Miljø og helse nr. 2 - 2012
-
Upload
forum-for-miljo-og-helse -
Category
Documents
-
view
229 -
download
2
description
Transcript of Miljø og helse nr. 2 - 2012
2-12Årgang 31
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Nye lover for barnehager: Hvordan ønsker vi dem?
Side 7-17
Hvordan bør vi følge opp legionella?Side 19-26
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian S. Aas
Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland
Randi Helland StråtveitLine Aasli Moen
Rune SkattBirgitte Henriksen
Ann Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland StråtveitMiljørettet helsevern og
skjenkekontrollBrannvesenet i Sør-Rogaland
Jærveien 1074318 Sandnes
Telefon: 51 50 23 79E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Layout: Kristian S. Aas
Trykk: Birkeland trykkeri AS
Fra innholdet:Faglige normer for inneklima ..........................................................................side 3
Ny barnehagelovgiving ..............................................................................side 7-17
Barnehagetilsyn i Tromsø .............................................................................side 18
Legionelladag i Stavanger ............................................................................side 19
Forebygging, tilsyn og oppfølging av legionella.......................................side 21-26
Verdenskonferanse i Vilnius .........................................................................side 28
Barnehager for alleKunnskapsminister Kristin Halvorsen har,
med rette, fått skryt for sin barnehage-
reform. Barnehage til alle har nå blitt en
rettighet alle barn i teorien kan ta del i,
selv om ordninger for opptak og garan-
tert plass fortsatt kan gi nervepirrende
måneder for engstelige foreldre.
Den massive barnehageutbyggin-
gen har imidlertid gått utover kvaliteten
enkelte steder. På samme måte som man
krever utdannet personell, pedagogisk
minstestandard og maksimalstørrelser
på barnegrupper, må man nå fokusere
på barnas fysiske, psykiske og sosiale
miljø i barnehagene. Utkastet til ny bar-
nehagelov er i så måte en god start på
kvalitetsarbeidet, men inneholder en god
del uklarheter. Disse blir behørig presen-
tert i dette nummeret av Miljø & helse,
som nærmest i sin helhet dreier seg
om to temaer: barnehager og legionella.
Neste nummer av Miljø & helse er
allerede under produksjon når du får dette
magasinet. Det vil ha et videre spekter av
saker, og vil forhåpenltigvis være hos deg
innen årsskiftet. Videre har vi gjort flere
forbedringer av produksjonsprosessen,
som forhåpentligvis vil føre til at dere i
fremtiden vil få et magasin med jevnere
kvalitet, mer presise utgivelsesdatoer og
enda bedre og mer aktuelt og relevant
stoff.
Nytt trykkeriDette nummeret av Miljø & helse er for-
sinket. Det har vært realiteten for mange
av våre utgivelser de siste årene. Men
grunnen er en annen denne gangen: Vi
har byttet trykkeri og layoutrutiner. Dette
har tatt noe tid, men skal nå være på plass
slik at vi kan regne med bedret regularitet
i tiden som kommer. Vi håper dere lesere
vil bli fornøyde med tidsskriftet fremover.
3
ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA –REVISJON 2012Av Nasjonalt folkehelseinstitutt – Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo
Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 1991 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 1996 ga davarende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene.
Nye erfaringer forte til at vektleggingen av
de forskjellige problemområdene ble noe
endret. Samtidig var det ønskelig at det
nye dokumentet skulle være mer praktisk
orientert og lettere til gjengelig for både
helsetjenesten og andre interesserte bru-
kere. Etter anmodning fra departementet
ble rapporten utgitt av Folkehelsa som
«Anbefalte faglige normer for inneklima»
i 1998.
De siste årene har det kommet forsk-
ningsresultater som gjør at vår kunnskap
på inneklimafeltet nyanseres og fører til
en viss endring i hvilke områder vi bør
fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i
enda større grad, partikler og til dels VOC
og semiVOC). Dette gjør at tiden er moden
for oppsummering av kunnskapsstatus
på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil
også bedre synliggjøre behov for eventuelt
endrede råd og anbefalte normer.
Det er viktig å være klar over at inn-
holdet i myndighetenes faglige veiledere
i utgangspunktet ikke er rettslig bindende.
Resultatene kan ikke slå fast at innendørs fukt eller mugg faktisk forårsaker helseeffekter. Men indikasjonene er mange. (Foto:
Mike Sussman/Flickr.com)
4
Veilederne kan imidlertid inneholde refe-
ranser til bestemmelser og beslutninger
som er gitt med bindende virkning. Utover
det er innholdet i prinsippet å anse som
anbefalinger og råd.
Dette betyr ikke at disse er uten enhver
rettslig betydning. Sentrale helsemyndig-
heter beskriver i sine faglige veiledere
ofte en praksis eller fremgangsmåte som
må anses å gjenspeile faglig forsvarlig-
het og allment aksepterte faglige normer.
Helsemyndighetene gir på denne måten
signaler om hvor lista for forsvarlighet etter
helselovgivningen ligger. Den som velger
løsninger som i vesentlig grad avviker
fra veiledernes anbefalinger, må være
forberedt på å kunne dokumentere og
begrunne sine valg.
Inneklimaets betydningInneklima er viktig for trivsel og helse. Det
gjør det viktig å forebygge risikoforhold som
kan gi plager eller uønskede helseutfall.
Selv om det for de fleste ikke er slik at
inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom
kan det finnes risikoforhold inne som kan
føre til ubehag og forverring av sykdoms-
symptomer for mange og i noen tilfeller
sykdomsutløsing. Derfor må problemer
som med sannsynlighet kan knyttes til
inneklimaforhold tas på alvor og utbedring
særlig prioriteres der hvor mange melder
om helseplager som synes å ha en sam-
menheng med risikoforhold i lokalene hvor
de oppholder seg.
Mange av de som mener inneklima
kan være årsak til deres plager eller syk-
dom, har imidlertid uspesifikke symptomer.
Kanskje kan noen i mangel av en klar
årsaksforklaring til egne symptomer ty til
dårlig inneklima som en forklaringsmodell.
At dette i noen tilfeller kan skje, indike-
rer en studie der man spurte en gruppe
individer om hva de trodde var årsaken
til deres plager. Da ble inneklimaforhold
vurdert til å være årsaken uansett om det
fantes begrunnelse for mulig bidrag fra
inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder
at det kan vare vanskelig å avgjøre om
det er plagene eller eventuell eksponering
som kom først.
Det foregår mye forskning på inneklima-
feltet internasjonalt og noe nasjonalt, både
når det gjelder undersøkelser av befolk-
ningens reaksjoner på inneklimaforhold og
med hensyn på samspill mellom forurens-
ningskomponenter og biologiske syste-
mer. Mens befolkningsundersøkelsene har
bidratt med ny kunnskap om sammenhen-
ger mellom helse og eksponeringsforhold,
har den eksperimentelle forskningen gitt
kunnskap som er interessant for på sikt å
kunne forstå hvordan eksponeringen kan
føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt
et behov for vitenskapsbasert kunnskap
om sammenhenger mellom inneklima og
helse. Målet med slik kunnskap er å kunne
gi bedre informasjon og råd til både hel-
semyndigheter, den lokale helsetjenesten
og publikum.
Vi må fortsatt fokusere på inneklima-
forhold i barns miljøer, det vil si skoler
og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og
bygningsmessig standard i skoler og bar-
nehager vil ikke nødvendigvis forårsake
direkte helseeffekter, men det bidrar til
at både barn og ansatte opplever dårlige
arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i for-
hold til denne gruppen er også ivaretatt i
egen forskrift. Denne forskriften knyttes til
den nye folkehelseloven som trådte i kraft
1. januar 2012.
En stor del av eksponeringen for innen-
dørs luftforurensing er imidlertid knyttet til
opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor
helsemyndighetenenes ansvarsområde.
Avhengig av tilstedeværelsen av risikofak-
torer kan eksponering i hjemmet represen-
tere en svært viktig kilde til innendørs luft-
forurensning, spesielt for barn og spedbarn.
Studier fra USA tyder pa at hjemmebesøk
og opplæring for a redusere eksponering
av barn med astma kan være svært kost-
nadseffektive tiltak som kan returnere mer
enn 100 prosent av investeringene innen
et år i form av reduserte helsekostnader
(Roberts et al. 2009).
Systematisk veiledning av småbarns-
familier om hvordan man kan bedre inne-
klima, og betydningen av et godt inneklima,
Ser veggen slik ut bak belegget? Da er det på tide å ta grep. (Foto: stompy023/Flickr.com)
5
for eksempel via helsestasjoner kan derfor
være et viktig forebyggende tiltak.
Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklimaMange som har bekymringer knyttet til
inneklima og helse har som utgangspunkt
fanget opp at deres symptomer kan være
forårsaket av forskjellige forurensninger
som kan forekomme i inneluft. I de reviderte
normene ser vi nærmere på sykdommer
som i noen grad kan påvirkes av forskjel-
lige faktorer i inneklima. Sykdommene vi
omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedka-
tegorier der de to første kategoriene er de
som sannsynligvis har størst betydning i
befolkningen:
• Diffuse plager
• Luftveissykdommer (luftveisallergi,
astma og kronisk obstruktiv
lungesykdom (KOLS))
• Luftveisinfeksjoner
• Hjerte-kar sykdommer
• Lungekreft
Generelt synes det å være sterkest
bevisbyrde for at inneklima kan føre til
forverring av eksisterende sykdom, men
i enkelte tilfeller er det også økende bevis
for at innendørs forurensning også bidrar
til utvikling av sykdom, som for eksempel
astma.
Ett eksempel fra de forskjellige kapitlene: Fukt, muggsopp og helse Forekomst av fukt- og muggproblemer i norske innemiljøerInneklimaforhold i Norge er i liten grad
kartlagt med hensyn til bygningsmessige
forhold eller eksponeringssituasjoner. Det
er derfor vanskelig å angi den eksakte
forekomsten av for eksempel fuktproble-
mer i norske innemiljøer. Samlet sett så
spriker anslagene på hvor omfattende slike
problemer er. Anslagene vil nok også i stor
grad avhenge av hvilke kriterier man setter
for fuktproblemer. Det er uansett grunn
til å anta at det er relativt mange boliger
som kan ha fuktproblemer av varierende
grad. Det er derfor viktig at man er bevisst
på denne type inneklimaproblemer og at
man sørger for at problemene følges opp
med inspeksjon og eventuell utbedring
eller endring i fuktgenererende aktiviteter.
HelseeffekterFuktproblemer og muggsopp får mye fokus
som risikofaktorer i inneklimasammenheng.
Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva
det er ved fuktige innemiljøer som medfører
helserisiko. Dette skyldes til dels mangel
på gode eksponeringsdata (hva er det vi
utsettes for) og dels mangel på en biolo-
gisk/mekanistisk årsaksforklaring.
En samlet gjennomgang av resultatene
fra befolkningsstudier knyttet til fukt og
helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute
of Medicine, 2004) konkluderte med at det
var samvariasjon mellom 4 sykdomsut-
fall (symptomer fra øvre luftveier, hoste,
piping, astmasymptomer/forverring hos
sensibiliserte individer) og eksponering for
fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen
av muggsopp eller andre forurensninger
i fuktige innemiljøer.
Det har ogsa kommet resultater som
har stilt spørsmål ved de sammenhenger
Fra en amerikansk holdningskampanje om inneklima og passiv røyking. (Foto: Shockingly Tasty/Flickr.com)
6
som har framkommet i studiene. Det er
imidlertid godt kjent at også annen biologisk
forurensning som for eksempel husstøv-
midd, bakterier, virus og endotoksiner kan
finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer.
Det kan ikke utelukkes at innånding av
slike biologiske komponenter også kan
medføre helserisiko.
I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne
bidra til både fuktproblemer og høyere
nivåer av andre forurensningskomponenter
som for eksempel VOC og som kan ten-
kes å forårsake luftveisplager hos enkelte
følsomme individer. Det er mulig at mange
av disse faktorene virker sammen og for-
årsaker de helseeffektene man assosierer
med fuktproblemer. Det kan også være
forklaringen på at man ikke finner årsaks-
sammenheng mellom sykdomsutfall og
individuelle arter mikroorganismer eller
andre mikrobiologiske agens.
Samtidig øker imidlertid mengden data
som støtter at fukt og muggsopp har stor
helsemessig betydning i befolkningen. I
nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011)
har man gått gjennom et omfattende fors-
kningsmateriale som ikke var inkludert
eller totalvurdert i tidligere gjennomganger.
Resultatene styrker de samvariasjoner
man tidligere har påvist samt samvaria-
sjon mellom ytterligere sykdomsutfall og
fuktproblemer eller muggsopp. Det slås
fast at det foreligger tilstrekkelig data til å
si at fukt eller muggsopp gjennomgående
er assosiert med en rekke respiratoriske
eller allergiske helseeffekter inkludert ast-
mautvikling og forverring, astma nå, astma
i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping
i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, aller-
gisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre
luftveier. Helseeffekter synes å være både
av allergisk og ikke-allergisk karakter. I tråd
med tidligere vurderinger kunne Mendell og
medarbeidere fastslå at det ikke for noen
av de studerte sykdomsutfallene var det
tilstrekkelig bevist at det var en årsakssam-
menheng knyttet direkte til innendørs fukt
eller muggsopp.
Selv om resultatene fra befolkningsun-
dersøkelser så langt ikke kan slå fast at
innendørs fukt eller mugg er det som faktisk
forårsaker helseeffekter, så indikerer sær-
lig resultatene fra en stor epidemiologisk
intervensjonsstudie at nettopp slik ekspo-
nering forårsaker astmaforverring hos barn
(Kercsmar et al. 2006). Dette støttes ogsa
av andre intervensjonsstudier som viser at
utbedring av fuktproblemene kan redusere
helseplagene. Flere undersøkelser finner
også en tidsrelatert samvariasjon mellom
fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å
påvise økt forekomst (increased incidence
density) av nye astmadiagnoser blant bebo-
ere i vannskadete bygninger sammenlignet
med perioden for vannskaden (Cox-Ganser
et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen
et al. 2007). Resultater fra eksperimen-
telle studier støtter i tillegg resultatene
fra befolkningsstudier, ved at de viser en
rekke toksiske og betennelsesrelaterte
responser etter eksponering for mikroor-
ganismer (inkludert sporer, metabolitter
og komponenter) isolert fra fuktige hus.
Mens individer som er atopiske eller
allergiske er særlig utsatt for biologiske
og kjemiske komponenter i fuktige inne-
miljøer, så har man også påvist uønskede
helseeffekter i den ikke-atopiske delen
av befolkningen. Den økte prevalensen
av astma og allergier i mange land øker
antall mennesker som kan være ekstra
følsomme for effekten av fukt og muggsopp
i innemiljøer. Det må derfor presiseres at
de samvariasjoner som observeres er
såpass tydelige at det er viktig å utrede og
utbedre problemer med fukt og muggsopp
i inneklimasammenheng.
KonklusjonSiden en reduksjon i innendørs fukt og
muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt
på respiratorisk og allergisk helse i befolk-
ningen, så bør dette være kunnskapsnivået
som ligger bak det forebyggende arbeid
og helsetjenestens praktiske råd.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Helserådet 10-2012.
7
Litt om ossMiljørettet helsevern i Vestfold er en inter-
kommunal avdeling for 12 vestfoldkommu-
ner. Avdelingen utfører saksbehandling og
tilsyn på vegne av kommuneoverlegene i
de ulike kommunene. Re kommune er
vertskommune for ordningen.
InnledningVi viser til NOU, 2012: 1, Til barnas beste,
med forslag om ny barnehagelovgivning og
har følgende kommentarer til lovforslaget:
Generelt synes vi det er positivt at det
lages ny barnehagelovgivning som sikrer
barna bedre kvalitet i barnehagen og at
foreldrene får klagemuligheter på forhold
som ikke er tilfredsstillende. Flere forhold
i det nye forslaget støtter opp om para-
grafene i forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler mv med et felles
mål om et godt fysisk og psykososialt miljø
i barnehagene.
Samordning med regelverk for Miljørettet helsevernGenerelt ønsker vi en bedre samordning
og ansvarsfordeling i forhold til forskrift
om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler. Hva
skal barnehagemyndigheten følge opp og
hva skal kommuneoverlegen/Miljørettet
helsevern følge opp? Dette gjelder alle
faser av saksbehandling, godkjenning,
tilsyn og klagebehandling. Ved denne
avklaringen bør det legges vekt på de ulike
myndigheters eksisterende kompetanse
på ulike områder, samt dagens praksis.
Her følger en utdyping.
KompetanseNy barnehagelovgivning er i stor grad
overlappende i forhold til forskrift om mil-
jørettet helsevern i barnehager og skoler i
forhold til fysisk miljø og psykososialt miljø.
Tradisjonelt sett har miljørettet helsevern
god kompetanse på f.eks fysisk miljø, inne-
klima, støy, fysisk utforming av lokaler og
uteområder. Miljørettet helsevern kan også
føre tilsyn med psykososialt miljø, men har
mindre kompetanse på dette feltet. Vi tror
at barnehagemyndigheten i større grad har
forutsetning for å vurdere psykososialt miljø
på en god måte. Dette gjelder i forhold til
faktorer som å vurdere barnegruppers stør-
relse, bemanning, ansattes kompetanse
etc. Er det mulig å tydeliggjøre i lovverket
hvordan tilsynsmyndighetene i størst mulig
grad kan samarbeide og benytte hveran-
dres kompetanse, eller må den enkelte
kommune lage lokale løsninger?
GodkjenningNår det gjelder godkjenning, er det vik-
tig å samordne godkjenningene til de
NY BARNEHAGELOVGIVNING, NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTEUTTALELSE FRA MILJØRETTET HELSEVERN I VESTFOLDTekst: Miljørettet helsevern Vestfold
Regjeringen har satset stort på barnehageutbygging. Nå diskuteres forslagene fra Øie-utvalget om forbedring av kvaliteten i barnehagene. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Klossen barnehage i 2008. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com)
8
ulike myndighetene på en god måte.
Barnehagemyndigheten må i prinsippet
godkjenne en barnehage før den settes
i drift. Krav i annen lovgivning skal være
oppfylt før det gis godkjenning. Det bør
kanskje presiseres at helsefaglig uttalelse
skal innhentes før godkjenning gis. Men,
når det gjelder endelig godkjenning har ikke
Miljørettet helsevern v/kommuneoverlegen
anledning til å godkjenne en virksomhet før
kravene i forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler mv er tilfredsstil-
lende. Dette betyr f.eks at kommuneover-
legen ikke kan godkjenne en virksomhet
før radonmåling er gjennomført og det er
dokumentert at radonnivået er tilfredsstil-
lende. Radonmåling kan kun gjennomføres
i vinterhalvåret.
Kanskje er det av slike hensyn at det
er gitt åpning for at barnehagemyndig-
heten kan godkjenne en barnehage på
vilkår, f.eks på vilkår av at barnehagen
blir godkjent etter forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler mv. Dette
er praksis i flere kommuner i dag. Det er
likevel litt uklart hva som menes ved at
kommunen kan sette vilkår ved godkjen-
ningen. Er det tenkt at det er en åpning for
å sette strengere krav enn minimumskrav
i lovgivningen eller kan man tolke det slik
at det kan settes vilkår i forhold til f.eks
barnehagens fysiske miljø, f.eks på vilkår
av at inneklimaforhold bringes i orden
innen en gitt tidsfrist. Dersom sistnevnte
er mulig vil dette komme i konflikt medfø-
ringer til Miljørettet helseverns regelverk. I
forhold til forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler er det presisert i
rundskriv datert 25.01.12 fra helse- og
omsorgsdepartementet om godkjenning
av barnehager og skoler etter regelverket i
miljørettet helsevern, at det ikke gis anled-
ning til å gi godkjenning på vilkår, eller dvs
at man kun kan sette vilkår som gir stren-
gere krav enn det som står i regelverket.
Det kan også være at det kan virke
litt forvirrende med godkjenninger etter
ulike regelverk. Det vil si at barnehagen
kan være godkjent etter barnehagelov-
givningen, men at den ikke er godkjent
etter forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler mv. Dette kan være
vanskelig å forstå for foreldre og andre
interesserte. Burde man vente med ende-
Inneklima, radon, fysiske forhold, universell utforming og mange, mange andre hensyn må tas når en barnehage bygges. Bildet viser Forsand barnehage. (Foto: Marton Digernes/Flickr.com)
9
lig godkjenning til barnehagen er godkjent
etter alle regelverk. Kanskje det heller bør
gis en tillatelse til igangsettelse av drift
ved oppstart?
KlagebehandlingDet er positivt at foreldrenes rettigheter
styrkes og at de gis klagerett i ny barneha-
gelov. Foreldrene kan f.eks klage på fysiske
forhold som støy fra ventilasjonsanlegg,
dårlig inneklima etc. De vil klage til kom-
munen, trolig til barnehagemyndigheten.
Fysiske forhold som støy, inneklima, sikker-
het etc er regulert av forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler mv. Det
bør presiseres i regelverket at klager på
forhold som går inn under miljørettet hel-
severn, også må behandles av miljørettet
helsevern/kommuneoverlegen før klagen
avgjøres. Videre bør klagene, dersom ikke
kommunen (inkludert Miljørettet helsevern)
gir foreldrene medhold, oversendes til
Fylkesmannen for klagebehandling.
VirkemidlerVi tror det er positivt at det legges inn
virkemidler som redusert foreldrebetaling
når det er mangler på barnehagetilbudet
etter barnehageloven. Dette gjenspeiler
at foreldrene betaler mindre ved lavere
kvalitet på barnehagetilbudet. Det bør
vurderes om barnehagemyndigheten kan
benytte dette dersom barnehagen ikke har
lukket avvik etter annet tilsyn etter annet
lovverk, som f.eks forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler mv.
FamiliebarnehagerDet er positivt at regelverket i forhold til
familiebarnehager strammes inn og at det
settes krav til høy kvalitet også for disse
barnehagene. Vi har erfaringer med at fami-
liebarnehager har utviklet seg i en uheldig
retning i enkelte kommuner. Det ble lagt til
rette for doble grupper, også i lokaler som
ikke er bebodde hjem. Det ble f.eks kjøpt
hus som ble benyttet til formålet, og at de
hadde en leilighet i 2. etasje hvor
det bodde en assistent.
Eller egne ”uthus” i tilknytning
til hjemmet ble benyttet til barne-
hage, for å unngå å ha barneha-
gen i hjemmet.
Kvaliteten på disse barneha-
gene har ofte vært lite tilfredsstil-
lende. Det har vært problemer
med dårlig inneklima flere steder.
Dette gjelder særlig de doble
gruppene. Vanlige bolighus har
ikke hatt ventilasjonsanlegg, og
har vært nødt til å basere seg
på lufterutiner, noe som på kalde
dager har ført til nedkjøling av
lokalene, og vi har målt svært
lave gulvtemperaturer flere steder. Det
har også ofte vært satt opp husker og
lekeutstyr som ikke tilfredsstiller forskrift
om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Rutiner
for oppfølging og lukking av avvik har også
ofte vært mangelfulle.
Det bør gis signaler på hva vi skal gjøre
med eksisterende familiebarnehager som
ikke tilfredsstiller ny barnehagelov. Bør det
gis overgangsbestemmelser for når disse
kan være i tråd med ny lovgivning?
Forsvarlig system, internkontrollsystemVi synes det er positivt at det legges inn
krav til internkontrollsystem i barnehage-
lovgivningen. Imidlertid synes vi det ville
være bedre å kalle det internkontrollsystem
i stedet for forsvarlig system, slik at dette
samsvarer med begrepet i annet regelverk,
som f.eks forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler mv. Dette vil være
forenklende for tilsynsmyndighetene. For
mange virksomheter vil det være naturlig
at systemene slås sammen til et system for
barnehagene, både i forhold til barnehage-
lov, HMS, brann og forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler.
Det bør også vurderes om det skal
legges inn noe krav i forhold til risikovurde-
ring i forhold til barnas miljø i regelverket.
Begrepet kan benyttes i forhold til sikkerhet,
men kan også utvides til å gjelde andre
forhold i barnas miljø, som f. eks inneklima.
Jevnlige risikovurderingen kan være viktig
for å opprettholde høy kvalitet.
Rapportering og offentliggjøring av dataVi tror det er positivt at resultater og rap-
porter etter tilsyn blir offentliggjort. I NOU
2012:1 står det en del om statistikk, rap-
portering og kvalitetsvurdering i barnehage-
sektoren. Departementet ønsker å belyse
tilstanden i barnehagesektoren og følge
med på kvalitetsutviklingen. Data kan hen-
tes inn via tilsyn, årlig statistikk, periodiske
brukerundersøkelser og egenrapporterin-
ger fra barnehager og kommuner. Det kan
være at barnehagestatistikken også bør
samordnes med andre tilsynsmyndigheter,
som f.eks kommuneoverlegen/miljørettet
helsevern, Arbeidstilsynet. Det kan inn-
hentes data som ulike myndigheter har
behov for f.eks i den enkelte barnehages
årsmelding/egenrapportering. Videre kan
opplysninger fra de ulike myndighetene
samles. Dersom det blir aktuelt med en
egen nettportal, bør det skje en samord-
ning på dette feltet.
Redusert brukerbetaling ved mangler etter barnehageloven er blant forslagene til Øie-utvalget i NOU 2012:1. (Foto: Ben Harding/Flickr.com)
10
Tekst: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet gir her sin uttalelse til
NOU 2012:1 Til barnas beste. Våre kom-
mentarer konsentrerer seg om selve lov-
forslaget som er presentert i NOUen og
vil også inneholde noen kommentarer
til merknadene til lovteksten. Strukturen
for høringsuttalelsen er slik: først noen
generelle kommentarer, deretter en opp-
summering av Helsedirektoratets innspill
og til slutt en utdyping av innspillene.
Innledning Helsedirektoratet støtter det foreliggende
forslaget til ny lovgivning for barneha-
gene. Det er mange positive trekk ved
lovforslaget. Rettighetsperspektivet, jamfør
hensynet til barns beste, viser ønsket om
en styrking av barnas stilling i barnehagen.
Nye bestemmelser er foreslått for å ytter-
ligere sikre barna på denne oppvekstare-
naen. Det er positivt at det fremheves at
loven må praktiseres slik at den sikrer og
fremmer barns helse, utvikling, trygghet
og omsorg (jfr merknaden til §5).
Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft
1.1.2012 og gjelder for blant annet kom-
muner, fylkeskommuner og statlige myn-
digheter. §4 påpeker enda tydeligere enn
sin forgjenger kommunehelsetjenesteloven
at kommunen har et overordnet ansvar for
folkehelsearbeid. Dette medfører at folke-
helsearbeid må drives i alle kommunale
sektorer. §7 påpeker at kommunen skal
iverksette nødvendige tiltak for å møte kom-
munens folkehelseutfordringer. Herunder
nevnes faktorer knyttet til oppvekst- og
levekårsforhold som fysiske og sosiale
miljøer, fysisk aktivitet og ernæring.
Som eier og driver av barnehager har
kommunene en betydelig innflytelse på
barns og unges helse, både fysisk og psy-
kisk. Barnehagen har som oppvekstarena
en vesentlig plass i kommunens folkehel-
searbeid, både når det gjelder å gi barn
mulighet for livsutfoldelse og deltakelse og
gi barn omsorg og beskyttelse. En helhetlig
tilnærming hvor omsorg, læring og helse
ses i sammenheng gavner barnet. Barns
rammer og utvikling i tidlig oppvekst er
også utgangspunktet for, og medvirkende
til, en rekke prosesser som bidrar til god
helse gjennom hele livsløpet.
Stortingsmelding nummer 20 (2006-
2007), Nasjonal strategi for å utjevne
sosiale helseforskjeller, trekker frem bar-
nehagen som en viktig arena i arbeidet
med å legge til rette for sunne helseva-
ner og utjevne sosiale helseforskjeller.
Barnehagen som arena for å forebygge
sosial ulikhet bør reflekteres bedre i kom-
mende barnehagelov. Sosiale skillelinjer
i kosthold og fysisk aktivitet er en stor
utfordring i befolkningen.
Helsedirektoratet gjennomførte i 2011,
i samarbeid med Universitetet i Oslo, en
kartlegging av måltider, fysisk aktivitet
og miljørettet helsevern i barnehagen.
Undersøkelsen viste at mattilbudet var
forbedret på alle områder som utgjorde
ernæringsmessige utfordringer i 2005.
Kartleggingen viste også at det i 7 prosent
av barnehagene ikke finnes rutiner for
registrering og håndtering av barn med
matallergi eller -intoleranser. Dette er
urovekkende gitt anslag om at rundt 6-8
prosent av barn har plager på grunn av
matallergi og annen matoverfølsomhet.
Barnehagekartleggingen viste også at det
er mange barnehageledere som fremdeles
ikke kjenner til viktig informasjon om mat
og måltider i barnehagen.
Helsedirektoratet leder for tiden arbeidet
med en revidering av veileder til forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler. Utdannings- og arbeidsmiljømyn-
dighetene deltar i dette arbeidet. Hensikten
er å gi barnehageeiere og myndigheter et
mest mulig oppdatert og helhetlig grunn-
lag for tilrettelegging av et godt fysisk og
psykososialt miljø i barnehagen.
Innhold og kvaliteten i barnehager
kan ha stor betydning for folkehelsen.
Folkehelseinstituttet fremhever at barne-
hager med høy kvalitet både kan være
psykisk helsefremmende som universelt
tiltak og forebyggende for risikogrupper.
Barnehager med høy kvalitet kjenneteg-
nes blant annet av at de har små barne-
grupper, tilstrekkelig, godt utdannet og
personlig egnet, stabilt voksenpersonell
som har lett tilgang til veiledning fra kom-
munepsykolog og annet særskilt psykisk
helsepersonell. Helsedirektoratet ser frem
til et samarbeid med Utdanningsdirektoratet
om barnehagen som helsefremmende og
forebyggende arena.
Oppsummering av Helsedirektoratets innspillHelsebegrepet bør inkluderes i formåls-
paragrafen til barnehagen.
Lovgivning som omfatter samme
virksomheter bør harmoniseres i størst
Høringssvar fra Helsedirektoratet - Ny lovgivning for barnehagene
11
mulig grad, for å unngå at det brukes ulike
definisjoner.
Det bør innføres internkontrollplikt etter
den nye barnehageloven.
Foreslås en styrking av §§ 8 og 9.
Barnehagens sentrale rolle i forebygging
av skader og ulykker overfor barn bør
gjøres mer eksplisitt. Det bør vurderes om
det er tilstrekkelig at begrepet ”sikkerhet”
tas inn i § 8 eller 9, eller om det er behov
for en egen lovbestemmelse ang dette.
Utredningen omtaler ikke håndtering og
forebygging av smittsomme sykdommer
eller kvaliteten på kjøkkenfasilitene. Det
er mulig å styrke §9 ang disse forholdene.
Det foreslås en styrking av §19 om god-
kjenning av barnehager ved et forslag om
en mest mulig samordnet godkjennings- og
tilsynsprosess, og foreslås at dispensasjon
fra enkelte krav bør vurderes fremfor mid-
lertidig godkjenning av barnehager. Krav
om bruk av tverrfaglig kompetanse under
tilsyn bør tas inn i lovteksten.
§ 34: Det må tas særlig hensyn til at
arealer bør være tilgjengelige for barn med
nedsatt funksjonsevne.
Hverken lovforslaget eller merknadene
nevner mat og måltidstilbud som en del av
barnehagemiljøet. Helsedirektoratet mener
dette er uheldig.
Våre utfyllende kommentarer
§ 1 FormålHelsedirektoratet ser det som ønskelig
at også ivaretakelse av barns helse blir
vektlagt i barnehagens formålsparagraf.
Ordet ”helse” bør tas med i første setning:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse
med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring, danning
og helse som grunnlag for allsidig utvikling”.
§ 3 Barnehagens innholdDet bør fremkomme at barnehagen også
bør ta hensyn til barns helse, ikke bare
funksjonsnivå.
Helsedirektoratet foreslår derfor føl-
gende formulering i §3 c:
c) ta hensyn til barnas alder, helse og
funksjonsnivå,….
I §8 fremheves barnehagebarns ”…
rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel…”. Dette er en
formulering som kan løftes inn i bestem-
melsen om barnehagens innhold, eller
eventuelt som (utfyllende) merknad til §3 f.
Bokstav f) ”ha en helsefremmende og
en forebyggende funksjon og bidra til å
utjevne sosiale forskjeller”: I merknader til
ny barnehagelov §3 bør betydningen av et
godt mat- og måltidstilbud i barnehagen
neves. Dette understøttes av den øvrige
teksten: ”Barnehagen skal være et sted
Helsedirektoratet, her ved direktør Bjørn Inge Larsen, ser det som ønskelig at også ivaretakelse av barns helse blir vektlagt i
barnehagenes formålsparagraf (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet/Flickr.com)
12
som bidrar til at barna kan erverve seg
kunnskaper om og positive holdninger til
helsemessige gode vaner” (jfr merknad til
§ 3, bokstav f).
§ 4: Saklig virkeområdeLovutkastet definerer en barnehage som
en virksomhet hvor det tilbys en ukent-
lig oppholdstid på mer enn 20 timer, og
hvor antall barn som er til stede samtidig
er minst 5. Vi noterer at dette innebærer
en utvidelse av virkeområdet i forhold til
eksisterende barnehagelov. Men det er
ikke i samsvar med virkeområdet i forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler av 01.12.1995 (nå hjemlet i lov om
folkehelsearbeid). Nevnte forskrift har et
utvidet virkeområde sammenlignet med
utkastet til ny barnehagelov (>10 timer
pr. uke, 3 eller flere barn). Vi mener at til-
grensende lovgivning som omfatter samme
virksomheter bør harmoniseres i størst
mulig grad, bl.a. for å unngå at det brukes
ulike definisjoner (for eksempel av saklig
virkeområde), noe som også kan være til
hinder for en samordnet godkjenningspro-
sess (se våre kommentarer til §19).
§ 5 Hensynet til barnets besteDet er positivt at det i merknaden til §5
fremheves at loven må praktiseres slik at
den sikrer og fremmer barns helse, utvik-
ling, trygghet og omsorg. Helsefremmende
og forebyggende aktiviteter bør være en
integrert del av barnehagedagen.
§ 7 Barns rett til medvirkningI merknad til §7 bør det vises til på hvilken
måte barnehagen kan, bør eller forven-
tes å ivareta barns rett til medvirkning.
Barnehagen bør sikre at medvirkning skjer
gjennom, og forankre rettighetene innenfor,
de ordinære planer og rutiner som barne-
hagen har. Alle ansatte bør få være med
å utvikle hvordan barnehagen skal gjøre
dette konkret i praksis, da dette i stor grad
handler om å omsette holdninger til praksis.
§ 8: Rett til godt fysisk og psykososialt miljøHelsedirektoratet mener betydningen av
forebygging av skader og ulykker bør vur-
deres synliggjort i ny barnehagelov. Vi
foreslår følgende tilføyelse i 1. ledd: ”…
barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.
Barnehagen skal planlegges og drives slik
at skader og ulykker forebygges. …..” Det
vises til tilsvarende ordlyd i forskrift om mil-
jørettet helsevern i barnehager og skoler.
Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, skriver Helsedirektoratet i sin uttalelse. (Foto: Vegard Iglebæk/Flickr.com)
13
I siste ledd fremgår at departementet
kan gi forskrift om barnehagemiljøet. Under
merknader til denne paragrafen vil vi foreslå
at behovet for en forskrift på dette området
vurderes i forhold til annet regelverk som
også stiller krav til miljøet i barnehagen,
bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler.
§§ 9 og 10: Det fysiske og psykososiale miljøetDet kan vurderes om ordet ”sikkerhet”
bør legges til i listen over hvilke faktorer
som skal fremmes, jf. § 9 andre avsnitt:
”Barnehagen skal planlegges, bygges,
tilrettelegges og drives slik at barnas trygg-
het, sikkerhet, helse, trivsel, lek og læring,
fremmes.”
Det finnes for tiden mye god dokumen-
tasjon på viktigheten av å sikre og utvikle
barnehagen som et stimulerende helse-
fremmende og trygt miljø. Barnehagens
driftsformer er i stadig utvikling, og eiere og
myndigheter må ta stilling til ny kunnskap
om fysiske og psykososiale påvirknings-
faktorer. Det er viktig at barnehagedriften
baseres på et bredt faglig grunnlag som
ivaretar barnas rett til et best mulig helse-,
miljø- og læringsmiljø. Helsedirektoratet,
Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet
arbeider for tiden med å utvikle veiledning
på dette området, og vi ser det som hen-
siktsmessig at det også i barnehageloven
vises til dette, f. eks under merknadene til
disse paragrafene. (Se vedlegg for utfyl-
lende informasjon)
Helse- og omsorgsdepartementets har
i høringsnotat januar 2012 om endringer
i tobakkskadeloven foreslått forbud mot
tobakksbruk i barnehagens inne- og uteom-
råde. Gjeldende unntak fra røykeforbudet
i familiebarnehager utenfor åpningstiden,
jf. forskrift 01.12.1995 om miljørettet hel-
severn i barnehager og skoler mv., er
samtidig foreslått opphevet.
Utredningen omtaler ikke smittsomme
sykdommer, håndtering eller forebygging
av slike, ei heller barnehagens kjøkkenfa-
siliteter. Helsedirektoratet regner med at
dette er forhold som vil behandles ved for-
skriftsutarbeidelse. Det er mulig å vurdere
omtale av smittsomme sykdommer i § 9.
§ 16: Forsvarlig system”Begrepet forsvarlig system benyt-
tes bevisst i ordlyden fremfor begrepet
internkontroll. Dette blir gjort for å løs-
rive systemkravet fra eventuelt mer rigide
internkontrollkrav som kan være utviklet i
annet lovverk med forskrifter samt ISO-
standarder på ulike områder. Begrepet
forsvarlig system er også valgt for å synlig-
gjøre den nødvendige lokale handlefriheten
til å tilpasse systemet til de konkrete behov
i den enkelte barnehage”, jf. NOU 2012:1
side 256.
Vi finner å ville stille spørsmål ved om
dette er hensiktsmessig når det i annet
regelverk som regulerer godkjenning av og
tilsyn med barnehagene (folkehelseloven,
arbeidsmiljøloven og forskrifter etter disse),
stilles krav om internkontrollsystem. Blant
annet er mange av elementene som et
forsvarlig system ifølge NOU 2012:1 side
256-257 må inneholde, også elementer i
internkontrollsystem. Vi er kjent med at
det allerede i dag råder en del uklarheter
hos virksomhetsledere og –eiere rundt
myndighetenes godkjennings- og tilsyns-
praksis. Ulike betegnelser på og eventuelt
begrep vedrørende systemkrav i lover og
forskrifter som barnehagen forventes å
etterleve, kan etter vår mening bidra til
å forsterke denne uklarheten. Ikke minst
tror vi at en enhetlig betegnelse på ett
koordinert systemkrav vil være nødvendig
for å stimulere til økt samarbeid mellom
myndighetene om godkjenning av og tilsyn
med barnehagen. Vi anbefaler derfor at
krav om internkontrollsystem fastsettes i
ny barnehagelov, foruten plikt til forsvarlig
virksomhetsutøvelse.
I merknadene til § 16 (nest siste avsnitt)
står det at ”et forsvarlig system skal kunne
dokumenteres skriftlig. Med dette menes
ikke at det må være et eget skriftlig system
som omfatter alle rutiner, men at de ulike
elementene i systemet er tilgjengelige for
ansatte i barnehagen og for tilsynsmyndig-
hetene.” Dette bør utdypes og tydeliggjøres
i forskrift og/eller veileder eller lignende.
Kravet til skriftlighet bør i prinsippet omfatte
hele systemet, dvs også relevante rutiner,
da dette vil kunne være av vesentlig betyd-
ning for tydelig plassering av ansvar og
oppgaver, både blant ansatte og ledere i
barnehagen. I tillegg vil skriftlige rutiner gi
tilsynsmyndigheten et bedre grunnlag for
vurdering av etablert praksis i barnehagen
i forhold til vedtatt rutine.
§ 19 Godkjenning av barnehagerI lovutkastet fastsettes at en barnehage
ikke kan gis godkjenning etter barnehage-
loven før det er gitt godkjenning etter annen
lovgivning, for eksempel etter folkehelselo-
ven med forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler. Vi ser det som viktig
og formålstjenlig at godkjenningsproses-
sen blir mest mulig samordnet. Erfaringer
med dagens godkjenningspraksis tilsier,
etter vår mening, at det i en sektorlov
som barnehageloven blir gitt klare føringer
overfor virksomheter og lokale myndigheter
for slik samordning.
Vårt forslag er i henhold til ovenstående
at det tilføyes en bestemmelse i utkastets
§19 Godkjenning av barnehager eller ny
§20 med f. eks. følgende ordlyd: ”Når
godkjenning av og tilsyn med barnehagen
også omfattes av annen lovgivning, skal
det tilstrebes en mest mulig samordnet
godkjennings- og tilsynsprosess.” Dette bør
kunne oppleves som hensiktsmessig og
ressursbesparende både for virksomhetene
og myndigheter som er tillagt godkjennings-
og tilsynsansvar for disse.
Helsedirektoratet noterer at lovutkastet
ikke åpner for midlertidige godkjenninger,
og støtter dette, basert på vår kjennskap til
skoler og barnehager hvor det er avdekket
14
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
mangelfulle forhold, men som likevel har
vært drevet i mange år med såkalte midler-
tidige godkjenninger etter lovgivningen om
folkehelse. Flere undersøkelser i landets
kommuner, blant annet i samarbeid med
utdanningsmyndighetene, bekrefter dette.
Vår kjennskap til lokale godkjennings-
prosesser tilsier videre at vi vil fraråde at
det gis godkjenning på vilkår. Det vises i
denne forbindelse til Rundskriv I 1:2012 fra
Helse- og omsorgsdepartementet som gir
føringer for kommunenes godkjenning av
skoler og barnehager. I rundskrivet tilrås
at man, i stedet for midlertidig godkjenning
eller godkjenning på vilkår, åpner for dis-
pensasjon fra enkelte krav i regelverket, i
helt spesielle tilfeller, og under forutsetning
av at formålet i lov/forskrift blir ivaretatt. Vi
anbefaler at adgangen til dispensasjon
også vurderes for barnehageloven.
§ 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjonDet bør i denne bestemmelsen presiseres
at samarbeid i utarbeidelsen av rutiner
mellom instansene spesielt bør omhandle
tiltak rettet mot beskyttelse av barn mot
omsorgssvikt, jamfør barnehagens mel-
deplikt til barnevernet.
§ 27: Pålegg om retting, midlertidig eller varig stengingI merknadene til denne paragrafen pekes
det på behovet for å ivareta habilitet for
tilsynet, med sikte på å sikre betryggende
distanse mellom kommunen som bar-
nehagemyndighet og kommunen som
barnehageeier. Vi støtter forslaget om at
dette hensynet også inngår som et krav i
selve lovteksten.
I merknadene påpekes også viktig-
heten av å sikre nødvendig tverrfaglig
kompetanse (blant annet helsefaglig) i
gjennomføringen av tilsynet. Sikring av
relevant kompetanse, både når det gjelder
planlegging av tilsynet (på grunnlag av
en tilsynsplan/risikovurdering), gjennom-
føring og oppfølging av tilsynet, og med
tanke på samordning av tilsyn etter annet
regelverk,tilsier at kompetansekravet bør
tas inn i selve lovteksten, for eksempel i
forlengelsen av første ledd i paragrafen.
Det bør videre tas inn i lovteksten (til
denne paragrafen) at en eventuell stenging
av barnehagen skal være forholdsmessig,
det vil si at det bør gjøres en helhetlig
avveining av konsekvenser for barna som
følge av stengning av barnehagen.
§34; Barnehagens areal ute og inneBarnehagens fysiske omgivelser må ha
kvaliteter som stimulerer motorisk utvik-
ling gjennom lek og fysisk utfoldelse.
Uterommenes kvaliteter og utforming bør
derfor vies stor oppmerksomhet. I merk-
nadene til §34 (side 364) fremgår at det
må tas særlig hensyn til at arealene skal
være tilgjengelige for barn med nedsatt
funksjonsevne. Ved planlegging, lokali-
sering og bygging av nye barnehager må
disse være universelt utformet, jamfør dis-
kriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi vil
understreke at dette inkluderer blant annet
allergivennlig beplantning og et innemiljø
tilrettelagt for barn med astma og allergi.
§37 Godkjenning av familiebarnehagerI nest siste avsnitt fremgår at en familie-
barnehage skal være et fellesskap mellom
minst 2 hjem. Etter miljørettet helsevern-
forskriften har kommunen myndighet til å
godkjenne enkelthjem. Det er uheldig at
det ikke er samsvar mellom tilgrensende
regelverk om barnehager. Departementet
bes om å vurdere dette med sikte på en
felles definisjon av virksomheten.
§48 TegnspråkopplæringUtvalget omtaler barn under opplærings-
pliktig alder som har behov for tegnspråk-
opplæring. Disse barna skal ha rett til slik
opplæring slik skolebarn har. Enkelte barn
har behov for Alternativ og supplerende
kommunikasjon (ASK). Retten til opplæring
i ASK bør omtales på samme måte som
retten til tegnspråkopplæring.
15
De voksne i barnehagen skal ha et verne-
ombud som ivaretar deres arbeidsmiljø. I
barnehagen er det styrer som er barnas
verneombud og som er ansvarlig for at
bestemmelsene i forskriften om barnas
arbeidsmiljø etterfølges. For å sikre dette
skal hver barnehage ha et internkontroll-
system som ivaretar regelverket for barnas
arbeidsmiljø.
Ny barnehagelovgivning (BHG) leg-
ger opp til en styrking av barns rett til et
godt barnehagemiljø. Det foreslås å gi
barnehagebarn en tilsvarende individuell
rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som skolebarn har etter Opplæringsloven.
Dette er veldig bra.
De foreslåtte bestemmelsene i §§8-
10 i BHG vil på samme måte som i
Opplæringsloven utfylle og dels overlappe
med bestemmelsene i MHV. Dette stiller
store krav til at kommunen klarer å orga-
nisere og koordinere arbeidet med klage-
behandling, godkjenning og tilsyn på disse
områdene. Hvordan gjøre dette enkelt og
forståelig også for virksomhetene? Dette
fungerer ikke godt nok per i dag, men
Miljørettet helsevern har tatt initiativ til et
oppstartsmøte om dette. Dette tema er
dessverre lite omtalt i det foreliggende
høringsnotatet.
Vi har følgende spørsmålsstillinger og
kommentarer til høringsnotatet etter en
veldig rask gjennomgang på grunn av
kort frist:
VirkeområdeIfølge virkeområdet skal antall barn som
er tilstede samtidig være minst 5. Gjelder
dette også familiebarnehager? Eller gjelder
ikke dette virkeområdet for familiebarneha-
ger? Det står i §37 om familiebarnehager at
det skal være minst 2 barn. I så fall burde
teksten under virkeområde utvides? Vi
antar at BHG også vil gjelde for enkeltgrup-
per i familiebarnehager. Virkeområdet for
MHV fraviker fra barnehagelovgivningens,
både med hensyn til antall barn og opp-
holdstid. Vi får håpe at en fremtidig revisjon
av MHV vil gjøre at dette harmoniseres.
Organisering, ansvar, klagebehandlingIfølge forslaget skal ”kommunen” behandle
klager etter BHG §§8, 9 og 10? Hvem skal
vurdere disse forholdene i kommunen?
Både Barnehagekontoret og Miljørettet
helsevern gjør dette i dag. Bør disse
bestemmelsene delegeres til Miljørettet
helsevern? Et spørsmål blir også om disse
klagebehandlingene eventuelt skal videre
til Fylkesmannen via Klagenemnden. Og
hvordan samordnes eventuelt disse klage-
behandlingene mellom Barnehagekontoret
og Folkehelsekontoret? Det blir viktig å lage
gode rutiner for henvendelser fra alle som
har en rett eller et ansvar etter lovverkene.
GodkjenningLovforslaget har 3 forskjellige bestem-
melser om godkjenning; §§13, 10 og 27.
Spørsmål om hvorfor dette ikke er slått
sammen i èn bestemmelse?
Når det gjelder godkjenning etter MHV
ønsker vi å starte en gjennomgang av
kommunens rutiner.
Barnehageeier - definisjonDet er etter barnehageloven barneha-
geeier som skal søke om godkjenning.
Spørsmålet er hvem som er barnehageeier
for de kommunale barnehagene. Er det
Barnehagekontoret, den enkelte barnehage
eller Bærum Eiendom, som ofte eier og
drifter bygningene?
Forskjeller BHG/MHV:BHG – gjelder det enkelte barn, barne-
grupper samt det totale barnehagemiljøet
M H V – g j e l d e r d e t t o t a l e
barnehagemiljøet
BHG – loven definerer ikke hva som
menes med et godt fysisk barnehagemiljø,
men ramser opp forhold av betydning; luft,
temp, lys, stråling, akustikk etc.
MHV – forskriften definerer i større grad
hva som forventes av et godt fysisk miljø.
Vedrørede høring til ny barnehagelovgivningTekst: Rune Skatt og Lisbeth Sloth, Miljørettet helsevern, Folkehelsekontoret, Bærum kommune
Folkehelsekontoret, ved Miljørettet helsevern, er godkjennings- og tilsynsmyndighet for barnas arbeidsmiljø i barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (MHV). På samme måte som arbeidsmiljøloven skal ivareta arbeidsmiljøet for voksne, skal forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ivareta arbeidsmiljøet for barna.
16
BHG – det er forbudt å starte barnehage
uten godkjenning
MHV – godkjenning må foreligge når
det foreligger plan for etablering av ny
virksomhet
BHG – forsvarlig system (burde kanskje
benyttet ”internkontrollsystem” som alt
annet lovverk gjør)
MHV – internkontrollsystem
BHG – Kan ikke godkjenne enkelthjem
familiebarnehage
MHV – Kan godkjenne enkelthjem
familiebarnehage
Overlappende regelverksområder BHG/MHVVi har forsøkt å få frem momenter og utdrag
fra utkast og eksisterende regelverk for
å synliggjøre overlappende områder for
de ulike lovverkene. De er satt inn i seks
bolker under. Dette kommer dessverre
dårlig frem i høringsnotatet.
BHG § 3: Barnehagens innholdBarnehagen skal ha en helsefremmende
og en forebyggende funksjon og bidra til
å utjevne sosiale forskjeller.
MHV § 1: FormålMiljøet i barnehager skal fremme helse,
trivsel, gode sosiale og miljømessige for-
hold, samt forebygge sykdom og skade.
BHG § 5: Hensynet til barnets besteHensynet til barnets beste skal ivaretas
ved planlegging, bygging, tilrettelegging
og drift av barnehagen.
MHV § 7: Generelle kravBarnehager skal planlegges, bygges, tilret-
telegges og drives slik at bestemmelsene
om trivsel, helse, hygiene og sikkerhets-
messige forhold oppfylles.
BHG § 8:Rett til godt fysisk og
psykososialt barnehagemiljøAlle barn har rett til et godt fysisk og psy-
kososialt miljø som fremmer helse, trivsel
og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.
Dersom barnehagen blir klar over sider
ved barnehagemiljøet som kan ha negativ
virkning for barnas helse og sikkerhet, skal
foreldrene snarest mulig varsles om dette.
Det er styrers ansvar å sørge for at
barna opplever et godt barnehagemiljø
for barna.
BHG § 9: Det fysiske miljøetDet fysiske miljøet ute og inne skal være
trygt og pedagogisk utfordrende. Det skal
fremme barnas fysiske og psykiske helse.
Foreldreråd/Samarbeidsutvalg kan
fremme konkrete krav overfor barneha-
gen ved styrer eller eier om retting av
det fysiske miljøet (for lite lys, mangel på
solavskjerming etc).
Barnehagen må da fatte et skriftlig og
begrunnet enkeltvedtak.
Enkel tvedtak kan påklages t i l
Kommunen.
BHG § 10: Det psykososiale miljøetBarnehagen skal aktivt og systematisk
arbeide for å fremme et godt psykososialt
miljø.
Foreldre (til eget barn)/Forelderåd/
Samarbeidsutvalg kan kreve tiltak for å rette
på mangler ved det psykososiale miljøet.
Barnehagen må da fatte et skriftlig begrun-
net enkeltvedtak i saken. Enkeltvedtaket
kan påklages til Kommunen.
BHG § 33 BarnegruppenBarn har rett til å tilhøre en barnegruppe i
barnehagen. Ved vurdering om en gruppe
er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det
blant annet legges vekt på barnehagens
fysiske og psykososiale miljø; arealer ute
og inne, innredning, leker, trivsel og glede.
BHG § 34 Barnehagens areal inne og uteBarnehagen skal ha et trygt og pedagogisk
forsvarlig areal inne og ute.
Veiledende: 4 m2/barn over 3 år, 5,5 m2/
barn under 3 år, utearealet 6 ganger netto
innendørs leke- og oppholdsareal. I de
tilfeller hvor veiledende areal ikke oppfylles
skal det eventuelt begrunnes hvorfor area-
Barnehagen på Storøya grendesenter på Fornebu er ny og flott. (Foto: Marius Morstøl Jenssen/Bærum kommune/Flickr.com)
17
let likevel er ”forsvarlig” i lovens forstand.
Arealene inne og ute må også tilfredsstille
sikkerhetskravene i ulike lover. Det vises
til PBL, men ikke MHV §14!
MHV § 1, 7, 5: Formål, generelle krav, informasjons- og opplysningspliktMiljøet i barnehager skal fremme helse,
trivsel, gode sosiale og miljømessige for-
hold, samt forebygge sykdom og skade.
Barnehager skal være helsemessig
tilfredsstillende.
Ved forhold som kan ha negativ innvirk-
ning på barnas helse, skal barnehagens
leder uoppfordret informere foreldre/fore-
satt og tilsynsmyndigheten om dette.
MHV §§ 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 19, 20, 21, 22, 23, 24: Krav til fysisk miljø i barnehager; belig-
genhet, utforming/innredning, aktivitet og
hvilke, måltid, rengjøring og vedlikehold,
sikkerhet, førstehjelp, inneklima/luftkvalitet,
belysning, lydforhold, sanitære forhold og
avfallshåntering.
MHV § 14 SikkerhetBarnehagen skal planlegges og drives
slik at skader og ulykker forebygges.
Barnehagen skal ha rutiner og utstyr for
håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.
Rutiner og utstyr skal være kjent for alle,
så langt som mulig også for barna.
MHV § 15 FørstehjelpBarnehagen skal ha nødvendig første-
hjelpsutstyr og alle ansatte skal ha opp-
datert førstehjelpskunnskap.
MHV § 12. Psykososiale forholdBarnehagen skal fremme trivsel og gode
psykososiale forhold.
MHV § 27 KlageForeldre/foresatte kan kreve at helsemyn-
digheten vurderer klager på miljøet som
ikke fører frem overfor barnehagen. Vedtak
(inkludert vedtak om ikke å fatte vedtak)
kan påklages til Fylkesmannen via kom-
munens klagenemnd.
BHG § 13 GodkjenningspliktBarnehager må søke om godkjenning. Nye
eller ved større endringer. En barnehage
kan ikke settes i drift før den er godkjent.
Barnehageeier skal søke om godkjen-
ning. Endringer i omgivelsene, økt støy,
vil kunne innebære en vesentlig endring
som krever ny søknad!
BHG § 19 Godkjenning av barnehagerKommunen skal godkjenne egnede bar-
nehager. Krav i annen lovgivning må være
oppfylt før det gis godkjenning. Kommunen
kan sette vilkår ved godkjenningen mht
antall barn, barnas alder, oppholdstid og
barnehagens fysiske miljø. (Jamfør skriv
vedrørende helsegodkjenning og vilkår!)
BHG § 37 Godkjenning av familiebarnehagerEt hjem kan godkjennes for minimum 2
barn og maksimalt 5 barn over 3 år som
er tilstede samtidig. Er flertallet barn under
3 år, må antallet barn reduseres, maks 4
barn under 3 år. Familiebarnehagen skal
være et fellesskap mellom minst to hjem
eller mellom minst ett hjem og en ordinær
barnehage.
MHV § 6 Krav om godkjenningBarnehager må søke om godkjenning av
fysisk og psykososialt miljø. Barnehageeier
skal fremlegge søknad når det foreligger
plan for etablering, utvidelse eller endring
av barnehagen. Søknaden skal vise hvor-
dan barnehagen planlegges, etableres,
drives og videreutvikles iht forskriftens
bestemmelser. Det skal fremgå av søk-
naden hvor mange barn og ansatte bar-
nehagen er beregnet for.
BHG § 16 Krav til forsvarlig system.Krav til forsvarlig system for barnehageeier
MHV § 4 Ansvar. InternkontrollBarnehageeier skal påse at det er etablert
et internkontrollsystem. Barnehageleder
skal påse at bestemmelsene i forskriften
overholdes.
BHG § 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon.Kommunen skal utarbeide rutiner for sam-
arbeid og kunnskapsutveksling mellom
barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT
og andre instanser som er relevante for
å bidra til barnehagens forebyggende og
helsefremmende funksjon. MHV?
MHV § 12 Psykososiale forholdDet bør legges opp til faste samarbeids-
møter mellom personalet og f.eks. skole-
helsetjeneste, helsestasjon, PPT, foresatte
og andre naturlige samarbeidspartnere.
BHG § 27 Kommunens tilsynsansvar. Pålegg om retting, midlertidig eller varig stenging.Kommunen fører tilsyn med at barnehagen
drives i samsvar med lov og forskrifer.
Kommunen kan gi pålegg om retting av
brudd på loven. Dersom forhold ikke ret-
tes kan kommunen først vedta reduksjon i
foreldrebetalingen eller også tidsbegrenset
eller varig stenging inntil forholdene er
rettet.
MHV § 27 TilsynKommunen fører tilsyn med at forskriftene
overholdes. Virkemidler i Folkehelseloven
kan benyttes dersom det er behov for det;
retting, tvangsmulkt, stansing.
18
Resultatene viser at det er varierende
praksis rundt om i kommunene. En del
kommuner gir godkjenning på vilkår, men
dette har Helse- og omsorgsdepartementet
i rundskriv I-1/2012 informert kommunene
om at det ikke er anledning til.
Håpet er at man med de senere tids
diskusjoner og med hjelp fra sentrale myn-
digheter kan få til mer enhetlig godkjenning
og tilsyn i kommunene.
Godkjenning – bruk av virkemidlerI Tromsø kommune har vi fokusert på god-
kjenning av barnehager, og vi har dessverre
ikke vært flinke nok til å føre systematisk
tilsyn med virksomhetene. Det har de siste
årene vært en storstilt utbygging av bar-
nehager i Tromsø, og vi har hatt et ønske
om at alle de nye barnehagene skal være
«ordentlig» godkjent.
En skulle kanskje tro at det er lite å
plukke på i et nytt bygg, men vår erfaring
er at slik er det ikke nødvendigvis. En
rekke av de nye barnehagene hadde for
eksempel for høy etterklangstid i flere
rom. Vi var strenge på at etterklangstiden
skulle dokumenteres, også etter at tiltak var
gjennomført. I noen tilfeller viste målinger
at det måte gjøres ekstratiltak for å få
ned etterklangstiden til minstekravet på
0,6 sekunder. Etter gjentatte purringer og
utsettelse av frister så vi oss lei på trenering
av fristene og at nødvendige tiltak ikke
ble iverksatt. Virkemiddelet tvangsmulkt
ble tatt i bruk. I ett tilfelle måtte vi vedta
tvangsmulkt for å få gjennomført blant
annet støydempende tiltak. Tre andre
barnehager fikk varsel om tvangsmulkt.
UtfordringerDet kan være utfordrende å jobbe mot
egne kommunale enheter, og det kan fort
bli bråk når kommunen gir kommunen
tvangsmulkt. Rådmannen etterspurte
forklaring fra kommuneoverlegen da det
ble gitt tvangsmulkt. Vi prøvde å forklare
at det ble gitt romslige frister, at veien til
tvangsmulkt er ganske lang, og at det jo
er fult mulig å rette forholdene før saken
går til tvangsmulkt.
TilsynPå grunn av kapasitetsproblemer har vi ikke
tidligere prioritert systematisk tilsyn med
barnehager og skoler. I år har vi 6 skoler og
12 barnehager på tilsynsplanen. Selv om
vi i den pågående tilsynsrunden har gjort
et utvalg av forskriftens paragrafer, vil det
ta tid å komme gjennom alle barnehager
og skoler i kommunen (cirka 50 skoler
og cirka 100 barnehager). Erfaringene
fra tilsynet så langt viser at det er stor
forskjell på virksomhetene, spesielt når
det gjelder internkontroll og skriftlige ruti-
ner. Det har ennå ikke vært nødvendig å
bruke tvangsmulkt for å få rettet avvikene
i tilsynsrunden. Men vi har erfaring med
bruk av virkemiddelet og vil ta det i bruk
dersom det blir nødvendig.
Godkjenning og tilsyn av barnehager og skoler:
BRUK AV VIRKEMIDLER I TROMSØ KOMMUNEDet har de siste årene vært diskutert en del rundt bruk av virkemidler i forbindelse med godkjenning og tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er også gjennomført kartlegginger av godkjennings- og tilsynsstatus i kommunene.
Barnehageminister Kristin Halvorsen på besøk i Universet barnehage i Tromsø. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr.com)
19
HELSE, MILJØ OG LEGIONELLAI vår var helsesjefer, kommuneoverleger og teknisk personell samlet til miljørettet helsevern sin årlige konferanse i Stavanger. Legionella og sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager sto på plakaten denne dagen.
Tekst: Randi Helland Stråtveit
- Sammen med fagrådet ble vi enige om å
sette fokuset mer på sosiale miljøfaktorer i
skoler og barnehager og den veiledningen
som finnes her. I tillegg ønsket vi å fortsette
å fokusere på legionella ved å invitere
IRIS (International Research Institute of
Stavanger) til å presentere sin rapport etter
å ha målt legionellaverdiene i 29 kommu-
nale bygg i Stavanger kommune over to år,
sier Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder
i miljørettet helsevern og skjenkekontroll i
Brannvesenet Sør-Rogaland IKS.
FORSKNINGSPROSJEKTI desember 2011 la IRIS frem sin fors-
kningsrapport etter å ha mottatt en bestilling
fra Stavanger kommune i 2007. Forsker
fra IRIS Anne Vatland Krøvel er en av
forskerne som har jobbet tett med rap-
porten og var invitert til konferansen for
å fortelle om arbeidet og testene som ble
gjort i forbindelse med forskningsprosjektet.
UTBRUDDET I 2001Stavanger ble i 2001 rystet av et stort
utbrudd av lungesykdommen legionella der
i alt syv mennesker døde. På bakgrunn av
dette har kommunen vært svært opptatt
av smittevern mot sykdommen og ønsket
å bedre sine rutiner for forebygging og
kontroll av legionella. Legionella-bakterier
finnes i vann, men er bare farlig for men-
nesker dersom man puster inn bakterien
via såkalt forstøvet vann, altså små, sve-
vende vanndråper. Dusjing gir den type
vanndråper.
FUNN AV LEGIONELLA I SEKS BYGGI løpet av forskningsprosjektet ble det tatt
vannprøver av dusjer i 29 kommunale bygg,
hvorav det i seks bygg ble funnet ufarlige
legionellabakterier. Et av byggene hvor
det ble gjort funn var på brannstasjonen i
Stavanger. Det ble ikke funnet legionel-
labakterier av den farlige typen som kan
gi alvorlig sykdom.
VARMTVANNSSPYLINGKommunen har de siste årene brukt store
ressurser i form av tid og penger ved å
varmtvannsspyle sine kommunale anlegg.
I rapporten kommer det frem at metoden
ikke fungerer etter hensikten.
— Det er likevel viktig å få på plass gode
rutiner for forebygging og kontroll. Det vi
vet kan vi gjøre noe med. Det vi ikke vet
PRØVER: Flere av deltakerne benyttet anledningen til å studere legionellaprøvene til IRIS - forsker Anne Vatland Krøvel (t.v.) i pausen.
20
kan vi ikke gjøre noe med, sier forsker
Anne Vatland Krøvel. Som presiserer at
varmtvannsbehandling fungerer så lenge
det blir gjort riktig. Vannbevegelse er et
viktig tiltak og det bør tappes regelmessig
og ukentlig fra kommunale dusjanlegg.
FOREBYGGENDE TILTAKNoen av forslagene fra IRIS til forebygging
av nye utbrudd av legionella er følgende:
- overvåking i form av prøvetaking av
legionella
- overvåking av temperaturer i
systemene
- brukskontroll
- tappe ut første vann ved dusjing
- fjerning av blindrør. Få oversikt over
anleggene med antall dusjer og tappesteder
- EGENTLIG IKKE SÅ UENIGENoe av det som har vært diskutert i etter-
kant av fremleggingen av IRIS’ rapport har
vært forholdet til Folkehelseinstituttet. Her
har det vært et par uenigheter i etterkant.
Men skal vi tro Krøvel rett så er det ikke
riktig så ille som mediene kanskje vil ha
det til:
— Vi er egentlig ikke så uenige. Vi er
enige om å forebygge, men vi er ikke helt
enige i valg av mottiltak.
HELSE, TRIVSEL OG MILJØEt annet emne som ble tatt opp på kon-
feransen var sosiale miljøfaktorer i skoler
og barnehager. Hjalmar Arnø, rådgiver hos
fylkesmannen i Rogaland var invitert for å
holde et foredrag om dette.
I Opplæringsloven fra 2009 §9a - 1
heter det at ” Alle elever grunnskole og
videregående skoler har rett til et godt
fysisk og psykososialt miljø som fremmer
helse, trivsel og miljø”.
— I grunnskolen vil det å ha venner,
oppleve mestring både faglig og sosialt, bli
sett og forstått av læreren være med på å
styrke helsa til de fleste elever, sier Arnø.
FLERE UNGE UFØREMen selv om fokuset på miljø og trivsel
har økt i det norske skolesystemet ser en
likevel en tendens til flere unge uføre og
flere unge med psykiske lidelser.
— Det vil alltid være elever som er
spesielt sårbare eller har sykdommer eller
plager som kan være vanskelige å vurdere
i forhold til årsaken. Det er virkningen på
den enkelte eleven som er avgjørende for
om skolemiljøet fremmer helsen til den
enkelte eleven, sier Arnø.
MANIFEST MOT MOBBINGHøsten 2011 startet prosjektet Manifest
mot mobbing 2011 - 2014. Hver høst de
neste årene i forbindelse med skolestart
vil partene i prosjektet sette mobbing på
dagsorden. Målet for kampanjen er å skape
et lokalt engasjement i hver kommune.
Derfor er skoler, barnehager, fritidsklub-
ber, lokale lag og foreninger invitert til å
være med.
— MYE BRA, MEN...Konferansen ble avsluttet med et innlegg
fra Øivind Giæver fra Helsedirektoratet
som fortalte litt om sosiale miljøfaktorer i
miljørettet helsevern. Giæver var med og
skrev evalueringen av miljørettet helsevern
i 2008; ” Sosiale miljøfaktorer - intensjoner
og innhold”. Her kommer det frem at mil-
jørettet helsevern sitt arbeid i kommunene
er bra, men en ser at små kommuner ofte
har større utfordringer enn større kom-
muner. En ser også at arbeidet er preget
av teknisk-hygienisk arbeid samtidig som
det er utilstrekkelig fokus på kompetanse
på sosiale og samfunnsmessige faktorer.
Behovet for bedre veiledning og verktøy
er også økende.
NYTT LOVVERKGiæver var også innom endringene i lov-
verket og de utfordringene det byr på.
Fra og med 1. januar 2012 fikk miljøret-
tet helsevern et nytt regelverk å forholde
seg til. Etter å ha forholdt seg til kommu-
nehelsetjenesteloven i en årrekke kom-
mer miljørettet helsevern nå inn under
folkehelseloven. Dette betyr i praksis at
kommunen har fått et mye større ansvar
for å tenke på innbyggernes helse. Fra å
ha et lovverk som hovedsaklig rettet seg
mot helsepersonell har vi nå fått et lovverk
som krever at ingeniører, sosialarbeidere,
pedagoger, planleggere og så videre må
tenke mer helse og miljø.
LEGIONELLA 9 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien
blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes
i dag cirka 50 kjente arter av legionella.
9 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekst-
vilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj
eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller
immunfunksjon
9 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig.
Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesyk-
dommer er mest utsatt for å bli smittet.
9 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte
hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28
mennesker ble smittet og syv døde.
21
Hvorfor har vi en veileder for forebygging av legionellasmitte?- Vi må ta legionella på alvor, mener Erik Ask i Unilabs Telelab.
Tekst: Eirik Ask, Unilabs Telelab
I Norge var det lite fokus på legionella-
forbyggende arbeid før 2001. De fleste
personene som fikk påvist legionellose før
dette var blitt smittet på reise i utlandet.
Mange var av den oppfatning at Norge
hadde et så kaldt klima at legionellabakte-
rier ikke hadde gunstige vekstbetingelser
og derfor ikke utgjorde noen helserisiko.
Dette til tross for at Sverige og Danmark,
som det er naturlig å sammenligne seg
med, hadde mange legionellatilfeller i året.
Legionellautbruddet i Stavanger i 2001
kom derfor overraskende. 28 personer ble
syke, hvorav 7 døde. Et kjøletårn lokalisert
sentralt i Stavanger ble senere utpekt
som smittekilde. I 2005 ble det igjen slått
”legionella-alarm”. Denne gangen i Østfold,
nærmere bestemt i Sarpsborg-Fredrikstad
området. En luftscrubber hos Borregaard
Fabrikker ble relativt raskt utpekt til å være
smittekilden til utbruddet. Etter flere store
undersøkelser har det i senere tid blitt
lagt fram data som tilsier at smitten tro-
lig har sitt utspring i biorenseanlegget til
Borregaard Fabrikker, og at mekanismen
for smittespredning ikke kan forklares med
scrubbermodellen. I østfoldutbruddet ble
103 personer syke, hvorav 10 personer
døde. Selv i internasjonal målestokk regnes
dette som et stort utbrudd.
Må tas på alvorLegionellautbruddene i Stavanger og
Østfold viste at vi også i Norge må ta
legionellabakterien på alvor. Hovedgrunnen
til at så få personer har fått diagnosen
legionellose er at det i liten grad har blitt
tatt legionellaprøver av personer med lun-
gebetennelse. Det er derfor nasjonal og
internasjonal enighet om at legionellose har
vært og er en underdiagnostisert sykdom.
Etter utbruddene i 2001 og 2005 har det
blitt et økt fokus på forebyggende arbeid.
I 2008 ble forebygging av legionellasmitte
tatt med i Forskrift for miljørettet helsevern.
Dette innebærer at alle virksomheter som
har en vanninstallasjon som potensielt
kan overføre legionellasmitte må foreta
en risikovurdering. Denne risikovurderin-
gen skal være dimensjonerende for hvilke
driftsrutiner som må gjennomføres for at
smitterisikoen skal være på et akseptabelt
nivå.
Fokus på kjøletårnDet er mange typer vanninstallasjoner hvor
legionellabakterier kan gro og ha poten-
siale for å overføre smitte til mennesker.
Kjøletårn har i alle år vært den type innret-
ning som har fått mest oppmerksomhet. De
har ofte optimal temperatur for legionella-
vekst, stor produksjon av aerosoler, og er
i mange tilfeller sentralt plassert utendørs.
Dette muliggjør smitteoverføring til et stort
antall personer. I senere tid har man fått
kunnskap om at flere andre vanninnretnin-
ger også kan føre til legionellasmitte. Man
regner med at de fleste personer som blir
smittet, får bakteriene i seg ved dusjing.
Etter utbruddet i Stavanger i 2001 fikk
Folkehelseinstituttet i oppgave av Helse-
og omsorgsdepartementet å utarbeide
nye retningslinjer/veiledning for hvordan
risikovurderinger, driftsrutiner og forebyg-
gende tiltak for å hindre legionellasmitte
bør gjennomføres.
Veilederen har nå vært i bruk i mange
år, og ettersom ny kunnskap og nye erfa-
ringer har blitt gjort, har den blitt jevnlig
revidert. Hovedbudskapet i veilederen er
at arbeidet med å hindre legionellasmitte
skal baseres på en risikovurdering, og at
resultatet av denne skal være dimensjo-
nerende for de rutiner som må være på
plass. Viktige parametere som påvirker
risikoen for legionellasmitte i et anlegg er:
9 Temperatur på varmtvannet
9 Temperatur på kaldtvannet
9 Innretninger som produserer aerosoler
9 Blindrør eller rørstrekk som sjeldent
brukes
9 Forekomst av legionellabakterier i
anlegget
9 Anleggets størrelse og kompleksitet
9 Smittepotensiale : antall personer som
bruker bygninger, alder og medisinsk
status.
For interne vannfordelingssystemer anbe-
faler veilederen tiltak som jevnlig varmt-
vannsdesinfeksjon og klorering/rengjøring
av dusjhoder for å forebygge legionella-
vekst, og eventuelt fjerne etablert legio-
nellavekst. Frekvensen på gjennomføring
av disse tiltakene skal baseres på risikovur-
deringen (ikke mindre enn 2 ganger/år for
varmtvannsdesinfeksjon og ikke mindre
en 4 ganger/år for klorering). Rutinene
som velges må fungere hensiktsmessig.
Mikrobiologiske analyser benyttes for å
dokumentere dette.
Unilabs Telelab har gode erfaringer med
bruk av veilederen
Unilabs Telelab har i en årrekke hjulpet
bedrifter og bygningseiere med innføring
22
av kontroll- og driftsrutiner til forbygging av
legionellavekst. Våre anbefalinger har vært
basert på Folkehelseinstituttets veileder. Vi
har lagt stor vekt på opplæring av teknisk
personale. Dette gir bedre kunnskap, økt
motivasjon og gode resultater.
Som eksempel kan nevnes et samarbeid
med flere av de største hotellkjedene i
Norge om forebygging av legionellasmitte.
Samarbeidet startet med at alle tekniske
sjefer fikk opplæring og at alle hotellene
gjennomførte en risikovurdering. Utifra
denne ble det iverksatt et systematisk og
målrettet forebyggende arbeid slik som
beskrevet i veilederen.
Tre av hotelkjedene representerer
130 hoteller spredt over hele landet.
Innledningsvis ble det påvist legionellabak-
terier i 29 (cirka 22 prosent) av hotellene.
Dette omfanget er sammenlignbart med
funnraten i øvrig bygningsmasse (skoler,
sykehjem, kontorbygg m.m.). Etter 1 års
fokusering på forebyggende arbeide ble det
kun påvist legionellabakterier i 10 hoteller
(cirka 8 prosent). I tillegg hadde bakteri-
enivået i flere av disse sunket betraktelig.
Det har kun blitt benyttet manuelle metoder
i henhold til veilederen. Kjemikaliebruk,
utover det som blir benyttet til å klorere
dusjhoder, har ikke forekommet. Flere
av de hotellene med fortsatt funn opply-
ser at gamle og dårlige varmtvannsbere-
dere er årsaken til at de ikke har blitt kvitt
legionellabakteriene.
Bruk av analyser i forebyggende arbeid.Mikrobiologiske prøver benyttes av to
grunner:
1. Som en del av risikovurderingen for
å se om det er legionellabakterier i
systemet
2. For å se om de etablerte
driftsrutinene fungerer
hensiktsmessig.
Årstidsvariasjoner, brukshyppighet, belast-
ning, vibrasjoner i rørledningene og så
videre gir variasjon i vekstforholdene av
legionellabakterier. Det er derfor viktig at
det i prøvetakingsstrategien tas hensyn
til dette. Vi tar gjene prøver av temperert
vann (blanding av kaldt og varmt vann).
Legionellabakterier påvises ofte også i
kaldtvannsrørene. Ved funn er det derfor
viktig å vite om bakterierne gror i kaldt- eller
varmtvannet, eller begge deler. Separate
kaldtvannsprøver må derfor tas ut når
Legionella påvises. Veilederen anbefaler
at det tas hyppige prøver det første året,
men at frekvensen kan minskes etter dette
dersom resultatene er tilfredsstillende. Man
kan ikke konkludere med at et anlegg er
legionellafritt basert på resultater fra kun
en prøveserie.
To ganger har det biologiske renseanlegget ved Borregaard fabrikker i Sarpsborg vært primærkilde til legionellautbrudd. Mye forskning har blitt gjennomført, både fra bedriften og myndighetene, for å hindre spredning. (Foto: Mats Lindh/Flickr.com)
23
I veilederen beskrives flere analyseme-
toder som er aktuelle i forbindelse med
legionellaproblematikk. Vi vil her gjøre
rede for de ulike metodene og vår erfaring
med disse:
1. KimtallsanalyserKimtallsanalyse gir informasjon om ”totalt”
forekommende aerobe bakterier (ISO
6222:1999). I veilederen står det at kim-
tallet kan gi informasjon om oppbygging
av biofilm i et vannsystem. Ved å følge
utviklingen av kimtallsnivået i anlegget kan
man se om forholdene er stabile. I praksis
er det vanskelig å få nyttig informasjon av
disse analysene. Det er ingen sammen-
heng mellom kimtall og legionellastatus
i et vannfordelingsystem. Vi har sett at
bygninger som har hatt lave kimtallsverdier
over lang tid, har hatt store mengder legio-
nellabakterier i vannfordelingssystemet.
Vi ser også ofte at bygninger med høye
kimtallverdier ikke har legionellabakterier.
Kimtallsanalyser er derfor ikke egnet til
overvåkning av legionellastatus i et vann-
fordelingsystem. Kimtall kan derimot være
en indikasjonsfaktor for om dosering er
tilstrekkelig i anlegg som har biocidbe-
handling, for eksempel kjøletårn.
2. Legionellaanalyser med dyrkningsteknikk.Ved dyrkningsteknikk (ISO 11731: 1998
(E)) påvises levende legionellabakterier.
Metoden er arbeidskrevende og tar lang
tid (cirka 10 dager). I rutineovervåkning er
tidsfaktoren som regel ikke så viktig. Om
ønskelig kan legionellabakteriene type-
bestemmes, ihvertfall de mest viktige i
sykdomssammenheng. Vår erfaring er
at dyrkningsmetodikk per idag den best
egnede metoden for overvåkning av smit-
terisikoen til et vannsystem.
3. Legionellaanalyser PCR-teknikkVed PCR-teknikk påvises Legionella-DNA
i en prøve. Metoden er rask, vanligvis vil
man kunne få resultatet i løpet av 2 dager.
Ulempen er at metoden ikke skiller mellom
døde og levende bakterier. Det kan derfor i
enkelte situasjoner være vanskelig å måle
effekten av en desinfeksjonsprosess. I
alt vann vil det også være en viss ”bak-
grunnskonsentrasjon” av Legionella-DNA.
Bakgrunnsforekomsten varierer fra sted til
sted, og kan også føre til vanskeligheter
med tolkning av analysesvar.
Forskningsrapport fra ”International
Research Institute of Stavanger” (IRIS)
IRIS har på oppdrag fra Stavanger kom-
mune gjennomført et forskningsprosjekt
som har hatt som mål å finne hensiktsmes-
sige metoder å forebygge legionellasmitte
fra kommunale dusjanlegg (www.iris.no).
Bakgrunnen for dette prosjektet har vært
at det i Stavanger kommune har vært
uttrykt skepsis mot de metodene som
anbefales i Folkehelseinstituttets veileder.
Det opplyses at kommunens utgifter til
legionellaforebyggende arbeid har vært
svært høye, og at ressursene som har blitt
brukt ikke har hatt ønsket effekt.
Både i presseoppslag og i selve fors-
kningsrapporten hevder IRIS at metodene
for legionellaforebyggende arbeid som er
beskrevet i veilederen ikke er ”evidens-
basert”, og at IRIS har ”bevist” at de ikke
fungerer. Det er flere grunner til at vi rea-
gerer på disse påstandene:
• I hele rapporten refereres det kun
til kommunale bygninger. Mener IRIS at
deres erfaringer generelt kan overføres
til alle typer bygninger?
• I rapporten hevdes det at Folkehelse-
instituttets veileder i liten grad er bygd på
vitenskapelig dokumenterte metoder. I
IRIS sitt forskningsmateriale inngår det kun
29 bygninger hvor det ble påvist legionel-
labakterier i 6 av bygningene. Det er ikke
spesifisert om bakteriene gror i kaldt- eller
varmtvannsrørene. Er disse 6 bygningene
et tilstrekkelig materiale til å konkludere
så bastant?
• Det hevdes at varmtvannsdesinfeksjon
ikke er egnet for kommunale dusjanlegg.
Dette fordi det ikke oppnås høy nok tem-
peratur i alle deler av varmtvannsystemet.
Det står heller ingenting om at kaldtvanns-
rørene har blitt varmebehandlet. Kan det
konkluderes med at varmtvannsdesin-
fisering ikke fungerer når metoden ikke
gjennomføres riktig? Har teknisk personale
fått tilstrekkelig opplæring?
• Det er kun Legionella pneumophila
serogruppe 2-14 som påvises i disse
bygningene. Unilabs Telelab har påvist
legionellabakterier i en rekke bygninger i
Stavangerområdet. Vår erfaring er at det
er stor variasjon i hvilke legionellatyper som
finnes, men det er Legionella pneumophila
serogruppe 1 som dominerer. Fungerer
analysemetodene til IRIS?
• IRIS hevder at et anlegg som er infi-
sert med Legionella pneumophila sero-
gruppe 2-14 har en fordel fremfor ”rene”
anlegg fordi anlegget da er ”vaksinert”
mot mere sykdomsfremkallende legio-
nellabakterier. Unilabs Telelab analyse-
rer prøver fra mange hundre bygninger.
Resultatene våre viser ofte oppvekst av
flere legionellatyper, inkludert Legionella
pneumophila serogruppe 1 sammen
med Legionella pneumophila serogruppe
2-14. Sammensetningen i et anlegg kan
også variere over tid. Vi stiller oss derfor
undrende til IRIS-sine anbefalinger om
kun å iverksette tiltak ved oppvekst av
Legionella pneumophila serogruppe 1.
24
Tilsyn og oppfølging av legionellakontroll i sykehjem i Oslo kommuneDenne veiledningen for tilsyn med legionella i VVS – anlegg er ment å være retningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg i Oslo kommune. Den er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra tilsyn og tilbakemeldinger fra virksomhetseiere. Veiledning inneholder hvilke elementer som bør være med i en risikovurdering, minimumskrav til forebyggende tiltak og internkontroll. Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert og ligger til grunn for anbefalingene i veiledningen.
Tekst: Ann-Kristin Ødegaard
Legionellaforebyggende arbeid i sykehjem
og andre institusjoner er prioritert fordi
der oppholder det seg mange mennesker
med svekket immunforsvar. Erfaringer fra
dette arbeidet kan videreføres til andre
virksomheter, slik som skoler, barneha-
ger, svømmehaller, borettslag med felles
varmtvannssystemer osv.
Legionellastatistikk:Antall legionellasmittede registreres årlig. I
2011 ble det ikke registrert noen smittede i
Oslo, men 3 personer ble smittet i utlandet.
3 tilfeller av smittede ble registrert i 2010,
i tillegg ble 4 av Oslos innbyggere smit-
tet i utlandet. Til sammenlikning ble det i
2010 registrert totalt 38 legionellatilfeller i
Norge. 13 personer ble smittet innenlands,
32 utenlands samt 3 tilfeller med ukjent
smittested. Sammenliknet med andre land
i Europa er insidensen i Norge lavere enn
de fleste Europeiske land, inkludert Sverige
og Danmark (Annual epidemiological report
2011).
Hvor mange som faktisk blir smit-
tet av Legionella er imidlertid usikkert.
Folkehelseinstituttet viser til europeiske
tall fra 2009( ECDC) om betydelig under-
rapportering. Ca 10% rapporteres. Hvor
stor helserisiko et VVS-anlegg kan utgjøre
er vanskelig å fastslå. Når beslutnings-
grunnlaget er så usikkert, er det en
stor utfordring for kommunen å gjøre
forholdsmessighetsvurderinger.
Til sammenlikning kan man se på risiko
og konsekvenser av andre miljøfaktorer.
Eksempelvis radon. I Folkehelseinstituttets
forskningsbaserte kunnskapsbase er det
beregnet at radon kan ha bidratt til 280
dødsfall av lungekreft årlig. Et annet
eksempel er UV stråling, som kan være
skyld i 280 dødsfall i Norge årlig (Rapport
2009:7 Miljørettet helsevern. Kjemiske
fysiske og biologiske miljøforholds betyd-
ning for helse i vårt land og fordeling av
disse).
Statistikken viser ikke antall dødsfall,
men når legionellatilfellene i Norge ligger
på rundt 38 personer og man regner med at
dette er 10% av totalt antall smittede, sier
tallene likevel noe om helserisiko i forhold
til andre miljøfaktorer. Dødeligheten kan i
følge Folkehelseinstituttet være opp til 30%
hos eldre og immunsvekkede. Rapportert
dødelighet i land i Europa er i gjennomsnitt
5-6 % i følge Folkehelseinstituttet.
Faren for å bli syk av legionellabakterien
er dermed forholdsvis liten. Når legionel-
lasmitte likevel får stor oppmerksomhet kan
det være fordi årsaken til smitten knyttes
til et bestemt tidspunkt og sted, i mot-
setning til andre miljøfaktorer som støy,
luftforurensing, radon, stråling osv. der
sykdom og for tidlig død er et resultat av
eksponering over et langt tidsperspektiv og
vanskelig kan knyttes til en bestemt kilde.
Når en eller flere personer blir smittet av
legionella, har erfaring vist at det kan bli
store medieoppslag. Ansvarlig tilsynsmyn-
dighet må påregne et stort mediatrykk. En
risikovurdering bør derfor også vektlegge
konsekvenser en eventuell legionellasmitte
vil ha for omdømme til tilsynsmyndighet
og virksomhet.
Organisering i Oslo kommuneAnsvaret for sykehjem og andre institusjo-
ner for eldre i Oslo kommune er fordelt på
flere eiere og drivere.
9 Boligbygg Oslo KF ( BBY) har ansvaret
for ca 80 bygg der det bor mennesker
som antas å ha dårlig immunforsvar
(eldre og syke) eksempelvis gruppebo-
liger for heldøgns omsorg, og bosenter.
9 Omsorgsbygg Oslo KF(OBY) har ansvar
for 36 kommunale sykehjem.
9 Sykehjemsetaten er drifter av 30 kom-
munale sykehjem og har avtale om
oppfølging av 24 private sykehjem.
9 Kirkens Bymisjon er drifter av 5 syke-
hjem og eier av 4 av disse.
9 Frelsesarmeen eier og drifter en Omsorg
+ institusjon
Når andre boformer for heldøgns- omsorg
og pleie, med felles varmtvannssystem
og dusjanlegg regnes med, utgjør dette
25
116 virksomheter der det oppholder seg
mennesker med nedsatt immunforsvar.
Oslo kommune består av 15 bydeler, der
tilsynsansvaret er delegert til den enkelte
bydel. Det vil si at mange store virksom-
hetseiere i Oslo må forholde seg til 15 ulike
tilsynsmyndigheter. Tilsynsmyndighetene
må derfor bestrebe seg på å få til en mest
mulig lik praktisering av regelverket.
Legionellakontroll i sykehjem i Oslo – erfaringer etter tilsyn Det ble sendt ut kartleggingsskjemaer til
( 6 ( BGO) pluss (BGR)) sykehjem i Oslo,
med spørsmål om eksisterende legionel-
laforebyggende prosedyrer, om det var
gjennomført risikovurdering og om det
forelå samarbeidsavtale mellom eier og lei-
etaker. Etter en gjennomgang av skjemaer
og tilbakemeldinger, inviterte bydelene (
tilsynsmyndigheten) til jevnlige møter med
de ulike sykehjemsdriftere, eiere, bydelene
og kommuneoverlege.
Det viste seg å være store variasjoner
mellom sykehjemmene og sykehjemsei-
ere og driftere mht Legionellakontroll. I
sykehjem som ikke hadde noe fokus på
Legionella, utløste tilsynet et arbeid med
å få oversikt over regelverk og krav, risi-
kovurdering og utarbeide prosedyrer.
I andre sykehjem var legionellaprose-
dyrene på plass, men ble ikke fulgt opp.
Flere legionellaforebyggende tiltak var
fordelt mellom leietaker og sykehjemseier.
Sykehjemseier som har utarbeidet pro-
sedyrene, hadde ikke oversikt over om
prosedyrene ble fulgt. Tilsynet utløste et
tettere samarbeid mellom leietaker og eier
og førte til bedre avvikshåndtering.
Kartleggingen og jevnlige samarbeids-
møter med driftere og sykehjemseiere, ga
oss et godt innblikk i utfordringer syke-
hjemmene møter når de skal etterleve
forskriftskrav og anbefalinger i Folkehelsas
vannrapport 115 og bydelene fikk et bedre
grunnlag for å forstå hva det er rimelig å
kreve av legionellatiltak.
I mange sykehjem er sjokkoppvarming
vanskelig å gjennomføre. Gamle rør tåler
dårlig høy temperatur. Virksomhetseiere
har erfaring med at sjokkoppvarming fører
til økte lekkasjer. Andre steder får de ikke
opp tilstrekkelig vanntemperatur pga lange
ledningstrekk, dårlig isolasjon og uhel-
dige løsninger som for eksempel bruk av
varmekabler til oppvarming. Kostnadene
på utbedringstiltak har vist seg å være
betydelige.
Der eldre bor i egne boliger og deler
varmvannsystem, er det en utfordring for
virksomhetseiere å komme inn i leiligheter
og skoldingsfare er et problem. I tillegg
fører sjokkoppvarming til svært høye strøm-
utgifter og behov for å leie inn personell til
å utføre jobben. Siden forskningsmiljøer
er usikre på effekten av sjokkoppvarming
(viser til Iris rapport ”legionella pneumophila
i kommunal dusjanlegg – hvorvidt trengs
mottiltak. 2011), er det vanskelig å pålegge
at dette tiltaket skal gjennomføres i alle
bygg. Sjokkoppvarming gjennomføres i
liten grad i sykehjemmene i Oslo. Det er
imidlertid på gang et prosjekt med å prøve
ut andre desinfeksjonsmetoder.
En annen utfordring er at det er vanske-
lig å gjennomføre en fullstendig kartlegging
av VVS anlegg, slik vannrapport 115 anbe-
faler, i gamle store bygg. For eksempel
er kartlegging og eventuell fjerning av
alle blindrør vanskelig å få gjennomført i
praksis. I mange gamle kompliserte bygg
mangler oppdaterte tegninger av rørsys-
temet og det vil derfor ta tid før alle bygg
har oppdaterte tegninger.
Forskrift om miljørettet helsevern påleg-
ger virksomheter å gjennomføre risikovur-
dering av sine innretninger og det skal på
grunnlag av risikovurderingen fastsettes
rutiner som sikrer at drift og vedlikehold
gir tilfredsstillende vern mot Legionella jfr.
§ 11b).Gjennomføring av en risikoanalyse
er ressurskrevende. I Oslo har virksom-
hetseiere løst dette ulikt. Noen har leid
inn konsulentselskaper for å gjennomføre
analysen og foreslå utbedringstiltak. Andre
virksomhetseiere har brukt eget driftperso-
nell til å utføre risikovurderingen. De som
har gjennomført risikovurdering i egne
bygg tilegner seg betydelig kunnskap om
sine anlegg, noe som er en stor fordel.
Kompetansen man opparbeider seg, kan
benyttes til å iverksette fornuftige tiltak
og utarbeide gjennomtenkte rutiner som
lar seg gjennomføre i praksis. Teknisk
personell i virksomheten får økt kunn-
skap om anlegget og har dermed bedre
forutsetninger for å drifte anlegget på en
forsvarlig måte.
Hva er forsvarlig legionellakontroll?Som tilsynsmyndighet skal vi definere
hva som er forsvarlig legionellakontroll,
men det er ikke helt klart hvor lista skal
ligge. Veilederen vannrapport 115 fra
Folkehelseinstituttet er omfattende og
ambisiøs og er tilpasset VVS- anlegg i
nye moderne bygg. Mange anbefalte tiltak
medfører betydelige økonomiske konse-
kvenser for bygningseier i gamle store,
kompliserte bygg. Som tilsynsmyndighet
må vi vurdere kostnader av tiltak opp mot
helsegevinst. I et eventuelt rettingsvedtak
etter folkehelseloven, skal det ses hen til
den helsemessige gevinst som oppnås
ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige
konsekvenser. Det skal altså være en for-
holdsmessighet mellom de plikter vi påleg-
ger virksomhetseier og hva som oppnås
med et pålegg for at vedtaket skal være
gyldig. Vi må derfor ha kunnskap om øko-
nomiske konsekvenser av tiltak vi pålegger
tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem.
Det oppleves som en krevende øvelse
å veie kostnader opp mot helsegevinst,
når beslutningsgrunnlaget er så usikkert.
Veiledning for tilsyn med VVS-anlegg
etter forskrift om miljørettet helsevern
kap. 3a (krav om å hindre spredning av
Legionella via aerosol) ved sykehjem og
andre institusjoner for mennesker med
svekket immunforsvar i Oslo.
26
I henhold til forskrift om miljørettet hel-
severns § 6 (tilsyn og virkemidler) skal
kommunen føre tilsyn med at forskriften
overholdes og treffe de nødvendige enkelt-
vedtak hjemlet i folkehelseloven.
Ettersom 15 ulike tilsynsmyndigheter har
tilsynet med de samme virksomhetseiere
er det behov for en felles retningslinje/
veiledning for tilsyn med legionella i VVS
– anlegg. Veilederen er ment å være ret-
ningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg
i Oslo kommune og skal sikre forutsigbar-
het for virksomhetene og likebehandling i
tilsynsarbeidet.
Veiledningen inneholder hvilke ele-
menter vi mener skal være med i en
risikovurdering, minimumskrav til fore-
byggende tiltak og internkontroll. Dersom
ikke disse momentene er oppfylt, vil
det være grunnlag for å følge opp med
rettingsvedtak etter folkehelseloven.
Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert
og ligger til grunn for anbefalingene i vei-
ledningen. I tillegg har vi vurdert om vi skal
kreve mikrobiologiske analyser.
Mikrobiologiske analyser:Flere firma anbefaler enkeltprøver for
eksempel 2 ganger i året for å dokumentere
forsvarlig drift. Legionellaprøver er kostbart
og gir lite informasjon om legionellafore-
komst. Enkeltprøver anbefales derfor ikke.
Heller ikke kimtallsprøver anbefales, da det
er lite samsvar mellom legionellaforekomst
og kimtall. Folkehelseinstituttet anbefaler
at det gjennomføres legionellaprøver i en
prøverekke i forbindelse med risikovur-
dering (jfr. utkast til ny veileder fra FHI)
Sjokkoppvarming/desinfeksjonMed bakgrunn i tilbakemelding fra
Folkehelseinstituttet er det er hensikts-
messig å sjokkoppvarme dersom vannet
(i ytterste tappepunkt) holder mer enn 65
grader. Dersom dusjanlegg, har vært ute
av bruk i mer enn en måned, bør man
gjennomspyle anlegget med varmest mulig
temperatur. I de tilfeller der det krever store
investeringer for å oppnå høyere tempera-
turer enn 65 grader anbefaler vi å benytte
ressursene til andre forebyggende tiltak.
På grunn av høye driftskostnader og
usikkerheten rundt effekten av tiltaket har
vi i denne tilsynsrunden, valgt å ikke stille
krav til sjokkoppvarming/desinfeksjon hver
6. måned i bygg der dette av praktiske årsa-
ker ikke lar seg gjennomføre og der tiltaket
medfører uforholdsmessig ressursbruk.
Anbefalinger: Dersom dusjanlegg har vært ute av bruk
i mer enn en måned, anbefales gjennom-
spyling, med varmest mulig temperatur.
Sjokkoppvarming med 70 grader i
5minutter minimum hver 6.mnd. dersom
tilstrekkelig temperatur oppnås (se for-
klaring over).
Legionellaprøver i en prøverekke i for-
bindelse med risikovurdering (jfr. utkast til
ny veileder fra FHI)
Risikovurdering:Forskrift om miljørettet helsevern (§11b,
2.ledd): Innretningene skal etterses regel-
messig, og det skal på grunnlag av en
risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer
at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende
vern mot Legionella.
Veilederen - vannrapport 115, gir en
utfyllende beskrivelse av hva en risikovur-
dering skal innebære.
Vi har kommet frem til at følgende mini-
mumskrav som må være gjennomført før
man kan anse forskriftskravet som oppfylt:
Følgende kartlegging må foretas for å
få oversikt over:
9 tappepunkter som kan spre aerosoler
9 andre tappepunkt
9 blindledninger eller andre soner hvor
vann kan bli stående
9 temperaturer i anlegget (varmtvanns-
bereder skal ha 70 grader, ytterste tap-
pepunkt skal holde 60 grader)
9 brukerhyppighet av tappepunkter
9 om tilstrekkelig temperatur oppnås der-
som sjokkoppvarming skal benyttes som
desinfeksjonsmetode
9 oppdaterte tegninger over rørsystemet
9 mulighet for desinfeksjon
Alle punktene må kunne dokumenteres
skriftlig og risikovurderingen må revideres
årlig.
Basert på kartleggingen skal det deretter
foretas en vurdering av hvilke elementer
som innebærer størst risiko for oppvekst
og spredning av legionella. Disse vurderin-
gene skal danne grunnlag for utarbeidelse
av tiltak og prosedyrer
Fysiske tiltak skal iverksettes på bak-
grunn av risikovurdering;
§ 11 b. 1, ledd ” Virksomheter som nevnt
i § 11 a skal planlegges, bygges, drives
og avvikles slik at hele innretningen, alle
tilhørende prosesser, og direkte og indi-
rekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende
beskyttelse mot spredning av legionella
via aerosol”.
Følgende minimumskrav som må være
gjennomført før man kan anse forskrifts-
kravet som oppfylt:
9 Sørge for sirkulasjon i anlegget. Ukentlig
gjennomspyling av lite brukte tappe-
punkt - for å hindre stillestående vann.
9 Fjerne blindrør, der det lar seg gjøre.
9 Varmtvannet skal holde minimum 60
grader ved ytterste tappepunkt. Krav om
rutinemessig loggføring av temperaturer
på ulike steder i anlegget.
9 Dusjhoder og slanger rengjøres og klo-
reres 4 ganger i året.
Internkontroll Prosedyrer for legionellasikring må utar-
beides.Det må dokumenteres at prosedy-
rene gjennomføres.Interne prosedyrer må
harmonisere med hverandre- samarbeid
mellom driftsansvarlig og byggeier er en
forutsetning
Avvikshåndtering: det må dokumenteres
at avvikssystemet fungerer i praksis
27
Plan for utbedringerVurdering og konklusjon er gjort på bak-
grunn av kunnskap vi har fått gjennom
samarbeid med virksomhetene og konfe-
rering med Folkehelseinstituttet. Vi har i
tillegg innhentet erfaringer fra Stavanger
kommune og lest rapporten fra IRIS
”legionella pneumophilia i kommunale
dusjanlegg-hvorvidt trengs mottiltak?”og
Folkehelseinstituttets kommentarer til
denne av13.02.2012.
Vi vil følge opp virksomhetene med jevn-
lige møter inntil gode internkontrollrutiner
er på plass, risikovurdering er gjennomført,
strakstiltak er foretatt og det er utarbei-
det gjennomførbare planer for langsiktige
utbedringstiltak.
Nytt om navnAnne Sofie Lauritsen
(f. 1957) har for tiden
60 prosent stilling som
folkehelsekoordinator
og arealplanlegger i
Sande kommune og er
resten av tiden enga-
sjert som prosjektleder
for å bistå med pro-
sjektet “revidering av
veiler til forskrift om
miljørettet helsevern
i skoler og barneha-
ger”. Hun satt i styret i FMH på begynnelsen av 2000-tallet, og
var med på å utarbeide veilederen om tilsyn for personer som
oppholder seg på institusjoner. Senere har hun vært engasjert
gjennom Forumet for å bidra med utarbeiding og gjennomføring
av kurs i helsekonsekvensutredninger.
Ståle Grøthe og
Helene Brandshaug
har tidligere vært
ansatt i henholdsvis
bydel Bjerke og Bydel
Gamle Oslo som hel-
sekonsulenter, og er
nå tilsatt som fagkon-
sulenter i Helseetaten
i Oslo. Stillingene som
fagkonsulenter skal
blant annet følge opp
byomfattende saker,
ha overordna oversikt
over miljøfaktorer,
uttale seg til plansa-
ker, rådgi bydelene og andre etater
med mer. Miljørettet helsevern-
kompetansen i den tidligere Helse-
og velferdsetaten på støy, luft, grunn
og badevann har blitt omorganisert
etter en etatsreform i Oslo sist år,
hvor flere etater ble sammenslått
til Bymiljøetaten. Helseetaten har
derfor opprettet to nye fagkonsu-
lentstillinger på miljørettet helsevern.
Anne Marthe Gjestvang har
fått ny jobb som miljøhygieniker i
Elverum kommune. Hun har tidli-
gere jobbet i et vikariat som Helse-
og miljøkonsulent innen miljørettet
helsevern i Samfunnsmedisin i
Solør.
Olav Noraker har begynt
i ny jobb i bydel Bjerke i
Oslo. Noraker var tidligere
miljø- og helsekonsulent i
Sørum kommune.
28
Randi Helland Stråtveit representerte Forum for miljø og helse. Tittelen på konferansen var ”New Technologies, Healthy Human Being and Environment”.
Det var cirka 300 deltakere fra 45 land over
hele verden. Programmet var omfattende
med 150 presentasjoner og en kombina-
sjon av plenum og parallelle sesjoner.
Fredagen kunne deltakerne velge mellom
fire forskjellige utflukter.
Hovedtemaene på konferansen var:
9 Nye teknologier og helse
9 Matsikkerhet, ernæring og fysisk aktivitet
9 Miljø og helse
9 Utdanning, kommunikasjon og
e-informasjon
9 Folkehelsetrusler
Hovedtaleren, eks-president Valdas
Adamkus (president i Litauen fra 1998 til
2003 og fra 2004 til 2009), sa i sin intro-
duksjon til konferansen at et trygt miljø
er fundamentalt for helsen. Han viser til
globale miljøutfordringer i det 21. århundre
som befolkningsvekst, økonomisk vekst,
matproduksjon og distribusjon, luftforu-
rensning, vannkilder, global oppvarming,
sosiale, økonomiske og politiske forskjeller.
Han fokuserte på nanoteknologi og
hvordan disse partiklene lett kommer inn
i kroppen via inhalasjon, fordøyelse og blir
absorbert gjennom huden. Det er bekym-
ring for hvordan nanopartiklene vil påvirke
det biologiske systemet og få ugunstige
konsekvenser for menneskets helse og for
økosystemet vårt. For tiden foregår det mye
forskning på området, men det er mange
interesser (for eksempel innen forskning
og finans) og det må forventes stor grad
av usikkerhet framover på dette feltet.
Valdas Adamkus tok også opp euro-
peiske prioriteter og mål fram mot 2020, og
viste til Parma Declaration on Environment
and Health, etter Fifth Minister Conference
on Environment and Health i 2010. Her
viser han til helse- og miljøkonsekvenser
av klimaforandringer og relatert politikk,
helserisiko for barn og andre sårbare grup-
per, arbeids- og levekår og at sosioøkono-
miske ulikheter forsterkes av finanskrisen.
Videre fokuserte han på utfordringer når det
gjelder ikke-smittsomme sykdommer som
kan påvirkes av byplanlegging, transport,
matsikkerhet og leve- og arbeidsmiljøer.
Det er viktig å se på hva som påvirker
helse, miljø og på de sosioøkonomiske
konsekvensene og å fokusere på overvekt,
skader, fysisk aktivitet og sunn mat i forhold
til arealplanlegging, ifølge Adamkus.
Andrew Mathieson, University of
Bedfordshire, UK hadde et innlegg om
å lage bro over gapet mellom miljørettet
helsevern og folkehelse hvor han sier det
er viktig å øke kunnskapen hos politikerne
for å få helseaspektet inn i all politikk. Han
viser at Public Health = Environmental
Health ved å tegne 3 sirkler hvor deler av
sirklene overlapper. De 3 områdene er
samfunnets behov og verdier, forskning
og resurser. Det listes opp 18 forskjel-
lige yrkesgrupper som er aktuelle for å få
dette til. Denne broen er viktig, for den gir
sikkerhet til alle, beslutningene er basert
på forskning og gir den beste effektive
praksis. Videre vil en kunne se hva som
International Federation of Environmental Health (IFEH)
Verdenskonferanse i Vilnius
En utflukt til Trakai slott var blant tilbudene på verdenskonferansen.
29
virker og ikke virker og få en effektiv
ressursutnyttelse.
Hele konferansen hadde høy kvalitet
både på det faglige og det sosiale program-
met. Det var veldig mange interessante og
relevante innlegg fra foredragsholderne
og det ble knyttet flere kontakter i det
internasjonale nettverket.
Nærmere informasjon om konferansen
kan finnes på www.ifeh2012.org
IFEH CouncilPeter Davey, Australia (Environmental
Health Australia – EHA) tiltrådte som ny
IFEH president for perioden 2012-2014
og Henning Hansen, Danmark (EnviNa)
ble valgt til IFEH president for perioden
2014-2016. Henning vil tiltre på neste
verdenskonferanse som skal være i USA
i juli 2014.
IFEHs neste president, Henning Hansen fra Danmark, under konferansen i Vilnius.
Styret i Forum for miljø og helse 2012 – 2013På årsmøtet til Forum for miljø og helse i vår ble det valgt et nytt styre. Miljø & helse presenterer her styremedlemmene, og ønsker lykke til!
Randi Helland Stråtveit, leder.
Arbeidssted: Avdelingsleder miljørettet hel-
severn og skjenkekontroll, Brannvesenet
Sør-Rogaland IKS
Utdannelse: Fysioterapi og videreutdan-
nelse i ledelse og administrasjon
Praksis: Begynte som fysioterapeut i 1981,
lederjobber i Stavanger kommune siden
2000 og i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS
siden januar 2009.
Svein Kvakland , nes t leder og
økonomiansvarlig
Arbeidssted: Molde kommune
Utdannelse: Opprinnelig utdannet
bygningsingeniør
Praksis: Har mange års praksis fra arkitekt-
kontor, men har arbeidet med miljørettet
helsevern i Molde kommune siden 1993.
Har også erfaring fra bedriftshelsetjeneste
og som miljøvernrådgiver.
Kristin Tørum, sekretær
Arbeidssted: Helsekonsulent, Alta
kommune
Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur- og
miljøvernfag med fordypning i miljørettet
helsevern, Bø i Telemark (1993-1997)
Praksis: Har jobbet i Alta siden januar 2000
Trond Mathiassen, regionkontakt
Arbeidssted: Overingeniør, Helse og mil-
jøtilsyn, Salten IKS
Utdannelse: NKI Ingeniørhøgskolen –
miljø- og planleggingsteknikk (Trondheim)
i 1993. Etterutdanning som i hovedsak
spenner over praktisk prosjektledelse, IT/
EDB og miljørettet helsevernutdanningen
til høgskolestiftelsen på Kjeller.
Praksis:. Arbeidet 8 år med miljørettet
helsevern i Alstahaug, Dønna, Herøy
og Leirfjord. Flyttet til Bodø i 2003 for
å arbeide med miljørettet helsevern i et
vikariat ved Næringsmiddeltilsynet i Salten.
Når næringsmiddeltilsynene ble statliggjort,
ble Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS)
etablert for å videreføre det interkommunale
samarbeidet om miljørettet helsevern for
9 kommuner i Salten + Røst og Værøy
og fortsatte i vikariatet fram til slutten av
2005. Nesten to år ved Svartjenesten i
Arbeidstilsynet, og returnerte til HMTS i
2007.
Flere styremedlemmer på neste side.
Styret i FMH 2012-23. Bak fra venstre: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Randi Helland Stråtveit, Rune Skatt, Svein Kvakland. Foran: Trond Mathiassen. Birgitte Henriksen var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Kristian S. Aas)
30
Astrid Rutherford, internasjonal kontakt
Arbeidssted: kommuneoverlege, Sarpsborg
og Rakkestad kommuner med ansvar for
smittevern, miljørettet helsevern og fore-
byggende helsearbeid.
Utdannelse: Medisin
Praksis: Almenpraksis i 10 år, bedriftslege
i 12 år, og samfunnsmedisiner de siste 8
årene. Leder for Miljørettet helsevern i
Indre Østfold frem til 1.6.2012.
Rune Skatt, vara
Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/
Miljørettet helsevern, Bærum kommune
Utdannelse: Miljøhygiene fra Høgskolen i
Telemark og 2 år på datahøgskole
Praksis: har jobbet med miljørettet helse-
vern i Bærum siden 1993
Birgitte Henriksen, vara
Arbeidssted: miljøingeniør, Miljørettet hel-
severn i Indre Østfold
Utdannelse: Universitet for miljø- og bio-
vitenskap på Ås
Praksis: Bioforsk Plantehelse. 15 år med
forskning på sykdomsorganismer på plan-
ter, og tok underveis en doktorgrad innen
temaet giftproduserende sopp i korn.
Begynte i Miljørettet helsevern i Indre
Østfold IKS (MHVIØ) i 2007. 1. juli i år ble
MHVIØ oppløst som interkommunalt sel-
skap grunnet omorganisering i forbindelse
med samhandlingsreform. Er nå på vei inn i
et interkommunalt ”Lokalmedisinsk kompe-
tansesenter” som opprettes fra 1.oktober i
år, og der vi etter hvert er tenkt som en del
av en samfunnsmedisinsk avdeling. Er nå
konstituert leder av Miljørettet helsevern
fram til jul. Det medisinskfaglige ansva-
ret dekkes nå av to av kommuneleger i
regionen.
31
NESTE ÅRSKONFERANSENeste årskonferanse vil bli holdt i Bodø
3.-4. juni 2013. Sett av datoen allerede
nå, og følg med på www.fmh.no og i
neste Miljø & helse for flere detaljer.
Vellykket årskonferanseFornebu, folkehelselov, radon og støy var stikkord for årskonferansen til Forum for miljø og helse på Fornebu.
Tekst: Kristian S. Aas
Vårens folkehelsekonferanse ble et sted
for sosialisering og faglig påfyll, akku-
rat slik intensjonen var, Konferansen var
lokalisert til Fornebu, som i dag fortsatt er
et gigantisk utbyggingsområde i hovedsta-
dens randsone. Området der Oslos gamle
hovedflyplass lå blir gradvis transformert til
bolig- og næringsområde, og på en lengre
rundtur ble alle deltakerne gjort kjent med
hvilke helse- og miljømessige utfordringer
som var til stede, samt hvilke prinsipper
for byplanlegging som lå til grunn for den
store utbyggingen.
Innlegget som vakte mest oppsikt kom
fra Inger Spangen, en beboer på Årvoll i
Oslo som hadde forsøkt å heve kjøpet av
en leilighet med henvisning til at hun ikke
hadde fått informasjon om støyproblemer
i området. Målinger har vist et stort avvik
mellom påståtte og målte støyverdier, og
Spangen ønsket derfor å heve kjøpet av
leiligheten. Hun tapte i rettssystemet,
Ellers ble det gitt flere grundige rede-
gjørelser for den nye folkehelseloven, og
hva den har å si for ansatte i miljørettet
helsevern. Radonmålinger i skoler og bar-
nehager (som det kommer en artikkel om i
neste Miljø & helse) og miljørettet helsevern
i de samme institusjonene (som dette num-
meret er fullt av) var andre hovedtemaer.
Rundturen på Fornebu gjorde imidlertid
inntrykk. Selv om man har lest om utbyg-
gingen, er det vanskelig å forstå dimen-
sjonene på området som skal utvikles,
og hensynene som tas til både helse,
beboermiljø, naturvern, transport, trivsel
og fritidsaktiviteter. Været var for kaldt til å
prøve den fantastiske, nyanlagte stranda
på Storøyodden, men jeg vil tro den fristet
flere av deltakerne til et besøk i sommer.
Forum for miljø og helse samlet ved Hundsund grendesenter, som omfatter barnehage, ungdomsskole, skolerestaurant, miljøverksted, svømmehall, flerbrukshall, helårs fotballbane og isbane. (Foto: Kristian S. Aas)
Man reiser da standsmessig! (Foto: Kristian S. Aas)
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.
Mobil: 411 44 230E-post: [email protected] eller [email protected] 30
05 •
Layo
ut: G
rafis
k se
nter
, Tk
• Try
kk: F
agtr
ykk
Tron
dhei
m A
S • o
ppla
g: 3
50 •
april
201
2
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE