Mt6 7 07 web

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

162. årgan

g6/7

juni/juli 2007

sprenger grenserTroenimpulsleder

halvor lindal:

s.8 Fire fra menigheten i Douentza, Mali, ble utfordret til å fortelle om hva det vil si å tro på Jesus. Det ble en spennende samtale.

Kjære lesar

Utgangspunkt

Nistepakken

Misjonærkontakten

Bokomtaler

Fritt fram

Kryssord

Rundturen

Nytt

Nettverk

Sprell

Investerer i liv

Pause fra jobben for å lære mer om Jesus

På talefot med Gud

Kristne er annerledes

Klosterliv – gammeldags eller inspirerende?

Lang vei til Jesus

Vær tydelig!

Jesu kjærleik redda meg!

Ikke i tvil om sin tro

6 unge om tro

Helt ideelt

10 klimaråd for deg og meg

Snø til kommende generasjoner?

Jesus reddet henne fra leiemorder

Nærhet - et stikkord for GF-programmet 2008

Bedre hverdag for folk fl est

3

20

21

32

34

35

36

42

48

50

51

4

6

7

8

10

13

14

15

16

19

22

24

25

26

28

30

faste spalter i dette nummer

forside: halvor lindalfotograf: bjørnar tollaksen

Utgitt av

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:

Boks 226 Sentrum,

4001 Stavanger

Besøksadresse:

Seehusensgt 41,

4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00

Telefax 51 51 61 61

E-post:

[email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:

Generalsekretær:

Kjetil Aano

Redaktør:

Eivind Hauglid ([email protected])

Redaksjonssekretær:

Silje Kaldestad Maudal (40%)

([email protected])

Henrik Seglem Grydeland

(vikar i 40%) ([email protected])

Grafi sk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland

([email protected])

Torhild Stokka (20%)

Abonnement:

Tlf. 51 51 61 00

[email protected]

Årsabonnement kr 340,-

Studenter kr 170,-

Utlandet utenom

Skandinavia kr 400,-

(med fl y kr 500,-)

Lyd-cd: KABB A/S.

Årsabonnement kr 340,-

Bankgironr.:

8220 02 85030

Annonser:

PromarkNorge

tlf 51 82 82 84

Dette bladet er trykt på

svanemerket, klorfritt og

100 % resirkulert papir hos

Gunnarshaug Trykkeri AS

i Stavanger.

innhold

Ved påsketider las eg eit avisinnlegg

som byrja slik: ”Om du har mat i kjøle-

skapet, klær å ha på deg, tak over ho-

det og en seng å sove i – da er du rike-

re enn 75% av jordens befolkning.”

Innsendaren heldt fram med å trekke

fram og samanlikne tilhøve for oss

menneske i ulike delar av verda. Kon-

klusjonen for meg som lesar var at eg

er utruleg heldig, eg som er født i No-

reg, har vakse opp utan å oppleve krig,

kan lese og skrive, et meg mett kvar

dag og har menneske rundt meg som

eg er glad i og som er glad i meg. I til-

legg til dette har eg ikkje opplevd å bli

forfølgt på grunn av at eg trur på Jesus.

I paragraf 18 i FNs Verdserklæring om

Menneskerettar, som 191 medlemsland

har underteikna, står det slik: ”Enhver

har rett til tanke-, samvittighets- og re-

ligionsfrihet.”

Nå er ikkje dette bladet eit nummer

om forfølging av kristne, men gjennom

fl eire av artiklane kan vi lese at mange

som blir kristne, særskilt i muslimske

land, opplever både forfølging og mot-

stand. Ja, til og med drapsforsøk.

Utgangspunktet for redaksjonen i ar-

beid med dette bladet har vore eit øn-

ske om å gje nokre glimt frå tru og

kristenliv i ulike land og samanhengar.

Vi har stilt spørsmål som; – kva vil det

seie å vere ein kristen, – kva betyr bøn

og bibellesing, tru og tvil, kristent fel-

lesskap osv. Folks veg til tru og kristne

sin kvardag er svært ulik. Fellesnemna-

ren for mange er at kristen omsorg og

veners vitnesbyrd er svært viktige. Ar-

tiklane har blitt mange og verd å lesa,

synes vi. Så les i veg, - og når du ferdig

kan du gjerne gi bladet vidare til ein du

er glad i!

God sommar

Neste nummer kjem i slutten

av august.

kjære lesar

s.10 Hva kan vi lære av de som velger å leve livet i et kloster? Møt søster Eva og søster Magnhild som holder til i Engen Kloster på Toten.

s.16 Ungdommer i Vardeneset menighet i Stavanger bruker dans, musikk og monologer for å løfte fram problemer som kristne ungdommer møter i hverdagen.

leiar ved redaktør eivind hauglid

s. 26 Hamideh ble reddet av en mann i skinnende kappe med sverd og spyd i hånden. – Det må være Jesus, sa hun da han som hadde prøvd å drepe henne ringte til henne to uker senere.

misjonstidende 6/7 - 2007 3

Noen mennesker er irriterende over-bevisende når de utt aler seg. Det hø-res så bra ut. Så riktig. Halvor Lindal er en slik person. Han snakker om tro, tvil, kirkevekst og unge men-nesker på en slik måte at en ikke kan annet enn å være enig. Det er jam-men godt at Jesus og Halvor er på samme lag. For sammen kan de nå langt. Ja, de har vel allerede utrett et en hel masse.Har du hørt om Impuls? Nei, vel, kanskje husets tenåring har? For ungdomsarrangementene Impuls er blitt utrolig populære. Så in at de nå ikke lenger bare avholdes i IMI-Kir-ken i Stavanger (som rommer 3 500 når stolene i hovedsalen er tatt ut), men også i Kristiansand, Oslo og Trondheim, og Halvor er sjefen. Mo-tivert av en sterk tro og visjonen om at Guds menighet skal vokse, opp-lever 32-åringen det som et privile-gium å få jobbe med ungdommer og få være med på å bygge opp deres kristne tro.

SnekkerHalvor vokste opp i et kristent hjem på Sørlandet, og han har alltid vært engasjert i aktiviteter for kristne. Leirer, søndagsskolen og ungdoms-klubb. Først som deltaker og ett er hvert som medleder. Men at han skulle ende opp med troen som ”le-vebrød”, det var ikke med i hans planer.– Jeg har egentlig fagbrev som tøm-rer og skulle bare gå ett år på bibel-skole. Jeg begynte på ACTA, og i løpet av det året skjønte jeg at Gud hadde en annen plan med livet mitt enn den jeg hadde. Ikke sånn å forstå at snekkerutdanningen var bortkastet, den var og er nytt ig i mange sammenhenger. Men da jeg ble utfordret til å begynne som ung-domspastor i IMI-Kirken, opplevde jeg at det var riktig, forklarer Halvor. Og han har beveget seg videre. I dag er han daglig leder i 40 prosent i Im-puls som har sitt utspring i samme menighet, og rektor ved ACTA bi-belskole i 60 prosent. – For meg har det alltid vært viktig å leve for noe som er større enn meg selv. Større enn status og penger.

Derfor er det å få lov til å være med og bygge Guds menighet og disip-pelgjøre unge mennesker til tjeneste i den, et kall, forteller Lindal.

Kraft til å påvirkeOg at kristennorge trenger noen med en slik tjeneste er sikkert, for alle statistikker viser at kirkeveksten i Norge og Europa er lite å skryte av. Stadig færre opplever at de trenger en Gud – og i alle fall ikke den tradi-sjonelle kristendom. Samtidig viser statistikkene at dersom man ønsker å nå ut med evangeliet til folk, må de nås mens de er unge. – Avkrist-ningen av Norge og Europa må og kan snus. Men det må satses mye mer enn det vi gjør i dag. Det er ungdommen som er morgendagens ledere, sier Halvor, som er optimis-tisk, og oppskrift en for å nå målet er klar: – Vi trenger dyktige, modige ledere som gjør det Gud leder dem til. Derfor er jeg opptatt av at de unge skal få et stødig fundament å bygge troen sin på. Som snekker har jeg lært at uten et godt grunnarbeid, blir heller ikke resten av huset godt. Å investere i ungdommen er en in-vestering både for dagen i dag og for framtida. Halvor lener seg fremover i sofaen, mens han snakker. Engasjementet er tydelig. – Det er litt pussig, men da vi lett e ett er et godt navn for det som

Når Halvor Lindal snakker om å investere, er det ikke først og fremst penger han tenker på. Men i ungdommer – og deres tro.

T&F tekst: silje k. maudalfoto: bjørnar tollaksen

livlivInve

ster

er i

misjonstidende 6/7 - 20074

nå kalles Impuls, hadde vi en vi-sjon om at det mått e bli en bevegelse som skulle tenne unge mennesker for disippeltjeneste. Plutselig sier en av våre unge ledere som holdt på å lese til kjemieksamen, at kanskje vi kunne kalle det Impuls. Det syntes vi var fantastisk bra, for en impuls er defi nert som en påvirkende kraft som over tid fører til varig retnings-endring. Akkurat det som er vår målsett ing.– Hvordan når man unge mennesker med evangeliet i dag?– Ved å bruke språk og utt rykksfor-mer som kommuniserer til og med dem. Kommunikasjonssvikt er kan-skje en av de groveste feilene som gjøres i mange menigheter. De greier ikke tilpasse kommunikasjonen til vår tid og bommer dermed på målet. Jeg treff er unge som sier at de føler seg fremmedgjort i den tradisjonelle menigheten. Det er noe vi alle må ta på alvor!

Troens gaveDe aller fl este av oss ”lever” ikke av å være et vitne og vinne nye men-nesker. Og selv om Halvor innrøm-mer at: – Troen er ikke bare en del av livet mitt , den er livet mitt , - liker han ikke utt rykket ”troen som leve-brød”. Hverdagen består i langt mer enn å snakke med andre om tro. Å være daglig leder og rektor medfø-

rer blant annet en anselig mengde papirarbeid. Men klart, troen er med ham i alt han gjør, og hele hans ar-beidshverdag er i bunn og grunn et resultat av ønsket om å leve et liv i tjeneste for Gud.– Er det mulig for en som har livet med Gud nærmest på ”brødskiva” å tvile?– Jo, det hender at jeg kan tvile på meg selv og mitt forhold til Gud, men ikke på Gud, svarer Halvor og presiserer at for ham er ikke tvilen nødvendigvis et problem: – Det er viktig å skille mellom tro og vantro og tro og tvil. Tvil er ikke det samme som vantro. Det er ikke motsetnin-gen av tro. For meg er Guds kjærlig-het til meg og løft ene som han har gitt i Bibelen, noe som står fast. Noe urokkelig. Tro er å ha tillit til at Gud kan og vil oppfylle sitt Ord. Men min relasjon til Gud kan variere i styrke og mengde, uten at det nød-vendigvis er galt, svarer Halvor og legger til at sterk tro faktisk er en av hans nådegaver.

Hauge som forbilde– Har du noen spesielle trosbevis, hendel-ser i hverdagen eller lignende som styrker deg i troen?– Hm, det må være å oppleve de gjer-ninger som Gud gjør i meg og andre. Det året jeg selv var elev ved ACTA, opplevde jeg at troen ble styrket gjen-nom ulike damaskusopplevelser.

– Som?– Vi hadde blant annet en utenlands-tur hvor vi opplevde at folk ble satt fri fra demoniske ånder, blinde fi kk synet igjen og døve kunne høre. De senere årene har jeg opplevd å se fl e-re hundre enkeltmennesker ta sine første skritt på veien sammen med Jesus under Impulskonferansene. Troshelter som Hans Nilsen Hauge, inspirer meg også. Det at en ung mann kunne utrett e så mye er fengs-lende! svarer Halvor Lindal. En ung mann, med ambisjoner for de unge. Se godt på det ansiktet. Kan-skje det neste gang vil være mer kjent! Tro kan sprenge grenser!

liv Navn: Halvor LindalAlder: 32:Sivilstatus: Gift med Anne-Lisbet H. Lindal, pappa til Peter (2,5) og om ikke lenge en til.Bosted: Sola i Rogaland, men snart på fl yttefot til Tananger.Bakgrunn: Eldst av fem søsken.

Yrke: Rektor Acta Bibelskole, daglig leder Impuls, tømrer.Tro: Disippel av Jesus KristusMine beste egenskaper: Se muligheter og formidle visjoner slik at andre blir engasjert.Sysler med på fritiden: Elg- og rådyrjakt.Musikkfavoritt: U2 og DeliriousSist leste bok: Historien om Starbucks. Vi som jobber i menigheter kan lære mye av dem. Terningkast fem.Er opptatt av akkurat nå: Hans Nilsen Hauge, hans ledelsesfi losofi og pionerånd. Anbefaler boken Ånd og hånd av Sigbjørn Ravnåsen.Drømmer om: Å se en sterk, levende og kraftig kirke i Norge og Europa!

Disippelskap: Historien om Impuls

startet høsten 1999 i Stavanger. I år ble

ungdomsfestivalen arrangert for første

gang i hele fi re forskjellige byer. I tillegg

skal det i sommer være Impuls Festival

på Lista. Målet med Impuls er å utruste

unge mennesker til å leve som disipler

av Jesus, og bygge bibelsk fungerende

fellesskap. Kilde: www.impulsweb.no

Ett år på Guds dreieskive

ACTA er en bibelskole som

eies og drives av IMI-kir-

ken. Den er i tillegg

landets eneste me-

nighetsbibelskole

innenfor Den nor-

ske kirke. Den

har et klart øn-

ske om å ut-

ruste til tjenes-

te for Jesus.

Kilde: www.

actabibelskole.no

Sjølmeldinga mi


Det er høst. Både herr og fru Buljo er i sitt siste år på 20-tallet. Og de har det greit. De har et fi nt, nytt hus på Hommersåk i Sandnes, og barna Sandra (10), Daniel (8), Benjamin (2) og Maiken (1), er friske og fi nner seg godt til rett e i nærmiljøet. Pappa Knut har en stabil jobb som yrkes-sjåfør, og mamma Anita, som vel å merke akkurat nå har morspermi-sjon, trives godt i den kristne private barnehagen Lekeland hvor hun er ansatt som barnepleier. Likevel er det noe som ikke er helt tilfredsstil-lende. Begge opplever at kristenlivet er litt skrantende. Jo, det går på et vis. Men det gir dem ikke noe sær-lig. Hva er egentlig vitsen? Særlig Knut føler på det siste. Han tok et standpunkt for Jesus som 20-åring, men han kjenner at han er nesten litt misunnelig på de ikke-kristne ka-meratene. De fester og har det kjekt.

Selv har han kutt et ut det meste av sånt. Han er jo tross alt en troende!

Målretta liv Midt i denne situasjonen dukker det opp en invitasjon fra menighe-ten som eier Anitas arbeidsplass. De ber alle ansatt e og andre interes-serte, med på et 40-dagers kurs bygd på Rick Warren sin bok Målrett a liv. Kurset går over seks uker med un-dervisning hver søndag og gruppe-samlinger en gang i uken. Samtidig skal alle deltakerne lese ett stykke i boka hver dag. Ekteparet Buljo meldte seg på. Og det forandret kristenlivet deres. Ett år senere vil de fl este som møter dem, defi nere dem som svært Kris-tus-engasjerte. Brennende, fl ott e kristne som ikke er redde for å vise sin tro. Og Knut er kanskje den som opplevde størst forandring. – Jeg merket at jeg ville lære mer om troen min – om Bibelen. Jeg opp-levde at Gud kalte på meg, fortel-

ler Knut når vi møter ham hjemme i stua deres i slutt en av mai. Anita som sitt er ved siden av ham, har minstejenta Maiken på fanget. Hun babler i vei på sitt eget språk og drikker innimellom litt eplejus av en tåtefl aske. Det gir også mammaen mulighet til å snakke. – Knut var gi-ret på å lære mer om det å være en kristen. Han snakket hele tiden om det, og til slutt kom vi til at vi skulle undersøke hva som fantes av bibel-skoler i nærheten. Ett er kort tid falt valget på Fjelltun Bibelskole i Sta-vanger. Knut søkte, og en, to, tre så var han elev fra januar i år, forteller Anita.

I rett tidKnut opplyser at alt falt på plass på svært kort tid. – I det jeg fi kk beskjed om at jeg var kommet inn på sko-len, mått e jeg søke om permisjon fra jobben. Det gikk heldigvis greit, og Anita var jo allerede hjemme i mors-permisjon, så hun kunne ta seg mer

Nytt hus, dyrt lån og fi re barn under tolv

år. For Knut Inge Buljo var det ingen

hindring. Han kjente på et sterkt ønske

om å studere Bibelen og ble

student – midt i livets travleste

og kanskje mest økono-misk kreven-de periode!

T&F tekst & foto: silje k. maudal

Tok pause fra jobben for å lære mer om Jesus


av ungene. Det er klart at det siste halvåret har lagt noen ekstra byrder på henne her hjemme. Student-til-værelsen er travel, og hun har oft e mått et putt e alle fi re barna til sengs på egenhånd. Anita smiler. – Å, det har gått så greit så, sier hun og tilføyer at de sis-te månedene har glidd over all for-ventning. – Selv økonomien har vært bedre enn vi trodde. Vi var litt spen-te på hvordan det skulle gå når Knut ikke jobbet. Men han fi kk studielån og har jobbet litt i helger og ferier. I tillegg har foreldre og andre stukket til oss litt penger i blant. Ikke mye, men akkurat i rett e tid. Anita for-teller at i andre perioder der de har vært nødt til å leve sparsommelig, har det gjerne gått utover humøret, men ikke denne gangen. – Vi har virkelig opplevd å bli velsignet, sier hun, og Knut nikker enig. – Hva med barna? Hva syntes de om at pappa skulle på bibelskole?– De største syntes nok det var litt fl aut i begynnelsen, men så var det jo litt stas også. Tenk pappa har gym og sånn akkurat som dem!Parets to gutt er kommer inn i stuen og kryper opp i foreldrenes fang de også, og Daniel bekreft er med et stort smil at det å ha en pappa som har gått på skole for å lære mer om Jesus, har vært helt ok.

Åpen for nye veierKnuts skoletid er ved veis ende. Job-ben venter på ham. Men Knut er ikke helt sikker på hvor lenge han vil bli i den. – Jeg skal være med en forkynner på noen møteuker i høst. Holde litt vitnesbyrd og sånt. Lære. – Er det det du egentlig vil. Forkynne?– Det må tiden vise. Men jeg tror nok at Gud har en plan for meg i framtiden. Hvor eller hva, vet jeg ikke enda. Kjenner bare at jeg har en iver ett er å fortelle om Jesus.

Før syntes Knut Buljo at det var fl aut å snakke om sin tro. Han unngikk helst slike samtaler. Nå er han ikke i tvil. Han vil være et Jesus-vitne – og gjerne på heltid. Her er han sammen med sin ektefelle Anita og barna Maiken, Benjamin og Daniel.

T&F tekst & foto: ranveig kaldhol

Nanaoua Bello er ferdig ut-dannet prest, men skal ha to års praksis før han kan ordine-res. Nanaoua er født i Sakje, en landsby på Dii-slett a. Hans far regnet seg som kristen, mens moren var muslim. Som seksår-ing ble han sendt til en slektning og satt i koranskole. Der lærte han å resitere koranen og skrive arabisk. Ett er tre år på koran-skolen bestemte hans far at han skulle gå på vanlig skole. Na-naoua ble hentet hjem, fullførte barnetrinnet og reiste på ung-domsskole.

Vendt mot Mekka bad han de is-lamske bønner regelmessig fem ganger hver dag, og han fulgte nøye fastepåbudet. Utad så han ut som en hvilken som helst ung mann, men under klærne had-de han fullt av tryllemidler. Før hver eksamen eller andre utfor-dringer gjennomførte han en se-rie riter, og dett e opplevde han som nødvendig for å lykkes. En dag kom en amerikansk misjo-nær for å ha kristendomsun-dervisning på skolen, men som muslim deltok ikke Nanaoua. Han ble imidlertid sitt ende uten-for vinduet, og ett er hvert be-gynte han å følge med. ”Du skal ikke ha andre guder enn meg.” Misjonæren snakket

om en levende Gud som en kunne be til og som hørte uansett språk.

Nanaoua begynte å snakke med en kristen kamerat om det han hadde hørt, og en dag brente han det han hadde av tryllemidler bak skolen. Han begynte å gå til dåpsundervis-ning og ble døpt i 1991. – Når jeg le-ser Bibelen, velger jeg oft e bare noen få vers, sier Nanaoua, – men så går jeg og ”tygger” på dem hele dagen. Jeg er trygg på at Jesus er med sam-me hva som enn hender. Han har gjort alt for meg, og jeg trenger ikke streve. Før jeg skal snakke med mus-limer, ber jeg alltid, og jeg prøver å vitne for dem om hva jeg har opp-levd i mitt liv. En av landsbysjefene har et par gan-ger bedt om at Nanaoua må komme til ham for å be.

Hva betyr bønnen i livet ditt? Jeg stiller spørsmålet til Nanaoua Bello. Han ser på meg et lite sekund før han svarer: – Bønnen er kjernen i livet mitt. Jeg får be til en Gud som forstår mitt språk og som svarer meg.

Hva betyr bønnen i livet ditt? Jeg stiller spørsmålet til Nanaoua Bello. Han ser på meg et lite sekund før han svarer: – Bønnen er kjernen i livet mitt. Jeg får be til en Gud som forstår mitt språk og som svarer meg.

kamerun

Nanaoua Bello var muslim, men ble en kristen.

På talefot med Gud


Med sangen fra barna som øver på påsketeatret de skal framføre på søndag i bakgrunnen, får vi oss en fi n prat. Ett ermiddagslyset blir skrått , temperaturen synker under svett egrensa og temaet engasjerer. Det er Jenaba, Muusa Iisaa, Samba og George. Alle fi re er døpt og er med i menighetskjernen i Douentza. George er opprinnelig fra Ghana og kommer fra en kristen familie, de

andre tre er adelige fulaniere som har konvertert fra islam.

Hver sin historieJenaba ble grepet av at kristne kan være sikre på at de blir frelst. Mu-usa Iisaa spurte misjonær Håvard Eidhamar om kristne pleier å be, og Håvards formidling av Fader Vår ble hans første møte med kristen forkyn-nelse. Samba hadde i utgangspunk-tet bare tenkt å lære å lese. – Men så kom jeg til tro takket være Den Hel-lige Ånd, sier han med glimt i øyet.

– Når jeg nå ser tilbake må jeg inn-rømme at jeg nok ikke ble skikkelig kristen før en stund ett er at jeg ble døpt, tilstår Muusa Iisaa. – Jeg ble døpt i 1997, og noen måneder senere skulle familien Eidhamar reise til-bake til Norge. Håvard leste fra Fi-lipperbrevet kapitt el 4 som avskjeds-hilsen, og det var de versene som fi kk meg til å gi livet mitt til Jesus. ”Herren er nær”, står det der, ”vær ikke bekymret for noe”! De versene lever jeg på ennå, det er til stor hjelp og trøst å vite at Gud gir beskytt else og hjelp.– For meg er yndlingsverset Johan-nes 3,16, sier Jenaba. At Gud ville gi sin egen sønn for at vi skulle bli frelst er fantastisk! – Frelsesvisshe-ten er virkelig en av de fi neste tinge-ne i kristendommen, samtykker Mu-usa Iisaa. – Kristendommen er dess-uten kjærlighetens religion. Kristen-dommen er ren og hellig. Alle vet for eksempel at kristne ikke stjeler.

Det er skjærtorsdags ettermiddag, vi kommer ut av vår lille jordkirke etter gudstjenesten og setter oss ned for å ta en prat. – Misjonstidende i Norge skal skrive om hva det betyr for mennesker i forskjellige land å tro på Jesus og leve med troen i hverdagen, sier jeg. – Har dere lyst til å si noe om det?

T&F tekst & foto: stina m. aa. neergård

Kristne er annerledes

mali


– Kristendommen er ydmykhet, fort-sett er George, tenk på hvordan Jesus bar våre synder.Samba har vært stille en stund, og nå rett es alles øyne mot ham. – Hva er viktigst for deg, Samba? – ALT i hele kristendommen er like viktig for meg, konkluderer Samba bastant og får de andre til å le.

Fellesskap og bønn– Men hva styrker dere i troen i daglig-livet, spør jeg?George trekker fram bønn som det vesentlige: – Da jeg var liten så jeg hvordan andre fi kk bønnesvar, og det har vært med på å bidra til at jeg fortsatt er kristen. Jenaba forteller at hvis hun er opp-rørt over noe, sett er hun seg rett ned og ber. – Da faller jeg til ro med en gang! – Kristne er som trestokker i et bål, sier Muusa Iisaa, – hvis du trekker en stokk ut av bålet slutt er den å brenne. Derfor er det kristne felles-skapet viktig. George er enig. – Spesielt det å gå til gudstjenester gjør en forskjell i hver-dagen, slår han fast.

– Hvordan hadde dere det før dere ble kristne? spør jeg. – Er det noen forand-ring i livet? Muusa Iisaa sukker dypt. – Det er noe som du aldri kan skjønne, sier han. – Og det er hvordan det er å være den eneste kristne i familien. Vi blir utstøtt og foraktet. Husk at de fl este i menigheten i Douentza er alene kristne i sin storfamilie, og det er ikke enkelt.– Men når jeg møter slike vanskelig-heter tenker jeg på at Jesus sa at han er med oss alle dager, sier Jenaba. – Det hjelper. Dessuten har jeg erfart at jeg får mer og mer mot ett er hvert, det er lett ere å være åpen om at jeg er kristen nå enn i begynnelsen.

– Men er det noe som er blitt lett ere ett er at de ble kristne? – Det som er lett ere er at vi ikke len-ger trenger å strebe ett er renhet og hellighet, sier Muusa Iisaa. Jesus har løft et den byrden av skuldrene våre, og det er en sann lett else. – Og så trenger vi ikke stresse med å gå til trollmannen og kjøpe beskytt elses-midler, sier George. – Vi hører Her-ren til, og Satan kan ikke nå oss. For en befrielse!– Men en ting er akkurat like van-skelig nå som før, og har ikke foran-dret seg, det er at jeg er uten jobb og ikke tjener penger, sukker Samba og får nok en gang de andre til å le. – Men jeg vet at Gud kan hjelpe meg med det også!

ForandringMuusa Iisaa har mer på hjertet, og tar ordet igjen: – Det blir faktisk be-dre og bedre å følge Jesus, konstate-rer han. – Som kristne er vi i stadig vekst og utvikling. Jeg merker at jeg lærer nye ting og forandrer meg. For eksempel var jeg veldig hissig før. Fram til i fj or ble jeg veldig fort sint. Men dett e siste året er hjertet mitt blitt så fredelig. Det er Gud som har hjulpet meg! Det er fl ott å være kris-ten, det er som en reise, der vi van-drer mot Jesus!

De andre nikker. Ja, slik er det san-nelig! Smilende reiser vi oss ett er praten, og jeg tenker at jammen skal Misjonstidende ha takk, som fi kk oss til å snakke om dett e. Slike delestun-der er i hvert fall noe av det jeg liker best ved å være kristen!

Fra venstre: Samba Bari, Muusa Iisaa Bari, George Rasta og Jenaba Jallo. De sitter utenfor den lille kirka vår i Douentza.

foto: randi ryen


––

Hvis du vil besøke Engen Kloster på Toten, så håp at morgentoget ikke er forsinket. Bussen fra Eina stasjon til Den norske kirkes eneste kloster går en gang om dagen. Sagt på en annen måte: Engen Kloster ligger på lan-det. Langt ute på landet. I grønne og frodige omgivelsene bor søster Eva og søster Magnhild i et nedlagt pen-sjonat. MT: – Hva vil det si å leve som kristen?Søster Magnhild (M): – Da jeg var 12 år valgte jeg bevisst Kristus som

Herre. Senere har livet bestått i å prøve å høre hva han sier. Så jeg vil si at å lytt e ett er hva han vil si, det er å leve som kristen. Jeg gjør det ved å be, lese og småsnakke med ham innimellom.Søster Eva (E): – Et kristent liv er å vende tilbake til dåpens nåde, å leve ut dåpens nåde. MT: – Hva innebærer det?E: – At i dåpens nåde er det en le-vende kjærlighetens kraft som vi er kalt til å leve i og vokse i. Dett e må du være bevisst og pleie. Du får en levende relasjon med denne kraft en ved å høre Guds Ord, ved å be, ved å få hjelp og veiledning til å vokse

i ditt kristenliv. Du må spørre: Hva vil Gud med meg? Et kristent liv er en levende relasjon med Kristus, og målet er alltid kjærligheten.

Kjærlighetens skoleÅ bli nonne er ikke noe man tilfel-digvis blir fordi man ikke helt visste hva man skulle fi nne på. Søster Eva heter Dahl til ett ernavn. Hun kom-mer fra Oslo og er utdannet lege.E: – I studietiden hørte jeg mye snakk i kirken om å omvende seg. Jeg spurte en prest om hvordan vi skulle leve ett er omvendelsen. Han sa det var mange tjenester av for-skjellig slag. Det kunne være å skjen-ke kaff e ett er gudstjenesten, dele ut salmebøker etc. Jeg syntes det var frustrerende. En omvendelse er å stå på terskelen til et nytt liv som åpner seg, og det må ha næring og pleies, for det som ikke vokser, det dør.

Klosterliv fremstår for mange som en ekstremvariant av kristent liv. Men har vi som ikke lever slik, noe å lære av det likevel?

T&F tekst & foto: henrik seglem grydeland

Umoderne og gammeldags, ellerinspirerende for fremtiden?


I sin søken oppdaget Eva kloster-livet, og ett er hvert kom hun til Frankrike. Ett er til sammen 12 års klostererfaring, ble hun av sin fran-ske, protestantiske kommunitet sendt tilbake til Norge sammen med en annen søster for å begynne et klosterliv forankret i Den norske kir-kes bekjennelse. E: – Mitt håp er at vi kan være en kraft innenfor Den norske kirke. Et gammelt ord på klosterliv er scola caritatis, kjærlighetens skole. De gamle klosterreglene er laget for at fremmede mennesker som ikke har valgt hverandre, skal holde ut å leve sammen i kjærlighet til Kristus. Det er en minimodell av hvordan kirken burde være.Søster Magnhild heter Heiseldal til ett ernavn, og det er kanskje et navn Misjonstidendes lesere drar kjen-sel på. Lyngdal-kvinnen har jobbet to perioder som misjonær for NMS. Fra 1980 til 83 og 87 til 89 jobbet hun som jordmor og sykepleier i Kame-run. Tanken om å bli nonne vokste frem ut fra den samme overbevis-ning hun hadde om sin misjonær-tjeneste, å vie sitt liv til Gud. I 1995 ble hun som den første og foreløpig eneste, vigslet til klosterliv i Den norske kirke. Biskopene Andreas Aarfl ot og Rosemarie Køhn var til stede i en stappfull Kolbu kirke.

KlosterlivEn klosterhverdag baserer seg ikke på å ”se hva som skjer”. Dagene har en fast rytme, og bønnen står sen-tralt. Det starter med morgenbønn kl. 08.00 i et lite kapell i hagen. Før det skal de ha spist frokost, ryddet rommet og hatt en time i stillhet, dvs. gått igjennom dagens tekster, notert tanker etc. Bibeltekstene va-rierer med forskjellige tidebønner. Morgensangen varer fra 30 minutt er til tre kvarter. Derett er er det prak-tisk arbeid frem til middagsbønn

som er klokken 13. Ett er den hvi-ler de litt , leser, går kanskje en tur, snakker med gjester som er på be-søk, eller gjør mer praktisk arbeid. 16.30 er det middag, derett er rekrea-sjon før de møtes 18.15 til aft ensang, som varer ca. tre kvarter. Så en halv-time i stillhet, før de avslutt er med aft enbønn. Ett erpå trekker de seg tilbake i stillhet. Noe tv fi nnes ikke, men de har en radio. En gang mel-lom 22 og 23 er de vanligvis i seng. Bønnen står sentralt, og i den fi nnes mye av hele klosterets berett igelse, forteller søster Eva:– Når vi av og til har skoleklasser på besøk spør de: – Hva er vitsen med å leve her? Da spør jeg dem: – Er det noen vits i å be? På det spørsmålet er det bare to mulige svar. Det ene er ja og det andre nei. Hvis svaret er ja, det er vits i å be, så er det kanskje et poeng at noen gjør det spesielt? Men klosteret har også en annen funksjon som kan gi ett ertanke for alle kristne, fortsett er hun:– For noen år tilbake så noen inn-vandrere et program om Engen klos-ter på tv. De sa at hvis kristendom-men er noe som mennesker vil gi sitt liv til, må det være noe ved den. I den anledningen kom en iransk pike på besøk og var her noen dager. At noen velger å leve annerledes, styr-ker andre mennesker.

Klosterløfter for alleDe klassiske klosterløft ene er fatt ig-dom, kyskhet og lydighet. Dett e er idealer som også vanlige kristne kan leve ett er, mener søster Eva:– De fatt ige deler med hverandre av det de har. Det er ikke galt å ha noe, å leve i misère er ikke noe mål. Men er det du som eier tingene dine eller eier de deg? Er det noe du takker for og med glede deler?MT: – Kyskhet for vanlige mennesker?E: – Også ektepar kan leve i kysk-het. Ved å gi seg til hverandre ska-

pes en kjærlighet som er større enn summen av den kjærligheten som var der. I klosterlivet er vi kalt til å gi både kropp og sjel direkte til Gud i sølibat, dvs. i seksuell avholdenhet.

Synlig troEn nonne er ekstremt lett å kjenne igjen. Med sine karakteristiske drak-ter bærer nonnene et meget synlig utt rykk for sin tro. – Er det ikke en tvangstrøye av en uniform? undrer vi. – Tvert i mot, mener søster Eva:– Drakten virker frigjørende på meg. Med den trer jeg ut av den sosiale rangstige og blir noe helt annet som ikke lar seg plassere. Med den kan jeg gå både på bryggen og snakke med ustø personer, eller på kongens slott . Jeg skift er ikke sosiale roller. Vi blir utfordret på hvem vi er hele ti-den, men vi er oss selv.M: – Når jeg reiser med tog for ek-sempel, merker jeg oft e at folk tar kontakt og snakker med meg. Det er kun noe få ganger at jeg har fått ne-gative reaksjoner.MT: – Med andre ord er et ytre utt rykk for tro viktig?E: – Det er veldig viktig. Ta bare det

Søster Magnhild Søster Eva

Vær himmelfor dine medmennesker

– himmelen er i deg.

fra ”loddesnoren”, reuilly-kommunitetens regel

Søster Magnhild kaller inn til tidebønn.


Diakonisseklosteret Engen startet sin virksomhet i Norge høsten 1985. Fra 1987 har det vært fast installert på �Engen� i Kolbu, ca. 30 km fra Gjøvik. Klosteret har i dag to nonner, men en tredje kommer fra høsten. Det tar også imot gjester som kan bo på klosteret, men er ikke et retre-atsenter i tradisjonell forstand. Gjestene vil kunne delta i den vanlige ru-tine med tidebønner i tillegg til at søstrene er tilgjengelige for samtaler. En gang i uken er det nattverdgudstjeneste der en lokal prest forretter.

Engen kloster tilhører et diakonissefellesskap som ble stiftet i Paris i 1841. Communauté des Diaconesses de Reuilly holder i dag til i Versailles i Frankrike.Reuilly-fellesskapet består av ca 70 søstre som er vigslet, og de kommer fra de fl este protestantiske kirkesamfunn. Søstrene Eva og Magnhild til-hører begge statskirken, men Engen Kloster er åpent for klosterkall fra alle protestantiske kirkesamfunn.

Klosteret bygger på de klassiske klosterkløftene fattigdom, kyskhet og lydighet. Defi nert slik:

Fattigdom: Et liv i nøysomhet, uten personlige eiendeler.En vei til indre frihet.En stillferdig protest mot tidens materialisme.

Kyskhet:Et kall til å vie hele seg selv til tjeneste for Gud og nesten.Et tegn på helhet i en splittet verden.Et uttrykk for at mysteriet tilhører vår virkelighet - og vilje til å gi det rom.

Lydighet:En øvelse i å si JA til livet og dets utfordringer, fordi en sier JA til livets Herre.En øvelse i å si NEI til selvhevdelse og egoisme.

Engen Kloster har egen hjemmeside på internett:www.engenkloster.net

når man kommer ut av kirken et-ter gudstjeneste. Hvis vi ser akkurat like triste ut ett er at vi kommer ut som da vi gikk inn, så må jo det gjø-re at folk utenfor lurer. Ser vi ut som om vi har hatt et møte med Gud og hans kjærlighet?MT: – Så hva bør vanlige mennesker gjøre for vise sin tro utad?E: – Jeg sender spørsmålet tilbake til deg. Hva man ønsker å formidle, og hvordan man gjør det, er spørsmål som alle burde stille seg.

Ikke lukket For utenforstående kan et klosterliv virke innadvendt og på utsiden av samfunnet. Søstrene på Engen tror ikke de oppfatt es slik. De har ved fl ere anledninger vært synlig enga-sjerte i lokalpolitiske spørsmål på Kolbu. Mest kjent er historien om innvandrerfamilien Sing der far var fra India, mor en tartar fra Tsjetsje-nia. Far skulle sendes tilbake til In-dia, mor og to små barn til Moskva. Grenda engasjerte seg sterkt, og nonnene var med. Saken fi kk nasjo-nal oppmerksomhet og endte med at familien fi kk bli, og lovverket ble endret. Når MT er på besøk, ber de i middagsbønnen for lokalmiljøet, deriblant en Montessori-skole som skal starte i grenda fra høsten. E: – Jeg merker at det betyr mye rundt her at vi går i begravelser, det blir lagt merke til. Det hender folk fra bygda gir oss en hjelpende hånd eller kommer med gaver, og det sett er vi pris på. Jo, jeg tror det betyr noe for folket i Kolbu at klosteret ligger her.M: – Jeg husker jeg overhørte en samtale da jeg passerte noen på et kjøpesenter i nærheten. En mann spurte, hvem er de? Da svarte en dame: Det er våre søstre på Kolbu. Den kommentaren sitt er i meg og gjør meg godt ennå. MT: – Dere ønsker å være en kraft innad i Den norske kirke. Har dere vært det?E: – Jeg vil ikke måle slik. Vi er her i trofasthet i det vi tror vi er kalt til å gjøre. Så får vår Herre bruke det som han vil. Kanskje vi blir de siste non-ner på Toten. Kanskje kommer det fl ere. Jeg er overbevist om at jeg skal være her, og noe annet sted kan jeg ikke være, avslutt er søster Eva.

Tidebønn i kapellet.


Juliana ble enke for ni år siden da mannen døde av kreft . Sønnen var da tenåring. For to år siden ble hun kristen, og spørsmålet er hvorfor og hvordan?– Jeg har vandret en lang vei til min tro. Da jeg fortalte vennene mine og sønnen min at jeg var blitt kristen ble de veldig overrasket. Gjennom årene har jeg tilbedt mange forskjel-lige guder. Min holdning var at gu-der var noe jeg kunne be til når jeg trengte det. Da jeg var liten, gikk jeg på en katolsk barneskole, hørte noen kristne taler og leste litt om kristen-dommen. Jeg tenkte at alle religioner hadde noe sant i seg og at det ikke var så viktig hvem man tilbad, bare man ble et bedre menneske.

Sterke vitnesbyrdDa jeg begynte å jobbe for over 30 år siden, fi kk jeg en kollega og god venn som med jevne mellomrom ga meg artikler og annet lesestoff om kristendommen. Måten hun er på og alt hun har gjort for meg, har rørt meg sterkt. Hun er et godt mennes-ke. Noe ble sådd i hjertet og begynte å vokse så å si av seg selv. Mot slut-ten av 2004 ba en fett er meg plutse-lig med i menigheten sin. Jeg svar-

te ja, av to grunner: For det første hadde jeg sett at livet hans var blitt veldig forandret ett er at han ble en kristen. For det andre ville det vært uhøfl ig å si nei til en slektnings invi-tasjon. Under gudstjenesten rørte Gud ved hjertet mitt , og jeg bestemte meg for å bli en kristen. Året ett er begynte jeg å gå i Mong Yan menighet. Jeg ble kjent med denne menigheten og pas-tor Chow da søsteren min ble alvor-lig syk og seinere døde. Hun var ikke kristen, men barna hennes var det, og de var medlemmer av denne menig-heten. Omsorgen medlemmene i me-nigheten viste for min søster gjorde dypt inntrykk på meg, og ett er det begynte jeg å gå fast på gudstjeneste.

TrygghetJeg har også deltatt i menighetens evangeliseringsarbeid. Først trodde jeg ikke at jeg ville klare det og var ganske redd for å snakke om Gud med folk jeg ikke kjente, men fordi mange i menigheten trodde at jeg kunne gjøre det og oppmuntret meg, ble jeg med for å lære. Før vi gikk ut ba vi sammen om Guds hjelp, og jeg følte virkelig at det hjalp. Nå synes jeg evangelisering er kjempespen-nende! Påsken 2005 ble jeg døpt. Jeg er også med i et kristent fellesskap på jobben og har ansvaret for å koor-dinere opplegget der.

Jeg føler mye mer fred i hjertet mitt ett er at jeg har blitt kristen. I jobben min har det vært fl ere ting som har vært vanskelig. Men ett er at jeg har lagt de vanskelige tingene fram for Gud, har det løst seg. Når jeg har problemer i livet mitt kan jeg alltid be. Jeg pleide å være veldig redd for spøkelser og ånder – nå ett er at jeg har kommet til tro på Jesus er jeg ikke redd for dett e lenger. Gud er nær meg. Jeg pleide også å være vel-dig redd for døden, nå vet jeg hvor jeg skal når jeg forlater denne verden. Mitt største ønske er å få sønnen min med meg. Be gjerne om at han også skal fi nne troen. Gud er tålmo-dig. Med meg brukte han mange år. Jeg tror han arbeider slik med min sønn også.

Juliana er ei dame i femtiårene, på toppen i sin yrkeskarri-ere, arbeider som personalsjef og har det bra økonomisk. Men livet har også vært tøft.

hongkong

T&F tekst & foto: ole-jacob grønvold

Kristnes liv og vitnesbyrd gjorde at Juliana ble nysgjerrig på hvem Jesus var.

Lang vei til Jesus


Atsushi Tabata er student ved det teologiske seminaret i Kobe. Han kommer fra en buddhistisk familie, men hans mor ble kristen da hun var ung. Derfor ble både han og hans søsken døpt som barn. I tenårene tok Atsushi et bevisst valg i forhold til tro og ble konfi rmert i den lutherske kirken i Wakayama.– Hvorfor studere teologi?– I gymnastida var det fl ere i me-nigheten som nevnte at jeg kanskje burde gjøre det. Jeg begynte å tenke litt i den retning, men følte likevel at det var nokså fj ernt. Det var mye an-net jeg kunne tenke meg å gjøre. Av-gjørende for valget ble en ungdoms-leir vi hadde på seminaret i Kobe der rektor Hashimoto snakket om gleden ved å studere teologi. På den måten fi kk jeg se at dett e var noe Gud kalte meg til å gjøre nå, ikke en eller annen gang siden.

Problemer og gleder– Hva er den største utfordringen ved å være kristen i et land der få andre er det?– Som kristen har man andre vurde-ringer og verdiprioriteringer i man-ge sammenhenger. Det kan skape problemer – også i forhold til familie

Det byr på utfordringer å være kristen i det japanske samfunn og i en buddhistisk storfamilie. Det har Atsushi Tabata fått erfare. – Nettopp derfor er det så viktig å være tydelig på sin tro, sier han.

og venner. Ikke minst blir dett e ty-delig i forbindelse med dødsfall og gravferd. For en kristen er det van-skelig å være med på mye av det som foregår i en buddhistisk grav-ferd, men mange har nok ikke like lett for å forstå og akseptere nett opp det. Vi skulle hatt fedrealter hjem-me, men min mor opplevde det som svært vanskelig. Ett er mange og lan-ge samtaler respekterer nå vår budd-histiske storfamilie at alteret må stå et annet sted.– Er det forskjell på en buddhistisk og en kristen gravferd?– Ja, og den største er at det i en kris-ten gravferd fokuseres på håpet. Det merker også japanere som ikke er kristne. Noe av det viktigste en kan gjøre for å bevare troen når det røy-ner på, er å være tydelig på sin krist-ne bekjennelse. Det kan skape pro-blemer, men blir respektert. Det fi kk jeg bevis for ved slutt en av gymnas-tida. Jeg hadde hele tida prøvd å være en tydelig kristen. Mange syn-tes det var sært og rart, men sa sam-tidig at de syntes det var fl ott .

Gudstjenesten Guds gave– Hva er det for deg å være en kristen?– Det er å få leve som et Guds barn i kraft av det Jesus har gjort.– Hvordan bevarer og nærer du troen?– Ett er min oppfatning skjer det gjennom gudstjenesten, som mange

dessverre synes å ha et overfl adisk forhold til. De betrakter den som en plikt overfor Gud, mens poenget jo er at Gud gjennom ordet og sakra-mentene gir næring til vår tro og slik bevarer oss hos seg. Det er en gave.En klar og evangelisk preken er det viktigste for å få folk til å forstå det-te. Evangeliet om Guds nåde skaper også glede over gudstjenesten.– Hva er det viktigste du har lært så langt?– To ting. For det første er lærerne ikke bare opptatt av å gi oss ferdig kunnskap, men også å formidle det vi trenger for selv å kunne lære. Samtidig har jeg fått innsikt i mye som før var uklart. Ikke minst har jeg lært en del om hva luthersk rett -ferdiggjørelseslære er. Jeg forstår rett og slett bedre hva det er å være frelst.– Hva med framtidsplaner?– Jeg har vært i samtale med ledel-sen i Kinki-kirken. De ønsker at jeg skal begynne å arbeide som evange-list i en menighet, og det har jeg lyst til. Kanskje blir det ordinasjonseksa-men og ordinasjon om noen år.

japanjapan

T&F tekst og foto: knut alfsvåg

Vær tydelig!


– Det var ikkje slik at eg vakna opp ein dag og visste at Jesus kalla på meg, seier Fikadu med eit forsiktig smil. Han vaks opp som ein muslim-sk smågut saman med andre mus-limske ungar i Wollega, vest i Etio-pia. Som ått eåring byrja han på ein skule driven av Mekane Yesus-kyr-kja i Nedjo. – Eg lærte å lesa, skriva, telja og Fadervår, seier han. Halvan-na år seinare fl ytt a familien nærare grensa til Begi, i Babo Gambel, men vidaregåande mått e han avslutt a i Nedjo. OmvendingaDei fl este klassekameratane og fami-lien han leigde rom av, var kristne. Fikadu ser ut i luft a og minnes ein sundag i oktober 1991. Huslyden gjekk til kyrkja. Eg vart att åleine. Spørsmåla trengde seg på: – Kvifor vart eg ikkje med? Kvifor las eg ikkje Bibelen som trass alt er på mitt eige språk, oromo? Koranen fi ns jo berre på arabisk, eit språk eg ikkje forstår.

Neste sundag gjekk Fikadu i kyrkja. Prestane vart fyrst usikre og lurte på kvifor han kom. Dei fortalde at det å bli kristen krev ei endring i li-vet, men Fikadu var klar. Dei neste månadane gjekk han til dåpsopp-læring hjå Kes Aberra, som no er prest i Agallo Meti. – Han las Bibe-len saman med meg, bad for meg, gav meg råd og underviste meg. Eg kan takke han, Kes Tolina og dei an-dre prestane i Nedjo, for at dei opna Guds ord for meg. Utstøytt– Ett er vidaregåande vart det ikkje meir utdanning, så eg laut reise heim til mor og far. I landsbyen ville ikkje muslimane vite av meg, men foreldra mine støtt a meg. Vi laut gjennomgå allverdas trakassering, sjølv om båe foreldra framleis var og er muslimar. Ein dag kom ein sheik heim og spurde korleis dei kunne halde ein vantruande i kosten! Far lova sheiken å bygge ei hytt e for meg lengre unna, men han stod på at mor laut få gje meg mat. Eg haldt på å bli gal. Eg vil seie at eg vart mentalt tilbakeståande av å leva slik.

Eg levde mellom liv og død, men Jesu kjærleik var redninga, seier Fi-kadu.Ett er halvanna år i hytt a fekk dei kristne høyre om Fikadu, og han fekk hjelp til å vera hjå kristne i Ad-dis Abeba for å koma seg att både fysisk og psykisk, som han seier. I 1997 fekk han stipend til presteut-danning, vart ordinert i landsbyen med foreldra tilstades, og har tent i fem år. – Eg var den fyrste kristne som kom i kontakt med mao-folket frå Nedjo-sida, seier Fikadu stolt. No har han fått eit nytt stipend av Ves-tre Synode og NMS, og han er i ferd med å avslutt e ein bachelor-grad i kristen-muslim-relasjonar. Glede– Du veit, i vår kultur er det harde frontar, så problema er ikkje over, seier han, - som om ein misjonær kan forstå djupna av den mangfal-dige etiopiske kulturen. Forfølginga er ikkje slutt , og Herren hjelper meg, kona mi og sonen min på snart fi re år gjennom vanskelege tider. Men når eg ber, blir livet mitt fylt av over-strøymande glede, avslutt ar han. Det er ei veke att til innleveringsfris-ten for bachelor-oppgåva, og veile-daren ventar. Fikadu ruslar i veg, men snur seg og seier: – Eg likar å be. Eg veit kva eg snakkar om!

T&F tekst og foto: aud-karin hovi

Vel 30 år. Mørkt krøllete hår og brune auge. Ein heilt van-leg etiopisk mann. Men Fikadu Atomssa ber ei historie få andre av hans prestekolleger deler med han.

etiopia

Jesu kjærleik redda meg!


Taklyset i kirkerommet er slått av, plassen hvor prekestolen pleier å stå er ryddet, og svarte tøystykker er hengt opp som scenetepper. Mu-sikken dundrer. I høyt, fengende kan-ikke-la-være-å-danse-tempo. Rødt, grønt og gult lys skift er på å opplyse ungjentene som svinger seg, vrir seg, hopper og sprett er på scenen. ”We praise you God” ly-der musikken, og danserne løft er hendene med sprikende fi ngre mot taket. I salen sitt er en del tenårin-ger og noen litt eldre. De klapper entusiastisk ett er hvert dansenum-mer. Det er lørdag og ungdomstreff i Tananger kirke, og dansegruppen

Cherry fra Vardeneset menighet i Stavanger er spesielt invitert. Ryktet om danseshowet ”trotvil” har spredt seg. Ungdommer liker den slags. Det som er litt annerledes. En an-nen måte å formidle evangeliet på. – Dødsbra. Dokker e jysla go’e. Slik lyder kommentarene i ett erkant av sho-wet. Og en og annen tenåringsjente blant publikum tenker at hun gjerne skulle ha vært med på noe slikt. Det hadde vært moro. Da kunne hun kanskje fått med seg bestevenninnen til kirken også!

Får grønt lysElisabeth Fritzke Andersen (19) og Tone Larsson (21) er ledere for dan-segjengen i Cherry. I snart seks år har de fått lov til å boltre seg i Var-

deneset menighet, og de kan ikke få rost presten og menigheten nok for at de får lov til å gjøre nett opp det. – De gir oss frie tøyler, og det er bare så herlig. Men så har vi vist at vi får det til også, sier de to og legger ikke skjul på at de er stolte over det de har fått til med Cherry. – Ett er pre-mieren på showet vårt i mars, var folk bare stumme. De syntes det ble så utrolig proft , forteller de og føyer til at de 14 tenåringsjentene i danse-gruppen nærmest har hatt dans på ”skjevå” for å komme i mål med alle dansenumrene. Å lære ni nye danser på tre måneder er tøft . – De har vært utrolig ivrige og fl inke. Til og med i friminutt ene på skolen har de øvd, sier Elisabeth og Tone som har pro-dusert forestillingen sammen.– Hvorfor har dere valgt å ha tro og tvil som tema?– Fordi det er noe som opptar krist-ne ungdommer. Hvorfor skal jeg tro? Hva betyr det for meg å tro? Er det lov å tvile? Og hva gjør jeg med tvilen? Har andre ungdommer de samme tankene og problemene som

Dansegruppen Cherry har laget en danseforestilling med tema tro og tvil. Gjennom dans, musikk, og korte monolo-ger løfter de fram problemer som kristne ungdommer mø-ter i hverdagen – og at troen bærer dem igjennom dem!

Ikke i tvil om sin tro

Ikke Ikke i tvil i tvil om om sin sin



meg? Jeg er den eneste kristne i ven-negjengen, hva gjør det med meg? Hva skal jeg si til mor og

far når de ikke liker at jeg går i kir-ken? Problemstillingene er mange. Og vi har alle opplevd i alle fall noen av dem, svarer Elisabeth og Tone. – Kan Gud elske meg?– Hvilket forhold har dere selv til te-maet? Elisabeth, som er mest frampå av dem, svarer kjapt at for henne er troen en redningsplanke. En livbøye. Hun ble en kristen i konfirmasjons-tiden, og mener at det var hennes berging: – Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag hvis ikke jeg hadde tatt imot Jesus. Som person er jeg trassig, im-pulsiv, egenrådig og utrolig sta. Jeg var kjent som rappkjeftet, egenrå-dig og frekk. Hadde for eksempel min mor og jeg kranglet, så gikk jeg gjerne ut og tente en sigarett bare fordi jeg visste at hun ikke likte det. Heldigvis var det noen kjekke folk som tok meg med i kirken, og jeg be-gynte i koret og i Cherry. Har alltid drevet med dans. Elsker det.

Elisabeth gestikulerer grasiøst med armene mens hun snakker. Det er tydelig at dansen ligger i blodet. Og den vevre jenta er fremdeles munn-rapp. På et par minutter har hun be-rettet hele historien om hvordan hun opplevde fellesskapet i menigheten som noe helt unikt, og om hvordan det fikk henne til å forstå at kristen-dommen er sann. Men at det tok litt tid før hun skjønte at Gud var glad i henne til tross for hennes feil. – Det er bare så kult at vi kan komme til Jesus akkurat slik vi er. Jeg trodde at vi måtte bli perfekte først – og da ville det ikke vært en sjanse i havet for meg. Heldigvis er det nettopp fordi vi ikke makter det selv, at vi får bruke Jesus som mellommann, ut-taler hun. Tvil gir styrkeTone venter tålmodig til vennin-nen er ferdig med sin trosberetning. Hennes historie er ganske annerle-des. Hun har alltid hatt en tro. Fami-lien har vært trofaste kirkegjengere, hun har haugevis av klistremerker for frammøte på søndagsskolen, og hun har hørt utallige misjonsfortel-linger fra besteforeldrenes tid som misjonær på Madagaskar. Likevel

innrømmer også hun at det å tro til tider kan være, om ikke

vanske-

lig, så i alle fall forbun-det med en del spørsmål. – Alle mennesker tvi-ler iblant. Jeg tror at det er det som får troen til å vokse. Det gjør at en må sette seg inn i den. Be, lese i Bibelen og sam-tale med andre kristne slik at en kanskje kan finne noen svar, sier Tone. Elisabeth nikker enig, og bry-ter inn: – Å tvile kan være godt for oss, det tvinger oss til å lære mer om det vi bekjenner. Jeg har erfart at tvilsperioder faktisk har styrket

Musikken dundrer. I høyt, fengende kan-ikke-la-være-å-danse-tempo.

Øverst til venstre: Kristina Haugen,

Hanne Emmerhoff, Therese Bjørk Saltvedt,

Kjersti Halvorsen

I midten til venstre: Hanne Larsson,

Karen Helene Lindland, Thea Olsen Mundheim,

Hanne Bru

Fremme til venstre: Kristine K. Kristensen,

Birte Warland, Cathrine Myrland,

Silje Jørgensen.

Kjersti Halvorsen

foto: hanne hillestad


For godt– Hva er egentlig tvil, og hvor kommer den fra? – Det er så mye. For meg er tvil livet slik det er i dag. Me-dia, skolen, venner, familie, presten, koret, idrett skame-ratene, alle har meninger om hva en bør være, hva en skal mene, hva en bør gjøre osv. Det er så mange krav og rol-ler en skal spille i løpet av en dag at det kan være vanskelig fi nne ut av hvem en er og hva en står for. Vi tviler på at vi er gode nok. Vi tviler på at vi blir akseptert. Det er neimen ikke lett ! Og når det gjelder den kristne troen, så er den nesten for god til å være sann. For enkel. For kravløs. Kom som du er. Tilgivelsen er din. En annen har gjort opp for deg. Dine feiltrinn er allerede ”betalt” for! Er det rart at en kan tvile? Det er bare så fan-tastisk! svarer Elisabeth.De to jentene gir hverandre en impulsiv klem. I dag er det sommeravlutning i Cherry. Men når høsten kommer, skal gruppa danse igjen. Det ser de fram til!

meg. Det gjelder bare å holde ut!

– Er det vanskelig å være kristen og ung i dag?

– Nei, vi opplever ikke det. Men det er sikkert noen som gjør det, kanskje særlig på skolen hvis man er eneste kristne i klassen, svarer jen-tene. Og Elisabeth sier at hun syntes det var tøff est i begyn-nelsen. – Det tok litt tid før jeg våget å fortelle vennene mine at jeg var blitt kristen. Det passet så dårlig sammen med imaget mitt som ”hu frekka jentå”! Men ett er hvert som jeg sa klart ifra ble det let-tere. Egentlig så tror jeg folk fl est respekterer det. Det bør de, for de forventer at vi skal respektere dem for de stand-punktene som de tar.Nå er det Tone som nikker enig. Hun mener også at det er lurt å være tydelig. At det er mer akseptert, enn hvis man ikke helt våger å stå for det en mener! Elisabeth kommer på et poeng til: – Egentlig tror jeg at de som mobber gjør det i uvitenhet. De skjønner ikke helt hva det går i, så blir de usikre og slenger med leppa.

På dette bildet og bildet over ser duTherese Bjørk Saltvedt og Elisabeth Fritzke Andersen

danse i Tananger kirke.


6 unge om tro1. Hva vil det si å tro? 2. Hvordan uttrykker troen seg i hverdagen?

Mariann Lædre Hadland (19), Egersund1. Du har et håp og en livsstil. For det å tro får følger for hvordan man lever livet sitt. Å ha en tro er på en måte et helt livsperspektiv.2. Troen kommer til uttrykk i møte med andre mennesker. Vi har misjonsbe-falingen om å gå ut og gi det videre. Selv brenner jeg for at evangeliet skal nå barn og unge og er aktiv som ung-domsleder i menigheten. For mange er det å lese i Bibelen hver dag også viktig.

Steinar Grastveit (22), Egersund1. Troen er for meg en trygghet. Det er trygt å ha noe som er større enn meg selv – en far i himmelen. En som tar vare på meg. Tro gir en mening med livet.2. Jeg håper at troen preger meg på en slik måte at folk merker det. Jesus er defi nitivt et forbilde i hverdagen.

Hanne Liv Østtveit (19), Gvarv1. Å ha en mening med livet.2. Jeg er nok mer bevisst på en del ting, for eksempel det med sex. Troen gjør at man gjerne handler annerledes enn samfunnet ellers. Vi skal være et vitne – men det kan man jo være på så man-ge måter!

Elise Sundfør Erdal (20), Tysvær1. Tro er å ha noe utenom seg selv. En større mening. 2. Jeg vet ikke helt. Har ikke tenkt så mye på det! Jeg ser kanskje ting fra fl e-re sider.

Hvordan uttrykker troen seg i hverdagen? Hvordan uttrykker troen seg i hverdagen?

Seks elever ved Hald Internasjonale Senter svarer på to korte spørsmål om tro. Ungdommene har gått på

linjene Team Nettverk, Act Now og Fokus.

Suemmey Ramos (25), Brasil1. Tenkte på det i dag da jeg var bekym-ret for en del ting. Tro er å stole på at Gud har en plan med livet mitt selv om ikke jeg selv ser det der og da. Tro er mer enn bare det å tro at Jesus fi nnes, det er å handle på det også. Å ha tillit til at Gud kan!2. Troen bør uttrykke seg i handlinger som demonstrerer Guds kjærlighet. Det er litt som å bake kake. Vi kan ikke bare sitte der med oppskriften og in-grediensene, men må faktisk bake ka-ken også. Har vi et problem må vi stole på at Gud har en løsning i sin tid.

Tais Otsubo (23), Brasil1. Det fi nnes mange slags tro. I mitt hjemland er det mange som tror på mystikk og trolldom. For meg hand-ler troen om å være trygg på at Gud har kontroll, selv når jeg ikke ser det. Å komme hit til Norge var annerledes enn det jeg hadde trodd, og jeg var vel-dig skuffet. Men jeg måtte stole på at Gud hadde en plan for meg – og det tror jeg han har hatt! Men noen ganger er det lettere å se slikt i etterkant enn når man er midt i utfordringene.2. Jeg er tannlege, men har fått mer og mer lyst til å oppsøke slumområdene i mitt eget hjemland for å møte og hjel-pe folk der. Det er kanskje et uttrykk for tro i hverdagslivet!



utgangspunkt

kjetil aano,generalsekretær i nms

Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

er en selvstendig organisasjon

innenfor Den norske kirke

og ser seg som et redskap

for å realisere denne kirkes

misjonsoppdrag.

Visjon:

«En levende, handlende og

misjonerende kirke i alle land.»

NMS´ arbeid i Norge danner

basis for misjonsarbeidet.

NMS eier og driver

Misjonshøgskolen (MHS).

Arbeidsprogrammer:

• Evangelisering og

menighetsbygging

• Diakoni og bistand

• Lederutvikling og

organisasjonsbygging

Felt:

Brasil, England, Estland,

Etiopia, Frankrike, Japan,

Kamerun, Kina/Hongkong,

Kroatia, Laos, Madagaskar,

Mali, Midtøsten, Pak-istan,

Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer:

Ca 100, inkludert misjonærer

i norgestjeneste.

Norge:

NMS/NMS U består av nesten

2 500 for eninger/grupper og

arbeider i ni regioner.

Gavebudsjett 2007:

ca. 86,5 millioner kroner.

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85030

NB! 28 % skattefradrag for

gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MHS:

Bankgiro: 8220 02 85073

På møtet sitt i juni i år fekk landsstyret lagt fram fl eire viktige saker. Dei tre programrapportane for det føregåande året er lange og innhaldsrike. Dei pei-ker bakover og viser kva NMS som or-ganisasjon har vore med på i året som gjekk. På same møtet vart strategipla-nen for 2009 – 2011 lagt fram. Den er landsstyret sin reiskap til å styra arbei-det og peiker på viktige satsingsområ-de i tida som kjem.

Men kan vi satsa på noko? Har vi res-sursar til det? Har vi ikkje meir enn nok med å halda hjula svivande og organisasjonen fl ytande? Vi ser jo at mange av dei vi samanliknar oss med går gjennom tunge tider, og det er ikkje lenge sidan vi sjølv hadde tidenes stør-ste underskot.Vi står utan tvil framfor store utfor-dringar som organisasjon. Ting om-kring oss endrar seg, og arbeidsformer fungerer ikkje som før.

Likevel viser programrapportane at NMS er ein stor organisasjon som fem-ner vidt. Vi er med på svært mykje ut-adrett a arbeid og er engasjert i å styrka samarbeidskyrkjer og - organisasjonar i sitt misjonerande arbeid. Eg er stolt over å sjå mangfaldet og breidda av det NMS er med på. Og de som les dett e, har god grunn til å vera stolte over alt det NMS bidrar til.

Vi lever i eit dyrt land, og kvart år kostar det oss ca. tre millionar kroner meir enn det føregåande året å utføra same arbeidsmengda. Sjølv om vi mer-ker at inntektene våre aukar, kan vi ikkje i lengda halda fram slik. Enten må vi redusera arbeidsmengda, eller så må vi auka inntektene, eller legga om strukturar slik at vi får gjort meir mi-sjonsarbeid – det vi kallar programar-beid – for mindre kostnader.

Trass i store utfordringar legg vi opp til

ein ekspansiv plan. Vi vil satsa på no-kre område. La meg nemne tre: * Vi vil auka innsatsen i Midtausten. Midtausten står i dag i fare for å tøm-mast for kristne. Vårt bidrag her er i hovudsak SAT 7 som er dei kristne si røyst i det off entlege rommet i regio-nen. SAT 7 er ein stemme som styrker dei kristne sitt sjølvmedvit, og stadfes-ter at dei høyrer heime og har rett til å leva her. Her er det kristen forkynning, her er ei understreking av mennes-keverdet, presentasjon av eit kristent kvinnesyn og menneskesyn. Her er det program om menneske med funksjons-hemmingar, om forvalting av økonomi og om organisasjonsbygging. Samtidig skjer det i eit spennande økumenisk samarbeid. Heile breidda av kristne kyrkjer, som oft e har kjem-pa mot kvarandre i området, står nå saman i dett e. Vi legg også opp til eit nærare samarbeid med kristne grupper på ”bakken” denne perioden. Midt-austen er kanskje det viktigaste vi gjer for tida. * Men vi satsar også på Mekong-regio-nen. Her er det behov både for kristen nestekjærleik og for evangelieformid-ling. Kyrkjene er små dei fl este stader, og dei kristne utgjer små minoritetar. I tillegg vil vi styrka vårt engasjement i Europa i perioden. Det skil oss frå mange andre norske misjonsorganisa-sjonar. * Dett e inneber ikkje at vi vil gløyma våre gamle samarbeidsfelt som Ma-dagaskar, Kina, Kamerun eller Japan. Men det inneber ei viss vektforskyving.

Vi ser med glede og spenning framover. Eg er stolt over å vera med i ein orga-nisasjon som vågar å satsa. Eg er takk-sam for det gode og trufaste innsatsen eg møter frå menneske som gir, handlar og ber. Og eg er glad og takksam for det gode arbeidet som blir gjort for å få stadig nye menneske med i dett e givan-de globale arbeidsfellesskapet.

Eit globalt givarfellesskap


Dett e er summen av det jeg ønsker å si, så de som ikke ønsker å bruke mer tid på denne lille andakten, kan med god samvitt ighet gå videre i bladet. Ønsker du derimot en liten fordypning, kan du slå følge noen lin-

jer til. Det har seg nemlig slik at jeg er trengende. Sårt trengende. Ikke så mye materielt, faktisk ikke materielt i det hele tatt . Det jeg trenger er noe annet. Slik som mange andre også gir utt rykk for. “Noe annet”.For å gå rett på sak:Jeg trenger fred. Fred i sjelen. Harmoni.Av og til blåser det rundt meg og inne i meg. Inne i hodet. Inne i hjertet. Mange ting skulle vært gjort. Mange ting skulle vært ugjort. Jeg sliter med hvilepul-sen. Jeg er irritert på folk som står meg nær. Plagsomt irritert. Jeg skulle ønske at noen kunne tatt fra meg min interesse for å bli irritert og heller gitt meg fred. Jeg trenger tro.Tro på meg selv. Tro på jobben. På familielivet, medmenneskene, morgenda-gen. Gud.Troen er sannsynligvis verdens største livsdrift – det er nok den jeg trenger mest av alt. Men jeg trenger mer. Jeg trenger glede og lyst. Og jeg trenger håp.Og en ting til: Jeg tror jeg trenger ånd. Når Paulus sier: – Bli fylt med ånden, blir jeg nesten sprø. Jeg får åndenød, bokstavelig talt. Hvordan i all verden blir jeg fylt med ånd?I vinter kom jeg over en bok av den amerikanske forfatt eren og presten Max Lucado. Jeg kommer oft e over slike bøker om vinteren. Går nærmest ber-serk i bokhandlernes åndelige hyller, fordi “jeg trenger noe”. Denne boka het “Drikk” og anbefales på det varmeste. Den tok mine behov på alvor. – Trenger du noe?– Be!Lucado sa at dersom du ber om å bli fylt med ånd, starter Gud å fylle umiddel-bart. Han fyller og fyller. Det er ikke sikkert du merker noe, men fylt blir du! Dett e merkes ett er hvert. Ikke bare av deg selv, men også av andre. Du må bare huske å ett erfylle. Helst hver dag. Helst alltid. Jeg har lagt inn setningen: – Fyll meg med ånd! i min personlige bønn til min Gud. Full tank, takk! Jeg ber også om å bli fylt med glede, fred, lyst, håp og annet råstoff . Dett e virker.Dett e unner jeg også alle andre og ber like godt Gud fylle opp dem også.Dett e er en enkel tro.Men det er en tro.En tro jeg blir fylt med.

Takk for følget, kjære lesere.Trenger du noe mer? Be!

kommunikasjonsrådgiverfrode isachsen

nistepakken

Bønn for det tørste hjertet

Herre, jeg kommer

og er tørst.

Jeg kommer for å drikke,

for å ta imot.

Jeg mottar ditt verk på korset,

og din oppstandelse.

Mine synder er tilgitt,

og min død er nedkjempet.

Jeg tar imot din kraft.

I din Hellige Ånds kraft

makter jeg alt ved Kristus,

som gir meg styrke.

Jeg tar imot deg som Herre.

Jeg tilhører deg.

Ingenting kommer til meg

som ikke har passert deg.

Og jeg tar imot

din kjærlighet.

Ingenting kan skille meg

fra din kjærlighet.

“Drikk” av Max Lucado

– Be!

Trenger du noe?


– Dett e er helt ideelt for oss, er de enige om. – Vi har alltid vært et team og støtt et hverandre. Nå arbei-der vi sammen om noe meningsfullt, som betyr mye for begge og som vi gjerne vil bruke tid og kreft er på, sier Marit. Inntil pensjonsalderen var Marit stu-dieinspektør på Menighetsfakultetet. I NMS-sammenheng er hun kanskje mest kjent som den første kvinnelige landsstyreleder. Ola avslutt et sitt yr-kesaktive liv som sokneprest i Ris menighet i Oslo.

Meldte seg til tjenesteMarit og Ola forteller at de selv tok kontakt med regionkontoret i Oslo og meldte seg til tjeneste. – Å arbeide som frivillig uten lønn i en defi nert stilling har nok ført til en del spørsmål, og det oppleves fak-tisk av og til som litt tungrodd, spe-sielt i forhold til administrasjonen i Stavanger. Men nå har vi ryddet unna de fl este praktiske utfordrin-gene, sier Marit. Marit har en 50 % stilling som områ-

deleder i Vestre Oslo, mens Ola har fått et spesielt ansvar for å følge opp menighetene i byen og virke som forkynner i hele regionen.

Solidaritet– For meg er det helt naturlig å være med i misjonsarbeidet som pensjo-nist. Misjonsarbeidet ser jeg også som et solidaritetstiltak mellom folk, og jeg kan ikke få sagt hvor sterkt det ligger meg på hjertet. Først og fremst gjelder det å bringe ut evan-geliet til folk som ikke kjenner det. Dernest har vi en stor forpliktelse på oss overfor våre medmennesker når vi bor i denne delen av verden hvor vi er nedsyltet i materialisme.Vi har så uendelig mye vi kan bruke til å hjelpe andre. Jeg er lykkelig over å få være med og bidra, og dett e er en fi n måte å fortsett e mitt kall til å jobbe i kirken. Kanskje kan jeg gjen-nom denne spesialtjenesten være med og åpne noen dører? sier Ola.

Høyt i Vår Herres øyne Selv om Ola bruker mest tid i me-nighetene i Oslo, blir det også tid til å besøke misjonsforeninger. – Det er ærerikt å besøke misjonsfo-reningene. Jeg tror misjonsforenin-

gen henger høyt i Vår Herres øyne. Det er nok ikke de som er mest i skuddet i år 2007, men jeg vil si det slik: De utgjør et edelt fellesskap, passer på hverandre og gjør en fan-tastisk jobb, sier Ola. Også Marit ivrer for å besøke foren-ingene. – Jeg opplever en stor forventning og takknemlighet der, sier Marit.

OppmerksomhetskampanjeSom sokneprest gjennom det meste av sin yrkesaktive karriere har Ola et godt utgangspunkt for kontakt med menighetene i Oslo. – Jeg tror på menighetene og tar dem på alvor, men det gjør seg ikke av seg selv. Jeg driver en oppmerk-somhetskampanje. Jeg gjør avtaler, kommer på besøk, informerer og føl-ger opp. Og så er det veldig viktig å takke for innsatsen, sier Ola. Han mener dessuten at menighetene på mange måter er i samme situa-sjon som NMS og andre misjons-organisasjoner i Norge. – Det er vanskelig å få tak i og engasjere de unge. Det blir mer og mer eldretreff både i menighetene og i NMS. Samspillet med menighetene er svært viktig. Vi har så mye å tilby fra

T&F tekst & foto: eivind hauglid

Marit og Ola Rypdal fryder og gleder seg over mulig-heten de har fått som pen-sjonister. Nå er de uløn-nede medarbei-dere i Region Oslo/Borg av Det Norske Misjons-selskap (NMS).

Helt ideelt


NMS sin side, og menighetene tar gjerne i mot, både besøk og utstillin-ger fra misjonsfeltene, som vi har en del av her i region Oslo/Borg.

Lite kunnskap– Det er forbausende lite kunnskap om misjon i menighetene, sier Ola. – Når jeg begynner å fortelle om NMS som den eldste misjonsorgani-sasjonen i Norge og om alt det spen-nende arbeidet som NMS fortsatt er engasjert i rundt omkring i verden, er folk svært interesserte og åpne. Mange av menighetsrådsmedlem-mene kjenner ikke NMS. Derfor må vi være aktive med informasjon og bruke tid på å skape tillit og pleie kontakten med dem, sier Marit. – Jeg savner en informasjonsbro-sjyre som konkret og enkelt forteller hvem NMS er, både historisk, men og i forhold til andre organisasjoner i Norge, legger Ola til.

Ulønnede medarbeidereSom landsstyreleder fi kk Marit besø-ke fl ere felt, og noen ganger

”Det var en stor glede da Ma-rit og Ola Rypdal meldte seg til tjeneste. Vi arbeider med frivil-lighet på alle plan i regionen, og vi trenger modeller som gjør at folk kan se at dette er en fl ott måte å bruke en ung pen-sjonisttilværelse på. Fra regionens side tror vi det er viktig å være tydelige på opp-gaver og ansvar. De kan nå konsentrere seg om defi nerte utadrettede oppgaver, samtidig som de blir frigjort fra adminis-trative oppgaver på et kontor. I tillegg til den fl otte innsatsen de gjør i foreninger og menig-heter, er de også en velsignelse i vårt stabsfellesskap.”

magne mjærumregionleder oslo/borg

var ektemannen Ola med. – Disse turene har betydd svært mye for oss, og vi har fått mange impul-ser og blitt mange erfaringer rikere. Vår gode kjennskap til NMS både i og utenfor Norge gjør det lett ere å gå inn i denne type frivillig arbeid. – Tror dere det er mulig å få fl ere til å gjøre som dere?– Ja, det har jeg stor tro på. Det er kanskje ikke så lett å få folk til å gå inn i en fast defi nert stilling som jeg har nå, men på regionskontoret har de for eksempel en fast gjeng som hver fj ortende dag kommer på kon-toret og gjør en fl ott innsats. Dessu-ten har vi en del frivillige i et korps som besøker foreningene. Så har vi jo NMS Gjenbruk som har fl ere hun-dre frivillige. Det viser at det går an, sier Marit. – Jeg tror at mye kan gjøres av uløn-nede medarbeidere. Med mindre an-svarsområder ville det være lett ere å ta på seg en slik oppgave. Spørsmå-let er nok hvor vi fi nner de som kan la seg engasjere. Samtidig er det helt avgjørende at vi utruster de som kan tenke seg å gjøre en ulønnet innsats, avslutt er Ola.

Helt ideelt

NMS sin side, og menighetene tar

Marit og Ola Rypdal opplever en meningsfull pensjonisttilværelse.

Marit og Ola Rypdal var i november 2004 på tur til Madagaskar. Her i

samtale med daværende NMS-representant Malvin Tomren.

Foto: Per Ivar Johansen


T&F tekst: silje k. maudal

1. Kjør miljøvennlig. Om mulig bruk beina eller sykkelen – det er godt for helsa også! Nest beste alter-nativ er å kjøre kollektivt. Kompis-kjøring er også en mulighet. To bilfø-rere forurenser dobbelt så mye som en. Har du muligheten, kan det være lurt å investere i en miljøbil. Flexifu-el-biler kan fylles med bioetanol så langt det er mulig, og bensin når du ikke har tilgang på bioetanol. Når

du kjører på bioetanol, reduserer du CO2-utslippene fra bilen med 85%. Andre miljøvennlige drivstoff er f. eks. biodiesel eller elektrisitet. Og når du likevel er ute og kjører - senk farten og sjekk luft trykket - lav fart og riktig luft trykk minsker forbruket av drivstoff !

2. Dusj med fornuft . Monter spa-redusj. Det halverer varmtvannsfor-bruket. Og når vi er inne på det med varmtvann. Ved å installere tidsbry-tere som kan regulere strømmen, kan du for eksempel sørge for at

varmtvannstanken ikke blir varmet opp hele natt en, men kun til du skal stå opp. 3. Reiseglede. Prøv å redusere mengden fl yreiser. En fl yreise foru-renser 30 ganger så mye som en tog-reise. Og må du absolutt opp i luft a, kan du bidra i klimakampen ved å kjøpe klimakvote. Det gjør fl yturen litt dyrere, men samvitt igheten litt renere!

4. Stand-by. Hvert år sløser vi bort 200 millioner kroner ved å la tv-en, pc-en eller stereoanlegget stå på stand-by i stedet for å være helt slått av. I gjen-nomsnitt utgjør dett e omtrent 700 kro-ner per husholdning per år.

Før var det presten som prekte om dommedag så beina skalv hos tilhørerne. Nå er det klimaforskerne. Klarer vi ikke å gjøre noe med våre klimautslipp og snu den globa-le oppvarmingen i løpet av de neste 20 årene, forventer de ragnarok på jord. Vi gir deg tips om hvordan du kan redusere dine utslipp. Visste du forresten at ved å være miljøbevisst, vokser også lommeboka!

Kilde: Klimakutt/Grønn Hverdag/Klimatiltak/Framtiden i Våre HenderLes mer om klima: klimaloftet.no, zero.no, mittklima.no, hvivinter.no, klimakutt.no, gronnhverdag.no, framtiden.no, klimatiltak.no

10 klimaråd for deg & meg

Vend om i tideVend om i tide

foto: ingrampublishing.com


vårt klimavårt klimavårt klimavårt klima

5. Kjøtt elskere. Salget av kjøtt har økt med 15% de siste ti årene. Storfe er blant de verste kildene til utslipp av metan, den nest farligste klima-gassen. Produksjonen av ett kilo storfekjøtt slipper ut 22 kilo klima-gasser tilsvarende CO2. Det tilsva-rer en biltur som forbrenner 10 liter bensin.

6. Shopping. Kjøp kvalitet og ting som kan repareres. Det private for-bruket har økt med 15% de siste åre-ne. Ved å reparere det vi har og vel-ge kvalitet når vi kjøper nytt , kan vi kjøpe færre ting og dermed bidra til mindre klimagassutslipp forårsaket av produksjon og transport. Let ett er varer med miljømerking.

7. Frysepinner. Oppvarmingen av boligen tar mye energi. Ta på deg en genser og senk temperaturen. Inne-temperaturen bør ligge på mellom 19 - 22 grader.

8. Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy. Vurder om vaskemaskinen kan kjøres på 60 grader i stedet for 90.

9. Billig og brukt. Nesten alt kan i dag kjøpes brukt. Miljøvennlig og klimavennlig. I tillegg til bruktbu-tikker og loppemarkeder, fi nnes det et stort marked for kjøp og salg av brukte ting på internett .

10. Avgi et klimaløft e: Alle kan gjøre en forskjell ved å redusere ut-slippene av klimagasser. Et klimaløf-te er et løft e enkeltpersoner gir hvor de lover å gjennomføre konkrete ut-slippsreduserende tiltak. Målet for klimaløft et er å sikre konkrete ut-slippsreduksjoner og å vise vilje i be-folkningen til klimatiltak. I nett portalen klimaloft et.no kan man ved hjelp av klimakalkulatoren beregne egne utslipp av klimagasser. På bakgrunn av ens klimaprofi l vil man så kunne love å gjennomføre et løft e om å kutt e i egne utslipp. Kli-maløft et er en nasjonal dugnad hvor man skal synliggjøre at mange enga-sjerer seg i å kutt e i klimagassutslip-pene, og for å vise at utslippene fak-tisk blir redusert.

Den tidligere skiløperen Kristen Skjel-dal profi lerer sammen med en rekke andre vinteridrettsutøvere klimakam-panjen Hvit Vinter. Og vossingen tror så absolutt at fjellene rundt hjem-bygda hans også i framtida vil dekkes av snø, men ikke uten at folk og land står sammen om å snu utviklingen i en skikkelig miljødugnad.

tekst: silje k. maudal

Hvorfor aksjon Hvit Vinter? På nettstedet hvitvinter.no er svaret kort og godt at initiativtakerne øn-sker å sikre gledene ved snørike vin-tre også for kommende generasjoner. Misjonstidende har løftet på røret og stilt Kristen Skjeldal noen spørsmål om hans miljøengasjement.

1. Hvorfor har du engasjert deg i kli-madebatten?– Jeg har en bror som er veldig enga-sjert i miljødebatten og som er initia-tivtaker til kampanjen Hvit Vinter, så jeg har fått mye informasjon og på-virkning fra han. Som skiløper har jeg også merket hvordan klimaet har blitt mildere og snømengdene mindre. Og jeg har tenkt: ”Oi, hva er det som skjer?” Jeg følger også med i nyhetene, og mener ut fra det jeg har sett, lest og hørt, at klimaendringene så absolutt er noe som burde oppta oss alle.

2. Hva gjør du selv for å redusere forurensningen?– Jeg prøver å kjøre mindre bil. Tar gjerne beina eller sykkelen fatt når jeg for eksempel skal i butikken. I tillegg vil jeg i framtida prøve å tenke litt mer på mil-jøet når jeg skal ut å reise. Det er klart at jeg som aktiv utøver har tatt mye fl y. Det vil jeg prøve å redusere på.

3. Hvordan tror du klimaendringene vil påvirke vår hverdag? – Det er vanskelig å spå, men jeg tror at vi er nødt til å ta affære nå hvis vi skal få gjort noe med det. Prognosene er jo nokså dystre. Det virker ikke mye lystig med spådommer om at havet kommer til å stige, med de konsekvensene det måtte få.

4. Tror du det er håp for miljøet? Klarer vi å snu i tide?– Ja, det tror jeg. Men håpet hviler på at de store nasjonene med de verste ut-slippene som USA og Kina begynner å handle. Klart det er viktig at vi alle bidrar og prøver å gjøre våre vaner mer miljøvennlige, men skal det virkelig monne, må alle være med i prosessen – inkludert Bush.

Snø til kommende generasjoner?

Når blir vinteren slik igjen? Hvite snødekte trær og skispor som bare forsvinner innover i marka. Hvile, ro, rekreasjon, trening. Guds natur. Vår natur. Neste generasjon sin natur.

Tidligere landslagsskiløper Kristen Skjeldal (innfelt) støtter aksjonen Hvit Vinter og øn-

sker gjennom det å sette fokus på våre miljøutfordringer.

Foto: Eivind Hauglid og KRIK


– Jeg var sju år da far døde av en uhelbredelig sykdom. Far og jeg hadde et nært forhold. Da jeg var li-ten bodde vi i Nordvest-Iran, nær Aserbajdsjan. Men far ønsket at vi skulle få mulighet til god utdan-nelse, så derfor fl ytt et vi til hoved-staden Teheran. Jeg var en åpen og livlig jente, men da far døde ble jeg inneslutt et og stille. Det gikk tregt på skolen, lærerne ble bekymret og legen ga meg sovetablett er.

Blendende lys og skinnende kappe– Familien min var tradisjonelle muslimer, dvs. at vi feiret de store høytidene, men ellers levde livet. En natt ble jeg sitt ende på rommet mitt og se ut av vinduene på alle stjernene. Jeg ønsket bare å sove. Da ropte jeg til gud og sa: ”Finnes du et sted og hører du meg nå, så la meg få sove.”– Jeg falt i en tung søvn og drømte at jeg ble fl ytt et fra soverommet til hverdagsstuen. Jeg sitt er midt i stu-en på et teppe og ser søsknene mine rundt meg. Jeg spør broren min, Sayeed, om hvem som skal passe

på oss nå som far er død. Døren går opp og et blendende syn fyller stuen. En ukjent skikkelse i en skin-nende kappe trer fram. Han legger hånden på hodet mitt og sier: – Jeg skal passe på dere. – Vi kjenner deg ikke, sier jeg. Da sa han at han mått e gå. Jeg tar tak i kappen og ser en na-glemerket hånd. – Dere kjenner meg ikke, men dere skal bli kjent med meg, sier han og blir borte. Da jeg våkner oppdager jeg at jeg faktisk er blitt fl ytt et fra soverommet til stuen.

Revolusjon– Tre dager ett er at den sjia-mus-limske ayatollah Khomeini over-tok styringen ett er shaen gikk jeg til passkontoret for å få passet mitt utlevert. Der var det mange folk i samme ærend. Da jeg akkurat hadde fått passet og sto med det i hendene, kom det mange soldater inn i rom-met. De satt e bind for øynene til alle som jobbet der og samlet inn alle passene. Jeg blir stående med pas-

Hamideh Solaty Valand møtte Jesus i et syn som sjuåring, men forsto det først 18 år senere da hun leste i åpenba-ringsboken om ”en menneskesønn, kledd i en fotsid kjor-tel og med et belte av gull om brystet.” Hennes liv som kristen har kostet henne både forfølgelse og drapsforsøk.

T&F tekst og foto: eivind hauglid

fra leiemorderfra leiemorderJesus reddet henne


Hamideh Solaty Valand bruker mye tid på kjøkkenet. Her lager hun mat, og her har hun ”kontoret” sitt. Bibelen som hun fi kk av Tony i 1983 er hun svært glad i. Hamideh arbeider 30% som evangelist for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).

set mitt i hån-den, men er som usynlig for alle. Ingen ser meg, og jeg sniker meg ut bakveien.

Utenfor står jeg og ser at alle men-neskene blir ført bort i store biler. Jeg tar en drosje til den norske ambas-saden og får et turistvisum stemplet inn i passet.

Norge – midnattssol Den 23. februar i 1979 kommer Ha-mideh til Oslo. Hvorfor hun valgte Norge forklarer hun slik. – Familien min hadde lest mye om Norge. Jeg var fascinert av naturen og hadde i lang tid drømt om å få se midnatt s-solen. I tillegg visste jeg at Norge var et kristent land. Jeg sjekket inn på et hotell og gikk for å spise. Der så jeg ting som jeg hadde lært at hørte til i privatlivet. Da tenkte jeg at her kan jeg ikke være, gikk til resepsjonen og ringte min mor. – Mor, jeg kommer hjem igjen sa jeg. – Nei, det må du ikke, for her blir vi forfulgt, sa hun. (Mor var litt i slekt med shaen.) Da jeg forklarte hva jeg hadde opplevd, sa hun: – Ta vare på det beste av din egen kultur og det beste av kulturen i Norge.

Donald Duck som norsklærerHos politiet fi kk Hamideh greie på at dersom hun fi kk seg en jobb kun-ne hun også få oppholdstillatelse. I en avis så hun en annonse på en-gelsk fra den japanske ambassaden i Oslo. Hun søkte og fi kk jobben. Senere fl ytt et hun til Bergen og fi kk jobb på Vestlandsheimen som bar-nehageassistent. Da hadde hun lært seg norsk ved hjelp av Donald Duck, en ordbok og engelske fi lmer på tv som var tekstet til norsk. – I Bergen ble jeg mer muslimsk enn

jeg hadde vært tidligere. Jeg syntes norske ungdommer levde så løsslup-pent at jeg kunne ikke forstå at det gikk an i et kristent land. Derfor skrev jeg til broren min i Iran og ba ham sende meg en koran. Jeg hadde da fått en engelsk bibel av venner, og den hadde jeg lest litt i. Jeg leste i koranen, men hadde oft e mer lyst til å lese i Bi-belen. Det var krig i hjertet mitt . En dag jeg kom trett hjem fra arbeid leste jeg noen vers i koranen om hva en mann har lov til å gjøre med en kvin-ne når han føler begjær og tenkte at det kan jeg ikke godta, dett e kan ikke være fra gud. Jeg slengte koranen vekk, åpnet Bibelen og leste fra Mat-teus. Øynene falt på ordene ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.” Jeg ropte ut: – Finnes du gud, så gi meg et tegn. Da kom et lyn gjennom vinduet og pulveriserte krystallvasen fra Iran som sto på bordet.

Forklaring– I 1983 fi kk jeg sommerjobb i Kris-tiansand. Jeg skulle være tolk for 38 fl yktninger fra Iran. En dag jeg satt og spiste med fl yktningene fi kk jeg en telefon fra en iraner som presen-terte seg som Tony. Han inviterte hele gjengen hjem på middag. I hjemmet hans så jeg med en gang en bok i bokhyllen, ”Den hellige skrift ”, sto det på persisk. Jeg tok den og spurte om jeg kunne få kjøpe den. – Vent, la oss spise først, sa han. Jeg var så spent at jeg kunne kjen-

ne pulsen dunke i kroppen. Før vi spiste ba Tony om velsignelse og jeg forsto for første gang at det fantes kristne iranere. Det var også den før-ste bønn jeg hørte på mitt eget språk. Ett er maten sa han at nå som vi had-de fått legemlig mat, mått e vi også ta til oss åndelig føde. Han åpnet Bibe-len og leste fra Matt eus 11.28 ”Kom til meg, alle dere som strever … ” Jeg skalv og tenkte, – dett e er Guds kall til meg. Ett erpå fi kk jeg bibelen som han leste fra. Jeg leste hele nat-ten og kom til slutt til Åpenbarings-boken. I første kapitt el leste jeg ”og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.” Da forsto jeg synet jeg hadde som sjuåring. Jeg forsto at det var Herren Jesus jeg hadde sett , og jeg forsto at det var en grunn til at jeg mått e miste min jordiske far. Far var mest religiøs i familien, og han ville vært et hinder for meg.

Skam over familienUtover 80-tallet kom familien til Ha-mideh til Norge. De ble kristne i tur og orden, og til sist var det bare mo-ren som ikke var kristen. – Da min yngste bror kom glad og lykkelig med en video for å vise at han var blitt døpt, reagerte mor så sterkt at hun kastet opp blod og sa at vi hadde kastet skam over forfedre-ne. I lang tid hadde vi derfor svært liten kontakt med henne. På den ti-den fi kk hun besøk av Stig Magne

Mannen sleng-te meg i gulvet og ropte: – Be din siste bønn.

Matt 11,28 i på persisk, bibelverset som har betydd mye for både Hamideh og familien hennes.


Heitman som da var prest i Kristent Interkulturelt arbeid i Bergen. Han hadde døpt min yngste bror. Mor var urolig og ba om hjelp. Han leste fra Matt 11.28. Mor sa da: – Hvis det-te er sant, så la meg bli fri frykten for å være i mitt eget hjem. Dett e skjedde mens jeg ligger på sy-kehuset for å føde vår yngste datt er. Ett erpå fi kk jeg høre at da Heitman ba for mor sovnet hun og fi kk besøk av Jesus. – Legg ditt hode i mine hender, sa Jesus til henne. Frykten var borte og mor ble døpt i Stavanger i 1995.

DrapsforsøkMens Hamideh forteller har hun hele tiden Bibelen hun fi kk av Tony foran seg: – Det er det kjæreste jeg har, sier hun. Men forfølgelse, fl ere overfall bl.a. med ødelagt nakkevir-vel, knuste tenner og drapsforsøk i sitt eget hjem i Egersund, er også en del av hennes historie. – Drapsforsøket er grunnen til at vi har ekstra låser og kjett inger på dø-rene i huset, sier hun og peker på kjellerdøren. – Det har kostet å følge Jesus, men jeg ville ikke ha unnvært alt det har gitt meg. Så forteller Hamideh om da en av brødrene døde og det var begravelse med både muslimer og kristne til stede. – Det var fantastisk fredfullt, så da kisten ble senket i jorden sa jeg at nå får broren min møte Gud. Dett e, sammen med andre ting ble nok litt sterkt for muslimene som var til stede, for noen ble enige om å drepe meg. Det visste selvfølgelig ikke jeg, men en morgen, noen dager senere sto jeg i gangen i hjemmet mitt . Plut-selig så jeg en skygge i speilet. En maskert mann tok tak i meg og drog

meg med inn i stuen. Der slengte han meg i gulvet og ropte: –Be din siste bønn. Jeg pekte på halsen, for han hadde strammet slik til at jeg ikke fi kk fram en lyd. Han løsnet litt på grepet og så ba jeg på persisk: –Hjelp meg – frels denne mannen. Så hørte jeg bare et sus og mannen ble sugd ut i gangen. Der ble han liggende på alle fi re og ropte: – Al-lah, du er en streng gud, hjelp meg! Jeg sa til ham: – Gå i Guds fred! Han gikk og jeg ringte mannen min, som kom rett hjem fra jobb og fant meg både gul og blå og med masse avre-vet hår. Han ville ringe politiet, men jeg sa nei. – To uker senere ringer denne man-nen og sier: – Du Guds kvinne, be om at jeg må bli frisk. – Be til Allah, du, svarte jeg, for jeg kjente stemmen og var sint. – Nei, ikke Allah, men til den mannen som sto bak deg og som kastet meg ut. – Hvilken mann? spurte jeg. – Den mannen med skinnende kappe og sverd og spyd i hånden og med en

En av Hamidehs døtre har laget denne veggpynten hvor det står skrevet ”Jesus” på persisk.

krone på hodet hvor det sto ”Jeg er!” Jeg sa at det stemte med beskri-velsen av Herren Jesus. Så pratet vi lenge sammen på persisk og han fortalte alt om hvordan en gruppe var blitt enige om å drepe meg, og at han skulle få 10 000 kroner for job-ben. Noen måneder senere møtt e jeg ham på toget, - da var han på vei til Oslo for å bli døpt. Selv skulle jeg til Skien for å tale på et bibelstevne.

Bank på hos naboenHamideh ber mye for sine lands-menn fra Iran og Midtøsten. Hun øn-sker av hele sitt hjerte at de skal bli kjent med Jesus Kristus. – Muslimene har en nidkjær gud, og de er nidkjære for å gjøre ham til lags. Selv om media sprer muslim-frykt, må vi ikke være redde musli-mene. Muslimene er gjestfrie, og de ønsker kontakt. Bank gjerne på hos din muslimske nabo, gi dem en eske konfekt, ønsk dem velkommen og si at du er der hvis de trenger hjelp. Da vil de åpne sin dør og ønske dere velkommen. Senere kan du gi dem Bibelen på deres eget språk. Be masse for dem, de er våre medmennesker, og Jesus har gitt sitt liv for dem også, avslutt er Hamideh og forteller at hun nett opp har fått høre at en mann hun har bedt for i 22 år tok i mot Jesus og ble døpt rett før han døde.


Programarbeidet for Generalforsam-lingen i Bergen i dagene 9.-13.juli 2008 er kommet godt i gang.– Vi ønsker at programmet skal være preget av nærhet til mennesker og nærhet til Gud. Blant annet vil en av kveldene presentere enkeltmen-neskers liv, engasjement og vitnes-byrd, både fra Norge og våre søster-kirker, sier leder for programkomi-teen, fengselsprest Rune Minde. Han understreker at GF skal være til inspirasjon for kristenlivet samtidig som arrangementet skal oppleves kjekt for hele familien, med en ba-lanse mellom program og fritid.Temaet ”Guds draum” leder også oppmerksomheten mot en miljøpro-fi l på arrangementet, og dett e ønsker vi skal gjenspeiles i programmet.– Er det deltakere eller programposter som kan røpes allerede nå?– NMS er en organisasjon med mange internasjonale kontakter, og vi har vært heldige og fått ja fra fl ere gjester fra utlandet, blant annet en svært dyk-tig anglikansk biskop som er ekspert på kristendommens utvikling i Eu-ropa: Graham Cray. Han vil være ho-vedtaler på en egen europakveld, for-uten at han vil lede et av seminarene.

– Sang og musikk er viktig på kristne storsamlinger. Hva kan GF 08 by på her?– Det er et prioritert område for oss å ha gode kreft er til å lede sang og

musikk, og dett e er vi på god vei til å få i boks. Det er få andre mid-ler som kan skape gode opplevelser som sang og musikk, både i form av allsang og gjennom konserter og musikalske innslag. Dett e er et prio-ritert område. En av kveldene vil være spesielt viet sang og musikk. Bibeltimen lørdag kommer også til å ha et musikalsk særpreg, gjennom et samarbeid mellom Bjarte Leithaug, barn og biskop Hagesæther. Vi ar-beider ellers med fl ere navn her uten at vi ennå kan gå ut med disse. Også her vil våre søsterkirker være repre-sentert; Gospel Singers fra Kameun kommer på et norgesbesøk neste sommer og vil være med under GF.

Leidulf Øy, også han prest, er leder for komiteen som arbeider med bar-ne- og ungdomsprogrammet:– Hva vil dere tilby barn- og unge som kommer til GF?– Vi har mange kreative ideer og planer både til formidling og opple-velser. Som Rune allerede har nevnt, har vi en spesiell familiebibeltime på pro-grammet lørdagen. Den tror vi blir et høydepunkt for deltakere i alle aldre. Forut for denne bibeltimen vil barn bli involvert gjennom sang, drama og laging av kulisser. Så har jo barna en egen katedral i Bergen, og vi kan ikke ha et opplegg for barn uten å ha opplevd den! Vi ønsker også å gi gode ferieopplevel-ser for barnefamilier, så en ett ermid-dag vil vi la dem få oppleve noe av

det Bergen har å by på. Det er en egen underkomite i gang for å lage til ungdomsopplegget, for det vil vi skal være bra. Det vi kan si nå, er at det blir overnatt ingstur, utfordrende aktiviteter, god for-kynnelse og mye mer. Ellers jobber vi med å få til en ”basecamp” like i nærheten av Bergenshallen hvor barna og ungdommene kan samles. – Bergenshallen er hovedarenaen, men vil alle arrangementene bli avviklet der?Spørsmålet rett er vi til Rune Minde:– Det er et mål for oss at Bergen skal merke at NMS arrangerer general-forsamlingen sin her, og at de som kommer til GF skal oppleve at de er i Bergen. Vi arbeider akkurat nå med fl ere muligheter for arrangement rundt i byen: Festplassen, Fløyen, Trollhaugen er noen av de stedene vi har på blokka, forteller Rune Minde.

– stikkord for GF-programmet 2008

MINNERIKE DAGER: – Vi tror GF-delta-kerne vil få minnerike dager i Bergen som-

meren 2008, sier leder for programkomite-en Rune Minde og leder for barne- og ung-

domsprogramkomiteen, Leidulf Øy.

Nærhet T&F tekst og foto: audun mosvoll


Et integrert landsbyutviklingsprosjekt har som mål å forbedre leveforholde-ne for fatt ige mennesker, samt styrke lokal kapasitet og myndighet for fatt i-ge lokalsamfunn. Målgruppene er oft e marginaliserte samfunn med minimal infrastruktur og begrenset adgang til helse- og sosiale tjenester.

Når matvaresikkerhet får høyest pri-oritet i Mekane Yesus-kirkens lands-byutviklingsprosjekt, er dett e i sam-svar med FNs første tusenårsmål; å utrydde ekstrem fatt igdom. I Etiopia lever 86 prosent av befolkningen av jordbruk. Landet er velsignet med rik og fruktbar jord, men den store befolkningsveksten (innbyggertallet er i dag rundt 75 millioner) har i lø-pet av kort tid ført til oppdyrking av nesten alt tilgjengelig land. Rovdrift

på jorda og avskoging fører til for-ringelse av jordstrukturen, noe som sett er fart på erosjonsprosessene. Jorda utarmes og næringsgrunnlaget for bondebefolkningen trues.

De tradisjonelle kornslagene som dyrkes og jordbruksmetodene som benytt es, gir dessuten svært dår-lig avkastning. Etiopia er i dag et av verdens fatt igste land, og store om-råder av landet trues årlig av sult og matvaremangel. Gemechis Gudina, agronom og leder av det integrerte landsbyprosjektet i Beghi og Gida-mi, forteller at det av og til tales om Green starvation, grønn sult. Med det menes at landet kan se fruktbart ut, markene står der grønne og frodige, men likevel sulter folket.

– Ideen bak integrert landsbyutvik-ling er at det er fl ere veier som leder til utvikling. Vi jobber parallelt på fl e-

I Etiopia driver Mekane Yesus-kirken hele 26 integrerte landsbyutviklingsprosjekt, og Det Norske Misjonsselskap bidrar med fi nansiell støtte til tre av disse (Beghi-Gidami, Nonno, Bikilal).

Integrert landsbyutvikling i Nonno. En kvinne vanner årets avling.

Foto: Kristin F. Tjelle

Hva kjennetegner et integrert landsbyutvi-klingsprosjekt?

1. Flere fagsektorer er integrert i prosjektet (helse, jordbruk, vann, kommunikasjon, under-visning, kjønn)

2. Prosjektet er integrert i myn-dighetenes utviklingspolitikk (på nasjonalt, regionalt, lokalt nivå)

3. Deltakelse fra lokalbefolk-ningen er essensielt, eierskap til prosjektet er viktig for fort-satt bærekraft.

4. Prosjektet er integrert i kir-kens liv og strukturer

Jakob Vea, Leder for programmet

Diakoni og bistand i Det Norske Misjonsselskap

T&F tekst & foto: kristin fjelde tjelle

Bedre hverdag for folk fl est!


re felt, innen fl ere sektorer. Prosjektet i Beghi og Gidami omfatt er fi re ho-vedkomponenter; jordbruk, helsear-beid, kvinnearbeid og vannforsyning, fortsett er Gemechis Gudina.

– I jordbruksarbeidet læres bønde-ne opp til å bruke naturgjødsel og å grave ut vanningskanaler. Nye jord-bruksprodukter, både grønnsaker og frukter, er introdusert i prosjektom-rådet, og det gis opplæring i hvordan en på best mulig måte skal dyrke og bruke disse. I helsearbeidet er vaksi-nering og opplysningsarbeid viktige satsingsområder. Informasjon om em-ner som hiv/aids, omskjæring, fami-lieplanlegging og ernæring blir gitt på skoler, i menigheter og på helsestasjo-ner. I kvinnearbeidet legges det vekt på å oppmuntre kvinner til å ta aktivt del i lokalsamfunnet. Jenter fra den marginaliserte folkegruppen mao har fått stipend til å gå på skole. Kvinner i prosjektområdet deltar også i grupper der de lærer hvordan de kan produ-sere grønnsaker i egen kjøkkenhage. Når det gjelder vannforsyning, arbei-des det mye med undervisning om hvordan lokalbefolkningen i størst mulig grad kan ta vare på og utnytt e sine viktige vannressurser. I tillegg blir det satset på å grave brønner og beskytt e naturlige vannkilder.

Gemechis Gudina (29 år), som selv er bondesønn, fortel-ler at kombinasjo-nen av interesse for utviklingsar-

beid på landsbygda og engasjement i kirken ledet ham til prosjektlederstil-lingen i Beghi. – Jeg er ennå ung, og håper å stadig kunne forbedre min kunnskap både om mennesker og

Foregangsbonde i Nonno

Gobana Lite er 40 år, han er gift og far til fem. Gobana var den første bonden det integrerte landsbyutviklingsprosjektet i Nonno kom i kontakt med da de startet opp i 2004. På det tidspunktet hadde han allerede eksperimentert med nye planter og vanningsteknikker i et par års tid, og han var derfor svært godt motivert for faglig assistanse og samarbeid med den nye prosjektstaben.

I dag dyrker han poteter, gulrøtter, løk, rødbeter, gresskar og pepper, og han har plantet avocado og mangotrær på eiendommen sin. Mens han tidligere kun produserte korn for familiens eget forbruk, har han nå et overskudd av grønnsaker som kan selges på markedet. Så gode resultater har Gobana opp-nådd at han av myndighetene i fjor ble kåret til ”Årets bonde”. – Jeg har nå råd til å sende alle barna mine på skolen. I tillegg har jeg kjøpt meg fl ere husdyr, og jeg håper snart å kunne bygge nytt hus. Vi merker også at barnas helsetilstand forbedres når vi spiser et mer variert kosthold med mye grønnsaker.

− Arbeidet jeg får stå i er så viktig! Prosjektene våre skal bidra til at folk får anledning til å være beslutningstakere i egne liv, mennesker får større valg- og handlefrihet.

aud karin hovi, prosjektrådgiver i programmet diakoni og bistand, etiopia

− Min visjon for arbeidet kan sammenfattes i ordet bærekraft. Den dagen prosjektet vårt avsluttes, skal lokalbefolkningen ha kunnskap og selvtillit nok til å kunne dyrke

jorda intensivt, samtidig som de tar vare på naturressursene. tadelech mamo, prosjektleder for landsbyutvikling i bikilal, etiopia

foto: kristin fjelde tjelle

naturforhold på landsbygda. Jeg ønsker å tjene Gud, og jeg ønsker å tjene mitt folk. Skal jeg kun-ne være en god leder for dett e mangfoldige prosjektet, med så mange ulike mennesker og ideer involvert, kan jeg ikke være au-toritær og kommanderende. Jeg må være ydmyk og lytt ende. Jeg må selv leve hva jeg sier, vise vei og retning med mitt eget liv.

Landsbyutvikling i

Etiopia kan du støt-

te enten som giver

til Vennskap Over

Grenser eller som

fadder (se s. 37).

For mer informasjon

ring tlf. 51 51 61 00.


misjonærkontakten hverdagshilsener

”No Problem” i Etiopia

misjonærkontakten hverdagshilsener

Tidligere har eg skrive om kvinnekooperativ i Nonno, og sidan eg fekk høve til å reise dit att no i april, får de like godt vera med vidare, fortel Aud-Karin Hovi frå Etiopia. Benja er ein liten landsby som ligg på ei høgde. Landsbyutviklingspro-sjekt i Nonno har prosjektsenter i Benja, og det siste året har økono-mien teke seg kraft ig opp. Berre frå november 2006 til april 2007 hadde nær alle 50-60 husstandar i Benja skift a frå stråtak til bølgeblikktak på husa sine, og byen lyste som eit Soria Moria imot oss på lang avstand. Prosjektet omfatt ar alt frå praktiske oppgåver som reint vatn og grøn-sakproduksjon, til haldningsskapande arbeid som helse, sanitærtilhøve og likestilling.

Diribe Sufa er leiar for kvinnegruppa, eller kooperativet som dei kallar det her. Fatt ige og marginaliserte kvinner får hjelp til å organisere seg i kooperativ, og kooperativet får startkapital på ca. 5 000 kroner. Dei får hjelp til å sett e opp vedtekter, velja styre og å halde ei pengekasse, og så får nokre kvinner eit lån på nokre hundrelappar til å starte eigen bu-siness. Då eg møtt e ei gruppe av desse kvinnene for halvanna år sidan, var dei sjenerte og såg knapt opp. No syner dei stolte og ivrige fram korleis det vesle lånet har forandra livet deira. Noko har skjedd både med økonomien, men også med deira eigne haldningar og samfunnet rundt sine haldningar til kva kvinner kan og ikkje kan. Diribe dreg meg med frå hus til hus for å vise fram kva dei ulike kvinnene driv med. Ho utstrålar handlekraft , og på genseren hennar står det: “NO PROBLEM”. Som de sikkert hugsar, var hausten 2006 ei ekstra tung tid for alle i Beghi-området. Det var vanskeleg å forstå korleis Gud kunne tillate at muslimar, tilsynelatande utan provokasjon, gjekk til åtak på kyrkjer og kristne. Omlag 35 kyrkjer vart heilt eller delvis øydelagde. Mange starta innsamlingsaksjonar for å bygge opp att kyrkjene og for å hjelpe dei som hadde mista hus eller avlingar. NMS-folket i Noreg har sendt bidrag, og lokalt har misjonsfolk og lokale kyrkjelydar samla inn noko. Men framleis reknar Beghi Gidami Synode med at dei treng vel dobbelt så mykje for å få alle kyrkjer opp att slik dei var før åtaket. Så langt har alle kyrkjer fått til tak før regntida startar no i slutt en av mai/byrjinga av juni. Kyrkjelydane har stått på og samla stein og materiale, og nær 10 av kyrkjene skal no vera fullrestaurerte. Mange av dei som stod bak åtaket skal ha fått frå tre til ni års fengsel, og venene mine i Beghi seier at dei opplever at muslimane angrar og ber om orsaking. Det er nok mange spørsmål som ikkje har fått svar, men vi gler oss over den forso-ninga som har funne stad i Beghi-området.

foto: aud-karin hovi


Giga elefanter Heldigvis må man ikke reise 1400 km hver gang en skal oppleve noe eksotisk her. Det holder å reise 90 km nordover fra Douentza, for der lever utrolig nok verdens største elefanter (opptil fi re meter høye!) i tørketiden. Sammen med kollegaer tilbrakte jeg en helg ved et vannhull hvor elefantene hver morgen og kveld kommer for å slukke tørsten. I løpet av natten fi kk vi besøk av en fl okk på 10-15 dyr. De tuslet ca. 20 meter unna leiren, og i måneskin-net minnet de om vandrende fjell. Sigurd S. Vatne. Malihttp://kamelsigurd.blogspot.com/

Enorme muligheter i ØstenJeg har fått noen nye oppgaver i NMS - og egentlig er det ganske omfattende og spennende oppga-ver. Jeg er fra 1. juni 2007 represen-tant for NMS i Kina, Hongkong og Taiwan. Det vil si at jeg er ansvarlig for NMS’ misjonsvirksomhet blant 1/5 av jordens befolkning. Når jeg tenker på jobben på den måten, blir jeg litt skjelven. Men siden job-ben kun er gradert til å ta 20% av full stilling, blir jeg litt beroliget. Misjonsfolket venter neppe at jeg skal omvende ca 1 400 millioner på en dag i uken, gjør de vel?Ole-Jacob og Po Chu Grønvold, Hong Kong.http://kinainfo.blogspot.com

Kvardagsproblemer i perspektivÅret i Mali har tilført livet mitt my-kje. Eg trur at når vi fl yttar oss litt på utsida av den vanlege livsram-ma, får vi eit overblikk over livet. Sjølv har eg gjort nokre oppdagin-gar som eg trur vil forandre delar av livet mitt. I møte med denne kulturen har det vore naudsynt å stille seg sjølv nokre spørsmål om sin eigen kultur. Når folket her stre-var for å overleve, strevar vi med å fi nne ut ting som til dømes korleis få hunden til å slutte å bjeffe og kva for ein kaffe smakar best?André Sæter, Malihttp://saeter.org/

menneskerettigheter i midtøstenAlle innbyggere i islamske land må ha religionstilhørighet innført i pas-set. På denne måten ser arbeidsgi-vere med en gang hvilken religion man tilhører, og det er nesten umu-lig å få jobb om du ikke tilhører is-lam. For en muslim medfører det store vansker hvis han eller hun øn-sker å skift e religion. Det er ulovlig å gå fra islam til en hvilken som helst annen religion, og i noen muslimske land er det til og med dødsstraff for dett e. Uansett vil det å ønske tilhø-righet i en annen religion medføre stor sosial utrygghet. Man blir oft e utstøtt av resten av familien.

En kristen familie møter også ek-stra vansker dersom mannen i hu-set skulle dø. Barna tilhører da ikke lenger mor, men bror til avdøde, el-ler andre nære mannlige slektninger. Dett e er fordi man vil sikre barna en muslimsk oppdragelse. Ellers er kvinners stilling slik at en kris-ten kvinne bare arver halvparten av hva en muslimsk kvinne gjør. Og en muslimsk kvinne arver bare halvpar-ten av hva en muslimsk mann gjør.

Middle East Concern (MEC) er en menneskerett sorganisasjon som føl-ger med på saker i Midtøsten hvor menneskerett ighetene blir krenket. De har et stort nett verk og behandler ca 165 saker årlig. De gjør alt, fra å ta kontakt med myndigheter til å sende ut bønneoppfordringer. MEC er vel-dig aktive. Da dett e ble skrevet fi kk de løslatt en ivrig bibelspreder som ble arrestert og fengslet uten dom i et arabisk land. Sakene MEC har, er oft e knytt et til Muslim Brother Belie-vers (muslimer som er blitt kristne).

nms nyhetsbrev april-mai

misjonsglød blant gassereJeg arbeider i evangeliseringsarbei-det i den gassisk kirken og har som mål å besøke de fl este preste- og bi-belskoler for å undervise og inspi-rere til misjon og evangelisering. Jeg ser det som meget strategisk og viktig at fremtidige prester og kate-kister blir tent for dett e viktige ar-beidet. Palmesøndag kom jeg tilbake fra en 17 dagers reise til Sør- Mada-gaskar. Det ble en opplevelsesrik tur.

Manantantety (stedet hvor de har honning) var den siste bibelskolen jeg besøkte. Amerikansk misjon har bygd opp skolen og husene for elever og lærere, men nå var alt forfalt. Ta-ket var lekk, og i regntiden vasset de i vann inne i husene. Tidligere var det både vannpumpe og strøm på stedet.

Tidlig på morgenen, ved femtida, før det er helt lyst, ett er andre hanegal, er folk i full aktivitet. Mens husmor ten-ner opp grillen for å koke ris til frok-ost, går vi ut på åkeren for å dyrke jorda. Klokka sju går vi hjem, for nå er risen ferdig kokt. Klokka halv ått e begynner morgenandakten for alle elevene, og jeg underviser fra klokka ått e til elleve. Jeg har med meg en liten pengegave som kan brukes til medisin. I tillegg får rektor en t-skjor-te, og jeg lodder ut noen gamle klær som norske turister har lagt igjen. På ett ermiddagen er det selvstudium, og jeg kan kjøre til byen og besøke syno-depresidenten og ordføreren.

En lang reise, på bare dårlige veier er over. Tross mange problemer med min gamle landrover, kom jeg vel hjem. I bagasjen har jeg en høne, en skilpadde og kokosnøtt er; takkega-ver fra snille gassiske medarbeidere.

per-anton johansen, madagaskar

MisjonærMisjonær


inn i tilbe-delsenTove Rustan Skaar Verbum 2007

”Inn i tilbedel-sen” handler om den nye lovsangstra-

disjonen, kjennetegnet av nyere popmusikk, forsangere og lovsang-sledere og ikke minst av enkle, til-bedende tekster som gjentas mange ganger. For mange av oss er denne nye lovsangstradisjonen fremmed. Noen er vel kjent med Jesus-vek-kelsen og Oase-bevegelsen og de nye sangene som disse frembrakte. Men lovsangsporteføljen er i stadig utvikling og forandring, og de san-gene som ble sunget på 90-tallet er kanskje allerede passé. Unge kristne er på stadig leit ett er utt rykksformer som passer for dem, og nye tekster og melodier dukker stadig opp.

Av alle disse grunnene er boken til Tove Rustan Skaar viktig og aktuell. Hun presenterer først hva som kjen-netegner de moderne lovsangene, hun lar kritikerne slippe til med sine innvendinger, før hun til slutt inn-tar et konstruktivt kritisk, men posi-tivt standpunkt til mangfoldet. Det er lett å følge henne i dett e. Det er godt å endelig få en objektiv frem-stilling av hva denne bevegelsen står for, hvilke tanker som ligger bak, hvordan den endrer seg. Det er også lett å nikke til en del av den kritik-ken som hun tar frem. Ikke minst er det substansen i tekstene som får gjennomgå. Det er ingen tvil om sammenhengen mellom det vi syn-ger og det vi tror. Dett e er en viktig grunnpilar i luthersk salmetradisjon. Hvis alt vi synger blir følelsesladet lovsang, kan mye nødvendig lær-dom gå tapt. Like nødvendig er det å se på kvaliteten av poesien i det som synges. Oft e dreier det seg om dårlige oversett elser fra svensk el-ler engelsk. Her er det mye som kan

gjøres for å forbedre den moderne lovsangen.

Men Skaar skal ha ros for at hun ikke forblir i kritikken. Hun invi-terer oss med videre i et mangfold der salmer og lovsanger får spille sammen og der generasjonene kan ha gjensidig respekt for de utt rykks-former som fi nnes. Lovsangene har noe å lære oss og kan bidra positivt ”Jeg har også en drøm om at vi ikke bare må kreve å få synge det som vi liker, men tåle litt mer for evan-geliets og fellesskapets skyld.” Ved å ”prøve alt, og holde fast på det gode” vil fellesskapet bygges og evangeliet nå nye generasjoner.

lars sigurd tjelle

baobab verdens rareste treMorten Jødal/Vigdis Bitustøyl Jacobsen(ill.)Omnipax -06

Jeg var lamslått . Trærne var enorme, nesten groteske og ruvet over alt annet i naturen, skriver forfatt eren, biolo-gen Morten Jødal når han beskriver første gang han så de majestetiske og mektige baobabtrærne. Ett er selv å ha bodd syv år i et land med bao-babtrær forstår jeg godt hva han mener. Hver gang jeg har sett disse fascinerende trærne, har de hatt den samme storslått e virkningen på meg. De fortjener avgjort en bok. Hvis man kjenner baobabtreet, forstår man også litt mer av Afrika, skriver forfat-teren videre. Gjennom boken blir man kjent med baobabens bruksom-råder, mytologien om dem og det religiøse aspektet rundt trærne. Jeg lærte en masse, som at de kanskje er så gamle som 3000 år, at de kan ha en omkrets på 30 meter, at man bru-ker barken til å lage gjenstander for å nevne noe. Mot slutt en av boken fortelles noen av legendene om treet

bokomtaler leseopplevelser som venter

og hvorfor det er et hellig tre og den religiøse kulten rundt det. Det store spørsmålet mitt er hvem denne boken er skrevet for. Fra 10 år, skriver forlaget som helt sikkert har et ønske å utvide barns forståelse av Afrika, og det skal de ha ros for. Men det er ikke opplagt at en bok om et rart tre i en annen verdensdel vil appellere til de store masser. Selv hadde jeg neppe kastet meg over den hvis det ikke var for at jeg selv altså har opplevd baobaer. Boken er interessant, av og til minner den kanskje litt mye om en vanlig lære-bok, men for barn som er interessert i livet i naturen, vil den nok appel-lere. Det er ikke sikkert at Misjosn-tidendes lesere stiller seg bak bud-skap av typen: Europeiske og arabiske koloniherrer ...påtvang afrikanske folk både kristendom og islam. Eller når for-fatt eren til slutt oppsummerer det postmoderne politisk korrekte bud-skap at kristendom, islam og afri-kansk stammereligioner dypest sett er like og dermed like (u)riktige. Så noen søndagsskolebok er denne bo-ken ikke, men interessant er den li-kefullt.

henrik seglem grydeland

varig gledeGeir Harald JohannessenLunde Forlag 2006

Denne andakts-boka leser vi fra hver morgen hjemme hos oss

i år. Og den gir virkelig varig glede! Johannessen har et godt språk, og innholdet er alltid sentralt. Og så enkelt! ”Noen vil kanskje savne de store dypsindigheter,” skriver han i forordet. Det opplever vi heller som bokas styrke. Den er velsignet fri for ”Kanaans språk” og har noe å gi alle voksne aldersgrupper uansett hvor langt de er kommet på troens veg.


Og bruken av vi-form, ikke du-form, gjør andaktene inkluderende.Her er en med livserfaring som har noe han vil dele med oss.Boka blir heller aldri kjedelig, for innfallsvinklene varierer. Vi har for-ventninger ved frokost-bordet, og blir aldri skuff et. Et pluss er også tillegget med andakter for de bevegelige helligdagene – oft e et savn ellers. Det er en glede å gi den-ne boka sin uforbeholdne anbefaling.

carl bjarne johnson

kristus-lengsel John Ortberg Lunde Forlag 2006

Først: La deg ikke skremme av omslaget! Jeg forventet en bok som var

mer i himmelen enn på jorda – og ble gledelig overrasket. Her er det ”åndelige øvelser” som er temme-lig jordnære. Forfatt eren har også et friskt språk, godt oversatt , og det gjør boka virkelig lesverdig. Og her er ”øvelser” både for den som er fersk på troens vei og for den som har gått på den en stund.

Ikke alle øvelser passer for alle – in-gen oppskrift må følges slavisk. Og det går an å begynne i det små og ut-vide ett er hvert. Her forkynnes heller ingen ”ta-deg-sammen-kristendom” som mange har brent seg på.

Mange vil kjenne seg igjen i forfat-terens virkelighetsbeskrivelse – ikke minst vårt forhold til tiden. En ”øvelse” på det området kan gi over-raskende resultater, for den som lar det bli en varig vane. Les, lær og be-gynn! Lykke til!!

Carl Bjarne Johnson

fritt frambrev, sms og e-post fra våre lesere

et nytt ”påbud”!

Fra 1. mars i år ble det påbudt å ha en refl eksvest i alle biler. Den skal være plassertlett tilgjengelig og klar til bruk.Dette ga undertegnede ideen om å lansere enda et nytt ”påbud”: Med umiddelbar virkningskal alle misjonsvenner ha en misjonsbøsse i bilen! –Hanskerommet er et greit sted.Hvorfor? Av og til har en med seg folk i bilen, for eksempel til og fra møter. Passasjerene vil gjerne gjøre opp for seg – mens sjåføren synes det er litt fl aut. DA er det greit å ha misjons-bøssa klar til bruk for kjørekollekten!I skrivende stund har vi nettopp avholdt fem områdeårsmøter i region TeVeBu, der ble dette”påbudet” presentert og ”godkjent” med akklamasjon. Misjonsbøsser ble delt ut med rund hånd.Kanskje dette er noe for andre regioner også?

hilsen ole m. kolbjørnsæterstyreleder i region tevebu

fritt fram

nye utfordringer i nord?

Dette er en oppfordring til deg/dere som

• har store barn og dermed mulighet til å fl ytte på deg/dere• har lyst og evne til å arbeide med barn og ungdom i et kristent perspektiv• vet at misjon er livsviktig også her i vårt fl erkulturelle, etterkristne Norge.

Oppfordringen er som følger:Tømmerneset leirsted i Troms trenger leder. Stedet eies av NMS og har vært i drift fra ca. 1950. Det drives fortsatt med god søkning. Leirstedet er vedtatt modernisert og delvis nybygd. I denne fasen er vi nå.

Tømmerneset ligger idyllisk til ved Finnfjordvatnet, 17 km fra Finnsnes og en halv time med bil fra Bardufoss fl yplass. Fra Finnsnes går det daglig hurtigbåt til Tromsø og Harstad (ca.en times reise). Både Finnsnes og nabokommunene Sørreisa og Målselv har gode videregående skoletilbud.

Vi leter etter en ressursperson som både kan markedsføre, inspirere og lede og som ønsker å bli brukt i meningsfull tjeneste. Mens vi planlegger og arbeider fram mot ”Nye Tømmerneset”; lar du/dere kallet modne?

Kanskje snakkes vi etter hvert?

hilsenen av de frivillige arbeiderne

evelyn elvebakk

Misjonstidende får fra tid til annen tilbakemeldinger, hilsener og kommentarer. Disse har i varierende grad kommet på trykk. Gjennom denne spalten vil redaksjonen oppfordre dere til å kontakte oss med reaksjoner, kommentarer, ris og ros. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt stoff. Send bidrag til Misjonstidendes redaksjon, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post [email protected] eller sms til 40406026


sommer-kryssord

Frist for innlevering av kryssordet er 17. 08. 2007. Det trekkes to vinnerer som kan glede seg til å få et MT-krus. Løsningen kommer i Misjonstidende nr. 8 - 2007.

Navn: _____________________________________________________________________________________________________

Adresse: ___________________________________________________________________________________________________

Postnr./sted: ________________________________________________________________________________________________

kryssordet er laget av rolf bangseid


(VEN

NLI

GST

BR

UK

BLO

KK

BO

KST

AVER

)

q Ja, jeg ønsker å bli fadder og ønsker ___ (antall) fadderavtaler. (En fadderavtale koster kr 200,- per måned)

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned

Belast mitt kontonr.qqqqqqqqqqqKID-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqqqqq Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer dermed NMS for utgifter)

PERSONNRqqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)

NAVN _____________________________________________________________________________________________________________________

ADRESSE __________________________________________________________________________________________________________________

POSTNR _______________________ POSTSTED _______________________________________________________________________________

E-POST _________________________________________________________________________________ TLF _______________________________

Bli giver til Det Norske Misjonsselskap via AvtaleGiro Avtalevilkårene fi nnes på www.nms.no

Kredittkonto: 8220 02 85057

AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER

KUPONGEN SENDES: DET NORSKE MISJONSSELSKAP POSTBOKS 226 SENTRUM, 4001 STAVANGER

(Fylles ut av NMS)

Beløpsgrense per trekkmåned __________________ Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per måned. (Vi anbefaler at du setter beløpsgrensen noe høyere enn det månedlige gavebeløp, for å ta høyde for ev. fremtidig økning. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt gavebeløp.)

STED/DATO ________________________________________UNDERSKRIFT __________________________________________________

(Vi trenger din e-post adresse for å kunne sende deg den årlige oppdateringen.)

Alle barn har � tt til...

Vann Helse Skole Mat

Bli fadder i NMSAlle barn har � tt til...


Untitled-1 1 14.05.2007 18:08:39

qqqqqqqqqqqqqqqqqqqq

NAVN _____________________________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________________________


Unn deg en reise til smilenes land!

Siste sjanse for påmelding til reisen som går til Thailand, Laos og Vietnam, 22. september - 7. oktober.Eivind Hauglid og Øyvind Oterholt er reiseledere på en helt spesiell tur, for deg som vil ha både turistattrak-sjoner og rotekte kulturopplevelser.

Vi har også ledige plasser til Kina i oktober, Etiopia og Zanzibar/Kenya i november, Thailand i februar og Madagaskar i mars.

[email protected], 51 51 61 47www.ravinala.no

Postkort fra NMS-stederMisjonshøgskolen (bildet), leirsteder og andre NMS bygninger har vært flittig benyttet som motiv på postkort. Venneforeningen for misjonsmuseet ønsker å samle på disse og kanskje få til en utstilling på generalforsamlingen i Bergen.

Har du gamle postkort som du kan tenke deg å gi til Misjonsmusèet ved Misjonshøgskolen - send de til Misjonsmusèet v/Ole Eriksen, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger

Dager med natur, kultur, misjon og fornyelseMesnali:Bli med på spennende feriedager med kristent fellesskap, naturopplevelser og fine kulturtilbud i Lillehammer-området. 25.-29. juli for de mellom 40 og 65 år. Påmelding til Det Norske Misjonsselskap, region Oslo/Borg, tlf: 22 57 85 50 eller e-post: [email protected]. august for de over 60. Påmelding til Mesnali ungdomssenter tlf: 62 35 93 30 eller e-post: [email protected] til flotte dager på Mesnali Ungdomssenter og Leirskole. Flere opplysninger finnes på www.mesnali.no eller ta kontakt på telefon.

InternatmøtePÅ STØLSDOKKEN Fjellhotell i Tisleidalen på Golsfjellet mellom Hallingdal og Valdres 27. – 31. august

Påmelding tilDet Norske Misjonsselskap,Nedre Storgt. 31,3015 DrammenTlf. 32 83 38 05e-post: [email protected]


Festivalen går av stabelen 11.-15. juli 2007 på Åpta Misjonssenter, ikke langt fra Farsund.

Dette sommertreffet er for familier og er en kombinasjon av leir og camping. Her steller en egne måltider, men er sammen om fellesgrilling, kveldssamlinger, bibelsamlinger og mye mer. Det vil være samling for barna på formiddagen, mens det er seminar for de vokse. Vi ønsker å fokusere på menighetens rolle i vår tid, og inspirere den enkelte til å leve sammen med Jesus i hverdagen.

Velkommen til flotte dager på Sørlandet!Påmelding til NMS Infosenter tlf 51 51 61 00, e-post: [email protected] er fortsatt noen ledige plasser.

Velk

omm

en ti

l Lys

og

Salt

07 Sommeren skal være full av sol, bading, grilling og sirkus! Kanskje kombinert med meningsfylt fellesskap og spennende utfordringer? Dersom du fortsatt er enig, er kanskje Lys og Salt 07 noe for deg og din familie!


Bestill et gratis prøvenummer av KIAs flerkulturelle nyhetsmagasin!

Ta kontakt tel: 51 90 54 26 e-post: [email protected]

Kristent Interkulturelt ArbeidKristent Interkulturelt ArbeidKristent Interkulturelt ArbeidKristent Interkulturelt ArbeidKristent Interkulturelt ArbeidKristent Interkulturelt Arbeid

kia

www.kianorge.no

Alle de vel 900

medarbeiderne er ulønnede

og tar et tak for

Misjon, Miljøet og skaper en

Møteplass for deg.

Velkommen til en handel med

mening!

Etter åtte års drift har

NMS Gjenbruk i dag

30 gjenbruksbutikker

fra Levanger i nord til

Kristiansand i sør!

På Berkåk ligger

Knausen Lysstøperi som

produserer lys av lysstumper

som samles inn gjennom

butikkene.

Misjon, Miljø & Møteplass

Vi søker ildsjeler for oppstart av flere gjenbruksbutikker i byer og

tettsteder. Interessert? Ring NMS Gjenbruk på 40 40 60 19.


Ansikt til ansikt

De siste månedene har jeg i tillegg til Misjonstidende jobbet med å tilrettelegge for fadderskap i Det Norske Misjonsselskap. Det lages vervebrosjyrer, plakater, kjøleskaps-magneter og annet som skal lokke deg og mange andre til å bli fad-der, og slik støtte barn og andre som gjennom våre prosjekter får muligheten til et bedre liv. I timevis har jeg og andre planlagt hvordan vi best mulig kan nå deg med vårt korte ”Bli fadder-budskap”. Riktig-nok har vi prøvd å begrense res-sursbruken – vi har stramme bud-sjett – men det koster likevel pen-ger. Og jeg spør meg; trenger vi så mye ”stæsj”? Svaret er både ja og nei. For sannheten er at om det vi-suelle uttrykket og teksten er aldri så proff, så vil vi ikke lykkes uten den personlige kontakten. I dette bladet kan du lese om en ung jente som heter Elisabet. Hun forteller at uten en invitasjon til kirken fra noen hun kjente, hadde hun nok aldri blitt en kristen. Den personlige kontakten var avgjøren-de. En annen i dette bladet, Knut, sier at hans tro var blitt nokså kjø-lig; han lurte på om den i det hele tatt var noe å satse på. Men gjen-nom en gruppe der han fi kk lære mer om livet med Jesus, snudde det. Nå kan han ikke få fortalt nok om det han brenner for. Han søker ansikter!I en verden proppet med ord og bilder kan budskapet fort forsvin-ne. Nettopp derfor sender Jesus deg og meg. ”Gå ut,” sa han. Kan-skje fordi han visste at det er den mest effektive markedsføring. Du er det beste vitnet om kristuslivet. Du er et bevis på at det han gjorde mer enn 2 000 år siden fremde-les stemmer. Benytt sommeren til å møte folk ansikt til ansikt – og bring budskapet videre!

Silje

rund turen

ansvarlig for rundturensilje kaldestad maudal

Helgen 20.-22. april var det stor ståhei i Froland. Da var 320 barn fra 22 for-skjellige barnekor samlet for å synge sammen i et stort festivalkor med Jarle Waldemar som dirigent. Koret hadde konsert lørdag kveld med musikal ”Martine – Jesu møte med mennesker” hvor vi fi kk ta del i både drama og sang. Tema for festivalen var ”Spre glede”, og vi fi kk virkelig se en fl okk med glade og engasjerte barn som frimodig formidlet budskapet om Jesus. Folket i Froland fi kk også oppleve koret på utekonsert lørdag formiddag. De gikk da i tog fra skolen og ned til sentrum hvor de fi kk spre litt glede og synge om Jesus og hva han har å gi. Fredag kveld fi kk vi oppleve den nye musikalen ”Lemuria” med friske ryt-mer, sang, drama og fantastiske kostymer. Denne musikalen er laget på Madagaskar av bl.a. Anders Rønningen som var med på fremføringen. Givergleden var stor og det ble samlet inn kr. 34 630,50 til Fo Kri Fa, som er en kristen skole på Madagaskar hvor unge mennesker kan få seg en prak-tisk utdannelse.Mange fornøyde og trett e barn og voksne takket for en fl ott festival, og vi hørte om fl ere som allerede gleder seg til festivalen neste år!

tekst & foto: grete stuen vestøl

Mye glede på Barnegospelfestivalen2007

Det var fest i Bergen Internasjonale Me-nighet (BIM) på pinsedagen da Frode Brügger Sætre ble ordinert til misjons-prest med tanke på tjeneste i Mali. Bi-skop Ole D. Hagesæther ordinerte og Geir Sakseid som er prest i BIM, var blant dem som assisterte. Ordinasjonen var internasjonalt preget med mennes-ker fra mange land til stede på gudstje-nesten og kirkekaff en ett erpå, og med sang og tekstlesing på en rekke språk.

tekst og foto: jan opsal

Ordinert til misjonsprest


MT-krusetmange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet i ny og ne. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? ta kontakt med oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset

Påsketenleiren på Mesnali Ungdomssenter skal ha misjonskveld. Det ordnes til misjonsbasar slik deres bestemødre har gjort i mange år. Gevinster legges fram og henges opp. Loddsalget går strykende. For dagens tenåringer er dett e annerle-des og morsomt. De hadde med seg gevinster, i tillegg til noen som ble gitt fra regionkontoret.Så er det trekning. Spenningen stiger, og jubelen høres når vinnerne utropes. Misjonsbasaren gav et godt resultat, ca. 12 000,- kroner kom det inn. Pengene går til NMS U-prosjektet i Paris. I løpet av kvelden har leirdeltakerne fått fyldig infor-masjon om det ungdomsarbeidet som den lutherske kirken i Paris driver og de utfordringene de står overfor.

Månedens MT-krus står i somme-rens og ungdommens tegn. Kris-tine Kalleberg er nemlig en av mange ildsjeler i NMS U, og som-mertid er festivaltid. Kalleberg har mange års fartstid som leder på diverse leirer og festivaler. For 11. år på rad er hun med som leder på Tenmisjonsfestivalen (TMF) som arrangeres på Åpta i august. Men hennes ledergjerning startet lenge før det:– Jeg startet som leder på barne-leirer på Havglimt da jeg gikk i 7. klasse, forteller hun. Havglimt ligger ved Lillesand, hvilket passet bra for Kalleberg som vokste opp i Arendal. Senere oppdaget hun altså TMF, og i år sitt er hun i hovedkomiteen for festivalen:– Jeg synes det er kjekt å gjøre noe for ungdommen. På TMF kan man bruke seg selv på en positiv måte, det er morsomme ledere, et fi nt fellesskap, og vi har sjansen til å vise hvem Jesus er, sier hun.– Og du har vært med som leder helt siden 1997?– Jeg er litt sånn trofast av natur. Når jeg først er inne i en ting, så er det vanskelig å slutt e. Dessuten er det sol, sommer og skjærgård, masse sang og kjekke folk

som kommer igjen. Det er bra for-kynnelse, noe som gir påfyll til meg også. Til daglig jobber Kristine Kalle-berg som sykepleier på en barne-avdeling på Rikshospitalet i Oslo. På TMF skal hun blant annet ha ansvaret for sykepleietjenesten.– Som sykepleier har du vel hatt mye å gjøre på TMF opp igjennom?– I grunnen ikke, det har vært lite skader.– Hvordan tror du årets festival blir?– Den tror jeg blir bra. Det er jo an-dre året vi er på Åpta, så nå kjen-ner vi stedet bedre. Og så er det fl ere deltakere enn det var i fj or. – Da må vi bare få gratulere så mye med månedens MT-krus!

– Takk. Du må få med at det var Helene Kristiansen og Ellen Jorunn Norheim fra Region Agder som fi kk meg med i NMS U. De fortjenter også heder og ære. De ga lederansvar, og det har vært en god opplæring. – Du får invitere dem på en kopp kaff e en gang. Nå har du jo i hvert fall en fl ott kopp! – He he. Det skal jeg gjøre!

tekst: henrik s. grydeland/foto: agnar aasland

Misjonsbasar på ten-leir tekst og foto: arnfi nn bjørgen


Unges Misjon på Birkeland ble startet 23. februar 1967 av unge kvinner. Etter 40 år er foreningsnavnet det samme, og noen av de aller første er fortsatt med i det viktige ar-beidet. En gang i måneden samles ca 60 kvinner i alderen

25 til 70 år, og nylig ble jubileet markert på bedehuset.Etter en fortreffelig middag med retter fra Japan. Etiopia. India og Kamerun, fikk forsamlingen høre en historisk prolog av Dagmar Birkeland og Nell Edith Svaland. Fest-samværet fortsatte med sang av Kristin Brennesæter og tale av misjonær Nina Svaland Mersland. Unges misjon, som er en del av NMS sitt arbeid på Bir-keland, startet med at ei gruppe kvinner kom sammen i heimene en gang i måneden. Etter noen år ble de så man-ge at foreningen ble delt i tre grupper. I de seinere åra er så mange unge kommet med, og foreningen har nå fem grupper.Tove Birkeland har vært med helt fra starten, og hun for-teller at alle samles på bedehuset til årsmøte i januar, i sep-tember og til julemøte i desember. I de andre månedene samles de gruppevis i heimene. På hvert møte samles det inn midler til misjonsarbeidet. Nå går gavene til prosjektet Alle mot Aids i Kamerun. Dagmar Birkeland, som også har vært med fra starten, er kasserer. Hun kan fortelle at foren-ingen i 2006 sendte kr 40 000,- til prosjektet. På jubileums-festen kom det inn kr 17 000,-.

Disse har vært med siden starten. Fra venstre: Dagmar Birkeland, Valborg Sundvoll, Inger Brit Vollan, Tove Birkeland.

lederretreat med himmelsk fruktI skrivende stund er det nå en uke siden vi hadde en meget god og spesiell opplevelse her i de mer bort-gjemte strøk av Thailand. Da hadde vi i Team Sørheim-Tveten invitert alle kir-kelig ansatte i nordøst, med familie, på en annerledes leir. Destinasjonen var et gjestehus ved Moon-elvens bredd i landsbyen Khong Ciam.

Målet var å sette av tid til å være sammen med hver-andre, og ikke minst, tid til å være sammen med Gud. Vi ønsket å gi våre gode lokale medarbeidere et pus-terom, et klapp på skulderen og god tid til stillhet, bønn og lovprisning.

På vårt fortsatt noe haltende thai var vi forberedt et-ter beste evne. Dramastykker, andakt, lovsanger, bi-belmeditasjon, bønnevandring, nattverdsliturgi, bar-neopplegg, sporlek og annen moro var noe av det vi møysommelig hadde skriblet ned på vår gode venn; fonetisk thai-skrift.Som det ofte blir når man jobber for Gud og setter av tid til Ham, så blir alt så mye bedre enn man kunne håpe på. Hvem kunne vel ane at en lederretreat for kirkelig ansatte skulle føre til at åtte mennesker tok i mot Jesus som sin frelser?

Det viste seg at eieren av gjestehuset vi bodde på var kristen. Og da hun hørte at en delegasjon av kristne ledere var på vei til hennes hjem fikk hun ”et glimt av himmel”. Hun tok kontakt med noen slektninger hun i lengre tid har evangelisert overfor, og hun inviterte dem til Khong Ciam for samtale og bønn med våre lokale prester.Og som dere allerede forstår så fikk disse samtalene og bønnene et fantastisk resultat. I løpet av et par for-middagstimer hadde fire voksne damer og tre barn tatt i mot troen, og litt senere på ettermiddagen kom det enda en kvinne kjørende på sin moped. Også hun tok i mot Jesus. Retreaten var en velsignelse i seg selv, både for våre medarbeidere og for oss som misjonærteam, men den-ne bonusen tok kaka. Ingenting er mer spennende enn å få være med på det Gud gjør!

tekst & foto: kjartan og eirin h. sørheim

Dagbok fra Isaan (Nordøst-Thailand)

For misjonen i 40 år

tekst & foto: karl johan tveiten


Det begynner å bli en stund siden, men 24. sep-tember 2006 inviterte Rognan Misjonsforening til jubileumsfest. Gratulerer! På bildet ser vi noen av damene som er med i for-eningen. Fra venstre Hildny Holgersen, Lillian Næstby, Ingeborg Sørensen, Elly Marit Blind og Synnøve Stavnes. Marie Kjerseth, Heidi Fylling, Sigrid Aardal og Mari Standen var ikke til stede. – Vår innsats kan synes liten, men vi er glade for å få være med i en stor sammenheng, sier damene som for tiden har møtene sine på sykehjemmet fordi ett av medlemmene bor der. En grei vri!

tekst: mari stranden

Det er fredag kveld 16. mars, og vi er på Menighetshuset i Søgne i Vest-Agder. Barneforeningen Ruth skal ha sin årlige basar. Inntekten går som den har gjort i mange år nå, til Lovsangshjemmet i Bangkok. På vegger og bord er det masse gevinster. Det er en halv time til basaren skal begynne, men allerede nå begynner folk å strømme inn gjennom dørene. Når lederen går på talerstolen for å ønske velkommen, er alle stoler opptatt. Fra kjøkkenet dufter det kaffe. Det blir opplest en helt fersk hilsen (en mail ankommet et par timer tidligere) fra Lovsangshjemmet. Etter en kort møtedel, er basaren i full gang. Årene forsvinner fort. Foreldre hjelper til, dette går så det ”suser”. Jeg skriver så ”blekket spruter” på bøkene.

Den ene boken etter den andre blir utsolgt. På kjøkkenet får en kjøpt boller og kakestykker for en billig penge, saft og kaffe er gratis. Folk koser seg, og aktivitetsnivået er på topp. Dette er barneforeningsjentenes basar. De har solgt lodd på forhånd. Høydepunktet er trekning på bøkene. Vi voksne regner i hodet gjennom hele basaren. Klarer vi å slå fjoråret? Ja, vi klarte det! Noen få hundrelapper unna 50 000,-. Det aller meste kan vi sende til barna i slummen i Bangkok. Herlig! I år er Barneforeningen Ruth 110 år. Vi har over 30 jenter fra fem år og oppover. Og vi er hele fem ledere. Vi utfyller hverandre og samarbeidet går flott. Vi føler at barneforeningen er inne i en ”glansperiode”. Vi må bare takke og be om at det må fortsette!

tekst og foto: torill egeli kjær

Den 20. mai hadde jeg æren av å være med på å feire Finn-krokens misjonskvinneforenings 125-årsjubileum i Finn-kroken på Reinøy utenfor Tromsø. Jubileumsfesten ble innledet med en halvannen times jubileumsgudstjeneste ved sokneprest Kjell Skog. På festen etterpå sang vi gamle misjonssanger til akkompagnement av orgel og gitar. Lill Berger Eliassen kåserte om foreningens historie. Alt dette gjorde et sterkt inntrykk på oss tilreisende. Bortimot 40-50 mennesker var med på festen i Finnkroken kirke denne søndags ettermiddag.Foreningen i Finnkroken ble egentlig satt i gang av to jenter på 11 og 17 år i 1882. Den 17 år gamle Petra Fi-genschau hadde gått på amtsskolen i Tromsø og hørt om Madagaskar. Undertegnete gratulerte foreningen med å lese opp gratulasjonsbrevet fra foreningskonsulenten. Foreningslederen Lill Berger tok imot diplomet med stor takk for æren som ble vist foreningen.

tekst og foto: marja-leena steinsbru

Kan sende 50 000 kroner til Lovsangshjemmet

Høytid i Finnkroken i Troms

tekst & foto: karl johan tveiten

Rognan Misjonsforening140 år


Ut- og hjemreiser

BrasilEvy Torunn og Arild Nyvoll med barna Camilla, Marie og Daniel kom til Norge i midten av juni på kortopphold/ferie. Retur i midten av juli.

EnglandTorgeir Værnesbranden kommer til Norge etter endt ettåringstjeneste i begynnelsen av juli.

Kristin Stålesen kom til Norge i midten av juni etter endt ettåringstjeneste.

Anne Marie Stenberg kom til Norge i midten av juni etter endt ettåringstje-neste.

Hildegunn Nesje kommer til Norge etter endt ettåringstjeneste i slutten av juni.

Vidar Husøy kommer til Norge etter endt ettåringstjeneste i slutten av juni.

EtiopiaGunvor og Olav S. Kongsvik reiser ut til nye periode i midten av august.

JapanOrlaug Randi Eikeland Fukuzawa kom til Norge på kortopphold i slutten av mai. Returen var i midten av juni.

Odd Bjarne Ellefsen kom til Norge i begynnelsen av mai. Perioden avsluttes av helsemessige årsaker.

Rut Terese Kringstad og Ivan Reidar Fjeld reiser ut til sin første pe-riode i slutten av august.

Anna Magni Larsen kommer til Norge etter endt periode i begynnelsen av juli.

Kjersti Matre og Per Ragnar Haraldstad kommer til Norge etter endt tjeneste i begynnelsen av juli.

Silje -Marie Indrøy reiser ut som ettåring i slutten av august.

Dagny Harkmark og John Olav Straume kommer til Norge på kortopphold/ferie i slutten av juli. Retur en måned senere.

KamerunSolveig Mar-grethe Magnus og Egil Johan-nes Reindal med barna Sara Elisabet, Josef og Emanuel reiser ut til sin første toårs pe-riode i slutten av juli.

Trude og Tom Sverre Tom-ren med barna Marianne, Pau-line Sunniva og Kristin reiser ut til sin første periode i be-gynnelsen av august.

Sandra og Erik Bischler med barna Theodor, Samuel og Erik Aaron reiser ut til sin første periode i be-gynnelsen av august.

Astrid Tangeland og Bjarte Madland med barna Kristin og Elias reiser ut til ny perio-de i ett år i begynnelsen av august.

Finn Ove Kaldhol kom til Norge på kor-topphold i begynnelsen av juni. Retur i slutten av juli.

Ranveig Kaldhol ankom Norge i midten av juni. Retur sammen med ektemannen i slutten av juli.

Anette Nesvold kom til Norge etter endt ettåringstjeneste i begynnelsen av juni.

Einar Ø. Amlie kom til Norge etter endt ett-åringstjeneste i midten av juni.

Stine Næss og Jan Erik Askjer med barna Gregor, Einar og Peder kom til Norge på utvidet kortopphold i midten av juni. I pe-rioden 21. mai – 16. juni har familien vært på språkstudier i Frankrike. Retur til Ka-merun i midten av august.

KinaAnne-Lise Galtung Risan kom til Norge i begynnel-sen av mai og har dermed avsluttet sin tjeneste som engelsklærer i Kina.

MadagaskarSonja og Klaus-Kristian Küspert med barna Alma Elisabeth, Sophie Adelheid og Hans-Cristian kommer til Tyskland/Norge på kortopphold/ferie i midten av juli. Retur til Madagaskar i slutten av august.

Torbjørg V. og Bjørn-Eddy Andersen kom til Norge på kortopphold/ferie i begynnelsen av juni. Retur i begynnelsen av august.

Lilliann E. R. og Per Ivar Våje med barna Tina, Sara og Filip ankom Norge på kor-topphold/ferie i midten av juni. Retur i midten av august.

Turid Mellemstrand og Rado Rabenorola-hy med barna Filip og Marius kom til Nor-ge på kortopphold/ferie i midten av juni. Retur i midten av august.

Ingebjørg Rav-nå og Steinar Engeland med barna Markus og June reiser ut til sin første periode i begyn-nelsen av au-gust.

Laila Tjøstheim og Rivoniaina Razakandriana med barna Emil, Steffen og Aina kommer til Norge etter endt periode i slutten av juni.

Lindy Sjånes og Per Anton Johansen med datteren Ingeborg kommer til Norge på kortopphold/ferie i slutten av juni. Utreise i begynnelsen av august.

Hanne og Magne Smørdal kommer til Nor-ge på kortopphold/ferie i midten av juli. Retur til Madagaskar i slutten av august.

MaliJanne E. og Stein Olav Hinderaker med barna Sven Emil, Sindre Elias, Stein Oskar og Simen Ingar, kom til Norge På kort-opphold i slutten av april. Retur i midten av august.


Kari og Ketil Vestbøstad med barna Vinjar, Rakel, Lavrans og Hanna kom til Norge på kortopphold/ferie i begynnelsen av juni. Retur for Kari og barna i slutten av august og for Kjetil i begynnelse av september.

Ane Føleide Nesse reiser ut som ettåring i slutten av august.

Håvard Tveit reiser ut som ettåring /sivil-arbeider i midten av august.

MidtøstenVår representant kommer til Norge etter endt periode i begynnelsen av juli.

ThailandCathrine P. og Sigve Vidnes med barna In-ger-Bettina, Ta-lette Cathrine og Caja Andrea kom til Norge etter endt tje-neste i begyn-nelsen av juni.

Gratulasjoner

Gratulasjoner i juli 2007

Ellen Marie Larsen fyller 60 år 01. juli 2007. Hun har vært tilsatt i Region Møre fra juni 2002, som kjøkkenassistent ved Kjeldsund Ungdoms-senter. Adresse: 6082 GURSKEN Gratulerer!

Pål Nag Aas fyller 50 år 07. juli 2007. Han tjenestegjorde som misjonær i Brasil i årene fra 1987-92, bare avbrutt av et to-års norgesopphold da han vikarierte som kretssekretær i Oslo krets. Fra september 2003 har han vært tilsatt i Region Te-Ve-Bu som region-leder.Adresse: Lihagen 49, 3029 DRAMMEN Gratulerer!

Marit Rødland fyller 50 år 08.juli 2007. Hun har arbeidet ved hovedadministrasjonen flere perioder fra 1982, med arbeidsoppgaver hovedsakelig knyttet til Misjonstidende. Fra

høsten-06 har hun vært tilsatt i Region Stavanger som områ-deleder for Søre Ryfylke.Adresse: Rødlandsveien 5 , 4120 TAU Gratulerer!

Kjetil Lillebuan Vada fyller 50 år 17. juli 2007. I mai-99 ble han tilsatt i Region Stavanger som områdeleder for Sand-nes-distriktet, og fra januar-06 har han tjenestegjort som for-kynner.Adresse: Lysegt. 14 D, 4307 SANDNES Gratulerer!

Margareth Synnøve Rostad fyl-ler 50 år 11.juli 2007. Hun har vært tilsatt som kontormed-arbeider i Region Oslo/Borg, fra januar-00 som kontorse-kretær.Adresse: Stupveien 13, 1718 GREÅKER Gratulerer!

Sverre Jakobsen fyller 50 år 19.juli 2007. Han har vært

tilsatt i Region Stavanger fra august 1985 i stilling som om-rådeleder for Dalane og Flek-kefjord. Adresse: Tverrteigen 13, 4400 Flekkefjord Gratulerer!

Torill Brit Korsvik fyller 60 år 31. juli 2007. Hun var tilsatt ved hovedadministrasjonen i Stavanger fra 1969 - 70. Fra 1973 - 95 tjenestegjorde hun som misjonær i Japan og fra 1996 har hun vært tilsatt i Re-gion Te-Ve-Bu. Fra mai-00 har hun hatt stilling som admi-nistrasjonsleder. Adresse: Heggenveien 2, 3370 VIKERSUND Gratulerer!

• Gratulasjoner også til:

Ingebrigt Røen, f. 11.07.57, Gunn Elèn A. Hansen, f. 15.07.57, Randi Berg, f. 16.07.57, Synnøve Hatle, 19.07.57, Tordis Sandvik, f. 21.07.27, Torfinn Hestad, f. 27.07.37, Jonas Skrettingland,

f. 30.07.57, Tom Nicolaisen, f. 01.07.27.

Gratulasjoner i august 2007

Magne Mjærum fyller 60 år 15. august 2007. Han har vært tilsatt i NMS fra 1970 da han begynte som barne- og ungdomsarbeider i Østfold krets. Videre var han i Region Hedmark/Oppland som leir-stedsstyrer ved Mesnali Leir-sted og ungdomssenter fra 1979 - 2000 og fra 2001 har han vært regionleder i Region Oslo/Borg.Adresse: Kastellveien 14, 1170 OSLO Gratulerer!

• Gratulasjoner også til:

Roy Kyrre Sørensen, f. 02.08.57, Astrid Øygard, f. 04.08.57, Tore Botnen, f. 09.08.57, Liv Oddveig Huse Olsen, f. 14.08.57 og Kristi Fykse, f. 29.08.17.

Andrè Sæter kom til Norge etter endt ett-åringstjeneste i begynnelsen av juni.

Sigurd Storaas Vatne kom til Norge et-ter endt ettåringstjeneste i begynnelsen av juni.

Marit Rousing Ngamchalad med mannen Satad Ngamchalad og barna Ingeborg, Ratanata, Tarirat og Hanna Olise kom til Norge på kortopphold/ferie i slutten av mai. Retur i begynnelsen av juli.

Eirin Helgeland og Kjartan Sørheim med datteren Kaja kom til Norge på kortopp-hold/ferie i midtenav juni. Retur i midten av august.

Anne Brit Hatleskog og Arne Hustrulid med barna Jenny og Signe kom til Norge på kortopphold/ferie i midten av juni. Re-tur i midten av august.

Anne Storstein Haug med sønnen Chalom Haug Chuwanon kommer til Nor-ge på kortopphold i begynnelsen av juli. Retur en måned senere.

Astrid Veum og Atle Roger Mydland med barna Ida Ma-rie og Adelin skal ut til første periode i slut-ten av august.

Maria og Espen Tveten med barna Henrik og Marte kommer til Norge på kortopp-hold/ferie i begynnelsen av juli. Retur i begynnelsen av september.

Knut Fredrik Hallen og Merete Hallen med barna Maria Victoria, Isak Fredrik og Line Elvira kommer til Norge på kortopp-hold/ferie i begynnelsen av juli. Retur i midten av august.

Solveig M. Johannessen med sønnen Ola kom til Norge på kortopphold/ferie i midten av juni. Dag Johannessen og bar-na Kari og Knut reiser fra Bangkok i slut-ten av juni. Felles retur for alle i begynnel-sen av august.


nytt

fra inn- og utlandnytt

fra inn- og utland

Kongens gull til NMS-ildsjel

I begynnelsen av juni ble Kjell Erfj ord, som er et navn mange misjons-venner kjenner godt, tildelt Kongens Fortjenestemedalje i gull. Erfj ord fi kk medaljen for sin ”store innsats innen samfunnsbygging”, deri-blant et stort arbeid innen kirke og misjon. Det Norske Misjonsselskap var selvsagt til stede for å takke Erfj ord, som har vært en misjonsildsjel med et stort antall verv både lokalt, regionalt og nasjonalt. Erfj ord har også vært politisk aktiv i over 35 år, 17 av dem som ordfører i Lund kommune helt sør i Rogaland. På bildet sees Kjell Erfj ord og fylkes-mannen i Rogaland Tora Aasland.

nms-info/foto: ove eikje

Brev- og e-postaksjon førte fram:Kristen egypter løslatt I mars i år satt e organisasjonen Åpne Dører i gang en brev- og e-postak-sjon til den egyptiske ambassaden for å få løslatt Hussein el-Akkad, en tidligere imam som hadde konver-tert til kristen tro. Nå er el-Akkad løslatt . En av Åpne Dørers medar-beidere i Egypt har gitt beskjed om at el-Akkad nå er gjenforent med sin familie. El-Akkad har hatt en van-skelig tid i fengselet, men rapporte-ne sier at han er ved godt mot og at han har bevart troen. Den tidligere imamen ble arrestert 6. april 2005 ett er at han hadde konver-tert fra islam til kristen tro. Gjennom mange år var han imam i en moské og en aktiv deltaker i et muslimsk brorskap. Han var også forfatt er av en lærebok i islamsk teologi.I over to år holdt egyptiske myndig-heter ham fengslet uten lov og dom, og de gav aldri noen begrunnelse for hvorfor de holdt ham innesperret i et strengt bevoktet fengsel. I håndskrevne lapper som el-Akkad greide å få smuglet ut av fengslet, erklærte han at han satt fengslet for-di han hadde «fornærmet islam» ved å bli en kristen. Åpne Dører i Norge er svært glad for løslatelsen. Organisasjonen sier at det ikke er så oft e man opplever positive resultater av brev- og e-postaksjoner så raskt som dett e. Tro-lig har dett e sammenheng med at el-Akkad ikke hadde fått noen dom, og at det derfor var lett ere å løslate ham enn om han var domfelt. Ett er at Åpne Dørers støtt espillere i Norge og fl ere andre land sendte brev og e-poster til egyptiske ambassader, har myndighetene trolig følt at belast-ningen ved å holde ham fengslet ble for stor.

tekst: ole andreas husøy, kpk

Angriper Morgenandakten

Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund mener NRK ukritisk lar kristne få forkynne i sendingene sine.Han forventer at kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sørger for at andak-ter blir historie i NRK-sendingene. I motsatt fall bør muslimer få slippe til en gang i uken, mener han. Kringkastingssjef Bjerkaas avviser at NRK ukritisk lar kristne komme til orde, men sier til vg.no at dett e spørsmålet står på NRK-agendaen.Generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie & Medier – Kristent Mediefo-rum påpeker i en kommentarartikkel at fl ere hundre tusen nordmenn lytt er til morgenandakten på NRK. Nyborg påpeker at NRK har andre programmer der livssynsmangfoldet avspeiles. – Vi må ikke la frykten for at noen kan føle seg diskriminert føre til at vi diskri-minerer alle. NRK må kunne kombinere mangfoldet med en usvikelig kjærlig-het til vårt kristne kulturgrunnlag. Også i 2007, mener Nyborg.

kpk


Hvordan skaffe 12 000 kroner på 30 minutter.

Det var spørsmålet man stilte seg på Misjonshøgskolen (MHS) nylig. Ut-gangspunktet et ønske om å kjøpe inn en lysglobe samt særkalker (natt -verdbeger) til aulaen, der det også arrangeres andakter, gudstjenester og natt verd. En særs kreativ auksjonskomite la opp til en amerikansk auksjon i friluft . I seg selv kanskje ikke så originalt, men gevinstene desto mer:I stedet for at mange hadde gitt bort ting, var hovedvekten av gevin-stene at de ansatt e ved Misjonshøgskolen stilte forskjellige ferdigheter til rådighet. En heldig vinner vant et foredrag av professor Odd Magne Bakke, i sitt eget hjem. Tema var ”lykke”. En annen vant en orgel/piano-konsert, trylling til et familieselsskap, én times fi ksing i hjemmet, en ten-nistime, en time nybegynneropplæring i surfi ng og mye mer. Svært lyk-kelige var de to vinnerne av en lunsj i friluft sammen med ingen ringere enn rektor ved MHS Knut Holter og Generalsekretæren i Det Norske Misjonsselskap Kjetil Aano. Da det hele var over hadde man nådd målet med hele 12 336 kroner. Auksjonen viser at de ansatt e ved MHS kan at-skillig mer enn bare sitt fadervår. Å auksjonere noe, å gjøre som ikke kos-ter noe, er kanskje en idé fl ere kan ta med seg?

Med lupe og pinsett

Det er ikke få kroner frimerker har innbragt til misjonsarbeidet i årenes løp. Og frimerkeinteressen er fort-satt levende blant enkeltpersoner og ikke minst i frimerkeklubber i lan-det vårt. Det Norske Misjonsselskap (NMS) har kontakt med fl ere som med jevne mellomrom kommer inn-om for å kjøpe frimerker i kilospo-ser. Fra tid til annen får NMS verdi-fulle samlinger som ikke bør selges som kilovare. På nyåret fi kk NMS en slik samling i forbindelse med en testamentarisk gave fra Nord-Norge. Denne var så omfatt ende at Hafrs-fj ord Filateliforening ble kontaktet for å hjelpe til med takseringen. På sitt siste møte før sommerferien møtt es derfor fi lateliforeningen på Misjonshøgskolen for å se gjennom samlingen. Det var ivrige øyne, fi n-gre og pinsett er som bokstavelig talt hev seg over 50-60 albumer i tillegg til mange førstedagsbrev og årsutgaver. –Det var en imponerende samling, slo foreningens sekretær, Willy Pe-dersen fast. Vi ble raskt enige om at den må på auksjon. Derfor ble også det enkelte album sjekket og påklis-tret nummer, mens foreningsmed-lem Ole Eriksen noterte innhold og utropspris. Primus motor for takseringen var Olle Hemdorff . Han er til daglig ar-keolog ved Stavanger Arkeologiske Museum, i tillegg til ivrig fi latelist. Hafrsfj ord fi lateliforening har 21 medlemmer, og det er ikke første gang de yter denne type bistand.

nms info

Trangere på nett

Amnesty International advarer mot at stadig fl ere land ønsker å utøve sen-sur på internett . Ifølge organisasjonen kan denne trenden føre til at internett endres til det ugjenkjennelige. Nett gi-ganter som Google, Microsoft og Ya-hoo blir nevnt som medskyldige fordi de gir ett er for myndigheters krav til sensur. Firmaene forsvarer seg med at de bare følger lokalt regelverk. – Den kinesiske internett modellen som tillater økonomisk vekst, men ikke frie ytringer eller privatliv på nett , vokser i popularitet. For fem år siden gjaldt det en håndfull land, mens det nå er dusinvis av myndig-heter som blokkerer sider og arres-terer bloggere, sier Tim Hancock, kampanjeleder i Amnesty.

familie & medier

Åpner menns øyne

Fistula-prosjektet i Etiopia, som hjel-per kvinner til å komme seg på sy-kehus for å bli operert ett er fødsels-skaden fi stula, satser ikke bare på å hjelpe kvinner. Også menn trenger å vite om hva fi stula innebærer. Nylig ble det gjennomført et kurs for menn i kommunale og statlige stillinger, der de fi kk høre om hvor smertefull og vanskelig fi stula er for kvinner. Reaksjonene var sterke, forteller pro-gramkonsulent Ragnhild Mestad: – Menn satt og gråt da de forstod li-delsen knytt et til skaden. At menn får denne forståelse er viktig på sikt. I Etiopia er kvinners rett sikkerhet svak. Det er derfor positivt at menn i viktige stillinger lærer seg å se ting fra kvinners perspektiv, sier hun.

nms info

nms info/ foto: eivind hauglid


nettverk for unge voksne ansvarlig for nettverksiden: globalkoordinator

merete heintz

Vi lager alle stereotypier av land vi ikke har noe forhold til, og Finland er intet unntak; sauna, skoger og utallige sjøer, skihoppere og hoc-keykøller. Da har vi det meste. Ja, og så er de jo et traust folk. Men så vet vi ikke så mye mer. Jeg var i Finland for å lære mer om konfi rmantarbeidet og fi kk med meg den årlige store begivenhe-ten, Misjonsfestivalen. Ikke mindre enn 15 000 mennesker er innom i løpet av få dager, det var som TMF og generalforsamling og litt mer på en gang. Og jeg så bare den litt la-bre første dagen, ifølge mine ven-ner i Det Finska Missionsselskapet (FELM) eller Suomen Lähetysseura om du vil.

Konfi rmantgrupper på løpende bånd– I løpet av fi re dager er hele 1 500 konfi rmanter innom den lille byen Hyvinkää, forteller min guide, Carra Lønnquist. Der lærer de om misjon,

de får oppleve morgen-stemning fra fi re konti-nenter og skrive ”Gud er kjærlighet” på urdu mens de sitt er på pakistanske krakker. De får smake litt , leke estiske leker og opp-leve misjon så nært som det går an på halvannen time. Og de kommer i busser fra mange byer rundt om i Sør-Finland. Menigheten som har forberedt dett e i ett år, er sterkt involvert i program-met. De unge i menigheten spiller selv i skuespillet, og det er delvis de selv som har laget manus med råd fra FELM. Mange misjonærer er med og informerer og underviser. I pausene får alle en matbit før neste innrykk av konfi rmanter parkerer utenfor. Skolen i byen stiller med lokaler, og tegnetimene dett e året har vært pre-get av misjonsland. 90 barn og unge er med på dett e. Tre band fra kirken deltar fra festi-

valstart på fredagen, og resten av menigheten går rundt i grønne t-skjorter. Alle er med, dett e er en stor helg.

Det startet som årsmøte – Det er også god PR for

byen, forteller Tiina som jobber i FELM. Festivalen startet opprinne-lig som årsmøter i FELM, men har blitt en årlig fest som går på omgang i landet. I antall er det minst som et par NMS-generalforsamlinger på en gang. Og jeg fi kk bare med meg be-gynnelsen, for lørdag ville det hele ta av, men da satt jeg på fl yet hjem. Godt inspirert av våre venner i øst, tror jeg vi kan ”look to Finland” og lære av dem. Vi har også mange like utfordringer, og i 2009 skal vi sat-se sammen for 18-30-gruppen. Og innen den tid kommer det nok mer fakta om Finland her i NMS U.

Kanskje du har lest Erlend Loes bok med samme tittel, men her slutter likheten. Hovedper-sonen i Loe sin bok kom seg aldri til Finland, han ble sittende med et innebrent manus som ikke var skrevet ennå. Her kommer NMS Us første manus med virkelige fakta fra Finland.

Fakta om Finland


ansvarlig for sprellsidene: informasjons- og organisasjonssjef i nms u,

åsmund [email protected]

for levende unger

Jeg har vært på en barnehage og en skole i Midtøsten, og ingen av dem så egentlig ut som de var det fra utsiden. Barnehagen var nok litt lik en barnehage her, men uten en hage å leke i. Inne var det tre rom, og det var mange barn. Mange utrolig søte barn med store mørke øyne og mørkt hår. De var veldig stille da vi kom inn og hadde nok lært av barnehagetantene at de skulle sitte stille. Men da jeg begynte å ta bilder og vise dem på den lille skjermen på kameraet mitt, ble de liksom levende, sånn som barn er. De tøffeste gutta ville bli tatt bilde av hele tida, og noen av jentene var også framme og ville se. Mens andre satt og bare viste med ansiktet at de syntes det var spennende.

Ikke akkurat stilleDet samme skjedde på skolen. Men så var det deres tur til å vise oss hva de gjør når de er på skolen. Og jeg tror at din lærer eller barnehagetante hadde blitt litt overrasket om du hadde gjort det samme. Det som skjedde, var at læreren sa noe, på arabisk, så jeg

forstod ikke hva hun sa. Så ville alle gjøre det hun sa, for alle rakk opp hånda som om de trodde det gjaldt å få den høyest, helst helt til taket. En ble utpekt som den heldige vinner, og den eleven kom opp til ei lita tavle. Der var det mange arabiske bokstaver, og det er ikke lett å se forskjell for oss som ikke kan dem. Eleven fi kk en pekestokk. Så var det hele i gang. Hun skulle leke lærer og peke på bokstavene og si dem høyt. Tavla var ganske høy, og eleven stod med ryggen til klassen og pekte så høyt hun kom. Så begynte hun å rope ut bokstavene. Det var jo ikke så rart, for hun stod jo med ryggen til, og da må en kanskje rope for å bli hørt. Men så skulle klassen svare, og de ropte ikke, de brølte så høyt de kunne. Og det var så høyt at jeg fi kk lyst til å holde for ørene, for jeg stod i midten. Men det kunne jeg jo ikke, jeg var jo gjest, og det ville vært litt uhøfl ig. Det rareste av alt var at læreren var veldig fornøyd, for bedre elever til å brøle må du nok lete lenge etter.

Merete Heintz

sprell

Skolen så ut som et vanlig hus

Fakta om Finland


q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus*

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Bladet gis som gave, send derfor regning til:

Navn: ______________________________________________________________

Adresse: ____________________________________________________________

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________

Tlf.: ___________________

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: [email protected]

* Gjelder nye abonnenter.

B-BLADEttersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger.

Kan sendes ufrankert i Norge.

Adressaten vil betale portoen.

SvarsendingAvtalenr.: 413 000/511

4099 STAVANGER

foto

fra

bra

sil:

geo

rg t

um

yr

Som et rom uten vindu– er en kirke uten misjon

misjonstidendeditt vindu til en

annerledes verden!

“

I Misjonstidende møter jeg mennesker som gjør Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg håp og inspirasjon, midt i en verden med mye smerte og mange grunner til fortvilelse.

kjetil aano, generalsekretær i nms

mt

10-0

4

B-POSTABONNEMENT

Ordinært, med cd av Mons Leidvin Takle i velkomstgave, til kroner 340,- Lyd-cd, med cd av Mons Leidvin Takle i velkomstgave, til kroner 340,- Studenttilbud med USB-penn i velkomstgave, til kroner 170,-

Navn: .................................................................................................Adresse: .............................................................................................Postnr./sted: ......................................................................................Telefon: ..............................................................................................E-post: ...............................................................................................

Abonnementet er en gave, send regningen til:

Navn: ................................................................................................Adresse: ............................................................................................Postnr./sted: ....................................................................................Telefon: .............................................................................................E-post: ...............................................................................................

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] løper til det blir oppsagt.

svarsending 7030 0096 oslo

mt6

/7-2

00

7

Hva får du for 340 kroner?

Én halv tank med bensin

eller Misjonstidende i ett år.

– Vi gir deg ”drivstoff” til

tro, tanke og engasjement!

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e

Jeg bestiller et årsabonnement på Misjonstidende: (kryss av)

Mt6 7 07 web

Documents

Transcript of Mt6 7 07 web