Mjøsnett-ideen

Kollektivsatsing i Mjøsregionen

Arne Fredheim, Hedmark TrafikkEirik Strand, Opplandstrafikk

Dagens organisering og samarbeidHedmark fylkeskommune:

Hedmark Trafikk et fylkeskommunalt foretak

Oppland fylkeskommune:Opplandstrafikk del av administrasjonen

Det er i dag et utstrakt samarbeid om kollektivtilbudet i Innlandet:felles billett- og kortsystemruteopplysning trafikkplanleggingssystem skoleskyssreglement og takst og regelhåndbok

Samarbeidet er organisert etter § 27 i kommuneloven.

Felles utredning

Hedmark og Oppland fylkeskommune har utredet konsept for utvikling av et kollektivt taktnett i Mjøsregionen.

Målet er økt markedsandel for kollektivtransport i MjøsregionenRapporten er en overordnet konseptanalyse

Utredningen

Utreder: Gustav Nielsen, TØI Tverrfaglig arbeidsgruppe som fulgt arbeidet: • Jørn Prestsæter, Oppland fylkeskommune (leder)• Magne Flø, Oppland fylkeskommune• Tommy Forseth, Oppland fylkeskommune• Per Olav Bakken, Hedmark fylkeskommune• Jon Terje Finsrud, Hedmark Trafikk• Lars Eide, Statens vegvesen region Øst• Henning Myckland, NSB• Øyvind Aasheim, NSB

Truls Lange, Civitas har laget illustrasjonene til rapporten

Prinsippene for konseptet

• Taktnettprinsippet• Effektive kjøre- og omløpstider• Forenkle tilbudet – høyere frekvens –

lengre gangavstand til holdeplass• Jernbane i samspill med buss• Tilgjengelighet for alle – løses med

supplerende lokal- og bestillingstrafikk

Geografisk område

Hovedidé

Et frekvent kollektivtilbud mellom/til Mjøsbyene taktet med bylinjene i knutepunkter vil bidra til å styrke bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionen.

Mjøsregionen/Mjøsbyen – et nasjonalt satsingsområde?

Utvikle framtidas InnlandsbosettingAvlaste/ta deler av Osloregionens sterke vekstBidra til en bærekraftig infrastruktur for Østlandet

Positiv utvikling

Både befolkningstall, bosettingsmønster og sysselsettingsutvikling tilsier at Mjøsregionen utvikler seg positivt som ”byregion” og det øker verdien av å satse på kollektivtransport. Det bør også være god samfunnsutvikling å satse på miljøvennlige kollektivløsninger for å kunne redusere biltrafikken.

Stadig flere bor i tettstedene, færre bor spredt

Kilde: SSB,

Region, kommuner 2005 2012

2005 til 2012

Hamar, Ringsaker, Løten, Stange

Tettbygd 53 248 57 585 8,14 %Spredt 31 713 31 318 -1,25 %I alt 84 961 88 903 4,64 %

Elverum, Åmot Tettbygd 14 956 16 523 10,48 %Spredt 8 286 7 966 -3,86 %I alt 23 242 24 489 5,37 %

Lillehammer, Øyer, Gausdal

Tettbygd 25 798 28 136 9,06 %Spredt 10 292 9 874 -4,06 %I alt 36 090 38 010 5,32 %

Gjøvik, Ø. og V. Toten, S. og N. Land

Tettbygd 39 057 42 319 8,35 %Spredt 28 596 27 087 -5,28 %I alt 67 653 69 406 2,59 %

Sum Mjøs-regionen

Tettbygd 133 059 144 563 8,65 %Spredt 78 887 76 245 -3,35 %I alt 211 946 220 808 4,18 %

God sysselsettingsutvikling i Mjøsområdet

Sysselsatte i 2005

Sysselsatte i 2010

Utvikling fra 2005 til 2010

Totalt 92637 98130 6 %0412 Ringsaker 14194 14844 5 %0502 Gjøvik 12480 13164 5 %0403 Hamar 11734 12529 7 %0501 Lillehammer 11399 12430 9 %0427 Elverum 7993 8782 10 %0417 Stange 7663 8280 8 %0528 Østre Toten 6464 6644 3 %0529 Vestre Toten 5643 5717 1 %

Sterk økning i pendling i Mjøsområdet

Sysselsatte i 2010

Utvikling fra 2005 til 2010

Bosatte som pendler innen Mjøsområdet

2010

Utvikling fra 2005 til

2010Totalt 98130 6 % 31 % 11 %0412 Ringsaker 14844 5 % 35 % 14 %0502 Gjøvik 13164 5 % 24 % 14 %0403 Hamar 12529 7 % 27 % 5 %0501 Lillehammer 12430 9 % 14 % 18 %0427 Elverum 8782 10 % 15 % 15 %0417 Stange 8280 8 % 49 % 10 %0528 Østre Toten 6644 3 % 41 % 3 %0529 Vestre Toten 5717 1 % 37 % 6 %

Reisestatistikk utvalgte ruter

2012 2013Bybuss Lillehammer 1 015 000 1 001 000Gjøvik 596 000 597 000Hamar 489 000 555 000Stam-/RegionruterElverum – Hamar - Gjøvik 316 000 342 000

Gjøvik- Lillehammer 202 000 209 000Hamar – Lillehammer (NSB) ? ?

RutetilbudetTimesavgang på samme minuttall fra tre taktnettsentere

Taktnettprinsippet

Avveining mellom frekvens og gangavstand

Det er tidsmessig gunstigere å gå 800 meter til en holdeplass der det går en buss 4 ganger i timen enn å gå 400 meter til busslinje som går 2 ganger i timen.

Effektive kjøre- og omløpstider

Taktnett Gjøvik

Taktnett Lillehammer

Taktnett Hamar Elverum

Viktige forutsetningerKombinere satsing på høyhastighetsregiontog og høystandard bussnett med et miljørettet tilbringersystemEn infrastruktur som legger til rette for mer miljøvennlig transport og bedret tilgjengelighetArealplanlegging og byutvikling som støtter det kollektive transportnettet

Tiltak/Prinsipper som må/bør ivaretasForbedre fremkommeligheten

• Slik at kjøretiden kan forkortes

Forkorte kjøreveierØke avstand mellom stopp/lengre gangavstander

• Færre stopp• Mer «folkehelse»?

Nye stoppesteder• For raskere og sikrere framføring• Universelt utformet• Raskere på/avstigning

Kjøre forbi stoppesteder (som betjenes av ander ruter)Billettsystemer og busstyper som forkorter oppholdstid på holdeplasserInformasjonssystemer og markedsføring

Videre arbeidNy politisk og administrativ forankring• Konferanse med berørte kommuner – dagen i dag• Utvikle forpliktende samarbeid/intensjonsavtaler mellom

fylkeskommuner, kommuner, staten, næringsliv?• Søke samarbeid med SamferdselsdepartementPlanarbeid• Analyse av driftsopplegg og driftskostnader• Behov for infrastrukturtiltak Vi er i gang• Søkt og fått prosjektmidler

– gjennom KID• Forslag til organisering

Prosjektorganisering

Referansegruppe

Folkevalgte organer i fylkeskommunene og kommunene i Mjøsområdet

Styringsgruppe

Administrative ledere i fylkeskommune og kommuneneStatens vegvesen«Jernbanefamilien»

Prosjektgruppe

Prosjektleder

Ressurspersoner fra de deltakende organisasjoner

Konklusjon 

Et frekvent og taktet kollektivtilbud i Mjøsregionen vil bidra til å styrke bo- og arbeidsmarkedetTilbudet må realiseres i forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommunerMjøsbyen må inn i statlig tilskuddsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

Tror vi dette er mulig?

Ja – selvfølgelig, krever bare samarbeid

Andre har klart det

Vi har prosjektmidler

Samarbeidsavtale/Tilslutning er avgjørende

Intensjonsavtale – innhold

FormålOrganiseringSamarbeidsområder• Areal og transportplanlegging• Øvrig kollektivtransporttilbud• Utnyttelse av stordriftsfordeler og deling av kompetanseVarighet

UTKAST