Mea 2 2014

MeaNr. 2 - JUNI 2014 - 68. årg.

Foto: Knut A

rne Høyvik

Side 10-11Side 14

-Går ikke for 5+5

Kyss til 50 000

Rederne på «Koralen» fra Sunnmøre tok med to skoleklasser frå nærmiljøet på havet en heldag for å øke både kunnskap og forståelse for næringen blant de unge.–Det er mange som ikke har peiling på kva vi driver med. Det er delvis vår egen skyld, sierreder, skipper og tillitsmann i Fiskarlaget Leif Egil Grytten.

SIDE 5, 6 og 7

NH90 - falsk trygghet?

MALO-SJARKEN: EN INSTITUSJON LANGS KYSTENJEMAR NORPOWER AS har bygd de berømte Malo- båtene i 50 år. Båtbyggeriet ligger i Kristiansund havn og har ca 25 erfarnemedarbeidere.

Malo-sjarken har et fantastisk renommé blantyrkesfiskere for sine sentrale egenskaper: sjødyktighet, soliditet og sikkerhet. Den holder segsvært godt i verdi, og er derfor en god investering.

JEMAR NORPOWER ASSørholmsveien 13, 6508 Kristiansund NTlf.: +47 71 56 64 30 [email protected]

NY: MALO 36 MALO 43 – til salgs (plastferdig)Malo 43 L: 12,99m – B: 4,4m Malo 36 L: 10,99m – B: 4,4m Jemar Norpower er i gang med å bygge sin andre Malo 43. Båten er plastferdig, det betyr at skrog med forsterkninger,rekke, styrhus og lugarer, er ferdig støpt og sammenmontert.Neste steg er å velge og installere fremdriftsanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, innredning og annet utstyr.Dette gjøres sammen med kjøper av båten som dermed får bestemme hvordan han vil ha det om bord.Leveringstid: ca 6 mnd fra kontraktsinngåelse. Ta kontakt med Jemar Norpower AS for nærmere informasjon om ferdig-stillelse av MALO 43, eller vår nye modell, MALO 36.

KUNNGJØRING FRA

GARANTIKASSEN FOR FISKEREREFUSJON AV GRUNN- OG CO2 AVGIFT PÅ MINERALOLJEInnbetalt avgift for bunkringer foretatt i 2014 refunderes med 217,7 øre pr liter.Det utbetales en rentekompensasjon på refusjonsbeløpet.

Refusjonsordningen gjelder også for utenlandske fiskefartøy.

For å forenkle søknadsprosedyren for våre brukere, har vi lagt til rette for at det kan søkes elektro-nisk via vår hjemmeside www.garantikassen.no. Alle fiskere som er oppført på blad B har mottattbrukernavn og passord.

Det kan søkes inntil 12 ganger pr år. Siste søknadsfrist for 2014 er 28.02.15

www.garantikassen.no

Ytterligere informasjon finnes på vår hjemmeside.Søknadsskjema kan lastes ned fra vår hjemmeside eller fås ved henvendelse til oss.

GARANTIKASSEN FOR FISKEREPostboks 1244 Sluppen - 7462 TRONDHEIMTelefon 73 54 56 50 - Telefaks 73 54 56 [email protected]

GarantiKassenFOR FISKERE

www.fiskarlaget.no 3

Tenk fremtid - NÅ!

Jan-Erik IndrestrandInformasjonsleder, redaktør

Seniorrådgiver: Elling LorentsenMobil: 930 96 583E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Knut EriksenMobil: 993 65 105E-post: [email protected]: Ståle HellesøMobil: 928 33 464E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Bjørn KvelloMobil: 950 54 720E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Jan Henrik SandbergMobil: 976 82 469E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Joakim MartinsenMobil: 913 36 034 E-post: [email protected]

Rådgiver: Øyvind TveråMobil: 407 20 730E-post: [email protected]

Mannskapsseksjonen:Adm. leder: Audun StautlandMobil: 406 288 83E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Randi J. EikevikMobil: 465 40 409E-post: [email protected]

Båteierseksjonen:Seksjonsleder: Geir KroknesMobil: 922 83 643E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Heidi Merethe RånesMobil: 932 01 928E-post: [email protected]

Medarbeidere med kontor hos Fiskarlaget:Fagsjef, marint restråstoff, FHF: Stein Ove ØstvikMobil: 901 12 669E-post: [email protected]

Fagsjef, marine ressurser, FHF: Eirik SigstadstøMobil: 412 64 616E-post: [email protected]

Annonser MEÁTlf. 73 54 64 59 E-post: [email protected]: GrøsetTM

Grafisk produksjon og annonsesalg:

Grafisk Design AS, Trondheim

Leder: Kjell IngebrigtsenMobil: 922 84 719E-post: [email protected]

1. nestleder: Jonny Berfjord2. nestleder: Kåre Heggebø

Generalsekretær: Jan SkjærvøMobil: 924 48 019E-post: [email protected]

Ass. generalsekretær: Jan Birger JørgensenMobil: 930 44 346E-post: [email protected]

Informasjonsleder: Jan-Erik IndrestrandMobil: 971 14 141E-post: [email protected]

Økonomisjef: Erling Holmeset jr.Mobil: 924 43 993 E-post: [email protected]

Fagsjef: Torleif PaascheMobil: 464 22 504E-post: [email protected]

Hovedadministrasjon:NORGES FISKARLAG

PirsenteretPostboks 1233 Sluppen, 7462 TrondheimSentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90

E-post: [email protected]

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

På ett eller annet tidspunkt i livet snur vi oss alle og ser bakover.Reflekterer. Forsøker å se hva vi har bidratt med og vurdere hvaneste steg bør være. Ett av disse øyeblikkene er når vi innser atdet har kommet en generasjon etter oss. Fremtiden er her. Vi ønsker alle det beste for våre. Hva med vårt felles hjertebarn –næringen?Fremtiden for Norge som sjømatnasjon er også nå. Dette setter

vi i Norges Fiskarlag søkelyset på i år, som en del av vår marker -ing av Grunnlovsjubileet. Vi omtaler dette nå, og også rett oversommeren når årets fiskerimesse Nor-Fishing holdes i Trondheim,med tematikk knyttet til rekruttering og fremtiden. I dette Mea er det en utsøkt fornøyelse å fornemme opp -

levelsene skoleelever får med seg om bord i autolinebåten«Koralen». To fremtidsfokuserte redere tar morgendagensarbeidstagere om bord. En godt planlagt dag formidles medentusiasme i ord og bilder fra en tidligere lineskipper!Fremtidige sjømatambassadører fra Namdalen presenteres

også elegant og innsiktsfullt i artikkelen av damen som har tattmål av seg til å leve av havet, på sin måte. TrondheimsbiologenKari H. Backe Andresen har skrevet kokebok om havet, og i flereartikler fremover skal du få møte henne når hun tar ut sjøma-tengasjementet sitt overfor den oppvoksende slekt. Dette gjørhun, som rederne på «Koralen», for egen regning og av ren entu-siasme med øye for fremtiden.Etterveksten er utrolig viktig for fremtiden. Samtidig setter vi i

dette Mea et STORT spørsmålstegn ved Forsvarets planleggingfor fremtiden. I en årrekke har dyktige ansatte operert de tilårs-komne Sea King-redningshelikoptrene, og nå vet vi at denmoderne storebroren til Sea King kommer i 2017. Mange, mangeår etter at dagens travere burde vært avløst. Kystvakten får også erstattet sine Lynx med NH90 som både

kan lande på kystvaktskip og på fregattene. NH90 skal være ope-rativ fra 2015. Begge helikoptertypene er en del av Norges dag -lige beredskap, og ukentlig får også fiskere bistand fra beggetjene ster. Men NH90-helikoptrene er ikke utrustet for å kunne giskikkelig førstehjelp! Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen har med rette etterlyst skik -

kelig medic-utstyr. For oss synes det meningsløst å planlegge forfremtiden uten å utruste et helikopter med så mye som et Donald-plaster. Dette er ikke verdig verken dagens eller fremtidensbehov!

tring fra Indre

NY: MALO 36

4

Aktiv møteplan:

Fremmer fiskernes sakpå ministernivå

Nordland Fylkes Fiskarlag holdt sammen med petroleumsnæ-ringens organisasjon Norsk Olje og Gass et seismikkseminar iSvolvær i mai. Alle lokallagene i fylket ble invitert til samlingen.Formålet med seminaret var å øke den generelle kunnskapen

om seismikk gjennom presentasjon av ulike forskningsarbeider.Det ble ikke lagt opp til diskusjon for eller mot seismikk, men detble gitt god anledning til å kommentere og spørre underveis.- Vi mener det er behov for gjensidig informasjon både overfor

fiskerne og innen petroleumsnæringen, sa daglig leder iNordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen, da han åpnet arran-gementet.Det var i hovedsak fiskere fra Lofoten og Vesterålen som tok

imot tilbudet om å delta i møtet. Styret i Nordland FylkesFiskarlag deltok også i seminaret og hadde dagen etter et styre-møte.

Vårens organisasjonsarbeide er pregetav medlems- og salgslagenes årsmøter.Lederen eller generalsekretæren deltar ide fleste av disse møtene. I tillegg harKjell Ingebrigtsen i sitt første lederhalvårhatt en rekke kontaktmøter med ulikesamfunnsorgan, blant annet flere organi-sasjoner i tillegg til representanter for depolitiske nivåene, inkludert regjeringen.Ingebrigtsen har flere ganger møtt fis-

keriministeren, og har hatt et eget møtemed klima- og miljøministeren om hav-og fjordmiljø. Nylig møtte ledelsen iNorges Fiskarlag også olje- og energimi-nister Tord Lien. Dette var primært etmøte for å etablere en enda bedre dialog.I møtet la Fiskarlaget spesielt vekt på å fåfrem utfordringene knyttet til seismikk,og i tillegg beredskapen langs kysten ogfokuset på oljevern og sikkerhet i petro-leumssektoren og innen maritim trafikk.Tord Lien sier han er opptatt av å lytte

til fiskerne og å finne gode samarbeids-former slik at naturressursene langs nor-skekysten kan forvaltes på en best muligmåte. Ministeren erkjenner at det histo-risk sett har vært utfordringer mellomnæringene, og at det fortsatt er nødven-dig med dialog og samarbeid.

Han slår fast at de mest aktuelle utfor-dringene er knyttet til arealkonflikter, atsamhandling og dialog mellom næring-ene har blitt bedre, og at begge parter erenig om dette og er innstilt på å få til smi-dige løsninger for begge næringer.– Jeg tar med meg innspillene og vil

fortsette å utfordre aktørene innen petro-

leumsnæringen til å finne gode løsningerder det kan oppstå interessekonfliktermed fiskeriene. Gruppeinnsamling avseismikk i Barentshavet sørøst er et godteksempel på en løsning som er til bestefor begge parter, sier olje- og energimi-nister Tord Lien.

– Skal vi få gjennomslag må vi møte våre samarbeidspartnere rundt samme bord. Håndtrykk, saklig dialog og seriøst arbeid er den medisinen jeg ønsker å bruke for å fremme fiskernes sak. Dette sier Kjell Ingebrigtsen. Han har nå ledet Fiskarlaget i drøyt seks måneder, og har i løpet av de siste ukene møtt en rekke ministre i arbeidet for medlemmenes sak.

Møtet med olje- og energiminister Tord Lien ble holdt ved Fiskarlagets hovedkontor i Trondheim.

Holdt seismikkseminar

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Jan Fredriksen (nærmest) var en av dem som deltok og engasjerte seg iseismikkmøtet i Svolvær. Foto: Laila Alendal


Fortsetter på neste side

Leif Egil Grytten og Ronny Nogva frå Haram er hovudeigarar av «Koralen» og skipparar på kvartsitt skift. Dei ville vise den oppveksande slekt kva dei held på med ute i havet. Reiarlaget tok allekostnader og inviterte to skuleklassar med om bord. . – Vi regner med at dette kosta oss minst50 000 kroner, men vi meiner det er viktig å fortelje borna kva vi steller med, både for å sikrerekruttering og å auke forståinga blant dei unge, seier reiar og skipper Leif Egil Grytten.

Elevane klare til avgang med nødvendig utstyr.Leif Egil Grytten (t.v.) og Ronny Nogva tek rekrutte-ringsansvar.

Tekst og foto: Knut Arne Høyvik

Grytastranda er ei bygd med omlag 550 innbyggjarar pånordsida av Grytafjorden i Haram kommune i Møre og

Romsdal. Grytastranda er og har vore eit kraftsentrum for havgåandelinebåter i Norge. I dag er det fire store autolinebåtar i kommunen ogmottaksanlegg for fisk.M/ S «Koralen» er ein autolinebåt bygd i 1989. Lengde: 38 meter. Breidde: 8,5 meter. Motor: 1000hk Alpha diesel. Kapasitet krok: 40000 krok. Frysekapasitet 20 t/døgn.

FAKTA

Flyttet klasserommetut på åpent hav

6

Ein uvanleg og spennande skuledagSjette og sjuande klasse ved Gryta strandaskule i Haram på Sunnmøre fekk ein heiltuvanleg og spennande skuledag i mai. Deifekk vere med autolinebåten «Koralen» utpå havet for å fiske. Og for ein strålandedag! Ikkje berre skein sola, men det gjordeogså borna. Etter kvart som fisk av ulikeslag blei plukka av lina og om bord i«Koralen» steig stemninga enda fleirehakk.Leif Egil Grytten og Ronny Nogva er

representantar for det sterke linemiljøet påGrytastranda. Mange av ungane har mykjelinefiskarblod i årane, men veit eigentleglite om kva som skjer når slektningane erpå sjøen.Med dette sender Grytten også eit signal

til andre i næringa om at det er viktig å ta

Sløying av fisk.

Godt samarbeid i mottaket.

Framtidig skipper?

Skipperen ville vise den oppveksande slekt kva deiheld på med ute i havet.

Mykje å lære om fiske.

Reinhald er viktig.


seg tid og råd til å få den oppveksandeslekt i tale.– Det er mange som ikkje har peiling på

kva vi held på med, og det er delvis våreiga skuld, innrømmer Grytten.Og ungane var veldig klare då dei

strøymde om bord i den 38 meter storebåten i nitida på morgonen. Ronny Nogvatok i mot i styrehuset. Han og nokre avmannskapet hadde tidleg på morgonenvore ute og sett ut heile 7200 krok medline.Dei fekk ein flott velkomst og Ronny

gjekk gjennom alt om sikkerheita ombord. Av redningsflåtar hadde dei teke ombord ein ekstra, og Ronny fortalde at hantil og med hadde kontakta kystradiosta-sjonen Florø Radio og gjort dei merksamepå at dei var ute med dyrebar last. Denlokale reiskapsprodusenten MørenotDyrkorn delte ut redningsvestar til alle,som dei fekk til odel og eige. Dei er ogsåein viktig del av verdiskapinga som einslik båt bidreg til, når dei kjøper reiskapog utstyr for fleire hundre tusen kronerkvart år.Med det same vi kom om bord kunne

underteikna som gammal lineskipper slåfast at det var eit særs profesjonelt opp-legg skipperane la opp til. Sikkerheitaførst, men også pølse med brød og raudsaft blei servert til dei unge linefiskarane.

«Til havs stend vår hug….»Så stakk me til havs. Ronny hadde plas-sert linene på utsida av dei øyane som erpå nordre Sunnmøre. Det var eit nydelegvêr, men litt havdønning. «Koralen» rullaberre lett av og til. Nokre kjende litt på sjø-verk, men alt i alt var dette ein sjøsterkgjeng. Spenninga steig då vi nærma ossendebøya og var klar til å hale om bordlina. Ungane flokka seg på shelterdekk. Såkom dreggen som ankrar lina til botnen,og spenninga steig. Etter berre nokre fåkrokar dukka den første brosma opp, ein

fisk som har heldt liv i mange sunnmør-ske heimar.– Ingenting kan måle seg med brosma,

den har eg eit spesielt forhold til, slo skip-per Grytten fast.

Då er vi to om det. For korleis skulleSunnmøre sett ut utan brosma?Etter kvart kom det meir fisk om bord,

både torsk, hyse, skate, brosme og lange.Stemninga steig blant ungane, og den

første gruppa elevar skulle vere med ålære bløgging i dragerommet der lina blirhala inn. Ein steinbit som var klar til å biteskapte stemning, då Leif Egil viste unganekorleis den beit seg fast i kleppen. Deilærde fort og dei hadde fått proffe fiskar-hanskar frå reiarlaget så dei ikkje skulleskade hendene. Stemninga var stor ogbåde jenter og gutar bløgga fisk så blodetspruta utan at dei såg ut for å grue segsærleg mykje. Dei fekk også sjå i egnehu-set der lina kjem inn og blir hengt påmagasin og gjort klar til ny setting. Detgjekk unna, og ungane lærde både å repa-rere og skifte krokane som var skada. Detauka nemleg på med fisk utover dagen.

Store knivar og små ungarSnart hadde det kome så mykje fisk ombord at det var klart til å starte sløyinga.Ungane gjekk til arbeidet med liv og lyst,og dei to skipperane slipte knivar og gagod instruksjon. Ungane tok til seg lær-dommen fort, og snart var produksjonen ifull gang på arbeidsdekket til «Koralen».Jentene tok kjapt regien på vasking ogstell av den ferdigsløya fisken, og som

jenter flest gjorde dei ein svært så grundigjobb. Mange kunne nok ønskt seg slikeflinke damer på fiskebåtdekket. Det var fisk av topp kvalitet som blei

lagt i kasser og skulle vidare til salting ogklippfiskproduksjon ved Grytastranda fis-keindustri, ei tilverking som ungane skul-le få vere med på dagen etter. Unntaketvar hysa som skipper Ronny Nogva file-terte med stødig hand, og 25 kilo hysefiletskulle gis vekk til alders -og sjukeheimen iBrattvåg. Dette er også ein del av den flot-te fiskarkulturen her. Haling av lina gjekkfort og smertefritt og måleinstrument istyrehuset viste at det kom inn ca. 44 kro-kar kvart minutt.

Lærdom for alleNokre av dei vaksne som var med ut ogsom aldri hadde sett dette ga uttrykk for atdei hadde fått ei «a-ha»-oppleving. Ein slikbåt som «Koralen» er ei viktig verksemdfor lokalsamfunnet. Den skaper mangearbeidsplassar i alt frå verft til den lokalefiskeindustrien.Dei unge reiarane Grytten og Nogva har

ein god filosofi. Å leve og la leve er kort-versjonen, og dei er på alle måtar bevisetpå at det går an å etablere seg i fiskeria.Reiarane arva ingen kvoter, men startaderimot heilt på null og har kjøpt alle kvo-tene dei no har.Turen blei avrunda med at nokre liner

blei sette ut utan agn fordi båten skulle påverkstad og skifte linemagasin. Dermedfekk ungane sett korleis det også føregår.Det var ein trøytt, men glad gjeng somgjekk på land då vi returnerte til kaia iBrattvåg. Mange erfaringar rikare og medei større forståing for korleis verdiar ogsysselsetjing blir til i sitt eige lokalsam-funn.Alt takka vere det private initiativet til

reiarane på «Koralen». Dette er eit eksem-pel som mange bør følgje opp.

Ein uvanleg og spennande skuledagElevane var godt nøgde med skuledagen på «Koralen».Steinbit.Fin torsk.

Ungane tok til seg lærdommen fort, og snartvar produksjonen i fullgang på arbeidsdekket til «Koralen».

8

Åtte engasjerte elever framat/restaurantfag, akvakultur ognaturbruk fra Val- og Ytre Namdalvideregående skoler avrundet enopplevelsesrik sjømatuke med åinvitere gjester til havets festbordbasert på lokale råvarer fraNamdalskysten – men med en littannerledes vri.

Tekst og foto: Kari H. Bachke Andresen

BESTILLINGSINFO

Slik får du permenPermen er gratis og distribueres bare til medlemmer i Norges Fiskarlag.

Send en epost til:[email protected] med følgende informasjon:

• Medlemsnummer• Navn• Adresse• Kontaktinformasjon: e-post/mobil

Du kan også ringe oss på 73 54 58 50.Vi foretrekker imidlertid at du sender en e-postbestilling.

Vi takker seksjonene i Norges Fiskarlag for økonomisk støtte til prosjektet.

Bor midt i matfatet i Namdalen

– Alt er basert på lokale og ferske marineråvarer, forteller de stolte elevene til gjes-tene sine. Elevene kunne by på tørket ogfritert svømmeblære av torsk på seng avtang, laks med smørsaus på rugbrød medfritert fingertare, laksetartar, rekecocktailmed strandsnegl pyntet med fritert finger-tare, torsk med tørket torskeskinn, reke-rogn på egg med fritert fingertare, torskmed baconbiter og ertepuré.

SamarbeidsprosjektSjømatuka er et samarbeidsprosjektmellom Val- og Ytre Namdal videregåendeskole, MARIN-ka.no ved Kari H. B. Andre -sen og lokale sjømatbedrifter. Tanken harvært at elevene skal følge lokale marinearter fra deres oppvekstområder, via fis-ker/oppdretter, foredling og til slutt serveredem som spennende retter. Ideen til opp-legget er basert på boka ”Velkommen avhavet – Mer enn en kokebok” av Kari H.Bachke Andresen, hvor en følger sju mari-ne arter fra den fiskes til den havner på tal-lerkenen. Kurset ble innledet med noen korte fore-

drag slik at elevene skulle få en forståelseav hvilke arter de har i nærområdet og

Biolog og forfatter av boka ”Velkommen av havet – mer enn en kokebok”Driver eget foretak – Marin-ka.no iTrondheim. Tilbyr undervisning, kurs, foredrag m.m. knyttet til å få fram ”historien bak smaken” for lokal sjømat.


hvorfor disse er her. Det lokale Fiskar-laget fortalte om fiskeriene som foregår iTrøndelag og i Namdalen, mensFiskeridirektoratet orienterte omhvordan artene blir forvaltetfor å opprettholde livskrafti-ge bestander. Men først ogfremst foregikk læringen ifjæra, i båten på sjøen, hosbedriftene og på kjøkkenet.

Nye og spennende smakerBrett på brett med delikatesser

ble båret ut fra kjøkkenet av elevene etternoen hektiske morgentimer over grytene,før gjestene satte seg til bords og kunnesmake.Men før de var kommet så langt hadde

elevene både vært med på høsting av tarei fjæra, tråling etter reker, foredling avlaks og mottak av torsk, fulgt produksjo-nen og prøvd seg fram på kjøkkenet.Kjøkkensjef og kokk Andreas Holmboe ogkokkelærling Tomasz Cleslik ved Norveg iRørvik var den matfaglige kompetansendenne uka. – Vi har gjort oss kjent med mange nye

og spennende smaker og retter dissedagene, og har lært mye om bakgrunnentil de ulike artene, fortalte Andreas Anker-Hansen fra kokk og servitørlinja da hanble intervjuet av NRK Trøndelag i forbin-delse med prosjektet. Mest overrasket varnok både han og medelevene over hvorgodt sprøstekt fingertare smakte. Medkyndig faglig veiledning per datalinje fra

forsker og ”tare-entusiast” Arne Duinkerfra Norsk Institutt for ernærings- og sjø-

matforskning, og med kjentmanns-kunnskap fra lærer GjertGrande, kunne elevene vedYNVS ta seg ut på bergenepå yttersida av Rørvik hvorfingertaren duvet i vann-overflata på fjære sjø. – Tare er havets salat, og enlite utnyttet ressurs i Norge,

fortalte Duinker. Her er detegnede vekstforhold for taren,

som griper seg fast til fjell og steiner for åholde seg fast i strømmen. Her kunneelev ene velge ”i salatbaren” mellom artersom fingertare, butare, søl og krusflik,som seinere skulle inngå som ingredien-ser i flere av rettene som ble servert.

Sjømatbedriftene satser på ungdommen– De lokale sjømatbedriftene Sinka-bergHansen og Rørvik Fisk stilte segumiddelbart positive til å ta imot eleveneunder kursuka da skolene tok kontakt, for-teller Morten Halvorsen, prosjektleder forprosjektet fra Val Videregående skole.Begge bedriftene skreddersydde oppleggfor elevene for å vise hvordan de jobbermed fokus på råvarekvalitet gjennomhele foredlingsprosessen. – For oss er det viktig at elevene blir

kjent med oss og hva vi jobber med, saSunniva Nicolaisen som er økonomisjefhos Rørvik Fisk. – Vi er avhengig av å nåde unge, både fordi disse er fremtidens

kunder, og fordi vi må vite hva de ønsker.I tillegg ønsker vi å være attraktive påarbeidsmarkedet. Elevene lyttet interessert da hun fortal-

te hvordan de har jobbet med sin mar-kedsstrategi de siste to årene. For demhar det vært viktig å få fram historien bakråvarene og produktene. En gruppe avelevene fikk full omvisning både ved mot-taksanlegget til Rørvik Fisk og i fored-lingsbedriften. Ved mottaksanlegget var det full akti-

vitet i forbindelse med leveranser avstore mengder skrei fra Viknafisket.– Det har vært interessant, spennende

og morsomt å se hvordan laksen blirbehandlet i produksjonen for at kvalitetenskal være best mulig, sa elevene som fikkbruke to hele dager hos Sinkaberg-Hansens foredlingsanlegg i Rørvik.Elevene fikk følge fisken helt fra den blepumpet fra ventemerder inn i foredlings-anlegget, bearbeidet og lagt på is, klar fortransport til de store markedene. Spesieltvar det lagt vekt på å vise hvor viktig detvar å ha sterk fokus på kvalitet gjennomhele produksjonen. Både Val- og Ytre Namdal videregående

skoler jobber godt og tett med de lokalebedriftene, og sier dette er svært viktig forskolene. – Det gir gode praksisplasser forelevene og gir dem muligheter for å gjøreseg kjent med arbeidslivet, fortellerJanne-Kristin Nordli ved Ytre Namdalvideregående skole, som har hatt hoved-ansvaret for kurset ved skolen.

Bor midt i matfatet i NamdalenAnne Marit Blikø var en av de elevene som fulgte interessert med da Sunniva Nicolaisen fortal-te hvordan de hadde jobbet målrettet med sin markedsstrategi over de siste to årene.

”Tilberedning av tare er slett ikke så vanskelig”, fortellerFredrik Dahle Klocke. Sprøstekt fingertare i tynne strimlerkan spises som snacks eller sette en ekstra spiss på sjø-mat. Etter gode råd fra ”tare-entusiast Arne Duinker” skarAndreas Holmboe taren i tynne stimler, kanskje et par milli-meter brede. Deretter ble de stekt på høy varme i en oljemed lite ekstra smak, f.eks. rapsoje. Taren skiftet umiddel-bart farge til grønn. Etter en stund på høy varme kan duregulere temperaturen noe ned, og la taren steike til denblir crispy. Legg den gjerne på et papir så noe av fettet ren-ner av. ”Det er kjempegodt” sier Fredrik som har fått sma-ken på tare.

10

Kystvakthelikopteret «Lynx» har tjenestegjort på havet siden begyn-nelsen av 80-tallet, og svært mange norske og utenlandske fiskere harblitt berget gjennom årenes løp. Lynx er i dag bemannet med rednings-mann og utrustet tilnærmet likt en ambulanse på land. Slik må detogså bli når det nye kystvakthelikopteret NH90 fases inn fra nyttår.

Fiskarlaget mener:

Klimakonferanse i Trondheim Første i sitt slag Klimaforandringer opptar mange både idet private og i det profesjonelle. Sålangt er det samlet foredragsholdere fraFNs klimapanel, store næringsaktører,myndigheter og forskere. Det er SINTEF Fiskeri og havbruk,

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)og Veterinærinstituttet som inviterer tilKlimamarin. Produsenter, leverandører,forhandlere, forskere, myndigheter ogandre aktører inviteres til å utvekslekunnskap om hvilke utfordringer ogmuligheter klimaendringer kan medføre.

Pågående klimaforandringer kan med-føre betydelig forandringer i sjømatnæ-ringens næringsgrunnlag og marked ogdette ligger som et bakteppe for tematik-ken i konferansen.Fra konferanseprogrammet nevnes

følgende tema:

• Klimautfordringen. Hva er det somskjer? Presen t a sjoner fra noen av for-fatterne bak FNs klimapanels siste rap-porter om klimaforandringene.

• Klimaendringer – mulige konsekven-

For første gang holdes det en egenklima -konfe ranse for fiskeri- og hav-bruksnæringen. Klimamarin holdes iTrondheim 4.-5. juni og setter søkelyspå hvordan klimaendringer kan påvirkenæringsgrunnlaget for sjømatnæringen.

Kystvakthelikopteret løser flere oppgaver,men søk og redning og bistand til syke ogskadde har hele tiden vært en hovedopp-gave. Og denne oppgaven har de løst påen betryggende måte. NH90 er toppmoderne og har mange forbedringersammenliknet med Lynx, som bedre rek-kevidde, av-ising av rotorene, bedre sen-sorer og større kabin. Dermed skulle mantro at tryggheten på havet vil bli bedre. Sålangt vi har kunnet fastslå blir vår trygg-het til havs betydelig svekket fra 2015. Deter ikke fremtidsrettet!NH90 får ikke medisinsk utstyr ombord.

Med den utvikling som har vært innenakuttmedisin og redning skulle man tro atberedskapen styrkes med nytt helikopter.Men uten medisinsk utstyr er det stikkmotsatte tilfelle. Som en redningsmannforteller: Hvordan skal vi drive gjenoppli-ving uten hjertestarter?Konfrontert med dette svarer Forsvaret

til Dagsrevyen at det vil komme medi-sinsk utstyr, men etter det vi forstår vil detta flere år, og det er ennå ikke bestemt hvaslags utstyr som kommer. Allerede i juni 2011 gjorde tysk forsvar

leveringsavtale med NH90 om medisinskevakueringsutstyr. Dette ble montert i2012. Det synes meningsløst at noe sombåde er utviklet, testet og i bruk ikke er bra

nok å gi dem som fra nyttår skal fly denorske helikoptrene. Undersøkelse og behandling av

pasient er krever medisinsk utstyr og deter mager trøst for en nødstedt fisker at«noe» kommer en gang i fremtiden.Den grunnleggende ideen i norsk red-

ningstjeneste er at alle ressurser som eregnet til å redde liv skal mobilisere forinnsats. Hovedredningssentralen lederredningsarbeidet og samvirke er en bære -bjelke. I redningstjenesten er de ordinærenødetatene sentrale, men for dem som erpå havet i nord er disse ressursenebegrenset. For en fisker i Barentshavet er det for-

ferdelig å måtte vente på hjelp fra land.Derfor mener vi i Fiskarlaget det ermeningsløst å ikke lytte til erfaringene frablant andre anestesilege Mads Gilbert vedsykehuset i Tromsø. Til NRK påpekte hanat kystvakthelikopteret er Barents havetsambulanse, og at manglende medisinskutstyr i NH90 er et slag i trynet på sjøfolk. På havet er ofte kystvakthelikopteret

eneste alternativ, men uten medisinskutstyr i NH90 står vi tilbake med en rentransportressurs som vi i praksis vet ikkealltid vil være i stand til å redde liv oghelse. Forsvaret får fra min side heller ikke stå-

karakter når det gjelder et par andre vur-deringer knyttet til kystvakthelikoptrenesutrustning:

• NH90 får ingen mulighet til å «se»andre fartøy med AIS, «AutomatiskIdentifikasjons-System» som viser fart-øyets posisjon, kurs og fart.

• NH90 får heller ikke «nødnett». Det nyesambandet bygges ut i hele Norge ogskal være ferdig i 2015. Nødnett skalsikre at alle som arbeider for å redde livkan kommunisere og samvirke, ogsånår andre sambandsnett er nede.

Konfrontert med dette svarer Kystvakten

Av Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag

Fakta:Norge har bestilt 14 stykk NH90. Åtte skal til Kystvakten og seks skal på fregattene.Fire helikopter er levert per mai 2014. NH90 tar 16 passasjerer og er i fart og øvrig kapasitet tilnærmet lik dagens Sea King.Kystvakten har startet testing av NH90 på KV Senja.

Nytt kystvakthelikopter – en falsk trygghet?

En av kystvaktens nye NH90 fotografert sammen med rednings tjenestens Sea King på Ørland flystasjon i Sør-Trøndelag.Foto: Jan-Erik Indrestrand


Sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy under 15 meter

Medlemsnummer (inntil seks siffer): ……………………………………………………………

Navn: ……………………………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………………………

Postnr: …………………………Sted: ………………………………………………………………

Mobiltelefon: …………………………………………………………………………………………

E-postadresse:…………………………………………………………………………………………

Fartøynavn: ……………………………………………………………………………………………

Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

DIN BESTILLING

NYTT MEDLEM - Vervepremie

Kjøp systemet som medlemsfordel til kr 500,-.

Ikke-medlemmer kan kjøpe systemet til kr 3.500,-.

Verv et nytt fartøymedlem og få permkostnaden tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap.*

*Jeg har vervet et nytt medlem og får kostnaden for egen perm tilbakebetalt når det nyemedlemmet har betalt sitt medlemskap. (Medlemskap og systemkostnad: 2.518,- + 500,-)Alle priser er eks mva og porto.

Nytt medlem: …………………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………………………

Postnr: …………………………Sted: ………………………………………………………………

Mobiltelefon: …………………………………………………………………………………………

E-postadresse:…………………………………………………………………………………………

Fartøynavn: ……………………………………………………………………………………………

Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

Norges Fiskarlag har utviklet et sikkerhetsstyringssystem som medlemsfordel. Kravet om sikkerhetsstyringssystem er

lovpålagt og skal være ombord i alle fiskefartøy.

Bestill på nett, send inn eller ring inn bestillingen.

NORGES FISKARLAG - PirsenteretPostboks 1233 Sluppen, 7462 TrondheimSentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90E-post: [email protected]

ser for norsk sjømatnæring. Hva kan kon-sekvensene av klimaforandringene blirfor de naturlige økosystemene som sjø-matnæringen er avhengig av?

• Sjømatmarkedet og klima. Hva skjer isjømatens markeder når forbrukere ogmyndigheter blir mer klimafokusert?

• Hva kan gjøres for å redusere klimaut-slippene? Hvordan kan sjømatnæringenta en rolle som en del av løsningen?

Se mer informasjon om konferansen på: www.klimamarin.no

til NRK at man ikke trenger nødnett tilhavs. Det man glemmer er at Kystvaktenikke bare opererer langt til havs, og atNorge har en lang kystlinje hvor innsats-personell må ha samband for å kunnesamvirke. NH90 er derfor nødt til å få nødvendig

utstyr for å kunne drive søk og redning,samt kunne gi bistand til syke og skadde.Inntil da gir NH90 som nytt kystvaktheli-kopter en falsk trygghet. Og går helikopte-ret på vingene fra 2015 med dagensutrustning, så snakker vi om en varsletskandale.

Dette er bilde av en prototype av NH90-produ-sentens Forward Air Med Kit utviklet for dettyske forsvaret, som ett av tre ulike tilbud påmarkedet. Nederlandsk og finsk forsvar har tilsvarende utstyr. Foto: Airbus Helicopter.

Nytt kystvakthelikopter – en falsk trygghet?

En av kystvaktens nye NH90 fotografert sammen med rednings tjenestens Sea King på Ørland flystasjon i Sør-Trøndelag.Foto: Jan-Erik Indrestrand

12

Fiskarlaget Nord: 46 lokallagEtter sammenslåingen av Finnmark Fiskarlag ogTroms Fiskarfylking til Fiskarlaget Nord i 2009 harlokallagene på nordre del av Senja, BotnhamnFiskarlag, Fjordgård Fiskarlag og Øyfjord Fiskarlagslått seg sammen til Nordre Senja Fiskarlag i 2012.Sørøy Fiskarlag i Hasvik og Bergsfjord Fiskarlag iLoppa ble i 2013 til Sørøy/Loppa Fiskarlag. Fiskarlaget Nord har en prosess med ytterligere

sammenslåinger. Ingen av disse er til nå gjennomført,men nærmest står de tre lokallagene i Nordkapp kom-mune: Skarsvåg/Kamøyvær Fiskarlag, NordkappFiskarlag og Gjesvær Fiskarlag. Disse avviklet felles

medlemsmøte 3. mai 2014 og vedtok å arbeide forsammenslåing til ett lag. Hammerfest Fiskarlag og Havøysund Fiskarlag

arbeider med sammenslåing. I Tromsø kommune harvi 7 lokallag: Tromsø Fiskarlag, Ullsfjord Fiskarlag,Oldervik Fiskarlag, Søndre Kvalsund Fiskarlag, YtreKattfjord Fiskarlag, Brendsholmen Fiskarlag ogHillesøy Fiskarlag, der det vurderes sammenslåinger.På Sør-Senja vurderes sammenslåing av TorskenFiskarlag og Tranøy Fiskarlag.Ivar Sagen, daglig leder

Nordland Fylkes Fiskarlag: 33 lokallagMed bakgrunn i møsterlovenes krav om medlems-oppslutning har styret besluttet at følgende lokallagskal varsles om nedleggelse og slås sammen mednærliggende lokallag. Dette gjelder følgende:• Alstadhaug og Leirfjord Fiskarlag nedlegges ogmedlemmene overføres til enten Dønna Fiskarlageller Herøy Fiskarlag.

• Vevelstad Fiskarlag nedlegges og medlemmeneoverføres til Vega Fiskarlag eller Brønnøy Fiskarlag.

• Meløy Distriktsfiskarlag legges ned og ReipåFiskarlag og Skarsfjord Fiskarlag slår seg sammentil ett lokallag, som blir kalt Meløy Fiskarlag.

• Indre Velfjord Fiskarlag nedlegges og medlemmeneoverføres til Brønnøy Fiskarlag.

• Røst Fiskarlag nedlegges og medlemmene over -føres til Værøy Fiskarlag eller Bodø Fiskarlag.

• Sømna Fiskarlag nedlegges og medlemmene over-føres til Brønnøy Fiskarlag.

Styret er kjent med at Lødingen Fiskarlag har med-lemmer som er spredt over et relativt stort område i

blant annet Lødingen, Narvik, Ballangen ogTjeldsund. Dette vil medføre utfordringer medtanke på å slå dette laget sammen med andrelokale fiskarlag. Med unntak fra minstekraveti Mønster lov ene, ber styret i Nordland FylkesFiskarlag om at det avholdes et møte iLødingen Fiskarlag, for å få satt sam-men et styre i lokallaget.Laila Alendal, rådgiver

Fiskarlaget Midt-Norge: 19 lokallagFiskarlaget Midt-Norge har 19 lokallag etter at Ramsøyog Hepsøy Fiskarlag er slått sammen med RoanFiskarlag til Roan og Stokksund Fiskerlag. I løpet av2014 bør vi starte en prosess med sammenslåing/ned-leggelse av ytterligere 4-5 lag som kun fungerer påpapiret. De aller fleste kommuner trenger bare ettlokallag. Unntaket er Frøya kommune.Marianne Sandstad, daglig leder

Lokallagene er grunnvollen i organisasjonen. De siste årene har det vært arbeidet mye for å styr-ke dette leddet, både rent økonomisk, men også ved at lokallag med lave medlemstall har blittslått sammen for å styrke grunnlaget for drift. Noen steder er avstander og geografi en utfor-dring og alternativ organisering er vanskelig. Denne dobbeltsiden viser hvordan kartet ser ut nå.Du kan se statusen i din medlemsregion, meldt tilbake fra hver av de saksansvarlige på området.

Status på lokallagsstrukturen

NordlandFylkes Fiskarlag

Fiskarlaget Midt-Norge

Fiskerlaget SørFiskarlaget Vest

Sogn og FjordaneFiskarlag

Møre og Romsdal Fiskarlag


FAKTA:I mønsterlovene til Fiskarlaget stilles det kravom at et lokalt fiskarlag skal bestå av mini-mum ti medlemmer og skal ledes av et styrepå minst fire medlemmer som skal bestå avaktive fiskere (jf. Mønsterlover for medlems-lag § 2, pkt. 1, b og Mønsterlover for lokalefiskarlag § 5, første ledd, første setning).

I vår region har 7-8 lokallag et godt aktivitetsnivå medhøringsuttalelser medlemsaktiviteter i en viss grad.Hvor mange medlemmer det er i laget har ikke nød-vendigvis noe å si for lokallagets «suksess». Mensnoen lokallag kan være aktive med 20 medlemmer,kan dobbelt så store lag være «passive» med 40 med-lemmer. Felles for aktive lokallagsledere er at de gjerne går

på talerstolen. De fronter saker i media. De brukermye av sin fritid til organisasjonsarbeid, og brukerFiskarlagets administrasjon aktivt. Disse medlem-mene bidrar sterkt til å gjøre Fiskarlaget sitt arbeidsynlig. De to lokallagene Hareid Fiskarlag og Ulstein

Fiskarlag har slått seg sammen og heter nå Hareid og

Ulstein Fiskarlag. Sammenslåingen ble formelt god-kjent i styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 20.januar 2014.I løpet av det siste året er også

• Haramsøy Fiskarlag nedlagt og medlemmene over-ført til Grytastranda og omegn Fiskarlag

• Flemsøy Fiskarlag nedlagt og medlemmene over-ført til Grytastranda og omegn Fiskarlag

• Syvde Fiskarlag nedlagt og medlemmene overførttil Vanylven Fiskarlag

• Gjerdsvika Fiskarlag nedlagt og medlemmene over-ført til Haugsbygda Fiskarlag

• Gjemnes og Tingvoll Fiskarlag nedlagt og medlem-mene overført til Averøy Fiskarlag.

Janita Arhaug, rådgiver

Sogn og Fjordane Fiskarlag – 7 lokallagI Sogn og Fjordane var vi allerede før årtusenskiftetferdig med den strukturen vi har nå. Det innebar at detble foretatt sammenslåinger og at vi nå har ett lokal-lag per kystkommune.Disse er: Selje, Vågsøy, Bremanger, Flora, Solund,

Askvoll og Byrknes og Øyane.

Nå er det også en ytterligere prosess på gang somkan gjøre at vi ender opp med 3-4 større sammenslåt-te lag. Årsmøtene i Solund og Askvoll har et samar-beid om sammenslåing, men mangler gyldig årsmø-tevedtak, og Selje og Vågsøy diskuterer det samme.Oddmund Kvalheim, avdelingsleiar

Fiskarlaget Vest: 17 lokallag Styret i Fiskarlaget Vest behandla sak om lokallag påstyremøte i slutten av april og konstaterer at det ikkjeer alle lokallaga som har avhalde årsmøte kvart/anna-kvart år. Lokallaga er viktige for organisasjonen, spesi-elt i høve til handsaming av lokale kommuneplanar isjø, oppdrettssaker, reguleringsplanar, osb. Styret i Fiskarlaget Vest føreslår at:Kvitsøy Fiskarlag enten slår seg saman med

Stavanger og omegn Fiskarlag eller Bokn Fiskarlag.

Bergen Fiskarlag slår seg saman med entenNordhordland Fiskarlag, Øygarden og Sotra Fiskar lageller Midthordland Fiskarlag.Utsira Fiskarlag slår seg saman med Karmøy Fiskar -

lag eller Tysvær Fiskarlag, eller blir direktemedlemer iFiskarlaget Vest.Røvar Fiskarlag blir lagt ned og overføring av med-

lem som direktemedlem i Fiskarlaget Vest.Britt Sæle Instebø, dagleg leiar

Fiskerlaget Sør: 19 lokallagBakgrunnen for fusjonsprosessen er nedgang i med-lemsmassen i lagene, og at flere lokallag etter hvertfår problem med å velge styre med varamenn ogutsendinger m.m. Det er en fordel at lagene har aktiveog oppegående medlemmer slik at de selv kan velge ågjennomføre prosesser, og at dette ikke er en tvangs-prosess fra fylkeslaget.Dypvåg Fiskerlag og Risør Fiskerforening fusjonerte

til Tvedestrand og Risør Fiskerlag høsten 2013.Skåtøy og Kragerø Fiskerlag og Langesund

Fiskerlag har vedtatt fusjon, og har konstituerende

møte i Telemark Fiskerlag den 12. juni.Larvik Fiskerlag, Sandefjord Fiskerlag og Tjøme og

Nøtterøy Fiskerlag arbeider med fusjon, og vil konsti-tuere Vestfold Fiskerlag senere i sommer/høst.Farsund og Lyngdal Fiskerlag har vedtatt at de

ønsker fusjon med Lindesnes Fiskerlag, og har over-sendt henvendelse om dette.Når dette er gjennomført blir antallet lokallag i

Fiskerlaget Sør redusert fra 19 til 13, og arbeidet medytterligere fusjoner fortsetter.Trygve Bjørnerem, daglig leder

Status på lokallagsstrukturen

Fiskarlaget Nord

NordlandFylkes Fiskarlag

Møre og Romsdal Fiskarlag: 22 lokallag

I Landsstyrets vedtak ble det også vist til mange innspill om åendre kvotetakene for fartøy over 11 meter, ut over dagens nivå.I tillegg har medlemslag tatt opp spørsmål om at også kystflå-ten må få tilgang på kvoteutvekslingsordning, slumpfiskord-ning, oppheving av fylkesbinding, etc.Landsstyret fant det formålstjenlig å be Nærings- og fiskeri-

departementet om å utarbeide et høringsnotat om endringer ikvotetakene for kystflåten over 11 meter, men understreket aten ikke så grunnlag for å utrede en ordning med kvotetak utover 5+5. Dette var fordi Landsstyret ønsket et bredest muliggrunnlag for høringen. Det vil bidra til å få synliggjort alle nyan-ser i forhold til fremtidens kvotebehov samt å styrke mulighe-ten for å få på plass kvoteordninger som kan stå seg over tid.

Den organisasjonsmessige behandlingen vil avgjøre omdagens gjeldende vedtak i Fiskarlaget bør endres. Dersomdepartementet imøtekommer Fiskarlagets anmodning om åutarbeide et høringsnotat for kystgruppe over 11 meter, leggesdet til grunn at høringsnotatet bør sendes på organisasjons-messig høring høsten 2014.

14

FRA ORGANISASJONEN

SKIPPERMØTE under Nor-FishingNorges Fiskarlag vil i samarbeid med Fiskeridirektoratetarrangere et skippermøte under fiskerimessa iTrondheim. Møtet holdes onsdag 20. august.

Det er Norges Fiskarlags mening at alle fartøygrupper børha like muligheter til strukturordninger. Derfor vedtokorganisasjonen i 2010 at alle flåtegrupper i kystflåtenburde få tilgang til strukturordninger med kvotetak på3+3, altså tre kvoter innen torskefiskeriene og tre kvoterinnen pelagiske fiskerier. I forbindelse med behandlingenav Sjømatmeldingen i 2013 anbefalte Fiskarlaget atbegge alternativer 3+3 og 4+2 (kun for flåten over 11meter) måtte legges til grunn. Det er dette som erFiskarlagets gjeldende standpunkt på dette området.

Det har blitt en tradisjon å arrangere slike møter i forbindelsemed messa, siden mange fiskere er samlet da.Intensjonen med møtet er å utveksle erfaringer og synspunk-

ter knyttet til regelverket for utøvelse av de ulike fiskeriene.Representanter fra Kystvakten vil også være tilstede i møtet. Programmet er ikke helt klart, men møtet blir todelt, hvor pro-

blemstillinger knyttet til pelagiske fiskerier (notfiske) behandlesi første del av møtet, men fiskerier knyttet til hvitfisksektoren(trål og konvensjonelle redskaper) tas opp i siste del av møtet. Nærmere informasjon om programmet og påmelding kom-

mer senere.

Assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag ønsketvelkommen til Skippermøte da det sist gang ble holdt under Nor-Fishing 15. august 2012. Han orienterte og informerte for en stor forsamling i samar-beid med direktoratet, Kystvakten og Sildelaget. Foto: Jan-Erik Indrestrand

Ferskt f ra havet Sikker lagring, lett håndteringog effektiv transport

PROMENS AALESUND AS • TVERRVEGEN 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUNDTEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

EIN

N, T

VEIR

OG

ÞR

ÍR 4

11.0

04

TM

Ferskt f ra havet Sikker lagring, lett håndteringog effektiv transport

PROMENS AALESUND AS • TVERRVEGEN 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUNDTEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

EIN

N, T

VEIR

OG

ÞR

ÍR 4

11.0

04

TM

PROMENS AALESUND AS • TEL: 71 40 19 00www.promens.com/aalesund • [email protected]

NYTTIG FRA SAM-X

Landsstyret gjorde på sitt siste møte en rekke vedtak som du i sin helhet kan lese på vår nettside. Under kan du lese en tydeliggjøring av saken som angår:

Kvotetak kystflåten

Kartverktøyet SAM-X har nå kommet med en oppdatert bruks-anvisning for å forbedre brukervennligheten for det nye verk-tøyet som ble lansert i mars.Dataverktøyet er et felles planleggingskart for tre ulike indus-trier og skal forenkle planlegging og gjennomføring av seis-mikkinnsamling. Samtidig skal verktøyet gi fiskere informasjonom petroleumsinstallasjoner.Prosjektleder Olav Revheim forteller at SAM-X foreløpig har enstor overvekt av brukere fra oljeindustrien, der mellom 25 og30 selskaper er registrerte brukere. - Vi har ikke enda greidd å få flere enn omlag 10 fiskeribru-kere. Tilbakemeldingene er i hovedsak positive ved at infor-masjon er lett tilgjengelig. Vi har i tillegg fått en del kon-struktive tilbakemeldinger på behov for bedre datakvalitet,forteller han.

I bruksanvisningen du nå finner på både brukernettstedet ogFiskarlagets nettside forklares registrering og pålogging på enenkle og grei måte.


MØTEPLAN 2014-2015

Medlemslagenes årsmøter for 2014:

Fiskebåt Årsmøte holdt 13.-14. februar 2014Fiskarlaget Nord 11.-12. september 2014Nordland Fylkes Fiskarlag 2.-3. oktober 2014Fiskarlaget Midt-Norge Ikke årsmøte i 2014Møre og Romsdal Fiskarlag 16. oktober 2014,

Quality Hotel Alexandra, Molde Sogn og Fjordane Fiskarlag Ikke årsmøte i 2014Fiskarlaget Vest Ikke årsmøte i 2014Fiskerlaget Sør Årsmøte 24.-25. oktober 2014Sør-Norges Notfiskarlag Årsmøte i Haugesund

Salgslagene Årsmøte holdtNorges Råfisklag 21.-22. mai 2014Norges Sildesalgslag 14.-15. mai 2014Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA 30. april 2014Vest-Norges Fiskesalslag 10. april 2014Rogaland Fiskesalgslag SA 4. april 2014Skagerakfisk SA 1. april 2014

Norges Fiskarlags møteplan for de to neste årene fremgår av den første spalten nedenfor. I den andre spal-ten er det en oversikt over medlemslagenes årsmøter i år. For ordens skyld viser vi også datoene for nårsalgslagene avviklet sine årsmøter i april og mai.

Landsstyremøter i 2014:08.01.1412.-13.05.1408.-09.09.1427.-28.10.14

Landsstyremøter i 2015:21.01.1504.-05.05.1507.-08.09.1519.-20.10.1517.11.15

Landsmøtet 2015 holdes 18.-19.11.15

Kan bedre kostholdet i sjarken

Duften spredde seg derimot på kontorettil Fiskarlaget Nord da representanten forTromsø-firmaet Drytech A/S besøkte ossmed et stort utvalg av poser med fryse-tørkede retter av kjøtt og fisk.Vann ble kokt, posene revet opp, og

vips så var 3-4 gryteretter klare for ånytes.Det var ikke uventet at det i Fiskarlaget

Nord var en viss skepsis til frysetørrettorsk, med skepsisen ble grundig gjort tilskamme allerede da duften av torske -gryten spredte seg i lokalene.Rådgiver Reidar Melheim i Drytech ble

ledet til Fiskarlaget Nord gjennom samta-le med vår tidligere styreleder som ersjarkfisker, og sikkert så mulighetene forfirmaets produkter i en del av fiskeflåtender kostholdet har blitt mye kritisert avhelsefolk opp gjennom årene. Reidar Melheim refererte for øvrig til

samtaler med militære ledere som deltok

i den store NATO-øvelsen som ble avvik-let i Nordland og Troms i mars. Forsvareter Drytech’s største kunde, og de frysetør-rede gryterettene har blitt tatt svært godtimot og har for lengst utkonkurrert denlegendariske hermetikkretten «daumannpå boks».

Drytech har de siste par årene hatt leve-ranser til flere fiskebåter i Lofoten ogVesterålen. Tilbakemeldingene har værtgode. Bedriften ser frem til videre satsingog samarbeid på dette markedet hvis fisk -erne ønsker det.

De henger på stativ i sports -avdelingen. Vi har sett demhenge der uten å avgi denminste antydning av duft som minner om festmiddag. Tekst og foto: Ivar Sagen

Reidar Melheim serverte Cecilia Rockwell og oss andre i Fiskarlaget Nord et variert og smakfullt måltidfra firmaets varmmatkonsept.

16

På initiativ fra Kystplan Helgeland bledet 9. mai holdt et dialogmøte mellomFiskeridirektoratet og lokale fiskarlag iSandnessjøen. Hensikten med møtet varå kvalitetssikre fiskeriregistreringene somFiskeridirektoratet har på sine nettsider,samt å få oversikt over områder hvor detikke foregår fiskeri. Disse områdene vileventuelt bli ledig til andre formål. -Som rådgiver i Fiskarlaget blir min

funksjon blant annet å komme med inn-spill som angår den tradisjonelle fiskeri-næringen, sier Alendal.- Vi vet at oppdrettsnæringen er inter-

essert i mer sjøareal, og at flere av ordfø-rerne på Helgeland er positive til meroppdrett. Derfor er det viktig at represen-tanter fra lokallagene prioriterer å deltapå møter for å fortelle hvor fiskerieneforegår, og hvor det er viktige gyte- ogoppvekstområder, samt låssettingsplas-ser, sier Alendal.

Hvor står vi?- Nordland Fylkes Fiskarlag er i utgangs-

punktet positivt innstilt til at det utarbei-des en felles kystsoneplan for Helgeland,med betingelse om at også hensynet tilvillfisknæringen, havmiljø og marinearter må sikres. Vi må forberede oss på atdet er flere kommuner som ønsker et lik-nende prosjekt. - Det er svært viktig for oss å ivareta

fiske-, gyte- og oppvekstområder og lås-settingsplasser. Da må ikke kommunenelegge ut slike områder til akvakulturfor-mål, heller ikke i forbindelse med såkalteflerbruksområder der akvakultur er inklu-dert. Etter vår erfaring vil dette medføreat akvakultur blir prioritert fremfor fiskeri,sier Laila Alendal, som understreker vik-tigheten av å være i forkant av slike pro-sesser. Fiskerne må være involvert på etså tidlig stadium som mulig, oppfordrerhun.

FiskerinnspillPå møtet deltok representanter fra de firelokale fiskarlagene Alstadhaug og Leir -fjord, Lurøy, Rødøy og Brønnøy. Disse

Involvert i Kystplan HelgelandRAPPORT FRA KONTAKTMØTE

Tekst og foto: Rådgiver Laila Alendal i Nordland Fylkes Fiskarlag

Det pågår nå et omfattendearbeid med KystplanHelgeland, som skal ledefram til et arealplanverktøyfor tolv kystkommuner iNordland. Prosjektet skalvære et verktøy til bruk forbærekraftig utvikling av sjø-relaterte næringer, verdi-skapning og godt havmiljø.Planen skal definere bruk ogvern i sjøområdene i kom -munene. Som et ledd i arbeidet skal også lokale fiskarlag bli hørt.


Involvert i Kystplan HelgelandStyringsgruppen i Kystplan Helge -land består av ordfører i Herøy ArntFrode Jensen, ordfører i LurøyBjørnar Skjæran, ordfører i VegaAndrè Møller, (leder), Marit Bærøefra Fiskeri- og havbruksnæringenslandsforening, Laila Alendal iNordland Fylkes Fiskarlag. Prosjekt -leder er Mona Gilstad fra Sør-Helgeland Regionråd. Arnt Olsen fra Fiskeri direkto ratets

regionskontor i Brønnøy og JosteinAngell fra Nordland Fylkes kom -mune er observatører.Prosjektet Kystplan Helgeland

skal etter planen ferdigstilles vedutgangen av 2014.

FAKTA

Fiskerne opplever konflikter på flereområder med hensyn til oppdrett:➢ Arealbrukskonflikter hvor detkommer mer omfattende an leg -gsfortøyninger og manglendeopprydding enkelte plas ser.

➢ Sedimentering av avfall fra opp-drett, ikke minst i rekefelt.

➢ Endringer i atferd, vandringer,fangbarhet og gytesuksess hosbl.a. torsk, sei og reke.

➢ Utbrudd av sykdommer (vibrio-se) hos villfisk som står under/ -ved oppdrettsanlegg.

➢ Det er vist at kvalitet på villfisk ivisse perioder kan bli redusertsom følge av oppdrettsvirksom-het.

➢ Helgeland er en av de regionenei Norge som opplever størst pro-blemer med lakselus og resisten-sutvikling. Det er vist at midlersom brukes i behandling motlakselus kan ha betydelige nega-tive effekter på marine arter/ -bestander. Det er særlig storbekymring for kystreke, hummerog andre krepsdyr. KystplanHelgeland viser i den forbindelsetil Fiskarlagets Lands styrevedtakav 08.01.2014, som omhandlereffekter av lusemidler på marinearter.

informerte Fiskeridirektoratet om områ-der hvor det foregår fiskeri. Men det varogså flere områder representantene ikkehadde tilstrekkelig lokal kjennskap til forå kunne uttale seg, da det beklageligvisvar representanter fra flere lokallag somikke kunne delta på møtet. På bakgrunn av den informasjonen

Fiskeridirektoratet får, ønsker direktoratetå foreta egne undersøkelser gjennomintervjuer og registeringer, blant annetvia kartsystemet Olex og informasjon fraKystvakten. Dette for å få få sikrest muligdokumentasjon på dataene. I tillegg bi -drar Havforskningsinstituttet til å kartleg-ge gyteområder for torsk gjennom egneundersøkelser.

Småbåter uten påleggDet er kjent at småbåter, som ikke erpålagt å oppgi sporingsdata, kan bli enutfordring med hensyn til å dokumenterehvor det drives tradisjonelt fiske. Derforvil det være avgjørende at denne fartøy-

gruppen varsler og oppgir posisjoner tilKystvakten når båtene setter ut bruk.Videre vet man at fisket i ulike områdervil variere fra år til år. Det kan for eksem-pel ta flere år før silden kommer tilbake idet samme området. Da er det viktig atslike områder ikke blir regulert til akva-kultur.Fiskeridirektoratet vil foreta nye inter-

vjurunder i områder hvor det manglerdata, og vil på bakgrunn av denne infor-masjonen vurdere å justere sin egen kart-database. Fiskeridirektoratet har ikkeoversikt over alle fiskeridata, særlig ikkede som angår lokale forhold. Dette betyrat man ikke fullt ut kan stole på at all nød-vendig informasjon er tatt med i Fiskeri -direktoratets kartdatabase. Kom munenehar derfor et særlig ansvar i forhold til åivareta lokalt viktige fiske- gyte- og opp-vekstområder. Det er noe som mangekommuner fortsatt ikke er innforståttmed.

På møtet deltok fiskerne (fra venstre): Tor Inge Larsen fra Brønnøy Fiskarlag, Bjørn Pedersen fraRødøy Fiskarlag, Børre Johannessen fra Lurøy Fiskarlag, Geir Edvardsen fra Alstadhaug ogLeirfjord fiskerlag samt Rudolf Johannessen fra Lurøy Fiskarlag.

18

Kjøp og salg av fiskebåter – hva med merverdiavgift?

Ståle Hellesø Bjørn KvelloAdvokat i Norges Fiskarlag Jurist i Norges Fiskarlag

Salg av fiskebåter over 6 meter unntatt fra merverdi-avgift. Er båten mellom 6 meter og 15 meter eravgiftsfritak imidlertid betinget av at man kan doku-mentere med en bekreftelse fra skattekontoret at kjø-peren er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og iløpet av de siste tolv måneder har hatt en omset-ning av fisk som overstiger beløpsgrensen forregistering. Beløpsgrensen er for tiden kr. 50 000,-. I tillegg kreves det erklæring fra kjøper om at fart-øyet utelukkende skal brukes i yrkesmessig fiske.Dersom denne dokumentasjonen mangler, vil skat-

teetaten i tråd med praksis etterberegne merverdiavgiftog ofte også ilegge en tilleggsavgift på 20 % av etterbe-regnet beløp. Et vilkår for å ilegge tilleggsavgift er at manhar opptrådt uaktsomt. At man ikke har vært klar over kra-

vet til dokumentasjon er ikke tilstrekkelig til å slippetilleggsavgift, da man som yrkesutøver plikter å setteseg inn i de regler som gjelder på området. Salg av fartøy med kvote er fritatt for merverdi-

avgift i en grad dette kan anses som en virksom-hetsoverdragelse. Overdragelse av strukturkvoterder fartøyet blir kondemnert enten på selgers ellerkjøpers hånd er etter Finansdepartementets oppfat-ning også fritatt fra merverdiavgift. Skatteetaten harhatt en noe avvikende oppfatning til dette spørsmålda man i alle fall ikke har akseptert at det dreier seg

om virksomhetsoverdragelse dersom fartøyet er kon-demnert på selgers hånd.Vi anbefaler at man søker kvalifisert bistand dersom

man vurderer å selge eller kjøpe en fiskebåt.

Fiskarlaget yter juridisk bistand til medlemmene. Dette gjelderalle typer saker, både mot myndighetene og i saker av mer pri-vat karakter. I en nylig avsluttet sak bisto Norges Fiskarlag etmedlem som fikk avslag på sin søknad om Kystskippersertifikatklasse A. Vedtaket var formulert slik at verken medlemmet ellerNorge Fiskarlag forsto hvorfor han hadde fått avslag!Norges Fiskarlag anmodet derfor om at vedtaket måtte opp-

heves og saken vurderes på nytt.Etter ny vurdering i Sjøfartsdirektoratet fant direktoratet å

kunne omgjøre sitt vedtak. De fant at medlemmet fylte vilkårenefor å få utstedt Kystskippersertifikat klasse A. Han fikk såledesinnvilget søknaden.Dette viser at det lønner seg å være medlem i Norges

Fiskarlag.

Juridisk bistand, en viktig medlemsfordel

Kjøp og salg av fiskebåt skulle man tro var en enkel affære. I praksis kan det være flere hinder, dersom man ikke tar de nødvendige forholdsregler ved å skaffe seg informasjon om hvilke reglersom gjelder. Det kan være privatrettslige regler om hvilke rettigheter man har ved mangler/forsin-ket levering. Eller spørsmål knyttet til om salget skal skje med eller uten merverdiavgift. Vi skal i det følgende gi en kort redegjørelse for regelverket som gjelder for om det skal beregnes merverdiavgift når man selger sitt fartøy til en annen fisker.

LIK OG VINN Lik Norges Fiskarlags

FACEBOOK-SIDEGjør som Kjell!

VINN Regatta Fishermanflyte- og redningsplagg

www.hatlehols.no

Safety Award

Fishermen's oilskins with built-in buoyancy

The Norwegian Design Council has awarded the Regatta Fisher-

man their Award for Design Excellence within the category ready made clothing design.

Forhandler INFO www.regatta.no

!"#$%&#'(#)'*%+#'#,#-./01#&– har reddet mange liv

REGATTA AS | TEL: +47 70 17 69 00 | [email protected] | WWW.REGATTA.NO

Kjerne egenskaper !"#$%&'()!*+)',-.//

!!01.2').2!%2.1'('!)3-!45(%6&#(.-3)')! #/!%#74#2)

!83%2'2!/#$!6+(9.2:');!<!-#77'2

!!=3($!#/!1.(()'))!>=? 9'-./)! +))'2!7.)'23.-';!61@2)!:+/3'(36%

REGATTA FISHERMAN


20

I vinter har det på nytt blitt settnegativt søkelys på fiskerinæringa.Det blir hevda at fiskarane juksarmed kvotene som aldri før, og detat det kjem fisk på land som ikkjeblir bokført. Mange fiskarar seierat dei blir pressa til å skrive underpå landingssetlar som ikkje er kor-

rekte. Alt dette for å få kunne haldefram å levere ved fiskebruket.Dette luktar nessekongevelde imoderne innpakning.Det er NOFIMA som har funne ut

dette i ei undersøking som bleigrund ig presentert i eit Brenn -punkt-program på NRK i vår.

Desse påstandane er ikkje nye. Deter nesten blitt til ein årleg tradisjonmed diffuse påstandar, synsing ogrykte omkring dette. Fiskeri -minister Elisabeth Aspaker gjordelikevel det alle fiskeristatsråderville gjort. Ho tok sterk avstand frådette. 25. mars sa ho til NRK at

Omdømme på billegsal

TEMA: OMDØMMEBYGGING

Omdømme er eit populært og stadig meir brukt ord. Det handlar om omdømmet tilbedrifter, organisasjonar, politiske parti men også for nasjonar. Mange leiger inn hjelputanfrå for å jobbe med såkalla omdømmebygging. Når negative hendingar skjer blirdyre konsulentar hyra inn for å pynte bruda på nytt, for å prøve å bygge opp det tapteomdømmet. Det blir sagt at ein byggjer opp omdømme i millimeter og riv det ned imetervis. Det vil også spele inn kor godt omdømme ein har frå før – det me kan kalle

Av Knut Arne Høyvik – tidlegare fiskeskipper og informasjonsleiar i Norges Fiskarlag frå 2003–2011.


dette går ut over Norges omdøm-me som fiskerinasjon. Ho lovdetiltak.Tiltak som no er komne iform av ei rigid og komplisert lan-dingsforskrift som vil skape eitkostbart byråkrati, ikkje minst fordei som skal kjøpe fisken. Men det skjedde noko anna

også desse dagane i mars. Den20. mars varsla statsråd Jan ToreSanner at regjeringa ga løyve tilat den nasjonale laksefjordenRepparfjord i Finnmark kunnebrukast som avfallsplass for giftiggruveavfall frå gruveselskapetNussirs planlagde gruve. Kom -munalminister Jan Tore Sannerga grønt lys for dumpinga, motråda frå miljøekspertar, lokalbe-folkninga og ei samla sjømatnæ-ring. På bordet har Sanner ogsåein søknad om dumping av seksmillionar tonn gruveavfall i året iFørdefjorden i Sogn og Fjordane.Utfallet av den søknaden kjennerme ikkje i skrivande stund. Menregjeringar kan tillate seg mykjemeir enn den enkelte fiskar.Etterpå kan dei pynte på vedtaketmed vakre ord. Sjølv om dette erdumping av avfall i havet, så blirdet så fint kalla deponi. Det høy-rest mykje kjekkare ut.Grunngjevinga er også typiskpolitikarspråk.– Dette er gjortetter ei totalvurdering, seierSanner. Det er berre tre andreland i verda som gir lov til å

dumpe gruveavfall i sjøen. I alledesse tre landa (Papua NyGuinea, Tyrkia og Indonesia) gårdiskusjonen om korleis ein kanavslutte bruken av sjødeponi. Nohar altså denne verstingklubbenfått eit nytt medlem. Parallelt medat dette skjer, reiser både norskestyresmakter og folk frå sjømat-næringa rundt i verda og fortelom den fantastiske norske sjøma-ten, fanga i kalde reine farvatn.Det er så langt sant, så lenge detvarer. Men det er eit faktum atregjeringa har pådrege seg eitomdømmeproblem. Aspaker sit iregjeringa sitt eige blanke glas-hus og kastar store steinar motkaikanten. Det er blitt hevda atdenne dårlege nyheita allereiehar nådd land som er våre viktigekundar på sjømat, og regjeringakan lett bli konfrontert med detteoftare enn dei set pris på. Medanregjeringa gir fiskarane og kjøpa-rar skulda for omdømmetap, såsørger regjeringa sjølv for å ginorsk sjømat eit stort tap avomdømme gjennom å forureinahavet. Det kallar på eit bibelsksitat: Dei ser flisa i sin brors auge,men bjelken i si eiga auge, denser dei ikkje. Sånn kan maktalegge sitt eige omdømme ut påbillegsal. Tydelegvis med godtsamvit.

Omdømme på billegsal

TEMA: OMDØMMEBYGGING

omdømmekapital. Det å gå på ein smell vil med andreord koste dyrt. Tap av omdømme i ei bedrift vil oftast føretil redusert sal, tap av kundar og mindre truverde både ibank, børs og hjå opinionen. Men også land kan opplevetap av omdømme grunna politiske vedtak som svekkjerein nasjon sitt truverde på ulike områder.

Ferdig montert garn

Teiner, krabbe, hummer etc

Isolerte fiskekar

Ta kontakt for gode tilbud.

Be om tilbud!

Tlf.: 70 30 06 90www.froystadas.com

Kystfiske

KONTAKT OSS I DAG! nor-fishing.no • [email protected] • Tel +47 73 56 86 40

Don ’t miss it!

NOR-FISHING 2014VERDENS LEDENDE FISKERIMESSE 19.-22. AUGUST • TRONDHEIM

Internasjonal møteplass for fiskerinæringen!

Få de siste nyheter og oppdateringer.

Innovative utstillere og beslutningstakere

fra mer enn 50 land.

Interessante foredrag og konferanser.

– Jeg er fundamentalt optimistisk, nestenen fundamentalistisk optimist! […] Sjølom noen sikkert vil innvende at vi burdeha bearbeide denne ferskfisken sjøl her i landet, så mener jeg det er riktig avindustrien å satse på å eksportere etbetydelig volum fersk hel torsk. Vi måstikke fingeren i jorda og innse at meddet norske kostnadsnivået og den enormemen naturlige sesongtoppen vi har påfersk torsk så er det ingen skam, mentvert imot hensiktsmessig at en del avråstoffet går ubearbeid ut av landet. Detteavlaster de tradisjonelle markedene ogdet er jo forresten slik oppdrettsnæringahar bygd sin suksess.

Råfisklagets styreleder Johnny Caspersen om framtidsutsiktene for hvitfisksektoren i sin tale til

Råfisklagets årsmøte 21. mai 2014

Nå har Regjer ingen påny utsatt en avgjørelse i den såkalteTitania-saken. Og dette siste krum spring er begrunnet med atStat ens Institutt for Folkehelse skal gjennomføre en helsemessigundersøkelse! Med dette synes vi ærlig talt at myndighetenes behandling av

denne saken ikke fortjener annen karakteristikk enn skandaløs.Beslutningen om ny utsettelse i påvente av folkehelsen er i rea-liteten intet annet enn en bekvemmelighetsavgjørelse.Vi minner om at fiskerimyndighetene for lengst har bedt om at

utslippene fra Titania på det såkalte Dyngadjupet så raskt sommulig må bringes til opphør. Bakgrunnen for dette er årelangeundersøkelser utført bl.a. av Havforskningsinstituttet, ogFiskeridepartementet har overfor Miljøverndepartementet gjortdet tindrende klart at spredningen av gruveavfall er uomtvistelig.Utslippene fra Titania er naturligvis i første rekke en alvorligbelastning for de lokale fiskere som mister sitt næringsgrunnlag,men denne saken er også i høy grad i ferd med å bli bekym-ringsfull for norsk fiskerinæring generelt.

Mea nr 6, juni 1989.

Titania-saken nok en gang

KONTAKT OSS I DAG! nor-fishing.no • [email protected] • Tel +47 73 56 86 40

Don ’t miss it!

NOR-FISHING 2014VERDENS LEDENDE FISKERIMESSE 19.-22. AUGUST • TRONDHEIM

Internasjonal møteplass for fiskerinæringen!

Få de siste nyheter og oppdateringer.

Innovative utstillere og beslutningstakere

fra mer enn 50 land.

Interessante foredrag og konferanser.

Vær i møtet uten å være der

Jobb smartere.Bedre opplevelser.

Med Telenor Office 365 kan du delta i møter fra PCen, nettbrettet eller mobilen.Med Telenor Office 365 kan du delta i møter fra PCen, nettbrettet eller mobilen.Nå er fremtidens arbeidsverktøy her. Ikke bare kan du delta i møter fra nettbrettet og PCen, nå er også mobil integrert i løsningen. Det gir deg et komplett arbeidsverktøy med telefoni, video, skjermdeling og chat, på alle enheter. Telenor Office 365 kan veldig enkelt tas i bruk, både av små og store virksomheter. Kontakt oss så viser vi deg hvordan din bedrift kan bli mer fleksibel. Det er ingen grunn til å utsette effektivitet.

Jobb smartere.

Telenor Office 365 kan veldig enkelt tas i bruk, både av små og store virksomheter. Kontakt oss så viser vi deg hvordan din bedrift kan bli mer fleksibel. Det er ingen grunn til å utsette effektivitet.

Ring 800 35 925, besøk en Telenor-forhandler eller se telenor.no/bedrift

Husk å sjekke dine medlemsfordeler gjennom ditt forbund!

24

05.05.14

Får eksklusiv statusEU OM TØRRFISKEN

12.05.14

Søker fiskeridirektørHOLMEFJORD INNE I SISTE ÅR

Stillingen som fiskeridirektører lyst ut fra Nærings- ogfisk eridepartementet. Topp -stillingen i Fiskeridirektorateter en åremålsstilling medseks års funksjonsperiode.

Fiskeridirektør Liv Holmefjord (bildet) erinne i sitt siste år av sin funksjonsperiode.

20.05.14

Norsk fiskedisk i PolenSJØMATRÅDET MED TESCOSAMARBEIDSjømatrådet har i samarbeid med butik-kjeden Tesco lansert egne norske fiske-disker i Tesco sine hypermarkeder iPolen. Polen er nå det største enkeltmar-kedet for norsk fisk.I første kvartal 2014 er Polen Norges

viktigste eksportmarked for sjømat meden verdi på 1,52 milliarder kroner. Det eren økning på 26 prosent fra 2012.

23.04.14

Møte i departementetMØTE MELLOM MINISTEROG NÆRINGNorges Fiskarlag deltok i går pået møte i Nærings- og fiskeride-partementet hvor mulige omgå-elser av regelverket for utø-velsen av fiske ble gjennomgått.Møtet berørte flere viktige ele-menter i forhold til saken.I møtet ble det gitt tydelige

signaler på viktigheten av at allenæringsaktører må ta sin del avansvaret for at lover og reglerskal overholdes.– Jeg er glad for at det ble gitt

et så klart signal fra alle ledd inæringa, sier Kjell Ingebrigtsen.

Tørrfisk fra Lofoten er nå et vernet produkt. Det slås fastetter at EU har gitt lokale produsenter gjennomslag. Dettebetyr at utendørstørket torsk nå har samme status i EU somparmaskinke og champagne.- Det er kun i Lofotens eget utendørstørkeri at tørrfisk fra

Lofoten kan produseres, sier daglig leder Øyvind Arntzenved Brødrene Arntzen AS i Sørvågen til Lofotposten.

Norge eksportertesjømat for 5,7 milliar-der kroner i april. Deter en økning på 1,2milliarder kronereller 27 prosent sam -men lignet med april ifjor, viser tall fraNorges sjømatråd. Økningen fra 2013 er nå på 26 prosentmålt mot samme periode i fjor.Hittil i år er det eksportert sjømat for 22,7 milliarder kro-

ner. Det er en økning på hele 4,6 milliarder kroner målt motsamme periode i fjor.

12.05.14

Reguleringsmøte 5. juniFISKARLAGET MED STOR DELEGASJONTorsdag 5. juni holdes det første av årets tofaste reguleringsmøter hos Fiskeri direkto -ratet i Bergen. Fiskarlaget stiller med fleredeltagere i møtet for å ivareta de innspillog forslag som er kommet inn til oss, sierdelegasjonsleder Jan Birger Jørgensen(bildet).Reguleringsmøtet avholdes to ganger i

året, og er en viktig arena for Fiskeri -direktøren til å drøfte forslag til regulering-er for de ulike fiskeriene, og til å orientereom utviklingen i de enkelte fiskeriene.

www.fiskarlaget.no08.04.14

Klager på saksbehandlingGRUVESAK TIL SIVILOMBUDSMANNEN

Norges Fiskarlaghar sendt en klagepå saksbehandling-en i en gruvesak iFinnmark til Sivil -ombuds mannen .

Fiskar laget men er manglendeklagebehandling kan ha påvirketutfallet i saken, som kan åpne forutslipp av to millioner tonn gru-veavfall i året i Repparfjorden.Utslippene er planlagt på sammested der det fra før er kartlagt etgyteområde for kysttorsk.Reppar fjorden har også statussom nasjonal laksefjord.– Denne problemstillingen ble

aldri klarert i konsekvensutred-ningen eller reguleringsplanen,og det er nettopp derfor gyteom-rådene i fjorden skulle ha blittnærmere undersøkt første halvår2014, skriver Fiskarlaget i sittbrev.

06.05.14

Eksportveksten fortsetterØKNING OGSÅ I APRIL

Kystverket anbefalerfortsatt tildekking avvrakdelene av U-864.Tirsdag ble dette gjen-tatt som faglig anbefa-ling overfor Sam -ferdse ls min is teren .Ubåt vraket fra 1945 haromlag 65 tonn kvikksølvombord eller utenforvraket (bildet).Kystverket fikk i 2012

i oppdrag fra den daværende regjeringen å utrede to alter-native miljøtiltak for vrakdelene av U-864 og den forurense-de sjøbunnen rundt vrakposisjonen.

20.05.14

Vil tildekke U-864ANBEFALING OVERSENDT

– SARiNOR skal fungere somen inkubator for gode produk-tideer og tjenestefunksjoner,og som en katalysator forigangsetting av forsknings-,utviklings-, og teknologipro-sjekter, sier fungerende pro-sjektleder for SARiNOR ErikDyrkoren. Han er for øvrigogså programleder for«Maritim21».

FHF tungt inne – Som arktisk kyststat medråderett over store havområ-der har Norge et stort ansvar

for å styrke maritim sikkerhet og beredskap i nordområdene, sautenriksminister Børge Brende i en pressemelding kort tid etter

regjeringsskiftet i 2013.Utenriksdepartementet har tildelt åtte millioner kroner til

SARiNOR, noe som også har utløst andre tilskudd til prosjektet. Totalt er prosjektet på 20 millioner og ti prosent av finansie-

ringen kommer fra Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-fond (FHF). Dyrkoren sier at DNV GL (tidligere Veritas) nylig har levert en

omfattende analyse for prosjektet som vil legge grunnlaget forde i alt åtte såkalte arbeidspakkene som hver for seg skal se påulike utfordringer for å nå visjonen. Mer informasjon om dettefinnes på nettstedet www.sarinor.no og www.fhf.no.

Fiskarlaget også med– Norges Fiskarlag har hatt arbeid med sikkerhet på havet på sinagenda siden organisasjonen ble etablert. Vi har hele tidenpresset på for å utvikle og forbedre systemet, sier seniorrådgi-ver Joakim Martinsen. Han er med i prosjektgruppen for SARiNOR og mener det er

et potensial for utvikling av redningstjenesten, særlig når detgjelder å utvikle og styrke søk og redningstjenesten i samarbeidmed nye næringer i nordområdene. -Vi håper arbeidet med prosjektet skal gi norske fiskere en

bedre beredskap i de nordlige havområdene. Vi vet at det kanvære langt til nærmeste ressurs når ulykken er ute. Fiskarlagethar derfor engasjert seg tungt for å få prosjektet realisert. Vi erogså fornøyd med at vi fikk næringens forskningsfond (FHF)med på laget.


WWW.SKIPSLISTENE.NOoversikt på mer enn 8500 skip i handels- og fiskeflåten

SP ShipBase detaljert skipsdatabase, daglige oppdateringer.

SKIPSLISTENEI L L U S T R E R T NOR SK SK I P S L I S T E

Illustrert Norsk Skipsliste Del 2 og 3 2014oppslagsbøkene for fiskerinæringen

4600 fiske- og brønnbåter med opplysninger og informasjon

Shipping Publications ASP.O.Box 43, 3251 Larvik, Tlf 33181180

E-post: [email protected]

GUSTA MONSENMYKLEBUSTS FOND

for etterlatte etter avdøde fiskere.Utbetalinger fra fondet blir gjort

fortrinnsvis 2 ganger i året.

Søknadsskjema fås ved henvendelse tilFiskernes Ulykkeskasse

som administrerer ordningen.

FISKERNES ULYKKESKASSEPirsenteret, 7462 Trondheim

Tlf.: 73 54 58 58 Faks: 73 54 58 90

Beredskap i nord styrkesDet blir nå brukt mye tid og ressurser på å utvikle bestmulig beredskap i nordområdene. SARiNOR er et nasjo-nalt nettverks- og kompetanseprosjekt der Norges bestekunnskapsmiljøer og operative enheter knyttet til søk ogredning til sjøs i nordområdene skal arbeide sammen. Tekst: Jan-Erik Indrestrand

Medlemmene av prosjektgruppen for SARiNOR var på siste møte vedHovedredningssentralen for Nord-Norge i Bodø. De besøkte også opera-sjonsrommet ved HRS. Foto: Joakim Martinsen

Resultatet av arbeidet skal være et veikart med konkrete forslagtil hvordan visjonen til SARiNOR skal oppnås i et samarbeidmellom offentlige og private aktører.

SARiNOR (Search andRescue in the High North) haren tydelig og ambisiøs visjon:

«Norge skal være verdens -ledende i planlegging, koordi-nering og gjennomføring avsøk- og redningsoperasjonertil havs i nordområdene.»

HVA ERFISKERNES

ULYKKESKASSEFiskernes Ulykkeskasse yter økonomisk hjelp til fiskere eller til deres uforsørgede etterlatte

ved ulykker som medfører medisinsk uførhet minst 15 % eller dødsfall.

Kassen finansieres gjennom tilskudd fra fiskesalgslagene.

Yrkesfiskere som har levert fangst gjennom et fiskesalgslag kan være berettiget til stønad

fra Ulykkeskassen.

Derfor – hvis ulykken er ute – ta kontakt med

FISKERNES ULYKKESKASSEPostboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

Telefon 73 54 58 50

eller Norges Fiskarlag, fylkesfiskarlag, Norsk Sjømannsforbunds avdelinger.

Sjøforsikring – med lokal forankring

Komplette forsikringsløsningerpå sjø og land

ÅLESUNDKongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 ÅlesundTelefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 [email protected]

FOSNAVÅGHolmsildgata Postboks 250 6099 FosnavågTelefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 [email protected]

VOLDAHolmen 7 Postboks 332 6101 VoldaTelefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 [email protected]

PLASSBESTILLING ANNONSER: Telefon 73 54 64 59 - [email protected]

Priser/mål (oppgitt i bredde x høyde): 1/1 side m/marg 18 x 26,5 cm kr 12 000,- 1/1 side 21 x 29,7 cm (utf. +5 mm) kr 12 000,- Siste side utf. 21 x 25,6 cm (utf. +5 mm) kr 15 000,- Omslagsside (Side 2 og nest siste) kr 12 000,-Første side 17,5 x 6 cm kr 6 500,- 1/2 side m/marg 9 x 26,5 cm kr 7 500,- 1/2 side utf. 10,8 x 30,5 cm kr 7 500,- 1/2 side m/marg 18 x 13 cm kr 7 500,- 1/2 side utf. 21,6 x 15,2 cm kr 7 500,- 1/4 side 8,7 x 13 cm kr 4 500,- 1/8 side 8,7 x 6,3 cm kr 3 500,- Alle priser er oppgitt eks. mva

Utgaver 2014: Frist for bestilling

1: 24. februar uke 7

2: 26. mai uke 20

3 11. august uke 31

4: 24. november uke 46Datoene over angir den dagen redaksjonens arbeidavsluttes. Mea kommer i postkassen om lag en ukeetter denne datoen.

MEA-utgivelser 2014

26

Skal resertifisere torsk og hyseEn omfattende prosess er nå i gangfor å resertifisere torsk og hysenord for 62°N etter MarineStewardship Councils (MSC) stan-dard for bærekraftig fiske. Arbeidetutføres av DNV GL (tidl Veritas). Deter Norges Fiskarlag som er klient -ansvarlig for de norske MSC-sertifiserte

fiskeriene, og denne jobbenskjer i et nært samarbeid medsalgslagene og Sjø matrådet. Miljøsertifisering av torske -

fiskeriene ses på som svært vik-tig for å sikre god markeds -adgang og premium-priser i de

markedene hvor miljømerking av produk-

tene er viktig. Resertifiseringsprosessenskal være ferdig til april 2015.Du kan se mer informasjon om saken

på Fiskarlagets nettside, med informa-sjon om MSC og arbeidet som skal gjøresog hvordan du kan delta i dette arbeidet.

A13_

0003/12.12

Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap

Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap, og for din familie.

Slik får du kontakt: Havtrygd ..................... 55 55 74 00 Bud og Hustad ............ 71 26 67 00 Nordlys ........................ 75 54 40 88 Gjensidige ............................03100

gjensidige.no

B-Economique

Returadresse:Norges FiskarlagPostboks 1233 Sluppen,7462 Trondheim

!"#$%%&'()"*%+,*-.#!#/

!"#$%!&'()*+,| --,..,/0,//

011,23.!#&4$"1-5$6!%#& 1(&*-5#-&!54+&.+"*!.!/

1+ (' ',2'34 !,"#$'5!*$,(3%,63*35!*$

Mea 2 2014

Documents

Transcript of Mea 2 2014