innhold

Eksamen påSem-erkLæringenSauda-utbyggingen bLir eksa

men pa om Regjeringen står

fast ved Sem-erklæringen,

mener leder Erik SolheimNorges Naturvernforbund.

Side 4

Verneminsteren2002 ble det største verne-

året for Norge. Med Berge

Brendes innsats er ti prosent

av Landet nå vernet.

Side 5

Får kreft etter 30 årSonner av mødre som ble ut

satt for miLjøgifter på seksti

og syttita[[et, kan fa testikkel

kreft tretti år senere, viser

svensk forskning.Side 7

Hydrogenfra soLsikkerFramtidens energibærer heter

hydrogen. Og intet vil være

bedre enn om det kommer fra

utslippsfrie kilder.Side 8

MotorferdseL heLtpå (Hardanger)viddaMakelighetskulturen brer segi forhold tiL bruk og hosting av

naturen. Na krever Fylkes-mannen at transporten sam

ordnes.

Side 9

NATUR & MILJØ BULLETIN Nr. 1 I 2003 15. ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND

Minikraftverk erikke Løsningen

Stadig flere oppdager at elva som renner forbi huset er en liten gullgruve, og en fin mate a redusere stromregningen pa. Dette mmikraftverket i Rovassaga i Rana kommune. forsyner 250 husstander med strom. iFoto: Tone Mikalseni

Antallet minikraftverk øker. Og etterspørselen etterutstyr til. mmi- og småkraftverk stiger. Nå advarervannkraftmotstander Sigurd Vikøren mot å tro småmikro-, mmi- og små kraftverk i bekker og små e[verkan løse den såkalte strømkrisa.— Vannmangel. berører jo også bekker, minnerVikøren om.

Side 3

NATUR & MUØ BULLETIN NR. i I 2003 NATUR & MILIfl Rill i FTIN NR i i 2iifl

leder

Rett ik(r)oppenSnart kommer loven som skal gi

alle borgere rett til informasjon

om blant annet miljofarlige stof

fer. Dermed kan vi seLv finne ut av

det meste om alt fra tungmetaller

tiL dioksiner og bromforbindelser.

Og det bLir slutt pa at tiLsynsmyri

dighetene kan feie sma og store

problemer under teppene i forvaLt

ningen. I teorien. I praksis vil

sannsynligvis bare de færreste av

oss være i stand til å tyde den in

formasjonen vi far tilgang til.

Statens næringsmiddeltiLsyn tok

imidlertid informasjonspabudet litt

pa forskudd denne jula. Ikke før

hadde vi skylt julegloggen ut med

vaskevannet, så kunne tilsynet

fortelle at vi sa-’insynligvls var blitt

kobberforgiftet av julehygga.

“Glogg i vasskjelen kan gje for

giftning. Nar ein varmar opp vatn

fra springen i ein kjole, blir det felt

ut Litt kopar”, kunne tilsynet for

teLle oss nyttarsaften. Da var glog

gen allerede et tilbakelagt sta

dium for de fleste av oss, men

næringsmiddeltilsynet kunne like

vel informere om at glogg har pH

pa omkring 3, noe som viL lese

opp kobber - kanskje i store nok

mender til a framkalle oppkast.

Men heldigvis skal det store

mengder kobber til for a skade

mage- og tarmslimhinnen alvorlig.

Derfor konkLuderte tilsynet forgift

ningsmeldingen sin med at det

ikke er grunn til uro nar du har

drukket glogg med kobber. Og det

var altsa egentlig storm i glogg.

kruset denne gangen.

For ti.femten ar siden ville

glogg.advarseten fra Næringsinid

deftilsynet vært helt utenkelig.

Den q,i 1J Cii ra det Frykten For

Frykten hos tilsynsmyndiglietene:

hvis noe var farlig, var det best i

ligge lavt i in la rnia sion sterren get

for unng,i et inasseltysteri pi

toppen av det hele.

Med litt hielp fra blant andre næ

ringsmiddeltilsynet, kan vi med den

nye miLjoinformasjonsloven kanskje

vente oss et massespetakket Norge

sjelden har sett maken til.

påvrker mennesker.Del nyslartede forskningsprosjek

tet har fatt navnet EDEN, og 22 to

institusjoner skal ga sammen om

å undersøke den blandinqen av

kjemikalier som mennesker og dyr

far i seg. Bromerte flamme

hemmere og ftalater i plaststoffer

er blant-kjemikaliene som EDEN

forskerne skal se nærmere pa.

Produktutviklere og arkitekter

savner informasjon om materia

lers miljoegenskaper.

Ifølge en nordisk under

søkelse, ønsker norske produkt

utviklere og arkitekter a vite mer

om ravarene de jobber med.

Disse yrkesgruppene har pa

virkningsmuligheter pa material

valg, og undersøkelsen var en

— Vi utsettes aldri bare for ett

enkelt stoff, selv om forsøksdyr

utsettes for ett stoff av gangen,

sier Andreas Kortenkamp fra

University of London som koord

inerer forskningen.

EDEN-prosjektet vil ogsa se

nærmere pa det at forsøk med dyr

ikke alltid avdekker effekten pa

kartlegging i forbindelse med atNordisk Industrifond planlegger

en internett-portal med materialinformasjon. Stoffgrupper som

plast, metall, fiber, kompositt,

biopolymer, mineraler, trevare ogkeramikk skal ifølge stiftelsenGRIP være med i internettover

sikten

menneskekroppen. For at myn

dighetene skal gi retningslinjer

for kjemikalier, er det helt nød

vendig med metoder som kan

lage bro fra dyreforsøk til konse

kvenser for mennesker.

Faksimite, Natur & miljø Bulletin nr

19/2002

Et lovforslag skulle forplikte

energisektoren i USA til å bruke

10 prosent fornybare kilder innen

2020. Dette skulle produsentene

oppna via skatterabatter.

Na har amerikanerne imid

lertid satt pa bremsen i forhold

til skattelettelsene, og dette far

følger for den danske vindmølle

produsenten Vestas.

Vestas ventet seg milliard-

ordrer fra USA, men ifølge avisa

Information har Vestas na vært

nødt til å justere ned inntekts

anslagene sine for 2002 og 2003.

Dette har igjen ført til fall i

aksjekursen.

— ‘vinnmangel berører jo ogsabekker, minner Vikøren om.

I fjor ble 70 nye mmi ogmikrokraftverk godkjent. Åretfør var tallet 50. Norges vass—drags— og energidirektorat(NyE) tror at det vil kommeflere minikraftverk dersom dehøye strørnprisene vedvarer.

— Men det kan ta tre til firear lra ideen om et minikraltx erkoppstar til minikraftverket er re—ilisert, sier Anne Hustx eit i N\i i.

1—lun forteller at NVEs holdning er at en stor x annkraltuib gging kan sa-re en bedre løsning enn inaisge minikraftverk,men at direkior.itet ikke har offisielle synspunkter iia akkuratden e

Naturnngrepel ma turdeies i lorhold til kraftpro—duk—sjofli.Ii sier l-lustveit.

REFSER NVE

Leder Sigurd\7ikoren i Inforrnas] onsnemnda for hevaring av-littt’bergxassdraget synes utviklingen av mmi— og mikrokraft—verk her til lands er skummel.

— Vi har jo etter hvert fåtten del statlige verktøy — som ver—neplaner. Disse skal forhindre enhit—I or—bit—poliiikk i norske x’ass—drag Men dette har jo ingenhensikt så lenge NL gir tillatelse til by gging av rmnikraft—verk i vernecie v.issdrag, sier Vikoren. Vikoren har ikke tiltro tilNVI/

— NVL er ikke kompetentetil a gjøre vurderinger. Det vil jeg

si pa bakgrunn av erfaringer vihar hatt med de ni i I orbindelsc’med kampen for å berge El.itte—ber’gx assdraget i l’Iordaland Frikral iutbyggirig.

FLERE SPØR E1TER UTSTYR

5cm—erklæringen aprier for mi—nikraltverk, og ettersporselenetter utstyr til smakraftx erk barsteget, ifølge Ole Johnny Vvinther hos ‘v’A lech Moller PnergiAS.

Dette er ogsa en av grunnerie til at \Vikøren ikke ser s velclig lyi pa situasjonen.

—Jeg er ikke imot minikraftverk der tnngrepel er problem —fi-itt, men slik aktis itet i vernede visstlrig er ikke tilfredstillende.

— SENKER PRISENE

Ni-ges vassdrigs- og energiverkregner bare med en TVt h (mdli—arcl kilowatt—timer) ny’ s annkraftfram til 2005.

Mikro- og minikralts erkkan bidra med tre TV/h ogsmakraftx erk med minst sj tiTVsh, sier daglig leder i Smakraltloreninga, Olav Ski-te. 1—lanunderstreker at dette er ci teoretisk potensiil.

Rein 1-lusebo, adrninistrer—ende direktør i Smakralt .\S. trorikke strornprisene faller selv omman by ggem flere tninikraftx erk.

Prisene vil ikke falle pakort sikt, men pa lang sikt vil vifå utnyttet ressursene bedre, sierI lusebø.

1—lusebo sier at krafl se rkern’skal være sma og diskrete Dcbeny tter ureguleri vannforsy -

ti ing, og legger kun beslag jit enmi ndme del av vassdi’aget.

l-lusehii savner et. vassdragsvern som tar hensyn til at snsikraftverk har sma virkninger, ogat de er viktige sinn na-ringsinntekt i distriktene.

— I dag di-eier verneplanerseg om vern mot store sann—kraftutbygginger, men ticla forslike utby gginget er forbi. Nahandler det om smi utbygging—er. og jeg sy nes at hsert mmi-kraftverk ma vurderes inclividuelt og ikke underlegges genereltvcrn as vassclag, sier Husebø.

SAVNER PLANER

Ogsa Sm.draliforeningi sas nei’

planer Leder Olav Skeie menerhver enkelt kommune burde haen energiplan.

— Det bor ogsa lages ensamlet plan For de sma vann—krafts erkene,s ler Skeie. og visertil Midtre Gruldal kcrmniurse iSom-—Trøndelag. Der ble det pavegne av tdtakshaverne sendt enfelles søknad til NVL, fylkes—kommunen og Fy Ikesmannensmiljoavdeling. med anmodningom .t f,i forh.inclss urclert 63mikro— og minikr.iftverk i denvernede clx i Craula.

— Dermed ls.tn min kvalitetssikre tiltakene, og ett kan lettere luke ut eventuelle kontro—versielle projekter, sier Skete.

Ifølge Skeie er en av For—de lene med i bygge mikro— ogmin kraftverk at mingrepet kaittilbake føres.

— Det er like enkelt i rive etinikrokraftverk som en garasje.

fakta

Noen definisjoner:

Mikrokraftverk: Har generator

effekt opptiL 100 kW

Minikraftverk: Har generator

effekt fra 100 til 1000kw

Smakrattverk: Har generator

effekt fra 1000 til 10 000 kW

Men liv or lett er det i ris e Alt icfemningen? spor Skeie.

Han tilloy er at si like etterkrigen hadde 2000 slet kraFt—s erk her i landet. Ni er talletgrost sett 500.

— Det ligger mange smigamle i nntaksdui aner rundt omi landet — klare til bruk, sierSkeie.

— Man mi bare erstatte tleritne trerorene. Mange av dissesrna verks-nr’ fri inelIoinki’igstiden bk’ tatt ut a bruk i tiarc’neetter krigen, fordi verkene haddelikestrømsgenemitor. eller foi’clide mistet san net ti] de store nisjontle utby ggingene, eller rettog slett lordi stri)tflinefl pa dentiden ar si billig at det ikke arlonnsomt a clris e

NATUR & MIUO RUtLETIN NR. il 2003 NATUR & MILJØ BULLETIN NR. i 2002

NI iljø—Norge skjelver eltersotn\nssCl ragc:t i Sauda ikke var bLe itde 63 som kom med i verne—planen, I 5 elvar og hekker er nåtruet. De to siste lossane i Rogaland står på spill Denne mLine—den legger Norges vassd rags ogenergidirektorat fram sin innstilling ur Olje— og energi—departementet. 1juni tar Stor—tingt endelig avgjørelse.

—. Sasida-itt h) ggi og ri)kker

Vassdraget \‘LLna i Nord1ancl erloreslatt vernet. Muti clersoniVeisna fjernes Ira list (fl overvassdrag som skal vernes. kanSt atkraft vurdere k( msekvense neav en (‘X e ntuell utbygging asvassdraget uten a 1011k’ vente iiiet ve rnevedtak i Stortinget.

Vi ønske r en konsek ens.-utredning av li orvidt det ermiljømessig loi’svarlig a regulereVeisna, sier nrclforer Asgeir Ktre,\lnits (i\ji) i ILitt ljelldiil cmii—in une

— Selv om vi har n itite n ie INyE, er det ikke deritied sagt atvi ønsker en utbygging Det ernaturlig at vi ordiørere følger

ved Sein—erlænnga, sier Erik Sol—Iieini.

For saniarbeidsregjeringenskriver i Setii-erklæringen at “p0-ensialet for fremtidige vann—

kraftutbygginger sett i lorhold tilverdien av å sikre de gjenværende naturornriidene gjør atepoken mccl store viinnkralt—utbygginger er over. Hetisynettil kommende generasjonersnat uropplevelser tilsier e restriktiv holdning til vklet’e vassdragsutbygging, og at vi lar de

opp vedtak sorrt er gjort i kom—munestyrene.

IKKE TILFELDIG

— I fva som er miljomessig lorsvarlig. er relativt, hunsrer LeifLlsviin i ;\lcs.on yehtot.

ilan mene r tidspunktet foroslobesok er ikke tilleldig.

— l’astat t kraltkrise og darlig koinniuneiikonoini, sier Els—vat n. De ser dessuten at deter store sjanser for at Veisna kanbli vernet. Men derso in vass—draget reguleres, holder ikke p0—

igjen Is n’hli uro rt”Bare at te prosent av Sauda

vassclraget er ve rtlet, og bare 0,4prosent av arealet er villmirk.

— Stttdaotnridet er st erktutb} gd fra liii’. Na star det omrestette, som tor øvrig er Oiflringet av reguleritiger. Regjeringen bar prisverdig satset paminst 10 TNVIi spiring og alternativ energi innen 2010. Et ja iSauda er å i natt e re ut byggernetil n Isanip ørn (‘IX ene, ikke åsi imulet’e il I rant t ds rett et bind—

li tikerne ord om at de st orevann kral’t ut bygginge rs i. kl erlorb;. N;ir fire ordlitrere fra ulikepartier reiser s.ørovem, er det lorå legge inn t0kk pi et strategisktidspunkt

NY1T BRÅK I AP?

1 lsvatn mener at kraltutbyggtngikke er særlig god reklame forku ttimunene

Det er (lessute ti verdt åmerke seg at det er alg narStortinget skal vedta verne—planen for vassd rag. tJa passerdet jo darlig at enkelte parl ier —som for e kse nipe I Arbe i (ler—partiet — gar inn for krilttithyg—

I-Ein mener Sauda—sanif unnetikke trenger mer kraft.

De vil ha utbygging for åLi ny aktivitet i en stagnerendekotnniune, Norge kan ikke bruke krali ut bygging som iii iclh jel p.Rusi opp eksisterende kraftverki stedet. Lingvangelva og Tengesclalselva må inn i verneplineti.

À legge disse el\’ene i tunnel erde mest ødeleggende inngrepene

i Sauda-planen, sier Solheim.

gdflg. Dette il skape bra!5 itinadi partiet. sier Fisvat mi.

(liii det il skape hrakinnad i pirtiet il ikke jeg kom—inetste t’e. Det er mulig 1 lsvatnhar snakket med kilder ikke jegkjenner t I. sier Alnt,is.

— Lnki’lti’ hevder at (fl’fl lokcile lnotstanclenjor ci bygi.y ut VeJs—rio Encipt er n’gisi ritt un der li ø—ringen?

Det er mulig det. mciidette er en temmelig rå prosess..Det vii ner Oslo-turen til (le firei rdfimre mc otii. sier 11s.vat fl sofliunderstreker at aksjonsgruppaskal kjempe videre Hr vern avVelsna.

Dovrefjell, Skrimljella. Bjornos a.i’orollhogna, Nordlandskysten

fjorarets liste over nye x erneotnrader er lang, og 2002 vil gainn i liistorieti som et av de storevernearene i norsk miljovern—historie.

—ja, dette har vert et av destore vernearene. Til sammen ble178 nye omrader vernet av Kongen i Statsrad i 2002. Dette inkluderer ogsa utvtdelse av deneksisterende Dovreljell nasjonal—park, som nå heter DoXrefjell/Sunndalsfje[fa nasjonalpark.jeg tror vi må Flere tiår tilbake,den gang de store nasjonalparkene ble vedtatt, for å finnetilsvarende omradevern i Norge,sier seniorradgiver 51cm Koll

ungstad i Mdj uve rnclepa it e —mentet.

BLIR NORD-EUROPAS STØRSTE— i Iva vil shtje i 200J - bfciI’r delea holde tempoet oppe?

— Vi har flere store prosjekter vi tar sikte pa i 2003. Viotisker a utvide og knytte Rotidane Nasjonalpirk til Do\ re.Kombinert med to nye landskapsvernornr:ider. vil dette bliNord—Europas s.torste erneotnrade. I tillegg er det konkretepkiner om utvidelse iv flere tisj onalparke r, blant annet (rutu—ha, Femunden, llorgefjell ogderdalen.

Rett for jul, den 20. cfesem—lier, kom arets siste seier for ‘ernesiden. Da vedtok Kongen istatsrad i å ut’ ide Stabbursdalennasjonalpark og opprette Stab—

bursdilen lands.kapsver:ioniradei lån n mark. Dcii e itimieha’rersitiilet en t idobling a dagensverneareal. I Stabbursdalen En—nes vercletis nordligste I tiruskogog variert oissdrtgsnitur. Otiraclet har i generasjoner vært endel av et samisk bruks- ogbosettitigsomrade.

— UT AV DEN GEOLOGISKE

TIDSALDER

Til s.it’nnien dekker de nyeerneomradene et areal pa nær

mere 7000 kilometer — det vilsi om lag størrelsen til Vest—Agder fylke. Norske miljø—organisisjonei er da ogsa tiiegetgodt fornøyd med at om lag tiprosent av Norges areal nå ervertiet.

— Dette er meget bra levert— rett og slett iinpotierende. Rik—

Berge Brende har

ikke hatt ikke halt

like stor sukseis

med alt han har

foretatt seg, men

nar det gjelder

vernearbeidet, er

det et markert

temposkifte,

mener natur

vernere.

tignok er det aller meste tiltaksom har art planlagt ttdligere,men det har ist seg at ikke illeregjeringer har hatt like god e tidtil å gjen iiøiiiføi’e slike planer,s:er leder i \ erdens naturlond(\VVf ‘—Nom’ge) Rasmm,ts Ilatisson.

— ur viktig er lEmrm’ Bondesom person i det i’ arl,ef clii?

— Han er veldig viktig. Deter a bare se pa hatis forgjetigere.

som har hatt tilnærmet sammemuligheter, sa skjonner man (fet.

Ogsa ledfer irik Solfietit iNorges natunemnforhund er for—

noyd nied Brendei emneiver.

— Borge lirende har ikkehatt ikke hatt like stor suksessmed alt han har fi ire aLt seg, mennar det ejelder ertiearheidet, erdet et niarkert teniposkifte vi ser.Fortsetter han slik, skal han faros for å lii ttt t verneirhe idet utax (len geologiske tidsalder.

Sauda-utbygging rokkerved Sem-erkLæringenErik So[heim, [eder i Norges Naturvernforbund,

mener at Sauda-saken b[ir en eksamen på om

Regjeringen står fast ved Sem-erk[æringen

TONE MIKALSENNatur & miljø Builetin

aller fleste vassdrag som siar ling, sier Sollieim.

— Ordførere prøver å nappe ut VefsnaI forrige uke dro fire ordførere på besøk til. NVE. Mål.et var å fåkonsekvensutredet Vefsna-vassdraget. Verneforkjempernemener tidspunktet ikke er til.fel.dig: Påstått kraftkrise ogsl.unken kommuneøkonomi, sier vernere.

Brende har nådd.ti prosent vern2002 bl.e det største verneåret på flere tiår. Med 178 nyeverneområder, er ti prosent av Norge vernet, og miljøbevegelsen hyller hel.ten fra Høyre.

TONE MIKALSENNatur & miljø Butletin

JENS PETTER TOLDNÆSNjiur & miijo Butietin

14 ‘5

NATUR & MIU0 RULLETIN NR. i I 2003 NATUR8 MIUØ BULLETIN NR i 2003

2003 er erklært som i Ns ferskannsir. . reI er cii mvitajoti til

internasj cittil, iiUj oiiil og li ikt Idugnaci for a hovne }iev:sthetenom hvor viktig vannressursenevare er. og hvor- dan i best kanbruke og ta are pa dem.

— lorelopig er det blitt arrangert to apne nmter i høst, forteller Lincle i orge n i I N —sam—bandet.

Høstens møter har resultert i“\annlorurn 0 3’, en ressurs—gruppe hvor de ulike iktoreneinotes for a inliirniere. di-kutereog samarbeide om tiltak somkan sette ferskvaiinet i lokus. itillegg vil mange organisasjonerog Iiinst:tusjoner markerelerski imisiret innenfor sine vin—lige akt ix Heter.

Ifølge Borgen er det foreløpigfa miljoorganisasjoner som harvist interesse for x anniret.

Sa vidt jeg vet er det bareBlekkul [s Miljodetekti er og Mil—joheimevernet som har ert pabanen fra rniljoorgansisjonene,sier hun.

VANN-NMLurer du pa hvem som harNorges beste drikkevinn. vil dufa svar iii dette i løpet ixvannaret. Norsk Kommunal—teknisk i orening (NEI) tar invitert samtlige av landets vann—verk til en seriøs konkurranseom det mest velsnxakendevannet.

— Konkuminen beg1 niier ifebruar/mars som en slags cupDe beste av oni lag 500 innverk går til Fn alen pi Koinuiil—teknikk-messen i mai. sier generalsekretær Per Nuss i NKL

Ifølge Næss er det ikke kjemiske anah seapparater som skalbestemme hi ilket x ann som erbest. I stedet er det den nienneskelige smak. pa samme iciatesom i en vinsmakekonkurranse.Og saken skulle da ogsa vare ide beste ganer.

— \ inmonopolets inikpanel skal ære clomine re sannmen nied folk fra Matforsk .sieNæss.

HET POTET\ inn er, i tillegg til å være jordens kanskje x iktigste ressurs,ogsa en kilde til konflikter. Lindeliorgen i I \—Sambandet tror pnvii ise ring ax van nverke ne oginnfoning av LUs vanndirekt ivvil være blant de mer viktige politiske sporsmilene som x ilkomme i løpet av vannare!

kra utlandet, ikke minst frade lattigsie landene, ser vi mangeeksempler pa hvilke pro1ileiirsom diikker °PP nar drikke-vannet koniinersialiseres. Denneutviklingen er det viktig å sette

• Sekretariat Vann forum: FN—samband et stiller i samarbeidmed N ( ) R/R ressurser ogjw rsonell til racligliet for å kø—ordi nere i ni )rnlasj on og fellesarrangement er for organistsjinlene i Vannforuni i be rskxnniret

• 1k ix e lirra:i ge men t: De miinterliasjonile x anndagen 22

og ta vare pa dem.

søkelys pi, ogsa her i Norge. Iillegg vil innføringen av kUs

vannclirektiv garantert bli en hetpolitisk potet, sier hun.

mars. lier planlegges et nasjonalt arrangement i Oslo ogregionale arrangementer i Tromsø, lron.dheun, Bergen, Stavanger og Knistians:uid

Utnevnelseav Vannam—bassadører: Det skal oppnevnes

• Ltgivelse av “Vannets Stemmer’: Dette er en illustrert bokhvor menneske r verden overforteller om sitt forhold til vann.I tillegg har boken en pedagogisk nirettelagt fakticiel, og skaltilrettelegges for skolee lever painternett med grafikk og korte

I den vestlige verden har vi aldrisi utsatt fdr alvorlige niiljo—

gifter som det vi var pa sekstiog syttitallet. Na ser (fet seg atstoffer som PCB og hesaklor—bensen kan ha alvorlige sen—sirkninger for folk som lever idig, skriver den svenske avisenNerikes Allehanda.

GIFTIG SJØMATEn gruppe forskere fra Universitetet i Orebro har klart a bevise enlenge antatt sammenheng mellomnnljogmfter under fosierstidiet og.testikkelkreft som dukker opp hosmenn 20-30 ar senere.

Betlona.

\Ll 200 tonn lax radioaktix t slamfra oljevirksomheten i Nordsjø—en er foreløpig lagret pa land.]iadioaktiviteten stammer fraoppkonsentrening av naturliguran pa innsiden av norene sombenyttes i utvinning av olje oggass.

LØPET KJØRT?Ifølge atomfysiker Nils Bohmeri l3cllona, vil mengden slikt lavradioaktivt ax liii (LRA) fra olje—x irksomheten øke til om lag1000 tonn innen 2030, og Regjeringen hir na gitt signal omat (lette avfallet skal la plass i et

Ifølge professor Gunilla Lind—strøm lintes miljogi liene hovedsakelig i init fra hav og innsjo—er, og kG aner som spete m) efisk kun 1W derfor fa (in høyekonsent risfoner av gift i kroppen. Undersøkelsen har tatt forseg en gruppe kvinner som blegravicle i den aktuelle tids—periode i og som i tillegg harscimi ner som fikk test ikkelkre It20—30 ar senere. Gjennom åsammenliknie kont rollgrupper,har forskerne fått fram data somviser il sønnen til en mor medforhoy ede mengder miljogilteri kroppen har tre til fire gangersa stor sannsynlghet for i utvikle testilskelkrelt.

— Ettersom nedbrytnings

nytt lagringsanlegg i jossingfjorden i Rogaland.

— Vi mener det finnes akernativer til det nye deponiet somNOR lingineering Miljø AS planlegger i jossmngljorden, sier Nilsliohmer

— Ny teknologi kan for eksempel rense opp og komprimere avlallet fra Nordsjøen, slikat dette kan lagres i anlegget somallerede eksisterer i l-Iimdalen paØstlandet.

80 ÅR AV GANGENIfølge l3ohmner har avfalls—deponienes kunder — oljesel—skipene - signalisert at de ønsker ml leste ut kompnimering avavfall og lagring i i Itmdale n.

tiden på disse sioffene er lang,er det derlor niuhg å danne segen opplatning i cii ertid om delorskjellene som var hos pasienten allerede p1 losterstadiet.sier professor Lennart i Iardell

som har vært ansvarlig for denmedisinske dele ti av undersøkelsen.

— HØYETALLDen svenske undersøkelsen erundertegnet av et t italls forskerefra Orebro og flere andre svenske universi teL, og skal publiseres i (lei amerikanske tidskrifteti nvironmentol Flealth Perspec

es.— Tidligere er det blant

annet dokumentert adferds

i utgangspunktet trodde man atmengden lavraclioakiixi avfall frioljevirksomheten ille fa størreomfang enn det hit fatt. Konsesjonen for lagring i lIimdalenomfatter heller ikke denne typenavfall.

— Det ville kreve en ny konsesjon hvis 1 Iimdalen skullegodkjennes for restavlall fra ol

jei ndustrien, sier rlclgiver IngarAmundsen i Statens stralevern.— Na er imidlertid prosessenmed a planlegge anlegget i jøssingfjorden konmiet s langt atdet ikke vil være aktuelt a brukeI limdalen til dette avfallet.

Nils ltohmer i liellona pape—ker at NOR lingineening er enprIvat aktor som gar inn for å

forstyrrelser hos barn pi bær-øyene og skader hos befolkningen ved (le store sjøene iNord-Amerika som en følge avmiljimgilter. Men alt i alt er detlorsket lite pa disse giftenes virkninger pa mennesker. Dette, itillegg til at Sverige er et land vikan sammenlikne oss mcdli mil—jøgiltsamn nienheng, ojor (feilsvenske undersokelsen sværtinteressant for Norge, sier miljøgifrekspert Per-Erik Schulze iNaturve rnlorbundet.

Ifølge Schulze er en tre til li—redobling av antall tilfeller Lest ikkclkrc’f i alarmerende.

— Det er et høyt tall mcdltanke pa at dette er kreftformsom er relativt hyppig i utgangspunktet, sier han.

fakta

Hva er LRA?

• Lavradioaktivt avfall (LRAI fra

oljevirksomheten stammer fra

oppkonsentrening av naturlig

uran pa fnnsiden av rørene som

benyttes i utvinning av olje og

gass.

(Kilde: Bellona)

leie ut lagringsplass for radio-aktivt avl all.

— 130 ars leieax tale for radio—ikt ivt ix fall er ikke betryggende,selv

NATUR & MIUØ RULLETIN NR. il 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. li 2003

Nå prøver orskere ved universitetet i Leeds å utvirine hydrogeri Ira solsikkeolje. Utvinningen skjer ved hjelp av olje, luft,vanndamp og katalysatorer, ogsystemet ble først lager i USAmed tanke på bruk av lossilebrensler. Nà skal lossil olje erstattes med vegetabilsk olje.

— De fleste metodene for åutvinne hydrogen går ut p åbruke et brensel som gir utslipp,men vår prosess hviler pa kata

luf ta til oppvanning. Denne varmen brukes igjen til å utvinnehydrogen fra olje og vanndamp,sier lorsker \lålene Dupont, ifoFge London Press Service.

To gassfraksjoner kommer utav prosessen - hydrogengass ogCO2. Forskerne i Leeds har ennaikke kommet så langt som til åhandtere karbondioksid fra prosessen, men maler er å gjøredette. I denne fasen av prosjektet handler det om å finne en katalysator som fungerer godt.

Det er tanken at rastofiet iprosessen også kan være lornybare brensler av lavere kvalitet

Om lag 3000 mennesker dørhver dag av rnalaria, og mellom300 og 500 millioner blir sn1it-tet. Sykdommen øker spesielt i

enn plameolje, for eksempel kandet bli aktuelt å utvinne olje fraavfall. Stobritannias Engineering

(‘Et—Afrika, og barn er hardestrammet. Befolkningsvekst ogmotstandsdyktighet i forhold tilmedisiner. er blant forskernesIorklarmger på økningen i malariaforekoinsten.

— KAN IKKE UTELUKKESAMMENHENGIkke alle malariaforskere vilimidlertid se helt bort fra at detkan være en sammenheng mel-lom ternperaturøkning i øst—Afrika og dcii økte forekomstenav malaria.

— Vi prøver ikke a si ‘at vihar endelige bevis på at klimaforandringer forårsaker inalaria,men vi kan ikke utelukke det,

and Physicai Research Couneilfinansiererer prosjektet.

sa klimaforsker Mike 1-lulme veduniversitetet Last Anglia nylig tilnyhetsbyraet Reuters.

Ifølge Hulme har temperaturen okt med 0,15 graderhvert tiår fra 1970 til 1998 ideler av øst-Afrika.

— UENDRET KLIMAForskere ved unviersitetet i Cx-ford sa tidligere i år at linkenmellom malaria og kfimaendringer ikke er realistisk, og forskerSimon Hay og hans kollegaerunderbygget dette med simulertrekonstruksjon av klimaet iKenya, Uganda, Rwanda og Burundi ni 1911 til 1995. Ifølge Cx-lord-forskerne går det ikke art å siat disse landene har hatt store endringer i temperatur og nedbør.

— Klimaet har ikke endretseg, derfor kan det ikke være årsaken til økningen av malaria,sier Simon I-Iay til Nature NewsService.

I ylkesmaiuien i Flordaland øns—Lei å redusere om fanget av —mot urferdsel Ilardanger nasjo—n.ilpirk. Scooterkjoring og land—ing med sjolly truer blant annetfreden pa vidda.

Kommrnunene og tilsynsutvalget har et ansvar for at motorferdselen pa Flardangerviddaholder seg innenfor det, somklart regnes som nyttetransport.Folk jør cfe,suten samarbeidemer og søke om dispensasjonsammen. For eksempel kan enhelikopt e rtur erstatte tre scooterlass. sier Trond Aalstad, saks—behandler i I ylkesniannens mil—j øve rnavdeling.

PRIVAT GRUNN ER PROBLEMEn av hovedgrunnene til dentore trafikken på vidda, er at.mye privat grunn ble innlemmet

Autoretu r

Selskapet Aut oretur overt i innsamling og gjenvi riniisg, og dehaper at Staten fortsatt v il væremed pa en vrakpantordning. Forvrakpanten har nemlig bidratttil at nordmerm er blitt flinke tila levere gamle biler til opp—hugging.

i nasjonalparken da llardais—ger_vidda ble nasjonalpark. I disseomradene er det en rekke støler.I og med at folk bruker deni tilhytter fraktes ved og mat, noesom resulterer i en del trafikk.Lett—traktorer er kireløpig ikkemx’ problem i Hordalands delav nasjonalparken.

— Det er likevel viktig at lorv altningsmyndighetene et iblere rrutiner som gjør at det ikke gistillatelse til denne typen kj oret—øy i nasjonalparken, sier Aalstad.

BRENDE SATTE SØKELYSDet er veiclt å merke seg at St,itsrad fiorge hende tidligere barsatt søkel s pa niotonle ndselenpa I lardarige ny klda.

— Det koster a frakte bilentil billoppbug,ge ren, og vi skjini—ner at det mi være en gulnot her.In nt aum gski s’t nadene nia (lek—Les, for å unng.i forsøpling, sierI rode I lagen, daglig leder avAutoret ur i cii pres melding.

Aut oretun er et n et ablertfirma og (le vil i første onigangselge tjenester til Statens ForLi—rensriiiigsl ilsy n. For I orhnuke r—

— Å probleinatisere motorferdseleni er spesielt viktig nåsom lorvaltningsplamien skal opptil godkjemining, og nasjonal—parken nylig har latt revidertve rneforskrilteni. Det er viktig atlokale mynid ighe ter tar denneut londrimigen, sier Aalst ad.

I yfkesmaiinen påpeker ogsaat det er vanskelig å gripe fatt idisse problemene uten hjelp fralokalmiljøet . Derfor vil de gjerne ha i nnspill fra lokalen.it urvernlag og andre lag somtenker rnfljøvern, om hvordanman skal få redusert den uøn—skede t rå ikken på vidda.

— Dette gjelder ikke baremotorlerdselssaker, men miljø—saker generelt, sier Aalstad.

ne betyr det at de foreløpig ikkemøter noen nye hindringer i ru—tinene for vi’akfng av biler.

Gjennom LOS—avtalen erNorge forpliktet til å følge ELsbi lvrakdirektiv Bilbransjen haransvar for vrakrng av kjoretoysom er registrert etter 1. juli i ar,og alle kjøretøy fra 2007. Derfor har biliniportørenes jands—forening opprettet Autoret ur.Innen 2000 skål 5 proseilt avhvert vraket kjøretøy gjemivinnes,og innen 2015 skal 95 prosent

e ny in nes.

Dansker viL brenne

Det danske Institut forMiljovurdering har foreslatt å brenne gjenbrukspapir. Pajjfrindustrienmener dette kan få atvor[ige føLger for avfaLlssorteringen i Danmark.

Brenning av papir kan ramme returpapirbransjen, med milLiard

omsetn ing og fLere tusen ansatte.

— Takket være areLang inves

tering i kommunene og det atmange gidder å sortere, har vi

bygget opp et av verdens beste

innsamLingssystemer for papir iDanmark. Det er latterLig a sette

en bransje pa spiLL bare for å fåen samfunnsøkonomisk gevinst

pa ti miLLioner kroner, sier direk

tør for bærekraftig utvikling Anna

Lise Mortensen i returpapir

bedriften Brødrene Hartmann tilavisa PoLitiken.

De ti miLLionene viser tiL den

økonomiske gevinsten ved for

brenning av fem prosent av inn-

samlet papir.

Ogsa i Norge har vi hatt enLiknende samfunnsøkonomisk de

batt om skjebnen tiL papirsøppeL.

Mens beregninger utført hos Sta

tistisk sentratbyra har pekt pa for

deLene ved å brenne papir, har

Stiftelsen østfoLdsforskning papekt at det ikke er forgjeves asamLe inn for gjenvinning, tiL

tross for at gjenvinnings

industrien i Norge ikke er kon

kurransedyktig.

Hydrogen fra soLsikkerutsLippsfri energibærer

Fra mtidens energibærer heter hydrogen. Og intet ville være bedre enn

at hydrogenet kom fra helt utslippsfrie kilder.

JORUNN GRANNatur & milio Bulletin

MotorferdseL truerHardangerviddaEn makelighetskul.tur brer seg i forhold til bruk og

høsting i naturen. Nå vil Fylkesmannen i Hordaland

at transporten samordnes mer.

lysatorer som bruker oksygen fra

lmages.co.uk)

TONE MKALSENNjiur & miljo Bulletin

Uenige om årsak tiL maLariaøkningRent vann, bedre sanitærsystemer og et hetsevesen som fungerer, er første bud hvis mal.aria skal. bekjempes. Deretter vil.det vise seg om mal.ariaøkningen har sammenheng med kUm a endringer.

JORUNN GRANNjttu 5 miljø Builctin

Q4

Norsk Sjømannsforbund

BiLbransjen skaL ta hånd om vrakeneOrdningen med stattig vrakpant på bil.erLegges ned om tre år, etter det overtar

TONE MIKALSENNatur & miiio Bultetin Midt.Gudbrandsdal Renovaonssu1skap

. FREVARKFL Distrdets rr4øbeclrfft

18 19

NATUR & MIUØ BULtETIN NR. i 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. i2003

Store skip skader og dreper hval—er i et alt tor stort oitall. Det mener forskere som har regnet utat skipskollisjoner star for en tredjedel av alle ikke—naturligedodsfall hos flere av de storehvalartene. Noen av dem, sliksom nordkaperen, er blant verdens mest sjeldne arter, Ifølgebladet New Scientist gir kolli—-jonene ikke bare ut ox er hval—ene. I 1992 ble en mann dreptetter at et -kip kolliderte med ciihval utenfor Kanariiiyene.

PRØVES PÅ FERJERUTE

Det er tre hox edomrader forhvalkollisjoner pa verdens—havene. Nordkaperen er i storstfare i det østlige Atlanterhavet.langs kysten ax Canada og USA.Sperinhx alen blir oftest rent isenk ved K.inarioyen&’, uensltnnhvalen frister en otrygg tilværelse i det tett trafikkerteMiddelhavet.

En mote a unngå kollisj onene pa. er registrere hvaleneslyder. Dette er tidligere blitt gjortav forskere ved Massacfu.isettslernational I und for AnimalWelfare, som har festet sakaltehydrofoner til hoyer i Nord-Atlant—eren. Problemet er at nord—kaperen kan være stille i time—vis. Det samme gjelder forperrn-hvolen. som er taus i omlag femti prosent iv tiden densvommer rundt. Følgelig har detvært behov for bedre teknologi

til å spore de store patled) rene.I t fl) ti ant i—hval—kollisjonssys—tem - VACS (\Vhale Anti-Collision System) er nå utviklet avMichel Andre ved Umxersiteteti Las Palmas. Systemet er basert

lii sonarteknikk med sakalt om—givencle lyd (ambient souncf)soni kan lokalisere, dyrene, ogsanar de ikke gir lyd fra seg

WAC;s registrerer h alenespost-jon og hvor fort de bevegerseg. Systemet phisser’ pi boy erog skal utproves pa den 120kilometer lange erjerulen mel—1 m lei ien le og G ran Can .iria.

BARE 300 IGJEN

Til saimiinen er det trolig bare300 miordkapere igjen i verden.Norge mi ta sin historiske delav ansvaret for dette. Nord—kape ren t ilhorer gruppen rett-hviler, hvor ogsa gronlands—lm alen er med. Rettlmv,ilene fikknavnet sitt fordi de var sa lette adrepe. de var “rett’ hval å fange.Til ti-oss for at det er lenge sidenhvalf angst en opphorte harnordkaperen, som ble fredetallerede i 1937, og flere andreav de store hx alartene problemerned å komme seg opp pa et be—standsmessig forsvarlig niva

Vi gir drømmenen sjanse

[Ç NORSK TIPPING

Leserbrev

Etter å ha lese intervjuet medforskar Nils Rov under overskriften “Samene utryddet Trollheimsreinen,” var det med storinteresse eg tok for meg bokahan hadde skreve.

Når Nils Rov kjem mccl desscpastandane kunne ein tru hankom med opplysningar somikkje var kjende fra for. Det erikkje tilfelle. Dersom i nnhaldeii boka er eit lorskarprosjekt erdet ille at det pa foreharid er tekestandpunkt i ein strid om kor-vidt det skulle vera vilfrein ellersamisk reintfrift i Trollheimen.

Leserbrev

Landsstyret i Norges Naturvernlorhund krever encf ringerfor å få til en bedre tilpasning tilst ore rovclyr i landbruket. Detgjelder hode okonorniske. jun—diske og administrative virke—midler — som Landbniksdeparte—mentet er øverste inyntlighet for.

Om effektive forebyggendetiltak hadde blitt satt i verk mersystematisk av nærrngsutovernei norsk sauenærung, ville saue—tapene vært lavere. At dette ikkeer skjedd, gir norsk sauenæringet t roverdighetsprohlem.

Norges Naturvernforbund

-Samene utryddetTrotlheimsreinen

Fksmitie, Natur & miljø Bulletin nr.

Dette x ar ikkje herre ein stridmellom sarnar og x illremn—interesserte, men og ein stridgrunneigarar i mellom.

Kva er definisjonen på villrein?Er det rein med gener frå eingamal villreinstamme, eller heil—

mener virkerniddelbruken ilandbruket mo avspeile at vi har,og fortsatt skat ha store r’ovdyr inorsk natur.

Rapporten fra ei arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepartementet med tittel “Fram—

oringar i ein tamreinllokk? ForNils Rirv er det nok det siste.

Samane slutta a slakta rein underkrigen for at tyskerane ikkje skulle fa kjøttet. Reiridnif La kbm da utav kontroll , og det vart mange heiløringar. Dette vart eit problem forreineigarane, og det førte til atandre dreiv ulovleg reinjakt.

Det har sjolvsagm vore ein gamaI illreinstamnie i Troll—hei—men. men denne har truleg voreutrydda før ar 1700. Hadde vihatt villrein etter den ticla villevi ha hatt soger og segn om vrllreinjakt Det linst ikkje doku—mentasjon om remnsjakt pa

1700- og 1800-talet før densamiske reindrifta korn i gang i1870- åra. Derimot lortel kjem’ke

tidsretta sauehold i omracler medrovvilt”, styrker argumentene otnat den norske sauenæringamangler tilstrekkelig vilje til ogkunnskap om å tilpasse seg naturlige rammevilkar som ulv,gaupe, hjorn, jcrv og kongeorn.Den peker ogsa pa at virkemiddelbruken ikke ertilpasset disse rammevilkåreneog derfor ma endres.

Grunnlaget for dagens rov—dyrpolitikk ligger i tidligerestortingsmelclinger, sist Stortingsmelding nr 35 ([996-97).

Den peker på malsettingerom iverksetting av forebyggendetiltak og driftsformer som harmonerer med eksistens av storerovdyr i naturen. Dette var for-

bøker at det var samar i omradet p i 700—talet. Om dessehadde rein vert vi ikkje.

Det er difor ein gro\’ pastandat samane utrydda villreinen iTrollheimen. Dette var etterkornarar av rein som samane ogtamreinselskapa hadde drevemed i mange tiar.

Eg skal mkkje gå meir inn påcfet Nils Rov merner. men hanburde nok ha henta opp—lysningar fra samane og fra folksom hadde tilknyting til, ellerkunnskap om dem tamreinselskapa som var i drift i tidalrtfO- 1940.

Rindal 2.1.2003Jon Kristian Aune

utsetningen for det toclelte maletoni fortsatt aktivt jordbruk og levedyktige bestander av store rovdyr i hindet vårt. Resultatet i dager

• fortsatt ikke levedyktige bestander av store rovclyr, hard iv—skyting. ulox lig felling og stedvis lav toleranse for store rovdyr.

• et landbruk som ikke er tilpasset inalet om levedykt ige rox’—dyrstaturne r.

Norges Naturvernforbundmener situasjonen viser at det eret sterkt behov for å sette i verkatskillig mer omfattende virkemidler overlor norsk landbrukfor i nå malsettingene etter Stortingsinelding nr. 35 (1996-97)og malsettingene som er vedtattfor en ny st orti ngsmeldin g omnorsk rovdyrpolitikk.

Landsstyret i Norges Naturvern

forbund

Finner usynLige hvaLerØkt skipstrafikk fører til, at storeskip koWderer med og drepersterkt truede hval.er. En forsker fra

Kanariøyene kan [øse prob[emet

med de usyn[ige hvatene.

Hva er definisjonen på viLLrein?

JENS P. TOLDNÆS5.1 & miljn Buttetin

Spermhvalen bLir ofteit rent i senk ved Kanarioyene, mens finnhvaLen frister en ut-

rygg tiLværelse i det tett trafikkerte Middelhavet. (Foto: jorunn Gran) Må få okt rovdyrtiLpasningi LandbrukspoLitikken

j2insefondetDELER UT STIPENDIUM TIL

VERN AV FJEL.LNATUR

insefondet ønsker å støtte forskning,undersøkelser og tiltak som tar sikte på å vernenorsk fjellnatur.

Styret har i år 2003 anledning til å dele ut sti-’pend(er) i størrelesorden 50 —300 000 kroner.

Alle personer, organisasjoner eller bedriftersom faller inn under fondets formål, kan søke.

Søknadsfrist 1. mars 2003.

Mer info på www.naturvern.no/finsefondeteller ved henvendelse tilNorges Naturvernforbund, Postboks 342Sentrum, 0101 OsloTlf. 2240 2400, Faks: 2240 24 10

_________

‘lNorsk landbruk er Ikke tilpasset malet

om tevedyktige rovdyrstammer, menerNorges Naturvernforbund.

igjen.

Sira-Kvinakraftselskap V,

(c,,,,,,,, ,,,,,n.,,,:,t.,’ b,ru,,i,,kl,,ge,nh.,1e,1,’’jIs.,rc’ Ir,,,I,,.i,,,i .,, rniij.Iir.

A-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:

NATUR & MIUO BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO

kalenderen14. - 15. JANUAR

Lokal Agenda 21, temasamling

om mat og transport.Sted: Ås landbrukhogskolewww.foregangskommuner.no

18. - 19. JANUARSeminar om traikk, miljo og

helseSted: Harestua, nord for OsLo

e-post: elin.tyse@naturvern.no

5.FEBRUAR

“Benefit or harm? Power and

politics behind GM food” Kon

feranse om genmodifisert mat

Sted: Universitetet i Oslo

www.b jon .no

5.- 7. FEBRUAR

NEF-dagene 2003, næringsmiddel

embalierings- og fiskeforedlings

industriens messe.

Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm

wv.messe.no

Danmark har ikke store rovdyrEller har de? Debatten om ‘detmystiske dræberdyr” har pag:itt idanske medier i flere år. Finnesdet virkelig en lys levende gaupei skoiene i Kolding kommune pJylland? Flere mennesker hevdera ha sett et stort katteliknende dyri omradet. Det er i tillegg jcvnligfunnet drepte og delvis oppspis—

‘te rådyr som er drept med strupehitt, vanligvis et tegn på at etkattedyr har vært på ferde.

Dersom det virkelig er engaupe, er det trolig en om er

unnsluppet fra fangenskap. skriver det danske bladet Natur ogMilo.

Den danske Skov- og Naturstyrelsen anser det som sikkertat dyret faktisk finnes,e tter atdet i 1998 ble funnet et fot-av-trykk som eksperter antok vargaupe Men myndighetene erikke like sikre som miljøverneme på at det er et ronit dyrMl jostyrelsen tror gaUpa kan havandret inn Ira Tyskland ellerPolen. Myndighetene har uansett bestemt at dyret ikke skalskytes.

En gruppe for etisk behand(ing av dyr (PETA) har saksøktCalifornias meierivirksomhet.Årsaken er en kampanje somviser lykkeLige kuer. Etikk-gruppen mener dette er falskmarkedsføring, og ber rettenom å forby kamapanjen somallerede har vært kjørt i ty ogaviser i to år.

California er IJSA5 nest største ostep.odusent. og kam.panjen som nå skal behandlesi retten forteller kort og godt:“God ost kommer fra lykkeligekuer. Lykkelige kuer kommerfra California.”Ifølge PETA-advokat MatthewPenzer er dette vitLeding avforbrukerne. Penzer kunnevise fram bilder av haLte, leirete metkekuer som vasset iurin og møkk da rettssakenstartet.

Dansk spøkeLsesga u pe Lykkelige kuer

Den danske KoI.ding-gaupa er a[dri fotografert. Mange mennesker hevder imid[ertid å ha sett dyret som har fått ennærmest Loch-Ness-aktig status.

_____

1D

Finnei det virketig en tys tevende gaupe i skogene I Kotding kommune på Jyttand?

JENS P. TOLDNÆSNatur & miljo Bultetin

re d a k sj o n

REDAKTØR:Jorunn Gran Til. 22 40 24 25

REDAKSJON:Jens Petter Totdnæs i Til. 22 40 24 23Tone Mikalsen I TI!. 22402424

ADRESSE: P6342 Sentrum, 0101 OsloTif. 2240 24 00 i laks 22 40 24 10Mml redaksjonen@naturvern.no

ABONNEMENT: 280 pr. ar preati 600 pr. 4r

Ibedrifteri ANNONSER: HS Partner,

tIl. 62 94 64 00, faks 62 94 64 05

UTGIVER: Norges Naturvernforbund

www.naturvern.noTRYKK: Gan Grafisk asNESTE UTGAVE: 24. januar

“Ä bygge et kjcrnckraftverk minner mye om å hygge et

fartøy “.

DIPLOMINGENIOR MARTIN LANDTMAN, LEDER FOR BYGGINGEN AV FINLANDS FEMTE KJETRNEREAKTOR,

TIL HUFVUDSTADSBLADET.

12