Liten i barnehagen
Transcript of Liten i barnehagen
Liten i barnehagen
May Britt Drugli
Professor, RKBU, NTNU
Stavanger, 23/5-2013
Referanser i:
Tidlig start i barnehage
80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det
slik Noen foreldre opplever
ikke å ha et valg (økonomi)
Noen foreldre tror de selv ikke er nok for barnet
Effekt av barnehage – ulike hypoteser
”Kompenserende effekt” En del studier viser at barn i risiko har særlig nytte av
barnehageopphold (Burchinal et al., 2006)
”Tap av ressurser” Noen studier viser at barn fra omsorgsfulle og ressurssterke familier
kan miste noe ved å være i barnehage (Hill et al., 2005)
”Dobbel risiko” Studier som viser at noen barn opplever risikobelastninger både
hjemme og i barnehagen – negativ utvikling (Watamura et al., 2011)
Solheim (2013) fant ikke støtte for noen av disse, men indikasjoner på at effekt er ulik ut fra kjennetegn ved barnet og familieforhold Trenger mer forskning
Bra eller ikke bra å være i barnehage?
Det meste av barnehageforskningen er fra USA og Storbritannia Usikkert hvor generaliserbar denne er
MEN: etter hvert kommer også resultater fra store norske studier
Solheim med flere (2013) Ikke forhøyet nivå av atferdsvansker ved 4 år Internasjonalt: høyere nivå
Ikke bedre sosial kompetanse ved 4 år Internasjonalt: blandede funn
Noe høyere nivå av konflikt i relasjonen mellom personal og barn ved 4 år for barn som har tilbrakt mest tid i barnehagen Negative effekter på sikt?
Men: små effekter
Bra eller ikke bra…, forts
God barnehagekvalitet fremmer språklig og kognitiv utvikling (Phillips & Löwenstein, 2011) Godt dokumentert – flere
land Størst effekt for barn i familier
med store belastninger
God barnehagekvalitet = gode relasjoner mellom personal og barn ▫ Stiller også krav til strukturelle
faktorer (Phillips & Löwenstein, 2011) ▫ Ikke mer enn 3 barn pr
voksen ▫ Ikke for store grupper
Noen barn er mer sårbare
De som lever med dårlig omsorg hjemme Krever noe ekstra for å kompensere
Jfr Solheim og desorganisert tilknytning
Barn med et negativt temperament I risiko for negative relasjoner og forhøyet stressnivå Trenger positive relasjonserfaringer
Barn med et tilbaketrukket temperament De foreldrene beskriver som redde, engstelige = snakk med
foreldrene om barnet Kan bli oversett av personalet – blir alene med sine følelser Trenger mye nærhet og trygghet i barnehagen
Emosjonell utvikling – en grunnmur Sentralt utviklingstema 0-2 år
Biologisk behov for tilknytning Overlevelse – sterke krefter
Grunnleggende trygghet eller utrygghet
Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner
”Bilder” av seg selv og andre
Foreldre - personal Foreldrene er barnets
viktigste tilknytningspersoner Betyr mest for barns
utvikling på kort og lang sikt – også barn som har vært mye i barnehage
Grunnleggende erfaringer fra samspill
Personalet i barnehagen – betyr mye mer enn før ”Betydningsfulle andre” Stiller krav til barnehagen
Tilknytning Barnet knytter seg til en eller flere
personer i løpet av 1-2 leveår En viktig utviklingsoppgave
Fysisk og emosjonell omsorg, rimelig stabil kontakt, inngår i en nær og positiv relasjon + hyppige trøste erfaringer
Barn kan knytte seg til flere voksne Har ofte et hierarki Hjemme og i barnehagen
Bør ha 4-5 tilknytningspersoner Minst en av disse må være i
barnehagen
Tilknytning, forts
Når trygg tilknytning er etablert fungerer denne personen som en trygg base/trygg havn for barnet = tilfører barnet trygghet Særlig viktig når barnet opplever stress, er lei
seg, sliten, redd osv Små barn trenger å ha en tilknytningsperson
tilgjengelig ved behov Gå til og fra Rom for både nærhet og autonomi
Hva fremmer trygg tilknytning
Sensitivitet – den viktigste enkeltfaktoren Den voksne viser at hun/han forstår barnet og gir raske og
tilpassede svar på barnets signaler
Må ”se” barnet som den barnet er = tolke barnet riktig
En sensitiv voksen tilpasser sitt samspill til barnet og kan sette egne behov til side Regulerer samspill og barnets atferd ved behov Ulik evne til sensitivitet, men kan oppøves
Mange barn pr voksen – reduserer evne til sensitivitet
Livsstress og psykiske vansker hemmer den voksnes sensitivitet
Tilknytning og andre utviklingsområder
Trygg tilknytning fremmer sosial og kognitiv utvikling Emosjonell utvikling en
nødvendig basis
Trygge små barn er kompetente barn Kan også bruke mye av
sin energi på utforskning Utrygge barn kan bli over-
fokusert på relasjoner eller ensomme utforskere
Relasjonskvalitet Positive relasjoner er preget av Sensitivitet Nærhet Varme Omsorg Deling av følelser
Fremmer barnets trivsel og trygghet
Fremmer også utforskning, mestring og læring
Voksen-barn relasjonen
Små barn er relasjonelle i sin fungering
Hver relasjon er et lite unikt mini-utviklingsmiljø
Ulike voksne vil tilføre barnet ulike erfaringer
Fra 2 år: viktig også å støtte opp under barn-barn relasjonene
Anerkjennelse • Anerkjennelse er sentralt i positive relasjoner
• Anerkjennelse av barnet har med en holdning hos den voksne å gjøre – noe man ER ▫ Menneskesyn - barnesyn ▫ Syn på egen betydning for barnet – syn på
voksenrollen ▫ Dette bør man snakke om på avdelingene
• Anerkjennelse uttrykkes i kommunikasjon og samspill med barnet ▫ Bekreftelse og aksept av barnet ▫ Barnet får være ekspert på egne erfaringer ▫ Barnet får være både avhengig og autonom
Anerkjennelse, forts • Barnet trenger anerkjennelse fra betydningsfulle
voksne for å bli kjent med seg selv
• Dette er et vågestykke – barnet trenger å få ”seg selv tilbake” på en positiv måte • Hva med barn som får mye negativ tilbakemelding frå
nære vaksne?
• Voksne har definisjonsmakt over barn – pga asymmetrisk maktforhold ▫ Ligger både i rollen som voksen og profesjonell ▫ Det den voksne formidler til barnet om barnet blir
”sant” for barnet ▫ Det har derfor noe å si for små barn hvordan
voksne forholder seg til dem ▫ Voksnes væremåte må kvalitetssikres!
Omsorg et viktig begrep Små barn trenger omsorgsfulle voksne i barnehagen
Omsorg – et begrep som må få konkret innhold i den moderne barnehagen Handler om væremåte og følelser i samspill med
små barn
Omsorg kjennetegnes ved en relasjon der den voksne retter sin oppmerksomhet mot barnet og handler på en måte som tjener barnets velbefinnende (NOU 2010:8)
Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste – her: små barns beste(Thyssen, 1991)
De høypotente omsorgssituasjonene
Relasjonskvalitet varierer – både mellom personer og situasjoner
Viktig å kvalitetssikre situasjoner med få/ett barn og en voksen Ofte for dårlig samspill i slike
situasjoner (Degotardi, 2010)
Bevisst på å gi ”overdose” av kvalitetssamspill Stell, påkledning, måltider,
smågruppeaktivitet Alle + de som trenger noe ekstra
Hvem ”får” de gode relasjonene?
Jenter
Barn med trygg tilknytning til foreldre
Barn med et lett temperament
Der det er god samarbeidsrelasjon med foreldre
HVORDAN SIKRE ALLE BARN POSITIVE RELASJONER?
Snakke om relasjoner og relasjonskvalitet
Sette tema relasjoner på dagsorden
Bør være fast tema for refleksjon i kollega-gruppen Normalt at relasjoner blir vanskelig – men det må
man gjøre noe med
Krever åpenhet, trygghet og ivaretakelse i gruppen
Alle må være innstilt på å rette fokus mot seg selv
Snakke om relasjoner, forts • Pedagogers egen vurdering – stemmer ofte med
det observatører ser ▫ Samtaler kan avdekke negative relasjoner
• Vær obs når noen i personalet ▫ Omtaler barnet negativt ▫ Omtaler sitt forhold til barnet negativt ▫ Vær særlig oppmerksom når den voksne
formidler at kontakt med barnet tapper den voksne for energi (blir sliten av barnet) Korrelerer med negativ relasjon
• Ekstern observatør – et godt utgangspunkt for refleksjon og endringsarbeid
Foreldresamarbeid
”Delt omsorg” – barnet tilbringer mye tid på to oppdragelsesarenaer
Små barn kan ikke formidle informasjon på tvers av disse
Samarbeid fremmer helhet i barnets liv
Noen foreldre tror at barnehagen er viktigere enn den faktisk er Foreldrene er uansett viktigst – minn dem på dette Barneoppdragelsen kan ikke overlates til barnehagen
Barnehagen skal samarbeide med foreldrene – som har hovedansvaret
Vær proaktiv – legg til rette for et godt samarbeid med alle foreldre Ikke vent til problemer har oppstått
God barnehagestart
Viktig for barnet at personal og foreldre ikke undervurderer barnets påkjenning ved å begynne i barnehage Trenger mye støtte hjemme og i barnehagen
Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden – både i barnehagen og hjemme
Mens andre ikke viser synlige reaksjoner Kan komme etter en stund
Noen barn blir emosjonelt avflatet – kan oppfattes som at de har tilpasset seg ”Depressiv” reaksjon som kan vare i mange måneder
God barnehagestart, forts
Mange små barn har et meget forhøyet stressnivå i 2 uker • Fleksbel start – hvorfor 3 dager? • Bør ha korte dager de første ukene alene – drøft med foreldre
Noe forhøyet stressnivå opptil 4-5 måneder • Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg
Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med minst en av personalet Kjede trygghet fra relasjon til relasjon
Kan ta tid for noen Kontaktperson kan lette oppstart Etterspør foreldrenes kunnskap om barnet
Avsluttende kommentarer
Det er bare barnehager med god kvalitet som er bra for små barn
Burchinal (2010): Funn fra 5 store barnehagestudier Positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på
samspill mellom personal og barn + minst moderat kvalitet på stimulering/instruksjon
Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer – men det er uansett hver enkelt ansatts væremåte overfor barna som er barnehagekvalitet for små barn
Tusen takk for oppmerksomheten