Arild Stavrum

Maradonas moral

AV ARILD STAVRUMMaradonas magi. Cappelen Damm, 2013Maradonas mål. Cappelen Damm 2014

© CAPPELEN DAMM AS 2015ISBN 978-82-02-45563-71. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsillustrasjon: Thomas KirkebergOmslagsdesign: Elisabeth Vold BjoneSats: Type-it AS, Trondheim 2015Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015

Satt i 12/16,8 pkt. Sabon og trykt på Munken Print Cream 80 g/1,6Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhvereksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til Ole

Søndag

Konger

Sted: Ekebergsletta – Oslo

Dato: 26. juli

«Arguineguín!? Jeg trodde du sa de kom fra Spa-nia?» sa Shearer, la hendene i kors over brystetog så sint på treneren vår.

«De gjør det,» sa treneren fort tilbake. Han såned i bakken og dro litt nervøst i glidelåsen påtreningsjakka.

«Ja, men slik du snakket om dem på spillermø-tet, så trodde vi at vi skulle møte Barca, Real elleri det minste Atlético. Disse Arguineguín-greienehar vi aldri hørt om,» sa Hansa, like sint somShearer. Ingen av dem ville la treneren slippe unnamed det de mente var simpel løgn.

Shearer og Hansa er mine to beste venner. Shea-rer er fotballnerd. Hansa er gjennomført nerd,han kan det meste om alt. Hvis disse to ikke hadde

99

hørt om motstanderen, ja, da var det neppe noestorlag som sto på den andre banehalvdelen.

Jeg, Mikke Milnbergan, brydde meg ikke omslike bagateller. Det var det samme for meg hvemvi skulle spille mot. Vi var endelig på Ekeberg-sletta og Norway Cup, verdens største fotballtur-nering. Turneringen vi hadde drømt om og trentfor i flere år. Turneringen vi skulle gi alt for å vinne.

Ingenting skulle ødelegge dette for meg.Det var folk overalt på den enorme gressletta.

Folk hastet rundt for å rekke en kamp, et times-tilbud i G-Sport-teltet, eller i det minste en pølse ibrød. Og det var så mange jenter. Helt likt kledde,søte jenter. I hvite skjorter, dongerishorts og Toms.Jeg hadde sett hundrevis av Toms på åpningskon-serten i går. Skoene med et lite flagg som så utsom det argentinske, men for meg var det bareett par argentinske sko som betydde noe …

Vi stilte opp midt på vår banehalvdel. Vi stoi ring og holdt rundt sidemannen. Vi dannetdet som skulle være en ubrytelig kjede. Trenerenhadde sagt alt han skulle si, nå var det jeg, somkaptein, som skulle lede laget.

Jeg så ned på skoene til de andre. John haddeMercurial Vapor i gult, svart og med sølvgrå

1010

tunge. Peter hadde samme modell i turkis. Chris-tian og Jens hadde Magista i farger sist sett på enrefleks fra Trygg trafikk. Lars hadde F50 Adizeroi gul, sort, blå og rød, mens Henrik stilte i Pre-dator Instinct i hvit, rosa og rød. Kai og keeperMagnus hadde den billige 11 Questra TRX. Spar-som hadde derimot ikke Shearer vært. Han haddetoppmodellen Mercurial Superfly IV, sokkeskoensom Cristiano Ronaldo brukte. Ja, selv Hansavar preget av dette med sko. Han stilte i sorte ogrøde 11 Pro Crazylight, som så ut som om de stoi brann.

Det var bare jeg som hadde klassiske sorte oghvite skinnsko. Skjønt ikke noen helt vanlige sorteog hvite skinnsko. Det var de argentinske skoenesom betydde alt. Puma King. De som kongen avfotball, Diego Armando Maradona, hadde brukti 1986, da han spilte den beste VM-turnering noenfotballspiller noensinne har gjort.

Skoene var mine nå. Jeg kunne merke at guttaså på dem. De visste at i disse skoene lå mulighe-ten til å vinne Norway Cup. Det var en hemmelig-het vi delte i laget. At skoene mine, Maradonasgamle, var magiske. De viste meg piler, for hvorjeg skulle løpe, hvor jeg skulle drible, hvor på

1111

ballen jeg skulle treffe. Skoene gjorde meg ustop-pelig. Jeg brydde meg ikke om bagateller somhvor denne Argusgjengen kom fra. Jeg hadde jokongens sko.

Jeg brydde meg heller ikke om alle menneskenerundt oss. Tidligere ville jeg blitt redd for at tur-neringen skulle bli for stor for meg. Nå var detmer «bring it on!». Jeg følte meg som den nyekongen.

Shearer sentret til meg, og vi var i gang. Clausen-engens Norway Cup-eventyr hadde startet.

Fem minutter ut i kampen klinket Shearer til.Et fantastisk volleyskudd som gikk stang inn.Mamma og de tilreisende mødrene i Mamma-berget, som vi kalte dem, tok helt av. Vi spillernekastet oss over Shearer og jublet som om vi alle-rede hadde vunnet turneringen.

De neste åtte målene scoret jeg.