Lokaltogets rolle i mobilitetens tidsalder

Påstigninger

43 %

32 %

13 %

11 %

1 %

168 mill. (+5,7 %)

122 mill. (+3,6 %)

51 mill. (±0,0 %)

4,4 mill. (+11,6 %)

42 mill. (+5,3 %)

Oslo og Akershus 2018

Sterk vekst for kollektiv, tar markedsandeler fra bil

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 201880

90

100

110

120

130

140

150

160

170

180

190

200

Befolkning Oslo og Akershus Biltrafikk Oslo Passasjerer kollektivtrafikk Oslo

Biltrafikk Akershus Passasjerer kollektivtrafikk Akershus

38,27%

14,00%

2,91%

50,45%

0,00%

10,00%

20,00%

30,00%

40,00%

50,00%

60,00%

Andel T-bane vektet Andel Tog vektet Begge inngår Verken T-bane eller tog

Andel reiser med tog eller T-bane 2018

Togreisen er en del av et integrert nettverk

Definisjon av matereise: En kombinert reise der tog inngår som driftsart.

0,05%

0,43%

1,45%

2,65%

4,57%

0,00%

0,50%

1,00%

1,50%

2,00%

2,50%

3,00%

3,50%

4,00%

4,50%

5,00%

Til /fra båt Til /fra tog Til /fra T-bane Til /fra buss Total t

Andel matereiser per driftsart 2018

Togreisen er en del av et integrert nettverk

Hva er attraktiv kollektivtransport?

Kilde: Segmenteringsundersøkelsen 2019, Ruter

Dagens sømløse kundeopplevelse

Billett

Reiseplanlegging/Avviksinformasjon

Gamle Mossevei 15

Busstopp Brønnerud skole Ski stasjon Jernbanetorget Nydalen Kunnskapsforlaget

Utfordringer

Vi kan

• Få bedre mobilitet og samtidig bruke mindre penger i transportsektoren.

• Løse problemer med utslipp, kostnader, ulykker, trengsel og køer.

• Gi økt bevegelsesfrihet til alle, herunder de som har et dårlig transporttilbud i dag, ved bedre tilrettelagt, smart kollektivtrafikk, og på sikt også førerløse systemer.

• Bli et foregangsland i utviklingen av nye, bærekraftige mobilitetsløsninger.

• Legge bedre til rette for at næringslivet kan øke grønn norsk verdiskaping, gi økt konkurransekraft, skape nye, fremtidsrettede arbeidsplasser og gjøre Norge til et enda mer attraktivt land å bo i.

Tenke gjennom transportpolitikken på nytt - se på alle prosjekter på nytt

i lys av teknologisk endring (stresstest) og forkaste mål som kan

bli teknologisk utdaterte!

Mange ulønnsomme prosjekter i NTP

Stresstest av prosjektene i NTP

• Er det gjort en tilstrekkelig bred analyse av ulike alternative konsepter?

• Bygger prosjektet i hovedsak på forventinger om økt fremtidig etterspørsel?

• Er den samfunnsøkonomiske nytten til prosjektet i hovedsak knyttet til å overføre transport fra vei til andre transportformer for å redusere ulemper knyttet til ulykker og klimagassutslipp fra veitransport?

• Er prosjektets utforming basert på en målformulering som egentlig innebærer et valg av virkemiddel som kan bli teknologisk utdatert (eks. nullvekstmålet)?

• Er sentrale valg i prosjektet basert på dagens og ikke morgendagens sikkerhetsnivå for kjøretøy?

• Er det lang tid fra igangsettelse av utredning/oppstart av prosjekt til prosjektet har vesentlig samfunnsøkonomisk nytte?

Eksempel stresstest: Intercity

• Er det premisser for planleggingen som er teknologisensitive? Eksempel: Må stasjonene ligge i sentrum med fremtidens smarte, individtilpassede kollektivtrafikk, der bedre informasjon reduserer kundens ulempe ved å bytte transportmiddel?

• Kan vi ved hjelp av alternative konsepter eller kombinasjoner av slike på tvers av transportformer oppnå de samme funksjonelle målene for prosjektet på en bedre måte enn i dag? Eksempel: IC vs. ekspressbuss

Hønefoss

LysakerSandvika

Asker

Drammen

Sande

Holmestrand

Horten

Tønsberg

Stokke

Sandefjord

Larvik

Porsgrunn

Skien

Lillestrøm

Eidsvoll

Tangen

Stange

Hamar

Brumunddal

Moelv

Lillehammer

Råde

Fredrikstad

Sarpsborg

Halden

Moss

Ski

Oslo S

Torp

Rygge

Oslo Lufthavn

1:23 (2:14)Oslo–Lillehammer1:23 (2:14)Oslo–Lillehammer

0:55 (1:23)Oslo–Hamar

0:37(1:30)Oslo–Hønefoss

1:00 (1:28)Oslo–Tønsberg

1:30 (2:45)Oslo–Porsgrunn

0:45 (1:08)Oslo–Fredrikstad

1:08 (1:45)Oslo–Halden

Sundvollen

Eksempel stresstest: Storbysatsing og parallelle utbygginger• Har vi gjort gode nok vurderinger av kapasitetsbehov – bygger vi på

forventninger om økt fremtidig etterspørsel?• For storby: Er prosjekter designet etter nullvekstmålet – og står de seg om

dette målet faller bort? Utvalget anbefaler revisjon av nullvekstmålet.• Nye konsepter og mobilitetsløsninger kan endre etterspørsel raskt – er det

lang tid fra igangsettelse av utredning/oppstart av prosjekt til prosjektet har vesentlig samfunnsøkonomisk nytte?

• Har vi tatt høyde for de store usikkerhetene knyttet til det totale kapasitetsbehovet der det planlegges parallelle vei- og jernbaneutbygginger?

• Viktig fremover å følge nøye utviklingen innen samhandlende ITS – hvilke kapasitetsøkninger gir det, og velger samfunnet å bruke mulighetene for bedre, mer treffsikker regulering?

Det kreves at vi aktivt legger til rette for og tar i bruk de teknologiske

mulighetene vi ønsker som samfunn dersom disse skal forløses og gi konkrete resultater i form av en bedre, billigere og mer bærekraftig transportsektor. Vi må

ikke bare forstå den teknologiske utviklingen – men også utnytte det

teknologiske handlingsrommet.

13. December 2018

Ruter - Prosjektgruppemøte17

The Oslo Study - How autonomous cars may change transport in cities

Kraftig reduksjon i antall kjøretøy

Effekter på veinettet (kjørte kilometer)

Hvordan møter vi kundene i dag?Dagens mobilitetsmarked – finne reise og betaling skjer gjennom plattformer/kundegrensesnitt

Kunder

Plattformer /kundegrensesnitt

Leverandører

XxYyzz

XxYyzz

XxYyzz

-- Offentlig -- -- Privat --

UIP

Tier

Nasir NordmannLøyvehaver X

Fysisk infrastruktur Digital infrastruktur TjenesterKompetanse Produkter

Konkurranseutsetting av togtjenestene

Konkurranseutsetting av togtjenestene

Hvordan legge til rette for at togpakkenesikrer:

Øet sammenhengende og sømløst reisetilbud som bidrar til å styrke kollektivtransportens samlede attraktivitet.

Øeffektiv utnyttelse av samlet transport- og infrastrukturkapasitet ved å utnytte de enkelte transportmidlenes styrker i samspill.

Øbærekraftige og forutsigbare rammevilkår for alle parter

Hva må til for å øke den samlede konkurranseevnen til klimavennlige transportalternativer

27

1. Kundebehov og attraktivitet 2. Bærekraftige løsninger 3.En koordinert og godt regulertinnfasing

Vi må lytte, lære, teste og feile…

…og samarbeide!