Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Grønn
25
[email protected] www.uhr.no Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: ”Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene” http://www.uhr.no/ressurser/utredninger_og_rapporter/rapporter v/ Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR
-
Upload
det-helsevitenskapelige-fakultet-uit -
Category
Health & Medicine
-
view
382 -
download
4
description
Transcript of Morgendagens helsearbeidere i nord, Trine Grønn
[email protected] www.uhr.no
Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene:
Sterke og svake sider ved dagens ordning,
sett fra utdanningsinstitusjonenes side
Innlegg basert på UHR-rapport 2010:
”Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene”http://www.uhr.no/ressurser/utredninger_og_rapporter/rapporter
v/ Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR
www.uhr.no
profesjonsutdanningAntall studieprogram
per profesjon1. Audiograf 12. Barnevernspedagog 11
3. Bioingeniør 74. Ergoterapeut 55. Farmasøyt-provisor 3
6. Farmasøyt-reseptar 27. Fysioterapeut 48. Jordmor 59. Klinisk ernæringsfysiolog 1
10. Medisiner 411. Optiker 112. Ortopediingeniør 113. Psykolog 414. Radiograf 615. Sosionom 1216. Sykepleier 2817. Tannlege 318. Tannpleier 319. Tanntekniker 120. Velferdsviter 121. Vernepleier 12
Totalt antall helse- og sosialfaglige studieprogrammer inkludert i undersøkelsen
115
Enheter i UHR-undersøkelsen: Studieprogram
www.uhr.no
Definisjoner av PRAKSISSTUDIER
Fellestrekk for praksisstudier i alle helse- og sosialfagutdanninger: Praksisstudier er opplæring som skal foregå
i yrkesfeltet, i reelle situasjoner og relasjoner. Studenten skal delta aktivt, og være under
veiledning av kompetent fagperson i yrkesfeltet
Egen vri for medisinutdanningene: Ekstern praksis omtales som ”utplassering”= å sende
studenter ut til andre legerelevante arenaer enn det/de universitetssykehusene hvert studieprogram har som sin hjemmearena.
All pasientkontakt og klinisk læring over årene ved eget universitetssykehus er ’klinisk undervisning’, som ikke omtales eller regnes som praksisstudier.
www.uhr.no
Noen hovedtrekk ved undersøkelsen:
Spurt om:
1. Hvilke hovedarenaer for praksisstudier bruker hver profesjonsgruppe, og hvilke subarenaer er de mest brukte innenfor
profesjonsgruppen?
2. Hva ser studieprogrammene som de positive sidene ved praksis som del av
utdanningen? utfordringene knyttet til praksisdelen av utdanningene
Også sett på:
3. Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe i bruken av registrerte praksisarenaer?
4. Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe mht hvor mange uker studentene har praksis på samme praksisarena?
www.uhr.no
Fagmiljøenes begrunnelser for å ha ekstern,
veiledet praksis som del av utdanningsløpet:– Utdanningene skal gi en akademisk grad, men også
kvalifisere til yrkesutøvelse (”kunne et håndverk”)– Praksis gir studentene yrkesidentitet, evt tidlig avklaring om
(riktig) valg av yrke– Praksis bidrar til rekruttering av nyutdannete til
arbeidsplasser som ikke nødvendigvis er så synlige i arbeidsmarkedet
– Praksis vesentlig for arbeidet med utdanningenes relevans– Utdanningene har ikke ressurser til å ha det utstyr eller de
lokaliteter alternativ ”intern praksis” ville forutsatt
I sum: Praksisstudier oppfattes av fagmiljøene som en absolutt forutsetning for at disse utdanningene skal være yrkeskvalifiserende
www.uhr.no
Andre positive sider nevnt om bruken av ekstern, veiledet praksis:
Praksisstudier har ”høy læringsverdi”
Praksisstudier åpner muligheter for faglig oppdatering begge veier
I sum: Gode og stabile praksisplasser og veiledere/ veiledergrupper over tid = år, gjør utdanningene bedre
www.uhr.no
Målet er kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av praksisdelen av utdanningene. Da handler det om
TO TYPER AV VIRKELIG STORE UTFORDRINGER:
1) VOLUMET , i betydning
VOLUMET STUDENTER som skal ha praksis til enhver tid, året rundt, hvert år – og:
VOLUMET STUDENTUKEVERK VEILEDET PRAKSIS, og fordelingen av dette i ulike deler av praksisfeltet
2) PARTENES RELATIVE MAKT OG AVMAKT mht
mulighet for å kvalitetssikre praksisstudiene – og dermed utdanningenes kvalitet og relevans
www.uhr.no
21 profesjonsutdanningsgrupper, med 115 studieprogram: Praksisstudienes andel av studieforløpet, per profesjonsgruppe
klinisk ernæringsfysiolog
tannlege, UiO,UiB
medisiner, UiO
farmasøyt provisor
medisiner, UiB,NTNU,UiT
psykolog
tannlege, UiT
tannpleier
velferdsviter,Oslo
optiker
bioingeniør
audiograf
tanntekniker
sosionom
ortopediingeniør
barnevernspedagog
farmasøyt reseptar
fysioterapeut
ergoterapeut
vernepleier
radiograf
jordmor
sykepleier
0 50 100 150 200 250 300 350 400
omfang undervisning og fer-dighets-trening/ intern klinikk (sp)oblig min. ekstern veiledet praksis (sp)
www.uhr.no
Praksisstudienes omfang ved utdanning av ett kull fra hvert studieprogram
• Regnestykket:– Per utdanningsprogram: Antall DBH-registrerte
1.årsstudenter høsten 2008 x det antall uker (omregnet fra studiepoeng) hver student skal ha ekstern, veiledet praksis i løpet av studiet (2,3,5 eller 6 år)
– Summering av resultatet over 21 utdanningsgrupper • Resultatet:
– 9.307 studenter skal utføre til sammen 330.971 studentukeverk i praksisfeltet før grunnutdanningen for alle er over, og de er klar for innsats i yrkesfeltet.
– Tilsvarer 8.275 studentårsverk tilbrakt i praksisfeltet – og de skal være veiledet.
www.uhr.no
Noen overordnete spørsmål ut fra denne store variasjonen i mengde praksis per utdanningstype:
• Hvorfor så stor VARIASJON mellom utdanningene i mengde praksisstudier?
• Hva ER ekstern praksis? Hvilke typer aktiviteter defineres som praksis ved utdanningene?
• Hva er BEGRUNNELSER for ekstern praksis?
• Hvilken betydning har TID i ekstern veiledet praksis for KVALITET i praksis?
• Kan noen utdanninger ha FOR MYE praksis? Eller FOR LITE praksis?
www.uhr.no
HVOR ER STUDENTENE UTE I PRAKSIS?Totalt antall studenter i ekstern praksis, fordelt på hovedarenaer for praksis studieåret 2007-2008
Praksisarena (8 hovedarenaer, 36 subarenaer) volum stud
HA1
off spes.helsetj 12.583HA2 off tannhelsetj 248HA3 kommunehelsetj 12.874HA4 sosialktr, barneverntj, NAV 807HA5 priv spes.helsetj 532HA6 priv sektor utenom privat shtj 1.217
HA7
barneh-skole-andre spes.ped.tiltak 720HA8 brukerrettet internklinikk 695
sum studentutplasseringer i praksis studieåret 2007-2008 29.676sum off. registrerte studenter v/inkluderte utdanninger, våren 2008 (DBH)
29.475
www.uhr.no
Et innspill til utdanningenes oppfølging av samhandlingsreformen:
• Studentvolumet per studieår i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten= over 12.000 studenter hvert sted
• Ukevolumtallene, derimot, tyder på at spesialisthelsetjenesten skal betjene et nesten 3 ganger så høyt volum praksisstudier. – Slik tallene er tolket her, tyder det på at praksisperiodene
per student i sykehus er lengre og/eller flere enn i kommunehelsetjenesten.
• Dette gir grunnlag for noen refleksjoner:– Når i studieforløpet er spesialisthelsetjenesten riktig
praksisarena for hvilke studenter, og for hvor lenge?– Hvorfor brukes ikke kommunehelsetjenesten og kommunal
sektor som praksisarena i samme omfang?– Hva skal til for å få endret dette bildet?
www.uhr.no
Variasjon i grad av rammeplanstyring
Hvilke praksisparametre som styres direkte i rammeplan, og hvilke som overlates til høgskolen selv å bestemme i lokal fagplan og praksisplan
10 inkluderte studier, rangert etter grad av styring via RP
mengde ekstern veiledet praksis
bruk av spesifiserte læringsarena
omfang av hver type praksis
eksplisitt krav om veileder fra egen profesjon
antall prx-perioder
prx-perioders lengde
plassering av prx-perioder i studieforløpet
sykepleier RP RP+ RP RP RP RP RP/FP
radiograf RP RP+ RP RP FP FP FP
bioingeniør RP RP- RP (RP) FP FP FP
allmennlærer RP/FP RP+ RP nei* FP/PP FP/PP FP/PP
førskolelærer RP RP+ RP nei* FP/PP FP/PP FP/PP
fysioterapeut RP RP- FP RP FP FP FP
faglærer FKH RP/FP RP- FP/PP nei* FP/PP FP/PP FP/PP
ergoterapeut RP/FP FP FP (RP) FP FP FP
sosionom RP FP FP nei* FP FP FP
barnevern RP FP FP nei* FP FP FP
www.uhr.no
0 5 10 15 20 25
Profesjonsgruppenes relative spredning over 36 inkluderte praksisarenaer
sykepleiersosionomvernepleierpsykologbarneverns-pedagogergoterapeutfysioterapeutradiografbioingeniørtannteknikerjordmorfarmasøyt-reseptarfarmasøyt-provisortannpleiertannlegeortopediingmedisineraudiografvelferdsviteroptikerklinisk ernær-fysiolog
Antall praksisarenaer - av 36 inkludert i denne u.s.
www.uhr.no
Nevnt av utdanningene som de aller viktigste innsats- og prosessfaktorene:
– Riktig type praksisplass, på riktig sted og til riktig tid, i forhold til progresjon i læringsmål over studieforløpet
– Oppnevnt veileder i yrkesfeltet, med tid, kompetanse og interesse for å delta i utdanning av framtidige kollegaer
– Stabilitet og forutsigbarhet over tid, helst år, ifht både antall praksisplasser og tilgang på kompetent veileder/veiledning
• OG:– Tid og midler - hos begge parter - til aktivt og
tett samarbeid om planlegging, gjennomføring og utvikling av praksisstudiene, både faglig, pedagogisk og forskningsmessig
www.uhr.no
Men paradokset er…
At de fleste av disse viktigste suksesskriteriene for kvalitativt gode praksisstudier, har UH-institusjonene og utdanningene fint liten innflytelse på
Billedlig sagt er situasjonen slik at utdanningene har ansvaret for å drive fram og videreutvikle et stort og variert blomsterbed,
men bedet skal opparbeides på naboens tomt…
og naboen har andre prioriteringer for bruken av den sammen hagen – og dessuten egen gartner….
www.uhr.no
Et styringsproblem = et kvalitetsproblem• Ja, NOKUT har rett:
UH-sektoren har et lovfestet ansvar for å sikre kvaliteten i alle deler av utdanningsløpene – men en vesentlig del av alle disse studieprogrammene er praksisstudier som foregår i helsesektoren, NAV og sosialsektoren, barnevernet, barnehage- og skolesektoren, privat sektor osv
• Dette betyr at utdanning og kvalifiseringen skjer på – flere læringsarenaer – uten felles styringsnivå– uten samordnet lov- og regelverk
Dette påvirker ansvars-, rolle- og oppgavefordelingen mellom partene - og praktiseringen av den! - på en måte som ikke synes å gavne praksisstudienes kvalitet per i dag
www.uhr.no
Hvorfor er dette så vanskelig??Det finns jo ikke noe nytt i noe av det UHR-undersøkelsen viser…
De fagstrategiske organene i UHR og referansegruppen som fulgte prosessen, var tilslutt unisont enige om behovet for et gjennombrudd for følgende typer av oppfølgingstiltak:
1) At det samarbeides med praksisfeltet om å få utviklet et sett av kvalitetskriterier for praksisstudier OG for hva som er gode praksissteder og –plasser. En helhetlig ”kvalitetspakke” som kan angi en nasjonal standard
2) At det utvikles et bedre og mer samordnet lov- og avtaleverk på tvers av alle aktuelle sektordepartement og typer og nivåer av velferdstjenester
3) At det utredes muligheter for et sektoransvar for utdanning
4) At partene tar sin del av ansvaret for at kvalitet koster
- Og gjerne også at de er enige om at kostnader knyttet til gode praksisstudier, er en god investering
www.uhr.no
Hva er alternativene til endrete og bedre rammebetingelser?
• Business as usual ? – som vil si fortsatt mas fra UH-sektorens siden, og motstand fra praksisstedenes side – særlig i kommunal og privat sektor, men også mange steder i spesialisthelsetjenesten, på kvantitet og kroner
• Kutte ut all ekstern, veiledet praksis? – heller bruke – mer tid til profesjonsfaglig basal- og
kjernefagundervisning– mer tid til fellesemner av betydning for å forstå og
fungere som fagperson i velferdstjenestene – mer tid til lærerstyrt ferdighetstrening– mer tid til grunnleggende forskningsforståelse og
deltakelse i FoU under utdanningen– mer tid til danning, og til ”å lære å lære” osv
• I sum = være klar for å lære håndverket gjennom yrkespraksis og opplegg for livslang læring først etter grunnutdanningen?
www.uhr.no
Gitt at det fortsatt skal være ekstern, veiledet praksis i profesjonsutdanningene:
– Strategiene og løsningene som velges, må bidra til en gjensidig opplevelse av en VINN-VINN-situasjon:
– Alle parter må oppleve at de blir bedre til å løse sine primæroppgaver enn de ville vært uten samarbeidet om praksisstudier!
www.uhr.no
Til slutt:
• Minner om at UHR-rapporten har et ganske interessant og omfattende tallmateriale, og særlig i vedleggsdelen som tar for seg tall for hver profesjonsutdanningsgruppe for seg.
http://www.uhr.no/ressurser/utredninger_og_rapporter/rapporter
- En annen rapport som går ”tettere på”, ved at den kartlegger og sammenligner visse trekk ved praksismodellen ved 10 helse- og sosialfaglige og pedagogiske bachelorstudier ved HiO:
http://www.hio.no/For-tilsatte/Fellestjenester/Kvalitetssikringssystem-for-Hoegskolen-i-Oslo/Fokus-paa-praksisstudier
