Miljø og helse. Nr. 1 - 2015
-
Upload
forum-for-miljo-og-helse -
Category
Documents
-
view
226 -
download
1
description
Transcript of Miljø og helse. Nr. 1 - 2015
Foto: Ingvil Grytli
1-15Årgang 34
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Folkehelse
Lek og aktivitet i
barnehagen Side 6-11
Helsefremmende skoler Side 3-6
Miljørettet helsevern i fremtiden Side 12-23
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R- et tidsskrift fra
Forum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas
Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland
Randi Helland StråtveitRune Skatt
Line Aasli MoenPer Hallstein Fauske
Ann Kristin ØdegaardPer-Erik ArnøFrank Beck
Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit
Jærveien 1074318 Sandnes
Telefon: 51 50 23 79E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS
Fra innholdet:Lek og aktivitet i barnehagen..........................................................................side 6
Miljørettet helsevern og forkehelse i fremtiden .............................................side 12
Program for årskonferansen .........................................................................side 15
Ordenes helsefremmende - eller fremmede? - makt ....................................side 20
Kommunal planlegging og bymiljø................................................................side 23
Tilsynskampanjer i Oslo ...............................................................................side 28
Vidt perspektiv på folkehelse og miljørettet helsevernDenne gangen har vi lagt oss i selen for å få et vidt perspektiv på sammenhengen mellom folkehelse og miljørettet hel-severn, og å belyse dette fra mange ulike ståsteder. Fra bar-nehagen, via skolen, til arbeids-plassen og bomiljøet. Vi har til og med en artikkel med et lingvistisk perspektiv på hva som er ”helsefremmende”.
Håpet mitt er at dette er lese-stoff som er spennende for alle, selv om det ikke akkurat treffer kjerneområdet i alles arbeid. Nye perspektiver og innfallsvin-kler kan få oss, og andre, til å se nye løsninger, innfallsvinkler og resultater. Det er det mest positive med et blad: det har mange sider.
Mange sider har også pro-grammet for årets årskonfe-ranse i regi av Forum for helse
og miljø. Hamar er vertsby, og det er lagt opp til både vari-erte foredrag, spennende eks-kursjoner og hyggelig sosialt samvær. Vi skal ikke, som Alf Prøysen sang, dit ”med slakt”. Vi skal dit med ønske om å møte kolleger, finne nye perspektiver og samtalepartnere og lære masse. Årskonferansen pleier alltid å være et høydepunkt, og jeg oppfordrer flest mulig til å få den med seg. Programmet fin-ner du i midten av dette bladet, i et hendig ”napp-ut”-format.
Debatten om hvordan miljø-rettet helsevern skal se ut i frem-tiden, går fortsatt i Miljø & helse. Vi ønsker gjerne flere innspill i denne debatten, og oppfor-drer alle som har innspill til å sende disse til meg, på e-post: [email protected].
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et
annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
3
Helsefremmende skoler i Østfold Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; «God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer», er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring, med bedre resultat.
Tekst: Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune og Birgitte Nordahl Husebye, Høyskolen i Østfold
Prosjekt Helsefremmende skoler ble gjen-
nomført i fire videregående skoler i Østfold
i 2010-2013. Fra skoleåret 2013-14 er
arbeidet videreført som ordinært arbeid i
skolene, og fire nye skoler har startet opp
prosessen med sertifisering som helse-
fremmende skole. Ni av 11 videregående
skoler i fylket deltar nå i nettverk for hel-
sefremmende skoler.
Årsaksforklaringene bak en elevs bort-
valg/frafall er mange, og ikke mulig å spore
tilbake til ett konkret tiltak. Derfor ble det
i prosjektet satt fokus på flere resultatmål
og temaer, som blant annet
fysisk aktivitet, sunne kanti-
ner, psykisk helsearbeid og
bevisstgjøring av elevenes
ansvar for egne valg.
Prosjektet har jobbet
med å utvikle gode model-
ler for kunnskapsbasert
forebyggende og helsefremmende arbeid
i videregående skole. Sentralt i prosjektet
har vært at helsefremmende tiltak ikke skal
oppleves som en tilleggsoppgave, eller
som noe som stjeler tid fra annet arbeid.
Gjennom prosjektet har det vært arbei-
det med å forankre det helsefremmende
arbeidet i skolenes styringsdokumenter,
inn i ordinære arbeidsmåter og i plando-
kumenter i fylkeskommunen.
De viktigste resultatene av prosjektarbeidet
Kriterier og sertifiseringDet viktigste resultatet i prosjektet var et
sett med kriterier for hva Østfold fylkes-
kommune forstår med en helsefremmende
skole. «Med helsefremmende skoler for-
står Østfold fylkeskommune skoler som
styrker elevenes og personalets fysiske
og psykiske helse, gjennom å ha fokus
på skolemiljøet, undervisningstilbudet og
undervisningssituasjonen, samt å ha syste-
matisk forankring av det helsefremmende
arbeidet.» Totalt 13 kriterier er identifisert,
og skoler som kan dokumentere at de
oppfyller minst 70 prosent av disse blir
sertifisert som helsefremmende skoler.
Formålet med kriteriene er at de skal
være en konkret og enkelt kommuniserbar
beskrivelse av hva som ligger i begrepet
«helsefremmende skoler». Kriteriene skal
benyttes for å sikre synliggjøring, forankring
og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å
Plakaten som gis til skoler som er sertifisert som helsefremmende skoler.
4
kvalifisere skolen som en helsefremmende
skole.
Kriteriene bygger på lover, forskrifter og
nasjonale og regionale føringer og plan-
verk. Lover og forskrifter er ikke «gjentatt»
i kriteriene, ettersom det er en selvfølge
at man oppfyller disse for å kunne bli en
helsefremmende skole. Kriteriene signa-
liserer hvordan fylkeskommunen ønsker
at lover og føringer skal forstås.
Det er laget en veileder til kriteriene, som
viser forankring i lovverk og føringer, og
utdyper hva som menes med de enkelte
kriteriene. Det pågår et arbeid med å utvikle
nasjonale kriterier for helsefremmende
barnehager, grunnskoler og videregående
skoler. Når de nasjonale kriteriene even-
tuelt blir en realitet, vil det være aktuelt
for Østfold fylkeskommune å tilpasse våre
kriterier til de nasjonale.
Kriteriene er nært knyttet opp mot for-
skrift om miljørettet helsevern i barneha-
ger og skoler, både gjennom formålet og
gjennom innholdet. Særlig har prosjektet
hatt fokus på paragrafene 10 (aktivitet
og hvile), 11 (måltid) og 12 (psykososiale
forhold). Kriteriene fungerer som en ope-
rasjonalisering av enkelte paragrafer i
forskriften, gjennom at de gir innhold til
hvordan skoleeier ønsker at skolen skal
forholde seg.
Paragraf 11; «Det skal finnes egnede
muligheter for bespisning som også iva-
retar måltidets sosiale funksjoner» henger
tett sammen med kriterium 10; «Skolens
kantine er åpen før første time og legger
til rette for at elever kan spise frokost der.
Kantina følger retningslinjene for kantiner
i videregående skoler i Østfold»
De fire videregående skolene som i tre
år jobbet i prosjektet «Helsefremmende
skoler» viste gjennom prosjektarbeidet
at de var kvalifisert til å bli en helsefrem-
mende skole, og mottok sine diplomer ved
prosjektslutt. Etter sertifisering kommer
jobben med å vise at man kan være en
helsefremmende skole, og eventuelt få
resertifisering etter tre år.
KantinerI 2009 vedtok Østfold fylkeskommune
egne retningslinjer for skolekantiner, så
allerede før prosjektstart var kantinene inne
i en god utvikling av sitt tilbud. Prosjektet
har lagt til rette for kompetanseheving
for kantinepersonell som ikke har formal-
kompetanse innenfor matfag. Gjennom
prosjektet har det vært satt fokus på kan-
tinemiljø og mat- og drikketilbud, samt på
gratis skolefrukt, som Østfold fylkeskom-
mune er alene om å tilby. Det er opprettet
kantineutvalg på skolene. I kantineutvalget
5
møtes representanter for elevrådet, kantina
og skolens ledelse, og man har her en
arena for utvikling og samarbeid omkring
«skolens hjerte».
Elevene har overveiende svært positive
opplevelser av miljøet i kantina si, de bru-
ker kantina som sosial møteplass, og de
handler sunne lunsjalternativer i kantina.
Svært få av elevene handler mat og drikke
i skoletida utenfor skolens område.
Kantinelederne oppgir at alle ansatte
kjenner retningslinjene for kantiner i vide-
regående skoler i Østfold, og at de har
rutiner for å jobbe med dem. Kantinetilbudet
og miljøet som tilbys elevene opplever
kantinelederne som gjennomgående godt.
En undersøkelse om skolefruktordnin-
gen viste at 18 prosent av elevene benyttet
den hver dag, og gjerne flere ganger daglig,
42 prosent av elevene benyttet skolefrukt-
ordningen noen ganger per uke, mens 22
prosent av elevene sa at de sjelden eller
aldri benyttet skolefruktordningen.
BevegelsesgledeI samarbeid med Høgskolen i Østfold
utviklet Østfold fylkeskommune pro-
sjektet Østfoldmodellen for mer fysisk
aktivitet; Bevegelsesglede. Ideen bak
Bevegelsesglede var at om elevene får
gode opplevelser med kroppsøvingsfaget
og fysisk aktivitet tror vi det er større sjanse
for at elevene velger å delta i kroppsøving
på skolen og bli mer fysisk aktive på fritiden.
Skolene gjennomførte interessedelt
kroppsøving og en time ekstra fysisk akti-
vitet i uka for yrkesfagelever. To skoler
tilbød interessedelt kroppsøving, og to
skoler tilbød en time ekstra fysisk aktivitet
i yrkesfaget.
Interessedelt kroppsøving går ut på å
la elevene få velge mellom to varianter av
kroppsøvingsfaget; fysisk aktivitetsorientert
eller idrettsorientert. Begge variantene job-
ber mot de samme kompetansemålene og
læringsmålene. Det som skiller variantene
fra hverandre er innholdet og aktivitetene
elevene vil møte i undervisningen. Det er
elevens interesse for fysisk aktivitet som
skal være avgjørende for valget.
Mer fysisk aktivitet for yrkesfagelever
tar utgangspunkt i de kompetansemål som
omhandler helse, miljø og sikkerhet i pro-
gramfaget på yrkesfaglig studieprogram.
For å jobbe mot dette kompetansemålet
la lærerne opp til ulike fysiske aktiviteter i
stedet for teoritimer. Eksempler på aktivi-
teter er ballspill, spinning og styrketrening.
Resultater fra Bevegelsesglede er opp-
løftende; strykprosenten i kroppsøving
ble halvert, og deltakelsen i kroppsøving
og i fysisk aktivitets-timen ble økt signifi-
kant, sammenlignet med kontrollklasser.
Intervjuer med elever som ikke deltok i
kroppsøving i ungdomsskolen, men som
har begynt å delta i videregående skole
forteller at interessedelt kroppsøving er
et fag som «treffer» elevene godt. De
opplever at læringsmiljøet blir godt og
faget blir mer meningsfylt. Elevene får mer
lyst til å delta, dermed deltar de også mer,
Fra ”Young Mentor” på Borg. Foto: Elsie Brenne
Bevegelsesglede er en viktig målsetning. Foto: Elsie Brenne
6
læringsutbyttet øker, og elevene opplever
fremgang i faget.
På bakgrunn av de erfaringer som
er gjort gjennom bevegelsesglede og
ønsket om å få mer kunnskap om hvor-
dan kroppsøvingsfaget og fysisk aktivi-
tet påvirker ungdommens utvikling. har
Norges Idrettshøgskole i samarbeid med
Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold
nå startet opp et stort forskningsstudie
(REPAC) hvor 3500 ungdommer fra de
tre fylkene Oslo, Agder og Østfold deltar.
Gjennom dette studiet håper vi å få ytter-
ligere kunnskap om hvordan faget kan
inspirere til bevegelsesglede og en fysisk
aktiv livsstil.
Psykisk helseGjennom prosjektet har vi utviklet og vedtatt
«Strategi for psykisk helsearbeid i videregå-
ende skole i Østfold». Denne er førende
for skolene, ved at skolene skal følge opp
strategien gjennom egne planer med kon-
krete tiltak for arbeidet med psykisk helse,
rus- og kriminalitetsforebygging, basert
på de overordnede tiltakene. I skoleåret
2014-2015 er ni av elleve videregående
skoler i fylket i gang med å lage sin egen
handlingsplan for psykisk helsearbeid på
skolen.
Lek og aktivitet i natur bidrar til læring, utvikling og helse for barnehagebarn, og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Barnehagen har en rolle i å formidle opplevelser og erfaringer med friluftsliv og tur i natur. Men for at det skal bli en del av barnehagehverdagen, trengs målrettet innsats fra flere aktører.
Tekst og foto: Ingvil Grytli, folkehelsekoordinator i Molde kommune
Det er konklusjonen i en kvalitativ mas-
tergradstudie i folkehelsevitenskap. 21
ansatte i 11 barnehager i Midt-Norge ble
intervjuet i fokusgrupper. Informantene
kom fra barnehager både med og uten et
spesielt friluftsfokus, og både pedagoger
og fagarbeidere ble intervjuet.
BakgrunnI Norge går 90 prosent av barn fra 1-5
år i barnehage, og mange av disse er i
barnehagen flere av døgnets våkne timer
enn de er sammen med foreldrene (1).
Barnehagens innhold og kvalitet vil derfor
ha stor betydning for barnas opplevelser og
erfaringer i tidlig oppvekstår. Dette gjelder
også opplevelser og erfaringer med lek og
aktivitet i fri natur.
Fysisk inaktivitet og de problemene som
følger med er av de største folkehelseutfor-
dringene i verden (2). Helsedirektoratets
kampanje, «Dine 30», poengterer den
store helsegevinsten som ligger i å være
fysisk aktiv (3).
Friluftsliv og tur i natur er den formen for
fysisk aktivitet de fleste voksne bedriver,
og ønsker å gjøre mer av (4). Friluftsliv
oppfattes som et velferdsgode, er viktig
for livskvalitet, «det gode liv» og god helse
i de nordiske land (5). I en studie der det
ble spurt om hva turgåing og friluftsliv
innebar, var svarene: stillhet, fred og ro,
avstressing, sjelefred, naturopplevelse,
familiebånd, mosjon, sosial stimulering (6).
Studier har konkludert med at barn som
blir tatt med på friluftsliv, har større sjanse
til å drive friluftsliv som voksen enn de som
ikke er blitt tatt med (7,8).
Forfatters erfaringer etter å ha vært
i kontakt med flere barnehager i ulike
kommuner var at det var stor forskjell på
hvordan bruk av fri natur inngikk som en
del av barnehagens hverdag, og dermed
stor ulikhet i barnehagebarns opplevelser
og erfaringer med friluftsliv.
De ansatte i barnehagen er barneha-
gens viktigste ressurs, og det er de som
kjenner barnehagehverdagen best. På
den bakgrunn var det derfor interessant å
få mer kunnskap om barnehageansattes
meninger og opplevelser rundt bruk av
natur i barnehagen.
Studiens hensikt – forskningsspørsmål En ønsket gjennom studien å få vite mer
om hvilke holdninger, verdier og meninger
ansatte i barnehagen har om aktivitet og
lek i fri natur som en del av barnehagens
hverdag, hvilken rolle de mener barneha-
gen bør ha for å legge til rette for lek i fri
natur, og hvilke faktorer som stimulerer
til, evt hindrer slik aktivitet i barnehagen.
Lek og aktivitet i fri natur - viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?
7
Lek og aktivitet i fri natur - viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?
MetodeI denne kvalitative studien ble det gjen-
nomført 6 fokusgruppeintervju med 21
ansatte. Det var egne gruppeintervju med
pedagoger og med ansatte uten pedago-
gisk utdannelse. Det ble også skilt mellom
barnehager med og uten et spesielt frilufts-
fokus. Intervjuene ble tatt opp på opptak-
senhet og transkribert. Innholdsanalyse
etter Graneheim og Lundman ble brukt til å
analysere de transkriberte intervjuene (9).
Resultat og diskusjon Fri natur en god arena for læring og utvikling for barnehagebarn
Fysisk og psykososial utviklingHvordan lek og aktivitet virker inn på barna
var et av temaene for fokusgruppene.
Gjennom analysen ble kategoriene «fysisk
og psykososial utvikling», og «læring»
identifisert.
Informantene opplevde at bruk av natur
hadde en positiv påvirkning på motorikk,
styrke og fysisk form. I tillegg opplevde de
flere positive virkninger på det psykososiale
miljø barna imellom, og mellom voksne og
barn, med mindre konflikter og mer lek og
samarbeid barn i mellom, på tvers av alder,
kjønn, etnisitet, språk og ferdigheter. Lek
og aktivitet i natur ga gode muligheter for at
barna kunne avgjøre selv hva de ønsket å
gjøre, og for medbestemmelse. Naturen var
Litt skummelt, men spennende over elva.
8
også en god arena for mestring og prøving
av egne grenser. Gode naturopplevelser
og glede over å være i naturen ble også
poengtert. En informant sa det slik:
”de opplever så mye, altså det kan
være en maur som kryper oppover foten,
eller det kan være en edderkopp, eller det
kan være at vi kommer og ser at elva er
kjempestor en dag, altså sånne naturopp-
levelser, de griper ungene akkurat som det
griper voksne… det er viktig å gi dem det
grunnlaget når de er helt små – å få glede
seg over naturen”
LæringBarnehagen er en pedagogisk arena, og
informantene opplevde naturen som en
god arena for læring, ikke bare om natur-
relaterte tema, men også fag som mate-
matikk og språk og begrep. De opplevde
at naturen bidro til at barna ble nysgjerrige
og ville finne ut av ting. Ute i naturen fikk
de prøve krefter og evner, gjerne i samar-
beid. Flere framhevet at naturen stimulerte
til fantasilek, at barna ble mer kreative
når de ikke hadde mange lekeapparat å
forholde seg til.
En informant uttrykte seg slik:
”hvis vi greier å se det som en arena for
læring og utvikling, ikke bare på kropp,
men på begrep og på natur og på språk
og…hele, alle fagområdene faktisk… det
er kjempemye læring ute”
WHO understreker at helsen blir påvir-
ket av de omgivelser og det miljø folk
lever i. Helse – og folkehelse - kan derfor
ikke ses adskilt fra, men må integreres i
andre mål i samfunnet (10). Barnehagen
som pedagogisk arena vil være opptatt
av læring og læringsmiljø. Barnehagens
samfunnsmandat er blant annet å « fremme
læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling» (11) Bruk av natur i barnehagen
kan se ut til å være nettopp en arena for
læring og danning, og dermed for fysisk
og psykososial utvikling og helse.
Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode opplevelserInformantene mente barnehagen hadde
en rolle i å formidle friluftsliv til barna som
en del av sitt samfunnsoppdrag. Kultur og
tradisjon var begreper som ble trukket fram
som en begrunnelse for det. Barnehagens
kunne også bidra til at barn som ellers ikke
fikk opplevelser med å være ute i natur fikk
slike opplevelser.
”barn som kanskje aldri er ute etter at
barnehagen (er slutt)…men da har de i
hvert fall vært i barnehagen, de har fått et
tilbud, og de har fått muligheter som gjør
at de klarer å måle seg med norske barn,
eller for å bruke det uttrykket da.. at de blir
gitt like muligheter til utvikling”
At barnehagens ansatte var viktige
rollemodeller for barna innen friluftsliv
ble poengtert. Også at de gjennom å for-
midle det positive ved bruk av natur kunne
påvirke foreldre som vanligvis ikke tok med
barna på tur i natur til å begynne med det.
En av de største folkehelseutfordringene
i Norge er den store ulikheten det er mellom
de som har god helse og de med mindre
god helse. Helsetilstand følger en sosial
gradient, der de med høyest utdanning
og inntekt lever lengre og har bedre helse
enn de med kortere utdannelse og lavere
inntekt. Denne gradienten finner en også
i barnepopulasjonen (12).
I sentrale dokument er barnehagen
sett på som en viktig aktør for å utjevne
sosiale helseforskjeller (13). Bruk av natur
ser ut til å være et virkemiddel for dette
samfunnsoppdraget.
Gode naturopplevelser.
9
Faktorer som påvirker hvordan barnehagen bruker fri natur.I stor grad var det de samme forholdene
som virket stimulerende og hindrende for
å ta i bruk natur i barnehagen. Resultatene
ble gruppert i kategoriene interne forhold,
eksterne forhold og sentrale føringer.
Interne forholdBemanning, muligheter for vikar ved syk-
dom og tilgang til kjente vikarer var faktorer
som hadde betydning for hvordan bruk
av natur inngikk i barnehagehverdagen.
Bemanningen hadde størst betydning for
barnehager uten fri natur på egen tomt.
Organisering av barnehagedagen, med
tanke på når møter og pauser ble avviklet,
men også hvordan de organiserte barne-
gruppene, hadde også betydning.
Holdningen de ansatte hadde til tur
og friluftsliv ble trukket fram som en vik-
tig faktor, både fra gruppene som hadde
spesielt fokus på friluftsliv og de som ikke
hadde et slikt spesielt fokus. Informantene
opplevde at kolleger som var negative til
å være i natur kunne være en hindrende
faktor, mens det motsatte var tilfelle med
kolleger som var positive. For de barneha-
gene som hadde et spesielt friluftsfokus,
opplevdes ikke holdning blant ansatte
som noen hindring, da ansatte i disse
barnehagene ble forespeilet at friluftsliv
var en viktig del av barnehagehverdagen
allerede før de ble ansatt.
Sikkerhet var en faktor som virket inn,
spesielt ble trafikksikkerhet oppfattet som et
hinder, og særlig for de barnehagene som
måtte krysse en trafikkert vei for å komme
til et friluftsområde. De barnehagene som
hadde fri natur på sitt område, eller lå tett
ved et naturområde, opplevde ikke disse
hindringene på samme måte. Krav om
livredningskurs ved bruk av strandområder
og vannkanter ble også nevnt som en mulig
hindring i å benytte slike naturområder.
Ellers ble ikke krav til sikkerhet ved bruk
av natur nevnt som en hindrende faktor
av noen av informantene.
Foreldre var en faktor som kunne virke
begge veier, både som en stimulerende
faktor, men også begrensende. Spesielt
i barnehager med friluftsfokus var ofte
forventninger fra foreldre at barnehagen
skulle ut på tur daglig. Det motsatte kunne
være tilfelle i barnehager uten et slikt fokus,
informanter opplevde at enkelte foreldre
var skeptiske til at barna skulle være ute
i dårlig vær og kulde, og at disse barna
kunne mangle passende turklær og fottøy.
Eksterne forhold Av eksterne forhold, som ikke direkte
knyttet seg til barnehagens indre liv, var
barnehagens beliggenhet nevnt som en
viktig faktor. Fri natur på barnehagens eget
område ble oppfattet som en kvalitet i seg
selv. Det samme gjaldt lokalisering tett ved
et naturområde, uten å måtte krysse en
trafikkert vei. Denne oppfatningen gjaldt
for ansatte fra både barnehager med et
spesielt friluftsfokus og barnehager uten
et slikt fokus.
En informant sa det slik:
Høyest i treet!
10
”Jeg tenker beliggenheten vår jeg da…
vi trenger ikke å krysse en eneste vei, så
kommer vi oss veldig lett opp i skogen…
de vanlige turmålene våre ligger bare rett
utenfor barnehagen, pluss at vi har en
kjempeflott utelekeplass med elv og store
hauger…”
Sentrale føringerInformantene etterlyste et sterkere fokus
fra sentrale myndigheter på muligheten
som bruk av fri natur i barnehagen har.
Barnehagens betydning og mulighet i det
samfunnet den er en del av, med lange
dager i barnehagen, begge foreldre i
arbeid, mange barn fra andre kulturer og et
stillesittende samfunn med inaktivitet som
en risikofaktor, ble poengtert. Detaljstyring
og regulering av tid brukt til lek og aktivitet i
natur var likevel ikke ønsket. Informantene
mente barnehagene selv var de beste til
å regulere det.
Flere mente tilgang til fri natur både i og
utenfor barnehagens område burde vært
mer fokusert ved bygging av barnehager,
og at det var uheldig og uforståelig at
naturområder ble utjevnet og erstattet med
lekeplasser med lekeapparat.
”det er i hvert fall viktig å tenke på at
.. når en skal bygge nye barnehager, at
en setter krav til… at i stedet for å ha tre
dissestativ(huskestativ), så dropp det dis-
sestativet og la det treet stå da, eller la den
bekken renne gjennom barnehagen…”
Pålegg av mye skolerelatert læring i
form av ferdige program som var knyttet til
stillesittende aktivitet, mente de kunne gå
på bekostning av friluftsliv. Informantene
framholdt at det var like mye læring ute i
naturen, og ønsket et sterkere fokus fra
sentralt hold på naturen som læringsarena,
i stedet for å sitte med «kort og plakater».
Hindringer og stimuleringsfaktorer var
ikke likt fordelt. Det så ut til at de barne-
hagene som hadde et spesielt friluftsfokus
ikke hadde de samme hindringene som
ordinære barnehager. Holdninger til bruk
av natur, både fra ansatte og foreldre,
var ingen hindring, da de på forhånd var
innforstått med, og positive til, at dette var
en naturlig del av barnehagehverdagen.
Lokalisering var heller ingen hindring, da
disse barnehagene ofte hadde fri natur
på egne områder, eller var plassert nær
opptil naturområder. Sykdom og endring
i barnehagegruppas alder var faktorer
som gjorde at de kanskje måtte legge om
planene for hvor de skulle på tur, men alter-
nativet var også gjerne friluftsaktiviteter.
Disse barnehagene brukte naturen i stor
grad som læringsarena, og la det meste
av skolebasert læring til naturområder.
For barnehager uten spesielt friluftsfo-
kus kunne det se ut til at en «opphopning»
av hindringer lett kunne før til at bruk av fri
natur ble prioritert vekk. Hvis barnehagen
Venner koser seg i naturen.
11
ikke hadde eget naturområde, og lå slik
til at de var avhengig av å gå langt, eller
krysse en trafikkert vei, ville sykefravær
med bruk av ukjente vikarer kunne være
faktoren som gjorde at det ble vanskelig å
få komme seg ut i naturen. Hvis holdnin-
gene til friluftsliv blant ansatte, og kanskje
også enkelte foreldre, i tillegg var negative,
kunne «opphopningen» av hindringer bli så
stor at slik aktivitet ikke ble prioritert som
en del av barnehagehverdagen.
Slik kan en tenke seg at påvirkningsfak-
torene mellom barnehager i en og samme
kommune kan være så forskjellig at prak-
sisen med friluftsliv og bruk av natur i
hverdagen blir svært ulik fra barnehage
til barnehage.
KonklusjonAnsatte i barnehager erfarer at lek og
aktivitet i natur bidrar til fysisk og psyko-
sosial utvikling for barna i barnehagen,
samtidig oppleves fri natur som en god
læringsarena. På bakgrunn av et samfunn
i endring, ses barnehagens rolle som viktig
for å formidle friluftsliv og gode naturopp-
levelser, både på grunn av betydningen
det kan ha for en helhetlig utvikling, men
også med tanke på at positive opplevelser
med friluftsliv som barn har betydning for
forhold til friluftsliv som voksen. Å få tid
og rom til bruk av natur i en travel barne-
hagehverdag avhenger imidlertid av en
rekke interne og eksterne forhold, i tillegg
til at myndighetenes forventninger til bar-
nehagen som virksomhet også vil kunne
virke inn. Disse påvirkningsfaktorene kan
medføre en svært ulik praksis barnehager
i mellom, når det gjelder lek og aktivitet i
natur i hverdagen.
Sett i et folkehelseperspektiv, kan bruk
av natur i barnehagen bidra til en helhet-
lig utvikling og helse, og også bidra til å
redusere sosiale helseforskjeller. For at
det skal bli en naturlig del av hverdagen
i barnehager generelt, vil et systematisk
og målrettet arbeid fra flere aktører være
nødvendig, både ledelse og andre ansatte
i den enkelte barnehage, barnehageeiere
og sentrale myndigheter.
Studien antyder at det er behov for en
tydeligere holdning fra myndighetenes side,
både når det gjelder planlegging og plas-
sering av nye barnehager, og prioritering
og bruk av friluftsliv og natur til læring, lek
og aktivitet i barnehagen.
Referanser1. Statistisk sentalbyrå. http://www.ssb.
no/utdanning/statistikker/barnehager/
aar-endelige (2013)(nedlastet
11.07.2014)
2. World Health Organization (2010).
Global recommendations on physical
activity for health. ISBN 978 92 4 159
997 9
3. Helsedirektoratet. http://
helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-
aktivitet/dine30/Sider/default.aspx
(nedlastet 11.07.2014)
4. Brevik, G. et al. (2011). Fysisk
aktivitet; omfang, tilrettelgging og
sosial ulikhet. Rapport, Norges
idrettshøgskole, Høgskolen i
Telemark, Høgskolen i Finnmark,
Universitetet for miljø og biovitenskap
og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.
5. Miljøverndepartementet og Nordisk
ministerråd (2009). Naturopplevelse,
friluftsliv og vår psykiske helse.
Report No.: TemaNord 2009:545
6. Vistad, I.V., Krange, O., og Odden,
A. (2010). Friluftsliv og livskvalitet
– en syntese av forskningsresultat.
Landskap i endring Sluttrapport
Forskningsrådet: kapittel 7:69-71
7. Janz, K.F., Burns, T.L.og Levy ,S.M.
(2005). Tracking of activity and
sedentary behaviors in childhood: the
Iowa Bone Development Study. Am j
Prev Med,vol 29:pp. 171-178.
8. Odden, A, (2008 ) Hva skjer med
norsk friluftsliv? En studie av
utviklingstrekk i norsk friluftsliv
1970-2004., Trondheim, NTNU,
(Doktoravhandlinger ved NTNU ;
2008:289)
9. Graneheim, U.H., Lundman B. (2004).
Qualitative content analysis in nursing
research: concepts, procedures and
measures to achieve trustworthiness,
Nurse education today vol 24, pp-112
10. World Health Organization (1986)
Ottawa Charter for Health Promotion.
First International Conference on
Health Promotion, Ottawa, 17-21
November. Copenhagen: WHO
Regional Office for Europe, http://
www.who.int/hpr/NPH/docs/ottawa
charter hp.pdf
11. Kunnskapsdepartementet (2006),
Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver http://www.
regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/
lover_regler/forskrifter/2011/forskrift-
om-rammeplan-for-barnehagens-i.
html?id=631906
12. Dahl, E., Bergsli H. og van der
Wel,K.A. (2014). Sosial ulikhet i
helse: En norsk kunnskapsoversikt.
Sammendragsrapport. Oslo, www.
hioa.no
13. Helse- og omsorgsdepartementet
(2010). St.meld. nr. 20 (2006-2007)
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale
helseforskjeller
Om forfatterenIngvil Grytli, Master of public health ved
Nordic School of Public health. Er utdannet
fysioterapeut, og har lang erfaring i jobb
med barn og unge fra 0-18 år. Har de siste
årene jobbet som folkehelsekoordinator
i Molde kommune. Avsluttet mastergrad
i folkehelsevitenskap (MPH) ved NHV
september 2013.
12
Miljørettet helsevern og folkehelse i fremtidenBåde miljørettet helsevern (MHV) og folkehelsekoordinatorer (FK) er relativt nye fagfelt i kommune-Norge. Noen kommuner har kanskje hatt dette på plass lenge, mens andre fortsatt mangler slike stillinger.
Tekst: Ingunn Håverstad, Miljøretta helsevern Hallingdal
Da begge deler handler om forebyggende
arbeid og folkehelse, kan det nok for mange
være litt vanskelig å skille hva som ligger
til MHV og hva som er FKs rolle. Etter å
ha hatt en delt stilling mellom MHV og FK
begynner brikkene å falle litt mer på plass.
Folkehelsekoordinator:En FK skal i hovedsak bistå kommunene i
arbeidet med å oppfylle Folkehelselovens
kapittel 2. Kommunens oppgaver er i kort-
het å fremme folkehelse, ha oversikt over
helsetilstanden, sette mål og strategier
samt iverksette nødvendige tiltak. Det er
en stor oppgave å samle oversikt over
kommunens folkehelsetilstand, og hva
som foregår av folkehelsearbeid i de ulike
delene av kommunen. Arbeidet med kom-
munenes oversiktsdokument for folkehelse
og innspill i videre planarbeid blir her en
viktig oppgave for en FK. Folkehelsearbeid
er et svært vidt felt, og kan dekke alt fra
godt drikkevann, trygge veier og gode
skoler og barnehager til aktive idrettslag
og gode turveier. God tverrfaglig/sektoriell
kontakt og godt samarbeid er derfor viktig
for en FK. Flere kommuner har dannet egne
tverrfaglige folkehelsegrupper eller andre
tverrfaglige fora, og dette er gode arenaer
for en FK. En FK-stilling bør etter min
mening ikke legges inn i for eksempel en
helseavdeling, slik den ofte gjør. Ansvaret
innen folkehelse tilhører HELE kommunen,
og det bør en FK-stilling også gjøre. Ved
å legge FK til en avdeling, begrenses stil-
lingens spillerom og det viktige tverrfaglige/
sektorielle arbeidet kan svekkes. For best
mulig påvirkningsmulighet inn mot hele
kommunen, er nok en plassering direkte
under rådmann det beste.
En FK bør også ha oversikt over hva
som skjer ellers i landet innen gode
folkehelse tiltak. En bør oppdatere seg på
forskning, slik at en kan «heie på» og initi-
ere de gode, forskningsbaserte tiltakene
som har vist effekt på folkehelsen. En FK
er IKKE den som nødvendigvis skal sette i
gang og lede tiltak i kommunen, men skal
støtte og bakke opp det arbeidet som skjer
rundt om i de andre avdelingene. Og ikke
minst samordne og koordinere dersom en
ser at det jobbes parallellt på ulike felt. En
FK skal etter min oppfatning lede kom-
munen på rett vei i sitt folkehelsearbeid.
Miljørettet helsevernOppgavene for en stilling innen MHV er
ganske godt definert gjennom kapittel 3 i
Folkehelseloven. En stor del av arbeids-
tiden går med til å ha oversikt over, og føre
tilsyn med, de faktorer/forhold/virksom-
heter og lignende som kan ha innvirkning
på befolkningens helse. Av erfaring går
det mye tid til skoler og barnehager, med
tilsyn og godkjenning etter Forskrift om
MHV i barnehager og skoler. Men som
for folkehelse er også MHV et vidt begrep.
Det er mange faktorer i miljøet som kan
ha innvirkning på helsen til folk, alt fra
stråling, støy, forurensninger, inneklima,
trafikksikkerhet, skadedyr, hygiene og lukt,
bare for å nevne noe. Dette skal MHV også
ha oversikt over, samt ved tilsyn og vedtak
forebygge at har negativ innvirkning på
helsen. MHV blir slik jeg ser det en viktig
del av kommunenes befolkningsrettede,
forebyggende folkehelsearbeid. MHV burde
sikkert også jobbe med å styrke faktorer
som har positiv innvirkning på folks helse,
men det har jeg per i dag dessverre ikke
sett at det blir mye tid til. Her kan kanskje
en FK overta noe av arbeidet, i alle fall det
kommunen har ansvar for?
I tillegg til oversikts- og tilsynsarbeidet
skal MHV også jobbe planmessig forebyg-
gende. Tverrfaglig kontakt og samarbeid,
samt innspill til kommunenes ulike planer,
bør absolutt være en del av MHV sine
oppgaver. Mange steder er MHV organi-
sert som en interkommunal løsning. Dette
har mange fordeler i tilsynsarbeidet, da
problemet med «bukken til havresekken»
i tilsyn med kommunale virksomheter blir
mindre. Men når det kommer til tverrfaglig
kontakt og kommunalt planarbeid blir ofte
utfordringene større. Det kan bli en nesten
umulig oppgave å ha like god kontakt og
oversikt i alle kommunene. Her tror jeg god
kontakt med kommunenes FK kan være til
stor hjelp. Tverrfaglige fora der både FK
og MHV er tilstede kan nok være svært
Miljørettet helsevern i fremtiden
13
nyttig for bedre oversikt og samarbeid i
folkehelsearbeidet.
Som sagt tror jeg MHV og FK kan ha
stor nytte av et tett samarbeid. Dette vil
særlig gjelde utveksling av den oversikten
en sitter med, samt en samordning av
innspill til kommunenes planer. MHV bør
informere FK om sine tilsynsprosjekter,
godkjenningsstatus for skoler og barne-
hager, samt oversikt over særlige helse/
miljø-utfordringer MHV ser den enkelte
kommune kan ha (som utfordringer med
støy, radon/stråling, sikkerhet, forurens-
ninger med mere). FK på sin side bør
informere MHV om kommunale planer
eller saker som kunne trengt et helse/
miljø-innspill, interessante tiltak i skole
eller barnehage (eksempelvis økt fysisk
aktivitet eller psykososialt miljø) eller andre
miljøtiltak som påvirker befolkningens helse
(opprusting av turstier, aktivitetsparker, nye
badeplasser og så videre). Særlig der MHV
er et interkommunalt samarbeid mellom
flere kommuner tror jeg kommunenes FK
kan være svært nyttige kontaktpersoner
og samarbeidspartnere.
Ansvaret for folkehelsearbeidet ligger hos hele kommunen, og omfatter også turveier, skriver artikkelforfatteren. Foto: Anne Katrine Lycke, Stavanger kommune
Om forfatteren:Ingunn Håverstad er utdannet ingeniør i
bioteknologi, med videreutdanning i folke-
helse. Har jobbet ved Miljøretta helsevern
Hallingdal siden 2008, og har siste par år
også hatt en liten stilling ved siden av som
folkehelsekoordinator i Gol kommune.
Miljørettet helsevern i fremtiden
14
Miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet i Bærum kommuneMiljørettet helsevern reguleres i dag gjennom et eget kapittel i den nye folkehelseloven (FHL). I merknadene til loven fremgår at miljørettet helsevern er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar.
Av folkehelsekoordinator Merete Husby Larsen og spesialingeniør Rune Skatt
Miljørettet helsevern ble tidligere regulert
av Kommunehelsetjenesteloven. Med sam-
handlingsreformen ble miljørettet helsevern
sammen med folkehelsearbeidet flyttet
ut i en egen lov, og ansvaret ble løftet fra
helsetjenesten til kommunen som sådan
– «helse i alt vi gjør».
Når folkehelseloven pålegger kommu-
nene å ha oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer, identifisere de lokale
folkehelseutfordringene og fastsette over-
ordnede mål og strategier for folkehelsear-
beidet i sitt planarbeid, er fysisk, biologisk,
kjemisk og sosialt miljø ett av seks hoved-
tema i dette arbeidet.
Mil jørettet helsevern skal etter
folkehelseloven:
• Bidra til kommunens miljø- og helseo-
vervåkning (oversikt over miljøforhold
i kommunen og helsekonsekvenser
av disse), FHL § 5.
• Bidra til helsekonsekvensutredninger,
FHL § 11.
• Bidra til at fysiske, kjemiske, biolo-
giske og sosiale miljøforhold med
betydning for helsen blir ivaretatt i
kommunal planlegging, FHL § 6.
• Foreta et risikobasert tilsyn med virk-
somheter, herunder godkjenninger,
vurdering av meldinger med videre,
FHL § 5.
• Foreta løpende saksbehandling av
klagesaker (støy, luftforurensning,
mv) «kommunens forurensningsmyn-
dighet» FHL §§ 13-17.
• Gi råd og veiledning til kommunens
innbyggere om miljøforhold, FHL § 4
3.ledd.
• Bidra til kommunens beredskapsar-
beid, FHL § 28.
Organiseringen av folkehelsearbeidet i Bærum kommuneBærum kommune har 100 prosents stilling
som folkehelsekoordinator som rapporterer
direkte til rådmannen. Kommuneoverlegen
er organisert i staben til Kommunalsjef
Helse og sosial, mens assisterende kom-
muneoverleger og miljørettet helsevern er
organisert i avdeling Samfunnshelse, i et
eget folkehelsekontor. Kontroll av badevannskvalitet er en av oppgavene som miljørettet helsevern i Bærum har gitt innspill til. Foto: Foto: Hanne Feyling, Visit Sørlandet
Fortsetter side 19
Miljørettet helsevern i fremtiden
Fortsetter side 19
Miljørettet helsevern i fremtiden Konferanse om miljø og helse på Hamar
7. – 8. mai 2015
Årskonferanse 2015 Forum for miljø og helse
I samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar- regionen
Scandic Hamar
Program torsdag 7. mai 09.30 - 10.30 Registrering med kaffe og noe å bite i 10.30 - 10.45 Velkommen. Ordfører i Hamar kommune 10.45 - 11.00 Presentasjon av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen ved leder Hege Raastad Basmo 11.00 - 11.15 Kartlegging av organiseringen av miljørettet helsevern i Norge ved Line Aasli Moen, Forum for miljø og helse 11.15 - 12.00 Informasjon fra Helsedirektoratet, kursserien ang skolekartleggingen m.v. ved Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Tilsyn 13.00 - 13.45 Tilsynsveileder for miljørettet helsevern, ved Finn Martinsen, Helsedirektoratet 13.45 – 14.15 Miljørettet helseverns tilsyn i norske asylmottak ved Line Angeloff, avd.ing., miljørettet helsevern i Mossedistriktet 14.15 - 14.30 Pause 14.30 - 14.45 «Lykken er en hjemmel» ved Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege 14.45 – 15.45 Landsdekkende tilsynskampanjer, informasjon fra styret i Forum for miljø og helse
Erfaringer fra tilsyn med bassengbad, Hamar og Oslo kommune 15.45 – 16.15 Pause 16.15 – 18.15 Parallelle sesjoner, befaringer
Ankerskogen svømmeanlegg Omvisning i Hamar Kulturhus Byvandring
Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på 19.30 Middag på Hai Streetfood (3. etg på nye CC Stadion).
Program fredag 8. mai 08.30 - 09.30 Årsmøte i Forum for miljø og helse Tema: Folkehelse 09.30 - 10.00 Oversikt over folkehelsen i kommunen, miljørettet helsevern som bidragsyter, ved Astrid Rutherford, kommuneoverlege Rakkestad kommune 10.00 – 10.30 Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet, erfaringer fra pilotprosjekt ved Asle Moltumyr, seniorrådgiver Helsedirektoratet 10.30 - 10.45 Pause og utsjekking 10.45 - 11.30 Praktiske erfaring med miljørettet helsevern i folkehelsearbeid
10.45 – 11.05: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ved Katalin Nagy, daglig leder 11.05 – 11:25: Oppegård kommune ved Malin Heiberg, rådgiver miljørettet helsevern
11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 «Inspirasjon i miljørettet folkehelsearbeid» ved Tom Åge Myhren, Livsgnister og Nasjonalt oppmuntringstilsyn http://www.livsgnistrer.no/ 13.15 - 13.30 Avslutning Med forbehold om endringer i programmet.
Program torsdag 7. mai 09.30 - 10.30 Registrering med kaffe og noe å bite i 10.30 - 10.45 Velkommen. Ordfører i Hamar kommune 10.45 - 11.00 Presentasjon av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen ved leder Hege Raastad Basmo 11.00 - 11.15 Kartlegging av organiseringen av miljørettet helsevern i Norge ved Line Aasli Moen, Forum for miljø og helse 11.15 - 12.00 Informasjon fra Helsedirektoratet, kursserien ang skolekartleggingen m.v. ved Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Tilsyn 13.00 - 13.45 Tilsynsveileder for miljørettet helsevern, ved Finn Martinsen, Helsedirektoratet 13.45 – 14.15 Miljørettet helseverns tilsyn i norske asylmottak ved Line Angeloff, avd.ing., miljørettet helsevern i Mossedistriktet 14.15 - 14.30 Pause 14.30 - 14.45 «Lykken er en hjemmel» ved Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege 14.45 – 15.45 Landsdekkende tilsynskampanjer, informasjon fra styret i Forum for miljø og helse
Erfaringer fra tilsyn med bassengbad, Hamar og Oslo kommune 15.45 – 16.15 Pause 16.15 – 18.15 Parallelle sesjoner, befaringer
Ankerskogen svømmeanlegg Omvisning i Hamar Kulturhus Byvandring
Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på 19.30 Middag på Hai Streetfood (3. etg på nye CC Stadion).
Program fredag 8. mai 08.30 - 09.30 Årsmøte i Forum for miljø og helse Tema: Folkehelse 09.30 - 10.00 Oversikt over folkehelsen i kommunen, miljørettet helsevern som bidragsyter, ved Astrid Rutherford, kommuneoverlege Rakkestad kommune 10.00 – 10.30 Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet, erfaringer fra pilotprosjekt ved Asle Moltumyr, seniorrådgiver Helsedirektoratet 10.30 - 10.45 Pause og utsjekking 10.45 - 11.30 Praktiske erfaring med miljørettet helsevern i folkehelsearbeid
10.45 – 11.05: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ved Katalin Nagy, daglig leder 11.05 – 11:25: Oppegård kommune ved Malin Heiberg, rådgiver miljørettet helsevern
11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 «Inspirasjon i miljørettet folkehelsearbeid» ved Tom Åge Myhren, Livsgnister og Nasjonalt oppmuntringstilsyn http://www.livsgnistrer.no/ 13.15 - 13.30 Avslutning Med forbehold om endringer i programmet.
Praktisk informasjon: Sted: Scandic Hamar Tidspunkt: 7.-8. mai 2015
Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 6. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:
Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) 3200,- Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2015 3200,- Full deltakelse ikke medlem 3500,- Deltakelse en dag, medlem torsdag/fredag 1800,- Deltakelse en dag, ikke medlem torsdag/fredag 2000,-
Middag: Oppmøte utenfor hotellet for felles gange (5 min) til Hai Streetfood på CC Stadion.
Parallelle sesjoner: Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på. Ankerskogen svømmehall: Ankerskogen svømmehall ble bygget i 1981. Etter omfattende rehabilitering ble nye Ankerskogen svømmehall åpnet januar 2014. Ankerskogen har gått fra å være en ren svømmehall til å bli et komplett tilbud innen helse, velvære og trening. Svømme-/badedelen består av 50- meters basseng, 25 meters basseng med hev-/senkbar bunn, 2 stk. terapibasseng, velværeavdeling med skogsjøbassenget, aromabad, utvendig badestamp og iskulp, og familieavdeling med 2 aktivitetsbasseng og boblebad. Totalt vannvolum er på 45.000 m3, og anlegget består av 6 renseanlegg. Vi går fra hotellet opp til Ankerskogen svømmehall (ca. 30 min gange)*. Her får vi en omvisning i hele anlegget, inkl. kjelleren hvor den tekniske delen med renseanleggene befinner seg. For de som ønsker å lese mer, se http://www.ankerskogen.no/category5559.html Omvisning i Hamar kulturhus: Hamar kulturhus i Hamar sentrum ble åpnet mars 2014. Det nye kulturhuset er et meget komplekst bygg med mange spennende løsninger og et spesielt arkitektonisk uttrykk, med blant annet skråstilte kasser og hengende dekker. Vi går fra hotellet bort til kulturhuset (ca. 10 min gange)*. Her vil vi få en full omvisningsrunde med kulturhusets faste guider. I tillegg får vi med oss prosjektsjef Ole Jonny Eriksen som bl. annet vil fortelle om byggeprosessen – utfordringer med blant annet fokus på å ta hensyn til naboer og andre interessenter. For de som ønsker å lese mer, se http://www.hamar.kommune.no/category5230.html
Byvandring: Hamar by er i stor utvikling og har de senere årene stått overfor flere store byggeprosjekter, som blant annet nytt kulturhus, torgopprusting, nye strandgata, stupeanlegg, CC Stadion, nye ankerskogen osv. Videre utvikles det nye boligområder og det satses på vekst i sentrum. Nærheten til Mjøsa verdsettes høyt, og det stabile innlandsklimaet gir fire tydelige årstider. Per Steinar Sjølaas vil ta oss med på en ”rundreise” gjennom byen med fokus på sentrumsutvikling og folkehelse. ”Rundreisen” starter og avsluttes fra hotellet.
* De som ønsker transport må gi beskjed om dette ved påmeldingen.
Overnatting Overnatting: Scandic Hamar Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 990,- 6. – 8. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 9. mars kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.
Bestilling av overnatting: Bookingkode: BHAM060515. Bestilles på epost: [email protected] eller telefon: 21 61 40 00 og taste tallet som er for resepsjon.
Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, [email protected] Medarrangør: Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Kontaktperson: Nina Søndmør: 951 81 904 / 625 63 000 / [email protected]
Påmeldingsfrist er 6. mars 2015
19
Løpende oversiktsarbeidKommuneoverlege og folkehelsekoordi-
nator er koblet på miljørettet helseverns
arbeid gjennom fagmøter annenhver uke.
Folkehelsekoordinatoren holdes orientert
om det miljørettede folkehelsearbeidet.
Miljørettet helsevern bidrar inn i det over-
ordnede, tverrsektorielle folkehelsearbei-
det i diskusjon om aktuelle saker og i det
løpende oversiktsarbeidet.
Bærum kommune har valgt å dokumen-
tere og orientere om sitt løpende oversikts-
arbeid gjennom en årlig orienteringssak
til politisk behandling i forbindelse med at
Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler
legges fram i januar. Miljørettet helsevern
har bidratt med skriftlige innspill knyttet til
blant annet status mht. godkjenning og
tilsyn med skoler og barnehager, praksis
og utfordringer knyttet til støy og luftforu-
rensning, radon, badevannskvalitet og
drikkevann.
Langsiktig oversiktsarbeidBærum kommune har tatt inn folkehelse
og levekår i sitt arbeid med gjeldende
kommuneplan, og folkehelse har vært
tema i planstrategi, planprogram, grunn-
lagsdokument og utfordringsdokument.
Grunnlagsdokumentet tok opp tema som
«nærmiljø- og lokalsenterutvikling» og
«levekår og ulikheter i helse». Etter inn-
ledende politiske verksteder ble det satt i
gang to delprosjekter om levekårsforskjeller
og nærmiljøkvaliteter, som også var tema
som ble nærmere drøftet i planprogrammet.
Under temaet Nærmiljøkvaliteter ble viktige
tema i det miljørettede folkehelsearbeidet
belyst:
• Nærhet og tilgang til grøntarealer og
stille områder
• Godt utbygd og trygt transportnett
• Aktivitets- og rekreasjonstilbud
og gode sosiale møteplasser i
nærmiljøet
• Trygt og positivt oppvekstmiljø med
gode aktivitetstilbud
• Sikkerhet mot helseskadelige
miljøfaktorer
I arbeidet med Kommuneplanens
samfunnsdel har Bærum kommune hatt
en god prosess med å identifisere lokale
folkehelseutfordringer, og med det som
utgangspunkt fastsatt overordnede mål
og strategier for folkehelsearbeidet. Dette
er vedtatt i Kommuneplanen 2013-2030,
Samfunnsdelen med arealstrategi:
Vi vil legge til rette for gode levekår
for alle.
Vi skal:
• hvert 4. år dokumentere en
positiv utvikling på utvalgte
folkehelseindikatorer
• legge til rette for fysisk aktivitet for
alle, og særlig stimulere til fysisk
aktivitet hos tenåringer og Innbyggere
over 70 år
• ha en betydelig satsing på kultur i
vårt folkehelsearbeid
• fortsette å implementere kultur som
virkemiddel i den daglige driften av
våre institusjoner
• gjennom inkludering og deltagelse
styrke arbeidet for å begrense psy-
kiske helseplager
• medvirke til å skaffe boliger til
vanskeligstilte personer som ikke
selv kan ivareta sine interesser på
boligmarkedet
• redusere støyproblemer
KonklusjonMiljørettet helsevern er en del av folke-
helsearbeidet. Fysisk, biologisk, kjemisk
og sosialt miljø er ett av seks hovedtema
i dette arbeidet, og det bør i kommunene
etableres dialog og møteplasser som sikrer
at miljørettet helsevern blir koblet på det
tverrsektorielle folkehelsearbeidet.
I Bærum kommune har vi god erfaring
med tett og godt samarbeid. Miljørettet
helsevern tar i stor grad ansvaret for det
helhetlige folkehelsearbeidet, med oversikt,
mål og strategier, tiltak og evaluering innen-
for sitt område. Folkehelsekoordinator
holdes orientert, og det samarbeides tett
om å se dette arbeidet inn i det helhetlige
bildet. Gjennom sitt tilsynsarbeid ut mot
barnehager, skoler og andre deler av kom-
mune sitter miljørettet helsevern også med
viktig kunnskap om kommunen.
Både miljørettet helsevern og folke-
helse er arbeidsområder i kommunen som
arbeider på tvers av etablerte sektorer og
fagområder, og i samarbeid kan vi bidra
til å gjøre kommunen bedre til å se helhet
og sammenheng i det helsefremmende og
forebyggende arbeidet.
Artikkelforfatterne Merete Husby Larsen og Rune Skatt.
Byvandring: Hamar by er i stor utvikling og har de senere årene stått overfor flere store byggeprosjekter, som blant annet nytt kulturhus, torgopprusting, nye strandgata, stupeanlegg, CC Stadion, nye ankerskogen osv. Videre utvikles det nye boligområder og det satses på vekst i sentrum. Nærheten til Mjøsa verdsettes høyt, og det stabile innlandsklimaet gir fire tydelige årstider. Per Steinar Sjølaas vil ta oss med på en ”rundreise” gjennom byen med fokus på sentrumsutvikling og folkehelse. ”Rundreisen” starter og avsluttes fra hotellet.
* De som ønsker transport må gi beskjed om dette ved påmeldingen.
Overnatting Overnatting: Scandic Hamar Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 990,- 6. – 8. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 9. mars kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.
Bestilling av overnatting: Bookingkode: BHAM060515. Bestilles på epost: [email protected] eller telefon: 21 61 40 00 og taste tallet som er for resepsjon.
Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, [email protected] Medarrangør: Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Kontaktperson: Nina Søndmør: 951 81 904 / 625 63 000 / [email protected]
Påmeldingsfrist er 6. mars 2015
Miljørettet helsevern i fremtiden
20
Forskjell på det forebyggende og det helsefremmende?Ord har makt, men ord kan også tape makt. Innen det forebyggende og helsefremmende er språkbruken til tider vanskelig. Dersom helsevesenets ord skal nå frem til folk flest er det kanskje på tide å rydde litt i begrepene.
Tekst: Frank Beck, master i folkehelse, miljøhygieniker i Arendal kommune
”Opprinnelig var språket et middel til forstå-
else, senere har det blitt et middel til misfor-
ståelse” hevdet dansken Storm P for noen
tiår siden. Mange av hans morsomheter
bør tas alvorlig. Innen det helsefremmende
fagfeltet ser vi til dels forvirrende og nesten
uleselige begreper. Og mens ordene stadig
blir lengre, risikerer vi at folk flest forstår
stadig mindre.
Et lingvistisk perspektivLingvister som eksempelvis Noam
Chomsky har gått litt dypere inn i denne
problemstillingen og har hevdet at vi men-
nesker har et internt og et eksternt språk. I
dagliglivet betyr dette vanligvis at når ord
blir vanskelige (eksternt) gir vi dem vår
egen betydning (internt). Innen semantik-
ken, som er en egen gren av lingvistikken,
handler dette om fonologisk form. (1) Med
andre ord hvordan vi hører ordene.
Et nærliggende eksempel er begrepet
”helsefremmende”. Som kjent er betyd-
ningen ”noe som fremmer helse”. Men,
man behøver hverken være dyslektiker
eller funksjonell analfabet for å tolke
dette (internt) som ”(helse) fremmende”
– altså ubestemt flertallsform av frem-
med. Fremmed har eksempelvis disse
synonymene: Eksotisk, ukjent, hjemløs
og uinnvidd. (2). Man forstår raskt at folk
som vanligvis ikke leser slike ord kan bli
forvirret.
Men hvordan skal man uttrykke seg?
Språkvask er kanskje et glemt kapittel i
helsens og hygienens historie.
Opprinnelsen til «helse»La oss innledningsvis se nøyere på et
enkelt ord som ”helse”. Etymologer, språk-
forskere som studerer ordenes opprin-
nelse, har mye interessant å bidra med
her. Innledningsvis og kort og greit kan
man si at ordet kommer av å hilse, og ha
”hell” og lykke ved seg. (3) Dette er en
germansk grunnform. Grunnformen heter
”haila” (som det norske ordet helhet). Ordet
er videre beslektet med det kirkeslaviske
ordet ”Celu”(med betydningen sunn) som
trolig kommer av gresk ”koilu” som betyr
vakkert. (4). Og skal man virkelig grave
seg ned i etymologien kan man gå til det
Proto Indo - europeiske språket Litauisk,
som pussig nok har ordet ”sunus” for sønn.
(5) Det litauiske språk regnes for øvrig av
språkforskere som en ”levende dinosaur”
og er antakeligvis i hovedsak eldre og
nærmere sanskrit enn for eksempel gam-
melgresk og keltisk.
Ikke bare sykdomDessverre er det nok mange i dag som
forbinder ordet helse med sykdom.
Vi kan nok ikke gi all skyld til aviser blog-
ger og ukeblader som til stadighet frarøver
oss nattesøvnen med opplysninger om
nye sykdommer - og lidelser vi knapt nok
kunne drømme om - under overskriften
helse! Disse mediene har bare overtatt
språket fra det klassiske ugjennomtrenge-
lige, og for de aller fleste helt uforståelige
(og til dels forhatte, og katolsk fremmede)
latinske språk. Eksempelvis når begrep
som ”profylakse” brukes for å beskrive
begrensning av smitte. I dag finner vi også
liknende uttrykk brukt av media for å gi et
skinn av seriøsitet og forskning.
Tilbake til semantikken, altså slik folk
flest forstår språket. Trolig forstår folk ordet
forebyggende som noe mer konkret. Som
å bygge en demning mens vannet stiger.
Eller bygge demning før vannet stiger.
Hvem vil vinne? Vannet eller demningen
– sykdommen eller medisinen?
SunnhetDanskene har for øvrig det vakre
ordet sunnhet i sitt formelle ordforråd.
Etymologisk betyr sunnhet det samme som
virksom og rørlig. Danskene bruker også
ordet ”rask” der vi bruker frisk. ”Rask” er
et urnordisk begrep for dyktig, modig og
fullvoksen. (6)
Det helsefremmende begrepet på
engelsk: Health promotion - har noe ener-
gisk over seg. Noe i likhet med begrepet
”Empowerment” - forklart som ”en prosess
som gjør folk i stand til å øke sin kontroll
over egen helsetilstand og til å forbedre
egen helse”(7). Det helsefremmende har
med andre ord noe demokratisk, mer
Miljørettet helsevern i fremtiden
21
ansvarliggjørende, og noe mindre institu-
sjonaliserende ved seg.
Og da er vi muligens tilbake til start.
Hvordan formidle til folket at det er deres
egne valg, deres egen livsstil og holdninger
det i hovedsak handler om? Og hvordan
kan vi formidle dette uten å bruke ord som
”helserelaterte friskhetsindikatorer”, ”syk-
kelbystrategier”, ”folkehelseindikatorer”,
”frisklivssentraler» og liknende. Dette er
forvirrende ord. Det norske ordet som ofte
benyttes for ”Empowerment” er myndig-
gjøring. Dette er neppe heller noe godt
dekkende ord.
Forebygging og helsefremmingNoe av forskjellen mellom det forebyg-
gende og det helsefremmende ligger med
andre ord i at forebygging handler om
strategier for å unngå sykdom, mens det
helsefremmende for en stor del dreier
seg om hva som kan gjøre helsen bedre,
mer motstandskraft - og bedre evne til å
mestre. Det er naturligvis ikke skarpe skil-
lelinjer mellom det forebyggende og det
helsefremmende. Å sykle er eksempelvis
både forebyggende for hjerte- og karsyk-
dommer, og sykling fremmer helsen i form
av økt lungekapasitet, bedre muskulatur og
forhåpentligvis også frihetsfølelse og glede.
På engelsk finnes også begrepet ”self-
efficacy” Her har vi et godt ord på norsk
– ”mestringstro”. Mestringstro er et sen-
tralt begrep innen folkehelsevitenskap,
og handler om motivasjon, tankemønstre,
kognitive prosesser, handlingsvalg og eget
syn på kontroll over egen fremtid og hver-
dag. Foreløpig er dette ordet dessverre
lite i bruk.
Kan det tenkes at vi har behov for en ny
formidlingsform og noen bedre begreper?
Kilder:(1) http://munin.uit.no/bitstream/
handle/10037/3365/book.
pdf?sequence=1 (side 60)
(2) Norsk synonymordbok
(Kunnskapsforlagets blå ordbøker)
Aschehoug 1984 (side 75)
(3) Etymologisk ordbok over det Norske
og det Danske språk. Falk og Torp.
Ringstrøm (1992)
Opprinnelig utgitt 1903-06 (side 283)
(4) Norsk etymologisk ordbok. Caprona.
Kagge forlag (2013) (side 1383)
(5) History of the Lithuanian language.
Mokslo ir encoklopediju leidybos
institutas. Vilnius (1998). (side 183)
(6) Danske ords historie. Politikens
etymologiske ordbog (2000) (side
606 og 518)
(7) Ottawa-chartret (1986) http://
www.forebygging.no/Ordbok/A-E/
Empowerment/
Miljørettet helsevern i fremtiden
Miljørettet helsevern – behov for navneendring?Denne artikkelen skal forsøke å bringe klarhet i noen forhold knyttet til det velkjente temaet eller begrepet Miljørettet helsevern. Kanskje bør begrepet endre navn?
Tekst: Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet
Folkehelseloven starter sin omtale av mil-
jørettet helsevern ved å beskrive virkeom-
råde og forskrifter slik (§8): «Miljørettet
helsevern omfatter de faktorer i miljøet
som til enhver tid direkte eller indirekte kan
ha innvirkning på helsen. Disse omfatter
blant annet biologiske, kjemiske, fysiske
og sosiale miljøfaktorer».
Denne paragrafen er innledningen til
Folkehelselovens kapittel 3. Hvis man bare
leser dette kapittelet og tenker at dermed
er miljørettet helsevern ferdig definert, risi-
kerer man å sitte igjen med inntrykket av at
miljørettet helsevern er noe i retning av det
å være et slags sunnhetspoliti. Paragrafene
i dette kapittelet dreier seg jo om slike ting
som meldeplikt og godkjenning, krav om
konsekvensutredning, opplysningsplikt,
granskning, retting, tvangsmulkt, stansing,
overtredelsesgebyr og straff.
Tradisjoner fra 1860Folkehelselovens omtale av hva miljørettet
helsevern omfatter har lange tradisjoner
i Norge, helt tilbake til Sundhedsloven av
1860 og Kommunehelsetjenesteloven av
1982 og det tillegget som sistnevnte fikk
med virkning fra 1988 i form av kapittel
4a. Det er blitt fortalt at den tyske kansler
Otto von Bismarck på 1870-tallet fremholdt
den norske helselovgivningen som et godt
eksempel på moderne og effektiv kontroll
22
med helseforholdene, men han glemte
nok de andre aspektene ved loven. For
det var ikke slik ment at Sundhedsloven
bare skulle være loven om et sunn-
hetspoliti, enda mindre i 1982 da vi fikk
Kommunehelsetjenesteloven.
I Kommunehelsetjenesteloven var det
nemlig helt fra begynnelsen av tatt med en
paragraf (§ 1-2) som lød slik: «Kommunen
skal ved sin helsetjeneste fremme folke-
helse og trivsel og gode sosiale og miljø-
messige forhold, og søke å forebygge og
behandle sykdom, skade eller lyte. Den
skal spre opplysning om og øke interessen
for hva den enkelte selv og almenheten
kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og
sunnhet og folkehelsen».
Og i neste paragraf (§1-3) ble det slått
fast at kommunens helsetjeneste skulle
omfatte en lang rekke oppgaver hvorav
første punkt lød slik: «Fremme helse og
forebyggelse av sykdom, skade eller lyte.
Tiltak med dette for øye organiseres som
a. miljørettet helsevern …»
Pro-aktive tiltakSå vi kan slå fast at hverken Folkehelse-
loven eller noen andre av dens «forgjen-
gere» har hatt det syn at miljørettet hel-
severn bare har dreid seg om kontroll
og reaktive tiltak, men at det også har
betydd medvirkning til bedre sunnhetsfor-
hold på forskjellige måter, det vi kan kalle
pro-aktive tiltak. Vi ble også minnet om
dette da vi (omsider) fikk den landsdek-
kende forskriften om miljørettet helsevern
i 2003. Den omtaler i §2 virkeområdet for
miljørettet helsevern og slår fast at «for-
skriften gjelder for private og offentlige
virksomheter og eiendommer hvis forhold
direkte eller indirekte kan ha innvirkning på
helsen». Det er nesten så man kan lese
at det snart kommer en ny lov, for i flere
av de påfølgende paragrafene slås det
fast at det er kommunen som sådan som
har ansvaret i tillegg til det ansvaret som
andre virksomheter og eiendommer selv
har når det gjelder planlegging, bygging,
tilrettelegging og drift.
Alt var egentlig på plass når det gjaldt
synet på hva miljørettet helsevern omfattet
og hva det er, da vi fikk Folkehelseloven
med virkning fra 1.1.2012. Det ble da også
sagt i Helse- og omsorgsdepartementet at
man flyttet miljørettet helsevern over på rot,
det vil si fra Kommunehelsetjenesteloven
til Folkehelseloven, uten særlige endringer.
En forpliktelseAllikevel kan det være nødvendig å fortelle
andre og kanskje også minne seg selv, av
og til, om hva miljørettet helsevern egentlig
er, altså hva det innebærer, og ikke bare
omtale passivt hva det omfatter. Da mener
jeg vi kan si det slik:
Miljørettet helsevern er en oppgave/forpliktelse.
For hvem?
1. For private og offentlige virksomheter
og eiendommer (inkludert kommunale)
hvis forhold direkte eller indirekte kan ha
innvirkning på helsen. Det betyr at virk-
somhetene og eiendommene skal føre
tilsyn med egen virksomhet = internkon-
troll. Men ikke nok med det: Forskriftens
§4 sier også at «Kommunen skal arbeide
for å fremme folkehelse…». Videre skal
kommunen (forskriftens §5) ha oversikt
over positive og negative faktorer i miljøet
som kan innvirke på befolkningens helse
i kommunen».
2. For kommunen som skal føre tilsyn
med disse virksomhetene eller eiendom-
mene. Det er denne delen av miljørettet
helsevern som av mange oppfattes å være
miljørettet helsevern.
3. For Fylkesmannen som skal føre
tilsyn med kommunens miljørettede hel-
severn («tilsyn med tilsynet»).
Problemet er altså at det bare er punkt
2 ovenfor som av mange oppfattes som
miljørettet helsevern, altså den kommunale
tilsynsrollen.
Miljørettet folkehelsearbeidMen kommunen (og alle andre) har oppga-
ver og ansvar langt ut over dette. Kanskje
skulle vi derfor slutte å bruke uttrykket
miljørettet helsevern og heller konsen-
trere oss om både det pro-aktive og det
reaktive som ligger i begrepet og kalle alt
sammen for miljørettet folkehelsearbeid?
Da vil vi med større tyngde minne om at
dette arbeidet også innebærer oppga-
ver og ansvar når det gjelder arbeid med
fremskaffelse av god helsestatistikk (=
gode beslutningsgrunnlag), arbeid med
mål og planlegging samt iverksettelse av
nødvendige tiltak for å møte kommunens
folkehelseutfordringer. Og med det har
vi også tatt livet av oppfatningen at dette
arbeidet er et helsearbeid. Miljørettet fol-
kehelsearbeid er en oppgave, et ansvar for
«alle». «Det er bruk for alle» var tittelen på
en NOU fra 1998. Alle må medvirke. Alle
må tenke «helse i alt vi gjør», ikke bare
de som kommer fra helseprofesjonene.
Forebygging og helsefremmingDenne artikkelen bringer også tanken over
på forskjellen mellom forebyggende arbeid
og helsefremmende arbeid. Forebyggende
arbeid består i stor grad i å fjerne eller
redusere faktorer som truer helsen, for
eksempel støy, luftforurensning og bakte-
rier. Slik sett er betegnelsen «vern» på sin
plass. Denne delen av folkehelsearbeidet
skal altså verne oss mot det som truer
oss. Helsefremmende faktorer, derimot,
skal bidra til å øke de faktorer som styrker
helsen: glede, trivsel, mening, innhold,
selvrespekt, anerkjennelse, inkludering.
Problemet med det helsefremmende er
at faktorene er så uspesifikke og så lite
Miljørettet helsevern i fremtiden
23
konkrete for de som eventuelt skal iverk-
sette tiltak. For kommunen består tiltakene
kanskje mest i å «legge forholdene til rette»
for trivsel, glede og slikt, men selv det kan
synes ganske diffust.
Som en konklusjon vil jeg si: Miljørettet
helsevern bør erstattes av begrepet
Miljørettet folkehelsearbeid.
En oppgave for alleMiljørettet folkehelsearbeid er ingen helse-
tjeneste. Det er en oppgave og et ansvar
for «alle». I en kommune er det riktig at det
er kommunens ledelse som er ansvarlig for
oppgaver og tiltak, og at det er rådmannen
som er «folkehelsehøvdingen».
Bruken av ordet «tiltak» tar i større
grad hensyn til betydningen av helsefrem-
mende virksomhet sammenlignet med
ordet «vern».
Helsefremmende tiltak er mer pro-aktivt
enn «helsevern» som ofte består i å iverk-
sette tiltak av reaktiv natur for å verne folk
mot trusler fra faktorer i omgivelsene.
Miljørettet helsevern i fremtiden Kommuneplanlegging for sunnere byerHar dagens byplanlegging et formål, eller preges den mest av gammel vane?
Tekst: Frank Beck, miljøhygieniker i Arendal kommune og master folkehelse
Kommuneplanlegging er en sentral del av
den kommunale forvaltning. Et spørsmål
det er fristende å stille er om planleggingen
har et formål, eller om det planlegges av
gammel vane? For hva skal en si om et
samfunn som grovt sett preges av over-
vekt, bilkjøring og ensomhet, samtidig som
kommuneplanleggingen drives frem av
gammelt tankegods som har mye av sitt
opphav i reaksjonen på de forpestede stor-
byene i Europa under industrialiseringen
på 1800-tallet. Resultatet ser vi i dag i form
av byer med tomme butikker i sentrum,
endeløse bilbaserte kjøpesenterområder
og boligområder hvor det skjer heller lite.
Er det slik vi skal ha det?
Plan- og bygningslovenDen nye Plan- og bygningsloven har
blant annet som formål å fremme bærekraf-
tig utvikling til beste for den enkelte, sam-
funnet og fremtidige generasjoner. Videre i
§ 3-1 første ledd bokstav ”f” kan man blant
annet også lese: «fremme befolkningens
helse og motvirke sosiale helseforskjeller».
Med dette kan vi si at planleggingen har
fått et mål som går videre enn det å skaffe
folk tak over hodene og binde bolig, jobb,
butikk og skole sammen med veier. Men
hva er det som fremmer helse og motvirker
sosiale helseforskjeller?
Fra media opplyses det stadig om at folk
blir fetere, mange rammes av sykdommer
Kirken Saint Pierre i Firminy i Frankrike er tegnet av modernistarkitekt Le Corbusier, og ble først ferdigstilt i 2006, 41 år etter hans død. (Foto: Wikimedia Commons)
24
knyttes til livsstil, mange er ensomme, folk
stresser, og mange melder om tidsklemme
og behov for mindfulness og helsestudio.
Fra forskningen vet vi at daglig fysisk
aktivitet reduserer faren for overvekt, diabe-
tes 2, muskelsvinn og enkelte kreftformer.
30 minutter med rask gange vil gi betyde-
lig helsegevinst, bedre livskvalitet og økt
funksjons-dyktighet også i eldre år. Kun
halvparten av den voksne befolkning har
et slikt aktivitetsnivå. For barn og unge
anbefales en times fysisk aktivitet pr dag.
(St.meld. nr. 16. 2002-2003). Det er mulig
å planlegge byer og tettsteder slik at folk
velger ben og sykkel fremfor bil. De folke-
helsemessige gevinster vil da ledsages
av mindre utslipp, mindre fossilt forbruk,
mindre støy, og færre trafikkulykker. I til-
legg er dette med på å utjevne sosiale
helseforskjeller da transport til bens og
med sykkel har en lavere økonomisk ter-
skel, sammenliknet med å kjøre/kjøpe bil.
En undersøkelse i ”American Journal of
Public Health” (James et.al 2012), viste at
kvinner som lever i tettbygde boligområder
har et høyere nivå av fysisk aktivitet og
lavere BMI sammenliknet med dem som
bor i spredt bygde områder. Nærområdet
påvirker oss.
Forskere har videre pekt på at ensom-
het er en ny folkesykdom i den vestlige
verden. Thorsen (2005) har funnet tall
som viser at 32 prosent av befolkningen
mellom 40 og 79 år sier at de ”ofte – eller
av og til opplever ensomhet” og måten
man planlegger og bygger boligområder
på har stor innvirkning på sosiale relasjoner
(Dannenberg et.al. 2003).
Så - hva er planleggingens bidrag?
Grekeren Hippodamus fra Miletus reg-
nes av mange som den første byplanlegger.
Det var han som innførte de rettvinklede
byplaner, kvadraturene, for rundt 2500 år
siden. De rettvinklede byer har spredt seg
stort sett over hele verden. (bilde 1) De
rettvinklede byene skiller seg fra de gamle
selvgrodde byene med sitt kronglete smale
gatenett. Det kan dessverre se ut til at
den klassiske byen for tiden er umoderne
og uønsket. Til fordel for den moderne
utflytende byen, med sine satellitter av
kjøpesentre og boligområder, og timevis
med rushtrafikk.
Siden Hippodamus har tradisjonen med
å planlegge byer blitt videreført i mange
retninger. Et av de mer selsomme eksem-
plene er hovedstaden i Brasil – som ble
planlagt og bygd på 1950- og 1960-tallet
nærmest som et funksjonalistisk eksperi-
Brasilia er bygd for bilen, ikke for fotgjengere. (Foto: Mercado Viagens/Flickr.com)
25
ment. Brasilia er planmessig formet som et
fly. Og til og med dedikert for biler og jetfly.
Ifølge planleggeren Lucio Costa var byen
det fremste eksempelet på modernismens
prinsipper (Kostof 2006) – (vel og merke
den tidens modernitet). Brasilia har en
høy grad av orden, funksjonsblanding og
funksjonalistisk arkitektur. Ulempen er dog
at byen nærmest er umulig å ferdes i til fots.
Hva skjedde egentlig mellom Hippodamus
og Costa?
Et viktig trekk var at byene vokste seg
store. Og dermed fulgte hygieniske plager
som eksempelvis kloakk i drikkevannet
som fremkalte kolera. Videre medførte de
industrielle revolusjoner også fabrikker hvor
det veltet ut giftig røyk. ”Smog” er et utrykk
for den ekle blandingen av luftforurensing
og den ufyselige engelske tåken.
Det var med dette bakteppet at huma-
nisten Sir Ebenezer Howard på slutten
av attenhundretallet utviklet teoriene om
”hagebyer” – eller ”garden cities of tomor-
row”. Ideen gikk kort sagt ut på å lage
satellittbyer på utsiden av bysentra. I disse
satellittene skulle arbeidere bo med sine
familier, mens de kunne fortsette å jobbe
i fabrikken i byen. Jernbaner skulle knytte
det hele sammen. (bilde 2)
Ironisk nok ble hagebyene ofte såpass
vellykkede at kull- og stålarbeidere i liten
grad hadde penger til å bosette seg der. I
stedet ble det den mer pengesterke, stadig
økende middelklassen som flyttet inn.
Utviklingen gikk fra de kompakte mid-
delalderbyene med sine tette strukturer,
smale gater og tette bånd (mellom butikker,
skoler, boliger, handelshus, håndverkere
og så videre). Så går utviklingen til de plan-
lagte byene med sine spesialiserte områder
for handel, bolig og arbeid som et uttrykk
for den funksjonalistiske byplanlegging
(Gehl 1996). Dette skjedde mange steder,
og var nok også et grunnleggende motiv
for 1920-tallets modernistiske arkitekter
som eksempelvis Le Corbusier. Han var
en sann modernist for sin tid, han så for
seg enorme firkantede bomaskiner, sky-
skrapere, glassfasader og muligens også
drømmen om ”megacities”. Kuriøst nok
sammenfaller denne ideen i tid med Fredric
Taylors ideer om ”scientific management”.
Et godt bilde av denne blandingen kan
sees i den dystopiske filmen ”Metropolis”
av Fritz Lang fra 1927.
Hva lærte vi så av de selvoppnevnte
modernister? Hippodamus ville ha vin-
kelrette byer, Ebenezer Howard ønsket
å flytte folk bort fra smitten og samtidig
skape en viss orden. Le Corbusier så for
seg arkitektoniske giganter. Costa dro det
ut til det ekstreme med sin formalisme og
inndeling av funksjoner. Og hva har vi
endt opp med? For – ser vi på den første
modernist, forstår vi at noen ideer – slik
som de firkantede byer – er levedyktige i
flere tusen år. Spørsmålet er da om men-
nesker kan leve med alle disse levedyktige
ideene?
Summen av dette er kanskje drama-
tisk. Drabantbyer og triste boligfelt er
muligens en arv fra Ebenezer Howard
sin sunnhetstanke. Godt hjulpet av Le
Corbusier sin forestilling om de perfekte
samfunnsmaskineri.
I så fall har vi mistet noe viktig. Det
handler nemlig om sammenheng. Viktige
bidragsytere innen folkehelsevitenskap
som eksempelvis Wictor Frankl og Aron
Antonovsky fremholder sammenheng og
mening som viktige ingredienser i et men-
neskes liv. Et sentralt spørsmål er da om
sammenheng og mening kan kombineres
med en times bilkjøring hver dag, tidspress
og stadig økende forventninger.
Kan vi forvente at saksbehandlere i byg-
gesaksavdelingen kan sin historielekse, og
at byplanleggere kan befri seg fra ønsker
og forventninger fra investorer og utbyg-
gere når alle er påvirket av en ide om
det perfekte samfunnsmaskineri? For det
perfekte samfunnsmaskineriet eksisterer
antakeligvis kun på et hundre år gammelt
tegnebrett. I dag trenger vi robuste nær-
miljøer, sosiale eksistenser, og ikke minst
tillit. Og tillit skapes der folk møtes, altså før
byplanleggere begynte å lage lange linjer
Hvor ligger det helsefremmende? Og
hva skal vi med et samfunn dersom vi ikke
klarer å leve i det?
Kilder:
Dannenberg, AL., Jackson, RJ,.
Frumkin, H., Schieber, RA., Pratt, M.,
Kochtitzky, C., & Tilson. HH. (2003). “The
impact of community design and land –use
choices on public
health”, American Journal of Public
Health. Vol 9 pp: 1500-1508
Gehl, J. (1996) 4. opplag (side 77)”Livet
mellom husene” Arkitektens forlag
James, P., Jaime, E., Hart., & Laden, F.,
(2012). “Urban Sprawl, Physical Activity,
and Body
Mass Index: Nurses Health Study and
Nurses’ Health Study II”, American Journal
of Public
Health, vol. 103,pp: 369 -375
Kostof, S (2006) 2. opplag (side 102)
”The city shaped – urban patterns and mea-
ning through history. Thames & Hudson.
Stortingsmelding nr.16. Resept for et
sunnere Norge (2002-2003).
Thorsen, K., (2005). ”Flere ensomme?
Om ensomhet I den senmoderne tid”
Aldring og livsløp vol. 3, pp 2-6
Ebenezer Howard.
Nytt fråverdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Kor finn vi løysingane for verdshelsa?Folkehelse (public health) er etter kvart
eit velkjent ord. Verdshelse (bokmål: ver-
denshelse) er vel ikkje så mykje brukt på
norsk enno, men i engelsk byrjar omgrepet
global health å finne sitt innhald. På mange
måtar er global health folkehelse i det store
rommet, altså helsetilstanden vurdert på
kartet med den aller minste målestokken
– kartet over heile kloden.
Jocalyn Clark presenterte i slutten av
september 2014 ein analyse av forholdet
mellom global helse og yting av helsete-
nester (1). Ho peikar på at diskusjonane om
global helse er i ferd med å bli øydelagde
av eit einsidig fokus på bruk av medisinsk
teknologi for å takle utfordringane. I argu-
mentasjonen viser ho til korleis dette skjer
når det gjeld mental helse, ikkje-smittsame
sjukdommar (NCD) og allmenn tilgang til
helsetenester.
Når det gjeld mental helse meiner ho
at eit einsidig biologisk syn på årsakene
til psykisk sjukdom kamuflerer ulikska-
par, manglande rettferd og fattigdom
bakgrunnsfaktorar. For ikkje-smittsame
sjukdommar viser ho til at agendaen i
aukande grad blir prega av behovet for
lækjemiddelbasert behandling. Og når
det gjeld tilgangen til helsetenester blir
debatten forkludra av at ein blandar saman
helse og helseteneste, slik at folk flest trur
at føresetnadene for god helse ligg i god
helseteneste åleine.
Denne medikaliseringa byggjer opp
under kortsiktig tenking der dei gode løysin-
gane meir er å finne i langsiktige strategiar.
Litteratur:1. Clark J. Do the solutions for global
health lie in healthcare? BMJ
2014;349:g5457 doi: 10.1136/bmj.
g5457
Illustrasjon: Daneel Arantho/Flickr.-com
26
Utvikling av nytt tilsynsverktøyI samarbeid med Norkart AS inviterte Forum for miljø og helse miljørettet helsevernere til tilsynsdag i forbindelse med KOMTEK-dagene i Trondheim 10.-12.november.
Av: Rune Skatt, Forum for miljø og helse
KOMTEK er Norkarts totalkonsept for
tjenesteproduksjon og forvaltning innen
teknisk sektor. Forumet dekket konferan-
seavgiften og 25 deltakere møtte opp for å
høre status for Norkart sitt arbeid med utvik-
ling av nytt tilsynsverktøy innen miljørettet
helsevern, status for Helsedirektoratets
nye tilsynsveileder, samt planlegging og
gjennomføring av tilsynskampanjer innen
miljørettet helsevern.
Tilsynsverktøyet som utvikles er en ny
modul i dette totalkonseptet og det vil være
en stor fordel om kommunene allerede er
KOMTEK-kunder, noe over 300 kommuner
allerede er i dag. Denne utbredelsen er
også noe av grunnen til at Forum for miljø
og helse ser at dette vil kunne være et
aktuelt alternativ til mye av det miljørettet
helsevern benytter i dag til registrering
av tilsynsobjekter og oppfølging av tilsyn.
Norkart har fått med seg noen pilotkom-
muner som har bidratt til utviklingen av
tilsynsverktøyet, som i utgangspunktet
bygger på et tilsvarende system utviklet
for Brannvesenet etter § 13 i brann- og
eksplosjonsloven. Dette er Miljørettet hel-
severn i Hallingdal, Miljørettet helsevern
i Sør-Rogaland, Bergen og Bærum kom-
muner. Geir Tore Aamdal fra MHV Sør-
Rogaland ga et innblikk i det arbeidet som
er gjort sett fra pilotkommunenes ståsted.
Forum for miljø og helse har gjort det mulig
for miljørettet helsevernere ansatt i ulike
kommuner å samarbeide på den sosiale
plattformen www.yammer.com. Informasjon
om arbeidet til pilotkommunene er dermed
lett tilgjengelig for fagmiljøet. Norkart tar
sikte på at tilsynsverktøyet skal være hyl-
levare innen utgangen av februar 2015. Ta
kontakt med Norkart eller Forum for miljø
og helse for mer informasjon.
Ny tilsynsveilederHelsedirektoratet presenterte bakgrunnen
for og status for arbeidet med ny tilsyns-
veileder. Direktoratet har tatt mål av seg
å utvikle en god veileder som tar for seg
hele gangen i tilsynsarbeidet og vil stan-
dardisere tilsynspraksis. Språket skal være
enkelt og presist. Veilederen vil også ha
relevante og gode eksempler og skal være
tilpasset ulike tilsynsnivåer. Arbeidet startet
opp i 2014 og to kommuner (Bærum og
Arendal) og et IKS (MHV Sør-Rogaland)
er med i en referansegruppe. Veilederen
skal nå på en intern kvalitetskontroll i direk-
toratet før det eventuelt blir arrangert et
høringsseminar. Den skal så på en ekstern
høring og målet er å presentere den som
nettutgave før sommeren 2015.
Felles tilsynskampanjerHelene Brandshaug fra Helseetaten i Oslo
kommune fortalte om hvordan de har plan-
lagt og gjennomført flere tilsynskampanjer
innen miljørettet helsevern i samarbeid
med bydeler og omkringliggende kom-
muner. Målet er å fremstå enhetlig, gjøre
det enklere og mindre ressurskrevende
å prioritere og gjennomføre tilsyn. Større
tilsyn blir lagt merke til og gir positive ring-
virkninger i bransjer og virksomheter.
Forum for miljø og helse håper på
sikt å medvirke til at dette kan bre om
seg slik at tilsyn innen Miljørettet helse-
vern kan sammenlignes med de tilsyns-
kampanjene som gjennomføres i statlig
regi av Arbeidstilsynet, Mattilsynet og
Fylkesmannen. For å få til dette er vi avhen-
gig av at så mange kommuner som mulig
blir med på de koordinerte tilsynskampanjer
som det eventuelt blir invitert til. Forum for
miljø og helse har som mål å gjennomføre
det første «nasjonale» tilsynet innen mil-
jørettet helsevern høsten 2016.
27
28
Tilsynskampanjer etter miljørettet helsevernregelverk i Oslo kommuneMiljørettet helsevernoppgavene i Oslo er fordelt på Bymiljøetaten, Helseetaten og 15 bydeler. Bydelsdirektørene er delegert ansvar for Folkehelselovens kapittel 3A.
Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten, Oslo kommune
Det er i bydelene det meste av myndig-
hetsutøvelsen etter miljørettet helsevern-
regelverket foregår. Bymiljøetaten har
overvåkingsoppgaver og personer med
fagkompetanse innenfor støy, luft, grunn-
forurensing og radon som bistår miljørettet
helsevern.
Helseetaten innehar en faglig støttefunk-
sjon og samordner miljørettet helsevern
i Oslo kommune. Helseetaten er dele-
gert ansvar for byomfattende miljørettet
helsevern.
Det er et stort og sterkt fagmiljø i Oslo og
et miljørettet helsevern-nettverk som består
av bydeler, Helseetaten og Bymiljøetaten.
Miljørettet helsevern-nettverket er en viktig
arena for kunnskapsoverføring og for intern
samordning.
TilsynskampanjerOslo kommune startet med tilsynskam-
panjer høsten 2013.
Den første kampanjen rettet seg mot
skadedyrfirmaer. Deretter gjennomførte
vi en tilsynskampanje med sikkerhet og
fysisk utfoldelse i barnehager. En tilsyns-
kampanje med sanitæranlegg på skoler
er i sluttfasen, og vi er i gang med å plan-
legge en tilsynskampanje med sikkerhet
og hygieniske forhold i bassengbad. Til nå
har omtrent halvparten av bydelene deltatt
i hver kampanje.
Det er Helseetaten som organiserer
og utarbeider et opplegg sammen med
en arbeidsgruppe bestående av bydeler.
Tema for tilsynskampanjene baserer seg
på en felles risikovurdering og avklares
ett år i forveien.
Systemrevisjon er den metoden som
benyttes under tilsyn. Bydelene blir invi-
tert og oppfordret til å delta i kampanjen.
Bydelene plukker ut tilsynsobjekter, utfører
og følger opp tilsyn. Til slutt utarbeider
Helseetaten en samlerapport som sam-
menfatter funn.
Den første kampanjen rettet seg mot skadedyrfirmaer. (Illustrasjonsfoto: Walter Wehus/Flickr.com)
29
Rapportene og tilsynsmateriellet legges
ut på Helseetatens og Forum for miljø og
helses nettsider, slik at også andre kom-
muner har mulighet til å benytte opplegget.
Hva vi ønsker at tilsynsobjektene skal oppleve etter tilsynDet er 15 bydeler som fører tilsyn etter
miljørettet helsevernregelverket. Vi ønsker
at alle våre tilsynsobjekter opplever at det
stilles like krav uavhengig av bydelstil-
hørighet og at tilsynene er enhetlige og
systematiske.
Tilsynsobjektene skal oppleve at tilsy-
nene er godt forankret og godt forberedte,
og at tilsynet kartlegger situasjonen og
bidrar til forbedring i virksomheten.
Hva vi ønsker å oppnå med våre tilsynskampanjerHensikten med tilsynskampanjene har
vært å gjøre det mindre ressurskrevende
og enklere for bydelene å prioritere tilsyn,
og med det få gjennomført flere tilsyn i
Oslo kommune. Vi ønsker slagkraftige
tilsyn som blir lagt merke til og gir posi-
tive ringvirkninger. Gjennom kampanjene
fremstår miljørettet helsevern i Oslo som
enhetlige og vi legger til rette for sam-
arbeid og hospitering mellom bydelene.
Kampanjene bidrar til at man lettere kan
identifisere risikoområder som en del av
kommunens lovpålagte helseovervåking
etter folkehelseloven.
ErfaringerTilsynskampanjene blir lagt merke til av
bransjer og internt i kommunen.
Det er helt nødvendig med opplæring
og øvelse for å være trygg i tilsynsrollen.
Er man trygg i rollen, vil tilsynene bli bedre
og terskelen for å føre tilsyn blir lavere.
Kampanjene legger opp til hospitering
og samarbeid mellom bydeler og vi har
arrangert fire kursdager i praktisk tilsyns-
metodikk og planlegger en kursdag til før
sommeren.
For å få flest bydeler til å delta i kam-
panjene, legges det vekt på avgrensede
tematilsyn, som det er mulig å gjennomføre
i løpet av to til tre timer. Tilsynskampanjer
som varer over lengre perioder (3-4 måne-
der) er lettere å planlegge, og det tas høyde
for at det kan oppstå uforutsette forhold
som gjør at man må skyve på planlagte
tilsyn. Samarbeid mellom kommunerBassengbad-kampanjen som planlegges
vinteren 2015 organiseres av Oslo kom-
mune, og flere akershuskommuner plan-
legger å delta: Bærum, Oppgård, Frogn,
Enebakk og Nesodden. Det er opprettet en
egen Yammer-gruppe for tilsynskampanjen
der informasjonsutveksling, faglig diskusjo-
ner knyttet til tilsynskampanjen kommer til
å foregå. Miljørettet helsevern nettverket
i Oslo og Akershus (MIAO) planlegger
i disse dager en felles tilsynskampanje
høsten 2015, og det vil i vårt neste felles
møte bli diskutert arbeidsform, tema og
gjennomføring. Nettverkene opplever at
fordelene med felles tilsynskampanjer er
stor, og synes det er spennende å prøve
ut denne arbeidsformen i større skala.
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål
(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt
frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør
dette i tillegg til sin egentlige jobb.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet
og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til
forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten
det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-
avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det
daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver
enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning
på å skrive eller komme med tips!
Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø
og helse på [email protected], eller til redaktør Kristian Skjellum
Aas på [email protected].
30
Miljørettet helsevern – en del av folkehelsearbeidet i Oppegård kommuneOppegård kommune har lang tradisjon for å sette folkehelse- og miljøspørsmål på dagsorden. Målet om bærekraftig utvikling er godt forankret politisk og i kommunens plan- og styringsdokumenter. I koordineringen av folkehelsearbeidet er samarbeidet mellom folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og rådgiver i miljørettet helsevern (MHV) viktig.
Tekst: Malin Heiberg, rådgiver i miljørettet helsevern Dianne Steenberg, kommuneoverlege Heidi Tomten, folkehelsekoordinator Arild Øien, konstituert leder for samfunnsutvikling, tidligere rådgiver i miljørettet helsevern
Kommuneplanen 2011-2022 har som
hovedmål at kommunen skal ha en bære-
kraftig samfunnsutvikling som sikrer livs-
kvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden.
Ett av de gjennomgående fokusområdene
i kommuneplanen er «folkehelse, miljø og
samfunn». Kunnskap om miljø, helsetil-
stand i befolkningen og påvirkningsfaktorer
skal inngå ved utvikling av tjenester, drift
av virksomheter og utarbeidelse av pla-
ner. For å tydeliggjøre at utviklingen av
lokalsamfunnet påvirker folkehelsen og
miljøet på en positiv måte, har Oppegård
valgt å vektlegge følgende fokusområder:
• Livsstil som bidrar til god helse
• Levende lokaldemokrati og
samfunnsliv
• Gode bo- og nærmiljøer
• Trygghet og tilhørighet
• Ta vare på jorda
Folkehelse er på denne måten en vik-
tig del av kommuneplanen, og det lages
dermed ingen separat folkehelseplan i
Oppegård. Folkehelsearbeidet angår alle
som jobber i kommunen, og dette skal
gjennomsyre plandokumentene fra kom-
muneplan, via årlig handlingsprogram og
budsjett til de ulike virksomhetsplanene.
Folkehelsearbeid blir dermed en natur-
lig del av hverdagen – fra planlegging til
tjenesteyting.
Oppegårds interesse og engasjement for folkehelse For å utveksle erfaring og kunnskap med
andre kommuner innen folkehelse og miljø
har Oppegård prioritert å delta i to folke-
helse- og miljønettverk:
Sunne kommuner, WHOs norske
nettverk.
Oppegård har vært med i nettverket
fra oppstarten i 1994, og per i dag er
Oppegårds ordfører styreleder i nettverket.
Sunne kommuner er blant annet medarran-
gør av den årlige Folkehelsekonferansen,
der også ordføreren er med i programko-
miteen. Nettverket har tidligere utarbeidet
flere helseprofiler (2000 og 2007). Fra
administrasjonen er det folkehelsekoor-
dinatoren som ivaretar kommunens del-
tagelse i nettverket, men MHV-rådgiveren
holdes orientert og bidrar/deltar ved behov.
Mer informasjon finnes på www.sunnekom-
muner.no.
Regionalt partnerskap for folkehelse i Akershus.Partnerskapet inkluderer Akershus fylkes-
kommune og alle kommunene i fylket. Det
er folkehelsekoordinatoren som ivaretar
deltagelsen i partnerskapet.
Organisering og plasseringOppegård kommune har en folkehel-
sekoordinator, en MHV-rådgiver og en
kommuneoverlege, alle i fulle stillinger i
rådmannens stab. MHV-rådgiveren og
kommuneoverlegen tilhører Seksjon for
organisasjon og ledelse, mens folkehel-
sekoordinator arbeider under Seksjon for
samfunnsutvikling. Disse seksjonene er
samlokalisert, og dette legger godt til rette
for samarbeid om temaene folkehelse og
miljørettet helsevern i hverdagen.
Samarbeid mellom folkehelsekoordinator og MHV-rådgiverSamarbeidet mellom folkehelsekoordinator
og miljørettet helsevern følger først og
fremst av årshjulet for kommunens plan-
og styringsdokumenter. Utfordringer på
folkehelseområdet, innenfor fokusområdet
«Folkehelse, miljø og samfunn», drøftes
på bakgrunn av oppdatert statistikk, erfa-
ringer og tilgjengelig kunnskap. Miljørettet
helsevern bidrar med viktig lokalkunnskap
om miljøutfordringer.
31
Nye utfordringer og tiltak skal vur-
deres og prioriteres i forbindelse med
årlige handlingsprogram og budsjet-
ter. Handlingsprogrammet legger igjen
føringer for virksomhetsplanen i den
enkelte virksomhet. Aktiviteter og resul-
tater skal innrapporteres i forbindelse
med tertialrapportering og årsberetning.
Kommuneoverlege, folkehelsekoordinator
og MHV-rådgiver samarbeider om felles
innspill til disse prosessene. Arbeidet skal
tilføre kunnskap og være med å danne et
godt grunnlag for kommunens prioriteringer
på folkehelseområdet.
Sammenfallende interesser og ansvar
gjør det naturlig for folkehelsekoordinato-
ren, MHV-rådgiveren og kommuneover-
legen å samarbeide om ulike oppgaver.
Ofte inkluderer dette samarbeidet også
SLT-koordinatoren og Barne- og ungdoms-
konsulenten. Oppgavene som følger av
folkehelseloven, eksempelvis oversiktsar-
beidet, er naturlige samarbeidsoppgaver. I
tillegg er det hensiktsmessig å samarbeide
om innspill til plansaker, der det ofte er
korte frister og lurt å være enige om hvilke
innspill som skal prioriteres.
Kriterier for et godt folkehelsearbeidI Oppegård mener vi følgende tre punkter er
viktige kriterier for et godt folkehelsearbeid:
1. Forankring og organisering
2. Fokus på sosiale miljøfaktorer og
sosial ulikhet – Oppegård har satt
dette på dagsordenen
3. Deltagelse i nettverket Sunne
kommuner
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
Til venstre: Dianne Steenberg, øverst til høyre Malin Heiberg og nederst til høyre Heidi Tomten.
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.
Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: [email protected] L
ayou
t: K
ristia
n Sk
jellu
m A
as •
Tryk
k: B
irke
land
tryk
keri
AS
• opp
lag:
350
• m
ars 2
013
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Randi Helland StråtveitBrannvesenet Sør-Rogaland IKSJærveien 1074318 SANDNES