Medisin og teknologi - UiTuit.no/Content/223656/Ingebrigtsen Slides medisin og...UNN og UiT...
Transcript of Medisin og teknologi - UiTuit.no/Content/223656/Ingebrigtsen Slides medisin og...UNN og UiT...
Medisin og teknologi- felles utfordringer
og muligheter innen forskning
Tor Ingebrigtsen
professor, adm. direktør
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
• 6 000 ansatte
• Budsjett 5,5 milliarder
• 5 sykehus, 5 DPS, 3 DMS
• Prehospitale tjenester og beredskap– 31 ambulansestasjoner
– 47 ambulansebiler, 4 ambulansebåter
– 1 helikopter, 1 fly
– Svalbardsonen
• Russlandssamarbeidet
UNN 2007 - 2010
Nasjonal strategi
• Molekylærbiologi med stamcelleforskning
• Nevrovitenskapeligforskning
• Helseregistre og biobanker• Bildedannende teknologier • Store nasjonale kliniske
studier og klinisk/basal translasjonsforskning
• Helse- og omsorgstjenesteforskning
• Psykisk helseforskning, særlig for barn og unge
• Folkehelseforskning
Nasjonale funksjoner
Nasjonale kompetansesentra• Nasjonalt senter for samhandling og
telemedisin (NST)• Nasjonalt overvåkingssystem for
antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)• Nevromuskulært kompetansesenter (NMK)
Senter for forskningsbasert innovasjon• Tromsø Telemedicine Laboratory
Kliniske landsfunksjoner• Landsfunksjonen for avansert
blodplateimmunologi
UNN og UiT
Klinikkene
Det helsevitenskapelige fakultet
• IMB, ISM, IKM, IHO, IPS, IFA, IKO
HR-senteret
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
• Institutt for informatikk
Økonomi- og analysesenteret
Handelshøyskolen?
Drift- og eiendomssenteret Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet?
??
??
Kjernefasiliteter
• Teknologiplattform med avansert kostbart utstyr til forskning, utvikling og diagnostikk
• Felles ledelse (styringsgruppe)
• Kostnadsdeling
• DNA-sekvensering
• Mikromatrise (MRCT)
• Elektronmikroskopi
• Funksjonell MRI
• Bioimaging
Forskning
183
19
2008
213
21
2009
176137Artikler
1510PhD grader
20072006
UNN i fremtidenVår visjon
er å gi den beste pasientbehandling. Det er resultatene som teller!
1. UNN skal måle og dokumentere behandlingsresultat slik at pasienten vet hva som kan forventes etter behandling hos oss!
2. UNN skal være det norske universitetssykehuset for nordområdene! 3. UNN har kompetente medarbeidere som trives! 4. UNN skal i samarbeid med Universitetet i Tromsø og høyskolene
utdanne motiverte og kompetente helsearbeidere!
Utdanning, forskning, pasientmedvirkning, samhandling, telemedisin og kultur!
Vi baserer alt vi gjør på kjerneverdiene respekt, kvalitet, trygghet og omsorg
Hjernehinneblødning
• 50 per år i Nord-Norge
• 50% dør med en gang
• Betydelig invaliditet blant dem som overlever
• Flere oppdages før blødning
• Forebyggende behandling risikofylt
• Mulig å predikere blødning??
Optimalitetsprinsippet• f = krn
f = flowk = konstantr = radiusn = fordelingseksponenten
(1) r0n = r1
n + r2n
(2) cos 1 = (r04 + r1
4 – r24) (2r0
2r12)-1
(3) cos 2 = (r04 + r2
4 – r14) (2r0
2r22)-1
• Løse (1) for n med biseksjon og invers kvadratiskinterpolasjon
• Løse (2) og (3) for 1 og 2
• n ≈ 3 ved optimalitet
Måling av radier og vinkler• Avvik fra optimalitet
assosiert med aneurismer
• Mer avanserte metoder nødvendig for predikering av aneurismeutvikling og rupturrisiko
• 3D overflatemodellering med endelige elementmetoder??
Ingebrigtsen T et al. J Neurosurg 2004; 101: 108-13
Biomekaniske betraktningerHypotese
– Computersimulering i pasientspesifikke modeller kan beregne WSS og tensjon og dermed brukes til å vurdere blødningsrisiko
• Et aneurisme dannes der skjærspenningen (WSS) og/eller tensjonen overstiger karets toleranse
• Et aneurisme sprekker når tensjonen overstiger veggstyrken
Fremvekst av et bredt forskningsmiljø
• Klinisk kvalitetsregister– Klinisk forskning– Deltakelse i multisenterstudier (Conscious II)– Nevrointensiv behandling/anestesi– Nevropsykologisk forskning
• Dyremodell• Computersimulering
Numerisk simulering
Material- og væske-egenskaper, flowprofiler etc.
3D modell Variabler Computer-simulering
Simulerings-resultat
Pasientspesifikk geometri fra CTA, MRA eller DSA
Litteratur og pasientspesifikke målinger
Idealisert modell med stive vegger
Alnæas MS et al. Stroke 2007; 38: 2500-5.
Pasientspesifikk modell med elastiske vegger
Isaksen JG et al. Stroke. 2008; 39: 3172-8.
Status• Utviklet avansert numerisk simuleringsmodell
basert på pasientspesifikk geometri
• Simuleringsresultatene viser størst vegg-tensjon i områder der aneurismer vanligvis sprekker
• Men kan metoden utvikles til et verktøy for bedre prediksjon av rupturfare?
FOU - verdikjeden
Grunnforskning
Metodeutvikling
Klinisk forskning
Innovasjon
DoktorgraderPublikasjonerBehandlings-
rutinerOrganisasjon
DoktorgraderPublikasjoner
KommersialiseringIP
Ny behandlingKvalitetsforbedringKostnadskontroll
Prof. Erik FosseIntervensjonssenteret
Teknologisk utvikling i helsetjenestenUtvikling av bildeveiledet, minimal invasiv behandling
Røntgengjennomlysning
Kikkhullskirurgi
Ultralyd
Roboter/automatisering
Kommunikasjon
Elektronisk journal, PACS etc
Telemedisin og e-helse
Informerte pasienter
Molekylærbiologi, genforskning
Skreddersydd behandling
Avansert diagnostikk
Vevsdyrking
Miniatyrisering
Avbildning: fMRI, PET, optisk avbildning
Mikroteknologi, Nanoteknologi
Brommeland T, Hennig R. Acta Neurochir (Wien) 2000; 142: 443-7.
Nevronavigasjon
fMRI
Sentralfuren(T1 strukturanalyse)
Sentralfuren og AVM(segmentert fra C+ T1)
AVM og bevegelseav tær, fingre og tunge
(funksjonell serie)
Hjerteventil gjennom lysken
Kapsel endoskopi
Robot endoskopi
• Utfordringer– Energi
– Tracking
The Interventional Centre
Body Area Sensor Network
Nanoteknologi i medisinen
•Utvikling av nye medikamenter• Drug delivery systems
•Regenerativ medisin• Cellebehandling
• Tissue engineering
•Nye materialer
•Biooverflater
•Biosensorer
•Avbildning
Medisinsk metodevurdering
• Tilfeldig markedsstyrt utvikling og innføring av ny teknologi
• Krav om kunnskapsbaserte beslutningsprosesser– Pasientsikkerhet
– Effektivitet
– Produktivitet
– Helseøkonomi (kost-nytte)
– Organisatoriske konsekvenser
Den nye helsearbeideren
• Baserer vurderinger og beslutninger på kvalitetsmål og retningslinjer utviklet gjennom klinisk forskning, og evner å involvere pasienten i dette
• Etterrettelighet (accountability)– Dokumentere hva som gjøres og hvorfor– Avvik fra standard prosedyre krever økende grad av
dokumentasjon
• Forskning og utprøving integrert i virksomheten, men i separate behandlingslinjer
Oppsummering
• Helse er en stor sektor med innen teknologisk forskning og utvikling
• Betydelig potensial for mer samarbeid mellom UNN og teknologimiljøene
• Økende krav til – Skille mellom rutinemessig behandling og
forskning/utprøving– Samordning mellom medisin, teknologi, organisasjon og
økonomi– Større forskergrupper og nasjonalt/internasjonalt samarbeid– Strukturert forskningsledelse