KULTURVERKSTEDVELLYKKET JULEBORD I HORDALAND«1098» I KAMPEN FOR BARNS RETTIGHETER I NEPAL M

Motiv #01.14Medlemsblad for Juvente

G R A F I S K M A N U A L

Tilbake til meny

Logo

HovedversjonHovedversjon av logoen. Kan brukes så lenge den står på hvit bakgrunn.

Versjon for farget bakgrunnEn versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor det ikke er hvit bakgrunn.

Lav versjonEn lav versjon av logoen som skal brukes i alle sammenhenger hvor hovedversjonen blir for høy.

Her om dagen var det noen som sa at jeg har vært som sunken i jorda de siste månedene, og når jeg tenker meg om, har hun helt rett. På påskesamlingen i fjor, da jeg sto inne på Gledeshuset i Tønsberg, ble jeg plutselig engstelig for at reisefølget mitt hadde dratt fra meg. Det var så stille inne på butikken at hjertebanken fra brystkassa mi hadde et intenst behov for å ta all plassen, i alle fall overdøve hver eneste fornuftige tanke som prøvde å komme til i huet mitt. Frosset på plass, altfor vettskremt til å røre på meg, sto jeg og venta på at de skulle komme tilbake for å hente meg, men det gjorde de ikke, for de sto selvfølgelig bare rett rundt hjørnet, musestille og i dyp konsentrasjon mens de bladde raskt gjennom innholdet på hyllene med øynene som noen ekte nerder.

Denne engstelsen fulgte meg, riktignok i andre drakter. Å bli forlatt av reisefølget var ikke lenger like skummelt som å bli tenkt stygt om av tilfeldige forbi-passerende eller kassemannen på Rema 1000. Til slutt, da sommerferien sto for tur, gikk jeg i ett med husveggene mine og gikk ikke lenger enn til postkassa hver morgen eller matbutikken som er fire minutter unna. Om jeg ikke hadde hatt med meg Kristian fra Bærum å reise med til

Ål Inclusive, hadde jeg nok ikke dratt, og om Virak ikke hadde hatt fellesbuss fra Oslo, hadde jeg sikkert gjemt meg under dyna istedenfor å dukke opp, akkurat slik jeg har gjort hver eneste gang Oslo Juvente har arrangert onsdagssamling denne vinteren. Eller når Motivs deadline nærmer seg (applaus og masse takk til Vilde som tok på seg jobben som gjesteredaktør!).

Sunken i jorda stemmer altså på en prikk, men da jeg på nyttårsaften sto på toppen av Slottsfjellet, svimmel et-ter å ha blitt plukka opp og snurra rundt av verdens beste Juventer med langt, rød skjerf under en fyrverkeridekka nattehimmel, innså jeg at motgiften befant seg her hele tida, i Norges beste ungdomsorganisasjon, og at 2014, den driftige, selvstendige og utrettelige hestens år, skal bli det beste Motiv- og Juventeåret noen sinne takket være deg, meg, Kristian, fellesbuss fra Oslo og han med langt, rødt skjerf.

Godt nyttår!

Lisa Zhuangredaktør, Motiv

Motiv er medlemsbladet til Juvente. Du finner oss også på motiv.juvente.no

Ansvarlig redaktørLisa Zhuang / lisa@juvente.no

Opplag2000

Redaksjon og bidragsytereAndrea Mars, Camilla Bogetun Johansen, Eivind Marienborg, Gry Paraply Dahl, Helen Zhuang, Karen Rødland Thowsen, Kristoffer Holm, Marie Evensen, Petter Holstad, Petter Wilhelmsen, Sebastian Shergill, Sigbjørn Breder, Terje Heggernes, Vilde Solemdal

Redaksjonen avsluttet13. januar 2014

UtgivelseNummer 1 i 2014

PostadresseMOTIV, JuventeTorggata 1, 0181 OSLO

E-postmotiv@juvente.no

På nettmotiv.juvente.no

Ikke fått Motiv?Send adresse til motiv@juvente.no

BladbunadBlåis / blaais.no

TrykkGunnarshaug Trykkerigunnarshaug.no

Adresseendringjuvente@juvente.no

ForsidaGry Paraply Dahl har tatt denne utgavens forsidebilde. Avbildet er Jakop Hauge og Daniel Selstø fra julebordet til Hordaland krets i fjor, som du kan lese mer på om på s. 6.

SOM SUNKEN I JORDA

2 MOTIV #1.14

REDAKTØREN Som sunken i jorda

MOTIV #1.14 3

INNHOLD

JULEBORDET MED HORDALAND KRETSBLE VELLYKKET

FORUT: «1098» I KAMPEN FOR BARNS RETTIGHETER I NEPAL

EIVIND TAR OSS MED PÅ EN FIRESIDERS TIDSREISE TIL KULTURVERKSTEDENE

LES MER PÅ SIDE 8

LES MER PÅ SIDE 6

LES MER PÅ SIDE 17

HVEM ER ELEVORGANISASJONEN? SIDE 7

JUVENTESKOLEN SIDE 5 NOVELLE SIDE 13LESERBREV FRA FRISTIL-ELEV SIDE 5

KREAKSJON – DET KULESTE SOM SKJER I 2014!! SIDE 20

SEBASTIANS FØRSTE JUVENTESAMLING SIDE 21VINN GODTERI I KRYSSORDKONKURRANSEN PÅ SIDE 22HVEM BLE ÅRETS VERVER 2013?

FINN UT PÅ SIDE 12 MAGIC-KNUT INTERVJUES I KULTURELLE JUVENTESJELER PÅ SIDE 23

ROMANTISKE SANGER, FILMER OG STEVNEMØTETIPS PÅ SIDE 16AURORA HILSER FRA USA SIDE 17

LEDERENS NYTTÅRSTALE

4 MOTIV #1.14

LEDER Lederens nyttårstale

Kjære alle sammen, i kveld vil jeg snakke om fundamentet vårt. Fundamentet vårt som enkelt- mennesker – og som organisasjon. Nemlig dere medlemmer, det nye året, og muligheten for nye medlemmer!

Vi klarte det! 700 betalende medlemmer i 2013, mer presist 722 under 26 år. Takk til alle som hjalp til og takk til deg som betalte kontingenten din. Uten medlemmer er vi ingen organisasjon, ingen å møte, ingen til å lage samlinger, ingen til å drive forebygging, ingen til å snakke politikk, ingen Juvente. Så tusen takk for nok et år i Norges kuleste ungdomsorganisasjon!

Nå, over til det som virkelig teller: den innsatsen som ble gjort før jul må fortsette. Vi fikk over 100 medlemmer i løpet av en måned! Tenk hva vi kunne få til om vi gjorde det hele året?

Vi i landsstyret har satt oss et mål, om 600 betalende medlemmer til sommeren, det klarer vi om alle betaler kontingenten sin før sommeren. Vi klarer det også om alle

lokallag arrangerer månedlige samlinger hvor de verver fem personer. Vi klarer det også med 50/50… Det er mange veier til målet, og så lenge vi alle jobber mot felles mål så kommer vi til å klare det!

Det er masse å glede seg til i Juventeåret 2014, blant annet Juventeskolen (med GRATIS KAKE), skjenkekon-trollens resultater, Kreaksjon, sommerleir, nye prosjekter, nye samlinger og ukjente Juventere som skal møtes!

I skrivende stund planlegges et møte mellom alle kretsene i Juvente og landsstyret hvor vi skal jobbe sammen for å gjøre Norges beste ungdomsorganisasjon hakket bedre, det gleder jeg meg masse til! Akkurat som at vi i landsstyret gleder oss til å se at dere fyller opp aktivitetsoversikten på juvente.no/aktivitet etter årsmøtene og vi gleder oss til å jobbe sammen med dere!

Kristoffer HolmLeder av Juvente

Juventeskolen er nå den beste skoler-ingen Juvente har å tilby i 2014! I tillegg til å lære MASSE får du selvfølgelig treffe det som kan krype og gå av kjente eller ukjente Juventere. Så, kan du ikke arrangere samlinger, drive politikk, snakke til media, drive prosjekter, skape godt miljø eller forebygge rus? Eller har du rett og slett ikke sett en Juventer i 2014? Da er Juventeskolen stedet for deg!

Årets Juventeskolen skal være på Gulsrud Leirsted utenfor Vikersund, fredag 14. februar til mandag 17. februar. Juventeskolen blir altså over 4 dager! Det er bare å rydde kalendere, og markere med 1000 alarmer på mobilen og strategisk plasserte post it-lapper!

Deltakeravgiften er på 300 kroner og du får reisedekning over 300 kr når du velger billigste reisemåte. Når det gjelder reise og reisedekning er dette forklart i påmeldingsskjemaet. I år trenger du ikke å være over 16 år eller sitte i et lokallagsstyre for å kunne delta! Du må bare huske å velge en linje som er på ditt faglige nivå.

Her er linjene du kan delta på:De er ikke 100 % fastsatt, dersom det blir store endringer i en linje du er påmeldt vil du selvfølgelig få beskjed.

Arrangere-samling-linje (nivå 1)■■ All basics for å arrangere samling.■■ Alt fra å håndtere regnskap til å håndtere lokale helter.■■ Synlighet.■■ Miljø, verving og oppfølging (verve/kompis) (nivå 1)■■ Lær hvordan vi får medlemmer.■■ Lær hvordan vi beholder flest medlemmer.■■ Lære hvordan skape godt miljø.

Presse, politikk og skjenkekontroll (nivå 2)■■ Forberedelse til slipp av skjenkekontrol-lenrapport.■■ Generell pressehåndtering.■■ Litt politikk.

Forebygging eller HMS og førstehjel-plinje (nivå 2)■■ Unngå hjerneskade, AIDS, narkoti-kaproblemer, fallskader, malaria og håravfall! …kom på forebyggingslinja! Vi ser nærmere på hva forebygging er generelt, hva gjøres på andre felt? Og hva er det egentlig godt for? Lær å analysere kampanjer (og filmer) og lær å bygge egne kampanjer!■■ Lære HLR, stabilt sideleie, bandasjering og behandling av brannskader.

Prosjekt-linje (nivå 3)■■ Lær å drive små prosjekter.■■ Lær om de nye prosjektene.■■ Lær om forebygging og viktige verdier for Juvente.

Hva betyr nivåene?■■ Nivå 1: Nivå 1 er grunnskolering. Her lærer du grunnleggende ting som lokallagsdrift, aktivitet, ideologi osv. Nivå en er for deltakere under 16 år på Juventeskolen.■■ Nivå 2: Nivå 2 er skolering for videre-komne. Dette er for deg som allerede har fått grunnleggende skolering og er klar for nye utfordringer.■■ Nivå 3: Nivå 3 er toppskolering – det beste Juvente har å by på. Dette er ment for deg som har mange års fartstid og lang erfaring i organisasjonen.

Vi gleder oss til å se deg og lage Juventes beste Juventeskolen noensinne!

Jeg og noen venninner hadde alle meldt oss på Fristil Intro. Da vi stod og ventet på bussen på den eksosfylte busstasjonen, gledet vi oss veldig. Bussturen var akkurat lang nok til å prate av oss isen og var akkurat kort nok til å ikke bli kvalm. Da vi kom ble vi tatt godt i mot av de 6 lederne. De var hyggelige, imøtekommende og morsomme. Åpningen av kurset var godt forberedt og hadde både permer med ark og hefter, og som prikken over i-en; en rød penn med hvit skrift der det stod “Fristil”, som jeg beholdt som suvenir.

Allerede første dagen lærte vi veldig mye og ble veldig godt kjent med alle. Selv om vi ikke var mer enn elleve elever, var det utrolig kjekt og koselig! Fra første stund fant mine venner og jeg tonen med elevene fra den andre skolen og lederne. Hver kveld fikk vi høre en historie om en munk som gjorde oss alle søvnige etter lange, slitsomme og gøye dager. Om natten gikk lederne nattevakt og spurte oss om hvordan dagen hadde vært, noe som jeg satt stor pris på fordi det var hyggelig å kunne si god natt til noen. Det var kanskje litt vanskelig å våkne 07:30 hver dag i helgen, men etter hvert ble vi alle vant til det.

Etter min smak ble det kanskje litt mye på programmet, men det gikk fint fordi lederne alltid gjorde noe gøy ut av det når de merket vi ble trøtte. Maten vi fikk smakte kjempegodt, og det ble tatt hensyn til alle allergier og diverse. Kveldene synes jeg var veldig koselige, spesielt da vi hadde smågrupper og ble ekstra kjent med hverandre. Jeg likte utfordringene, lekene og samlingene vi hadde. På siste dagen skrev vi alle sammen i en Fristil-avis som skal bli sendt til oss i posten etter vi har vært på skolen en stund og dagene begynner å bli full av skole og lekser. Da får vi den avisen vi selv har skrevet og kan se tilbake på den utrolig gøye tiden vi hadde på Fristil Intro. Stedet var godt vedlikeholdt og det var god plass til alle. Hvis jeg kunne få enda en sjanse til å dra på Fristil, hadde jeg absolutt gjort det! Jeg gleder meg veldig til å ta både meg og mine venner med på Fristil Opplevelse!

Karen Rødland Thowsen, 14 årMer info og påmelding på: juvente.no/aktiviteter/juventeskolen-2014

JUVENTESKOLEN 2014!DA JEG VAR PÅ FRISTIL INTRO

MOTIV #1.14 5

MIX Juventeskolen / Leserbrev

13.-15. desember arrangerte Hordaland krets sitt årlige arrangement, som også var årets happening i Hordaland, nemlig julebord. Med rundt 80 påmeldte ble det en god fest for alle og enhver, i tillegg til litt kreative utfordringer.

Jeg møtte opp på Bergen Storsenter på fredagen, sammen med en hel gjeng som også skulle på julebordet. Derfra bar det med buss, satt opp spesielt for oss, til Hjelteryggen skole på Sotra. Etter innkvartering var det mat å få, og vi fikk hilse på gamle og nye, samt kose oss med en del sosiale leker.

På lørdag var alle godt uthvilte – nei, da. Det er en løgn. Kvelden før var preget av diverse snacks kombinert med falske singstars og tørre vitser. Menneskene som møtte opp til frokost på lørdags morgen var derfor sterkt preget av den heller aktive sosialiseringen som hadde foregått.

Deretter fulgte sosiale grupper bestående av forskjellige aktiviteter. Fordi noen grupper bare hadde et par påmeldte, stod vi igjen med to grupper; filmkos og juleverksted. Gymsalen ble rigget til med lerret og prosjektor, og gangen ble fylt med julestemning.

Som leder var jeg forpliktet til å være med å lage lunsj som, slik høytiden taler, var grøt. Skolen vi var er derimot ikke vant til å lage veldig mye mat på én gang, så de hadde ingen veldig store gryter. Vi måtte derfor bli kreative,

og fant ut at de 32 kg med grøt måtte kokes i vaskene. På skift løp vi derfor fram og tilbake mellom vaskene og komfyrene for å fylle på nytt kokende vann. Vi hadde selvfølgelig husket en mandel, som ble kjøpt i løsvekt.

Da folk, mot kvelden, hadde kledd seg opp i sine fineste antrekk, var det klart for festmiddag. I tog gikk de parvis inn til det flotte julebordet, og fant plassene sine, før man fikk tillatelse til å gå løs på maten. Vi fikk selvfølgelig også en del taler og utdeling av noen priser. Blant dem fikk Gry Dahl og Sondre Reinton en premie for deres fantastiske innsats i arbeidet med Juvente, i tillegg til at alle i kretsstyret fikk en liten oppmerksomhet.

Til slutt ble det konkurranser i gymsalen, med 8 forskjellige lag. Det ble konkurrert i agurkspising (som underskrevne var raskest på), Marie-kjekstesten, bal-longblåsing, papirriving, lakrisspising, dart, diktskriving og en hindreløype med promillebriller. Daniel Selstø, som stod for konkurransene, valgte seg ut to deltakere til å være på hans lag; Jakop Hauge og Robin Haukenes. Én etter én ble lagene slått ut helt til det stod igjen to lag – og jubelen var i taket da Daniel sitt lag måtte ta til takke med andreplassen. Det Larvik-dominerte laget stakk av med seieren, og muligheten til å slå i stykker en piñata.

Alt i alt ble det et helt fantastisk julebord, og kan trygt sies å ha vært vellykket. Jeg anbefaler alle som leser dette om å komme på neste års julebord, og dra med seg noen venner.

6 MOTIV #1.14

AKTIVITET Julebord med Hordaland krets

JULEBORD MED HORDALAND KRETSTekst: Petter Wilhelmsen | Foto: Gry Paraply Dahl

Hva og hvem er Elevorganisasjonen? Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interes-seorganisasjon av, med og for elever og lærlinger under videregående opplæring og på ungdomsskoler rundt om i landet. Elevorganisasjonen ble stiftet i 1999 og er organisert med 19 fylkeslag og ett sentralstyre. Vi har over 350 medlemsskoler, både ungdomsskoler og videregående skoler, og er en organisasjon av, med og for elever og lærlinger.

Hvilke politiske saker er viktige for dere? Vi skal fremme medlemmenes, altså skolenes, felles og individuelle interesser overfor utdanningsmyndighetene og samfunnet for øvrig, og vi tar kun standpunkt i utdan-ningspolitiske saker.

Siden Elevorganisasjonens begynnelse har organisasjonen blant annet fått oppnådd lovfestet rett til elevråd, gratis skolebøker, opplæringslova § 9a, elev- og lærlingombud i omtrent alle fylker, skriftlig samtykke til politirazzia og politisk påvirkning.

Åssen er aktivitets-/møtestrukturen i EO? Elevorganisasjonen tilbyr blant annet seminarer, kampanjer, skoleringer, en rettighetstjeneste og EO-fondet. I EO-fondet blir det delt ut i overkant av en og en halv million kroner til elevråd og skoler over hele landet hvert år. Elevorgan-isasjonen er basert på frivillighet og alle tillitsvalgte utenom sentralstyret er elever som fremdeles går på ungdomsskolen eller videregående. Innad i hvert fylke avholder fylkes-styrene interne fylkesstyremøter hvor vi planlegger politisk arbeid og gjennomføring av ulike arrangementer. EO også har noe som kalles elevforsamlinger, og dette er det høyeste organet mellom to årsmøter i hvert fylke. Her møtes delegater fra alle medlemsskolene i det gitte fylket og diskuterer skolerelaterte saker rettet mot deres egne skoler og opp mot fylkeslaget. Elevorganisasjonen ser også at mange elever blir urettferdig behandlet, eller ikke vet om hvilke plikter og rettigheter de har som elever. Rettighetstjenesten, som nevnt ovenfor, er til for å gjøre en forskjell, nettopp fordi det er svært viktig at elever er klar over hvilke rettigheter de har. Man kan få tips og triks, og vi henviser til de lovene man trenger og bidrar med råd i en eventuell rettighetssak.

Vi gjør dette og mye, mye mer. Det høres kanskje mye og litt kjedelig ut, men om man er interessert i å gjøre en forskjell er det faktisk bare ufattelig morsomt og lærerikt.

Hvorfor ble du aktiv i EO?Jeg har alltid vært interessert i politikk, og da spesielt skolepolitikk. Da jeg deltok på mitt første EO-arrangement på vegne av min skole som elevrådsleder, hvilket var en elevforsamling, ble jeg for første gang bitt av basillen. Alle som deltok var kjempeengasjerte og utrolig

inkluderende. Jeg følte for første gang at det jeg hadde å si virkelig betød noe. Dette var noe jeg kunne tenke meg å fortsette med i lang tid – og det har jeg også gjort.

Hva har du fått ut av alt dette?Elevorganisasjonen har gitt meg en særegen interesse for politikk, mediearbeid og alt det som hører med. Det å kunne være til hjelp for noen, uansett hvor mange eller hva det måtte være, har trolig vært den største motivas-jonen min. For ikke å glemme alle de fantastiske men-neskene jeg har møtt, både andre tillitsvalgte, rektorer, lærere, elever og foreldre fra rundt omkring i landet. Jeg har også stiftet nye vennskap som trolig kommer til å vare livet ut. EO begynte som en hobby for meg, men har nå blitt en jobb jeg elsker å gjøre. Det å kunne jobbe så mye med en hobby er virkelig tilfredsstillende.

Men selv om du har vært medlem i Juvente en god stund, har du hittil ikke vært like aktiv? Hvorfor ikke? Jeg har vært et trofast medlem av Juvente helt siden jeg meldte meg inn, og har alltid vært klar på at Juventes motiv og interesser er noe som er gunstig for alle, uansett alder. Juvente bidrar til flere gode saker, og er minst like aktuell for meg nå som det den var da jeg gikk på ungdomsskolen og var redd for denne store, skumle verden. Juvente fikk meg til å sette klare standpunkt til hva jeg mente om samfunnet, samtidig som det vekket den lille politikeren i meg.

Hva skal til for at du blir mer aktiv? Det er vanskelig å engasjere seg ordentlig i flere ting og samtidig gjøre det bra på flere arenaer. Når folk har nevnt Juvente i en eller annen sammenheng, har jeg grepet tak i dem og fortalt kontant hvor flott ungdomsorganisasjon dere faktisk er. Juvente har hjulpet så mange ungdommer, inkludert meg selv, til å bli kjent med seg selv og til å legge trygge rammer rundt det som kan virke som en turbulent hverdag for mange. Fortsett med det! Jeg vil fortsette å være medlem så lenge det er mulig og spre budskapet videre til alle som måtte ønske det!

Noen siste ord til leserne? Engasjer dere, uansett hva det måtte være. Engasjer dere. Om det så er dataspill, hunder og katter, musikk, tegning, skole, idrett, strikking eller politikk. Gjør noe som får deg i godt humør. Ikke la andre få ta styring på livet ditt og finn noe som gjør deg til den du er – den personen du har lyst til å være. Les mer om Elevorganisasjonen på elev.no. Lik Elevorganisasjonen på Facebook og følg oss på Twitter! Rettighetstjenesten kan nås på mail rettighet@elev.no eller via SMS (Kodeord EO til 2030).

Sigbjørn Skiaker Breder18 år gammel.

Fra Gjøvik, Oppland.

Fylkesleder av Elevorganisasjonen i

Oppland.

Ble medlem av Juvente i 2009 da Motivs redaktør

vervet ham inn.

Tannbørsten hans er mørkeblå med små

hundevalper på.

Heter @Gledesbreder på Twitter.

MOTIV #1.14 7

UTENFRA Av, med og for elever og lærlinger

AV, MED OG FOR ELEVER OG LÆRLINGERTekst: Sigbjørn Skiaker Breder | Foto: Yngve Horvei

«Før i tida» - der gamle Juventere

forteller om gamledager

Noen av seminareneBandkursShowdansRadioFilm/videoSjongleringKampsportKranglekursAksjonskursDykkingHavfiskeKlatringLeikaringTeaterImproteaterSy- og designGjøglerkursDrinkmiksKonditorkursBakekurs

Korte fakta om Kulturverksted

Det ble arrangert i alt 34 kulturverksteder.

Det første ble arrangert i 1995/1996.

Totalt 2120 personer har deltatt til sammen 3403 ganger

I 2002 hadde for første gang alle deltakere mobiltelefon, og man kunne sende SMS om at middagen var servert.

PUBLIKUM VENTER SPENT PÅ AREIDSVISNING

8 MOTIV #1.14

FØR I TIDA Kulturverksted

FØR I TIDA: KULTURVERKSTEDTekst og foto: Eivind Marienborg

Kulturverksted har gitt inspirasjon til Juventes nye kurskonsept, Kreaksjon, som går av stabelen på Østlandet 7. – 9. mars 2014. Les mer og meld deg på på side 20!

PUBLIKUM TIL ARBEIDSVISNING

STOR STEMNING I NATTCAFEEN

SOVESAL - STORT SETT SOM I VÅRE DAGER

Etter et labert teaterkurs med få deltakere høsten 1995, satt Juventerne Harald, Rolf og Magnus i en kald bil på vei til Oslo og tok en beslutning: De skulle arrangere Kulturverksted. Og det skulle være stort, ha flere gøye seminarer, og det skulle komme mange, mange deltakere. Som tenkt, så gjort.

Det siste Kulturverkstedet gikk av stabelen i 2006. I de ti årene som var gått hadde det blitt arrangert 34 kulturverksteder med til sammen 3400 deltakere. For mange av de som var Juventemedlemmer på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var Kulturverk-sted det desidert kuleste og beste Juvente hadde å tilby.

Kulturell helgesamling med mange deltakere. Et kulturverksted var en helgesamling der mellom 100 og 150 ungdommer fra en hel landsdel samlet seg for å lære nye ting og ha det moro.

Tanken bak Kulturverksted ligger i navnet. Det skulle være litt kultur, og det skulle være litt verksted. På et verksted gjør man ting litt bedre enn de var fra før. Så, på Kulturverksted ble man litt bedre i noe man kunne fra før, eller man lærte seg noe nytt. Kultur kan være så mangt, så det var alltid mange ulike seminarer å velge mellom fra gang til gang. Teatersport, scenekamp, band, pardans, showdans, håndarbeid, sjonglering, stand up, film, foto, teatersminke, radio, kampsport, brettspill – for å nevne noen få.

Stort og lite på en gang. Kulturverksted var en uhøytidelig arena for læring og sosialt samvær. Det var ikke viktig å prestere eller være god på noe, det sentrale var å prøve seg frem på noe man var nysgjerrig på, enten det var musikk, teater eller noe helt annet. I tillegg husker mange stemningen på Kulturverksted som spesielt god. Fra man kom inn dørene ble man tatt imot som om man var gamle kjente.

Kulturverksted hadde mange høydepunkter, både store og små. Av de store var spesielt fredag og lørdag

kveld. Fredag kveld var det åpning, hvor man kunne se kjente og ukjente ansikter i folkemengden mens man fikk moro og høye forventninger servert fra scenen. Lørdag kveld var det arbeidsvisning, hvor alle gruppene viste frem litt av hva de hadde drevet med den helgen. Dermed var det duket for show, hvor innslagene var mange og varierte og overraskende gode til at folk bare hadde holdt på noen timer i løpet av en halv helg. Noen innslag foregikk på scenen, andre på gymsalgulvet, noen utendørs, noen i ribbeveggen, så publikum måtte hele tiden flytte seg og snu seg for å få med seg det som skjedde, og forestillingen ble variert og spennende. Og ikke minst fikk alle prøve seg på scenen i noen minutter. Skummelt i begynnelsen, men utrolig godt når man skjønner at man får det til og får publikums respons!

En fremmed er en venn du ikke kjenner. De små høydepunktene var enda flere. Måten så mange inviterte folk de ikke kjente til å sitte ved frokostbordet eller slå seg ned i nattkafeen sammen med dem, og behandlet hverandre som gamle venner. Hvordan man alltid ble kjent med nye folk hver gang, og møttes igjen og igjen på de neste Kulturverkstedene. Atmosfæren og stemningen, en arena hvor man kunne føle seg trygg og samtidig spent på aktivitetene og menneskene og alt som skulle skje. Frihet til å utfolde seg, prøve seg på nye ting uten at det trengte å være viktig eller ordentlig eller alvorlig, at man fikk leke seg. At man ble utfordret og fikk ansvar hvis man ville, at man plutselig og nesten uten at man merket det spilte en rolle i gjennomføringen av arbeidsvisningen eller ordningen av nattkafeen. Listen er nok lenger enn hva som får plass her.

Kulturverkstedene ble arrangert av Juventes teatergruppe KOLON. Den ble etter hvert nedlagt, og Juventeprosjektet Rusfri Diil tok over arrangementene og kalte de Diil Weekend. Også Rusfri Diil ble nedlagt, og etter det har det ikke blitt arrangert flere Kulturverksteder.

MOTIV #1.14 9

Ingvild (født 1984)Sjøkulturverksted på Nesodden var spesielt gøy syntes jeg. Morsomt at det alltid var plass på fotballaget og volleyballaget når man hadde litt ledig tid mellom dykking og tubekjøring og vanntrampolinehopping.

Marit Anne (født 1982)Det fantes en tid hvor jeg levde for kulturverksted! Kulturverksted var et fristed for meg som var magisk, hemningsløst og fullt av gode venner. Harald Stensland var en mester i å gi ansvar og tillit til unge mennesker. Alltid glad, positiv og sa aldri nei til en crazy, kreativ ide. Jeg fikk virkelig lov å vokse og blomstre i ulike oppgaver. Evig takknemlig for kulturverksted i dag, blanda med litt savn.

Stine (født 1984)Jeg levde også for Kulturverksted! Var på showdancekurs hver eneste gang. Og var så stolt av alt det vi fikk oppleve i de hellige helgene da vi fikk reise til en random ny skole igjen! Det beste var selvtilliten man fikk av å bli møtt på den måten man gjorde selv om man var helt ny, at de eldre viste interesse og ville snakke med en, at det var en unik stemning der alle var kule fordi de var blide/snille/inkluderende og ikke fordi de hadde kule klær/drakk alkohol (slik det ellers var på ungdomsskolen). Sigurd (født 1983)Det er jo utrolig mange gode minner. Tenk tilbake på kriblinga i kroppen når du var på vei inn døra på ditt første kulturverksted, rimelig skummelt. I det du kommer inn blir du tatt imot som om de skulle kjent deg i mange år.

Joakim (født 1983) Det er mye stemninga som virkelig gjorde KV til det kuleste Juvente hadde. Det var ikke superviktig eksakt hva man gjorde, så lenge vi kunne ha det gøy med det. Foran verdens beste publikum

Kristin (født 1985) Mitt første kulturverksted var mitt første ordentlige møte med Juvente. Jeg hadde nettopp fått kjæreste, og vi hadde vært sammen i knappe tre uker da jeg satte meg på toget på vei til Kristiansand med sommerfugler i magen og lopper i blodet. Nå, elleve år senere er vi jammen gift og har barn, gitt. Ikke så verst!

Hege (født 1981)Jeg likte at det var litt aldersblanding. Det var kult å være på kurs og få lov til å leke med de store. Det må også nevnes at kulturverkstedet var min mulighet til å fortelle om kule opplevelser på mandagene, da de andre snakka om hvem som hadde pilsa mest.

Kristiane (født 1983)Lærte utrolig mye av å bli utfordret til å vise frem, men aller mest gjennom å få oppgaver og ansvar i forbindelse med organisering! Kulturverksted var den definitivt beste delen av ungdomstiden. Jeg levde for Kulturverksted. Mange av de beste relasjonene jeg fortsatt har, startet nettopp der. Vi opplevde, ble utfordret, samarbeidet om små og store oppgaver og ble kjent på en helt unik måte. Hver gang var som å komme hjem!

Morten (født 1980)Det var liksom ikke så farlig om man var med som deltaker eller hadde ansvar. Det var stemningen der som var viktigst. En helt spesiell stemning av glede, frihet og samvær som ingen andre arrangementer i Juvente kunne matche. Kun slått av Landsmøter. Selv om jeg fortsatt blir litt i overkant rastløs og urolig når jeg må overvære ting som kalles «arbeidsvisning», står Kulturverkstedene igjen som noe av det beste jeg var med på.

HEGEMARIT ANNESTINE

10 MOTIV #1.14

FØR I TIDA Kulturverksted

Vi spurte et knippe gamle Juventere om deres beste Kulturverksted-minner. Her er noe av det noen av de svarte.

FOLK NÅ OM KULTURVERKSTED DA

Da: Meldte seg på standupkurs på Kulturverksted.

Nå: Fast sidekick på Senkveld, paneldeltaker i Komiker i Arbeid, eget standupselskap, m.m.

Da: Røykla arbeidsvisningene med hjemmesnekret pyroteknikk.

Nå: Stod bak samtlige smell og konfettidryss når Karpe Diem fylte Oslo Spektrum 9. mars 2013, tester fyrverkeri for VG, m.m.

Da: Innredet kontor på et handicap-toalett for en hel KV-helg for å rekruttere deltakere til lokallagets kommende helgesamlinger.

Nå: Skriver nostalgiske tekster til Motiv :D

FYSISK TEATERKURS

REDESIGN/SØPPELKURS

FILMKURS

BANDKURS

MOTIV #1.14 11

NOEN FÅ UTVALGTE - DA OG NÅ

NILS INGAR AADNE

EIVIND MARIENBORG

ERLING NIELSEN

Årets Verver var den som fikk flest vervepoeng i 2013. I 2014 kommer det til å bli en oppdatert liste over ververe gjennom hele året, og tilgjengelig på juvente.no. Man får et vervepoeng når man har vervet noen som har betalt. Hvis de betaler senere, får man ikke poenget før da. Poengene løses inn i premier, ny premieliste hvert år. I noen perioder i 2013 var det doble vervepoeng. Det diskuteres i skrivende stund om listen skal gjelde de som har vervet flest eller de som har flest vervepoeng.

12 MOTIV #1.14

VERVING Årets verver 2013

ÅRETS VERVER 2013: - FÅ DE MED PÅ SAMLINGI den forbindelse tok aktivitetssekretær Petter Holstad en telefon til vinneren. Her kan du lese samtalen de hadde.

– Hei, dette er Petter fra Juvente som ringer. Prater jeg med Vilde Hopland?– Ja, det gjør du!

– Vilde, vi har nå telt over vervepoengene nå som året er avsluttet, og jeg må få lov til å gratulere deg med tittelen som Årets Verver med hele 19 poeng!– Ååå, ja!

– Hadde du en strategi der på slutten?– Da lista kom opp så jeg at jeg lå på 5. plass, men jeg var litt misfornøyd med det og ville høyere opp. Det var motivasjonen.

– Hva er ditt beste vervetips?– Det er egentlig bare det å få folk med på samling og aktiviteter. Jeg har snakket med de jeg kjenner, og når jeg sier at jeg er avholds, så prater vi om det, også anbefaler jeg å prøve å være med på en Juventesamling. Jeg sier at de ikke trenger å bli medlem, men som oftes blir de det. De synes det er moro å være med!

– Er det lett å verve?– Hvis du først klarer å få de med på en aktivitet er det greit.

– Har du tenkt på hva du vil bruke vervepoengene på?– Nei, egentlig ikke. Jeg får tenke litt over det.

– Ok, du får tenke deg nøye om. Igjen, gratulerer så mye og ha en fin dag videre.– Takk i lige måde!

I desember ble vervetoppen lansert. Da kunne medlemmene

se på en rangert liste hvor mange vervepoeng de hadde. Det startet med at Frida Hoff fra Larvik lå i toppen, men så

kom Vilde Hopland fra Bergen på slutten av perioden, og suste

forbi. Til slutt ble det «photo finish». Vilde vant med ett

poeng over.

MOTIV #1.14 13

KREATIVE INNSLAG Novelle

NINA

I det røde nabohuset bodde det en rik familie, så rik at de hadde en svær fontene i hagen som spruta så mye at hele nabolaget hadde slutta å vanne blomstene sine. Hvis jeg sto ved kjøkkenvinduet, så jeg rett inn i stua deres, og den var stor og fin og hadde stilige møbler, ikke sånn som i huset vårt. Her hadde mamma utforska farger og stilaldre og kjøpt alle møblene på loppemarked. Man må jo redde dem fra å bli solgt til mennesker som behandler dem som livløse objekter, sa hun hver gang hun kom hjem med poser fulle av lampeskjermer og gardiner i sånt stoff som endrer farge ettersom hvilken vei du stryker på det, husker ikke hva det heter.

Jeg hadde aldri snakka med den rike familien, men jeg hadde sett dem gå inn og ut av huset hver morgen og kveld, og dattera og jeg skulle begynne på samme ungdomsskole den høsten. Hun het Nina, hadde langt, blondt hår og knøt aldri skolissene sine, og om hun hadde gjort det, hadde vi kanskje ikke blitt så gode venner som vi er nå.

I påsken det samme året, var det betraktelig varmt og alle avisene skreiv om at «sommer’n har kommet på forskudd». Etter flere uker innesperret i trange klasserom, gleda jeg meg til å tilbringe ferien ute på terrassen med en mugge iskaldt vann og en episk husmorspornobok. Mamma kom etter hvert hjem fra sesongens siste loppemarked og var storfornøyd med kjøpet. Sengetepper, bestefarsklokke, og en globus som mangler noen land, «og så måtte jeg jo unne meg en selskapskjole. Er jo tross alt siste gangen vi handler på mange måneder.» Deretter tuslet hun inn på kjøkkenet og kom ut igjen med en skål med jordbær. Samtalene med mamma var alltid så innsiktsfulle og interessante, og denne gangen var vi innom alt fra polynomfunksjoner til hvor koselig det var sist vi besøkte bestemor på eldrehjemmet, fra hvordan blekkspruten har samleie til Ibsens «Et dukkehjem».

«Du har fått besøk,» sa hun og forsvant inn i huset, og riktignok sto det en Nina på plena vår med en Golden

Retriever i bånd og en dverghamster i hånda. Jeg hadde en indre debatt om hvilken hilsemåte jeg skulle bruke, og etter et par pinlige sekunder, slapp jeg ut en «Heilå» og et klønete nikk med huet. Hun nikka tilbake.

«Hei. Jeg er Nina fra nabohuset.»«Veronica.»«Vi reiser til Spania i morgen. Kunne du passa på dyra

våre i mens?»Ryktene gikk om hvor mange dyr familien hennes

eide, så jeg var egentlig overraska over at tilbudet om å passe dem ikke hadde dukket opp for nå, og jeg kunne ikke la vær å se på dette som en mulighet til å ta en titt i huset hennes og endelig få se stua på nært hold. Det var i alle fall et bedre alternativ enn én av mine tidligere planer om å bryte seg inn.

«Så klart. Hvor ligger nøkkelen?» spurte jeg spent. Det er vel her det pleier å være en ond latter å høre. En enkel knute seinere lå hunden fastbundet på plena ved siden av trappa, og Nina hadde tatt seg friheten til å sette seg på stolen der mamma tidligere satt. I tillegg tok hun et jordbær fra skåla uten å spørre, og jeg satt og lurte på om jeg egentlig ville være venn med henne likevel. Til slutt fiska hun opp en nøkkel fra baggen sin og ga den til meg i en følelsesløs bevegelse. Så lente hun seg tilbake og så på meg.

«Hvorfor skal ikke dere på ferie?» spurte hun. Øynene hennes var knallblåe og så ut som to svære jordkloder. På nært hold ligna hun på en blanding mellom Paris Hilton og en nyfødt baby. Denne jenta hadde virkelig alt.

«Vi får familiebesøk. Alle onklene og tantene og kanskje besteforeldrene mine kommer på middag.»

Et forståelsesfullt «ah» glapp ut av munnen hennes, men hun virka fortsatt tom for følelser. Jeg følte meg tvunget til å fortsette samtalen da hun ikke sa noe mer.

«Hvor i Spania skal dere?»«Hovedstaden. Vi har leilighet der.»Som en robot.

– Skrevet av Lisa Zhuang –

14 MOTIV #1.14

KREATIVE INNSLAG Novelle

«Men det kan hende vi skal til Italia også for å se til huset vi nettopp har kjøpt. I Roma.»

Jeg prøvde å holde ansiktet samla, men med én gang hun snudde seg, datt det sammen og alle disse instinktene som enhver jente har sa at jeg burde fornærme henne og sette ut stygge rykter om hvor horete hun er, men jeg skøyv det unna. Svinedyre leiligheter i hovedsteder og en hel dyrehage? Pffft, det er da ingenting.

«Kult! Er dere der ofte?»«Mamma og pappa dro dit av og til for en del år

siden, men i det siste har de ikke vært helt i form og sånt. Dessuten må jeg jo passe på dyrene og gå på skolen.»

Deretter orka jeg ikke å snakke noe særlig mer, og hun holdt også kjeft. Mamma og pappa satt sikkert i vinduet og studerte oss som om vi var i en sånn dyredokumentar. En mektig hunnløve hadde nettopp infiltrert territoriet til en forsvarsløs antilope, men hittil var møtet mellom dem fredfullt. Det var bare å vente på at antilopen skulle gjøre noe kraftig feil.

«Skolissene dine,» mumla jeg og pekte på dem, men hun bare nikka med lukkede øyne og tok en slurk av eplecideren hun dro frem fra baggen selv om det var midt på lyse dagen og hun ikke var gammel nok. «Du har ikke knytt dem,» prøvde jeg igjen.

Det var stille og fint ute, og temperaturen var på cirka klippe-plenen-i-bar-overkropp-selv-om-jeg-er-en-femti-år-gammel-mann-med-hengepupper grader. Jeg rynket brynene og så på henne i et par øyeblikk før jeg lot tvangstankene vippe meg av pinnen og lente meg ned for å knyte dem selv. Da skjøt hun opp øynene og så rett foran seg uten å flytte blikket på kanskje ti sekunder, og så - jeg sverger at dette skjedde på ordentlig – slo hun seg selv i ansiktet og begynte å grine. Ordentlig grining med åpen munn og hele pakka, og jeg bare satt der og vifta med armene for å få henne til å dempe seg fordi (1) det kom helt ut av det blå og (2) det var ordentlig, ordentlig, ordentlig grining. Understrek.

«Ninakanduværelittstille.» Da gapte hun enda større. Rimelig sikker på at jeg kunne stappa en hel vannmelon i kjeften på henne, men jeg tenkte at det kanskje var litt upassende å prøve akkurat da, i alle fall da det begynte å dukke opp naboer i vinduene.

«Værsåsnillnaboenetrorjeghargjortnoemotdeg,» hviska jeg og reiste meg opp. Jeg prøvde å dra henne med meg inn i huset, men hun var ikke til å rikke. Plutselig ble hun helt stille og så opp på meg med disse dype, sørgelige øynene, og det var da jeg så det. Hun hadde sett meg rett inn i øynene hele tida, men det var ikke før jeg sto bøyd over henne at jeg la merke til den ødelagte sjela hun bar på, at problemet ikke var at hun ikke hadde knytt dem, men at hun ikke visste hvordan.

«Nina?» hviska jeg mens jeg satte meg ned igjen, tok hånda hennes og la den i fanget mitt. Hun skjøv noen lyse hårstrå bak øret og prøvde å få igjen pusten. Nå som jeg først hadde sett det, kunne jeg ikke se annet i ansiktet hennes enn sorgen som nå fløt ut gjennom øynene.

«Nina? Jeg visste ikke, jeg trodde…»Men jeg kunne ikke fortsette. Selvfølgelig hadde

jeg ikke skjønt det, og jeg kunne ikke akkurat si at jeg endelig hadde, for kanskje jeg ikke gjorde det, kanskje den ensomheten og fortvilelsen hun følte ikke var i nærheten av noe jeg hadde følt noen sinne og at jeg heller aldri kom til å kjenne på noe lignende. Nina var alene og redd, og jeg hadde stirra inn gjennom stuevinduet deres i flere år og vært så misunnelig på dem for hvor luksuriøst livene deres så ut til å være, men kanskje Nina hadde gjort det samme, kanskje hun pleide å stå i stua si og se gjennom kjøk-kenvinduet vårt mens vi drakk vann og brus istedenfor vin til middagen og lo så maten føyk ut av munnen på oss og innså at den tomme følelsen hun hadde inni seg var virkelig, at den var rasjonell. I mens resten av nabolaget, kanskje resten av byen, snakka om hvor rik og bortskjemt hun måtte være, var hun i sine egne øyne den fattigste personen i hele verden, og jeg hadde aldri følt meg rikere.

MOTIV #1.14 15

20 romantiske sangerBaby It’s Cold Outside (1949) – Neptune Daughter’s Movie Soundtrack (eller av f.eks. Lady Gaga & Joseph Gordon-Levitt eller Zoey Deschanel & Leon Redbon)Love me Tender (1956) – Elvis PresleyI’d Rather Go Blind (1968) – Etta James (eller Beyoncé sin versjon)Something (1969) – The BeatlesYour Song (1970) - Elton JohnSilly Love Songs (1976) – WingsEndless Love (1981) – Diana Ross &Lionel RichieKiss the Girl (1989) – The Little Mermaid Movie SoundtrackIt Must Have Been Love (1990) – RoxetteKiss From a Rose (1994) - SealYou’re Still The One (1998) - Shania TwainCrazy in Love (2003) - Beyoncé ft. Jay-ZChasing Cars (2006) – Snow PatrolNo One’s Gonna Love You (2008) – Band of HorsesLovebug (2009) – Jonas BrothersThe Calculation (2009) – Regina SpektorTeenage Dream (2010) - Katy PerryAll About Us (2011) – He Is We ft. Owl CityLove Will Remember (2013) - Selena GomezStay the Night (2013) – Zedd ft. Hayley Williams

5 romantiske filmerCasablanca (1942). Humphrey Bogart spiller eieren av nattklubben Casablanca, Rick Blaine. Under 2. verden-skrig blir han nødt til å velge mellom å prøve å få tilbake ekskjæresten Ilsa, spilt av Ingrid Bergman, eller å hjelpe henne og hennes ektemann, motstanderbevegelseshelten Victor Laszlo, å rømme landet. Filmen ble nominert til åtte Oscar-priser, vant tre av dem og har blitt kåret som den neststørste filmen noensinne av det amerikanske filminstitutt i 1999. Casablanca er også kåret som beste filmmanus av Writers Guild of America i 2006. En klassiker!

Pretty Woman (1990). En kynisk forretningsmann, Edward (Richard Gere), trenger en eskortepike til noen sosiale arrangementer en helg. Valget faller på Vivian (Julia Roberts), en tilfeldig 22 år gammel leken luksusprostituert i L.A. Hun får oppleve et helt annet liv enn hun er vant til, et liv fylt med smykker, merkeklær og etikette, og han oppdager at han begynner å få følelser for henne.

Eternal Sunshine of a Spotless Mind (2004). I fremtiden er det mulig å dra til legen for å fjerne minner, og det er akkurat dette Clementine (Kate Winslet), ekskjæresten til Joel Barish (Jim Carrey (i en seriøs rolle)), har gjort. Hun har visket bort hele forholdet deres, og for at Joel ikke skal føle seg overgått, bestemmer han seg for å gjøre det samme. Men når han ligger der og gjenopplever minnene mens de slettes, innser han at Clementine, forholdet deres eller kjærligheten han føler for henne ikke er noe han vil glemme.

P.S. I Love You (2007). Denne filmen er basert på romanen av Cecelia Ahern og handler om Holly (Hilary Swank) som prøver å komme seg ut av sorgen sin ved å følge oppgavene som hennes avdøde ektemann, Gerry (Gerard Butler), har etterlatt henne for å hjelpe henne med å komme seg videre i livet.

Scott Pilgrim vs. the World (2010). Denne filmen er basert på tegneserien med samme navn og handler om den kleine 22 år gamle Scott Pilgrim (Michael Cera) som må overvinne Ramona Flowers (Mary Elizabeth Winstead) sine sju ondskapsfulle ekskjærester for å vinne hjertet hennes. Dette er kanskje ikke den typiske amerikanske romantiske filmen som man velger å se på valentinsdagen, men den er et fint alternativ for de som er lei av kyss i regnet og den slags kliss.

20 romantiske stevnemøteidéer■■ Gå ut og finn de høyeste trærne, klatre til toppen og ta masse bilder. ■■ Gå til en bokhandel og legg igjen notater til fremtidige lesere i eksemplarer av favorittbøkene dine. ■■ En av dere kler seg ut som et spøkelse og den andre som Pacman. Gå rundt i byen og hold hender, og om noen ser på dere, later dere som dere blir flaue, løper vekk og skriker «wocka wocka wocka» ■■ Lag en bildeserie som tyder på at dere dro på et eventyr som ikke skjedde. ■■ Lag et slott av møbler og tepper, gå til krig med papirfly. ■■ Prøv å besøke så mange mennesker som dere kan på én natt, snu så mange ting i leilighetene deres opp ned som dere kan uten at de merker noe. ■■ Gå/kjør/ta buss til flyplassen, ta det snareste og billigste flyet til hvor som helst, bli der for en helg. ■■ Skriv fanfiction sammen utenfor på en kafé, spør fremmede om hjelp til å skrive videre når dere står fast. ■■ Kle dere i finklær og lat som om dere er gift, prøvekjør svært dyre biler ved en bilforretning. ■■ Besøk og gjør de kleineste turisttingene i området.■■ Kjør til stranden midt på natten slik at du er fremme akkurat når solen stiger. Spis frokost, sov sammen. (ta med en parasoll). ■■ Spis middag i en by du aldri har vært i, med falske navn selvfølgelig. ■■ Gå rundt i byen, ta med dere kritt. Tegn hjerter med ligninger inni på fortauet (eller tilfeldige ting) ■■ Gå rundt i byen en hel natt og finn et sted å spise frokost ved daggry. ■■ Gå til en restaurant og overbevis kokken om å lage en helt ny rett til deg. ■■ Lei en film dere aldri har sett før, slå av lyden og improviser dialogen. ■■ Mat fuglene i parken ■■ Lag en klein kjærestevideo for å irritere Facbook-vennene deres. ■■ Besøk et museum og lær nye ting. Ikke glem å stikke innom gavebutikken. ■■ Stå på skøyter.

ALLER H

JERTERS

DAG

14. februar er ikke en dato som de aller fleste i Skandinavia markerer, spesielt ikke Juventere som skal på Juventeskolen, men Motiv ønsker likevel å dele våre tips til filmer, sanger og stevnemøteaktiv-iteter som du og din utkårede kan kose dere med på denne romantiske dagen.

16 MOTIV #1.14

VALENTINSDAGEN

Hei, alle supre Juventere der hjemme i Norge. For dere som ikke kjenner meg, så heter jeg Aurora og jeg er nå en utvekslingselev i USA. Her har jeg lært masse om den amerikanske kulturen, jeg har også lært en del om den amerikanske drikkekulturen, som jeg vil si er ganske forskjellig fra den vi har i Norge.

Et eksempel er at USA har en aldersgrense for alkohol på 21 år, noe som er strengere enn den vi har i Norge, hvor du kan kjøpe alkohol (på under 4.7%) når du har fylt 18. De er også veldig strenge med denne aldersgrensen og du må alltid vise legitimasjon. Her er det også strengere konsekvenser enn i Norge hvis du bryter noen av reglene, og de er det mange av. Noen av dem ligner på dem vi har i Norge, mens andre ville noen kanskje si er litt for strenge? Her er et eksempel på dette fra Missouri:

Alle under 21 år som tar ut søppel som inneholder én eneste tom alkoholdrikkevareemballasje kan bli anmeldt for ulovlig besittelse av alkohol. Med andre ord er dette noe de tar veldig alvorlig.

Det at reglene her er forholdsvis strengere en i Norge kan ha noe med USAs historie. USA er og har alltid vært et religiøst land og de har videre bygget opp mye av landets verdier, normer og regler ut ifra dette. Et eksempel på disse normene er at du ikke skal drikke. Disse normene ser jeg i dag fortsatt i den amerikanske kulturen.

Et annet eksempel kan være at USA som Norge har

også hatt en forbudstid. I perioden fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. Det at de hadde dette som en lov kan bety at mange ser på det å ikke drikke som en god leveregel og kanskje lærer de dette videre fra generasjon til generasjon?

Så det at USA er strengere med aldersgrensen er et fak-tum, men det er fortsatt noen ting vi i Norge er flinkere på, og det er å begrense tilgjengeligheten. I Norge selges all alkohol med mer enn 4.7% på vinmonopol, mens her finner du alt på dagligvarebutikkene. De har også en mye større tilgjengelighet på alkoholreklame, noe som er ulovlig i Norge. I USA kan du se alkoholreklame over alt, du ser det konstant på TV, profesjonelle fotballkamper og på store skilt langs motorveien.

Som dere ser så har Norge og USAs alkoholkultur både noen likheter og ulikheter. Begge land prøver å begrense inntaket av alkohol for befolkningen, men på hver sin måte. USA har strengere regler og konsekvenser for de under 21, mens Norge føler jeg har et større fokus på å begrense tilgjengeligheten.

Store deler av dette er skrevet med grunnlag av det jeg har sett og lært her. USA er også et stort land med store forskjeller fra stat til stat, det jeg har lært her om kulturen i Michigan kan hende ikke stemmer overens med kulturen i andre stater.

MOTIV #1.14 17

REISEBREV Drikkekulturen i USA

DRIKKEKULTUREN I USATekst: Aurora Hårtveit | Foto: Seth Anderson (Flickr: swanksalot)

18 MOTIV #1.14

FORUT «1098» i kampen for barns rettigheter i Nepal

Grunnen til at Norge og de aller fleste andre land i verden har underskrevet FNs konvensjon om barns rettigheter er barns behov for spesiell beskyttelse. Barnerettighetskonvensjonen gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen som består av 42 artikler bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.

Både Norge og Nepal er forpliktet på barnerettighetskonvensjonen, men forskjellene på barns oppvekstsvilkår mellom de to land er dramatiske:

■■ 12000 barn i Nepal er årlig utsatt for såkalt «trafficking» - å være en «salgsvare» der barnearbeid og seksuell utnyttelse utgjør de to viktigste overgrepene. En fersk undersøkelse viser at 10 % av ungdom under 18 år har vært utsatt for seksuelle overgrep.

■■ 10 % av alle barn i Nepal blir gift før fylte 14 år

■■ Barnearbeid er svært utbredt. Så mye som 34 % av alle barn i Nepal - eller 1,6 millioner - er barnearbeidere.

■■ Det rapporteres at 41 % av alle barn i Nepal mellom 10 og 14 år har vært utsatt for fysisk vold.

Kilde: FORUTs prosjektdokument til NORAD for 2014.

Barns rett til utdanning og beskyttelse mot utnyttelse og overgrep står sentralt i FORUTs arbeid i Nepal, India, Sri Lanka, Sierra Leone og Malawi.

I Nepal samarbeider FORUT med organisasjonen CWIN - Child Workers in Nepal. CWINs innsats retter seg primært mot barn, og FORUT støtter blant annet Child Help Line, en krisetelefon for barn, Balika Peace Home, et transitthjem for kriserammede jenter og Self-reliance Centre, et arbeidstreningssenter for ungdom. Målet er å gi barn og unge beskyttelse mot overgrep og utnyttelse og sette dem i stand til å ta vare på og forsørge seg selv.

Child Help Line – 1098 – er en krisetelefon for barn i Nepal, drevet av CWIN med støtte fra FORUT. I 2014 vil CWIN åpne sin sjette krisetelefon og dekke seks distrikter i Nepal. I 2014 vil FORUT finansiere tre av dem med en opptrapping til fem fra 2016.

«1098» I KAMPEN FOR BARNS RETTIGHETER I NEPALTekst: Terje Heggernes, FORUT | Foto: Elisabeth Bratås, FORUT

MANGE AV JENTENE PÅ BALIKA PEACE HOME HAR KOMMET DIT SOM FØLGE AV

KONTAKT VIA CHILD HELP LINE.

MOTIV #1.14 19

UMA OG SAMU HAR JOBBET HENHOLDSVIS 10 OG 15 ÅR I CWIN OG HAR DERMED LANG ERFARING MED Å HÅNDTERE KREVENDE TELEFONSAMTALER OM BARN I KRISE. HER SAMMEN MED TERJE FRA FORUT.

BALIKA PEACE HOME ER ET BARNEHJEM OG TRANSITT-SENTER FOR VANSKELIGSTILTE JENTER. I MANGE TILFELLER ER BARNA DER TIL DE BLIR 18 ÅR. DE FLESTE ER DA UTEK-SAMINERT FRA VIDEREGÅENDE SKOLE I NÆROMRÅDET OG KLARE FOR HØYERE UTDANNING – OGSÅ DA MED STØTTE FRA CWIN.

PUSPA OG SUNITA TRIVES OG UTVIKLES PÅ BALIKA PEACE HOME OG HAR BEGGE SIN HISTORIE OG FORTELLE.

1098 ER NUMMERET SOM BARN KAN RINGE GRATIS OVER HELE NEPAL, OG OGSÅ I ANDRE LAND I REGIONEN. DET BRUKES ULIKE VIRKEMIDLER I DET VIKTIGE ARBEIDET MED Å GJØRE NUMMERET KJENT.

42 000 telefoner. Help Line kan være slutten på en vanskelig hverdag og starten på et bedre liv for mange barn i Nepal. I 2013 kom det inn mer enn 42 000 telefoner fra barn eller bekymrede voksne om barn som trenger hjelp. Det kan være barnearbeid, mishandling av barn, barn som blir plukket opp på gaten eller andre triste og ofte svært dramatiske situasjoner.

Et besøk på Child Help Line i Katmandu gjør sterkt inntrykk. Historiene som fortelles om barn i livstruende situasjoner er mange. At en telefonsamtale til CWIN kan føre til mobilisering av store ressurser er derimot oppmuntrende. Både politiet, offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner viser seg å være i stand til å gripe inn og gi hjelp. Noen ganger kan det føre til evakuering av barn, politianmeldelse og ofte rettsaker - bygget på barner-ettighetskonvensjonen. Utfordringene er imidlertid av slike dimensjoner at det er ikke nok å ta tak i enkeltsaker. CWIN vektlegger derfor også forebygging som handler om informasjon og holdningsskapende tiltak. Ved inngangen til 2014 arbeides det målrettet med å få styrket

barns rettigheter i den nye grunnloven som er under arbeid i Nepal. De stygge tallene som her er referert til handler på mange måter om barns lave status i samfunnet. Ingen tiltak må være uprøvd for å endre på dette.

Balika Pace Home. På Balika Peace Home møter vi jenter som har blitt voldtatt av egne familiemedlemmer, som har blitt overlatt til fremmede under påskudd av å få utdanning, men som i stedet har blitt utnyttet i slavearbeid, og som har måttet tåle livets harde realiteter alene på gata. På ulike måter har de blitt reddet fra en slik tilværelse, takket være at de selv greide å ringe CWINs krisetelefon eller fordi bekymrede naboer gjorde det. Noen av jentene har vært på Balika-hjemmet i flere år, mens andre er relativt nye her.

Et besøk i Nepal handler om et møte med et land i stor krise og med enorme utfordringer, men likevel håp for framtiden. I dette perspektivet er det inspirerende å vite at FORUT og Juventes støtte til CWIN kan gjøre en forskjell for mange barn og ungdommer i landet.

– Kreaksjon er en helt eksepsjonell sammensetning av kule workshops du ikke får noen andre steder. Det er proffe aktører som holder workshopene og du kommer til å få en helt unik innsikt i det du velger å fordype deg i. Samtidig så er det så mye mer enn det! Stemninga og samholdet du får på Kreaksjon er helt spesiell, til og med for Juvente, som alltid har fantastisk stemning på sine samlinger. Det kan nesten ikke beskrives, det må op-pleves! sier ansvarlig for Kreaksjon, Camilla B. Johansen.

Noen kloke hoder tenkte nemlig i løpet av 2013 noen nesten nye tanker (se artikkel om Kulturverksted som er forløperen til det vi skal snakke om her, så skjønner du hvorfor disse tankene ikke er heeelt nye) om hva som skulle være det kuleste som skulle skje i 2014.

Det kuleste skulle være en ny og (forhåpentligvis) bedre utgave av Kulturverksted, nemlig…

Kreaksjon!Og da sier du kanskje… hææææ?Og da sier vi bare YEAH YEAH YEAH!!For Kreaksjon er en buldrende, boblende happening

av en helg der kreativiteten flyter i strie strømmer og folk får lov til å drive med noe de syns er skikkelig kult en hel helg. Kreaksjon er fylt med kreative workshops der man kan lære noe nytt eller noe man knapt nok har hørt om.

Dette er workshopene: ■■ Band■■ Dans

■■ Tegneserier■■ Rap ■■ Klesdesign■■ Effektsminke■■ Stand-up■■ Scenekamp■■ Bar/baristakurs

Du kan altså bli en knallhard rocker/søt visesanger, en flashy danser, skape den nye Nemi, starte ditt eget rapcrew, bli en trendy (eller utrendy?) klesdesigner, lære å sminke monstre, bli like morsom som Nils-Ingar Aadne, lære å slåss på scenen eller bli verdens beste drink- og kaffemikser!

2013 var et år der Juvente ble satt under litt forskjel-lige prøvelser. Vårt kjære Fristil ble nedlagt og siste del av året ble en klappjakt på medlemmer for å sikre støtte til videre aktivitet. Man skulle nesten tro at Kreaksjon kom som en fortjent belønning fordi vi har vært så flinke, men det er faktisk ikke tilfelle. Men du kan se på det som en belønning hvis du vil.

2014 blir Juventeåret over alle og Kreaksjon tar kaka, pynten og bestikket. Kan man gjøre noe annet enn å møte opp? MOTIV skal i alle fall rapportere tungt fra arrangementet!

For mer informasjon om Kreaksjon, se nettsidene til Juvente.

Når du om knapt et år sitter på nyttårsaften og summerer opp året, hva er det første som kommer til deg? Jo, nettopp. Kreaksjon.

20 MOTIV #1.14

AKTIVITET Krekasjon – det kuleste som skjer i 2014!!

KREAKSJON - DET KULESTE SOM SKJER I 2014!!

27. desember til 1. januar var det Romhjulsshow i Tønsberg - hytteturen som blir arrangert av Juvente hver nyttårsaften. I år var det mye spill, moro, chilling og koselige folk. Som ny i Juvente var dette mitt første Juventearrangement og helt ærlig så var det noe av det koseligste jeg har vært med på.

Da jeg kom dit, ble jeg møtt av synet av folk som chillet rundt på hytta. På et av bordene i spisestua satt det en gjeng og sorterte Magic-kort. På den andre siden holdt noen på å gjøre seg klar for en runde med brettspillet Seasons. Ti minutter og noen introduksjoner senere, og jeg spiller Seasons med tre folk jeg akkurat møtte. Samme dag som jeg kom satt jeg meg også ned med tre andre for å spille brettspillet Britannia. Syv timer senere var klokken 04.00 om morgenen og vi var ferdig med spillet. Slik var det, åpent, velkommende og hyggelig. For å nevne det igjen, jeg var ny der, men etter en dag eller to føltes det som om jeg hadde vært der i flere uker. For noen virker dette kanskje normalt, men dette er en av de få gangene jeg har følt meg så velkommen på en ny samling.

Etter noen dager med brettspill, chilling, rollespill og et Ringenes Herre-maraton, var det nyttårsaften og det ble festmiddag. Etterpå dro vi til TPTBTAN «The Place To Be In Tønsberg At Nyttårsaften» AKA Slottsfjellet. Derfra hadde du utsikt over hele Tønsberg og når klokken slo 12 ble himmelen i Tønsberg fylt med fyrverkeri. Det var kos.

Alt i alt var det en fantastisk samling, og teknisk sett så var det eneste man gjorde bare å sitte rundt å chille. Brettspill, soving (mye soving), koselige mennesker, rollespill og spontant Ringenes Herre-maraton er noe av de tingene du kunne ha opplevd på Romhjulsshow. Det anbefales til alle som ikke allerede har vært der. Men nå tenker du kanskje «Det hørtes sykt gøy ut, men å nei! Det er jo et helt år til neste gang»? Frykt ikke! I påsken skal det være en påskesamling på akkurat samme sted. Personlig tenker jeg å dra dit og nå som du vet hvor awesome det er og du vil ha en påskeferie med brettspill, soving, mer soving og first price spagetti så forventer jeg å se deg der også. Vi sees!

MOTIV #1.14 21

AKTIVITET Mitt første Romjulsshow

MITT FØRSTE ROMJULSSHOWTekst og foto: Sebastian Shergill

22 MOTIV #1.14

LEK OG MORRO Kryssord

Alle svarordene er vannrette, mens løsningsordet er loddrett. Send en mail med løsningsordet og navnet på yndlingsgodteriet ditt til vilde.solemdal@me.com og merk det med Konkurranse Motiv #1.14. Forrige ukes vinner var Helena Hitland!

Verdens beste organisasjon.

Der man kan møte venner.

Nedlagt skolering for 9.-klassinger.

«Alle barn fortjener en .....»

En gruppe lokallag.

Forkortelse for praktisk komité.

Der aktivitetssekretæren jobber.

En fest med venner og bekjente i juletider.

Juventes litt hemmelige tjeneste.

Prisen på venner.

1

5

2

6

3

7

4

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

LØSNING

Tekst: Petter Wilhelmsen

KRYSSORDKONKURRANSE!

Når og hvordan begynte du med hobbyen din?– Ble introdusert til Magic: The Gathering på min første helgesamling med Juvente. Det var en gammel Juvente-traver som inviterte meg til å bli med å spille. Husker han forklarte det som: «Okay, så du er en trollmann, og du skal drepe den andre trollmannen med å kaste spells på han.» Det var omtrent det som skulle til. Siden den gang har eg vært med på både små og store turneringer, spillt mye på samlinger, brukt litt for mye penger på det, og har for øyeblikket en haug med Magic-kort flytende på gulvet…

Hva er bra med hobbyen din?– Det er veldig bra miljø for det i Trondheim, der eg studerer, så eg kan spille det omtrent når eg vil. I tillegg er det forskjellige formater som en kan spille, alt etter hvor seriøs du er, og hvor mye penger du har lyst til å bruke på det. 

Hvordan er det å være edru i denne sammenhengen? – Veldig greit. Det er svært uvanlig at folk drikker når dei spiller. Mest fordi spillet krevet at en gjør gjennomtenkte valg, og det er ganske mye forskjellig en må huske på. Da passer alkohol dårlig inn i bildet. Kan også huske å ha vært på fest der noen ganske berusa folk spillte. Da måtte eg forlate rommet når eg såg hvordan dei behandlet kortene.

Hvis du skulle velge en annen hobby, hva ville det vært og hvorfor?- Det hadde sikkert blitt Warhammer, for det var den andre tingen alle «nerdene» holdt på med da eg ble med i Juvente.

MOTIV BEKLAGER I forrige nummer kunne du lese om landsstyret. Dessverre ble ikke styre- medlemmet Oda Siggerud med. Hun er en fager og inkluderende kvinne som får ting gjort, og fortjente ikke å bli glemt. Motiv beklager veldig, og spiser i skrivende øyeblikk hatten sin.

MOTIV #1.14 23

KULTURELLE JUVENTESJELER Magic-Knut

KULTURELLE JUVENTESJELER: MAGIC-KNUTTekst: Marie Evensen | Foto: Gy Paraply Dahl

NAVN: KNUT ARON FLUDALHOBBY: MAGIC: THE GATERING

NYTT PÅ NETTInternett er framtiden. I 2014 skal Juvente bygge opp sine nettsider til å bli mer informative og nyttige for alle!

De fleste Juventemedlemmer har kansje vært innom nettsidene våre: juvente.no. Her finner man informasjon om våre aktiviter, prosjekter, politiske engasjement og generell informasjon om Juvente.

En av de viktigste funksjonene er «Aktivitetsoversikten», hvor lokallag og andre kan legge inn aktivietene de selv skal arrangere, også dukker de opp kronologisk på aktivitetsoversikten. Juventekontoret oppfordrer alle til å bruke denne aktivt. Det er viktig at arrangemen-tene ikke bare ligger på Facebook, men også kan sees av medlemmer som ikke er medlem av Facebook (-gruppene), medlemmer som vurderer å melde seg inn og andre interesserte.

En annen ting vi holder på å bygge opp, er «Medlemsnett». Det finner du under fanen «Medlem» på forsiden, og her skal vi legge ut saker som interesserer våre medlemmer, samt at man kan finne mye nyttig informasjon. Vi blir aldri ferdig med disse nettsidene, de utvikles hele tiden.

For eksempel kan man gå inn og lese om kontingenten, lære hvordan man fører regnskap og se «lokalsider», altså sider som gir kontaktinformasjon og lenker til Facebook-gruppene til våre lokallag.

Hvis du har tilbakemeldinger om nettsidene, og ønsker å komme med forslag til innhold eller annet, er det bare å ta kontakt. Vi holder til på e-postadressen juvente@juvente.no, og alle innspill er velkomne!

Hilsen oss på Juventekontoret.

Medlemspengene, eller kontingenten som det også heter, er noe alle medlemmer må betale hvert år. Dette er bare en hundrelapp om du er under 26 år, og det er jo ikke så mye – og det er for et helt år. Billig, ikke sant?

Juvente er veldig avhengig av at medlemmene våre betaler denne hundrelappen i året. Hvert medlem teller, og i fjor var vi farlig nær til å ikke ha over 700 betalende medlemmer.

Vi håper at du gjerne vil fornye ditt medlemskap ved å betale inn medlemspengene. På denne siden finner du KID, sum og konto-nummer for å betale per nettbank. Dette kommer i tillegg til giroen vi har sendt ut. Hvis du allerede har betalt, er det viktig at du ikke betaler igjen.

Du kan også betale per sms. Da sender du «JUVENTE BETAL SUM» til 1938. Bytt ut «SUM» med det du skal betale. Hvis du ikke vet hvor mye du skal betale, kan du sende både 50 og 100, og se hvilken som går inn. De som betaler 250 kr får dessverre ikke betale

per sms på grunn av begrensninger hos vår sms-leverandør. Noen telefonabonnementer og kontantkort tillater ikke å betale slike ting per sms. Du vil da få en feilmelding tilbake og må betale per nettbank. Du kan bare betale med det nummeret som du har registert deg med i Juventes medlemsregister. Ikke alle betaler 100 kr, her er en liten oversikt:

Medlemmer som blir innmeldt i år, betaler 50 kr for 2014. Medlemmer som blir innmeldt i år etter 1. juli, kan enten betale 50 kr for 2014, eller betale 50 kr til og få 2015 med på kjøpet. Medlemmer som fyller 27 år i år, betaler 250 kr.

Ikke alle betaler 100 kr, her er en liten oversikt:Medlemmer som blir innmeldt i år, betaler 50 kr for 2014. Medlemmer som blir innmeldt i år etter 1. juli, kan enten betale 50 kr for 2014, eller betale 50 kr til og få 2015 med på kjøpet. Medlemmer som fyller 27 år i år, betaler 250 kr.

Avs: Juvente, Torggata 1, 0181 OSLO

POSTEN NORG

E

P. P. P O R T O B E TA

LT

HAR DU BETALT MEDLEMSPENGENE DINE I ÅR?Tekst: Petter Holstad | Foto: aresauburn @ Flickr, CC-lisensiert