon/eksamenskommisjonsleder:....................................................................................... 1211Delemneleder: ........................................................................................................................................ 1311Rollebeskrivelse Delemneleder.................................................................................................................. 1311Delemneledere........................................................................................................................................ 1413Delemnekomité: ...................................................................................................................................... 1514Fagenhetsledere: .................................................................................................................................... 1514Rollebeskrivelse Fagenhetsleder ............................................................................................................... 1514Rollebeskrivelse Mentor ........................................................................................................................... 1815Administrativ støtte til profesjonsstudiet i medisin ...................................................................................... 1915Arbeidsdeling mellom studiekonsulenter på institutt og fakultet ................................................................... 2017Ansvarfordeling undervisning (utvikling og gjennomføring) profesjonsstudiet i medisin .................................. 2117Informasjonsflyt / kommunikasjonsplan i medisinstudiet ............................................................................. 2320

UNDERVISNINGSPLANLEGGING............................................................................................................2421Innfasing av nye emner for alle kull .......................................................................................................... 2421Undervisningsplanlegging steg for steg ..................................................................................................... 2421Veiledning for utforming og revidering av delemnebeskrivelser i medisinstudiet ............................................ 2825Mal for delemnebeskrivelser ..................................................................................................................... 3229

OVERORDNA PEDAGOGISKE PRINSIPPER ............................................................................................3330Kvalifikasjonsrammeverket ....................................................................................................................... 3330SOLO-taksonomi ..................................................................................................................................... 3633RIME-taksonomi...................................................................................................................................... 3835

LOKALE PEDAGOGISKE FØRINGER........................................................................................................3936Kliniske problemstillinger.......................................................................................................................... 3936Plan for undervisning............................................................................................................................... 4339Veiledning til oppbygging av case ............................................................................................................. 4440Arbeidskrav i 2012 studieplanen ............................................................................................................... 4743Evaluering .............................................................................................................................................. 5046Plan for evaluering 2012 til 2024 .............................................................................................................. 5248Mal for evalueringsrapport for emner og delemner ..................................................................................... 5249

DEFINISJON AV ORD OG BEGREP I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET .............................................5450Tidsnormering av lederoppgaver spesifikt for medisin – AR2 ....................................................................... 5753

YTTERLIGERE INFORMASJON................................................................................................................6256

VEDLEGG.................................................................................................................................................6357Ukeoversikt – MK-15................................................................................................................................ 6357

Delemneledere.............................................................................................................................................. 2

INNLEDNING ................................................................................................................................................ 4

LEGEUTDANNING OG STUDIEPLAN – HVOR ER VI I ARBEIDET? ............................................................... 5

PROSJEKTORGANISERINGEN ...................................................................................................................... 7Tidslinje for hvert år fra 2012 til og med 2018 ................................................................................................ 7

Formatted: Default Paragraph Font, Check spelling andgrammar





Side�12


Side 5 av 65

ROLLER OG ANSVAR I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET ........................................................................ 8Fakultetsstyret og dekan:.............................................................................................................................. 8Styringsgruppen for prosjektperioden (2012 - 2018):....................................................................................... 8Prodekan utdanning medisin og odontologi:.................................................................................................... 8Programstyret for medisin:............................................................................................................................ 8Institutt v/instituttleder:................................................................................................................................ 9Studieplansjef (prosjektleder):....................................................................................................................... 9Prosjektkoordinator: ..................................................................................................................................... 9Studieplanutvalg/SPU: .................................................................................................................................. 9Emneleder: .................................................................................................................................................10Emnekomité: ..............................................................................................................................................10Eksamenskommisjon/eksamenskommisjonsleder:...........................................................................................10Delemneleder: ............................................................................................................................................10Delemnekomité:..........................................................................................................................................10Fagenhetsledere: ........................................................................................................................................11Rollebeskrivelse Emneleder ..........................................................................................................................11Rollebeskrivelse Delemneleder......................................................................................................................11Rollebeskrivelse Fagenhetsleder ...................................................................................................................13Rollebeskrivelse Mentor ...............................................................................................................................14Administrativ støtte til profesjonsstudiet i medisin ..........................................................................................15Arbeidsdeling mellom studiekonsulenter på institutt og fakultet .......................................................................16Fagenhetsledere..........................................................................................................................................16Delemneledere............................................................................................................................................16Ansvarfordeling undervisning (utvikling og gjennomføring) profesjonsstudiet i medisin ......................................17

UNDERVSININGSPLANLEGGING................................................................................................................ 18Innfasing av nye emner for alle kull ..............................................................................................................18Undervisningsplanlegging steg for steg .........................................................................................................18Veiledning for utforming og revidering av delemnebeskrivelser i medisinstudiet ................................................22Mal for delemnebeskrivelser .........................................................................................................................26

OVERORDNA PEDAGOGISKE PRINSIPPER ................................................................................................ 27Kvalifikasjonsrammeverket ...........................................................................................................................27SOLO-taksonomi .........................................................................................................................................30RIME-taksonomi..........................................................................................................................................32

LOKALE PEDAGOGISKE FØRINGER............................................................................................................ 33Kliniske problemstillinger..............................................................................................................................33Plan for undervisning...................................................................................................................................35Veiledning til oppbygging av case .................................................................................................................36Arbeidskrav i 2012 studieplanen ...................................................................................................................39Evaluering ..................................................................................................................................................42Plan for evaluering 2012 til 2024 ..................................................................................................................44Mal for evalueringsrapport for emner og delemner .........................................................................................45

DEFINISJON AV ORD OG BEGREP I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET ................................................. 46Tidsnormering av lederoppgaver spesifikt for medisin – AR2 ...........................................................................49

YTTERLIGERE INFORMASJON.................................................................................................................... 52

VEDLEGG..................................................................................................................................................... 53Ukeoversikt – MK-15....................................................................................................................................53

INNLEDNINGDette dokumentet er et oppslagsverk for ledere i legeutdanninga. Mesteparten av denne informasjonen finnes på nettsiden for revisjonsarbeidet, http://site.uit.no/nystudieplan/ , men vi har likevel funnet det formålstjenlig å samle dette på gammelmåten (papir) og gi en mer utfyllende forklaring på enkelte områder.

Om du er instituttleder, fagenhetsleder, emneleder, delemneleder er det komplekst å få oversikt over rammebetingelsene for studiet. Dette er et forsøk på å gjøre det lettere å få oversikt.

Om du lurer på noe, ta kontakt med en av oss som har utarbeidet dette.

Tromsø, januar 20165

Torsten Risør, Studieplansjef og leder for SPUElin Skog, seksjonsleder, Seksjon for utdanningstjenester

Formatted ... [1]

Formatted ... [2]

Formatted ... [3]

Formatted ... [4]

Formatted ... [5]

Formatted ... [6]

Formatted ... [7]

Formatted ... [8]

Formatted ... [9]

Formatted ... [10]

Formatted ... [11]

Formatted ... [12]

Formatted ... [13]

Formatted ... [14]

Formatted ... [15]

Formatted ... [16]

Formatted ... [17]

Formatted ... [18]

Formatted ... [19]

Formatted ... [20]

Formatted ... [21]

Formatted ... [22]

Formatted ... [23]

Formatted ... [24]

Formatted ... [25]

Formatted ... [26]

Formatted ... [27]

Formatted ... [28]

Formatted ... [29]

Formatted ... [30]

Formatted ... [31]

Formatted ... [32]

Formatted ... [33]

Formatted ... [34]

Formatted ... [35]

Formatted ... [36]

Formatted ... [37]

Formatted ... [38]

Formatted ... [39]

Formatted ... [40]

Formatted ... [41]

Formatted ... [42]

Formatted ... [43]

Formatted ... [44]

Formatted ... [45]

Formatted ... [46]

Field Code Changed ... [47]

Side�13


Side 6 av 65

Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator

I dette dokumentet er det benyttet en rekke forkortelser:

AR2 Aktivitetsregistreringssystemet, versjon 2

DE Delemne

DEK Delemnekomite

DEL Delemneleder

FS Fakultetsstyret

I-SPU Interim-studieplanutvalg (fram til utgangen av 2012)

KP Kliniske problemstillingerKRV Kvalifikasjonsrammerverket

NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

PEU Permanent eksamensutvalgPFU Plan for undervisning

PM Programstyret for medisin

RVU Råd for valgfri undervisning

SPU Studieplanutvalget

SPIPS Student-pasientmøter i poliklinikk

UiT Universitetet i Tromsø

UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge

Se mer om forkortelser, ord og begrep side 545046

http://site.uit.no/nystudieplan/ Field Code Changed

Side�14


Side 7 av 65

LEGEUTDANNING OG STUDIEPLAN – HVOR ER VI I ARBEIDET?

Som innledning til denne håndboken, har jeg lyst å gi en slags overblikk; en ramme for at forstå hva det egentlig er vi arbeider med: Hvorfor er vi i gang med å forny studieplanen? Hvor er det vi er i prosessen? Hva ligger der foran oss?

“Hvorfor” er et stort spørsmål, som jeg må prøve å svare kort på. Det står mye mer om det i Innstillingens første kapitler (Njølstad, 2011) og i Studieplanens innledning (Risør, 2012). Disse avsnitt bør egentlig alle med ledelsesoppgaver på utdanningen være kjent med. I de 40 år som er gått siden første kull startede på utdanningen i Tromsø har det skjedd en rekke forandringer i samfunnet, helsetjenesten, spektret av helseproblemer, helse- og informasjonsteknologi, utdanningssystemer og pedagogikk. Samtidig har det skjedd en eksplosiv utvikling av kunnskap innenfor alle felter av medisinsk forskning og praksis. Disse utviklingene er gjensidig forbundne og har over en relativt kort periode grunnleggende endret den virkelighet som legeutdanningen må navigere i og tilpasse seg. Og det kommer de fortsatt til å gjøre. Det gir utfordringer og det gir muligheter, og det betyr at en legeutdanning i dag må være i kontinuert forandring, ha en høy grad av kontakt med aktører i samfunnet rundt oss og ta en aktiv rolle i forandringsprosessene.

Hvordan legeutdanningen i Tromsø ble til og utviklingen frem mot i dag er grundig beskrevet i flere bøker (Bertelsen, 1991; Hjort, 1971; Gamnes, 2013). Prosessen med å utvikle den ny studieplan har røtter i den historien, men fikk særlig fremdrift fra 2007 med den eksterne evaluering av utdanningen (Roald, 2006). Dette ble etterfulgt av rapporten ”Utdanning av morgendagens Leger” (Hasvold, 2007), som ble konkretisert i 12 arbeidsgrupper fra 2007 og frem til Innstillingen ble godkjent av Fakultetsstyret i høst 2011. Parallelt har det kommet flere stortingsmeldinger, som legger føringer for norsk legeutdanning: Kvalitetsreformen, Kvalifikasjons-rammeverket og Samhandlingsreformen.

Hvor langt er vi da kommet? Første kull studenter på ny studieplan er i gang med tredje studieår og fjerdeåret er rett rundt hjørnet. Det skjer fortsatt ny tiltak på de første studieår og evalueringer blir brukt aktivt til forbedring; ny prosjekter som pasientmøter i legevakten og mer strukturert ferdighetstrening blir etablert. Vi har fortsatt en utfordring knyttet til fellesundervisning mellom medisin- og tannlegestudenter, hvor tannlegestudentene opplever at første studieår er for lite tilpasset dem. Blant de viktige generelle endringer som er gjennomført helt fra førsteåret og har krevet en god del arbeid kan nevnes casegruppe-undervisning i alle delemner, basisgrupper med mentorer og beskrivelser med læringsmål for alle delemner. En viktig effekt av dette arbeid har vært at mange ansatte på fakultetet har blitt kjent med kolleger på andre fagenheter og andre institutter. Ny studieplan er et ambisiøst pedagogisk prosjekt, men det er også potensielt et fakultets-byggende prosjekt om vi klarer å bruke hverandre konstruktivt.

Største utfordring i 2015? Vi må konkretisere planene for femte- og sjetteåret. Femteåret beholder strukturen med utplassering i primærhelsetjenesten og på sykehus samt masteroppgaven. Men ny elementer som utplassering i psykiatri er på vei og kravene til masteroppgaven, den tidligere femteårsoppgave, blir skjerpet. Stortingsmelding 13 «Utdanning for velferd, samspill i praksis» gir oss mange nye føringer og noe av dette plukker vi opp i form av innføring av Tverrprofesjonell undervisning (TPS) med interprofesjonell simulering (intersim). Ny modeller fra utlandet som ”longitudinal integrated clerkships” diskuteres. Sjetteåret er av mange peket ut som det år som har trengt mest til revisjon. Det er ingen enkelt sak og vi må prøve å være åpne for å gjøre større endringer, samtidig som mye er bra og bør tas med inn i en ny modell. Men organiseringen av de mange elementene må vi se på. Skal vi samle undervisning i indremedisin og kirurgi mer enn i dag? Skal vi ha eksamen halvveis i år? Skal vi ha valgfri elementer? Hvordan får vi til de studentpoliklinikker som mange har ønsket? Studentene har med ny studieplan et nytt utgangspunkt når de går inn i de siste studieår. Hvordan kan vi bruke deres motivasjon og kompetanser best mulig?

Vi må – i hele studieforløpet - finne gode løsninger for å integrere en rekke ”hjemløse” tema, som også har blitt kaldt ”backyard medicine”: Alle de helseproblemer som finnes i et samfunn, men er i risiko for å bli oversett: Helseproblemer hos sårbare grupper som etniske minoriteter, innvandrere, barn i familier med få ressurser, eldre med kroniske sykdommer, pasienter med psykiske helseplager og rusmiddelbrukere. Vi må lære studentene om disse problemstillingene i en nordnorsk kontekst, men også i en arktisk kontekst, siden vi som verdens nordligste universitet og med tittel av arktisk universitet i en av verdens rikeste velferdsstater har et særlig ansvar for å tenke sirkumpolart også.

Vi må arbeide for at alle undervisere og undervisningsledere blir mer fortrolig med case-pedagogikk, med temaene som er samlet under Profkom og Vitkom, med de ny teknologiske muligheter i undervisning og ikke minst med de interne linjer for ledelse, administrasjon og kommunikasjon, som skal sikre at alle har rammer og informasjon som er relevant for arbeidet.

Dette må vi gjøre samtidig med, at vi sikrer at de gode og viktige elementer fra tidligere studieplan fortsatt ivaretas på en god måte. Kanskje med bruk av ny undervisningsformer og –teknologi, men i hvert fall slik at

Commented [WU1]: Kapitlet omskrives av Torsten

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Side�15


Side 8 av 65

studentene får akkurat det med seg som de trenger for å kunne virke som leger på en sikker og god måte i turnus- og spesialistutdanning; samt at de har grunnlag for og kompetanse til å fortsette med å lære gjennom yrkeslivet.

Denne håndbok samler verktøy, oversikter og modeller som programstyret har vedtatt og som skal være en hjelp for arbeidet. De virkelig utfordrende prosesser er og vil fortsatt være i dialogen mellom oss alle, hvor vi skal søke å få en kompleks virkelighet konkretisert i god, solid, konkret undervisning.

Torsten Risør, studieplansjef medisin18. januar 2015

Referanser

Bertelsen TI. (1991) Kampen for et medisinsk fakultet i Tromsø, Bergen.

Gamnes JR, Knut. (2013) Fra Fagområdet medisin til Det helsevitenskapelige fakultet, Tromsø: Orkana.

Hasvold TAI. (2007) Utdanning av morgendagens leger. Prinsipper for revisjon av profesjonsstudiet i medisin ved

Universitetet i Tromsø. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Hjort PFfm. (1971) Medisinsk studieplan. Universitetet i Tromsø, Tromsø, Oslo: Universitetsforlaget.

Njølstad IPfram. (2011) Medisinsk studieplan. Universitetet i Tromsø. Innstilling fra Prosjektgruppen for revisjon av

medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i

Tromsø.

Risør TSfpim. (2012) Profesjonsstudiet i medisin. Studieplan. 1 ed. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Norges arktiske universitet.

Roald BE, Benoni B.; Eika, Berit; Lycke, Kirsten Hofgaard. (2006) Evaluering av profesjonsstudiet i medisin ved

Universitetet i Tromsø. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet.

Meld.St.13 (2011-2013) "Utdanning for velferd, samspill i praksis"

Side�16


Side 9 av 65

PROSJEKTORGANISERINGEN

Implementeringen av 2012-planen er organisert som et prosjekt. I og med at både gammel og ny studieplan vil gå samtidig fram til den nye planen er fullstendig implementert i 2018, vil prosjektet delvis gripe inn i den ordinære linjeorganisasjonen. Avklaring av roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektorganisasjonen er nærmere beskrevet i en sak til Styringsgruppen1

Følgende enheter utgjør prosjektorganiseringen:

Styringsgruppen: oppnevnt og ledes av dekanen. Styringsgruppen er sammensatt av interne og eksterne representanter med interesse i for studiet. For tiden er styringsgruppen sammensatt av representant fra ledelsen ved UNN, klinikklege ved UNN, kommunehelsetjenesten, Midt-Troms Regionråd, student og interne.

Prosjekteier: fakultetet ved dekan

Prosjektleder: Studieplansjef, Torsten Risør

Studieplanutvalg (SPU): Et utvalg oppnevnt av Programstyret for medisin, ledet av Studieplansjefen, for å arbeide med implementeringen av den nye studieplanen. Studieplanutvalget har representanter fra alle emnene i studiet, de langsgående tema, studenter og kan også innlemme representanter fra ulike ressursgrupper.

Referat fra møtene i Styringsgruppen ligger på nettsiden for implementeringen av studieplanen.

Tidslinje for hvert år fra 2012 til og med 2018

Styringsgruppen fastsatte også en tidslinje for hvert år for prosjekt- og linjeledelsen fram til 20182.

Prosjekt- og linjeledelse

August 1.oktober 15.november 1.mars 15.april

De fleste emnene i studiet er oppdelt i delemner. Ansvaret for delemnene er fordelt mellom de tre medisinske instituttene, IMB, IKM og ISM.

ROLLER OG ANSVAR I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET

I organiseringen av studiet er det mange ulike roller, og ut fra erfaringene underveis har det vært foretatt justeringer. Den foreløpig siste revideringen foretatt av Programstyret for medisin i januar 20143.

1 S-Revmed 02-2012 Avklaring av roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektorganisasjonen i implementeringen av ny studieplan i medisin (2011/5096-5)2 S-REVMED 07-2012 Prosessdokument (2011/5096-28)

Studiestart

Timeplan vår

ferdigstilles Delemner høst ferdigstilles

Emnebeskrivelse og utfyllende bestemmelser for

eksamen for neste studieår ferdigstilles

Delemne vår

ferdigstilles Timeplan høst

ferdigstilles

Side�17


Side 10 av 65

Fakultetsstyret og dekan:Oppnevning: Styrets eksterne medlemmer oppnevnes av universitetsstyret. Ansatte- og studentrepresentanter velges.

Ansvar: Dekan er prosjekteier og fastlegger mål og rammer for prosjektet og tildeler ressurser i henhold tilfullmakter fra fakultetsstyret.

Rapporterer til: RektorAdministrativ støtte: Fakultetsadministrasjonen

Styringsgruppen for prosjektperioden (2012 - 2018):Arbeid med implementering av ny undervisning krever et nært samarbeid med helsetjenesten og innebærer enkompleks logistikk med mange aktører.

Oppnevning og sammensetning: Oppnevnt av dekan på fullmakt av fakultetsstyret med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder med universitetstilknytning, lege fra Tromsøkommune, representant fra Midt-Troms Regionråd og leder KS-Nord.

Ansvar: (i) Føre tilsyn med prosjektets framdrift (ii) Se til at samfunnets kompetansebehov hos nyutdannede legerer ivaretatt gjennom den nye studieplan. (iii) Medvirke til at hensiktsmessige læringsarenaer tas i bruk for å kunnenå studieplanens læringsmål.Styringsgruppen har møter 2-3 ganger pr år.

Rapporterer til: FakultetsstyretAdministrativ støtte: Prosjektkoordinator

Prodekan utdanning medisin og odontologi:Oppnevning: Oppnevnes av Dekan

Ansvar: Leder av Programstyret for medisin og ansvar for saksforberedelser til dette. Har på vegne avprosjekteier ansvaret for å legge til rette for og følge opp revisjonsprosjektet innenfor fastlagte mål og rammer.Utøver sin funksjon gjennom beslutninger i programstyret for medisin og i samarbeid med dekan.

Rapporterer til: DekanAdministrativ støtte: Seksjon for utdanningstjenester

Programstyret for medisin:Oppnevning og sammensetning: Oppnevnes av fakultetsstyret. Prodekan utdanning medisin og odontologi (leder),instituttledere (IKM, IMB og ISM) og 2 studenter. Leder ved Seksjon for utdanningstjenester – medisin er sekretærfor Programstyret.

Ansvar: (i) Faglig ansvar for ivaretagelse av helheten i programmet (jfr. UiTs kvalitetssikringssystem). (ii)Oppnevning av studieplanutvalg. (iii) Opprettelse, nedleggelse, redigering av emner og større redigeringer avdelemner inkludert tidsrammer for delemner. (iv) Oppnevning av emneledere, delemneledere og delemnekomitéer etter innspill fra institutt og SPU. (v) Oppnevning av eksamenskommisjonsledere og eksterne sensorer. (vi)Oppnevning av tematiske

3 Sak PM 1-2014 Revidering av “Roller og ansvar i medisinstudiet” (2011/5096-121)

Side�18


Roller og ansvar i det reviderte medisinstudiet

Side 11 av 65

ressursgrupper. (vii) Sluttbehandler årlige emne- /delemneevalueringer og behandler de oppfølgingstiltak somforeslås av studieplanutvalg.Programstyret har møter omtrent hver måned.

Rapporterer til: Styringsgruppen i implementeringsperioden og dekan.Administrativ støtte: Seksjon for utdanningstjenester

Institutt v/instituttleder:Oppnevning: Tilsettes av fakultetsstyret for en periode på 4 år.

Ansvar innen medisinstudiet: Er medlem av programstyret. Har resultatansvar for instituttets bidrag i alle delemnerog der de er representert med undervisning. Har resultatansvar for emneledere, delemneledere, fagenhetsledere og ansatte. For instituttleders ansvar generelt, se UiTs instruks for instituttledere.

Rapporterer til: DekanAdministrativ støtte: Instituttadministrasjon (økonomi-, personal- og studieadministrativt personell).

Studieplansjef (prosjektleder):Oppnevning: Tilsettes av fakultetet v/ dekan.

Ansvar: Prosjektets daglige leder og leder av SPU. Rapporterer til prodekan utdanning medisin og odontologi. Harfaglig støtte for prosjektet gjennom SPU. Organiserer og leder det daglige prosjektarbeidet. Forbereder saker til SPU og programstyret.

Rapporterer til: Styringsgruppen i implementeringsperioden og prodekan utdanning medisin og odontologi.Administrativ støtte: Prosjektkoordinator og Seksjon for utdanningstjenester.

Prosjektkoordinator:Oppnevning: Allokert administrativ ressurs i direktørens stab.

Ansvar: Koordinators hovedoppgave er å legge til rette for og følge opp prosjektrelaterte beslutninger i samarbeidmed studieplansjef, prodekan og seksjonsleder for utdanningstjenester. Saksbehandling til SPU mm.

Rapporterer til: StudieplansjefenAdministrativ støtte: administrative kolleger på institutt og i Seksjon for utdanningstjenester.

Studieplanutvalg/SPU:Faglig underorgan av Programstyret for medisin. Utvalget skal ha ansvar for behandling av evalueringer ogredigeringer av implementerte emner og delemner, samt utvikling av emner og delemner som ikke ennå er iverksatt.

Oppnevning og sammensetning: Oppnevnes av programstyret for medisin. Består av studieplansjef (leder),emneledere for implementerte emner og en studentrepresentant, leder av Seksjon for utdanningstjenester og prosjektkoordinator. I tillegg ressurspersoner som ikke har møteplikt.

Ansvar: (i) Det faglige ansvar for implementering av vedtatt studieplan. (ii) Behandler emne-/delemneevaluering og foreslår oppfølgingstiltak. Oppfølgingstiltak innen et delemne fordrer allokering av ressurser mellom institutt,sluttbehandles i programstyret. (iii) Forbereder saker som omhandler større faglige endringer i studieplanen for programstyret for medisin.Studieplanutvalget har møter ca hver måned.

Rapporterer til: Programstyret for medisinAdministrativ støtte: Prosjektkoordinator og administrative kolleger på fakultet og institutt.

Emneleder:Oppnevning: Oppnevnes av programstyret, primært blant en av emnets delemneledere.Ansvar: Se egen rollebeskrivelse (se side151411) (i)

Rapporterer til: SPU Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester

Side�19



Side 12 av 65

Rollebeskrivelse Emneleder

Emneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin i april 20134 og revidert av Programstyret januar 20145.

1. Emneleder oppnevnes av programstyret for medisin, primært blant emnets delemneledere for en definert

periode. Emneleders ansvar er å:

o Lede emnekomiteen (bestående av øvrige delemneledere og studentrepresentanter)

o Representerte emnet i Studieplanutvalget

o Sørge for at evaluering på emnenivå gjennomføres

o Sørge for at emnebeskrivelsen er faglig oppdatert. Endringer i emnebeskrivelsen, herunder

tidsbruk mellom delemner, skal godkjennes av programstyret for medisin.

o Sørge for en felles liste over anbefalt litteratur for emnet slik at man unngår at ulike delemner

anbefaler ulike bøker innen samme fagområde.

o Sørge for en liste over arbeidskrav og plan for godkjenning av arbeidskrav for emnet.

o Emneleder rapporterer til Studieplansjef. Studieadministrative forhold avklares gjennom

seksjonsleder utdanning.

2. Emneleder får administrativ støtte av studiekonsulenter i Team medisin gjennom seksjonsleder utdanning

3. I implementeringsfasen skal emneleder i samarbeid med studieplansjef, sørge for nødvendige avklaringer

for ferdigstillelse av emnet med dets delemner.

4. Emneleder godskrives med 100 timer undervisning i AR2 for arbeidet som emneleder samt 7,5 timer per

uke i eget delemne. For ekstraordinær innsats i implementeringsfasen får emneleder redusert sin “tid til

undervisning” i AR2 etter avtale med instituttleder.

5. Emneleder har ikke ansvar for eksamen, ut over å være medlem i eksamenskommisjonen som tilligger

vervet som delemneleder.

Emnekomité:Faglig koordinering mellom emnets delemner.Oppnevning og sammensetning: Består av alle delemneledere i det aktuelle emnet og en student. Ledes av emneleder (oppnevnt av programstyret blant emnets delemneledere når emnet godkjennes i sin endelige form). Tråri kraft ca 6 mnd. før emnet startes opp. Emneleder blir da medlem av SPU.

Ansvar: (i) Evaluering av emnet (slik det er satt sammen av delemner). (ii) Utarbeide redigeringer av emnebeskrivelsen (læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, læringsaktiviteter og vurderingsformer). Redigert emnebeskrivelse godkjennes av Programstyret for medisin. (iii) Sette sammen liste over anbefalt litteratur for emnet.(iv) Koordinere overgangen mellom delemner.Emnekomiteen har møter 4-6 ganger per år.

Rapporterer til: SPU Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester

Eksamenskommisjon/eksamenskommisjonsleder:Oppnevning og sammensetning: Emnets eksamenskommisjon består av alle delemneledere innen emnet.Eksamenskommisjonsleder foreslås primært blant medlemmene og oppnevnes formelt av programstyret. Ved behov,kan færre enn alle delemneledere inngå i eksamenskommisjonen.

Ansvar: Utarbeide og gjennomføre vurdering/eksamen for emnet. Sensurere/vurdere studentenes prestasjoner i trådmed gjeldende utfyllende bestemmelser for gjeldende eksamen. Gi tilbakemelding til studentene. Foreslå redigeringer i utfyllende bestemmelser for emnets eksamen.Eksamenskommisjonen har møter 4-6 ganger per år.

Rapporterer til: SPU

Administrativ støtte: Studiekonsulent i seksjon for utdanningstjenester

4 Sak PM 13-2012 Emnelederrollen (2011/5096-100)5 Sak PM 1-2014 Revidering av “Roller og ansvar i medisinstudiet” (2011/5096-121)

Side�20



Side 13 av 65

Delemneleder:Oppnevning: Oppnevnes av programstyret etter forslag fra instituttene.

Ansvar: Se egen rollebeskrivelse definert av programstyret for medisin (se side 161511)

Rapporterer til:- Delemnebeskrivelse – SPU v/Studieplansjef- Bemanning av timeplan – Programstyret v/studiekonsulent. Problemer tas opp med den enkelte

bidragsytende fagenhet eller instituttleder for denne.- Evaluering av delemne – emneleder og SPU v/studieplansjef. Problemer tas opp gjeldende fagenhet

eller instituttleder for gjeldende fagenhet.- Eksamensoppgaver - eksamenskommisjonsleder

Administrativ støtte: Studiekonsulent på eget institutt (fra januar 2014).

Rollebeskrivelse Delemneleder6

Delemneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin høsten 2012 og revidert av Programstyret i PM 1-14, januar 2014.

Formål: Delemneleder har et overordnet faglig ansvar for alle undervisningsaktiviteter tilknyttet delemnet.

Delemneleder anbefales av instituttleder og oppnevnes av programstyret for en periode på 4 år.Tidligere fratredelse eller permisjon avklares med tilhørende instituttleder.

Oppgaver tillagt delemneleder:Generelt: Være kontaktperson for kolleger, studenter og administrasjonen i spørsmål som går direkte på delemnets faglige innhold og gjennomføring.

Delemnebeskrivelsen (gjelder delemner i ny studieplan)

Delemneleder skal: Lede en delemnekomité som er satt sammen av vitenskapelige ansatte fra ulike institutter og

studentrepresentanter. Sørge for en hensiktsmessig arbeidsform og arbeidsdeling i komiteen. Sørge for at delemnebeskrivelsen er i tråd med Kvalitetssikringssystemets krav. Sørge for at det faglige innholdet som er nedfelt i mål- og timebeskrivelser er ivaretatt i undervisningen. Dette

arbeidet krever god kommunikasjon med undervisere og gode rutiner for evaluering. Sørge for at arbeidskrav og omfang til enhver tid samsvarer med delemnebeskrivelsen.

Leveranse: Delemnebeskrivelsen levers til SPU v/Studieplansjefen

Undervisning (gjelder f.o.m våren 2012)

Delemneleder skal: Første gang delemnet går: Utarbeide plan for undervisning (grunnlag for timeplan). I samarbeid med delemnekomitéen, bemanne timeplanen med undervisere (interne og eksterne). Delemneleder

står i direkte kontakt med fagenhetsledere for nødvendige avklaringer vedrørende undervisere. Der det er behov for å leie inn underviser, avklare dette mellom fagenhetsleder og hans/hennes institutt.

Kostnad dekkes av det instituttet som fagenheten tilhører. Delemneleder må sikre at undervisere i delemnet blir gjort kjent med innhold og mål. Dette gjelder også lærere

på praktisk klinisk undervisning i og utenfor fakultetet. Utarbeide og oppdatere undervisningsmateriell (kompendier, struktur for godkjenning av arbeidskrav etc.) for

delemnet, og se til at undervisningsmateriell og utstyr er tilstrekkelig. Dette gjøres i samråd med undervisere, og i god tid før semesterstart. Materiell publiseres på FRONTER.

Leveranse: Bemannet timeplanen leveres til studiekonsulent på eget institutt, som publiserer timeplanen.

Evaluering Delta i Kvalitetssikringen av delemnet, gjennom å:

6 PM 43-12 Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/5096-77)

Side�21



Side 14 av 65

- foreta jevnlige evalueringer av delemnet i henhold til programmets evalueringsplan,- skrive faglærerevaluering basert på studentenes evaluering- se prosedyre for evaluering, side 504642.

Leveranse: Student og faglærerevaluering leveres til SPU v/studieplansjefen.

Eksamen og sensurarbeid

Delemneleder har ansvar for å Forespørre eksterne kolleger om å være eksterne sensorer for emnet. Innhente eksamensspørsmål med sensorveileding fra involverte undervisere. Levere to sett oppgaver med tilhørende veiledende svar/sensorveiledning som avspeiler læringsmålene for

delemnet. Dette leveres til eksamenskommisjon for emnet. Tema, form og omfang på spørsmål avtales med eksamenskommisjonens leder.

Delta i eksamenskommisjonen for emnet og der bidra til å gjennomføre eksamen, sensur og tilbakemelding til studentene (ordinær og utsatt eksamen hvert år).

Leveranse: Eksamensarbeid leveres/rapporteres til leder av eksamenskommisjon.

Nyttige å vite for en delemnelederStudiekonsulent på eget institutt gir administrativ støtte til delemneleder. Timeplan for emnet:

Studiekonsulenten lager en preliminær timeplan ut fra fjorårets timeplan i samarbeid med delemneleder. Delemneleder kontakter aktuelle undervisere og undersøker om de kan ta timene slik de er foreslått i

timeplanen. Delemneleder kontakter fagenhetsleder når det er uklart hvem som tar undervisning.

Evaluering: Delemneleder skal sørge for at delemnet evalueres av studentene. Evalueringen administreres av

studiekonsulent. Delemneleder skriver en faglærerevaluering (sammenfatning, konklusjoner og forslag til tiltak eller endringer)

basert på studentevaluering, innspill fra forelesere, og eventuelt eksamensresultat. Programstyresak bestående studentevaluering, faglærerevaluering og administrative erfaringer utarbeides av

studiekonsulenten og legges fram for programstyret.

Fronter: Delemneansvarlige skal sørge for at delemnets mappe på emnets FRONTER side til enhver tid er faglig

oppdatert. Oppdateringen administreres av studiekonsulent.

Godskriving av timer i timeregnskapet:Godskriving av timer for den fagadministrative jobben som delemneleder dvs. det arbeidet som ikke er ren undervisning, skjer i tråd med Helsefak Aktivitetsregnskap AR2 og registreres av studiekonsulent.

Beslutningsmyndighet: Delemneleder skal samrå seg med instituttleder og/eller kontorsjef i saker av prinsipiell betydning for delemnet

og som gjelder økonomiske , administrative og/eller personellmessig problemstillinger. Delemneleder skal avklare faglige problemstillinger av prinsipiell karakter med studieplansjef. Når det oppstår situasjoner faglig eller administrativ art som ikke er omtalt i dette mandatet skal henholdsvis

studieplansjef og studiekonsulent kontaktes.

DelemneledereOppdatert oversikt over emneledere, delemneledere og medlemmer i delemnekomitéene vil finnes på nettsiden for implementeringen av studieplanen under STUDIEÅRENE og det enkelte år og delemne. Nedenfor er status pr 6.1.2015 for emneledere og delemneledere:

Side�22



Side 15 av 65

Delemnekomité:Oppnevning og sammensetning: Programstyret oppnevner (programstyreleder kan oppnevne på fullmakt)komitemedlemmer etter innspill fra instituttene ved delemneleder og/eller fagenhetsleder. Student oppnevnes avstudentutvalget. Hvert av instituttene som bidrar med undervisning, skal være representert med en underviser.Ansvar: Utarbeide delemnebeskrivelse (detaljert plan for læringsutbyttebeskrivelser, faglig innhold, læringsaktiviteterog vurderingsformer) og plan for undervisning for det aktuelle delemnet. Delemnebeskrivelsen skal godkjennes avSPU og programstyret. Delemneleder har ansvar for at alle aktuelle fagenheter leverer bidrag til delemnet (undervisning, eksamensspørsmål, lærere). Ved manglende bidrag fra fagenheter/ansatte, skal delemneleder hentestøtte fra aktuell instituttleder (m.a.o. ikke nødvendigvis egen instituttleder).

Rapporterer til: Se delemneleders rapporterings- og leveransebestilling.

Administrativ støtte: Studiekonsulent på eget institutt (fra januar 2014).

Fagenhetsledere:Oppnevnes av: Instituttleder.

Ansvar: Se egen rollebeskrivelse anbefalt av programstyret for medisin (se side 181513)

Rapporterer til: Instituttleder eller den som har fått delegert myndighet Administrativ støtte: Instituttets administrasjon

Instituttene oppdaterer oversikt over fagenhetslederne på instituttenes nettsider. Det er link til disse sidene på nettsiden for implementeringen av studieplanen under ANDRE -> Sentrale dokumenter.

Rollebeskrivelse FagenhetslederEn fagenhet – er instituttenes organisering av ansatte i forhold til undervisning. (tilsvarende forskningsgrupper). Eksempelvis har IKM 23 fagenheter, IMB i 9 og ISM i 7.Programstyret for medisin har vedtatt beskrivelse av fagenhetslederes rolle i medisinstudiet7. Hvem som er fagenhetsledere oppdateres på instituttenes nettsider. Det er en link til disse sidene på nettsiden for implementeringen under Sentrale dokumenter ->Fagenhetsledere

Beskrivelse av arbeidsoppgaver for fagenhetslederFagenhetsleder er instituttets forlengede arm i den faglige ledelsen av instituttenes undervisningsoppgaver. Fagenhetsleder skal være UiT-ansatt i hoved- eller bistilling og oppnevnes av instituttleder for 4 år. Ved lengre fravær er det aktuelt å oppnevne en stedfortreder, enten for fraværsperioden, eller for resten av funksjonstiden.

Nærmest overordnende IKM: instituttleder IMB: instituttleder ISM: instituttleder

Oppgaver tillagt funksjonen

Fagenhetsleder skal: I samråd med instituttleder fordele undervisningsoppgavene ut fra den enkelte fagpersons kompetanse og

øvrige oppgaver. I dette inngår å foreslå emne- og delemneleder samt bistå emne- og delemneleder med bemanning av timeplaner. Inneha oversikt over fagpersoner med kompetanse i sitt fagfelt og oversikt over undervisningsbehovet innenfor sitt fagfelt.

Delta i utforming av stillingsbetenkninger og gi uttalelse i tilsettingssaker når det utlyses stillinger som i vesentlig grad skal ha undervisningsansvar i emner som inngår i fagenheten.

Delta i vurdering av søknader om FOU-termin innen egen fagenhet. Dette for å kunne sikre at fagenhetens undervisningsoppgaver kan ivaretas.

Fagenhetsleder gis myndighet til å pålegge medlemmene i sin faggruppe oppgaver ved behov så som undervisning inklusive praktisk klinisk undervisning, eksamen, sensur, veiledning, rekrutteringsaktiviteter og utviklingsoppgaver med mer. Praktisk klinisk undervisning inkluderer undervisning dekket av UiT-resurser og UNN-resurser.

Fagenhetsleder er kontaktperson mellom instituttledelsen, studieadministrasjon og medlemmene i sin fagenhetsgruppe. Dette betyr at fagenhetsleder skal sørge for god informasjonsflyt innad i fagenheten av studieinformasjon, og at aktuell studieinformasjon gjøres kjent for alle.

7 PM 43-12 Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/5096-78). Revidert i PM 1-14.

Side�23



Side 16 av 65

Har ansvar for oppfølging av praktisk klinisk undervisning som gis i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (UNN) innen eget fagområde.

Rollebeskrivelse Emneleder

Emneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin i april 20138 og revidert av Programstyret januar 20149.

1. Emneleder oppnevnes av programstyret for medisin, primært blant emnets delemneledere for en definert

periode. Emneleders ansvar er å:

o Lede emnekomiteen (bestående av øvrige delemneledere og studentrepresentanter)

o Representerte emnet i Studieplanutvalget

o Sørge for at evaluering på emnenivå gjennomføres

o Sørge for at emnebeskrivelsen er faglig oppdatert. Endringer i emnebeskrivelsen, herunder

tidsbruk mellom delemner, skal godkjennes av programstyret for medisin.

o Sørge for en felles liste over anbefalt litteratur for emnet slik at man unngår at ulike delemner

anbefaler ulike bøker innen samme fagområde.

o Sørge for en liste over arbeidskrav og plan for godkjenning av arbeidskrav for emnet.

o Emneleder rapporterer til Studieplansjef. Studieadministrative forhold avklares gjennom

seksjonsleder utdanning.

2. Emneleder får administrativ støtte av studiekonsulenter i Team medisin gjennom seksjonsleder utdanning

3. I implementeringsfasen skal emneleder i samarbeid med studieplansjef, sørge for nødvendige avklaringer

for ferdigstillelse av emnet med dets delemner.

4. Emneleder godskrives med 100 timer undervisning i AR2 for arbeidet som emneleder samt 7,5 timer per

uke i eget delemne. For ekstraordinær innsats i implementeringsfasen får emneleder redusert sin “tid til

undervisning” i AR2 etter avtale med instituttleder.

5. Emneleder har ikke ansvar for eksamen, ut over å være medlem i eksamenskommisjonen som tilligger

vervet som delemneleder.

Rollebeskrivelse Delemneleder10

Delemneleders rolle i det nye medisinstudiet er vedtatt av Programstyret for medisin høsten 2012 og revidert av Programstyret i PM 1-14, januar 2014.

Formål: Delemneleder har et overordnet faglig ansvar for alle undervisningsaktiviteter tilknyttet delemnet.

Delemneleder anbefales av instituttleder og oppnevnes av programstyret for en periode på 4 år.Tidligere fratredelse eller permisjon avklares med tilhørende instituttleder.

Oppgaver tillagt delemneleder:Generelt: Være kontaktperson for kolleger, studenter og administrasjonen i spørsmål som går direkte på delemnets faglige innhold og gjennomføring.

Delemnebeskrivelsen (gjelder delemner i ny studieplan)

Delemneleder skal: Lede en delemnekomité som er satt sammen av vitenskapelige ansatte fra ulike institutter og

studentrepresentanter. Sørge for en hensiktsmessig arbeidsform og arbeidsdeling i komiteen. Sørge for at delemnebeskrivelsen er i tråd med Kvalitetssikringssystemets krav. Sørge for at det faglige innholdet som er nedfelt i mål- og timebeskrivelser er ivaretatt i undervisningen. Dette

arbeidet krever god kommunikasjon med undervisere og gode rutiner for evaluering. Sørge for at arbeidskrav og omfang til enhver tid samsvarer med delemnebeskrivelsen.

8 Sak PM 13-2012 Emnelederrollen (2011/5096-100)9 Sak PM 1-2014 Revidering av “Roller og ansvar i medisinstudiet” (2011/5096-121)10 PM 43-12 Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/5096-77)

Side�24



Side 17 av 65

Leveranse: Delemnebeskrivelsen levers til SPU v/Studieplansjefen

Undervisning (gjelder f.o.m våren 2012)

Delemneleder skal: Første gang delemnet går: Utarbeide plan for undervisning (grunnlag for timeplan). I samarbeid med delemnekomitéen, bemanne timeplanen med undervisere (interne og eksterne). Delemneleder

står i direkte kontakt med fagenhetsledere for nødvendige avklaringer vedrørende undervisere. Der det er behov for å leie inn underviser, avklare dette mellom fagenhetsleder og hans/hennes institutt.

Kostnad dekkes av det instituttet som fagenheten tilhører. Delemneleder må sikre at undervisere i delemnet blir gjort kjent med innhold og mål. Dette gjelder også lærere

på praktisk klinisk undervisning i og utenfor fakultetet. Utarbeide og oppdatere undervisningsmateriell (kompendier, struktur for godkjenning av arbeidskrav etc.) for

delemnet, og se til at undervisningsmateriell og utstyr er tilstrekkelig. Dette gjøres i samråd med undervisere, og i god tid før semesterstart. Materiell publiseres på FRONTER.

Leveranse: Bemannet timeplanen leveres til studiekonsulent på eget institutt, som publiserer timeplanen.

Evaluering Delta i Kvalitetssikringen av delemnet, gjennom å:

- foreta jevnlige evalueringer av delemnet i henhold til programmets evalueringsplan,- skrive faglærerevaluering basert på studentenes evaluering- se prosedyre for evaluering, side 504642.

Leveranse: Student og faglærerevaluering leveres til SPU v/studieplansjefen.

Eksamen og sensurarbeid

Delemneleder har ansvar for å Forespørre eksterne kolleger om å være eksterne sensorer for emnet. Innhente eksamensspørsmål med sensorveileding fra involverte undervisere. Levere to sett oppgaver med tilhørende veiledende svar/sensorveiledning som avspeiler læringsmålene for

delemnet. Dette leveres til eksamenskommisjon for emnet. Tema, form og omfang på spørsmål avtales med eksamenskommisjonens leder.

Delta i eksamenskommisjonen for emnet og der bidra til å gjennomføre eksamen, sensur og tilbakemelding til studentene (ordinær og utsatt eksamen hvert år).

Leveranse: Eksamensarbeid leveres/rapporteres til leder av eksamenskommisjon.

Nyttige å vite for en delemnelederStudiekonsulent på eget institutt gir administrativ støtte til delemneleder. Timeplan for emnet:

Studiekonsulenten lager en preliminær timeplan ut fra fjorårets timeplan i samarbeid med delemneleder. Delemneleder kontakter aktuelle undervisere og undersøker om de kan ta timene slik de er foreslått i

timeplanen. Delemneleder kontakter fagenhetsleder når det er uklart hvem som tar undervisning.

Evaluering: Delemneleder skal sørge for at delemnet evalueres av studentene. Evalueringen administreres av

studiekonsulent. Delemneleder skriver en faglærerevaluering (sammenfatning, konklusjoner og forslag til tiltak eller endringer)

basert på studentevaluering, innspill fra forelesere, og eventuelt eksamensresultat. Programstyresak bestående studentevaluering, faglærerevaluering og administrative erfaringer utarbeides av

studiekonsulenten og legges fram for programstyret.

Fronter: Delemneansvarlige skal sørge for at delemnets mappe på emnets FRONTER side til enhver tid er faglig

oppdatert. Oppdateringen administreres av studiekonsulent.

Godskriving av timer i timeregnskapet:Godskriving av timer for den fagadministrative jobben som delemneleder dvs. det arbeidet som ikke er ren undervisning, skjer i tråd med Helsefak Aktivitetsregnskap AR2 og registreres av studiekonsulent.

Beslutningsmyndighet:

Side�25



Side 18 av 65

Delemneleder skal samrå seg med instituttleder og/eller kontorsjef i saker av prinsipiell betydning for delemnet og som gjelder økonomiske , administrative og/eller personellmessig problemstillinger.

Delemneleder skal avklare faglige problemstillinger av prinsipiell karakter med studieplansjef. Når det oppstår situasjoner faglig eller administrativ art som ikke er omtalt i dette mandatet skal henholdsvis

studieplansjef og studiekonsulent kontaktes.

Rollebeskrivelse FagenhetslederEn fagenhet – er instituttenes organisering av ansatte i forhold til undervisning. (tilsvarende forskningsgrupper). Eksempelvis har IKM 23 fagenheter, IMB i 9 og ISM i 7.Programstyret for medisin har vedtatt beskrivelse av fagenhetslederes rolle i medisinstudiet11. Hvem som er fagenhetsledere oppdateres på instituttenes nettsider. Det er en link til disse sidene på nettsiden for

implementeringen under Feil!Hyperkoblingsreferansenerugyldig.Sentrale dokumenter ->Feil!Hyperkoblingsreferansenerugyldig.Fagenhetsledere

Beskrivelse av arbeidsoppgaver for fagenhetslederFagenhetsleder er instituttets forlengede arm i den faglige ledelsen av instituttenes undervisningsoppgaver. Fagenhetsleder skal være UiT-ansatt i hoved- eller bistilling og oppnevnes av instituttleder for 4 år. Ved lengre fravær er det aktuelt å oppnevne en stedfortreder, enten for fraværsperioden, eller for resten av funksjonstiden.

Nærmest overordnende IKM: instituttleder IMB: instituttleder ISM: instituttleder

Oppgaver tillagt funksjonen

Fagenhetsleder skal: I samråd med instituttleder fordele undervisningsoppgavene ut fra den enkelte fagpersons kompetanse og

øvrige oppgaver. I dette inngår å foreslå emne- og delemneleder samt bistå emne- og delemneleder med bemanning av timeplaner. Inneha oversikt over fagpersoner med kompetanse i sitt fagfelt og oversikt over undervisningsbehovet innenfor sitt fagfelt.

Delta i utforming av stillingsbetenkninger og gi uttalelse i tilsettingssaker når det utlyses stillinger som i vesentlig grad skal ha undervisningsansvar i emner som inngår i fagenheten.

Delta i vurdering av søknader om FOU-termin innen egen fagenhet. Dette for å kunne sikre at fagenhetens undervisningsoppgaver kan ivaretas.

Fagenhetsleder gis myndighet til å pålegge medlemmene i sin faggruppe oppgaver ved behov så som undervisning inklusive praktisk klinisk undervisning, eksamen, sensur, veiledning, rekrutteringsaktiviteter og utviklingsoppgaver med mer. Praktisk klinisk undervisning inkluderer undervisning dekket av UiT-resurser og UNN-resurser.

Fagenhetsleder er kontaktperson mellom instituttledelsen, studieadministrasjon og medlemmene i sin fagenhetsgruppe. Dette betyr at fagenhetsleder skal sørge for god informasjonsflyt innad i fagenheten avstudieinformasjon, og at aktuell studieinformasjon gjøres kjent for alle.

Har ansvar for oppfølging av praktisk klinisk undervisning som gis i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (UNN) innen eget fagområde.

Rollebeskrivelse Mentor Programstyret for medisin har vedtatt beskrivelse av mentorrollen og –virksomheten.12 I et vedlegg til denne saken er det gitt en beskrivelse av arbeidet i basisgruppene og prinsipper for konstruktiv tilbakemelding.

Med læringsmål innen kommunikasjon, må mentor - Være utdannet lege/tannlege- Være interessert i kommunikasjon - Kunne fungere som en god rollemodell for fremtidige leger/tannleger- Kunne møte på planlegging av gjennomkjøring av denne undervisningsformen ved studiestart hvert år

(primo august)- Kunne møte på mentorseminar for evaluering ved slutten av hvert studieår (primo juni)

11 PM 43-12 Videre organisering av implementering av 2012 studieplan; roller og ansvar mellom linjeledelsen og prosjektansatte (2011/5096-78). Revidert i PM 1-14.12 Sak PM 12-2012 Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten (2011/5096-40)

Side�26



Side 19 av 65

Mentors rolle i forhold til skikkethet:- Observere og skape dialog om holdninger og handlinger hos enkeltpersoner i basisgruppen. Se

skikkethetsbrosjyre.- Delta i skikkethetssamtaler omkring enkeltstudenter, dersom bekymringsmeldinger eller tvilsmeldinger

er kommet inn. Se regelverk for skikkethetsvurdering.

De individuelle samtalene: Disse samtalene settes i timeplanen gruppevis i februar måned (primært før 15.februar). Samtalen skjer primært på mentors territorium. Mentor lager rekkefølge.Samtalene er obligatorisk for studenten.Dersom enkeltstudenter trenger eller ber om mer individuell oppfølging, kan henvises til Studentrådgivninga (som har psykologer og sosionomer etc) eller ordinær helsetjeneste. For faglige spørsmål henvises til kontakt med aktuelle faglærere.Administrasjonen lager sjekklister for de temaer som skal berøres i disse samtalene, og studentene får listen på forhånd. Mentor kvitterer direkte på skjemaet at hvert tema er drøftet med studenten.

Estimert tidsforbruk som mentor: 2 gruppemøter i høstsemesteret à 4 timer og to gruppemøter i vårsemesteret à 4 timer samt 30 minutters individuell samtale med studentene i vårsemesteret. Til sammen 22 timer + forberedelse.

Administrativ støtte til profesjonsstudiet i medisin13

Fordeling av administrativt ansvar på medisinstudiet

Den generelle arbeidsdelingen mellom fakultet og institutt følger den samme linjen som det faglige ansvaret til tillagt.Delemner har én institutt tilhørighet og administreres derfor av institutt, med unntak av langsgående tema profkom og vitkom (inkl Hel-Fel).Emner er instituttovergripende og administreres derfor av fakultet. Dette gjelder også praksisemner som hører til hhv IKM og ISM.Studieplanen (studieplandokumentet) er instituttovergripende og administreres av fakultetet

Institutter har ansvar for å yte administrativ støtte til følgende oppgaver Timeplanlegging både forelesninger og klinisk undervisning; Lage timeplaner, støtte delemnekomitemøter,

all innlegging og oppdatering i FS og Syllabus, kommunisere endringer i timeplanen til studentene i Fronter.

Evaluering/kvalitetssikring av delemner, og oppfølging av dette. Revidering av delemnebeskrivelser og arbeidskravs lister for delemnet. Struktur for godkjenning av arbeidskrav. Hake av for det aktuelle delemnet i FS for hver student. Saksbehandling til studieplanutvalget, dvs evaluering, faglige oppdateringer og det som måtte falle naturlig

omkring delemnet instituttet har ansvar for. Oppnevne instituttets andel av interne og eksterne sensorer til MED-3950 (5.årsoppgave) Øvrig støtte til delemneledere (FRONTER med mer) Øvrige oppgaver instituttet har i forhold til sine ansatte eller sin undervisning innen profesjonsstudiet i

medisin (for eksempel fagsamlinger for praksisveiledere, AR2 arbeid).

Fakultetet har ansvar for administrativ støtte til følgende oppgaverAnsvar for programmet, emner og studenter herunder Hel-fel, profkom og vitkom (koordinere dette inn i delemnenes timeplaner, godkjenne arbeidskrav med

mer) Utveksling (avtaleinngåelse, veiledning, osv) Evaluering/kvalitetssikring av program og emner: gjennomføre emneevalueringer og skrive programrapport

(kvalitetsrapport til utdanningsmeldingen) All informasjon som ligger på åpne nettsider vedrørende medisinstudiet. Rekruttering, opptak og mottak av studenter Studentveiledning (knyttet til personlige forhold) Studentsaksbehandling, dvs studierett, særplasser, permisjoner, bekreftelser, fritak, innpass. Endelig godkjenning av studenter før eksamen (“Fullført arbeidskrav” i FS) Eksamen; planlegging, gjennomføring (ordinær, kont, utsatt – håndtering av 3. gg regelen), utstedelse av

vitnemål, klagesaker osv. Administrativ støtte til eksamenskommisjoner og PEU.

13 Vedtatt av programstyret i sak PM 27-13 (2010/4016-16)

Side�27



Side 20 av 65

Oppfølging av emner i FS/EpN Koordinering av emnetimeplan i FS (god overgang mellom delemner, gjenbruk av gruppesett, systematikk i

rom bruk etc) Sekretariat for Programstyret og Studieplanutvalget Koordinere og drive utviklingsoppgaver ledet av prodekan og studieplansjef Koordinerende og rådgivende funksjon overfor alle administrativt ansatte innen medisin. Utplassering 1. studieår fordeling, mottak av dokumentasjon, reiseregninger Utplassering 5.studieår, fordeling, mottak av dokumentasjon, reiseregninger Administrere valgfriperioder (2. og 4.studieår) Administrere MED-3590 5.årsoppgaven og fordele oppgaver

til sensur på 3 institutt.

Administrative samarbeidsarenaerEn fordeling av det studieadministrative ansvaret mellom fakultet og institutt vil fordre tett og systematisk samarbeid hvor alle ledd må fungere for å oppnå sikker drift. Tvilling kompetanse vil finnes på institutt blant studiekonsulenter innen andre utdanninger og hos studiekonsulenter på fakultetet.

Studiekonsulenter som driver timeplanarbeid innen samme emne må møtes systematisk for å samkjøre emnets timeplan. Studiekonsulent for emnet har ansvaret for dette samarbeidet.

Team medisin er et administrasjonsfaglig fora hvor alle studiekonsulenter innen medisin møtes jevnlig (annenhver uke?)

Instituttledere tar med seg studiekonsulent og eller kontorsjef i programstyremøter for å styrke oppfølging av instituttets saksanliggende.

Oppfølging av programstyresaker; Instituttene følger opp sitt arbeid på bakgrunn av saksfremlegg og referat.

Medisinforum (kontorsjefer, teamledere og studiekonsulenter) avholdes 2 x per semester (til erstatning for studieadministrativt forum).

Ledermøte innen medisin 2 x per semester med instituttledere, kontorsjefer. seksjonsleder, studieplansjef og prodekan. I tilknytning til eksisterende programstyremøter.

Det bør utvikles en tabell over kommunikasjon innen medisin, forslag foreligger i vedlegg 2. Programstyret og Studieplanutvalget: Aktuelle saksbehandlere bør møte i SPU og PM møtene når de har

saker der.

Arbeidsdeling mellom studiekonsulenter på institutt og fakultet

På bakgrunn av en intern rapport14 vedtok Programstyret for medisin en styrking av de administrative ressursene og

arbeidsdeling mellom fakultet og institutt15.

I hovedtrekk er arbeidsdelingen slik at: Delemneledere finner administrativ støtte på eget institutt Studentene vil fortsatt i hovedsak henvende seg til fakultetet Støtte til arbeid som omhandler emner ytes av fakultetet

Administrasjonen av medisin evalueres våren 2016.

Team medisin brukes som begrep for den samlede administrative staben innen medisin.

FagenhetsledereInstituttene oppdaterer oversikt over fagenhetslederne på instituttenes nettsider. Det er link til disse sidene på

nettsiden for implementeringen av studieplanen under ANDRE -> Feil!Hyperkoblingsreferansenerugyldig.Sentrale dokumenter.

DelemneledereOppdatert oversikt over emneledere, delemneledere og medlemmer i delemnekomitéene vil finnes på nettsiden for implementeringen av studieplanen under STUDIEÅRENE og det enkelte år og delemne. Nedenfor er status pr 6.1.2015 for emneledere og delemneledere:

14 Rapport fra arbeidsgruppen som har sett på administrativ støtte til profesjonsstudiet i medisin, 6.juni 2013 (2010/4016-15)15 PM 27-13 Omorganisering av studieadministrativt ansvar og kapasitet innen medisin (2010/1016-16)

Formatted: Highlight

Side�28



Side 21 av 65

Ansvarfordeling undervisning (utvikling og gjennomføring) profesjonsstudiet i

medisin

Fra

og

me

d j

anu

ar

201

3

Tem

a

Opp

rett

ing/

ned

legg

ing

av e

mne

rSt

udi

epla

nsje

fSP

UPM

FS

Re

dige

ring

av

emne

bes

kriv

else

Emne

kom

ite

Emne

lede

rSP

UP

M

Utv

iklin

g av

del

emne

rFa

genh

ets

lede

re p

å

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itut

tled

er

ved

invo

lver

te

inst

itut

ter

De

lem

neko

mit

eD

ele

mne

lede

r SP

UP

M

Stø

rre

red

iger

inge

r i d

ele

mne

t (e

ndri

ng a

v

inst

itut

tans

var,

re

kkef

ølg

en p

å de

lem

ner,

økt

pra

ksis

og

ligne

nde

so

m k

reve

r

allo

keri

ng a

v re

ssur

ser

elle

r at

emne

bes

kriv

els

en e

ndre

s)

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itut

tled

er

ved

invo

lver

te

inst

itut

ter

De

lem

neko

mit

eD

ele

mne

lede

r SP

UP

M

Eval

uer

ing

av d

ele

mn

et o

g b

eslu

ttn

ing

av

min

dre

en

drin

ger

som

ikke

kre

ver

end

ring

av e

mne

besk

rive

lsen

)

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itut

tled

er

ved

invo

lver

te

inst

itut

ter

De

lem

neko

mit

eD

ele

mne

lede

r SP

U

Utv

iklin

g o

g re

dige

ring

av

Pla

n fo

r

und

ervi

snin

g

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itut

tled

er

ved

invo

lver

te

inst

itut

ter

De

lem

neko

mit

eD

ele

mn

eled

er

Fast

sett

e de

lta

jert

ove

rsik

t o

ver

arb

eid

skra

v

Lære

reD

ele

mne

kom

ite

De

lem

nel

eder

Go

dkje

nnin

g av

arb

eids

krav

Lære

re

Sett

e o

pp t

imep

lan

med

bem

anni

ng

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itut

tled

er

ved

invo

lver

te

inst

itut

ter

De

lem

neko

mit

eD

ele

mn

eled

er

Yte

be

ma

nnin

g ti

l tim

epla

nen

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itu

ttle

der

ve

d in

volv

erte

inst

itu

tter

Opp

følg

ing

av læ

rere

("fa

cult

y

deve

lop

me

nt"

Fage

nhe

tsle

dere

på

inn

volv

ert

e in

stit

utt

Inst

itu

ttle

der

ve

d in

volv

erte

inst

itu

tter

17.0

1.14

Elin

Sko

g

Inn

vo

lver

te -

An

svar

ha

ven

de

-B

eslu

ttn

ign

stak

er

Side�29


Undervisningsplanlegging

Side 22 av 65

Side�30



Side 23 av 65

Informasjonsflyt / kommunikasjonsplan i medisinstudiet

INFO

RM

ASJ

ON

SFLY

T/K

OM

MU

NIK

ASJ

ON

AP

LAN

MED

ISIN

STU

DIE

T3

1.0

5.2

01

3/

de

s-1

5

Uta

rbe

ide

t a

v A

U-S

PU

, te

am

me

dis

in o

g se

ksjo

n f

or

form

idd

ling

Av

sen

de

rP

rim

ær

mo

tta

ke

rS

ek

un

dæ

r m

ott

ak

er

Nå

r/fr

ek

ve

ns

Me

die

1M

ed

ie 2

Mø

ter/

foru

mM

øte

de

lta

ger

e

Typ

e in

form

asj

on

/Hv

a

Inn

kalli

ng

og

saks

pa

pir

er

til P

M

mø

ter

Pro

de

kan

v/r

åd

give

r o

g

seks

jon

sle

de

r

Me

dle

mm

er,

K

on

tors

jef

og

un

de

rvis

nig

nsa

nsva

rlig

IKM

,ISM

og

IMB

4-7

da

ger

før

mø

teE

-po

st/m

øte

inn

kalli

ng

i

Ou

tlo

ok

Ne

tte

t (m

ed

un

nta

k a

v

pe

rso

nif

ise

rte

sa

ker)

Inst

itu

ttle

de

r o

g o

g

ad

m p

ers

on

fra

IKM

, ISM

og

IMB

Go

dkj

en

t re

fera

t fr

a

pro

gra

mst

yre

t

Pro

de

kan

v/r

åd

give

r o

g

seks

jon

sle

de

r

Me

dle

mm

er,

so

m o

ver

Inn

en

14

da

ger

ett

er

mø

te

E-p

ost

Ne

tte

t

Inn

kalli

ng

og

saks

pa

pir

er

til

Stu

die

pla

nu

tva

lge

t

Stu

die

pla

nsj

efe

n v

/

pro

sje

ktko

ord

ina

tor

SPU

me

dle

mm

er

Inst

itu

ttle

de

re,

un

de

rvis

nin

gsa

nsva

rlig

e,

fage

nh

ets

led

ere

,

de

lem

ne

led

ere

,

kon

tors

jefe

r o

g "t

ea

m

me

dis

in"

4-7

da

ger

før

mø

teE

-po

st/m

øte

inn

kalli

ng

i

Ou

tlo

ok

Ne

ttsi

den

SPU

me

dle

mm

er

og

saks

be

ha

nd

lere

Re

fera

ter

SPU

Stu

die

pla

nsj

efe

n v

/

pro

sje

ktko

ord

ina

tor

SPU

me

dle

mm

er

"alle

"In

ne

n e

n u

ke e

tte

r m

øte

E-p

ost

me

d lin

k ti

l ne

ttsi

de

Ne

ttsi

den

Be

still

inge

r fr

a p

rogr

am

styr

et

Pro

de

kan

v/r

åd

give

r o

g

seks

jon

sle

de

r

Inst

itu

tte

ne

Stu

die

kon

sule

nt

på

inst

itu

ttet

Nå

r re

fera

tet

er

god

kje

nt

Be

still

ing

i ep

ho

rte

Nyh

ets

bre

v fr

a n

ett

side

Led

erm

øte

me

dis

in o

g

mø

te i

tea

m m

ed

isin

Be

still

inge

r fr

a A

U-S

PU

Stu

die

pla

nsj

efe

n v

/

pro

sje

ktko

ord

ina

tor

Inst

itu

tte

t(e

ne

)D

ele

mn

ele

de

re o

g

em

ne

led

ere

Fort

løp

en

de

Ep

ho

rte

?E

-po

st

Nyh

ets

bre

v fo

r m

ed

isin

(P

M o

g

SPU

te

ma

tikk

)

Pro

dka

n o

g st

ud

iep

lan

sje

fE

n g

an

g p

er

må

ne

dE

-po

stN

ett

sid

enLe

de

rmø

te o

g

ad

mle

de

rfo

rum

Re

gle

r, b

est

em

me

lse

r o

g fr

iste

r

for

dri

ft a

v st

ud

iet

Pro

gra

mst

yre

t v/

te

am

me

dis

inA

nsa

tte

/ve

iled

er

etc

Fort

løp

en

de

Ne

ttsi

de

Au

tom

ati

sk e

-po

st o

m

nyt

t fr

a s

ia

Re

gle

r b

este

mm

els

er

og

fris

ter

stu

de

nte

ne

må

fo

rho

lde

se

g ti

l

Pro

gra

mst

yre

t v/

te

am

me

dis

inSt

ud

en

ter

Fort

løp

en

de

Fro

nte

r, k

ullr

om

(sp

esi

fikt

fo

r

kulle

t) o

g fe

llesr

om

(in

for

som

gje

lde

r fl

ere

ku

ll)

Tim

ep

lan

en

dri

nge

rIn

stit

utt

v/e

nke

ltlæ

rere

Te

am

me

dis

inSt

ud

en

ten

eFo

rtlø

pe

nd

eT

ele

fon

/e-p

ost

Pu

bl F

ron

ter

Be

ma

nn

ings

en

dri

ng

inst

itu

ttIn

stit

utt

Te

am

me

dis

in o

g

de

lem

ne

led

ere

?Fo

rtlø

pe

nd

eE

-po

st f

ra in

stiu

tte

t?

?

Fore

lesn

ings

no

tate

r o

g a

nn

et

und

erv

isn

ings

ma

teri

ell

Lære

reSt

ud

en

ter

stu

die

kon

sule

nt

for

de

t

akt

ue

lle d

ele

mne

t

Fort

løp

en

de

E-p

ost

Pu

bl i

Fro

nte

r

* F

orm

idlin

gsse

ksjo

ne

n b

istå

r A

U-S

PU

å k

om

me

inn

i ru

tin

en m

ed

å s

en

de

sa

ker

til U

NN

s in

tra

ne

t, å

se

nd

e s

ake

r ti

l UN

Ns

"Fa

stle

gen

ytt"

. P

å d

en

ne

må

ten

nå

r vi

sto

re d

ele

r a

v vå

rt s

am

arb

eid

sfe

lt.

* "

Site

-sid

en

" u

tvik

les

til å

bli

ho

ved

ino

rma

sjo

nsk

an

al f

or

revi

sjo

na

rbe

ide

t.

* N

yhe

tsb

rev.

De

t fo

resl

ås

at

vi b

en

ytte

r re

ssu

rse

r ti

l å u

tarb

eid

e n

yhe

tsb

rev

fra

pro

gra

mst

yre

t/st

ud

iep

lan

utva

lge

t e

n g

an

g p

er

må

ne

d.

Form

idlin

gsse

ksjo

ne

n b

istå

r i d

ett

e a

rbe

ide

t. N

yhe

tsb

reve

t sk

al b

eskr

ive

hva

so

m e

r ve

dta

tt o

g h

vilk

e im

plik

asj

on

er

de

tte

få

r o

g lin

ke t

il m

er

info

rma

sjo

n p

å n

ett

sid

en

(si

te-s

ide

n).

Pe

r sa

k vi

l de

t i h

ove

dsa

k in

nh

old

e e

t u

tdra

g fr

a s

aks

fre

mle

gge

t, s

am

t ty

de

liggj

øre

hva

de

tte

inn

eb

ære

r fo

r

stu

de

nte

r o

g a

nsa

tte

. N

yhe

tsb

reve

t ka

n o

gså

info

rme

re o

m k

om

me

nd

e s

ake

r i p

rogr

am

styr

et/

stu

die

ola

nu

tva

lge

t.

Stu

de

nte

r o

g a

nsa

tte

* R

ekr

utt

ere

nd

e o

pp

lysn

inge

r sk

al f

ort

satt

legg

es

i "St

ud

ieka

talo

gen

på

ne

tt"

* F

orm

idlin

gsse

ksjo

ne

n fa

nge

r o

pp

nyh

ete

r so

m k

an

væ

re a

v in

tere

sse

fo

r H

els

efa

ks N

yhe

tsb

rev

som

gå

r ti

l alle

re

da

ksjo

ne

r i N

org

e.

Formatted: Heading 2

Formatted: Norwegian (Bokmål)

Formatted: Line spacing: At least 15 pt

Formatted: Font: Not Bold, Norwegian (Bokmål)

Side�31



Side 24 av 65

UNDERVISININGSPLANLEGGING

Innfasing av nye emner for alle kull

Undervisningsplanlegging steg for stegUndervisningsplanleggingen krever at arbeidet starter i god tid, før undervisningen skal gjennomføres for første gang. Den detaljerte Plan for undervisning (se side 4339 Feil! Bokmerke er ikke definert.) må også være klar midtveis i semesteret før, da dette skal legges inn i FS (Felles Studentsystem) som benyttes til å reservere egnede undervisningsrom.

Kortversjonen av gangen i studieplanarbeidet. 1. Delemnekomitéene (DEK) utarbeider forslag til delemnebeskrivelse (DEB) og Plan for undervisning (PFU).2. DEB og PFU sendes til instituttene for uttalelser da det er instituttene som skal stille med

undervisningsressursene.3. DEB behandles av SPU.

a. Hvis de godkjennes går de videre til Programstyret for medisin (PM) for godkjenning. b. Hvis de ikke godkjennes sendes de tilbake til delemneleder (DEL) for oppdatering og behandles

på nytt i SPU4. DEB behandles i PM etter anbefaling i SPU5. DEK arbeider samtidig med utvikling av case6. Emneleder oppdaterer emnebeskrivelsen for kommende undervisningsår i januar. 7. SPU og PM behandler oppdatert emnebeskrivelser og studieplanen innen februar. 8. DEL bemanner PFU innen 1.mars for høstsemesteret og 1.oktober for vårsemesteret9. Administrasjonen legger opplysninger fra PFU i FS

Utfyllende beskrivelse:

Studieår

Kull 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2017/2018

MK06 Med500

MK07

MED-3501,

MED-3502,

MED-3950 MED-3600

MK08 Med400

MED-3501, MED-

3502, MED-3950 MED-3600

MK09 Med300

MED-2520, MED-

2521

MED-3501,

MED-3502,

MED-3950 MED-3600

MK10 Med200 Med300

MED-2520,

MED-2521

MED-3501, MED-

3502, MED-3950 MED-3600

MK11 Med100 Med200 Med300

MED-2520, MED-

2521

MED-3501,

MED-3502,

MED-3950 MED-3600

MK12 MED-1501 MED-2501 MED-2510

MED-2520,

MED-2521

MED-3501,

MED-3502,

MED-3950 MED-3600

Oppdatert 1.1.15

ÅR KODE STP Første gang Merknad

1 MED-1501 50 stp H-2012

2 MED-2501 60 H-2013

3 MED-2510 60 H-2014

4 MED-2520 30 H-2012 Emnet gikk første gang H-2012. Redigeres for ny studieplan og godkjennes før 1.mars 2015

4 MED-2521 30 V-2013 Emnet gikk første gang V2013.Redigeres og ny studieplan og godkjennes før 1.mars 2015

5 MED-3501 25 2011/2012 Emnet gikk første gang H-2011. Redigeres for ny studieplan og godkjennes før 1.mars 2016



6 MED-3600 60 H-2012 Emnet gikk første gang H-2011. Redigeres og godkjennes før 1.mars 2017.

Fargen viser emner i dagens studieplan og deres forekomst fremover i tid

Emnene som er inført i gammel studieplan men som vil redigeres før de skal tas av MK12 (første studenter på ny studieolan)

Emner i nyrevidert utgave etter revidert studieplan.

Praksis i sykehus

Emne navn

Praksis i kommunehelsetj

Masteroppgave

Medisin år 6

Medisin & odontologi år 1

Medisin år 2

Medisin år 3

International semester

Medisin år 4, vår

Side�32


Overordna pedagogiske prinsipper

Side 25 av 65

1. Utarbeidelse av delemnebeskrivelser og Plan for undervisningDet er utarbeidet en egen mal for utarbeidelse av delemnebeskrivelser (se side 322926). For å unngå at 2012-planen blir utsatt for samme kritikk fra studentene som den forrige planen – overlappende undervisning, manglende spirallæring og at en lærer ikke kjenner til hva som har vært undervist tidligere, er det viktig at DEB er samstemt med de øvrige DEB i samme studieår, og med øvrige studieår.Plan for undervisning skal gi oversikt over de enkelte fagenhetenes undervisningsinnsats i delemnet, hvilke kliniske problemstillinger som planlegges undervist i, hvordan Profkom og Vitkom blir ivaretatt i delemnet og samlet undervisningsmengde som studenten blir eksponert for. I studieplanen har PM vedtatt at det maksimalt skal være 10-12 timer forelesing og maksimalt 10-12 timer studentaktiviserende undervisningstimer pr student pr uke, bortsett fra 5.studieår (praksisåret). PM har også vedtatt at ca 10 % av undervisningen skal gå til Profkom.16

2. Uttalelsene fra instituttene til DEB og PFUDet er instituttene og deres fagenheter som er ansvarlig for gjennomføringen av undervisningen, og det er derfor viktig at de får mulighet til å uttale seg både om det faglige innholdet og ressursmengden.

3. DEB behandles av SPUI SPUs behandling av DEB vil fokus være på om beskrivelsen er i henhold til fakultetsstyrets vedtak, vedtatte krav og retningslinjer og at spirallæring, Profkom og Vitkom er ivaretatt. Læringsmålene må være tydelige, arbeidskravene må være gjennomførbare og det faglige innholdet må være relevant i forhold til hva en nyutdannet lege skal kunne. Det kan hende at DEB har så store mangler at den blir returnert til DEL for oppdatering. Når SPU er fornøyd med DEB sendes den til PM for godkjenning.

4. DEB behandles i PM etter anbefaling i SPUDet er PM som skal godkjenne DEB. Når DEB er godkjent kan mindre endringer godkjennes av SPU eller studieplansjefen.

5. DEK arbeider samtidig med utvikling av caseVed behandlingen av innstillingen vedtok Fakultetsstyret17 bl.a prinsippene som den nye studieplanen skal bygge på. I punkt 1.h står det “Case-basert læring som en viktig pedagogisk tilnærming av stoffet”. Utarbeiding av gode case tar en god del tid og dette arbeidet bør starte i god tid før undervisningen starter. I dette dokumentet er det laget en veiledning til oppbygging av case og forslag til mal for enhetlig utseende. Se side 433935.

Punkt 1-5 vil gjelde planleggingen fram til første timeplan er bemannet. De neste punktene vil gjenta seg årlig.

16 PM 11-2012 Faglig organisering av langsgående tema Profesjonell kompetanse (2011/5096-41)17 FS Helsefak 46-11 Innstilling om revisjon av medisinsk studieplan (2011/4310-42)

Side�33



Side 26 av 65

6. Eventuell revidering av emnebeskrivelsen for kommende undervisnings år i januarPM har vedtatt18 at Studieplanen skal revideres årlig for å sikre at den i størst mulig grad beskriver de faktiske forhold. Studieplanen bygger på emner som igjen bygger på delemner. I samme sak er det vedtatt at emnene skal evalueres hvert tredje år. Eksempelvis vil endret rekkefølge på delemner, innføring av nye typer arbeidskrav eller endret eksamensform kreve at emnebeskrivelsen revideres.

7. SPU behandler oppdatert emnebeskrivelser og studieplanen i februar. På bakgrunn av de foreslåtte endringer fra emneleder behandler SPU forslag til revidert emnebeskrivelse. SPUs anbefaling går videre til PM for vedtak. Emnebeskrivelse og revidert studieplan må være vedtatt i god tid før søknadsfristen 15.april. Disse dokumentene er juridisk bindene for de studentene som starter.

8. DEL bemanner PFU innen 1.mars for høstsemesteret og 1.oktober for vårsemesteretTimeplanleggingen er et ganske omfattende arbeid. Ved implementeringen av de nye delemnene må timeplanen legges helt på nytt. For å lette dette arbeidet er skjemaet Plan for undervisning (PFU) utarbeidet. I forbindelse med arbeidet med DEB har DEL allerede laget en tentativ oversikt over alle sine timer. I denne fasen kan DEL hente fram dette skjemaet igjen og begynne bemanningen av den enkelte undervisningstimen.

9. Administrasjonen legger opplysninger fra PFU i FSNår PFU oversendes administrasjonen må studiekonsulenten legge inn mange detaljerte opplysninger om den enkelte time i FS (Felles Studentsystem). Det er en sentral frist for hele UiT når studiekonsulentene skal være ferdig med dette arbeidet. Etter denne fristen kjøres dataene over i timeplansystemet Syllabus som finner rom til undervisningstimene ut fra de spesifikasjonene som er lagt inn i FS. Dersom DEL ikke har fylt ut PFU nøyaktig, kan det resultere i at en ikke får rom eller egnet undervisningsrom til undervisningen.Dersom det er undervisningstimer som ikke er bemannet eller det skjer endringer må dette gjøres i ettertid av studiekonsulent. Dette krever ekstra administrative ressurser som kunne vært benyttet på en bedre måte. Dersom det er ubemannede undervisningstimer eller oppført feil navn på underviser, vil dette også medføre feil i AR2 (Aktivitetsregistreringssystemet versjon 2).

For delemner som starter i vårsemesteret gjelder samme prosedyre og her er fristen til delemnelederne 1.oktober.

Evaluering av delemner gjøres umiddelbart etter at delemnet er avsluttet. Se kapitlet Evaluering (side 504642) for informasjon om form og frekvens.

Måned Oppgave Ansvar

August Ca 15.august, semesterstart

September Arbeid med å bemanne timeplanene for vårsemesteret DEL

18 Sak PM 9-13 Beskrivelse av evaluering i 2012 studieplanen medisin; form frekvens innhold, gjennomføring og oppfølging (2011/5096-95)

Side�34



Side 27 av 65

Oktober 1.oktober, DEL leverer bemannet timeplan for vårsemesteret til studiekonsulenten DEL

November Forslag om mindre endringer i DEB sendes studieplansjefen DEL

Forslag om endringer i emnebeskrivelsen sendes studieplansjefen El

Desember SPU behandler forslag om endringer i delemner og emner SPU

Januar Ca 5.januar, semesterstart

Februar Arbeid med å bemanne timeplanene for høstsemesteret DEL

PM vedtar forslag om endringer i delemner, emner og revidert studieplan PM

Mars 1.mars, DEL leverer bemannet timeplanen for høstsemesteret til studiekonsulenten DEL

April

Mai

Juni

Juli

Side�35



Side 28 av 65

Veiledning for utforming og revidering av delemnebeskrivelser i medisinstudiet

I høyere utdanning i Norge er et emne et undervisningsforløp der studenten evalueres (ved eksamen eller ved arbeidskrav) I forhold til en rekke definerte læringsmål. Ved medisinstudiet I Tromsø har vi valgt å ha store emner på opp til 60 studiepoeng, hvilket svarer til et helt studieår. En del emner er derfor underinndelt i delemner, som typisk fokuserer på et bestemt fysiologisk system hos mennesket og de relaterte helseplager. Da vi har en integrert studieplan vil et delemne stort sett alltid inneholde elementer fra både humanbiologi, klinisk medisin og samfunnsmedisin.

Et delemne blir derfor en komplisert størrelse, da det er del av et større emne - og derfor må koordinere pedagogikk, læringsmål og undervisningsmateriell ift emnet - og samtidig er sammensatt av tema fra ulike fagfelt og må sikre en passende sammensetning og samspill på tvers av ulike fagmiljøer. Denne koordineringen skjer i emnekomiteen.

Et delemne blir derfor en komplisert størrelse, da det er del av et større emne - og derfor må koordinere pedagogikk, læringsmål og undervisningsmateriell ift emnet - og samtidig er sammensatt av tema fra ulike fagfelt og må sikre en passende sammensetning og samspill på tvers av ulike fagmiljøer. Denne koordineringen skjer i emnekomiteen.

Delemnebeskrivelsen (DEB) er et verktøy til å hjelpe til oversikt innenfor et delemne, men også for sammenheng på emnet. Det er dessuten en veiledning for studentenes læring. På neste side er listet punktene i malen for en delemne-beskrivelse med en kort tekst til hvert punkt som beskriver hva dette punktet skal dekke. Se også «mal for delemnebeksrivelsebeskrivelse».

DEB skal være kort og presis, og den skal inneholde de viktigste opplysninger. Saksgangen for denne er at den skrives av delemnekomitéen som ledes av en delemneleder (DEL). Når den er avstemt med beslektede delemner i studieløpet og godkjent av delemnekomitéen sendes den til behandling i Studieplanutvalget (SPU) som vurderer det faglige innhold sett i forhold til resten av emnet og studieplanen. Deretter behandles den sammen med Plan For Undervisning (se denne) i Programstyret Medisin (PM), hvor det vurderes om de ressurser som er nødvendige for å gjennomføre de undervisningsaktiviteter som beskrives er tilstede på de tre instituttene med ansvaret for utdanningen: ISM, IKM og IMB. Mindre endringer i DEB kan gjøres ved Studieplansjefen om det ikke endrer vesentlig på undervisningens formål, form og innhold.

På de fleste delemner vil det være relevant å ha en mer detaljert beskrivelse av undervisningen inkl. Praktiske opplysninger og beskrivelse av de enkelte undervisningsaktiviteter. Dette vil da være en supplerende DEB som utvikles og vedlikeholdes av den enkelte delemne-komité og ikke behøver godkjenning i Studieplanutvalget (SPU) eller Programstyret Medisin (PM).

Det er som sagt en vanskelig oppgave å skrive en god DEB. Trenger du hjelp til noen av punktene finnes det en del veiledninger og litteratur som du kan hente støtte i. En del av disse er det lenker til på hjemmesiden for ny studieplan. Du er alltid velkommen til å kontakte SPU eller studieplansjefen om det oppstår spørsmål i arbeidet.

En DEB må inneholde nedenstående punkter – og i denne rekkefølgen. For hvert punkt er en kort beskrivelse av hva punktet må inneholde:

Delemne navn: En overskrift som beskriver det faglige fokus i undervisningen: fx Blod, immunforsvar og infeksjoner. Navn på delemner og endring i navn må godkjennes i SPU og PM.

Inngår i emne: Alle emner har en emnekode som heter MED + et firsifret tall. Fx MED-2510. Emnekoder fremgår i Studieplanen.

Oppdatert: <dato> <navn på den som sist oppdaterte> Der vil løpende skje oppdateringer av DEB. Derfor er det viktig at alle endringsforslag går via DEL, som har ansvaret for at oppdatering skjer og at oppdatert versjon av DEB videresendes til de relevante organer.

Godkjent av Programstyret for medisin: <dato>. Dette angir dato hvor PM har godkjent en DEB. Hvis oppdatert dato er senere enn denne dato, betyr det altså at DEB har endringer som ikke er behandlet i PM, men blott er godkjent av studieplansjefen.

Omfang: Det angis antall hele arbeidsuker (av 5 dager) + eventuelle ekstra dager. Eksempelvis: 3 uker og 2 dager. En arbeidsuke tilsvarer 37-45 timers aktivitet for en student, alt inklusive. En arbeidsuke vil typisk inneholde timeplanfestet aktivitet, men behøver ikke å gjøre det og kan ha dager uten timeplanfestet aktivitet, der studenter arbeider med pasientkontakter, skriftlige oppgaver, møter med andre studenter og lesing.

Side�36



Side 29 av 65

Faglig innhold: Her beskrives i kort prosa-tekst det faglige innholdet i undervisningen. Dette skal skrives slik at et medlem av en annen delemne-komité raskt får en forståelse av hvordan dette delemnet plasserer seg inn i det samlede utdanningsløpet.

Kliniske problemstillinger (KP): For å sikre fokus på klinisk kompetanse og de vanlige og farlige problemstillinger som leger må håndtere er det utviklet en liste med ca. 115 problemer som bringer en pasienter i kontakt med leger. Når en KP er listet opp for et delemne, betyr det i delemnet arbeides det med viktige komponenter i håndtering av og/eller kunnskapsgrunnlaget for dette kliniske problem. Denne listen skal gi studenter og undervisere en mulighet til å se hvor et problem som ”hodepine” eller ”svimmelhet” undervises i studieløpet.

Læringsutbytte: Dette er den norske termen for det engelske learning outcomes, som brukes en del i litteratur og rapporter om høyere utdanning. Et læringsutbytte er en setning som kort og presist beskriver hva en student forventes å kunne etter gjennomført undervisning i et emne. Et eksempel på et læringsutbytte fra delemnet Gener, celleproliferasjon og kreft (1.år):

Beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster.

Et læringsutbytte kan fokusere på kunnskap, ferdighet eller generell kompetanse. Det bør starte med et verb som angir hva det er studenten skal kunne gjøre. Formålet er at læringsutbytte skal være testbart i arbeidskrav eller til eksamen. Dette er en forskjell til læringsmål (engelsk: learning objectives), som angir hva underviserne ønsker å oppnå og hvilket kunnskapsfelt det arbeides med. Men terminologien brukes litt ulikt, så i diskusjoner om utdanning vil du ofte kunne oppleve at læringsmål og læringsutbytte brukes omtrent som synonymer.

Undervisning og arbeidsform: Her listes opp de ulike typer undervisning og aktivitet (casegruppearbeid, forelesning, praktisk klinisk undervisning, laboratorieøvelser etc.). Hvor hver aktivitet angis omfang i timeplanfestet undervisning. I timeplanen er det maksimalt 10-12 timer forelesning og maksimalt 10-12 timer studentaktiviserende undervisningstimer per student pr uke.19

Studentaktiviserende undervisning vil typisk være aktiviteter i case- eller basisgrupper eller det kan være individuelle pasientmøter og –samtaler. Bakgrunnen for denne ramme er at vi ønsker at legeutdanningen skal være studentfokusert. Det betyr at studenten selvstendig skal tilrettelegge sin læring og arbeidsinnsats. Det må derfor høyst være timeplanfestet aktivitet svarende til halvdelen av en arbeidsuke (se ”omfang” ovenfor), og minst halvparten av denne aktivitet skal innebære at studenten selv er aktiv i det som foregår, mens en forelesning typisk vil innebære en mer passiv mottakende rolle for studenten.

Arbeidskrav: Studenter vurderes på læringsutbytte på to ulike måter: Til eksamen og gjennom arbeidskrav. Eksamen er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeidskrav er aktiviteter som inngår i delemnets undervisning, hvor studenten er aktiv og hvor det gis en tilbakemelding til studenten på dennes innsats og prestasjon. Det kan være en laboratorieøvelse, der studenten må utføre et forsøk, skrive en rapport og få tilbakemelding på øvelse og rapport. Det kan være å oppta en sykehistorie som deretter må legges frem for andre studenter og lærere som gir tilbakemeldinger på hvordan studenten løste oppgaven. Arbeidskrav vil være nødvendig for læringsutbytte som er vanskelig å teste til eksamen, men som likevel vurderes å være viktig for en nyutdannet lege. Det betyr også at læringsutbytte som er oppnådd gjennom et arbeidskrav ikke behøver å bli testet igjen til eksamen. Tidligere har man brukt begrepet obligatorisk undervisning, men vi har gått bort fra dette, da det egentlig bare er en form for møteplikt til undervisning, men ikke sikrer at læringsutbytte er oppnådd. Det er derfor det må innebære en vurdering av eller tilbakemelding til studenten.

Praksis: I denne sammenhengen betyr praksis, at studenten er deltaker i kliniske miljøer, der pasientbehandling foregår. Praksis innebærer minst 1 hel arbeidsdag med aktivitet. Det angis antall hele arbeidsuker og/eller arbeidsdager. Er det bare noen få timer med pasientmøter og klinisk veiledning, da vil det typisk bli skrevet inn som PKU under punktet” undervisning og arbeidsform”. I praksis er det derfor også et mål at studenten får erfaring med og lærer å begå seg i de ulike kliniske arenaene, der leger jobber. Det er også viktig for å få rikelig pasientkontakt og forståelse av hvordan kliniske – og menneskelige – problemstillinger håndteres i det daglige arbeid.

Anbefalte læringsressurser: Her angis litteratur, nettressurser og eventuelt utstyr som kan hjelpe studenten i læringen. Det vil typisk inkludere minst 1 lærebok i relasjon til det fagfeltet som er i fokus i delemnet. Ofte vil samme læringsressurs inngå i mange ulike delemner. Denne liste vil bli revidert fortløpende ettersom ny bøker kommer, det gjøres ny avtaler på tvers av emnet etc. Det planlegges å sette opp en oppdatert liste over læringsressurser på universitetsbibliotekets hjemmeside, slik at oppdateringer for alle delemne skjer på samme plass. Ta kontakt med din emneleder om dette. Listen her vil bare bli revidert én gang i året og det kan derfor i praksis skje endringer i anbefalinger helt frem til undervisningens start.

19 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin. PM 17-2013 (2012/1649-3)

Side�37



Side 30 av 65

Ut over det som er oppgitt i malen, bør man overveie følgende;

Langsgående temaEn del kompetanser som en lege må ha kan være vanskelig å avgrense til et bestemt fagfelt. Det er kompetanser som mer danner en ramme for anvendelse av kunnskap og ferdigheter. Disse kompetanser bør du tenke med i ditt arbeide med delemnebeskrivelsen og undervisningen, slik at de samlet sett blir ivaretatt i utdanningsløpet og slik at studenter tar de inn i sin forståelse av hva det vil si å være lege.

Profesjonell kompetanse (Profkom): Dette er tema som typisk hører under kommunikasjon, etikk eller helsetjenesten. Det handler om å kunne håndtere og delta i pasientmøtet på en god måte, etablere en empatisk og respektfull relasjon til pasienten og forstå og administrere egne kompetanser og ressurser på en god måte i det kliniske arbeid. Gruppen som arbeider med dette hjelper med å organisere arbeidet i basisgruppene og kan hjelpe med ideer og forslag til hvordan det kan gjøres i de enkelte delemner. Hvordan det konkret gjennomføres i undervisningen vil dog bli opp til den enkelte delemnekomité. Spørsmål om Profkom kan rettes til Profkomleder Unni Ringberg ([email protected]).

Vitenskapelig kompetanse (Vitkom): Dette er et løp som skal lære studentene om de ulike typer forskning som leverer ny kunnskap til legefaget og samtidig skal det gi studentene trening i å håndtere de ulike typer kunnskap som er tilgjengelig i det klinisk arbeid på en god måte. Man kan også si at det skal forberede studenten på å kunne gå inn i et ph.d.forløp og på å kunne treffe kliniske beslutninger på en reflektert måte. Som for Profkom gjelder det at gruppen som arbeider med Vitkom kan hjelpe med ideer og forslag. Spørsmål om Vitkom kan rettes til Vitkomleder Finn Egil Skjeldestad ([email protected]).

Kliniske ferdigheter: Kliniske ferdigheter er de talrike håndgrep og prosedyrer som bruker i samtale, undersøkelse og behandling av pasienten. Tradisjonelt har medisinerutdanningen prioritert å gi studentene teoretisk undervisning først og deretter la de oppleve den kliniske hverdagen. Det har vist seg at det å ha fokus på ferdigheter og gi studentene strukturert trening i ferdigheter gjennom hele studieløpet også styrker læring på andre fagfelt og styrker studentenes generelle kliniske og profesjonelle kompetanse. Undervisningen i kliniske ferdigheter skal primært foregå som del av den planlagte undervisningen, men kan styrkes eller gjenoppfriskes gjennom aktiviteter på Ferdighets- og SimuleringsSenteret på UNN (FOSS). Spørsmål om kliniske ferdigheter kan rettes til Simon Davis ([email protected]).

Samfunnskontrakten: Vi har som legeutdanning i Nord-Norge noen særlige utfordringer og forpliktelser som også har betydning for hvilke kompetanser vi skal styrke hos våre studenter. Vi skal sikre at studentene forstår det spektrum av helseproblemer som pasienter i nord har, og at de forstår helsetjenesten i landsdelen slik at de kan inngå i den og bruke den best mulig. Men vi skal også utdanne leger som tar en aktiv rolle i samfunnslivet og gir kvalifiserte innspill på prosesser som angår helse. Det kan være spørsmål om minoriteter i samfunnet, sårbare befolkningsgrupper og sosial ulikhets betydning for helse. Dette kan ikke avgrenses i konkrete læringsutbytter, men må være en oppmerksomhet og holdning som viser seg i undervisningen og de oppgaver som stilles studentene. Da Universitet i Tromsø endret navn til UiT Norges Arktiske Universitet, ble denne samfunnskontrakt utvidet til å gjelde ikke bare Nord-Norge, men den arktiske region. Vi må i årene som kommer diskutere hvordan vi skal arbeide med den oppgave. Innspill, tanker og forslag fra alle er velkomne og kan rettes til Siv Kvernmo ([email protected]).

PedagogikkFor mye undervisning gjelder, at det er mange veier til målet. Det er derfor stor frihet mht undervisningsformer og –metoder innenfor det enkelte delemnet. Men det er særlig to felter, der det har vist seg utfordringer og der det kan være nyttig å ha noen å diskutere med, slik at det kan tenkes med i både DEB og i de konkrete undervisningsaktiviteter.

Casepedagogikk: Det er en sterk bevegelse i retning av å bruke pasienthistorier som pedagogisk virkemiddel og form (case-based learning - CBL). Dette vil primært legge opp til gruppebasert aktivitet supplert med felles plenare oppsamlinger. Det er beslektet med, men forskjellig fra, problembasert læring (problem-based learning – PBL). Utviklingen av gode caser og bruken av de i undervisningen er et vedvarende utviklingsarbeid. Der er gjort mange viktige erfaringer i delemner på første- og andreåret og kontakt til delemneledere der kan være en hjelp til å konkretisere det i egen undervisning. Du kan også kontakte Ellen B. Pedersen ([email protected]) som har vært involvert i mange av de caser som er utviklet og brukt til nå.

Vurderingsformer: Det pågår et arbeid med å revidere de vurderingsformer vi anvender på de ulike emner på legeutdanningen. Det inkluderer både eksamener og arbeidskrav. Ideelt sett bør vurderingsformene bli en del av pedagogikken, således at formen og innholdet i en eksamen hjelper studenten til å oppnå de læringsutbytter vi har satt opp. Om du har tanker om det eller ønsker innspill til de vurderingsformer som anvendes i et delemne eller emne, kan du ta kontakt til Ragnar Joakimsen ([email protected]).

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Side�38



Side 31 av 65

Jeg håper denne veiledningen kan være en hjelp til arbeidet med delemnebeskrivelsene du er involvert i. Ta kontakt om noe er uklart eller du har forslag til forbedringer.

Side�39



Side 32 av 65

Mal for delemnebeskrivelserUiT har utarbeidet et eget kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT20. Her er det i del 5, kapittel 3 listet opp obligatoriske elementer som en emnebeskrivelse skal bestå av. I og med at medisinstudiet inneholder emner som er opp til ett år og består av mange delemner, har Studieplanutvalget funnet det nødvendig at det utarbeides egne beskrivelser for delemnene. Disse beskrivelsene skal følge en fastsatt mal som er tilpasset malen for emnebeskrivelser så langt det er formålstjenlig. Nedenfor er det listet opp hvilke overskrifter en delemnebeskrivelse skal ha, med forklarende tekst med små skrift. Mer utfyllende veiledning finnes i vedlegg 1. (side 282522.)

Skjemaversjon 2015-01-14

Delemne navn: Inngår i emne: MED-Oppdatert: <dato> <navn på den som sist oppdaterte>

Godkjent av Programstyret for medisin: <dato>

Omfang(oppgi foreløpig antall uker)

Faglig innhold(Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Klinisk(e) problemstilling(er) (før opp i stigende rekkefølge nr og navn på de kliniske problemstillingene som er definert skal inngå som pensum Kliniske problemstillinger – tentativ liste pr 2012-01-17 )

Læringsutbytte (Læringsutbytte skal være klart formulert – gjerne slik at det fremgår hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studenten skal ha når emnet er fullført og bestått. Læringsutbyttet skal formuleres slik at det kan etterprøves.)

Undervisning og arbeidsform (Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning skal gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1.xls)

Arbeidskrav (Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis (Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser (Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.

20 Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, del 5, kap. 3: Kvalitetssikring av studieprogram og emner ved Universitetet i Tromsø.


Field Code Changed

Side�40

Håndbok for leder ved legeutdanningen i Tromsø

Side 33 av 65

OVERORDNA PEDAGOGISKE PRINSIPPER

KvalifikasjonsrammeverketNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i brev av 20. mars 2009.

Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen.

Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph.d - beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde.

Kvalifikasjonsrammeverket er blant annet en del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen. Kvalifikasjonsrammeverket er tilpasset det vedtatte overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen. Videre har man forsøkt å tilpasse rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).

Bologna-prosessen gjelder samarbeid om høyere utdanning mellom 47 land i Europa. Landene ble oppfordret til å utarbeide nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. Det overordnede rammeverket består av læringsutbyttebeskrivelser for de tre hovednivåene i høyere utdanning, dvs. bachelor-, master- og ph.d.-nivåene. Kunnskapsdepartementet har vedtatt nasjonale retningslinjer.21

EQF (europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring - European Qualifications Framework) beskriver kvalifikasjonsnivåer på europeisk nivå i form av læringsutbytte og er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer med hverandre. EQF har ikke som målsetning å harmonisere utdanningssystemene, men å gjøre det lettere å lese, forstå og sammenligne systemene.

I fremtiden er det meningen at alle vitnemål og kompetansebevis utstedt av nasjonale myndigheter skal ha en klar referanse til EQF-systemet (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket) EQF gjør det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

21 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlegg til brev av 20.03.2009 fra Det kongelige kunnskapsdepartement

Side�41



Side 34 av 65

KUNNSKAP

Bachelor (1. syklus) Master (2. syklus) Ph.d. (3. syklus)

Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten…- har bred kunnskap om sentrale temaer,teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet

- har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område

- er i kunnskapsfronten innenfor sittfagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder

- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

- har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder

- kan vurdere hensiktsmessigheten oganvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter

- kan oppdatere sin kunnskap innenforfagområdet

- kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet

- kan bidra til utvikling av ny kunnskap,nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet

- har kunnskap om fagområdets historie,tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

FERDIGHETERBachelor (1. syklus) Master (2. syklus) Ph.d. (3. syklus)

Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten…

- kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- ogutviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

- kan analysere eksisterende teorier,metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

- kan formulere problemstillinger for,planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid

- kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

- kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte

- kan drive forskning og faglig og/ellerkunstnerisk utviklingsarbeid på høytinternasjonalt nivå

- kan finne, vurdere og henvise tilinformasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

- kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet

- kan beherske relevante faglige verktøy,teknikker og uttrykksformer

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSEBachelor (1. syklus) Master (2. syklus) Ph.d. (3. syklus)

Kandidaten… Kandidaten… Kandidaten…

- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

- kan analysere relevante fag-, yrkes-og forskningsetiske problemstillinger

- kan identifisere nye relevante etiskeproblemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet

- kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

- kan styre komplekse tverrfagligearbeidsoppgaver og prosjekter

Side�42



Side 35 av 65

- kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer

- kan formidle forsknings- ogutviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

- kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora

- kjenner til nytenkning oginnovasjonsprosesser

- kan bidra til nytenking og iinnovasjonsprosesser

- kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

Side�43



Side 36 av 65

SOLO-taksonomi

Enkeltstrukturel forståelse udtrykkes med verber som fx at nævne, definere og markere. De studerende kan gengive terminologi, enkeltstrukturer og fritstående begreber.

Flerstrukturel forståelse udtrykkes med verber som fx at beregne, beskrive og skitsere. Forskellen til den enkeltstrukturelle forståelse er kvantitativ - de studerende kan gengive flere termer, strukturerog begreber indenfor samme emne og kan gengive disse med stjllrre detaljeringsgrad. De studerendekan fortælle om noget, og den "fortælling" kan gives bade i form af tal, tegninger og beskrivelser.

Relationel forståelse udtrykkes med verber som fx at forklare, analysere og anvende. Forskellen til den flerstrukturelle forståelse er ikke kvantitativ, men kvalitativ, da de studerende kan demonstrere en sammenhrengende forståelse. De kan integrere fakta, begreber og teori i en struktur, og applicere (anvende) begreber på et data sæt eller et problem.

Abstrakt forståelse udtrykkes med verber som fx at diskutere og vurdere. Forskellen til den relationelle forstålse er, at de studerende har en forstålse som rækker ud over det konkrete og ind over andre emner. De kan arbejde med ukendt stof, stille spørsmålstegn ved det kendte og sidste ende selv skabe ny viden (at forske som ligger i ph.d. uddannelsen).

Derudover anvender de sundhedsvidenskabelige uddannelser en lang rrekke fagspecifikke verber for udførelse af bestemte kliniske procedurer og komplekse kompetencer som fx at diagnosticere, udrede, behandle, kommunikere, samarbejde og lede.

Enkeltstrukturel

Flerstrukturel

Relationel

Abstrakt

Nævne

Definere

Markere

Beregne

Beskrive

Skitsere

Forklare

Analysere

Anvende

Diskutere

Vurdere

Forske

Side�44



Side 37 av 65

Definition af de foreslåde kognitive verber:

Ud over verbet skal stoffet (ernne eller indhold) fremgå klart af både mal og eksamensspørgsmål. Da det varierer for hvert fag, er der i det efterfølgendegende skrevet "noget" om stoffet. "Noget" kan erstattes af for eksempel fakta, tekst, begreber, variable, emner, strukturer, organer, farmaka, patienter, problemer, hypoteser og muligheder afhængigt af, hvilken undervisning det indgar i.

Verbum Niveau DefinitionNævne Enkeltstrukturel Skriv navnet på noget.

Definere EnkeltstrukturelSkriv kort, hvad der karakteriserer og afgrænser noget.

Markere Enkeltstrukturel Tegn noget pa den viste figur og skriv navnet.

Opremse Flerstrukturel Skriv en liste over eller en opremsning af noget.

Beregne Flerstrukturel Lav en udregning på basis af de givne tal.

Tegne FlerstrukturelLav en nøyagtig tegning eller graf med angivelse af betegnelser og enhedsstørrelser.

Skitsere FlerstrukturelTegn kurvens forløb med aksebetegnelser men uden kvantitative data.

Beskrive FlerstrukturelSkriv systematisk om noget. Du kan derudover tilføje tegninger eller grafer.

Sammenligne RelationelSkriv eller fortæl om forskelle og ligheder mellem noget.

Klassificere RelationelInddel noget i kategorier eller klasser efter fælles kendetegn.

Forklare Relatione

Skriv eller fortæl om og begrund faktuelle og logiske sammenhænge mellem noget, fx årsag og virkning, så det står klart for andre.

Analysere Relationel

Lav en tilbundsgående (teoretisk eller praktisk) undersægelse af noget, for at finde ud af dets bestanddele og sammensretning. Skriv eller fortæl systematisk herom.

Anvende Relationel Brug noget (i teori eller praksis).

Diskutere AbstraktSkriv eller tal om noget ud fra forskellige synspunkter og muligheder, fx for og imod.

Vurdere AbstraktSkriv eller fortæ om de faktiske forhold, afvej de alternative muligheder, og tag begrundet stilling til noget.

Estimere Abstrakt

Anslå eller giv et skøn for værdien af en ukendt størrelse med kvantificering af usikkerhed og fortolkning af resultaterne.

Reflektere AbstraktTænk over noget, og skriv eller fortæl om dine overvejelser.

Teoretisere AbstraktFormuler en almen regel, en teori eller en hypotese for noget på basis af empiriske data.

Formatted Table

Formatted Table

Side�45



Side 38 av 65

RIME-taksonomi

RIME taxonomien for 'professionel udvikling'

Reporter Rapportør

- optage anamnese og gennemføre en objektiv undersøgelse- nedskrive sine fund med brug af fagtermer- udvælge og videreformidle information til vejleder- udvælge og empatisk formidle information til patienter- vise respekt for patienter- mæde til tiden- påtage sig en arbejdsopgave og følge op på den (selvledelse)- besvare 'hvad' spørgsmål

3.se

m k

and.stu

d.

Interpreter Fortolker

- identificere patientens væsentligste problemstillinger- indsamle den viden der skal til i differentieldiagnostikken- fortolke fund fra almindelige undersøgelser- beskrive væsentlige avancerede undersøgelsesmetoder- gøre sig differentialdiagnostiske overvejelser- søge ny information og bearbejde denne til eget brug- besvare 'hvorfor' spø rgsmal

6.se

m.k

and.stu

d

Manager Leder

- beslutte og udføre almindelige praktiske procedurer- skrive komplette jounaler- lave udrednings- og behandlingsplaner- risikovurdere- arbejde patientcentreret- besvare 'hvordan' spørgsmal

rese

rvelæ

ge

Educator Lærer

- tage ansvar for og reflektere over egen læring- lære af og i praksis- selv-korrigere- tage medansvar for kollegers og patienters læring- udøve kritik

specia

llæge

Se fx:Pangano LN. A shared professional framework for anatomy and clinical clerkships. ClinicalAnatomy 2006; pp. 419-428.Pangano LN. & Holmboe ES. Evaluation forms and global rating scales. In: Practical guide to the evaluation of clinical competence. Mosby Elsevier; USA. 2008. (pp. 24-41).

Side�46


Side 39 av 65

LOKALE PEDAGOGISKE FØRINGERKliniske problemstillingerPensum i studiet skal bestå av de kliniske problemstillingene, ca 115. Den endelige listen vil bli fastsatt på et senere tidspunkt. På bakgrunn av det som pr 13.10.5.1.2015 er meldt inn i delemnebeskrivelsene, er det laget en samlet oversikt, nedenfor.

Kliniske

problemstillinger i

delemnene. Oppdatert 5.2.2015

Sum

i st

ud

iet

ME

D-1

50

1,

Med

/o

do

år

1

1.2

: In

troduksjo

n

1.3

: Ford

øyels

e, m

&e 1

1.4

: Resp. S

irk.

nyre

1

1.5

: G

ener,

c&

k

1.6

: In

feksjo

n o

g inf.

ME

D-2

50

1,

år

2 (

60

stp

)

2.1

: VIT

EN

2.2

: Repro

. em

& g

en.

2.3

: Klinis

k u

sm

.

2.4

: Bevegels

e

2.5

: Valg

fri fd

1

2.6

: Sanser

og n

ere

r 1

2.7

Allm

ennm

edis

in

2.8

: M

enta

le funksj

1

ME

D-2

51

0,

Med

år

3 (

60

stp

)

3.1

: Klinis

k u

s.m

eto

dik

k 2

3.2

: Respirasjo

n 2

3.3

: Sir

kula

sjo

n 2

3.4

: N

yre

funksjo

n 2

3.5

: Blo

d,

imm

. og infe

ksj.

3.6

: Endokri

ne funksjo

ner

3.7

: Ford

. m

et.

& e

rn 2

ME

D-2

52

0,

In

t. s

em

. (3

0 s

tp)

4.1

: M

edic

al geneti

cs

4.2

: Paedia

tric

s

4.3

: O

bste

tric

s a

nd G

ynaecolo

gy

4.4

: G

lobal health

ME

D-2

52

1,

Med

. år

4,

vår

4.6

: Sanser

og n

erv

esyste

m 2

4.7

6:

Hud

4.8

: M

enta

le funksjo

ner

2

4.9

: Akutt

medis

in

4.1

0:

Pri

mæ

rmedis

in

1 Aggressivitet -

2 Avvikende adferd 1 1

3 Avhengighet/misbruk 3 1 1 1

4 Depressivitet 2 1 1

5 Desorientering/Forvirring 2 1 1

6 Nedsatt intellekt -

7 Hallucinasjoner/vrang-forestillinger 2 1 1

8 Lærevansker 2 1 1

9 Bevissthetstap/koma 3 1 1 1

10 Selvskading 1 1

11 Selvmordsrisiko 2 1 1

12 Stress/krisereaksjon 3 1 1 1

13 Søvnforstyrrelse 3 1 1 1

14 Trøtthet 1 1

15 Angst/uro 3 1 1 1

16 Hodepine 2 1 1

17 Hørselstap 2 1 1

18 Kramper/krampeanfall 3 1 1 1

19 Nummenhet -

20 Lukt-/smaksforstyrrelser 1 1

21 Langvarig smerte 3 1 1 1

22 Vondt i øyet / Rødt øye 1 1

23 Vondt i øret 2 1 1

24 Rødt øye 1 1

25 Skjeling - Forstyrrelser i øynenes stilling og bevegelse2 1 1

26 Ansiktssmerte 1 1

27 Synsforstyrrelser 2 1 1

28 Svimmelhet 4 1 1 1 1

29 Øresus 2 1 1

30 Brystsmerte 2 1 1

31 Bilyd 2 1 1

32 Hjertestans 1 1

33 Høyt blodtrykk 3 1 1 1

34 Lavt blodtrykk 4 1 1 1 1

35 Unormal hjerterytme/hjertebank 3 1 1 1

36 Svime av/kollaps 3 1 1 1

37 Ødem 3 1 1 1

38 Blekhet 1 1

39 Blødningstendens 2 1 1

40 Infeksjonstendens 5 1 1 1 1 1

41 Feber 4 1 1 1 1

42 Forstørrede lymfeknuter 2 1 1

43 Hevelse i foten 1 1

44 Forhøyet sekningsreaksjon 2 1 1

46 Utmattelse 1 1

47 Redusert allmenntilstand 4 1 1 1 1

48 Tung pust 4 1 1 1 1

49 Respirasjonsbilyd 2 1 1

50 Blodig ekspektorat 1 1

51 Cyanose 3 1 1 1

52 Heshet 4 1 1 1 1

53 Hoste 3 1 1 1

54 Pustebesvær 3 1 1 1

55 Tett nese 2 1 1

56 Vondt i halsen 3 1 1 1

57 Anorektal smerte 1 1

58 Sår i munnen 3 1 1 1

59 Blod i avføringen -

60 Blodig oppkast -

Side�47



Side 40 av 65

Kliniske

problemstillinger i


Su

m i

stu

die

t

ME

D-1

50

1,

Med

/o

do

år

1

1.2

: In

troduksjo

n

1.3

: Ford

øyels

e, m

&e 1

1.4

: R

esp.

Sir

k. nyre

1

1.5

: G

ener,

c&

k

1.6

: In

feksjo

n o

g inf.

ME

D-2

50

1,

år

2 (

60

stp

)

2.1

: V

ITEN

2.2

: R

epro

. em

& g

en.

2.3

: K

linis

k u

sm

.

2.4

: B

evegels

e

2.6

: S

anser

og n

ere

r 1

2.7

Allm

ennm

edis

in

2.8

: M

enta

le f

unksj 1

ME

D-2

51

0,

Med

år

3 (

60

stp

)

3.1

: K

linis

k u

s.m

eto

dik

k 2

3.2

: R

espir

asjo

n 2

3.3

: S

irkula

sjo

n 2

3.4

: N

yre

funksjo

n 2

3.5

: B

lod,

imm

. og infe

ksj.

3.6

: Endokri

ne f

unksjo

ner

3.7

: Ford

. m

et.

& e

rn 2

ME

D-2

52

0,

In

t. s

em

. (3

0 s

tp)

4.1

: M

edic

al geneti

cs

4.2

: Paedia

tric

s

4.3

: O

bste

tric

s a

nd G

ynaecolo

gy

4.4

: G

lobal health

ME

D-2

52

1,

Med

. år

4,

vår

4.6

: S

anser

og n

erv

esyste

m 2

4.7

: H

ud

4.8

: M

enta

le f

unksjo

ner

2

4.9

: A

kutt

medis

in

4.1

0:

Prim

ærm

edis

in

1 Aggressivitet 1 1

2 Avvikende adferd 1 1

3 Avhengighet/misbruk 4 1 1 1 1

4 Depressivitet 2 1 1

5 Desorientering/Forvirring 3 1 1 1

6 Nedsatt intellekt -

7 Hallucinasjoner/vrang-forestillinger 3 1 1 1

8 Lærevansker 1 1

9 Bevissthetstap/koma 3 1 1 1

10 Selvskading 1 1

11 Selvmordsrisiko 3 1 1 1

12 Stress/krisereaksjon 4 1 1 1 1

13 Søvnforstyrrelse 3 1 1 1

14 Trøtthet 2 1 1

15 Angst/uro 4 1 1 1 1

16 Hodepine 1 1

17 Hørselstap 2 1 1

18 Kramper/krampeanfall 3 1 1 1

19 Nummenhet -

20 Lukt-/smaksforstyrrelser 1 1

21 Langvarig smerte 4 1 1 1 1

22 Vondt i øyet / Rødt øye 1 1

23 Vondt i øret 2 1 1

24 Rødt øye 1 1

25 Skjeling - Forstyrrelser i øynenes stilling og bevegelse2 1 1

26 Ansiktssmerte 1 1

27 Synsforstyrrelser 1 1

28 Svimmelhet 3 1 1 1

29 Øresus 2 1 1

30 Brystsmerte 3 1 1 1

31 Bilyd 2 1 1

32 Hjertestans 2 1 1

33 Høyt blodtrykk 3 1 1 1

34 Lavt blodtrykk 4 1 1 1 1

35 Unormal hjerterytme/hjertebank 4 1 1 1 1

36 Svime av/kollaps 3 1 1 1

37 Ødem 3 1 1 1

38 Blekhet 1 1

39 Blødningstendens 1 1

40 Infeksjonstendens 5 1 1 1 1 1

41 Feber 4 1 1 1 1

42 Forstørrede lymfeknuter 3 1 1 1

43 Hevelse i foten 1 1

44 Forhøyet sekningsreaksjon 2 1 1

46 Utmattelse -

47 Redusert allmenntilstand 4 1 1 1 1

48 Tung pust 5 1 1 1 1 1

49 Respirasjonsbilyd 3 1 1 1

50 Blodig ekspektorat 1 1

51 Cyanose 3 1 1 1

52 Heshet 3 1 1 1

53 Hoste 3 1 1 1

54 Pustebesvær 3 1 1 1

55 Tett nese 3 1 1 1

56 Vondt i halsen 4 1 1 1 1

57 Anorektal smerte 1 1

58 Sår i munnen 3 1 1 1

59 Blod i avføringen 2 1 1

60 Blodig oppkast 1 1

Side�48


Lokale pedagogiske føringer

Side 41 av 65

Kliniske

problemstillinger i


Sum

i st

ud

iet

ME

D-1

50

1,

Med

/o

do

år

1

1.2

: In

troduksjo

n

1.3

: Ford

øyels

e, m

&e 1

1.4

: Resp.

Sirk. nyre

1

1.5

: G

ener,

c&k

1.6

: In

feksjo

n o

g inf.

ME

D-2

50

1,

år

2 (

60

stp

)

2.1

: VIT

EN

2.2

: Repro

. em

& g

en.

2.3

: Klinis

k u

sm

.

2.4

: Bevegels

e

2.5

: Valg

fri fd

1

2.6

: Sanser

og n

ere

r 1

2.7

Allm

ennm

edis

in

2.8

: M

enta

le f

unksj 1

ME

D-2

51

0,

Med

år

3 (

60

stp

)

3.1

: Klinis

k u

s.m

eto

dik

k 2

3.2

: Respir

asjo

n 2

3.3

: Sirkula

sjo

n 2

3.4

: N

yre

funksjo

n 2

3.5

: Blo

d, im

m. og infe

ksj.

3.6

: Endokrine f

unksjo

ner

3.7

: Ford

. m

et.

& e

rn 2

ME

D-2

52

0,

In

t. s

em

. (3

0 s

tp)

4.1

: M

edic

al geneti

cs

4.2

: Paedia

tric

s

4.3

: O

bste

tric

s a

nd G

ynaecolo

gy

4.4

: G

lobal health

ME

D-2

52

1,

Med

. år

4,

vår

4.6

: Sanser

og n

erv

esyste

m 2

4.7

6:

Hud

4.8

: M

enta

le f

unksjo

ner

2

4.9

: Akutt

medis

in

4.1

0:

Prim

ærm

edis

in

61 Buksmerter 5 1 1 1 1 1

62 Utspilt buk 2 1 1

63 Diaré 4 1 1 1 1

64 Gulsott 2 1 1

65 Halsbrann/sure oppstøt 1 1

66 Oppkast/ kvalme 1 1

67 Resistens i buken 1 1

68 Endrede avføringsvaner 1 1

69 Spiseforstyrrelser 1 1

70 Vekttap 4 1 1 1 1

71 Vektoppgang 2 1 1

72 Økt hårvekst/hirsutisme 1 1

73 Økt svetting 1 1

74 Økt tørste 1 1

75 Unormalt blodsukker 3 1 1 1

76 Unormalt serum natrium 3 1 1 1

77 Økt serum kalsium 3 1 1 1

78 Legemiddeleffekt -

79 Blod i urin 2 1 1

80 Dysuri 1 1

81 Urinretensjon 2 1 1

82 Urininkontinens 2 1 1

83 Hyppig vannlating/nokturi 1 1

84 Akutt og kronisk nyresvikt 2 1 1

85 Dehydrering 2 1 1

86 Vaginal utflod 1 1

87 Graviditet/fødsel 2 1 1

88 Infertilitet/seksuell dysfunksjon 1 1

89 Menstruasjonsforstyrrelse 2 1 1

90 Unormal vaginal blødning 2 1 1

91 Bekkensmerter 2 1 1

92 Svie/kløe/sår i underlivet 2 1 1

93 Smerter i testikkel/pung -

94 Hevelse i testikkel/pung 1 1

95 Kul i brystet 1 1

96 Nedsatt kraft/kraftsvikt 4 1 1 1 1

97 Unormal/ustødig gange 3 1 1 1

98 Bevegelsesforstyrrelser 3 1 1 1

99 Smerte i nakke/skulder/rygg 3 1 1 1

100 Hevelse/smerte i ledd, ekstremiteter 2 1 1

101 Traume, skade 5 1 1 1 1 1

102 Brann-/kuldeskader 1 1

103 Hudtumores og dyspigmentering 1 1

104 Utslett 2 1 1

105 Håravfall 1 1

106 Kløe 1 1

107 Neglforandringer 1 1

108 Kroniske sår 1 1

109 Sår/sårskade 1 1

110 Avvikende vekst/pubertet 2 1 1

111 Avvikende psykisk/motorisk utvikling 3 1 1 1

112 Uventet dødsfall 2 1 1

113 Døende pasient 2 1 1

114 Prematuritet 1 1

115 Misdannelser 2 1 1

Sum kliniske problemstillinger Î -> 1 4 5 1 10 3 1 0 4 0 18 0 7 0 11 10 17 8 11 10 3 14 8 0 22 8 13 40 0

Delemnebeskrivelse, datert

3.11

.14

27.8

.14

3.11

.14

27.8

.14

27.1

.14

27.8

.14

27.8

.14

27.8

.14

27.8

.14

17.1

.13

27.8

.14

27.8

.14

5.1.

15

27.8

.14

27.8

.14

27.8

.14

19.3

.14

15.5

.14

15.1

5.14

20.6

.13

20.6

.13

20.6

.13

20.6

.13

20.3

.13

28.8

.14

22.4

.13

22.4

.13

7.5.

13

Ønske om KP som ikke står i lista + + + +

Delemne nr 1.2

1.3

1.4

1.5

1.6

2.1

2.2

2.3

2.4

2.5

2.6

2.7

2.8

3.1

3.2

3.3

3.4

3.5

3.6

3.7

4.1

4.2

4.3

4.4

4.7

4.6

4.8

4.9

4.1

0

Side�49



Side 42 av 65

Kliniske

problemstillinger i


Sum

i st

ud

iet

ME

D-1

50

1,

Med

/od

o å

r 1

1.2

: In

troduksjo

n

1.3

: Ford

øyels

e, m

&e 1

1.4

: R

esp.

Sir

k.

nyre

1

1.5

: G

ener,

c&

k

1.6

: In

feksjo

n o

g inf.

ME

D-2

50

1,

år

2 (

60stp

)

2.1

: V

ITEN

2.2

: R

epro

. em

& g

en.

2.3

: K

linis

k u

sm

.

2.4

: B

evegels

e

2.6

: S

anser

og n

ere

r 1

2.7

Allm

ennm

edis

in

2.8

: M

enta

le f

unksj

1

ME

D-2

51

0,

Med

år

3 (

60

stp

)

3.1

: K

linis

k u

s.m

eto

dik

k 2

3.2

: R

espir

asjo

n 2

3.3

: S

irkula

sjo

n 2

3.4

: N

yre

funksjo

n 2

3.5

: B

lod,

imm

. og infe

ksj.

3.6

: Endokri

ne f

unksjo

ner

3.7

: Ford

. m

et.

& e

rn 2

ME

D-2

52

0,

In

t. s

em

. (3

0 s

tp)

4.1

: M

edic

al genetics

4.2

: Paedia

tric

s

4.3

: O

bste

tric

s a

nd G

ynaecolo

gy

4.4

: G

lobal health

ME

D-2

52

1,

Med

. år

4,

vår

4.6

: S

anser

og n

erv

esyste

m 2

4.7

: H

ud

4.8

: M

enta

le f

unksjo

ner

2

4.9

: A

kutt

medis

in

4.1

0:

Pri

mæ

rmedis

in

61 Buksmerter 5 1 1 1 1 1

62 Utspilt buk 1 1

63 Diaré 3 1 1 1

64 Gulsott 2 1 1

65 Halsbrann/sure oppstøt 1 1

66 Oppkast/ kvalme 1 1

67 Resistens i buken 1 1

68 Endrede avføringsvaner 2 1 1

69 Spiseforstyrrelser 1 1

70 Vekttap 5 1 1 1 1 1

71 Vektoppgang 2 1 1

72 Økt hårvekst/hirsutisme 1 1

73 Økt svetting 1 1

74 Økt tørste 1 1

75 Unormalt blodsukker 3 1 1 1

76 Unormalt serum natrium 2 1 1

77 Økt serum kalsium 2 1 1

78 Legemiddeleffekt -

79 Blod i urin 3 1 1 1

80 Dysuri 1 1

81 Urinretensjon 1 1

82 Urininkontinens 2 1 1

83 Hyppig vannlating/nokturi 1 1

84 Akutt og kronisk nyresvikt 2 1 1

85 Dehydrering 2 1 1

86 Vaginal utflod 2 1 1

87 Graviditet/fødsel 2 1 1

88 Infertilitet/seksuell dysfunksjon 2 1 1

89 Menstruasjonsforstyrrelse 2 1 1

90 Unormal vaginal blødning 1 1

91 Bekkensmerter 2 1 1

92 Svie/kløe/sår i underlivet 3 1 1 1

93 Smerter i testikkel/pung -

94 Hevelse i testikkel/pung -

95 Kul i brystet 2 1 1

96 Nedsatt kraft/kraftsvikt 4 1 1 1 1

97 Unormal/ustødig gange 2 1 1

98 Bevegelsesforstyrrelser 2 1 1

99 Smerte i nakke/skulder/rygg 4 1 1 1 1

100 Hevelse/smerte i ledd, ekstremiteter 3 1 1 1

101 Traume, skade 6 1 1 1 1 1 1

102 Brann-/kuldeskader 1 1

103 Hudtumores og dyspigmentering 1 1

104 Utslett 3 1 1 1

105 Håravfall 1 1

106 Kløe 1 1

107 Neglforandringer 1 1

108 Kroniske sår 1 1

109 Sår/sårskade 1 1

110 Avvikende vekst/pubertet 2 1 1

111 Avvikende psykisk/motorisk utvikling 3 1 1 1

112 Uventet dødsfall 2 1 1

113 Døende pasient 3 1 1 1

114 Prematuritet 1 1

115 Misdannelser 2 1 1

Sum kliniske problemstillinger Î -> 1 4 5 1 10 3 1 0 4 18 0 10 0 11 10 17 8 11 12 3 14 8 0 22 8 9 23 32

Delemnebeskrivelse, datert

3.11

.14

27.8

.14

3.11

.14

27.8

.14

27.1

.14

27.8

.14

27.8

.14

19.9

.14

27.8

.14

27.8

.14

27.8

.14

16.3

.15

28.4

.14

27.8

.14

27.8

.14

27.8

.14

19.3

.14

6.2

.15

10.3

.15

20.6

.13

20.6

.13

20.6

.13

20.6

.13

aug

.-15

9.9

.15

11.9

.15

14.1

0.15

7.5

.13

Ønske om KP som ikke står i lista + +

Delemne nr 1.2

1.3

1.4

1.5

1.6

2.1

2.2

2.3

2.4

2.6

2.7

2.8

3.1

3.2

3.3

3.4

3.5

3.6

3.7

4.1

4.2

4.3

4.4

4.6

4.7

4.8

4.9

4.1

0

Side�50



Side 43 av 65

Plan for undervisning

Å legge timeplanen for første gang i Felles Studentsystem (FS) er et ganske omfattende arbeid for studiekonsulenten. Administrasjonen har derfor utarbeidet et skjema, Plan for undervisning (PFU) til å gjøre dette arbeidet enklere, men det har flere formål.Delemneleder registrerer undervisningsopplysninger i skjemaet Plan for undervisning, (PFU). Dette innebærer at den må sendes til andre involverte institutt/fagenheter for å få nødvendige undervisningsressurser. Delemneleder sender deretter bemannet plan både studiekonsulent ved eget institutt og studieadministrasjonen ved fakultetet. Studiekonsulenten ved det instituttet som har ansvaret for delemnet legger timene inn i Felles Studentsystem (FS).

All undervisning en student skal ha, i rekkefølge: Ressursinnsats, både totalt og for det enkelte institutt. Delemnene har som regel behov for undervisning fra

flere institutt. PFU vil gi instituttene en enkel oversikt over hva som forventes av undervisning fra fagenhetene ved sitt institutt. I planleggingen skal dette ressursbehovet godkjennes av alle instituttene.

Ivaretakelse av PROFKOM og VITKOM i delemnene. Oversikt over de kliniske problemstillingene Oversikt over rombehov og ev andre ressurser.Når timeplanen senere skal bemannes har instituttene godkjent ressursbruken og skjemaet kan benyttes til å føre navnene på den enkelte underviser på spesifikke undervisningstimer.

Nedenfor er vist et utsnitt av skjemaet Plan for undervisning. Alle skraverte kolonner har nedtrekksmenyer med fast tekst slik at utfyllingen forenkles.

Side�51



Side 44 av 65

Veiledning til oppbygging av case

Et viktig element i studieplanen er case. Det er utarbeidet en veiledning til oppbygging av case. Dersom noen vil ha hjelp i utarbeidelsen kan en henvende seg til studieplansjefen som vil kunne formidle slik kompetanse. Det er viktig å høste erfaring fra de som allerede har gjennomført caseundervisning for å få tips om hva som fungerer best.

Veiledning til oppbygging av case

Utarbeidet av Carina Lill Kaspersen, ISM, august 2013

I Innstilling fra Prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet står det følgende:

“Det er vedtatt at den nye studieplanen skal bygge på en casebasert tilnærming tillæringsstoffet. Grunnen til å velge denne pedagogiske metoden er hentet fra kognitivpsykologi: man lærer lettere og husker bedre når ny kunnskap settes inn i en meningsfyltsammenheng.

Begrepet ”casebasert” har ingen entydig definisjon, og ulike læresteder praktiserer slik pedagogikk på forskjellige måter. Det reviderte medisinstudiet i Tromsø har sin egendefinisjon på case: En case er et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø har slik sett en kasuistisk definisjon av case. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgaven vil derfor kreve både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser kan ha ulik oppbygning, men det vanligste vil være at den er en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra.

Casebasert pedagogikk er viktig hjelpemiddel for at studentene helt fra starten av studiet skaltrenes i å tenke fra symptomer, funn og anamnese til diagnose. For å gjøre dette må de lære seg å analysere, resonnere og definere. De må øve seg på å tenke tverrfaglig slik at de fatter beslutninger som tar hensyn til ulike problemstillinger. Med casebasert pedagogikk ønsker man å oppnå dybdelæring i motsetning til overflatelæring. Dybdelæring innebærer at studentene forstår og kan bruke prinsipper, og at de kan overføre prinsipper fra en situasjon til en annen slik at ny kunnskap relateres til allerede etablert kunnskap.“

Hvordan gå frem?1. Delemnegruppa bestemmer hvor mange case som skal lages og hvilke tema de skal omhandle.2. Delemneleder er ansvarlig for at dette gjøres og delegerer arbeid der det er nødvendig slik at alle

faglærere kan bidra med spørsmål (og veiledende besvarelse) til casen. Det bør være en redaktør for hver case i et delemne som har hovedansvaret for at den ferdigstilles.

3. Case må legges opp slik at det er en logisk sammenheng mellom tema i case og den øvrige undervisning som gis den aktuelle tidsperioden.

4. Alle case som lages må kvalitetssikres opp mot delemnets læringsutbyttebeskrivelse og aktuelle kliniske problemstillinger. Før den gis til studentene bør delemnegruppa møtes og gå igjennom den sammen.

5. Nivået bør være som på eksamen.

Praktisk gjennomføring1. En case-syklus består typisk av intro av case i en forelesning (1t), gruppearbeid med veileder (2t) og en

oppsamling i plenum (1-2t) med gjennomgang av case og diskusjon med faglærere. Noen case-syklus varer en uke mens andre er flere uker.

Veileder behøver ikke være tilstede hele tiden under den tiden som er avsatt, men kan rullere mellom flere grupper. Veileder kan være eldre student eller faglærer.

2. Etter endt case bør veiledere evaluere casen. 3. En person i emnegruppen for året bør ha et overordnet ansvar for å se at det ikke er overlapp mellom

de casene som gis.

For de som ønsker å lese mer om casebasert læring (CBL) anbefales denne artikkelen:

Side�52



Side 45 av 65

Williams, B. Case based-learning – a review of the literature: is there scope for this educational paradigm in

prehospital education? Emergency Medicine Journal 2005;22:577-581.

1. Overskrift: Case x, Delemne x, dato

2. Tittel på case

3. Forfattere og kontaktinformasjon

4. Spesifikke læringsutbyttemål fra delemnebeskrivelsen og konkrete kliniske

problemstillinger. Alle kliniske problemstillinger som nevnes i delemnebeskrivelsen bør flettes inn

i casene.

5. Anbefalt pensum for case. Ikke glem digitale læringsverktøy!

6. Spesifisere hva som er gruppeoppgaver og hvilke som er individuelle oppgaver

7. Selve casen som er bygget opp om en virkelig sykehistorie, her er noen momenter som bør være

med:

Innledning og hovedmoment av sykehistorie, som fylles ut etter hvert som casen

utvikler seg.

Case kan deles opp med små underskrifter for hvert spørsmål i casen; eksempelvis

Cellebiologi, Fysiologi, Allmennmedisin, Onkologi, Radiologi.

Oppgaver som er tatt med, men som er for vanskelig (evt. ikke eksamensrelevant) til

at det kan forventes at alle gir et komplett svar, merkes med et symbol, for eksempel

en lyspære . Dette er ment for å “krydre” oppgaven.

Faktabokser kan innlemmes i oppgaven. Definisjoner, “fun facts”, tips til spørsmål

som gir en god anamnese om det aktuelle problemet.

8. Vedlegg – eksempelvis røntgenbilder / røntgensvar, lovverk, svar på dyrkning av urin / blod,

mikrobiologisk prøveskjema, etc.

NB! Veiledende besvarelse til gruppelederne må lages og kvalitetssikres – dette for at alle

studentene skal få samme veiledning uavhengig av gruppeleder. Det anbefales ikke at veiledende

besvarelse gjøres kjent for studentene.

Side�53



Side 46 av 65

Eksempel på layout som er brukt på alle case så langt i ny studieplan:

Case 1 – Delemne 1 – September 2013

Ung mann med smerter i ryggen

Utarbeidet av: navn på alle faglærere og eventuelt kontaktinformasjon

Læreplanmål:

I henhold til delemnebeskrivelsen

Kliniske problemstillinger

I henhold til delemnebeskrivelsen

Anbefalt pensum:

Gruppeoppgaver:

Individuelle oppgaver:

Introduksjon til sykehistorie (calibri str. 12 fet, mørke rød)

Oppgave 1 (Times New Roman str. 12, fet, svart)

Allmennmedisin (Times New Roman str. 12, enkel, blå)

Selve spørsmålet.. (Times New Roman, str. 12, enkel, svart)

Videre sykehistorie med mer relevant informasjon

Oppgave 2

Radiologi

Prøvesvar / røntgenbilder / etc

Side�54



Side 47 av 65

Arbeidskrav i 2012 studieplanen

Godkjent av programstyret for medisin 16.mai 201322

Dette dokumentet er utarbeidet for lærere, delemneledere og emneledere. Det kombinerer veiledende tekst og programstyrets retningslinjer (retningslinjer satt i tekstboks) for arbeidet med arbeidskrav.

UiTs kvalitetssikringssystem har mange krav til hva en emnebeskrivelse skal inneholde. Disse må delemnekomitéene gjøres seg kjent med da disse også gjelder for de nye delemnene.

Man skal bla angi undervisnings- og arbeidsformer og arbeidskrav. Det er viktig at disse ikke blandes sammen.

”Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være ”godkjent”/”ikke godkjent”.”

Obligatorisk undervisning defineres for medisinstudiet på dette viset: undervisningsaktivitet knyttet til godkjenning av arbeidskrav.

Man kan ha arbeidskrav som om ikke omfatter obligatorisk deltagelse (eks. innlevering og godkjenning av essay i Hel-Fel eller labjournaler).

Man kan ha arbeidskrav hvor godkjenning knyttes til deltagelse i spesifikk undervisning, ergo blir deltakelse i undervisningen obligatorisk.

Man kan ikke ha obligatorisk undervisning som ikke er knyttet til arbeidskrav.

Hvorfor har vi arbeidskrav?For å sikre læring som studentene ikke kan tilegne seg like bra på egenhånd. Disseksjoner og prosedyretrening er gode eksempler.For å sjekke ut kunnskaper, holdninger eller ferdigheter som ikke prøves gjennom eksamen. Dette er særlig viktig for 1.-4.studieår hvor eksamensformen per i dag er skriftlig eksamen.

I 2012 studieplanen beskrives det at studentene skal ta ansvar for egen læring. Det er derfor et mål å redusere mengden obligatorisk undervisning og heller definere arbeidskrav som studentene skal oppnå enten gjennom deltagelse i timeplanfestet undervisning eller egeninnsats. - Godt fremmøte i undervisningen skal sikres gjennom god undervisning, ikke gjennom å gjøre den obligatorisk.

Definering/beskrivelse av arbeidskravI arbeidet med definering av arbeidskrav, må man ta stilling til hva som skal til for å få arbeidskravet godkjent. Å ha møtt opp? Å ha prøvd? Å ha vist at man behersker en ferdighet til et vist nivå? Forskjellen kan illustreres slik:“Være med på å legge inn venflon” – oppmøte gir godkjenning“Legge inn venflon” – å ha prøvd selv gir godkjenning“Beherske innlegging av venflon” – en viss ferdighet gir godkjenning.

Dersom beskrivelsen er “Beherske innlegging av venflon” – krever det at den enkelte students ferdighet er vurdert av en kompetent person (meget aktuelt for praksis 5.studieår).

I 2012 studieplanen bør arbeidskravene være beskrevet med; undervisningsform (hvis det er knyttet til konkret undervisning), kobling til læringsmål, og krav for å få arbeidskravet godkjent.

Undervisning bør ikke knyttes til arbeidskrav og derved være obligatorisk, uten at studenten individuelt, eller som gruppe, får en tilbakemelding på, eller en vurdering av sin innsats.

Eksempel på definering av større arbeidskrav:“Studentene skal vise grunnleggende laboratorieferdigheter i biokjemi. Godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse i minst 8 av 10 mulige laboratorieøvelser i delemnet”

22 Sak PM 8-2013 Retningslinjer for definering, gjennomføring og godkjenning av arbeidskrav i 2012-studieplanen. (2011/5096-94)

Side�55



Side 48 av 65

To eksempler på definering av arbeidskrav på emnenivå:1) Basisgruppemøter: Dette arbeidskravet bør defineres på emnenivå da basisgruppemøter ikke er jevnt fordelt på delemnene. “Studenten skal kunne……….Godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse på 3 av 4 basisgruppemøter i emnet MED-1501”

2) Case-undervisning: Skal dette være arbeidskrav, bør det defineres på emnenivå “Midt uke samlingen gjøres obligatorisk fordi gruppeprosess er en del av læringsmålet. Godkjent arbeidskrav fordrer deltagelse i x av Y midtukesamlinger i emnet MED-1501”Delemneprøver:Delemneprøver kan defineres som arbeidskrav i de delemner man finner det hensiktsmessig. Også her skal vurderingen være “godkjent” /”ikke godkjent”. For nærmere beskrivelse av delemneprøve og hvordan denne skal brukes og lages, viser vi til saksdokument fra programstyret PM 20-2009 (ephorte 2009/3583-5).

Dokumentasjon på godkjente arbeidskrav:Hvordan arbeidskrav skal dokumenteres er et annet sentralt tema. I gammel studieplan har studentene innhentet signaturer fra leger ansatt på UNN og UiT (også på øvrige sykehus på 5. og 6.studieår). Arbeidskrav som gjennomføres i små grupper (f.eks PKU undervisning) dokumenteres per i dag av mange ulike kliniske lærere (sykehusets leger) som ofte tar undervisningsoppdraget på svært kort varsel. Noen enkel elektronisk løsning for dokumentasjon av godkjente arbeidskrav har vi derfor ikke kommet opp med.

Dokumentasjon kan være som i dag, dvs at hver enkelt student får lærerens underskrift i sin Arbeidskravbok, eller veileder/lærer kan gjøres ansvarlig for å levere inn lister over studenter som har fått godkjent arbeidskravet (dette praktiseres også i dag f.eks ved labb og oppmøte i basisgrupper).

Når delemnets arbeidskrav defineres, må arbeidsdeling mht godkjenning av arbeidskrav, og form for dokumentasjon også avklares på delemne og emnenivå.

Før et emne starter opp om høsten, må emnekomiteen ha avklart den totale arbeidsdelingen for godkjenning av emnets arbeidskrav (arbeidskrav for alle delemnenes + langsgående tema). Alle bør være beskrevet i ettdokument (arbeidskravsbok).

Fravær fra og manglende godkjenning av arbeidskrav:Uavhengig av mengden arbeidskrav, vil det alltid være en student som sliter med å få godkjent arbeidskravene på delemnet eller emnet. Helsefak er ikke pliktig å gi undervisningsaktiviteten flere ganger innenfor ett semester/år for studenter som ikke møter opp. Vi bør imidlertid strekke oss litt for å få studentene igjennom studiet, dog innenfor det som er praktisk gjennomførbart.

Den enkelte lærer eller delemneleder bør, ved oppstart av emnet, ha en klar formening om: Skal oppsamlingsheat arrangeres? (har vært praktisert for lab)Er det andre måter studentene kan godtgjøre at han/hun har disse ferdighetene?Dersom en student er vurdert og har fått “ikke godkjent” på et arbeidskrav (eksempel underkjent labjournal), har han/hun rett til å forsøke igjen én gang til før eksamen såfremt det er praktisk gjennomførbart.

Kommunikasjonen til studentene ved oppstart av emnet må være tydelig på at undervisningen gis én gang, men at ved godtgjort sykefravær kan muligens noen aktiviteter arrangeres på nytt eller på andre måter (jfr teksten over).

Hvem gjør hva:Definere og godkjenne de enkelte arbeidskrav – faglærer.Utarbeide samlet oversikt over delemnets arbeidskrav – delemneleder i samråd med delemnekomité og studiekonsulent.

Utarbeide samlet oversikt over emnets arbeidskrav emneleder i samråd med emnekomité og studiekonsulent.

Ha oversikt over prosess for dokumentasjon av arbeidskrav. inkl. hvem godkjenner hva, form for dokumentasjon (lister, arbeidskravbok etc) – studiekonsulent i samråd med emneleder/emnekomité.

Informere studentene om gjeldende arbeidskrav og prosess rundt godkjenning – delemneleder via undervisning og studiekonsulent via FORNTER.

Alle arbeidskrav må være godkjent 14 dager før emneeksamen. Dette legger føringer for hvor tett opptil eksamen man kan ha undervisningsaktiviteter som er knyttet til arbeidskrav og hvor sent man kan sette innleveringsfristene for skriftlige arbeider (labbjournaler etc).

Side�56



Side 49 av 65

Elin Skog 6.mai 2013

Side�57



Side 50 av 65

EvalueringBeskrivelse av evaluering i 2012 studieplanen; frekvens, form, innhold, gjennomføring og oppfølging (PM 9-2013)23

Evalueringsfrekvens:Delemner evalueres 1.gang de gis, så etter ca. hvert 3.år. Emner evalueres 1.gang de gis, deretter ca. hvert 3.år.

Evalueringsformer:

Dialogbasert – i fokusgrupper:For å styrke evaluering innen medisin foreslås det å opprette fokusgrupper innen hvert kull. Gruppen består av 5-10 studenter som har som særskilt ansvar å delta i muntlige evalueringer, innhente synspunkter fra medstudenter, gi tilbakemelding fra gruppeundervisning, fortløpende gi evaluerende tilbakemelding om hvordan undervisningen fungerer. Studentenes innsats godtgjøres ikke.

Dialogbasert - med kullet:Enkelte velger denne evalueringsformen og benytter tillitsvalgte til å skrive referat/oppsummering av salens innspill. Fordeler med denne formen er at den ikke i så stor grad bidrar til “evalueringstrøtthet”. Ulempen er at det begrenser studentenes innspill, da ikke alle er sterke nok til å ytre seg i en plenums sal.

Questback til hele kullet: Denne evalueringsformen er lett å administrere, men erfaringer tilsier at det lett blir spurt om veldig mye, og at studentene trøtner på denne formen av tilbakemeldinger. Denne formen bør benyttes med edruelighet og spørsmålene må være viktige/gode.

Fortløpende/sporadiske meldinger fra studenter/ansatte:Studentene kan, utenom de planlagte evalueringene, komme med tilbakemeldinger som må tas på alvor. Disse kan rettes til administrasjonen, delemneledere, emneledere eller programstyret. Studentene oppfordres til å gjøre dette gjennom kullets tillitsvalgte.

Faglærerevaluering av emne/delemne:For profesjonsstudiet i medisin er det her snakk om delemneleder/delemnekomitéens egen evaluering av delemnet. Denne lages etter at studentene har gitt sin evaluering. Den lages dels som et tilsvar på studentevalueringen og dels som en rapportering til studieplanutvalget og programstyret. Den skal inneholde de endringer som delemnekomitéen ønsker å gjøre for å imøtekomme studentenes tilbakemelding og egenerfarte forhold som bør utbedres.Evalueringsobjekter:

Læreren og undervisningsformene:Det oppfordres til at lærere ber studentene om tilbakemelding på egen undervisning. Muntlig eller per e-post fra enkeltstudenter eller fra fokusgruppen. Med dette får man mulighet til å justere egen undervisning for det aktuelle kullet. Lærer oppfordres også til å be kolleger overvære egen undervisning for å få noe kollegaevaluering.

Delemnet: Hva:Delemneevalueringen bør fokusere på læringsmålene i delemnet og hvorvidt disse er oppnådd gjennom det faglige og pedagogiske innholdet i delemnet. PROFKOM og VITKOM evalueres ikke gjennom delemneevalueringen da disse har læringsmål som strekker seg over hele emnet. Delemneevaluering er delemneleders ansvar jfr beskrivelse av rollen som delemneleder.

Når: Første gang et nytt delemne er gjennomført, deretter ca. hvert 3.år. Delemneleder kan velge å evaluere etter hver gjennomgang, men saken trenger da ikke komme opp for SPU eller Programstyret.

Hvordan: Gjennom fokusgrupper eller questback (fokusgrupper anbefales for 1.evaluering av hensyn til MK-12).

23 Sak PM 9-13 Beskrivelse av evaluering i 2012 studieplanen medisin; frekvens, form, innhold, gjennomføring og oppfølging (2011/5096-93)

Field Code Changed

Field Code Changed

Side�58



Side 51 av 65

Alternativt kan delemneevaluering og delemneprøve slås sammen (for de delemner hvor der er aktuelt med delemneprøve) og gjennomføring av denne gjøres obligatorisk. Questback skjema har da både faglige spørsmål og evaluerende spørsmål.

Funnene tas opp med de institutt/fagenheter de gjelder. Funn som gjelder praktisk klinisk undervisning i UNN må drøftes med gjeldende klinikk/avdeling. Delemnekomitéen går igjennom studentens tilbakemeldinger og tilføyes delemneledernes vurderinger (tilnærmet faglærerevaluering) av de samme områdene studentene har uttalt seg til. Tiltak beskrives og saken legges frem for Studieplanutvalget. Dersom evalueringen viser behov for større tiltak (endring av delemnebeskrivelsen, allokering av ressurser mellom institutter etc), skal saken også opp i Programstyret.

Endelig vedtatte tiltak publiseres i FRONTER til a) kullet som evaluerte og b) til kullet som skal ha delemnet neste gang.

Vedtaket i SPU og/eller Programstyret følges opp av det institutt som er berørt av de vedtatte tiltakene. Instituttene er ansvarlig for å følge opp tiltakene. IKM er ansvarlig for samarbeid med UNN om forbedringer som må skje i UNN. Delemneleder er ansvarlig for å sjekke at tiltakene er fulgt opp (dette fremkommer i planleggingen av neste gjennomføring av delemnet).

Emnet:Hva:Hensikten med emneevaluering er å finne ut hvordan emnet/studieåret har fungert. PROFKOM og VITKOM evalueres mht faglig utbytte gjennom evaluering av de emner der det inngår. Har det vært god logistikk mht tidsfordeling, rombruk, valgfriperioder og praksis? Er læringsmålene i emnebeskrivelsen dekket? Har det vært god informasjon mht anbefalt pensumlitteratur og arbeidskrav? Informasjonsflyt og administrasjon? Etc.

Når: Midtvegsevaluering skal skje første gang et nye emnet går. Emneleder/emnekomiteen velger selv evalueringsform. Funn fra midtvegsevaluering kan gi endringer i neste kjøring av emnet. Saksbehandlingstiden fra studentevaluering til sluttbehandling i programstyret må da være maksimalt 2 mnd.Sluttevaluering skal skje ved avsluttet emne første gang, etter at emnet er ferdig og sensuren på eksamen er publisert. Deretter hvert 3.år. Funn fra denne evalueringen vil ikke kunne implementeres innen emnet starter igjen samme høst!

Hvordan: Gjennom questback til alle studentene. Resultatene fra evalueringen, og resultatene fra eksamen drøftes i emnekomiteen. Evalueringen med emnekomiteens forslag til tiltak, går til de involverte institutt for uttalelse. Saken, med instituttenes innspill, legges frem for Studieplanutvalget. Saken tas deretter opp i Programstyret.

Endelig vedtatte tiltak publiseres i FRONTER til a) kullet som evaluerte og b) til kullet som skal ha emnet neste gang.Vedtaket i SPU og Programstyret følges opp av det institutt som er berørt av de vedtatte tiltakene. Instituttene er ansvarlig for å følge opp tiltakene. Emneleder er ansvarlig for å sjekke at tiltakene er fulgt opp (dette fremkommer i planleggingen av neste gjennomføring av emnet).

Praksis:Hoved praksis 5.studieår (består av MED-3501 Sykehuspraksis (27 stp) og MED-3502 Praksis i Kommunehelsetjenesten (13 stp)) skal evalueres i tråd med UiTs kvalitetssikringssystem. Det skal gjennomføres en midtvegsevaluering av praksis i form av samtale mellom student(er) og lokalkoordinator i MED-3501 i skifte mellom medisinsk og kirurgisk praksis. I MED-3502 skjer det etter 4 uker i kommunehelsetjenesten.Praksisstedets selvevaluering & faglærers evaluering: MED-3501Praksis i sykehus evalueres gjennom questback undersøkelse til alle lokalkoordinatorer på sykehusene i mars/april. Resultatene drøftes i det årlige koordinatormøte som avholdes av IKM. Evalueringsrapporten legges frem for SPU/Programstyret. Hovedkoordinator er ansvarlig for prosessen.MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten evalueres gjennom praksislærers innsending av egenevaluering etter hver student, resultatene drøftes i det årlige praksislærermøte/kurset om avholdes av ISM. Evalueringsrapporten legges frem for SPU/Programstyret. Hovedkoordinator er ansvarlig for prosessen.

Studieprogram:Studieplandokumentet: Dokumentet revideres årlig for å sikre at den i størst mulig grad beskriver de faktiske forhold. Dette behandles i SPU og PM. Større redigeringer medfører behandling i Fakultetsstyret.

Kvaliteten i studieprogrammet:

Side�59



Side 52 av 65

Evaluering av hele programmet innebærer å finne ut av emnesammensetning og faglig fordypning, studentenes læringsmiljø, vurdere om undervisnings- lærings- og vurderingsformene er egnet for å nå utdanningens læringsmål, funn fra student- og faglærerevaluering av emner og praksisevaluering, total arbeidsbelastning for studentene, studentenes egeninnsats, gjennomstrømming, utvekslingsopphold, relevans, informasjon om og administrering av programmet.

Dette har til nå vært gjort gjennom den årlige Kvalitetsrapport for medisin. Rapporten har vært produsert for programstyret, uten direkte medvirkning fra studentene.

Det foreslås at rapporten heretter produseres av studieplansjef og programstyreleder i samarbeid med en fokusgruppe av studenter fra alle 6 kull og i samarbeid med administrasjonen. Instituttene får rapporten til uttalelse før behandling i Programstyret for medisin.

Plan for evaluering 2012 til 2024

PM har vedtatt plan for evaluering av 2012-planen fram til 2024.24

Emne inkl. delemner Studieår Kull

MED-1501 2012/2013 MK12

2014/2015 MK14

2017/2018 MK17

MED-2501 2013/2014 MK12

2016/2017 MK15

2019/2020 MK18

MED-2510 2014/2015 MK12

2016/2017 MK14

2019/2020 MK17

MED-2520 Høst 2015 MK12

Høst 2018 MK15

Høst 2021 MK18

MED-2521 Vår 2016 MK12

Vår 2019 MK15

Vår 2022 MK18

MED- 3501, 3502 og 3950 2016/2017 MK12

2018/2019 MK14

2021/2022 MK17

MED-3600 2017/2018 MK12

2020/2021 MK15

2023/2024 MK18

Mal for evalueringsrapport for emner og delemner

(Godkjent av SPU 13.1.15)Programstyret har vedtatt plan for evaluering av emner og delemner i 2012-planen. Disse evalueringene skal legges fram for SPU og ev PM. Evalueringer ut over dette kan fritt gjennomføres. Evalueringen skal ikke bare inneholde studentenes synspunkter på gjennomføringen, men også lærernes og administrasjonens.

For å få en enhetlig struktur ønskes det at evalueringsrapporten struktureres på følgende måte:

24 PM 38-13 Plan for evaluering i Programstyret medisin for profesjonsstudiet medisin 2013-2024 (2013/5065-1)

Commented [WU2]: Utvidet mer detaljert oversikt I SPU 15.12.15


Side�60



Side 53 av 65

1. Hva er evaluertOppgi emne/delemne navn og periode.

2. EvalueringsmetodeI Håndboka side <sidereferanse> er det presentert ulike evalueringsformer. Andre og flere metoder kan benyttes til samme evaluering.

3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evalueringa. Tiltak/endringer fra forrige evalueringb. Effekt av de foretatte endringene

Dette punktet tas med når emnet/delemnet er gjennomført tidligere. Tiltak/endringer presenteres og effekten vurderes.

4. Beskrivelse av funn og tolkingerHer beskrives de viktigste funn og tolkinger av disse. SPU og PM ønsker ikke det detaljerte materialet fra evalueringen. Detaljmateriale kan likevel publiseres i Fronter til studentene.

5. Tiltak/endringer til neste gang På bakgrunn av tolkingen av evalueringen skal komiteen beskrive hvilke tiltak som planlegges gjennomført. Angi hvem som følger opp ulike tiltak og hvordan eventuelt tiltak/endringer ved UNN som undervisningsarena skal følges opp. Dette avsnittet tas med ved neste evalueringsrapport. (se punkt 3)

6. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. Dersom det kreves større endringer som innebærer at SPU og/eller PM må ta stiling til dette, presenteres det her. Dette vil være mer eller mindre ressurser/tid, endring i læringsmål, endring i emne-/delemnebeskrivelse, endringer som involverer samarbeidspartnere som UNN, omlegging av undervisningsformer.

Side�61


Side 54 av 65

DEFINISJON AV ORD OG BEGREP I DET REVIDERTE MEDISINSTUDIET

Ved innføringen av ny studieplan i medisin og Kvalifikasjonsrammeverket er det flere nye ord og begrep som tas i bruk. For at alle skal benytte og ha en entydig forståelse av de ord som benyttes har Studieplanutvalget utarbeidet en “ordliste”. Det som gjengis nedenfor er lista pr 12.5.2012 og oppdatert november 2013.

Arbeidskrav - Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være ”godkjent”/”ikke godkjent.

Basisgrupper - Basisgruppene skal være hovedlæringsarena for tema som er egnet for diskusjon/refleksjon, i hovedsak i det langsgående temaet “Profesjonell kompetanse”. Gruppene skal ha en stabil sammensetning over lengre tid og skal bestå av 8 studenter som er tilknyttet en mentor. Et hovedmål med disse gruppene er å gi studentene personlig oppfølging og tilbakemelding. Gruppene møtes 4-5 ganger i løpet av studieåret. Mentor skal være utdannet lege/tannlege og skal veilede studentene i deres profesjonelle utvikling. Lege- og tannlegestudenter er i separate grupper. Mentoren skal være knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode -minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår.

Case - En case er en oppgave som består av en eller flere medisinske problemstillinger. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø har slik sett en kasuistisk definisjon av case. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgaven vil derfor kreve både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser kan ha ulik oppbygning, men det vanligste vil være at den er en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra (legens/studentens, pasientens, pårørendes osv). Case skal baseres på realistiske/reelle sykehistorier.

Casegrupper – grupper på 10-12 studenter som følges ad gjennom ett år. Gruppen veiledes av en viderekommende student (fadderlærer). Gruppesammensetningen blir 50% legestudenter og 50% tannlegestudenter, alternativt 100% legestudenter.

Casebasert læring – se case.

CBL- Casebasert læring

Delemne – I og med at emnene i medisinstudiet er på mellom 13 og 60 stp. , deler vi opp innholdet i tematiske delemner som kan variere i omfang fra ca 2 til 10 uker. Studieplanutvalget (SPU) ved Helsefak har utarbeidet en mal for beskrivelse av et delemne, som i hovedsak består av læringsmål, undervisningsplan og beskrivelse av arbeidskrav/obligatoriske elementer. Det er ingen eksamen knyttet til et delemne, men det kan være arbeidskrav /obligatoriske elementer.

Delemnekomité – En delemnekomite består av ansatte fra noen av fagene som inngår i delemnet. Delemnekomitéen skal sørge for at alle fag i delemnet får en naturlig progresjon og hindre at det blir overlapp i undervisningen med andre delemner.

Delemneprøve – erstatter tidligere kursprøve, og skal når den benyttes være et arbeidskrav. Den primære hensikt med delemneprøver er at studentene får tilbakemelding på sin faglige kunnskap etter gjennomført prøve, og at de med denne også får bedre forståelse av delemnets faglige innhold og læringsmål. Delemneprøver innføres i 1.-4.studeiår for de delemner der dette vurderes som hensiktsmessig. For å få arbeidskravet godkjent må studenten gjennomføre og levere prøven innen de frister som til enhver tid settes.

Delemneprøven skal i hovedsak gjennomføres som Multiple Choice Questions (MCQ), unntaksvis kan andre prøveformer benyttes når det er mer hensiktsmessig. Delemneprøven må gjenspeile delemnets læringsmål og faglige bredde og spørsmålene bør være på eksamensoppgavenivå mht til vanskelighetsgrad. Studenter som gjennom flere delemneprøver leverer svake besvarelser skal sikres tilbakemelding – gjennom samtale med fagpersoner tilknyttet studiet.

Emne – en enhet som et studium er delt opp i og som avsluttes med eksamen/vurdering. Universitetet har vedtatt hvilke elementer som skal inngå i en emnebeskrivelse, se link under Studieplan.

Field Code Changed

Side�62


Definisjon av ord og begrep i det nye medisinstudiet

Side 55 av 65

Emneleder – Leder for et emne. I medisinstudiet skal emneleder være en av delemnelederne. Denne skal ha god kontakt med alle delemnelederne og skal ha god oversikt i hva som undervises i emnet. Viktigste koordineringsoppgave innad i emnet er arbeid med eksamen og vurdering.

Fadderlærere – dette er videregående medisinstudenter som skal være lærere/veiledere i casegrupper, instruktører på Ferdighetssenteret med mer. Å være fadderlærer er en del av studentens opplæring i ledelse og undervisning for yngre medisinstudenter og er et obligatorisk element i studiet. Det gis ikke noe form for lønn/honorar for dette, (bortsett fra til de studentene som må bidra når den nye studieplanen starter opp og som ikke har dette som et krav i sitt studium.)

Fagbeskrivelse – en beskrivelse av hvilke elementer i et fag som en ferdig utdannet lege skal kunne. Fagbeskrivelsen skal utformes i henhold til kvalifikasjonsrammeverkets krav.

Fagenhet – er instituttenes organisering av ansatte i forhold til undervisning. (tilsvarende forskningsgrupper). Eksempelvis har IKM 27 fagenheter, IMB i 8 og ISM i 8.

Ferdighetstrening – undervisningsform som benyttes når studentene innøver ferdigheter på modeller eller med utstyr (til forskjell fra PKU hvor det øves på/med pasient).

Gruppeundervisning - undervisning i mindre grupper (casegrupper, basisgrupper, PKU mm). Form og innhold kan variere

Hjelpelærer – støtter undervisningen til hovedlærer, begge til stede samtidig – ofte phd-studenter.

Inspirasjonsforelesning - begynnelsen av hvert delemne inviteres en senior-forsker, lege eller lignende til å holde en introduksjonsforelesning. Tanken er å gi studentene en inspirerende start på nye temaer, samt andre perspektiver på fagene enn det rent eksamensrettede. Forelesningene må jevnlig kvalitetssikres.

Intersim - Interprofesjonell simulering. Øvelse som gjennomføres i FOSS på avansert simuleringsutstyr. Medisinstudenter på 6.år øver med sykepleiere og radiografer på 3.år.

Kliniske problemstillinger – studieplanens kjernepensum skal bestå av omkring 100 integrerte kliniske problemstillinger. Slike kliniske problemstillinger kan være symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende analyseresultater. De kliniske problemstillingene skal knyttes til læringsmål opp mot medisinske basalfag, kliniske fag og samfunnsmedisinske fag. Disse læringsmålene skal basere seg på indeksdiagnoser, og disse begrenser seg til det vanlige, det farlige og til tilstander som kan tjene som spesielt gode illustrasjoner av sykdomsprosesser. De kliniske problemstillingene beskriver hvilke situasjoner det forventes at en nyutdannet lege kan håndtere.

Kollokvier - studiegrupper som organiseres på studentenes eget initiativ og skal ikke inn på timeplanen eller bookes med egne rom.

Kvalifikasjonsrammeverk (KRV) – Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph.d -beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Kvalifikasjonsrammeverket er en del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen, og er vedtatt innført ved alle utdanningsinstitusjoner i løpet av 2012. Link til Kvalifikasjonsrammeverket. Link til fakultetets nettside om innføring av Kvalifikasjonsrammeverket.

Langsgående tema – betegnelse på de tema som går gjennom hele studiet, Legerollen, Pasientmøte og Vitenskapelig kompetanseutvikling. Undervisning i de langsgående tema gis som del av delemnene. Eks: To dagers observasjonspraksis på legekontor i delemne Hel-Fel på 1.studieår, defineres som en læringsaktivitet tilhørende langsgående tema “pasientmøte”.

Læringsmål/læringsutbyttebeskrivelse (LUB) – se KRV

Mentor – lege/tannlege som funger i rollen som lærer/veileder for basisgruppene i det langsgående temaet Profesjonell kompetanse - kommunikasjon. Mentoren skal være knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode -minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår.

Plan for undervisning – tabell som utformes for hvert delemne. Gir oversikt over all undervisning som skal gis i delemnet. Danner grunnlag for utforming av timeplan for delemnet. (Dette har senere fått benevnelsen Plan for

Field Code Changed

Field Code Changed

Side�63



Side 56 av 65

undervisning. Nærmere beskrivelse av hensikten med dette er gitt under avsnittet Plan for undervisning, side 433935.

Praksis – brukes om utplassering i helsetjenesten av varighet på en hel dag eller mer.

Praksisarena - institusjoner i helsevesenet hvor vi sender studenter ut i praksis.

Praktisk klinisk undervisning (PKU) - erstatter ”uketjenester”. Brukes primært om gruppeundervisning som må forgår på sykehus eller andre helseinstitusjoner.

Praktisk klinisk undervisning (PKU) er en undervisningsform hvor 1-6 studenter møter en pasient med et klinisk problem og sammen med en lærer gjennomgår pasientens historie, resultater fra klinisk undersøkelse, diagnostikk og behandling. Ofte vil 1-2 av studentene ha møtt pasienten på forhånd, hatt en samtale og evt. gjennomgått spørsmål og undersøkelser fra en innleggelsesjournal som er relevant for denne pasient.

Formålet er å styrke studentens forståelse av legerollen samtidig med at teoretisk viten og praktiske øvelser forenes i en situasjon som ligner legens arbeid mest mulig; et pasientmøde, hvor kommunikasjon, diagnostikk, behandling og logistikk må overveies.

Programstyret for medisin – et formelt organ underlagt fakultetsstyret. Programstyret for medisin har det overordnede ansvaret for medisinstudiet. Det er sammensatt av prodekan for medisin og odontologi, instituttlederne ved IKM, IMB og ISM og to studenter. Pluss ev. ekstern representant

RIME-taksonomi - (Reporter, Interpreter, Manager, Educator). Taksonomi for beskrivelse av profesjonell utvikling. RIME is a descriptive framework in which students and their teachers can gauge progress throughout a clerkship from R (reporter) to I (interpreter) to M (manager) to E (educator). RIME, as described in the literature, is complemented by residents and attending physicians meeting with a clerkship director to discuss individual student progress, with group discussion resulting in assignment of a RIME stage. (Se beskrivelse side 383532)

Seminar - ledes av lærer, foregår i større grupper og legger opp til mer dialog/diskusjon.

Skikkethetsvurdering - Mentor i basisgruppene skal ha ansvaret for å ha individuelle samtaler med basisgruppemedlemmene. Man tenker at en slik ordning er viktig for at hver student skal føle seg sett, og for at man i flere tilfeller kan ta tak i eventuelle bekymringer knyttet til enkeltstudenter på et tidlig stadium. Dette vil være et ledd i skikkethetsvurderingen av studentene. Link til prosedyre for skikkethetsvurdering ved Helsefak

SOLO-taksonomi – SOLO (structured objective learning outcome) er en taksonomi utviklet for å beskrive av læringsutbytte i trinn fra det enkel til det komplekse der hvert nytt trinn forutsetter kunnskaper og ferdigheter på trinnet under. (Se beskrivelse side 363330)

SPIPS – student-pasientmøter i poliklinikk. Disse møtene er ikke timeplanfestet for studentene, og de er frivillig. Studentene melder seg på på nett. To studenter møter en pasient i poliklinikken for samtale. Dette skjer etter at pasienten har vært inne hos konsultasjon hos lege. Møtene gir studentene trening i å møte pasienter, og det benyttes ikke lærekrefter verken fra UNN eller UiT.

Spirallæring – Spirallæring vil si at du flere ganger kommer tilbake til de samme temaene i undervisningen, men på et høyere nivå hver gang.

Studieplan – En overordnet beskrivelse av et studium. Universitetet i Tromsø har vedtatt hvilke elementer som skal inngå i en slik beskrivelse. Nærmere beskrivelse finnes i dokumentet Kvalitetssikring av studieprogram og emner ved UiT. Studieplanutvalget (SPU) – et utvalg opprettet av og underlagt Programstyret for medisin. SPU vil ha som oppgave å ivareta implementeringen av det reviderte medisinstudiet samt foreta videreutvikling og evaluering. SPU ledes av en studiesjef og består av en representant fra hvert emne i medisinstudiet slik at det er to fra hvert av de tre instituttene IKM, IMB og ISM. I tillegg skal SPU ha 2 studentrepresentanter.

TPS – Tverrprofesjonell samarbeidslæring. Studentene har dette per i dag i Hel-Fel (Hel0700). Det er planer om å innføre interprofesjonell praksis (interpraks) og interprofesjonell simulering (intersim).










Field Code Changed

Field Code Changed

Side�64



Side 57 av 65

Vurderingsform – hvilken form for prøving skal studentene igjennom. Eksamen, mappeevaluering, arbeidskrav etc.

Tidsnormering av lederoppgaver spesifikt for medisin – AR2Den nye studieplanen har roller og oppgaver som ikke gjelder andre studier. Programstyret for medisin har derfor vedtatt tidsnormering for disse oppgavene25. I tillegg kommer tidsnormering av oppgaver og undervisningsformer som er lik for hele Helsefak.

25 Sak PM 17-2012 Tidsnormering av lederoppgaver spesifikt for medisin – AR2 (2009/1164-20)

Side�65



Side 58 av 65

AR2 spesifisering Medisin - redigering av lederoppgaverTidsnomeringer vedtatt i PM 17-2012 & PM 13-2013

Oppgaver

Uttelling (timer

per år) Kort beskrivelse

Emneleder medisin og medlem av SPU

100

Medlem i Studieplanutvalget, koordinere

emneevaluering.ca. 10 møter i året a to timer + tid til å

evaluering. Gjelder alle emner i studieplanen.

Delemeleder medisin. Rollen tilsvarer emneleder i

andre program.

7,5 timer per uke Oppgaven er beskrevet i "Delemneleder rollen". Går

delemnet over 4 uker blir uttellingen 30 timer

Eksamenskommisjonsleder for emner 20-39 stp.

Aktuelt for MED-2520 Internasjonalt semester og

MED-2521 Medisin år 4, vår

50 timer Se rollebeskrivlse "eksamenskommisjonsleder". For

leder inngår sensureringsarbeid i normeringen.

Eksamenskommisjonsleder 40-60 stp 100 timer Som over

PROFKOM leder 7,5 timer per uke Tiden beregnes ut fra ant dager profkom det er per

semester per kull.

VITKOM leder 105 Se PM 17-2012

VITKOM komitee medlem 80 Møter, sensur VF1

Permanent eksamenskommisjon(PEU) leder 75 Timer per studieår

PEU medlem 50 Timer per studieår

Hovedkoordinator sykehuspraksis 180 Har egen stillingsbeskrivelse

Hovedkoordinator allmennpraksis 180 Har egen stillingsbeskrivelse

Koordiantor internasjonalt semester 50 Har egen stillingsbeskrivelse

Fagenhetsleder IMB ingen Har egen rollebeskrivelse

Fagenhetsleder IKM ingen Har egen rollebeskrivelse

Fagenhetsleder ISM ingen Har egen rollebeskrivelse

Programstyreleder 0 Inngår i jobben som prodekan

Programstyremedlem 0 Inngår i jobben som instituttleder

Studieplansjef 1600 Hel stilling. Har egen stillingsbeskrivelse

* Registreres av team medisisn

Registreres av institutt

Elin Skog 20.april 2015

Side�66



Side 59 av 65

*Rollen som leder av VITKOM og PROFKOM vil bli beskrevet og tidsnormert i 2015 i samarbeid med de som er

tilsatt i stillingene.

AR2 spesifisering Medisin - lederoppgaverTidsnomeringer vedtatt i PM 17-2012 & PM 13-2013

Oppgaver

Uttelling (timer

per år) Kort beskrivelse

Emneleder medisin og medlem av SPU 100

Medlem i Studieplanutvalget, koordinere

emneevaluering.ca. 10 møter i året a to timer + tid til

å evaluering. Gjelder alle emner i studieplanen.

Delemeleder medisin. Rollen tilsvarer

emneleder i andre program.

7,5 timer per uke Oppgaven er beskrevet i "Delemneleder rollen". Går

delemnet over 4 uker blir uttellingen 30 timer

Eksamenskommisjonsleder for emner 20-39

stp. Aktuelt for MED-2520 Internasjonalt

semester og MED-2521 Medisin år 4, vår

50 timer Se rollebeskrivlse "eksamenskommisjonsleder". For

leder inngår sensureringsarbeid i normeringen.

Eksamenskommisjonsleder 40-60 stp 100 timer Som over

PROFKOM leder 7,5 timer per uke Tiden beregnes ut fra ant dager profkom det er per

semester per kull.

VITKOM leder 105 Se PM 17-2012

Permanent eksamenskommisjon(PEU) leder 75 Timer per studieår

PEU medlem 50 Timer per studieår

Hovedkoordinator sykehuspraksis 180 Har egen stillingsbeskrivelse

Hovedkoordinator allmennpraksis 180 Har egen stillingsbeskrivelse

Koordiantor internasjonalt semester 50 Har egen stillingsbeskrivelse

Fagenhetsleder IMB ingen Har egen rollebeskrivelse

Fagenhetsleder IKM ingen Har egen rollebeskrivelse

Fagenhetsleder ISM ingen Har egen rollebeskrivelse

Programstyreleder 0 Inngår i jobben som prodekan

Programstyremedlem 0 Inngår i jobben som instituttleder

Studieplansjef 1600 Hel stilling. Har egen stillingsbeskrivelse

Commented [WU3]: Trenger oppdatert tabell

Side�67



Side 60 av 65

AR2 Spesifisering Sensur og veiledning medisin(legges inn manuelt på ansatte)Tidsnomeringer vedtatt i PM 17-2012 & PM 13-2013

Registreres av den ansatte selv, alternativt av instituttets studiekonsulenter

Sensuroppgaver Uttelling Beskrivelse

Intern sensor 4-6 timers skoleeksamen 1 time Benyttes ved skriflige eksamener.

Uttelling per student/oppgave som

sensureres

Intern sensor prosjektopg/bacheloropg/masteropg (10-

20 stp)

5 timer Benyttes for sensurering av MED-3950.


sensureres

Godkjenning arbeidskrav medgått tid Medgått tid til godkjenning av

arbeidskrav definert i

emnebeskrivelsen/læringsmateriellet.

Instituttene/programledelsen definerer

omfanget innenfor hvert emne og

fordeler tiden mellom aktuelle ansatte.

Godkjenning av arbeidskrav VF1 1,5 time per

oppgave

Phd studenter får oppgaven med å

godkjenne innleverte oppgaver etter

valgfri fordypning 1.

Forhåndsvurdering av masterprosjekt 1 time per

prosjekt

Prosjektet godkjennes kun av veileder,

med veileders signatur. For å sikre

kvalitet er den ønskelig at Phd

studenter tar oppgaven med å få

igjennom prosjektet.

Phd studenter tar oppgaven med å få igjennom prosjektet. vekt 2 Oppgitt tid til selve eksamineringen

vektet med 2. I vektingen ligger

forberedelse i forkant av at studenten

kommer inn i eksamenslokalet, samt tid

til diskusjon med ekstern sensor etter at

studenten har forlatt eksamenslokalet.

Veiledningsoppgaver Ny uttelling Beskrivelse

Veil bachelor/master oppgave 20 stp 20 Veiledning av oppgaver for MED-3950

Masteroppgave

Veil prosjektoppgaveforskerlinja (90stp) 100

Veiledning valgfrioppgaver 2.studieår 8 timer 8 timer per kandidat man veileder

Elin Skog 25.februar 2015

Forlsag til redigering høsten 15

Side�68



Side 61 av 65

Sensuroppgaver Uttelling Beskrivelse

Intern sensor 4-6 timers skoleeksamen 1 time Benyttes ved skriflige eksamener.


sensureres

Intern sensor prosjektopg/bacheloropg/masteropg (10-

20 stp)

5 timer Benyttes for sensurering av MED-

3950. Uttelling per student/oppgave

som sensureres

Godkjenning arbeidskrav medgått tid Medgått tid til godkjenning av

arbeidskrav definert i

emnebeskrivelsen/læringsmateriellet.

Instituttene/programledelsen definerer

omfanget innenfor hvert emne og

fordeler tiden mellom aktuelle ansatte.

Intern sensor muntlig/praktisk eksamen vekt 2 Oppgitt tid til selve eksamineringen

vektet med 2. I vektingen ligger

forberedelse i forkant av at studenten

kommer inn i eksamenslokalet, samt

tid til diskusjon med ekstern sensor

etter at studenten har forlatt

eksamenslokalet.

Veiledningsoppgaver Ny uttelling Beskrivelse

Veil bachelor/master oppgave 20 stp 20 Veiledning av oppgaver for MED-3950

Masteroppgave

Veil prosjektoppgaveforskerlinja (90stp) 100

Veiledning valgfrioppgaver 2.studieår 6 timer 6 timer per kandidat man veileder

Side�69


Side 62 av 65

YTTERLIGERE INFORMASJONPå nettsiden for implementeringen av 2012-planen http://site.uit.no/nystudieplan/ vil du finne oppdatert informasjon om:

Studieplanen med emnebeskrivelser

Delemnebeskrivelser

Sakspapirer og referat fra Styringsgruppen og Studieplanutvalget

Ledere og medlemmer i delemnekomitéene og de langsgående temaene

Emneledere

Fagenhetsledere

Retningslinjer og lover

Kvalitetssikring av studieprogram og emner ved UiT

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ved Helsefak

Regelverk for utdanning ved Helsefak

Retningslinjer og utfyllende bestemmelser for profesjonsstudiet i medisin

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Field Code Changed

Side�70


Side 63 av 65

VEDLEGG

Ukeoversikt – MK-15

Oppdatert ukeoversikt pr 6.2.2015.

Side�71


Side 64 av 65

Side�72


Side 65 av 65

Side�73

[1] Formatted Windows User 04.12.2015 09:46:00

DefaultParagraphFont,Checkspellingandgrammar

Page 5: [2] Formatted Windows User 04.12.2015 09:46:00







DefaultParagraphFont,Underlinecolor:Auto,Checkspellingandgrammar,NotExpanded

by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby


Side�74


by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby


DefaultParagraphFont,Checkspellingandgrammar,NotExpandedby/Condensedby















Side�75































Side�76


DefaultParagraphFont,Checkspellingand grammar




















DefaultParagraphFont,Checkspellingandgrammar,NotExpandedby/Condensed by










Side�77
































Side�78































Side�79


DefaultParagraphFont,Checkspelling andgrammar











by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby

Side�80



by/Condensedby



by/Condensedby



by/Condensedby























Side�81














DefaultParagraphFont,Norwegian(Bokmål),Checkspellingandgrammar


















Side�82










Page 5: [47] Change Unknown

FieldCodeChanged

Side�83



Arkivref: 2015/5604/MVA047

Dato: 04.12.2015

SAKSFRAMLEGG


Utfyllende bestemmelser for Bodø og Finnmark som undervisningssted for

profesjonsstudiet i medisin, UiT


Programstyret for medisin godkjenner de reviderte «Utfyllende bestemmelser for Bodø og

Finnmark som undervisningssted».

Begrunnelse:

Bakgrunn for revideringen er den planlagte oppstarten av Finnmarksmodellen

Pilot H2016 med 4 styk 5.års studenter, og påfølgende 6.år for disse H2017

Full oppstart fra høsten 2017 med 12 styk 5.års studenter, påfølgende 6.år for disse

H2018.

Den innarbeidede Bodømodellen og den nye Finnmarksmodellen må håndteres så likt som mulig.

De utfyllende bestemmelsene for Bodø som undervisningssted ønskes derfor revidert til å også

omfatte Finnmark. Det er vurdert som hensiktsmessig å ha noe ulikt opptaksprosedyre for kull

2012 og for studenter fra og med kull 2013. Kull 2012 i Finnmark er pilotkullet med kun 4

studenter, og det er planlagt en venteliste. Det er viktig med stabilitet i gruppen, særlig for MK-12

på grunn av det lave studentantallet og er derfor vurdert slik at det ikke er hensiktsmessig å kunne

søke seg til Finnmark kun for sjetteåret.

Fra og med kull 2013 utvides ordningen til å omfatte 12 studenter i Bodø.

Elin Skog

Seksjonsleder

–

[email protected]

77 64 68 57

Marianne Vanem

rådgiver

–

[email protected]

78 45 06 35–


Side�84


Side�85

Utfyllende bestemmelser for Bodø og Finnmark som undervisningssted for profesjonsstudiet i medisin, UiTGjelder fra desember 2015

Opptaksprosedyre

Informasjonsmøte om Bodø og Finnmark som studiested skal skje høstsemesteret første studieår. Studenter på høyere kull vil også inviteres. For Finnmark skal det i løpet av høstsemesteret 2015 avholdes informasjonsmøte for kull 2012-2015.

Søknadsfrist for opptak for studenter til og med kull 12:

o Fra 1. studieår og frem til 15. november høsten på 4. studieår kan man søke seg til Bodø for 5. og 6. studieår og få bekreftet plass.

o Det praktiseres først til mølla prinsippet, og det opereres med ventelister. Dette gjelder også MK-12 studenter som søker seg til Finnmark.

o Skulle det finnes ledige plasser i Bodø kan disse søkes på i løpet av femteåret.

Søknadsfrist og trekning for studenter fra og med kull 13:

o Studenter tatt opp fra og med høsten 2013 har fram til 15. april tredje studieår,anledning til å søke seg frivillig til Bodø/Finnmark.

o Dersom plassene i Bodø/Finnmark ikke er fylt før denne tid vil det bli foretatt trekning fra resten av kullet for å fylle plassene i Bodø/Finnmark.

o Skulle det være flere søkere enn det er plasser vil de som søkte først få plass. Det vil også bli satt opp en venteliste.

o For øvrig gjelder «Utfyllende bestemmelser for tildeling av særplass i praksis» i forbindelse med at fakultetet foretar trekning av studenter.http://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=394010&p_dimension_id=88126&men=28927

Studenter som stryker til ordinær eksamen våren 4.studieår beholder sin tildelte plass i Bodø/Finnmark dersom de består kontinuasjonseksamen samme høst.

Skulle det oppstå endringer slik at det blir ledige plasser i Bodø for bare sjetteåret, kan disse søkes på i løpet av femteåret.

Studenter som eventuelt skulle gå ut i permisjon under oppholdet i Bodø/Finnmark skal normalt gjenoppta studiene i Bodø/Finnmark.

Økonomisk støtte, bolig og undervisningssted

Femteåret i Bodø/Finnmark;

Det utbetales flyttestøtte på inntil kr. 7500,- (gjeldende sats) for dokumenterte flytteutgifter fra Tromsø til Bodø/Finnmark. I tillegg dekkes billigste reise. Dette gjelder bare studenter som tar femte og sjette studieår i Bodø/Finnmark.

2

Det utbetales godtgjørelse for ekstra bolig (i henhold til Helsefaks Utfyllende bestemmelser for økonomisk støtte ved praksis) for den perioden man er på legekontorog/eller DPS.

Side�86

Ved dagpendling til legekontor utbetales dekning av dokumenterte reiseutgifter i tråd med «Retningslinjer for dekning av utgifter ved praksisutplassering ved Det helsevitenskapelige fakultet»: https://uit.no/Content/394022/Vedtatte%20retningslinjer%20for%20dekning%20av%20utgifter%20ved%20praksisutplassering%20ved%20Det%20helsevitenskapelige%20fakultet.pdf

Hver enkelt må skaffe bolig selv for praksisutplasseringen i 5. året.

For studenter i Bodø betales semesteravgift ved behov til Studentsamskipnaden i Bodø. Dette gir tilgang til alle tilbud hos SSIB.

For femte året får alle Bodøstudenter sykehuspraksis ved Nordlandssykehuset i Bodø. For femte året får alle Finnmarksstudenter sykehuspraksis ved lokalitetene i Finnmarkssykehuset.

Det er 17 plasser i primærhelsetjenesten i/nær Bodø by + plasser i Nordland for øvrig. Det er 12 plasser i Finnmark.

Sjetteåret i Finnmark:

o Studenter i Hammerfest får leie bolig gjennom Hammerfest kommune iht gjeldende studentsats. Studentene forventes å inngå leieavtale innen 1. juli (før semesterstart 6. studieår)

o 6.årsstudenter i Karasjok får tilgjengelige rom på motellet «Den hvite rein» evt annen innkvarteringssted etter avtale med Karasjok kommune. Helsefak dekker bokostnadene for studentene i den perioden som de oppholder seg i kommunen.

o 6.årsstudenter får tilbud om studentbolig fra Norges arktiske studentsamskipnad når de oppholder seg i Alta kommune høsten 2017. Helsefak dekker bokostnadene for studentene i den periode som de oppholder seg i kommunen. (Ny avtale med Samskipnaden må inngås fom høsten 2018)

Mulighet for å reise tilbake til Tromsø etter femte studieår eller gjøre om på inngått avtale om Bodø/Finnmark som studiested for femte og sjette studieår. Ved fremlegging av dokumentasjon på tungtveiende personlige årsaker skal studenter som søker seg tilbake til Tromsø etter femte studieår i Bodø/Finnmark kunne få medhold i dette. Se kriterier for tildeling av særplass. Søknader om en slik endring skal leveres studiekonsulent i Bodø/Finnmark og behandles av Seksjon for utdanningstjenester.

Det utbetales ikke flyttestøtte ved innvilget søknad om tilbakeføring til Tromsø.

Side�87



Arkivref: 2015/1374/ELI103

Dato: 04.12.2015

SAKSFRAMLEGG


Reglement for valg av praksisplasser 5. studieår


Programstyret medisin godkjenner «Reglement for valg av praksisplasser 5. studieår».

Begrunnelse:

MK12 som er første kull på 2012- studieplanen starter på femte studieår høsten 2016.

Reglementet for valg av praksisplasser er derfor endret i henhold til endringene i

praksisperiodene. Endringene i reglementet omfatter følgende:

- Praksis i psykiatri inngår som en del av praksisperioden.

- Seksjon for utdanningstjenester og praksiskoordinatorene setter sammen praksispakker

bestående av én sykehusplass, én plass på et allmennlegekontor og én plass på et DPS.

Studentene velger praksispakker i stedet for å velge de ulike plassene separat.

- Finnmarksmodellen inngår som et eget punkt i reglementet.

- Studenter som har valgt et masteroppgaveprosjekt som tilbys av en av

praksisinstitusjonene, kan få reservert praksisplass ved den aktuelle institusjonen.

- Det er lagt til et eget punkt som forklarer hvordan rokeringsvalget gjennomføres.

Inger Njølstad

prodekan utdanning medisin

og odontologi

–

[email protected]

77 64 53 51

Elin Holm

rådgiver

–

[email protected]

77 64 54 87

–


Side�88


Side�89

Reglement for valg av praksispakker på 5. studieår

Godkjent av Programstyret medisin 9. desember 2015. Gjelder fra samme dato.

1. I femte studieår er studentene utplassert i 14 uker på et somatisk sykehus, 8 uker i primær-

helsetjenesten (allmennlegekontor) og 4 uker på et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

2. Under praksisperioden deles studentene inn i tre grupper som roterer etter følgende modell:

Gr. 1 8 uker

primærhelsetjeneste 14 uker sykehus 4 uker

psykiatri

Gr. 2 8 uker sykehus 8 uker

primærhelsetjeneste 4 uker

psykiatri 6 uker sykehus

Gr. 3 4 uker

psykiatri 14 uker sykehus 8 uker

primærhelsetjeneste

3. Seksjon for utdanningstjenester og praksiskoordinatorene setter sammen praksispakker

bestående av én sykehusplass, én plass på et allmennlegekontor og én plass på et DPS. Det vil være

tilnærmet like mange praksispakker i hver av de tre gruppene.

4. Studentene velger selv praksispakke. Valgrekkefølgen avgjøres ved loddtrekning som avholdes

1-2 uker før valget. Under valget velger studentene blant de tilgjengelige praksispakkene i de tre

gruppene. Valg av praksispakker skal ha funnet sted før eksamen i MED-2521. Studenter må velge

blant de tilgjengelige praksispakkene og kan ikke avtale praksis på egen hånd.

5. Inntil 24 praksispakker vil være forbeholdt studenter som skal ta 5. og 6. studieår i Bodø. I alle

disse pakkene vil sykehusplassene være på NLSH i Bodø. En del av disse pakkene vil være rene

«Bodøpakker» der alle praksisdelene gjennomføres i Bodø. En del Bodøstudenter må påregne å

reise ut under praksisperioden i primærhelsetjenesten og psykiatripraksisen.

Studenter som av ulike årsaker har behov for å være i Bodø under hele praksisperioden, kan

søke om særplass i Bodø (se «Bestemmelser for tildeling av særplass og særordning i praksis»).

6. 12 praksispakker vil fra og med studieåret 2017/2018 være forbeholdt studenter som skal ta

5. og 6. studieår i Finnmark. Den somatiske sykehuspraksisen legges til Finnmarkssykehuset

Hammerfest for alle Finnmarksstudentene. Praksis i primærhelsetjenesten og psykiatripraksisen

vil foregå i Finnmark fylke, fortrinnsvis i Hammerfest, Alta og Karasjok.

7. Noen praksispakker vil være såkalte rokeringspakker. Disse pakkene består av praksisplasser

som bare skal benyttes såfremt alle ordinære praksispakker er fylt opp. Alle praksisplasser i

Tromsø, unntatt særplasser, vil være rokeringsplasser. Hvilke pakker som skal være rokerings-

Side�90

pakker, avgjøres av praksiskoordinatorene og Seksjon for utdanningstjenester. Rokkerings-

pakkene vil være merket i oversikten slik at studentene ser dette ved valg av plass.

8. Studenter som har valgt et masteroppgaveprosjekt som tilbys av en av praksisinstitusjonene og

som har veileder der, kan få reservert praksisplass ved den aktuelle institusjonen ved å gi beskjed

til studiekonsulent for 5. studieår innen 1. mars på 4. studieår. Studenten vil få tildelt en av de

relevante praksis-pakkene og deltar ikke i valget sammen med resten av kullet. Prosjekter ved

praksis-institusjonene i Bodø og enkelte steder i Finnmark vil være forbeholdt studenter som skal

ha hhv. Bodø og Finnmark som undervisningssted på 5.- og 6.-året. Denne forordningen har til

hensikt å stimulere til at det gjennomføres masteroppgaver i distriktene. Ordningen gjelder ikke

for studenter som har oppgave og veileder i Tromsø.

9. Studenter som er syke under eller stryker på ordinær eksamen i MED-2521, mister den valgte

praksispakken. Unntatt fra denne regelen er studenter som skal ta 5. og 6. studieår i hhv. Bodø og

Finnmark, og studenter som har fått praksisplass i utlandet.

10. Etter at sensur på ordinær eksamen har falt i slutten av juni, arrangeres det rokeringsvalg for

de studentene som har valgt rokeringspakke og bestått eksamen. De aktuelle studentene må velge

blant de ledige ordinære praksispakkene. Studenten som har valgt rokeringspakken med det

laveste rokeringsnummeret, velger først blant de ledige pakkene innenfor den samme gruppen.

Tidspunkt for valget kunngjøres på Fronter kort tid etter at sensuren er offentligjort, og valget

foregår per telefon. Studenter det ikke oppnås kontakt med i det annonserte tidsrommet, får

tildelt en av de ledige pakkene.

11. Det arrangeres inntil tre nye valg etter hvert som bestått sensur foreligger:

- etter klagesensur på ordinær eksamen

- etter sensur på utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen

- etter klagesensur på utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen

Studentene beholder sitt opprinnelige valgnummer, og valget skjer på samme måte som ved

ordinært valg.

12. Innbyrdes bytting av valgte praksispakker er tillatt fram til 1. juni. Ønsker om bytting som

kommer inn etter denne datoen, vil ikke bli tatt hensyn til. Liste over eventuelle bytter leveres til

utdanningsseksjonen av kulltillitsvalgt.

13. Studenter som har søkt om og fått innvilget praksis i utlandet og som senere velger å trekke

seg, må gjøre dette innen 1. juni.

Side�91



Arkivref: 2012/1638/ENI001

Dato: 09.11.2015

SAKSFRAMLEGG


Godkjenning av delemnebeskrivelse for 4.9 Akuttmedisin


Programstyret for medisin godkjenner framlagte delemnebeskrivelse og plan for undervisning for

delemne 4.9 Akuttmedisin

Begrunnelse:

Delemnebeskrivelse for delemne 4.9 Akuttmedisin har tidligere ikke vært behandlet av

Programstyret for medisin.

Delemnelederne på MED-2521 Medisin år 4 ble bedt om å sende inn oppdaterte delemnebeskrivelser og plan for undervisning innen 5.juni 2015 slik at de kunne vedtas av Programstyret i juni. Det kom ingen leveranser innen denne fristen og det ble sendt purring via instituttlederne med ny first 1.august. Delemnebeskrivelsen ble sendt på høring til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM 5.august med svarfrist 25.august. Det er ikke mottatt Plan for undervisning for Akuttmedisin. Det er kom inn kommentarer på delemnebeskrivelsen svar fra ISM og IMB.

Studieplanutvalget for medisin (SPU) behandlet delemnebeskrivelsen og plan for undervisning imøte 1.september. SPU hadde så pass omfattende merknader til denne at den ble sendt tilbake til delemneleder for avklaringer med svarfrist 11.september. Studieplansjefen fikk fullmakt til å godkjenne delemnebeskrivelsen.

Vedlagt følger oppdatert delemnebeskrivelse godkjent på fullmakt av Studieplansjefen

Eilif J. Nilssen

utvalgssekretær


Vedlegg: Delemnebeskrivelse for 4.9 Akuttmedisin, datert 14.10.15

Side�92

Delemne 4.9. Akuttmedisin

Side 1 av 6

Delemne navn: 4.9 Akuttmedisin

Inngår i emne: MED- 2521

Oppdatert: 14. oktober 2015

Godkjent av Programstyret for medisin: <dato>

Skrevet av: Torkjel Tveita, Knut Fredriksen, Mads Gilbert.Med bidrag fra øvrige medlemmer i delemnekomitéen:

Omfang4 uker

Faglig innholdDelemnet bygger på studentenes ervervede kunnskaper fra forutgående delemner og fokuserer særlig på biomedisinsk forståelse av patofysiologi for diagnostisering, behandling og transport/evakuering av pasienter ved akutte, tidskritiske sykdomstilstander og skader i de ulikeorgansystemer. Sentrale emner er akuttmedisinsk vurdering og behandling ved sirkulasjonsstans, traumer, forgiftninger og bevisstløshet med særlig fokus på organisering og effektiv bruk av eksisterende akuttmedisinsk hjelpeapparat. En uke av delemnet fokuserer på akuttmedisinens rolleved katastrofer der studentene avslutningsvis aktivt deltar i øvelser med fokus på praktisk skadestedsledelse og håndtering av pasienter ved storulykker. Delemnet gir teoretisk innføring i anestesi – og intensivmedisin og praktisk opplæring med fokus på prehospital anvendelse av faget.

Kliniske problemstillinger

09. Bevissthetstap/koma12. Stress/krisereaksjon18. Kramper/krampeanfall21. Langvarig smerte30. Brystsmerter32. Hjertestans34. Lavt blodtrykk35. Unormal hjerterytme/hjertebank36. Svime av/kollaps40. Infeksjonstendens48. Tung pust49. Respirasjonsbilyd

51. Cyanose54. Pustebesvær61. Buksmerter75. Unormalt blodsukker84. Akutt og kronisk nyresvikt91. Bekkensmerter96. Nedsatt kraft/kraftsvikt101. Traume, skade102. Brann- /kuldeskader112. Uventet dødsfall113. Døende pasient.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne:

Vise grunnleggende biomedisinske kunnskaper og forståelse for å kunne gjenkjenne og forklare symptomer på livstruende tilstander ved akutt sykdom og skader og kunne forutse progresjon i alvorlighetsgrad av disse

Side�93


Side 2 av 6

Beherske hovedprinsippene i moderne evidensbasert og praktisk akuttmedisin. Kunne beskrive Helsetjenestens organisatoriske prinsipper og legens ansvar og rolle i akuttmedisinske samhandlings-kjeder i vanlig forekommende akuttsituasjoner og ved storulykker

Beherske kritisk vurderingsevne, begrensninger, men også muligheter som ligger i egne ferdigheter i akuttmedisin

På modeller gjennomføre basal og avansert hjerte- lungeredning på barn og voksne i henhold til nasjonale retningslinjer for slik behandling

Kjenne til de viktigste mikrober av betydning for utvikling av meningitt/encefalitt og sepsis hos voksne og barn, gjenkjenne symptomer, kjenne til diagnostiske kriterier og skissere behandling

Redegjøre for årsaker og symptomer på akutte obstruksjoner av øvre luftveier og ha inngående kjennskap til hjelpemidler for håndtering av ufri luftvei som blir innøvd i organisert ferdighetstrening

Kjenne til eksisterende behandlingsalgoritmer ved brannskader, nedkjølingsulykker, drukning og dykkerulykker

Kjenne til forekomst og behandling av kroniske smertesyndromer l

Med bakgrunn i kunnskaper om anatomi og fysiologi kunne forklare symptomer og viktigste årsaker til utvikling av lungeødem og ha innsikt i farmakologisk behandling

Redegjøre for årsaker til utvikling av sirkulatorisk sjokk og kunne skissere målrettet livreddende akuttbehandling som blir innøvd i organisert ferdighetstrening

Ha kjennskap til skademekanismer, skadestedsbehandling, transport og akuttmedisinsk utredning i sykehus ved disse skadetilstander: Hode/nakke/columna-skader, thoraxskader, buktraumer og bekkenskader

Redegjøre for håndtering av alvorlig skadde (multitraumer) med vekt på prehospital undersøkelse og behandling av vitale funksjoner, organisert traumemottak på sykehus ogbeslutninger om videretransport til endelig behandlingssted.

Kjenne til relevant røntgendiagnostikk ved alvorlige skader

Redegjøre for sentrale etiske utfordringer ved prehospital akuttmedisin og avansert intensivbehandling på sykehus

Kjenne til prinsipper for diagnostikk og akuttbehandling ved mottak av pasienter med mistenkt eller bekreftet, selvpåført eller aksidentell forgiftning med kjent eller ukjent agens (væsker, medikamenter, gasser, m.m).

Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 4 vår (MED-2521).

Undervisning og arbeidsform

Forelesninger 56 timer

Demonstrasjoner 6 timer

Ferdighetstrening på FOSS 9 timer

Case-basert gruppearbeid 9 timer

PKU på operasjonsstuene og intensivavdelingen 9 timer

Øvelser katastrofemedisin i felt 7 timer

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse på ferdighetstrening 9 timer

Side�94


Side 3 av 6

Aktiv deltakelse på 2 av 3 PKU.

PraksisIngen.

Anbefalte læringsressurser

LærebøkerKurser krever ikke innkjøp av spesielle lærebokskompendier. Forelesninger legges ut på Fronter og vil dekke pensum, men en del av litteraturen angitt i litteraturlisten er anbefalt lesing i studiets 5. år der studentene tjenestegjør i sykehusavdelinger der tjeneste i anestesiavdelinger vil inngå.

Anestesiologi

Halldin M & Lindahl Sten GE. Anestesi. Liber AB, Stockholm, Sverige, 2000. ISBN 91-47-04914-6

Viby Mogensen J & Vester-Andersen T. Anæstesi. Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag, København, Danmark, 2001. ISBN 87-7749-214-5

Intensiv care medisin

Eklund et al: Intensivvård. Svensk. Dekker det man bør kunne, og muligens litt til. Kostbar bok. Finnes i bokhandelen.

Renck H.: Svikt av vitala funksjoner. 4. utgave 2003. ANIVA førlag, boks 17, 260 93 Torekorv, Sverige. ISBN 91-630-6504-5. Meget god og instruktiv klinisk orientert lærebok i patofysiologi og behandling av akutte tilstander. Skrevet av en rekke skandinaviske forfattere, redaktør Hans Renck – som var Anestesiavdelingen i Tromsø’s første professor!

Emergency medicine

Arentz-Hansen C, Gilbert M, Moen K: Gj�r noe, da! Sosial- og helsedepartementet, 1997.ISBN 82 549 0296 8B (utdelt under førstehjelpskurset på 1. året)

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp. Versjon 2.2, 2006 (lommeutgaven). Bestilles fra Laerdal, Stavanger

AHLR. Norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. 2002. ISBN 82-91823-31-6 Norsk Resuscitasjonsråd. (Bestilles fra Lærdal tlf 51 51 17 00 eller Hjertevakten AS 53 40 20 53)

Callesen T. Den akutte patient. Munksgård forlag. 2005. ISBN 8762804138

Arentz-Hansen C, Moen K: Legevakthåndboken. 3. utgave. Gyldendal Akademisk, 2005

Cooper N, Cramp P. Essential guide to acute care. BMJ Books 2003

Baskett p, Nolan J. A pocket book of the European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2005. Mosby Elsevier 2006

Side�95


Side 4 av 6

Driscoll P, Skinner D, Earlam R. ABC of Major Trauma. BMJ Books, 2000

Colquhoun M, Handley AJ, Evans TR. ABC of Resuscitation. BMJ Books, 2004

Disaster medicine

Redmond P ea. ABC of Conflict and Disasters. BMJ Books 2006Husum H, Gilbert M, Wisborg T. :Save Lives Save Limbs. Third World Network, Penang, Malaysia.2000

Husum H, Fosse E, Ang Swee Chai. :War Surgery Field Maunal. Third World Network, Penang, Malaysia.1995 (Begge disse bøkene kan kjøpes på Tromsø Mineskadesenter UNN, D7 tlf 26227, web: www.traumacare.no eller mail: [email protected])

Global Health Watch 2005-2006. Z-books 2005 (ISBN1 84277 569 3 pb

Robertson C, Redmond AD. :The Management of Major Trauma. Oxford Handbooks in Emergency Medicine. Oxford University Press. 1991

Ciottone GR (ed). Disaster Medicine (Textbook). Mosby Elsevier 2006 (952 s)

Dyregrov A. (Rd) Katastrofepsykologi. Fagboklaget. 2.utgave, 1999

Disaster Medicine, ed. Gregory R Ciottone et al., 952 sider, ISBN 0-323-03253-2, Philadelphia, Pa, Mosby Elsevier, 2006

Pharmacology and ToxicologyRang & Dale: Pharmacology. 5. utgave. Elsevier. ISBN 0443071454

Gossel and Bricker: Principles of clinical toxicology.

Clinical Pharmacology/Pharmacoterapy

Graham-Smith and Aronson: Oxford textbook of clinical pharmacology and drug therapy.Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell - generelle kapitler.

Nyttige internettsteder i akuttmedisin, katastrofemedisin og internasjonale spørsmål :Statens helsetilsyn: http://www.helsetilsynet.no/

NAF-forum (Norsk Anestesiologisk Forening): http://www2.legeforeningen.no/yf/naf/forum/meldinger/

Norsk Resuscitasjonsråd: http://www.hlr2003.org/index1.html

Svensk Resuscitasjonsråd: http://www.hlr.nu/

Dansk Råd for Gjenoplivning: http://www.genoplivning.dk/index.html

Side�96


Side 5 av 6

UK Resuscitation Council: http://www.resus.org.uk/

Europeiske gjenopplivingsrådet (ERC): http://www.erc.edu/

Pan Arab Resuscitation Council: http://www.angelfire.com/mt/CPR/index.html

Lær HLR (engelsk) : http://depts.washington.edu/learncpr/index.html

Trauma Care Foundation (Norge): www.traumacare.no

Trauma Org: http://www.trauma.org/trauma.html

Akuttjournalen: http://www.akuttjournalen.com/

Ambulanseforum: http://www.ambulanseforum.no/

American Heart Assosciation: http://www.americanheart.org/presenter.jhtml?identifier=1200000

PHTLS: http://www.phtls.org/

Cochrane Collection (Evidence Based Guidelines): http://www.cochrane.org/

ICRC: http://www.icrc.org/

Amnesty: http://www.amnesty.org/

OXFAM: http://www.oxfam.org/eng/

Norsk Folkehjelp: http://www.folkehjelp.no/index.htm

Human Rights Watch: http://www.hrw.org/

World Vision:http: http://www.wvi.org/home.shtml

Institutt for fredsforskning (PRIO): http://www.prio.no/

WHO: http://www.who.int/en/

Disasters (tidsskrift): http://www.blackwellpublishing.com/journal.asp?ref=0361-3666&site=1

Disaster links (fellesside): http://www.cbsnews.com/digitaldan/disaster/disasters.shtml

United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA): Relief Web: http://www.reliefweb.int/rw/dbc.nsf/doc100?openForm

FN: http://www.un.org/

Palestinske Røde Halvmåne (PRCS): http://palestinercs.org/

Side�97


Side 6 av 6

Israeli Defence Forces: http://www.idf.il/english/news/main.stm

United States European Command: http://www.eucom.mil/index.htm?http://www.eucom.mil/Standard_tf.htm&0

Haaretz (israelsk dagsavis): http://www.haaretzdaily.com/

Anti-imperialisme-sida: http://aksjon.fix.no/krig/index.html

Side�98

Side�99

OS�25/15�Informasjon�om�Tromsø�Medisinske�fagutvalg�(MFU)�/

MØTEINNKALLING¸teinnkalling...av hjerte og lunger, samt taking og tolking av EKG og spirometri,...

Documents

Transcript of MØTEINNKALLING¸teinnkalling...av hjerte og lunger, samt taking og tolking av EKG og spirometri,...