Løsninger På Stoffer

8/8/2019 Lsninger P Stoffer

1/61

SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten ogenkelheten ved sitt ndelige jeg.

Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjoner

innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

alt liv.

Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthet

og oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

ett av verktyene som kan finnes i Scientologi-hndboken. Den er en omfattende

veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til

forbedre mange andre omrder av livet.

I dette heftet har redaktrene tilfyd en kort introduksjon, praktiske velser

og eksempler p vellykket anvendelse.

Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.

Derfor kan du stte p uttrykk p disse sidene som er ukjente for deg. Disse erbeskrevet frste gang du stter p dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

Scientologi er til for brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjr. Ved

bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

Millioner av mennesker som nsker gjre noe med tilstandene de ser rundt

seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

Scientologi virker.

Det vil du ogs finne ut hvis du bruker det du leser p disse sidene til hjelpedeg selv og andre.

DENINTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

I din nrmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne p

www.scientology.org) kan du ta kurs for ke din forstelse og f ytterligere

materialer for utvide kunnskapen din.


2/61

si at stoff har blitt samfunnets strste svpe, er ingen over-drivelse av situasjonen. Ingen del av livet er uberrt av denneepidemien. Kriminalitet og vold er de mest innlysende biproduktene,men umoral, avbrutt utdannelse og delagte liv er i sannhet ikke noe

mindre alvorlig, og like utbredt.Og problemet er ikke begrenset til stoffer som selges p gaten.Virkningene av legemidler og psykiatriske medikamenter, enten deter smertestillende, beroligende eller antidepressiva, er likedeleggende.

L. Ron Hubbard tok fatt i dette problemet, ikke for gi en lsningp fysiske plager hos individer, men for fortsette sin sken etter frigjre mennesket som nd, og langs denne ruten hndtere enhverbarriere som trengte lses. Stoffer var en slik barriere.

Fr Hubbard utviklet et fungerende rehabiliteringsprogram forstoffmisbrukere, fantes det ingen lsning. Psykiatri-inspirerteprogrammer hadde langt flere fiaskoer enn suksesser, og noen skaptebare verre avhengighet. Andre, mer velmenende mennesker, fant atgode hensikter ikke var nok. De manglet en teknologi som virket.

L. Ron Hubbards program gir denne teknologien. Det hjelper personen til oppdage hvorfor han tok stoff i frste omgang,eliminerer den mentale og ndelige skaden forrsaket av stoffer,fjerner stoffrester i kroppen som har vrt der i lang tid, og forsyner personen med verkty som vil sette ham i stand til holde segpermanent stoffri. Det er uten tvil det grundigste og mest effektive programmet i verden. Hundretusener vil skrive under p at i dagkan de som er avhengige av stoffer og alkohol, for frste gangfrigjre seg fra dette tyranniet og mte livet med fornyet kraft oghp. Dette heftet inneholder noen av de grunnleggende prinsippene idette programmet, og gir den frste virkelige forstelsen avproblemene ved stoffmisbruk.s

2


3/61

RSAKENTILSTOFFPROBLEMET

ike lenge som de har prvd lindre smerte og unngproblemer, har folk brukt stoffer. Siden tidlig p sekstitallethar bruken av stoffer imidlertid vrt svrt utbredt. Frden tid var de sjeldne. Det skjedde en verdensomfattendespredning av stoffer i lpet av dette tiret, og en storprosentdel av menneskene ble stoffbrukere.

Med stoffer menes (for nevne noen f) beroligendemidler, opium, kokain, marihuana, peyote, amfetaminer

og psykiatriens gaver til menneskeheten, LSD og englestv, som er de verste.Ethvert legemiddel er inkludert, da disse ogs kan anses som stoffer i seg selv.Stoffer er stoffer. Det finnes tusenvis av merkenavn og slanguttrykk for dissestoffene. Alkohol blir ogs klassifisert som stoff.

Stoffer forventes utrette vidunderlige ting, men alt de faktisk gjr, er delegge personen.

Stoffproblemene er ikke over nr en person slutter bruke stoff. Deakkumulerte virkningene av stoffbruk kan svekke en person alvorlig bde

fysisk og mentalt. Til og med en som har vrt stoffri i revis, har fortsattperioder der han faller ut. Stoffer kan skade en persons evne til konsentrere seg, arbeide, lre de kan kort sagt delegge et liv.

Til tross for at farene og belastningene ved stoff er helt tydelige og stadigbedre dokumentert, fortsetter folk bruke dem.

Hvorfor?

Nr en person er deprimert eller har smerter, og nr han ikke finner noen

fysisk lindring ved behandling, vil han til slutt selv finne ut at stoffer fjerner

symptomene hans.

3


4/61

Dette gjelder ogs for psykosomatiske smerter. Uttrykket psykosomatiskinnebrer at sinnet gjr kroppen syk, eller sykdommer forrsaket av sinnet.

Psyko henviser til sinn, og soma henviser til kropp.

I nesten alle tilfeller med psykosomatisk smerte, sykdom eller ubehag harpersonen skt et eller annet botemiddel for forstyrrelsen.

Nr han til sist finner at bare stoffer gir ham lindring, vil han overgi seg tildem og begynne basere seg p dem, ofte til et punkt av avhengighet.

Hvis det hadde funnes en annen utvei, ville de fleste ha valgt denne manger tidligere. Men nr de fr hre at det ikke finnes noe botemiddel, at smertenederes er innbilte, kan livet fort bli uutholdelig. De kan da bli kroniskestoffbrukere og str i fare for bli avhengige.

Tiden det tar for at en person skal bli avhengig, varierer selvsagt. Det somplager en i seg selv, kan vre bare tristhet eller tretthet. Evnen til selivet i ynene er i alle fall redusert.

Ethvert stoff som bringer lindring eller gjr livet mindre til en byrde fysiskeller mentalt, vil da vre velkomment.

I urolige og utrygge omgivelser er psykosomatisk sykdom svrt utbredt.

S fr noen regjering slr for hardt til mot kende stoffmisbruk, burde deninnse at det er et symptom p feilsltt psykoterapi. Sosiologene, psykologene,psykiaterne og helseministrene har mislykkes i hndtere psykosomatisksykdom som brer seg.

Det er for enkelt legge skylden for stoffproblemet p sosial uro ellertempoet i det moderne samfunnet.

Det harde, solide faktumet er at fr n har det ikke eksistert noen bredtpraktisert, effektiv psykoterapi. Resultatet er en befolkning som baserer seg pbruk av stoffer.

Man har funnet at stoffbrukere har begynt ta stoffer p grunn av fysiske

smerter eller hplshet.

4


5/61

Drevet av smerte og omgivelser preget av hplshet, fortsetter brukeren

ta stoffer. Selv om han ikke nsker vre avhengig, fler han at det ikke er

noen annen vei ut.

Stoffavhengighet kan imidlertid bli fullstendig hndtert med riktig

behandling.

S snart han kan fle seg sunnere og mer kompetent mentalt og fysisk uten

stoffer enn han gjr med stoffer, slutter personen trenge stoffer.

Psykiatrien har trukket p skuldrene av stoffavhengighet og sett p detsom uviktig, og det sosiale problemet med stoffmisbruk har ikke ftt noen

oppmerksomhet fra psykiatere snarere tvert imot, siden de selv innfrte LSD

og gjorde det populrt. Og mange av dem er langere.

Regjeringsinstanser har helt klart mislykkes i stoppe veksten i stoffbruket,

og det har ikke eksistert noe virkelig eller vidt utbredt botemiddel.

Det som gjr stoffbrukeren til en belastning, til og med etter at han

har sluttet bruke stoffer, er at han faller ut p uventede tidspunkter, har

perioder med uansvarlighet, og har en tendens til bli lett syk.

Scientologi-teknologi har vrt i stand til eliminere de strste skadene

hos personer som har brukt stoffer, og ogs gjort videre avhengighet

undvendig og unsket.

Scientologi har ingen interesse av de politiske eller sosiale aspektene ved

de forskjellige stofftypene, ikke engang av bruken av stoffer som sdan.Stoffer representerer imidlertid en kende trussel mot mental og ndelig

fremgang som er Scientologis egentlige misjon.

I Scientologi finnes det sledes en nyaktig teknologi som ikke bare

smertefritt avvenner en person fra stoffer, men som hndterer stoffenes

fysiske, mentale og ndelige virkninger, og lokaliserer og fullt ut lser den

underliggende rsaken til at en person bruker stoff. Ikke noe annet kan gjre

dette med sikkerhet.

5


6/61

Problemet erimidlertid ikkeborte, men bareskjult av

stoffene.Personenkommer til basere seg pstoffer eller til ogmed vreavhengig av demhelt til selve

problemet ereffektivt lst.

Nr en personikke kan finnenoen lsning pet problem,uansett om

problemet erfysisk smerteeller hplshet ...

... finner hanfr eller senereut at stofferlindrersymptomer.

6


7/61

STOFFEROGVIRKNINGENE

DEHARPSINNETStoffer er grunnleggende sett gifter. Hvor mye man tar, bestemmer

virkningen. En liten mengde gir en stimulans (ker aktivitet). En strre

mengde virker som et beroligende middel (undertrykker aktivitet). En enda

strre mengde virker som en gift og kan ta livet av en.

Dette gjelder for ethvert stoff. Hvert krever en forskjellig mengde.

Koffein er et stoff, s kaffe er et eksempel. Ett hundre kopper kaffe ville

trolig ta livet av en person. Ti kopper ville trolig f ham til sovne. To eller

tre kopper stimulerer. Dette er et veldig vanlig stoff. Det er ikke srlig

skadelig, da det kreves s mye av det for at det skal ha noen virkning. S det

er kjent som et stimulerende middel.

Arsenikk er kjent som en gift. Likevel er en bitte liten mengde arsenikk et

stimulerende middel, en dry dose fr en til sovne, og det skal mindre enn

et gram til for ta livet av en.

Men det finnes mange stoffer som har en annen ulempe: De har direkte

innvirkning p sinnet.

For kunne forst de mentale virkningene av stoffer godt, er det ndvendig

vite litt om hva sinnet er. Sinnet er ikke en hjerne. Det er en persons

oppsamlede registreringer av tanker, konklusjoner, avgjrelser, observasjoner

og sanseinntrykk gjennom hele hans eksistens. I Scientologi har man

oppdaget at sinnet er et kommunikasjons- og kontrollsystem mellom enthetan og dens omgivelser. Med thetan menes personen selv, det ndelige

vesenet ikke kroppen hans eller navnet hans, det fysiske universet, sinnet

hans eller noe som helst annet.

Den mest penbare delen av sinnet er gjenkjennelig for enhver som ikke

er i en alvorlig tilstand. Dette er det mentale inntrykksbildet.

Forskjellige fenomener er forbundet med denne enheten kalt sinnet. Noen

mennesker ser bare svarthet nr de lukker ynene, noen mennesker ser bilder.

7


8/61

Thetanen mottar ved hjelp av kommunikasjonssystemet kalt sinnetforskjellige inntrykk, inkludert det den ser direkte i det fysiske univers. I

tillegg til dette mottar den inntrykk fra tidligere aktiviteter, og aller viktigst,

den selv forestiller seg ting om fortiden og fremtiden som er uavhengige av

stimuli som er til stede i yeblikket.

En person som har tatt stoffer, bevarer i tillegg til de fysiske faktorene som

er involvert, mentale inntrykksbilder av disse stoffene og deres virkninger.

Mentale inntrykksbilder er tredimensjonale fargebilder med lyd og lukt og alle

andre sanseinntrykk, i tillegg til individets konklusjoner eller spekulasjoner.De er mentale kopier av ens sanseinntrykk en gang i fortiden, selv om de i

tilfeller med bevisstlshet eller redusert bevissthet eksisterer underindividets

bevissthet. For eksempel vil en person som har tatt LSD, bevare bilder av

denne erfaringen i sinnet sitt, komplette med innspillinger av synsinntrykkene,

de fysiske fornemmelsene, luktene, lydene, osv., som var der mens han var

under pvirkning av LSD.

La oss si at en person tok LSD en dag mens han var i en fornyelsespark

med noen venner, og dagens opplevelser inkluderte fle seg kvalm og

Sinnet er et kommunikasjons- og kontrollsystem mellom en thetan og dens omgivelser.Sinnet er ikke en hjerne.

8


9/61

svimmel, havne i en krangel med en venn, oppleve en flelse av tristhet, ogsenere fle seg veldig trett. Han ville ha mentale inntrykksbilder av heledenne hendelsen.

Hvis denne personens omgivelser skulle inneholde tilstrekkelig mangelikheter med elementene i denne hendelsen i fortiden, kan han p et senere

tidspunkt oppleve en reaktivering av den hendelsen. Som en flge av detkunne han fle seg kvalm, svimmel, trist og veldig trett alt uten at det ernoen tilsynelatende grunn til det. Dette er kjent som restimulering:reaktiveringen av et minne fra fortiden p grunn av at omstendigheter intiden ligner p omstendigheter i fortiden.

Slike mentale inntrykksbilder kan ogs bli reaktivert av rester av stoffer,da tilstedevrelsen av disse stoffene i kroppsvevet kan simulere de tidligerestoffopplevelsene.

Hvis man bruker eksempelet ovenfor med personen som tok LSD, kanrestene av stoffer som fortsatt er i kroppsvevet hans, p et senere tidspunkt

kanskje flere r senere forrsake en restimulering av denne LSD-hendelsen. De mentale inntrykksbildene blir reaktivert, og han opplever desamme fornemmelsene av kvalme, svimmelhet og tretthet, og han fler segtrist. Han vet ikke hvorfor. Han kunne ogs sanse mentale bilder av personenehan var sammen med, og de ledsagende synsinntrykkene, lydene og luktene.

Dette er denvirkningen fortidens bruk av stoffer har p sinnet. Ntidig

bruk av stoffer skaper imidlertid en lignende og mer umiddelbar virkning psinnet.

Nr en person bruker et stoff slik som marihuana, peyote, opium, morfineller heroin, kan mentale inntrykksbilder fra fortiden skrus p ellerrestimuleres under personens vkne bevissthet, og f ham til sanse noe annetenn det som faktisk skjer.

Stoffbrukeren du har rett foran ynene dine, tilsynelatende i samme rom

som du er, som gjr de samme tingene, er derfor egentlig der bare delvis, ogdelvis i noen hendelser i fortiden.

Han ser ut til vre der. Egentlig henger han ikke helt med p hva somskjer i ntid.

Det som foregr ut fra rasjonell observasjon, er ikke det som foregr forham.

Derfor forstr han ikke utsagn fra en annen, men prver f dem til passeinn i sin sammensatte virkelighet, det vil si en virkelighet som bestr av

forskjellige deler. For f dem til passe inn, m han endre dem.

9


10/61

?

Stofferpvirkersinnet ved at

de reaktivererhendelser fraen persons

fortid - underpersonensvknebevissthet.

Dette kanforvrengestoffbrukerenssansing avhva somskjer rundtham.

Som resultatav dette kan

personenshandlinger

virke svrtunderligeellerirrasjonelle.

10


11/61

En stoffbruker kan for eksempel vre sikkerp at han hjelper en med reparere et gulv som trenger repareres, men faktisk hindrer han denaktiviteten som egentlig pgr, som bestr i vaske gulvet. S nr han hjelperen moppe gulvet, innfrer han kaos i aktiviteten. Siden han reparerer

gulvet, vil en foresprsel om gi meg moppen mtte omtolkes til gi meghammeren. Men skaftet p moppen er lengre enn et hammerskaft, s bttavelter.

Man kan ha et lett tilfelle av dette, der man ser at personen gjr feilinnimellom. Det kan vre s alvorlig som fullstendig sinnssykdom, derbegivenhetene han ser, er totalt forskjellige fra dem alle andre ser. Og det kanvre alle graderinger imellom.

Det er ikke det at han ikke vet hva som foregr. Det er det at han sanser at

det foregr noe annet i stedet for hendelsesforlpet i ntid.

For ham virker det derfor som om andre er dumme, urimelige ellersinnssyke. Siden deres handlinger og ordrer ikke stemmer overens med dethan klart serer i ferd med skje, er de ikke fornuftige. Eksempel: En gruppeholder p med flytte mbler. For alle bortsett fra n, holder de ganske enkeltp med flytte mbler. Denne ene sanser at han selv holder p med skyvegeometriske former inn i en sky. Resultatet er at denne ene gjr feil. Sidengruppen ikke kan se inn i ham, og bare ser en annen som er lik dem selv, kan

de ikke skjnne hvorfor han roter det til snn.Personer som stoffbrukere og sinnssyke befinner seg alts en tanke eller

helt og holdent p et tilsynelatende forskjellig tidsspor av ntids-hendelser.

Et stoff kan bli tatt for drive personen ut av en uutholdelig ntid, ellerfullstendig ut av bevisst tilstand.

Noen personer returnerer ikke helt til ntid etterp.

En thetan kan ogs flykte fra en uutholdelig ntid ved falle tilbake inn i

fortiden, til og med uten stoffer.I strre eller mindre grad har verken stoffbrukeren eller den sinnssyke

funnet tilbake til ntiden. De tror derfor at de befinner seg p et annet tidssporenn de gjr.

Dette er de underliggende faktaene ved underlig menneskelig atferd.

Siden det som skjer ut fra sanseinntrykk og subjektiv realitet hos en slikperson, i strre eller mindre grad er forskjellig fra den objektive realiteten hosandre, forstyrrer en slik person omgivelsene, og avbryter smidig styring av

enhvergruppe fra familien til firmaet til nasjonen.

11


12/61

Vi har alle kjent en slik person, s dette er ikke uvanlig i dagenssivilisasjon. Den plutselige meningslse bemerkningen helt ute av sammenhengmed det det blir snakket om; det tomme blikket nr det gis en ordre eller ytresen bemerkning bak disse tingene ligger en hel fantasiverden som rystes av

vre forsk p f noe gjort i ntid.

De indirekte effektene fra stoffer gr alts langt ut over den umiddelbarevirkningen, og har ofte innvirkning p mange andre i tillegg til brukeren.Flgene kan vre svrt skadelige. Dette gjelder ikke bare for ulovlige stoffersom selges p gaten, men ogs for medikamenter som er ment skulle hjelpe folk.

Smertestillende midler

Leger og andre ordinerer smertestillende slik som aspirin, beroligendemidler og sovemidler ut fra et forstelig nske om lindre smerte.

Det har imidlertid aldri vrt kjent innenfor kjemi eller medisin nyaktighvordan eller hvorfor disse tingene virket. Slike sammensetninger kommer fratilfeldige oppdagelser om at det og det undertrykker smerte.

Effektene av eksisterende sammensetninger gir ikke ensartede resultater,

og har svrt ofte veldig uheldige bivirkninger.

Da rsaken til at de virket var ukjent, har det vrt svrt liten fremganginnenfor biokjemien kjemien om livsprosesser og livssubstanser. Hvisrsaken til at de virket var kjent og akseptert, kunne muligens kjemikereutvikle noen virkelig smertestillende midler som hadde minimale bivirkninger.

Smerte eller ubehag av psykosomatisk natur kommer fra mentaleinntrykksbilder skapt av thetanen, som presser mot og innvirker p kroppen.

For eksempel, et mentalt inntrykksbilde av en tidligere hendelse der en armbrakk, kan bli reaktivert i ntid, pvirke kroppen og forrsake smerte i densamme armen.

Ut fra faktisk klinisk test gjr aspirin og andre smertestillende midler detflgende:

A. hindrer thetanens evne til skape mentale inntrykksbilder

og

12


13/61

B. hemmer nervekanalenes evne til lede elektrisitet.

Som resultat blir thetanen gjort dum, tom, glemsom, fr vrangforestillingerog blir uansvarlig. Den gr inn i en slags treaktig tilstand, flelsesls,uflsom, udugelig og avgjort ikke plitelig, faktisk til fare for sine medmennesker.

Nr stoffene slutter virke eller begynner slutte virke, begynner evnentil skape mentale inntrykksbilder komme tilbake, og setter i gangsomatikker(fornemmelser i kroppen, sykdommer eller smerter eller ubehag)mye sterkere. Et av svarene en person har p dette, er merstoffer. Det finnes

Smertestillendemidler hindrer

thetanens evne til skape mentaleinntrykksbilder.

De virker ogsslik at dehemmernervekanalenesevne til ledeelektrisitet.

THETAN

Smerte-stillende

Mentaltinntrykksbilde

Elektriskimpuls Smertestillende

Nervekanal

SMERTE

13


14/61

dem som er avhengige av aspirin, for ikke snakke om heroin. Trangenkommer fra et sterkt nske om bli kvitt somatikkene og de unskedefornemmelsene igjen. Personen blir mer og mer treaktig og krever strre ogstrre mengde og hyppigere bruk.

Seksuelt er det vanlig at en som bruker stoffer, blir veldig stimulert til begynne med. Men etter den frste seksuelle nytelsen blir det vanskeligere ogvanskeligere oppn at den seksuelle fornemmelsen stimuleres. Anstrengelsenfor oppn den blir tvangsmessig, mens det hele i seg selv blir stadig mindretilfredsstillende.

Syklusen der bilder (eller skaping generelt sett) restimuleres av stoff, kanvre frst ke skapingen og s til slutt hindre den fullstendig.

Hvis man jobbet biokjemisk med problemet smertelindring, ville detminst skadelige smertestillende middelet vre det som hindret skaping avmentale inntrykksbilder og resulterte i et minimum av treaktighet ellerdumhet, og som var kroppslselig (lett opplselig i kroppen) slik at det rasktpasserte ut av nervene og systemet.

Det finnes unskede fornemmelser som stoffer blokkerer for, men detfinnes ogs et helt omrde av nskelige fornemmelser, og stoffer blokkerer foralle fornemmelser.

Det eneste mulige forsvar for stoffer er at de gir en kortvarig, hurtigglemsel fra umiddelbar pine, og gjr det mulig hndtere en person med detml reparere. Men til og med da gjelder dette for personer som ikke har noenannen mte hndtere smerten sin p.

Dyktighet, evne og rvkenhet er de vesentligste tingene som forhindrerat man kommer opp i smertefulle situasjoner. Alt dette blir borte ved bruk avstoffer. S stoffer gjr deg utsatt for komme opp i situasjoner som er virkeligdeleggende, og holder deg der.

Man har et valg mellom vre dd som flge av stoffer, eller vre i liveuten dem. Stoffer berver livet for de fornemmelsene og gledene som uansett

er de eneste grunnene til leve.

14


15/61

HJELPENOENSLUTTEMEDSTOFFERDa verden gikk inn i alvorlig stoffmisbruk, ble problemet med avvenninget av de fremste. Alle anstrengelser fr Scientologi for hjelpe stoffbrukeremislyktes og hadde vrt mislykket gjennom hele menneskets historie.

Det har imidlertid i Scientologi blitt utviklet lsninger som virker, somgjr en person i stand til ikke bare slutte bruke stoffer, men til f fatt i og

viske ut de grunnleggende rsakene som fikk ham eller henne inn p dennedystre veien.

Stoffer kan kreve en forferdelig pris av brukeren hvis han noen gang skulleprve slutte.

Det som blir kalt abstinenssymptomer setter inn. Dette er de fysiske ogmentale reaksjonene p at man ikke lenger bruker stoffer. De er uhyggelige.Ingen torturist har noen gang arrangert noe verre.

Personen hadde da dette problemet:

A. fortsette med stoffer og deretter vre fanget og lide til evig tid, eller

B. prve slutte med stoffene og vre s pinefullt syk i mellomtiden at hanikke kunne holde det ut.

Dette var et problem av typen: mynt, jeg vinner krone, du taper.

Medisin lste det ikke i tilstrekkelig grad. Psykoterapi var umulig.

Det finnes n to tilnrmingsmter for dette abstinensproblemet, sombegge br brukes.

1. Ernringseksperimenter indikerer at vitaminer og mineraler er til hjelp

i avvenningen.

15


16/61

2. Lette objektive prosesser letter den gradvise avvenningen og gjr den

mulig.

En prosess er en nyaktig rekke anvisninger eller en nyaktig

handlingssekvens utfrt for oppn et nsket resultat. Anvendelsen av dette

kallesprosessing. Materialene i Scientologi inneholder mange prosesser som

kan brukes for hjelpe en person rette sin oppmerksomhet ut fra seg selv og

mot sine omgivelser og menneskene og tingene der en handling som er svrt

terapeutisk for noen som venner seg av med stoffer. Disse blir kalt objektive

prosesser. Nr de blir brukt riktig, letter de personens symptomer og gjr

avvenning fra stoffer mulig med et minimum av ubehag.

Objektiv henviser til ytre ting, ikke tankene eller flelsene til individet.

Objektive prosesser har gjre med det virkelige og observerbare. De ber

personen om f ye p eller finne noe utenfor seg selv for utfre

prosedyrene.

De objektive prosessene som det henvises til her, blir kalt lette objektive

prosesser fordi de er enklere og mindre avanserte enn andre objektive prosesser

som finnes i Scientologi.

N flger detaljene for hvordan man bruker disse to tilnrmingsmtene

for f noen ut av stoffavhengighet. Hvis du kjenner noen som er avhengig av

stoffer, kan du hjelpe vedkommende venne seg av med dem ved anvende

prinsippene og teknikkene som gis her.

I alvorlige tilfeller av stoffmisbruk br man sende personen til en

kvalifisert lege for underskelse for fastsl om det er ndvendig ta noen

spesielle forholdsregler for denne bestemte personen.

Noen personer kan ha blitt satt p et terapeutisk stoff av en lege, og burde

muligens fortsette bruke det. Men disse er ikke de stoffene vi vanligvis tar

oss av. Det er opp til personen selv og legen hva som br gjres i slike tilfeller.

16


17/61

Ernringsmessige data

Iflge den verdenskjente ernringsspesialisten Adelle Davis har man fttgode resultater med vitaminterapi ved hndtering av abstinenssymptomer.

I stedet for bare be personen om kutte ut stoffer, med all lidelsen ogfaren for fiasko, fr pasienten store doser vitaminer. Dataene gjentas her tilinformasjon.

Stoffbomben

En vitaminformel kalt stoffbomben har blitt funnet vre effektiv nr

det gjelder bekjempe effektene av avvenning. Den bestr av:

1000 milligram niacinamid (ikke nikotinsyre). Dette hjelper til motvirkeenhver mental uro.

5000 IE vitamin A.

400 IE vitamin D.

800 IE vitamin E.

2000 milligram vitamin C.

500 milligram magnesiumkarbonat (for gjre C-vitaminet effektivt).

25 milligram B6

.

200 milligram B-kompleks.

300 milligram B1.

100 milligram pantotensyre.

17


18/61

Denne formelen br gis fire ganger i dgnet mens en person slutter medstoffer, omtrent hver sjette time.

Den skal ikke inntas p tom mage, da det kan fre til svie i magen. Den brtas etter mltider, eller sammen med yoghurt hvis den tas mellom mltider.

Det m utvises stor forsiktighet slik at dosen gis p en slik mte atvitaminene ikke etser magen. Hvis dette neglisjeres, kan personen f et falsktmagesr p tolvfingertarmen og vil vre ute av stand til fortsettebehandlingen. Stoffbrukere er uansett vanligvis i en forferdelig fysisk tilstand.Vitaminene vil sledes mtte vre i tabletter som er entero-drasjert, som

betyr at det p pillene m vre noe som beskytter tarmkanalen slik at de lserseg opp gradvis og ikke treffer den flsomme vre magen hardt nok til etse den.

Melk med aminosyrepulver mtte gis for svelge pillene med.

Under testing av disse anbefalingene var etsing av magen (slitasje) fravitaminformelen den strste barrieren som ble notert.

Hvis formelen gis uten beskyttelse, kan personen (a) fle seg for mett etter ha spist, (b) ha magepine, (c) ha en brennende flelse, (d) utsiden av magen

kan bli m. Alt dette er symptomer p magesr.

Hvis slike symptomer oppstr, slutt med vitaminene. Aluminiumhydroksid-tabletter som tygges og svelges med melk hver gang symptomene starter, vilgi magen lindring. Aminosyrepulver, yoghurt og melk m s gis til magenblir bedre.

De potensielle fordelene ved stoffbomben oppveier langt enhver muligulempe, og den har sledes stor verdi. Vanskelighetene og pinen vedavvenning er det primre punktet der man mislykkes nr man prver reddeet vesen fra stoffenes sinnssykdom.

18


19/61

Kalsium og magnesium

Brukt i sammenheng med stoffbomben finnes det ytterligere en metode forlindring av stoffabstinenssymptomer, som innebrer bruk av mineralene

kalsium og magnesium.

Muskelspasmer forrsakes av mangel p kalsium. Nervse reaksjonerreduseres av magnesium.

Kalsium lses ikke opp i kroppen og blir ikke nyttiggjort med mindre dener i en syre.

Tester med andre forml enn reaksjoner p stoffer frembrakte middelet til f kalsium til lse seg opp i kroppen sammen med magnesium, slik atresultatene fra begge kunne oppns. Svaret var tilfre eddik, som kunne giden syreholdige sammensetningen som trengtes.

Resultatet var en lsning som viste seg vre hyst effektiv, kalt kal-mag-formelen.

Bruken av kal-mag, som var eksperimentell tidlig p syttitallet for hjelpetil lindre abstinenssymptomer, er n forlengst forbi eksperimentstadiet.Kal-mag har blitt brukt svrt effektivt under avvenning for hjelpe til med lindre og motvirke krampene, muskelspasmene og de alvorlige nervsereaksjonene en avhengig opplever under stoffavvenning.

Kal-mag-formelen har et forhold p n del av grunnstoffet magnesium til

to deler av grunnstoffet kalsium, blandet med eddik i vann.

Da formelen krever nyaktige mengder kalsium og magnesium, br noeytterligere forklaring av disse mengdene gis her.

Kal-mag-formelen lages ved bruke forbindelsene kalsiumglukonat ogmagnesiumkarbonat. Begge disse er i hvit pulverform. Hver er en forbindelsebestende av forskjellige stoffer. Med andre ord, kalsiumglukonat inneholder

andre stoffer i tillegg til kalsium; alt er ikke ren kalsium, men inneholder bare en

19


20/61

prosentdel rent kalsium-grunnstoff. Tilsvarende inneholder magnesiumkarbonatandre stoffer i tillegg til magnesium, og inneholder bare en prosentdel rentmagnesium-grunnstoff.

Men det er mengden av magnesium-grunnstoff i korrekt forhold til mengdenav kalsium-grunnstoff som er viktig i tilberedelsen av kal-mag-formelen. Dettebetyr ikke at du bruker rent magnesium eller rent kalsium nr du lager kal-mag.Bruk bare kalsiumglukonat og magnesiumkarbonat.

Magnesiumkarbonat: Den nskede forbindelsen for kal-mag, kalt basiskmagnesiumkarbonat, inneholder 29 prosent magnesium. (Denne forbindelsenblir ogs av og til kalt magnesia alba.)

Det finnes forskjellige magnesiumforbindelser med forskjellige prosentdelermagnesium-grunnstoff, men bruk av enhver annen enn den som anbefalesher, vil gi varierende mengder magnesium som vil overtre det ndvendigeforholdet med n del magnesium til to deler kalsium.

Det er basisk magnesiumkarbonat som inneholder 29 prosent magnesium-grunnstoff, som blir brukt nr man lager kal-mag. Og det er viktig forvisseseg om at det basiske magnesiumkarbonatet som brukes, er ferskt, ikkegammelt.

Kalsiumglukonat: Det finnes kun n type forbindelse av kalsiumglukonat,og ni prosent av den forbindelsen er kalsium, s det er ikke noe problem velge korrekt kalsiumglukonatforbindelse til fremstilling av kal-mag.

Ingrediensene kan skaffes i de fleste helsekostbutikker eller der det selgesvitaminer.

For fremstille kal-mag:

1. Ha en strken spiseskje (15 ml) kalsiumglukonat i et glass av vanlig

strrelse.

2. Tilsett en halv strken teskje (2,5 ml) magnesiumkarbonat.

20


21/61

3. Tilsett en spiseskje (15 ml) eplesidereddik (minimum surhetsgrad 5

prosent).

4. Rr godt.

5. Tilsett et halvt glass (omtrent 120 ml) kokende vann, og rr til alt

pulveret har lst seg opp og vsken er klar. (Hvis dette ikke skjer, kan det

vre p grunn av magnesiumkarbonat som er for gammelt eller av drlig

kvalitet.)

6. Fyll opp glasset med lunkent eller kaldt vann, og dekk det til.

Du kan lage strre mengder p en gang ved ganske enkelt multiplisere

alle ingrediensene i samme grad. Lsningen vil holde seg god i to dager.

Den kan tilberedes feil slik at den ikke lser seg opp. Avvik fra ovenstende

skaper en mislykket blanding som kan smake temmelig skrekkelig.

(Legg igjen merke til at forholdet er n del magnesium-grunnstoff til to

deler kalsium-grunnstoff. Hvis man nsker regne ut dette nyaktig, kan

man regne ut grunnstoffmengdene. Formelen ovenfor gjelder mengden av

forbindelsene.)

Hva som helst fra ett til tre glass av dette per dag, til eller etter mltidene,

erstatter ethvert beroligende middel. Det skaper ikke den neddopede virkningen

beroligende midler har (som er ganske ddelig).

Det har vist seg vre en effektiv hjelp for hndtere muskelspasmene,

rykningene og de nervse reaksjonene som kan forekomme som flge avstoffabstinenser.

Det br nevnes at mange helsekostbutikker frer ferdigblandede

preparater av kalsium og magnesium. Fr man bruker noen av disse i stedet

for kal-mag, br man lese etiketten for se om forholdet mellom kalsium og

magnesium er riktig og sjekke om det inneholder syre (slik som askorbinsyre

eller sitronsyre). Hvis ikke, er slike preparater verdilse og vil ikke gi samme

resultater som kal-mag-formelen.

21


22/61

HVORDANTILBEREDEKAL-MAG

1. Ha en strken spiseskje(15 ml) kalsiumglukonati et glass av vanligstrrelse. Bruk enmleskje, ikke bestikk.

2. Tilsett enhalv strkenteskje (2,5 ml)magnesium-karbonat. Igjen,bruk en skikkeligmleskje.

3. Tilsett enspiseskje (15 ml)eplesidereddik(minimumsurhetsgrad 5

prosent).


23/61

4. Rr godt.

5. Tilsett et halvt glass(omtrent 120 ml)kokende vann, og rr tilalt pulveret har lst segopp og vsken er klar.(Merk: Plasser enmetallskje i glasset frst

for unng enhvermulighet for at det

kokende vannet frglasset til sprekke.)

6. Fyll oppglasset medlunkent ellerkaldt vann.

TILBEREDNINGAVSTRREMENGDER

Erstatt mengdene i formelenmed det flgende for lage ca.4 liter kal-mag:

A. 13 spiseskjeer (195 ml)kalsiumglukonat

B. 6,5 teskjeer (33 ml)magnesiumkarbonatC. 13 spiseskjeer (195 ml)eplesidereddikD. Ca. 2 liter kokende vannFyll opp med lunkent ellerkaldt vann.

23


24/61

Objektive prosesser

I tillegg til ernringsmessig hndtering er det objektive prosesser som

utgjr den andre tilnrmingsmten til stoffabstinensproblemet.

Fordi stoffer har en tendens til skyve en person inn i opplevelser fra

fortiden og lse hans oppmerksomhet til disse yeblikkene, hjelper prosesser

som trekker mer av en persons oppmerksomhet utover, til med frigjre ham

fra fortiden.

Det er mange objektive prosesser i Scientologi som oppnr dette.

Objektive prosesser hjelper en person til komme i ntid og bli mer

oppmerksom p sine omgivelser og andre mennesker, og bort fra problemer i

fortiden. Jo mer en person er i stand til st ansikt til ansikt med ntiden, og

ikke sitte fast i fortiden, jo mer kan han glede seg over livet. Han kan vre i

bedre kommunikasjon med sine omgivelser slik de er n, ikke slik de engang

var. Dette er verdifullt oppn for enhver, men for en som har gtt p stoffer

i sterk grad og har lidd under de drlige effektene av disse, kan det vre en

penbaring.

Fem objektive prosesser er tatt med her.

Det er best gjre disse prosessene p et rolig sted fritt for forstyrrelsereller avbrytelser, og med nok tid til holde p med prosessen til personen

som blir hjulpet har gode indikatorer og har hatt en kognisjon. Indikatorerer

tilstander eller omstendigheter som fremkommer i lpet av en prosess, som

indikerer (peker p eller viser) hvorvidt det gr godt eller drlig. En person

som ser mer vken ut eller er mer munter for eksempel, har gode indikatorer.

En kognisjon er innse noe nytt om livet. Det er en uttalelse av typen Vet du

hva, jeg ...; noe en person plutselig forstr eller fler.

Personen fr disse prosessene i tillegg til stoffbomben og kal-mag. De er

svrt effektive nr de gis flere ganger om dagen for hjelpe til med f

personen gjennom stoffavvenningsperioden, som vanligvis varer omkring en

uke eller mindre. For eksempel, en person kunne f n av disse prosessene om

morgenen, og noen timer senere kunne han f n til. En person under

avvenning sover ofte betraktelig mer enn vanlig, srlig i begynnelsen av et

slikt program. Man ville derfor ikke sette i gang altfor voldsomt; det skulle

vre tilstrekkelig gi personen to eller tre av disse objektive prosessene hver

dag for f et resultat.

24


25/61

Oppmerksom-heten til en personsom venner segav med bruk avstoffer, kan vresvrt fastlst

p kroppen, oghendelser fra

fortiden kan blikraftig reaktivert.

Lette objektiveprosesser kanvende personensoppmerksomhetutover og i storgrad lette ethvertubehag. Hendelser

fra fortidenforsvinner ut avntid og pvirkerikke lenger

personen.

Bilder av hendelser fra

fortiden

OPPME

RKSOM

HET

25


26/61

Legg merke til det

Denne prosessen styrer en persons oppmerksomhet bort fra kroppen hansog ut mot omgivelsene. Prosedyren er som flger:

1. Fortell personen at du skal prosesse ham, og forklar kort prosedyren.

2. Kommandoen som brukes, er:

Legg merke til den/det __________(gjenstand som det pekes p).

Vr sikker p at han forstr det.

3. Vis til en helt penbar gjenstand ved peke p den. Si til personen:

Legg merke til den/det ________(gjenstand).

4. Nr personen har gjort det, anerkjenn ham ved si takk, ok, fint

eller lignende.

5. Fortsett med gi kommandoen mens du styrer personens oppmerksomhetmot forskjellige gjenstander i omgivelsene. Pass p anerkjenne personenhver gang etter at han har utfrt kommandoen.

Si for eksempel:

Legg merke til den stolen.

Takk.

Legg merke til det vinduet.

All right.

Legg merke til det gulvet.

Utmerket.

Og s videre.

6. Fortsett prosessen til personen som hjelpes, har gode indikatorer og

har hatt en kognisjon.

Du kan avslutte prosessen p dette punktet. Si til personen: Slutt p

prosess.

26


27/61

Ok, detgjorde jeg.

Takk. Legg

merke til denveggen.

Ja.

Utmerket.Legg merke til det vinduet.

Ja visst.

Ok. Legg merketil det gulvet.

Ja. Jeg kjennermeg kvikkere

allerede.

Legg merke tilden vasen.

27


28/61

En havingness-prosess

Havingness er flelsen av at man eier eller besitter. Det kan ogs beskrives

som begrepet vre i stand til n eller ikke vre forhindret fra n. Denne

prosessen setter personens oppmerksomhet p omgivelsene slik at han kan ha

dem. Prosedyren er som flger:



Se deg omkring her, og finn noe du kunne ha.

Forviss deg om at han forstr den.3. Gi kommandoen: Se deg omkring her, og finn noe du kunne ha.


eller lignende.

5. Fortsett gi kommandoen. Pass p anerkjenne personen hver gang

etter at han har utfrt kommandoen.

Si for eksempel:


Takk.


Fint.


All right.


Utmerket.

Og s videre.


har hatt en kognisjon. Du avslutter prosessen p dette punktet. Si til personen:

Slutt p prosess.

28


29/61

Se deg omkring her, og finn noe dukunne ha.

Dette teppet.

All right. Se deg omkring her, ogfinn noe du kunne ha. Den stumtjeneren.

29


30/61

Ta p det

Denne prosessen gjres med begge personene gende omkring, eller hvis

personen som hjelpes, ikke er i stand til g, kan de sitte ved et bord med et

antall gjenstander spredt utover bordplaten. Prosedyren er som flger:



Ta p den/det _______ (gjenstand som det pekes p).

Velg forskjellige gjenstander i rommet som personen skal berre.

Vr sikker p at personen forstr kommandoen.

3. Gi kommandoen: Ta p den/det ________ (gjenstand som det pekes p).

4. Nr personen har gjort det, anerkjenn ham.

5. Fortsett gi kommandoen. Pass p anerkjenne personen hver gangetter at han har utfrt kommandoen.

Si for eksempel:

Ta p det bordet.

Takk.

Ta p den stolen.

Fint.

Og s videre.



Slutt p prosess.

30


31/61

Takk.

Ta p det bordet.

Ta p den stolen.

31


32/61

Ta p og slipp, p gjenstander i rommet

Dette er en svrt god teknikk og vil ke personens realitet p gjenstandenei rommet. Prosedyren er som flger:


2. Kommandoene som brukes, er:

a. Hva i rommet er virkelig virkelig for deg?

b. G bort og ta p den/det.

c. Gi n slipp p den/det.

Vr sikker p at han forstr dem.

3. Gi kommandoen: Hva i rommet er virkelig virkelig for deg?

4. Nr personen har svart, anerkjenn ham.

5. Gi deretter neste kommando: G bort og ta p den/det.


7. Gi deretter neste kommando: Gi n slipp p den/det.


9. Fortsett gi kommandoene i denne rekkeflgen: a, b, c, a, b, c, osv. Passp anerkjenne personen hver gang etter at han har utfrt kommandoen.

Si for eksempel:

Hva i rommet er virkelig virkelig for deg?

Takk.

G bort og ta p det.

Fint.

Gi n slipp p det.

All right.

Hva i rommet er virkelig virkelig for deg?

Utmerket.

Og s videre.


har hatt en kognisjon. Du avslutter prosessen p dette punktet. Si til personen:Slutt p prosess.

32


33/61

Hva i rommet ervirkelig virkelig

for deg?

Det bildet.

Takk. G bort ogta p det.

Fint. Gi n slipp pdet. Takk.

33


34/61

Bli nysgjerrig p det

Dette er en grunnleggende objektiv prosess, og den er veldig enkel.Prosedyren er som flger:



Bli nysgjerrig p den/det.

Vr sikker p at han forstr den.

3. Vis til en gjenstand i rommet ved peke p den, og si: Bli nysgjerrig

p den/det.

Du sier ikke navnet p gjenstanden, du bare viser til den. Du sier ikke: Bli

nysgjerrig p den stolen.


eller lignende.

5. Fortsett prosedyren ved gi kommandoen. Pass p anerkjenne

personen hver gang etter at han har utfrt kommandoen.

Si for eksempel:

Bli nysgjerrig p den/det. (Pek p en gjenstand.)

Takk.


Fint.


All right.


Utmerket.

Og s videre.



Slutt p prosess.

34


35/61

Bli nysgjerrig p den.

Ok, det ble jeg.

Utmerket.

Bli nysgjerrig p den.

Ja, det ble jeg.

35


36/61


37/61

Til og med legemidler slik som slankepiller, kodein, novokain og andre,har blitt restimulert flere r etter at de ble inntatt og var antatt vre ute avkroppen.

Det ser alts ut til at samtlige av disse fiendtlige biokjemiske stoffene kan

bli sittende fast i vevet, og akkumuleringen av disse bringer sannsynligvisuorden i kroppens biokjemi og vskebalanse.

Konsekvensene er tallrike. Tester viser at lringshastigheten til en personsom har vrt p stoff, er mye lavere enn hos en person som ikke har vrt pstoff. Og hukommelsen til en person som har vrt p stoff, er slik at han ikkefler frykt for konsekvenser.

Vesenet (thetanen) har selvsagt mentale inntrykksbilder av disse giftigestoffene, og s lenge disse stoffene er i kroppen, kan de restimulere et vesen.Nr de er borte fra kroppen, kan den konstante restimuleringen opphre. Sdet er faktisk en ndelig handling som blir gjort.

I Scientologi har vi en effektiv metode for rense kroppen for dissestoffene. Det kalles Renselsesprogrammet, og det vil vre til nytte for enhversom lever i dette samfunnet som er s oversvmt av giftstoffer og kjemikalier.

Renselsesprogrammet er en strengt overvket kur som omfatter:

Mosjon

Svetting i badstue

Ernring, inkludert vitaminer, mineraler osv. s vel som inntak av olje

En skikkelig ordnet personlig timeplan

37


38/61


39/61

Nr det gjelder andre giftige stoffer, er det mulig at andre vitaminerbrennes opp i tillegg til B1. Det vi ser ut til ha sttt p her, er at LSD ognarkotika ikke bare brenner opp B1 og B-kompleks (som vi antar at de gjr),men ogs skaper en mangel p niacin i kroppen, og at de muligens eravhengige av niacin (et av B-kompleksvitaminene) for skape den virkningende gjr.

Niacin er essensielt for ernring og vitalt for effektiviteten tilRenselsesprogrammet. Det kan produsere noen overraskende og til sluttveldig nyttige resultater nr det inntas korrekt i programmet sammen med deandre ndvendige vitaminene og mineralene i tilstrekkelige og proporsjonalemengder, og sammen med korrekt lping og svetting. Tatt i tilstrekkeligemengder ser det ut til lse opp og frigi LSD, marihuana og andre stoffer oggifter fra vevet og cellene. Det kan gjre at LSD-krystaller hurtig slipper ut i

systemet. Man m lpe og svette i forbindelse med inntak av niacin for sikreat giftstoffene som det frigjr, faktisk blir skylt ut av kroppen.

En skikkelig ordnet personlig timeplan: Det er viktig at en person p detteprogrammet overholder en skikkelig ordnet personlig timeplan. Dette betyr atnr man har startet p programmet, m man holde seg til det p en fornuftigmte og ikke hoppe over dager eller gjre det p en tilfeldig mte. Det betyrogs at man br f nok svn. Hvis man gr gjennom programmet p en ordnetmte, vil det g raskere og vre mer effektivt.

Renselsesprogrammet erstatter ikke handlingene som er beskrevet tidligerei dette heftet for personer som bruker stoffer n, og som er tilbyelige til f abstinenssymptomer nr de slutter med dem. Programmet vil kun blipbegynt etter at slik teknologi er anvendt.

39


40/61


41/61

5

6

7

8

Det er et bevist faktum at stoffresterkan bli sittende fast i kroppen.

Selv om en person ikke lenger tar

stoffer, har han mentale bilder avstoffer og opplevelser med stoffer...

KROPPSVEV

Stoff-

1984

KROPPSVEV

Stoff-

rester

rester

Flere r senere kan disserestene lsne og begynne

pvirke personen igjen.

... som kan reaktiveres s lenge detfinnes rester av giftige stoffer lst fast i

kroppen. En persons bevissthet, evnerog holdninger kan bli negativt

pvirket.

1994

41


42/61

9

10

11

RENSELSESPROGRAMMETILLUSTRERT

Det finnes imidlertid

en vei ut av dennefellen:Renselsesprogrammet,en nyaktig kur somkan fjerne skadeligestoffrester og andregiftige substanser frakroppen.

Etter en medisinsk sjekk ogorientering om programmet,lper personen en stund for f

fart p blodsirkulasjonen og

varmet opp systemet.

kt sirkulasjon gr dypereinn i vevet hvor skadeligeavleiringer sitter fast, oglsner dem.

42


43/61

12

13

14

Etter ha lpt,svetter personenut stoffrestene i

badstuen.Kraftig svettingbidrar til rensesystemet fordisse giftigestoffene.

Ernring i form av bestemte

vitaminer og mineraler er ogsen viktig del av programmet.

Niacin, et av B-kompleksvitaminene,spiller en avgjrende rolle. Det ser ut til

lse opp avleiringer av stoffer ogkjemikalier, og frigjre dem fra kroppsvev

og celler.

43


44/61

15

17

16

18

Niacin kan skape dramatiske effekter, slik som

hetetokter, fordi det oppstr en vekselvirkning medunderskudd som allerede finnes i cellestrukturen.

Fordi stoffrester har en tendens til lseseg fast til fettvev ...

... tas litt olje hver dag for f drligfett med stoffer byttet ut med god olje.

Drlig fett

Godt fett Olje

Personen fortsetter spise sin vanligekost. Han passer p spise rikelig medgrnnsaker (som ikke er for mye kokt).

OLJE

44


45/61

19

20

21

Kuren med lping ...

... til man ikke

lenger flervirkningene avtidligere stoffersom blirrestimulert.Renselses-programmetsetter personen ien stilling derhan kan fvirkelig mentaltog ndelig utbyttemed Scientologi-prosessing, fordivirkningene somstoffer har psinnet og nden,ikke stadig blirrestimulert.

... svetting i badstuen, ernring ogtilstrekkelig hvile blir gjentatt daglig ...

45


46/61

Svrt enkelt uttrykt er formlet med dette programmet rengjre og rense

systemet for alle oppsamlede urenheter, slik som stoffer, insektmidler ogpesticider, konserveringsmidler og s videre, som med sin tilstedevrelseog restimulerende virkning kunne forhindre eller forsinke ndelig frigjringav vesenet gjennom videre Scientologi-prosessing. For noen som har tatt LSDeller englestv, ville dette innebre bli kvitt enhver gjenvrende krystall ikroppen.

Etter som personen gr gjennom Renselsesprogrammet, burde man kunne

se en forbedring i hans fysiske velvre etter hvert som han tmmer systemetfor oppsamlede urenheter. Resultatet av dette programmet er en renset kropp,fri for urenhetene, stoffene og s videre som hadde samlet seg opp i den. Vi erimidlertid ikke opptatt av hndtere kropper med Renselsesprogrammet. Detvi er opptatt av, er frigjre individet ndelig sett.

Renselsesprogrammet er tilgjengelig under ekspertovervkning i Scientologi-organisasjoner og -misjoner verden over. Ogs boken Ren kropp, klart sinn: Deteffektive renselsesprogrammet forteller en nyaktig hvordan dette programmet

gis og beskriver alle trinnene i det.

En burde vre i stand til komme gjennom hele programmet p to ukermed fem timer om dagen. Noen vil trenge mer og noen mindre.

Med Renselsesprogrammet har vi n midlene til f hurtig bedring fraeffektene av oppsamlingen av kjemiske gifter fra omgivelsene s vel somlegemidler og narkotika som hemmer en person mentalt og ndelig.

Med inkludering av vitaminer, mineraler og oljer er vi i stand til arbeidei retning av gjenopprette den biokjemiske balansen i kroppen og gjre detmulig for kroppen bygge seg opp igjen etter deleggelsene fra stoffer ogandre biokjemiske substanser.

46


47/61

Stoffrundownet

Selv om Renselsesprogrammet er et vitalt trinn i hndteringen av virkningenestoffer har, er det ingen fullstendig hndtering i seg selv.

Fullstendig frihet fra stoffer og deres deleggende konsekvenser krever atpersonen ogs direkte tar for seg de mentale inntrykksbildene som erforbundet med det ha tatt stoffer. Selv om Renselsesprogrammet kvitter enmed stoffrester som holder mentale inntrykksbilder i konstant restimulering,eksisterer disse bildene fortsatt. De kan bli restimulert av sanseinntrykk fraomgivelsene og pvirke personen negativt, under hans bevissthet og utenforhans kontroll, en faktor som bde er lumsk og ekstremt skadelig.

Prosessingen som direkte tar seg av disse bildene, kalles Stoffrundownet.Det blir levert av hyt trente utvere i Scientologikirker og -misjoner.

Et rundown er en serie trinn, utformet for hndtere et spesifikt aspekt veden persons liv eller vanskeligheter, og med et kjent sluttresultat. Resultatet avStoffrundownet er frihet fra de skadelige virkningene av stoffer, alkohol ogmedisiner, og frihet fra behovet for ta dem.

En persons sanseinntrykk og registreringer av det fysiske universet nrhan bruker stoffer, er unyaktige for si det mildt, da de er en kombinasjonav tidligere hendelser, fantasi og de faktiske hendelsene som skjedde p dentiden. En person kan ha bilder fra tidligere opplevelser rotet sammen med sinesanseinntrykk i ntid. Bildene i sinnet hans er alts grunnleggende settblandet sammen i en eller annen grad. Flgelig er bde hukommelsen ogtenkeevnen svekket.

Stoffrundownet hndterer flere viktige aspekter ved tidligere stoffbruk.

Frst gr man med presise prosedyrer direkte ls p opplevelser personenhadde mens han tok stoffer. Dette frigjr oppmerksomhet som ble fastlst tildisse opplevelsene, slik at de ikke lenger virker inn p ham.

47


48/61

Vanligvis gjr enperson nyaktigeopptak i sinnetsitt avsanseinntrykk avdet fysiskeuniverset.

Men stoffer kanf disseopptakene til floke seg ogkraftig forvrengedet han sanser,og senere hanserindring av hvasom faktiskskjedde.

Innspilte bilder

Faktisk hendelse

Tidligere hendelse

Fantasi

Innspilte bilder

Faktisk hendelse

48


49/61

Jo mer en person har ftt frigjort sin oppmerksomhet fra tidligerehendelser, i desto strre grad blir han i stand til takle livet sitt. Han fler segklarere, har sterkere sanser, er mer i stand til kontrollere seg selv og tingenei omgivelsene sine, og han blir mer i stand til fungere rasjonelt sammen med

andre.

En annen faktor Stoffrundownet tar for seg, er at en person som har tattstoffer, ogs har en mengde ubehagelige fysiske, flelsesmessige og mentalefornemmelser forbundet med dem. Ved oppdage og underske kilden tildisse, frigjres den skadelige energien som er forbundet med dem i sinnet.

Endelig, prosessingen gr rett til kjernen av saken og lokaliserer degrunnleggende rsakene til at personen tok stoffer. En person hadde opprinneligen grunn for ty til stoffer fysisk lidelse eller hplshet. Stoffproblemet ersledes hovedsakelig ndelig. Vesenet led av en eller annen grunn, og stofferble en mte lindre dette p.

Personen s p stoffer, alkohol eller medisin som et botemiddel forunskede flelser eller tilstander som kunne omfatte et nesten uendeligspekter, og omfatte alt mulig fra fysisk smerte til angst eller mangel p selvtillit.Man m derfor finne ut hva som faktisk var galtfrstoffer ble lsningen eller

botemiddelet hans.

Hvis man ikke tar for seg denne opprinnelige grunnen, blir behovet foreller trangen til ta stoffer, medisiner eller alkohol vrende. Prosessing tar segikke bare effektivt av virkningene av stoffer, men gjr personen i stand til oppdage og fjerne rsakene som fikk ham til ta dem i utgangspunktet.Dermed eliminerer han fullstendig ethvert nske om bruke eller basere segp dem i fremtiden.

Stoffrundownet tar seg dermed av og hndterer de unskede flelsenepersonen hadde bde under og forut for bruken av stoffer, alkohol ellermedisin. Trangen til fortsette bruke stoffer eller alkohol er fjernet, slik atpersonen ikke har noe behov for noen gang ty til dem igjen.

Ved fullfre denne prosessingen, er personen endelig fri fra enhvervirkning av stoffer.

Alle disse trinnene kreves for hndtere den mentale og ndelige skaden

fra tidligere bruk av stoffer fullstendig.

49


50/61

Med prosessing pStoffrundownetkan en personlokalisere kildentil enhverskadelig mentalvirkning avstoffer, alkoholog medisin.Personen kanbli fri fra disseskadelige mentalevirkningene, og i

tillegg bli fri frabehovet for noengang ta stofferigjen.

Forne se

Unske

t

flels

e

Smert

e

Emosjon

Smerte

Forn

Smertenske

t

lelse

Sme

lse

Flelse

Smert

e

Unske

t

fle

lse

Fornemmelse

Emosjon

Smerte

50


51/61

VEIENUTBare Scientologi kan fullt ut hndtere virkningene av stoffer.

Midlene til f noen til slutte med stoffer er n kjent ernringsmessighndtering og objektive prosesser som hjelper personen komme gjennomenhver avvenningsperiode.

Den neste handlingen er s Renselsesprogrammet. Dette programmet erfor enhver person som har tatt stoffer, eller enhver som har vrt utsatt forgiftige substanser av noe slag.

Og etter at en person har avsluttet Renselsesprogrammet p vellykketmte, fullfrer prosessing p Stoffrundownet hndteringen av de mentale ogndelige virkningene av stoffer fullstendig.

Uten fungerende metoder til hndtere virkningene av stoffer, er mangemennesker dmt til leve med kjemiske lenker. Selv om stoffer kan se ut til vre til nytte p kort sikt, maskerer de kun problemer, de lser dem ikke.

Andre tilnrminger til rehabilitering av stoffmisbrukere har mislykkes,

hovedsakelig p grunn av manglende kunnskap. De mangler virkelig forstelseav sinnet, det finnes liten eller ingen forstelse av menneskets ndelige natur,og stoffers virkninger p sinnet og vesenet er ukjente. Resultatet er enmaterialistisk (mennesket er et dyr) tilnrming som ignorerer dissegrunnleggende og avgjrende faktorene. Dette blir til sammen noe sombeviselig ikke fungerer.

Scientologi har p den annen side et fungerende og ekstremt effektivtrehabiliteringsprogram for stoffmisbrukere fordi det ikke bare tar for seg dekorrekte problemene, men de virkelige kildene til disse problemene.

P grunn av forstelse av menneskets sanne natur finnes metodene til hndtere de biokjemiske, mentale og ndelige faktorene ved stoffer.

Scientologi har svarene. s

51


52/61

PRAKTISKEVELSERHer er velser du kan gjre for bidra til ke din forstelse av og evne til

anvende dataene i dette heftet.

1 Se p stedet der du bor eller arbeider, og finn eksempler p stoffer ellergiftstoffer. Se for eksempel p merkelappene p ethvert produkt sommtte finnes i et medisinskap, eller p matvarer osv. Gjr dette til du lett

kan gjenkjenne eksempler p stoffer og giftstoffer i dine omgivelser.

2Se deg rundt i omgivelsene dine, og legg merke til eksempler pvirkningene av stoffbruk i samfunnet.

3 Skaff ingrediensene til kal-mag, og lag et glass av det ved flge anvisningenei dette heftet.

4Finn en venn eller noen du kjenner som har brukt stoffer, og prosess hamp en av de objektive prosessene i dette heftet inntil personen hargode indikatorer og har hatt en kognisjon som resultat av prosessen.Gjenta dette med andre personer du kjenner, til du fler deg trygg p

dine evner til bruke disse prosessene.

5Utdann noen i emnet stoffer ved bruke data fra dette heftet, med detsluttresultatet at personen vet hva stoffer er og virkningene de har, ogkjenner de eneste effektive lsningene for dem, slik de er oppdaget i

Scientologi.

52


53/61

RESULTATERFRAANVENDELSE

Rehabiliteringsprogrammer for stoffmis-brukere betalt av regjeringer verden overfortsetter mislykkes med en gjennom-snittlig suksessrate p srgelige 15 pro-sent. Dette betyr at ttifem av hundrestoffavhengige fortsetter sine vaner og erslett ingen suksess i det hele tatt. Menrehabiliteringsprogrammer for stoffmis-

brukere som bruker L. Ron Hubbards tek-nologi, snur nesten dette mislykkedeforholdet p hodet. En uavhengig under-skelse i Spania for eksempel, viste at 70prosent av dem som fullfrte et programbasert p L. Ron Hubbards arbeider, holdtseg borte fra stoffer. I Sverige rapporterteen annen uavhengig underskelse at 84prosent av dem som fullfrte et lignendeprogram, fortsatt var stoff-frie to r etter

fullfringen.

Hubbards rehabiliteringsprogram forstoffmisbrukere blir levert i Scientologi-organisasjoner over hele verden. Hvis dustter p noen vanskelighet og trengerhjelp nr du bruker noen av prosedyrene idette heftet, kan du kontakte den nr-meste kirken eller misjonen som er listetopp bak i heftet.

P de flgende sidene gjenspeileseffektiviteten ved bruk av Hubbards meto-der for redde andre fra de deleggendevirkningene av stoffbruk og flelsen av ha prestert noe, som folk oppnr ved gjre dette.

Etter ha begynt bruke stoffer i tretten-rsalderen, vedgikk en amerikansk manntil slutt overfor seg selv, ni r senere, athan var avhengig av stoffer. Han bestemteseg for gjre noe for slutte med kokain

og andre stoffer fr de dela livet hansfullstendig. Her er hans historie:

Jeg gikk inn i militret i USA fordi jegtrodde disiplinen ville hjelpe meg bli kvittavhengigheten min og holde meg unna stoffer,men som fallskjermjeger brukte jeg til sluttlike mye kokain som jeg hadde brukt i detsivile. Omtrent en fjerdedel av min divisjonbrukte stoffer, og vi kalte oss de flygendejunkiene. S jeg forlot militret etter tre rp grunn av stoffbruk. Jeg trengte helt klartnoe annet enn militrlivet for hjelpe meg hndtere problemet mitt. Jeg begynte driveinn og ut av forskjellige stoffprogrammer deneste fem rene. Det var imidlertid ikke frjeg brukte L. Ron Hubbards teknologi at jegble i stand til leve et stoffritt liv. Siden dahar jeg hjulpet andre med bli kvitt sinavhengighet av alt fra heroin til alkohol, ved

bruke programmet.

Renselsesprogrammet er det enestevirkelig effektive programmet av sitt slag iverden, noe en lege i Amsterdam i Nederland

En sammenlig-ning av stoff- ogalkoholforbruk

hos amerikansketenringer og

et tverrsnitt avscientologer

indikerer hvilkenverdi Scientologi

har nr detgjelder lse

stoffproblemet.

69.7%

89.5%

High school-elever

High school-elever

SCIENTOLOGIFREMMERSTOFFRILIVSFRSEL

Scientologer

Scientologer

Bruk av alkohol Bruk av narkotika

0%10.2%

53


54/61


55/61

Og takk til alle vennene hans der p

senteret.

Gleden ved skape ble gjenopprettet hosen musiker da hun ble i stand til kvitte segmed virkningene av stoffer.

Som musiker er en av de viktigste evnene vre hyst bevisst hva de andre musikernegjr og tenker. Mens jeg var p Renselses-

programmet, hndterte jeg virkningene av enmengde marihuana og ogs medisinske bedvel-

sesmidler.En dag spratt bevisstheten min p en mte

opp p et helt nytt niv farger, lyder ... allemine sanseinntrykk var videre og rikere. Jeg varganske opprmt over dette, men det beste skulleimidlertid komme senere. Den kvelden dro jeg p en velse, og helt fra starten av kunne jegmerke at noe var annerledes og bedre. Somgruppe var vi hele kvelden i den utroligetilstanden der du er helt og fullt bevisst hva hverperson gjr og hvor de er p vei. All din opp-

merksomhet er rettet bort fra deg selv og dettekniske ved spille, og fullstendig rettet motskapingen av musikken!

Det var uanstrengt og stabilt. Bde til-hrerne og bandmedlemmene var forblffet overforskjellen.

Den flelsen er uvurderlig.

r med heroinavhengighet hadde brakt etgift par til ddens rand uten noen vei ut.Heldigvis introduserte mannens sster demfor Hubbards oppdagelser angende stoffer,og de klarte f igjen sin helse og glede overlivet.

Da min mann og jeg startet p Hubbardsstoffavvenningsprogram, var vi begge avhengigeav heroin og brukte andre stoffer i tillegg. Minmann hadde ftt hre av tre leger at han ikkehadde lenge igjen leve. Han hadde gjentatteanfall; hjertet og pusten hans stoppet til og medved tre ulike anledninger, og det var s vidt jeg

klarte berge livet hans. Vi var fullstendigopprdde da min manns sster fortalte oss omL. Ron Hubbards stoffavvenningsteknologi.

Vi fant et senter som leverte programmet,og gikk gjennom avvenning noe som var over-raskende lett. Vi var forblffet over hvor raskt ogeffektivt det virket, srlig nr man tenker phvor mye stoff vi hadde brukt.

Deretter gikk vi i gang med Renselses-programmet. Badstuen var svrt tff, men det hjalp svette alle de gamle stoffene ut av kroppenevre. Da min mann var ferdig, sa han at det fl-tes som om en tke nettopp hadde lettet fra hodethans. Jeg flte meg som en tenring igjen, aldelesung og levende. Nr det gjelder resten av pro-grammet, s hjalp det meg til f trangen ut avhodet mitt, og fikk meg inn i ntid slik at jegikke dvelte ved fortiden.

Programmet ga meg et nytt syn p livet. Jegfler ikke noen trang til ta stoffer, og jeg harftt mannen min tilbake i full vigr. Han ser ikkeut til ha noen problemer med noe som helst.

Han er like frisk som en som ikke har vrt pstoffer fr.

Jeg nsker takke folkene p senteret for ha gitt oss livet tilbake, og for gi oss mulig-heten til leve lykkelig, sunt og stoffritt.

Vi har bestemt oss for fortsette p senteret for hjelpe andre til oppn stoffrie liv, og prve gjre hele denne planeten stoffri. Jegfler det som om jeg kunne f til hva som helst. Jeg fler meg ung igjen, ikke under vekten avdisse stoffene som holdt meg nede s lenge.

En mor i Milano, Italia, var fortvilet da huns snnen sin bli drligere og drligere underde deleggende virkningene av stoffer. Hennesfortvilelse vendte seg til hp, og s lykkeetter hvert som hun fikk sin snn tilbakegjennom L. Ron Hubbards stoffavvennings-teknologi.

Hpet om at min snn kunne bli fri frastoffer, var med meg i mange r. Men jeg flte athan gled lenger bort fra meg for hver dag. Jeg

55


56/61

tenkte at det ville g lenge, lenge fr han blerehabilitert.

S skrev min snn seg inn p et stoffavven-ningssenter som bruker Hubbards teknologi. Jegm tilst at jeg ikke trodde det ville virke. Hanvar p senteret omtrent tte mneder, men jeg fryktet at straks han kom hjem, ville hanbegynne ta stoffer igjen, siden vi hadde hattlignende erfaringer tidligere. Men jeg sa til megselv at jeg mtte ha tro og mot enda en gang.

Det har n gtt fire r der min snn harvrt helt fin. Han gikk aldri tilbake til stoffer,har en god jobb, og virker svrt trygg p segselv i det han gjr.

Tilvrelsen gikk nedoverbakke i retning avfullstendig katastrofe for en engelskmann,inntil en venn hjalp ham til stoppe, vendeom og kare seg oppover til et liv som var verdt leve.

Fr jeg kom over Hubbards stoffavven-ningsprogram, hadde jeg brukt stoffer i sekstenr. Jeg begynte med ryke marihuana, og gikk

snart videre til amfetamin, LSD og sovepiller.Dette fortsatte i omtrent ti r fr jeg ble involverti den moteriktige misbruken av kokain. Jegtrodde virkelig at jeg var i kontakt med det somlivet handlet om. Men jeg vet n at det bareskyldtes sinnet og kroppen min som var fullsten-dig forurenset av stoffene (giftene) jeg haddetatt. Hele den tiden dette pgikk, kunne jeg ikkeholde p noen ansvarsfull jobb eller ta noe an-svar for de normale tingene i dagliglivet.

Kriminalitet ble den andre siden av livetmitt. Etter hvert som mitt behov for mer stoffkte, ble ogs forbrytelsene mine grovere. Jegtrakk meg veldig tilbake inn i meg selv, og fantdet vanskelig ha normale samtaler om noesom helst. Min evne til selvkontroll var fullsten-dig borte, og etter en bestemt forbrytelse befant jeg meg igjen i fengsel. Fordi min moral varveldig lav, ble heroin en behagelig form for fluktfra realiteten om hva som skjedde med livet mitt.Etter tre mneder i fengselet ble jeg sluppet ut,tilbake til samfunnet for fortsette der jeg hadde

sluppet. Men uheldigvis for meg og samfunnetvar jeg n avhengig av heroin.

Alle mine hp og ambisjoner var borte, ogn var jeg p den uunngelige veien nedover.

Kriminalitet ble igjen en dagligdags affre. Menjeg hadde ingen styring i det hele tatt, og fr jeginns hva jeg holdt p med, befant jeg meg ialvorligere vanskeligheter enn noen gang fr.

Til slutt, etter inntrengende oppfordringerfra familien min, begynte jeg p den lange kam-pen for overvinne avhengigheten. Jeg led meggjennom et stort antall ubehagelige og mislyk-kede avgiftninger i forskjellige klinikker, noesom kostet meg over 25.000 dollar. Men veldigkort tid etter hver avgiftning var jeg tilbake p

heroin igjen. Jeg kunne ikke forst hvorfor jeghver gang etter at jeg vendte tilbake til samfunnetmed gode hensikter, igjen havnet i den sinns-tilstanden at jeg ikke kunne takle livet utenheroin.

Heldigvis fant jeg noen som kjente til denutrolige suksessen til Hubbards stoffavvennings-teknikker. Jeg startet p programmet, og alleredeetter svrt kort tid hadde jeg ftt kontroll overlivet mitt sannsynligvis for frste gang.

Etter ha gjort ferdig programmet, vet jegat jeg har en fremtid, og at jeg kan leve resten avlivet som resten av livet, ikke bare overleve endag om gangen.

Hvis du er p leting etter en vei ut, her erden. Jeg vet det.

Det er mange som aldri gir etter for pressetog fristelsene til misbruke stoff, som er s altfor vanlig i dagens samfunn. Men heller ikkefor disse menneskene er det sannsynlig at deunnslipper virkningene av de mange skade-lige substansene som gjennomsyrer denmoderne verden pesticider, industriavfall,luftforurensning, konserveringsmidler og til-setningsstoffer i maten, listen fortsetter.Hubbards Renselsesprogram tilbyr en lsningp de negative ndelige virkningene av dettekjemiske angrepet. Derfor har Renselses-programmet oppndd vidtrekkende interesse

ikke bare fra dem som har vrt utsatt fornarkotikaens deleggelser, men ogs hos dem

56


57/61

som har levd relativt stoffrie liv. Historien somflger, gir et eksempel p dette faktumet.

Fr jeg gjorde Renselsesprogrammet, varjeg ikke det man ville kalle en narkoman i dethele tatt. Jeg hadde ftt noen drinker og medisin-er noen ganger, men det var alt. Jeg trodde ikkeat dette skulle ha hatt noen srlig virkning pmeg. Da jeg hrte om Renselsesprogrammet, var jeg likevel straks interessert. Jeg trodde at allekjemikaliene jeg hadde ftt i meg opp gjennomrene, i ferdigmat, drlig byluft, vann fra springen

og s videre, kunne ha en viss virkning pmeg. Vel, jeg hadde rett!

Etter ha gjort programmet, var forandringeni meg utrolig. Jeg pleide f hodepine hele tiden.Jeg trodde at det bare var noe jeg var ndt til leve med. Etter Renselsesprogrammet forsvantden og har aldri kommet tilbake.

Men viktigere enn det, jeg flte meg helt renog mye mer i ntid. Veldig frisk og vken ogder. Det gjorde en stor forskjell.

57


58/61

OM

L. RON HUBBARD

Ingen uttalelse er mer passende og typisk for L. Ron Hubbards liv enn hans enkleerklring: Jeg liker hjelpe andre, og regner det for min strste glede i livet se

en person befri seg fra skyggene som formrker hans dager. Bak disse sentrale

ordene finner vi et livslangt arbeid i menneskehetens tjeneste og en visdomsarv

som gjr det mulig for alle oppn drmmene de s lenge har bret om lykke ogndelig frihet.

Han ble fdt i Tilden, Nebraska den 13. mars 1911, og hans vei med oppdagelser

og hengivenhet overfor sine medmennesker begynte i ung alder. Jeg nsket at

andre mennesker skulle vre glade, og kunne ikke forst hvorfor de ikke var det,

skrev han om sin ungdom. I dette l holdningene som lenge kom til lede hans

skritt. Innen han var 19 r gammel, hadde han reist mer enn 400.000 km, og

underskt kulturene p Java, i Japan, India og p Filippinene.

Da han vendte tilbake til De forente stater i 1929, gjenopptok Ron sin formelle

utdannelse og studerte matematikk, ingenirfag og det den gang nye feltet

kjernefysikk som alt sammen ga ham viktige verkty for videre forskning. For

finansiere denne forskningen, innledet Ron en litterr karriere tidlig p

1930-tallet, og ble snart en av de mest leste forfatterne av populr skjnnlitteratur.

Men han mistet aldri sitt primre ml av syne, og fortsatte sin hovedforskning

gjennom omfattende reisevirksomhet og ekspedisjoner.

Da annen verdenskrig begynte, gikk han inn i De forente staters marine somlytnant, og tjenestegjorde som leder for antiubtkorvetter. Han ble diagnostisert

som permanent ufr i 1945, etter ha blitt delvis blind og lam etter skader han

pdro seg i kamp. Ved anvende sine teorier om sinnet, var han imidlertid i stand

til ikke bare hjelpe sine medsoldater, men ogs til gjenvinne sin egen helse.

Etter ytterligere fem r med intensiv forskning ble Rons oppdagelser presentert

for verden i Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet. Som den frste

populre hndboken om menneskesinnet som uttrykkelig var skrevet for mannen

58


59/61

i gaten, innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hp for menneskeheten og en nylivsfase for bokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som

gjennombrudd etter gjennombrudd omhyggelig ble systematisert p slutten av

1951, ble den anvendte religise filosofien Scientologi fdt.

Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnes det ingen side ved menneskets

eksistens som L. Ron Hubbards pflgende arbeid ikke rettet seg mot. Han skiftet

p bo i USA og i England, og hans fortsatte forskning frembrakte lsninger p

slike sosiale onder som synkende utdannelsesstandarder og stoffmisbruk av

epidemiske proporsjoner.

Alt i alt bestr L. Ron Hubbards arbeider om Scientologi og Dianetikk av frti

millioner ord, i innspilte foredrag, bker og skrifter. Til sammen utgjr disse arven

etter en livstid som endte den 24. januar 1986. Men L. Ron Hubbards bortgang

representerte p ingen mte noen avslutning; for med ett hundre millioner av

hans bker i sirkulasjon, og millioner av mennesker som daglig anvender hans

teknologi for forbedring, kan man virkelig si at verden fremdeles ikke har noen

bedre venn. s

59


60/61

ORDLISTEanerkjenne: gi en anerkjennelse til (noen). Se ogsanerkjennels e i denne ordlisten.anerkjennelse: noe som blir sagt eller gjort for informere en annen om at hans uttalelse eller handlinger lagt merke til, forsttt og mottatt.auditering: det samme somprosessing. Seprosessingi denne ordlisten.auditr:en person som er trent og kvalifisert i anven-delsen av Scientologi-prosessing p individer for at deskal oppn forbedring. Uttrykket kommer fra detlatinske audire, lytte. Se ogsprosessing i denneordlisten.havingness: flelsen av at man eier eller besitter. Detkan ogs beskrives som begrepet vre i stand til n,eller ikke bli hindret i n.indikator: en tilstand eller omstendighet som oppstrunder en prosess, som indikerer (peker ut eller viser)

om prosessen gr godt eller drlig. For eksempel, hvispersonen som mottar prosessingen ser mer vken ellermunter ut, ville det vre gode indikatorer. Se ogsprosess i denne ordlisten.kognisjon: en ny innsikt i livet. Det er en uttalelse avtypen: Har du sett p maken, jeg ...; noe en personplutselig forstr eller fler.mentalt inntrykksbilde: tredimensjonale fargebildermed lyd og lukt og alle andre persepsjoner, pluss individetskonklusjoner eller spekulasjoner. De er mentale kopierav ens persepsjoner en gang i fortiden, selv om de i tilfellerav bevisstlshet eller redusert bevissthet eksistererunderpersonens bevissthet.ntid: den tiden som er n, og som blir fortid like rasktsom den blir observert. Det er et uttrykk som brukes

lselig om omgivelsene som eksisterer n.objektiv prosess: en type prosess som hjelper enperson til rette sin oppmerksomhet vekk fra seg selvog ut p omgivelsene og menneskene og tingene idem. Objektiv henviser til ytre ting, ikke individetstanker eller flelser. Objektive prosessertar for seg detvirkelige og observerbare. De krever av personen athan fr ye p eller finner noe utenfor seg selv.prosess:en eksakt handlingsrekkeflge eller serie medinstruksjoner, gjort for oppn et nsket resultat.prosessing: en spesiell form for personlig rdgivning,unik for Scientologi, som hjelper et individ til se p sinegen eksistens og forbedrer dets evne til konfronterehva det er og hvor det er. Prosessing er en presis, nye

systematisert aktivitet med nyaktige prosedyrer.realitet:det som ser ut til vre. Realitet er grunnleggendesett enighet; graden av enighet som folk oppnr. Det somvi er enige om at er virkelig, er virkelig.Renselsesprogrammet: et program med mosjon,svetting i badstue, ernring og en skikkelig ordnetpersonlig timeplan. Det rengjr og renser kroppen for

alle oppsamlede urenheter slik som stoffer, insektmidlerog pesticider, konserveringsmidler, osv., som med sintilstedevrelse og sine restimulerende virkninger kunnehindre eller forsinke vesenets ndelige frigjringgjennom Scientologi-prosessing.

restimulering: en reaktivering av et minne om enubehagelig opplevelse i fortiden, p grunn av lig-nende omstendigheter i ntid som minner om fortidensomstendigheter.

rundown: en serie med trinn som er utformet for hndtere et spesifikt aspekt ved en persons liv ellervanskeligheter, og som har et kjent sluttresultat.

Scientologi: en anvendt religis filosofi utvikletav L. Ron Hubbard. Det er studiet og hndteringen avnden i forhold til seg selv, universer og annet liv.Ordet Scientologi kommer fra det latinske ordet scio,

som betyr vite, og det greske ordet logos, sombetyr ordet eller den ytre formen som den indretanken uttrykkes og gjres kjent gjennom. Flgeligbetyr Scientologi vite om vite.

somatikk: et ord brukt i Scientologi for betegneenhver kroppslig fornemmelse, sykdom, smerteeller ethvert kroppslig ubehag. Soma betyr kropp pgresk.

Stoffrundown: en serie prosesser som behandler dementale inntrykksbildene i tilknytning til ha tattstoffer, alkohol eller medikamenter. ResultatetavStoffrundownet er frihet fra de skadelige effektene avstoffer, alkohol og medikamenter, og frihet fra trangentil ta dem.

thetan: personen selv ikke kroppen hans ellernavnet hans, det fysiske universet, sinnet hans eller noesom helst annet; det som er bevisst om vre bevisst;identiteten som erindividet. Uttrykket thetan ble lagdfor eliminere enhver mulig sammenblanding medeldre, ugyldige begreper. Det kommer fra den greskebokstaven theta, som grekerne brukte for representere tanke eller kanskje nd. Til dette er dettilfyd en n for lage et substantiv iflge den modernemten som brukes for lage ord i ingenirfagene.

tidsspor: den oppsamlede registreringen av alle ensmentale inntrykksbilder. Se ogsmentalt inntrykksbildei denne ordlisten.

TR: forkortelse for treningsrutine. Setreningsrutiner idenne ordlisten.

treningsrutiner: treningsdriller som gjr at enperson kan forbedre sine kommunikasjonsferdigheter.Ved gjre disse drillene kan enhver person kraftigforbedre sin evne til kommunisere med andre.

60


61/61

Løsninger På Stoffer

Documents

Transcript of Løsninger På Stoffer