Logistikk & Innkjøp, nr. 6 - 2013

1 L O G I S T I K K & I N N K J Ø P

LogistikkInnkjøp

Nr. 06/2013 Årgang 18

Norge går så det gnistrer:Industriell optimisme

Anskaffelse av Cloud:– Tips til innkjøperen

Profesjonaliserte innkjøp:– Sparte titalls millioner

AdvokatfullmektigIren Marugg omkonsernanskaffelser i Sporveien.

WWW.NIM

A.NO

[ SIDE 30 ][ SIDE 20 ][ SIDE 8 ]

[ SIDE 12 ]

På rettspor mot2015

Logistikk_06_2013_Logistikk_02_2010 14.11.13 14.02 Side 1

.........................................................................................................

.......................................................

L O G I S T I K K & I N N K J Ø P

Er du medlem av Norges ledende nettverkinnen Innkjøp og Supply Chain Management?NIMA – Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk er stiftet i 1915 og er Norges ledende fagmiljø innen Innkjøp og Supply Chain Management. Forbundet er en frittstående og nøytral medlemsorganisasjon med et solid nett-verk av medlemmer, representert av alle bransjer og alle funksjoner i forsyningskjeden. NIMAs ti lokalforeningersørger for at du får nær tilknytning til Supply Chain- og Innkjøpsmiljøet rundt deg, g jennom lokale faglige møterfor medlemmene.

For å fremme utvikling av faget samarbeider NIMA med nasjonale og internasjonale institusjoner og organisasjo-ner av betydning om utvikling av faget. Gjennom NIMA Utdanning tilbys også en uavhengig faglig autoriserings- og sertifiseringsinstans.

NETTVERKSSENTERNIMA - Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk er Norges største og ledende nettverk for Innkjøpere ogLogistikere. Hele 10 lokale foreninger over hele landet gir deg muligheten til å bygge nettverk med andre i bransjen og dele erfaringer.

FAGTIDSSKRIFT OG NYHETSBREVSom medlem av NIMA får du fagtidsskriftet, Logistikk & Innkjøp seks ganger per år og NIMAs ukentlige nyhetsbrev med siste nytt innen ditt fagfelt.

RABATTERTE KURS OG KONFERANSERNIMA Utdanning AS har siden 1961 vært den ledende kompetanseleverandøren til det private næringslivet og til det offentlige. Som medlem i forbundet vil du få betydelig rabatterte priser på omfattende kurs- og konferanse tilbud.

LØNNSSTATISTIKK & NORSK PMIDu får også tilgang til NIMAs årlige lønnsundersøkelse for Innkjøpere og Logistikere. I tillegg holder vi deg opp datert på NIMAs Innkjøpssjefsindeks - Norsk PMI (Purschasing Manager Index) og gir deg tilgang til de månedlige rapportene.

ADVOKATRÅDGIVNINGGjennom ditt medlemskap får du også 30 minutter gratis rådgivning fra Arntzen de Besche – ett av Norges ledende advokatfirmaer og ti prosent fast reduksjon på standardiserte timepriser.

Medlemskap i NIMA gir deg mange fordeler:

Bli medlem: www.nima.noFor mer informasjon eller medlemsskap ta kontakt på tlf: 67 98 04 30, på e-post: [email protected] eller skann QR-koden.

Bli medlem av NIMA du også!


...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

INNHOLDMin mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4

Sagt siden sist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Satte karkater på offentlige innkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . .6

Norsk PMI: Opptur i norsk industri . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Konsernanskaffelser i Sporveien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Best på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18

Anskaffelser av Cloud-tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Anskaffelser i Kommune-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Statssekretær, Paul Chaffey har ordet . . . . . . . . . . . . . .26

Vant regjeringskontrakt på 10 mrd. . . . . . . . . . . . . . . . .27

EUs miljøbilresultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28

Fem minutter med Eirik Bogsnes . . . . . . . . . . . . . . . . . .30

Medlemsnytt i distriktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34

På Juss og tvers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36

Ansvarlig utgiver: NIMA Utdanning i samarbeid med NIMA – Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk

Ansvarlig redaktør: Lena Frøyland Larsson, [email protected]

Redaksjonskoordinator og journalist: Ingejerd Lello Skumsnes,[email protected]

Skribenter: Eivind Jonassen, Henning Poulsen, Tone Eilertsen, Lennart Hovland og Paul chaffey

Design: Sigga Pia Olholm, Bull Media Consulting

Trykkeri: 07-gruppen. Opplag: 8.000

Annonser: [email protected], telefon: 67 98 04 30

Følg oss på Twitter:

30 6 2 0 1 3 | L O G I S T I K K & I N N K J Ø P

At det er mange i NIMA-systemet blir vi stadig påmint om. Ved lønns-undersøkelsen som ble gjennomført i oktober mottok vi rundt 1 300 svar!Temaet engasjerer naturlig nok alltid, men antallet er allikevel impone-rende.

Mange er spente på hva som skjer på regjeringsfronten. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har administrativt ansvarfor konkurranselovgivningen for foretak, regelverket om offentlig støtteog regelverket om offentlige anskaffelser frem til 31. desember i år.

Deretter er offentlige anskaffelser plassert inn under næringsdeparte-mentet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier i enfersk pressemelding at de skal skape en enklere hverdag for næringslivetgjennom å forenkle, fornye og forbedre tjenestene i offentlig sektor.Videre foreslår regjeringen å øke kommunenes frie inntekter med 5,48milliarder kroner. Det blir interessant å se hvilke endringer vi ser på nyåret og hva dette betyr i praksis. Sikkert og visst er det at offentligansatte innkjøpere er viktige resurser som trenger rett kompetansenivå.

Vedlagt denne utgaven av L&I følger en rykende fersk studiekatalog. Ta deg god tid når du leser igjennom det brede kompetansetilbudet vårt.Mange har allerede reservert en kursplass for neste år, og vi holder gjerneav en til deg og.

For påmelding, send en e-post til [email protected] eller logg deg innpå www.nima.no. Du når oss også og per telefon 67 98 04 30 og chattenpå våre nettsider. Dersom du er- eller har vært student hos oss, har dutrolig allerede en egen side, der du blant annet kan se hvilke kurs du aller-ede har gjennomført.

Avslutningsvis benytter jeg muligheten til å takke våre medlemmer, stu-denter, tillitsvalgte og ildsjeler for et spennende, utviklende og inspire-rende år. Vi sees i 2014!

Lena Frøyland Larsson, daglig leder NIMA Utdanning

Generalsekretær NIMA – Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk

Et spennende, utviklendeog inspirerende år!

LEDER 06 2013

Logistikk & Innkjøp ønsker dine bidrag!Vi i redaksjonen jobber kontinuerlig med å lage et faglig sterkt og oppdatert tidsskrift. Har du tips til saker eller fagområder vi bør dekke, er du velkommen med dine innspill.

Send en e-post til [email protected] eller ring på telefon: 67 98 04 34


4 L O G I S T I K K & I N N K J Ø P | 0 6 2 0 1 3

Offentlige anskaffelser motarbeider grün-derbedrifter og hindrer innovasjon gjen -nom ressurskrevende anbudsinnbydelserfulle av formalia og gammeldags tenkning.Kan Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet nye koster feie for egen dør?

Gründerbedrifter har to ganske sikrekjennetegn: nye ideer og små ressurser.Mange etablerere kan nok attestere på atlangsiktigheten i en stor kunde har værthelt utslagsgivende i den første tiden,ikke minst en offentlig kunde med pålite-lig økonomi og gode prosesser.

I sin «Strategi for økt innovasjonseffekt avoffentlige anskaffelser» ga den forrigeregjeringen offentlig sektor et ansvar forå bidra til næringsutvikling og innovasjongjennom gode offentlige anskaffelser. Idag oppleves den offentlige anbudspro-sessen snarere som ryggdekning for inn-kjøperne, og tredjegrads forhør for grün-dere. SMB-bedriftene ekskluderes allere-de av kvalifikasjonskravene der man måvise til tre års regnskap. Innovasjon erferskvare –mange av oss har ikke holdt på

i tre år. Krav om referanser fra minst tretilsvarende og like store prosjekter frem-mer ikke innovasjon; Vår oppgave er åskape nye løsninger, ikke repetere gamle.

All dokumentasjon skal leveres fysisk ogskriftlig på papir, i brev og permer medskilleark, i flere eksemplarer og kopier,sammen med minnepinne med sladdetog usladdet versjon, og fysisk til et visstklokkeslett, og elektronisk besvarelsegodtas ikke.

De mange formalia kravene er i seg selvekskluderende for små gründerbedrifterpå grunn av ressursene som kreves, menmer alvorlig er nesten tenkningen somligger bak mange anbud.

Svært ofte er offentlige anbudsforespørs-ler en kravspesifikasjon som viser abso-lutte krav, gjerne utarbeidet i samarbeidmed konsulenter som er eksperter påeksisterende løsninger. Den offentligeanbudsprosessen er så tung at innleidekonsulenter også må inn for å bistå slik atinnkjøper er sikker på at prosessen følgerregelverket.

Åpen innovasjon

Dagens offentlige anbudsprosess motar-beider innovasjon fordi man ber om billigeløsninger på gårsdagens problemer. Sam -men med den ressurskrevende anbuds-

prosessen fører dette til en konkurransev-ridning til fordel for store, etablerte aktø-rer, på bekostning av små innovatører. Deter stikk i strid med intensjonen.

I stedet bør offentlig sektor i mye størregrad levere ut problemstillinger og invi-tere til løsningsforslag. Offentlig sektor erlangsiktig og fullfinansiert, og i en unikposisjon til å støtte åpen innovasjon.Gjerne på en åpen markedsplass, kanskjei konkurranser med betalt deltakelse eller«insentiver». Da kan offentlige anskaf-felser drive nytenkning og nyetablering,og samtidig bidra til en mer moderneoffentlig sektor.

Med tidligere Abelia-sjef Paul Chaffey påplass som statssekretær i Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har IKT-bransjen en mann på innsiden. Han etter-lyste allerede i mars i år sterkere tiltak forå fremme innovasjon gjennom offentligeanskaffelser. Med nedleggelsen av «For -nyings- og administrasjonsdepartemen-tet» kan vi håpe at et styrket Kom munal-og moderniseringsdepartement vil settemer innovative offentlige innkjøp øverstpå to do-listen.

Fra inkvisisjon til innovasjon

Logistikk & Innkjøp søker din mening.Har du et tema du brenner for innen logistikk- eller innkjøpsfaget?Ta opp debatten på denne siden! Innlegg sendes til [email protected]

Eivind Jonassen,CEO, SimCom AS

DEBATTANT

MIN MENING!



Når en ny vei må graves opp fordi det er en stor stein som g jør at man får voldsomttelehiv, så har entreprenøren et ansvar. Men det har også de som skal føre kontroll på

vegne av byggherren som er staten, representert ved Statens Vegvesen, de har også en jobbå g jøre.Riksrevisor, Jørgen Kosmo spår kostnadssprekk på flere veiprosjekter.

Nesten samtlige rapporter er skrevet av Norconsult. Norconsult har vært huskon -sulenten til Bybanen fra starten. For bergenskontoret er Bybanen og planavdelingen

i kommunen kunden med stor K. Tidligere ap-politiker Trond Tystad tar et oppg jør med dagens ingeniører i Bergens Avis 7. november.

Ingen bygger et halvt hus uten å ha en plan for hvordan resten skal bygges. UnntattJernbaneverket. Det er kjernen i saken, og grunnen til at ingen fagpersoner sier noe

er frykten for å miste Jernbaneverket som kunde.Trafikkplanlegger og debattant, Jon Hamre.

Forsvarsbygg forsvarer seg til slutt med at de ikke driver med eiendomsutvikling. De mener også at de som offentlig aktør må vise større edruelighet enn andre som

selger eiendom.Politisk kommentator, Thomas Boe Hornburg om Forsvarets billigsalg av eiendom til privateinvestorer.

Det finnes en «Technology hill» som strekker seg fra åsryggen i Kongsberg til Egge -moen i Hønefoss, og videre inn i Oppland til Raufoss. Denne strekningen har kunnskapen

som statsminister Erna Solberg mener Norge skal leve av i fremtiden. Det g jelder ikke å være billigst, men smartest.Investor og eiendomsutvikler, Arthur Buchardt til DN om business i hjemfylket, Buskerud.

I våre tilsyn ser vi at svært mange kommuner flikker litt her og litt der i stedet for å tenke helhetlig og g jøre forebyggende vedlikehold. Dette lønner seg ikke. Utgiftene

kommer uansett og skippertak er en dyr form for vedlikehold.Direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finnbo Svendsen kommenterer resultatene etter to årsintensiv satsing på inneklima i kommune-Norge.

Det må andre svare på, men jeg har vært leder siden 1986. Og når folk spør hva slagsutdanning du må ha for å lede NAV, bruker jeg å si at du må ha hovedoppgave i vegeta-

sjonskartlegging fra Landbrukshøyskolen. Det er en fleip, men ja, jeg har gått på Landbruks -høyskolen.NAV-Direktør, Joakim Lystads svar til Personal & Ledelse på spørsmål om han alltid har værten ledertype.

Jeg er opptatt av en sammenheng mellom ansvar og myndighet. De som er ansatt i Statsbygg skal vite at de er i stand til å ta beslutninger nærmest mulig der jobben

skal g jøres og utfordringen oppstår. Vi skal også ha respekt for at vi driver en stor offentligvirksomhet, og det er nødvendig å ha detaljert innsikt. Så dette betyr ikke at jeg ikke skalvære orientert og hands-on.Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Vaagaasar Nikolaisen til magasinet, FremtidensByggenæring.

SAGT SIDEN SIST



Fikk sensur av leverandørene–Sto til 3,7 i offentlige anskaffelser

NHO GJENNOMFØRTE for en tid tilba-ke en undersøkelse blant et utvalg av sinemedlemsbedrifter for å få deres syn påpraktiseringen av offentlige innkjøp.Bakgrunnen for undersøkelsen har vært åfå kunnskap om den generelle tilfredshetblant leverandørene til det offentlige ompraktisering av regelverket.

Commshop AS utførte undersøkelsenetter oppdrag fra NHO. Målet med under-søkelsen er at NHO skal kunne brukeresultatet til påvirkning av en bedre utø-velse av offentlige innkjøp, blant annetgjennom sin deltakelse i forenklingsut-valget. Dette utvalget er nedsatt for å sepå mulige forenklinger i det nasjonaleregelverket for offentlige anskaffelser.

Bedriftsstørrelse

= ulike interesser

De store bedriftene var minst tilfredsmed håndteringen av begrunnelsesplik-ten, muligheten for å få avklart misforstå-elser etter tilbudsfristens utløp i enanbudskonkurranse og skjønnet som blirutvist i forbindelse med tilbudsevalue-ringen. På disse tre elementene i anbuds-

Med et utvalg NHO-bedrifter som sensorer fikk offentlige innkjøpere skolekarakteren 3,7 for sin praktise-ring av regelverket for offentlige anskaffelser. Det fremgår av en undersøkelse som NHO har latt g jennom-føre. Mangel på standardisering av konkurransedokumentene og håndteringen av begrunnelsesplikten varblant det som skapte mest irritasjon hos leverandørene.

OFFENTLIGE INNKJØP

TEKST: LENNART HOVLAND


prosessen greide så vidt de offentlige inn-kjøperne å dra i land karakteren 3.

De mellomstore bedriftene var mest nega-tive til håndteringen av kravet om like vilkårog begrunnelsesplikten. Når det gjelderden utfyllende begrunnelsen man har kravpå etter dagens regler, var de mellomstorebedriftene så misfornøyde at de ikke strakkseg lenger enn til en god toer.

Topp og bunn

Småbedriftene utdelte en rekke gangerkarakteren 2 blant annet når det gjaldt for-utsigbarhet, likebehandling og begrun -nelsesplikten. Bare to ganger ble karakte-ren 5 tildelt. De store bedriftene var for-

nøyd med at klagefristens lengde bleoppgitt, tilsvarende var de mellomstorebedrifter meget tilfreds med at oppdragble kunngjort.

Ni dybdeintervjuer ble også gjennomført.Ut fra disse ble bedriftenes skepsis til detoffentliges tilbudsevaluering bekreftet.Etter regelverket kan oppdragsgiverenselv velge dokumentasjonskravene i kon-kurransen. Leverandørene reagerer påutslag av dette: Det ble klaget overomfanget av dokumentasjonskravene iden enkelte konkurranse. Likeledes bledet reist spørsmål om all dokumentasjo-nen egentlig ble brukt til noe. Mangel påmarkedskunnskap og kompetanse gene-relt ble dessuten påpekt. En spesiell utfor-dring viser det seg å være når det offent-lige – eller en utenlandsk bedrift – erblant konkurrentene.

Savner standardformat

Både i besvarelsene i skjemaet ved denkvantitative delen og i undersøkelsen idybdeintervjuene beklaget bedrifter segover at konkurransegrunnlaget fremstosom forskjellig. Det gjelder ulike opp-dragsgivere innenfor samme bransje sombruker ulike formater og redigeringer avsine konkurransegrunnlag.

Dessuten er det en ulempe for leverandø-rene at samme oppdragsgiver heller ikkehar standard format og redigering fragang til gang. Bedriftene mener at enstandardisering av utformingen av kon-kurransegrunnlaget vil bidra til mereffektiv ressursbruk.

Deltakelse i undersøkelsen

100 bedrifter fordelt på hele Norge blespurt i en undersøkelse som inneholdtbåde en kvalitativ- og en kvantitativ del.Svarprosenten var 79. I gruppen ”storebedrifter” var det 19 bedrifter, i gruppen”mellomstore” 17 og i småbedriftsgrup-pen 34. Ni svar ble kategorisert som ”vetikke”, og som i det vesentlige er bedriftersom ikke har deltatt i offentlige innkjøps-prosesser.

Spørreskjemaet inneholdt spørsmål knyt-tet til 12 ulike, sentrale elementer i enoffentlig innkjøpsprosess. Det offentligeshåndtering av flere av elementene blebelønnet med karakteren 2 fra bedriftene.Karakteren 5 var det få av.

• Gjennomført i 100 norske bedrifter

• Leverandørene har gitt offentlige

innkjøpere karakterer for praktise-

ring av regelverket.

• Karakter 6 er best – 1 dårligst.

• Store bedrifter ga offentlige

innkjøpere 3,9 i karakter.

• Mellomstore bedrifter ga karak-

teren 4

• Småbedriftene ga 3,3

• Samlet ga det karakter 3,7.


Om Undersøkelsen:



1. november viste norsk PMI for tredje måned på rad en aktivitetsøkning i norsk industri. En ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå bekrefter den positive utviklingen ytterligere. Dette lover godt for produksjonen fremover.

Går så det gnistrer – Ny optimisme i norsk industri

GÅR SÅ DET GRINER: For tredje måned på rad viser tallene en aktivitetsøkning i norsk industri. Dette lover godt for produksjonen fremover. (Foto nedenfor: Statkraft)


PMI ER ET TIDLIG VARSEL om utvik-lingen i norsk industri. I oktober stegindeksen fra 52,4 i september, til 53,6.Dette er det høyeste tallet siden mars ifjor. Indekstall over 50 betyr vekst, mensunder 50 betyr avtagende aktivitet.Statistisk sentralbyrås kvartalsvise kon-junkturbarometer som kom for kort tidsiden viser det samme.

– Konjunkturbarometeret viser akkuratdet samme som PMI for andre og tredjekvartal, med et dropp i andre kvartal ogstigning igjen i tredje kvartal. Det omsla-get som PMI varslet i tredje kvartal, ser duigjen i SSBs konjunkturbarometer, og detøker validiteten til PMI-tallene, uttalersjefsøkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

Stigende delindekser

Innkjøpssjefsindeksen, PMI som utarbei-des av NIMA-Forbund og Danske Bankbestår av fem delindekser: Ordreinngang,produksjon, sysselsetting, leverandørenesleveringstid og lager av innkjøpte varer.

Utviklingen er positiv i fire av fem delind-ekser. At lagerindeksen falt fra septembertil oktober trenger, ifølge sjefsøkonomen,ikke å være negativt.

– Lagerindeksen er den eneste som faller.Samtidig stiger ordreindeksen, og det kanvære en bra indikator. Det kan love godtfor produksjonen fremover, sier Jullum.Ordreindeksen steg til 56,8 i oktober fra52,8 i september. Det er det høyeste sidenmars 2012. Det var oppgang i ordreindek-sene både for hjemme- og eksportmarke-det. Indeksen for eksportordre var over 50for første gang siden november i fjor.

Styreleder i NIMA Svein-Egil Hoberg serheller ikke mørk på den fallende lagerin-deksen.

– Innkjøpernes opplevelse av økt ordre -inngang gir en god følelse av at vekstenvil fortsette. At lagrene har en synkende

NORSK PMI


– Innkjøpernes opplevelse av økt ordreinngang gir engod følelse av at veksten vil fortsette. At lagrene haren synkende tendens kan tolkes som at etterspørse-len har vært større enn forventet.

FAKTA : NORSK PMI• Etablert i 2004 som et samarbeid mellom NIMA Forbund og Danske Bank.

• Analyser som er g jort viser at PMI-en er en god indika-tor på utviklingen i norsk økonomi.

• Brukes av blant annet markedsaktører, offentlige myndigheter og analytikere.

• Om lag 300 norske innkjøps-sjefer mottar hver måned et elektronisk spørreskjema der de blir bedt om å vur-dere bedriftens behov for varer og tjenester.

• PMI er forkortelse for Purchasing Management Index

• Består av fem delindekser: Ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leverandø-renes leveringstid og lager av innkjøpte varer.


tendens kan tolkes som at etterspørselenhar vært større enn forventet, uttalerHoberg.

Flere ansettelser enn oppsigelser

Hoberg viser til at andre industrielle indi-katorer viser den samme positive tenden-

sen. – Veksten kan delvis forklares ved atkronekursen har falt og at dette har gjortnorske varer mer konkurransedyktige ieksportmarkedet. Innkjøpsfunksjonen erden første som merker endringer gjen -nom økt eller senket behov for varer ogtjenester, og derfor gir dette en første indi-kator på bevegelsene i økonomien, for klarerHoberg.

En annen positiv økning viser at delindek-sen for sysselsetting er over 50 tredjemåneden på rad. Også dette bekreftes avtallene fra Statistisk Sentralbyrå.

– Dette tyder på at fallet i industrisyssel-setningen i andre kvartal er snudd og påvei oppover. Det så vi også i SSB-tallene.Bedriftene trenger flere folk. Det er flere

ansettelser enn oppsigelser for øyeblik-ket, sier Frank Jullum.

Påvirker utenlandsk valutaDet er tydelig at nøkkeltall fra blantannet SSB, NIMA Forbund og DanskeBank den siste tiden har styrket den nor-ske kronen. Mens SSBs overraskende høyeseptember-tall for detaljomsetning bidrotil å styrke kronen i slutten av oktober, bleden ytterligere styrket av de sterke pmi-tallene for norsk industri.

Da oktobers pmi-tall ble publisert 1.november, skjedde det en tydelig økning ieuroen. Like før sperrefristen for publise-ring kl. 09.00 kostet euroen 8,09 kroner.

PMI ER BASERT på månedlige under-søkelser av utvalgte selskaper. Disse gir enforeløpig indikasjon på hva som egentligskjer i privat sektors økonomi ved å rap-portere størrelser som produksjon, nyeordre, lagernivåer, sysselsetting og priserpå tvers av industri, bygg og anlegg,detaljhandel og tjenesteytende næringer.

Dataene samles inn ved hjelp av identiskemetoder i alle land, slik at internasjonalesammenligninger kan gjøres. Alt du treng-

er å gjøre, er å svare på en kort under søkelsesom sendes ut en gang i måneden. Spørs -målene er relatert til virksomhetensproduk sjon sammenlignet med forrigemåned.

Som deltaker i panelet for Norsk PMI, erdine svar anonyme og all informasjonbehandles selvsagt konfidensielt av ana-lyseselskapet, Scentio Research som ståransvarlig for datainnsamlingen på opp-drag fra NIMA og Danske Bank.

NORSK PMI

L O G I S T I K K & I N N K J Ø P | 0 6 2 0 1 310

Scann QR-koden dersom du ønsker å delta:

For spørsmål, kontakt Sentio Research Norge ([email protected])

Vil du være med å bidra til å gi et riktig bilde av norsk økonomi? Det trengsstadig flere innkjøpssjefer med i det norske PMI-panelet. PMI-undersøkel -sene er basert på fakta, ikke mening, og er blant de første indikatorene på økonomiske forhold som publiseres hver måned

Vil du bidra til norsk PMI?

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum (t.v)og Styre leder i NIMA, Svein-Egil Hoberg.



Skinnegående konsernanskaffelser

– På rett spor mot 2015


OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

I 2012 LEVERTE DE hele 209,8 millionerreiser. Aldri før har det vært flere påstig -ende passasjerer på trikk, buss og t-bane iOslo i løpet av et år. Nå går hele konsernetgjennom en omfattende omstilling ogmodernisering. Målet er å levere enda merkostnadseffektiv- og attraktiv kollektivtra-fikk. Det krever et felles løft fra ledere ogmedarbeidere på alle nivåer i organisasjo-nen. Anskaffelses funksjonen er intet unn-tak.

– For å få effektivitet i budsjettene våre,har vi blant annet etablert et innkjøpsbe-sparelses-prosjekt hvor vi ønsker å driveinnkjøpene bort fra «ad-hoc», og videremot kategorisering. Vi har turt å ta enrevurdering av prosessene og legge ut påden tunge veien gjennom endringer. fordivi vet det vil gi resultater, forteller advo-katfullmektig Iren Marugg fra Sporveiensavdeling for konsernanskaffelser.

Sammensatt miljø

Den 31 år gamle Stavanger-jenta, IrenMarugg deltok tidligere i høst under DenStrategiske Innkjøpskonferansen. Her drohun i gang flere gode, faglige diskusjonermed foredragsholderne, mens de øvrigedeltakerne nikket anerkjennende og fulg-te interessert med. Logistikk & Innkjøpsutsendte bestemte seg for å få til et møtemed Marugg. Tre uker senere ønsker hun

velkommen til Sporveiens nyoppussedeog moderne hovedkontor på Tøyen.

– Sporveien har i de siste årene vært gjen -nom store endringer, hvor blant annetfokus på kommersiell drift har vært sen-tral. Derfor har vi modernisert oss medmoderne lokaler og høyteknologisk verk-tøy for økt samspill i organisasjonen, for-teller Marugg.

Hennes reise med Sporveien startet i2010. – Da ble jeg kastet rett ut i en lær -ingsprosess fra a til å med en gang, bådeknyttet til tvistehåndtering og anskaffel-sesprosesser. Jussen kunne jeg jo fra før,men det var mange praktiske problem-stillinger knyttet til virksomheten å setteseg inn i, forteller hun.

Italiatrikk og busskorrupsjon. I kjølvannet av ut fordringene med negativ medieomtale, er det suksessrike og spennende tider på gang hosSporveien Oslo AS. Aldri før har flere reist med trikk, buss og T-bane. Fokus er skjerpet og måletklart, nå er det «Best 2015» som g jelder.

• 210 000 000 reiser hvert år

• 4 000 medarbeidere

• 854 trikker, T-banevogner

og busser

• 3,3 milliarder NOK i omsetning

(i 2012)

• 220 000 kvadratmeter

eiendomsmasse

• Kundetilfredshet på over 90 %

• Regularitet på 99,50 % (angir hvor

stor andel av de planlagte avgang -

ene som kjøres)

Fakta om Sporveien:


Advokatfullmektig, Iren Marugg er en av 4.000ansatte i Sporveien AS som jobber med å nåmålet med strategien «Best 2015». Ifølge årsrap-porten for 2012 er konsernet i rute.


Avdelingen hennes består i all hovedsakav advokater/advokatfullmektiger medspisskompetanse innenfor anskaffelses-rett, generell kontraktsrett og entreprise.Etter tre år med konsernanskaffelser iSporveien, har Marugg fått god kjenn-

skap til de ulike kontraktene som ofte kre-ver en teknisk forståelse.

– Ja jeg har blitt rene hobbyingeniøren.Det har vært utrolig kjekt og komme inn idet sammensatte miljøet som Sporveienbyr på. Her har du hele bredden medingeniører, økonomer, teknikere og advo-kater, fastslår hun.

Karriere på skinner

At Marugg fikk offentlige anskaffelsersom sitt fagfelt hører delvis tilfeldig -hetene til, og hun angrer ikke et sekund.– Det hele begynte med at jeg tok kontakt

med Konkurransetilsynet da jeg skulleskrive masteroppgaven. Det endte med atjeg skrev denne gjennom Klagenemndafor Offentlige Anskaffelser (KOFA)medfast praksisplass i sekretariatet gjennomoppgaveskrivingen. På den tid var dette

fagområdet relativt nytt, og det fantes fåspesialister på området. Jeg så dette somen god mulighet og et springbrett videreut i arbeidslivet, forteller Marugg.

Underveis i oppgaveskrivingen var hun såheldig å ha den anerkjente juss-professo-ren, Kai Krüger å rådføre seg med.

– Kai Krüger er en av mine store helter, ogen mentor innenfor anskaffelsesmiljøet iNorge. Det var utrolig inspirerende å fåvære i tett dialog med han under hele mas-teroppgaven, uttaler Marugg som etter åha levert masteroppgaven begynte å jobbe

fulltid i sekretariatet til KOFA. – Det å få dis-kutere anskaffelsesrettslige problemstil-linger sammen med de beste advokateneog dommerne i Norge var utrolig givende,forteller hun.

Etter studier og karrierestart i Bergen,gikk turen videre til Oslo og en fullmek-tig-stilling i advokatfirmaet DLA Piper,-før hun i 2010 gikk ombord hos Norgesstørste leverandør av kollektivtransportsom den gang het Kollektiv transport -produksjon AS.

– Sporveien er et produksjonskonsernsom eies 100 prosent av Oslo kommune.Vi ligger i grensen mellom offentlig- ogprivat virksomhet, ved at vi skal forvalteoffentlige midler med klare resultatkrav.Her får jeg det beste fra to verdener, smi-ler Marugg.

Hun er i dag en av 4.000 ansatte i Spor -veien som sammen sørger for en årligfrakt av 210 millioner reisende. – I tilleggtil å levere t-bane, trikk og busstransport,bygger vi ut, forvalter og vedlikeholder viden skinnegående infrastrukturen, trik-ker, T-baner, T-banestasjoner, bussanleggog andre eiendommer som er tilknyttetkollektiv-transporten i Oslo, fortellerMarugg.

Viktig samlingspunkt

Omstilling i en stor organisasjon somSporveien kan by på noen utfordringerunderveis.

– Du kan velge å se på utfordringene somfrustrasjon eller motivasjon til forbe-dring. Generelt består Sporveien av an -satte som har et sterkt eierskap til pro-duktet vi leverer, og setter sin stolthet i åtransportere Oslos befolkning på en sik-



-God grunnkunnskap om bedriften både på det operativeog det strategiske nivået gir en enorm merverdi inn i kon -traktene fordi man henter ut synergieffekter fra beggedimensjoner.

Iren Marugg på nyrenoverte Ensjø Stasjon. Stasjonen var blant de største utviklingsprosjektene i 2012, og harvært et viktig bidrag i utviklingen av Ensjø-bydel.



ker og effektiv måte. Vi er et viktig sam-lingspunkt for veldig mange mennesker,tillegger Marugg og forteller videre omviktigheten av arbeidet avdelingen forkonsernanskaffelser gjør.

Avdelingen er blant annet ansvarlig for åfinne frem til, og implementere en godkontraktsstrategi for de relevante innkjø-pene. Her kreves det god planlegging.

– God planlegging på tvers av organisa-sjonen er en kritisk suksessfaktor ved eta-blering av kontraktsstrategi. Det reduse-rer administrasjonskostnader, gir økt bru-kertilfredshet og reduserer potensiellekonflikter i kontraktsgjennomføringsfa-sen, forklarer Marugg.

Innkjøpsrutiner

I en organisasjon med stor brukermasseog geografisk spredning, er god kommu-nikasjon viktig for å nå ut til samtlige bru-kere av kontraktene.

– Det er viktig at alle ledd forstår hvordaninnkjøpene fungerer, hvordan regelverketskal praktiseres og hvordan vi forholdeross til våre leverandører. God kommuni-kasjon er viktig for å få en overholdelse avregelverket og gode innkjøp på kontrak-tene. Avgjørende for å få til dette er til-gjengelighet til avtalene, rolleavklaringer,samt eierskap og konsekvensforståelsepå ledernivå hos de enkelte seksjonene,uttaler Marugg.

For å nå ut til alle som er involvert i inn-kjøpene, satser Sporveien i tillegg på om -fattende kursing og intern opplæring.Marugg er også opptatt av at det skalvære lav terskel for å ta opp ting medhenne.

– Det er viktig å finne gode løsningersammen for å komme på rett spor. Noenganger går ting galt. Da er det min jobb åvære sparringspartner for å få ting på rettkurs igjen. Jeg bruker ikke pekefinger hvergang noe går galt, men arbeider målret-tet med å etablere en forståelse for hvor-for vi må gjøre som vi gjør, og hvorfor deter best slik. Du kan ha så fine og fancy ordog regler som du bare vil, men det er vik-tig å prate et språk som alle forstår, utta-ler Marugg.

Hun vil ikke oppfattes som noen regelryt-ter. – Som advokat i en stor kommersiellvirksomhet, må jeg følge regelverket, mensamtidig jobbe for gode, forretningsmes-sige løsninger. Dette betyr at man måbruke fleksibiliteten i anskaffelsesregel-verket innenfor lovens rammer, forklarerMarugg.

I Sporveien er gode grunndata og rutineren forutsetning når det foretas innkjøp. – En del av våre interne rutiner går foreksempel ut på at teknikerne alltid regis-trerer når de henter ut deler i et egetdataprogram. På denne måten holder viriktig lagerbeholdning og risikerer ikke at

en trikk eller t-bane plutselig blir ståendepå grunn av manglende komponenter,forteller Marugg.

Når hun har behov for å lufte tanker ogideer rundt utfordrende problemstillingeri arbeidshverdagen, hender det hun tarkontakt med andre aktører blant annetDifi, eller tilsvarende virksomheter somSporveien. Marugg jobber hele tiden for åforenkle prosesser.

– Jeg har landet litt på å gjøre det kompli-serte ukomplisert, kommenterer Marugg.

Målbare innkjøp

Gjennom sin tid i Sporveien har Maruggvært delaktig i både mindre- og større pro-

Sporveien AS er et produksjonskon-

sern som består av følgende datter-

selskaper og operatørenheter:

• Oslo T-banedrift AS

• Oslotrikken AS

• Unibuss AS

• Unibuss Ekspress

• Unibuss Tur

Fakta om Sporveien:

Iren Marugg har til vanlig kontorplass i Sporveiens hovedkontor på Tøyen, men innimellom tar hun en inspek-sjonstur til driftsadministrasjonen og hovedverkstedet på Grefsen. Her foregår all vedlikehold av trikkene.



sesser, – noe som har gjort henne bedrekjent med bedriften og hvilke kriterier somer suksessfaktorer for en god innkjøpsstra-tegi, samt kontraktsgjennomføring.

– God grunnkunnskap om bedriften bådepå det operative og det strategiske nivåetgir en enorm merverdi inn i kontraktenefordi man henter ut synergieffekter frabegge dimensjoner. Etter hvert dannerman seg jo tanker om hvordan ting kan

effektiviseres på alle nivåer, også i forholdtil administrasjon og bedriftskultur, opp-summerer Marugg.

Hun er opptatt av at gode innkjøp skal visesgjennom en reduksjon i kostnader ellermerproduksjon, men det er ikke alltid lett åsynliggjøre. Det er fortsatt omdiskuterthvordan man best måler gode innkjøp. – Sporveien benytter tradisjonelle meto-der for å måle besparelser og besparelses-

potensialet i anskaffelser, men vi ønskerogså å bruke modenhetsanalyse av an -skaffelsesfunksjoner for å måle hvilkeneffekt vi henter ut av anskaffelsene våre.En tett dialog med LEAN-kontoret iSporveien kan også gi målbare tall å for-holde seg til, og illustrerer at vi må ha ettverrfaglig samarbeid for å hente ut bestmulig effekt i innkjøpene og kontraktenevåre, uttaler Marugg.

– Samarbeidet er veldig viktig fordi bereg-ninger viser hvor mye det for eksempelkoster at en vare er fem dager forsinket,eller har fem dager lenger ledetid. Detkan gi store besparinger, og ikke minst etbedre kundetilbud å rette fokuset motleveringsfrekvensen til en leverandør. Fårvi for eksempel ikke den delen vi trengertil en vogn, stopper den opp og service -tilbudet blir dårlig. Jeg jobber i en drifts-kritisk virksomhet. I den forstand betyr

beløpet på varen man anskaffer mindre.Nå trikken eller t-banen står, hjelper detlite om delen koster 500 kroner eller mil-lioner, fastslår hun.

Sitter i førersetet

Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kom-mune, ved Byrådsavdeling for miljø ogsamferdsel, og består av seks aksjeselskapog to resultatenheter, samt administrati-ve funksjoner.

– Selv om vi er offentlig eid, drives vi somet AS og må hensynta mulighet for frem-tidig konkurranseutsetting. I tillegg må viforholde oss til en politisk virkelighet somendrer seg over tid, og som blant annethar betydning for bevilgningssituasjo-nen. Våre fokusområder vil nødvendigvismåtte forholde seg til ulike politiske sty-rer, uttaler Marugg.

En annen viktig faktor for Sporveien itiden fremover nå er den enorme befolk-ningsveksten som ventes i årene somkommer. Frem mot 2030 ventes det nem-lig en befolkningsvekst i Oslo og Akershuspå mer enn 30 prosent, dvs. ca. 350 000personer. Det stiller store krav til fremti-dens kollektivtrafikk.

– Forbedringsprosessen skal gjøre oss tilden beste produsenten av kollektivtrafikkmed fokus på kvaliteten, effektivitet og sik-kerhet. I slike omstruktureringsfaser er detviktig å klare å forene gode tradisjoner medny tankegang. At vi fikk tilbake det gamlenavnet, Sporveien, i ny innpakning har værtsymbolsk i forhold til den prosessen. Vi ergodt på vei, avslutter Marugg.


- Forbedringsprosessen skal g jøre oss til den beste produsenten av kollektivtrafikk med fokus på kvaliteten,effektivitet og sikkerhet.

Iren Marugg har tatt plass i førersetet på den utskjelte Italiatrikken, SL-95. Sporveien leverte et sterkt resultat i 2012 og er nå på vei mot spennende tider.


SKATTEETATEN fremheves av Difi forsitt systematiske arbeid for å bedre bruks-kvalitet. Skattedirektør, Hans ChristianHolthe bekrefter at de tar utgangspunkt ibrukerbehov når de skal løse sitt sam-funnsoppdrag.

– Vi ser på denne prisen som anerkjen-nelse for at vi har tatt stort steg i riktigretning: Vi bruker ressursene på at tekno-logien skal sette brukeren i sentrum –ikke omvendt, uttaler skattedirektør HansChristian Holte.

I tillegg til å løfte frem de nettstedene somgjør en innsats for sine sluttbrukere, brukeskvalitetsvurderingen til å få oppmerksom-het på problemstillinger og områder somoffentlige forvaltningsorgan og nettstederhar et særlig ansvar for å følge opp.

Difi har siden 2004 g jennomført årlige kvalitetsvurderinger av offentlige nettsteder, og i år var det Skatteetaten som stakk av med prisen for beste tilg jengelige nettside.Difis vurderinger viser dog at det er en lang vei ig jen og gå for å g jøre offentlige datamer tilg jengelig.

OFFENTLIGE NETTSTEDER

Skatteetaten – best på nett

FOTO: DIFI


BEST PÅ NETT: Lars Rønn, Tor Kristian Gulbrandsen, Eve V. Bergli, Frithjof M. Indseth, Johan Seim og Andrè Kristians-lund i Skatteetaten.


Kun 3 av 10 er mobiltilpasset

Nytt av året er vurdering av om nettste-dene er tilpasset mobile enheter. På detteområdet har statlig sektor et forsprang vedat 33 prosent av nettstedene tilbyr dette,mot 22 prosent i kommunal sektor. – Åkunne tilby mobiltilpassede nettsteder blirviktig når en økende andel av den norskebefolkningen har smarttelefon og nett-brett. For en del type tjenester er også demobile flatene i ferd med å ta over som bru-kernes foretrukne kanaler, uttaler AndersNedland Røneid, rådgiver i Difi.

Akershus fylkeskommune, som vant pri-sen for årets kommunale nettsted, fortel-ler at rundt 10 prosent av brukerne avakershus.no besøker nettstedet via nett-brett eller mobil, og også de tror at detteer et tall som bare vil øke i tiden fremover.

Fortsatt en jobb å g jøre med

åpne data

Fellesføringene for statlig sektor sier at eta-tene, så langt det er mulig, skal gjøre sinerådata tilgjengelige i maskinlesbar formatog registrere dem på data.norge.no. Difijobber for å stimulere offentlig sektor til ågjøre sine data tilgjengelige i et slikt format

at de kan bli brukt videre i nye sammen-henger.

– Kvalitetsvurderingen viser at kun 4 pro-sent av de kommunale virksomhetene og14 prosent av de statlige virksomhetenehar registrert datasett på data.norge.no.Vi er glad for økningen i statlig sektorsom representerer 1000 nye åpne data-sett fra 2011 til 2013, og håper å se en fort-satt økning i både kommunal og statligsektor fremover, sier konstituert direktør iDifi Vivi Lassen.

I år var det Skatteetaten somstakk av med Difis pris for beste tilgjengelige nettside.

• 213 statlige og 446 kommunale

og fylkeskommunale nettsteder

er vurdert

• Kriteriesettet består av 30 ulike

kriterier fordelt på områdene

tilg jengelighet, brukertilpasning

og nyttig innhold.

• Nettstedene får tildelt stjerner

fra 1 til 6 som viser resultatet

fra vurderingen.

Kvalitet på nett 2013 – 659 offentlige nett-steder er vurdert

Statens Vegvesen vant prisen for årets statlige nettside, blant annet på grunn av sine velformulerte tekster. Prisenble tatt i mot av Marte Veierød, Kristin Moe, Anne Helene Bolstad og Cecilie Vaagen Smestad.

Solveig Rødland tok i mot prisen for årets kommunalenettside på vegne av Akershus fylkeskommune.



Anskaffelse avCloud-tjenesterTips og råd til innkjøperen

INNKJØPERE er alltid på jakt etterbe sparelser på vegne av sin bedrift. Menhelst skal det være en enkel sammen-heng mellom tjenesten som kjøpes ogbruken i bedriften. I de siste årene harbegrepet Cloud Computing eller skytje-nester blitt ført fram som det store nyesom skulle gi store besparelser. Merkelignok er interessen for dette hos egne IT-folk, eller hos bedriftens driftsleverandørnokså lunken.

Store penger å spare

Tilbydere av- og forfattere av artikler omCloud-tjenester pleier gjerne å påstå atved bruk av Cloud, vil IT-kostnadene foren bedrift gå ned til 12-15 prosent avdagens kostnader. For mange høres dettekanskje for godt ut til å være sant, menundertegnede har selv vært med på etbytte til Cloud for hvor kostnadene bleredusert til 15 prosent.

Opptre taktisk

Når du som innkjøper vil ta opp en over-gang til bruk av Cloud, må du se på hvemdette vil berøre. En middels stor bedrift idag har gjerne 15-20 eksterne leverandø-rer av ulike IT-tjenester. I tillegg finnes deten større eller mindre intern IT-gruppe ogtrolig også en ekstern driftsleverandør.

Det finnes et stort antall ulike lisenser,ulike versjoner av software og operativsy-stem, samt ulike typer PC’er og serveresom alle skal kunne spille sammen. I til-legg finnes det avtaler om oppsigelsesti-der, garantiavtaler, supportavtaler osv. Ogikke alle detaljene er godt kjent selv avbrukerne og innkjøperne.

Ingen av de som har kompetanse pådagens infrastruktur har noe å tjene på ågå over til bruk av Cloud-tjenester. Detene er nå at bedriftens leverandører viltjene mindre, men verre er det at de som

IT-INNKJØP

Bruk av Cloud-tjenester kan redusere bedriftens IT-kostnader betydelig, men det krever at du som innkjøper er villig til å sette deg inn i et fagområde der mange hensyn må tas.


Artikkelforfatter, Per-Helge Aurdalhar hovedfag i informatikk fra Uni -ver si tetet i Oslo og er sertifisertinnkjøper g jen nom NIMA. Med drøye15 års arbeidserfaring som IT-pro-sjektleder hos blant annet politiet,TINE og Telenor, samt IT-direktør-stilling ved Nordens største nett-skole, har han opparbeidet seg langerfaring innen anskaffelser og IKT- kon trakter.

I dag jobber Aurdal som IT-konsulent i Mare Silva. I denne artikkelen delerhan nyttige tips med deg som skal gåtil anskaffelse av Cloud-tjenester.

TEKST: PER-HELGE AURDAL, MARESILVA


har IT-kompetanse i din bedrift ser at devil miste oppgaver. Du kan fort bli veldigupopulær mange steder om du ikke ertaktisk.

Hva egner seg å flytte ut i skyen?

Jobber man i en nystartet bedrift er detklart billigst å bare gå for bruk av Cloudpå alt. Du får månedlig faktura etter brukav dataplass og nettrafikk. Det tar få sek-under å skalere ned bruk av plass og ser-verkraft, og kostnadene endres uten at dutrenger å kontakte leverandøren for å re-forhandle avtalen. Men det betyr også atdu må følge regelmessig med på loggenehos leverandørene for å se om avtalen måjusteres.

Så og si alle bedrifter i dag er avhengig avet ERP-system. For en nystartet bedriftfinnes det mange overraskende rimeligemuligheter. Jobber du derimot i en eta-blert bedrift, har gjerne bedriften lagtned for mye ressurser i tilpasninger ogkompetanse til at det er mulig å bytte tilen annen ERP-leverandør. Markeds -lederne på ERP-pakker har også sett at denå må tilby nedskalerte versjoner somCloud-løsninger.

Hva med sikkerhet?

Før overvåkningsskandalen i den ameri-kanske etterretningstjenesten NSA) somble avslørt av Edward Snowden , bekym-ret vi oss for virus og svindlere på nett. Iettertid er det nok mange i IT-bransjen

som har fått bekreftet at det som ermulig, det blir også gjort. Selv om person-vernet står sterkt i Norge, så har ikke dataom utenlandske borgere noen beskyt-telse i f.eks. USA og Sverige.

NSA samler f.eks. inn kontaktlistene dinefra mailleseren. Og Apple tilbyr nå pålog-ging ved bruk av fingeravtrykk. Selv -følgelig kommer NSA til å samle inn fing-eravtrykkene dine også. Norske myndig-heter har et avslappet forhold til utvik-lingen.

Som innkjøper må du likevel forholde degtil det norske datasikkerhetsdirektivet.Det vil si at dersom du lagrer personsen-sitive data, har du faktisk ikke lov å lagredataene steder der norsk lov ikke gjelder.Det vil si at du ikke kan benytte deg avPaaS der alle dataene befinner seg uten-for Norge.

En annen sak er om din bedrift bedriverforskning og utvikling. I en startfase erdet gjerne press på kostnader, samtidigsom det produseres store mengder søp-peldata. Som innkjøper bør du ogsåreflektere over hvilke av bedriftens datasom uansett ikke bør ligge utenfor bedrif-ten/Norge.

Stabilitet

Det sier seg selv at når du betaler under1000-lappen i måneden for bruk av data-baser i Cloud, så kan du ikke regne med å

få erstattet ditt milliontap i omsetningom Cloud-leverandøren får noen dagernedetid like før jul.

Leverandørene av Cloud-tjenester leggervekt på å ha svært høy oppetid, mendriftsavbrudd forekommer likevel. Sominnkjøper må du vurdere om bedriftensstore besparelse også forsvarer at manmå takle f.eks. 2-3 dager nedetid annen-hvert år.

Standarder

Store leverandører av Cloud-tjenester erfullt klar over at bekymringer om sikker-het og ustabilitet legger en demper påsalget. Det er derfor etablert flere bran-sjeorganisasjoner og standarder. På leve-randørsiden har vi OpenStack, og ensammenslutning av store brukere heterOpen Data Center Alliance.

Noen dataleverandører prøver seg fort-satt med lisensbegrensinger om du ikke

Å REDUSERE BEDRIFTENS IT-KOSTNADER MED 12-15PROSENT VED Å GÅ FRA HARDWARE TIL CLOUD HØRES

FOR GODT UT TIL Å VÆRE SANT, MEN UNDERTEGNEDE HARSELV VÆRT MED PÅ ET BYTTE TIL CLOUD FOR HVOR KOST -NADENE BLE REDUSERT TIL 15 PROSENT.

En av ve sky fo m

Cloud Software as a Service (SaaS)Applikasjoner som driftes på en cloud-infrastruktur og er tilg jengeligg jennom en tynn klient (for eksempelnettleser)

Cloud Platform as a Service (Paas) Plattform til utvikling, lagring og driftav applikasjoner som implementerespå en cloud-infrastruktur

Cloud Infrastructure as a Service(IaaS) – skalerbar infrastruktur (data-kraft, lagring, nettverk) on demand tilinstallasjon og drift av egne applika-sjoner.

(Kilde: wikipedia.no)

Skytjenester–tre hovedområder:




IT-INNKJØP

bruker deres foretrukne Cloud-leveran-dør, men dette er på vei bort.

Hvor begynner du?

Jeg vil anbefale alle innkjøpere å skaffeseg nødvendig kompetanse på området.Flere av Cloud-tilbyderne tilbyr tre måne-ders gratis prøvetid. Som innkjøper bør duprøve Cloud i forbindelse med oppstart avet nytt prosjekt.

Microsoft sin Azure og Amazon sin EC2har vært i markedet en stund. Office 365 eri ferd med å bli industristandard i Norge,men utenfor er også Zoho og Google apps

aktuelle. Et firma som driver mye medCAD/CAM vil vurdere Pixlr. Og driver dumed videoproduksjon er Nova Cut og We -Video aktuelle.

Det er i dag meningsløst å fortsette medstore tunge systemer for prosjekt- ogtimeoppfølging. Det finnes mange billigeCloud-leverandører.

Trenger du regnskapssystemer for bruk iNorge så tilbyr både Visma og OracleCloud-løsninger. SalesForce finner du somSaas.

Listen over applikasjoner og systemersom brukes i dag og som lett kan byttesut med mye billigere Cloud-løsninger erlang, og det vil være et vepsebol å gigenerelle anbefalinger, men en innkjøperviser fort sin verdi for bedriften ved åfølge med på alternativene.

NYHET!NIMA-kurs i Innkjøp avSkytjenester kommer

snart! Følg med!

Vi sees på

NIMA-DAGENE2014!

NIMA-DAGENE 2014

Early Bird tilbud!Meld deg på i dag – spar kr 1000!

Påmelding kan også skje via telefon: 67 98 04 30, e-post: [email protected],SMS: 41 38 39 16 – oppgi navn og telefonnummer – eller skann QR-koden:

Den årlige konferansen for Norges innkjøpere

Torsdag 3. – fredag 4. april, Oslo Sentrum

Mer info om foredragene og påmelding:www.nima.no/nimadagene



NOTISER

Til Dagens Næringsliv sier sjeføkonom Fatih Birol at han ikke ser noenlys framtid for Europas gassmarked. Konkurransen fra billig kullkraftog subsidiert fornybar energi blir ifølge IEA tøff. Gassprisene i Europa,som er knyttet opp til høye oljepriser, er også høyere enn hos konkur-rerende gassprodusenter i USA, Kina og Midtøsten.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har frem til 1. januar 2014 administra-tivt ansvar for konkurranselovgivningen for foretak, regelverket om offentlig støtte og regelver-ket om offentlige anskaffelser. Næringsminister Monica Mæland har det konstitusjonelleansvaret for konkurransesaker og bestyrer Konkurransepolitisk avdeling. Klager og annen korre-spondanse rettes til FAD, ifølge en melding på regjeringen.no.

OBS! Doffin stengt fra 20. desemberDoffin vil bli stengt fra 20. desember 2013 klokken 15:00 og ut året. Fra ogmed dette tidspunktet vil det ikke være mulig å publisere kunngjøringereller gjøre endringer i allerede publiserte kunngjøringer. For TED-kunngjø-ringer som skal oversettes, medfører dette at de må være sendt inn tilDoffin før 18. desember. Oppdragsgivere bør kontrollere at kontaktinfor-masjon for virksomheten er korrekt og at riktige personer er satt opp somadministratorer/kontrollører. Det bes om at administratorene foretardenne kontrollen umiddelbart i nåværende Doffin. 1. januar 2014 kommeren ny versjon av Doffin.

Offentlige anskaffelser og den nye reg jeringen

Antall utenlandske inge-niører i Norge har økt med3533 fra 2008 til 2012. Isamme periode har antallikke-norske sivilingeniørerøkt med 2410 personer. Detkommer fram i en under-søkelse utført av SSB. Sve -

rige, Polen, og Spania er blant landene som skiller seg ut.Et stort antall ingeniører herfra er blitt rekruttert tilNorge. Antall svenske ingeniører i Norge var 804 i 2012mens antall sivilingeniører var 635 samme år.

6000 flere ingeniører på 4 år

Gassalg trues av billig kull



– T-forbindelsen er først og fremst et

regionalt samarbeid som knytter Karm -

øy, Tysvær og Haugesund tettere sam-

men, med store økonomiske ringvirk-

ninger for de tre kommunene og områ-

det rundt, sier ordfører Aase Simonsen iKarmøy kommune.

Hun representerer en av de tre kommu-nene som nylig ble knyttet sammen i tun-nelprosjektet som har fått navnet T-for-bindelsen, et prosjekt der AF-Gruppen har

hatt hovedentreprisen. Arbeidet er nå fer-digstilt og tunnelen åpnet.

Sammen med ordførerne i nabokommu-nene Tysvær og Haugesund, Harald A.Stakkestad og Petter Steen, har Simonsenfulgt prosjektet tett under byggingen desiste tre årene. Men for alle innbyggerneer T-forbindelsen noe de har hørt snakkom siden veistrekningen ble planlagt på80-tallet.

– Jeg var faktisk med på å fatte det førstevedtaket, forteller Petter Steen som ogsåhar bakgrunn fra fylkespolitikken.

Det må ha vært en gang i 1987, og så hardet gått 25 år fra den gangen til veien nåer ferdig. Ting tar tid, smiler den drevnepolitikeren.

Næringsvekst og boligbygging

T-forbindelsen består av 19 kilometerbygget vei, mesteparten av den ligger

Ordførerne i Tysvær, Karmøy og Haugesund er storfornøyde medT-forbindelsen. I høst - etter 25 års venting og tre års byggingsto endelig tunnelen klar.

INNKJØP I KOMMUNE-NORGE

T-forbindelsen er tatt i brukGlade ordførere

Aase Simonsen, ordfører i Karmøy kommune.

Harald A. Stakkestad, ordfører i Tysvær kommune.

Petter Steen, ordfører i Haugesund kommune.


under Karmøysundet og Førresfjorden.De som kjører ned i tunellen fra Karmøy-siden kan gi gass i 3.977 meter før de tref-fer en fantastisk rundkjøring 60 meterunder havet, omtrent under Fosen, og kanvelge å fortsette 3.764 meter i tunell motTysvær eller velge den tredje tunelarmen iretning Haugesund.

For en kommune som Tysvær betyr selv-følgelig en veiforbindelse som dette myefor muligheten til å vokse og stimulere til

næringsvekst i fremtiden, uttaler Stakke -stad. – Jeg er imponert over porsjektet ogteknologien som AF Gruppen har tatt i brukfor å lage veisystemet, og vil gi entreprenø-ren ros for en profesjonell og ryddig pro-sess.

Han forventer at dagens innbyggertall, 10549 personer kommer til å vokse medmellom to og fire prosent i året.

– En del av denne veksten vil komme fordifolk både i Haugesund og nord forStavanger vil se på Tysvær og Karmøy somaktuelle steder å bo når turen tar korteretid. For vår del er også de 5.000 målene vihar satt av til næringsvirksomhet iHaugalandet Næringspark viktig, og detblir veldig spennende å se hvordan akti-viteten utvikler seg der, kommentererStakkestad.

Regionene betyr mye

– Også for oss på Karmøy er bosetting ognæringsliv viktig, fortsetter Aase Simon -sen. – Vi kan avlaste pressområder iHaugesund og Stavanger. Vi er også i denunike situasjonen at vi har en flyplass påøya, og jo mer tilgjengelig den blir, jo let-tere kommer det til å bli for folk omkringå benytte seg av lavpristilbudene ogrutene som er bygget opp der. Og å vilselvfølgelig trafikksituasjonen på øyaendre seg: Trafikken er stor, og det vil denfortsette å være, men i fremtiden vil vi hato veier ut og mindre press på enkeltstrekninger.

– Det er ikke vanskelig å se at potensialetknyttet til vekst og utvikling er stort, mennoe vi alle tre er enige om og har snakketom under byggetiden, er målet om førstog fremst å høste regionale effekter avprosjektet. Det kommer til å gi en mernaturlig balanse mellom regionsenteretHaugesund og de to kommunene. Og nårRogfast-forbindelsen under fjorden mel -lom Randaberg og Bokna står klar om ti år,komme vi til å se den helhetlige effekten avdisse utbyggingene, avslutter Petter Steenpå vegne av de tre ordførerne.

I hver utgave av Logistikk & Innkjøp mø

ter

du en ny kommune. Denne gangen er tu

ren

kommet til hele tre kommuner. Bli med

til

Karmøy, Tysvær og Haugesund i forbindelse

med et regionalt samarbeidsprosjekt p

å

tvers av kommunegrensene.

AF Gruppen har utført den nye vei-

forbindelsen mellom Karmøy,

Haugesund og Tysvær kommune

Prosjektet har blant annet omfattet

8,9 km. Undersjøisk tunnel med ca.

820.000 kubikkmeter sprengning, en

rundkjøring under fjorden, to bruer

og tre underganger.

Den nye tunnelen er Norges lengste,

undersjøiske tunnel, og har vært byg-

get i vanskelig fjellmasse

AF Gruppen har spesialutviklet

maskiner som injiserer sement for

å stabilisere bergmassen og hindre

vann i å trenge inn

Total kontraktssum var 878 millioner

kroner

Fakta omT-forbindelsen:




Skattelette, forskningog digitalisering

Flere av kommentatorene virker littforbauset over at det nylig fremlagtestatsbudsjettet har en så tydelig profil.Det har vært usedvanlig kort tid til åjobbe med forslagene, men når man haren god regjeringsplattform i ryggen som

beskriver en kursendring og som ogsåinneholder mange konkrete tiltak, er detmulig å få til mye bra på kort tid.

Jeg vil særlig fremheve endringenepå tre viktige områder. For det første erdet noen viktige og ganske store skatte-lettelser i budsjettet. Arveavgiften er fjer-net, formuesskatten er redusert og inn-tektsskatten på personinntekt er sattned. Dette er en skattepolitikk som gjørdet mer lønnsomt å arbeide og som frem-mer vekst i næringslivet.

Det andre jeg vil fremheve er satsing-en på forskning. Her er det særlig dennæringsrettede forskningen som får etløft, med en utvidelse av SkatteFunn somtilsvarer 160 millioner kroner, en vekst ibrukerstyrt forsking på 80 millioner, 50nye nærings-ph.d stillinger, etableringenav en ny offentlig sektor-ph.d., 20 millio-ner til tiltak som stimulerer til økt delta-gelse av forskningsinstitutter i EU-pro-grammer og økt satsing på program-mene for petroleumsforskning, marinforskning, ikt, bio- og nanoteknologi.

Det er heller ikke slik at bare dennæringsrettet forskningen får mer res-surser. Den resultatbaserte finansiering-en av forskning ved universiteter og høy-skoler økes også med 100 millioner kro-

ner. Totalt vil det bli brukt rekordhøye 27,7milliarder kroner på forskning i 2014, i til-legg til effekten av SkatteFunn på 1,8 mil-liarder.

Det tredje fremtidsrettede satsingsom-rådet jeg vil trekke frem er digitalisering.Her har mitt departement hovedansvaretfor flere nye satsinger i dette budsjettet.Det handler blant annet om 24 millionerkroner for å fremskynde overgangen tilelektronisk tinglysning slik at tidkrevendemanuelle prosesser kan erstattes av digi-tale og selvbetjente løsninger. I presse-meldingen fra Kommunal- og modernise-ringsdepartementet står det:

«Hver virkedag blir det kjørt lastebiler medtinglysningspapirer til Kartverket på Høne -foss og avdelingskontoret i Ullensvang – isnitt 5000 dokumenter daglig. Kartverketforetar årlig 1,2 millioner registreringer itinglysning av fast eiendom og 265.000tinglysninger av borettsandeler. Dette til-svarer 16 millioner papirark i året – eller 21kasser med post hver dag. Ved å gjøre e-tinglysning til en del av prosessen hos eien-domsmeglere, banker og advokater vedboligkjøp, vil hele boligkjøpsprosessen blienklere og mer effektiv»

På tilsvarende måte skal prosessenmed lånesøknader i Husbanken digitali-

PAUL CHAFFEY HAR ORDET

AV PAUL CHAFFEY, STATSSEKRETÆR

Denne høsten ble tidligere Abelia-sjef, Paul Chaffeyutnevnt til ny statssekretær for det nye kommunal- og moderniseringsdepartementet som Jan ToreSanner skal lede. Han er opptatt av globalisering, inn-ovasjon, forskning, miljø, energi, ledelse og politikk.Temaer han gjerne tar opp i sin blogg, eller som gjes-teskribent her i Logistikk & Innkjøp.



seres. Her handler det om å digitaliseresøknadsprosessen for bostøtte og start-lån, noe som vil gi kommunene en årligbesparelse på omkring 60 millioner kro-ner. Noen gode oversikter over mulighe-ter og strategier for digitalisering innen-for ulike offentlige tjenester og offentligforvaltning finnes i DIFIs rapport fra 2011om Digitalt førstevalg – Status for elek-troniske tjenester i staten og Digitalt før-

stevalg – en kartlegging av hindringer ogmuligheter. Det har naturligvis skjedd enutvikling etter dette også, men det eroversiktlige dokumenter.

Når man i tillegg tar med at ressursinn-satsen vris over til satsing på veier (blantannet 780 millioner til fylkesveier i dis-triktene), 50 millioner til moderniseringav utstyret ved ingeniørutdanningene og

over 300 millioner til etter- og videreut-danning av lærere, må man si at dette erblitt et veldig bra statsbudsjett for kunn-skapssamfunnet.

Steria får reg jeringskontrakt– Verdi på 10 milliarder kroner

– Dette er én av de største og viktigstekontraktene Steria har vunnet gjennomhistorien. Avtalen representerer dessutenen milepæl i arbeidet med å strømlinje-forme regjeringsapparatet i Storbritan -nia. Modernisering av offentlig sektor eret høyaktuelt tema, og jeg tror mangelands regjeringssjefer kommer til å følgesamarbeidet med argusøyne, sier KjellRusti, administrerende direktør for Steria iNorge.

Store innsparinger

Sammen med den britiske regjeringenhar Steria opprettet et fellesforetak,Shared Services Collected Ltd. Her eierSteria 75 prosent, mens regjeringen eierresten. Første oppgave blir å levere deltetjenester innen finans, HR og anskaffelsertil Arbeids- og pensjonsdepartementet,

Mat-, miljø- og distriktsdepartementet ogden britiske miljøetaten. På sikt kanmange flere departementer og etater bliomfattet.

Kjell Rusti forteller at Steria allerede harlang erfaring med tilsvarende samar-beidsavtaler. I 2005 tegnet det britiskehelsedepartementet en avtale med Steriafor å samordne lønns- og regnskapstje-nester i helseforetakene. Siden den ganghar 100 helseforetak kjøpt tjenester avfellesforetaket NHS SBS.

– Det er bare naturlig at offentlige foretakdeler visse tjenester. Da slipper skattebe-talerne å ta regningen for dupliserte tje-nester, samtidig som departementer ogetater frigjør ressurser til å utføre sine pri-mæroppgaver, sier Rusti.

Steria har vunnet en gigantkontrakt med departementet til Storbritannias statsminister David Cameron. Avtalen har potensiell verdi på omkring 10 milliarder kroner over 10 år, og skalgi store innsparinger g jennom samordning og effektivisering av reg jeringens administrasjon.

– Når offentlige foretak deler tjenester slipper skatte-betalerne å ta regningen for dupliserte tjenester, sam-tidig som departementer og etater frigjør ressurser tilå utføre sine primæroppgaver, sier Kjell Rusti, adminis-trerende direktør i Steria. (Foto: Hanne KristineFjellheim).


EUs miljøbilresultater er ikke mye å skryteav. Her forflytter imidlertid 254 elbiler segfra Maridalen til Oslo sentrum. Norge harverdensrekord i elbilparade, og er ellerskjent som et foregangsland innen for miljøvennlige kjøretøy.

EUs miljøbil-resultater – Ikke mye å skryte av!




EU SATTE SOM VANLIG en frist formedlemslandene til å nedfelle direktiv-teksten i sin nasjonale lovgivning. Kun treav 27 land innfridde til den gitte fristensom var i desember 2010. Nå, – snart treår senere er det enda et land igjen somikke har nedfelt direktivteksten i sittregelverk.

I Norge tas det sikte på at direktivet ned-felles i norsk rett i løpet av 2013. Sendrek -tig heten har gjort det vanskelig å vinneerfaringer, noe EU-kommisjonen beklagerseg over i rapporten. Dette kommer i til-legg til fraværet av rapporteringsforplik-telser for medlemslandene.

Global resesjon og høye

drivstoffpriser

Mye skyldes at det offentliges kjøpeakti-vitet de senere årene har vært lav pågrunn av global resesjon. Det har ogsårammet fornyelse av bilparkene. Enannen forklaring er, ifølge rapporten, dehøye drivstoffprisene.

I direktivet angis det tre krav til miljø- og energivennlige biler. I de tekniske spe-sifikasjonene kan man ta med energi- og miljøkrav til bilene, og som tildelings-kriterium kan man stille krav til energi- og miljøpåvirkningen. Det er også mulig å omregne disse tildelingskriteriene tilpengeverdi, fortrinnsvis livsløpskostnader.

Nytt oppslagsverk

Kommisjonen oppfordrer det enkeltemedlemsland til å lage veiledninger forbruk av mulighetene, spesielt tilnær-mingen i form av tildelingskriterium opp-gitt i pengeverdi. Bare noen få medlems-land har utarbeidet slike veiledninger. Itillegg påpekes det at de som skal iverk-sette de nasjonale bestemmelsene får til-strekkelig øvelse.

Gjennom nettstedet Clean Vehicle Portalønsker EU å stimulere til økt anskaffelseav miljø- og energivennlige kjøretøy. Idesember i fjor lanserte EU EuropeanElectro-mobility Observatory, som også eret nettsted. Her skal statistikk samles oganalyseres for å lage et oppslagsverk forsentrale og lokale myndigheter. På dennemåten skal de lettere kunne orientere segi markedet når de skal kjøpe miljø- ogenergivennlige biler.

Går mot forenkling

EU-kommisjonen varsler en ny rapportneste år, og tar samtidig til orde for enmulig forenkling av direktivet. Et poeng erå innskrenke antallet muligheter formedlemslandene for å hindre en størrefragmentering av teknologiske løsninger.Fremme av innovative løsninger er ogsåaktuelt, likeledes tydeligere rapporte-ringskrav.

For nærmere fem år siden kom EU med etdirektiv som skulle fremme anskaffelser avmiljøvennlige kjøretøy i det offentlige. Nå viseren fersk rapport fra EU-kommisjonen atresultatene så langt ikke er mye å skryte av.


TEKST: LENNART HOVLAND | FOTO: WORLD ELECTRIC VEHICLE


FEM MINUTTERMED EIRIK BOGSNES


Hverken Edda Media eller A-pressen hadde jobbet noesærlig strukturert med innkjøp da slo seg sammen tilAmedia i 2012. De bestemte seg rask for å sentraliserekonsernets innkjøp, og allerede er titalls millioner spart.Det unge ledertalentet og konserndirektøren, EirikBogsnes har fulgt det hele på nært hold.

os landet største utgiver av lokalemedier sitter 34-åringen somdenne høsten ble nominert i E-24s

årlige kåring av unge ledertalent. Bergen -seren Eirik Bogsnes er utdannet innen øko-nomi ved University of South Australia ogHarvard Business School. I tillegg har hanRussisk A-kurs fra Forsvaret. Hans yrkesfagli-ge karriere startet med en trainee-stilling iSchibsted, deretter var han direktør for A-pressens virksomhet i Russ land.

I dag sitter han med regionalansvar forAmedias mediehus på Vestlandet, IT ogannonseproduksjon. Inntil en nylig omstruk- turering hadde han også ansvar for konser-nets innkjøp.

– Amedia har samlede innkjøp på over 1, 9milliarder kroner. Hva er det dere kjøpermest av?– De største kategoriene er logistikk ogråvarer til trykk, men som et mediekon-sern har vi også en forholdsvis høy andelindirekte innkjøp, og har store kostnaderknyttet til f.eks. IKT. Dessuten er eiendomogså en av våre største spend-kategoriersiden vi utgir 78 forskjellige avistitler og errepresentert på veldig mange små ogstore steder rundt om i landet.

– Hvordan er Amedias Innkjøpsavdelingorganisert i dag? – Vi bestemte oss for å sentralisere innkjøp ikonsernet i forbindelse med sammenslå-ingen av A-pressen og Edda Media i 2012.Ingen av konsernene hadde jobbet struktu-rert med innkjøp tidligere, og sammen varbåde potensialet og innkjøpsstyrken stør-re. Vi rekrutterte fort en avdeling på firemann, men hadde samtidig en del konsu-lentstøtte fra Deloitte i begynnelsen. For -uten en innkjøpsdirektør er det kategorile-dere.

– Hvordan ser Amedias overordnede innkjøpsstrategi ut?– For oss ligger det mye å vinne bare på åprofesjonalisere og sentralisere innkjøps-funksjonen. Å jobbe strategisk og struktu-

Fem minuttermed Eirik Bogsnes

Dette er Amedia• Norges største lokalmedie-konsern

• 78 medieposisjoner fra Tvedestrand til Hammerfest

• Når daglig ut til 2,5 millioner lesere, lyttere og brukere

• 5,3 milliarder i omsetning• 550 millioner i EBITDA• Driver omfattende trykkeri-virksomhet i Norge og Russland

• Representerer en bred og viktig del av norsk avishistorie


H EIRIK BOGSNESALDER: 34 år FIRMA: Amedia STILLING: Konsern direktøri Amedia

AKTUELL MED: Sentral i omstruktureringen avAmedias innkjøp og nylig nominert i den årligekåringen, E24-Ledertalenter 2013



rert. Avdelingen har fått et bredt mandattil å befatte seg med alle anskaffelser oghele innkjøpsprosessen – fra behovsangi-velse til implementering. Vi tror også detligger mye potensiale i å standardisereløsninger og leverandører, og sikkertetterhvert på å utfordre eksisterende tje-nesteorganisering.

– Dere er i ferd med å bygge en kategori-organisert innkjøpsorganisasjon, kan dufortelle mer om dette? Hva vil en slik inn-kjøpsorganisasjon ha å si for håndtering-en av konsernets innkjøp?– Vi har delt opp forbruket til konsernet i13 kategorier, og videre i 64 innkjøpsgrup-per. Så har vi utarbeidet businesscase påde fleste av disse. De ansatte i innkjøpsav-delingen leder arbeidet med sine katego-

rier, i samarbeid med kategoriteam ogtverrfaglige anskaffelses team. Det ermange personer i konsernet som nå erinvolvert i innkjøpsarbeidet, og det er etnært samarbeid med linjen. Siden vi barehar jobbet systematisk med innkjøp i littover ett år driver vi fortsatt med å få påplass strukturer og systemer endelig,samt å innarbeide avdelingens plass ikonsernet. Å jobbe på en slik strukturertmåte er nytt for mange. Vi har allerederealisert en god del quick-wins, og harbegynt flere strategiske løp i de størstekategoriene våre.

– Hva synes du om innkjøp som arbeids-område?– Innkjøp er et veldig spennende områdeå jobbe med, og vi ser allerede svært gode

resultater ved å jobbe mer strukturert oganalytisk med leverandørmarkedet. Deførste titalls millionene i besparelser erkommet fort. Innkjøpsavdelingen harpositivt overrasket mange av våre ledereog mellomledere ute i organisasjonenved å starte litt på nytt og forhandle fremavtaler som er vesentlig bedre enn detman kanskje trodde var mulig før manstartet.

– Selv om noen opplever det som litt merbyråkratisk å måtte gå gjennom en inn-kjøpsavdeling, så tror jeg de fleste synesdet er fint å få mer profesjonell støtte iinnkjøpsprosesser.

FEM MINUTTERMED EIRIK BOGSNES

NOTISER

USA: Prioriterer SMB-leverandør til det offentligeMANGE AMERIKANSKE, offentlige myndigheter setter av 25prosent av sitt anskaffelsesbudsjett til kjøp fra små og mellomsto-re leverandører, veteraneide bedrifter, selskap eid av funksjons-hemmede, kvinne-eide foretak etc.

I den anledning anbefaler Small Business Administration – et føde-ralt kontor med særlig ansvar for SMB’er – at virksomhetene lar segsertifiserer som leverandører til det offentlige. Ulike web-baserteveiledninger tilbys for at sertifiseringen skal foregå på rett måte:Når og hvor man registrerer seg, om man er SMB’er og så denendelige registreringen.

Rekordtakter på Vegvesen-kontrakterVED UTGANGEN AV 3. KVARTAL I ÅR lå den samlede verdienpå kontrakter fra Statens vegvesen 200 millioner kroner høyereenn hva som ble resultatet etter alle fire kvartalene i fjor. Også tal-let på kontrakter viser rekordtakter: 29 flere kontrakter tildelt vedutgangen av 3. kvartal i år sammenliknet med tilsvarende i 2012.Dette viser en analyse fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF),der det også fremgår at det gjennomsnittlige antallet tilbydere såå si er uendret. (Foto: Liv Bulling)


NIMAs BOKTORG

Innkjøp og Supply Chain ManagemantEn balansert og lettlest bok som introduserer leseren til noen av de viktige, underliggende prin-sippene for innkjøp og forsynings ledelse. Det er hva NIMA Utdanning nå kan tilby deg – entendu tar utdanning, er i jobb eller bare er interessert i temaet. Professor Arjan van Weele har for-fattet boken, som nå foreligger på norsk.

Et «must» om du ønsker å være på høyden i faget, er det sagt.

Pris: NIMA-medlemmer kr 690,-Ikke-medlemmer kr 750,- (+ porto)

Inngåelse av kontrakterForfatter: Egil PalmesenDenne boken henvender seg både til de som arbeider med kontrakter, og til de somønsker å lære noe om det å inngå bindende avtaler. Det moderne samfunn styres i storgrad av juridisk bindende lover og avtaler. De fleste vil mange ganger i livet få befat-ning med skriftlige avtaler, spesielt på området kjøp og salg. Ved bruk av lettfatteligeeksempler, får man i denne boken enkelt forståelse for de ulike prinsippene.

Ordinær pris: Kr 425,- | Medlemspris: Kr 350,-

Det nye KinaForfatter: Henning KristoffersenBoken som hjelper deg å unngå dyrekjøpte feiltrinn i møte med det nye Kina. I denne meget velskrevne og engasjerende boken får du et spennende møte med detmoderne kinesiske samfunnet. Kina er blitt en allestedsnærværende økonomisk stor-makt. Det er også et land preget av myter, paradokser og kontraster som det er kre-vende å forstå. Boken anbefales til alle som jobber i Kina eller med kinesere.

Pris: Kr 299,-

Ledende fagbok innen Innkjøp og Supply Chain!NIMA Forlag ønsker deg en riktig fin høst med å gi deg spesialpris på verdens ledende fagbok innen Innkjøp og Supply Chain Management. Vi lever i en tid med turbulensog forandring. På områder som privat/offentlig innkjøp merkes dette på mange måter: Nye krav og behov melder seg fortløpende, den faglige utviklingen går raskt og nyeutfordringer i form av menneske- og naturskapte trusler mot forsyningskjeden dukker opp i kjølvannet av globalisering og klimaforandringer. Dette er en nyttig bok bådefor deg som ønsker å holde deg faglig oppdatert og deg som er på vei inn i fagmiljøet. Ta del i den verdenskjente boken av professor Arjan van Weele.

Medlemspris: Kr 690,- | Ordinær pris: Kr 750,-

Bestill bøkene på www.nima.no eller send en e-post til [email protected] (Porto kommer i tillegg til prisen)


DISTRIKTSFORENINGSNYTT

På www.nima.no/distriktsforeningene finner du oversikt over samtlige distriktsforeninger og informasjon om derestillits valgte, samt kommende medlemsmøter.

Mot slutten av NIMA-høsten – Gled deg til spennende medlemsmøter i 2014 Det har vært en glede for NIMA å se den høye aktiviteten blant medlemmene rundt om i Norge denne høsten.

Flere medlemsmøter har vært avholdt med stor suksess og fulltegnede deltakerlister. Alt fra frokostseminarer

og bedriftsbesøk, til mer kulturelle møter i form av museumsomvisning i Oslo og ishockeykamp i Stavanger.

Årets siste medlemsmøter går nå mot slutten, før det ig jen braker løs med årsmøter og torskemiddager på

nyåret. NIMA takker alle medlemmer for en spennende NIMA-høst, og ser frem til et nytt år med faglig påfyll

og nettverksbygging i distriktsforeningene. Vi sees i 2014!

Vellykket fagseminar og hockey i Stavanger

Julemiddagpå Hadeland

28. november inviterer NIMA Oslo og Akershus til årets siste medlemsmøtepå Hade land Glassverk. Dagen vil blantannet by på omvisning og glassblåsing.

Alt etterfulgt av en julemiddag.


24. oktober avholdt NIMA Rogaland et medlemsmøte for sine medlemmer.Dagen startet med fagseminar ogmiddag, før det braket løs mellomStavanger Oilers og Storhamar påglattisen i DNB-Arena, Stavanger.


– Det har, først og fremst, på den inn-kjøpsfaglige delen skjedd mye siden 1997,i tillegg har logistikken blitt stadig vikti-gere og viktigere. Det gjelder å følge medi tiden og holde seg oppdatert på hvasom skjer i bransjen. På den måten levererman alltid rykende, dagsaktuelle temaerog foredragsholdere, uttaler arrange-mentsansvarlig, Oddvar Kr. Karlsen.

Som vanlig satser trønderne på en rekkekorte, intensive foredrag fra ulike fagområ-der. Difi, Reinertsen AS, Optime ra, Norges -hus og Telenor er blant organisasjonenesom vil være representert på talerstolendenne dagen. I tillegg får deltakerne blimed på hjul med Dag Otto Lauritzen.

Krisehåndtering etter brukollaps

Etter at Rotvollhaugen bru i Trondheimkollapset tidligere i år, fikk Reinertsen ASkritikk for manglende kontroll med stilla-sene som brøt sammen. Etter dette sitter

entreprenøren igjen med dyrekjøpte erfa-ringer.

På Innkjøpsforum deler Divisjons -direktør, Kristian Reinertsen organisasjo-nens historie når han i sitt foredrag tar forseg bygg- og anleggskulturer, krisehånd-tering, omdømme og involverende plan-legging.

Innkjøp i kjeder, etikk og innovasjon.

Norges største distributør av byggevarer,Optimera, holder på med gjennomføringav en omfattende videreutvikling av sininnkjøpspolicy og -praksis. Formålet er åsikre kundene trygghet for at selskapetsproduktspekter alltid skal ivareta miljø,arbeidstakeres rettigheter samt lover ogregler.

I løpet av høsten skal selskapets hoved -leve ran dører ha forpliktet seg skriftlig i for-hold til policyen. 7. januar hører du Opti -meras konsernsjef, Asbjørn Vennebo fortel-le mer om innkjøp i kjeder. Etikk blir også et

sentralt tema når dagens advokatinnleggavholdes. Hvordan forholder du deg somentreprenør når det offentlige er byggher-re? Svarene får du av avdelingsdirektørinnen offentlige anskaffelser, Dag Strøms - nes fra Direktoratet for IKT og Forvalting(Difi). I sitt foredrag retter han fokus mot OPog innovasjon.

Motivasjon og inspirasjon

I tillegg til faglig påfyll ønsker arrangørenogså å fylle på med motivasjon og inspi-rasjon. Dette tar han sikte på, blant annet,ved hjelp av foredrag som «TriveligeTrøndelag» og «SAS – Still allive and kick -ing». Lurer du på hvordan din hver dag somnorsk forbruker vil se ut i fremtiden? Gjen -nom et av dagens foredrag får du svaret nårdu blir sendt ti år frem i tid gjennom spen-nende fremtidsanalyser.

Styreleder i NIMA-Forbund, SveinungBerg er som vanlig møteleder under Inn -kjøps forum, og oppfordrer alle interesser-te til å melde seg på det populære arran-gementet innen påmeldingsfristen 20.desem ber.

Vi ser frem til en skikkelig spennendeog innholdsrik konferanse, og ønsker allevelkommen, uttaler Berg.

Vi sees på Innkjøpsforum 2014!


DISTRIKTSFORENINGSNYTT

Innkjøpsforum i Trondheim

Husk at påmeldingsfristen til Innkjøpsforum 2014 er 20/12 2013!

Like over nyttår, nærmere bestemt tirsdag 7. januar 2014, brakerdet nok en gang løs for det suksessfulle arrangementet til NIMATrøndelag, Innkjøpsforum. Foredragsholdere fra øverste er på vei.Bli med på en dag fylt med spennende foredrag, kulturelle innslagog nettverksbygging.


FORMÅLET med denne artikkelen er åredegjøre for noen bestemmelser vi menerer viktige å innta i en kontrakt når man skallevere tjenester og produkter, slik at manblir i stand til å vurdere ulike løsninger ogdermed ikke bare ukritisk velger løsningerav gammel vane. Fokus vil være rettet motmisligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd.

Eksempler på gode løsninger vil hentes frafremforhandlede standardkontrakter (sefaktaboks), da disse inneholder regler vianser som bedre tilpasset leveransekon-trakter enn de generelle regler som følgerav bakgrunnsretten.

Hensynet til forutberegnelighet

Ved å innta visse bestemmelser om mis-ligholdsvirkninger, kan man skape størreforutberegnelighet i kontraktsforholdet.Konvensjonalbøter gir for eksempel leve-randøren bedre forutberegnelighet ennet ubegrenset erstatningsansvar. Man måimidlertid sikre at erstatningsansvaretikke er uproporsjonal med fortjenestenkontrakten gir. Her kommer balansenmellom den kommersielle interessen ogjuridiske risikoen inn. Det mest hensikts-messig er å avtale ansvarsbegrensninger,og med det mener vi en begrensning avdet ansvar som ellers ville følge av bak-grunnsretten. Man har adgang til åbegrense ethvert ansvar med unntak avansvaret for eget forsett eller egen grovuaktsomhet. Konvensjonalbøter kan i segselv være en slik begrensning, for eksem-pel ved at mislighold i en eller annenform utløser et krav på et forhåndsbe-stemt beløp.

Forsinkelse - dagmulkt

En variant av konvensjonalbøter erbestemmelser om dagmulkt, som er enforhåndsavtale om forsinkelseserstat-ningens størrelse. Dagbøtene kan settestil et bestemt beløp per dag eller uke, ellertil en prosentuell andel av kontraktspri-sen per dag eller uke. Dagmulkt vil ikkebare dekke kjøpers direkte tap som følgeav forsinkelsen, men også helt eller delviskunne dekke hans indirekte tap. UnderNLM 10 er for eksempel dagbøtene satt til1 % av kontraktsprisen for hver påbegyntukes forsinkelse. I tillegg bør det settes et”tak” for de samlede dagbøter underkontrakten, for eksempel som en størreprosentvis andel av kontraktsprisen. Detvanlige er at maksimal dagbot settes slikat den utgjør et sted mellom 10 og 15 % avkontraktsprisen.

Ved rene utstyrsleveranser hvor leveran-døren skal levere hyllevare fra lager, errisiko for forsinkelse svært liten og leve-randøren behøver normalt ikke bry segmed strenge misligholdsvirkninger avforsinkelse. Tilsvarende betyr det ikke såmye for kjøperen at han ved forsinkelsebare kan kreve en minimal erstatning der-som han vet at andre kan levere på kort

PÅ JUSS OG TVERS – ADVOKATEN HAR ORDET

KontraktinngåelseDet er muligens en etablert oppfatning at ingeniører og økonomer ser potensiell fortjeneste i enkontrakt, mens jurister kun ser potensielt tap og ansvar. Riktignok kan en viss sannhetsgehalt ligge i dette, men for juristene er kontrakten først og fremst et verktøy for å regulere et mellom værendepå en måte så man unngår problemer.


Tonje Eilertsen er advokatfullmektig i Thommessensfaggruppe for kontrakts- og entrepriserett. Tonje job-ber bredt innenfor fagområdet og bistår både utbyg-gere/kjøpere og leverandører. Hun arbeider også medtvister som føres for domstol eller voldgift.([email protected])

-Leverandørens huskeliste

AV TONJE EILERTSEN, ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS | FOTO: CF WESENLUND/KOLONIHAVEN


varsel. Når leverandøren skal levere enkontraktsgjenstand under en tilvirknings-kontrakt, vil imidlertid en på forhånd fast-satt dagmulkt være hensiktsmessig forbegge parter.

Dersom man har en milepælsplan, vil detvære naturlig å knytte misligholdsvirk-ninger for forsinkelse opp til denne. Eteksempel finner vi i NF 07 art. 24.2:Dagbøtene knyttes til enkelte leveranse-kritiske milepæler, likevel slik at disse fal-ler bort dersom leverandøren klarer ålevere sluttresultatet til rett tid og kjøperikke kan påvise at forsinkelse ved de tidli-gere milepælene har påført ham tap.Fordeler og ulemper med dagmulkt

Fordelen med å innta bestemmelser omdagmulkt er først og fremst at en for-håndsbestemt forsinkelseserstatning let-ter oppgjøret og man unngår kanskjetvister. For leverandøren vil imidlertiddagbøtene kunne begrense mislighold-sansvaret ved at man samtidig avskjærerytterligere erstatningskrav. For å klargjøredenne virkningen, må man innta enbestemmelse som understreker at dag-mulkt og heving (når maksimal dagmulkter nådd) er kjøperens eneste misligholds-sanksjoner ovenfor leverandøren for for-sinkelse. Vær imidlertid oppmerksom påat man normalt må godta bestemmelser

om ansvarsgjennombrudd som et unn-tak: Dersom forsinkelsen skyldes forsette-lige eller grovt uaktsomme forhold hosleverandøren, kan kjøper likevel kreveerstatning istedenfor dagmulkt.

Ulempen med dagbøter er at leverandø-ren må betale uavhengig av om kjøperhar lidt et tap eller ikke. Alternativet er

erstatning basert på kjøpers lidte tap somfølge av forsinkelsen, men erstatningensstørrelse vil naturligvis ikke være kjentved kontraktsinngåelsen og risikoen kansåledes ikke prises. Tapet kan dessutenvære vanskelig å beregne. Det vil derfornormalt være både i kjøpers og leveran-dørens interesse å avtale dagmulkt i ste-det for erstatning for forsinkelse, da dettegir forutberegnelighet for begge parterog derigjennom en kostnadseffektiv pris-ning av forsinkelsesrisikoen.

Mangler – begrensning av

misligholdsbeføyelser

Mangelsspørsmålets kjerne er hvilkeberettigede forventninger kjøper kan hatil den avtalte leveranse, og som leveran-døren dermed har forpliktet seg til å opp-fylle. Spesifikasjon av arbeidets omfangeller kontraktsgjenstandens egenskaper,er derfor svært viktig.

Når leverandøren skal levere en kon -traktsgjenstand under en tilvirkningskon-trakt, vil man ofte finne omfattenderegler om utbedringsplikt for mangler.Leverandøren bør være oppmerksom påom kontrakten åpner for at han ikke gisadgang til å utbedre. I tilfeller hvor tredje-menn engasjeres til å utbedre mangleruten at leverandøren er gitt mulighetentil å utbedre, bør ikke leverandøren væreansvarlig for kvaliteten eller kostnaderforbundet med dette eller så bør kost-nadsansvaret være begrenset til hva detville kostet om leverandøren utbedret. Gis

0 6 2 0 1 3 | L O G I S T I K K & I N N K J Ø P 37

Thommessen er et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer med 300 medar-beidere, hvorav 200 advokater og advokatfullmektiger. Thommessen har kontorer i Oslo, Bergen og London. Thommessen dekker alle forretningsjuridiske områder, og enstor del av firmaets oppdrag er av internasjonal karakter. Vi bistår klienter i sivilesaker overfor forvaltningen og ved de alminnelige domstoler.

Standardkontrakter man kan hente inspirasjon fra:NF 07: Standard offshore fabrikasjonskontrakt

NS 8407: Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NLM 10: Alminnelige betingelser for levering med montering av maskiner samt annet mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr

NL 09: Alminnelige leveringsbetingelser for leveranser av maskiner samt annen mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr/utrustning



leverandøren muligheten til å rette ogmislykkes med eget utbedringsforsøk, måhan imidlertid normalt akseptere ogdekke kjøpers utbedringskostnader tiltredjemann, men bør fortsatt ikke væreansvarlig for kvaliteten av utbedringen.

Erstatningsansvaret for mangler kanvære fraskrevet eller begrenset. I entrepri-sekontrakter er erstatningsansvaret førstog fremst knyttet til utbedringskostna-der, og er ellers i noen grad begrenset. I hen-hold til NF 07 art. 25.3 kan kjøper i utgangs-punktet kreve ”erstatning for mang ler etterellers gjeldende regler”, men ansvaret ersterkt begrenset gjen nom andre bestem-melser i kontrakten siden kjøper kun kankreve erstatning for sitt direkte tap, jf NF07 art 32.1.

Bakgrunnsretten oppstiller en rekke ulikemangelsbeføyelser. Som nevnt innled-ningsvis, er det fra et leverandørsyns-punkt ønskelig å begrense nettopp detteansvaret. Enkelte sanksjoner må naturlig-vis inntas, men det er da viktig å presisereat dette er de eneste misligholdsbeføy-elsene kjøper kan gjøre gjeldende vedkontraktsbruddet. I motsatt fall risikererman at bakgrunnsretten utfyller kontrak-ten – med det potensielle resultat atansvaret blir mer omfattende enn manforutså. NF 07 oppstiller en slik løsning iart. 25.5: ”Det som er fastlagt i art. 25[utbedring] og i art. 26 [heving], er Sel -skapets eneste beføyelser mot Leveran -døren for mangler”.

Indirekte tap

Det aller viktigste er etter vårt syn at leve-randøren sørger for kontraktsfestetansvarsfraskrivelse for indirekte tap. Sliktkonsekvenstap er en avledet følge avkontraktsbruddet og kan bli svært omfat-

tende. Innen de fleste bransjer er det”normalt” at slikt ansvar er fraskrevetmed mindre det foreligger forsett ellergrov uaktsomhet. Det er imidlertid kunpartenes eget indirekte tap ved kon -trakts brudd som vanligvis er fraskrevet,hvilket innebærer at leverandøren fort-satt vil være ansvarlig for tingsskade hanpåfører kjøper for eksempel under mon-tering av kontraktsgjenstanden eller tapeller skade han forårsaker ovenfor tredje-menn. Kostnader forbundet med dettemå leverandøren søke dekket gjennomforsikringer.

NF 07 art. 32.1 oppstiller en ryddigbestemmelse om at partene skal holdehverandre skadesløs for egne indirektetap, likevel slik at dagmulkt er ekskludert(dagbøtene dekker som nevnt også helteller delvis kjøpers indirekte tap). Somleverandør må man forsikre seg om atdefinisjonen av indirekte tap inntatt ikontrakten omfatter produksjons-, fortje-neste- og inntektstap, og særlig viktig erdet at tapt fortjeneste er inntatt da bak-grunnsrettens definisjon av indirekte tapikke nødvendigvis vil omfatte kjøpers for-tjenestetap, jf kjøpslovens § 67 (2) c).

Totalansvarsbegrensning

I alle typer kontraktsforhold vil det værefornuftig å innta en ”totalansvarsbe-grensning” i kontrakten. En slik ansvars-begrensning kan enten komme i tillegg tileller som et alternativ til de ansvarsbe-grensninger som tidligere er nevnt, og ernormalt begrenset til et forhåndsbe-stemt beløp, kontraktsprisen eller en pro-sentvis andel av denne. I større entrepri-se- og leveransekontrakter vil det typiskkomme i tillegg til de øvrige ansvarsbe-grensningene vi har vært innom, mensdet i enklere kontrakter gjerne vil være til-

strekkelig med en totalansvarsbegrens-ning. Eksempel på totalansvarsbegrens-ningsklausul finner man bl.a. i NF 07 art.32.2.

Det er imidlertid viktig å være klar over atikke alt ansvar en leverandør kan ekspo-nere seg for ved oppfyllelse av kontraktenvil være omfattet av en slik ”totalansvars-begrensning”. Viktigst er at leverandørensoppfyllelsesansvar ikke omfattes. Kjøperhar krav på at kontrakten oppfylles ettersitt innhold, dvs. at kontraktsgjenstandenleveres eller tjenesten utføres, uavhengigav om kontrakten inneholder en totalan-svarsbegrensning eller ikke. Unntaket erdersom det er faktisk, rettslig eller prak-tisk umulig for leverandøren å oppfylle,eller ulempen og kostnaden for leveran-døren står i vesentlig misforhold til kjø-pers interesse i å få oppfyllelse. Det skalimidlertid svært mye til for at et slikt unn-tak kommer til anvendelse.

Også for kjøper vil det normalt væreakseptabelt å innta en ”totalansvarsbe-grensning” i kontrakten, da en slik be -grensning gir leverandøren forutberegn-lighet med hensyn til hans eksponeringunder kontrakten slik at han kan priserisikoen på en fornuftig måte. Dette vil isin tur sikre kjøper en konkurransedyktigpris som ikke inneholder en urimelig høyrisikopremie for en risiko som under nor-male omstendigheter normalt ikke inn-trer. En fornuftig og kostnadseffektiv allo-kering av risiko er således i begge partersinteresse.

PÅ JUSS OG TVERS – ADVOKATEN HAR ORDET



NOTISER

VERDENS ENERGIMARKED i stor endring, ifølge IEA. Detglobale energikartet endrer seg raskt. Årsaken er stor uro i detinternasjonale energimarkedet, med vekst i skiferolje og øken -de etterspørsel i de framvoksende økonomiene. Det fastslårDet internasjonale energibyrået IEA i en ny rapport som bleframlagt tirsdag.

De store forandringene, inkludert vekst i fornybar energi, vilutvide forskjellene i energikostnadene mellom forskjellige regi-oner i verden. Konkurranseevnen til europeisk og japansk indu -stri kan også bli rammet. (Foto: Statoil)

Ingelin Killengreen ny sjef i Difi

Spår oljepris på 128 dollar i 2035

DEPARTEMENTSRÅD INGELIN KILLENGREEN er ansatt som midlertidig direktør iDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi) Stillingen som Difi-direktør har stått ledig sidenHans Christian Holte tiltrådte som Skattedirektør i sommer. Stillingen har vært utlyst ogarbeidet med å tilsette ny direktør legges på is.

– Jeg kjenner Difi godt og vet at Difi har svært mange dyktige medarbeidere med en kom-petanse som er etterspurt. Jeg har gjennom hele mitt yrkesliv arbeidet med spørsmål knyt-tet til ledelse, forvaltningspolitikk og ikke minst betydningen av gode og effektive ikt-løs-ninger. Denne jobben i Difi er derfor en veldig spennende mulighet som jeg ser fram til å tafatt på, sier Ingelin Killengreen.

Killengreen vil starte i Difi 1. desember, og vil før det avslutte arbeidet i Fornyings-, adminis-trasjons- og kirkedepartementet (FAD) som fra nyttår vil være en del av det nye Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet. I tillegg er oppgaver fra FAD flyttet over til Nærings -departementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet, heter det i meldingen.

Anskaffelser i Jernbaneverket–Over 90 prosent konkurranseutsetting

I 2012 BLE 91,6 PROSENT av byggearbeidene på det norskejernbanenettet utført av private firmaer. Det aller mest av forny-elsen av banene settes også ut i konkurranse – hele 70 prosent ifjor. Jernbaneverket har stort sett gode erfaringer med det somkonkurranseutsettes. Blant annet er det inngått gode avtaler medstørre entreprenører fra Europa på grunn av lavkonjunkturen påkontinentet. Dette fremgår av et oppslag på Jernbaneverkets nett-side. (Foto: Hilde Lillejord).


Returadresse: NIMA, Tunveien 8,1473 Lørenskog

B

L O G I S T I K K & I N N K J Ø PL O G I S T I K K & I N N K J Ø P

NIMA-DAGENE 2014

Early Bird tilbud!Meld deg på i dag – spar kr 1000!

HOVEDSPONSOR:

Velkommen

til NIMA-DAGENE

2014!

Mer info om foredragene og påmelding:www.nima.no/nimadagenePåmelding kan også skje via telefon: 67 98 04 30, e-post: [email protected],SMS: 41 38 39 16 – oppgi navn og telefonnummer – eller skann QR-koden:

Den årlige konferansen for Norges innkjøpere

Torsdag 3. – fredag 4. april, Oslo Sentrum


Logistikk & Innkjøp, nr. 6 - 2013

Documents

Transcript of Logistikk & Innkjøp, nr. 6 - 2013