Mars Jubler for lave priser - Kyst og Fjord...Mens oljeselskapene har satt utbyggingene på vent,...

Mens oljeselskapene har satt utbyggingene på vent, skaper de lave oljeprisene jubel hos fiskerne. Dersom prisene forblir på dagens nivå, ligger fiskeflåten an til å spare over 550 millioner kroner i år.

Jubler forlave priser

Mars 2015 Uke 12 - Magasin fra Kyst og Fjord

Side 2 • OLJE OG GASS OLJE OG GASS • Side 3 mars 2015, uke 12 mars 2015, uke 12

OLJE OG GASS

Vinnere og tapereOljeprisene har skapt meget store bekymringer for oljenæringen. Utbyg-ginger som for et drøyt år siden virket gullkantet, er i dag kort og godt ikke lønnsomme ettersom oljeprisen har falt til langt under 60 dollar fatet. Og forelø-pig ser det ut som om prisene vil forbli lave i lange tider – ifølge analytikerne.

For de i nord som har skrudd opp for-ventningene til et Nord-Norsk oljeeven-tyr utover de områdene som allerede har fått sin bit av kaka, vil nok de fleste prosjektene bli liggende på is. Kanskje i mange år framover. For med en oljepris ned mot 50 dollar fatet som vi ser i dag, kan man bare glemme en storstilt utbyg-ging. I hvert fall om man tar sikte på å bringe oljen til lands.

For fiskerne som er naturlig skeptiske til all annen virksomhet på sine tomter, har prisutslaget fått et helt annet utfall. Bunkersprisene har falt i takt med prisfal-let på verdensmarkedene. Hittil i år har fiskerne betalt mellom 25- og 30 prosent mindre for drivstoffet. Det har allerede gitt en gevinst på over 150 millioner kro-ner hittil i år.Dersom dagens bunkerspriser holder seg ut året, vil den norske fiskeflåten kunne hente inn en ekstrafortjeneste på over 550 millioner kroner har ingeniør-selskapet Cowi regnet ut.

Med andre ord er fiskerne inne i et lite oljeeventyr som allerede gir solid avkast-ning – og som nå merkes hver gang reg-ninga fra bunkersselskapene kommer. Det er derfor en god trøst i påvente av at den nordnorske oljealderen skal starte.

Ikke en eneste oljeflekkMENINGER

Ansvarlig redaktør Øystein Ingilæ

pb 45, 9790 Kjøllefjord

Telefon: 78 49 99 00

E-mail: [email protected]

Trykk: Polaris Media Nord AS

Ho mamma pleide å si det «Dett Ufuillfat» når æ ikkje gjorde alt ho sa æ måtte gjøre – eller god nok jobb. Kor ho hadde uttrykke fra, damen født i 1910 Øksnes, er jeg usikker på.

Det betyr kanskje noe i ret-ning av at fatet ikke var fullt, at jeg som sagt ikke hadde gjort god nok jobb i forhold til hen-nes forventninger – eller hva? Kanskje noen andre har en annen definisjon.

I hvert fall er det slik at kommunens handlingsplan for næringsarbeidet 2015 ikke inneholder ett eneste ord om at kommunen skal gjøre noe på olje- og gassiden. Altså utrede og arbeide videre med eventu-elt utvinning og mulig iland-føring av olje og/eller gass til Andøy kommune. Altså berøre de antatt rike forekom-stene av olje/gass utenfor Lo-foten, Vesterålen og Senja.

Det er mange som har kri-tisert meg for dette. Og det forstår jeg!

Jeg har imidlertid tatt dette opp - denne påståtte mange-len på tiltaksarbeid - to ganger med kommunens Nærings-styre. Det er jo jeg som får kjeften fra olje- og gasstilhen-gerne. Næringsstyret består av tre representanter utpekt av kommunestyret, og tre repre-sentanter som næringslivet har pekt ut.

Begrunnelsen fra Nærings-styret for ikke å ha noe om olje og gass i handlingsprogram-met, er at kommunestyret ikke uttrykkelig har vedtatt at dette er et tema som Andøy kom-mune skal befatte seg med. Det blir spennende å se om partiprogrammene innehol-der noe om dette. Det er ikke lenge til september 2015 – nytt kommunevalg.

Jeg er i tvil hva jeg selv skal mene. Per dato heller jeg til at samfunnet gjør klokt i å holde seg unna oljeboring utenfor

Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge har råd til å la være. Vi bør ikke kødde med fødestua til skreien.

Effektivisering og innspa-ring på landjorda i distrikts-Norge, er godt i gang med å kødde med fødestuer og am-bulansetjenesten. Der holdes det stor fart! Til usikkerhet og forbannelse for oss som har be-stemt oss for å bo i grissgrendte strøk.

Som eneste på kommunens næringskontor (næringsavde-lingen med to-tre medarbei-dere er for lenge siden lagt ned) har jeg imidlertid nok å gjøre. Jeg er heller ikke noen ungdom lenger, selv om jeg som 66-åring vet jeg holder bra fart saksbehandlingsmes-sig, og skal holde de fleste 20-åringene godt unna meg på en 3000 meter.

Det som har hatt høyeste prioritet de seneste årene, er å få ungdom inn som fiskere – og da med prioritet på de unge som vil blir fiskebåteier.

Noen mener at 1 bedrift med 50 ansatte er verdifullt. Det er jeg enig i. Derimot er jeg også av den formening at 50 bedrif-ter med 1 ansatt hver, ikke er noe dårligere. Jeg er bitt av basillen om at smått er godt. Er trofast tilhenger av kombi-nasjonsnæringer, som vi har mange av i distrikts-Norge, og som bidrar til bosetting. Flere bedrifter med 50 ansatte går som en Jo-Jo i konkursappa-ratet, og har satt mange unge familier i en fortvilt situasjon.

Jeg er ikke motstander av store bedrifter, men går oftere i krigen for bedriftsetableringer som gir 1-5 arbeidsplasser.

Jeg må si jeg er kry over den jobben som både jeg og Næ-ringsstyret gjør.

På relativ kort tid (to år) har Andøy kommune bidratt med stønadslån til 14 fiskebåter i Andøy, der gjennomsnittsalde-ren er ca 35 år på eierne.

Alle er humørfylte, hard-tarbeidende og omsorgsfulle menn og to unge kvinner, som er eneeier/medeier i fiskebåtre-deri.

De er så omsorgsfulle at her en kveld banket det på døra, og der stod en fiskebåtreder med en arbeidsdag på 12 timer bak seg, meden plastpose full av klævningshau/kjæka (også kalt torskehoder!!). En av mine livretter.

Fiskerne holder seg opp-datert på hva næringssjefen trenger av påfyll, for å kunne være i angrep hele tiden. Av

GJESTBjørnar SellevoldNæringssjef i Andøy kommune

Kommunepolitikerne på Andøya har ikke latt seg blende av oljetåka. Ikke et eneste ord om det svarte gullet er nevnt i handlingsplanen.

| 77 66 01 00

Oppgjøret disponibelt

prinsipp betaler jeg alltid fis-ken, selv om det er et strev å få puttet pengene i lommen på fiskerne. Kjækan betalte jeg ingenting for. Levert av MS ”Jan Oskar”.

Parallelt med dette er det et faktum at 5 stk 40-50 fotinger med kvote på torsk på ca 1600 tonn er solgt ut av kommunen på relativt kort tid. Det er de-primerende. To av båtene er imidlertid kjøpt tilbake. Men samtidig er det en del av en sannferdig historie i fiskeri-samfunn langs kysten.

Fiskeripolitikken har utvi-klet seg slik, at det er nesten umulig å overta en alminnelig stor kystbåt med torskekvoter, uten at du må involvere deg i selskapskonstellasjoner med skyhøy gjeld. Det er ikke enkelt å parre unge fremad-stormende fiskere med dette konglomeratet. Min erfaring er at relativt få unge fiskere får sine koner/samboere med på dette.

Når prisen på hvert enkelt båtprosjekt har fått en mar-kedsverdi på 20 mill kroner, sier det seg selv at det blir van-skelig å finansiere slike opp-

kjøp av unge fiskere.Hvorfor i all verden klarer

ikke politikerne å utforme en fiskeripolitikk som er mer i takt med det kystens folk ønsker – unge fiskere klarer å håndtere? Da tenker jeg på en spisbar po-litikk med å finansiere en for-nyelse av kystflåten, som nå er gammel. Og gir unge fiskere et driftsgrunnlag, som aldeles ikke er noen trussel mot res-sursene i havet.

I hvert fall når stinnrike lokale banker fortsatt oppfø-rer seg elendig, når de som en samfunnsaktør presterer å kreve egenkapital på mini-mum 30%. Og i noen tilfeller krever de også pant i hus og heim. Skammelig og forkaste-lig. Bankene er i hvert fall i min tid blitt berget to ganger av samfunnet/staten.

Hvorfor i fan skal de opp-føre seg slik i samspill med unge fiskere, som er vesentlige næringsutøvere som sikkerhet for bosetting i nordområdene?

Jeg er glad for at jeg er gam-mel nok til å si at samfunnet skulle hatt mye mer styring på

bankene enn hva tilfellet er i dag.

Det er fortsatt slik at unge fiskere må stå med lua i handa når de går i banken – sett i for-hold til de strenge kravene som

stilles til egenkapital for nyeta-blerte.

Kravene er i hvert fall ikke bestemt her på Andenes. An-takelig i Oslo.

Ufuillfat!!!


Lav oljeprisrammer neppe fiskeri

Totalleverandør av emballasje tilfiskeindustrien

Tlf. +47 32 23 74 [email protected]

Dag [email protected]

Et bein i hver leir: Remøy-familien i Fosnavåg eier både fiskefartøy og offshorefartøy. Her er et i sistnevnte gruppe.

Åge Remøy

fleste Volstad-pengene ligger ikke i kjendistråleren «Volstad», men i de seks offshorefartøyene, som samlet har en langt større verdi enn tråleren.

Solgte NergårdNoen mil sør for Bergen ligger Austevoll Seafood ASA, gull-kantet fiskeribedrift med sterk kobling til offshoreselskapet DOF ASA. I fjor solgte selskapet sine aksjer i nordnorske Nergård, men styreleder Arne Møgster av-viser at dette har noe med de lave oljeprisene å gjøre.

- Vi fikk et godt tilbud. Ner-gård-aksjene representerte en minoritetspost der vi kun hadde finansielle interesser og det var ikke vanskelig å selge disse ak-sjene, sier han. Og viser til at aksjesalget var unnagjort i god tid før oljeprisen begynte å falle.

Samtidig er det klart at DOF ikke har det spesielt godt, og

spekulasjonene går høyt nå, om hvorvidt Austevoll Seafood snart er til salgs. DOF-aksjene har falt fra 30 kroner i juni i fjor til 11 kroner i januar i år. Med nesten 28 milliarder i gjeld, hvorav fem milliarder forfaller i 2015, må det mer egenkapital inn i selska-pet for å tilfredsstille långiverne. Slik resonnerer bladet Norsk Fis-kerinæring, som siterer aksjea-nalytikere på Aker Brygge, på jakt etter fusjoner og emisjoner.

- Dersom oljeprisen stiger igjen, vil problemet gå over. Men holder den seg lav i 2017 og 2018, vil noe komme til å skje med det bunnsolide fiskerisel-skapet, spår bladet.

For dyre fiskekvoterSist nyttår økte havfiskeflåtens strukturmuligheter, og Aage Remøy og andre kan i teorien kvitte seg med oljeaksjer på nedtur og i stedet investere i

fiskekvoter. Rederen tror ikke timinga er rett.

- Prisene på kvoter er høye, det er få kvoter på markedet, samtidig som fiskeflåten dri-ver med god lønnsomhet ut fra dagens rammebetingelser. Fiskeri er en skjermet næring, med blant annet krav til aktivt eierskap, og akkurat nå har ikke næringa spesielt stort behov for kapital. Så jeg tror ikke vi vil se oljepenger strømme tilbake til fiskerinæringa.

- Med de høye kvoteprisene som er i markedet akkurat nå, kan man med fordel få mer av-kastning med å sette pengene i banken. Vi snakker om et livslangt investeringsløp for å få igjen disse pengene, og jeg tror ikke at noen har spesielt høye ønsker om å sette pengene i dette akkurat nå, selv om de skulle møte problemer i off-shore.

- De to sektorene lever side om side, med hver sine liv, sier Aage Johan Remøy (65), som kontrol-lerer 20 offshorefartøy gjennom Rem Offshore AS, der han er daglig leder. Dessuten kontrolle-rer han ett fiskefartøy, nytråleren «Hopen», eid av Remøy Fiske-riselskap AS, der samme Aage Remøy er styreleder.

Sliter med gamle tonnDe lave oljeprisene gir økt inn-tjening for den kombinerte tor-ske- og reketråleren. Samtidig skaper de samme oljeprisene usikkerhet for offshore-flåten. Remøy påpeker at det er flere nyanser i dette bildet, der off-shorefartøy med langsiktige kontrakter lever omtrent som de pleier, mens fartøy på spot-

markedet kan oppleve helt andre utfordringer.

Dessuten er det stor forskjell på ny og gammel tonnasje. Me-glerfirmaet Seabrokers i Stavan-ger bekrefter overfor Kyst og Fjord at en rekke verdivurde-ringer det siste året har ført til at fartøy har falt med mer enn ti prosent, og der spesielt fartøy bygget før 2000 har fått hard medfart. - Ingen er i tvil om at det er for mye båt, og at noen må ut, sier en av selskapets meglere.

Men Remøy, med en flåte langt yngre enn dette, parerer. - Vi er vant med at det stormer. Det skal veldig mye til før den lave oljeprisen får strukturelle konsekvenser.

- For vår del handler det om et langsiktig engasjement med solid finansiering, sier Remøy, som ikke vil kommentere si-tuasjonen for andre selskap i samme situasjon.

Felles eiereRemøy fra Fosnavåg er en av flere norske fiskebåtredere som har brukt overskudd og kompe-tanse fra fiskeri til å satse på olje. Per i dag er det fem-seks slike selskaper med et bein i hver leir, men historisk er det mange flere. Flere av dem har imidlertid av-viklet fiskeridelen og satser nå kun på olje.

Mest kjent blant disse er kan-skje børsnoterte Havila Ship-ping ASA, også det med adresse Fosnavåg, som kontrollerer 27 offshorefartøy. Når det topp mo-derne rederiet skal markedsføre seg selv og sin historie, legger det ikke skjul på sin opprinnelse: Det startet med de vestnorske fiskeriene.

Volstad Shipping i Ålesund er et annet selskap, mest kjent for å ha gått til sak mot staten på grunn av politikernes «tukling» med strukturkvotene. Men de

Den lave oljeprisen sender prisene på offshorefar-tøyene til bunns, men får neppe konsekvenser for norske fiskeriselskap. Selv om flere vestnorske rede-rier har aksjer i begge leire.


Vi vokser videre

Les mer på www.wago.no/o&g

WAGO leverer plassbesparende og kostnadseffektive løsninger i eksplosjonsfarlige områder.

Imponerte i isen

NæringslivKulturNatur

Tlf. 78 40 20 00 | [email protected] | www.hammerfest.no | facebook.com/hammerfest.kommune

Imponerende taktiske tilpas-ningsevner. Det er dommen fiskerne fikk, etter å ha testet ut sine oljevernkunnskaper i en isfylt Porsangerfjord.

For et par uker siden ble det gjen-nomført en oljevernøvelse mel-

lom isflakene i finnmarksfjorden, med sju fiskefartøy som delta-kere. Store mengder popcorn ble sluppet ut for å simulere olesøl.

- I møte med store mengder drivis, viste innsatsgruppen im-ponerende taktisk tilpassingsevne i oppsamling av popcorn som si-mulert olje, konkluderer Norsk oljevernforening for operatørsel-skap (NOFO) I sin sluttrapport.

Hensikten med øvelsen var å få erfaring med bruk av oljevern-fartøy, oljevernutstyr og taktiske løsninger i kaldt og isfylt farvann.

Tøffe vinterforholdDe sju fiskefartøyene som deltok i beredskapsøvelsen hadde som mål å trene personell og utstyr under tøffe vinterforhold, som kulde og innslag av is.

Aker Solutions satser i HammerfestI løpet av året reises et nytt bygg på 1.600 kvadratmeter på Polarbase som Aker Solution skal leie. Selskapet vil på sikt etablere mellom 10 og 20 faste stillinger i Hammerfest, hvor de skal betjene det såkalte subseamarkedet.

Snipp snapp snute for AltaNorth Energy har så langt vist seg å være en flopp. Eierne har blødd kraftig etter etableringen av det nordnorske oljeselskapet. Nå pakker de sammen fra sin base i Alta og flytter virksomheten til Tromsø.

- Operatørene på norsk sokkel er våre eiere. De har stor respekt for miljøet og en robust bered-skap er en forutsetning for drift. Derfor er slike øvelser uhyre vik-tige, sier Leif J. Kvamme, admi-nistrerende direktør i NOFO som sto bak øvelsen.

Viktig rolle- Det er første gang vi har en slik omfattende oljevernøvelse vinterstid. Derfor er det er det spennende å se hvilke erfaringer øvelsen gir, men jeg regner ikke med at vi får de store overraskel-sene. Kanskje heller noen små justeringer. Norsk oljevernbered-skap har svært høy kvalitet, sier Svein Henning Lysgaard, bered-skapsdirektør i NOFO.

Deltagerne i øvelsen er lokale fiskebåteiere. Disse har en viktig rolle i oljevernberedskapen. De kjenner området, i tillegg til at de

NOFO slapp ut store mengder popcorn i Porsangerfjorden, som simulerer olje. Det er første gang det er gjort i en isfylt havn.

Fiskerne imponerte dom-merne, etter å ha ryddet opp «oljesølet» mellom isflakene. (Foto: NOFO)

Øystein Ingilæ[email protected]

kan mobilisere på kort varsel. De har også en klar egeninteresse i å holde havet rent.

Klar for GoliatNOFO vil gjennomføre flere øvelser dette året.

- Nå som 23. konsesjonsrunde er utlyst i Barentshavet er det vik-tig for oljeindustrien å sikre den beste beredskapen før man skal inn. Vi må være forberedt og vite at vi evner å respondere raskt og med gode resultater, sier NOFO.

Øvelsen i Porsangerfjorden var årets første i kystnære far-vann. I løpet av året vil det gjen-nomføres flere øvelser i området. I april skal det gjennomføres en større øvelse som går under nav-net Barents Cooperation 2015. Her skal man spesifikt verifisere beredskapen i forbindelse med Goliat.

Fartøyene som deltok i Por-sangerfjorden var «Barents Rescue», «Finnmarksfisk», «Fjordsnurp», «Kamilla Ka-trine», «Meybell», «Nordlys» og « T.A. Senior».


Om fire uker er Goliat i Hammerfest

Eventyret som ble virkelighet.Vi fant så mye mer enn gass. På én måte er det langt fra subsea-anlegget på Snøhvit til eventyret om ”Snøhvit og de syv dvergene”, men så er det ikke det likevel. For da vi først fant olje og gass i Barentshavet, var det ingen som kunne forutse at det også skulle bringe med seg over 3000 nye arbeidsplasser i Nord-Norge og et yrende kulturliv. Eller at Hammerfest skulle få et nytt kultursenter, og at der skulle barna få oppleve verdens nordligste oppsetning av ”Snøhvit og de syv dvergene”. Gasseventyret i Barentshavet har gitt ringvirkninger i hele samfunnet vårt, fra de kjempestore til de veldig nære.

statoil.com/nord

Goliat-plattformen er helt i rute. I midten av neste måned dukker den spektakulære kjempen opp i Hammerfest.

- Vi forventer ankomst innen midten av april, litt avhengig av vær- og strømforhold, sier kom-munikasjonssjef i Eni Norge, Andreas Wulff.

Passerer AfrikaKjempen på 60.000 tonn er trygt plassert på dekket på «Dockwise Vanguard», verdens største lek-ter i sitt slag, i stand til å frakte cruiseskip, plattformer og annet gigantisk gods på opptil 110.000 tonn. Når dette leses, har trans-porten passert sydspissen av Afrika og satt kursen nordover, langs Afrikas vestkyst. Farten varierer, men medstrøms sørover langs østkysten av Sør-Afrika har lekteren på imponerende 275 ganger 79 meter vært oppe i godt over 15 knop.

Når giganten om et par uker når Europa, vil den etter hvert gå i en stor bue rundt Storbritan-nia og Irland før den går østover igjen og nærmer seg kysten av Nord-Norge. Flere årsaker lig-ger bak omveien, blant annet at man ønsker å holde seg unna trafikken gjennom Den engelske kanal.

Tre uker i HammerfestNettstedet Marine Traffic har estimert ankomstdatoen i Ham-merfest til 13. april, men dette kan endre seg underveis. Når kjempen dukker opp utenfor Melkøya i Hammerfest, blir det garantert liv på kaia.

Vel framme vil kjempen vil rage 178 meter over havflaten. - Det blir garantert et spektaku-lært syn for dem som måtte være

i Hammerfest i disse ukene, sier Andreas Wulff.

– Akkurat hva vi skal finne på, har jeg ikke klart for meg nå, men dette vil ikke gå upåaktet hen, sier næringssjef Odd-Børge Pedersen i Hammerfest kom-mune.

I Hammerfest vil plattformen med den karakteristiske runde formen settes på vannet, og ligge i rundt tre uker for klargjøring før den taues ut til Goliatfeltet, til stedet der det ble funnet olje for 15 år siden.

- Vel framme på feltet skal plattformen forankres, kobles til undervannssystemene og strøm-kabel og klargjøres for drift, før vi kan starte selve produksjonen. Også her er det umulig å angi en eksakt dato, men vi har sagt midt i året, og så langt ser alt ut til å være i rute, sier Wulff.

Plattformen vil ha en produk-sjonskapasitet på 100.000 fat per døgn, og en lagringskapasitet på én million tonn fat. Goliat er det aller første oljefeltet i Barentsha-vet som kommer i produksjon. Totalt har hele prosjektet en pris-lapp på 46,7 milliarder kroner.

Goliat-plattformen vil direkte og indirekte sysselsette rundt 500-600 mennesker, de fleste i og rundt Hammerfest.

Selve plattformdrifta krever 35-40 mennesker på tre skift, i tillegg kommer administrasjo-nen på land, som teller 50-60 mennesker, samt en rekke un-derleverandører.

- Antallet egne ansatte må gjerne ganges med minst to, kanskje nærmere tre, for å finne det endelige tallet, sier kommu-nikasjonssjef Andreas Wulff i Eni Norge.

Også fiskere får viktige bi-inntekter fra Goliat. Gjennom

Nå er det ikke lenge til Hammerfest får det mest spektakulære syn i byens historie. Dette bildet er tatt like etter avgang fra Huyndai-verftet i Sør-Korea.

400-500 arbeidsplasser

Oljefeltet Goliat inne-holder anslagsvis 174 millioner fat olje og åtte milliarder Sm3 gass

Eies av Eni (65 prosent) og Statoil (35)

Feltet vil produsere 170 millioner fat over 15 år. Oppdages nye funn, blir levetida lengre.

De to reservoarene på Goliat ligger 1000 og 1800 meter under havoverflaten.

F A k t A

Dag [email protected]

Produksjonsplattformen skal være på plass i midten av april, sier kommunikasjonssjef i Eni Norge, Andreas Wulff.

Nofo, Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, har Eni som kjent knyttet til seg en rekke kystfiskere som vil utgjøre den daglige oljevernberedskapen.

Også her er Goliat unik, mo-dellen med å bruke fiskefartøy framfor regulære oljevernfartøy har aldri vært utprøvd tidligere, og skal nå også tas i bruk lenger sør.

- Plattformen kommer hal-vannet år for seint, mens dere har hatt oljevernberedskap i hele denne tida. Kom beredskapen for tidlig?

- Ikke i det hele tatt. Vi har gått helt nye veier, fått beredska-pen på plass, hatt masse opplæ-ring og øvelser og fått i gang en teknologiutvikling, blant annet på hvordan disse fartøyene skal kunne operere i mørke og i dårlig sikt. Så de 18 månedene har bare vært vel anvendt tid.


Kyst og Fjord er et utrolig bra blad, en naturlig og god fiskeriavis, som får med seg deg meste om kystfisket. Spesielt liker jeg sidene

med smånytt bakerst i avisaAstrid Korneliussen, fiskarkvinne, Hovden

Kyst og Fjord bryr seg om og tar hensyn til de små i fiskerinæringa. Og vi er jo en av dem.

Agnethe Skog, fiskekjøper, Skårvågen

Jeg skal ærlig innrømme at Kyst og Fjord ikke er den første avisa jeg griper til. Men skal man ha en oversikt over hva som rører seg i alle

deler av denne næringa, er den absolutt med og fyller ut bildet.Knut Roald Holmøy, trålerreder, Sortland

Veldig enkelt, det er ei avis som har laget et felles offentlig rom på en helt særegen og en veldig nær måte.

Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag

Jeg leser Kyst og Fjord rett og slett for å holde meg oppdatert om det som skjer i fiskerinæringa.

Lisa Steen Evensen, regnskapssjef, Myre

Avisen har et litt annet fokus enn FiskeribladetFiskaren om hva som rører seg i småskalasamfunnene. De to avisene utfyller hverandre

på en god måte.Magnus Eilertsen, fisker, Værøy

Avisa har et kystperspektiv i sin nyhetsformidling som er svært viktig for næringen.

Ronald Værnes, administrerende direktør i Lyngen reker

Kyst og Fjord har et litt annet fokus enn andre og ligger nært opp til slik gamle Fiskeribladet var, både hva gjelder geografi og type saker.

Sten Angelsen, skipper, Bøstad

Det er den avisen som kommer nærmest gamle Fiskeribladet. Mer lokalstoff, mindre oppdrett og «sørastoff».

Thor Wold, fisker, Andenes

Det er i Kyst og Fjord vi finner sakene om den lokale fiskerinæringen. Det er viktig for meg.

Ann Kristin Kvalsvik, fiskekjøper, Akkarfjord

Fordi jeg har behov for å få fiskerisakene fra forskjellige perspektiver. Kyst og Fjord kommer gjerne tettere på problemstillingene og tar

også opp saker andre ikke rører.Steinar Jonassen, Nordland Fylkes fiskarlag, Bodø

Føler at avisa er «hands on» med det som skjer fra Lofoten til russegrensen. Det gjelder både på papir og nett. Derfor ikke en dag

uten Kyst og Fjord.Hermod Larsen, regiondirektør, Vadsø

Fordi det er ei fantastisk avis som fenger hele kysten. Det er her vi finner de viktige nyhetene fra næringen.

Odd-Bjarne Esbensen, fisker, Vardø

Kyst og Fjord gir meg en god oversikt over det som rører seg i fiskeindustrien.

Ørjan Nergaard, innkjøpsleder Norway Seafoods

Det var en kjempegod ide å starte avisen. Kyst og Fjord ser fiskeriene i et større perspektiv og er ikke navlebeskuende fra Finnmark. Den

har gode meningsutvekslinger og er viktig som en konkurrent til FiskeribladetFiskaren.

Reidar Nilsen, leder, Norges Fiskarlag

Kyst og fjord har stoff slik som det gamle Fiskeribladet. Det er stoff fra hele Nord-Norge. Kyst og Fjord er ei kjempeavis. Stå på videre.

Alf Halvorsen, fisker Reipå

Med Kyst og Fjord kommer jeg som leser tett innpå yrkesutøverne i fiskerinæringen. Dere forteller om det gode liv i fjærsteinan på en

måte som gir håp til rekrutteringen i fiskerinæringen. Bjørnar Sellevold, næringsjef, Andøy

Kyst og Fjord holder meg som kystordfører alltid oppdatert på de aktuelle næringssakene

Stine Akselsen, ordfører i Lebesby kommuneReidar Nilsen

Ronald Værnes


NY FISKERIHAVN

VELKOMMEN TIL BRØNNØY KOMMUNE

Med ledige bryggetomter til sjark�åten og for de litt større fartøyene. Tomtene er ferdig opparbeidede med veg, vann avløp og de er murt i front og er klar til bygging.

Brønnøy kommune v/næringssjefen,Rådhuset, 8905 Brønnøysund

Mail: [email protected]

Oljetrål setter ny standardDa systemet ble testet ved OMSETH test tank i USA ble konklusjonen «Best result ever for a fast current system».

Systemet er verifisert av DNV GL vedrørende kapasitet - og er også utprøvd av Kystverket/Kystvakten med svært gode til-bakemeldinger.

- Oljetrålen er vår største ny-vinning siden 1992, sier admi-nistrerende direktør Terje Olav Hansen i NorLense ubeskjedent. Milepæl Det var en milepæl da NorLense lanserte oljelenser med automa-tisk luftfylling i 1992. Ring og spirallensene ble raskt en stor suksess - og satte en ny standard i bransjen. Med sitt nye hurtig-strømssystem viser NorLense igjen veien for rasjonelt og ef-fektivt oljevern.

- Vi har hatt sterkt fokus på detaljene, og har gjort omfat-tende testing for å skape et best

mulig system. Det har vi klart - ikke bare i forhold til effekti-vitet, men også med hensyn til sikkerhet (HMS) og økonomi for kunden. Systemet er også svært fleksibelt i forhold til ulike situa-sjoner, og vi ser på den nye olje-trålen som litt av et multiverktøy innen oljevern, sier Hansen. Takler 4-5 knopDen nye oljetrålen fra NorLense er konstruert som hurtigstrøms-system og er designet for å samle opp et vidt spekter av olje-emul-sjoner spredd over større area-ler. Mens konvensjonelle lenser fungerer opp mot hastigheter på en knop, takler oljetrålen effek-tiv strømhastighet på fire-fem knop.Ved hjelp av en paravan/flytetrål-dør kan systemet betje-nes med bare ett fartøy. Enkel håndteringOljetrålen kan leveres som et containersystem eller skredder-sys for installasjon på fartøy. Trålen er lagret på trommel og har automatisk luftfylling via ett

punkt. Før utsetting trykksettes systemet med luft. Dette gjør at trålen enkelt kan håndteres av en person og settes rett ut i sjøen i en sammenhengende operasjon. Et drivanker sørger for at trålen dras ut i sjøen. Prosessen krever minimalt med dekkplass.

RekordraskFlere tester viser at oljetrålen kan settes på vannet og være opera-tivt på mindre enn 10 minutter. Da Kystverket testet oljetrålen utstyrt med integrert skimmer-pumpe (tilleggsutstyr) under realistiske forhold, gikk det 17 minutter fra fylling av luft star-tet og til trålen var i formasjon, pumpen var aktivisert og veske ble pumpet ombord.

- Tid er naturligvis en kritisk faktor for å få kontroll over ut-slipp. Vel så viktig er hensynet til HMS for operatøren av systemet. Dårlig vær, høy sjø og stress er faktorer som bidrar til farlige si-tuasjoner. Enkel og rask utsetting med færrest mulig involverte øker sikkerheten for personel-

let under krevende forhold, sier Hansen. Fleksibelt Oljen som samles opp av trålen ender opp i en lagringsenhet, som enkelt kobles av når den er full og erstattes med en ny. Ope-rasjonen kan deretter fortsette. Lagringsenheten som er full luk-kes automatisk - og flyter i sjøen i påvente av å bli tauet til land eller bli tømt av et lagerskip.

Lagringsenheten er utstyrt med en kundetilpasset kobling, som gjør det mulig å pumpe oljen over til tank på eget eller eksternt fartøy. Oljetrålen kan også le-veres med en integrert skimmer-pumpe fra anerkjente FRAMO. Dette muliggjør kontinuerlig pumping av oppsamlet olje om bord i det fartøyet som opererer oljetrålen Skimmerpumpen er en ad-on som øker fleksibiliteten - og som i tillegg kan gjøre nytte som nødlossepumpe ved behov. Topp prestasjon Den nyutviklede oljetrålen sepa-

rerer olje og vann svært effektivt - og uten assistanse fra en skim-mer. Dette forenkler arbeidspro-sessen, reduserer kostnadene og eliminerer mulige feilkilder.

Effektiv separasjon medfø-rer også at behovet for lagring bli sterkt redusert, på grunn av lavere vanninnblanding i den se-parerte emulsjonen. Når trålen dras over havoverflaten fungerer den som en høvel, som leder det øverste laget med vann og olje mot lagringsenheten. Via en pa-tentsøkt skillerist separeres olje og vann effektivt via et passivt konsept basert på gravitasjon. Tester ved OMSETH i USA do-kumenterte en oppsamlingsgrad på 92 prosent under gunstige forhold - og et snitt på 82,2 pro-sent. Tykt og tynt- Det enkle er ofte det beste, mener FoU-leder Hugo Svend-sen. Han slår fast at systemet med passiv separasjon presterer langt bedre enn en tradisjonell overløpsskimmer ved håndte-

Den nyutviklede oljetrålen fra NorLense vekker internasjonal interesse - og setter ny standard for effektivt oljevern.

Slik plasseres oljetrålen i forhold til slepebåten.

- Oljetrålen er vår største nyvinning siden 1992, sier administrerende direktør Terje Olav Hansen i NorLense ubeskjedent.

ring av tykk olje. Under en test verifisert av DNV GL klarte oljetrålen å samle olje med viskositet rundt 50.000 centis-tokes (cSt).

- Ved så høye verdier er oljen tykk som smør – og med konvensjonelt utstyr vil oppsamling by på store utfor-dringer . Med oljetrålen har vi lyktes med å skape et fleksibelt system som takler svært varia-ble forhold, sier Svendsen. Innovasjon Etter to år med testing er ol-jetrålen klar for lansering. Det internasjonale markedet har kommet med svært gode tilba-kemeldinger på dette systemet. Leder ved DNV GL’s avdeling i Harstad, Stein Thorbjørn-sen, vil ikke kommentere de konkrete testresultatene, men gleder seg over det sterke fag-miljøet som er bygd opp på Fis-kebøl i Vesterålen. - NorLense er en innova-tiv bedrift og har vært blant de ledende leverandørene av

offshore-lenser i flere tiår. Det spennende å være vitne til ny-skapingen som nå skjer, sier han. Perfekte testforhold Markedsdirektør Trond Helge Hansen hos NorLense ser frem til å jobbe med den nye oljetrå-len.

- Jeg føler at vi har et unikt produkt som møter udekkede behov i markedet. Dette er et kinderegg innen oljevern, med svært mange bruksområder, sier han.

Markedsdirektøren trekker frem bedriftens beliggenhet i hjertet av øyriket Lofoten og Vesterålen som et stort pluss. - Sentral beliggenhet og nær-het til urbane strøk kan være en fordel. I NorLense har vi derimot innsett at vi har per-fekte testforhold rett utenfor kontorvinduene. Vi har det gøy på jobb - der kysten, skjærgår-den og klimakreftene utgjør vår kreative lekegrind. Vi er der vi skal være, sier han.


- På Røst er vi fortsatt kritiske til oljeutvinning. Men vi mener det er på høy tid at vi får oljevern-base.

Det sier ordfører Tor Arne An-dreassen (Ap) til Kyst og Fjord. Røstværingene har gjentatte gan-ger sagt nei til åpning av feltene

BLIR BASE: Det er her, på Lyngvær like ved selve Røst, at en eventuell oljevernbase er tenkt lagt. Silhuetten er det gamle vanntårnet som ble brukt til å skape trykk på Røstværinge-nes springvann.

KREVER OLJEVERNBASE: På Røst er man fortsatt mot åpning av feltene utenfor stuedøren sin for oljeutvinning. - Men vi har sagt at vi kan være villige til å diskutere dette, dersom vi i samarbeide med Saura får en del av et ilandføringsanlegg, og at det blir lagt en oljevernbase her, sier ordfører Tor Arne Andreassen. (Fotos. Rune Kr. Ellingsen)

KRITISK: Opposisjonspolitiker Terry Torsteinsen er svært skeptisk til oljeutbygging utenfor Lofoten og Vesterålen. Han stiller også spørsmål ved effektiviteten til en eventuell oljevernbase ved et uhell.

OMREGULERER: Oljevernba-sen skal inngå som en del av det nye industriområdet på Lyngvær i Røst havn. Området omreguleres nå av kommunen for å forberede øya på oljeal-deren.

HARDT MOT HARDT: - Vi har ikke snudd i oljesaken, mener ordfører Tor Arne Andreassen (Ap).

SÅRBART: Fiskerne på Røst er skeptiske til både utvinning og leteaktivitet. Hvert år tas det enorme kvanta med fisk på land i det vesle øysamfunnet. Kystfiskere fra hele Norge deltar i vinterfisket etter skrei i noen hektiske vintermåneder.

Av Rune Kr. [email protected]

Røst vil ha oljevernbase – har ikke snudd i oljesaken

else, ifølge ordføreren. Kan man være både for og

imot oljeutvinning?Vi har ikke snudd i oljesa-

ken. Vi er fortsatt sterkt kritiske til oljeutvinning i våre nære havområder. Men vi har sagt at dersom de blir åpnet, så skal vi, i samarbeide med Gildeskål og Bodø kommuner, ha vår del av aktiviteten. Når det gjelder olje-vernbase, er dette noe som burde ha vært på plass for lenge siden. Rett sør for Skomvær drives det allerede boring i stor skala.

Fortsatt motOpposisjonspolitiker Terry Tor-steinsen er like kritisk.

Jeg er i tillegg kritisk til en slik oljevernbase. Etter hva jeg

vet, er oljelenser kun effektive i pent og stille vær, opp mot to meters bølgehøyde. Det betyr at en oljevernbase her kanskje bare vil være effektiv mot oljesøl ti prosent av året. Når det er sagt, dersom denne basen blir bygget, og fører med seg nye arbeids-plasser til øya, er det selvsagt positivt.

utenfor Lofoten og Vesterålen. Samtidig har kommunen startet arbeidet med omregulering av områder som skal kunne brukes til slamgjenvinning dersom det blir noe av ilandføringsanlegget på Saura i Gildeskål. Det skal eventuelt gå via Røst.

Ønsker å være i forkantPlanene om en oljevernbase er helt i startgropen. I 2017 skal vi i gang med en større havne-utbygging, og det er i den for-bindelse vi ser for oss at vi også kan plassere en oljevernbase hos oss. Foreløpig er det bare noen streker på et kart, en tankeskisse. Vi er i dialog med mange instan-ser, men avventer foreløpig en konklusjon fra regjeringen om

saken. Den håper vi å få til høs-ten, sier Andreassen.

Har du noen ideer om hva en slik base vil koste, og hva den eventuelt kan medføre av ar-beidsplasser lokalt?

Nei, det vet vi ikke ennå. Det blir ren gjetning. Det som er merket «areal for prosessanlegg» viser bare at det er plass for en større utfylling hvis det om 20 – 40 år skulle bli oljeaktivitet i nærområdene og at vi har en mu-lighet til å være med å høste av ”oljegodene”.

Ikke selvmotsigendeRøstværingene har blitt kritisert for å være mot oljeutvinning, men for en oljevernbase. Det er uproblematisk og en misforstå-


Skips og redningsutstyrTrosser og tauverkAlt i løfteutstyrFlåteserviceVerneutstyr og bekledningStåltauBrannutstyr

Leirvikbakken 8, 9610 Rype�ord78 41 18 88 [email protected]

LEVERANDØR AV:

Lundins melding om at de i sommer skal bore fire letebrønner uten-for Finnmark, gir økte forventninger i Øst-Finnmark.

Fire av Lundin Norway sine planlagte letebrønner i 2015 skal bores i det sørlige Barentshavet, og det er nettopp kunngjort at selskapet i løpet av våren star-ter boring utenfor kysten av Øst-Finnmark. Selskapet har besluttet at de skal stasjonere et beredskapshelikopter i Kirkenes.

- For oss her i Vardø vil jeg tro at dette betyr at vi styrker vårt kandidatur i forhold til en permanent helikopterbase, selv om Lundin vil benytte Kirkenes i sin startfase, sier havnesjef In-golf Eriksen til Kyst og Fjord.

Avhengig av funnAktiviteten til Lundin er blitt utsatt på grunn av lod-defisket som skjer inntil om-rådet boringen skal foregår. - Hvorvidt det blir større aktivitet i Barentshavet sørøst avhenger i stor grad av resultatene etter vårens prøveboring til petrole-umsselskapet Lundin Norway. Men på et dialogmøte Avinors hadde invitert til i forrige uke

om plassering av en framtidig helikopterbase i Øst-Finnmark, der representanter fra de aktuelle basekommunene, fylkeskommu-nen og oljebransjen deltok, ble det hevdet at større boreaktivitet med petroleumsutvinning, nok ligger noen år i framtiden. Det betyr også at de fire aktuelle kommunene for oppbygging av en helikopterbase; Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Kirkenes får mer tid til å komme med nye innspill til både Avinor og oljebransjen om lokaliseringen av beredskapsbasen når boring starter. For øvrig fikk repre-senterer fra de fire kommuners presenterte si kommunes forde-ler. Både Avinor og oljebran-

sjens representanter hevdet at de hadde fått nyttig informasjon, og understreket at beslutningen om helikopterbasens plassering ligger noe fram i tid, sier fylkes-varaordfører Bente Haug etter møtet i Vadsø.

Styrket posisjonHavnesjef Ingolf Eriksen, som også er fylkestingsrepresentant for Kystpartiet, har engasjert seg sterkt i arbeidet med å få Avinor og oljeselskapene til å velge Vardø som helikopterbase. - At Lundin Norway, når det starter boring til våren, vil bruke Kirkenes som base for sitt SAR-helikopter betyr ikke at Avinor vil velge Kirkenes som perma-

Lundin Norge skal i sommer bore fire brønner utenfor Finnmark. Det gir ny næring i dragkampen om helikopterbasen i Øst-Finnmark.

Havnesjef Ingolf Eriksen hev-der Vardø mulighet til å få helikopterbasen nå er styrket. (Foto: Bjørn Hildonen)

Avinor vil vente med å bestemme seg hvor helikopterbasen for ol-jeselskapene skal plasseres, sier fylkesvaraordfører Bente Haug. (Foto: Bjørn Hildonen)

Bjørn [email protected]

Øker forventningenenent base. Det er så mange mo-menter som taler for Vardø. La meg nevne at geografisk ligger Vardø meget gunstig til i for-hold til områdene der boring skal foregå – og forhåpentligvis re-sulterer til at det blir utvinning. I forhold til Kirkenes ligger Vardø om lag 20 nautisk mil nærmere feltene, noe som betyr mye i be-redskapssammenheng. Også Ber-levåg og Båtsfjord har fordeler i forhold til Kirkenes, men jeg vi hevde vi har den største fordelen. I tillegg har vi store ubenyttede landområder, en stor havn som kan betjene forsyningsfartøy og en god infrastruktur som flyplass og fylkesvei, sier en optimistisk Ingolf Eriksen som håper det blir

gjort drivverdige petroleumsfun-nene utenfor Varangerhalvøya.

Ta kontakt for informasjon!

- Moderne vektsystem som sikrer god dokumentasjon- Konkurransedyktige priser og løsninger på alle typer avfall- Egen hall for næringslivavfall- Vi tar imot alle typer avfall

AVFALL FRA BEDRIFT


Fortsatt langt unna

Spike Exploration er et norsk selskap som leter etter olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Vi har siden oppstarten i 2012 etablert en kompetent organisasjon, bygget en anselig portefølje av lisenser, samt vært med på å finne olje og gass i flere brønner.

Vi har kontorer i Stavanger og Oslo.

Les mer om oss på

www.spike-x.com

EMPOWERED TO LOOK SKILLED TO FIND

Spike Exploration vil fortsette å styrke lisens-porteføljen i Norge. Vi ser spennende muligheter i Barentshavet som vi tror kan bli svært positive for mange; befolkningen i nord, nasjonen Norge

og oljenæringen.

—BJØRN INGE TØNNESSEN, KONSERNSJEF

Det blir ingen interes-sekonflikter mellom fiskerne på Johan Cast-berg-feltet med det før-ste. Tidligst neste høst vil feltets framtid avgjøres.

Selv om analytikere mener at man vil kunne tjene penger med en oljepris helt ned mot 60 dollar fatet, har partnerskapet i Johan Castberg vedtatt å utsette beslut-ning om gjennomføring til andre halvår 2016, og med forventet in-vesteringsbeslutning først i 2017.

Skrumpet innEtter at partnerne først gikk ut med brask og bram og i 2013 nærmest garanterte at det nå

skulle bygges oljeterminal på Veidnes utenfor Honningsvåg, har prosjektet skrumpet kraftig inn.

Ifølge offshore.no har Johan Castberg-lisensen de siste årene oppnådd betydelige kostnadsre-duksjoner, men selskapene ser et ytterligere potensial. Derfor hol-der de fortsatt på beslutningen. Statoil la i forrige måned fram tall som viser hvordan de skal halvere den opprinnelige prisen for utbyggingen av Johan Cast-berg.

– Vi har gjort betydelige fremskritt med å redusere kost-nadene for Johan Castberg. Dagens utfordringer knyttet til kostnader og oljepris gjør at vi må ta oss mer tid for å sikre at vi får full uttelling på tiltakene som er iverksatt, sier Statoils Ivar Aasheim, direktør for feltutvik-

ling på norsk sokkel.

Uforpliktende Etter det famøse PR-stuntet ved Veidnes hvor de lovet å bygge terminal for ilandføring av oljen, er den siste utsettelsen den tredje i rekken.

Direktør Kjell Giæver i in-teresseorganisasjonen Petro Arctic sier i en melding at det er negativt for industrien i nord med ytterligere utsettelser av prosjektet. Men han framholder likevel at løpet for en oljetermi-nal på Veidnes fortsatt er innen-for rekkevidde. Både Statoil, ENi, Lundin og Omv har signert avtale om å arbeide videre med Veidnes, noe som styrker mulig-hetene for et landanlegg.

Dette gir likevel ingen ga-rantier for Nordkapp kommune. Derfor henger de lovede 600


Lang vei fra Johan Castberg til Veidnes på Magerøya. Ført om halvannet år skal det tas en beslut-ning om en eventuell utbygging.

I 2013 l Statoil fram denne skissa og nærmest garanterte for en oljeterminal på Veidnes.

Ordfører Kristina Hansen i Nordkapp mener oljeselska-pene har skapt store forventninger i Honningsvåg.

arbeidsplassene fortsatt høyt i det blå.

Store forventningerUtsettelsen er selvsagt lite po-pulær i Honningsvåg.

- I Nordkapp, som i resten av fylket, har utvikling og ut-vinning av olje- og gassres-sursene i Barentshavet rimelig stor folkelig oppslutning. Vi vil utvinne disse ressursene. Vi er beredt til å levere til nasjonen og verden. Betingelsene er at vi får bygge vårt lokalsamfunn med petroleumsressursene som basis. De verdier som skapes skal danne grunnlag for nasjo-nal velferd, men de må også gi lokale og regionale ring-virkninger, framholdt ordfører Kristina Hansen i en gjeste-kommentar i vårt oljenummer før jul.

Hun pekte samtidig på at man i lokalmiljøet er over-moden til å ta fatt. Spesielt i en kommune som har hatt en reduksjon i folketallet på opp mot 40 prosent de siste 40 årene.

Ilandføring må sikres- Vi forventer nå at Storting og regjering sørger for taktfast lete- og utvinningsaktivitet. Videre forventer vi at Storting og regjering designer ramme-vilkår som både er forutsigbare og ikke minst sikrer lokale og regionale ringvirkninger. Kon-septvalg, så som ilandføring til Veidnes, er derfor ikke en beslutning som ikke angår myndighetene, tvert imot. Et ilandføringsvalg vil gi størst lokale og regionale ringvirk-ninger og må derfor sikres.

Den nordnorske fiskeriavisenKostbar nyvinning

Øystein Larsen i Sørvågen

utviklet et meget effektivt

veiesystem for fiskeriene. Så

kom en regelendring og hele

prosjektet måtte skrotes med

milliontap.

side 16

Dag Mollanpå Skjervøy har fått båt innført

i Fiskeridirektoratets register.

side 26 og 27

Gerd Henriksen

og hennes sambygdinger i Nu-

vsvåg har gjennom 60 år solgt

lodd for 400.000 til Rednings-

selskapet.

side 20 og 21

side 2 og 3

Med jevne mellomrom

er det noen som hevder

at fiskerne er som Odd

Børresens måker, «skal ha, skal

ha». Men slik er det ikke i dag.

Betaler solidoverpris for hysa

Hallvard Johansen på Vengsøy

betaler tjue prosent overpris på

linefanget hyse. – Slik markedet er

nå, er det verdt å betale så mye,

mener han.

side 10 og 11

Side 4Thomas Wold er en av ti fiskere som nå sikret seg gratis rekrutteringskvote

fra staten. – Jeg er glad og lettet, sier Wold. Bare 28 unge fiskere søkte på

slik kvote, som mange betrakter som næringens eget gull-lotteri.

09

00

35

79

00

17

7

Oktober 2014 Uke 42 Nr. 41, 4. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

refa.no

Fikk endelig kvote

(Foto: Dag Erlandsen)

Strammer til fra nyttår

Har stor tro på kongesneglerChristopher McAllister har stor tro på kongesnegle-bedriften som han driver på Ballstad. Torsdag får han næringsminister Monica Mæland på besøk.

side 16 og 17

Satser stort påtaskekrabberFinn Hansen har skaffet seg 1000 teiner og er i gang med en storstilt fangst etter taskekrabbe utenfor Bø og Hadsel. – Det blir vel litt leting i starten, sier han.

side 4

Side 6 og 7

Fra nyttår vil det bli mer rapportering til fiskerimyndighetene og trolig kameraovervåking på fiskemottak. Det vurderer myndighe-tene å innføre for å få bukt med kriminalitet innen fiskeriene. De konstaterer at bare to prosent av alle landinger vil bli kontrollert av Fiskeridirektoratet i 2014.

side 2 og 3

Egentlig burde hvit-fisk og rødfisk aldri

vært puttet i samme kurv når norsk sjømat skal markedsføres.

Øystein Ingilæ

Christian Harder Anderseni Berlevåg har fått båten sin inn-ført i Fiskeridirektoratets regis-ter med nytt driftsgrunnlag.

side 24 - 27

Liv Holmefjorder klar for nye år som sjef for Norges fiskeribyråkrater. – Det er vanskeligst å treffe med reguleringene i fiskerier med små fartøy.

side 18 og 19

09

00

35

79

00

17

7

Oktober 2014 Uke 43 Nr. 42, 4. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Gikk hardt ut mot fiskarlagslederen

Side 4 og 5

- Man kan ikke drive organisasjonsarbeid etter værhaneprinsippet, sa

styreleder Sigvald Berntsen i Fiskarlaget Nord sin årsmøtetale og siktet

til landstyrets utsettelsesvedtak om strukturering for den minste flåten.

– Jeg er komfortabel på måten dette ble behandlet på, parerer leder Kjell

Ingebrigtsen.

Planlegger for stolte fiskereStine Petrikke Breivik (30) valgte Myre

framfor Oslo, men hva skal et fiskevær

med en reklamedame? - Ganske mye

virker det som, sier hun full gang med

å planlegge rekrutteringsseminaret

«Stolt Ung Fisker».

Siste side

Odd Erling Røstadpå Myre har fått båt inn-ført i Fiskeridirektoratets register.

Side 24 - 27

Helge Stangneser lyrikeren som har fått fiskarbondekulturen inn med morsmelka.

Side 18 og 19

Side 2 og 3

Det finnes en grense for hvor få

fartøy det kan være igjen.

Aspaker lot seg imponereFiskeriminister Elisabeth Aspaker

lot seg imponere av praktbygget

på Inndyr i Gildeskål. Her skal vide-

regående elever både innen fangst

og oppdrett får sin opplæring i

fortsettelsen.

Side 8 og 9

09

00

35

79

00

17

7

September 2014 Uke 38 Nr. 37, 4. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

refa.no

…og få alt i én pakke – ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis!

Side 20 • OLJE OG GASS mars 2015, uke 12

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktør975 81 812

Dag ErlandsenJournalist906 00 270

Trond AntonsenJournalist

Elin I. HolandMarkeds-konsulent948 66 873

Bjørn Tore ForbergJournalist951 51 439

Ørjan LarssenMarkeds-konsulent472 59 568

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

Kristin JohnsenMarkeds-konsulent402 16 380

[email protected]

[email protected]

OLJE OG GASS

Kari KroghØkonomi-konsulent954 36 569

[email protected]

- Ja det merkes godt nå, sier dag-lig leder i Holmøy Maritime AS,

Kay-Arne Nygård.Sammenlignet med bunkers-

prisene sist sommer er reduk-sjonen på hele 30 prosent. For et fiskerikonsern som bruker mel-

Kan spare ti millionerlom 5- og 10.000 kubikk driv-stoff årlig, blir det store summer.

Svinger fortMen selv om bunkersregningene akkurat nå er behagelig, sier Ny-gård at det fort kan snu. Så han belager seg ikke på at dette vil vedvare.

- Vi er vant med svingninger på bunkersprisene fra måned til måned, så vi skal på ingen måter innkassere noen gevinst. For mye kan skje, sier Nygård.

På en annen side er det lite som tyder på noen snarlig økning på bunkersprisene, ettersom ol-jeselskapene frykter at den lave oljeprisen kan vedvare i lange tider.

For tiden er oljeprisen nede i 54 dollar fatet.

Sparer 550 millFor fiskeflåten samlet sett er ef-fekten av prisfallet gigantisk. Fiskeflåten bruker nesten 400 millioner liter drivstoff i året, ifølge ei oversikt fra ingeniør-konsulent-selskapet Cowi. Med dagens prisnivå utgjør de årlige drivstoffkostnader på cirka 1,65 milliarder kroner.


Holmøy-trålerne vil i år spare ti millioner kroner på bunkers dersom dagens prisnivå holder seg.

Kay-Arne Nygård.

En oversikt fra drivstoff-le-verandøren Bunker Oil viser at prisene i 2015 så langt i år ligger rundt 25 prosent lavere enn pris-nivået fra juni 2014.

Prisnivået fra juni 2014 gav årlige drivstoffkostnader på 2,2 milliarder kroner, med andre ord 550 millioner kroner mer i året enn ved dagens prisnivå.

FullinvestertFor Holmøykonsernets ved-kommende får de sparte driv-stoffkostnadene ingen andre konsekvenser enn at det vil vises godt på bunnlinja, dersom de holder seg.

Rederiet har tråleren «Langøy» under bygging på det nordspanske Verftet Freire i Vigo – som skal leveres neste år. Fra før hentet rederiet en ny «Prestfjord» i 2012 i tillegg til «Sunderøy» som alle er full-strukturerte.

- Vi har satt i kraft de inves-teringene vi skal gjøre. Men der-som man hadde hatt kunnskap om en slik prisfall på bunkers ville vi jo selvsagt gått inn og gjort noen valutamessige grep. Men med bunkersprisene kan man aldri vite. Så da er det bare å håpe at prisnivået holder seg en stund framover, sier Kay-Arne Nygård.

Dersom dagens oljepriser holder seg ut året vil Holmøykonsernet kunne notere seg en ekstrage-vinst på gigantiske ti millioner kroner!

Mars Jubler for lave priser - Kyst og Fjord...Mens oljeselskapene har satt utbyggingene på vent,...

Documents

Transcript of Mars Jubler for lave priser - Kyst og Fjord...Mens oljeselskapene har satt utbyggingene på vent,...