Mot en Aldersvennlig by og et aldersvennlig lokalmiljø...kommunikasjon og informasjon sosial- og...

Prosjektgruppa har bestått av:

Elin Svardal Prosjektleder forprosjekt (fram til aug.2019)

Jon K. Vongraven Prosjektleder (fra august 2019)

Hans Fredrik Donjem Seniorrådet

Guri Skjesol Seniorrådet

Lilly Nerenget Hjemmetjenesten Ergo-/fysioterapi

Ingvild Rønning Radwan Enhet kultur

Hilde Monica Røstad Enhet bygg og eiendom

Tor Albert Kverkild Enhet kommunalteknikk

Mot en Aldersvennlig by og et aldersvennlig

lokalmiljø

Prosjektrapport med Handlingsplan

Desember 2019

Utendørsområder og fysisk

aktivitet

Byrommet og grønne områder i nærmiljøet er tilrettelagt for bruk av

alle aldersgrupper

Kommunikasjon og

medvirkning

Seniorbefolkningen i Levanger skal ha tilgang til relevant, forståelig,

oppdatert og pålitelig informasjon

Transport

Alle innbyggere har tilgang til by- og

bygdesentra, bruker offentlig transport og opplever at reisen er trygg. Eldre

opprettholder mobilitet og uavhengighet

INNHOLDSFORTEGNELSE

SAMMENDRAG ................................................................................................................ 3

Videre drift i nettverksarbeidet ................................................................................... 4

1.0 INNLEDNING ............................................................................................................ 5

2.0 HVORFOR UTVIKLE ALDERSVENNLIGE BYER OG LOKALMILJØ. ..................................................... 6

2.1 Politisk forankring .............................................................................................. 6

2.2 Lokale forhold versus sentrale krav ...................................................................... 7

2.3 Forskningen er overtydelig .................................................................................. 8

4.0 MER EN «HELSE OG OMSORG» ....................................................................................... 8

4.1 Samskaping ...................................................................................................... 9

4.2 Samarbeid på tvers av organisatoriske grenser. ..................................................... 9

5.0 MÅLGRUPPENS IDENTITET .......................................................................................... 10

6.0 HVA SIER EKSISTERENDE PLANVERK .............................................................................. 10

7.0 STATUS FOR DELRAPPORTENS FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK ............................................. 11

7.1 Fysisk tilgjengelighet og universell utforming ...................................................... 12

7.1.1 Kostnadsoversikt (Ref. til oppsummering)........................................................ 13

7.2 Handlingsplan Fysisk tilgjengelighet og utendørs-områder .................................... 15

Visjon ................................................................................................................... 15

Introduksjon .......................................................................................................... 15

8.0 KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON .............................................................................. 17

8.1 Handlingsplan Kommunikasjon og Informasjon .................................................... 18

Visjon ................................................................................................................... 18

Introduksjon .......................................................................................................... 18

9.0 TRANSPORT ........................................................................................................... 21

9.1 Rapport fra Frokostmøtet 19.11.19 med Tema: Transport ..................................... 22

9.2 Handlingsplan Transport ................................................................................... 22

Visjon ................................................................................................................... 22

Introduksjon .......................................................................................................... 22

10.0 FRIVILLIGHET ..................................................................................................... 25

10.1 Frivilligheten i et historisk tilbakeblikk ................................................................ 26

10.2 Handlingsplan eller nødvendige tiltak for å understøtte frivilligheten ................... 27

Levanger kommune Mot en Aldersvennlig by og et aldersvennlig lokalmiljø - handlingsplan desember 2019

SAMMENDRAG

For at en aldersvennlig by og et aldersvennlig lokalmiljø skal være et oppnåelig

mål for Levanger kommune så er det viktig at målformuleringer og tiltak

innarbeides i alle relevante plandokumenter i kommunen. Det arbeidet som nå

er påbegynt skal gi retning gjennom etablering av tiltak som har som mål å endre

måten kommunen samhandler med innbyggeren og «samskaper» det

aldersvennlige og helsefremmende samfunnet. Det er prosjektgruppens

oppfatning at sluttrapporten skal begrunne noen valg og peke ut en retning for

en videreføring av arbeidet. I dialogen med innbyggere, arrangert som

frokostmøter og lokale befaringer med eldre og funksjonshemmede

(«seniortråkk») kom det fram en rekke ønsker og behov for endringer. Etter en

gjennomgang og prioritering valgte gruppene å starte opp med tre områder for

endringsarbeidet. De prioriterte områdene ble fysisk tilgjengelighet og universell

utforming, transport og informasjon/kommunikasjon.

Det er kritisk viktig at den administrativ og politiske ledelsen ser de mulighetene

som bl.a. ligger i å etablere gode løsninger for informasjon til innbyggere som et

grunnlag for å kunne øke aktiviteten og interessen.

Gjennom å etablere en digital løsning for innbyggere og frivilligheten, med et

enkelt og funksjonelt grensesnitt, vil vi ha muligheten til å etablere en

markedsplass hvor alle kan velge seg aktiviteter som legges ut av

organisasjonene selv. Dette vil også gi en mulighet for frivillige til å melde sitt

bidrag etter egen interesse.

Når det gjelder universell utforming og fysisk tilrettelegging så er det helt

nødvendig at innbyggeres behov og tiltakene samsvarer. Det finnes sikkert

mange måter å gjøre dette på. I oppstarten nå har vi prøvd ut «Seniortråkk» og

frokostmøter som metode, noe som kan utvikles videre og brukes regelmessig

for å avdekke de viktigste arenaer og utfordringer på flere områder i kommunen.

Dette er samskaping i praksis. Etter hvert kan det også bli nødvendig å koble på

ressurser som f.eks. lag og foreninger i arbeidet med å registrere slik lokale

endringsbehov. Det vil også gjøre det mulig å bevare det lokale initiativet til

stadig forbedring av lokalmiljøet mot et mer aldersvennlig samfunn.

Transport og muligheten til å delta er et av temaene som blir belyst, og som må

settes høyt på dagsordenen i dialog med næringsliv og frivillige. Kommunen har,

etter prosjektgruppa sin mening, også et ansvar i å forvalte sine ressurser på en

måte som øker tilgjengeligheten til aktiviteter. Viktigheten av dette blir

tydeliggjort i kunnskapen om hvordan sosial interaksjon påvirker de eldre sin

mestringsfølelse og motivasjon til å ta større ansvar for egen helse og eget liv.

Dette regnestykket vil gå i pluss ved at kommunen investerer i løsninger for å


motvirke de negative effektene vi vet henger sammen med utenforskap og

ensomhet.

Til slutt er det viktig å peke på en den mulige feilslutningen at frivillighet uten

videre kan bidra i stadig større grad uten at kommunen legger til rette,

underbygger og koordinerer disse bidragene. Det er viktig at frivilligheten blir

nettopp frivillig, men det ligger uforløste krefter i frivillig arbeid som kommunen

kan forløse ved å bidra på en riktig måte gjennom bl.a. å styrke frivilligsentralene

og koordineringen gjennom varige samarbeidsformer og avtaler.

Aldersvennlige samfunn skal også være et samfunn for alle. Det betyr at de unge

er viktige i arbeidet med å nå målene, både som bidragsytere og i kraft av å bidra

til et mangfold.

Videre drift i nettverksarbeidet

For at dette arbeidet skal representere begynnelsen på en kontinuerlig

samskapingsprosess er det kritisk viktig at dette arbeidet blir videreført. For å

sikre jevn framdrift og gode prosesser er det prosjektgruppa sin oppfatning at

det må etableres en arbeidsgruppe med tverrsektoriell representasjon. Forslaget

er at prosjektgruppa videreføres som en arbeidsgruppe slik at vi kan fortsette å

representere i de nettverk vi har søkt medlemskap i. Det ligger også en

forventning fra KS og Verdens Helseorganisasjon (WHO) at Levanger kommune

leverer på et kunnskapsdelingskrav.

Forslaget er derfor at prosjektgruppa etableres som en arbeidsgruppe fra

01.01.2020 med ansvar for å videreføre arbeidet i nettverket og videreutvikle

samskapingen og tiltakene i tråd med intensjonen i Aldersvennlig by- og

lokalmiljøkonseptet. Erfaring fra andre kommuner viser at dette er nødvendig da

det ellers vil være vanskelig å levere på tiltak og bidra i nettverkene.

En aldersvennlig kommune er et godt sted å bo for alle og fremmer aktiv

aldring.


1.0 INNLEDNING

“Å arbeide mot et mer aldersvennlig samfunn betyr å fremme og styrke

eldreperspektivet i pågående og fremtidig arbeid, på tvers av sektorer, i

samarbeid med lokalsamfunnet samt å videreutvikle politikken gjennom

utrednings- og utviklingsoppgaver mot et aldersvennlig samfunn.”

Dette er målformuleringen i prosjektplanen som ble behandlet av Formannskapet

27.04.16. Formålet med å lage en prosjektplan var å etterleve et politisk ønske

om at Levanger kommune skulle søke medlemskap i WHO sitt nettverk av byer

og kommuner som ønsker å arbeide aktivt for et aldersvennlig lokalmiljø.

Prosjektet ble delt opp i et forprosjekt med en rapport som ble behandlet

administrativt før prosjektgruppa arbeidet videre med prosjektet med målsetting

om å levere en endelig rapport og handlingsplan innen 01.12.2019.

Implementeringsfasen starter i 2020, og det er et mål om at selve ideen og

handlingsdelen av prosjektrapporten skal sette tydelige spor i samfunnsdelen av

kommuneplanen, planstrategidokumentet og kommunedelplaner.

Mandatet i prosjektbeskrivelsen er formulert som en forventning til hva prosjektet

på sikt skal bidra til:

At eldre involveres i kommunens utvikling som reelle samarbeidspartnere

gjennom varige prosesser.

Å få frem kunnskap fra eldre om hva aldersvennlig by/kommune betyr for

dem.

Å få frem kunnskap fra eldre om hva vi må jobbe med for å bli mer

aldersvennlige, jamfør faktorene for en aldersvennlig by.

Kartlegging av status på aldersvennlig fokus i eksisterende planverk, og

implementering av fokuset i eksisterende planverk, slik at aldersvennlig

by/kommune blir forankret og synliggjort i alt planarbeid. Representant(er)

for prosjektgruppen deltar i rulleringsprosessen av planverket.

Å sette større fokus på ressurser hos eldre og møter mellom generasjoner.

Økt kunnskap og bevissthet i befolkningen om aldring generelt og demens

spesielt.


Aldersvennlige fysiske omgivelser med utgangspunkt i prinsippene for

universell utforming, aldersvennlig er menneskevennlig.

En revitalisering av arbeidet med demensvennlig by.

Prosjektgruppa står fritt til i samarbeid med oppdragsgiver å presisere

mandatet, etter kunnskapsinnhenting fra eldre.

2.0 HVORFOR UTVIKLE ALDERSVENNLIGE BYER OG LOKALMILJØ.

I delrapporten som ble framlagt for Rådmannens ledergruppe 10.09.19

redegjøres det kort for grunnlaget for at Levanger søknad om å delta i WHO

(verdens helseorganisasjon) sitt globale nettverk. I etterkant søkte også

Levanger kommune om medlemskap i KS sitt arbeid med å utvikle en modell for

et regionalt nettverk av kommuner som arbeider med å gjøre byer og lokalmiljø

mer aldersvennlige.

Prosjektet «Aldersvennlige byer» er et internasjonalt tiltak som Verdens

helseorganisasjon (WHO) har satt i gang for å hjelpe byer til å forberede seg på

en forholdsmessig stor økning i antallet eldre og økende urbaniseringen i

gruppen. Prosjektet er opptatt av miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer

som påvirker de eldre sin helse og trivsel. De har samlet byer i en rekke land i et

praksisfellesskap og laget en veiledning som synliggjør faktorer av betydning for

å skape en aldersvennlig by eller et aldersvennlig lokalmiljø:

utendørsområder og bebyggelse

transport

bolig

sosial deltakelse

respekt og sosial inkludering

deltakelse i samfunns- og arbeidsliv

kommunikasjon og informasjon

sosial- og helsetjenester

2.1 Politisk forankring

Demografisk endring og forskyvningen i fordelingen mellom unge yrkesaktive og

«eldre» har vært tema i en rekke strategier og stortingsmeldinger de siste 10-15

årene, fra skiftende regjeringer. Dagens regjering har gjennom strategi for et

aldersvennlig samfunn, «Flere år- flere muligheter», lansert en visjon hvor alle

nordmenn skal kunne leve et langt og meningsfylt liv med aktiv og sunn aldring.

Regjeringen lover derfor å modernisere regelverk, motarbeide negative

holdninger, redusere aldersdiskriminering, ta i bruk ny teknologi og tilrettelegge

bedre for aktivitet og deltakelse.


Regjeringens strategi skal særlig rette seg mot:

o Lengre arbeidsliv - (øke avgangsalder og videreutvikle pensjonspolitikken)

o Aldersvennlig lokalsamfunn - (samfunnsplanlegging for lokalt kulturliv og

transport)

o Frivillig sektor og sivilsamfunn - (økt betydning for å aktivisere og styrke

sosial deltagelse)

o Nyskapning, nytte og næring - (Ny teknologi og nye løsninger, styrke

næringsliv, mestring og deltagelse)

o Helse- og omsorgssektoren - (fremme helse gjennom livsløpet for sunn

aldring)

o Forskning om aldring og betingelser for aktiv aldring skal bli bedre.

Stortingsmelding «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre» Meld.St. 15

(2017-2018), omhandler fem områder som regjeringen mener er viktige, hvor

det ene omhandler «et aldersvennlig Norge». Denne er også grunnlaget for

etableringen av lokale nettverksgrupper i regi av KS. Levanger kommune er en

av kommunene i et midt-norsk nettverk. Det er delvis lange horisonter i

regjeringens planer, men det som ligger fast er grunnlaget for det hele; - nemlig

at demografien endres etter hvert som den store etterkrigsgenerasjonen blir

eldre. Det betyr at vi i Levanger bare har noen få år på oss til å skape de

endringene som er nødvendige for å nå målene om et aldersvennlig samfunn.

2.2 Lokale forhold versus sentrale krav

I Levanger kommune vil antallet innbyggere over 65 år være i underkant av 6000

i 2040. Seniorer vil også i de kommende 10-årene flytte nærmere inn til by- og

bygdesentra med den konsekvensen at behovene for tilrettelagte boliger og

tjenester vil øke i de sentrumsnære områdene. Disse endringene er også en del

av en global utvikling som er grunnlag for Verdens Helseorganisasjon sin satsing.

For å unngå økning i kostnadene for tjenester til gruppen «eldre» er det helt

nødvendig å forebygge ved å tilrettelegge for et aldersvennlig samfunn. Det er

store forventninger til at nasjonale strategier som at «eldre må ta mer ansvar for

egen helse» og «flere eldre må bo lengre i egen bolig» skal redusere behovene

for en større økning i kostnadene med helsetjenester til gruppen. Det er imidlertid

ingen automatikk i at disse påleggene vil virke inn på kostnadene med de

demografiske endringene. De er en nødvendig påminning til kommunene om å

legge til rette slik at det blir enklere å leve en helsefremmende alderdom. Da må

kommune finne løsninger som passer med de lokale forholdene og låne løsninger

fra hverandre slik at omstillingen blir mest mulig effektiv.


2.3 Forskningen er overtydelig

Nasjonal og internasjonal forskning har lenge vært tydelige på at det å kunne

delta på en sosial arena bidrar til en bedre helse og større evne til å hjelpe seg

selv og andre. Regjeringene har gjennom flere Stortingsmeldinger påpekt

nettopp dette og har i sine langtidsprogram hatt formuleringer som dette:

«Sosial deltakelse i form av omsorg, kontakt med familie og venner og frivillig

arbeid, er en forutsetning for sosial trygghet. Deltakelse skaper mening og

identitet og gir positive ringvirkninger for andre enkeltpersoner, lokalmiljøet og

samfunnet som helhet.» Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005

WHO (Verdens Helseorganisasjon) har beskrevet hvordan kultur evner å påvirke

ulike determinanter (faktorer) som avgjør hvordan en aktiv aldring (active

ageing) påvirkes. I denne konteksten så er kulturbegrepet å forstå som det som

omgir oss i hverdagen, hvordan lokalmiljøet må utformes og hvordan det

tilrettelegges.

4.0 MER EN «HELSE OG OMSORG»

Dagens og morgendagens seniorer kan se fram imot mange aktive år etter at de

har forlatt yrkeslivet. Økt levealder og bedre helse gjør at antall leveår etter

pensjonsalder nå er noe over 20 år. For de aller fleste betyr dette friske år.

Tiltakene innenfor rammen av aldersvennlig by- og lokalsamfunn må derfor

mellom anna tilrettelegge for samfunnsdeltakelse. Det innebærer god

fremkommelighet hele året, inkluderende byrom og nærområder. Transport som

gjør det mulig å delta samt tilrettelagte boliger, tjenester og informasjon.

Universell utforming som overordnet prinsipp i utvikling av et aldersvennlig by- og lokalsamfunn vil være avgjørende for måloppnåelse. Koblingen mellom disse

tiltakene og helse er kanskje ikke like lette å se for alle. Det blir kanskje lettere


https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiOsfblkMblAhUIqYsKHUx7BpYQjRx6BAgBEAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.pinterest.com%2Fpin%2F158963061817937370%2F&psig=AOvVaw0nlE4q1MKM3dSB0tqZmbho&ust=1572598677857988

å se koblingen dersom man legger til grunn WHO sin definisjon av helse: «-en tilstand av fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og

lyte». Dette er en krevende definisjon, men den gir en pekepinn på betydningen av

samspillet mellom helsevariabler og sosiale og kulturelle faktorer for at vi skal lykkes med å legge til rette for et aldersvennlig lokalsamfunn og en

helsefremmende alderdom.

4.1 Samskaping

Innbyggere og kommunens medarbeidere skal i større grad skape framtidens

løsninger som resultat av dialog, slik at innhold i kommunens bidrag gjenspeiler

hva som er viktig for den enkelte og evner å bidra til økt livskvalitet. Målet er å

legge til rette for god folkehelse for alle generasjoner, og vektlegge

helsefremmende arbeid, forebygging, tidlig innsats og tilgjengelige og likeverdige

tjenester.

Handlingsplanen for aldersvennlig by- og lokalsamfunn er i stor grad et resultat

av medvirkningsaktiviteter som frokostmøter og folkemøter hvor kommunens

innbyggere har gitt innspill på utfordringer og løsninger i utviklingen av en

aldersvennlig kommune. Medvirkning skal også stå sentralt når handlingsplanen

implementeres, gjennomføres og utvikles videre.

Prosjektet anbefaler derfor at medvirkning fra eldre må sikres i disse prosessene.

Det anbefales derfor at medvirkningen skal være personifisert, at eldre medvirker

praktisk og personlig, ikke kun via høringer. Dette åpner også opp for at eldre

kan hjelpe eldre er det er mulig.

4.2 Samarbeid på tvers av organisatoriske grenser.

Å gjøre Levanger kommune til en mer

aldersvennlig kommune krever tverrsektoriell

innsats og samarbeid. Det vil være behov for

arbeids- og ressursgrupper fra ulike enheter i

kommunen, samt eksterne bidragsytere.

Handlingsplanen må sees i sammenheng med rullering av Kommuneplanens

samfunnsdel, planstrategi de enkelte Kommunedelplaner. I tillegg bør dette

anspore til et økt samarbeid og koordinering av tiltak bl.a. i regi av Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.


5.0 MÅLGRUPPENS IDENTITET

Eldre defineres ofte som personer i aldersgruppen 65 år og oppover, men det er

viktig å være klar over at dette er en svært uensartet gruppe. I dagens samfunn

er det stort fokus på ungdommelighet, og det å bli gammel kan bli oppfattet som

en kollektiv resignasjon. Boliger, institusjoner og fritidsaktiviteter er i stor grad

basert på alder, og bidrar til et aldersinndelt samfunn.

Eldre sin opplevelse er imidlertid ofte å bli sett på som en ensartet gruppe med

sviktende helse og pleiebehov. Noe som kan gi følelse av å utgjøre en byrde for

samfunnet. Alderismen1 opererer med stereotypier som fører til diskriminering

av enkeltpersoner eller grupper på bakgrunn av alder. Det kan gjøre seg

gjeldende gjennom fordommer, diskriminerende praksis, institusjonelle

retningslinjer og behandling som forsterker fordommene (WHO-Verdens

helseorganisasjon).

Det er derfor viktig i arbeidet med et aldersvennlig lokalsamfunn å ha fokus på

endringer av holdninger til aldring og eldre. Slik at det å bli eldre oppleves som

en positiv erfaring og synliggjør eldre som en ressurs.

Det er viktig â legge til rette for at eldre kan bidra i egne og andres liv som de

verdifulle ressursene de er. Det vil være avgjørende for å nå målet om å utvikle

et aldersvennlig lokalsamfunn. I arbeidslivet, og i samfunnet for øvrig, kan

aldersdiskriminering føre til at eldre opplever utenforskap. Alders-

diskrimineringen kan også påvirke eldre sine antagelser om egen kompetanse og

mestringsevne. Aldersvennlige tiltak med fokus på inkludering og involvering vil

motvirke alderisme.

6.0 HVA SIER EKSISTERENDE PLANVERK

Kommunens planstrategi legger et strategisk grunnlag hvor den enkelte

innbygger skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet, i tillegg skal

kommunen utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjon. I dette legges det

opp til at frivillig sektor skal få en mer tydelig posisjon og at innbyggere på ulike

konkrete felt skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter.

1 i.e. fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Videre begrep enn

aldersdiskriminering.


https://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/planstrategi_2015_2018.pdf

Utfordringsbildet er preget av globalisering hvor økonomiske og politiske krefter

utenfor Norges grenser i større grad påvirker situasjonen for innbyggere i Norge.

Ellers påpekes det at den negative trenden som er registrert for Folkehelsa har

potensiale til å gi økt press på kommunale tjenester. Økt konkurranse om

arbeidskrafta vil kunne forsterke denne utfordringen fordi belønningssystemene

blir utfordret.

Strategiene i Kommuneplanens samfunnsdel, Livskvalitet og vekst, skaper i seg

selv en utfordring sett opp mot de strategiske valgene og utfordringsbildet i

planstrategien. Det er nok derfor svært viktig at samfunnsdelen i sin visjon og

retning peker på at innbyggerne må settes i sentrum og gis lik mulighet til å delta

i samfunnet uavhengig av alder, kjønn, legning, sosial og kulturell bakgrunn og

funksjonsevne. Innføring av mestringsbegrepet er gjennomgående i

samfunnsdelen, men også i andre plandokumenter. Ved å gi mennesker

muligheten til å mestre egen hverdag økes livsgleden og robustheten slik at det

kan være mulig å bo lengre i egen bolig og mestre egen hverdag.

Det legges også vekt på å bygge opp under gode lokalsamfunn, med aktive

senterområder der alle skal kunne ferdes. Frivilligheten skal utvikles slik at det

kan oppnås kontinuitet og robusthet med en tydelig ansvarsdeling og samspill

mellom frivillige, offentlige og private aktører.

Det er også tydeliggjort at samfunnssikkerhet og universell utforming skal sikres

i all kommunal virksomhet. Alt dette går også igjen i opplistingen over

samfunnsmål og representerer på den måten en bra grunnmur å bygge videre på

i arbeidet med å skape et mer Aldersvennlig Samfunn.

7.0 STATUS FOR DELRAPPORTENS FORSLAG TIL PRIORITERTE TILTAK

I delrapporten som ble forelagt Rådmannens ledergruppe ble følgende punkter

foreslått og vedtatt videreført av prosjektgruppa: a) Fysisk tilgjengelighet og

universell utforming, b) Kommunikasjon og Informasjon og c) Transport.


Utvalget er gjort av Prosjektgruppa på bakgrunn av tilbakemeldinger fra

deltagere på Frokostmøtene. Det er nok svært fornuftig å prioritere mellom de

faktorene som er satt opp som kriterier for et aldersvennlig samfunn. Noe må

skje raskt, mens andre ting krever tid, planlegging og økonomiske ressurser.

7.1 Fysisk tilgjengelighet og universell utforming

Konkret kan dette gjelde:

Benker, rullestolramper, fysiske hindringer på fortau, overflater på gate/fortau,

fotgjengeroverganger, tilgjengelighet til bygg og servicetilbud, nedsenkning av

fortau ved fotgjengerfelt, merking for myke trafikanter m.m.

Tilrettelegging for syns- og hørselshemmede i offentlige bygg er viktig for at

informasjon og kommunikasjon skal nå ut. Det er derfor viktig at dette arbeidet

bygger på en statusrapport for arbeidet med teleslynger og merking av lokaler

som tilbyr teleslynger. Taktile felt2 og ledelinjer må etableres på steder hvor

innbyggere ferdes. Fokuset på denne type utfordringer må være en del av et

kontinuerlig forbedringsarbeid som fint passer inn i «Seniortråkk» som

arbeidsmetodikk. Prosjektgruppen anbefaler derfor at det raskt opprettes en

Seniortråkk-gruppe. Dette betyr at ansvarlige representanter for kommunen

inviterer eldre og representanter for lag og foreninger til å kartlegge/identifisere

områder hvor det er mangler/problemer. (I første omgang på kommunal eid

grunn).

Seniortråkk er en metode som er brukt i flere byer i Norge og svarer godt på et

prinsipp om samskaping. Ved å invitere seniorer og mennesker med

bevegelsesvansker til en fysisk områdebefaring vil Seniortråkk-grupper kunne

brukes regelmessig for å bistå med å kartlegge flere områder hvor det er behov

for strøing og brøyting, skilting, merking på gater, parker, uteområder og i

offentlige bygg, samt å avdekke hindringer for fri ferdsel m.m.

Denne høsten er det gjennomført Seniortråkk i Levanger, Skogn og Åsen.

Prosjektgruppen anbefaling er at metoden tas inn i de ulike kommunedelplanene

og den overordnede kommuneplanen. I Levanger sentrum startes det med en

kartlegging av Håkon den godes gate.

2 Taktil merking er følbare sensorer som markerer endringer i banen der mennesker ferdes. Ordet taktil betyr noe som kan berøres. Hensikten med taktil merking er at synshemmede og svaksynte skal kunne ta seg trygt frem på alle steder hvor allmennheten ferdes og oppholder seg. Dette gjelder alle offentlige plasser og bygninger.


Oppfølgingen av dette arbeidet krever god og kontinuerlig samhandling mellom

ulike etater i kommunen og mellom kommunens ansatte og innbyggere.

Seniortråkkgruppene ble rekruttert ved at det ble sendt ut e-post til

ledere/kontaktpersoner i lokale lag og foreninger. I Levanger møtte

representanter for Pensjonistlagene, Bygdefora og representanter fra Levanger

og Verdal Handikaplag. Prosjektgruppa sine medlemmer var godt representert på

alle tre lokaliteter. I Åsen møtte foruten prosjektgruppa, representanter fra

pensjonistforeningen og bygdeforum og By- og bygdelab-prosjektet. Det samme

var tilfelle på Skogn. Redaksjonen i avisa Innherred fikk e-post vedrørende

arbeidet samt en elektronisk utgave av delrapporten med et spørsmål om å møte

oss i Levanger uten at dette førte til at de møtte opp.

Etter at det var gjennomført et «Seniortråkk» i Åsen, på Skogn og i Levanger ble

det laget en oppsummering av funnene med en kostnadsoversikt.

7.1.1 Kostnadsoversikt (Ref. til oppsummering)

Utbedring/endringsbehov Kostnader

(est.)

Andre tiltak

Åsen:

1 Benker og ledegjerde fjernes.

Kontakt Åsen BU-

skole evt. idrettslag

2 Senke ned kantstein inn mot gang

og sykkelvei

20.000

3 Sår og hull i vegbane etter graving

-> reasfaltering

70.000

4 HC-parkeringsskilt fjernet → nytt

må settes opp

2.500

Levanger Sentrum (Håkon d.g.

gt.)

Seniortråkk fra LBAS til

Stadionparken via Håkon d.g. gate

5 Senkning av kantstein og

etablering av taktilt felt.

25.000

6 Utbedre krysningspunkt i

forbindelse med fotgjenger-

overgang. (over lederrenne)

25.000

pr. krysning


7 Fjernet belegningsstein i forb. med

arbeid

Tiltak er bestilt

(legge tilbake stein)

8 Innsnevring fortau på grunn av

beplantning

Dialog med Drift og

anlegg om

beskjæring.

9 Fysiske hindringer på Fortau Etablere

retningslinjer for

plassering av

reklame og pynt på

fortau. Dialog med

butikkeierne.

10 Elementer som medfører

snublefare

Usikkert Rister og kum må

legges i jevn høyde

med fortau

11 Etablere et taktilt fotgjengerfelt

25.000

Skogn

Gjennomgang av sentrum mellom

Bunnpris og Prix-butikk. Store

områder, mye trafikk

12 Etablering av fortau 200.000 Erverv av grunn

OBS

13 Etablere fortau med kantstein, ca.

45 meter.

150.000 Dialog med eierne

og Statens

vegvesen

(Fylkeskommunen)

14 Avklare om det skal være

gangpassasje for HC fra

fylkesvegen mot Skognhagen

250.000 I plandokument og

økonomiplan

14 Senkning av kantstein mot Skogn

stasjon.

10.000

15 Reasfaltering av fortau 24.000

15 Senkning av kantstein og

etablering av taktile felt ved

Åsvegen.

100.000

15 Etablere av miljøgate med

innskrenking av kjørebane og

etablering av fortau langs Åsvegen

v/ Coop Extra.

? Besluttes i plan

økonomiplanen?


16 Generelt

Åpne kommunale toaletter

(sentrum)

God merking

Flere benker, spesielt fra LBAS mot

Torget, i Skogn og på Åsen

Ikke mer enn 200

m mellom hver

Flere søppeldunker Ved sitteplasser

Gågate hele året Håkon den godes

gt.

Flere og godt merkede steder for

sykkelparkering

Ved

butikker/kafeer/

IKKE på fortau

7.2 Handlingsplan Fysisk tilgjengelighet og utendørs-områder

Visjon

By- og bygdesentra og grønne områder i lokalmiljøet er tilrettelagt for bruk av

alle aldersgrupper. Byen og lokalmiljøet oppleves som trygt og tilrettelagt for

aktiv og sunn aldring. Planlegging og utvikling av bebyggelse og

utendørsområder gjøres i samråd med eldre for å sikre aldersvennlige byrom,

lokalmiljø og områder hvor eldre kan benytte seg av tilbud og være i aktivitet.

Introduksjon

Brukere av offentlige områder skal oppleve større sikkerhet og trygghet innenfor

de områdene hvor de ferdes. Miljøet skal være attraktiv og tilgjengelig for alle –

enten du går, sykler, reiser kollektivt eller kjører bil.

Støttende og universelt utformet miljø kan utgjøre den største forskjellen for

mennesker men en grad av svekket helse, har redusert mobilitet eller

funksjonsnedsettelser. Et miljø som støtter en følelse av tilhørighet, kontinuitet

og er identitetsskapende har stor påvirkning på deltakelse og bruk av miljøet.

Oppgradering av eksisterende utendørsområder til universell utforming og

utvikling av nye områder bør skje i dialog med eldre for å tilrettelegge for

aldersvennlige løsninger og utforming. Det er viktig å tenke på at mange eldre

med kognitiv svikt bor hjemme og det må være bevissthet spesielt med hensyn

til landemerker, stor lesbarhet og skilting. Byrom og lokalmiljø må være

tilgjengelige og lagt til rette for fysisk aktivitet, så vel som å være sosiale

møteplasser for å oppmuntre til en aktiv aldring.


Bevissthet med tanke på å tilrettelegge områder for fysisk aktivitet og sosiale

møteplasser må tidlig inn i planleggingsprosessen. Det gjelder både utvikling av

nye områder og som del av videreutvikling av eksisterende byrom og lokalmiljø.

Eldre innbyggere må involveres i hele prosessen. Terreng, byutvikling og

transport påvirker i stor grad funksjon og bruk av utendørsområder og

bebyggelse. Godt spredt og tilrettelagte fasiliteter som benker og offentlige

toaletter vil kunne bidra til mer aktivitet.

Område Mål Tiltak som vurderes

Gater, byrom og

offentlige bygg

Gateløp og ferdselssoner

skal være godt merket

og universelt utformet

Øke tilgangen til byrom

og offentlige bygg

Øke muligheten for

fysisk aktivitet

Økt medvirkning og

dialog med eldre for

aldersvennlige løsninger

og utforming

Tiltakene som ble markert ved befaring

(seniortråkk) blir gjennomført eller lagt inn i

økonomiplanen for planlagt gjennomføring.

Bruke uteområder til arrangementer

Sette ut flere benker og treningsapparater

spesielt beregnet på eldre.

Utvide Frisklivsordningen for gruppen og

forbedre informasjon om dette.

Utarbeide en plan for bruk av kommunens

svømmehall og lage en plan for

treningsfasiliteter for eldre

«Helse i plan» - etablere et forum for

utveksling av kunnskap mellom sektorer for

hvordan endringer i lokalmiljøet kan påvirke

eldre med orienteringsvansker samt

viktigheten av identitetsskapende

byutvikling.

Offentlige bygg Øke tilgangen God merking og informasjon der eldre

forventer å finne dette

Grønne

utendørsområder

Gjøre grønne sentrale

uterom mer tilgjengelig

for alle aldersgrupper for

å sikre aktiv og sunn

aldring

Flere benker og enkle trimapparater i parker

og friluftsområder

Sørge for god belysning og skjerming mot

vind og nedbør ved planlegging av

uteområder og plasser.

Etablere flere sansehager

Merking og tilrettelegging av turområder


Beliggenhet og tilgang til fasiliteter som bibliotek, postkontor, bank, samt

butikker og serveringssteder er viktig for samfunnsdeltakelse og bør være godt

integrert og informert om i lokalmiljøet. Parker og grønne områder bidrar til mer

velvære og aktiv aldring og har positiv effekt på både fysisk og mental helse. God

merking og belysning av tilgjengelige områder for gåing og sykling er en god

investering for aktiv og sunn aldring.

8.0 KOMMUNIKASJON OG INFORMASJON

Innspillene på frokostmøtene viser at informasjon ikke når godt nok ut til

målgruppen eldre. De eldre har påpekt at det ikke er enkelt å finne frem på

Levanger kommune sin nettside og i de ulike applikasjoner på nettet hvor

aktiviteter og arrangement kunngjøres. Det er også krevende for en generasjon

med lite eller ingen digital kompetanse å holde seg orientert på de ulike

plattformene hvor ulike arrangement og tilstelninger blir kunngjort. Papiravisene

er mindre brukt enn før, og mange eldre har kanskje ikke det nettverket som

gjør at «jungeltelegrafen» når fram. Fra en arrangør sitt ståsted så er det også

en utfordring å nå bredt ut.

Behovet for en skriftliggjort informasjon er til stede, selv om dette nok en

forbigående utfordring. Når det skal lages planer og tiltak for bedre og mer

tilgjengelig informasjon bør nok dette bli etablert på en digital plattform. I tillegg

vil det bli nødvendig med en type skriftliggjort informasjon som oppslag i

borettslag, i næringsbygg, servicebygg, bofelleskap og institusjoner.

For eldre er det spesielt viktig at informasjon om aktiviteter, kulturtilbud, frivillige

lag og foreninger, tilrettelegging, helse og omsorgstjenester og transporttilbud

m.m. er lett tilgjengelige. Dette er også viktig for innbyggere generelt.

Vedlikehold og

skjøtsel (herunder

brøyting, strøing

og renhold

Alle fortau og gangfelt

skal være fremkommelig

og opplyst hele året

Videreutvikle kommunens digitale

meldetjeneste og supplere denne med lokale

kontaktpunkter/frivillige

Dele ut sandstrøere/sandsekker til eldre

hjemmeboende og uføre som ikke greier å

skaffe seg dette selv for å hindre fall

Stier og snarveier

og vedlikehold av

disse

God merking og

informasjon skaper

muligheter for alle til å

komme seg fram til fots

eller på sykkel.


Når vi skal lete etter en løsning på denne utfordringen så er vi tvunget til å velge

en plattform som er framtidsrettet. Men da må løsningen inneha fordeler for alle

brukere og interessenter, enten noen ønsker å kunngjøre et arrangement, eller

noen ønsker å delta. Frivilligheten bør også kunne bruke et slikt oppslag til å se

hva de kan bidra til eller for å kunngjøre sin virksomhet.

8.1 Handlingsplan Kommunikasjon og Informasjon

Visjon

Seniorbefolkningen i Levanger kommune har tilgang til relevant, forståelig,

oppdatert og pålitelig informasjon om aktiviteter i lokalmiljøet, involverings-

muligheter, helse, tilgjengelige tjenester og tilbud. Informasjonen er tilgjengelig

både digitalt og i papirform.

Introduksjon

En av hovedutfordringene for de eldre når det gjelder kommunikasjon og

informasjon er det digitale gapet. Det digitale gapet er kløften mellom de som

behersker internett som medium og de som ikke gjør det. Siden mesteparten av

informasjonen om tilgjengelige tjenester og tilbud blir annonsert gjennom digitale

media, er det mange eldre som ikke får benyttet seg av tilbudene.

For å tette gapet, må det legges til rette for å øke digital kunnskap, samtidig som

det må tas høyde for en overgangsfase hvor det også må brukes skriftliggjort

informasjon. Videre er tilgang til datautstyr og kompetanse avgjørende for at

eldre skal kunne benytte ulike elektroniske tjenester som bank, skattevesen og

andre offentlige tjenester på nettet.

Levanger kommune vil gjøre informasjonen enklere, mer tilgjengelig, oversiktlig

og brukervennlig. Formålet med et slikt IKT-løft må være å lage et nettsted som

er best mulig universelt utformet for flest mulig brukere. Seniorer må delta i en

referansegruppe, og komme med innspill på hvordan en nettjeneste best mulig

skal betjene ulike brukergrupper.

Utforming av informasjon som er av interesse for eldre må ha større fokus på

leservennlighet og klart språk. Tydelig kommunikasjon om hvor informasjonen

finnes er avgjørende.

En viktig forutsetning i utviklingen av en aldersvennlig by er å involvere eldre

innbyggere i alle faser av arbeidet. Det er mange tilnærminger for å involvere

kommunens innbyggere, både formelle og uformelle. Eldrerådet er et rådgivende

organ for kommunestyret i saker som angår levekårene for eldre i kommunen.


Eldrerådet er oppnevnt for å styrke eldre sin deltakelse og innflytelse i

lokalpolitikken. Andre forum for medvirkning kan være folkemøter, debattkvelder

og frokostmøter. Kommunen må legge til rette for både formelle og uformelle

medvirkningsarenaer, hvor også de sårbare gruppene blir inkludert.

For å nå ut med informasjon og etablere løsning som kan fungere som en

«markedsplass» for aktiviteter, er det behov for at kommunen går til anskaffelse

av en digital plattform som er brukervennlig med et enkelt grensesnitt som

dekker flere behov.

Kommunens medlemskap i KS sitt nettverk av aldersvennlige byer og

lokalsamfunn gir tilgang til løsninger og erfaringer som har vært nyttige i f.h.t.

hva som fungerer. Det er utviklet flere løsninger som prosjektgruppa har sett

nærmere på og kommet fram til at det finnes gode løsninger og at dette må

etableres uavhengig av kommunens hjemmeside. Et slikt tilbud vil også levere

på forventningene om å ta i bruk og nyttiggjøre velferdsteknologiske løsninger.

Dersom en slik plattform tas i bruk vil det langt på vei kunne erstatte en

senioravis og på samme tid kunne være en ny Frivilligplattform. Men av hensyn

til de som ikke kan bruke digitale løsninger bør det f.eks. kunne tas ut kvartalsvis

oversikt over aktiviteter. Dette arbeidet kan ligge til enhet for service og

digitalisering eller kulturenheten.

Område Mål Tiltak som kan vurderes

Informasjonstilgang Det bør være flere

arenaer for

informasjon

sentralt plassert

med mulighet for

en samlet oversikt

over aktiviteter og

informasjon om

muligheter for

frivillige, lag og

foreninger

Etablere en digital informasjonstjeneste til eldre

som gjøres tilgjengelig også på offentlige steder.

(Friskus.com)

Det startes en forenklet anbudsprosess med

følgende kravspesifikasjon:

✓ Alle innbyggere får en samlet oversikt over

aktiviteter, i sitt eget lokalsamfunn.

✓ Gratis, reklamefritt og brukervennlig digitalt

sted å være.

✓ Et trygt sted der man kan møte mennesker

med samme interesser eller utforske ulike

aktivitetsmuligheter.

✓ Bli motivert til å delta, bli mer aktiv og

inkludert

✓ Gjør det enklere for kommunen og alle typer

frivillige organisasjoner å

samarbeide og koordinere aktivitet i en og

samme plattform.

✓ Enklere å følge opp innbyggere, og motivere

til frivillighet og samfunnsdeltagelse.


✓ Kunne vise frem et variert tilbud på digitale

skjermer i kommunen og på egen

hjemmeside, uten å bruke ressurser flere

steder.

✓ Styringsverktøy og statistikk som gjør det

enklere å kvalitetssikre, jobbe målrettet og

oppnå ønsket resultat.

✓ Kunne håndtere Aktivitetskort og Fritidskort

✓ Ha integrasjon mot

Brønnøysundregisteret/frivillighetsregisteret

Oppfordre til i enda større grad å bruke bibliotek

og lokalaviser som informasjonskanal.

Etablere/videreutvikle Seniorforum som et

kontaktsenter for eldre med forgrening ut i

lokalmiljøene. Bør tilby telefontjenester og tilbud

om digital opplæring.

Gjøre tilgjengelig månedlige utdrag fra den

digitale plattformen på papir

Aldersvennlig

informasjon

Format, utforming

og

visningsalternativ

må være

aldersvennlig.

Informasjonen må

tilpasses ulike

brukergrupper, for

eksempel

personer med

sansenedsettelse

Tilrettelegging og informasjon om

høytlesningsfunksjoner på nettsider om tjenester

og tilbud

Bruke store bokstaver og tydelige fonter i skriftlig

informasjon

Flere skilt/bedre merking

Gi ut en senioravis to ganger pr. år

Digital

kompetanseheving

Styrke lavterskeltilbudet med seniorveiledere for

at kommunen i større grad kan få tidligst mulig

kontakt med innbyggere og kartlegge deres behov

i samarbeid med frivilligheten

Dataopplæring lokalt gjennomført av ungdom på

utlånt datautstyr

Etablere møter for seniorer med ressurser til å ta

imot nye brukere for å bidra til et inkluderende

miljø.

Medvirkning Alle seniorer skal få

mulighet til å få sin

stemme hørt

Temabaserte dialogmøter lokalt og folkemøter


Oppsøkende virksomhet i samarbeid med lag

og foreninger for å nå sårbare

personer/grupper.

Etablere en løsning for mottak av innspill på

kommunens nettsider

Sørge for at Seniorrådet blir tidlig involvert og

mottar opplæring for bedre å være i stand til å

medvirke

9.0 TRANSPORT

Selv om innspillene på frokostmøtene viser at det er noe å hente på bedre

informasjon om dagens transporttilbud, viser innspillene også at det er mange

som bor utenfor kollektivtrafikkens ruter. Når eldre ikke har førerkort eller bil, vil

behovet for annen type transport bli viktig. Dersom man setter det nasjonale og

kommunale målet om at eldre skal ha muligheten til å bo lengst mulig hjemme

opp mot det vi vet om betydningen av en aktiv alderdom stilles det også krav til

transportmuligheter, spesielt utenfor sentrum/bygdesentrum.

Tilgangen til helsetjenester, kulturaktiviteter og sosial omgang reduseres

betraktelig når transport er et problem. Noen eldre innbyggere har TT kort –

transporttjenesten for funksjonshemmede, men det er særlige vilkår for å få

innvilget dette. Innspill fra eldre bemerker også at drosje er dyrt, og at

økonomien deres begrenser muligheten til å benytte dette ofte.

Ytterøy har utfordringer knyttet til transport som skiller seg fra fastlandet i

kommunen. Det finnes ikke kollektivtransport eller drosje i drift på øya, og dette

rammer eldre uten førerkort. I tillegg kom det innspill på frokostmøtet om flere

ferje/båt avganger på kveld, spesielt på helgedager.

Prosjektgruppens anbefalinger fra delrapporten var:

• Det må gjøres en kartlegging av hva som finnes av transporttilbud i

dag, tilbudt av ulike aktører.

• Informasjon om dagens tilbud må gjøres kjent for innbyggerne på

kommunens hjemmeside, til pensjonistforeninger, Seniorrådet, andre

lag og foreninger.

• Det avholdes et frokostmøte med tema «transport» hvor eldre og

eksterne aktører inviteres, f.eks. Trønderbilene, drosjenæringen,

frivilligheten. Målet for frokostmøtet er å skape dialog mellom de ulike

aktørene, kommunen og eldre, for å synliggjøre og konkretisere behov,


og få tilbakemeldinger fra aktørene hva som kan være realistisk å

arbeide videre med.

• Bylab-etableringen i alle tettsteder i kommunen kan være en god

samarbeidspartner når det arbeides videre med dette temaet.

9.1 Rapport fra Frokostmøtet 19.11.19 med Tema: Transport

Foruten de fleste fra prosjektgruppa møtte representanter

fra Taxi Midt-Norge, AtB, Trønderbilene, Levanger og Frol

pensjonistlag, Skogn Pensjonistlag, Åsen Pensjonistlag,

Åsen bygdeforum og politiske representant fra Hovedutvalg

Transport i Trøndelag fylke og leder for Driftsutvalget i

Levanger kommune. Norges Handikapforbund/SAFO (samarbeidsforumet av

funksjonshemmedes organisasjoner) var også representert. I alt 22

møtedeltakere.

Det ble diskutert i grupper hvor problemstillingen var todelt: hva finnes av

transportløsninger i dag? Og hvilke transporttilbud trenger vi fram over?

Oppsummering av tilbakemeldingene i møtet ligger her

9.2 Handlingsplan Transport

Visjon

Alle innbyggere skal ha tilgang til sentrum i lokalmiljøet og kommunesentrum

ved å bruke offentlig transport. Alle skal oppleve at reisen er trygg. Eldre

opprettholder større mobilitet og uavhengighet.

Introduksjon

Eldre som har vanskelig for å komme til offentlig transport blir lett isolert og

mister raskere tilgang til sosiale og fysiske aktiviteter. Tilgjengelig og pålitelig

offentlig transport øker motivasjon for bevegelse. Et velfungerende

transporttilbud vil også bidra til større fysisk aktivitet. Levanger har egne

strategier for tilrettelegging og utvikling av tur- og sykkelstier med formål å øke

generell mobilitet.

I tillegg til et utbedret rutetilbud er vedlikehold og planlegging av holdeplasser

og tilgang til transporten avgjørende for å sikre at eldre benytter seg av


offentlig transport. Det offentlige tilbudet må være et fleksibelt tilbud tilpasset

behov i forskjellige deler av kommunen og blant alle brukergrupper. (kan

mindre busser være en mulighet?) Eldre må trygges i bruken av transport

gjennom enkle prosedyrer for kjøp av billetter og holdningsarbeid hos ansatte i

transportsektoren som gjør hele reisen trygg og behagelig.

Forskrift om tilrettelagt transport (TT) skal legge til rette for at personer med

forflytningsvansker, som ikke kan benytte vanlig kollektivtransport, skal ha et

alternativt transporttilbud. TT-tjenesten må bygges opp rundt innbyggernes

behov, hva gjelder utstyr, tidspunkt og kommunikasjon. Hensikten med

ordningen er å bidra til at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal ha

et alternativt transporttilbud.

Område Mål Tiltak som vurderes

Universell utforming Øke tilgang til offentlig

transport

Justere stoppesteder til riktig høyde og

sikre universell utforming

Sørge for tilstrekkelig antall holdeplasser

helst med leskur, benker og god

belysning.

Utvikle knutepunkter for at flest mulig

skal klare å bytte transportmidler uten å

møte hindringer

Fokusere på fallforebygging ved av- og

påstigning på buss og jernbane

Sikre at fotgjengeroverganger er tydelig

merket og tilpasset mennesker med

bevegelsesvansker

Teknisk kvalitet Øke tryggheten i

transporttilbudet

Utbedre evt. gap på avsatser og

perronger

Oppgraderinger av informasjonstavler

og belysning

Brukertilpassete

løsninger

Møte transportbehovet

hos forskjellige

passasjergrupper

Tilrettelegge transport for mennesker

med bevegelsesvansker og

aldersrelaterte utfordringer.

Teste tilpasset og fleksibel transport

fra/til boligfelt rundt bysentrum

Etablere arena for medvirkning som

inkluderer alle aldersgrupper ved

planlegging av offentlig transport


Videreføre TT-ordningen og evt.

gjennomgå forskriftene

Tilrettelegge bedre for rullestolbrukere

på offentlig transport

Vurdere å øke tiden ved lysregulerte

gangfelt

Utvikle alternativ til billettkjøp.

Gåing og sykling Øke fysisk aktivitet blant

eldre

Markere/oppgradere og utvikle flere

stier i byen og nærområdene og sørge

for at tilbudene blir kjent. Å sørge for at

disse er farbare også vinterstid og at det

lages en plan for belysning.

Videreføre og videreutvikle rullatorløp i

forbindelse med Seniorarrangement

Utvikle infrastruktur for gåing og sykling

i planarbeidet

Veivedlikehold

Gjøre det mulig å ferdes

på veier og gang og

sykkelstier hele året

Sette opp en brøyetoversikt på

kommunens hjemmesider med kriterier

for når det brøytes/strøs.

Legge opp en mulighet for å gi

tilbakemelding der det ikke er brøytet i

h.h.t. plan. Også i f.h.t. strøing

Merking og vedlikehold

av stier og snarveier

Gjøre det mulig for

innbyggere i alle aldre å

finne snarveier som kan

spare tid og gjøre at flere

går eller sykler

Merke alle snarveier med godt synlige

skilt. Gjøre dette kjent på kart på

kommunens hjemmeside.

Vedlikeholde og brøyte snarveier der det

er mulig også om vinteren

Kollektivtilbud Tilbudet skal bidra til at

eldre og mennesker med

bevegelsesvansker kan

delta på sosiale arenaer

på ulike tider av døgnet

for å ivareta grunnlaget

for å leve sine liv og

mestre hverdagen.

By- og bygdelab-

prosjektet deler

erfaringer og skaper

bedre grunnlag for tiltak

Lavterskeltilbud for alle på kveldstid?

Eldre hjelper eldre m.h.t. transport

(Frivilligsentralen?)

Arrangører kan organisere transport til

sine arr.

Hva med busspris for drosje?

Bedre servicetransport/rute på enkelte

avganger mellom bussterminal/jernbane

og institusjoner (Staup, BBT, Ytterøy,

Åsen)


Kveldsbuss med avgang 22.30 til Nesset

og Skogn/Åsen

Ruteinformasjon på offentlig steder

Informasjonstavler i sentrum. Ulike

borettslag, legesenter, kommunen ol.

Fysiske oppslag ikke kun app og atb.no

Når går bussen, er det mulig å reise

med rullestol. Hvilke busser har rampe

10.0 FRIVILLIGHET

For å møte framtidige

utfordringene når det

gjelder endringene i

alderssammensetningen

i befolkningen, må

kommunen i enda større

grad invitere til sam-

arbeid med og legge til

rette for frivilligheten.

Kommunen må i dette ha

en ydmyk holdning til at

frivilligheten får utfolde

seg og bidra på sine egne

premisser. Samtidig må

kommunen lytte til den

kunnskap og de

erfaringer frivilligheten har – for slik å finne løsninger som oppleves som vinn-

vinn for alle parter.

Skal by og lokalsamfunn i Levanger bli mer aldersvennlig er det avgjørende å

legge til rette for frivillig innsats som bidrar til inkluderende lokalsamfunn der

flest mulig i alle aldre kan leve aktive og meningsfulle liv. En aldrende befolkning

«Frivilligheten næres av lyst og dør av tvang»


kan være både bidragsytere, deltakere og mottakere i dette. Trender viser at folk

i større grad ønsker å «shoppe» frivillighet etter livssituasjon og personlige

interesser. Det er også ønske om mer kortvarige engasjement. Færre ønsker å

ta lederverv/koordineringsoppgaver i frivilligheten og det er flere enkelt-frivillige.

Dette øker behovet for koordinerende funksjoner (lønnet). Løsninger her kan

være å styrke Frivilligsentralen, etablere flere lokale frivilligsentraler i grendene

og utvide frivilligkontaktordningen som allerede er etablert i eldreomsorgen.

10.1 Frivilligheten i et historisk tilbakeblikk

Den frivillige innsatsen fra enkeltpersoner, lag og foreninger har tradisjonelt spilt

en stor rolle samfunnet. Derfor er det også av stor betydning at frivilligheten sin

rolle blir løftet fram når vi nå skal prøve å se for oss hvordan det offentlige kan

bidra til å understøtte en positiv og bærekraftig utvikling i takt med demografiske

endringer.

Da er det viktig å kikke seg litt tilbake å se på opprinnelsen for frivilligheten i

Norge. Det er vel ikke feil å si at frivilligheten har sitt utspring i det lokale

kollektivt ønske om å trekke lasset sammen og skape endringer i lokalsamfunnet

som det offentlige ikke har som sin oppgave eller har nedprioritert. Frivilligheten

er ofte innrettet mot å ivareta individer heller enn systemet.

Når det offentlige nå forventer at frivilligheten skal bidra til å skape et samfunn

mot målsettinger definert av det offentlige, kan det fort bli sånn at frivilligheten

vil oppleve seg utnyttet. Dette må vi unngå ved heller å understøtte den

frivilligheten som er til stede i byen og på bygdene slik at flere kanskje ser verdien

av å delta og at det fortsatt er menneskene i lokalmiljøene rundt i kommunen

som står i sentrum, ikke systemet i seg selv.

Utfordringene vi står foran har potensiale i seg til å skape større ulikheter og

kamp om midlene i lokalmiljøet. Dette kan motvirkes gjennom smarte grep som

inkluderer hele kommunen. Ved å skape grunnlag for en vekst i frivillig arbeid

kan også mye av fordelingspolitikken endres. Vi må ta bedre vare på hverandre

i et litt mer langsiktig perspektiv. Og i det bilde vil frivilligheten spille en viktig

rolle dersom kommunen vil satse på det.


10.2 Handlingsplan eller nødvendige tiltak for å understøtte frivilligheten

«Skal vi lykkes med omstillinga av Norge, må vi også lykkes med å bygge rause,

solide og tolerante fellesskap der det er rom for mangfold og ulike meninger. Det

krev at vi har noen felles referanserammer som samler oss på tvers. Her spiller

frivilligheten en helt sentral rolle sammen med familien, skolen og

arbeidsplassen. Gjennom å være en arena for aktivitet og engasjement, med rom

for diskusjon og menings-ulikheter,

sikrer frivilligheten ei felles danning

som gjør menneskene i stand til å

være aktive medborgere i et

demokrati»

Meld.st.10(2018-2019)

Frivillighetsmeldinga

Område Mål Tiltak som kan vurderes

Frivillighet Eldre har gode

muligheter til å bidra

aktivt i samfunnet.

Lokale virksomheter

stimulerer lokalmiljøet

til samarbeid,

nettverkskapende og

relasjonsbyggende

aktivitet

Etablere samarbeidsordninger mellom

barnehager/skole/idrettslag/foreninger/trossamfunn

og sykehjem/omsorgsboliger/bofellesskap slik at unge

og eldre kan møtes og yte frivillig innsats for

hverandre

Legge til rette for at eldre kan bidra med leksehjelp,

lese i barnehager, være ressurspersoner for ensomme

barn etc.

Etablere flere frivilligsentraler med spesielt ansvar for

koordinering, nettverksbyggende arbeid og bistand til

eldre

Eldre hjelper eldre. Utvikle partnerskap med

frivilligheten med fokus på eldre som ressurs for andre

eldre.

Videreføre og utvide ordningen med aktivitetsvenn for

å øke den sosiale deltagelsen for personer med

demens, samt å avlaste pårørende.


Sosiale

aktiviteter

Alle deler av

kommunen tar i bruk

mangfoldet av

møteplasser/arenaer

Lokalmiljøet skal være

inkluderende

Kulturopplevelser for

mennesker med

demens

Samlokalisere aktiviteter på tvers av generasjoner,

kulturell bakgrunn og samfunnslag, eksempelvis

matlaging, hagearbeid, historiefortelling, kunst og

håndverk. Skolelokaler eller andre kommunale lokaler

kan benyttes.

Tilrettelegging for felles aktivitetstilbud både for

hjemmeboende eldre og beboere i sykehjem og

omsorgsboliger.

Utvide dagtilbud i regi av Frisklivssentralen med ulike

lærings- og mestringstilbud

Invitere/Involvere alle aldersgrupper til å gi innspill til

tiltak og aktiviteter innen satsninger i alle deler av

kommunen.

Etablere flere aktiviteter med tanke på kjønn og ulike

interesser.

Arrangere rullatorløp/stavgangsløp med premiering og

feiring til inspirasjon og glede.

Frivillig Ledsagerkorps til arrangementer i lokalmiljøet.

Revitalisere arbeidet mot et Demensvennlig samfunn i

samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelse.

Samfunnsdeltakelse er et vidt begrep og dekker områder som frivillighet, sosiale

aktiviteter, kultur og arbeidsliv, politisk engasjement og organisasjons-arbeid. At

eldre får mulighet til å delta aktivt i samfunnet er et av de viktigste tiltakene for

å sikre en aktiv og sunn alderdom. Å engasjere seg for og sammen med andre

gir merverdi. Mange seniorer gjør en stor innsats som frivillige eller

omsorgspersoner i lokalmiljøet. Verdien dette utgjør i samfunnet, er

betydelig og må anerkjennes og anvendes til felles beste. Å bidra med frivillighet

og å ta ansvar i lokalmiljøet, forebygger ensomhet og skaper tilhørighet.


Mot en Aldersvennlig by og et aldersvennlig lokalmiljø...kommunikasjon og informasjon sosial- og...

Documents

Transcript of Mot en Aldersvennlig by og et aldersvennlig lokalmiljø...kommunikasjon og informasjon sosial- og...